Transcript nedlasting - Offisersbladet

ffisersbladet
Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 6 oktober 2010 • årgang 63
Stort pensjonsbilag:
- Hva betyr
pensjon for deg?
Ny generalinspektør for
Luftforsvaret på plass
s. 6 - 7
Ett yrke
– en organisasjon!
Den nye Leatherman MUT
er det første multiverktøyet som er spesiallaget for
taktiske styrker.
Unike verktøy som kan nevnes i
tillegg til standard Leatherman
funksjoner er:
•
•
•
•
•
•
Karbonskrape
Demonteringspinne for gevær
Selekutter
Spesial verktøy for kammerlåsning
Hammer
Spesialtaske MOLLE
KOMMER I TO VARIANTER; SIVIL- OG MILITÆRMODELL.
For mer info se www.leatherman.com
Tevlingveien 15, 1081 Oslo | Tlf.: 22 57 50 50 | Faks: 22 57 50 51 | www.wsf.no
Til Valhall!
Offisersbladet
BFO:
Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo
Telefon 23 10 02 20
Telefax 23 10 02 25
E-post: [email protected]
Internett: www.bfo.no
Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j
(inngang fra Kirkegata)
Ansvarlig utgiver:
Eivind Røvde Solberg
Redaktør:
Einar Holst Clausen
Redaksjon og abonnementsavdeling:
Se adresse for BFO
E-post: [email protected]
Tlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43
E-post: [email protected]
Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes
Sentralforbund-Stat
Annonseansvarlig:
2punkt as
v/Karin Smedsrud
Mobil: 920 65 855
E-post: [email protected]
(Bekreftet opplag 2009: 10.500)
Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis
BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for
innholdet og de meninger som fremholdes.
Usignert innhold er redaksjonelt.
Utgivelsesplan 2010:
Nummer
Nr. 7 desember
Matr.frist
26.11
Utgivelse
10.12
Grafisk produksjon:
Design: punkt&prikke… [email protected]
Trykk: Prinfo Unique
Bilder:
Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt
av Forsvarets Mediesenter.
Budsjettelendigheten fortsetter Regjeringen leker fortsatt med tall, og når de omtaler forsvarsbudsjettet for 2011,
kan man få inntrykk av at alle forsvarsgrener får det bedre i året som kommer. Men
realiteten er en helt annen. Generalinspektørene må klappe helene sammen og redusere
operativ aktivitet, enten de vil eller ikke. Som gammel gardeoffiser, er det trist å se at
Hans Majestet Kongens Garde nå ”barberes” ned til et minimum. Nå blir det kun drill/
musikk og betjening av vaktposter som blir igjen. Antall gardister reduseres drastisk,
og den operative delen som feltavdeling/eskorteavdeling med oppdrag å beskytte
Kongefamilien og Regjeringen i krise og krig, og sørge for sikker transport ut fra Oslo,
den er nå borte. Fra 1. januar 2011 er sikkerheten sterkt redusert. Er neste skritt å la
Secutitas overta vaktholdet? Det skal bli mer enn spennende å se hvor mye operativ
aktivitet forsvarsgrenene får til med de tildelte midler. La oss håpe at de i alle fall klarer å
opprettholde en viss grad av operativ status.
For øvrig lar jeg denne utgaves forside, være et apropos til hva enkelte politikere legger i
begrepet HEL – Holdninger, Etikk og Ledelse.
Forside:
Akvarell av Robert Menne
Redaksjonen avsluttet:
Einar Holst Clausen
Redaktør Offisersbladet
15. oktober 2010
24
1
Ø M E R KE
T
ILJ
0
Trykksak 7
9
M
OPPLAGSKONTROLLERT
Sjelden har vel et krigsrop fått mer oppmerksomhet i media i moderne tid. Kanskje
nettopp fordi det kom fra våre ”fredskrigere” i Afghanistan, før de dro ut på ett av mange
oppdrag? Reaksjonen som umiddelbart kom fra politisk og militær ledelse, var kollektiv,
sterk og fordømmende. Det hele utviklet seg til en ”farse” der det norske folk må
ha fått inntrykk av at våre profesjonelle soldater var en gjeng med ustyrlige
drapsmaskiner, som herjet rundt på den Afghanske landsbygda for å finne
noen de kunne drepe. Så galt kan det gå, når ledelsen her hjemme ikke
straks forsvarer våre soldater som faktisk er i krig. De burde heller gjort
et forsøk på å forklare samfunnet hva som kan ligge bak slike uttrykk og
reaksjoner. En vikinghjelm eller to, samt ubetenksomhet i et emosjonelt
øyeblikk, er ikke tegn på en syk krigerkultur, men er derimot å regne som små
detaljer i den store helheten, en helhet som våre soldater kommer meget godt ut av.
Man skal ikke ha lest mange bøker, eller sett mange filmer som realistisk skildrer soldater
i krig, for å skjønne at under lengre perioder med store fysiske og psykiske belastninger,
slår de menneskelige forsvarsmekanismene ofte inn, med tøft språkbruk, galgenhumor
og meget tett og godt samhold. Jeg tror det er vanskelig å la være å uttrykke glede
over å lykkes med å forsvare deg og gruppen din, ved å drepe fienden. Jeg kan forstå
at det ropes, for mentalt å forberede seg før man skal ut i strid. Jeg tror det er vanskelig
å la være å føle sinne overfor de som har drept din kamerat. Men jeg tror også at våre
soldater er så profesjonelle at de opererer innenfor de etiske retningslinjer som er
gitt. Forsvaret har utredninger og hefter som omhandler Holdninger, Etikk og Ledelse
(HEL), og Respekt, Ansvar og Mot (RAM). Disse respekteres, men er nok ikke det første
soldatene trekker opp når det smeller. Da bruker de sine soldatferdigheter og våpen
for å eliminere trusselen. Våre soldater har gang på gang bevist at de løser de pålagte
oppgaver på en særdeles tilfredsstillende måte. La de få litt kreditt, når de en sjelden
gang gjør ting som sofakrigerne her hjemme ikke liker.
redaktøren
Nr. 6 – 63. Årgang
Organ for Befalets Fellesorganisasjon
capsicum leverer produkter
til forsvaret fra markedets
ledende produsenter
Solutions AS
www.capsicum.no
3
Ny generalinspektør for Luftforsvaret på plass . . . . . . . . . 6
Hercules-skvadronen klar til innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Avansert medisinsk evakuering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Russisk våpenindustri i krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Luftens levende legende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
BFO leder: Som man sår, høster man! . . . . . . . . . . . . . . . 21
Gulesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
En av Forsvarets største rekrutteringsarenaer! . . . . . . 35
KAFO leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Leserbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
Kjekt å ha . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Redder liv - etter avsluttet forsvarskarriere . . . . . . . . . . 45
Våre festningsverker del 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Mellom bakkar og berg... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Budsjettene sprekker - personellet taper . . . . . . . . . . . . 54
«Mellom barken og veden» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Kina i åpen sjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Et spionfly går inn for landing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
Tusen takk, 330! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
Internasjonale nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
Redaktøren: Til Valhall! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
innhold
8
14
50
Ny generalinspektør for Luftf
Under en oppstilling på Rygge fredag, innsatte Forsvarssjefen generalmajor Finn Kristian
Hannestad som ny generalinspektør for Luftforsvaret. Avtroppende GIL Stein Erik Nodeland
går nå inn som direktør for F-35 prosjektet i Norge.
