Transcript Hardanger Hallingbunad fra Nes

Vi elsker
bunader_
Hardanger
Hallingbunad fra Nes
HARDANGER-BUNADEN ble den
første populære bunaden i tiden før
unionstiden. Den har eksistert i
ubrutt tradisjon.
Foto: Svein Brimi
STAKKEN er i sort damask,
mens jakken er i vadmel. Det er
en åpen trøye med perlebrodert
bringeklut festet innenfor livet.
Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn
114
HJEMMET NR. 20/12
bunad fra Gol og Hemsedal, Nedre Hallingdal.
Her blir tyngden av stakken båret på skuldrene, og
slik sett er den svært funksjonell. Forkle til festbunaden innes i to hovedtyper: blomstrete og rutete.
Foto: Heimen Husflid
Nedre Hallingdal
Gudbrandsdalen
Sandar i Vestfold
gudbrandSdalenS
feStbunad fra 1922.
Dette er den første versjonen som ble utformet.
bunaden fra Sandar er en
uvanlig variant fra Vestfold. Den
har brokadeliv med sort bunn.
Stakken kan være rød eller sort
ulldamask. Er den sort, er kanten
nederst grønn. Forkleet er i hvit
bomull med brodert blomsterranke nederst. Luen er i silkedamask og har samme farge som
stakken.
Foto: Heimen Husflid
Foto: Heimen Husflid
Man skal lete lenge for å finne
større kjærlighet til en nasjonaldrakt enn den vi nordmenn har
til våre bunader. På 17. mai kan
vi glede oss over alle de vakre
draktene — mens vi prøver å
gjette hvor eieren har sine røtter.
HJEMMET NR. 20/12
Tekst: Monica
Aafløy Hansen
HJEMMETREPORTASJE
er ikke mange som
N Det
pynter seg i nasjonaldrakter med en slik glede som oss
nordmenn. I andre land i Norden, og ellers i Europa, er folkedrakter bare for spesielt interesserte, noe man tar på seg
om man danser folkedans.
I Norge, derimot, er bunaden
en festdrakt som tas frem ved
de store anledninger som bryllup, dåp og konfirmasjon, og
ikke minst 17. mai — bunaddagen over alle bunad-dager.
Bunaden er blitt allemannseie, i alle fall blant kvinner. Det
er ikke få unge damer som får
drakten i konfirmasjonsgave.
– Over 60 prosent av norske
kvinner har bunad, og nesten
115
Nordmøre
bunaden er utarbeidet av Heimen i Oslo omkring 1920, men bunaden ble ikke ferdig utviklet
før på 1980-tallet. Det finnes to typer forklær,
et rutet og et hvitt med hvitsøm. Det hvite regnes
som eldst. Nordmøre har sterke tradisjoner i hvitsøm, noe som tydelig gjenspeiles i bunaden.
Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn
Vi elsker
116
bunader_
Dovrebunad
dovrebunaden ble laget omkring
1930. fasongen er den tradisjonelle
livkjolen og kommer i enten sort eller
blått ullstoff. broderiene er tatt fra en
gammel lue.
Foto: Norsk Flid Lillehammer/Kristin Hovde
HJEMMET NR. 20/12
grafferbunaden
ble til først på 1930tallet, basert på
en gammel, grå stakk
fra Graffer gård i Lom.
Bunaden regnes som
ferdig utviklet i 1952 og
har vært et forbilde for
mange andre bunader.
Foto: Norsk Flid Lillehammer/
Kristin Hovde
Grafferbunad
Ny bunad
100-ÅrSbunaden
er designet av Eva Lie
i forbindelse med
100-årsfeiringen av
unionsoppløsningen.
Fargene er sort, rødt
og gyllent, og stoffene
er silke, bomull og ull.
Foto: Heimen Husflid
unad
Akerbakerbunaden ble
lansert i 1997 og har sitt utgangspunkt
Foto: Heimen Husflid
10 prosent av mennene. Selv
om det ikke er vanskelig å konstatere på 17. mai at mannsbunad er i ferd med å bli mer populær, er det altså et stykke
igjen til at det er like mange
mannsdrakter som kvinnedrakter, sier konservator Anne Kristin Moe ved Folkemuseet i Oslo.
Hun forklarer dette med at
bunaden har en enestående
HJEMMET NR. 20/12
popularitet her i landet med at
vi er en ung nasjon, men at vi
har lange bunadtradisjoner.
– Denne kombinasjonen er
spesiell, og den skiller oss fra
andre europeiske nasjoner, sier
hun.
