Transcript s8 s23 s11 - Norsk Skuespillerforbund

ST I K KO R D E T
NR. 2 2014
utgis av norsk skuespillerforbund
s11
s8
s23
STIKKORDET NR. 2 ­­—2014
Ansvarlig utgiver: Hauk Heyerdahl
Redaktør: Ida Willassen (i permisjon fra 20.10-5.12)
Redaksjonsråd: Øystein Ulsberg Brager, Tove Kampestuen
Heyerdahl, Ida Lou Larsen
Layout: Lid&Wiken
Korrektur: Marianne Roland
Trykk: Thure Trykk
Forsidefoto: Fra Ivana Chubbucks workshop i Oslo (foto:
Norsk Skuespillerinstitutt), Jo Skjønberg i Vardeteatret (foto:
Ida W) og Samovarteatret på tur (foto: Samovarteatret)
s 11
IVANAS METODE
I BERGMANNS HUS
s 21
SJEFSJOBB I 2015
s 29
NSFs sekretariat:
Generalsekretær: Eirik Djønne
Konsulenter: Inger Karin Zettergren,
Marianne Roland, Agathe Torgersen
Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo
Telefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91
Resepsjonstid: ma.–fre. 09.00 – 15.00
E-post: [email protected]
www.skuespillerforbund.no
twitter.com/skuespillerforb
facebook.com/NorskSkuespillerforbund
NSFs styre:
Hauk Heyerdahl (styreleder)
Meltzersgt. 3, 0257 Oslo
Tlf: 95 96 60 02
[email protected]
Maria Bock
Silurveien 11, 0380
Tlf: 90 56 78 95
[email protected]
Knut Alfsen (nestleder)
Eventyrveien 2, 0851 Oslo
Tlf: 98 47 85 94
[email protected]
Glenn André Kaada
Hellelandsveien 1, 4015
Stavanger
Tlf: 92 66 31 62
[email protected]
Yngve Seterås
Parkveien 2b, 5007 Bergen
Tlf: 48 14 12 13
[email protected]
Hilde Olausson
Kruses gt. 13 a, 0263 Oslo
[email protected]
Tlf: 97 57 46 33
2
Camilla Belsvik
Smedgata 34, 0561 Oslo
Tlf: 90 65 96 95
[email protected]
innhold:
Forbundslederen2
Om forslaget til ny arbeidsmiljølov
4
Dubberen - en ekspert
6
Ustabilt for Vardeteatret 8
Intervjuet: Ivana Chubbuck
11
Innstikk: Tariffsatser i lommeformat!
15
Tre om Chubbuck
19
Kunstneropphold på Fårø
21
Reisebrev fra Russland
23
Historisk hjørne
25
Vi minnes
26
Klipperommet29
Replikken32
FORBUNDSLEDEREN
FRYKTEN
GLEMMER ALLE
MANERER
AV: HAUK HeyERDAHL
En bris av frykt siger gjennom kultur-Norge hver gang statsbudsjettet står på trappene. Budsjettlekkasjer og rykter sprer
seg som antibiotikaresistente bakterier og lobbyistene svermer
foran Stortinget i håp om å få en kulturpolitiker i tale. Ønsket
om å få til et møte er så høyt at mange glemmer det de måtte
ha av manerer. Hvor kommer kuttene? Hvor satses det? I år
var det selvsagt spesielt spennende, siden dette er den blå-blå
regjeringens første budsjett. For politikerne må denne perioden
være årets høydepunkt. Selv de minst kjente kulturpolitikerne
opplever en popularitet enhver skuespiller kan misunne dem.
Som kjent sliter institusjonsteatrene med å oppfylle
fremtidige pensjonsforpliktelser. Resultatet av årets hovedoppgjør ble bl.a. at vi sammen med NTO skulle utrede mulighetene for alternative pensjonsordninger på teatrene, og dette
arbeidet fortsetter for fullt utover høsten. Forhandlinger om
søndagsåpne teatre er også et tema. Medlemmene har gjennom
spørreundersøkelser og tariffkonferanser gitt sterke signaler om
hva de mener, og vi har dermed mye å bygge på her. Vi starter
også reforhandlinger med NRK og produsentforeningen om nye
TV-dramaavtaler.
Når dette nummeret av Stikkordet går i trykken ligger det
totale kulturbudsjettet på ca 0,91 prosent av statsbudsjettet, (ca
12,5 milliarder kroner inkl. bevilgninger til den Norsk kirke,
som ikke var endel av fjorårets budsjett). Det tilsvarer omtrent
nivået fra 2012. Tatt i betraktning de dystre spådommene på
enkelte felt, er det likevel bedre enn mange hadde fryktet. Kort
oppsummert er dette et budsjett helt på det jevne, uten de store
overraskelsene – med unntak av de kritiske kuttene i mediestøtten. Stort sett er skuespillernes arbeidsgivere kun kompensert
for pris- og lønnsvekst. Men det er selvsagt gledelig at de tunge
kuttene fra 2013 uteble. En mindretallsregjering må selvsagt ha
støtte hos andre partier, så det gjenstår fremdeles å se om dette
budsjettet går gjennom hos støttepartiene Venstre og KRF.
I takt med høststormene raser dubbingkonflikten videre.
Som kjent landet vi en ny bransjeavtale med Nordubb før
sommerferien, og flere andre studioer har nå forpliktet seg til å
betale den samme timesatsen som før boikotten i 2013. I skrivende stund er det enda uavklart om vi må gå til ny boikott av
de to resterende studioene eller ikke. Mange mener vi burde ha
boikottet langt tidligere. Dette er et viktig levebrød for svært
mange skuespillere, boikott er derfor noe vi forsøker å unngå i
det lengste. Vi er ikke redde for å sette makt bak kravene, men
det er mange hensyn å ta.
NSF ønsker å opprettholde en god dialog med den til
enhver tid sittende regjering. Vi får gjennom ulike kanaler møter
med både ministre og statssekretærer. Skuespillere opererer
på mange ulike felt, og nesten uansett hvor det kommer kutt
i kulturbudsjettet, vil det ramme oss. Derfor er det viktig at vi
er på ballen. Den sittende regjeringen signaliserer økt satsning
på kulturnæringer og privat kapital som supplement til den
offentlige kulturpolitikken. Men den offentlige støtten skaper
en langsiktighet den private kapitalen ikke kan tilby. Det vil si
at den private kapitalen er avhengig av den offentlige, den kan
aldri erstatte den. For eksempel førte kuttet i filmstøtten i fjor til
en privat kapitalflukt tilsvarende kuttet på 35 millioner. Justert
for pris- og lønnsvekst innebærer dette at norsk film har 100
millioner kroner mindre å rutte med i 2014 enn i 2013, ifølge
tall fra Produsentforeningen. Dette er kutt både vi og publikum
vil merke!
En av kunstnernes viktigste muligheter til å kunne leve
av sin kunst, er retten til betaling for bruk av det man har laget.
Organisasjonen Norwaco, som forvalter videresendingsrettigheter for produsenter og kunstnere, har nå over 200 millioner
kroner i utestående krav til kabelselskap. De nekter å utbetale videresendingsvederlaget, blant annet fordi de mener at Norwacos
medlemmer har solgt fra seg sine rettigheter. Nå blir det en viktig
jobb for oss å bevise at skuespillerne har sine videresendingsrettigheter i behold, slik det står i tariffavtalen. (Husk! Dersom du
fakturerer / jobber som selvstendig næringsdrivende er du ikke
omfattet av tariffavtalens bestemmelser, med mindre dette er
spesifisert i kontakten din!) Mange av dere har allerede fått en
e-post med forespørsel om å sende inn kontakter. Ta kontakt
med NSF før du signerer en tv- /filmkontrakt!
Så, det er nok å ta tak i! Som sagt tidligere: Nå er det er viktigere
enn noen sinne at vi skuespillere er bevisste på våre rettigheter.
Fortsatt god høst!
3
Eirik Djønne,
Generalsekretær
og advokat
Arbeidsmiljøloven skal bli
mer fleksibel, men For hvem?
Før sommeren gikk arbeidsministeren ut med flere forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.
Utspillene har vakt sterke reaksjoner.
AV eirik djønne
Forslaget gikk blant annet ut på at det
skulle bli lettere å tilsette arbeidstakere
midlertidig for ni måneder eller ett år av
gangen, samt at grensene for arbeidstid
ved gjennomsnittsberegning av arbeidstid
og overtid skulle endres. Søndagsarbeid
skulle ikke lenger i utgangspunktet være
forbudt, men tillatt i større omfang. Arbeidstilsynet skulle få større adgang til å
bestemme i saker som partene i arbeidslivet
avgjør i dag. Hvis lokale tillitsvalgte og
arbeidsgiver ikke blir enige, skal saken
løftes til Arbeidstilsynet. Aldersgrensen
ble foreslått hevet til 72 eller 75 år.
Mer midlertidig tilsetting
Hovedregelen er i dag at arbeidstaker skal
tilsettes fast. I dag kan arbeidstakere også
tilsettes i vikariater og i midlertidig tilsetting ”hvis arbeidets karakter tilsier det og
arbeidet atskiller seg fra det som ordinært
utføres i virksomheten» ( § 14-9).
I tillegg kan landsomfattende fagorganisasjoner, som Norsk Skuespillerforbund,
inngå tariffavtale med en arbeidsgiver
eller arbeidsgiverorganisasjon om midlertidig tilsetting. NSF har inngått avtaler
med de største teatrene som åpner for
bruk av åremålstilsettinger mot at teatret
forplikter seg til å ha et minimumsantall
fast tilsatte.
4
Men nå er det foreslått at arbeidsgivere
kan tilsette arbeidstakere midlertidig for
9 eller 12 måneder. Hensikten er å få
inn flere av dem som ellers ikke kommer
inn på arbeidsmarkedet. I realiteten blir
dette en lengre prøvetid der arbeidstaker
kan settes på gata uten det vernet selv
prøvetidstilsatte har i dag. Det er også
foreslått at arbeidsgiver skal få mulighet
til å nytte flere ulike former for midlertidig
tilsetting etter hverandre. Hvis det blir
vedtatt vil forslaget medføre en svekkelse
av stillingsvernet.
Endringer i arbeidstidbestemmelsene
Departementet foreslår endringer som angår gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Arbeidstaker og arbeidsgiver skal, som nå,
seg imellom kunne avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Men grensen
for daglig arbeidstid er foreslått økt fra
9 til 10 timer i løpet av 24 timer og 48
timer i løpet av sju dager. Tilsvarende er
begrensningen i avtale mellom tillitsvalgte
i virksomhet som er bundet av tariffavtale
økt fra 10 til 12 timer.
Samtidig foreslår departementet at
Arbeidstilsynet skal få adgang til å gi
samtykke til arbeidstidsordninger som
fraviker arbeidstidskapitlets grenser. Den
øvre grensen for antall overtidstimer per
uke er foreslått økt fra 10 til 15 timer og
fra 25 til 30 timer i en periode på fire uker.
Tilsvarende økning foreslår departementet
der det inngås avtale mellom arbeidsgiver
og tillitsvalgte.
Norsk Skuespillerforbund støtter ikke
forslagene. Arbeidspresset er allerede
enormt. Skuespillere kan ha delt dagsverk seks ganger i uken. Dette medfører
sykmeldinger, selv om skuespillere strekker seg langt for å unngå å sykmelde seg.
Det må heller tilsettes flere enn å øke
belastningen for dem som er i arbeid.
Større ansvar for lokale
tillitsvalgte
Det foreslås at Arbeidstilsynet skal ha
dispensasjonsadgang i større omfang enn
i dag. I departementets høringsnotat på
side 59 står det: ”Det antas at dette i enkelte tilfeller vil kunne føre til etablering
av særskilt tilpassede ordninger som ellers
ikke ville blitt etablert.»
NSFs erfaring er at støtte fra de sentrale
fagforbund har vært av stor nytte i
framforhandling av lokale avtaler om
gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Dette har så vel arbeidsgiversiden som
lokale tillitsvalgte sett i forbindelse med en
forhandlingsprosess ved et av våre større
teatre.
Søndagsarbeid
Forbundet har i sitt høringssvar til depar-
ny arbeidsmiljølov?
tementet også kommentert søndagsarbeid.
Etter dagens lovgivning er søndagsarbeid
ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør
det nødvendig. Vi har sluttet oss til Arbeidstilsynet, som mener at at hovedregelen fortsatt bør være forbud mot søndagsarbeid. Etter tidligere arbeidsmiljølov,
som gjaldt inntil 2005, var det spesifisert
unntak for bibliotek, teatre og andre forevisninger og forestillinger. Tilsvarende
opplisting følger ikke av dagens lov, men
det er gitt et unntak i forskrift. Departementet foreslår å fjerne bestemmelsen om
at det ukentlige fridøgnet minst hver tredje
uke skal falle på en søndag eller helgedag.
Dette innebærer at det vil kunne arbeides
flere søndager på rad.
søndagsarbeid
Skuespillere har i dag prøvefri annenhver
lørdag, men må stille opp til forestillinger.
