Transcript Les boken i scrollbook-format her

Gjerningene
Rovdyret fra avgrunnen
Det går til krig mot vitnene og seirer over dem
Den nye pakten
kainos diatheke
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
Rovdyret fra avgrunnen
Det går til krig mot vitnene og seirer over dem
Gjerningene
og Gjerningene med kommentarer
og Gjerningene med den greske teksten
translitterært etter Strong’s Hebrew/Greek
Omslag, forside
Colosseum med romersk soldat i profil
Innfelt: Keiser Konstantin, rovdyret
Distribusjon:
www.jordly.com
Omslag, layout
FOTOMAGI, Haugesund
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
ISBN: Softcover 978-1-4797-0684-6
Ebook
978-1-4797-0685-3
New, revised edition
Copyright Arne Jordly, 2014
All rights reserved
3
INNHOLD
Innledning: PAKTEN: .......................................................................... Si de 004
Den første paktens bøker ......................................................................
“
005
Den nye paktens bøker ..........................................................................
“
006
Paulus bøker i rett rekkefølge ..............................................................
“
007
Om Guds pakt ........................................................................................
“
008
Den nye paktens historie .......................................................................
“
009
Oversikt over kapitler i Gjerningene ..................................................
“
010
Oversikt over avsnitt i Gjerningene ....................................................
“
011
Oversikt over avsnitt med kommentarer i Gjerningene ...................
“
015
Gjerningene ............................................................................................
“
019
Gjerningene med kommentarer ...........................................................
“
067
Gjerningene med den greske teksten ..................................................
“
201
Feil oversatte bibelvers ........................................................................
“
433
Guds og Kristi kirke ............................................................................
“
454
Om blodets hellighet ............................................................................
“
456
Gjenopprettelsen ..................................................................................
“
466
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret ...................
“
470
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke ..........................
“
477
Rovdyret fra avgrunnen .....................................................................
“
480
Mennesket Jesus Kristus ....................................................................
“
485
Far i himlene ........................................................................................
“
486
4
PAKTEN
Den nye pakten
De greske skriftene
Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne
oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som
helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig
norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord
og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der
det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten.
Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved
henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette
sannhetsord vil jeg gjerne få understreke:
Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og
kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk!
I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og
oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at
ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine
omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye
bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer
er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold.
For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig
å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den
slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte
er dette budskapet i strid med våre tradisjoner!
En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir.
Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes!
Lykke til
Arne Jordly
5
Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
1MO
2MO
3MO
4MO
5MO
JOS
DOM
RUT
1SA
2SA
1KG
2KG
1KR
2KR
ESR
NEH
EST
JOB
SAL
ORD
FOR
HØY
JES
JER
KLA
ESE
DAN
HOS
JOE
AMO
OBA
JON
MIK
NAH
HAB
SEF
HAG
SAK
MAL
Første Moses
Andre Moses
Tredje Moses
Fjerde Moses
Femte Moses
Josva
Dommerne
Rut
Første Samuel
Andre Samuel
Første konge
Andre konge
Første krøniker
Andre krøniker
Esra
Nehemjah
Ester
Job
Salmene
Ordspråkene
Forkynneren
Høysangene
Jesajah
Jeremijah
Klagesangene
Esekiel
Daniel
Hosea
Joel
Amos
Obadjah
Jona
Mika
Nahum
Habakkuk
Sefanjah
Haggai
Sakarjah
Malaki
Første Mosebok
Andre Mosebok
Tredje Mosebok
Fjerde Mosebok
Femte Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
Første Samuels bok
Andre Samuels bok
Førse kongebok
Andre kongebok
Første krønikerbok
Andre krønikerbok
Esras bok
Nehemjahs bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomons ordspråk
Forkynneren
Salomons høysang
Profeten Jesaja
Profeten Jeremias
Jeremias klagesanger
Profeten Esekiel
Profeten Daniel
Profeten Hosea
Profeten Joel
Profeten Amos
Profeten Obadjah
Profeten Jona
Profeten Mika
Profeten Nahum
Profeten Habbakuk
Profeten Sefanja
Profeten Haggai
Profeten Sakarja
Profeten Malaki
6
Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første Tessaloniker
46 (07)
2TE
Andre Tessaloniker
47 (08)
GAL
Galaterne
48 (09)
1KO
Første korinter
49 (10)
2KO
Andre korinter
50 (11)
ROM
Romerne
51 (12)
EFE
Efeserne
52 (13)
FIL
Filipperne
53 (14)
KOL
Kolosserne
54
55
56
57
FLM
HEB
TIT
1TI
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
58 (19)
2TI
Andre Timoteus
59
60
61
62
63
64
65
66
JAK
1PE
2PE
1JO
1JO
3JO
JUD
ÅPB
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Matteus’ evangelium
Markus’ evangelium
Lukas’ evangelium
Johannes’ evangelium
Aprostlenes gjerninger
Paulus’ første brev til
tessaloikerne
Paulus’ andre brev til
tessalonikerne
Paulus’ brev til galaterne,
Galaterbrevet
Paulus’ første brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ andre brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ brev til romerne,
Romerbrevet.
Paulus’ brev til efeserne,
Efeserbrevet
Paulus brev til filipperne,
Filipperbrevet
Paulus’ brev til kolosserne
Kolosserbrevet
Paulus’ brev til Filemon
Paulus’ brev til hebreerne
Paulus’ brev til Titus
Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus
Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus
Jakobs brev
Peters første brev
Peters andre brev
Johannes’ første brev
Johannes’ andre brev
Johannes’ tredje brev
Juds’s brev
Johannes’ åpenbaring
40
41
42
43
44
45
(01)
(02)
(03)
(04)
(05)
(06)
(15)
(16)
(17)
(18)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)
7
Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem
Kron. PAKTEN
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
År
Ukron.
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
06
04
05
03
07
08
09
01
02
13
14
12
10
11
Andre
Brevet til romerne
Første brev til korinterne
Andre brev til korinterne
Brevet til galaterne
Brevet til efeserne
Brevet til filipperne
Brevet til kolosserne
Første brev til tessalonikerne
Andre brev til tessalonikerne
Første brev til Timoteus
Andre brev til Timoteus
Brevet til Titus
Brevet til Filemon
Brevet til hebreerne
I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen
han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet
ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser
presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen
han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å
danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser:
Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne.
Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til
Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og
kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første
brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig
nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under
sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og
Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt
første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet.
Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62.
Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å
besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus
skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er
egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette
ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange
hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær.
Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling.
8
Om Guds pakt
PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder
Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten
er delt inn i to hoveddeler:
01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved
Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud.
02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele
verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden.
Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene
96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var
Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10.
Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene?
I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18.
I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus
selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første
Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene
‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn
å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene.
Derfor PAKTEN!
Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet
av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før
vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen. Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år etter Jesu
oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27.
Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra
rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t.
Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent
år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud.
(2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under
keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07)
9
Den nye paktens historie
Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet.
NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige.
Forkortelser
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
2TE
GAL
1KO
2KO
ROM
EFE
FIL
KOL
FLM
HEB
TIT
1TI
2TI
JAK
1PE
2PE
1JO
2JO
3JO
JUD
ÅPB
Tittel
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Tomoteus
Andre Timoteus
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Sted skrevet
Judea
Roma
Roma
Efesos
Roma
Korint
Korint
Antiokia
Efesos
Makedonia
Korint
Roma
Roma
Roma
Roma
Roma
Makedonia
Makedonia
Roma
Jerusalem
Babylon
Babyon
Efesos
Efesos
Efesos
Judea
Patmos
Skrevet cirka år
40
65
62
98
60
51
52
52
55
55
56
60
60
62
62
62
64
64
65
62
64
64
98
98
98
65
96
De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der.
Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i
Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste
brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under
keiser Nero.
10
En oversikt over
kapitler i Gjerningene
Bok 05 (44): GJE — Gjerningene
(Apostlenes gjerninger)
Kapittel
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Tekst
Side
Opprykkelsen
Peters første nøkkel til himlenes rike
Gjerninger og forkynnelse
De første forfølgelsene
Forfølgelsene fortsetter
Stefanus
Den første martyren
Peters andre nøkkel til himkenes rike
Saulus og Peter
Peters tredje nøkkel til himlenes rike
Folkeslagenes tid
Herodes
Paulus’ første misjonsreise
Paulus’ første misjonsreise, fortsettes
Reisen til Jerusalem
Paulus’ andre misjonsreise
Paulus’ andre misjonsreise, fortsettes
Paulus’ andre misjonsreise, fortsettes
Paulus’ tredje misjonsreise
Paulus’ tredje misjonsreise, fortsettes
Paulus i Jerusalem
Paulus i Jerusalem, fortsettes
Paulus i Jerusalem, fortsettes
Paulus i fangenskap
Paulus i fangenskap, fortsettes
Paulus i fangenskap, fortsettes
Paulus’ reise til Rom
Paulus på Malta og i Rom
019
020
022
024
025
027
028
031
032
034
036
038
039
041
043
044
046
048
049
051
054
055
056
058
059
061
062
064
21
NB! Avsnitt, bibelvers, eller deler av vers, som PAKTEN presenterer i klammer
[ — ], finnes ikke i de eldste håndskriftene. De er tilføyd i senere avskrifter.
11
En oversikt over
avsnitt i Gjerningene
Bok 05 (45): GJE — Gjerningene
(Apostlenes gjerninger)
Avsnitt
Innhold
Side
GJE 01:01-03
“ 01:04-08
“ 01:09-11
“ 01:12-14
“ 01:15-19
“ 01:20-26
GJE 02:01-04
“ 02:05-13
“ 02:14-39
“ 02:40-47
GJE 03:01-10
“ 03:11-26
GJE 04:01-04
“ 04:05-12
“ 04:13-22
“ 04:23-31
“ 04:32-37
GJE 05:01-11
“ 05:12-16
“ 05:17-21
“ 05:22-32
“ 05:33-42
GJE 06:01:07
“ 06:08-15
GJE 07:01-53
“ 07:54-60
GJE 08:01-03
“ 08:04-08
“ 08:09-13
“ 08:14-17
“ 08:18-25
“ 08:26-40
GJE 09:01-09
Forord
Den hellige ånds kraft
I skyen
Tilbake til Jerusalem
Judas’ begravelse
Judas’ etterfølger
Jødene får Den hellige ånd
Til jødenes store forundring
Peters tale i Jerusalem
Guds og Kristi kirke
Peter helbreder en lam
I Salomos søylegang
Peter og Johannes
Peters forsvarstale
Stilt for retten
Etter Guds plan og vilje
Én for alle, alle for én
Spott mot Den hellige ånd
Apostlenes gjerninger
En reddende budbringer
Stilt for retten — igjen
Gamaliels råd
Sju utvalgte tjenere
En falsk anklage
Stefanus’ forsvarstale
Stefanus blir steinet
Saulus forfølger Kristus
Forkynnelsen sprer seg til Samaria
En tryllekunstners tro
Samaritanerne får Den hellige ånd
Guds gaver
Evenukkens dåp
På veien til Damaskus
019
019
020
020
020
020
020
021
021
022
022
023
024
024
024
025
025
025
026
026
026
027
027
027
028
030
031
031
031
031
031
032
032
12
Avsnitt
Innhold
Side
GJE 09:10-19
“ 09:20-22
“ 09:23-25
“ 09:26-31
“ 09:32-35
“ 09:36-43
GJE 10:01-08
“ 10:09-16
“ 10:17-23
“ 10:24-33
“ 10:34-43
“ 10:44-48
GJE 11:01-18
“ 11-19-26
“ 11:27-30
GJE 12:01-02
“ 12:03-05
“ 12:06-10
“ 12:11-17
“ 12:18-19
“ 12:20-25
GJE 13:01-03
“ 13:04-12
“ 13:13
“ 13:14
“ 13:15-41
“ 13:42-45
“ 13:46-50
“ 13:51-52
GJE 14:01-05
“ 14:06-07
“ 14:08-19
“ 14:20
“ 14:21-23
“ 14:24
“ 14:25
“ 14:26-28
GJE 15:01-03
“ 15:04-21
“ 15:22-29
“ 15:30-35
Saulus blir døpt
Saulus vitner om Jesus
Disiplene redder Paulus
Saulus i Jerusalem
Peter helbreder Aneas
Peter reiser opp Tabita
Hærføreren Kornelius
Peters syn
Peter drar til Cæsarea
Peter og Kornelius
Peters tale til Kornelius
De fra folkeslagene får Den hellige ånd
Striden om folkeslagene
De første kristne
Hungersnød i Judea
Herodes dreper Jakob
Herodes fengsler Peter
Peter blir reddet
Hva nå, Peter
Panikk i fengslet
En hevnens budbringer
Barnabas og Paulus
Fra Antiokia til Pafos på Kypros
Fra Pafos til Perga i Pamfylia
Fra Perga til Antiokia i Pisidia
I synagogen i Antiokia
Jødene førfølger Paulus
De fra folkeslagene tar imot budskapet
Fra Antiokia til Ikonium
I Ikonium
Fra Ikonium til Lystra
I Lystra
Fra Lystra til Derbe
Tilbake til Antiokia
Gjennom Pisidia til Pamfylia og Perga
Fra Perga til Attalia
Fra Attalia til Antiokia i Syria
Strid om omskjærelsen
Møtet i Jerusalem
Apostlenes skriv
Tilbake i Antiokia
033
033
033
033
034
034
034
035
035
035
036
036
036
037
037
038
038
038
038
038
039
039
039
039
039
039
041
041
041
041
041
042
042
042
042
042
042
043
043
043
044
13
Avsnitt
Innhold
Side
GJE 16:01-05
“ 16:06
GJE 16:07-11
“ 16:12-16
“ 16:17
“ 16:18
“ 16:19-21
“ 16:22-24
“ 16:25-30
“ 16:31-40
“ 16:41-46
GJE 17:01-04
“ 17:05-09
“ 17:10-14
“ 17:15
“ 17:16-21
“ 17:22-34
GJE 18:01
“ 18:02-04
“ 18:05
“ 18:06
“ 18:07-08
“ 18:09-11
“ 18:12-17
“ 18:18-21
“ 18:22
GJE 19:01
“ 19:02-06
“ 19:07-13
“ 19:14-17
“ 19:18-26
“ 19:27-28
“ 19:29-47
GJE 20:01
“ 20:02
“ 20:03-05
“ 20:06
“ 20:07-12
“ 20:13
“ 20:14
“ 20:15-16
Striden om Markus
Gjennom Syria og Kalikia
Paulus og Silas møter Timoteus
Reisen gjennom Asia
Fra Asia til Hellas
Til Filippi i Makedonia
Purpurselgersken Lydia
Slavepikens ånd
Fengslet i Filippi
Fangevokteren i Filippi
Løslatelsen
På flukt fra Filippi til Tessalonika
Jødene driver oppvigleri
Fra Tessalonika til Berøa
Fra Berøa til Aten
I Aten
Paulus på Areopagus
Fra Aten til Korint
Paulus i Korint
Silas og Timoteus kommer til Korint
Deres eget blod skal komme over dere
Paulus — folkeslagenes apostel
Paulus blir i Korint
Jødene stiller Paulus for retten
Fra Korint til Efesos
Fra Efesos til Cæsarea, Jerusalem og Antiokia
Fra Antiokia på vei til Efesos
Jøden Apollos
Paulus kommer til Efesos
Paulus’ forkynnelse fra Efesos
Ved Guds kraft
Planer om å dra til Makedonia
Opptøyer i Efesos
Fra Efesos i Asia til Makedonia
Fra Makedonia til Akaia
Vendereis gjennom Makedonia til Filippi
Fra Filippi til Troas
Paulus i Troas
Fra Troas til Assos
Fra Assos til Mitylene
Fra Mitylene til Milet
044
044
044
045
045
045
045
045
045
046
046
046
046
047
047
047
047
048
048
048
048
048
048
048
049
049
049
049
049
049
050
050
050
051
051
051
051
051
052
052
052
14
Avsnitt
Innhold
Side
GJE 20:17-38
“ 20:39
“ 20:40-44
GJE 20:45
“ 20:46-47
“ 20:48-53
“ 20:54-55
GJE 21:01-02
“ 21:03-09
“ 21:10-15
“ 21:16-19
“ 21:20-23
GJE 22:01-21
“ 22:22-29
GJE 23:01-06
“ 23:07-11
“ 23:12
“ 23:13-16
“ 23:17-23
“ 23:24-33
“ 23:34-36
GJE 24:01-09
“ 24:10-21
“ 24:22-23
“ 24:24-26
“ 24:27
GJE 25:01-07
“ 25:08-12
“ 25:13-27
GJE 26:01-23
“ 26:24-32
GJE 27:01-12
“ 27:13-38
“ 27:39-44
GJE 28:01-10
“ 28:11-16
“ 28:17-30
“ 28:31
Paulus’ avskjedstale
Fra Milet til Patara
Fra Patara til Tyrus
Fra Tyrus til Ptolomais
Fra Ptolomais til Cæsarea
Agabus profeterer om Paulus
Fra Cæsarea til Jerusalem
Paulus avlegger rapport
Jakobs råd til Paulus
Opptøyer i Jerusalem
Paulus i lenker
Paulus — en jøde fra Tarsus
Paulus’ forsvarstale
En romersk borger
Paulus mot Ananias
Saddukeerne mot fariseerne
Du skal vitne om meg i Rom
Sammensvergelsen
Paulus’ søstersønn
Flukten fra Jerusalem
Overført til guvernør Felix
Jødenes falske anklage mot Paulus
Paulus forsvarstale for Felix
Guvernør Felix utsetter saken
Dom eller bestikkelse
To år senere
Jødene vil igjen ta livet av Paulus
Paulus anker til keiseren
Festus og Agrippa
Paulus’ forsvarstale for Herodes Agrippa
Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale
Seilasen
Stormen
Forliset
Paulus på Malta
Fra Malta til Rom
Paulus i Rom
Hva nå, Paulus
052
053
053
053
053
053
054
054
054
054
055
055
055
056
056
057
057
057
057
057
058
058
058
059
059
059
059
060
060
061
062
062
063
064
064
065
065
066
15
En oversikt over
avsnitt med kommentarer i Gjerningene
Avsnitt
Innhold
KOM. #
GJE
“
“
“
“
“
GJE
“
“
“
GJE
“
GJE
“
“
“
“
GJE
“
“
“
“
GJE
“
GJE
“
GJE
“
“
“
“
“
GJE
“
“
“
“
Forord
Den hellige åmds kraft
I skyen
Tilbake i Jerusalem
Judas’ begravelse
Judas’ etterfølger
Jødene får Den hellige ånd*
Til jødenes store forundring
Peters tale i Jerusalem
Guds og Kristi kirke
Guds og Kristi kirke
I Salomos søylegang
Peter og Johannes
Peters forsvarstale
Stilt for retten
Etter Guds plan og vilje
Én for alle, alle for én
Spott mot Den hellige ånd
Apostlenes gjerninger
En reddende budbringer
Stilt for retten — igjen
Gamaliels råd
Sju utvalgte tjenere
En falsk anklage
Stefanus’ forsvarstale
Stefanus blir steinet
Saulus forfølger Kristus
Forkynnelsen sprer seg til Samaria
En tryllekunstners tro
Samaritanerne får Den hellige ånd*
Guds gaver
Evenukkens dåp
På veien til Damaskus
Saulus blir døpt
Saulus vitner om Jesus
Disiplene redder Saulus
Saulus i Jerusalem
KOM. 001
“
002
“
003
“
004
“
005
“
006
KOM. 007
“
008
“
009
“
010
KOM. 011
“
012
KOM. 013
“
014
“
015
“
016
“
017
KOM. 018
“
019
“
020
“
021
“
022
KOM. 023
“
024
KOM. 025
“
026
KOM. 027
“
028
“
029
“
030
“
031
“
032
KOM. 033
“
034
“
035
“
036
“
037
01:01-03
01:04-08
01:09-11
01:12-14
01:15-19
01:20-26
02:01-04
02:05-13
02:14-39
02:40-47
03:01-10
03:11-26
04:01-04
04:05-12
04:13-22
04:23-31
04:32-37
05:01-11
05:12-16
05:17-21
05:22-32
05:33-42
06:01-07
06:08-60
07:01-53
07:54-60
08:01-03
08:04-08
08:09-13
08:14-17
08:18-25
08:26-40
09:01-09
09:10-19
09:20-22
09:23-25
09:26-31
Side
067
068
069
070
070
071
072
073
074
079
081
082
084
085
086
087
088
089
090
091
092
093
094
095
098
102
102
103
103
104
105
106
108
109
109
110
110
16
Avsnitt
Innhold
KOM. #
Side
GJE
“
GJE
“
GJE
“
“
“
GJE
“
“
GJE
“
“
“
“
“
GJE
“
“
“
“
“
“
“
GJE
“
“
“
“
“
09:32-35
09:36-43
10:01-08
10:09-16
10:17-23
10:24-33
10:34-43
10:44-48
11:01-18
11:19-26
11:27-30
12:01-02
12:03-05
12:06-10
12:11-17
12:18-19
12:20-25
13:01-03
13:04-12
13:13
13:14
13:15-41
13:42-45
13:46-50
13:51-52
14:01-05
14:06-07
14:08-19
14:20
14:21-23
14:24
KOM. 038
“
039
KOM. 040
“
041
KOM. 042
“
043
“
044
“
045
KOM. 046
“
047
“
048
KOM. 049
“
050
“
051
“
052
“
053
“
054
KOM. 055
“
056
“
057
“
058
“
059
“
060
“
061
“
062
KOM. 063
“
064
“
065
“
066
“
067
111
112
113
113
114
115
116
116
118
119
119
120
120
120
121
122
122
124
125
126
127
128
130
131
131
132
132
133
134
134
“
“
GJE
“
“
“
GJE
“
“
14:25
14:26-28
15:01-03
15:04-21
15:22-29
15:30-35
16:01-05
16:06
16:07-11
Peter helbreder Aneas
Peter oppreiser Tabita
Hærføreren Kornelius
Peters syn
Peter drar til Cæsarea
Peter og Kornelius
Peters tale til Kornelius
Folkeslagene får Dem hellige ånd
Striden om folkeslagene
De første kristne
Hungersnød i Judea
Herodes dreper Jakob
Herodes fengsler Peter
Peter blir reddet
Hva nå, Peter
Panikk i fengslet
En hevnens budbringer
Barnabas og Paulus
Fra Antiokia til Pafos på Kypros
Fra Pafos til Perga i Pamfylia
Fra Perga til Antiokia i Pisidia
I synagogen i Antiokia
Jødene forfølger Paulus
Folkeslagene tar imot budskapet
Fra Antiokia til Ikonium
I Ikonium
Fra Ikonium til Lystra
I Lystra
Fra Lystra til Derbe
Tilbake til Antiokia
Gjennom Pisidia til Pamfylia
og Perga
Fra Perga til Attalia
Fra Attalia til Antokia i Syria
Strid om omskjærelsen
Møtet i Jerusalem
Apostlenes skriv
Tilbake til Antiokia
Striden om Markus
Gjennom Syria og Kilikia
Paulus og Silas møter Timoteus
“
068
“
069
“
070
KOM. 071
“
072
“
073
“
074
“
075
“
076
“
077
135
135
135
136
137
139
141
141
142
142
17
Avsnitt
Innhold
KOM. #
Side
GJE 16:12-16
“ 16:17
“ 16:18
GJE 16:19-21
“ 16:22-24
“ 16:25-30
GJE 16:31-40
“ 16:41-46
GJE 17:01-04
“ 17:05-09
“ 17:10-14
“ 17:15
“ 17:16-21
“ 17:22-34
GJE 18:01
“ 18:02-04
“ 18:05
Reisen gjennom Asia
Fra Asia til Hellas
Til Filippi i Makedonia
Purpurselgersken Lydia
Slavepikens ånd
Fengslet i Filippi
Fangevokteren i Filippi
Løslatelsen
På flukt fra Filippi til Tessalonika
Jødene driver oppvigleri
Fra Tessalonika til Berøa
Fra Berøa til Aten
I Aten
Paulus på Areopagos
Fra Aten til Korint
Paulus i Korint
Silas og Timoteus kommer
til Korint
Deres eget blod skal komme
over dere
Paulus —folkeslagenes apostel
Paulus blir i Korint
Jødene stiller Paulus for retten
Fra Korint til Efesos
Fra Efesos til Cæsarea, Jerusalem
og Antiokia
Fra Antiokia på vei til Efesus
Jøden Apollos
Paulus kommer til Efesus
Paulus’ forkynnelse fra Efesus
Ved Guds kraft
Planer om å dra til Makedonia
Opptøyer i Efesus
Fra Fra Efesus i Asia til
Makedonia
Fra Makedonia til Hellas
Vendereis gjennom Makedonia
til Filippi
Fra Filippi til Troas
Paulus i Troas
Fra Troas til Assos
KOM. 078
“
079
“
080
KOM. 081
“
082
“
083
KOM. 084
“
085
KOM. 086
“
087
“
088
“
089
“
090
“
091
KOM. 092
“
093
143
143
144
144
145
145
146
147
147
148
149
149
150
151
151
152
“
18:06
“
“
“
“
“
18:07-08
18:09-11
18:12-17
18:18-21
18:22
GJE
“
“
“
“
“
“
GJE
19:01
19:02-06
19:07-13
19:14-16
19:17-26
19:27-28
19:29-47
20:01
“
“
20:02
20:03-05
“
“
“
20:06
20:07-12
20:13
“
094
152
“
“
“
“
“
“
095
096
097
098
099
100
152
153
153
153
154
155
KOM. 101
“
102
“
103
“
104
“
105
“
106
“
107
155
156
156
157
158
158
159
KOM. 108
“
109
160
160
“
“
“
“
110
111
112
113
161
161
162
163
18
Avsnitt
Innhold
KOM. #
Side
GJE
“
“
“
“
GJE
“
GJE
“
GJE
“
“
“
“
GJE
“
GJE
“
“
“
“
“
“
GJE
“
“
“
“
GJE
“
“
GJE
20:14
20:15-16
20:17-38
20:39
20:40-44
20:45
20:46-47
20:48-53
20:54-55
21:01-02
21:03-09
21:10-15
21:16-19
21:20-23
22:01-21
22:22-29
23:01-06
23:07-11
23:12
23:13-16
23:17-23
23:24-33
23:34-36
24:01-09
24:10-21
24:22-23
24:24-26
24:27
25:01-07
25:08-12
25:13-27
26:01-23
KOM. 114
“
115
“
116
“
117
“
118
KOM. 119
“
120
KOM. 121
“
122
KOM. 123
“
124
“
125
“
126
“
127
KOM. 128
“
129
KOM. 130
“
131
“
132
“
133
“
134
“
135
“
136
KOM. 137
“
138
“
139
“
140
“
141
KOM. 142
“
143
“
144
163
163
164
165
165
165
166
166
167
167
167
168
169
170
171
172
173
175
176
176
177
178
179
179
180
182
182
183
184
184
185
“
GJE
“
“
GJE
“
“
“
26:24-32
27:01-12
27:13-38
27:39-44
28:01-10
28:11-16
28:17-30
28:31
Fra Assos til Mitylene
Fra Mitylene til Milet
Paulus’ avskjedstale
Fra Milet til Patara
Fra Patara til Tyrus
Fra Tyrus to Ptiolemais
Fra Ptolemais til Cæsarea
Agabus profeterer om Paulus
Fra Cæsarea til Jerusalem
Paulus avlegger rapport
Jakobs råd til Paulus
Opptøyer i Jerusalem
Paulus i lenker
Paulus — en jøde fra Tarsus
Paulus’ forsvarstale
En romersk borger
Paulus mot Ananias
Saddukeerne mot fariseerne
Du skal vitne om meg i Rom
Sammensvergelsen
Paulus’ søstersønn
Flukten fra Jerusalem
Overført til guvernær Felix
Jødenes falske anklage mot Paulus
Paulus’ forsvarstale for Felix
Guvernær Felix utsetter saken
Dom eller bestikkelse
To år senere
Jødene vil igjen ta livet av Paulus
Paulus anker til keiseren
Festus og Agrippa
Paulus’ forsvarstale for
Herodes Agrippa
Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale
Seilasen
Stormen
Forliset
Paulus på Malta
Fra Malta til Rom
Paulus i Rom
Hva nå, Paulus
“
145
“
146
KOM. 147
“
148
“
149
KOM. 150
“
151
“
152
“
153
187
188
190
191
193
194
196
197
198
19
05 Gjerningene
(Apostlenes gjerninger)
Som tittelen skulle tilsi, handler Gjerningene om apostlenes forkynnelse og deres
spredning av det budskapet Jesus etterlot
seg, først til jødene, deretter til samaritanerne og til slutt til folkeslagene, de etniske. (GJE 01:08)
Jesus gav Peter nøklene til himlenes
rike, (MAT 16:14-20) og han brukte dem
opp etter hvert som Den hellige ånd ble
utøst, først over jødene, så over samaritanerne og til slutt over folkeslagene. Etter at den første av folkeslagene, hærføreren Kornelius, fikk Den hellige ånd og
ble døpt med hele sin husholdning i år 36
v.t., hører vi ikke mer til Peter annet enn
at han blir nevnt et par ganger av Paulus.
Peter blir presentert i kapitlene 01-13.
Fra kapittel 13 handler Gjerningene
om apostelen Paulus’ reiser, hans forkynnelse, og opprettelsen av nye kristne menigheter blant folkeslagene, fra Antiokia
til Rom.
Gjerningene, Paktens 44 bok, er skrevet av den greske legen Lukas. På samme
måte som budskapet etter Lukas, er Gjerningene adressert til ‘theofilus,’ til ‘den
som elsker Gud’
Det er vanlig akseptert at Paulus aldri
ble løslatt fra sitt andre fangenskap, men
at han til slutt måtte bøte med livet på
keiser Neros befaling. Ikke bare ble Paulus gjennom sin forkynnelse en blant
dem som gjorde større gjerninger enn
Kristus, (JOH 14:14) men han ble med
sine 14 brev til menighetene og til sine
medarbeidere også kjent som Den nye
paktens fremste skriver basert på de store
åpenbaringene han fikk. (1KO 13:12)
PAKTENs inndeling i kapitler følger
ikke den standard somtil nå har vært vanlig. For å gjøre Paulus’ reiser og forkyn-
nelse mer oversiktlig, er PAKTEN inndelt etter Paulus’ misjonsreiser. Det gjelder bare noen av de kapitlene som handler om Paulus, fra kap. 13-28. Ved sammenligning med andre oversettelser kan
dette være greit å være klar over. PAKTEN presenterer også Paulus’ skriv i den
rekkefølgen han selv skrev dem.
GJE 01. Jødenes tid
Opprykkelsen
GJE 01:01-03. Forord
01 Mitt første skriv til dere som elsker Gud,* var om alt det Jesus begynte å
gjøre, og det han underviste, frem til den
dagen da han ble tatt opp.
*theofilus
02 Det skjedde etter at han ved Den
hellige ånd gav sine befalinger til de apostlene som han hadde utvalgt.
03 Og det var dem han viste seg levende for etter lidelsene. Han gav dem
mange tegn og åpenbaringer i førti dager,
og han talte til dem om Guds rike.
GJE 01:04-08. Den hellige ånds
kraft
04 Mens han var sammen med dem
og forklarte dem, befalte han: ‘Hold dere
i Jerusalem og vent der på gaven fra min
Far, den som dere har hørt om.
05 For Johannes døpte med vann,
men dere skal bli døpt med Den hellige
ånd ikke mange dager heretter.’
06 En gang da de var sammen med
ham, spurte de: ‘Herre, vil du på den tiden gjenopprette riket for Israel?’
07 Han svarte: ‘Det er ikke for dere å
vite tider eller stunder som min Far har
underlagt sin egen myndighet.
08 Men dere skal få kraft når Den
hellige ånd kommer over dere. Da skal
dere være mine vitner både i Jerusalem
og i hele Judea og Samaria, og til de
fjerneste steder på jorden.’
20
Gjerningene
GJE 01:09-11. I skyen
09 Da han hadde sagt dette, så de at
han ble løftet opp i en sky.
Og han fortsatte oppover borte fra øynene deres.
10 De stod og stirret opp mot himlene
mens han var på vei bort fra dem. Og se!
— da stod to hvitkledde menn ved siden
av dem!
11 De sa: “Menn fra Galilea, hvorfor
står dere og stirrer opp mot himlene?
Den Jesus som ble tatt opp til himlene,
skal komme tilbake den på samme måten
som dere har sett ham stige opp til himlene.”
GJE 01:12-14. Tilbake i Jerusalem
12 Så dro de tilbake til Jerusalem fra
det fjellet som blir kalt Olivenhøyden.
Det er en sabbatsreise fra Jerusalem.
13 Da de kom frem, gikk de opp til
loftsalen der de holdt til. Det var Peter,
Johannes, Jakob og Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob til Alfeus, Simon seloten og Judas til Jakob.
14 Alle disse holdt sammen som én
enhet i bønn og påkallelse. Sammen med
dem var også noen av kvinnene, og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.
GJE 01:15-19. Judas’ begravelse
15 I disse dagene stod Peter frem
blant disiplene, en menneskemengde i et
antall på rundt hundre og tjue personer,
og sa:
16 “Menn, brødre: Dette skriftord
måtte bli oppfylt; det som David hadde
forutsagt ved Den hellige ånd angående
Judas — han som ble veiviser for dem
som pågrep Jesus.
17 Han ble regnet som en av oss og
fikk del i den samme tjenesten.
18 Nå ble det kjøpt et jordstykke for
den urettferdighetslønnen.
Der falt han hodestups. Og det skjed-
de da han falt hodestups, at buken ble revet opp og alle innvollene veltet ut.
19 Alle som bodde i Jerusalem fikk
vite dette. Derfor kalte de dette jordstykket på sitt eget språk for Akaldama. Det
er Blodåkeren.”
GJE 01:20-26. Judas’ etterfølger
20 “Det står skrevet i Salmenes skriftrull: ‘La hans sted bli øde, la ingen bo på
det,’ og ‘La en annen overta hans tjeneste.’
SAL 69:26, SAL 109:08
21 Derfor må det være en som har
vært sammen med oss hele tiden mens
Herren Jesus gikk inn og ut iblant oss —
fra han ble døpt av Johannes til han ble
tatt opp fra oss.
22 Det må også være en som var vitne
til hans oppstandelse.”
23 Da stod det om to: Josef, kalt Barsabbas, også kjent som Justus, og Mattias.
24 Og de ba og sa:
“HERRE,* du kjenner alles hjerter.
Vis oss hvem av disse to vi skal velge.
*JHVH
25 Og slik kan han få del i den tjenesten som apostel som Judas forskuslet ved
å gå til sitt eget sted.”
26 De overlot det til loddtrekning, og
loddet falt på Mattias.
Og deretter ble han regnet sammen
med de elleve som apostel.
GJE 02
Peters første nøkkel til himlenes rike*
GJE 02:01-04. Jødene får Den hellige ånd*
01 Da pinsedagen kom, var de alle*
samlet på samme sted.
*de tolv, jfr. vers 01:26, 02:04, 02:07
02 Da skjedde det at det plutselig
kom en lyd fra himlene, som en kraftig
stormvind.
Gjerningene
Og den fylte hele huset der de oppholdt seg.
03 Da fikk de se noe som lignet tunger av ild. De ble fordelt slik at de satte
seg én på hver av dem.
04 Da ble de alle* fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i fremmede
tungemål, alt etter som de ved ånden ble
gitt å uttale seg på.
*de tolv, jfr. vers 01:26, 02:04, 02:07
GJE 02:05-13. Til jødenes store forundring
05 I Jerusalem bodde det blant jødene
mange gudfryktige menn av alle folkeslag under himlene.
06 Dermed ble det som om det hadde
skjedd et drap, for da de hørte lyden,
samlet en forvirret folkemengde seg, for
hver og én av dem hørte at de talte på deres eget språk.
07 Alle som var til stede, ble fulle av
forundring og spurte hverandre: “Se! —
er ikke alle som snakker, galileere?
08 Hvordan kan vi da høre at de snakker det samme språket som er fra det stedet hvor vi ble født?”
09 De var partere, medere, elamitter,
innbyggere fra Mesopotamia,* Judea,
Kappadokia, Pontus og Asia.
*mellom to elver, (Eufrat og Tigris)
10 Og de var fra Frygia, Pamfylia og
Egypt, og fra de områdene av Libya som
grenser til Kyrene, de var besøkende fra
Rom, jøder og proselytter.
11 Også kretere og arabere hørte at de
talte om Guds storhet på deres tungemål.
12 De som var tilstede, var i stor villrede og spurte hverandre: “Hva kan dette
bety?”
13 Men andre holdt dem for narr og
sa: “De er beruset på nygjæret vin!”
GJE 02:14-39. Peters tale i Jerusalem
21
14 Da stod Peter frem sammen med
de elleve, hevet stemmen og talte til
dem: “Jødiske menn, og alle dere som
bor i Jerusalem. Legg godt merke til den
kunnskap jeg nå tilkjennegir for dere!
15 De er ikke beruset slik dere tror!
Det er bare den tredje* timen på dagen!
*mellom klokken åtte og ni om morgenen
16 Men dette er talt ved profeten Joel:
17 ‘Slik skal det være i de siste dager,’ sier Gud. ‘Da skal alt kjøtt bli overøst av min ånd. Deres sønner og døtre
skal profetere, deres unge menn skal se
i syner og deres eldste skal drømme
drømmer.
18 Også over slaver og slavinner vil
jeg utøse av min ånd i de dager, og de
skal profetere.
19 Jeg skal gi under på himlene der
oppe og tegn på jorden der nede — blod,
ild og røykskyer!
20 Solen skal bli til mørke og månen
til blod før Jehovahs store og mektige
dag kommer!
21 Men det skal være slik at alle som
påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet!’
JOE 02:28-32
22 Israelittiske menn, hør disse ord:
Jesus fra Nasaret ble utsendt av Gud
med kraft til å utøve under og tegn midt
iblant dere, som dere vet.
23 Han ble fremstilt for og dømt av
Rådet, og etter Guds forutviten overgitt
i ondes hender for å bli festet til et tre og
drept.
24 Men Gud reiste ham opp og løste
ham fra dødens smerte, for døden skulle
ikke ha kraft til å holde på ham.
25 Det var om ham David talte da han
forutsa:
‘Jehovah er alltid fremfor meg ved
min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes.
22
Gjerningene
26 Derfor var mitt hjerte lykkelig, og
min tunge frydet seg, for at også mitt
kjøtt skal hvile i håp.
27 For du skal ikke etterlate min sjel
i graven, og heller ikke la din hellige gå
i forråtnelse.
28 Du har gjort livets vei kjent for
meg og fylt meg med glede fremfor deg.’
SAL 16:08-11
29 Menn, brødre! — Jeg kan fastslå
med frimodighet at patriarken David døde og ble begravd, og hans gravsted er
fremdeles hos oss til denne dag.
30 Og han var gjort kjent med, som
profet, at Gud hadde sverget med en ed å
oppreise en frukt fra hans kjønnslem etter kjøttet, Kristus, og sette ham på tronen.
31 Han fikk forutse det som var talt
om Kristus — at hans sjel ikke skulle bli
etterlatt i graven for at hans kjøtt ikke
skulle gå i forråtnelse.
32 Denne Jesus ble oppreist av Gud,
noe vi alle kan vitne om.
33 Derfor ble han oppløftet til Guds
høyre hånd, og etter sin Fars løfte om å
gi oss av Den hellige ånd har han overøst
oss med den — slik dere nå ser og hører.
34 Men David steg ikke opp til himlene.
35 For han sier selv: ‘Jehovah sa til
min Herre: Sett deg ved min høyre hånd
til jeg har lagt dine fiender som fotskammel for dine føtter.’
SAL 110:01
36 Derfor skal alle i Israels hus være
fullt klar over at Gud har gjort den Jesus
som dere staurfestet,* til både Herre og
Kristus!”
*gr. stauroo = staure
37 Da de hørte det, stakk det dem i
hjertet, og de spurte Peter og de andre
apostlene: “Menn, brødre, hva skal vi
gjøre?”
38 Peter svarte: “Vis anger og døp
dere, hver og én i Jesu Kristi navn, og få
tilgivelse for deres synder. Da kan dere
få av Den hellige ånd som gave.
39 Løftet gjelder dere og deres barn,
og alle som er langt borte, så mange som
HERREN* vår Gud vil kalle til seg.”
*JHVH
GJE 02:40-47. Guds og Kristi kirke
40 Med mange andre ord vitnet han
og formante dem. Han sa:
“Bli reddet fra denne vrange slekt!”
41 De som da gledet seg og var mottakelige for hans ord, ble døpt på samme
dag, og rundt tre tusen sjeler ble lagt til
de andre.
42 Og de holdt fast ved apostlenes
lære i et fellesskap med brødsbrytelse og
bønn.
43 Og hver sjel ble fylt med ærefrykt
av de mange under og tegn som skjedde
ved apostlene.
44 Og alle som trodde på det samme
som dem selv, hadde alt felles.
45 De solgte sine eiendommer og
eiendeler og delte med alle som hadde
trengsel.
46 Og de fortsatte dag etter dag å møtes i templet. De brøt brødet i sine hjem,
og de åt sin mat med glade og oppriktige
hjerter.
47 De priste Gud og hadde hele folkets nåde. Og HERREN* la dag etter dag
dem til menigheten som skulle bli reddet.
*JHVH
GJE 03
Gjerninger og forkynnelse
GJE 03:01-10. Peter helbreder en
lam
01 Så gikk Peter og Johannes sammen
til bønnetimen i templet. Det var i den
niende timen.
02 En mann som hadde vært krøpling
fra fødselen av, ble båret til den tempel-
Gjerningene
porten som ble kalt Dekor. Og dag etter
dag satt han og ba om barmhjertighetsgaver da de gikk inn i templet.
03 Da han så at Peter og Johannes
skulle gå inn i templet, spurte han om en
barmhjertighetsgave.
04 Peter stirret på ham, men Johannes
sa: “Se på oss!”
05 Da så han oppmerksomt på dem i
forventning om å få noe.
06 Da sa Peter: “Sølv eller gull har vi
ingenting av, men av det vi har, skal du
få: I Jesu Kristi fra Nasarets navn, reis
deg opp og gå omkring!”
07 Han tok tak i hans høyre hånd og
reiste ham opp. Og straks ble føttene og
anklene hans styrket.
08 Så hoppet han opp, stod, og gikk
omkring. Straks gikk han inn i templet og
hoppet rundt og priste Gud.
09 Og hele folket så at han gikk rundt
og priste Gud.
10 De kjente ham igjen som den lamme som satt og spurte etter barmhjertighetsgaver ved tempelporten Dekor. Og
de ble fylt av undring og forbløffelse da
de så det som var skjedd med ham.
GJE 03:11-26. I Salomos søylegang
11 Den lamme, som var leget, holdt
seg til Peter og Johannes, for folk stimlet sammen om dem ved porten til det
stedet som ble kalt Salomos søylegang.
12 Da Peter så dette, reagerte han:
“Israelittiske menn, hvorfor overrasker
dette dere som om dere skulle tro at vi av
egen kraft og fromhet har gjort at han
kan gå omkring?
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud,
våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav til Pilatus og fornektet fremfor ham slik at Pilatus dømte ham til døden.
14 For dere fornektet den Hellige og
23
Rettferdige og ba om at en morder måtte
bli benådet.
15 Dere drepte den Livets fyrste som
Gud reiste opp fra de døde, noe vi var
vitner til.
16 Det er ved hans navn, ved troen på
hans navn, at denne mannen, som dere
ser og kjenner, har fått ny styrke. Og det
er gjennom troen på ham denne mannen
er blitt helt frisk fremfor dere alle.
17 Og nå, brødre, vet vi at dere gjorde
det i uvitenhet, slik også rådsmennene
gjorde.
18 For det var forutsagt ved alle profetene at Kristus måtte lide, og slik ble
det oppfylt.
19 Vis derfor anger og omvend dere
i deres hjerter, for at det som er fra den
tiden skal bli utvisket. Forny dere og still
dere fremfor HERREN.*
*JHVH
20 Da vil han sende dere Jesus Kristus, han som er blitt forkynt for dere.
21 Han er den som himlene skal ta
imot inntil den tiden kommer da Gud
skal gjenopprette alt det som han har talt
om gjennom sine hellige profeters munn
fra denne tidens begynnelse.
22 For Moses har sannelig sagt til
fedrene: ‘En Profet som meg skal Jehovah din Gud oppreise for deg og dine
brødre, og dere skal lytte til alt han taler
til dere.
23 Men hver sjel som ikke vil høre på
det den Profeten har å si, skal bli utslettet fra sitt folk.’
5MO 18:15-19
24 For alle profetene fra Samuel, og
alle som kom etter ham, har også forutsagt disse dagene.
25 Dere er sønner av profetene og av
den pakt Gud sluttet med deres fedre da
han sa til Abraham: ‘Gjennom din sæd
skal alle folk på jorden bli velsignet.’
1MO 26:04
24
Gjerningene
26 Etter at Gud hadde oppreist sin tjener Jesus, sendte han ham som en velsignelse for alle som ville omvende seg fra
sine onde gjerninger.”
GJE 04
De første forfølgelsene
GJE 04:01-04. Peter og Johannes
01 Mens de talte til folket, kom prestene, lederen for tempelvaktene og saddukeerne, og stilte seg foran dem.
02 De ble kraftig opprørt fordi apostlene underviste folket og forkynte at Jesus var blitt oppreist fra de døde.
03 Da ble de pågrepet og satt i fengsel til neste morgen, for det var allerede
kveld.
04 Men mange som hørte deres ord,
trodde på dem.
Antall menn der var rundt fem tusen.
GJE 04:05-12. Peters forsvarstale
05 Det skjedde om morgenen: Rådsmennene, de eldste og de skriftlærde
møttes i Jerusalem.
06 Og øverstepresten Annas var til
stede sammen med Kaifas, Johannes, Aleksander og forskjellige andre av øversteprestens og presteskapets slektninger.
07 De ble fremstilt fremfor dem, og
de befalte: “Ved hvilken kraft eller i
hvilket navn gjør dere dette?”
08 Da svarte Peter, som var fylt av
Den hellige ånd: “Folkets rådsmenn og
dere eldste blant Israel:* *Jakobs sønner
09 Hvis det er slik at vi på denne dag
skal bli forhørt for å ha gjort en god
gjerning mot et sykt menneske slik at han
ble reddet, så skal dere og hele Israels
folk vite dette:
10 Det er i Jesu Kristi fra Nasarets
navn, ham som dere staurfestet,* men
som Gud oppreiste fra de døde, denne
mannen nå kan stå fremfor dere helt
frisk.
*gr. stauroo = staure
11 Han var ‘steinen som dere bygningsmenn forkastet, men som nå er blitt
hodesteinen.’
SAL 118:22
12 Det er ingen redning i noen annen,
for det finnes ikke noe annet navn under
himlene gitt til mennesker, som kan redde dere.”
GJE 04:13-22. Stilt for retten
13 Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og måtte erkjenne at de var
uutdannede og ulærde mennesker, ble de
forundret. Og de måtte erkjenne at de
hadde vært sammen med Jesus.
14 Og fordi de så det mennesket som
var blitt helbredet stå sammen med dem,
kunne de ikke motsi dem på noen måte.
15 Så befalte de dem å forlate Sanhedrinet for å rådføre seg med hverandre.
16 De sa: “Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For alle kjenner til det
tegnet som har skjedd, for det er gjort
kjent for alle som bor i Jerusalem, og ingen kan benekte det.
17 Men for at denne trusselen ikke
skal spre seg blant et flertall av folket,
må vi true disse menneskene til heretter
ikke å tale i dette navnet!”
18 Så kalte de dem inn igjen, og de
befalte dem aldri mer å tale eller å undervise i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes reagerte og
sa: “Om det er rett fremfor Gud å høre
mer på dere enn på Gud, kan dere selv
dømme om.
20 Men vi kan ikke la være å tale om
det som vi har sett og hørt!”
21 Da truet de dem enda strengere,
men de kunne ikke finne noen måte å
straffe dem på for hele folket lovpriste
Gud for det som hadde skjedd.
22 For det mennesket som dette helbredelsestegnet var utført på, var over
førti år.
Gjerningene
GJE 04:23-31. Etter Guds plan og
vilje
23 Etter at de var blitt løslatt, gikk de
til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24 Da de hørte dette, hevet de sine
stemmer samstemt til Gud og sa: “Suverene Gud, du som har skapt himlene og
jorden, og havet og alt som er i det.
25 Du har talt gjennom din tjener
Davids munn da du sa: ‘Hvorfor raste de
av folkeslagene? Og hvorfor planla folket tomme gjerninger?
26 Jordens konger reiste seg og rådsmennene samlet seg mot Jehovah og
hans Messias.’
SAL 02:01-02
27 For sannelig gikk de mot din hellige tjener Jesus, han som du har salvet,
og både folkeslagenes Herodes og Pontius Pilatus, sammen med Israels folk,
samlet seg mot ham.
28 De gjorde det som du etter din
vilje hadde forutsagt skulle skje.
29 Og nå, HERRE,* gi akt på deres
trusler og gi dine slaver all frimodighet
til å forkynne ditt ord.
* JHVH
30 Rekk ut din hånd og la helbredelsestegn og under skje i din hellige tjener Jesu navn.”
31 Etter bønnen begynte huset der de
var samlet, å riste! Og alle ble fylt av
Den hellige ånd og talte Guds ord med
frimodighet.
GJE 04:32-37. Én for alle, alle for
én
32 Hele flokken av troende var som
ett hjerte og én sjel, og ingen krevde at
det han selv eide, skulle være hans eget,
for alle delte alt med alle.
33 Med stor kraft fremla apostlene
sine vitneforklaringer om Herren Jesu
oppstandelse, og de hadde stor nåde hos
alle.
25
34 Ingen blant dem led nød, for alle
som eide jordstykker eller hus solgte
dem og gav dem beløpet for det som ble
solgt.
35 De la det fremfor apostlenes føtter,
som igjen fordelte alt etter behov.
36 Joses, en som apostlene kalte Barnabas, oversatt betyr det Trøstens sønn,
var levitt og født på Kypros.
37 Han bodde selv på et jordstykke
som han solgte. Han kom med pengene
og la dem fremfor apostlenes føtter.
GJE 05
Forfølgelsene fortsetter
GJE 05:01-11. Spott mot Den hellige ånd
01 En mann som hette Ananias og
hans kvinne Saffira, solgte også sin eiendom.
02 Men han holdt tilbake noe av beløpet, og det var også hans kvinne fullt
klar over. Derfor kom han bare med en
del av summen og la fremfor apostlenes
føtter.
03 Da sa Peter til ham: “Hvordan kan
Satan ha fylt ditt hjerte slik at du har
løyet ved Den hellige ånd og beholdt noe
av beløpet som du fikk for jordstykket
ditt for deg selv?
04 Hadde du ikke selv fullmakt over
det før du solgte det? Hvordan kunne du
gi rom for noe slikt i ditt hjerte?
For du har løyet for både mennesker
og for Gud!”
05 Da Ananias hørte dette, falt han
død om! Og stor frykt grep alle som hørte om det.
06 De unge mennene som var til stede, løftet ham opp, bar ham ut og begravde ham.
07 Så gikk det tre timer, men hans
kvinne visste ikke hva som hadde skjedd
da hun kom inn.
26
Gjerningene
08 Peter spurte henne: “Si meg om
dere solgte jordstykket for så mye?” Hun
svarte: “Ja, for så mye.”
09 Da sa Peter til henne: “Hvordan
kunne også du samtykke i å sette HERRENs* ånd på prøve?
*JHVH
Se! — føttene til dem som begravde
din mann, står ved døren, og de skal også
bære deg ut!”
10 Da falt hun straks død om foran
føttene hans.
Og da de unge mennene kom inn igjen og så at hun var død, bar de henne ut,
og de begravde henne ved siden av hennes mann.
11 Det falt en stor frykt over hele menigheten da de hørte om dette.
GJE 05:12-16. Apostlenes gjerninger
12 Ved apostlenes hender skjedde det
mange tegn og under blant folket.
De hadde nå for vane å møtes i Salomons søylegang.
13 Men blant de andre var det ingen
som våget å slå seg sammen med dem,
selv om de ble sett opp til av folket.
14 Av dem som trodde, ble stadig
flere lagt til Herrens menighet. Og de ble
mange, både menn og kvinner.
15 Derfor bar mange sine syke ut på
gaten og la dem på bårer eller matter for
at Peters skygge skulle komme over dem.
16 Det samlet seg også mange fra byene omkring Jerusalem som kom bærende med sine syke og slike som var
plaget av urene ånder. Og hver eneste ble
helbredet.
GJE 05:17-21. En reddende budbringer
17 Da stod øverstepresten frem sammen med alle dem som var fra saddukeernes parti.
Og de var fulle av misunnelse.
18 De pågrep apostlene og satte dem
i det offentlige fengslet.
19 Den natten kom en HERRENs*
budbringer til dem. Han åpnet fengselsportene for dem. Han førte dem ut og sa:
*JHVH
20 “Gå, still dere i templet og tal alle
disse livets ord til folket.”
21 Da de hørte det, gikk de tidlig på
morgenen inn i templet og underviste.
Men øverstepresten gikk og kalte sammen Sanhedrinet, alle rådsmennene blant
Israels sønner, for å føre apostlene frem
for dem fra fengslet.
GJE 05:22-32. Stilt for retten —
igjen.
22 Da tempelvaktene kom frem, oppdaget de at det ikke var noen der. Og de
avgav rapport om det:
23 De sa: “Vi så at fengslet virkelig
var forsvarlig avlåst, og det stod vakter
plassert ved døren. Men da de åpnet opp,
så vi ingen der inne!”
24 Da ble de som var i templet, øverstepresten, vaktsjefen og overprestene,
forundret over hvordan det kunne ha
skjedd!
25 Og noen kom og rapporterte til
dem. De sa: “Se! — de mennene som dere satte i fengsel, står i templet og underviser folket!”
26 Da gikk vaktsjefen og noen av
vaktene og hentet dem uten at de brukte
makt, for de var redde for at folket skulle
steine dem.
27 Da de hadde hentet dem, stilte de
dem frem for Sanhedrinet.
Øverstepresten spurte dem ut og sa:
28 “Har vi ikke befalt at dere ikke
skal undervise i dette navnet! Men dere
har fylt Jerusalem med denne læren, og
dere har som mål å bringe dette menneskets blod over oss!”
Gjerningene
29 Da reagerte Peter og de andre apostlene med å si: “Vi må adlyde Gud mer
enn mennesker!
30 Våre fedres Gud oppreiste Jesus,
ham som dere drepte ved å henge ham på
et tre.
31 Men Gud løftet ham opp til sin
høyre hånd som Fyrste og Redningsmann
for at Israel skulle angre og få tilgivelse
for sine synder.
32 Og vi er vitner til alt dette ved Den
hellige ånd som Gud gir til dem som adlyder ham.”
GJE 05:33-42. Gamaliels råd
33 Da de hørte dette, skar det dem i
hjertet, og de bestemte seg for å ta livet
av dem.
34 Men da reiste én i Sanhedrinet
seg; en fariseer med navn Gamaliel.*
*Gud belønner med godhet
Han var en lovlærd som hadde stor
re-spekt blant hele folket. Og han ba om
at apostlene ble ført ut derfra en stund.
35 Han sa: “Israelittiske menn, tenk
nøye over hva dere vil gjøre mot disse
menneskene.
36 Før disse dager stod Teudas frem.
Han regnet seg selv som en stor
mann, og rundt fire hundre menn fulgte
ham. Men han ble drept, hans tilhengere
ble spredd og de ble til ingenting.
37 Etter dette stod Judas fra Galilea
frem under folketellingen. Også han
trakk til seg tilhengere. Men han omkom,
og alle dem som fulgte ham, ble spredd.
38 Derfor sier jeg dere: La disse menneskene være i fred. For hvis deres hensikt og gjerninger er av mennesker, vil
også de mislykkes.
39 Men hvis dette er av Gud, vil ingen kraft noen gang kunne stoppe dem!
Se derfor til at dere ikke kjemper mot
Gud!”
27
40 Og de ble overbevist. Så kalte de
til seg apostlene igjen og fikk dem pisket. Og de advarte dem mot å tale i Jesu
navn. Så ble de løslatt.
41 Deretter dro de bort fra Sanhedrinet. Og de gledet seg fordi de var blitt
funnet verdig til å bli vanæret for hans
navns skyld.
42 Hver dag, enten i templet eller fra
hus til hus, fortsatte de å undervise budskapet om Jesus Kristus.
GJE 06
Stefanus
GJE 06:01-07. Sju utvalgte tjenere
01 På den tiden økte antall disipler.
Og da begynte de gresktalende å murre
mot hebreerne fordi enkene deres ble
forbigått under den daglige tjenesten.
02 Da kalte de tolv til seg et stort
antall disipler og sa: “Det er ingen grunn
til at vi skal sette Guds ord til side for å
tjene ved bordene.
03 Derfor, brødre, skal dere velge ut
sju menn blant dere som har godt omdømme, og som er fulle av Den hellige
ånd og har visdom.
La oss sette disse til den gjerningen.
04 Og dermed kan vi konsentrere oss
om bønnen og ordets forkynnelse.”
05 Forslaget ble akseptert av alle som
var til stede. De valgte Stefanus, en
mann med sterk tro som var full av Den
hellige ånd, sammen med Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Permenas, og Nokolaus, en proselytt fra Antiokia.
06 De ble ført frem for apostlene,
som ba for dem mens de la hendene på
dem.
07 Og ordet ble spredd videre utover,
og antall disipler i Jerusalem økte hurtig.
Også et stort antall prester ble trofaste
i troen.
GJE 06:08-15. En falsk anklage
28
Gjerningene
08 Stefanus var full av troens kraft,
og han gjorde store under og tegn blant
folket.
09 Da stod noen frem i den synagogen som ble kalt libertinernes* synagoge.
De var kyreneere, aleksandrinere, kilikere og asiater.
Og de kom i diskusjon med Stefanus.
*frigitte romerske slaver
10 Men de hadde ikke styrke til å stå
imot den visdom og den ånd han talte
ved.
11 Da bestakk de noen menn som sa:
“Vi har hørt ham tale spottende ord mot
Moses og Gud.”
12 Og de hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde slik at de reiste seg
imot ham, grep ham og førte ham frem
for Sanhedrinet.
13 Da stod de falske vitnene frem og
sa: “Dette mennesket slutter ikke å tale
blasfemiske ord mot dette hellige stedet
og loven.
14 Vi har hørt ham si at denne Jesus
fra Nasaret skal rive ned dette stedet og
forandre de skikkene som Moses har gitt
oss.”
15 Alle medlemmene i Sanhedrinet
festet blikket på ham og så ansiktet hans
skinne som ansiktet på en budbringer.
GJE 07
Den første martyren
GJE 07:01-53. Stefanus’ forsvarstale
01 Da spurte øverstepresten ham:
“Stemmer dette?”
02 Til det svarte han: “Brødre, fedre,
hør på meg! Herlighetens Gud viste seg
for vår far Abraham mens han ennå var i
Mesopotamia, før han bodde i Karan.
03 Han sa til ham: ‘Dra ut fra dine
slektningers land til det landet jeg vil
vise deg.’
1MO 12:01
04 Så dro han ut fra kaldeernes land
og bosatte seg i Karan. Og derfra, etter
sin fars død, slo han seg ned i dette landet som dere nå bor i.
05 Men han fikk ingen arv her —
ikke engang nok til å sette sin fot på!
Likevel ble han fortalt at han og de av
hans sæd skulle få landet som sin eiendom, selv om han ikke hadde noen barn.
06 Slik talte Gud til ham: ‘De av din
sæd skal være fremmede i et fiendtlig
land. Der skal de slave og lide i fire hundre år.
07 Men det folket som de slaver
under, vil jeg dømme!’ sa Gud. ‘Deretter
skal de dra ut derfra for å tjene meg på
dette stedet.’
1MO 15:13-14, 2MO 03:12
08 Og han fikk pakten om omskjærelsen. Så ble han far til Isak som ble omskåret på den åttende dagen. Og Isak ble
far til Jakob, og Jakob til de tolv patriarkene.
09 Patriarkene ble misunnelige på
Josef og solgte ham til Egypt, men Gud
var med ham.
10 Og han befridde ham fra alle trengsler og gav ham nåde og visdom i møte
med farao, kongen av Egypt, Og han satte ham til å herske over Egypt og hele sin
husholdning.
11 Da ble det hungersnød over hele
jorden. Også i Egypt og Kanaan var det
store trengsler, og våre fedre kunne ikke
skaffe nok til sitt livsopphold.
12 Da Jakob hørte at det var korn i
Egypt, sendte han våre fedre ut for første
gang.
13 Den andre gangen tilkjennegav Josef for dem hvem han var. Og Josef gjorde dem også kjent for Farao.
14 Så sendte Josef bud på sin far Jakob og alle hans slektninger, syttifem
sjeler i alt.
Gjerningene
15 Deretter dro Jakob til Egypt, der
både han og våre fedre døde.
16 De ble båret tilbake til Sikem og
lagt i den graven som Abraham hadde
kjøpt for en sum sølvpenger fra Hamors
sønn Sikem.
17 Da det nærmet seg tiden for det
løftet som Gud hadde sverget til Abraham, hadde folket vokst og blitt tallrikt i
Egypt.
18 Så stod en annen konge frem som
ikke kjente til Josef.
19 Han behandlet vårt folk svikefullt,
undertrykte våre fedre og tvang dem til å
sette ut de nyfødte barna for at de ikke
skulle leve opp.
20 På den tiden ble Moses født, han
som behaget Gud. Han ble oppfostret i
sin fars hus til han var tre måneder.
21 Da han ble satt ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin
egen sønn.
22 Og Moses ble opplært i hele Egypts visdom, og han ble mektig i ord og
gjerninger.
23 Så fylte Moses førti år. Og på den
tiden fikk han det over seg at han ville
besøke sine brødre, Israels sønner.
24 Da så han at en av dem ble mishandlet. Han tok ham i forsvar og hevnet
den undertrykte ved å slå egypteren i
hjel.
25 Moses regnet med at hans brødre
ville forstå at han var gitt dem fra Guds
hånd, men det forstod de ikke.
26 Neste dag så han at de slåss med
hverandre. Han ville prøve å roe dem ned
og sa:
‘Menn, dere er brødre. Hvorfor mishandler dere hverandre?’
27 Men han som mishandlet sin neste,
skjøv ham til side og sa: ‘Hvem har satt
deg til hersker og dommer over oss?
29
28 Eller har du tenkt å slå i hjel meg
også, slik du slo i hjel egypteren i går?’
2MO 02:13-14
29 Moses flyktet da han hørte dette.
Han ble værende i landet Midjan som
fremmed, og der fikk han to sønner.
30 Etter at det igjen var gått førti år,
viste Budbringeren seg for Moses i ødemarken ved fjellet Sinai i flammene av
ilden fra den brennende busken.
31 Da Moses så det, ble han forskrekket over synet. Og da han nærmet seg for
å undersøke nøyere, skjedde det at HERRENs* røst kom til ham:
*JHVH
32 ‘Jeg er dine fedres Gud, og jeg er
Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs
Gud.’ Moses skalv, og han våget ikke å
se dit.
2MO 03:06
33 Da sa HERREN* til ham: ‘Ta av
deg sandalene, for det stedet der du står,
er hellig.
2MO 03:05 *JHVH
34 Jeg har virkelig sett mitt folks
elendighet i Egypt. Jeg har hørt deres
klagerop, og jeg har steget ned for å befri dem. Og nå er jeg kommet for å sende
deg til Egypt.’
2MO 03:07-10
35 Dette er den Moses som de avviste
da de sa: ‘Hvem har satt deg til hersker
og dommer over oss?’ Men han ble sendt
for å bli deres hersker og befrier ved
Budbringerens hånd, han som viste seg
for ham i busken.
2MO 02:13
36 Han førte dem ut etter å ha gjort
under og tegn i landet Egypt, deretter ved
Rødehavet og så i ødemarken i førti år.
37 Det var denne Moses som sa til Israels sønner: ‘En profet som meg skal
deres Gud oppreise blant deres brødre.
Ham skal dere høre på!’
5MO 18:15
38 Det var han som stod frem i forsamlingen i ødemarken sammen med
Budbringeren som talte til ham og våre
fedre på fjellet Sinai. Der mottok han det
30
Gjerningene
levende orakel* for å overbringe det til
oss.
*en uttalelse fra en ufeilbarlig kilde
39 Men våre fedre ville ikke underlegge seg ham. De forkastet ham og avviste ham i sine hjerter. De ville heller
vende tilbake til Egypt.
40 De sa til Aron: ‘Lag en gud til oss;
en som kan gå foran oss, for denne Moses, han som førte oss ut fra landet Egypt, kan vi ikke vite hva som har hendt
med.’
2MO 32:01
41 Så lagde de seg en kalv på den tiden. Og de bar frem offer til avgudsbildet, og de gledet seg over sine henders
verk.
42 Da vendte Gud seg bort fra dem,
og de ble overlatt til å tjene himlenes
mangfold, slik det er skrevet i profetens
skriftrull: ‘Var det for meg dere i Israels
hus bar frem slaktoffer og offergaver de
førti år dere vandret i ødemarken?
43 Dere bar dem også frem for Molek
i hans telt og for deres gud Refans
stjerne, de gudebildene dere hadde laget
for å bøye dere i ærbødighet for! Derfor
vil jeg bortføre dere til bortenfor Babylon!’
AMO 05:25-27
44 Våre fedre hadde vitneforklaringens telt i ødemarken slik det er beskrevet
i Moses’ omtale. Det ble laget etter den
planen han fikk se.
45 Og våre fedre, etter at de hadde
arvet det, førte det med seg da Josva drev
dem fra folkeslagene bort foran seg, og
frem til vår far Davids tid.
46 Han fant nåde fremfor Gud og ba
om å finne et bosted for Jakobs Gud.
47 Men det var Salomon som bygde
huset for ham.
48 Likevel bor ikke Den høyeste i en
helligdom laget av menneskehender, for
profeten sier:
49 ‘Himlene er min trone og jorden
er en skammel for mine føtter. For hva
slags hus vil dere bygge for meg?’ sier
HERREN.* ‘Eller hvor er mitt hvilested?
*JHVH
50 Har jeg ikke med mine hender
gjort alt dette?’
JES 66:01-02
51 Dere er stivnakkede og uomskårne
i hjerter og ører!
Og dere står alltid Den hellige ånd
imot slik deres fedre gjorde.
52 Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? Og de slo i hjel dem
som forutsa Den rettferdiges komme, han
som dere nå har forrådt og drept!
53 Det er dere som har fått loven ved
Budbringerens veiledning. Likevel holder dere den ikke!”
GJE 07:51-60. Stefanus blir steinet
54 Da de hørte dette, skar det dem i
hjertet, og de gnisset tenner mot ham.
55 Etter dette var han fylt av Den hellige ånd, og han festet blikket opp mot
himlene.
Og han fikk se Guds herlighet og Jesus som stod ved Guds høyre hånd.
56 Han sa: “Se! — jeg ser at himlene
er åpnet og at Menneskesønnen står ved
Guds høyre hånd!”
57 Da ropte de ut med høy røst mens
de holdt seg for ørene.
Og de løp mot ham alle som én!
58 De kastet ham ut av byen og steinet ham. Og vitnene la kappene sine ved
føttene til en ung mann som hette Saulus.
59 Mens de steinet ham, påkalte Stefanus og sa:
“Herre Jesus, ta imot min ånd.”
60 Så falt han ned på kne og ropte
med høy stemme:
“Hold dem ikke skyldig i denne synden!”
Og da han hadde sagt dette, falt han i
søvn.
Gjerningene
GJE 08
Peters andre nøkkel til himlenes rike*
GJE 08:01-03. Saulus forfølger Jesus
01 Saulus var enig i drapet på Stefanus.
Og etter den dagen brøt det ut en stor
forfølgelse mot menigheten i Jerusalem.
De ble alle spredt rundt omkring i Judea
og Samaria unntatt apostlene.
02 Gudfryktige menn begravde Stefanus, og de sørget dypt over ham.
03 Saulus skapte uro i menigheten.
Han trengte seg inn i hus etter hus, og
han dro ut menn og kvinner for å kaste
dem i fengsel.
GJE 08:04-08. Forkynnelsen sprer
seg til Samaria
04 De som ble spredt, gikk omkring
og forkynte ordet over alt.
05 Og Filip dro ned til en by i Samaria og forkynte Kristus der.
06 Og hele menneskemengden la stor
vekt på det Filip sa, for de hørte og så de
tegn han gjorde.
07 Med høye skrik ble urene ånder
drevet ut av mange som led under dem,
og lamme og halte ble helbredet.
08 Og det ble stor glede i byen.
GJE 08:09-13. En magikers tro
09 En mann som hette Simon hadde
tidligere vært i byen og utført magi.
Nå stod han frem for dem fra folkeslagene i Samaria og fremstilte seg som
noe stort.
10 For alle, fra liten til stor, var imponert over ham.
Derfor sa de om ham: ‘Han har mye
av Guds kraft i seg.’
11 De var imponert over ham fordi
han over lengre tid hadde gjort inntrykk
på dem med sin magi.
31
12 De trodde også Filip da han forkynte om Guds rike i Jesu Kristi navn,
og både menn og kvinner ble døpt.
13 Da trodde også Simon og ble døpt.
Og han fulgte Filip over alt, for det
gjorde inntrykk på ham å se den kraften
han hadde og de tegn som skjedde ved
ham.
GJE 08:14-17. Samaritanerne får
av Den hellige ånd*
14 Da apostlene i Jerusalem hørte at
de i Samaria hadde tatt imot Guds ord,
ble Peter og Johannes sendt til dem.
15 Og da de var kommet ned, ba de
om at de måtte få av Den hellige ånd.
16 For hittil hadde den ikke falt på
noen av dem, for de var bare blitt døpt til
Herren Jesu navn.
17 Så la de hendene på dem, og de
fikk av Den hellige ånd.
GJE 08:18-25. Guds gave
18 Da Simon så at det var ved apostlenes håndspåleggelse de fikk av Den
hellige ånd, tilbød han dem penger.
19 Han sa: “Gi også meg den fullmakten at alle jeg legger hånd på, får av
Den hellige ånd.”
20 Peter svarte ham: “Måtte alt ditt
sølv forgå sammen med deg! Hvordan
kan du tro at Guds gave kan kjøpes for
penger!
21 Du har verken andel eller arv i
denne saken, for du har ikke vært oppriktig fremfor Gud!
22 Angre den ondskapen og be til
Gud så kanskje det onde som du har i
deg, vil bli tilgitt deg!
23 Men jeg ser at du er forgiftet av
bitterhet og er fastlåst i din urettferdighet!”
24 Da reagerte Simon og sa: “Be til
HERREN* for meg slik at ikke noe av
det du har sagt, skal skje!”
*JHVH
32
Gjerningene
25 Da de hadde vitnet og talt HERRENs* ord, dro de tilbake til Jerusalem.
*JHVH
Og de forkynte i mange landsbyer i
Samaria.
GJE 08:26-40. Evnukkens dåp
26 En Jehovahs budbringer talte da til
Filip og sa:
“Bryt opp og dra sørover på veien
som går fra Jerusalem til Gaza.”
Den gikk gjennom en ødemark.
27 Så brøt han opp og dro av sted.
Og, se! — en mann fra Etiopia, en mektig evnukk under dronning Kandake av
Etiopia, en som var satt til å overse alle
verdiene hennes, var kommet opp til Jerusalem for å ære der.
28 På veien tilbake satt han i krigsvognen og leste fra Jesajah, profeten.
29 Da befalte ånden Filip: ‘Gå bort til
og hold deg nær den krigsvognen.’
30 Da løp Filip bort til ham og hørte
at han leste fra profeten Jesajah. Og han
spurte: “Forstår du det du leser?”
31 Han svarte: “Hvordan kan jeg det
når jeg ikke har noen som kan forklare
meg?” Så ba han Filip komme opp og
sette seg.
32 Det stedet i Skriften han leste fra,
var dette:
‘Han ble ført til slakt som en sau, og
slik et lam ligger taust foran saueklipperen, slik åpnet heller ikke han sin
munn.
33 Han ble ydmyket, dømt og tatt
bort. Og hvem skal gjøre det kjent for
slektene at hans liv ble tatt bort fra jorden?’
JES 53:07-08
34 Evnukken reagerte med å si til Filip: “Si meg, hvem taler profeten om? Er
det om seg selv eller om en annen?”
35 Da begynte Filip å forklare skriftstedet og budskapet om Jesus for ham.
36 De fortsatte bortover veien og kom
til et vann. Da sa evnukken: “Se! — her
er et vann! Hva er til hinder for at jeg
blir døpt?”
37 [Filip svarte: “Hvis du tror av hele
ditt hjerte, kan det skje.”
Han reagerte og sa: “Jeg tror at Jesus
Kristus er Guds Sønn.”]
38 Og han befalte da at krigsvognen
skulle stanse. Så steg de av, og de gikk
begge ut i vannet.
Og der døpte Filip evnukken.
39 Da de var kommet opp av vannet,
tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at evnukken ikke kunne se ham mer. *JHVH
Og han reiste videre bort fra vannet
med stor glede.
40 Men Filip ble funnet i Asjdod der
han dro omkring og forkynte budskapet
i alle byene til han kom frem til Cæsarea.
GJE 09
Saulus og Peter
GJE 09:01-09. På veien til Damaskus
01 Saulus fortsatte å utøse sine mordtrusler mot Herrens disipler.
02 Han gikk til overpresten og ba om
et skriv til synagogene i Damaskus, slik
at hvis han fant noen som tilhørte Veien,
enten det var mann eller kvinne, så kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
03 Underveis skjedde det at da han
nærmet seg Damaskus, begynte plutselig
et lys fra himlene å skinne rundt ham.
04 Da falt han til jorden, og han hørte
en røst som sa:
“Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du
meg?”
05 Han spurte: “Hvem er du, Herre?”
Og Herren svarte: “Jeg er Jesus som
du forfølger! [Det skal bli hardt for deg
å sparke mot broddene!”
06 Han skalv av forskrekkelse og sa:
Gjerningene
“Herre, hva vil du jeg skal gjøre?” Da sa
Herren:]* Men reis deg og gå inn i byen,
for der vil det bli fortalt deg hva du skal
gjøre!”
*tilføyd i senere avskrifter
07 De mennene som reiste sammen
med ham, ble stående som målløse, for
de hadde hørt lyden, men kunne ikke se
noen.
08 Saulus reiste seg opp fra marken,
men da han åpnet øynene, så han ingenting. De måtte leie ham i hånden for å få
ham frem til Damaskus.
09 I tre dager var han uten syn, og
han verken åt eller drakk.
GJE 09:10-19. Saulus blir døpt
10 En av disiplene i Damaskus hette
Ananias. Herren talte til ham i et syn:
“Ananias!” Og han svarte: “Se! —
Herre!”
11 Og Herren befalte: “Reis deg og
gå til Judas’ hus på gaten som kalles Den
rette. Der skal du spørre etter en mann
fra Tarsus som heter Saulus. Og se! —
han ber!
12 I et syn har han sett at en mann som
heter Ananias, kommer og legger hendene sine på seg for at han skal kunne se
igjen.”
13 Men Ananias svarte: “Herre, jeg
har hørt mye om alt det onde denne mannen har gjort mot de hellige i Jerusalem.
14 Og nå har han fullmakt fra øverstepresten til å binde alle som påkaller i ditt
navn.”
15 Herren svarte Ananias: “Gå, for
han er et utvalgt redskap. Han skal bære
mitt navn fremfor de av folkeslagene, for
deres konger og for Israels sønner.
16 Jeg vil vise ham hvor mye han må
lide for mitt navns skyld!”
17 Ananias dro av sted, gikk inn i huset, la hendene sine på ham og sa: “Bror
Saulus, Herren Jesus som viste seg for
33
deg på veien da du kom hit, har sendt
meg for å gi deg synet tilbake, og for at
du skal bli fylt med Den hellige ånd.”
18 Straks var det som om et skjell falt
fra øynene hans, og han fikk synet tilbake.
Da reiste han seg og ble døpt.
19 Deretter tok han til seg mat, og han
fikk kreftene tilbake.
Saulus ble værende en tid hos disiplene i Damaskus.
GJE 09:20-22. Saulus vitner om Jesus
20 Straks forkynte han Kristus i synagogene som Guds Sønn.
21 Alle som hørte ham, ble overrasket
og spurte: “Er ikke dette han som utryddet dem i Jerusalem som påkalte det navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem
bundet frem for øverstepresten?
22 Men Saulus fikk stadig større styrke, og han forvirret de jødene som bodde
i Damaskus ved å fremstille Jesus som
Kristus.
GJE 09:23-25. Saulus blir reddet
fra jødene
23 Etter mange dager inngikk jødene
en sammensvergelse mot ham for å ta livet av ham.
24 Men han fikk kjennskap til planen
deres, for de holdt vakt ved byportene
dag og natt for å slå ham i hjel.
25 Derfor tok disiplene ham om natten
og firte ham ned langs bymuren i en
kurv.
GJE 09:26-31. Saulus i Jerusalem
26 Da han kom tilbake til Jerusalem,
forsøkte han å slå seg sammen med disiplene, men alle var redde ham for de
trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok seg av ham og
førte ham til apostlene. Han fortalte dem
hvordan han hadde truffet Herren på
34
Gjerningene
veien, og at han i Damaskus åpent og
frimodig hadde talt i Jesu navn.
28 Og han gikk inn og ut blant dem i
Jerusalem.
29 Han talte frimodig i Herren Jesu
navn, og han diskuterte med de gresktalende jødene samtidig som de ville ta
livet av ham.
30 Da brødrene forstod dette, førte de
ham ned til Cæsarea for å sende ham til
Tarsus.
31 Nå hadde menighetene fred over
hele Judea, Galilea og Samaria. De ble
oppbygget, levde i ærefrykt for HERREN,* ble trøstet ved Den hellige ånd,
og de ble stadig flere.
*JHVH
GJE 09:32-35. Peter helbreder Aneas
32 Det skjedde da Peter dro omkring
over hele landet at han også kom til de
hellige som bodde i Lydda.
33 Der traff han et menneske med
navn Aneas. Han hadde vært sengeliggende i åtte år og var svak av lammelse.
34 Peter sa til ham:
“Aneas, Jesus Kristus leger deg! Reis
deg og re opp sengen din!”
Og straks reiste han seg.
35 Alle som bodde i Lydda og Saron,
så ham, og de omvendte seg til Herren.
GJE 09:36-43. Peter reiser opp Tabita
36 Og i Joppe bodde en kvinnelig disippel som hette Tabita, som oversatt vil
si Dorkas.* Hun var rik på gode gjerninger og gav bort mange gaver som hun
selv laget.
*gasell
37 Så skjedde det at hun på den tiden
ble syk og døde. Og da de hadde vasket
henne, la de henne i et rom ovenpå.
38 Lydda lå i nærheten av Joppe, så da
disiplene hørte om Peter, sendte de to
menn til ham.
Og de ba ham om å bli med dem med
det samme!
39 Peter gjorde seg klar og gikk sammen med dem. Og da de kom frem, ble
han ført opp på det øverste rommet der
alle enkene stod sammen og gråt. De
viste ham kjortlene og kappene Dorkas
hadde laget.
40 Peter sendte dem alle ut, la seg på
kne og ba. Så vendte han seg mot den
døde og sa: “Tabita, stå opp.” Hun åpnet
øynene, og da hun så Peter, satte hun seg
opp.
41 Han gav henne hånden og hun
reiste seg opp. Så ropte han på de hellige
og enkene og overlot henne til dem — i
live!
42 Dette ble kjent over hele Joppe, og
mange trodde på Herren.
43 Og det ble slik at Peter bodde noen
dager i Joppe hos garveren Simon.
GJE 10
Peters tredje nøkkel til himlenes rike*
GJE 10:01-08. Hærføreren Kornelius
01 En mann i Cæsarea hette Kornelius. Han var hærfører for den hæravdelingen som ble kalt for Det italienske regiment.
02 Han var rettskaffen og gudfryktig
sammen med hele sin familie. Han gjorde mange gode gjerninger mot folket, og
han ba ofte til Gud.
03 Og han fikk se et syn som åpnet
seg for ham. Det var omkring den niende
timen på dagen da en Guds budbringer
kom til ham og sa: “Kornelius!”
04 Han stirret på ham og skalv da han
sa: “Hva er det, Herre?” Og han svarte:
“Dine bønner og gode gjerninger har
steget opp som en påminnelse fremfor
Gud.
Gjerningene
05 Send nå noen menn til Joppe og få
med dere tilbake Simon, han som også
blir kalt Peter.
06 Han er gjest hos garveren Simon i
huset hans ved havet. [Der vil han si hva
dere må gjøre.”]
07 Da den budbringeren som talte til
ham, ble borte, kalte Kornelius til seg to
hustjenere og en gudfryktig soldat, en av
våpenbærerne sine.
08 Han forklarte hva som hadde hendt
og sendte dem til Joppe.
GJE 10:09-16. Peters syn
09 Neste dag da de reisende nærmet
seg byen, gikk Peter opp på hustaket for
å be. Det var omkring den sjette timen.
10 Da skjedde det at han ble veldig
sulten og ville ete. Og mens han ventet,
falt han i transe.
11 Han ser at himlene åpner seg og at
en gjenstand lik en stor duk festet i hvert
av de fire hjørnene, blir firt ned mot
jorden.
12 På den var alle slags dyr som er på
jorden — ville dyr, krypdyr og himlenes
fugler.
13 Da kom en røst til ham: “Reis deg,
Peter! Slakt og ét!”
14 Men Peter sa: “Slett ikke, Herre,
for jeg har aldri spist noe vanhellig eller
urent.”
15 Røsten kom igjen for andre gang:
“Det Gud har renset, er ikke vanhellig!”
16 Dette skjedde tre ganger. Så ble
gjenstanden tatt opp til himlene igjen.
GJE 10:17-23. Peter drar til Cæsarea
17 Og mens Peter undret seg over hva
betydningen av det synet han hadde sett,
var, se! — da hadde mennene som Kornelius sendte ut, spurt seg frem til Simons hus!
Og de stod ved døren.
35
18 De ropte for å få vite om Simon,
han som ble kalt Peter, var gjest der.
19 Peter undret seg over synet da
ånden befalte: ‘Se! — tre menn leter etter deg!
20 Reis deg og gå ned til dem! Og gå
med dem uten å nøle, for de er sendt til
deg!’
21 Peter gikk ned til mennene [som
Kornelius hadde sendt.] Han sa: “Se! —
det er meg dere leter etter! —
Hva er grunnen til at dere er her?”
22 Og de svarte: “Hærføreren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann
som er høyt respektert både blant folkeslagene og jødene, er blitt kalt av en hellig budbringer som ba ham hente deg til
sitt hus for å høre hva du hadde å si.”
23 Da ba han dem inn som gjester, og
neste dag dro Peter av sted sammen med
dem. Noen av brødrene fra Joppe dro
også sammen med dem.
GJE 10:24-33. Peter og Kornelius
24 Neste dag kom de frem til Cæsarea.
Kornelius ventet på dem, for han hadde
også kalt sammen slekt og nære venner.
25 Da Peter kom frem, ble han mottatt
av Kornelius som kastet seg fremfor føttene hans i ærbødighet.
26 Men Peter fikk ham til å reise seg,
for han sa:
“Reis deg, for også jeg er et menneske.”
27 De snakket sammen, og da de kom
inn, så han at mange var kommet sammen der.
28 Han sa: “Dere vet at det er i strid
mot loven for en jødisk mann å ha omgang med, eller be sammen med, en utlending.
Men Gud har vist meg og sagt at ikke
noe menneske er vanhellig eller urent.
29 Derfor kom jeg uten innvendinger
36
Gjerningene
da dere sendte bud. — Kan jeg nå spørre
hvorfor dere har sendt bud på meg?”
30 Kornelius svarte: “For fire dager
siden fastet jeg. Det var da i den niende
timen og jeg ba i mitt hus. Og, se! — en
mann står foran meg i skinnende klær!
31 Og han sa: ‘Kornelius, dine bønner
er blitt lyttet til, og dine gode gjerninger
er blitt husket fremfor Gud.
32 Send nå noen til Joppe og spør
etter Simon, også kalt Peter. Han er gjest
hos garveren Simon i huset ved havet.
[Når han kommer, skal han tale til deg.]
33 Jeg sendte straks noen til deg, og
det er godt du kom.
For nå er vi alle til stede fremfor Gud
for å høre alt det Gud har pålagt deg.”
GJE 10:34-43. Peters tale til Kornelius
34 Da talte Peter og sa: “I sannhet, nå
forstår jeg at Gud ikke er partisk.
35 For fra hvert folkeslag blir enhver
som frykter ham og utøver rettferdighet,
godtatt av ham.
36 Dere kjenner det budskapet Gud
sendte til Israels sønner da han forkynte
fred ved Jesus Kristus, alles Herre.
37 Og dere vet hva som skjedde over
hele Judea. Det begynte i Galilea med
Johannes’ dåp og forkynnelse.
38 Det var ham som Gud salvet med
Den hellige ånds kraft, Jesus fra Nasaret.
Han gikk rundt og gjorde gode gjerninger og leget alle som var underlagt
Djevelen, for Gud var med ham.
39 Vi var vitner til alt han gjorde,
både i jødenes land og i Jerusalem. Og
han ble drept ved at de hengte ham på et
tre.
40 Men Gud reiste ham opp på den
tredje dagen og tillot at han stod synlig
frem.
41 Ikke for folket, men for de vitnene
som var forhåndsutvalgt av Gud — de
som han åt og drakk med etter at han var
stått opp fra de døde.
42 Han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han var den som av
Gud på forhånd var utvalgt som dommer
over levende og døde.
43 For alle profetene har vitnet om at
i hans navn skal alle som tror på ham, få
tilgivelse for sine synder.”
GJE 10:44-48. De fra folkeslagene
får Den hellige ånd*
44 Mens Peter ennå talte, falt Den hellige ånd over alle som hørte budskapet.
45 De omskårne troende som var sammen med Peter, ble forbløffet over at
Den hellige ånds gave også var blitt utøst
over dem fra folkeslagene.
46 De hørte at de talte i tungemål, og
at de opphøyet Gud.
47 Til det spurte Peter: “Kan noen
nekte dem vannets dåp når de også har
fått av Den hellige ånd?”
48 Så befalte han at de skulle bli døpt
i Herrens navn. Deretter ba de dem bli
hos dem noen dager.
GJE 11
Folkeslagenes tid
GJE 11:01-18. Striden om folkeslagene
01 Apostlene og jødene i Judea fikk
høre at de fra folkeslagene hadde tatt
imot Guds ord.
02 Derfor ble Peter, da han kom opp
til Jerusalem, kritisert av de omskårne.
03 De sa til ham: “Du gikk inn til dem
som var uomskårne menn og åt med
dem!”
04 Da begynte Peter å forklare dem i
rett rekkefølge:
05 “Jeg var i byen Joppe, og mens jeg
ba, falt jeg i transe og fikk et syn. En
gjenstand som en stor duk ble firt ned fra
Gjerningene
himlene etter de fire hjørnene, og den
kom dit jeg var.
06 Da jeg stirret undersøkende på den,
så jeg alle slags jordens dyr — rovdyr,
krypdyr og himlenes fugler.
07 Da hørte jeg en røst som sa: ‘Reis
deg, Peter! Slakt og ét!’
08 Men jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre, for aldri har noe som er vanhellig eller urent kommet inn i min munn!’
09 Røsten svarte for andre gang fra
himlene: ‘Det Gud har renset, er ikke
vanhellig eller urent!’
10 Dette skjedde for tredje gang før alt
sammen igjen ble heist opp til himlene.
11 Og, se! — akkurat da stod tre menn
foran huset som jeg var i! De var utsendt
fra Cæsarea.
12 Ved ånden ble det befalt at jeg ikke
måtte nøle med å gå sammen med dem.
Seks brødre kom også sammen med
meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte hvordan en budbringer
hadde vist seg for ham inne i huset. Han
sa: ‘Send noen menn til Joppe og hent
Simon, han som kalles Peter.
14 Han skal bringe dere et budskap,
og gjennom dette budskapet skal du og
hele din husholdning bli reddet.’
15 Da jeg begynte å tale, kom Den
hellige ånd over dem, slik det skjedde
med oss i begynnelsen.
16 Da husket jeg Herrens ord da han
sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere
skal sannelig døpe med Den hellige ånd.’
17 Når Gud nå gav dem av den samme
gaven som han hadde gitt oss som trodde
på Herren Jesus Kristus, hvordan kunne
jeg da sette meg opp mot Gud?”
18 Da de hørte dette, ble de stille. Og
de æret Gud og sa:
“Så har altså Gud også gitt livet til
dem fra folkeslagene som angrer!”
37
GJE 11:19-26. De første kristne
19 De som ble spredt på grunn av forfølgelsene etter Stefanus, dro nå omkring
til Fønika, Kypros og Antiokia der de
fortsatte å tale om ordet, men bare til jødene.
20 Men noen menn fra Kypros og Kyrene dro til Antiokia og forkynte budskapet om Herren Jesus også for de som
var gresktalende.
21 HERRENs* hånd var med dem, og
et stort antall trodde og omvendte seg til
Herren.
*JHVH
22 Da nyheten om dette nådde frem til
menigheten i Jerusalem, sendte de ut
Barnabas for at han skulle reise helt til
Antiokia.
23 Da han kom frem og fikk se Guds
nåde, gledet han seg, og han oppfordret
alle til helhjertet å holde seg til Herren.
24 Han var en god mann fylt av Den
hellige ånd og tro. Han førte mange mennesker frem til Herren.
25 Så dro Barnabas til Tarsus for å
finne frem til Saulus.
26 Og da han hadde funnet ham, førte
han ham med seg tilbake til Antiokia. Og
de ble værende et helt år i menigheten i
Antiokia og underviste en stor menneskemengde.
Det var i Antiokia disiplene først ble
kalt kristne.
GJE 11:27-30. Hungersnød i Judea
27 På den tiden kom noen profeter ned
fra Jerusalem til Antiokia.
28 Da stod en som hette Agabus, frem
og tilkjennegav ved ånden at det skulle
komme en stor hungersnød over alle bebodde områder, noe som skjedde under
keiser Klaudius.
29 Alle disiplene ville derfor etter
evne sende hjelp til brødrene som bodde
i Judea.
38
Gjerningene
30 Og det gjorde de også. De sendte
den til de eldste ved hjelp av Barnabas
og Saulus.
som førte ut til gaten. Den åpnet seg selv
automatisk, og de gikk ut.
Og da de var kommet en gate videre,
forlot
budbringeren ham.
GJE 12
GJE
12:11-17. Hva nå, Peter
Herodes
11 Da Peter kom til seg selv, sa han:
GJE 12:01-02. Herodes dreper Ja“Nå
vet jeg virkelig at HERREN* har
kob
sendt
ut en budbringer for å befri meg fra
01 Etter en tid bestemte kong Herodes
Herodes’ grep og fra hele jødefolkets
seg for å skade noen i menigheten.
*JHVH
02 Han henrettet Jakob, Johannes’ forventninger.
12
Da
det
gikk
opp
for
ham,
var
han
bror, med sverd.
kommet
til
huset
til
Maria,
mor
til
JoGJE 12:03-05. Herodes fengsler Pehannes, han som ble kalt Markus. Der
ter
03 Da han så at det gledet jødene, fort- hadde det samlet seg en stor gruppe som
ba for ham.
satte han ved å pågripe Peter også.
13 Peter banket på ytterdøren, og en
Det var De usyrede brøds høytid.
tjenestepike
nærmet seg for å svare. Hun
04 Han ble arrestert og satt i fengsel
og overgitt til fire vaktskift med fire sol- hette Rode.
14 Men selv om hun gjenkjente Peters
dater på hvert skift. Han hadde bestemt
stemme,
åpnet hun ikke opp for ham, for
at han skulle fremstilles for folket etter
hun
ble
så
lykkelig at hun løp tilbake for
påske.
05 Peter ble sittende i fengsel, og me- å fortelle at Peter stod utenfor porten.
15 Men de svarte: “Det er galskap!”
nigheten ba innstendig til Gud for ham.
Hun påstod likevel at det var slik som
GJE 12:06-10. Peter blir reddet
hun
hadde sagt.
06 Så skulle Herodes fremstille ham,
16 Men Peter fortsatte å banke, og da
og den samme natten sov Peter mellom
to av soldatene. Han var bundet av lenker de åpnet porten, så de at det var han som
og lå foran døren som førte ut fra cellen. stod utenfor.
17 Han gjorde tegn med hånden for at
07 Og, se! — da stod en HERRENs*
budbringer i et skinnende lys inne i cel- de skulle være stille. Så forklarte han
len! Han slo Peter i siden, reiste ham opp hvordan HERREN* hadde ført ham ut av
*JHVH
og sa: “Reis deg!”
*JHVH fengslet. Så sa han:
“Fortell
Jakob
og
brødrene
om
dette.”
Og lenkene falt av håndleddene hans.
Så dro han videre til et annet sted.
08 Da sa budbringeren: “Bind opp om
GJE 12:18-19. Panikk i fengslet
deg og ta på deg sandalene.”
Og han gjorde det. Så sa han:
18 Neste morgen ble det en ikke så li“Ta på deg kappen og følg meg.”
ten oppstandelse fordi ingen av soldatene
09 Da de kom ut, fulgte han etter ham, kunne forklare hvor det var blitt av Peter.
men han visste ikke om det virkelig
19 Etter at Herodes hadde lett etter
hadde skjedd eller om det budbringeren ham uten å finne ham, kryssforhørte han
gjorde, var noe han hadde sett i et syn.
fengselsvaktene. Deretter gav han ordre
10 De gikk forbi det første og det an- at de skulle henrettes. Så dro han ned fra
dre vaktlaget og kom frem til jernporten Judea til Cæsarea og ble værende der.
Gjerningene
GJE 12:20-25. En hevnens budbringer
20 Herodes lå i strid med Tyrus og Sidon. Men de sendte en fellesdelegasjon
til kongens land for å bli enig med kammertjeneren Baltus, og for å be om fred,
for de var avhengige av kongen for matimport fra kongens landområder.
21 Til fastsatt tid tok Herodes på seg
sin kongelige kappe og satte seg på tronen for å holde en tale.
22 Og folket ropte til ham: “Dette er
Guds røst, og ikke fra et menneske!”
23 Og straks ble han slått av en HERRENs* budbringer for han gav ikke Gud
ære. Og han ble markspist etter at han
var avsjelet.** *JHVH **avgått ved døden
24 Guds ord ble styrket og bredte seg
vidt omkring.
25 Men Barnabas og Saulus dro tilbake til Jerusalem for å fortsette tjenesten. Der slo de seg sammen med Johannes, han som ble kalt Markus.
GJE 13 Folkeslagenes tid
Paulus’ første misjonsreise
GJE 13:01-03. Barnabas og Paulus
01 I kirken i Antiokia var det profeter
og lærere som Barnabas, Simeon, kalt
Niger, og Lukius fra Kyrene, og Manaen
som var oppfostret sammen med vasallkongen Herodes, og Saulus.
02 Mens de æret HERREN* og fastet,
ble de befalt ved Den hellige ånd: *JHVH
La Barnabas og Saulus gjøre seg klar
til det arbeidet de er kalt til.
03 Da de hadde fastet og bedt, la de
hendene på dem og lot dem dra av sted.
GJE 13:04-12. Fra Antiokia til Pafos
04 Så ble de begge sendt av sted ved
Den hellige ånd. De dro til Seleukia, og
derfra seilte de over til Kypros.
05 De kom til Salamis, og der forkynte
39
de Guds ord i jødenes synagoger. De
hadde også Johannes med som assistent.
06 De dro over øya til Pafos. Der møtte de en magiker og falsk profet, en jøde
som hette Barjesus.
07 Han var hos guvernør Sergius Paulus, en fornuftig mann som tilkalte Barnabas og Paulus for at de skulle forkynne
Guds ord for ham.
08 Men Elymas, som betyr ‘magiker’
når det er oversatt, satte seg opp mot
dem, og han prøvde å få guvernøren bort
fra troen.
09 Da satte Saulus, han som også blir
kalt Paulus og var fylt med Den hellige
ånd, øynene i ham.
10 Han sa: “Du er full av all slags svik
og all slags lureri! Du er et Djevelens
avkom og en fiende av all rettferdighet!
Og du slutter ikke å forvrenge HERRENs* rette veier!
*JHVH
11 Og nå, se — HERRENs* hånd! Du
skal bli blind og ikke se solen på lange
tider!” Og med det samme la en mørk
tåke seg over ham, og han ravet rundt og
lette etter noen som kunne holde ham i
hånden.
*JHVH
12 Da guvernøren så hva som skjedde,
trodde han, og han var overrasket over
HERRENs* lære.
*JHVH
GJE 13:13. Fra Pafos til Perga i
Pamfylia
13 Så seilte Paulus og hans følge fra
Pafos og kom til Perga i Pamfylia. Der
forlot Johannes dem og reiste tilbake til
Jerusalem.
GJE 13:14. Fra Perga til Antiokia i
Pisidia
14 De dro fra Perga og kom til Antiokia i Pisidia.
GJE 13:15-41. I synagogen i Antiokia
15 De gikk inn i en synagoge på sab-
40
Gjerningene
batsdagen og satte seg. Etter at det var
blitt lest fra loven og profetiene, sendte
synagogeforstanderen bud på dem og sa:
“Menn, brødre, hvis dere har et oppbyggende budskap til folket, så tal til dem!”
16 Da reiste Paulus seg. Han gjorde
tegn med hånden og sa: “Israelittiske
menn som frykter Gud, hør!
17 Israels folks Gud utvalgte våre
fedre. Og han oppløftet sitt folk da de
bodde som fremmede i landet Egypt ved
at han løftet sin arm og førte dem ut.
18 I en periode på rundt førti år holdt
han ut med dem i ødemarken.
19 Han utslettet sju folkeslag i landet
Kanaan og gav dem deres land som del
av en arv.
20 Etter dette gav han dem dommere
i omkring fire hundre og femti år frem til
profeten Samuel.
21 Så ba de om en konge, og Gud gav
dem Saulus, sønn av Kis, en mann av
Benjamin stamme, i førti år.
22 Han ble avsatt, men David ble innsatt som konge, ham som han vitnet om
da han sa:
‘Jeg har funnet David, sønn av Isai.
Han er en mann etter mitt hjerte, og han
vil gjøre alt jeg ønsker.’
dette redningens ord er nå blitt sendt til
dere.
27 Men de som bodde i Jerusalem og
deres ledere kjente ham ikke, og heller
ikke profetenes røst som de hadde lest
hver sabbat, og som ble oppfylt da de
dømte ham.
28 De fant ingen grunn til at han skulle dø, men likevel forlangte de at Pilatus
skulle ta livet av ham.
29 Da de hadde fullført alt som står
skrevet om ham, tok de ham ned fra treet
og la ham i et gravkammer.
30 Men Gud reiste ham opp fra de
døde!
31 I mange dager ble han sett av dem
som kom med ham fra Galilea og opp til
Jerusalem. De er hans vitner til folket.
32 Og vi forkynner dere budskapet
etter løftet, det som ble gitt til våre fedre.
33 Han lot det bli fullført for oss,
deres barn, ved å reise opp Jesus. Slik er
det også skrevet i den andre salmen: ‘Du
er min sønn. I dag har jeg født deg!’
SAL 02:07
34 Og at han skulle stå opp fra de døde og aldri vende tilbake til forråtnelse,
er denne uttalelsen: ‘Jeg vil gi dere som
er trofaste, Davids hellige løfte.’
SAL 89:21, 1SA 13:14
JES 53:03
23 Fra hans sæd frembrakte Gud etter
løftet en Redningsmann for Israel — Jesus.
24 Men før hans komme, hadde Johannes forkynt en dåp til anger for hele
Israels folk.
25 Og før Johannes fullførte sin tjeneste, spurte han: ‘Hvem tror dere jeg er?
Jeg er ikke ham. Men, se! — etter meg
kommer han som jeg ikke er verdig til å
ta sandalene av føttene på!’
26 Menn, brødre, sønner født av Abraham og hver den som frykter Gud —
35 Følgelig sier han også i en annen
salme:
‘Det skal ikke være gitt Din hellige å
gå i forråtnelse.’
SAL 16:10
36 Men etter at David hadde tjent sin
slekt etter Guds vilje, falt han i søvn og
ble lagt sammen med sine fedre. Og han
gikk i forråtnelse.
37 Men den ene som Gud reiste opp,
gikk ikke i forråtnelse.
38 Vit derfor, menn og brødre, at
gjennom denne forkynnelsen er det
tilgivelse for deres synder.
Gjerningene
39 Og i ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alt det dere ikke kunne bli
rettferdiggjort fra gjennom Moses’ lov.
40 Se derfor til at dere ikke blir rammet av det som er omtalt av profetene.
41 ‘Se, dere som forakter! Dere skal
undre dere og bli borte, for jeg skal
gjøre en gjerning i deres dager, en gjerning som ingen ville trodd om de fikk det
fortalt alt sammen.’”
HAB 01:05
GJE 13:42-45. Jødenes forfølgelse
av Paulus
42 Da de var gått ut av jødenes synagoge, ba de fra folkeslagene dem om å
tale mer om dette neste sabbat.
43 Da forsamlingen hadde brutt opp,
fulgte mange av jødene og de trofaste
proselyttene* etter Paulus og Barnabas
for å snakke med dem, og de ble oppfordret til å forbli i Guds nåde.
*en som er omvendt til jødedommen
44 På den følgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds
ord.
45 Men da jødene så den store menneskemengden, ble de fylt av sjalusi. De
motsa det som Paulus sa og anklaget ham
for blasfemi.
GJE 13:46-51. De fra folkeslagene
tar imot budskapet
46 Paulus og Barnabas svarte dem frimodig: “Det var nødvendig å forkynne
Guds ord til dere først. Men dere avviser
det og betrakter dere selv som uverdig til
tiders liv. Se! — nå henvender vi oss til
dem fra folkeslagene!
47 For dette har HERREN* befalt:
‘Jeg har gjort deg til et lys for folkeslagene, for at du skal føre redning helt
til jordens ender.’”
JES 49:06 *JHVH
48 Da de fra folkeslagene hørte dette,
ble de glade og æret HERRENs* ord.
*JHVH
41
Og alle som var forutbestemt til tiders
liv, trodde på det.
49 Og HERRENs* ord ble spredt over
hele distriktet.
*JHVH
50 Men jødene hisset opp de trofaste
og gudfryktige kvinnene og lederne i
byen. De oppviglet til forfølgelser mot
Paulus og Barnabas, slik at de ble utvist
fra distriktet deres.
51 Og de ristet støvet av føttene sine
mot dem.
GJE 13:52. Fra Antiokia til Ikonium
52 Så kom de til Ikonium. Likevel var
disiplene fylt av glede ved Den hellige
ånd.
GJE 14
Paulus’ første misjonsreise, forts.
GJE 14:01-05. I Ikonium
01 I Ikonium gikk de sammen til jødenes synagoge. Der talte de så overbevisende at et stort antall, både jøder og
grekere, trodde på dem.
02 Men de vantro jødene hisset opp de
av folkeslagene, og de forgiftet deres sjeler mot brødrene.
03 Likevel ble Paulus og Barnabas der
en tid, og de talte frimodig om HERREN* som bekreftet nådens ord gjennom
de tegn og under han lot skje ved deres
hender.
*JHVH
04 Dermed ble innbyggerne i byen
splittet mellom jødene og apostlene.
05 Og det ble planlagt et angrep mot
dem både fra de av folkeslagene og jødene og deres ledere.
De skulle mishandles og steines!
GJE 14:06-07. Fra Ikonium til Lystra
06 Men de fikk greie på det og flyktet
til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og
til distriktene omkring.
07 Og de forkynte budskapet der.
42
Gjerningene
GJE 14:08-19. I Lystra
08 Det satt en mann i Lystra som var
uten styrke i beina. Han hadde vært ufør
fra fødselen av, og han hadde aldri kunnet gå.
09 Denne mannen hadde hørt Paulus
tale, og han* studerte ham og så at han
hadde tro til å bli reddet.
*Paulus
10 Da sa han med høy røst: “Reis deg
opp og stå på føttene!”
Og han hoppet opp og gikk omkring!
11 Da menneskemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen og sa
på det lykaoniske språket:
“Gudene er kommet ned til oss i menneskers skikkelse!”
12 Og de kalte Barnabas for Zevs og
Paulus for Hermes, for det var han som
førte ordet.
13 Zevs prest, som var utenfor byen,
kom med okser, og med blomsterkranser
til byportene, for han ville ofre til dem
sammen med menneskemengden.
14 Men da Barnabas og Paulus hørte
det, flerret de kappene sine og løp rett
inn i menneskemengden.
15 De ropte ut og sa: “Menn, hvorfor
gjør dere dette? Vi er også av samme
menneskelighet som dere! Vi er her for å
forkynne dette budskapet til dere: Vend
dere bort fra disse uverdige skikkene til
Den levende Gud, han som skapte himlene, jorden og havet og alt det som er i
dem!
16 Det var han som lot de tidligere
slekter fra alle folkeslag gå sine egne
veier.
17 Likevel etterlot han vitneforklaringer om seg selv gjennom sine gode
gjerninger: Han gir regnet fra det høye,
fruktbærende årstider og fyller våre liv
med mat og glede!”
18 Men selv med disse uttalelsene
klarte de knapt å forhindre menneskemengden i å ofre til dem.
19 Det var noen jøder som hadde fulgt
etter dem fra Antiokia og Ikonium. De
overtalte menneskemengden til å steine
Paulus. Deretter dro de ham ut av byen,
for de trodde han var død!
GJE 14:20. Fra Lystra til Derbe
20 Men etter at disiplene hadde samlet
seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn
i byen.
Neste dag dro han og Barnabas bort
derfra til Derbe.
GJE 14:21-23. Tilbake til Antiokia
21 Etter at de hadde forkynt budskapet
også i den byen og undervist mange der,
gjorde de vendereis via Lystra, Ikonium
og Antiokia.
22 Der styrket de disiplenes sjeler og
oppmuntret dem til å holde ut i troen.
“Vi må gå gjennom mange lidelser for
å komme inn i Guds rike.”
23 De håndplukket eldste til menigheten. De ba og fastet, og de overgav dem
til HERREN,* ham som de trodde på.
*JHVH
GJE 14:24 Gjennom Pisidia frem til
Pamfylia og Perga.
24 Så dro de gjennom Pisidia og kom
til Pamfylia.
Og de forkynte ordet i Perga.
GJE 14:25 Fra Perga til Attalia
25 Så dro de ned til Attalia.
GJE 14:26-28 Fra Attalia til Antiokia i Syria
26 Fra Attalia seilte de til Antiokia der
de ved Guds nåde var blitt overgitt til
den gjerning de nå hadde fullført.
27 Etterat de var kommet frem, samlet
de sammen menigheten og fortalte dem
alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og
hvordan han hadde åpnet troens dør for
de fra folkeslagene.
Gjerningene
28 Og de ble der en lang tid sammen
med disiplene.
GJE 15
Reisen til Jerusalem
GJE 15:01-03. Strid om omskjærelsen
01 Noen kom ned fra Judea og underviste brødrene: “Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke
bli reddet.”
02 Det ble ikke så lite strid og diskusjon om dette mellom Paulus og Barnabas og dem. Derfor bestemte Paulus og
Barnabas, og noen av de andre, seg for å
dra opp til Jerusalem til apostlene og de
eldste med dette spørsmålet.
03 Etter at menigheten hadde fulgt
dem et stykke på vei, dro de gjennom Fønikia og Samaria. Der fortalte de hvordan de fra folkeslagene var blitt omvendt
— til stor glede for alle brødrene.
GJE 15:04-21. Møtet i Jerusalem
04 Da de kom frem til Jerusalem, ble
de tatt imot av menigheten, apostlene og
de eldste. Og de fortalte hva Gud hadde
gjort gjennom dem.
05 Da stod noen troende fra fariseernes parti frem og sa: “De må bli omskåret og bli pålagt å holde Moses’ lov!”
06 Da kom apostlene og de eldste
sammen for å vurdere dette spørsmålet.
07 Det ble et skarpt ordskifte.
Da reiste Peter seg og sa:
“Menn, brødre, husk at for en tid siden
gjorde Gud det valg blant oss at det var
ved min munn de fra folkeslagene skulle
høre budskapet og tro på det.
08 Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved å gi dem av Den hellige
ånd.
09 Han gjorde ingen forskjell på dem
og oss, for han har renset deres hjerter
gjennom troen.
43
10 Og nå vil noen sette Gud på prøve
ved å legge et åk på disiplenes nakke
som verken vi eller våre fedre hadde
styrke til å bære.
11 Vi tror at vi blir reddet gjennom
vår Herre Jesu Kristi nåde! Det gjør også
disse!”
12 Da tidde hele forsamlingen, og de
lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte
hvilke tegn og under Gud hadde latt dem
gjøre blant folkeslagene.
13 Etter at de hadde tidd stille, reagerte Jakob og sa: “Menn, brødre; hør:
14 Simon har fortalt hvordan Gud for
første gang vendte seg til folkeslagene
for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.
15 Og dette stemmer med profetens
ord når han skriver:
16 ‘Deretter vil jeg vende tilbake og
bygge opp igjen Davids falne telt. Jeg vil
bygge det opp fra dets ruiner og selv
reise det opp!’
17 Da skal en levning av mennesker
søke Jehovah fra alle dem blant folkeslagene som påkaller mitt navn,’ sier
HERREN,* ‘han som gjør alt dette.’
AMO 09:11-12 *JHVH
18 Dette er en av alle de Guds gjerninger som har vært kjent i tider.
19 Derfor er det min vurdering at vi
ikke skal gjøre det vanskelig for dem av
folkeslagene som vender seg til Gud.
20 Vi bør skrive til dem at de må avholde seg fra det som er gjort urent ved
avguder, fra seksuell umoral, fra det som
er kvalt, og fra blod.
21 For fra tidligere slekter har Moses
hatt noen som forkynner ham i hver by,
og det blir lest fra ham i synagogen hver
sabbat.”
GJE 15:22-29. Apostlenes skriv
22 Dermed ble apostlene, de eldste og
hele menigheten enige om å sende noen
44
Gjerningene
utvalgte menn til Antiokia sammen med
Paulus og Barnabas. Det var Judas, kalt
Barsabbas, og Silas, for begge var ledende menn blant brødrene.
23 Og de hadde med seg dette skrivet:
‘Vi, apostlene, de eldste og brødrene
hilser de brødrene som er av folkeslagene i Antiokia, Syria og Kilikia.
24 Vi har hørt at noen som er kommet
fra oss, har forvirret dere med sine taler
og gjort deres sjeler urolige ved å si:
‘Dere må bli omskåret og holde loven!’
Men vi har ikke gitt dem et slikt bud.
25 Derfor har vi enstemmig besluttet
å sende noen utvalgte menn sammen med
våre kjære Barnabas og Paulus.
26 Og dette er mennesker som har
overgitt sine sjeler til Herren Jesu Kristi
navn.
27 Vi sender dere nå Judas og Silas
som også selv forkynner det samme budskapet.
28 For ved Den hellige ånd har vi bestemt å ikke pålegge dere flere byrder
enn det som er nødvendig:
29 Dere skal holde dere borte fra det
som er ofret til avguder, fra blod, fra det
som er kvalt, og fra seksuell umoral. Den
som holder dette, gjør godt. — God helse!’
GJE 15:30-35. Tilbake i Antiokia
30 Da de som ble sendt av sted, kom
til Antiokia, samlet de sammen hele forsamlingen og overleverte skrivet til dem.
31 Og da de leste det, gledet de seg
over denne oppmuntringen.
32 Også Judas og Silas, som selv var
profeter, oppmuntret dem med mange
ord, og det styrket dem.
33 Etter at de hadde vært der en tid,
ble de sendt tilbake med fred fra brødrene.
34 [Men Silas ville bli igjen der.]
35 Paulus og Barnabas ble værende i
Antiokia. Der underviste de og forkynte
HERRENs* ord for mange andre også.
*JHVH
GJE 16
Paulus’ andre misjonsreise
GJE 16:01-05. Striden om Markus
01 En tid senere sa Paulus til Barnabas: “La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene der vi forkynte HERRENs* ord og se hvordan de har det.”
*JHVH
02 Barnabas hadde bestemt at de skulle ta med Johannes, han som også ble
kalt Markus.
03 Men Paulus nektet å ta ham med
fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og
ikke vært sammen med dem om arbeidet.
04 De ble så uenige at de skilte lag
med hverandre. Barnabas tok med seg
Markus og seilte til Kypros.
05 Paulus valgte da Silas og dro av
sted. Og brødrene overlot dem til Guds
nåde.
GJE 16:06 Gjennom Syria og Kilikia
06 De dro gjennom Syria og Kilikia,
og de styrket menighetene.
GJE 16:07-11. Paulus og Silas møter
Timoteus
07 Så kom han til Derbe og Lystra.
Og, se! — der var det en disippel som
hette Timoteus! Han var sønnen til en
troende jødisk kvinne, og hans far var
greker.
08 Og han fikk god omtale av brødrene i Lystra og Ikonium.
09 Paulus ville at han skulle reise
sam-men med dem. Men først fikk han
ham omskåret av hensyn til jødene som
bodde på det stedet, for de visste alle at
hans far var greker.
10 Da de gikk gjennom byene, gav de
Gjerningene
videre de forskriftene som de måtte holde slik det ble vurdert av brødrene da de
var i Jerusalem.
11 Slik ble menigheten styrket, og antall troende økte fra dag til dag.
GJE 16:12-16. Reisen gjennom Asia
12 Da de reiste gjennom Frygia og
landet Galatia, ble de ved ånden hindret
i å forkynne ordet i Asia.
13 Da de kom til Mysia, forsøkte de å
dra til Bitynia, men ånden tillot det ikke.
14 Da de hadde gått gjennom Mysia,
kom de ned til Troas.
15 Der så Paulus i et syn om natten en
mann fra Makedonia som sa:
‘Kom til Makedonia og hjelp oss!’
16 Etter at Paulus hadde hatt synet,
forsøkte de straks å dra videre til Makedonia, for de regnet med at Gud hadde
kalt dem til å forkynne budskapet der.
GJE 16:17. Fra Asia til Hellas
17 Så seilte de fra Troas med rett kurs
via Samotrake.
Og neste dag var de i Neapolis.
GJE 16:18. Til Filippi i Makedonia
18 Og derfra dro de til Filippi, som
var den fremste byen i distriktet, en kolonisert by.
De ble værende der i noen dager.
GJE 16:19-21. Purpurselgersken
Lydia
19 På sabbaten gikk de ut av byen og
ned til elvebredden der de pleide å være
når de ba.
De satte seg ned og talte til kvinnene
som møttes der.
20 En kvinne som hette Lydia, en purpurselgerske fra byen Tyatira, en som
æret Gud, hørte på dem.
HERREN* hadde åpnet hennes hjerte
slik at hun fulgte nøye med på det som
Paulus forkynte.
*JHVH
21 Etter at hun og hennes husfolk var
45
blitt døpt, ba hun dem og sa. “Hvis dere
regner meg som en som tror på HERREN,* så kom hjem til meg og bli der.”
Slik overtalte hun dem.
*JHVH
GJE 16:22-24. Slavepikens ånd
22 Det skjedde da de dro ned til bønnestedet: De ble møtt av en slavepike
med en spådomsånd. Og hun innbrakte
stor fortjeneste for sin herre gjennom sin
spådomskunst.
23 Hun fulgte etter Paulus, ropte ut og
sa: “Dette mennesket er en slave for Den
høyeste Gud.
Han forkynner veien til redning!”
24 Hun gjorde det i mange dager til
Paulus ble så irritert at han snudde seg
mot henne som hadde ånden og sa: “Jeg
befaler deg i Jesu Kristi navn: Kom ut av
henne!” Og den kom ut av henne i samme stund.
GJE 16:25-30. Fengslet i Filippi
25 Da hennes herre forstod at muligheten til å tjene penger på henne, var
borte, fikk han Paulus og Silas pågrepet
og dratt til markedsplassen og fremstilt
for myndighetene.
26 Han førte dem frem for magistraten
og sa:
“Disse menneskene, som er jøder, lager et stort oppstyr i byen vår.
27 De lærer skikker som det er ulovlig
å akseptere eller utføre for oss som er
romere.”
28 Da reiste også menneskemengden
seg mot dem, og magistraten fikk revet
av dem kappene og befale at de skulle bli
slått med kjepper.
29 Etter at de hadde fått mange slag,
ble de kastet i fengsel, og fangevokteren
fikk beskjed om å holde dem i forvaring.
30 Da han hadde fått denne befalingen, ble de kastet inn i den innerste fengselscellen med føttene festet til stokken.
46
Gjerningene
GJE 16:31-40. Fangevokteren i Filippi
31 Rundt midnatt satt Paulus og Silas
og ba og sang lovsanger til Gud mens
medfangene hørte på dem.
32 Plutselig kom det et jordskjelv som
var så kraftig at det fikk fengslets grunnmurer til å riste. Og straks åpnet alle
fengselsportene seg og fangene ble løst
fra lenkene.
33 Det skjedde da fangevokteren våknet fra søvnen og så at fengselsportene
stod åpne: Han grep etter sverdet for å
begå selvmord, for han trodde at fangene
hadde rømt.
34 Men Paulus ropte med høy stemme: “Ikke gjør deg selv noe ondt, for vi
er alle her!”
35 Da ba han om lys, løp inn, og han
falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
36 Så førte han dem ut og spurte:
“Herrer, hva må jeg gjøre for å bli reddet?”
37 De svarte: “Tro på Herren Jesus, så
skal du og de i din husholdning bli reddet.”
38 Så forkynte de HERRENs* ord for
alle som var i huset.
*JHVH
39 De fikk på samme tid om natten
renset slagene sine.
Og alle ble døpt med det samme.
40 Så førte han dem inn i huset og
satte dem til bords. Og han var overlykkelig fordi han selv og hele hans husholdning trodde på Gud.
GJE 16:41-46. Løslatelsen
41 Da det ble morgen, sendte magistraten rettsbetjentene til ham med denne
beskjeden: “Løslat disse menneskene!”
42 Fangevokteren rapporterte dette
med disse ord til Paulus: “Magistraten
har sendt meg for å løslate dere. Dere
kan nå komme ut og dra videre i fred.”
43 Men Paulus sa til rettsbetjentene:
“De har slått oss med kjepper i full offentlighet og uten dom! Og vi er romere!
Og de har kastet oss i fengsel uten grunn!
Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet! La ham selv komme og føre oss ut!”
44 Rettsbetjentene rapporterte dette til
magistraten. Han ble redd da han hørte at
de var romere.
45 Da han kom, oppmuntret han dem
og førte dem ut. Men han ba dem forlate
byen.
46 Så gikk de ut av fengslet. Og de
gikk til Lydia der de møtte brødrene.
De oppmuntret dem og dro så videre.
GJE 17
Paulus’ andre misjonsreise, forts.
GJE 17:01-04. På flukt fra Filippi
til Tessalonika
01 De reiste gjennom Amfipolis og
Apollonia og kom frem til Tessalonika.
Der hadde jødene en synagoge.
02 Paulus gikk inn i den slik han pleide, og på tre sabbater diskuterte han med
dem ut fra Skriften.
03 Han forklarte, og han la frem for
dem at Kristus måtte lide og stå opp fra
de døde, og at den Jesus som han forkynte, var Kristus.
04 Noen av dem ble overbevist, og de
slo seg sammen med Paulus og Silas. De
var en stor flokk gudfryktige grekere og
ikke så få fremtredende kvinner.
GJE 17:05-09. Jødene driver oppvigleri
05 Men de jødene som ikke var overbevist, ble misunnelige og fikk noen ondskapsfulle menn på torgplassen til å samle sammen en pøbelflokk for å gjøre opprør i byen. De angrep Jasons hus for å
forsøke å føre dem ut til folket.
06 Men de fant dem ikke, og da dro de
med seg Jason og noen av de andre brød-
Gjerningene
rene frem for lederne og ropte: “Disse
har snudd alle steder opp ned, og nå vil
de snu opp ned på dette stedet også!
07 De holder til hos Jason, og handler
alle i strid med keiserens befalinger, for
de sier at en annen, Jesus, er konge!”
08 Menneskemengden og noen ledere
ble opphisset da de hørte det.
09 Men etter at de hadde fått forsikringer fra Jason, ble resten av dem løslatt.
GJE 17:10-14. Fra Tessalonika til
Berøa
10 Brødrene sendte straks Paulus og
Silas til Berøa om natten, og etter at de
var kommet frem, gikk de til jødenes synagoge.
11 De var mer mottakelige der enn i
Tessalonika, for de tok imot ordet med et
helt åpent sinn. Og så gransket de Skriften dag etter dag for å se om det var slik.
12 Derfor var det også mange som
trodde, og ikke få av dem var fremtredende greske kvinner og menn.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk
vite at Paulus forkynte Guds ord i Berøa,
kom de også dit for å hisse opp menneskemengden.
14 Da sendte brødrene Paulus straks
bort for å dra ned mot havet. Men Silas
og Timoteus ble igjen der.
GJE 17:15. Fra Berøa til Aten
15 De som ledsaget Paulus, førte ham
til Aten. Men de fikk bud med seg til
Silas og Timoteus om å komme til ham
så snart som mulig. Så dro de tilbake.
GJE 17:16-21. I Aten
16 Mens Paulus ventet på dem i Aten,
ble hans ånd opprørt over å se byens avgudsdyrkelse.
17 Derfor begynte han å resonnere
med jødene i synagogen, og med de gudfryktige som han traff på markedsplassene hver eneste dag.
47
18 Da traff han noen epikureiske og
stoiske filosofer. Noen av dem sa: “Hva
er det denne fableren forsøker å fortelle?
Han synes å være en forkynner av fremmede guder.” Og det var fordi han forkynte budskapet om Jesu oppstandelse.
19 De tok ham med seg og førte ham
til Areopagos. De sa: “Kan vi få vite hva
denne nye læren er, som du snakker om?
20 For det du fremstiller, er merkelig
for våre ører, og vi vil nå vite hva det
betyr.”
21 For alle atenerne og de fremmede
som bodde der, brukte ikke tiden til annet enn å snakke om eller lytte til en eller
annen nyhet.
GJE 17:22-34. Paulus på Areopagos
22 Da stod Paulus frem midt på Areopagos og sa: “Atenske menn! Jeg ser at
dere alle er sterkt religiøse.
23 For jeg har vandret omkring og
studert helligdommene deres, og jeg kom
over et alter hvor det var inngravert:
TIL EN UKJENT GUD.
Og han som dere tilber uten å kjenne,
er ham som jeg forkynner for dere.
24 Den Gud som skapte verden og alt
som er i den, og som selv er herre over
himlene og jorden, bor ikke i en helligdom laget av menneskehender.
25 Han trenger ingen hjelp fra menneskers hender, for det er han som gir liv
og pust, og alt til alle.
26 Til ett blod skapte han alle folkeslagene, for at de skulle befolke hele jordens overflate. Han fastsatte deres tider
og bestemte grensene for deres bosteder.
27 Det var fordi vi skulle søke HERREN* og kanskje lete oss frem til ham,
selv om han aldri er langt borte fra en
eneste av oss.
*JHVH
28 Gjennom ham lever vi og beveger
oss og er til. For også å sitere noen av
48
Gjerningene
deres egne poeter: ‘Vi er også hans avkom.’
29 Og fordi vi er Guds avkom, nytter
det ikke tro at det guddommelige kan
være av gull eller sølv eller stein —
utskåren kunst etter menneskers påfunn.
30 I tider med uvitenhet har Gud oversett dette, men nå krever han at alle mennesker fra alle steder skal vise anger.
31 For han har fastsatt en dag da han
skal dømme alle steder ved rettferdighetens Menneske, ham som han har utvalgt. Grunnlaget for at alle kan tro dette,
er at han har stått opp fra de døde.”
32 Da de hørte om en oppstandelse fra
de døde, var det noen som spottet, men
andre sa: “Vi vil høre mer om dette.”
33 Deretter dro Paulus bort fra dem.
34 Noen menn sluttet seg til Paulus og
ble troende. En av dem var areopagitten*
Dionysios. En annen var en kvinne som
hette Damaris, og noen flere.
*en dommer på Areopagos
GJE 18
Paulus’ andre misjonsreise, forts.
GJE 18:01. Fra Aten til Korint
01 Etter dette forlot han Aten og kom
til Korint.
GJE 18:02-04. Paulus i Korint
02 Der traff han en jøde som hette Akvilas, født i Pontos. Han var nylig kommet fra Italia samen med sin kvinne Priscilla, fordi Klaudius hadde befalt at alle
jøder måtte forlate Rom.
Og han slo seg sammen med dem.
03 Og fordi de hadde samme håndverk, ble han værende hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke.
04 Men han diskuterte i synagogen
hver sabbat, og han overbeviste både jøder og grekere.
GJE 18:05. Silas og Timoteus kommer til Korint
05 Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, var Paulus i ånden opptatt med
å vitne for jødene om at Jesus er Kristus.
GJE 18:06. Deres blod skal komme
over dere
06 Men de motsa og spottet ham. Da
ristet han kappen sin mot dem og sa:
“Deres eget blod skal komme over deres hoder! Men jeg er ren! Fra nå av går
jeg til folkeslagene!”
GJE 18:07-08. Folkeslagenes apostel
07 Paulus gikk ut derfra og kom inn i
huset til en gudfryktig som hette Justus,
for huset hans var like ved siden av synagogen.
08 Krispus, synagogeforstanderen, og
alle som var i hans hus, trodde på Herren. Også mange av korinterne som hørte
ham, trodde og ble døpt.
GJE 18:09-11. Paulus blir i Korint
09 Da talte Herren til Paulus om natten i et syn: ‘Vær ikke redd! Tal! Ikke ti
stille!
10 For jeg vil være med deg, så ingen
kan angripe deg eller skade deg, for jeg
har mye folk i denne byen!’
11 Så ble han værende der i enda ett år
og seks måneder, og han underviste i
Guds ord blant dem.
GJE 18:12-17. Jødene stiller Paulus
for retten
12 Da Gallio var guvernør i Akaia,
samlet jødene seg mot Paulus, og de var
helt samstemte i å fremstille ham fremfor
domstolen.
13 De sa: “Han overtaler menneskene
til å ære Gud i strid mot loven!”
14 Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene:
“Hvis det var noe galt eller en ond
forbrytelse dere viste til, dere jøder, ville
jeg tatt hensyn til deres ord.
15 Men hvis dette er et spørsmål om
Gjerningene
lære eller navn som angår deres egen lov,
kan jeg ikke se noen mulighet for at jeg
vil dømme om dette.”
16 Dermed ble saken avvist av domstolen.
17 Da angrep grekerne synagogeforstanderen Sostenes og slo ham fremfor
domstolen. Men Gallio enset det ikke.
GJE 18:18-21. Fra Korint til Efesos
18 Paulus ble værende i ennå noen
dager. Men så forlot han brødrene for å
seile til Syria. Han reiste sammen med
Priscilla og Akvilas. Han klipte håret i
Kenkrea, for det var et løfte han hadde
gitt.
19 Men da de ankom Efesos, forlot
han dem der. Selv gikk han inn i synagogen for å diskutere med jødene.
20 De spurte om han skulle være der
over en lengre tid, men det benektet han.
21 Så tok han farvel og sa: “Jeg vil for
all del feire høytiden* når jeg kommer til
Jerusalem, men jeg skal komme tilbake
hvis Gud vil.”
*pinsehøytiden
Så seilte han fra Efesos.
GJE 18:22. Fra Efesos til Cæsarea,
Jerusalem og Antiokia
22 Han gikk i land i Cæsarea og dro
deretter opp for å hilse på menigheten.
Så dro han ned til Antiokia.
GJE 19
Paulus’ tredje misjonsreise
GJE 19:01. Fra Antiokia på vei til
Efesos
01 Etter at Paulus hadde tilbrakt en tid
i Antiokia, dro han bort derfra.
Han reiste nå omkring fra sted til sted
i distriktene i Galatia og Frygia og styrket etter hvert alle disiplene der.
GJE 19:02-06. Jøden Apollos
02 En jøde som hette Apollos, født i
Aleksandria, en veltalende mann som var
mektig i Skriften, var kommet til Efesos.
49
03 Han var opplært i HERRENs* veier, han var glødende i ånden og underviste nøye om Herren.** *JHVH ** Jesus
Men han hadde bare kjennskap til Johannes’s dåp.
04 Han begynte å tale frimodig i synagogen, og da Priscilla og Akvilas hørte
ham, tok de seg av ham og underviste
ham enda mer nøyaktig i Guds veier.
05 Fordi han ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene og oppmuntret disiplene til å ta godt imot ham. Og da han
kom dit, var han til stor hjelp for dem
som var kommet til tro ved nåden.
06 Med stor iver overbeviste han
jødene ved å påviste fra Skriften at Jesus
var Kristus.
GJE 19:07-13. Paulus kommer til
Efesos
07 Det skjedde mens Apollos var i
Korint: Paulus reiste gjennom de øvre
distriktene og kom til Efesos. Der møtte
han noen av disiplene.
08 Da spurte han: “Fikk dere av Den
hellige ånd da dere kom til troen?”
De svarte: “Vi har aldri hørt om noen
hellig ånd!”
09 Da spurte han: “Men hvordan ble
dere døpt?” Og da svarte de ham: “Med
Johannes’ dåp.”
10 Da sa Paulus: “Johannes døpte i
sannhet en dåp til anger, men han sa til
folket at de måtte tro på ham som kom
etter ham, på Kristus Jesus.”
11 Da de hørte dette, ble de døpt til
Herren Jesu navn.
12 Etter hvert som Paulus la hendene
på dem, kom Den hellige ånd over dem,
og de talte i tungemål og profeterte.
13 Alle mennene var tilsammen omkring tolv.
GJE 19:14-16. Paulus’ forkynnelse
fra Efesos
50
Gjerningene
14 Så gikk Paulus inn i synagogen.
Han talte frimodig der i tre måneder og
diskuterte overbevisende om Guds rike.
15 Men noen var forherdet og nektet å
tro, og de snakket nedsettende om Veien
fremfor folkemengden.
Derfor forlot Paulus dem. Han tok disiplene med seg og hadde sine daglige
diskusjoner i Tyrannys’ skole.
16 Dette gjorde han i to år inntil alle
som bodde i Asia* hadde hørt ordet om
Herren Jesus, både jøder og grekere.
*datidens Asia utgjorde bare den vestligste delen av dagens Tyrkia
GJE 19:17-26. Ved Guds kraft
17 Gud gjorde det slik at ingen fikk
utføre kraftfulle gjerninger med mindre
det var ved Paulus’ hender.
18 Derfor, hvis hans kropp hadde vært
i berøring med svettekluter eller forklær
og de ble brakt frem for de syke, ble de
frigjort fra sykdommen. Og onde ånder
ble drevet ut av dem.
19 Da var det noen omreisende jødiske eksorsister som hadde tatt på seg å
påkalle navnet over slike som hadde
onde ånder. I Herren Jesu navn sa de:
‘Vi befaler ved Jesus, han som Paulus
forkynner.’
20 Det var de sju sønnene til den jødiske overpresten Skevas som gjorde dette.
21 Én med en ond ånd reagerte og sa:
“Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg
hvem er, men hvem er dere?”
22 Da løp det mennesket som hadde
den onde ånden, på dem med slik kraft at
de til slutt kom løpende ut av huset splitter nakne mens blodet rant.
23 Dette ble gjort kjent for alle jødene
og grekerne som bodde i Efesos. En ærefrykt falt over dem alle, og de opphøyde
Herren Jesu navn.
24 Og mange troende kom og bekjente
og fortalte om sine gjerninger.
25 Mange som drev med magi, samlet
sammen rullene sine, og de brente dem
fremfor alle. Og de anslo verdien av det
som de var i stand til å finne, til over
femti tusen sølvstykker.
26 Etter dette styrket ordet om Herren
seg og vokste frem med stor kraft.
GJE 19:27-28. Planer om å dra til
Makedonia
27 Da dette var fullført, bestemte Paulus seg i ånden for å dra gjennom Makedonia til Akaia for deretter å reise til Jerusalem. Og han sa: “Og etter at jeg har
vært der, må jeg også se Rom.”
28 Så sendte han to av sine medhjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia.
Men han ble selv værende i Asia en tid.
GJE 19:29-47. Opptøyer i Efesos
29 På samme tid skjedde det et ikke så
lite oppstyr i forbindelse med Veien.
30 En sølvsmed som hette Demitrius,
lagde sølvutsmykninger til helligdommen til Artemis, og dette frembrakte en
ikke liten fortjeneste for håndverkerne.
31 Han kalte sammen arbeidere som
hadde samme håndverk og sa:
“Menn, dere vet at denne virksomheten er inntektsbringende.
32 Dere har også sett og hørt, ikke
bare i Efesos, men nesten over hele Asia,
hvordan denne Paulus har overbevist og
vendt store menneskemengder bort fra
oss ved å si at ingen kan være guder hvis
de er laget av menneskehender.
33 Det er ikke bare dette yrket som
står i fare og kan komme i vanry, men
også templet til vår store gudinne Artemis kan tape sin ære slik at hennes storhet blir revet ned, for det er hun som blir
æret over hele Asia og på alle bebodde
steder.”
Gjerningene
34 Da de hørte dette, ble de rasende.
De ropte og sa: “Stor er efesernes Artemis!”
35 Hele byen var i fullt opprør. De
grep Gaius og Aristarkus, Paulus’ reisekamerater i Makedonia, og dyttet dem i
fellesskap inn i et forsamlingslokale.
36 Paulus ville stå frem for folket,
men disiplene nektet ham.
37 Også noen fremtredende asiatere
som var hans venner, ba innstendig om at
han ikke måtte vise seg i lokalet.
38 Det var noen som ropte, og sannelig, noen ropte det ene, andre det motsatte. De fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet inn eller hvem de var
kommet inn sammen med.
39 De dro Aleksander ut fra menneskemengden samtidig som jødene skjøv
ham foran seg mens Aleksander gjorde
tegn med hånden om at han ville holde
en forsvarstale til folket.
40 Men da de fikk vite at han var jøde,
ble de alle som én stemme — i to timer
ropte de:
“Stor er efesernes Artemis!”
41 Da byskriveren hadde roet ned
menneskemengden, ropte han: “Menn fra
Efesos! Hvilket menneske er det som
ikke vet at byen Efesos er tempelvokter
for den store gudinnen Artemis, hun som
falt ned fra Jupiter!
42 Fordi dette er uimotsigelige fakta,
bør dere roe dere ned og ikke foreta dere
noe uoverveid!
43 Dere har dradd disse mennene hit
uten at de har skjendet templet og uten at
de har spottet deres gudinne.
44 Derfor, hvis Demetrius eller håndverkerne vil sette frem anklager, kan de
ta det opp med guvernøren. Slik skal de
føre anklager mot hverandre!
45 Og hvis dere ønsker noe angående
51
andre saker, skal det bli avgjort i en lovlig forsamling!
46 For nå står dere i fare for å bli anklaget for oppvigleri for det som skjedde
i dag, fordi dere kan ikke oppgi noen
grunn for denne uroen.”
47 Da han hadde sagt dette, oppløste
forsamlingen seg.
GJE 20
Paulus’ tredje misjonsreise, forts.
GJE 20:01. Fra Efesos i Asia til Makedonia
01 Etter at opptøyene hadde lagt seg,
kalte Paulus til seg disiplene og tok avskjed med dem. Så dro han til Makedonia.
GJE 20:02. Fra Makedonia til Akaia
02 Da han hadde reist gjennom områdene der og oppmuntret mange, kom
han til Hellas.*
*Korint
GJE 20:03-05. Vendereis gjennom
Makedonia til Filippi
03 Der ble han værende i tre måneder.
Men fordi jødene planla et komplott
mot ham da han skulle seile til Syria,
ombestemte han seg og måtte gjøre vendereis gjennom Makedonia.
04 Han reiste til Asia sammen med
Sopater fra Berøa, tessalonikerne Aristarkus og Sekundus, Gaius fra Derbe, og
Timoteus, Tykikus og Trofimus fra Asia.
05 De reiste i forveien og ventet på
ham i Troas.
GJE 20:06. Fra Filippi til Troas
06 Han seilte fra Filippi etter De usyrede brøds dager, og fire dager senere
kom han til Troas.
Der ble han i sju dager.
GJE 20:07-12. Paulus i Troas
07 På den første dagen etter sabbaten
kom disiplene sammen for å bryte brødet. Paulus diskuterte lenge, og fordi han
52
Gjerningene
skulle forlate dem neste dag, fortsatte
han å tale til midnatt.
08 Det var mange lamper i loftsalen
der de var samlet.
09 I et vindu satt en ung mann som
hette Evtykus. Han falt i dyp søvn fordi
Paulus’ tale varte så lenge. Da han sovnet, falt han ned tre etasjer, og han ble
tatt opp død.
10 Paulus løp ned og kastet seg over
ham! Og med armene rundt ham, sa han:
“Vær ikke engstelige for hans sjel!”
11 Så gikk han inn igjen, brøt brødet
og åt. Og han fortsatte å tale til det lysnet. Først da gikk han.
12 Og de førte barnet bort i live, til
ikke liten trøst for dem.
GJE 20:13. Fra Troas til Assos
13 De gikk ombord i skipet og seilte
til Assos der de skulle ta imot Paulus.
Han hadde ordnet det slik, for han ville
selv gå dit til fots.
GJE 20:14. Fra Assos til Mitylene
14 Da han møtte dem i Assos, tok de
ham om bord. Og så kom de til Mitylene.
GJE 20:15-16. Fra Mitylene til Milet
15 De seilte derfra og kom neste natt
forbi Kios. Neste dag gikk de innom Samos og lå over i Trogillium. Da hadde de
en dag igjen før de kom til Milet.
16 Paulus bestemte seg for å seile
forbi Efesos for å slippe å bruke lengre
tid i Asia. Han skyndte seg for om mulig
å være i Jerusalem på pinsedagen.
GJE 20:17-38. Paulus’ avskjedstale
17 Fra Milet sendte han bud til Efesos
og kalte til seg de eldste i menigheten.
