Transcript NR. 3 September 2010 54.ÅRg. - værøya.no

NR. 3
September 2010
54.ÅRg.
2
Hvorfor er det
viktig med kirke?
Folk flest sier på forskjellige måter at det
er viktig med kirke i samfunnet, den er
viktig i vårt nærmiljø. Men hvorfor?
Hvorfor er det viktig med kirke? Svarene
vil selvsagt variere alt etter hvordan man
definerer hva kirken er, men også ut fra
hva man lengter etter eller har behov for
som menneske.
Kirken er det sted der kristne samles for å
feire gudstjeneste. Der minnes vi og lever
i troens mysterium - dette ufattelige at
Gud ble mennesket Jesus Kristus. Troens
mysterium åpenbarer sin hemmelighet
for oss når vi feirer gudstjenesten. Å
være til vil si å leve i relasjoner, og vi vet
at livet vil utfordre. Erkjennelsen av vår
sårbarhet gjør at vi oppdager hvem vi og
de andre er. Våre livserfaringer utfordrer
oss til hvordan vi skal reagere og leve ut
vår liv. Vi trenger den moralske tenkning
og ideen om den moralske verden for
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
best å ivareta våre relasjoner, ikke bare
de private og i forhold til våre nærmeste,
men også det større sosiale fellesskap.
Gud viser sin sårbarhet i julens og påskens mysterier, og lærer oss at Han er
kjærlighetens og livets kilde.
Vi trenger å tenke igjennom hvorfor
kirken er viktig for oss i dag slik at
kirken ikke bare forblir et kulturelt
museum eller et sted der vi forventer å bli
underholdt. Troen kan lett reduseres til
noen rasjonelle tanker eller sentimentale
følelser, men troens og livets mysterium
er alltid langt større enn det. Stort er
troens mysterium.
”Det evige liv, det er å kjenne deg, den
ene sanne Gud, og ham du har utsendt,
Jesus Kristus” (Joh. 17:3)
Kristina Dyson
Sokneprest på Røst
3
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Preeti Jassal (14) døpes av sogneprest Kristina Dyson.
Foto: Rune Kr. Ellingsen
Døpt og konfirmert på en helg
Rune Kr. Ellingsen
- Jeg valgte å konfirmere meg, og da
måtte jeg først døpes. Så i helga feiret vi
først dåp på lørdag, og så gikk jeg til
konfirmasjon på søndag, smiler Preeti
Jassal (14). Begivenhetene ble feiret med
stort selskap og over 60 gjester fra hele
Norges land.
Hele klassen til Preeti, eller Prabhjot,
som hun egentlig heter, har valgt å kon-
firmere seg i år. Det skjer ikke hvert år.
Siden 1960 har antallet ungdommer som
velger å konfirmere seg sunket med
nesten en tredjedel, fra over 90 prosent i
1960, til dagens nokså stabile 66 prosent,
i følge statistikk fra Den norske kirke.
Lærerik tid
Da Preeti hadde tatt beslutningen om at
hun ville gå til kristen konfirmasjon,
4
måtte hun først la seg døpe. Det skjedde
på lørdag, dagen før selve konfirmasjonen.
- Konfirmasjonsundervisningen har vært
lærerik og hyggelig, med diskusjoner og
samvær mellom oss konfirmanter. Vi har
hatt mye artig i lag, og tidligere i vår
reiste vi på tur sammen til Bodø og
deltok på Bynatt med 2.500 andre ungdommer. Vi bodde sammen med konfirmantene fra nabokommunen vår,
Værøy, og ble kjent med masse nye folk
fra hele Nordland fylke. Flere av dem
holder jeg kontakten med, sier Preeti,
som fikk en kristen oppdragelse, men
med full frihet til å velge selv når tiden
opprant.
- Preeti ble ikke døpt når hun var liten,
fordi vi ville at hun skulle kunne velge
selv, forklarer mamma Rinol. Selv jobber
hun som bestyrer på den lokale Havly
Fiskarheimen, som drives av Indre Sjømannsmisjon.
- Jeg har jo lært om kristendommen gjennom hele oppdragelsen min, og vokst opp
med kristen møter, sanger og gjøremål
som en del av min oppvekst.
Opplevelse
Grunnene til å ville konfirmere seg, kan
være mange. For Preeti var også fremst
muligheten til å samle venner og familie
til høytid utslagsgivende.
- Jeg ville oppleve dette. Vi planla stort
familieselskap, og konfirmasjonshelga
hadde vi gjester fra fjern og nær, så langt
borte som Horten og Bergen, på besøk.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Også Preetis lillesøster Harinder (11) og
lillebror Lovepreet (7) skal selv få ta
valget om å la seg døpe og konfirmere
eller ikke når dagen kommer.
Iført sari, en tradisjonell indisk festdrakt,
var konfirmanten et vakkert og eksotisk
syn der hun svevde rundt bland gjestene.
Og konfirmasjonen falt bokstavelig talt i
smak, i følge den stolte konfirmanten;
- Det ble en del kakespising denne helga
ja, ler hun.
Også sognepresten på Røst, Kristina
Dyson, er fornøyd med at Preeti valgte
kristen konfirmasjon.
- Det er kjempehyggelig at Preeti valgte å
la seg døpe og konfirmere seg. Det har
vært spennende å følge henne gjennom
dette året, og det at hun er flerkulturell
har vært en berikelse, også for de andre
konfirmantene, tror jeg.
35 år
I Kirkebladet for 1975 kan vi lese
at ”arbeidet med restaureringen av
kirke på Nordværøy snart er
avsluttet”.
Det er altså gått 35 år siden
altertavla, døpefonten og prekestolen gjenomgikk storrenovering –
og kirka fikk tilbake sin opprinnelige rødfarge.
5
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Når du kommer stien til Måstad, er den gamle skolebygningen det første huset du
kommer til på høyre hand. I dag eies skolen av Paal Arnesen. Det røde huset t.v. var eid
av Marie og Albert Johansen og barndomshjemmet til Bjarne Zahl Johansen (se forrige
Kirkeblad). Huset lengst vekk er huset til Katrine og Monrad og det siste som ble fraflyttet i Måstad.
Bildet er tatt for en del år siden av en ukjent fotograf.
”Ver eit solskin”
Dag Sørli
”Ver eit solskin” står det sirlig skrevet på
fanen til Måstad skole. Fanen er blå som
havet og er prydet med en optimistisk
sol. På en måte symboliserer skolefanen
bygda Måstad, ei bygd som hadde mye å
by på, men som aldri fikk havn eller vei.
Så gikk det som det måtte gå da den mo-
derne tida for alvor nådde Lofoten. I dag
bor det ingen i Måstad.
Skolegang
Gunhild Eliassen (78) bor på Sørland,
men vokste opp og hadde all skolegangen
sin i Måstad. Du vil finne henne igjen på
6
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
huske at det var noe problem, forteller
Gunhild som altså gikk sine 7 obligatoriske skoleår i Måstad. – Vi hadde 14
dager med skole, og så hadde vi 14 dager
fri. Da underviste læreren vår på skolen
på sørsida – for læreren hadde delt jobb
mellom Måstad og Sørland.
Elevene i Måstad fikk venne seg til
mange dialekter, for stort sett dukket det
opp en ny lærer hver høst. Det mest
eksotiske innslaget var nok en østerriker
som het Nusser, men også personer vi på
Værøy kjenner var ”erstatningslærer” i
Måstad i Gunhild sin skoletid, blant annet
Petter Sivertsvik.
”Ver eit solskin” står det på den blå fanen
til Måstad skole. Vi vet ikke hvem som er
kunstneren bak fanen, men siden det var
bokmål som var ”skolespråket” i bygda,
kan det jo tyde på at det var en av lærerne
som sto for den kunstneriske utførelse,.