Ved institusjonsteatrene har det vært en
fast fridag i uka sidene sekstitallet. I dagens avtaleverk fremgår det at den faste
ukefridag fortrinnsvis skal legges til søndager. Nå ønsker noen teatre å begynne
med søndagsforestillinger på regulært
grunnlag. Dette kan berøve skuespillerne
for den faste helgefridagen og ytterligere
øke arbeidspresset. Det er i dag tilbud
om søndagsforestillinger ved Den Norske
Opera og Ballett, på turneer og i frie grup-
per. Norsk Skuespillerforbund kan ikke
se at en potensiell interesse hos publikum
skal tilsidesette en femtiårig praksis som
gir skuespillere med arbeid dag, kveld
og på lørdager et visst vern om retten til
familieliv. Arbeidstilsynet har støttet dette:
”Å ha fri når resten av samfunnet har
fri fremmer sosiale og velferdsmessige
hensyn, noe som også har et helseaspekt.
Arbeidstilsynet viser til at den helsemessige betydning av arbeid i helger og på
dager da andre har fri, ikke er nødvendigvis mindre enn arbeid på øvrige dager,
men den er annerledes. Dette pga konflikt
med deltakelse sammen med familie,
fellesskap og nærmiljø. Eventuelle helsemessige konsekvenser for arbeidstakerne
eller andre, avhenger blant annet av familiesituasjonen (for eksempel omsorgsoppgaver), arbeidstakers sosiale tilknytning og
forholdene i lokalsamfunnet. Ivaretakelse
av velferd ligger også som et sterkt aspekt
i lovens formål.”
Samlet sett vil de ovennevnte forslag om endring av arbeidstidsbestemmelser, svekket
rolle for fagforbundene sentralt og styrking
av Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang
medføre risiko for helse- og velferdsmessige belastninger for arbeidstakerne.
Aldersgrenser
Gjennomsnittlig levealder har økt, og
departementet har på bakgrunn av dette
foreslått en høyere aldersgrense for å stå i
arbeid. Arbeidstakere vil da ha rett til å stå
i stilling lengre og derved fortsatt være en
ressurs for arbeidslivet. Departementet har
foreslått fire alternativer, hvorav et av dem
er dagens aldersgrense på 70 år. De øvrige
er knyttet til en grense på 72 år eller 75
år. Samtidig legges det opp til at bedriftsinterne aldersgrenser skal kunne settes
til minst 70 år, hvis ny aldersgrense blir
72 eller 75 år. Ved teatrene er det samlet
rundt 155 fast ansatte skuespillere. Mange
av disse fortsetter å jobbe etter at de har
fylt 70 år, noen opp mot 90-årsalderen.
Andre trer tilbake ved oppnådd pensjonsalder og noen benytter AFP. Norsk Skuespillerforbund ønsker å opprettholde
dagens aldersgrense på 70 år. Så lenge
arbeidstakere har mulighet til å påta seg
jobber etter pensjonsalder og aldersgrense,
vil en utsatt aldersgrense til 72 eller 75 år
lettere legitimere en svekkelse av pensjonsordningene. Hvis en arbeidstaker må stå
i stilling til 75 år for å få full pensjon,
er dette etter vår oppfatning en vesentlig
svekkelse av velferdsordningene.
Det gode oppmøtet da NSF stilte i 1. mai-tog i år viste at skuespillerne er opptatt av (manglende) rettigheter i arbeidslivet. (Foto: Ida W)
5
KNUT ALFSEN,
NESTLEDER I NORSK
SKUESPILLERFORBUND
Dubberen – en ekspert
Dubberne – de som gir norske stemmer til utenlandske film- og tv-karakterer, er en yrkesgruppe
som får liten oppmerksomhet i kulturliv og arbeidsliv. Publikum tar det kanskje for gitt at
karakterene snakker norsk, og skjenker ikke en tanke til kunstnerne som gir liv til stemmen.
Slik bør det ikke være.
Av KNUT ALFSEN
Hvis vi sammenligner med for eksempel
Frankrike og Tyskland, skjer det lite
dubbing i Norge. Her tekster vi vanligvis
fremmedspråklige filmer for voksne. Det
er særlig når målgruppen er barn uten
tilstrekkelige leseferdigheter, at det blir
aktuelt å legge norske stemmer over de
opprinnelige skuespillernes.
Da Norsk Skuespillerforbund åpnet for
medlemskap
for
stemmeskuespillere
for et par år siden, fikk vi innblikk i en
særegen bransje. Det pågikk lenge en diskusjon om dubbing kunne betegnes som
skuespillerarbeid. En skuespiller stiller seg
til skue, og det gjør ikke en dubber, ble
det hevdet. Et viktigere moment var det
kanskje at dubberen normalt jobber med
underholdning for barn i et kommersielt
marked, og dermed ikke oppnådde høy
status som kunstner. I Norsk Skuespillerforbund innså vi imidlertid at dette er
en gruppe kulturarbeidere som jobber i et
nært beslektet fag, og som har behov for
en fagorganisasjon.
Utviklingen i norsk dubbingbransje
Fram til slutten av 1980-tallet hadde NRK
et monopol, og sto selv for dubbingen.
6
Dubbing var en ekstrajobb for etablerte
skuespillere. Siden den tid har antallet
fjernsynskanaler (og derved også antallet barneprogrammer) eksplodert. NRK
på sin side begynte å benytte underleverandører til dubbingoppdragene. Dette
førte til gode tider for dubbingbransjen.
Markedet vokste raskt og kundene var
pengesterke internasjonale produsenter
av barneunderholdning. Det oppsto dubbingstudioer som spesialiserte seg på
denne typen oppdrag, noen som norske
datterselskaper av internasjonale konsern.
Vi fikk fulltids dubbere som livnærte seg
av denne virksomheten.
Organiseringen av bransjen
NRK og de andre fjernsynskanalene
kjøper programmene ferdig dubbet. De
utenlandske produsentene (som for eksempel Disney Channel) kjøper dubbing
fra private dubbingstudioer. Disse hyrer i
sin tur inn dubbere som oppdragstakere
fra time til time. Kundene ønsker en stor
variasjon av stemmer, og noen er mer anvendelige enn andre. De som har store
roller i serier som går over lang tid får mer
regelmessig tilgang på oppdrag. Det er
fortsatt stor pågang av folk som gjerne vil
dubbe. Mange sender inn stemmeprøver
til dubbingstudioene, men svært få nye får
jobb. Det kan se ut som om toppen er passert…
Dubberens arbeidssituasjon
Når dubberen kommer på jobb i studio,
mottar han eller hun manuskriptet til filmen oversatt til norsk. Oversetteren jobber ofte under tidspress, og resultatet blir
at dubberen må gå inn og rette språklige
feil eller gjøre andre tilpasninger. Én og
en rolle dubbes av gangen, så dubbere
spiller normalt ikke sammen i studio.
Filmen er kodet med tidskoder som angir
punktet hvor din replikk skal avleveres.
Dubberen ser filmen på en skjerm og
avleverer replikken gjennom en mikrofon
når tidskoden kommer. Arbeidet ledes av
en tekniker som spoler mellom den enkelte dubberens tidskoder, og godkjenner
resultatet. Det kan være både tekniske og
kunstneriske årsaker til at et opptak må
gjøres om igjen. Synkroniseringen er svært
viktig. Det skal fremstå som om det er
figurene i filmen som snakker, så replikken
må så langt dette overhodet er mulig følge
rollefigurens bevegelser. Det krever stor
konsentrasjon å dubbe. I tillegg kan det
være fysisk slitsomt. Derfor er det sjelden
at en dubber jobber lengre økter enn 3
timer.
Forbundsnytt
«DETTE ER EN GRUPPE KULTURARBEIDERE SOM
JOBBER I ET NÆRT BESLEKTET FAG, OG SOM
HAR BEHOV FOR EN FAGORGANISASJON.»
Dårligere rettigheter som
oppdragstaker
Som nevnt ansettes ikke dubberne fast –
de må etablere enkeltpersonforetak, eller
jobbe som ”frilansere”, oppdragstakere
utenom næring, som de kalles av ligningsmyndighetene. Dette gir dem dårligere rettigheter enn om de hadde vært ansatt som
arbeidstakere: De får ikke feriepenger og
ikke dagpenger hvis de blir uten oppdrag.
De er ikke omfattet av lønnsgarantifondet
som garanterer lønn hvis arbeidsgiveren
skulle gå konkurs. Hvis en dubber blir
syk, blir det ikke utbetalt sykepenger fra
NAV de første 16 dagene, og deretter kun
65 prosent av tidligere inntekt.
Negativ lønnsutvikling
Siden midten av 90-tallet har timebetalingen stått mer eller mindre stille. Sett i
forhold til andre yrkesgrupper har altså
dubberne hatt en negativ reallønnsutvikling fra 1995 til 2013.
Honoraret en dubber mottar skal dekke
lønn for arbeidet (det er betaling for en
ekspertkompetanse) og det skal dekke vederlag for dubberens opphavsrettigheter.
Timesatsen må også sees i sammenheng
med hvor lenge det er mulig å jobbe sammenhengende. Sett i dette perspektivet er
ikke dubbing godt betalt.
Boikott med resultater
I 2013 varslet to av de ledende dubbingstudioene, SDI Media og Dubberman,
at de ville redusere timelønnen med 100
kroner timen. Dette førte til kraftige
reaksjoner blant dubberne, og utløste til
slutt en boikott. Boikotten varte bare to
dager, og ble avsluttet da fire studioer
(SDI Media, Dubberman, NorDubb og
KM Studios) kom til forhandlingsbordet.
Så lenge forhandlinger pågikk, aksepterte
vi et kompromiss hvor de studioene som
tidligere hadde betalt dårligst, hevet sin
timesats med 50 kroner, mens de som
hadde betalt best, senket sin med 50 kroner.
Fellesforhandlingene gikk i stå for 10
måneder siden. Ett av studioene, NorDubb, har siden inngått en avtale med
Norsk Skuespillerforbund. Denne kombinerer en timesats med akkordbetaling
for hver enkelt innleste replikk. Våre beregninger og erfaringerne så langt viser at
gjennomsnittsbetalingen vil ligge omtrent
på nivå med den høyeste satsen fra før
2013.
Fire andre studioer, KM; Universal
Sound; BTI og Make Music, har bekreftet
skriftlig at de vil holde seg til den høyeste
satsen som ble brukt før boikotten i fjor.
Ekspertkompetanse bør gi
ekspertlønn
De to studioene som ble utsatt for boikott
hevder imidlertid at markedet ikke lenger
gjør dette bedriftsøkonomisk mulig.
Norsk Skuespillerforbund er uenig i
denne vurderingen, tatt i betraktning at de
andre studioene nå opererer med høyere
timesatser.
Vi mener primært at lønnen skulle vært
justert i tråd med normal pris- og lønnsvekst. Sekundært kan vi akseptere at også
disse studioene legger seg på det høyeste
lønnsnivået som ble praktisert fram til
våren 2013.
Norsk Skuespillerforbund jobber for
at dubbere skal få ansettelseskontrakter og tariffavtale på linje med andre
arbeidstakere. Dubbing er en viktig
komponent i det våre barn ser på TV.
Derfor er det veldig viktig at dubberne får
arbeidsforhold som gir dem mulighet til
å yte sitt ytterste, og levere høy kvalitet.
Arbeidet er svært krevende og krever en
spesialkompetanse. Vi mener dubberen er
en ekspert som fortjener honorarsatser på
konsulentnivå.
7
VARDETEATRET
Frihet – til hva?
I sentrum av Oslo lå det frem til oktober et lite teater, for mange landets viktigste.
Der har kull etter kull tidligere innsatte siden 2005 øvd på å komme tilbake til livet, med stor hell.
Nå står Vardeteatret uten tak over hodet.
Av Ida Willassen
- Det ironiske er at dette opprinnelig ble
bygget som et fangehull. I denne cellen
satt fangene og ventet på avrettelsen mens
publikum samlet seg på plassen utenfor.
Kunstnerisk leder og regissør Jo Skjønberg peker inn i en mørk krok av den
rå mursteinskjelleren fra 1628. Det er
midtsommer og vi er på omvisning hos
Vardeteatret. Siden 2005 har gruppa holdt
til i Rådhusgata 19, som eies av Oslo
kommune.
Hjelp, jeg er fri !
I tillegg til fangehull har huset blant annet
tjent som brennevinslager, garnisonssykehus og kunstnerbolig. Nå jobber tre
sør-afrikanske skuespillere på utveksling
i første etasje over oss. Fra klokken 8
til 13 på hverdager får de selskap av de
norske deltakerne i prosjektet Hjelp,
jeg er fri- til hva?, et fulltidsprogram for
tidligere innsatte. 8-10 deltakere ansettes
av Vardeteatret for ett år, med kunstnerisk leder Skjønberg og daglig leder Leif
Sørensen som arbeidsgivere. Med seg på
laget har de en sosialkoordinator og flere
prosjektmedarbeidere. Målene er økt livs-
8
mestring og å sette opp en forestilling med
deltakerne.