18 Og da de var kommet frem, sa han
til dem: “Dere vet fra første dag jeg kom
til Asia hvordan jeg har hatt det hele
tiden.
19 Jeg har slavet for Herren i all yd-
mykhet, med mange tårer og prøvelser
som jeg ble utsatt for på grunn av jødenes sammensvergelser.
20 For jeg har ikke holdt noe tilbake
som kunne være til nytte for dere. Jeg
har forkynt for dere, og jeg har undervist
dere både offentlig og fra hus til hus.
21 Jeg har vitnet både for jøde og
greker at dere må vise anger fremfor Gud
og tro på Herren Jesus Kristus.
22 Og nå, se! — jeg drar bundet i
ånden til Jerusalem uten å vite hva som
venter meg!
23 Men ved Den hellige ånd blir det
vitnet om og befalt at i hver by jeg kommer til, venter lenker og trengsler meg.
24 Men ingen ord betyr noe for meg,
for jeg har ikke min sjel verdifull for min
egen del, men for å fullføre det løpet og
den gode tjenesten Herren Jesus har gitt
meg — å vitne om budskapet om Guds
nåde.
25 Og nå, se! — ingen av dere som jeg
har levd blant og forkynt budskapet om
Guds rike til, skal noen gang få se mitt
ansikt igjen!
26 Derfor vitner jeg for dere i dag at
jeg er ren for alles blod.
27 For jeg har ikke holdt noe tilbake,
men forkynt hele Guds hensikt for dere.
28 Ta derfor godt vare på dere selv og
den flokken som dere ved Den hellige
ånd er satt som tilsynsmenn over, og vær
gjetere for den Herrens menighet som
han selv har frikjøpt med sitt eget blod.
29 For dette vet jeg:
Etter min bortgang skal det komme
glupske ulver iblant dere som ikke kommer til å spare flokken.
30 Også blant deres egne skal det stå
frem menn som taler forvrengt for å få
disipler til å følge seg selv.
31 Så vær på vakt! Husk at i tre år
Gjerningene
sluttet jeg ikke å advare dere, alle som
én, dag og natt, med tårer.
32 Nå overlater jeg dere Guds ords
nåde, det som gir kraft til oppbyggelse så
dere får del i arven blant alle hans hellige.
33 Jeg har ikke begjært noens sølv
eller gull eller fine klær.
34 Dere vet selv at jeg med egne hender har tjent til det jeg trenger.
35 Jeg hadde alltid dette for øye: Å arbeide hardt og å hjelpe de syke. Og husk
Herren Jesu ord at han har sagt:
‘Det er en større velsignelse å gi enn å
få.’”
36 Etter at han hadde sagt dette, falt
han på kne og ba for dem alle.
37 Da begynte alle å gråte. Og mange
kastet seg om halsen på Paulus og kysset
ham.
38 Deres største sorg var hans ord da
han sa:
‘Heretter skal dere aldri få se mitt ansikt mer.’
Så gikk de sammen med ham ned til
skipet.
GJE 20:39. Fra Milet til Patara
39 Da de hadde skilt lag med dem og
var kommet til havs, satte de stø kurs
mot Kos, deretter Rodos, og derfra til Patara.
GJE 20:40-44. Fra Patara til Tyrus
40 Der kom de over et skip som skulle
seile over til Fønikia. De gikk ombord i
det, og det satte seil.
41 De fikk Kypros i sikte og seilte forbi med øya på babord side. De satte så
kurs for Syria og gikk i land i Tyros der
skipet skulle losse.
42 De traff noen disipler der og ble
værende hos dem i sju dager. De sa til
Paulus ved ånden at han ikke måtte dra
opp til Jerusalem.
53
43 Da de dagene var over, gjorde de
seg klar til å dra videre. Alle fulgte dem,
sammen med sine kvinner og barn, til de
var ute av byen.
Og de falt på kne på stranden og ba.
44 Etter at de hadde omfavnet hverandre, gikk de ombord i skipet.
De andre gikk tilbake hver til sitt.
GJE 20:45. Fra Tyrus til Ptolemais
45 De avsluttet reisen fra Tyrus og
gikk i land i Ptolomais. Der ble de omfavnet av noen av brødrene, og de ble
hos dem den dagen.
GJE 20:46-47. Fra Ptolemais til Cæsarea
46 Neste dag reiste de som var sammen med Paulus, videre og kom til Cæsarea. Der gikk de hjem til forkynneren
Filip, en av de sju,* og ble hos ham.
*jfr. GJE 06:05
47 Han hadde fire døtre som var jomfruer. Og de profeterte.
GJE 20:48-53. Agabus profeterer
om Paulus
48 Da de hadde vært hos ham i flere
dager, kom det ned fra Judea en profet
som hette Agabus.
49 Da han kom inn, tok han Paulus’
hoftesnor, bandt hendene og føttene hans
med den og sa:
“Slik taler jeg ved Den hellige ånd:
På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier denne
hoftesnoren, og de skal overgi ham i de
fra folkeslagenes hender.
50 Og da de som var til stede, hørte
dette, bønnfalt de ham om ikke å dra opp
til Jerusalem.
51 Men Paulus svarte:
“Hvorfor gråter dere og knuser mitt
hjerte? For jeg er klar, ikke bare til å bli
bundet, men også til å dø i Jerusalem for
Herren Jesu navn.”
54
Gjerningene
52 Da han ikke lot seg overtale, gav de
opp og sa:
“La HERRENs* vilje skje.
*JHVH
53 Etter disse dagene pakket de for å
dra opp til Jerusalem.
GJE 20:54-55. Fra Cæsarea til Jerusalem
54 Noen av disiplene, de som var fra
Cæsarea, gikk sammen med dem. De førte dem til Manason fra Kypros, en av de
første disiplene.
De skulle bo der.
55 Da de kom til Jerusalem, tok brødrene imot dem med glede.
GJE 21
Paulus i Jerusalem
GJE 21:01-02. Paulus avlegger rapport
01 Neste dag var Paulus hos Jakob der
også alle de eldste var til stede.
02 De omfavnet hverandre, og den ene
etter den andre fortalte om det som Gud
hadde gjort blant folkeslagene gjennom
deres tjeneste.
GJE 21:03-09. Jakobs råd til Paulus
03 Da han hørte dette, priste han Gud.
Så sa han:
“Du ser, bror, hvor mange tusener av
jøder som tror, og de er alle ivrige for loven.
04 Det er kommet oss for øre at du
lærer alle jødene som er blant folkeslagene at de skal vende seg bort fra Moses
og at de ikke trenger å omskjære sine
barn eller leve i pakt med våre skikker.
05 Så hva nå? Mange vil sikkert samle
seg mot deg når de hører at du er kommet.
06 Gjør nå som jeg sier: Det er fire
menn blant oss som har avgitt et løfte.
07 Ta dem med deg og rens dere.
Betal utgiftene deres slik at de får barbert seg på hodet. Da vil alle forstå at det
som er kommet dem for øre angående
deg, ikke har noe for seg, og at også du
følger loven.
08 Angående de fra folkeslagene som
tror, så har vi skrevet til dem og bestemt
at de [ikke trenger å forholde seg til noe
av dette, bortsett fra at de] må holde seg
borte fra det som er ofret til avguder, fra
blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell
umoral.”
09 Neste dag tok Paulus mennene med
seg og renset seg sammen med dem. Han
gikk til templet og gjorde det kjent når
renselsesdagene ville være over, for da
skulle et offer bæres frem for hver av
dem.
GJE 21:10-15. Opptøyer i Jerusalem
10 Da de sju dagene nærmet seg slutten, fikk noen jøder fra Asia øye på ham
i templet. Og de hisset opp hele menneskemengden slik at de gikk til angrep
på ham.
11 Og de ropte: “Israelittiske menn,
hjelp oss! Dette er det mennesket som
over alt underviser mot vårt folk, loven
og dette stedet! Han har også tatt grekere
inn i templet og gjort dette hellige stedet
urent!”
12 De hadde tidligere sett efeseren
Trofimus i byen sammen med ham, og
derfor tok de det for gitt at han hadde
vært sammen med Paulus i templet.
13 Hele byen var i opprør. Folk stimlet sammen, de grep Paulus og dro ham
ut av templet. Og straks ble portene lukket.
14 Og de forsøkte å drepe ham. Da
nådde nyheten frem til kommandanten
for hæravdelingen at hele Jerusalem var
i opprør.
15 Derfor tok han straks noen
offiserer og soldater og løp ned til dem.
Gjerningene
Og da de så hærføreren og soldatene,
sluttet de å slå Paulus.
GJE 21:16-19. Paulus i lenker
16 Da nærmet kommandanten seg, pågrep ham og befalte at han skulle bindes
med to lenker. Så ville han forvisse seg
om hva han hadde gjort.
17 Noen blant menneskemengden ropte det ene, andre det motsatte, og fordi
kommandanten ikke klarte å skille ut
sannheten på grunn av opptøyene, befalte han at Paulus skulle føres til festningen.
18 Da Paulus ville gå ned trappene,
måtte soldatene nærmest bære ham mellom seg fordi menneskemengden var så
voldelig.
19 Men folkemengden fulgte etter
dem og ropte: “Bort med ham!”
GJE 21:20-23. En jøde fra Tarsus
20 Da de skulle føre Paulus inn i festningen, sa kommandanten til ham:
“Kan jeg få spørre deg om noe?” Og
han sa: “Kan du tale og forstå gresk?
21 Er ikke du den egypteren som for
en tid siden gjorde opprør og var leder
for fire tusen morderiske menn ute i ødemarken?”
22 Paulus svarte: “Jeg er et menneske,
en jøde fra byen Tarsus i Kilikia, borger
av en ikke ubetydelig by!”
Så ba han om tillatelse til å tale til folket.
23 Da han hadde fått tillatelse til det,
stilte Paulus seg opp på trappen og viftet
til folket med hånden.
Og da de hadde roet seg ned, talte han
til dem på det hebraiske språket.
GJE 22
Paulus i Jerusalem, forts.
GJE 22:01-21. Paulus’ forsvarstale
01 Han sa: “Menn, brødre og fedre,
hør nå mitt forsvar overfor dere!”
55
02 Og da de hørte at han talte til dem
på det hebraiske språket, forholdt de seg
enda roligere. Så sa han:
03 “Jeg er i sannhet en mann! Og jeg
er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men
oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels
føtter fikk jeg en grundig opplæring i
våre fedres lov, og jeg var ivrig for Gud
slik dere alle er i dag.
04 Jeg forfulgte denne Veien til døden, og jeg bandt dem og overgav dem til
fengsel, både menn og kvinner.
05 Også overprestene og hele eldsterådet kan vitne om det. Jeg fikk også
med et skriv fra dem om å dra til brødrene i Damaskus for å føre dem til Jerusalem og få dem straffet.
06 Da skjedde det på reisen at vi ved
middagstider nærmet oss Damaskus:
Vi ble plutselig omgitt av et kraftig lys
fra himlene, og det lyste opp omkring
oss.
07 Jeg ble slått til jorden og hørte en
røst som sa: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’
08 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’
Og hans svarte: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret,
han som du forfølger!’
09 Også de som var sammen med
meg, så lyset, og de ble redde da de hørte
røsten som talte til meg.
10 Jeg spurte: ‘Hva vil du jeg skal gjøre, Herre?’ Herren svarte: ‘Reis deg og
gå inn i Damaskus! Der vil jeg si deg alt
som jeg har bestemt at du skal gjøre.’
11 De som så lysets herlighet, måtte
lede meg ved hånden for at jeg skulle
komme meg til Damaskus.
12 En Ananias, en gudfryktig mann
etter loven, hadde godt vitnemål blant
alle jødene som bodde der.
13 Han kom og stilte seg ved siden av
meg og sa: ‘Bror Saulus, få igjen synet!’
56
Gjerningene
Og i samme stund kunne jeg se!
14 Så sa han til meg: ‘Våre fedres Gud
har utvalgt deg for at du skal kjenne hans
vilje. Du skal se Den rettferdige og høre
røsten fra hans munn.
15 Og du skal være hans vitne fremfor
alle mennesker på det du har sett og det
du har hørt. —
16 Nå, hvorfor nøler du? Bli døpt,
vask bort dine synder og påkall Herrens
navn.’
17 Da skjedde det, etter at jeg var
kommet tilbake til Jerusalem og skulle
be i templet: Jeg falt i transe!
18 Da opplevde jeg at Herren talte til
meg og sa: ‘Skynd deg! Dra straks bort
fra Jerusalem, for de nekter å ta imot vitneforklaringen om meg der.’
19 Og jeg svarte: ‘Herre, de vet at det
var jeg som fengslet dem etter å ha tatt
dem som trodde på deg, ut av synagogene.
20 Og da blodet av din martyr Stefanus ble utøst, var jeg til stede og samtykket i det. Jeg var den som voktet kappene for dem som slo ham i hjel!’
21 Da sa han til meg: ‘Dra av sted, for
jeg vil sende deg langt bort herfra til dem
fra folkeslagene.’”
GJE 22:22-29. En romersk borger
22 De hørte på ham til han hadde uttalt dette. Men da løftet de stemmene og
ropte:
“Fjern ham fra jordens overflate, for
han er uverdig til å leve!”
23 De ropte ut, flerret kappene sine,
og de kastet støv opp i luften.
24 Kommandanten befalte da at han
skulle bli ført inn i festningen og forhørt
under pisking, for han ville vite hvorfor
de ropte så hardt mot ham.
25 Da de bandt ham med remmer, sa
Paulus til en hærfører som stod der: “Er
det tillatt å piske et romersk menneske
som ikke er dømt?”
26 Da hærføreren hørte dette, gikk han
og fortalte det til kommandanten. Og han
sa til ham:
“Tenk over hva du er i ferd med å
gjøre mot dette romerske mennesket!”
27 Da gikk kommandanten til Paulus
og spurte ham:
“Si meg, er du romersk borger?”
Og Paulus svarte: “Ja, det er jeg!”
28 Da sa kommandanten: “Jeg måtte
betale en stor sum for mitt borgerskap.”
Og Paulus svarte: “Men jeg ble født borger.”
29 De som skulle forhøre ham, trakk
seg da straks tilbake, og også kommandanten ble engstelig fordi han hadde lagt
en romer i remmer!
GJE 23
Paulus i Jerusalem, forts.
GJE 23:01-06. Paulus mot Ananias
01 Neste dag ønsket kommandanten å
få sikker kunnskap om hva jødene anklaget ham for. Han løste ham fra remmene og befalte at overprestene og hele
Sanhedrinet skulle komme sammen. Deretter førte han Paulus ned og fremstilte
ham for dem.
02 Paulus så dem som var i Sanhedrinet inn i øynene og sa: “Menn, brødre
og medborgere: Jeg har hatt god samvittighet overfor Gud til denne dag.”
03 Øverstepresten Ananias oppfordret
da dem som stod sammen med ham, å slå
ham over munnen.
04 Da reagerte Paulus og sa: “Gud vil
slå deg, du hvitkalkede gravvegg! Du
sitter her og skal dømme meg etter loven,
men likevel befaler du at de skal slå meg
i strid med loven!”
05 En som stod der, utbrøt: “Våger du
å fornærme en Guds øversteprest!”
Gjerningene
06 Og Paulus svarte: “Brødre, jeg var
ikke klar over at han var øversteprest, for
det står skrevet: ‘Tal ikke ondt om en av
ditt folks ledere.’”
2MO 22:28
GJE 23:07-11 Saddukeere mot fariseere
07 Paulus visste at en del var saddukeere og at andre var fariseere da han ropte
ut i Sanhedrinet: “Menn, brødre, det er
fordi jeg håper på en oppstandelse fra de
døde, jeg blir dømt!”
08 Da han hadde sagt dette, brøt det ut
en strid mellom fariseerne og sadukeerne, slik at forsamlingen delte seg.
09 For saddukeerne hevder at det ikke
finnes en oppstandelse, og at det verken
finnes budbringere eller ånder, men fariseerne bekjenner begge deler.
10 Da brøt det ut høylytt skriking. En
del skriftlærde fra fariseernes parti reiste
seg, argumenterte kraftig og sa:
“Vi finner ikke noe galt med dette
mennesket! Hva om en ånd eller en budbringer har talt til ham? — La oss ikke
stride mot Gud!”
11 Det ble slikt et oppstyr at kommandanten ble redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Derfor beordret han soldatene å gå ned blant dem for å gripe Paulus
og føre ham tilbake til festningen.
GJE 23:12. Du skal også vitne om
meg i Rom
12 Samme natt stod Herren ved siden
av ham og sa: ‘Fatt mot, Paulus, for slik
du har vitnet om meg i Jerusalem, skal
du også vitne om meg i Rom.’
GJE 23:13-16. Sammensvergelsen
13 Neste morgen slo noen av jødene
seg sammen og avla en ed: De skulle verken ete eller drikke før de hadde tatt livet
av Paulus!
14 Det var over førti som deltok i denne sammensvergelsen.
57
15 De kom til overprestene og de eldste og sa: “Vi har avlagt en ed på at vi
ikke skal ete noe før vi har tatt livet av
Paulus.
16 Når nå Sanhedrinet kommer sammen, og kommandanten fører ham ned i
morgen under påskudd av at vi vil vite
flere detaljer om ham, skal vi være klar
til å slå ham i hjel.”
GJE 23:17-23. Paulus’ søstersønn
17 Men da Paulus’ søstersønn hørte at
Paulus skulle utsettes for et bakholdsangrep, dro han av sted og kom til festningen for å fortelle det til Paulus.
18 Da kalte Paulus til seg en av hærførerne og sa til ham: “Før denne unge
mannen frem for kommandanten, for han
har noe å fortelle ham.”
19 Da tok han ham og førte ham frem
for kommandanten og sa: “Fangen Paulus ba meg føre denne unge mannen frem
for deg. Han har noe han vil si deg!
20 Da grep kommandanten ham i
armen, dro ham til side og sa:
“Hva har du å fortelle?”
21 Da svarte han: “Jødene er gått sammen for å be deg føre Paulus frem for
Sanhedrinet i morgen under påskudd av
at de ønsker å vite flere detaljer om ham.
22 Men ikke gi etter for dem, for da
blir han utsatt for et bakholdsangrep!
Flere enn førti menn har avgitt ed
overfor hverandre at de verken skal ete
eller drikke før de har tatt livet av ham!
Og nå er de klar, og de venter bare på din
befaling!”
23 Da lot kommandanten den unge
mannen dra bort med denne befalingen:
“Ikke si til noen at du har avslørt dette
for meg!”
GJE 23:24-33. Flukten fra Jerusalem
24 Så tilkalte han to av hærførerne og
58
Gjerningene
beordret dem: “Gjør klar to hundre soldater og dra til Cæsarea med sytti ryttere
og to hundre spydbærere i den tredje
time om natten.
25 Skaff et ridedyr som Paulus kan
sitte på, og før ham trygt frem til guvernør Feliks.
26 Deretter utferdiget han et skriv med
følgende ordlyd:
27 ‘Fra Claudius Lysias til hans høyhet guvernør Feliks: Vær hilset!
28 Denne mannen ble pågrepet av jødene.
De ville drepe ham, men jeg lot hæren
gripe inn og reddet ham fordi jeg fikk
vite at han var romersk borger.
29 Jeg ville vite hva de anklaget ham
for og fremstilte ham for Sanhedrinet.
30 Da fant jeg ut at anklagen mot ham
angikk deres egen lov, men de hadde
ingen beviser mot ham som skulle tilsi
død eller lenker.
31 Da fikk jeg opplyst at jødene lå og
ventet på ham i bakhold, sendte jeg ham
straks til deg, og jeg befalte hans anklagere å legge sin sak mot ham frem for
deg. — Lev vel!’
32 Så utførte soldatene sine ordrer og
tok Paulus med seg om natten og førte
ham til Antipatris.
33 Neste dag lot de rytterne dra videre
med ham, men de vendte selv tilbake til
festningen.
GJE 23:34-36. Overført til guvernør
Feliks
34 Da de var kommet frem til Cæsarea, leverte de skrivet til guvernøren, og
også Paulus ble overgitt til ham.
35 Guvernøren leste skrivet og spurte
ham hvilken provins han var fra. Og han
fikk vite at han var fra Kilikia.
36 “Jeg skal høre på hva du har å si
når også dine anklagere er kommet.”
Så befalte han at han skulle settes under bevoktning i Herodes’ pretorium.
GJE 24
Paulus i fangenskap
GJE 24:01-09. Jødenes falske anklager mot Paulus
01 Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de
eldste og en offentlig anklager som hette
Tertullus, for å anklage Paulus fremfor
guvernøren.
02 Da han ble fremstilt, fremsatte Tertullus sin anklage for Feliks. Han sa: “Vi
har nytt stor fred under ditt gode styre,
og det har skjedd til fordel for dette folkeslaget på grunn av din fremsynthet.
03 Uansett tid og sted erkjenner vi
dette, høyst ærede Feliks, med stor takknemlighet.
04 Men for ikke å oppholde deg lenger, ber vi om at du hører med velvilje på
noen få ord fra oss. —
05 Vi har funnet ut at denne mannen
er en pest! Han egger til opprør blant jøder alle steder, og han er leder for nasareerens sekt.
06 Han har til og med prøvd å gjøre
templet urent, men da pågrep vi ham, for
vi ønsket å dømme ham etter loven.
07 [Men kommandanten Lysias kom
og grep ham med stor makt ut av våre
hender.
08 Han befalte at de som anklaget
ham, måtte komme til deg.]* Du vil få
bekreftet alt dette gjennom egne forhør
av ham.”
* tilføyd i nyere avskrifter
09 Jødene var også enige i dette, noe
de selv bekreftet.
GJE 24:10-21. Paulus’ forsvarstale
for Felix
10 Da guvernøren nikket til Paulus at
han skulle tale, svarte han:
“Jeg vet at du i flere år har vært dom-
Gjerningene
mer for dette folkeslaget. Derfor vil jeg
frimodig forsvare meg.
11 Du skal vite at for bare tolv dager
siden gikk jeg opp til Jerusalem for å ære
der.
12 Ingen har sett meg diskutere med
noen i templet, eller at jeg har gjort opprør blant menneskemengden, eller i synagogen, og heller ikke i byen.
13 Og de kan heller ikke bevise noe
som helst av det som de nå anklager meg
for.
14 Men dette erkjenner jeg overfor
deg: Etter den Veien som de påstår er en
sekt, tjener jeg mine fedres Gud, for jeg
tror alt som er skrevet i loven og profetiene.
15 Jeg har det håp til Gud som disse
selv også har: At det skal finne sted en
oppstandelse [fra de døde] både for de
rettferdige og de urettferdige.
16 Derfor anstrenger jeg meg alltid for
å holde min samvittighet ren overfor Gud
og mennesker.
17 Så, etter mange år, kom jeg for å
bære frem barmhjertighetsgaver fra folkeslagene, og for å ofre.
18 Samtidig med dette så noen jøder
fra Asia meg. Jeg hadde renset meg i
templet, og det var ingen menneskemengde der, og heller ikke noe opprør.
19 De som var til stede, burde fremsatt
denne anklagen hvis de hadde noe på
meg.
20 Hvis ikke, burde de som er her, finne ut om jeg hadde gjort noe galt før de
fremstilte meg for Sanhedrinet.
21 Hvis det da ikke var denne ene setningen som jeg ropte da jeg stod iblant
dem: ‘Det er på grunn av oppstandelsen
fra de døde dere vil dømme meg i dag!’”
GJE 24:22-23. Guvernør Feliks utsetter saken
59
22 Da Feliks hørte dette, hevet han
møtet, for han hadde detaljert kjennskap
til Veien. Og han sa: “Når kommandant
Lysias kommer ned, skal jeg finne mer
detaljert ut om hvordan saken står mellom dere.”
23 Etter dette beordret han hærføreren
å holde Paulus under bevoktning, men
med en viss frihet slik at han ikke skulle
nekte ham nødvendig omsorg eller å ta
imot besøk.
GJE 24:24-26. Dom eller bestikkelse
24 Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kvinne Drusilla, en jødinne.
Og han sendte da bud på Paulus for at
hun skulle høre om troen på Kristus.
25 Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen. Men
da ble Feliks engstelig, og det skjedde at
han spurte ham: “Kan du ikke gå nå? Så
kan vi fortsette ved en passende anledning.”
26 Samtidig håpet han også på at Paulus skulle tilby ham penger så han kunne
vurdere å gi ham en løslatelse. Derfor
sendte han ofte bud på ham for å snakke
med ham.
GJE 24:27. To år senere
27 Så gikk det to år. Da overtok Porkius Festus stillingen etter Felix. Men Felix ønsket å vise velvilje mot jødene. Og
derfor lot han Paulus bli værende i fengslet.
GJE 25
Paulus i fangenskap, forts.
GJE 25:01-07. Jødene vil igjen ta livet av Paulus
01 Så kom Festus til provinsen. Etter
tre dager dro han opp fra Cæsarea til Jerusalem.
02 Da spurte overprestene og de fremste jødene ham ut angående Paulus.
03 De ba ham innstendig om å vise
60
Gjerningene
dem den nåde å sende ham opp til Jerusalem. For da ville de ligge i bakhold
langs veien og ta livet av ham.
04 Men Festus svarte at Paulus skulle
bli i Cæsarea og at han selv snart skulle
dra dit.
05 Så sa han: “La dem blant dere som
har myndighet, dra ned sammen med
meg. Der kan dere selv anklage mannen,
hvis så skulle være at han har gjort noe
galt.”
06 Etter å ha tilbrakt flere enn ti dager
hos dem, dro han ned til Cæsarea. Og
neste dag satte han seg på domstolen og
ba om at Paulus ble ført frem for ham.
07 Da Paulus ble fremstilt, samlet jødene som var kommet ned fra Jerusalem,
seg om ham. De satte frem påstander og
mange alvorlige anklager mot ham, men
de kunne ikke bevise noen av dem.
GJE 25:08-12. En anke til keiseren
08 Paulus førte sitt eget forsvar: “Jeg
har aldri forbrutt meg mot jødenes lov,
og heller ikke mot templet eller mot keiseren på noen måte.”
09 Festus ville vise velvilje mot jødene. Derfor reagerte han mot Paulus og
sa: “Er du villig til å dra opp til Jerusalem og så la meg dømme i denne saken
der?”
10 Da svarte Paulus: “Jeg er fremstilt
for keiserens rett! Derfor skal den dømme meg, for jeg har aldri forbrutt meg
mot jødene, og det vet de meget godt.
11 Hvis jeg har forbrutt meg eller
gjort noe som fortjener døden, vil jeg
ikke motsette meg å dø! Men hvis anklagene deres er uten kraft, kan du ikke
overgi meg til dem!
Jeg anker til keiseren!”
12 Etter at Festus hadde rådført seg
med retten, erklærte han: “Du har anket
til keiseren! Og til keiseren skal du dra!”
GJE 25:13-27. Festus og Agrippa
13 Da det var gått noen dager, kom
kong Agrippa og Berenike til Cæsarea
for å hilse på Festus.
14 Da de hadde vært der i flere dager,
la Festus frem Paulus’ sak for kongen.
Han sa: “Det er en mann her som Feliks
lot være igjen i fengslet.
15 Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene med
anklager mot ham og ba om en dom mot
ham.
16 Men jeg svarte dem: Det er ikke etter romersk tradisjon å overlate et menneske til døden før den anklagede ansikt
til ansikt får anledning til å forsvare seg
mot det han blir anklaget for.
17 Og fordi de kom sammen med meg
hit, kunne jeg ikke gjøre annet enn å
sette retten neste dag uten utsettelse. Og
så befalte jeg at mannen skulle bli fremstilt for meg.
18 Da hans anklagere stod frem for å
forklare seg, hadde de ingen bevis mot
ham, slik jeg trodde de hadde.
19 Men de hadde noen uoverensstemmelser angående deres egen religion om
en Jesus som var død, men som Paulus
sa var i live.
20 Og fordi jeg var usikker angående
den saken, spurte jeg om han var villig
til å dra til Jerusalem og bli stilt for retten der.
21 Men fordi Paulus anket og ville bli
fremstilt for Augustus, befalte jeg at han
skulle bli her til jeg sendte ham til keiseren.”
22 Da sa Agrippa til Festus: “Jeg skulle gjerne hørt denne mannen selv.”
“I morgen,” svarte han, “da skal du få
høre ham.”
23 Neste dag kom Agrippa sammen
med Berenike og gikk med stor prakt inn
Gjerningene
i lokalet sammen med kommandanten og
byens fremste menn. Og Festus befalte at
Paulus skulle bli fremstilt.
24 Festus sa: “Kong Agrippa, og alle
dere menn som er kommet sammen her!
— Her ser dere ham som hele det jødiske
samfunn, både i Jerusalem og her, har
henvendt seg til meg om. De ropte at han
ikke måtte få leve lenger!
25 Men jeg kunne ikke finne at han
hadde gjort noe som fortjener døden.
Likevel, fordi han selv har anket til Augustus, kan jeg ikke dømme ham, men må
sende ham fra meg.
26 Men jeg har ingenting konkret å
skrive til min sjef om. Derfor fører jeg
ham frem for dere, og særlig fremfor
deg, kong Agrippa, for å forsøke å finne
noe jeg kan skrive til keiseren om.
27 For det virker ulogisk å sende fra
seg en fange uten å ha noe alvorlig å anklage ham for.”
GJE 26
Paulus i fangenskap, forts.
GJE 26:01-23. Paulus’ forsvarstale
for Herodes Agrippa
01 Da sa Agrippa til Paulus: “Du har
nå tillatelse til å legge frem din egen
sak.” Så rakte Paulus ut hånden for å forsvare seg:
02 “Jeg betrakter meg selv som velsignet, kong Agrippa, over å forsvare meg
fremfor deg mot alt det som jeg er anklaget for av jødene.
03 For særlig du er godt kjent med alle
skikker og spørsmål som angår jødene.
Derfor ber jeg deg lytte til meg med tålmodighet:
04 Min livsstil fra ungdommen av, slik
den utviklet seg blant dem som er av mitt
eget folkeslag i Jerusalem, er kjent for
alle jøder.
05 De vet at jeg fra begynnelsen, hvis
61
de vil bekrefte det, levde etter de strengeste religiøse normer som fariseer.
06 Og nå står jeg her og blir dømt for
å ha det håpet Gud gav våre fedre.
07 Det var det de tolv stammene hadde som mål å oppnå da de tjene dag og
natt. Og det er det håpet, kong Agrippa,
jødene anklager meg for.
08 Men hvorfor skulle noen se det
som utrolig at Gud skal reise opp de som
er døde? —
09 Jeg trodde også selv at jeg måtte
gjøre mye motstand mot Jesus fra Nasarets navn.
10 Slik var det også i Jerusalem.
Mange av de hellige fikk jeg låst inn i
fengsel etter å ha fått fullmakt til det fra
overprestene. Og når de skulle slås i hjel,
lot jeg min stemme telle mot dem.
11 Jeg straffet ofte alle dem som var i
synagogene og tvang dem til å spotte. Og
i mitt veldige raseri mot dem, forfulgte
jeg dem også til fremmede byer.
12 En gang dro jeg til Damaskus med
fullmakt delegert meg fra overprestene.
13 Ved middagstider, konge, så jeg,
mens jeg var på veien, et lys som skinte
sterkere enn solen rundt meg og dem
som dro sammen med meg.
14 Alle falt til jorden! Og da hørte jeg
en røst som talte til meg. På hebraisk sa
den: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger
du meg? [Det skal bli hardt for deg å
stampe mot broddene!’
15 Da spurte jeg: Hvem er du, herre?
Og han svarte:]*
‘Jeg er Jesus, han som du forfølger! —
*tilføyd i senere avskrifter
16 Reis deg og stå på føttene! For jeg
har gjort meg til kjenne for deg for å velge deg ut som min tjener, og for at du
skal vitne om både det du har sett og det
jeg skal vise deg.
62
Gjerningene
17 Jeg vil føre deg bort fra ditt folk og
til dem fra folkeslagene, til dem som jeg
nå vil sende deg til.
18 Du skal åpne deres øyne og vende
deres mørke til lys. Du skal lede dem
bort fra Satans fullmakter til Gud for at
de skal få tilgivelse for sine synder.
Da skal du få en arv blant de hellige
som har trodd på meg.’
19 Og derfor, kong Agrippa, har jeg
ikke vært ulydig mot det himmelske
synet.
20 Jeg forkynte først i Damaskus og
Jerusalem og i alle distriktene i Judea, og
så til de av folkeslagene, at de måtte angre og omvende seg til Gud, og at de
måtte gjøre gjerninger som var deres anger verdig.
21 Det var grunnen til at jødene grep
meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22 Men ved Guds hjelp står jeg på
denne dag og vitner for liten og stor, og
jeg sier ingenting bortsett fra det som
profetene og Moses har sagt må skje:
23 At Kristus skulle lide, men være
den første som stod opp fra de døde for
at lyset skulle bli forkynt for folket og
for dem som er av folkeslagene!”
GJE 26:24-32. Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale
24 Etter den forsvarstalen sa Festus
med høy stemme:
“Paulus, du er gal! Din store lære driver deg til galskap!”
25 Han svarte: “Jeg er ikke gal, høyst
ærede Festus! Mine uttalelser er sanne
og fornuftige ord.
26 Kongen kjenner til alt dette, og
også fremfor ham taler jeg med stor frimodighet.
Jeg er overbevist om at ikke noe av
dette har unngått hans oppmerksomhet,
for det skjedde ikke i en avkrok. —
27 Kong Agrippa, tror du på profetiene? — Jeg vet du tror.”
28 Da svarte Agrippa Paulus: “Nå overtaler du meg nesten til å bli en kristen.”
29 Da svarte Paulus: “Jeg ber til Gud
at ikke bare jeg, men alle som hører på i
dag, og ikke bare litt, men fullt ut, blir
som meg, men uten disse lenkene.”
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen, guvernøren og Berenike seg sammen med hele forsamlingen.
31 Da de gikk, snakket de med hverandre og sa: “Dette mennesket har ikke
gjort noe som fortjener død eller lenker.”
32 Da sa Agrippa til Festus:
“Dette mennesket kunne blitt løslatt
hvis han ikke hadde anket til keiseren.”
GJE 27
Paulus’ reise til Rom
GJE 27:01-12. Seilasen
01 Da det var bestemt at de skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en hærfører som hette Julius. Han var fra Det augustinske regiment.
02 De gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og det satte seil. De skulle seile
langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var også med
dem.
03 Neste dag anløp de Sidon. Julius
var medmenneskelig og tillot at Paulus
fikk gå i land og besøke vennene sine
slik at han kunne nyte godt av deres omsorg.
04 De seilte derfra i ly av Kypros, for
det var motvind.
05 Etter at de hadde seilt over havet
utenfor kysten av Kilikia og Pamfylia,
kom de ned til Myra i Lykia.
06 Der kom hærføreren over et aleksandrinsk skip som skulle seile til Italia.
Han satte dem om bord i det.
Gjerningene
07 Etter at de nesten hadde ligget i
stampe i flere dager og knapt hadde klart
å passere Knidos, løyet vinden helt. Da
måtte de seile mot Salmoe og videre i le
av Kreta.
08 Det gikk også trått langs kysten,
men så kom de frem til et sted som hette
Kaloi Limenes* i nærheten av byen Lasea.
*Godhavn
09 Det var gått lang tid og den videre
seilasen var blitt farefull, for det var allerede etter fasten.*
*Forsoningsdagen i oktober
10 Derfor advarte Paulus dem og påstod:
“Menn, jeg ser at denne seilasen kan
komme til å ende med en ulykke og store
tap, ikke bare av skipslasten, men også
av sjeler.”
11 Likevel stolte hærføreren mer på
det styrmannen og skipperen sa enn på
det Paulus sa.
12 Og fordi havnen var uegnet til overvintring, gav de fleste det rådet at de
burde seile derfra, for deretter, om mulig,
å kanskje kunne nå frem til Føniks, en
annen havn på Kreta, og overvintre der.
For den lå ikke åpen verken mot sørvesten eller mot nordvesten.
GJE 27:13-38. Stormen
13 Det blåste en svak sønnavind, og
de regnet med at ønsket deres var gått i
oppfyllelse. De lettet anker og la kursen
nær inntil Kreta.
14 Ikke lenge etter feide en kraftig, orkanlignende vind, kalt nordøsten, over
dem.
15 Skipet ble tatt av stormen, og fordi
det var umulig å stampe mot vinden,
måtte de la det drive.
16 Da de drev forbi en liten øy som
hette Kauda, klarte de bare så vidt, etter
mye strev, å sikre livbåten.
63
17 Da de hadde tatt den ombord, hadde de strevd med å buksurre den til skipet, og av frykt for å bli drevet mot bankene ved Surtis, kastet de anker for at
skipet ikke skulle drive på grunn.
18 Og i de kraftige stormkastene måtte
de neste morgen lette skipet for last.
19 På den tredje dagen måtte de egenhendig kaste skipsutstyret over bord.
20 Og fordi verken solen eller stjernene hadde vist seg på mange dager, og
orkanen ikke viste tegn til å avta, gav de
opp alt håp om å bli reddet.
Og til slutt heiste de ankeret.
21 Etter at de hadde vært lenge uten
mat, stod Paulus frem blant dem og sa til
mennene:
“Dere burde ha lyttet til meg da vi var
på Kreta, så hadde dere ikke påført oss
denne ulykken og dette tapet.
22 Men nå ber jeg dere om å være ved
godt mot, for ikke en eneste sjel blant
dere skal gå tapt, men bare skipet.
23 For i denne natt stod en budbringer
fra den Gud som jeg tilhører og tjener,
fremfor meg og sa:
24 ‘Vær ikke redd, Paulus, for du skal
bli fremstilt for keiseren. Og, se! — Gud
har gitt deg alle som seiler med deg.’
25 Derfor, menn, vær ved godt mot!
For jeg tror på Gud, og det blir som han
har sagt.
26 Men vi kommer til å bli kastet i
land på en øy.”
27 Den fjortende natten var de ennå i
drift i Adriaterhavet. Men rundt midnatt
forstod mannskapet at de nærmet seg noe
som kunne være land.
28 De loddet dybden og fant at den
var tjue favner. Litt senere, da de var
kommet litt lenger, loddet de dybden på
ny, og fant ut at den var femten favner.
29 Og fordi de var redde for at de kan-
64
Gjerningene
skje kunne bli kastet mot klipper og
knust, kastet de fire anker fra akterstavnen. Så ba de om at det måtte bli dag.
30 Noen av mannskapet forsøkte å
rømme skipet ved å fire en livbåt på
sjøen mens de lot som om de skulle kaste
anker fra baugen.
31 Da sa Paulus til hærføreren og soldatene:
“Hvis de ikke blir ombord, kan ingen
av oss bli reddet!”
32 Da kuttet soldatene linene til livbåten og lot den falle i sjøen.
33 Før det var blitt dag, ba Paulus alle
om å ta til seg mat. Han sa: “Det er i dag
den fjortende dagen dere har ventet på at
dette skulle ta slutt, og dere har ikke tatt
til dere noe å ete.
34 Derfor ber jeg om at dere forsyner
dere av maten til deres egen redning! For
ikke et hår skal falle av hodet på noen av
dere!”
35 Da han hadde sagt dette, tok han
brødet og takket Gud fremfor dem alle,
brøt det og begynte å ete.
36 Og da ble de alle i så godt lag at
også de forsynte seg av maten.
37 Alle ombord på skipet var to hundre og syttiseks sjeler.
38 Og da de hadde spist seg mette,
kastet de hvetelasten på sjøen for å lette
skipet.
GJE 27:39-44. Forliset
39 Da det ble morgen, kunne de ikke
dra kjensel på landskapet, men de kunne
se en bukt med en strand. Der ville de
sette skipet på grunn, om mulig.
40 Så kastet de ankrene og lot dem
være i sjøen og løste de repene som
bandt roret. Så heiste de storseilet med
vinden og satte kurs mot stranden.
41 Og da de kom nær en grunne som
havet slo mot fra begge kanter, gikk ski-
pet på grunn. Forstavnen satte seg så fast
at det ikke var til å rikke, og akterstavnen ble knust av de kraftige bølgene.
42 Soldatene ville drepe fangene for at
ingen skulle svømme i land og rømme.
43 Men hærføreren, som ville føre
Paulus trygt frem, forhindret dem fra det.
Han befalte at de som kunne svømme,
måtte hoppe overbord først og komme
seg i land.
44 Og deretter resten — noen på planker og andre på vrakrester fra skipet.
Slik klarte de alle å komme seg trygt
på land.
GJE 28
Paulus på Malta og i Rom
GJE 28:01-10. Paulus på Malta
01 Da de var blitt reddet, fikk de vite
at øya hette Malta.
02 Barbarerne viste dem ingen liten
vennlighet. De tente opp bål og tok vel
imot alle fordi det var utrygt for regn, og
fordi det var kaldt.
03 Paulus samlet en bunt kvister for å
legge dem på bålet. Da kom en hoggorm
og bet seg fast i hånden hans.
04 Da barbarerne så giftdyret som
hang fast i hånden hans, sa de til hverandre:
“Det mennesket er sikkert en drapsmann som ble reddet fra havet, men som
fortjener å bøte med livet.”
05 Men Paulus ristet bare giftdyret av
seg inn i flammen uten å lide noen skade.
06 De ventet på at han skulle hovne
opp eller plutselig falle død om!
Da de hadde ventet lenge på dette uten
at noe uvanlig skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.
07 På det stedet lå eiendommen til en
som hette Publius, en av øyas fremste.
Han tok seg av de fremmede med vennlig gjestfrihet i tre dager.
Gjerningene
08 Og det skjedde at far til Publius lå
til sengs med feber fra dysenteri. Paulus
gikk inn og ba for ham, og han la hendene på ham slik at han ble leget.
09 Da dette skjedde, kom også de andre på øya til ham for å bli helbredet.
10 De æret dem med stor ærbødighet.
Og da de skulle dra videre, utstyrte de
dem med det de trengte.
GJE 28:11-16. Fra Malta til Rom
11 Etter tre måneder seilte de videre
på et aleksandrinsk skip som hadde overvintret på øya. Det hadde tvillingene*
som gallionsfigur.
*havets guder og Zevs sønner Castor og Pollux
12 De anløp Syrakus og ble der i tre
dager.
13 Derfra seilte de videre til de kom til
Regium. Etter en dag begynte sønnavinden å blåse, og den andre dagen var de
fremme i Puteoli.
14 Der traff de noen brødre som inviterte dem til å bli hos seg i sju dager.
Så dro de mot Rom.
15 Da brødrene der hørte om dem,
kom de så langt som til Forum Appi og
Tres Tabernai for å møte dem.
Og da Paulus så dem, takket han Gud
og fattet nytt mot.
16 Da de var kommet til Rom, ble fangene overgitt til sjefen for fengselsvaktene. Paulus fikk da tillatelse til å bo for
seg selv.
Men en soldat holdt vakt over ham.
GJE 28:17-30. Paulus i Rom
17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han
til dem:
“Menn, brødre; selv om jeg aldri har
gjort noe mot vårt folk eller våre fedres
skikker, overgav de meg, da jeg var i Jerusalem, som fange i romernes hender.
65
18 Da de hadde forhørt meg, ville de
løslate meg, for det var ingen grunn til å
straffe meg med døden.
19 Men jødene motsatte seg dette, og
jeg ble nødt til å anke til keiseren, men
uten å ha noen anklage mot noe folkeslag.
20 Jeg har derfor tilkalt dere for å
treffe dere og tale med dere.
For det er på grunn av Israels håp jeg
er bundet med denne lenken.”
21 De svarte:
“Vi har ikke fått noe skriv fra Judea
om deg, og heller ingen bror som har
kommet derfra, har fortalt eller sagt noe
ondt om deg.
22 Men vi vil gjerne høre hvordan du
tenker, for det er godt kjent at denne sekten blir imøtegått over alt.”
23 På den fastsatte dagen var det flere
som kom dit han bodde.
Og der la han frem vitneforklaringen
om Guds rike for å overbevise dem om
Jesus både ut fra Moses’ lov og profetiene fra morgen til kveld.
24 Noen ble virkelig overbevist av det
han sa, men andre ikke.
25 De ble uenige med hverandre, men
de forlot Paulus da han uttalte dette ene
ordet:
“Jesajah hadde rett da han ved Den
hellige ånd talte profetier om fedrene og
sa:
26 ‘Gå til dette folket og si: ‘Dere skal
høre, men ikke skjønne, og dere skal se,
men ikke skjelne.
27 For dette folkets hjerter er blitt forherdet. De kan knapt høre med ørene, og
de har lukket øynene. For de skal ikke
skjelne med øynene, høre med ørene,
skjønne i sine hjerter og vende om så jeg
kan lege dem.’
JES 06:09-01
28 Men dere skal vite at Guds redning
66
Gjerningene
nå er sendt til dem fra folkeslagene, og
de skal høre!”
29 [Det var da han hadde sagt dette, at
jødene dro bort. Men det ble en kraftig
diskusjon mellom dem.]
30 Paulus bodde i hele to år i et hus
som han selv leide. Og han tok godt imot
alle som kom til ham.
GJE 28:31. Hva nå, Paulus
31 Han forkynte om Guds rike og underviste åpent om Herren Jesus Kristus
uten at noen hindret ham.
67
05 Gjerningene med kommentarer
Som overskriften skulle tilsi, handler Gjerningene om apostlenes forkynnelse og deres spredning av det budskapet Jesus etterlot seg, først til jødene, deretter til samaritanerne og til slutt til folkeslagene, de etniske. (GJE 01:08)
Jesus gav Peter nøklene til himlenes rike, (MAT 16:14-20) og han brukte dem opp
etter hvert som Den hellige ånd ble utøst, først over jødene, så over samaritanerne
og til slutt over folkeslagene. Etter at den første av folkeslagene, hærføreren Kornelius, fikk Den hellige ånd og ble døpt med hele sin husholdning i år 36 v.t., hører vi
ikke mer til Peter annet enn at han blir nevnt et par ganger av Paulus. Peter blir presentert i kapitlene 01-13.
Fra kapittel 13 handler Gjerningene om apostelen Paulus’ reiser, hans forkynnelse, og opprettelsen av nye kristne menigheter blant folkeslagene, fra Antiokia til
Rom. Gjerningene, Paktens 44 bok, er skrevet av den greske legen Lukas. På samme
måte som budskapet etter Lukas, er Gjerningene adressert til ‘theofilus,’ den som elsker Gud.’ Det er vanlig akseptert at Paulus aldri ble løslatt fra sitt andre fangenskap,
men at han til slutt måtte bøte med livet på keiser Neros befaling.
Ikke bare ble Paulus gjennom sin forkynnelse en blant dem som gjorde større
gjerninger enn Kristus, (JOH 14:14) men han ble med sine 14 brev til menighetene
og til sine medarbeidere også kjent som Den nye paktens fremste skriver med utgangspunkt i de store åpenbaringene han fikk. (1KO 13:12)
PAKTENs inndeling i kapitler følger ikke den standard som hittil har vært vanlig.
For å gjøre Paulus’ reiser og forkynnelse mer oversiktlig, er PAKTEN inndelt etter
Paulus’ misjonsreiser. Det gjelder kun noen av de kapitlene som handler om Paulus,
fra kap. 13-28. Ved sammenligning med andre oversettelser kan dette være greit å
være klar over.
PAKTEN presenterer Paulus’ egne skriv i den rekkefølgen han selv skrev dem.
GJE 01
Jødenes tid. (DEL 01)
Opprykkelsen
GJE 01:01-03. Forord
01 Mitt første skriv til dere som elsker Gud,* var om alt det Jesus begynte å gjøre,
og det han underviste, frem til den dagen da han ble tatt opp.
*theofilus
02 Det skjedde etter at han ved Den hellige ånd gav sine befalinger til de apostlene som han hadde utvalgt.
03 Og det var dem han viste seg levende for etter lidelsene. Han gav dem mange
tegn og åpenbaringer i førti dager, og han talte til dem om Guds rike.
KOMMENTAR 01:
Lukas viser til sitt første skriv, budskapet etter Lukas, som han også skrev til alle som
elsker Gud, til enhver theofilus. (theofilus = den som elsker Gud) Han skrev sin
første beretning fra før Jesu fødsel og helt frem til Jesus ble tatt opp til himlene.
68
Gjerningene med kommentarer
Men før Jesus ble rykket opp til himlene, hadde han gitt sine befalinger til de utvalgte apostlene. Lukas har ikke skrevet så veldig inngående om disse befalingene.
Det er helst Matteus som har beskrevet dem gjennom det som til vanlig blir kalt
Misjonsbefalingen
Etter lidelsen, altså sin død i kjøttet og sin oppstandelse i ånden, gav Jesus seg til
kjenne for disiplene i en periode på førti dager, og da fortalte han dem om Guds rike.
PS. Når det står at han gav seg til kjenne, viser dette til hans åndelige oppstandelse. Hvis han hadde vært den samme som da han levde, var det jo ikke nødvendig
for ham ‘å gi seg til kjenne,’ for da hadde de automatisk kjent ham! Vi skal se flere
eksempler på det, og noen av dem er uomtvistelig klare.
GJE 01:04-08. Den hellige ånds kraft
04 Mens han var sammen med dem og forklarte dem, befalte han: ‘Hold dere i
Jerusalem og vent der på gaven fra min Far, den som dere har hørt om.
05 For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd
ikke mange dager heretter.’
06 En gang da de var sammen med ham, spurte de: ‘Herre, vil du på den tiden
gjenopprette riket for Israel?’
07 Han svarte: ‘Det er ikke for dere å vite tider eller stunder som min Far har
underlagt sin egen myndighet.
08 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere. Da skal dere
være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og til de fjerneste
steder på jorden.’
KOMMENTAR 02:
Jesus befalte apostlene at de skulle holde seg i Jerusalem til de hadde fått det han ved
sin Far hadde lovet dem, Den hellige ånd.
Apostlene forstod at dette var noe spesielt, men ikke helt hva det innebar, for de
ville vite om det var da han skulle gjenopprette Israels rike. Men Jesus svarte dem
at det ikke var opp til dem å vite dag eller time for hans Fars plan. Jesus har også
tidligere fortalt dem at bare Gud selv kjenner dag og time for opprettelsen av Guds
rike. (MAR 13:32)
Så kommer et vers det er verdt å merke seg, for her forklarer Jesus dem hvordan
budskapet skal bli spredt — først i Jerusalem og hele Judea, deretter i Samaria og til
slutt over hele verden. Allerede her forteller han egentlig apostlene at de fra
folkeslagene skal få Den hellige ånds gave. Og han forteller dem også hva det vil si
å få Den hellige åand: ‘Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere.’
Det var det samme som skjedde med Jesus da han ble døpt. Han fikk av Guds
kraft til å gjennomføre den gjerning han var utsendt for. Det samme gjelder nå apostlene og de andre av Jesu disipler — de utvalgte.
Da Jesus fikk Den hellige ånd, viste den seg i form av den due. For disiplene skal
det bli bekreftet gjennom ildtunger! Hvorfor det? Jo, ånden som kraft er usynlig, og
hvis de ikke hadde fått et håndfast bevis på dette, ville mange blant dem vært usikre
Gjerningene med kommentarer
69
på hvem som hadde fått Guds ånd. Og det å få Guds ånd var i tillegg et bevis på at
Gud hadde godkjent Jesu gjerning på jord, for de fikk nå Den hellige ånd i Jesu navn.
(JOH 14:26) Før hadde det vært slik at Gud gav sin ånd til sine spesielt utvalgte,
f.eks. profetene, i sitt eget navn. Men på den tiden gav Guds ånd med få unntak,
f.eks. Elijah og Elisjah, bare evnen til å profetere om Guds vilje. (LUK 01:35, 01:67)
GJE 01:09-11. I skyen
09 Da han hadde sagt dette, så de at han ble løftet opp i en sky.
Og han fortsatte oppover borte fra øynene deres.
10 De stod og stirret opp mot himlene mens han var på vei bort fra dem. Og se!
— da stod to hvitkledde menn ved siden av dem!
11 De sa: “Menn fra Galilea, hvorfor står dere og stirrer opp mot himlene? Den
Jesus som ble tatt opp til himlene, skal komme tilbake den på samme måten som dere
har sett ham stige opp til himlene.”
KOMMENTAR 03:
Deretter ble Jesus rykket opp til han forsvant i en sky!
Hvis Jesus hadde vært et vanlig menneske av kjøtt og blod, ville dette da vært
mulig? Og si nå ikke at ‘for Gud er ingenting umulig.’ Å komme med en slik uttalelse hver gang vi er usikre, blir gudsbespottelse, for hva dette angår har Paulus sagt
at ‘kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, altså det himmelske.’ (1KO 15:50)
Nei, men tenk på den måten Guds budbringerne alltid har materialisert seg og
kommet og gått. Jesu opprykkelse er helt identisk med dette. Og det er det budbringeren viser til når han sier at Jesus skal komme tilbake slik han steg opp — i ånden.
Dette er jo så nøkternt!
Tenk også på hvor mange som så Jesu opprykkelse. De står oppramset i vers 13.
Tell etter så vil du se at det bare var Jesu elleve apostler som så opprykkelsen. Og
hvis han skal komme tilbake på den måten, blir det ikke mange som ser ham! Men
Jesus sier at vi skal se ham ‘slik lynet kommer fra øst og blinker mot vest.’ (MAT
24:27) Dermed skulle det være ganske klart at det ikke er i kjøttet Jesus kommer,
men i ånden.
Vi vil se hans kraft og vite at det er ham, men vi skal ikke se ham selv med mindre
vi har fått del i hans åndelige herredømme gjennom den første, den åndelige, oppstandelsen! (ÅPB 08:08-10)
GJE 01:12-14. Tilbake i Jerusalem
12 Så dro de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som blir kalt Olivenhøyden. Det
er en sabbatsreise fra Jerusalem.
13 Da de kom frem, gikk de opp til loftsalen der de holdt til. Det var Peter,
Johannes, Jakob og Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob til Alfeus,
Simon seloten og Judas til Jakob.
14 Alle disse holdt sammen som én enhet i bønn og påkallelse. Sammen med dem
var også noen av kvinnene, og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.
70
Gjerningene med kommentarer
KOMMENTAR 04:
Det står i vers 13 at de gikk opp til loftssalen der de holdt til. Det var trolig samme
sted Jesus inngikk Den nye pakten med dem, og der de senere skulle få Den hellige
ånd.
Også Maria, Jesu mor, og Jesu tre halvbrødre var nå til stede.
GJE 01:15-19. Judas’ begravelse
15 I disse dagene stod Peter frem blant disiplene, en menneskemengde i et antall
på rundt hundre og tjue personer, og sa:
16 “Menn, brødre: Dette skriftord måtte bli oppfylt; det som David hadde
forutsagt ved Den hellige ånd angående Judas — han som ble veiviser for dem som
pågrep Jesus.
17 Han ble regnet som en av oss og fikk del i den samme tjenesten.
18 Nå ble det kjøpt et jordstykke for den urettferdighetslønnen.
Der falt han hodestups. Og det skjedde da han falt hodestups, at buken ble revet
opp og alle innvollene veltet ut.
19 Alle som bodde i Jerusalem fikk vite dette. Derfor kalte de dette jordstykket
på sitt eget språk for Akaldama. Det er Blodåkeren.”
KOMMENTAR 05:
Blant de rundt 120 personene som samlet seg på loftssalen, ser vi at Peter nå står
frem som lederen. Han viser til profetiene i Salmene, av David, og viser til at David
ved Den hellige ånd hadde profetert om Judas’ skjebne.
NB! Legg merke til at det denne gangen var tilsammen 120 menn og kvinner samlet på ett sted. Men ingen fikk av Den hellige ånd på dette møtet!
Og Peter foteller her om Judas, og det faktum at han var en av de tolv utvalgte.
Det står i Matteus 27:05 at Judas gikk og hengte seg. Hele historien om hvordan
Judas reagerte da det gikk opp for ham at Jesus ville bli dømt til døden, kan du lese
i MAT 27:01-10.
I Gjerningene 01:18 står det at han ‘falt hodestups’ og at ‘buken ble revet opp.’
Noen bruker dette som bevis for at Bibelen ikke er til å stole på, for i et vers står det
at Judas hengte seg, i et annet vers at han falt hodestups, og at buken revnet. Dette
er ingen motsigelse. Judas gikk og hengte seg, og han ble hengende i varmen helt til
overprestene hadde fått kjøpt en gravplass for de tretti sølvpengene. Og det var da
de skulle legge ham i graven, han falt hodestups og buken revnet slik at innvollene
falt ut.
Tenk litt nøkternt: Judas ble hengende i varmen helt til kjøpet var i orden, og da
han endelig ble lagt i graven, var han begynt å gå i oppløsning. Stort verre er det
ikke, men mange av de mest fremtredende religiøse ledere har ikke forstått dette.
En pottemakers åker er blitt et begrep for å bli begravd som fremmed på et offentlig gravsted for fattigfolk som ikke er i stand til å betale for sin egen begravelse, eller
som ikke har etterkommere til å ta seg av det. Eller fremmede som Judas. Han var fra
Iskariot sør i Judea.
Gjerningene med kommentarer
71
GJE 01:20-26. Judas’ etterfølger
20 “Det står skrevet i Salmenes skriftrull: ‘La hans sted bli øde, la ingen bo på
det,’ og ‘La en annen overta hans tjeneste.’
SAL 69:26, SAL 109:08
21 Derfor må det være en som har vært sammen med oss hele tiden mens Herren
Jesus gikk inn og ut iblant oss — fra han ble døpt av Johannes til han ble tatt opp fra
oss.
22 Det må også være en som var vitne til hans oppstandelse.”
23 Da stod det om to: Josef, kalt Barsabbas, også kjent som Justus, og Mattias.
24 Og de ba og sa:
“HERRE,* du kjenner alles hjerter. Vis oss hvem av disse to vi skal velge.
*JHVH
25 Og slik kan han få del i den tjenesten som apostel som Judas forskuslet ved å
gå til sitt eget sted.”
26 De overlot det til loddtrekning, og loddet falt på Mattias.
Og deretter ble han regnet sammen med de elleve som apostel.
KOMMENTAR 06:
Peter viser i sin tale til profetien om at en annen skal overta Judas’ tjeneste. Og det
er akkurat for å velge ham som skal erstatte Judas de nå møttes på loftsalen.
Peter foreslår da at de velger en som sammen med dem har vært vitne til Jesu død
og oppstandelse. Og valget stod mellom Josef og Mattias, to som ikke tidligere er
omtalt i budskapene.
Vi ser at de gjennom bønn overlot valget direkte til Gud ved Kristus (HEB 01:0102) gjennom loddtrekning. Betyr det at hvis vi i dag ber til Gud og så trekker lodd,
at vi alltid vil få den rette avgjørelsen?
Vi har i dag ikke tilgang til Den hellige ånd, Guds direkte veiledning, slik disiplene hadde gjennom Kristus! (1KO 13:08) Og heller ikke er vi direkte underlagt
Guds kraft ved Den hellige ånd slik de ble på pinsedag i år 33! I dag får vi ånden ved
å lese i Bibelen. (JOH 06:63)
Og les nå nøye det som følger videre, så vil du se at det var bare de tolv som var
samlet på loftsalen da Den hellige ånd ble gitt!
GJE 02
Peters første nøkkel til himlenes rike*
GJE 02:01-04. Jødene får Den hellige ånd*
GJE 02:01-04. Jødene får Den hellige ånd*
01 Da pinsedagen kom, var de alle* samlet på samme sted.
*de tolv, jfr. vers 01:26, 02:04, 02:07
02 Da skjedde det at det plutselig kom en lyd fra himlene, som en kraftig
stormvind.
Og den fylte hele huset der de oppholdt seg.
03 Da fikk de se noe som lignet tunger av ild. De ble fordelt slik at de satte seg
én på hver av dem.
72
Gjerningene med kommentarer
04 Da ble de alle* fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i fremmede
tungemål, alt etter som de ved ånden ble gitt å uttale seg på.
*de tolv, jfr. vers 01:26, 02:04, 02:07
KOMMENTAR 07:
‘Da pinsedagen kom.’ Legg da merke til at dette er en annen dag enn da de 120 menn
og kvinner var samlet på loftsalen. Også nå var de samlet på loftsalen, men det var
bare de tolv apostlene, medregnet Mattias, som var til stede, og ikke de 120 tidligere
omtalte menn og kvinner.
Hva betyr det at det bare var de tolv mennene som ble underlagt Den hellige ånd,
altså Guds kraft?
Så ble Den hellige ånd utøst over jødene. Og det betyr at disiplene nå ble tildelt
noe av den samme kraften Jesus hadde vært i besittelse av da han utførte sine kraftfulle gjerninger. Vi leser bl.a. at Peter fikk evnen til å reise opp fra de døde, (GJE
09:40) helbrede syke, (GJE 03:06) og å skille løgn fra sannhet. (GJE 05:03)
Så lenge Jesus hadde vært sammen med dem, hadde disiplene hatt denne kraften
gjennom Kristus, men etter at Jesus ble opprykket, ble denne kraften borte. På
pinsedag fikk de den tilbake, nå direkte fra Gud som et bevis på hans godkjennelse
av Jesu fullførte gjerning her på jorden og deres egen utvelgelse.
NB! Leg merke til at da apostlene fikk Den hellige ånd på pinsedagen i år 33,
hadde det ikke noe å gjøre med en vanlig vanndåp!
Pinsebevegelsen forkynner at tegnet på at du er akseptert av Gud, er at du får Den
hellige ånd i dåpen, at du blir ‘åndsdøpt,’ som det heter. Og tegnet på at du er blitt
åndsdøpt, er at du blir tildelt nådegavene fra Gud på samme måte som disiplene, som
f.eks. evnen til å tale i tunger. Det finnes ingen bibelsk dekning for en slik forkynnelse! Den bygger på en manglende forståelse og en følelsesladet tolkning av Guds
ord.
Og la det være klinkende klart at den tungetalen disiplene fikk, var en annen enn
dagens tungetale. Disiplenes tungetale var evnen til å snakke og forstå fremmede
språk, ‘alt etter som ånden befalte.’ For slik Jesus fikk kraft fra Gud til å utføre sin
gjerning, får nå disiplene fått av den samme kraften til å utføre sine gjerninger!
Har du lagt merke til at disiplene ikke utførte en eneste kraftfull gjerning mellom
Jesu død og utøselsen av Den hellige ånd? Da Jesus pustet på dem og sa. ‘Ta imot
Den hellige ånd,’ (JOH 20:22) var dette bare en symbolsk handling på samme måte
som Johannes’ dåp var en symbolsk handling. Det står også helt klart i Bibelen at
slike evner skulle opphøre. (1KO 13:08) ‘Om der er (evnen til å tale i) tunger, skal
den opphøre.’
Dagens tungetale er av afrikansk opprinnelse. Den ble importert til Vesten rundt
år 1800. Og siden har den vært praktisert i stor utstrekning av pinsebevegelsen som
også forkynner Den hellige ånd som en person, ‘den tredje personen i guddommen.’
I 2TI 04:04 står: ‘De skal vende sine ører bort fra sannheten og leve i troen på
myter.’
Eksempler på slike myter er treeninighetslæren, troen på den udødelige sjels
Gjerningene med kommentarer
73
tiders pine i et tiders brennende helvete og praktisering av de såkalte nådegavene, gr.
charisma. Karismatiske bevegelser er altså slike som praktiserer de såkalte ‘nådegavene.’
gr. charisma = gave
GJE 02:05-13. Til jødenes store forundring
05 I Jerusalem bodde det blant jødene mange gudfryktige menn av alle folkeslag
under himlene.
06 Dermed ble det som om det hadde skjedd et drap, for da de hørte lyden, samlet
en forvirret folkemengde seg, for hver og én av dem hørte at de talte på deres eget
språk.
07 Alle som var til stede, ble fulle av forundring og spurte hverandre: “Se! — er
ikke alle som snakker, galileere?
08 Hvordan kan vi da høre at de snakker det samme språket som er fra det stedet
hvor vi ble født?”
09 De var partere, medere, elamitter, innbyggere fra Mesopotamia,* Judea, Kappadokia, Pontus og Asia.
*mellom to elver, (Eufrat og Tigris)
10 Og de var fra Frygia, Pamfylia og Egypt, og fra de områdene av Libya som
grenser til Kyrene, de var besøkende fra Rom, jøder og proselytter.
11 Også kretere og arabere hørte at de talte om Guds storhet på deres tungemål.
12 De som var tilstede, var i stor villrede og spurte hverandre: “Hva kan dette
bety?”
13 Men andre holdt dem for narr og sa: “De er beruset på nygjæret vin!”
KOMMENTAR 08:
NB! Hvis du vil vite hvordan å tale i tunger, altså fremmede språk, skal fungere i
praksis, må du lese dette avsnittet nøye — og huske det! Og hvorfor fikk apostlene
denne evnen? Det var en praktisk nødvendighet i forkynnelsesarbeidet. Når de nå
skulle ut og forkynne for alle verdens folkeslag, måtte de ha evnen til å tale og forstå
språket ellers ville deres forkynnelse vært nesten umulig. Forkynnelsen skulle også
skje ved Guds kraft! (1TE 01:05) Og den kraften er evnen til å tale i forskjellige
tungemål et klart eksempel på. Men ikke bare det; Peter og Paulus var også underlagt
Guds kraft i den grad at de hadde evnen til å reise opp døde, helbrede syke, osv.
GJE 02:14-39. Peters tale i Jerusalem
14 Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem:
“Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem. Legg godt merke til den kunnskap
jeg nå tilkjennegir for dere!
15 De er ikke beruset slik dere tror! Det er bare den tredje* timen på dagen!
*mellom klokken åtte og ni om morgenen
16 Men dette er talt ved profeten Joel:
17 ‘Slik skal det være i de siste dager,’ sier Gud. ‘Da skal alt kjøtt bli overøst av
74
Gjerningene med kommentarer
min ånd. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se i syner og
deres eldste skal drømme drømmer.
18 Også over slaver og slavinner vil jeg utøse av min ånd i de dager, og de skal
profetere.
19 Jeg skal gi under på himlene der oppe og tegn på jorden der nede — blod, ild
og røykskyer!
20 Solen skal bli til mørke og månen til blod før Jehovahs store og mektige dag
kommer!
21 Men det skal være slik at alle som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet!’
JOE 02:28-32
22 Israelittiske menn, hør disse ord:
Jesus fra Nasaret ble utsendt av Gud med kraft til å utøve under og tegn midt
iblant dere, som dere vet.
23 Han ble fremstilt for og dømt av Rådet, og etter Guds forutviten overgitt i
ondes hender for å bli festet til et tre og drept.
24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens smerte, for døden skulle ikke
ha kraft til å holde på ham.
25 Det var om ham David talte da han forutsa:
‘Jehovah er alltid fremfor meg ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes.
26 Derfor var mitt hjerte lykkelig, og min tunge frydet seg, for at også mitt kjøtt
skal hvile i håp.
27 For du skal ikke etterlate min sjel i graven, og heller ikke la din hellige gå i
forråtnelse.
28 Du har gjort livets vei kjent for meg og fylt meg med glede fremfor deg.’
SAL 16:08-11
29 Menn, brødre! — Jeg kan fastslå med frimodighet at patriarken David døde
og ble begravd, og hans gravsted er fremdeles hos oss til denne dag.
30 Og han var gjort kjent med, som profet, at Gud hadde sverget med en ed å
oppreise en frukt fra hans kjønnslem etter kjøttet, Kristus, og sette ham på tronen.
31 Han fikk forutse det som var talt om Kristus — at hans sjel ikke skulle bli
etterlatt i graven for at hans kjøtt ikke skulle gå i forråtnelse.
32 Denne Jesus ble oppreist av Gud, noe vi alle kan vitne om.
33 Derfor ble han oppløftet til Guds høyre hånd, og etter sin Fars løfte om å gi oss
av Den hellige ånd har han overøst oss med den — slik dere nå ser og hører.
34 Men David steg ikke opp til himlene.
35 For han sier selv: ‘Jehovah sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd til
jeg har lagt dine fiender som fotskammel for dine føtter.’
SAL 110:01
36 Derfor skal alle i Israels hus være fullt klar over at Gud har gjort den Jesus
som dere staurfestet,* til både Herre og Kristus!”
*gr. stauroo = staure
37 Da de hørte det, stakk det dem i hjertet, og de spurte Peter og de andre
apostlene: “Menn, brødre, hva skal vi gjøre?”
38 Peter svarte: “Vis anger og døp dere, hver og én i Jesu Kristi navn, og få
tilgivelse for deres synder. Da kan dere få av Den hellige ånd som gave.
Gjerningene med kommentarer
75
39 Løftet gjelder dere og deres barn, og alle som er langt borte, så mange som
HERREN* vår Gud vil kalle til seg.”
*JHVH
KOMMENTAR 09:
Peters tale til jødene er grunnleggende for en fullmoden bibelforståelse! Derfor
forklarer jeg den tilnærmelsesvis vers for vers:
Vers 14:
Vi ser at da Den hellige ånd ble utøst, var Peter igjen fremtredende. Og jeg har nevnt
at han i den forbindelse brukte den første av sine tre nøkler til himlenes rike. Hvordan brukte han den nøkkelen? Ved sin aktive tilstedeværelse, for hvis Peter ikke var
til stede, fikk de ikke Den hellige ånd. Dette kommer ikke så klart frem her, men vi
skal se at det blir klarere for hver gang han bruker de to andre nøklene.
Det er også viktig å legge merke til hvem det som står skrevet, er rettet mot. I
dette tilfellet taler Peter til jødene og alle som bor i Jerusalem. Betyr det at alt han
sier, kun gjelder for jødene? Nei, men det er viktig å lese det med det for øyet at noe
av det som blir sagt, bare gjelder for dem som blir tiltalt. Mye av det Jesus forklarte,
gjaldt for apostlene, og når Paulus skriver sine brev, er de adressert til helt bestemte
menigheter. Ikke alt som står der, gjelder for oss som lever i dag!
Til slutt understreker Peter at de må legge godt merke til den kunnskapen han vil
gi dem!
Vers 15:
Jødenes timeregning begynner klokken seks om morgenen. Den første time er tiden
mellom seks og sju. Legg da merke til hvor tidlig på dagen dette skjedde. ‘Det er jo
bare den tredje timen!’ Klokken var altså ni om morgenen, og da var det altså ikke
vanlig å være beruset. Ja, noe har holdt seg uendret gjennom århundrene! Forresten,
la du merke til at Bibelen ikke sier noe som helst om hvor mange som var til stede
da Den hellige ånd ble utøst?
Hva for noe! Alle vet at det var 120 mennesker (sjeler) til stede! Nei, Bibelen nevner oftest antall menn. Hvor mange kvinner som var til stede, sier Bibelen vanligvis
ingenting om, jfr. da Jesus mettet de fire tusen. (MAT 15:38) I tillegg er det også slik
at de 120 ikke er nevnt i forbindelse med utøselsen av Den hellige ånd, men da de
valgte den nye apostelen Mattias. I GJE 02:01 står: ‘Da pinsedagen kom, var de —‘
Og de viser tilbake til de tolv som er nevnt i forrige vers. Sjekk selv!
Det norske ordet pinse er en forenklet utgave av det greske pentekoste = den
femtiende dagen. Les 5MO kap. 16.
Vers 16:
Peter begynner sin tale ved å vise til profeten Joel, en av de tolv — ikke blant
apostlene, men blant den gruppen som ofte blir kalt ‘småprofetene’ fordi deres brev
er så korte. De fire ‘store,’ ikke forfattere, men profeter, er Jesajah, Jeremia, Esekiel
og Daniel.
76
Gjerningene med kommentarer
Vers 17:
Ut fra dette verset ser vi at det allerede på Jesu tid var de siste tider. Noen oversettelser skriver dager her, og det blir litt misvisende, om ikke galt. Ordet på gresk er
hemera. Det betyr dag, tid, tidsepoke på samme måten som det hebraiske ordet
yowm.
Hvis vi er klar over at hele Bibelen er inndelt i bare sju tider, blir dette mye
klarere. De tre siste tidene blir da Jødenes tid, Folkeslagenes tid og Herrens tid (dag),
og da forstår vi hvorfor Peter sier at ‘det er de siste tider.’ En tid kan altså bestå av
en tidsepoke på flere hundre, eller flere tusen, år.
I 2PE 03:08 forklarer Peter dette: ‘Men glem ikke, kjære brødre, at for HERREN*
er én dag som tusen år, og tusen år som én dag.’
*JHVH
Det vers 17 beskriver, er altså utøselsen av Den hellige ånd på den femtiende dagen etter Jesu død og oppstandelse, tiden mellom påsken og pinsen, og noe av virkningen av at de fikk Den hellige ånd. Vi har ikke eksempler på alle disse egenskapene i Bibelen, men Paulus’ brev er et godt eksempel på den evnen de fikk til å profetere, altså forutsi Guds plan for menneskene! Apostelen Johannes er et annet godt
eksempel på dette. Kan du nevne noen flere?
Vers 18:
Vi ser at denne kraften fra Gud ikke er forbeholdt noen spesiell gruppe, f.eks. et
presteskap, men er tilgjengelig for alle i alle grupper, høy som lav.
Vær klar over at Jesus ved sin død, sitt offerblod, avviklet enhver form for jordisk
presteskap. Dette verset er et klart eksempel på det. Debatten om kvinnelige prester
eller ikke bli derfor absurd. Hele presteskapet er avviklet! Nå skal vi ære Gud i ånd
og sannhet, og ikke på et bestemt sted eller ved et jordisk presteskap! (JOH 04:23-24)
Vers 19 og 20:
Dette er fremtidsprofetier som etter alle tegn vil skje under prosessen som fører til
opprettelsen av Guds rike, selv om den ene setningen om at ‘solen skal bli til mørke,’
også skjedde ved Jesu død. (MAT 27:45) Men, kan det stemme! Jesus døde jo før de
fikk Den hellige ånd!
Slett ikke! Jesus var den første fra Den nye pakten som fikk Den hellige ånd da
han ble døpt, rundt tre og et halvt år tidligere!
Vi ser at Joels profeti gjelder fra Kristus til Kristus, altså fra Jesu første komme
i kjøttet til hans andre komme i ånden.
Vers 21:
‘Men den som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet!’
Hva vil det si å ‘påkalle Jehovahs navn?’
Betyr det at hvis du konkret bruker navnet Jehovah, slik Jehovas vitner hevder,
så skal du bli reddet? Andre kirker tolker dette verset slik at hvis du påkaller HERRENS* navn bare én gang før du dør, f.eks. på dødsleiet, så blir du reddet og unngår
å havne i helvete!
*JHVH
Gjerningene med kommentarer
77
Ingen av disse versjonene er korrekte! Å påkalle Jehovahs, HERRENs* eller Guds
navn, betyr at du gjennom troen på Gud til stadighet viser respekt for det Gud totalt
sett representerer. Misjonsbefalingen er et godt eksempel på det. Når du døper deg
til Farens, Sønnens og Den hellige ånds navn (legg merke til at ikke noe navn blir
nevnt) døper du deg til også selv å representere det som Gud, Kristus og deres ånd
i fellesskap representerer.
*JHVH
Hva er rett, HERREN,* Gud eller Jehovah?
*JHVH
Dette er helt klart. I De hebraiske skriftene brukes Guds navn Jehovah over 7000
ganger. Også mange oversettelser, bl.a. King James av 1611, bruker ved fire forskjellige anledninger Guds egennavn Jehovah. Og selv om det Lukas skriver i Gjerningene, er en del av Den nye pakten, er dette et sitat fra Joel. Og han bruker formen Jehovah. Og da må vi selvfølgelig også bruke navnet Jehovah i sitatet, og ikke Gud
eller HERREN.*
*JHVH
Jehovah var vanlig akseptert som korrekt form av Guds navn av de aller fleste religiøse organisasjoner frem til 1931.
Først da Bibelstudentene tok navnet Jehovas vitner, begynte disse organisasjonene å ta avstand fra Guds navn og begynte å bruke formene Jave eller Jahveh for
dermed ikke å utgjøre sannhetsvitner for Jehovas vitner.
PAKTEN tar ikke slike hensyn. Slik det står i grunnteksten, slik skal det oversettes!
Her avslutter Peter sine sitater fra Joels profeti.
Vers 22, 23 og 24:
Deretter viser Peter til Guds plan og Jesu lidelse, død og oppstandelse, før han igjen
viser til profetiene, denn gang kong Davids profetier om Kristus. Og legg merke til
hvordan David fremstiller sine profetier: Han skriver i ‘jeg’-form som om det var
ham selv dette angikk. Og det er én av grunnene til at Jesus ble kalt ‘den andre David.’ (David = elsket) Også betydningen av navnet David viser det: David, den som
Gud elsker. Kristus, den salvede, den andre som Gud elsker.
Vers 25, 26, 27 og 28:
Ved å vise til denne profetien fra kong David vil Peter gjøre det klinkende klart for
jødene at det var Guds Messias de hadde drept ved å nagle ham til en trestaur.
Vers 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35 og 36:
I disse versene forklarer Peter med egne ord betydningen av kong Davids profeti. For
den kan umulig gjelde David selv, for han ligger død og begravd i Davids egen by
Betlehem. Men, som en av Guds profeter, var han klar over den skjebnen Jesus var
tildelt. David visste også at det ikke var den jordiske tronen Jesus skulle overta, men
den himmelske.
Så vitner Peter direkte om Jesu død og oppstandelse, slik Jesus beafalte i GJE
01:08.
Hvis du leser vers 31 med omtanke, vil du se at Gud hadde forutbestemt å reise
78
Gjerningene med kommentarer
Krsistus opp fra de døde. Men ikke bare det: Hans lik skulle heller ikke gå i forråtnelse! Derfor kan vi være fullt overbevist om at Jesu lik, etter at han var oppreist til
en åndelig tilværelse, ble tatt hånd om av Gud gjennom sine budbringere akkurat slik
han begravet Moses. (5MO 34:06) Og ingen vet til denne dag hvor Moses ligger
begravet! Vi vet heller ikke hvor Gud la Jesu jordiske levninger.
Moses var også et forbilde på Kristus. I 5MO 03:25 skriver Moses, noe Peter viser
til i GJE 03:22-23. ‘En Profet som meg skal Jehovah Gud oppreise for deg og dine
brødre, og dere skal lytte til alt han taler til dere. Men den sjel som ikke vil høre på
den Profeten, skal bli fullstendig utslettet fra sitt folk.’
Ut fra dette ser vi at det ikke var tilfeldig at Gud selv valgte å fjerne Moses’ jordiske levninger som et forbilde på Kristus.
I vers 33 kommer Peter til påenget: Det de nå opplever, er oppfyllelsen av Jesu
løfte om Den hellige ånd sendt direkte fra Gud!
Men så sier han noe i vers 34 som mange undrer seg over: Hvorfor kom ikke
David til himlene? Mange fabler om at det var fordi han hadde syndet med Urias
kvinne Betseba, men det har ingenting med det å gjøre. Som nevnt tidligere er ingen
kommet til himlene før etter Jesu oppstandelse. Hvis det ikke var slik, ville ikke
Jesus vært Førstegrøden. (1KO 15:23)
Nei, det Peter gjør her, er å forsøke å få jødene til å forstå at det var Jesus som
gikk til himlene, og ikke David. Dermed vil de også forstå at Davids profeti gjaldt
Messias, noe som kommer klart frem i vers 35. Det var også dette verset Jesus viste
til da han argumenterte med fariseerne at han var Guds Sønn. (MAT 22:44, SAL
110:01)
Og Peter trekker en ny konklusjon:
‘Han som dere naglet til stauren, var både Herre og Messiss, Guds utvalgte til å
bli innsatt som hele universets øversteprest, hersker og domsmann!’
Han er altså eneveldig, men etter Guds vilje!
Vers 36, 37, 38 og 39:
Vi ser i vers 37 at jødene begynte å forstå hvilken brøler det jødiske presteskapet
hadde gjort på deres vegne! ‘Hva skal vi gjøre nå!’ Og som du ser: Det er ikke for
sent å omvende seg, bli døpt og få tilgivelse for sine synder. Jødenes tid var ennå
ikke over, men den begynte helt klart å nærme seg slutten! Når gikk jødenes tid ut?
Ikke før tre og et halvt år etter Jesu død, i år 36 da Korneleus, den første av folkeslagene, ble døpt. Etter den tid trådte folkeslagenes tid klarere frem!
Men for de jødene som Peter talte til, var det ennå ikke for sent å bli blant de
utvalgte som en del av Guds utvalgte folk. Etter den tid har jødene ingen spesiell
utvelgelse. De har nå den samme rett som folkeslagene — ikke som folk, men som
enkeltmennesker.
Dette står helt klart i Romerne kap. 11. Og hvem gjaldt løftet om Den hellige ånd
og utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap for? Det sier Peter klart i vers 39:
‘Løftet gjaldt dem og deres barn, og også de blant jødene som bodde i fremmede
land.’
Gjerningene med kommentarer
79
Peter sikter ikke til folkeslagene her, for det var på den tiden utenkelig for Peter
at folkeslagene skulle få ta del i dette løftet!
Vers 39: ‘— så mange som Jehovah vår Gud vil kalle til seg.’ Hva betyr det?
Gjelder det alle som kommer til troen på Gud gjennom Kristus, eller gjelder det bare
et bestemt antall?
GJE 02:40-47. Guds og Kristi kirke
40 Med mange andre ord vitnet han og formante dem. Han sa:
“Bli reddet fra denne vrange slekt!”
41 De som da gledet seg og var mottakelige for hans ord, ble døpt på samme dag,
og rundt tre tusen sjeler ble lagt til de andre.
42 Og de holdt fast ved apostlenes lære i et fellesskap med brødsbrytelse og bønn.
43 Og hver sjel ble fylt med ærefrykt av de mange under og tegn som skjedde ved
apostlene.
44 Og alle som trodde på det samme som dem selv, hadde alt felles.
45 De solgte sine eiendommer og eiendeler og delte med alle som hadde trengsel.
46 Og de fortsatte dag etter dag å møtes i templet. De brøt brødet i sine hjem, og
de åt sin mat med glade og oppriktige hjerter.
47 De priste Gud og hadde hele folkets nåde. Og HERREN* la dag etter dag dem
til menigheten som skulle bli reddet.
*JHVH
KOMMENTAR 10:
Vi ser en annen Peter nå etter at han fikk Den hellige ånd, enn ham som Jesus kalte
Satan da han ikke forstod det Jesu forklarte om sin død og oppstandelse. (MAT
16:23)
Og Peters vitneforklaring om Kristus virket: Rundt tre tusen sjeler ble tillagt
menigheten den dagen. Og hvordan ble de tillagt menigheten? Ble de innskrevet i
flotte bøker med skinnperm og gullkanter? Eller foregikk det på en annen måte?
I vers 43 ser vi at de troende på den tiden utgjorde et nært fellesskap, slik Jesus
hadde befalt dem. Og de fulgte nøye den læren apostlene underviste i. Gjaldt det
treenighetslæren? Forkynte disiplene om den udødelige sjelens tiders pine i et tiders
brennende helvete?
Kan du gjennom hele Bibelen finne et eneste vers som sier at Gud og Kristus, Far
og Sønn, er den samme? Kan du gjennom hele Bibelen finne et eneste vers som sier
at sjelen er udødelig? Eller er slike tolkninger bare menneskebud?
Ordet brødsbrytelse er det mange som ikke har klart for seg — ja, hele menigheter
går seg vill her, for de tror at det å bryte brødet, er identisk med Herrens måltid. Det
er ikke tilfellet. Å bryte brødet er et datidens uttrykk for å ete mat sammen! De skar
ikke brødet opp i skiver, men brøt det opp i stykker, for datidens brød var bakt som
flate lefser.
Glem aldri at Herrens måltid består både av å bryte brødet og i å drikke vinen.
Brødet symboliserer Jesu legeme, det som døde.
Derfor skal brødet være usyret, altså uten gjær, liv. Det er vinen som symboliserer
80
Gjerningene med kommentarer
Den nye pakten, tiders liv gjennom Jesu blod! (MAT 26:28) Derfor skal den alltid
være gjæret!
Vi ser også at de fulgte det budet Jesus gav til den rike, unge mannen. (MAT
19:16-22) De solgte sine eiendommer og delte med dem som hadde det vanskelig.
Vers 46 er det mange som tar som bevis på at de åt Herrens måltid, for der står
det både at de brøt brødet og at de åt sammen. Som nevnt tidligere, dette har
ingenting med Herrens måltid å gjøre. De brøt først brødet i stykker for deretter å ete
det i fellesskap. Jeg glemte visst å nevne hvordan disse sjelene ble tillagt menigheten;
om de ble innskrevet i flotte bøker?
Ja vel, men i vers 47 står dette helt klart: Det er Gud selv, og ingen annen, som
legger til menigheten! Hvordan stemmer dette med påstanden om at du må være
innskrevet medlem i Den norske kirke eller i Jehovas vitners organisasjon for å
kunne bli reddet?
Det er et klart menneskebud uten grunnlag i Guds ord! Som du enkelt vil forstå,
nytter det lite å stå innført i flotte bøker hvis du ikke har ditt forhold i orden med
Gud!
Slik dette har utviklet seg i Norge, danner et registrert medlemskap grunnlaget for
statsstøtten. For år 2000 utgjorde den et gjennomsnitt på rundt 340 kroner pr.
medlem.
Hovedparolen for de fleste menigheter ser ut til å være:
‘Grip tak i statsstøtten og slipp aldri taket!’
Dette er hovedgrunnen til at det er så vanskelig å melde seg ut av en menighet
eller et trossamfunn hvis du først har meldt deg inn, f.eks. i Den norske kirke. Der
ble du likevel på bedragersk vis stående som medlem etter å ha meldt deg ut!
Igjen: Å måtte stå innmeldt som medlem i en menighet, er helt klart et menneskebud!
GJE 03
Gjerninger og forkynnelse
GJE 03:01-10. Peter helbreder en lam
01 Så gikk Peter og Johannes sammen til bønnetimen i templet. Det var i den
niende timen.
02 En mann som hadde vært krøpling fra fødselen av, ble båret til den tempelporten som ble kalt Dekor. Og dag etter dag satt han og ba om barmhjertighetsgaver
da de gikk inn i templet.
03 Da han så at Peter og Johannes skulle gå inn i templet, spurte han om en
barmhjertighetsgave.
04 Peter stirret på ham, men Johannes sa: “Se på oss!”
05 Da så han oppmerksomt på dem i forventning om å få noe.
06 Da sa Peter: “Sølv eller gull har vi ingenting av, men av det vi har, skal du få:
I Jesu Kristi fra Nasarets navn, reis deg opp og gå omkring!”
07 Han tok tak i hans høyre hånd og reiste ham opp. Og straks ble føttene og
anklene hans styrket.
Gjerningene med kommentarer
81
08 Så hoppet han opp, stod, og gikk omkring. Straks gikk han inn i templet og
hoppet rundt og priste Gud.
09 Og hele folket så at han gikk rundt og priste Gud.
10 De kjente ham igjen som den lamme som satt og spurte etter barmhjertighetsgaver ved tempelporten Dekor. Og de ble fylt av undring og forbløffelse da de
så det som var skjedd med ham.
KOMMENTAR 11:
Peter har nå fått av Guds hellige ånd. Hva innebærer egentlig det?
Da må vi tilbake til da Jesus ble døpt. Da fikk også han av Den hellige ånd — i
fullt mål. Den dalte ned over ham i form av en due.
Var det da duen som var Den hellige ånd? Eller fikk han en person deisende i
hodet, jfr. treenighetslæren?
Nei, han ble fylt av den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle klare å
utføre den gjerningen han var utvalgt til som Messias, bl.a. å helbrede og vekke opp
døde.
Uten at han fikk denne kraften direkte fra Gud, ville disse gjerningene vært
helt umulig for ham å gjennomføre!
At duen dalte ned over ham, var bare et synlig beviset for at dette hadde skjedd,
for det å bli fylt med Guds kraft er ikke noe som kan sees med bare øyet.
I tillegg står duen som tegn på Guds pakt med menneskene. Denne pakten om tiders liv gjennom Messias var nå i ferd med å bli innfridd!
I 1MO kap. 15 inngikk Gud denne pakten med Abraham.
Når så noen av Jesu trofaste disipler får Den hellige ånd på pinsedag i år 33, blir
dette synliggjort i form av ildtunger. Ilden blir i Bibelen brukt som symbol på renselse. Ildtungene blir da det synlige beviset på at disse menneskene er godkjent av
Gud som renset i Kristi blod. Og gjennom denne renselsen fikk de også Guds fullmakt til å utføre kraftfulle gjerninger direkte på Guds vegne på samme måte som
Kristus.
Og når vi leser at Peter helbreder en som hadde vært lam i førti år, (GJE 04: 22)
er det beviset på at han hadde fått nok av Guds kraft til å utføre slike gjerninger selv
uten Jesu nærvær.
Det er ingen atomatikk i at vi får Den hellige ånd i dåpen. (GJE 08:16) Det står
heller ikke at de som fikk Den hellige ånd på 1. pinsedag, døpte seg. Men det er
sannsynlig at de var døpt på et tidligere tidspunkt. Det er heller ikke slik at alle som
får av Den hellige ånd, får nok kraft til å utføre slike gjerninger som det Peter her
gjør.
Ånden ble ikke, og blir ikke, gitt etter mål.
Dette sier Johannes klart i JOH 03:34: ‘For den som Gud har sendt, taler Guds
ord, men Gud deler ikke ut ånden etter mål.’ I tillegg sier Paulus at slike evner
skal opphøre, (1KO 13:08) og det gjorde de etter disiplenes død. I dag får vi Guds
ånd, Ånden eller Den hellige ånd, kunnskapen om rett og galt, ved å lese Bibelen.
(1KO 13:12, JOH 06:63)
82
Gjerningene med kommentarer
GJE 03:11-26. I Salomos søylegang
11 Den lamme, som var leget, holdt seg til Peter og Johannes, for folk stimlet
sammen om dem ved porten til det stedet som ble kalt Salomos søylegang.
12 Da Peter så dette, reagerte han: “Israelittiske menn, hvorfor overrasker dette
dere som om dere skulle tro at vi av egen kraft og fromhet har gjort at han kan gå
omkring?
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener
Jesus, ham som dere overgav til Pilatus og fornektet fremfor ham slik at Pilatus
dømte ham til døden.
14 For dere fornektet den Hellige og Rettferdige og ba om at en morder måtte bli
benådet.
15 Dere drepte den Livets fyrste som Gud reiste opp fra de døde, noe vi var vitner
til.
16 Det er ved hans navn, ved troen på hans navn, at denne mannen, som dere ser
og kjenner, har fått ny styrke. Og det er gjennom troen på ham denne mannen er blitt
helt frisk fremfor dere alle.
17 Og nå, brødre, vet vi at dere gjorde det i uvitenhet, slik også rådsmennene
gjorde.
18 For det var forutsagt ved alle profetene at Kristus måtte lide, og slik ble det
oppfylt.
19 Vis derfor anger og omvend dere i deres hjerter, for at det som er fra den tiden
skal bli utvisket. Forny dere og still dere fremfor HERREN.*
*JHVH
20 Da vil han sende dere Jesus Kristus, han som er blitt forkynt for dere.
21 Han er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal
gjenopprette alt det som han har talt om gjennom sine hellige profeters munn fra
denne tidens begynnelse.
22 For Moses har sannelig sagt til fedrene: ‘En Profet som meg skal Jehovah din
Gud oppreise for deg og dine brødre, og dere skal lytte til alt han taler til dere.
23 Men hver sjel som ikke vil høre på det den Profeten har å si, skal bli utslettet
fra sitt folk.’
5MO 18:15-19
24 For alle profetene fra Samuel, og alle som kom etter ham, har også forutsagt
disse dagene.
25 Dere er sønner av profetene og av den pakt Gud sluttet med deres fedre da han
sa til Abraham: ‘Gjennom din sæd skal alle folk på jorden bli velsignet.’
1MO 26:04
26 Etter at Gud hadde oppreist sin tjener Jesus, sendte han ham som en velsignelse for alle som ville omvende seg fra sine onde gjerninger.”
KOMMENTAR 12:
Dette var en litt av sensasjon! Det kommer klart frem av den måten Lukas forteller
dette på.
Men Peter sier at dette burde folket ha forstått, fordi det de gjorde, var av Guds
kraft slik det Jesus gjorde, også var av Guds kraft.
Gjerningene med kommentarer
83
Deretter irettesetter han jødene fordi de hadde fornektet Jesus og i stedet satt
Barabbas fri!
I vers 15 kaller Peter Jesus for Livets Fyrste. Og dette er første gang det blir sagt
rett ut at det var Gud som reiste Jesus opp fra de døde. Men det blir sagt minst fem
ganger til i Den nye pakten, i GJE 03:26, GJE 10:40, GJE 13:30, GAL 01:01 og 1PE
01:02.
Og Peter sier at det han her forteller, har han selv vært vitne til!
Og det er gjennom troen på Jesu navn, altså det Gud og Jesus i fellesskap representerer, at denne mannen ved Guds kraft nå er blitt helt frisk!
Peter sier at rådsmennene dømte Jesus av uvitenhet, for de hadde ikke den
kjennskap til skriftene slik presteskapet hadde. Og Peter formaner folket å vise anger
for at deres synder skal bli tilgitt!
Så er vi kommet til GJE 03:21, et vers som er helt avgjørende for en fullmoden
bibelforståelse:
‘Han er den som himlene skal ta imot inntil den tid kommer da Gud skal gjenopprette alt det som han har lovet gjennom sine hellige profeters munn helt fra begynnelsen av denne tiden.’
Hva er det som skal gjenopprettes? La oss da først spørre hva som er forutsetningen for at noe skal gjenopprettes: Det må bety at noe er gått tapt eller er blitt ødelagt.
Og har vi mennesker noengang hatt noe i himlene som er gått tapt eller blitt ødelagt?
Selvfølgelig ikke!
Hva er det da som er gått tapt?
Helt klart et tiders liv her på jorden; det som Adam ødela og tapte da han symbolsk åt av kunnskapens tre, altså var ulydig mot Gud. Det er det som skal gjenopprettes!
Les om hele gjenopprettelsen på side 466.
Tenk litt nøkternt nå: Hvor hadde Adam vært hvis han ikke hadde syndet? Jo, hvis
han ikke hadde immigrert til Amerika, hadde han gått og daffet et sted nede i MidtØsten den dag i dag, akkurat slik han gjorde det i Edens hage! Og vi andre hadde hatt
del i den samme herligheten uten sykdom, nød, død og elendighet! Om dette virker
troverdig eller ikke for den som leser det, vet jeg ikke, men slik er iallfall Bibelens
fremstilling.
Valget er ditt!
I vers 22 og 32 viser Peter til en profeti av Moses som klart viser til Jesu komme
og til den dom som skal ramme alle som til sjuende og sist avviser ham. Og hvordan
forholdene skal være på ‘den nye jorden,’ har samtlige profeter skrevet om helt fra
Samuels tid.
Men fordi så mange avviser dette med gjenopprettelsen, tror mange som leser
disse profetiene at det beskriver en ny storhetstid for staten Israel. Det var jo akkurat
det samme de trodde på Jesus tid!
I vers 25 viser Peter til den pakten Gud inngikk med Abraham: ‘Gjennom din sæd
skal alle jordens folk bli velsignet.’
Mange tror at Guds pakt med Abraham var at han skulle bli far til mange folk,
84
Gjerningene med kommentarer
men det stemmer ikke. Pakten var Kristus, (GAL 03:16) og gjennom Kristus skal
mange folkeslag bli velsignet med et tiders liv her på jorden. (MAT 05:05) Men det
kommer også klart frem i Bibelen at noen skal få himlenes rike i eie. (MAT 05:03)
Hvem er de?
Her ser vi enda en gang, i vers 03:26, at det var Gud som reiste Jesus opp fra graven.
Først skulle han gå til jødene, for utvelgelsen var utelukket for de av folkeslagene
helt frem til den første av folkeslagene, Kornelius, fikk Den hellige ånd i år 36 etter
Kristus.
GJE 04
De første forfølgelsene
GJE 04:01-04. Peter og Johannes
01 Mens de talte til folket, kom prestene, lederen for tempelvaktene og saddukeerne, og stilte seg foran dem.
02 De ble kraftig opprørt fordi apostlene underviste folket og forkynte at Jesus var
blitt oppreist fra de døde.
03 Da ble de pågrepet og satt i fengsel til neste morgen, for det var allerede kveld.
04 Men mange som hørte deres ord, trodde på dem.
Antall menn der var rundt fem tusen.
KOMMENTAR 13:
Vi vet at prestene avviste Jesus, men hvorfor ble det slik oppstandelse blant saddukeerne fordi Peter og Johannes forkynte oppstandelse i Kristus? Jo, saddukeerne
avviste totalt muligheten for en oppstandelse fra de døde! Derfor ble Peter og Johannes arrestert, slik også Jesus ble.
Men som et resultat av deres forkynnelse og kraftfulle gjerninger, begynte rundt
fem tusen jøder å tro på Kristus.
NB! Vi har ikke nøyaktige tall på det som skjedde. Alle tall er omtrentlige, for,
som du sikkert har lagt merke til, er de alle avrundet til nærmeste runde tall. Da Jesus
mettet 4000 og 5000 tusen, er også disse tallene avrundet. De er omtrentlige anslag
som forfatterne gjør, for det er ikke rimelig å tro at de i den situasjonen gikk rundt
og telte.
Heller ikke er kvinner og barn medregnet. (MAT 15:38)
GJE 04:05-12. Peters forsvarstale
05 Det skjedde om morgenen: Rådsmennene, de eldste og de skriftlærde møttes
i Jerusalem.
06 Og øverstepresten Annas var til stede sammen med Kaifas, Johannes, Aleksander og forskjellige andre av øversteprestens og presteskapets slektninger.
07 De ble fremstilt fremfor dem, og de befalte: “Ved hvilken kraft eller i hvilket
navn gjør dere dette?”
08 Da svarte Peter, som var fylt av Den hellige ånd: “Folkets rådsmenn og dere
Gjerningene med kommentarer
85
eldste blant Israel:*
*Jakobs sønner
09 Hvis det er slik at vi på denne dag skal bli forhørt for å ha gjort en god
gjerning mot et sykt menneske slik at han ble reddet, så skal dere og hele Israels folk
vite dette:
10 Det er i Jesu Kristi fra Nasarets navn, ham som dere staurfestet,* men som
Gud oppreiste fra de døde, denne mannen nå kan stå fremfor dere helt frisk.
*gr. stauroo = staure
11 Han var ‘steinen som dere bygningsmenn forkastet, men som nå er blitt
hodesteinen.’
SAL 118:22
12 Det er ingen redning i noen annen, for det finnes ikke noe annet navn under
himlene gitt til mennesker, som kan redde dere.”
KOMMENTAR 14:
Nå blir Peter og Johannes stilt for retten for de samme prestene og rådsmennene som
tidligere hadde dømt Jesus til døden. De begynte å forhøre Peter og Johannes og ville
vite ved hvilken kraft og i hvilket navn de hadde gjort denne gjerningen. De forhørte
jo Jesus på samme måten — i og utenfor retten. (MAT 21:23) Husk hva Jesus sa til
disiplene før han døde, i JOH 15:20: ‘De forfulgte meg, og de vil forfølge dere.’
Ved Den hellige ånd er Peter klar i sin tale: Alt det de nå har sett, er kun blitt gjort
mulig gjennom Jesu offerdød! Og uten Kristus finnes det ikke ett eneste navn, eller
gjerning, på jorden som fører til redning!
Dette var hard kost for prestene og rådsmennene. De var selvfølgelig klar over at
de selv var ansvarlige for Jesu død!
Hva er forskjell på å redde og å frelse?
Som du kanskje har lagt merke til, benytter PAKTEN ordet redde i sin oversettelse
og ikke ordet frelse? Hvorfor det?
Ordene betyr det samme, men likevel med forskjellige nyanser og tradisjoner.
Her er forklaringen:
Internasjonalt eksisterer ikke ordet frelse. Det er et nordisk femomen som bygger
på en norrøn tradisjon. Det greske ordet er sozo, som betyr å redde, også i betydningen lege, helbrede.
På engelsk heter det to save, og det ordet blir brukt i både verdslig og religiøs
betydning. Det samme gjelder på tysk der ordet er zu retten. Slik er det også på
italiensk, latinsk, fransk, spansk og gresk, osv.
PAKTEN har valgt å følge denne internasjonale tradisjonen fordi opphavet til
frelse er av norrøn tradisjon, og fordi ordet frelse, slik mange forstår det, i hovedsak
viser til tiders liv. Slik er det ikke. Ordet å redde blir brukt både i verdslig og religiøs
betydning.
Hvorfor følger ikke nordiske oversettelser denne tradisjonen?
Det er historisk begrunnet:
Som våpenskjold bruker Den norske kirke et kors flankert av to økser. Korset
symboliserer Jesu død, og de to øksene symboliserer at Norge ble kristnet med vold.
86
Gjerningene med kommentarer
De som nektet å tilbe Kvitekrist, fikk besøk av kongens, Olav den helliges, menn. De
ble lagt med hodet på hoggestabben, og med hevet øks spurte bøddelen: ‘Tror du på
Kvitekrist?’
De fleste svarte ja.
Vi vet også at norrøn tradisjon var bygget på hold av treller, og i motsetning til
jødiske slaver som ble satt fri hvert sjuende år, (1MO 21:02) ble nordiske treller
holdt på livstid.
Derfor bruker PAKTEN heller ikke ordet trell, men slave.
Men selv om en trell vanligvis var trell på livstid, hendte det at han fikk sin frihet.
Da ble den jernlenken som han måtte gå med rundt halsen for å gjøre det vanskelig
for ham å rømme, skåret løs. Da hette det at han fikk ‘fri hals.’ Og det er dette uttrykket som har lagt grunnlaget for det nordiske ordet frelse.
PAKTEN, som konsekvent og kompromissløst velger å følge den bibelske tradisjonen, har derfor valgt ordet å redde. Det virker unaturlig å forsøke å fornorske Bibelen!
Ett bibelvers der denne forskjellen kommer klart frem, er i 1PE 03:20. Der står
i NKJ og i DNB at de ble ‘frelst ved vann.’
NNV skriver at de ble ‘ført trygt gjennom vannet.’
PAKTEN bruker ordet reddet, og det er de to siste versjonene som er korrekte,
for arken reddet dem bare fra drukningsdøden. Den var selvfølgelig ingen garanti for
tiders liv!
GJE 04:13-22. Stilt for retten
13 Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og måtte erkjenne at de var uutdannede og ulærde mennesker, ble de forundret. Og de måtte erkjenne at de hadde vært
sammen med Jesus.
14 Og fordi de så det mennesket som var blitt helbredet stå sammen med dem,
kunne de ikke motsi dem på noen måte.
15 Så befalte de dem å forlate Sanhedrinet for å rådføre seg med hverandre.
16 De sa: “Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For alle kjenner til det tegnet
som har skjedd, for det er gjort kjent for alle som bor i Jerusalem, og ingen kan
benekte det.
17 Men for at denne trusselen ikke skal spre seg blant et flertall av folket, må vi
true disse menneskene til heretter ikke å tale i dette navnet!”
18 Så kalte de dem inn igjen, og de befalte dem aldri mer å tale eller å undervise
i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes reagerte og sa: “Om det er rett fremfor Gud å høre mer
på dere enn på Gud, kan dere selv dømme om.
20 Men vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt!”
21 Da truet de dem enda strengere, men de kunne ikke finne noen måte å straffe
dem på for hele folket lovpriste Gud for det som hadde skjedd.
22 For det mennesket som dette helbredelsestegnet var utført på, var over førti år.
KOMMENTAR 15:
Gjerningene med kommentarer
87
Historien gjentar seg. Nå når prestene ikke lenger har Jesus å ta seg ut på, er det
apostlene det går ut over. Men det går ikke hus forbi at Peter og Johannes var to av
Jesu disipler.
Og det er fra vers 19 vi har det kjente uttrykket at ‘vi må lyde Gud mer enn mennesker.’
Enten det var Peter eller Johannes som sa dette, vet vi ikke, for begge blir nevnt.
Det er rimelig å tro at begge bekreftet det.
De kunne likevel ikke avvise den kraftfulle gjerningen Peter og Johannes hadde
gjort.
Derfor lot de dem gå, for på samme måten som med Jesus, var de redd for folkets
reaksjon.
Og her ser vi at den lamme mannen som var blitt frisk, var over 40 år gammel.
GJE 04:23-31. Etter Guds plan og vilje
23 Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det overprestene
og de eldste hadde sagt til dem.
24 Da de hørte dette, hevet de sine stemmer samstemt til Gud og sa: “Suverene
Gud, du som har skapt himlene og jorden, og havet og alt som er i det.
25 Du har talt gjennom din tjener Davids munn da du sa: ‘Hvorfor raste de av
folkeslagene? Og hvorfor planla folket tomme gjerninger?
26 Jordens konger reiste seg og rådsmennene samlet seg mot Jehovah og hans
Messias.’
SAL 02:01-02
27 For sannelig gikk de mot din hellige tjener Jesus, han som du har salvet, og
både folkeslagenes Herodes og Pontius Pilatus, sammen med Israels folk, samlet seg
mot ham.
28 De gjorde det som du etter din vilje hadde forutsagt skulle skje.
29 Og nå, HERRE,* gi akt på deres trusler og gi dine slaver all frimodighet til å
forkynne ditt ord.
*JHVH
30 Rekk ut din hånd og la helbredelsestegn og under skje i din hellige tjener Jesu
navn.”
31 Etter bønnen begynte huset der de var samlet, å riste! Og alle ble fylt av Den
hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
KOMMENTAR 16:
Etter at Peter og Johannes var blitt løslatt, gikk de til sine egne, og i fellesskap
lovpriste de Gud.
Det er mye fabling hva Den hellige ånd angår. Noen har har til og med gjort den
om til en person, noe som er en av de største av alle villfarelsene i forhold til Gods
ord.
Hva vil det si å tale ved Den hellige ånd? Er det da en usynlig person som taler
for deg? For noe vrøvl! Nei! Å tale ved Den hellige ånd, vil si å få kunnskap gjennom
Guds ånd for så å formidle det budskapet videre. Når profetene fra Den første pakten
profeterte om Guds ord, gjorde de det ved Den hellige ånd. Det var ingen usynlige
88
Gjerningene med kommentarer
personer som talte for dem!
Vi ser i vers 25 og 26 at deres bønn var sitater fra Den første pakten. Og fordi
dette er et sitat fra Den første pakten, der Guds navn Jehovah blir brukt i grunnteksten, bruker PAKTEN også Guds navn Jehovah, og ikke HERREN, i sitatet. Og i dette
verset ligger beviset for at det helt klart er rett å gjøre det slik! Hvordan det?
Uttrykket Den salvede heter på hebraisk Messias. På gresk heter det Kristus. Men
når Messias er et sitat fra Den første pakten, blir det ikke brukt Kristus i noen av
oversettelsene. De bruker det hebraiske Messias slik det står i den opprinnelige
teksten. Kan du da finne noen grunn for at ordet Jehovah ikke skal bli brukt på
samme måten?
Ver 26 er også av stor betydning for å forstå JES 52:15, NKJ. Der står: ‘Slik skal
han bestenke mange folkeslag. Konger skal lukke sin munn for ham. For det som
ikke var fortalt dem, skal de få se. Og det de ikke hadde hørt, forstår de nå.’
Johovas vitner har oversatt det hebr. ordet naza, som betyr bestenke, oversprute,
med forskrekke. De påstår hardnakket at dette gjelder Jesu annet komme.
Det er ikke tilfellet, noe vers 26 også viser, for det er de samme kongene det vises
til i JES 52:15. Hvis du tar bort bestenkelsen i dette verset, mister betydningen av
Jesu offerdød sitt innhold.
I vers 27 står det rett ut at det var Herodes og Pontius Pilatus dette gjaldt.
Og i vers 28 står det like klart at det de gjorde var etter Guds vilje, noe han hadde
forutbestemt da det ble klart at jødene ikke hadde overholdt sin del av Guds pakt.
I vers 28 bruker PAKTEN ordet HERREN,* og ikke Jehovah. Hvorfor det? Jo,
like klart som at navnet Jehovah skal brukes i sitater fra Den første pakten, like klart
er det at når jødene så navnet Jehovah brukt i teksten, uttalte de det HERREN* eller
Gud av ærefrykt for Guds hellige egennavn.
*JHVH
Etter å ha sett virkningen av sin forkynnelse, ba apostlene til Gud at han måtte gi
dem alle større frimodighet til å tale på hans vegne. Og det er vel noe alle kan trenge,
så lenge vi taler sant, også i dag.
Vi forstår at disse menneskene var direkte knyttet til Guds kraft, for Åndens
tilstedeværelse var så sterk at huset begynte å riste! Men lev nå ikke i den omfattende
villarelsen som rår blant så mange av dagens kristne at dette også gjelder for dem.
Vi er i dag ikke direkte underlagt Guds kraft slik apostlene var. Derfor kan vi heller
ikke spotte Den hellige ånd.
GJE 04:32-37. Én for alle, alle for én
32 Hele flokken av troende var som ett hjerte og én sjel, og ingen krevde at det
han selv eide, skulle være hans eget, for alle delte alt med alle.
33 Med stor kraft fremla apostlene sine vitneforklaringer om Herren Jesu
oppstandelse, og de hadde stor nåde hos alle.
34 Ingen blant dem led nød, for alle som eide jordstykker eller hus solgte dem og
gav dem beløpet for det som ble solgt.
35 De la det fremfor apostlenes føtter, som igjen fordelte alt etter behov.
36 Joses, en som apostlene kalte Barnabas, oversatt betyr det Trøstens sønn, var
Gjerningene med kommentarer
89
levitt og født på Kypros.
37 Han bodde selv på et jordstykke som han solgte. Han kom med pengene og la
dem fremfor apostlenes føtter.
KOMMENTAR 17:
Vi ser her at de troende på den tid hadde et nært fellesskap; de var ett. Ingen led nød,
for de delte alt de hadde med hverandre. — Hvordan er den situasjonen i dag?
PS. Mange på den politiske venstresiden bruker dette avsnittet som sannhetsvitne
for at Guds ordning er sosialistisk. De glemmer da at deres oppførsel bygde på nestekjærlighet til brødrene og frivillighet etter hjerters ønske — og ikke tvang!
Deres livsførsel på den tiden viser bare til hvordan nestekjærligheten skal utøves
i praksis, og den er vel heller mangelvare blant sosialister.
I Matteus 26:11 sa Jesus: ‘De fattige har dere alltid hos dere, —’
GJE 05
Forfølgelsene fortsetter
GJE 05:01-11. Spott mot Den hellige ånd
01 En mann som hette Ananias og hans kvinne Saffira, solgte også sin eiendom.
02 Men han holdt tilbake noe av beløpet, og det var også hans kvinne fullt klar
over. Derfor kom han bare med en del av summen og la fremfor apostlenes føtter.
03 Da sa Peter til ham: “Hvordan kan Satan ha fylt ditt hjerte slik at du har løyet
ved Den hellige ånd og beholdt noe av beløpet som du fikk for jordstykket ditt for
deg selv?
04 Hadde du ikke selv fullmakt over det før du solgte det? Hvordan kunne du gi
rom for noe slikt i ditt hjerte?
For du har løyet for både mennesker og for Gud!”
05 Da Ananias hørte dette, falt han død om! Og stor frykt grep alle som hørte om
det.
06 De unge mennene som var til stede, løftet ham opp, bar ham ut og begravde
ham.
07 Så gikk det tre timer, men hans kvinne visste ikke hva som hadde skjedd da
hun kom inn.
08 Peter spurte henne: “Si meg om dere solgte jordstykket for så mye?” Hun
svarte: “Ja, for så mye.”
09 Da sa Peter til henne: “Hvordan kunne også du samtykke i å sette HERRENs*
ånd på prøve?
*JHVH
Se! — føttene til dem som begravde din mann, står ved døren, og de skal også
bære deg ut!”
10 Da falt hun straks død om foran føttene hans.
Og da de unge mennene kom inn igjen og så at hun var død, bar de henne ut, og
de begravde henne ved siden av hennes mann.
11 Det falt en stor frykt over hele menigheten da de hørte om dette.
90
Gjerningene med kommentarer
KOMMENTAR 18:
Historien om Ananias og Saffira skaper forvirring hos de fleste. Hvordan skal vi
forstå den? Det er jo mange som lyver uten at de dermed faller død om på stedet.
Vi har tidligere lest at de troende solgte det de hadde og delte med hverandre.
Også Ananias og Saffira bestemte seg for å selge den eiendommen de hadde og dele
med de troende. Men de bestemte seg for å beholde noe av salgssummen selv uten
at noen andre visste om det. Dette gjennomskuet Peter med én gang. Husk at også Jesus hadde den egenskapen, ved Den hellige ånd. ‘Du har ikke bare løyet for mennesker, men for Gud.’
Da Ananeas hørte at Peter visste dette, falt han død om og ble båret ut.
I vers 08 ser vi at også Saffira var med på denne løgnen. Og her forkynner Peter
dødsdommen over henne!
Konklusjon: Det var ikke det faktum at de hadde bestemt seg for å beholde noe
for seg selv, som var deres store synd, men at de var falske nok til å late som om de
hadde gitt alt, og det til tross for at de var direkte underlagt Guds kraft ved Den hellige ånd. Derfor sier Peter at de har løyet for Gud.
Hvis et menneske hadde gjort det samme i dag, ville da det samme ha skjedd?
Nei, som nevnt tidligere var disse menneskene direkte tilknyttet Den hellige ånd,
Guds kraft. I vers 04:31 ser vi at huset ristet av Guds nærvær. Disse menneskene kan
derfor direkte ha spottet Den hellige ånd, slik Paulus beskriver det i HEB 06:05. De
som har fått Den hellige ånd i så sterk grad som dette, har ‘smakt kreftene fra den
kommende tidsalder.’ Likevel, vær forsiktig! Det er bare Gud som avgjør deres endelige dom. (MAT 07:01-02) Men hvis det er slik at disse to spottet Den hellige ånd,
vil de ikke få en oppstandelse! (MAR 03:28)
Forresten, er det ikke slik at mennesker som dør i synd, automatisk havner i et
tiders brennende helvete? Les Gjerningene 24:15. Første korinter 05:05 også!
Hva med dødsriket? Hva er det og hvem havner der? Dødsriket er en nordisk
fantasioversettelse av det greske haides, graven. Men dette er en påstand som krever
en forklaring:
Både på hebraisk og gresk brukes to forskjellige ord for grav, og selv om disse
to ordene, gr. mnemeion og hades, viser direkte til graven, dekker de likevel to forskjellige begrep.
01. gr. mnemeion = minnested. Dette ordet for grav viser direkte til det gravhullet,
grav eller gravkammer der et dødt menneske blir lagt til hvile. Som det greske ordet
tilsier, er dette et minnested.
02. gr. haides = gravens fellesskap. Ordet hades viser ikke til noe bestemt minnested, men til det faktum at et menneske møter den samme skjebnen som deres forfedre, de dør og blir så lagt i en grav.
Det er alltid graven (haides) som følger i dødens fotspor; ikke noe dødsrike.
Det er viktig for en korrekt bibelforståelse å vite at noe dødsrike ikke eksisterer.
Slike fablerier har blant annet ført til forvirringen om at de som Gud ikke klarer å
bestemme om de skal få komme til himmelen, eller om de skal havne i helvete, blir
oppbevart i dødsriket til han får bestemt seg. Det må da være grenser!
Gjerningene med kommentarer
91
GJE 05:12-16. Apostlenes gjerninger
12 Ved apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket.
De hadde nå for vane å møtes i Salomons søylegang.
13 Men blant de andre var det ingen som våget å slå seg sammen med dem, selv
om de ble sett opp til av folket.
14 Av dem som trodde, ble stadig flere lagt til Herrens menighet. Og de ble
mange, både menn og kvinner.
15 Derfor bar mange sine syke ut på gaten og la dem på bårer eller matter for at
Peters skygge skulle komme over dem.
16 Det samlet seg også mange fra byene omkring Jerusalem som kom bærende
med sine syke og slike som var plaget av urene ånder. Og hver eneste ble helbredet.
KOMMENTAR 19:
Dette korte avsnittet forteller i et nøtteskall hvilke krefter disse menneskene var i
besittelse av gjennom Guds hellige ånd.
Igjen: Hva med oss som lever i dag? Er vi underlagt denne kraften? Nei, det står
rett ut i 1KO 13:08 at disse evnene skulle opphøre, og det gjorde de med apostlene.
Paulus var den aller siste som var underlagt denne kraften. Det står rett ut i Gjerningene 19:17, PAKTEN: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger
unntatt ved Paulus hender.’ I andre oversettelser er dette Gjerningene 19:11, men det
er utelatt i samtlige oversettelser. Sjekk selv hvordan det er oversatt i din bibel.
Og heller ikke disiplene hadde like mye av denne kraften. Det står rett ut i JOH
03:34 at Gud ikke gir Ånden etter mål!
NB! Det norske bibelselskap har en forvrengt oversettelse av dette verset og skriver at ‘Ånden blir gitt i fullt mål.’ Da kan de ikke ha forstått mye av Bibelens budskap!
Vi som lever i dag, må tro uten å ha sett. Det sier Jesus rett ut til Tomas da han
tviler på Jesu oppstandelse:
‘Fordi du har sett, tror du. Velsignet er de som ikke har sett, men likevel tror.’
(JOH 20:29) Dette siste gjelder for oss som lever nå, for i dag får vi av Guds ånd,
Ånden, Den hellige ånd når vi leser i Bibelen. (JOH 06:63) Men langt fra i den grad
apostlene fikk av Ånden.
GJE 05:17-21. En reddende budbringer
17 Da stod øverstepresten frem sammen med alle dem som var fra saddukeernes
parti. Og de var fulle av misunnelse.
18 De pågrep apostlene og satte dem i det offentlige fengslet.
19 Den natten kom en HERRENs* budbringer til dem. Han åpnet fengselsportene for dem. Han førte dem ut og sa:
*JHVH
20 “Gå, still dere i templet og tal alle disse livets ord til folket.”
21 Da de hørte det, gikk de tidlig på morgenen inn i templet og underviste. Men
øverstepresten gikk og kalte sammen Sanhedrinet, alle rådsmennene blant Israels
sønner, for å føre apostlene frem for dem fra fengslet.
92
Gjerningene med kommentarer
KOMMENTAR 20:
Prestene var innerst inne fullt klar over at de var fratatt utvelgelsen til å utgjøre Jesu
himmelske prestekap. Derfor var deres ondskap bygget på misunnelse.
Hvordan er den situasjonen i dag? Er det noen i Norge som ikke har opplevd
janteloven?
Også dette avsnittet er et godt eksempel på hvor direkte disse menneskene var
underlagt Guds kraft. Og vi vet jo alle, hvis vi vil tenke oss nøkternt om, at slik er det
ikke i dag! Likevel er det mange som later som om det er slik gjennom fabler og falsk
helbredelse. De påstår at hvis vi bare tror sterkt nok, kan vi rent fysisk flytte fjell og
be dem kaste seg i havet. I tillegg står de frem i møter og på TV og påstar at de har
evnen til å helbrede folk.
Har du ikke lagt merke til at alle slike såkalte helbredelsene bare skjer med sykdommer som ikke kan påvises, f.eks. svakt syn, vonde rygger eller forskjellige former
for psykiske problemer?
Har du noen gang sett at disse helbredelsespredikantene har klart å erstatte så mye
som en manglende lillefinger, eller noen som helst andre fysiske mangler? Nei, det
er rent bedrag, i beste fall villfarelse, alt sammen!
Jeg avviser ikke med dette at Gud selv er i stand til å lege mennesker direkte.
GJE 05:22-32. Stilt for retten — igjen.
22 Da tempelvaktene kom frem, oppdaget de at det ikke var noen der. Og de
avgav rapport om det:
23 De sa: “Vi så at fengslet virkelig var forsvarlig avlåst, og det stod vakter
plassert ved døren. Men da de åpnet opp, så vi ingen der inne!”
24 Da ble de som var i templet, øverstepresten, vaktsjefen og overprestene,
forundret over hvordan det kunne ha skjedd!
25 Og noen kom og rapporterte til dem. De sa: “Se! — de mennene som dere satte
i fengsel, står i templet og underviser folket!”
26 Da gikk vaktsjefen og noen av vaktene og hentet dem uten at de brukte makt,
for de var redde for at folket skulle steine dem.
27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for Sanhedrinet.
Øverstepresten spurte dem ut og sa:
28 “Har vi ikke befalt at dere ikke skal undervise i dette navnet! Men dere har fylt
Jerusalem med denne læren, og dere har som mål å bringe dette menneskets blod
over oss!”
29 Da reagerte Peter og de andre apostlene med å si: “Vi må adlyde Gud mer enn
mennesker!
30 Våre fedres Gud oppreiste Jesus, ham som dere drepte ved å henge ham på et
tre.
31 Men Gud løftet ham opp til sin høyre hånd som Fyrste og Redningsmann for
at Israel skulle angre og få tilgivelse for sine synder.
32 Og vi er vitner til alt dette ved Den hellige ånd som Gud gir til dem som adlyder ham.”
Gjerningene med kommentarer
93
KOMMENTAR 21:
Vi ser at apostlene i denne perioden gikk ut og inn av fengslene, men at de var under
sterk beskyttelse gjennom Guds direkte kraft. Og igjen ser vi at Peter og de andre
apostlene har en klar holdning: ‘Vi må lyde Gud mer enn mennesker.’
Hvordan er den situasjonen blant dagens kristne?
Lyder vi Gud mer enn Køhn og Gelius? Sier ikke Gelius rett ut på TV at Bibelen
ikke er noen kokebok?
Sier han ikke at vi (prestene) må lage en religion som folk flest kan godta?
Er det ikke nettopp det faktum at prestene selv vil bestemme, jfr. Køhn og Gelius,
som ligger skjult i begrepet ‘en demokratisk folkekirke?
Hva med Bondevik?
Er ikke Den norske kirke i dag blitt et politisk redskap?
Er homofili fordømt av Gud, eller er det en Guds velsignelse? (ROM 01:18-33)
GJE 05:33-42. Gamaliels råd
33 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de bestemte seg for å ta livet av
dem.
34 Men da reiste én i Sanhedrinet seg; en fariseer med navn Gamaliel.*
*Gud belønner med godhet
Han var en lovlærd som hadde stor respekt blant hele folket. Og han ba om at
apostlene ble ført ut derfra en stund.
35 Han sa: “Israelittiske menn, tenk nøye
over hva dere vil gjøre mot disse menneskene.
36 Før disse dager stod Teudas frem.
Han regnet seg selv som en stor mann, og rundt fire hundre menn fulgte ham. Men
han ble drept, hans tilhengere ble spredd og de ble til ingenting.
37 Etter dette stod Judas fra Galilea frem under folketellingen. Også han trakk til
seg tilhengere. Men han omkom, og alle dem som fulgte ham, ble spredd.
38 Derfor sier jeg dere: La disse menneskene være i fred. For hvis deres hensikt
og gjerninger er av mennesker, vil også de mislykkes.
39 Men hvis dette er av Gud, vil ingen kraft noen gang kunne stoppe dem! Se
derfor til at dere ikke kjemper mot Gud!”
40 Og de ble overbevist. Så kalte de til seg apostlene igjen og fikk dem pisket. Og
de advarte dem mot å tale i Jesu navn. Så ble de løslatt.
41 Deretter dro de bort fra Sanhedrinet. Og de gledet seg fordi de var blitt funnet
verdig til å bli vanæret for hans navns skyld.
42 Hver dag, enten i templet eller fra hus til hus, fortsatte de å undervise budskapet om Jesus Kristus.
KOMMENTAR 22:
I vers 33 ser vi at prestene ikke har forandret seg det minste. Når apostlene forteller
dem sannheten, blir de så rasende at de planlegger å få dem drept slik de også gjorde
med Jesus!
Men Gamaliel var en av Sanhedrinets fremste og mest respekterte medlemmer.
94
Gjerningene med kommentarer
Det står at han var en lovlærer som hadde stor respekt blant folket. Som én blant
mange flere var Paulus en av dem som hadde vært Gamaliels elever. (GJE 22:03)
Gamaliel viser til eksempler fra jødisk historie om menn som hadde stått frem
som ledere, men som etter en kort tid var gått til grunne. Det de stod for, var ikke av
Gud. Derfor ble det en fånyttes innsats. Hvis det en står for, derimot, er etter Guds
plan, nytter det ikke for noe menneske å sette seg opp mot ham! Og denne argumentasjonen fikk gjennomslag i Rådet.
Men, er det slik? Ja, helt klart, selv om vi ikke alltid er i stand til å se det. Det var
f.eks. ikke til å forstå for jødene at Nebukadnessar var et Guds redskap da han angrep
og ødela Jerusalem i år 607 f.v.t. At kong Kyros, derimot, som angrep Babylon under
kong Belsasar i år 539 f.v.t. og satte jødene fri etter 70 års fangenskap, er lettere å
se som Guds vilje. Men begge var et Guds redskap — Nebukanessar til straff; kong
Kyros til frigjørelse.
Hvordan er det med alle som i dag ber om fred på jorden? Er det en nyttig bønn?
Ja, på sett og vis, men ikke slik de som ber om det, forestiller seg. Fred på jorden vil
først bli en virkelighet etter at Gud har opprettet sitt rike under Kristus — i himlene
og på jorden. Før det skjer, er denne bønnen i strid med Guds plan, og en slik bønn
er forgjeves!
Hvordan kan jeg påstå noe slikt? Jo, Jesus selv sier dette rett ut, og det er lenge
siden jeg sluttet å trekke hans ord i tvil. Hør bare hvor klart han sier dette i MAT kap.
24 der han forklarer disiplene om endetiden, MAT 24:06, PAKTEN: ‘Og dere skal
høre om kriger, og høre rykter om kriger, men pass på at dere ikke blir skremt. For
alt dette må skje, men den endelige avslutningen skal ennå ikke komme.’
‘Alt dette må skje,’ sier Jesus, og da nytter det lite å be om at Gud skal sette Jesu
ord ut av kraft. Han ville dermed ha gjort sin egen Sønn til løgner!
Men hva sier han rett før dette? ‘Pass på at dere ikke blir skremt!’
Det er dette vi må be om; å komme helskinnet gjennom disse trengslene uten
frykt! Vi kan jo ikke be om at Gud skal motarbeide sin egen plan, for Gud sier klart
at et hus som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående. (MAT 12:25) Du kan
derfor be om fred på jorden til du er blå i ansiktet, og det vil ikke skje! Det er i
direkte strid med Guds plan!
Først når alt dette har skjedd, og Satan har utspilt sin rolle, blir det virkelighet —
etter at Gud har opprettet sitt rike, i himlene og på jorden! (EFE 01:10)
Les Far i himlene — ‘La ditt Rike komme, la din vilje skje —’
Men — Gamaliels råd var helt klart i tråd med Guds plan!
GJE 06
Stefanus
GJE 06:01-07. Sju utvalgte tjenere
01 På den tiden økte antall disipler. Og da begynte de gresktalende å murre mot
hebreerne fordi enkene deres ble forbigått under den daglige tjenesten.
02 Da kalte de tolv til seg et stort antall disipler og sa: “Det er ingen grunn til at
vi skal sette Guds ord til side for å tjene ved bordene.
Gjerningene med kommentarer
95
03 Derfor, brødre, skal dere velge ut sju menn blant dere som har godt omdømme, og som er fulle av Den hellige ånd og har visdom.
La oss sette disse til den gjerningen.
04 Og dermed kan vi konsentrere oss om bønnen og ordets forkynnelse.”
05 Forslaget ble akseptert av alle som var til stede. De valgte Stefanus, en mann
med sterk tro som var full av Den hellige ånd, sammen med Filip, Prokorus, Nikanor,
Timon, Permenas, og Nokolaus, en proselytt fra Antiokia.
06 De ble ført frem for apostlene, som ba for dem mens de la hendene på dem.
07 Og ordet ble spredd videre utover, og antall disipler i Jerusalem økte hurtig.
Også et stort antall prester ble trofaste i troen.
KOMMENTAR 23:
Vi ser at ikke alt gikk like knirkefritt for seg blant de første kristne. I ver 6 ser vi at
de hebraisk-talende jødene diskrimerte de gresktalende under utdeling av mat til
enkene. Derfor ble det valgt ut sju personer som skulle ha dette som spesielt ansvarsområde.
I vers 02 ser vi at apostlene prioriterte bønn og forkynnels av Guds ord fremfor
å utføre sosiale tjenester. Men det ble valgt ut en gruppe som skulle ha dette som sitt
spesielle ansvarsområde. Hvordan er det med menighetene i dag? Jo, de fleste
menighetene, f.eks. Baptistene, utøver i dag et visst sosialt ansvar både for sine egene
medlemmer og for slike som står utenfor. Andre igjen, som f.eks. Jehovas vitner,
konsentrerer seg i spesielt sterk grad om forkynnelsen, mens Frelsesarmeen, derimot,
setter sosiale tjenester høyere enn andre menigheter.
Vi ser av dette avsnittet at begge deler er en del av den kristne gjerning.
Vi ser av vers 07 at også mange prester ble trofaste i troen på Kristus, og da er det
prestene i det levittiske presteskapet dette gjelder.
GJE 06:08-15. En falsk anklage
08 Stefanus var full av troens kraft, og han gjorde store under og tegn blant folket.
09 Da stod noen frem i den synagogen som ble kalt libertinernes* synagoge. De
var kyreneere, aleksandrinere, kilikere og asiater.
Og de kom i diskusjon med Stefanus.
*frigitte romerske slaver
10 Men de hadde ikke styrke til å stå imot den visdom og den ånd han talte ved.
11 Da bestakk de noen menn som sa: “Vi har hørt ham tale spottende ord mot
Moses og Gud.”
12 Og de hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde slik at de reiste seg imot
ham, grep ham og førte ham frem for Sanhedrinet.
13 Da stod de falske vitnene frem og sa: “Dette mennesket slutter ikke å tale
blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven.
14 Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned dette stedet og
forandre de skikkene som Moses har gitt oss.”
15 Alle medlemmene i Sanhedrinet festet blikket på ham og så ansiktet hans
skinne som ansiktet på en budbringer.
96
Gjerningene med kommentarer
KOMMENTAR 24:
En av dem som ble utvalgt til å ‘tjene ved bordene,’ var Stefanus. Det står at ‘han var
full av kraft og nåde.’ I GJE 07:55 står at Han var fylt av Den hellige ånd. Det betyr
det samme. Å være fylt av Den hellige ånd er det samme som å være fylt av Guds
kraft og væremåte.
Det står også at han gjorde store tegn og under, og da ser vi klart at han var full
av Den hellige ånd, Guds kraft.
Men jødenes motstand mot de kristne, på den tid de som tilhørte Veien, var stadig
økende!
Vi må være klar over at det som skjedde under kristendommens fremvekst, Den
nye pakten, var en radikal endring for jødene i forhold til Den første pakten. De
kjempet med nebb og klør for å bevare den gamle ordningen.
Vi ser at ingen handlemåter var for sjofle for jødene, og selv om det var direkte
i strid både med Jesu kjærlighetsbud og Moses’ lov, vek de ikke tilbake fra å fremsette falske anklager mot Stefanus. Dermed ble han stilt for rådet på samme måte
som Jesus!
‘Denne mannen taler til stadighet mot dette hellige stedet og mot loven.’
Selv om dette var en uriktig anklage mot Stefanus, var denne påstanden sann
ifølge Jesus. Han hadde selv avviklet templets funksjon gjennom sin død og oppstandelse, og dermed enhver form for jordisk presteskap, (JOH 02:19, JOH 04:21-26,
HEB 05:04)
I tillegg sier Jesus ved flere anledninger at han har innfridd Moses’ lov og sammenfattet den med sine to kjærlighetsbud, det første gjelder kjærlighet til Gud, det
andre til våre medmennesker. (MAR 12:29-31)
GJE 07
Den første martyren
GJE 07:01-53. Stefanus’ forsvarstale
01 Da spurte øverstepresten ham:
“Stemmer dette?”
02 Til det svarte han: “Brødre, fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for
vår far Abraham mens han ennå var i Mesopotamia, før han bodde i Karan.
03 Han sa til ham: ‘Dra ut fra dine slektningers land til det landet jeg vil vise
deg.’
1MO 12:01
04 Så dro han ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Og derfra, etter sin
fars død, slo han seg ned i dette landet som dere nå bor i.
05 Men han fikk ingen arv her — ikke engang nok til å sette sin fot på! Likevel
ble han fortalt at han og de av hans sæd skulle få landet som sin eiendom, selv om
han ikke hadde noen barn.
06 Slik talte Gud til ham: ‘De av din sæd skal være fremmede i et fiendtlig land.
Der skal de slave og lide i fire hundre år.
07 Men det folket som de slaver under, vil jeg dømme!’ sa Gud. ‘Deretter skal de
dra ut derfra for å tjene meg på dette stedet.’
1MO 15:13-14, 2MO 03:12
Gjerningene med kommentarer
97
08 Og han fikk pakten om omskjærelsen. Så ble han far til Isak som ble omskåret
på den åttende dagen. Og Isak ble far til Jakob, og Jakob til de tolv patriarkene.
09 Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt, men Gud var
med ham.
10 Og han befridde ham fra alle trengsler og gav ham nåde og visdom i møte med
farao, kongen av Egypt, Og han satte ham til å herske over Egypt og hele sin
husholdning.
11 Da ble det hungersnød over hele jorden. Også i Egypt og Kanaan var det store
trengsler, og våre fedre kunne ikke skaffe nok til sitt livsopphold.
12 Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre ut for første gang.
13 Den andre gangen tilkjennegav Josef for dem hvem han var. Og Josef gjorde
dem også kjent for Farao.
14 Så sendte Josef bud på sin far Jakob og alle hans slektninger, syttifem sjeler
i alt.
15 Deretter dro Jakob til Egypt, der både han og våre fedre døde.
16 De ble båret tilbake til Sikem og lagt i den graven som Abraham hadde kjøpt
for en sum sølvpenger fra Hamors sønn Sikem.
17 Da det nærmet seg tiden for det løftet som Gud hadde sverget til Abraham,
hadde folket vokst og blitt tallrikt i Egypt.
18 Så stod en annen konge frem som ikke kjente til Josef.
19 Han behandlet vårt folk svikefullt, undertrykte våre fedre og tvang dem til å
sette ut de nyfødte barna for at de ikke skulle leve opp.
20 På den tiden ble Moses født, han som behaget Gud. Han ble oppfostret i sin
fars hus til han var tre måneder.
21 Da han ble satt ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen
sønn.
22 Og Moses ble opplært i hele Egypts visdom, og han ble mektig i ord og
gjerninger.
23 Så fylte Moses førti år. Og på den tiden fikk han det over seg at han ville
besøke sine brødre, Israels sønner.
24 Da så han at en av dem ble mishandlet. Han tok ham i forsvar og hevnet den
undertrykte ved å slå egypteren i hjel.
25 Moses regnet med at hans brødre ville forstå at han var gitt dem fra Guds hånd,
men det forstod de ikke.
26 Neste dag så han at de slåss med hverandre. Han ville prøve å roe dem ned og
sa: ‘Menn, dere er brødre. Hvorfor mishandler dere hverandre?’
27 Men han som mishandlet sin neste, skjøv ham til side og sa: ‘Hvem har satt
deg til hersker og dommer over oss?
28 Eller har du tenkt å slå i hjel meg også, slik du slo i hjel egypteren i går?’
2MO 02:13-14
29 Moses flyktet da han hørte dette. Han ble værende i landet Midjan som fremmed, og der fikk han to sønner.
30 Etter at det igjen var gått førti år, viste Budbringeren seg for Moses i øde-
98
Gjerningene med kommentarer
marken ved fjellet Sinai i flammene av ilden fra den brennende busken.
31 Da Moses så det, ble han forskrekket over synet. Og da han nærmet seg for å
undersøke nøyere, skjedde det at HERRENs* røst kom til ham:
*JHVH
32 ‘Jeg er dine fedres Gud, og jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’
Moses skalv, og han våget ikke å se dit.
2MO 03:06
33 Da sa HERREN* til ham: ‘Ta av deg sandalene, for det stedet der du står, er
hellig.
2MO 03:05 *JHVH
34 Jeg har virkelig sett mitt folks elendighet i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop,
og jeg har steget ned for å befri dem. Og nå er jeg kommet for å sende deg til Egypt.’
2MO 03:07-10
35 Dette er den Moses som de avviste da de sa: ‘Hvem har satt deg til hersker og
dommer over oss?’ Men han ble sendt for å bli deres hersker og befrier ved Budbringerens hånd, han som viste seg for ham i busken.
2MO 02:13
36 Han førte dem ut etter å ha gjort under og tegn i landet Egypt, deretter ved
Rødehavet og så i ødemarken i førti år.
37 Det var denne Moses som sa til Israels sønner: ‘En profet som meg skal deres
Gud oppreise blant deres brødre. Ham skal dere høre på!’
5MO 18:15
38 Det var han som stod frem i forsamlingen i ødemarken sammen med
Budbringeren som talte til ham og våre fedre på fjellet Sinai. Der mottok han det
levende orakel* for å overbringe det til oss.
*en uttalelse fra en ufeilbarlig kilde
39 Men våre fedre ville ikke underlegge seg ham. De forkastet ham og avviste
ham i sine hjerter.
De ville heller vende tilbake til Egypt.
40 De sa til Aron: ‘Lag en gud til oss; en som kan gå foran oss, for denne Moses,
han som førte oss ut fra landet Egypt, kan vi ikke vite hva som har hendt med.’
2MO 32:01
41 Så lagde de seg en kalv på den tiden. Og de bar frem offer til avgudsbildet, og
de gledet seg over sine henders verk.
42 Da vendte Gud seg bort fra dem, og de ble overlatt til å tjene himlenes
mangfold, slik det er skrevet i profetens skriftrull: ‘Var det for meg dere i Israels hus
bar frem slaktoffer og offergaver de førti år dere vandret i ødemarken?
43 Dere bar dem også frem for Molek i hans telt og for deres gud Refans stjerne,
de gudebildene dere hadde laget for å bøye dere i ærbødighet for! Derfor vil jeg
bortføre dere til bortenfor Babylon!’
AMO 05:25-27
44 Våre fedre hadde vitneforklaringens telt i ødemarken slik det er beskrevet i
Moses’ omtale. Det ble laget etter den planen han fikk se.