Foto: Pål Espolin Johnson
skolebildet som er tatt det året hun var
avgangselev. Det var våren 1947.
- Elevene på bildet er i forskjellig størrelse og alder, men det kommer av at
skolen i Måstad var udelt og alle elevene
gikk i samme klasse. Men jeg kan ikke
- Vi startet alltid skoledagen med en sang
og Fadervår. Slik ble også skoledagen avsluttet – og når det gjelder salmer som
”Med Jesus vil eg fara” og ”Dype stille,
sterke milde” har jeg heller ikke i dag
behov for noe tekstark, konstaterer
Gunhild.
Skolen
Mens det før 1900 var bygd skolelokaler
både på Sørland og Nordland, ble skolen
i Måstad fortsatt hold i private stuer.
Rundt 1900 nærmet elevtallet seg 25, og
kommunen hadde så smått begynt å tenke
på å bygge skole i bygda. Men tankeprosessen gikk i langdrag. Handelsmannen i
Måstad, Petter Kristensen, fikk i 1902 de
andre oppsitterne i bygda med seg. De
tilbød seg å bygge skolen, og Petter
skulle betale materialene siden kom-
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
7
Klassebildet fra Måstad 1947. Foran fra venstre ser vi: Ragnar Røstgård, Brynhild Berntsen, Jorunn Berntsen (Møller), Oddleif Berntsen, Valter Berntsen og Odd Larsen.
Bakerst fra v: Dagfinn Kristiansen, lærer Arne Wiik - fra Vik i Vesterålen, Gunhild
Olsen (Eliassen), Gunleif Berntsen, Bernt Øivind Larsen og Karleif Kristiansen.
Bildet har vi lånt av Gunhild Eliassen som også har gitt oss navnene.
munen ikke hadde penger.. Kommunen
kunne betale byggesummen på kr 2.000
tilbake i avdrag. Skolen skulle ha et klasserom med plass til 25 elever, et lite
lærerrom på 10 kvadratmeter og en gang
på 6 kv.m.
Det var et tilbud kommunen ikke kunne
si nei til, og høsten 1903 sto bygningen
ferdig. Inventar var det lite med, så det
gamle baksterbordet som man tidligere
hadde brukt i skolesammenheng ble tatt
til nåde igjen og fikk hedersplassen i
klasserommet. Her satt jentene på den
ene siden og guttene på den andre siden
av bordet..
Nå viste det seg at skolebygget i Måstad
med inventar kom på noe mer enn 2.000
kroner. Petter søkte kommunen om også
å få dekt disse utgiftene, men kommunen
svarte at om det ferdige skolebygget
hadde kostet mer enn 2.000 kroner var
det beklagelig, men kommunen uvedkommen. Det slo folk seg til ro med – for
nå hadde Måstad tross alt fått skole!
8
Læreren
Leidulf Mosken (81) var lærer i Måstad
skoleåret 1948/49 og i en kort periode
året etter. Han har gode minner fra skolen
som den gangen hadde 13 elever.
- Vi skolte 2 uker i Måstad. Så dro jeg til
skolen på Sørland i 2 uker og da hadde
ungene i Måstad skolefri. Mesteparten av
tida jeg var i Måstad bodde jeg hos
Eldore og Bergiton Kristiansen. Der
bodde jeg på et loftrom og hadde kosten
hos husfolket. Skoledagen i Måstad skilte
seg neppe fra skoledagen på sørsida, men
jeg husker at ungene i Måstad gikk hjem
i storefri for å spise, forteller Leidulf
Mosken. - Pedellen holdt skolen rein og
fin, vannet hentet vi fra brønnen og som
overalt ellers på Værøy var det selvsagt
utedo på skolen. Fraflyttingen hadde nok
begynt, men handelsmannen, Petter Kristensen, holdt fortsatt stand selv om
vareutvalget var sterkt begrenset. Men så
kort tid etter krigen var det å lite å få
kjøpt de andre stedene også, så Måstad
var intet unntak.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Nikolaisen sin skolegang i Måstad.
Høsten 1953, da Edna skulle starte i
tredje klasse, ble Måstad skolekrets inndratt. Elevene fra Måstad ble henvist til
de to andre skolekretsene på Værøy, Sørland og Nordland. De fleste av
skoleungene fra Måstad flyttet inn hos
slekt eller kjente på Sørland og gikk
resten av skoletida der. Kommunen betalte noen kroner for kost og losji for
ungene fra Måstad.
- Det var selvsagt både stort og spennende å begynne på skolen i Måstad, men
det var ikke like kjekt å flytte hjemmefra
for å begynne i tredje klasse, minnes
Edna.
Edna og Jan-Olav ble de to siste førsteklassingene i Måstad. Rett nok fantes det
flere yngre unger i bygda, men da de kom
i skolepliktig alder, var skolen i Måstad
lagt ned.
OBS
De siste
I årene etter krigen flyttet stadig flere
familier fra Måstad. Barnetallet i bygda
hadde gått dramatisk ned. Nå sto Måstad
skolekrets i fare for å bli lagt ned.
Snart er det jul – og husk at
innleveringsfristen for stoff
til Kirkebladets juleutgave
er 20. oktober.
Edna Røstgård (66) startet som førsteklassing i Måstad høsten 1951. Dette året
var det to førsteklassinger i bygda, for
sammen med Edna startet også Jan Olav
Redaksjonen
9
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
- Litt vanskelig i begynnelsen, men nå går det greiere, sier Jens Andreassen og Torbjørn
Johnsen, som begge er på datakurs for første gang.
Foto: Rune Kr. Ellingsen
Datakurs for voksne
Rune Kr. Ellingsen
På datarommet på Røst skole sitter sytten
kvinner og menn i alderen 50 til 76 år
foran hver sin PC og knotter på tastaturet
mens datalærer Thoralf Johnsen går rundt
og forklarer. Det er datakurs over fire
kvelder for godt voksne på Røst, i regi av
NettNo. Et av mange kurs kvinneforeningen har gjennomført på øya i løpet av
de 16 årene NettNo har eksistert.
- Jeg har aldri brukt datamaskin før, forklarer pensjonert fisker Jens Andreassen
(69), mens klassekamerateen, pensjonert
mekaniker Torbjørn Johnsen (76) bedyrer
at han bruker PC hver dag til å lese avisene og oppdatere seg. Begge er enige i
at datakurs er liv laga.
- Veldig bra tiltak av NettNo dette. Litt
vanskelig til å begynne med, men nå går
det greiere, smiler de.
Jens gikk til og med rett fra sin første
kurskveld til den lokale dataforhandleren
og tok ut sin første laptop!
- Responsen på kurset har vært overveldende. Også de godt voksne har behov for
å lære seg å bruke nettbank og holde kontakten med slekt og venner. Jeg kommer
antageligvis tilbake til høsten, enten for å
holde et nytt kurs, eller for å arrangere et
oppfølgningskurs, sier lærer Johnsen.
10
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Larus Canus
– Fiskemåke –
Se´ing Pellerud
Hans-Arne Hansen
De som er flinke i datering kan tidfeste
det bedre enn meg ~ da det norske
kvinnelandslaget i fotball kom skikkelig i
vinden ved sin trener Eva Pellerud?
Nåvel… Han kom til meg og mitt hus
ved de tider – en helt vanlig fiskemåke,
eller se´ing på dialekt kalt.
Naturlig nok fikk han navnet Pellerud.
Skjønt, noen helt vanlig måke var han
ikke, langt fra. Dette var en dannet herremann med høvisk framferd og lavmælt
stemmebruk. Helt ulik de måker Odd
Børretsen (og undertegnede) så inderlig
hater.
Hver gang jeg startet mine beskjedne
kokkeleringer, satte han seg stilltiende og
forventningsfull på kjøkkentrappa i håp
om en aldri så liten godbit.
