Transcript Her - værøya.no

NR. 4
DESEMBER 2011
55.ÅRg.
2
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Gro kunne fatte Utøyasmerten
Vår kjære Gro Harlem Brundtland mistet
sin egen sønn, Jørgen i 1992. Han tok sitt
eget liv bare 22 år gammel. Med sin
smertefulle erfaring kan hun gi trøst til de
etterlatte når hun sier:
”Jeg er en av de som kan fatte et sånt
tap.”
Denne grusomme, ufattelige 22. juli som
kastet milevis med smerte utover folket
vårt, kunne også Gro fornemme. Hun
hadde vært ute ”en vinternatt” før og følt
nattas meningsløse uhygge.
Også Jesus berører noe av den samme
smerten som Gro føler i Hebreerbrevet.
Jesus er prøvet i alt i likhet med oss ----.
La oss derfor med frimodig tre fram for
nådens trone, så vi kan finne
barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid.
Jesus er hos deg i din smerte. Selv om du
slett ikke opplever det slik. Han kjenner
lidelsen bedre enn du gjør selv!
Jesus har vært ute ”en vinternatt” før.
Når du roper ut din angst og smerte, så
blander han seg med smertene og gråten
din. Det blir til et samstemt nødrop i
”vinternatten”. Men han er ikke bare på
smertenes ”banehalvdel”, når han gråter
med oss. Han er også på den allmektige
Gud sin banehalvdel. Han er tilstede med
tilbud om hjelp til den som sliter. Han er
både i stand til å hjelpe deg med å bære
sorgen. Ja, Han er grenseløs i sitt tilbud
til oss.
La oss derfor sammen hjelpe hverandre
til Hjelperen Jesus. Gud gav oss en
gratisplass - en nådeplass hvor du kan
finne trøst. Han fatter din smerte og
gråter med deg. Han gir gratis nåde, til
den som roper!
Magne Oftedal
Vikarprest Værøy
3
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Toril Jørgensen koser seg med skinfellsøm
Foto: Sigridur Sigursveinsdottir
Kultur gir næring
Sigridur Sigursveinsdottir
På Røst pågår det et prosjekt som heter
”Kulturlandskapet som næringsutvikler
på Røst”. Prosjektet har pågått i et år nå,
og det gjenstår ytterligere to år av prosjektperioden. Fokuset det siste halvåret
har vært å løfte opp og sette fokus på hva
man kan få ut av sauehold i tillegg til den
tradisjonelle driften, hvordan man utnyttet ressursene fra hele dyret før i tiden
og å involvere flest mulig fra befolkningen.
I gjennom en kursserie har prosjektet fått
til samarbeid med en rekke islandske og
norske aktører og fått til dette støtte fra et
norsk-islandsk kulturfond og fra Fylkeskommunen.
Førts hadde vi kurs i søm og trykk av
skinnfeller, så i karding, spinning og
urtefarging av ull, og nå sist ble det holdt
kurs i sliping av horn og bein. I tillegg
har vi hatt besøk av fagfolk innen forskjellige fag som har hatt foredrag om
krydder- og urtedyrking, geithold, fagforedrag om sauehold og om diverse støtteordninger innen landbruket. Vi har også
4
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
sent to røstværinger på kurs om ærfugldrift og hadde utstilling av kunsthåndverk
på rådhuset i påsken. Nå støtter prosjektet
opp om flere forsjellige prosjekter som
på sikt kan resultere i nye arbeidsplasser
knyttet til videreforedling av landbruksprodukter med mer.
Under Lundefestivalen støttet prosjektet
6 utstillere, og på den årlige julemessen i
slutten av november planlegges det en
salgsutstilling der røstværingene vil
kunne se og kjøpe det vi har lært å lage
de siste månedene. Kursdeltagerne har nå
stiftet en håndarbeidsklubb, for å føre
arbeidet videre. Der alle er velkomne til å
være med og holde på med sin hobby, og
kanskje lære noe nytt. Det planlegges
flere nye kurs i løpet av tiden fremmover,
blant annet i strikking og toving av vår
egen Røst-ull, og innen matlaging. I løpet
av høsten blir det også holdt kurs for barn
og ungdom i samarbeid med skolen, om
blant annet ull og om sliping av horn og
bein. Det er med andre ord mye som har
skjedd, og mye spennende å glede seg til.
Det har vært svært givende å være prosjektleder på Røst det siste året, og veldig
godt å se hvordan enkeltmennesker har
koset seg på kurs, og hvordan bevisstheten om viktigheten av fortsatt sauehold
har vokst generelt.
Glade etter endt kurs! Toril Jørgensen, Anita Josdal og Irene Torsteinsen
Foto: Inger Kristin Myhren
5
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Ungdommene fra Fjellheim Bibelskole i Tromsø samlet i nykirka på Værøy.
Trivelige Værøy
Kaja Varem Aardal
Det er en tradisjon at elever og personale
fra Fjellheim Bibelskole i Tromsø reiser
til Lofoten på avslutningsturné ved
slutten av skoleåret. Også våren 2011 tok
vi turen dit – og var så heldige å få et
flott opphold på Værøy i et par dager.
Vi ankom med båten på formiddagen 6.
juni i et fantastisk sommervær. Den første
dagen ble brukt til å gjøre oss kjent på
øya. Vi besøkte den gamle kirka, og
deltok på ulike morsomme og spennende
aktiviteter som havrafting og havfiske.
Noen av oss gikk også på en herlig fjelltur over til Måstad i det fine været. Til
sammen var vi litt mer enn 60 personer
på tur, så det var fint at vi fikk
pinsemenighetene sine lokaler å sove og
spise på. Vi fylte godt opp med liggeunderlag og soveposer, og hadde det ut-
6
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
rolig kjekt. Da vi våknet på morgenen 7.
juni regnet det utfor vinduet, så da kjørte
vi bort til sjokoladefabrikken. Alle lot vi
oss fascinere av at det er mulig å lage så
mye fint av sjokolade, og så var det
veldig spennende å høre historien bak
lokalene som tidligere har vært flyplass.
På kvelden var det klart for møte i kirka,
og mange fra lokalbefolkningen tok turen
innom, det satte vi stor pris på. Hele bibelskolekullet sang “Stor er din
trofasthet” sammen, og den sangen ble vi
nok ekstra glad i alle sammen etter å ha
sunget den i kirka på naturskjønne
Værøy, hvor vi virkelig så at Gud er
trofast. Vi er så glade for at vi fikk ta
turen ut til denne fantastiske øya, og
håper å få komme tilbake flere ganger.
Kirkevalget 2011 på Værøy
Jill Arntsen
Den 12. september var det kirkevalg på
Værøy.
Da skulle medlemmene av kirken
stemme på nytt menighetsråd på Værøy
og de hadde også muligheten til å
stemme på kandidatene til det nye bispedømmerådet.