45 Og våre fedre, etter at de hadde arvet det, førte det med seg da Josva drev dem
fra folkeslagene bort foran seg, og frem til vår far Davids tid.
46 Han fant nåde fremfor Gud og ba om å finne et bosted for Jakobs Gud.
47 Men det var Salomon som bygde huset for ham.
48 Likevel bor ikke Den høyeste i en helligdom laget av menneskehender, for
profeten sier:
49 ‘Himlene er min trone og jorden er en skammel for mine føtter. For hva slags
Gjerningene med kommentarer
99
hus vil dere bygge for meg?’ sier HERREN.* ‘Eller hvor er mitt hvilested?
*JHVH
50 Har jeg ikke med mine hender gjort alt dette?’
JES 66:01-02
51 Dere er stivnakkede og uomskårne i hjerter og ører!
Og dere står alltid Den hellige ånd imot slik deres fedre gjorde.
52 Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? Og de slo i hjel dem som
forutsa Den rettferdiges komme, han som dere nå har forrådt og drept!
53 Det er dere som har fått loven ved Budbringerens veiledning. Likevel holder
dere den ikke!”
KOMMENTAR 25:
Stefanus’ forsvarstale fremfor Rådet i Jerusalem, det samme Rådet som hadde dømt
Jesus til døden, er helt spesiell i Bibelsk sammenheng. Den utgjør en kort sammenfatning av Den første pakten der Stefanus vil vise rådsmedlemmene at Jesus var den
lovte Messias.
I denne forsvarstalen får vi også opplysninger om forhold fra Den første pakten
som hittil har vært ukjent i Bibelsk sammenheng. Men Stefanus kommer også med
helt klart gale opplysninger fra Den første pakten, og det til tross for at det står at han
var fylt av Den hellige ånd.
Derfor førsøker noen religiøse grupper å bortforklare de feilopplysningene Stefanus kommer med. PAKTEN tar dem opp én for én og forklarer dem i stedet for å avvise dem.
Men konklusjonen er klar: Det å være fylt av Den hellige ånd er ingen garanti mot
å gjøre feil! Det finnes som kjent ingen ufeilbarlige mennesker!
Jeg tar kommentarene til Stefanus’ forsvarstale tilnærmelsesvis avsnitt for avsnitt:
OM ABRAHAM
Vers 01-08 handler om Abraham og det løftet Gud gav ham, som er løftet om Kristus.
Mange tror at løftet til Abraham var at han skulle bli far til mangefolkeslag, men
hvis det utgjore hele Guds løfte til Abraham, var et slik løfte mer en fordømmelse
enn en velignelse.
Tenk bare på dagen situasjon der Abrahans etterkommer gjennon Isak, jødene,
dreper sine brødre, Abrahams etterkommer gjennom Ismael, palistinerne, (filisterne).
De er bitre fiender.
Nei, Guds løfte til Abraham går gjennom Kristus, som er Sæden.
Ved Kristus skal Abrahams etterkommere, jøder så vel som palestinere, bli rikelig
velsignet, men ikke før Gud har opprettet sitt tiders rike gjennom Kristus.
Da Abraham fikk påbud av Gud om å omskjære hvert guttebarn på den åttende
dagen, var det et synlig bevis på Guds pakt med Abraham.
Og omskjærelsen var frem til Kristus, noe mange jøder var fullstendig klar over.
Les Gjerningene 15:22-29.
Guds rike er heller ikke noe du går rundt med inni deg slik krefter innenfor Den
100
Gjerningene med kommentarer
norske kirke og karismatiske bevegelser forkynner!
Nei, Guds rike er helt klart opprettelsen av at styresett som bygger på Guds rettferdige ordninger ved Kristus — i himlene og på jorden.
Les igjen om gjenopprettelsen av det som gikk tapt for alle mennesker da Adam
syndet, i Gjerningene 03:21.
Abraham fikk ikke oppleve det løftet Gud gav ham. Det gikk ikke i oppfyllelse
mens han ennå levde.
Det vil først gå i oppfyllelse etter at Gud har opprettet sitt rike!
De fleste religiøse krefter avviser dette verset. Det passer ikke med deres forkynnelse om at alle som blir reddet, skal til himmelen.
Personlig har jeg valgt ikke å avvise noe av det som står i Bibelen uansett hvem
som forkynner det ene eller det andre. Det som jeg har hatt mest problemer med, er
å akseptere urett i himlene, men også der må jeg godta Guds ord slik han selv presenterer det.
Les ÅPB 12:07-12.
OM PATRIARKENE I EGYPT
Stefanus forteller videre i vers 09-16 om patriarkene i Egypt. Han sier at Jakob og
alle hans slektninger til sammen utgjorde syttifem sjeler. I 2MO 01:05 står at de til
sammen var sytti sjeler. Noen, blant dem Jehovas vitner i sin bok Innsikt, forsøker
å bortforklare denne uoverensstemmelsen med at Moses kanskje ikke hadde inkludert alle sammen, som f.eks. noen av svigerdøtrene til Jakob, eller at det kanskje var
kommet nye til underveis.
Slike filosoferinger i bibelsk sammenheng kan føre på avveier. Den naturlige forklaringen er at Stefanus ganske enkelt sa feil i farten, og at Bibelen er så nøyaktig at
den gjengir slike feil.
Mange bibelkritikere, derimot, bruker dette som et bevis for at Bibelen er ukorrekt.
Det er også derfor noen kristne forsøker å pynte på dette gjennom filosofiske betraktninger. Uansett, det skulle da ikke være så vanskelig å akseptere at Stefanus tok
feil i farten. Tenk bare på den situasjonen han var i! Men Stafanus tar også feil i
forbindelse med det stedet der jødene begravde Josefs levninger etter at de dro til Det
lovte landet.
I vers 16 sier han at Josef ble begravd i Sikem i den graven Abraham hadde kjøpt
av Hamors sønner.
Men Josef ble ikke begravd sammen med sine forfedre. Den graven Abraham
kjøpte, lå heller ikke i Sikem, men i Hebron. Det var Jakob som handlet med Hamors
sønner.
Les 1MO 23:01-20. Her kommer det klart frem at Stefanus blandet disse forholdene. Og dette forsøker noen å bortforklare.
Jehovas vitner setter frem to teorier:
01. At Stefanus viser til Abraham fordi han var patriarkenes overhode.
02. At dette er en såkalt ellipse, dvs. en utelatelse av et underforstått ledd.
Gjerningene med kommentarer
101
Den forstod jeg ikke, men uansett, Stefanus’ forklaring fremfor Sanhedrinet inneholdt påstander som ikke er samstemmende med resten av Bibelen.
Les om da Jakob kjøpte jordstykket i Sikem ca to hundre år etter at hans bestefar
Abraham var død og begravd, i 1MO 33:18-20.
Betyr slike uoverensstemmelser som dette at Bibelen svekker sin troverdighet?
Nei, de viser tvert imot hvor nøyaktig Bibelen fremstiller det som skjedde. Og tenk
nøkternt nå: Det er helt troverdig at et menneske, særlig i den situasjon Stefaus var
i, kan ta feil selv i en så viktig tale som dette var for Stefanus.
OM MOSES
I dette avsnittet kommer Stefanus med en opplysning som er utelatt i Den første
pakten: At Moses var 40 år gammel da han drepte egypteren som plaget hebreerne.
(2MO 02:11-14) Men vi vet at han var åtti da han stod frem for Farao. (2MO 07:07)
Dermed vet vi at han levde som sauegjeter i Midjan i hele førti år før Gud kalte
ham ved en budbringer i den brennende busken. Stefanus bekrefter også at det ikke
var Gud direkte som viste seg på fjellet Sinai, men en budbringer. Og budbringeren
var Messias, eller Mikael.
Mikael, hebr. = (han som er) lik Gud.
Mikael blir nevnt flere steder i Bibelen, både i Daniel og i Åpenbaringen.
Visste du at formen Mike (Michael) lenge har vært det mest brukte guttenavnet
i den engelsktalende verden? Også Mark (Markus) er meget brukt.
Her ser vi klart i vers 37 at Stefanus viser til profetien om Profeten som Gud skal
oppreise. Og Profeten var Kristus.
Hele Stefanus’ forsvarstale for Rådet går ut på å bevise at Jesus var Den lovte
Messis.
OM TELTET I ØRKENEN
Fra vers 38-50 forklarer Stefanus betydningen av tabernaklet. Forsøk å få en så dyp
forståelse av dette som mulig ut fra det Stefanus forteller. Paulus kommer også grundig inn på det under Hebreerne. Der får du en rekke tilleggsopplysninger som har stor
betydning for din forståelse.
OM JØDENES FORBRYTELSER
Stefanus kritiserer jødene i Rådet for deres lovløshet i forhold til Guds ord. I vers 51
sier han at de alltid stod Den hellige ånd imot. Mange ser her på Den hellige ånd som
en person, noe som er en klar bibelforvrengning. Å stå Den hellige ånd imot, betyr
at de til stadighet motsetter seg Guds vilje. Han viser til at de slo i hjel Guds profeter
— ja, til og med hans egen Sønn!
Dette gjorde de til tross for at de hadde fått Guds lov ‘ved en budbringers anvisning.’
Og Budbringeren i Den første pakten er i de aller fleste tilfellene Mikael, Kristus
i sin førjordiske tilværelse.
102
Gjerningene med kommentarer
GJE 07:54-60. Stefanus blir steinet
54 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de gnisset tenner mot ham.
55 Etter dette var han fylt av Den hellige ånd, og han festet blikket opp mot
himlene.
Og han fikk se Guds herlighet og Jesus som stod ved Guds høyre hånd.
56 Han sa: “Se! — jeg ser at himlene er åpnet og at Menneskesønnen står ved
Guds høyre hånd!”
57 Da ropte de ut med høy røst mens de holdt seg for ørene.
Og de løp mot ham alle som én!
58 De kastet ham ut av byen og steinet ham. Og vitnene la kappene sine ved
føttene til en ung mann som hette Saulus.
59 Mens de steinet ham, påkalte Stefanus og sa:
“Herre Jesus, ta imot min ånd.”
60 Så falt han ned på kne og ropte med høy stemme:
“Hold dem ikke skyldig i denne synden!”
Og da han hadde sagt dette, falt han i søvn.
KOMMENTAR 26:
Dette var mer enn jødene kunne høre! Ikke nok med at Stefanus anklaget dem for å
ha drept den Guds Messias som de hadde ventet på i århundrer, men han anklaget
dem også for å ha gitt blaffen i selve loven som de selv representerte rett der og da!
De skar tenner mot ham!
Så sier Stefanus det som virkelig tirret dem mer enn noe annet: Han påstod at han
så Jesus sitte i himlene ved Guds høyre hånd!
Og dermed angrep de ham, dro ham med seg utenfor byen og steinet ham til døde!
Ser du ikke for deg dramatikken i det som skjedde?
Hvordan skal vi illustrere dette ut fra dagens forhold? Jo, bare tenk deg situasjonen på Stortinget hvis medlemmene, særlig fra Kristelig folkeparti, ble så forbannet
på Steinar Bastesens sannheter, eller Carl I. Hagens, at de gikk til angrep på ham, dro
ham ut av stortingssalen til utenfor byens grenser og steinet ham, eller gikk løs på
ham med køller, til han døde.
Ser du ikke for deg øverstepresten og politikeren Gunnar Stålsett lede presten
Bondevik (fariseerne) og humanistene (saddukeerne) Stoltenberg og Dørum i spissen
for en slik gjeng mens de ropte og skrek forbannelser over sitt offer?
Da hadde vi vel fått noen avisoverskrifter og diskusjoner!
Stefanus ble altså steinet til døde, og dermed ble han den føste martyren for Kristus.
Er det han som i Matteus 20:21 får sitte ved Kristi høyre hånd?
I dette avsnittet hører vi også for første gang om Saulus som ivrig var med på å
gjennomføre dette mordet.
‘Ja, den tid kommer da hver den som dreper dere, tror at han gjør Gud en tjeneste.’ (JOH 16:02)
Og en av disse var Saulus.
Gjerningene med kommentarer
103
GJE 08
Peters andre nøkkel til himlenes rike*
GJE 08:01-03. Saulus forfølger Jesus
01 Saulus var enig i drapet på Stefanus.
Og etter den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. De
ble alle spredt rundt omkring i Judea og Samaria unntatt apostlene.
02 Gudfryktige menn begravde Stefanus, og de sørget dypt over ham.
03 Saulus skapte uro i menigheten. Han trengte seg inn i hus etter hus, og han dro
ut menn og kvinner for å kaste dem i fengsel.
KOMMENTAR 27:
Nå trer Saulus frem. Vi ser at han står i spissen for de forfølgelsene som fulgte i kjølvannet av mordet på Stefanus.
Vers 3 viser hvor hardhendt han går frem! Kan dette være den Paulus som senere
skulle stå så sentralt i forkynnelen av Guds ord blant folkeslagene at han ble kalt
folkeslagenes apostel?
Ja, og han ble utvalgt for sin trofasthets skyld! (1TI 01:12)
Saulus, hebr. = Paulus, gr.= utvalgt, etterspurt
GJE 08:04-08. Forkynnelsen sprer seg til Samaria
04 De som ble spredt, gikk omkring og forkynte ordet over alt.
05 Og Filip dro ned til en by i Samaria og forkynte Kristus der.
06 Og hele menneskemengden la stor vekt på det Filip sa, for de hørte og så de
tegn han gjorde.
07 Med høye skrik ble urene ånder drevet ut av mange som led under dem, og
lamme og halte ble helbredet.
08 Og det ble stor glede i byen.
KOMMENTAR 28:
Vi ser at på grunn av de forfølgelsene som oppstod i Jerusalem, ble de kristne, på den
tid de som fulgte Veien, spredt omkring. Og slik kom budskapet til Samaria. Særlig
stod Filip sentralt i dette arbeidet, og vi ser i vers 06 og 07 at Filip hadde fått av Den
hellige ånd, Guds kraft, i stor grad. Han hadde fått den samme kraften som Peter til
å helbrede både fysiske og mentale lidelser.
Talemåten for å lege de mentalt syke, var ‘å drive ut demoner.’
En demon var altså en mental lidelse, ikke en smådjevel med horn og hale.
GJE 08:09-13. En magikers tro
09 En mann som hette Simon hadde tidligere vært i byen og utført magi.
Nå stod han frem for dem fra folkeslagene i Samaria og fremstilte seg som noe
stort.
10 For alle, fra liten til stor, var imponert over ham.
Derfor sa de om ham: ‘Han har mye av Guds kraft i seg.’
104
Gjerningene med kommentarer
11 De var imponert over ham fordi han over lengre tid hadde gjort inntrykk på
dem med sin magi.
12 De trodde også Filip da han forkynte om Guds rike i Jesu Kristi navn, og både
menn og kvinner ble døpt.
13 Da trodde også Simon og ble døpt. Og han fulgte Filip over alt, for det gjorde
inntrykk på ham å se den kraften han hadde og de tegn som skjedde ved ham.
KOMMENTAR 29:
I vers 10 hvem hadde tryllekunstneren Simon sin kraft fra? Det nevnes ikke, men den
var ikke av Gud, for Gud bruker ikke sin traft på tryllekunstner. Det er da nærliggende å si at den var av Satan slik også Egypts tryllekunstnere hadde sin kraft fra
Satan. Det kan også ha vært slik at dette var evner som Simon hadde innøvd gjennom
en årrekke. Likevel, hans kraft var ikke av Gud.
Men da Filip kommer til Samaria, får Simon oppleve Guds kraft, noe som imponerer ham mektig. Han blir så imponert at han lar seg døpe! Men, lot han seg døpe
ut fra de rette forutsetninger? Lot han seg døpe av kjærlighet til Gud, eller lot han seg
imponere av Filips kraft ved Den hellige ånd?
GJE 08:14-17. Samaritanerne får av Den hellige ånd*
14 Da apostlene i Jerusalem hørte at de i Samaria hadde tatt imot Guds ord, ble
Peter og Johannes sendt til dem.
15 Og da de var kommet ned, ba de om at de måtte få av Den hellige ånd.
16 For hittil hadde den ikke falt på noen av dem, for de var bare blitt døpt til
Herren Jesu navn.
17 Så la de hendene på dem, og de fikk av Den hellige ånd.
KOMMENTAR 30:
Nyheten om den store forkynnelsen som fant sted i Samaria, nådde også Jerusalem.
Og da bestemte menigheten i Jerusalem at de skulle sende Peter og Johannes til dem.
Dette var for at Jesu profeti om Peters nøkler til himlenes rike skulle gå i oppfyllelse.
Vi så i kap. 2 hvor fremtredende Peter var da menigheten i Jerusalem fikk Den
hellige ånd. Og vi ser nå at de som ble døpt i Samaria slett ikke fikk Den hellige ånd,
selv om de var døpt til Jesu Kristi navn, før Peter og Johannes kom til dem, jfr. MAT
28:19.
De hadde gjort som Jesus befalte.
Hvorfor fikk de ikke da av Den hellige ånd?
Vi ser av dette avsnittet at det ikke er en automatikk i å få av Den hellige ånd i
dåpen slik Jesus gjorde.
Det står heller ikke at de som fikk Den hellige ånd på loftssalen i Jerusalem i år
33, fikk Den hellige ånd i dåpen! Og i dette tilfellet fikk de ikke Den hellige ånd før
Peter og Johannes la hendene på dem. Først da fikk de ånden. Og dermed hadde
Jesus sine ord i behold da han gav Peter nøklene til himlenes rike, (MAT 16:19) for
igjen ser vi at Peter måtte være til stede for at de skulle få Den hellige ånd. Enda
Gjerningene med kommentarer
105
klarere kommer dette frem i kap. 10 da Peter blir sendt til hærføreren Kornelius, den
første kristne ikke-jøde.
Dette avsnittet burde Pinsevennene sette seg grundig inn i. De forkynner åndsdåp
ved Den hellige ånd og påstår at hvis du ikke får nådegavene, som er de samme
evnene disiplene hadde, i dåpen, har du ikke fått Den hellige ånd.
Dette stemmer ikke med Bibelen som klart sier at slike evner skulle opphøre, og
det gjorde de med disiplene og dem som de hadde lagt sine hender på. Ingen er i
besittelse av slike evner i dag enten de påstår det eller ei, for hvis de det er, stemmer
ikke Bibelen!
Noen hevder at slike krefter i dag kommer direkte fra Satan. Slike påstander skal
vi være forsiktige med så vi ikke spotter Den hellige ånd, (MAR 03:28-30) for selv
om Gud i dag ikke helbreder gjennom mellommenn, kan vi ikke avvise at Gud helbreder direkte gjennom Kristus, men da i det skjulte.
GJE 08:18-25. Guds gave
18 Da Simon så at det var ved apostlenes håndspåleggelse de fikk av Den hellige
ånd, tilbød han dem penger.
19 Han sa: “Gi også meg den fullmakten at alle jeg legger hånd på, får av Den
hellige ånd.”
20 Peter svarte ham: “Måtte alt ditt sølv forgå sammen med deg! Hvordan kan du
tro at Guds gave kan kjøpes for penger!
21 Du har verken andel eller arv i denne saken, for du har ikke vært oppriktig
fremfor Gud!
22 Angre den ondskapen og be til Gud så kanskje det onde som du har i deg, vil
bli tilgitt deg!
23 Men jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og er fastlåst i din urettferdighet!”
24 Da reagerte Simon og sa: “Be til HERREN* for meg slik at ikke noe av det du
har sagt, skal skje!”
*JHVH
25 Da de hadde vitnet og talt HERRENs* ord, dro de tilbake til Jerusalem. Og de
forkynte i mange landsbyer i Samaria.
*JHVH
GJE 08:18-25. Guds gaver
18 Da Simon så at det var ved apostlenes håndspåleggelse de fikk Den hellige
ånd, tilbød han dem penger.
19 Han sa: “Gi også meg den fullmakt at alle jeg legger hånd på, får Den hellige
ånd.”
20 Peter svarte ham: “Måtte alt ditt sølv forgå sammen med deg! Hvordan kan du
tro at Guds gaver kan kjøpes for penger!
21 Du har verken andel eller arv i denne saken, for du har ikke vært oppriktig
fremfor Gud!
22 Angre den ondskapen og be til Gud så kanskje det onde som du har i deg, vil
bli tilgitt deg!
23 Men jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og er fastlåst i din urettferdighet!”
106
Gjerningene med kommentarer
24 Da reagerte Simon og sa: “Be til HERREN* for meg slik at ikke noe av det du
har sagt, skal skje!”
*JHVH
25 Da de hadde vitnet og talt HERRENs* ord, drog de tilbake til Jerusalem. Og
de forkynte i mange landsbyer i Samaria.
*JHVH
KOMMENTAR 31:
Da Simon så hvilken kraft apostlene var i besittelse av, og at de hadde evnen til å
overføre denne kraften gjennom håndspåleggelse, tilbød han dem penger for å få den
samme evnen. Men da ble det liv i Peter: ‘Tror du at du kan kjøpe Guds gaver for
penger!’ Han husket sikkert det Jesus hadde befalt dem første gang han sendte den
ut for å forkynne, i MAT 10:08. ‘Det dere har fått som gave, skal dere også gi som
gave.’
Jehovas vitner påstår at det også gjelder litteratur, men det stemmer ikke.
Dessuten, selv ikke Jehovas vitner får sin litteratur som gave selv om mye er basert på frivillig eller underbetalt arbeid. Når det er sagt, er det likevel imponerende
at all den litteraturen de deler ut på verdensbasis, er gratis, selv om de i Norge mottar
statsstøtte som de fleste andre.
Kristi menighet (Church of Christ) er den eneste verdensomspennenede menigheten jeg kjenner til som konsekvent nekter å motta økonomisk støtte fra en verdslig
stat. Dette er basert på den måten menigheten ble drevet i kristendommens barndom
og på Jesu bud om frivillige gaver. Kristi menighet registrerer heller ikke sine medlemmer, basert på GJE 02:47 der det står at det er Gud som legger til menigheten. Og
da nytter det ikke med flotte medlemslister! Det er likevel anslått at denne menigheten på verdensbasis utgjør rundt 6 millioner medlemmer!
Også Kristi menighet har sitt utspring fra USA, selv om det antas at den fulgte
med de første innvandrerne fra England. I USA kan den spores tilbake til 1700-tallet.
Dette er den samme menigheten som Gud og Kristus i fellesskap opprettet på
pinsedag i år 33. (ROM 16:16) Etter den katolske kirkes fremvekst har den gjort lite
av seg, men etter pinsedag i år 33 har den alltid eksistert. Denne menigheten finnes
også i Norge, men den utgjør ikke mer enn noen få titalls medlemmer. Den er i dag
størst på Filippinene og i USA.
Vi ser i vers 24 at Simon tok Peters irettesettelse alvorlig. Det var likevel ikke
meningen at Peter og Johannes skulle bli værende i Samaria, naturlig nok. For da
Peter hadde brukt den andre nøkkelen til himlenes rike, drog de tilbake til Jerusalem.
Hvis det ikke er slik at vi i dag får Den hellige ånd i dåpen, hvor får vi da ånden
fra? Den er enkel. Du tilegner deg stadig mer av Guds ånd, hans væremåte, gjennom
å lese Bibelen. Men ånden blir ikke gitt etter mål, sier Johannes. Derfor blir vi ikke
tildelt den samme kraft som apostlene fikk tildelt.
‘Det er en tid for alt,’ sier Salomon i Ordspråkene.
GJE 08:26-40. Evnukkens dåp
26 En Jehovahs budbringer talte da til Filip og sa:
“Bryt opp og dra sørover på veien som går fra Jerusalem til Gaza.”
Gjerningene med kommentarer
107
Den gikk gjennom en ødemark.
27 Så brøt han opp og dro av sted. Og, se! — en mann fra Etiopia, en mektig
evnukk under dronning Kandake av Etiopia, en som var satt til å overse alle verdiene
hennes, var kommet opp til Jerusalem for å ære der.
28 På veien tilbake satt han i krigsvognen og leste fra Jesajah, profeten.
29 Da befalte ånden Filip: ‘Gå bort til og hold deg nær den krigsvognen.’
30 Da løp Filip bort til ham og hørte at han leste fra profeten Jesajah. Og han
spurte: “Forstår du det du leser?”
31 Han svarte: “Hvordan kan jeg det når jeg ikke har noen som kan forklare
meg?” Så ba han Filip komme opp og sette seg.
32 Det stedet i Skriften han leste fra, var dette:
‘Han ble ført til slakt som en sau, og slik et lam ligger taust foran saueklipperen,
slik åpnet heller ikke han sin munn.
33 Han ble ydmyket, dømt og tatt bort. Og hvem skal gjøre det kjent for slektene
at hans liv ble tatt bort fra jorden?’
JES 53:07-08
34 Evnukken reagerte med å si til Filip: “Si meg, hvem taler profeten om? Er det
om seg selv eller om en annen?”
35 Da begynte Filip å forklare skriftstedet og budskapet om Jesus for ham.
36 De fortsatte bortover veien og kom til et vann. Da sa evnukken: “Se! — her er
et vann! Hva er til hinder for at jeg blir døpt?”
37 [Filip svarte: “Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.”
Han reagerte og sa: “Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.”]
38 Og han befalte da at krigsvognen skulle stanse. Så steg de av, og de gikk begge
ut i vannet.
Og der døpte Filip evnukken.
39 Da de var kommet opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at evnukken ikke kunne se ham mer.
*JHVH
Og han reiste videre bort fra vannet med stor glede.
40 Men Filip ble funnet i Asjdod der han dro omkring og forkynte budskapet i
alle byene til han kom frem til Cæsarea.
KOMMENTAR 32:
Det at åndelige vesener, budbringere, plutselig materialiserer seg, er et problem for
mange. Men her skjer det igjen. En budbringer kommer til Filip med et budskap. Og
Filip som på den tid befant seg i Damaskus, fikk beskjed om å dra helt ned til Gasa,
som ligger nede ved grensen til Egypt.
Og da han var nesten fremme, fikk han øye på en etiopisk hoffmann, en evenukk,
som satt og leste i Jesajah. Der leste han Jesajahs profeti om Jesu lidelse og død, men
uten at han visste hvem profetien gjaldt.
Filip spør: ‘Forstår du det du leser?’ Og evenukken svarer: ‘Hvordan kan jeg
forstå når ingen forklarer meg?’ Da forklarte Filip ham budskapet om Kristus.
Denne evenukken hadde uten tvil en sterk dragning mot Gud, og dette eksemplet
viser klart hvor stor innsats som kunne ligge bak enhver sjel som begynte å tro.
108
Gjerningene med kommentarer
I dette tilfellet var det nesten som å gå fra Haugesund til Bergen for ett enkelt
menneske. Ville vi gjort det i dag?
Fortellingen viser at ingen innsats er for stor for Gud for å føre en enkel sjel frem
til troen på Jesus.
Og da evenukken får øye på et passende sted til å bli døpt, spør han: ‘Hva er i
veien for at jeg kan bli døpt?’ Og Filip svarte: ‘Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan
det skje.’
Evenukken svarte:
‘Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.’
Og da døpte Filip ham.
Vi er her inne på troens kjerne. Hva skal til for å bli døpt? Må vi kunne hele
Bibelen på rams og forstå hvert eneste bibelvers så klart at vi kjenner hele Guds plan
fra begynnelse til slutt? Må vi være medlem av en spesiell kirke, organisasjon eller
menighet?
Hva svarte evenukken? — ‘Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.’
Og dermed ble han døpt. Ville Filip ha døpt ham hvis han hadde svart: ‘Jeg tror
at Jesus Kristus er Gud den allmektige?’
En slik påstand ville vært en grov gudsbespottelse!
Og i vers 29 står det at ‘ånden befalte Filip.’ Var det da en person som kom løpende med denne befalingen? — Hvorfor forvrenge Guds ord når det er så klinkende
klart?
Var denne evenukken den første etniske som ble døpt? Han var jo en etiopier.
Nei, han hadde vært i Jerusalem for å ære Gud. Derfor vet vi at han var en av folkeslagene som var omvendt til jødedommen, en proselytt.
Vers 37 er utelatt i mange bibeloversettelser. De mener at det er en tilføyelse i
nyere skrifter, og det er sannsynligvis korrekt. I vestlig og latinsk tradisjon er det tatt
med.
Uansett, det forandrer ikke noe av innholdet, men klargjør det.
Også PAKTEN valgt å ta det med, men i klammer slik PAKTEN alltid gjør.
GJE 09
Saulus og Peter
GJE 09:01-09. På veien til Damaskus
01 Saulus fortsatte å utøse sine mordtrusler mot Herrens disipler.
02 Han gikk til overpresten og ba om et skriv til synagogene i Damaskus, slik at
hvis han fant noen som tilhørte Veien, enten det var mann eller kvinne, så kunne han
føre dem bundet til Jerusalem.
03 Underveis skjedde det at da han nærmet seg Damaskus, begynte plutselig et
lys fra himlene å skinne rundt ham.
04 Da falt han til jorden, og han hørte en røst som sa:
“Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?”
05 Han spurte: “Hvem er du, Herre?”
Gjerningene med kommentarer
109
Og Herren svarte: “Jeg er Jesus som du forfølger! [Det skal bli hardt for deg å
sparke mot broddene!”
06 Han skalv av forskrekkelse og sa: “Herre, hva vil du jeg skal gjøre?” Da sa
Herren:]* Men reis deg og gå inn i byen, for der vil det bli fortalt deg hva du skal
gjøre!”
*tilføyd i senere avskrifter
07 De mennene som reiste sammen med ham, ble stående som målløse, for de
hadde hørt lyden, men kunne ikke se noen.
08 Saulus reiste seg opp fra marken, men da han åpnet øynene, så han ingenting.
De måtte leie ham i hånden for å få ham frem til Damaskus.
09 I tre dager var han uten syn, og han verken åt eller drakk.
KOMMENTAR 33:
Saulus fortsatte sine forfølgelser. Ja, han var den ivrigste av dem alle! Han dro til og
med ut av landet for å fengsle slike som trodde på Kristus. Og de ble på denne tiden
ikke kalt kristne, men det ble sagt at de tilhørte Veien.
‘Jeg er veien til sannheten og livet.’ (JOH 14:06)
Nå er sannhetens time kommet for Saulus. På vei til Damaskus blir han blendet
av et lys som er så sterkt at det blinder ham, og han får et mektig møte med den oppreiste Kristus: ‘Jeg er Jesus, ham som du forfølger!’
Her får Saulus føle kreftene fra den kommende tidsalder — direkte fra Jesus!
Hva gjør Saulus nå? Avviser han Jesus og spotter Den hellige ånd? Nei, han blir
like trofast mot Kristus og Den nye pakten som han hadde vært mot Moses ved Den
første pakten.
Hvordan er den situasjonen for oss som lever i dag?
GJE 09:10-19. Saulus blir døpt
10 En av disiplene i Damaskus hette Ananias. Herren talte til ham i et syn:
“Ananias!” Og han svarte: “Se! — Herre!”
11 Og Herren befalte: “Reis deg og gå til Judas’ hus på gaten som kalles Den
rette. Der skal du spørre etter en mann fra Tarsus som heter Saulus. Og se! — han
ber!
12 I et syn har han sett at en mann som heter Ananias, kommer og legger hendene
sine på seg for at han skal kunne se igjen.”
13 Men Ananias svarte: “Herre, jeg har hørt mye om alt det onde denne mannen
har gjort mot de hellige i Jerusalem.
14 Og nå har han fullmakt fra øverstepresten til å binde alle som påkaller i ditt
navn.”
15 Herren svarte Ananias: “Gå, for han er et utvalgt redskap. Han skal bære mitt
navn fremfor de av folkeslagene, for deres konger og for Israels sønner.
16 Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld!”
17 Ananias dro av sted, gikk inn i huset, la hendene sine på ham og sa: “Bror
Saulus, Herren Jesus som viste seg for deg på veien da du kom hit, har sendt meg for
å gi deg synet tilbake, og for at du skal bli fylt med Den hellige ånd.”
110
Gjerningene med kommentarer
18 Straks var det som om et skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake.
Da reiste han seg og ble døpt.
19 Deretter tok han til seg mat, og han fikk kreftene tilbake.
Saulus ble værende en tid hos disiplene i Damaskus.
KOMMENTAR 34:
Vi ser igjen at disse menneskene var direkte underlagt Guds kraft gjennom Kristus.
En som hette Ananias får direkte påbud gjennom et syn om å ta seg av Saulus.
Men Ananias var skeptisk. Han hadde hørt om Saulus’ forfølgelse av dem som
tilhørte Veien. Men han blir beroliget. Og legg merke til hva Jesus sier til ham om
Paulus i det synet han fikk: ‘Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns
skyld.’ Ananias ble vist veien frem til det huset der Paulus var. Og dermed fikk
Paulus synet tilbake, igjen et eksempel på Guds direkte kraft. Dette fortod Paulus,
og han aksepterte det. Dermed unngikk han å spotte Den hellige ånd. I stedet ble han
en av Guds mest trofaste tjenere. (1TI 01:12)
Legg merke til avslutningen i vers 19: ‘Saulus ble værende noen dager hos disiplene i Damaskus.’
Når vi nå leser videre i Lukas’ fremstilling av Paulus virksomhet, får vi inntrykk
av han begynte å forkynne i Jesu navn allerede neste dag. Men etter denne opplevelsen går Paulus inn i en periode med selvransakelser noe tilsvarende det Jesus gjennomgikk etter sin dåp.
Paulus sier selv i Galaterne 01:17 at han verken begynte å forkynne i Damaskus
eller dro til disiplene i Jerusalem, men til Arabia og oppholdt seg der en tid før han
vendte tilbake til Damaskus og begynte å forkynne der.
Når vi leser videre, har altså Saulus oppholdt seg en tid i Arabia.
GJE 09:20-22. Saulus vitner om Jesus
20 Straks forkynte han Kristus i synagogene som Guds Sønn.
21 Alle som hørte ham, ble overrasket og spurte: “Er ikke dette han som utryddet
dem i Jerusalem som påkalte det navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet
frem for øverstepresten?
22 Men Saulus fikk stadig større styrke, og han forvirret de jødene som bodde i
Damaskus ved å fremstille Jesus som Kristus.
KOMMENTAR 35:
Straks etter at Saulus var kommet tilbake til Damaskus etter sitt opphold i Arabia,
begynte han å forkynne. Og hva forkynte han? Det samme som Den norske kirke at
Jesus er Gud den allmektige?
Nei, han forkynte at Jesus var Guds Sønn! Det var også det Jesus selv påsto da
jødene henrettet ham!
Hadde han påstått at han var Gud den allmektige, ville hans henrettelse vært
berettiget, for da hadde han spottet Gud på det groveste!
Saulus har nå vært ute av funksjon en tid mens han oppholdt seg i Arabia. Og da
Gjerningene med kommentarer
111
kan vi lett forestille oss den forvirring og usikkerhet som oppstod blant de som fulgte
Veien da han kom tilbake og forkynte med stor styrke at Jesus var Guds Sønn, Den
salvede Messis! Han hadde tidligere, som en av de ivrigste blant fariseerne, forfulgt
de kristne og fått dem kastet i fengsel — ja, til og med fått dem henrettet!
Men Gud var selvfølgelig klar over Saulus’ egenskaper. Det skulle bare en kraftig
justering til så var han like ivrig for Gud og Kristus som han tidligere hadde vært for
Gud som fariseer. Og la oss ikke glemme at han som fariseer oppriktig trodde at han
gjorde Gud en tjeneste! (JOH 16:04)
GJE 09:23-25. Saulus blir reddet fra jødene
23 Etter mange dager inngikk jødene en sammensvergelse mot ham for å ta livet
av ham.
24 Men han fikk kjennskap til planen deres, for de holdt vakt ved byportene dag
og natt for å slå ham i hjel.
25 Derfor tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs bymuren i en kurv.
KOMMENTAR 36:
Det var ikke mer enn å forvente at jødene nå følte seg kraftig sviktet av Saulus, ja,
så kraftig at de begynte å legge planer om å få ham drept!
Ut fra dette ser vi klart deres kriminelle væremåte. For er det ikke slik i de fleste
kriminelle miljøer, f.eks. mafiaen eller narkotikamiljøer, at hvis noe vil ut av organisasjonen, gjør de det med livet som innsats. De fleste blir drept. Og nå hadde
jødene organisert seg for å ta livet av Saulus i Damaskus!
GJE 09:26-31. Saulus i Jerusalem
26 Da han kom tilbake til Jerusalem, forsøkte han å slå seg sammen med disiplene, men alle var redde ham for de trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem
hvordan han hadde truffet Herren på veien, og at han i Damaskus åpent og frimodig
hadde talt i Jesu navn.
28 Og han gikk inn og ut blant dem i Jerusalem.
29 Han talte frimodig i Herren Jesu navn, og han diskuterte med de gresk-talende
jødene samtidig som de ville ta livet av ham.
30 Da brødrene forstod dette, førte de ham ned til Cæsarea for å sende ham til
Tarsus.
31 Nå hadde menighetene fred over hele Judea, Galilea og Samaria. De ble oppbygget, levde i ærefrykt for HERREN,* ble trøstet ved Den hellige ånd, og de ble
stadig flere.
*JHVH
KOMMENTAR 37:
Saulus flyktet til Jerusalem. Men dsiplene var redd ham.
Og dermed har Saulus fått et stort problem — han er som fredløs å regne! Hans
tidligere trosvenner vil ta livet av ham, og hans nye er redd ham!
112
Gjerningene med kommentarer
En kypriotisk levitt som hette Josef, men som blir kalt Barnabas (Bar nabas =
trøstens sønn) kommer Saulus til hjelp. Dette er den samme Barnabas som vi leste
om i GJE 04:36-37. Da solgte han en jordeiendom og delte pengene med disiplene.
Og nå tar han seg av Saulus.
Han forklarte disiplene i Jerusalem hva som hadde hendt med Saulus. Disiplene
godtok dette.
Og Saulus fortsatte å forkynne i Jesu navn, særlig blant de gresktalende jødene,
de som samtidig forsøkte å få tatt livet av ham. Da Saulus’ brødre i Veien forstod
hvor utsatt Saulus var, fikk de ham til å forlate landet og dra til Tarsus, Saulus’
hjemby. (GJE 09:11, GJE 22:03)
Etter dette går Veien inn i en forholdsvis fredelig periode. Forfølgelsens fremste
drivkraft, Saulus, har jo skiftet side.
Når det står at de ble trøstet ved Den hellige ånd, var det da en person som kom
og trøstet dem, eller ble de oppbygget fordi de var underlagt Guds direkte kraft?
GJE 09:32-35. Peter helbreder Aneas
32 Det skjedde da Peter dro omkring over hele landet at han også kom til de
hellige som bodde i Lydda.
33 Der traff han et menneske med navn Aneas. Han hadde vært sengeliggende i
åtte år og var svak av lammelse.
34 Peter sa til ham:
“Aneas, Jesus Kristus leger deg! Reis deg og re opp sengen din!”
Og straks reiste han seg.
35 Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte seg til Herren.
KOMMENTAR 38:
Vi har her lest om Saulus’ omvendelse fra en fariseer under jødedommen til en som
støtter Veien, en kommende kristen gjennom troen på Jesus Kristus.
Lukas fortsetter fortellingen om apostlenes gjerninger med utgandspunkt i Peter.
Er det noen spesiell grunn for det? Ville de ikke nå vært mer naturlig å fortsette fortellingen om Saulus?
Nei, Peter har til denne tid bare brukt to av de tre nøklene Jesus gav ham til himlenes rike da Den hellige ånd ble gitt til jødene og samaritanerne. Det gjenstår ennå
for Peter å bruke den siste, men ikke den minst viktige, av de tre nøklene Jesus gav
ham.
Hvem skulle han bruke den tredje og siste nøkkelen på?
Hele det neste kapitlet handler om hvordan Peter bruker den tredje og siste nøkkelen til himlenes rike da Kornelius, den første fra folkeslagene, fikk Den hellige
ånd.
Vi ser at Peter fortsatt er direkte underlagt Guds kraft. Han helbreder nå Aneas,
en som hadde vært lam i åtte år. Og når disiplene var i besittelse av en kraft som
dette, er det ikke mer enn sannsynlig at de som var vitner til den, begynte å tro på Jesus.
Gjerningene med kommentarer
113
Leg merke til at Peter sier at ‘Jesus Kristus gjør deg frisk.’ Betyr det at Jesus er
Gud slik treenighetslæren hevder? Nei, uten unntak får også Jesus sin kraft direkte
fra Gud!
GJE 09:36-43. Peter reiser opp Tabita
36 Og i Joppe bodde en kvinnelig disippel som hette Tabita, som oversatt vil si
Dorkas.* Hun var rik på gode gjerninger og gav bort mange gaver som hun selv laget.
*gasell
37 Så skjedde det at hun på den tiden ble syk og døde. Og da de hadde vasket
henne, la de henne i et rom ovenpå.
38 Lydda lå i nærheten av Joppe, så da disiplene hørte om Peter, sendte de to
menn til ham. Og de ba ham om å bli med dem med det samme!
39 Peter gjorde seg klar og gikk sammen med dem. Og da de kom frem, ble han
ført opp på det øverste rommet der alle enkene stod sammen og gråt. De viste ham
kjortlene og kappene Dorkas hadde laget.
40 Peter sendte dem alle ut, la seg på kne og ba. Så vendte han seg mot den døde
og sa: “Tabita, stå opp.” Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41 Han gav henne hånden og hun reiste seg opp. Så ropte han på de hellige og
enkene og overlot henne til dem — i live!
42 Dette ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på Herren.
43 Og det ble slik at Peter bodde noen dager i Joppe hos garveren Simon.
KOMMENTAR 39:
Her ser vi igjen et eksempel på hvordan Peter var direkte underlagt Guds kraft, og
da som Guds fremste representant for jødene, de omskårne. Han blir derfor også kalt
de ‘omskårnes apostel’ slik Paulus blir kalt ‘folkeslagenes apostel.’
Det er mye fablerier omkring det å ha Den hellige ånd, å mange tror at de får
denne kraften fra Gud når de blir døpt, og det til tross for at de kaller Den hellige ånd
for ‘den tredje personen i guddommen.’ Det må da være grenser!
GJE 10
Peters tredje nøkkel til himlenes rike*
GJE 10:01-08. Hærføreren Kornelius
01 En mann i Cæsarea hette Kornelius. Han var hærfører for den hæravdelingen
som ble kalt for Det italienske regiment.
02 Han var rettskaffen og gudfryktig sammen med hele sin familie. Han gjorde
mange gode gjerninger mot folket, og han ba ofte til Gud.
03 Og han fikk se et syn som åpnet seg for ham. Det var omkring den niende
timen på dagen da en Guds budbringer kom til ham og sa: “Kornelius!”
04 Han stirret på ham og skalv da han sa: “Hva er det, Herre?” Og han svarte:
“Dine bønner og gode gjerninger har steget opp som en påminnelse fremfor Gud.
05 Send nå noen menn til Joppe og få med dere tilbake Simon, han som også blir
kalt Peter.
114
Gjerningene med kommentarer
06 Han er gjest hos garveren Simon i huset hans ved havet. [Der vil han si hva
dere må gjøre.”]
07 Da den budbringeren som talte til ham, ble borte, kalte Kornelius til seg to
hustjenere og en gudfryktig soldat, en av våpenbærerne sine.
08 Han forklarte hva som hadde hendt og sendte dem til Joppe.
KOMMENTAR 40:
Vi er nå kommet frem til år 36. Hvordan vet vi det? Jo, det kommer klart frem i en
av Daniels profetier om hvilket år Messias skulle komme. Og det året han kom, var
det mange som gikk og ventet på ham. (JOH 01:41) Etter den samme Daniels profeti
kommer det også klart frem at jødenses spesielle utvelgelse skulle opphøre i år 36.
Det er det samme året som vi hører om hærføreren Kornelius, den første av folkeslagene som fikk Den hellige ånd. Etter dette trer folkeslagenes tid, den nest siste av
Bibelens sju tider, klarere frem.
Legg videre merke til Peters handlinger i kapittel 10, for her bruker han den tredje
nøkkelen til himlenes rike. (MAT 16:19)
GJE 10:09-16. Peters syn
09 Neste dag da de reisende nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be.
Det var omkring den sjette timen.
10 Da skjedde det at han ble veldig sulten og ville ete. Og mens han ventet, falt
han i transe.
11 Han ser at himlene åpner seg og at en gjenstand lik en stor duk festet i hvert
av de fire hjørnene, blir firt ned mot jorden.
12 På den var alle slags dyr som er på jorden — ville dyr, krypdyr og himlenes
fugler.
13 Da kom en røst til ham: “Reis deg, Peter! Slakt og ét!”
14 Men Peter sa: “Slett ikke, Herre, for jeg har aldri spist noe vanhellig eller
urent.”
15 Røsten kom igjen for andre gang: “Det Gud har renset, er ikke vanhellig!”
16 Dette skjedde tre ganger. Så ble gjenstanden tatt opp til himlene igjen.
KOMMENTAR 41:
I dette avsnittet får Peter et syn. Og dette synet er en klar advarsel til Peter! Han får
se et brett, eller en duk, komme ned fra himlene. Og denne duken er fylt med all slags
dyr som det ifølge Moses’ lov var forbudt for jødene å ete. Og likevel får Peter denne
guddommelige befalingen: ‘Slakt og ét!’
Hva skal Peter gjøre nå? Skal han følge denne befalingen som så klart er i strid
med Moses’ lov, eller skal han ete?
Han gir selv svaret: ‘Ikke tale om! Jeg har aldri ett noe som er fordervet eller
urent!’ Men da får han den egentlige advarselen: ‘Det Gud har renset, er ikke vanhellig!’
Hva betyr det?
Gjerningene med kommentarer
115
Mange mener at dette synet til Peter er Guds bevis på at det ikke lenger, slik det
står i Moses’ lov, er forbudt å ete grisekjøtt.
Det er en naturlig konsekvens, men husk at for jødene var også de av folkeslagene
urene. Og det er den spesielle utvelgelsen av jødene og betraktningen av folkeslagene
som urene, Gud advarer Peter mot. Men denne advarselen har Peter også fått tidligere direkte av Jesus mens han ennå var blant dem. Og den advarselen får Peter samtidig som Jesus gir ham nøklene til himlenes rike. Derfor er det ikke tilfeldig at Peter
nå blir minnet om denne advarselen.
Hva gikk advarselen ut på?
I MAT 16:19 står: ‘’Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike. Det du løser (avviser)
på jorden, skal være det som er løst (avvist) i himlene, og det du binder (godkjenner)
på jorden, skal være det som er bundet (godkjent) på jorden.’
Hvem er det som er avvist i himlene som Peter skal avvise på jorden? Jo, presteskapet. Før dette hører vi om mange prester som begynte å tro på Kristus, men etter
Kornelius ble døpt, hører vi ikke om en eneste én! Jødenes tid var da slutt!
Og hvem er blitt godkjent i himlene, som Peter nå blir befalt om å godkjenne på
jorden? Jo, de av folkeslagene! De ble før betrakted som urene! Alle folkeslag er nå
likestilt!
GJE 10:17-23. Peter drar til Cæsarea
17 Og mens Peter undret seg over hva betydningen av det synet han hadde sett,
var, se! — da hadde mennene som Kornelius sendte ut, spurt seg frem til Simons
hus! Og de stod ved døren.
18 De ropte for å få vite om Simon, han som ble kalt Peter, var gjest der.
19 Peter undret seg over synet da ånden befalte: ‘Se! — tre menn leter etter deg!
20 Reis deg og gå ned til dem! Og gå med dem uten å nøle, for de er sendt til
deg!’
21 Peter gikk ned til mennene [som Kornelius hadde sendt.] Han sa: “Se! — det
er meg dere leter etter! —
Hva er grunnen til at dere er her?”
22 Og de svarte: “Hærføreren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann som
er høyt respektert både blant folkeslagene og jødene, er blitt kalt av en hellig
budbringer som ba ham hente deg til sitt hus for å høre hva du hadde å si.”
23 Da ba han dem inn som gjester, og neste dag dro Peter av sted sammen med
dem. Noen av brødrene fra Joppe dro også sammen med dem.
KOMMENTAR 42:
Peter undret seg over dette synet, noe som viser at det var nødvendig å gi ham en
påminnelse, for han kopler selv ikke dette synet med Jesu tidligere advarsel, rimelig
nok, for det oppdraget som Gud nå gir Peter, virket naturstridig for en jøde!
Mens Peter grubler på dette, får han besøk av dem som Kornelius i vers 5 sendte
til ham.
Og Peters forundring blir ikke mindre når han hører hvilket ærend de er ute i!
116
Gjerningene med kommentarer
GJE 10:24-33. Peter og Kornelius
24 Neste dag kom de frem til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, for han hadde
også kalt sammen slekt og nære venner.
25 Da Peter kom frem, ble han mottatt av Kornelius som kastet seg fremfor føttene hans i ærbødighet.
26 Men Peter fikk ham til å reise seg, for han sa:
“Reis deg, for også jeg er et menneske.”
27 De snakket sammen, og da de kom inn, så han at mange var kommet sammen
der.
28 Han sa: “Dere vet at det er i strid mot loven for en jødisk mann å ha omgang
med, eller be sammen med, en utlending.
Men Gud har vist meg og sagt at ikke noe menneske er vanhellig eller urent.
29 Derfor kom jeg uten innvendinger da dere sendte bud. — Kan jeg nå spørre
hvorfor dere har sendt bud på meg?”
30 Kornelius svarte: “For fire dager siden fastet jeg. Det var da i den niende timen
og jeg ba i mitt hus. Og, se! — en mann står foran meg i skinnende klær!
31 Og han sa: ‘Kornelius, dine bønner er blitt lyttet til, og dine gode gjerninger
er blitt husket fremfor Gud.
32 Send nå noen til Joppe og spør etter Simon, også kalt Peter. Han er gjest hos
garveren Simon i huset ved havet. [Når han kommer, skal han tale til deg.]
33 Jeg sendte straks noen til deg, og det er godt du kom.
For nå er vi alle til stede fremfor Gud for å høre alt det Gud har pålagt deg.”
KOMMENTAR 43:
La du i vers 03 og 22 merke til at også Kornelius fikk besøk av en budbringer? Dette
viser at også han er i ferd med å bli underlagt Guds direkte kraft.
La du merke til at Kornelius var en hærfører, en centurion, som betyr kaptein for
hundre? Har det en spesiell betydning at Kornelius, den første etniske som fikk Den
hellige ånd, var en hærfører?
Peter dro altså fra havnebyen Joppe nord i Judea til den romerske provinsbyen og
havnebyen Cæsarea nord i Samaria.
Der ble han ærbødig mottatt av Kornelius som hadde samlet sammen slekt og
nære venner.
GJE 10:34-43. Peters tale til Kornelius
34 Da talte Peter og sa: “I sannhet, nå forstår jeg at Gud ikke er partisk.
35 For fra hvert folkeslag blir enhver som frykter ham og utøver rettferdighet,
godtatt av ham.
36 Dere kjenner det budskapet Gud sendte til Israels sønner da han forkynte fred
ved Jesus Kristus, alles Herre.
37 Og dere vet hva som skjedde over hele Judea. Det begynte i Galilea med
Johannes’ dåp og forkynnelse.
38 Det var ham som Gud salvet med Den hellige ånds kraft, Jesus fra Nasaret.
Gjerningene med kommentarer
117
Han gikk rundt og gjorde gode gjerninger og leget alle som var underlagt Djevelen,
for Gud var med ham.
39 Vi var vitner til alt han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem. Og han ble
drept ved at de hengte ham på et tre.
40 Men Gud reiste ham opp på den tredje dagen og tillot at han stod synlig frem.
41 Ikke for folket, men for de vitnene som var forhåndsutvalgt av Gud — de som
han åt og drakk med etter at han var stått opp fra de døde.
42 Han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han var den som av Gud
på forhånd var utvalgt som dommer over levende og døde.
43 For alle profetene har vitnet om at i hans navn skal alle som tror på ham, få
tilgivelse for sine synder.”
KOMMENTAR 44:
DNB: ‘Nå vet jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk!’ Men kan dette stemme? Gud
gjør da forskjell på folk hele tiden. Det er nok å nevne Esau og Jakob. Eller fra nåtiden: Noen blir født som skjønnheter mens andre må gå gjennom livet med store
handicap. Noen blir født med en ufattelig intelligens, andre er dumme som naut.
Noen blir født til et liv i uendelig fattigdøm mens andre blir født med sølvske i
munnen. Hvordan kan det da stemme når Peter sier at Gud ikke gjør forskjell på folk?
Det gjelder redningen. Fra mange år tilbake har Israels sønner vært utvalgt som
de eneste som skulle utgjøre Jesu himmelske presteskap, men etter presteskapets
forkastele av Jesus som Guds Messias, er utvelgelsen nå gjort tilgjengelig, ikke bare
for jøder, men også for samaritanere, og nå for de av folkeslagene, de etniske.
Det dette egentlig betyr, er at når det gjelder redningen, gjør ikke Gud lenger
forskjell på hvilket folkeslag vi tilhører.
Hvordan stemmer det med at ‘jødene er Guds utvalgte folk?’
Og legg nå merke til ett forhold som går igjen gjennom hele Bibelen: Pakten med
Abraham gjaldt Kristus, og alle løftene skal bare gå i oppfyllelse gjennom Kristus.
Dette gjelder også bønnen. Hvis du har denne nøkkelen helt klart for deg, vil du lett
forstå mye av det Bibelen presenterer — uten å ty til utenombibelske fablinger.
I tillegg vil du se at det ikke er den stillingen et menneske har, Kornelius var hærfører, som er det avgjørende, men din hjertetilstand.
Husker du da jødene fikk Den hellige ånd? Da stod Peter frem og holdt en tale om
Guds plan.
I Samaria fikk ingen Den hellige ånd selv om de var døpt til Jesus Kristus, før
Peter og Johannes kom og la hendene på dem.
Og nå holder Peter en tale der han forteller Kornelius og hans husholdning om
Guds plan til redning fra Satans grep for hele verden.
GJE 10:44-48. De fra folkeslagene får Den hellige ånd*
44 Mens Peter ennå talte, falt Den hellige ånd over alle som hørte budskapet.
45 De omskårne troende som var sammen med Peter, ble forbløffet over at Den
hellige ånds gave også var blitt utøst over dem fra folkeslagene.
118
Gjerningene med kommentarer
46 De hørte at de talte i tungemål, og at de opphøyet Gud.
47 Til det spurte Peter: “Kan noen nekte dem vannets dåp når de også har fått av
Den hellige ånd?”
48 Så befalte han at de skulle bli døpt i Herrens navn. Deretter ba de dem bli hos
dem noen dager.
KOMMENTAR 45:
Nå skjer noe helt spesielt. Før Peter var ferdig å tale, ble disse menneskene direkte
underlagt Guds kraft! De fikk den hellige ånd, og det uten at de var blitt døpt!
Og hva var beviset på at disse nå var underlagt Guds kraft? — det dalte verken
ned duer over dem eller satte seg ildtunger på dem. Jo, det står i vers 46 at de begynte
å tale i andre språk, og at de opphøyet Gud. Dermed hadde Gud igjen vist hva han
mente med at Peter skulle godkjenne på jorden det som var godkjent i himlene. Dette
forstår Peter for han sier: ‘Kan noen nekte disse menneskene vannets dåp? De har jo
fått Den hellige ånd akkurat som oss (jødene).’ Og dermed døpte han dem i Jesu
navn (til Jesu gjerning).
Det ligger mye religiøst krutt i dette korte avsnittet. Pinsevennene bruker det som
bevis for at når vi får Den hellige ånd, blir vi automatisk i stand til å tale i tunger, og
da den form for tunger som Pinsevennene taler. Som vi vet er ikke det noe bestemt
språk, men et uforståelig babbel.
Den norske kirke bruker dette avsnittet som bevis på barnedåpen! Hva? Det står
da ingenting om barnedåp her! Nei, men når noe skal tolkes, brukes det for det det
er verdt. Argumentet er at samtlige som var til stede, ble døpt, og da er det rimelig
å tro at det også var barn til stede! — Men, spedbarn?
En prest sa en gang til meg: ‘Det du leter etter i Bibelen, det finner du.’
Og jeg føyer til for egen regning: ‘Og det som ikke passer inn, hopper en over.’
Jeg tenker da f.eks.på SAL 37:29, NKJ: ‘Velsignet er de rettferdige, for de skal
arve jorden og bo på den til evig tid.’
Nå har Peter brukt alle de tre nøklene Jesus gav ham til himlenes rike, først til jødene, så til samaritanerne og nå til alle folkeslag. (GJE 01:08)
Og han ble kraftig kritisert av jødene fordi han hadde døpt en fra folkeslagene,
men Peter har bare adlydt Guds advarsel.
Etter dette hører vi ikke mer til Peter i bibelsk sammenheng unntatt da han havner
i fengsel og de to gangene Paulus nevner ham. I tillegg har han skrevet to av Bibelens
bøker. Det er også mulig at Peter har vært kilde til budskapene etter Markus og Lukas. Og det du leser i Gjerningene rett nå, er skrevet av Lukas. Kanskje Peter har
vært en kilde til noe av det også?
GJE 11
Folkeslagenes tid
GJE 11:01-18. Striden om folkeslagene
01 Apostlene og jødene i Judea fikk høre at de fra folkeslagene hadde tatt imot
Guds ord.
Gjerningene med kommentarer
119
02 Derfor ble Peter, da han kom opp til Jerusalem, kritisert av de omskårne.
03 De sa til ham: “Du gikk inn til dem som var uomskårne menn og åt med dem!”
04 Da begynte Peter å forklare dem i rett rekkefølge:
05 “Jeg var i byen Joppe, og mens jeg ba, falt jeg i transe og fikk et syn. En
gjenstand som en stor duk ble firt ned fra himlene etter de fire hjørnene, og den kom
dit jeg var.
06 Da jeg stirret undersøkende på den, så jeg alle slags jordens dyr — rovdyr,
krypdyr og himlenes fugler.
07 Da hørte jeg en røst som sa: ‘Reis deg, Peter! Slakt og ét!’
08 Men jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre, for aldri har noe som er vanhellig eller
urent kommet inn i min munn!’
09 Røsten svarte for andre gang fra himlene: ‘Det Gud har renset, er ikke
vanhellig eller urent!’
10 Dette skjedde for tredje gang før alt sammen igjen ble heist opp til himlene.
11 Og, se! — akkurat da stod tre menn foran huset som jeg var i! De var utsendt
fra Cæsarea.
12 Ved ånden ble det befalt at jeg ikke måtte nøle med å gå sammen med dem.
Seks brødre kom også sammen med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte hvordan en budbringer hadde vist seg for ham inne i huset. Han
sa: ‘Send noen menn til Joppe og hent Simon, han som kalles Peter.
14 Han skal bringe dere et budskap, og gjennom dette budskapet skal du og hele
din husholdning bli reddet.’
15 Da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, slik det skjedde med oss
i begynnelsen.
16 Da husket jeg Herrens ord da han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal
sannelig døpe med Den hellige ånd.’
17 Når Gud nå gav dem av den samme gaven som han hadde gitt oss som trodde
på Herren Jesus Kristus, hvordan kunne jeg da sette meg opp mot Gud?”
18 Da de hørte dette, ble de stille. Og de æret Gud og sa:
“Så har altså Gud også gitt livet til dem fra folkeslagene som angrer!”
KOMMENTAR 46:
Vi ser at Peter blir kraftig kritisert av jødene fordi han hadde døpt en etnisk. Og det
var ikke tilfeldig at det var forskjellige sorter mat Peter fikk servert på duken, for
som vi ser av vers 03 var det urent for en jøde å ete sammen med en av folkeslagene.
Peter forsvarer seg overfor de andre jødene ved å fortelle at Kornelius hadde fått
Den hellige ånd direkte fra Gud uten hans medvirkning. Da ble jødene stille, og de
aksepterte det som hadde hendt, som Guds vilje.
‘Så har Gud også gitt de fra folkeslagene livets omvendelse.’
GJE 11:19-26. De første kristne
19 De som ble spredt på grunn av forfølgelsene etter Stefanus, dro nå omkring til
Fønika, Kypros og Antiokia der de fortsatte å tale om ordet, men bare til jødene.
120
Gjerningene med kommentarer
20 Men noen menn fra Kypros og Kyrene dro til Antiokia og forkynte budskapet
om Herren Jesus også for de som var gresktalende.
21 HERRENs* hånd var med dem, og et stort antall trodde og omvendte seg til
Herren.
*JHVH
22 Da nyheten om dette nådde frem til menigheten i Jerusalem, sendte de ut
Barnabas for at han skulle reise helt til Antiokia.
23 Da han kom frem og fikk se Guds nåde, gledet han seg, og han oppfordret alle
til helhjertet å holde seg til Herren.
24 Han var en god mann fylt av Den hellige ånd og tro. Han førte mange mennesker frem til Herren.
25 Så dro Barnabas til Tarsus for å finne frem til Saulus.
26 Og da han hadde funnet ham, førte han ham med seg tilbake til Antiokia. Og
de ble værende et helt år i menigheten i Antiokia og underviste en stor menneskemengde.
Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.
KOMMENTAR 47:
Vi ser at det direkte resultatet av Saulus’ intense forfølgelse av dem som fulgte
Veien, ble en kraftig spredning av budskapet rundt mesteparten av den daværende
verden. Og vi ser også at Antiokia i datidens Syria begynte å tre frem som et senter
for dem som forkynte om Kristus. Og mange ble omvendt. Og enda en gang trer
Barnabas frem som en av de ivrigste. I vers 24 står at han var fylt av Den hellige ånd.
Han hadde altså mye av Guds kraft og dermed førte han mange mennesker frem til
troen på Kristus.
Han dro også til Tarsus for å finne Saulus. Og Saulus ble med ham tilbake til
Antiokia. Der ble Saulus i første omgang værende sammen med Barnabas i et helt
år.
GJE 11:27-30. Hungersnød i Judea
27 På den tiden kom noen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia.
28 Da stod en som hette Agabus, frem og tilkjennegav ved ånden at det skulle
komme en stor hungersnød over alle bebodde områder, noe som skjedde under keiser
Klaudius.
29 Alle disiplene ville derfor etter evne sende hjelp til brødrene som bodde i
Judea.
30 Og det gjorde de også. De sendte den til de eldste ved hjelp av Barnabas og
Saulus.
KOMMENTAR 48:
Her leser vi at en hungersnød skal ramme Judea. Vi har lest om flere slike, f.eks. da
Abraham flyktet til Egypt for å overleve. (1MO 12:10) Også Jakob med hele sin
husholdning måtte flykte til Egypt for ikke å svelte i hjel. (1MO 42:02) Og nå skjer
det samme igjen, flere hundre år senere mens Claudius er keiser.
Gjerningene med kommentarer
121
En profet ved navn Agabus forutså denne katastrofen. Derfor ble det samlet inn
gaver til de eldste, de hellige i Jerusalem. Og hvem var de hellige i Jerusalem?
Jo, de gjenlevende av Jesu apostler, de første som ble utvalgt til en himmelsk tilværelse. Og når Bibelen viser til ‘de hellige,’ er det nesten alltid det himmelske
presteskapet den viser til.
Vi ser i vers 30 at Barnabas og Saulus ble valgt til å bringe denne gaven til de eldste, de hellige, i Jerusalem.
På grunn av Agabus’ profeti forutså de kristne i Antiokia den hungersnøden som
kom til å ramme Jerusalem.
GJE 12
Herodes
GJE 12:01-02. Herodes dreper Jakob
01 Etter en tid bestemte kong Herodes seg for å skade noen i menigheten.
02 Han henrettet Jakob, Johannes’ bror, med sverd.
KOMMENTAR 49:
Også Herodes engasjerer seg i kampen mot de kristne. Og dette går direkte ut over
Jakob, bror til Johannes. Jakob blir henrettet med sverd, antakelig halshogd, slik
Herodes tidligere hadde halshogd døperen Johannes.
Disse to brødrene fikk to helt forskjellige skjebner. Jakob ble en av de føste martyrene for Kristus, mens Johannes ble en oldgammel mann, over 90 år.
Johannes er den eneste av apostlene som vi vet døde en naturlig død.
GJE 12:03-05. Herodes fengsler Peter
03 Da han så at det gledet jødene, fortsatte han ved å pågripe Peter også.
Det var De usyrede brøds høytid.
04 Han ble arrestert og satt i fengsel og overgitt til fire vaktskift med fire soldater
på hvert skift. Han hadde bestemt at han skulle fremstilles for folket etter påske.
05 Peter ble sittende i fengsel, og menigheten ba innstendig til Gud for ham.
KOMMENTAR 50:
Herodes ble nå populær blant jødene, altså de som tilhørte jødedommen, på grunn
av henrettelsen av Jakob. Han hadde symbolsk talt fått blod på tann. Derfor bestemte
han seg for også å få Peter, den fremste av dem, henrettet. Peter ble arrestert og kastet i fengsel under De gjærfrie brøds høytid.
Hvem andre ble arrestert og henrettet under De gjærfrie brøds høytid?
GJE 12:06-10. Peter blir reddet
06 Så skulle Herodes fremstille ham, og den samme natten sov Peter mellom to
av soldatene. Han var bundet av lenker og lå foran døren som førte ut fra cellen.
07 Og, se! — da stod en HERRENs* budbringer i et skinnende lys inne i cellen!
Han slo Peter i siden, reiste ham opp og sa: “Reis deg!”
*JHVH
122
Gjerningene med kommentarer
Og lenkene falt av håndleddene hans.
08 Da sa budbringeren: “Bind opp om deg og ta på deg sandalene.”
Og han gjorde det. Så sa han:
“Ta på deg kappen og følg meg.”
09 Da de kom ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke om det virkelig hadde
skjedd eller om det budbringeren gjorde, var noe han hadde sett i et syn.
10 De gikk forbi det første og det andre vaktlaget og kom frem til jernporten som
førte ut til gaten. Den åpnet seg selv automatisk, og de gikk ut.
Og da de var kommet en gate videre, forlot budbringeren ham.
KOMMENTAR 51:
Nå skulle Peter stilles fremstilles for Sanhedrinet, slik også Jesus og Stefanus var
blitt før ham. Men slik skulle det ikke gå. Peters tid var ennå ikke inne. Vi leser at
han på mirakuløs vis ble løslatt fra fengslet av en av Guds budbringere.
gr. aggelos = budbringer
Er denne fremstillingen av det mirakuløse som skjedde med Peter troverdig?
Mange tror, mange avviser og enda flere stiller seg tvilende.
Men for den som leser Bibelen og forstår hva Guds plan innebærer, er det vanskelig å avvise dette som oppspinn.
GJE 12:11-17. Hva nå, Peter
11 Da Peter kom til seg selv, sa han: “Nå vet jeg virkelig at HERREN* har sendt
ut en budbringer for å befri meg fra Herodes’ grep og fra hele jødefolkets forventninger.
*JHVH
12 Da det gikk opp for ham, var han kommet til huset til Maria, mor til Johannes,
han som ble kalt Markus. Der hadde det samlet seg en stor gruppe som ba for ham.
13 Peter banket på ytterdøren, og en tjenestepike nærmet seg for å svare. Hun
hette Rode.
14 Men selv om hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke opp for ham, for
hun ble så lykkelig at hun løp tilbake for å fortelle at Peter stod utenfor porten.
15 Men de svarte: “Det er galskap!”
Hun påstod likevel at det var slik som hun hadde sagt.
16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet porten, så de at det var han som
stod utenfor.
17 Han gjorde tegn med hånden for at de skulle være stille. Så forklarte han
hvordan HERREN* hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han:
*JHVH
“Fortell Jakob og brødrene om dette.”
Så dro han videre til et annet sted.
KOMMENTAR 52:
Ja, det som skjedde med Peter var uten tvil et Guds under. Og etter sin mirakuløse
løslatelse setter han kursen mot hjemmet til en av sine nærmeste venner og
medarbeidene, Johannes — ikke en av Jesu disipler, men han som også ble kalt Mar-
Gjerningene med kommentarer
123
kus. Og vi ser den forundringen som oppstod da han banket på porten for å komme
inn. Og da han til slutt var kommet inn, fortalte han hva som hadde skjedd.
Til avskjed ber han dem fortelle Jakob det som hadde skjedd. Men, var ikke Jakob
nettopp blitt henrettet av Herodes?
Jo, Jakob, bror til Johannes, men ikke Jakob, halvbror til Jesus. Han fungerte som
eldste for menigheten i Jerusalem.
Noen av prestene i Den norske kirke presenterer Jakob som den første kristne
biskopen i Jerusalem. En slik påstand er og blir en fabel! Jehovas vitner presenterer
ham som medlem av ‘det styrende råd’ i Jerusalem, en paralell til deres eget styrende
råd i Brooklyn.
Les hva Jesus selv sier om slike påstander i Matteus 20:25-26.
GJE 12:18-19. Panikk i fengslet
18 Neste morgen ble det en ikke så liten oppstandelse fordi ingen av soldatene
kunne forklare hvor det var blitt av Peter.
19 Etter at Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, kryssforhørte han
fengselsvaktene. Deretter gav han ordre at de skulle henrettes. Så dro han ned fra
Judea til Cæsarea og ble værende der.
KOMMENTAR 53:
Først om morgenen gikk det opp for soldatene at Peter ikke lenger var å finne i
fengslet. Og vi ser at Herodes engasjerer seg personlig for å finne ut hva som var
skjedd, men til ingen nytte. Han beordrer derfor at alle involverte i vaktholdet over
Peter, skal henrettes.
Var det rettferdig? Nei, Herodes’ene var rå og urettferdige!
Etter dette dro Peter bort fra Judea og ble værende i byen Cæsarea en tid. Men,
lå ikke også byen Cæsarea i Judea?
Den gjorde det, men Cæsarea var en romersk provinsby underlagt romersk lov og
herredømme.
Derfor var Peter trygg der, jfr. Paulus som også ble ført til Cæsarea.
GJE 12:20-25. En hevnens budbringer
20 Herodes lå i strid med Tyrus og Sidon. Men de sendte en fellesdelegasjon til
kongens land for å bli enig med kammertjeneren Baltus, og for å be om fred, for de
var avhengige av kongen for matimport fra kongens landområder.
21 Til fastsatt tid tok Herodes på seg sin kongelige kappe og satte seg på tronen
for å holde en tale.
22 Folket ropte til ham: “Dette er Guds røst, og ikke fra et menneske!”
23 Og straks ble han slått av en HERRENs* budbringer for han gav ikke Gud ære.
Og han ble markspist etter at han var avsjelet.**
* JHVH **avgått ved døden
24 Guds ord ble styrket og bredte seg vidt omkring.
25 Men Barnabas og Saulus dro tilbake til Jerusalem for å fortsette tjenesten. Der
slo de seg sammen med Johannes, han som ble kalt Markus.
124
Gjerningene med kommentarer
KOMMENTAR 54:
Vi har sett at Herodes har engasjert seg aktivt i forfølgelsen av de kristne. Men i vers
20 får vi også et innblikk i handelsmessige forhold fra den tiden. De som bodde i
Tyrus og Sidon, to havnebyer nord i datidens Syria, dagens Libanon, var avhengige
av matimport fra Herodes. Det var ufred mellom dem, men etter forhandlinger
kommer de frem til en form for enighet, og Herodes skal da holde en viktig tale for
folket.
Og folket opphøyer ham. De kaller ham en gud, og talen han er i ferd med å
holde, kaller de en røst fra en gud. Dette ble ikke akseptert av Jehovah.
Først forfulgte Herodes Guds tjenere, og deretter lot han seg opphøye til en gud.
Det var nok. En budbringer slo ham til jorden.
Og han døde og ble spist av mark.
Hva som detaljert skjedde her, fortelles ikke, og ikke finnes det noen tilleggsinformasjon andre steder i Bibelen som kan være en forklaring på dette.
Det virker unektelig noe rart at en konge som dør i sin aller fineste stas, blir liggende til han er oppspist av mark. Den mest sannsynlige forklaringen blir derfor at
han døde, ble begravd med kongelig pomp og prakt, og at han deretter blir oppspist
av mark, slik det skjer med de fleste som dør og blir begravd. Konge eller ikke
konge, alle går i forråtnelse i graven.
Gikk han til dødsriket eller havnet han i helvete? Kan han bli reddet? Ja, han kan
det!
Hold deg fast så skal jeg forklare hva Bibelen sier om akkyratdet: Han døe og
gikk i forrånelse, men han vil få en oppstandelse med mulighet til tiders liv sammen
de yrettferdige. Det er det valget han tar etter at han er underlagt Guds kraft som vil
avgøre hans endelige skjebne.
EN VIKTIG KONKLUSJON:
Vi er nå kommet frem til år 36 v.t. Jødenes tid er forbi og folkeslagenes tid er
i ferd med å tre klarere frem. At den første blant folkeslagene, Kornelius, fikk
Den hellige ånd og ble døpt, er en klar indikasjon på akkurat det.
Det stemmer også med Daniels profeti om jødenes sytti årsuker som gikk ut
i år 36. (DAN kap. 09, vers 20-27. Dette er en avgjørende profeti for å forstå Guds
totale plan, men det krever en del forkunnskaper å regne den ut.)
Peter er den som setter klarest skille mellom jødenes tid og folkeslagenes tid,
for Gud fullfører sin plan for jødene gjennom Peter, og han lar Peter være den
som innleder folkeslagenes tid ved å sende ham til Kornelius. Og etter dette
hører vi heller ikke mer til Peter og hans forkynnelse unntatt de to gangene han
blir nevn av Paulus.
Gjerningene handler spesielt om avslutningen av jødenes tid fra kap. 01-12.
Deretter, fra kap. 13-28 hører vi om Paulus forkynnelse til dem fra folkeslagene.
PAKTEN viser dette ved å dele Gjerningene inn i to hoveddeler, del 1,
Jødenes tid, og del 02, Folkeslagenes tid.
Hva skjedde videre med Peter?
Gjerningene med kommentarer
125
Han fortsatte tjenesten, og legg merke til at også han retter sin forkynnelse
mot dem fra folkeslagene, selv om dette ikke kommer så klart frem i Bibelen.
Men slik er Bibelen.
Hovedsetet for forkynnelsen flyttet etter hvert fra Jerusalem til Antiokia i
Syria, og der finner vi også Peter. Paulus nevner ham i Galaterne 02:11-14 da
Paulus kritiserer ham for ikke å ville ete sammen med dem fra folkeslagene,
men bare holdt seg til jødene.
Vi leser også i Første korinter 09:05 at Peter reiste rundt og forkynte
sammen med sin kvinne, en søster i troen.
Peter endte sine dager i Babylon. Det forteller han selv i Første Peter 05:13.
Der ser vi også hvor nært forhold han hadde til Markus som han kaller sin
sønn.
1PE 05:13. ‘Menigheten i Babylon, som er utvalgt i likhet med dere, hilser dere.
Det gjør også Markus, min sønn.’
Det var til Markus’ familie i Jerusalem Peter rømte ta han på mirakuløs vis
slapp ut av fengslet. (GJE 12:12)
Katolikkene påstår at Peter er grunnleggeren av Den katolske kirke, og at
han ble den første paven i Rom. De tolker da Peters opplysning om at han var
i Babylon som et bilde på at han var i Rom, jfr. Peterskirken.
Det er rent oppspinn, for hvis så var tilfellet, ville Peter vært pave samtidig
som keiser Nero forfulgte de kristne i Rom mot slutten av 60-tallet.
Hele Bibelen er inndelt i sju tider, og folkeslagenes tid, jødenes tid og
Herrens tid utgjør Bibelens tre siste tider. Paulus nevner dette i Første korinter
10:11 ved å vise til ‘oss som de siste tider er kommet til.’ Og både Peter og
Paulus opplevde da både slutten på jødenes tid og den klarere fortsettelsen på
folkeslagenes tid. Folkeslagenes tid begynte egentlig da den siste selvstendige
kongen av kong Davids etterkommer ble tatt til fange av kong Nedbukadnessar
i år 607 f.v.t. Da falt kong Davids jordiske rike.
Men kong Davids kongedømme var bare et forbilde på Jesu himmelske
herredømme, og det ble opprettet av Jesus i 1914. Da opprettet han det tiders
kongedømmet som Davids rike bare var et jordisk forbilde på.
Og slik, gjennom Kristus, stemmer det at ‘kongestav aldri skal vike fra
Juda,’ for både kong David og Kristus var av Judas sæd.
Det står strid om årstallet 1914, og da jeg bestemte meg for å regne det ut.
kom jeg frem til 1913.
I tillegg må vi være klar over at den augustinske kalenderen har plassert
Jesu fødsel ca. 6 år for sent. Herodes den store som ville drepe Jesus da han var
to år gammel, døde i år 4 før Jesu offisielle fødsel.
Og dermed ble Jesus født rundt 6 år tidligere enn det den augustinske
kalenderen er kommet frem til.
Les nå profetien om De sju tider i Daniel, kap. 04. Det er spennende lesestoff,
men som sagt, det krever en del forkunnskap, både bibelsk og historisk, å regne den
ut.
126
Gjerningene med kommentarer
GJE 13
Folkeslagenes tid. (DEL 02)
Paulus’ første misjonsreise
GJE 13:01-03. Barnabas og Paulus
01 I kirken i Antiokia var det profeter og lærere som Barnabas, Simeon, kalt
Niger, og Lukius fra Kyrene, og Manaen som var oppfostret sammen med vasallkongen Herodes, og Saulus.
02 Mens de æret HERREN* og fastet, ble de befalt ved Den hellige ånd: *JHVH
La Barnabas og Saulus gjøre seg klar til det arbeidet de er kalt til.
03 Da de hadde fastet og bedt, la de hendene på dem og lot dem dra av sted.
KOMMENTAR 55:
Senteret for den kristne forkynnelse blir nå flyttet fra Jerusalem til Antiokia. Men
menigheten i Jerusalem består med Jesu halvbror Jakob som menighetsforstander,
en eldste.
Denne menigheten beholder sin avgjørende innflytelse, noe striden som oppstod
i forbindelse med omskjærelsen, er et eksempel på. Og vi har sett eksempler på
hvordan Den katolske kirke fremhever seg selv i forhold til Guds ord. Og dette gjør
de gjennom bevisste feiltolkninger og havlvsannheter, ja, gjennom direkte forfalskninger.
Jehovas vitner kaller de eldste i Brooklyn for Det styrende råd. De trekker da en
direkte parallell til den opprinnelige menigheten i Jerusalem som de i sine foredrag
kaller Det styrende råd i Jerusalem.
Vi skal være forsiktig med å fremheve oss selv. Jesus sier i MAT 23:12, PAKTEN:
‘Den som fremhever seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv,
skal bli fremhevet.’
Les også Første korinter 10-17. Der kommer det frem at det bare finnes én
menighet som er opprettet av Gud og Kristus — naturlig nok er det Guds og Kristi
menighet. (ROM 16:16)
Vi ser her at Paulus innleder sin første misjonsreise med utgangspunkt i Antiokia.
En ny epoke i kristendommen er innledet — utvelgelsen av de fra folkeslagene!
GJE 13:04-12. Fra Antiokia til Pafos
04 Så ble de begge sendt av sted ved Den hellige ånd. De dro til Seleukia, og
derfra seilte de over til Kypros.
05 De kom til Salamis, og der forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De
hadde også Johannes med som assistent.
06 De dro over øya til Pafos. Der møtte de en magiker og falsk profet, en jøde
som hette Barjesus.
07 Han var hos guvernør Sergius Paulus, en fornuftig mann som tilkalte Barnabas og Paulus for at de skulle forkynne Guds ord for ham.
08 Men Elymas, som betyr ‘magiker’ når det er oversatt, satte seg opp mot dem,
og han prøvde å få guvernøren bort fra troen.
Gjerningene med kommentarer
127
09 Da satte Saulus, han som også blir kalt Paulus og var fylt med Den hellige ånd,
øynene i ham.
10 Han sa: “Du er full av all slags svik og all slags lureri! Du er et Djevelens
avkom og en fiende av all rettferdighet! Og du slutter ikke å forvrenge HERRENs*
rette veier!
*JHVH
11 Og nå, se — HERRENs* hånd! Du skal bli blind og ikke se solen på lange
tider!” Og med det samme la en mørk tåke seg over ham, og han ravet rundt og lette
etter noen som kunne holde ham i hånden.
*JHVH
12 Da guvernøren så hva som skjedde, trodde han, og han var overrasket over
HERRENs* lære.
*JHVH
KOMENTAR 56:
NB! For å få fullt utbytte av alle stedshenvisningene, er det nødvendig å bruke kart!
Antiokia (i datidens Syria) ligger helt innerst i det nordøstre hjørnet av Middelhavet. De, Saulus, Barnabas, og Johannes, som er Markus, dro først til havnebyen
Seleukia et stykke sør for Antiokia. Derfra seilte de over til Salamis som ligger på
østkysten av Kypros. De dro tvers over øye til byen Pafos, som ligger helt ute på øyas
vestkyst. Der møtte de en jøde, en som var tryllekunstner og falsk profet.
Vi ser at denne jøden, i likhet med det jødiske presteskapet, ikke hadde mye til
overs for den nye læren, kristendommen. Han forsøkte å holde dem som var interessert i å lytte til Saulus, Barnanas og Markus, borte fra dem. Og dette gjaldt også øyas
guvernør, Sergius Paulus. Men han tok likevel hjertelig imot Paulus og hans to medarbeidere.
Han var den første vi hører om på Paulus’ første misjonsreise som tok imot budskapet. Mange mener derfor at Saulus forandret navn til Paulus til ære for denne prokonsulen, siden det er nevnt i samme forbindelse, men det stemmer ikke. Paulus er
bare den greske versjonen av det hebraiske ordet Saulus. Og Paulus var både greker
og jøde og romersk statsborger. Han var greker gjennom faren og jøde gjennom
moren. Og fordi Paulus var akseptert som jøde gjennom moren, er hans romerske
statsborgerskap et naturlig resultat av at han ble født i den romerske provinsbyen
Tarsus, ‘en ikke ubetydelig by.’ (GJE 21:39)
I vers 09 står det at Saulus, hebr., også ble kalt Paulus, gr. Og fra nå av oppholder
Saulus seg for det meste blant grekere. Derfor er det mest vanlig å kalle ham Paulus.
Vi ser i vers 11 at også Paulus og hans hjelpere var direkte underlagt Guds kraft,
noe som også kommer klart frem i vers 04. De ble sendt av gårde ved Den hellige
ånd. (De som tror at Den hellige ånd er en person, skriver av Den hellige ånd her.)
Men alle forstår at det ikke var en bestemt person som sendte dem av gårde. Det
å tro at Den hellige ånd er Bibelens mest fremtredende person etter at Jesus ble tatt
opp i himlene, er en bibelfabling som overgår all sunn fornuft. Det er heller ikke i
tråd med Bibelens lære.
Paulus gjorde at denne mannen, gjennom Guds kraft, Den hellige ånd, ble blind.
Prokonsulen ble derfor et vitne til kreftene fra den kommende tidsalder, Guds rike,
og tok imot. Og dermed unngikk han å spotte Den hellige ånd, altså avvise Guds
128
Gjerningene med kommentarer
direkte kraft. Og hvis vi leser Bibelen med omtanke, ser vi at det først og fremst var
jødene og presteskapet som avviste den Guds kraft de hadde fått oppleve direkte
gjennom Kristus.
Det står ikke hvor lenge de var på Kypros, men besøket var av heller kort varighet.
GJE 13:13. Fra Pafos til Perga i Pamfylia
13 Så seilte Paulus og hans følge fra Pafos og kom til Perga i Pamfylia. Der forlot
Johannes dem og reiste tilbake til Jerusalem.
KOMMENTAR 57:
Pamfylia er en kystprovins midt på den sydligste kystlinjen av det som på den tid ble
kalt Asia, dagens Tyrkia. Perga er en kystby i den vestligste delen av Pamfylia. Det
var til denne kystbyen Paulus, Barnabas og Lukas satte kurs da de seilte fra Pafos på
Kypros. Som du ser var det ingen fjerde person sammen med dem.
Men av en eller annen grunn, uvisst hvorfor, oppstod det en uoverensstemmelse
mellom Paulus og Markus.
Dette medførte at Markus forlot dem og drog tilbake til Jerusalem alene.
GJE 13:14. Fra Perga til Antiokia i Pisidia
14 De drog fra Perga og kom til Antiokia i Pisidia.
KOMMENTAR 58:
Paulus og Barnabas drar videre. Den hellige ånd er også med dem, men som Guds
kraft, og ikke en person!
De drar fra havnebyen Perga til byen Antiokia, som ligger sentralt i Asia. Og
denne byen som også heter Antiokia, må ikke forveksles med den byen Antiokia som
Paulus og Barnabas reiste ut fra.
01. ANTIOKIA i Syria:
Denne byen ligger som tidligere nevnt innerst i det nordøstlige hjørnet av Middelhavet. Den ble grunnlagt av hærføreren Seleukus Nikator ca. 300 år før Kristi fødsel.
Den vokste raskt og var på Paulus’ tid den tredje største byen i Romerriket etter Rom
i Italia og Aleksandria i Egypt.
Denne byen utgjorde et senter i den forkynnelsen som Paulus gjennomførte for
dem av folkeslagene.
Hans tre misjonsreiser startet derfra, og han vendte tilbake dit etter at hver reise
var avsluttet.
02. ANTIOKIA i Galatia:
Denne byen ligger midt i innlandet i landområdet Galatia i Asia. Den var målet for
Paulus’ første misjonsreise. Også denne byen var grunnlagt av Seleukus Nakor. Han
gav begge byene navn etter sin far, Antiokius.
Gjerningene med kommentarer
129
GJE 13:15-41. I synagogen i Antiokia
15 De gikk inn i en synagoge på sabbatsdagen og satte seg. Etter at det var blitt
lest fra loven og profetiene, sendte synagogeforstanderen bud på dem og sa: “Menn,
brødre, hvis dere har et oppbyggende budskap til folket, så tal til dem!”
16 Da reiste Paulus seg. Han gjorde tegn med hånden og sa: “Israelittiske menn
som frykter Gud, hør!
17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre. Og han oppløftet sitt folk da de bodde
som fremmede i landet Egypt ved at han løftet sin arm og førte dem ut.
18 I en periode på rundt førti år holdt han ut med dem i ødemarken.
19 Han utslettet sju folkeslag i landet Kanaan og gav dem deres land som del av
en arv.
20 Etter dette gav han dem dommere i omkring fire hundre og femti år frem til
profeten Samuel.
21 Så ba de om en konge, og Gud gav dem Saulus, sønn av Kis, en mann av
Benjamin stamme, i førti år.
22 Han ble avsatt, men David ble innsatt som konge, ham som han vitnet om da
han sa: ‘Jeg har funnet David, sønn av Isai. Han er en mann etter mitt hjerte, og han
vil gjøre alt jeg ønsker.’
SAL 89:21, 1SA 13:14
23 Fra hans sæd frembrakte Gud etter løftet en Redningsmann for Israel — Jesus.
24 Men før hans komme, hadde Johannes forkynt en dåp til anger for hele Israels
folk.
25 Og før Johannes fullførte sin tjeneste, spurte han: ‘Hvem tror dere jeg er? Jeg
er ikke ham. Men, se! — etter meg kommer han som jeg ikke er verdig til å ta
sandalene av føttene på!’
26 Menn, brødre, sønner født av Abraham og hver den som frykter Gud — dette
redningens ord er nå blitt sendt til dere.
27 Men de som bodde i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke, og heller ikke
profetenes røst som de hadde lest hver sabbat, og som ble oppfylt da de dømte ham.
28 De fant ingen grunn til at han skulle dø, men likevel forlangte de at Pilatus
skulle ta livet av ham.
29 Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og
la ham i et gravkammer.
30 Men Gud reiste ham opp fra de døde!
31 I mange dager ble han sett av dem som kom med ham fra Galilea og opp til
Jerusalem. De er hans vitner til folket.
32 Og vi forkynner dere budskapet etter løftet, det som ble gitt til våre fedre.
33 Han lot det bli fullført for oss, deres barn, ved å reise opp Jesus. Slik er det
også skrevet i den andre salmen: ‘Du er min sønn. I dag har jeg født deg!’
SAL 02:07
34 Og at han skulle stå opp fra de døde og aldri vende tilbake til forråtnelse, er
denne uttalelsen: ‘Jeg vil gi dere som er trofaste, Davids hellige løfte.’ JES 53:03
35 Følgelig sier han også i en annen salme:
‘Det skal ikke være gitt Din hellige å gå i forråtnelse.’
SAL 16:10
130
Gjerningene med kommentarer
36 Men etter at David hadde tjent sin slekt etter Guds vilje, falt han i søvn og ble
lagt sammen med sine fedre. Og han gikk i forråtnelse.
37 Men den ene som Gud reiste opp, gikk ikke i forråtnelse.
38 Vit derfor, menn og brødre, at gjennom denne forkynnelsen er det tilgivelse
for deres synder.
39 Og i ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra gjennom Moses’ lov.
40 Se derfor til at dere ikke blir rammet av det som er omtalt av profetene.
41 ‘Se, dere som forakter! Dere skal undre dere og bli borte, for jeg skal gjøre
en gjerning i deres dager, en gjerning som ingen ville trodd om de fikk det fortalt alt
sammen.’”
HAB 01:05
KOMMENTAR 59:
Etter at Paulus og Barnabas var vel fremme i Antiokia, satte de ved første anledning,
på en sabbat, kursen rett mot løvens hule, synagogen! Vi ser at de leste fra loven og
profene. Synagogeforstanderen tilbød Paulus og Barnabas å tale:
‘Hvis dere har et oppbyggende budskap til disse menneskene, så tal til dem!’
Da reiste Paulus seg og holdt en tale som klart var inspirert av Den hellige ånd,
for her kommer Paulus med opplysninger som til denne tid har vært ukjent i Bibelsk
sammenheng.
Dette bringer frem et interessant forhold fra datidens forkynnelse:
Talerstolen i en synagoge var tilgjengelig for den som måtte ønske det. Tenk bare
på fariseerne hvor ivrige de var etter å få tatt livet av Jesus. Likevel nektet de ham
ikke å tale i synagogene.
Vi ser at det samme gjelder for Paulus.
Slik skal det også være etter Guds norm i dagens menigheter!
Men er det slik? Har en som går i kirken, tilgang til talerstolen der, eller er talerstolen forbeholdt prestene?
Kan en som ikke er kledd i prestekjole holde foredrag for menigheten? Kan han
gjøre det på eget initiativ, men med presten velsignelse, slik vi ser Paulus gjøre i
synagogen?
Hvordan er det i andre menigheter? Kan en katolikk gå opp på talerstolen og ta
opp et emne som opptar ham etter at den katolske presten er ferdig med talen?
Hva med Pinsemenigheten? Bedehusene? Adventistene? Nei, de er redd for at
det som da kan komme fra talerstolen, er en lære som ikke stemmer med deres egen
indoktrinering!
Jehovas vitner har en ordning der den som ønsker å holde tale, skriver seg selv
opp på en liste, og så blir foredragsholderen utpekt av de eldste. Men han står ikke
fritt til å velge emne, for manuskriptet til enhver tale kommer ferdigskrevet fra
Brooklyn slik at innholdet og konklusjonen alltid er sammenfallende — over hele
verden. Ingen kan nekte for at dette er effektivt, men er det i tråd med Bibelen? I
hvertfall ikke hvis vi legger vers 15 til grunn for vår forståelse.
Det er også slik blant Jehovas vitner at det er slipstvang i menigheten. Du blir
Gjerningene med kommentarer
131
ikke kastet ut, men uten slips blir du ikke døpt eller utvalgt til tjeneste i menigheten,
medregnet å holde tale. Hvor finner du noe slikt i Bibelen?
Men rett skal være rett: Baptistene er noe åpnere her. Under såkalte vitnesbyrd
er talerstolen tilgjengelig for den som måtte ønske det. Og dette er helt klart etter
Guds ånd. Vi skal ikke engste oss for at noen kan komme til å si noe ‘galt’ fra
talerstolen. Vi må ha den tillit til sannhetssøkende mennesker at de forstår hva som
er rett og gal oppførsel!
Her ser vi at Paulus får ordet i synagogen, som fremmed, og ingen spør om han
har prestekrage eller slips. De spør om han har noe oppbyggende å bidra med. Og det
hadde han!
Paulus begynner sin tale med utvelgelsen av Abraham. Han fortsetter med jødenes
fangenskap i Egypt. Og han forteller om Guds oppfyllelse av en del av sitt løfte til
Abraham, Det lovte landet. Og at denne tiden var på 450 år er det første gangen vi
hører! Noen mener at selve oppholdet i Egypt varte i 450 år, men da må de gå inn i
Paulus’ tale og nøye vurdere hvor han begynner og hvor han slutter.
Han viser til at Guds plan for Israel var at de skulle styres av dommere, ikke
herskere, slik det også skal være etter at Gud har opprettet sitt rike. Men jødene protesterte. De ville ha en konge. Og så fikk de Saul.
At dette kom til å skje, hadde Gud forutsett i sin profeti om Juda gjennom Jakob
i 1MO der han sier at ‘aldri skal kongespir vike fra Juda, og heller ikke herskerstav.’
Jødenes konger skulle altså være av Juda stamme, men Saul var benjamitt. (1SA
09:01-02)
Derfor var han i utgangspunktet dømt til å mislykkes, for Kristus skulle være av
Juda stamme, og ikke en benjamitt. I tillegg skulle han nedstamme fra Israels konger.
I vers 22 ser vi at det var Gud som direkte utvalgte David etter at han hadde
fjernet Saul. Og fra Davids sæd, ved Maria, frembrakte Gud Kristus, Den salvede.
Og så fortsetter Paulus å fortelle om Johannes som skulle komme før Jesus, før
han går over til å fortelle hva løftet til Abraham egentlig var — Kristus.
I vers 26 sier Paulus ganske klart at løftet til Abraham gjennom Kristus gjelder
enhver som frykter Gud — alle som er jøde i ånden; ikke bare i kjøttet.
For å forstå dette må vi vite hva ordet jøde egentlig betyr: Da må vi tilbake til
1MO der Leah gir navn til sin fjerde sønn: ‘Han skal hete Juda (uten stor forbokstav)
for nå vil jeg prise Jehovah.’ Ordet jøde betyr altså en som priser Jehovah.’ Og da
forstår vi det — hvis vi vil.
Så bygger Paulus opp til klimakset i sin tale — Jesu død og oppstandelse, og gjennom Jesu død og oppstandelse også tilgivelse for synder — og dermed tiders liv.
I vers 40 avslutter han med en advarsel: ‘Se til at det som er talt ved profetene,
ikke skal ramme dere!’
Og hva det er, forteller han i vers 41 ved å vise nettopp til den profetien. (HAB
01:05) Og hva gjelder det? Legg merke til at han sier ‘i deres dager.’ Altså mens de
som hører på, ennå er i live. Og da er det ødeleggelsen av templet, Jerusalem og den
jødiske nasjon han viser til. Det var en gjerning ingen ville trodd selv om de fikk det
fortalt! Straffen for å ha forkastet Kristus ble hard! Den rammet både de jødene som
132
Gjerningene med kommentarer
levde på den tid — og deres barn! Husker du hva jødene sa til Pontius Pilatus i
Matteus 27:25? ‘La hans blod komme over oss og våre barn!’
Det er dette Paulus advarer mot!
GJE 13:42-45. Jødenes forfølgelse av Paulus
42 Da de var gått ut av jødenes synagoge, ba de fra folkeslagene dem om å tale
mer om dette neste sabbat.
43 Da forsamlingen hadde brutt opp, fulgte mange av jødene og de trofaste
proselyttene* etter Paulus og Barnabas for å snakke med dem, og de ble oppfordret
til å forbli i Guds nåde.
*en som er omvendt til jødedommen
44 På den følgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
45 Men da jødene så den store menneskemengden, ble de fylt av sjalusi. De motsa
det som Paulus sa og anklaget ham for blasfemi.
KOMMENTAR 60:
Paulus’ tale gjorde inntrykk! Han ble bedt om å komme tilbake neste sabbat for å
forklare mer inngående om dette.
Diskusjonene må ha gått høylydt, for på neste sabbat møter ‘nesten hele byen’
frem. Men jødene ble fylt av sjalusi mot Paulus og Barnabas. Derfor spotter de og
motsier alt som blir sagt.
Det er den innledende kampen mellon jødedom og kristendom vi her er vitne til!
GJE 13:46-51. De fra folkeslagene tar imot budskapet
46 Paulus og Barnabas svarte dem frimodig: “Det var nødvendig å forkynne Guds
ord til dere først. Men dere avviser det og betrakter dere selv som uverdig til tiders
liv. Se! — nå henvender vi oss til dem fra folkeslagene!
47 For dette har HERREN* befalt:
‘Jeg har gjort deg til et lys for folkeslagene, for at du skal føre redning helt til
jordens ender.’”
JES 49:06 *JHVH
48 Da de fra folkeslagene hørte dette, ble de glade og æret HERRENs* ord.
*JHVH
Og alle som var forutbestemt til tiders liv, trodde på det.
49 Og HERRENs* ord ble spredt over hele distriktet.
*JHVH
50 Men jødene hisset opp de trofaste og gudfryktige kvinnene og lederne i byen.
De oppviglet til forfølgelser mot Paulus og Barnabas, slik at de ble utvist fra distriktet deres.
51 Og de ristet støvet av føttene sine mot dem.
KOMMENTAR 61:
Det bildet vi får i dette avsnittet er ikke nytt — jødene forkaster og folkeslagene tar
imot. Og som du ser i vers 47 har Gud ved sin profet Jesajah forutsett dette.
Vers 48 er vanskelig: ‘De som var bestemt til tiders liv, kom til troen.’
Det er mange som har problemer med dette, for de forstår ikke, eller vil ikke
Gjerningene med kommentarer
133
akseptere, at dette først og fremst gjelder utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap.
Deres skjebne var forutbestemt av Gud, ref. Judas. Og den utvelgelsen gjaldt både
hjertetilstand og gjerninger. Les i den forbindelse buskapene til de sju menighetene
i Asia i Åpenbaringen kapittel 02 og 03. De gjelder for Herrens tid som er nå.
I vers 50, hvem er ‘de trofaste og gudfryktige menn?’ Er det de kristne?
Nei, de kristne er mer opptatt av Kristus enn Gud, og ofte vet de ikke forskjell på
dem. De gudfryktige menn er de jødene som tilhører jødedommen og de av folkeslagene som er omvendt til jødedommen, proselyttene.
Egentlig er det forståelig at disse menneskene blir opphisset, for Paulus forkynner
egentlig avslutningen på hele den jødiske ordning!
Vi ser at de klarer å oppvigle menneskemassen så kraftig at Paulus og Barnabas
ble utvist fra distriktet.
GJE 13:52. Fra Antiokia til Ikonium
52 Så kom de til Ikonium. Likevel var disiplene fylt av glede ved Den hellige ånd.
KOMMENTAR 62:
Dermed ristet de støvet av føttene sine og dro videre til Ikonium, en handelsby på
høylandet i området Galatia. Den ligger et stykke sørøst for Antiokia langs handelsveien mellom Syria og Asia, dagens Vest-Tyrkia.
Hva vil det si at de ristet støvet av føttene mot dem?
Jesus sier i MAT 10:14 at apostlene skal gjøre dette mot slike som ikke vil ta imot
dem. Støvet symboliserer da deres uverdighet i forhold til Guds plan.
GJE 14
Paulus’ første misjonsreise, fortsettes
GJE 14:01-05. I Ikonium
01 I Ikonium gikk de sammen til jødenes synagoge. Der talte de så overbevisende
at et stort antall, både jøder og grekere, trodde på dem.
02 Men de vantro jødene hisset opp de av folkeslagene, og de forgiftet deres sjeler mot brødrene.
03 Likevel ble Paulus og Barnabas der en tid, og de talte frimodig om HERREN*
som bekreftet nådens ord gjennom de tegn og under han lot skje ved deres hender.
*JHVH
04 Dermed ble innbyggerne i byen splittet mellom jødene og apostlene.
05 Og det ble planlagt et angrep mot dem både fra de av folkeslagene og jødene
og deres ledere.
De skulle mishandles og steines!
KOMMENTAR 63:
Paulus og Barnabas nærmest flyktet fra Aniokia til Ikonium, en by som ligger et
stykke sørøst for Antiokia. Også der gikk de til synagogen for å holde tale. Der talte
de så overbevisende at både jøder og grekere kom til troen.
134
Gjerningene med kommentarer
Hvem var de vantro jødene? Var det slike som ikke trodde på Gud, slik vi i dag
tenker når vi hører at noen er vantro? Nei, det var slike som ikke trodde på Kristus!
Vi ser at det igjen oppstod strid, og da er det viktig å forstå at dette ikke var en
strid mellom jøder og grekere, de etniske, men mellom kristne og tradisjonelt troende
jøder, de som tilhørte jødedommen. Vi ser også at denne striden medførte at innbyggerne i Ikonium delte seg i to fløyer — en for jødene og en for de kristne som bestod
av både jøder og grekere. Paulus var jo selv en kristen jøde samtidig som han både
var greker og romersk statsborger.
NB! Legg merke til at når Paulus kom til en by, gikk han alltid først og fremt til
synagogene hvor han holdt sine foredrag om Kristus.
Dette viser hvor vidt jødedommen var utbredt på den tiden, noe som igjen er en
forutsetning for å forstå striden om omskjærelsen. Er det slik i dag?
GJE 14:06-07. Fra Ikonium til Lystra
06 Men de fikk greie på det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til
distriktene omkring.
07 Og de forkynte budskapet der.
KOMMENTAR 64:
Historien gjentar seg, og denne gangen planlegger jødene å gå hardhendt til verks.
Men Paulus og Barnabas får greie på planene deres og flykter videre i samme retning
som tidligere. Og slik kommer de til byene Lystra og Derbe som ligger noen mil sør
og sørøst for Ikonium. Og der fikk de være i fred en stund mens de fortsatte å forkynne om Kristus.
Hvis Paulus og Barnabas hadde fortsett videre i sørøstlig retning, ville de ha kommet frem til Tarsus, Paulus’ fødeby, som ligger helt innerst ved den nordøstre kysten
av Middelhavet. Dermed ville de ha nærmet seg utgangspunktet for reisen, Antiokia
i Syria. Men de valgte likevel å reise tilbake samme veien de var kommet for dermed
å kunne besøke de menighetene de hadde opprettet i Ikonium og Antiokia etter at de
hadde opprettet menigheter både i Lystra og Derbe.
Alle disse menighetene ligger i distriktet Galatia, og det var til disse Paulus skrev
sitt tredje brev, brevet til Galaterne.
Hvorfor skrev ikke Paulus sitt første brev til menighetene i Galatia, men til menigheten i Tessalonika?
Det var en helt spesiell grunn til det.
GJE 14:08-19. I Lystra
08 Det satt en mann i Lystra som var uten styrke i beina. Han hadde vært ufør fra
fødselen av, og han hadde aldri kunnet gå.
09 Denne mannen hadde hørt Paulus tale, og han* studerte ham og så at han
hadde tro til å bli reddet.
*Paulus
10 Da sa han med høy røst: “Reis deg opp og stå på føttene!”
Og han hoppet opp og gikk omkring!
Gjerningene med kommentarer
135
11 Da menneskemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen og sa på
det lykaoniske språket:
“Gudene er kommet ned til oss i menneskers skikkelse!”
12 Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, for det var han som førte
ordet.
13 Zevs prest, som var utenfor byen, kom med okser, og med blomsterkranser til
byportene, for han ville ofre til dem sammen med menneskemengden.
14 Men da Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine og løp rett inn
i menneskemengden.
15 De ropte ut og sa: “Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også av samme
menneskelighet som dere! Vi er her for å forkynne dette budskapet til dere: Vend
dere bort fra disse uverdige skikkene til Den levende Gud, han som skapte himlene,
jorden og havet og alt det som er i dem!
16 Det var han som lot de tidligere slekter fra alle folkeslag gå sine egne veier.
17 Likevel etterlot han vitneforklaringer om seg selv gjennom sine gode
gjerninger: Han gir regnet fra det høye, fruktbærende årstider og fyller våre liv med
mat og glede!”
18 Men selv med disse uttalelsene klarte de knapt å forhindre menneskemengden
i å ofre til dem.
19 Det var noen jøder som hadde fulgt etter dem fra Antiokia og Ikonium. De
overtalte menneskemengden til å steine Paulus. Deretter dro de ham ut av byen, for
de trodde han var død!
KOMMENTAR 65:
I Lystra gjørde Paulus en kraftfull gjerning, og dette burde jo blitt et godt utgangspunkt for forkynnelesen om Kristus. Men i Lystra rådde stor overtro og avgudsdyrkelse, derfor trodde folk flest der at Paulus’ kraftfulle gjerning betydde at gudene
var kommet til dem. Og dermed ble Paulus og Barnabas selv gjenstand for tilbedelse
og avgudsdyrkelse. For å avverge dette holder Paulus en tale der han forklarer dem
om Den eneste sanne Gud.
Samtidig med dette ser vi at jødene nærmest forfølger Paulus og Barnabas, og i
det oppstyret som var, klarte de å snu folkets velvilje mot apostlene. Og her holdt det
på å gå skikkelig galt!
Paulus ble steinet og deretter dradd ut av byen for så å bli etterlatt som død. Men
Paulus var ikke død.
Det står forresten strid om dette. Noen mener at Paulus var død, men at han ble
gjort levende igjen gjennom Guds kraft.
Men slikt bygger på følelser og sensasjonslyst, for det står i vers 19 at ‘de trodde
han var død,’ ikke at han var død. Dermed er det rimelig å tro at han var bevisstløs
og kom til seg selv igjen.
NB! Legg merke til at de snakket et eget språk her, eller dialekt, lykonisk. Men
dette forhindret ikke Paulus i hans forkynnelse.
Og her får vi et klart eksempel på hva det vil så å tale i ekte tunger.
136
Gjerningene med kommentarer
Paulus hadde under sin forkynnelse evnen til å forstå og tale et hvilket som helst
språk som var nødvendig for å forstå og gjøre seg forstått. (1KO 14:11, 1KO 14:18)
Og slik tungetale (evnen til å tale og forstå fremmede språk) skulle opphøre, sa
Paulus i sitt første brev til korinterne, 1KO 13:08.
Hva er det da Pinsevennene holder på med?
GJE 14:20. Fra Lystra til Derbe
20 Men etter at disiplene hadde samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn
i byen.
Neste dag dro han og Barnabas bort derfra til Derbe.
KOMMENRAT 66:
Vi ser at Paulus hadde allerede skaffet seg disipler, slike som lyttet fast til hans
forkynnelse. Disse hadde samlet seg rundt ham, og da han kom til seg selv, gikk de
sammmen inn i byen.
Men det må ha vært en skrekkens opplevelse, så allerede neste dag fortsatte de i
sørøstlig retning mot Derbe.
GJE 14:21-23. Tilbake til Antiokia
21 Etter at de hadde forkynt budskapet også i den byen og undervist mange der,
gjorde de vendereis via Lystra, Ikonium og Antiokia.
22 Der styrket de disiplenes sjeler og oppmuntret dem til å holde ut i troen.
“Vi må gå gjennom mange lidelser for å komme inn i Guds rike.”
23 De håndplukket eldste til menigheten. De ba og fastet, og de overgav dem til
HERREN,* ham som de trodde på.
*JHVH
KOMMENTAR 67:
Etter å ha forkynt budskapet i Derbe, drog Paulus og Barnabas tilbake samme veien
de var kommet. Og det gjorde de uten tvil for å kunne besøke de menighetene de
hadde opprettet i Antiokia, Ikonium og Lystra selv om de tidligere nærmest var blitt
kjeppjaget derfra av lokalbefolkningen med jødene i spissen. Men de hadde nå de
nye menighetene å ta hensyn til.
I hver menighet ble det også valgt ut eldste.
Og at de var begynt å tro på Jehovah, jødenes Gud, viser at disse bestod av kristne
etniske, altså ikke-jøder.
GJE 14:24 Gjennom Pisidia frem til Pamfylia og Perga.
24 Så dro de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
Og de forkynte ordet i Perga.
KOMMENTAR 68:
Så dro de tilbake til Perga, kystbyen i distriktet Pamfylia som de hadde seilt til fra
Kypros.
Gjerningene med kommentarer
137
GJE 14:25 Fra Perga til Attalia
25 Så drog de ned til Attalia.
KOMMENTAR 69:
Fra Perga dro de et stykke vestover til havnebyen Attalia, sannsynligvis firdi det var
et skip der som kunne ta dem med til Antiokia i Syria.
GJE 14:26-28 Fra Attalia til Antiokia i Syria
26 Fra Attalia seilte de til Antiokia der de ved Guds nåde var blitt overgitt til den
gjerning de nå hadde fullført.
27 Etterat de var kommet frem, samlet de sammen menigheten og fortalte dem alt
det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for de fra
folkeslagene.
28 Og de ble der en lang tid sammen med disiplene.
KOMMENTAR 70:
Fra Attalia tok de så et skip som seilte langs kysten av Sør-Asia og direkte tilbake til
Antiokia i Syria. Paulus første misjonsreise var fullført.
GJE 15
Reisen til Jerusalem
GJE 15:01-03. Strid om omskjærelsen
01 Noen kom ned fra Judea og underviste brødrene: “Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke bli reddet.”
02 Det ble ikke så lite strid og diskusjon om dette mellom Paulus og Barnabas og
dem. Derfor bestemte Paulus og Barnabas, og noen av de andre, seg for å dra opp til
Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet.
03 Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, dro de gjennom Fønikia
og Samaria. Der fortalte de hvordan de fra folkeslagene var blitt omvendt — til stor
glede for alle brødrene.
KOMMENTAR 71:
Det står i vers 28 at Paulus ble værende i Antiokia en lang tid, og det antas at denne
lange tiden varte i ca. ti år. Og dermed ser vi at Antiokia, og ikke Jerusalem, ble
hovedsenteret for forkynnelsen av budskapet om Kristus.
Men jødene var spredt rundt hele Midt-Østen på den tiden, og noen av dem dro
også nordover til Antiokia. Og der skapte de på ny strid:
‘Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke bli reddet.’
Paulus valgte å ta dette spørsmålet opp men menigheten i Jerusalem, og sammen
med Barnabas drog han nå til Jerusalem gjennom Fønika og Samaria, langs kysten,
for å legge dette stridsspørsmålet frem for de eldste i menighten der.
Hva var rett? Måtte en kristen bli omskåret for å bli reddet? Dette gjaldt ikke bare
Moses’ lov — det gjaldt selve løftet til Abraham — løftet om Kristus! (1MO 22:18)
138
Gjerningene med kommentarer
GJE 15:04-21. Møtet i Jerusalem
04 Da de kom frem til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de
eldste. Og de fortalte hva Gud hadde gjort gjennom dem.
05 Da stod noen troende fra fariseernes parti frem og sa: “De må bli omskåret og
bli pålagt å holde Moses’ lov!”
06 Da kom apostlene og de eldste sammen for å vurdere dette spørsmålet.
07 Det ble et skarpt ordskifte.
Da reiste Peter seg og sa:
“Menn, brødre, husk at for en tid siden gjorde Gud det valg blant oss at det var
ved min munn de fra folkeslagene skulle høre budskapet og tro på det.
08 Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved å gi dem av Den hellige ånd.
09 Han gjorde ingen forskjell på dem og oss, for han har renset deres hjerter
gjennom troen.
10 Og nå vil noen sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke som
verken vi eller våre fedre hadde styrke til å bære.
11 Vi tror at vi blir reddet gjennom vår Herre Jesu Kristi nåde! Det gjør også
disse!”
12 Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte
hvilke tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant folkeslagene.
13 Etter at de hadde tidd stille, reagerte Jakob og sa: “Menn, brødre; hør:
14 Simon har fortalt hvordan Gud for første gang vendte seg til folkeslagene for
å ta ut fra dem et folk for sitt navn.
15 Og dette stemmer med profetens ord når han skriver:
16 ‘Deretter vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne telt. Jeg vil
bygge det opp fra dets ruiner og selv reise det opp!’
17 Da skal en levning av mennesker søke Jehovah fra alle dem blant folkeslagene som påkaller mitt navn,’ sier HERREN,* ‘han som gjør alt dette.’
AMO 09:11-12 *JHVH
18 Dette er en av alle de Guds gjerninger som har vært kjent i tider.
19 Derfor er det min vurdering at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av
folkeslagene som vender seg til Gud.
20 Vi bør skrive til dem at de må avholde seg fra det som er gjort urent ved
avguder, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod.
21 For fra tidligere slekter har Moses hatt noen som forkynner ham i hver by, og
det blir lest fra ham i synagogen hver sabbat.”
KOMMENTAR 72:
Vi er nå kommet frem til et sentralt punkt for å få en fullmoden forståelse av Guds
ord, for jødene påstod:
‘Alle må bli omskåret etter Moses’ skikk.’
Måtte de av folkeslagene bli omskåret for å bli reddet, eller gjaldt det bare for
jødene?
Også her stod det strid om dette, for det var en viktig del av den jødiske tradisjon!
Gjerningene med kommentarer
139
Men, skulle denne skikken fortsette bare for tradisjonens skyld?
Og måtte også de kristne av folkeslagene tilpasse seg den tradisjonen?
Peter oppholdt seg fortasatt i Jerusalem. Og nå tok han ordet og minnet forsamlingen om at det var gjennom Peters forkynnelse de første fra folkeslagene, Kornelius’ husholdning, hadde tatt imot budskapet om Kristus.
I Peters spørsmål i vers 10 viser han ikke bare til omskjærelsen, men til hele Moses’ lov. Og han sier klart ifra om at heller ikke jødene hadde klart å leve etter Moses’ lov, så hvorfor skulle de da pålegge dette åket på de etniske som jødene, de som
tok imot Kristus, nå endelig var blitt kvitt?
‘Nei!’ sier han. ‘Vi tror at vi blir reddet av Jesu Kristi nåde! Det gjør også disse!’
Og dermed hadde Peter tatt til orde for at folkeslagene ikke skulle pålegges budet
om omskjæringen, og heller ikke resten av loven!
I vers 13 ser vi at da Peter hadde snakket ferdig, tok Jakob, Jesu halvbror, ordet.
I vers 14 viser han til det som Peter, av Jakob kalt Simon, nettopp hadde fortalt.
Men hva betyr det at Gud vendte seg til folkeslagene (gr. ethnos = folkeslag) for å
ta ut fra dem et folk for sitt navn.’
Hvilket folk er det snakk om? Og hvilket navn?
Det kan ingen forklare med mindre de aksepterer at utvelgelsen gjaldt Guds
himmelske presteskap med Jesus som øversteprest. Og denne utvelgelsen skulle etter
år 36 ikke bare gjelde for jødene, men også for de fra folkeslagene.
Jehovas vitner mener at det bare er snakk om Jehovas vitner her, for det er bare
de som bruker navnet Jehovah. Men det å velge noen ut for sitt navn, betyr at de er
blitt utvalgt til å representere Gud. Det er ikke knyttet til Guds bokstavlige egennavn.
Dessuten vet vi alle at ingen på den tiden tilhørte organisasjonen til Jehovas vitner.
Nei, det folket det her er snakk om, er alle som skal utgøre Jesu himmelske presteskap enten de er av jødisk eller annen etnisk opprinnelse. Og Jakob viser til profeten
Amos som har profetert om dette.
I vers 16, hva vil det si at ‘jeg vil vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne
telt?’
Jo, det var denne profetien jødene trodde betydde at Jesus skulle gjenopprette
Davids falne trone. Den gikk som kjent tapt for godt da kong Sidkia, den siste kongen
av Davids ætt, ble bortført til Babylon. Det jødene ikke forstod, var at profetien
gjaldt Jesu himmelske rike, jfr. den andre David. Og da skal Jesus herske fra himlene, jfr. den nye Jerusalem, og over jorden. At han skal herske over jorden, er jo en
forutsetning for at profetien skal gå i oppfyllelse. Kong Davids herredømme var jo
også her på jorden.
Men i vers 17 ser vi at på grunn av at jødene brøt Guds pakt, noe som var forutsett, skulle ikke dette presteskapet bestå av bare jøder, men også av de fra folkeslagene,
De første av disse var Kornelius og hans husholdning. (GJE kap.10)
Vi ser også i vers 18 at dette hadde vært kjent fra begynnelsen av denne tiden, fra
Kain og Abel, etter Adams fall.
Og nå kommer konklusjonen: ‘Derfor er det min bedømmelse at vi ikke skal gjøre
140
Gjerningene med kommentarer
det vanskeligere enn nødvendig for dem blant folkeslagagene som vender seg til
Gud.’
Kunne Jakob etter eget forgodtbefinnende bare sette dette budet til side? Det var
jo nedfelt i loven! Og i tillegg var det selve løftet til Abraham.
Nei, men selv om Jakob ikke sier dette rett ut, vet han at både løftet og loven var
innfridd ved Kristus. Omskjærelsen var jødenes synlige tegn på selve løftet, Sæden,
som var Kristus. Men, selv om Jakob mener at det ikke er nødvendig å kreve at de
fra folkeslagene skal omskjære seg, pålegger han dem å holde fire bud:
GJE 15:20. ‘Vi bør skrive til dem at de må holde seg borte fra det som er gjort
urent ved avguder, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod.’
01. — holde seg borte fra det som er ofret til avguder.
02. — fra seksuell umoral.
03. — fra det som er kvalt.
04. — fra blod.
Hvis du gidder å lese Tredje Moses kap. 17 og 18, vil du se at det er loven Jakob
viser til. I vers 21 sier han dette rett ut, for han viser til at Moses, loven, blir opplest
i alle synagogene både i Judea og blant de etniske.
Men, var ikke Jakob klar over at loven var innfridd gjennom Kristus?
GJE 15:22-29. Apostlenes skriv
22 Dermed ble apostlene, de eldste og hele menigheten enige om å sende noen
utvalgte menn til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det var Judas, kalt
Barsabbas, og Silas, for begge var ledende menn blant brødrene.
23 Og de hadde med seg dette skrivet:
‘Vi, apostlene, de eldste og brødrene hilser de brødrene som er av folkeslagene
i Antiokia, Syria og Kilikia.
24 Vi har hørt at noen som er kommet fra oss, har forvirret dere med sine taler og
gjort deres sjeler urolige ved å si: ‘Dere må bli omskåret og holde loven!’
Men vi har ikke gitt dem et slikt bud.
25 Derfor har vi enstemmig besluttet å sende noen utvalgte menn sammen med
våre kjære Barnabas og Paulus.
26 Og dette er mennesker som har overgitt sine sjeler til Herren Jesu Kristi navn.
27 Vi sender dere nå Judas og Silas som også selv forkynner det samme budskapet.
28 For ved Den hellige ånd har vi bestemt å ikke pålegge dere flere byrder enn det
som er nødvendig:
29 Dere skal holde dere borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som
er kvalt, og fra seksuell umoral. Den som holder dette, gjør godt. — God helse!’
KOMMENTAR 73:
Så er vi kommet frem til det avsnittet som ofte blir kalt for vedtaket i Jerusalem. Her
ser vi at Jakob, med hele menighetens velsignelse, bestemmer seg for å sette dette
vedtaket ned på papir. Men ikke bare det, de bestemmer også å sende to menn tilbake
Gjerningene med kommentarer
141
til Antiokia som vitner på at så har skjedd. Og her blir de fire budene fra vers 20
gjengitt:
01. — å holde seg borte fra alt som er ofret til avguder.
I Første korinter 08:08 sier Paulus: ‘Men mat forandrer ikke vår stilling for Gud.
For ut fra hva vi spiser eller ikke spiser, blir vi verken bedre eller verre.’
En enda større autoritet på området, Jesus, sier det like klart i Matteus 15:11. ‘Det
som går inn gjennom munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som kommer ut
av munnen, kan gjøre det urent.’
Og her tar verken Jesus eller Paulus forbehold om blodprodukter eller grisekjøtt!
Vi ser dermed at budet om å holde seg borte fra kjøtt som er ofret til avguder, ikke
lenger har noen gyldighet i forhold til Gud, for loven er innfridd. Men i vers 21 viser
han likevel til loven som er og blir forkynt i hver by.
Ja, og da er det ikke lenger et spørsmål om synd, men et spørsmål om anstøt mellom kristne jøder og de kristne fra folkeslagene, for ut fra loven tok jødene selvfølgelig anstøt av at folkeslagene åt mat som var ofret til avguder. Jødene, enten de var
kristne eller ikke, sluttet ikke å holde loven natten over. Og de som har avvist Kristus, gjør det den dag i dag.
Det Jakob og menigheten sier til Paulus og Barnabas, og til de kristne blant folkeslagene gjennom dette budet, er ikke et spørsmål om redning eller ikke, men en
anbefaling om å ta hensyn til jødenes oppfatning av loven slik at deres oppførsel ikke
fører til anstøt for jødene. Og det var nettopp det som skjedde i spørsmålet om omskjæringen: Jødene tok avstand fra og overreagerte på at de fra folkeslagene ikke lot
seg omskjære!
Men budet om omskjærelsen var innfridd i og med Jesus fødsel.
02. — å holde seg borte fra seksuell umoral.
Dette budet forholder seg noe annerledes, for det å leve i hor ser vi ved flere anledninger blir fordømt i Den nye pakten. Så her er det også et spørsmål om redning.
Men i tillegg var det av stor betydning at de fra folkeslagene oppførte seg på en slik
måte at jødene ikke tok anstøt av deres livsførsel.
03. — å holde seg borte fra alt som er kvalt.
Her gjelder samme regel som for punkt 01. Om noen vil ete dyr som er kvalt,
(selvdødt) er det helt akseptert for de etniske, også etter loven. (5MO 14:21) Men de
av folkeslagene skal ikke gjøre det på en slik måte at jødene tar anstøt av det. Og
Paulus sier klart ifra at det å oppføre seg slik at noen tar anstøt av det, er en synd.
Men ikke selve maten.
04. — å holde seg borte fra blod.
Heller ikke dette punktet har noe med redning eller fordervelse å gjøre, men med
de av folkeslagenes forhold til jødene. At jødene ikke skulle ete blod, var klart nedfelt i loven.
Og selv om det budet var oppfylt gjennom Jesu offerblod, var det likevel vanlig
for jødene å forholde seg til dette.
‘Gamle vaner er vonde å vende,’ heter det.
Men noe slikt bud har aldri gjeldt for de etniske. Derfor kan de ete og drikke så
142
Gjerningene med kommentarer
mye blod de ønsker i forhold til Gud. Men for all del, gjør det på en slik måte at
jødene ikke tar anstøt!
Med andre ord: Ikke gjør det med jøder til stede så lenge de tar avstand fra det!
Til slutt sier Jakob: ‘Hvis dere avstår fra alt dette, vil det gå dere godt.’
Og da gjelder dette folkeslagenes forhold til jødene og loven, (GJE 15:21) og
ikke selve Guds redning!
Så greit og nøkternt er vedtaket i Jerusalem. Men ikke alle har forstått det.
Ortodokse katolikker nekter den dag i dag å ete mat med blod i.
Og Jehovas vitner har trukket dette helt til ytterpunktet når de basert på dette vedtaket nekter sine medlemmer å ta blodoverføringer selv om en slik blodoverføring er
en livsnødvendighet! Tenk bare på hvor mange som har dødd helt unødvendig som
et resultat av en formidabel bibelsk misforståelse!
Jehovas vitner bruker også dette avsnittet som bevis for organisasjonen Vakttårnets berettigelse. De kaller sin organisasjon i Brooklyn for Det styrende råd i
Brooklyn og hevder at den er en parallell til menigheten i Jerusalem som de kaller
Det styrende råd i Jerusalem.
Så er ikke tilfellet, for menigheten i Jerusalem vare ikke et fast råd for nyopprettede menigheter selv om Paulus ved en enkel anledning drog dit for å få rås fra de
eldste der, som for eks. Jakob, Jesu halvbror, som var en eldste der.
Vi har også sett at senteret for den kristne forkynnelse etter jødenes tid lå i Antiokia i Syria, der Paulus oppholdt seg i en periode på ti år, og ikke i Jerusalem!
Igjen, hvis du gidder å sette deg grundig inn i loven angående disse fire budene,
bør du lese Tredje Moses, kap. 17 og 18.
Og hvis du vil lese om hva Paulus sier om mat og anstøt, bør du lese bl.a. Første
korinter kap. 08-10.
I tillegg vil du finne forklaring på spørsmålet om blodet i artikkelen Om blodets
hellighet på side 456 i denne boken.
Gå grundig til verks og gardér deg mot grove feiltolkninger som har ført til
utallige familietragedier!
Særlig gjelder dette for USA der barna ikke er beskyttet mot dette slik de er under
norsk lov!
GJE 15:30-35. Tilbake i Antiokia
30 Da de som ble sendt av sted, kom til Antiokia, samlet de sammen hele forsamlingen og overleverte skrivet til dem.
31 Og da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen.
32 Også Judas og Silas, som selv var profeter, oppmuntret dem med mange ord,
og det styrket dem.
33 Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med fred fra brødrene.
34 [Men Silas ville bli igjen der.]
35 Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia. Der underviste de og forkynte
HERRENs* ord for mange andre også.
*JHVH
KOMMENTAR 74:
Gjerningene med kommentarer
143
At Judas og Silas ble med tibake til Antiokia, oppmuntret disiplene der, men etter en
tid ble de sendt tilbake til apostlene i Jerusalem.
Likevel, Silas bestemte seg for å bli der en tid sammen med Paulus og Barnabas.
Det står at både Paulus og Barnabas ‘ble værende i Antiokia.’
Også Paulus’ andre misjonsreise begynner og slutter i Antiokia i Syria, men etter
hvert som forkynnelsen for de av folkeslagene fortsatte, ble senteret for denne utviklingen flyttet fra Antiokia i Syria til Efesus i Asia.
GJE 16
Paulus’ andre misjonsreise
GJE 16:01-05. Striden om Markus
01 En tid senere sa Paulus til Barnabas: “La oss dra tilbake og besøke brødrene
i alle de byene der vi forkynte HERRENs* ord og se hvordan de har det.”
*JHVH
02 Barnabas hadde bestemt at de skulle ta med Johannes, han som også ble kalt
Markus.
03 Men Paulus nektet å ta ham med fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og
ikke vært sammen med dem om arbeidet.
04 De ble så uenige at de skilte lag med hverandre. Barnabas tok med seg Markus
og seilte til Kypros.
05 Paulus valgte da Silas og dro av sted. Og brødrene overlot dem til Guds nåde.
KOMMENTAR 75:
NB! PAKTEN har inndelt kapitlene i Gjerningene noe annerledes enn de andre
bibeloversettelsene. Den har tatt utgangspunkt i hver av Paulus’ misjonsreise. Derfor
mangler seks vers i kaptittel 15, men de er tillagt i kapittel 16. Dette er gjort for at
det skal bli lettere å forholde seg til de kapitlene som inneholder Paulus’ misjonsreiser, selv om det kan virke forvirrende ved sammenligninger med andre oversettelser.
Kapittel 16 begynner altså seks vers tidligere enn andre oversettelser. Ved sammenlignelser med andre, må du derfor plusse på med seks vers for å finne frem til det
rette verset.
Nå bestemmer altså Paulus seg for å dra tilbake til de menighetene han har opprettet i Galatia for å se hvordan det går med dem. Og denne gangen velger han den
nordlige ruten om Syria og Kilikia.
Dermed reiser han i motsatt retning i forhold til sin første reise i Asia, og derfor
kommer han først til den siste menigheten han opprettet, som var menigheten i
Derbe.
Men før han kom så langt, oppstod det en strid mellom Paulus og Barnabas angående Johannes, som er Markus. Som du husker var Markus med på den første reisen,
men da de var kommet til Asia, valgte Markus å dra tilbake til Jerusalem fra havnebyen Perga. (GJE 13:13)
Derfor nektet Paulus å ta ham med på den andre reisen. Paulus og Barnabas skilte
144
Gjerningene med kommentarer
derfor lag. Barnabas tok med seg Johannes og seilte tilbake til Kypros.
GJE 16:06 Gjennom Syria og Kilikia
06 De dro gjennom Syria og Kilikia, og de styrket menighetene.
KOMMENTAR 76:
Paulus tok med seg Silas og satte først kursen nordover gjennom Syria, og så
vestover gjennom Kilikia i Asia, for å besøke menighetene i Galatia. Det er Paulus
og Si-las Lukas skriver om videre; ikke Barnabas og Markus.
GJE 16:07-11. Paulus og Silas møter Timoteus
07 Så kom han til Derbe og Lystra.
Og, se! — der var det en disippel som hette Timoteus! Han var sønnen til en troende jødisk kvinne, og hans far var greker.
08 Og han fikk god omtale av brødrene i Lystra og Ikonium.
09 Paulus ville at han skulle reise sammen med dem. Men først fikk han ham
omskåret av hensyn til jødene som bodde på det stedet, for de visste alle at hans far
var greker.
10 Da de gikk gjennom byene, gav de videre de forskriftene som de måtte holde
slik det ble vurdert av brødrene da de var i Jerusalem.
11 Slik ble menigheten styrket, og antall troende økte fra dag til dag.
KOMMENTAR 77:
Denne gangen kom Paulus først til Derbe og så til Lystra. Og det var i en av disse
menighetene Paulus for første gang traff Timoteus. Hans mor var jøde og hans far
var greker. Hva ble Timoteus da — jøde eller greker?
Vi har i budskapene sett at jødenes slektstavler ble regnet etter kvinnen, men
folkeslagene regnet dem etter mannen. Og dermed ble Timoteus blant jøder offisielt
regnet som ekte jøde, mens han blant grekerne ble regnet som ekte greker — akkurat
som Paulus. Og Timoteus ble med Paulus videre på reisen. Vi ser videre i vers 10 at
Paulus og Silas formidlet ivrig budskapet fra menigheten i Jerusalem, som først og
fremst avskaffet omskjærelsen som et Guds påbud til folkeslagene, og også for de
jødene som aksepterte at Kristus hadde innfridd loven.
Vi ser likevel at Paulus forlanger at Timoteus skal omskjære seg, ikke som et krav
fra Gud, men for at jødene ikke skulle ta anstøt av ham. Og her kommer det helt klart
frem at dette har med anstøt å gjøre, for Jerusalem-vedtaket gikk nettopp ut på at
omskjærelsen ikke lenger var et krav i forholdet til Gud, for det gjaldt bare for jødene
til Sæden, som var Kristus, var frembrakt. Og det faktum at Timoteus var vaskekte
jøde gjennom sin mor, forandrer ingenting på dette fremfor Gud, men det kunne
likevel være slik at det var et grunnlag for at jødene ville ta enda sterkere anstøt av
ham enn av andre grekere.
Uttrykket ‘å ta anstøt av’ er et bibelsk uttrykk som er litt uklart for mange. På
godt, moderne norsk ville vi sagt ‘føle avsky for’ eller ‘føle motvilje mot,’ jfr. homo-
Gjerningene med kommentarer
145
fili.
I vers 11 ser vi at folket, alle de kristne, skulle leve etter vedtaket i Jerusalem. Det
betyr at de fra folkeslagene skulle vise repekt for jødenes skikker!
GJE 16:12-16. Reisen gjennom Asia
12 Da de reiste gjennom Frygia og landet Galatia, ble de ved ånden hindret i å
forkynne ordet i Asia.
13 Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men ånden tillot det ikke.
14 Da de hadde gått gjennom Mysia, kom de ned til Troas.
15 Der så Paulus i et syn om natten en mann fra Makedonia som sa:
‘Kom til Makedonia og hjelp oss!’
16 Etter at Paulus hadde hatt synet, forsøkte de straks å dra videre til Makedonia,
for de regnet med at Gud hadde kalt dem til å forkynne budskapet der.
KOMMENTAR 78:
Det står ikke direkte at Paulus og Silas også besøkte Ikonium og Antiokia, men det
står i vers 1 at Paulus ville ‘besøke alle brødrene i de byene vi forkynte.’ Derfor
skulle det være klart at han også besøkte menighetene i Ikonium og Antiokia i Asia.
Paulus og Silas hadde tenkt seg lengre nordover i Asia, men de ble hindret i dette
av ånden. Var det da en person som prutselig viste seg i fjellområdene i Asia, dagens
Tyrkia, og stoppet dem?
Selvfølgelig ikke!
De fikk en kraftig følelse av at det skulle de ikke gjøre. Og som vi ser, fikk Paulus
dette bekreftet gjennom et syn. Derfor dro de tvers gjennom det asiatiske innlandet,
et ugjestmildt fjellandskap.
De satte kursen mot vestkysten av Asia, etter all sannsynlighet til fots.
GJE 16:17. Fra Asia til Hellas
17 Så seilte de fra Troas med rett kurs via Samotrake, og neste dag var de i Neapolis.
KOMMENTAR 79:
De fortsatte gjennom Mysia, et distrikt helt nordvest i Asia, og kom frem til Troas.
Og Troas er en asiatisk kystby helt nede ved sørspissen av Bosporosstredet, og derfra
seilte de over til Makedonia i Hellas. De seilte fra Troas og passerte rett nord for øya
Samotrake og var fremme i den hellenske kystbyen Neapolis (Den nye byen) allerede
neste dag.
Har du hørt uttrykket ‘apostlenes hester?’
GJE 16:18. Til Filippi i Makedonia
18 Og derfra drog de til Filippi, som var den fremste byen i distriktet, en kolonisert by. De ble værende der i noen dager.
KOMMENTAR 80:
146
Gjerningene med kommentarer
Fra Neapolis dro de rett til Filippi, en større by rett vest for havnebyen Neapolis. Der
ble de værende i flere dager. Paulus skrev sitt åttende brev til menigheten i Filippi.
GJE 16:19-21. Purpurselgersken Lydia
19 På sabbaten gikk de ut av byen og ned til elvebredden der de pleide å være når
de ba.
De satte seg ned og talte til kvinnene som møttes der.
20 En kvinne som hette Lydia, en purpurselgerske fra byen Tyatira, en som æret
Gud, hørte på dem. HERREN* hadde åpnet hennes hjerte slik at hun fulgte nøye med
på det som Paulus forkynte.
*JHVH
21 Etter at hun og hennes husfolk var blitt døpt, ba hun dem og sa. “Hvis dere
regner meg som en som tror på HERREN,* så kom hjem til meg og bli der.”
Slik overtalte hun dem.
*JHVH
KOMMENTAR 81:
Du har sikkert for lenge siden oppdaget Paulus’ forkynnelsesmønster. Når han kommer til en ny by, er det første han gjør å oppsøke en jødisk synagoge.
Og som vi har sett, var det jødiske synagoger spredt omkring i hele datidens verden. Jødedommen var altså en ‘verdensreligion’ på den tiden. Det er den ikke i dag,
for den er nærmest blitt kvelt både av kristendommens og islamismens fremvekst!
Men her i Filippi ble gudstjenesten holdt ute på en strand. Og der kom Paulus og
Silas i snakk med kvinnene som møttes der.
En av kvinnene var tøyselgersken Lydia. Hun tok med én gang imot budskapet og
ble døpt sammen med hele sin husstand. Var noen av dem små barn?
Hun overtalte Paulus og Silas til å bli med hjem til seg, og slik ble den første
menigheten opprettet i Filippi — hjemme hos tøyselgersken Lydia. (GJE 16:46)
GJE 16:22-24. Slavepikens ånd
22 Det skjedde da de dro ned til bønnestedet: De ble møtt av en slavepike med en
spådomsånd. Og hun innbrakte stor fortjeneste for sin herre gjennom sin
spådomskunst.
23 Hun fulgte etter Paulus, ropte ut og sa: “Dette mennesket er en slave for Den
høyeste Gud. Han forkynner veien til redning!”
24 Hun gjorde det i mange dager til Paulus ble så irritert at han snudde seg mot
henne som hadde ånden og sa: “Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Kom ut av
henne!” Og den kom ut av henne i samme stund.
KOMMENTAR 82:
Hve er ånden i et menneske? Vi har hørt om gode ånder og onde ånder, om urene
ånder og demonånder. De gode åndene er av Gud, men de onde er av Satan. Hva er
demoner? Er det en gruppe smådjevler med horn og hale som farer ut og inn av
mennesker?
Nei, et menneskes ånd er det som utgår fra et menneske, et menneskes person-
Gjerningene med kommentarer
147
lighet, dets væremåte. Når det i Lukas 01:80 står at Johannes ‘vokste opp og ble sterk
i ånden,’ betyr det at Johannes fikk en sterk personlighet til å tjene Gud. I LUK 02:40
sier Lukas det samme om Jesus. Denne piken det her fortelles om, hadde altså den
egenskapen at hun kunne forutse ting, og ettersom hun var en slavepike, tjente eieren
stort på denne egenskapen. Vi ser også at hun var klar over hvem Paulus var og
hvilket ærend han var ute i.
Når Paulus ‘befalte ånden å komme ut av henne,’ er det en bibelsk talemåte, jfr.
MAT 08:24-34. På godt norsk ville vi sagt: “Slutt med det der!” Og da sluttet hun.
Men vi kan godt slutte at denne evnen ikke var av det gode, og at Paulus gjennom
Guds kraft tok den fra henne.
Vi har tidligere ved flere anledninger sett at Paulus, på samme måte som Kristus,
var direkte underlagt Guds kraft ved Den hellige ånd. Er det slik i dag? I 1KO 13:08,
NKJ, står:
‘Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, så skal de ta slutt.
Om det er tunger, skal de opphøre. Om det er kunnskap, (evnen til å gjøre under) skal
den opphøre.’
GJE 16:25-30. Fengslet i Filippi
25 Da hennes herre forstod at muligheten til å tjene penger på henne, var borte,
fikk han Paulus og Silas pågrepet og dratt til markedsplassen og fremstilt for
myndighetene.
26 Han førte dem frem for magistraten og sa:
“Disse menneskene, som er jøder, lager et stort oppstyr i byen vår.
27 De lærer skikker som det er ulovlig å akseptere eller utføre for oss som er
romere.”
28 Da reiste også menneskemengden seg mot dem, og magistraten fikk revet av
dem kappene og befale at de skulle bli slått med kjepper.
29 Etter at de hadde fått mange slag, ble de kastet i fengsel, og fangevokteren fikk
beskjed om å holde dem i forvaring.