Tekst og Foto: Einar Holst Clausen
Forsvarssjef Harald Sunde takket av Stein Erik
Nodeland på en meget personlig og rosende
måte, og understreket at Nodeland har ledet
Luftforsvaret gjennom seks år preget av stor
deltagelse i internasjonale operasjoner, samt
en utfordrende og omfattende omstilling.
Under innsettingen av Hannestad som ny
GIL, presenterte Sunde en generalmajor med
en svært variert og tung tjenestebakgrunn, og
Forsvarssjefen ga uttrykk for at ledelsen av
Luftforsvaret vil være i gode hender i mange år
fremover.
Hyggelig var det også å se at Hannestads
familie hadde møtt opp, og to av hans
tre småbarn - hans to døtre, var tydelig
stolte over pappaen sin, som også fikk
overrekt Forsvarsmedaljen med sverd av
Forsvarssjefen.
Om den nye generalinspektøren:
Finn Kristian Hannestad (født 14. mars
1961) ble utnevnt til generalmajor 1. januar
2008 og kommer fra stillingen som sjef for
Operasjonsstab ved Forsvarets operative
hovedkvarter i Bodø.
Generalmajor Finn Kristian Hannestad
Hvordan vurderer du Luftforsvarets status pr
i dag?
- Vi klarer å videreføre neste års drift
på 2010-nivået for de fleste operative
leveransene, slik at Luftforsvaret kan
opprettholde og videreutvikle kompetansen
med tanke på blant annet nasjonale krav og
de standarder Nato setter til oss..
- La meg fastslå det gledelige faktum at vi
tilføres nytt og moderne materiell som ikke
minst kommer også land- og sjøstridskrefter
til gode. Norge disponerer fire splitter nye
C-130 J Hercules, som gir Norge en lenge
etterlengtet taktisk transportflykapasitet i
nasjonal regi. I løpet av høsten starter operativ
test og evaluering av helikoptersystemet
NH90, som vil styrke både kystvakt og
marine.
6
ffisersbladet
Seks tidligere GILer hadde møtt frem, så her er det mye Luftforsvarstradisjon samlet på ett sted! Fra venstre:
Generalmajor Aamoth (GIL 1985-1991), Generalløytnant Colin Archer (GIL 2000-2004), Generalmajor
Sørensen (GIL 1981-1985), Generalmajor Nodeland (GIL 2004-2010), Forsvarssjef Harald Sunde, nytiltrådt GIL
generalmajor Hannestad, Generalløytnant Smedsvik (GIL 1991-1997), Generalløytnant Narvhus (GIL 19781981), Generalmajor Jacobsen (GIL 1997-2000).
Hannestad har gjennomført Flygeskolen,
Luftkrigsskolen, Luftforsvarets stabsskole I,
Forsvarets stabsskole II og Air War College.
Hannestad har blant annet tjenestegjort
som flyger, vingsjef, nestkommanderende og
skvadronsjef ved 338 skvadron på Ørlandet,
planoffiser i Forsvarets overkommando/
Luftforsvarsstaben, sjef for operasjonsgruppen
ved Bodø hovedflystasjon og sjef for Forsvarets
F-16-bidrag under operasjon Allied Force i
Kosovo.
Han har også vært rådgiver og stabsoffiser
i Forsvarets overkommando/Sentralstaben/
Internasjonal militærpolitisk avdeling,
stabsoffiser og prosessleder i Forsvarets
overkommando/Fellestaben/Plan- og
Policyavdelingen, sjef for Forsvarets presse- og
informasjonsavdeling og assisterende stabssjef
ved NATOs Allied Air Component Command
Headquarters Ramstein i Tyskland.
- I Afghanistan bidrar NAD positivt både
for egne, ISAF og afghanske styrker.
Personellutfordringene har vært betydelige,
men Luftforsvarets øverste ledelse jobber
aktivt for å gjøre enheten mer robust,
belastningen mindre og aktiviteten mer
forutsigbar for personellet og deres familier.
En aktiv familiepolitikk er og blir viktig for meg.
- Jeg er også glad for at teknikere og andre
basefunksjoner er overført fra Flo til oss,
fordi det er naturlig at operative, teknikere,
forvaltere og andre spesialfunksjoner
forholder seg til – og styres av – èn og samme
sjef. I dette ligger ingen kritikk av Flo, men
snarere en erkjennelse av andre måter å
organisere seg på. Dette henger jo sammen
med prinsippet ”train as you fight”.
- Jeg vil samtidig understreke – og minne
om – den betydelige innsatsen hver dag
året rundt for å hevde suverenitet og
ikke minst evnen til å følge med i våre
nærområder. Stikkordene er luftovervåking
og -kontroll, maritim overvåking, operasjoner
fra kystvaktens helikopterbærende
fartøy, redningshelikoptertjeneste og
jagerflyberedskap. Nevnes må også våre
bakkeoperative enheter, som luftvern,
styrkebeskyttelse og flyplassdrift. I sum er
dette aktiviteter som lett kan havne i skyggen
av det ”hotte” utenfor landets grenser.
- Å innfase nytt materiell er utfordrende på
flere måter, ikke minst driftsøkonomisk. Nye
systemer viser seg å være utfordrende, og
driftssetting av nye systemer må håndteres
uten at det tilføres økonomiske midler, altså
”innenfor rammen”.
- Systemer handler selvsagt om noe
langt mer enn kun maskiner og teknologi.
Enkeltmennesket – medarbeideren av kjøtt
og blod – er selve ”systembæreren”. Det blir
derfor viktig å både rekruttere og utdanne de
orsvaret på plass
Her har generalmajor Hannestad overtatt ledelsen av Luftforsvaret, og står foran sin stab.
rette kategorier mennesker – og til syvende
og sist beholde dem. På teknikersiden jobber
vi målrettet med blant annet dette.
- Angående fremtiden, er selvsagt
regjeringens beslutning om valget av
F-35 noe vi ser frem til. Antallet kampfly
som er lagt til grunn for anskaffelsen er
56. Den tidsjusteringen regjeringen har
gjort i forbindelse med den amerikanske
forlengelsen av F-35 utviklingsprogrammet er
innenfor de usikkerhetsrammer som har vært
lagt til grunn. Det sies klart at vi skal anskaffe
4 treningsfly allerede i 2016, og Luftforsvaret
skal kunne drifte våre F-16 til de blir erstattet
av F-35.
- Anskaffelsen av F-35 leder tanken hen på
fremtidens kampflybasestruktur. Stortinget har
bedt regjeringen vurdere baseløsning for de
nye kampflyene. Jeg har ansvar for øving og
trening (styrkeproduksjon), og Luftforsvaret
har tidligere gitt innspill til FDs utredninger
sett fra dette ståstedet. Da konkluderte vi med
at en delt kampflybaseløsning vil ha noen
fordeler fremfor en, sett isolert fra et øvingsog treningsperspektiv, samtidig som én
kampflybase vil kunne være tilstrekkelig. FD
vil se dette sammen med øvrige vurderinger
rundt operasjoner (forsvar av Norge), økonomi
med videre. Så er vi samtidig klar over hva
økonomi betyr for vår aktivitet, og når alle
vurderinger er gjort kan det godt tenkes at det
beste vil være å samle alle kampflyene på én
base. Men dette er altså opp til Stortinget å
avgjøre.