Når mine kokekunster var tilendebragt
delte vi mitt taffel. Pellerud tok sin porsjon og fløy bort på marka med den til
fortæring. Og – HAN HOLDT KJEFT!
Ingen ”ska-ha, ska-ha” eller ”gailla,
gailla” – ” Hør alle i måker, her er mat å
få!” Hva han egentlig syntes om maten
fikk jeg aldri vite, men han møtte trofast
opp hver dag.
Savn
For to-tre år siden ble han borte for meg,
Pellerud, uvisst av hvilken årsak.
Naturlig, eller.. matforgiftning?
Går det an å savne en måke?
Ja, det gjør faktisk det.
Han var et lite muntrasjonsråd noen
sommeruker i flere år. Jeg hadde stor
glede av han, og forhåpentligvis var det
gjensidig.
Det var riktig stusselig da det gikk opp
for meg at i år, i år kommer ikke
Pellerud!
Når jeg nå beveger meg på altanen,
kommer de gjenværende golan-måkene
halsende som er de ute etter livet mitt.
Frekke og storkjefta.
Jeg savner den soignerte Pellerud, og
lyser fred over hans minne, hvor nå enn
hans jaktmarker måtte være.
11
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Tanker om tro
Har du hørt det før, det om personlige
kristne-de religiøse-humanistene-de
ikketroende-de troende?
Jeg kunne fortsatt og fått opp ei lang liste
på ord og uttrykk som brukes for å plassere folk i forskjellige forhold til tro og
ikketro.
Hvorfor er vi så opptatt av hva andre tror
eller ikke tror, og hva er det å tro for noe?
Dette har undra meg siden jeg var ganske
liten. Hvorfor Kirka, Pinsekirka, Sion,
Betel og alle disse forskjellige
samfunnene som vi som individer bør tilpasse oss hvis vi skal tro? Jeg har dessverre ikke svaret, men undringa har jeg,
og den fortsetter nok livet ut. Andre som
leser bibelen langt mer enn jeg har
muligens svar. Selv er jeg praktiker og
forholder meg til det Gud egentlig ser
etter og vil ha oss til å gjøre mens vi ennå
bor her på jord. Han sendte Jesus og gav
han lov til å vandre sammen med oss alle.
Og han gav en klar tale om at den enkelte
av oss kan få tro på han med hver vår tro.
I tillegg er det også veldig klart skrevet i
bibelen at det er Gud som har ansvaret og
fullmakta til å klarere oss inn i en
eventuell himmel. Tror vi det bibelen forteller så er det til og med straff hvis noen
av oss prøver å dømme andre inn eller ut.
Så hvorfor er det så viktig for oss å fortelle hva og hvordan andre MÅ være for
å være sikker på noe ingen av oss kan
være hundre prosent sikker på. Jeg er
ganske klar på at hvis det er en gud så er
det en avtale mellom meg og han. I all
usikkerheten har jeg valgt å tro det er en
gud og da også at det er min tro som er
avgjørende. Jeg har også klart å se at alle
andre må ha lov å ha sin måte å tro og
også ikke tro på og ha samme
rettighetene. Ønsket mitt med dette er at
vi gir hver den som tror og ikke tror en
selvstendig mulighet slik at ikke
omdømme er stengselen for å kunne
finne sin tro.
Frykten for å ikke bli godtatt i et felleskap som god nok er dessverre alt for utbredd.
Skal vi sammen gjøre den mindre ved å
være noe rausere overfor hverandre, både
blant de som tror og de som ikke tror? Og
skal vi hver enkelt få lov å ha vår
tro/ikketro uavhengig av prestasjoner,
livsstil eller annet som ikke er som forventa til de gitte menneskelige krav?
Oppfordringa blir da å reduser en del ytre
krav og tør å tro at det er den enkeltes tro
som er viktigst både om en tror på en
Gud eller tror det ikke er noen Gud.
Arild Jenssen
Leder Menighetsrådet på Værøy
12
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Værøyfolkets historiker
Rune Kr. Ellingsen
På selveste 17. mai mottok Dag Sørli Kongens fortjenestemedalje i sølv for sitt
mangeårige virke for lokalsamfunnet på Værøy.
Foto: Terje Hansen
- Tusen, tusen takk! Dette var utrolig
hyggelig – og helt uventet, sa en rørt Dag
Sørli (69) på Værøy da han ble tildelt
Kongens fortjenestemedalje i sølv – på
selveste 17.mai!
Med sang, tale og musikk foran et fulltallig 17.maitog ble Sørli hyllet for sin
mangeårige innsats for lokalsamfunnet
han har lagt ned sitt livsverk i. Den meget
eksklusive utmerkelsen deles ut til
mennesker som har utført "særlig fortjenstfull innsats over lengre tid i
samfunnsliv, ved innsats i frivillige organisasjoner eller ved annen personlig
virksomhet av samfunnsnyttig betydning", slik det står i kriteriene for å få
medaljen.
13
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Lokalhistoriker
Dag Sørli har bodd på Værøy siden 1963,
og har bakgrunn som lærer, ordfører, rådmann, forlegger, journalist, fotograf og
masse annet. Han kom dit for å jobbe
som lærer i et år, og trykket øya til sitt
bryst. For folk i Lofoten er han nok best
kjent som "Lofotbokas far” og for folket
på Værøy som forfatteren av tobindsverket "Øyfolket" - Værøys bygdebok
som kom ut i 1976. Og det er nettopp
dokumentasjon av den lokale, nære historie som alltid har ligget Sørlis hjerte
nærmest.
Som mangeårig lærer på øya har Dag
Sørli etter hvert levd så lenge at han har
blitt smått historisk selv. De fleste av
øyas nålevende innbyggere har enten hatt
ham som lærer, eller vært foreldre til barn
han har vært lærer for på skolen.
Nåværende ordfører Harald Adolfsen er
selvsagt svært stolt over sin sambygding:
- Innbyggerne på Værøy er Dag stor takk
skyldig. Han har gjort en formidabel jobb
for lokalsamfunnet sitt her ute, på så
mange arenaer, konstaterer en nesten like
stolt ordfører.
Selv har ikke gratulanten noen planer om
å slakke på farten i nærmeste fremtid.
- Det frister ikke å lene seg litt tilbake og
hvile på laurbærene?
- Nei, jeg har nok ikke tenkt å gi meg
riktig ennå, flirer han.
Oftedal - vikarprest på Værøy
Når dette leses, er det meste av tiden
min som vikarprest her på Værøy forbi.
Helt siden den første kontakten med
menighetsrådets formann Arild Jenssen
og til den formelle innsettelsen som
vikarprest søndag den 1. august, har
vært en spennende forberedelsestid for
meg.
Jeg har gledet meg til å ta fatt i arbeidet
her ute.
Noen sier til meg at du tilhører oss på
Værøy fordi du er her så ofte. Det liker
jeg å høre. Ja, jeg elsker denne øya og
folka som bor her ute og føler at det er
”her jeg hør tell”.
Første gangen jeg kom til øya, var så
langt tilbake som i 1966. I 1967 ble jeg
gift i Nykjerka med Liv (født Olsen)
fra Værøy. Siden den tiden har jeg vært
her på Værøy nesten alle somrene.
Nå er jeg altså tilbake som vikarprest
på Værøy fram til 15. oktober..
Hilsen Magne Oftedal
vikarprest på Værøy
14
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Rita Adolfsen utenfor idrettslagets høyborg på Værøy, idrettshuset.
