Transcript Kapittel 5 Soneterapi - Institutt for helhetsmedisin

Kapittel 5
Kull 2014
Kapittel 5 – dag 1
1
Musklene
• Det er viktig å
behandle musklene
som hjelper å holde
ryggen oppe og gi
oss smidighet.
• En rygglidelse er ofte
et problem som kan
løses ved å behandle
musklene.
2
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
1
Kapittel 5
Kull 2014
Nyrenes organrelaterte muskler
3
M. Trapezius – øverste del
4
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
2
Kapittel 5
Kull 2014
M. Trapezius – øverste del
Utspring: brystvirvlene fra T7 og opp. Øvre del fra T2 og opp
Feste: skulderkammen
Funksjon: Muskelens øverste parti løfter skulderbladet eller
trekker hodet ned mot skulderen.
Obs! Denne del av muskelen lager ofte problemer med
myoser og kraftig spenning. Muskelen reagerer med
spenning ved kjevespenning, samt ved usikkerhet og
nervøsitet.
Psyke: Sikkerhet / usikkerhet
Energimessig styring: N
5
M. Psoas, major og minor. M. Iliacus (M. Psoasiliacus)
Psoas minor
Psoas major
M. Iliacus
6
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
3
Kapittel 5
Kull 2014
M. Psoas, major og minor. M. Iliacus (M. Psoasiliacus)
M. Psoas, major og minor.
Utspring: Th 12 – L4
Feste: Lille knuten på lårbenets hode (innsida)
Funksjon: fleksjon (bøy)i hofteleddet.
Obs!: Er som oftest involvert i hoftelidelser, skjevstilling av hofte samt
benlengdeforskjell.
Psyke: Evnen til å stå på egne ben. Usikkerhet, selvverdi og engstelse.
M. Iliacus
Utspring: innsiden av tarmbenet
Feste: lille knuten på lårbenets hode (innsiden).
Funksjon: fleksjon i hofteleddet.
Obs!: Er stort sett involvert i alle lendelidelser inklusive benlengdeforskjell
Psyke: Evnen til å stå på egne ben. Usikkerhet, selvverdi og engstelse
Begge - Energimessig styring: N
7
Blærens organrelaterte muskler
8
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
4
Kapittel 5
Kull 2014
Mm. Erector spinae
9
Mm. Erector spinae
Del av et større muskelsystem rundt ryggraden: erector
spinae
Går fra korsbenet (sacrum) og opp til spinalutskuddene.
Funksjon: Sørger for virvlenes stabilitet og hjelper med
bøying av ryggen, samt vridning av kroppen.
Obs! Er stort sett involvert i alle rygglidelser.
Psyke: Stolthet og selvverd/mindreverd. Ryggstrekkeren
har med ens jeg-styrke å gjøre. Det å holde seg oppe.
Energimessig styring. B
10
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
5
Kapittel 5
Kull 2014
M. Tibialis posterior - B
• Utspring: bakside tibia og
fibula
• Feste: os calcaneus,
naviculare, cuboideum,
cuneiforme og basen
metatarsale 2 – 4
• Funksjon: plantarfleksjon
og supinasjon
• Overflateanatomi: trykk
forsiktig inn mellom m.
gastrocnemius to
muskelbuker.
11
M. Tibialis anterior - B
• Utspring : øverst på framsiden
av tibia
• Feste: basen av metatarsalben
1, os cuneiforme.
• Funksjon: dorsalfleksjon og
supinasjon i fotledd.
• Overflateanatomi: følg
muskelbuken fra laterale tibia
og over fotryggen til basen av
metatarsale 1 og os
cuneiforme.
12
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
6
Kapittel 5
Kull 2014
M. Peroneus (fibularis) longus/brevis – B
• Utspring:
Longus: caput fibula og øverste
laterale del av fibula.
Brevis: nederste laterale del av
fibula
• Feste:
Longus: basen av metatarsalben 1,
os cuneiforme mediale.
Brevis: basen av metatarsalben 5.