Stadig flere bunader
Den første bunaden som ble tatt
i bruk i Norge, kom fra Hardan-
i stoff som ble laget 1808–1810. Bunaden er en frikomposisjon,
men den beholder moten som var aktuell da stoffene ble vevd.
Bomullsforkleet kan variere veldig fra blomstret, stripet eller
annet mønster. Forklær i ensfarget bomullssateng brukes også.
ger. Det var på slutten av 1800-tallet, og da syntes alle norske kvinner at de kunne bruke den, ikke
bare de som faktisk kom fra
Hardanger. Bunaden var norsk,
og det var det som betydde noe.
Men etter hvert kom det så
mange dårlige etterligninger at
den mistet sin popularitet. Senere kom Hallingbunaden i
skuddet, så broder te livkjoler
som Grafferbunaden, og fra
1970-tallet har beltestakken
vært den som flest har hatt lyst
på. For selv om de fleste velger
bunader fra der de kommer fra,
er det likevel trender i bunadvalget.
– Folkedrakter har jo alle land
hatt, men bunad som fenomen
oppsto på slutten av 1800-tallet
som uttrykk for ønske om na117
Gammel valdresbunad
DENNE BUNADEN ble skapt så
tidlig som i 1914. Lages i sort eller
blått ullstoff. Livkjolesnittet dannet
mønster for svært mange bunader. Broderiene er tatt fra en
gammel lue og et sjal.
Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn
Vi elsker
118
bunader_
Beltestakk
HER ER DEN populære beltestakken fra
Telemark. Den har fått navnet sitt etter
det brede, brikkevevede beltet, en gammel teknikk fra vikingtiden. Beltestakken
var i bruk som folkedrakt fra rundt 1850
til ca. 1900, og ble ikke tatt opp igjen
som bunad før på 1960-tallet.
Foto: Svein Brimi
HJEMMET NR. 20/12
Huldas bunad
HULDA GARBORG kjempet mot korsettet
og tok utgangspunkt i bunader fra Gol og
Hallingdal da hun laget sin bunad i 1903.
Foto: Heimen Husflid
Rondastakk
Vest-Telemark
DET ER MANGE ulike
mønstre, materialer og
snitt til denne livkjolen i
dag, i både ull og bomull.
Foto: Norsk Flid Lillehammer/
Kristin Hovde
PÅ BEGYNNELSEN av 1900-tallet
var det viktig å få frem igjen den
særpregede norske rosesømmen,
noe denne bunaden bærer preg
av. Forkleet er i samme stoff som
Foto: Heimen Husflid
stakken.
På våre nettsider www.hjemmet.no kan du nå vise frem dine
flotteste bunadbilder. Alle bilder som lastes opp, blir synlige på
siden. Samtidig blir du med i trekningen av våre flotte premier.
3 premier
à kr 980!
!
0
0
0
1
r
k
Verdi
5 premier
à kr 648!
Konkurranse: Vis frem bunaden din!
PRAKTBOK: Konservator Anne Kristin
Moe og fotograf Laila Duràn har laget
boken «Scandinavian Folklore» i to
bind. Bildene fra boken stilles også
ut på Folkemuseet i Oslo fra 13. mai.
Vinnerne får begge bøkene.
FARGERIK NYHET: I disse dager
lanserer Le Creuset sine fargerike
karafler i stentøy, som kommer
i to størrelser (350 ml og 750 ml).
Vinnerne får hvert sitt sett med
én liten og én stor karaffel.
KAMERA-MOBIL: Doro PhoneEasy
515 er en enkel og brukervennlig
mobiltelefon. Den har et godt kamera
og tydelig fargedisplay. Telefonen har
ekstra sterk og klar lyd og lang batterilevetid. Vi trekker én vinner.
sjonal selvstendighet. I tiden
frem mot 1905 var bunaden et
radikalt symbol. Siden er bunaden blitt løsrevet fra politikk.
I dag går man i bunad uavhengig av politisk ståsted, forklarer
Moe.
På 1970-tallet kom det en ny
bunadbølge med bygdebevegelsen. Den lokale tilhørigheten ble viktigere enn den nasjonale, slik det hadde vært
tidligere. Det ble viktig å vise
hvor i Norge man kommer fra.
Trenden fortsetter fordi det utvikles stadig flere bunader.
– Vi flytter mer på oss og har
et be hov for å vise hvor vi
kommer fra. Nå er det ikke så
viktig å vise at man kommer
fra Hordaland, men heller fra
Sørfjorden i Hardanger, mener
Anne Kristin Moe.
◆
[email protected]
HJEMMET NR. 20/12
119