Transcript Stikkordet 2011 - 4/ 2012 - 1 Last ned

stikkordet
N r. 4 • 2 0 1 1 / 1 • 2 0 1 2 • U t gi t t a v N or s k Sk u es pi l l er f orbu nd
1
Stikkordet nr. 4 – 2011/1 - 2012
Ansvarlig utgiver: Hauk Heyerdahl
Redaktør: Ida Willassen
Trykk: Thure Trykk
10
Stikkordet kommer ut
fire ganger i året.
Deadline neste nummer:
10. mars
... Det summer på Det Norske
Forside: «Et juleeventyr»,
Trøndelag Teater
Foto: GT Nergaard
24
...Klovn på alvor
NSFs sekretariat:
Daglig leder: Kirsti Camerer
Konsulenter: Inger Karin Zettergren,
Ida Willassen, Marit Lindås Aagaard
Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo
Telefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91
Resepsjonstid: ma–fre.
09:00 – 15:00
E – post: [email protected]
Web: www.skuespillerforbund.no
twitter.com/skuespillerforb
facebook.com/Norsk Skuespiller­forbund
NSFs styre:
Hauk Heyerdahl (styreleder)
Meltzersgt. 3, 0257 Oslo
Tlf: 95 96 60 02
[email protected]
Knut Alfsen (nestleder)
Eventyrveien 2, 0851 Oslo
Tlf: 98 47 85 94
[email protected]
Yngve Seterås
Sydnesgt. 9, 5010 Bergen
Tlf: 48 14 12 13
[email protected]
Toni Usman
Østerliveien 1A, 1185 Oslo
Tlf: 97 19 68 00
[email protected]
Hilde Olausson
Ladeveien 6, 0275 Oslo
Tlf: 22 52 24 83
[email protected]
Maria Bock
Silurveien 11, 0380
Tlf: 90 56 78 95
[email protected]
Glenn André Kaada
Hellelandsveien 1, 4015 Stavanger
Tlf: 92 66 31 62
2 [email protected]
14
...Lager festival med
skuespillerperspektiv
18
... Aktive æresmedlemmer
17
...Bergens morsomste
smil?
Leder: Vi trenger forutsigbarhet������������������������������������������� 3
Nye æresmedlemmer��������������������������������������������������������� 4
Meld fra hvor du går����������������������������������������������������������� 5
Etablering av Skuespiller- og danseralliansen���������������������������� 6
Alliansen - noe for meg?������������������������������������������������������ 9
Ny vår for Bikuben����������������������������������������������������������� 10
Norsk Skuespillersenters vårprogram������������������������������������ 11
Paolo Nani - en ukjent verdensstjerne���������������������������������� 15
Oslo International Acting Festival���������������������������������������� 19
Historisk hjørne: En Høvik på hylla�������������������������������������� 20
Bøker��������������������������������������������������������������������������� 22
Diverse:������������������������������������������������������������������������ 23
Hvem er redd for Virginia Woolf?����������������������������������������� 27
FORBUNDSLEDEREN
En genial allianse
Garantiinntekten (GI) for kunstnere går en usikker fremtid i møte.
Signalene fra politisk hold tyder på at
ordningen vil avvikles. Mange skuespillere har nytt godt av denne ordningen, men vi ser likevel at regelverket
rundt denne ordningen gjør at store
deler av midlene ikke benyttes Derfor
har NSF ment at arbeidsstipend er en
bedre løsning for skuespillere enn GI.
Men vi gir ikke fra oss GI-hjemlene
uten å få noe igjen! Styrets politikk har
derfor vært å konvertere ledige GIhjemler til arbeidsstipend.
Til tross for kulturministerens signaler om å avvikle GI-ordningen,
finnes det selvfølgelig en forståelse
for at kunstnere har behov for større
forutsigbarhet og trygghet. Derfor
er kulturdepartementet åpne for alternative løsninger. Kunstnernettverket, som NSF er en del av, har
brukt mye tid på å utarbeide gode
alternativer som presenteres for departementet i løpet av desember.
Skuespiller-
og
danseralliansen
har etter mange års kamp fra NSF
og Noske Dansekunstnere (NoDa),
kommet inn på statsbudsjettet. Du
kan lese mer om alliansen på side 6-9
i bladet. I statsbudsjettet for 2012 er
det satt av 3 millioner kr til en forsøksordning. Dette er mindre enn hva vi
hadde håpet på, men rekker til rundt
to måneders drift med 30 skuespillere
og 30 dansere. Men før vi utlyser disse
«stillingene» må vi vite hvilke midler
alliansen vil ha til rådighet i 2013.
I en rapport NSF og NoDa har
utarbeidet for Kulturdepartementet
(KUD), kommer det frem at helårsdrift av en Skuespiller- og danserallianse med 30 skuespillere og 30 dansere vil koste ca 16 millioner kroner.
Denne rapporten la vi fram for KUD
i november.
Det foreligger sterke argumenter
for at en forsøksordning bør omfatte
minst 60 kunstnere. For det første:
Det ligger i en forsøksordnings natur
at den skal evalueres, og for å gjøre dét
trenger man et grunnlag. Bare med
et rimelig antall kunstnere kan man
måle hvordan ordningen treffer.
Dessuten er det avgjørende at ordningen skal kunne omfatte et mangfold av frilansere fra forskjellige deler
av bransjen. Vi ønsker at alliansen skal
ha representasjon av kunstnere både
fra det frie feltet, institusjonsfeltet,
Den kulturelle skolesekken og filmog TV-produksjoner. Dersom kun en
meget liten gruppe kunstnere blir ansatt i ordningen, vil den miste relevans
og legitimitet.
KUD viste forståelse for vår argumen-
tasjon, men har signalisert at vi ikke
kan regne med å få 16 millioner. Dermed blir alternativet å ansette færre,
kanskje helt ned i 15, skuespillere.
Det er skuffende dersom KUD ikke
satser ordentlig på alliansen på samme
måte som for eksempel i Sverige. Her
ble det ved oppstart gitt 15 millioner
til Teateralliansen (1999) og 12 millioner til Danseralliansen (2006).
KUD har lovet å komme med en tilbakemelding på hvilke midler vi kan
regne med i 2013, innen utgangen
av desember. I skrivende stund vet vi
ikke hva resultatet blir, men vi krysser
fingre og håper på en pangstart for alliansen.
Vi i skuespillerforbundet takker for
følget gjennom 2011, og ønsker dere
alle et godt nytt år!
Hauk Heyerdahl
forbundsleder
3
Nye æresmedlemmer:
Bente Børsum og Joachim Calmeyer
Joachim Calmeyer og Bente
Børsum ble 24. oktober utnevnt
til æresmedlemmer av Norsk
Skuespillerforbund.
a v ida W illassen
Dermed føyer de to seg til et celebert
selskap av «personer som har hatt spesiell betydning for forbundet, scenekunsten eller skuespilldiktningen».
Av andre æresmedlemmer utnevnt
siden 1900, kan vi nevne Agnes Mowinckel, Johanne Dybwad, Charlie
Chaplin, Hauk Aabel, Wenche Foss,
Jon Fosse og Liv Ullmann.
Joachim Calmeyer
Joachim Calmeyer er født 23. juni
1931. Hans karriere både på scenen
og skjermen viser et enormt spenn.
Calmeyer har jobbet ved flere norske
institusjonsteatre: Rogaland Teater,
Det Norske Teatret og Nationaltheatret - ved sistnevnte under hele åtte
ulike teatersjefer, i perioden 19642001. Han har også hatt kortere
opphold ved Hålogaland Teater, Den
Nationale Scene, Trøndelag Teater og
Riksteatret. Han har tolket imponerende 26 Ibsen-roller.
Calmeyer har også hatt flere roller i Fjernsynsteatret og i spillefilmer.
Noen utvalgte roller fra senere år er:
Simon i Hjem til jul (2010), Ragge i
Jonny Vang (2003), Salmer fra kjøkkenet (2003), Johnny Lund i Cellofan
(1998), Sira Eirik i Kristin Lavransdatter (1995), Aleksander Larsen i Høyere enn himmelen (1993), Pappen
Herman (1990).
Calmeyer mottok Per Aabels ærespris i 1988 og St. Olavs orden Ridder
4
F.v. Joachim Calmeyer, forbundsleder Hauk Heyerdahl og Bente Børsum. Foto: Ida W
av 1. klasse i 2001.
Bente Børsum
Bente Børsum er født 21. juni 1934 i
Oslo. Hun gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1958 og debuterte samme
år i stykket Finn veien, Engel ved Nationaltheatret. Her var hun ansatt fram
til 1961, og hun fortsatte som frilanser
ved samme teater fram til 1971. Siden
jobbet hun ved Fjernsynsteatret og
ved Rogaland Teater, før hun i 1979
kom til Oslo Nye Teater. Hun ble regnet som en av de bærende krefter ved
teatret fram til sin avgang i 2004.
Ved Oslo Nye spilte hun en lang
rekke store roller, bl.a. i Hvem er Earnest; Soloppgang i Riga; Tre Høye kvinner; Juleoratoriet; To fruer i en smekk og
My fair lady. I 2001 høstet hun lovord
for sin tolkning av den kreftrammede
litteraturprofessoren i Margaret Edsons prisbelønte skuespill Vidd, og
våren 2004 for tittelrollen i Federico
García Lorcas Bernarda Albas hus.
Børsum har også vært rektor ved Statens Teaterhøgskole, fra 1989 til 1992.
Hun har gjort en rekke film- og fjernsynsroller – i de senere år bl.a. i Skolen,
Seks som oss, Jul i svingen, Suffløsen og
Gåten Knut Hamsun. I 1974 fikk hun
Norsk Filmkritikerlags pris for rollen
som Moren i Mors hus. I 1995 mottok hun den amerikanske prisen The
Living Legacy Award. I 2006 hadde
hun premiere med det kritikerroste
oppsetningen Min forestilling om mor,
som omhandler hennes mor, Lise
Børsum. For denne forestillingen
mottok hun «Certificate of Honour
Award» under European Women’s
Theatre Festival i Finland 2007.
Flyttet? Ny bank? Ny e-post?