Du er småbarnsfar og bor i Lier utenfor
Drammen. Hvordan har du tenkt å kombinere
en hektisk tilværelse som GIL, med familielivet?
- Med tre barn under ti år, er det innlysende
at min hverdag må prioriteres strengt mellom
arbeidsplassen og hjemmet. Kanskje må
jeg tenke litt utradisjonelt, men uansett
handler det om planlegging, jobbmessig
som familiemessig. Teknologien gir jo nye
muligheter, og tilgjengelighet betyr jo ikke at
jeg fysisk må sitte i GIL-stolen til enhver tid.
PC og mobil er gode arbeidsredskap i så
måte; med andre ord er det flere måter å drifte
”butikken” på.
- Antall baser er jo noe vi sliter med rent
økonomisk, og på sikt er selvsagt målet å
samle mest mulig virksomhet på færrest mulig
baser, helt i tråd med hva FS07 anbefalte. Vi
har kort og godt ikke råd til å drifte fra dagens
åtte, og det er heller ikke noe operativt behov
som tilsier dette.
ffisersbladet 7
Hercules-skvad
klar til innsats
Er du blant dem som undrer deg over hvorfor svære militære
transportfly ofte dundrer lavt over hustakene i Oslo, er
svaret at 335-skvadronen på Gardermoen er midt inne i
innfasingsprogrammet for sine nye Super Hercules (C130J-30).
Lav flyvning er blant de mange oppgaver som skal mestres.
Fra det moderne cockpit-miljøet til C-130 J.
Tekst og foto: Tor Husby
Den gode nyheten er at iherdig trening har
gjort skvadronen begrenset operativ fra
august i år. Fire besetninger kan nå foreta alle
typer kortvarige oppdrag, inklusivt oppdrag til
trusselområder som for eksempel Tsjad og til
våre styrker i Afghanistan.
-Hvis lærekurven utvikler seg normalt er
335-skvadronen og den understøttende
vedlikeholdsavdeling fullt operativ 1. januar
2012, opplyser sjefen for 135. luftving, oberst
Diederik Willem Kolff.
Fullbooket
De to første maskinene, Frigg, og Idunn,
kom fra Lockheed Martins fabrikker i 2009.
De to søstrene, Nanna og Siv, landet i
sommer og ble døpt av forsvarsminister
Faremo i august. Alle har et fullbooket
program med korte oppdrag der mannskapet
8
ffisersbladet
Loadmasteren har ansvaret for forsvarlig sikring av
lasten.
prøver å gjøre ”alt” innen komprimert tid. Å
lære gamle sirkushester nye ferdigheter er
ikke gjort i en håndvending. Nesten hver
dag tar man av med kurs for Rena der det
trenes på å slippe tunge ting ned i fallskjerm
– nærmere bestemt containere som er fylt
med 1 tonn vann. Etterpå tømmes vannet
og containerne kjøres tilbake til Gardermoen.
Dessuten trener spesialstyrker, kystjegere
og fallskjermsoldater med flyene, mens
forsyninger begynner å bli fraktet til Nord
Norge og til Jan Mayen. I USA deltar
skvadronens fly i Advanced Air Lift Tactical
Training Course der det landes på korte
rullebaner og substandard flyplasser. Senere
i år skal skvadronen konsentrere seg på
flyging med ”night vision googles”.
Mens seks av de gamle utslitte
Herculesflyene, som ble satt på bakken i
2008, bare kunne frakte 6 tonn forsyninger,
hadde forbud mot å delta i taktiske
operasjoner på slutten og stod i økende
grad på verksted, er arvtagerne pigg til
tusen. Blant annet øker fraktmengden til
21 tonn. Luftforsvaret kan gjøre ting med de
nye maskinene som ville vært utenkelig med
de gamle Hercules, som eksempelvis å
foreta nattlanding på en helt mørklagt
flyplass og lasting og lossing i stummende
mørke. Eller plassere lasten bakerst ved
lasteluken, lande raskt, stoppe og ta av enda
raskere slik at lasten faller ut av seg selv.
Nye milepæler passeres med jevne
mellomrom.
PADS og selvforsvar
Og med PADS (Precision Airdrops System)
installert om noen år kan flyene droppe
GPS-styrt last med større presisjon enn før,
også om natten. GPS styrer fallskjermene
rett mot målet og kan derved gi presis hjelp
til omringede soldater uten å risikere at
mesteparten av droppet havner hos fienden.
USA bruker systemet med stort
dronen
hell i Afghanistan. PADS vil med andre ord
bety en vesentlig styrking av kapasiteten.
Flyenes selvforsvar er betydelig utvidet
og omfatter nye ”flares”, chaff og radar
som varsler innkommende missiler mens
drivstofftankene har flammehemmende skum.
I tillegg er mannskapsområdene beskyttet
med kevlar pansring.
-Kombinasjonen av de nevnte kapasitetene
gjør at Super Hercules er noe helt annet enn
en ”SAS-cargomaskin” med lasterampe bak,
smiler Kolff.
Taktisk fly
Men det er også begrensninger. Oberst
Diederik Kolff presiserer at å fly forsyninger til
de norske styrkene i Afghanistan ikke normalt
blir blant de nye oppgaver:
–Super Hercules er et taktisk transportfly,
og er ikke ment for strategiske avstander.
Selv om det har en rekkevidde på 4.400 km
med last (6.850 km uten last) har det ikke
jetmotorer og marsjhastigheten er på under
700 km/t.
Flaskehals
Utdanningen er blitt en flaskehals av en
spesiell grunn. Som følge av at europeiske
Airbus A400 er blitt forsinket, har mange
utenlandske kunder valgt Lockheed Martins
Super Hercules i stedet. Også US Air
Force har bestilt flere fly. Selv om LM har
økt produksjonskapasiteten med 30-40
prosent, har ikke utdanningskapasiteten
holdt følge. Av den grunn har utdanningen
av det norske 335-personellet blitt lagt til
forskjellige steder. Dette gjelder piloter,
lastemestre og teknikere som er blitt spredt
mellom Little Rock Air Force Base i Arkansas,
Lockheed Martin, Gardermoen samt på
simulator i Pisa. Støtten fra amerikanerne
er gjennomgående fin. I skrivende stund
mangler 30 prosent av teknisk og operativt
personell komplett utdanning, men innen april
335-skvadronens nyeste tilvekst ”Siv”
parkert på Gardermoen.
2011 skal imidlertid alle i skvadronen og hos
vedlikeholdsavdelingen ha sine sertifikater
i lommen. Totalt vil 140 menn og kvinner
betjene Luftforsvarets nye arbeidshester.
Men det er også et element av usikkerhet i
beregningene:
-Hvis Forsvarets ledelse skulle
deployere skvadronen internasjonalt i
oppbyggingsfasen, er jeg usikker på
hva utfallet vil bli for timeplanene for
styrkeoppbyggingen. Men jeg erkjenner at
det kan bli operasjoner vi ikke kan komme
utenom, sier luftvingsjefen.