– Mange tror ikke de skal klare det, men
det snakker vi ikke så mye om. Vi tar en
dag av gangen, sier Skjønberg.
Øver på livet
– Mottoet vårt er fra innsatt, til utsatt til
verdsatt. Selvutvikling og mestring står i
sentrum, forklarer Skjønberg, mens han
viser vei opp trappen.
– Mange som har levd et halvt liv bak
murene har tapt selvbildet sitt. Soning
skjer ofte i ensomhet, og vi lever i et samfunn som krever at man kommuniserer.
– Hvordan kan teater bidra til dette?
– Teater er jo enkelt sett kommunikasjon - en kollektiv kunstform, og for
å finne veien ut av isolasjonen, må man
jobbe sammen med andre. Teater er disiplinerende arbeid, både med seg selv og i
team. Bevegelse, sang, improvisasjon – alt
dette er trening som gjør at man blir bedre
rustet til å møte samfunnet.
Sterke møter
Grunnstenen til Vardeteatret ble lagt i
2004, da Skjønberg fikk anledning til å
arbeide med innsatte i Ila fengsel.
– Jeg møtte 15 forvaringsdømte, som
lurte på hvilken tulling jeg var. Etter hvert
som vi jobbet med øvelser, kom de til meg
og sa «ok, vil setter gjerne opp noe, men
ikke ditt stykke».
Løsningen ble et stykke som deltakerne
hadde skrevet, basert på sine egne livshistorier. Forestillingen ble hetende Karl
den svake sjel, og prosessen gjorde dypt
inntrykk på publikum, aktører – og på
Skjønberg.
– Jeg får brukt hele meg i dette arbeidet,
all min livserfaring. Og vi opplever alle
hvor godt grunnleggende teaterarbeid
virker. Men selv om det viktigste er at alle
fullfører programmet, firer vi ikke på det
kunstneriske, sier regissøren.
Omtaler av Vardeteatrets oppsetninger
bygger opp under utsagnet: Over 13 000
har sett forestillingene så langt. I 2007
opprettet daværende ministre Storberget
og Giske budsjettposten «kulturtiltak i
kriminal-omsorgen» som sikret Vardeteatret 700.000 fra Kulturdepartementet,
ved siden av støtte fra Justisdepartementet
og Schreiblers legat, totalt 3 millioner.
VARDETEATRET
Stein på stein
– I vikingtiden bygget man en varde som
signal for at man ville møtes. Her møtes
vi, sier Skjønberg og åpner døren til hverdagsrommet der en liten steinhaug troner
på midten av et stort, rundt bord.
– I vårt første møte får deltakerne i
oppgave å velge en stein. På denne skal
de skrive ned sine viktigste verdier, forutsetninger for at arbeidet skal fungere. Så
legges steinene i varden, som altså har gitt
sitt navn til teatret.
Regissøren innrømmer at de første
månedene av programmet går med til å
sørge for at den enkelte får orden på livet
sitt. Det er mange grunnleggende bestanddeler som skal på plass: Bolig, bankkonto,
nettverk, rutiner…
– For 10-15 år siden kunne man komme
ut av det kriminelle miljøet. I dag er det
nesten umulig. Det er greit at man skal
gjøre folk selvstendige, men hvordan
forventer man at det skal gå når folk
skal klare seg på fem–sekstusen kroner i
måneden, uten noe annet nettverk enn det
kriminelle? Det finnes systemer, men den
menneskelige dialogen skorter det en del
på.
– Er det et hull i kriminalomsorgen?
– Kriminalomsorgen gjør en god jobb,
men ting kan gjøres bedre Er du 35 år
og har levd 20 av dem bak murene, er
det ikke å vente at du skal kunne fungere
i samfunnet umiddelbart uten å få litt
starthjelp. Vi brukte fire måneder på å få
en førtiåring til å snu seg mot publikum.
Han ville bare si replikkene sine om han
fikk sitte med ryggen til alle Da skjønner
du at det å stå og snakke uten manus er en
utfordring.
Rusforebygging i sentrum
Utenfor vinduet sitter sommerkledte
gjester på utestedet kafe Celsius.
– Hvordan fungerer naboskapet?
– Godt spørsmål. Jeg pleier å si at vi er
Norges eneste rusforebyggende tiltak med
inngang gjennom en uteservering, svarer
Skjønberg tørt.
– Hvis vi har mistanke om rusmisbruk,
tar vi det opp rundt dette bordet. Om
Jo Skjønberg, kunstnerisk leder for Vardeteatret. (Foto: Ida W)
fakta
• Vardeteatret er et AS startet i 2001 av Jo Skjønberg og
Leif Sørensen
• Teatret bruker dialogteater som virkemiddel i arbeidet med å
synliggjøre problemstillinger og skape forbedringer i arbeids- og
organisasjonslivet.
• Jobber både med profesjonelle og amatører.
• Har siden 2004 produsert forestillinger med tidligere innsatte i
norske fengsler
• Er deltaker i EU-programmet Theatre in Prison.
• Driver treårig utvekslingsprosjet med partnere i Cape Town under tittelen
Help, I am free. Programmet er finansiert med støtte fra Fredskorpset.
• Les mer om Vardeteatret og prosjektet Hjelp, jeg er fri på
Facebook og helpiamfree.com
• Ønsker du å jobbe med Vardeteatret, ta kontakt med Jo
Skjønberg, [email protected]
9
VARDETEATERET
vedkommende blånekter, ber vi ham/
henne om å ta en urinprøve. Det har
enda ikke vært nødvendig. Deltakerne
våre er i åpen soning. Bryter de vilkårene,
må de ta ansvar selv. Vi søker folk med
lang soningserfaring og motivasjon til å
endre livet sitt. Det siste er det viktigste
deltakerkriteriet. Ofte er det folk midt i
livet som innser at dersom de vil beholde
livet sitt, må de ta grep. De blir på en
måte mentorer for de yngre deltakerne i
programmet. Mange rehabiliteringstiltak
foregår i et hus i skogen, men nå har vi
den virkeligheten der ute, og de er alltid
mer ekstrem enn det vi viser på scenen.
Rus er en utfordring, men 9 av 10 av våre
deltakere klarer det, og er velfungerende i
samfunnet i dag.
klare å få en lovnad om før det er for sent,
avslutter Skjønberg, før han loser Stikkordet ut i sommerkvelden.
Epilog
...Slik gikk det imidlertid ikke. I oktober
2014 måtte Vardeteatret flytte ut av lokalene sine, grunnet kutt i støtten. Uken etter
kom forslaget til Statsbudsjett 2015. Her
har Justisdepartementet foreslått en støtte
på 700 000 til Vardeteatret. Men det mangler fortsatt rundt 1,5 millioner.
– Vi har for første gang kommet inn
som egen post. Det gir oss bedre forutsigbarhet, men ikke tilstrekkelig støtte til å
nå budsjettmålet på 3,5 millioner.
Men vardebyggerne gir seg ikke:
– Nå jobber vi opp mot aktuelle
politikere, parallelt med manusutvikling til neste produksjon, Dagboken, som blir til i samarbeid med
Foreningen for fangers pårørende.
Produksjonsstart er februar 2015.
På sikt ønsker vi å utvikle Vareteatret videre, slik at det kan forankres i flere byer,
nå flere innsatte og et større publikum. Vi
satser på at politikerne får øynene opp for
hvor god samfunnsøkonomi Vardeteatret
er, sier Skjønberg.
Suksesshistorie
uten finansiering
Hjelp - jeg er fri har en suksessrate på
88 prosent. Deltakere opptar ikke noen
soningsplass. Likevel sliter teatret med
finansiering. Spleiselaget mellom Justisog Kulturdepartementet fungerte fram
til 2013, da posten Kulturtiltak i kriminalomsorgen utrolig nok ble slettet fra
kulturbudsjettet.
– Vår største utfordring nå er å skaffe
finansiering til å drive tiltaket videre.
Vi søker selvfølgelig midler gjennom
de tradisjonelle kanalene, men Kulturrådet er en instans for profesjonell kunstproduksjon. Vi jobber med amatører i en
profesjonell ramme, og har ikke lykkes i å
nå frem til Kulturrådet foreløpig. Vi kan
heller ikke drive på prosjektstøtte-basis. I
ti år har vi levd med å få vite i mai-juni
om vi kan drive videre eller ikke. Det går
ikke lenger, vi må ha forutsigbarhet, slår
Skjønberg fast.
God samfunnsøkonomi
– Vi opererer innenfor en tradisjon uten
særlig utbredelse i Norge, men som det er
et stort behov for. I gjennomsnitt koster
det ca 2 millioner kroner årlig å ha et menneske på soning. Ganget med ti deltakere
i programmet vårt, blir det 20 millioner
kroner. For å komme tilbake til et 2009nivå ber vi om 3,5. Det håper jeg at vi skal
10
Rådhusgata 19, der Vardeteatret holdt
til fram til oktober i år.
Vardeteatrets oppsetninger:
2001-04: Hva nå`a Karlsen (oppdrag for NHO)
Pilotetaten (oppdrag for byrådslederen, Oslo kommune)
Scener fra Peer Gynt og norske folkeeventyr
Ny som leder (Oppdrag for Gyldendal)
2004:
Karl den sarte sjel (forestilling på Ila fengsel)
2006:
Hjelp, jeg er fri! Fri til hva? (I prosjekt Hjelp, jeg er fri)
2006:
Ridderspranget (Samarbeid med Dysleksiforbundet, Helse og Rehabil)
2007:
Ida (en radiodokumentar om seksuelle overgrep)
2007:
Fri til å sone (I prosjekt Hjelp, jeg er fri).
2008-09: Peer Gynt (I prosjekt Hjelp, jeg er fri)
2010:
På Prøve (I prosjekt Hjelp, jeg er fri)
2010:
Behind Closed Doors (samarbeid med Ringerike fengsel)
2009:
Prøvetid, en dokumentar om prosjektet laget av Indiefilm
2011-12: Gyntiania
2011-14: Intensive workshops i fengslene
INTERVJU
Ivanas metode
Hun takkes i Oscartaler av stjerner som Halle Berry, Brad Pitt, Charlize Theron, Jake Gyllenhaal,
John Voight og Elisabeth Shue, for å nevne noen. Hva slags trylleformular er det egentlig Ivana
Chubbuck besitter?
Av Ingri Enger Damon
vana Chubbuck er en av Hollywoods
mest ettertraktede skuespillercoacher.
I Hollywood har hun startet sitt eget
studio hvor hun underviser i «The Chubbuck Technique», som hun har utviklet i
over 25 år. Boken The Power of the Actor,
hvor teknikken beskrives trinn for trinn,
ble kåret til årets bok i Los Angeles Times
The Power of the Actor fremstår som
en moderne 12-trinns håndbok i karakterarbeid. Men som med de fleste andre
bruksanvisninger eller håndbøker savner
man læremesteren. Da Panorama Agency i
samarbeid med Norsk Skuespillerinstitutt
inviterte Ivana Chubbuck til å holde en
Master Class i Norge, fikk jeg sjansen til
å snakke med Ivana Chubbuck selv.
I
Må snu smerten
– Du har skapt din egen skuespillerteknikk,
høyt verdsatt av flere kjente amerikanske
skuespillere - men ennå ikke så kjent for
oss i Norge. Kan du beskrive Chubbuckteknikken og hvordan den skiller seg fra
andre teknikker?
– De fleste skuespillerteknikker krever at
man henter opp vonde tanker og minner
for så å bli sittende og dvele i det for å
skape en sannferdig tolkning og fremføring. Min teknikk tar dette et skritt
videre. I stedet for å bli selvdestruktiv og
dvele i den følelsesmessige smerten, ta
Ivana Chubbuck har blitt en ettertraktet coach, også blant norske skuespillere.
11
INTERVJU
Lydhørt publikum under masterclass i Ridehuset på Akershus festning.
smerten, drama og traumene i livet ditt og
bruk det som emosjonelt drivstoff for å
overvinne og vinne! På denne måten bygger vi, i stedet for å ødelegge. Dette gjør
skuespillernes og publikums opplevelse
mye mer givende og det skaper håp.
kunstnerens plikt
– Verden i dag er fyllt av økonomisk strid
og politisk konflikt. Publikum ønsker
ikke å se mer smerte. Vi ønsker å gå på
teater, filmer, eller bare se et TV-show
som gir oss håp. Du vil at publikum
skal tenke: «Hvis den karakteren kan
takle den samme smerten som jeg føler,
og vinne med det, kanskje jeg også kan
det». Å kunne bruke emosjonell smerte
som en stimulans til suksess er tegnet på
en dynamisk og proaktiv person. Dette er
mennesker vi ønsker å bruke våre hardt
opptjente penger for å se. Jeg tror at det
å bruke vonde emosjonelle sannheter som
for å nå et mål skaper et mer spennende
resultat. Det er kunstnerens plikt, uansett
arena, å ta sitt publikum med på en reise
– og å underholde, begeistre, inspirere og
12
motivere på reisen.
– Jeg fremmer også fryktløshet i arbeidet til mine skuespillere, regissører
og forfattere. Frykt er kunstens antitese.