Medlemmer
Arild Johan Jenssen
Odd Asmund Hartvig Hardy
Elisabeth Johanne Persen
An-Marion Hardy
Erling Skarv Johansen
Lars Børre Torstensen
Vi fikk ha kirkevalget i samme lokale
som kommune og fylkestingsvalget. Ved
valget i 2009 fikk vi også ha det i samme
lokale, og vi så jo at det hadde positiv
virkning på valgdeltagelsen.
Det hadde det i år også, og valgdeltagelsen gikk opp flere prosent i år. Av 464
stemmeberettigede på Værøy stemte 187
personer det vil si en valgdeltagelse på
40,3%. Når det gjelder bispedømmevalget var det litt dårligere valgdeltagelse, der stemte bare 11% av de
stemmeberettige.
Etter opptellingen ble resultatet som
følger:
Varamedlemmer:
Randi Andreassen
Carina Torstensen
Ruben Konrad Adolfsen
Marion Oddbjørg Rønning
Maggy Johanne Myhre De Gomez
Det nye menighetsrådet ble konstituert
torsdag den 13. oktober.
Vi takker alle som sa seg villig til å stille
på listen i år og vi takker også dem som
har sittet i menighetsrådet i perioden som
har vært.
7
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Valg av nytt Menighetsråd på Røst:
Årets valg hadde 34,5 % valgdeltakelse.
Av 422 antall stemmeberettigede var det
totalt 146 stemmer ved valget.
Tordis Annie Gundersen
Hans – Arne Hansen
Vara:
Rune Kristian Ellingsen
Signe Anita Josdal
Gøril Ekrem
Vanda Johnsen
Åse-Marit Åberg Jensen
Disse ble valgt:
Trine Elisabeth Hardy Christensen
Tor-Henrik Andreassen
Margrethe Sælleg Pedersen
Arne Jens Hansen
Håndarbeidsglede
Dag Sørli
For vel fire år siden mistet Nelly
Skavhaug (77) synet, men fortsatt er hun
aktiv med strikkepinnene. – Jeg lærte å
strikke da jeg var ganske ung – og strikke
har jeg gjort i alle årene siden. Så hvorfor
skulle jeg slutte med strikkings selv om
jeg har mistet synet? Det sier Nelly som
nå bor på Omsorgssenteret på Værøy.
Men Nelly innrømmer at litt hjelp må hun
nå ha – i hvert fall med å ta ut fargene.
– Jeg klarer godt å strikke og kjenner om
jeg strikker feil. Det er ikke noe problem,
feilen retter jeg enkelt opp før jeg fortsetter.
Nå strikker hun deler til sitteunderlag. – Det er praktiske og lette sitteunderlag som
passer både for liten og stor når de skal på tur, sier Nelly – før hun fortsetter med
strikkinga. Jula står jo for døra – og en del av sitteunderlagene er tenkt til julemessa
på Senteret.
8
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Fredriks jul
Fredrik Endrensen
I dag handler vi både klær og julegaver i
butikkene og gjør opp for oss i kassen.
I 30-årene måtte alt av mat og klær og
julegaver stelles i heimen. Der var svært
lite penger blant folk.
Høsten
Tidlig på høsten var juleforberedelsene i
full gang. Ho mor var vel den som hadde
det største ansvaret. Ho hadde fjøset og
all ulla som måtte karres og spinnes.
Først når det var gjort kom ho så langt at
strikkingen kunne begynne.
Matteveven var også viktig. Det kunne
ikke bli jul hvis der ikke var nye matter
på gulvet. Ny voksduk måtte på
kjøkkenbordet. Når så kjøttrullukten
spredde seg i huset, da sa de gamle at «nå
er det blitt jul».
Han far hadde ansvaret for lutefisken.
Det var en annen smak på lutefisken i de
dagene. Far hadde det også travelt i
kjelleren ved høvelbenken og dreiebenken. Når han forbød oss å komme
ned, skjønte vi at det var noe som gjaldt
en av oss.
Men vi barna var ikke mye dårligere enn
de voksne og måtte lage julegavene selv,
både til foreldre og søsken. I den første
tiden skulle det bare være en gave til
hver.
Jeg var vel ikke noe kar hverken med
høvel eller sag, men jeg var begynt litt
med løvsagarbeide. Så særs pent var det
vel ikke det første. I et blad så jeg en
tegning av en kattepus. Den skulle være
et nøkkelstativ. Dette måtte jo være en fin
julegave til han far. Jeg la all min flid i
arbeidet. Det var ikke penger til å kjøpe
kroker for å henge nøklene på. Jeg fikk
da tre sponspiker hos han far, og bøyde
dem til.
Så var det gaven til mor. Jeg så hvordan
mor brukte en bordbit for å få opp tøyet
når hun kokte det på kjøkkenovnen. Jeg
fant en liten stav og begynte å smie på
den. Men det var ikke så enkelt å få den
rund.
Så hørte jeg at mor klaget for at «spøa»
var blitt for kort en gang hun stekte flatbrød. Var det vanskelig å få klesstaven
rund så var det nesten verre med å få
spøa tynn frempå enden. Like før jeg var
ferdig brakk den. Men til slutt klarte jeg å
få til en som kunne brukes.
Nå hadde jeg bare en gave igjen og det
var til storesøster Ella. Da kom ideen at
9
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Her er de oppstilt på rekke og rad – ungene på Strandheim.
Fra venstre Ella, så Fredrik, Hugo Karla og Marit
jeg skulle lage en kleskoffert, denne kom
sikkert til nytte. Hun kunne ha alle
dukkeklærne i den.
Det var en lykkelig liten kar som sprang
hjem og viste mor dette. Jeg slo stort på
hva dette skulle bli.
Så begav jeg meg ned til onkel som
hadde handelen og spurte om ikke jeg
kunne få en tom margarinkasse av det
slaget som tok 36 kilo margarin. Jeg fikk
også noen bord for kofferten skulle ha
lokk. Jeg måtte fortelle onkel at det var
julegave til storesøster. Når han igjen
spurte hva jeg skulle lage svarte jeg: «En
slik amerikansk koffert med buet lokk».
Men når jeg hadde fått ferdig det buede
lok¬ket da var jeg ikke mye tilfreds
lenger. Det ble så glissent mellom
bordene at en kunne se ned i kofferten.
Så var det å gå til mor med klagen. Mor
strøk meg over håret og sa: «Ta det ikke
så tungt, Fredrik. Du skal få noen biter
tapet som ligger oppe på kottet.» Så laget
mor til klister av vann og litt mel. Klis-
10
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
I dag er det vanskelig å kjenne seg igjen.
Bildet er fra Vågen og fra Fredriks ungdomstid.
teret ble smurt på og tapet lagt over. Til
hengsler fikk jeg to biter med lær. De
spikret jeg på. Nå kunne jeg åpne og
lukke lokket. Det er ikke fritt for at jeg
var ganske kry. Så ble det pakket inn.