Foto: Magnus Eilertsen
Sporty og engasjert
Magnus Eilertsen
Rita Adolfsen er nå inne i sitt tredje år
som leder for Værøy idrettslag. Hun er
selv født og oppvokst på Værøy, og er
glad i hjemstedet sitt. Som ung sprang
hun en del i fjellene på Værøy, og opplevde på den måten gleden ved fysisk
fostring. Rita mener det er viktig at barn
og unge på Værøy har et tilbud om en tilrettelagt sportslig aktivitet. Tradisjonelt
sett har fotballen skåret høyt på øya. Det
er en tendens som fortsatt lever i beste
velgående i dag.
– I dag har vi faktisk så mye som fire
ulike fotballag som er oppe og går, kan
en stolt idrettslagsleder fortelle. Vi har
etablert et miniputtlag for både jenter og
gutter, et rent jentelag i aldersgruppen 3.6. klasse og et småguttelag. I tillegg har
vi et fotballag for ungdomsskoletrinnet,
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
15
forteller Rita Adolfsen. Oppslutningen
om fotballtreningene er stor, og på Reipåcupen i juni deltok ikke mindre enn 47
unge fotballspillende Værøyværinger for
å kjempe om pokaler og diplomer. Alle
de fire lagene var med, og antallet
deltakere fra Værøy på denne turneringen
utgjør så å si halvparten av elevene i
grunnskolen på øya, sier hun.
voksen». Kort sagt er alle hjertelig velkommen til å lære og praktisere nye
dansetrinn på idrettshuset utover høsten.
Som leder av idrettslaget, har Rita mellom annet ansvaret for å organisere
turneringer, innsamlingsaksjoner og
legge rammer for de ulike aktivitetene i
regi av idrettslaget. Rita Adolfsen er nøye
på å understreke at mange av foreldrene
er engasjert som trenere for lagene.
– Til tross for mange av foreldrene har en
travel hverdag, setter de likevel av tid for
å trene lagene, påpeker hun. Vanligvis
holdes det to fotballtreninger i uka for
hvert lag. Flere av treningsøktene foregår
til samme tid, og da er både ballbingen,
idrettsbanen og gressløkka ved siden av i
bruk. På sikt håper idrettslaget å få
dekket dagens grusbane med kunstgress.
Det er et prosjekt det jobbes aktivt med
for å få realisert.
– I høst blir aktivitetstilbudet i regi av
idrettslaget utvidet, for da blir det et kjærkomment gjensyn med «Kom & Dans»,
sier Rita Adolfsen engasjert. Dansegruppa kommer til å kjøre dansekurs for
både små og store; helt fra
barnehagealder til kategorien «godt
En annen gladnyhet for Værøy idrettslag,
er at man nylig har pusset opp kjøkkenet
på idrettshuset samt halve garderoben.
Mesterparten av fornyelsen er finansiert
av lokalt næringsliv, lokale foreninger og
privatpersoner. Dessuten har lokale
snekkere og arbeidsfolk bidratt med
dugnadsarbeid.
Rita Adolfsen er kjempefornøyd med
støtten til idrettslaget og arbeidet som er
gjort på idrettshuset. Hun avrunder med å
ønske øyfolket en aldeles sportslig høst!
LysVåken i
Værøy menighet
Natt til 1. søndag i advent er 11-åringer over hele landet invitert til å
være med på en spennende og historisk adventsnatt i sin lokale kirke.
Værøy menighet arrangerer ”Lys
Våken”. Vi skal invitere alle våre
11-åringer til å feire at kirken går inn
i et nytt år og at adventstiden er i
gang. 11-åringene samles sammen
med voksne til fest og felles overnatting i kirken vår.
Alle 11-åringer på Værøy vil få
invitasjon i posten.
16
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Med sin Leica-kikkert fra 1977 og kamera med teleobjektiv, er Steve et velkjent syn der
han sykler rundt på Røst. Han observerer, fotograferer og noterer.
Foto: Rune Ellingsen
Titteren i tårnet
Rune Kr. Ellingsen
- Siden jeg først kom til Røst i 1977 har
jeg observert 253 forskjellige fuglearter
her ute. 150 av dem fra flytårnet der jeg
jobber til daglig, sier røstværingen
Stephen John Baines (55), opprinnelig fra
Leeds i England.
Menighetsbladet møter den ihuga fugleentusiasten på hans arbeidsplass i
flytårnet ved Røst Lufthavn. Den 800
meter lange kortbanestripa til Avinor
ligger som en svart strek rett inn i
våtmarksområdet som Røst er berømt for
blant ornitologer og fugletittere over hele
verden. Fuglelivet er yrende og
mangfoldig, hele året. Etter over tredve år
på Røst snakker Stephen, eller Steve som
han heter på folkemunne, flytende
røstværingsdialekt.
Fugleparadis
Øyriket vårt består som kjent av 365
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
holmer og skjær, i overkant av 600 innbyggere og noe over to millioner sjø- og
vadefugl, så størrelsesforholdene er gitt.
Siden de første fugleobservasjonene ble
systematisert og nedtegnet på begynnelsen av 1950-tallet, er det observert 285
forskjellige arter på øygruppen. Av disse
har altså Steve observert hele 253. Mange
av dem er sjeldne. Enkelte av dem har
aldri vært observert i Norge eller Europa
før.
Sjeldenheter
- Jeg har opp gjennom årene gjort en
rekke førsteobservasjoner av sjeldne arter
her ute. I 2008 så jeg en svartvingespove,
en fugleart som hekker i Canada og overvintrer i Chile. Den har aldri vært
observert i Norge før. Og jeg har sett
svartbrynalbatross og rødbrystlo,
sistnevnte er bare observert tre ganger før
her i landet.
Steve dokumenterer de fleste av sine
funn med flotte fotografier, og har sin
faste fuglespalte i lokalavisen Røstnytt. I
sommer stilte han ut en del av fuglebildene sine under Lundefestivalen.
Begynte tidlig
Fugleinteressen våknet hos Steve allerede
i unge år hjemme i Leeds. I 12-årsalderen
fikk han sin første kikkert, og han og en
kamerat begynte å reise rundt i grønne og
frodige Yorkshire og observere fugl.
Sagaen om hvordan Steve havnet på steinete og forblåste Røst, er i seg selv en
merkelig historie. Han strandet bok-
17
stavelig der ute.
- Jeg var ferdig med biologstudiene mine
i Storbritannia, og hadde mer sans for
hav og fjære enn skog og vann. Så fikk
jeg muligheten til å reise hit sommeren
1977 som feltassistent på et sveitsisk
forskningsprosjekt som forsket på alke og
lomvi.
Strandet på Røst
- Da sommeren var over, viste det seg at
jeg hadde misforstått. Sveitserne skulle
dekke kost og opphold, ikke returreisen.
Så for å tjene penger til billetten hjem,
tok jeg meg jobb på fiskebruket hos
Charles Johansen. Da gikk det opp for
meg at jeg både kunne tjene til livets
opphold og bo her ute og drive med fugleobservasjoner på si. Dermed var det på
mange måter gjort, og to år senere kom
jeg tilbake igjen for godt, forteller han. I
perioder har han også hjulpet til på Norsk
Institutt for Naturforsknings (NINA)
lundefuglprosjekt i Hernyken, og han
rapporterer jevnlig om sine observasjoner
på nettstedet www.artsobservasjoner.no
Utdannet biolog
Steve er et nesten like velkjent og
karakteristisk syn rundt omkring på Røst
som måker, krykkjer og lundefugl. Bevæpnet med kikkert og kamera med teleobjektiv sykler han rundt på øya og gjør
sine observasjoner og notater når han
ikke er på jobb i tårnet.
- Røst er et paradis for fugleinteresserte,
konstaterer han og blar sakte i den tykke
18
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Havsvalen er en lynrask flyver, og praktisk talt umulig å feste på film, da autofokusen
ikke klare å holde tritt, selv med de mest lyssterke objektiver i bruk.