30 Da han hadde fått denne befalingen, ble de kastet inn i den innerste fengselscellen med føttene festet til stokken.
KOMMENTAR 83:
Vi ser at slavepikens eier ikke tok dette nådig opp. Og som romersk borger krevde
han en øyeblikkelig reaksjon fra byens dommer. Og dermed havnet Paulus og Silas
i fengsel under den strengeste bevoktning — ‘de ble kastet inn i den innerste cellen
og fikk sine bein festet til stokken.’
Ut fra dette ser vi at de ble betraktet som farlige. Det å få sine bein ‘festet til
stokken,’ betydde at de ble lenket til en stokk som var boltet til gulvet. Den hadde
utholinger for fangenes legger: En overstokk var utholet på samme måte. Stokkene
ble festet til hverandre med så trange utholinger i hver stokk at fangene ikke kunne
dra føttene til seg. En annen måte var å lenke fangene til stokken.
148
Gjerningene med kommentarer
GJE 16:31-40. Fangevokteren i Filippi
31 Rundt midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud mens
medfangene hørte på dem.
32 Plutselig kom det et jordskjelv som var så kraftig at det fikk fengslets grunnmurer til å riste. Og straks åpnet alle fengselsportene seg og fangene ble løst fra
lenkene.
33 Det skjedde da fangevokteren våknet fra søvnen og så at fengselsportene stod
åpne: Han grep etter sverdet for å begå selvmord, for han trodde at fangene hadde
rømt.
34 Men Paulus ropte med høy stemme: “Ikke gjør deg selv noe ondt, for vi er alle
her!”
35 Da ba han om lys, løp inn, og han falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
36 Så førte han dem ut og spurte: “Herrer, hva må jeg gjøre for å bli reddet?”
37 De svarte: “Tro på Herren Jesus, så skal du og de i din husholdning bli reddet.”
38 Så forkynte de HERRENs* ord for alle som var i huset.
*JHVH
39 De fikk på samme tid om natten renset slagene sine.
Og alle ble døpt med det samme.
40 Så førte han dem inn i huset og satte dem til bords. Og han var overlykkelig
fordi han selv og hele hans husholdning trodde på Gud.
KOMMENTARER 84:
Igjen får vi et eksempel på hvor direkte Paulus og Silas var underlagt Guds kraft.
Mange hevder at slike fortellinger bare er myter og eventyr, men er de det? Løft
blikket og se deg rundt. Hvor kommer alt det du ser, fra? Løft hodet og se mot himlene. Se solen, månen og stjernene. Alt kommer fra den samme kraft som Paulus og
Silas var underlagt. Eller tror du alt dette er blitt til ved en tilfeldighet?
Det som skjedde, ble en skrekkens opplevelse for fangevokteren, for en fangevokter var ansvarlig for fangene med sitt eget liv. (GJE 12:19) Og i stedet for å bli
henrettet, ville han ta sitt eget liv. Men Paulus reddet ham fra å begå selvmord.
Dette gjorde så sterkt inntrykk på fangevokteren at han begynte å tro på Gud. Og
det var ikke så rart, for han hadde fått erfare et eksempel på kreftene fra den kommende tidsalder. Og den som da aviser Guds kraft, spotter Guds ånd. (HEB 06:04-06)
GJE 16:41-46. Løslatelsen
41 Da det ble morgen, sendte magistraten rettsbetjentene til ham med denne
beskjeden: “Løslat disse menneskene!”
42 Fangevokteren rapporterte dette med disse ord til Paulus: “Magistraten har
sendt meg for å løslate dere. Dere kan nå komme ut og dra videre i fred.”
43 Men Paulus sa til rettsbetjentene:
“De har slått oss med kjepper i full offentlighet og uten dom! Og vi er romere! Og
de har kastet oss i fengsel uten grunn! Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet!
La ham selv komme og føre oss ut!”
Gjerningene med kommentarer
149
44 Rettsbetjentene rapporterte dette til magistraten. Han ble redd da han hørte at
de var romere.
45 Da han kom, oppmuntret han dem og førte dem ut. Men han ba dem forlate
byen.
46 Så gikk de ut av fengslet. Og de gikk til Lydia der de møtte brødrene.
De oppmuntret dem og dro så videre.
KOMMENTAR 85:
Etter krav fra en romersk borger hadde Paulus og Silas fått en hardhendt behandling.
Men allerede neste dag ble de løslatt, ‘etter bevisets stilling,’ som det heter på
moderne rettsspråk. Og da dommerne hørte at også Paulus og Silas var romerske
borgere, ble de engstelige og behandlet dem vennlig.
Noe av det første du blir spurt om hvis du blir arrestert i USA, er om du er amerikansk statsborger. Er det ikke slik i Norge også?
Og selv om de ikke hadde brutt noen lov, måtte Paulus og Silas forlate byen.
Men først besøkte de menigheten i Lydias hus.
GJE 17
Paulus’ andre misjonsreise, fortsettes
GJE 17:01-04. På flukt fra Filippi til Tessalonika
01 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom frem til Tessalonika.
Der hadde jødene en synagoge.
02 Paulus gikk inn i den slik han pleide, og på tre sabbater diskuterte han med
dem ut fra Skriften.
03 Han forklarte, og han la frem for dem at Kristus måtte lide og stå opp fra de
døde, og at den Jesus som han forkynte, var Kristus.
04 Noen av dem ble overbevist, og de slo seg sammen med Paulus og Silas. De
var en stor flokk gudfryktige grekere og ikke så få fremtredende kvinner.
KOMMENTAR 86:
Paulus var blitt kjeppjaget fra de fleste byene der han hadde opprettet nye menigheter. Og nå var han blitt utvist fra Filippi sammen med Silas. Derfor gikk turen ufrivillig videre, nå via byene Amfipolis og Apollonia til de kom frem til Tessalonika,
en by som ligger et godt stykke vest for de to andre byene. (Tessalonika er i dag Hellas’ nest største by etter Aten.)
Som vanlig gikk han inn i synagogen og begynte å diskutere med jødene ut fra
Skriften som på den tid var skriftruller fra Den første pakten.
Paulus brukte altså loven og profetiene som bevis på at Jesus var Den lovte Messias. Og han argumenterte så godt at både menn og fremtredende kvinner begynte å
tro på Jesus. Det som Paulus hele tiden må kjempe mot, er ikke bare jødenes motvilje
til Kristus, men også deres forsvar for deres århundreders lange tradisjoner under
Moses’ lov og lære.
150
Gjerningene med kommentarer
GJE 17:05-09. Jødene driver oppvigleri
05 Men de jødene som ikke var overbevist, ble misunnelige og fikk noen ondskapsfulle menn på torgplassen til å samle sammen en pøbelflokk for å gjøre opprør
i byen. De angrep Jasons hus for å forsøke å føre dem ut til folket.
06 Men de fant dem ikke, og da dro de med seg Jason og noen av de andre brødrene frem for lederne og ropte: “Disse har snudd alle steder opp ned, og nå vil de snu
opp ned på dette stedet også!
07 De holder til hos Jason, og handler alle i strid med keiserens befalinger, for de
sier at en annen, Jesus, er konge!”
08 Menneskemengden og noen ledere ble opphisset da de hørte det.
09 Men etter at de hadde fått forsikringer fra Jason, ble resten av dem løslatt.
KOMMENTAR 87:
De fleste jødene, de som tilhørte jødedommen, kjempet mot denne nye læren med
nebb og klør samme hvor de befant seg, og ofte med ufine midler. I Tessalonika
oppvigler de en pøbelflokk mot apostlene, som igjen ble stilt for retten: ‘De mennene
som har snudd verden opp ned, er nå kommet hit!’
Ja, vi ser hvor stor innflytelse denne nye læren fikk på hele den daværende verden!
Og det ble brukt det samme argumentet for å få satt dem fast som jødene brukte
overfor Pilatus: (JOH 19:12)
‘De sier at en annen, Jesus, er konge!’
Og det gikk som det pleidde:
Apostlene måtte forlate Tessalonika under dramatiske omstendigheter.
Paulus engstet seg for utviklingen i menigheten i Tessalonika. De trengte både
oppmuntring og mer kunnskap.
Derfor skrev han sine to første brev til menigheten der.
NB! Ingen oversettere presenterer Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev
dem. Brevet til Romerne står først og brevene til Tessalonikerne står som nummer 08 og 09 mens de egentlig er nummer 01 og 02 av Paulus’ skriv.
Romerbrevet er først fordi det blir vurtert som Pauus’ viktigste, osv.
GJE 17:10-14. Fra Tessalonika til Berøa
10 Brødrene sendte straks Paulus og Silas til Berøa om natten, og etter at de var
kommet frem, gikk de til jødenes synagoge.
11 De var mer mottakelige der enn i Tessalonika, for de tok imot ordet med et helt
åpent sinn. Og så gransket de Skriften dag etter dag for å se om det var slik.
12 Derfor var det også mange som trodde, og ikke få av dem var fremtredende
greske kvinner og menn.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i Berøa,
kom de også dit for å hisse opp menneskemengden.
14 Da sendte brødrene Paulus straks bort for å dra ned mot havet. Men Silas og
Timoteus ble igjen der.
Gjerningene med kommentarer
151
KOMMENTAR 88:
Det vises til brødrene, og dermed ser vi at Paulus hadde klart å opprette en menighet
også i Tessalonika. Men hvis du ser for deg fulle synagoger eller møtelokaler, er nok
det litt overdrevet, for disse menighetene var små, ofta bare noen få stykker som
møttes i private boliger.
Brødrene sender altså Paulus og Silas videre. De måtte flukte. De drar da fra
Tessalonika til Berøa, en by et stykke sørvest for Tessalonika.
Men da jødene hørte at Paulus og Silas forkynte i Berøa, forfulgte de dem også
der. Men menneskene i Berøa var mer modne enn menneskene andre steder. De lot
seg ikke så lett oppvigle. Derfor lyttet de ivrig til Paulus’ forklaringer for deretter å
dra hjem og kontrollere hans uttalelser med Skriften. De sjekket om Paulus’
forklaringer angående Kristus stemte med det som stod skrevet i loven og profetiene.
Og der har vi mønsteret for hvordan vi skal gå frem når vi hører på dem som
forkynner Guds ord: Lytt til det de sier, men tro endelig ikke noe som er i strid med
Guds ord! Men her er det lett å bli ført på avveier, for kristne flest har hundre
unnskyldninger for ikke å sette seg skikkelig inn i Bibelen.
Men det er og blir et spørsmål om å prioritere. Hvis tilhørerne hadde sjekket det
som blir forkynt i menighetene med det som står skrevet, ville forvirringen ikke vært
så omfattende som den er i dag. Det var Paulus det stod mest strid om. Og derfor ble
han sendt videre helt ned til kysten til distriktene rundt Aten.
Vi har ikke hørt at Lukas nevner Timoteus på reisen, men her ser vi at han er sammen med dem. Men på den tid var han bare en ung hjelper. (1TI 01:01)
GJE 17:15. Fra Berøa til Aten
15 De som ledsaget Paulus, førte ham til Aten. Men de fikk bud med seg til Silas
og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig. Så dro de tilbake.
KOMMENTAR 89:
Sammen med et følge drar Paulus nå sørover helt ned til kysten hvor storbyene Aten
og Korint ligger ikke så langt fra hverandre. Da de var kommet til Aten, dro noen av
Paulus’ følgesvenner tilbake til Berøa med beskjed til Silas og Timoteus at de skulle
møte ham i Aten. Paulus så utvilsomt store muligheter til å forkynne der.
GJE 17:16-21. I Aten
16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt over å se byens avgudsdyrkelse.
17 Derfor begynte han å resonnere med jødene i synagogen, og med de gudfryktige som han traff på markedsplassene hver eneste dag.
18 Da traff han noen epikureiske og stoiske filosofer. Noen av dem sa: “Hva er
det denne fableren forsøker å fortelle? Han synes å være en forkynner av fremmede
guder.” Og det var fordi han forkynte budskapet om Jesu oppstandelse.
19 De tok ham med seg og førte ham til Areopagos. De sa: “Kan vi få vite hva
denne nye læren er, som du snakker om?
152
Gjerningene med kommentarer
20 For det du fremstiller, er merkelig for våre ører, og vi vil nå vite hva det
betyr.”
21 For alle atenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til annet
enn å snakke om eller lytte til en eller annen nyhet.
KOMMENTAR 90:
Vel fremme i Aten ble Paulus opprørt over all den avgudsdyrkelsen han ble vitne til,
og det gikk ikke lang tid før han var i ivrige diskusjoner både med jøder og grekere,
gudfryktige så vel som avgudsdyrkende filosofer.
Og som vanlig ser vi at tilhørerne deler seg i to grupper — de som avviser hans
forkynnelse som rent sludder og de som ble interessert og ville vite mer.
Er det ikke slik i dag også?
Jo, og slik vil det fortsette helt til Guds rike er opprettet!
Når blir det?
— Eller er Guds rike noe du går rundt med inni deg?
Rimeligvis var det lett for Paulus å finne tilhørere i Aten, iallfall blant grekerne,
for de levde og åndet for å delta i forskjellige filosofiske betraktninger.
Og dermed kunne de også være åpne for å høre, og ta imot, læren om Kristus.
GJE 17:22-34. Paulus på Areopagos
22 Da stod Paulus frem midt på Areopagos og sa: “Atenske menn! Jeg ser at dere
alle er sterkt religiøse.
23 For jeg har vandret omkring og studert helligdommene deres, og jeg kom over
et alter hvor det var inngravert:
TIL EN UKJENT GUD.
Og han som dere tilber uten å kjenne, er ham som jeg forkynner for dere.
24 Den Gud som skapte verden og alt som er i den, og som selv er herre over
himlene og jorden, bor ikke i en helligdom laget av menneskehender.
25 Han trenger ingen hjelp fra menneskers hender, for det er han som gir liv og
pust, og alt til alle.
26 Til ett blod skapte han alle folkeslagene, for at de skulle befolke hele jordens
overflate. Han fastsatte deres tider og bestemte grensene for deres bosteder.
27 Det var fordi vi skulle søke HERREN* og kanskje lete oss frem til ham, selv
om han aldri er langt borte fra en eneste av oss.
*JHVH
28 Gjennom ham lever vi og beveger oss og er til. For også å sitere noen av deres
egne poeter: ‘Vi er også hans avkom.’
29 Og fordi vi er Guds avkom, nytter det ikke tro at det guddommelige kan være
av gull eller sølv eller stein — utskåren kunst etter menneskers påfunn.
30 I tider med uvitenhet har Gud oversett dette, men nå krever han at alle mennesker fra alle steder skal vise anger.
31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme alle steder ved rettferdighetens
Menneske, ham som han har utvalgt. Grunnlaget for at alle kan tro dette, er at han
har stått opp fra de døde.”
Gjerningene med kommentarer
153
32 Da de hørte om en oppstandelse fra de døde, var det noen som spottet, men
andre sa: “Vi vil høre mer om dette.”
33 Deretter dro Paulus bort fra dem.
34 Noen menn sluttet seg til Paulus og ble troende. En av dem var areopagitten*
Dionysios. En annen var en kvinne som hette Damaris, og noen flere.
*en dommer på Areopagos
KOMMENTAR 91:
Areopagus ligger på et høydedrag på over tre hundre meter over havet. Det ligger et
stykke utenfor selve byen og utgjorde datidens senter for utdannelse, og filosofiske
diskusjoner foregikk høylydt nesten døgnet rundt. Også den atenske høyesterett holdt
til der.
Det var under slike forhold Paulus holdt sin berømte tale til grekernes om deres
til den tid ukjente Gud. Og han forklarte inngående om Den allmektige Guds store
skaperverk. Men da han begynte å fortelle om Jesus og en oppstandelse fra de døde,
ble dette for mye for de nøkterne grekerne.
De begynte å spotte ham helt til han måtte avslutte talen. Men som alltid var det
mange som lyttet og ville høre mer. En av disse var Dionysios, en av dommerne på
Areopagos. En annen var kvinnen Damaris, og noen flere.
Men det var heller få fremtredende personer som valgte å ta imot kristendommen,
og slik er det den dag i dag.
GJE 18
Paulus’ andre misjonsreise, fortsettes
GJE 18:01. Fra Aten til Korint
01 Etter dette forlot han Aten og kom til Korint.
KOMMENTAR 92:
Etter talen dro Paulus videre til Korint, datidens fremste handelssenter tilsvarende
Paris, London eller New York i dag.
Det nevnes ikke noe sted om Paulus klarte å opprette noen menighet i Aten, men
sannsynligheten taler imot det, for han var der bare en kort tid, og han skrev ingen
brev derfra.
Han hadde mer enn nok med all avgudsdyrkelsen!
GJE 18:02-04. Paulus i Korint
02 Der traff han en jøde som hette Akvilas, født i Pontos. Han var nylig kommet
fra Italia samen med sin kvinne Priscilla, fordi Klaudius hadde befalt at alle jøder
måtte forlate Rom. Og han slo seg sammen med dem.
03 Og fordi de hadde samme håndverk, ble han værende hos dem og arbeidet. De
var teltmakere av yrke.
04 Men han diskuterte i synagogen hver sabbat, og han overbeviste både jøder og
grekere.
154
Gjerningene med kommentarer
KOMMENTAR 93:
I Korint traff Paulus ekteparet Akvilas og Priscilla. Det oppstod et nært forhold
mellom dem. Han fikk arbeid hos Akvilas.
Og som vi ser, fulgte Paulus det vanlige mønsteret; han oppsøkte en synagoge og
forkynte i den.
Og igjen ser vi at talerstolen i en synagoge var tilgjendelig for enhver som hadde
noe på hjertet.
GJE 18:05. Silas og Timoteus kommer til Korint
05 Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, var Paulus i ånden opptatt med å
vitne for jødene om at Jesus er Kristus.
KOMMENTAR 94:
Har du lurt på hvor det ble av Silas og Timoteus? De skulle jo møte Paulus i Aten.
Paulus dro fra Aten før de rakk å møte ham der, og ut fra det kan vi trekke den
slutning at Paulus’ opphold i Aten var kortvarig.
Men på en eller annen måte må han ha fått gitt dem beskjed om å komme til Korint i stedet for Aten.
Når befalte Guds ånd at Paulus skulle forkynne at Jesus var Kristus på gresk,
Messias på hebraisk?
Det var hele tiden, fra han ble slått til jorden av en budbringer på veien til
Damaskus og frem til den dagen han måtte bøte med livet.
GJE 18:06. Deres blod skal komme over dere
06 Men de motsa og spottet ham. Da ristet han kappen sin mot dem og sa:
“Deres eget blod skal komme over deres hoder! Men jeg er ren! Fra nå av går jeg
til folkeslagene!”
KOMMENTAR 95:
Ut fra dette verset ser vi at det helst var jøder Paulus forkynte for i Korint, noe som
også blir klart med tanke på at han oppsøkte jødenes synagoger.
Men på samme måte som med Jesus ble han spottet av mange blant jødene. Han
ristet støvet av klærne sine som tegn på deres uverdighet og minner dem på deres
eget utsagn i forbindelse med henrettelsen av Jesus: ‘La hans blod komme over oss
og våre barn!’
‘Fra nå av går jeg til folkeslagene!’
Og derfor blir Paulus kalt ‘folkeslagenes apostel.’
GJE 18:07-08. Folkeslagenes apostel
07 Paulus gikk ut derfra og kom inn i huset til en gudfryktig som hette Justus, for
huset hans var like ved siden av synagogen.
08 Krispus, synagogeforstanderen, og alle som var i hans hus, trodde på Herren.
Også mange av korinterne som hørte ham, trodde og ble døpt.
Gjerningene med kommentarer
155
KOMMENTAR 96:
Det kan se ut som om Paulus tok et fast oppgjør med jødene etter dette og begynte
å forkynne fra huset til Titus Justus. Sannsynligvis var det her han opprettet den første menigheten i Korint.
I vers 08 kan det virke som om synagogeforstanderen tok et klart standpunkt for
Paulus sammen med hele sin familie.
I mange jøders øyne ble en slik omvendelse sett på som forræderi.
GJE 18:09-11. Paulus blir i Korint
09 Da talte Herren til Paulus om natten i et syn: ‘Vær ikke redd! Tal! Ikke ti stille!
10 For jeg vil være med deg, så ingen kan angripe deg eller skade deg, for jeg har
mye folk i denne byen!’
11 Så ble han værende der i enda ett år og seks måneder, og han underviste i Guds
ord blant dem.
KOMMENTAR 97:
Paulus får her et syn som bekrefter at han handler etter Guds vilje ved å oppholde seg
i Korint. Derfor ble han værende der, og han forkynte Guds ord i ett og et halvt,
kanskje to, år.
GJE 18:12-17. Jødene stiller Paulus for retten
12 Da Gallio var guvernør i Akaia, samlet jødene seg mot Paulus, og de var helt
samstemte i å fremstille ham fremfor domstolen.
13 De sa: “Han overtaler menneskene til å ære Gud i strid mot loven!”
14 Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene:
“Hvis det var noe galt eller en ond forbrytelse dere viste til, dere jøder, ville jeg
tatt hensyn til deres ord.
15 Men hvis dette er et spørsmål om lære eller navn som angår deres egen lov,
kan jeg ikke se noen mulighet for at jeg vil dømme om dette.”
16 Dermed ble saken avvist av domstolen.
17 Da angrep grekerne synagogeforstanderen Sostenes og slo ham fremfor
domstolen. Men Gallio enset det ikke.
KOMMENTAR 98:
Paulus har nå vendt jødene i Korint ryggen, og det gjorde han ikke ustraffet. De anklaget ham og krevde ham stilt for retten fordi hans forkynnelse var i strid med jødenes lov. Men den gikk ikke! Prokonsul Gallio avviste saken. Og det var jo naturlig,
for en dommer i Korint hadde ingen jurisdiksjon over jødisk lov. Det kan sammenlignes med at en nordmann i Londen krever at en forbrytelse han har begått i
England, skulle behandles ifølge norsk lov.
Eller: Du blir ikke dømt i Sverige for å ha brutt norsk lov der, hvis det du har gjort
ikke er forbudt etter svensk lov.
Saken ble forkastet.
156
Gjerningene med kommentarer
Men vi har likevel denne merkelige utviklingen internasjonalt at vi kan bli dømt
i ett land for å ha utførst en handling som ikke var ulovlig i det landet du oppholdt
deg, jfr. sexkjøp.
Og da ser vi at jødene og de grekerne som var gått over til jødedommen, lot dette
gå ut over Sostenes, synagogeforstanderen. Og det er forståelig. Vi kan jo tenke oss
hvordan Kirken ville reagert hvis biskop Gunnar Stålsett plutselug en søndag hadde
annonsert fra talerstolen at han var blitt et Jehovas vitne!
GJE 18:18-21. Fra Korint til Efesos
18 Paulus ble værende i ennå noen dager. Men så forlot han brødrene for å seile
til Syria. Han reiste sammen med Priscilla og Akvilas. Han klipte håret i Kenkrea,
for det var et løfte han hadde gitt.
19 Men da de ankom Efesos, forlot han dem der. Selv gikk han inn i synagogen
for å diskutere med jødene.
20 De spurte om han skulle være der over en lengre tid, men det benektet han.
21 Så tok han farvel og sa: “Jeg vil for all del feire høytiden* når jeg kommer til
Jerusalem, men jeg skal komme tilbake hvis Gud vil.”
*pinsehøytiden
Så seilte han fra Efesos.
KOMMENTAR 99:
Paulus’ andre misjonsreise går mot slutten. Han befinner seg ennå en tid i Korint,
men bestemmer seg snart for å reise tilbake til Antiokia i Syria. Han reiser sammen
med ekteparet Priscilla og Akvilas.
Og Lukas nevner kvinnen, Priscilla, først.Nå seiler Paulus og hans venner en sydligere rute tilbake til Asia, til Efesos.
I Efesos skilte Paulus lag med ekteparet Priscilla og Akvilas. Og selv satte han,
slik han hadde for vane, kursen mot nærmeste synagoge. Der ble han ønsket velkommen. Han ble til og med invitert til å bli der en tid.
Men han avslo og seilte snart fra Efesos direkte til havnebyen Cæsarea i det nordlige Judea.
Likeel, han lovet de kristne i Efesos å komme tilbake — hvis Gud ville.
GJE 18:22. Fra Efesos til Cæsarea, Jerusalem og Antiokia
22 Han gikk i land i Cæsarea og drog så opp for å hilse på menigheten.
Deretter drog han ned til Antiokia.
KOMMENTAR 100:
Når det står at han først ‘gikk opp og hilste på menigheten’ er det utvilsomt menigheten i Jerusalem det siktes til. Derfra dro han over Jordan og fulgte innlandsruten
gjennom Damaskus og Hamath tilbake til Antiokia i Syria.
Paulus’ andre misjonsreise var over, og vi ser igjen at den, på samme måte som
Paulus’ første reise, begynte og sluttet i Antiokia. Den ble ikke på noen som helst
måte dirigert fra Jerusalem, men av Guds ånd.
Gjerningene med kommentarer
157
Jerusalem var bare senter for forkynnelen så lenge forkynnelsen var rettet mot
jødene, frem til år 36. Deretter ble Aniokia et sentrum, og senere Efesos.
Ut fra dette kan vi trekke den slutning at jødenes tid gikk ut i år 36 samtidig med
at den første fra folkeslagene, hærføreren Korneleus, først fikk Den hellige ånd
direkte fra Gud for deretter å bli innvilget vannets dåp av Peter, noe han senere måtte
forsvare overfor de eldste.
GJE 19
Paulus’ tredje misjonsreise
GJE 19:01. Fra Antiokia på vei til Efesos
01 Etter at Paulus hadde tilbarakt en tid i Antiokia, drog han bort derfra. Han
reiste nå omkring fra sted til sted i distriktene i Galatia og Frygia og styrket etter
hvert alle disiplene der.
KOMMENTAR 101:
NB! Også her avviker PAKTENs inndeling av kapitlene fra andre bibeloversettelser.
De andre oversettelsene tar med de fem første bibelversene av Paulus tredje misjonsreise som avslutning på kapittel 18, men PAKTEN tar dem med som begynnelsen på
kapittel 19. Hvis du da skal sammenligne PAKTEN med andre oversettelser, må du
i PAKTENS kapittel 19 plusse på med fem vers.
Og vers 19:01 er nettopp begynnelsen på Paulus tredje misjonsreise.
Også denne gangen drar han ut fra Antiokia i samme retning som han gjorde på
den andre reisen. Han tok strake veien til menighetene i Galatia, først til Derbe,
deretter til Lystra der de holdt på å steine ham i hjel, så til Ikonium og Antiokia.
Da han var kommet sentralt til innlandet i Asia på sin andre reise, satte han kursen
mot nordvest til Troas, for hans hensikt var å forkynne lenger nord, noe han ble
forhindret fra. Da satte han kursen sørvest mot Efesos, nå senter for forkynnelsen til
dem som var av folkeslagene, de etniske.
GJE 19:02-06. Jøden Apollos
02 En jøde som hette Apollos, født i Aleksandria, en veltalende mann som var
mektig i Skriften, var kommet til Efesos.
03 Han var opplært i HERRENs* veier, han var glødende i ånden og underviste
nøye om Herren.**
*JHVH **Jesus
Men han hadde bare kjennskap til Johannes’s dåp.
04 Han begynte å tale frimodig i synagogen, og da Priscilla og Akvilas hørte ham,
tok de seg av ham og underviste ham enda mer nøyaktig i Guds veier.
05 Fordi han ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene og oppmuntret disiplene
til å ta godt imot ham. Og da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var
kommet til tro ved nåden.
06 Med stor iver overbeviste han jødene ved å påviste fra Skriften at Jesus var
Kristus.
158
Gjerningene med kommentarer
KOMMENTAR 102:
Nå forteller Lukas litt om forholdene i Efesos før Paulus kom. Åpollos, en jøde fra
Aleksandria i Egypt, var lært i Skriften, men han hadde også omvendt seg til kristendommen. Det ser vi fordi han hadde tatt dåpen, selv om han ikke visste forskjellen
på Johannes’ dåp og Kristi dåp.
Hva er egentlig forskjellen på Johannes dåp og Kristi dåp?
Den er grei. Johannes døpte symbolsk til syndenes forlatelse med vann. Men i
dåpen til Kristus døper du deg til, underlegger deg, Jesu død og oppstandelse, og det
var bare gjennom dåpen til Kristus de fikk Den hellige ånds kraft.
I vers 04 ser vi at Priscilla og Akvila, det jødiske ekteparet fra Pontos ved Svartehavet, fremdeles befant seg i Efesos. De var blitt med Paulus fra Korint da han reiste
tilbake til Antiokia.
Den lærde jøden fra Aleksandria ønsket nå å reise til Korint i Akaia i Sør-Hellas,
på den tiden underlagt prokonsul Gallio. Som så mange av de største byene var også
Korint en romersk provinsby underlagt romersk lov.
GJE 19:07-13. Paulus kommer til Efesos
07 Det skjedde mens Apollos var i Korint: Paulus reiste gjennom de øvre
distriktene og kom til Efesos. Der møtte han noen av disiplene.
08 Da spurte han: “Fikk dere av Den hellige ånd da dere kom til troen?”
De svarte: “Vi har aldri hørt om noen hellig ånd!”
09 Da spurte han: “Men hvordan ble dere døpt?” Og da svarte de ham: “Med
Johannes’ dåp.”
10 Da sa Paulus: “Johannes døpte i sannhet en dåp til anger, men han sa til folket
at de måtte tro på ham som kom etter ham, på Kristus Jesus.”
11 Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn.
12 Etter hvert som Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem, og
de talte i tungemål og profeterte.
13 Alle mennene var tilsammen omkring tolv.
KOMMENTAR 103:
Så var det altså Guds vilje at Paulus skulle vende tilbake til Efesos!
Heller ikke de andre disiplene der hadde fått Den hellige ånd, men disse menneskene hadde ikke engang hørt om Den hellige ånd! De hadde heller ikke hørt om dåpen til Kristus. Derfor måtte de la seg døpe en gang til, og som du har sett tidligere,
var det ingen automatikk at de fikk Den hellige ånd i dåpen slik Pinsevennene fabler
om. I dette tilfellet fikk de Den helllige ånd gjennom Paulus’ håndspåleggelse, et
kraftfullt tegn på at Paulus var direkte underlagt Guds kraft. Og først etter at de
hadde fått Den hellige ånd, fikk de evnen til å profetere og å tale i forskjellige tungemål. Jeg kan garantere deg at slik er det ikke i dag!
Les vers 17. Samtlige oversettere har unnlatt å oversette det som står der!
Og her ser du klart at det ikke var noen person de fikk i seg, den såkalte tredje
personen i guddommen, men Guds kraft.
Gjerningene med kommentarer
159
GJE 19:14-16. Paulus’ forkynnelse fra Efesos
14 Så gikk Paulus inn i synagogen. Han talte frimodig der i tre måneder og diskuterte overbevisende om Guds rike.
15 Men noen var forherdet og nektet å tro, og de snakket nedsettende om Veien
fremfor folkemengden.
Derfor forlot Paulus dem. Han tok disiplene med seg og hadde sine daglige
diskusjoner i Tyrannys’ skole.
16 Dette gjorde han i to år inntil alle som bodde i Asia* hadde hørt ordet om
Herren Jesus, både jøder og grekere.
*datidens Asia utgjorde bare den vestligste delen av dagens Tyrkia
KOMMENTAR 104:
Paulus brukte igjen synagogen som utgangspunkt for sin forkynnelse, men som vi har
sett så mange ganger tidligere, var ikke jødene alltid like lette å hanskes med.
Men Paulus gav ikke opp. I to år drev han iherdig på med å forkynne om Kristus
til alle som bodde i Asia, som er dagens Vest-Tyrkia.
GJE 19:17-26. Ved Guds kraft
17 Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger med mindre det
var ved Paulus’ hender.
18 Derfor, hvis hans kropp hadde vært i berøring med svettekluter eller forklær
og de ble brakt frem for de syke, ble de frigjort fra sykdommen. Og onde ånder ble
drevet ut av dem.
19 Da var det noen omreisende jødiske eksorsister som hadde tatt på seg å påkalle
navnet over slike som hadde onde ånder. I Herren Jesu navn sa de:
‘Vi befaler ved Jesus, han som Paulus forkynner.’
20 Det var de sju sønnene til den jødiske overpresten Skevas som gjorde dette.
21 Én med en ond ånd reagerte og sa:
“Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?”
22 Da løp det mennesket som hadde den onde ånden, på dem med slik kraft at de
til slutt kom løpende ut av huset splitter nakne mens blodet rant.
23 Dette ble gjort kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos. En ærefrykt falt over dem alle, og de opphøyde Herren Jesu navn.
24 Og mange troende kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
25 Mange som drev med magi, samlet sammen rullene sine, og de brente dem
fremfor alle. Og de anslo verdien av det som de var i stand til å finne, til over femti
tusen sølvstykker.
26 Etter dette styrket ordet om Herren seg og vokste frem med stor kraft.
KOMMENTAR 105:
I budskapene har vi lest at Gud gjorde mange kraftfulle gjerninger gjennom Jesus.
I vers 17 ser vi at Gud også gjorde mange kraftfulle gjerninger gjennom Paulus.
Og det var bare gjennom Paulus Gud utførte de kraftigste gjerningene. Men Gud
160
Gjerningene med kommentarer
gjorde også tidligere mange kraftfulle gjerninger gjennom mange av de andre disiplene, eller apostlene, f. eks Peter og Johannes. Slike evner er beviset på at de hadde
fått Den hellige ånd. De var direkte underlagt Guds kraft! Men nå ser vi at denne
kraften begynner å avta! For når det gjaldt de av folkeslagene, ser vi i vers 19:17 at
det var bare Paulus som fikk den kraften av Gud, og ingen andre!
NB! Ingen oversettelser har tatt med dette, men bevisst utelett det.
Og derfor er også forkynnelsen kommet langt på avveier på dette området.
Sjekk grunnteksten på side 355. Les så vers 17 (vers 11 i de fleste oversettelsene)
med omtanke.
Vers 19-22 ser du et eksempel på slike som driver med falsk demonutdrivelse, slik
mange sjarlataner også gjør i dag.
Og da kan du være sikker på én ting: Det er ikke av Gud!
Vi ser også hvordan det gikk med slike som forsøkte seg på dette.
De sanne kristne forstod at dette ikke var av Gud, og de gikk derfor drastisk til
verks. Og selv slike som drev med tryllekunstner, slik at det de stod for var av Satan,
brente mange av sine kostbare læreruller i trolldomskunst.
Slik ble Guds ord styrket over hele den daværende verden.
GJE 19:27-28. Planer om å dra til Makedonia
27 Da dette var fullført, bestemte Paulus seg i ånden for å dra gjennom Makedonia til Akaia for deretter å reise til Jerusalem. Og han sa: “Og etter at jeg har vært
der, må jeg også se Rom.”
28 Så sendte han to av sine medhjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia.
Men han ble selv værende i Asia en tid.
KOMMENTAR 106:
Etter at Paulus hadde spredt budskapet rundt omkring i Asia, la han planer for den
videre forkynnelsen. Han ville først dra tilbake til Makedonia og Akaia i Hellas.
Deretter ville han dra tilbake til Jerusalem. ‘Og deretter må jeg se Rom!’
Det står at ‘han bestemte seg for dette i ånden.’ Da er det en talemåte for at ‘det
kom over ham,’ og at det var etter Guds vilje dette skulle skje.
Og slik ble det. — Paulus hadde også planer om å reise til Spania, men da glemte
han å si ‘hvis Gud vil jeg skal leve.’ (ROM 15:23)
GJE 19:29-47. Opptøyer i Efesos
29 På samme tid skjedde det et ikke så lite oppstyr i forbindelse med Veien.
30 En sølvsmed som hette Demitrius, lagde sølvutsmykninger til helligdommen
til Artemis, og dette frembrakte en ikke liten fortjeneste for håndverkerne.
31 Han kalte sammen arbeidere som hadde samme håndverk og sa:
“Menn, dere vet at denne virksomheten er inntektsbringende.
32 Dere har også sett og hørt, ikke bare i Efesos, men nesten over hele Asia,
hvordan denne Paulus har overbevist og vendt store menneskemengder bort fra oss
ved å si at ingen kan være guder hvis de er laget av menneskehender.
Gjerningene med kommentarer
161
33 Det er ikke bare dette yrket som står i fare og kan komme i vanry, men også
templet til vår store gudinne Artemis kan tape sin ære slik at hennes storhet blir revet
ned, for det er hun som blir æret over hele Asia og på alle bebodde steder.”
34 Da de hørte dette, ble de rasende. De ropte og sa: “Stor er efesernes Artemis!”
35 Hele byen var i fullt opprør. De grep Gaius og Aristarkus, Paulus’ reisekamerater i Makedonia, og dyttet dem i fellesskap inn i et forsamlingslokale.
36 Paulus ville stå frem for folket, men disiplene nektet ham.
37 Også noen fremtredende asiatere som var hans venner, ba innstendig om at han
ikke måtte vise seg i lokalet.
38 Det var noen som ropte, og sannelig, noen ropte det ene, andre det motsatte.
De fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet inn eller hvem de var kommet
inn sammen med.
39 De dro Aleksander ut fra menneskemengden samtidig som jødene skjøv ham
foran seg mens Aleksander gjorde tegn med hånden om at han ville holde en
forsvarstale til folket.
40 Men da de fikk vite at han var jøde, ble de alle som én stemme — i to timer
ropte de:
“Stor er efesernes Artemis!”
41 Da byskriveren hadde roet ned menneskemengden, ropte han: “Menn fra
Efesos! Hvilket menneske er det som ikke vet at byen Efesos er tempelvokter for den
store gudinnen Artemis, hun som falt ned fra Jupiter!
42 Fordi dette er uimotsigelige fakta, bør dere roe dere ned og ikke foreta dere
noe uoverveid!
43 Dere har dradd disse mennene hit uten at de har skjendet templet og uten at de
har spottet deres gudinne.
44 Derfor, hvis Demetrius eller håndverkerne vil sette frem anklager, kan de ta
det opp med guvernøren. Slik skal de føre anklager mot hverandre!
45 Og hvis dere ønsker noe angående andre saker, skal det bli avgjort i en lovlig
forsamling!
46 For nå står dere i fare for å bli anklaget for oppvigleri for det som skjedde i
dag, fordi dere kan ikke oppgi noen grunn for denne uroen.”
47 Da han hadde sagt dette, oppløste forsamlingen seg.
KOMMENTAR 107:
Det var ikke bare de tradisjonstro jødene som reagerte på Paulus’ nye lære. Også
blant de etniske var det sterke reaksjoner, men her bygde engstelsen mer må økonomiske konsekvenser enn religion.
Sølvsmeden Demetrius var redd for hvordan det skulle gå med hans innbringende
virksomhet som leverandør av sølvutsmykninger til gudinnen Artemis’ mange overdådige templer.
Som kjent bruker verken jødedommen eller kristendommen utskårne bilder i sin
tilbedelse — med unntak av katolikkene.
Les 5MO 04:15-18.
162
Gjerningene med kommentarer
Med dette som utgangspunkt forsvarte de tilbedelsen av sine egne guder, og de
klarte å oppvigle folkemengden til opprør mot Paulus og de andre kristne.
Men som vi ser i vers 41, klarte domsfullmektigen å roe dem ned ved å fremheve
gudinnen Dianas opphøyde stilling.
Denne Aleksander som blir nevnt i vers 39, synes å dukke opp helt plutselig. Han
var en jødisk koppersmed som tok stilling mot Paulus til fordel for Dimetrius og hans
medsammensvorne.
Denne hendelsen satte sterke spor etter seg hos Paulus, og han viser til den som
noe av det siste han skriver om helt på slutten i sitt andre brev til Timoteus, det siste
brevet Paulus skrev. (2TI 04:14)
PS. Fruktbarhetsgudinnen Artemis, gresk, og gudinnen Diana, latin, er den samme.
GJE 20
Paulus’ tredje misjonsreise, fortsettes
GJE 20:01. Fra Efesos i Asia til Makedonia
01 Etter at opptøyene hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene og tok avskjed
med dem. Så drog han til Makedonia.
KOMMENTAR 108:
Etter dette opprøret må Paulis flykte igjen. Han tar sjøveien fra Efesos på sydkysten
av Asia til byen Neapolis, en kystby helt nord i Makedonia, den samme veien som
Timoteus og Erastus hadde tatt bare kort tid tidligere.
GJE 20:02. Fra Makedonia til Hellas
02 Da han hadde reist gjennom områdene der og oppmuntret mange, kom han til
Hellas.
KOMMENTAR 109:
Vi ser at Paulus ikke ble værende i Makedonia denne gangen. Han satte kursen rett
sørover mot Akaia og Hellas.
Lukas nevner heller ikke om at Paulus besøkte noen av de menighetene hadde
hadde opprettet der under den forrige, sin andre misjonsreise.
Mønsteret synes å være at Paulus på sin tredje og siste misjonsreise besøkte
mange av de menighetene han hadde opprettet på sin andre reise, til oppbyggelse.
Paulus’ tredje og siste misjonsreise ble den mest omfattende både i avstand og
varighet. Den varte rundt 5 år fra 52 til 57.
Nå gjenstår det enda en reise for Paulus: Reisen til Rom som fange!
GJE 20:03-05. Vendereis gjennom Makedonia til Filippi
03 Der ble han værende i tre måneder. Men fordi jødene planla et komplott mot
ham da han skulle seile til Syria, ombestemte han seg og måtte gjøre vendereis
gjennom Makedonia.
Gjerningene med kommentarer
163
04 Han reiste til Asia sammen med Sopater fra Berøa, tessalonikerne Aristarkus
og Sekundus, Gaius fra Derbe, og Timoteus, Tykikus, og Trofimus fra Asia.
05 De reiste i forveien og ventet på ham i Troas.
KOMMENTAR 110:
Når vi hører at Paulus reiste til Hellas, var det minigheten i Korint han besøkte. Og
denne gangen ble han bare værende der i tre måneder før han bestemte seg for å ta
sjøveien tilbake til Syria, tilbake til utgnagspunktet, som var Antiokia.
Men i Korint la jødene ondskapsfulle planer mot Paulus.
Det nevnes ikke hva disse planene gikk ut på, men de var såpass alvorlige at
Paulus bestemte seg for ikke å reise sjøveien tilbake til Syria. Han måtte i stedet ta
den møysommelige reisen tilbake gjennom Makedonia, den samme veien han var
kommet.
Lukas ramser så opp de som dro sammen med ham på denne reisen, men de ble
ikke værende sammen med Paulus i Makedonia. De reiste i forveien fra havnebyen
Neapolis i Makedonia til havnebyen Troas i Asia, rett på den andre siden av stredet.
I vers 5 står at ‘de ventet på ham i Troas.’
Paulus var nok ikke alene på denne avstikkeren, men Lukas nevner ingen av hans
reisefeller ved navn. Jeg trodde lenge at Lukas selv var med på Paulus reiser, men det
står ingenting i teksten som klart bekrefter det.
NB! Legg merke til at både DNB og NKJ bruker ‘vi’ formen i noen avsnitt i Gjerningene, noe som skulle indikere at også Lukas var med på reisen.
Men det er som kjent ikke vanlig bruk av personlige pronomener på det gammelgreske språket koiné.
GJE 20:06. Fra Filippi til Troas
06 Han seilte fra Filippi etter De usyrede brøds dager, og fire dager senere kom
han til Troas. Der ble han i sju dager.
KOMMENTAR 111:
Her ser vi at Paulus besøkte menigheten i Filippi, en by som ligger rett vest for
havnebyen Neapolis. Når Lukas skriver at ‘han seilte fra Filippi,’ viser det at Filippi
var utgangspunktet, men for å komme til Troas, måtte de reise via havnebyen Neapolis.
De dro altså fra Filippi til Neapolis før de seilte til Troas.
Paulus traff alle de andre igjen i Troas, og der ble de værende i sju dager.
Når er de usyrede brøds dager? Det er jødenes påskeuke. Den skulle feires til
minne om utgangen fra Egypt.
Vi fra folkeslagene har aldri vært underlagt loven om å feire påske. Den skulle
feires av Israels sønner til minne om utvandringen fra Egypt, og sannsynligheten for
at det var noen nordmenn med der, er heller liten.
Det var ikke mange engelskmenn eller amerikanere, heller, som var med på den
vandringen! Men vi feirer likevel påsske. Er det av Gud?
164
Gjerningene med kommentarer
GJE 20:07-12. Paulus i Troas
07 På den første dagen etter sabbaten kom disiplene sammen for å bryte brødet.
Paulus diskuterte lenge, og fordi han skulle forlate dem neste dag, fortsatte han å tale
til midnatt.
08 Det var mange lamper i loftsalen der de var samlet.
09 I et vindu satt en ung mann som hette Evtykus. Han falt i dyp søvn fordi
Paulus’ tale varte så lenge. Da han sovnet, falt han ned tre etasjer, og han ble tatt opp
død.
10 Paulus løp ned og kastet seg over ham! Og med armene rundt ham, sa han:
“Vær ikke engstelige for hans sjel!”
11 Så gikk han inn igjen, brøt brødet og åt. Og han fortsatte å tale til det lysnet.
Først da gikk han.
12 Og de førte barnet bort i live, til ikke liten trøst for dem.
KOMMENTAR 112:
Der det i grunnteksten står ‘på den første dagen etter sabbatene,’ skriver samtlige
norske oversettelser ‘på den første dag i uken.’ Men fordi PAKTEN ikke har som
hensikt å utvanne den jødiske innflytelsen fra Den nye pakten, følger den konsekvent
grunnteksten.
Vers 07 her er det mange som misforstår. De tror at ‘å bryte brødet,’ er set samme
som å ete Herrens måltid. Så er ikke tilfellet. ‘Å bryte brødet’ er datidens dagligtale
for å ete brød, ettersom brødet ikke ble bakt som loffer, men som store, runde lefser.
Deres måte å ‘skjære skiver’ på, var å bryte brødet.
Dette skulle være enkelt både å forstå og akseptere, for ingen steder i Bibelen går
noen til Herrens måltid uten å drikke vinen, som symboliserer et tiders liv! I dette
kapitlet blir ikke vinen nevnt med et eneste ord!
Dette var bare et vanlig avskjedsmåltid for Paulus og hans venner som skulle reise
videre neste dag.
Paulus var uten tvil en ildsjel. Og fordi han skulle reise neste dag, talte han helt
til neste morgen. Og dette holdt på å få katastrofale følger! En ung mann ble så
søvning at han sovnet og falt ut vinduet fra tredje etasje og slo seg bevisstløs. Men
da Paulus kastet seg over ham og omfavner ham, legger han merke til at gutten ennå
er i live og sier: ‘Vær ikke engstelige for hans sjel.’ Sjelen, altså gutten, er fremdeles
i live.
NB! King James av 1611 skriver at ‘hans sjel er i ham.’ Og det bygger på den omfattende vranglæren om at vi har en usynlig og udødelig sjel inni oss. Samtlige norske oversettelser er med på å opprettholde den vranglæren, også Ny verden fra Jehovas vitner.
Sjekk grunnteksten på side 364.
GJE 20:13. Fra Troas til Assos
13 De gikk ombord i skipet og seilte til Assos der de skulle ta imot Paulus. Han
hadde ordnet det slik, for han ville selv gå dit til fots.
Gjerningene med kommentarer
165
KOMMENTAR 113:
Alle unntatt Paulus gikk om bord i skipet som skulle seile helt til Tyros i Syria,
dagens Libanon. Paulus valgte i stedet å dra landeveien sørover langs Asias vestkyst
til neste by, Assos. Dette tok noe lengre tid enn å seile, så de andre måtte vente på
ham der. Lukas sier ikke hvorfor, men det er rimelig å tro at dette var avledningsmanøvrer overfor dem som ville ta livet av ham, jfr, vers 20:03.
GJE 20:14. Fra Assos til Mitylene
14 Da han møtte dem i Assos, tok de ham om bord. Og så kom de til Mitylene.
KOMMENTAR 114:
De måtte altså vente på Paulus, og de tok ham ombord da han kom frem. Etter all
sannsynlighet var dette et frakteskip som anløp forskjellige handelsbyer langs kysten
for å laste og losse der.
GJE 20:15-16. Fra Mitylene til Milet
15 De seilte derfra og kom neste natt forbi Kios. Neste dag gikk de innom Samos
og lå over i Trogillium. Da hadde de en dag igjen før de kom til Milet.
16 Paulus bestemte seg for å seile forbi Efesos for å slippe å bruke lengre tid i
Asia. Han skyndte seg for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen.
KOMMENTAR 115:
På vei til Milet var båten også en snartur innom øya Samos som ligger rett nord for
Milet. Paulus valgte også å seile forbi Efesos som lå enda et stykke lenger nord enn
øya Samos. Han var innstilt på å nå frem til Jesusalem for å feire pinsen der.
Vi husker også hvilke opptøyer Paulus var gjenstand for sist han var i Efesos, noe
som kan ha vært av avgjørende betydning for at han valgte å reise forbid Efesos. Han
kom heller aldri tilbake dit.
Men han sviktet ikke menigheten i Efesos. Han sendte bud til dem slik at de eldste
kunne møte ham i Milet.
GJE 20:17-38. Paulus’ avskjedstale
17 Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte til seg de eldste i menigheten.
18 Og da de var kommet frem, sa han til dem: “Dere vet fra første dag jeg kom
til Asia hvordan jeg har hatt det hele tiden.
19 Jeg har slavet for Herren i all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg
ble utsatt for på grunn av jødenes sammensvergelser.
20 For jeg har ikke holdt noe tilbake som kunne være til nytte for dere. Jeg har
forkynt for dere, og jeg har undervist dere både offentlig og fra hus til hus.
21 Jeg har vitnet både for jøde og greker at dere må vise anger fremfor Gud og tro
på Herren Jesus Kristus.
22 Og nå, se! — jeg drar bundet i ånden til Jerusalem uten å vite hva som venter
meg!
166
Gjerningene med kommentarer
23 Men ved Den hellige ånd blir det vitnet om og befalt at i hver by jeg kommer
til, venter lenker og trengsler meg.
24 Men ingen ord betyr noe for meg, for jeg har ikke min sjel verdifull for min
egen del, men for å fullføre det løpet og den gode tjenesten Herren Jesus har gitt meg
— å vitne om budskapet om Guds nåde.
25 Og nå, se! — ingen av dere som jeg har levd blant og forkynt budskapet om
Guds rike til, skal noen gang få se mitt ansikt igjen!
26 Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren for alles blod.
27 For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt hele Guds hensikt for dere.
28 Ta derfor godt vare på dere selv og den flokken som dere ved Den hellige ånd
er satt som tilsynsmenn over, og vær gjetere for den Herrens menighet som han selv
har frikjøpt med sitt eget blod.
29 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal det komme glupske ulver iblant dere
som ikke kommer til å spare flokken.
30 Også blant deres egne skal det stå frem menn som taler forvrengt for å få
disipler til å følge seg selv.
31 Så vær på vakt! Husk at i tre år sluttet jeg ikke å advare dere, alle som én, dag
og natt, med tårer.
32 Nå overlater jeg dere Guds ords nåde, det som gir kraft til oppbyggelse så dere
får del i arven blant alle hans hellige.
33 Jeg har ikke begjært noens sølv eller gull eller fine klær.
34 Dere vet selv at jeg med egne hender har tjent til det jeg trenger.
35 Jeg hadde alltid dette for øye: Å arbeide hardt og å hjelpe de syke. Og husk
Herren Jesu ord at han har sagt:
‘Det er en større velsignelse å gi enn å få.’”
36 Etter at han hadde sagt dette, falt han på kne og ba for dem alle.
37 Da begynte alle å gråte. Og mange kastet seg om halsen på Paulus og kysset
ham.
38 Deres største sorg var hans ord da han sa: ‘Heretter skal dere aldri få se mitt
ansikt mer.’
Så gikk de sammen med ham ned til skipet.
KOMMENTAR 116:
På vei til Milet var båten også en snartur innom øya Samos som ligger rett nord for
Milet. Paulus valgte også å seile forbi Efesos som lå enda et stykke lenger nord enn
øya Samos.
Vi husker også hvilke opptøyer Paulus var gjenstand for sist han var i Efesos, noe
som kan ha vært av avgjørende betydning for at han valgte å reise forbid Efesos. Han
kom heller aldri tilbake dit. Men han sviktet ikke menigheten i Efesos. Han sendte
bud til dem slik at de kunne møte ham i Milet.
Paulus fremhever sine handlinger under sin tjeneste i menigheten og viser til
mange av de vanskelighetene han gjennomgikk.
Det ble en tårevåt avskjed. ‘Dere skal aldri se mitt ansikt mer.’
Gjerningene med kommentarer
167
Hele 30 år senere ble apostelen Johannes forstander for menigheten i Efesos de
tre siste årene av sitt liv, fra 97 til sin død i år 100.
GJE 20:39. Fra Milet til Patara
39 Da de hadde skilt lag med dem og var kommet til havs, satte de stø kurs mot
Kos, deretter Rodos, og derfra til Patara.
KOMMENTAR 117:
Etter at de forlot Milet, seilte de forbi øya Kos. Deretter rundet de sørvestspissen av
Asia, tok så indre lei forbi Rodos med kurs for havnebyen Patara på sørvestkysten
av Asia.
GJE 20:40-44. Fra Patara til Tyrus
40 Der kom de over et skip som skulle seile over til Fønikia. De gikk ombord i
det, og det satte seil.
41 De fikk Kypros i sikte og seilte forbi med øya på babord side. De satte så kurs
for Syria og gikk i land i Tyros der skipet skulle losse.
42 De traff noen disipler der og ble værende hos dem i sju dager. De sa til Paulus
ved ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
43 Da de dagene var over, gjorde de seg klar til å dra videre. Alle fulgte dem,
sammen med sine kvinner og barn, til de var ute av byen. Og de falt på kne på stranden og ba.
44 Etter at de hadde omfavnet hverandre, gikk de ombord i skipet. De andre gikk
tilbake hver til sitt.
KOMMENTAR 118:
Fønikia la på den tid helt ute med havet nordvest for Galilea omtrent der Libanon
ligger i dag. Og fra Patara tok Paulus og hans reisefølge en båt som seilte direkte til
Tyrus. Datidens Tyrus er dagens Tyr som ligger like innerst i Middelhavsbukten i
dagens Libanon. Da de kom til Tyrus, ble de værende der i sju dager.
Som vi ser, var det stor motstand blant de krisnte mot at Paulus skulle dra til
Jerusalem. Det lå nærmest i luften at det da ville skje noe katasrofalt med Paulus, for
selv om de kristne hadde sitt hovedsenter i Antiokia, var Jerusalem, da som nå, selve
‘løvens gap’ hva jødedommen angikk. Men Paulus stod på sitt!
GJE 20:45. Fra Tyrus til Ptolemais
45 De avsluttet reisen fra Tyrus og gikk i land i Ptolomais. Der ble de omfavnet
av noen av brødrene, og de ble hos dem den dagen.
KOMMENTAR 119:
Paulus er nå i Tyrus. Skal han sette kursen nordover til Antiokia eller sørover til
Jerusalem? Men Paulus var fast bestemt; han skulle til Jerusalem! Og første stoppested på ferden mot Jerusalem var havnebyen Ptolemais.
168
Gjerningene med kommentarer
GJE 20:46-47. Fra Ptolemais til Cæsarea
46 Neste dag reiste de som var sammen med Paulus, videre og kom til Cæsarea.
Der gikk de hjem til forkynneren Filip, en av de sju, og ble hos ham.
47 Han hadde fire døtre som var jomfruer. Og de profeterte.
KOMMENTAR 120:
Fra Ptolemais fortsatte ferden sydover frem til neste havneby, Cæsarea. Der bodde
han hos Filip, en av de sju.
Hvilke sju er det da Lukas viser til?
Da må vi tilbake til striden som oppstod om matutdelingen i GJE 06:01-07. I vers
05 ser vi at Filip var én av sju som ble utvalgt til å ha ansvaret for dette slik at denne
tjenesten ikke skulle gå på bekostning av tiden til dem som forkynte. Hensikten med
utvelgelsen av disse sju var at matutdelingen skulle bli mer ettferdig. Før hadde
hebreerne forfordelt de hebreisk talende enkene på bekostning av de gresktalene.
Også Stefanus var en av disse sju.
Dette skjedde mens Paulus ennå var fariseer.
GJE 20:48-53. Agabus profeterer om Paulus
48 Da de hadde vært hos ham i flere dager, kom det ned fra Judea en profet som
hette Agabus.
49 Da han kom inn, tok han Paulus’ hoftesnor, bandt hendene og føttene hans
med den og sa: Slik taler jeg ved Den hellige ånd:
“På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier denne hoftesnoren, og de skal overgi ham i de fra folkeslagenes hender.
50 Og da de som var til stede, hørte dette, bønnfalt de ham om ikke å dra opp til
Jerusalem.
51 Men Paulus svarte: “Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar,
ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.”
52 Da han ikke lot seg overtale, gav de opp og sa: “La HERRENs* vilje skje.”
*JHVH
53 Etter disse dagene pakket de for å dra opp til Jerusalem.
KOMMENTAR 121:
En profet som hette Agabus, kom ned fra Judea til Cæsarea som på den tid lå i
Galilea. Og denne mannen profeterer om det som vil bli Paulus’ skjebne i Jerusalem.
Paulus bekrefter enda en gang at han ikke har sin sjel kjær for sin egen del, men
at den er et redskap for Kristus.
Han var klar til å dø hvis det var Guds vilje at så skulle skje.
GJE 20:54-55. Fra Cæsarea til Jerusalem
54 Noen av disiplene, de som var fra Cæsarea, gikk sammen med dem. De førte
dem til Manason fra Kypros, en av de første disiplene. De skulle bo der.
55 Da de kom til Jerusalem, tok brødrene imot dem med glede.
Gjerningene med kommentarer
169
KOMMENTAR 122:
Vi ser at noen av disiplene fra Cæsarea gikk sammen med ham. Dette var for å vise
veien til det stedet der Paulus skulle bo under sitt opphold i Jerusalem, hos en som
hette Manasons. Paulus ble godt mottatt blant brødrene i Jerusalem.
GJE 21
Paulus i Jerusalem
GJE 21:01-02. Paulus avlegger rapport
01 Neste dag var Paulus hos Jakob der også alle de eldste var til stede.
02 De omfavnet hverandre, og den ene etter den andre fortalte om det som Gud
hadde gjort blant folkeslagene gjennom deres tjeneste
KOMMENTAR 123:
Etter at Paulus var blitt trygt innkvartert hos Manasons, drog de for å besøke menigheten i Jerusalem der Jakob var en av de eldste. Der avla Paulus rapport om resultatet
av hans forkynnelse. Og Paulus gir Gud æren for det som har skjedd.
GJE 21:03-09. Jakobs råd til Paulus
03 Da han hørte dette, priste han Gud. Så sa han: “Du ser, bror, hvor mange
tusener av jøder som tror, og de er alle ivrige for loven.
04 Det er kommet oss for øre at du lærer alle jødene som er blant folkeslagene
at de skal vende seg bort fra Moses og at de ikke trenger å omskjære sine barn eller
leve i pakt med våre skikker.
05 Så hva nå? Mange vil sikkert samle seg mot deg når de hører at du er kommet.
06 Gjør nå som jeg sier: Det er fire menn blant oss som har avgitt et løfte.
07 Ta dem med deg og rens dere. Betal utgiftene deres slik at de får barbert seg
på hodet. Da vil alle forstå at det som er kommet dem for øre angående deg, ikke har
noe for seg, og at også du følger loven.
08 Angående de fra folkeslagene som tror, så har vi skrevet til dem og bestemt at
de [ikke trenger å forholde seg til noe av dette, bortsett fra at de] må holde seg borte
fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral.”
09 Neste dag tok Paulus mennene med seg og renset seg sammen med dem. Han
gikk til templet og gjorde det kjent når renselsesdagene ville være over, for da skulle
et offer bæres frem for hver av dem.
KOMMENTAR 124:
Jakob var en ekte jøde bundet til loven og tradisjonene. Dette er et viktig vers for å
forstå forholdet mellom jødedom og kristendom på den tiden, for Jakob viser til at
mange jøder er kommet til troen på Kristus, men de holder alle likevel ivrig loven.
Hvordan stemmer dette med Jesu to nye bud om at ‘du skal elske Gud over alt og
din neste som deg selv?’
Dette var lovens og profetienes oppfyllels, sa han. (MAT 22:34-40)
Da må vi igjen forstå forholdet mellom jødene og de av folkeslagene og det
170
Gjerningene med kommentarer
faktum at folkeslagene aldri hadde vært underlagt jødenes lov. Og de kristne jødene
var ivrige etter å holde loven. Var det galt?
Nei, ikke hvis de holdt hele loven og samtidig var klar over at redningen ikke er
et resultat av deres lovgjerninger, men av Guds nåde gjennom Kristus.
Paulus, derimot, som forkynte for folkeslagene, forkynte helt klart at folkeslagene
ikke var forpliktet til å holde jødens lov etter Moses, men at de i stedet var underlagt
Kristi lov. Jakob kritiserer egentlig ikke Paulus for dette, for det er ikke et
redningsspørsmål. Men i forbindelse med forholdet mellom jødekristne og kristne
av folkeslagene var Jakob redd for jødenes reaksjon når de fikk høre at Paulus nå var
i Jerusalem, en reaksjon som slett ikke uteble.
For å komme denne reaksjonen i forkjøpet, anbefaler Jakob at Paulus lar seg rense
etter lovens forskrifter (4MO kap. 06) sammen med fire andre jøder — ‘for da vil de
forstå at også du lever etter loven.’ Jakob, som bodde i Jerusalem, var utvilsomt klar
over den anti Paulus stemningen som rådde i byen — både blant tradisjonstro jøder
og kristne jøder.
Vers 8 viser ganske klart at det var forholdet mellom de kristne jødene og de
kristne av folkeslagene Jakob var opptatt av.
Vi ser i vers 09 at Paulus aksepterte dette og gikk med på å la seg rense etter jødenes lov. Han var også selv jøde.
Det skulle likevel snart vise seg at denne ydmykhetshandlingen fra Paulus’ side
ikke var nok til å roe ned jødenes hat mot ham.
GJE 21:10-15. Opptøyer i Jerusalem
10 Da de sju dagene nærmet seg slutten, fikk noen jøder fra Asia øye på ham i
templet. Og de hisset opp hele menneskemengden slik at de gikk til angrep på ham.
11 Og de ropte: “Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er det mennesket som over
alt underviser mot vårt folk, loven og dette stedet! Han har også tatt grekere med seg
inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!”
12 De hadde tidligere sett efeseren Trofimus i byen sammen med ham, og derfor
tok de det for gitt at han hadde vært sammen med Paulus i templet.
13 Hele byen var i opprør. Folk stimlet sammen, de grep Paulus og drog ham ut
av templet. Og straks ble portene lukket.
14 Og de forsøkte å drepe ham. Da nådde nyheten frem til kommandanten for
hæravdelingen at hele Jerusalem var i opprør.
15 Derfor tok han straks noen offiserer og soldater og løp ned til dem. Og da de
så hærføreren og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
KOMMENTAR 125:
Det gikk ikke lang tid før noen jøder fra Asia oppdaget at Paulus var i Jerusalem.
Og dermed var rabalderet et faktum!
Til slutt var hele Jerusalem i opprør. Og som vanlig forsøkte jødene å få tatt
knekken på Paulus. De ville slå ham i hjel!
Dette ble avverget av noen soldater som løp inn i folkemengden.
Gjerningene med kommentarer
171
Dette tilfellet illustrerer utvetydig de store konfliktene som kristendommen
forårsaket i forholdet til jødedommen. I over 1500 år hadde jødene vært underlagt
Moses’ lov, og så kommer noen og sier at den ikke lenger har kraft i enkeltmenneskets forhold til Gud!
Og han som innledet denne omveltningen var Jesus selv.
Dette bygger i stor grad på at mange av jødene ikke forstod den egentlige grunnen
til loven, for gjennom loven skulle Gud utvelge Jesu himmelske presteskap fra det
levittiske presteskapet.
Dette opphørte da Kristus forkastet det levittiske presteskapet på grunn av deres
selvopphøyde urettferdighet og deres manglende tro på Jesus som Messias. Jesus
valgte derfor ut sitt himmelske presteskap blant folk flest, noe Jesu valg av sine tolv
apostler klart viser.
Paulus representerte denne nye ordningen gjennom Kristus, og derfor ble han
forhatt av jødene.
I tillegg til dette hadde han tidligere vært fariseer, og dermed ble han ikke bare en
av jødedommens fremste motstandere — han ble også sett på som en forræder, jfr.
de mest aktive nazistene under krigen.
GJE 21:16-19. Paulus i lenker
16 Da nærmet kommandanten seg, pågrep ham og befalte at han skulle bindes
med to lenker. Så ville han forvisse seg om hva han hadde gjort.
17 Noen blant menneskemengden ropte det ene, andre det motsatte, og fordi
kommandanten ikke klarte å skille ut sannheten på grunn av opptøyene, befalte han
at Paulus skulle føres til festningen.
18 Da Paulus ville gå ned trappene, måtte soldatene nærmest bære ham mellom
seg fordi menneskemengden var så voldelig.
19 Men folkemengden fulgte etter dem og ropte: “Bort med ham!”
KOMMENTAR 126:
Uten tvil reddet den romerske hær med dette Paulus’ liv. Og som beskyttelse ble han
ført til den romerske hærens egne barakker mens jødene ropte hatrop etter ham.
GJE 21:20-23. En jøde fra Tarsus
20 Da de skulle føre Paulus inn i festningen, sa kommandanten til ham:
“Kan jeg få spørre deg om noe?” Og han sa: “Kan du tale og forstå gresk?
21 Er ikke du den egypteren som for en tid siden gjorde opprør og var leder for
fire tusen morderiske menn ute i ødemarken?”
22 Paulus svarte: “Jeg er et menneske, en jøde fra byen Tarsus i Kilikia, borger
av en ikke ubetydelig by!”
Så ba han om tillatelse til å tale til folket.
23 Da han hadde fått tillatelse til det, stilte Paulus seg opp på trappen og viftet til
folket med hånden.
Og da de hadde roet seg ned, talte han til dem på det hebraiske språket.
172
Gjerningene med kommentarer
KOMMENTAR 127:
Men før Paulus ble ført inn i festningen, bad han om lov til å forsvare seg overfor
jødene.
Og han begynte å tale til dem på hebraisk som på den tid var et utdøende språk.
Men som tidligere fariseer hadde Paulus grunnleggende kunnskap til det hebraiske
språket. Derfor er det rimelig å tro at han valgte dette språket for å blidgjøre jødene.
Men jødene lot seg ikke blidgjøre.
GJE 22
Paulus i Jerusalem, fortsettes
GJE 22:01-21. Paulus’ forsvarstale
01 Han sa: “Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar overfor dere!”
02 Og da de hørte at han talte til dem på det hebraiske språket, forholdt de seg
enda roligere. Så sa han:
03 “Jeg er i sannhet en mann! Og jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men
oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter fikk jeg en grundig opplæring i våre
fedres lov, og jeg var ivrig for Gud slik dere alle er i dag.
04 Jeg forfulgte denne Veien til døden, og jeg bandt dem og overgav dem til
fengsel, både menn og kvinner.
05 Også overprestene og hele eldsterådet kan vitne om det. Jeg fikk også med et
skriv fra dem om å dra til brødrene i Damaskus for å føre dem til Jerusalem og få
dem straffet.
06 Da skjedde det på reisen at vi ved middagstider nærmet oss Damaskus:
Vi ble plutselig omgitt av et kraftig lys fra himlene, og det lyste opp omkring oss.
07 Jeg ble slått til jorden og hørte en røst som sa: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’
08 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og hans svarte: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han
som du forfølger!’
09 Også de som var sammen med meg, så lyset, og de ble redde da de hørte røsten
som talte til meg.
10 Jeg spurte: ‘Hva vil du jeg skal gjøre, Herre?’ Herren svarte: ‘Reis deg og gå
inn i Damaskus! Der vil jeg si deg alt som jeg har bestemt at du skal gjøre.’
11 De som så lysets herlighet, måtte lede meg ved hånden for at jeg skulle komme
meg til Damaskus.
12 En Ananias, en gudfryktig mann etter loven, hadde godt vitnemål blant alle
jødene som bodde der.
13 Han kom og stilte seg ved siden av meg og sa: ‘Bror Saulus, få igjen synet!’
Og i samme stund kunne jeg se!
14 Så sa han til meg: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg for at du skal kjenne hans
vilje. Du skal se Den rettferdige og høre røsten fra hans munn.
15 Og du skal være hans vitne fremfor alle mennesker på det du har sett og det du
har hørt. —
Gjerningene med kommentarer
173
16 Nå, hvorfor nøler du? Bli døpt, vask bort dine synder og påkall Herrens navn.’
17 Da skjedde det, etter at jeg var kommet tilbake til Jerusalem og skulle be i
templet: Jeg falt i transe!
18 Da opplevde jeg at Herren talte til meg og sa: ‘Skynd deg! Dra straks bort fra
Jerusalem, for de nekter å ta imot vitneforklaringen om meg der.’
19 Og jeg svarte: ‘Herre, de vet at det var jeg som fengslet dem etter å ha tatt dem
som trodde på deg, ut av synagogene.
20 Og da blodet av din martyr Stefanus ble utøst, var jeg til stede og samtykket
i det. Jeg var den som voktet kappene for dem som slo ham i hjel!’
21 Da sa han til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort herfra til dem
fra folkeslagene.’”
KOMMENTAR 128:
Her forteller Paulus en kortversjon av sitt liv til de jødene som ville ta knekken på
ham, og særlig hva som hendte da Jesus krevde ham til regnskap for sine handlinger
som fariseer.
Paulus var født i Tarsis, en romersk provinsby i Kilikia. Men når det står at han
var ‘oppvokst i byen,’ betyr det at han var oppvokst i Jerusalem. Hans mor var jøde.
Og som kjent regnes jødiske ættetavler gjennom kvinnen.
Husker du Gamaliel? Det var han som anbefalte at Peter og Johannes skulle slippes fri, for hvis deres gjerninger ikke var av Gud, ville de dø ut av seg selv. (GJE 05:
33-42) Paulus hadde altså fått sin utdannelse som fariseer av denne høyt respekterte
lovlæreren.
Var dette en formildende omstendighet for Paulus? Nei, snarere tvert imot, for
overfor jødene forsterket dette bare deres følelse av Paulus’ forræderi mot jødedommen. Og bedre ble det ikke da han viste til Jesu direkte medvirkning til hans omvendelse — en person som jødene hadde avvist og henrettet som gudsspotter!
Det synet Paulus hadde i Jerusalem, i vers 17-21, har vi ikke hørt om tidligere. Og
her forteller også Paulus at han var med og passet på klærne til dem som steinet Stefanus.
Var dette egnet til å gjøre jødenses holdning til Paulus mildere? Igjen, tvert imot,
for blant disse jødene kunne det godt finnes slike som hadde vært med på denne
handlingen, eller andre lignende handlinger mot slike som trodde at Jesus var den
lovte Messias.
Det var jo også det samme de hadde forsøkt med Jesus!
GJE 22:22-29. En romersk borger
22 De hørte på ham til han hadde uttalt dette. Men da løftet de stemmene og
ropte:
“Fjern ham fra jordens overflate, for han er uverdig til å leve!”
23 De ropte ut, flerret kappene sine, og de kastet støv opp i luften.
24 Kommandanten befalte da at han skulle bli ført inn i festningen og forhørt
under pisking, for han ville vite hvorfor de ropte så hardt mot ham.
174
Gjerningene med kommentarer
25 Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til en hærfører som stod der: “Er det
tillatt å piske et romersk menneske som ikke er dømt?”
26 Da hærføreren hørte dette, gikk han og fortalte det til kommandanten. Og han
sa til ham:
“Tenk over hva du er i ferd med å gjøre mot dette romerske mennesket!”
27 Da gikk kommandanten til Paulus og spurte ham:
“Si meg, er du romersk borger?”
Og Paulus svarte: “Ja, det er jeg!”
28 Da sa kommandanten: “Jeg måtte betale en stor sum for mitt borgerskap.” Og
Paulus svarte: “Men jeg ble født borger.”
29 De som skulle forhøre ham, trakk seg da straks tilbake, og også kommandanten ble engstelig fordi han hadde lagt en romer i remmer!
KOMMENTAR 129:
Reaksjonen på Paulus’ tale lot ikke vente på seg! Han representerte noe av det verste
jødene kunne tenke seg — de fra folkeslagene og Jesus!
De ropte: ‘Fjern dette mennesket fra jordens overflate! Han er ikke verdig til å
leve!’
Deres sterke reaksjon påvirket også den romerske hærføreren i negativ retning.
Han bestemte seg for å la Paulus bli pisket for å finne ut hvorfor jødene hadde slikt
hat mot ham.
‘Hvilke fryktelige handlinger var denne mannes skyldig i siden jødene ropte slik
mot ham?’ Men overfor romerne forsvarte Paulus seg med at han var romersk borger.
Dermed ble den romerske kommandanten engstelig for de konsekvensene det kunne
medføre hvis Paulus ikke ble behandlet ifølge romersk lov, og det reddet Paulus fra
tilfeldig avstraffelse. En romersk borger kunne ikke legges i lenker uten dom!
Hvordan kan Paulus ha vært født romersk borger samtidig som han var jøde?
Paulus ble romersk borger fordi han var født i en romersk provinsby, Tarsus, med
gresk far. Men jødene regner avstamningen gjennom kvinnen, og hans mor var jøde.
GJE 23
Paulus i Jerusalem, fortsettes
GJE 23:01-06. Paulus mot Ananias
01 Neste dag ønsket kommandanten å få sikker kunnskap om hva jødene anklaget
ham for. Han løste ham fra remmene og befalte at overprestene og hele Sanhedrinet
skulle komme sammen. Deretter førte han Paulus ned og fremstilte ham for dem.
02 Paulus så dem som var i Sanhedrinet inn i øynene og sa: “Menn, brødre og
medborgere: Jeg har hatt god samvittighet overfor Gud til denne dag.”
03 Øverstepresten Ananias oppfordret da dem som stod sammen med ham, å slå
ham over munnen.
04 Da reagerte Paulus og sa: “Gud vil slå deg, du hvitkalkede gravvegg! Du sitter
her og skal dømme meg etter loven, men likevel befaler du at de skal slå meg i strid
med loven!”
Gjerningene med kommentarer
175
05 En som stod der, utbrøt: “Våger du å fornærme en Guds øversteprest!”
06 Og Paulus svarte: “Brødre, jeg var ikke klar over at han var øversteprest, for
det står skrevet: ‘Tal ikke ondt om en av ditt folks ledere.’”
2MO 22:28
KOMMENTAR 130:
Så forlangte kommandanten at Paulus ble stilt for Sanhedrinet — det samme
Sanhedrinet som rundt tjue år tidligere hadde dømt Jesus til døden.
Det første Paulus sier, er at han har ‘god samvittighet i forhold til sine gudsplikter.’
Men kan det stemme da, tatt i betraktning hans fortid som fariseer?
Han var jo en av Kristi verste forfølgere!
Det er ikke dette Paulus viser til, for det er ikke derfor han er stilt for Sanhedrinet.
Tilværelsen som fariseer var heller ingen plikt; det var et fritt valg. Men da Gud gjennom Kristus møtte ham på veien til Damaskus, ble han underlagt Guds vilje og kraft,
og det er sine handlinger etter den tid Paulus viser til, en påstand som ikke falt i god
jord hos medlemmene av Sanhedrinet.
Øverstepresten Ananias oppfordret da en av dem som var til stede, å slå Paulus
på munnen for den uttalelsen.
Paulus viser til at en slik anbefaling er i strid med loven.
Hvordan ville det gått Paulus hvis han hadde avvist Kristus på veien til Damaskus?
Kunne han da vært en Guds tjener?
Nei, hvis du avviser Gud og Kristus etter å ha erfart deres direkte kraft, spotter
du Den hellige ånd, og for den synden skal det ikke finnes tilgivelse verken i denne
tiden eller i den neste, sier Jesus. (MAR 03:28-30)
Markus 03:28-30 er det eneste stedet i hele Bibelen der det kommer klart frem
hva det vil si å spotte Den hellige ånd.
Det er også viktig at vi skiller mellom det å synde mot Den hellige ånd og det å
spotte Den hellige ånd, for det er mange som blander synd og spott.
01. Synd mot Den hellige ånd:
Den hellige ånd er helt identisk med Guds kraft og væremåte, og Ånden, Guds
ånd og Den hellige ånd er også identiske.
Det er helt ufattelig at noen kan tro at det er en person! Det er det vel også få som
gjør, men Treenighetslæren har utviklet seg til å bli et eget religiøst maktregime.
Hver gang du synder, synder du mot Guds ånd. Å synde er å bryte Guds lov.
02. Spott mot Den hellige ånd:
Du spotter Den hellige ånd (Guds kraft og væremåte) når du helt klart er vitne til
eller er direkte underlagt Guds kraft, som når du f. eks. har fått Guds kraft til å
helbrede eller til og med reise opp fra de døde, slik Peter, f. eks. hadde. Når du avviser denne Guds kraft og sier som fariseerne at ‘dette er av Satan,’ da avviser du
utvetydig Guds kraft og spotter dermed Den hellige ånd.
Har vi noen eksempler på dette fra Bibelen? Ja, helt klart. Og da kan vi jo begynne helt fra begynnelsen med Adam og Eva. De var begge to direkte underlagt
176
Gjerningene med kommentarer
Guds kraft, men de valgte likevel å tro på Satans løgn og avviste Guds sannhet. De
spottet dermed Den hellige ånd, og har da allerede lidd den andre død. De vil derfor
ikke få noen oppstandelse fra de døde, for ved sin død er de utslettet en gang for
alltid!
De har lidd den andre død.
Et annet klart eksempel er gudesønnenes avkom, nefilimene, de store kjempene
som Gud sendte vannflommen for å utrydde. De var et slags bastardavkom mellom
materialiserte budbringere og jordens vakre kvinner.
Det er lite trolig at Gud vil oppreise en gruppe som han har gjort en så omfattende
innsats for å utrydde! Og dermed har de allerede fått Guds dom. (1MO 06:01-08)
Hva med Ananias og Saffira?
Et annet eksempel er Judas fra byen Iskariot, en by som ligger litt sørøst for
Hebron, som forrådte Jesus. Jesus selv kalte ham i den forbindelse for ‘fordervelsens
sønn.’ (JOH 17:12) Og dermed vet vi at Judas ikke får noen oppstandelse.
Til slutt nevner jeg noen av de verste fariseerne, f.eks øverstepresten Kaifas. De
spottet helt klart Den hellige ånd. Derfor kaller Jesus dem i Matteus 23:33 for slanger
og hoggormyngel (Satans avkom) og spør hvordan de kan unnslippe Gehennas dom.
Vi er i dag ikke underlagt Guds direkte kraft. Vårt håp er bygget på tro, og ikke
erfaring. Først når vi kommer inn i De tusen år og blir underlagt Kristi kraft etter
oppstandelsen, kan dette bli en realitet for oss, for hvis vi avviser Guds kraft etter å
ha blitt oppreist fra de døde, er det et godt eksempel på å spotte Den hellige ånd. Men
ifølge Bibelen er det mange som skal gjøre det!
I vers 05 ser vi hvor opphøyet det levittiske presteskapet var: ‘Våger du å fornærme en Guds øversteprest?’
Og da unnskylder Paulus seg med at han ikke visste at Ananias var øversteprest,
for også dette var regulert i loven, i 1MO 22:28.
Og det er ikke til å nekte for at Paulus var krass. Han kalte øverstepresten for ‘en
hvitkalket gravvegg.’ Men da han fikk vite at Ananias var en øversteprest, modifiserte Paulus seg ut fra Moses’ lov, i Andre Moses 22:28, NKJ:
‘Tal ikke ondt om en av ditt folks ledere.’
GJE 23:07-11 Saddukeere mot fariseere
07 Paulus visste at en del var saddukeere og at andre var fariseere da han ropte
ut i Sanhedrinet: “Menn, brødre, det er fordi jeg håper på en oppstandelse fra de
døde, jeg blir dømt!”
08 Da han hadde sagt dette, brøt det ut en strid mellom fariseerne og sadukeerne,
slik at forsamlingen delte seg.
09 For saddukeerne hevder at det ikke finnes en oppstandelse, og at det verken
finnes budbringere eller ånder, men fariseerne bekjenner begge deler.
10 Da brøt det ut høylytt skriking. En del skriftlærde fra fariseernes parti reiste
seg, argumenterte kraftig og sa:
“Vi finner ikke noe galt med dette mennesket! Hva om en ånd eller en budbringer
har talt til ham? — La oss ikke stride mot Gud!”
Gjerningene med kommentarer
177
11 Det ble slikt et oppstyr at kommandanten ble redd for at de skulle rive Paulus
i stykker. Derfor beordret han soldatene å gå ned blant dem for å gripe Paulus og føre
ham tilbake til festningen.
KOMMENTAR 131:
Men Paulus var ikke bare krass. Han var også slu. (MAT 10:16) Han visste at det var
et motsetningsforhold mellom fariserne og saddukeerne i Sanhedrinet, noe tilsvarende en tenkt situasjon på Stortinget hvis det hadde vært sammensatt av en gruppe
humanetikere og en annen gruppe fra Kristelig folkeparti.
Paulus viser til at han blir forfulgt fordi han, som de fleste av fedrene, hadde et
håp om oppstandelse etter døden. Og dette skapte et så kraftig rabalder i Sanhedrinet,
noe som gikk ut over Paulus, at soldatene måtte få ham bort derfra og tilbake i sikkerhet på festningen.
Hva var forskjellen på en fariseer og en saddukeer?
Saddukeerne trodde ikke på en oppstandelse fra de døde, men forkynte at døden
var et menneskes endelige skjebne. Saddukeerne (Human-etikerne) trodde heller ikke
at det fantes himmelske budbringere eller ånder.
Hvordan skal vi forstå det, med utgangspunkt i at jeg ved flere anledninger, blant
annet i MAT — Dere har aldri kjent meg, har hevdet at ånden er det samme som et
menneskes personlighet? Her gjelder ikke jordiske ånder, men himmelske, budbringere.
Fariseerne (Kristelig folkeparti) trodde på alt dette.
Prest eller fariseer?
Her vil jeg forklare et spørsmål som forvirrer mange: Var ikke også fariseerne prester?
Nei, for å kunne bli innsatt som prest, var det helt avgjørende at du var født levitt.
Og det levittiske presteskapet var et forbilde på det melkisediske presteskapet, det
himmelske. Dette kom klart frem da Israels sønner ble tildelt landområder i Det lovte
landet. Levittene fikk ingen landområder. De måtte bosette seg utenfor byene som
lå spredt omkring blant de forskjellige tolv stammene.
Israels sønners første øversteprest, Aron, var på samme måte som Moses, en
levitt.
Og etter dem måtte alle prestene være levitter.
Men Paulus var ikke levitt. Han sier selv at han var av Benjamins stamme. Og han
var fariseer, altså ikke prest. (ROM 11:01)
Prestestillingen var på den tid den mest opphøyde blant Israels sønner. Da er det
helt naturlig at de på samme måten som norske prester ansetter folk i forskjellige
stillinger omkring prestetjenesten, f. eks som diakoner. Det samme gjorde også de
levittiske prestene. Og særlig var det viktig for dem å ha dyktige lovtolkere blant seg.
Mange av disse var fariseere. Og nettopp som lovkyndige i Moses’ lov utøvde
fariseerne en sterk innflytelse på samfunnet. Men ingen av fariseerne var samtidig
prest med mindre han var født levitt.
178
Gjerningene med kommentarer
Vi har lignende ordninger i Norge også. For hvem er overhodet for Den norske
kirke? Det er ikke en prest, men den til enhver tid sittende regent, kongen. Dette er
nedfelt i grunnloven nesten på samme måte som det var nedfelt i jødenes lov, grunnlov, at en prest måtte være levitt.
GJE 23:12. Du skal også vitne om meg i Rom
12 Samme natt stod Herren ved siden av ham og sa: ‘Fatt mot, Paulus, for slik du
har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Rom.’
KOMMENTAR 132:
Vi ser at alt det som skjedde med Paulus, var etter Guds plan, noe Jesus bekrefter da
han kommer til ham for å oppmuntre ham.
Og ikke bare det, men på samme måte som i Jerusalem, skal Paulus avgi vitneforklaringer om Kristus også i Rom.
Men hvordan skal vi forstå dette? Kom Kristus til Paulus i kjøtt og blod som en
materialisert budbringer, eller var dette et syn Paulus fikk?
Vi vet at Jesus etter sin åndelige oppstandelse ved flere anledninger viste seg for
apostlene som en materialisert budbringer. Dette gjorde han av nødvendighet for at
apostlene skulle forstå at han var oppreist.
Men vi hører ikke en eneste gang om at Jesus materialiserte seg etter at han ble
tatt opp til himlene, og det stemmer med det han selv sier til disiplene i Johannes
14:19, PAKTEN:
‘Bare en liten stund til og verden skal ikke se meg mer.’
Paulus fikk heller ikke se Jesus på veien til Damaskus; han fikk bare føle hans
kraft og høre en budbringers stemme.
Og da Johannes fikk åpenbaringen fra Kristus, var det ikke Kristus som person
han fikk se, for hele åpenbaringen ble gitt i tegn. (ÅPB 01:01)
Ut fra dette skulle det være liten tvil om at det Paulus her opplever, også skjer
gjennom et syn.
GJE 23:13-16. Sammensvergelsen
13 Neste morgen slo noen av jødene seg sammen og avla en ed: De skulle verken
ete eller drikke før de hadde tatt livet av Paulus!
14 Det var over førti som deltok i denne sammensvergelsen.
15 De kom til overprestene og de eldste og sa: “Vi har avlagt en ed for hverandre
at vi ikke skal ete noe før vi har tatt livet av Paulus.
16 Når nå Sanhedrinet kommer sammen, og kommandanten fører ham ned i morgen under påskudd av at vi vil vite flere detaljer om ham, skal vi være klar til å slå
ham i hjel.”
KOMMENTAR 133:
Selv om Paulus ennå har mye å frykte fra jødene i Jerusalem, vet han nå at de ikke
kommer til å klare å ta knekken på ham. Men det vet ikke jødene. Derfor sammen-
Gjerningene med kommentarer
179
sverger over 40 menn seg mot Paulus med en ed: De skal verken ete eller drikke før
de har fått tatt livet av ham! De vil at overprestene skal innkalle ham til forhør i
Sanhedrinet for dermed å kunne slå ham i hjel mens han er underveis.
Og vi ser at overprestene ikke er ett hår bedre rundt tjue år senere enn de var da
de tok livet av Jesus ved å henge ham på et tre!
De visste ikke at Jesus gjennom sin død og oppstandelse hadde avviklet enhver
form for jordisk presteskap! (MAT 21:43, MAT 20:24-28, JOH 02:19)
Det vil heller ikke dagens prester vite noe av, men alle de nye menighetene som
har vokst frem siden siste halvpart av 1800-tallet, har tatt konsekvensen av dette, jfr.
Kristi menighet, Adventistene, Pinsevennene, Jehovas vitner m.fl.
Grunnen er at det levittiske presteskapet, det eneste som er opprettet av Gud,
skulle tjene som et bilde på det himmelske presteskapet inntil det ble opprettet av
Kristus, ikke etter Levi, men etter Juda. Les HEB 08:05 og HEB 05:04
GJE 23:17-23. Paulus’ søstersønn
17 Men da Paulus’ søstersønn hørte at Paulus skulle utsettes for et bakholdsangrep, drog han av sted og kom til festningen for å fortelle det til Paulus.
18 Da kalte Paulus til seg en av hærførerne og sa til ham: “Før denne unge mannen frem for kommandanten, for han har noe å fortelle ham.”
19 Da tok han ham og førte ham frem for kommendanten og sa: “Fangen Paulus
ba meg føre denne unge mannen frem for deg. Han har noe han vil si deg!
20 Da grep kommandanten ham i armen, drog ham til side og sa: “Hva har du å
fortelle?”
21 Da svarte han: “Jødene har gått sammen for å be deg føre Paulus frem for Sanhedrinet i morgen under påskudd av at de ønsker å få vite flere detaljer om ham.
22 Men ikke gi etter for dem, for da blir han utsatt for et bakholdsangrep! Flere
enn førti menn har avgitt ed overfor hverandre at de verken skal ete eller drikke før
de har tatt livet av ham! Og nå er de klar, og de venter bare på din befaling!”
23 Da lot kommandanten den unge mannen dra bort med denne befalingen:
“Ikke si til noen at du har avslørt dette for meg!”
KOMMENTAR 134:
Vi vet ikke mye om Paulus familieliv, men vi ser her at han hadde en søster og en
søstersønn. Han var altså onkel. Og denne nevøen ble i dette tilfellet Paulus redning.
Han kan med rette kalles en ‘reddende engel,’ og da i ordets rette betydning; en
budbringer.
Paulus nevner selv ingenting om at han har hatt en kvinne, men det må han ha
hatt, eller så kunne han ikke vært fariseer, for ingen som ikke hadde en egen kvinne,
kunne komme i betraktning som fariseer. Slik er det også i dag blant Jehovas vitner
når de sender ut forkynnere, så der ville Jesus knapt hatt en sjanse. Han var jo ugift.
Tilbake til Paulus: Var dette tilfeldig?
Husk uttrykket ‘mennesket spår, Gud rår.’ Alt ble lagt til rette for Paulus’ gjerning.
180
Gjerningene med kommentarer
Kristus hadde i et syn forsikret Paulus om at han ikke skulle ende sine dager i
Jerusalem, for han skulle også være et vitne for Jehovah i selveste Rom!
Tror du det var tilfeldig at Paulus anket, klaget, sin sak inn for keiseren i Rom?
GJE 23:24-33. Flukten fra Jerusalem
24 Så tilkalte han to av hærførerne og beordret dem: “Gjør klar to hundre soldater og dra til Cæsarea med sytti ryttere og to hundre spydbærere i den tredje time
om natten.
25 Skaff et ridedyr som Paulus kan sitte på, og før ham trygt frem til guvernør
Feliks.
26 Deretter utferdiget han et skriv med følgende ordlyd:
27 ‘Fra Claudius Lysias til hans høyhet guvernør Feliks: Vær hilset!
28 Denne mannen ble pågrepet av jødene.
De ville drepe ham, men jeg lot hæren gripe inn og reddet ham fordi jeg fikk vite
at han var romersk borger.
29 Jeg ville vite hva de anklaget ham for og fremstilte ham for Sanhedrinet.
30 Da fant jeg ut at anklagen mot ham angikk deres egen lov, men de hadde ingen
beviser mot ham som skulle tilsi død eller lenker.
31 Da fikk jeg opplyst at jødene lå og ventet på ham i bakhold, sendte jeg ham
straks til deg, og jeg befalte hans anklagere å legge sin sak mot ham frem for deg. —
Lev vel!’
32 Så utførte soldatene sine ordrer og tok Paulus med seg om natten og førte ham
til Antipatris.
33 Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, men de vendte selv tilbake til
festningen.
KOMMENTAR 135:
Dette ble litt av et oppbud! To hundre soldater, to hundre spydbærere og hele sytti
ryttere skulle føre Paulus trygt ut av Jerusalem!
Dette vitner om de sterke motkreftene jødedommen hadde satt inn mot kristendommen. Men mye av den beskyttelsen Paulus fikk fra de romerske makthaverne,
kom av at han var en romersk borger. Og glem ikke at Judea på denne tiden var fullt
og helt underlagt romersk herredømme!
Med Paulus trygt ute av Jerusalem vendte soldatene og spydbærerne tilbake til
barakkene mens de sytti rytterne førte ham videre til Cæsarea fordi byen lå i Galilea,
trygt utenfor jødenes rettsområde.
Cæsarea var romernes forvaltningshovedstad for distriket omkring. Og Paulus var
romersk borger. Derfor ville han være trygg i forhold til jødene så lenge han var på
romersk retts- og forvaltningsområde.
GJE 23:34-36. Overført til guvernør Feliks
34 Da de var kommet frem til Cæsarea, leverte de skrivet til guvernøren, og også
Paulus ble overgitt til ham.
Gjerningene med kommentarer
181
35 Guvernøren leste skrivet og spurte ham hvilken provins han var fra. Og han
fikk vite at han var fra Kilikia.
36 “Jeg skal høre på hva du har å si når også dine anklagere er kommet.”
Så befalte han at han skulle settes under bevoktning i Herodes’ pretorium.
KOMMENTAR 136:
Rytterne hadde med seg skrivet fra kommandanten Claudius Lysias til guvernør Felix
som ville vite hvilken provins Paulus var fra.
Og da han fikk vite at Paulus var byen Tarsus i provinsen Kilikia, gav dette Paulus en viss beskyttelse.
Tarsus var også en fremtredende romersk provinsby på den tiden.
GJE 24
Paulus i fangenskap
GJE 24:01-09. Jødenes falske anklage mot Paulus
01 Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de
eldste og en offentlig anklager som hette Tertullus, for å anklage Paulus fremfor
guvernøren.
02 Da han ble fremstilt, fremsatte Tertullus sin anklage for Feliks. Han sa: “Vi har
nytt stor fred under ditt gode styre, og det har skjedd til fordel for dette folkeslaget
på grunn av din fremsynthet.
03 Uansett tid og sted erkjenner vi dette, høyst ærede Feliks, med stor takknemlighet.
04 Men for ikke å oppholde deg lenger, ber vi om at du hører med velvilje på
noen få ord fra oss. —
05 Vi har funnet ut at denne mannen er en pest! Han egger til opprør blant jøder
alle steder, og han er leder for nasareerens sekt.
06 Han har til og med prøvd å gjøre templet urent, men da måtte vi pågripe ham,
for vi ønsket å dømme ham etter loven.
07 [Men kommandanten Lysias kom og grep ham med stor makt ut av våre hender.
08 Han befalte at de som anklaget ham, måtte komme til deg.]* Du vil få bekreftet
alt dette gjennom egne forhør av ham.
*tilføyd i nyere avskrifter
09 Jødene var også enige i dette, noe de selv bekreftet.
KOMMENTAR 137:
Nå ble det straks vanskeligere for jødene, for Paulus var ikke lenger under deres
rettsområde. Han hadde fått beskyttelse som romersk borger, noe som uten tvil berget
livet hans. Det var nå jødenes plikt å sette frem en formell anklage mot Paulus, og
til dette hadde de brakt med seg en av sine fremste eksperter.
Etter en innledende runde smiger overfor guvernør Felix, satte jødene frem sin
anklage mot Paulus: ‘Han er en pest!’
I tillegg anklager de Paulus for å ha gjort templet urent. Når var det? Nei, det var
182
Gjerningene med kommentarer
ikke tilfellet, men noen jøder trodde de hadde sett Paulus inne på tempelområdet
sammen med en greker med det samme han kom til Jerusalem, men det stemte ikke.
(GJE 21:27-29)
I tillegg anklaget de Paulus for å ha egget til opprør mot jødene ‘i hele verden.’
Det var jødene som forfulgte Paulus, men det må sees på bakgrunn av at de mente
at Paulus nå var i ferd med å rive ned deres urgamle tradisjoner som var overlevert
dem direkte fra Gud gjennom Moses, fedrene Abraham, Isak og Jakob og de tolv
patriarkene.
Paulus’ forkynnelse var et jordskjelv sett fra jødenes ståsted!
GJE 24:10-21. Paulus’ forsvarstale for Felix
10 Da guvernøren nikket til Paulus at han skulle tale, svarte han: “Jeg vet at du
i flere år har vært dommer for dette folkeslaget. Derfor vil jeg frimodig forsvare meg.
11 Du skal vite at jeg for bare tolv dager siden gikk opp til Jerusalem for å ære.
12 Ingen har sett meg diskutere med noen i templet, eller at jeg har gjort opprør
blant menneskemengden, eller i synagogen, og heller ikke i byen.
13 Og de kan heller ikke bevise noe som helst av det som de nå anklager meg for.
14 Men dette erkjenner jeg overfor deg: Etter den Veien som de påstår er en sekt,
tjener jeg mine fedres Gud, for jeg tror alt som er skrevet i loven og profetiene.
15 Jeg har det håp til Gud som disse selv også har: At det skal finne sted en
oppstandelse [fra de døde] både for de rettferdige og de urettferdige.
16 Derfor anstrenger jeg meg alltid for å holde min samvittighet ren overfor Gud
og mennesker.
17 Så, etter mange år, kom jeg for å bære frem barmhjertighetsgaver fra folkeslagene, og for å ofre.
18 Samtidig med dette så noen jøder fra Asia meg. Jeg hadde renset meg i
templet, og det var ingen menneskemengde der, og heller ikke noe opprør.
19 De som var til stede, burde fremsatt denne anklagen hvis de hadde noe på meg.
20 Hvis ikke, burde de som er her, finne ut om jeg hadde gjort noe galt før de
fremstilte meg for Sanhedrinet.
21 Hvis det da ikke var denne ene setningen som jeg ropte da jeg stod iblant dem:
‘Det er på grunn av oppstandelsen fra de døde dere vil dømme meg i dag!’”
KOMMENTAR 138:
Paulus innleder sin forsvarstale med å bekrefte sin tillit til Felix som dommer. Felix
var både guvernør og dommer. Altså fantes det ikke noen tredeling av makten på den
tid slik moderne demokratier er bygget opp.
Romerriket hadde likevel en lovgivende forsamling, Senatet, så demokratiet har
sett sin spede begynnelse. Men ikke her.
Paulus avviser de anklagene som jødene har rettet mot ham som falske. Han viser
til sin tro på Moses og profetene, men innrømmer at han er gått over fra å være
fariseer til å være en ivrig tilhenger av Veien, som de kristne ble kalt fra begynnelsen
av.
Gjerningene med kommentarer
183
Legg nå merke til hva han sier i vers 15:
‘Jeg har det håp til Gud som disse selv også har: At det skal finne sted en
oppstandelse [fra de døde] både for de rettferdige og de urettferdige.’
Hvordan stemmer dette med det som de aller fleste religiøse menigheter og organisasjoner forkynner, nemlig at ‘de gode kommer til himmelen når de dør, men de
onde havner rett i helvete?’
Riktignok hevder noen at helvete har et forværelse, ‘dødsriket,’ der de som ikke
har vært så veldig onde, skal oppholde seg til dommens dag, for at de da muligens
skal få en ny sjanse. Her er mye forvirring!
Men hva er rett?
Dette er og blir et vanskelig spørsmål for mange. Derfor kan det være like godt
å hoppe i det som å krype i det: Hva var Guds opprinnelige plan?
Jo, at menneskene skulle leve i tider på jorden, og hvis Adam ikke hadde syndet,
hadde han helt sikkert gått og daffet et sted nede i Midtøsten den dag i dag.
Men Adam syndet og Gud dømte ham til døden! Og etter den tid har det vært
menneskets skjebne at alle må dø for Adams synd — både de gode og de onde! Gud
sa: ‘Av støv er du tatt og til støv skal du vende tilbake!’ (1MO 03:19)
Han sa slett ikke: ‘Som belønning for din synd, skal du få komme til meg i himmelen,’ slik Kirken forkynner. Den hevder også at Abraham er i himmelen.
Nei, i forhold til døden har ikke noe menneske fortrinn foran dyrene. I Forkynneren 03:19-20 står:
‘Den samme skjebne som mennesenes barn, og den skjebnen som dyrene får, er
lik for dem alle. Slik den ene dør, dør den andre. Sannelig, de har alle den samme
livspust. Mennesket har ingen fordel fremfor dyret, for (i døden) er alt tomhet. Alle
farer de til det samme sted.’
Fra støv er de kommet, og til støv skal du vende tilbake!’
Dette var klare ord, men harde bud. For, for den som har mistet en av sine
nærmeste kjære, er det uten tvil vanskelig å forholde seg til at den de var så glad i,
skal gå i forråtnelse og bli til støv. Da er det ofte en stor trøst i sorgen å tro at deres
kjære var i besittelse av noe usynlig og udødelig hokus-pokus inni seg som fôr til
himmelen da han eller hun døde.
Men noe slikt finner du ikke i Guds ord! Det bygger på Satans første løgn!
Det håpet Paulus viser til, er at på samme måte som døden rammer både gode og
onde, skal også oppstandelsen gjelde både gode og onde. (GJE 24:15) Og hvor skal
oppstandelsen finne sted? I himlene?
Det sier seg nesten selv: For de aller, aller fleste skal oppstandelsen til dommen
finne sted der hvor de ligger begravd — her på jorden! Dette gjelder ikke for dem
som allerede har fått del i den første, den åndelige, oppstandelsen. Les ÅPB 20:04.
Det er dette håpet Paulus viser til i vers 15. Deretter fortsetter han å vise til sin
lydighet mot loven gjennom den renselsesprosessen han var i ferd med å avslutte i
templet da jødene angrep ham.
Paulus avslutter sin forsvarstale med å vise til at de ikke har noe konkret å anklage
ham for med mindre det er fordi han tror på de dødes oppstandelse. Og dette var en
184
Gjerningene med kommentarer
klok avslutningsappell, for de som anklaget ham, trodde også på de dødes oppstandelse.
Og legg merke til én ting: Det står ikke de frelstes oppstandelse. Det står de dødes oppstandelse.
Dette er tung kost for menge. Men enten du vil tro Guds ord slik Gud selv fremstiller det, eller du ønsker å ‘pynte på det,’ kan du være sikker på en ting:
Gud vil gjennomføre sin plan slik han har bestemt — uansett!
Er det ikke bedre å akseptere Guds plan enn å avvise den?
Noen mener at jeg er kritisk til Jehovas vitner. Ja, der hvor deres forkynnelse helt
klart er i strid med Guds ord, som f.eks, i forbindelse med blodet. Der er de helt på
avveier. På samme grunnlag kan jeg være kritisk til samtlige religiøse organisasjoner.
Men rett skal være rett enten du liker å høre det eller ikke: I spørsmålet om de dødes
oppstandelse til domen her på jorden, er det bare Jehovas vitner som har rett forståelse!
NB! Tenk tilbake på Jakobs anbefaling til Paulus om å vise lydighet mot loven,
ikke som et spørsmål om redning, men for å dempe jødenes anstøt og uvilje mot ham.
Og selv om det ikke akkurat gav konkrete resultater, var det utvilsomt til nytte for
Paulus i den prosessen han nå skulle gjennomgå.
GJE 24:22-23. Guvernør Feliks utsetter saken
22 Da Feliks hørte dette, hevet han møtet, for han hadde detaljert kjennskap til
Veien. Og han sa: “Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg finne mer detaljert
ut om hvordan saken står mellom dere.”
23 Etter dette beordret han hærføreren å holde Paulus under bevoktning, men med
en viss frihet slik at han ikke skulle nekte ham nødvendig omsorg eller å ta imot besøk.
KOMMENTAR 139:
Guvernør Felix er stilt overfor et dilemma: Hvordan skal han i tråd med sin instruks
som guvernør for Det romerske riket klare å beskytte en romersk borger mot en
gruppe fanatiske jøder som vil ta livet av ham, samtidig som han klarer å holde seg
til venns med jødene? Til og med hans kvinne var jøde! Ja, hun var til og med datter
til selveste kong Herodes Agrippa I!
Likevel fikk Paulus det forholdsvis fritt som fange.
GJE 24:24-26. Dom eller bestikkelse
24 Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kvinne Drusilla, en jødinne.
Og han sendte da bud på Paulus for at hun skulle høre om troen på Kristus.
25 Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen. Men da
ble Feliks engstelig, og det skjedde at han spurte ham: “Kan du ikke gå nå? Så kan
vi fortsette ved en passende anledning.”
26 Samtidig håpet han også på at Paulus skulle tilby ham penger så han kunne
vurdere å gi ham en løslatelse. Derfor sendte han ofte bud på ham for å snakke med
ham.
Gjerningene med kommentarer
185
KOMMENTAR 140:
Guvernør Felix’ kvinne var jødinnen Drusilla. Og hun var ingen hvilken som helst
jødinne, men yngste datter til selveste kong Agrippa I. Nå var hun interessert i å høre
Paulus forkynne om Kristus, den nye læren.
Paulus forkynte om rettferdighet, om å ta seg til rette i strid med loven, og om den
kommende dommen. Men dommen ville ikke Felix høre noe om. ‘Nå kan du gå!’
Men hvis Paulus hadde vært villig til å bestikke Felix, kunne han blitt satt fri fra
fengselet.
Hvordan er den situasjonen i dag? Blir vi utsatt for korrupsjon?
Ja, i det store, stygge utlandet, men ikke i det lille rettferdige Norge! Og det hører
vi nesten hver dag på radio og TV.
— Lenge leve villfarelsen!
Norge er ingen søndagsskole på dette området mer enn andre land, noe jeg personlig kan skrive under på! Etter hele 20 år som arbeider og næringsdrivende i USA
har jeg ikke opplevd en brøkdel av den korrupsjonen som det jeg opplevde det første
året som næringsdrivende i Karmøy kommune, mye p.g.a. at jeg ble betraktet som
et fremmedelement!
Og det tok aldri slutt, for det var en del av systemet!
Hvis du ikke hadde rett partitilhørighet eller var teknisk rådmann Hans Foldals
personlige venn, kunne du glemme å få tillatelse til noe som helst utover det å bygge
bolig på ferdig regulert kommunalt tomtefelt.
GJE 24:27. To år senere
27 Det gikk to år. Da ble Feliks etterfulgt av Porkius Festus. Men fordi Feliks
ville vise nåde mot jødene, lot han Paulus bli sittende i fengsel.
KOMMENTAR 141:
Paulus ble sittende i fengsel under guvernør Felix fordi Felix ikke ville komme i
unåde blant jødene.
Da Porkius Festus ble guvernør to år senere, satt Paulus fremdeles i fangsel.
GJE 25
Paulus i fangenskap, fortsettes
GJE 25:01-07. Jødene vil igjen ta livet av Paulus
01 Så kom Festus til provinsen. Etter tre dager dro han opp fra Cæsarea til Jerusalem.
02 Da spurte overprestene og de fremste jødene ham ut angående Paulus.
03 De ba ham innstendig om å vise dem den nåde å sende ham opp til Jerusalem.
For da ville de ligge i bakhold langs veien og ta livet av ham.
04 Men Festus svarte at Paulus skulle bli i Cæsarea og at han selv snart skulle dra
dit.
05 Så sa han: “La dem blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg.
Der kan dere selv anklage mannen, hvis så skulle være at han har gjort noe galt.”
186
Gjerningene med kommentarer
06 Etter å ha tilbrakt flere enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Og neste
dag satte han seg på domstolen og ba om at Paulus ble ført frem for ham.
07 Da Paulus ble fremstilt, samlet jødene som var kommet ned fra Jerusalem, seg
om ham. De satte frem påstander og mange alvorlige anklager mot ham, men de
kunne ikke bevise noen av dem.
KOMMENTAR 142:
Med ny guvernør på plass øyner jødene igjen en mulighet til å få Paulus utlevert til
Jerusalem. Og planen er den samme for for to år siden — de ville overfalle ham og
drepe ham underveis. Men Festus er like klar som Felix:
‘Finn noe å anklage ham for hvis han har gjort noe galt.’
Igjen ble Paulus stilt for retten fremfor jødene. De satte frem mange alvorlige
anklager mot ham uten et fnugg av bevis!
GJE 25:08-12. En anke til keiseren
08 Paulus førte sitt eget forsvar: “Jeg har aldri forbrutt meg mot jødenes lov, og
heller ikke mot templet eller mot keiseren på noen måte.”
09 Festus ville vise velvilje mot jødene. Derfor reagerte han mot Paulus og sa: “Er
du villig til å dra opp til Jerusalem og så la meg dømme i denne saken der?”
10 Da svarte Paulus: “Jeg er fremstilt for keiserens rett! Derfor skal den dømme
meg, for jeg har aldri forbrutt meg mot jødene, og det vet de meget godt.
11 Hvis jeg har forbrutt meg eller gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke
motsette meg å dø! Men hvis anklagene deres er uten kraft, kan du ikke overgi meg
til dem!
Jeg anker til keiseren!”
12 Etter at Festus hadde rådført seg med retten, erklærte han: “Du har anket til
keiseren! Og til keiseren skal du dra!”
KOMMENTAR 143:
Paulus førte sin egen sak mot jødene der han ivrig forklarte sin uskyld. Men Festus
syntes å være enda mer innstilt på å komme jødene i møte enn Felix hadde vært.
Derfor ville han vite om Paulus under noen omstendigheter kunne være villig til å dra
til Jerusalem for å underlegge seg jødens lov.
Dette satte en god støkk i ham!
Han bestemte seg der og da for å anke sin sak til keiseren. Og dermed var Festus
fraskåret muligheten til å overlevere ham til jødene.
Likevel, Paulus’ anke til keiseren skulle vise seg å bli et tveegget sverd.
GJE 25:13-27. Festus og Agrippa
13 Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å
hilse på Festus.
14 Da de hadde vært der i flere dager, la Festus frem Paulus’ sak for kongen. Han
sa: “Det er en mann her som Feliks lot være igjen i fengslet.
Gjerningene med kommentarer
187
15 Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene med
anklager mot ham og ba om en dom mot ham.
16 Men jeg svarte dem: Det er ikke etter romersk tradisjon å overlate et menneske til døden før den anklagede ansikt til ansikt får anledning til å forsvare seg mot
det han blir anklaget for.
17 Og fordi de kom sammen med meg hit, kunne jeg ikke gjøre annet enn å sette
retten neste dag uten utsettelse. Og så befalte jeg at mannen skulle bli fremstilt for
meg.
18 Da hans anklagere stod frem for å forklare seg, hadde de ingen bevis mot ham,
slik jeg trodde de hadde.
19 Men de hadde noen uoverensstemmelser angående deres egen religion om en
Jesus som var død, men som Paulus sa var i live.
20 Og fordi jeg var usikker angående den saken, spurte jeg om han var villig til
å dra til Jerusalem og bli stilt for retten der.
21 Men fordi Paulus anket og ville bli fremstilt for Augustus, befalte jeg at han
skulle bli her til jeg sendte ham til keiseren.”
22 Da sa Agrippa til Fesus: “Jeg skulle gjerne hørt denne mannen selv.”
“I morgen,” svarte han, “da skal du få høre ham.”
23 Neste dag kom Agrippa sammen med Berenike og gikk med stor prakt inn i
lokalet sammen med kommandanten og byens fremste menn. Og Festus befalte at
Paulus skulle bli fremstilt.
24 Festus sa: “Kong Agrippa, og alle dere menn som er kommet sammen her! —
Her ser dere ham som hele det jødiske samfunn, både i Jerusalem og her, har
henvendt seg til meg om. De ropte at han ikke måtte få leve lenger!
25 Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden. Likevel,
fordi han selv har anket til Augustus, kan jeg ikke dømme ham, men må sende ham
fra meg.
26 Men jeg har ingenting konkret å skrive til min sjef om. Derfor fører jeg ham
frem for dere, og særlig fremfor deg, kong Agrippa, for å forsøke å finne noe jeg kan
skrive til keiseren om.
27 For det virker ulogisk å sende fra seg en fange uten å ha noe alvorlig å anklage ham for.”
KOMMENTAR 144:
Herodes og Berenike var søsken, men levde likevel sammen som mann og kvinne.
Også Felix, den tidligere guvernøren, var inngift i samme familie. Og nå forsøkte
også Festus å utvikle et nært forhold til den familien som romerne hadde satt til å
herske over Palestina.
Da Herodes og Berenike kommer på besøk til Festus, er det uunngåelig at Paulus
dukker opp som samtaleemne Festus legger frem Paulus’ sak for Herodes og Berenike på en slik måte at de fatter interesse for ham. Tross alt, Paulus var en av dem
som forkynte om Jesus, den guttungen som deres oldefar hadde forsøkt å drepe ved
å ta livet av alle barna i Betlehem som var inntil to år gamle.
188
Gjerningene med kommentarer
Agrippa til Festus: ‘Jeg skulle gjerne hørt denne mannen selv.’
Festus til Agrippa: ‘I morgen skal du få høre ham.’
Før Paulus blir fremstilt for Agrippa, blir han gjenstand for videre samtaler. Festus har et dilemma. Jødene har ikke klart å fremsette noen anklage mot Paulus. Og
Paulus hadde anket til keiseren. Så hvordan skulle Festus kunne forsvare å sende
Paulus fremfor keiseren i Rom når han ikke hadde noen anklage mot ham?
Kanskje Agrippa kunne finne en løsning på dette finurlige dilemmaet etter å ha
hørt Paulus fremlegge sin sak? Men slik skulle det ikke gå.
GJE 26
Paulus i fangenskap, fortsettes
GJE 26:01-23. Paulus’ forsvarstale for Herodes Agrippa
01 Da sa Agrippa til Paulus: “Du har nå tillatelse til å legge frem din egen sak.”
Så rakte Paulus ut hånden for å forsvare seg:
02 “Jeg betrakter meg selv som velsignet, kong Agrippa, over å forsvare meg
fremfor deg mot alt det som jeg er anklaget for av jødene.
03 For særlig du er godt kjent med alle skikker og spørsmål som angår jødene.
Derfor ber jeg deg lytte til meg med tålmodighet:
04 Min livsstil fra ungdommen av, slik den utviklet seg blant dem som er av mitt
eget folkeslag i Jerusalem, er kjent for alle jøder.
05 De vet at jeg fra begynnelsen, hvis de vil bekrefte det, levde etter de strengeste religiøse normer som fariseer.
06 Og nå står jeg her og blir dømt for å ha det håpet Gud gav våre fedre.
07 Det var det de tolv stammene hadde som mål å oppnå da de tjene dag og natt.
Og det er det håpet, kong Agrippa, jødene anklager meg for.
08 Men hvorfor skulle noen se det som utrolig at Gud skal reise opp de som er
døde? —
09 Jeg trodde også selv at jeg måtte gjøre mye motstand mot Jesus fra Nasarets
navn.
10 Slik var det også i Jerusalem.
Mange av de hellige fikk jeg låst inn i fengsel etter å ha fått fullmakt til det fra
overprestene. Og når de skulle slås i hjel, lot jeg min stemme telle mot dem.
11 Jeg straffet ofte alle dem som var i synagogene og tvang dem til å spotte. Og
i mitt veldige raseri mot dem, forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
12 En gang dro jeg til Damaskus med fullmakt delegert meg fra overprestene.
13 Ved middagstider, konge, så jeg, mens jeg var på veien, et lys som skinte
sterkere enn solen rundt meg og dem som dro sammen med meg.
14 Alle falt til jorden! Og da hørte jeg en røst som talte til meg. På hebraisk sa
den: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? [Det skal bli hardt for deg å stampe
mot broddene!’
15 Da spurte jeg: Hvem er du, herre? Og han svarte:]* *tilføyd i senere avskrifter
‘Jeg er Jesus, han som du forfølger! —
Gjerningene med kommentarer
189
16 Reis deg og stå på føttene! For jeg har gjort meg til kjenne for deg for å velge
deg ut som min tjener, og for at du skal vitne om både det du har sett og det jeg skal
vise deg.
17 Jeg vil føre deg bort fra ditt folk og til dem fra folkeslagene, til dem som jeg
nå vil sende deg til.
18 Du skal åpne deres øyne og vende deres mørke til lys. Du skal lede dem bort
fra Satans fullmakter til Gud for at de skal få tilgivelse for sine synder.
Da skal du få en arv blant de hellige som har trodd på meg.’
19 Og derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet.
20 Jeg forkynte først i Damaskus og Jerusalem og i alle distriktene i Judea, og så
til de av folkeslagene, at de måtte angre og omvende seg til Gud, og at de måtte gjøre
gjerninger som var deres anger verdig.
21 Det var grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22 Men ved Guds hjelp står jeg på denne dag og vitner for liten og stor, og jeg
sier ingenting bortsett fra det som profetene og Moses har sagt må skje:
23 At Kristus skulle lide, men være den første som stod opp fra de døde for at
lyset skulle bli forkynt for folket og for dem som er av folkeslagene!”
KOMMENTAR 145:
Agrippa gir nå Paulus tillatelse til å legge sin sak frem for ham: ‘Nå kan du tale.’
Også Paulus innleder sin tale med en god porsjon smiger ved å vise til Agrippas
omfattende kjennskap til jødenes lover og stridsspørsmål.
‘Jeg anser meg lykkelig som får anledning til å stå foran deg og forsvare meg mot
jødenes anklager.’ Deretter forteller Paulus om hvor strengt han har levd etter forfedrenes skikker som fariseer, jfr. Jakobs renselseskrav etter Moses’ lov. Og på nytt
fremhever han at det bare er fordi han har et håp om en oppstandelse fra de døde, at
jødene forfølger ham; et håp også jødene delte med ham.
Forskjellen var bare at Paulus nå hadde dette håpet i troen på Kristus, og ikke
gjennom fortsatt lovlydighet som jødene, noe Paulus forklarte inngående ved å gå i
detalj overfor Agrippa om hva som hadde skjedd på veien til Damaskus.
Og Paulus trekker til slutt en klar konklusjon: ‘Jeg kan ikke være ulydig mot det
synet jeg fikk fra det høye!’
gr. ouranos = det høye, (himlene)
Og til slutt vitner han om Kristi komme, om hans død, og om hans oppstandelse
fra de døde, noe som fullt ut var i tråd med Moses og profetiene, så heller ikke på det
punktet hadde jødene noen reell grunn til å anklage ham.
NB! Har du lagt merke til at hver gang Paulus blir fremstilt fremfor høytstående
embedsmenn for å forsvare seg, blir hans forsvarstale i hvert enkelt tilfelle en sterk
vitneforklaring om Kristus? — ‘Du skal være et vitne for meg.’
GJE 26:24-32. Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale
24 Etter den forsvarstalen sa Festus med høy stemme:
“Paulus, du er gal! Din store lære driver deg til galskap!”
190
Gjerningene med kommentarer
25 Han svarte: “Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus! Mine uttalelser er sanne og
fornuftige ord.
26 Kongen kjenner til alt dette, og også fremfor ham taler jeg med stor frimodighet.
Jeg er overbevist om at ikke noe av dette har unngått hans oppmerksomhet, for
det skjedde ikke i en avkrok. —
27 Kong Agrippa, tror du på profetiene? — Jeg vet du tror.”
28 Da svarte Agrippa Paulus: “Nå overtaler du meg nesten til å bli en kristen.”
29 Da svarte Paulus: “Jeg ber til Gud at ikke bare jeg, men alle som hører på i
dag, og ikke bare litt, men fullt ut, blir som meg, men uten disse lenkene.”
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen, guvernøren og Berenike seg sammen
med hele forsamlingen.
31 Da de gikk, snakket de med hverandre og sa: “Dette mennesket har ikke gjort
noe som fortjener død eller lenker.”
32 Da sa Agrippa til Festus:
“Dette mennesket kunne blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.”
KOMMENTAR 146:
At noen skulle stå opp fra de døde, ble litt for mye å svelge for den romerske
guvernøren Festus. ‘Paulus, du er gått fra forstanden! Din store lære har gjort deg
gal!’ Men Paulus’ tale var ikke først og fremst rettet mot guvernør Festus. Herodes
Agrippa, derimot, hadde kjennskap til jødenes tro og skikker. Derfor henvender Paulus seg til ham med så stor troverdighet at han utbryter: ‘På kort tid kunne du overtalt
meg til å bli en kristen!’
Når Paulus i vers 29 sier at han skulle ønske at alle som lyttet til ham, ‘skulle bli
som meg,’ er dette da en selvopphøyelse? Nei, det er ikke sin egen væremåte han
viser til, men sin tro på Kristus.
Festus og Agrippa er enige om én ting: Hvis Paulus ikke hadde anket til keiseren
i Rom, var det ingenting i veien for at kunne vært løslatt! Men, hvis det var tilfellet,
hvorfor var Paulus da ikke allerede løslatt? Husk: “Fatt mot! For slik du har vitnet
om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Rom.” (GJE 23:12)
KONGESLEKTEN HERODES:
Lite er kjent om denne slekten, men kilden til det lille som er kjent og godtatt som
fakta, er skrevet av den jødiske historikeren Flavius Josefus. (37-100 v.t.) I sine
historiske beretninger omtaler han også Jesus som en historisk person. Bortsett fra
det, har vi begrenset kunnskap om Jesus som historisk person.
01. Den første Herodes vi hører om i Bibelen, er Herodes den store. Han var egentlig
fra Idumea (gresk versjon av Esaus land Edom).
Han reiste selv til Rom og ble godkjent av det romerske senatet som konge over
Judea i år 40 f.v.t. Han regjerte som konge av Judea fra år 37-04 f.v.t.
Gjerningene med kommentarer
191
Det var Herodes den store som krevde at alle barn i Betlehem og distriktet omkring
som var inntil 2 år gamle, skulle drepes, jfr. MAT 02:16-18. Ut fra dette ser vi at de
som regnet ut årstallet for Jesu fødsel, har bommet med ca. 6 år, for Jesus var rundt
to (2) år gammel, eller kanskje nærmere tre (3) da Josef flyktet til Egypt rett før Herodes den store døde.
02. Josef ble ikke lenge i Egypt. Han dro tilbake til Judea da han hørte at Herodes
den store var død. Herodes Arkelaus overtok da makten etter sin far. (MAT 2:22) Det
var denne Herodes som fikk døperen Johannes halshugget for å tilfredstille sin
steddatter, (MAT 14:01-12) og det var denne Herodes Jesus ble fremstilt for etter at
han var blitt forhørt av Pilatus. (MAT 27:11-14). Han regjerte i Judea fra år 04 f.v.t.
til år 41 v.t.
03. Etter Herodes Arkelaus fulgte Herodes Agrippa I. Hans regjeringstid ble kort,
bare 3 år, fra 41-44 v.t.
Han forfulgte også de kristne helt fra begynnelsen av, og det var han som fikk drept
Johannes’ bror Jakob med sverd (GJE 12:02) og fikk Peter kastet i fengsel. (GJE 12:
05-19) Agrippa var ikke sønn av Arkelaus, men Herodes den store var likevel hans
bestefar. Hans død ble meget spesiell, noe du kan lese om i GJE 12:20-25.
04. Etter Herodes Agrippa I fulgte hans sønn Herodes Agrippa II som hersker over
Judea fra år 44. Det var denne Herodes Paulus ble fremstilt for under sitt fangenskap
i Cæsarea. Berenike i GJE 25:13 levde i et blodskammelig forhold med sin bror,
kong Agrippa. Deres søster var Drusilla, og det var hun som var jødinnen som var
gift med guvernør Felix i GJE 24:24. I det hele var Herodes’ene plaget av store
familiefeider, broderdrap og blodsammelige forhold. Deres herskerperiode opphørte
med Herodes Agrippa II, og dermed ble heller ikke tittelen Herodes mer brukt på
herskerne i Judea, etter som tiden gikk oftest kalt Palestina.
Opplysningene er et utdrag fra Flavius Josefus’ samlede verker, utgitt på engelsk
med egne henvisninger til bibelske fakta.
GJE 27
Paulus’ reise til Rom
GJE 27:01-12. Seilasen
01 Da det var bestemt at de skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger
overgitt til en hærfører som hette Julius. Han var fra Det augustinske regiment.
02 De gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og det satte seil. De skulle seile
langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var også med dem.
03 Neste dag anløp de Sidon. Julius var medmenneskelig og tillot at Paulus fikk
gå i land og besøke vennene sine slik at han kunne nyte godt av deres omsorg.
04 De seilte derfra i ly av Kypros, for det var motvind.
192
Gjerningene med kommentarer
05 Etter at de hadde seilt over havet utenfor kysten av Kilikia og Pamfylia, kom
de ned til Myra i Lykia.
06 Der kom hærføreren over et aleksandrinsk skip som skulle seile til Italia. Han
satte dem om bord i det.
07 Etter at de nesten hadde ligget i stampe i flere dager og knapt hadde klart å
passere Knidos, løyet vinden helt. Da måtte de seile mot Salmoe og videre i le av
Kreta.
08 Det gikk også trått langs kysten, men så kom de frem til et sted som hette Kaloi
Limenes* i nærheten av byen Lasea.
*Godhavn
09 Det var gått lang tid og den videre seilasen var blitt farefull, for det var allerede etter fasten.*
* Forsoningsdagen i oktober
10 Derfor advarte Paulus dem og påstod:
“Menn, jeg ser at denne seilasen kan komme til å ende med en ulykke og store
tap, ikke bare av skipslasten, men også av sjeler.”
11 Likevel stolte hærføreren mer på det styrmannen og skipperen sa enn på det
Paulus sa.
12 Og fordi havnen var uegnet til overvintring, gav de fleste det rådet at de burde
seile derfra, for deretter, om mulig, å kanskje kunne nå frem til Føniks, en annen
havn på Kreta, og overvintre der. For den lå ikke åpen verken mot sørvesten eller mot
nordvesten.
KOMMENTAR 147:
Agrippa til Festus: ‘Dette mennesket kunne vært løslatt om han ikke hadde anket til
keiseren.’ Det var ingen vei tilbake. Paulus skulle fraktes som fange til Rom i Italia
om bord på et skip fra Adramyttium som ligger nordvest i provinsen Asia. At Julius
var en hærfører fra den augustinske hæravdeling, oppkalt etter keiser Augustin, viser
hvor betydningsfull de romerske lederne mente at Paulus var.
Etter å ha vært en tur innom Sidon i Syria, dagens Libanon, seilte de vestover. Det
var meningen å følge kysten, men på grunn av dårlig vær måtte de seile i le av Kypros noe lenger sør. Deretter krysset de åpent hav mot havnebyen Myra i Lykia, helt
sør i Asia.
I Lykia fikk de plass om bord på et skip fra Aleksandria i Egypt som skulle til
Italia. Det var meningen å sette kursen rett vestover, men de fikk så kraftig motvind
at de knapt klarte å passere øya Knidos. Da ble det plutselig vindstille slik at de måtte
endre kurs rett sør mot den østre delen av Kreta, Salmone. Deretter seilte de videre
vestover langs sørkysten av Kreta.
Der gikk det tregt fremover, men til slutt kom de frem til Kaloi Limenes, (Fair
Havens, Gode Havner) ved byen Lasea.
Reisen begynte å bli farefull, for det var etter fasten, (3MO 23:26-32) og det
betydde at vinterstormene var i ferd med å sette inn.
I vers 10 kommer Paulus med en advarsel mot å fortsette seilasen som planlagt,
men sjøfolkene mente det var bedre å søke til Føniks, en havn på Kreta som gav ly
mot både nordvesten og sørvesten.
Gjerningene med kommentarer
193
GJE 27:13-38. Stormen
13 Det blåste en svak sønnavind, og de regnet med at ønsket deres var gått i
oppfyllelse. De lettet anker og la kursen nær inntil Kreta.
14 Ikke lenge etter feide en kraftig, orkanlignende vind, kalt nordøsten, over dem.
15 Skipet ble tatt av stormen, og fordi det var umulig å stampe mot vinden, måtte
de la det drive.
16 Da de drev forbi en liten øy som hette Kauda, klarte de bare så vidt, etter mye
strev, å sikre livbåten.
17 Da de hadde tatt den ombord, hadde de strevd med å buksurre den til skipet,
og av frykt for å bli drevet mot bankene ved Surtis, kastet de anker for at skipet ikke
skulle drive på grunn.
18 Og i de kraftige stormkastene måtte de neste morgen lette skipet for last.
19 På den tredje dagen måtte de egenhendig kaste skipsutstyret over bord.
20 Og fordi verken solen eller stjernene hadde vist seg på mange dager, og
orkanen ikke viste tegn til å avta, gav de opp alt håp om å bli reddet.
Og til slutt heiste de ankeret.
21 Etter at de hadde vært lenge uten mat, stod Paulus frem blant dem og sa til
mennene: “Dere burde ha lyttet til meg da vi var på Kreta, så hadde dere ikke påført
oss denne ulykken og dette tapet.
22 Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ikke en eneste sjel blant dere
skal gå tapt, men bare skipet.
23 For i denne natt stod en budbringer fra den Gud som jeg tilhører og tjener,
fremfor meg og sa:
24 ‘Vær ikke redd, Paulus, for du skal bli fremstilt for keiseren. Og, se! — Gud
har gitt deg alle som seiler med deg.’
25 Derfor, menn, vær ved godt mot! For jeg tror på Gud, og det blir som han har
sagt.
26 Men vi kommer til å bli kastet i land på en øy.”
27 Den fjortende natten var de ennå i drift i Adriaterhavet. Men rundt midnatt
forstod mannskapet at de nærmet seg noe som kunne være land.
28 De loddet dybden og fant at den var tjue favner. Litt senere, da de var kommet
litt lenger, loddet de dybden på ny, og fant ut at den var femten favner.
29 Og fordi de var redde for at de kanskje kunne bli kastet mot klipper og knust,
kastet de fire anker fra akterstavnen.
Så ba de om at det måtte bli dag.
30 Noen av mannskapet forsøkte å rømme skipet ved å fire en livbåt på sjøen
mens de lot som om de skulle kaste anker fra baugen.
31 Da sa Paulus til hærføreren og soldatene:
“Hvis de ikke blir ombord, kan ingen av oss bli reddet!”
32 Da kuttet soldatene linene til livbåten og lot den falle i sjøen.
33 Før det var blitt dag, ba Paulus alle om å ta til seg mat. Han sa: “Det er i dag
den fjortende dagen dere har ventet på at dette skulle ta slutt, og dere har ikke tatt til
dere noe å ete.
194
Gjerningene med kommentarer
34 Derfor ber jeg om at dere forsyner dere av maten til deres egen redning! For
ikke et hår skal falle av hodet på noen av dere!”
35 Da han hadde sagt dette, tok han brødet og takket Gud fremfor dem alle, brøt
det og begynte å ete.
36 Og da ble de alle i så godt lag at også de forsynte seg av maten.
37 Alle ombord på skipet var to hundre og syttiseks sjeler.
38 Og da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten på sjøen for å lette skipet.
KOMMENTAR 148:
‘Stille før stormen,’ heter det, og det fikk både mannskapet og passasjernene om bord
på dette skipet erfare. De hadde ikke før kommet ut i smult farvann, før en skikkelig
orkan var i emning. Den var så kraftig at mannskapet ikke hadde annet å gjøre enn
å kaste anker og la skipet drifte.
Og allerede neste dag ble situasjonen så truende at de ikke så noen annen utvei
enn å begynne å kaste lasten overbord! Dette uværet varte i flere dager og var så kraftig at verken mannskap eller passasjerer klarte å få i seg noe å ete! Å være sjøsyk kan
være fryktelig! Det tar iallfall matlysten.
Vers 17 viser at de etter hvert ble i villrede om hvor de befant seg, for bankene
ved Syrte ligger nesten helt nede ved kysten til Afrika, nordvest for Syrene. Disse
bankene var alle sjømenns skrekk, for de bestod av skiftende, grunne sandyner,
skjulte klipper og områder med kvikksand.
Paulus bebereider dem for ikke å ha lyttet til hans råd, noe som er forståelig nok
med utgangspunkt i at Paulus slett ikke var en erfaren sjømann, og disse egyptiske
sjømennene satte nok heller ikke stor lit til Paulus’ Gud. Men Paulus trøster dem og
forteller at en Guds budbringer hadde vist ham i et syn at alle skulle bli reddet, etter
først å ha grunnstøtt ved en øy. Naturlig nok forsøkte fangene å flykte ved å låre livbåten, noe Paulus fikk hindret ved at soldatene kuttet trossene som holdt livbåten på
plass.
Det var uten tvil ville tilstander om bord.
I hele fjorten dager varte uværet uten at noen av dem hadde hatt et skikkelig måltid mat!
I vers 34 ser vi et nytt eksempel på uttrykket ‘å bryte brødet.’ Og vi ser her klart
at det er et dagligdags uttrykk som ikke er knyttet til Herrens måltid. De åt og fikk
nytt mot og ny styrke til å kaste hele lasten av hvete på sjøen for å holde skipet
flytende.
I vers 37 ser vi at mannskap og passasjerer til sammen utgjorde 276 — to hundre
og syttiseks — sjeler.
PAKTEN bruker sjel her, for slik står det i grunnteksten. Norsk King James, f.eks.
bruker personer, og det er korrekt nok. Men siden det rår så stor forvirring omkring
ordet sjel, ville denne forvirringen vært borte hvis alle oversettelsene brukte sjel i
oversettelsen der det står sjel i grunnteksten.
Og jeg tar gjerne forklaringen på ordet sjel en gang til: Alle levende vesener med
livskraft er sjeler, fra jordens minste kryp til Gud den allmektige. Den er ikke noe
Gjerningene med kommentarer
195
usynlig og udødelig som menneskene har inni seg. I 1MO 01:20 blir hvert kryp som
vrimler i havet kalt sjeler.
I 1MO 02:07 står at mennesket (adam) ble en levende sjel. Men aller klarest
kommer det frem hva en sjel er i 1MO 09:04. ‘Men kjøtt av en sjel med blodet i seg,
skal dere ikke ete.’ Og da er ikke sjelen noe usynlig hokus-pokus vi går rundt med
inni oss, men selve dyret.
NB! Vi vet at Gud er ånd. (JOH 04:24) Og vi vet også at åndelige personer ikke
består at kjøtt og blod. Men likevel omtaler Gud seg selv som en sjel. Og da blir det
lett å forvirre sjel med ånd, men bruken av sjel om Gud, er billedlig.
Nei, det er jammen ikke alltid like enkelt!
Da står sjelen som et bilde på Gud som en personlig enhet slik også mennesket
er det. Hvis du strever med dette, så la det modnes litt. Du vil se det etter hvert som
du leser, for PAKTEN bruker konsekvent ordet sjel der det blir brukt i grunnteksten
ruwah, hebr = sjel
psuche, gr. = sjel
Hva, eller hvem, er da sjeler?
01. Moses skriver i 1MO at Adam ble en levende sjel.
02. Alle havdyr er levende sjeler. I 1MO 01:20 skriver Moses: ‘Det skal vrimle
av levende sjeler i vannene.’
03. Da Gud i 1MO 09:09-10 oppretter sin pakt med Noah, omtaler han alle fuglene og alle dyr som er på jorden, som levende sjeler.
Og her nytter det ikke å lese fra Det norske bibelselskap, for der er sjel bevisst
utelatt i 748 av de 854 bibelversene der det klart kommer frem at en sjel er en levende skapning av kjøtt og blod — mennesker og dyr, fisker og fugler, ja, til og med
insekter!
Du skal være klar over at Den norske kirke ikke først og fremst forkynner Bibelens lære, men Luthers forståelse av bibelens lære. Og Luthers forståelse var på en
del områder temmelig mangelfull. Husk at han var oppdradd som katolikk.
Når så Det norske bibelselskap utelater ordet sjel i hele 748 av 854 bibelvers, blir
det gjort bevisst for å tilpasse sin oversettelse til Den norske kirkes lære. Og den er
identisk med Luthers forståelse av Bibelen!
04. I Hebreerne 10:38 siterer Paulus Habbakuk 02:03-04 der Gud sier:
‘Hvis noen drar seg unna, har min sjel ingen behag i ham.’
GJE 27:39-44. Forliset
39 Da det ble morgen, kunne de ikke dra kjensel på landskapet, men de kunne se
en bukt med en strand. Der ville de sette skipet på grunn, om mulig.
40 Så kastet de ankrene og lot dem være i sjøen og løste de repene som bandt
roret. Så heiste de storseilet med vinden og satte kurs mot stranden.
41 Og da de kom nær en grunne som havet slo mot fra begge kanter, gikk skipet
på grunn. Forstavnen satte seg så fast at det ikke var til å rikke, og akterstavnen ble
knust av de kraftige bølgene.
42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og rømme.
196
Gjerningene med kommentarer
43 Men hærføreren, som ville føre Paulus trygt frem, forhindret dem fra det. Han
befalte at de som kunne svømme, måtte hoppe overbord først og komme seg i land.
44 Og deretter resten — noen på planker og andre på vrakrester fra skipet.
Slik klarte de alle å komme seg trygt på land.
KOMMENTAR 149:
Dette ble en kamp på liv og død! De hadde nå drevet med vinden i nesten to uker,
men kunne se land såpass nær at de kunne skjelne en strand i en bukt. Og der bestemte skipperen seg for å seile skipet på grunn.
Soldatene hadde planer om å drepe fangene, Paulus medregnet, slik at de ikke
skulle få en anledning til å rømme i virvaret, men det satte hærføreren Julius en
stopper for. Det var hans oppgave å føre Paulus trygt frem. Og ut fra dette ser vi at
selv selv om Paulus ikke hadde gjort noe lovstridig, var det likevel ham det ble rettet
størst oppmerksomhet mot. Det var han som representerte det nye og farlige.
Og Paulus fikk rett! De grunnstøtte på en sandbanke et stykke fra land! Sjøen var
ennå så kraftig at akterenden på skipet ble slått til pinneved! De som kunne svømme,
hoppet på sjøen og svømte til land, mens de andre klamret seg til planker og annet
vrakgods. Og det ufattelige skjedde! Alle overlevde akkurat slik Paulus hadde sagt.
Selv om Paulus, i motsetning til Jesus, var et syndig menneske, ser vi at også Paulus i stor grad var underlagt den samme Guds kraft som Jesus var. Å stilne stormen
hadde Paulus ikke kraft til, slik Jesus hadde. (MAT 04:35-41) Men f.eks. helbredelseskraft ved bare å ta på Paulus klær, det hadde han, og det selv om han ikke hadde
klærne på seg. Dette er et eksempel på at ånden ikke blir gitt etter mål.
Her kan du sammenligne det som skjedde da Jesus helbredet den blødende kvinnen i MAT 05:25-28 med GJE 19:11-12 der vi leser at folk ble helbredet bare de fikk
berøre lommeplagg eller klær som Paulus hadde brukt.
‘Ånden (Guds direkte kraft og væremåte) blir ikke gitt etter mål.’ (JOH 03:34)
GJE 28
Paulus på Malta og i Rom
GJE 28:01-10. Paulus på Malta
01 Da de var blitt reddet, fikk de vite at øya hette Malta.
02 Barbarerne viste dem ingen liten vennlighet. De tente opp bål og tok vel imot
alle fordi det var utrygt for regn, og fordi det var kaldt.
03 Paulus samlet en bunt kvister for å legge dem på bålet. Da kom en hoggorm
og bet seg fast i hånden hans.
04 Da barbarerne så giftdyret som hang fast i hånden hans, sa de til hverandre:
“Det mennesket er sikkert en drapsmann som ble reddet fra havet, men som
fortjener å bøte med livet.”
