BYSATELLITTENS ANBEFALINGER

Juni 2014

PB 1

2

2

“Mandatet er å utvikle robuste mål for byutviklingen som kan fungere som veivisere og nedfelles i den kommende byplanen.”

3

1. Mandat

Gruppen har sitt utspring fra By- og næringsforum, og fikk selv ansvar for å utferdige mandatet som senere er godkjent av samme forum:

«Å utvikle robuste mål for byutviklingen som kan fungere som veivisere og nedfelles i den kommende byplan».

Gruppen har diskutert at mandatets fokus skal være på det fysiske miljø og hvordan dette påvirker menneskers livskvalitet.

Gruppen skal sørge for en bærekraftig byutvikling ved å bidra til en dimensjonert og balansert tilrettelegging for: • Boligvekst • • • Næringsvekst og innovasjonskultur Fritid og oppvekst Gateløp - infrastruktur på mikronivå/gateplan Gruppen skal ha særlig fokus på å bidra til å utvikle en tilrettelagt byplan og gi den legitimitet ved å medvirke til at miljøer samler seg om de store linjer og hovedtrekk.

2. Gruppens medlemmer:

Asbjørn Abrahamsen Trond Ramski Ole Johan Olsen Marthine Søyland Hoel Rune Gjerden Thomas Holst Thorvald Bernhardt Vidar Holm Hansen Bjørn Even Sørhaug Carl Erik Fagernæs Christoffer Jonstang Stine Koppang Eli K. Saastad AC Nor PwC Micasa Format Eiendom Tønsberg Kommune Tønsberg Kommune Kristiansen & Bernhard arkitekter AS Arkitekt DnB Eiendomsmegler 1 B/V Rambøll Birkelunden AS Tønsberg Sentrum Tønsberg Næringsforening Eiendomsutvikler Eiendomsutvikler Eiendomsutvikler Arkitekt Byingeniør Partner Eiendomsmegler Divisjonsdirektør Eiendomsutvikler Daglig leder Daglig leder 4

4

2.1 Sammensetning

Gruppen har vært sammensatt av representanter fra fagmiljø, utbyggermiljø og interesseforeninger for å sikre god kvalitet på arbeidet som skal leveres. Arbeidsgruppe og sammensetting er godkjent av Arbeidsutvalget for By- og næringsforum.

Gruppemøtene har hatt en varighet på 3 timer hver gang, med unntak av første møtet som var 2 timer. Det er følgelig lagt ned 11 timer x 13 representanter, totalt 143 timers arbeid. Gruppen selv vurderer arbeidet som betydelig, og forutsetter at kommunen inntar en aktiv og imøtekommende/positiv holdning til det som er fremkommet.

Denne sluttrapporten redegjør for de ulike møter med tilhørende prosesser, samt gruppens mening om hvilke robuste mål som må legges til grunn for en god og bærekraftig byutvikling.

2.2 Møtedatoer for gruppen:

Gruppen har hatt 6 møter: 04.03: Mandatfastsettelse 20.03: Presentasjon av Bolig- og Næringsanalyse v/Civitas/Sitma. Rapportbestiller: AC Nor 01.04: Workshop del 1 – under ledelse av Trygve Sivertsen PwC: a) Enighet om dimensjonering av boenheter i sentrum (antall) i et b) tidsperspektiv (5 år10 år – 30 år).

Enighet om hvilke effekter denne dimensjoneringen har for fritid og oppvekst (skoler, barnehager) 28.04: Workshop del 2 - under ledelse av Trygve Sivertsen PwC: a) Enighet om dimensjonering av næringsvekst og de viktigste tiltak for økt innovasjonskultur i et tidsperspektiv (5 år- 10 år – 30 år), herunder begrepsavklaringer.

b) Valg av kriterier som uttrykker attraktive gateløp/grøntarealer (infrastruktur på mikronivå/gateplan). 12.05: Workshop del 2 fortsettelse 19.05: Oppsummering og utforming av robust målsettinger for byutviklingsarbeidet 5