I alle kunstarter er det slik at suksessen
har kommet til de som var villige til å ta
sjanser, for å endre det som ble oppfattet
som den «riktige» måten, for heller å
fryktløst risikere. Du kan ikke vinne hvis
du ikke er villig til å risikere, gang på
gang. Jeg nærer fryktløsheten til den blir
en ubevisst del av hvem man er både som
kunstner og menneske. På denne måten
skaper jeg et miljø hvor man kan lykkes,
både i privatlivet og i karrieren.
grunnleggende atferd
– Du har sagt i et intervju at teknikken
tilbyr «en måte å realisere og legemliggjøre en karakter på, slik at karakteren
blir deg, og du blir karakteren». Hvordan
vil du beskrive prosessen for å oppnå
dette?
– Det første jeg gjør er å se på karakteren, og analysere hvorfor og hvordan
karakteren oppfører seg i sitt liv, hvordan
og hvorfor den agerer. Så ser jeg på den
«grunnleggende menneskelige ligningen»,
ser etter likheter mellom karakteren og
skuespilleren og personifiseringene. For
å gjenskape ekte menneskelig atferd, må
vi gå til kilden. Jeg bruker ressurser fra
psykologi og atferdsvitenskap. Til syvende
og sist, ved å følge de 12 trinnene i The
Chubbuck Technique, vil en skuespiller
oppnå en reell, flerdimensjonal, strukturert og rik karakterskildring. Fordi min
teknikk er basert på grunnleggende menneskelig atferd, vil en skuespiller oppleve
at de hengir seg selv til karakteren, og blir
karakteren. Og, fordi arbeidet er basert
på «den grunnleggende menneskelige
ligning», er det ganske lett å få til, fordi
vi lever menneskelige sannheter hver dag.
Det kalles å komme inn i «the zone», som
er et veldig spennende sted å være.
startet som skuespiller
– Hvordan begynte du med undervisning?
– Jeg startet som skuespiller, men elsket
håndverket så høyt, at mange av mine
INTERVJU
En opplagt Ivana i samtale med salen. (Foto: Norsk Skuespillerinstitutt)
kolleger begynte å komme til meg for
råd om manusanalyse. Så fortsatte de å
komme til meg, fordi de oppdaget at de
gjorde sitt beste arbeid når de gjorde det.
Etterhvert sluttet jeg å opptre selv, og ble
lærer på fulltid. Jeg gleder meg over å
være en inspirasjonskilde for skuespillere.
Jeg oppnår mye mer tilfredstillelse når jeg
ser en av mine studenter blir internasjonalt anerkjent eller blir tildelt utmerkelser,
enn om det skulle skje med meg.
– Etter hvert som jeg selv får mer livserfaring, har jeg mer å hente fra. Hvilket
betyr en bedre forståelse av livets traumer,
tragedier, frykt, og åpenbaringer gjennom
mitt eget personlige liv. Dermed kan jeg
også gjøre en mer komplisert, resonnerende, og grundig analyse av en karakters
behov og kamper, og hvordan disse best
kan overvinnes innenfor manusets kontekst.
hjelper regissøren
– En regissør har ikke tid til å jobbe med
hver og en skuespiller på den samme detaljerte og grundige måten som en coach
gjør. Det er også bra for skuespilleren å
få et synspunkt som er objektivt, for vi
er ikke alltid ærlige med oss selv, og hva
som virkelig tynger oss. En god coach kan
definere karakterens kamp og behov, og
tydeliggjøre en parallell til skuespillerens
liv. Dette gir regissøren mye å leke med.
Regissører elsker å jobbe med mine skuespillere, fordi de har grunnlaget satt. Så
kan regi gjøre det de må gjøre for å skape
sin visjon, enkelt og uten anstrengelse.
Regissøren for filmen «Monsters Ball»
med Halle Berry ringte meg etter arbeidet
og sa; «Tusen takk for hjelpen! Alt jeg
trengte å gjøre var å rette filmkameraet
på henne og filme!» Jeg jobber også
med regissører, hvordan de bedre kan
jobbe med skuespilleren for å skape gode
prestasjoner. Jeg jobber med forfattere
også. Jeg opplever at teknikken min –
som er basert i adferdsforskning, som
igjen er fundamentet for å kunne spille et
annet menneske – fungerer godt både for
skuespillere, forfattere og regissører.
«FRYKT ER
KUNSTENS
ANTITESE.»
alltid mer å lære
– Det råder en viss skepsis mot skuespillercoacher i Skandinavia. Hva tenker du om
det?
– Skuespillere bør trenes, ta klasser, og
en coach vil deretter kunne ta dem til et
nytt og høyere nivå for hvert prosjekt de
gjør. En coach kan gi deg en videreutdanning og være medskapende til en bedre
prestasjon. Veldig mange store stjerner i
Amerika har en coach, uten at det er noe
offentligheten vet noe om. Alle må innse
at det er alltid noe å lære, utdanningen
skal bare stoppe når du er død. Alle
ferdigheter og alt talent må finpusses. Jeg
liker å bruke leger som et illustrerende
eksempel: Ville du gå til en lege som
mente at han ikke behøvde å oppdatere
seg på medisinske fremskritt etter at han
var ferdig på universitetet? Selvfølgelig
ikke, så hvorfor er det annerledes med
skuespillere? Det er alltid noe mer å hente
og å lære.
13
INTERVJU
folk er folk
– Når du arbeider med filmer, blir du
kontaktet av skuespillerne selv eller av en
regissør / produsent?
– Noen ganger av skuespilleren, noen
ganger av regissøren eller produsenten. Jeg
forbereder skuespillere før de går på settet,
ikke på settet. Hvis jeg er på et filmsett, er
jeg det kun for aktører som er nybegynnere og har en annen arbeidserfaring. Som
når jeg jobber med Beyonce. Da er jeg på
sett, fordi hun i utgangspunktet er sanger.
Men for alle mine skuespillerklienter,
inkludert de store stjernene, forbereder vi
i mange timer på hvert enkelt script før de
går til innspilling.
– Er det en forskjell på amerikanske og
skandinaviske skuespillere?
– Jeg har gjort workshops over hele verden, Russland, Israel, Nederland, England,
Italia, Australia, Sør-Amerika, Canada,
Filippinene, blant mange andre. Hvert
land er forskjellig når det gjelder prioriteringer, moral, religioner, sosioøkonomiske
forhold, politisk klima, og så videre – men
én ting forblir den samme: Mennesker er
mennesker, er mennesker, er mennesker.
De har samme usikkerheter, samme frykt,
samme problemer med foreldre og venner, samme problemer med avhengighet,
samme bekymringer omkring seksualitet.
Og siden vi imiterer virkelige mennesker,
så er det ingen forskjell. På denne måten
kan en skuespiller bruke min teknikk, den
menneskelige ligning, og bli internasjonalt
forstått og derfor internasjonalt anerkjent.
Les på side 19 hva kursdeltakerne syns om
Ivanas teknikk!
«FOR Å GJENSKAPE
EKTE MENNESKELIG
ATFERD, MÅ VI GÅ
TIL KILDEN.»
14
Mange ville gjerne ha Ivanas signatur i sitt eksemplar av The Power of the Actor.
fakta
Norsk Skuespillerinstitutt og Panorama Agency inviterte i september til workshop
med Ivana Chubbuck i Oslo. 16 deltakere og nærmere 200 observatører møtte
opp i Ridehuset på Akershus Festning.
Masterclassen besto av scenearbeid med 16 profesjonelle skuespillere fra Norge,
Danmark, Nederland og Tyskland. Skuespillerne hadde forberedt scener som
Ivana hadde valgt ut på forhånd, og de brukte Chubbuck-teknikken til å utvikle
sitt arbeid over to dager. Ivana sa selv at hun var begeistret over nivået.
Deltakere: Emil Johnsen, Julia Bache-Wiig, Elisa van Riessen, Harry Piekema,
Mads Sjøgård Pettersen, Marie Blokhus, Anders Eide, Frank Kjosås, Anders Dahlberg, Herman Bernhoft, Julie Zangenberg, Marta Christensen, Kristoffer Anker,
Viktoria Winge, Nico Rogner og Mads Knarreborg.
Kilde: Norsk Skuespillerinstitutt
Skuespillerforbundets styre:
Hauk Heyerdahl, forbundsleder
• Leder forbundets politiske og faglige arbeid
• Representerer forbundet utad, pressetalsmann
Tlf: 21 02 71 97 / 95 96 60 02
E-post: [email protected]
Knut Alfsen, nestleder
Tlf. 21 02 71 98 / 98 47 85 94
E-post: [email protected]
Styremedlemmer:
Yngve Seterås, Hilde Olausson, Maria Bock
Glenn André Kaada, Camilla Belsvik
Sekretariat:
Eirik Djønne, generalsekretær
• Administrativt ansvar
• Forhandlinger
• Avtaler/ kontrakter
• Internasjonalt arbeid
Tlf: 21 02 71 94 / 90 77 45 21
E-post: [email protected]
Gudrun Skuggedal, regnskapsfører
• Kontingenter
• Regnskap
Tilstede tirsdager og fredager
E-post: [email protected]
Inger Karin Zettergren
• Scenekort
• Utbetaling av royalties
• Utleie av lokaler
• Abonnement på Skuespillerkatalogen
Tlf: 21 02 71 92
E-post: [email protected]
Ida Willassen
• Redaktør for Stikkordet, hjemmeside og Skuespillerkatalogen
• Informasjonsansvar, nyhetsbrev, pressemeldinger
• Kontaktperson for stipendkomiteen
• Fond for frilansere
Tlf: 21 02 71 93
E-post: [email protected]
Agathe Torgersen
• Medlemsopptak
Tilstede onsdager
E-post: [email protected]
Kontaktinformasjon:
Norsk Skuespillerforbund
Welhavens gate 1, 0166 Oslo
www.skuespillerforbund.no
skuespillernes
egen interesseorganisasjon og
fagforening
15
Hvorfor være medlem?
Tilstrømningen til skuespilleryrket har vært stor de siste
årene. I et arbeidsmarked i rask endring, er det viktig at
yrkesgruppen står sammen i sine krav til egen arbeidssituasjon.
Skuespillerforbundets
gjennomslagskraft
avhenger av medlemmene, at vi er mange, og at vi står
sammen. Solidaritet og samhold gir den styrke forbundet
trenger for å kunne representere den profesjonelle skuespiller. Som medlem i NSF bidrar du til arbeidet for din
yrkesgruppes beste!
Dette får du:
Hva er NSF:
Norsk Skuespillerforbund (NSF) er en partipolitisk uavhengig
fagforening og interesseorganisasjon og for profesjonelle skuespillere. NSF ble stiftet i 1898, som en av verdens første skuespillerforbund. I dag har forbundet nærmere 1250 medlemmer,
hvorav det store flertall er frilansere. Medlemmene er organisert
i kretser. Kretsene velger sine tillitsmenn og delegater til generalforsamlingen, som er forbundets øverste organ.
Dette gjør NSF:
• arbeider for skuespillernes kunstneriske, faglige og
økonomiske interesser.
• forhandler frem tariff- og bransjeavtaler for skuespillere
innenfor film, teater, tv, dubbing, reklame og digitale medier
• forhandler frem vederlagsavtaler for skuespillere
• betaler ut individuelle vederlag for film, boksalg,
dvd-salg osv.
• en egen presentasjonsside i Skuespillerkatalogen.no
• utbetaling av royalties og vederlag uten fratrekk av
­administrasjonsgebyr
• rådgivning ved avtaleinngåelser og kontraktsforhandling
• juridisk bistand i arbeidskonflikter
• en times veiledning fra advokat i forbindelse med etablering
av eget firma
• rimelig leie av prøvelokaler i Norsk Skuespillersenter
• rimelig leie av leiligheter i Berlin, Tyskland og «Villa Thalia»
i Albir, Spania
• månedlig elektronisk nyhetsbrev og medlemsbladet
­Stikkordet tre ganger i året
• tilbud om kurs og etterutdanning gjennom Norsk
Skuespiller­senter
• tilgang til «Kunstnerpakken», skatteskribent Otto Risangers
e-bøker om skatt og økonomi tilpasset utøvende kunstnere.
Noe av det vi jobber for:
• rett til å søke tilskudd fra Fond for frilansere, Fahlstrøms
fond og NSFs støttefond
• å sikre gode lønns- og arbeidsbetingelser for skuespillere
• tilgang til et kollegialt nettverk
• å skape nye arbeidsarenaer for skuespillere
• å markere skuespillerens plass i samfunnsbildet nasjonalt og
internasjonalt
• å være en effektiv serviceorganisasjon for våre medlemmer
• å sikre rammer for vekst, kvalitet og mangfold innen
scenekunst, film og tv-drama
• å øke bevilgningene til det frie scenekunstfeltet og antall
stipend for skuespillere
• å styrke den profesjonelle scenekunsten innen Den kulturelle
skolesekken
16
• scenekort som gir rett til rabatterte billetter ved NTOs
medlemsinstitusjoner
Sjekkliste for TVog FILMkontrakter:
1.) Arbeidsforhold eller næring?