05 Men Paulus ristet bare giftdyret av seg inn i flammen uten å lide noen skade.
06 De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om!
Da de hadde ventet lenge på dette uten at noe uvanlig skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.
Gjerningene med kommentarer
197
07 På det stedet lå eiendommen til en som hette Publius, en av øyas fremste. Han
tok seg av de fremmede med vennlig gjestfrihet i tre dager.
08 Og det skjedde at far til Publius lå til sengs med feber fra dysenteri. Paulus
gikk inn og ba for ham, og han la hendene på ham slik at han ble leget.
09 Da dette skjedde, kom også de andre på øya til ham for å bli helbredet.
10 De æret dem med stor ærbødighet.
Og da de skulle dra videre, utstyrte de dem med det de trengte.
KOMMENTAR 150:
Seilasen fra Myra i Asia til De gode havnene på Kreta foregikk i den sørligste delen
av Egeerhavet, det havet som skiller dagens Tyrkia fra Hellas.
Den videre seilasen foregikk i den sørligste delen av Adriaterhavet, det havet som
skiller Hellas fra Italia. Helt sør på tåspissen av Italia ligger Sicilia, og rett sør for
Sicilia, ligger øya Malta. Og skipet der Paulus var både fange og passasjer, hadde
grunnstøtt på en sandbanke rett utenfor en bukt et sted på nordkysten eller nordøstkysten av Malta. Der ble de skipbrudne godt mottatt.
I vers 46 hva er en barbarer? Er det en røff og usivilisert person? Ja, ordet har
over tid fått den betydningen, men opprinnelig er ordets betydning ‘en som taler
annerledes.’ Og de gjorde de som bodde på Malta.
Men, var det et hinder for Paulus?
Uværet var ennå ikke over. Det var kaldt og det regnet. Passasjerer og mannskap
var kliss gjennomvåte etter den ufrivillige dukkerten. Paulus var ivrig opptatt med
å gjøre opp ild så de kunne få varmet seg. Og mens han holdt på med dette, ble han
bitt av en hoggorm.
I vers 48 får vi et eksempel på den overtro som rådde på den tiden: Fordi han ble
bitt av en orm, tok de det for gitt at han var skyldig i en forbrytelse!
I JOH 07:24 sier Jesus: ‘Døm ikke på antakelser. Døm med rettferdige dommer.’
Så er vi kommet til et viktig vers for å få en fullstendig bibelforståelse. I GJE 28:
06, PAKTEN; står:
‘Da ingenting uvanlig skjedde med ham etter at han var blitt bitt av hoggormen,
forandret de mening og trodde han var en gud.‘
Og slik står det skrevet i samlige oversettelser!’
Grammatikken i dette verset er identisk med grammatikken i Johannes 01:01, men
der er det oversatt med Ordet var Gud, og ikke slik det er oversatt i dette verset, at
de trodde Paulus var en gud. Hva er riktig?
En ting er iallfall sikkert: Det skal oversettes likt på begge steder! Hva blir da
mest troverdig?
01. At Ordet (Kristus) var Gud og at også Paulus var Gud (den allmektige)?
02. At Ordet (Kristus) var gud og at også Paulus var en gud (en mektig)?
Samtlige oversettelser har forvrengt dette slik at Kristus i Johannes 01:01 blir Gud
den allmektige. Ett hederlig unntak er Ny verden fra Jehovas vitner.
Og her er det treenighetsfilosofien kommer inn igjen:
De som tror på denne læren, som uten tvil er den største av alle forvrengninger
198
Gjerningene med kommentarer
i forhold til Guds ord, er villige til å gå så langt at de forfalsker Guds ord for å forsvare sin egen, men ikke Guds og Kristi, lære!
Sjekk Det norske bibelselskaps blasfemiske oversettelse av Johannes 03:18!
Vi ser videre at Paulus helbreder en syk mann. Deretter skjedde det samme som
også Jesus opplevde: De kom til ham med mange flere for at han skulle helbrede dem
også. Og Paulus helbredet dem. Av den grunn ble Paulus og Lukas vist stor ærbødighet, og da de skulle seile videre, ble de godt utstyrt med proviant.
Hvilket skip reiste de videre med?
GJE 28:11-16. Fra Malta til Rom
11 Etter tre måneder seilte de videre på et aleksandrinsk skip som hadde overvintret på øya. Det hadde tvillingene* som gallionsfigur.
*havets guder og Zevs sønner Castor og Pollux
12 De anløp Syrakus og ble der i tre dager.
13 Derfra seilte de videre til de kom til Regium. Etter en dag begynte sønnavinden
å blåse, og på den andre dagen var de fremme i Puteoli.
14 Der traff de noen brødre som inviterte dem til å bli hos seg i sju dager. Så drog
de mot Rom.
15 Da brødrene der hørte om oss, kom de så langt som til Forum Appi og Tres
Tabernai for å møte oss. Og da Paulus så dem, takket han Gud og fattet nytt mot.
16 Da de kom til Rom, ble fangene overgitt til sjefen for fengselvaktene. Paulus
fikk tillatelse til å bo for seg selv, men en soldat holdt vakt over ham
KOMMENTAR 151:
Ja, vi fikk svar allerede i neste vers, og også denne gangen fikk de plass om bord på
et skip fra Aleksandria i Egyt som hadde overvintret på Malta i over tre måneder. De
seilte fra Malta til Syrakus på sørøstspissen av Sicilia.
Lukas skriver at dette skipet hadde Zevs sønner som gallionsfigurer:
01. Hva er en gallionsfigur?
02. Hvem var Zevs?
03. Og hvem var Zevs sønner?
01. De fleste vet nok hva en gallionsfigur er, selv om dette fenomenet hører seilskutetiden til. Gallionsfiguren skulle være en figur som skulle bringe lykke for både skip
og mannskap gjennom vanskelige seilaser. Den var skipets symbol og ble oftest
plassert godt synlig helt fremme i bauen på seilskuten. Ordet blir i dag helst brukt i
overført betydning. En konge uten makt kan godt kalles en gallionsfigur for sitt land,
jfr. Sverige, og også Norge.
02. Zevs var grekernes store gud som oppholdt seg i himlene. Når noe falt ned fra
himlene, var det fra Zevs det kom. (GJE 19:25)
03. Zevs hadde to sønner som var tvillinger. De var alle sjøfolks skytsguder. Derfor
ble de ofte brukt som gallionsfigurer på seilskip. De ble kalt Castor og Pollax.
Gjerningene med kommentarer
199
Fra Syrakus seilte de videre til Regium som ligger helt ute på spissen av det italienske fastland, mot vest. Allerede neste dag seilte de videre Puteoli et stykke sør for
Rom. Der ble Paulus og Lukas værende i en uke hos noen av brødrene.
Det virker ikke som om dette skulle være en vanlig fangetransport. Sannsynligvis
reiser Paulus, og kanskje Lukas, alene til Rom sammen med en eller flere fangevoktere. Og det er noe som går igjen under hele Paulus’ fengselsopphold; han har
rimelig milde soningsforhold.
Da må vi huske på at han var romersk borger, og at han heller ikke var dømt for
noe ennå.
Fra Puteoli dro de til fots mot Rom.
Brødrene i Rom hadde hørt at Paulus var underveies. Og de kom helt sør til Forum
Appi, som ligger et stykke sør for Tres Tabernai, De tre vertshus, for å møte ham. Og
dette ble til stor oppmuntring for Paulus.
Etter en strabasiøs reise er Paulus endelig vel fremme i Rom. Og igjen ser vi at
han fikk forholdsvis romslige soningsforhold.
Han var ennå ikke dømt, men han ble ikke kastet på glattcelle slik han ville blitt
under norske forhold.
GJE 28:17-30. Paulus i Rom
17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de fremste blant jødene. Da
de var kommet sammen, sa han til dem:
“Menn, brødre; selv om jeg aldri har gjort noe mot vårt folk eller våre fedres
skikker, overgav de meg, da jeg var i Jerusalem, som fange i romernes hender.
18 Da de hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for det var ingen grunn til å
straffe meg med døden.
19 Men jødene motsatte seg dette, og jeg ble nødt til å anke til keiseren, men uten
å ha noen anklage mot noe folkeslag.
20 Jeg har derfor tilkalt dere for å treffe dere og tale med dere.
For det er på grunn av Israels håp jeg er bundet med denne lenken.”
21 De svarte: “Vi har ikke fått noe skriv fra Judea om deg, og heller ingen bror
som har kommet derfra, har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
22 Men vi vil gjerne høre hvordan du tenker, for det er godt kjent at denne sekten
blir imøtegått over alt.”
23 På den fastsatte dagen var det flere som kom dit han bodde.
Og der la han frem vitneforklaringen om Guds rike for å overbevise dem om Jesus
både ut fra Moses’ lov og profetiene fra morgen til kveld.
24 Noen ble virkelig overbevist av det han sa, men andre ikke.
25 De ble uenige med hverandre, men de forlot Paulus da han uttalte dette ene
ordet:
“Jesajah hadde rett da han ved Den hellige ånd talte profetier om fedrene og sa:
26 ‘Gå til dette folket og si: ‘Dere skal høre, men ikke skjønne, og dere skal se,
men ikke skjelne.
200
Gjerningene med kommentarer
27 For dette folkets hjerter er blitt forherdet. De kan knapt høre med ørene, og
de har lukket øynene. For de skal ikke skjelne med øynene, høre med ørene, skjønne
i sine hjerter og vende om så jeg kan lege dem.’
JES 06:09-01
28 Men dere skal vite at Guds redning nå er sendt til dem fra folkeslagene, og de
skal høre!”
29 [Det var da han hadde sagt dette, at jødene dro bort. Men det ble en kraftig
diskusjon mellom dem.]
30 Paulus bodde i hele to år i et hus som han selv leide. Og han tok godt imot alle
som kom til ham.
KOMMENTAR 152:
Paulus milde soningsforhold blir igjen understreket da han etter bare tre dager får
anledning til å kalle sammen jødne til et møte der han forklarer dem den situasjonen
han var kommet opp i.
Men jødene i Rom svarer at de ikke har hørt noe ufordelaktig om Paulus.
Var det et resultat av Jakobs anbefaling om at han fremdeles måtte holde seg til
lovens forskrifter, som da han lot seg rense sammen med fire andre jøder?
Likevel, jødene hadde hørt om denne nye sekten, de kristne, og de var interessert
i å høre hva Paulus hadde på hjertet som en ivrig forkjemper for denne sekten. Stridsspørsmålet ble her det samme som det var over alt: Var Jesus den lovte Messias?
Eller skulle de vente en annen?
Paulus hadde frihet til å avtale et nytt møte med brødrene i Rom. Og vi har sett
at Paulus kaller jødene brødre, (GJE 28:01) selv om de tilhørte jødedommen og ikke
alle var kristne.
Men Paulus forsøker å få dem til å se at Jesus var den lovte Messias, og det gjør
han ved henvisninger til profeten Jesajahs profeti om Kristus, og at de, jødene, skulle
avvise ham.
Denne profetien av Jesajah har gått igjen gjennom hele Den nye pakten. Også
Jesus viste til den ved flere anledninger, men til liten nytte. Derfor viste Paulus til at
både redningen og utvelgelsen nå var kommet til folkeslagene.
Det var som vanlig spørsmålet om også ikke-jøder også skulle få del i utvelgelsen
til Guds himmelske presteskap, redningen, som skapte størst strid mellom jødene.
For det at de som var et utvalgt folk i forhold til Gud, nå skulle dele sin Gud med
folkeslagene, som de alltid hadde sett på som urene, var vanskelig å godta for de
fleste av dem, jfr. Peters syn før han møtte hærføreren Kornelius, i kap. 10.
GJE 28:31. Hva nå, Paulus?
31 Han forkynte om Guds rike og underviste åpent om Herren Jesus Kristus uten
at noen hindret ham.
KOMMENTAR 153:
Disse to siste versene i Lukas’ beretning om Paulus kan på mange måter virke uklare.
De etterlater seg flere spørsmål enn svar.
Gjerningene med kommentarer
201
Ble Paulus værende bare to år i Rom, eller bodde han disse to årene i egen leid bolig
etter at han eventuelt hadde sonet sin straff?
Eller ble han frikjent?
Hvor lenge oppholdt Paulus seg i Rom under dette noe ufrivillge besøket?
Betyr setningen ‘han tok vel imot alle som besøkte ham,’ at Paulus ble sittende i husarrest uten tillatelse til å forlate sin egen leide bolig, eller er denne setningen bare et
uttrykk for Paulus’ generelle gjestfrihet?
Betyr ‘uten at noen hindret ham’ i vers 15 at Paulus i denne perioden hadde frihet til
å kunne reise omkring og forkynne hvor og når han ønsket?
Hva vil det si at han åpent forkynte Guds rike? Hva er Guds rike?
Var Guds rike allerede kommet på Paulus’ tid?
Er Guds rike noe som skal bli opprettet en gang i fremtiden?
Er Guds rike opprettet i dag?
Er Paulus en del av Guds rike? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Fra beretningen om Paulus’ liv til Paulus’ egne bøker, eller brev.
Jeg vil svare på disse spørsmålene etter hvert som vi nå går over fra å høre beretningen om Paulus, skrevet av hans nære venn og medarbeider gjennom mange år, grekeren og legen Lukas, til Paulus’ egne skriv.
PAKTEN kommer da til å presentere Paulus’ bøker, brev, skriv, i den rekkefølgen
han skrev dem, fra ca. år 50-65.
Det vil gjøre det mye lettere å følge med i historen om Paulus, og også i utviklingen
av hans liv. Det vil også gjøre det mye lettere å forstå innholdet i Paulus’ 14 skriv.
Men før jeg begynner å kommentere Paulus’ brev, vil jeg forsøke å lage en kort
kronologi over hans liv og forfatterskap.
EN KRONOLOGI OVER PAULUS’ LIV
Født i Tarsus i Kilikia av jødisk mor og gresk far underlagt Romerriket. Dermed
oppfylte Paulus kravene til både jødisk og romersk borgerskap. Som ung ble Paulus
utdannet som fariseer ved Gamaliels føtter, og frem til sin omvendelse på veien til
Damaskus utførte han ivrig sine plikter som fariseer.
202
Gjerningene med kommentarer
Paulus omvendelse skjedde omtrent samtidig med at den første av folkeslagene,
Kornelius, ble døpt av Peter i år 36.
Årene 36 til år 46 kalles for Paulus’ første tjenestetid.
Paulus’ første misjonsreise fant sted i årene 46-49.
Paulus’ andre misjonsreise fant sted i årene 49-52.
Paulus’ tredje misjonsreise fant sted i årene 52-57.
Paulus’ fengselsopphold i Cæsarea var i årene 57-59.
Paulus’ reiste som fange til Rom i år 59. Paulus’ første fengselsopphold i Rom var
fra år 59, om høsten, til år 61. Paulus antas frikjent av keiser Nero i år 61. Han
fortsatte sin forkynnelse frem til sitt andre og siste fangenskap i år 65.
Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev dem.
01)
02)
03)
04)
05)
06)
07)
08)
09)
10)
11)
12)
13)
14)
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
Årstall
51
52
52
55
55
56
60
60
62
62
62
64
64
65
Paulus skrev sitt 1. og 2. brev til tessalonikerne på sin andre misjonsreise mens han
i mer enn ett og et halvt år oppholdt deg i Korint, år 50-51. Kort tid etter skrev han
brevet til galaterne i Antiokia ‘med min egen hånd.’
På sin tredje misjonsreise skrev Paulus sine to brev til korinterne, i Efesos, og brevet
til romerne, i Korint, år 52-57.
Paulus skrev brevene til efeserne, filipperne, kolosserne, Filemon og hebreerne under
sitt første fengselsopphold i Rom, år 59-61
Gjerningene med kommentarer
203
Paulus ble løslatt fra sitt første fengselsopphold i år 61. Han fortsatte å forkynne til
han på ny ble fengslet i år 65.
Paulus skrev sine siste tre brev til sine medarbeidere Titus og Timoteus.
Det siste av to brev til Timoteus skrev han i år 65, sannsynligvis etter at han på ny
var satt i fangenskap.
Paulus skrev ikke selv sine brev. Han dikterte dem til forskjellige skrivere, særlig
Markus og Tertius.
Men Paulus signerte de fleste av brevene med en kort hilsen, skrevet med hans egen
håndskrift. Dette var fordi han var svaksynt
Et unntak er brevet til galaterne som han sier at han har skrevet ‘med store bokstaver.’
Med sine 14 bøker, brev, skriv, epistler, regnes Paulus for å være Den nye paktens
aller fremste skriver.
Paulus antas drept på keiser Neros befaling kort tid etter at han skrev sitt siste brev
til Timoteus.
Paulus hadde egentlig ikke noe lett liv. Han fikk også en tung skjebne. Men han går
slutten i møte med god samvittighet:
‘Jeg har kjempet den gode kampen.’ (2TI 04:07)
204
05 Gjerningene med grunntekst og translitterære (ord
for ord) oversettelser
Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av alle grunntekster,
Strong’s Hebrew /Greek. Den er overstt direkte fra gammelgresk, koiné, ord for
ord, altså translitterært, før den deretter er oversatt til et moderne engelsk og
norsk.
Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning
på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er
stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med
Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av de mange som ikke vil godta
slike forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten
Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå
opp der. Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er
interessert i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt
for at det skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel
være bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med
selve grunnteksten som bevis? For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste
tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme
nærmere den originale kilden.
Strong’s Hebrew/Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst.
Arne Jordl y
GJE 01
JØDENES TID (DEL 01)
Opprykkelsen
GJE 01:01-03. Forord
GJE 01:01
SHG: protos logos poieo theophilus pas iesous archomai te poieo didasko
Trans.: først ord gjøre gudselsker alt jesus begynne da gjøre undervise
achri hemera hos analambano
inntil dag
han ta opp
PAKTEN: Mitt første skriv til dere som elsker Gud, var om alt det Jesus begynte å
gjøre og lære frem til den dagen da han ble tatt opp.
Gjerningene med den greske teksten
205
GJE 01:02
SHG: dia hagios pneuma entellomai apostolos hos eklegomai
Trans.: ved hellig ånd
befale
apostel som utvelge
PAKTEN: Det skjedde etter at han ved Den hellige ånd gav sine befalinger til de
apostlene som han hadde utvalgt.
GJE 01:03
SHG: hos kai paristemi heautou zoe meta pascho polus tekmerion opthanomai
Trans.: som også vise
seg
liv etter lidelse mange tegn
åpenbare
tessarkonta hemera lego peri basileia theos
førti
dager tale om rike
gud
PAKTEN: Og det var dem han viste seg levende for etter lidelsene. Han gav dem
mange tegn og åpenbaringer i førti dager, og han talte til dem om Guds rike.
GJE 01:04-08. Den hellige ånds kraft
GJE 01:04
SHG: sunalizo sullogizomai paraggello choreo hierosoluma perimeno epaggelia
Trans.: samle resonnere
fortelle
sted jerusalem vente på gave
pater hos akouo
far
som høre
PAKTEN: Mens han var sammen med dem og forklarte dem, befalte han: ‘Holde
dere i jerusalem og vent der på gaven fra min Far, den som dere har hørt om.
GJE 01:05
SHG: ioannes men baptizo hudor baptizo hagios pneuma polus hemere meta Trans.: johannes for døpe vann døpe hellig ånd
mange dag
etter
tautais
dette
PAKTEN: For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige
ånd ikke mange dager heretter.’
GJE 01:06
SHG: oun sunerchomai sunerchomai eperotao lego kurios en toutoi chronos
Trans.: da sammen
sammen
spørre si herre på denne tid
206
Gjerningene med den greske teksten
apokathistemi apokathistemi basileia israel
gjenopprette grenopprette rike
israel
PAKTEN: En gang de var sammen med ham, spurte de: ‘Herre, vil du på den tiden
gjenopprette riket for Israel?’
GJE 01:07
SHG: epo ginosko chronos e
kairos hos pater tithemi
idios
Trans.: si vite
tid
eller stund som far underlegge egen
exousia
myndighet/fullmakt
PAKTEN: Han svarte: ‘Det er ikke for dere å vite tider eller stunder som min Far har
underlagt sin egen myndighet.
GJE 01:08
SHG: lambano dunamis hagios pneuma eperchomai martus te
hierosalem
Trans.: få
kraft
hellig ånd
komme over vitne både jerusalem
pas ioudaia samareia eschatos ge
hele judea samaria fjernt sted jord
PAKTEN: Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere. Da skal
dere være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og til de fjerneste
steder på jorden.’
GJE 01:09-11. I skyen
GJE 01:09
SHG: epo tauta blepo epairo
nephele hupolambano opthalmos
Trans.: si dette se
løfte opp sky
fortsette løpet øyne
PAKTEN: Da han hadde sagt dette, så de at han ble løftet opp i en sky. Og han
fortsatte oppover borte fra øynene deres.
GJE 01:10
SHG: hos atenizo atenizo eis ouranos poreuomai idou duo aner paristemi
Trans.: mens stirre stirre mot det høye gå bort
se to mann stå
leukos esthes
hvit
klær
Gjerningene med den greske teksten
207
PAKTEN: De stod og stirret mot himlene mens han var på vei bort. Og se! — da
stod to hvitkledde menn ved siden av dem!
GJE 01:11
SHG: hos kai epo aner galilaia tis
histemi emblepo eis ouranos houtos
Trans.: som og si menn galileisk hvorfor stå
stirre
mot det høye denne
houtos iesous ho analambano eis ouranos houto erchomai
houto tropos
denne jesus som ta opp
til det høye denne komme (tilbake) denne måte
theaomai poreuomai ouranos
se
gå bort
det høye
PAKTEN: Og de sa: “Menn fra Galilea, hvorfor står dere og stirrer opp mot himlene? Den Jesus som ble tatt opp til himlene, skal komme tilbake på samme måten
som dere har sett ham stige opp til himlene.”
GJE 01:12-14. Tilbake i Jerusalem
GJE 01:12
SHG: toute hupostrepho hierousalem oros kaleo elaion hos hierousalam sabbaton
Trans.: så vende tilbake Jerusalem fjell kalle oliven som jerusalem sabbat
hodos
reise
PAKTEN: Så drog de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som blir kalt Olivenhøyden.
Det er en sabbatsreise fra Jerusalem.
GJE 01:13
SHG: hote eiserchomao anabaino eis huperion huperion hou katameneo te
Trans.: da komme frem gå opp i loftsal
loftsal hvor oppholde altså
petros iakobos ioannes andreas philippos thomas bartholomaios matthaios
peter jakob johannes andreas filip
tomas bartolomeus
matteus
iakobos alphaios simon zelotes ioudas iakobos
jakob
alfeus simon selot judas jakob
PAKTEN: Da de kom frem, gikk de opp til loftsalen der de holdt til. Det var Peter,
Johannes, Jakob og Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob til Alfeus,
Simon seloten og Judas til Jakob.
208
Gjerningene med den greske teksten
GJE 01:14
SHG: houtos pas proskartereo homothumadon homothumadon paseuche
Trans.: disse alle holde sammen enhet
enhet
bønn
deesis
gune maria meter iesous adelphos
påkallelse kvinne maria mor jesus brødre
PAKTEN: Alle disse holdt sammen som én enhet i bønn og påkallelse. Sammen med
dem var også noen av kvinnene, og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.
GJE 01:15-19. Om Judas’ begravelse
GJE 01:15
SHG: tautais hemera petros anistemi mesos mathetes epo ochlos
onoma
Trans.: disse dag
Peter stå frem blant elev
si menneskemengde antall
epi -ho -autos hos hekaton eikosi
på som selv som hundre tjue
PAKTEN: I disse dagene stod Peter frem blant disiplene, en menneskemengde i et
antall på rundt hundre og tjue personer, og sa:
GJE 01:16
SHG: aner adelphos tautei graphe dei pleroo hos hagios pneuma stoma
Trans.: mann bror
dette skriftord måtte oppfylle som hellig ånd
munn
dabid proepo proepo peri ioudas ho hodegos sullambano iesous
david forutsi forutsi om judas han veiviser pågripe
jesus
PAKTEN: “Menn, brødre: Dette skriftord måtte bli oppfylt; det som Davids munn
hadde forutsagt ved Den hellige ånd angående Judas — han som ble veiviser for dem
som pågrep Jesus.
GJE 01:17
SHG: katharithmeo lagchano kleros tautei diakonia
Trans.: regne med få
del
denne tjenesten
PAKTEN: Han ble regnet som en av oss og fikk del i den samme tjenesten.
GJE 01:18
SHG: oun houtos ktaomai chorion
mistos adikia prenes
-ginomai
Trans.: nå denne anskaffe jordstykke lønn urett hodestups skje
Gjerningene med den greske teksten
prenes
hodestups
209
lascho lascho
mesos pas splagchnon ekcheo
briste åpen briste åpen midt alle innvollene falle ut
PAKTEN: Nå ble det kjøpt et jordstykke for denne urettferdighetslønnen. Der falt
han hode-stups. Og det skjedde da han falt hodestups, at buken ble revet opp og alle
innvollene veltet ut.
GJE 01:19
SHG: gnostos pas katoikeo hierousalem hoste choris
kaleo idios dialektos
Trans.: kjenne alle bo
jerusalem derfor jordstykke kalle eget språk
akaldama chorion haima
akaldama åker
blod
PAKTEN: Alle som bodde i Jerusalem fikk vite dette. Derfor kalte de dette
jordstykket på sitt eget språk for Akaldama. Det er Blodåkeren.”
GJE 01:20-25. Judas’ etterfølger
GJE 01:20
SHG: grapho biblos psalmos epaulis eremos me katoikeo en -autos episkope
Trans.: skrive skriftrull salme sted
øde
ingen bo
på det tjeneste
heteros lambano
annen få
PAKTEN: “Det står skrevet i Salmenes skriftrull: ‘La hans sted bli øde, la ingen bo
på det,’ og ‘La en annen overta hans tjeneste.’
SAL 69:26, SAL 109:08
GJE 01:21
SHG: oun touton sunerchomai pas chronos kurios iesous eiserchomai
Trans.: derfor dette sammen med hel tid
herre jesus gå inn
exerchomai epi
archomai baptisma ioannes hemera analambano
gå ut
blant begynnelse døpe
johannes dag
tatt opp
PAKTEN: Derfor må det være en som har vært sammen med oss hele tiden mens
Herren Jesus gikk inn og ut iblant oss — fra han ble døpt av Johannes til han ble tatt
opp fra oss.
GJE 01:22
SHG: dei heis ginomai martus anastasis
Trans.: må en ble
vitne oppstandelse
210
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Det må også være en som var vitne til hans oppstandelse.”
GJE 01:23
SHG: histemi duo ioseph kaleo barsabas hos epikaleomai iousos matthias
Trans.: stå
to josef kalle barsabbas med tilnavnet
justus mattias
PAKTEN: Da stod det om to: Josef, kalt Barsabbas, også kjent som Justus, og
Mattias.
GJE 01:24
SHG: proseuchomai epo kurios kardiognosis kardiognosis pas anadeiknumi
Trans.: be
si herre hjertekjenner hjertekjenner alle vise
hos -heis touton duo eklegomai
den ene disse to velge
PAKTEN: Og de ba og sa: “HERRE,* du kjenner alles hjerter. Vis oss hvem av
disse to vi skal velge.
*Jehovah
GJE 01:25
SHG: lambano kleros tautei diakonia apostole hos ioudas parabaino poreuomai
Trans.: få
del
denne tjeneste apostel som judas forskusle gå
idios topos
eget sted
PAKTEN: Og slik kan han få del i den tjenesten som apostel som Judas forskuslet
ved å gå til sitt eget sted.”
GJE 01:26
SHG: didomi ekteino kleros kleros pipti matthias sugkatapsephizo
hendeka
Trans.: overgi trekke lodd lodd falle mattias regne sammen med elleve
apostolos
apostel
PAKTEN: De overlot det til loddtrekning, og loddet falt på Mattias. Deretter ble han
regnet sammen med de elleve som apostel.
GJE 02
Peters første nøkkel til himlenes rike*
GJE 02:01-04. Jødene får Den hellige ånd*
Gjerningene med den greske teksten
211
GJE 02:01
SHG: en -ho hemera pentecoste sumpleroo sumpleroo hapas homou
Trans da det dag
femtiende ankomme ankomme alle samle
homothumadon ho -hautou
samstemme
dem selv
PAKTEN: Da pinsedagen kom, var de alle* samlet på samme sted.
*de tolv, jfr. vers 01:26 og 02:07
GJE 02:02
SHG: aphno ginomai echos ouranos phero biaios pnoe pleroo holos oikos hou
Trans.: straks skje
lyd det høye bære mektig vind fylle hele hus hvor
kathemai
oppholde
PAKTEN: Da skjedde det at det plutselig kom en lyd fra himlene, som en kraftig
stormvind. Og den fylte hele huset der de oppholdt seg.
GJE 02:03
SHG: opthanomai diamerizo glossa hosei pur kathizo hekastos
Trans.: vise seg
fordele
tunge som ild sette hver
PAKTEN: Da fikk de se noe som lignet tunger av ild. De ble fordelt slik at de satte
seg én på hver av dem.
GJE 02:04
SHG: hapas pletho hagios pneuma archomai laleo heteros glossa
pneuma
Trans.: alle fylle hellig ånd
begynne tale fremmed tungemål ånd
didomi apophtheggoma
gi
uttale
PAKTEN: Da ble de alle* fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i fremmede
tungemål, alt etter som de ved ånden ble gitt å uttale seg på.
*de tolv, jfr. vers 01:26 og 02:07
GJE 02:05-13. Til jødenes store forskrekkelse
GJE 02:05
SHG: kathoikeo en hierousalem ioudaios eulabes
aner pas ethos
hupo
Trans.: bo
i jerusalem judeer* gudfryktig mann alle folkeslag under
212
ouranos
himlene
Gjerningene med den greske teksten
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: I Jerusalem bodde det blant jødene mange gudfryktige menn av alle
folkeslag under himlene.
GJE 02:06
SHG: de tautei
ginomai -phonos ginomai phone plethos sunerchomai
Trans.: og dermed skje
drap
skje
lyd
mengde samle seg
sunerchomai sugcheo hoti hekastos heis akouo laleo ideaos dialektes
samle seg
forvirre fordi hver
en høre tale eget såråk
PAKTEN: Og dermed ble det som om det hadde skjedd et drap, for da de hørte
lyden, samlet en forvirret folkemengde seg, for hver og én av dem hørte at de talte
på deres eget språk.
GJE 02:07
SHG: pas existemi thaumazo lego allelon
allelon
idou pas houtos ho laleo
Trans.: alle tilstede forundre si hverandre hverandre se alle disse som tale
galilaios
galileer
PAKTEN: Alle som var til stede, ble fulle av forundring og spurte hverandre: “Se!
— er ikke alle som snakker, galileere?
GJE 02:08
SHG: pos
akouo hekastos heis idios
dialektos en -hou gennao
Trans.: hvordan høre hver
en samme såråk
fra der føde
PAKTEN: Hvordan kan vi da høre at de snakker det samme språket som er fra det
stedet hvor vi ble født?
GJE 02:09
SHG: parthos medos elamites katoikeo mesopotamia ioudaia kappadokia
Trans.: perter meder elamitt bo
mesopotamia judeer* kappadoker
pontos asia
ponter asia
PAKTEN: De var partere, medere, elamitter, innbyggere fra Mesopotamia,* Judea,
Kappadokia, Pontus og Asia.
*mellom to elver, (Eufrat og Tigris)
Gjerningene med den greske teksten
213
GJE 02:10
SHG: phrugia pamphulia aiguptos meros libue kata kurene epideneo rhome
Trans.: frygia pamfylia egypt
del
libya ved kyrene besøke rom
judeer* proselutes
ioudaios proselytt**
jødedommen
*en som er bosatt i Judea **en som er omvendt til
PAKTEN: Og de var fra Frygia, Pamfylia og Egypt, og fra de områdene av Libya
som grenser til Kyrene, de var besøkende fra Rom, jøder og proselytter.
GJE 02:11
SHG: kres ‘araps akouo laleo glossa
magleios theos
Trans.. kreter araber høre tale tungemål storhet gud
PAKTEN: Også kretere og arabere hørte at de talte om Guds storhet på deres tungemål.
GJE 02:12
SHG: pas existemi diaporeo lego allos
allos
tis thelo -einai touto
Trans.: alle til stede villrede si
hverandre hverandre hva kan være dette
PAKTEN: Alle som var tilstede, var i stor villrede og spurte hverandre: “Hva kan
dette bety?”
GJE 02:13
SHG: heteros chleuago lego mestoo gleukos gleukos
Trans.: andre spotte si
beruse ny vin ny vin
PAKTEN: Men andre holdt dem for narr og sa: “De er beruset på nygjæret vin!”
GJE 02:14-39. Peters tale i Jerusalem
GJE 02:14
SHG: petros histemi hendeka epairo phone apophtheggomai aner ioudaios
Trans.: peter stå
elleve løfte stemme uttale
mann judeer*
hapas
hver og en
katoikeo hierousalem toto gnostos enotizomai rhema
bo
jerusalem denne kunnskap hør nøye
si
PAKTEN: Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til
dem: “Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem. Legg godt merke til den
kunnskap jeg nå tilkjennegir for dere!
214
Gjerningene med den greske teksten
GJE 02:15
SHG: houtos methuo hupolambano gar tritos hora hemera
Trans.: disse beruse anta
bare tredje time dag
PAKTEN: De er ikke beruset slik dere tror! Det er bare den tredje* timen på dagen!
*mellom klokken åtte og ni om morgenen
GJE 02:16
SHG: toto ereo prophetes ioel
Trans.: dette uttale profet
joel
PAKTEN: Men dette er talt ved profeten Joel:
GJE 02:17
SHG: einai eschatos hemera lego theos ekcheo pneuma pas sarx humon huios
Trans.: være siste
dag
si gud utøse ånd
alt kjøtt deres sønn
humon thugater propheteuo humon neaniskos neaniskos horao horasis humon
deres datter
profetere deres unge menn unge menn se
syn
deres
presbuteros enupnion enuphiazomai
eldste
drømme drømmer
PAKTEN: ‘Slik skal det være i de siste dager,’ sier Gud. ‘Da skal alt kjøtt bli overøst av min ånd. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se i syner og deres eldste skal drømme drømmer.
GJE 02:18
SHG: epo doulos epi doule ekcheo ekeinos hemera pneuma propheteuo
Trans.: over slave over slavinne utøse disse
dag
ånd
profetere
PAKTEN: Også over slaver og slavinner vil jeg utøse av min ånd i de dager, og de
skal profetere.
GJE 02:19
SHG: didomi teras ouranos ano semeion ge kato haima pur atimis kapros
Trans.: gi
under det høye oppe tegn
jord nede blod ild sky røyk
PAKTEN: Jeg skal gi under på himlene der oppe og tegn på jorden der nede —
blod, ild og røykskyer!
Gjerningene med den greske teksten
215
GJE 02:20
SHG: helios strepho eis skotos selene eis haima prin -e megas epiphanes
Trans.: sol
bli
i mørke månen til blod før enn stor mektig
hemera kurios
dag
herre
erchomai
komme
PAKTEN: Solen skal bli til mørke og månen til blod før Jehovahs store og mektige
dag kommer!
GJE 02:21
SHG: einai pas -hos epikaleomai epikaleomai onoma kurios sozo
Trans.: være alle som påkalle
påkalle
navn herre redde
PAKTEN: Men det skal være slik at alle som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet!’
JOE 02:28-32
GJE 02:22
SHG: aner israelites akouo toutous logos iesous nazareth aner apodeiknumi
Trans.: menn israelittisk hør disse ord jesus nasaret mann utsende
theos eis dunamis teras semeion hos theos poieo mesos autos kai eido
gud med kraft
under tegn
som gud gjøre blant selv som vite
PAKTEN: Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret ble utsendt av Gud
med kraft til å utøve under og tegn midt iblant dere, som dere vet.
GJE 02:23
SHG: ekdotos horizo boule prognosis theos lambano anemos cheir prospegnumi
Trans.: overgi dømme råd forutvite gud overgi ond
hånd feste til
anaireo
drepe
PAKTEN: Han ble fremstilt for og dømt av Rådet, og etter Guds forutviten overgitt
i ondes hender for å bli festet til et tre og drept.
GJE 02:24
SHG: hos theos anistemi luo odin thanotos kathodi dunatos krateo
Trans.: men gud oppreise løse smerte død
fordi
kraft
holde
PAKTEN: Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens smerte, for døden
skulle ikke ha kraft til å holde på ham.
216
Gjerningene med den greske teksten
GJE 02:25
SHG: dabid lego eis proorago kurios dia -pas enopion enopin ek dexios saleuo
Trans.: david si i forutsi herre ved all fremfor fremfor til høyre rokke
PAKTEN: Det var om ham David talte da han forutsa: ‘Jehovah er alltid fremfor
meg ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes.
GJE 02:26
SHG: dia -touto kardia euphraino glossa agalliao eti kai sarx kataskeno elpis
Trans.: ved dette hjerte glede
tunge fryde for også kjøtt hvile
håp
PAKTEN: Derfor var mitt hjerte lykkelig, og min tunge frydet seg, for at også mitt
kjøtt skal hvile i håp.
GJE 02:27
SHG: hoti egkatalepo psuche haides oude didomi sou hosios eido diaphthora
Trans.: for etterlate sjel
grav eller gi
din hellig se forråtnelse
PAKTEN: For du skal ikke etterlate min sjel i graven, og heller ikke la din hellige
gå i forråtnelse.
GJE 02:28
SHG: gnorizo gnorizo hodos zoe pleroo pleroo euphorusne prosopon
Trans.: kjenne kjenne vei
liv fylle fylle glede
fremfor
PAKTEN: Du har gjort livets vei kjent for meg og fylt meg med glede fremfor deg.’
SAL 16:08-11
GJE 02:29
SHG: aner adelphos exesti meta -parrhesia epo patriarches dabid kai
Trans.: mann bror
fastslå med frimodighet si patriark
david også
teleutao
dø
thepto mnema tautei hemera
begrave gravsted denne dag
PAKTEN: Menn, brødre! — Jeg kan fastslå med frimodighet at patriarken David
døde og ble begravd, og at hans gravsted fremdeles er hos oss til denne dag.
GJE 02:30
SHG: oun
huparcho prophetes eido theos omnuo horkos karpos osphus
kata
Trans.: følgelig være
profet
vite gud sverge ed
frukt kjønnslem etter
sarx anistemi christos kathizo epi thronos
kjøtt oppreise kristus sette
på trone
Gjerningene med den greske teksten
217
PAKTEN: Og han var gjort kjent med, som profet, at Gud hadde sverget med en ed
å oppreise hans kjønnslems frukt etter kjøttet, Kristus, og sette ham på tronen.
GJE 02:31
SHG: proeido proeido laleo anastasis christos psuche kataleipo haides oude sarx
Trans.: forutvite forutvite tale oppreise kristus sjel
etterlate grav uten kjøtt
eido diaphthora
se forråtnelse
PAKTEN: Han fikk forutse det som var talt om Kristus — at hans sjel ikke skulle
bli etterlatt i graven for at hans kjøtt ikke skulle gå i forråtnelse.
GJE 02:32
SHG: touton iesous anistemi theos hos pas martus
Trans.: denne jesus oppreise gud som alle bevitne
PAKTEN: Denne Jesus ble oppreist av Gud, noe vi alle kan vitne om.
GJE 02:33
SHG: oun dexios theos hupsoo lambano pater epaggelia hagios pneuma ekcheo
Trans.: derfor høyre gud oppløfte få
far løfte
hellig ånd
utøse
ekcheo touto hos nun blepo akouo
utøse slik som nå se
høre
PAKTEN: Derfor ble han oppløftet til Guds høyre hånd, og etter sin Fars løfte om
å gi oss av Den hellige ånd har han overøst oss med den — slik dere nå ser og hører.
GJE 02:34
SHG: dabid anabaino eis ouranos
Trans.: david stige opp til det høye
PAKTEN: Men David steg ikke opp til himlene.
GJE 02:35
SHG: lego autos kurios epo kurios kathemai ek dexios heos tithemi ecthros
Trans.: si selv herre si herre sitte
ved høyre til
legge fiende
hupopodion -ho -pous
fotskammel din fot
218
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: For han sier selv: ‘Jehovah sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd
til jeg har lagt dine fiender som fotskammel for dine føtter.’
SAL 110:01
KOMMENTAR: Jesus fikk altså ikke alle fullmakter verken i himlene eller på
jorden da han ble oppreist til himlene. Han fikk beskjed av Gud om å sitte ved hans
høyre hånd inntil han, Gud, hadde lagt alle Jesu fiender som fotskammel for hans
føtter. Og når skjedde det? Jo, det skjedde da Mikael, med Guds kraft, gikk til angrep
på Satan og kastet ham og hans demoner ut fra himlene og ned til jorden, ‘som
fotskammel for hans føtter.’ (ÅPB 12:07-12) Først da tok Jesus til seg de av utvalgte
apostlene som hadde ligget i graven og ubevisst vented på dette, for da var det ikke
lenger noe urent i himlene. (ÅPB 21:27) Og slik gjorde han klart et bosted for dem
før han tok dem til seg. (JOH 14:02) Det er dette som er den første, den åndelige,
oppstandelsen. Og det forklarer Paulus i Første tessaloniker 04:15-16. Etter dette tar
Jesus til seg de få utvalgte som ennå mangler for at bruden skal bli fulltallig, etter
hvert som de dør. Og slik dør de egentlig ikke, for selv om kjøttet går i forråtnelse,
blir deres ånd umiddelbart tatt opp til Gud til en åndelig, himmelsk tilværelse som
medlemmer av Guds himmelske presteskap av menn uten lyte, det melkisediske. Og
bland nå ikke dette med en udødelig sjel, for det er selve sjelen som dør, går i
forråtnelse, men ånden blir tatt opp til Gud. Det er denne prosessen både Den
katolske og Den norske kirke tror skjer med alle som blir reddet. Det er langt fra
tilfellet. Og dette forklarer Paulus i Første tessaloniker 04:17. Les nå Første tessaloniker 04:13-18 — med omtanke! Når du ser dette, har du fått rett forståelse av det
som det fables mest om i hele Bibelen — den såkalte Opprykkelsen!
GJE 02:36
SHG: oun pas oikos israel ginosko asphalo theos poieo touton iesous hos
Trans.: derfor hele hus israel vite
visshet gud gjøre denne jesus som
stauroo kai kurios christos
staure
også Herre Kristus
PAKTEN: Derfor skal alle i Israels hus være fullt klar over at Gud har gjort den
Jesus som dere staurfestet, til både Herre og Kristus!”
KOMMENTAR: Hva er, eller hvem utgjør, Israels hus? Det strides om dette enkle
spørsmålet også. Men tenk tilbake til mannen Israel. Hvem var medlemmer av hans
hus? Jo, det var ham selv, hans kvinner, hans sønner og døtre, hans tjenerstab og
slaver, menn som kvinner. Og slik blir alle Israels etterkommere på Jesu tid en del
av Israels hus. Men vi vet at de ti stammene ble bortført til Assyria, så på Jesu tid var
de to gjenværende stammene judaitter og benjamitter, sammen med få enkeltindivider fra de andre stammene. Det er disse som på Jesu tid utgjør Israel, og, alle
fablerier til side, det er også disse som er av Israels hus.
Gjerningene med den greske teksten
219
GJE 02:37
SHG: de akouo katamusso kardia epo petros loipoi apostolos aner adelphos
Trans.: da høre stikke
hjerte si peter rest apostel mann bror
tis poieo
hva gjøre
PAKTEN: Da de hørte det, stakk det dem i hjertet, og de spurte Peter og de andre
apostlene: “Menn, brødre, hva skal vi gjøre?”
GJE 02:38
SHG: de petros phemi metanoeo baptizo hekastos onoma iesous christos aphesos
Trans.: da peter svare angre
døpe hver en navn Jesus Keistus tilgivelse
hamartia lambano doreo hagios pneuma
synd
få
gave hellig ånd
PAKTEN: Peter svarte: “Vis anger og døp dere, hver og én i Jesu Kristi navn, og få
tilgivelse for deres synder. Da kan dere få Den hellige ånds gave.
GJE 02:39
SHG: epaggelia humon teknon pas makran hosos
kurios theos proskaleomai
Trans.: løfte
deres barn alle fjernt så mange herre gud kalle til seg
PAKTEN: Løftet gjelder dere og deres barn, og alle som er langt borte — så mange
som HERREN* vår Gud vil kalle til seg.”
*Jehovah
GJE 02:40-47. Guds og Kristi kirke
GJE 02:40
SHG: pleion heteros logos diamarturomai parakaleo lego sozo tautei skolis genea
Trans.: flere andre ord vitne
formane si redd denne kroket slekt
PAKTEN: Med mange andre ord vitnet han og formante dem. Han sa: “Bli reddet
fra denne vrange slekt!”
GJE 02:41
SHG: oun asmenos apodechomai logos baptizo ekainos hemera prostithemi hosei
Trans.: da glede
ta imot
ord døpe samme dag
ytterligere rundt
treschilioi treschilioi psuche
tre tusen tre tusen sjel
220
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: De som da gledet seg og var mottakelige for hans ord, ble døpt på samme
dag, og rundt tre tusen sjeler ble lagt til de andre.
GJE 02:42
SHG: proskartereo proskartereo apostolos didache koinonia klaris arthos
Trans.: holde fast holde fast
apostel lære
fellesskap bryte brød
proseuche
bønn
PAKTEN: Og de holdt fast ved apostlenes lære i et fellesskap med brødsbrytelse og
bønn.
GJE 02:43
SHG: phobos ginomai pas psuche polus tares semeion ginomai apostolos
Trans.: frykt skje
hver sjel
mange under tegn
skje
apostel
PAKTEN: Og hver sjel ble fylt med ærefrykt over de mange under og tegn som
skjedde ved apostlene.
GJE 02:44
SHG: pas pisteuo epo -ho -autos echo hapas koinos
Trans.: alle tro
på som selv ha alt
felles
PAKTEN: Og alle som trodde på det samme som dem selv, hadde alt felles.
GJE 02:45
SHG: piprasko ktema huparxis diamerizo pas tis echo chreia
Trans.: selge
eiendom eiendel dele
alle som ha trengsel
PAKTEN: De solgte sine eiendommer og eiendeler og delte med alle som hadde
trengsel.
GJE 02:46
SHG: proskartereo kata -hemera homothumadon homothumadon hieron klaio
Trans.: fortsette
etter dag
komme sammen komme sammen tempel bryte
artos oikos oikos metalambano trophe agalliasis aphelothes kardia
brød hus hus ete
mat glede
oppriktig hjerte
PAKTEN: Og de fortsatte dag etter dag å møtes i templet. De brøt brødet i sine
hjem, og de åt sin mat med glade og oppriktige hjerter.
Gjerningene med den greske teksten
221
GJE 02:47
SHG: aineo theos echo chairis holos laos kurios prostithemi ekklesia kata -hemera
Trans.: prise gud ha nåde hele folk herre legge til
kirke
etter dag
sozo
redde
PAKTEN: De priste Gud og hadde hele folkets nåde. Og HERREN* la dag etter dag
dem til menigheten som skulle bli reddet.
*Jehovah
GJE 03
Gjerninger og forkynnelse
GJE 03:01-10. Peter helbreder en lam
GJE 03:01
SHG: de petros ioannes anabaino epi -ho -autos eis hieron epi hora proseuche
Trans.: da peter johannes gå opp til der selv i tempel til time bønn
ennatos hora
ni
time
PAKTEN: Så gikk Peter og Johannes sammen til bønnetimen i templet. Det var i den
niende timen.
GJE 03:02
SHG: tis aner cholos meter koilia bastazo hos tithemi kata -hemera pros thura
Trans.: en mann lam mor livmor bære som sitte etter dag
ved port
hieron ho lego horaios aiteo eleemosune eisporeuomai eis hieron
tempel som si dekor be gave
gå inn
i tempel
PAKTEN: En mann som hadde vært krøpling fra fødselen, ble båret til den porten
til templet som ble kalt Dekor. Og dag etter dag satt han og ba om barmhjertighetsgaver da de gikk inn i templet.
GJE 03:03
SHG: hos eido petros ioannes mello eiseimi eis hieron erotao
Trans.: han se Peter Johannes skulle gå inn i tempel spørre
eleemosune
barmhjertighetsgave
222
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Da han så at Peter og Johannes skulle gå inn i templet, spurte han dem
om en barmhjertighetsgave.
GJE 03:04
SHG: peter atenizo ioannes epo blepo eis
Trans.: peter stirre Johannes si se
på
PAKTEN: Peter stirret på ham, men Johannes sa: “Se på oss!”
GJE 03:05
SHG: epecho
epecho
prosdakao lambano tis
Trans.: oppmerksom oppmerksom forvente få
noe
PAKTEN: Da så han oppmerksomt på dem i forventning om å få noe.
GJE 03:06
SHG: de petros epo argurion chrusion hupacho ou
echo didomi onoma iesous
Trans.: da peter si sølv
gull
for hånd ingen ha
få
navn jesus
christos nazareth egeiro peripateo
kristus nasaret reise gå omkring
PAKTEN: Da sa Peter: “Sølv eller gull har vi ingenting av, men av det vi har, skal
du få: I Jesu Kristi fra Nasarets navn, reis deg opp og gå omkring!”
GJE 03:07
SHG: piazo dexios cheir egeiro parachrema basis sphurnon sphurnon stereoo
Trans.. ta tak høyre hånd reise straks
fot ankel
ankel
sryrke
stereoo
styrke
PAKTEN: Han tok tak i hans høyre hånd og reiste ham opp. Og straks ble føttene
og anklene hans styrket.
GJE 03:08
SHG: exellomai histemi peripateo eisechomai eis hieron peropateo hallomai
Trans.: hoppe
stå
gå rundt gå inn
i tempel gå rundt hoppe
aineo theos
prise gud
223
PAKTEN: Så hoppet han opp, stod, og gikk omkring. Deretter gikk han inn i templet
og hoppet rundt og priste Gud.
GJE 03:09
SHG: pas laos eido peripateo aineo theos
Trans.: hele folk se gå rundt prise gud
PAKTEN: Og hele folket så at han gikk rundt og priste Gud.
GJE 03:10
SHG: epiginosko ho kathemai eleemosune epi horaios pule hieron pletho
Trans.: gjenkjenne som sitte
gave
ved dekor port tempel full
thambos ekstasis epi sumbaino
undring forbløffe over finne sted
PAKTEN: De kjente ham igjen som den lamme som satt og spurte etter barmhjertighetsgaver ved tempelporten Dekor. Og de ble fylt av undring og forbløffelse
da de så det som var skjedd med ham.
GJE 03:11-26. I Salomos søylegang
GJE 03:11
SHG: cholos iaomai krateo petros ioannes pas laos suntrecho suntrecho -epi autos
Trans.: lam lege holde peter johannes alle folk stimle
stimle
ved selv
stoa kaleo solomon ekthamos ekthamos
port kalle salomon søylegang søylegang
PAKTEN: Den lamme, som var leget, holdt seg til Peter og Johannes, for folk
stimlet sammen om dem ved porten til det stedet som ble kalt Salomos søylegang.
GJE 03:12
SHG: petros eido apokrinomai aner israelites tis
thaumazo epi toutoi e
Trans.: peter se respondere mann israelitt hvorfor forbause over dette eller
tis
atenizo atenizo epi idios dunamis e
eusebeia poieo autos peripateo
noen tro
tro
ved egen kraft
eller fromhet gjøre selv gå omkring
PAKTEN: Da Peter så dette, reagerte han: “Israelittiske menn, hvorfor overrasker
dette dere som om dere skulle tro at vi av egen kraft og fromhet har gjort at han kan
gå omkring?
224
Gjerningene med den greske teksten
GJE 03:13
SHG: theos abraham isaak iakob theos pater doxazo
pais iesous hos
Trans.: gud abraham isak jakob gud far herliggjort tjener jesus som
paradidomi arneomai prosopon pilatos krino apoluo
overgi
fornekte fremfor pilatus dømme død
PAKTEN: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin
tjener Jesus, ham som dere overgav til Pilatus og fornektet fremfor ham slik at
Pilatus dømte ham til døden.
GJE 03:14
SHG: arneomai hagios dikaios aiteo phoneus charizomai
Trans.: fornekte hellig rettferdig be morder benåde
PAKTEN: Dere fornektet den Hellige og Rettferdige og ba om at en morder måtte
bli benådet.
GJE 03:15
SHG: apokteino archego zoe hos theos egeiro nekros hos martus
Trans.: drepe
fyrste liv som gud oppreise død noe bevitne
PAKTEN: Dere drepte den Livets fyrste som Gud reiste opp fra de døde, noe vi var
vitner til.
GJE 03:16
SHG: onoma epi pistis onoma stereoo tautei stereoo hos theoreo eido kai pistis
Trans.: navn ved tro navn styrke denne styrke som se
kjenne også tro
didomi touton holokleria holokleria apenanti pas
få
denne bli frisk bli frisk fremfor alle
PAKTEN: Det er ved hans navn, ved troen på hans navn, at denne mannen, som dere
ser og kjenner, har fått ny styrke. Og det er ved troen på ham denne mannen er blitt
helt frisk fremfor dere alle.
GJE 03:17
SHG: nun adelphos eido kata agnoia prasso kai humon archon
Trans.: nå brødre vite ved uvitenhet utøve også deres fremste
PAKTEN: Og nå, brødre, vet vi at dere gjorde det i uvitenhet, slik også rådsmennene
gjorde.
Gjerningene med den greske teksten
225
GJE 03:18
SHG: hos prokataggello prokataggello stoma pas prophetes christos pascho houto
Trans.: det forutsi
forutsi
munn alle profet
kristus lide
dette
pleroo
oppfylle
PAKTEN: For det var forutsagt ved alle profetene at Kristus måtte lide, og slik ble
det oppfylt.
GJE 03:19
SHG: metanoeo oun epistrepho humon kardia exaleipo hopos kairos anapsuxis
Trans.: vise anger derfor vende om deres hjerte stryke det av tid
forny
erchomai prosopon kurios
komme fremfor herre
PAKTEN: Vis derfor anger og omvend dere i deres hjerter, for at det som er fra den
tiden skal bli utvisket. Forny dere og still dere fremfor HERREN.*
*Jehovah
GJE 03:20
SHG: apostello iesous christos prokurusso prokurusso
Trans.: sende
jesus kristus forforkynne forforkynne
PAKTEN: Da vil han sende dere Jesus Kristus, han som er blitt forkynt for dere.
GJE 03:21
SHG: hos ouranos dei
dechomai achri chronos apokastasis pas hos theos
Trans.: han himler skulle ta imot inntil tid
gjenopprette alt som gud
laleo stoma pas hagios prophetes apo
aion
tale munn alle hellig profet
tidsrom tid
PAKTEN: Han er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal
gjenopprette alt det som han har talt om gjennom sine hellige profeters munn fra
denne tidens begynnelse.
GJE 03:22
SHG: moseus men
laleo pater prophetes kurios
Trans.: moses sannelig si
far profet
herre
humon theos anistemi
deres gud oppreise
humon adelphos paronoiazo akouo pas hostis -an laleo
deres
bror
ligne meg høre alt denne som si
226
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: For Moses har sannelig sagt til fedrene: ‘En Profet som meg skal Jehovah
din Gud oppreise for deg og dine brødre, og dere skal lytte til alt han taler til dere.
GJE 03:23
SHG: einai pas psuche hostis -an akouo prophetes exolothreuo laos
Trans.: ville alle sjel
det
han si
profet
utrydde
folk
PAKTEN: Men hver sjel som ikke vil høre på det den Profeten har å si, skal bli
utslettet fra sitt folk.’
5MO 18:15-19
GJE 03:24
SHG: de pas prophetes samoel ho hos kathexes kathexes laleo kai
Trans.: og alle profet
samuel de som etterfølge etterfølge tale også
prokataggello tauteis hemera
forutsi
disse dag
PAKTEN: For alle profetene fra Samuel, og alle som kom etter ham, har også
forutsagt disse dagene.
GJE 03 25
SHG: huios prophetes diatheke hos theos diatithemi pater lego abraam sperma pas
Trans.: sønn profet
pakt
som Gud inngå
far si abraham sæd alle
patria ge eneulogeo
folk jord velsigne
PAKTEN: Dere er sønner av profetene og av den pakten Gud sluttet med deres fedre
da han sa til Abraham: ‘Gjennom din sæd skal alle folk på jorden bli velsignet.’
1MO 26:04
GJE 03:26
SHG: proton theos anistemi pais iesous apostello eulogeo
apostrepho
Trans.: føsrst Gud oppreise tjener Jesus sende
velsignelse omvende
apostrepho hekastos poneria
omvende
enhver ond gjerning
PAKTEN: Etter at Gud hadde oppreist sin tjener Jesus, sendte han ham som en
velsignelse for alle som ville omvende seg fra sine onde gjerninger.”
GJE 04
De første forfølgelsene
Gjerningene med den greske teksten
227
GJE 04:01-04. Peter og Johannes
GJE 04:01
SHG: laleo laos hiereus strategos
hieron saddoukaios epistemi
Trans.: tale folk prest sjef tempelvakt tempel saddukeerne stå frem
PAKTEN: Mens de talte til folket, kom prestene, lederen for tempelvaktene og
saddukeerne og stilte seg foran dem.
GJE 04:02
SHG: diaponeo didasko laos kataggello en iesous anastasis nekros
Trans.: opprøre lære
folk forkynne at jesus oppreist død
PAKTEN: De ble kraftig opprørt fordi apostlene underviste folket og forkynte at
Jesus var blitt oppreist fra de døde.
GJE 04:03
SHG: epiballo cheir tithemi tereses aurion aurion ede
hespera
Trans.: strekke hånd sette fengsel morgen morgen allerede kveld
PAKTEN: Da ble de pågrepet og satt i fengsel til neste morgen, for det var allerede
kveld.
GJE 04:04
SHG: polus akouo logos pisteuo arithmos aner hosei pente chilias
Trans.: mange høre ord tro
antall
menn rundt fem tusen
PAKTEN: Men mange som hørte deres ord, trodde på dem. Antall menn der var
rundt fem tusen.
GJE 04:05-12. Peters forsvarstale
GJE 04:05
SHG: ginomai epi aurion archon presbuteros grammateus
Trans.: skje
om morgen fremst eldste
skriftlærde
PAKTEN: Det skjedde om morgenen: Rådsmennene, de eldste og de skriftlærde
møttes i Jerusalem.
GJE 04:06
SHG: annas archiereus archiereus kaiphas ioannes alexandros hosos genos
Trans.: annas øversteprest øversteprest kaifas johannes aleksander deres slekt
228
Gjerningene med den greske teksten
archiereus
archieratikos sunago sunago eis hierousalem
øverstepresten presteskap samle samle i jerusalem
PAKTEN: Og øverstepresten Annas var til stede sammen med Kaifas, Johannes,
Aleksander og forskjellige andre av øversteprestens og presteskapets slektninger.
GJE 04:07
SHG: histemi
mesos punthanomai poios dunamis e
poios onoma poieo
Trans.: stille frem blant befale
hvilken kraft
eller hvilket navn gjøre
touto
dette
PAKTEN: De ble fremstilt blant dem, og de befalte: “Ved hvilken kraft eller i
hvilket navn gjør dere dette?”
GJE 04:08
SHG: tote petros pletho hagios pneuma epo erchon laos presbuteros israel
Trans.: da peter fylt hellig ånd
si fremst folk eldste
israel
PAKTEN: Da svarte Peter, som var fylt av Den hellige ånd: “Folkets rådsmenn og
dere eldste blant Israel:*
*Jakobs sønner
GJE 04:09
SHG: ei semeron semeron anakrino euergesia euergesia asthenes anthropos
Trans.: hvis i dag i dag
forhøre god dåd god dåd syk
mann
tis sozo gnostos pas pas laos israel
han redde vite
alle alle folk israel
PAKTEN: Hvis det er slik at vi på denne dag skal bli forhørt for å ha gjort en god
gjerning mot et sykt menneske slik at han ble reddet, så skal dere og hele Israels folk
vite dette:
GJE 04:10
SHG: onoma iesous christos nazareth hos stauroo hos theos egeiro nekros houtos
Trans.: navn jesus kristus nasaret som staure som gud reise død
han
paristemi paristemi enopion hugios
stå frem stå frem fremfor frisk
PAKTEN: Det er i Jesu Kristi fra Nasarets navn, ham som dere staurfestet, men
som Gud oppreiste fra de døde, denne mannen nå kan stå fremfor dere helt frisk.
Gjerningene med den greske teksten
229
GJE 04:11
SHG: houtos lithos ho exoutheneo exoutheneo oikodomeo
ho ginomai -eis
Trans.: denne stein som forkaste
forkaste
bygningsmann den bli
til
kephale gonia
hoved vinkel
PAKTEN: Han var ‘steinen som dere bygningsmenn forkastet, men som nå er blitt
hodesteinen.’
SAL 118:22
GJE 04:12
SHG: kai -ou soteria oudeis allos oute heteros onoma hupo ouranos didomi
Trans.: og ingen redning ingen andre ei samme navn under det høye få
en anthropos en -hos dei sozo
for menneske for det skulle redde
PAKTEN: Det er ingen redning i noen annen, for det finnes ikke noe annet navn
under himlene gitt til mennesker, som kan redde dere.”
GJE 04:13-22. Stilt for retten
GJE 04:13
SHG: de theoreo parrhesia
petros ioannes katalambano argammatos idiotes
Trans.: da se
frimodighet peter Johannes erkjenne
uutdannet ulærd
anthropos thamazo epiginosko epiginosko en iesous
menneske forbause erkjenne erkjenne være jesus
PAKTEN: Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og måtte erkjenne at de var
uutdannede og ulærde mennesker, ble de forundret. Og de måtte erkjenne at de hadde
vært sammen med Jesus.
GJE 04:14
SHG: blepo anthropos therapeuo histemi echo antheo oudeis anthepo
Trans.: se
menneske helbrede stå
ha motsi ingenting motsi
PAKTEN: Og fordi de så det mennesket som var blitt helbredet stå sammen med
dem, kunne de ikke motsi dem på noen måte.
GJE 04:15
SHG: kaleu aperchomai aperchomai sunedrion sumballo pros allelon
Trans.: befale gå ut av
gå ut av
sanhedrinet rådføre med hverandre
230
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Så befalte de dem å forlate Sanhedrinet for å kunne rådføre seg med
hverandre.
GJE 04:16
SHG: lego tis poieo toutois anthropos men gnostos semeion ginomai phaneroo pas
Trans.: si hva gjøre disse menneske for vite
tegn
skje
åpenbart alle
katoikeoo hierousalem ou -dunamai arneomai
bo
jerusalem ingen evne
benekte
PAKTEN: De sa: “Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For alle kjenner til det
tegnet som har skjedd, for det er blitt bekjentgjort for alle som bor i Jerusalem, og
ingen kan benekte det.
GJE 04:17
SHG: dianemo me epi -pleistos eis laos apeile apeileo laleo meketi medeis
Trans.: spre
for også fleste
i folk trussel true
tale heretter ingen
anthropos toutoi onoma
menneske dette navn
PAKTEN: Men for at denne trusselen ikke skal spre seg blant et flertall av folket,
må vi true disse menneskene til heretter ikke å tale i dette navnet!”
GJE 04:18
SHG: kaleo paraggello phtheggomai katholuo katholuo mede didasko onoma
Trans.: kalle befale
tale
aldri mer aldri mer eller undervise navn
iesous
jesus
PAKTEN: Så kalte de dem inn igjen, og de befalte dem aldri mer å tale eller å undervise i Jesu navn.
GJE 04:19
SHG: petros ioannes apokrinomai epo ei dikaios enopion theos akuou mallon
Trans.: peter johannes respondere si om rett
fremfor gud høre mer
e theos krino
enn gud dømme
PAKTEN: Men Peter og Johannes reagerte og sa: “Om det er rett fremfor Gud å
høre mer på dere enn på Gud, kan dere selv dømme om.
Gjerningene med den greske teksten
231
GJE 04:20
SHG: ou
-dunamai laleo hos eido laleo
Trans.: ingen evne
tale det se høre
PAKTEN: Men vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt!”
GJE 04:21
SHG: de prosapeilo aoluo heurisko medeis pos kolazo dia laos pas doxazo theos
Trans.: da true mer løs finne
ingen måtestrafte for folk alle prise gud
ginomai
skje
PAKTEN: Da truet de dem enda strengere, men de kunne ikke finne noen måte å
straffe dem på for hele folket priste Gud for det som hadde skjedd.
GJE 04:22
SHG: anthropos pleion tessarakonta etos epi hos semeion iasis ginomai
Trans.: menneske mer førti
år på som tegn
lege skje
PAKTEN: For det mennesket som dette helbredelsestegnet var utført på, var over
førti år.
GJE 04:23-31. Etter Guds plan og vilje
GJE 04:23
SHG: apoluo erchomai idios idios apaggello hosos archiereus archiereus
Trans.: løslate gå
egen egen fortelle det overprest overprest
presbuteros epo
eldste
si
PAKTEN: Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det
overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
GJE 04:24
SHG: akouo airo phone theos homothumadon homothumadom epo despotes theos
Trans.: høre løfte røst gud samstemt
samstemt
si suveren gud
ho poieo ouranos ge thalasso pas
som gjøre det høye jord hav
alt
232
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Da de hørte dette, hevet de sine stemmer samstemt til Gud og sa:
“Suverene Gud, du som har skapt himlene og jorden, og havet og alt som er i det.
GJE 04:25
SHG: ho stoma pais dabid epo hinati ethnos
phruasso laos
Trans.: som munn tjener David si hvorfor folkeslag rase
folk
meletano keno
planlegge tomhet
PAKTEN: Du talte gjennom din tjener Davids munn og sa: ‘Hvorfor raste de av
folkeslagene, og hvorfor planla folket tomme gjerninger?
GJE 04:26
SHG: basileus ge paristemi archon sunago epi -ho -autos kata kurios kata
Trans.: konge jord reise seg fyrste samle mot som selv etter herre etter
christos
kristus
PAKTEN: Jordens konger reiste seg og rådsmennene samlet seg mot Jehovah og
hans Messias.’
SAL 02:01-02
KOMMENTAR: Dette er direkte sitater fra Salmene som er skrevet på hebraisk, og
i den opprinnelige hebraiske teksten står utvetydig Guds navn Jehovah. Da blir det
en direkte forfalskning å endre Guds egennavn fra Jehovah til tittelen Herre i den
greske teksten. I den hebraiske teksten står også Messis, ikke Kristus. Men her kan
det forsvares å skrive Kristus som er en direkte oversettelse av Messias. Begge ord
betyr Den salvede, som igjen betyr utpekt til en gjerning / innsatt i en stilling. Og
Jesus ble altså direkte utvalgt av Guds som hans redningsmann. Ordet Jesus, hebr.
Jehovshuva, ofte forkortet til Josva) betyr rett oversatt Jehovahs redningsmann.
GJE 04:27
SHG: aletheia epi hagios pais iesous hos chrio te herodes pontios pilatos
Trans.: sannhet mot hellig tjener jesus som salve og herodes pontius pilatus
etnos
laos israel sunnago sunnago
folkesalg folk israel samle samle
PAKTEN: For sannelig gikk de mot din hellige tjener Jesus, han som du salvet.
Både folkeslagenes Herodes og Pontius Pilatus, sammen med Israels folk, samlet seg
mot ham.
Gjerningene med den greske teksten
233
GJE 04:28
SHG: poieo hosos cheir boule proorizo proorizo ginomai
Trans.: gjøre det som hånd vilje forutsi forutsi skje
PAKTEN: De gjorde det som du etter din vilje hadde forutsagt skulle skje.
GJE 04:29
SHG: nun kurios
Trans.: nå herre
epeidon apeile didomi doulos pas parrhesia
laleo logos
vokte trussel gi
slave all frimodighet 7 tale ord
PAKTEN: Og nå, HERRE,* gi akt på deres trusler og gi dine slaver all frimodighet
til å forkynne ditt ord.
*Jehovah
GJE 04:30
SHG: ekteino ekteino sou cheir iasis semeion teras ginomai onoma hagios pais
Trans.: rekk ut rekk ut din hånd lege tegn
under skje
navn hellig tjener
iesous
iesus
PAKTEN: Rekk ut din hånd og la helbredelsestegn og under skje i din hellige tjener
Jesu navn.”
GJE 04:31
SHG: deomai topos saleuo en -hos sunago sunago hapas pletho hagios pneuma
Trans.: bønn
sted skjelve der hvor samle samle alle fylt
hellig ånd
laleo logos theos parrhesia
tale ord gud frimodighet
PAKTEN: Etter bønnen begynte huset der de var samlet, å riste! Og alle ble fylt av
Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
GJE 04:32-37. Én for alle, alle for én
GJE 04:32
SHG: plethos pisteuo kardia mia psuche oude lego heis tis huparchonta idios eimi
Trans.: flokk troende hjete en sjel
ingen si en ens eiendel
selv være
hapas koinos
alles felles
234
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Hele flokken av troende var av ett hjerte og én sjel, og ingen krevde at
det han selv eide, skulle være hans eget, for alle delte alt med alle.
GJE 04:33
SHG: megas dunamis apodidomi apostolos marturion
anastasis
kurios
Trans.: stor kraft
gi
apostel vitneforklaring oppstandelse herre
iesous megas cheir pas
jesus stor nåde alle
PAKTEN: Med stor kraft fremla apostlene sine vitneforklaringer om Herren Jesu
oppstandelse, og de hadde stor nåde hos alle.
GJE 04:34
SHG: oude tis en endees hosos ktetor chorion e
oikia poleo plero time
Trans.: ingen dem blant nød
alle eie
jord
eller hus selge bringe beløp
piprasko
selge
PAKTEN: Ingen blant dem led nød, for alle som eide jordstykker eller hus solgte
dem og gav dem beløpet for det som ble solgt.
GJE 04:35
SHG: tithemi para apostolos pous diadidomi diadidomi hekastos kathoti echo chreia
Trans.: legge for apostel fot fordele fordele alt
etter ha behov
PAKTEN: De la det fremfor apostlenes føtter, som igjen fordelte alt etter behov.
GJE 04:36
SHG: ioses ho apostolos epikaleomai barnabas hos methermeneuo huios
Trans.: joses han apostel kalle
barnabas som oversatt
sønn
paraklesis leuites genos kupros
trøst
levitt føde kypros
PAKTEN: Joses, en som apostlene kalte Barnabas, oversatt betyr det Trøstens sønn,
var levitt og født på Kypros.
GJE 04:35
SHG: huparcho -autos agros
poleo phero chrema tithemi para apostolos pous
Trans.: bo
selv jordstykke selge bringe penger legge for apostel fot
Gjerningene med den greske teksten
235
PAKTEN: Han bodde selv på et jordstykke som han solgte. Han kom med pengene
og la dem fremfor apostlenes føtter.
GJE 05
Forfølgelsene fortsetter
GJE 05:01-11. Spott mot Den hellige ånd
GJE 05:01
SHG: tis aner onoma ananias sappheire gune poleo ktema
Trans.: en mann nvan ananias saffira
kvinne selge eiendom
PAKTEN: En mann som hette Ananias og hans kvinne Saffira, solgte også sin eiendom.
GJE 05 02
SHG: nosphizomai nosphizomai time gune kai suneido phero tis meros
Trans.: holde tilbake holde tilbake beløp kvinne også vite
bringe en del
tithemi para apostolos pous
legge for apostel fot
PAKTEN: Men han holdt tilbake noe av beløpet, og det var også hans kvinne fullt
klar over. Derfor kom han bare med en del av summen og la fremfor apostlenes føtter.
GJE 05:03
SHG: petros epo ananias diati
satanas pleroo son kardia pseudomai hagios
Trans.: peter si ananias hvordan satan fylle ditt hjerte lyve
hellig
pneuma nosphizomai nosphizomai time chorion
ånd
holde tilbake holde tilbake beløp jordstykke
PAKTEN: Da sa Peter til ham: “Hvordan kan Satan ha fylt ditt hjerte slik at du har
løyet ved Den hellige ånd og beholdt noe av beløpet for deg selv av det du fikk for
jordstykket ditt?
GJE 05:04
SHG: meno soi piprasko ho -sos exousia tis tithemi touto pragma sou kardia
Trans.: bevare du selge
det din fullmakt det legge dette gjerning ditt hjerte
pseudomai anthropos theos
lyve
menneske gud
236
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Hadde du ikke selv fullmakt over det før du solgte det? Hvordan kunne
du gi rom for noe slikt i ditt hjerte? For du har løyet for både mennesker og for Gud!”
GJE 05:05
SHG: ananias akouo toutous logos pipto ekpsucho* megas phobos ginomai epi
Trans.: ananias høre disse ord falle avsjele* stor frykt
skje
over
pas akouo tauta
alle høre dette
*avsjele = dø
PAKTEN: Da Ananias hørte dette, falt han død om! Og stor frykt grep alle som
hørte om det.
GJE 05:06
SHG: neos
anistemi sustello ekphero thapto
Trans.: ung mann stå
løfte
bære
begrave
PAKTEN: De unge mennene som var til stede, løftet ham opp, bar ham ut og
begravde ham.
GJE 05:07
SHG: hos diastema treis hora gune eido ho ginomai eiserchomai
Trans.: så intervall tre time kvinne vite det skje
komme inn
PAKTEN: Så gikk det tre timer, men hans kvinne visste ikke hva som hadde skjedd
da hun kom inn.
GJE 05:08
SHG: petros apokrinomai epo ei apodidomi chorion
tosoutos tosoutos epo
Trans.: peter respondere si om få
jordstykke så mye så mye si
nai tosoutos tosoutos
ja så mye så mye
PAKTEN: Peter spurte henne: “Si meg om dere solgte jordstykket for så mye?” Hun
svarte: “Ja, for så mye.”
GJE 05:09
SHG: de petros epo tis
symphoneo sunphoneo periazo pneuma kurios
Trans.: da peter si hvordan samtykke samtykke utfordre ånd
herre
idou pous thapto aner epi thura ekphero
se
fot begrave mann ved dør bære
Gjerningene med den greske teksten
237
PAKTEN: Da sa Peter til henne: “Hvordan kunne også du samtykke i å sette HERRENs* ånd på prøve? Se! — føttene til dem som begravde din mann, står ved døren,
og de skal også bære ut deg!”
*Jehovah
GJE 05:10
SHG: de pipto parachrema para pous ekpsucho ekpsucho neaniskos neaniskos
Trans.: da falle øyeblikkelig foran fot avsjele avsjele ung mann ung mann
eiserchomai heurisko nekros ekphero ekphero thapto aner
komme inn se
død bære
bære begrave mann
PAKTEN: Da falt hun straks død om foran føttene hans. Og da de unge mennene
kom inn igjen og så at hun var død, bar de henne ut, og de begravde henne ved siden
av hennes mann.
GJE 05:11
SHG: megas phobeo ginomai holos ekklesia akouo tauta
Trans.: stor frykt skje
hele menighet høre dette
PAKTEN: Det falt en stor frykt over hele menigheten da de hørte om dette.
GJE 05:12-16. Apostlenes gjerninger
GJE 05:12
SHG: cheir apostolos polus semeion tera en
laos hapas homothumadon
Trans.: hånd apostel mange tegn
under blant folk alle komme sammen
homothumadon salomon stoa
komme sammen Salomon søylegang
PAKTEN: Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket. De
hadde nå for vane å møtes i Salomons søylegang.
GJE 05:13
SHG: loipoy tolmao oudeis oudeis kollao laos megaluno
Trans.: rest våge ingen ingen sammen folk verdsette
PAKTEN: Men blant de andre var det ingen som våget å slå seg sammen med dem,
selv om de ble sett opp til av folket.
GJE 05:14
SHG: pisteuo mallon prostithemi kurios pletos te aner gune
Trans.: tro
flere legge til
herre mengde både mann kvinne
238
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Av dem som trodde, ble stadig flere lagt til Herrens menighet. Og de ble
mange, både menn og kvinner.
GJE 05:15
SHG: hoste ekphero ekphero asthenos kata plateia tithemi epi kline krabbatos
Trans.: derfor bære
bære
syk
på gate legge på båre seng
kan kan skia
petros erchomai episkiazo tis
for at for at skygge peter komme overskygge dem
PAKTEN: Derfor bar mange sine syke ut på gaten og la dem på bårer eller matter
for at Peters skygge skulle komme over dem.
GJE 05:16
SHG: sunerchomai kai plethos polis perix
perix
hierousalem phero
Trans.: samle
også mange by omkring omkring Jerusalem bære
asthenos ochleo akathartos pneuma therapeuo hapas
syke
plage uren
ånd
helbrede hver eneste
PAKTEN: Det samlet seg også mange fra byene omkring Jerusalem som kom
bærende med sine syke og slike som var plaget av urene ånder. Og hver eneste ble
helbredet.
GJE 05:17-21. En reddende budbringer
GJE 05:17
SHG: de archiereus archiereus anistemi pas ho haireses saddukaios pleroo
Trans.: da øversteprest øversteprest stå frem alle de parti
saddukeer full
zelos
misunnelse
PAKTEN: Da stod øverstepresten frem sammen med alle dem som var fra saddukeernes parti. Og de var fulle av misunnelse.
GJE 05:18
SHG: epiballo cheir epi apostolos tithemi demosios teresis
Trans.: strekke ut hånd mot apostel sette offentlig fengsel
PAKTEN: De pågrep apostlene og satte dem i det offentlige fengslet.
Gjerningene med den greske teksten
GJE 05:19
SHG: aggelos
kurios
Trans.: budbringer herre
239
nux anoigo phulake thura exago exago epo
natt åpne fengsel port føre føre si
PAKTEN: Men om natten kom Jehovahs budbringer til dem, og han åpnet
fengselsportene for dem. Han førte dem ut og sa:
GJE 05:20
SHG: poreuomai histemi laleo hieron laos pas rhema tautei zoe
Trans.: gå
stå
tale tempel folk alle ord
disse liv
PAKTEN: “Gå, still dere i templet og tal alle disse livets ord til folket.”
GJE 05:21
SHG: akouo eiserchomai eis hieron orthos
didasko archiereus
Trans.: høre gå inn
i tempel tidlig om morgenen undervise øversteprest
archiereus paraginomai sugkaleo
sunedrin sugkaleo pas gerousia huios israel
øversteprest gå
sammenkalle Sanhedrin sammenkalle råd
sønn israel
apostolos desmoterion ago
apostel fangehull
føre
PAKTEN: Da de hørte det, gikk de tidlig på morgenen inn i templet og underviste.
Men øverstepresten gikk og kalte sammen Sanhedrinet og alle rådsmennene blant
Israels sønner for å føre apostlene frem for dem fra fengslet.
GJE 05:22-32. Stilt for retten — igjen.
GJE 05:22
SHG: huperetes paraginomai heurisko phulake anastrepho apaggello
Trans.: tempelvakt være nær
se
fengsel oppholde rapportere
PAKTEN: Da tempelvaktene kom frem, oppdaget de at det ikke var noen der. Og de
avgav rapport om det:
GJE 05:23
SHG: lego desmoterion men
heurisko kleio pas aspheleia phulax histemi
Trans.: si fengsel
virkelig se
lukke alle sikkerhet vakt stå
p
exo
pro
thura anoigo heurisko oudeis oudeis eso
lassere fremfor dør åpne se
ingen ingen innenfor
240
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: De sa: “Vi så at fengslet virkelig var helt forsvarlig avlåst, og det stod
vakter plassert ved døren, men da de åpnet opp, så vi ingen der inne!”
GJE 05:24
SHG: de hos hiereus archiereus strategos hieron archiereus archiereus
Trans.: da de tempel overprest vaktsjef tempel overprest overprest
akouo toutos logos diaporeo tis
touto ginomai
høre disse ord forundre hvordan dette skje
PAKTEN: Da ble de som var i templet, øverstepresten, vaktsjefen og overprestene,
forundret over hvordan det kunne ha skjedd!
GJE 05:25
SHG: de paraginomai tis apagello lego aner tithemi phulake histemi hieron
Trans.: da komme
noen rapportere si mann sette fengsel stå
tempel
didasko laos
undervise folk
PAKTEN: Da kom noen og rapporterte til dem. De sa: “Se! — de mennene som dere
satte i fengsel, står i templet og underviser folket!”
GJE 05:26
SHG: tote aperchomai strategos huperetes ago ou -meta bia phopeo laos
Trans.: da gå
vaktsjef vokter
hente uten bruke makt frykte folk
hino me
litazo
for at ingen steine
PAKTEN: Da gikk vaktsjefen og noen av vaktene og hentet dem uten å bruke makt,
for de var redde for at folket skulle steine dem.
GJE 05:27
SHG: ago histemi en sunedrion
archiereus archiereus eperotao
Trans.: hente stille for sanhedrinet øversteprest øversteprest utspørre
PAKTEN: Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for Sanhedrinet. Øverstepresten spurte dem ut og sa:
GJE 05:28
SHG: lego paraggello didasko toutoi onoma idou pleroo hierousalem humon
Trans.: si befale
undevise dette navn se fylle jerusalem deres
Gjerningene med den greske teksten
241
didache boulomahee epago touton anthropos haima
lære
ønske
bringe dette menneske blod
PAKTEN: “Har vi ikke befalt at dere ikke skal undervise i dette navnet! Men dere
har fylt Jerusalem med denne læren, og dere har som mål å bringe dette menneskets
blod over oss!”
GJE 05:29
SHG: de petros apostolos apokrinomai epo dei peitharcheo theos mallon e
Trnas.: da peter apostel respondere si må adlyde
gud mer
enn
anthropos
mennesker
PAKTEN: Da reagerte Peter og de andre apostlene med å si: “Vi må adlyde Gud mer
enn mennesker!
GJE 05:30
SHG: theos pater egeiro
iesous hos diacheirizomai kremmanumi epo xulon
Trans.: gud far oppreise jesus som drepe
henge
på tre
PAKTEN: Våre fedres Gud oppreiste Jesus, ham som dere drepte ved å henge ham
på et tre.
GJE 05:31
SHG: theos hupsoo dexios cheir archegos soter
didomi metanoia israel
Trans.: gud oppreise høyre hånd fyrste
redningsmann gi
angre
israel
aphesis hamartia
tilgivelse synd
PAKTEN: Men Gud løftet ham opp til sin høyre hånd som Fyrste og Redningsmann
for at Israel skulle angre og få tilgivelse for sine synder.
GJE 05:32
SHG: martus touton rhema kai hagios pneuma hos theos didomi peitharcheo
Trans.: vitne disse ord ved hellig ånd
som Gud gi
adlyde
PAKTEN: Og vi er vitner til alt dette ved Den hellige ånd som Gud gir til dem som
adlyder ham.”
GJE 05:33-42. Gamaliels råd
242
Gjerningene med den greske teksten
GJE 05:33
SHG: akouo diaprio kardia bouleuo bouleuo anaireo
Trans.: høre skjære hjerte bestemme bestemme ta livet av
PAKTEN: Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de bestemte seg for å ta livet
av dem.
GJE 05:34
SHG: de anistemi tis sunedrion
pharisaios onoma gamaliel* nomodidaskolos
Trans.: da stå
en sanhedrinet fariseer
navn gamaliel* lovlærd
nomodidaskolos timios pas laos keleuo poieo apostolos exo
brachus brachus
lovlærd
respekt hele folk be
gjøre apostel føre ut stund stund
PAKTEN: Men da reiste én i Sanhedrinet seg; en fariseer som hette Gamaliel.* Han
var en lovlærd som hadde stor respekt blant hele folket. Og han ba om at apostlene
ble ført ut derfra en stund.
*Gud belønner med godhet
KOMMENTAR: Gamaliel var fra en av de mest fremtredende familiene i Judea.
Han var sønnesønn til en av jødenes fremste rabbiere, Hillel. Gamaliel døde i år 52,
altså før ødeleggelsen av templet i år 70. Hans sønnesønn hette også Gamaliel, og
han var den mest feremtredende under omorganiseringen av jødedommen etter at
templet ble ødelagt av romerne i år 70. v.t. (vår tidsregning)
NB! Da det ble foreslått av den rødgrønne regjeringen å endre vår tidsregning fra
f.Kr. og e.Kr. til f.v.t (før vår tidregning) og v.t. (vår tidsregning) førte det til stor
motstand i Kristelig folkeparti. PAKTEN hadde da for lenge siden begynt å bruke
denne tidsanvisningen, men ikke for å avkristne landet, tvert imot. For det er et faktum at vår tidsregning f.Kr. og e.Kr. er ca. 06 år feil. Det er et historisk faktum at Herodes den store, han som ville ta livet av Jesus, døde 4 år før Jesu offisielle fødsel.
Og det gikk enda 2 år før stjernetyderne fra Østen kom til Jerusalem. Der-for kan det
ikke stemme med hevisningen til Jesu fødsel. Mange bruker dette som et bevis for
at Bibelen ikke er til å stole på, men det er nok de som bestemte seg for å endre
tidsregningen fra den opprinnelig jødiske til en moderne romersk, som har tabbet seg
ut. Og derfor ønsker ikke PAKTEN å knytte Kristi navn til en uriktig tidsregning.
GJE 05:35
SHG: epo aner isaelites prosecho heautou tis mello prasso epi toutois
Trans,: si menn islaeittisk vokte
dere
hva akte utføre mot disse
anthropos
menneskene
Gjerningene med den greske teksten
243
PAKTEN: Han sa: “Israelittiske menn, tenk nøye over hva dere vil gjøre mot disse
menneskene.
GJE 05:36
SHG: pro touton hemera anistemi theudas lego heautou tis hos arithmos aner
Trans.: før disse dag
stå frem teudas si selv
han som regne
mann
hosei tetrakosioi tetrakosioi proskollao hos anaireo pas hosos peitho dialuo
som fire hundre fire hundre tilslutte
som drepe alle som enig spre
ginomai oudeis
skje/bli ingenting
PAKTEN: Før disse dager stod Teudas frem. Han regnet seg selv som en stor mann,
og rundt fire hundre menn fulgte ham. Men han ble drept, hans tilhengere ble spredd
og de ble til ingenting.
GJE 05:37
SHG: meta toutou anistemi ioudas galileia apographo aphistemi aphistemi hikanos
Trans.: etter dette fremstå Judas Galilea folketelling fjerne
fjerne
evne
laos opiso kakeinos apollumi pas hosos peitho diaskorpizo
folk følge lignende ødelegge alle som følge spre
PAKTEN: Etter dette stod Judas fra Galilea frem under folketellingen. Også han
trakk til seg tilhengere. Men han omkom, og alle dem som fulgte ham, ble spredd.
GJE 05:38
SHG: nun lego aphistemi toutou anthropos eao eao ean touto boule e touto
Trans.: nå si avstå
disse menneske i fred i fred hvis disse ønske eller disse
ergon
anthropos kataluo kataluo
gjerning menneeske oppløse oppløse
PAKTEN: Derfor sier jeg dere: La disse menneskene være i fred. For hvis deres
hensikt og gjerninger er av mennesker, vil de mislykkes.
GJE 05:39
SHG: ei
theos ou
-dunamai kataluo mepote mepote heurisko kai
Trans.: hvis gud ingen kraft
forhindre noenting noenting se til
også
theosmachos theomachos
gudsstridig gudsstridig
244
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Men hvis dette er av Gud, vil ingen kraft noen gang kunne stoppe dem!
Se derfor til at dere ikke kjemper mot Gud!”
GJE 05:40
SHG: peitho proskaleomai apostolos dero paraggello laleo onoma iesous apoluo
Trans.: enig kalle til seg apostel piske befale
tale navn jesus løslate
apoluo
løslate
PAKTEN: Og de ble overbevist. Så kalte de til seg apostlene igjen og fikk dem
pisket. Og de advarte dem mot å tale i Jesu navn. Så ble de løslatt.
GJE 05:41
SHG: poreuomai prosopon sunedrion chairo kataxioo kataxioo atimazi atimazo
Trans.: vende
ansikt
sanhedrin glade verdig verdig vanære vanære
onoma
navn
PAKTEN: Deretter drog de bort fra Sanhedrinet. Og de gledet seg fordi de var blitt
funnet verdig til å bli vanæret for hans navns skyld.
GJE 05:42
SHG: pas -hemera hieron kata oikos pauo didasko euaggelizo iesos christos
Trans.: hver dag
tempel i
hus slutte undervise budskap Jesus Kristus
PAKTEN: Hver dag, enten i templet eller fra hus til hus, fortsatte de å undervise
budskapet om Jesus Kristus.
GJE 06
Stefanus
GJE 06:01-07. Sju utvalgte tjenere
GJE 06:01
SHG: tautas hemera mathetes plethuno ginomai goggusmos hellenistes pro
Trans.: den tid
elev
økte
skje
murring gresktalende mot
hebraios hoti chara paratheneo kathemerinos diakonia
hebreer fordi enke overse
daglig
tjeneste
Gjerningene med den greske teksten
245
PAKTEN: På den tiden økte antall disipler. Og da begynte de gresktalende å murre
mot hebreerne fordi enkene deres ble forbigått under den daglige tjenesten.
GJE 06:02
SHG: de dodeka proskaleomai plethos
mathetes epo arestos kataleipo logos
Trans.: da tolv kalle til seg stort antall elev
si grunn forlate ord
theos diaoneo trapeza
gud
tjene
bord
PAKTEN: Da kalte de tolv til seg et stort antall disipler og sa: “Det er ingen grunn
til at vi skal sette Guds ord til side for å tjene ved bordene.
GJE 06:03
SHG: oun adelphos episkaleomai ek hepta aner martureo pleres hagios
Trans.: derfor bror
velge
ut sju menn vitnemål full hellig
pneuma sophia hos kathistemi epo tautei chreia
ånd
visdom som sette
til denne gjerning
PAKTEN: Derfor, brødre, skal dere velge ut sju menn blant dere som har godt omdømme, som er fulle av Den hellige ånd og som har visdom. La oss så sette disse til
denne gjerningen.
GJE 06:04
SHG: proskartereo proskartereo proseuche diakonia logos
Trans.: konsentrere konsentrere bønn
tjeneste ord
PAKTEN: Og slik kan vi konsentrere oss om bønnen og ordets forkynnelse.”
GJE 06:05
SHG: logos aresko pas plethos eklegomai stephanos aner pleres pistis hagios
Trans.: ord godta hel samle velge
stefanus mann full tro hellig
pnema philippos prochoros nikanor timon parmenas nicolaus proselute antiocheus
ånd
filip
prokorus nikanor timon parmenas nikolaus proselutt antiokia
PAKTEN: Forslaget ble akseptert av alle som var til stede. De valgte Stefanus, en
mann med sterk tro og full av Den hellige ånd, sammen med Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Permenas, og Nokolaus, en proselytt fra Antiokia.
246
Gjerningene med den greske teksten
GJE 06:06
SHG: hos histemi enopion apostolos proseuchomai epitithemi cheir epitithemi
Trans.: de stille fremfor apostel be
legge
hånd legge
PAKTEN: De ble ført frem for apostlene, som ba for dem mens de la hendene på
dem.
GJE 06:07
SHG: logos theos auxano arithmos mathetes plethuno hierousalem sphodra
Trans.: ord gud øke
antall
elev
formere jerusalem meget
polus ochlos
hiereus hopakuou pistis
mange menneskemengde prest lydig
tro
PAKTEN: Og ordet ble spredd videre utover, og antall disipler i Jerusalem økte
hurtig. Også et stort antall prester ble trofaste i troen.
GJE 06:08-15. En falsk anklage
GJE 06:08
SHG: stephanos pleres pistis dunamis poieo megas teras semeion en
laos
Trans.: Stefanus full tro kraft
gjøre stor under tegn
blant folk
PAKTEN: Stefanus var full av troens kraft, og han gjorde store under og tegn blant
folket.
GJE 06:09
SHG: de anistemi tis sunagoge ho lego sunagoge libertinos kurenaios
Trans.: da stå frem noen synagoge som hete synagoge libertiner kyreneere
alexandreus
kilikia asia
suzeteos stephanos
aleksandrinere kilikere asiater diskutere stefanus
PAKTEN: Da stod noen frem i den synagogen som ble kalt libertinernes* synagoge.
De var kyreneere, aleksandrinere, kilikere og asiater. Og de kom i diskusjon med
Stefanus.
*frigitte romerske slaver
GJE 06:10
SHG: ischuo anhistemi sophia pneuma hos laleo
Trans.: styrke stå imot visdom ånd
som tale
PAKTEN: Men de hadde ikke styrke til å stå imot den visdom og den ånd han talte
ved.
Gjerningene med den greske teksten
247
GJE 06:11
SHG: tote hupoballo aner lego akouo laleo blasphemeo rheo eis moseus theos
Trans.: da bestikke menn si
høre tale bespottende ord mot moses gud
PAKTEN: Da bestakk de noen menn som sa: “Vi har hørt ham tale spottende ord
mot Moses og Gud.”
GJE 06:12
SHG: sugkineo laos presbuteros grammateus ephistemi sunarpazo ago sunedrion
Trans.: opphisse folk eldse
skriftlærd komme mot gripe
føre sanhedrin
PAKTEN: Og de hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde til de kom imot
ham, grep ham og førte ham frem for Sanhedrinet.
GJE 06:13
SHG: histemi pseudes martus lego touton anthropos pauo laleo blasphemos
Trans.: stå frem falsk vitne si dette menneske slutte tale blasfemisk
rhema kata houtos hagios topos nomos
ord
mot dette hellig sted lov
PAKTEN: Da stod de falske vitnene frem og sa: “Dette mennesket slutter ikke å tale
blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven.
GJE 06:14
SHG: akouo lego touton iesous nazareth kataluo houtos topos allasso ethos hos
Trans.: høre si denne jesus nasaret rive ned dette sted forandre skikk som
moseus paradidomi
moses overgi
PAKTEN: Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned dette stedet
og forandre de skikkene som Moses har gitt oss.”
GJE 06:15
SHG: hapas kathezomai sunedrion atenizo atenizo eis eido prosopon prosopon
Trans.: alle sitte
sanhedrin stirre stirre på se ansikt
ansikt
aggelos aggelos
budbringer
PAKTEN: Alle medlemmene i Sanhedrinet festet blikket på ham og så ansiktet hans
skinne som på en budbringer.
248
Gjerningene med den greske teksten
GJE 07
Den første martyren
GJE 07:01-50. Stefanus’ forsvarstale
GJE 07:01
SHG: de epo archiereus archiereus tauta houto
Trans.: da si øversteprest øversteprest slik dette
PAKTEN: Da spurte øverstepresten ham: “Stemmer dette?”
GJE 07:02
SHG: phemi aner adelphos pater akouo theos doxa
optanomai pater abraam
Trans.: svare mann bror
far hør Gud herlighet vise seg far Abraham
mesopotania
mesopotamia
prin -e katoikeo charrhan
før enn bosette karan
PAKTEN: Til det svarte han: “Brødre, fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste
seg for vår far Abraham mens han ennå var i Mesopotamia,* før han bodde i Karan.
*mellom to elver
KOMMENTAR: I sin forsvarstale kommer Stefanus med mange faktafeil overfor
medlemmene i Sanhedrinet. Og i dette verset leser vi om den første. Det var far til
Abraham, Tarah, som bestemte at familien skulle dra fra Ur i Kaldea for å søke bedre
muligheter andre steder.
Om dette var etter inspirasjon fra Gud, sier Bibelen ingenting om. Men han drog
nordøstover med familien sin, og da han kom til Karan, bestemte han seg for å slå seg
ned der. Og — både Ur i Kaldea og Karan i Paddan Aram ligger i Mesopotamia; Ur
i Kaldea helt sørøst ikke langt fra Babylon, mens Karan i Paddan Aram (kaldeeisk
for Mesopotamia) lå helt nordøst i Mesopotamia. Og det ver etter at familien hadde
bodd en tid i Karan at Gud viste seg for Abraham og ba ham dra fra sin fars hus til
et land, Kanaans land, Gud ville vise ham. Dette ser du helt klart hvis du leser Første
Moses 12:01-07.
GJE 07:03
SHG: epo exerchomai ge suggeneia deuro eis ge hos deiknuo
Trans.: si dra ut
land slektning fremtil i land som vise
PAKTEN: Han sa til ham: ‘Dra ut fra dine slektningers land til det landet jeg vil
vise deg.’
1MO 12:01
Gjerningene med den greske teksten
249
GJE 07:04
SHG: tote exerchomai ge chaldaios katoikeo charran ekeithen meta pater
Trans.. da dra ut
land kaldeer bosette Karan derfra etter far
apothnesko metoikizo eis tautei ge eis -hou nun katoikeo
død
slå seg ned i dette land i
det nå bo
PAKTEN: Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Og derfra, etter
sin fars død, slo han seg ned i dette landet som dere nå bor i.
KOMMENTAR: Mange tror at kaldeernes land viser til Ur i Kaldea, men hele
Mesopotamia utgjorde en del av kaldeernes land med Babylon som hovedstad. Men
Babylon hadde en så fremtredende plass i dette landet, jfr. Rom i Romerriket, at
Babylon ofte blir synonymt med Kaldea. Stefanus’ påstand om at Abraham dro fra
kaldeernes land og bosatte seg i Karan, stemmer med virkeligheten, men da etter
beslutning fra hans far Tarah.
Vi leser at Jesu morsmål var arameisk, jfr. Paddan Aram, og fra Aram arameisk. Men
arameisk og kaldeisk er opprinnelig det samme språket. Og på grunn av Babylons
fremtredende posisjon i kaldeernes rike, blir det ogs kalt babylonsk. Da kan det være
greit å vite at babylonerne opprinnelig var semitter, altså etterkommere av Sem, en
av Jesu direkte forfedre. Babylonsk, kaldeisk og arameisk er altså forskjellige benevnelser for det samme språket. Og når det står at Abraham drog ut fra kaldeernes
land, var det fra Karan i Paddan Aram han drog. Også Laban, Jakobs onkel, var bosatt i Paddan Aram.
Les om Tarahs slekt og etterkommere i Første Moses 11:27-31.
GJE 07:05
SHG: didomi ou
kleronomia bema pous kai epaggello didomi kataschesis
Trans.: få
ingen arv
sette fot men fortelle gi
eiendom
sperma meta ou
ou
teknon
sæd
etter ingen ingen barn
PAKTEN: Men han fikk ingen arv her — ikke engang nok til å sette sin fot på!
Likevel ble han fortalt at han og de av hans sæd skulle få landet som sin eiendom,
selv om han ikke hadde noen barn.
GJE 07:06
SHG: theos laleo houto sperma eimi -paroikos allotrios ge douloo douloo
Trans.: gud tale slik sæd
være fremmed fiendtlig land slave slave
250
Gjerningene med den greske teksten
kakoo kakoo tetrakosioi tetrakosioi etos
lide lide fire hundre fire hundre år
PAKTEN: Slik talte Gud til ham: ‘De av din sæd skal være fremmede i et fiendtlig
land. Der skal de slave og lide i fire hundre år.
GJE 07:07
SHG: ethnos hos douleuo krino epo theos meta exerchomai exerchomai latreuo
Trans.: forlk som slave dømme si Gud etter dra ut
dra ut
tjene
toutoi topas
dette sted
PAKTEN: Men det folket som de slaver under, vil jeg dømme!’ sa Gud. ‘Deretter
skal de dra ut derfra for å tjene meg på dette stedet.’ 1MO 15:13-14, 2MO 03:12
GJE 07:08
SHG: didomi diatheke peritome houto gennao isaak peritomneo ogdoos hemera
Trans.: gi
pakt
omskjærelse denne føde isak omskjære åttende dag
isaak iakob iakob dodeka patriarches
isak jakob jakob tolv patriark
PAKTEN: Og han fikk pakten om omskjærelsen. Så ble han far til Isak som ble
omskåret på den åttende dagen. Og Isak ble far til Jakob, og Jakob til de tolv patriarkene.
GJE 07:09
SHG: patriarches zeloo zeloo apodidomi eis aiguptes theos
Trans.: patriark
sjalu sjalu overgi
til egypt gud
PAKTEN: Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt, men Gud
var med ham.
KOMMENTAR: Her ser vi at Stefanus var ganske uklar, for også Abraham, Isak og
Jakob blir regnet blant patriarkene. Og siden også Josef var en av Jakobs tolv sønner,
var også han en av patriarkene. Slik dette er skrevet, kan det virke forvirrende. Legg
også merke til det siste ordet Gud som oversettes men Gud var med ham. Her er
grammatikken viktig, for koiné har bare en begrenset bruk av bindord, her men. Det
samme gjelder hjelpeverb, her være. Så føler preposisjonen med og det personlige
pronomenet ham som også har et meget begrense bruk på gammelgresk. Dette må en
oversetter være klar over for at han skal kunne gi det enkle ordet Gud et rett innhold
som en selvstendig setning på norsk.
Gjerningene med den greske teksten
251
GJE 07:10
SHG: exaireo pas thlipsis didomi charis sophia enantion pharao basileus aiguptos
Trans.: befri alle lidelse gi
nåde visdom fremfor farao konge egypt
kathistemi hegeomai epi aiguptos holos oikos
sette
herser
over egypt
hele hus
PAKTEN: Og han befridde ham fra alle trengsler og gav ham nåde og visdom i møte
med farao, kongen av Egypt, Og han satte ham til å herske over Egypt og hele sin
husholdning.
GJE 07:11
SHG: de erchomai limos
epo holos ge aiguptos chanaan megas thlipsis
Trans.: da komme hungersnød over hele jord Egypt
Kanaan stor trengsel
pater heurisko ou
chortasma
far finne
ingenting livsopphold
PAKTEN: Da ble det hungersnød over hele jorden. Også i Egypt og Kanaan var det
store trengsler, og våre fedre kunne ikke skaffe nok til sitt livsopphold.
KOMMENTAR: Vi ser igjen at Stefanus tar godt i og hevder at hungersnøden var
over hele jorden. King James av 1611 har utelatt ‘over hele jorden.’ Vi ser også at
Stefanus forteller at de ikke hadde noe å leve av, men saken var mer at de ikke hadde
nok til sitt livsopphold.
GJE 07:12
SHG: iakob akouo sitos aiguptos exapostello pater proton
Trans.: jabob høre korn egypt
sende ut
far først
PAKTEN: Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre ut for første
gang.
GJE 07:13
SHG: en deuteros
ioseph anagnorizomai anagnorizomai adelphos ioseph
Trans.: den andre gang josef tilkjennegi
tilkjennegi
bror
josef
genos genomai phaneros phanero
slekt kjøre
åpenbare farao
PAKTEN: Andre gang tilkjennegav Josef for dem hvem han var, og Josef gjorde
dem også kjent for Farao.
252
Gjerningene med den greske teksten
GJE 07:14
SHG: de apostello ioseph metakaleo pater iakob pas suggeneia hebdomekonta
Trans.: så sende
josef budskap far jakob alle slektning sytti
hebdomekonta pente psuche
sytti
fem sjel
PAKTEN: Så sendte Josef bud på sin far jakob og alle hans slektninger, syttifem
sjeler i alt.
KOMMENTAR: Her ser vi igjen at Stefanus’ opplysninger ikke stemmer med Moses som i Andre Moses 01:05 forteller at de tilsammen var sytti sjeler. Moses har nok
rett her.
GJE 07:15
SHG: de iakob katabaino katabaino eis aiguptos teleutao pater
Trans.: så jakob dra ned dra ned til egypt dø
fedre
PAKTEN: Deretter drog Jakob til Egypt, der både han og våre fedre døde.
GJE 07:16
SHG: metatithemi metatithemi eis suchem tithemi mnema abraam oneomai time
Trans.: bære tilbake bære tilbake til sikem legge grav abraham kjøpe sum
argurion huios emmor suchem
sølvstykke sønn hamor sikem
PAKTEN: De ble båret tilbake til Sikem og lagt i den graven som Abraham hadde
kjøpt for en sum sølvpenger fra Hamors sønn Sikem.
KOMMENTAR: Her roter Stefanus det kraftig til for seg fordi han blander Abrahams gravhule med Josefs gravplass. I Første Moses kap. 23 ser vi at Abraham forhandlet med hetitten Sefron om å få kjøpe et stykke fra ham som gravplass til Sara.
Og det fikk han. Denne gravplassen lå ikke i Sikem, men i Makpela i Mamre ved
Hebron. I denne gravhulen ble ikke bare Sara begravet, men også Abraham, Isak og
Rebekka og Jakob og Leah. Gravhulen blir omtalt som patriarkenes gravplass.
Stefanus blander her med det jordstykket som Jakob kjøpte fra Hamors sønn Sikem
etter at han hadde flyktet fra Laban. Det var Sikam som voldtok Jakobs datter Dina.
Det kan du lese om i Første Moses kap. 34.
Dette jordstykket fikk Josef av Jakob som en ekstra arvedel, (1MO 48:47) og det var
dit de bar Josef for å begrave ham.
Gjerningene med den greske teksten
253
GJE 07:17
SHG: kathos chronos epaggelia eggizo hos theos omnuo abraham laos auxano
Trans.: da
tid
løfte
nærme som gud sverge abraham folk vokse
plethuno aiguptos
tallrik egypt
PAKTEN: Da det nærmet seg tiden for det løftet som Gud hadde sverget til
Abraham, hadde folket vokst og blitt tallrikt i Egypt.
KOMMENTAR: Dette er ikke det løftet som vanligvis blir omtalt som Guds løfte
til Abraham. Det Stafanus her viser til, er Guds uttalelse til Abraham om at Israels
sønner skulle bli befridd fra fangenskapet etter fire hundre år. Det ble heller ikke gitt
med en ed. Guds eneste løfte til Abraham som ble gitt med en ed, var frembringelsen
av sæden, som er Kristus.
GJE 07:18
SHG: achri -hou heteros basileus anistemi hos eido
ioseph
Trans.: til
da annen konge fremstå som kjenne josef
PAKTEN: Så stod en annen konge frem som ikke kjente til Josef.
GJE 07:19
SHG: houtos katasopizomai
katasophizomai
genos kakoo
Trans.: denne behandle svikefullt behandle svikefullt folk undertrykke
kakoo
undertrykke
pater poieo ekthetos brephos brephos eis zogoneo
far gjøre sette ut nyfødt nyfødt til overleve
PAKTEN: Han behandlet vårt folk svikefullt, undertrykte våre fedre og tvang dem
til å sette ut de nyfødte barna for at de ikke skulle leve opp.
GJE 07:20
SHG: hos kairos moseus gennao ho -theos asteios anatrepho pater oikos treis
Trans.: den tid
moses føde
han gud behage oppfostre far hus tre
men
måned
PAKTEN: På den tiden ble Moses født, og han behaget Gud. Han ble oppfostret i
sin fars hus til han var tre måneder.
254
Gjerningene med den greske teksten
GJE 07:21
SHG: ektithemi pharao thugater anaireo anaterepho heautou huios
Trans.: sette ut farao datter ta opp fostre opp hennes sønn
PAKTEN: Da han ble satt ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin
egen sønn.
GJE 07:22
SHG: moseus paideuo pas sophia aiguptos dunates logos ergon
Trans.: Moses opplære all visdom egypt mektig ord gjerning
PAKTEN: Og Moses ble opplært i hele Egypts visdom, og han ble mektig i ord og
gjerninger.
GJE 07:23
SHG: hos pleroo tessarakontates tessarakontates chronos anabaino epi kardia
Trans.: da fylle førti år
førti år
tid
stige opp i hjerte
episkeptomai adelphos huios israel
besøke
bror
sønn israel
PAKTEN: Så fylte Moses førti år. Og på den tiden fikk han det over seg at han ville
besøke sine brødre, Israels sønner.
GJE 07:24
SHG: eido tis adikeo amunomai poieo -ekdikesis kataponeo patasso aiguptios
Trans.: se en skade forsvare gjøre hevn
undertrykke slå
egypter
PAKTEN: Da så han at en av dem ble mishandlet. Han tok ham i forsvar og hevnet
den undertrykte ved å slå egypteren i hjel.
GJE 07:25
SHG: nomizo adelphos suniemi theos cheir didomi suniemi
Trans.: anta
brødre forstå gud hånd gi
forstå
PAKTEN: Moses regnet med at hans brødre ville forstå at han var gitt dem fra Guds
hånd, med det forstod de ikke.
KOMMENTAR: At Moses på den tiden regnet seg selv som et Guds redskap, er en
påstand fra Stefanus som ikke stemmer med Moses egen fremstilling. Også da Gud
direkte befalte ham å føre Israels sønner ut fra Egypt, var Moses motvillig til dette.
(Andre Moses kap. 02 og 03) Han brukte mange unnskyldninger for å slippe, bl.a. at
han ikke var flink med ord.
Gjerningene med den greske teksten
255
GJE 07:26
SHG: epiousa hemera optanomai machomai sunelauno eis eirene eirene epo
Trans.: neste dag
se
slåss
kalle
til fred fred si
aner adelphos adikeo
allelon allelon
mann bror
mishandle hverande hverandre
PAKTEN: Neste dag så han at de slåss med hverandre. Han ville prøve å roe dem
ned og sa: ‘Menn, dere er brødre. Hvorfor mishandler dere hverandre?’
GJE 07:27
SHG: adikeo
plesion adikeo
apotheomai apotheomai epo tis kathistemi
Trans.: mishandle neste mishandle skyve bort skyve bort sa hvem sette
erchon
hersker
dikastes epi
dommer over
PAKTEN: Men han som mishandlet sin neste, skjøv ham til side og sa: ‘Hvem har
satt deg til hersker og dommer over oss?
GJE 07:28
SHG: thelo anaireo anaireo aiguptios chthes
Trans.: ønske drepe drepe egypter i går
PAKTEN: Eller har du tenkt å slå i hjel meg også, slik du slo i hjel egypteren i
går?’
2MO 2:13-14
GJE 07:29
SHG: de pheugo moseus en toutoi logos paroikos ge
madian hou gennao
Trans.: da flykte moses ved disse ord fremmed jord midjan hvor føde
duo
to
huios
sønn
PAKTEN: Moses flyktet da han hørte dette. Han ble værende i landet Midjan som
fremmed, og der fikk han to sønner.
GJE 07:30
SHG: tessarkonta anos pleroo optanomai eremos oros sina aggelos
Trans.: førte
år oppfylle se
ødemark fjell Sinai budbringer
kurios phlox pur batos
herre flamme ild busk
256
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Etter at det igjen var gått førti år, viste Budbringeren seg for Moses i
ødemarken ved fjellet Sinai i flammene av ilden fra den brennende busken.
KOMMENTAR: Moses presenterer det slik at det var Gud selv som presenterte seg
for ham i den brennende busken. Men Stafanus har forstått at han som direkte
representerte Gud gjennom hele Den første pakten, var en Guds budbringer, og heller
ikke en hvilken som helst budbringer. Han som direkte representerte Gud gjennom
hele Den første pakten, var den øverste av budbringerne, Mikael = han som er lik
Gud. Og han som er lik Gud er helt klart Kristus i sin førjordiske tilværelse som
Guds eneste, monogenes = eneste utgått fra, Sønn.
Mange har problemer med å forstå dette. Særlig Mormonerne har rotet det til for seg,
for de tror at Jesus i sin førjordiske tilværelse var Gud den allmektige og at Jehowshua (Iesous) = Jehovahs Redningsmann, var Gud den allmektige. De kaller ham for
Det gamle testamentets Gud. Da jeg spurte hvem Jehovah da kunne være, svarte de
uten å nøle at det var Adam, for de holder Adam som en av Guds fremste profeter.
Også: Når det vises til budbringere (aggelos) i Bibelen, vises det alltid til ‘Jehovas
budbringer,’ og selv om det i oversettelsene står HERREN, er denne Herren ikke
Kristus, men Gud. Jesus er selv en av Jehovahs budbringere, den øverste av dem alle.
Og vær klar over at det i det himmelske kun er en overbudbringer, og det er Mikael.
Gabriel, f.eks. blir are vist til som ‘en budbringer.’ (DAN 08:16, 09:21, LUK 01:19,
01:26)
GJE 07:31
SHG: moseus eido thaumazo horama proserchomai proserchomai katanoeo
Trans.: moses se forskrekke syn
nærme seg nærme seg
undersøke
phone kurios
røst
herre
ginomai
skje
PAKTEN: Da Moses så det, ble han forskrekket over synet. Og da han nærmet seg
for å undersøke nøyere, skjedde det at HERRENs* røst kom til ham:
*Jehovah
GJE 07:32
SHG: theos pater theos abraam theos isaak theos iakob de moseus entromos Trans.: gud far gud abraham gud isak gud jakob da moses skjelve
ginomai tolmao katanoeo
skje
våge se på
PAKTEN: ‘Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Moses skalv, og han våget ikke å se dit.
2MO 03:06
Gjerningene med den greske teksten
GJE 07:33
SHG: de epo kurios
Trans.: da si herre
257
luo luo hupodeme pous topos en -hos histemi hagios
løs løs sandal
for sted der hvor stå
hellig
PAKTEN: Da sa HERREN* til ham: ‘Ta av deg sandalene, for det stedet der du nå
står, er hellig.
*Jehovah, 2MO 03:05
GJE 07:34
SHG: eido eido kakosis laos ho aiguptos akouo stenagmos katabaino katabaino
Trans.: se se elendighet folk i egypt
høre klagerop stige ned stige ned
exaireo nun deuro apostello eis aiguptos
befri nå komme sende
til kgypt
PAKTEN: Jeg har virkelig sett mitt folks elendighet i Egypt. Jeg har hørt deres
klagerop, og jeg har steget ned for å befri dem. Og nå er jeg kommet for å sende deg
til Egypt.’
2MO 03:07-10
GJE 07:35
SHG: touton moseus hos arneomai epo tis
kathistemi archon dikastes touton
Trans.: denne moses som avvise
si hvem sette
hersker dommer denne
theos apostello archon lutrotes cheir aggelos
ho optanomai batos
gud sendte
herske befri hånd budbringer som vise
busk
PAKTEN: Dette er den Moses som de avviste da de sa: ‘Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss?’ Men han ble sendt for å bli deres hersker og befrier ved
Budbringerens hånd, han som viste seg for ham i busken.
2MO 02:13
GJE 07:36
SHG: exago poieo teras semeion ge aiguptos eruthros thalassa eremos
Trans.: føre gjøre under tegn
land egypt
rød
hav
ødemark
tessarkonta etos
førti
år
PAKTEN: Og han førte dem ut etter å ha gjort under og tegn i landet Egypt, deretter
ved Rødehavet og så i ødemarken i førti år.
GJE 07:37
SHG: houtos moseus ho epo huios israel prophetes humon theos anistemi humon
Trans.: denne moses som si sønn israel profet
deres gud oppreise deres
258
Gjerningene med den greske teksten
adelphos hos akouo
bror
ham høre
PAKTEN: Den var denne Moses som sa til Israels sønner: ‘En profet som meg skal
deres Gud oppreise blant deres brødre. Ham skal dere høre på!’
5MO 18:15
GJE 07:38
SHG: houtos ekklesia
eremos aggelos
ho laleo oros sina pater hos
Trans.: han
forsamling ødemark budbringer som tale fjell sinai far som
decomai zao logion didomi
motta leve orakel gi
PAKTEN: Det var han som stod frem i forsamlingen i ødemarken sammen med Budbringeren som talte til ham og våre fedre på fjellet Sinai. Der mottok han det levende
orakel* for å overbringe det til oss. *en ufravikelig uttalelse fra en ufeilbarlig kilde
GJE 07:39
SHG: hos pater thelo hupekoos -buthizo apotheomai kardia strepho
Trans.: men far ønske underlegge forkaste avvise
hjerte vende om
strepo
strepho eis aiguptos
vende om vende om til egypt
PAKTEN: Men våre fedre ville ikke underlegge seg ham. De forkastet ham og avviste ham i sine hjerter. De ville heller vende tilbake til Egypt.
GJE 07:40
SHG: epo aaron poieo theos proporeuomai proporeuomai houtos moseus ho exago
Trans.: si aron gjør gud gå foran
gå foran
denne moses som føre
ge aiguptos eido tis ginomai
land egypt vite hva skje
PAKTEN: De sa til Aron: ‘Lag en gud til oss; en som kan gå foran oss, for denne
Moses, han som førte oss ut fra landet Egypt, kan vi ikke vite hva som har hendt
med.’
2MO 32:01
GJE 07:41
SHG: morchopoieo morchopoieo ekeinos hemera anago
thusia edolon
Trans.: lege kalv
lage kalv
den
tid
bære frem offer avgudsbilde
Gjerningene med den greske teksten
euphraino
glede
259
ergon cheir
arbeid hånd
PAKTEN: Så lagde de seg en kalv på den tiden. Og de bar frem offer til avgudsbildet, og de gledet seg over sine henders verk.
GJE 07:42
SHG: de theos strepho paradidomi latreuo stratia
ouranos grapho biblos
Trans.: da gud vende overgi
tjene mangfold det høye skrive rull
prophetes oikos israel prosphero sphagion sphagion thusia
tessarkonta
profet
hus israel bringe frem slaktoffer slaktoffer offergave førti
etos eremos
år ødemark
PAKTEN: Da vendte Gud seg bort fra dem, og de ble overlatt til å tjene himlenes
mangfold, slik det er skrevet i profetens skriftrull: ‘Var det for meg dere i Israels hus
bar frem slaktoffer og offergaver de førti år dere vandret i ødemarken?
GJE 07:43
SHG: kai paralambano skene moloch astron humon theos rhemphan tupos hos
Trans.: også bære frem telt molok stjerne deres gud romfas sted som
poieo proskuneo metoikizo metoikizo epekeina babulon
gjøre ære
bortføre bortføre bortenfor balylon
PAKTEN: Dere bar dem også frem for Molek i hans telt og for deres gud Refans
stjerne, de gudebildene dere hadde laget for å bøye dere i ærbødighet for! Derfor
vil jeg bortføre dere til bortenfor Babylon!’
AMO 05:25-27
GJE 07:44
SHG: pater eimi skene marturion
eremos diatasso
laleo moseus poieo
Trans.: far være telt vitneforklaring ødemark beskrivelse tale moses gjøre
kata tupos horao
etter plan se
PAKTEN: Våre fedre hadde vitneforklaringens telt i ødemarken slik det er beskrevet
i Moses’ omtale. Det ble laget etter den planen han fikk se.
260
Gjerningene med den greske teksten
GJE 07:45
SHG: hos kai pater diadechomai meta eisago iesous en kataschesis etnos
Trans.: som også far arv
etter føre josva det drive bort folkeslag
hos theos exotheos apo prosopon pater hemera dabid
som gud drive
bort ansikt
far tid
david
PAKTEN: Og våre fedre, etter at de hadde arvet det, førte det med seg da Josva drev
dem fra folkeslagene bort foran seg, og frem til vår far Davids tid.
GJE 07:46
SHG: hos heurisko charis enopion theos aiteo heurisko skenoma theos iakob
Trans.: han finne
nåde fremfor gud be finne
bosted gud jakob
PAKTEN: Han fant nåde fremfor Gud og bad om å finne et bosted for Jakobs Gud.
GJE 07:47
SHG: salomon oikodomeo oikos
Trans.: salomo bygge
hus
PAKTEN: Men det var Salomo som bygde huset for ham.
GJE 07:48
SHG: alla
hupistos hupistos katoikeo naos
cheropoietos cheiropoietos
Trans.: likevel høyeste høyeste bo
helligdom håndlage
håndlage
lego prophetes
si profet
PAKTEN: Likevel bor ikke Den høyeste i en helligdom laget av menneskehender,
for profeten sier:
GJE 07:49
SHG: ouranos thronos ge hupopodion -ho -pous poios oikos oikodomeo lego
Trans.: det høye trone jord fotskammel for fot
hvilket hus bygge
si
kurios e
tis topas katapausis
herre eller hvor sted hvile
PAKTEN: ‘Himlene er min trone og jorden er en skammel for mine føtter. For hva
slags hus vil dere bygge for meg?’ sier HERREN.* ‘Eller hvor er mitt hvilested?
*Jehovah
Gjerningene med den greske teksten
261
GJE 07:50
SHG: cheir poieo pas tauta
Trans.: hånd gjøre alt dette
PAKTEN: Har jeg ikke med mine hender gjort alt dette?’
JES 66:01-02
GJE 07:51
SHG: sklerotrachelos aperitmetos kardia ous aei antipipto hagios pneuma humon
Trans.: stvnakket
uomskåret hjerte øre alt motstå hellig ånd
slik
pater kai
far også
PAKTEN: Dere er stivnakkede og uomskårne i hjerter og ører! Og dere står alltid
Den hellige ånd imot slik deres fedre også gjorde.
GJE 07:52
SHG: tis
prophetes humon pater dioko apokteino ho prokatagello
Trans.: hvem profet
deres far forfølge drepe
som forutsi
prokataggello eleusis dikaios
hos ginomai nun prodotes phoneus
forutsi
advent rettferdig som bli
nå forråde drepe
PAKTEN: Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? Og de slo i hjel dem
som forutsa Den rettferdiges komme, han som dere nå har forrådt og drept!
GJE 07:53
SHG: hostis lambano nomos diatage
aggelos
phulasso
Trans.: disse motta
lov veiledning budbringer holde
PAKTEN: Det er dere som har fått loven gjennom Budbringerens veiledning. Og
likevel holder dere den ikke!”
GJE 07:54-60. Stefanus blir steinet
GJE 07:54
SHG: akouo tauta diaprio kardia brucho epi oudos
Trans.: høre dette skjære hjerte gnisse mot tann
PAKTEN: Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de gnisset tenner mot ham.
GJE 07:55
262
Gjerningene med den greske teksten
SHG: huparcho pleres hagios pneuma atenizo
atenizo
eis ouranos eido
Trans.: etter dette fylle hellig ånd
feste blikk feste blikk mot det høye se
doxa
theos iesous histemi ek dexios theos
herlighet gud jesus stå
ved høyre gud
PAKTEN: Etter dette var han fylt av Den hellige ånd, og han festet blikket opp mot
himlene. Han fikk se Guds herlighet og Jesus som stod til ved Guds høyre hånd.
GJE 07:56
SHG: epo idou theoreo ouranos anoigo huios anthropos histemi ek dexios theos
Trans.: si se se
det høye åpne sønn menneske stå
ved høyre gud
PAKTEN: Han sa: “Se! — jeg ser at himlene er åpnet og at Menneskesønnen står
til høyre for Gud.”
GJE 07:57
SHG: de krazo megas phone sunecho ous hormao homothumadon homothumadon
Trans.: da rope høy røst holde
høre storme ett felesskap
ett fellesskap
PAKTEN: Da ropte de ut med høy røst mens de holdt seg for ørene. Og de løp mot
ham alle som én!
GJE 07:58
SHG: ekballo polis lithoboleo martus apotithemi himation para neanis
Trans.: kaste by steine
vitne legge
kappe
ved ung mann
neanis*
ung mann
pous kaleo saulos
fot kalle saulus
*en som er under førti
PAKTEN: De kastet ham ut av byen og steinet ham. Og vitnene la kappene sine ved
føttene til en ung mann som hette Saulus.
GJE 07:59
SHG: lithoboleo stephanos epikaleomai lego kurios iesous dechomai pneuma
Trans.: steine
stefanus påkalle
si
herre jesus ta imot ånd
PAKTEN: Mens de steinet ham, påkalte Stefanus og sa: “Herre Jesus, ta imot min
ånd.”
GJE 07:60
SHG: tithemi -gonu krazo megas phone histemi tautei hamartia autos epo
Trans.: falle
kne rope høy
røst holde denne synd
selv etter
Gjerningene med den greske teksten
263
touto koimai
dette sovne
PAKTEN: Så falt han ned på kne og ropte med høy stemme: “Hold dem ikke skyldig
i denne synden!” Da han hadde sagt dette, falt han i søvn.
GJE 08
Peters andre nøkkel til himlenes rike*
GJE 08:01-03. Saulus forfølger Kristus
GJE 08:01
SHG: saulos suneudokeo anairesis en hemera megas diogmos epi ekklesia
Trans.: saulus samtykke drepe
på dag
stor forfølgelse mot menighet
hierosoluma pas diaspeiro diaspeiro kata chora ioudaios samareia
jerusalem alle spre
spre
blant område judea
samaria
ho en
plen
apostolos
som være unntatt apostel
PAKTEN: Saulus var enig i drapet på Stefanus. Og etter den dagen brøt det ut en
stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. De ble alle spredt rundt omkring i Judea
og Samaria unntatt apostlene.
GJE 08:02
SHG: eulabes aner sugkomizo stephanos poieo megas kopeto epi
Trans.: gudfryktig mann begrave stefanus gjøre stor sorg over
PAKTEN: Gudfryktige menn begravde Stefanus, og de sørget dypt over ham.
GJE 08:03
SHG: saulos lumainomai ekklesia eisporeuomai eisporeuomai kata oikos suro
Trans.: saulus skape uro kirke gå inn
gå inn
etter hus dra
aner gune paradidomi phulake
mann kvinne overlate
fengsel
PAKTEN: Saulus skapte uro i menigheten. Han trengte seg inn i hus etter hus, og
han drog ut menn og kvinner for å kaste dem i fengsel.
GJE 08:04-08. Forkynnelsen sprer seg til Samaria
264
Gjerningene med den greske teksten
GJE 08:04
SHG: oun diaspeiro dierchomai dierchomai dierchomai euaggelizo logos
Trans.: da spre
gå omkring gå omkring gå omkring forkynne ord
PAKTEN: De som ble spredt, gikk omkring og forkynte ordet over alt.
GJE 08:05
SHG: de philippos katerchomai katerchomai polis samareia kerusso christos
Trans.: da filip
dra ned
dra ned
by samaria forkynne kristus
PAKTEN: Og Filip drog ned til en by i Samaria og forkynte Kristus der.
GJE 08:06
SHG: ochlos
humothumadon humothumadon prosecho prosecho ho
Trans.: menneskemengde samstemme
samstemme
akte
akte
det
pilippos lego akouo blepo semeion poieo
filip si
høre se
tegn
gjøre
PAKTEN: Og hele menneskemengden la stor vekt på det Filip sa, for de hørte og så
de tegn han gjorde.
GJE 08:07
SHG: akathartos pneuma boao megas phone exerchomai polus echo polus
Trans.: uren
ånd
skrike høy røst komme ut mange ha mange
paraluo cholos threapeuo
lam
halt
helbrede
PAKTEN: Med høye skrik ble urene ånder drevet ut av mange som led under dem,
og lamme og halte ble helbredet.
GJE 08:08
SHG: megas chara polis
Trans.: stor glede by
PAKTEN: Og det ble stor glede i byen.
GJE 08:09-13. En magikers tro
GJE 08:09
SHG: tis aner onoma simon prouparcho polis megeuo
Trans.: en mann navn simon tidligere by magiker
megeuo
magiker
Gjerningene med den greske teksten
existemi
stå frem
265
ethnos
samareia lego heautou tis megas
folkeslag samaria si
selv
noe stor
PAKTEN: En mann som hette Simon hadde tidligere vært i byen og utført magi. Nå
stod han frem for dem fra folkeslagene i Samaria og fremstilte seg som noe stort.
GJE 08:10
SHG: hos pas prosecho prosecho mikros megas lego houtos megas dunamis theos
Trans.: for alle akte
akte
liten stor si denne stor
kraft
gud
PAKTEN: For alle, fra liten til stor, var imponert over ham. Derfor sa de om ham:
‘Han har mye av Guds kraft i seg.’
GJE 08:11
SHG: prosecho dia hikanos chronos existemi
mageia
Trans.: akte
ved lang
tid
gjøre inntrykk magi
PAKTEN: De var imponert over ham fordi han over lang tid hadde gjort inntrykk
på dem med sin magi.
GJE 08:12
SHG: hote pisteuo philippos euaggelizo peri basileia theos onoma iesous christos
Trans.: også tro
filip
forkynne om rike
gud navn jesus kristus
baptizo te
aner gune
døpe både mann kvinne
PAKTEN: De trodde også Filip da han forkynte om Guds rike i Jesu Kristi navn, og
både menn og kvinner ble døpt.
GJE 08:13
SHG: de simon autos pisteuo kai baptizo proskartereo philippos existemi
Trans.: da simon selv tro
også døpe følge omkring Filip
gjøre inntrykk
theoreo dunamis semeion ginomai
se
kraft
tegn
skje
PAKTEN: Da trodde også Simon selv og ble døpt. Og han fulgte Filip over alt, for
det gjorde inntrykk på ham å se den kraften han hadde og de tegn som skjedde ved
ham.
GJE 08:14-17. Samaritanerne får Den hellige ånd*
266
Gjerningene med den greske teksten
GJE 08:14
SHG: de apostolos ho en hierosoluma akouo samareia dechomai logos theos
Trans.: da apostlene som være jerusalem høre samaria motta
ord gud
apostello petros ioannes
sende
peter johannes
PAKTEN: Da apostlene i Jerusalem hørte at de i Samaria hadde tatt imot Guds ord,
ble Peter og Johannes sendt til dem.
GJE 08:15
SHG: hostis katabaino katabaino proseuchomai lambano hagios pneuma
Trans.: da
komme ned komme ned be
få
hellig ånd
PAKTEN: Og da de var kommet ned, ba de om at de måtte få Den hellige ånd.
KOMMENTAR: Ordet proseuchomai betyr å be til Gud. Ordet blir aldri brukt i
noen annen sammenheng gjennom hele Bibelen. Ordet blir aldri brukt om Jesus
Kristus. Ordet for generelt å be om noe, spørre etter noe, er aiteo.
GJE 08:16
SHG: oupo epipipto oudeis monon baptizo onoma kurios iesous
Trans.: hittil falle på ingen bare døpe navn herre jesus
PAKTEN: For hittil hadde den ikke falt på noen av dem, for de var bare blitt døpt
til Herren Jesu navn.
KOMMENTAR: Jesus gav Peter tre nøkler til himlenes rike, og han brukte dem
etter hvert som Den hellige ånd ble utøst, først over jødene, (GJE kap. 02) deretter
over Samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt de av folkeslagene. (GJE kap. 10)
GJE 08:17
SHG: tote epitithemi cheir epi lambano hagios pneuma
Trans.: så legge
hånd på få
hellig ånd
PAKTEN: Så la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.
GJE 08:18-25. Guds gaver
GJE 08:18
SHG: simon theaomai dia epithesis
epithesis
apostolos cheir
Trans.: simon se
ved håndspåleggelse håndspåleggelse apostel hånd
Gjerningene med den greske teksten
267
hagios pneuma didomi prosphero chrema
hellig ånd
få/gi tilby
penger
PAKTEN: Da Simon så at det var ved apostlenes håndspåleggelse de fikk Den
hellige ånd, tilbød han dem penger.
GJE 08:19
SHG: lego didomi kago tautei exousia epitithemi hos -an
epitithemi cheir
Trans.: si gi
også denne fullmakt legge
som enhver legge
hånd
lambano hagios pneuma
få
hellig ånd
PAKTEN: Han sa: “Gi også meg den fullmakt at alle jeg legger hånd på, får Den
hellige ånd.”
GJE 08:20
SHG: petros epo argurion eimi -eis -apoleia hoti
nomizo dorea theos
Trans.: peter si sølv
være til ødelegge hvordan tro
gave gud
ktaomai chrema
kjøpe
penger
PAKTEN: Peter svarte ham: “Måtte alt ditt sølv forgå sammen med deg! Hvordan
kan du tro at Guds gaver kan kjøpes for penger!
GJE 08:21
SHG: esti ou
meris oude kleros toutoi logos kardia euthos enopion theos
Trans.: ha ingen del ingen arv dette ord hjerte oppriktig fremfor gud
PAKTEN: Du har verken andel eller arv i denne saken, for du har ikke vært
oppriktig fremfor Gud!
GJE 08:22
SHG: metanoeo oun
Trans.: angre
nå
tautei kakia
deomai theos ei ara
epinoia soi
denne ondskap be
gud at kanskje onde ditt
kardia aphiemi
hjerte tilgi
PAKTEN: Angre denne ondskap og be til Gud så kanskje det onde som du har i deg,
vil bli tilgitt deg!
268
Gjerningene med den greske teksten
GJE 08:23
SHG: horao chole pikria
sundesmos adikia
Trans.: se
forgifte bitterhet fastlåst
urettferdighet
PAKTEN: Men jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og fastlåst i din urettferdighet!”
GJE 08:24
SHG: de apokrinomai simon epo deomai kurios medeis hos ereo eperchomai
Trans.: da respondere simon si be
herre ingenting som si skje
PAKTEN: Da reagerte Simon og sa: “Be til HERREN* for meg slik at ikke noe av
det du har sagt, skal skje!”
*Jehovah
GJE 08:25
SHG: diamarturomai laleo logos kurios
Trans.: vitne
tale ord herre
hupostrepho hierousalem euaggelizo
vende tilbake jerusalem forkynne
euaggelizo polus kome
samareites
forkynne mange landsby samaria
PAKTEN: Da de hadde vitnet og talt HERRENs* ord, drog de tilbake til Jerusalem.
Og de forkynte i mange landsbyer i Samaria.
*Jehovah
GJE 08:26-40. Evnukkens dåp
GJE 08:26
SHG: aggelos
kurios
laleo philippos lego anistemi poreuomai kata
Trans.: budbringer HERRE* tale Filip
si stå opp gå
mot
mesembria
sør
hodos hodoiporia katabaino herousalem gaza houtos eremos
vei
reis
dra ned jerusalem gasa denne ødemark
PAKTEN: En HERRENs* budbringer talte til Filip og sa: “Bryt opp og dra sørover
på den veien som går ned fra Jerusalem til Gaza.” Den gikk gjennom en ødemark.
*Jehovah
GJE 08:27
SHG: anistemi poreuomai
idou aner aithiops eunouchos dunestes kandake
Trans.: bryte opp dra av gårde se mann etiopia evenukk mektig kandake
basilissa aithiops hos epi pas gaza erchomai hierousalem proskuneo
dronning etiopis som over alle skatt komme jerusalem ære
Gjerningene med den greske teksten
269
PAKTEN: Så brøt han opp og drog av sted. Og, se! — en mann fra Etiopia, en
mektig evnukk under dronning Kandake av Etiopia som var satt til å overse alle
verdiene hennes, var kommet opp til Jerusalem for å ære der.
GJE 08:28
SHG: prostrepho
kathemai harma
anaginosko hesaias prophetes
Trans.: vende tilbake sitte
krigsvogn lese
jesajah profet
PAKTEN: På veien tilbake satt han i krigsvognen og leste fra Jesajah, profeten.
GJE 08:29
SHG: de pneuma epo philippos proserchomai proserchomai kollao toutoi harma
Trans.: da ånd
si filip
gå bort til
gå bort til
lime den krigsvogn
PAKTEN: Da befalte ånden Filip: ‘Gå bort til og hold deg nær den krigsvognen.’
GJE 08:30
SHG: philippos prostrecho prostrecho akouo anaginosko prophetes hesaias epo
Trans.: filip
løpe
løpe
høre lese
profet
jesajah si
ginosko hos anaginosko
forstå det lese
PAKTEN: Da løp Filip bort til ham og hørte at han leste fra profeten Jesajah. Og
han spurte: “Forstår du det du leser?”
GJE 08:31
SHG: epo pos
dunamai ean_me tis hodego parakaleo pilippos anabaino
Trans: si hvordan evne
når ikke en forklare be
filip
stige opp
kathizo
sette seg
PAKTEN: Han svarte: “Hvordan kan jeg det når jeg ikke har noen som kan forklare
meg?” Så ba han Filip komme opp og sette seg.
GJE 08:32
SHG: perioche graphe anaginosko toutos ago probaton sphage hos amnos aphonos
Trans.: sted
skrift lese
dette føre sau
slakt som lam taus
enantion keiro
houto anoigo stoma
fremfor saueklipper denne åpne munn
270
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Det stedet i Skriften han leste fra, var dette: ‘Han ble ført til slakt som en
sau, og slik et lam ligger taust foran saueklipperen, slik åpnet heller ikke han sin
munn.
GJE 08:33
SHG: tapeinos krisis airo tis
diegeomai genea zoe airo
ge
Trans.: ydmyke dømme ta bort hvem gjøre kjent slekt liv ta bort jord
PAKTEN: Han ble ydmyket, dømt og tatt bort. Og hvem skal gjøre det kjent for
slektene at hans liv ble tatt bort fra jorden?’
JES 53:07-08
GJE 08:34
SHG: eunouchos apokrinomai philippos epo deomai tis
lego prophetes touton
Trans.: evenukk respondere filip
si be
hvem si
profet
dette
heautou e
tis heteros
selv
eller en annen
PAKTEN: Evnukken reagerte med å si til Filip: “Si meg, hvem taler profeten om?
Er det om seg selv eller om en annen?”
GJE 08:35
SHG: da philippos anoigo stoma archomai apo
tautei graphe
Trans.: da filip
åpne
munn begynne forklare dette skriftsted
euaggelizo iesous
budskap
jesus
PAKTEN: Da begynte Filip å forklare det skriftstedet og budskapet om Jesus for
ham.
GJE 08:36
SHG: poreuomai kate hodos erchomai tis hudor eunouchos phemi idou hudor
Trans.: reise
langs vei
komme et vann evnukk
si
se vann
tis kuluo baptizo
hva hindre døpe
PAKTEN: De fortsatte bortover veien og kom til et vann. Da sa evnukken: “Se! —
her er et vann! Hva er til hinder for at jeg kan bli døpt?”
Gjerningene med den greske teksten
271
GJE 08:37
SHG: philippos epo ei pisteuo holos ho kardia existi apokrinomai epo pisteuo
Trans.: filip
si hvis tro
hele ditt hjerte skje respondere si tro
iesous christos huios theos
jesus kristus sønn gud
PAKTEN: [Filip svarte: “Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.” Han reagerte
og sa: “Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.”]
GJE 08:38
SHG: keleuo harma
histemi histemi katabaino katabaino amphoteros hudor
Trans.: befale krigsvogn stå
stå
stige ned stige ned begge
vann
te philippos eunouchos baptizo
der filip
evnukk døpe
PAKTEN: Og han befalte at krigsvognen skulle stanse. Så steg de ned og begge gikk
ut i vannet. Og der døpte Filip evnukken.
GJE 08:39
SHG: hote anabaino
hudor pneuma kurios
Trans.: da komme opp vann ånd
herre
harpazo harpazo philippos
ta bort ta bort filip
eunouchos eido euketi euketi poreuomai hudor chairo
evnukk
se
lenger lenger reise
vann glede
PAKTEN: Da de kom opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, så evenukken
ikke kunne se ham mer. Og han reiste bort fra vannet med stor glede.