3. De 9 robuste mål

Gruppen har kommet frem til følgende robuste og overordnede mål som må legges til grunn i den kommende byutviklingen. De robuste målene skal ha følgende misjon: • Gi byen noen føringer for overordnet planlegging, • • • Gi byen mål å strekke seg mot Gi byen noen mål som kan vise vei når et prosjekt/tiltak er fremmet og detaljer gjør det vanskelig å finne riktig løsning Gi byen noen prioriterte tiltak i tidsperspektiv for å lykkes med byutvikling. Utfyllende forklaringer til hvordan man har kommet frem til disse målene finnes på de etterfølgende sider.

Mål 1: Bærekraftig utvikling - en forutsetning for fremtiden!

Det skal dimensjoneres og tilrettelegges for en bærekraftig utvikling for sentrumsområdene i Tønsberg. Bærekraftig byutvikling handler om å dekke de behov og ønsker dagens innbyggere har uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. 6

6

Mål 2: Trygge tilbud og opplevelser i 24-timers byen!

Byen må betraktes ut fra bruk i et 24-timers perspektiv, slik at tiltak og sosiale rom tilrettelegges for ulike brukere av byen og ulike tidspunkt for bruk. 7

Mål 3: God borger-mix skal sikre attraktiv by!

Frem til 2040 skal det tilrettelegges for ca 5000 boenheter i sentrum. For å få til en ønsket befolkningsmix anbefales følgende fordeling: a. b. c. 20 % en-personshusstander 60 % to-personshusstander 20 % tre-fem-personshustander 8

8

Demo av PwC’s kartleggingsmodell som viser en kommunes forutsetninger for strategisk by- og næringsutvikling (resultater og prioriteringer). Modellens score er fiktiv og gjelder ikke Tønsberg Kommune.

Mål 4: Godt og tydelig lederskap fra kommunen!

For å lykkes med god planlegging og vekst må kommunen selv vurdere om den mangler kompetanse/ handlekraft til å drive sin egen byutvikling. Den må bli klar over sine sterke og svake sider for å drive frem byutviklingen, og bør innen 2014 ha kartlagt disse, samt skissert nødvendige tiltak. Gruppen anbefaler bruk av PwC’s verktøy og metoder for dette arbeidet.

9

Mål 5: Lønnsomhet i prosjekter - en forutsetning for utvikling!

For å nå målet om 5000 nye boenheter må kommunen bidra til at det gis lønnsomhet i utbyggers prosjekter. Høydebestemmelser, bruksendring, parkeringsstrategi, samt utdype muligheter mellom bevaring og vern som berører historiske bygg må bli en del av den helhetlige saksbehandlingen. 10

10

Mål 6: Dimensjonert VVS er en forutsetning for fremdrift!

Infrastruktur for VVS må dimensjoneres til overensstemmende med de nye mål. Kommunen må starte utredningen innen 2014 for vannspeil /overvannsløsning.

11

Mål 7: Næringsvekst er en forutstning for et

Kommunen må særlig tilrettelegge for følgende næringsvekst i bykjernen, og bidra til økt fokus og mulig klyngedannelse:

attraktivt bo- og arbeidsmarked!

a. b. c. Kunnskapsbedrifter Handel, reiseliv og turisme Sikkerhet og helse

Mål 8: 500 nye arbeidsplasser og 10000 kvm næringsareal hvert år frem til 2024!

Det må legges til rette for ca 500 nye arbeidsplasser i Tønsberg (gjelder også utenfor bykjernen) de neste 10 år. Dette gir et samlet årlig behov for næringsarealer på ca 10.000 m2.

(Gruppen har ikke definert hvor mange av disse arbeidsplassene som må legges til sentrumsområdet).

12

12

Mål 9: Gode byakser binder byen sammen!