Det er tryggest å ta jobben som arbeidstaker. Da gjelder tariffavtalen med lønns- og arbeidsvilkår, rettigheter og plikter, du får
feriepenger, har større sosial trygghet, yrkesskadeforsikring, med
mer.
2.) Husk utgifter som selvstendig næringsdrivende
Hvis du tar jobben som næringsdrivende og ikke som arbeidstaker,
bør du ha minst 28% høyere sum enn lønna (for å dekke utgifter
arbeidsgiver ellers står for).
3.) Samlet lønn?
Hvis du tilbys samlet lønn for en rolle, er det opp til deg å avgjøre
om du vil ta i mot dette eller vanlig betaling per dag. Hva er
forskjellen?
Ved vanlig betaling gis det tillegg for sminke- og kostymeprøver,
leseprøver, prøveopptak og andre prøver og overtid. Velger du
samlet lønn for en rolle, er disse tilleggene inkludert i summen for
hver opptaksdag.
4.) Gjør regnestykket!
Samlet lønn skal ikke være mindre enn summen av minstelønn som
følger av satsene for hvert element.
5.) Hva inngår ikke i samlet lønn?
Sjekk om reise- og mellomdager betales for innen rammen, og om
reise- og diettgodtgjørelse følger avtalen.
6.) Er arbeidsdagene spredt over lang tid?
Stykkes innspillingsdagene opp, slik at tid du kunne brukt på annet
inntektsgivende arbeid forsvinner i vente- og mellomdager?
7.) Skal det både lages film og fjernsynsserie?
Snakk med forbundet.
8.) Sjekk om kontrakten stemmer med Tariffavtalene
Se også punktene om opphavsrett. På www.skuespillerforbund.no/
avtaler-tariffer finner du alle gjeldende avtaler og satser for skuespillerarbeid i spillefilm, tv-drama og i NRK Drama.
9. ) Gyldig kontrakt?
Bestemmelser i kontrakten som er i strid med tariffavtalen, er
ugyldige.
10.) Tariffavtalen gjelder alle skuespillere
Tariffavtalen gjelder for så vel organiserte som ikke-organiserte
skuespillere.
Er du i tvil, kontakt forbundet før du skriver under!
Veiledende satser
Skuespillerforbundet har tariff- og bransjeavtaler innen de
fleste arbeidsområder for skuespillere. Alle våre avtaler ligger tilgjengelig på skuespillerforbund.no
Under følger et sammendrag av satser. Vær oppmerksom på
at dette ikke er utfyllende, og kun ment som en «jukselapp»
i situasjoner der du ikke har tilgang til avtalene.
Satsene er basert på arbeidstakerforhold. Dersom du fakturerer, bør du legge til et beløp for å dekke sosiale utgifter,
anbefalt min. 28 prosent
Film:
Minstelønn: kr 5125 per dag
Overtidstillegg: 40%
Dubbing/ettersynk: 50% av avtalt dagssats
Kostyme og sminkeprøver: kr 375 per t
Leseprøver: kr 603 per time
Prøvefilming (ikke 1. gangs audition):
• inntil 4 timer: kr 1609
• 4 til 8 timer: kr 3814
Større roller, samlet lønn: min kr 7627 pr dag
TEATER
Institusjonsteater, stykkekontrakt:
Årslønn fra kr 392 847 (ingen ansiennitet) til kr 492 810
(14 års ansiennitet). Direkte innplassering inntil kr 514 335
DKS:
Arbeidstakere: kr 2 600 pr dag. I tillegg lønn for reisedager,
forberedelse, dekning av produksjonskostnader m.m.
Det frie feltet:
Teateravtalen er veiledende . Ta utgangspunkt i stykkontraktsatser og del på 229 for dagslønn.
Reklame:
Grunnlønn 5000,- per arbeidsdag
Tilgjengeliggjøringsvederlag per år, gjelder Norge:
• Tv: 10 000,• Kino: 10 000,• Tv og kino: 17 500,• Stills: 5000,• Nett (untatt kundens egne sider) 10 000,• Videovisning: Min. 5000,- per område
17
Dubbing:
Avtale med NorDubb:
Dubbing av produksjoner som ikke skal vises på kino:
Grunntimesats på kr 375 pluss tillegg på kr 4,15 per replikk.
Betaling vil variere etter hvor effektiv du er. Minimumssatser:
ved oppmøte under en times varighet: kr 750
ved oppmøter over en times varighet: kr 600 per time
Vi arbeider med å få til en avtale med flere studioer.
KM, BTI, Universal Sound og Make Music betaler 750 per
time for produksjoner som ikke skal vises på kino.
NRK Radio:
For medvirkning i dramatiske oppgaver skal honorar fastsettes
­etter satsene i gruppe I-IV nedenfor i forhold til oppgavens
omfang, vanskelighetsgrad og art. Fra 627 – 914 per t
GRUPPE:
I
Fremmøtehonorar inkl. 1 økt á kr. 1750,2,5 timer for oppdrag med 1-3
fremmøter:
Timehonorar:
kr. 700,-
II
III
IV
kr. 2088,-
kr. 2383,-
kr. 2491,-
kr. 836,-
kr. 943,-
kr. 977,-
Fremmøtehonorar inkl. 1 økt kr. 1617,á 2,5 timer for oppdrag fra 4.
fremmøte:
kr. 1983,-
kr. 2223,-
kr. 2357,-
Timehonorar:
kr. 781,-
kr. 890,-
kr. 943,-
kr. 647,-
Presenterer du
deg?
Vi anbefaler alle medlemmer å oppdatere sin
egen side i Skuespillerkatalogen!
Som medlem av får du tilgang til din egen profilside i Skuespillerkatalogen.no. Her kan du til enhver tid oppdatere og dele din
CV. Du kan også laste opp filmpresentasjoner, stemmeprøver o.a.
Vi anbefaler alle våre medlemmer å oppdatere sin side, da
katalogen brukes hyppig av arbeidsgivere.
Slik oppdaterer du din CV
i Skuespillerkatalogen:
1. Gå inn på www.skuespillerkatalogen.no , logg inn med din
registrerte e-postadresse og passord. (Mangler du passord,
klikk på «Glemt passord?» øverst til høyre på siden. Du får
da dette tilsendt i løpet av kort tid.)
NRK Drama
Kr 471 320 per år
Kr 47 139 per måned
Kr 4 714 per dag for arbeid m varighet inntil 3 dager
Kr 3 367 per dag for arbeid med varighet 4-14 dager
Leseprøve: kr 604 per t
Kostyme og sminkeprøve: kr 377 per t
Prøvefilming (ikke audition): kr 1617 innttil 4 t, kr 3097
4-8 t
2. Når du har logget inn, kommer du inn på din egen profilside.
Klikk på knappen «rediger» oppe til høyre.
3. Det vil da dukke opp et lite bilde av en penn ved siden av
de ulike feltene på siden. Klikk på penneikonet ved siden av
ønsket felt for å redigere innholdet.
4. Feltet «Erfaring som skuespiller» nederst på siden er viktig å
fylle ut for å dukke opp i arbeidsgivers søk.
TV-DRAMA (IKKE NRK):
Kr 432 688 per år
kr 43 268 per mnd
kr 4326 per dag fra 1 til 3 dager
kr 3089 per dag for engasjement
som varer 4 dager eller mer
5. Når du har skrevet inn det du vil, lagre endringene ved å
trykke på den grønne «lagre»-knappen.
Simsalabim, ferdig!
(NB! Vær obs på du automatisk vil logges ut om du er inaktiv
i mer en 10 min, så lagre ofte! )
Klipp ut brosjyren, brett den sammen og putt den i lommeboken
slik at du har den tilgjengelig når du trenger den!
18
INTERVJU
TRE PÅ WORKSHOP
Observatøren:
jannik bonnevie, skuespiller
Deltakeren:
Emil Johnsen, skuespiller
– Hva syns du om workshopen?
– Jeg var observatør på kurset; Det var
fint å få følge skuespillerene, å se hvordan
hun presist konfronterte dem til å finne
essensen i situasjonen og til å involvere
seg personlig.
– Hva syns du om workshopen?
– Kjempebra workshop! Det er høyt nivå
på deltagerne og Ivana er fantastisk, skarp
og så utrolig flink til å finne nøkler inn til
det beste hos hver enkelt skuespiller. Hun
er virkelig en av de beste i hele bransjen
på det hun gjør.
– Hvordan opplever du Chubbuckteknikken?
– Chubbuck-metoden er for meg humanisme i praksis. Ivana vil se levende
mennesker som kjemper for å bli sett og
møtt med sine savn og behov. Derfor blir
relasjonene sårbare og vesentlige. Hun er
opptatt av at du går fra å være offer til å
ta ansvar, og i det ligger det håp.
– Trenger vi skuespiller-coacher i Norge ?
– Ja, jeg tror det er bra for oss skuespillere,
hvor flere nå er frilansere, å vite at det
finnes coacher.
– Hvordan opplever du Chubbuckteknikken?
– Som en teknikk der man som skuespiller
bruker egne erfaringer og emosjoner
på en veldig konkret måte for å vinne
karakterens mål. Man kan si at man
bruker private «issues» og traumer på
en konstruktiv måte. Hennes metode er
også utrolig effektiv for å finne spillbare
mål som handler om karakterens drifter
og behov, i motsetning til mål som bare
understreker plotet. Å finne «et vinnende
mål» - det er noe av det vanskeligste, syns
jeg selv. Å lage det konkret for seg selv.
På det punktet er hun skarpere og mer
konkret enn noen jeg har møtt. Og det
å blottlegge seg med sitt innerste, men
samtidig ikke bade i følelsene, men bruke
dem som en motor for å vinne. Aldri spille
offer.
– Bruker du teknikken i ditt arbeid?
– Jeg bruker metoden i manusarbeid
både i teaterstykker og på film. Jeg har
også brukt Ivana som coach via Skype før
innspilling eller under en prøveperiode.
– Trenger vi skuespiller-coacher i Norge ?
– Ja, jeg mener det. Og særlig på innspilling av film eller tv-serier. Jeg synes i alle fall
man tenker best i dialog, og den dialogen
er det ofte veldig begrensa tid til. I store
teateroppsetninger har regissøren tusen
ting å tenke på og har kanskje ikke tid til
en diskusjon om akkurat hvilket valg er
best i den ene eller andre scenen. Ofte vet
regissører heller ikke akkurat hvilke dører
som kan åpnes før en skuespiller viser vei .
I film er ofte prøve- og utforskningstida
enda mindre, og da er det så viktig å ha
jobbet med karakteren på forhånd. I utlandet, og spesielt i USA, er det helt vanlig
at skuespillere jobber og har dialog med
en coach før de går på opptak. Opptak
koster penger, og da skal man bare kunne
gi forskjellige tilbud som regissøren
seinere kan velge fra. Solid og spennende
karakterarbeid krever utforskning og
arbeid. En coach kan være en nøkkel til å
gi det tid og rom.
19
INTERVJU
Instruktøren:
Elisabeth Sevholt
– En kollega puttet boka The Power of
the Actor i hendene på meg og jeg skjønte
allerede da jeg begynte å bla gjennom den
at jeg hadde funnet det jeg hadde lett etter
så lenge; en moderne skuespillerteknikk,
som handler om oss, om det moderne
mennesket.
Elisabet Sevholt er sertifisert Chubbuckinstruktør som arbeider med teater- og
filmskuespillere over hele Skandinavia.
Hun har selv bakgrunn som skuespiller
og regissør og hadde undervist ved teaterskoler i en årrekke da hun kom over
Chubbuck-teknikken.
– De fleste andre skuespillerteknikker
har mange år på baken, og selv om vi
i utgangspunktet har hatt de samme
drivkreftene helt siden vi ble mennesker
for 2 millioner år siden, så har våre levekår
endret seg de siste 20-30 årene. Dette, tror
jeg, burde vises i skuespilleriet vårt, ellers
kan vi ikke fullt ut identifisere oss med
karakterene som fremstilles. Jeg tok umiddelbart kontakt med Ivana
Chubbuck og reiste til hennes studio i
LA, for å bli sertifisert gjennom hennes
Teachers Program.
Nå har Sevholt i mer enn seks år undervist
i teknikken som har sine røtter fra Method
acting og Stanislavski. Men hvorfor skal
man lære den?
– Chubbuck-teknikken er i stor grad
basert på tidligere teknikker, men den
handler mer om å bli aktiv. For meg har
hensikten med teater og film alltid vært å
inspirere og gi kraft, derfor mener jeg at
dette er den teknikken som bør læres.
– Er dette primært en en film- / TVteknikk?
– Nei, jeg jobber nesten like mye med
teater, som i film og fjernsyn, men det
20
er klart at dette er en fantastisk teknikk
for film- og TV-skuespilleri. Med en kort
eller helt fraværende prøvetid er dette en
effektiv metode for å finne en total ekthet,
og tilstedeværelse.
– Opplever du at det er et behov for
coacher i Skandinavia?