*Jehovah
GJE 08:40
SHG: phikippos heurisko eis azotos dierchomai dia euaggelizo pas polis hos
Trans.: filip
finne
i Asjdod dra rundt med budskap alle by til
ercomai kaisereia
komme cæsarea
PAKTEN: Men Filip ble funnet i Asjdod der han drog omkring og forkynte budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea.
GJE 09
Saulus og Peter
272
Gjerningene med den greske teksten
GJE 09:01-09. På veien til Damaskus
GJE 09:01
SHG: saulos eti
empneo apeile phonos eis mathetes kurios
Trans.: saulus fremdeles puste ut trussel mord
elev
Herre
PAKTEN: Saulus fortsatte å utøse sine mordtrusler mot Herrens disipler.
GJE 09:02
SHG: proserchomai archiereus archiereus aiteo epistole damaskus sunagoges
Trans.: gå
øversteprest øversteprest be skriv damaskus synagoge
ean heurisko tis ho hodos te
aner kai gune ago deo hierousalem
hvis finne
noen som veien enten mann også kvinne føre binde jerusalem
PAKTEN: Han gikk til overpresten og ba om et skriv til synagogene i Damaskus,
slik at hvis han fant noen som tilhørte Veien, enten det var mann eller kvinne, så
kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
GJE 09:03
SHG: poreuomai ginomai eggixo damaskos exaiphnes periastrapho periastrapho
Trans.: reise
skje
nærme damaskus pluselig skinne rundt skinne rundt
periastrapho phos ouranos
skinne rundt lys det høye
PAKTEN: Underveis skjedde det: Da han nærmet seg Damaskus, begynte plutselig
et lys fra himlene å skinne rundt ham.
GJE 09:04
SHG: pipto ge akouo phone lego saulos saulos tis
diako
Trans.: falle jord høre røst si
saulus saulus hvorfor forfølge
PAKTEN: Da falt han til jorden, og han hørte en røst som sa: “Saulus, Saulus,
hvorfor forfølger du meg?”
GJE 09:05
SHG: epo tis
kurios kurios epo eimi iesous hos dioko skleros laktizo pros
Trans.: si hvem Herre Herre si være Jesus som forfølge hardt sparke mot
kentron
brodd
Gjerningene med den greske teksten
273
PAKTEN: Han spurte: “Hvem er du, Herre?” Og Herren svarte: “Jeg er Jesus, han
som du forfølger! [Det skal bli hardt for deg å sparke mot broddene!”
GJE 09:06
SHG: tremo thambeo
epo kurios tis thelo poieo kurios epo anistemi
Trans.: skjelve forskrekkelse si Herre hva ønske gjøre Herre si reis deg
eiserchomai eis polis laleos tis dei poieo
gå
i by si
hva bør gjøre
PAKTEN: Han skalv av forskrekkelse og sa: “Herre, hva vil du jeg skal gjøre?” Da
sa Herren:] Men reis deg og gå inn i byen, og det vil bli fortalt deg hva du skal
gjøre!”
GJE 09:07
SHG: aner sunodeuo histemi enneos akouo phone theoreo medeis medeis
Trans.: mann reise med stå
målløs hørte lyd
se
ingen ingen
PAKTEN: De mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse, for de
hadde hørt lyden, men kunne ikke se noen.
GJE 09:08
SHG: saulos egeiro ge opthalmos anoigo blepo oudeis
oudeis
Trans.: saulus reise seg jord øye
åpne se
ingenting ingenting
cheiragogeo cheiragogeo eisago
eis damaskos
håndlede
håndlede
føre frem til damaskus
PAKTEN: Saulus reiste seg opp fra marken, men da han åpnet øynene, så han
ingenting. De måtte leie ham i hånden for å få ham frem til Damaskus.
GJE 09:09
SHG: treis hemera me blepo ou
phago oude pino
Trans.: tre dag
uten se
verken ete
eller drikke
PAKTEN: I tre dager var han uten syn, og han verken åt eller drakk.
GJE 09:10-19. Saulus blir døpt
GJE 09:10
SHG: tis mathetes en damaskos onoma ananias epo kurios horoma ananias
Trans.: en elev
i damaskus navn ananias si herre syn
ananias
274
Gjerningene med den greske teksten
epo idou kurios
si se herre
PAKTEN: En av disiplene i Damaskus hette Ananias. Herren talte til ham i et syn:
“Ananias!” Og han svarte: “Se! — Herre!”
GJE 09:11
SHG: kurios anistemi poreuomai epo rhume ho kaleo euthus zeteo oikia ioudais
Trans.: herre stå opp gå
til gate som kalle rett
søk hus judas
onoma saulos tarsus idou proseuchomai
navn saulus tarsus se be
PAKTEN: Og Herren befalte: “Reis deg og gå til Judas’ hus på gaten som kalles
Den rette. Der skal du spørre etter en mann fra Tarsus som heter Saulus. Og se! —
han ber!
GJE 09:12
SHG: eido horama aner onoma ananias eiserchomai epitithemi ceir epitithemi
Trans.: se syn
mann navn dnanias komme
legge
hånd legge
anablepo anablepo
se igjen se igjen
PAKTEN: I et syn har han sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene
sine på seg for at han skal kunne se igjen.”
GJE 09:13
SHG: de ananias apokrinomai kurios akouo polus houtou aner hosos hosos
Trans.: da Ananias svare
Herre høre mye denne mann alt som alt som
kalos poieo hagios en hierousalem
onde gjøre hellig i jerusalem
PAKTEN: Men Ananias svarte: “Herre, jeg har hørt mye om alt det onde denne
mannen har gjort mot de hellige i Jerusalem.
GJE 09:14
SHG: hode echo exousia archiereus archiereus deo pas epikaleomai onoma
Trans.: nå ha fullmakt øversteprest øversteprest binde alle påkalle
navn
Gjerningene med den greske teksten
275
PAKTEN: Og nå har han fullmakt fra øverstepresten til å binde alle som påkaller ditt
navn.”
GJE 09:15
SHG: kurios epo poreuomai ekloge skeuos bastazo onoma enopion ethnos
Trans.: herre si gå
utvelge redskap bære navn fremfor etnisk
basileus huios israel
konge sønn israel
PAKTEN: Herren svarte: “Gå, for han er et utvalgt redskap. Han skal bære mitt navn
fremfor folkeslagene, deres konger og Israels sønner.
GJE 09:16
SHG: hupodeiknumi hosos
hosos
dei pascho onoma
Trans.: vise
hvor mye hvor mye må lide
navn
PAKTEN: Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld!”
GJE 09:17
SHG: ananias aperchomai eiserchomai eis oikos epitithemi cheir epi epo adelphos
Trans.: ananias dra avsted gå inn
i hus legge
hånd på si bror
saulos kurios iesous opthanomai hodos erchomai apostello anablepo anablepo
saulos herre jesus vise seg
vei
komme sende
gi syn
gi syn
saulos
saulus
pletho hagios pneuma
fylle hellig ånd
PAKTEN: Ananias drog av sted, gikk inn i huset, la hendene sine på ham og sa:
“Bror Saulus, Herren Jesus som viste seg for deg på veien da du kom hit, har sendt
meg for å gi deg synet tilbake og fylle deg med Den hellige ånd.”
GJE 09:18
SHG: eutheos apopipto opthalmos lepis anablepo anablepo parachrema
Trans.: straks falle
øye
skjell syn
syn
hurtig
anistemi baptizo
reise seg døpe
PAKTEN: Straks var det som om et skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet
tilbake. Da reiste han seg og ble døpt.
276
Gjerningene med den greske teksten
GJE 09:19
SHG: lambano trophe enischuo de saulos tis hemera mathetes en damaskos
Trans: ta til seg mat
styrke så Saulus en tid
elev
i damaskus
PAKTEN: Deretter tok han til seg mat og fikk kreftene tilbake. Og Saulus ble
værende en tid hos disiplene i Damaskus.
GJE 09:20-22. Saulus vitner om Jesus
GJE 09:20
SHG: eutheos kerusso christos sunagoge huios theos
Trans.: straks forkynne cristus synagoge sønn gud
PAKTEN: Straks forkynte han Kristus i synagogene som Guds Sønn.
GJE 09:21
SHG: pas akouo existemi lego touto portheo ho epikaleomai epikaleomai touto
Trans.: alle høre overraske si denne utrydde som påkalle
påkalle
dette
onoma hierousalem erchomai hode ago deo archiereus
archiereus
navn jerusalem komme hit føre binde øversteprest øversteprest
PAKTEN: Alle som hørte ham, ble overrasket og spurte: “Er ikke dette han som
utryddet dem i Jerusalem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre
dem bundet frem for øverstepresten?
GJE 09:22
SHG: saulos endunamoo mallon endunamoo sugcheo ioudaios ho katoikeo en
Trans: saulus styrke
større styrke
forvirre judeer* som bo
i
damaskos
damaskus
sumbibazo houtos autos christos
fremstille denne selv cristus
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Men Saulus fikk stadig større styrke, og han forvirret de jødene som
bodde i Damaskus ved å fremstille Jesus som Kristus.
GJE 09:23-25. Disiplene redder Saulus
GJE 09:23
SHG: hos hikanos hemera pleroo ioudaios sumbouleuo sumbouleuo anaireo
Trans.: etter mange dag
oppfylle judeer* planlegge planlegge ta livet av
*en som er bosatt i Judea
Gjerningene med den greske teksten
277
PAKTEN: Etter mange dager inngikk jødene en sammensvergelse mot ham for å ta
livet av ham.
GJE 09:24
SHG: epiboule epiboule ginosko saulos paratereo pule hemera nux anaireo
Trans.: plan
plan
kjenne saulus holde vakt byport dag
natt ta livet av
PAKTEN: Men han fikk kjennskap til planen deres, for de holdt vakt ved byportene
dag og natt for å slå ham i hjel.
GJE 09:25
SHG: de
mathetes lambano nux chalao -kathiemi kathiemi teichos spuris
Trans.: derfor elev
ta
natt fire
ned
ned
bymur korg
PAKTEN: Derfor tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs bymuren i en
kurv.
GJE 09:26-30. Saulus i Jerusalem
GJE 09:26
SHG: saulos paraginomai hierousalem peirao kollao
Trans.: saulus tilbakekomme jerusalem forsøke slå seg sammen med
mathetes
elev
pas
alle
phobeo pisteuo mathetes
frykte tro
elev
PAKTEN: Da han kom tilbake til Jerusalem, forsøkte han å slå seg sammen med
disiplene, men alle var redd ham for de trodde ikke at han var en disippel.
GJE 09:27
SHG: barnabas epilambanomai ago apostolos diegeomai pos
eido kurios
Trans.: barnabas ta seg av
føre apostel forklarte hvordan se herre
hodos laleo pos
parrhesia parrhesiazomai en damaskos onoma iesous
vei
tale hvordan åpent
tale modig
i damaskus navn jesus
PAKTEN: Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte
dem hvordan han hadde truffet Herren på veien, og at han i Damaskus åpent og
frimodig hadde talt i Jesu navn.
GJE 09:28
SHG: eisporeuomai ekporeuomai en hierousalem
Trans.: gå inn
gå ut
i jerusalem
278
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Og han gikk inn og ut blant dem i Jerusalem.
GJE 09:29
SHG: laleo parrhesiazomai onoma kurios iesous suzeteo pros hellenistes
Trans.: tale modig
navn herre jesus diskutere blant hellenist*
epicheireo epicheireo anaireo
forsøke
forsøke
ta livet av
*en gresktalende jøde
PAKTEN: Han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte med de gresktalende
jødene samtidig som de ville ta livet av ham.
GJE 09:30
SHG: adelphos epiginosko katago katago keisareia exapostello exapostello
Trans: bror
forstå
føre ned føre ned cæsarea videresende videresende
tarsos
tarsus
PAKTEN: Da brødrene forstod dette, førte de ham ned til Cæsarea for å sende ham
videre til Tarsus.
GJE 09:31
SHG: oun echo ekklesia eirene kata holos ioudaia galilaia samareia oikodomeo
Trans.: nå ga kirke
fred over hele judea galilea samaria oppbygge
poreuomai phobos kurios
gå
frykt herre
paraklesis hagios pneuma plethuno
trøst
hellig ånd
flere
PAKTEN: Nå hadde menighetene fred over hele Judea, Galilea og Samaria. De ble
oppbygget, levde i ærefrykt for HERREN,* ble trøstet ved Den hellige ånd, og de ble
stadig flere.
*Jehovah
GJE 09:32-35. Peter helbreder Aneas
GJE 09:32
SHG: ginomai dierchomai petros dierchomai dia pas katerchomai
Trans.: skje
dra omkring peter dra omkring over alt komme til
katerchomai
komme til
kai hagios ho koitoikeo ludda
også hellige som bo
lydia
Gjerningene med den greske teksten
279
PAKTEN: Det skjedde da Peter drog omkring over hele landet at han også kom til
de hellige som bodde i Lydda.
GJE 09:33
SHG: ekei heurisko tis anthropos onoma aineas katakeimai krabbatos okta etos
Trans.: der finne
et menneske navn aneas ligge
seng
åtte år
peralutikos paraleuo
svekke
lammelse
PAKTEN: Der traff han et menneske som hette Aneas. Han hadde vært sengeliggende i åtte år og var svak av lammelse.
GJE 09:34
SHG: petros epo aineas iesous christos aiomai aiomai anistemi stronnumi
Trans.: peter si aneas jesus kristus lege lege reis deg re opp
stronnumi anistemi eutheos
re opp
reise seg straks
PAKTEN: Peter sa til ham: “Aneas, Jesus Kristus leger deg! Reis deg og re opp
sengen din!” Og straks reiste han seg.
GJE 09:35
SHG: pas koitoikeo ludda saron eido epistrepho kurios
Trans.: alle bo
lydia saron se omvende herre
PAKTEN: Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte seg til Herren.
GJE 09:36-43. Peter oppreiser Tabita
GJE 09:36
SHG: de en ioppe mathetria
onoma tabitha hos diermeneuo lego dorkas
Trans.: og i joppe kvinnelig elev navn tabita som oversette
si dorkas
houtos pleres agathos ergon eleemosune
hos poieo
denne full god
gjerning barmhjertighetsgave som gjøre
PAKTEN: Og i Joppe bodde en kvinnelig disippel som hette Tabita,* som oversatt
vil si Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger og gav bort mange gaver som hun selv
laget.
*gasell
280
Gjerningene med den greske teksten
GJE 09:37
SHG: ginomai ekeinos hemera astheneo apothnesko louo tithemi huperion
Trans.: skje
de
dag
syk
dø
vaske legge øverste rom
huperion
øverste rom
PAKTEN: Så skjedde det at hun på den tiden ble syk og døde. Og da de hadde
vasket henne, la de henne i et rom ovenpå.
GJE 09:38
SHG: on ludda eggus ioppe mathetes akouo petros en -autos apostello duo
Trans.: ligge lydia nær joppe elev
høre Peter de selv sende
to
aner parakaleo okneo dierchomai
mann be
straks komme
PAKTEN: Lydda lå i nærheten av Joppe, så da disiplene hørte om Peter, sendte de
to menn til ham. Og de ba ham om å bli med dem med det samme!”
GJE 09:39
SHG: de petros anistemi sunerchomai
paraginomai anago eis huperion
Trans.: da peter stå opp dra sammen med komme frem føre i øverste rom
pas chara paristemi
klaio epideiknumi chiton himation hosos
alle enke være til stede sorg vise
kjortel kappe
som
huperion
dorkas poieo
øverste rom dorkas gjøre
PAKTEN: Peter gjorde seg klar og gikk sammen med dem. Og da de kom frem, ble
han ført opp på det øverste rommet der alle enkene stod sammen og gråt. De viste
ham kjortlene og kappene Dorkas hadde laget.
GJE 09:40
SHG: petros ekballo pas exo tithemi -gonu proseuchomai epistrepho soma epo
Trans.: Peter kaste alle ut legge kne be
vende seg legeme si
tabithai anistemi anoigo opthalmos eido petros anaphero
tabitha reise seg åpne øye
se peter reise opp
Gjerningene med den greske teksten
281
PAKTEN: Peter sendte dem alle ut, la seg på kne og ba. Så vendte han seg mot den
døde og sa: “Tabita, stå opp.” Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg
opp.
GJE 09:41
SHG: didomi cheir anistemi phoneo hagios chera paristemi zao
Trans.: gi
hånd reise
rope
hellig enke overlate liv
PAKTEN: Han gav henne hånden og hun reiste seg opp. Så ropte han på de hellige
og enkene og overlot henne til dem — i live!
GJE 09:42
SHG: gnostos kata holos ioppe polus pisteuo kurios
Trans.: kjenne over hele joppe mange tro
herre
PAKTEN: Dette ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på Herren.
GJE 09:43
SHG: ginomai meno
hikanos hemera ioppe tis simon burseus
Trans.: skje
oppholde noen
dag
joppe hos simon garver
PAKTEN: Og det ble slik at Peter bodde noen dager i Joppe hos garveren Simon.
GJE 10
Peters tredje nøkkel til himlenes rike*
GJE 10:01-08. Hærføreren Kornelius — den første kristne blant folkeslagene
GJE 10:01
SHG: tis aner kaisareia onoma kornelios hekatantarchos* speira
kaleo
Trans.: en mann Cæsarea navn Kornelius fører
regiment kalle
italikos speira
italiensk regiment
*fører for en hæravdeling på 100 menn
PAKTEN: En mann i Cæsarea hette Kornelius. Han var hærfører for den hæravdelingen som ble kalt for Det italienske regiment.
KOMMENTAR: Kornelius var den første av folkeslagene, altså ikke-jøde, som ble
døpt til Jesus Kristus og som fikk Den hellige ånd. Og legg merke til at han fikk Den
hellige ånd direkte fra Gud uten at han på forhånd var døpt. (GJE 10:44-48) Kornelius var hærfører for en hæravdeling i den romerske hæren. Det greske ordet hekatantarchos betyr direkte oversatt hundringssjef, på engelsk en centurion. Dette skjedde
282
Gjerningene med den greske teksten
i år 36 v.t., og det er Kornelius som setter skille mellom jødenes tid og folkeslagenes
tid. Etter at Peter brukte den tredje nøkkelen til himlenes rike da Kornelius fikk Den
hellige ånd, hører vi ikke mer til Peter bortsett fra at Paulus nevner ham ved et par
anledninger. Da er jødenes tid forbi, og forkynnelen går deretter over til de fra folkeslagene ved apostelen Paulus, derfor kalt folkeslagenes apostel.
GJE 10:02
SHG: eusebes
phobeo theos pas oikos poieo polus eleemosune laos
Trans.. rettskaffen frykte gud hele hus gjøre mange god gjerning folk
deaomai theos diapantos
be
gud ofte
PAKTEN: Han var rettskaffen og gudfryktig sammen med hele sin familie. Han
gjorde mange gode gjerninger mot folket og ba ofte til Gud.
GJE 10:03
SHG: eido horama phaneros hosei ennatos hora hemera aggelos
theos
Trans.: se syn
åpent
omkring niende time dag
budbringer gud
eiserchomai
komme
epo kornelios
si kornelius
PAKTEN: Og han fikk se et syn som åpnet seg for ham. Det var omkring den niende
timen på dagen da en Guds budbringer kom til ham og sa: “Kornelius!”
GJE 10:04
SHG: atenizo emphobos epo tis kurios epo proseuche ho eleemosune
Trans.: stirre skjelve
si hva herre svare bønn
som god gjerning
anabaino mnemosunon enopion theos
stige opp påminnelse fremfor gud
PAKTEN: Han stirret på ham og skalv da han sa: “Hva er det, Herre?” Han svarte:
“Dine bønner og gode gjerninger har steget opp som en påminnelse fremfor Gud.
GJE 10:05
SHG: nun pempo aner ioppe metapempo simon hos epikaleomai petros
Trans.: nå sende mann joppe sende tilbake simon som kalle
peter
PAKTEN: Send nå noen menn til Joppe og få med dere tilbake Simon, han som også
blir kalt Peter.
Gjerningene med den greske teksten
283
GJE 10:06
SHG: xenizo tis simon bruseus hos oikia thalassa para laleo tis dei poieo
Trans.: gjest hos Simon garver hans hus hav
der si
hva må gjøre
PAKTEN: Han er gjest hos garveren Simon i huset hans ved havet. [Der vil han si
hva dere må gjøre.”]
GJE 10:07
SHG: hos aggelos
ho laleo kornelios aperchomai phoneo duo oiketes
Trans.. da budbringer som talte Kornelius fare bort rope to hustjener
eusebes
straitotes proskartereo proskartereo proskartereo
rettskaffen soldat
våpen bærer våpenbærer våpenbærer
PAKTEN: Da den budbringeren som talte til ham, ble borte, kalte Kornelius til seg
to hustjenere og en gudfryktig soldat, en av våpenbærerne sine.
GJE 10:08
SHG: exegeomai hapas apostello ioppe
Trans.: forklare hende sende
Jobbe
PAKTEN: Han forklarte dem hva som hadde hendt og sendte dem til Joppe.
GJE 10:09-16. Peters syn
GJE 10:09
SHG: euparion
Trans.: neste dag
hodoiporeo hodoiporeo eggizo
reisende
reisende
nærme
polis petros anabaino doma
by peter stige opp tak
proseuchomai peri
kektos hora
be
omkring sjette time
PAKTEN: Neste dag da de reisende nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for
å be. Det var omkring den sjette timen.
GJE 10:10
SHG: ginomai prospeinos prospeinos thelo geuomai paraskeuazo
Trans.: skje
meget sulten meget sulten ønske ete
forberede
paraskeuazo
forberede
emipipto epi ekstasis
falle
i transe
284
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Da skjedde det at han ble veldig sulten og ville ete. Og mens han ventet,
falt han i transe.
GJE 10:11
SHG: theoreo ouranos anoigo tis skeuos katabaino megas othone deo tessares
Trans.: se
det høye åpne en gjenstand falle ned stor duk
binde fire
arche kathiemi kathiemi ge
hjørne stige ned stige ned jord
PAKTEN: Han ser at himlene åpner seg og at en gjenstand lik en stor duk festet i
hvert av de fire hjørnene, blir firt ned mot jorden.
GJE 10:12
SHG: en -hon pas ethos tetrapuos tetrapous ge therion therion herpeton peteinon
Trans.: på den alle slag dyr
dyr
jord rovdyr rovdyr kryp
fugl
ouranos
det høye
PAKTEN: På den var alle slags dyr som er på jorden — ville dyr, krypdyr og
himlenes fugler.
GJE 10:13
SHG: ginomai phone anistemi petros thuo phago
Trans.: skje
røst rese seg peter slakt ete
PAKTEN: Da kom en røst til ham: “Reis deg, Peter! Slakt og ét!”
GJE 10:14
SHG: petros epo medamos kurios oudepote phago pas koinos e
akarthos
Trans.: peter si slett ikke herre aldri
ete
noe vanhellig eller urent
PAKTEN: Men Peter sa: “Slett ikke, Herre, for jeg har aldri ett noe vanhellig eller
urent.”
GJE 10:15
SHG: phone palin deuteros
hos theos katarizo koinoo koinoo
Trans.: røst igjen andre gang det gud rense vanhellig vanhellig
PAKTEN: Røsten kom igjen for andre gang: “Det Gud har renset, er ikke vanhellig!”
Gjerningene med den greske teksten
285
GJE 10:16
SHG: touto ginomai tris skeuos
anabaino palin eis ouranos
Trans.: dette skje
tre gjenstand ta opp
igjen til det høye
PAKTEN: Dette skjedde tre ganger. Så ble gjenstanden tatt opp til himlene igjen.
GJE 10:17-23. Peter drar til Cæsarea
GJE 10:17
SHG: de hos petros diaporeo heautou tis ho horama hos eido eien idou
Trans.: da mens peter undre seg dette det som syn
som se være se
aner ho apostello krornelios diadidomi dierotao simon oikia epistemi epi pulon
mann som sende
kornelius dele ut
spørsmål simon hus stå
ved dør
PAKTEN: Og mens Peter undret seg over hva betydningen av det synet han hadde
sett, var, se! — da hadde mennene som Kornelius sendte ut, spurt seg frem til Simons
hus! Og de stod ved døren.
GJE 10:18
SHG: phoneo punthanomai ei simon he epikaleomai petros xenizo enthade
Trans.. rope
få vite
om simon som kalle
peter gjest der
PAKTEN: De ropte for å få vite om Simon, han som ble kalt Peter, var gjest der.
GJE 10:19
SHG: petros enthumeomai peri horama pneuma epo idou treis aner zeteo
Trans.: peter undre seg
over syn
ånd
si se tre menn søke
PAKTEN: Peter undret seg over synet da ånden befalte: ‘Se! — tre menn leter etter
deg!
GJE 10:20
SHG: anistemi alle katabaino katabaino poreuomai diakrino medeis apostello
Trans.: stå opp derfor gå ned gå ned
gå
tvile
noe
sende
PAKTEN: Reis deg og gå ned til dem! Og gå med dem uten å nøle, for de er sendt
til deg!’
GJE 10:21
SHG: de petros katabaino katabaino aner apostello korrnelios epo idou eimi
Trans.: da peter gå ned gå ned
mann sende
kornelius si se jeg er
286
hos
som
Gjerningene med den greske teksten
zeteo tis
aitia dia
-hos pareimi
søke hvilken grunn hvorfor som være her
PAKTEN: Peter gikk ned til mennene [som Kornelius hadde sendt]. Han sa: “Se! —
det er meg dere leter etter! — Hva er grunnen til at dere er her?”
GJE 10:22
SHG: epo kornelios hekatontarches dikaios aner phobeo theos agathos martureo
Trans.: si kornelius hærfører
rettferdig mann frykte gud godt
vitnemål
hopo holos ethnos
ioudaios chrematizo hagios aggelos
metapempo eis
blant alle forkeslag judeer* bli kalt
hellig budbringer be inn
i
oikos akouo rhema
hus høre si
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Og de svarte: “Hærføreren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann
som er høyt respektert både blant folkeslagene og jødene, er blitt kalt av en hellig
budbringer som ba ham hente deg til sitt hus for å høre hva du hadde å si.”
GJE 10:23
SHG: oun eiskaleo xenizo epaurion petros exerchomai exerchomai tis adelphos
Trans.: da be inn gjest neste dag peter dra bort
dra bort
noen bror
ioppe sunerchomai
joppe sammen med
PAKTEN: Da ba han dem inn som gjester, og neste dag drog Peter av sted sammen
med dem. Noen av brødrene fra Joppe drog også sammen med dem.
GJE 10:24-33. Peter og Kornelius
GJE 10:24
SHG: epaurion meta eiserchomai eis kaisareia korneleos prosdokeo
Trans.: neste dag etter komme frem til cæsarea korneleus vente
sugkaleo
sugkaleo
suggenes anagkaios philios
kalle sammen kalle sammen slektning nær
venn
PAKTEN: Neste dag kom de frem til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, for han
hadde også kalt sammen slekt og nære venner.
Gjerningene med den greske teksten
287
GJE 10:25
SHG: petros eiserchomai kornelios sunantao pipto epi
pous proskuneo
Trans.: peter komme inn kornelius motta
kaste fremfor fot ære
PAKTEN: Da Peter kom frem, ble han mottatt av Kornelius som kastet seg fremfor
føttene hans i ærbødighet.
GJE 10:26
SHG: petros egeiro lego anistemi kego eimi anthropos
Trans.: peter reise si stå opp også jeg er menneske
PAKTEN: Men Peter fikk ham til å reise seg, for han sa: “Reis deg, for også jeg er
et menneske.”
GJE 10:27
SHG: sunomileo eiserchomai heurisko polus sunerchomai
sunerchomai
Trans.: samtale
komme inn finne
mange sammenkomme sammenkomme
PAKTEN: De snakket sammen, og da de kom inn, så han at mange var kommet
sammen der.
GJE 10:28
SHG: phemi epistami hos athemitos aner ioudaios kollao
kollao e
Trans.: si
vite
hvor lovstridig mann judeer* samvaær samvær eller
proseuchomai allophulos allophulos theos deiknuo lego medeis anthropos
be
utlendig utlendig gud vise
si
ingen
menneske
koinoo e
akathartos
vanhellig eller urent
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Han sa: “Dere vet at det er i strid mot loven for en jødisk mann å ha omgang med, eller be sammen med, en utlending. Men Gud har vist meg og sagt at ikke
noe menneske er vanhellig eller urent.
GJE 10:29
SHG: dio
erchomai anantirrhetos anantirrhetos metapempo punthanomai oun
Trans.: derfor komme innvende
innvende
sende bud spørre
nå
tis
logos metapempo
dette ord sende bud på
288
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Derfor kom jeg uten innvendinger da dere sendte bud. — Kan jeg nå
spørre hvorfor dere har sendt bud på meg?”
GJE 10:30
SHG: kornelios phemi tetartos hemera apo nesteuo mechri tautei hora ennatos
Trans.: kornelius si
fire
dag
siden faste inntil denne time niende
hora proseuchomai oikos idou aner histemi enopion lampros esthes
time be
hus se mann stå
fremfor skinne klær
PAKTEN: Kornelius svarte: “For fire dager siden fastet jeg inntil denne timen. Det
var da i den niende timen og jeg ba i mitt hus. Og, se! — en mann står foran meg i
skinnende klær!
GJE 10:31
SHG: phemi kornelios proseuche eisakouo sou eleemosune mnaomai enopion
Trans.: si
kornelius bønn
lytte til dine god gjerning huske
fremfor
theos
gud
PAKTEN: Og han sa: ‘Kornelius, dine bønner er blitt lyttet til, og din gode
gjerninger er blitt husket fremfor Gud.
GJE 10:32
SHG: pempo oun ioppe metakalao simon epikaleomai petros xenizo oikia simon
Trans.: send nå joppe be
simon kalt
peter gjest hus simon
burseneus thalassa para hos paraginomai laleo
garver
hav
når som komme
tale
PAKTEN: Send nå noen til Joppe og spør etter Simon, også kalt Peter. Han er gjest
hos garveren Simon, i huset ved havet. [Når han kommer, skal han tale til deg.]
GJE 10:33
SHG:
Trans.: rett
exautes oun pempo kalos poieo paraginomai nun oun pas pareimi
da sende god gjøre være til stede nå da alle til stede
pareimi enopion theos akouo pas prostasso theos
til stede fremfor gud høre alt pålegge gud
PAKTEN: Jeg sendte straks noen til deg, og det gjør godt at du kom, for nå er vi alle
til stede fremfor Gud for å høre alt det Gud har pålagt deg.”
Gjerningene med den greske teksten
289
GJE 10:34-43. Peters tale
GJE 10:34
SHG: de petros anoigo stoma epo aletheia katalambano theos ou
prosopoleptes
Trans.: da peter åpne munn si sannhet forstå
gud ingen partisk
prosopoleptes
partisk
PAKTEN: Da talte Peter og sa: “I sannhet, nå forstår jeg at Gud ikke er partisk.
GJE 10:35
SHG: pas ethnos
phobeo ergazomai dikaiosune dektos
Trans.: alle folkeslag frykte utøve
rettferdighet godta
PAKTEN: For fra hvert folkeslag blir den som frykter ham og utøver rettferdighet,
godtatt av ham.
GJE 10:36
SHG: logos hos apostello huios israel euaggelizo eirene iesous christos kurios pas
Trans.: ord som sende ut sønn Israel budskap fred jesus kristus herre alle
PAKTEN: Dere kjenner det budskap Gud sendte til Israels sønner da han forkynte
fred gjennom Jesus Kristus, alles Herre.
GJE 10:37
SHG: rhema ginomai kata holos ioudaia archomai galilaia meta baptisma hos
Trans.: ord skje
over hele judea begynne galilea med dåp
det
ioannes kerusso
johannes forkynne
PAKTEN: Og dere vet hva som skjedde over hele Judea. Det begynte i Galilea med
dåpen og Johannes’ forkynnelse.
GJE 10:38
SHG: hos theos chrio iesous nazareth hagios pneuma dunamis hos dierchomai
Trans.: som gud salve jesous nasaret hellig ånd
kraft
som gå omkring
dierchomai euergeteo euergeteo iomai pas katadunasteuo diabolos theos
gå omkring gjøre godt gjøre godt lege alle underlegge
djevel gud
290
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Det var han som Gud salvet ved Den hellige ånds kraft, Jesus fra Nasaret.
Han gikk rundt og gjorde gode gjerninger og leget alle som var underlagt Djevelen,
for Gud var med ham.
GJE 10:39
SHG: martus pas hos poieo te chora ioudaos hierousalem hos anaireo
Trans.: vitne alt som gjøre i land judeer jerusalem som drepe
kremannumi epo xulon
henge
på tre
PAKTEN: Vi var vitner til alt han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem. Og
han ble drept ved at de hengte ham på et tre.
GJE 10:40
SHG: theos egeiro tritos hemera didomi -emphanes -ginomai emphanes
Trans.: gud reise opp tredje dag
gi
åpenlyst skje
åpenlyst
PAKTEN: Men Gud reiste ham opp på den tredje dagen og tillot at han stod synlig
frem.
GJE 10:41
SHG: pas laos martus procheirotoneo procheirotoneo theos hostis sunestio
Trans.: hele folk vitne forhåndsutvalgt forhåndsutvalgt gud disse ete med
sunpino
meta anistemi nekros
drikke med etter stå opp død
PAKTEN: Ikke for folket, men for de vitnene som var forhåndsutvalgt av Gud —
de som han åt og drakk med etter at han var stått opp fra de døde.
GJE 10:42
SHG: paraggello kerusso laos diamarturomai ho horizo theos krites
Trans.: befale
forkynne folk vitne om
han bestemt gud dommer
zao
nekros
levende død
PAKTEN: Han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han var den som av
Gud var forhåndsutvalgt som dommer over levende og døde.
Gjerningene med den greske teksten
291
GJE 10:43
SHG: pas prophetes martureo dia onoma pas -ho pisteuo lambano aphesis
Trans.: alle profet
vitne
ved navn alle som tro
få
tilgivelse
hamartia
synd
PAKTEN: For alle profetene har vitnet om at i hans navn skal alle som tror på ham,
få tilgivelse for sine synder.”
GJE 10:44-48. De fra folkeslagene får Den hellige ånd*
GJE 10:44
SHG: petros eti
laleo tauta rhema hagios pneuma epipipto epi pas akouo logos
Trans.: peter ennå tale dette ord
hellig ånd
falle
på alle høre ord
PAKTEN: Mens Peter ennå talte, falt Den hellige ånd over alle som hørte budskapet.
GJE 10:45
SHG: peritome pistos existemi hosos sunerchomai
petros hoti epi
Trans.: omskjære tro
undre de
være sammen med peter over fra
ethnos
kai
folkeslag også
ekcheo dorea hagios pneuma
utøse gave hellig ånd
PAKTEN: De omskårne troende som var sammen med Peter, ble forbløffet over at
Den hellige ånds gave også ble utøst over dem fra folkeslagene.
GJE 10:46
SHG: akouo laleo glossa
megaluno theos
Trans.: høre tale tungemål opphøye gud
PAKTEN: De hørte at de talte i tungemål, og at de opphøyet Gud.
GJE 10:47
SHG: tote apokrinomai petros dunamai tis tis kuluo hudor toutos baptizo
Trans.: dette respondere peter evne
noen noen nekte vann dets dåp
hostis
lambano hagios pneuma kai
så lenge få
hellig ånd
også
PAKTEN: Til det spurte Peter: “Kan noen nekte dem vannet dåp når de også har fått
Den hellige ånd?”
292
Gjerningene med den greske teksten
GJE 10:48
SHG: protasso baptizo onoma kurios tote erotao epimeno tis hemera
Trans.: befalte døpe
navn herre så be
oppholde noen dag
PAKTEN: Så befalte han at de skulle bli døpt i Herrens navn. Deretter ba de dem
bli hos dem noen dager.
GJE 11
Folkeslagenes tid
GJE 11:01-18. Striden om folkeslagene
GJE 11:01
SHG: apostolos adelphos ioudaia akouo ethnos dechomai logos theos
Trans.: apostel bror
judea høre etnisk ta imot ord Gud
PAKTEN: Apostlene og jødene i Judea fikk høre at de fra folkeslagene hadde tatt
imot Guds ord.
GJE 11:02
SHG: hote petros anabaino
hierosoluma peritome diakrino
Trans.: derfor peter komme opp jerusalem omskjære kritisere
PAKTEN: Derfor ble Peter, da han kom opp til Jerusalem, kritisert av de omskårne.
GJE 11:03
SHG: lego eiserchomai aner akrobustia -echo sunestio
Trans.: si gå inn
mann uomskåren ha
mat med
PAKTEN: De sa til ham: “Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem!”
GJE 11:04
SHG: petros archomai archomai ektithemi kathexes
Trans.: peter begynne begynne forklare rekkefølge
PAKTEN: Da begynte Peter å forklare dem i rett rekkefølge:
GJE 11:05
SHG: polis ioppe proserchomai ekstasis eido horama tis skeuos
katabaino
Trans.: by Joppe be
transe se syn
en gjenstand komme ned
megas othone kathiemi kathiemi ouranos tassares arche echomai achri
stor
duk
fire ned fire ned det høye fire
hjørne komme dit
Gjerningene med den greske teksten
293
PAKTEN: “Jeg var i byen Joppe, og mens jeg ba, falt jeg i transe og fikk et syn. En
gjenstand som en stor duk ble firt ned fra himlene etter de fire hjørnene, og den kom
dit jeg var.
GJE 11:06
SHG: hos athenizo katabaneo
eido tetrapous tetrapous ge
therion therion
Trans.: da stirre
undersøkende se dyr
dyr
jord rovdyr rovdyr
hupeton peteinon ouranos
kryp
fugl
det høye
PAKTEN: Da jeg stirret undersøkende på den, så jeg alle slags jordens dyr —
rovdyr, krypdyr og himlenes fugler.
GJE 11:07
SHG: akouo phone lego anistemi petros thuo phago
Trans.: høre røst si reis deg peter slakt et
PAKTEN: Da hørte jeg en røst som sa: ‘Reis deg, Peter! Slakt og ét!’
GJE 11:08
SHG: epo medamos kurios pas -oudepote koinos e
akathartos oudepote
Trans.: si slett ikke herre aldri noengang vanhellig eller urent
noengang
oudepote eiserchomai eis stoma
noengang komme inn i munn
PAKTEN: Men jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre, for aldri har noe som er vanhellig
eller urent kommet inn i min munn!’
GJE 11:09
SHG: phone apokrinomai ek -deuteros ouranos hos theos katharizo koinoo
Trans.: røst respondere for andre
det høye som gud rense
vanhellig
koinos
urent
PAKTEN: Røsten svarte for andre gang fra himlene: ‘Det som Gud har renset, er
ikke vanhellig eller urent!’
GJE 11:10
SHG: tote ginomai tris tris
hapas anaspao palin eis ouranos
Trans.: dette skje
tredje tredje alt
heise igjen til det høye
294
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Dette skjedde for tredje gang før alt sammen igjen ble heist opp til himlene.
GJE 11:11
SHG: idou exautes
treis aner ephistemi oikia en
-hos apostello kaisareia
Trans.: se akkuret da tre mann stå
hus være som utsende cæsarea
PAKTEN: Og, se! — akkurat da stod tre menn foran huset som jeg var i! De var
utsendt fra Cæsarea.
GJE 11:12
SHG: pneuma epo sunerchomai medeis diakrino de houtos hex adelphos erchomai
Trans.: ånd
si gå med
ingen nøling da dette seks brødre komme
-sun
eiserchomai eis aner oikos
sammen gå inn
i mann hus
PAKTEN: Ånden befalte at jeg ikke skulle nøle med å gå sammen med dem. Seks
brødre kom også sammen med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
GJE 11:13
SHG: apaggello pos
eide aggelos
oikos histemi epo apostello aner ioppe
Trans.: forteele hvordan se budbringer hus stå
si sende
menn joppe
metapempo simon ho epikaleomai petros
hente
simon som kalle
peter
PAKTEN: Han fortalte hvordan en budbringer hadde vist seg for ham inne i huset.
Han sa: ‘Send noen menn til Joppe og hent Simon, han som kalles Peter.
GJE 11:14
SHG: hos laleo rhema en -hos pas oikos sozo
Trans.: som tale ord
ved dem alle hus redde
PAKTEN: Han skal bringe dere et budskap, og gjennom dette budskapet skal du og
hele din husholdning bli reddet.’
GJE 11:15
SHG: archomai laleo hagios pneuma epipipto epi epi en arche
Trans.: begynne tale hellig ånd
falle
på på i begynnelse
PAKTEN: Da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, slik det skjedde
med oss i begynnelsen.
Gjerningene med den greske teksten
295
GJE 11:16
SHG: de mnaomai rhema kurios hos lego iohannes men
baptizo hudor
Trans.: da huske
ord herre som si
johannes sannelig døpe vann
baptizo hagios pneuma
døpe
hellig ånd
PAKTEN: Da husket jeg Herrens ord da han sa: ‘Johannes døpte med vann, men
dere skal sannelig døpe med Den hellige ånd.’
GJE 11:17
SHG: ei oun theos didomi isos dorea poisteuo epi kurios iesous christos
Trans.: når nå gud gi
lik gave tro
på herre jesus kristus
tis
hvordan
dunatos koluo theos
evne
motstå gud
PAKTEN: Når Gud nå gav dem den samme gaven som han hadde gitt oss som
trodde på Herren Jesus Kristus, hvordan kunne jeg da sette meg opp mot Gud?”
GJE 11:18
SHG: akouo tauta hesuchazo hesuchazo doxazo theos lego are theos kai
Trans.: høre dette stille
stille
ære
gud si
altså gud også
ethnos
etnisk
didomi metanoia zoe
gitt
anger
liv
PAKTEN: Da de hørte dette, ble de stille. Og de æret Gud og sa: “Så har altså Gud
også gitt livet til dem fra folkeslagene som angrer!”
GJE 11:1926. De første kristne
GJE 11:19
SHG: oun diaspeiro diaspeiro thlipsis
ginomai epi stephanos dierchomai heos
Trans.: nå spre
spre
forfølgelse skje
etter stefanus dra rundt til
phoinike kupros antiocheia laleo logos medeis
ioudaios monon
fønikia, kypros antiokia tale ord uten stans judeer bare
PAKTEN: De som nå ble spredt på grunn av forfølgelsene etter Stefanus, drog
omkring til Fønika, Kypros og Antiokia der de fortsatte å tale om ordet, men bare til
jødene.
296
Gjerningene med den greske teksten
GJE 11:20
SHG: tis
aner kupros kurene hostis eiserchomai antiocheia laleo
Trans.: noen mann kypros kyrene disse dra
antiokia tale
hellenistes
euaggelizo kurios iesous
grekesktalende budskapet herre jesus
PAKTEN: Men noen menn fra Kypros og Kyrene drog til Antiokia og forkynte
budskapet om Herren Jesus også for de gresktalende.
GJE 11:21
SHG: cheir kurios
Trans.: hånd herre
polus arithmosn pisteuo epistrepho kurios
mange antall
trodde omvende herre
PAKTEN: HERRENs* hånd var med dem, og et stort antall trodde og omvendte seg
til Herren.
*Jehovah
GJE 11:22
SHG: de logos autos akouo ous ekklesia ho hierosoluma exapostello exapostello
Trans.: da ord selv høre øre kirke
den Jerusalem sende ut
sende ut
barnabas dierchomai heos antiocheia
barnabas dra/reise til antiokia
PAKTEN: Da nyheten om dette nådde frem til menigheten i Jerusalem, sendte de
ut Barnabas for at han skulle reise helt til Antiokia.
GJE 11:23
SHG: hos paraginomai eido charis theos chairo parakaleo pas prothesis kardi
Trans.: da komme frem se nåde gud gklede oppfordre alle hele
hjerte
proskallao kurios
holde seg til herre
PAKTEN: Da han kom frem og fikk se Guds nåde, gledet han seg, og han oppfordret
alle til helhjertet å holde seg til Herren.
GJE 11:24
SHG: agathos aner pleres hagios pneuma pistis hikanos ochlos
Trans.: god
mann full hellig ånd
tro føre
menneskemengde
prostithemi kurios
fremstille herre
Gjerningene med den greske teksten
297
PAKTEN: Han var en god mann fylt av Den hellige ånd og tro. Han førte mange
mennesker frem til Herren.
GJE 11:25
SHG: de exerchomai barnabas tarsus anazeteo saulus
Trans.: da drog
barnabas tarsus finne
saulus
PAKTEN: Så drog Barnabas til Tarsus for å finne frem til Saulus.
GJE 11:26
SHG: heurisko ago antiocheia ginomai holos eniautos sunago ekklesia didasko
Trans.: finne
føre Antiokia bli
helt et år
sammen kirke undervise
hikanos ochlos
mathetes chrematizo christianos proton antiocheia
stor
menneskemengde elev
kalle
kristen
først antiochia
PAKTEN: Og da han hadde funnet ham, førte han ham med seg tilbake til Antiokia.
Og de ble værende et helt år i menigheten i Antiokia og underviste en stor menneskemengde. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.
GJE 11:27-30. Hungersnød i Judea
GJE 11:27
SHG: tauteis hemera katerchomai prophetes hierosoluma antiochia
Trans.: disse dag
komme ned profet
jerusalem antiokia
PAKTEN: På den tiden kom noen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia.
GJE 11:28
SHG: anistemi heis onoma agabos semeiano pneuma mello
megas limos
Trans.: stå frem en navn Agabus vise til ånd
komme til stor hungersnød
epo holos oikomene
hostis ginomai epo klaudios kaisar
over hele bebodd område som ske
under klaudius keiser
PAKTEN: Da stod en som hette Agabus, frem og tilkjennegav ved ånden at det
skulle komme en stor hungersnød over alle bebodde områder, noe som skjedde under
keiser Klaudius.
GJE 11:29
SHG: de mathetes hekastos hekastos kathos euporeo horizo pempo diakonia
Trans.: da elev
enhver enhver følgelig evne
velge sende hjelp
298
Gjerningene med den greske teksten
adelphos katoikeo ioudaia
bror
bo
judea
PAKTEN: Alle disiplene ville derfor etter evne sende hjelp til brødrene som bodde
i Judea.
GJE 11:30
SHG: hos kai poieo apostello prosbuteros cheir barnabas saulos
Trans.: det også gjøre sende
eldst
hånd barnabas saulus
PAKTEN: Og det gjorde de også. De sende den til de eldste ved hjelp av Barnabas
og Saulus.
GJE 12
Herodes
GJE 12:01-02. Herodes dreper Jakob
GJE 12:01
SHG: de kata kairos herodes basileus epiballo epiballo cheir kakoo tis ekklesia
Trans.: og etter tid
herodes konge kaste ut kaste ut hånd plage noen kirke
PAKTEN: Etter en tid bestemte kong Herodes seg for å skade noen i menigheten.
GJE 12:02
SHG: anaireo iakobes adelphos ioannes machaira
Trans.: drepe jakob bror
johannes sverd
PAKTEN: Han henrettet Jakob, Johannes’ bror, med sverd.
GJE 12:03-05. Herodes fengsler Peter
GJE 12:03
SHG: eido arestos ioudaios prostithemi sullambano petros kai de hemera
Trans.: se glede judeer fortsette
pågripe
peter også da dag
azunas
usyret brød
PAKTEN: Da han så at det gledet jødene, fortsatte han ved å pågripe Peter også. Det
var De usyrede brøds høytid.
Gjerningene med den greske teksten
299
GJE 12:04
SHG: piazo
tithemi phulake paradidomi tessares tetradion stratiotes phulasse
Trans.: arrestere sette fengsel overgi
fire
fire skift soldat
fengsel
bouleuo meta pascha anago anago laos
beslutte etter påske føre føre folk
PAKTEN: Han ble arrestert og satt i fengsel og overgitt til fire vaktskift med fire
soldater på hvert skift. Han hadde bestemt at han skulle fremstilles for folket etter
påske.
GJE 12:05
SHG: petros oun tereo phulake proseuche ginomai ektenes ektenes ekklesia theos
Trans.: peter nå være fengsel be
skje
inderlig inderlig kirke gud
PAKTEN: Peter ble sittende i fengsel, og menigheten ba innstendig til Gud for ham.
GJE 12:06-10. Peter blir reddet
GJE 12:06
SHG: hote herodes mello proago proago ekeinos nux petros koimao metaxu
Trans.: da herodes skulle føre frem føre frem samme natt peter sove mellom
duo stratiotes deo duo halusis phulax pro thura tereo phulake
to
soldat
binde to lenke fengsel foran dør var fengsel
PAKTEN: Så skulle Herodes fremstille ham, og den samme natten sov Peter mellom
to av soldatene. Han var bundet av lenker og lå foran døren som førte ut fra cellen.
GJE 12:07
SHG: idou aggelos
kurios
Trans.: se budbringer herre
ephistemi phos lampo oikia
patasso petros
stå
lys skinne fengsel slå
peter
pleura egeiro
epo anistemi en -takos
halusis ekpipto ekpipto cheir
side reise opp si stå opp med det samme lenke falle av falle av hånd
PAKTEN: Og, se! — da stod en HERRENs* budbringer i et skinnende lys inne i
cellen! Han slo Peter i siden, reiste ham opp og sa: “Reis deg!” Og med det samme
falt lenkene av håndleddene hans.
*Jehovah
GJE 12:08
SHG: aggelos
epo zonnumi
hupodeo hupodeo sandalion houto poieo
Trans.: budbringer si binde opp om ta på
ta på
sandal
det gjøre
300
Gjerningene med den greske teksten
lego periballo himation periballo akoloutheo
si
ta på
kappe
ta på
følge
PAKTEN: Da sa budbringeren: “Bind opp om deg og ta på deg sandalene.” Og han
gjorde det. Så sa han: “Ta på deg kappen og følg meg.”
GJE 12:09
SHG: exerchomai akoloutheo eido alethes
ho ginomai aggelos
dokeo
Trans.: komme ut følge
vite virkelighet det skje
budbringer trodde
blepo horama
se
syn
PAKTEN: Da de kom ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke om det virkelig
hadde skjedd eller om det budbringeren gjorde, var noe han hadde sett i et syn.
GJE 12:10
SHG: dierchomai protos deuteros phulake
erchomai sideros pule phero polis
Trans.: gå forbi
først andre
vaktgruppe komme jern
port føre by
hostis anoigo hautou automatos exerchomai proerchomai mia rhume euteros
den åpne selv automatisk komme ut gå ut
en gate bort
aggelos
apistemi
budbringer forlate
PAKTEN: De gikk forbi det første og det andre vaktlaget og kom frem til jernporten
som førte ut til gaten. Den åpnet seg seg selv automatisk, og de gikk ut. Og da de var
kommet en gate videre, forlot budbringeren ham.
GJE 12:11-17. Hva nå, Peter
GJE 12:11
SHG: petros ginomai heautou epi nun eido alethos kurios exapostello
Trans.: peter komme selv
si nå vet sannelig herre sende ut
aggelos
exairo cher herodes pas prodokia
laos ioudaios
budbringer befri hånd herodes alle forventening folk judeer
PAKTEN: Da Peter kom til seg selv, sa han: “Nå vet jeg sannelig at HERREN* har
sendt ut en av sine budbringere for å befri meg fra Herodes’ grep og alle av jødenes
folks forventninger.
*Jehovah
Gjerningene med den greske teksten
301
GJE 12:12
SHG: suneido erchomai oikia maria meter ioannes ho epikaleomai markos
Trans.: erkjenne komme hus maria mor Johannes som kalle
markus
hou hikanos sunago sunathroizo proseuchomai
der mange samle horde
be
PAKTEN: Da dette gikk opp for ham, var han kommet til huset til Maria, mor til
Johannes, han som ble kalt Markus. Der hadde det samlet seg en stor gruppe som ba
for ham.
GJE 12:13
SHG: petros kroue pulon paidiske
proserchomai hupakouo onoma rhode
Trans.: peter banke ytterdør tjenestepike nærme seg
adlyde
navn rode
PAKTEN: Peter banket på ytterdøren, og en tjenestepike nærmet seg for å svare.
Hun hette Rode.
GJE 12:14
SHG: epiginosko petros phone anoigo pulon chara eistrecho apaggello petros
Trans.: kjenne igjen peter røst
åpne port glede løpe inn fortelle
peter
histemi pro pulon
stod
foran port
PAKTEN: Men da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke opp for ham, for
hun ble så lykkelig at hun løp tilbake for å fortelle at Peter stod utenfor porten.
GJE 12:15
SHG: epo mainomai diischurizomai diischurizomai houto de lego
Trans.: si galskap påstå
påstå
det som si
PAKTEN: Men de svarte: “Det er galskap!” Hun påstod likevel at det var slik som
hun hadde sagt.
GJE 12:16
SHG: petros epimeno krouo anoigo eido existemi
Trans.: peter fortsette banke åpne se stå utenfor
PAKTEN: Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet porten, så de at det var han
som stod utenfor.
GJE 12:17
302
Gjerningene med den greske teksten
SHG: kataseo cheir sigao sigao diegeomai pos
kurios exago phulake epo
Trans.: vifte
hånd stille stille forklare hvordan herre føre ut fengsel si
apaggello tauta iakobos adelphos exerchomai poreuomai eis heteros topos
fortelle
dette jakob bror
dra videre gå
til annet sted
PAKTEN: Han gjorde tegn med hånden for at de skulle være stille. Så forklarte han
hvordan HERREN* hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: “Fortell Jakob og
brødrene om dette.” Så drog han videre for å gå til et annet sted.
*Jehovah
GJE 12:18-19. Panikk i fengslet
GJE 12:18
SHG: de ginomai hemera ou
oligos tarachos en stratiotes tis -ara ginomai
Trans.: da bli
dag
ingen lite
oppstyr da soltat
noen hva skje
petros
peter
PAKTEN: Neste morgen ble det en ikke så liten oppstandelse da ingen av soldatene
kunne forklare hvor det var blitt av Peter.
GJE 12:19
SHG: herodes epizeteo heurisko anakrino phulax kaleo apago apago katerchomai
Trans.: herodes lete
finne
forhøre vakt befale drepe drepe dra ned
katerchomai ioudaia kaisareia diatribo
dra ned
judea cæsarea oppholde
PAKTEN: Etter at Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, kryssforhørte han
fengselsvaktene. Deretter gav han ordre om at de skulle henrettes. Så drog han ned
fra Judea til Cæsarea og ble værende der.
GJE 12:20-25. En hevnens budbringer
GJE 12:20
SHG: herodes thumomacheo thumomacheo turos sidon pareimi homothumadois
Trans.: herodes ligge i strid ligge i strid tyros sidon komme fellesdelegasjon
peitho blastos basileus epi -koiton
-ho peito aiteo eirene dia chora
enig blastus konge ved kammertjener som enig be fred for land
Gjerningene med den greske teksten
303
trepho basilikos chora
nøre kongen land
PAKTEN: Herodes lå i strid med Tyrus og Sidon. Men de sendte en fellesdelegasjon
til kongens land for å bli enig med kammertjeneren Baltus, og for å be om fred, for
de var avhengige av kongen for matimport fra kongens landområder.
GJE 12:21
SHG: taktos hemera herodes enduo basileos estes kathizo bema demagoreo
Trans.: fast dag/tid herodes ta på konge kappe sette trone holde tale
demagoreo
holde tale
PAKTEN: Til fastsatt tid tok Herodes på seg sin kongelige kappe og satte seg på
tronen for å holde en tale.
GJE 12:22
SHG: demos epiphero phone theos anthropos
Trans.: folk rope
røst gud menneske
PAKTEN: Folket ropte til ham: “Dette er Guds røst, og ikke fra et menneske!”
GJE 12:23
SHG: parachrema
aggelos
kurios
Trans.: med det samme budbringer herre
patasso anti -hos didomi theos doxa
slå
ikke som gi
gud ære
skolekobrotos skoletrobotos expsuche
makkete
makk-ete
avsjele**
**avgå ved døden
PAKTEN: Med det samme ble han slått av en HERRENs* budbringer, fordi han
ikke gav gud ære. Og han ble spist av makk etter at han var avgått ved døden.
*Jehovah
GJE 12:24
SHG: logos theos auxano plethuno
Trans.: ord gud vokse spre seg vidt
PAKTEN: Guds ord ble styrket og bredte seg vidt omkring.
GJE 12:25
SHG: barnabas saulos hupostrepho hierousalem pleroo diakonia
Trans.: barnabas saulus vende tilbake jerusalem fylle
tjeneste
304
Gjerningene med den greske teksten
sumparlambano
slå seg sammen med
ioannes epilakeomai markos
johannes kalle
markus
PAKTEN: Men Barnabas og Saulus drog tilbake til Jerusalem for å fortsette tjenesten. Der slo de seg sammen med Johannes, han som ble kalt Markus.
GJE 13
Folkeslagenes tid. (DEL 02)
Paulus’ første misjonsreise
GJE 13:01-03. Barnabas og Paulus
GJE 13:01
SHG: de ekklesia en antiocheia tis prophetes didaskalos barnabas sumeon kaleo
Trans.: og kirke da antiokia det profet
lærer
barnabas simeon kalle
Niger loukios kurene manaen suntrophos herodes tetraarchus saulos
niger lukius kyrene manaen oppfostre herodes vasallkonge saulus
PAKTEN: I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere som Barnabas, Simeon,
kalt Niger, og Lukius fra Kyrene, og Manaen som var oppfostret sammen med
vasallkongen Herodes, og Saulus.
GJE 13:02
SHG: leitourgeo kurios
Trans.: tjene
kurios
nesteuo hagios pneuma epo aphorizo barnabas saulos
faste
hellig ånd
si forberede Barnabas saulus
ergon
hos proskaleomai
gjerning som kalle til
PAKTEN: Mens de æret HERREN,* og fastet, befalte Den hellige ånd: Forbered
Barnabas og Saulus til det arbeid de er kalt til.
*Jehovah
GJE 13:03
SHG: nesteuo proseuchomai epitithemi cheir epitithemi apoluo
Trans.: faste
be
legge
hånd legge
la dra av sted
la dra av sted apopleo kupros
apoluo
seile
kypros
PAKTEN: Da de hadde fastet og bedt, la de hendene på dem og lot dem dra av sted.
Gjerningene med den greske teksten
305
GJE 13:04-12. Fra Antiokia til Pafos på Kypros
GJE 13:04
SHG: oun ekpempo ekpempo hagios pneuma katerchomai seleukeia ekeithen
Trans.: så sende ut sende ut hellig ånd
dra til
seleukia derfra
PAKTEN: Så ble de begge sendt av sted ved Den hellige ånd. De drog til Seleukia,
og de seilte derfra over til Kypros.
GJE 13:05
SHG: en salamis kataggello logos theos sunagoge ioudaios echo kai ioannes
Trans.: i salamis forkynne ord gud synagoge judeer* ha også johannes
huperetes
hjelper
PAKTEN: Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De
hadde også Johannes med som assistent.
GJE 13:06
SHG: dierchomai dierchomai nesos paphos heuriske tis magos preudoprophetes
Trans.: reise over reise over øy pafos finne
en magiker falsk profet
preudoprophetes ioudaios hos onoma bariesous
falsk profet
judeer* som navn barjesus
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: De drog over øya til Pafos. Der møtte de en tryllekunstner og falsk profet,
en jøde som hette Barjesus.
GJE 13:07
SHG: hos authupatos sergios paulos sunetos aner houtos proskaleomai barnabas
Trans.: som guvernør sergio paulus fornuftig mann denne kalle på
barnabas
saulos epizeteo akouo logos theos
saulus ønske høre ord gud
PAKTEN: Han var hos guvernør Sergius Paulus, en fornuftig mann som tilkalte
Barnabas og Paulus for at de skulle forkynne Guds ord for ham.
GJE 13:08
SHG: elumas magos
Trans.: elumas magiker
houto onoma metermeneuo antistemi zeteo diastrepho
denne navn oversette
motstå søke vende bort
306
Gjerningene med den greske teksten
diastrepho antupatos pistis
vende bort guvernør tro
PAKTEN: Men Elymas, som betyr ‘magikeren’ når det er oversatt, satte seg opp mot
dem og prøvde å lede guvernøren bort fra troen.
GJE 13:09
SHG: de saulos hos kai proskaleomai paulos pletho hagios pneuma atenizo eis
Trans.: da saulos som også kalle
paulus fylt
hellig ånd
stirre på
PAKTEN: Da satte Saulus, som også blir kalt Paulus og var fylt med Den hellige
ånd, øynene i ham.
GJE 13:10
SHG: epo pleres pas dolos pas rhaidiourgia huios diabolos echthros pas
Trans.: si full all svik all lureri
sønn Djevelen fiende all
dikaiosune
rettferdighet
pauo
slutte
diastrepho euthus hodos kurios
forvrenge rett
vei
herre
PAKTEN: Han sa: “Du er full av all slags svik og all slags lureri! Du er et Djevelens
sønn og en fiende av all rettferdighet! Og du slutter ikke å forvrenge HERRENs*
rette veier!
*Jehovahs
GJE 13:11
SHG: nun idou cheir kurios tuphlos blepo helios kairos parachrema epipipto
Trans.: nå se hånd herre blind se
sol
tid
med det samme falle
epi
over
achlus skotos periago
periago zeteo cheiragogos cheiragogos
skodde mørk gå omkring gå omkring søke lede hånd lede hånd
PAKTEN: Og nå, se — HERRENs* hånd! Du skal bli blind og ikke se solen på
lange tider!” Og med det samme la en mørk tåke seg over ham, og han ravet rundt og
lette etter noen som kunne holde ham i hånden.
*Jehovahs
GJE 13:12
SHG: tote antupatos eido ho ginomai pisteuo ekplasso epi didache kurios
Trans.: da guvernør se som skje
tro
forbause over lære
herre
PAKTEN: Da guvernøren så hva som skjedde, trodde han. Og han var overrasket
over HERRENs* lære.
*Jehovahs
Gjerningene med den greske teksten
307
GJE 13:13. Fra Pafos til Perga i Pamfylia
GJE 13:13
SHG: de paulos ho -peri anago paphos erchomai perga pamphulia ioannes
Trans.: så paulus som med seile pafos komme perga pamfylia johannes
apochoreo hupostrepho hierosoluma
forlate
vende tilbake jerusalem
PAKTEN: Så seilte Paulus og hans følge fra Pafos og kom til Perga i Pamfylia. Der
forlot Johannes dem og reiste tilbake til Jerusalem.
GJE 13:14. Fra Perga til Antiokia i Pisidia
GJE 13:14
SHG: dierchomai perga paraginomai antiocheia pisidia eiserchomai eis sunagoge
Trans.: dra fra
perge komme frem antiokia pisidia gå inn
i sunagoge
sabbaton hemera kathizo kathizo
sabbat dag
sette seg sette seg
PAKTEN: De drog fra Perga og kom til Antiokia i Pisidia
GJE 13:15-41. I synagogen i Antiokia
eiserchomai eis sunagoge sabbaton hemera kathizo kathizo meta anaginosis nomos
komme inn i synagoge sabbat dag sette seg sette seg etter lese
lov
prophetes archisunagogod
archisunagogos
apostello lego aner adelphos
profet
synagogeforstander synagogeforstander sende
ord menn brødre
ei esti tis logos paraklesos laos lego
hvis være noen ord trøste
ord tale
PAKTEN: De gikk inn i en synagoge på sabbatsdagen og satte seg. Etter at det var
blitt lest fra loven og profetiene, sendte synagogeforstanderen bud på dem og sa:
“Menn, brødre, hvis dere har et oppbyggende budskap til folket, så tal til dem!”
GJE 13:16
SHG: de paulos anistemi kataseio cheir epo aner israelites phobeo theos akouo
Trans.: da paulus reise seg tegn
hånd si menn israelittiske frykte gud høre
308
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Da reiste Paulus seg. Han gjorde tegn med hånden og sa: “Israelittiske
menn som frykter Gud, hør!
GJE 13:17
SHG: theos touton laos israel eklegomai pater hupsoo laos en -ho paroikia en
Trans.: gud dette folk israel utvelge far opphøye folk da som fremmed
-paroikia ge aiguptos hupselos brachion exago
fremmed land egypt
løfte
arm
føre ut
PAKTEN: Israels folks Gud utvalgte våre fedre. Og han oppløftet sitt folk som
bodde som fremmede i landet Egypt, da han løftet sin arm og førte dem ut.
GJE 13:18
SHG: hos chronos tessarakontaetes tessarakontaetes tropophoreo tropophoreo
Trans.: i
tid
førtiårs
førtiårs
holde ut
holde ut
eremos
ødemark
PAKTEN: I en periode på rundt førti år holdt han ut med dem i ødemarken.
GJE 13:19
SHG: kathaireo hepta ethnos ge kanaan kataklerodoteo ge kataklerodoteo
Trans.: utslette sju folkeslag land kanaan arvelodd
land arvelodd
PAKTEN: Han utslettet sju folkeslag i landet Kanaan og gav dem deres land som
del av en arv.
GJE 13:20
SHG: meta didomi krites
hos tetrakosioi tetrakosioi pentekonta etos heos
Trans.: etter gi
dommer rundt fire hundre fire hundre femto
år inntil
samouel prophetes
samuel profeten
PAKTEN: Etter dette gav han dem dommere i rundt fire hundre og femti år inntil
profeten Samuel.
GJE 13:21
SHG: kakeithen aiteo basileus theos didomi saulus huios kis aner phule
Trans.: deretter be konge gud gi
saulus sønn kis mann stamme
Gjerningene med den greske teksten
beniamin
benjamin
309
tessarkonta etos
førti
år
PAKTEN: Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saulus, sønn av Kis, en
mann av Benjamin stamme, i førti år.
GJE 13:22
SHG: methistemi egeiro dabid basileus hos kai mertureo martureo epo heurisko
Trans.: fjerne
oppreise David konge som også vitne om vitne om si finne
dabid
David
huios iessai aner kata mou kardia hos poieo pas thelema
sønn isai mann etter mitt hjerte som gjøre alt ønske
PAKTEN: Han ble avsatt, og David ble innsatt som konge, han som han også vitnet
om da han sa: ‘Jeg har funnet David, sønn av Isai. Han er en mann etter mitt hjerte,
og han vil gjøre alt jeg ønsker.’
SAL 89:21, 1SA 13:14
GJE 13:23
SHG: toutou sperma theos kata epaggelia israel soter
iesous
Trans.. denne sperm gud etter løfte
israel redningsmann jesus
PAKTEN: Fra hans sæd frembrakte Gud ifølge løftet en Redningsmann for Israel
— Jesus.
GJE 13:24
SHG: ioannes prokerusso pro -prosopon eisodos baptisma metanoia pas laos
Trans.: johannes forutforkynne for ansikt
komme dåp
anger
hele folk
israel
israel
PAKTEN: Men før hans komme, hadde Johannes forkynt en dåp til anger for hele
Israels folk.
GJE 13:25
SHG: ioannes pleroo domos lego tis huponoeo einai einai idou erchomai meta
Trans.: johannes fullføre tjeneste si hvem tro
være være se komme etter
hos hupoderma pous eimi axios luo
som sandal
fot være verdig løse
310
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Og før Johannes fullførte sin tjeneste, spurte han: ‘Hvem tror dere jeg er?
Jeg er ikke ham. Men, se! — etter meg kommer han som jeg ikke er verdig til å ta
sandalene av føttene på!’
GJE 13:26
SHG: aner adelphos huios genos abraam ho en phobeo theos logos tautei
Trans.: menn bror
sønn føde abraham som den frykte gud ord dette
soteria apostello
redning sende
PAKTEN: Menn, brødre, sønner født av Abraham og enhver som frykter Gud —
dette redningens ord er nå blitt sendt til dere.
GJE 13:27
SHG: katoikeo en hierousalem archon agnoeo kai phone prophetes ho
Trans.: bo
i Jerusalem leder kjenne også røst profet
som
anaginosko pas sabbaton pleroo krino
lese
hver sabbat
oppfylle dømme
PAKTEN: Men de som bodde i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke, og heller
ikke profetenes røst som de hadde lest hver sabbat, og som ble oppfylt da de dømte
ham.
GJE 13:28
SHG: heurisko medeis aitia thanotos aiteo pilatos anairo
Trans.: finne
ingen grunn dø
be pilatus ta liv fra
PAKTEN: De fant ingen grunn til at han skulle dø. Likevel forlangte de at Pilatus
skulle henrette ham.
GJE 13:29
SHG: hos teleo hapas grapho kathaireo kataireo xulon tithemi mnemeion
Trans.: det fullført alt
skrive ta ned
ta ned tre legge gravkammer
PAKTEN: Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet
og la ham i et gravkammer.
GJE 13:30
SHG: theos egeiro nekros
Trans.: gud oppreise død
Gjerningene med den greske teksten
311
PAKTEN: Men Gud reiste ham opp fra de døde!
GJE 13:31
SHG: optanomai pleion hemera sunabaino galilaia hierousalem hostis martus laos
Trans.: se
mange dag
komme opp galilea jerusalem disse vitne folk
PAKTEN: I mange dager ble han sett av dem som kom med ham fra Galilea og opp
til Jerusalem. De er hans vitner til folket.
GJE 13:32
SHG: euaggelizo
euaggelizo
euaggelizo
epaggelia ginomai
Trans.: forkynne budskap forkynne budskap forkynne budskap løftet
skje
pater
far
PAKTEN: Og vi forkynner dere budskapet ifølge løftet, det som ble gitt til våre
fedre.
GJE 13:33
SHG: theos ekpleroo tautei teknon anistemi iesous anistemi kai grapho deteros
Trans.: Gud fullføre dette barn
oppreise Jesus oppreise også skrive andre
psalmos ei
huios semeron semeron gennao
salme
være sønn i dag i dag
føde
PAKTEN: Han lot det bli fullført for oss, deres barn, ved å reise opp Jesus. Slik er
det også skrevet i den andre salmen: ‘Du er min sønn. I dag har jeg født deg!’
SAL 02:07
GJE 13:34
SHG: toti anistemi nekros meketi epichuo hupostrepho diaphthora phemi houto
Trans.: at oppstå død aldri erfare vende tilbake forråtnelse uttalelse dette
didomi pistos hosios
dabid
gi
trofast helig løfte david
PAKTEN: Og at han skulle stå opp fra de døde og aldri vende tilbake til forråtnelse,
er denne uttalelsen: ‘Jeg vil gi dere som er trofaste, Davids hellige løfte.’ JES 53:03
GJE 13:35
SHG: dio
lego kai heteros didomi sou hosios eide diaphthoria
Trans.: følgelig si også annen gi
din hellig se forråtnelse
312
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Følgelig sier han også i en annen salme: ‘Det skal ikke være gitt Din
hellige å gå i forråtnelse.’
SAL 16:10
GJE 13:36
SHG: dabid hupereteo idios genea boule theos koimao prosthithemi pater eido
Trans.: David tjene
egen slekt vilje Gud sovne ligge
far se
diaphthora
forråtnelse
PAKTEN: Men etter at David hadde tjent sin egen slekt etter Guds vilje, falt han i
søvn og ble lagt sammen med sine fedre. Og han gikk i forråtnelse.
GJE 13:37
SHG: hos theos egeiro egeiro eido ou
diaphthora
Trans.: den gud oppreise oppreise se ingen forråtnelse
PAKTEN: Men den ene som Gud reiste opp, gikk ikke i forråtnelse.
GJE 13:38
SHG: gnostos oun aner adelphos dia
touto kataggello aphesis
Trans.: vite
derfor mann bror
gjennom denne forkynnelse tilgivelse
mamartia
synd
PAKTEN: Vit derfor, menn og brødre, at gjennom denne forkynnelen er det tilgivelse for deres synder.
GJE 13:39
SHG: pas pisteo dikaioo
pas hos dunamai dikaioo
nomos moseus
Trans.: alle tro
rettferdiggjort alt det evne
rettferdiggjøre lov moses
PAKTEN: Og i ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alt det dere ikke kunne bli
rettferdiggjort fra gjennom moses’ lov.
GJE 13:40
SHG: blepo oun me eperchomai ereo prophetes
Trans.: se
da at komme over omtale profet
PAKTEN: Se derfor til at dere ikke blir rammet av det som er omtalt av profetene.
Gjerningene med den greske teksten
313
GJE 13:41
SHG: eido kataphrontes thaumazo aphanizo ergates ergates humon hemera
Trans.: se forakter
undre
bli borte gjerning gjerning deres dag
ergon ou_me pisteuo ean tis
ekdiegeomai
verk ingen tro
hvis noen fortelle alt sammen
PAKTEN: ‘Se, dere som forakter! Dere skal undre dere og bli borte, for jeg skal
gjøre en gjerning i deres dager, en gjerning som ingen ville trodd om de fikk det
fortalt alt sammen.’”
HAB 01:05
GJE 13:42-45. GJE 13:42-45. Jødenes forfølgelse av Paulus
GJE 13:42
SHG: ioudaios exeimi sunagoge ethnos parakaleo tauta rhema laleo metaxu
Trans.. judeer* gå ut synagoge etnisk be
dette ord
tale neste
sabbaton
sabbat
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Da de var gått ut av jødenes synagoge, ba de fra folkeslagene dem tale
mer om dette neste sabbat.
GJE 13:43
SHG: de sunagoge luo polus ioudaios sebomai proselutos akoloutheo paulos
Trans.: da synagoge løse mange judeer* trofaste proselytt følge
paulus
barnabas hostis proslaleo peitho
epimeno charis theos
barnabas fordi tale med oppfordre forbli
nåde gud
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Da forsamlingen hadde brutt opp, fulgte mange av jødene og de trofaste
proselyttene* etter Paulus og Barnabas for å snakke med dem, og de ble oppfordret
til å bli i Guds nåde.
*en etnisk som er omvendt til jødedommen
GJE 13:44
SHG: erchomai sabbaton sunago schedon pas polis sunago akouo logos theos
Trans.: komme sabbat samle nesten hele by samle høre ord gud
PAKTEN: På den etterfølgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for i
felleskap å høre Guds ord.
GJE 13:45
314
Gjerningene med den greske teksten
SHG: ioudaios eido ochlos
pletho zelos antilego antilego ho lego
Trans.: judeer* se menneskemengde fylle sjalusi motsi motsi
det si
paulos antilego blasphemeo
paulus motsi blasfemi
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Men da jødene så den store menneskemengden, ble de fylt av sjalusi. De
motsa det som Paulus sa og anklaget ham for blasfemi.
GJE 13:46-50. De av folkeslagene tar imot budskapet
GJE 13:46
SHG: de paulos barnabas parrhesiazomai parrhesiazomai epo anagkairos logos
Trans.: da paulus barnabas frimodig
frimodig
si nødvendig ord
theos laleo epeide apotheomai krino heautou ou -axios
aionios zoe
gud tale fordi forkaste
dømme selv
ingen verdig tider liv
idou strepho ethnos
se vende forlkeslag
PAKTEN: Paulus og Barnabas svarte dem frimodig: “Det var nødvendig å forkynne
Guds ord til dere først. Men dere avviser det og betrakter dere selv som uverdig til
tiders liv. Se! — nå vender vi oss til dem fra folkeslagene!
GJE 13:47
SHG: houto kurios entellomai tithemi phos ethnos soteria eschatos ge
Trans.: dette herre befale
sette lys etnisk redning ende
jord
PAKTEN: For dette har HERREN* befalt: ‘Jeg har gjort deg til et lys for de av
folkeslagene, for at du skal føre til redning helt til jordens ender.’”
*Jehovah, JES 49:06
GJE 13:48
SHG: ethnos akouo chairo doxazo logos kurios hosos tasso aionios zoe pisteuo
Trans.: etnisk høre glade ære
ord herre enhver forutse tidert liv tro
PAKTEN: Da de fra folkeslagene hørte dette, ble de glade og æret HERRENs* ord.
Og enhver som var forutbestemt til tiders liv, trodde på det.
*Jehovah
GJE 13:49
SHG: logos kurios
Trans.: ord herre
diaphero dia holos chora
spre
over hele distrikt
Gjerningene med den greske teksten
315
PAKTEN: Og HERRENs* ord ble spredt over hele distriktet.
*Jehovah
GJE 13:50
SHG: ioudaios parotruno sebomai euschemon gune protos polis epegeiro
Trans.: judeer* opphisse trofast gudfryktig kvinne leder by oppreise
diogmos
epi paulos barnabas ekballo horion
forfølgelse mot paulus barnabas kaste ut grenseområde
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Men jødene hisset opp de trofaste og gudfryktige kvinnene og lederne i
byen. De oppviglet til forfølgelser mot Paulus og Barnabas, slik at de ble utvist fra
distriktet deres.
GJE 13:51
SHG ektinasso ektinasso koniortos pous epi
Trans.: riste
riste
støv
fot mot
PAKTEN: Og de ristet støvet av føttene sine mot dem.
GJE 13:51-52. Fra Antiokia til Ikonium
GJE 13:52
SHG: erchomai ikonion mathetes pleroo chara hagios pneuma
Trans.: komme ikonium elev
full
glede hellig ånd
PAKTEN: Så kom de til Ikonium. Likevel var disiplene fylt av glede ved Den
hellige ånd.
GJE 14
Paulus’ første misjonsreise, forts.
GJE 14:01-05. I Ikonium
GJE 14:01
SHG: ginomai ikonion eiserchomai kata -ho -autos eis sunagoge ioudaios houto
Trans.: skje
Ikonium komme inn med seg selv i synagoge judeer den
laleo
tale
polus plethos
te
ioudaios kai hellen pisteuo
lenge stort antall både judeer* også greker tro
*en som er bosatt i Judea
316
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: I Ikonium gikk de sammen til jødenes synagoge. Der talte de så overbevisende at et stort antall, både jøder og grekere, trodde på dem.
GJE 14:02
SHG: apeitheo ioudaios epegeiro ethnos kakoo psuche kakoo kakoo
Trans.: vantro judeer* hisse
etnisk fordelve sjel
forderve forderve
kate adelphos
mot bror
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Men de vantro jødene hisset opp de av folkeslagene, og de forgiftet deres
sjeler mot brødrene.
GJE 14:03
SHG: hikanos chronos oun diatribo parrhesiazomai kurios ho martureo
Trans.: lang
tid
da forkynne frimodig
herre som bevitne
martureo logos charis didomi semeion teras ginomai cheir
bevitne ord nåde gi
tegn
under skje
hånd
PAKTEN: Likevel ble Paulus og Barnabas der en tid, og de talte frimodig om
HERREN* som bekreftet nådens ord gjennom de tegn og under han lot skje ved
deres hender.
*Jehovah
GJE 14:04
SHG: plethos polis chizo en
ioudaios apostolos
Trans.: masse by splitte mellom judeer* apostel
PAKTEN: Men innbyggerne i byen ble splittet mellom jødene og apostlene.
GJE 14:05
SHG: hos horme ginomai te ethnos ioudaios archon hubrizo
hubrizo
Trans.: derfor angrep skje
dem etnisk judeer* leder utøve vold utøve vold
lothoboleo
steine
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Derfor ble det planlagt et angrep mot dem både fra de fra folkeslagene
og jødenes og deres ledere. De skulle mishandles og steines!
GJE 14:06-07. Fra Ikonium til Lystra
Gjerningene med den greske teksten
317
GJE 14:06
SHG: suneido kathapheugo lustra derbe polis lukaonia perichoros echo
Trans.: vite
flykte
lustra derb e by lykaonia distrikt
ha
perichoros perichoros
distrikt
distrikt
PAKTEN: Men de fikk greie på det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia,
og til distriktene omkring.
GJE 14:07
SHG: ekei euaggelizo
euaggelizo
Trans.: der forkynne budskap forkynne budskap
PAKTEN: Og de forkynte budskapet der.
GJE 14:08-18. I Lystra
GJE 14:08
SHG: kathemai tis aner en lustra adunates puos huparcho cholos meter koilia
Trans.: sitte
en mann i lustra kraftløs ben eksistere ufør mor livmor
hos oudepote peripateo
han aldri
gå omkring
PAKTEN: Det satt en mann i Lystra som var uten styrke i beina. Han hadde vært
ufør fra fødselen av, og han hadde aldri kunnet gå.
GJE 14:09
SHG: houtos akouo paulos lateo hos
atenizi atenizo eido echo pistis sozo
Trans.: denne høre paulus tale denne stirre stirre se ha tro redde
PAKTEN: Denne mannen hadde hørt Paulus tale, og han studerte ham og så at han
hadde tro til å bli reddet.
GJE 14:10
SHG: epo megas phone ainstemi orthos epi pous hallomai peripateo
Trans.: si høy røst reis deg rett på fot hoppe gå omkring
PAKTEN: Da sa han med høy røst: “Reis deg opp og stå på føttene!” Og han hoppet
opp og gikk omkring!
318
Gjerningene med den greske teksten
GJE 14:11
SHG: ochlos
eido hos psulos poieo epairo phone lego lukaonisti
Trans.: menneskemengde se hva paulus gjøre løfte røst si
lykaonisk
lukaonia
lukaonia
theos katabaino katabaino
homoioo anthropos
gud komme ned komme ned skikkelse menneske
PAKTEN: Da menneskemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen og
sa på det lykaoniske språket: “Gudene er kommet ned til oss i menneskers skikkelse!”
GJE 14:12
SHG: kaleo barnabas zeus paulos hermes epeide hegeomai logos
Trans.: kalle barnabas zevs paulus hermes fordi beherske ord
PAKTEN: De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, for det var han som
førte ordet.
GJE 14:13
SHG: de hiereus zeus ho pro polis phero tauros stemma
pulon thelo
Trans.: og prest zevs som foran by føre okse blomsterkrans port ønske
thuo ochlos
ofre menneskemengde
PAKTEN: Zevs prest, som var utenfor byen, kom med okser, og med blomsterkranser til byportene, for han ville ofre til dem sammen med menneskemengden.
GJE 14:14
SHG: apostolos barnabas paulos akouo diarrhesso himation eispedao eis
Trans.: apostel Barnabas Paulus høre flerre
kappe
løpe
i
ochlos
menneskemengde
PAKTEN: Men da Barnabas og Paulus hørte dette, flerret de kappene sine og løp
rett inn i menneskemengden.
GJE 14:15
SHG: krazo lego tis
poieo tauta kai anthropos homoiopathes
Trans.: rope si hvorfor gjøre dette også menneske samme menneskelighet
Gjerningene med den greske teksten
319
homoiopathes
euaggelizo
epistrepho tauta mathaios zao theos hos
samme menneskelighet forkynne budskap vende om dette tomhet liv Gud som
poieo ouranos ge thalassa pas en -autos
gjøre himler jord hav
alt i selv
PAKTEN: De ropte ut og sa: “Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også av samme
menneskelighet som dere! Vi er her for å forkynne dette budskapet til dere: Vend
dere bort fra disse uverdige skikkene til Den levende Gud, han som skapte himlene,
jorden og havet og alt som er i dem!
GJE 14:16
SHG: hos genea paroichomai eao pas ethnos poreuomai houtou hodes
Trans.: som slekt tidligere
la alle etnisk gå
egne vei
PAKTEN: Det var han som lot de tidligere slekter fra alle folkeslag gå sine egne
veier.
GJE 14:17
SHG: kaitoige aphiemi heautou amarturos
amarturos
agathopoieo
Trans.: likevel etterlate selv
vitneforklaring vitneforklaring gjøre godt
agathopoieo didomi huetos ouranothen korpophoros kairos empiplemi kardia
gjøre godt gi
regn fra det høye fruktbære
tid
fylle
hjerte
trophe euphorsune
mat
glede
PAKTEN: Likevel etterlot han vitneforklaringer om seg selv gjennom sine gode
gjerninger: Han gir regn fra det høye, fruktbærende årstider og fyller våre liv med
mat og glede!”
GJE 14:18
SHG: tauta logos molis katapauo ochlos
thuo
Trans.: disse ord knapt forhindre menneskemengde ofre
PAKTEN: Men selv med disse uttalelsene klarte de knapt å forhindre
menneskemengden i å ofre til dem.
GJE 14:19
SHG: eperchomai eperchomai ioudaios antiocheia ikonion peitho
Trans.: komme etter komme etter judeer* Antiokia Ikonium overtale
320
Gjerningene med den greske teksten
ochlos
litazo paulos suro polis nomizo thnesko
menneskemengden steine paulus dra by tro
død
*en som er født eller bosatt i Judea
PAKTEN: Men det var noen jøder som hadde fulgt etter dem fra Antiokia og
Ikonium. De overtalte menneskemengden til å steine Paulus. Så drog de ham ut av
byen for de trodde han var død.
GJE 14:20. Fra Lystra til Derbe
GJE 14:20
SHG: mathetes kukloo kukloo kukloo anistemi eiserchomai eis polis epaurion
Trans.: elev
samle samle samle reise
gå inn
i by neste dag
epaurion exerchomai barnabas derbe
neste dag dra
barnabas derbe
PAKTEN: Men da disiplene hadde samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn
i byen. Neste dag drog han og Barnabas bort derfra til Derbe.
GJE 14:21-23. Vendereis via Lystra, Ikonium og Antiokia
GJE 14:21
SHG: euaggelizo
euaggelizo
polis matheteuo hikanos
Trans.: forkynne budskap forkynne budskap by undervise mange
hupostrepho
gjøre vendereis
hupostrepho
lustra ikonium antiocheia
gjøre vendereis lystra ikonium antiokia
PAKTEN: Og etter at de hadde forkynt budskapet også i den byen og undervist
mange, gjorde de vendereis via Lystra, Ikonium og Antiokia.
GJE 14:22
SHG: episterizo psuche mathetes parakaleo emmeno pistis dei dia
polus
Trans.: styrke
sjel
elev
formane fortsette tro
må gjennom mange
thlipsis eiserchomai eis basileia theos
lidelse komme inn i rike
gud
PAKTEN: Der styrket de disiplenes sjeler og oppmuntret dem til å holde ut i troen.
“Vi må gå gjennom mange lidelser for å komme inn i Guds rike.”
Gjerningene med den greske teksten
321
GJE 14:23
SHG: cheirotoneo presbuteros kate ekklesia proseuchomai nestia paratithemi
Trans.: håndplukke eldste
til kirke
be
faste overgi
kurios eis hos pisteuo
herre på som tro
PAKTEN: De håndplukket eldste til menigheten. De ba og fastet, og de overgav dem
til HERREN,* ham som de trodde på.
*Jehovah
GJE 14:24 Gjennom Pisidia til Pamfylia og Perga.
GJE 14:24
SHG: dierchomai dierchomai pisidia erchomai pamphulia laleo logos perga
Trans.: dra gjennom dra gjennom pisidia komme pamfylia tale ord perga
PAKTEN: Så drog de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia. Og de forkynte ordet i
Perga.
GJE 14:25 Fra Perga til Attalia
GJE 14:25
SHG: katabaino katabaino eis attalia
Trans.: dra ned dra ned til attalia
PAKTEN: Så drog de ned til Attalia.
GJE 14:26-28 Fra Attalia til Antiokia i Syria
GJE 14:26
SHG: ekeithen apopleo antiocheia hotan paradidomi charis theos ergon
hos
Trans.: derfra seile
antiokia der overgi
nåde gud gjerning som
pleroo
fullføre
PAKTEN: Fra Attalia seilte de til Antiokia der de ved Guds nåde var blitt overgitt
til den gjerning de nå hadde fullført.
GJE 14:27
SHG: paraginomai sunago ekklesia sunago anaggello hosos theos poieo anoigo
Trans.: ankomme samle kirke
samle fortelle det gud gjøre åpne
322
Gjerningene med den greske teksten
thura pistis ethnos
dør tro etnisk
PAKTEN: Etterat de var kommet frem, samlet de sammen menigheten og fortalte
dem alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør
for dem fra folkeslagene.
GJE 14:28
SHG: ekei diatribo ou
-ologos chronos mathetes
Trans.: der oppholde ingen kort
tid
elev
PAKTEN: Og de ble værende der en lang tid sammen med disiplene.
GJE 15
Reisen til Jerusalem
GJE 15:01-03. Strid om omskjærelsen
GJE 15:01
SHG: tis katerchomai katerchomai ioudaia didasko adelphos ean_me
Trans.: none komme ned komme ned judea undervise bror
hvis ei
peritemno
omskjære
ethos moseus ou
-dunamai sozo
skikk moses ingen evne
redde
PAKTEN: Noen kom ned fra Judea og underviste brødrene: “Hvis dere ikke blir
omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke bli reddet.”
GJE 15:02
SHG: oun paulos barnabas ginomai ou oligos stasis suzetesis tasso paulos
Trans.: da paulus barnabas skje
ingen lite strid diskusjon beslutte paulus
barnabas tis allos anabaino hierousalem apostolos presbuteros peri toutou zetema
barnabas noen andre dra opp Jerusalem apostel eldste
vedr. dette spørsmål
PAKTEN: Det ble ikke så lite strid og diskusjon om dette mellom Paulus og Barnabas og dem. Derfor bestemte Paulus og Barnabas, og noen av de andre, seg for å dra
opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet.
GJE 15:03
SHG: propempo propempo ekklesia dierchomai dierchomai phoinike samareia
Trans.: ledsage ledsage
kirke
gå gjennom gå gjennom fønikia samaria
Gjerningene med den greske teksten
323
ekdiegeomai epistrophe ethnos poieo megas chara pas adelphos
fortelle
omvende etnisk gjøre stor
glede alle bror
PAKTEN: Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, drog de gjennom
Fønikia og Samaria. Der fortalte de hvordan de fra folkeslagene var blitt omvendt —
til stor glede for alle brødrene.
GJE 15:04-21. Møtet i Jerusalem
GJE 15:04
SHG: paraginomai hierousalem apodechomai ekklesia apostolos presbuteros
Trans.: komme frem jerusalem motta
kirke apostel eldste
anaggello hosos theos poieo
fortelle
hva gud gjøre
PAKTEN: Da de kom frem til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene
og de eldste. Og de fortalte hva Gud hadde gjort gjennom dem.
GJE 15:05
SHG: exanistemi tis hairesis pharisaios pisteuo lego dei peritemno paraggello
Trans.: stå frem noen parti
fariseer tro
si
må omskjære pålegge
tereo
holde
nomos moseus
lov
moses
PAKTEN: Da stod noen troende fra fariseernes parti frem og sa: “De må bli
omskåret, og de må bli pålagt å holde Moses’ lov!”
GJE 15:06
SHG: apostolos presbuterios sunago sunago eido touton logos
Trans.: apostel eldste
samle samle se dette ord
PAKTEN: Da kom apostlene og de eldste sammen for å vurdere dette spørsmålet.
GJE 15:07
SHG: ginomai polus suzetesis petros anistemi epo aner adelphos epistami hemera
Trans.: bli
sterk ordskifte peter reise seg si mann bror
huske
dag
apo theos eklegomai eklegomai en ethnos stoma akouo euaggelion pisteuo
siden gud velge
velge
til etnisk munn høre budskap tro
324
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Det ble et skarpt ordskifte. Da reiste Peter seg og sa: “Menn, brødre, husk
at for en tid siden gjorde Gud det valg blant oss at det var ved min munn de fra
folkeslagene skulle høre budskapet og tro på det.
GJE 15:08
SHG: theos kardiognostes kardiognostes martureo martureo didomi hagios
Trans.: gud hjertekjenne hjertekjenne vitne
vitne
gi
hellig
pneuma kai
ånd
også
PAKTEN: Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved også å gi dem Den
hellige ånd.
GJE 15:09
SHG: diakrino oudeis diakrino metaxu katharizo kardia pistis
Trans.: partisk ingen partisk mellom rense
hjerte tro
PAKTEN: Han gjorde ingen forskjell på dem og oss, for han har renset deres hjerter
gjennom troen.
GJE 15:10
SHG: nun oun tis peirazo theos epitithemi zugos trachelos mathetes hos
Trans.: nå da noen prøve gud legge
åk
nakke
elev
som
oute pater oute ischuo bastazo
verken far eller styrke bære
PAKTEN: Og nå vil noen sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke
som verken vi eller våre fedre hadde styrke til å bære.
GJE 15:11
SHG: pisteuo dia charis kurios iesous christos sozo ekeinos
Trans.: tro
ved nåde herre jesus kristus redde likeens
PAKTEN: Vi tror at vi blir reddet gjennom vår Herre Jesu Kristi nåde! Det gjør også
disse!”
GJE 15:12
SHG: de pas plethos
sigao sigao akouo barnabas paulos exegeomai hosos
Trans.: da hele forsamling taus taus høre barnabas paulus fortelle
hvilke
Gjerningene med den greske teksten
325
semeion teras theos poieo en ethnos
tegn
under gud gjøre blant etnisk
PAKTEN: Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som
fortalte hvilke tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant folkeslagene.
GJE 15:13
SHG: meta sigao sigao iakobos apokrinomai lego aner adelphos akouo
Trans.: etter taus taus jakob respondere si mann bror
hør
PAKTEN: Etter at de hadde tidd stille, reagerte Jakob og sa: “Menn, brødre; hør:
GJE 15:14
SHG: sumeon exegeomai kathos theos proton episkeptomai ethnos lambano laos
Trans.: simon fortelle
hvordan gud først vende seg til etnisk ta ut
folk
onoma
navn
PAKTEN: Simon har fortalt hvordan Gud for første gang vendte seg til folkeslagene
for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.
GJE 15:15
SHG: touto sumphoneo logos prophetes grapho
Trans.: dette samstemme ord profet
skrive
PAKTEN: Og dette stemmer med profetens ord når han skriver:
GJE 15:16
SHG: meta tauta anastrepho anoikodomeo skene dabid ho pipto anoikodomeo
Trans.: etter dette vende tilbake bygge opp
telt David som falle bygge opp
anoikodomeo kataskapto autos anorthoo
bygge opp
ruin
selv reise opp
PAKTEN: ‘Deretter vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne telt. Jeg
vil bygge det opp det fra dets ruiner og selv reise det opp!’
GJE 15:17
SHG: kataloipos anthropos ekzeteo ekzeteo kurios pas ethnos hos epikaleomai
Trans.: levning menneske søke
søke herre alle etnisk som påkalle
326
Gjerningene med den greske teksten
onoma lego kurios ho poieo pas tauta
navn si herre som gjøre alt dette
PAKTEN: Da skal en levning av mennesker søke Jehovah fra alle de blant folkeslagene som påkaller mitt navn, sier Jehovah, han som gjør alt dette.’ AMO 09:11-12
KOMMENTAR: Vers 16 og 17 er direkte sitater fra Den første pakten, fra Amos
09:11-12. Og der står det utvetydig Jehovah i den hebraiske teksten. Derfor blir det
en direkte forfalskning å erstatte Jehovah med Herren i dette tilfellet.
GJE 15:18
SHG: gnostos theos pas ergon
aion
Trans.: kjenne gud alle gjerning tid
PAKTEN: Dette er en av alle de Guds gjerninger som har vært kjent i tider.
GJE 15:19
SHG: dio
krino parenochleo
ho epo ethonos epistrepo theos
Trans.: dermed dømme gjøre vanskelig som blant etnisk vende
gud
PAKTEN: Derfor er det min vurdering at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem
blant folkeslagene som vender seg til Gud.
GJE 15:20
SHG: epistello aperchomai alisgema eidolon porneia pniktos haima
Trans.: skrive avstå fra
uren
avgud umoral kvele blod
PAKTEN: Vi bør skrive til dem at de må avholde seg fra det som er gjort urent ved
avguder, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod.
GJE 15:21
SHG: moseus archaios genea echo kata polis kerusso anaginosko sunagoge pas
Trans.: moses tidligere slekt ha hver by forkynne lese
synagoge hver
sabbaton
sabbat
PAKTEN: For fra tidligere slekter har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by,
og det blir lest fra ham i synagogen hver sabbat.”
GJE 15:22-29. Apostlenes skriv
Gjerningene med den greske teksten
327
GJE 15:22
SHG: tote dokeo apostolos presbuteros holos ekklesia pempo eklegomai aner
Trans.: så enig apostel eldste
hele kirke
sende utvalgt
mann
antiocheia paulos barnabas ioudas epikaleomai barsabas silas hegeomai
antiokia
paulus barnabas judas kalle
barsabas silas ledende
aner en
adelphos
mann blant bror
PAKTEN: Dermed ble apostlene, de eldste, og hele menigheten enige i å sende noen
utvalgte menn til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De var Judas, kalt
Barsabbas, og Silas. Begge var ledende menn blant brødrene.
GJE 15:23
SHG: grapho hode hode apostolos presbuteros adelphos cheiro adelphos ho etnisk
Trans.: skriv disse disse apostel eldste
bror
hilse bror
som etnisk
antiocheia suria kilikia
antiokia
syria kilikia
PAKTEN: Og de hadde med seg dette skrivet: ‘Vi, apostlene, de eldste og brødrene
hilser de brødrene som er av folkeslagene i Antiokia, Syria og Kilikia.
GJE 15:24
SHG: epeide akouo tis exerchomai terasso logos anakeuazo anakeuazo humon
Trans.: fordi høre noen komme fra forvirre ord uroliggjøre uroliggjøre deres
psuche lego peritemno tereo nomos hos diastellomai ou
diastellomai
sjel
si
omskjære holde lov
men bud
ingen bud
PAKTEN: Vi har hørt at noen som er kommet fra oss, har forvirret dere med sine
taler og gjort deres sjeler urolige ved å si: ‘Dere må bli omskåret og holde loven!’
Men vi har ikke gitt dem et slikt bud.
GJE 15:25
SHG: dokeo
ginomai homothumadon homothumadon pempo eklegomai aner
Trans.: bestemme skje
enstemmig
enstemmig
sende utvalgt
menn
agapetos barnabas paulos
kjære
barnabas paulus
328
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Derfor har vi enstemmig besluttet å sende noen utvalgte menn sammen
med våre kjære Barnabas og Paulus.
GJE 15:26
SHG: anthropos paradidomi psuche onoma kurios iesous christos
Trans.. menneske overgi
sjel
navn herre jesus kristus
PAKTEN: Disse er mennesker som har overgitt sine sjeler til Herren Jesu Kristi
navn.
GJE 15:27
SHG: apostello oun ioudas silas autos kai apaggello autos logos
Trans.: sende
nå judas silas selv også forkynne selv ord
PAKTEN: Vi sender dere nå Judas og Silas som også selv forkynner det samme
budskapet.
GJE 15:28
SHG: dokeo hagios pneuma epitithemi medeis pleion baros plen toutos epanagkes
Trans.: beslutte hellig ånd
pålegge ingen flere byrde enn det nødvendig
PAKTEN: For ved Den hellige ånd har vi bestemt å ikke pålegge dere flere byrder
enn det som er nødvendig:
GJE 15:29
SHG: apechomai eidolothuthon eidolothuton haima priktos poreia hos diatereo
Trans.: avstå
avgudsoffer avgudsoffer blod kvele umoral som holde
heautou prasso eu
rhonnumi eu
dette gjøre godt helse
god
PAKTEN: Dere skal holde dere borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra
det som er kvalt, og fra seksuell umoral. Den som holder dette, gjør godt. — God
helse!’
GJE 15:30-35. Tilbake i Antiokia
GJE 15:30
SHG: oun apoluo erchomai antiocheia sunago plethos sunago epididomi epistole
Trans.: da sende komme Antiokia samle forsamling samle levere
skriv
PAKTEN: Da de som ble sendt av sted, kom til Antiokia, samlet de sammen hele
forsamlingen og overleverte skrivet til dem.
Gjerningene med den greske teksten
329
GJE 15:31
SHG: anaginosko chairo
paraklesis
Trans.: lese
glede seg oppmuntring
PAKTEN: Og da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen.
GJE 15:32
SHG: ioudas silas on prophetes kai autos parakaleo polus logos episterizo
Trans.: judas silas være profet
også selv oppmuntre mange ord styrke
PAKTEN: Også Judas og Silas, som selv var profeter, oppmuntret dem med mange
ord, og det styrket dem.
GJE 15:33
SHG: poieo chronos apoluo apoluo eirene adelphos
Trans.: gjøre tid
sende sende fred bror
PAKTEN: Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med fred fra
brødrene.
GJE 15:34
SHG: dokeo silas epimeno autou
Trans.: beslutte silas være igjen der
PAKTEN: [Men Silas bestemte seg for å bli igjen der.]
GJE 15:35
SHG: paulos de barnabas diatribo antiocheia didasko euaggelizo logos kurios
Trans.: Paulus og Barnabas oppholde Antiokia undervise forkynne ord herre
polus heteros kai
mange andre også
PAKTEN: Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia, og der underviste og forkynte
de HERRENs* ord for mange andre også.
*Jehovah
GJE 16
Paulus’ andre misjonsreise
GJE 16:01-06. Striden om Markus
330
Gjerningene med den greske teksten
GJE 16:01
SHG: tis hemera meta paulos epo barnabas epistrepho epistrepho episkeptomai
Trans.: en tid
etter paulus si barnabas dra tilbake dra tilbake besøke
adelphos pas polis en -hos kataggello logos kurios
bror
alle by i hvor forkynne ord herre
pos
echo
hvordan ha
PAKTEN: En tid senere sa Paulus til Barnabas: “La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene der vi forkynte HERRENs ord og se hvordan de har det.”
*Jehovah
GJE 16:02
SHG: barnabas bouleo
sumparalambano ioannes kaleo markos
Trans.: barnabas bestemme ta med
johannes kalle markus
PAKTEN: Barnabas hadde bestemt at de skulle ta med Johannes, han som ble kalt
Markus.
GJE 16:03
SHG: paulus axioo sumparalambano ho aphistemi pamphulia sunerchomai ergon
Trans.: paulus nekte ta med
han forlate pamfylia sammen
arbeid
PAKTEN: Men Paulus nektet å ta ham med fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia
og ikke vært sammen med dem om arbeidet.
GJE 16:04
SHG: paroxusmos hoste apochorizo apochorizo allelon allelon
te barnabas
Trans.: uenighet derfor skille lag skille lag hverandre hverandre at barnabas
paralambano markos ekpleo kupros
ta med
markus seile kypros
PAKTEN: De ble så uenige at de skilte lag med hverandre. Og Barnabas tok med
seg Markus og seilte til Kypros.
GJE 16:05
SHG: paulus epilegomai silas exerchomai paradidomi adelphos charis theos
Trans.: paulus velge
silas dra av sted overgi
bror
nåde gud
PAKTEN: Paulus valgte da Silas og drog av sted. Og brødrene overlot dem til Guds
nåde.
GJE 16:06 Gjennom Syria og Kilikia
Gjerningene med den greske teksten
331
GJE 16:06
SHG: dierchomai dio suria kilikia epistrepho ekklesia
Trans.: dra gjennom via syria kilikia styrke
kirke
PAKTEN: De drog gjennom Syria og Kilikia, og de styrket menighetene.
GJE 16:07-11. Paulus og Silas møter Timoteus
GJE 16:07
SHG: de katantao derbe lustra idou tis mathetes ekei onoma tomotheus huios tis
Trans.: så komme derbe lystra se en elev
der navn timoteus sønn en
gune ioudaios pistos pater hellen
kvinne judeisk tro
far greker
PAKTEN: Så kom han til Derbe og Lystra. Og, se! — der var det en disippel som
hette Timoteus! Han var sønnen til en troende jødisk kvinne, og hans far var greker.
GJE 16:08
SHG: hos martureo martureo
adelphos en lustra ikonion
Trans.: som vitneutsagn vitneutsagn bror
i lustra ikomium
PAKTEN: Og han fikk god omtale av brødrene i Lystra og Ikonium.
GJE 16:09
SHG: thelo paulos exerchomai exerchomai lambano peritemno dia ioudaios
Trans.: ønske Paulus reise med reise med få
omskjære p.g.a. judeer*
ho
ekeinos topos eido hapas pater hellen
som det
sted vite alle far greker
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Paulus ville at han skulle reise sammen med dem. Men han fikk ham
omskåret på grunn av jødene som bodde på det stedet, for de visste alle at hans far
var greker.
GJE 16:10
SHG: diaporeuomai diaporeuomai polis paradidomi dogma phulasso krino
Trans.: dra gjennom dra gjennom by overgi
dogme holde
bedømme
apostolos presbuteros ho en heirousalem
apostel
eldste
som i jerusalem
332
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Da de gikk gjennom byene, gav de videre de forskriftene som de måtte
holde slik det ble vurdert av brødrene da de var i Jerusalem.
GJE 16:11
SHG: oun ekklesia stereoo pistis perisseuo arithmos kata -hemera
Trans.: og kirke
styrke tro øke
antall
etter dag
PAKTEN: Slik ble menigheten styrket, og antall troende økte fra dag til dag.
GJE 16:12-16. Reisen gjennom Asia
GJE 16:12
SHG: de dierchomai dierchomai phrugia chora galatikos koluo hagios pneuma
Trans.: da gå gjennom gå gjennom frygia distrikt galatia hindre hellig ånd
laleo logos asia
tale ord asia
PAKTEN: Da de reiste gjennom Frygia og landet Galatia, ble de ved ånden hindret
i å forkynne ordet i Asia.
GJE 16:13
SHG: erchomai musia peirazo poreuomai kata bithunia pneuma eao
Trans.: komme mysia førsøke dra
til bitynia ånd
tillate
PAKTEN: Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men ånden tillot det
ikke.
GJE 16:14
SHG: pererchomai musia katabaino katabaino
troas
Trans.: gå gjennom mysia komme ned komme ned troas
PAKTEN: Da de hadde gått gjennom Mysia, kom de ned til Troas.
GJE 16:15
SHG: horama optanomai paulos nux histemi aner makedon lego diabaino
Trans.: se
syn
paulus natt stå
mann makedonia si komme over
diabaino
eis makedonia boetheo
komme over til makedonia hjelpe
Gjerningene med den greske teksten
333
PAKTEN: I et syn om natten så Paulus en mann fra Makedonia som sa: ‘Kom over
til Makedonia og hjelp oss!’
GJE 16:16
SHG: hos eido horoma zeteo eutheos exerchomai
eis makedonia sumbibazo
Trans.: da se syn
søke straks komme videre til Makedonia regne med
sumbibazo
regne med
kurios proskaleomai euaggelizo
euaggelizo
herre kalle på
forkynne budskap forkynne budskap
PAKTEN: Etter at Paulus hadde hatt synet, forsøkte de straks å dra videre til
Makedonia, for de regnet med at Gud hadde kalt dem til å forkynne budskapet der.
KOMMENTAR: I dette verset skriver forskjellige oversettelser Herren, og da uvisst
om Herren er Herren Jesus eller HERREN Jehovah. De fleste oversettelsene, medregnet PAKTEN, skriver derfor Gud i dette verset selv om det i grunnteksten til
Strong’s står kurios, herre.
GJE 16:17. Fra Asia til Hellas
GJE 16:17
SHG: oun anago troas euthudromeo euthudromeo euthudromeo samotraike
Trans.: så seile Troas kurs rett mot kurs rett mot kurs rett mot Samotrake
epousia neapolis
neste dag Neapolis
PAKTEN: Så seilte de fra Troas med rett kurs via Samotrake, og neste dag var de
i Neapolis.
GJE 16:18. Til Filippi i Makedonia
GJE 16:18
SHG: ekeithen philippoi hostis protos polis meris kolonia polis diatribo
Trans.: derfra filippi som fremst by distrikt koloni by oppholde
tis
hemera
noen dag
PAKTEN: Og derfra drog de til Filippi, som var den fremste byen i distriktet, en
kolonisert by. De ble værende der i noen dager.
GJE 16:19-21. Purpurselgersken Lydia
334
Gjerningene med den greske teksten
GJE 16:19
SHG: sabbaton exerchomai polis potamos para hou proseuche nomizo einai
Trans.: sabbat gå ut
by elv
kant der be
tenke være
kathizo kathizo laleo gune sunerchomai
sitte sitte
tale kvinne samle
PAKTEN: På sabbaten gikk de ut av byen og ned til elvebredden der de pleide å
være når de ba. De satte seg ned og talte til kvinnene som møttes der.
GJE 16:20
SHG: tis gune onoma ludia purphuropolis purphuropolis polis thuateira
Trans.: en kvinne navn lydia purpurselgerske purpurselgerske by tyatira
sebomai
ære
theos akouo hos kardia kurios dianoigo prosecho
laleo paulos
gud høre hos hjerte herre åpne
oppmerksom tale paulus
PAKTEN: En kvinne som hette Lydia, en purpurselgerske fra byen Tyatira, en som
æret Gud, hørte på dem. HERREN* hadde åpnet hennes hjerte slik at hun fulgte nøye
med på det som Paulus forkynte.
*Jehovah
GJE 16:21
SHG: hos baptizo oikos parakaleo lego ei krino
pistos kurios eiserchomai
Trans.: da døpe hus be
si
hvis bedømme tro herre
komme
eis oikia meno parabiazomai
til hus bli overtale
PAKTEN: Etter at hun og hennes husstand var blitt døpt, ba hun dem og sa. “Hvis
dere regner meg som en som tror på HERREN,* så kom hjem til meg og bli der.”
Slik overtalte hun dem.
*Jehovah
GJE 16:22-24. Slavepikens ånd
GJE 16:22
SHG: ginomai poreuomai proseuche tis paidiske echo pneuma puthon apantao
Trans.: skje
gå
bønn
en slavepike ha ånd
spå
møte
hostis parecho kurios polus ergasia
manteuomai
denne innbringe herre stor fortjeneste spådomevne
Gjerningene med den greske teksten
335
PAKTEN: Det skjedde da vi drog ned til bønnestedet: Vi ble møtt av en slavepike
med en spådomsånd. Og hun innbrakte stor fortjenese for sin herre gjennom sin
spådomskunst.
GJE 16:23
SHG: houtos kakakoloutheo paulos krazo lego houtos anthropos doulos hupistos
Trans.: denne følge etter
paulus rope si dette menneske slave høyeste
hupistos theos hostis kataggello hodos soteria
høyeste gud som forkynne vei redning
PAKTEN: Hun fulgte etter Paulus, ropte ut og sa: “Dette mennesket er en slave for
Den høyeste Gud. Han forkynner veien til redning!”
GJE 16:24
SHG: touto poieo polus hemera paulos diapneo
epistrepho epo pneuma
Trans.: dette gjøre mange dag
paulus bli forlegen snu seg
si ånd
paraggello onoma iesous christos exerchomai exerchomai autos hora
befale
navn jesus kristus komme ut komme ut samme stund
PAKTEN: Hun gjorde dette i mange dager til Paulus ble så irritert at han snudde seg
mot ånden og sa: “Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Kom ut av henne!” Og den kom
ut av henne i samme stund.
GJE 16:25-30. Fengslet i Filippi
GJE 16:25
SHG: kurios eido elpis ergora
exerchomai epilambanomai paulos silas helkuo
Trans.: herre se håp fortjeneste gå ut
gripe tak i
paulus silas dra
eis agora
archon
på gate/markedsplass* leder
*åpent sted
PAKTEN: Da hennes herre forstod at muligheten til å tjene penger på henne, var
borte, fikk han Paulus og Silas pågrepet og dratt til markedsplassen og fremstilt for
myndighetene.
GJE 16:26
SHG: prosago strategos epo houtos anthropos huparecho ioudaios ektarasso
Trans.: føre
magistrat si disse menneske eksistere judeer* skape stor uro
336
Gjerningene med den greske teksten
ektarasso
polis
skape stor uro by
PAKTEN: Han førte dem frem for magistraten og sa: “Disse menneskene, som er
jøder, lager stort oppstyr i byen vår.
GJE 16:27
SHG: kataggello ethos hos exesti paradechomai oude poieo on rhomaios
Trans.: forkynne skikk som ulovlig akseptere
eller gjøre være romer
PAKTEN: De lærer skikker som det er ulovlig å akseptere eller utføre for oss som
er romere.
GJE 16:28
SHG: ochlos
sunepistemi sunepistemi kata strategos perrihegnumi
Trans.: menneskemengde reise seg
reise seg mot magistrat rive av
perrihegnumi himation keleuo rhabdizo
rive av
kappe
befare slå med kjepp
PAKTEN: Da reiste også menneskemengden seg mot dem, og magistraten fikk revet
av dem kappene og befale at de skulle bli slått med kjepper.
GJE 16:29
SHG: epitithemi polus plege ballo eis phulake paraggello desmophulax tereo
Trans.: utsette for mange slag kaste i fengsel befale
fangevokten holde
asphalos
bevoktning
PAKTEN: Etter at de hadde fått mange slag, ble de kastet i fengsel, og fangevokteren fikk beskjed om å holde dem i forvaring.
GJE 16:30
SHG: hos lambano toioutos apaggelia ballo eis esoteros phulake
asphalizo
Trans.: da få
denne befaling kaste i innerste fengselscelle feste
pous asphalixo xulon
fot feste
trestokk
PAKTEN: Da han hadde fått denne befalingen, ble de kastet inn i den innerste
fengselscellen med føttene festet til stokken.
Gjerningene med den greske teksten
337
GJE 16:31-40. Fangevokteren i Filippi
GJE 16:31
SHG: kata mesonuktion paulos silas proseuchomai humneo theos desmios
Trans.: ved midnatt
paulus silas be
hymne gud medfange
epakroaomai
lytte til
PAKTEN: Rundt midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud mens
medfangene hørte på dem.
GJE 16:32
SHG: aphno
megas seismos hoste themelios desmoterion saleuo parachrema
Trans.: plutselig stor jordskjelv som grunnmur fengsel
riste straks
pas thura anoigo pas desmon
aniemi
alle port åpne alle fangelenke løsne
PAKTEN: Plutselig kom det et jordskjelv som var så kraftig at det fikk fengslets
grunnmurer til å riste. Og straks åpnet alle fengselsportene seg og fangene ble løst
fra lenkene.
GJE 16:33
SHG: desmophulax desmophulax ginomai -exupnos
exupnos
eide phulake
Trans.: fangevokter fangevokter skje
våkne søvn våkne søvn se fengsel
thura anoigo spao macheira mello anaireo heautou nomizo desmios ekpheugo
port åpne trekke sverd
ville drepe selv
tro
fange flykte
PAKTEN: Det skjedde da fangevokteren våknet fra søvnen og så at fengselsportene
stod åpne: Han grep etter sverdet for å begå selvmord, for han trodde at fangene
hadde rømt.
GJE 16:34
SHG: paulos phoneo megas phone lego prasso seautou medais kakos
Trans.: paulus rope stor
røst si gjøre deg
ingenting ondt
hapas enthade
alle her
PAKTEN: Men Paulus ropte med høy stemme: “Ikke gjør deg noe ondt, for vi er alle
her!”
338
Gjerningene med den greske teksten
GJE 16:35
SHG: de aiteo phos eispedao ginomai ginomai -entromos prospipto prospipto
Trans.: da be lys løpe
skje
skje
skjelve
falle ned falle ned
paulos silas
paulus silas
PAKTEN: Da ba han om lys, løp inn, og det skjedde at han falt skjelvende ned foran
Paulus og Silas.
GJE 16:36
SHG: proago phemi kurios tis dei poieo sozo
Trans.: føre ut si
herre hva må gjøre redde
PAKTEN: Så førte han dem ut og spurte: “Herrer, hva må jeg gjøre for å bli
reddet?”
GJE 16:37
SHG: epo pisteuo epi kurios iesus christos sozo oikia
Trans.: si tro
på herre jesus kristus redde hus
PAKTEN: De svarte: “Tro på Herren Jesus, så skal du og de i din husholdning bli
reddet.”
GJE 16:38
SHG: laleo logos kurios pas oikia
Trans.: tale ord herre alle hus
PAKTEN: Så forkynte de HERRENs* ord for alle som var i huset.
*Jehovah
GJE 16:39
SHG: paralambano ekeinos hora nux louo plege baptizo pas parachreme
Trans.: få/bli
samme time natt vaske slag døpe alle samtidig
PAKTEN: De fikk på samme tid om natten renset slagene sine. Og alle ble døpt med
det samme.
GJE 16:40
SHG: anago eis oikos paratithemi trapeza paratithemi agalliao pisteuo theos
Trans.: føre i hus sette
bord sette
stor glede tro
gud
panoiki panoiki
hele hus hele hus
Gjerningene med den greske teksten
339
PAKTEN: Så førte han dem inn i huset og satte dem til bords. Og han var
overlykkelig fordi han og hele hans husholdning trodde på Gud.
GJE 16:41-46. Løslatt
GJE 16:41
SHG: hemera strategos apostello rhabdouchos lego apoluo ekeinos
Trans.: dag
magistrat sende
rettsbetjent si løslat disse
anthropos apoluo
menneske løslate
PAKTEN: Da det ble dag, sendte magistraten rettsbetjentene til ham med denne
beskjeden: “Løslat disse menneskene!”
GJE 16:42
SHG: desmophulax desmophulax apaggello toutous logos paulos strategos
Trans.: fangevokter fangevokter rapportere disse ord paulus magistrate
apostello apoluo apoluo nun oun exerchomai poreuomai eirene
sende løslate løslate nå da komme ut dra
fred
PAKTEN: Fangevokteren rapporterte dette med disse ord til Paulus: “Magistraten
har sendt meg for å løslate dere. Dere kan nå komme ut og dra videre i fred.”
GJE 16:43
SHG: paulos phemi dero demosios akatakritos huparcho rhomaios ballo eis phulake
Trans.: paulus si
slå offentlig uten dom eksistere romer kase i fengsel
nun ekballo
lathra
ou
gar erchomai autos exago
nå sende bort hemmelighet ingen grunn komme selv føre ut
PAKTEN: Men Paulus sa til rettsbetjentene: “De har slått oss med kjepper i full
offentlighet og uten dom! Og vi er romere! Og de har kastet oss i fengsel uten grunn!
Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet! La ham selv komme og føre oss ut!”
GJE 16:44
SHG: rhabdouchos anaggello tauta rhema strategos phobeo akouo rhomaios
Trans.: rettsbetjent rapportere disse ord
magistrat frykt
høre romer
PAKTEN: Rettsbetjentene rapporterte dette til magistraten. Og han ble redd da han
hørte at de var romere.
340
Gjerningene med den greske teksten
GJE 16:45
SHG: exerchomai parakaleo exago erotao exerchomai polis
Trans.: komme ut oppmuntre føre be
dra bort
by
PAKTEN: Da han kom, oppmuntret han dem og førte dem ut. Men han ba dem
forlate byen.
GJE 16:46
SHG: exerchomai phulake eiserchomai ludia eido adelphos parakaleo exerchomai
Trans.: gå ut
fengsel gå til
lydia se bror
oppmuntre dra videre
PAKTEN: Så gikk de ut av fengslet. Og de gikk til Lydia. Der møtte de brødrene.
Og da de hadde oppmuntret dem, drog de videre.
GJE 17
Paulus’ andre misjonsreise, forts.
GJE 17:01-04. Fra Filippi til Tessalonika
GJE 17:01
SHG: de diodeuo diodeuo amphipolis apollonia erchomai thessalonike
Trans.: så reise
reise
amfipolis apollonia komme tessalonika
hopou sunagoge ioudaios
der
synagoge judeer*
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika der
jødene hadde en synagoge.
GJE 17:02
SHG: paulos etho eiserchomai treis sabbaton dialegomai graphe
Trans.: paulus vane gå inn
tre sabbat diskutere skrift
PAKTEN: Paulus gikk inn i den, slik han pleide, og på tre sabbater diskuterte han
med dem ut fra Skriften.
GJE 17:03
SHG: dianoigo
paritithemi christos dei pascho anistemi anistemi nekros
Trans.: åpne (forståelse) legge frem kristus må lide
stå opp stå opp død
houtos iesous hos kataggello christos
denne jesus som forkynne kristus
Gjerningene med den greske teksten
341
PAKTEN: Han forklarte, og han la frem for dem at Kristus måtte lide og stå opp fra
de døde, og at den Jesus som han forkynte, var Kristus.
GJE 17:04
SHG: tis
peitho
proskleroo paulos silas sebomai
hellen polus
Trans.: noen overbevise slå sammen paulus silas gudfryktigefrykte greker stor
plethos
protos gune oligos
f mengde remste kvinne få
PAKTEN: Noen ble overbevist og slo seg sammen med Paulus og Silas. De var en
stor flokk gudfryktige grekere og ikke så få fremtredende kvinner.
GJE 17:05-09. Jødene driver oppvigleri
GJE 17:05
SHG: ioudaios apeitheo
zeloo proslambano tis poneros aner agoraios
Trans.: judeer uoverbevist sjalu ta med
noen onde
mann torg
ochlopoieo ochlopoieo thorumbeo polis thorumbeo epistemi oikia iason
pøbelflokk pøbelflokk opprør
by opprør
stå imot hus jason
zeteo age demos
søke føre folk
PAKTEN: Men de jødene som ikke var overbevist, ble misunnelige og fikk noen
ondskapsfulle menn fra markedsplassen til å samle sammen en pøbelflokk for å gjøre
opprør i byen. De angrep Jasons hus for å forsøke å føre dem ut til folket.
GJE 17:06
SHG: heurisko suro iason tis adelphos politarches politarches boao houtos
Trans.: finne
dra Jason noen bror
leder
leder
rope disse
anastatoo
oikoumene anastatoo
anastatoo
pareimi enthate kai
snu opp ned bebodd sted snu opp ned snu opp ned nå
her
også
PAKTEN: Men de fant dem ikke, og da drog de med seg Jason og noen av de andre
brødrene frem for lederne og ropte: “Det er disse som har snudd alle steder opp ned,
og nå vil de snu opp ned på dette stedet også!
GJE 17:07
SHG: hos iason hupodechomai houtos pas poieo apenanti dogma kaiser lego
Trans.: de jason bli mottatt av de
alle gjøre motsatt dogme keiser si
342
Gjerningene med den greske teksten
heteros basileus iesous
annen kange jesus
PAKTEN: De holder til hos Jason, og de handler alle i strid med keiserens
befalinger, for de sier at en annen, Jesus, er konge!”
GJE 17:08
SHG: tarasso ochlos
politarches politarches akouo tauta
Trans.: skremme menneskemengde leder
leder
høre dette
PAKTEN: Menneskemengden og noen ledere ble skremt da de hørte dette.
GJE 17:09
SHG: lambano hikanos iason
Trans.: få
forsikring Jason
loipoy apoluo apoluo
rest løslate løslate
PAKTEN: Men etter at de hadde fått forsikringer fra Jason, ble resten av dem løslatt.
GJE 17:10-14. Fra Tessalonika til Berøa
GJE 17:10
SHG: adelphos eutheos ekpempo ekpempo paulos silas nux beroia hostis
Trans.: bror
straks sende
sende
paulus silas natt berøa der
paraginomai paraginomai apeimi eis sunagoge ioudaios
komme frem komme frem gå
i synagoge judea
PAKTEN: Brødrene sendte straks Paulus og Silas til Berøa om natten, og etter at de
var kommet frem, gikk de til jødenes synagoge.
GJE 17:11
SHG: houtos eugenes ho tessalonike decomai logos pas prothumia prothumia
Trans.: disse mottakelig de tessalonika motta ord helt åpent sinn åpent sinn
anakrino graphe kata -hemera ei tauta houto
granske skrift etter dag
om det slik
PAKTEN: De var mer mottakelige der enn i Tessalonika, for de tok imot ordet med
et helt åpent sinn. Og så gransket de Skriften dag etter dag for å se om det var slik.
GJE 17:12
SHG: oun polus pisteuo kai euchemon
gune ho hellenis aner oligos
Trans.: derfor mange tro
også fremtredende kvinne som gresk menn få
Gjerningene med den greske teksten
343
PAKTEN: Derfor var det også mange som trodde, og ikke få av dem var fremtredende greske kvinner og menn.
GJE 17:13
SHG: hos ioudaios thessalonike ginosko logos theos kataggello paulos en beroia
Trans.: da judeer tessalonika vite
ord gud forkynne paulus i berøa
erchomai ekei kakai saleuo ochlos
komme dit også opphisse menneskemengden
PAKTEN: Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i
Berøa, kom de også dit for å hisse opp menneskemengden.
GJE 17:14
SHG: tote eutheos adelphos exapostello exapostello paulos poreuomai thalassa
Trans.: da straks bror
sende
sende
paulus gå
hav
silas
silas
timotheos hupomeno ekei
timoteus bli igjen
der
PAKTEN: Da sendte brødrene Paulus straks bort for å dra ned mot havet. Men Silas
og Timoteus ble igjen der.
GJE 17:15. Fra Berøa til Aten
GJE 17:15
SHG: kathistemi paulos ago athenai lambano entole silas timotheos erchomai
Trans.. ledsage paulus føre aten
få
bud silas timoteus komme
hos -tachista
hos -tachista
exeimi
så snart som mulig så snart som mulig dra tilbake
PAKTEN: De som ledsaget Paules, førte ham til Aten. Men de fikk bud med seg til
Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig. Så drog de tilbake.
GJE 17:16-21. I Aten
GJE 17:16
SHG: de paulos ekdechomai en athenai pneuma paroxuno theoreo polis
Trans.: da paulus vente
i aten ånd
opprøre se
by
kateidolos
avgudsdyrkelse
344
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Mens Paulus ventet i Aten, ble hans ånd opprørt over å se byens avgudsdyrkelse.
GJE 17:17
SHG: oun dialegomai sunagoge ioudaios sebomai agora
kata -pas
Trans.: og resonnere synagoge judeer gudfryktig markedsplass etter all
hemera
dag
paratugchano
treffe på
PAKTEN: Derfor begynte han å resonnere med jødene i synagogen, og med de
gudfryktige som han traff på markedsplassene hver eneste dag.
GJE 17:18
SHG: de tis
philpsophos epikoureios stoikos sunballo tis lego tis thelo
Trans.: da noen filosof
epikureisk stoisk treffe
noen si hva ønske
houtos spermologos lego ho dokeo kataggeleus kataggeleus xenos
daimonion
denne babler
si han synes forkynne forkynne fremmed demonisme
hoti euaggelizo
iesous anastasis
fordi forkynne budskap jesu oppstandelse
PAKTEN: Da traff han på noen epikureiske og stoiske filosofer. Noen av dem sa:
“Hva er det denne fableren forsøker å fortelle? Han synes å være en forkynner av
fremmede guder.” Det var fordi han forkynte budskapet om Jesu oppstandelse.
GJE 17:19
SHG: epilambanomai ago areios_pagos lego dunamai ginosko tis houtos kainos
Trans.: ta med
føre areopagos si
evne
vite
hva denne ny
didache laleo
lære tale
PAKTEN: De tok ham med seg, førte ham til Areopagos og sa: “Kan vi få vite hva
denne nye læren er, som du snakker om?
GJE 17:20
SHG: eisphero tis exenizo akoe ginosko oun tis tauta thelo -einai
Trans.: fremsette noe merkelig øre vite
nå hva dette ønske være
PAKTEN: For det du fremstiller, er noe merkelig for våre ører, og vi vil nå vite hva
det betyr.”
Gjerningene med den greske teksten
345
GJE 17:21
SHG: pas athenaios xenos
ho epidemeo eukaireo eukaireo oudeis
Trans.: alle atener
fremmed som bo
bruke tid bruke tid ingenting
heteros e
lego kai akouo tis kainos
annen enn tale også høre noe nytt
PAKTEN: For alle atenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til
annet enn å snakke om eller lytte til en eller annen nyhet.
GJE 17:22-34. Paulus på Areopagos
GJE 17:22
SHG: de paulos histemi mesos areios_pagos phemi aner athenaios theoreo pas
Trans.. da Paulus rese seg midt Areopagos si
mann atensk
se
alle
deisideimonesteros deisideimonesteros
sterkt religiøse
sterkt religiøse
PAKTEN: Da stod Paulus frem midt på Areopagos og sa: “Atenske menn! Jeg ser
at dere alle er sterkt religiøse.
GJE 17:23
SHG: dierchomai anatheoreo humon sebasma heurisko bomos hos epigrapho
Trans.: gå omkring studere
deres helligdom finne
alter som innskrive
agnostos theos hos oun agnoeo eusebeo kataggella
ukjent
gud som nå ukjent tilbe
forkynne
PAKTEN: For jeg har vandret omkring og studert helligdommene deres, og jeg kom
over et alter hvor det var inngravert: TIL EN UKJENT GUD. Og han som dere tilber
uten å kjenne, er han som jeg forkynner for dere.
GJE 17:24
SHG: theos poieo kosmos pas en -autos kurios
Trans.: gud gjøre verden alt han selv herre
ouranos ge katoikeo
det høye jord bo
naos
cheiropoietes cheiropoietes
helligdom håndgjøre
håndgjøre
PAKTEN: Den Gud som skapte verden og alt som er i den, og som selv er HERRE
over himlene og jorden, bor ikke i en helligdom laget av menneskehender.
346
Gjerningene med den greske teksten
GJE 17:25
SHG: oude terapeuo anthropos cheir prosdeomai tis didomi pas zoe pnoe pas
Trans.: heller tjeneste menneske hånd trenge
han gi
alt liv pust alt
PAKTEN: Og han trenger ingen hjelp fra menneskers hender, for det er han som gir
liv og pust og alt annet til alle.
GJE 17:26
SHG: poieo heis haima pas ethos anthropos katoikeo epa pas prosopon ge
Trans.: gjøre ett blod alle etnisk menneske bo
på hele ansikt
jord
horizo
kairos protasso protasso horothesia katoikea
fastsette tid
bestemme bestemme grense
bosted
PAKTEN: Til ett blod skape han alle folkeslagene, for at de skulle befolke hele
jordens overflate. Han fastsatte deres tider og bestemte grensene for deres bosteder.
GJE 17:27
SHG: zeteo kurios
Trans.: søke herre
ei
ara
pselaphao heuriske kaitoige makran
så at kanskje søke etter finne
selv om langt
hekastos heis
enhver en
PAKTEN: Det var for at vi skulle søke HERREN* og kanskje lete oss frem til ham,
selv om han aldri er langt borte fra en eneste av oss.
*Jehovah
GJE 17:28
SHG: zao kineo esmen tis kai kata -humas kata poietes ereo kai genos
Trans.: liv bevege være som også etter deres etter poet si også avkom
PAKTEN: Gjennom ham lever vi og beveger oss og er til. For også å sitere noen av
deres egne poeter: ‘Vi er også hans avkom.’
GJE 17:29
SHG: oun genos theos opheilo nomizo theios
humoios chrusos e
Trans.: fordi avkom gud nytte tro
guddommelig likne
gull
eller
arguros e
lithos charagma techne antropos euthumesis
sølv
eller stein utskjære kunst menneske påfunn
PAKTEN: Og fordi vi er Guds avkom, nytter det ikke tro at det guddommelige kan
være av gull eller sølv eller stein — utskåren kunst etter menneskers påfunn.
Gjerningene med den greske teksten
347
GJE 17:30
SHG: chronos ho agnoia theos hupereido nun paraggello pas anthropos
Trans.: tid
som uvitenhet Gud overse
nå befale
alle menneske
panthachou panthachou metanoeo
alle steder alle steder angre
PAKTEN: I tider med uvitenhet har Gud oversett dette, men nå krever han at alle
mennesker fra alle steder skal vise anger.
GJE 17:31
SHG: dioti histemi hemera hos mello krino oikoumene dikaiosune aner hos
Trans.. for oppreise dag
da skulle dømme bebodd sted rettferdig mann som
horizo
utvelge
parecho pistis pas anistemi nekros
grunn tro alle stå opp død
PAKTEN: For han har fastsatt en dag da han skal dømme alle steder ved rettferdighetens Mann, han som han utvalgte. Grunnlaget for at alle kan tro dette, er at han har
stått opp fra de døde.”
GJE 17:32
SHG: akouo anastasis
nekros ho -men chleuazo ho epo akouo palin toutou
Trans.: høre oppstandelse død som så
spotte som se høre igjen dette
PAKTEN: Da de hørte om en oppstandelse fra de døde, var det noen som spottet,
men andre sa: “Vi vil høre mer om dette.”
GJE 17:33
SHG: houto paulos exerchomai mesos
Trans.: dette paulus dra bort
mellom
PAKTEN: Deretter drog Paulus bort fra dem.
GJE 17:34
SHG: tis aner kollao pisteuo en hos dionusios areopagites gune onoma
Trans.: noen mann komme tro
en som dionysios areopagitten* kvinne navn
damaris heteros
damaris andre
*en av dommerne på Areopagos
PAKTEN: Noen menn sluttet seg til Paulus og ble troende. En av dem var areopagitten Dionysios. En annen var en kvinne som hette Damaris, og noen flere.
348
Gjerningene med den greske teksten
GJE 18
Paulus’ andre misjonsreise, forts.
GJE 18:01. Fra Aten til Korint
GJE 18:01
SHG: meta tauta paulos chorizo athenai erchomai korinthos
Trans.: etter dette paulus forlate aten
komme korint
PAKTEN: Etter dette forlot han Aten og kom til Korint.
GJE 18:02-04. Paulus i Korint
GJE 18:02
SHG: heurisko tis ioudaios onoma akulas genos pontus prosphatos erchomaitalia
Trans.: treffe
en judeer* navn akvilas føde pontos nylig
komme italia
gune priscilla dia klaudios diatasso pas ioudaios choreo rhome proserchomai
kvinne priscilla fordi Klaudius befale alle judeer forlate rom slå seg sammen
PAKTEN: Der traff han en jøde som hette Akvilas, født i Pontos. Han var nylig
kommet fra Italia samen med sin kvinne Priscilla, fordi Klaudius hadde befalt alle
jøder å forlate Rom. Og han slo seg sammen med dem.
GJE 18:03
SHG: dia homotechnos homotechnos meno
ergazomai techne skenopoios
Trans.: fordi samme evne samme evne oppholde arbeide håndverk teltmakere
PAKTEN: Og fordi de hadde samme håndverk, ble han værende hos dem og
arbeidet. De var teltmakere av yrke.
GJE 18:04
SHG: dialegomai sunagoge pas sabbaton peito
ioudaios hellen
Trans.: diskutere synagoge alle sabbat overbevise judeer* greker
*en som er født og oppvokst i Judea uansett stammetilhørlighet
PAKTEN: Men han diskuterte i synagogen hver sabbat, og han overbeviste både
jøder og grekere.
GJE 18:05. Silas og Timoteus kommer til Korint
Gjerningene med den greske teksten
349
GJE 18:05
SHG: hos silas timotheos katerchomai makedonia sunecho pneuma diamarturomai
Trans.: da silas timoteus komme fra makedonia oppta ånd
vitne om
ioudaios iesous christos
judeer jesus christos
PAKTEN: Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, var Paulus ved ånden opptatt
med å vitne for jødene om at Jesus er Kristus.
GJE 18:06. Deres blod skal komme over dere
GJE 18:06
SHG: antitassomai blasphemeo ektimasso himation epo humon haima humon
Trans.: motsi
spotte
riste
kappe
si deres blod deres
kephale katharos nun poreuomai ethnos
hode
ren
nå gå
etnisk
PAKTEN: Men de motsa og spottet ham. Da ristet han kappen sin mot dem og sa:
“Deres eget blod skal komme over deres hoder! Men jeg er ren! Fra nå av går jeg til
folkeslagene!”
GJE 18:07-08. Folkeslagenes apostel
GJE 18:07
SHG: exerchomai ekeithen erchomai eis tis oikia onoma ioustis sebomai hos
Trans.: gå ut
derfra kom
i en hus navn justus gudfryktig for
oikia sunomoreo sunomoreo sunagoge
hus like ved
like ved
synagoge
PAKTEN: Da gikk Paulus ut derfra og kom inn i huset til en gudfryktig som hette
Justus, for huset hans var like ved siden av synagogen.
GJE 18:08
SHG: krispos archisunagogos
archisunagogos
archisunagogos
pisteuo
Trans.: krispos synagogeforstander synagogeforstander synagogeforstander tro
kurios holos oikos polus korinthios akouo pisteuo baptizo
herre hele hus mange korinter høre tro
døpe
350
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Krispus, synagogeforstanderen, og alle som var i hans hus, trodde på
Herren. Også mange av korinterne som hørte ham, trodde og ble døpt.
GJE 18:09-11. Paulus blir i Korint
GJE 18:09
SHG: de epo kurios
Trans.: da si herre
paulos nux horama phobeo laleo siopao siopao
paulus natt syn
frykt tal tie
tie
PAKTEN: Da talte HERREN* til Paulus om natten i et syn: ‘Vær ikke redd! Tal!
Ti ikke stille!
*Jehovah
GJE 18:10
SHG: eimi oudeis oudeis epitithemi epitithemi kakoo esti polus laos tautei polis
Trans.: jeg er ingen ingen angripe angripe skade ha mange folk denne by
PAKTEN: For jeg er med deg, så ingen kan angripe deg eller skade deg, for jeg har
mye folk i denne byen!’
GJE 18:11
SHG: katizo eniautos hex men didasko logos theos en
Trans.: være ett år
seks måned undervise ord
gud blant
PAKTEN: Så ble han værende der i ett år og seks måneder til, og han underviste i
Guds ord blant dem.
GJE 18:12-17. Jødene stiller Paulus for retten
GJE 18:12
SHG: gallion anthupatos achaia ioudais kataphistemi katephistemi me
Trans.: gallio guvernør akaia judeer samle seg
samle seg
for
homothumadon paulus ago bema bema
samstemt
paulus føre domstol domstol
PAKTEN: Da Gallio var guvernør i Akaia, samlet jødene seg mot Paulus, og de var
helt samstemte i å fremstille ham for domstolen.
GJE 18:13
SHG: lego houtos anapeitho anthropos sebomai theos para nomos
Trans.: si denne overtale menneske ære
gud mot lov
Gjerningene med den greske teksten
351
PAKTEN: De sa: “Han overtaler menneskene til å ære Gud i strid mot loven!”
GJE 18:14
SHG: paulos de mello anoigo stoma gallion epo ioudaios adikema e
poneros
Trans.: Paulus da skulle åpne munn Gallio si judeer galt
eller ond
rhaidiourgema ioudaios logos anechomai
forbrytelse
judeer ord hensyn
PAKTEN: Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: “Hvis det var
noe galt eller en ond forbrytelse dere viste til, dere jøder, ville jeg tatt hensyn til
deres ord.
GJE 18:15
SHG: ei zetema logos onoma kata -humas nomos optonaomai boulomahee
Trans.: hvis spørsmål lære navn etter deres lov
se
mulighet
ou
krites touton
ingen dom dette
PAKTEN: Men hvis dette er et spørsmål om lære eller navn som angår deres egen
lov, kan jeg ikke se noen mulighet til å dømme om dette.”
GJE 18:16
SHG: apelauno bema bema
Trans.: avvise domstol domstol
PAKTEN: Og de ble avvist av domstolen.