Det er også andre usikkerhetsfaktorer i
bildet. To ganger skulle Offisersbladet bli
med på turer for å erfare hvordan droppene
arter seg i praksis. Men første gang ble turen
kansellert som følge av tett tåke over Rena.
Andre gang satte tekniske problemer med
”Siv” bom for avgangen.
ffisersbladet 9
Avansert medisinsk
evakuering
Sykepleier og pasient.
Fra hallen rett før demo.
Sammenlagt ny båretype2.
Pasienten overvåkes og holdes i live.
Norge er nå verdensledende på evakuering av hardt skadede/intensivpasienter. Leder
av Befalets Fellesorganisasjon Eivind Røvde Solberg sier dette er svært positivt i
forhold til ytterligere ivaretagelse av vårt personell i blant annet Afghanistan.
Tekst og Foto: Einar Holst Clausen
Offisersbladet var til stede under
demonstrasjonen på Gardermoen flystasjon
den 22. september, og fikk demonstrert
de avanserte løsningene, med nyutviklede
og svært solide sammenleggbare bårer,
spesialtilpasningene for Boing 737-700 flyet,
samt de tre medisinske intensivenhetene.
Dette gjør utvilsomt beredskapen bedre, med
økt kapasitet for å ta med alvorlig skadede
pasienter. Evakueringsutstyret skal også i
10
ffisersbladet
2011 sertifiseres for bruk i vår Hercules C-130
J. Det er SAS som i henhold til ny avtale,
stiller med fly på beredskapsavtale. Målet
er at de skal kunne stille med ferdig rigget
fly, med alt medisinsk utstyr på plass innen
24 timer. Forsvaret har samarbeidet med
Marshall Aerospace, og evakueringssatsen
er en videreutvikling av det som tidligere har
vært brukt, og demonstrert under tidligere
evakueringsøvelser som øvelse ”Samarithan”.
Der var de gamle bårene og enklere medisink
utstyr i bruk.
En Boing 737-700 vil kunne ta opptil 22
liggende pasienter, samt noen sittende,
mindre skadde pasienter. Når vår Hercules er
sertifisert og godkjent for denne medisinske
evakueringssatsen, så vil den få en kapasitet
på opp i mot 40 pasienter. Major Østreng
som er FSANs koordinator i dette prosjektet,
kunne fortelle at det primært er Hercules som
skal brukes ved slik evakuering, på grunn
av de taktiske fordelene. Men han forteller
også at en 737 har større rekkevidde og har
et renere og lysere arbeidsmiljø for både
pasienter og pleiere. Evakueringsløsningene
som ble demonstrert på Gardermoen i går,
Medic enheten og pleiere.
FMIN sjef FSAN og sjef FLO snakker med pasient.
På vei tilbake fra flyet.
FAKTA:
Topp moderne
medisinsk
overvåkingsutstyr.
kan selvfølgelig også benyttes av sivile
myndigheter ved større katastrofer verden
over.
Forsvarsminister Grete Faremo var
meget fornøyd med det hun så under
demonstrasjonen i går. Hun uttrykte
viktigheten av å ha en god medisinsk
beredskap for våre soldater i Afghanistan,
men også at dette er et godt eksempel
på hvordan Forsvaret kan bistå det sivile
samfunnet. Major Albert S. Krogh Albertsen,
prosjektleder for anskaffelsen i FLO
Felleskapasiteter, fortalte Offisersbladet at
de nye og forbedrede løsningene, fører til at
vi kan hente hjem et betydelig større antall
skadde hjem, en tidligere. Forsvaret har
også flere spesialutdannede medisinske
crew, med lege, sykepleiere og hjelpepleiere
på beredskap. Det er antall slike crew
som er dimesjonerende for blant annet
hvor mange intensivpasienter man kan ha
med. Det er muligheten for å transportere
intensivpasienter, som er den største
forbedringen, kunne Albertsen fortelle.
Aeromedical Evacuation (AE)
Aeromedical Evacuation (AE) er
definert som enhver transport av
pasienter til og mellom medisinske
installasjoner ved hjelp av fly.
AE-tjenesten aktiviseres av sjef FOH’s
plan for masseevakuering og omfatter
både en sivil og militær beredskap for
krise og krig i inn- og utland.
Prosjektets oppgave er blant annet å
modernisere eksisterende materiell og
bygge om dette slik at de blir ensartet
og lettere å sette sammen til nye
moduler.
I tillegg er det tilført utstyr som
muliggjør transport av intensivpasienter.
ffisersbladet 11
Russisk våpenindustri i krise
Den russiske viseforsvarsministeren Vladimir Popovkin har rettet et
kritisk lys mot landets våpenindustri. Produktene er så dårlige at egne
væpnede styrker velger å kjøpe krigsskip fra NATO-landet Frankrike.
T-90.
MIG 29.
BMP 3.
SL 300.
Av Grete Gaulin, Frilansjournalist
Tre hendelser har revet ned noen illusjoner
om russisk våpenindustri det siste året:
I september i fjor ble det klart at bedriften
bak Russlands legendariske Kalasjnikov sto
foran konkurs. Temmelig nøyaktig seks
måneder etter våknet russerne til nyheten om
at deres militære og politiske ledere var i
samtaler med Nato-landet Frankrike for å
kjøpe fire Mistral amfibiske angrepsskip. Og
så, for å toppe det hele, valgte
viseforsvarsminister Vladimir Popovkin å si
høyt det mange har tenkt og visst lenge,
nemlig at en rekke militære produkter med
russisk stempel rett og slett ikke holder mål.
Uttalelsen kom i mai, og gjaldt spesielt
militære pansrede kjøretøyer: - I dag sitter
våre soldater på taket av BMP* fordi de ikke
er villig til å risikere sine liv i den kista vi har
laget til dem,” lød den harde dommen.
Svaret kom prompte. Hellas benyttet
uttalelsen til å kvitte seg med en kostbar
12
ffisersbladet
kontrakt som omfattet 420 BMP-3 til en samlet
verdi av 1,5 milliarder dollar. Russiske våpeneksportører var forbannet over uttalelsene
som allerede hadde tappet dem for én kunde,
og kanskje kunne tappe dem for én til, nemlig
India.
Deler av Popovkins sterkt kritiske uttalelser
var nemlig også rettet mot T-90 tanksen som
inderne har bestilt. Men mer enn det, var
intervjuet med det forsvarspolitiske nyhetsbyrået NVO et angrep på hele det militærindustrielle kompleks, som ifølge viseforsvarsministeren er i en ”dyp systemkrise.”
Mister markeder i Asia
Det er paradoksalt. I fjor bykset den russiske
våpenindustrien tilbake på den globale
scenen med et salg på 7,4 milliarder dollar;
en ti prosents økning fra året før. Ifølge den
statlig eide eksportøren Rosoboronexport
tegnet Russland kontrakter for 15 milliarder
dollar i løpet av 2009.
Problemet er bare at Russland ikke har noe
å tilby lukrative kunder som er kresne på
våpenteknologi. Gamle sovjetvåpen i ny
makeup er ikke lenger fristende for land som
Kina og India.
