Transcript NR. 1 Mars 2011 55.ÅRg. - værøya.no

NR. 1
Mars 2011
55.ÅRg.
2
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Lyset
I skrivende stund har lyset trofast begynt
å vise seg på vei tilbake etter en lengre
mørketid. Det er godt og oppløftende at
dagene blir lysere og lengre. Og vi er på
vei mot en tid av kirkeåret som snakker
nettopp mye om både Mørket og Lyset.
Fastetidens oppgave før påske er å hjelpe
oss til å starte et opprydningsarbeid i eget
liv, fra alt det som ikke er livgivende eller
som styrker vår relasjon til Ham som er
livets kilde. Til tider kan vi tro at det er
mange forskjellige ting som gir lys og liv,
men etter hvert viser seg at de tappet mer
enn de gav. Vi rydder ”i eget hjem” for at
det skal være plass for Jesu fødsel i vårt
herberge. For hva hjelper det at Jesus ble
født, hvis Han ikke er født i meg?
”I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og Lyset skinner i mørket,
men mørket tok ikke imot det” står det
skrevet i Joh.1:4-5.
At mørket ikke tok i mot det lys som er
Kristus selv, vet vi ut fra de begivenhetene som utspant seg fra skjærtorsdags natt og gjennom hele langfredag. Da
var mørket enerådende. Hadde Jesu liv
endt i dette mørket, ville vi knapt hørt om
Ham. Men slik ble det ikke.
Det er i lys av oppstandelsestroen at alt
det Jesus sa og gjorde har fått sin betydning. I og ved Jesus sin korsfestelse, død
og oppstandelse, ble dødsrikets fengselsporter sprengt. Fordi det er Jesus selv,
den korsfestede og oppstandne, som
kommer ned i dødsrikets mørke og står
frem for dem som ”livets kilde”, så blir
alle ”som tok i mot Ham” – de gav Han
”rett til å bli Guds barn” (Joh.1:12).
Påskeaftens liturgi gjenforteller dette ved
at det store påskelyset, som representerer
den oppstandne Kristus, først tennes i den
mørke natten (helst utenfor kirken). Deretter bæres det inn i det like mørkelagte
kirkerommet som skal minne oss om at
dødsriket ikke bare er noe der langt
fremme, men er også til stede her og nå.
Fra dette ene Lyset som skinner i mørket
får alle tent sitt lys, som også sier noe om
at vi alle er av ett og samme Lys. Frelse
betyr ”å vokse sammen med” den Jesus
Kristus som først gikk gjennom dødens
mørke, og så brøt dødens lenker og
sprengte veien til et nytt li , et liv som
overgår all forstand.
Det er jubileumsår for salmedikteren fra
3
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Salten, Elias Blix. Han bruker blant annet
lyset om våren som bilde på Jesu oppstandelse og håpet som den gir. Og som
mange andre satte Elias Blix sin lit til
dette annerledes Lyset – en skikkelse som
både var Gud og menneske, som kom
med lys og barmhjertighet, og med en offervilje som brente en varig åpning i
døden.
Lys oss i land til den livsæle strand,
fram til det liv som skal vara,
Så me i ljoset frå påskedag sæle kan
leva i englelag! (NoS 188, v.6)
God Påske!
Kristina Dyson
Sogneprest til Røst
På egen kjøl!
Magnus Eilertsen
Tommy Bensvik har lenge drømt om å
kjøpe seg sjark. Gleden var derfor stor da
han endelig kunne klappe til kais på sin
egen kjøl.
Til tross for sin relativt unge alder på 17
år, har Tommy allerede rukket å skaffe
seg en anselig fartstid på havet. Første
gangen Tommy satte skikkelige sjøbein,
var han bare seks-sju år gammel. Den
gangen var det kveitefiske med lina som
vekket ungguttens interesse for livet på
havet. Sammen med pappa Kent-Arne
Bensvik, drog de to opp store kveiter
utenfor Værøy. Den største kveita
Tommy hittil har fått på kroken, var på
hele 209 kg. Da er det kanskje heller ikke
så tilfeldig at Tommys første sjark nettopp skal bære navnet «Kveita».
- Det er bestemor som har fått æren av å
foreta den høytidelige dåpshandlingen.
Sjarken er vel 30 fot lang (ca 9 meter), og
rigget for lina. I tillegg skal jeg montere
opp et par juksamaskiner om bord. Da
skulle jeg vel være ganske godt rustet for
å drifte utenfor Værøy og i Røsthavet,
smiler den unge fiskeren.
Siden Tommy startet opp ombord hos
faren sin, for vel ti år siden, har han
drevet både med garn, lina og not. Han
har lagt bak seg flere blåkveitesesonger,
og har blant annet vært med på vinterfiske og fiske etter sild. I fjor sommer
gikk han ut av 10. klasse på Værøy skole.
Med både skolegang og lekser som et tilbakelagt stadium i denne omgang, fikk
Tommy atskillig bedre tid til å fokusere
på fiskeryrket. Og anskaffelse av egen
sjark var blant de tingene som stod høyt
på agendaen. Nyervervelsen måtte selv-
4
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
– Måtte hell og lykke følge deg på ferden, sa bestemor Borgny Bensvik idet hun
døpte barnebarnets sjark til «Kveita».
Foto: Magnus Eilertsen
sagt markeres på skikkelig vis. Dermed
var det duket for både dåp og høytidelighter!
Dåpsdagen ble torsdag 3. januar 2011.
Været var som bestilt for begivenheten.
Det var altså Tommys bestemor, Borgny
Bensvik, som skulle være gudmor. Dåpsseremonien fulgte tradisjonelt mønster.
Etter å ha lest opp de formelle formuleringene, kunne Borgny knuse
champagneflaska mot baugen på fiskefartøyet. Tommys familie og de frammøtte
tilskuerne kunne deretter gi seg i kast
med applausen og gratulasjonene!
– Jeg ser virkelig fram til å drive på egen
sjark, i tillegg til at jeg fortsatt skal være
mannskap om bord hos pappa, forteller
Tommy Bensvik. Jeg er godt fornøyd
med sjarken min, og jeg ser lyst på
framtiden som fisker her i ytre Lofoten,
avrunder Tommy Bensvik, framme på
baugen på N-28-VR «Kveita».
5
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
På nisseferd til Sierra Leone
Rune Kr. Ellingsen
FREETOWN: - Hello, hello uncle
Rune! De ti barna på det norske barnehjemmet «My Home» kommer løpende
og bamseklemmer meg etter tur. Jeg er i
det vestafrikanske landet Sierra Leone,
og skal være julenisse. På himmelen
steker solen ubarmhjertig over oss, og
luften dirrer.
Sist høst hadde Røst barne- og ungdomsskole besøk av Leif Arild Jensen fra My
African Aid Organisation (MAAO), som
holdt foredrag om barnehjemmet My
Home. Organisasjonen og barnehjemmet
ble startet av ham selv og kona etter et
besøk i det afrikanske landet Sierra
Leone i 2008. Et helt privat initiativ, som
har begynt i det små, og nå har ti barn, tre
gutter og syv jenter. Undertegnede ble så
inspirert av arbeidet som er lagt ned, at
jeg bestemte meg for å reise ned og besøke barna på barnehjemmet.
