Transcript 2018 finner du her.

Skien kommune
S
FORSLAG TIL
Frivillighetsmelding for Skien
kommune
Handlingsplan 2014 - 2018
INNHOLD
1
BAKGRUNN FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN .............................................. 1
2
STYRINGSDOKUMENTER ................................................................................ 1
2.1 STATLIGE STYRINGSDOKUMENTER ...................................................................... 1
2.2 FYLKESKOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER ....................................................... 1
2.3 KS - VEILEDERE MM ........................................................................................... 1
2.4 KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER/VEDTAK ..................................................... 2
2.5 VISJON OG VERDIER FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN............................................. 3
2.6 MÅLSETTINGER FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN OG PLANDELEN ............................ 3
2.7 DEFINISJONER OG MÅLGRUPPER ........................................................................ 4
2.7.1
Definisjon på frivillighet .......................................................................... 4
2.7.2
Målgrupper............................................................................................. 5
3
SITUASJONEN FOR FRIVILLIG SEKTOR ........................................................ 6
3.1 GENERELT OM FRIVILLIGHET............................................................................... 6
3.2 SITUASJONSBESKRIVELSE FOR FRIVILLIG SEKTOR I SKIEN KOMMUNE ..................... 7
3.2.1
Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner på landsbasis og
omregnet for Skien kommune ............................................................................. 7
3.3 PRESENTASJON AV FRIVILLIGE ORGANISASJONER I SKIEN KOMMUNE...................... 8
3.4 FRIVILLIG SEKTORS INNSPILL TIL PLANEN ............................................................. 8
3.5 NOEN ENKELTYTRINGER SOM BESKRIVER MANGFOLDET I FRIVILLIG SEKTOR: ......... 10
3.6 KOMMUNENS SAMARBEIDSOMRÅDER MED FRIVILLIG SEKTOR ............................... 10
3.7 FRIVILLIG SEKTOR I SAMARBEID MED KOMMUNALOMRÅDENE I SKIEN KOMMUNE ..... 11
3.7.1
Kommuneadministrasjonen v/assisterende rådmann ......................... 11
3.7.2
HR- avdelingen: ................................................................................... 12
3.7.3
Kommunalområde Helse- og velferd: .................................................. 12
3.7.4
Kommunalområde oppvekst ................................................................ 13
3.7.5
Kommunalområde byutvikling, drift og kultur ....................................... 13
3.7.6
Nav Skien ............................................................................................ 15
3.8 ØKONOMISKE TILSKUDD FRA/ ELLER VIA SKIEN KOMMUNE TIL FRIVILLIG SEKTOR .... 15
3.8.1
Tabell som viser avtale med tilskudd for 2014, i budsjettrammen til
assisterende rådmann ...................................................................................... 15
3.8.2
Tabell som viser avtaler og tilskudd til frivillige lag og organisasjoner for
2014, i budsjettrammen til kommunalområde helse og velferd:......................... 15
3.8.3
Tabell som viser samlet oversikt over innkomne søknader fra frivillig
sektor på Fattigdomsmidler, i prioritert rekkefølge fra Skien kommune 2014 .... 16
3.8.4
Tabeller som viser tilskudd, priser og stipendier 2014, i budsjettrammen
for kommunalområde byutvikling, drift og kultur. ............................................... 17
3.8.5
Tabell som viser overføringer til frivillige organisasjoner fra
budsjettrammen til NAV Skien ........................................................................... 18
3.8.6
Politikk v/Lokalutvalgene ..................................................................... 18
4
FRIVILLIGSENTRALER I SKIEN ..................................................................... 18
4.1 MOFLATA FRIVILLIGSENTRAL/NÆRMILJØSENTER ................................................ 20
4.2 GULSET FRIVILLIGSENTRAL/NÆRMILJØSENTER .................................................. 21
4.3 MENSTAD FRIVILLIGSENTRAL ............................................................................ 21
5
HANDLINGSPLAN 2014 - 2018 ....................................................................... 22
5.1 TILTAK SOM GJENSTÅR FRA FRIVILLIGHETSMELDINGEN 2007 – 2010 ................. 22
5.1 TILTAKENE I HANDLINGSPLANEN. ...................................................................... 22
5.1.1
Det opprettes en stilling som koordinator for frivillighet og
folkehelsearbeid. ............................................................................................... 23
5.1.2
Nettside for Frivillighet ......................................................................... 23
5.1.3
Økonomiske tilskudd fra/ eller via Skien kommune til frivillig sektor .... 23
5.1.4
Avtaler om samarbeid mellom frivillig sektor og Skien kommune. ....... 24
5.1.5
Møteplasser for samhandling mellom frivillig sektor og kommunens
politikere og administrasjon ............................................................................... 24
5.1.6
Verdsetting av frivillige innsats............................................................. 25
5.1.7
Rullering av Frivillighetsmeldingen ...................................................... 25
6
VEDLEGG ......................................................................................................... 26
6.1 UTVIKLINGEN I VERDISKAPNINGEN I FRIVILLIG SEKTOR I SKIEN I PERIODEN 2008 –
2010, OMREGNET FRA LANDSBASIS: .......................................................................... 26
6.2 BRANNBEREDSKAPSAVTALE MELLOM RØDE KORS SKIEN OG SKIEN KOMMUNE ..... 27
6.3 SAMARBEIDSAVTALE OM BEREDSKAP MELLOM SKIEN KOMMUNE OG SKIEN
RØDE KORS ..................................................................................................... 30
6.4 AVTALE MELLOM SKIEN DIAKONALE SENTER OG SKIEN KOMMUNE ... 34
6.5 AVTALE OM DRIFT AV KIRKENS SOSIALTJENESTE TILJA OPPFØLGINGSSENTER....... 36
6.6 KONTINGENTKASSA - EN HJELP TIL AKTIV FRITID ................................................. 39
6.7 SAMARBEIDSAVTALE OM FLERKULTURELT SARBEID MELLOM NAV SKIEN OG
TELEMARK RØDE KORS 2014 ............................................................................ 40
6.8 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FRIVILLIGHETSSENTRALENE I TRONDHEIM OG
TRONDHEIM KOMMUNE. ..................................................................................... 42
6.9 FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM PORSGRUNN IDRETTSRÅD OG
PORSGRUNN KOMMUNE. ................................................................................... 44
FORORD
Frivillige organisasjoner, lag og foreninger, trossamfunn, stiftelser og frivillige uten
organisasjonstilknytning representerer til sammen frivillig sektor. Frivillig sektor utgjør
en stor samfunnsverdi i Norge. Den har lang tradisjon som samfunnsbygger og er en
grunnpilar for demokrati og velferdssamfunnet. Slik er det også i Skien kommune,
hvor vi har en rik og mangfoldig frivillighet som tilbyr innbyggerne varierte
fritidsaktiviteter.
Folk i alle aldre kan delta i aktiviteter der de får oppleve mestring, personlig utfoldelse
og at de hører til. Dette er faktorer som bidrar til å øke eller opprettholde en god
folkehelse 1.
Skien kommune vil nå videreutvikle sin politikk overfor frivillig sektor, for å gi
frivilligheten større forutsigbarhet og bedre vilkår i kommende år.
For å oppnå det trengs det en bevisst politikk med plan for kommunens nåværende
og framtidige bruk av støtte- og stimuleringstiltak. Det er et mål å legge til rette for at
frivilligheten kan gro i lokalsamfunnet og skape trivsel og trygghet i nærmiljøene.
Det skal også settes fokus på de ulike partnerskaps- og samhandlingsavtaler som
eksisterer mellom kommunen og frivillige organisasjoner, og de kommunale
fagavdelingene oppmuntres til å inngå avtaler på flere områder. Dette er særlig
aktuelt der hvor offentlig og frivillig sektor har sammenfallende interesser og frivillige
organisasjoner kan løse oppgaven bedre eller lurere enn offentlig virksomhet.
Kommunens politikk skal være i tråd med «Plattform for samspill og samhandling
mellom frivillig og kommunal sektor 2013 – 2015», som blei undertegnet av
FrivillighetNORGE og Kommunenes Sentralforbund (KS) den 4. april 2014.
For å legge til rette for dette, besluttet Rådmannens ledergruppe å revidere
Frivillighetsmeldingen for 2010 – 2013 og opprette et prosjekt til gjennomføringen.
Frivillighetsmeldingen har hatt følgende prosjektorganisering:
Oppdragsgiver:
Rådmann i Skien kommune,
Styringsgruppe:
Rådmannens ledergruppe
Prosjektansvarlig: Guro Winsvold Kommunalsjef helse og velferd
Prosjektleder:
Inger Lillefjære, Rådgiver, Kommunalområde Helse- og velferd
1
Folkehelsemelding 2013 – 2023, Skien kommune
Prosjektgruppe: Representanter fra fagavdelingene i kommunen ved:
Kommunalområde Byutvikling, drift og kultur: Bente Søfting
Kommunalområde Oppvekst:
Kommunalområde helse og velferd:
Vivi Ann Kortner
NAV:
Janne Berit Nilsen
Representanter for frivillig sektor ved:
Telemark Idrettskrets:
Sondre Fjelldalen
Telemark Røde Kors:
Eli Ducros
Moflata Nærmiljøsenter:
Yumi Soares Gjærum
Arbeidet med rullering av frivillighetsmeldingen startet i desember 2013. Det har vært
gjennomført 3 møter med styringsgruppen, 5 møter med prosjektgruppen, 9 møter
med rådssammenslutninger og organisasjoner.
Den reviderte Frivillighetsmeldingen foreligger per mai 2014, med handlingsplan for
perioden 2014 – 2018. Den inneholder tiltaksområder som anbefales iverksatt for å
tilrettelegge forholdene for frivillig sektor i kommunen. Den vil også gi en mer
helhetlig, forutsigbar politikk i samarbeidet mellom Skien kommune og frivillig sektor.
1 BAKGRUNN FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN
Med St. melding nr. 39 (2006 – 2007): «Frivillighet for alle»
Og KS sin veileder «Sammen om det gode liv», ønsket Regjeringen å gi
anerkjennelse til Frivilligheten, men også å bedre rammevilkårene for sektoren.
På bakgrunn av dette blei «Frivillighetsmelding – samhandling mellom frivillig sektor
og Skien kommune (2007 – 2010) – med prinsipper og handlingsplan» utarbeidet og
vedtatt i Bystyret i 2007. Den har dannet grunnlaget for frivillighetspolitikken i
perioden og har vært et nyttig verktøy i arbeidet med å rullere planen.
I Stortingsmelding 29 (2012-2013) "Morgendagens omsorg" vises det gjentatte
ganger til samarbeid mellom frivillige bidragsytere og offentlig sektor som en
suksessfaktor for god omsorg. Samtidig blir bidrag fra frivillig sektor stadig oftere pekt
på som viktige premissleverandører av velferdsgoder til befolkningen på mange
arenaer.
Bystyre ber nå administrasjonen arbeide videre med en helhetlig plan for
frivillighetspolitikk og samhandling mellom Frivillig sektor og Skien kommune.
På bakgrunn av dette vil Rådmannens ledergruppe utarbeide forslag til helhetlig plan,
hvor også revidering av Frivillighetsmeldingen for 2010 – 2013 ligger til grunn for
arbeidet.
Meldingen inneholder en 4-årig temaplan som rulleres fortløpende og hvor revidering
i sammenheng med annet planverk kan være hensiktsmessig.
2 STYRINGSDOKUMENTER
2.1
STATLIGE STYRINGSDOKUMENTER
•
•
2.2
Stortingsmelding nr. 39 (2006 – 2007): «Frivillighet for alle»
Stortingsmeldingen 29 (2012-2013) "Morgendagens omsorg"
FYLKESKOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER
•
2.3
Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012- 2016
KS - VEILEDERE MM
•
•
•
«Sammen om det gode liv»
«Når en pluss en blir mer enn to» En veileder for samarbeid mellom
kommunene og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiskes komite’.
«Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig sektor og kommunal
sektor» 2013 -2015
1
2.4
KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER/VEDTAK
•
Folkehelsemelding 2013 – 2023, Skien kommune
•
Bekjempelse av fattigdom, Strategisk temaplan 2011 – 2015
•
Utdrag fra Bystyrets budsjettvedtak for 2013, 13.12.2012, sak 171/12:
«Det etableres samarbeidsavtaler/forventningsavklaringer mellom NAV/Skien
kommune og frivillige aktører på oppgaver som kan løses bedre eller smartere
av frivillige lag og organisasjoner etter modell fra Trondheim kommune.
«Det skal utarbeides en Frivillighetsplan. I den sammenhengen skal også de
ulike Frivillighetssentralene inngå, med betraktninger rundt veksten av betalt
«frivillighet» og bruk av partnerskapsavtaler med frivillig sektor. I denne
sammenhengen må det bli en vurdering hvordan midler til frivillighet genererer
mest mulig dugnad, uten betalt
frivillighet.
Og videre: «Det er et mål å sikre økonomisk likebehandling av
frivillighetssentralene i kommunen. Adm. bes å fremlegge sak på hvordan
midler som i dag benyttes til formålet best kan benyttes til å utløse økt, ulønnet
frivillighetsarbeid. De etablerte frivillighetssentralene bes å dokumentere
hvorvidt deres arbeid generer økt frivillighet. Adm. må legge til grunn
«Strategisk plan for Bekjempelse av fattigdom» som peker på at befolkningen i
enkelte bydeler har større utfordringer enn i andre deler av kommunen.»
•
Tilskudd 2013, - samarbeidende organisasjoner – Frivillighetssentraler:
«Tilskudd for 2013 innvilges som følger: Frivilligsentraler Kr. 600.000.-.
Tilskuddet til frivillighetssentralene på Gulset og Moflata styrkes begge med
kr. 100.000.—for 2013. Det forutsetter at begge frivilligsentralene tegner
partnerskap med kommunen. Det forutsetter at frivilligsentralene ikke overtar
oppgaver fra allerede eksisterende frivillighet i området, men mobiliserer til økt
ulønna frivillighet. I forbindelse med utarbeiding av en plan for frivillig arbeid
må det avklares hvilken rolle frivilligsentralene i kommunen skal ha i framtida.
•
Videre gjeldende for Frivillig sektor:
Kommunen bidrar til en rekke frivillige organisasjoner med støtte til drift. Ved
siden av dette gjør mange en stor innsats uten kommunale tilskudd. Det er
lagt inn en økning på kr. 200 000,- som frie midler som kan brukes til å
stimulere frivillig arbeid./ inngå samarbeid mellom kommune og frivillig
sektor(partnerskapsavtaler).
Kommunen gir tilskudd til ulike frivillige grupper som har sosiale/støttende
aktiviteter. Effekten av slikt arbeid er viktig å evaluere. Administrasjonen bes å
arbeide videre med inngåelse av partnerskapsavtaler med frivillig sektor hvor
roller, oppgaver og forventninger klargjøres.