Følgende 3 hovedakser, samt ett byrom bør gis prioritet i byutviklingsarbeidet mtp opplevelse, bevegelsesmønter og forskjønning: a. b. c. d. Stensarmeen – Nedre Langgate – Nordbyen Sykehuset – Torvet – Brygga Jernbanestasjonen – Torvet – Brygga Torvet 13

4. Kildemateriell

Geir Berg fra Sitma har presentert utdrag fra «Bolig- og Næringsanalyse Tønsberg og Nøtterøy kommune» v/Civitas/Sitma. Gruppen har stilt spørsmål og debattert i fellesskap rundt rapporten. Det er avklart at rapporten har kildemateriell hentet fra kilder vi har tillit til (SSB, Norsk Eiendomsmeglerforbund etc). Det er klart for gruppen at rapportens kildemateriell derfor kan benyttes i arbeidet, og representerer et nøytralt kunnskapsgrunnlag.

5. Workshop del 1

Under ledelse av Trygve Sivertsen PwC: Målet for workshop er å komme frem enighet omkring dimensjoneringen:

5.1 Enighet om:

• dimensjonering av boenheter i sentrum (antall) i et tidsperspektiv (5 år - 10 år – 30 år): Vi forutsetter en samlet vekst på 16000 nye innbyggere i Tønsberg kommune frem til 2040. På bakgrunn av tallmateriell og befolkningsvekst, har gruppen konkludert med at det behøves ca 5000 boenheter fordelt på enpersonshustander (20%), topersonshustander (60%) og 3 – 5 personshustander (20%) i sentrum i samme periode. Med sentrum menes området vist i rapportens s. 28, med en viss utvidelse.

• hvilke effekter denne dimensjoneringen har for fritid og oppvekst (skoler, barnehager):

5.2 Forutsetninger for å kunne realisere 5000 boenheter:

PwC’s arbeidsverktøy/modeller for «City of the Future» er benyttet som diskusjonsgrunnlag for verkstedets resultater. Noen hovedmomenter er:

5.2.1 Lederskap

En avgjørende forutsetning for å lykkes med slik vekst, er at det vises tydelig styring, lederskap og forankring. Dette innebærer blant annet at det utover gode planer, også må finnes vilje til å skape en levende by, og at man allerede nå må legge til rette for den kommende utviklingen frem til 2040. Det er avgjørende for å kunne realisere planer at kommunen selv sitter i «førersetet», er tydelig og synlig i sin rolle og at det finnes dedikerte personer til å arbeide med dette i kommuneorganisasjonen. I ledelseskravet er en sentral vurdering om byen pr. d.d. er kapabel til å drive sin egen byutvikling, og om samspillet mellom innbyggere og politisk og administrativ ledelse er slik som man ønsker. Å skape en levende by – en mulighetens by innebærer både god planlegging, forankring og gjennomføringsevne.

Et innspill fra gruppen er at ledelsen i Tønsberg Kommune blir bevisst på de svake sider (ved lederskapet eller annet) som vil/kan vanskeliggjøre at man lykkes, og at man setter inn nødvendige ressurser/ kompetanse.

I vår by hvor man stadig møter på Riksantikvariske utfordringer, mener gruppen det også er en forutsetning med et enda tettere samarbeid med denne instansen slik at man raskere kan avklare igangsettelser/tillatelser – og hva som kan tillates. En konsekvens ved en plan om å realisere ca 5000 boenheter med ovennevnte fordeling, er at det må få prioritet hos kommunen selv. Det må avsettes nok midler i kommuneøkonomien som tar høyde for veksten slik at ikke manglende kapasitet blir en hemsko.

14

14 Videre er det også en forutsetning at vi må lykkes med vekst i handel og næringsliv, stimulere til nye arbeidsplasser og videreutvikle enn sunn og innholdsrik handelsby for å kunne realisere ønsket om ca 5000 boenheter i sentrum (man ønsker ikke å bo i en «død» by).