– meld fra til forbundssekretariatet
Vi ber om at alle medlemmer
melder fra til oss ved endringer
i kontaktinformasjon. Selv har vi
endret konto for kontingentinnbetaling, og sender heller e-post
enn brev.
A v inger karin zettergren
Forbundssekretariatet har i sommer
og høst fått nye datasystem. Dette
får enkelte konvekvenser for deg som
medlem, blant annet sendes faktura
for kontingent til NSF nå som vedlegg
til e-post til de som har det.
Kontingent
De som ønsker det, kan få fakturaen
tilsendt i posten mot et gebyr. (Manuell håndtering av fakturaene er dyrt
og tidkrevende, og nå når vi med nye
programmer har mulighet for å sende
det elektronisk, vil vi benytte oss av
det.)
Merk at kontingenten nå skal betales
inn til konto 8101 11 30 666, og at
det må brukes KiD-nummer.
Vi vurderer å innføre avtalegiro, men
kostnadene til dette er forholdsvis
høye, og det må ses i sammenheng
med det øvrige budsjettet.
Scenekort
Savner du scenekortet? Da kan årsaken være at du ikke har betalt kontingenten for 2. halvår 2011. Kontakt
oss om du mener du har betalt, men
fremdeles ikke har fått kortet.
Dersom du er ansatt ved et teater og
blir trukket for kontingenten der, skal
du ha fått scenekortet tilsendt. Om
du ikke har fått det, er det fint om du
tar kontakt med oss så snart du kan.
Den gang da: Før purret vi med postkort. Nå sender vi helst e-post.
Det tar dessverre inntil 10 uker å få
nye kort.
E-postadresse
Dersom du ikke har fått noen e-post
fra oss i løpet av det siste halve året,
kan det være fordi vi enten ikke har
noen e-postadresse til deg i det hele
tatt, eller at den vi har ikke er korrekt.
Da er det fint om du sender en melding til oss, slik at vi får registrert korrekt adresse. Send den til [email protected]
Utbetaling av vederlag
Norsk Skuespillerforbund har utbetaling av vederlag til mange hundre
personer hvert eneste år. Det er ikke
helt til å unngå at vi i noen tilfeller har
feil adresse eller kontonummer, og at
vi får brev eller penger i retur. Men
det hjelper masse om alle medlemmer
husker å melde fra til oss om adresseforandring og om evt. bytte av bank.
Slik melding kan også sendes som epost til [email protected]
Inkasso
Norsk Skuespillerforbund har tidligere bare benyttet inkassobyrå ved utestående krav hos firmaer og lignende.
Det vurderes nå om vi skal innføre
dette også når det gjelder medlemskontingenten. Mange utestående
krav, purringer og varsler om sletting
krever mye manuelt og ressurskrevende arbeid, og koster forbundet mye.
Denne ressursen kan frigjøres om vi
overlater utestående til inkassobyrået
vi har avtale med.
5
Norsk Skuespillerforbund og Norske Dansekunstnere har lenge samarbeidet om å få opprettet en ordning som kan sikre frilansere økonomisk forutsigbarhet og sosiale rettigheter. Her er vårt forslag til
hvordan Skuespiller- og danseralliansen bør organiseres.
Etablering av Skuespillerog danseralliansen
A v T one Ø v rebø J ohannessen
p rosjektleder ,
tidl . forbundsleder i N orske
D ansekunstnere
N
orsk Skuespillerforbund (NSF)
og Norske Dansekunstnere
(NoDa) har lenge samarbeidet om å
6
få opprettet allianser for skuespillere
og dansere, etter modell fra Sverige. I
juni gav Kulturdepartementet NSF og
NoDa oppdrag om å utrede juridiske,
organisatoriske og faglige problemstillinger. I oppdraget har departementet
presisert at: «et eventuelt tiltak starter
som et prøveprosjekt i redusert om-
fang» og at «det ved utvikling av en
modell må legges stor vekt på en mest
mulig kostnadseffektiv utnyttelse av
ressursene». 1
Simonsen Advokatfirma og Helga
Aune (ph.d.), Institutt for offentlig
rett ved Universitet i Oslo, ble engasjert for å foreta de juridiske vurderin-
Fra «Når det slutter å regne» Den Nationale Scene. Foto: Fredrik Arff
KRONIKK
gene. Forslagene er utarbeidet i tett
dialog med referansegruppen som har
bestått av ledelsen i begge forbund.
Arbeidet ble ferdig i oktober og den
9. november ble utredningens konklusjoner presentert for statssekretær
Kjersti Stenseng og departementets
ansatte som har arbeidet med saken.
Her er et kort sammendrag av utredningen, med noen av de anbefalte hovedkonklusjonene:
Hvorfor alliansemodellen?
Alliansen vil være et kulturpolitisk
tiltak som skal bedre forholdene for
dansere og skuespillere som arbeider i
kortvarige midlertidige ansettelser eller oppdrag. En slik arbeidssituasjon
er normalen for de fleste dansere og
skuespillere, i bransjen omtalt som
«å arbeide frilans». I motsetning til
mange andre kunstnere, er dansere og
skuespillere med få unntak underlagt
en arbeidsgivers instruksjonsmyndighet. De kan derfor ikke i samme grad
som andre frilansere bestemme over
egen arbeidstid og andre arbeidsforhold. Det er vanlig å ha mange arbeidsgivere i løpet av ett år, ikke fordi
kunstnerne ønsker det selv, men fordi
arbeidsmarkedet krever det.
Hovedformål
Hovedhensikten med alliansen er å
sikre et antall frilans dansere og skuespillere ansettelse, inntekt og sosiale
rettigheter i periodene mellom ansettelser hos ordinære arbeidsgivere
/ oppdragsgivere.2 Kunstnerne søker
permisjon fra Alliansen når de får
kunstnerisk ansettelse/oppdrag. I allianseperiodene skal de arbeide mest
mulig kunstnerisk og styrke sin kompetanse ved å delta på kurs, masterklasser og andre utviklingstiltak.
Hvorfor dansere og skuespillere?
NSF og NoDa har drevet frem saken
politisk. I 2009 ble tiltaket tatt inn i
kravet (på 12/8 mnd) utenfor allianregjeringens Kulturløfte II, pkt. 14:
«Vi vil bedre kunstneres levekår, med sen, hvis ikke spises tidskontoen opp
hovedvekt på inntektsvilkår og velferds- og ansettelsen opphører.
ordninger. Forbedre stipendsystemet og Alliansens økonomi vil sette begrensstøtte etableringen av en danse- og tea- ninger for hvor mange skuespillere
og dansere som får ansettelse i starten
terallianse. (…)»
De kunstnerne som blir ansatt i Alli- av prøveprosjektet. Det er budsjettert
ansen må ha lang fartstid i yrket for å med ansettelse av 30 dansere og 30
kvalifisere. Ordningen er for utøvende skuespillere sent i 2012 med videreføring i 2013.
kunstnere som
«Det
er
vanlig
å
ha
mange
arbeidsKulturdehar tidsbegrengivere i løpet av ett år, ikke fordi
partemensede ansettelser
kunstnerne ønsker det selv, men fordi tet mener
eller oppdrag.
arbeidsmarkedet krever det.»
dette er for
Det er i løpet
ambisiøst,
av utredningsarbeidet utarbeidet anbefalte kriterier og det antas derfor at antallet kunstfor ansettelse. 3 Kriteriene for skuespil- nere kan bli redusert.
lere og dansere er forsøkt holdt like,
men er forskjellige hva gjelder lengde Juridiske vurderinger
på yrkesaktivitet fordi det er ulik til- Simonsen Advokatfirma har foretatt
gang på arbeid og lengde på yrkeskar- juridiske vurderinger av:
• Arbeidsrettslige problemstillinger
rieren.
knyttet til ansettelse av kunstnere
i alliansen
Anbefalte inntakskriterier
Skuespillerne må ha vært yrkesaktive • Konkurranserettslige spørsmål
de siste 10 år og ha arbeidet 60 måne- • Modell organisert etter regelverk
for vikarbyråer
der som skuespiller. Danserne må ha
vært yrkesaktive de siste seks år og ha • Vurdering av om EUs vikarbyrådirektiv vil ha konsekvenser
arbeidet 24 måneder som danser. I tillegg må de som kvalifiserer ha arbeidet • Den svenske alliansemodellen
innenfor norsk lovverk
de siste to år på midlertidige kontrakter, skuespillerne i minst 12 måneder Helga Aune, (phd) institutt for offentog danserne i minst åtte måneder lig rett ved UiO, har foretatt diskrimineringsrettslige vurderinger særlig
innenfor denne toårsperioden.
Arbeidet må ha vært i ansettelser/opp- vedrørende de foreslåtte kriterier for
drag der finansieringen av prosjektet/ ansettelse.
stykket/filmen har vært med offentlige
midler. De som vil bli ansatt kan ikke Ansettelsesmodell
ha hatt brutto inntekt over 6 G i gjen- Simonsen advokatfirma anbefaler at
nomsnitt de siste tre årene før anset- kunstnerne blir midlertidig ansatt i
telsen. 6 G er pr mai 2011 på kr 475 Alliansen. Alliansen må derfor inngå
296. Det anbefales et tak på maks 1/3 tariffavtale med Norske Dansekunstmannlige dansere, altså litt høyere enn nere og Norsk Skuespillerforbund
med hjemmel i AML § 14-9 (3):
kjønnsbalansen i feltet.
«Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale med en arAntall kunstnere
Hver kunstner innvilges en tidskonto beidsgiver eller en arbeidsgiverforening
på 3 år, men må i hver toårsperiode om adgang til midlertidig ansettelse
minimum arbeide tilsvarende inntaks- innenfor en nærmere angitt arbeidsta-
7
KRONIKK
kergruppe som skal utføre kunstnerisk
arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i
forbindelse med idrett. (….).»
At kunstnerne blir regnet som ansatte,
innebærer en arbeidsplikt i alliansen,
også utover kurs og kompetanseutvikling. Arbeidet kan være å bidra på arrangementer, praktisk informasjonsarbeid og forskjellige utviklingstiltak.