- Jeg tok rundt 1.000 bilder av denne fuglen før jeg hadde 3-4 som holdt mål,
forteller Steve.
journalboken der alle observasjoner registreres før de legges ut på internett. Art,
antall, tid og sted. Selv om Steve utdannet seg til biolog har han altså aldri
hatt det som jobb. I stedet har han jobbet
som lærer, fiskearbeider, og siden Røst
Lufthavn åpnet i 1986, som AFIS-fullmektig.
Perfekt jobb
- Med to daglige flyavganger, en om
morgenen og en om kvelden, var dette
den perfekte jobb. Nå kunne jeg virkelig
kombinere jobb og hobby, på heltid!
- Man kan nesten si det sånn at du gjorde
yrket ditt til hobby?
- Ja, faktisk, humrer han og myser ut av
tårnet som er arbeidsplassen hans, ut over
våtmarkene i sydvest, der fuglefaunaen er
i full gang med parring, spill og hekking.
De fleste fuglene der ute er allerede
observert. Mange av dem også fotografert. Men stadig dukker det opp nye
ornitologiske sjeldenheter, som bare
venter på å bli sett, talt og registrert av
fugletitteren i flyplasstårnet på Røst.
19
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
I sommer har Peter Hagerup fotografert hver gravstein på kirkegården på Nordland.
Foto: Magnus Eilertsen
Norges fineste kirkegård
Magnus Eilertsen
Peter Hagerup har i sommer fotografert
samtlige gravsteiner på kirkegården på
Nordland på oppdrag fra DIS-Norge
(Databehandling i slektsforskning).
Hagerup, som er bosatt i Oslo, har tilbrakt en rekke sommere på Værøy de
siste årene. Hans interesse for slekters
gang på Værøy har resultert i en
internettside som nettopp omhandler
kirkegården på Værøy. Etter hvert skal
også bildene av hver enkelt gravstein
gjøres tilgjengelig på nett gjennom Riksarkivet.
– Alt bildematerialet fra kirkegården skal
overlates til Riksarkivet, og deretter skal
det legges ut på nett, forteller Peter
Hagerup. All info som er innskrevet i gravsteinene er allerede registrert, så da blir
jobben å systematisere fotografiene slik at
hvert enkelt foto av gravsteinene blir registrert med den riktige informasjonen.
20
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Peter Hagerup er også mektig imponert
over beliggenheten til kirkegården på
Værøy, og han sparer ikke på
superlativene når han omtaler og beskriver øyfolkets siste hvilested.
min mening landets fineste kirkegård.
Den ligger i aldeles naturskjønne omgivelser, og med Mosken, midnattsola og
havets gåtefulle drønn som bakteppe for
gravstedet, blir dette usedvanlig spesielt
og vakkert, sier Peter Hagerup.
– Kirkegården her på Nordland er etter
50-årskonfirmantene på Røst
Fra 9. - 11.juli hadde 50-års konfirmantene treff på Røst.
På bildet ser vi:
Bak, fra venstre: Kurt Jensen, Einar Jakobsen, Guttorm Nilsen, Torstein Osa
Greger. I midten, fra venstre: Åse Jensen, Henrik Karlsen, Egil Greger, Nils
Kristian Ellingsen Foran, fra venstre: Astrid Jensen, Ragnhild Andreassen,
Lillian Lønseth Alvestad, Hedvig Pettersen. Prest: Christina Dyson
Foto: Lukkana Nilsen
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
21
Konfirmasjonsbilder fra Værøy
På Kirkebladets hjemmeside – www.kirkeblad.no – vil du finne både nye og eldre
konfirmasjonsbilder fra Værøy – også disse 50-årskonfirmantene på selve konfirmasjonsdagen. Mange konfirmasjonsbilder er på plass, men vi savner fortsatt bilder fra
enkelte år. Kan du hjelpe oss slik at samlingen blir mest mulig komplett?
Ta kontakt med [email protected]
50-årskonfirmantene på Værøy
Fra venstre: Kjell Arntsen, Anna Kristine Blomseth Knutsen, Odd Hardy,
Janne Sneve Halonen, Judith Andreassen Mortensen, Frida Håndstad
Olaussen, Jan Løkås, Erun Johansen, Solfrid Torstensen, Lillian Søraa
Larsen, Liv Mary Nilsen Jenssen, Grete Bensvik, Anne Marit Evensgård og
Jorunn Jacobsen Olsen.
Foto: Magnus Eilertsen
22
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Tusen takk!
Tusen takk for alle gaver til drift av Kirkebladet
Gaver fra 22. april til 19. juli 2010.
Judith Stamnes
200,00
Torill P. Jenssen
200,00
Solveig Sivertsen
100,00
Ola A Torstensen
200,00
May Sivertsvik
200,00
Lillian L Alvestad
200,00
Aslaug Brenset
300,00
Elsa R. Buschmann
200,00
Kristian A Nilsen
200,00
Tone M Andreassen
150,00
Svanhild Torjuul
300,00
Magne Bratfoss
200,00
Rita Jenssen Øines
200,00
N.A. Danbolt Mjøs
100,00
Sigfrid og B Grung
200,00
Peter O Kristensen
250,00
Britt S. Karlsen
200,00
Gunvor og K Jørgensen 150,00
Wenche M. Hansen
200,00
Julie Holmen Å
100,00
Vigdis Larsen
200,00
Johanne M Andreassen 200,00
Sigrunn K Hansen
100,00
Sigfrid E. L. Indrestra 150,00
Rønnaug Larsen
100,00
Siv Bøifot
200,00
Herman Johansen
200,00
Judith P. Christensen 100,00
Ib Brask
100,00
Unni Kvalnes
100,00
Toril Justad
200,00
NN
400,00
Aase Skaar
250,00
Berit B.
100,00
N og Helge Pettersen 200,00
Ragnhild og P Pedersen 300,00
Tor Jensen
100,00
Terje Oprann
150,00
Toril M. H. Nikolaisen 200,00
Grethe J Bensvik
200,00
Gunnar W Andreassen 250,00
Beate M. Hansen
200,00
Sigurd-Bjarne
H. Hansen
200,00
Jim Arne Olsen
200,00
Julie og L Christensen 200,00
Kristian A. Nilsen
200,00
Håkon Thorsteinsen
300,00
Tor Alm Pettersen
200,00
Enny og K Rolandsen 200,00
Torbjørg Pettersen
200,00
Finn Olsen
200,00
Åse Helene Kvalnes 100,00
Alice Jørgensen
200,00
NN
200,00
Audhild K. R. Johansen200,00
Sigrun Lilleaas
300,00
NN
100,00
Edel Østreng
300,00
Beathe Jenssen
200,00
Johanne M. Nilsen
200,00
Ib Brask
150,00
NN
200,00
Emil K Johansen
200,00
Aud Eva Jensen
200,00
Bergljot Karlsen
200,00
Jan P Olaussen
Eva A Stokkebekk
Svanhild Berg
Torbjørg Aursøy
NN
Guttorm Nilsen
Elsa Torstensen
Viggo Hovde
NN
Laila S.