•
Utdrag fra Bystyrets budsjettvedtak for 2014, 12.12 - 2013, sak 169/13:
«Det skal utarbeides en helhetlig og lokal frivillighetspolitikk.
Frivillig sektors mangfold, omfang og betydning må gjenspeiles i
lokalpolitikken ved at kommunen tar ansvar for å legge til rette for frivilligheten.
En helhetlig frivillighetspolitikk øker sjansen for at sektor får utnyttet sitt
vekstpotensial for alle typer organisasjoner. Det vil også bedre samarbeidet
mellom de lokale foreningene og kommunen, og ikke bare skape mer
frivillighet, men gi lokalsamfunnet høyere aktivitet, trygghet og bærekraft.
En helhetlig lokal frivillighetspolitikk bør bygge på de prinsipper som
FrivillighetNorge og KS har fastsatt i sin samarbeidsplattform.»
2.5
VISJON OG VERDIER FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN
Visjonen til Frivillighetsmeldingen er:
•
Frivillig sektor bidrar til at innbyggerne i Skien får gode levekår og gode,
inkluderende møteplasser.
Verdiene for frivillighetsmeldingen er:
•
•
•
•
•
•
Frivilligheten får synliggjort den innsatsen de gjør for velferdssamfunnet og
opplever en verdi og motivasjon til å være frivillig. (1)
Skien kommune tilrettelegger for en helhetlig frivillighetspolitikk på alle nivåer,
som gir grobunn for en aktiv og voksende frivillig sektor. (2)
Samarbeid og samhandling mellom offentlig og privat sektor skal baseres på
likeverdig partnerskap og gjensidig respekt for hverandres roller.
Frivillige og Skien kommune samarbeider om oppgaver som kan løses bedre
eller smartere av frivillige lag og organisasjoner. (3)
Kommunale økonomiske overføringer gis i størst mulig grads i form av frie
midler som frivilligheten kan disponere i tråd med egne prioriteringer (2)
Frivillig sektor og Skien kommune samhandler ut ifra prinsippet om at
frivillighet skal supplere og ikke erstatte offentlig sektor (2)
Kildene til verdiene er hentet fra:
(1) Revidert fra Frivillighetsmelding – samhandling mellom frivillig sektor og Skien
kommune (2007 – 2010)
(2) Plattform for samspill mellom frivillig og kommunal sektor
(3) Bystyrets vedtak i sak 171/12 og sak 169/13
2.6
MÅLSETTINGER FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN OG PLANDELEN
•
•
•
•
•
Frivillighetsmeldingen skal være et arbeidsverktøy både for politikere,
administrasjonen og frivillig sektor og inspirere til økt grad av samarbeid der
alle parter kan tjene på det. Den skal gi et bilde av frivillig sektors arbeid og
vilkår i Skien og vise eksempler på hva slags samarbeid Skien kommune har
med frivilligheten pr. i dag.
Meldingen er en 4-årig temaplan som rulleres fortløpende. Den skal vise
hvilke tiltak som skal utføres for å videreutvikle frivillighetspolitikken.
En revidert og oppdatert frivillighetsmelding og plan skal gi forutsigbare vilkår
og en helhetlig oversikt over kommunens økonomiske prioriteringer.
Kontrakter, tilskuddsordninger, instrukser, avtaler og rutiner kommunen har
sammen med frivillig sektor skal gjennomgås og samordnes med den øvrige
kommunale støtten til frivilligheten.
Planen skal føre til en større åpenhet og forutsigbarhet og gi enklere tilgang til
informasjon om avtaler, tilskudd og andre støtteordninger.
3
•
•
•
•
2.7
Kommunen må bidra til å redusere administrativ tid for frivillig sektor ved å
tilrettelegge for enkel og ukomplisert saksgang.
Det skal gjøres betraktninger rundt veksten av ansatte i frivillig sektor og
vurderes hvordan kommunale tilskudd til frivillighet kan generere mest mulig
dugnad, uten «betalt» frivillighet.
Det skal gjøres betraktninger rundt partnerskapsavtaler med frivillig sektor.
Frivillighetsmeldingen skal bidra til å sette i gang prosesser hvor både
kommunen og frivillig sektor videreutvikler tradisjonelle og utradisjonelle
samarbeidsformer.
DEFINISJONER OG MÅLGRUPPER
2.7.1 Definisjon på frivillighet
John Hopkins-senteret er et av verdens ledende sentre innen forskning på
sivilsamfunn og frivillighet. De har tidligere laget en håndbok for FN som metode for å
utarbeide satellitt-regnskap og beregne verdiskapingen i frivillig sektor i en nasjon.
Frivillige organisasjoner blir i FNs håndbok definert på bakgrunn av en rekke
strukturelle og operasjonelle kriterier. Enheter som tilfredsstiller disse kriteriene
inngår i satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner. I tråd med
håndbokens definisjon består sektoren for frivillige organisasjoner av enheter som
tilfredsstiller følgende kriterier:
1. Organisasjoner. Disse enhetene har en viss grad av intern
organisasjonsstruktur; organisasjoners aktiviteter, struktur og formål er varige
eller nedfelt i organisasjonens vedtekter.
2. Ikke økonomisk vinning som formål og utbetaler ikke overskudd
3. Institusjonelt atskilt fra staten
4. Selvstyrt
5. Frivillige medlemskap eller deltakelse og bidrag av tid og penger er ikke
påbudt, lovpålagt eller obligatorisk.
Det norske satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner er også laget
etter retningslinjer som er gitt i FNs” Handbook on Non‐Profit Institutions in the
System of National Accounts”. Dette regnskapet skal i teorien dekke alle
virksomheter som drives uten vinningsformål 2.
2
*I SSB sitt satellittregnskap beregnes verdien av den frivillige, ulønnede arbeidsinnsatsen ved å anta
at lønnskostnadene per årsverk for frivillig arbeid er de samme som for lønnet arbeid innen de
respektive aktivitetskategorier. Satellittregnskapet bygger på tall og begreper fra nasjonalregnskapet,
men er spesielt tilrettelagt for å belyse virksomhet som driver på ideell og frivillig basis.
(http://www.ssb.no/orgsat/)
*Det norske satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner er også laget etter retningslinjer
som er gitt i FNs” Handbook on Non‐Profit Institutions in the System of National Accounts”. Dette
regnskapet skal i teorien dekke alle virksomheter som drives uten vinningsformål.
Frivillig innsats har lang tradisjon i vårt land, og forskningsleder ved Institutt for
samfunnsforskning i Oslo, Håkon Lorentzen, refererer til Stortingsmelding 35, 2005,
og definerer frivillighetssektoren og den frivillige medhjelper på følgende måte:
«Den tredje sektor eller frivillighetssektoren er den virksomhet som er
opprettet av privatpersoner, for i fellesskap å realisere bestemte mål med
ideelle motiver som en grunnleggende drivkraft for engasjementet.»
«Den frivillige medhjelperen er en person som frivillig og ulønnet gir en
personlig og/ eller praktisk støtte direkte til en person, institusjon eller
organisasjon, som den frivillige i forveien ikke er i familie eller
vennskapsforhold til.»
Når det i Frivillighetsmeldingen refereres til frivillige, frivilligheten og frivillig sektor er
både definisjonene på frivillighet fra Johns Hopkins-senteret og Håkon Lorentzen lagt
til grunn. Den utgjøres av frivillige enkeltpersoner, lag, foreninger og stiftelser som
gjør en innsats for å hjelpe andre, uten noen form for økonomisk fortjeneste.
2.7.2 Målgrupper
Som beskrevet innledningsvis utgjøres frivillig sektor av frivillige organisasjoner, lag
og foreninger, trossamfunn, stiftelser og frivillige uten organisasjonstilknytning. I
denne meldingen defineres frivilligheten som fire målgrupper hvor det også er gjort
en vurdering av mulige støtteordninger og samhandlingsgrad med kommunen.
1- De frivillige ideelle organisasjonene - som har som formål å hjelpe
enkeltmennesker eller grupper som har behov. Spesielt viktig på det sosiale
området. Ideelle organisasjoner er særlig aktuelle for bruk av
partnerskapsavtaler e.l. Andre aktuelle tilskudd kan være den nyttebaserte –
dvs. at kommunen gir tilskudd for det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres.
2- Det frivillige kulturlivet – dvs. de frivillige lag og foreninger som gjennom sin
egenaktivitet har kulturytring som formål (musikk, dans, teater, lokalhistorie,
kunst, idrett og friluftsliv osv.). Sentralt på det kulturpolitiske området.
Disse organisasjonene kan være aktuelle for både prosjektstøtte og
stimuleringstilskudd til sin publikumsretta virksomhet. De er også aktuelle for
avgrensede partnerskapsavtaler.
3- Frivilligsentralene – I Skien finnes pr. i dag 3 frivilligsentraler/nærmiljøsenter,
med formål om å skape gode nærmiljøer. Den ene eies av Skien kommune, de
to andre er organisert som stiftelser. Kommunen har vedtatt å gi direkte,
øremerka driftstilskudd til sentralene med delingsforhold mellom stat og
kommune.
Bystyret har vedtatt at det skal inngås partnerskapsavtaler med de to private
frivilligsentralene.
4- Individuelle frivillige – personer uten organisasjonstilknytning som har
egenmotivasjon i å hjelpe andre enkeltpersoner eller å bidra med frivillig
innsats for fellesskapet. Særlig aktuelt på det sosiale området og aktive på
flere tilrettelagte arenaer innen helse- velferd, -men også på den kulturelle
arena som bidragsytere i arrangement for barn og eldre samt med kveldsåpne
frivilligkafeer på Bydelshusa.
5
3 SITUASJONEN FOR FRIVILLIG SEKTOR
3.1
GENERELT OM FRIVILLIGHET
Norge har ti millioner organisasjonsmedlemskap, og over 100.000 lag og foreninger.
Til sammen legges det inn 115.000 frivillige årsverk i året i Norge – et tall tilsvarende
nesten to prosent av landets BNP. Per innbygger er vi her størst i verden, likt med
Sverige, og rett foran Nederland og USA.
Den store vinneren i frivillig arbeid er innenfor kultur og fritid, dernest er det mye
frivillighet i lokalmiljøet, politiske og religiøse organisasjoner.
De aller største aktørene i frivillig sektor i Norge i dag er
• Paraplyorganisasjonene: Idrettsforbundet , korforeninger, speidergrupper og
musikkorps
• Organisasjonene: Røde Kors, Turistforeningen, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon og Norsk Jeger og- fiskerforbund.
John Hopkins-senteret er et av verdens ledende sentre innen forskning på
sivilsamfunn og frivillighet. Se pkt. 1.4.1 Senteret har samlet inn tall fra nasjonal
statistikk fra 16 land og gitt et interessant innblikk i frivillig sektor verden over. Norge
kom godt ut på flere av målene og er det eneste av de 16 landene hvor frivillig
innsats overstiger den betalte arbeidsmengden i frivillig sektor.
Norske organisasjoner og stiftelser, såkalte «non-profit organizations» eller NPIs,
står for en arbeidsmengde som tilsvarer 8,2 % av den totale arbeidsstyrken i landet.
Ulønnet frivillig aktivitet står for 4,8 % prosentpoeng, mens 3,4 % prosentpoeng
utføres av lønnede medarbeidere. Den frivillige (ulønnede) innsatsen i Norge i 2010
utgjorde som tidligere nevnt vel 115 000 årsverk. For hvert lønnet årsverk utføres da i
snitt 1,4 årsverk ulønnet frivillig innsats.
*Et fulltidsårsverk er redusert fra 1733 timer i 1997 til 1703 timer i 2004 og 2009.
Reduksjonen er gjort fordi de fleste i Norge har fått fire dager mer ferie.
Rapporten viser at veksten i frivillig sektor er stor over hele verden. I Norge har
sektoren vokst med 8,7 % per år de siste årene. Dette gjelder for sektoren som
helhet, altså både den betalte og ubetalte frivilligheten. Den viser også at frivillig
sektor i Norge dreier seg mer om kultur, deltakelse og påvirkning enn i de andre
landa og langt mindre om produksjon av tjenester.
Rundt midten av forrige århundre var den enkelte organisasjon ofte ledd i større
kulturer og bevegelser. Eksempler på dette er Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp
og Norske Kvinners Nasjonalforening. Medlemskap varte ofte livet ut og gikk
nærmest i arv.
Selv om medlemmene ikke er så trofaste mot organisasjonen som tidligere og oftere
bytter interessefelt og innsatsområder etter livssituasjon enn tidligere, ser man nå at
denne tendens til kortidsfrivillighet går tilbake.
Dettet skjer samtidig som grunnfjellet i organisasjonssamfunnet er redusert. De som
utfører en frivillig arbeidsinnsats på over en time i uka blir færre 3. konkluderer
3
Frivillighet i Norge: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (2013) - See more at:
http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Andre-rapporter/2013/
rapporten "Frivillighet i Norge". De som utfører frivillig arbeid gjør mindre av det enn
tidligere og andelen av befolkningen som utfører frivillig arbeid gikk ned. Når den
samlede, frivillige innsatsen likevel er stabil, kan det skyldes befolkningsveksten.
Forskning viser at deltagelse i frivillige lag har positiv effekt på helse og livskvalitet.
På samfunnsnivå er det ikke tvil om at kultur og frivillighet er svært viktig for lykke og
livskvalitet. Ved å bevare og styrke kulturliv og frivillighet bevares og styrkes et
allerede godt samfunn, også med tanke på sosial utjevning 4.
I et Folkehelseperspektiv vil det å utføre en frivillig innsats bidra positivt til
nettverksbygging. Ved å være til nytte for andre vil dette kunne gi økt glede og
tilfredshet i livet, som igjen kan føre til helsegevinst for den frivillige.
Samtidig er det verdt å merke seg at det er de penge- og ressurssterke som jobber
mest frivillig. Lavinntektsgrupper og personer med svak tilknytning til
arbeidsmarkedet faller mer systematisk utenfor. For ti år siden var lavstatusgrupper
de som deltok mest når de først deltok. Forskningen viser også at innvandrere i liten
grad involveres i styrer og verv i organisasjonene.
3.2
SITUASJONSBESKRIVELSE FOR FRIVILLIG SEKTOR I SKIEN KOMMUNE
Frivilligheten i Skien spenner over et vidt spekter av aktiviteter. I Brønnøysunds
Frivillighetsregister finner vi tallrike organisasjoner tilhørende gruppene: Rekreasjon
og sosiale foreninger, barne- og ungdomsorganisasjoner, interesseorganisasjoner,
kunst og kultur- inkludert her er også sang- og musikk, mangfold og inkludering, tros
og livssynsorganisasjoner, lokalsamfunnsutvikling, idrett, sosiale tjenester, dyrevern,
internasjonale aktiviteter osv. Dette vitner om en mangfoldig og levende frivillig sektor
som utgjør et viktig element i samfunnsstrukturen.