Kunstnerne i Alliansen skal også bidra
til yngre kollegers kunstneriske og
karrieremessige utvikling gjennom for
eksempel mentorordninger.
med 3 stillinger ansatt 2. halvår i 2012
med en utvidelse med 2,5 stillinger i
2013. De anbefales å omdanne Alliansen til to aksjeselskap i 2013, slik at
det faglige fokuset kan optimaliseres
og skreddersys for de to yrkesgruppene og ligge som grunnlag for videre
utvikling.
Alliansen kan samlokaliseres med
Norsk Skuespillersenter i Welhavens
gate 1 i 2012. I 2013 anbefales det at
Danseralliansen samlokaliseres med
øvrige virksomheter på dansefeltet
bl.a. PRODA. Det anses hensiktsmessig at de administrativt ansatte er
samlokalisert med aktiviteten til hver
allianse.
Faglige vurderinger
Det er vurdert hvordan Norsk skuespillersenter, PRODA profesjonell
dansetrening og Alliansens samarbeid
kan organiseres. Jeg har anbefalt at Økonomi og oppstart
senteret og PRODA består som egne Det er budsjettert nøkternt på alle
virksomheter, men at skuespillersen- poster. Permisjonsgraden er beregnet
teret skal arrangere kompetanseutvi- gjennomsnittlig til 50% for danserne
klingstilbudet for skuespillerne i Alli- og 55% for skuespillerne i løpet av et
ansen. Danserne i Alliansen vil kunne år. En oppstart i 2012 med ansettelse
benytte PRODAs daglige trening og av 60 kunstnere 1. november er budsjettert til 3,6
Alliansen vil
«I
forslag
til
statsbudsjett
for
2012
er
millioner krokunne samarbeide med det avsatt 3 millioner kroner til Skuespil- ner. Helårsdrift
PRODA om ler- og danseralliansen. En avklaring når i 2013 vil komenkelte kurs. det gjelder økonomi for Alliansen etter me på om lag
2012, må foretas.»
8 millioner pr
Alliansen må
allianse/kunstlikevel stå for
det kompetanseutviklende tilbudet nergruppe, totalt ca 16 millioner for
for danserne, da det ikke finnes noe 60 kunstnere.
tilsvarende skuespillersenteret på dan- I forslag til statsbudsjett for 2012 er
seområdet. Det frarådes å slå PRO- det avsatt 3 millioner kroner til SkueDA og Skuespillersenteret sammen spiller- og danseralliansen. En avklamed Alliansen. De to stiftelsene skal ring når det gjelder økonomi for Alivareta andre formål enn Alliansen og liansen etter 2012 må foretas. Om
har stor betydning for alle frilans dan- dette medfører ansettelse av færre enn
30 kunstnere fra hver yrkesgruppe, er
sere og skuespillere.
i skrivende stund ikke kjent.
Alle anbefalinger og vurderinger finOrganisatoriske vurderinger
Det foreslås opprettet én allianse som ner du i utredningene som ligger på
AS i oppstartsåret 2012. Naturlige forbundenes nettsider: www.skuespileiere av aksjeselskapet er partene i ar- lerforbund.no og www.norskedansebeidslivet på disse sektorene, NoDa kunstnere.no. Styret i Alliansen må
og NSF og Norsk teater- og orkes- sørge for at nødvendige juridiske vurterforening. Det foreslås en liten stab deringer av ulike styringsdokumenter
8
foretas.
Noter:
1. Brev fra Kulturdepartementet til
forbundene 29.06.11. om videre
utredning av Skuespiller- og danseralliansen
2. Utarbeidet forslag til formål følger
som vedlegg 1 i utredningsdokumentet «Etablering av Skuespiller- og danseralliansen»
3. Anbefalte kriterier følger som vedlegg 4 i utredningen «Etablering
av skuespiller- og danseralliansen»
Inspirasjon til arbeidet med alliansen
i Norge er hentet fra Sverige, som har
tre allianser:
Teateralliansen(1999) for skuespillere,
Dansalliansen (2006) for dansere og
Musikalliansen (2009) for musikere
og sangere.
I 2011 er totalbudsjett for de tre alliansene 62 millioner SEK med 285
kunstnere ansatt.
Alliansen - noe for meg?
Hovedhensikten med Skuespiller- og danseralliansen er å gi forutsigbare arbeidsforhold og sosiale
rettigheter for kunstnerne som ansettes. Men dessverre er det ikke plass til alle. Dette gir en grov
oversikt over til dels nokså kompliserte regler for blant annet inntak, tidskonto og inntekt i alliansen.
A v K irsti C amerer
Julie, en tenkt skuespiller, er 36 år og
frilanser. Hun har hatt åremålsstillinger på Det Norske Teatret og Nationaltheatret tidligere. Nå lager hun
egne produksjoner som hun prøver å
få solgt. I disse periodene er hun selvstendig næringsdrivende. I tillegg jobber hun på stykkontrakter ved ulike
teatre, som ansatt. Imellom oppdrag
er det arbeidsledige perioder. Hennes
møte med regelverket i NAV er frustrerende. (Vi vil ikke gå i detaljer her,
dette er kjent for mange av leserne.)
Julie tar kontakt med forbundet for å
finne ute om hun vil ha mulighet til å
bli med i alliansen. Her er noen avgjørende faktorer:
Yrkesaktivitet
Hvorvidt du er kvalifisert for å komme inn i alliansen, kommer an på
hvor lenge du har vært yrkesaktiv som
skuespiller. Du må nemlig ha vært yrkesaktiv som skuespiller i minst 10 år.
I løpet av denne tiden må du ha arbeidet minst 60 måneder som skuespiller
i institusjoner, grupper eller på film
som har offentlig støtte.
(kr 475 296 i 2011).
Hvem får plass?
Tilfredsstiller du kravene, er du velkommen som søker. Om du blir med
i alliansen kommer an på de andre søkerne. Det er rent objektive kriterier
for utvelgelse, d.v.s. at det er de som
har jobbet mest som kommer inn.
Hva betyr det å være i alliansen?
Alliansen skal sikre deg lønn og rettigheter mellom oppdrag som skuespiller utenfor alliansen. La oss si at Julie
har så mye praksis at hun er blant de
heldige som kommer inn i alliansen.
Hun får da med seg en såkalt tidskonto på tre år ved inntak.
Kontraktsform
I tillegg må du ha vært på midlertidige
kontrakter minst 12 måneder i løpet
av de siste to årene. Du kvalifiserer
med andre ord ikke dersom du har
vært på åremålskontrakt ett av de siste
to årene.
Arbeidsplikt utenfor alliansen
Du må arbeide minimum 12 måneder i en to års periode, altså halvparten
av tiden, utenfor alliansen for at tidskontoen din ikke skal reduseres. Om
du jobber mindre, blir tidskontoen
redusert, og du vil etter en tid få varsel
om opphør i alliansen. Arbeid utenfor
alliansen må du stort sett skaffe deg
selv, enten ved initiering av egne prosjekt eller ved kontrakter i grupper, på
teatrene eller på film.
Jo mer arbeid du har som skuespiller
utenfor alliansen, jo lenger kan du bli
i alliansen. Du vil få påplusset tidskontoen om du jobber mer enn 50 %
utenfor alliansen.
Inntekt
For at ordningen ikke skal treffe frilansere med høy inntekt, er det satt et
inntektstak på gjennomsnitt 6 G pr år
Arbeidsplikt i alliansen
I periodene mellom arbeidsoppdrag
vil du få lønn og sosiale rettigheter
gjennom alliansen. Selv om det ikke
er noen daglig oppmøteplikt, er det
visse plikter som forventes også i disse
periodene, som for eksempel deltakelse på møter eller kurs, deltakelse i
mentorordning for yngre skuespillere,
deltakelse i diverse prosjekter, etc. Du
må også være tilgjengelig, slik at alliansen kan få kontakt med deg om det er
spørsmål om jobb utenfor alliansen.
Hvor mye vil jeg tjene i alliansen?
Prinsipp for avlønning i alliansen er
at det skal være gunstigere enn satsene i NAV, men lavere enn lønn ved
teatrene. Årslønnen i alliansen vil være
mellom kr 320 000 og 344 000, avhengig av alder. Du vil få feriepenger
og bli innmeldt i pensjonsordning, og
ha rettigheter i forhold til folketrygden.
Utlysning
Når vi vet mer om når alliansen blir realisert, og i god
tid før søknadsfrist, vil det
blir holdt orienteringsmøte
for potensielle søkere.
Da får vi krysse fingre for
at Kulturdepartementet vil
satse, slik at det er et størst
mulig antall skuespillere
som kan tas inn i alliansen! Vi har lagt frem forslag om oppstart med
30 skuespillere, men
har fått beskjed om at
det blir for dyrt. Vi
venter i spenning på
signal fra departementet!
Ill: Michal Zacharzewski
9
Foto: DNT
og understreker at det slett ikke er noe
krav om å være tilknyttet DNT for å
opptre på Bikuben.
– Vi vil gjerne ha folk «utenfra», både
fra andre teatre og det frie feltet. Vi
ønsker at dette skal være et friområde
for utøvende kunstnere.
Ny(norsk)kubisme
Det Norske Teatret gjenoppliver Bikuben som bransjested.
D
A v I da W illassen
et Norske Teatrets publikumslokaler har gjenomgått
en aldri så liten ansiktsløftning etter at Erik Ulfsby overtok som
teatersjef. Foajeen har blitt trendy
svart og rød, restaurant Løve har tatt
over serveringen, og de kunstneriske
innslagene er flyttet opp i andre etasje.
Her er det etablert en ny scene, Bikuben, som også har åpent hver fredag
kveld.
Utfordrer nabopuben
– Det Norske Teatret har hatt arrangementer i foajeen i 25 år. Men vi ville
også ha et tilbud på kveldstid, noe
med litt «løs snipp», sier skuespiller
Elisabeth Sand. Sammen med Line
Rosvoll har hun hatt ansvaret for sceneprogrammet i høst.
– Navnet «Bikuben» ble bestemt etter
10
en forslagskonkurranse. Det henspiller på forestillingen og salgssuksessen
med samme navn, men ikke minst på
eksperimentscenen som ble opprettet
ved Det Norske Teatret i 1967.