5.1.2 Tiltaksorienterte forutsetninger

For å kunne lykkes med ovennevnte antall boenheter, mener gruppen at det må gjøres noen beviste strategiske valg og holdningsbearbeidelser. Stimulering av arbeidsplasser, tilrettelegge for overkommelige priser på boliger (diskuter med utbygger mht lønnsomhet i prosjektet - også slik at boligpriser kan holdes på et fornuftig nivå, m.m). Rask behandling av bruksendring for eiendom (til/fra bolig/næring) gir nye og tilpassede muligheter. Nye høydebestemmelser fremheves som tiltak som bør igangsettes/tillates straks, - det henvises her også til nasjonale føringer. Enn videre kan også prosjekter som UNGBO gis prioritert saksbehandling.

Å sikre livet mellom husene – å skape en levende by – må gjøres gjennom å skape flere sosiale arenaer som gode møteplasser, utesoner, parker, badeplass, bystrand, isbane, m.m. Tiltak som rent vann i kanalen vil enn videre gjøre byen attraktiv og identitetsskapende. Slike sosiale arenaer som gjør at folk ønsker å oppholde seg i byen, bør prioriteres.

En konsekvens av 5000 nye boenheter i Tønsberg er også at skolebygg og full barnehagedekning (gangavstand) må utvikles. Barnehagedekning i sentrumsområdene vil også være et godt trekkplaster mht kombinasjonen jobb/barnehage i sentrumsområde og bør benyttes aktivt i markedsføringen av byen.

Gruppen forutsetter videre at infrastruktur (VVS) dimensjoneres i forhold til definert behov om 5000 boenheter.

For kultur- og fritid vil det være sentralt at alle byens beboere blir ivaretatt slik at både barn, ungdom (ungdomshus/klubb) og voksne finner et tilfredsstillende tilbud.

6. Workshop del 2

Under ledelse av Trygve Sivertsen PwC: Målet for workshop er å komme frem til følgende: a) Enighet om dimensjonering av næringsvekst og de viktigste tiltak for økt innovasjonskultur i et tidsperspektiv (5 år- 10 år – 30 år), herunder begrepsavklaringer.

b) Valg av kriterier som uttrykker attraktive gateløp/grøntarealer (infrastruktur på mikronivå/gateplan). PwC har enn videre fremlagt modell for kommuneadministrasjonens forutsetninger for strategisk by- og næringsutvikling. Gruppen anbefaler at også Tønsberg Kommune går i direkte dialog med PwC slik at kommunen kan få kartlagt egne forutsetninger, - og styrke de som fremstår som svake. Gruppen henviser her også det som er fremhevet om godt lederskap.

15

6.1 Næringsvekst - prioriteringer

Gruppen har så langt kommet frem til følgende forslag om følgende næringer/næringskategorier som kan legges til grunn for en nærmere prioritering i forbindelse med næringsvekst. Det er viktig å påpeke at denne prioriteringen er foretatt med henblikk på næringsvekst i selve bykjernen og ikke for Tønsberg som region.

•

Kunnskapsbedrifter (IKT, forskning, kreative næringer, kommunikasjon, rekruttering)

•Offshore, maritime, undervannsteknologi •Matindustri (matbørsen), Nortura mfl. •Fornybar energi

•Handel, reiseliv og turisme

•Innovasjon i offentlig sektor

•Sikkerhet og helse (NOKAS, DSB)

•Film •Miljøbedrifter (Waste) •Tjenesteytende (bank, finans mfl.) •Historie, kultur og arrangementer •Bygg og eiendom Gruppen ønsker også å understreke at denne rangeringen ikke skal være et uttrykk for at de øvrige næringsvirksomheter ikke er viktige for byen, men at man ønsker å gi de uthevede 3 hovedgrupper ekstra prioritert i tiden fremover.

Når det gjelder det videre arbeid med disse 3 hovedområdene anbefaler gruppen at man utreder muligheten for klyngedannelse og muligheter for opprettelse av eksempelvis Arena-prosjekter med tilskuddsmuligheter (Arena/Oslofjord-fondet). Regionen har i dag kun ett Arenaprosjekt, Vannklyngen, og i all den tid man kan betrakte spennende næringsklynger som positive trekkplastre bør dette også vurderes for de ovennevnte prioriterte næringer.