Fram til 2005 kjøpte Kina russiske våpen
for mellom én og tre milliarder dollar hvert
eneste år. Det utgjorde nesten halvparten av
den totale russiske våpeneksporten den
gang. I dag står kineserne for en andel på om
lag 18 prosent av totalen. Både eksperter og
russerne selv regner med at den vil synke til
rundt ti prosent de neste årene.
I fjor bestilte Kina bare to angrepshelikoptre
fra Russland. Hvis Beijing klarer å overtale
verden til å oppheve våpenembargoen som
ble innført etter 1989, vil det kinesiske
markedet for alltid være tapt for en
skranglende russisk våpenindustri.
Fortsatt har Russland et omfattende
militært samarbeid med India, der tre
fjerdedeler av våpenarsenalet har instruksjonsbøker skrevet på kyrillisk. Men også
India vil snart forvitre som marked, tror
eksperter. Landet med verdens femte største
flåte har alle intensjoner om å endre status fra
Mistral MG 6102.
våpenimportør til våpeneksportør de neste
tiårene. India blir dessuten kurtisert av
Boeing, BAE, Lockheed og Bell som gjerne
vil levere både jagerfly og helikoptre til New
Delhi.
Den omstridte atomavtalen med USA har i
realiteten endret Indias geopolitiske posisjon.
Landet er de facto del av den vestlige
interessesfæren, og dessuten rikt nok til å
bestille førsteklasses våpen fra
høyteknologiske eksportland.
Ruster opp røverstatene
Alt dette er alvorlig for Russland, som har sett
to tredeler av sin våpeneksport gå til nettopp
Asia. Ikke uventet har den russiske
våpenindustrien begynt å kurtisere land
lenger ned i hierarkiet; land med lite penger
og sørgelig status i verdenssamfunnet.
De nye og til dels gamle kundene er Syria,
Iran, Jemen, Sudan, Venezuela, Libya og
Algerie. Blant andre. Men selv ikke disse
mindre kresne kjøperne er fornøyd.
Russland sakker ikke bare akterut på
teknologi, men også i forhold til pålitelighet
og leveringsfrister. Så sent som i vår måtte
Algerie returnere en skipslast med MiG 29
jagerfly på grunn av tekniske feil. En avtale
med India om å ruste opp et hangarskip er
fire år over tiden og langt over budsjett, som
det heter. For hvert ett hundre våpensystemer
som eksporteres, mottar landet hele 33
klager fra utenlandske kjøpere, skriver NVO.
I tillegg kommer at Russland altså ikke
tilbyr sine kunder det de faktisk har av
høyteknologi. Kina har nok kunnet bestille
S-300 bakke til luftraketter fra Moskva, men
bare fordi russerne selv har utplassert det
mer avanserte S-400 og er i ferd med å
utvikle et S-500 som kan avskjære objekter i
rommet med en fart på fem kilometer pr.
sekund.
For Beijing er ikke slike utdaterte våpen
interessante lenger. Landet har stablet på
beina en forsvarsindustri som er helt på
høyde med det Moskva kan tilby, og har
dessuten rappet teknologi fra naboen i nord
som de kan videreselge som egne produkter.
Alt dette betyr ikke at Russland vil forsvinne
som potent våpeneksportør i rene tall. Landet
kan ri på en bølge av generell global
opprustning der etternølerne kommer for fullt
– stater som nettopp er interessert i avdanket
materiell.
Markeder forsvinner ikke i en verden der
rustningsutgiftene har blitt nesten fordoblet til
1531 milliarder dollar årlig det siste decenniet,
ifølge Stockholm International Peace
Research Institute. Men det er definitivt et
signal til kjøperne at de russiske væpnede
styrker synes egne varer er så dårlige at de
ikke vil kjøpe dem.
Som viseforsvarsminister Vladimir Popovkin
sier til NVO: ”Vi eksporterer alt det vi ikke
synes er bra nok selv.”
Er det noen i New Delhi som leser russisk?
* Forkortelsen står for Boyevaya Mashina
Pekhoty. Det er ikke et klassisk pansret
kjøretøy, men et angrepskjøretøy til bruk for
infanteriet.
ffisersbladet 13
DeHavilland Vampire lander på hangarskip desember 1945.
Testpilot Eric «Winkle» Brown (91):
Luftens lev
Ingen i verden har fløyet flere forskjellige flytyper. Man må bare lytte andektig til alle
verdens piloters ubestridte grand old man. Eric
«Winkle» Melrose Brown (91) er en mann hvis
karriere spenner så vidt at denne artikkelen
aldri kan yte den rettferdighet. 487 forskjellige
flytyper og 18 000 flytimer i loggboka forteller
bare litt av historien.
Eric Brown i yngre dager som
commander i Royal Navy.
Av Per Erlien Dalløkken Artikkelen er tidligere publisert i
Teknisk Ukeblad.
– Savner du å fly?
– Å ja, er du gal. Savn er et for mildt uttrykk.
Da jeg leverte inn vingene mine var det omtrent som å tvinges gjennom «rehab», hvis du
skjønner hva jeg mener, sa Brown. Følgende
artikkel har tidligere stått på trykk i Teknisk
Ukeblad.
Uslåelig rekord
Brown forteller noen små glimt fra sin enestående karriere på en typisk britisk, lite brautende måte. Hadde han vært amerikansk,
hadde Hollywood kjent sin besøkelsestid for
flere tiår siden. Brown holder et halvannen
times langt foredrag. Uten manus og uten å
glemme et eneste navn, siffer eller noen andre
detaljer. Det er hans virke som sjefstestpilot for
den britiske marinen, sjef for Aerodynamics
Flight på R.A.E Farnborough og i tillegg et
ansvar for å teste fly som var kapret fra fienden
som gjør at han har satt en i praksis uslåelig
rekord: I Guinness rekordbok står han oppført
med å være den piloten i verden som har
14
ffisersbladet
fløyet flest forskjellige fly: 487. Et svimlende
høyt tall, men samtidig skal man huske at det
reelle tallet er enda høyere. Årsaken er at selv
om for eksempel et fly som Spitfire ble laget i
24 ganske så forskjellige varianter – og Brown
fløy de fleste – så telles dette likevel kun som
én flytype i rekordstatistikken. Nevn et fly fra
andre verdenskrig, fra hvilken som helst
nasjon, og du kan være rimelig sikker på at
Brown har fløyet det. Han tilhører en eksklusiv
gruppe piloter som kan sammenligne ytelsene
til klassiske WW2-jagere som Spitfire,
Mustang, Zero, FW190 og Bf 109.
Jomfrutur med Udet
Flyturen som tente det Winkle selv beskriver
som den umettelige lysten på å fly, var med
ingen ringere enn Ernst Udet – flygeress fra
første verdenskrig, berømt acropilot og
Luftwaffegeneral. Flyet var Luftwaffes treningsfly, Bücker Jungmann, året var 1937 og Udet
valgte å gå inn for en halsbrekkende landing
opp ned, før han rettet opp flyet i siste sekund.
Brown oppdaget til sin overraskelse at han ikke
var flysyk men derimot sugen på mer, og det
var starten på en av historiens mest
bemerkelsesverdige flygerkarrierer.