– Den gamle Bikuben hadde en viktig
funksjon som bransjested, og det håper vi å få til igjen. Det er alltid morsomt å møte og se nye kolleger i en
sosial setting. Vi vil at folk skal slutte
å henge på Håndverkeren og heller
komme hit, hehe.
Kulturtreff
I løpet av høsten har blant annet
Heidi Gjermundsen Broch presentert
sanger fra sin nye plate, Lasse Kolsrud
har framført sanger fra Black Rider.
– Vi har hatt mye musikkrelatert på
programmet hittil. Vi kan egentlig ta
inn hva som helst, men det må være
et ferdig produkt, og det må holde et
visst nivå. Vi leter etter profesjonelle,
og har hatt et høyt nivå på det som har
blitt presentert så langt, sier Elisabeth,
Større utveksling
– Hvem er publikumsmålgruppen,
bortsett fra skuespillere?
– Vi vil gjerne nå kulturpublikummet
i Oslo. Unge, kulturinteresserte mennesker. Eller forresten, ikke bare unge.
Om man treffer «sitt miljø» tror jeg
ikke alder er så viktig.
– De programmerende scenene Black
Box og Teatergarasjen har jo hatt lignende tilbud i flere år. Er dette institusjonens frieri til det frie feltet?
– Ja, det kan du godt si. Jeg tror med
fordel vi kan ha større grad av utveksling, og kan ikke se at vi står i noen
konkurransesituasjon når det gjelder
publikum. Det bør være plass til alle.
Plass til deg
Etter jul kan du møte blant annet
Haddy N’jie, Fluffers, Sarah Ramin
Osmundsen, Heidi Gjermundsen
Broch, Susanne Fuhr, Sven Henriksen, The Young Suffering Ensemble
og mange flere på Bikuben. Programmet er lagt fram til påske, men lengre
ut i sesongen det ledig tid på scenen.
Grupper eller enkeltpersoner som
kunne tenke seg å opptre, kan ta kontakt med [email protected]
Den prisbelønte dansk-italienske scenekunstneren Paolo Nani går sjelden på scenen uten løsnese,
men vil ikke kalles klovn. Han mener at det å være komiker er en dypt alvorlig oppgave.
En ukjent verdensstjerne
A v M ariken L au v stad
P
F oto : K aja B ruskeland
aolo Nani har i løpet av sin yrkeskarriere besøkt Norge omlag femti ganger, fortrinnsvis
på internasjonale teaterfestivaler i
distriktene. Denne høsten spilte han
soloforestillingen «Jekyll & Hyde»
både på Non-Stop Festivalen i Moss
og under Ålesund Teaterfestival. «Jekyll & Hyde» ble til i samproduksjon
med Figurteateret i Nordland, og regissøren er norske Frede Gulbrandsen,
som har sin regiutdanning fra Statens
Teaterskole i København.
Rutinert skuespiller
Jeg møter Paolo Nani på Parkteatret
i Moss knappe tre timer før han skal
på scenen. Foreløpig er teateret nesten
tomt for mennesker; kun teknikere
og teateransatte er på plass for å gjøre
ferdig forberedelsene til kveldens forestilling.
– Jeg har så mange rekvisitter som
skal gjøres klare, og jeg vil gjøre det
selv fordi de må stå nøyaktig på riktig
plass, sier Paolo Nani og smiler.
– Så kanskje vi kan gjøre intervjuet
oppe på scenen? Da kan jeg forberede
saker og ting mens jeg snakker, og så
følger du bare etter meg med den lille
dingsen der, fortsetter han og peker på
diktafonen min. Hvorfor ikke, tenker
jeg.
Mens teknikerne arbeider med å fokusere lyskasterne, og Paolo gjør scenen
klar – blant annet ved å fylle væsker av
ulike farger ned i kolber og reagensrør
11
P O R T R E TT E T
et uttrykk
som brøt
med datidens konvensjoner om hva teater
kunne og skulle være. Heldigvis for
meg holdt de en åpen workshop for
skuespillere, og jeg møtte selvfølgelig
opp. Da de skulle reise videre noen
dager senere, tryglet jeg dem om å få
bli med. Og siden jeg var veldig motivert og lærevillig, gikk de til slutt med
på det. Teatro Nucléo var et lykketreff, a life-changing incidence.
Paolo Nani ble hos Teatro Nucléo i
tolv år. Han arbeidet og turnerte med
ensemblet fra 1978 til 1990, og dét
ble utdanningen hans. Ensemblet
jobbet, spiste og levde sammen –hver
dag.
– Forestillingene til Teatro Nucléo var
eksperimentelle, mørke og dramatiske; med visuelle bilder som gjorde at
tilskuerne ble fascinert og begeistret.
Samtidig var forestillingene for abstrakte til at folk forstod handlingen,
dette var ikke teater med lineær dramaturgi. Personlig ble jeg mer og mer
interessert i slapstick-komedie, den
totale motsatsen til Teatro Nucléo,
forteller Nani.
– Å være komiker betyr ikke at man kun ønsker å få
publikum til å le. Da blir man raskt glemt.
i et system som er fullstendig uforståelig for alle uinnvidde – begynner han
å fortelle om sin livsreise. Og det på
italiensk manér: fort, ivrig og gestikulerende. Alt han beretter illustreres
dessuten av et uvanlig uttrykksfullt og
åpent ansikt:
Syntes teater var kjedelig
– Som ung mann var jeg interessert i
alle kunstarter, bortsett fra teater. Ferrara i Nord-Italia, som jeg kommer
fra, er en veldig liten by. Da jeg vokste
opp var det ikke noe teatermiljø der –
det lille jeg hadde sett var gammeldags
og kjedelig. Vendepunktet kom da jeg
tjue år gammel fikk se forestillingen
«The Book of Dances» med Odin
Teatret.
Jeg ble dypt grepet, både av forestillingen, samspillet mellom skuespillerne
på scenen og den fysiske teknikken.
Der og da bestemte jeg meg for å bli
skuespiller. Det var bare ett problem:
Jeg ante ikke hvordan jeg skulle bli
det. For Odin Teatret gjorde helt andre ting enn hva man kunne studere
på teaterskoler i 1976.
Mens han forteller, beveger Paolo
Nani seg raskt rundt på scenen og
organiserer alle rekvisitter i et finurlig system. Han lar seg tilsynelatende
ikke affisere av verken fotografens
kontinuerlige knipsing eller teknikerne, som går rundt på kryss og tvers og
flytter gardintrapper og store strømkabler frem og tilbake. Jeg småløper
etter med diktafonen og forsøker så
godt jeg kan ikke å være i veien. Nani
forsetter å fortelle.
Vendepunktet
– Ett år etter kom det argentinske ensemblet Teatro Nucléo til Ferrara. Teatro Nucléo var et legendarisk performance-teater på 1970-tallet, og hadde
12
ville behøve å ha med meg én koffert,
sier Nani.
– Derfor ligger humoren og all kommunikasjonen i det fysiske uttrykket, stykket har ingen ord. «Brevet»
handler ganske enkelt om en mann
som skriver et brev på femten ulike
måter.
I kontinuerlig forandring
– I forestillingene dine har du en
imponerende fysisk presisjon, de
mimiske detaljene og timingen går
ned på mikronivå. Hvor har du lært
dette?
Paolo trekker på skuldrene.
– Da jeg laget «Brevet», jobbet jeg
egentlig bare videre med den fysiske
teknikken jeg hadde lært i Teatro Nucléo. Med årene har jeg perfeksjonert
hver scene mer og mer. En forestilling
slutter aldri å vokse, gjør den det, er
den død. Jeg har sett ti år gamle filmopptak av «Brevet», og oppdaget at
dynamikken i forestillingen har endret seg radikalt. Det som fungerte
da, går for sakte i dag. Det er alltid
nye ting å utforske, flere detaljer å
perfeksjonere. Publikum er også i forandring, de er annerledes nå enn for
ti år siden. Så jeg endrer forestillingen
ut fra hvordan publikum responderer.
Timingen er aldri lik i to forestillinger.
Jeg bruker publikum for å forstå hva
slags valør jeg kan ha, hvor langt jeg
kan trekke det. De beste øyeblikkene
er når hjernen slår seg av, og jeg selv
blir like overrasket over hva jeg gjør
som det publikum blir. Derfor blir jeg
aldri lei. Samme aksjon kan gjøres på
tusenvis av måter.
(forts. s.17)
Fra dramatikk til komedie
Men det var først i 1992 at Paolo Nani
avviklet samarbeidet med Teatro Nucléo og satset på en selvstendig karriere
som scenekunstner. Soloforestillingen
Brevet, regissert av italieneren Nullo
Facchini, ble Paolo Nani’s gjennombrudd og har fått et utall priser. Siden
premieren har Brevet blitt framført
mellom 900 og 1000 ganger – Nani
selv har mistet oversikten. Han turnerer fremdeles med forestillingen og
har planer om å fortsette så lenge han
har lyst.
– Rammen jeg satte for soloforestillingen var at jeg skulle – Jeg er ikke en klovn, hvis definisjonen
kunne reise over alt i verden på en klovn er en sjonglerende og artig fyr
med rød nese...
og spille den, og at jeg kun
13
14
15
16
Vil ikke være overflatisk
– Hva er det du ønsker å oppnå med
forestillingene dine?
– Å være komiker betyr ikke at man
kun ønsker å få publikum til å le. Da
blir man raskt glemt. Jeg er ikke en
klovn hvis definisjonen på en klovn er
en sjonglerende og artig fyr med rød
nese, grønne krøller og store sko. Jeg
er først og fremst en komiker som er
nysgjerrig og opptatt av å utforske. En
skuespiller er forpliktet til å utforske
alle fargene på paletten. Derfor arbeider jeg alltid med å utvide fargeskalaen min, også gjennom å studere andre
ting, som ulike retninger innen filosofi
og religion, sier Nani.
– Publikum kan ikke gapskratte gjennom en hel forestilling, det blir overflatisk. De må få puste ut, ikke bare
inn. Jeg tenker av og til på arbeidet
mitt som en slags «social service», fortsetter han og smiler bredt.