Sterke skjebner
Barnehjemmet er et helt privat initiativ,
som har begynt i det små, og nå har ti
barn, tre gutter og syv jenter. De ti barna
er: Konny Bangura (9), Margaret Kabba
(12), Josephine Ester Jensen (10),
Joannah Terry (11), Mabinty Turay (10),
Wilson Kanje (10), Theophilus Williams
(11), Roda Bockarie (8), Josephine
Alkanneh (10), Michael Kargbo (11). De
ti har mat, seng, klær og de får gå på
skole. Raskt ble de som en søskenflokk,
og omsorgen de viser hverandre er rørende. Barna er tildels svært traumatiserte
av opplevelser de har hatt, og av
mangelen på omsorg de har lidd under.
En av jentene hadde aldri ligget i en seng
før. En annen hadde en mor som var
prostituert og sinnslidende. Historiene er
sterke og tragiske. Forhåpentligvis er
fremtiden til disse barna mye
hyggeligere.
Mamma og pappa
Selve hjemmet ligger i bydelen Kissy, et
av de fattigste strøkene i hovedstaden
Freetown. Freetown har knapt strøm, de
færreste har innlagt vann eller toalett, og
veiene er av sand eller stein og fulle av
svære huller. De som i det hele tatt har
tak over hodet bor i forfalne murhus eller
i skur av bølgeblikk. Et nesten surrealistisk syn for en nordmann. Jeg ble tatt
imot som et kjært familiemedlem av
barna i My Home, og på veggen hadde de
tegnet en tegning der det sto: Velkommen
til My Home, Rune.
- Hva heter mammaen og pappaen din?
spurte barna mens de smilte og så forventningsfulle på meg.
Jeg svelget en stor klump i halsen og
6
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Nissen kom også i år, helt fra Røst denne gangen. Barna ble litt stuss med det samme,
men skjønte etter hvert at det var selveste Father Christmas som var kommet på besøk
til dem!
Foto: Rune Kr. Ellingsen
svarte. Men det var ikke nok. De klarte
ikke å uttale Arnfinn og Synnøve, og jeg
måtte skrive det ned og sende det rundt.
De flokker seg rundt mobiltelefonen min
og staver med munnene sine. For disse
barna var det å ha foreldre den største
skatt som tenkes kan.
Rov og ran
På barnehjemmet arbeider og bor forstanderne Prince og Annie Sama. De er gifte
men har ingen egne barn.
- Disse ti holder oss travelt opptatte, ler
de.
Sammen med seg har de to «tanter»,
Patricia og Martha, som også bor der.
Vann må kjøpes og kjøres til, det finnes
ikke noe springvann. Hver kveld klokken
19 stenges den solide døren mot
utenomverdenen. I dette nabolaget er det
livsfarlig å oppholde seg utendørs om
kveldene. Folk er så fattige at denne
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
7
Barna på My Home i Freetown har fått en ny sjanse i livet.
- Welcome, uncle Rune, ropte de når jeg nærmet meg. Ti små barn som takket være et
privat initiativ har fått klær, mat, skolegang og hver sin seng å sove i hver natt.
Foto: Rune Kr. Ellingsen
tilsynelatende oasen av mat, klær og
ordnede forhold må fremstå som et attraktivt mål for innbrudd, rov og ran.
Selv grunnleggende skolegang er forbeholdt de få i Sierra Leone, og barna er
overlykkelige over å få muligheten til å
skaffe seg en utdannelse. De får toppkarakterer i alle fag.
- Hus og skole! svarte de nesten i kor når
jeg spurte dem om hva som er det beste i
hele verden.
Jul på stranda
Julefeiringen i Sierra Leone er ikke som
vi er vant med fra Norge. Her var ingen
snø, og ingen julegater. Ingen handlesentre eller førjulsserier på TV. Barna
på My Home hadde juleferie fra skolen,
og skal unne seg en tur på stranda første
juledag. Med seg hadde de poser med
vann og selvlaget matpakke av kylling,
frukt og yams, en potetlignende frukt,
som skal være julemiddag. På stranden
8
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Gaver fra godhjertede Røstværinger betraktes med undring av barna på ”My Home”.
Her er det fotballpostere fra femteklasse på Røst som studeres.
Foto: Rune Kr. Ellingsen
spilte de fotball med ballene jeg hadde
med fra min mor, og de plasket og koste
seg i vannet. Ingen har badeklær, så de
brukte shorts og skjorter, og hadde
plastposer på hodet til beskyttelse mot
solen. Med i sekken hadde jeg en julenissemaske og ti t-skjorter fra Røst med
«Lundefestivalen 2010» på. Ti barne-
ansikter så spørrende på meg når jeg tok
på meg masken. De hadde jo hørt om
Father Christmas, men aldri sett ham på
nært hold! Mens jeg tok opp pakkene
med gavepapir på, spør en av dem forsiktig om jeg kunne hjelpe henne med å
ta av papiret. Hun var redd for å ødelegge
det.
9
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Etter en uke var oppholdet mitt i Sierra
Leone over, og jeg måtte vinke farvel til
staben ved My Home, med bagasjen full
av sterke opplevelser og minner for livet.
Barna sang en flott sang til meg, og vi
tok farvel for denne gang. Til tross for
noen opprivende år med borgerkrig og
grusomheter er menneskene i vakre og
frodige Sierra Leone noen av de vennligste jeg har møtt. Og takket være en
liten gruppe norske ildsjeler og støttespillere har ti barn blant de aller verst
stilte i et av verdens fattigste land fått et
nytt liv, og et håp om en fremtid.
Dersom noen har lyst til å lese mer om
prosjektet og barna på My Home eller gi
et økonomisk bidrag, kan de klikke seg
inn på www.maao.no Barnehjemmet har
norsk kontonummer 5081 07 93667.
De tre gode hjelperne
Tove Andreassen
10.klasse arrangerer stort loppemarked
hver høst. Etter loppemarkedet er det alltid igjen mange gode klær, fottøy o.a.
som noen få personer i regi av Røst
Menighetsråd har sortert, pakket og sendt
til mennesker i nød rundt om i verden.
Det har vært et krevende, men viktig
arbeid disse personene har gjort.
I år hadde ikke Røst Menighetsråd lenger
kapasitet til å gjøre dette arbeidet og
Røst skole spekulerte på hvordan vi
skulle få organisert pakking og forsendelse slik at dette viktige arbeidet kunne
fortsette.
En kveld fikk rektor Tove en telefon fra
Hege Pettersen som kom med et flott
tilbud. Hun og to andre damer tilbød seg
å sortere, pakke og gjøre alt klart for for-
sendelse av loppene. Gjett om tilbudet
ble gledelig mottatt. I flere dager holdt
disse damene på med å sortere, pakke og
ordne alt sirlig og pent. Da de var ferdige
med loppene, fikk vi oss enda en gledelig
overraskelse. Damene hadde gjort enda
mer, de hadde vasket, sortert og ryddet i
alle skap og skuffer på det gamle
samfunnskjøkkenet. Det var blitt rent og
ryddig overalt.
Damene var like blide og fornøyde etter
endt arbeidsjobb.
Tusen, tusen takk for innsatsen, Hege,
Evelyn og Åse Marit.
Det gjør så godt å møte mennesker som
dere, med ei sånn positiv innstilling og
vilje til å hjelpe.