– Ja, jeg føler at behovet er stadig
økende. I film- og tv-produksjon er det
sjelden man har tid til å øve nok, og
skuespillerne må gjøre et gedigent arbeid
på egen hånd når de kommer til opptak.
Lengre tv-serier har ofte flere regissører,
og da er det bra for skuespilleren å få hjelp
med å holde fokus på karakterens reise. I
Sverige har vi en tradisjon hvor regissøren
er opptatt av og interesserer seg for
personregi, f.eks, Ingmar Bergman, men
dette er ikke tilfelle med alle regissører.
Tanken om den store regissøren, som skal
forløse skuespilleren og at skuespilleren
skal komme til innspillingen eller prøvene
som en «åpen bok», finnes fremdeles
noen steder. Jeg tror ikke på dette. Jeg
tror skuespilleren har sitt eget artisteri
og håndverk , «The Power of the Actor»,
og jeg foretrekker å se skuespiller og
regissør som likeverdige kunstnere, med
ulike kompetanseområder. Skuespilleren
kommer med sitt og regissøren sitt og i
det møtet skapes det kunst.
– Når jeg får spørsmål om hva forskjellen
er på meg og en regissør, så vil jeg
vanligvis svare at jeg jobber utifra den
enkelte skuespillers perspektiv, mens
regissøren arbeider fra pubilkums
perspektiv. Coaching er også en form for
videreutdanning, du lærer mer om deg
selv, og får nye verktøy for ditt arbeid.
– Hvordan jobber du med dine klienter?
– Jeg jobber nesten utelukkende med det
forberedende arbeidet for roller til film, TV
eller teater. Oftest kommer skuespilleren
først hjem til meg og vi jobber én eller
to dager med et manuskript, og den
grunnleggende analysen. Siden fortsetter
arbeidet gjerne på Skype, hvor vi jobber
scene for scene etter teknikkens tolv trinn.
Da kan skuespilleren være hvor som helst,
for eksempel på location eller hjemme hos
seg selv. Jeg jobber også med regissører
og manusforfattere og holder en rekke
workshops og kurs.
– I Norge er skuespiller-coaching omtrent
ikke-eksisterende, hvorfor tror du det er
sånn?
– Jeg har støtt på oppfatninger om at en
skuespiller med treårig offentlig utdanning
ikke trenger å utdanne seg mer, noe jeg
syns er bare tull. I alle yrker er det vanlig
med etterutdanning og kurs for å lære og
utvikle seg, hvis man tar sitt arbeid seriøst. UTEN FILTER
Fårö er stor og åpen med høy himmel.
Sven Henriksen er skuespiller,
sanger og dramatiker. Han forfatter
bloggen svenhenriksen.wordpress.
com og er gjestespaltist i Stikkordet.
I Bergmans hus
tekst og foto
Sven Henriksen
I fjor høst kom det en mail der jeg fikk vite at det var mulig
å søke som stipendiat på Bergmangårdarna på Fårö. Da jeg fikk
se listen av kulturelle storheter som hadde vært der, slo jeg det
nesten fra meg. Men drømmen om Bergmans legendariske øy
hadde begynt å flimre. Så jeg sendte til slutt inn en søknad og så
tenkte ikke mer på det. Så, rett før jul i fjor kom det en ny mail,
denne gangen fra Bergman-stiftelsen der det sto: Du er innvilget
en måneds opphold på Fårö, kunne mai passe?
Fremme ved brygga der fergen til Fårö går, sto det en eldre
«husjomfru» og tok i mot den langveisfarende. Hun forkynte at
jeg måtte handle inn mat og alt jeg trengte av andre ting, for på
Fårö er det «långt til närmsta hus”, noe jeg senere fikk erfare.
Og med fulle poser tok vi fergen over sundet, en tur som tar åtte
minutter. På andre siden åpnet paradiset seg. Eviglange heder der
langhårete sauer beitet, hester, gjess, bondegårder med gress på
taket, lav krokete skog og hav på alle kanter.
Nei, egentlig ikke, for planen var at jeg skulle være i New
York å jobbe. Men du kan altså ikke si nei til et stipendiat på
hellig grunn der du kan sitte i Bergmans bibliotek og se utover
et endeløst hav, der den vakre klokken fra Fanny og Alexander
fremdeles tikker og går, selv om tiden har stått stille i det seksti
meter lange huset som ligger på stranden, godt gjemt bak en liten
furuskog.
Etter å ha blitt vist rundt av den gamle kvinnen som tok i
mot meg, ble jeg forlatt i det enorme huset Ângen som var Bergmans vinterbolig, men som han aldri flyttet inn i. Du kan tenke
deg selv, rett fra Manhattan til havsus, fuglekvitter og stor vind i
trekronene, vel, jeg fikk en anelse panikk. Men etter et par dager
gikk det faktisk veldig bra. Jeg fant en gammel sykkel i et uthus,
og snart suste jeg rundt på grusveiene, kjøpte egg på bondegården
tjue minutter unna og tok meg ellers rundt på øya.
Etter litt omkalfatring av planene kom jeg med fem timers tidsforskjell i kroppen til Arlanda direkte fra New York City
og satt og småduppet på båten over til Gotland for så å ta buss
nordover til Fårösund.
Når du er stipendiat på Fårö må du greie deg selv, du er ikke
et del av et fellesskap selv om det hele tiden er elleve kunstnere
der, fordelt på like mange boenheter. Stedet er skapt for at de
21
«Resten er stillhet. »
Sin egen skygge er en av de få man møter på tur på Fårö.
som er der skal ha arbeidsro og for kontemplasjon. Du skal ikke
oppsøke de andre som er der om det ikke faller seg naturlig, og
du skal heller ikke fortelle omverdenen hvem som er der. Og du
skal ikke fortelle den store mengden med folk som leter etter
Bergmans private bolig på Hammars hvor huset ligger. Stedet
skal være privat, og det tas kun i mot grupper som vises rundt av
guide, og huset er strengt bevoktet av alarm og kameraer.
I det private huset kan stipendiatene jobbe fra 08.00 om morgenen til 18.00. Men ingen kan bo der, for alt står som når mesteren og hans kone bodde der. Arbeidsrommet, sengene, kjøkkenet, den berømte døren som er i ferd med å blekes av sol, slik
at Liv og Ingmars små beskjeder til hverandre vil bli borte.
Jeg greide ikke å arbeide i det huset fordi jeg følte at det ligger en melankoli i rommene, en litt sår stemning der en plaget sjel
har levd i mange tiår. Men jeg satt i biblioteket og leste eller ved
det store kjøkkenbordet på kjøkkenet med utsikt til havet.
Alle stipendiater har tilgang til Bergmans private biograf, da
i strengt følge med den eiegode «husjomfruen» som i god Cinema Paradiso-stil snurrer celluloid på den store filmframviseren i
kontrollrommet. Du velger film og setter deg ned i myke plysjstoler der mange berømte rumper har sittet under verdenspremierer
på alle Bergmans filmer. Selv valgte jeg meg de to dokumentarfilmene «Fårö Dokument» der du blir tatt tilbake til et Fårö
som ikke lenger eksisterer, der filmskaperen har laget et nærbilde
av dette stolte øyfolket som har overlevd på tross av skrinn jord
og ensomhet. Man må jo gråte en skvett.
Bergmangårdarna på Fårö er ikke et sted for alle. Ikke bare
på grunn av stor søkermasse fra hele verden; det er et veldig øde
og ensomt sted der du møter deg selv på godt og vondt. Det tar
22
noen dager å gire ned, og enkelte stikker etter noen dager fordi
de ikke makter den øredøvende stillheten. Det står i søknadsrådgivningen at du bør ha egen bil. Jeg hadde ikke det, men jeg fant
som sagt en sykkel. Og det er én taxi på øya som kjøres av den
pratsomme Kristina som vet alt det som er å vite om Fårö, men
Bergmans filmer liker hun ikke. «Vem fan paller å titta på den
där depressiva skiten?» knegget hun bak rattet. Man blir ikke
profet på egen øy.
Ukene på Fårö er noen av de merkeligste, såreste og mest givende jeg har hatt. Jeg fikk jobbet mye. Jeg møtte meg selv i døren.
Det var skremmende, men etter en ukes tid likte jeg den jeg traff
i døren. Og da jeg sto på dekket da fergen tok meg tilbake til
Gotland gråt jeg en skvett til og tenkte at jeg må tilbake hit til
denne utposten i verden. For det er noe eget ved å sitte i Ingmar Bergmans stol, i hans bibliotek, lese hans bøker der Chaplin,
Fellini og andre berømtheter har skrevet sine dedikasjoner, der
Oscarstatuettene titter ned på deg oppe fra hyllene scenografimodellen til ulike teateroppsetninger støvtørkes med fjærkost
hver dag av den gamle kvinnen som styrer huset.
– Hvordan var Ingmar Bergman? spurte jeg henne i et fortrolig
øyeblikk.
– Husk å låse når du går, svarte hun.
Resten er stillhet. Fårö er stor og åpen med høy himmel og
et evig hav. Men menneskene der sier ikke så mye. Jeg forstår Ingmar Bergman godt. Om jeg hadde ønsket meg vekk fra verden,
så ville jeg bodd på Fårö.
PS. Jeg fikk skrevet min neste produksjon «Magnolia» der, bare
så dere ikke tror at jeg satt og glodde på havet.
REISEBREV
av SAMOVARTEATRET
Samovarteateret på
turné i Russland
Samovarteateret er et profesjonelt teater med tilholdssted i Kirkenes. I vår var vi på Russlandsturné med forestillingen «Vodka, vann og glasnost – en foxtrot for tre». Turen gikk til Zapolyarny,
Polyarnye Zory, Apatity, Monchegorsk, Murmansk og St. Petersburg.
S
kuespiller Turid Skoglund, danser
Nikolay Shchetnev, skuespiller Jan Egil
Engnes, lysdesigner Jan Harald Jensen,
musiker Sergey Gromov, tekniker Roman
Xoroshilov og sjåfør Sergey Abrosimov
startet ferden på fredag 25. april. I forkant
av avreise foregikk iherdig pakking, telling,
fotografering og skjemaføring av våre 135
gjenstander som skulle være med på turné.
Dette være seg alt fra kabler, lyskastere,
høyttalere, kostymer, instrumenter, scenografi, lysrigg... Hver minste lille mutter
måtte fotograferes, veies, telles og føres i
skjemaet. Omsider var både skjemaet klart
og turnébussen fullastet. Kaffen var kokt,
brødskivene smurt og turné-goodiebag'en
fravar full av sjokolade, spill og dårlige
vitser, for hyggelige stunder på veien. Vi
var klare for å innta Russland!
befant vi oss plutselig i Zapolyarny. Hoi,
det gikk unna gitt!
Turné i Murmansk fylke og
St. Petersburg
Vi spilte turneens første forestilling i Kulturpalasset «Oktober» i Zapolyarny. 170
publikummere troppet opp i salen, og vi
var godt fornøyd med første forestilling.
Deretter bar ferden videre til Polyarnye
Zory og deres Kulturpalass. Her ble vi tatt
i mot av 153 publikummere. Apatity var
neste by på lista, og det kom jommen 157
publikummere til Kulturpalasset der også.
Veldig flott! Til Byens Kultursenter i Monchegorsk kom det 71 publikummere, og
turneen gikk knirkefritt. Neste stopp var
Murmansk, hvor vi spilte hos vårt vennskapsteater Murmansk Dramateater, et
institusjonsteater større enn Nationaltheatret i Oslo. Dramateateret har 30-40 fast
ansatte skuespillere, og en total stab på
180 ansatte, som inkluderer teknisk, administrativt og kunstnerisk personale. Her
spilte vi for 310 publikummere. Det er fantastisk gøy å oppleve at vi har opparbeidet
et solid publikumsgrunnlag i Murmansk!
Murmansk Dramateater har forøvrig spilt
hos oss under Feelgoodweek i 2012, med
forestillingen «Ikke kast asken på gulvet».
Det var første gang de noensinne spilte
utenfor Russlands grenser. Vi har beholdt
det fine samarbeidet med dem, og seinest
i 2013 hadde vi besøk av skuespillere fra
Historiens mest smidige
grensepassering
Første stopp: grensa på Storskog. Vi var
godt forberedt, for vi vet at grensepassering kan være en hard nøtt. Vi har tidligere opplevd å bruke sju timer på grensepasseringa med «I et hjørne av verden» og ni
timer med «Mor Courage». Så klok av
skade var vi godt utstyrt med te, kaffe,
yatzy, underholdning og mat - og var klare
for å overvintre . Men på mirakuløst vis sa
det «VIPS», og etter bare halvannen time
hadde vi passert grensa. Hva skjedde? Vi
hadde ikke rukket å drikke teen engang
før vi var over. Før vi visste ordet av det,
Nesten hele truppen samlet utenfor Skorohod Scene i St. Petersburg. Fra venstre: Roman,
Turid, Jan Harald, Jan Egil og Sergey. Nikolay gjemmer seg bak kamera.