– Mennesker trenger å le og gråte
sammen. Publikum ler når de kjenner igjen sine svakheter og redsler hos
skuespilleren på scenen, og blir minnet på at de ikke er alene. De ler av
lettelse. Det er en frigjørelse, og det
er derfor de blir berørt. Som en slags
sosial gruppeterapi, tilføyer Nani spøkefullt.
Møtte veggen
– Jeg vil gjerne ta et bilde hvor du
sitter i den tomme teatersalen, er det
i orden? spør fotografen.
Paolo Nani svarer ikke, men slenger
bena over stolradene som en slags hekkeløper i sakte film, og glir ned i en av
de røde stolene midt i salen.
Fotografen knipser konsentrert. Det
tar ikke lang til før Nani får blod på
tann og begynner å spille ut stereotype
publikummere med ulike ansiktsuttrykk: den sovende, den entusiastiske,
den måpende, den lamslåtte. Fotografen ler, til skuespillerens åpenbare
fornøyelse.
– Har du aldri opplevd å «møte veggen» kunstnerisk?
Paolo Nani nøler, og må tilsynelatende tenke seg godt om.
– En gang, kommer han på, etter å
ha turnert intenst med «Brevet» en
periode, fikk jeg en slags krise, en depresjon. Jeg skjønte ikke hvorfor. Men
så gikk det opp for meg at suksessen
med «Brevet» hadde gjort hverdagen
min som kunstner for ensformig. Jeg
måtte kutte ned på turnévirksomheten og bruke mer tid på andre forestillinger. Da gikk det bedre.
Takket nei til Cirque du Soleil
– Den neste selvstendige produksjonen jeg gjorde etter Brevet var forestillingen «The Art of Dying» i 2003 – et
duo-prosjekt med den islandske komedieskuespilleren Kristjan Ingimarsson. I den gikk jeg et steg videre, til
å forsøke å balansere mer mellom det
lyse og det mørke, mellom komikk
og alvor. Det er da man berører publikum på et dypere plan. «The Art of
Dying» handler om livet og døden, og
alt i mellom.
– Har du sagt nei til kommersielle
tilbud noen gang?
– Ja. Jeg sa for eksempel nei til Cirque
du Soleil en gang for mange år siden.
De ringte meg tre ganger. Jeg vurderte
tilbudet alvorlig, og så en av forestillingene deres. Den var på mange måter fantastisk, men for meg blir 2000
tilskuere altfor stort. Jeg liker å ha
nærheten til publikum. Det aller viktigste for meg er imidlertid kunstnerisk selvstendighet. Det å ha friheten
til å forfølge mine egne idéer har blitt
17
viktigere og viktigere.
Den sorte klovnen
– Hva er tematikken i din nye soloforestilling?
–I arbeidet med «Jekyll & Hyde» ønsket jeg å utforske dualiteten i menneskesinnet, den man er i motsetning
til den man ønsker å være. Alle mennesker har sider vi ikke våger å vise
fordi vi er redde for at andre ikke vil
anerkjenne dem. Men jo mer man
holder tilbake, desto større blir det indre trykket. «Jekyll & Hyde» fra 1886
er en historie hvor denne dualiteten
18
kan spilles ut til fulle. Jeg ville fordype
meg i mer grotesk komikk, og gå inn i
den sorte klovnes univers. I forestillingen følger publikum en sjenert professor og de problemene han har med å
presentere mesterverket sitt. Han er
besatt av ønsket om anerkjennelse
og suksess, og ender opp med å eksperimentere med seg selv for å tvinge
frem en annen og mer utadvendt side
av personligheten.
Et fantastisk liv
– Du har vært på turné store deler
av ditt liv. Hva tenker du om å bli
gammel i dette yrket?
For første gang senker Nani de ivrig
gestikulerende hendene og ordstrømmen opphører. Han må lete etter de
riktige ordene.
– Jeg har aldri hatt en såkalt «vanlig»
jobb, dette er livet mitt. Jeg har vært
svært, svært heldig. Jeg har turnert
i alle land i Europa, i Tyrkia, Chile,
Kina og Korea... Det har vært fantastiske opplevelser. Jeg håper jeg kan
jobbe med dette til jeg dør. Jeg vil
være en av dem som dør to dager etter
sin siste forestilling, i en alder av minst
nittito, smiler Paolo.
Lanserer internasjonal
skuespillerfestival i Oslo
Med Oslo International Acting
Festival vil KhiO og Norsk Skuespillersenter gi deg sjansen til
å jobbe med noen av vestens
mest fremtredende teaterpedagoger.
A v I da W illassen
– Vi håper at festivalen vil bli et årlig,
internasjonalt forum for forskning i
skuespillerutdanning og -metoder,
sier Gianluca Iumiento, en av kuratorene for festivalen.
Ulike tradisjoner
Festivalen finner sted første uken i
juni, og arrangeres i samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo og Norsk
Skuespillersenter. Med Oslo International Acting Festival (OIAF) ønsker arrangørene å gi deltakerne en
introduksjon til, eller mulighet til å
fordype seg i, ulike retninger innenfor skuespillerteknikk og -metode.
Representanter fra skolene etter Stanislavski, Brecht, Sandford Meisner,
Michael Tsjekhov og Lee Strasberg er
blant de som kommer til Oslo denne
første sommeruka i 2012.
– Hver dag vil deles i tre deler: Vi
begynner med en presentasjon av dagens teknikk, etterfulgt av en diskusjon der også pedagogene fra andre
skoler deltar. Så blir det en felles lunsj,
før alle går hver til sin workshop, forklarer Iumiento.
Skuespillerperspektiv
– Vi skjønte fort at vi hadde mye å
tjene på et samarbeid med KhiO, sier
Gianluca Iumiento presenterer den nye festivalen. Foto: Bjørg Valvik, KhiO
daglig leder ved Norsk Skuespillersenter Johanne Kallhovd. Norsk Skuespillersenter har arrangert Frilansfestivalen siden 2009.
– Frilansfestivalen var først ute med
å programmere en festival ut fra et
skuespillerperspektiv. Nå viderefører
vi dette i OIAF.
Festivalen vil gi plass til rundt 100
deltakere: Studenter fra inn- og utland, profesjonelle skuespillere, teaterpedagoger, instruktører, regissører
og dramatikere.
Vil bedre dialogen
Hver deltaker vil følge én workshop
gjennom hele uken. I tillegg vil det
hver morgen bli presentasjon av én av
de ulike metodene.
– Tanken er at alle skal få større innblikk i skuespillerens perspektiv. Vi
ønsker å bedre dialogen mellom skuespilleren og de andre yrkesgruppene
innen teatret, men også med teoreti-
kerne og publikum, sier Iumiento.
Parallelt med festivalen arrangeres et
symposium for European Network
for Continuing Education in Performing arts.
Festivalens webside og påmelding åpner i slutten av januar: actingfestival.
no eller skuespillersenter.no
Oslo International Acting
Festival arrangeres fra 2.-8. juni.
Kuratorer: Gianluca Iumiento og Øystein Stene, KhiO
Pedagoger: Hans Henriksen (Stanislavski/KhiO, Oslo), Michael Keller
og Harald Fuhrman (Brecht/ Ernst
Busch Acting School, Berlin), William Esper (Sandford Meisner/ William Esper Studio, NY), Lenard Petit
(Michael Tsjekhov/Michael Chekhov
Acting Studio, NY), Ed Setrakian
(Lee Strasberg/ Actors’ Studio, NY),
Karmenlara Ely (Akademi for scenekunst, Fredrikstad).
19
H I S TO R I S K H J Ø R N E
En Høvik på hylla
a v anders mordal
Jeg tror de fleste av oss har kjent på hele registeret av oppmerksomhetstrang. Uansett hvor du befinner deg på kurven, kan jeg
til trøst eller advarsel fortelle deg: Du får antagelig mindre oppmerksomhet enn du tror.
Det hender vel at man som skuespil-
ler forsøker å gå i ett med kulissene.
Lire av seg sine replikker og bli ferdig
med det. Hvis det er noe som skjer
til stadighet bør man kanskje stoppe
opp og vurdere om det er noen vits i
det hele. For selv om vi ikke skal være
noen krumtapponanister, så er det
greit å trives der man står. Jeg tror de
fleste av oss har kjent på hele registeret av oppmerksomhetstrang. Uansett
hvor du befinner deg på kurven kan
jeg til trøst eller advarsel fortelle deg:
Du får mindre oppmerksomhet enn
du tror. Men det vet du selvfølgelig.
Alle får seg fra tid til annen en «Høvik
på hylla».
Illustrasjon: Nils Ole Oftebro
I år har teaterskoleklassen min 20-års
20
jubileum. Kjempekoselig gjeng! Da vi
møttes til fest i Bergen for litt siden,
var det for tiende gang siden vi gikk
ut. En av mine klassekamerater er
Bjarte Hjelmeland som ga meg denne
stafettpinnen i forrige stikkord. Lille
«Kokko», som vi kalte ham på skolen. Nå er han sjef på Den Nationale
Scene, og klassen kan tulle og tøyse
på kontoret hans. Og så griner vi litt.
Tida flyr og det er rart å se tilbake på
det som var.
Jeg jobbet på DNS frem til 1997. Der
var jeg med i det store Shakespeareprosjektet på Småscenen, med to
norgespremierer! Det var «Titus Andronicus» og «Love`s labour`s lost»,
eller «Store ord og tapte kyss» som vi
kalte det. Ja, og så «En midtsommernattsdrøm», da. Det skortet ikke på
noe, verken dyre kostymer eller latter .
Latter på scenen og latter i salen, noen
ganger ubetimelig begge steder.
øret mitt: «Tenk macho, Anders!»
også noen ganger som
om de visste at smilet ville komme?