Med takk fra Røst skole
10
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Påske i gammelkirka
Dag Sørli
Et av de fire relieffene nederst på
altertavla i gammelkirka på Nordland
viser oppstandelsen. Som kjent ble
relieffene laget i England rundt 1430 og
er altså nærmere 600 år gamle, men
likevel i utrolig bra stand. På Værøy har
relieffene bare vært tilgjengelige i vel
200 år – de fulgte nemlig med altertavla
da den ble flyttet fra Vågan til Værøy i
1799. Men det er liten tvil om at disse
relieffene har vært med på å farge
Værøyfolkets oppfatning av de bibelske
tekstene.
Selve relieffet er beskjedent i omfang –
høyde 41,7 cm, øvre bredde 26.3 cm, noe
bredere nede - 26.6 cm.
Hovedmotivet er selvsagt Kristus som
stiger opp fra graven. Graven er i dette
tilfellet formet som en kiste. Han holder
en korsstav i venstre hand. En fane
henger fast i øvre del av staven. Det er
fire soldater ved graven. To sitter og
sover bak kisten, mens to er foran. Den
ene av disse sitter i panelets nedre, høyre
hjørne og vender ansiktet bort fra Kristus.
Den andre ligger foran kisten.
Kristus stiger opp fra graven. Han bærer
tornekrone og hodet er omgitt av en
glorie. Kristus venstre ben står i kisten,
mens høyre ben trår på brystkassen til
den fremre venstre soldat. Høyre arm er
utstrakt i en velsignelsesgest, den venstre
hand holder omkring korsstaven. Kristus
har et lendeklede - eller rester av likklærne - omkring hoften. En stor flik av
dette faller ned i kisten og skjuler venstre
ben. Omkring skuldrene har han en
kappe. Foldene er lange, myke og
ubrutte.
Soldatene har rustninger som er svært
typiske for perioden - og som
kjennetegnes ved at soldaten har et
ermeløst, trangt tekstilplagg på overkroppen. Ettersom dette dekker en brystplate av metall, fremstår brystkassen som
svært rund og kraftig, mens livet fremstår
som smalt. Plagget rekker til nedenfor
hoftene. I tillegg er hjelmen spiss,
samtidig som det er festet en ”hjelmbrynje” til hjelmen slik at det beskytter
nakken. Andre typiske trekk er det
lavthengende hoftebeltet og beskyttelsesplatene omkring soldatenes ledd. Alle
disse trekkene er lett å se hos den
Oppstandelsen. Et lite, men detaljrikt
kunstverk som er verd et nærmere
studium.
Foto: Magnus Eilertsen
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
11
12
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
liggende soldaten i forgrunnen. De to bakerste soldatene har spyd, de to fremste
stridsøks.
Graven er formet som en likkiste. Øverst
er den dekorert med en slags S-profil som
står på hodet. Nederst er den dekorert
med en langsgående, flat list. Kisten står
litt på skrå og antyder en mellomgrunn i
bildet. Det er markert en forgrunn foran
kisten og en bakgrunn bak Kristus.
Actionhelg for konfirmantene
Rune Kr. Ellingsen
- Dette gjør vi gjerne igjen! Kjempespennende, sier konfirmantene fra Røst
og Værøy, for anledningen dresset opp i
varmedresser. Helikoptertur og
havrafting var blant ingrediensene da
ungdommene satte hverandre stevne tidlig i vinter.
Tradisjonen tro reiste de seks konfirmantene fra Røst på helgetur sammen,
og i fjor høst gikk turen til øykommunens
nærmeste nabo, Værøy. Der ventet de
seks konfirmantene derfra, og vikarprest
Magne Oftedal hadde stilt sin flotte hytte
til gratis disposisjon for helga. Til overmål er alle seks konfirmantene fra Røst
gutter, mens alle de seks fra Værøy er
jenter!
- Veldig sosialt og veldig hyggelig, sier
Røst-konfirmant Håvard Vikedal (14) til
Kirkebladet.
Været kunne ikke ha vært bedre. Flotte
morgenstunder med vakkert Lofotlys, snø
og kald skarp luft satte en majestetisk
ramme rundt helga. De tolv konfirmantene koste seg med pizza, bollebaking, sosialt samvær og
konfirmantundervisning av to prester.
Søndag gikk de i kirken, og høstet anerkjennelse fra menigheten for sang og
lesning av dagens tekst. Men for konfirmantene var det nok spesielt to av aktivitetene på den fullspekkede
aktivitetsplanen som gjorde inntrykk.
- Lørdag var vi på helikoptertur Værøy
rundt i maksvær. Søndag reiste vi på
havrafting i 40 knop til det fraflyttede fiskeværet Måstad, forteller reiseleder og
sogneprest Kristina Dyson.
Responsen fra konfirmantene var overveldende positiv.
- Dette gjør vi gjerne igjen! Virkelig en
kjempespennende tur! Så ble vi jo godt
kjent med konfirmantene fra Værøy, selv
om vi kjente dem litt fra før, sier Håvard
Vikedal Pedersen fra Røst.
Langt borte
Det å være konfirmanter på Røst og
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
13
Alle de tolv konfirmantene samlet på et brett.
Seks jenter fra Værøy, og seks gutter fra Røst.
Foto: Rune Ellingsen
Værøy har altså sine klare kvaliteter. Men
det finnes selvsagt også ulemper ved å bo
på en knøttliten øy 100 kilometer fra
land:
- Vi har lenger vei for å bli kjent med
andre konfirmanter, for eksempel i Bodø,
som er nærmeste by herfra med over
40.000 innbyggere. Så der går vi vel
kanskje glipp av en del felles konfirmantaktiviteter og sosiale muligheter vi kunne
ha deltatt på der.
- Men helikoptertur og havrafting er vel
ikke noe dårlig plaster på såret?
- Nei, det kompenserer for mange av
ulempene, flirer Vikedal Pedersen.
Sogneprest Kristina Dyson, hva tror du er
muligheter og begrensninger med å drive
konfirmantundervisning på forblåste
lofotøyer?
- Vi er selvsagt en mindre gruppe, og går
nok glipp av mulighetene og ressursene
man har på større plasser. Men vi
kommer også mye nærmere innpå
hverandre enn vi ville gjort i en større
sammenheng.
- Hva har helikopterturer og havrafting
14
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Gutta fra Røst bakte boller mens vertskapet fra Værøy stilte med hjemmelaget pizza.
Foto: Rune Ellingsen
med Gud å gjøre?
- Det er også viktig å bygge fellesskap
og samhold på disse samlingene, og gjøre
bevisst på hva man har å tilby på små
plasser. Og i helikopteret fikk vi sett hele
Værøy. Både turene til lands og til vanns
var dessuten også sponset av lokale
givere.
Sogneprest Dyson berømmer i den forbindelse alle som var med på å gjøre
denne helga til et minne for livet, både til
lands, til vanns og endelig tordnende
gjennom luften i helikopter.
- Denne turen er blant annet et resultat
av at prosten har oppfordret til mer samarbeide på tvers av kirkesognene. Og det
ble jo en overmåte flott konfirmanttur,
som jeg tror det blir vanskelig å overgå,
ler Dyson. Hun vil i den forbindelse
spesielt dra frem samarbeidet med politioverbetjent Jack-Ivar Svendsen på Røst
som fikset helikoptertur rundt øya, Pål
Arnesen på Værøy som stilte med RIB og
raftingtur, og selvsagt sildegiganten
Lofoten Viking, som tok reiseselskapet
15
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
med rundt på produksjonsanlegget sitt på
omvisning.