Borghild og F Allende
N. og N.
Jorid Olsen
Gunnhild Eliassen
Ole R Pedersen
Pål Arnesen
NN
Bjørn og N Johansen
Regina E. N. Jevne
Janne og S Andreassen
Tordis og Tor
Ann-Lene Edvartsen
Solveig Sivertsen
Gisle Johnsen
Elsa Christensen
Britt-Gurli Dragset
Wigdis og O Hardy
Åse og R Wrålsen
Ruth Tverbakk
Judith P. Christensen
Anne B. Maalen
Marit Irene Olsen
Kåre Østensen
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
350,00
300,00
300,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
200,00
200,00
200,00
500,00
400,00
200,00
100,00
200,00
200,00
200,00
23
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Oddmund H. Jensen
Anne-H Torstensen
Robert Pettersen
Karin og W Pedersen
Fam. K Vollseth
Helga Hansen
Tormod Taraldsen
May-Lis L. Seppola
Wenche Pettersen
S. og G. Berntsen
200,00
400,00
200,00
200,00
200,00
100,00
100,00
300,00
250,00
200,00
Nina Bøe
Tore J. Kristensen
Vida Randel
Einar Solås
Elin Pettersen
100,00
200,00
200,00
200,00
250,00
Ole A Pettersen
250,00
Margot Jensen
200,00
Sonja J. E. Johannesen 200,00
Svein K. Røstgård
200,00
Sum til sammen
23.500,00
I perioden fra 22. april til 19. juli kvitterer
vi for i alt kr 23.500,Tusen takk til alle gode vemmer av
Kirkebladet for Værøy og Røst.
100 år siden revolusjonen
Dag Sørli
Fram til 1900-tallet hadde fisket i
Lofoten vært drevet på ”gammelmåten”.
De fleste drev fortsatt med juksa, men
både line og garn var tatt i bruk. Alt
arbeid ble utført med handmakt og framdriften var fortsatt årer og seil.
Men nå begynner den nye tid. Motoren
gjør sitt inntog på Lofothavet, rett nok til
store protester fra fiskerne som mener at
motorstøyen skremmer fisken fra de
vante fiskeplassene. Det ble gjort store og
omfattende undersøkelser med litt forskjellige konklusjoner, men den nye tid
lar seg tydeligvis ikke stoppe.
I årene etter 1900 drifter også en del av
den motordrevne fiskeflåten for Værøy.
Fiskerne på Værøy studerer nyvinningene
og gjør seg nok sine tanker. Men motoren
er kostbar både i innkjøp og drift. Dess-
uten krever motordrift andre båter enn det
Værøyfiskerne har.
Så kommer motoren
Etter mange overveielser ser det ut som
fiskerne på Værøy er klare for den nye
tid. Den første som skaffet seg motor på
Værøy var Ole Benjamin Jensen på Sørland. Han og sønnen Johan Jørgen gikk i
1910 sammen om å kjøpe en 4 hesters
Florø-motor som med all mulig respekt
og aktelse ble plassert i Ole Benjamins
åttring. Åttringen var bygd opp 2 bord for
å kunne fungere som motoråttring. Året
etter satte Ludvik Endresen og Hartvig
Torstensen på Nordland inn en fem hesters motor i sin båt. Samme året satte
Nicolai Olsen og Georg Berntsen i Måstad inn motor i Georgs åttring, og selvsamme året satte Johan Nicolaisen og
Amandus Hansen inn en 6 hesters Grei-
24
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
motvind. Var det seilvind, heiste vi fortsatt seilet for å spare på olja og vi var lite
motorkyndige. Stort sett måtte vi finne ut
alt sjøl, og det var ikke alltid like enkelt
når motoren slo seg vrang. Og det gjorde
den både titt og ofte. Men den lærdommen vi fikk ved å forsøke oss fram,
kom vel med siden”.
Edvart Nyakk var 20 år i 1910 og opplevde den store ”motorrevolusjonen” på
Værøy. Han er en av dem som fortalte
om da den nye tid kom til Værøy.
Foto: Dag Sørli
motor i sin båt.
Så gikk det slag i slag. Edvard Nybakk
og Oluf Olsen satte etter hvert inn et
uhyre av en motor i sin båt – en 12 hesters” Elephant”. Mange mente denne
motoren var for stor, og dessuten var den
alt for dyr i drift...
Edvard Nybakk fortalte selv om motoren
at ”den var god å ha, men vi brukte den
bare når det var stilla eller vi hadde
I 1913 fikk Johannes Kvalnes installert
en 6 hk. «Elephant» i sin listerbåt. Listerbåten ble påbygd for å fungere som
motorbåt - og motoren med det kraftige
og velklingende navnet ”Elephant” var
faktisk bygd i Bodø. Men det var vanskelig å skaffe penger til investeringene.
Bankene var lite villige til å låne ut – og
fiskerne hadde lite kontanter. ”Båt og
motor kostet 1.200 kroner” fortalte
Johannes Kvalnes. ”Det var mye penger
den gangen, og jeg forsøkte å få lån i
banken. Men da måtte jeg ha kausjonister. For å få banklånet fikk jeg derfor 4
kausjonister som var gode for mer enn
40.000 kroner. Likevel var banken
skeptisk til prosjektet.”
Store forandringer
Motoren skapte mange nye problemstillinger for fiskerne. Tidligere hadde havet
rundt Værøy vært ”fritt” slik at alle
kunne sette bruk der de ønsket. Men
motorflåten kunne gå ut i adskillig dårligere vær enn den tradisjonelle robåtflåten, derfor måtte robåtflåten få sitt eget
hav. Det fikk de innehnfor Hundholman.
Havet fra Kvalnes og mot Grønbakk ble
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
25
Dette gamle postkortet viser den nye og den gamle tid på Sørlandsvågen – åttringer og
motorskøyter i skjønn forening. Stedsnavnet er skrevet ”Værø” – i 1908 ble det offisielle navnet ”Værøy”. Mest trolig er bildet likevel fra årene etter 1910.
lagt ut som hav for motorflåten. Området
var et godt fiskehav og mye brukt av den
mindre flåten. Men de måtte flytte, og de
som nå ble jaget fra sitt gamle fiskehav
protesterte selvsagt. Men protestene var
til liten nytte.
Men til tidere fikk også den mindre flåten
glede av motordriften. Når været var dårlig eller det var blanstilla, kunne de få
slep
Stort sett gikk overgangen til motordrift
på Værøyhavet for seg uten alt for store
problem. Helt uten gnisninger gikk det
selvfølgelig ikke, men Værøyfiskerne
innså snart fordelene med motordrift. Og
da var de ikke seine med å satse på den
nye tid.
En stor fordel førte i hvert fall motoren
med seg. Havet ble en sikrere arbeidsplass - og storulykkene ble sjeldnere.
Tida går som kjent fort. I år er det 100 år
siden den store nyvinningen kom til
Værøy. Et jubileum vi bør feire.
26
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Fra Værøy Menighetsråd
Når dette leses er sommeren over for
denne gang. Ferie og store og små
sommertreff er atter en gang blitt historie.
Håpet er at mange gode og rike minner
tas med og kan være med å gi inspirasjon
til en aktiv høst. I skrivende stund er det
ennå ferie for mange og derfor mindre
aktivitet enn vanlig i menighetsarbeidet.
Så noe om det som skjer og ikke skjer i
menigheten.
Som kjent har Nykirka vært åpen denne
sommeren fra kl.1100-1500, men etter en
tid fra kl 1100 til 2100. De som ønsket å
se innom Gammelkirka har også hatt
muligheten til det. Slik det vises fra bøkene som er lagt ut har begge kirkene hatt
svært godt besøk denne sommeren. Vi er
stolte over å være med blant de åpne
kirkene og også stolte over respekten besøkende viser for kirkene våre. Har dere
ideer om hvordan kirkene kan brukes
enda bedre både nå utover og til neste
sesong så ta kontakt.
Ting har tatt lengre tid å få utført enn forventet fra et utålmodig menighetsråd.
Kirkespiret er dessverre ikke kommet
opp på grunn av endrede planer for de
som skulle sette det opp. Dermed er også
en del elektrikerarbeider på vent i
skrivende stund.
Vi har heller ikke mottatt svar på fargevalg på putene til gammelkirka fra de
som bestemmer så det er fortsatt bare trebenkene ei stund til.
Planlegginga av utbedringa av
bårerommet har også tatt uforholdsmessig lang tid, men rommet skal være ferdig
før jul.