I «En midtsommernattsdrøm» spilte Hvor mye oppmerksomhet vil man som om de tenkte: «Her må det bare
Trond Høvik og jeg hhv. Lysander og ha? Å gå i ett med kulissene, som var komme et underfundig smil, og det
Demetrius. I denne lett moderniserte brun parkett på gulv og vegger, var blir nok fryktelig morsomt!»?
versjonen av sommerdrømmen hadde umulig. Men det ble faktisk litt ar- Ja, det er herlig med et så oppegående
gutta hip-hop-kostymer og caps’en tig. Og man beveger seg sakte opp på publikum. Folkekomedier er vel og
bak frem. For de som ikke kjenner kurven. For når latteren skjelver rundt bra, men ingenting slår Shakespeare,
subtil tekstforståelse og en dannet
Trond, kan jeg fortelle at på omtrent deg er det deilig å leve!
samme måte som Obelix falt i gryta Det var vel den særegne timingen sal.
med styrkedråper som barn, må det min som spesielt ett sted var av høy Men man må ikke bli statisk. Under
ha kommet en eller annen lystgass inn klasse, for her var egentlig ikke pun- forestilling nummer tjue la jeg i fori kuvøsen til Trond – og han må ha chen så sterk, men likevel klarte jeg kant av det berømte, lille smilet inn
tatt et skikkelig magadrag, for makan hver forestilling å kile publikum – på et lite hodekast – som medførte at jeg
til flirfull fyr finner du rett og slett nøyaktig samme sted. Meget fornøyd for første gang ble oppmerksom på en
meget spektakulær
ikke. Vi fikk vel aldri fullført munn- ...jeg lot meg friste til å foredle denne smilekunsten utover i spille- entré på en hylle rett
huggeriet
der perioden, noen ganger nesten litt flau over hvor lett det var å forføre over hodet mitt. For
publikum.
Høvik var også med
Trond skal si: « Så
i denne forestillinfølg meg hvis du
tør…» osv. Det var tårer og en munn hver kveld. Ikke var det så vanskelig, gen – i rollen som Cupido. Kostymet
som åpnet og lukket seg som på en heller! Mye kom nok av det lille smilet hans var enkelt: En bleie, englevinger
torsk, men lyd kom det ikke. Etter at som jeg lot replikken ledsages av. Til å og en bue.
jeg hadde svart med den samme våte begynne med tror jeg at smilet kom av Jeg skal ikke påstå at det lille smilet
pantomimen, var det bare å komme sjenanse – en litt for bløt vits som det var like organisk i resten av spillepeseg ut i vingen til våre bedrøvede kol- var vanskelig å stå inne for. Men det rioden. Oppmerksomhetstrangen har
sin egen dynamikk.
leger. Dette skjedde på hver forestil- virket altså.
ling. Jeg tror det ble en styresak.
For hver ny forestilling ble jeg tryg- Jeg sender stafettpinnen videre til
Så var det «Store ord og tapte kyss». gere på denne lille morsomheten. Og Ingar Helge Gimle. Alle som kjenner
En tekst hvor det vrimler av sofistiker- det ble klarere og klarere: hemme- ham skjønner hvorfor!
te ordspill og litterære allusjoner med ligheten lå i det lille, underfundige
alle muligheter for å «ha» seg. Men smilet. Ikke rart jeg lot meg friste til
det kan lett bli litt smør på flesk. Det å foredle denne smilekunsten utover
handler jo om kjærlighet, ikke sant? i spilleperioden, noen ganger nesten
Menn og kvinner. Jeg var Ferdinand, litt flau over hvor lett det var å forføre
kongen av Navarra. På hodet hadde publikum. Men det er jo det vi driver
jeg en blå parykk, skjønnsminken ville med, ikke sant? Det er lov å være en
gjort enhver dragartist svartsjuk, skjor- utspekulert råtass, så lenge man også
ten var ubeskrivelig, hælene var høye er sjenerøs mot sine medspillere.
og posenikkersen - i hvit hermelinpels Og skulle jeg noen kvelder ha så gedimed noen deilige, sorte prikker - kun- gen lykke med smilet mitt at det var
vanskelig å skjule stoltheten, så viste
ne vekket Liberace opp fra graven.
Jeg var ikke høy i hatten, der jeg stod også dét seg å være uproblematisk:
i vingen tre minutter før premieren. Smilet ble kanskje litt for stort, men til
Heldigvis kom regissør Siri Senje bort gjengjeld svært så ekte. Og publikum
og hvisket en siste kommentar inn i elsket det. Vi var ett, salen og jeg.
Var det ikke
21
– en stafett hvor erfarne skuespillere og teaterarbeidere utfordres til å dele sterke inntrykk, morsomme historier og erfaringer fra levd teaterliv.
H I S TO R I S K H J Ø R N E
BØKER
Teatermennesket Hulda Garborg
kvinne-, bygde- og et radikalt generasjonsperspektiv i det borgerlige teatret.
Hulda ble da også en av de mest spilte
dramatikere ved hundreårsskiftet. Problemet var hennes nynorskspråk kontra det dansk-norske teaterspråket.
Her var det duket for konflikter som
Skre dokumenterer med brevveksling
mellom Hulda og teatersjef Schrøder.
Arnhild Skre:
Hulda Garborg. Nasjonal strateg.
Samlaget 2011
Arnhild Skre har skrevet en voluminøs
biografi om Hulda Garborg. På over
650 sider viser hun Hulda Garborgs
mangesidige virksomhet som «familiemenneske og forfatter, folkelivsforsker,
draktdesigner og danseinstruktør»,
som juryen skriver i sin begrunnelse av
tildelingen av årets Bragepris til Skre.
En side ved Hulda Garborg har juryen ikke nevnt, og det selv om Skre behandler den på en fremragende måte,
nemlig teatermennesket Hulda Garborg. Det «absolutte Teatermenneske»
kalte mannen Arne Garborg henne
etter et suksessfullt teatermarked på
Tivoli i 1898. Nettopp denne siden
ved Hulda Garborg vil bli fokuset her.
Skre starter med den spede begynnelsen på Huldas teaterveg, nemlig som oversetter. Noen suksess
gjorde hun ikke - ei heller med debuten som dramatiker med «Mødre» i
1895. Men gjennomslaget kom med
«Rationelt Fjøsstell» som ble oppført 77 ganger på Christiania Theater før det ble Nationaltheatret i1899.
På en grundig måte tar Skre for seg
Hulda som dramatiker. Stykkene blir
referert, kritikernes uttalelser gjengitt,
og best av alt: Skre setter innholdet i
en samtidig samfunnsmessig kontekst.
Hun påviser hvordan Hulda brukte teaterscenene som arena for samfunnsdebatt og samtidskritikk ved å innføre
22
Under en markedsuke på forlystelsesområdet Tivoli i 1898 ble landsmålsdramatikken vist for det brede publikummet. Med den store tilflyttingen til hovedstaden fra omkringliggende bygder
gjennom siste halvdel av 1800-tallet,
hadde det oppstått et stort publikum for
et annet repertoar enn det som vanligvis ble vist på Christiania Theater, Nationaltheatret og sekondteatrene (privatteatrene, red.anm.). Det teoretiske
grunnlaget for et nytt teater utformet ekteparet Garborg i skriftet «Maalteater».
Men først måtte ideen utprøves i
praksis. Det skjedde gjennom Det norske Spellaget. På en utmerket måte
følger Skre turneene til Huldas Spellag.
Problemer var det nok av, men arbeidsjernet Hulda sto på. Til slutt innså hun
realtitene. Etter godt over 200 forestillinger og et overskudd på 6000 kroner,
som i dag tilsvarer litt over 300.000 kroner, erkjente hun at det ikke var «klokt
at holde paa for længe med saa løs
Skipnad» som Det norske Spellaget.
Det Norske Teatret ble stiftet høsten 1912 med Hulda som selvsagt
styreleder. Etter et år på turne, viste
teateret den første forestillingen i Oslo,
med kong Haakon og flere regjeringsmedlemmer som æresgjester. Hulda
Garborgs teaterprosjekt var realisert.
Skre følger denne utviklingen kronologisk og mellom all den andre virksomheten Hulda bedrev. I et enkelt og velformulert språk, og med grundig dokumentasjon gir hun en meget lesverdig
fremstilling av det «absolutte Teatermenneske». På en svært tydelig måte
får Skre frem hvordan Huldas teatervirksomhet utgjorde en helt naturlig og
integrert del av hennes totale virksomhet. I biografien om Hulda Garborg har
Skre skrevet inn en meget god fremstilling av bakgrunnen for etableringen av
Det Norske Teatret nettopp i hundreåret for Ivar Aasens fødsel.
T horalf B erg
VI MINNES
Vi minnes:
Diverse:
hun var en nydelig og poetisk Viola.
Tilbake i Oslo som frilanser, møtte
hun det problemet som er felles for så
mange skuespillerinner: Antallet roller
minker når alderen øker. Men det hun
fikk å gjøre, klarte hun med glans. Og
når livet til tider satte henne på prøver,
møtte hun dem uten å klage, med stil
og verdighet.
Et vakkert menneske, i alle betydninger
av ordet.
B arthold H alle
VIBEKE FALK
1918 - 2011
Vibeke Falk døde i oktober, 93 år gammel. Hun var av gammel bergensfamilie, født Mowinckel, debuterte 20 år
gammel på Søilen Teater, og hadde alt i
1939 sitt gjennombrudd på film i «Gjest
Baardsen».
Hun var ved Nationaltheatret i årene
fra 1939 til 1942, da hun og ektemannen Lauritz Falk måtte flykte til Sverige. Flyktningtilværelsen ble bedre enn
mange andres, og det vakre ekteparet
Falk var ofte å se på ukebladenes forsider.
Da hun var vel hjemme etter krigen, ble
Nationaltheatret igjen hennes arbeidsplass. Så ble det Trøndelag Teater og
Riksteatret, før hun i 1960 slo seg ned
i Bergen.
Vibeke Falk fikk sine tre døtre tidlig i livet, og da de vokste til, så hun faktisk
mer ut som deres søster enn som deres mor. Hennes skjønnhet, letthet og
spilleglede gjorde henne blant annet
svært egnet for Shakespeares unge
kvinner. Hun spilte Ofelia og Rosalinde,
og selv hadde jeg gleden av å oppleve
hennes talent i samarbeidet om «Helligtrekongersaften» på Riksteatret, hvor
Bevar Teatervitenskap ved UiO
Med opptaksstopp til bachelor i Teatervitenskap ved UiO til høsten, frykter
studenter og ansatte en gradvis nedleggelse av faget.
