SAMMENDRAG SAMFUNNSINNOVASJON OG FRIVILLIG INNSATS

7. mars - på første dag av Papirbreddedagene – ble det avholdt et seminar om samfunnsinnovasjon og frivillig innsats. Seminaret trakk rundt seksti deltagere fra offentlig sektor og frivillige organisasjoner.

Fokus lå på hvordan frivillig sektor kan involveres for å løse dagens velferdsutfordringer samtidig som man skaper en ”merverdi” for de som gjør en frivillig innsats. Det ble også rettet fokus mot nye former for partnerskap og samstyre mellom forvaltning og frivillige på lokalt nivå. 1: Arrangør Nina Solberg i samtale med mangeårig frivillig Karin Wang

Muligheter, utfordringer og trender

Seminaret ble åpnet av

Nina Solberg og Lars Wang

fra insam as, som arrangør av seminaret. Nina påpekte at selv om frivilligheten utgjør en viktig del av velferden i Norge, med en årlig verdiskapning på 92 mrd. kroner (3.9% av BNP), er frivilligheten i endring. Den frivillige innsatsen er i tilbakegang. En stadig større del av frivilligheten skjer utenfor medlemskap i organisasjoner, og det er en dreining fra aktivt til passivt medlemskap. Andelen eldre øker, mens andelen menn synker. Høyinntektsgrupper er mer aktive. Motivene for frivillig innsats varierer, fra uegennyttig ønsker om å hjelpe andre, til behov for erfaring og CV-fyll. Uansett utgjør frivilligheten et viktig bidrag, ikke bare i ’produksjonen’ av velferd, men også som en vaktbikkje og pådriver i samfunnsutviklingen som kan påpeke og selv løse mangler ved det offentlige tilbudet.

”Kommuner - by de frivillige opp til dans!”

Det finnes mange ulike former for frivillig innsats. Et eksempel er den tidligere høyskolelektoren Bjørn Riiser. Som pensjonist benyttet han sin profesjonserfaring til å sette opp

den uavhengige sosialtjenesten,

der man bruker studenter til å gi juridisk veiledning i sosiale spørsmål.

Nina appellerte derfor til at det offentlige ble flinkere ”til å by frivillige opp til dans”. Lars Wang tok sammenligningen et steg lenger og oppfordret til at frivillige også skulle ”bygge dansegulvet” gjennom å definere rammene og målene for samarbeid.

Profesjonelle frivillige

John-Ivar Windstad

fra Kirkens Bymisjon i Drammen kunne gi mange eksempler på hvor verdifull frivillighet er. Anslagsvis hadde Kirkens Bymisjon 13.4 frivillige årsverk, noe som betyr rundt 7.4 mil besparte lønnskostnader i året – med andre ord helt avgjørende for å kunne tilby dagens tjenester. Kirkens Bymisjon kunne vise til interessante eksempler på samarbeid og bidrag fra privat sektor. F.eks betalte selskapet Validus i Mjøndalen sine ansatte for å jobbe et dagsverk pr. år som frivillige for Kirkens Bymisjon. 2: John-Ivar Windstad fra Kirkens Bymisjon Han opplevde å skille mellom ”profesjonelle” og frivillige som noeproblematisk. Ofte opplever man et syn der man ser på frivillige som ufaglærte, uprofesjonelle ”snille hjelpere”. Ansatte (f.eks i kommuner) blir på sin side sett på som fagsterke ”strenge og slemme hjelpere”. Dette bildet er feilaktig av flere grunner. Frivillige organisasjoner drives stadig mer profesjonelt, og mange frivillige trekker også av sin fagbakgrunn. I tillegg sitter mange på verdifull erfaringskompetanse som ikke nødvendigvis kan dokumenteres på samme måte som utdanning. Som justisminister Knut Storberget uttalte i forbindelse med sitt besøk hos Gol Røde Kors: ”de er profesjonelle selv om de er frivillige”. Det at uttalelsen vakte lite begeistring blant kollegene i regjeringen illustrerer på mange måter skepsisen mot å anerkjenne frivillige.