Store hjemmelagede papplapper med
navn ble satt på.
Julaften
Så kom juleaften. Vi hadde lutefisk til
middag.
Etterpå gikk far opp for å ta seg en liten
middagshvil. Mor strevde med oppvasken. Men nå ble tiden så uutholdelig
lang, Vi syntes ikke klokka ville gå.
Endelig kom ned. Han gikk så ut en liten
tur. Vi tittet smått på døren til bestestuen,
men intet juletre var kommet. Nå var
humøret begynt å synke. Jeg var vel den
som var mest utålmodig. Da var det
storesøster satte meg på plass. «Hvorfor
sitter du der og siper for sånt. Vi skal
spørre mor om å låne den store blomsten
som står i trestampen borte ved vinduet.
Jeg har funnet mange lysestumper oppe
på kottet. Så skal vi pynte den.» Jeg ble
så glad at jeg hoppet på divanen og løp ut
til mor.
Jeg spurte om å få låne blomsten. «Vent
til pappa kommer inn så hjelper han dere
og letter blomsten bort på gulvet» svarte
mor.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Etter en liten stund gikk stuedøra opp og
et juletre stod ferdig pyntet og med
lysene tent! Vi tok far om halsen. Nå var
det blitt jul med glede. Så ble kaffebordet
i bestestuen dekket. Alle fikk kaffe, saft
og vann og kaker. Nå kom julegavene på
plass. Og alle forundret seg hva det var i
den store pakken. Karla hadde vært og
kjent på denne og lest på lappen. «Du
mamma,» sa hun «ho Ella er den som får
den største gaven.» Da lo mor.
«Kvelden er ikke gått enda», sa hun. Så
ble det gang om juletreet og det var ikke
få sanger som ble sunget den julekvelden.
Det store øyeblikket kom og eldstejenta,
Ella skulle lese opp julegavene.
Det ble tomt under juletreet. Da var det
nummer to av jentene som satte i å storEtterord
Fredrik Endresen var i en flittig bidragsyter til Kirkebladet med sine fortellinger
ikke minst fra barndom og oppvekst på
Værøy. For 22 år siden hadde Kirkebladet
denne fortellingen om ungene på
Strandheim og jula i ”gamle dager”. Fortellingen gir et lite tilbakeblikk til en tid
uten TV, elektrisk lys og innlagt vann.
Fredrik var født i 1915 og gikk bort i juli
2001. Fredrik sine fortellinger er samlet i
bokform og kan fortsatt skaffes.
11
gråte. Så måtte mor trøste henne. Hun
hikstet og fikk endelig frem: «Jeg har
ikke fått noen julegave.» «Han pappa har
tent lampa! Gå nå med ham opp på
loftet,» sa mor. Vi fulgte alle med, og da
vi kom opp på stueloftet stod det en
nydelig barneseng der. «Denne er din,
Karla», sa han far.
Hun var god med far.
Så var julegrøten kommet på bordet i
spisestua. Først var det å synge en
julesang. Når så grøten var spist sang vi
atter en julesang. Så leste far juleevangeliet. Og etterpå var det eldstejenta
som reiste seg og ba fadervår. Deretter
var det jeg som leste for maten.
Mor fulgte oss opp, leste kveldsbønnen
og gav oss en skikkelig julegodnattklem.
12
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Ordfører Arnfinn Ellingsen overrekker ordfører i Sandrigo, Barbara Trento en gave til
Sandrigo kommune, et flott bilde av Lars E. Karlsen.
Foto: Tove Andreassen
Røst i Sandrigo
Arnfinn Ellingsen
Ca 45 personer inkludert elevene i 9. og
10. klasse var med i Røstdelegasjonen i
år til vennskapsbyen Sandrigo. Besøket
var preget av gjensynsglede og
hjertelighet, førsteklasses oppvartning og
spennende turer til vakre bygninger og
idylliske nabobyer og besøk på to
vingårder. Arne Johansen ble slått til
ridder av tørrfisklauget Confraternita del
Bacala – Tørrfiskens broderskap – ved
høytideligheten foran Rådhuset og under
applaus fra den store folkemengden. En
populær og vel fortjent utnevnelse!
Også elevene og deres reiseledere hadde
en spennende tur med besøk i Venezia og
deltakelse på festivalmiddag med flere
tusen tørrfiskelskere fra både fjern og nær
som priset tørrfisken. Det er grunn til å
tro at elevene sitter igjen med et sterkt og
13
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
godt inntrykk av hva Italia betyr for Røst
og Lofoten og hvilken plass tørrfisken
har i Sandrigo og Venetoregionen.
Vi fikk også markert det nært forestående
ordførerskifte på Røst.
Jubileum
Det ble i år markert 150-års jubileum for
samlingen av Italia. I Sandrigo ble
jubileet feiret med en gedigen
gallamiddag i festivalteltet der flere
hundre gjester var invitert. Også
Røstdelegasjonen var til stede under
høytideligheten. Her ble det servert bl.a.
mye annet Bacala alla Vicentina med
tørrfisk fra Røst. Denne retten ble i fjor
kåret til nasjonalrett i Italia.
Alle inviterer
Alle tar med største vennlighet i mot oss i
Sandrigo. Det er et puslespill å få lagt inn
i programmet alle hyggelige invitasjoner
til hageselskap, besøk i hjemmene, samt
restaurant- og barbesøk. Gamle venner
inviterer også til private vingårder for at
vi skal få smake på deres vinproduksjon
– ofte smakstilpasset utsøkte tørrfiskretter.
Røsts tilknytning til Sandrigo og
Venetoregionen hviler på fire solide
pillarer:
n Historisk gjennom et forlis i 1432
n Kommersielt gjennom mange hundre
års handel med tørrfisk
n Kulturelt ved at vi leverer råvarer til
tradisjonsrike og høyt skattede
tørrfiskretter
n Mellommenneskelig gjennom de
nære bånd som finnes på det
personlige plan
Ikke rart vi drar i flokk fra Røst til
Sandrigo!
Ny organist Røst Menighet
Kirkelig Fellesråd har ansatt ny organist, Anton Proskurnin fra Russland.
Anton skal, i tillegg til å være organist,
også være musikklærer i skolen.
Anton er en meget god musiker, han
snakker godt norsk og har også jobbet i
Norge.
Når han begynner i jobben er litt
usikkert, trolig november / desember.
Vi kommer tilbake med presentasjon
av vår nye organist i neste Kirkeblad.
14
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Brødrene Tor Magne og Johan Arnesen fra Værøy er begge flygere. De treffes jevnlig.
Her er de to fotografert sammen ved havna i flybyen Bodø.