-Inntrykket vårt er at vi er ønsket
nedlagt av vårt eget fakultet, sier teatervitenskapstudent og medlem av fagutvalget, Sara Hammer, til Scenekunst.
no.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet Norges forskningsråd
i 2008 en Nasjonal strategi for humanistiske fag. Et av punktene i strategien
sier at de humanistiske fagmiljøene bør
gjennomføre en kartlegging av små
fag, og ut fra denne lage en nasjonal
plan med tiltak for ressurs- og arbeidsdeling. Gjennom sitt samarbeidsorgan,
Nasjonalt fakultetsmøte, har de norske
HF-fakultetene iverksatt prosjekter om
samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) innen en rekke ulike
fag. Formålet er å få til sterkere fagmiljøer og mer profilerte institusjoner.
Spørsmålet er bare om et styrket fagmiljø blir konsekvensen?
Teatervitenskap hører til under Humanistisk fakultet, Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS).
Instituttleder Arne Bugge Amundsen
har tidligere benektet at høstens opptaksstopp er en metode for å legge ned
teatervitenskap. En såkalt SAK-rapport
skrevet av en arbeidsgruppe ledet av
Bugge Amundsen går likevel mot en
videre satsing på faget fra UiOs side.
I et intervju Scenekunst.no har gjort
med dekan Trine Syvertsen, som forøvrig også er leder for Nasjonalt fakultetsmøte, kommer det fram at hun ikke
23
DIVERSE
er sikker på at teatervitenskap blir styrket av å bli samlet til en institusjon, men
at alternativene er utfasing eller samarbeid, og at samarbeid er for dyrt.
- Det var tydelig en forståelse hos
alle styremedlemmene om at hvis ikke
UiO tar på seg nasjonalt ansvar for teatervitenskap, betyr det nedleggelse for
faget ved dette universitetet, sier Sara
Hammer etter fakultetsstyremøte ved
HF i desember.
Teater er en flyktig kunstform. For å
kunne studere samtidsteater, må man
ha mulighet til å se forestillinger. En
betydelig del av norsk scenekunstproduksjon finner sted i Oslo og omegn,
og det ville utvilsomt være en svekkelse av fagmiljøet dersom ikke deler
av forskningsmiljøet hadde base her. NSF mener det er imperativt
å opprettholde et fagmiljø i nær tilknytning til det utøvende feltet og har i likhet
med NTO og flere andre sendt en offisiell uttalelse til Humanistisk fakultet.
Du kan underskrive kampanjen «Bevar
Teatervitenskap ved UiO» på www.underskrift.no eller følge gruppen «Bevar
teatervitenskap» på Facebook for oppdateringer fra fagutvalget.
Utredning om teaterutdanning
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (og etter initiativ fra de tre norske høgskolene som tilbyr skuespillerutdanning, Norsk Teaterlederforum og
NSF) har Telemarksforskning utredet
hvilken teaterfaglig kompetanse som
faktisk trengs, og hvilken type utdanning man bør tilby nasjonalt. Rapporten
«Teater som fag, kall og yrke» konkluderer blant annet med at scenekunstfeltet er preget av en viss overrekruttering, at arbeidsmarkedet har utviklet
seg både kvalitativt og kvantitativt, og
at det er flere fagområder som ikke blir
dekket godt nok, verken i dybden eller
bredden.
Forskerne har kartlagt søkertall og
kandidattall for de ulike utdanningene,
sett nærmere på hvor mange studenter som har fått støtte til utenlandske
teaterstudier fra Lånekassen, samt
gjennomgått en del relevante utdanningstilbud for norske teaterstudenter i
Storbritannia, Sverige og Danmark.
På grunnlag av de samlede tallene for
24
skuespillere utdannet ved norske høgskoler, ved utenlandske utdanninger og
ved norske private utdanninger, mener
de at det utdannes for mange skuespillere. Dette på tross av at arbeidsmarkedet for bl.a. skuespillere er utvidet og
det finnes kunstfaglige argumenter for
å utdanne flere enn de som kan sysselsettes.
I tillegg konkluderer utredningen med
at det ser ut til å være behov for å utvikle det norske utdanningstilbudet innen
bl.a. scenografi, regiutdanning og figurteater.
Du kan lese mer om utredningens
hovedpunkter eller laste ned hele utredningen på telemarksforskning.no.
Lederutviklingsprogrammet
Kunstens kvinner
Har du ambisjoner om å gjøre en forskjell og være en fremtidsrettet leder
innen fagområdene scenekunst, musikk, film eller TV? Er du kvinne? Da
kan lederutviklingsprogrammet Kunstens kvinner være noe for deg.
Lederutviklingsprogrammet Kunstens Kvinner er et tilbud til kunstens og
kulturens kvinner, først og fremst de
som ønsker eller har som siktemål å
ha en ledende stilling innenfor fagområdene scenekunst, musikk, film og TV.
Programmet har som målsetting å
gi kompetanse og trygghet på eget
lederskap, og mot og lyst til å lede
kunstorganisasjoner i nye retninger.
Programmet gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet
ved
Cecilie Basberg Neumann, Øyvind Pålshaugen og Nina Amble.
Programmet vil gå gjennom våren og
høsten 2012 med syv samlingshelger
i Oslo. Lederutviklingsprogrammet tar
som utgangspunkt at deltakerne er i
jobb og er travle. Derfor vil programmet avvikles på en måte som gjør
at det kan kombineres med arbeid.
Temaer vil være personlig lederskap,
organisasjonsteori og organisasjonsforståelse og bransjespesifikke tema knyttet til styring og ledelse i kultursektoren.
Hver samling skal veksle mellom faglige innspill fra ressurspersoner og refleksjon og diskusjon blant deltakerne.
Dette betyr at lederprogrammet også
skal utvikles i dialog med deltakerne.
Programmet ble gjennomført første
gang i 2008-2009 med 17 deltakere
som representerte alle fagområdene
innen scenekunst, musikk, film og TV.
Kunstens Kvinner er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Skuespillerforbund,
Norske Dansekunstnere, Musikernes
Fellesorganisasjon, Norsk Sceneinstruktørforening, Norske Filmregissører, Norsk Filmforbund, Norsk film- og
tv-produsenters forening og Norsk teater- og orkesterforening og muliggjøres
gjennom støtte fra Kulturdepartementet.
Søknadsfrist 20. januar 2012
Egenandel: 10 000,Søknad (max 2 sider + CV) sendes til:
Norske film- og TV-produsenters forening, Dronningensgate 16, 0152 Oslo.
cecilie(at)produsentforeningen.no
Untitled-2.indd 1
12/8/2011 4:01:40 PM
Skuespillerkatalogen.no
– søk etter andre skuespilllere
Når du logger inn som skuespiller
på Skuespillerkatalogen.no, kommer
du direkte inn på din egen side. Ønsker du å søke etter andre skuespillere, må du bestille et abonnement
og logge inn som oppdragsgiver. Spesialpriser gjelder for medlemmer
DIVERSE
av Norsk Skuespillerforbund og Norsk
Sceneinstruktørforening. Bestill abonnement på skuespillerkatalogen.no
Forhandlinger om DKS
Turneer i Den kulturelle skolesekken
(DKS) administreres som kjent av fylkeskommunene. Disse har hatt forskjellige prosedyrer og ulik prispolitikk.
Nå har noen fylkeskommuner tatt et
initiativ for å etablere en lik praksis på
området. I september ble det arrangert
et dialogmøte med Kunstnernettverket
hvor disse presenterte sine forslag til
lønnspolitikk. De ønsker blant annet å
komme fram til en fast sats som skal
gjelde for alle som turnerer for DKS. Kunstnernettverket har nedsatt sitt
forhandlingsutvalg med nestleder i
NSF, Knut Alfsen, som leder. Nå venter vi på respons fra fylkeskommunene
slik at vi kan komme i gang med reelle
forhandlinger.
Gamlengprisen til Sven Nordin
Sven Nordin mottok 7. november
Fond for utøvende kunstneres ærespris, Rolf Gamlengprisen. Prisen
som gis for fortjenestefull medvirkning i grammofoninnspillinger eller i
sceniske forestillinger, ble i år delt ut
for 30. gang. Det deles ut i alt 10 priser: 1 veteranpris, samt 9 priser på
kr. 40.000. Forslag til prisvinnere fra
bransjeorganisasjonene, mens fondets
styre foretar den endelige utvelgelsen.
Nordin har etablert seg som en av
landets mest allsidige og folkekjære
skuespillere etter at han avsluttet
Statens Teaterhøgskole i 1981. Han
har vært ansatt ved Oslo Nye Teater
og Nationaltheatret og frilanser med
ansvar for egne produksjoner, bl.a.
monologene “Hulemannen» og “Pappa». I tillegg til de sceniske forestillingene har han også vært flittig benyttet til store roller i mange TV-serier.
I 2007 fikk han Hedda-prisen for rollen
som Isak i “Markens Grøde». Han fikk
også kritikerprisen for samme rolle.
- Han blir regnet som en folkets skuespiller, men han er også en skuespillernes skuespiller - fordi han alltid evner
å tilføre karakterene, også de humoristiske, den dybde og troverdighet vi
alle streber etter. Sven er et bevis på
at man som skuespiller kan gjøre alt
av sjangre, bare man er dyktig nok.
Han har en vanvittig spennvidde og en
evne til å balansere det folklige med det
smale, sa NSFs forbundsleder Hauk
Heyerdahl i sin tale til prisvinneren.
Pernillestatuetten til Hjelmeland
Teatersjef Bjarte Hjelmeland ble lørdag
3. desember tildelt Bergen Teaterforenings hederspris under Holberg-matinéen på Den Nationale Scene.
Bergen Teaterforening har siden
1983 delt ut to priser, og i år gikk foreningens hederspris, Pernillestatuetten,
til Bjarte Hjelmeland. Hjelmeland ble
hedret for sin mangfoldige og samlede
innsats over lengre tid som skuespiller,
regissør, sanger og sjef.