3.2.1 Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner på landsbasis og
omregnet for Skien kommune
Den frivillige sektor står for en vesentlig del av verdiskapningen i samfunnet. I
henhold til Statistisk Sentralbyrås satellittregnskap om frivillighet (utgitt sist i 2010).
Den frivillige ulønnede innsastsen utgjør 1,4 årsverk pr. lønnet årsverk.
Totalt utgjorde verdiskapingen i de ideelle og frivillige organisasjoner i 2010 vel 101
milliarder kroner, tilsvarende 195 254 årsverk.
Av dette utgjorde den ulønnede innsatsen en verdiskapning på godt over 59
milliarder kroner, tilsvarende vel 115 000 årsverk.
I beregningene under forutsettes at den frivillige innsatsen i Skien gjenspeiler
landsgjennomsnittet i 2010:
Skien kommunes innbyggertall er ca. 1,07 % av hele landets. Omregnet for Skien
kommunes utgjør den ulønnede og den lønnede innsatsen i de ideelle og frivillige
organisasjonene en verdiskapning på formidable 1,115 milliarder kroner. Det tilsvarer
drøyt 2000 årsverk.
4
Jill Loga, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2010:1
7
Av dette utgjør den frivillige innsatsen en verdiskapning på nær 620 millioner kroner
tilsvarende ca.1200 hele årsverk.
Frivilligheten utgjør en stor sosial kapital, som ikke kommer til syne i statistikker og
tabeller. Enkelte kommuner vurderer muligheten for å utvikle et oppsett for
sosialpolitisk regnskap. Selv om dette regnskapet vil være preget av mange
komplekse årsaksforhold som påvirker hverandre innbyrdes, vil det kunne yte frivillig
sektor større rettferdighet som sentral samfunnsutvikler.
For nærmere beskrivelse av verdiskapningen i Skien kommune: Vedlegg 7.1
3.3
PRESENTASJON AV FRIVILLIGE ORGANISASJONER I SKIEN KOMMUNE
Til denne meldingen ba vi om innspill fra ti paraplyorganisasjoner,
rådssammenslutninger eller større lag med tilhold i Skien. Ni av dem ønsket å bidra
med sine erfaringer. Vi antar at de stort sett kan representerer situasjonen for
frivilligheten i kommunen, sjøl om kjerneaktiviteten i laga er av ulik art.
Følgende organisasjoner og rådssammenslutninger har bidratt med innspill til planen:
Skien Røde kors
Skien felleskirkelige forum
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO Telemark
Skien Musikkråd
Skien idrettsråd
Skien Ungdomsråd
Grenland krets av Norges speiderforbund
Telemark forum for natur og friluftsliv, Telemark FNF
Telemark innvandrerråd
I møte med organisasjonene ba vi om tilbakemelding på følgende spørsmål:
• Hvordan fungerer frivilligheten i din organisasjon?
• Hva går bra og hva er utfordringene?
• Hvem samarbeider dere med?
• Hvilke planer har dere for framtiden?
• Hva mener dere er spesielt viktig at kommer med i beskrivelsen av frivillig
sektor i Skien?
• Hvilke mål er etter deres mening viktig at politikerne styrer etter i
frivillighetspolitikken?
• Er det spesielle tiltak dere ønsker inn i planen?
3.4
FRIVILLIG SEKTORS INNSPILL TIL PLANEN
I møte med organisasjonene kom det fram en tydelig tendens i tilbakemeldingene på
de spørsmålene vi stilte. Disse kjerneområder danner et viktig bidrag til planen og er
samlet i 6 punkter under.
I tillegg har vi valgt å ta med noen enkeltutsagn, som er nyttige for å gi et helhetlig
bilde.
Frivillighet under press:
• Nær samtlige organisasjoner ga uttrykk for at frivilligheten er under press, det
er få som vil ta verv og andre frivillige oppdrag. Man er avhengig av ildsjeler,
og frivillig innsats i organisasjoner er mer prosjektbasert enn tidligere. I barneog ungdomsarbeid kan være vanskelig å få på plass voksne ledere, slik at
opptaket av nye medlemmer må begrenses.
Noen lag mener likevel at medlemstallet er i ferd med å ta seg opp igjen, at
pendelen snur til mer positivt engasjement.
• Enkelte organisasjoner hadde problemer med å skaffe øvings/treningslokaler.
Når skoler nedlegges forsvinner en viktig kulturarena i nærmiljøet.
Det blei også meldt om at laga sleit økonomisk grunnet ordningen med leie av
lokaler i skolene.
•
•
•
•
•
•
•
Samarbeid i frivillig sektor:
Frivillig sektor har stor grad av samarbeid. Det samarbeides innen egne rekker
og sammenslutninger på kommune- regions- fylkes- og landsbasis.
Innen Grenland samarbeides det på tvers av kommunegrensene, og klubber
og lag samarbeider ofte om arrangement.
Mange av organisasjonene samarbeider om oppgaver med Skien kommune,
Telemark fylkeskommune og med statlig hold.
Kommunegrenser er ikke alene avgjørende for hvor innbyggerne velger
klubbmedlemskap, mye avhenger også av interesser eller andre praktiske
forhold.
Samarbeid med næringslivet dreier seg mye om sponsing /reklame i forhold til
idretten. Ut over det virker det stort sett begrenset til noe dugnadsoppdrag.
For å kunne planlegge aktiviteter trenger organisasjonene en forutsigbar
økonomi og visshet i forhold til økonomisk støtte fra offentlig hold. Gode
rammevilkår og gode samarbeidsavtaler er viktige forutsetninger for
frivilligheten.
Ved felles interesser bør kommunen og frivillige organisasjoner gå sammen
om å planlegge søknader om statlige tilskudd, slik at de ikke konkurrerer om
de samme midlene.
Økonomi og økonomiske rammevilkår:
Flere av organisasjonene ga uttrykk for at de økonomiske overføringene fra
kommunen må økes. Mindretallet forventet ikke økt tilskudd fra kommunen,
men ønsket samarbeidsavtaler.
Det er ønskelig at politikerne setter seg inn i saker om frivillig arbeid. Det vil
gjøre jobben som frivillig lettere på mange områder. Det er viktig at frivillig
arbeid er forankret i kommunens politikk.
Kommunen må sikre seg at de midlene de bevilger blir brukt etter hensikten.
Det kav for eksempel gjøres ved å kreve årsmelding med regnskap. Hvis det
ikke er kapasitet i kommunen til å følge opp dette kan det gjøres avtale med
frivilligheten om oppfølgingen.
9
•
•
•
•
•
3.5
Stolthet og anerkjennelse:
Alle organisasjonene vi kontaktet er stolte over den samfunnsnyttige innsatsen
de utfører på sitt område. Likevel er det viktig å bli sett for den jobben man
gjør for andre og for den gode sak.
Eksempler på hvordan kommunen kan verdsette frivillig sektors mange
bidragsytere kan gjøres på enkelt vis, ved portrett av månedens frivillige på
kommunens hjemmeside.
Det hadde også vært flott med utdeling av en frivillighetspris. For at tildelingen
skal bli sett er det mulig å kombinere det med et annet større arrangement.
Politikerne må se sammenhengen, frivillig arbeid er et ledd i
helseforebyggende arbeid. Ved at kommunen overfører og støtter
organisasjonene med litt driftsmidler vil man få mangfold igjen.
NOEN ENKELTYTRINGER SOM BESKRIVER MANGFOLDET I FRIVILLIG
SEKTOR:
•
•
•
•
•
•
3.6
Felles nettside:
Det er vanskelig å finne fram i de ulike tilskuddsordningene, både til lagene og
som støtte til medlemmer via «Kontigentkassa». Laga har behov for en
nettside som er lett forståelig og brukervennlig.
De ønsker også å profilere aktivitetene i organisasjonen sin, samtidig som de
kan lære av hvordan andre løser sine oppgaver.
Det må på plass et mandat for ungdomsrådet. Det er politikernes ansvar at
ungdom får innflytelse og blir hørt i aktuelle saker.
Innvandrere trenger å få kunnskap om hvordan det norske samfunnet
fungerer, om deltagelse og frivillighet. Når man kommer hit er det mange
saker å forholde seg til, så læringen må skje etter hvert.
Kommunen må få på plass en frivillighetskoordinator.
Man må ha fokus på de som kommer og er å tilstede på samlingene hver uke.
Fellesskapet er styrkende.
Det er ønskelig å legge til rette for en felles arena og utvikle gode og positive
ungdomsmiljøer i Skien. Kan det prioriteres noe sammen her?
Det er mange som sitter i ledende stillinger i dag som har fått ledertrening i vår
organisasjonen.
KOMMUNENS SAMARBEIDSOMRÅDER MED FRIVILLIG SEKTOR
Innenfor fagavdelingene i kommunen finnes det en rekke ulike samarbeidsformer
med frivillig sektor. Det er partnerskapsavtaler, beredskapsavtaler, leieavtaler om
lokaler, tilskudd til trivselstiltak i nærmiljøer, aktivitetstilskudd, arrangementsstøtte,
driftstilskudd, underskudds garantier, anleggstilskudd og annen praktisk hjelp og
bistand.
I tillegg til at frivillige organisasjoner og frivillige enkeltpersoner utfører en stor og
verdifull innsats innen fagavdelingene i kommunen, yter også kommunen service
overfor frivillig sektor per i dag. Det kan blant annet nevnes driftsstøtte som både er
fast og til prosjekter, etableringstilskudd, støtte til arrangementer og tiltak, hjelp til
leie/lån av lokaler, investeringsstøtte, anleggsstøtte etc. Også kommunens
servicesenter yter hjelp til frivillig sektor, og er et viktig knutepunkt og møtested i
kontakten mellom den frivillige og kommunens ulike fagavdelinger.
Møteplasser mellom frivillige, administrasjon, og politikere i kommunen er viktige med
tanke på å diskutere problemstillinger og utfordringer for finne de gode løsningene
som legger til rette for gode vekstvilkår for frivillige i kommunen.
Det finnes i dag flere møteplasser hvor frivillig sektor og representanter fra
kommunen møtes. Det er nedsatt flere felles råd som brukes aktivt, her kan nevnes
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Ungdomsrådet,
Musikkrådet, Menighetsrådet, Idrettsrådet.
3.7
FRIVILLIG SEKTOR I SAMARBEID MED KOMMUNALOMRÅDENE I SKIEN
KOMMUNE
3.7.1 Kommuneadministrasjonen v/assisterende rådmann
Beredskapsavtale
Det samarbeides med Skien Røde Kors vedrørende beredskapsavtale hvor frivillige
deltar i brann- og redningsoppdrag rekvirert av brannvesen eller redningssentral.
Vedlegg 7.2
14 kommuner i Telemark har i samarbeid etablert en felles skogbrannberedskap med
totalt ca. 65 personer fordelt på 3 tropper, under ledelse av 3 troppssjefer fra tre
vertsbrannvesen i fylket. Alle mannskapene innehar skogbrukskunnskap enten som
skogeiere eller skogsarbeidere. Mannskap/utstyr fra skogbranntroppene kan
rekvireres av brannsjefer (også i andre fylker) til innsats ved skogbranner, IUA
hendelser, eller andre hendelser der denne ressursen kan være nyttig. Kostnadene
til drift i forbindelse med aksjoner bæres av den part som har rekvirert
mannskap/utstyr.
Samarbeidsavtale om beredskap mellom Skien Røde kors og Skien kommune.
Avtalen inngår i kommunens beredskap for å håndtere uønskede hendelser. Den
dekker samarbeid før, under og etter ekstraordinære hendelser. Den frivillige
innsatsen inngår i områdene Søk og redning, Evakuering, Evakuert- og
pårørendesenter, Kommunalt kriseteam, Bistand innen helse og omsorgstjeneste
ved bortfall av kritisk infrastruktur og ved Pandemier.
I situasjoner hvor samarbeidet kommer i konflikt med pågående redningsaksjoner
eller oppdrag under ledelse av politiet og/eller brannvesen avklares samarbeidet,
inkl. bruk av ressurser i Røde Kors i enten kommunens kriseledelse eller i lokal
redningssentral (LRS) avhengig av den ekstraordinære hendelsens omfang.
Skien Røde Kors dekker selv sine utgifter til opplæring av frivillige samt drift og
vedlikehold av eget utstyr. Innsatsen fra de frivillige i Skien Røde Kors er ulønnet.
Skien kommune og Skien Røde Kors avklarer utgiftsdekning ved ekstraordinære
hendelser. Vedlegg 7.3
11
3.7.2 HR- avdelingen:
Servicesenteret i kommunen yter førstelinjetjeneste ut mot frivillig sektor. De kan
hjelpe frivillige lag og foreninger med å registrere seg i Frivillighetsregisteret i
Brønnøysund, bistår frivillige med å få kontakt med rett etat/fagperson i kommunen.
Servicesenteret tilbyr også hjelp og veiledning på andre områder, for eksempel når
frivillige trenger hjelp til å fylle ut ulike søknader til støtteordninger og registrering og
oppdatering av kontaktopplysninger.
Kommunens utstyrssentral tilbyr gratis utlån av ulikt fritidsutstyr til skoler, frivillige lag
og organisasjoner samt privatpersoner. Formålet er at ingen barn og unge skal stå
utenfor fritidsaktiviteter i regi av skole, frivillige lag og foreninger fordi de mangler
utstyr. «Link» utfører reparasjoner av utstyret, mens nytt utstyr kjøpes inn ved
tilskudd fra Fattigdomsmidlene.
3.7.3 Kommunalområde Helse- og velferd:
I Stortingsmeldingen 29 (2012-2013) "Morgendagens omsorg" legges det vekt på at
omsorgssektoren i kommunene må sikre den enkelte næromsorg i tett samspill med
brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, frivillige, lokale organisasjoner og
virksomheter. For å sikre dette i framtiden legges det i meldingen vekt på å skape
nye løsninger på helse- og omsorgsoppgavene, ved å mobilisere samfunnets
samlede omsorgsressurser på nye måter.
Helse- og velferd forvalter og ivaretar en skriftlig samarbeidsavtale med Skien
diakonale senter. De drifter dagsenter, natthjem og hybelhus og er et lavterskeltilbud
for rusavhengige. Vedlegg 7.3
Det er også inngått en samarbeidsavtale med Kirkens sosialtjeneste «Tilja
oppfølgingssenter». Dette er et tilbud med formål om at deltagerne får dager med
livskvalitet uten kriminalitet og rusavhengighet. Vedlegg 7.4
Felles for disse to tiltakene er at både frivillige hjelpere og ansatte medarbeidere
bidrar sammen med brukerne for å gi rusavhengige en bedret livskvalitet.