Foto: Magnus Eilertsen
Flygerbrødrene fra Værøy
Magnus Eilertsen
Gjennom oppveksten på Værøy drømte
brødrene Tor Magne og Johan begge om
å bli flygere.. I dag er eldstemann Tor
Magne Arnesen (35) helikopterflyger i
Lufttransport, og lillebror Johan Arnesen
(31) er passasjerflyger i flyselskapet
Norwegian. Både Tor Magne og Johan
gjorde altså guttedrømmene sine om til
virkelighet. Flygerbrødrene fra Værøy er
enige om at pilotyrket har svart til mange
av forventningene de hadde på forhånd,
og de understreker at trivselsfaktoren er
på topp i de luftige jobbene sine.
Det hele startet egentlig en januardag i
2001. Tor Magne hadde pakket kofferten
sin, og reiste motivert av gårde fra Værøy
for å ta fatt på pilotutdannelse på Norsk
Helikopterskole i Skien. Halvannet år
senere var helikoptersertifikatet i boks,
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
og sommeren 2002 landet Tor Magne et
helikopter på barndomsøya Værøy for
første gang i sitt liv.
Det var bare begynnelsen. Siden den
gang har det blitt mange flygninger til og
fra Værøy for helikopterentusiasten. I
2005 ble han nemlig fast ansatt i Lufttransport, som samme året overtok
driften av helikopterruten mellom Bodø
og Værøy. Det nye operatørselskapet
hadde også investert i en helt ny
helikoptertype. Dermed fikk Tor Magne
Arnesen være med på innfasingen av et
splitter nytt helikopter (Augusta Bell AB
139) – samtidig som han fikk oppfylt sitt
primære ønske om å fly ruten mellom
Bodø og hjemstedet Værøy. I tillegg har
han også fått fly en del andre oppdrag
ellers i landet, blant annet lostjeneste og
offshoreoppdrag.
– Det er nå seks år siden jeg fikk fast
jobb som helikopterflyger i Lufttransport,
og det har uten tvil vært en spennende og
opplevelsesrik tid, oppsummerer Tor
Magne Arnesen.
I 2004 tok Johan sitt første flysertifikat.
Interessen for luftfart var en viktig drivkraft. Dessuten ble Johan ekstra inspirert
av at Tor Magne på daværende tidspunkt
hadde gjennomført sin utdannelse som
helikopterpilot. Johan bestemte seg for at
han ville satse videre på en trafikkflygerutdannelse, i regi av «Norwegian
15
Aviation College». Og et par år senere,
etter en del eksamener og praktisk flygetrening, var småflylappen supplert med et
trafikkflygersertifikat!
Johan sin første flygerjobb var i det
svenske flyselskapet West Air, som for
det meste driver transportflyging. I 2010
byttet han imidlertid ut flyfrakting, til
fordel for passasjerflyging.
Værøyværingen hadde nå fått fast jobb i
flyselskapet Norwegian. Etter å ha blitt
tatt vel imot av selskapssjefen Bjørn Kjos
den første arbeidsdagen, kunne Johan
sette seg bak spakene i Norwegians
Boeing 737-maskiner, og fly passasjerer
rundt om i det ganske land og nedover på
kontinentet.
– Det er mange fine sider ved flygeryrket,
forteller Johan. Eksempelvis får vi opplevd og sett veldig mye av Europa,
ettersom vi har flygninger til de aller
fleste europeiske land. I tillegg har vi
flygninger til Marokko i Afrika og Dubai
i Midtøsten.
I friperiodene er Johan bosatt i flybyen
Bodø, mens Tor Magne bor på Værøy. De
treffes jevnlig, i og med at Tor Magne
også «bor» i Bodø de gangene han har
turnustjeneste på helikopterruta BodøVærøy.
16
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Den avtroppende ordføreren Arnfinn Ellingsen og den påtroppende ordføreren Tor Arne
Andreassen til v. Bildet er tatt i Sandrigo.
Foto: Tove Andreassen
Ser tilbake med de
beste minner
Når jeg nå har valgt å gi meg med politisk arbeid etter 33 år, skjer det med de
beste minner. Jeg har sittet 24 aktive år i
kommunestyre og formannskap, derav 16
år som ordfører. Det ble også fire år i
regjeringskvartalet som statssekretær i
Samferdselsdepartementet i Bondevik II.
I disse årene har jeg hatt krevende og
spennende oppgaver både i inn- og utland. Jeg har også vært medlem av svært
mange utvalg, styrer og råd på alle tre
forvaltningsnivåer. Det har gitt meg
muligheten til å være med på mange
tunge og viktige avgjørelser. Jeg har også
blitt kjent med mange utrolig dyktige og
spennende mennesker.
17
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Jeg har vært privilegert som har møtt omsorg og forståelse i eget lokalsamfunn
både i enkle og vanskelige saker. Under
kystkrisa i 1990 der ”Aksjonen på Røst
for kystfiskets framtid” tok lederskap, ble
jeg møtt med velvilje langs hele kysten.
Denne jobbingen førte meg to ganger til
Newfoundland for å delta i deres vanskelige vei ut av torskekrisen. I kampen
for gjenopptakelse av kvalfangsten ble
jeg sendt til flere IWC møter. Selv om
frontene stod steilt mot hverandre, følte
jeg aldri hat og fordømmelse fra våre
motstandere. Den krigen vant Norge. I
kampen for fiskerinæringa, spesielt tørrfisknæringa, ble jeg både i Norge og
ellers møtt med respekt og aksept.
motstandere. Det må en hver som
opererer på disharmoniens arena, der diskusjon og meningsbrytning er viktige
ingredienser, regne med.
Likevel så ser jeg tilbake på årene fulle
av politikk med de beste minner. Jeg vil
takke medarbeidere og motstandere for
den måten jeg er blitt behandlet på. Jeg
vil nå tenke tilbake på de mange år fylt
av travelhet og krevende avgjørelser. Jeg
vil også med takknemlighet berømme
alle rundt meg for storsinn og forståelse
når det røynet på. Ikke minste gjelder det
Synnøve, Rune og Bjarne som med interesse, ærlighet og kjærlighet har fulgt meg
og ønsket meg vel.
Den som har drevet med politisk arbeid i
framskutte posisjoner så lenge som jeg
har, vil naturlig nok ha både tilhengere og
Hjertelig takk!
Arnfinn Ellingsen
Med ekte kjærlighet
Dag Sørli
De som vokser opp i dag vet neppe hvem
Signe Rasmussen var. Men den eldre
generasjonen, spesielt på nordsida av
Værøy, husker godt ”ho Signe”. En liten
kvinne med en stor oppgave.
Søndagsskole
- I likhet med de aller fleste ungene her
på nordsida, gikk jeg på søndagsskolen
hos ”ho Signe”, kan Janne Sneve
Halonen fortelle og føyer til. – Faren
min, han Petter – gikk også på søndagsskolen hos Signe. Det samme har mine
barn gjort.
Det er altså tre generasjoner Sneve ”ho
Signe” har hatt på søndagsskolen.