”Se merverdien i frivillig kompetanse!”

Denne undervurderingen av frivillig innsats er spesielt problematisk i forbindelse med offentlige anbud, der Kirkens Bymisjon gjentatte ganger har tapt mot søknader fra kommersielle aktører, fordi den frivillige kvaliteten ikke verdsettes. Det var åpenbart flere som kjente seg igjen i innspillet.

Kari Dalen

fra

de funksjonshemmedes råd

mente at erfaringskompetansen, til tross for at den er svært verdifull for oppgavene som gjøres, ofte nedvurderes i forhold til fagkompetansen.

Arve Røren

fra Drammen kommune påpekte at kommunen hadde vanskeligheter med å la den frivillige kompetansen telle i anbudsrunder dersom den ikke lot seg dokumentere.

Evy Hillestad

fra KS Buskerud minnet om at EUs grønnbok frivillige organisasjoner til å fremme sine syn. for offentlige anskaffelser (gjeldende også for Norge)nå var ute til høring i norske kommuner med frist 18.april, og oppfordret

Lars Wang

fra insam as gjorde oppmerksom på at det fantes andre muligheter for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor enn gjennom anbud. Gjennom partnerskapsmodeller har frivillige større muligheter for påvirkning, og er ikke underlagt de samme rigide kravene som ved anbud.

NAV + frivillige = sant

Fylkeskoordinator for Arbeid og psykisk helse i NAV,

Anka Langeby

forvalter av en tredjedel av statsbudsjett er NAVs rolle viktig. , framhevet viktigheten av frivillighet for NAVs samfunnsoppdrag om å bistå den enkelte til arbeid og velferd. Som Hun viste til at samfunnet er i stadig endring. Jobber som tidligere ble gjort av frivillige, som for eksempel ambulansesjåfør, blir nå gjort av fagutdannede. Lovene er ikke uforanderlige, men tilpasses til situasjonen basert på praktiske erfaringer. 3: Anka Langeby fra NAV Hun utrykte en visjon om en fremtid hvor alle deltar i arbeid, enten det er lønnet eller frivillig, eller i kombinasjon om det er mulig. Forpliktelser er en del av å være samfunnsborger, og derfor er det å bli stilt krav til en positiv ting. NAV samarbeider med frivillige på flere områder: 1.

Statlig-regionalt samarbeid 2.

3.

NAVs brukerråd Tiltak for personer som trenger arbeid med bistand For eksempel jobber NAV med Fretex og Kirkens bymisjon for å sysselsette personer som har falt utenfor.

”NAV ønsker et tettere samarbeid med de frivillige”

Det ble reist kritikk fra flere frivilligssentraler vedrørende innholdet i foredraget. Innholdet var ifølge dem lite konkret i forhold til hvordan NAV kunne samarbeide med frivilligsentralene. Anka takket for kritikken, og medga at det sikkert var rom for forbedringer. Hun inviterte frivilligsentralene og andre til å komme med konkrete forslag til hvordan samarbeid kunne forbedres. Følgende råd ble gitt: • • • • • NAV må gjøre sine primæroppgaver Gi råd til brukeren om å ta vare på fritiden sin – delta i møteplasser, bruke lokalsamfunnet Inngå kontrakter/partnerskap med frivillige org. Handlederfunksjonen må utvikles mellom NAV og de andre Frivillig kontakt blir kjent med innsatt før løslatelse. Egen NAV-veileder i Halden fengsel – skal arbeide med overgang ved løslatelse/livet etterpå

• • • • + kobles m NAV Etterlyser oppgradering av frivillig arbeid i NAV - koble arbeid og frivillig innsats Samarbeid med frivilligsentralene krever ressurser fra NAV side Samordne informasjonen om hvor en kan gjøre en frivillig innsats Diskusjon om hvordan man i fellesskap kan utvikle brukerrådet