Av andre avtaler kan nevnes samarbeid med Røde kors, som nettverksguider og
turgrupper for mennesker med psykiske helseplager.
Sykehjem, bokollektiv og dagavdelinger
I Helse- og Velferd gjør mange en flott frivillig innsats på sykehjem, bokollektiv og
dagavdelinger. Dette er et supplement til de lovpålagte tjenester for å gjøre
hverdagen til brukerne og beboerne mer aktiv og innholdsrik. Frivillige arrangerer
trimgrupper, vaffelstekingsgrupper, lesegrupper, sittedansgrupper,
besøkshundetjeneste, besøksvenn en til en, følge til ulike arrangementer med mer.
De frivillige er medlemmer i organisasjoner eller individuelle frivillige, og det
samarbeides med lag, foreninger, humanitære organisasjoner, menigheter, kirker,
barnehager, skoler og pensjonistforeninger.
Frivillighet i tjenesteområder for brukere med vedtak blir koordinert av ansatte i
kommunalområdet.
Det arrangeres opplæringstilbud og seminarer for frivillige og månedlig kafe’ med
aktuelle tema. Før jul arrangeres det juletreff for frivillige.
I 2013 utgjorde frivillig innsats inn mot sykehjem, bokollektiv og dagavdelinger 5
årsverk. Dette fordeler seg på ca.150 frivillige.
3.7.4 Kommunalområde oppvekst
Fagavdelingen har et nært samarbeid med frivillig sektor vedrørende utlån/utleie av
bade-basseng, garderober, gymsaler, dusjanlegg, musikkrom, klasserom, lagerrom,
møterom etc.
Det samarbeides også med frivillige lag på andre områder, blant annet med
kulturskolen og skolekorps om instrumentopplæring til elever i skolefritidsordningen.
SLT koordinator i kommunen koordinerer Nattravntjenesten i samarbeid med
Forebyggende seksjon hos politiet og FAU på den enkelte ungdomsskole. Her stiller
foreldre til ungdomsskoleelever opp en til to ganger i året, som frivillige nattravner på
lørdager mellom kl. 22.00 – 04.00, i nært samarbeid med forebyggende seksjon hos
Politiet.
SLT koordinatoren arbeider tverretatlig og tverrfaglig inn mot alle fagavdelinger i
kommunen, og har bred samarbeids- og kontaktflate ut mot frivillig sektor i
forbindelse med tiltak finansiert av Bufdir sin tilskuddsordning mot nasjonal
barnefattigdom.
Tilskuddet kan dekke tiltak som:
• Bidrar til deltagelse og medvirkning for målgruppen i kultur- og fritidsaktiviteter
• Bidrar til at barn og unge berørt av fattigdomsproblemer kan delta i
ferieaktiviteter
• Bidrar til deltagelse for målgruppen på alternative mestringsarenaer
3.7.5 Kommunalområde byutvikling, drift og kultur
Byutvikling
Har blant annet samarbeid med frivillig sektor om landbruks-, vilt- og fiskerelaterte
oppgaver. Her går samarbeidet ut på å foreta biotopforbedrende tiltak og
gjennomføre bestandsestimater. Samarbeid om oppgaver innen friluftsliv går ut på å
gjennomføre forskjellige stimulerende tiltak, som for eksempel årlige isfiskedager,
som er et tilbud til barneskolene i kommunen. Disse tiltakene ville neppe la seg
gjennomføres uten hjelp fra frivillige organisasjoner.
Skien, Porsgrunn og Drangedal kommuner har nå etablert Grenland friluftsråd, og vil
ansette daglig leder første halvår 2014. Rådet skal arbeide med samordning av tiltak
innen friluftsliv i kommunene, og samarbeide nært med frivillige organisasjoner i vårt
område.
Drift
Her samarbeider det med frivillig sektor blant annet i forbindelse med sommer- og
vintervedlikehold i forhold til utfartsområder, gressklipping på lekeplasser,
snørydding, og oppkjøring av skiløyper. Det samarbeides om ulike
renovasjonsoppdrag, hvor frivillige har ansvar for utsetting av sekkestativer og
13
henting av avfall i sommerhalvåret, samt diverse vårryddinger i områder rundt
offentlige veier, avfallsanlegg etc.
Kultur
Kultur har i sitt daglige arbeid nær kontakt og samarbeid med frivillige lag og
organisasjoner. Disse representerer et bredt spekter av kulturaktiviteter som for
eksempel dans, musikk, idrett, friluftsliv, teater, trening for utviklingshemmede og
kulturminnevern. Den frivilligheten kulturavdelingen møter har i første rekke
tradisjonelt vært basert på frivillighet gjennom organisert virksomhet. I nyere tid har
frivillig innsats endret karakter. Den organiserte frivilligheten har mer og mer blitt
individuelt basert. Frivillige enkeltpersoner representerer en svært viktig del av
aktivitetene som foregår i bydelene og nærmiljøene. En økende del av frivilligheten
er også prosjektpreget, det vil si at den har en tidsbestemt varighet knyttet til aktuelle
prosjekter eller aktiviteter. Betydelige kulturmidler går i dag til ulike typer bevilgninger,
aktivitetstilskudd og støtteordninger til frivillige lag og foreninger i kommunen. De
søkbare støtteordningene er hovedsakelig ikke øremerket til spesielle målgrupper,
men til formålsbaserte aktiviteter.
Menstad Frivilligsentral: ”Menstad frivilligsentral skal inspirere til økt frivillighet, og
bidra til flere gode møteplasser mellom mennesker i nærmiljøet”.
Se nærmere beskrivelse under pkt.3, Frivilligsentraler i Skien.
Bydelshusene Menstad, Lie og Gråtenmoen
Målsetting: Bydelshusene skal inneholde kultur og aktiviteter av høy kvalitet, det skal
legges vekt på variasjon og profesjonalitet i planleggingen og gi målgruppene
muligheter til å være aktører, frivillige medhjelpere, utøvere og publikummere, både
som amatører og profesjonelle utøvere. Samtidig er målet å utvikle bydelshusene til
naturlige og sosiale møtesteder med et inkluderende miljø for alle i bydelen.
-
Bydelshusene arbeider målrettet med å skape gode relasjoner og møteplasser
mellom mennesker i alle aldre ved å engasjere mennesker i frivillig innsats og
tilby varierte arrangementer/klubber/verksteder med engasjement og
brukermedvirkning.
Brobygging mellom generasjoner og nasjonaliteter er en oppgave som samfunnet må
lykkes med i framtiden. Folkehelsearbeid skal være et arbeidsmål for bydelshusene.
Bydelshusene i Skien kommune skal ha fokuset på grupper som trenger det mest. I
dag ser man at det er store utfordringer for unge voksne som ikke er i arbeid eller
utdanning. I et folkehelseperspektiv er det viktig å ha fokus på mennesker med lite
nettverk og lav inntekt, for å utjevne sosiale forskjeller.
I denne sammenheng er det økonomiske aspektet viktig, bydelshusene må holde en
lav pris for. Samtidig legger vi til rette for frivillig arbeid, og personer med lav
betalingsevne får mulighet til å delta på ulike kultur arrangementer som frivillig
medarbeider.
Frivillige medhjelpere uten en organisasjonstilknytning er den største gruppen
frivillighet bydelshusene har, de utgjør ca. 5,5 årsverk. Nøkkelen til dette er at vi
slipper de frivillige til og gir reel innflytelse med involvering i det meste av driften
Leie av lokaler
Organiserte frivillige: Bydelshusene tilrettelegger for bruk av kommunens lokaler til
frivillige organisasjoner, lag og foreninger. Frivillige organisasjoner får halv pris på
leie av lokaler, eller kan bruke lokalene gratis mot «Gjenytelsesavtaler».
3.7.6 Nav Skien
NAV samarbeider med organisasjoner og lag innen frivillig sektor, spesielt i forhold til
integrering. Flyktningeteamet har samarbeidsavtaler med både Telemark Røde kors
og KIA 5, både i forhold til Kvalifiseringsprogrammet og Introduksjonsprogrammet. De
frivillige organisasjonene stiller med nettverksfamilier og nettverksvenner som
introduserer flyktninger og innvandrere i det norske samfunnet og dagliglivet. De har
også tilbud som leksehjelp med mere.
I tillegg samarbeides det mer sporadisk og uten økonomisk kompensering med andre
frivillige organisasjoner som Rotary og Afrikansk kulturforening.
Flyktningeteamet rekrutterer medlemmer til lag og foreninger eller gir personer tilbud
om å delta i spesielle aktiviteter, som f. ex samtalegrupper hos Soroptimistene 6.
3.8
ØKONOMISKE TILSKUDD FRA/ ELLER VIA SKIEN KOMMUNE TIL
FRIVILLIG SEKTOR
3.8.1 Tabell som viser avtale med tilskudd for 2014, i budsjettrammen til
assisterende rådmann
Budsjett 2013
260 000
56 000
316 000
Beredskapsavtale, Skien Røde kors
Utstyr mm, Skien Røde kors
Budsjett 2014
268 000
57 000
325 000
3.8.2 Tabell som viser avtaler og tilskudd til frivillige lag og organisasjoner for
2014, i budsjettrammen til kommunalområde helse og velferd:
Navn / beskrivelse av tilskudd:
Senter mot seksuelle overgrep
Budsjett
2012
250 000
Budsjett
2013
268 000
Budsjett
2014
271 000
Merknad
Kommunens andel og det senteret har søkt
om. Må sees sammen med
videreformidlingstilskuddet under
Sentret mot seksuelle overgrep
2 640 000 2 640 000
2 801 000 Videreformidling av statlige midler
Skien Diakonale senter
3 100 000 3 212 000
3 512 000 Beløpet fastsettes av bystyret hver år
Telemark Røde Kors
125000
130 000
132 000
Kirkens Sosialtjeneste, Tilja
590000
593 000
600 000 Kommunens andel
5
6
KIA er forkortelse for Kristent interkulturelt arbeid
http://skien-porsgrunn.soroptimistnorway.no/
15
1022858 1 022 000
Kirkens Sosialtjeneste, Tilja
Fra fylkesmann i Telemark, overført
1 041 000 rammetilskuddet
NKS Veiledningssenter. Husleie
100000
100 000
101 000 Etter avtale
NKS Veiledningssenter
262000
570 000
556 000 Ble overført til rammetilskuddet
Kirkens SOS i Telemark
60 000
60 000
61 000
Mental Helse, Skien
45 000
46 000
47 000 Etter opptrappingsplanen for psykisk helse
Autisme forening
26000
26 000
26 000 Etter opptrappingsplanen for psykisk helse
LLP Telemark (Landsforeningen for
pårørende innen psykiatri )
26000
26 000
26 000 Etter opptrappingsplanen for psykisk helse
ADHD
26000
26 000
26 000 Etter opptrappingsplanen for psykisk helse
Afrikansk kulturforening (leksehjelp)
25000
25 000
25 000 Etter opptrappingsplanen for psykisk helse
Til disposisjon (tilfeldige søknader)
66 000
66 000
67 000 Delegerte fullmakter til administrasjonen
Arbeidsmiljøskadde Landsforening
5000
45000
5 000
5 000
0
50 000
80 000
81 000
7873 000
9378 000
Mental helses hjelpetelefon
Amathea (uønsket graviditet)
SUM RAMME HV
3.8.3 Tabell som viser samlet oversikt over innkomne søknader fra frivillig
sektor på Fattigdomsmidler, i prioritert rekkefølge fra Skien kommune
2014
Søker
Navn
Telemark Sommer
Turistmoro
forening
Odds
ballklub
Aktiv
fredag
IOGT
Region
Sør/
IOGT
Grenland
Eneståend
e familier
Gulset
Etter
nærmiljøs skoletid +
enter
sjuer’nGulset
Målgruppe
Jenter og
gutter i
alderen 12 -15
år
Ca. 250 barn
Formål
Stimulere til bruk av
nærmiljøet. Gi
erfaringer med
opplevelser som
ikke krever mye
”utstyr”. Skape
alternativ til org.
Idrett.
Unge i
Gratis lavterskel
alderen 14 -25 tilbud fredager fra
år
20 -24 for unge.
Ca. 150
Aktivitet og trygge
ungdom hver voksne
Flerkulturelt fokus
fredag
og sosial arena
Gutter, jenter Motvirke
og familier.
marginalisering og
Ca. 150
bidra til å styrke
familier
tilbud og relasjoner
i enefamilier.
Søkt Anbef.
100 Når
000 målgruppen,
frivillig og
kommune
Bidrar til
målsetting
Kommentar
Fikk tilskudd i 2012 100 000,2013 -100 000,Treffer målgruppen, gode
erfarigner
200
000
Når mange i
målgruppen.
Minoritetsfo
kus. Høy
grad av
forebygging
Startet opp i 2012, gode
resultater og godt besøkt.
Viktig forebyggende tiltak
på fredager
300
000
Startet opp i 2013,
tilskudd på 100 000,-
Jenter og
gutter, 10 – 13
år, på Gulset,
og deres
familier. Har
registrer 220
brukere
200
000
Når en
viktig
gruppe i
målgruppen,
konkrete
tiltak,
samarbeid
frivillig og
kommune
Viktig tiltak
for
målgruppen
i bydelen.
Samarbeid
frivillig og
kommune.
minoritetsfo
kus
Felles møteplass
uten prestasjons
krav,
nærmiljøfellesskap,
frivillig flerkulturelt
møtested
Tidligere tilskudd BLD:
2011: 50 000,2012: 100 000,2013: 100 000,Ønskes videreført og
videreutviklet
Moflata
Nærmiljø
senter v /
Der du
bor
Etter
skoletid Moflata
Telemark Ferie for
Røde
alle
Kors
Utstyrsse
ntralen,
Skien
kommune
Utstyrssent
ralen/
gratis utlån
av utstyr
rettet mot
barn og
unge
Jenter og
gutter, 10 – 13
år, på Moflata
/Klosterskoge
n inntil 50 –
80 barn pr.
gang.
Barnefamilier
med svak
økonomi
Alder 6 -18 år
Deltakere:
110 stk.
Felles møteplass
uten
prestasjonskrav,
nærmiljøfellesskap,
frivillig flerkulturelt
møtested
Skoler,
organisasjone
r som driver
med barneog
ungdomsarbei
d samt
familier og
enkeltpersone
r uten råd til å
anskaffe eget
utstyr
12 -25 år,
både jenter og
gutter.
Gratis utlån av
50
utstyr
000
for å bidra til at
barn og unge ikke
blir stående utenfor
aktivitet og for å
utjevne sosiale
ulikheter. Det er
godt over 1000
utlån i løpet av året.
200
000
Tre separate ferier, 100
sommer og høst for 000
familier med
vanskeligstilt
økonomi.