Når Winkle kikker tilbake på sine 50 aktive år
som pilot, og skal trekke fram sine gladeste
øyeblikk i en cockpit, er det to episoder han
husker best. Den ene gangen da han gjorde en
vellykket buklanding med rakettflyet Messerschmitt 163 etter å ha brent opp alt det ustabile
drivstoffet. Han fløy Me-163 i alt 21 ganger. 20
turer som glidefly, og én gang med drivstoff om
bord, etter å ha fått en del tips om hvordan fly
dette lunefulle rakettflyet da han avhørte den
tyske testpiloten Hanna Reitsch. Den andre
episoden han rangerer høyest, var da han
landet på et hangarskip med et jetfly, de
Haviland Vampire kjent også fra det norske
luftforsvaret, i desember 1945.
– Med denne dekklandingen slo vi USA med
ni måneder, og det ga meg et skikkelig kick.
Amerikanerne er sure for dette ennå, gliser
Brown.
Krasjkurs i helikopter
Han pensjonerte seg fra Royal Navy i 1970.
Deretter gikk han over til sivil luftfart, nærmere
bestemt helikopterflyging i Nordsjøen. Den
siste gang han hadde kontrollen over et flygende fartøy var i 1992. En CH-47 Chinook. Ikke
helt upassende, ettersom Brown også er en
Brown tar av med Messerschmidt 262, det raskeste og mest moderne jagerflyet i andre verdenskrig.
ende legende
helikopterpionér. I sin bok “Wings of the Weird
and Wonderful” beskriver han sin første testflight i et Sikorsky R-4B Hoverfly. Fram til da var
hans eneste kjennskap til rotorfly at han observerte den legendariske tyske testpiloten Hanna
Reitsch operere et Focke-Wulf 61 i Deutschlandhalle i Berlin i 1938. Mens Fw. 61 hadde to
kontraroterende rotorer på hver sin utrigger,
hadde Sikorsky-maskinen én hovedrotor og en
halerotor, slik vi kjenner på dagens helikoptre.
Brown og en kollega skulle hente to maskiner som var kommet med båt til Liverpool i
februar 1945 og fly dem til Farnborough. Der
spurte Brown amerikanerne om hvor instruktøren var. Svaret kom mens han ble pådyttet en
diger, oransje manual: Her har du instruk-tøren
din, kompis. Kollegaen karakteriserte å lese
denne manualen som å lese sitt eget
minneord. Den eneste trøsten var at Igor
Sikorsky hadde klart dette alene, så hvorfor
skulle ikke de? Senere fløy Brown over 500
problemfrie timer i dette helikopteret, noe som
er ganske enestående for et første
produksjonseksemplar.
Ikke bare flyhistorie
Rollen han hadde som ansvarlig for uttesting
av fly kapret fra fienden, brakte ham til
fronten under de alliertes innmarsj i VestEuropa i 1944-45. På jakt etter tyske fly
og ingeniører. På grunn av hans solide
tyskkunnskaper, ble han også brukt til å tolke
og bidra til å avhøre noen av Nazi-regimets
toppfigurer. Dermed var han involvert i
sentrale begivenheter, ikke bare i luftfartens
historie, men det 20. århundrets historie
generelt. Selv trekker han fram frigjøringen
av konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen
som er et sterkt minne. Han avhørte SS-sjef
Heinrich Himmler så vidt samme dag som
Himmler tok livet sitt med en cyanidpille.
«En usympatisk feiging», er Browns
karakteristikk av ham. Og han avhørte
Luftwaffe-sjef Herman Göring rett før han ble
sendt til Nürnberg for å stå til rette for sine
krigsforbrytelser. Ham fikk Brown et langt
bedre inntrykk av:
– På denne tida var Göring langt nede.
Deprimert og tynn. Mine sjefer tillot ikke at jeg
stilte ham noen politiske spørsmål, men jeg
fikk spørre ham om hva som helst knyttet til fly
og teknologi. Da han skjønte at han for første
gang skulle avhøres av en pilot, lyste han
opp. Jeg oppfattet ham som en svært
intelligent og karismatisk person. Og han ga
meg mye verdifull innsikt om hvordan
Luftwaffe-ledelsen tenkte og også om
hvordan Hitler tenkte om sitt flyvåpen, forteller
Brown. Han hjalp også til med å intervjue
ingeniørene Wernher von Braun, Kurt Tank,
Ernst Heinkel og Willy Messerschmitt. Men
ingen av dem møtte han noen gang etterpå,
selv om han indirekte kom nært innpå von
Brauns Apollo-arbeid.
– Jeg er en god venn med Neil Armstrong.
Men dette skyldes at våre slekter kommer fra
samme sted i Skottland, og har ingenting å
gjøre med von Braun, forteller han på et
engelsk som ikke lenger har særlige spor av
skotsk.
Norske opplevelser
Brown forteller om flere møter med spesielle
fly også i Norge. For eksempel da han
hentet hjem et sjøfly av typen Blohm & Voss
222 Viking, krigens største operasjonelle
fly som ble bygget i 13 eksemplarer. Ett
av dem lå fortøyd i Trondheim. Avgangen
fra Trondheimsfjorden holdt på å ende i
katastrofe på grunn av en Luftwaffe-major
som låste styringssystemene og med
ffisersbladet 15
Brown under testflyging av helikopter hands off.
overlegg ville krasje det gigantiske flyet med
seks dieselmotorer.
– Greit nok at Hughes H-4 var noe større,
men det kom jo bare 14 fot opp i lufta eller
noe slikt. Husk at dette var et operasjonelt fly.
Ganske imponerende, synes Brown. Han var
også i spissen for å hente hjem tolv
eksemplarer av Arado 234B fra Sola. Dette
tomotors jetflyet var av vedlikeholdsmessige
årsaker en smule nervepirrende.
– Jumo 004-motorene måtte totaloverhales
etter ti timer og hadde en levetid på 25 timer.
Men Adolf Galland fortalte meg at
motorlevetiden i praksis bare hadde det
halve. Og hvor lenge de forskjellige motorene
hadde gått på forhånd, ante vi jo ikke, forteller
Brown. I Danmark hadde han en episode der
den ene jetmotoren på et 234B eksploderte
16
ffisersbladet
på rullebanen. Men den viste seg å være
sabotert av tysk bakkemannskap.
Tysk teknologi
På Gardermoen holdt Brown et foredrag
om det han karakteriserer som det mest
innflytelsesrike året i luftfartens historie,
nemlig 1945. Og med et særlig fokus på de
tyske flyene.
– Hvorfor det?
– Fordi Tyskland var fullstendig overlegen
teknologisk. Vi briter var heldige, for
mye av teknologien og mange av de
beste ingeniørene endte opp i vår
okkupasjonssone. For eksempel tre
supersoniske vindtunneler, vi selv hadde
ingen, og en vindtunnel konstruert av
Vernher von Braun som tålte utrolige mach
4,4. Det er aldri blitt bygget noen bedre
vindtunnel siden, og det viser noe av
nivået tysk teknologi var på, sier Brown.
Vindtunnelene bidro i sin tur til å designe
skroget på Me 262.
– Det beste flyet du fløy i andre verdenskrig?