Til våren ønsker konfirmantgjengen fra
Værøy å komme på gjenvisitt til Røst dersom det lar seg gjøre;
- Til tross for at de to øykommunene
ytterst i Lofoten bare ligger noen titalls
kilometer fra hverandre, er fergekommunikasjonene slik at gruppen fra Værøy
må beregne totalt seks dagers reise og
opphold for å få en helg på Røst, forteller
menighetsrådsleder Arild Jensen på
Værøy..
Leverroer på Værøy havn
Johnny Didriksen
Som 15-åring startet Johnny som
”leverroer” på Værøy. ”Leverroeren”
skulle dra rundt og hente lever på de forskjellige fiskebrukene. Den gangen var
tre trandamperi i drift på Værøy. Det var
Benjaminsen i Røstnesvågen. På Hjellholmen fant man trandamperiet til
”Fagertun & Nordgård” samt
trandamperiet til Jondal Skavhaug og
Sigurd Didriksen der Johnny var
”leverroer”. Slik forteller han selv:
Etter en lang diskusjon med far skulle jeg
få føre ”Pramma” vintersesongen 1950.
Jeg syntes selv at jeg var gammel nok og
hadde nok erfaring - jeg hadde fylt hele
15 år før jul. Far var nok ikke helt overbevist, så da han skulle velge mann nr. to
ble det Albert Skavhaug som var en stabil
og voksen kar.
Føringsbåten som ble kalt ”Pramma”, var
en åpen båt på noe over 30 fot med styre-
hus og motor fremst. Båten fikk far bygd
på Rognan i 1943 eller 44, den var i drift
fra sesongen 44 eller 45 dette er jeg noe
usikker på. I 1946 ble det innstallert ny
motor, en 10-12 hk. Sleipner bensinmotor
som fungerte meget bra. Den nye
”Pramma” var en erstatning for den
gamle ”Levergutten” som var en ombygd
åttring med en 3 hk. Sabb.
Arbidsdagen var fra 0700 til kl. 1700
normaltid, men ved behov lenger. Vi
startet med å hente levra på Astrupbruket,
så var det hos Nylend, deretter hos C. M.
Kristensen, så hos brødrene Evensgård
og den siste på denne siden av Sørlandsvågen var Jakob Bakken.
Så var det turen rundt moloen (støtta) til
Røstnesvågen. Her kunne det være
ganske friskt fra tid til annen. Her hadde
det tidligere forlist en tilsvarende båt
hvor 2 mann mistet livet.
16
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Det er kanskje litt underlig å tenke på at for ikke så alt for lenge siden foregikk mye av
arbeidet ute på kaia. Bildet har vi lånt av Rolf Eriksen.
I Røstnesvågen hentet vi lever hos
Amandus Hansen. Så var det rundt
moloen igjen og over til Konowbruket
som var siste lasteplass på tur til Hjellholmen og vårt eget fiskebruk.
Holmingene, som var selvprodusenter,
kom selv roende med sin lever og rogn
og eventuelt småfisk så som hyse og
kveite når de hadde sløyd ferdig senere ut
på dagen.
Klokka var nå blitt ca. 10 på formidagen,
så nå var det tid for matpause . Etter
matpausen lastet vi ombord levra fra vårt
eget bruk før vi gikk til damperisiden på
motsatt side av holmen hvor alt ble
losset.
Ved hvert bruk underveis måtte jeg opp
på kaia eller inn på en brygge for å skrive
ut seddel på hva jeg hadde mottatt.
Når jeg tenker på dette i ettertid så er det
ganske uforståelig at det ikke fantes noen
17
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Her ser vi havna på Værøy i 1950. Mye har utvilsomt skjedd siden dette bildet ble tatt
14. juli 1950. I denne havna startet altså Johnny som ”leverroer”.
form for redningsutstyr ombord, men
slikt tenkte man ikke på den gang, tiltross
for at det hadde skjedd ulykker.
Det er jo heller ikke til å unngå at en
tenker på dagens skriking om barnearbeid. Selv var jeg jo ikke mer enn 15 år
da - og jeg tror ikke at verken jeg eller
andre jevnaldrene tok skade av å begynne
å arbeide i den alderen vi ble derfor tidlig
voksne. Etter denne tiden var det vel
ingen tvil hos meg om at jeg skulle bli
sjømann, hvilket jeg også ble.
Etterlysning
Kan du hjelpe oss med et bilde av
ordfører Arnt Raanes på Værøy
(ordfører 1860-70)?
Vi trenger et godt bilde til ordførergalleriet.
Ta kontakt med
Dag Sørli på 760 95 448.
18
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Svalbard
– lille julaften 2010
Hans Arne Hanssen
Jada, den er over, jula 2010, men
allikevel... Klokka har knapt passert 10.
Vi sitter på «Fruene» - verdens nordligste
kaffebar – benket ved vårt faste langbord.
(Nåde den stakkar som tar det). - Slarken,
Professoren, Konsulen, Lærar`n, Darris
og han Jåsse. Pluss en håndfull til som
bare har vanlige navn.
Dagens tema er julemenyene rundt om på
byens spisesteder i jula. Lærar`n sine
briller går mann i mellom rundt bordet
slik at menyene kan finleses. For vi er
godt voksne menn, og + 1.50 er gangbart
for de fleste. Etter hvert fester det seg en
slags plan. I morgen, julaften, holder
Fruene våre stengt. Vel fortjent. Men, det
blir startkaffe på Polarhotellet klokka 10.
Presis! Konsulen er sjefen, og streng slik.
Og Lærar`n har møteplikt. «Skal du være
en av gutta, må du pinadø stille opp!».
Temaet rundt bordet varierer fra dag til
dag. En dag er det usikkerheten rundt
framtidig drift i Svea – Nord. En annen
dag kan det være snøscooter-relatert med
alle de fagtermer som hører scooterfaget
til. Men i dag altså – julemat.
Men noen temaer har ALDRI vært på
agendaen; Kvoter, kvoteomstruktureringsoverføring, blåkveite og
makrell. Det henlegger vi til et beslektet
etablissement på ei øy lenger sør. Men,
humoren, og den gode, kameratslige
sjikane er den samme. Økta vår er på
hell. Slarken skal heim og koke reinsdyrsodd. Darris skal holde øye med sjølgjort kjøttrull og sursild. Han Jåsse skal
«ned» med flyet. Vi har alle våre små
gjøremål en slik dag. Møtet i morgen er
avtalt, og vi bryter opp. «Kom i ordentlige klær i morra!» Konsulen holder kustus. «Ikkje nåkka lørve!»
Men se, der kommer Berit, den ene av
«Fruene» bort til meg med julegave. Tskjorte med kafeens emblem på. En oppmuntring for «lang og tro tjeneste». Man
kan bli rørt av mindre. Og annen dag jul
er det på `an igjen.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
19
Julefest på Helseheimen
Tekst og foto: Rune Kr. Ellingsen
Den sjette januar, på selveste Hellig Tre Kongersdag, arrangerte
Røst Menighetsråd juletrefest for eldre på Helseheimen på Røst.
Rundt 40 mennesker hadde tatt turen for en siste smak av julestemning.
Det ble servert deilig sjokolade, kaker og rundstykker, og masse koselig prat ble
det også tid til. Etter mat var det gang rundt juletreet og sang av kjente og
kjære julesalmer.