Ester Endresen, nå 86 år, gikk også på
18
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
det fortsatt godt og varmt i kirka. – Vi
samlet oss rundt den store svartovnen og
hørte på når Signe fortalte. Signe var
flink til å få fram budskapet, sier Ester.
Etter sigende startet Signe opp med søndagsskolen på Nordland i 1921.
Signe var den første på Værøy som fikk
Kongens Fortjenestemedalje. Her er hun
sammen med sin far, Bernt Rasmussen,
som hun tok seg av til han gikk bort i
1966.
søndagsskolen hos Signe. – Vi brukte å
holde til på skolen, men svært ofte var
søndagsskolen hjemme hos Signe. Hadde
det vært preik i kirka, samlet Signe
ungene der etter gudstjenesten. Da var
Også i Måstad
Stien fra Nordland til Måstad er ulendt,
smal og vanskelig å gå. Vinterstid kunne
snøen ligge dyp og lumsk. Signe var liten
av vekst, men vandret fryktløs til Måstad
både sommer og vinter. Hun stolte fullt
og fast på at Vårherre ville komme til
hjelp om noe skulle skje. En vinterdag
skjedde det da også noe. Signe og gitaren
ble stående fast i en diger snøskavel og
hun kom seg verken fram eller tilbake. Da ropte jeg på Vårherre, fortalte Signe.
Utrolig nok var en måsting på vei til
Nordland akkurat denne dagen. Han kom
Signe til unnsetning. Underlig sammentreff, mente folk i bygda. Det var nemlig
ikke vanlig at noen fra Måstad tok stien i
slikt snøføre…
- Hun samlet oss ungene i skolestua, forteller Valter Berntsen som vokste opp i
Måstad. Valter er i sitt 73 år, men husker
godt barnemøtene med Signe i Måstadgrenda. - Det var som hun lyste opp hele
skolestua. Hun var flink til å fortelle og
dramatisere – og formidlet budskapet på
en spennende og levende måte som vi
unger forsto. I mange uker etter at hun
19
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
hadde hatt møtene, kunne vi snakke om
det ho Signe hadde fortalt. Jeg kan for
øvrig ikke minnes et eneste menneske
som hadde noe vondt å si om Signe.
Krigsskolen
Signe hadde stor respekt for
Frelsesarmeen, og meldte seg tidlig til
tjeneste. Hun begynte også på armeens
Bildet av Søndagsskolen på Nordland er tatt første året etter at skolen i Måstad ble lagt
ned. Derfor er noen unger fra Måstad også med.
Her finner du i bakre rekke: Solveig Eikseth, Magnhild Johansen, Helga Eriksen, Sigurd
Blomseth, Aud Rønning, Rolf Eriksen, Karin Pedersen, Magnus Hammer, Hans W.
Pedersen, Marit Pedersen, Liv Breivik, Paul Berntsen, Signe Rasmussen bak Birger
Blomseth. Midten: Representant for Frelsesarmeen, Anna Blomseth, Sara Pedersen,
Janne Sneve, Håkon Eilertsen, Jan Pedersen, Sigurd M. Hammer, Solfrid Torstensen.
Foran: Ruth Pedersen, Synnøve Blomseth, Margun Hammer, Elfrid Witzø, Fritjof Rånes,
Eivind Rånes, Sigfrid Berntsen.
Bildet av søndagsskolen på Nordland har stått i ”Værøykalenderen”.
20
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Nordlandsgården på Værøy med sin hvitmalte kirke. Signe mente hun hadde en oppgave
å gjøre.
Foto: Dag Sørli
Krigsskole. Men en natt hadde hun en
underlig drøm der hun ble fortalt at hun
skulle slutte på Krigsskolen og dra hjem
til Værøy – for der ville det snart bli bruk
for henne.
Hva som er sant og usant, kan sikkert diskuteres. Men at det ble bruk for Signe
hjemme på Værøy, er udiskutabel. Den
12. mars 1929 skjer ulykken. Skøyta
”Forsøk” med de tre Rasmussenbrødrene
– Aksel, Håkon og Ludvik, forliser i
Moskstraumen. Signes tre brødre blir
aldri funnet.
Nå er det bare Signe foreldrene kan støtte
seg til - og bare Signe som de kan få
hjelp av på sine gamle dager. Dette blir
Signes store oppgave, men hun ser det
ikke som noen oppofrelse. Hun ser det
derimot som sin klare kristne plikt å ta
vare på sine foreldre, og hun pleier dem
med kjærlighet, ydmykhet og varme.
Den første
Signe er helt bevisst at hun har som oppgave å formidle det kristne budskapet til
sine medmennesker. Hun er derfor med i
Frelsesarmeen, driver søndagsskolen, hun
startet og ledet sjømannsforeningen
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
21
”Stormklokken” på Nordland, er med i
Misjonsarbeidet og driver besøkstjeneste
blant syke og gamle.
da soknepresten festet medaljen på
Signes bryst. Den som virket mest
uantastet var Signe selv.
Signe Rasmussen er også den første
Værøyværingen som blir tildelt Kongens
fortjenestemedalje i sølv. Året er 1965.
Det er sogneprest Sverre Nordhus som
tar til pennen og anbefaler at Signe blir
hedret for sitt store og uegennyttige
arbeidet for fellesskapet. Slik skriver
Kirkebladet i september 1965:
Hun ville nå bruke også denne
anledning til å vitne om sin Herre
og Frelser, var hennes ord like
etterpå. Hun takket for denne store
æresbevisning mot henne, og måtte
visst få sitere en gammel sokneprest i Værøy som sa ved en bestemt anledning: Dette må være en
drøm!”
”Den 30. juni ble H.M.Kongens
fortjenestemedalje overrakt til
Signe Rasmussen ved en festlig tilstelling på ungdomshuset, Nordværøy.
Sjelden har vel en fortjenestemedalje vært så fortjent. Søndagsskolelærerinne på Nordværøy i 44
år, formann i ytre sjømannsmisjon
samme sted i 41 år, og aktiv
medlem i gammelmisjonen (DNM)
i 53 år.
Mange hilsener og gaver strømmet
inn til Signe i anledning tildelingen
av fortjenestemedaljen. En beveget
forsamling reiste seg i ærbødighet
Vi skal ta med et lite sitat fra sogneprestens brev til fylkesmannen i Nordland:
”Signe Rasmussen har vunnet stor
respekt for sitt arbeid og sin innsats
både i hjemmet og i organisasjonsarbeidet, både av folket her og
mine forgjengere i sogneprestembedet for hva hun har betydd for
kirkens arbeid på Værøy”.
Den 14. juli 1988 sovnet Signe stille inn
på Helseheimen. Hun gikk da i sitt 92 år.
Et langt liv i Herrens tjeneste var over.
22
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Dukkene i gresset
Hans Arne Hansen
Sommeren er på hell. Vi er langt uti
august når dette skrives.
August – måneden for sjekk av lyspærer, lysestaker, stearinlys osv.