– Ja. Et fantastisk fly med totalt overlegne
egenskaper og en fart som tillot 262-pilotene
å starte og avslutte kampen akkurat når de
ville. Eneste problemet var at piloten hadde
kun to sekunder på seg til å skyte. Hadde
de konstruert det med luftbremser, kunne
de doblet angrepstiden til fire sekunder før
piloten måtte avbryte, påpeker Brown. Han
fløy i alt 52 forskjellige tyske flytyper fra andre
verdenskrig.
FAKTA:
Eric Brown foreleser og øser
av sine erfaringer.
Her er noen kjente flytyper
Brown har fløyet:
Arado 96B, Arado 196A, Arado 199,
Arado 232B, Arado 234B Blitz,
Arado 240, Avro Lancaster, Bell AH-1
Huey, Blackburn Buccaneer, Blackburn
Skua, Blohm & Voss 138, Blohm & Voss
141B, Blohm & Voss 222 Wiking,
Boeing Superfortress, Bristol Beaufighter,
Bristol Blenheim, Chance-Vought Corsair,
Consolidated Catalina, Consolidated
Liberator, Curtiss Helldiver, Curtiss
Kittyhawk, Dassault Mirage, de Havilland
Mosquito, de Havilland Vampire,
Dornier 17, Dornier 18, Dornier 24,
Dornier 26, Dornier 27, Dornier 217,
Fairey Swordfish, Fieseler Storch,
Focke-Wulf 190, Focke-Wulf 200 Kondor,
Gloster Gladiator, Gloster Meteor,
Grumman Albatross, Grumman Avenger,
Grumman Hellcat, Grumman Wildcat,
Handley Page Halifax, Hawker Fury,
Hawker Hunter, Hawker Hurricane,
Hawker Tempest, Hawker Typhoon,
Heinkel 111, Heinkel 115, Heinkel 162
Volksjäger, Henschel 123, Ilyushin 2
Shturmovik, Junkers 52, Junkers 87
Stuka, Junkers 188, Lockheed Hercules,
Lockheed Lightning, Lockheed Shooting
Star, Lockheed Starfighter, McDonnell
Douglas Skyhawk, McDonnell Phantom
II, Messerschmitt 109, Messerschmitt
110, Messerschmitt 163 Komet,
Messerschmitt 262, Messerschmitt 410
Hornisse, MIG-3, MIG-15, Mitsubishi
Zeke Zero, North American Mustang,
North American Super Sabre, Northrop
F-5, Republic Thunderbolt, Republic
Thunderjet, Republic Thunderstreak,
Saab Lansen, Sikorsky S-61, Sikorsky
S-76, Supermarine Spitfire, Vickers
Wellington.
Messerschmidt 162.
Reddet av kortvoksthet
Møter man Winkle, er det lett å glemme at den
vesle, spretne kroppen er født i 1919.
Og nettopp størrelsen mener han er årsaken
til at han overlevde sin flytur i DH 108 Swallow
– britenes første fly som brøt lydmyren, men
samtidig krasjet alle tre eksemplarene som ble
bygget og tok livet av tre piloter.
– Min noe utakknemlige oppgave var å
forsøke å gjenskape den første ulykken, som
tok livet av Geoffrey de Havilland Jr. Riktignok i
et fly med forsterkede vinger og utskytingssete.
I samme lave høyde, 10 000 fot og i mach
0,88, opplevde jeg den samme voldsomme
«pitch oscillation». Geoffrey ble funnet i Themsen med brukket nakke etter at hodet hans
hadde knust cockpithetta. Men han var en stor
mann, og jeg hadde satt setet så langt ned det
gikk. Dermed fikk jeg de ekstra sekundene til å
få flyet under kontroll. Men dette var nok det
nærmeste jeg har vært å omkomme i et fly,
forteller Brown.
Eksklusiv Spitfire-klubb
Brown går med et slips som har påbrodert en
smekker flykropp og karakteristisk vingeform.
Dette slipset er det kun dem med medlemskap
i Spitfire Society som kan ikle seg. Og for å
være med i denne foreningen må du enten ha
fløyet eller gjort designarbeid på det
legendariske jagerflyet.
– Vi begynner å bli ganske få igjen. Vi kan i
hvert fall ikke være flere enn hundre, forteller
han. På jakkeslaget har han en forgylt nål med
en liten F-35, det samme kampflyet som Norge
planlegger å kjøpe som erstatter for F-16.
– Den fikk jeg da jeg prøvde Lockheed
Martins F-35-simulator i forbindelse med at jeg
ble bedt om å vurdere VTOL-versjonen for den
britiske marinen, altså F-35B som kan lande
vertikalt, forteller Roberts. Med andre ord har
92-åringen fortsatt en viss innflytelse på Royal
Navys flyvåpen.
– Hva mener du om F-35?
– Tja, det var altså versjonen som kan ta av og
lande vertikalt jeg ga min vurdering av, og jeg
må si at jeg er en smule skeptisk til
klutsjsystemet som skal takle 42 000 pund
dreiemoment. Men dette er altså teknologi jeg
vurderer fra avstand, understreker flygerlegenden som blant annet har erfaring fra V/
STOL-flyet Harriers forgjenger, Hawker P.1127.
ffisersbladet 17
Litt av hvert
Norske F-16 skal få sensorer fra CASSIDIAN
Det skal leveres mer enn 100 missil-varslings
sensorer til våre F-16 jagerfly, og leveringen
starter i juni 2011. Sensorene skal varsle piloten
om innkommende missiler/raketter avfyrt fra
personell på bakken.
Systemet er kalt MILDS F, og er svært rask
og nøyaktig, med liten feilmargin. MILDS F
fungerer slik at det selv utløser motmidler, slik
som eksempelvis ”flares”. Dette gjør at piloten
kan konsentrere seg om prioriterte handlinger
i en stresset situasjon. Systemet er fleksibelt,
og kan monteres på enten pylons, pods, eller
i skroget på jagerflyet. Systemet blir i disse
dager implementert på Danskenes F-16A/B
Block 15. Systemet kan også hvis ønskelig,
monteres på våre helikoptere, transportfly og
overvåkingsfly.
MILDS (Missile Launch Detection System)
CASSIDIAN het for øvrig før EADS Defence
& Secutity.
Her ser vi en Dansk F-16 Block 15, som har MILDS F montert inn i pylon (to i bakkant og en i
front). Tilsvarende i pylon på motsatt side.
Er ikke ”loven” lik for alle?
Ansatte i Staten er pålagt å følge bestemmelse i Statens Personalhåndbok. Nå er
det kjent at statsråder mottar gaver i over
10.000 kroners klassen, med beste samvittighet. Statstjenestemenn kan derimot
ikke ta imot gaver som overstiger noen
hundrelapper. De oppfordres i Statens
Personalhåndbok til faktisk å ikke ta imot
noe i det hele tatt, fordi det kan påvirke
Anne-Grete Strøm-Erichsen avbildet i en
pause under BFOs kongress. Her bærer
tjenestemannens virke og dømmekraft.
hun klokken som hun tidligere hadde fått av
Tidligere forsvarsminister Strøm-Erchsen,
den Sveitsiske forsvarsministeren. I tillegg
prøvde med god hjelp av ”mørkets fyrster” i
har hun mottatt og beholdt Afghanske
forsvarsdepartementets embedsverk, for
tepper til en vedi av rundt 40.000 kroner.
en tid til tilbake å kvitte seg med brysomme
admiraler, generaler/brigaderer, som hadde en annen oppfatning
av hvordan Forsvaret skulle drives. De ble beskyldt for korrupsjon,
og for å ha mottatt bestikkelser. Beskyldningene viste seg å være
helt grunnløse, noe Strøm-Erichsen i ettertid aldri beklaget! Nå har
hun altså bevist at det er ”ikke gjør som jeg gjør, men som jeg
sier-prinsippet” som gjelder for statsråder. Det må være spesielt
vondt for Strøm-Erichsen, når det var nettopp henne som sto bak
de nye etiske retningslinjene for Forsvaret!