Arrangeres på
Røde kors sine
feriesentre.
Tilrettelagt
og målrettet
Minoritetsfo
kus
Når
målgruppen
Støtte BLD:
2012: 100 000,2013: 150 000,Ønskes videreført
Treffer
Tiltaket ser ut til å treffe
målgruppen målgruppen meget godt.
godt
Fyller
kriteriene og
er i tråd
med
målsettinger
. Samarbeid
frivillig og
kommune
Når
Driftes av kommunens
målgruppen Servicesenter
og fyller
kriteriene
viktig
forutsetning
for en rekke
av de andre
tiltakene.
Del av lokal
plan
Kommentar fra Bufdir i forhold til søknader for 2013: For 2013 blei de fleste tilskuddsbeløp redusert
grunnet stor oversøkning i forhold til bevilgningen. Et stort antall søknader blei også avslått.
3.8.4 Tabeller som viser tilskudd, priser og stipendier 2014, i budsjettrammen
for kommunalområde byutvikling, drift og kultur.
Søkbare tilskuddsordninger – kultur:
Kommunale anleggsmidler idrett
Aktivitetsmidler idrett
Drift barne- og ungdomsorganisasjoner
Barne- og ungdomsteater
Ungdomstiltak (via Skien Ungdomsråd)
Organisasjonsdrevne grendehus
Totalt:
Faste tilskudd:
Frivilligsentraler – Gulset og Moflata
Skiens Kunstforening
Totalt:
Budsjett
2013 Budsjett 2014
1 450 000
1 450 000
90 000
90 000
100 000
100 000
70 000
70 000
75 000
150 000
50 000
50 000
1 835 000
1 910 000
Budsjett
2013 Budsjett 2014
600 000
618 000
455 000
469 000
1 055 000
1 087 000
17
Budsjett 2014
70 000
Herkules IL, Håndball og fotball for psykisk
utviklingshemmende
PHIL
Hundesledeklubben MUSH
Folkets hus på Skotfoss
Kontigentkassa
Totalt:
20 000
20 000
20 000
100 000
230 000
I tillegg videreformidles spillemidler til idrettsanlegg. Midlene går hovedsakelig til
idrettsorganisasjoner. Størrelsen på beløpet og formålene varierer fra år til år, og er
derfor ikke tatt inn i oversikten.
3.8.5 Tabell som viser overføringer til frivillige organisasjoner fra
budsjettrammen til NAV Skien
Navn / beskrivelse av
tilskudd:
Telemark Røde Kors
KIA
Budsjett 2013
Budsjett 2014
100 000
100 000
200 000
Totalt
100 000
100 000
200 000
3.8.6 Politikk v/Lokalutvalgene
Det er oppnevnt 15 lokalutvalg i Skien kommune.
Årlig tildeler hvert lokalutvalg kr. 20 000 til frivilligheten i sitt lokalutvalgsområde.
Oversikt over tilskudd for 2014, fra Lokalutvalgene
Tildelinger til lag og foreninger
Tildeling fra 15 lokalutvalg
Budsjett 2014
a` kr. 20 000
300 000
Totalt:
4 FRIVILLIGSENTRALER I SKIEN
På hjemmesidene til Norges frivilligsentraler beskrives de på følgende måte:
«Frivilligsentraler finnes over hele landet og er møteplass og samhandlingsarena for
frivillighet i lokalmiljøet. Frivilligsentralen skal bidra til å samordne den frivillige
innsatsen som privatpersoner og frivillige organisasjoner i kommunen utfører, og
dermed styrke og fremme det frivillige arbeidet. Frivilligsentralene skal ha en
universell utforming og være et kontaktsenter for alle som ønsker å delta i frivillig
virksomhet uansett alder, kjønn, økonomisk status og etnisk tilhørighet 7.»
Sentralene var fra begynnelsen Helse- og sosialdepartementet sitt ansvarsområde,
men blei seinere overført Kulturdepartementet. De vokste i utgangspunktet fram som
følge av at det fra statlig hold var ønske om å få dekt oppgaver i samfunnet som lå
utenfor kommunens ansvarsområde.
I Telemark finnes det 14 frivilligsentraler, 3 av dem ligger i Skien. De 14 sentralene er
delt i to regioner som har samlinger for felles læring, og sentralene i Skien har derfor
et treffsted her.
I Skien er sentralene lokalisert på Menstad, Moflata og Gulset.
Større områder rundt Tollnes – Klyve, samt kommunens utkanter, mangler tilbud om
sosiale treffsted med organisert rekruttering av frivillig arbeid.
At det har utviklet seg en skeivfordelingen skyldes antagelig tilfeldigheter, mer enn
villet politikk.
Organisering: 1 av de tre sentralene eies av Kommunen, de 2 andre av
organisasjoner i form av stiftelser. Sånn sett er dette i tråd med landet for øvrig, der
en tredjedel av sentralene drives kommunalt.
Alle sentralene er frittstående med egne styrer og egen økonomi. For de to ideelle
sentralene er daglige ledere ansatt av stiftelsens styre, mens den kommunale
koordinatoren er kommunalt ansatt.
På Moflata og Gulset velges stiftelsenes styre ut ifra et delingsforhold mellom
menighetens medlemmer og sentralens medlemmer, på Menstad i delingsforhold
mellom bystyrepolitikere, kommunale representanter og representanter for frivillige
organisasjoner i nærmiljøet.
Økonomi og rekruttering: Sentralenes drift dekkes i et delingsforhold mellom stat
(KUD) og kommune, for 2014 med henholdsvis 310.000,- og 309, 000,- fra stat og
kommune til hver av dem.
For 2013 blei det bevilget kr. 100.000,- i tillegg til hver av de to ideelle sentralene,
mot at de kunne vise til økt frivillighet som resultat. Ingen av sentralene var kjent med
denne forutsetningen for tildelingen. Det er heller ikke er tegnet partnerskapsavtale
med sentralene, i påvente av frivillighetsmeldingen.
Sentralene skiller seg fra andre medlemsorganisasjoner, fordi lønn til daglig leder
kan dekkes av offentlige midler. Slik sett er det riktig å si ar Frivilligsentralene
befinner seg i grenseland mellom offentlig og frivillig virksomhet Her er det verd å
merke seg rapporten fra John Hopkins senteret (PKT 2.1), som viser at det i snitt
utføres 1.4 frivillig årsverk pr. lønnet årsverk i Norske organisasjoner. Det er behov
for lønnede årsverk til organisering, oppfølging og «belønning» av frivillige, samtidig
som lovverk og andre krav om rapportering skal utføres.
Håkon Lorentzen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, sier at I årene
som kommer vil antagelig kampen om den ubetalte arbeidskraften øke. Evnen til
markedsføring, til å tilrettelegge spennende arbeidsoppgaver og skape individuelle»
7
http://frivilligsentral.no
19
belønninger» for innsatsen vil avgjøre hvem som har suksess. Til nå framstår store
og ressurssterke organisasjoner som vinnerne. Sentralene har jevnt over vært
forsiktige i sin markedsføring og kunne nok gjort mer for å trekke til seg nye
deltagere» 8
Verdigrunnlag: Nærmiljøsenteret på Gulset nærmiljøsentral har i sin basis at de
bygger på det kristne verdigrunnlaget. Medlemskap forutsetter tilslutning til
foreningens basis.
Frivilligsentralene på Moflata Menstad er trosnøytrale treffsted.
I retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentralen heter det i formålet at:
Frivilligsentraler/nærmiljøsentraler skal være en lokal forankret møteplass, åpen for
alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet.»
Sentralene skiller seg fra andre medlemsorganisasjoner, fordi lønn til daglig leder/
koordinator kan sies å bli direkte dekket av offentlige midler. Det vil likevel være et
kunstig skille å vurdere sentralene som «lønnet frivillighet».
Her er det verdt å merke seg Rapporten fra John Hopkins senteret (punkt 2.1), som
viser at det i snitt utføres1,0 lønnet årsverk pr. 1,4 ulønnet årsverk i norske
organisasjoner. Andelen lønnede årsverk er stor fordi det er behov for oppfølging og
organisering av frivillighet, samtidig som lovverk og andre krav om rapportering skal
utføres.
Aktiviteter ved frivilligsentralene: Kulturdepartementet innførte begrepet nærmiljø i
St. meld nr. 39 (2006/2007). Sentralene blei satt inn i en nærmiljøkontekst som
gjorde det lettere å få kontakt med andre deler av det lokale foreningslivet.
Merkelappen understreket også sentralenes tilhørighet til lokalsamfunnet og
aktiviteter som har fokus på sted snarere enn på person eller sak9.
Det er ikke sterke statlige føringer for innhold og oppgaver, men mer som type statlig
ramme med lokalt innhold. Innholdet og oppgavene er noe forskjellig på de 3
stedene, for både i Skien og på landsbasis har sentralene blitt utformet etter de
forutsetningene og behovene som finnes på stedet.
4.1
MOFLATA FRIVILLIGSENTRAL/NÆRMILJØSENTER
Sentralen er en frittstående stiftelse med utspring i Moflata misjonsmenighet.
Sentralene har hovedfokus på barn og unge, men er også en møteplass for flere
generasjoner.
Det brukes mye ressurser i.f.t. «leksehjelp- etter skoletid» 1 dag i uken for elever fra
4 – 6 klasse, hvor opptil 80 barn deltar. De får tilbud om leksehjelp og forskjellige
aktiviteter. 5 – 15 frivillige assisterer leksehjelpen, mange er pensjonerte lærere.
Etter skoletid drives med hovedvekt av frivillige fra European volunteer services
(EVS) som et EU- finansiert Erasmus- prosjekt.
Hovedfokuset er å være en arena der barna kan bli sett og hørt av voksne i en tid der
de ellers ville sittet hjemme alene. Fokus er også å tilby aktiviteter og mulighet for
barna der de kan lære ansvar og styre egne aktiviteter.
8
9
Institutt for samfunnsforskning 2010:13
Håkon Lorentzen 2010:13, Frivilligsentralen mellom stat, kommune og Lokalsamfunn
Senteret har en avtale med Scheen matservice som innebærer at elevene kan få
kjøpt middag til en billig penge. Tilskudd fra av Fattigdomsmidlene gjør at alle har råd
til å delta. Samme gruppe har også overnattingstilbud en gang i måneden.
Etter at tilbudet blei gjort verdinøytralt og løsrevet fra menighetens arbeid, steg antall
deltagende barn betraktelig.
Ellers finnes tilbud som bordtennis, språkkurs for nye landsmenn, mm. Det arbeides
nå med å etablere et tilbud med frivillige som støttepersoner mødre/familier med
nyfødte barn.
4.2
GULSET FRIVILLIGSENTRAL/NÆRMILJØSENTER
Gulset blei etablert etter initiativ fra Gulset menighetsråd. Der satses det også mye
ressurser på tiltaket etter skoletid, som stort sett drives etter samme mal som på
Moflata.
Også her er det et samarbeid med Scheen matservice og med tilskudd fra
fattigdomsmidlene.
Ellers ser de sine oppgaver mot næringsliv, offentlig- og frivillig sektor. De leier f. ex
lokaler på Kjøpesenteret for forskjellige aktiviteter. Det er mange fremmedspråklige i
nærområdet, og sentralen har flere aktiviteter spesielt rettet mot denne gruppen.
Eksempler på dette er språktrening med «Nytt på norsk» til trimtiltak med sumba.
Der du bor - Grenland har fått støtte fra Extrastiftelsen til prosjektet "Trivsel og Helse
for generasjoner". Prosjektet har som mål å etablere og styrke aktiviteter som bringer
generasjonene sammen og som gir gode hverdagsopplevelser. MiljøTreff på
Gulsetsenteret hver siste onsdag i måneden er også et nytt tiltak som en følge av
prosjektet. Her kommer barnehagebarn fra flere av Gulsets barnehager og synger for
de voksne og eldre som er samlet.
Sentralen har også en del av sin virksomhet i samarbeid med Menigheten på Gulset,
som for ex treff for seniorer og ungdommens dag.
4.3
MENSTAD FRIVILLIGSENTRAL
Menstad frivilligsentral er samlokalisert med Menstad bydelshus. Sentralen har som
hovedmål å støtte det eksisterende framfor å starte mange egne aktiviteter. Det blir
derfor brukt en del ressurser på å markedsføre det som lag/foreninger arrangerer i
det tilhørende område, for eksempel å lage og distribuere plakater til
informasjonstavler i nærmiljøet. Sentralen organiserer også temakvelder som frivillige
lag og foreninger har nytte av, som hvordan registrere seg i Brønnøysund, hvordan
bruke media til markedsføring og liknende.
Sentralen har stort fokus på gjenytelsesavtaler. Lag og foreninger har tilbud om gratis
møtelokaler mot gjenytelse som f.eks. dugnad i hagen, jobbe i kafeen, ta vakter i
butikken etc.
Menstad ungdomsskole er sentralens nærmeste nabo, så her er det etablert et nært
samarbeid.
I tillegg driver sentralen et håndtverksutsalg i regi av frivillige, og dette fungerer som
møtested og rekrutteringsverktøy for andre aktiviteter. Menstad frivilligsentral
21
rekrutterer, engasjerer og ivaretar 73 uorganiserte frivillige medarbeidere i
nærmiljøet. Menstad frivilligsentral har flere henvendelser fra fremmedspråklige som
ønsker å yte frivillig innsats for å få språktrening.
Arbeidsoppgavene er mangfoldige. Alt fra dugnad i hagen rundt Menstad, drive
frivilligkafe, arrangere ulike aktiviteter som dansekvelder, betjene resepsjonen med
mere.
5 HANDLINGSPLAN 2014 - 2018
5.1
TILTAK SOM GJENSTÅR FRA FRIVILLIGHETSMELDINGEN 2007 – 2010
Frivillighetsmeldingen for 2007 – 2010 inneholder en lang rekke tiltak, både
overordnet på kommunenivå og tiltak som er lagt til den enkelte kommunalavdeling.
Mange av tiltakene er gjennomført, spesielt blant dem hvor ansvaret var lagt til
kommunalavdelingene.
Ansvar for tiltak på kommunalt nivå blei i denne planen lagt til stillingen som
koordinator for folkehelse- og frivillighet, men stillingen blei ikke videreført etter at
meldingen var vedtatt. Dermed står det igjen områder som fremdeles er aktuelle og
som berører mange av de samme utfordringene og behovene vi stilles overfor i dag.
Tiltakende som gjenstod fra meldingen for 2007 – 2010 er ført opp som de lå, i
uprioritert rekkefølge under.
Samfunnsutviklingen gjør at tiltakene kan/bør gis et bredere eller noe annet innhold i
dag enn opprinnelig tiltenkt. Derfor blir ikke områdene vurdert separat i sin
opprinnelige form, men som bidrag i sammenheng med de øvrige tiltakene i planen.