20
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
50-års konfirmanttreff på Værøy
I år er 50-års konfirmanttreffet lagt til
helga 9. og 10. juli. Konfirmantene er tradisjon tro invitert med partnere til denne
markeringen.
På lørdag den 9. juli er det kveldsgudstjeneste i Gammelkirka kl. 19.00. Deretter
er det mat og sosialt samvær hos Hege på
den gamle prestegården.
Søndag 10. juli er konfirmantene spesielt
invitert til gudstjenesten i Nykirka
kl.11.00. Det blir som vanlig kirkekaffe
etterpå. Kirkekontoret vil også minne på
om at dere må gi beskjed om dere
kommer. Benytt telefonnummer:
760 95 240 eller 93 48 69 07.
Konfirmantflokken for 50 år siden besto
av 7 gutter og 10 jenter, Her er liste over
de som ble konfirmert den 25. juni 1961.
Vi har vært så heldige å få låne dette konfirmasjonsbildet fra 1961 av Unni Kristiansen. Det er også Unni som har gitt oss
navnene på personene. På bildet ser vi
bakerst fra venstre: Liv Eilertsen, Evy
Pedersen, Frid Næstby, Julie Pedersen,
Torleif Bensvik, Lorentz Hugo Endresen,
Kurt Kristensen, Unni Kristiansen, Lars
Endresen, Johanne Olsen, Stig Hansen,
Lillian Sørheim.
Foran fra venstre: Edit Olsen, Anne
Marie Andreassen, sogneprest Hårek
Midtgaard, Signhild Pettersen, Per
Lagesen og Knut Eilertsen.
Fotografen er ukjent.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
21
Postkorthistorie
Dag Sørli
Det finnes en lang rekke postkort fra
Værøy og Røst. Fremmede fiskere likte
ikke å skrive brev – og de ble derfor
ivrige postkortskrivere. Som kjent kan et
bilde fortelle mer enn tusen ord!
I dag viser de gamle postkortene oss bebyggelsen og hvordan det så ut på stedet i
eldre tid. Det kan imidlertid være vanskelig å tidfeste når bildene er tatt, men
postkortet av Nordlanskirka er poststemplet i 1908 – så bildet er trolig tatt
like etter at gammelkirka ble utvidet og
malt kvit rundt 1900. At mye har skjedd
siden den gang, kan du tydelig se på
sommerbildet av Nordlandskirka
22
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Menighetsnytt fra Værøy
Arild Jenssen – leder Menighetsrådet på Værøy
Prestetjenesten på Værøy
På grunn av prestens sykdom har Værøy
menighet vært avhengig av at prestevikarer har stilt opp. Det positive er at
det har vært flere trivelige prester som
har beriket øya på en fin måte. Det
negative er at det medfører masse ekstra
arbeid, lite forutsigbart for øvrige ansatte
og menigheten kan ikke drive god
planlegging. Det er særlig i forhold til
trosopplæring og diakoni som det blir
vanskelig. Gudstjenestene har vært avviklet på en foresvarlig måte, men
presten er noe mer enn den som står på
prekestolen. Det er i det daglige virke
presten har sin egentlige jobb.
Menigheten har i skrivende stund ennå
ikke fått endelig avklaring på prestesituasjonen. Håpet er at når dette leses,
vil menigheten ha fått et endelig svar.
Det er på dette grunnlag at vi ikke kan
settes opp noen framtidig gudstjenesteliste. Se derfor oppslag, lytt til meldinger på Radio Værøy og se i Avisa
Nordland.
Ny bårebil
Det finnes utrolig masse giverglede. Og
Værøy menighet fikk enda et bevis på
hvor uforutsigbart dette egentlig kan
være. For fra Vestvågøy Blomsterforretning og Begravelsesbyrå kom det uventa
forespørsel om vi ville ha en bårebil, og
det helt gratis. Selvsagt ville vi det. Og
mange er nok glada at den siste turen til
Nordland nå kan bli tryggere når det
ryker på Breivikbukta. Vi ønsker på
denne måten å sende en stor takk til
Vestvågøy Blomsterforretning ved May,
Rolf, Trine og Ruben. En ekstra takk til
Ruben for all hjelp for å få bilen vinterkledd og ferdig til turen til Værøy. Vil
også takke Alf Kristian, Tor Kristian og
Trond for at de helt på eget initiativ tok
bilen til øya. Og her ute vil vi atter en
gang få takke Werner for all hjelp. Han er
det ikke mange av.
Menighetsrådet vil komme tilbake med
hvordan den praktiske bruken av bilen
skal ordnes.
Menighetskontoret
på Værøy har åpent mandag og
onsdag mellom klokka
10.00 og 14.00.
Velkommen innom!
23
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Tusen takk for gavene!
Kirkebladet takker for alle gode gaver som er kommet inn og som gjør at vi fortsatt –
etter 54 år – ikke bare kan sende bladet til alle husstander på Røst og Værøy men også
til nesten 700 personer utenom øyene. Vi håper Kirkebladet er til glede for dere alle.
Bjarne Evjen
Sonny og
Ståle Røstgaard
300,00
200,00
Aud I. K. Rydning
100,00
Nelly og Julian Nilsen 300,00
Thurid Ellinor
Sonja og Roy Hansson 200,00
Else Jakobsen
200,00
Åshild Fredvang
200,00
Hans J. Andreassen
200,00
Beathe Jenssen
200,00
Reidunn og
Per Haugland
200,00
Frida Olaussen
200,00
Håkon S. Eilertsen
300,00
Hallvard M. Hagen
300,00
Unni og Egil Skavhaug 300,00
NN
200,00
Erling Nilsen
200,00
Svein Konrad Røstgård 200,00
Fredrik Nordgård
200,00
Ruth og
Tormod Taraldsen
100,00
S. Ramvoll
100,00
Helen Randi
Holm Naimak
300,00
Johanne A. Jensen
150,00
Finn Friis
200,00
Bente E. C. Wikstrøm 150,00
Arnt Jakobsen
200,00
Maria Aldersjøen
200,00
Signe og
Eilif Røstgaard
200,00
Vesla Ring
200,00
Aud og
Jann Andreassen
200,00
Hokland
200,00
Bente Sofie
Andreassen
200,00
Ranveig Torstensen
200,00
Laila Sørensen
200,00
Valter Karlsen
200,00
Hildegunn
Marit Pettersen
200,00
Oddny Karlsen
200,00
NN
200,00
Ella Marie
Abrahamsen
100,00
NN
100,00
Aud og
Arnold Johansen
200,00
Inger Pedersen
150,00
Torbjørn Johnsen
200,00
Jane Marie Endresen 200,00
Tor Henrik Andreassen 300,00
Jorunn Lund Olsen
300,00
Enid Spets
300,00
Arne Sjursen
200,00
Berit Brali
100,00
Anna K. Blomseth
Knutsen
200,00
Liv Jorunn Nygård
200,00
Evy L. Myhr Hansen 100,00
Kurt Kristiansen
100,00
Nikoline Jakobsen
100,00
May A. Berg
200,00
Nancy Fagertun
200,00
Karl Ottar Jakobsen
200,00
NN
200,00
Arvid Kvalnes
100,00
Conny A. Tellefsen
200,00
Solveig Holtan og Jostein
Gressåmo
100,00
Åse Katrin Larsen
200,00
Marit og
Oddbjørn Jørgensen 100,00
Trond K. A. Evensgård 200,00
Peder Pedersen
200,00
Johannes E. Borgenvik 200,00
Åsbjørg Greger Økland200,00
Jann-Richard Aronsen 150,00
Karin Refsvik
Grindstein
200,00
Ågot Refsvik
200,00
Heidi Mathisen
200,00
Gunnar Wollert
Andreassen
250,00
Rolf Hansen
300,00
Janne Nikoline
Hermansen
100,00
24
Magnar Nilsen
200,00
Judith og
Kåre Nordhus
200,00
Marit Irene Olsen
200,00
Wenche Hoel
200,00
Osvald Henning Søraa 200,00
Knut Osa Greger
200,00
Kjell Olsen
300,00
Aase Skaar
300,00
Morten Halvorsen
400,00
Åse Rist Mosken
200,00
Anita Liabø
200,00
Rita Herdis Christensen100,00
Astrid Jensen
200,00
Snefrid og Svein
500,00
Lofoten Viking AS
500,00
Oskar A. M. Jensen
200,00
Inger Mari Rånes
200,00
Ågoth Carlsen
200,00
Tormod Taraldsen
200,00
Finn Aamodt
200,00
Olav Helge Eliassen 200,00
Anna og Odd Hansen 200,00
Per Kristian Røstgaard 200,00
Johanne M. Nilsen
200,00
Aud og
Arnold Johansen
200,00
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Gunhild Eliassen
Karin
Kristiansen Meyer
Turid og
Kent Johansen
Laila og
Svein H. Hansen
Anne Sofie Støen
Fritjof Jarle Edvartsen
NN
Rita Jenssen Øines
Ellinor og
Petter Pettersen
Margith Arnesen
Kirsten Wasshaug
Torgun Rånes
Tor Jensen
Elin Pettersen
Per Fugelli
Gunvor Raanes
Fred Jensen
Leif Grønli
Arne Torsteinsen og
Tove Hansen
Berit og Ingolf Haug
Signy Wilhelmsen
Audhild
Kirkebladet takker denne gangen for kr
28.150,- som er kommet inn fra 1.