Lydanlegget i Nykirka er klart og skal
monteres sammen med et annet anlegg
for å få det rimeligst mulig. Det bør være
på plass når dette leses.
Kjøkkenet kan ikke monteres før
senhøstes på grunn av ventetid på
snekker, men også det skal være på plass
før jula kommer.
Det som er veldig positivt er at pengeinnsamlinga til disse prosjektene går veldig
bra. Fiskerkvinnelaget har bevilga kr.
20.000.- til lydanlegg og kr. 20.000.- til
bårerommet. Flere næringsdrivende har
gitt store beløp i tillegg til mange
privatpersoner. Foreløpig takk til de som
har bidratt. Håper flere ønsker å gi, kontoen er fortsatt den samme.
Menigheten har etter to utlysninger fått
ansatt organist i fast stilling. Det kommer
et ektepar fra Hønefoss og vil være på
plass fra 1.oktober. Dette vil bli en berikelse både for menigheten, skolen og
øvrig kulturliv. Håper vi sammen kan gi
de et trivelig opphold her ute. De vil bli
presentert i kirkebladet
Så har også menigheten vært utrolig
heldig og fått Magne Oftedal til å
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
vikariere som prest fra 1.august. Mange
av leserne kjenner nok Magne. Han som
har hytta i Kvalneset. Han vil i eget innlegg gi oss noen tanker om hva han
ønsker å bidra med.
Menighetsrådet har et stort arbeid å gjøre
for å få i gang aktiviteter. Det har vært
arbeidsmøter, og vil bli enda flere. Derfor
vil vi igjen be dokker lesere om å komme
27
med ideer for å fylle kirkehusene. Ønsker
også at interesserte som vil være med
både i en besøkstjeneste eller annet
menighetsarbeid tar kontakt med kirkekontoret. Det er fortsatt bruk for alle så
ikke vent med å ta kontakt.
Vi håper på en aktiv høst der vi kan
bygge trygge og gode møteplasser for
alle. Velkommen til en trivelig høst.
for fin sang i begge begravelsene og en
hjertelig takk til Margot for fin sang til
mamma.
Hilsen Håkon, Bjørg,
Oddleif og Arne-Hans
Takk
Hjertelig takk for all vennlig deltakelse
og alle blomstene i forbindelse med vår
kjære mamma, Elise Thorsteinsen's
bortgang den 6. september 2009 og vår
kjære pappa, Oluf Thorsteinsen's
bortgang den 11. mai 2010.
Spesielt vil vi takke personalet på sykehjemmet for en fantastisk god pleie og
omsorg. Dere skal vite at begge våre foreldre skrøt veldig av dere. Vi vil også
takke Nils Kristian for hjelp og gode råd i
forbindelse med begravelsene.
Videre vil vi rette en stor takk til Hilde
Takk
Hjertelig takk for all vennlig deltakelse i
vår mor Dagmar Torstensen sin bortgang.
Takk for telefoner, blomster og ellers alle
som støttet.
Med hilsen Steinar,
Hanne og Inger Lise med familier.
Takk
Takk til familie og venner for blomster
og deltakelse i Erna Torstensens bortgang
og begravelse.
Hilsen Erun m/familie.
Takk
Værøy Pinsekirke takker så hjertlig for
gaven til menigheten på kr 9.150,- som
ble gitt ved Agnar Mathisens båre.
28
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Takk
Takk for all omsorg og pleie for vår mor
Julie Lorentzen i den tiden hun har vært
på senteret.
Det er en trøst for oss i familien å vite at
hun hadde det så godt hos dere.
For å si det med hennes egne ord: ”de e
jo så snill å e har da så godt.”
I takknemlighet fra familien.
MINNEORD
Minneord Asbjørn Tindslett
Kjære Oldefar
Nå har det gått akkurat et år siden du dro
fra oss. Tanken på at du er borte, tanken
på at du ikke er her sammen med meg og
oss andre, er utrolig vond. Jeg visste jo
du var syk, visste du begynte å bli
gammel, men hadde aldri trodd alt skulle
skje så utrolig fort.
Da du ble lagt inn på sentret på Værøy
var det ikke mye du husket. Jeg var
nesten litt glad for at jeg ikke fikk se deg
når du var syk, ville ikke se at du hadde
det så vondt, og var redd for at du
kanskje hadde glemt hvem jeg var. Natt
til 18 april 2009 kom mamma inn på
rommet og sa du hadde gått bort. Jeg
trodde ikke på henne, jeg ville ikke!
Prøvde å få tankene bort og håpet det
bare var en vond drøm, men etter hvert
kom tårene og jeg skjønte det var
virkelighet - du klarte ikke kjempe mer,
du klarte bare ikke mer. I ettertid har jeg
tenkte på den gangen jeg egentlig ikke
skulle komme og besøke deg, men ble
med tante likevel. Det var siste gang jeg
så deg. Det er så utrolig lenge siden. Jeg
er bare glad for at jeg fikk dra i begravelsen din.
Var så rart å gå inn i det rommet og se at
du lå der i kista. Du var så fin der du lå.
Tårene kom med en gang jeg gikk inn
døra der du lå, klarte ikke stå der så
lenge.. måtte ut.. det var så vanskelig å
puste.. klarte ikke stå å se på deg.. klarte
ikke å se sannheten.
Da jeg gikk inn i kirka den dagen du
skulle begraves, stod oldebarna og øvde
på sangen de skulle synge: "la mæ gi dæ
ei hand når du stræve". Jeg lyttet på
teksten, tonene og ordene.. Blikket ble til
slutt festet på kista, tårene kom og jeg
gikk ut i full fart.. Jeg gikk inn igjen og
hørte på sangene som ble sunget. Tone
Lise, oldebarnet ditt, som øvde på "please
remeber". Det var ikke lett for noen av
oss.. Jeg klarte ikke la det gå opp for
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
meg, klarte ikke tenke på at det var du
som lå i kista..
Det har vært vanskelig helt siden du ble
syk. For noen måneder tilbake var det
noen som snakket om å arve huset ditt,
og den første tanken jeg fikk var; ”men
korr ska han oldefar bo då?” - det hadde
overhode ikke gått opp for meg at du var
borte. Jeg kunne sittet her og skrevet i
flere år, kunne brukt havet som blekk og
himmelen som ark, men det hadde fortsatt vært mye jeg ikke hadde fått plass
til. Det er så mye jeg ikke fikk sagt deg,
så mye jeg skulle ønske jeg fikk sagt..
Gruer meg til å dra hjem å se at du ikke
er der, blir så rart å få cola servert og se
smilet ditt for hver gang jeg kom inn
kjøkkendøra. Vi har ikke opplevd mye,
men alle minnene og alt vi har vært gjennom er minner jeg alltid kommer til å ta
med meg.
Du er ikke her, du finnes ikke, men for
meg finnes du alltid, både i hjertet mitt
og ved siden av meg..
Selv om du ikke får til å lese dette, vil jeg
du skal vite at jeg er så utrolig glad i deg,
noe jeg alltid kommer til å være.
Line-Renate Fløan
Minneord
Anders Kristian Stamnes
9. mars i år døde Anders Kristian
Stamnes, 68 år gammel. Anders ble født
på Røst i 1941, og han var den eldste av
de seks barna til Petra og Alfred Stamnes.
Anders dro fra Røst som 16-åring, gikk
29
befalskolen, og ble senere løytnant. Han
utdannet seg til lektor med norsk som
hovedfag ved Universitetet i Oslo. Der
traff han sin kone Haldis. I 1974 dro
Anders og Haldis til Arendal hvor de
underviste i mange år på Arendal
gymnas. I 1978 fikk de sønnen Einar, og i
2003 flyttet de til Tønsberg der Anders
bodde fram til sin død. Anders hadde
store planer om å tilbringe mye av tiden
sin som pensjonist på Røst, men slik
skulle det dessverre ikke gå.