5.1
Oppgradere og gjøre den eksisterende foreningsoversikten tilgjengelig
Videreføre og videreutvikle møteplassen nettverksforum for frivillighet
Økonomiske midler til frivillig sektor
Opprette et arbeidsutvalg for frivillighet og folkehelse
Opprette et nettsted for frivillige på skien kommunes hjemmeside
Gjennomgå kontrakter, tilskuddsordninger etc.
Utarbeide overordnede prinsipper for samhandling
TILTAKENE I HANDLINGSPLANEN.
Handlingsplanen skal være med på å legge et godt grunnlag for samarbeid mellom
kommunen og frivillig sektor, og tilrettelegg for en mer helhetlig og forutsigbar
frivillighetspolitikk uansett hvilken kontaktperson, hvilken fagavdeling, og/eller politisk
representant den enkelte frivillige møter i kommunen.
Tiltakene i planen er basert på
• aktuelle styringsdokumenter, deriblant vedtak i Skien bystyre sak 171/12 og
sak 169/13
• målsettingene for planen
•
•
•
områder som gjenstår i frivillighetsmeldingen 2007 – 2010
innspillene som har kommet fram i møtene med de 9 rådssammenslutninger,
paraplyorganisasjoner og større lag, som beskrevet i meldingens punkt 3.3 3.5.
erfaringer og kunnskap som er gjort i samhandlingen mellom Skien kommune
og frivillig sektor
Under følger prosjektgruppens forslag til tiltak. Finansiering av tiltakene vil bli sett i
sammenheng med kommunens økonomiske situasjon og en gjennomgang av ikke
lovpålagte tjenester.
Tiltakene er rangert i prioritert rekkefølge.
5.1.1 Det opprettes en stilling som koordinator for frivillighet og
folkehelsearbeid.
Stillingen skal være et bindeledd mellom Skien kommune og offentlig- og
frivillig sektor på ulike nivå. Den skal også ha en koordinerende funksjon som
administrativ støtte i annet folkehelsearbeid i kommunen, se bystyrevedtak
13.02.2014, sak 8/14.
5.1.2 Nettside for Frivillighet
Det utarbeides en lett tilgjengelig nettside for frivillighet innen kommunens
hjemmeside.
Nettsiden skal gjøre det enkelt for frivilligheten å finne fram i og få oversikt
over søkbare midler, søknadsskjemaer og rapportering og forenkle
arbeidsoppgaver for kommune og frivillig sektor
Nettsiden skal være linket til foreningsregistere.t Dette registeret kan tjene
som kontaktsted og gjøre at frivillige kan utveksle ideer og få inspirasjon fra
hverandre.
Siden skal også kunne vise innbyggerne hvilke tilbud som finnes innen frivillig
sektor i kommunen.
-
Kommunens Servicesenter hjelper organisasjonene ved behov med
rettledning og utfylling av søknadsskjemaer.
Alle organisasjoner, lag og stiftelser skal vedlikeholder eget område i
foreningsregisteret
5.1.3 Økonomiske tilskudd fra/ eller via Skien kommune til frivillig sektor
Tildeling av driftstilskudd og liknende til frivillig sektor videreføres.
Det opprettes en felles søkeportal for alle ulike typer bevilgninger,
aktivitetstilskudd og støtteordninger, som skal gi et godt og oversiktlig
grunnlag for tildelingene.
De søkbare støtteordningene er i hovedsak ikke øremerket til spesielle
målgrupper, men til formålsbaserte aktiviteter i frivillige lag og foreninger i
kommunen.
For å ha et godt og oversiktlig grunnlag for tildelingene opprettes en felles
søkeportal for disse typer bevilgninger, aktivitetstilskudd og støtteordninger.
23
5.1.4 Avtaler om samarbeid mellom frivillig sektor og Skien kommune.
1- Kommunens fagavdelinger inngår partnerskapsavtaler, prosjektavtaler eller
samhandlingsavtaler med Frivillig sektor der hvor oppgavene kan løses av
frivilligheten og alle parter tjener på det. De eksisterende avtalene revideres
og evalueres fortløpende ved avtaletidens utløp
Planer opprettes, forlenges eller avvikles slik det er hensiktsmessig for alle
parter.
Avtalene utformes etter mal av den avtalen som er inngått mellom NAV Skien
og Telemark Røde kors. Vedlegg 7.6
2- Skien kommune inngår partnerskapsavtale med
Frivilligsentralene/Nærmiljøsenterne på Gulset og Moflata. Avtalen tar
utgangspunkt i partnerskapsavtale fra Trondheim kommune, men tilpasses for
Skien kommune. Avtalen vil blant annet medføre politisk representasjon i
sentralenes styrer. Vedlegg 7.7
For å sikre at avtalen generer forventet grad av frivillighet skal
frivilligsentralene dokumentere dette årlig. Kommunen i samarbeid med frivillig
sektor fastsetter felles indikatorer for måling av utført frivillighet i
frivilligsentralene.
3- Skien kommune søker å inngå forutsigbare samhandlingsavtaler med alle
store rådssammenslutninger eller paraplyorganisasjonene i kommunen, etter
mal fra avtale mellom Porsgrunn kommune og Porsgrunn Idrettsråd. Dette vil
blant annet innebære at alle søknader om økonomisk tilskudd til lag som er
tilknyttet Rådssammenslutningen først drøftes der. Vedlegg 7.8
Frivillig sektor må i stor grad gir retning for de kriterier som skal gjelde for
samhandlingsavtalen og tildelingsprosessene og samhandlingsavtalen må
også være ønsket av den enkelte rådssammenslutning.
.
-
Kommunens Servicesenter hjelper organisasjonene ved behov med
rettledning og utfylling av søknadspapirer.
Det enkelte kommunalområde gjennomgår årsmelding og regnskap fra
organisasjonene, for å sikre at midler blir brukt til rett formål.
Alle organisasjoner, lag og stiftelser som mottar midler fra kommunen må
levere årsmelding og regnskap til det kommunalområde de mottar midler fra.
Alle organisasjoner, lag og stiftelser som søker midler fra kommunen må være
registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund og i kommunens
frivillighetsregister.
5.1.5 Møteplasser for samhandling mellom frivillig sektor og kommunens
politikere og administrasjon
1- Det holdes en årlig konferanse hvor kommunens frivillig sektor, ansatte og
politikere deltar.
Konferansen tar opp aktuelle tema og sørger for at alle parter får større innsikt
i hverandres situasjon og viser mulige samhandlingsarenaer.
Den skal også inneholde en årlig felles evaluering for å sikre at
frivillighetsmeldingen blir fulgt opp
2- Det utarbeides Verdiplattform etter mal av Plattform for samspill og samarbeid
mellom frivillig og kommunal sektor 2013 – 2015, som er inngått av KS og
FrivillighetNorge.
5.1.6 Verdsetting av frivillige innsats
Det utdeles en årlig frivillighetspris til den organisasjon/stiftelse/lag/eller
enkeltperson som har gjort en særlig innsats på frivillighetsarenaen.
Prisvinneren blir Skien kommune sin kandidat til den nasjonale
frivillighetsprisen.
Det utarbeides nærmere kriterier for pristildelingen.
Samtidig vurderes andre arenaer for å berømme den store innsatsen som
frivilligheten gjør for sivilsamfunnet.
5.1.7 Rullering av Frivillighetsmeldingen
Arbeidet med ny frivillighetsmelding for 2019 – 2024 starter Januar 2018.
Meldingen inneholder en 4-årig temaplan som rulleres fortløpende og hvor
revidering i sammenheng med annet planverk er hensiktsmessig.
25
6 VEDLEGG
6.1
UTVIKLINGEN I VERDISKAPNINGEN I FRIVILLIG SEKTOR I SKIEN I
PERIODEN 2008 – 2010, OMREGNET FRA LANDSBASIS:
I beregningene under forutsettes at den frivillige innsatsen i Skien gjenspeiler
landsgjennomsnittet i 2010.
Tall i hele millioner
2008
2009
2010
73 674
78 814
81728
Bruttoprodukt. Millioner kroner
37 952
40 642
41856
Årsverk (lønnstakere)
76 723
79 777
80105
1,5
1,7
1,7
2
2,2
2,1
3,3
3,5
3,5
Ideelle og frivillige organisasjoner, ekskludert ulønna
arbeid
Produksjon (sum driftskostnader). Millioner kroner
Bruttoprodukt som del av BNP. Prosent
Bruttoprodukt som del av BNP Fastlands-Norge. Prosent
Årsverk (lønnstakere) som del av årsverk i alt for Norge.
Prosent
Skien 2010
1,07 %
876
449
859
0,018
0,023
0,038
Ideelle og frivillige organisasjoner inkludert ulønna
arbeid
Produksjon (sum driftskostnader) inkludert verdien av
ulønna arbeid. Millioner kroner
12887
5
13594
7
14130
7
Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønna arbeid.
Millioner kroner
93153
97775
10143
5
11461
6
191 3
38
11490
3
194 6
80
11514
9
19525
5
Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønna arbeid som del av
BNP 1 Prosent
3,6
4,1
3,9
Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønna arbeid som del
av BNP Fastlands-Norge 2 . Prosent
4,9
5,1
5
Ulønna årsverk som del av årsverk i alt for Norge 3
Prosent
Årsverk i alt (lønnstakere og ulønna) som del av årsverk i
alt for Norge 3 Prosent
4,7
4,8
4,8
7,9
8,1
8,1
Ulønna årsverk.
Årsverk i alt (lønnstakere og ulønna).
1
Kilde: SSB satellittregnskap
1515
1087
1234
2093
0,042
0,054
0,051
0,087
6.2
BRANNBEREDSKAPSAVTALE MELLOM RØDE KORS SKIEN OG SKIEN
KOMMUNE
1. IKRAFTTREDEN, OPPSIGELSE, ENDRINGER
a) Avtalen mellom Røde Kors Skien og Skien kommune ved brannvesenet angående
reservemannskap for brannvesenet trådte i kraft 1/6-82, og er seinere revidert
20/6-88 og 1/10-12.
b) Avtalen kan sies opp gjensidig med 12 måneders oppsigelse.
c) Avtalen kan justeres etter enighet mellom partene.
2. BEREDSKAPSMESSIGE FORHOLD
a) Røde Kors Skien, hjelpekorpset plikter til enhver tid å ha 5 skikkede personer, kalt
«brannvaktene», mellom 18 og 60 år gamle i brannberedskap, jfr. vedlegg 3.
b) Ved alarm skal disse møte på Røde Kors huset og utstyres med sitt personlige
utstyr. Disse skal normalt rykke ut til brannstedet med en av hjelpekorpsets biler
innen 10-15 minutter etter innkalling.
c) Disse 5 «brannvaktene» skal alarmeres via personsøkermottagere.
d) Hjelpekorpset skal i tillegg til de 5 nevnte «brannvaktene» normalt ha en
reservestyrke på minst 25 skikkede personer, alene eller i samarbeid med annen
organisasjon, hvorav minst 5 skal kunne varsles umiddelbart via hjelpekorpsets
egne varslingssystemer.
e) Resten av reservestyrken alarmeres også via hjelpekorpsets varslingssystemer.
f) Ved deltagelse i andre aksjoner hvor det kan forventes personellmangel, skal
hjelpekorpset ha minst 5 skikkede personer som reservestyrke i tillegg til de 5
«brannvaktene».
g) Vakthavende brannsjef eller utrykningsleder avgjør når mannskap fra
hjelpekorpset skal alarmeres.
h) De 5 «brannvaktene» skal alarmeres i henhold til de til enhver tid gjeldende
utryknings- og innkallingsrutiner. I ordinær arbeidstid (virkedager mellom kl. 07001600) skal «brannvaktene» ikke alarmeres, med mindre spesielle forhold tilsier
det.
3. ANDRE AKSJONER ENN BRANN
a) Dersom Skien brannvesen har akutt behov for bistand til andre hendelser enn
brann, kan personell fra hjelpekorpset alarmeres og rekvireres i henhold til
brannvesenets rutiner og med de samme hjelpemidler som «brannvaktene».
27
b) Skien brannvesens alarmsentral kan formidle rekvirering av dykkere for
Redningstjenesten eller politiet til akutte redningsoppdrag, sokning og lignende.
4. ØKONOMISKE FORHOLD
a) Brannvesenet er forpliktet til å utstyre 30 personer i hjelpekorpset med personlig
utstyr. Hjelpekorpset skal sørge for vanlig vedlikehold av dette, og brannvesenet
skal skifte ut effekter etter behov.
b) Brannvesenet skal utstyre de 5 «brannvaktene» med hver sin
personsøkermottager, og sørge for vedlikehold og eventuell utskifting av disse.
c) Røde Kors Skien skal utbetales kr. 260 000,- (for 2012) pr. år i beredskaps-/
øvelsesgodtgjørelse fra Skien kommune. Størrelsen på denne
beredskapsgodtgjørelse skal justeres hvert år i takt med endringer i HTA kap. 4,
minstelønn pr. 1. januar hvert år.
d) Hjelpekorpset skal betales arbeidsgodtgjørelse pr. time innsats. Det skal betales
for minst 2 timers innsats. Timebetalingen skal være i samsvar med
Hovedtariffavtalens kap. 4, minstelønn (ingen utdannelse, 0 års lønssansienitet),
og med 1950 t som divisor, som per 1. oktober 2012 er kr. 134,- per time.
På lørdager etter kl. 1300 og hverdager etter kl. 2100, samt søn-/ helligdager skal
timelønnen økes med 100 %. Ved feilinnkallinger der hjelpekorpsets søkere blir
aktivisert skal det ytes godtgjørelse på vanlig måte.
e) For bruk av hjelpekorpsets biler betales kr. 300,- pr. utrykning inntil 10 km, og 10
kroner i tillegg for hver overstigende km. Betalingen inkluderer returkjøringen.
f) Regning for utrykninger merkes «Bestillernummer 614201» og sendes Skien
brannvesen, løpende og seinest innen utgangen av januar året etter utrykningen,
med følgende fakturaadresse:
Skien kommune, fakturamottak. Postboks 37, 3701 SKIEN.
Beløpene utbetales Røde Kors Skien, og ikke til den enkelte deltaker.
g) Ved utrykning eller arbeid på brannstedet i arbeidstiden mellom kl. 0700- 1600 på
virkedager vil brannvesenet betale den enkelte for tapt arbeidsfortjeneste.
Arbeidsgiveren skal dokumentere at vedkommende er trukket i lønn i gjeldende
tidsrom.
5. SAMBAND
Hjelpekorpset skal i den utstrekning det er mulig, ha radioer i samme system som
brannvesenets og med de aktuelle frekvenser eller grupper. Kallesignalet til Røde
Kors er Sierra-ni_ni (S-99).