Petter Dass-prisen til Tindberg
Svein Tindberg mottok 7. desember
Petter Dass-prisen under en seremoni
i Oslo Domkirke. Prisen er opprettet
av avisa Vårt Land, og deles ut til en
person som har satt den kristne tro på
dagsordenen på en jordnær og folkelig måte. Prisen, en replika av Skule
Waksviks Petter Dass-statue som står
i Sandnessjøen, deles i år ut for 17.
gang.
Tindberg får prisen for forestillingen «Abrahams barn», som han har
skrevet selv, om de tre store religionene jødedom, kristendom og islam.
Forestillingen går for utsolgte hus på
hovedscenen i Det Norske Teatret.
I august 2012 skal Tindberg til Stavanger med stykket. Deretter følger Bergen og Trondheim, og så en åtte ukers
turné over hele landet med Riksteatret.
Schønemann-prisen til Anders Hatlo
Anders Hatlo mottok Aud Schønemann-prisen av nyvalgt kulturbyråd i
Oslo Hallstein Bjercke, like før premieren på komedien «Skaff meg en tenor!» på Oslo Nye Teater torsdag 24.
november.
Prisen deles ut til en komedieskuespiller som har vist fremragende spill
på en av Oslo Nye Teaters scener. Anders Hatlo mottok først og fremst prisen for sin tolkning av rollen som Max
Bialystock i musikalen «The Producers
som» gikk på teatret våren 2011, men
også for sin årelange innsats som komedieskuespiller på teatret.
Oslo kommunes kulturstipend
Nyutnevnt byråden for kultur og næring
i Oslo, Hallstein Bjercke, vedtok den 9.
november i sak 2/2011 tildeling av Oslo
kommunes kunst- og kulturstipend for
stipendåret 2012.
41 ulike kunstnere, kulturarbeidere
og forskere er tildelt stipend innenfor
en samlet ramme på kr 1,6 millioner.
Det totale omsøkte beløpet er kr 12
729 465 fordelt på 180 søkere til kunstog kulturstipendet.
Skuespiller Huy Le Vo, og skuespiller
Mads Eldøen (bildet) som jobber med
25
DIVERSE
struktørforening og fra ulike komiteer for Statens kunstnerstipend.
Birgitte Strid tiltrer teatersjefstillingen
1.januar 2013. Samtidig går Reidar Sørensen av som teatersjef. Han har i løpet av sitt åremål sørget for et betydelig
kunstnerisk løft for teateret, skriver teatret i en pressemelding.
Det Andre Teatret, var blant dem som
mottok stipend.
Norsk spelfond
Norsk teaterråd forvalter den statlige
søtteordningen Spelfondet, og lyser nå
ut midler for 2012. Søknadsfristen er
satt til 13. januar 2012.
Fullstendig utlysning med søknaddskjema, kriterier og retningslinjer finner du på Norsk Teaterråds sider:
teater.no
Birgitte Strid blir ny teatersjef
Styret ved Nordland Teater har enstemmig vedtatt å ansette Birgitte Strid
(37) fra Oslo og Sandefjord som ny
teatersjef etter Reidar Sørensen. Strid
er utdannet regissør ved Rose Bruford College i London, samt at hun er
høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon fra Høgskolen i Oslo.
For tiden følger hun et masterstudie
tilknyttet The Shakespeare Institute.
Strid etablerte for 12 år siden sitt eget
teaterkompani, Oberon Teater, og har
også regissert for blant annet Rogaland
Teater, Haugesund Teater, Teater Ibsen,
samt andre frie grupper og privatteatre.
Hun har administrativ erfaring som
styremedlem i Norsk Scenein-
26
Vellykket «redningsaksjon»
Den iranske skuespillerinnen Marzieh
Vafamehr ble tidligere i høst dømt til 90
piskeslag og ett års fengsel i hjemlandet for sin opptreden i den australske
filmen «My Tehran For Sale». Etter at
flere tusen, heriblant annet mange av
NSFs medlemmer, støttet en protestaksjon ledet av det australske skuespillerforbundet, kan vi med glede melde at
Vafamehr nå er satt fri. Takk til alle som
hjalp til!
Festspilldirektør søkes
Festspilldirektør Per Boye-Hansen blir
ny operasjef ved Den Norske Opera
og Ballett. Festspillene i Bergen søker
derfor hans etterfølger. Søk innen 15.
januar 2012. Utlysningen finner du på:
www.fib.no/no/ledigstilling/
MA in Manchester?
Manchester School of Theatre, Manchester Metropolitan University (UK) is
recruiting students for two taught MA
Programmes:
MA Movement Practice for Theatre:
Skills, principles and research for
movement directing and facilitating.
A practical vocational one year programme to train movement teachers
and movement directors for theatre.
Tutors: Annabel Arden, Lucia Walker, Struan Leslie, Irina Brown, Teatr Piesn Kozla and Niamh Dowling.
Auditions will be held in USA and Europe
Next intake September 2012
MA Acting:
Run in Poland in collaboration with Teatr Piesn Kozla. A practical vocational
programme taught in Poland. Auditions
will be held in USA, Asia and Europe.
Next intake September 2013.
Manchester School of Theatre is a
member of the Conference of Drama
Schools and also offers BA (Hons) Acting accredited by the NCDT.
www.theatre.mmu.ac.uk
Call for applications: Junge Hunde
The Junge Hunde ID Festival is a festival arranged and hosted by Bora Bora
– dance and visual theatre . Our main
purpose is nourish young emerging
artists from the alternative performing
arts, to develop talent, and to create a
platform for the new generation of artists, nationally and internationally. In
2012 the theme of the festival is InterDisciplinary Performing Arts. We call
for applications from a wide spectre.
Where: Aarhus, Denmark
When: 8th to 18th of October 2012
Deadline for applications: 17th of February 2012.
It is possible to apply for a small
economic production support, either for
new production, making of international
version or other kinds of re-premiering.
Application form is available on our
website www.bora-bora.dk
Vi gratulerer:
Helga Wendelborg som fyller 70 år 28. desember
Lasse Kolstad som fyller 90 år 10. januar
NSF har ca. 1100 medlemmer. Vi er alle forskjellige, men vi er alle skuespillere.
I vårt fag glir ofte yrke og person over i hverandre. Hva tenker hver enkelt av oss om faget og seg selv? Dette
temaet legger Haakon Strøm til grunn for sine spørsmål i portrettet.
Hvem er redd for
Virginia Woolf?
Jonatan Filip:
Kan du beskrive deg selv med tre
ord?
Snill, rar og durkdreven.
Hva er din fremste egenskap som
skuespiller?
Tilstedeværelse på scenen.
Hva er din største svakhet som skuespiller?
Min manglende evne og vilje til å snakke med de «riktige» menneskene, og å
være på de «riktige» stedene. Ryggslikking er noe jeg behersker dårlig.
Hva brenner du for?
Jeg brenner for å bekjempe urettferdighet. Og for fotball, dessverre.
Hva ser du som teaterets viktigste
oppgave?
Å gi en opplevelse som kan gi livet til
tilskueren et lite dytt i en positiv retning.
Hva liker du best å jobbe med, film
eller teater?
Teater gir en kontakt med publikum
som er helt unik...Hvis noen kommer for
å se på, da.
Hvilken av rollene du har spilt, har du
likt best?
Fasting Torgersen i «Tilfellet Torger-
sen» ga en opplevelse av å være med på
noe viktig.
Hvilken rolle var vanskeligst?
Horatio i «Hamlet». Når du står i skyggen av Hamlet, driter alle i hva som skjer
inne i hodet ditt.
Hvem er din favorittdramatiker?
Han lave med skjegget og flosshatten.
Er han fra Porsgrunn ?
Kan du gi et eksempel på en annen
skuespiller du setter høyt?
Jeg synes Ellen Dorrit Petersen er
fantastisk dyktig. Og Terje Strømdahl.
Hva liker du best ved deg selv?
At jeg prøver å være god mot alle rundt
meg.
Hva liker du ikke ved deg selv?
At jeg ikke liker å ta de vanskelige
samtalene.
Hva gjør deg redd?
At alt som er, kan bli borte på et blunk.
Hva gjør deg lykkelig?
Når folk jeg er glad i ler og koser seg i
mitt nærvær. Og Tottenham-seier.
Når hadde du sist en stor teater- eller
filmopplevelse?
Da jeg så «Slaget ved Stamford Brid-
ge» med gruppa Statsteateret. Det var
inspirerende bra!
Kunne du tenke deg å være teatersjef?
Så lenge jeg kan styre alt fra mac’en
min i Oslo, er jeg den perfekte mann.
Eller var jeg ironisk nå ?
Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg
å ha?
Hadde jeg kunnet skrive, ville jeg
gjerne vært forfatter.
Hva er ditt favorittsitat?
«It is better to fail aiming high, than to
succeed aiming low. And we have set our
sights very high. So high, in fact,that even
failure will have in it an echo of glory.» Bill
Nicholson
Hva er et liv?
Noe du bruker til å gjøre valg du er stolt
av eller fornøyd med.
Hvem er redd for Virginia Woolf?
De som ikke burde være det – og omvendt.
27
B
-blad
Returadresse:
Norsk Skuespillerforbund
Welhavens gate 1
0166 Oslo
Rose:
Norsk Skuespillersenter fylte ti år i høst. Tusen røde
roser overrekkes alle som har bidratt til å bygge
senteret opp til det fantastiske tilbudet det er i dag!
Vi gleder oss til ti nye år!
Kaktus:
Nyttårskaktusen går til leder for Institutt for kulturstudier og orientalske
språk ved Universitetet i Oslo, Arne Bugge Amundsen, for å foreslå en mulig
utfasing av Teatervitenskap ved Universitetet i Oslo.
Det utøvende scenekunstfeltet er i stor utvikling, og fagmiljøet er avhengig
av det akademiske blikket og kompetansen Teatervitenskap representerer.
La oss beholde faget, både i Oslo og Bergen!
Med ønske om et vakkert 2012!
www.skuespillerforbund.no
28