23
Innlastning av utstyr i turnébussen krevde møysommelig stabling, justering og navigering før alle kasser
og duppedingser fant sin plass. Men vi ble kjapt noen
råskinn, og bussen fyltes på null komma niks.
teateret som leste inn russisk tekst
til
«Vodka, vann
og
glasnost».
Siste stopp for turneen var St. Petersburg.
Vi forlot turnébussen og vår trofaste
sjåfør Sergey i Murmansk, og hoppet på
flyet sørover, kun med kostymer, scenografi og det mest nødvendige i bagasjen. I
St. Petersburg spilte vi på Skorohod Scene,
en nedlagt skofabrikk og det eneste gjenlevende frisceniske teatret i byen. Her var vi
en del av «International Body Word Festival», en festival med fokus på dans og
litteratur.
Fine avisomtaler
I Zapolyarny og Apatity/Kirovsk fikk vi
fine omtaler i lokalavisen. Zapolyarnys
avis «Kol’sky Nikel» skriver blant annet
(direkte oversatt fra russisk): «Og Samovarteateret gir publikum opplevelser og
historier av folk med et langt og krevende
liv, fortalt gjennom et minimalistisk utstyr
på scenen: scenografi, kostymer, rekvisitter. Det er fortvilt uten fortvilelse, og
publikum gikk fra forestillingen med en
følelse i hjertet av tro, håp, kjærlighet».
Lokalavisen for Apatity og Kirovsk, Gazeta 2x2, skriver blant annet at «Samovarteateret fra Kirkenes beviste i sin forestilling at det eneste ekte som finnes er mellom
menneske og menneske.»
Rik kulturtradisjon
Kulturpalassene er Russlands svar på
24
Jan Harald og Roman løser tekniske utfordringer i et russisk
kulturpalass. Den tekniske standarden er ikke helt som i Norge,
men gutta gikk på med godt mot - og forestilling ble det hver
gang.
kulturhusene vi finner her til lands. Det
er med stor glede vi har opplevd levende
og sydende kulturpalass på hvert eneste
spillested, med ulike arrangementer hver
kveld. Det er ingen tvil om at Russland
har en rik tradisjon for å oppleve kultur,
for å gå i teateret. Folk møter opp på det
som arrangeres. Det opplevde vi selv med
«Vodka, vann og glasnost », og det er
flott å se at forestillingen berører og kommuniserer, selv om publikum ikke alltid
forsto det som ble sagt på scenen. Forestillingsprogram med tekster og info på
russisk utdelt før forestillingsstart, samt
forestillingens visuelle formspråk hadde
nok mye å si for den totale opplevelsen.
Mye kan sies uten ord.
levende kulturpalass
På vår ferd besøkte vi Kulturpalass og
teatre med flere hundre ansatte, alt fra
billettselgere, garderobeansatte, teknikere
og vaktmestere, til administratorer og
kunstnerisk ansatte.
Tall fra Norsk Skuespillerforbund viser at
det i 2013 var 155 fast ansatte skuespillere
på norske teatre totalt (i tillegg kommer
et varierende antall ansatte på åremål,
red.anm.), mens i Russland kan du finne
samme antallet skuespillere ansatt ved ett
eneste teater, hvorav de fleste er statlig eide
institusjonsteatre. I Norge etableres det
stadig nye frisceniske teatre og produksjonsselskaperr. Rundt 85 prosent av
norske skuespillere er i dag frilansere.
Vi opplever at man som kunstner i Norge
har en større kunstnerisk frihet og fleksibilitet enn i vårt naboland. Samtidig svekkes kompaniene og ensemblene i Norge til
fordel for individets frie skaperkraft.
En turné fylt med
opplevelser
Vi sitter igjen med en rekke flotte, uforglemmelige opplevelser etter denne
turneen. Vi har vært i gruvebyer og
atom-byer. Vi har fått omvisning på atomkraftverket i Polyarnye Zory og spist
oppdrettsørret fra innsjøen som kjøler
ned atomkraftverket. Vi har beskuet vakker natur og flotte skianlegg i Kirovsk.
Det er første gang vi har spilt forestilling i
Monchegorsk, Apatity og Polyarny Zory,
og det er gledelig å se at våre forestillinger
kommuniserer og berører. Turneen har gitt
fantastiske menneskelige møter og utvidet
vårt nettverk for framtiden, og vi gleder
oss allerede til høstens Finnmarksturné
med «Vodka, vann og glasnost». Avslutningsvis ønsker vi å rette en stor takk til
Barents Kult og Barentssekretariatet som
gjorde denne turneen mulig.
Les mer på www.samovarteateret.com
HISTORISK HJØRNE
Med livet som
innsats
På 25 år har mye endret seg i skuespillerlivet. Blant annet HMS-reglene.
Av Johannes Joner
Teatret har utviklet seg mye siden jeg
begynte på Rogaland Teaters barneteater
som en liten gutt på åtte år.
Jeg husker godt mine første teateropplevelser. Jeg husker at jeg sitter i salen.
Ouverturen starter. Teppet åpner seg og
lyset åpenbarer en ny og fantastisk verden. Jeg husker teppene som ble senket
ned fra taket. Malte tepper med uendelige
landskaper. Og så kom skuespillerne inn
på scenen, og sammen dro vi på en lang
reise. Gjennom latter og tårer, helt til det
igjen ble mørkt og virkeligheten kom
tilbake.
Nesten 50 år senere håper jeg at jeg har
vært med på å gi andre mennesker gode
opplevelser. Og selv kan jeg se tilbake på
mange store øyeblikk både på scene og på
lerret.
Dramatiske situasjoner har det også vært.
I Fjernsynsteatret satte vi opp «Til lykke
med dagen» av Jens Bjørneboe. Der skulle
fange 613 henge seg i fengselcellen. Jeg
har alltid vært opptatt av at alt skal være
ordentlig, så renneløkken hadde jeg selv
knyttet og festet godt i taket. Og derfor
strammet den godt til rundt halsen - da
fallskjermselen plutselig røyk og jeg hang
der.
Heldigvis var Kim Haugen rask på
plass, låste opp celledøren, og fikk holdt
meg oppe til de andre hadde løsnet repet.
Godt at jeg ikke visste at dersom jeg
hadde hatt renneløkkens knute på siden
av halsen, hadde nakken brukket med én
gang. Men det visste jeg ikke, og jeg har
fått mange gode år etter det.
Spesielt har mitt «ekteskap» med Anders
Hatlo vært fantastisk. Å få lov til å møte
en partner med en kjemi hvor alt stemmer
på scenen er en gave. Vi har virkelig reist
langt sammen, også bokstavelig talt. Vi
dro blant annet gjennom hele Norge med
forestillingen «Myrna Vep».
Jeg husker godt et lite møte vi hadde i
Bodø: Vi traff en voksen dame på gaten,
mens vi utforsket byen på formiddagen.
Hun stoppet brått opp da hun oppdaget
oss:
«E det ikke skuespelleran» sa damen.
«Joda,» sa vi og var litt fornøyde med
damens begeistring: «Det er da dét».
«Så artig å se dokker!» fortsatte hun.
Vi svarte i like begeistret tonefall:
«Vil du ikke komme å se oss i kveld da?
Vi spiller en forestilling som heter Myrna
Vep på Kulturhuset». «Koffer det?» undret damen:
«Æ har jo sætt dokker nu.»
Slik så de altså ut i kostymer:
Johannes Joner (t.v.) og Anders Hatlo i
«Mysteriet Myrna Vep» i 1996.
Foto: Oslo Nye Teater
Jeg sender stafettpinnen videre til Liv B.
Osa. Hun har opplevd det meste.
25
VI MINNES
RAGNHILD HILT
(20.9.1945-20.6.2014)
En kjær kollega er gått bort. Det blir et
tomrom etter henne.
Ragnhild Hilt ble ansatt høsten 1971 på
Det Norske Teatret. Fra første stund fikk
hun store, bærende roller. Ragnhild var
utrolig klassisk vakker og hadde samtidig
tyngde og utstråling på scenen. Hennes arbeid var preget av soliditet, aldri lettvint,
alltid forberedt, alltid på plass. Uredd
- hun hadde sine meningers mot - kjempet hun for rollens identitet, noe hennes
tre oppførelser av «Av måneskinn gror
det ingenting» er det aller beste bevis på.
Hennes tredje og siste oppsetning rommet
alt hun stod for som menneske, kunstner
og skuespiller. En stor forestilling og noe
av det vakreste vi har sett på en scene.
Gjennom et langt teaterliv, både i små og
store, bærende roller greide hun i alle år
og holde på sin posisjon ved Det Norske
Teatret. Hun var et trygt referansepunkt
for kolleger, ansatte og ledelse. Hun var
en man kunne regne med og hun levet opp
til Det Norske Teaterets målsetting: samarbeid – samhold i tjeneste for teatret.
I Eventyrforteljeteaterstund var Ragnhild
en solid bærebjelke gjennom alle de årene
vi har holdt liv i dette vesle frivillige
prosjektet for barn og voksne fra 1997.
Vi håper at dette «overflødighetshornet»
skal leve videre i Ragnhilds og gruppas
ånd.
Ragnhild var et engasjert ensemblemenneske, med mange tillitsverv, som hun
utførte med klokskap og klar holdning.
Enig eller uenig, alle visste hvor de hadde
Ragnhild. Hun var tro mot sine holdninger,
hun satte ord på dem og stod fast ved dem.
Dessuten var hun utrolig nøye med å
notere ned hendelsenes forløp. Dette
gav henne en unik oversikt over tingenes utvikling. Ble det diskusjon på
kretsmøter eller i prøvesituasjoner,
hadde Ragnhild oversikt. En uvurderlig grundighet som få andre var i besittelse av, eller hadde utholdenhet og
26
nærvær nok til å skjønne betydningen av.
Vi opplevde aldri Ragnhild ute av balanse
eller skikkelig forbanna, så henne aldri
forlate et rom i sinne eller fortvilelse. I et
uforutsigbart kaos som teatret til tider kan
være, var Ragnhild forutsigbar.
Ragnhild må ha vært den fineste mamma noen kunne ha, etter hvert også
mormor. Ragnhild hadde et likeså nært
forhold til barnebarna som til datter.
Hun hadde også en helt spesiell, deilig
og underfundig humor. Helt til sine siste
dager av livet sitt skrev Ragnhild, om det
som hendte henne, om sykdomsforløpet,
hun så på sin situasjon med et humoristisk
og absurd skråblikk.
Og hun tegnet. Hun satt jo alltid med
penn og papir. Hun tegnet like mye som
hun noterte. Det ble tilslutt en utstilling av
Ragnhilds tegninger og collager, på Blaker
Meieri.
På Blaker, der Ragnhilds Guttorm bor og
har atelier, ble det også avholt en vakker
minnestund med mange gode ord og
rørende taler. Et utrolig spesielt og åndfullt
sted. Ragnhild var der, det kunne vi føle.
Ragnhild elsket Det Norske Teatret som
ingen annen, hun gav sitt liv og hele sitt
engasjement til det denne institusjonen
står for. Hun ble verdsatt for det og for det
unike mennesket hun var, og hun vil bli
dypt savnet av familie, venner og kolleger.
Det er så trist at nettopp Ragnhild måtte
dø så tidlig. Vi er uendelig glad for å ha
kjent henne, hatt henne som venn sammen
med alle dere andre.
Wenche Medbøe og Hilde Olausson,
kolleger ved Det Norske Teatret
SHAKESPEARE I VÅR TID
Unik mulighet for fordypning i Shakespeare!
Høgskolen i Nesna samarbeider med Globe
Educational, utdanningsavdelingen til
Globe Theatre i London.
Samlingsbasert
30- studiepoeng
Søknadsfrist 1. desember 2014
www.hinesna.no
Opptak til masterstudium i teater
SPESIALISERING SKUESPILLERFAG
* Søknadsfrist 15.november 2014
* Opptaksprøver finner sted 15., 16. og 18. desember 2014
* Studiestart august 2015
Masterstudiet er et to-årig fulltidsstudium på høyere grads nivå som omfatter 120 studiepoeng og bygger på en
bachelorgrad eller tilsvarende.
Søkere til spesialiseringene i skuespillerfag må beherske enten norsk, dansk eller svensk eller finsk-svensk som sitt
primære språk. I tillegg må søkere beherske engelsk.
Studiet er gratis og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.
Les mer: www.khio.no/teaterhogskolen
Spørsmål kan rettes til Christian Vinje: [email protected] eller Morten Vøyvik: tlf. 97 56 15 10
27
BOKOMTALE
Norsk dramatikks
historie i bokform
Endelig, endelig er det lenge og dypt
savnede verket skrevet: Historien om norsk
dramatikk. Mens historien til de fleste
andre litterære sjangre allerede foreligger,
har norsk dramatikks historie forblitt et
hvitt felt i det litterære sjangerkartet. Nå
er feltet endelig utfylt, i alle fall en veldig
stor og betydelig del av det.
Å skrive norsk dramatikks historie i all sitt
mangfold er mer enn et livsverk. Derfor
har forfatteren Ivo de Figueiredo vært nødt
til å begrense seg. At han til slutt valgte å
fokusere på «originaldramatikk, skrevet
på norsk av navngitt(e) forfatter(e)»
med vekt på det seriøse dramaet og ulike
komedievarianter, er fullt ut akseptabelt.