6. ØVELSER-OPPLÆRING
a) Hjelpekorpset er ansvarlig for at minst 30 personer er lært opp til
brannvaktjeneste.
b) Hvert brannvaktmannskap skal gjennomføre minst 3 øvelser pr. år, i henhold til
øvelses- og opplæringsplanen, jfr. vedlegg 1.
7. PERSONLIG UTSTYR
a) Alle som er med i beredskapstjenesten skal utstyres med følgende personlige
utstyr:
1 stk. hjelm
1 stk. utrykningsjakke
1 stk. utrykningsbukse
1 par gummi vernestøvler
1 par hansker
1 lett kjeledress, beregnet for skogbranninnsats
På ryggen av utrykningsjakken skal det på mannskapene merkes med «RØDE
KORS Frivillig brannmann» og sjåførenes hjelm skal være rød.
b) I tillegg skal de som har «brannvakt» utstyres med 1 stk. lommelykt
c) Som ekstrautstyr skal det på hjelpekorpsets depot være 10 stk. lommelykter
8. FORSIKRING
a) Røde Kors skal selv sørge for forsikring av reservemannskapene.
b) Skien brannvesen skal forsikre de 10 som til enhver tid har brannvakt.
9. VEDLEGG TIL AVTALEN ER:
I.
II.
III.
IV.
Opplærings- og øvelsesplan
Instruks for branntjenesten i Skien Røde Kors Hjelpekorps
Krav til Røde Kors mannskapene
Skjema for egenerklæring
Skien den 1. oktober 2012.
_____________
____________
Guttorm Liebe
Brannsjef, Skien kommune
Fred Inge Skjærum
Røde Kors
Skien
29
6.3
SAMARBEIDSAVTALE OM BEREDSKAP MELLOM SKIEN KOMMUNE OG
SKIEN RØDE KORS
1. OM AVTALEN
Avtalen skal stimulere til samarbeid mellom Skien kommune og Skien Røde Kors
(heretter kalt partene) i beredskapsarbeidet. Utgangspunkt for samarbeidet er
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin visjon om et trygt og robust
samfunn der alle tar ansvar og Røde Kors ’ oppdrag om å avdekke, hindre og lindre
menneskelig nød og lidelse.
Avtalen mellom partene gjelder i fredstid og inkluderer samarbeid før, under og etter
ekstraordinære hendelser.
I situasjoner hvor samarbeidet kommer i konflikt med pågående redningsaksjoner
eller
-oppdrag under ledelse av politiet og/eller brannvesen avklares samarbeidet, inkl.
bruk av ressurser i Røde Kors i enten kommunens kriseledelse eller i lokal
redningssentral (LRS) avhengig av den ekstraordinære hendelsens omfang. Skien
Røde Kors er bundet opp av avtale med Skien brannvesen som innebærer
rekvirering av inntil 30 mannskaper ved branner og større ulykker, samt
redningsdykkergruppe som også kan medføre reduserte tilgjengelige
mannnskapsressurser.
2. OM PARTENE
Skien kommune har gjennom Lov om kommunal beredskapsplikt et generelt og
grunnleggende ansvar for å ivareta sikkerhet og trygghet for sine innbyggere og
tilreisende. Gjennom denne loven er kommunen pålagt å gjennomføre risiko- og
sårbarhetsanalyser samt utarbeide beredskapsplan. Beredskapsplanen for Skien
kommune inneholder oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å
håndtere uønskede hendelser, samt plan for kommunens kriseledelse,
varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til
befolkningen og media. Skien kommune reviderer beredskapsplanene en gang i året
og gjennomfører øvelser.
Skien Røde Kors ble stiftet i 1947 og er gjennom Kgl. resolusjon av august 2009
anerkjent av myndighetene som støtteaktør for myndighetene. Skien Røde Kors
driver sine aktiviteter i tråd med den internasjonale Røde Kors-bevegelsens mandat
og prinsipper og i tråd med Lover for Norges Røde Kors. Skien Røde Kors teller ca
800 medlemmer hvorav ca 200 er aktive (heretter kalt frivillige) innen hjelpekorps,
omsorg og ungdom. Alle frivillige har grunnleggende kompetanse innen livreddende
førstehjelp og psykososial støtte.
Det forutsettes at partene respekterer hverandres ulikheter, egenart og prinsipper og
opptrer som selvstendige enheter. Partene hefter ikke på noe tidspunkt for de andres
handlinger, og skal gjennom hele samarbeidet bevare sin integritet, uavhengighet og
egenart.
3. SAMARBEID OM BEREDSKAP
Avtalen dekker samarbeid mellom Skien kommune og Skien Røde Kors før, under og
etter ekstraordinære hendelser. Samarbeid under ekstraordinære hendelser er
nærmere beskrevet i avtalens punkt 4.
Samarbeidet mellom partene før ekstraordinære hendelser ligger på planarbeidnivå
og innebærer en gjensidig deltakelse i møter og fora hvor beredskap og
krisehåndtering står på agendaen.
Skien Røde Kors er representert i det kommunale beredskapsrådet.
4. SAMARBEID VED EKSTRAORDINÆRE HENDELSER (større ulykker, kriser og
katastrofer)
Ved ekstraordinære hendelser kan Skien Røde Kors stille sine ressurser til
disposisjon etter anmodning fra den kommunale kriseledelsen eller redningsetatene.
Med utgangspunkt i kommunens ROS-analyse og beredskapsplan er Skien Røde
Kors forberedt på å stille med ressurser som følger:
•
Søk og redning
Ved søk- og redningsoppdrag bistår Skien Røde Kors Hjelpekorps (ca 80 godkjente
hjelpekorpsmedlemmer på alarmlisten) politiet og er således stilt til disposisjon for
politiet. Utover denne type oppdrag er hjelpekorpset en del av Skien Røde Kors’
samlede ressurser og kan således bistå i forbindelse med kommunens behov for
støtte.
•
Evakuering
Ved behov for evakuering stiller Skien Røde Kors med ressurser for transport og
forpleining.
•
Evakuert- og pårørendesenter
Skien Røde Kors stiller med ressurser for opprettelse og drift av evakuert- og
pårørendesenter på Røde Kors huset, Steinbruddet 7, inklusiv førstehjelpspost,
registrering, forpleining og generell tilstedeværelse som omsorgspersonell. Kapasitet
er 80-100 personer.
•
Kommunalt kriseteam
På anmodning fra kommunalt kriseteam stiller Skien Røde Kors med frivillige med
kompetanse innen psykososial støtte.
•
Helse- og omsorgstjeneste
Ved bortfall av kritisk infrastruktur stiller Skien Røde Kors med frivillige som kan
oppsøke brukere av hjemmebaserte tjenester og innbyggere forøvrig for tilsyn,
utkjøring av mat, vann, medisiner og brensel. Tilsvarende ved en pandemi, her kan
Skien Røde Kors i tillegg bistå kommunen under massevaksinasjon for oppgaver
innen organisering, informasjon, førstehjelp og omsorg.
•
Materiell
Skien Røde Kors disponerer relevant materiell til rednings- og beredskapsarbeid som
kan stilles til disposisjon etter nærmere avtale. Dette er for eksempel
sambandsmateriell, kjøretøy, båt, snøscootere, atv, aggregater, lysutstyr med mer.
Skien Røde Kors sender oppdatert materiell-liste til kommunen en gang årlig.
•
Generelt
Ved ekstraordinære hendelser som krever ressurser utover det som Skien Røde
Kors kan stille med vil Skien Røde Kors be om bistand fra andre Røde Korsforeninger i fylket/nabofylket. Behov for bistand fra Skien Røde Kors utover de
allerede skisserte oppgavene avklares direkte mellom partene.
31
5. OPPLÆRING OG KOMPETANSE
Skien Røde Kors har selv ansvaret for opplæring av sine frivillige i henhold til
organisasjonens kursplaner og krav for deltakelse i de enkelte aktiviteter, herunder
obligatorisk opplæring i livreddende førstehjelp, grunnkurs psykososial støtte og
søks- og redningsmetodikk. Frivillige som er øremerket til å støtte kriseteamet i
kommunen inviteres til møter for opplæring i organisering og metodikk.
Ved øvelser og kurs knyttet til beredskapsarbeid og beredskaps-/kriseplanen vil
kommunen invitere Røde Kors som deltakere. Røde Kors kan bidra med
førstehjelpsopplæring av kommunalt ansatte etter nærmere avtale og godtgjørelse.
6. TAUSHETSPLIKT
Alle frivillige i Skien Røde Kors har underskrevet en etikk- og taushetserklæring som
innebærer å hindre at andre får adgang til personsensitive opplysninger som den
frivillige får tilgang til gjennom sin aktivitet i Røde Kors. I tillegg er alle frivillige i
aktiviteter som involverer barn og unge pålagt å fremvise begrenset politiattest.
7. FORSIKRINGER
Skien Røde Kors har avtale om ansvars- og ulykkesforsikring for alle sine frivillige
gjennom moderorganisasjon. Denne forsikringen gjelder alle under 75 år som deltar i
aktiviteter i regi av Røde Kors.
8. ØKONOMI
Skien Røde Kors dekker selv sine utgifter til opplæring av frivillige samt drift og
vedlikehold av eget utstyr. Innsatsen fra de frivillige i Skien Røde Kors er ulønnet.
Skien kommune og Skien Røde Kors avklarer utgiftsdekning ved ekstraordinære
hendelser slik:
Kjøregodtgjørelse dekkes av Skien kommune i.h.t statens regulativ og satser
Forpleining av frivillige utover 4 timer godtgjøres av Skien kommune etter
regning
Behov for anskaffelse av utstyr avklares med Skien kommune før anskaffelsen
foretas
Uforutsette utgifter for Skien Røde Kors kan dekkes etter nærmere avtale
dersom Skien kommune finner det urimelig at disse skal dekkes av Røde
Kors.
9. BRUK AV LOGO
Bruk av kommunevåpenet til Skien kommune kan kun skje i overensstemmelse med
og etter godkjenning av Skien kommune. Bruken må være i henhold til gjeldende
bestemmelser for bruk av kommunevåpen.
Bruk av Røde Kors-emblemet eller andre av bevegelsens kjennetegn kan kun skje i
overensstemmelse med og etter godkjenning av Røde Kors. Bruken må være i
henhold de til enhver gjeldende internasjonale og nasjonale bestemmelser for bruk
av disse kjennetegnene.
10. AVTALENS VARIGHET OG OPPSIGELSE
Denne avtalen gjelder fra signering og i en femårsperiode. Skien kommune og Skien
Røde Kors møtes årlig for oppdatering og informasjonsutveksling , inklusiv
oppdatering av ressursoversikten til Skien Røde Kors (vedlegg til denne avtalen).
Begge parter kan si opp, eller kreve avtalen reforhandlet med 3 måneders skriftlig
varsel.
11. KONTAKTPERSONER
Skien kommune
Beredskapskoordinator Svein Skaara
E-post: [email protected]
Mobiltelefon: 91852315
Skien Røde Kors
Leder Fred Inge Skjærum
E-post: [email protected]
Mobiltelefon: 90081731
12. VARSLING
Varsling av Skien Røde Kors kan skje mellom politi, brannvesen eller direkte på vakttelefon 90641642.
13. SIGNATURER
Skien, 7. mai 2014
Jonas Resare
Fung. stabsleder
Skien Kommune
Fred Inge Skjærum
Lokalforeningsleder
Skien Røde Kors
33
6.4
AVTALE MELLOM SKIEN DIAKONALE SENTER OG SKIEN KOMMUNE
Avtalens intensjon
Denne avtalen har som formål å regulere samarbeidet mellom Skien Diakonale
Senter og Skien kommune for å sikre bedre ressursutnytting og utvikling gav nettverk
mellom frivillige og offentlige aktører. Dette er en videreføring av avtalen datert
16.02.2011
Kommunikasjon
I prinsipielle spørsmål er det to kommunikasjonskanaler. Det avholdes to årlige møter
mellom kommunens administrative ledelse og styreleder/daglig leder i Skien
Diakonale Senter. De avholdes innen utgangen av mars og september. Mellom disse
møtene er Fagsjef for Tilrettelagte tjenester Geir Gjelstad, eller den rådmannen
utpeker, kontaktperson i Skien kommune. I enkeltsaker vil kommunikasjonen gå
direkte til de berørte saksbehandlere.
Årsrapport
Skien Diakonale Senter lager hvert år en årsrapport som sendes Skien kommune
innen utgangen av mars. Årsrapporten legges frem for hovedutvalget i Helse og
velferd til orientering.
Økonomi
Skien bystyre fastsetter det årlige støttebeløpet til Skien Diakonale Senter i
forbindelse med budsjettbehandlingen. Beløpet er ikke gjenstand for forhandlinger i
budsjettåret. Støttebeløpet for 2014 settes til 3.512.000.
Ved en vesentlig reduksjon av støttebeløpet vil avtalens punkt 5 kunne reforhandles.
Oppgaver
Avtalen hviler i dag på tre områder innenfor rusomsorgen. Det er;
Dagsenter
Skien diakonale Senter driver et dagsenter som er et lavterskel værested hvor det er
mulighet for mat, vask av klær. Det er et sosialt værested som også kan gi noe
oppfølging og veiledning.
Natthjemmet
Skien Diakonale Senter forplikter seg til å ha helårsdrift av et natthjem med 8 plasser
for rusavhengige hvor personer fra Skien skal ha fortrinnsrett. Utvidet åpningstid for
natthjemmets brukere skal vurderes fleksibelt og være innenfor det årlige
stønadsbeløpet. Kriterier for utestengelse fra natthjemmet / karantene skal
utarbeides i samarbeid med enhet for boveiledning og rustiltak og NAV.
Hybelhus
Skien Diakonale Senter skal drive et hybelhus med 12 hybler. Målgruppen er
rusavhengige i Skien kommune som har behov for bolig for en kortere eller lengre
periode. Det er ikke krav om rusfrihet. Tildeling av bolig skjer i samarbeid med enhet
for boveiledning og rustiltak og NAV som også varsles ved utkastelse.
Ved økning i husleien utover prisstigningen skal det konfereres med kommunen.
Andre oppgaver gis Skien Diakonale Senter stor frihet til å utforme.
Avtalens lengde
Avtalen gjelder for tre år og skal reforhandles innen utgangen av desember 2016.
Avtalen finnes i to eksemplarer hvor partene har et eksemplar hver.
Skien 16.01.2014
For Skien Diakonale Senter
____________________
_____________________
Styreleder SDS
Daglig leder SDS
kommune
For Skien kommune
________________________
Rådmann Skien
35
6.5
AVTALE OM DRIFT AV KIRKENS SOSIALTJENESTE TILJA
OPPFØLGINGSSENTER
37
6.6
KONTINGENTKASSA - EN HJELP TIL AKTIV FRITID
Endel barn og unge i Skien lever i familier med svært dårlig råd. For å bøte på dette
og la disse barna få anledning til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet, har Skien en
ordning kalt Kontingentkassa. Kontingentkassa kan dekke opp til kr. 2000,- pr. barn
pr. år og søknader behandles fortløpende.