Måneden for ettertanke etter en
hesblesende sommer. Måneden for god
melankoli.
Men – ennå slår Gislefoss og gutta til
med en skikkelig godværsdag, slik den
bare kan være her ute i havet. – i
august..
Den uflidde teigen mellom husene her i
nabolaget står ennå i et slags blomsterflor.
Smørblomst, ryllik og blåklokke har
ikke forstått at showet er over for i år.
Og gresset står ”himmelhøyt.”
Nabolagets småjenter holder det
gående i gresset ~ hopper, spretter,
kniser og ler. Det blir voldsomt for nabokatta som skyndsomt trekker seg
unna.
Jentene er iført lettere tøy. ”Kaldt”,
spør du meg. Men sommergarderoben
skal tydeligvis tynes til siste trevl.
Så – mot himmelen stiger noe så
gammeldags som to drager. (Av plast,
rett nok)
Ikke bare til jentenes fryd, men også til
glede for en aldrende sjel som straks
skrur tida mange ti-år tilbake.
For vi lekte også med drager. Heimgjorte av bambus-spiler og gråpapir,
riktig nok.
Men – himmelflukten var den samme.
Vinden er kontrari denne augustdagen.
Dragene filtrer seg sammen og deiser i
bakken.
Sure miner? Ikke snakk om!
Inn etter plastkopper – ut å leite etter
bær. Krøkebær helst, men likevel –
bær!
Jentene blir borte for meg i gresset.
Bare deres lystige latter når meg.
Katta våger seg frampå etter hvert. Den
finner stor underholdningsverdi i de
sammenfiltrede dragene. Går på med
liv og lyst og bustehalen høyt til værs.
Takk småjenter! Takk for at dere, uten
å være klar over det, gav meg en uforglemmelig sensommerdag. Dette rørte
en aldrende sjel.
Nei, august – det er måneden sin, det!
23
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Det var på Stranda – gjerne kalt Vågstranda, like i nærheten av Helseheimen at Gunnar
feiret jula sammen med familien.
Foto: Dag Sørli
Min jul på Værøy
Gunnar Andreassen
På 50-tallet var ikke jula på Værøy helt
lik dagens julefeiring. Enkelte sier at nå
for tida er det jul hele året. Det kan være
noe i det. Materielt har vi det mye bedre
enn tidligere, men kanskje var vi mer
takknemlige før, for jula var mer spesiell
og forventningene var større og forandringen fra det daglige var så stor.
Vi ungene ventet på jula hele
”svarthausten” (pappas uttrykk), og
ventetida var lang. Når jula endelig begynte å nærme seg, skrev mamma liste
med varer som vi måtte ha til jul.
”Julehandelen” var en svært viktig foreteelse, med mange varer som vi kun så
i jula. På samvirkelagets avdeling 2 i
Vågen hadde Karl Eriksen tatt inn alle ju-
24
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Her er hele familien samlet. Bakerst fra venstre ser vi Jarle, Gunnar, Lennart og
Martin. Foran er Bjarne og Henny. Bildet er tatt i Lennarts konfirmasjon i 1962.
Bildet har vi lånt av Lennart Andreassen.
lens nødvendigheter; men vi ungene var
nok mest opptatt av frukter og nøtter som
ellers i året stort sett var mangelvare.
Hvis vi skulle ha ferskkjøtt til jul, var det
vanligvis et lam som var blitt spart om
høsten – husk dette var før hjemmefryserens tid. Ellers var det hermetisert
kjøtt fra slaktingen om høsten. Ei tønne
saltkjøtt sto i kjelleren, kjøttrullen lå også
i lake og på loftsgangen hang salta tørkakjøtt; både lår og sider.
Omsider var det tid for å ta inn julegrana
– det var blitt lille julaften, og treet var
kommet med lokalbåten og ble behørig
satt på foten av pappa og tatt inn i
varmen sent om kvelden lille julaften. Jeg
husker levende juletrelys, og at vi fikk de
første elektriske julelysene på slutten av
1950-tallet.
Lille julaften var mammas dag, og hun
ordnet i huset til langt på natt, og vi
ungene visste at når vi våknet om julaftens morgen, ville vi kunne lukte jula.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
25
For da sto en nykokt kjøttrull til press,
det luktet ny voksduk på kjøkkenbordet,
gomme var kokt og selvfølgelig luktet
det av julegrana som sto pyntet i stua; alt
dette hadde mamma gjort på seinkvelden,
mens hun koste seg med radioen og
kveldsprogrammet der, og hun gav seg
ikke før Silent Night med Mahalia Jackson var spilt som siste plate.
Hjemme ble det høytidsmiddag, det var
ofte småsteik av lam. Pappa leste juleevangeliet før vi spiste, bordverset ble
sunget og da følte vi at det var jul, og at
vi var med på en høytidelig feiring av
Jesu fødselsdag.
Middagen julaften var vanligvis lutefisk,
men vi brukte også pinnekjøtt, for
mamma var fra Hardanger, så hun innførte pinnekjøttet på Værøy, lenge før det
var vanlig julemat nordaførr. Hun kalte
det for ”Pinnasteik”, for hun skjerpet det
i stekeovnen etter at det var ferdig kokt.
Når jula ble ringt inn klokka fem om
ettermiddagen, ble det på mammas oppfordring tent lys i alle rom i hele huset,
dette var vanlig da, ”ingen krok skulle
være mørk”, sa hun, for Lyset var født.
Julegavene var ikke overveldende,
verken i antall eller innhold, det var mest
nyttegjenstander. Noen leker fantes
likevel, og disse ble brukt 1. juledag, da
var det ikke lov å gå ut, bortsett fra at vi
var i Nykirka på Høytidsgudstjeneste.
Det var spesielt å være med å synge Høytidsverset og de kjente julesalmene, og
høre presten lese juleevangeliet. Værøy
Mannskor sang - noen ganger var også
Kvartetten med, det var mye flott sang i
kirka også den gang.
Næringsdepartementet på
Røstbesøk
Arnfinn Ellingsen
11.oktober besøkte Nærings- og
Handelsdepartementet Røst med to
representanter. Dette skjedde som et
ledd i prosjektet ”NHD ut i landet”.
Det ble arrangert fellesmøte mellom
fiskerinæringa, reiselivet på Røst og
kulturlandskapsprosjektet/landbruksnæringa og departementets folk.
Etterpå var det besøk på tørrfiskloftet hos A. Johansen A/S, hos
saltfiskbedriften Jangaard A/S og
hos Røst Trandamperi A/S.
Det ble lagt vekt på å servere Røstspesialiteter under besøket.
NHD kom på besøk for å bli kjent
med næringsliv og produkter på
Røst. Etter eget utsagn hadde det
vært en særdeles nyttig tur. Også
vertskapet var svært fornøyd med
besøket.