Alt annet ville ha sprengt rammen for et
slikt verk og gjort fremstillingen katalogpreget.
Tidsmessig har Figueiredo begrenset seg
til årene 1890-2000, men uten at han er
slavisk bundet av tidsrammen. Selv om
Figueiredo treffende formulerer at «Det
finnes ikke noen før og etter Ibsen, bare
før”, er hans fremstilling fri for ”Ibsen
skygge» over norsk dramatikk. De dramatikere han samler seg om i ord/kjøtt, lar
han på en utmerket måte stå trygt og godt
på egne bein med sin egen selvstendige
skygge.
Fremstillingen er kronologisk bygd opp
i tidsperioder av ulik lengde. Innen hver
periode følges en struktur som gjør at
fremstillingen kan leses enten sammenhengende eller periodevis. I hver tidsbolk
gir Figueiredo først det store overblikket
over sentrale historiske og spesielt kulturhistoriske hovedlinjer, før han omtaler
europeisk og norsk teaterhistorie på en
meget oversiktelig måte. Deretter tar
han for seg de utvalgte dramatikerne.
Biografiske opplysninger er nennsomt
vevd inn i behandlingen av dramatekstene
– selve sentrumet i ord/kjøtt. Figueiredo
refererer, analyserer, drøfter og siterer sentrale tekstutdrag på en måte som skaper
lyst hos leseren til selv å fordype seg i de
enkelte dramaene.
Dette har sammenheng med Figueiredo
glimrende skrivemåte. Uten på noen som
helst måte å virke påtrengende, tilkjennegir han sitt personlige og sterkt faglige
jeg i teksten. Dette gjør at han blir tilstedeværende i teksten, og viser for leseren
at dette er hans lesninger og forståelser.
Mellom Figueiredo og leseren oppstår
dermed en dialogisk relasjon om de
temaer og synsmåter som tas opp.
Det er Norske dramatikeres forbund som
har engasjert Figueiredo til å skrive dette
verket til foreningens hundreårsjubileum.
Resultatet er ikke bare et jubileumsskrift
for foreningsmedlemmene, men like
mye en gave til alle som er interessert i
eller har et forhold til norsk dramatikks
historie enten som skuespiller eller
teaterbesøkende. Og selvfølgelig: ord/
kjøtt må være en helt naturlig del av interiøret på kontorene til alle teatersjefer,
samt pensum for alle dramaturger.
Thoralf Berg
28
Ivo de Figueiredo: ord/kjøtt.
Norsk scenedramatikk 1890-2000.
Cappelen Damm 2014
klipperommet
berlinale
noRthern
lights
Norsk Skuespillersenter vil gi norske
skuespillere en mulighet til å møte internasjonal castingbransje under filmfestivalen i Berlin i 2015.
D
et hele er et prøveprosjekt hvor et utvalg profesjonelle norske skuespillere med filmerfaring skal få
muligheten til å treffe internasjonale castere personlig.
Møtene skal blant annet ta form av en frokost med
«speed dating» og et kveldsarrangement der også andre
deler av internasjonal filmbransje vil være velkommen.
Nytt konsept
– Så vidt jeg kjenner til, er det første gang i historien
at det arrangeres en bevisst profesjonell markedsføring
av norske skue-spillere for det internasjonale markedet,
sier avviklingsansvarlig Linda Steinhoff. Hun jobber
selv som caster i Berlin, og har bla. vært castingansvarlig for Hisham Zamans Før snøen faller. Med på laget
har hun Maria Cappelen fra Film fra sør-festivalen og
Lisa Stutzky som har castet en rekke skandinaviske
skuespillere for internasjonale filmer.
Norsk Skuespillerforbund, Norsk Filminstitutt og
Scandinavian Locations har alle sagt seg interesserte i å
gå inn som samarbeidspartnere.
Følg med på nettsidene
Endelig dato er ikke avklart, men arrangementet vil
finne sted i Berlin i begynnelsen Berlinalen, som i 2015
avvikles i perioden 5.-15. februar.
Skuespillere som er interesserte i å delta, oppfordres
til å gjøre klar showreel og oppdaterte bilder og følge
med på Skuespillersenterets hjemmeside www.skuespillersenter.no for videre informasjon.
- Dette blir spennende, lover Linda.
KULTURBUDSJETTET 2015
Den blå-blå regjeringen slapp sitt første egne statsbudsjett 8. oktober. For kulturfeltet foreslås blant annet en
endring av tippenøkkelen og økt gaveforsterkningsordning. Det foreslås også å stryke post 74 og å lansere et
nytt talentutviklingsprogram for unge kunstnere til 30
millioner kroner.
– Det gjenstår å se hvordan et slikt program vil kunne
være anvendelig for skuespillerfaget. Vi er også avventende til gaveforsterkningsordningen (innebærer at departementet skyter inn sin andel dersom et kulturtiltak
får en sponsor av en viss størrelse, red. anm.) som hittil
ikke har vært aktuell for scenekunstinstitusjoner, sier
leder i Norsk Skuespillerforbund, Hauk Heyerdahl, i sin
kommentar til budsjettet på forbundets hjemmeside.
– Kort oppsummert er dette et budsjett helt uten de store
overraskelsene, med unntak av de kritiske kuttene i mediestøtten. Stort sett er skuespillernes arbeidsgivere kun
kompensert for pris- og lønnsvekst. Institusjons-teatrene
får stort sett mellom to og tre prosent økning. Det er
skuffende at det ikke er bevilget midler til de enorme
pensjonskostnadene institusjonene står overfor. Hvis
ikke noe gjøres, er de største institusjonene teknisk sett
konkurs, skriver Heyerdahl:
– En liten økning på 4,7 prosent i arbeidsstipendene
er gledelig, så også økningen til Fond for lyd og bilde
på 12,47 prosent. Dette er imidlertid ikke bare friske
midler, men et resultat av at den omdiskuterte post 74
og post 56, «flerårig støtte», foreslås fjernet. Dette betyr
at mange av de som tidligere hadde en relativt «stabil»
støtte, nå kan bli underlagt samme vurdering som andre
kulturrådssøkere. En reell satsning på det frie feltet
må innebære økt produksjonsstøtte og flere inn under
basisfinansieringen. Det blir ikke tilfelle i år, påpeker
Heyerdahl.
Det gjenstår fremdeles å se om budsjettet går gjennom
i Stortinget.
29
klipperommet
VI GRATULERER:
Ilse Kramm som fyller 80 år 23. november
Liv Borg Thorsen som fyller 75 år 29. oktober
Jon Eikemo som fyller 75 år 30. november
Arne Lindtner Næss som fyller 70 år 19. desember
TV-STREIKEN AVVERGET
Etter flere dagers mekling hos Riksmekler ble
Norsk filmforbund og Virke, som representerer seks
tv-produsenter, i september enige om et forslag til
overenskomst på området for TV-underholdning.
– I og med at de seks store produksjonsselskapene
brøt ut av Produsentforeningen, måtte vi etablere
en ny avtale. Nå har vi både en hovedavtale og en
tariffavtale mellom Filmforbundet og Virke, sier
forbundsleder Sverre Pedersen i Filmforbundet til
Kampanje.
PRODUSENTFORENINGEN GÅR INN I VIRKE
Produsentforeningen meldte i begynnelsen av oktober at de
forhandler om å fusjonere med hovedorganisasjonen Virke
fra nyttår.
- I et kulturliv som er i stadig utvikling ble det klart for Produsentforeningen at kompleksiteten og volumet av forhandlinger har økt betraktelig, og bransjeorganisasjonen så
det som et nødvendig skritt å fusjonere seg inn i en større
hovedorganisasjon, forteller avtroppende generalsekretær
Leif Holst Jensen til Rushprint.
Tidligere denne måneden ble det klart at han er ansatt
som dekan for avdeling for Film, TV og Spill ved den nye
Westerdals Oslo ACT.
- I flere år har vi i foreningen, særlig sekretæriatet, gitt
uttrykk for ønske om å samarbeide med en større hovedorganisasjon, spesielt innen arbeidsgiverspørsmålet. Etter
bortfallet av kabel-inntekter har økonomien vår vært
stram, vi har sett at det ikke har vært mulig å øke kapasiteten innenfor eksisterende rammer, sier Holst Jensen om
hvorfor det er naturlig å søke styrke fra en større hovedorganisasjon.
Tv-produsjonsselskapene Eyeworks, Dinamo, Monster,
Mastiff, Nordisk film og TV, Rubicon og Strix brøt som
kjent ut av Produsentforeningen tidligere i år for å melde
seg inn i Virke.
30
Norsk Skuespillerforbundhar i høst stått i forhandlingskø både med Virke og med Produsentforeningen, som varslet reforhandling av tv-dramaavtalen i
2013. Den gamle avtalen gjelder inntil ny er inngått.
klipperommet
Lovlig PRIVATKOPIERING HAR ALDRI VÆRT
HØYERE
Det har aldri blitt kopiert mer TV, film og musikk, men
den lovlige kopieringen stiger mens ulovlig kopiering
har sunket betraktelig siden 2009, melder Norwaco.
Dette viser undersøkelsen «Kopiering av opphavsrettslig
beskyttet innhold i 2013» som Ipsos MMI i vår utførte for
forvaltningsorganisasjonen Norwaco. Her framkommer
det at antall lovlige og kompensasjonsberettigede kopier
økte med ca 16 prosent fra 978 millioner kopier i 2012 til
1,2 milliarder kopier i 2013.
Det er særlig kopiering av filmer og underholdningsprogrammer som øker. Cathrine Nagell, direktør i Norwaco,
mener økningen kan ha sammenheng med at stadig flere
har TV-mottakere med opptaksmuligheter:
– Det har skjedd en stor utvikling på TV-fronten, og å ta
opp fra TV har blitt veldig enkelt etter hvert. De senere
årene har også antallet husstander med PVR eller andre
opptaksmuligheter økt betydelig, samtidig som også lagringskapasiteten har økt, sier Nagell.
Undersøkelsen viser også at kampen mot ulovlig fildeling
gir resultater:
THOMAS BYE BLIR TEATERSJEF I SKIEN
Skuespiller Thomas Bye blir ny teatersjef ved Teater
Ibsen når åremålet til Anders T. Andersen går ut
i mars 2015. Dette melder Teater Ibsen på sine
hjemmesider tirsdag 7.10.14:
"Thomas Bye var tidligere ansatt ved Teater Ibsen
som skuespiller i perioden 2004 - 2007, og blir nok
husket for «Tilfellet Torgersen», som for øvrig også
ble nominert til Heddapris for «Årets teaterprosjekt»
i 2007.
De siste syv årene har Bye vært ansatt ved Det Norske Teatret, og har jobbet som skuespiller samtidig
som han har skrevet flere teaterstykker (bl.a. den
kritikerroste monologen 0+0=4, red.anm.). De siste
årene har han hatt roller i «Evig Ung» og «Next To
Normal», og har også sittet i teatersjefens kunstneriske råd.
Thomas Bye er også kjent for sine konserter hvor han
både er sanger og musiker."
NSF gratulerer!
I 2008 ble 1,2 milliarder sanger piratkopiert i Norge. I
2013 var tallet sunket til 250 millioner og omfanget av
piratkopiering av musikk, film og TV-serier i Norge har
stabilisert seg. I 2009 utgjorde andelen ulovlige nedlastninger hele 47 prosent av alt kopiert materiale i Norge. I
fjor holdt den seg stabil på 29 prosent. (Tallene inkluderer
både ulovlig nedlastning og ulovlig kopiering fra fysiske
formater og harddisker.) Nagell tror det har mye å si at de
lovlige streaming- og nedlastningstjenestene etter hvert har
blitt godt etablert i markedet.
Foto: Ellen L. Gossner
31
B
­- blad
Returadresse:
Norsk Skuespillerforbund
Welhavens gate 1
0166 Oslo
Replikken
«Målet er, for å sitere pressemeldingen som ble sendt ut på statsbudsjettdagen: «å vidareutvikle og
forsterke Kulturrådet som overordna strategiorgan».
Når jeg hører begrepet «overordna
strategiorgan» griper jeg etter min
pistol.»
Kulturredaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet 10.
oktober, om regjeringens forslag til endringer i
Kulturrådet.
«Det ligger noe større grad
av risiko knyttet til at de
som tidligere var på post 74,
nå må ses i sammenheng med
de andre som søker Kulturfondet. Derfor må vi sette
i gang gode ordninger for
forutsigbarhet.»
«Mindre pressestøtte = økt
uavhengighet, sier Widvey.
Freedom's just another
word for nothing left to
lose, sier Kris Kristofferson.»
Aftenbladets Sven Egil Omdal på Twitter
8. oktober
Kulturrådets leder Yngve Slettholm til
Dagsavisens Bente R. Gravklev om at
post 74 fjernes fra kulturbudsjettet.
Sagt siden sist
skuespillerforbund.no
32