Selv om han bodde flere år i Oslo, nesten
30 år i Arendal og 6 år i Tønsberg, følte
Anders seg alltid som røstværing. Det var
her på Røst at han likte seg aller best. Det
praktiske arbeidet med gården og jorda
på Røst stod Anders hjerte nærmest. Han
var opptatt av å holde gården og kulturlandskapet i hevd. Siste gang han var på
Røst, var i april 2009. Hans største ønske
før han døde – å få sitte på låvebrua på
Stamnes denne sommeren - fikk han
dessverre ikke oppleve. Kreftsykdommen
som ble oppdaget bare noen måneder før
han døde, utviklet seg raskt. Men selv om
han nå er gravlagt i Tønsberg, føler vi det
som om en del av han fremdeles lever
videre på Røst.
Anders var en mann med integritet. Han
stilte krav, både til seg selv og andre. Han
ville det beste for andre, og var opptatt av
å kjempe for å forsvare andres rettigheter.
Anders var en hederlig mann med et
gavmildt hjerte. Vi har mange gode
30
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
minner som vi tar med oss videre i livene
våre, og han er dypt savnet.
Vi takker for alle vennlige hilsninger i
anledning Anders bortgang, og lyser fred
over hans minne.
Tønsberg august 2010
Haldis, Einar og Gunn Anita
Til mamma,
Anne-Martha Røstgård
Nå er det gått 1 år siden du forlot oss. Så
uventa,så brått og så stille. Jeg savner deg
sånn, og har ikke klart å skrive minneord
tidligere. Vi har vært igjennom alle årstider uten deg, og nå står sommeren for
tur. Tiden da vi kom hjem med nedlastet
bil og klare for Værøyferie. Du stod på
trappen og tok i mot oss og hilste oss velkommen hjem, og nystekte vafler stod
klar på bordet. Jentene gledet seg for nå
skulle vi ha noen flotte uker sammen.
Sånn var det hver eneste ferie. Nå er
sommeren her og du står ikke lengre på
trappen, og det lukter ikke vaffel i ditt
hus slik du lagde dem. Jeg og du var
mor/datter, men også gode venninner. Du
var et flott og sterkt menneske. Du hadde
mange, mange timer med dialyse der du
underholdt med historier fra Mostad der
du vokste opp. Du hadde evnen til å le av
deg selv når du hadde gjort en flause. Vi
hadde mye morsomt sammen.
Du var opptatt av slekt, likte politiske de-
battprogrammer og likte sangkveldene på
Omsorgssentret og Pensjonistforeningen
samt Søstermisjon, og satte pris på en tur
på kafe.
Du var et sosialt menneske som likte å
være sammen med andre, men det var
ikke hver gang du var like frisk. Etter
hvert ble du sliten og meget syk, du var
ikke redd døden. Du var bindeleddet i
familien. Jeg som alene datter og yngst
blant fire brødre ble alene, og har aldri
følt meg så forlatt etter at du ble borte.
Heldigvis har jeg jentene.
Nå som alt etter deg og pappa skal vekk
går det likevel ikke an å viske bort
minnene etter dere. Jeg vil ikke viske
dem bort.
Du var fantastisk med håndarbeid, lefsebaking og flatbrødsteking til hver eneste
jul, og du lærte villig bort det du kunne.
Pappa var mye syk i så mange år, og du
stilte opp for ham år etter år, og jeg tror
ikke noen som ikke har opplevd lignende
kan sette seg inn i en slik kjempejobb du
gjorde. Det var ikke mange som så det
strevet du hadde, og som slet deg så ut.
Da jeg var lita og du kokte på bua var det
den fineste tiden jeg kan huske hjemme,
og så spennende. Hver vinter var det full
fart og mye liv nede på bua og i vågen.
Hver dag var det store fat med middager
og stabler med pannekaker, du bakte 12
brød i uka, og laget svære baljer med fiskekaker. Når din arbeidesdag var ferdig
på bua og gulvene var vasket , kaffen
kokt, god fyr i ovn og alltid noe godt stod
på bordet var det å gå hjem til enda mer
31
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
arbeid, men du klaget ikke. Fjøsen var
ditt ansvar, så der hadde du alltid full
kontroll. Du spant og karet garn og
strikkingen var aldri langt unna. Du var
veldig glad i musikk, og spilte gitar, og
dette er en arv vi barn og barnebarn kan
ta med oss. Da du mistet din eldste sønn
Reinhardt ble ingenting som før, det var
hardt for alle og verst for deg. Du var hos
meg på besøk noen ganger, og vi hadde
det kjempefint. Da du besøkte meg i Harstad stortrives du, og det er en stor trøst
for meg i dag. Godt å vite at du har vært
her å sett byen vår. Du var i Harstad da
det var snø, og jeg glemmer aldri da du
var på tur inn ytterdøra og vips så var du
forsvunnet. Vi ropte på deg og der lå du
utenfor i all den snøen å lo så du ikke
klarte å komme deg opp igjen. Vi satt tilslutt alle og lo midt i snøen. Vi bodde
ganske høyt over byen og hadde en
fantastisk utsikt over byen. Du stod opp
hver morgen å satt ved kjøkkenbordet og
så på marinebåtene som var pyntet med
lys fra mastertoppene med julelys, det så
ut som store juletrær, og når hurtigrutene
møttes hver dag i Harstad, det var så
flott. Det er gode minner jeg har fra den
tiden. Du var med i Grottebadet, på høgskolen og traff slekt vi har her.
Nå som du er borte og jeg og jentene er
alene er det godt med gode minner.
Tilslutt vil jeg takke alle som hjalp meg i
den vanskelige tiden, og spesiell takk til
Supern, dere er en fantastisk gjeng,Hanna
og Birger med familie, Randi og Toralf,
som har vært der for meg og jentene.
Skulle ønske alt var som før der du stod
på trappen og gledet deg over at vi kom
hjem.
Fred over ditt minne, mamma og AnneMor. Vi savner deg så mye.
Gerd
KIRKEBLADET FOR
VæRøy OG RøST
REDAKTøRER:
Dag Sørli
8063 Værøy
Tel: 760 95 240
e-mail adresse:
[email protected]
Tove Andreassen
8064 Røst
e-mail adresse:
[email protected]
Trykk:
NR 1 Arktrykk A/S
Mysen
Bankgiro: 4509 23 32350
32
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010
Røst
Døpt:
Eskil Sakarias Karlsen
Født:
Døpt:
Prabhjot Jassal
Født:
Døpt:
Ruth Marie Adolfsen
Født:
Døpt:
Elise Arntsen
Født:
Døpt:
Vigde:
Tove Sandsund Jenssen og
Espen Seierstad
Død:
Paul Normann Rånes
Født:
Død:
Herleif Henriksen
Født:
Død:
Arne Johan Jensen
23.13.2009
25.04.2009
19.09.1995
22.05.2010
23.01.2010
23.06.2010
08.04.2010
25.07.2010
Født:
Død:
07.09.1914
15.07.2010
Døpt:
Emma Åberg Torstensen
Født:
Døpt:
21.12.2009
13.06.2010
Værøy:
Død:
Erna Torstensen
Født:
Død:
02.07.1922
06.06.2010
Agnar Mathisen
10.07.2010
25.01.1948
14.06.2010
09.03.1923
30.06.2010
Født:
Død:
Julie Elide Louice Lorentzen
Født:
Død:
Vigde:
Rita Adolfsen og
Frank Harald Bensvik
Forsidebildet er fra Røst. Fotograf er Rune Ellingsen.
03.07.1936
21.06.2010
04.09.1916
31.07.2010
04.03.2010