GJE 18:17
SHG: de pas hellen epilambanomai sosthenes archisunagogos
Trans.: da alle greker angripe
sorstenes synagogeforstander
archisunagogos
archisunagogos
tupto emprosthen bema
bema
synagogeforstander synagogeforstander slå
fremfor
domstol domstol
gallion melo oudeis
touton
gallio ense ingenting dette
PAKTEN: Da angrep alle grekerne synagogeforstanderen Sostenes og slo ham
fremfor domstolen. Men Gallio enset det ikke.
GJE 18:18-21. Fra Korint til Efesos
352
Gjerningene med den greske teksten
GJE 18:18
SHG: paulos prosmeneo eti hikanos hemera apotassomai apotassomai adelphos
Trans.: paulus oppolde ennå noen dag
forlate
forlate
bror
ekpleo suria priscilla akulas keiro kephale kegkreai echo euche
seile syria priscilla akvilas skjære hode kenkrae ha løfte
PAKTEN: Paulus ble værende i ennå noen dager. Men så forlot han brødrene for å
seile til Syria sammen med Priscilla og Akvilas. Han klipte håret i Kenkrea, for det
var et løfte han hadde gitt.
GJE 18:19
SHG: katanao ephesos kataleop autou autos eiserchomai sunagoge dialegomai
Trans.: ankomme efesus forlate der selv gå
synagoge diskutere
ioudaios*
judeer
*en som er født eller bosatt i Judea
Først på 1400-tallet ble judeerne kalt jøder
PAKTEN: Da de ankom Efesos, forlot han dem der. Men selv gikk han inn i synagogen for å diskutere med jødene.
GJE 18:20
SHG: erotao meno
pleion chronos epineno
Trans.: spørre oppholde lengre tid
avslo
PAKTEN: De spurte om han ville være der over en lengre tid, men det avslo han.
GJE 18:21
SHG: apotassomai apotassomai epo dei
pantos
pantos
poieo ho heorte
Trans.: ta farvel
ta farvel
si måtte for all del for all del gjøre den høytid
erchomai hierosoluma anakempto
palin theos thelo anago ephesos
komme jerusalem komme tilbake igjen gud vil seile efesus
PAKTEN: Så tok han farvel og sa: “Jeg vil for all del feire høytiden* når jeg kommer til Jerusalem, men jeg skal komme tilbake hvis Gud vil.” Så seilte han fra
Efesos.
*pinsen
GJE 18:22. Fra Efesos til Cæsarea, Jerusalem og Antiokia
GJE 18:22
SHG: katerchomai eis kaisareia anabaino aspazomai ekklesia katabaino
Trans.: gå i land
i cæsarea gå opp
hilse
kirke
gå ned
Gjerningene med den greske teksten
353
katabaino antiocheie
gå ned
antiokia
PAKTEN: Han gikk i land i Cæsarea og drog så opp for å hilse på menigheten. Og
deretter drog han ned til Antiokia.
GJE 19
Paulus’ tredje misjonsreise
GJE 19:01. Fra Antiokia på vei til Efesos
GJE 19:01
SHG: poieo tis chronos exerchomai dierchomai dierchomai chora galatikos
Trans.: gjøre en tid
dra bort
dra omkring dra omkring land galatia
phrugia kathexes episterizi pas mathetes
frygia
etterhvert styrke
alle elev
PAKTEN: Etter at Paulus hadde tilbrakt en tid i Antiokia, drog han bort derfra. Han
reiste nå omkring fra sted til sted i distriktene i Galatia og Frygia og styrket etter
hvert alle disiplene der.
GJE 19:02-06. Jøden Apollos
GJE 19:02
SHG: tis ioudaios onoma apollos genos alexandreus logios
aner dunatos
Trans.: en judeer navn apollos født aleksandria veltalende mann mektig
graphe kontanteo ephesos
skrift komme efesus
PAKTEN: En jøde som hette Apollos, født i Aleksandria, en veltalende mann som
var mektig i Skriften, var kommet til Efesus.
GJE 19:03
SHG: houtos katekeo hodos kurios zeo pneuma laleo didasko akribos
Trans.: denne undervise vei herre
gløde ånd
tale undervise nøye
kurios epistamai monon baptisma ioannes
herre kjennskap bare dåp
johannes
354
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Han var opplærd i HERRENs* veier, han var glødende i ånden og underviste nøye om Herren, men han hadde bare kjennskap til Johannes’s dåp.
*Jehovah
GJE 19:04
SHG: archomai parrhesiazomai sunagoge autos akulas priscilla akouo
Trans.: begynne tale frimodig sunagoge selv akvilas priscilla høre
proslambano ektithemi hodos theos akribesteron akribesteron
ta imot
forklare vei
gud mer nøyaktig mer nøyaktig
PAKTEN: Han begynte å tale frimodig i synagogen, og da Priscilla og Akvilas hørte
ham, tok de seg av ham og underviste ham enda mer nøyaktig i Guds veier.
GJE 19:05
SHG: boulomahee dierchomai eis achaia adelphos grapho protrepomai mathetes
Trans.: ønske
dra
til Akaia bror
skrive oppmuntre elev
apodechomai hos paraginomai sumballo polus pisteuo dia charis
ta vel imot som komme dit hjelp
stor tro
ved nåde
PAKTEN: Fordi han ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene og oppmuntret
disiplene til å ta godt imot ham. Og da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som
var kommet til tro ved nåden.
GJE 19:06
SHG: euthonos diakatelegchomai ioudaios demosios epideiknumi graphe iesous
Trans.: stor iver overbevise
judeer offentlig påvise
skrift jesus
christos
kristus
PAKTEN: Med stor iver overbeviste han jødene ved å påviste fra Skriften at Jesus
var Kristus.
GJE 19:07. Paulus kommer til Efesos
GJE 19:07
SHG: ginomai en -ho apollos en korinthus paulos dierchomai dierchomai
Trans.: skje
da som apollos i korint paulos reise gjennom reise gjennom
anoterikos meros erchomai ephesus heurisko tis
mathetes
øvre
distrikt komme efesus treffe
noen elev
Gjerningene med den greske teksten
355
PAKTEN: Det skjedde mens Apollos var i Korint: Paulus reiste gjennom de øvre
distriktene og kom til Efesus. Der møtte han noen av disiplene.
GJE 19:08
SHG: epo esti lambano hagios pneuma pisteuo epo esti oude oude akouo ei
Trans.: si ha få
hellig ånd
tro
si ha ikke ikke høre om
hagios pneuma
hellig ånd
PAKTEN: Da spurte han: “Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til troen?” De
svarte: “Vi har aldri hørt om noen hellig ånd!”
GJE 19:09
SHG: epo tis
oun baptizo
Trans.: si hvilken da døpe
epo ioannes baptisma
si johannes dåp
PAKTEN: Da spurte han dem: “Men hvordan ble dere døpt?” Og da svarte de: “Med
Johannes’ dåp.”
GJE 19:10
SHG: de epo paulos ioannes men baptizo baptisma metanoio lego laos pisteuo
Trans.: da si paulus johannes sant døpe dåp
anger
si folk tro
eis
på
erchomai meta eis christos iesous
komme etter på kristus jesus
PAKTEN: Da sa Paulus: “Johannes døpte i sannhet en dåp til anger, men han sa til
folket at de måtte tro på ham som kom etter ham, på Kristus Jesus.”
GJE 19:11
SHG: akouo baptizi onoma kurios iesous
Trans.: høre døpe navn herre Jesus
PAKTEN: Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn.
GJE 19:12
SHG: paulos epitithemi cheir hagios pneuma erckomai epi laleo
Trans.: paulus legge
hånd hellig ånd
komme over tale
glossa
propheteuo
tungemål profetere
356
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Etter hvert som Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over
dem, og de talte i tungemål og profeterte.
GJE 19:13
SHG: pas aner hosei dekaduo
Trans.: alle menn omkring tolv
PAKTEN: Alle mennene var tilsammen omkring tolv.
GJE 19:14-16. Paulus’ forkynnelse fra Efesus
GJE 19:14
SHG: eiserchomai eis sunagoge laleo parrhesiazomai epi treis men
dialegomai
Trans.: gå inn
i synagoge tale frimodig
i tre måned diskutere
peitho
peri
basileia theos
overbevisende omkring rike
gud
PAKTEN: Så gikk Paulus inn i synagogen. Han talte frimodig der i tre måneder, og
han diskuterte overbevisende om Guds rike.
GJE 19:15
SHG: hos tis
skleruno apeitheo kakologeo hodos enopion plethos
Trans.: men noen forherde benektet ondtale
vei
fremfor folkemengde
aphistemi aphorizo mathetes dialegomai kate -hemera schole tis turammos
forlate
adskille elev
diskuterte etter dag
skole en tyrannos
PAKTEN: Men noen var forherdet og nektet å tro, og de snakket nedsettende om
Veien fremfor folkemengden. Derfor forlot Paulus dem. Han tok disiplene med seg
og hadde sine daglige diskusjoner i Tyrannys’ skole.
GJE 19:16
SHG: toto ginomai epi duo etos hoste pas katoikeo asia akouo logos kurios iesous
Trans.: dette gjøre
i to år inntil alle bo
asia høre ord herre jesus
te ioudaios hellen
både judeer* greker
PAKTEN: Dette gjorde han i to år inntil alle som bodde i Asia* hadde hørt ordet om
Herren Jesus, både jøder og grekere.
*datidens Asia utgjorde bare den vestlige delen av dagens Tyrkia
Gjerningene med den greske teksten
357
GJE 19:17-26. Ved Guds kraft
GJE 19:17
SHG: theos poieo ou
-paradechomai -tugchano dunamis
cheir paulos
Trans.: gud gjøre ingen få
utføre
kraftfull gjerning hånd paulus
PAKTEN: Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger unntatt ved
Paulus’ hender.
GJE 19:18
SHG: hoste chros epiphero astheneo soudarion
Trans.: derfor kropp bære
syk
svetteklut
e
simikinthion nosos
eller forkle
sykdom
apallasso poneros pneuma exerchomai
falle bort ond
ånd
komme ut
PAKTEN: Derfor, hvis hans kropp hadde vært i berøring med svettekluter eller
forklær og de ble brakt frem for de syke, ble de frigjort fra sykdommen. Og onde
ånder kom ut av dem.
GJE 19:19
SHG: de tis perierchomai ioudaios exorkistes epicheireo onomazo epi echo
Trans.: da noen omreisende judeer eksorsist påta seg kalle navn over ha
poneros pneuma onoma kurios iesous lego horkizo iesous hos pulos kerusso
ond
ånd
navn herre jesus si
befale jesus som paulus forkynne
PAKTEN: Da var det noen omreisende jødiske eksorsister som hadde tatt på seg å
påkalle navnet over slike som hadde onde ånder. I Herren Jesu navn sa de: ‘Vi befaler ved Jesus, han som Paulus forkynner.’
GJE 19:20
SHG: hepta huios skeuas ioudaios* archiereus archiereus poieo tauto
Trans.: sju sønn skevas judeer overprest overprest gjøre dette
PAKTEN: Det var de sju sønnene til den jødiske overpresten Skevas som gjorde
dette.
*judeer, en som er født og oppvokst i Judea
GJE 19:21
SHG: poneros pneuma apokrinomai epo iesous ginosko paulos epistami tis
Trans.: ond
ånd
respondere si jesus kjenne paulos vite
hvem
358
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Én med en ond ånd reagerte og sa: “Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg
hvem er, men hvem er dere?”
GJE 19:22
SHG: anthropos hos poneros pneuma aphallomai epi katakurieuo ischuo kata
Trans.: menneske som ond
ånd
løpe
mot utsette for kraft
etter
hoste ekpheugo oikos gumnos
traumatizo
dette flykte
hus helt naken såre
PAKTEN: Da løp det mennesket som hadde den onde ånden, på dem med slik kraft
at de til slutt kom løpende ut av huset splitter nakne mens blodet rant.
GJE 19:23
SHG: toto gnostis pas ioudaios hellen kai kathoikeo ephesos phobos epipipto
Trans.: dette vote alle judeer* greker som bo
efesos frykt falle
epi pas onoma kurios iesous megaluno
over alle navn herre jesus opphøye
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos. En ærefrykt falt over dem alle, og de opphøyde Herren Jesu navn.
GJE 19:24
SHG: polus pisteuo erchomai exomologeo anaggello praxis
Trans.: mange tro
komme bekjenne
fortelle praksis
PAKTEN: For mange troende kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
GJE 19:25
SHG: hikanos de prasso periergos periergos sumphero biblos sumphero
Trans.: mange med gjerning trylle
trylle
samle
skriftrull samle
katakaio enopion pas sumpsephizo time heurisko pente -murias murias argurion
brenne fremfor alle anta
verdi se
fem mengde mengde sølv
PAKTEN: Mange som drev med tryllekunstner, samlet sammen rullene sine og
brente dem fremfor alle. Og de anslo verdien av det som de kunne finne, til over
femti tusen sølvstykker.
GJE 19:26
SHG: houto kata -kratos auxano logos kurios ischuo
Trans.: dette etter styrke vokse ord herre styrke
Gjerningene med den greske teksten
359
PAKTEN: Etter dette styrket ordet om Herren seg og vokste frem med stor kraft.
GJE 19:27-28. Planer om å dra til Makedonia, Akaia, Jerusalem og Rom
GJE 19:27
SHG: hos tauta pleroo paulos tithemi
pneuma dierchomai dierchomai
Trans.: da dette fullføre paulus bestemme ånd
dra gjennom dra gjennom
makedonia
makedonia
achaia poreuomai hierousalem epo meta ginomai ekei dei kai
akaia reise
jerusalem si etter skje
der måtte også
eido rhome
se rom
PAKTEN: Da dette var fullført, bestemte Paulus seg i ånden for å dra gjennom
Makedonia til Akaia for deretter å reise til Jerusalem. Og han sa: “Og etter at jeg har
vært der, må jeg også se Rom.”
GJE 19:28
SHG: apostello eis makedonia duo diakones timotheos erastos autos epecho asia
Trans.: sende
til makedonia to hjelper timoteus erastus selv oppholde asia
chronos
tid
PAKTEN: Så sendte han to av sine medhjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia. Men selv ble han værende i Asia en tid.
GJE 19:29-47. Opptøyer i Efesos
GJE 19:29
SHG: ekeinos kairos ginomai ou
oligos tarachos peri
hodos
Trans.: samme tis
skje
ingen lite oppstyr angående Veien
PAKTEN: På samme tid skjedde det et ikke så lite oppstyr i forbindelse med Veien.
GJE 19:30
SHG: tis onoma demetrios argurokopos poieo argureos
naos
artemis
Trans.: en navn demitrius sølvsmed
gjøre sølvutsmykning helligdom artemis
parecho
ou oligo ergasia
technites
frembringe ingen liten fortjeneste håndverker
360
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: En sølvsmed som hette Demitrius, lagde sølvutsmykninger til helligdommen til Artemis, og dette frembrakte en ikke så liten fortjeneste for håndverkerne.
GJE 19:31
SHG: hos sunathroizo ergates toioutos techne
epo aner epistami tautei
Trans.: han sammenkalle arbeider samme håndverk so mann vite
dette
ergasia esti euphoria
arbeid være rikdom
PAKTEN: Han kalte sammen arbeidere som hadde samme håndverk og sa: “Menn,
dere vet at denne virksomheten er inntektsbringende.
GJE 19:32
SHG: kai theoreo akouo monon ephesos schedom pas asia houtos paulos
Trans.: også se
høre bare efesus nesten hele asia denne paulus
peitho
methistemi methistemi hikanos ochlos
lego ou
theos
overbevise vende bort vende bort store
menneskemengde si ingen gud
ho ginomai cheir
som gjøre hånd
PAKTEN: Men dere har også sett og hørt, ikke bare i Efesus, men nesten over hele
Asia, hvordan denne Paulus har overbevist og vendt store menneskemengder bort fra
oss ved å si at ingen kan være guder hvis de er laget av menneskehender.
GJE 19:33
SHG: monon touto meros kinduneuo erchomai eis aplegmos kai hieron megas
Trans.: bare dette yrke stå i fare komme i vanry
også tempel stor
thea
artemis eis -oudeis -logizomai megaleiothes mello kathaireo hos
gudinne artemis i
ingen ære
storhet
slik ødelegge som
holos asia oikomene sebomai
hele asia bosted
ære
PAKTEN: Det er ikke bare dette yrket som står i fare og kan komme i vanry, men
også templet til vår store gudinne Artemis kan tape sin ære slik at hennes storhet blir
revet ned, hun som blir æret over hele Asia og på alle bebodde steder.”
Gjerningene med den greske teksten
361
GJE 19:34
SHG: akouo pleres thumos krazo lego megas artemis ephesios
Trans.: høre full sinne rope si
stor artemis efeser
PAKTEN: Da de hørte dette, ble de rasende. De ropte og sa: “Stor er efesernes Artemis!”
GJE 19:35
SHG: holos polis pletho sugchusis sunarpazo gaies aristarchos makedon paulos
Trans.: hele by full opprør
gripe
gaius aristarkus makedoner paulus
sunekdemos sunekdemos hormao homothumadom homothumadon eis theatron
reisefølge reisefølge dytte samstemt
samstemt
i teater
PAKTEN: Hele byen var i fullt opprør. Da grep de Gaius og Aristarkus, Paulus’
reisekamerater i Makedonia, og dyttet dem i fellesskap inn i et forsamlingslokale.
GJE 19:36
SHG: paulos boulomahee eiserchomai demos methetes eao
Trans.: paulus hensikt
gå inn
folk elev
nekte
PAKTEN: Paulus ville stå frem for folket, men disiplene nektet ham.
GJE 19:37
SHG: tis asiarches
asiarches
philos parakaleo
Trans.: noen fremtredende asiater fremtredende asiater venn be in nstendig
didomi heautou eis theatron
begi
seg
i lokale
PAKTEN: Også noen fremtredende asiatere som var hans venner, ba innstendig om
at han ikke måtte vise seg i lokalet.
GJE 19:38
SHG: allos oun krazo men
allos allos ekklesia sugcheo pleion eido tis
Trans.: andre nå rope sannelig andre andre kirke opprør flere vite hvilken
-heneka sunerchomai
suneiserchomai
grunn komme sammen gå inn sammen
PAKTEN: Det var noen som ropte, og sannelig, noen ropte det ene, andre det
motsatte. Og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet inn dit eller hvem
de var kommet inn sammen med.
362
Gjerningene med den greske teksten
GJE 19:39
SHG: probibazo alexandros ochlos
ioudaios proballo
proballo
Trans.: rive
Aleksander menneskemengde judeer* skyve foran skyve foran
alexandros kataseio cheir thelo apologeomai demos
Aleksander gjøre tegn hånd ønske forsvarstale folk
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: De drog Aleksander ut fra menneskemengden samtidig som jødene skjøv
ham foran seg mens Aleksander gjorde tegn med hånden om at han ville holde en
forsvarstale til folket.
GJE 19:40
SHG: epiginosko ioudaios pas mia phone hos epi duo hora krazo megas
Trans.: vite
judeer alle en stemme som i to time rope stor
artemis
artemis
ephesios
efeser
PAKTEN: Men da de fikk vite at han var jøde, ble de alle som én stemme — i to
timer ropte de: “Stor er efesernes Artemis!”
GJE 19:41
SHG: grammateus katastello ochlos
phemi aner ephesos tis
Trans.: skriver
roe ned menneskemengde so
mann efesos hvilket
anthropos ginosko polis ephesos neokoros
megas thea
artemis
menneske vite
by efesos tempelvokter stor gudinne artemis
diopetes
himmelfall (fra jupiter)
diopetes
himmelfall
PAKTEN: Da byskriveren hadde roet ned menneskemengden, sa han: “Menn fra
Efesos! hvilket menneske er det som ikke vet at byen Efesos er tempelvokter for den
store gudinnen Artemis, hun som falt ned fra Jupiter.
GJE 19:42
SHG: oun touto anantirrhetos
anantirrhetos
anantirrhetos
dei
Trans.. fordi dette uten motsigelse uten motsigelse uten motsigelse måtte
katastello
roe ned
poieo medeis propetes
gjøre ingenting forhaste
Gjerningene med den greske teksten
363
PAKTEN: Og fordi dette er umotsigelige fakta, bør dere roe dere ned og ikke foreta
dere noe uoverveid!
GJE 19:43
SHG: ago toutous aner oute hierosolus
hierosolus
oute blasphemeo
Trans.: dra disse menn uten tempelskjending tempelskjending uten blasfemere
humon thea
deres gudinne
PAKTEN: Dere har dradd disse mennene hit uten at de har skjendet templet og uten
at de har spottet deres gudinne.
GJE 19:44
SHG: men
-oun ei demetrios technites
echo logos pros tis
agoraios
Trans.: sannelig derfor hvis Demetrius håndverker ha ord mot noen vulgær
ago
føre
anthupatos egkaleo allelon
allelon
guvernør anklage hverandre hverandre
PAKTEN: Derfor, hvis Demetrius eller håndverkerne vil sette frem noen anklager,
kan de ta det opp med guvernøren. Slik skal de føre anklager mot hverandre!
GJE 19:45
SHG: ei epizeteo tis peri
heteros epiluo ennomos ekklesia
Trans.: hvis ønske noe angående annet avgjøre lovlig forasamling
PAKTEN: Og hvis dere ønsker noe angående andre saker, skal det avgjøres i en
lovlig forsamling!
GJE 19:46
SHG: kindeneuo egkaleo egkaleo semeron semeron stasis huparcho medeis aition
Trans.: fare for anklage anklage i dag i dag
opprør skje
ingen grunn
peri -hou dunamai apodidomi logos tautei sustrophe
vedr. hvor evne
oppgi
ord denne uroen
PAKTEN: Nå står dere i fare for å bli anklaget for oppvigleri for det som skjedde
i dag, for dere kan ikke oppgi noen grunn for denne uroen.”
GJE 19:47
SHG: tauta epo apoluo ekklesia
Trans.: dette si oppløse kirke
364
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Da han hadde sagt dette, oppløste forsamlingen seg.
GJE 20
Paulus’ tredje misjonsreise, forts.
GJE 20:01. Fra Efesos i Asia til Makedonia
GJE 20:01
SHG: mete thorubos pauo paulos proskaleomai mathetes aspazomai exerchomai
Trans.: etter opprør slutte paulus kalle til seg elev
ta farvell dra av sted
poreuomai eis makedonia
dra
til makedonia
PAKTEN: Etter at opptøyene hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene og tok
avskjed med dem. Så drog han til Makedonia.
GJE 20:02. Fra Makedonia til Hellas
GJE 20:02
SHG: dierchomai dierchomai ekeinos meros polus parakaleo erchomai eis
Trans.: gå gjennom gå gjennom disse område mange oppmuntre komme til
hellas
hellas
PAKTEN: Da han hadde reist gjennom områdene der og oppmuntret mange, kom
han til Hellas.
GJE 20:03-05. Vendereis fra Helleas gjennom Makedonia til Filippi
GJE 20:03
SHG: poieo treis men
ioudaios ginomai ginomai -epiboule mello anago eis
Trans.: gjøre tre måned judeer skje
skje
komplott ville seile til
suria ginomai -gnome hupostrepho dia
makedonia
syria skje
mening vende tilbale gjennom makedonia
PAKTEN: Der ble han værende i tre måneder. Men fordi judeerne* planla et komplott mot ham da han skulle seile til Syria, ombestemte han seg og gjorde vendereis
gjennom Makedonia.
*judeer = en som er oppvokst i eller bosatt i Judea
Gjerningene med den greske teksten
365
GJE 20:04
SHG: sunepomai achri asia sopatros beroia thessalonikus aristarchus sekoundos
Trans.: reise med til asia sopater berøa tessaloniker aristarkos sekundos
gaios
gaius
derbe timotheos asia tuchikos trophimos
derbe timotheus asia tykikus trofimus
PAKTEN: Han reiste til Asia sammen med Sopater fra Berøa, tessalonikerne
Aristarkus og Sekundus, Gaius fra Derbe, og Timoteus, Tykikus, og Trofimus fra
Asia.
GJE 20:05
SHG: houtos proerchomai proerchomai meno en troas
Trans.: disse dra foran
dra foran
vente i troas
PAKTEN: De drog i forveien og ventet på ham i Troas.
GJE 20:06. Fra Filippi til Troas
GJE 20:06
SHG: ekpleo ekpleo philippoi meta hemera azunos
erchomai troas pente
Trans.: seile seil filippi etter dag
usyret brød komme troas fem
hemera hou diatribo hepta hemera
dag
der oppholde sju
dag
PAKTEN: De seilte fra Filippi etter De usyrede brøds dager, og fire dager senere
kom de til Troas. Der ble de i sju dager.
GJE 20:07-12. Paulus i Troas
GJE 20:07
SHG: mia sabbaton mathetes sunago sunago klao artos paulos dialegomai mello
Trans.: første sabbat elev
samle samle bryte brød paulus diskuterte lenge
exeimi epaurion parateino logos mechri mesunuktion
reise
i morgen fortsette tale inntil midnatt
PAKTEN: På den første dagen etter sabbaten kom disiplene sammen for å bryte
brødet. Paulus diskuterte lenge, og fordi han skulle forlate dem neste dag, fortsatte
han å tale til midnatt.
366
Gjerningene med den greske teksten
GJE 20:08
SHG: hikanos lampas huperion huperion hou sunago
Trans.: mange lampe loftsal loftsal der samle
PAKTEN: Det var mange lamper i loftsalen der de var samlet.
GJE 20:09
SHG: kathemai thuris tis neanias neanias onoma eutuchos kataphero bathus
Trans.: sitte
vindu en ung mann ung mann navn evtykus falle
dyp
hupnos paulus epi -pleion dialegomai kataphero kata hupnos pipto tristegon
søvn paulus for lang tale
falle
i
søvn falle tre etasje
tristegon airo nekros
tre etasje ta opp død
PAKTEN: I et vindu satt en ung mann som hette Evtykus. Han falt i dyp søvn fordi
Paulus’ tale varte så lenge. Da han sovnet, falt han ned tre etasjer, og han ble tatt opp
død.
GJE 20:10
SHG: paulos katabaino katabaino epipipto
epipipto
sumperilambano
Trans.: paulus løpe ned løpe ned kaste seg over kaste seg over omfavne
epo thorubeo psuche
si engste sjel
PAKTEN: Paulus løp ned, kastet seg over ham, og med armene rudt ham, sa han:
“Vær ikke engstelige for hans sjel!”
GJE 20:11
SHG: oun anabaino klao artos geuomai homileo hikanos echri auge
auge
Trans.: da gå opp bryte brød ete
tale
lenge til lysstråle lysstråle
houto exerchomai
etterpå dra bort
PAKTEN: Så gikk han inn igjen, brøt brødet og åt. Og han fortsatte å tale til det lysnet. Først da gikk han.
GJE 20:12
SHG: ago pais zao metrios parakaleo
Trans.: føre barn liv lite
trøst
Gjerningene med den greske teksten
367
PAKTEN: Og de førte barnet bort i live, til ikke liten trøst for dem.
GJE 20:13. Fra Troas til Assos
GJE 20:13
SHG: proerchomai proerchomai ploion anago assos ekeithen mello analambano
Trans.: gå ombord gå ombord båt
seile assos hvor
skulle ta imot
paulos
paulus
houto diatasso mello autos pezeuo
denne ordne ville selv gå til fots
PAKTEN: De gikk ombord i skipet og seilte til Assos hvor de skulle ta imot Paulus.
Han hadde ordnet set slik, for han ville selv gå dit til fots.
GJE 20:14. Fra Assos til Mitylene
GJE 20:14
SHG: hos sumballo eis assos analambano erchomai mitulene
Trans.: da møte
i assos ta ombord komme
mitylene
PAKTEN: Da han møtte dem i Assos, tok de ham om bord. Og så kom de til
Mitylene.
GJE 20:15-16. Fra Mitylene via Samos til Milet
GJE 20:15
SHG: apopleo ekeithen erchomai epiousa antikru antikru chios heteros
Trans.: seile
derfra komme neste natt utenfor utenfor kios neste dag
paraballo eis samos meno en trogullion echo erchomai miletos
gå innom til samos meno i trogillium ha komme milet
PAKTEN: De seilte derfra og kom neste natt forbi Kios. Neste dag gikk de innom
Samos og lå over i Trogillium. Da hadde de en dag igjen før de kom til Milet.
GJE 20:16
SHG: paulos krino
parapleo ephesos hopos ginomai chronotribeo
Trans.: paulus bestemme seile forbi efesos fordi skje
lang tid
chronotribeo asia speudo ei dunatos eis hierosoluma hemera pentecoste
lang tid
asia skynde om mulig i jerusalem dag
pinse
368
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Paulus bestemte seg for å seile forbi Efesos for å slippe å bruke lengre
tid i Asia. Han skyndte seg for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen.
GJE 20:17-38. Paulus’ avskjedstale
GJE 20:17
SHG: miletos pempo ephesos metakaleo presbuteros ekklesia
Trans.: milet sende efesus tilkalle
eldste
kirke
PAKTEN: Fra Milet sendte han bud til Efesus og kalte til seg de eldste i menigheten.
GJE 20:18
SHG: hos paraginomai epo epistamai protos hemera epibaino eis asia pos
Trans.: da komme frem si vite
første dag
komme til asia hvordan
pos
ginomai pas chronos
hvordan skje
hele tiden
PAKTEN: Da de var kommet frem, sa han til dem: “Dere vet fra første dag jeg kom
til Asia hvordan jeg har hatt det hele tiden.
GJE 20:19
SHG: douleo kurios pas tapeinophrosune polus dacru peirasmos ho sumbaino
Trans.: slve herre all ydmykhet
mange tåre prøvelse som hende
epiboule
ioudaios
sammensvergelse judeer*
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Jeg har slavet for Herren i all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser
som jeg ble utsatt for gjennom jødenes sammensvergelser.
GJE 20:20
SHG: hos hupostello hupostello
oudeis
sumphero echo anaggello echo
Trans.: fordi holde tilbake holde tilbake ingenting til nytte ha forkynne ha
didasko demosios oikos oikos
undervise offentlig hus hus
PAKTEN: For jeg har ikke holdt noe tilbake som kunne være til nytte for dere, jeg
har forkynt for dere, og jeg har undervist dere både offentlig og fra hus til hus.
Gjerningene med den greske teksten
369
GJE 20:21
SHG: diamarturomai te
ioudaios kai hellen metanoia eis
theos pistis
Trans.: vitne
både judeer også greker anger
overfor gud tro
eis
på
kurios iesous christos
herre jesus kristus
PAKTEN: Jeg har vitnet både for jøde og greker at dere må vise anger fremfor Gud
og tro på Herren Jesus Kristus.
GJE 20:22
SHG: nun idou poreuomai deo pneuma hierousalem eido sunantao en -autos
Trans.: nå se dra
binde ånd
Jerusalem vite tilfalle hva selv
PAKTEN: Og nå, se! — jeg drar bundet i ånden til Jerusalem uten å vite hva som
venter meg!
GJE 20:23
SHG: plen hagios pneuma diamaruromai kata polis lego desmon thlipsis meno
Trans.: men hellig ånd
vitne
hver by si lenke trengsel vene
PAKTEN: Men Den hellige ånd vitner om og befaler at i hver by jeg kommer til,
venter lenker og trengsler meg.
GJE 20:24
SHG: oudeis logos logos -poieo oude echo pruche timios emoutou hos teleioo
Trans.: ingen ord ord gjøre noe ha sjel
verd egen del men fullføre
dromos chara diakonia hos echo lambano kurios iesous diamarturomai euaggelion
løp
god tjeneste som ha få
herre Jesus vitne
budskap
charis theos
nåde gud
PAKTEN: Men ingen ord betyr noe for meg, for jeg har ikke min sjel verdifull for
min egen del, men for å fullføre det løpet og den gode tjenesten Herren Jesus har gitt
meg — å vitne om budskapet om Guds nåde.
GJE 20:25
SHG: nun idou eido pas en hos echo dierchomai kerusso basileia theos
Trans.: nå se vite alle de som ha gå rundt
forkynne rike
gud
370
Gjerningene med den greske teksten
optanomai prosopon ouketi ouketi
se
ansikt
lenger lenger
PAKTEN: Og nå, se! — ingen av dere som jeg har vandret blant og forkynt
budskapet om Guds rike til, skal noengang få se mitt ansikt igjen!
GJE 20:26
SHG: dio
marturomai semeron semeron katharos haima pas
Trans.: derfor vitne
i dag i dag
ren
blod alle
PAKTEN: Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren for alles blod.
GJE 20:27
SHG: echo hupostella anaggello pas boule theos
Trans.: ha holde tilbake forkynne hele hensikt Gud
PAKTEN: For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt hele Guds hensikt for
dere.
GJE 20:28
SHG: prosecho heautou pas poimnion en hos hagios pneuma tithemi episkopos
Trans.: ivareta selv
hele flokk
den som hellig ånd
sette tilsynsmann
poimaino ekklesia theos hos peripoiomai idios haima
gjeter
kirke Gud som frikjøpe
selv blod
PAKTEN: Ta derfor godt vare på dere selv og den flokken som dere ved Den hellige
ånd er satt som tilsynsmenn over, og vær gjetere for den Herrens menighet som han
selv har frikjøpt med hans eget blod.
GJE 20:29
SHG: eido touto meta aphixis barus lukos eiserchomai eis pheidomai poimnion
Trans.: vite dette etter bortgang glupsk ulv komme
til spare
flokk
PAKTEN: For dette vet jeg: Etter min bortgang skal det komme glupske ulver iblant
dere som ikke kommer til å spare flokken.
GJE 20:30
SHG: kai humon autos aner anistemi laleo diastrepho apospao apospao
Trans.: også dere selv mann stå frem tale falskhet trekke trekke
mathetes opiso
elev
følge
Gjerningene med den greske teksten
371
PAKTEN: Også blant deres egne skal det stå frem menn som taler forvrengt for å
få disipler til å følge seg selv.
GJE 20:31
SHG: dio
gregoreuo mnemeneuo trietia trietia trietia pauo noutheteo
Trans.: derfor være våkne huske
tre år tre år tre år slutte advare
hekastos heis nux hemera dacru
alle
en nat t dag
tåre
PAKTEN: Så vær på vakt! Husk at i tre år sluttet jeg ikke å advare dere, alle som én,
dag og natt, med tårer.
GJE 20:32
SHG: nun adelphos paratithemi theos logos charis ho dunamai epoikodomeo
Trans.: nå brødre overgi
gud ord nåde som gi kraft oppbyggelse
didomi klerinomia en
pas hagiazo
få
arv
blant alle hellig
PAKTEN: Nå overlater jeg dere Guds ords nåde, det som gir kraft til oppbyggelse
så dere får del i arven blant alle hans hellige.
GJE 20:33
SHG: echo epithumeo oudeis oudei argurion e
chrusion e
himatisismos
Trans.: ha begjære ingen ingen sølv
eller gull
eller klær
PAKTEN: Jeg har ikke begjært noens sølv eller gull eller fine klær.
GJE 20:34
SHG: de autos ginosko cheir echo huperoteo chreia
Trans.: og selv vite
hånd ha tjene
behov
PAKTEN: Dere vet selv at jeg med egne hender har tjent til det jeg trenger.
GJE 20:35
SHG: echo hupodeiknumi pas houto kopiao
dei antilambanomai astheneo
Trans.: ha ha for øye
alt dette arbeide hardt skulle hjelpe
syk
mnemeneuo logos kurios iesous hoti epo malista makarios didomi lambano
huske
ord herre Jesus da si stor
velsignelse gi
få
372
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Jeg hadde alltid dette for øye: Å arbeide hardt og å hjelpe de syke. Og
husk Herren Jesu ord da han sa: ‘Det er en større velsignelse å gi enn å få.’”
GJE 20:36
SHG: tauta epo tithemi -gonu proseuchomai pas
Trans.: dette si legge kne be
alle
PAKTEN: Etter at han hadde sagt dette, falt han på kne og ba for dem alle.
GJE 20:37
SHG: pas ginomai -klautmos hikanos epipipto paulos epi trachelos kataphileo
Trans.: alle skje
gråte
mange kaste Paulus om hals
kysse
PAKTEN: Da begynte alle å gråte. Og mange kastet seg om halsen på Paulus og
kysset ham.
GJE 20:38
SHG: oudunao matista logos hos ereo mello theoreo prosopon ouketi ouketi
Trans.: sorg
stor
ord som si heretter se
ansikt
igjen igjen
propempo
ploion
gå sammen med båt
PAKTEN: Deres største sorg var hans ord da han sa: ‘Heretter skal dere aldri se mitt
ansikt mer.’ Så gikk de sammen med ham ned til skipet.
GJE 20:39. Fra Milet til Patara
GJE 20:39
SHG: ginomai hos apospao anago erchomai euthudromeo euthudromeo kos
Trans.: ske
som skille lag seile komme stø kurs
stø kurs
Kos
hexes
deretter
rhodos ekethen patara
rodos derfra patara
PAKTEN: Da de hadde skilt lag med dem og var kommet til havs, satte de stø kurs
mot Kos, deretter Rodos, og derfra til Patara.
GJE 20:40-44. Fra Patara til Tyrus
GJE 20:40
Gjerningene med den greske teksten
373
SHG: heurisko ploion diaperao diaperao phoinike epibaino epibaino anogo
Trans.: finne
båt
seile over seile over Fønika gå ombord gå ombord seile
anogo
seile
PAKTEN: Der kom de over et skip som skulle seile over til Fønikia. De gikk
ombord i det, og det satte seil.
GJE 20:41
SHG: de anaphaino kupros kataleipo euonumos pleo
eis suria
Trans.: da vise seg kypros seile forbi god side* pløye (vann) til syria
katago
eis turos ekeise ploion apophortizomai gomos
gå i land i tyros der
båt
lesse av
last
*den gode side var på den tiden skipets venstre side, dvs. babord
PAKTEN: De fikk Kypros i sikte og seilte forbi med øya på babord side. De satte
så kurs for Syria og gikk i land i Tyros der skipet skulle losse.
GJE 20:42
SHG: eneurisko mathetes epimeno auto hepta hemera hostis lego paulos
Trans.: treffe på elev
oppholde selv sju dag
disse si paulus
dia pneuma anabaino hierousalem
ved ånd
dra opp jerusalem
PAKTEN: De traff noen disipler der og ble værende hos dem i sju dager. De sa til
Paulus ved ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
GJE 20:43
SHG: hote exartizo ho hemera exerchomai poreuomai propempo pas propempo
Trans.: da slutte de dag
gå fra
gå videre følge
alle følge
epi propempo gune teknon heos polis tithemi -gonu epi aigialos proseuchomai
med sammen kvinne barn inntil by falle kne på strand be
PAKTEN: Da de dagene var over, gjorde de seg klar til å dra videre. Alle fulgte
dem, sammen med sine kvinner og barn, til de var ute av byen. Og de falt på kne på
stranden og ba.
GJE 20:44
374
Gjerningene med den greske teksten
SHG: aspazomai aspazomai allelon
allelon
epibaino -eis ploion
Trans.: omfavne omfavne hverandre hverandre gå ombord i
båt
hupostrepho idios hupostepho
go tilbake selv gå tilbake
PAKTEN: Etter at de hadde omfavnet hverandre, gikk de ombord i skipet. De andre
gikk tilbake hver til sitt.
GJE 20:45. Fra Tyrus til Ptolemais
GJE 20:45
SHG: dianuo ploos turos katantao ptolemais aspazomai adelphos meno mia
Trans.: avslutte reise tyrus gå i land ptolomais omfavne bror
bli
noen
hemera
dag
PAKTEN: De avsluttet reisen fra Tyrus og gikk i land i Ptolomais. Der ble de
omfavnet av noen av brødrene, og de ble hos dem den dagen.
GJE 20:46-47. Fra Ptolemais til Cæsarea
GJE 20:46
SHG: epaurion paulus peri
exerchomai erchomai kaisareia eiserchomai eis
Trans.: neste dag paulus være med dra videre komme cæsarea komme
i
oikos philippos euaggelistes hepta meno
hus filip
forkynner sju
oppholde
PAKTEN: Neste dag reiste de som var sammen med Paulus, videre og kom til
Cæsarea. Der gikk de hjem til forkynneren Filip, en av de sju, og ble hos ham.
GJE 20:47
SHG: toutoi tessares thugather parthenos propheteuo
Trans.: denne fire
datter
jomfru
profetere
PAKTEN: Han hadde fire døtre som var jomfruer. Og de profeterte.
GJE 20:48-53. Agabus profeterer om Paulus
Gjerningene med den greske teksten
375
GJE 20:48
SHG: epimeno pleion hemera katerchomai katerchomai ioudaia tis prophetes
Trans.: oppholde flere dag
komme ned komme ned Judea en profet
onoma agabos
navn agabus
PAKTEN: Da de hadde vært der i flere dager, kom det ned fra Judea en profet som
hette Agabus.
GJE 20:49
SHG: erchomai airo paulos zone deo hautou cheir pous epo hode lego hagios
Trans.: komme ta paulus snor binde hans hånd fot si slik tale hellig
pneuma houto ioudaios en hierousalem deo aner esti houtos zune paradidomi
ånd
slik judeer i jerusalem binde mann ha denne snor overgi
eis cheir ethnos
i hånd etnisk
PAKTEN: Da han kom, tok han Paulus’ hoftesnor, bandt hendene og føttene hans
med den og sa: “Slik taler jeg ved Den hellige ånd: På denne måten skal jødene i
Jerusalem binde den mannen som eier denne hoftesnoren, og de skal overgi ham i
folkeslagenes hender.
GJE 20:50
SHG: hos akouo tauta te entopios parakaleo enabaino hierousalem
Trans.: da høre dette de tilstede bønnfalle dra opp Jerusalem
PAKTEN: Da de som var til stede, hørte dette, bønnfalt de ham om ikke å dra opp
til Jerusalem.
GJE 20:51
SHG: de paulos apokrinomai tis
poieo klaio sunthrupto mou kardia
Trans.: da Paulus svare
hvorfor gjøre gråte knuse
mitt hjerte
hetoimos deo mono kai
klar binde bare også dø
apothnesko eis hierousalem onoma kurios iesous
i Jerusalem navn herre Jesus
PAKTEN: Men Paulus svarte: “Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg
er klar, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.”
GJE 20:52
376
Gjerningene med den greske teksten
SHG: peitho hesuchazo epi thelema kurios ginomai
Trans.: overtale gi opp
si vilje
herre skje
PAKTEN: Da han ikke lot seg overtale, gav de opp og sa: “La Herrens vilje skje.”
GJE 20:53
SHG: meta toutais hemera aposkeuazo aposkeuazo anabaino hierousalem
Trans.: etter disse dag
pakke
pakke
dra opp jerusalem
GJE 20:54
SHG: meta toautais hemera aposkeuazo aouskeuazo anabaino hierousalem
Trans.: etter disse
dag
pakke
pakke
dra opp jerusalem
PAKTEN: Etter disse dagene pakket de for å dra opp til Jerusalem.
GJE 20:54-55. Fra Cæsarea til Jerusalem
GJE 20:54
SHG: sunerchomai kai mathetes kaisareia ago tis mnason kupros
Trans.: sammen med også elev
cæsarea føre dem manason kypros
archaios
mathetes hos xenizo
opprinnelig elev
hvor oppholde
PAKTEN: Noen av disiplene fra Cæsarea gikk sammen med dem. De førte dem til
Manason fra Kypros, en av de første disiplene. De skulle bo der.
GJE 20:55
SHG: ginomai hierosoluma adelphos dechomai asmenos
Trans.: skje
jerusalem bror
ta imot glede
PAKTEN: Da de kom til Jerusalem, tok brødrene imot dem med glede.
GJE 21
Paulus i Jerusalem
GJE 21:01-02. Paulus avlegger rapport
GJE 21:01
SHG: epiousa paulos eiseimi iakobos pas presbuteros paraginomai
Trans.: neste dag paulus være hos jakob alle eldst
til stede
Gjerningene med den greske teksten
377
PAKTEN: Neste dag var Paulus hos Jakob der også alle de eldste var til stede.
GJE 21:02
SHG: aspazomai exegeomai heis -hekastos -kata hos theos poieo en ethnos
Trans.: omfavne fortelle
en flere
om det gud gjøre blant etnisk
diakoneo
tjeneste
PAKTEN: De omfavnet hverandre, og den ene etter den andre fortalte om det som
Gud hadde gjort blant folkeslagene gjennom deres tjeneste.
GJE 21:03-08. Jakobs råd til Paulus
GJE 21:03
SHG: akouo doxazo kurios epo theoreo adelphos posos
posos
murias
Trans.: høre prise herre si se
bror
hvor mange hvor mange myriade
ioudaios ho pisteuo pas zelotes nomos
judeere som tro
alle ivrige lov
PAKTEN: Da han hørte dette, priste han Gud. Så sa han: “Du ser, bror, hvor mange
tusener av jøder som tror, og de er alle ivrige for loven.
GJE 21:04
SHG: katecheo
didasko pas ioudaios kata ethnos apostasia -apo moseus
Trans.: komme for øre undervise alle judeer blant etnisk gå bort fra moses
lego peritemno teknon mede peripateo
ethos
si
omskjære barn eller holde seg til skikk
PAKTEN: Det er kommet oss for øre at du lærer alle jødene som er blant folkeslagene at de skal vende seg bort fra Moses og at de ikke trenger å omskjære sine barn
eller leve i pakt med våre skikker.
GJE 21:05
SHG: tis oun plethos dei pantos sunerchomai sunerchomai akouo erchomai
Trans.: hva nå mange vil sikkert samle seg samle seg
høre komme
PAKTEN: Så hva nå? Mange vil sikkert samle seg mot deg når de hører at du er
kommet.
378
Gjerningene med den greske teksten
GJE 21:06
SHG: poieo oun touto lego eisi tessares aner echo euche epi
Trans.: gjøre nå det si være fire
mann ha løfte avgi
PAKTEN: Gjør nå som jeg sier: Det er fire menn blant oss som har avgitt et løfte.
GJE 21:07
SHG: paralambano hagnizo dapanao dapanao xurao kepale pas ginosko
Trans.: ta
rense ta kostnad ta kostnad barbere hode alle vite
katacheo
peri oudeis
autos kai stoicheo stoicheo
komme for øre angå ingenting selv også vandre vandre
PAKTEN: Ta dem med deg og rens dere. Dekk utgiftene deres slik at de får barbert
seg på hodet. Da vil alle forstå at det som er kommet dem for øre angående deg, ikke
har noe for seg, og at også du følger loven.
GJE 21:08
SHG: peri
ethnos pisteuo echo epistello krino
tereo medeis toioutos
Trans.: angående etnisk tro
ha skrive bedømme holde ingenting dette
ei_me phulasso eidolothuton eidolotuthon haima priktos porneia
unntatt avholde ofre avgud ofre avgud blod kvele seksuell umoral
PAKTEN: Angående de fra folkeslagene som tror, så har vi skrevet til dem og bestemt at de [ikke trenger å forholde seg til noe av dette, bortsett fra at de] må holde
seg borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral.”
GJE 21:09-15. Opptøyer i Jerusalem
GJE 21:09
SHG: tote paulos paralambano aner echo hemera hagnizo eiseimi eis hieron
Trans.: da paulus ta
mann ha dag
rense sammen i tempel
diaggello ekplerosis hemera hagnismos heos prosphora prosphero hekastos heis
lego
ferdig
dag
renselse inntil offer
bære frem hver
en
PAKTEN: Neste dag tok Paulus mennene med seg og renset seg sammen med dem.
Han gikk til templet og gjorde kjent når renselsesdagene ville være over, for da skulle
et offer bæres frem for hver av dem.
Gjerningene med den greske teksten
379
GJE 21:10
SHG: hos hepta hemera mello suntelo ioudaios asia theaomai hieron sugcheo
Trans.: da sju dag
nesten avslutte judeer* asia se
tempel opphisse
pas ochlos
epiballo cheir epo
hele menneskemgden kaste
hånd på
*en som er født eller bosatt i Judea
PAKTEN: Da de sju dagene nærmet seg slutten, fikk noen jøder fra Asia øye på ham
i templet. De hisset opp hele menneskemengden slik de gikk til angrep ham.
GJE 21:11
SHG: krazo aner israelites boetheo houtos anthropos didasko pas pantachou
Trans.: rope mann israelitt hjelp
dette menneske lære
alle over alt
pantachou kata laos nomos touton topos eti eisago hellen kai eis hieron koinoo
over alt
mot folk lov
dette sted ha ta med greker også i tempel besudle
toutou hagios topos
dette hellig sted
PAKTEN: Og de ropte: “Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er det mennesket som
over alt underviser mot vårt folk, loven og dette stedet! Han har også tatt grekere med
seg inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!”
GJE 21:12
SHG: proorao proorao polis trophimos ephesios hos nomizo paulos eisago eis
Trans.: forse forse
by trofimos efeser derfor anta paulus være med i
hieron
tempel
PAKTEN: De hadde tidligere sett efeseren Trofimus i byen sammen med ham, og
derfor tok de det for gitt at han hadde vært sammen med Paulus i templet.
GJE 21:13
SHG: holos polis kineo laos sundrome
sundrome
epilambanomai paulos
Trans.: hele by riste folk stimle sammen stimle sammen ta
paulus
helkuo
dra
hieron eutheos thura kleio
tempel straks port lukke
PAKTEN: Hele byen var i opprør. Folk stimlet sammen, de grep Paulus og drog ham
ut av templet. Og straks ble portene lukket.
380
Gjerningene med den greske teksten
GJE 21:14
SHG: zeteo zeteo apokteino phasis anabaino chiliarchos chiliarchos speira
Trans.: søke søke drepe
frase nå opp kommandant kommandant avdeling
holos hierousalem sugcheo
hele jerusalem opprør
PAKTEN: Og de forsøkte å slå ham i hjel. Da nådde nyheten frem til kommandanten
for hæravdelingen at hele Jerusalem var i opprør.
GJE 21:15
SHG: hos exautes paralambano stratiotes hekatontarches katatrecho katatrecho
Trans.: derfor straks ta
soltat
offiser
løpe ned løpe ned
eido chiliarchos chiliarchos stratiotes pauo tupto paulos
se hærfører hærfører soldat
slutte slå paulus
PAKTEN: Derfor tok han straks noen offiserer og soldater og løp ned til dem. Og
da de så hærføreren og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
GJE 21:16-19. Paulus i lenker
GJE 21:16
SHG: tote chiliarchos chiliarchos
eggizo
eggizo
epilambanomai keleuo
Trans.: da kommandant kommandant nærme seg nærme seg pågripe
be
deo duo halusis punthanaomai tis tis poieo
binde to lenke undersøke
hva hva gjøre
PAKTEN: Da nærmet kommandanten seg, pågrep ham og befalte at han skulle
bindes med to lenker. Så ville han forvisse seg om hva han hadde gjort.
GJE 21:17
SHG: allos boao allon allos en ochlos
dunamai ginosko asphales
Trans.: annen rope ene annet i menneskemengde evne
vite
sikkert
thorubos keleuo ago eis parembole
opprør be
føre til festning
PAKTEN: Noen blant menneskemengden ropte det ene, andre det motsatte, og fordi
kommandanten ikke klarte å skille ut sannheten på grunn av opptøyene, befalte han
at Paulus skulle føres til festningen.
Gjerningene med den greske teksten
381
GJE 21:18
SHG: hote ginomai amabathmos sumbaino bastazo stratiotes bia
Trans.: da skje
gå trapp
gå
løfte opp soldat
vold
ochlos
menneskemengde
PAKTEN: Da Paulus skulle gå ned trappene, måtte soldatene nærmest bære ham
mellom seg fordi menneskemengden var så voldelig.
GJE 21:19
SHG: plethos laos akoloutheo krazo airo
Trans.: mengde folk følge etter rope bort
PAKTEN: Men folkemengden fulgte etter dem og ropte: “Bort med ham!”
GJE 21:20-23. Paulus — en jøde fra Tarsus
GJE 21:20
SHG: paulos eisago eis parembole lego chiliarchos chiliarchos exesti epo
Trans.: paulus føre i festning si
kommendant kommandant kan si
ho phemi ginosko ginosko hellenisti
noe tale
forstå forstå gresk
PAKTEN: Da de skulle føre Paulus inn i festningen, spurte kommandanten ham:
“Kan jeg få spørre deg om noe?” Og han spurte: “Kan du tale og forstå gresk?
GJE 21:21
SHG: ei
aiguptios pro touton hemera anastatoo
anastatoo
exago eis
Trans.: være egypter for noen dag
gjøre opprør gjøre opprør føre i
eremos
ødemark
tetrakischilioi tetrakischilioi aner sikanos
fire tusen
fire tusen
menn morderisk
PAKTEN: Er ikke du den egypteren som for en tid siden gjorde opprør og ledet fire
tusen morderiske menn ute i ødemarken?”
GJE 21:22
SHG:
paulos epo eimi anthropos joudaios tarseus polis kilikia polites ou
Trans.: paulus si jeg er menneske judeer tarsis by
kilikia borger ikke
382
Gjerningene med den greske teksten
asemos
polites deomai epitrepo laleo laos
ubetydelig by
be
tillatelse tale folk
*en som er født eller bosatt i Judea
PAKTEN: Paulus svarte: “Jeg er et menneske, en jøde fra byen Tarsus i Kilikia,
borger av en ikke ubetydelig by!” Så ba han om tillatelse til å tale til folket.
GJE 21:23
SHG: epitrepo histemi epi anabathmos kataseio cheir laos ginomai paulos
Trans.: tilleatelse stille på trapp
vifte
hånd folk skje
paulus
sige prosphoneo hebrais dialektos lego
stille tale
hebraisk språk si
PAKTEN: Da han hadde fått tillatelse til det, stilte Paulus seg opp på trappen og
viftet til folket med hånden. Og da de hadde roet seg ned, talte han til dem på det
habraiske språket.
GJE 22
Paulus i Jerusalem, forts.
GJE 22:01-21. Paulus’ forsvarstale I Jerusalem
GJE 22:01
SHG: lego aner adelphos pater akouo apologia nun
Trans.: si mann bror
far
høre forsvar nå
PAKTEN: Han sa: “Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar overfor dere!”
GJE 22:02
SHG: akouo prosphoneo hebrais dialektos perecho mallon hesuchia phemi
Trans.: høre tale
hebraisk språk
forholde enda
rolig
si
PAKTEN: Og da de hørte at han talte til dem på det habraiske språket, forholdt de
seg enda roligere. Så sa han:
GJE 22:03
SHG: eimi men aner eimi ioudaios gennao tarsos kilikia anatrepho tautei
Trans.: jeg er sant mann jeg er judeer* føde Tarsos Kilikia oppvokse denne
polis para pous gamaliel paideuo kata akribeia akribeia nomos patroios
by
ved fot gamaliel opplære etter korrekt korrekt lov
far
Gjerningene med den greske teksten
zeletes theos pas semeron semeron
ivrig gud alle dag
dag
383
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Jeg er i sannhet en mann! Og jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men
oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter fikk jeg grundig opplæring i våre fedres
lov, og jeg var ivrig for Gud slik dere alle er i dag.
GJE 22:04
SHG: dioko tautei hodos thanatos desmeuo pardidomi eis phulake te
Trans.: forfølge denne veien død
binde
overgi
i fengsel både
aner gune
mann kvinne
PAKTEN: Jeg forfulgte denne Veien til døden, og jeg bandt og overgav dem til
fengsel, både menn og kvinner.
GJE 22:05
SHG: kai archiereus archiereus martureo pas presbuterion hos kai dechomai
Trans.: også overprest overprest vitne
hele eldsterådet som også overrekke
epistole adelphos poreuomai damaskos ago ekeise deo hierousalem timoreo
skriv bror
dra
damaskus føre disse binde jerusalem straffe
PAKTEN: Også overprestene og hele eldsterådet kan vitne om det. Jeg fikk også
med et skriv fra dem om å dra til brødrene i Damaskus for å føre dem til Jerusalem
og få dem straffet.
GJE 22:06
SHG: ginomai poreuomai poreuomai eggizo eggizo damaskos peri mesembria
Trans.: skje
reise
reise
nærme nærme damaskus rundt middagstid
exphainos peristrapto ouranos hikanos phos peristrapto peri
plutselig omgi lys det høye sterk lys omgi lys rundt
PAKTEN: Da skjedde det på reisen da vi ved middagstider nærmet oss Damaskus:
Vi ble plutselig omgitt av et kraftig lys fra himlene, og det lyste opp omkring oss.
GJE 22:07
SHG: pipto edaphos akouo phone lego saulos saulos tis
dioko
Trans.: falle jord
høre røst si saulus saulus hvorfor forfølge
384
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa: ‘Saulus, Saulus, hvorfor
forfølger du meg?’
GJE 22:08
SHG: apokrinomai tis ei
kurios kurios epo eimi iesous nazareth hos dioko
Trans.: respondere hve være herre herre si jeg er jesus nasaret som førfølge
PAKTEN: Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og hans svarte: ‘Jeg er Jesus fra
Nasaret, han som du forfølger!’
GJE 22:09
SHG: theomai men phos emphobos akouo phone laleo
Trans.: se
også lys redd
høre røst tale
PAKTEN: Også de som var sammen med meg, så lyset, og de ble redde da de hørte
røsten som talte til meg.
GJE: 22:10
SHG: epo tis poieo kurios kurios epo anistemi poreuomai eis damaskos ekei laleo
Trans.: si hva gjøre herre herre si reis
reise
til damaskus der si
pas hos tasso
poieo
alt som bestemme gjøre
PAKTEN: Jeg spurte: ‘Hva vil du jeg skal gjøre, Herre?’ Og Herren svarte: ‘Reis
deg og gå inn i Damaskus! Der vil jeg si deg alt som jeg har bestemt at du skal gjøre.’
GJE 22:11
SHG: hos emplepo doxa
phos cheiragogeo cheiragogeo erchomai eis
Trans.: som se
herlighet lys håndlede
håndlede
komme til
damaskos
damaskos
PAKTEN: De som så lysets herlighet, måtte lede meg ved hånden for at jeg skulle
komme meg til Damaskus.
GJE 22:12
SHG: tis ananaias eusebes aner kata nomos martureo pas ioudaios katoikeo
Trans.: en ananias gudfryktig mann etter loven vitne
alle judeer bo
PAKTEN: En Ananias, en gudfryktig mann etter loven, hadde godt vitnemål blant
alle jødene som bodde der.
Gjerningene med den greske teksten
385
GJE 22:13
SHG: erchomai anistemi epo adelphos saulos anableop anablepo autos
Trans.: komme stå
si bror
Saulus se
se
samme
hora anablepo
stund se
PAKTEN: Han kom og stilte seg ved siden av meg og sa: ‘Bror Saulus, få igjen
synet!’ Og i samme stund kunne jeg se!
GJE 22:14
SHG: epo theos pater procheirizomai ginosko thelema eido dikaios akouo
Trans.: si gud far foruthåndsvelge vite
vilje
se rettferdig høre
phone stoma
røst munn
PAKTEN: Så sa han: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg for at du skal kjenne hans
vilje. Du skal se Den rettferdige og høre røsten fra hans munn.
GJE 22:15
SHG: martus pas anthropos hos horao akouo
Trans.: vitne alle menneske som se
høre
PAKTEN: Du skal være hans vitne fremfor alle mennesker på det du har sett og
hørt. —
GJE 22:16
SHG: nun tis
mello baptizo apoluo apoluo hamartia epikaleomai epikaleomai
Trans: na hvorfor nøle døpe vaske vaske synd
påkalle
påkalle
onoma kurios
navn herre
PAKTEN: Nå, hvorfor nøler du? Bli døpt, vask bort dine synder og påkall Herrens
navn.’
GJE 22:17
SHG: ginomai hupostrepho hupostrepho hierousalem proseuchomai hieron
Trans.: skje
vende tilbake vende tilbake jerusalem be
tempel
ekstasis
ekstase
386
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Da skjedde det, etter at jeg var kommet tilbake til Jerusalem og skulle be
i templet: Jeg falt i transe!
GJE 22:18
SHG: eido lego speudo speudo exerchomai en -tachos hierousalem paradechomai
Trans.: se si hurtig hurtig kommeut fra straks jerusalem ta imot
marturia
peri
vitneforklaring der
PAKTEN: Da opplevde jeg at Herren talte til meg og sa: ‘Skynd deg! Dra straks bort
fra Jerusalem, for de nekter å ta imot vitneforklaringen om meg der.’
GJE 22:19
SHG: epo kurios epistami phulakizo dero kate sunagoge pisteuo epi
Trans.: si herre vite
fengsle dra fra sunagoge tro
på
PAKTEN: Og jeg svarte: ‘Herre, de vet at det var jeg som fengslet dem etter å ha tatt
dem som trodde på deg, ut av synagogene.
GJE 22:20
SHG: hote haima martus sptephanos ekcheo kai ephistemi sunendokeo anairesis
Trans.: da blod martyr Stefanus utøse også til stede samtykke drepe
phulasso himation anaireo
passe kappe
drepe
PAKTEN: Og da blodet av din martyr Stefanus ble utøst, var jeg til stede og
samtykket i det. Jeg var den som voktet kappene for dem som slo ham i hjel!’
GJE 22:21
SHG: epo poreuomai exapostello mekran exapostello ethos
Trans.: si dra
sende
langt sende
etnisk
PAKTEN: Da sa han til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort herfra til
dem fra folkeslagene.’”
GJE 22:22-29. En romersk borger
GJE 22:22
SHG: akouo totoi logos epairo phone lego airo toiotos ge katheko zao
Trans.: høre disse ord løfte stemme si
ta denne jord verdig liv
Gjerningene med den greske teksten
387
PAKTEN: De hørte på ham til han hadde uttalt dette. Men da løftet de stemmene og
ropte: “Fjern ham fra jordens overflate, for han er uverdig til å leve!”
GJE 22:23
SHG: kreugazo rhipto rhipto himation ballo koniortas eis aer
Trans.: rope ut flerre flerre kappe kaste støv
i luften
PAKTEN: De ropte ut, flerret kappene sine og kastet støv opp i luften.
GJE 22:24
SHG: chiliarchos chiliarchos keleuo ago eis parembole epo anetazo mastix
Trans.: kommandant kommandant befale føre i festning si forhøre piske
epiginosko dia
-hos epiphoneo houto epiphoneo
vite
hvorfor som rope
dette rope
PAKTEN: Kommandanten befalte at han skulle bli ført inn i festningen og bli
forhørt under pisking, for han ville vite hvorfor de ropte så hardt mot ham.
GJE 22:25
SHG: proteino himas paulus epo hekatontarches histemi exesti
mastizo
Trans.: binde reim Paulus si hærfører
stå
være lovlig piske
anthropos rhomaios akatakritos
menneske romersk ikke dømt
PAKTEN: Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til en hærfører som stod der: “Er
det tillatt å piske et romersk menneske som ikke er dømt?”
GJE 22:26
SHG: hekatontarches akouo proserchomai apaggello chiliarchos chiliarchos
Trans.: hærfører
høre gå til
fortelle kommandant kommandant
lego horao tis poieo houtos anthropos rhomaios
si
vurder hva gjøre dette menneske romesk
PAKTEN: Da hærføreren hørte dette, gikk han og fortalte det til kommandanten. Og
han sa til ham: “Tenk over hva du er i ferd med å gjøre mot dette romerske mennesket!”
KOMMENTAR: Den romerske hæren var delt inn i avdelinger på hundre soldater
hver. Lederen for en slik avdeling, eller regiment, ble kalt, naturlig nok, en hundre-
388
Gjerningene med den greske teksten
sjef, hekakontarches, en centurion. Dette tittelen blir i PAKTEN oversatt med
hærfører. mange norske oversettelser skriver høvedsmann, hva nå det er for noe.
Men den aller øverste hærføreren var sjef for en avdeling på opptil ti slike enheter,
og han ble kalt tusensjef, chiliarchos. PAKTEN oversetter denne tittelen med kommandant, sjefen over alle avdelingene, regimentene. Hærføreren er altså ikke identisk med kommandanten, men direkte underlagt ham.
GJE 22:27
SHG: de chiliarchos chiliarchos proserchomai paulos epo lego ei rhomaios
Trans.: da kommandant kommandant gå til
paulus si si vær romer
phemi nai
svare ja
PAKTEN: Da gikk kommandanten til Paulus og spurte ham: “Si meg, er du romersk
borger?” Og Paulus svarte: “Ja, det er jeg!”
GJE 22:28
SHG: chiliarchos chiliarchos apokrinomai polus kephalaion ktaomai tautei
Trans.: kommandant kommandant respondere stor pengesum betale dette
piliteia
paulus phemi gennao
borgerskap paulus svare føde
PAKTEN: Da sa kommantanten: “Jeg måtte betale en stor sum for mitt borgerskap.”
Og Paulus svarte: “Men jeg ble født borger.”
GJE 22:29
SHG: oun eutheos aphistemi ho mello echo antazo kai chiliarchos chiliarchos
Trans.: da straks avslutte de skulle ha forhøre også kommandant kommandant
phobeo epiginosko rhumaios hoti deo
frykte vite
romer
at binde
PAKTEN: De som skulle forhøre ham, trakk seg da straks tilbake, og også
kommandanten ble engstelig fordi han hadde lagt en romer i remmer!
GJE 23
Paulus i Jerusalem, forts.
GJE 23:01-06. Paulus og Ananias
Gjerningene med den greske teksten
389
GJE 23:01
SHG: epaurion echo ginosko asphales tis kategoreo ioudaios luo desmon keleuo
Trans,: neste dag ha vite
sikkert hva anklage judeer løse reim befale
archiereus archiereus holos sunedrion erchomai katago paulus katago histemi eis
overprest overprest hele sanhedrin komme føre paulus føre ned stille for
PAKTEN: Neste dag ønsket kommandanten å få sikker kunnskap om hva jødene
anklaget ham for. Han løste ham fra remmene og befalte at overprestene og hele Sanhedrinet skulle komme sammen. Deretter førte han Paulus ned og fremstilte ham for
dem.
GJE 23:02
SHG: paulos atenizo atenizo sunedrion epo aner adelphos politeuomai pas
Trans.: paulus stirre stirre Sanhedrin si mann bror
medborger helt
agathos suneidesis
theos achri tautei hemera
god
samvittinghet gud inntil denne dag
PAKTEN: Paulus så dem som var i Sanhedrinet inn i øynene og sa: “Menn, brødre
og medborgere: Jeg har hatt helt god samvittighet overfor Gud til denne dag.”
GJE 23:03
SHG: archiereus archiereus ananias epitasso paristemi tupto stoma
Trans.: overprest overprest ananias oppfordre stå sammen slå
munn
PAKTEN: Overpresten Ananias oppfordret da dem som stod sammen med ham, å
slå ham over munnen.
GJE 23:04
SHG: tote epo paulos theos tupto koniao
toichos kathemai krino kate
Trans.: da si paulis gud slå hvitkalket gravvegg sitte
dømme etter
nomos keleuo tupto paranomeo paranomeo
lov
befale slå lovstridig lovstridig
PAKTEN: Da reagerte Paulus og sa: “Gud vil slå deg, du hvitkalkede gravvegg! Du
sitter her og skal dømme meg etter loven, men likevel befaler du at de skal slå meg
i strid med loven!”
GJE 23:05
SHG: paristemi epo loidoreo theos archiereus archiereus
Trans.: stå
si klandre gud overprest overprest
390
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: En som stod der, utbrøt: “Våger du å fornærme en Guds øversteprest!”
GJE 23:06
SHG: te phemi paulos eido adelphos archierius archiereus grapho ereo kakos
Trans.: og svare paulus vite bror
overprest overprest skrive tale ondt
archon laos
leder folk
PAKTEN: Og Paulus svarte: “Brødre, jeg var ikke klar over at han var en
øversteprest, for det står skrevet: ‘Tal ikke ondt om en av ditt folks ledere.’”
2MO 22:28
GJE 23:07-11 Saddukeere mot fariseere
GJE 23:07
SHG: paulos ginosko heis meros saddoukaios heteros pharisaios krazo sunedrion
Trans.: paulus vite
en del
saddukeer annen fariseer rope sanhedrin
aner adelphos eimi pharisaios huios pharisaios elpis anastasis
nekros krino
mann bror
jeg er fariseer sønn fariseer håp oppstandelse død dømme
krino
dømme
PAKTEN: Paulus visste at en del var saddukeere og at andre var fariseere da han
ropte ut i Sanhedrinet: “Menn, brødre, det er fordi jeg håper på en oppstandelse fra
de døde, jeg blir dømt!”
GJE 23:08
SHG: touto laleo ginomai stasis pharisaios saddoukaios plethos
schizo
Trans.: da si
bli
strid fariseer sadduseer forsamling dele seg
PAKTEN: Da han hadde sagt dette, brøt det ut en strid mellom fariseerne og
sadukkeerne, slik at forsamlingen delte seg.
GJE 23:09
SHG: saddoukaios lego me anastasis
mede aggelos
mete pneuma
Trans.: saddukeer si
ingen oppstandelse heller budbringer eller ånd
pharisaios homologeo amphoteres
fariseer
bekjenne begge deler
Gjerningene med den greske teksten
391
PAKTEN: For saddukeerne hevder at det ikke finnes en oppstandelse, og at det
verken finnes budbringere eller ånder, men fariseerne bekjenner begge deler.
GJE 23:10
SHG: ginomai polus krauge grammateus pharisaios meros anistemi diamachomai
Trans.: skje
høy utrop skriftlærd fariseer parti reise seg strid
lego heurisko oudeis
kakos toutoi anthropos ei pneuma e aggelos
si
finne
ingenting galt dette menneske om ånd
budbringer
laleo theosmacheo theomacheo
tale gudsstridig
gudsstridig
PAKTEN: Da brøt det ut høylydt skriking. En del skriftlærde fra fariseernes parti
reiste seg, argumenterte kraftig og sa: “Vi finner ikke noe galt med dette mennesket!
Hva om en ånd eller en budbringer har talt til ham? — La oss ikke stride mot Gud!”
GJE 23:11
SHG: ginomai polus stasis chiliarchos chiliarchos eulabeomai me paulos
Trans.: skje
mye oppstyr kommandant kommandant frykte
ville Paulus
diaspaso diaspaso keleuo strateuma katabaino katabaino harpazo harpazo mesos
rive i to rive i to befale hær
gå ned
gå ned
pågripe pågripe blant
ago eis parembole
føre til festning
PAKTEN: Det ble slikt et oppstyr at kommandanten ble redd for at de skulle rive
Paulus i stykker. Derfor beordret han soldatene å gå ned blant dem for å pågripe
Paulus og føre ham tilbake til festningen.
GJE 23:12. Du skal også vitne om meg i Rom
GJE 23:12
SHG: nux kurios ephistemi epo tharseo paulos diamarturomai hierousalem houto
Trans.: natt herre stå
si mot
paulus vitne
jerusalem slik
dei
martureo martureo kai
eis rhome
skulle vitne
vitne
også i rom
PAKTEN: Samme natt stod Herren ved siden av ham og sa: ‘Fatt mot, Paulus, for
slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Rom.’
392
Gjerningene med den greske teksten
GJE 23:13-16. Sammensvergelsen
GJE 23:13
SHG: hemera tis ioudaios poieo -sustrophe sustrophe anathematizo heautou
Trans.: dag
noen judeere gjøre sammen sammen binde med ed seg
anathematizo anathematizo lego mete phago pino heos apokteino paulos
binde med ed binde med ed si
uten mat drikke inntil drepe
paulus
PAKTEN: Neste morgen slo noen av jødene seg sammen og avla en ed: De skulle
verken ete eller drikke før de hadde tatt livet av Paulus!
GJE 23:14
SHG: pleion tessarakonta ho poieo tautei sunomosia
Trans.: flere førti
som gjøre denne sammensvergelse
PAKTEN: Det var over førti som deltok i denne sammensvergelsen.
GJE 23:15
SHG: proserchomai archiereus archiereus presbuteros epo amathemathizo
Trans.: komme
overprest overprest eldste
si
binde med ed
heautou anathematizo anathematizo geuomai medeis heos apokteino paulos
hverandre binde med ed binde med ed ete
ingenting inntil drepe
paulus
PAKTEN: De kom til overprestene og de eldste og sa: “Vi har avlagt en ed for
hverandre at vi ikke skal ete noe før vi har tatt livet av Paulus.
GJE 23:16
SHG: nun oun sunedrion emphanizo chiliarchos chiliarchos katago katago
Trans.: nå da sanhedrin sammen kommandant kommandant føre ned føre ned
aurion mello diaginosko akribestron akribestron peri pro pro eggizo eggizo
morgen mer vite
detaljert
detaljert
om før før nærme nærme
hetoimos anaireo
forberede drepe
PAKTEN: Når nå Sanhedrinet kommer sammen, og kommandanten fører ham ned
i morgen under påskudd av at vi vil vite flere detaljer om ham, skal vi være klar til
å slå ham i hjel.”
Gjerningene med den greske teksten
393
GJE 23:17-23. Paulus’ søstersønn
GJE 23:17
SHG: paulos adelphe huios akouo enedra
paraginomai eiserchomai eis
Trans.: paulus søster sønn høre bakholdsangrep dra av sted komme
i
parembole apaggello paulos
festning fortelle paulus
PAKTEN: Men da Paulus’ søstersønn hørte at Paulus skulle utsettes for et bakholdsangrep, drog han av sted og kom til festningen for å fortelle det til Paulus.
GJE 23:18
SHG: de paulos proskaleomai heis hekatontarches phemi apago touton neanias
Trans.: da paulus tilkalle
en hærfører
si
føre denne ung mann
neanias
chiliarchos chiliarchos
echo tis apaggello
ung mann kommandant kommandant ha
noe fortelle
PAKTEN: Da kalte Paulus til seg en av hærførerne og sa: “Før denne unge mannen
frem for kommandanten, for han har noe å fortelle ham.”
GJE 23:19
SHG: oun paralambano ago chiliarchos chiliarchos phemi paulos desmios
Trans.: da ta
føre kommandant kommandant si
paulus fange
proskaleomai erotao ago touton neanias neanias echo tis laleo
tilkalle
be
føre denne ung mann ung mann ha noe si
PAKTEN: Da tok han ham og førte ham frem for kommendanten og sa: “Fangen
Paulus ba meg føre denne unge mannen frem for deg. Han har noe han vil si deg!
GJE 23:20
SHG: de chiliarchos chiliarchos epilambanomai cheir anachoreo anachoreo kata
Trans.: da kommandant kommandant gripe
hånd dra
dra
for
-idios erotao tis echo apaggello
selv spørre hva ha fortelle
PAKTEN: Da grep kommandanten ham i armen, drog ham til side og sa: “Hva har
du å fortelle?”
GJE 23:21
394
Gjerningene med den greske teksten
SHG: epo ioudaios suntithemai erotao katago katago paulos aurion eis sunedrion
Trans.: si judeer enig
be
føre
føre paulus morgen til sanhedrin
mello punthanomai tis
akribesterion akribesterion
ville lære
noen detalj
detalj
PAKTEN: Da svarte han: “Jødene har slått seg sammen for å be deg føre Paulus
frem for Sanhedrinet i morgen under påskudd av at de ønsker å få vite flere detaljer
om ham.
GJE 23:22
SHG: peitho endreuo
pleion tessarkonta aner hostis anathematizo
Trans.: gi etter bakholdsangrep flere førti
men disse binde av ed
houton
hverandre
anthematizo mete phago pino heos anaireo nun hetoimos
binde av ed verken ete
drikke inntil drepe nå klar
prosdechomai epaggello
vente
befale
PAKTEN: Men ikke gi etter for dem, for da blir han utsatt for et bakholdsangrep!
Flere enn førti menn har avgitt ed overfor hverandre at de verken skal ete eller drikke
før de har tatt livet av ham! Og nå er de klar, og de venter bare på din befaling!”
GJE 23:23
SHG: oun chiliarchos chiliarchos apoluo neanias
neanias
apoluo
Trans.: da kommandant kommandant løse opp ung mann ung mann løse opp
paragello eklaleo medeis medeis emphanizo tauta
befale
fortell ingen ingen avsløre
dette
PAKTEN: Da lot kommandanten den unge mannen dra bort med denne befalingen:
“Ikke si til noen at du har avslørt dette for meg!”
GJE 23:24-33. Flukten fra Jerusalem
GJE 23:24
SHG: proskaleomai duo hekakontarches epo hetoimazo hetoimazo diakosioi
Trans.: tilkalle
to hærførere
si gjøre klar gjøre klar to hundre
diakosioi stratotes poreupmai kaisareia hippeus hebdomekonta dexiolabos diakosioi
to hundre soldat dra
cæsarea rytter sytti
pydbærer to hundre
Gjerningene med den greske teksten
395
diakosioi apo trita hora nux
to hundre ved tredje time natt
PAKTEN: Så tilkalte han to av hærførerne og beordret dem: “Gjør klar to hundre
soldater og dra til Cæsarea med sytti ryttere og to hundre spydbærere i den tredje
time om natten.
GJE 23:25
SHG: paristemi ktenos epibibazo paulos epibibazo diasozo diasozo phelix
Trans.: skaff
ridedyr sitte på paulus sitte på trygg trygg felix
hegemon
guvernør
PAKTEN: Skaff et ridedyr som Paulus kan sitte på, og før ham trygt frem til
guvernør Feliks.
GJE 23:26
SHG: grapho epistole periecho touton tupos
Trans.: skrive skriv inneholde denne ordlyd
PAKTEN: Deretter utferdiget han et skriv med følgende ordlyd:
GJE 23:27
SHG: klaudios lusias kratistos kratistos hegemon phelix chairo
Trans.: klaudius lysius høyhet høyhet guvernør felix vær hilset!
PAKTEN: ‘Fra Claudius Lysias til hans høyhet guvernør Feliks: Vær hilset!
GJE 23:28
SHG: touton aner sullambano ioudaios mello apokteino epistemi strateuma
Trans.: denne mann pågripe
judeer ville drepe
gripe inn hær
exaireo mantham rhomaios
redde vite
romersk
PAKTEN: Denne mannen ble pågrepet av jødene. De ville drepe ham, men jeg lot
hæren gripe inn og reddet ham fordi jeg fikk vite at han var romersk borger.
GJE 23:29
SHG: ginosko aitia dia -hos egkaleo katago katago eis sunedrion
Trans.: vite
grunn ved som anklage fremføre fremføre i sanhedrin
396
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Jeg ville vite hva de anklaget ham for og fremstilte ham for Sanhedrinet.
GJE 23:30
SHG: hos heurisko egkaleo zetema nomos echo medeis egklema egklema axios
Trans.: da finne
anklage angå lov ha ingen bevis
beis
fortjene
anairesis e
desmon
død
eller lenke
PAKTEN: Da fant jeg ut at anklagen mot ham angikk deres egen lov, men de hadde
ingen beviser mot ham som skulle tilsi død eller lenker.
GJE 23:31
SHG: menuo ioudaios esomai epiboule aner pempo exautes paragello kategoros
Trans.: opplyse judeer bakold vente
mann sende straks beordre anklager
kai lego epi hos pros
rhonnumi
også si mot som fremfor leve vel
PAKTEN: Så fikk jeg opplyst at jødene lå og ventet på ham i bakhold, sendte jeg
ham straks til deg, og jeg har befalt hans anklagere å legge sin sak mot ham frem for
deg. — Lev vel!’
GJE 23:32
SHG: oun stratiotes diatasso analambano paulos ago nux antipatris
Trans.: så soldat
utføre ta
paulus føre natt antipatris
PAKTEN: Så utførte soldatene sine ordrer og tok Paulus med seg om natten og førte
ham til Antipatris.
GJE 23:33
SHG: epaurion eao
hippeus poreuomai hupostrepho parembole
Trans.. neste dag overlate rytter dra
vende tilbake festning
PAKTEN: Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, men de vendte selv tilbake
til festningen.
GJE 23:34-36. Overført til guvernør Feliks
GJE 23:34
SHG: hostis eiserchomai kaisareia anadidomi epistole hegemon paristemi
Trans.: de
komme inn kaisareia levere
skriv guvernør overgi
Gjerningene med den greske teksten
397
paulus kai
paulus også
PAKTEN: Da de var kommet frem til Cæsarea, leverte de skrivet til guvernøren, og
også Paulus ble overgitt til ham.
GJE 23:35
SHG: hegemon anaginosko eperotao poios eparchia punthanomai kilikia
Trans.: guvernør lese
spørre hvilken provins få vite
kilikia
PAKTEN: Guvernøren leste skrivet og spurte ham hvilken provins han var fra. Og
han fikk vite at han var fra Kilikia.
GJE 23:36
SHG: diakouomai phemi hotan sou kategoros kai paraginomai keleuo phulasso
Trans.: høre
si
når dine anklagere også ankomme befale bevokte
herodes praitorium praitorium
Herodes pretorium pretorium
PAKTEN: “Jeg skal høre på hva du har å si når også dine anklagere er kommet.”
Så befalte han at han skulle settes under bevoktning i Herodes’ pretorium.
GJE 24
Paulus i fangenskap
GJE 24:01-09. Jødenes falske anklage mot Paulus
GJE 24:01
SHG: meta pente hemera ananias archiereus archiereus katabaino presbuteros
Trans.: etter fem dag
Ananias øversteprest øversteprest komme ned eldste
tis rhetor tertulles hostis emphanizo hegomon kata paulos
en taler tertullus som anklage
guvernør mot paulus
PAKTEN: Fem dager senere kom overpresten Ananias ned sammen med noen av de
eldste og en offentlig anklager som hette Tertullus, for å anklage Paulus fremfor
guvernøren.
GJE 24:02
SHG: kale kaleo tertullos archomai kategoreo lego tugchano polus eirene
Trans.: kalle kalle tertullus begynne anklage si nyte
stor fred
398
katorthoma
godt styre
Gjerningene med den greske teksten
katorthoma katorthoma
godt styre godt styre
ginomai toutoi ethnos
pronoia
skje
dette folkeslag fremsynthet
PAKTEN: Da han ble fremstilt, fremsatte Tertullus sin anklage for Feliks. Han sa:
“Vi har nytt stor fred under ditt gode styre, og det har skjedd til fordel for dette
folkeslaget på grunn av din fremsynthet.
GJE 24:03
SHG: apodechomai pante panthecho panthecho kratistos kratistos phelix pas
Trans.: erkjenne
alltid alle steder alle steder høyhet høyhet felix all
eucharistia
takknemlig
PAKTEN: Uansett tid og sted erkjenner vi dette, høyst ærede Feliks, med stor
takknemlighet.
GJE 24:04
SHG: epi -pleistos egkopto parakaleo akouo epieikreia suntomos
Trans.: fordi lenger oppolde be
høre velvilje få ord
PAKTEN: Men for ikke å oppholde deg lenger, ber vi om at du hører med velvilje
på noen få ord fra oss. —
GJE 24:05
SHG: heurisko touton aner loimos kineo stasis pas ioudaios oikomena
Trans.: finne
denne mann pest
egge opprør alle judeer* alle steder
protastates hairesis nazoraios
leder
sekt
nasireer
*en som er født eller bosatt i Judea
PAKTEN: Vi har funnet at denne mannen er en pest! Han egger til opprør blant
jøder alle steder, og han er leder for nasareerens sekt.
GJE 24:06
SHG: hos kai peirazo peirazo bebeloo hieron hos krateo thelo krino
Trans.: han også forsøke forsøke vanhellige tempel da gripe ønske dømme
kata nomos
etter lov
PAKTEN: Han har til og med forsøkt å gjøre templet urent, men da måtte vi pågripe
ham, for vi ønsket å dømme ham etter loven.
Gjerningene med den greske teksten
399
GJE 24:07
SHG: chiliarchos chiliarchos lusias parerchomai polus bia
apago apago
Trans.: kommandant kommandant lusias komme
stor styrke føre føre
cheir
hånd
PAKTEN: [Men kommandanten Lysias kom og grep ham med stor makt ut av våre
hender.
GJE 24:08
SHG: keleuo kategoros erchomai anakrino hos autos epiginosko pas touton hos
Trans.: befale anklager komme dømme deg selv vite
alt dette ved
kategoreo
førhøre
PAKTEN: Han befalte at de som anklaget ham, måtte komme til deg]* Du vil få
bekreftet alt dette gjennom egne forhør av ham.”
*tilføyd i nyere avskrifter
GJE 24:09
SHG: ioudaios kai suntithemai phasko tauta houto
Trans.: judeer* også enig
bekrefte dette selv
*en som er bosatt i Judea
PAKTEN: Jødene var også enige i dette, og de bekreftet det selv.
GJE 24:10-21. Paulus’ forsvarstale for Felix
GJE 24:10
SHG: de paulos hegemon neuo lego apokrinomai epistami on polus etos
Trans.: da paulus guvernør nikke tale svare
vite
ha mange år
krites
toutoi ethnos
euthumos euthumos apoleogeomai emautou
dommer dette folkeslag frimodig frimodig forsvare
meg
PAKTEN: Da guvernøren nikket til Paulus at han skulle tale, svarte han: “Jeg vet
at du i flere år har vært dommer for dette folkeslaget. Derfor vil jeg frimodig forsvare
meg.
GJE 24:11
SHG: ginosko dekaduo hemera apo -hos anabaino hierousalem proskuneo
Trans.: vite
tolv
dag
siden at gå opp jerusalem ære
400
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Du skal vite at for bare tolv dager siden gikk jeg opp til Jerusalem for å
ære.
GJE 24:12
SHG: oute heurisko hieron dialegomai tis e
poieo -episustasis
Trans.: ingen finne
tempel diskutere noen eller gjøre opprør
ochlos
e
sunagoge oute polis
menneskemengde eller synagoge heller by
PAKTEN: Ingen har sett meg diskutere med noen i templet, eller at jeg har gjort
opprør blant menneskemengden, eller i synagogen, og heller ikke i byen.
GJE 24:13
SHG: e
dunamai paristemi peri -hos nun kategoreo
Trans.: eller evne
påvise
ang. som nå anklage
PAKTEN: De kan heller ikke bevise noe som helst av det som de nå anklager meg
for.
GJE 24:14
SHG: touto homologeo kata hodos hos lego haireses houto latreuo theos patroitos
Trans.: dette erkjenne etter veien som si sekt
derved tjene gud fedre
pisteuo pas ho grapho nomos prophetes
tro
alt som skrive lov
profeti
PAKTEN: Men dette erkjenner jeg overfor deg: Etter den Veien som de påstår er
en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, for jeg tror alt som er skrevet i loven og
profetiene.
GJE 24:15
SHG: echo elpis eis theos hos autos kai prosdechomai anastasis
nekros te
Trans.: ha håp til gud som selv også finne sted
oppstandelse død både
dikaios
adikos
rettferdig urettferdig
PAKTEN: Jeg har det håp til Gud som disse selv også har: At det skal finne sted en
oppstandelse [fra de døde] både for de rettferdige og de urettferdige.
GJE 24:16
Gjerningene med den greske teksten
401
SHG: en -toutoi askeo echo diapanthos suneidesis aproskopos aproskopos
Trans.: for dette streve ha alltid
samvittinget ren
ren
pros
theos anthropos
fremfor gud menneske
PAKTEN: Derfor anstrenger jeg meg alltid for å holde min samvittighet ren overfor
Gud og mennesker.
GJE 24:17
SHG: de deo pleion etos paraginomai poieo eleemosune
ethnos
Trans.: da etter flere år kom jeg for gjøre barmhjertighetsgave folkeslag
prosphora
offer
PAKTEN: Så, etter mange år, kom jeg for å bære frem barmhjertighetsgaver fra
folkeslagene, og for å ofre.
GJE 24:18
SHG: en -hos ioudaios asia heurisko hagnizo hieron ochlos
oude
Trans.: da som judeer asia se
rense tempel menneskemengde ingen
thorubos
opprør
PAKTEN: Samtidig med dette så noen jøder fra Asia meg. Jeg hadde renset meg i
templet, og det var ingen menneskemengde der, og heller ikke noe opprør.
GJE 24:19
SHG: hos dei pareimi pareimi epo kategoros ei
echo tis pros
Trans.: som burde til stede til stede si anklage hvis ha noe på
PAKTEN: De som var til stede, burde fremsatt denne anklagen hvis de hadde noe
på meg.
GJE 24:20
SHG: e
houtos houtos epo ei heurisko ei_tis adikema adikema histemi epi
Trans.: eller disse disse si hvis se
hvis ondt
ondt
stå
for
sunedrion
sanhedrin
402
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Hvis ikke, burde de som er her, finne ut om jeg hadde gjort noe galt før
de fremstilte meg for Sanhedrinet.
GJE 24:21
SHG: e
tautei mia phone krazo histemi en
peri
anastasis
nekros
Trans.: eller dette være røst rope stå
være på grunn av oppstandelse død
krino krino semeron semeron
dømme dømme i dag
i dag
PAKTEN: Hvis det da ikke var denne ene setningen som jeg ropte da jeg stod iblant
dem: ‘Det er på grunn av oppstandelsen fra de døde dere vil dømme meg i dag!’”
GJE 24:22-23. Guvernør Feliks utsetter saken
GJE 24:22
SHG: phelix akouo tauta akribesteron akribesteron eido hodos anaballomai epo
Trans.: felix høre dette detaljert
detaljert
vite veien heve møte si
hotan lusias chiliarchos chiliarchos katabaino katabaino diaginosko
når Lysias kommandant kommandant komme ned komme ned undersøke
diginosko
undersøke
kata
-humas kata
mellom dere mellom
PAKTEN: Da Feliks hørte dette, hevet han møtet, for han hadde detaljert kjennskap
til Veien. Og han sa: “Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg finne nøyere
ut om hvordan saken står mellom dere.”
GJE 24:23
SHG: diatasso hekatontarches tereo paulos echo anesis koluo medeis
Trans.: befale hærfører
vokte paulus ha frihet nekte ingen
idios huperteo e
proserchomai
passe omsorg eller besøke
PAKTEN: Deretter beordret han hærføreren å holde Paulus under bevoktning, men
med en viss frihet slik at han ikke skulle nekte ham nødvendig omsorg eller å ta imot
besøk.
GJE 24:24-26. Dom eller bestikkelse
GJE 24:24
Gjerningene med den greske teksten
403
SHG: meta tis
hemera phelix paraginomai gune drousilla ioudaios
Trans.: etter noen dag
felix ankomme
kvinne drusilla judeer*
metapempo paulos akouo peri pistis christos
sende
paulus høre om tro
kristus
PAKTEN: Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kvinne Drusilla, en
jødinne. Han sendte da bud på Paulus for at hun skulle høre om troen på Kristus.
GJE 24:25
SHG: dialegomai dikaiosune egkrateia krima mello eimi phelix emphobos
Trans.: tale
rettferd
måtehold dom komme bli Felix engselig
ginomai apokrinomai poreuomai nun nun metalambano kairos kairos metakaleo
skje
spørre
gå
nå nå ta opp
tid
tid
passe
PAKTEN: Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen. Men
da ble Feliks engstelig, og det skjedde at han spurte ham: “Kan du ikke gå nå? Så kan
vi fortsette ved en passende anledning.”
GJE 24:26
SHG: elpizo hama
-de -kai chreme metalambano didomi luo
dio
Trans.: håpe samtidig om også penger ta opp
gi
løslatelse derfor
metapempo puknos homileo
sende
ofte
snakke
PAKTEN: Samtidig håpet han også på at Paulus skulle tilby ham penger så han
kunne vurdere å gi ham en løslatelse. Derfor sendte han ofte bud på ham for å snakke
med ham.
GJE 24:27. To år senere
GJE 24:27
SHG: pleroo dietia dietia porkios phestos lambano -diadichos phelix diadechos
Trans.: fylle to åt to år porkius festus overta
kontor
felix kontor
phelix thelo katatithemi ioudaios charis katalepo paulos deo
felix ønske vise
judeer nåde etterlate paulus binde
PAKTEN: Det gikk to år. Da overtok Porkius Festus stillingen etter Felix. Men Felix
ønsket å vise velvilje mot jødene. Derfor lot han Paulus bli værende i fengslet.
404
Gjerningene med den greske teksten
GJE 25
Paulus i fangenskap, forts.
GJE 25:01-07. En ny sammensvergelse
GJE 25:01
SHG: oun phestos epibaino eparchia meta treis hemera anabaino kaisareia
Trans.: så festus komme provins etter tre dag
dra opp cæsarea
hierosoluma
jerusalem
PAKTEN: Så kom Festus til provinsen. Etter tre dager drog han opp fra Cæsarea til
Jerusalem.
GJE 25:02
SHG: de archiereus archiereus protos ioudaios emphanizo kata paulus
Trans.: da overprest overprest fremst judeer undersøke vedr. paulus
PAKTEN: Overprestene og de fremste jødene spurte ham da ut angående Paulus.
GJE 25:03
SHG: parakaleo aiteo charis kata metapempo hierousalem poieo -enedra hodos
Trans.: innstendig be nåde at sende
Jerusalem gjøre bakhold vei
anaireo
drepe
PAKTEN: De ba ham innstendig om å vise dem den velvilje å sende ham opp til
Jerusalem. For da ville de ligge i bakhold langs veien og ta livet av ham.
GJE 25:04
SHG: phestos apokrinomai paulus tereo en kaisareia heautou mello ekporeuomai
Trans.: festus respondere paulus være i cæsarea selv
ville dra dit
en -tachos
om snart
PAKTEN: Men Festus svarte at Paulus skulle bli i Cæsarea og at han selv snart
skulle dra dit.
Gjerningene med den greske teksten
405
GJE 25:05
SHG: oun phemi en dunatos
sugkatabaino
kategoreo autos aner ei
Trans.: så si
de myndighet gå sammen med anklage selv mann om
ei_tis atopas
om noe galt
PAKTEN: Så sa han: “La dem blant dere som har myndighet, dra ned sammen med
meg. Der kan dere selv anklage mannen, hvis så skulle være at han har gjort noe
galt.”
GJE 25:06
SHG: diatribo en pleion e deka hemera katabaino kaisareia euparion euparion
Trans.: opphold på flere enn ti
dag dra ned cæsarea neste dag neste dag
kathizo epi bema
bema
keleo paulus ago
sette
på dommersete dommersete befale paulus føre
PAKTEN: Etter å ha tilbrakt flere enn ti dager hos dem, drog han ned til Cæsarea.
Og neste dag satte han seg på domstolen og bad om at Paulus ble ført frem for ham.
GJE 25:07
SHG: paraginomai ioudaios katabaino katabaino hierosuluma periistemi
Trans.: fremstille
judeer* komme ned komme ned Jerusalem stå rundt
periistemi pariistemi phero polus barus atiaima kata paulos ho ischuo
stå rundt sette frem påstå mange grove klage mot paulus som være i stand
apodeiknumi
bevise
PAKTEN: Da Paulus ble fremstilt, samlet jødene som var kommet ned fra
Jerusalem, seg om ham. De satte frem påstander og mange alvorlige anklager mot
ham, men de kunne ikke bevise noen av dem.
GJE 25:08-12. Paulus anker til keiseren
GJE 25:08
SHG: apologeomai oute eis nomos ioudaios oute eis hieron oute eis kaiar
Trans.: tale selv
aldri mot lov judeer* aldri mot tempel eller mot keiser
humartano tis
synde
noe
*en som er bosatt i Judea
406
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Paulus førte sitt eget forsvar: “Jeg har aldri forbrudt meg mot jødenes
lov, og heller ikke mot templet eller mot keiseren på noen måte.”
GJE 25:09
SHG: phestos thelo katatithemi ioudaios charis apokrinomai paulos epo anabaino
Trans.: festus ønske vise
judeer nåde respondere paulus si dra opp
hierosoluma ekei krino touton epi
jerusalem der dømme dette om
PAKTEN: Festus ville vise velvilje mot jødene. Derfor reagerte han mot Paulus og
sa: “Er du villig til å dra opp til Jerusalem og la meg så dømme i denne saken der?”
GJE 25:10
SHG: de epo paulos histemi epi kaisar bema bema hou dei krino ioudaios
Trans.: da si paulus stå
for keiser domstol domstol som skal dømme judeer
adieko oudeis adieko kallion kalos epiginosko
forbryte ingen forbryte meget godt vite
PAKTEN: Da svarte Paulus: “Jeg er fremstilt for keiserens rett, og derfor skal den
dømme meg. Jeg har aldri forbrutt meg mot jødene, og det vet de meget godt.
GJE 25:11
SHG: ei adikeo kai prasso tis axios
thanatos pareiteomai apotnesko ei
Trans.: hvis forbryte også gjøre noe fortjene død
motsette
dø
hvis
oudeis hos houtos kategoreo oudeis oudeis dunamai charizomai epikaleomai kaiser
ingen som disse anklage ingen ingen kraft
overgi
påkalle
keiser
PAKTEN: Hvis jeg har forbrutt meg eller gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke
motsette meg å dø! Men hvis anklagene deres er uten kraft, kan du ikke overgi meg
til dem! Jeg anker til keiseren!”
GJE 25:12
SHG: tote phestus sullalo sumboulion apokrinomai epikaleomai kaisar
Trans.: da festus rådføre råd
svare
påkalle
keiser
kaisar poreuomai
keiser dra
Gjerningene med den greske teksten
407
PAKTEN: Etter at Festus hadde rådført seg med retten, erklærte han: “Du har anket
til keiseren! Og til keiseren skal du dra!”
GJE 25:13-27. Festus og Agrippa
GJE 25:13
SHG: diaginomai tis hemera basileus agrippas bernike katantao kaisareia
Trans.: gå
noen dag kong Agrippa Berenike komme Cæsarea
aspazomai
omfavne
phestus
festus
PAKTEN: Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea
for å hilse på Festus.
GJE 25:14
SHG: hos diatribo ekei pleion hemera phestos antitithemi paulus ho -kate
Trans.: da oppholde der flere dag
Festus fremlegge Pulus det for
basileus lego tis aner kataleipo desmios phelix
konge si
en mann la være fengsel Felix
PAKTEN: Da de hadde vært der i flere dager, la Festus frem Paulus’ sak for kongen.
Han sa: “Det er en mann her som Feliks lot være igjen i fengslet.
GJE 25:15
SHG: peri hos hierosoluma archiereus archiereus presbuteres ioudaios emphanizo
Trans.: da som Jerusalem overprest overprest eldste
judeer* anklage
aiteo dike kata
be dom mot
PAKTEN: Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene med
anklager mot ham og ba om en dom mot ham.
GJE 25:16
SHG: hos apokrinomai etos rhomaios charizomai tis anthropos apoleia prin
Trans.: da respondere skikk romer
overlevere et menneske død
før
kategoreo
anklagede
echo kategoros prosopon prosopon lambano topas
apologeia
har anglagere ansikt
ansikt
få
anledning forsvare
408
Gjerningene med den greske teksten
peri egklema egklema
mot anklage anklage
PAKTEN: Men jeg svarte dem: Det er ikke etter romersk tradisjon å overlate et
menneske til døden før den anklagede ansikt til ansikt får anledning til å forsvare seg
mot det han blir anklaget for.
GJE 25:17
SHG: oun sunerchomai enthade medeis -poieo ean_me anabole epi hexes
Trans.: da komme sammen med ingenting gjøre annet enn utsette på neste
kathizo bema
bema
keleuo aner ago
sette dommersete dommersete befale mann føre
PAKTEN: Og fordi de kom sammen med meg hit, kunne jeg ikke gjøre annet enn
å sette retten neste dag uten utsettelse. Og så befalte jeg at mannen skulle bli fremstilt
for meg.
GJE 25:18
SHG: peri hos kategoros histemi epiphero oudeis aitia
huponoeo
Trans.: da som anklage stå
fremlegge ingen forbrytelse (mis)tenke
PAKTEN: Da hans anklagere stod frem for å forklare seg, hadde de ingen
forbrytelse mot ham, slik jeg trodde de hadde.
GJE 25:19
SHG: echo tis zetema pros idios deisidaimonia tis iesous thnesko hos paulos
Trans.: ha en strid ang. egen religion
en jesus død
som paulus
phasko zao
påstå leve
PAKTEN: Men de hadde noen uoverensstemmelser angående deres egen religion
om en Jesus som var død, men som Palus påstod var i live.
GJE 25:20
SHG: aporeo peri zeteos lego ei poreuomai hierousalem ekei krino touton
Trans.: usikker om sak si om dra
Jerusalem der dømme dette
PAKTEN: Og fordi jeg var usikker angående den saken, spurte jeg om han var villig
til å dra til Jerusalem og bli stilt for retten der.
Gjerningene med den greske teksten
409
GJE 25:21
SHG: paulos epikaleomai tereo diagnosis auguostos keleuo tereo
heos
Trans.: Paulus påkalle
bli
høre
Augustus befale oppholde til
pempo kaisar
sende keiser
PAKTEN: Men fordi Paulus anket og ville bli femstilt for Augustus, befalte jeg at
han skulle bli her til jeg sendte ham til keiseren.”
GJE 25:22
SHG: de agrippa phemi phestos kai akouo anthoropos aurion phemi akouo
Trans.: da agrippa si
festus også høre menneske morgen si
høre
PAKTEN: Da sa Agrippa til Fesus: “Jeg skulle gjerne hørt denne mannen selv.” “I
morgen,” svarte han, “skal du få høre ham.”
GJE 25:23
SHG: epaurion agrippas erchomai bernike polus phantasia eiserchomai eis
Trans.: morge agrippa komme berenike stor stas
gå inn
i
akroaterion akroaterion chiliarchos chiliarchos
ho -kata -exoche -on aner
lokalet
lokale
kommandant kommandant de som bety
noe menn
polis phestos keleuo paulos ago
by festus
befale paulus føre
PAKTEN: Neste dag kom Agrippa sammen med Berenike og gikk med stor prakt
inn i lokalet sammen med kommandanten og byens fremste menn. Og Festus befalte
at Paulus skulle bli fremstilt.
GJE 25:24
SHG: phestos phemi basileus agrippas pas aner ho sumpareimi sumpareimi
Trans.: festus si
kong
agrippa alle mann som samle
samle
theoreo touton peri hos pas plethos ioudaios lambano entugchano te en
se
denne ang. som hele mengde judeer* ta
henvende både i
hierosoluma enthade epiboao dei
zao meketi mekiti
jerusalem her
rope
måtte leve lenger lenger
410
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Festus sa: “Kong Agrippa, og alle menn som er kommet sammen her! —
Her ser dere ham som hele det jødiske samfunn, både i Jerusalem og her, har
henvendt seg til meg om. De ropte at han ikke måtte få leve lenger!
GJE 25:25
SHG: katalambana prasso medeis axios thanatos heautou epikaleomai
Trans.: finne
gjøre ingenting fortjene død
han
påkalle
auguostos lambano krino pempo
Augustus få
dømme sende
PAKTEN: Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden.
Likevel, fordi han selv har anket til Augustus, kan jeg ikke dømme ham, men må
sende ham fra meg.
GJE 25:26
SHG: hos echo ou
asphales grapho kurios dio proago proago epi matista
Trans.: men ha ingenting sikkert skrive herre derfor føre føre for spesielt
epi basileus agrippas anakrisis ginomai echo tis grapho
for kong
agrippa undersøke skje
ha
noe skrive
PAKTEN: Men jeg har ingenting konkret å skrive til min sjef om. Derfor fører jeg
ham frem for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for å forsøke å finne noe jeg kan
skrive til keiseren om.
GJE 25:27
SHG: dokeo alogos pempo desios semaino aita
kata
Trans.: virke ulogisk sende fange særlig anklage for
PAKTEN: For det virker ulogisk å sende fra seg en fange uten å ha noe vesentlig å
anklage ham for.”
GJE 26
Paulus i fangenskap, forts.
GJE 26:01-11. Paulus’ forsvarstale til Agrippa
GJE 26:01
SHG: de agrippas phemi paulos epitrepo lego seautou tote paulos ekteino
Trans.: da agrippa si
paulus tilatelse tale for deg da paulus rekke ut
Gjerningene med den greske teksten
411
ekteino cheir apologeomai
rekke ut hånd tale for seg selv
PAKTEN: Da sa Agrippa til Paulus: “Du har nå tillatelse til å legge frem din egen
sak.” Så rakte Paulus ut hånden og forsvarte seg:
GJE 26:02
SHG: hegeomai emautou makarios basileus agrippas apologeomai
semeron
Trans.: betrake megselv velsignet kong Agrippa tale for meg selv i dag
semeron epi peri pas hos agkaleo ioudaios
i dag
for ang. alt som anklage judeer
PAKTEN: “Jeg betrakter meg selv som velsignet, kong Agrippa, over å få forsvare
meg for deg mot alt det som jeg er anklaget for av jødene.
GJE 26:03
SHG: malista gnostes pas ethos zetema kata ioudaios dio deomai akouo
Trans.: særlig kjenne alle skikk spørsmålangå judeer derfor be
høre
makrothumos
tålmodog
PAKTEN: For særlig du er godt kjent med alle skikker og spørsmål som angår
jødene. Derfor ber jeg deg lytte til meg med tålmodighet:
GJE 26:04
SHG: biosis
biosis
neotes ho apo
arche
en mou
Trans.: levemåte levemåte ungdom det forløpe begynnelse blant mitt
ethnos
en hierosoluma isemi pas ioudaios
folkeslag i jerusalem kjenne alle judeer
PAKTEN: Min livsstil fra ungdommen av, slik den utviklet seg blant dem som er av
mitt eget folkeslag i Jerusalem, er kjent for alle jøder.
GJE 26:05
SHG: proginosko anothen
ean thelo martureo kata akribestos hairesis threskeia
Trans.: vite
begynnelse hvis ville vitne
etter detalj
norm religion
zao pharisaios
liv fariseer
412
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: De vet at jeg fra begynnelsen, hvis de vil bekrefte det, levde etter de
strengeste religiøse normer som fariseer.
GJE 26:06
SHG: nun histemi krino elpis epaggelia ginomai theos pater
Trans.: nå stå
dømme håp uttale
bli
Gud far
PAKTEN: Og nå står jeg her og blir dømt for å ha det håpet Gud gav våre fedre.
GJE 26:07
SHG: hos dodekaphulon dodekaphulon en -ekteneia letreuo hemera nux elpizo
Trans.: det tolv stammer tolv stammer ha mål
tjene dag
natt håp
katantao hos elpizo basileus agrippas egkaleo ioudaios
oppnå som håp konge agrippa anklage judeer
PAKTEN: Det var det de tolv stammene hadde som mål å oppnå da de tjene dag og
natt. Og det er det håpet, kong Agrippe, jødene anklager meg for.
GJE 26:08
SHG: tis krino apistos theos egeiro
nekros
Trans.: noen dømme utrolig gud oppreise død
PAKTEN: Men hvorfor skulle noen se det som utrolig at Gud skal reise opp de
døde? —
GJE 26:09
SHG: men -oun dokeo emautou dei prasso polus enantios onoma iesous nazaret
Trans.: selv også tro
jeg
måtte gjøre mye motstand navn jesus nasaret
PAKTEN: Jeg trodde også selv at jeg måtte gjøre mye motstand mot Jesus fra
Nasarets navn.
GJE 26:10
SHG: hos kai hierosoluma polus hagios poieo katakleio phulake lambano
Trans.: det også jerusalam mange hellig gjøre lukke inn fengsel få
exousia archiereus archiereus anaireo anaireo kataphero psephos kataphero
fullmakt overprest overprest drepe drepe kaste
stemme kaste
PAKTEN: Slik var det også i Jerusalem. Mange av de hellige fikk jeg låst inn i
fengsel etter å ha fått fullmakt til det fra overprestene. Og når de skulle slås i hjel, lot
jeg min stemme telle mot dem.
Gjerningene med den greske teksten
413
GJE 26:11
SHG: timoreo pollakis pas synagoge anagkazo blasphemeo perissos emmainomai
Trans.: straffe ofte
alle synagoge tvinge
spotte
overmåte raseri mot
emmainomai dioko kai exo
polis
raseri mot
førfølge også fremmed by
PAKTEN: Jeg straffet ofte alle som var i synagogene og tvang dem til å spotte. Og
i mitt veldige raseri mot dem, forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
GJE 26:12
SHG: en -hos poreuomai damaskos exousia epitrope achiereus archiereus
Trans.: da som dra
damaskus fullmakt delegere overprest overprest
PAKTEN: En gang drog jeg til Damaskus med fullmakt delegert meg fra overprestene.
GJE 26:13
SHG: hemera -mesos basileus eido hodos phos ouranothen huper lamprotes helios
Trans.: dag
midt konge se vei lys fra det høye sterk skinne
sol
perilampo
perilampo
poreuomai
rundt omkring rundt omkring dra
PAKTEN: Ved middagstider, konge, så jeg, mens jeg var på veien, et lys som skinte
sterkere enn solen rundt meg og dem som drog sammen med meg.
GJE 26:14
SHG: pas katapipto ge akouo phone laleo lego hebrais dialektos saulos saulos
Trans.: alle falle
jord høre røst tale si hebraisk språk
saulus saulus
tis
dioko skleros laktizo pros kentron
hvorfor forfølge hardt stampe mot brodd
PAKTEN: Alle falt til jorden! Og da hørte jeg en røst som talte til meg. På hebraisk
sa den: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? Det skal bli hardt for deg å stampe
mot broddene!’
GJE 26:15
SHG: epo tis
ei
kurios epo eimi iesous hos dioko
Trans.: si hvem være herre si jeg er jesus som forfølge
414
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Da spurte jeg: ‘Hvem er du, herre?’ Og han svarte: ‘Jeg er Jesus, han som
du forfølger! —
GJE 26:16
SHG: anistemi histemi pous optanomai touto procheirizomai huperetes martus
Trans.: reise opp stå
fot vise
dette velge ut
tjener
vitne
te
hos eido hos optanomai
både som se som vise
PAKTEN: Reis deg og stå på føttene! For jeg har gjort meg til kjenne for deg for å
velge deg ut som min tjener, og for at du skal vitne om både det du har sett og det jeg
skal vise deg.
GJE 26:17
SHG: exaireo laos ethnos hos nun
apostello
Trans.: befri folk etnisk som fra nå av sende
PAKTEN: Jeg vil føre deg bort fra ditt folk og til dem fra folkeslagene, til dem som
jeg nå vil sende deg til.
GJE 26:18
SHG: anoigo opthalmos epistrepho skotos phos exousia satanas theos lambano
Trans.: åpne øyne
vende
mørke lys fullmakt Satan Gud få
aphesis hamartia kleros hagiazo pistos
tilgi
synd
arv hellig tro
PAKTEN: Du skal åpne deres øyne og vende deres mørke til lys. Du skal lede dem
bort fra Satans fullmakter til Gud for at de skal få tilgivelse for sine synder. Da skal
du få en arv blant de hellige som har trodd på meg.’
GJE 26:19
SHG: hothen basileus agrippas apeithes ouranios horama
Trans.: derfor kong agrippa ulydig himmelske syn
PAKTEN: Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet.
GJE 26:20
SHG: apaggello proton damaskos hierosoluma eis pas chora ioudaia ethnos
Trans.: forgynne først damaskus jerusalem i alle distrikt judea etnisk
Gjerningene med den greske teksten
415
metaneo epistrepho theos prasso ergon
axion metanoia
angre
omvende gud gjøre gjerninger verdig anger
PAKTEN: Jeg forkynte først i Damaskus og Jerusalem og i alle distriktene i Judea,
og så til folkeslagene, at de måtte angre og omvende seg til Gud, og at de måtte gjøre
gjerninger som var deres anger verdig.
GJE 26:21
SHG: touton heneka ioudaios sullambano hieron peirao peirazo diacheirizomai
Trans.: dette grunn judeer samle
tempel forsøke forsøk slå i hjel
PAKTEN: Det var grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg.
GJE 26:22
SHG: oun tugchano epikouria theos histemi tautei hemera martureo te mikros
Trans.: men skje
hjelp
Gud stå
denne dag
vitne
både liten
megas lego oudeis ektos hos prophetes moseus laleo mello ginomai
stor
si ingenting bortsett som profet
moses tale skulle skje
PAKTEN: Men ved Guds hjelp står jeg på denne dag og vitner både for liten og stor,
og jeg sier ingenting bortsett fra det som profetne og Moses har sagt skal skje:
GJE 26:23
SHG: christos pathetes protos anastasis nekros mello kataggello phos laos ethnos
Trans.: Kristus lide
først oppstå død
skulle forkynne lys folk etnisk
PAKTEN: At Kristus skulle lide, men være den første som stod opp fra de døde for
at lyset skulle bli forkynt for folket og folkeslagene!”
GJE 26:24-32. Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale
GJE 26:24
SHG: tauta apologeomai phestos phemi megas phone paulos mainimai polus
Trans.: denne forsvarstale festus si
møy stemme paulus gal
stor
gramma
lære
peristrepho eis -mania
omvende til galskap
PAKTEN: Etter denne forsvarstalen sa Festus med høy stemme: “Paulus, du er gal!
Din store lære driver deg til galskap!”
416
Gjerningene med den greske teksten
GJE 26:25
SHG: phemi mainomai kratistos kratistos phestos apophteggomai apophteggomai
Trans.: si
gal
ærede ærede festus uttalelse
uttalelse
rehma aletheia sophosune
ord sann
fornuftig
PAKTEN: Han svarte: “Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus! Mine uttalelser er sanne
og fornuftige ord.
GJE 26:26
SHG: basileus epistami touton pros hos kai laleo parrhesizomai peitho
tis
Trans.: konge vite
dette for som også tale frimodig
overbevist noe
-ou -oudeis touton lanthano touto prasso gonia
ei ingenting dette unngå
dette skje hjørne
PAKTEN: Kongen kjenner til alt dette, og også fremfor ham taler jeg med stor
frimodighet. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette har unngått hans oppmerksomhet, for det skjedde ikke i en avkrok.
GJE 26:27
SHG: basileus agrippas pisteuo prophetes eido pisteuo
Trans.: kong agrippa tro
profet
vite tro
PAKTEN: Kong Agrippa, tror du på profetiene? — Jeg vet du tror.”
GJE 26:28
SHG: de agrippas phemi paulos en -oligos peitho christianos
Trans.: da agrippa si
paulus nå nesten overtale kristen
PAKTEN: Da svarte Agrippa Paulus: “Nå overtaler du meg nesten til å bli en
kristen.”
GJE 26:29
SHG: paulos epo euchomai theos monon kai pas akouo semeron semeron kai
Trans.: paulus si be
gud bare også alle høre i dag
i dag også
en
-ologos en -polus toioutos eimi parekton toutos desmon
ingen litt
men helt slik
jeg er foruten disse lenkene
PAKTEN: Da svarte Paulus: “Jeg ber til Gud at ikke bare jeg, men alle som hører
på i dag, og ikke bare litt, men fullt ut, blir som meg, men uten disse lenkene.”
Gjerningene med den greske teksten
417
GJE 26:30
SHG: tauta epo basileus anistemi hegemon bernike sugkathemai
Trans.: dette si konge reise seg guvernør Berenike sitte med
PAKTEN: Da han hadde sagt dette, reiste kongen, guvernøren og Berenike seg
sammen med hele forsamlingen.
GJE 26:31
SHG: anachoreo anachoreo laleo pros allelon
lego houtos anthropos prasso
Trans.. gå ut
gå ut
tale med hverandre si dette menneske gøre
oudeis
axios thanatos e
desmon
ingenting fortjene død
eller lenker
PAKTEN: Da de gikk ut, snakket de med hverandre og sa: “Dette mennesket har
ikke gjort noe som fortjener død eller lenker.”
GJE 26:32
SHG: de phemi agrippas phestus houtos anthropos dunamai ginomai apoluo apoluo
Trans.: da si
agrippe festus dette menneske kunne bli
løslate løslate
apoluo epikaleomai kaisar
løslate påkalle
keiser
PAKTEN: Da sa Agrippa til Festus: “Dette mennesket kunne blitt løslatt hvis han
ikke hadde anket til keiseren.”
GJE 27
Paulus’ reise til Rom
GJE 27:01-12. Seilasen
GJE 27:01
SHG: hos krino
apopleo eis italia paradidomi paulus tis heteros desmotes
Trans.: da bestemme seile
til italia overgi
paulus noen andre fange
onoma ioulios hekatontarches augoustos speira
navn julius hærfører
augustinsk regiment
PAKTEN: Da det var bestemt at det skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre
fanger overgitt til en hærfører som hette Julius, fra Det augustinske regiment.
418
Gjerningene med den greske teksten
GJE 27:02
SHG: epibaino ploion adramittenos anago mello pleo topos asia aristarchos
Trans.: gå ombord båt
Adramyttium seile skulle seile kyst Asia Aristarkos
makedon thessalonikeus en
makedoner Tessalonika være
PAKTEN: De gikk om bord i et skip fra Adramyttium og satte seil. De skulle seile
langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med dem.
GJE 27:03
SHG: heteros katago eis sidon ioulios philanthropos chraomai paulos epitrepo
Trans.: andre anløpe i Sidon Julius medmenneskelig tillate
Paulus gå i land
epitrepo poreuomai philos epimeleia -tugchano
gå i land dra
venn omsorg motta
PAKTEN: Neste dag anløp de Sidon. Julius var medmenneskelig og tillot at Paulus
fikk gå i land og besøke vennene sine slik at han kunne nyte godt av deres omsorg.
GJE 27:04
SHG: anago ekeithen hupopleo hopopleo kupros dia anemos enantis
Trans.: seile derfra ly
ly
Kypros for vind
mot
PAKTEN: De seilte derfra i ly av Kypros, for det var motvind.
GJE 27:05
SHG: diapleo diapleo palagos kilikia pamphulia katerchomai mura lukia
Trans.: seile
seile hav
Kilikia Pamphylia komme ned Muria Lykia
PAKTEN: Etter at de hadde seilt over havet utenfor kysten av Kilikia og Pamfylia,
kom de ned til Myra i Lykia.
GJE 27:06
SHG: ekei hekatontarchos heurisko ploion alexandreus pleo eis italia embibazo
Trans.: der hærfører
finne båt alekseandrinsk seile til italia sette ombord
PAKTEN: Der kom hærføreren over et aleksandrinsk skip som skulle seile til Italia.
Han satte dem om bord i det.
GJE 27:07
SHG: braduploeo
braduploeo
hikanos hemera molis ginomai kata kata
Trans.: seile langsomt seile langsomt mange dag
knapt komme mot mot
Gjerningene med den greske teksten
419
knidos anemos proseao
hupopleo hupopleo krete kata kata salmone
knidos vind
seile videre ly
ly
kreta mot mot salmoe
PAKTEN: Etter at de nesten hadde ligget i stampe i flere dager og knapt hadde klart
å passere Knidos, løyet vinden helt. Da måtte de seile mot Salmoe og videre i le av
Kreta.
GJE 27:08
SHG: molis paralegomai erchomai topos kaleo kaloi-limenes kaloi_limenes eggus
Trans.. knapt seile langs komme sted kalle godhavn
godhavn
nær
hos polis lassaia
den by lasea
PAKTEN: Det gikk også trått langs kysten, men så kom de frem til et sted som hette
Kaloi Limenes* i nærheten av byen Lasea.
*Godhavn
GJE 27:09
SHG: de hikanos choros diaginomai ploos ede
episphales dia nesteia ede
Trans.: da lang
tid
passere
seilas allerede farefull for fasten allerede
ede
allerede
parerchomai
forbi
PAKTEN: Det var gått lang tid og den videre seilasen var blitt farefull, for det var
allerede etter fasten.
*fasten frem til Forsoningsdagen i oktober
GJE 27:10
SHG: paulos pareineo lego aner theoreo ho ploos mello hubris polus zenia
Trans.: paulus advare si mann se
at seilas kan ulykke store tap
monon phorthos ploion kai psuche
bare last
skip også sjel
PAKTEN: Derfor advarte Paulus dem og sa: “Menn, jeg ser at denne seilasen kan
komme til å ende med en ulykke og store tap, ikke bare av skipslasten, men også av
sjeler.”
GJE 27:11
SHG: de hekatontarches peitho kubernetes naukleros nukleros mallon e
ho
Trans.: men hærføreren
stole styrmann skipper skipper heller enn det
420
Gjerningene med den greske teksten
lego paulos
si
paulos
PAKTEN: Likevel stolte hærføreren mer på styremannen og skipperen enn på det
Paulus sa.
GJE 27:12
SHG: limen anentheos paracheimasia pleion boule -tithemi anago ekeithen
Trans.: havn uegnet
overvintring flere råde gi
seile derfra
kakeithen ei_pos
pos
pos
dunamai katantao phoinix paracheimazo
deretter om mulig kanskje kanskje evne
nå frem føniks overvintre
limen krete blepo kata lips
lips
choros choros
havn Kreta se mot sørvest sørvest nordvest nordvest
PAKTEN: Og fordi havnen var uegnet til overvintring, gav de fleste det råd at de
burde seile derfra, for deretter, om mulig, å kanskje kunne nå frem til Føniks, en
annen havn på Kreta, og overvintre der. For den lå ikke åpen verken mot sørvesten
eller mot nordvesten.
GJE 27:13-38. Stormen
GJE 27:13
SHG: notos huponeo dokeo krateo prothesis airo paralegomai asson krete
Trans.: syd svak vind tenke ønske oppfylle løfte legge kurs nær Kreta
PAKTEN: Det blåste en svak sønnavind, og de regnet med at ønsket deres var gått
i oppfyllelse. De lettet anker og la kursen nær inntil Kreta.
GJE 27:14
SHG: polus ballo kate tuphonikos
anemos kaleo eurokludon
Trans lenge kaste over orkanlignende vind
kalle nordøstvind
PAKTEN: Ikke lenge etter feide en kraftig, orkanlignende vind, kalt nordøsten, over
dem.
GJE 27:15
SHG: ploion sunarpazo dunamai antophthalmeo anemos epodidomo epodidomi
Trans.: skip gripe
evne
stå imot
vind
overgi
overgi
PAKTEN: Skipet ble tatt av stormen, og fordi det var umulig å stampe mot vinden,
måtte de la det drive.
Gjerningene med den greske teksten
421
GJE 27:16
SHG: hupotrecho hupotrecho tis nesion kaleo klaude molis molis -ischuo
Trans.: drive forbi drive forbi en liten øy kalle kauda knapt knapt evne
perikrates -ginomai skaphe
streve
skje
livbåt
PAKTEN: Da de drev forbi en liten øy som hette Kauda, klarte de bare så vidt, etter
mye strev, å sikre livbåten.
GJE 27:17
SHG: hos airo chraomai boetheia hupozomnui ploion phobeo me ekpipto eis
Trans.: da løfte streve med binde
rep rundt
båt
frykt for kaste på
surtis chalao skeuos houto phero
surtis senke skip derpå drive
PAKTEN: Da de tok den ombord, hadde de strevd med å buksurre den til skipet, og
av frykt for å bli drevet mot bankene ved Surtis kastet de anker for at skipet ikke
skulle drive på grunn.
GJE 27:18
SHG: sphrodos cheimazo cheimazo hexes ekbole -poieo
Trans.: kraftig stormkast stormkast morgen lette gjøre
PAKTEN: Og i de kraftige stormkastene måtte de neste morgen lette skipet for last.
GJE 27:19
SHG: tritos rhipto
autocheir autocheir skeue pleion
Trans.: tredje kaste overbord egenhendig egenhendig utstyr skip
PAKTEN: På den tredje dagen måtte de egenhendig kaste skipsutstyret over bord.
GJE 27:20
SHG: mete
helios mete astron pleion hemera epiphaino ou oligos
Trans.: heller ikke sol
eller stjerne flere dag
vise seg ingen liten
cheimon epikeimai epikeimai pas elpis sozo loipon
verdi/tegn gi opp
gi opp
alt håp redde slutt
periairo periairo
dra opp dra opp (anker)
PAKTEN: Og fordi verken solen eller stjernene hadde vist seg på mange dager, og
orkanen ikke viste tegn til å avta, gav de opp alt håp om å bli reddet. Og til slutt
heiste de ankeret.
422
Gjerningene med den greske teksten
GJE 27:21
SHG: huparcho polus astia paulos histeme mesos epo aner dei
peitharcheo
Trans.: etter
stor faste paulus stå frem blant si mann burde lytte til
anago
oppholde
krete kerdaino tautei hubris zemia
kreta påføre disse skade tap
PAKTEN: Etter at de hadde vært lenge uten mat, stod Paulus frem blant dem og sa
til mennene: “Dere burde ha lyttet til meg da vi var på Kreta, så hadde dere ikke
påført oss denne ulykken og dette tapet.
GJE 27:22
SHG: nun paraineo euthumeo oudeis apobole oudeis psuche ek ploion
Trans.: nå be
godt mot ingen tape
ingen sjel
bare båt
PAKTEN: Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ikke en eneste sjel blant
dere skal gå tapt, men bare skipet.
GJE 27:23
SHG: parestemi tautei nux aggelos
theos hos eimi latreuo lego
Trans.: stå
denne natt budbringer Gud som jeg er tjene si
PAKTEN: For i denne natt stod en budbringer fra den Gud som jeg tilhører og
tjener, fremfor meg og sa:
GJE 27:24
SHG: phobeo paulus dei paristemi paristemi kaisar idou theos chairizomai pas
Trans.: redd Paulus skal fremstille fremstille keiser se Gud gi
alle
pleo
seile
PAKTEN: ‘Vær ikke redd, Paulus, for du skal bli fremstilt for keiseren. Og, se! —
Gud har gitt deg alle som seiler med deg.’
GJE 27:25
SHG: dio
aner euthumeo pisteuo theos houto laleo
Trans: derfor mann godt mot tro
gud dette si
PAKTEN: Derfor, menn, vær ved godt mot! For jeg tror på Gud, og det blir som han
har sagt.
Gjerningene med den greske teksten
423
GJE 27:26
SHG: dei
ekpipto tis nesos
Trans.: måtte kaste på en øy
PAKTEN: Men vi kommer til å bli kastet i land på en øy.”
GJE 27:27
SHG: hos tessareskaide-katos ginomai diaphero diaohero adrias
Trans.: den fjortende
bli
drive rundt drive rundt adreaterhavet
kata
mesos -nux nautes huponoeo prosage
prosage
tis chora
omkring midt natt sjømann forstå
nærme seg nærme seg noe land
PAKTEN: Den fjortende natten var de fremdeles i drift i Adriaterhavet. Men rundt
midnatt forstod mannskapet at de nærmet seg noe som kunne være land.
GJE 27:28
SHG: bolizo
heurisko eikosi orguia
diistemi brachus diistemi
Trans.: lodde dybde finne ut tjue armstrekk litt senere litt
litt lengre
bolizo
palin heurisko dekapente orguia
lodde dybde igjen finne ut femten
armstrekk
PAKTEN: De loddet dybden og fant at den var tjue favner. Litt senere, da de var
kommet litt lenger, loddet de dybden på ny, og fant ut at den var femten favner.
GJE 27:29
SHG: te phobeo mepos
ekpipto trachus -topas rhipto tessares agkura
Trans.: fordi frykte kanskje kaste ujevnt sted knuse fire
anker
prumna
euchomai hemera
akterstavn be
dag
PAKTEN: Og fordi de var redde for at de kanskje kunne bli kastet mot klipper og
knust, kastet de fire anker fra akterstavnen. Så ba de om at det måtte bli dag.
GJE 27:30
SHG: nautes
zeteo pheugo ploion chalao chalao skaphe eis thalassa prophasis
Trans.: mannskap søke flukte skip fire
fire livbåt på sjøen
late som
mello ekteino prora
ville kaste baug
424
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Mannskapet forsøkte å rømme skipet ved å ville fire en livbåt på sjøen
og late som om de skulle kaste anker fra baugen.
GJE 27:31
SHG: paulos epo kekatontarches stratiotes ean_me houtos meno ploion ou Trans.: paulus si hærfører
soldat
hvis ikke diise bli skip
ingen
dunamai sozo
evne
redde
PAKTEN: Da sa Paulus til hærføreren og soldatene: “Hvis de ikke blir ombord, kan
ingen av oss bli reddet!”
GJE 27:32
SHG: tote stratiotes apokopto apokopto schoinion skaphe eao ekpipto ekpipto
Trans.: da soldat
kutte
kutte
rep
livbåt la falle
falle
PAKTEN: Da kuttet soldatene linene til livbåten og lot den falle i sjøen.
GJE 27:33
SHG: achri -hos hemera mello -ginomai paulos parakalao hapas metalambano
Trans.: før det dag
bli
skje
Paulus be
alle ta imot
trophe lego semeron semeron tessareskaide-katos hemera prosdokao diatello
mat
si
i dag i dag
fjortende
dag
vente
være over
asitos
faste
proslambano medeis
ta til seg
ingenting
PAKTEN: Før det var blitt dag, skjedde det at Paulus ba alle om å ta til seg mat. Han
sa: “Det er i dag den fjortenede dagen dere har ventet på at dette skulle ta slutt, og
dere har ikke forsynt dere av noe å ete.
GJE 27:34
SHG: dio
parakaleo proslambano trophe touto humeteros soteria thrix pipto
Trans.: derfor be
ta til seg
mat det angå
redning hår falle
kepale oudeis
hode ingen
PAKTEN: Derfor ber jeg om at dere forsyner dere av maten til deres egen redning!
For ikke et hår skal falle av hodet på noen av dere!”
Gjerningene med den greske teksten
425
GJE 27:35
SHG: tauta epo lambano artos eucharisteo theos enopin pas klao archomai esthio
Trans.: dett si ta
brød takket
gud fremfor alle bryte begynne ete
PAKTEN: Da han hadde sagt dette, tok han brødet og takket Gud fremfor dem alle,
brøt det og begynte å ete.
GJE 27:36
SHG: de pas euthumeo kai proslambano trophe
Trans.: da alle glede
også ta til seg
mat
PAKTEN: Og da ble de alle i så godt lag at også de forsynte seg av maten.
GJE 27:37
SHG: pas ploion diakosioi diakosioi hebdomekonta hebdomekonta hex psuche
Trans.: alle skip to hundre to hundre sytti
sytti
seks sjel
PAKTEN: Alle ombord på skipet var to hundre og syttiseks sjeler.
GJE 27:38
SHG: korennumi korennuli kouphizo ploion ekballo sitos
eis thalassa
Trans.: ete memm ete mett lette
skip kaste kornlast på hav
PAKTEN: Da de hadde ett seg mette, kastet de hvetelasten på sjøen for å lette
skipet.
GJE 27:39-44. Forliset
GJE 27:39
SHG: hote hemera epiginosko ge
katanoe tis kolpos aigialos eis hos
Trans.: da dag
gjenkjenne landskap se klart en bukt strand på som
boulomahee ei dunamai exotheo ploion
ønske
om mulig grunne båt
PAKTEN: Da det ble dag, kunne de ikke dra kjensel på landskapet, men de kunne
se en bukt med en strand. Der ville de sette skipet på grunn, om mulig.
GJE 27:40
SHG: periaireo agkura eao thalassa aniemi pedalion zeugteria epairo artemon pneo
Trans.: kaste
anker være hav
løse ror
rep
heise storseil vind
426
Gjerningene med den greske teksten
katecho eis aigialos
kurs mot strand
PAKTEN: Så kastet de ankrene og lot dem være i sjøen og løste de repene som
bandt roret. Deretter heiste de storseilet for vinden og satte kurs mot stranden.
GJE 27:41
SHG: peripipto eis topas dithalassos dithalassos dithalassos epokello naus
Trans.: ankomme til sted to hav
to hav
to hav
grunnstøte skip
epokello prora ereido
meno asaleutos
grunnstøte forstavn sette fast være rikke
prumna
prumna
akterstavn akterstavn
luo bia kuma
knuse kraf bølge
PAKTEN: Og da de kom nær en grunne som havet slo mot fra begge kanter, gikk
skipet på grunn. Forstavnen satte seg så fast at det ikke var til å rikke, og akterstavnen ble knust av de kraftige bølgene.
GJE 27:42
SHG: stratiotes boule apokteino desmotes me tis ekkolumbao diafhago
Trans.: soldat
ønske drepe
fange
for noen svømme
flykte
PAKTEN: Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og
rømme.
GJE 27:43
SHG: hekatontarches boulomahee diasozo paulos koluo boulema keleuo dunamai
Trans.: hærføreren
ønske
trygge paulus hindre hensikt befalte evne
kolumbao aporrhipto protos exeimi
ge
svømme kaste
først komme seg land
PAKTEN: Men hærføreren, som ønsket å føre Paulus trygt frem, forhindret dem fra
det. Han befalte at de som kunne svømme, måtte hoppe overbord først og komme seg
i land.
GJE 27:44
SHG: loipoi ho -men epi sanis de epi luo ploion houto ginomai disozo pas
Trans.: rest de selv på planke da på løs skip slik komme trygt alle
Gjerningene med den greske teksten
427
diasozo ge
trygt
land
PAKTEN: Og deretter resten — noen på planker og andre på vrakrester fra skipet.
Slik klarte de alle å komme seg trygt på land.
GJE 28
Paulus på Malta og i Rom
GJE 28:01-10. Paulus på Malta
GJE 28:01
SHG: diasozo tote epiginosko nesos kaleo melite
Trans.: trygt de vite
øy
kalle malta
PAKTEN: Da de var blitt reddet, fikk de vite at øya hette Malta.
GJE 28:02
SHG: barbaros parecho ou
tugchano phileo
anapto pura proslamano pas
Trans.: barbarer* vise
ingen liten
vennlighet tenne bål ta vel imot alle
dia ephistemi huetes dia psuchos
fordi utrygt
regn fordi kaldt
*barbarer = annerledes talende
PAKTEN: Barbarerne viste dem ingen liten vennlighet. De tente opp bål og tok vel
imot alle fordi det var utrygt for regn, og fordi det var kaldt.
GJE 28:03
SHG: paulus sustrepho plethos phruganon epitithemi epi pura exerchomai
Trans.: pauls hente
bunt
kvist
legge
på bål komme
echidna kathapto kathapto cheir
hoggorm bite
bite
hånd
PAKTEN: Paulus samlet en bunt kvister for å legge dem på bålet. Da kom en hoggorm og bet seg fast i hånden hans.
GJE 28:04
SHG: hos barbaros eido therion kremannumi ek cheir lego pros autos pantos
Trans.: da barbarer se giftdyr henge fast i hånd si blant selv sikkert
houtos anthropos phoneus
hos diasozo thalassa dike eao zao
dette menneske drapsmann som redde hav
straff bøte liv
428
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Da barbarerne så giftdyret som hang fast i hånden hans, sa de til
hverandre: “Dette mennesket er sikkert en drapsmann som ble reddet fra havet, men
som fortjener å bøte med livet.”
GJE 28:05
SHG: apotinasso apotinasso thereion eis pur pascho oudeis
kakos
Trans.: riste
riste
giftdyret i ild lide
ingenting ondt
PAKTEN: Men Paulus ristet bare giftdyret av seg inn i flammen uten å lide noen
skade.
GJE 28:06
SHG: prosdokao mello pimpremi e
katapipto katapipto nekros aphno
Trans.: vente på skulle hovne opp eller falle om fallle om død
plutselig
prosdokao polus theoreo medeis atopos ginomai metaballo
lego theos
vente på lenge se
ingenting uvanlig skje
skifte mening si gud
PAKTEN: De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om! Da de
hadde ventet lenge på dette uten at noe uvanlig skjedde med ham, forandret de
mening og sa at han var en gud.
GJE 28:07
SHG: ekeinos topos chorion protos nesos onoma poplios hos anadechomai
Trans.: samme sted eiendom fremst øy
navn Publius som ta seg av
xenizo
fremmed
treis hemera philophronos
tre dag
vennlighet
PAKTEN: På det stedet lå eiendommen til en som hette Publius, en av øyas fremste.
Han tok seg av de fremmede med vennlig gjestfrihet i tre dager.
GJE 28:08
SHG: ginomai pater poplios katakeimai puretes* dusenteria dusenteria hos paulus
Trans.: skje
far publius ligge
feber
dysenteri dysenteri da paulus
eiserchomai proseuchomai epitithemi cheir epitithemi iaomai
gå inn
be for
legge
hånd legge
lege
PAKTEN: Og det skjedde at far til Publius lå til sengs med feber fra dysenteri.
Paulus gikk inn og ba for ham, og han la hendene på ham slik at han ble leget.
Gjerningene med den greske teksten
429
GJE 28:09
SHG: oun touto ginomai loipoy kai ho echo astheneia nesos proserchomai
Trans.: da dette skje
rest også som ha sykdom
komme til
therapeuo
helbrede
PAKTEN: Da dette skjedde, kom også de andre på øya til ham for å bli helbredet.
GJE 28:10
SHG: hos kai time polus timao
anago epitithemi pros -ho -creia
Trans.: de også ære stor ærbødighet dra
utstyre
med som trenge
PAKTEN: De æret dem med stor ærbødighet. Og da de skulle dra videre, utstyrte
de dem med det de trengte.
GJE 28:11-16. Fra Malta til Rom
GJE 28:11
SHG: meta treis men anago pleion alexandreus paraceimazo nesos
Trans.: etter tre måned seile skip aleksandrinsk overvintre øy
parasemos
dioskouroi dioskouroi
gallionsfigur tvilling
tvilling
PAKTEN: Etter tre måneder seilte de videre på et aleksandrinsk skip som hadde
overvintret på øya. Det hadde tvillingene* som gallionsfigur
*Havets guder og Zevs sønner Castor og Pollux
GJE 28:12
SHG: katago eis surakousai epimeno treis hemera
Trans.: lande i Syrakus
oppholde tre dag
PAKTEN: De anløp Syrakus og ble der i tre dager.
GJE 28:13
SHG: hothen perierchomai katantao rhegion mete mia hemera notos
Trans.: derfra seile omkring komme Regium etter en dag
sønnavind
epiginomai
blåse
erchomai deuteraios potoli
komme andre dag puteoli
430
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: Derfra seilte de videre til kom til Regium. Etter en dag begynte
sønnavinden å blåse, og på den andre dagen var de fremme i Puteoli.
GJE 28:14
SHG: hou heurisko adelphos parakaleo epimeno hepta hemera houto erchomai
Trans.: der finne
bror
invitere oppolde sju dag
så
dra
eis rhome
mot rom
PAKTEN: Der traff de noen brødre som inviterte dem til å bli hos seg i sju dager.
Så drog vi mot Rom.
GJE 28:15
SHG: ekeithen adelphos akouo exerchomai apanthesis achri appios phoron treis
Trans.: der
brødre høre komme
imøte
inntil appi forum tre
tabernai hos paulos eido eucharisteo theos lambano tharsos
vertshus da paulus se takke
gud få
mot
PAKTEN: Da brødrene der hørte om dem, kom de så langt som til Forum Appi og
Tres Tabernai for å møte dem. Og da Paulus så dem, takket han Gud og fattet nytt
mot.