Forskning på frivillighet

Toril Ringholm

, forsker ved NORUT i Tromsø, presenterte forskning innen frivillighet og offentlig sektor. De siste årene har retningen New Public Management (NPM) hatt stor innflytelse på offentlig sektor. Kort fortalt handler NPM om økt grad av markedsstyring i å løse offentlige oppgaver. Eksempler på dette kan være anbud, resultatstyring og offentlig privat samarbeid. De siste årene er det særlig trenden med offentlig-privat samarbeid som dominerer, snarere enn offentlig-frivillig. 4: Toril Ringholm fra NORUT Kommunene har lange tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor. Spesielt gjelder dette små kommuner, der det er mer direkte kontakt mellom administrasjon og innbyggere. Dette gjelder ikke bare innenfor kultur og fritid, men også mange andre felt. For eksempel finnes det mange frivillige grupper som jobber med ulike former for trafikksikkerhet (trygg skolevei og lignende). Samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor er en økende trend, mye skyldes veksten i områdeforeninger. Kommunens rolle som samfunnsutvikler har ikke latt seg knekke, på tross av strammere budsjetter og økte plikter. Samfunnsutvikling inkluderer mange felt, som næringsutvikling, demokratiutvikling, inkludering, miljøtiltak osv. Frivillige organisasjoner har en betydelig rolle i samfunnsutviklingen, både i stedsutvikling og utvikling av nyskapende tjenester.

”Offentlige innovasjoner er nødvendig for å løse velferds- og demokratiutfordringene”

Frivillige trekkes fram som del av løsningen ved to store utfordringer: velferdsutfordringen som følger av eldre befolking, færre offentlige inntekter og økte krav til tjenester; og demokratiutfordringen som følger av mindre deltagelse i politiske partier og frivillige organisasjoner og offentlig politikk som utformes utenfor folkevalgte fora. Spørsmålet er hva som skjer når kommuner, som er preget av formaliteter, byråkrati og lovregulering, møter frivillige organisasjoner som er mer uformelle og har større frihet. Hvem tilpasser seg hvem?

Innbyggermedvirkning i Øvre Eiker

Terje Kristiansen

fra Øvre Eiker kommune fortalte om kommunens erfaringer med innbyggermedvirkning. Etter en sterk økning i antall ansettelser på 1970-tallet, medførte endret budsjettsituasjon på 1980-tallet at kommunen måtte prioritere annerledes og utføre sine oppgaver på en annen måte. Med dette utgangspunktet ble visjonen om en samfunnsaktiv kommune skapt. 5: Terje Kristiansen fra Øvre Eiker kommune Denne visjonen baserer seg på at kommunens humankapital består både av kommunens ansatte og innbyggerne. Det handler om å ha en felles visjon om å utvikle kommunen som alle blir inspirert av.

”Involver innbyggerne som jevnbyrdige samarbeidspartnere!”

Øvre Eiker har 265 frivillige lag og foreninger, innbyggerakademi, blomsterparlament, 6 grendeutvalg, og råd for idrett, musikk, ungdom, innvandrere, eldre og funksjonshemmede. Dugnadsånden er svært stor og det er mange ildsjeler. Et særdeles godt eksempel på det viste seg ved byggingen av ny flerbrukshall. Kommunen hadde satt av 35 millioner kroner, men prosjektet ville koste mer dersom anlegget skulle bli som man ønsket. Innbyggerne i Skotselv tok derfor selv initiativ og satte i gang med fundamentet av bygget på frivillig basis. 20 anleggsmaskiner, som innbyggerne stilte til rådighet, flyttet matjord og la på plass 10000 kubikkmeter med masse til fundamentet. Innsatsen var verdt mange millioner kroner – og var helt avgjørende for at prosjektet ble realisert.