6.1.1 Dimensjonering næringsvekst/arbeidsplasser/arealbehov

Gruppen legger til grunn at med næringsvekst menes økning i antall arbeidsplasser.

I Civitas-rapporten fremkommer det at Tønsberg har et overskudd av arbeidsplasser: I 2011 hadde byen 27.000 arbeidsplasser hvor 20.000 er sysselsatte med bosted i Tønsberg. Dette vil si at det finnes en innpendling på ca. 7000 arbeidsplasser, og gir en overdekning på 132%. Gruppen mener det er et mål å opprettholde denne overdekningen. Dette også i perspektiv med felles arbeidsmarked med Tjøme, Nøtterøy, og en mulig kommende kommunesammenslåing med disse, samt Stokke (alternativer er pt under utredning).

Tønsberg kommune legger til grunn en årlig befolkningsvekst på 1,6%. Gruppen mener at samme prosentsats bør legges til grunn for å estimere gjennomsnittlig antall nye arbeidsplasser som behøves hvert år. 1,6% av 27.000 gir 432 nye arbeidsplasser. Idet befolkningsveksten er eksponentiell har gruppen foreslått at gjennomsnittlig antall nye arbeidsplasser i de neste 10 årene bør avrundes opp til ca 500 stk. pr år.

Fagmiljøet opplyser at det bør legges til grunn 20-25 m2 pr. arbeidsplass. Gruppen er enig om 20 m2 pr. arbeidsplass legges til grunn. Dette gir et samlet årlig behov for næringsarealer på 10.000 m2 (20m2 x 500 arbeidsplasser). Det anbefales at man nærmere utreder hvordan 10.000 “gode” m2 skal sikres for næringsvekst.

Gruppen har ikke definert hvor mange av disse arbeidsplassene som må legges til sentrumsområdet.

16

16

6.1.2 Prioriterte tiltak som dimensjonerer for næringsvekst/ arbeidsplasser/arealbehov Parkering - generelt

Parkering i sentrumsområdene er et tema som i stor grad påvirkes av Statens Vegvesen i samarbeid med Fylkeskommunen. Gruppen fremholder det som særdeles viktig at også Tønsberg Kommune deltar aktivt til det beste for en helhetlig byutvikling. Gruppen oppfatter at det stadig fremmes restriktive parkeringstiltak som i stor grad ikke ivaretar næringslivets behov, eller bidrar til å skape attraktivitet, - men at rene miljøhensyn endimensjonert får råde diskusjonen og påvirke utfallet.

Parkeringsplass til boenheter

Pr. i dag konkluderer gruppen med at det er overskudd av antall parkeringsplasser i bykjernen. Dette er i dag et uutnyttet potensial med tanke på problematikken rundt ønskede nye boenheter i sentrumsområdene. Det bør diskuteres ulike muligheter for hvordan parkeringskravet til nye boenheter kan løses slik at dette ikke blir et hinder for å få igangsatt gode prosjekter som harmonerer med de overordnede målsettinger. Eksempler kan være faste leieavtaler, parkeringshus Haugar etc. En annen mulighet er å justere ned dagens krav om 0,6 plasser pr. enhet mot at parkeringskravet er ivaretatt gjennom annen fast avtale. Dette vil muliggjøre raskere og mer smidig håndtering av parkeringskravet til nye boenheter, samt at det gir mulighet til å sette fart i prosjekter vi definerer som viktige for å nå målsettingene om økt antall boenheter i sentrum.

Parkeringsplasser til næringslivet

Når det gjelder næringsparkering anbefales det at man straks igangsetter strategier for handelsparkering og p-plasser for dem som har arbeidsplass i byen. I dette anbefales at man gjenopptar planene om parkeringshus i Haugar-fjellet. At man kan tilrettelegge for faste parkeringsplasser for næringslivet er attraktivt, og det må finnes reelle alternativer til kollektivbruk for dem som ikke har annet praktisk valg, pendlerparkering, etc. Parkering er også et viktig element for å kunne opprettholde handelen i Tønsberg, og parkeringsstrategi må legges for et langsiktig perspektiv.