GJE 28:16
SHG: hote erchomai rhome hekatontarches paradidomi desmios stratopedarches
Trans.: da komme rom hærfører
overgi
fange sjef vaktstyrke
paulos epitrepo meno heautou stratiotes phulasso
paulus tilllate være selv
soldat
vakt
PAKTEN: Da de kom til Rom, ble fangene overgitt til sjefen for fengselvaktene.
Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv, men med en soldat som vakt over ham.
GJE 28:17-31. Paulus i Rom
GJE 28:17
SHG: ginomai meta treis hemera paulos sugkaleo
protos ioudaios sugkaleo
Trans.: skje
etter tre dag
paulus kalle til seg fremste judeer kalle til seg
sunerchomai
sunerchomai
lego aner adelphos poieo oudeis enantios laos
komme sammen komme sammen si mann bror
gjøre ingenting mot
folk
Gjerningene med den greske teksten
431
e
ethos patroios paradidomi desmios hierosoluma eis cheis rhomaios
eller skikk far
overgitt
fange
jerusalem i hånd romer
PAKTEN: Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de fremste blant
jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: “Menn, brødre; selv om jeg aldri
har gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, overgav de meg, da jeg var i
Jerusalem, som fange i romernes hender.
GJE 28:18
SHG: hostis anakrino apoluo apoluo dia medeis aitia thanatos
Trans.: disse forhøre løslate løslate fordi ingenting straff død
PAKTEN: Da de hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for det var ingen grunn
til å straffe meg med døden.
GJE 28:19
SHG: ioudaios antilego antilego anagkazo epikaleomai kaisar echo tis
Trans.: judeer motsi
motsi tvinge
påkalle
keiser ha noe
kategoreo ethnos
anklage
folkeslag
PAKTEN: Men jødene motsatte seg dette, og jeg ble nødt til å anke til keiseren, men
uten å ha noen anklage mot noe folkeslag.
GJE 28:20
SHG: tautei aitia oun parakaleo eido proslaleo gar elpis israel perikeimai tautei
Trans.: denne straff nå tilkalle
se tale
for håp israel binde
denne
halusis
lenke
PAKTEN: Jeg har derfor tilkalt dere for å treffe dere og tale med dere. For det er på
grunn av Israels håp jeg er bundet med denne lenken.”
GJE 28:21
SHG: epo oude dechomai gramma ioudaia peri oute tis adelphos para ginomai
Trans.: si ingen motta
skriv Judea om ikke en bror
derfra skje
apaggello e
leleo tis poneros
fortelle
eller si
noe ondt
432
Gjerningene med den greske teksten
PAKTEN: De svarte: “Vi har ikke mottatt noe skriv fra Judea om deg, og ingen bror
som har kommet derfra, har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
GJE 28:22
SHG: axioo akouo hos phroneo tautei hairesis gnostos pantachou pantachou
Trans.: ønske høre hva mene
denne sekt
vite
over alt over alt
antilego antilego
motsi motsi
PAKTEN: Men vi vil gjerne høre hvordan du tenker, for det er godt kjent at denne
sekten blir imøtegått over alt.”
GJE 28:23
SHG: tasso
hemera heko pleion eis xenia hos ektithemi diamarturomai
Trans.: fastsette dag
komme flere i bosted som legge frem vitneforklaring
basileia theos peitho peri iesous te nomos moseus prophetes proi heos hespera
rike
gud forsikre om jesus den lov moses profet
morgen inntil kveld
PAKTEN: På den fastsatte dagen var det flere som kom dit han bodde. Og han la
frem vitneforklaringen om Guds rike for å overbevise dem om Jesus både ut fra
Moses’ lov og profetiene fra morgen til kveld.
GJE 28:24
SHG: ho -men
peitho
lego ho
Trans.: de virkelig overbevise si
de
PAKTEN: Noen ble virkelig overbevist av det han sa, men andre ikke.
GJE 28:25
SHG: asumphonos pros autos apoluo paulos epo heis rhema kalos laleo hagios
Trans.: uenighet
blant selv forlate Paulus si et ord rett tale hellig
pneuma hesaias prophetes pater lego
ånd
jesajah profet
far si
PAKTEN: De ble uenige med hverandre, men de forlot Paulus da han uttalte dette
ene ordet: “Jesajah hadde rett da han ved Den hellige ånd talte profetier om fedrene
og sa:
GJE 28:26
Gjerningene med den greske teksten
433
SHG: poreuomai touton laos epo akoe akouo suniemi blepo blepo eido
Trans.: gå
dette folk si når høre skjønne se
se
skjelne
PAKTEN: ‘Gå til dette folket og si: ‘Dere skal høre, men ikke skjønne, og dere skal
se, men ikke skjelne.
GJE 28:27
SHG: kardia touton laos pachuno pachuno ous bareos akouo opthalmos kammuo
Trans.: hjerde dette folk forherde forherde øre knapt høre øyne
lukke for
mepote eido opthalmos akouo ous suniemi kardia epistrepho iasis
at
se
øyne
høre øre forstå hjerte vende om lege
PAKTEN: For dette folkets hjerter er blitt forherdet. De kan knapt høre med ørene,
og de har lukket øynene. For de skal ikke skjelne med øynene, høre med ørene,
skjønne i sine hjerter og vende om så jeg kan lege dem.’
JES 06:09-01
GJE 28:28
SHG: gnostos oun soterion theos apostello ethnos akouo
Trans.: vite
nå redning gud sende
etnisk høre
PAKTEN: Men dere skal vite at Guds redning nå er sendt til dem fra folkeslagene,
og de skal høre!”
GJE 28:29
SHG: epo tauta ioudaios aperchomai echo polus suzetesis en
heautou
Trans.: si dette judeer dra bort
ha stor diskusjon med hvarandre
PAKTEN [Det var da han hadde sagt dette, jødene drog bort. Men det ble en kraftig
diskusjon mellom dem.]
GJE 28:30
SHG: paulos meno
dietia holos dietia idios misthoma apodechomai pas
Trans.: Paulus oppholde to år hele to år eget leiehus
ta godt imot alle
eisporeuomai
komme
PAKTEN: Paulus bodde i hele to år i et hus som han selv leide. Og han tok godt
imot alle som kom til ham.
434
Gjerningene med den greske teksten
GJE 28:31. Hva nå, Paulus
GJE 28:31
SHG: kerusso basileia theos didasko ho peri kurios iesous christos pas
Trans.: forkynne rike
gud undervise det om herre jesus kristus alle
parrhesia akoluthos akoluthos
åpent
hindre
hindre
PAKTEN: Han forkynte om Guds rike og underviste åpent om Herren Jesus Kristus
uten at noen hindret ham.
435
Bibelvers i Gjerningene som ofte blir feil oversatt i norske oversettelser:
Her følger en oversikt over en del bibelvers i Matteus som enten er direkte feil
oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse av Guds
ord. En del vers er også bevisst forfalsket!
Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James,
opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Ny verden
fra Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med
grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger kommentarer til teksten.
Her ligger mye sprengstoff begravd, for mye av dette er så godt innarbeid i
kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære.
Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen,
er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt.
PAKTEN, GJE 01:01 ‘I mitt første skriv til dere —’
DNB: ‘I min første bok, Teofilus, skrev jeg om alt Det Jesus gjorde og lærte fra
begynnelsen av —’
NKJ: ‘I det første skriftet skrev jeg, Teofilus, om alt det Jesus begynte både å gjøre
og lære, —’
NNV: ‘I den første beretningen, Teofilus, avfattet jeg om alt det som Jesus begynte
både å gjøre og lære, —’
GJE 01:01
SHG: protos logos poieo theophilus pas iesous archomai te poieo didasko
Trans.: først ord gjøre gudselsker alt jesus begynne og gjøre undervise
PAKTEN: Mine første ord, dere gudselskere, var om alt det Jesus gjorde fra
begynnelsen av, og om det han lærte oss.
KOMMENTAR: Dette er ingen stor sak, men mer en kuriositet. Alle viser her til en
mann ved navn Teofilus, på samme måte som de også gjorde det i Lukas 01:03. Men
Teofilus blir ikke nevnt en eneste gang i hele Bibelen. Det greske ordet theophilus
betyr rett ut gudselsker, og og det er langt mer sannsynlig at Lukas skriver dette til
enhver som elsker Gud, og ikke til en helt ukjent bibelsk person.
436
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
Grunnen til dette er nok at alle oversettelsers far, King James av 1611, skriver Theophilus. Og de fleste oversetterne følger ukritisk den standard som denne oversettelsen
satte for snart fire hundre år siden.
PAKTEN, GJE 03:25. ‘Dere er sønner av profetene —’
DNB: ‘Dere er profetenes barn og har del i den pakt som Gud gav deres fedre da han
sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.’
NKJ: ‘Dere er profetenes barn, og barn av den pakt som Gud gjorde med våre fedre
da han sa til Abraham: ‘Og i din ætt skal alle slekter bli velsignet.’
NNV: ‘Dere er sønner av profetene og av den pakt som Gud sluttet med deres
forfedre da han sa til Abraham: ‘Og i din ætt skal alle jordens slekter bli velsignet.’
SHG: huios prophetes diatheke hos theos diatithemi pater lego abraam sperma
Trans.: sønn profet
pakt
som gud inngå
far si abraham sæd
pas patria ge eneulogeo
alle folk jord velsigne
PAKTEN: Dere er sønner av profetene og av den pakten Gud inngikk med deres
fedre da han sa til Abraham: ‘Gjennom din sæd skal alle folk på jorden bli velsignet.’
1MO 26:04
KOMMENTAR:
Det går igjen gjennom hele Bibelen at DNB og også til dels NKJ skriver barn der
grunnteksten skriver sønner. Og dermed tar de bort fra leseren muligheten til å forstå
at Bibelen i det alt vesentligste omhandler et presteskap av menn uten lyte, de
himmelske 144 000 som skal herske med Kristus i De tusen år. (3MO 21:16-24, ÅPB
20:04, ÅPB 14:01-05) Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han
valgte ut de tolv apostlene, tolv av de tjuefire som skal sitte på tronen sammen med
Kristus i De tusen år. Og legg merke til at det ikke var noen kvinner blant dem.
Den norske kirke er i dag kommet langt på avveier hve dette angår.Det samme
gjelder Jehovas vitner, for de forkynner at utvelgelsen også gjelder kvinner, men at
de blir kjønnsløse menn ‘på vei opp.’ Hvis så var tilfellet, hvorfor er de da imot kvinnelige prester i Den norske kirke? De er jo selv underlagt den samme villfarelsen!
Denne tolkningen har gitt seg det utslag at en kvinne fra Kopervik på Karmøy, Otalia
Mydland, ble akseptert som en av de 144.000. Av den grunn fikk hun tilbringe alderdommen i egen leilighet på Jehovas vitners senter på Enebakk utenfor Oslo. Lenge
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
437
leve villfarelsen! Under Herrens måltid (Nattverden) er det bare de som er av de 144
00 som tar de såkalte ablatene og drikker av vinen. Hvordan kan de vite det? Jo, de
hevder at de vet det ved Ånden. (ROM 08:15-17) De andre lar oblatene og vinen gå
forbi. Legg også merke til at ordet sperma blir feilaktig oversatt med ætt der rett
oversettelse er sæd. Og den sæden som var fra Abraham, viser direkte til Kristus.
(GAL 03:16)
Hvorfor alle disse forfalskningene? Det er ikke lett å granske hjerter og nyrer, men
det er langt fra uvanlig at oversetterne ‘pynter på’ Guds ord. Hvor had de en slik fullmakt fra?
PAKTEN, GJE 05:03. ‘Hvordan kan Satan ha fylt ditt hjerte
slik at — ’
DNB: ‘Da sa Peter: “Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for
Den hellige ånd og stikke til side noe av det du har fått for jorden din?”’
NKJ: ‘Men Peter sa: “Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kunne lyve for
Den Hellige Ånd og holde tilbake en del av summen for landeiendommen?”’
NNV: ‘Men Peter sa: “Ananias, hvorfor har Satan gitt deg mot til å drive falskt spill
overfor den hellige ånd og i hemmelighet holde tilbake noe av betalingen for jordstykket?”’
GJE 05:03
SHG: petros epo ananias diati
satanas pleroo son kardia pseudomai hagios
Trans.: peter si ananias hvordan Satan fylle ditt hjerte lyve
hellig
pneuma nosphizomai nosphizomai time chorion
ånd
holde tilbake holde tilbake beløp jordstykke
PAKTEN: Da sa Peter til ham: “Hvordan kan Satan ha fylt ditt hjerte slik at du har
løyet ved Den hellige ånd og beholdt noe av beløpet for deg selv av det som du fikk
for jordstykket ditt?
KOMMENTAR:
Det rår en stor villfarelse blant kristenheten at Den hellige ånd er en person, og da
oversetter de det slik , ‘å lyve for Den Hellige Ånd.’ Det finnes ingen Bibelsk dekning for at Den hellige ånd er en person. Guds ånd, Ånden eller Den hellige ånd er
en talemåte for den kraften disse første kristne ble underlagd direkte fra Gud. Derfor
løy han ikke ‘for Den Hellige Ånd,’ men ‘ved Den hellige ånd.’ Dette går lett i surr
for mange.
438
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
NB! Jehovas vitner har skrevet om hele dette verset uten å ta hensyn til den originale
teksten. Uttrykkene gi mot, drive falskt spill og i hemmelighet er tilføyelser som
strider mot teksten, men som nok kan stemme innholdsmessig.
PAKTEN, GJE 05:21. ‘Da de hørte det, gikk de tidlig —’
DNB: ‘Disse ord fikk dem til å gå til templet neste morgen, og de lærte folket. Imens
kalte øverstepresten og hans tilhengere sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så
sendte de på til fengslet for å hente apostlene.
NKJ: ‘Og da de hørte dette, gikk de tidlig neste morgen inn i templet og underviste.
Men ypperstepresten og de som holdt med ham, kom og kalte sammen Rådet* og alle
de eldste for Israels barn, og de sendte bud til fengslet for å få hentet dem.’
*Sanhedrin
NNV: ‘Etter at de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i templet og begynte å
undervise. Da nå øverstepresten og de som var med ham, kom, kalte de sammen Sanhedrinet og hele forsamlingen av Israels sønners eldste, og de sendte bud til for å la
dem hente.’
GJE 05:21
SHG: akouo eiserchomai eis hieron orthos
didasko archiereus
Trans.: høre gå inn
i tempel tidlig om morgenen undervise øversteprest
archiereus paraginomai sugkaleo
sunedrin sugkaleo
pas gerousia
øversteprest gå
sammenkalle Sanhedrin sammenkalle alle rådsmedlem
huios israel apostolos desmoterion ago
sønn israel apostel fangehull
føre
PAKTEN: Da de hørte det, gikk de tidlig på morgenen inn i tmplet og underviste.
Men øverstepresten gikk og kalte sammen Sanhedrinet og alle rådsmennene blant
Israels sønner for å føre apostlene frem for dem fra fengslet.
KOMMENTAR:
Dette er et nytt eksempel på det samme som går igjen gjennom hele Bibelen: Ordet
sønn blir i dette tilfellet helt utelatt i DNB, det blir oversatt med barn i NKJ og korrekt oversatt med sønner i NNV. Det er ikke så rart at Bibelen kan virke forvirrende
for en tilfeldig leser. Og de er nå kommet så langt på avveier hva dette angår, at de
til og med avviser betydningen av ordet huios, og hevder at det betyr barn. Det er
langt fra tilfellet. Ordet huios kan ikke i noe tilfelle bety barn (kjønnsnøytralt.). Uten
unntak betyr det sønn, egentlig avkom av hannkjønn, og derfor kan det også bety fole,
galt, osv. Men aldri barn. Det greske ordet for barn er teknon.
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
439
Uttrykkene ‘og hans tilhenger,’ DNB, ‘og de som holdt med ham,’ NKJ, ‘og de som
var med ham,’ NNV, står ikke i den greske teksten. Sjekk selv! Hvorfor har de da alle
sammen tatt det med? Er det fordi det også står noe tilsvarende i King James av
1611?
PAKTEN, GJE 07:23. ‘Så fylte Moses førti år.’
DNB: ‘Da han hadde fylt førti år, fikk han lyst til å se hvordan det gikk med hans
brødre, israelittene.’
NKJ: ‘Da han var førti år gammel, ble det lagt på hans hjerte å besøke sine brødre,
Israels barn.’
NNV: ‘Da nå tiden for hans førtiende år var i ferd med å utløpe, oppkom det i hans
hjerte at han ville se til sine brødre, Israels sønner.’
GJE 07:23
SHG: hos pleroo tessarakontates tessarakontates chronos anabaino epi kardia
Trans.: da fylle førti år
førti år
tid
stige opp i hjerte
episkeptomai adelphos huios israel
besøke
bror
sønn israel
PAKTEN: Så fylte Moses førti år. Og på den tiden fikk han det over seg at han ville
besøke sine brødre, Israels sønner.
KOMMENTAR:
De samme feiloversettelsene går igjen hele tiden. DNB utlater sønner fullstendig og
skriver israelitter. NKJ skriver igjen barn der det skal stå sønner, mens NNV korrekt
skriver sønner.
I grunnteksten står: ‘Så fylte Moses førti år.’ NNV skriver i en temmelig utbrodert
tekst: ‘Da nå tiden for hans førtiende år var i ferd med å utløpe.’ Hvorfor holder de
seg ikke til teksten? Den er for så vidt grei. Jehovas vitners oversettelse er stort sett
en avskrift av King James, noe de selv innrømmer i sin selvbiografi Jehovas vitner.
Men for at det ikke skal være iøynefallende likt, utbroderer de hele tiden teksten ved
å føye til ekstra ord. De hevder at oversettelsen på den måten også gir ‘en mer religiøs følelse.’
Hvis det i grunnteksten hadde stått ‘stemmer dette,’ ville det vært helt i tråd med
NNVs ordbruk å skrive ‘er dette fult og helt i pakt med de faktiske forhold.’
DNB har også feil grammatikk når de skriver ‘hans brødre, isrealittene.’ Det var ikke
en annens brødre Moses ville besøke, men sine egne, Israels sønner.
440
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
NKJ skriver at han ville besøke ‘sine brødre, Israels barn.’ Her skulle det være helt
unødvendig å forfalske teksten, for all den tid de skriver brødre, forstår jo de fleste
at de må være sønner. Noen oversettelser er kommet så langt på avveier at de også
skriver søsken istenenfor brødre. — Lenge leve norsk likestillingspolitikk!
PAKTEN, GJE 07:59. ‘Mens de steinet ham, påkalte —’
DNB: ‘Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: “Herre Jesus, ta imot min ånd.”’
NKJ: ‘Og de steinet Stefanus men han påkalte Gud og sa: “Herre Jesus, ta imot min
ånd!”’
NNV: ‘Og de fortsatte å kaste stein på Stefanus men han kom med en inntrengene
anmodning og sa: “Herre Jesus, ta imot min and.”’
GJE 07:59
SHG: lithoboleo stephanos epikaleomai lego kurios iesous dechomai pneuma
Trans.: steine
stefanus påkalle
si herre jesus ta imot ånd
PAKTEN: Mens de steinet ham, påkalte Stefanus og sa: “Herre Jesus, ta imot min
ånd.”
KOMMENTAR:
Slik DNB oversetter dette verset, har de utelatt ordet påkalle og skriver i steded bad,
at han ba til Jesus. Det er i strid med Bibelen å tilbe Jesus, jfr. Vår Far. En bønn skal
være rettet til Gud, i Jesu navn, altså i tråd med Jesu gjerning.
NKJ synes å være klar over dette, og bøter på det ved å skrive at ‘han påkalte Gud.’
Og dermed roter også de det litt til for seg, for ordet Gud er tilføyd i teksten. Men du
kan påkalle hvem du vil, Gud eller Kristus, eller en hvilken som helst annen person.
Det betyr bare å kalle på, også om et vanlig menneske, f.eks Johannes, også påkalt
som Markus. En skal jammen være forsiktig før en føyer til ord i Bibelen! Ingen kan
påkalle Gud ved å si ‘Herre Jesus.’
NNV fortsetter å utbrodere. Det står ingenting om å ‘komme med en inntrengende
anmodning’ i den greske teksten. Dette gjør de bevisst, for iflkge Jehovs vitner, er
det bare Gud som kan påkalles, mens det i dette verset viser til Kristus. Det står jo
rett ut ‘Herre Jesus, ta imot min ånd.’
PAKTEN, GJE 09:15. ‘Herren svarte Ananias: —’
DNB: ‘Men Herren sa til ham: ‘Du skal gå. For jeg har utvalgt ham som mitt redskap
til å bære mitnavn fram blant folkeslag og konger og for Israels folk.’
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
441
NKJ: ‘Men Herren sa til ham: ‘Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære
mitt navn fram for hedninger, konger og Israels barn.’
NNV: ‘Men Herren sa til ham: ‘Gå av sted, for denne mannen er et utvalgt kar for
meg til å bære mitt navn ut til nasjonene så vel som til konger og Israels sønner.’
GJE 09:15
SHG: kurios epo poreuomai ekloge skeuos bastazo onoma enopion ethnos
Trans.: herre si gå
utvelge redskap bære navn fremfor etnisk
basileus huios israel
konge
sønn israel
PAKTEN: Herren svarte: “Gå, for han er et utvalgt redskap. Han skal bære mitt navn
fremfor folkeslagene, deres konger og Israels sønner.
KOMMENTAR:
Her ser vi igjen hvordan uttrykket Israels sønner bevisst blir forfalsket. DNB skiver
Israels folk i dette verset, og da nytter det heller ikke å påstå at huios betyr barn når
de oversetter det med folk. NKJ skiver nesten hele tiden barn der det skal stå sønner.
Det eneste hederlige unntaket er NNV som konsekvent skriver sønner der det står
sønner i teksten.
PAKTEN, GJE 10:34. ‘Da talte Peter og sa: I sannhet —’
DNB: ‘Peter begynte da å tale: ‘Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på
folk, —
NKJ: ‘Da åpnet Peter sin munn og sa: ‘I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør
forslkell på folk.’
NNV: ‘Da åpnet Peter opp sin munn og sa: ‘Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er
partisk.’
GJE 10:34
SHG: de petros anoigo stoma epo aletheia katalambano theos ou
prosopoleptes
Trans.: da peter åpne munn si sannhet forstå
gud ingen partisk
prosopoleptes
partisk
PAKTEN: Da talte Peter og sa: “I sannhet, nå forstår jeg at Gud ikke er partisk.
442
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
KOMMENTAR:
Det er feil å påstå at Gud ikke gjør forskjell på folk. Ut fra et menneskes egenskaper
velger han ut eller forkaster som det passer ham. Men det som er poenget i dette
verset, er at han ikke lenger gjør forkjell på folkeslag i forhold til Guds redning, altså
utvelgelsen til sitt himmelske presteskap. I den forbindelse er han upartisk. NNV har
dette rett.
PAKTEN, GJE 10:36. ‘Dere kjenner det budskap Gud —’
DNB: ‘Dere kjenner det ord han sendte til Israels barn med evangeliet om fred ved
Jesus Kristus, alles Herre.’
NKJ: ‘Ordet som Gud sendte til Israels barn,* for å forkynne fred ved Jesus Kristus han er aller Herre *bokst. sønner
NNV: ‘Han sendte ut ordet til Israels sønner for å forkynne for dem det gode budskap
om fred ved Jesus Kristus: Denne er Herre over alle andre.’
GJE 10:36
SHG: logos hos apostello huios israel euaggelizo eirene iesous christos kurios pas
Trans.: ord som sende ut sønn Israel budskap fred jesus kristus herre alle
PAKTEN: Dere kjenner det budskap Gud sendte til Israels sønner da han forkynte
fred gjennom Jesus Kristus, alles Herre.*
*viser til Jesajah 57:19
KOMMENTAR:
Her skriver både DMB og NKJ barn der teksten skriver sønner. Men i dette tilfellet
har NKJ satt inn en fotnote som viser at de er klar over at huios betyr sønn.
PAKTEN, GJE 11:16. ‘Da husket jeg Herrens ord da han sa:’
DNB: ‘Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere
skal døpes med Den hellige ånd.’
NKJ: ‘Da husket jeg Herrens ord, hvordan han sa: ‘Johannes døpte med vann, men
dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’
NNV: ‘Da husket jeg Herrens uttalelse, hvordan han pleide å si: ‘Johannes for sin del
døpte med vann, men dere skal bli døpt i hellig ånd.’
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
443
GJE 11:16
SHG: de mnaomai rhema kurios hos lego iohannes men baptizo hudor baptizo
Trans.: da huske
ord herre som si johannes sannelig døpe vann døpe
hagios pneuma
hellig ånd
PAKTEN: Da husket jeg Herrens ord da han sa: ‘Johannes døpte med vann, men
dere skal sannelig døpe med Den hellige ånd.’
KOMMENTAR:
Her viser alle til at apostlene ble døpt med Den hellige ånd. Og det skjedde på
pinsedag i år 33. Men det er ikke det Peter viser til, for i dette tilfellet var det apostlene selv som døpte med Den hellige ånd da de la hendene sune på de troende skik
at også de ble fylt av Guds kraft og væremåte, Den hellige ånd.
Dette kan være vanskelig å få med seg, for grammatikken i det gammelgreaske koiné
gir rom for begge oversettelser. Så her må vi forholde oss til det som virkelig
skjedde: Da noen av apostlene, f.eks. Peter, la sin hånd på dem, fikk de Den hellige
ånd. Og slik døpte han med Den hellige ånd. Denne evnen opphørte med apostlene.
(1KO 13:08) Les det selv, men la være å tolke bort det som står der slik de verste
fablerne gjør.
NB! Peter viser her til GJE 01:05, der Jesus sier at de tolv apostlene skulle få Den
hellige ånd om få dager. Den greske teksten gir altså rom for begge skrivemåter, men
det er også viktig at oversettelsen stemmer med virkeligheten. Ordetmmen,sannelig
er også tatt ut i alle oversettelsene, og det er dette ordet som bekrefter det til den tid
usannsynlige i dette. Og vi ser at Peter har rett forståelse av dette.
NNV fortsetter å utbrodere: Uttrykkene pleide å si (han sa det bare én gang rett før
han ble tatt opp til himlene, i GJE 01:05) og for sin del er tilføyelser.
PAKTEN, GJE 12:15. ‘Men de svarte: “Det er galskap!’
DNB: ‘Du er fra sans og samling!’ sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de:
‘Det må være hans engel.’
NKJ: ‘Men de sa til henne: ‘Du er helt fra deg!’ Men hun fortsatte å forsikre at det
var sant. Så sa de: ‘Det er engelen hans.’
NNV: ‘De sa til henne: ‘Du er gal!’ Men hun fortsatte å hevde bestemt at så var
tilfellet. Da begynte de å si: ‘Det er hans engel.’
444
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
GJE 12:15
SHG: epo mainomai diischurizomai diischurizomai houto de lego
Trans.: si galskap
påstå
påstå
det som si
PAKTEN: Men de svarte: “Det er galskap!” Men hun påstod at det var slik som hun
hadde sagt.
KOMMENTAR:
Her har alle en rar tilføyelse som ikke står i noen grunntekst: ‘Det må være hans
engel.’ Vi er da utsatt for nok englevirvar om vi ikke skal måtte fordøye slikt tøv som
dette! Og igjen, Hvordan kan de alle ha det likt når det ikke står i noen grunntekst?
Her er det endelige og ugjenkallelige bevoiset for at de alle skriver av etter King
James av 1611, eller noen som tidligere har skrevet av etter King James: ‘And they
said unto her, Thou art mad. But she constantly confirmed that it was even so. Then
they said, It is his angel.’
Slik som dette setter de Guds ord i vanry blant normalt tenkende mennesker! Har du
lest om en prinsesse på avveier?
Men selv om det hadde stått aggelos i slutten av dette verset, hadde det betydd: ‘Det
må være en budbringer.’ Altså en som kommer med et budskap; ikke et på noen som
helst måte et himmelsk vesen.
PAKTEN, GJE 13:26. ‘Menn, brødre, sønner født av Abraham, —’
DNB: ‘Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre som tror på Gud! Det er
til oss ordet om denne frelse er blitt sendt.
NKJ: ‘Menn, brødre, barn av Abrahams ætt, og de blant dere som frykter Gud: Til
dere er denne frelsens ord blitt sendt.’
NNV: ‘Menn, brødre, dere sønner av Abrahams slekt og de andre blant dere som
frykter Gud, ordet om denne frelse er sendt ut til oss.’
GJE 13:26
SHG: aner adelphos huios genos abraam ho en phobeo theos logos tautei
Trans.: menn bror
sønn føde abraham som den frykte gud ord dette
soteria apostello
redning sende
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
445
PAKTEN: Menn, brødre, sønner født av Abraham og enhver som frykter Gud —
dette redningens ord er nå blitt sendt til dere.
KOMMENTAR:
Når du leser de forskjellige oversettelsene av dette enkle verset, utgjør de et sant
virvar i forhold til den greske teksten. Igjen utelater DNB ordet sønner og må skrive
om hele teksten for at det skal bli naturing. Og så føyer de til dette med Abrahams
ætt, noe som heller ikke står i teksten. Og nå begynner det vel å komme et bilde til
syne som klart viser at dette ikke kan være tilfeldigheter, men bevisste forfalskninger.
NKJ viser også til Abrahams ætt, og i kjent stil skriver de også barn istedenfor sønner. NNV hinker av gårde i tospann ned NKJ, men har iallfall fått med seg at det er
sønner dette gjelder.
Ordet genos som på norsk blir oversatt med føde, betyr egentlig utgå fra, generere.
Ordet enbåren om Jesus er monogenes på gresk, den eneste som er utgått fra. Vi
kaller ham Guds enbårne, eller eneste, Sønn.
PAKTEN, GJE 14:02. ‘Men de vantro jødene hisset opp —’
DNB: ‘Men de jøder som ikke ville tro, fikk satt opp hedningene og gjort dem
fiendtlig stemt mot brødrene.’
NKJ: ‘Men de vantro jødene hisset opp hedningene og forgiftet deres sinn mot
brødrene.’
NNV:’Men de jødene som ikke trodde, hisset opp folk av nasjonene og øvde en
urett påvirkning på deres sjeler mot brødrene.’
GJE 14:02
SHG: apeitheo ioudaios epegeiro ethnos kakoo psuche kakoo kakoo kate
Trans.: vantro judeer* hisse
etnisk fordelve sjel
forderve forderve mot
*en som er bosatt i Judea
adelphos
bror
PAKTEN: Men de vantro jødene hisset opp de av folkeslagene, og de forgiftet deres
sjeler mot brødrene.
KOMMENTAR:
Sjekk den greske teksten og se hvor enkelt dette korte verset egentlig er. Likevel
klarer de å rote det til med oversettelser som ikke følger teksten.
446
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
DNB bruker ordet hedning her. I moderne dagligtale er en hedning en som ikke har
hørt Guds ord. Men i bibelsk sammenheng er en hedning det samme som en ikkejøde. Ordet er konstruert og burde ikke vært brukt i bibelsk sammen heng.
Det greske ordet er ethnos = folkeslag. Vi bruker ordet korrekt når vi i norsk dagligtale snakker om etnisk opprinnelse. Og da skal du være klar over at skillet mellom
jøde og hedning i den greske teksten er langt fra så klar som i de fleste oversettelsene, for også jødene blir i Bibelen omtalt som etniske. Og da skriver PAKTEN konsekvent folkeslag, også om jødene. PAKTEN bruker heller ikke ordet hedning i sin
oversettelse. Den skriver konsekvent folkeslag eller de av, fra folkeslagene.
NB! Legg merke til at ordet sjel også blir brukt i grunnteksten, og da slik at leseren
forstår at sjelene er selve menneskene. For å holde det skjult for leseren, har DNB
utelatt sjel i sin oversettelse. Og av de 854 gangene ordet sjel blir brukt i hele grunnteksten, blir det av DNB bare oversatt 106 ganger, og alltid i uklare bibelvers for at
leseren skal tro Satans første løgn om at vi ikke skal dø, (1MO 03:04) Og derfor
vranglæren om den udødelige sjelen. Eller de gjør som i dette veret — utelater det.
Og NKJ er ikke så mye bedre. De forstår også at sjelene i dette tilfellet viser til brødrene. Derfor utelater de det og skriver sinn.
Et lite bravo til Jehovas vitner her, som til tross for en nesten uforståelig tekst, likevel presenterer sjelen på en korrekt måte.
Det åndelige viser til det himmelske i Bibelen, og det sjelelige til det jordiske.
PAKTEN, GJE 15:28. ‘Vi tenkte, ved Den hellige ånd —’
DNB: ‘Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere
enn de helt nødvendige ting, —’
NKJ: ‘For Den Hellige Ånd og vi fant det rett å ikke legge på dere noen større byrde
enn det som er nødvendig: —’
NNV: ‘For den hellige ånd og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterlige byrde
på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: —’
GJE 15:28
SHG: dokeo hagios pneuma epitithemi medeis pleion baros plen touton epanagkes
Trans.: tenke hellig ånd
pålegge ingen flere byrde enn dette nødvendig
PAKTEN: Vi tenkte, ved Den hellige ånd, å ikke legge på dere flere byrder enn det
som er nødvendig: —’
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
447
KOMMENTAR: Samtlige tre oversettelser presenterer her Den hellige ånd som en
person: ‘Den hellige ånd og vi —’ Som du ser av teksten, er det ikke en bibelsk lære.
Dette må være spesielt flaut for Jehovas vitner som ikke tror at Den hellige ånd er en
person. Likevel klarer de ikke å få det rett, selv ikke når grunnteksten og deres egen
bibelforståelse stemmer overens! Er ikke dette et klart bevis på avskrift? Uff da!
PAKTEN, GJE 16:33. ‘ De fikk på samme tid om natten —’
DNB: I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble
straks døpt med alle sine.’
NKJ: ‘Og i samme time på natten tok han dem og vasket sårene deres etter
piskeslagene. Og han og alle i hans familie ble døpt med det samme.’
NNV: ‘Og han tok dem med seg i denne nattetimen og vasket sårene deres; og han
og de som hørte ham til, ble straks døpt, alle som én.’
GJE 16:33 (PAKTEN 16:39)
SHG: paralambano ekeinos hora nux louo plege baptizo pas parachreme
Trans.: få/bli
samme time natt vaske slag døpe alle straks
PAKTEN: De fikk på samme tid om natten renset slagene sine, og alle ble døpt med
det samme.
NB! PAKTENS inndeling i vers følger Paulus misjonsreiser. Derfor er dette vers 16:
39 i PAKTEN, og ikke 16:33. Gjennom hele dette kapitlet må det føyes til 06 vers
for å samstemme med DNB, NKJ og NNV. Forrige kapittel blir da tilsvarende 6 vers
kortere. Legg også merke til at PAKTEN presenterer Paulus’ bøker i den rekkefølgen
han skrev dem.
KOMMENTAR:
Dette verset blir av Den norske kirke ofte brukt som forsvar for barnedåpen: ‘Han ble
døpt med alle sine.’ Og da er tolkningen den at i hans familie måtte det også ha vært
barn. Men småbrn på noen uker? Midt på natter? Det må da være grenser.
Og så en liten arbeidstabbe fra King James: I vers 22 skriver de at de ble slått med
kjepper. men i vers 16:33 skriver de at ‘de fikk vasket sårene etter piskeslagene.’ Det
kan virke forvirrende. NKJ skriver også at alle i hans familie ble døpt. Det står
ingenting om ‘hans familie’ i grunnteksten.
DNB og NNV skriver at de fikk vasket sårene sine. Grunnteksten skriver at de fikk
vasket, eller renset, slagene sine. Og da er det altså sårene etter kjeppeslagene i vers
22 det vises til, i PAKTEN vers 28.
448
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
PAKTEN, GJE 19:11. ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk —’
DNB: ‘Gud lot helt uvanlige under skje ved Paulus hender.’
NKJ: ‘Gud gjorde også uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender.’
NNV: ‘Og Gud fortsatte å gjøre usedvanlige krafgjerninger ved Paulus’ hender.’
GJE 19:11 (PAKTEN 19:17)
SHG: theos poieo ou -paradechomai -tugchano dunamis
cheir paulos
Trans.: gud gjøre ingen få
utføre
kraftfull gjerning hånd paulus
PAKTEN: Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger unntatt ved
Paulus’ hender.
KOMMENTAR:
Dette verset er spesielt, for her kommer det klart frem at enten har ingen vært i
grunnteksten, eller så har alle bevisst forfalsket dette verset. Dette må være litt flaut
for Jehovas vitner som tror det slik det står i grunnteksten, men som likevel ikke har
klart å få det rett i sin egen versjon av Bibelen. Ja, det er prisen for å skrive av etter
KIng James. Sjekk selv.
Hva er galt? Jo, de har utelatt at det bare var ved Paulus hender Gud utførte kraftfulle
gjerninger blant folkeslagene. Og det stemmer med Paulus’ egen forklaring i Første
korinter 13:08. Og denne kraften døde ut i generasjonen etter apostlene, for det var
bare til dem Jesus sa skulle døpe med Den hellige ånd. Det var mange flere som fikk
Den hellige ånd, men de fikk ikke evnen til å føre den videre til andre.
Halvhysteriske karismatikere er langt fra glad for å lese korrekt oversettelse av dette
verset. Det har oversetterne vært klar over, og derfor har de også justert teksten. Men
rett skal være rett! Så gå nå endelig ikke den feller at dere tror at de kraftfulle gjerningene paulus gjorde, også er mulig for enhver kristen. Ingen er i dag direkte underlagt Guds kraft i den grad noen av apostlene var. ‘Ånden blir ikke gitt etter mål.’
(JOH 03:34)
PAKTEN, GJE 20:10. ‘Paulus løp ned, kastet seg over ham —’
DNB: ‘Men Paulus gikk ned, la seg over ham og slo armene rundt ham. ‘Vær ikke
engstelige,’ sa han. ‘Det er liv i ham.’
NKJ: ‘Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: ‘Bli ikke
urolige, for hans liv er i ham.’
NNV: ‘Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham og sa: ‘Slutt med
å lage oppstyr, for hans sjel er i ham.’
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
449
GJE 20:10
SHG: paulos katabaino katabaino epipipto
epipipto
sumperilambano
Trans.: paulus løpe ned løpe ned kaste seg over kaste seg over omfavne
epo thorubeo psuche
si
engste sjel
PAKTEN: Paulus løp ned, kastet seg over ham, og med armene rundt ham, sa han:
“Vær ikke engstelige for hans sjel!”
KOMMENTAR:
Her har både DNB og NKJ utelatt ordet sjel og skriver liv. Det er jo korrekt nok, men
er med på å skjule at sjelen er selve mennesket, og ikke noe hokus-pokus udødelig
som vi går rundt med inni oss. NNV skriver at ‘hans sjel er i ham.’
Jehovas vitner har rett forståelse av ordet sjel. Likevel oversetter de det her som om
det er noe vi går rundt med inni oss. Se hvor enkelt det står i grunnteksten. Og der
kommer det klart frem a sjelen er selve mennesket, i dette tilfellet unggutten som falt
ned tre etasjer fordi han døste av i en vinduskarm med åpent vindu.
PAKTEN, GJE 20:24. ‘Ikke noe ord kan gjøre meg noe, —’
DNB: ‘Men for meg er liv eller død ikke verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre
løpet og den tjeneste jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.’
NKJ: ‘Men ikke noe av dette gjør meg noe. Heller ikke har jeg livet kjært for min
egen del. Derfor kan jeg med glede avslutte mitt løp og den tjenesten jeg mottok fra
herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.’
NNV: ‘Men jeg regner ikke min sjel som noe som er dyrebart for meg, hvis jeg bare
kan fullføre mitt løp og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus, å avlegge et grundig
vitnesbyrd om det gode budskap om Guds ufortjente godhet.’
GJE 20:24
SHG: oudeis logos logos -poieo oude echo psuche timios emoutou hos teleioo
Trans.: ikke noe ord ord gjøre noe ha sjel
kjær megselv hvis fullføre
dromos
løp
chara diakonia hos echo lambano kurios iesous diamarturomai
glede tjeneste som ha få
herre jesus vitne om
euaggelion charis theos
budskap nåde gud
450
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
PAKTEN: Ikke noe ord kan gjøre meg noe, for jeg har ikke min sjel kjær for min
egen del. Men jeg vil fullføre løpet og glede meg i den tjenesten jeg har fått av
Herren Jesus, og det er å vitne om budskapet om Guds nåde.
KOMMENTAR: Det er viktig for de fleste oversetterne å skjule ordet sjels egentlige betydning — et menneske av kjøtt og blod. De gjør alt i deres makt for å bygge
opp under Paven og Luthers vrangtolkninger om at vi går rundt med en usynlig og
udødelig sjel inni oss. Det er ikke en bibelsk lære, men har likevel en bibelsk opprinnelse. Den bygger på Satans første løgn: ‘Dere skal slett ikke dø.’ Det er denne løgnen såkalt kristne organisasjoner holder liv i gjennom sin forfalskning av ordet sjel.
Det kan være av interesse å vite at ordet sjel blir brukt hele 854 ganger i Den første
og Den nye pakten, men DNB bruker ordet bare 106 ganger i sin oversettelse. I de
resterende 748 gangene der det klart kommer frem at sjelen er selve mennesket av
kjøtt og blod, bruker den omskrivninger som liv, skapning, menneske, osv. Norsk
King James setter vanligvis inn en fotnote der de unnlater å bruke ordet sjel, men
ikke i dette verset, for her vil det være klart og tydelig at hvis Paulus ikke har sin sjel
kjær, er sjelen helt uten betydning for et tiders liv. Hvis så hadde vært, ville Paulus
uten tvil satt sin sjel over alt annet.
Ny verden er et hederlig unntak. Den skriver sjel i hvert vers der det står sjel i grunnteksten både i Den første og Den nye pakten. Hvilken glede kan noen ha av å oversette Bibelen all den tid de forfalsker den? Hvor uærlig går det an å bli? Kaller de seg
kristne også?
Forresten, er det kristendom, eller er det en form for satanisme?
PAKTEN, GJE 20:28. ‘Ta vare på dere selv og hele den —’
DNB: ‘Ta vare på dere selv og hele den hjord som Den hellige ånd har satt dere som
tilsynsmenn for. Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.’
NKJ: ‘Derfor, gi akt på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt
dere som tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet som han kjøpte med sitt eget
blod.’
NNV: ‘Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere
til tilsynsmenn i, til å være hyrder for Guds menighet, den som han kjøpte med blodet
til sin egen Sønn.’
GJE 20:28
SHG: prosecho heautou pas poimnion en hos hagios pneuma tithemi episkopos
Trans.: ivareta dere
all flokk
ved den hellig ånd
sette tilsynsmann
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
451
poimaino ekklesia theos hos peripoieomai idios haima
gjete
kirke
gud som kjøpe
egen blod
PAKTEN: Ta vare på dere selv og hele den flokken som dere ved Den hellige ånd
er satt som tilsynsmenn over. Vær voktere for den menigheten som Herren kjøpte
med sitt eget blod.
KOMMENTAR: Ord for ord er dette verset forholdsvis enkelt, men hva innholdet
angår, kan det være mye mer vanskelig å få alle nyanser på rett plass. Vanskeligheten
ligger ikke i innholdet, men i den store uoverensstemmelsen mellom gammelgresk
og norsk grammatikk. PAKTEN prøver å unngå, så langt som mulig, gammeldanske
bibelske ord og uttrykk og erstatter dem med moderne og lett forståelige norske ord:
hjord = flokk, hyrde = gjeter, kjød = kjøtt, får = sau, fårehjord = saueflokk, osv.
Først: Her skriver alle tre oversettelsene at de var satt som tilsynsmenn av Den hellige ånd. Altså gjør samtlige, også Jehovas vitner, som ikke tror på Den hellige ånd
som en person, Den hellige ånd om til en person. Hvis du ser i grunnteksten, finner
du det vesle ordet en, som blant annet betyr ved eller gjennom. I dette tilfellet skulle
det derfor ikke være noe grunnlag for mis-forståelser. PAKTEN følger konsekvent
den gammelgreske teksten.
Så, i den siste linjen i grunnteksten, kan det virke som om de ble kjøpt ved Guds eget
blod. Og slik er det også oversatt av både DNB og NKJ. Men Gud er av ånd og uten
blod. Derfor, når det tilsynelatende står ‘sitt eget blod,’ viser det ikke tilbake til Guds
blod, men Jesu blod. NNV har valgt den løsningen at de setter inn Guds Sønns blod,
noe som ikke stemmer ord for ord med teksten, men som så absolutt kan være
nødvendig for at innholdet skal bli korrekt. For vi vet alle at det ikke var Gud, men
Jesus, som døde på stauren. Eller gjør vi ikke det?
Alt. 01. Vær voktere for den kirken som Gud kjøpte med sin egen Sønns blod.
Alt. 02. Vær voktere for den kirken som Gud kjøpte, og det med hans* eget blod.
*Jesu
NB! I de aller eldste håndskriftene av dette verset, står ikke Gud, men Herren. Herren
er da Jesus. Og da stemmer det! Igjen, jfr. treenighetslæren som ikke skiller mellom
Gud og Jesus.
PAKTEN, GJE 21:11. ‘Da han kom, tok han Paulus’ —’
DNB: ‘Han oppsøkte oss og tok beltet til Paulus, og med det bandt han føttene og
hendene sine. Så sa han: ‘Dette sier Den hellige ånd: Slik skal jødene i Jerusalem
binde den mann som eier dette belte og utlevere ham til hedningene.’
452
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
NKJ: ‘Da han var kommet til oss, tok han beltet til Paulus, bandt hendene og føttene
sine og sa: ‘Så sier Den hellige ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen
som eier dette beltet, og overgi ham i hedningenes hender.’
NNV: ‘— og han kom til oss og tok beltet til Paulus, bandt sine egne føtter og hender
og sa: ‘Så sier den hellige ånd: Den mann som dette beltet tilhører, skal jødene binde
på denne måten i Jerusalemog overgi i hendene på folk av nasjonene.’
GJE 21:11 (PAKTEN 20:49)
SHG: erchomai airo paulos zone deo hautou cheir pous epo hode lego hagios
Trans.: komme ta paulus snor binde hans hånd fot si slik tale hellig
pneuma houto ioudaios en hierousalem deo aner esti houtos zune paradidomi
ånd
slik judeer i jerusalem binde mann ha denne snor overgi
eis chei r ethnos
i hånd etnisk
PAKTEN: Da han kom, tok han Paulus’ hoftesnor, bandt hendene og føttene hans
med den og sa: “Slik taler jeg ved Den hellige ånd: På denne måten skal jødene i
Jerusalem binde den mannen som eier denne hoftesnoren, og de skal overgi ham i
folkeslagenes hender.
KOMMENTAR:
Her har samtlige igjen gjort Den hellige ånd om til en person, men personen i dette
tilfellet var Agabus. Og det var helt klart ved Guds kraft som sann profet han talte.
De andre oversettelsene skriver at Agabus bandt sone egne føtter og hender med et
belte. Prøv selv om du fpr det til. Det står snor i grunnteksten. Ordet heautou betyr
hans. Hvis det var sine egne hender of føtter han hadde bundet, ville det stått seautou, jfr. hans og sin på norsk. Og her ser vi et eksempel på at koiné bruker et personlig pronomen. Språket har altså personlige pronomener, men de blir brukt på en
meget begrenset måte.
PAKTEN, GJE 22:09. ‘Også de som var sammen med meg —’
DNB: ‘De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke røsten som talte til
meg.’
NKJ: ‘De som var med meg, så riktignok lyset og ble redde, men de hørte ikke
stemmen til han som talte til meg.’
NNV: ‘Og mennene som var med meg, så riktignok lyset, men hørte ikke røsten til
ham som talte til meg.’
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
453
GJE 22:09
SHG: theomai men phos emphobos akouo phone laleo
Trans.: se
også lys redd
høre røst tale
PAKTEN: Også de som var sammen med meg, så lyset, og de ble redde da de hørte
røsten som talte til meg.
KOMMENTAR:
DNB og NNV har tatt vekk at de som var sammen med Paulus, ble redde, men slik
står det i grunnteksten til Strong’s. Samtlige skriver også at de som var med Paulus,
ikke hørte røsten til han som talte. Men i vers 22:09:07 skriver de alle det motsatte:
DNB: ‘Mennene som fulgte ham, stod der målløse; de hørte røsten, men så ingen.’
NKJ: ‘Og mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse, for de hørte
stemmen, men så ingen.’
NNV: ‘De mennene som reiste sammen med ham, stod nå målløse, for de hørte nok
lyden av en røst, men så ingen.’
NB! Sjekk grunnteksten og sammenlign med PAKTENs oversettelse, så vil du se
hvor enkelt det er!
De har gått på limpinnen og oversetter vers 22:09 direkte motsatt av slik som de
tidligere har oversatt 09:07. Det er snart gjort, men det er likevel et klart bevis for at
de ikke har brukt grunnteksten, men skriver av etter King James som gikk på samme
limpinnen for 400 år siden!
Mange muslimer er klar over disse uoverensstemmelsene og bruker dem som bevis
for at Bibelen ikke er av Gud. De kan , eller vil ikke, se for seg at dette er feil som
har skjedd under oversettelsen. Men de er klar over at slikt kan skje, og derfor vil de
helst ikke at Koranes skal oversettes til andre språk, men kun leses på arabisk. Men
for en som har lest Koranen og sammenlignet den med Bibelen, er det enkelt å se at
Koranen er en lett og grunn bok skrevet av mennesker, til tross for at de selv hevder
at den er verdens eneste bok som er skrevet direkte av Gud, aller Allah. Hvordan
skulle det ha skjedd? Bibelen, derimot, er så dyp at den umulig kan være innåndet av
mennesker. (2TI 03:16)
PAKTEN, GJE 24:17. ‘Så, etter mange år, kom jeg —’
DNB: ‘Etter flere års forløp komm jeg for å overbringe en gave til hjelp for mitt folk
og for å ofre.’
NKJ: ‘Etter mange år kom jeg nå for å bære fram barmhjertighetsdaver til mitt folk,
og bære fram offer.’
454
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
NNV: Etter nokså mange år kom jeg så for å bringe barmhjertighetsgaver til min
nasjon, og offergaver.’
GJE 24:17
SHG: de deo pleion etos paraginomai poieo eleemosune
ethnos
Trans.: da etter flere år kom jeg for gjøre barmhjertighetsgave folkeslag
prosphora
offer
PAKTEN: Så, etter mange år, kom jeg for å bære frem barmhjertighetsgaver fra
folkeslagene, og for å ofre.
KOMMENTAR:
Her skriver DNB og NKJ om ‘miit folk,’ altså jødene. NNV skriver til ‘min nasjon,’
og vi begynner å nærme oss rett oversettelse.
PAKTEN skriver ‘fra folkeslagene,’ og du ser at det stemmer med grunnteksten. Ja
vel, det var ingen stor sak, men det er like lett å gjøre det rett.
PAKTEN, GJE 27:12. ‘Og fordi havnen var uegnet —’
DNB: ‘Og da det var en dårlig havn for vinteropplag, holdt de fleste på at de skulle
seile derfra og forsøke å nå Føniks for å ligge vinteren over der. Denne havnen på
Kreta er åpen mot sørvest og nordvest.’
NKJ: ‘Og fordi havnen ikke var egnet til overvintring, gav de fleste det rådet å sette
seil og dra derfra, om de i det hele tatt kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å
overvintre der. Den var åpen mot sørvest og nordvest.
NNV: ‘Da nå havnen var uegnet til overvintring, tilrådde de fleste at de skulle seile
derfra, for å se om de på en eller annen måte kunne komme seg til Føniks, en havn
på Kreta som er åpen mot nordøst og sørøst.’
GJE 27:12
SHG: limen anentheos paracheimasia pleion boule -tithemi anago ekeithen
Trans.: havn uegnet
overvintring flere råde gi
seile derfra
kakeithen ei_pos
pos
pos
dunamai katantao phoinix paracheimazo
deretter om mulig kanskje kanskje evne
nå frem Føniks overvintre
limen krete blepo kata lips
lips
choros choros
havn kreta se
mot sørvest sørvest nordvest nordvest
Feil oversatte bibelvers i Gjerningene
455
PAKTEN: Og fordi havnen var uegnet til overvintring, gav de fleste det råd at de
burde seile derfra, for deretter, om mulig, å kanskje kunne nå frem til Føniks, en annen havn på Kreta, og overvintre der. For den lå ikke åpen verken mot sørvesten eller
mot nordvesten.
KOMMENTAR:
Dette verset er langt fra viktig får å tilegne seg en rett bibelforståelse, men det
innekolder både en uklarhet og en irriterende logikkbrist, for slik det blir oversatt,
virker det unektelig som om de vil forsøke å nå en tryggere havn på en annen øy.
Men Godhavn lå midt på sørkysten av Kreta, og det de ville forsøke, var å seile rundt
vestspissen av øya og overvintre i havnen som lå mot nord. Og det var fordi denne
havnen ikke lå åpen mot verken sørvesten eller nordvesten slik havna på sørkysten
gjorde. Havnen i Føniks lå langt inne i en bukt med god beskyttelse fra alle retninger.
NB! Grunnteksten og alle andre oversettelser skriver sørvest og nordvest om
vindretningene, men skriver NNV nordøst og sørøst. de har fått med seg at vindretningene ikke stemmer med fakta, men i stedet for å sette inn ikke, endrer de vindretningene.
PAKTEN, GJE 27:37. ‘Alle ombord på skipet var —’
DNB: ‘Vi var i alt 276 mennesker om bord.’
NKJ: ‘I alt var vi to hundre og syttiseks personer ombord i skipet.’
NNV: ‘Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler i båten.’
GJE 27:37
SHG: pas ploion diakosioi diakosioi hebdomekonta hebdomekonta hex psuche
Trans.: alle skip to hundre to hundre sytti
sytti
seks sjel
PAKTEN: Alle ombord på skipet var to hundre og syttiseks sjeler.
KOMMENTAR:
Her ser vi at både DNB og NKJ sjonglerer med ordet sjel og skriver helt korrekt hva
en sjel er: et menneske eller en person.
Men uten grunnteksten blir deres oversettelser likevel et klart hinder for å forstå hva
ordet sjel egentlig betyr: en person, et dyr, en fisk eller en fugl. NNV har rett oversettelse her. I 1MO 01:20 står: ‘Så skapte Gud alle de levende sjelene som vrimler i havet.’ (Og selvfølgelig er ordet ‘sjel’ utelatt i de fleste norske oversettelsene og erstattet med ‘skapninger’ (NKJ) eller ‘alt liv.’ (DNB)
Som du ser er ordet sjel bevisst utelatt i teksten til DNB og NKJ. Tar jeg da for hardt
i når jeg kaller dem som står bak disse oversettelsene for bibelforfalskere?
456
Guds og Kristi kirke/menighet
Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus
til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’
Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene
etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant
jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant
folkeslagene. (GJE kap. 10)
Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16
skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’
Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang
ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet
Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og
bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes
rike.
I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i
Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28.
I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele
folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli
reddet, til menigheten.’
Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke
ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten
eller organisasjon, men Gud selv!
Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre
medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som
medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du
kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud!
Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte.
Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01,
i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt
bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05.
Gods og Kristi kirke
457
I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele
seg opp i noen annen menighet!
I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av
noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.
Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med
Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er
med Kristus!’
Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til
Paulus’ navn?’
Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther
(lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith
(mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds
plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen
gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og
Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel?
I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer
av vår onde natur, kjøttet.
I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet
avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot
ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en
menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi
menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten
Gud og Kristus noen gang har opprettet!
Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne
01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02
skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger!
Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første
korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning.
Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som
er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i
år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet.
458
En brikke til fullmoden bibelforståelse:
Om blodets hellighet
Fra Den første pakten
I Den første pakten, De hebraiske skrifter, har blodet en helt spesiell betydning både
reelt og symbolsk. Først og fremst er blodet selve livet, sjelen. Derfor blir blodet
også brukt i symbolsk betydning som et bilde på det varige liv. Og fordi vi nå konsentrerer oss om Den første pakten, vet vi at dette kun har med Guds forhold til
jødene å gjøre, for det var kun med jødene Gud inngikk denne pakten, og det gjennom Moses’ lov. (5MO kap. 05:01-22) En konsekvens av dette er at De ti bud aldri
ble gjort gjeldende for folkeslagene. Men også før Moses’ lov blir blodets spesielle
betydning bekreftet i Bibelen.
Blodets betydning fremfor Gud
Første gang vi hører om blod i Bibelen, er i Første Moses 04:10. Der refser Gud Kain
for å ha slått i hjel sin bror Abel: ‘Da sa Herren (Jehovah): ‘Hva er det du har gjort?
Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!’ Når vi hører at ‘blodet roper,’ forstår
vi at dette er en talemåte som viser hvor alvorlig Gud ser på Kains onde gjerning.
Guds påbud om blodet til Noah
Neste gang vi hører om blodets spesielle betydning er i Første Moses 09:04. Da har
Noah etter vannflommen fått Guds tillatelse til å ete kjøtt. (Og gjennom dette budet
ble dyreinstinktet utviklet, i 1MO 09:02) Dette var en praktisk nødvendighet, for etter
flommen var det ingen annen mat å finne på jorden enn de dyrene Noah hadde tatt
med seg i arken. Noe markens grøde fantes ikke. Men Gud satte en betingelse for at
menneskene skulle få lov å ete kjøtt:
Det norske bibelselskap, DNB, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med blod i, det som
livet er knyttet til, skal dere ikke spise.’
Norsk King James, NKJ, Første Moses 09:04: ‘Men dere skal ikke ete kjøtt som har
sin sjel i seg, det vil si sitt blod.’
Norsk Ny verden, Jehovas vitner, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med dens sjel —
dets blod — skal dere ikke spise.’
Vi ser av disse to versene at selve livet er knyttet til blodet. Og dette vet vi samsvarer
med fakta: For å kunne leve, må vi ha blod.
Men hva betyr det? Er det et forbud mot å ete, eller drikke, blod? Det kan se slik ut
ved første øyekast, men det kan ikke være tilfellet, for selv om et dyr blir slaktet, blir
Om blodets hellighet
459
rundt halvparten av blodet værende igjen i selve kjøttet. Dette har du sikkert opplevd
ved selvsyn hvis du har stekt kjøtt. Når du steiker det på den ene siden, trekker blodet
som er igjen i kjøttet, opp til overflaten, og dette er tegnet på at kjøttet nå bør snus
for å bli stekt på den andre siden. Dyrets blod blir altså ett (spist) sammen med selve
kjøttet. Derfor kan dette ikke være noe direkte forbud mot å ete selve blodet. Nei, det
er et krav fra Gud at før vi begynner å ete av et dyrs kjøtt, skal det slaktes! Og det
gjøres ved at blodet blir tappet ut gjennom en blodåre. Vi mennesker har altså fått en
klar advarsel fra Gud om ikke å fortære dyrekjøtt på samme måte som åtseldyrene
— et forbud mot å begynne å ete fra levende dyr.
1MO 09:04, Strong’s Hebrew / Greek: basar nephesh dam ‘akai
1MO 09:04, translitterært:
kjøtt sjel
blod ete
PAKTEN: ‘Men kjøtt av en sjel med blodet i seg, skal dere ikke ete.’ Med andre ord:
‘Slakt dyret (sjelen) ved å tappe det for blod til det er dødt. Da kan dere ete av det!’
I neste vers, 1MO 09:05, ser vi at Gud innfører dødsstraff for å utøse et menneskes
blod, altså slå i hjel. Men legg merke til at han i samme vers sier at han også vil
kreve gjengjeld for hvert dyr som blir slaktet. Hvordan skal vi forstå det? Da må vi
til Moses’ lov. Men før det skal vi se nærmere på et eksempel der blodet, som er
livet, også har en helt spesiell symbolsk betydning:
Et tidlig eksempel på blodets frelseskraft (kraft til å redde).
Den tiende plagen før hebreerne fikk Faraos tillatelse til å forlate Egypt, var at den
førstefødte blant alle Egypts innbyggere skulle slåes i hjel. (Andre Moses 12:01-30)
Men for hebreerne gjorde Gud et unntak — på helt bestemte betingelser: De skulle
slakte et lam av hannkjønn som var helt uten lyte. I 2MO står at de skulle slakte det
(husk budet til Noah) etter at solen var gått ned, men før det ble mørkt (mellom de
to aftenstunder). Og noe av blodet skulle de stryke på de to dørkarmene og på
dørbjelken i det huset hvor kjøttet ble spist. (2MO 12:06-07)
Dette påskelammet var symbolet på Kristus, som var uten lyte. Og blodet som reddet
hebreerne fra i bli slått i hjel, var et forbilde på Jesu offerdød, for gjennom Jesu blod
blir menneskene nå reddet fra den evige død. Etter Jesu død ble dette konkret, men
frem til Jesu død ser vi at blodet hadde en symbolsk funksjon — det ble et tegn på
tiders liv.
Men vi vet også at det i virkeligheten er en nødvendighet for å opprettholde
selve livet.
Det som skjedde da Gud ved Dødsengelen, som var Kristus, gikk forbi de husene
som hadde blod på dørkarmene, var et kraftfullt tegn på det som skulle komme.
Dødsengelen gikk altså forbi det blodet som symboliserte hans egen blodsutgytelse
460
Om blodets hellighet
til menneskenes frelse, redning. Denne symbolske handlingen basert på Jesu fremtidige offerblod var så viktig at Gud påla hebreerne, og senere jødene, å holde en fest
til minne om dette hvert år. Dette ble jødenes påskefeiring til minne om hebreernes
førstefødtes redning rett før utvandringen fra Egypt. Denne feiringen skulle være til
ære for Gud, men også som et minne i påvente av Jesu komme da den virkelige redningen skulle finne sted. (2MO 13:07-10) Da Jesus under Herrens måltid innstiftet
Den nye pakten, opphørte dette budet, naturlig nok, for da var det slutt med å feire
i påvente av Kristus. Men Jesus påla jødene, enhver som lovpriser Jehovah (jehudah
= jøde = som lovpriser Jehovah) å føre denne tradisjonen videre, ikke lenger i påvente av ham, men nå til minne om ham. (LUK 22:19)
Hvis vi gjennom dette har forstått den kraftfulle, symbolske betydningen som ligger
i blodet, vil vi lettere forstå hensikten med å ofre blod slik det ble foreskrevet i Moses’ lov. For også dyreblodet var hellig, jfr. Lammets blod.
Guds påbud om blodet gjennom Mose lov
I Første Moses 09:06 innfører Gud for første gang dødsstraff for drap. ‘Den som
utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker.’ Vi ser at drapet er
knyttet til selve blodet, men vi vet godt at det går an å drepe et menneske uten å utøse
blod, f.eks. ved kvelning. Likevel står blodet også her som bilde på selve livet. Når
Pontius Pilatus i Matteus 27:24 sier at han er ‘uskyldig i denne Rettferdiges blod,’
er det selvfølgelig ikke det faktum at Jesus hadde blod han var uskyldig i, det sier seg
selv, men det faktum at Jesus nå skulle bli drept, få sitt blod utøst, både billedlig og
virkelig. Når det står i Jesaja 52:15, NKJ, at Jesus ‘slik bestenket mange folkeslag,’
er det billedlig, for selv om det rant blod ut av siden på ham da han ble stukket med
soldatens spyd, (JOH 19:34) kunne ikke dette blodet i virkeligheten bestenke mange
forkeslag. Det var symbolsk.
At vi ikke skal slå i hjel, blir senere tatt med som ett av De ti bud. Der står direkte:
‘Du skal ikke slå i hjel.’ (2MO 20:13) Og for den som brøt dette budet, ble det etter
Mose lov innført dødsstraff! Dette står klart i 2MO 21:12. ‘Den som slår et menneske
så han dør, skal sannelig dø.’ Dette virker greit nok, men at samme straffen, dødsstraff, også gjaldt for slike som på en uverdig måte slagtet et dyr, er unektelig vanskeligere å forstå . I dag blir jo dyr slagtet på løpende bånd.
I 3MO 17:03-04 står: ‘Enhver av Israels hus som ofrer en okse eller et lam eller en
geit i leiren, eller som ofrer den utenfor leiren, og ikke fører den til døren til Åpenbaringsteltet for å komme frem med den som en offergave til Herren (Jehovah) foran
Herrens (Jehovahs) tabernakel, den mannen skal dette bli tilregnet som blodskyld.
Han har utøst blod, og denne mannen skal utryddes fra sitt folk.’ Vi ser altså at etter
Mose lov var det i utgangspunktet samme straff for å utøse et dyrs blod som det var
for å utøse et menneskes blod — dødsstraff! Denne dødsstraffen kunne bare sones
for ved at en prest stenket blodet på Herrens (Jehovahs) alter. (3MO 17:06)
Om blodets hellighet
461
NB! Iraels hus er enhver som tilhørte Israels hus(holdning). Samtlige av Israels
sønner, sammen med hustruer og barn, var medlemmer av Israels hus. Men også
slaver og deres etterkommere, og fremmede og deres etterkommere, ble en del av
Israels hus. Ut fra dette kan vi trygt slå fast at både Juda stamme og Benjamin
stamme var en del av Irsraels hus. Slik bruker også Jesus uttrykket ‘Israels hus’ da
han i Matteus 15:16 svarte den hedenske kvinnen: ‘Jeg er ikke utsendt til andre enn
de fortapte sauene av Israels hus.’ Og da vet vi at det var til Judea, Judas og
Benjamins etterkommere, han var sendt. Et klart eksempel på dette finner vi i
fortellingen om Abraham. Han fikk sønnen Ismael med en egyptisk slavekvinne, men
selv om hun opprinnelig var en fremmed, tilhørte hun likevel Abrahams hus, slik
Ismael, Abrahams sønn, også ble en del av Abrahams hus, selv om han var født av
en fremmed.
I vers 10 innfører Gud et forbud mot å direkte ete, eller drikke, blod. ‘Enhver av
Israels hus, eller av de fremmede som bor iblant dere, som eter noe blod, den sjel
(menneske) som eter noe blod, ham vil jeg vende mitt åsyn imot, og jeg vil utrydde
ham fra sitt folk.’ Her ser vi at Gud innfører døsstraff for å ete blod. Men vi har sett
at det egentlig er umulig å ete kjøtt uten også samtidig å ete blod. Derfor er det ikke
selve blodet som fører til dødsstraff, men blodets symbolske betydning. Dyrets blod
(Lammets blod) er et bilde på Jusu offerblod. Derfor skulle blodet behandles med
den største respekt! Denne bestenkingen av dyreblod var også templets egentlige
funksjon, symbolsk for syndenes tilgivelse frem til Jesu offerdød. Det var hans
påstand om at han kunne rive med templet og bygge det opp igjen på tre dager som
blant annet førte til at jødene dømte ham til døden. (JOH 02:19, MAT 26:61)
Det var templets funksjon som et sted for den symbolske blodsbestenkelsen han da
viste til. Gjennom Jesu død opphørte dødsstraffen for å ete eller drikke blod! At
dødsstraffen for å ete blod, var symbolsk kun for jødene frem til Kristus, ser vi også
i vers 15: ‘Enhver sjel (menneske) som eter et selvdødt dyr eller et ihjelrevet dyr,
enten han er innfødt eller fremmed, han skal vaske sine klær og bade seg i vann, og
han skal være uren frem til kvelden. Så skal han være ren.’
Les nå 5MO 14:21, NKJ: Der står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan
gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller du kan
selge det til en utlending. For du er et hellig folk for Herren* din Gud.’ *JHVH
Ut fra dette som sies her, forstår vi at Guds påbud til Noah om ikke å ete kjøtt av en
sjel sjel med blodet i segi, var en forordning for å hindre at et dyr skulle lide unødige
smerter under prosessen. Det skulle slagtes først, og ikke pines. For hvis et dyr var
selvdødt eller revet i hjel, var det tillatt å ete det, og også dets blod, for da var
mennesket selv ikke skyldig i dets død. Likevel, jødene skulle ikke ete det, men de
kunne gi det til tilfeldig besøkende (ikke de som bodde iblant dem), eller de kunne
selge det til fremmede.
462
Om blodets hellighet
Femte Moses 14:21: ‘DERE (ISRAELS SØNNER) SKAL IKKE SPISE NOE SELVDØDT DYR. MEN DERE KAN GI DET TIL EN FREMMED SOM ER INNENFOR
DERES PORTER (TIL EN TILFELDIG GJEST, MEN IKKE EN PROSELYTT,
SOM ER OMVENDT TIL JØDEDOMMEN) SÅ HAN KAN SPISE DET. ELLER,
DU KAN SELGE DET TIL EN UTLENDING. FOR DERE (ISRAELS SØNNER)
ER ET HELLIG FOLK FOR JEHOVAH.
Her ser vi helt klart at budet om blodets hellighet bare gjaldt for Israels sønner, de
som var et utvalgt folk for Jehovah. Budet gjaldt altså ikke for de som var av folkeslagene!
Nå er vi kommet frem til et punkt i Den nye pakten (Det nye testamente) som er
viktig å huske for at vi også skal forstå det såkalte vedtaket i Jerusalem som først og
fremst angikk omskjærelsen, men som munnet ut i at også hedningene måtte holde
seg borte fra: 1: det som var ofret til avguder, 2: fra blod, 3: det som var kvalt,
4: og hor. (GJE 15:20 og GJE 15:21)
DE SAMME KRAV BLE STILT TIL FREMMEDE I DEN FØRSTE PAKTEN FOR
AT DE SKULLE BLI GODTATT SOM EN AV ISRAELS HUS:
01, holde seg borte fra avgudsoffer: I 3MO 17:07 står. ‘Men de skal ikke lenger
ofre ofrene sine til demonbukker (satyrer = gudebilder for mørkets makter) som de
har drevet hor med.’ Dette skal være en evig lov for dem og hele etterslekten.’ Les
3MO 17:01-09.
KOMMENTAR 01:
Her ser vi at de hedningene som blir underlagtlagt Moses’ lov, (altså en som blir
delaktige i Den første pakten som proselytt, en som har konvertert til jødedommen)
ikke lenger må oftre til avguder, ‘som de har drevet hor med.’ Vi ser at dette ikke
gjelder fysisk hor, men åndelig hor. Bildet er lett å forstå: Hvis du innleder et ekteskapelig forhold til noen andre enn din eneste sanne ektefelle, driver du fysisk hor.
Hvis du innleder et tilbedelsesforhold til noen annen gud enn Den eneste sanne Gud,
driver du åndelig hor.
02, holde seg borte fra blod: I 3MO 17:12 står. ‘Derfor sa jeg til Israels barn: Ingen
blant dere skal ete blod. Heller ingen fremmede som bor iblant dere, skal ete blod.’
KOMMENTAR 02:
Ingen av Israels SØNNER må ete blod, og heller ingen fremmed som bor blant dem.
Og disse fremmede har vi tidligere sett er slike som er blitt en del av Guds pakt med
jødene. Vi har også sett at det ikke var å ete selve blodet som medførte blodskyld,
men å behandle blodet på en uverdig måte. Og dette er igjen fordi et dyrs blod
symboliserte Jesu offerblod, jfr. ofringen.
Om blodets hellighet
463
03, holde seg borte fra det som er kvalt: I 5MO 14:21 står: ‘Dere skal ikke spise
noe selvdødt dyr. Men dere kan gi det til en fremmed som er innenfor dine porter, så
han kan spise det, eller dere kan selge det til en utlending. For du er (av) et hellig
folk for Herren (Jehovah) din Gud.’>
KOMMENTAR 03:
Her ser vi at jødene og de fremmede som bor iblant dem, ikke skal ete noe som er
selvdødt, men ‘den fremmede som er innenfor dine porter,’ altså en fremmed som
ikke tilhører jødedommen, men som er en tilfeldig gjest, han kan ete slike dyr.
Og da forstår vi ganske klart at dette med blodet utgjør en kraftfull symbolikk frem
til Kristus, for disse fremmede som var ‘innenfor deres porter,’ var heller ikke omskårne. Det samme gjaldt en utlending.
Dette kommer klart frem i uttrykket ‘du er (av) et hellig folk for Herren (Jehovah).
04, holde deg borte fra hor: I 3MO 18:18 står: ‘Du skal ikke ha kjønnslig omgang
med din nestes hustru (kvinne), så du blir uren med henne.’
KOMMENTAR 04:
Vi har før sett at det i Bibelen er snakk om både fysisk og åndelig hor. Og for den
som skal tilhøre Guds hellige folk, er det en selvfølge at åndelig hor, avgudsdyrkelse,
ikke skal finne sted. Det samme gjelder for fysisk hor, men de to formene er ikke helt
likestilt. I 3MO 18:01-27 viser Moses til de seksualnormene som skal gjelde for
enhver som er underlagt Den første pakten — innfødt eller innvandrer.
Det skulle nesten være en selvfølge at hedninger som ble omvendt til jødedommen,
var klar over dette, men for mange hedninger var seksuell umoral en del av deres
rituelle tilbedelse. Slik umoralsk oppførsel spredte seg til og med helt inn i Guds
hellige tempel. Å ha seksuell omgang med en annen manns kvinne, gjør deg altså
uren i Guds øyne! Tredje Moses 18:01-27 handler om forbud mot seksuell umoral.
Budet gjelder for alt som står nevnt i 3MO 18:01-27, men den groveste form for
seksuell utskeielse, tempelprostitusjon i Guds navn, ofte homoseksuell, som en del
av et tilbedelsesrituale, står ikke spesielt nevnt her. Nikolaittene i Åpenbaringe 02:06
drev med denne form for utskeielser i sin tilbedelse.
Ut fra dette er det rimelig å tro at dette budet gjelder spesielt fysisk hor, for alle var
klar over at når de gikk over til jødedommen, skulle de ikke tilbe andre guder enn
Israels Gud. Men også Israels sønner er et godt eksempel på hvor vanskelig det kunne
være på den tid, jfr. Israels sønners dans rundt gullkalven da Moses kom ned fra
fjellet etter at han hadde vært borte i 40 dager. Da drev de åndelig hor. Og bildet er
som sagt dette: Ifølge Bibelen finnes bare én sann Gud. Å tilbe en annen Gud blir
sammenlignet med ekteskapelig utroskap, hor.
464
Om blodets hellighet
Fra Den nye pakten
Under Paulus’ og Barnabas’ forkynnelse i Antiokia i Pisidia oppstod en kraftig strid
mellom jødene og apostlene om omskjærelsen. Jødene påstod at for å bli frelst, måtte
også hedningene omskjære seg. (Gjerningene 15:01-05) Paulus bestemte seg for å
legge dette stridsspørsmålet frem for menigheten i Jerusalem der Jesu halvbror, Jakob, var en av de eldste. Den norske kirke hevder i den forbindelse at Jakob var den
første biskopen i Jerusalem. Det stemmer ikke. Alle former for presteskap var allerede forkastet på den tiden.
I GJE 15:19-20 sier Jakob: ‘Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det
vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud, men skriver til dem at
de skal holde seg borte fra: 01 alt det som er gjort urent ved avguder, 02 og fra
seksuell umoral (hor), 03 fra det som er kvalt, 04) og fra blod. Det samme blir
gjentatt i GJE 15:29.
I neste vers, vers 21, står: ‘For i hvert slektsledd har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, i det han blir opplest i synagogene hver sabbat.’
KOMMENTAR 05:
Det er forståelsen av vers 21 som er klargjørende her. Hvorfor viser Jakob til Moses?
Jo, disse fire betingelsene var vidt kjent både blant hedninger og jøder, og når Jakob
viser til disse betingelsene fra Mose lov, er det forholdet mellom jøder og hedninger
han viser til, og ikke hva som fører til redning eller forråtnelse, f.eks. blir verken De
ti bud eller Jesu to nye kjærlighetsbud nevnt.
Å holde seg borte fra blod, betyr ved flere anledninger i Bibelen det samme som å
avstå fra drap. Dette er jo grunnleggende, og hvis vedtaket i Jerusalem skulle inneholde en liste til frelse, burde den jo inneholde en advarsel mot drap. Når Pontius Pilatus sier seg uskyldig i ‘den Rettferdiges blod,’ er det Jesu død, hans blodsutgytelse,
han viser til. Men i Gjerningene gjelder henvisningen til blodet ikke direkte til drap,
men til den respekt hedningene skulle ha for blodet slik jødene hadde hatt frem til
Kristus. Men, hvis Jakob pålegger hedningene disse fire budene, hvorfor da ikke også
omskjærelsen? Omskjærelsen var det synlige bevis på Guds pakt med Abraham, som
var fremførelsen av Sæden, som var Kristus. I Galaterne 03:16 står: ‘Til Abraham
og hans Ætt (gr. sperma = sæd) ble nå løftene gitt. Han sier ikke: ‘Og til ætter (sæder) som om det var mange, men som til én: ‘Og til din Ætt (Sæd), som er Kristus.’
Vi ser altså at hele Guds redning blir fullført gjennom Kristus!
Men nå er Sæden frembrakt og Guds pakt med Abraham innfridd. Og dermed forstår
vi at omskjærelsen heller ikke lenger har noen gyldighet. Derfor sier Jakob at ‘vi ikke
skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud.’ Pakten
med Abraham var innfridd. På samme måte sier han i GJE 15:24 at også loven er
innfridd gjennom Kristus. Men det var ikke slik at jødene sluttet å holde loven etter
Om blodets hellighet
465
Jerus oppstandelse. De fleste avviste jo at han var Den lovte Messias. Men heller
ikke de kristne jødene sluttet å holde loven fordi de ble kristne, naturlig nok. Det nye
testamente ble heller ikke skrevet før lenge etterpå. Paulus forklarer også i Hebreerne
at Jesus opphevet enhver form for jordisk presteskap, for gjennom sin død og oppstandelse er han nå av Gud selv innsatt som universets øversteprest.
Av vedtaket i Jerusalem ser vi at Jakob og menigheten i Jerusalem var enig med
Paulus hva omskjærelsen angikk. Men de jødene som befant sdeg i Antiokia, hadde
ikke forstått at Guds pakt med Abraham om omskjærelsen ble innfridd gjennom
Kristus. Men, hvorfor forlangte da Paulus at Timoteus skulle omskjære seg? (GJE
16:03) Jo, det står at han gjorde det ‘av hensyn til jødene,’ og dermed skulle det være
klinkende klart at dette er et spørsmål om anstøt, gjensidg respekt!
Men, hvorfor krever Jakob at de kristne hedningene skal forholde seg til disse andre
fire budene om å holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt og fra
hor, når vi vet at de tre første budene her ikke har noe med frelsen å gjøre? Jo, også
dette gjelder forholdet mellom kristne jøder og kristne hedninger. De er påbud om
en oppførsel for at jødene ikke skulle ta anstøt av de kristne. Også de kristne blant
hedningene skulle oppføre seg på en slik måte at jødene tok minst mulig anstøt av
dem, og da i forhold til Mose lov. Derfor viser han i vers 21 til Mose lov. Også i GJE
21:20 blir dette bekreftet da Jakob forsvarer Paulus: ‘Og da de hørte det, æret de
Herren (Jesus). Og de sa til Paulus: ‘Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som
er kommet til troen (på Kristus), og de er alle ivrige etter å holde loven.’ Vi ser ut fra
dette at det ikke er galt å holde Moses’ lov selv for en kristen jøde, all den tid han er
klar over at hans frelse ikke lenger ligger i det å holde loven, men i troen på Guds
nåde gjennom Jesu Kristi offerblod.
Hva med blodet? På samme måte som Guds pakt med Abraham ble innfridd gjennom
Kristus, er også blodets hellighet opphørt gjennom Jesu offerblod, blodsbestenkelsen.
(JES 52:15) Og da forstår vi at det ikke er selve blodet som substans dette gjelder,
men blodets livgivende kraft, sjelen (hebr. nefesh). Det betyr i klar tekst at vi, hvis
ingen tar anstøt, kan ete og drikke så mye blod vi ønsker uten å bryte noen av Guds
eller Kristi bud. Det var en dryg påstand! Ja, men jeg har Jesu klare ord for at så er
tilfellet! I Matteus 15:11 sier han: ‘Det er ikke det som kommer inn gjennom
munnen, som gjør et menneske urent, men det som kommer ut gjennom munnen.’
Og her gjør han ikke noe unntak verken for blod eller grisekjøtt!
Les Markus 07:15 og 07:21-23. Hva med vin? Brennevin? Tobakk? Narkotika?
Paulus bekrefter det samme ved flere anledninger, blant annet i Romerne 14:20.
‘Ødelegg ikke Guds verk over mat. All mat er ren, men det er galt av et menneske å
ete noe som en annen tar anstøt av.’ Vi ser her at det er anstøt Paulus skriver om, og
ikke at den eller den form for mat fører til fortapelse! Det samme gjelder vedtaket i
466
Om blodets hellighet
Jerusalem! I Kolosserne 02:16 sier Paulus: ‘La ingen dømme dere for mat eller
drikke, —’ Dette gjelder også for blodet enten du eter det eller drikker det!
I Første korinter kapittel 08 gjør Paulus det klinkende klart at et menneske som er
fast i troen på Gud, og som vet at det ikke finnes noen annen sann Gud enn Den ene,
kan ete så mye kjøtt han vil — selv om det er ofret til avguder. Men han skal ikke
gjøre det hvis en som er til stede, kan kamme i fare for å tro at Paulus dermed aksepterer avguder. Les hele kapitel 08 med omtanke.
Hvordan stemmer dette med vedtaket i Jerusalem der Jakob i punkt 01 klart ber de
av folkeslagene avstå fra kjøtt som er ofret til avguder. Jo, det var nettopp fordi
jødekristne ikke skulle ta anstøt av de hedningekristnes oppførsel. Det var ikke et
spørsmål om redning. Det samme gjelder for tre av disse fire punktene fra vedtaket
i Jerusalem, også for blodet. For jødene som var underlagt Den første pakten, opphørte blodets hellighet med Jesu blodsutgytelse. For folkeslagene som aldri har vært
underlagt Den første pakten, har budet om blodets hellighet aldri vært gjeldende, og
er det heller ikke til denne dag!
Hvorfor har da Jakob tatt med hor som et av disse fire punktene? Den er grei, for
jødene som var underlagt Moses’ lov, hadde mye strengere seksuelle retningslinjer
å leve etter enn hedningene som ofte levde utsvevende på dette området. Og ikke
bare var det synd, men de fleste rettroende jøder tok også avstand fra en slik livsførsel.
Enda et forhold er viktig for at dette skal bli klart: Bibelen ramser ved flere anledninger opp handlinger som fører til varig forråtnelse, (gr. olethros = ødeleggelse,
forråtelse) f.eks. i Romerne 01:24-32 og Galaterne 05:19-21.
Jeg skal begrense meg til å sitere fra Åpenbaringen, den siste gangen Gud advarer
mot gjerninger som fører til tiders fortapelse, ødeleggelse: ‘Men de feige, de vantro,
avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle
løgnerne, skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel. Dette er den andre
død!’
Vi ser her at det ikke blir nevnt noe som helst om mat, verken mat ofret til avguder
eller blod! Og det gjør det heller ikke de andre stedene i Bibelen der synder som fører
til døden, blir ramset opp! Og dermed har Jesus sine ord i behold når han sier: ‘Det
er ikke det som går inn gjennom munnen som gjør et menneske urent!>’ (Inkluderer også grisekjøtt og blodprodukter.)
Paulus bekrefter dette i Første korinter 08:08, NKJ, når han sier: ‘Mat endrer ikke
vårt forhold til Gud. For hva vi eter eller ikke eter, gjør oss verken bedre eller
verre.’
Om blodets hellighet
467
Romerne 14:02, NKJ, et vers som blir hatet av Adventistene: ‘Den enes tro gjør at
han kan spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker.’
Så klart står det. Hvorfor ikke da rette seg etter det som står isedenfor å tviholde på
egne falske dogmer?
KONKLUSJON:
Ut fra dette skulle det være klinkende klart at om vi eter blod eller ikke, (når vi eter
kjøtt, har det alltid blod i seg), eller er i en slik livssituasjon at vi av helsemessige
grunner trenger blodoverføringer, er ikke noe av dette førdømt i Guds ord.
Budet om blodets hellighet opphørte også for jødene gjennom Jesu offerdød. (MAT
11:13) Det er også klart at hedningene aldri har vært underlagt jødenes blodforbud,
verken under Den første pakten (5MO 14:21) eller Den nye pakten. (MAR 07:15)
Det samme gjelder omskjærelsen. Tolkninger til det motsatte bygger uten unntak på
manglend forståelse, eller, i likhet med fariseerne, på en brennende iver etter å innføre menneskebud!
Jesus sier i Matteus 09:13. ‘Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet
og ikke slaktoffer.>’ Fra Norsk Ny verden, Jehovas vitner.
468
Gjenopprettelsen
Vi vet fra Bibelen at det første mennesket Gud skapte, var Adam, og at Guds plan
med Adam og alle hans etterfølgere var at de skulle leve evig på jorden. Men
betingelen var at Adam var lydig mot Gud, og det var han ikke. Han syndet, og Gud
dømte ham til døden! (Første Moses 03:19) Og dermed var et evig liv på jorden uten
synd, sorg og elendighet gått tapt for alle mennesker!
Men, skal det alltid være slik? Nei, i Gjerningene 03:21 leser vi: ‘Han (Kristus) skal
være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt
om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.’
Ordet gjenopprettes er en nøkkel her, for forutsetningen for at noe skal kunne
gjenopprettes, er at noe er gått tapt. Og hva er gått tapt? Et varig liv i himmelen? Nei,
mennesker av kjøtt og blod har da aldri hatt noe i himmelen å gjøre! Men vi har tapt
det som Adam ødela for oss gjennom sin ulydighet. Det er dette som skal
gjenopprettes! Og til å gjennomføre Guds nye plan for menneskene sendte han sin
eneste (enbårne) Sønn til jorden for at han skulle være en tilsvarende løsepenge (gr.
antilutron = tilsvarende løsepenge, lutron = løsepenge) for synden — et fullkomment
menneske uten synd — slik Adam var før han syndet. Derfor måtte Jesus lide
offerdøden for våre synder. Og gjennom sin offerdød som menneske, er han nå blitt
en mellommann mellom Gud og mennesker. I Første Timoteus 02:05 står: ‘For det
er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Jesus Kristus.’ Jesus gav sitt syndfrie legeme som offer for at vi vi mennesker skulle få vårt
forhold i orden med Gud og dermed ha en tiders fremtid her på jorden uten synd,
sorg og elendighet! Bibelen er klar her. Den sier rett ut at Guds endelige løsning er
at alt skal være én enhet under Kristus — både det som er i himlene og det som er
på jorden! (Efeserne 01:10) Tenk bare på det Jesus lærer oss å be om i Far i himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himmelen.’ (Matteus
06:10) ‘La ditt rike komme.’ Og hva skal skje da? Jo, da skal ‘din vilje skje på
jorden og i himmelen.’ Og hva er Guds vilje? At mennesket skal være lydig uten
synd akkurat slik han hadde planlagt det helt fra begynnelsen av! Satans listige plan
skal ikke lykkes.
Ett enkelt bibelvers er viktig her, for det forklarer alt i et nøtteskall: “Etter hans
løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet skal bo.” (Andre
Peters brev 03:13) Mange forkynnere hevder her at jorden skal brenne fysisk opp,
men legg merke til at det også står himler, og ingen tror vel at Gud vil ødelegge sin
egen eksistens? Forklaringen ligger i de tre siste ordene som vanligvis blir utelatt når
dette verset blir sitert — ‘der rettferdighet skal bo!’ Og vi forstår alle at det umulig
kan bo rettferdighet verken på jorden eller i himlene hvis alt sammen skal bli fysisk
ødelagt!
Gjenopprettelsen
469
Hva er da de nye himlene? Det greske ordet ouranos, som oversettes med himmel,
betyr egentlig det som er opphøyd. Og hva er opphøyd under denne verdens system?
Jo, konger, presidenter, presteskap, rettssystemer, dommere, osv. — alt det som er
opphøyet over folk flest.
Det er disse som skal bli nye — og i motsetning til i dag skal de utøve rettferdighet på jorden!
Det greske ordet for jord er ge — det som er flatt. Og det som er flatt i denne sammenheng, er folk flest. Det nye som skal komme, i motsetning til slik det er i dag, er
at alle mennesker som får adgang til Guds rike, skal utøve rettferdighet mot hverandre! Da er det opprettet nye himler og en ny jord — der rettferdighet bor! Guds
rike er da blitt en realitet! Så enkel og så lettfattelig er egentlig Guds plan for oss
mennesker!
Men, skal Gud gjennom Kristus stå for gjenopprettelsen helt alene? Nei, til
denne gjerningen har Gud gjennom Kristus utvalgt en egen gruppe rettferdige,
hellige mennesker som skal få en åndelig oppstandelse på samme måte som Kristus.
Dette er den første oppstandelsen som den annen død ikke har makt over. I
Åpenbaringen 20:06 står: ‘Velsignet og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt, for de skal være prester for Gud
og Kristus, og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’
Tenk etter nå: Hvis de skal være prester, hvem blir da menigheten? Og hvis de skal
herske med Kristus, hvem skal de da herske over? Det må jo være alle de som ikke
får en himmelsk oppstandelse; de som står opp fra gravene til dommen her på jorden.
For, hvis de døde skal oppstå fra gravene, må det jo være her på jorden, for det er her
de ligger begravd. Dette er den andre oppstandelsen. Les om den andre oppstandelsen av rettferdige og urettferdige i Gjerningene 24:15.
Hvordan stemmer dette med at de urettferdige skal brenne i helvete etter sin død? Det
stemmer slett ikke. Bibelen sier klart at den som har dødd (den første død p.g.a.
Adams ulydighet) er frikjøpt fra sin synd. (ROM 06:07, 1KO 05:05, JES 22:14) De
ligger i graven i påvente av oppstandelsen til dommen. Hva er dommen? Jesus sier
i JOH 08:15: ‘— jeg dømmer ingen.’ Men i JOH 09:19 sier han: ‘Til doms er jeg
kommet inn i denne verden —’ Motsier Jesus seg selv? Nei, dommen består i det
valget vi selv tar i de tusen år Satan er bundet. Godtar du da Jesu gjerning eller
avviser du den? Den som avviser den, vil lide den annen død slik Adam og Eva allerede har gjort, men den som godtar den, vil få evig liv — her på jorden. (MAT 05:05,
SAL 37:08-11, SAL 37:29)
Disse hellige som får ta del i den første oppstandelsen, blir også omtalt som beseglet
i Bibelen. (Efeserne 01:13) Mange har lurt på hvem disse som Gud har satt sitt segl
470
Gjenopprettelsen
på, er. Det er dette, sammen med det faktum at den himmelske utvelgelsen ikke lenger kun skulle føregå gjennom det jødiske presteskapet, men også gjelde hedningene,
Paulus ved flere anledninger, bl.a. i Romerne 16:25-27, kaller for ‘evangeliets hemmelighet.’ Først i Åpenbaringen fikk Johannes greie på hvor mange de var: De var
de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. (ÅPB 07:04, 14:03) Og ingen andre enn
disse 144.000 er frikjøpt fra jorden! Vi andre, både rettferdige og urettferdige, skal
ha en sjelelig (alt av kjøtt og blod er sjelelig, gr. psuchikos) oppstandelse her på
jorden. (Igjen: Les Apostlenes gjerninger 24:15)
Er det bare disse 144.000 som blir omtalt som Guds beseglede, de som tilhører Gud,
i Bibelen? Nei, det er enda én — Kristus! (Johannes 06:27) Disse 144.000 pluss én
— Kristus, skal utgjøre Guds regjering, som er Guds rike, (Matteus 19:28) under
gjenopprettelsen (gr. apokastasis) av det som Adam ødela for oss mennesker — et
evig liv på jorden uten synd, sorg og elendighet!
Det greske ordet apokastasis blir bare brukt denne ene gangen i hele Bibelen. Det
betyr rekonstruere, gjenopprette.
Jesus viste gjennom sine gjerninger her på jorden at han hadde Guds kraft til å
gjennomføre dette, for hvis du legger sammen alle de kraftfulle (gr. dunamis = kraft)
gjerningene Jesus gjorde, blir summen av dem bortfallet av Adams synd! Han tilgir
synd, reiser opp døde, helbreder syke, metter de sultne, gjør blinde seende osv. Og
alt dette var et resultat av Adams synd! (I Matteus 26:64 og Markus 14:62 er Kraften,
gr. dunamis, Gud den allmektige.)
Legg sammen Jesu gjerninger da han var her på jorden, og du vil se at summen
av det han gjorde, er et forbilde på selve gjenopprettelsen! Han gjorde det ikke
bare for å vise hvor flink eller barmhjertig han var! Nei, han viste gjennom sine
gjerninger at han var direkte underlagt den Guds kraft, gr. dunamis = Kraften,
(Gud) kraft, som er helt nødvendig for gjenopprettelsen! Det samme ble mange
av disiplene etter at de hadde fått Den hellige ånd på pinsedag i år 33 slik Jesus fikk
det i dåpen. Duen og ildtungene er det synlige beviset på at de var godkjent av Gud
og hadde fått den andel av Guds kraft som var nødvendig for å gjennomføre den
gjerning de var utvalgt til!
Har du aldri lurt på hvem de utvalgte er når du leser i Bibelen? For, hadde det
hatt noen hensikt å forkynne Guds ord hvis alle var utvalgt på forhånd?
Er du blant de mange som avviser de 144.000? Tror du det er symbolsk? Gjelder det
bare jøder ‘siden det står ‘Israels 12 stammer?’
Da skylder du deg selv å sette deg bedre inn i det. De som skal for dommen, blir
også omtalt som ‘Israels 12 stammer.’ (MAT 19:28)
Gjenopprettelsen
471
Legg derfor merke til at de 12 stammene i Åpenbaringen ikke er de samme som
utgjør Israels fysiske 12 stammer. Tallet tolv er alltid symbolsk for det himmelske,
f.eks. når Jesus valgte ut 12 apostler. Ja, men de var likevel konkret tolv stykker.
Tallet 144. 000 er delelig med 12, symbolsk for det himmelske, men selve tallet er
likevel et konkret tall.
Hvorfor var det 12 porter inn til Jerusalem?
Hvorfor er Den nye Jerusalem 12.000 stadier (2220 km.) ganger 12.000 stadier ganger 12.000 stadier?
Disse 144.000 som blir utvalgt av Gud på grunn av sin rettferdighet og trofasthet,
skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere etter at Guds rike er opprettet — den nye, himmelske Jerusalem som skal utøve et rettferdig styre over hele
jorden — i tid og tider!
Da er det blitt ‘nye himler’ og ‘en ny jord’ — ‘der rettferdighet skal bo!’
Guds opprinnelige plan er gjenopprettet, og Guds rike gjennom Kristus og hans
himmelske presteskap, de 144.000, er en realitet! (Andre Peter 03:13)
Hvis du får bli en del av dette, enten i himlene eller på jorden, først da kan du
si: ‘Nå er jeg endelig reddet fra Satans grep!
472
Den faske profeten, den lovløse,
antikrist og rovdyret
Den falske profeten
Vi skal gå litt grundig igjennom hvilke krefter den falske profeten, den lovløse,
antikristen og rovdyret representerer i Bibelen. Og da kan det være greit å klargjøre
like godt før som senere at den falske profeten ikke er en konkret person eller gruppe.
Den falske profeten er et personifiseret uttrykk for enhver form for falske profeter
og profetier, jfr. Bibelens omfattende bruk av bilder. Slik blir heller ikke den lovløse
en konkret person eller gruppe, men en personifisering av alle som ikke følger Guds
lov, helt fra Adam til Kristus. Det samme gjelder antikristen og rovdyret.
Det understrekes likevel at disse uttrykkene også kan vise til enkeltmennesker og
grupper, da med utgangspunkt i at ethver system består av enekltmennesker som i
flertall danner større grupper.
I Femte Moses forklare Moses hva som kjennetegner en falsk profet.
5MO 18:15, Norsk King James, NKJ: ‘En profet som meg skal HERREN* din Gud
oppreise for deg fra sin midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’
*Jehovah i grunnteksten
Dette er en av Bibelens mange profetier om Kristus. Og her får vi vite at Gud selv
skal oppreise ham som profet. Ut fra dette kan vi trekke den klare konklusjon at både
Moses og Kristus var utsendt som profeter direkte av Gud, og de blir da forbilder for
de sanne profetene, jfr. også mange av de profetene som Gud kalte under Den første
pakten. Men for de som har lest litt i profetiene, vet vi at det under Den første pakten
også stod frem falske profeter, slike som ikke var utsendt av Gud.
Falske profeter, profeter som ikke er utsendt av Gud, forklarer Moses kjennetegnet
på i Femte Moses 20-22, NKJ: ‘Men den profet som egenrådig taler ord i mitt navn,
som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten
skal dø. Hvis du sier i ditt hjerte: “Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er
HERREN* som har talt?’ Hvis en profet taler i HERRENs* navn og dette ordet ikke
skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord som HERREN* har talt. Egenrådig har
profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham.’
*Jehovah i grunnteksten
Har vi noen eksempler fra senere tid som viser til slike som Gud her advarer mot?
Ja, et utall, og særlig gjelder dette profetier om Jesus gjenkomst, og det til tross for
at Bibelen sier klart fra om at ‘den dag og time (for Jesu gjenkomst) kjenner ingen,
ikke en gang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.’ (NKJ,
MAR 13:32)
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
473
Adventistenes falske profetinne Ellen Gould White profeterte Jesus gjenkomst til
1844, men da ingenting skjedde, har hun i boken Mot historiens klimaks skrevet ned
lange bortforklaringer på dette. De munner til sjuende og sist ut på at Jesus i det
årstallet ikke kom tilbake til jorden, men gikk fra Det hellige til Det aller helligst i
templet i himmelen. Hun påstår også at hun har sett inn i himmelen, og at hun da så
et spesielt lys omkring sabbatsbudet.
Og dette budet ble introdusert i Egens hage, hevder hun. Dette er i beste fall fri
fantasi. Adventistenes lære er identisk med Ellen G. Whites mange falske profetier
fra denne boken, og der boken er i strid med Bibelen, fremhever de alle Ellen G.
Whites profetier og forfalskninger som korrekte, jfr. ÅPB 02:20.
Jehovas vitner har også drevet med omfattende profeteringer om Jesu gjenkomst:
Først skulle han komme i 1914, så i 1918, i 1954 og til sjuende og sist i 1975. Men
ingenting skjedde. De har også et eget hus stående tomt i California (et arvegods)
som skal ta imot profeten Jeremijah når han kommer til-bake. Deres egen store profet
er Vakttårnselskapet i Brooklyn, og et Jehovas vitne kan ikke forkynne noe annet fra
Bibelen enn det som først er kommet som forklaring fra ‘de hellige i Brooklyn.’ Hvis
de får påvist at noe av deres forkynnelse ikke stemmer med Bibelen, svare de gjennomtenkt: ‘Jeg har den store tillit til den tro og kloke slave (Vaktårnselskapet i
Brooklyn) at han gir rett mat til rett tid.’ Men det skjer ikke alltid. Klart i strid med
Bibelen hevder de også at Vakttårnselskapet er ‘Jehovahs egen ‘frelsesorganisasjon
på jord.’ Bibelen viser klart at det bare er ‘én mellommann mellom Gud og mennesker — mennesket Jesus Kristus.’ (Første Timoteus 01:03) Noen kollektiv redning
finnes ikke! Derfor har Jehovah heller ingnen ‘frelsesorganisasjon på jord.’
Mormonerne har også sin egen store profet, Joseph Smith. Han hevdet at han helt
konkret møtte Gud og Kristus på et høydedrag i staten New York, og at en engel
senere kom til ham og viste ham hvor noen tavler lå nedgravd. Disse skulle være
manuskriptet til Mormons bok som Joseph Smith, den gang en 14 år gammer guttunge, fikk i oppdrag å oversette fra et fremmed språk. Og når dette oversettelsesarbeidet var gjort ferdig, forsvant disse tavlene på mystisk vis. Mormonerne hevder
at de tror på Bibelen, og de har lange, men overflatiske, bibelstudier. Og hvis Bibelen
ikke stemmer med Mormons bok, er det alltid Mormons bok som har rett, hevder de,
for den kom sist. De hevder at Gud sender profeter til dem den dag i dag, selv om
Bibelen sier noe annet. (Les Hebreerne 01:01-02 så vil du se at Gud ikke sender ut
profeter i dag. Men — les det med omtanke!)
Hva skal til slutt skje med slike falske profeter og deres etterkommere? Det står i
Åpenbaringen 20:10 at den falske profeten skal kastes i ildsjøen, billledlig for å bli
tilintetgjort. Og Den falske profeten er altså en personifisering av enhver, enkeltmenneske elle gruppe, som driver med falske profetier uten at de er utvalgt til det av
Gud. Når Guds rike blir opprettet, skal slike forhold ikke lenger eksistere.
474
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Hvem andre slike falske profeter har stått frem gjennom tidene? Den største av dem
alle er muslimenes egen Muhammed — ‘profeten Muhammed.’
Dette var bare noen eksempler på de største av den falske profeten. Og hvis du tenker
etter selv, kommer du sikkert på mange flere. I dag vokser de opp som paddehatter
nesten over hele verden. Forresten — hva med Paven eller Luther?
Den lovløse
‘Da skal den lovløse bli åpenbart, han som HERREN skal ødelegge med sin munns
ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under, og med all urettferdighetens
forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten
så de kunne bli frelst.’ (Andre Tessaloniker 02:08-10)
Dette er de to eneste gangene i Bibelen uttrykket den lovløse blir brukt. De fleste
mener at dette viser direkte til Paven og pavekirken, og hvis du leser hele kapittel 02
i 2TE vil du se at det kan stemme. Men selv om den lovløse viser direkte til Paven
i dette kapitlet, er det likevel slik at den lovløse er et personifisert uttrykk for enhver,
enkeltperson eller gruppe, som representerer noe som er i strid med Guds lov, fra
Adam til Kristus.
Men Den katolske kirke er jo kristendommen største gruppe. Hvordan kan han da
være den lovløse? Det er forholdsvis enkelt, for gjennom hele pavemaktens histore
har den representert en offisiell lære med holdninger som klart strider mot Guds ord.
Det er nok å nevne dogmer som treenighetslæren, den udødelige sjels evige pine i
helvete og sjelens udødelighet. Men lengst på avveier er vel praksisen å betale seg
fri fra synder, utstedelsen av avlatsbrev. Ellers kunne det vært ramset opp nesten i
det uendelige, jfr. homofile presters omfattende misbruk av korgutter til egen seksuell tilfredstillelse i menigheten.
I de siste tider, derimot, holder Paven mer trofast fast på Bibelens lære enn Den
protestantiske kirke, jfr. holdningen til prevensjon, abort, kvinnelige og homofile
prester, homofil ekteskapslovgivning, ansettelse av homofile i kirken osv.
Rett nå har vi i Norge hatt to store politiske debatter som angår et menneskes forhold
til Guds ord — 01) spørsmålet om Guds hus skal være drevet av en verdslig stat med
verdslige, ja, til og med ateistiske, statsråder som overhode, og, 02) spørsmålet om
homofile ekteskap.
Hvis du har fulgt med i de mange debattene om dette, har du kanskje lagt merke til
at spørsmålet om hva som er rett i forhold til Bibelen ikke er er blitt nevnt en eneste
gang, ikke engang av såkalt kristne. Dette er også typiske eksempler på den lovløses
virksomhet.
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
475
Når vi også har gått gjennom spørsmålet om hvem som er antikristen, skal vi lære
klart og enkelt å vurdere hvem som i dagens situasjon er den falske profeten, den
lovløse, antikristen og rovdyret.
Antikristen
Ordet antikrist blir bare brukt fire ganger i Bibelen, og kun av apostelen Johannes:
01) Første Johannes’ brev 02:18, NKJ: ‘Små barn! Det er den siste time! Og slik som
dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av
dette vet vi at det er den siste time.’
02) 1JO 02:22, NKJ: ‘Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus?
Han er Antikrist, han som fornekter faderen og Sønnen.’
NB! Legg merke til at NKJ skriver Antikrist med stor forbokstav, noe som indikerer
at oversetterne betrakter ham som en konkret person. Det er langt fra tilfellet.
03) 1JO 04:03, NKJ: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Kristus er kommet i kjød,
er ikke av Gud. og dette er Antikrists ånd, som dere har hørt skal komme, og som
allerede nå er i verden.’
Andre Johannes 01:07, NKJ: ‘For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og Antikrist.’
Mange bibeltolkere blander den lovløse og antikrist og gjør dem om til en og samme
person, en stor og mektig jøde som skal styre verden fra et nyoppbygget tempel i
Jerusalem. (En karismatisk tolkning.) Slike tolkninger er som regel store villfarelser.
Forresten, du kan ikke tolke Bibelen. Hvis du ikke forstår det du leser, så vær forsiktig med å gjøre deg opp meninger på falskt grunnlag. La heller spørsmålet ligge
til en gang senere. Men det er helt utenkelig at templet noen gang skal gjenoppbygges. Det har utspilt sin rolle.
Rovdyret
gr. theirion = rovdyr (det som river i stykker)
gr. tetrapous = dyr (firbeining)
Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det
står alltid som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i
stykker).
Bibelen presenter sju hovedrovdyr som alle har påvirket Guds plan, og profeten
Daniel presenterer fem av dem. Men i Åpenbaringen 17:10 skriver apostelen Johannes: ‘Det er sju konger (rovdyrets overhoder). Fem er falt, (Egypt, Assyria, Babylon,
476
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Medio-Persia og Grekenland) den ene er nå, (Romerriket) og den andre (egentlig den
sjuende og siste) er ennå ikke kommet. (det anglo-amerikanske verdensriket) Vi som
lever i dag, kan si: ‘Det er sju konger. Seks har falt, og den sjuende og siste er nå.’
Også noe så enkelt som dette kan det skapes strid om, og Eller G. White har tolket
antikristen til på være Paven samtidig som hun tolker Paven til å være rovdyret fra
havet i ÅPB kap. 13. Hun har heller ikke fått med seg de to første rovdyrene. Grunnen til dette kan være at Daniel begynner sin profeti om rovdyrene med det tredje,
(hodet på gullstøtten) som er Nedbukadnesar, kongen over Babylon. (Daniel kap. 02)
Åpenbaringen viser også til ti rovdyr, og det er vanlig tolkning blant adventistene at
dette viser til Romertaktaten og opprettelsen av EU, som opprinnelig utgjorde ti
stater. Dette stemmer ikke! Tallet ti i Åpenbaringen er ikke et konkret tall, men et
tegn. Det viser til det totale, altså alle de andre rikene som kommer i tillegg til de sju.
Ti fingrer, f.eks. er vårt totale antall fingrer. Tallet ti i Åpenbaringen står altid som
tegn på det totale jordiske.
Forresten, Romatraktaten består i dag av over tretti stater, og ikke lenger bare ti. Men
det lukker de øynene for.
Hensikten med å gå så grundig gjennom den falske profeten, den lovløse, antikrist
og rovdyret, er å kunne lære å skjelne mellom disse fire bibelske personifiserte
kreftene slik at vi kan unngå å bli underlagt all den forvirrende forkynnelsen som
eksister på disse områdene. Og husk: Dette er fire forskjellige krefter som kan være
sammenfallende, men som langt fra alltid er det. Og det skal vi lære å skjelne gjennom konkrete eksempler.
At den falske profeten er en personifisering av enhver persom eller gruppering som
driver med falske profetier, har de aller fleste fått med seg, unntatt de som er underlagt slike dogmer. Det er Bibelens klare budskap at i de siste tider skal alle profetier
skje gjennom Kristus, og de to siste profetene som ble utvalgt av Kristus, er Johannes
og Paulus. Og etter at vi har fått både Den første og Den nye pakten, har vi fått et
totalt bilde av Guds plan. Noen profetier utover dette er derfor ikke lenger nødvendig, jfr. Hebreerne 01:02.
Hvordan skal vi da skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret? Vi skal ta noen konkrete eksempler:
Johannes skriver i 2JO 01:07 at en antikrist er en som benekter at Kristus, Den
salvede, er kommet i kjøttet, altså at Guds himmelske Sønn er blitt født som menneske. I 1JO 04:03 sier han også at antikrist allerede nå (for snart to tusen år siden)
er kommet i verden. Hvem blir ut fra dette den egentlige første antikrist? Det skulle
ikke være så vanskelig, for jødene avviste jo helt fra begynnelsen av at Jesus var
Guds himmelske Sønn. Altså var jødene den første store antikristen. Og de utgjør en
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
477
stor antikrist til denne dag! Også hver enkel person som avviser at Kristus er kommet
til jorden som menneske, f.eks. slike som påstår at han var Gud selv, eller bare en
halvgud, er etter dette egentlig antikrister.
Hva med den muslimske lære? Ja, muslimene benekter jo at Jesus var Guds himmelske Sønn, altså Messias. De godkjenner ham kun som en vanlig profet — en som
var mindre enn Muhammed. Derfor blir den muslimske lære i dag den største av alle
antikrister, og slik blir også enhver muslim en antikrist; en som benekter at Jesus er
Guds Sønn som er kommet i kjøttet, altså som menneske.
Den største antikristen som noengang har eksistert, er kommunismen, en politisk
retning som avviste både Guds og Kristi eksistens. Men det gikk med kommunismen
som det vil gå med alle antikrister, de skal avvikles. — Jødene også? Ja, hvis de ikke
angrer!
Men hva med Hitler? Var han en antikrist? Nei, langt ifra! Han står sammen med
Paven som et konkret bilde på den lovløse! Hvorfor? Jo, Hitler benektet verken Guds
eller Kristi eksistens. Tvert imot, han brukte Bibelen som redskap til å oppnå politisk
makt. En av grunnene til at tyskerne fikk slik sterk tiltro til Hitler, var at han, med
henvisning til Bibelens omtale av de tusen år, lovte tyskerne fred og fremgang i tusen
år. Han valgte også en av Pavens kardinaler, von Popen, som sin nestkommanderende. Dette var en genistrek, for dermed avviklet Paven sin støtte til det tyske Senterpartiet og gav sin fulle støtte til Hitler og hans nasjonalsosialister. I strid med
Guds lov brukte han altså Guds ord til egen politisk fremgang. Han står dermed helt
konkret frem som et bilde på den lovløse. Og gjennom hele krigen stod Paven trofast
sammen med Hitler som en felles enhet — nesten som et hestespann.
Tenk nøye etter nå: Har vi i Norge noen gang hatt politiske ledere som har brukt
Guds ord som redskap for å oppnå politisk makt?
Ble ikke presten Bondevik statsminister gjennom sin holdning til Guds ord? Og
styrer ikke ateisten Trond Giske i dag Den norske kirke gjennom sin stilling som
‘kirkeminister.’ Og kongen over Den norske kirke heter i dag verken Gud eller
Kristus, men Harald, jfr. Norges grunnlov. De representerer alle ifølge Bibelen den
lovløse. Kong Harald står også som overhode, konge, for Norge, et av Bibelens rovdyr.
Hva! Norge? Snille Norge et rovdyr! Det er jo galskap! Ja, vi tror alle godt om oss
selv, men har du aldri lurt på hvorfor Norge har valgt det fremste av alle rovdyr,
løven, som nasjonalsymbol? Tror du det er tilfeldig? Det ville i så tilfelle vært rart,
tatt i betraktning av at de eneste løvene vi har hatt i Norge, er cirkusløver! Dessuten,
også Norge er en militærmakt, gr. therion, et rovdyr som river i stykker. Er Norge en
lovløs?
478
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Var jødene et rovdyr? Ja, også i Judea fantes det ledere med militære styrker, jfr. det
store opprøret i år 67, til tross for at Judea var underlagt Romerriket, et av de sju
rovdyrene i Bibelen. Jødene var også som tidligere nevnt en antikrist. Og vi vet hvordan Jesus refset dem, lederne, for deres mange lovbrudd. Derfor kan vi trygt si at
Judea på Jesu tid utgjorde både rovdyret, antikristen og den lovløse.
Er muslimene et rovdyr? Nei, ikke som religiøs gruppe. Som religiøs gruppe utgjør
de kun antikrist, den falske profeten (Muhammed) og den lovløse. Først når disse
kreftene også utgjør en politisk enhet, representerer de rovdyret. En muslimsk stat,
f.eks Saudi-Arabia, eller staten Iran, symboliserer i dag rovdyret samtidig som de
også er en antikrist, en lovløs og en falsk profet (gjennom troen på den falske
profeten Muhammed).
Kommunismen som ideologi var heller ikke et rovdyr. Først når denne ideologien
bestod av en politisk og militær enhet, f.eks. Sovjet-Unionen eller Cuba, utgjorde de
rovdyret. Slik ble Sovjet og Cuba både rovdyret og antikrist, og fordi de avviste alle
Guds lover, var de også to store lovløse.
Kjenner vi til andre grupper som i dag har stor innflytelse i sin motstand mot Guds
ord? Hva med human-etikerne? Det sier seg selv: De har ikke en egen politisk stat
og representerer derfor ikke rovdyret. De driver heller ikke med falske profetier, men
avviser både Guds og Kristi eksistens og nekter konsekvent å følge Guds lov. Derfor
blir de helt klar en stor antikrist og en like stor lovløs.
Når vi etter hvert blir fortrolig med å skille mellom den falske profeten, den lovløse,
antikristen og rovdyret, blir det også mulig å forstå Åpenbaringens menge henvisninger til rovdyret og rovdyrets merke. Og også hvem som tilber rovdyrets merke og
hvilke konsekvenser det vil få for dem.
Les derfor også Kains merke, Guds merke og rovdyrets merke.
Bibelen er en nøktern bok. Følg derfor Paulus advarsel om å være nøktern i alt du
gjør. (Det norske bibelselskap, 2TI 04:05)
479
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Det hersker stor forvirring angående hva Bibelens mange merker representerer. Dette
er en enkel gjennomgang av disse merkene, med henvisning til aktuelle bibelvers.
Det er ikke en fullstendig forklaring på dette. Det forutsettes at du selv slår opp de
bibelversene det her vises til, og at du leser både en stor del av det som står foran og
noe av det som kommer etterpå.
Merke 01.
Første gang vi hører om et merke i Bibelen, er i Første Moses 04:15. Men Herren sa
til ham: “Derfor skal den som slår Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.” Og Herren satte
et merke på Kain, så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel. Hvilket merke
satte Gud på Kain? Som ung tenkte jeg at Kain kanskje ble spedalsk, og at ingen
våget å komme nær ham. Men det fikk jeg ikke til å stemme med at Kain tok seg en
kvinne og fikk mange barn. Etter å ha gått gjennom de mange merkene som finnes
i Bibelen, gikk det opp for meg at det ikke var et konkret merke Gud satte på Kain,
men at han selv tok Kains merke på sin panne — han husket Kain og la ham inn
under sin beskyttelse.
Merke 02.
Så er vi kommet til Andre Moses 13:01-10 der Gud befaler Israels sønner å feire
påsken hvert år til minne om utvandringen fra Egypt. I vers 09 står: ‘Det skal være
som et tegn for deg på din hånd og et påminnelsesmerke mellom dine øyne (på
pannen), for at Herrens* lov skal være i din munn.’
*Jehovah
Ut fra dette verset forstår vi at påminnelsesmerket mellom øynene viser til at dette
må de huske, og at merket i hånden viser til at de må handle i tråd med det Guds bud
som de husker. Altså; merket på pannen viser at de må huske, og merket i hånden
viser at de må handle deretter.
Merke 03.
Femte Moses kap. 06 handler om Det største budet. Og i vers 08 skriver Moses: “Du
skal binde dem (de ord Gud befaler) som et tegn rundt hånden, og de skal være som
minnesedler mellom dine øyne.”
Igjen ser vi at Gud befaler Israels sønner at de ord han har befalt dem, skal være som
‘minnesedler (huskelapper) mellom dine øyne,’ du skal huske dem, og de skal ‘binde
dem som et tegn rundt hånden,’ altså handle i pakt med dem.
Vi ser at minnesedlene mellom øynene viser til det et menneske må huske, og tegnet
rundt hånden viser til den måten vi må handle. Og når vi fullt ut husker og handler
etter Guds bud, tar vi Guds merke på våre panner og i vår hånd. Stort vanskeligere
enn det er det ikke. Men du verden som det fables!
480
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Merke 04.
Vi er nå kommet til Esekiel kap. 09. Den babylonske hær står utenfor Jerusalems
porter og er klar til å innta selve byen. Og dette er Guds straff over jødene fordi de
var kommet så langt på avveier i forhold til Guds bud og den pakten de hadde inngått
med Gud. Omtrent 90% av alle innbyggerne i Jerusalem ble drept av babylonerne.
Men noen slapp klar med livet i behold og ble ført som fanger til Babylon. Blant dem
var Daniel og hans venner. Og da leser vi i vers 09: Herren sa til ham (en av Guds
budbringere): “Gå gjennom byen og sett et merke på pannen til de mennene som
sukker og stønner over all styggedommen som blir gjort i hennes (Jerusalems)
midte.” Så får Guds budbringere befaling om å drepe for fote, uten skånsel, for å
rydde ut alle de ugudelige i Jerusalem. Men i vers 06 befaler Gud: “Men kom ikke
nær noen som har merket på seg.” Og de som hadde fått Guds merke på sine panner,
var uten unntak slike som levde etter Guds lov og søkte hans rettferdighet. Disse ble
skånet. Og igjen ser vi at merket på pannen var gitt til slike som husket Guds lov og
levde i pakt med Guds bud.
Så hører vi ikke mer til slike merker før vi kommer til Åpenbaringen. Men da er det
ikke Kains merke vi hører om, og heller ikke Guds merke. Og vi hører heller ikke om
slike som skal få Guds beskyttelse, men slike som Gud nå skal fordømme. Og
hvorfor det? Jo, for disse har tatt rovdyrets merke på sin panne og i sin hånd — de
tenker og handler fullt og helt i pakt med det som rovdyret representerer — i strid
med Guds bud!
Og hvem er rovdyret? Jo, et rovdyr i bibelsk sammenheng er billedlig for en politisk
enhet med militærmakt. Det greske ordet for rovdyr er therion, det som river i stykker. Et vanlig dyr på gresk heter tetrapous, en firbeining. Og i Åpenbaringen viser
rovdyret spesielt til det sjuende og siste av alle verdensrikene som har betydning for
gjennomføringen av Guds plan. Og det er dette riket, det anglo-amerikanske verdensriket, er i strid med Guds plan. Det representerer ikke Gud, men denne verdens verdslige interesser.
I Åpenbaringen kap. 13, vers 16-18, NKJ, står: ‘Han (rovdyret) gjør det slik at alle,
både store og små, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd
eller på sin panne, 17 og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har
merket eller dyrets navn (selve dyret), eller tallet for hans navn. 18 Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans
tall er 666.’
‘Ingen kan kjøpe eller selge med mindre han hadde tatt rovdyrets merke.’ Dette
bibelverset har gjort mange engstelige, og mange har lurt på hvordan de da kan leve
rett overfor Gud samtidig som de får noe å leve av — det aller nødvendigste.
Å ta rovdyrets merke er det samme som å underlegge seg det rovdyret representerer.
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
481
Og hva må du i dagens samfunn gjøre hvis du vil begynne å kjøpe og selge, altså
drive handelsvirksomhet? Jo, du må registrere deg og få et såkalt foretaksnummer.
I Norge vil det si å registrere seg i handelsregisteret i Brønnøysund. Og hvis du
begynner handelsvirksomhet uten å først være registrert, går det ikke lang tid før
rovdyret kommer og stopper deg. I verste fall vil det medføre fengselsstraff. Du må
altså ta rovdyrets merke før du kan starte handelsvirksomhet. Og det er ikke noe som
er spesielt for Norge.
Jeg drev et lite hotell i USA. Der får du ikke engang åpne bankkonto uten at du kan
vise registreringsnummeret for den virksomheten du driver: ‘I need your business
identification number, please!’ For å åpne denne kontoen måtte jeg altså vente til jeg
var registrert som næringsdrivende — jeg måtte ta rovdyrets merke for å få drive
handel.
Gjelder ikke dette da for privatpersoner? Jo, i økende grad. Det er ikke lenger nok
å si hva du heter når du f.eks. går på et offentlig kontor, eller til en lege, sykehus,
bank, osv. Hvis du i dag ikke kan vise navn og personnummer, vil du lett oppleve
å bli avvist. Jeg er selv blitt avkrevd personnummer for å få lov til å kjøpe PC og
printer. Og det var heller ikke godt nok med kontant oppgjør. Begrunnelsen var at da
gjaldt ikke garantien. Jeg kjøpte PC og printer et annet sted.
Jeg forsøkte også for en tid siden å opprette en konto for en liten uregistrert menighet
på postkontoret i Haugesund. Jeg fikk opplyst at det ikke var mulig. For å få opprette
konto, måtte menigheten være registrert som trossamfunn. Den eneste måten å unngå
det på, var å opprette en personlig konto i menighetens navn. Da måtte de ha både
navn og personnummer. Jeg takket nei. Kontoen som nå blir brukt, er en skoeske.
Disse innstrammingene har skjedd mens Kristelig folkeparti har sittet med statsministeren. Har også han tatt rovdyrets merke?
Til slutt, legg merke til at det ikke er de som nærmest under tvang må ta rovdyrets
merke, som skal gå tapt, men slike som tilber rovdyrets merke, altså slike som jubler
og iverer for alt det rovdyret representerer. Kjenner du noen slike? Nei, jeg tenker
ikke på nordmenn, for vi er jo så snille. Men kanskje du kan komme på noen fra
andre land, f.eks Sverige eller Danmark? Iallfall noen fra USA! Kanskje George W.
Bush var selve styggen? I Jakob 04:04, NKJ, står at ‘vennskap med denne verden er
fiendskap mot Gud.’ Og vennskapet til denne verden er identisk med det som Satan
representerer.
Det er slike som skal være blant de mange som blir utryddet når Gud endelig setter
strek, utrydder all djevelskap på jorden, og oppretter sitt tiders Rike. (DAN 02:44)
Men det er langt fra snakk om noen tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er
bare snakk om en død uten oppstandelse, den andre død.
482
Rovdyret fra avgrunnen
PAKTEN: Åpenbaringen 11:07: ‘Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp fra avgrunnen for å gå til kamp mot dem, for å overvinne
dem og for å drepe dem.’
Det norske bibelselskap: ‘Men når de har fullført sitt virnesbyrd, da skal dyret
som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem.’
Rovdyret
gr. theirion = rovdyr (det som river i stykker)
gr. tetrapous = dyr (firbeining)
Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det
står som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i stykker).
I dette verset ser vi at rovdyret kommer opp fra avgrunnen. Og det som kommer opp
fra avgrunnen er i Bibelsk sammenheng et bilde på noe som har eksistert, men som
nå blir aktivt. Og det som kommer opp av avgrunnen, er i Bibelen ikke av det gode.
Det er ikke av Gud slik det politiske maktsystemet heller ikke er av Gud enten du
kaller det kommunisme eller demokrati.
Det rovdyret som det vises til i dette verset, er det sjette av Bibelens totalt sju
hovedrovdyr, Romerriket. Og alle de gjerningene som Apostlenes gjerninger handler
om, skjedde under dette rovdyret. Men i kristendommens begynnelse skjedde
forkynnelens innhold uten påvirkning fra rovdyret. Men det forhindret ikke at
Romerriket ved flere anledninger forfulgte de kristne. Og slik var det helt frem til år
321 v.t., vår tidsrekning.
Men i år 321 skjedde noe som endret kristendommens karakter helt dramatisk!
Keiser Konstantin hadde lenge innsett at kristendommens spredning ikke kunne
stanses. Så i stedet for å motarbeide den, gjorde han den nå om til sitt eget politiske
redskap og innførte kristendommen som Romerikets offisielle statsreligion, slik vi
også har det i Norge i dag. Men for Konstantin skjedde det ikke uten problemer, for
de av folkeslagene nektet konsekvent å tilbe jødenes ene, suverene Gud, Jehovah.
Spesielt vanskelig var dette å godta for egypterne, som jo hadde hatt sine dårlige
erfaringer med jødenes Gud helt fra Moses’ dager. De gjorde opprør. De nektet å
tilbe en suveren Gud, for alle deres guder fra gammelt av, hadde bestått av triader,
treenigheter. For å roe ned egypterne, fikk keiser Konstantin presset gjennom læren
om en treenig Gud også for kristendommen. Dette skjedde på kirkemøtet i Nikosia
i år 325. Da ble treenighetslæren offisielt inkorporert som en kristen doktrine, kraftig
i strid med Bibelens opprinnelige lære. Men dermed roet egypterne seg. Rovdyret
Rovdyret fra avgrunnen
483
hadde vunnet en langvarig, men likevel midlertidig, seier over de to vitnene Moses
og Kristus, som igjen representerer hver sin pakt av Bibelens to pakter, Den første
og Den nye pakten. Og slik ble Guds ord liggende dødt på gaten hva det spørsmålet
angikk.
Men det stoppet ikke med det, for keiser Konstantin innførte etter dette en lang rekke
hedenske dogmer, f.eks. læren om den udødelige og usynlige sjelen, læren om et
brennende helvete, læren om dødsriket, læren om at de døde kan gå igjen basert på
gammel folkelig overtro, jfr. jordpåkastelsen i Den norske kirke, læren om at de gode
kommer til ‘himmelen’ når de dør, men at de onde havner i helvete, osv. Slik endret
Konstantin Bibelens innhold til å stemme med sin egen tidligere hedenske tro. Og
slik har det vært frem til denne dag, og slik blir det billedlig beskrevet at Guds to
vitner ligger døde på gaten, altså til offentlig spott blant folk flest.
Slik er det også i Norge den dag i dag. Vi har overtatt keiser Konstantins lære, som
før det var blitt standardreligion i Den katolske kirke. Og da katolikken Martin
Luther forsøkte å reformere denne kirken, ble han lyst i bann som kjetter, altså en
som driver med vranglære. Men Luthers reformasjon var langt fra dyptgripende. Han
fikk bare bukt med den ubibelske læren om avlatskjøp, og om pine i skjærsilden.
Et vanlig sitat fra prestene på den tid var: ‘Når pengene i kisten kling, sjelen ut or
skjærsilden spring.’
Etter dette har Den norske kirke utviklet seg lengre bort fra Bibelens lære enn den
katolske, f.eks. ved å støtte bruk av kondom, abort, gifte av fraskilte, kvinnelige
prester, forsvar av homofili, ‘Gud er kjærlighet,’ og litt etter litt har kirken også
begynt å akseptere homofile ekteskap og homofile prester. Og det selv om de vet
hvor klart og sterkt dette blir fordømt i Bibelen. Og da heter det fra kirkelig hold at
‘Biben er ingen kokebok. Vi må lage en religion som et flertall av folket kan godta.’
Sitat sogneprest Einar Gelius. Når ble han Gud?
De fire hovedhjørnene i Den norske kirkes forkynnelse er barnedåpen konfirmasjonen, prestevielser og jordpåkastelse. Slik utøver Den norske kirke gjennom sine ritualer en falsk innflytelse over menneskene fra vugge til grav:
01. BARNEDÅP:
Det finnes ikke et eneste eksempel gjennom hele Bibelen på at et spedbarn ble døpt
til Kristus, og heller ikke at et spedbarn fikk av Den hellige ånd. Den læren og praksisen bygger på grove feiltolkninger av Guds ord, f.eks. den såkalte misjonsbefalingen, og det faktum at fangevokteren i Filippi, DNB, ‘ble døpt med alle sine,’ eller
‘med hele sitt hus,’ som det hette i tidligere oversettelser. Men dette, og ethvert forsøk på å forsvare den ubibelske læren om barnedåp, er og blir ubibelske tolkninger
av Guds ord.
484
Rovdyret fra avgrunnen
Så hver gang du ser en prest skvette noen vanndråper på et spedbarns hode og forkynner at dette barnet er tiders medlem i Guds rike, bygger det ritualet på en grov og
bevisst feiltolkning av Guds ord. Men slik går de frem for å holde mest mulig kontroll over innbyggerne. Og fremdeles, i år 2009, hevder prestene, som ikke lenger
aktivt forkynner den ufyselige vranglæren om helvete, likevel at et spedbarn som dør
udøpt, automatisk havner i helvete. Ja, av og til kunne læren om helvetets tiders pine
vært en passende straff, men da for slike som på falskt grunnlag forkynner den.
02. KONFIRMASJON:
Hva er det du bekrefter, confirm, når du konfirmerer deg? Jo, Den norske kirke er
fullt klar over at barnedåpen ikke stemmer med Bibelen, for et lite spedbarn har
ingen forutsetning verken for å tro på Jesus eller ikke tro på Jesus, derfor kan et
spedbarn ikke bli døpt etter Bibelens budskap. (GJE 08:36-40) Først når du kommer
opp i tenårene kan du, basert på egen tro, ta et standpunkt. Og det du bekrefter under
konfirmasjonen, er at du akseperer den ubibelske dåpen du ble utsatt for som spedbarn. Men heller ikke konfirmasjonen har lenger noen bibelsk tilknytning. Den er
blitt en del av vårt moderne samfunns ritualer, og de fleste ungdommene finner seg
i å måtte gå gjennom prosessen fordi det medfører en belønning av store pengegaver.
‘Hvor mye penger fikk du? Hvor mye penger fikk du?’ Dessuten er det få som vil
skille seg ut som ‘annerledes.’ Noen påstår også at Jesu besøk i templet som 12-åring
er en forløper for vårt moderne konfirmasjonsrituale, men det finnes ingen bibelsk
dekning for slike påstander. — Hva med dansen rundt gullkalven hver jul?
03. KIRKEVIELSE:
Hvor i Bibelen finner du et påbud om å gå til presten når du inngår et ekteskap? Nei,
det eksisterer ikke! Bibelens budskap går ut på at du inngår et ekteskap når du gir og
tar til ekte for første gang. Og beviset for at du har inngått et ekteskap i tråd med
Guds pakt, er selve jomfruhinnen. Når den blir brutt, har du inngått ekteskap, det
eneste ekteskapet Gud vil akseptere. (JOH 04:16-18)
Det er altså ikke etter Guds vilje at du skal måtte bli velsignet av en falsk prest i en
falsk kirke som ikke engang er opprettet av Gud! (Heb 05:04) Inngåelsen av
ekteskapet er selve kjønnsakten. For Gud gjelder regelen en mann pr. kvinne og en
kvinne pr. mann pr.liv. Du unngår ikke det kravet selv om du er blitt velsignet av en
falsk prest eller går til sorenskriveren. Det du da underlegger deg er Norges lover, og
det er noe helt annet enn å underlegge seg Guds lov.
Da Jakob inngikk ekteskap med Leah og Rakel kan du lese om i Første Moses 29:1530. Hvor ble det av presten? Og hva med Isak og Rebekka? (1MO 24:67) Hvor ble
det av presten?
Da Josef inngikk ekteskap med Maria, kan du lese om i Matteus 01:18-25. Hvor ble
det av presten?
Rovdyret fra avgrunnen
485
NB! For å underbygge ordningen med prestevielser, skiver norske oversettelser
konsekvent hustru, der grunnteksten skriver kvinne. Ordet hustru blir aldri brukt i
Bibelen. Det er bare snakk om kvinne.
04. JORDPÅKASTELSE:
Det er ikke en bibelsk lære at du må begraves i velsignet, eller vigslet, jord. Det er
noe kristenheten har funnet på for å gjøre seg selv betydningsfull. Det er heller ikke
en bibelsk lære at en død sjel må få litt jord på seg for at den døde sjelen ikke skal
gå igjen. Denne ordningen bygger på før-kristen overtro. Hedningene trodde at hvis
du ikke symbolsk fikk kastet litt jord på deg under begravelsen, ville du gå igjen som
spøkelse. Og denne overtroen bygger Den norske kirke fullt ut på. Det er ingen logikk i at en død sjel skulle gå igjen fordi den ikke fikk litt jord kastet ned på kisten.
Det blir da jord i mengder kastet over liket når graven blir spadd igjen helt opp til
gravkanten!
Det hevdes at denne skikken består fordi hedningene ikke ville godta en begravelse
uten, og derfor har Den norske kirke beholdt den skikken helt til nå. Og som vi
kjenner til: Når en falsk praksis først får fotfeste, er det nærmest umulig å få den avviklet!
KONKLUSJON:
Den norske kirkes fire grunnsteiner bygger på fire bibelske forfalskninger. Og det har
den felles med samtlige kirker, enten det nå er Den katolske eller Den medodistiske
kirke. Det er ikke av Gud, og derfor utgjør de klare eksempler på at Guds ord ligger
dødt på gaten, til åpen spott blant folk flest. (ÅPB 11:08)
Her ser vi altså at Gud selv omtaler sitt ord som dødt på grunn av alle de menneskelagde ritualene som de selv påstår bygger på Guds ord, men som er klare forfalskninger av Bibelens budskap. Likevel er folk flest blinde for dette fordi de selv ikke
leser.
Jesus sier selv at de som bygger på menneskelige ritualer, eller menneskebud, setter
Guds ord ut av kraft. (MAT 15:06, MAR 07:13) Og et ord som er satt ut av kraft, er
et dødt ord. Men Guds ord, de to vitnene, skal reise seg igjen, og da skal alle de
falskheter som er i strid med Guds ord, avvikles en gang for alltid. Det er ikke godt
å si når dette skal skje, men en ting er sikkert: For hver dag som går, kommer vi én
dag nærmere! Og resultatet er uunngåelig.
Da blir spørsmålet: Hvilken side står du på når det skjer? Er du da en homofil prest
i Den norske kirke? (ROM 01:16-32) Eller er du med og hjelper til slik at de to vitnene ikke blir begravd? (ÅPB 11:07-14)
Les i Åpenbaringen kap. 18 og 19 om avviklingen av ethvert falskt presteskap!
486
Rovdyret fra avgrunnen
Og det at vi i dag er kommet så langt på avveier i forhold til Guds ord, er et resultat
av at rovdyret, Romerriket ved keiser Konstantin og etterfølgende pavemakt, gikk til
kamp mot de to vitnene, Guds ord, for å seire over dem og for å drepte dem. Og de
lyktes — midlertidig.
Hvis du nå leser kapittel 11 i Åpenbaringen, med omtanke, vil du se hva som skal
skje med disse falske, anti-kristelige kreftene når de to vitnene reiser seg igjen! Men
glem nå endelig ikke at hele Åpenbaringen er skrevet i tegn! (ÅPB 01:01)
Vær også klar over at i DNBs og NKJs oversettelser er det tatt ut at Åpenbaringen
er skrevet i tegn. Og slik er de med på å holde de to vitnene døde så lenge som mulig.
Men Gud vil ikke tillate at de blir begravet, for de to vitnene skal reise seg igjen. Og
da skal en stor frykt komme over deres motstandere!
487
Mennesket Jesus Kristus
I Den nye pakten blir ordet menneske brukt hele 560 ganger 503 vers; i Matteus
117 ganger i 105 vers. Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen hele 33
ganger i 32 vers bare i Matteus.
Når han i MAT 04:04 sier at ‘mennesket lever ikke bare av brød,’ viser han til seg
selv, men uttalelsen gjelder også generelt for alle mennesker.
I tillegg omtaler også Peter Jesus som menneske i MAT 26:72 og 26:74. ‘Jeg
kjenner ikke dette Mennesket.’
I MAT 09:08 blir Jesus omtalt som menneske av dem som så hans kraftfulle
gjernin-ger.
Gr. anthropos = menneske
Gr. huios = sønn, fole (egentlig avkom av hannkjønn og blir brukt både om dyr og
mennesker, men er aldri kjønnsnøytralt)
Gr. teknon = barn (blir brukt kjønnsnøytralt om et menneskes avkom)
Jesus blir omtalt som menneske eller kaller seg selv for Menneskesønnen i
følgende vers i budskapet etter Matteus: 04:04, 08:20, 09:06, 10:23, 11:19, 12:8,
12:32, 12:40, 13:37, 13:41, 16:13, 16.27, 16:28, 17:09, 17:12, 17:22, 18.11,
19:28, 20:18, 20:28, 24:27, 24:30, 24:37, 24:39, 24:44, 25:13, 25:31, 26:02,
26:24,* 26:25 og i 26:64.
*2 ganger
Jesus blir aldrig omtalt som Gud den allmektige i Bibelen! Gud presenterer ham som den første av sitt skaperverk. (KOL 01:15, ÅPB 03:14)
I Første Timoteus 02:05 står: ‘For det er én God og én Mellommann
mel-lom God og mennesker, og det er Mennesket* Jesus Kristus.’
*gr. anthropos = menneske
488
Far i himlene
MAT 06:09-13
pater ho ouranos
pat-ayr ho oo-ran-os’
Far i himlene
far i det høye
hagiazo onoma
hag-ee-ad’-zo on’om-ah
la ditt navn være hellig.
helliget navnet
basilaia erchomai
bas-il-i-ah er’-khom-ahee
La ditt rike komme,
riket komme
thelema ginomai
thel’-ay-mah ghin’-om-ahee
og la din vilje skje
(din) vilje skje
ge ouranos
ghay oo-ran-os
på jorden og i himlene.
(på) jord (og i det) høye
didomi semeron
did’-o-mee say-mer-on
Gi oss i dag
Gi (oss i) dag
semeron epiosious artos
say’-mer-on ep-ee-oo’-sees ar’-tos
det brød vi trenger for denne dag,
(for) i dag (vårt) trengende brød
aphiemi opheilema
af-ee’ay-mee of-i-lei’ma
Og ettergi vår skyld
ettergi (vår) skyld
aphiemi opheiletes
af-ee’ay-mee of-i-let’ace
slik vi ettergir våre skyldnere.
(slik vi) ettergir skyldnere
eisphero eis peirasmos
ice-fer’-o eis pi-ras-mos’
La oss ikke bli ført ut i fristelser,
(ikke la oss bli) ført ut i fristelser
rhuomai poneros
hroo’-om-ahee pon-ay-ros’
men fri oss fra den onde.
befri (oss fra) den onde
[sou basileia
[soo bas-il-i’-ah
[for Riket er ditt,
[(for) rike (er ditt)
dunamis doxa
doo’-nam-is dox’-ah
kraften og herligheten
kraft (og) herlighet
aion amen]
ahee-ohn’ am-ane’]
i tider. Amen.]
(i) tid amen]