Det er avsatt kroner 100.000,- årlig til drift av den kommunale ”Kontingentkassa”.
Kiwanis club- Skien supplerer dessuten ordningen med kr. 30.000,- i året.
Målgruppen for denne er barn og unge i alderen 6 til 18 år som er berørt av
fattigdomsproblematikk.
Målet med ordningen er å gi tilskudd til kontingenter og utstyr til enkeltpersoner slik at
barn og unge berørt av fattigdomsproblematikk kan delta på organiserte
fritidsaktiviteter i nærmiljøet.
Det er kun voksne rundt barnet/ungdommen som kan søke om midler, for eksempel
helsesøstre, barnevernsarbeidere, lærere, ansatte i flyktninghelsetjenesten,
fritidssenterledere, miljøarbeidere, lagledere, trenere med flere. Det må søkes på
særskilt søknadsskjema.
Barnet eller familien kan ikke søke selv.
Den voksne som søker har ansvar for å følge opp at barnet/ungdommen deltar i
aktiviteten det søkes om støtte til.
Det er utarbeidet et eget informasjonsskriv og et søknadsskjema for kontingentkassa.
39
6.7
SAMARBEIDSAVTALE OM FLERKULTURELT SARBEID MELLOM NAV
SKIEN OG TELEMARK RØDE KORS 2014
Mål og hensikt
Samarbeidet skal bidra til integrering og øke arbeidsmuligheter for ny bosatte
flyktninger i Skien.
Røde Kors skal i henhold til dette gi tilbud om flyktningguide til minimum 20 deltakere
i introduksjonsprogrammet i 2014.
Flyktningguide er et samarbeidsprosjekt mellom offentlig og frivillig sektor for å
inkludere nyankomne flyktninger i sitt lokalmiljø. En frivillig flyktningguide er en
person som skal hjelpe flyktningen med å bli kjent i lokalsamfunnet og bygge
nettverk. Et sosialt godt nettverk betyr mye for trivsel, helse og for arbeidet med å
lære et nytt språk, skaffe seg en jobb eller utdanning. Økt kunnskap og integrasjon i
det norske samfunnet gir flyktningen økte muligheter til å bidra med sine ressurser på
lik linje med resten av befolkningen.
Flyktning og guide kobles sammen på bakgrunn av at de har noe felles som
interesser, utdanning, familiesituasjon og alder. De skal treffe hverandre over en
periode på 1 år. Når og hvor ofte bestemmer de selv. Sammen kan de f.eks. gå på
kafe eller kino, gå på tur, drive idrett eller lage mat.
Avtaleperiode
Avtaleperioden er f.o.m. 1/1 2014 t.o.m. 31/12 2014.
En videreføring av avtalen avklares innen utløpet av gjeldende avtaleperiode, basert
på en evaluering av tiltaket og tilgjengelige økonomiske ressurser.
Finansiering av samarbeidet
NAV Skiens økonomiske bidrag er for 2014 kr. 100 000,-.
Kontaktpersoner og roller
Programrådgiver i NAV Skien bestiller tjeneste av Røde Kors for enkelt deltakere i
introduksjonsprogrammet.
Røde Kors skal bidra med rekruttering, koordinering, opplæring og oppfølging av
frivillige til å ivareta flyktningeguidetjenesten.
Oppfølging av avtalen
Årsrapport sendes NAV Skien i januar 2014.
Partene gjennomfører oppfølgingsmøter i mars og i oktober 2014.
Det avholdes evalueringsmøte for vurdering av videreføring av avtalen i desember
2014.
Utover dette innkaller partene hverandre til møter ved behov.
Bruk av logo
Samarbeidspartnernes logo kan ikke brukes uten den annen parts samtykke.
Oppsigelse
Partene kan si opp avtalen med øyeblikkelig virkning hvis avtalepart blir assosiert
med eller involvert i saker som skader eller kan skade den enkelte parts omdømme.
Det samme gjelder ved force majeure eller annen vesentlig mislighold av avtalen.
Ved oppsigelse av avtalen skal partene foreta en kontrollert avvikling av samarbeidet
med sikte på begrensning av skadevirkningene for den enkelte part, brukerne, de
ansatte og de frivillige.
De økonomiske forhold ved en evt. oppsigelse reguleres utfra oppsigelsestidspunkt
og gjenværende avtaletid.
Tolkning - Tvisteløsning
Denne avtalen er underlagt og skal fortolkes i samsvar med norsk rett.
Uenighet om forståelse eller gjennomføring av avtalen skal partene søke å løse
gjennom forhandlinger. Oppnås ikke enighet innen 2 – to - måneder etter første
forhandlingsmøte, skal spørsmålet avgjøres ved voldgift i henhold til tvistemålslovens
kap. 32. Partene er enige om å oppnevne én voldgiftsdommer. Dersom de ikke
innen rimelig tid kan bli enige om en egnet person kan hver av partene kreve at
oppnevning foretas av Justitiarius ved Nedre Telemark tingrett. Ved uenighet som
ikke kan løses ved voldgift skal saken gå til Nedre Telemark tingrett (verneting).
Henvendelser
Henvendelser vedrørende avtalen skal rettes til følgende kontaktpersoner:
For NAV Skien:
Per Stokstad [email protected]
For Røde Kors:
Eli C. Ducros [email protected]
Denne avtale er utarbeidet i 2 – to - eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt
eksemplar.
Skien dato: ________
Per Stokstad
Eli Ducros
NAV leder
Daglig leder
NAV Skien
Telemark Røde Kors
Vedlegg
41
6.8
SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FRIVILLIGHETSSENTRALENE I
TRONDHEIM OG TRONDHEIM KOMMUNE.
1. Formål:
Samarbeidsavtalen bekrefter ent samarbeid mellom aktørene for å nå et felles
mål. Partene skal ha nytte av å delta og plikter å bidra med avtalt innsats. En slik
avtale har til hensikt å bidra til at:
•
•
•
•
Sentralene er en positiv medspiller for lag og organisasjoner og det
offentlige.
Sentralene er initiativrike og oppleves som troverdige, åpne og
inkluderende.
Sentralene får gode arbeidsvilkår i sitt lokalmiljø.
Sentralene er et ressurssenter og knutepunkt for frivillighet og i
nærmiljøet.
2. Bakgrunn:
En frivilligsentral kjennetegnes ved at:
• Den er en lokal forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å
delta innen frivillig virksomhet.
• Den utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen.
• Den er et ressurssenter/knutepunkt for mennesker, foreninger/lag og
det offentlige.
• Den initierer, mobiliserer og samordner frivillig aktivitet.
• Aktivitetene legges opp i tråd med lokale forventninger og behov.
• Aktivitetene er et tillegg til offentlig virksomhet.
Frivilligsentralene skal hvert år søke om støtte til drift gjennom kulturdepartementet.
Når staten godkjenner en frivilligsentral forplikter den seg til å følge de nasjonale
strategiene vedtatt av staten.
Trondheim kommune ønsker at sentralene fortsatt skal beholde sin individuelle
egenart so skal styres av behovene i nærmiljøet. Samtidig stiller kommunen krav om
at sentralene videreutvikles i tråd med retningslinjene fra departementet.
3. Forpliktelser:
Gjensidige forpliktelser:
- Partene skal sørge for en gjensidig dialog
- Partene skal gjøre samarbeidet kjent både internt og eksternt.
- Partene skal sørge for å holde hverandre oppdatert på relevant informasjon.
Trondheim kommune har ansvar for å:
- Være oppdatert på de til enhver tid gjeldene krav fra staten til
frivilligsentralene.
- Ha ansvar for et samarbeidsforum for daglige ledere ved frivilligsentralene
som møtes minimum 2 ganger pr år
- Bidra med kommunale styrerepresentanter og vara for disse i styrene i
frivilligsentralene. Det skal og etableres et eget nettverk for de kommunale
styrerepresentantene som skal møtes minimum 2/år.
-
Under forutsetning av årlig godkjenning fra kulturdepartementet, og innfrielse
av forpliktelser knyttet til denne avtalen, gis sentralene i avtaleperioden et årlig
kommunalt tilskudd uten sørskilt søknad.
Kommunalt tilskudd 2014: Kr 285.500 pr hver av de 11 sentralene
Justering av det årlige tilskuddet skjer i henhold til gjeldende deflator og politisk
godkjenning i budsjettbehandlingen. Kommunen vil jobbe for å gi like rammevilkår for
alle gjennom utjevning.
Tilskudd utbetales halvårlig i mars og oktober.
Frivilligsentralene har ansvar for å:
- Være en synlig aktør og ressurs i nærmiljøet med nær kontakt og samarbeid
med lag, organisasjoner og offentlig sektor.
- Ha nær kjennskap til sitt nærområde og etablere et lokalt frivilligforum ved
behov.
- Bidra til implementering av aktuelle prosjekt initiert av Trondheim kommune og
ha en aktiv dialog med kommunale enheter i sitt nærområde.
- Initiere/koordinere bydelsaktiviteter, herunder tilrettelegging ab bydelsdag/er.
- Utarbeide årsplan og handlingsplan. Disse forventes å ta hensyn til innholdet i
kommunale planer som berører sentralens nærområde.
- Ha tiltak som skal være et tillegg til offentlig virksomhet
- Ivareta kravene om evaluering og rapportering som stilles av kommunen.
4. Oppfølging av avtalen/ajourføring
Forpliktelsene i denne avtalen skal gjennomgås en gang pr år.
Samarbeidsavtalen skal i sin helhet ajourføres før hver avtaleperiode utgår.
Tvister
Oppstår det uenighet mellom partene vedrørende tolking av denne avtalen, skal
tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger. Fører ikke forhandlingene frem er
oppsigelse av avtalen en mulig konsekvens.
5. Avtaleperiode
Denne avtalen er gyldig i perioden 01.01.2014 – 01.01.2018. Avtalen kan sies
opp skriftlig av begge parter med 6 måneder varsel.
Begge parter har rett til å si opp avtale med umiddelbar virkning hvis denne
avtalen blir vesentlig misligholdt, eller det er forhold ved den ene part eller avtalen
som kan skade den annens omdømme. Dette kan være tilfelle dersom en av
partene opptrer uetisk eller for øvrig på en slik måte som skaper negativ omtale
for den annen part.
Dersom avtalen sies opp fra kommunen for så vidt gjelder en eller flere av
frivilligsentralene, eller en av frivilligsentralene sier opp avtalen – så videreføres
avtalen for gjenværende. Oppsigelsen legges som et vedlegg til avtalen , som
gjøres kjent for alle avtaleparter og avtalen videreføres for gjenværende
avtaleparter.
Sign
43
6.9
FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM PORSGRUNN
IDRETTSRÅD OG PORSGRUNN KOMMUNE.
Hensikten med avtalen.
Hensikten med denne samarbeidsavtalen er å sikre god kommunikasjon og bevare
samarbeidet mellom Porsgrunn Idrettsråd og Porsgrunn kommune. Avtalen skal sikre
kontinuitet og forutsigbarhet for begge parter, samt legge føringer for arbeidet mot
felles mål for idretten i Porsgrunn. Den skal også være med på å øke forståelsen av
hverandres oppgaver og fordeling av ansvar.
Samarbeidsavtalen skal sikre at alle kommunale virksomheter kjenner til at
idrettsrådet er riktig høringsinstans i alle idrettsrelaterte saker.
Partene
Porsgrunn Idrettsråd er et overordnet organ for idretten i Porsgrunn opprettet av
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. Idrettsrådet skal være
bindeleddet mellom idrettslagene og kommunen. De skal jobbe for idretten i
Porsgrunn med et helhetlig perspektiv og gi kommunen råd og innspill i saker som
omhandler idretten. De skal på vegne av idretten prioritere økonomiske tildelinger,
anleggsplaner og anleggsinvesteringer. Idrettsrådet er underlagt NIFs lover og
bestemmelser.
Porsgrunn kommune skal innenfor vedtatte økonomiske rammer og politiske vedtak
legge best mulig til rette for idretten i Porsgrunn. I Porsgrunn kommune er det
idrettsavdelingen i virksomhet for kultur som er hovedkontaktpunkt for Porsgrunn
Idrettsråd, men de øvrige virksomhetene har et selvstendig ansvar for at prinsipielle
saker drøftes med idrettsrådet.
Samarbeidsforpliktelser
Felles forpliktelser.
• Idrettsrådet og kommunen skal utarbeide felles målsettinger for å sikre at det
jobbes mot de samme målene og at idrettens interesser blir ivaretatt.
• Ansvar og rollefordeling skal fordeles slik at det blir til beste for alle parter.
• Idrettsrådet og kommune setter i samarbeid opp en plan for felles
møteplasser, for eksempel samarbeidsmøter, konferanser, samlinger og
lignende.
• Utover de formelle kommunikasjonskanalene skal begge parter være åpne for
å delta i uformell kontakt og dialog.
• Det bør gjennomføres et årlig evalueringsmøte for å gjennomgå samarbeidet
og resultatene.
Kommunens forpliktelser.
• Porsgrunn kommune skal i alle saker som er av prinsipiell betydning og felles
interesse for idretten i Porsgrunn sørge for å informere og rådføre seg med
idrettsrådet.
• Porsgrunn kommune skal så tidlig som mulig involvere og rådføre seg med
idrettsrådet i utarbeidelse av kommuneplaner, kommunedelplaner,
reguleringsplaner, tilskuddsordninger og prosjekter som omhandler idretten i
Porsgrunn.
Rådmannens vurdering
Administrasjonen kan anbefale prinsippene i forslag til avtale som er framlagt.
Avtalen inneholder ikke forpliktelser for kommunen ut over det som praktiseres i dag
eller som er naturlig at kommunen har i forhold til høring, kontakter og informasjon.
Det er en fordel at kommunen kan forholde seg til et felles talerør for idrettslagene i
prinsipielle saker slik at idrettens totalbehov vurderes når saker behandles.
Administrasjonen vil likevel tillate seg å foreslå en litt annen form på avtalen uten at
dette går ut over idrettsrådets prinsipper i den årsmøtevedtatte avtalen. Årsmøtet har
også gitt idrettsrådets styre fullmakt til å underskrive en noe endret avtale hvis det
ikke er større prinsipielle endringer. Endringsforslaget er diskutert med rådets leder
og sendt ut på mail til rådets medlemmer. Ingen har kommet med bemerkninger til
endringsforslaget.
Avtalen har en oppsigelsestid på 6 måneder, men det er naturlig at avtalen
uavhengig av en oppsigelse eller ikke, blir evaluert innen en to årsperiode.
45