• Funksjon: plantarfleksjon og
pronasjon i fotledd.
• Overflateanatomi: følg muskelen
fra caput fibula til fotrotsben
13
Det øvrige skjelett på foten
14
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
7
Kapittel 5
Kull 2014
Over og under ekstremiteter
15
Dag 2
16
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
8
Kapittel 5
Kull 2014
Segmental inndeling av ryggmargen og
spinalnervene
• Tidlig i fosterlivet anlegges kroppen i segmenter.
• Hvert ryggmargssegment gir opphav til ett par
spinalnerver som står i kontakt med muskler og hud i
samme kroppssegment
• antallet ryggmargssegmenter tilsvarer antallet
spinalnerver
• Segmentenes navn følger samme system som for nervene
• 8 cervikalsegmenter (det er 8 par halsnerver, den 1. halsnerven
går ut over den første halsvirvelen, den 8. passerer mellom 7.
halsvirvelen og 1. thorakalvirvelen)
12 thorakalsegmenter, 5 lumbalsegmenter,
5 sacralsegmenter og 1 coccygealsegment
17
• Den segmentale nerveforsyningen er tydeligst i
huden. De sensoriske nervefibrene som går inn i ett
ryggmargssegment kommer fra soner som strekker
seg belteformet rundt kroppen og på langs i
ekstremitetene.
•
Disse sonene kalles dermatomer
18
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
9
Kapittel 5
Kull 2014
19
Dermatomer
• Et dermatom er et hud område som får sin
sensoriske nerveforsyning fra ett ryggmargssegment
• Skade på en spinalnerve gir derfor et karakteristisk
mønster når det gjelder tap av hudfølelse, et
eksempel er isjias.
Når det er den sensoriske delen, bakre nerverøttene,
som er involvert tolker hjernen det som en
smertefull stimulering av hud områder.
Ved alvorlig form for isjias der lammelser av muskler
er involvert, da er det de motoriske nervefibrene,
fremre nerverøttene, som er skadet.
20
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
10
Kapittel 5
Kull 2014
Spinalnervenes forsyningsområder og mulige
symptomer
• Ved å kunne telle virvlene kan vi også finne hvilke
nerver som springer ut i fra virvlene og hvilke områder
i kroppen de forsyner med impulser
• Med denne kunnskapen kan vi også finne ut hvilke
symptomer som kan forårsakes dersom nerven er i
klem eller skadet på annet vis
• Viktig å huske at det er 7 cervicale virvler men 8
cervicale nerver.
21
• Øvre cervicale del, øverste del av nakken, C1 – C2:
hode, ansikt, øverst i nakken, indre og mellomøret,sympatiske nervesystem, bihuler, øyner, hørselsnerven
m.m.
• Cervicale del, midterste og nederste, C3 – C7:
nakke, skuldre, thyroidea, mandlene, tenner, ytre øret, nese,
munn, stemmebånd m.m.
• Thorakale del, ryggens midterste del, th1 – th12:
armer, hender, hjerte, koronararteriene, spiserør, luftrør,
lunger, bronkier, galleblære, lever, mage, pancreas, nyrer,
urinledere, binyrer, tynntarm m.m.
• Lumbale del, korsryggen, L1- L5:
colon, blindtarm, abdomen, blære, reproduksjonsorgana,
korsryggen, underekstremitetene, m.m.
• Sacrum og coccyx, halebein:
hoftebein, halebein, setet, endetarm m.m.
22
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
11
Kapittel 5
Kull 2014
23
Tenner/tannsoner/kjeve med
m.massetersone
24
Tennene kan forårsake flere
problemer;
• Bitt problemer som igjen
gir kjevespenningerkjevesonen vises på
stortåens innside mot tå 2.
øverste del kjeveledd
videre sonen for
m.masseter.
• Tannsykdom kan gi
terapiresistens, de skaper
symptomer som kan
forveksles med andre
lidelser.
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
12
Kapittel 5
Kull 2014
25
Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi
13