7.1 Attraktive gateløp/grøntarealer - prioriteringer

Gruppen har i diskusjonene holdt foran seg et prinsipp om at byens opplevelser må betraktes ut fra et 24-timers perspektiv, - altså ulike brukere av byrommene til ulike tider og dertil hørende tilrettelegging for dette.

Gruppen har diskutert seg frem til at det er 3 hovedakser, samt ett byrom gjennom Tønsberg sentrum som bør gis prioritet for å gi en bedre opplevelse og bruk av bykjernen: a) b) c) d) Stensarmeen – Nedre Langgate – Nordbyen Sykehuset – Torvet – Brygga Jernbanestasjonen – Torvet – Brygga Torvet Ang. a) Området fra Stensarmeen er dårlig knyttet sammen med resten av bybildet, og en sentral utfordring er Mamut-krysset og gang/sykkelmuligheter fra Stensarmeen via Ollebukta og til brygga. Gruppen har løftet 17

frem alternativer som «lokk med leiligheter (jfr. Lysaker)» over Mamutkrysset, ulike gangbruer som kan bidra til både forskjønning, sikker ferdsel, bedre sammenknytting og opplevelse. Et alternativ er å utlyse en arkitektkonkurranse som kan gi noen gode alternative løsninger.

Enn videre mener gruppen at det i dag både kan oppleves som utrygt og “øde” langs denne strekningen, og utgjøre en brist i et viktig byutviklingsperspektiv – trygghet. Tiltak som promenade og bystrand langs denne aksen fremholdes som viktige opplevelsestiltak. En promenade vil kunne fungere som tur- og treningsområde, og være et godt alternativ for dem som ønsker bilfri tilværelse. Bystrand vil være nytt byrom som Tønsberg mangler, og kunne benyttes av spesielt unge mennesker og barnefamilier som vi har som mål å få flere av i de sentrumsnære områder. Langs denne aksen er det også naturlig å planlegge type/ antall forbindelser med området på andre siden av kanalen.

Ang. b) Området fra sykehuset inn mot bysentrum (spesielt for dem som ikke skal til/fra jernbanen), er ikke spesielt attraktiv. Et forslag er at det fokuseres på gateløpet som ligger i bakkant av nåværende jernbanesløyfe som ved enkle tiltak som merking og forskjønning kan gi en bedre opplevelse.

Ang. c) Pr. i dag er det ikke et gitt «spasér-mønster» fra jernbanen til brygga. Gruppen ser for seg at en tydeligere akse over byens to torv på sikt vil kunne gi en god opplevelse og ikke minst bruk av et byrom det er investert betydelige midler i. Pr. i dag er det flere utfordringer knyttet til disse byrommene som må løses for å kunne gi en helhetlig opplevelse. Ang. d) For hovedtorvet bør man finne en fremtidig strategi også for opplevelsen/bruken av torvet utover de fysiske rammer som er satt. Strategien bør inneholde svar på hvem som bærer de ulike kostnadene, samt hvem som er ansvarlig for tilrettelegging av aktiviteter.

8.2 Andre prioriteringer

For å få til ønsket (og nødvendig) vekst i Tønsberg sentrum, er det en viktig forutsetning at avløpssystemet er tilstrekkelig dimensjonert.

Tønsberg kommune har et problem med kloakk og overvann ved kraftig regnvær, som medfører at kloakk blander seg med overvann og renner ut i kanalen. Gruppen er enig om at en mulighet for å løse dette er anleggelse av et vannspeil med oppsamlet overvann i forbindelse med Nedre Langgate. Gruppen anbefaler at dette utredes snarest idet dette forholdet vanskeliggjør andre positive tiltak i byområdet som bystrand, promenade og opplevelse langsmed kanalen.

Arbeidsgruppen, Satellitt Byutvikling, juni 2014

18

18 19

20