26
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Gaver til kirkebladet
Gavelisten denne gang er fra perioden 21. juni – 31. august 2011. Det er kommet inn
25.200 kroner til driften av Kirkebladet. Hjertelig takk til alle dere som har hjulpet til
slik at ”Kirkeblad for Værøy og Røst” fortsatt kommer ut – nå i sitt 55 år.
En stor takk - og ønsker om en trivelig jul fra redaksjonen.
Britt S Karlsen
Mona M Søraa
Svein Kalsaas
Jim A Jørgensen
Fransine Hagenau
Carl W Krohn Hansen
Heidi J Mathisen
Olav P Jørgensen
Irene Åsland
Oluf L Torsteinsen
Tone May Andreassen
Hjørdis Olsen
Tora H Christensen
Marie og T Tunset
Jorunn Maria Fahmi
Sverre Raanes
Gordon Blakely
Mona Elise Pettersen
Arvid Fløan
Julie E Christensen
Oddmund Eitejord
E og J Andreassen
Mary Nilsen
Leif Grønli
Magne Bratfoss
Arne C Ødegård
Hans JAndreassen
Bjørn Jensen
Børge Andreassen
Ingebårg Hojem
Inger Mari Rånes
Oddny A Håndstad
Anne Sofie Carlsen
200,00
200,00
500,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
100,00
150,00
150,00
200,00
200,00
200,00
250,00
300,00
200,00
200,00
250,00
300,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
100,00
300,00
Johnny og R Didriksen
May Brit Adolfsen
Åse Helene Kvalnes
Eirin og Arne Hansen
Solveig M Pettersen
Ingrid Marie Raanes
Roar Torsteinsen
Gunhild Eliassen
Rita J. Øines
Ågoth Carlsen
Ragnhild Olaussen
Audhild K.R. Johansen
Jorunn Lund Olsen
Arne Kjell Olsen
Solbjørg Arntsen
Toril Justad
Oddny Vestli
Einar Solås
Jorid Olsen
Finn Friis
Sigfrid E. L. Indrestra
Audhild Hansen
NN
T og Ruth Toraldsen
Johanne Anita Hanssen
Bjørg W Nilsen
Frida Breivik
May Vigdis Storåker
Betty Isaksen
Karin Staurvik
Kristian Nilsen
Jenny Eriksen
Inghild Thomassen
300,00
200,00
200,00
200,00
300,00
200,00
200,00
100,00
200,00
200,00
200,00
200,00
300,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
200,00
200,00
100,00
300,00
200,00
200,00
200,00
100,00
200,00
Sjur Isaksen
500,00
Finn Friis
200,00
Åsny Solli
200,00
Nancy Fagertun
200,00
Aud og
Arnold Johansen
200,00
Åse Fagerslett
200,00
Laila Andreassen
200,00
Helge Agnar Pettersen 200,00
Erling Peters
200,00
Odd Hardy
500,00
Lilly og Henrik Nilsen 250,00
Svein Arne Jenssen
200,00
Elsa M Christensen
200,00
Helga Hansen
150,00
NN
100,00
Thronn Stordahl
150,00
Edith Mary Fjeldskår 100,00
Geir Valle
300,00
Svanhild Berg
200,00
A. Midtgaard
200,00
Solveig Sivertsen
100,00
Evy Myhr Hansen
100,00
Enid Spets
200,00
Ellinor Pettersen
300,00
Arnold Wilhelmsen
200,00
Ragnar Arnt Hongset 500,00
Judith P Christensen
100,00
Eli Fjeldheim
200,00
Sonja J. E. Johannessen 200,00
Karin Olaug Pedersen 250,00
Lyder K. Evjen
300,00
Vesla Ring
200,00
27
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Hildur Wold
Roald Breivik
Doris Anita Berg
Anne Sofie Strøm
Johan Meisler
Ammy Berg Eriksen
Gudny Waler
Kurt Harald Jensen
Bergliot Karlsen
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
200,00
200,00
200,00
Anne G Adolfsen
NN
Ragnhild S Larsen
Torill P Jenssen
Unni Kvalnes
Thurid E Hokland
Leif Ramvoll
S. Ramvoll
Ole A Pettersen
250,00
100,00
200,00
200,00
100,00
250,00
200,00
100,00
200,00
Anne Bordevik Maalen 300,00
Nordis Serine Gove
200,00
Walter Berntsen
200,00
Thor Ekrem
200,00
Frithjof Arntsen
300,00
Rita J. Øynes
200,00
Til sammen
25 200,00
Kirkebladet kvitterer for kr 25.200,og takker for de mange gavene – og går inn i sitt 56 år.
Med hilsen fra Kirkebladets redaksjon
Hyggelig samling
Barna koser seg på ”Voksen og barn
samlingen” i menighetsalen på Værøy
lørdag 8. oktober. Det er Randi Christensen som har ansvaret for samlingene
og hun sørget også for god mat og
drikke til både voksne og barn.
På bildet fra venstre: Andrea Eliassen,
Julianne Torstensen, Hermine Torstensen, Leander Sørheim og David
Mortensen.
Foto: Jill Arntsen
Fra Røst Menighetsråd
Fast helg til treff for
50-års konfirmanter.
Det er nå bestemt at det skal settes av ei
fast helg for 50-års konfirmanter.
Fast helg for 50-års konfirmanter er satt
til første helg i juli hvert år.
Småbarnstreff.
I september startet noen nybakte mødre
med barseltreff på Røst.
28
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Mødrene samles med sine småbarn på
Menighetshuset hver onsdag formiddag.
Det er mange som benytter seg av dette
flotte tiltaket.
Initiativtaker er Christel Albertsen
Julekonsert i kirken.
Også i år vil det bli holdt julekonsert i
Røst kirke.
Konserten holdes 18.desember.
Da vil både barnekoret og Røstkoret
opptre.
Oppslag om tidspunkt vil komme lokalt.
Julehilsen
Nå leser du allerede årets siste Kirkeblad. Jula er her atter en gang, og vi får
igjen muligheten til å se oss tilbake på
året som ebber ut. Ikke minst får vi lov
til å ta tak i det som ikke ble sagt eller
gjort, og gis mulighet til å gjøre noe
med det. Det er en rikdom.
2012 blir et år med mange endringer og
spennende utfordringer. Ny gudstjenesteordning skal vedtas. Det handler om
den nye trosopplæringa, ny
kirkemusikk, nye sangbøker, ny liturgi
osv. Også her ønsker vi at dere deltar
med hva dere mener er viktig.
Også i kirka ønsker vi å se på det vi
Mitt ønske er at vi alle kan være der for
ikke fikk sagt eller gjort. Vi ønsker
hverandre både i glede og i vanskelige
også å gjøre noe med det, men skal vi
dager. La oss også bruke jula til å tenke
få det enda bedre til må vi skape rom
hvordan hver enkelt av oss kan bidra
for en større tilhørighet for alle. Det
for å skape et bedre samfunn her ute,
gjelder både de som bruker kirka i dag
og for den øvrige verden.
og de som ikke gjør det. I den forbindelse ønsker vi dine innspill. Hva mener
Menighetsrådet ønsker alle en rik og
du kirkehusene skal brukes til? Vi
velsignet jul og nytt år.
håper mange kan gi innspill til det nye
menighetsrådet slik at vi neste jul kan
vise til en enda bedre bruk av våre
flotte kirker.