oktober 2010 til utgangen av 2010. Vi
takker for alle bidrag, men hvis du ikke
skriver avsenderens navn vet vi ikke
hvem du er, og da havner du i gruppen
NN. Men bidraget ditt er selvfølgelig like
velkommen.
100,00
300,00
200,00
200,00
200,00
100,00
100,00
250,00
300,00
200,00
200,00
200,00
150,00
300,00
300,00
300,00
300,00
200,00
300,00
200,00
200,00
K. R. Johansen
200,00
Olud L. Torsteinsen
100,00
Bjørn Kristensen
200,00
Else og
Per Egil Kristensen
200,00
Mary Arntsen
100,00
Sara Jakobsen
200,00
Brit Anita Esekiassen 100,00
Julie Esekiassen
100,00
John Sverre
Esekiassen
100,00
Jarle Esekiassen
100,00
Bjørg Værnes
100,00
Ellinor
Ragnhild Hongset
500,00
Laila Sørensen
200,00
R. Bognøy
100,00
Haakon
Sneve Eilertsen
300,00
Letty Olsen
300,00
Oddmund
Johan Ekrem Nilsen 200,00
Eva og Terje Arnesen 200,00
Elsa Johansen
200,00
Til sammen
28 150,00
Det er nesten ikke til å tro – men Kirkeblad for Værøy og Røst har nå startet på
sitt 55 år og har i alle år vært finansiert
med gaver. Tusen takk til alle gode bidragsytere.
Redaksjonen
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
25
hadde stor glede av. Takk til Unni Kristiansen for flotte løpere som ble overrakt
til Wenche og Edith på Camiguin.
Det er godt å kunne dele av vår overflod
med mennesker som ikke har det så
enkelt, selv ikke de mest nødvendige
tingene i livet!
Hilsen Anne-Margrethe&Dagfinn
og Værøy Pinsekirke
Takk
Hjertelig takk for all vennlig deltakelse
ved vår kjære mor Ingeborg Andreassen's
bortgang.
Takk for blomster og hilsener, for vakker
sang og musikk, og takk til alle som
bidro til at minnesamværet på Sion ble en
verdig avskjed med mor.
Vi ønsker også og takke personalet på
Omsorgssenteret for god pleie og omsorg
de årene mor bodde der.
Laura, Turid, Gerd
Bjørnar og Lorentz-Astrup
Takk
Vi vil med dette si TUSEN takk til alle
som ga en gave til misjonsarbeidet på
Filippinene.
Det var mange – små og store – som var
med på denne gaven – totalt 20.000,kroner. Ikke minst bidro ungdommen på
juleavslutningen på ”FREDAG” med en
fin sum. Gaven ble mottatt med stor takknemlighet og glede. Den kommer godt
med til å dekke behov på mange områder.
Takk til Lofoten Sjokolade og Jeanette
for masse deilig sjokolade som ungene
Takk
Takk for oppmerksomheten i anledning
min 75 års dag.
Takk for blomster og alle telefoner.
En spesiell takk til Judit for ei god kake.
Hilsen Gunnleif Berntsen
Takk
Takk for oppmerksomhet, gaver,
blomster og telefoner i anledning vår 50
års bryllupsdag den 09.07.2010.
Hilsen Aud og Jann Andreassen
Takk
Hjertelig takk for all oppmerksomhet i
anledning min 70 års dag i november, i
form av pengegaver, billetter, telefoner
og masse meldinger og mange pakker av
forskjellig valør.
Tusen takk.
Hilsen Annie Johnsen
Tusen takk
Hjertelig takk for blomster og telefoner
som jeg fikk til jul, og mens jeg var syk.
Hilsen Mary Nilsen.
26
Takk
Hjertelig takk for all vennlig deltakelse
ved vår kjære mamma, Margot Jensens
bortgang.
Takk til Nils Kristian for all hjelp.
Takk for alle blomster og for
pengegavene til barnehjemmet ”Sarons
Rose” i Puerto Rico, i forbindelse med
begravelsen. Det kom inn kr. 7.050,Takk til alle som hjalp til slik at det ble
en fin begravelse og et fint minnesamvær.
Audhild og Åse.
Hilsen fra Omsorgssenteret på Værøy
Godt nyttår til alle lesere av kirkebladet.
En stor takk til alle som har gitt oss glede
med sin sang, underholdning, gaver og
ikke minst besøk i året 2010.
Første juledag ble en spesiell dag da det
for første gang ble holdt gudstjeneste på
Senteret, noe beboerne satte stor pris på.
Høsten 2010 prøvde vi å lage et julesalg
med lotteri. Dette ble en kjempestor
suksess som vi nå skal prøve å videreføre
til høsten 2011.
Tusen takk til alle som laget ting eller
gav noe slik at dette ble mulig.
Har du noe du ønsker å bidra med til
salget/lotteriet er det bare å levere på
Senteret eller ta kontakt med Judit på
telefon 99 16 04 45, eller Anne Turid på
telefon 97 03 78 85.
Inntekten går selvfølgelig til noe som
kommer beboerne til gode.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Takkefesten
Søndag 6.februar var det invitert til
takkefest i Nykirka. Det skulle takkes for
at alle prosjektene som ble satt i gang i
2010 nå var ferdige. Alle som hadde
bidratt med penger, planlegging, dugnad
og betalt arbeid var spesielt invitert.