Frivillige som pådriver og samarbeidspartner

Magnus Angeltveit

ved Bragernes behandlingssenter innledet ved å vise til de siste ukers hendelser; ski-VM, verdenscup-renn på Konnerud og skiflygning i Vikersund-bakken, alt frukter av frivillig innsats. Allikevel skal man ikke glemme alt det som gjøres på bygder og i byen av enkeltpersoner, lag, menigheter og organisasjoner – som gir et viktig bidrag uten å få samme type media-fokus. I Norge bidras det med 110 000 frivillige årsverk. Selv om frivillig sektor får mye offentlig støtte, kommer 2/3 av inntektene fra egne aktiviteter og støtte fra private.

6: Magnus Angeltveit fra Bragernes behandlinssenter I verdidokumentet til Blå Kors heter det: at i samspillet mellom offentlig og frivillige må begge parters egenart og interesse respekteres. Blå Kors har alltid vært bevisst på samspillet med det offentlige. I det siste har det imidlertid skjedd noen endringer i dette samspillet. Tjenester som tidligere har vært gjort gjennom forpliktende avtaler har blitt satt ut på anbud. Et stygt eksempel på dette var da Helse Vest over natta avviklet tre virksomheter – og gjorde 100 topp kvalifiserte arbeidstakere overflødig. Heldigvis gikk HF Bergen inn og tok over virksomheten, da de så at tilbudet var helt nødvendig. Et bedre eksempel på samarbeid var da Bragernes behandlingssenter ble etablert. Løsgjengerloven ble i 1970-årene endret, noe som gjorde rusproblematikken mer synlig – førte til ”økt behov for plassering og behandling av denne gruppen”. Behandlingssenteret ble opprettet som en stiftelse bestående av Drammen kommune og Blå Kors – det første samarbeidet i sitt slag.

”Applaus til kvinnene som var pådrivere for Krisesenteret i Drammen”

Frivilliges bidrag til å avdekke og utvikle offentlige oppgaver er tydelig ifm Krisenteret i Drammen. Tidligere ble vold og mishandling i hjemmet sett på som en privatsak. Noen kvinner tok eget initiativ og opprettet krisesenteret på egenhånd, uten noe støtte fra kommunen. Nå, 30 år etter det ble etablert, finnes det en egen lov som gir kommunen eget lovfestet ansvar for krisesentertilbud. Blå Kors har lenge vært et ikke-tema i den politiske debatten. Blå Kors har derfor engasjert seg i deres situasjon. Fokus for Blå Kors’ TV-aksjon var på de som bor i ”det hemmelige landet” – barna. Barnas Stasjon kan være et bidrag til å hjelpe noen til å bli bedre foreldre, og kan være en arena der risikoutsatte barn og deres foreldre kan få hjelp til å mestre livet. Behovet for Barnas stasjon er helt klart tilstede i Drammen og Lier. Lier kommune har gjort vedtak om å støtte BS med 10 pr. innbygger pr. år. I Drammen sa man opprinnelig nei, men saken skal opp igjen 1. Tertial i 2011, og pengene er allerede avsatt.

Råd på tampen

Helt avslutningsvis ble det åpnet for noen kommentarer fra deltagere.

Terje Kristiansen

fra Øvre Eiker kommune framhevet at de frivillige må være vaktbikkje, og at kommunene må bli flinkere til å fange opp signaler fra frivillige

Anka Langeby

fra NAV utdypet at hun ønsket sterkere kontakt med frivilligsentralene, og at det var viktig at det ble avklart gjensidige forventninger.

Helge Stiksrud

fra Buskerud Venstre opplyste om at den offentlige økonomien av flere grunner ble dårligere. Kommunene vil derfor bli nødt til å gå inn i flere typer samarbeid.

Det er viktig at de ikke skjærer ned på tiltak som går på forebygging, da de langsiktige konsekvensene kan bli større. Frivilligsentralene utrykte at de ønsket sterkere samarbeid med NAV og gjorde oppmerksom på at de hadde utviklet en ”grønn resept” med råd for en aktiv fritid

Nina Solberg

foreslo å gjøre seminaret til en årlig begivenhet, og flere var enige i at dette var en god ide.