Arild Jenssen
Leder Menighetsrådet på Værøy
29
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
En hilsen til perlen ute i havet
I mitt virke som prostiprest i Bodø domprosti har jeg i høst hatt den glede å få
gjøre tjeneste på Røst. Tjenesten har bestått i gudstjenester, begravelser, konfirmantundervisning, besøk på Røst
helsesenter foruten kontorarbeid og
hjemmebesøk. Kirkebladet gir meg med
dette mulighet til å takke for den
hyggelige måten jeg er blitt møtt på og
for de verdifulle erfaringene jeg har fått
med meg.
Jeg regner meg på en måte som øyværing
siden jeg er født og tilbrakte mine første
leveår i Helligvær. Derfor skulle man tro
at jeg visste hva det ville si å leve ute i
havet, men Røsterfaringene denne vakre
høsten har overgått mine tidligere opplevelser. Først og fremst gjelder det lyset,
Røstlyset. Både det fantastiske lyset om
dagen når det bader seg i stille storhav på
alle kanter, pastell-lyset som skaper
harmoni og velvære. Men også det
plutselige ildrøde lyset på vesthimmelen
som viser seg i et glimt mellom elinger.
Så er det sauen. ”Det skal være sau i
veien”, som Boknakaran synger. At
sauen beiter og holder kulturlandskapet
ved like, det ble så rett. Og jeg tenker at
fårikål av Røst-kjøtt og vintergenser av
Røst-ull både er kortreist, eksotisk og i
pakt med naturen. Og så blir det så fine
blomster på markene om sommeren.
Det er mye mer som kunne vært nevnt,
men jeg vil til slutt skrive til dere om
Røst-himmelen. Verdens største himmel
som på en fantastisk måte er spent over
kirkegården der deres døde er stedt til
hvile. En himmel som har plass nok til
oss alle som søker tilflukt i ”storhanda”
til Gud, stor nok til alle oss som av og til
føler oss små…
PS. Jeg har nettopp sikret meg billetter til
Querini-operaen til sommeren.DS
Gjermund Gryt
prostiprest
56 år og like sprek
Neste utgave av Kirkebladet kommer til
påske 2012. Da går Kirkebladet inn i sin
56. årgang. Det er imponerende – men
like imponerende er det at bladet i alle
disse årene har vært finansiert kun med
frivillige gaver!
Kirkebladet er fortsatt det hyggelige
bindeleddet mellom oss på Værøy og
Røst og de mange utflyttede
øyværingene.
Husk at innleveringsfristen til neste utgave av Kirkebladet er 15. februar 2012.
30
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Er du
50 års konfirmant
på Værøy i 2012?
Menighetsrådet planlegger det tradisjonsrike 50 års konfirmanttreffet i midten av
juli 2012.
Hvis du er en av konfirmantene så vil
menighetskontoret bli veldig glad hvis du
ringer eller e-mailer din adresse til oss.
Vi er også interessert i et bilde av konfirmantene på konfirmasjonsdagen.
Ring 76095240 eller e-mail:
[email protected]
Vielse i Måstad
I forrige utgave av Kirkebladet fortalte vi
om sommerens vielse i Måstad – og
omtalte den som den første vielsen i
bygda. Men der var vi nok ikke helt orientert – for i 1943 ble Gerda Berntsen og
Johan O. Mostad viet i Måstad av lensmann Alderen, kan Gunhild Eliassen fortelle.
Åpningstider ved
menighetskontoret på
Værøy
Mandager: 10.00-14.00
Onsdager: 10.00- 14.00
Takk.
Takk for all oppmerksomhet i forbindelse
med Asle Olsens bortgang 28. juli 2011.
Hilsen fra Eva, Vivi-Ann og
Leif Asle med familier
Takk
Hjertelig takk for all vennlig deltakelse
og alle blomstene i forbindelse med
vår kjære mamma, Mona Skavhaugs
bortgang 4/9-11, og begravelse 9/9-11.
Takk til personalet ved sykehjemmet for
god pleie og omsorg. Spesiell takk til
Liv og Arild, Vigdis og Odd, og Randi.
Dere var fantastisk med hjelp og gode
råd i forbindelse med begravelsen.
I takknemlighet fra
Eva, Liv, Karl-Edvard, Rigmor og
Rolf-Helge m/familier.
Takk
Hjertelig takk for oppmerksomheten i
anledning min 75-årsdag.
Takk for gaver, blomster og telefon.
Hilsen Ranveig Torstensen
31
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
Takk
Takk for oppmerksomheten i anledning
min 75-årsdag den 11. september.
Hilsen Solfrid Berntsen
KiRKEblADEt FOR
VæRøy OG RøSt
REDAKtøRER:
Takk
Tusen takk for oppmerksomheten i anledning min 85-årsdag.
Hilsen Petra Pedersen
Jul på Omsorgssenteret
Tradisjon tro blir juletrefesten også i år
30. desember kl. 17.00 på Omsorgssenteret.
Da ønsker vi alle hjertelig velkommen til
en koselig ettermiddag.
Vi ønsker alle ei trivelig jul og takker for
besøket i året som har gått.
Dag Sørli
8063 Værøy
tel: 760 95 240
e-mail adresse:
[email protected]
tove Andreassen
8064 Røst
e-mail adresse:
[email protected]
trykk:
NR 1 Arktrykk A/S
Mysen
bankgiro: 4509 23 32350
Fra oss alle på
Omsorgssenteret på Værøy
Vintersang
Værøyværingen Leif Roger Røstgård står
bak tekst og melodi til ”Vintersang” som
i september ble uroppført i kirka av
Værøy Mannskor med Ole Paus som
solist. Solisten i forgrunnen med låtskriveren beskjedent i bakgrunnen.
Foto: Lars R. Endresen
32
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2011
RøSt:
Henny Ingeborg Anna Jakobsen:
Født:
11.10.1920
Død:
24.09.2011
Døpt:
Emelin Isaksen:
Født:
Døpt:
Sebastian Johansen:
Født:
Døpt:
17.05. 2011
28.08.2011
17.05. 2011
02.10.2011
Død:
Alfhild Malene Karlsen:
Født:
Død:
10.03.1925
21.08.2011
Haldis Barbro Vetleheim:
Født.
Død:
22.12.1944
08.09.2011
VæRøy:
Død:
Mona Edvarda Marie Skavhaug
Født:
28.05.1925
Død:
04.09.2011
Forsidebildet er fra kirkegården på Røst der det er tradisjon for å tenne lys julaften.
Foto: Hilde-Beate Johansen