Sammen med øvrige kom 130 sammen
for å høre Værøy Mannskor. Paal og Rolf
Helge, Anne Margrethe, Hilmar og
Dagfinn som spilte og sang. Og for første
gang i Nykirka sang hele menigheten
”Blåveispiken”, I tillegg fikk vi høre
Dagfinn sette denne takkefesten i
sammenheng med takken for det Gud ga
oss da han delte Jesus med oss.
Arild ledet det hele og orienterte om hva
som var gjort og formålet med det som
var gjort.
Det er nå et ombygd kjøkken med helt
nye vegger, gulv og kjøkkeninnredning.
Bårerommet er malt og fornyet samt satt
inn ny kjøler. Lydanlegget er tilpassa
dagens behov og det er trådløs teleslynge
i hele kirkebygget. Presterom og sakristi
er helt fornyet og venter bare på en del
utstyr slik at det også kan brukes som
kontor. Nå er også underetasjen for det
meste ferdig. Og kirkeputene til Nordlandskirka er godkjent og satt i bestilling.
Som en avslutning var 70 til kirkekaffe
og noko attåt i menighetsalen like etterpå.
Menigheta har bare et ord - tusen takk!
Hilsen Værøy Menighetsråd
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
MiNNEORD
Agnar Mathisen
Agnar ble født 03.07.1936
– Han døde 21.06.2010
28 juni 2010 ble det tatt farvel med
Agnar Mathisen fra Værøy Pinsekirke. Et
fullsatt lokale av nære
familiemedlemmer, øvrige familier samt
gode venner og sambygdinger var samlet
for å ta del i bisettelsen. Agnars båre var
vakkert pyntet med bårebuketter med
nydelige avskjedsord fra hustru, barn,
barnebarn samt oldebarn.
Ett flott bilde av Agnar hadde også fått
sin plass ved båren. Det gjorde oss godt å
se den flotte, smilende mannen, for det
var jo akkurat slik vi var vant til å se han.
Barnebarnas avskjedsord ble lest opp om
en kjær bestefar og oldefar. Det var sterkt
og godt og vi ble svært berørt.
En svært beveget svoger, Asbjørn Breiland, holdt en tårevåt minnetale over en
kjær svoger og bestevenn gjennom 50 år.
Beate Berg tok i sin minnetale farvel fra
27
Agnars kone Anne Lise med sine barn.
Ole Petter Adolfsen holdt en fin
minnetale fra Sionmenigheten, hvor
Agnar hadde hatt sitt åndelige hjem gjennom mange år.
Pinsekirkens pastor Dagfinn Arntsen
holdt en fin minnetale om Agnar på
vegne av familien og også Pinsekirken.
Han foretok også forrettelsen. Det ble en
verdig ramme ved avskjeden av Agnars
båre. Så gikk turen over skaret til Nordland og kirkegården. Fra veien opp
Skaret kunne vi se den store kortesjen av
biler fylt av mennesker som ønsket å
overvære Agnars bårenedsettelse. For oss
var det så uvirkelig. Agnar har vært den
naturlige sjåfør og medhjelper til alt vi
måtte trenge ved våre besøk på Værøy. Vi
omtalte han som Værøys snilleste mann.
Det var nesten naturlig mens vi kjørte der
at vi ville si: Agnar - ser du alle bilene?
Vi ønsket så sterkt å dele med han det vi
så og hørte. Men denne gangen var det
ikke slik. Alle de gode minnene strømmet
på og det ble innimellom tungt å puste og
tårene rant fra våre øyne.
Agnar kom inn i vår familie i 1960. Han
giftet seg med vår elskede søster Ruth, og
de fikk 2 kjekke sønner. Hos Ruth og
Agnar ble det et fristed for oss alle etter
hvert som vi ble ungdommer. Da vi etter
utflytting fra Værøy kom hjem på besøk,
ble Ruth og Agnars hjem vårt naturlige
andre hjem. Alle kjente seg like spesielt
velkommen, og latter og humor fylte
28
huset fra morgen til kveld. Agnar var
også på pletten døgnet rundt, enten vi
ville ut å kjøre øya rundt eller gå en tur til
Måstad. Han var også snar til å dra ut å
handle dersom noen hadde lyst på noe
godt, eller bare et flakslodd. Ordet nei
fantes ikke i Agnars munn slik vi lærte
han å kjenne. I tillegg til dette var Agnar
en arbeidsmann av rang, og han viste stor
glede ved å eie sin egen bedrift ved å
være engasjert nesten alle døgnets timer.
Agnar var svært respektert av oss alle.
Han hadde egne meninger om hvordan
han syntes livet var best å leve. Ærlighet,
oppriktighet og nøysomhet.
For han ble det også viktig å ha en plattform bygget på den kristne grunnvoll.
Det røynet nok også i denne plattform da
han mistet sin kone Ruth. Spørsmålene til
Gud ble stilt, men han fikk ingen svar.
Ifølge Agnar selv, følte han seg kastet på
det store "hav". Men han kom i havn
igjen. Hos gode Anne Lise fant han
lykken på nytt og sammen fikk de 6
gode, verdifulle år.
Agnar fikk ett kort sykeleie før denne jordiske seilasen var over. Han var fullt klar
over at reisen var ved veis ende. Men han
var trygg og gikk døden i møte på samme
verdige måte som han levde. Men helt
klart hadde Agnar ønsket å leve med
tanke på alle sine han måtte forlate. Det
er et ønske vi alle tok del i. Gjennom
disse minneord, som bare rommer en
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
promille av gode minner, takker vi i stor
ærbødighet vår kjære svoger Agnar
Mathisen for hans delaktighet i våre liv.
Vi lyser fred over Agnars minne.
Odd, Helen, Maria, Gunnar, Nann-Lise,
Asbjørn, Martha, Lasse, Elin, Olle,
Matheus, Lena, Elisabeth, Vesla, Hildur
og Henrik
MiNNEORD
Brynhild Berntsen
Jeg vil skrive mitt minneord til deg i
Værøy kirkeblad. Dette er et blad vi er så
glade å få tilsendt og som vi har stor
glede av å lese.
Brynhild ble født i Måstad 18.10.1938 –
Hun døde i Drammen 05.10.2010
Kjære Brynhild
Så gikk du stille hjem til Gud.
En grå og vindfull høstdag, bladene er
falt av trærne nå. Det er 5 oktober.
Din reise ble vond og smertefull, med
den grusomme sykdommen som du fikk.
Hvorfor skulle du få kreft, du som hadde
hatt nok av alt.
Men søstra mi, du taklet alt av store og
små kriser. Jeg beundrer deg, det har jeg
alltid gjort. For meg sto du som en klippe
i livet, du har jo alltid vært der for meg.
Du var 13 år da jeg ble født, du fikk en
levende dukke. Du syntes det var så moro
29
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
med meg, og jeg hang etter deg over alt.
Og du tok meg med deg, du hadde aldri
hjerte til å si nei til meg. Jeg var så glad i
deg.
Så jeg spør. Hvordan skal det nå bli uten
deg.
Hvem skal jeg ringe til når jeg er glad
eller lei meg, nå er våre samtaler slutt.
Dette blir et stort savn som blir
smertefullt for meg. For jeg savner deg,
jeg trodde aldri det skulle bli slik. Du
kjempet deg gjennom den tøffe tiden med
strålebehandling med godt mot og godt
håp. Og nå er du borte. Det tar tid før jeg
skjønner det ordentlig.
Samtidig er jeg glad du fikk slippe
smertene.
Jeg vet at du nå har fått det godt hos Gud.
Og jeg vet at vi skal møtes igjen.
Brynhild, du vil alltid være i mine tanker
som et fint menneske med gode tanker.
God å snakke med.
Jeg kunne snakke med deg om alt og det
ble bare hos deg
Takk for alt Brynhild
Hilsen lillesøstre di Ragnhild
Brynhild til minne
Kjære venninne!
Så er du ikke mer.
Jeg visste jo at du var syk, men håpet jo
at du skulle bli frisk igjen. – Men, slik
skulle det ikke gå.
Vi ble kjent mens vi var unge, men vi
fikk ikke treffes så mye da. Så reiste vi
begge fra øya, og mistet kontakten med
hverandre i mange år. Men så en dag
banket det på min dør og inn kom en
fremmed dame. God dag sa hun – god
dag svaret jeg. Kjenner du meg ikke igjen
spurte hun? Det er Brynhild. Men, det
kunne jeg ikke sagt for du var blitt så forandret.
Siden holdt vi kontakten og møttes både
her ute og i Drammen. Snakket og med
hverandre i telefonen. Vi hadde det
trivelig i lag, og mye å prate om – både
når vi var alene og sammen med de andre
vennene våre.
Du fikk ingen blomst på kisten fra meg.
Den vil jeg heller legge på graven din
som en siste hilsen fra din gamle venninne.
Farvel Brynhild. Vi møtes igjen.
Hilsen Aud Johansen.
MiNNEORD
Margot Jensen
Få motbakker er så bratte som den å ta
fatt på hverdagen etter et elsket
menneskes død. Smerten og savnet
kommer i bølger. Det er en kunst å leve, å
finne de dype verdiene. Det er en enda
større kunst å leve videre når den som
gav livet dybde, varme og mening rives
fra deg.
Margot fikk gå en lang vei i livet, og nå
er den veien fullendt til en ring. I den
30
ringen er det mange gode minner. Minner
som hver enkelt av oss kan ta som vårt
særeie.
Vi føler oss privilegerte som fikk lære
Margot å kjenne. Vi har blitt rikere som
mennesker fordi vi var så heldige å få
møte henne.
Jeg møtte Margot for ca. 30 år siden. Så
fort vi hadde tatt slåen av døra i huset i
Nesset, kom hun på sykkel for å ønske
oss velkommen. Allerede da skjønte jeg
at den damen er det noe spesielt med. Jeg
gledet meg til å reise til Røst for å møte
henne. Hun ble utrolig glad da vi ble
naboer på Bakken, fulgte interessert med
i alt vi foretok oss med huset, gledet seg
over alt vi fikk gjort og at det ble så pent.
Mellom Margot og meg var det ikke år.
Hun var min beste venn og fortrolige. Vi
kunne snakke om det meste. Samtalene
med Margot ble til skatter som jeg vil bevare i mitt hjerte.
Margot var det vakreste eldre menneske
jeg har møtt. Den lyse huden, det vakre
lyse håret, smilet, glimtet i øyet og
hennes beskjedne måte å være på.
”Noen mennesker kommer inn i livet vårt
og forsvinner raskt igjen…
Noen mennesker blir en stund og setter
sine spor i vårt hjerte, og vi blir aldri mer
den samme.”
En gang hun besøkte oss så jeg på henne
og tenkte, har vi besøk av en engel.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
For meg var hun en engel. Margot hadde
en tro, hun elsket Jesus. Hun forlot oss
aldri uten å minne oss om Ham, som er
vår Frelser. Det er jeg evig takknemmelig
for. Nå er hun hjemme hos Jesus og jeg
vet hun gledet seg til å møte ham.
Du levde livet ditt i verdighet, og du har
forlatt oss i verdighet, og satt spor hos
alle oss som kjente deg. Terje og jeg
takker for at du har vært vår venn, og vi
takker for at du har levet.
Vera og Terje Opran
MiNNEORD
Jostein Fylkesnes
Det var med stor sorg vi fikk vite at Jostein Fylkesnes nettopp er gått bort etter
lengre tids kamp mot kreften. Jostein var
lensmann på Værøy og Røst på slutten av
1980-tallet. For meg, som var midt i tenårene den gang, ble han og hans stab et
symbol på hva det kan si å være politi i et
lite lokalsamfunn. Åpenhet, sunt
bondevett og samarbeid preget Josteins
mangeårige virke i politiet. Også når han
måtte være hard og ta borgere for forbrytelser og forseelser.
Jostein og betjentene hans tok seg tid til å
komme på skolen og tilby alle oss rundt
100 elevene gratis teknisk kontroll av
syklene våre, med tips, råd og veiledning
om lover og regler. De tilbød oss som
første årskull Røstværinger gratis
mopedførerkurs, både teori og praksis.
31
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2011
Derigjennom fikk vi tidlig inn holdninger
til trafikk og motorkjøretøy som har fulgt
oss i alle år senere. Jostein ble for min
generasjon symbolet på politiet som
serviceetat, og introduserte oss ungdommer for noe vi bare hadde hørt om
tidligere: Forebyggende arbeide.
Minnene er mange, og jeg og min familie
hadde nær kontakt med Jostein helt til det
siste. En god venn, et varmt og raust
menneske og en dyktig lokalpolitimann
har gått bort. Vi tenker på deg med smil
gjennom sorgen Jostein, og i denne tiden
går selvsagt våre tanker også til dine
nærmeste. Lua av for lensmannen vår!
Rune Kr. Ellingsen
KiRKEBLADET FOR
VæRøy OG RøST
REDAKTøRER:
Dag Sørli
8063 Værøy
Tel: 760 95 240
e-mail adresse:
[email protected]
Tove Andreassen
8064 Røst
e-mail adresse:
[email protected]
Trykk:
NR 1 Arktrykk A/S
Mysen
Bankgiro: 4509 23 32350
Gravminner
Menighetskontoret på Værøy har
fått noen forespørsler angående
oppussing av gravminner på
kirkegården.
Er det interesse for at det skal
komme utover fagfolk slik at
gravminnene blir pusset opp så ta
kontakt med menighetskontoret
på telefon 760 95 240 eller e-post
[email protected].
innleveringsfrist
Husk at innleveringsfristen for
minneord, takk og annet til
Kirkebladets sommerutgave er
15. mai 2011.
Værøy
Røst
Døpt:
Benjamin Johan Sørheim
Født:
Døpt:
Døpt:
Isabella Margrethe Pedersen
Født:
27.08.2010
Døpt:
01.01.2011
21.06.2010
21.11.2010
Henning Olav Andreassen
Født:
Døpt:
14.05.2010
27.11.2010
Johannes Andreassen
Født:
Døpt:
08.07.2010
27.11.2010
Død:
Margot Johanne Jensen
Født:
Død:
03.02.1922
23.01.2011
Henny Leonora Kristine Rånes
Født:
15.12.1934
Død:
20.02.2011
Død:
Ingeborg Andreassen
Født:
21.07.1917
Død:
29.11.2010
Begravet fra Pinsemenigheten Sion.
Jentoft Martin Pedersen
Født:
Død:
14.12.1926
16.01.2011
Forsidebildet denne gang er fra Måstad på Værøy. Fotograf er Dag Sørli