For i det siste har det som mange har merket seg, kommet
frem at både utenriksminister Jonas Gard Støre, tidligere
forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og kommunal- og
regionalminister Liv Signe Navarsete, har mottatt dyre gaver
når de har vært på jobb for Regjeringen. Bør vi ikke stille
spørsmål om ikke dette kan påvirke deres virke eller
dømmekraft? De har riktig nok oppgitt gavene på sine
selvangivelser, og påstår at de fulgte gjeldene regler på Stortinget, men hvor ble
det av vurderingsevnen? Sett i lys av at det nettopp er Regjering og Storting som
bestemmer lover og regelverk, så er det på høy tid at man setter søkelyset på det
etiske aspektet rundt det at ministere hever seg over lover og regler. For det er
nettopp dette regelverket som i verste fall kan brukes mot blant annet brysomme
tjenestemenn som man ønsker å kvitte seg med.
[email protected]
18
ffisersbladet
I lys av debatten rundt våre Afghanistansoldaters bruk av norrøne symboler, vil ubekreftede
rykter ha det til at Forsvarsministeren nylig
oppdaget denne lille krabaten utenfor en
souvenir-butikk på Karl Johan, og umiddelbart
krevde den fjernet. Slike norrøne og
krigshissende symboler vil vi ikke ha i Oslo by,
sier de usikre kildene at hun skal ha sagt.
Tommelen opp for BFO!
Få har unngått å legge merke til
BFOs gode markering og da også
seriøse profilering i media den
siste måneden. BFO har igjen stått
opp for sine medlemmer, spesielt overfor
våre soldater i Afghanistan i den opphausede
og såkalte “Valhall-saken”.
Tar man også i betraktning BFOs solide
faglige kompetanse, samt lederposisjon hva
angår forsvars-websider (www.bfo.no)og
medlemsmagasin (Offisersbladet), så er det
lett å skjønne hvorfor stadig flere melder
seg inn i BFO!
USS Independence er et
Littoral Combat Ship, USAs
svar på fartøy spesialisert
på operasjoner nært land.
Fartøyet ble tatt i operativ
bruk i januar 2010, og det
andre i rekkefølgen av slike
fartøy som den Amerikanske
marinen har. Det er General
Dynamics-Austal som
har bygget fartøyet. Det
er lett å få en slags ”Star
War” følelse når man ser
dette fremtidsrettede og
sikkert avanserte fartøyet.
Men innaskjærs, er det
fortsatt Norge som har det
kjappeste og beste fartøyet,
nemlig Skjold-klasse MTB,
eller kystkorvett, som er det
de nå velger å kalle MTB’en.
SPITFIRE SAGA bind 3!
Nå har det tredje bindet
av ”Spitfire Saga”
kommet! Her presenteres
331 og 332 skvadrons
tøffe, spennende og
nervepirrende tid fra
september 1942 til april
1943, med mengder av
bilder, tegninger, kopier av
flygernes kamprapporter
etter avsluttet tokt, samt
personlige beretninger
fra så vel flygere som fra
bakkepersonellet.
I løpet av 360 sider klarer forfatteren Cato Guhnfeldt
å bergta enhver flyinteressert, og jammen tror jeg han
vil klare å få med seg de som ikke er fullt så interesserte
også! For med bokens mange fantastiske fotografier,
personlige skildringer og vitnesbyrd, kombinert med
originaldokumenter, kart og rapporter, så blir boken rene
tidsmaskinen, som tar leseren tilbake i tid, slik at du
formelig hører Merlinmotoren, kan kjenne fuel-lukten, høre
skvadronens hund og maskot bjeffe, og lukte røyken fra
pipa til major og skvadronssjef Wilhelm Mohr.
Som de to foregående bindene, så er bind 3 et klart
”must” for alle flyinteresserte, men også for alle de som
ønsker å vite om Luftforsvarets spede begynnelse, og
hvilke verdier denne forsvarsgrenen er bygget på.
Vi gleder oss til de tre neste bindene som er planlagt,
og bøyer oss i støvet for forfatteren Cato Guhnfeldt,
som med sine enorme flyhistoriske detaljkunnskaper og
pågangsmot, sikkert klarer å samle hele Luftforsvarets
historie inn i 6 bind av ”Spitfire Saga”.
Informasjonsinnhenting, kildekontroll gjennom flere tiår,
samt skrivearbeidet som Guhnfeldt nå gjør, er nesten å
regne som rent forskningsarbeide. Boken gis ut av Wings
Forlag as, og vil kunne bestilles via internett, eller kjøpes i
de fleste bokhandlere.
Litt av hvert
Amerikansk ”Star War” til havs!
Veiledende pris : 495,- ISBN: 9788299807128 Forlag: Wings forlag as
Kanskje denne tegningen fra USA, er like gjeldene for manglende åpenhet, og det
norske forsvarets toppledelses vilje til å gi munnkurv til ansatte i vanskelige saker?
Når sjef FOH, generalløytnant Brovold går rundt med
sprayboks og sprayer over standariserte og internasjonalt
godkjente minemerker på kjøretøy som brukes av
mineryddere i Afghanistan, så blir det hele litt krampeaktig.
Foto: Forsvaret
ffisersbladet 19
8075_0 Inhouse N
Det lønner seg å samle alle
forsikringene hos oss.
Hos If får du tilgang til forsikringsprodukter som dekker usedvanlig mye. Samler du
forsikringene dine hos oss og blir If Pluss-kunde, gir vi deg inntil 20 % rabatt. I tillegg
får du penger inn på din personlige Egenandelskonto hvert år uten skader. Der kan du
samle inntil 4 000 kroner som du kan ha i bakhånd hvis uhellet skulle skje.
Som meldlem av Befalets Fellesorganisasjon får du dessuten 10 prosent rabatt på
forsikring av personbil, villa, hytte, fritidsbolig i utlandet, motorsykkel, fritidsbåt, verdisak,
husdyr og veteranbil.
20
Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon 23 09 24 50/
mil
05 10 24 00 eller [email protected] hvis du vil vite mer.
ffisersbladet
Som man sår, høster man!
nasjonen skal ha et adekvat og hensiktmessig Forsvar i
fremtiden, må det i den forestående Stortingsbehandling tilføres
reellt med midler for å hindre forvitring av sentrale operative
kapasiteter i det norske Forsvaret.
Det første er det nylig framlagte forsvarsbudsjettet.
I denne forbindelse vil jeg benytte anledningen til å takke NOFs
avtroppende leder Peter André Moe for tiden vi har hatt
sammen. Med deg går en markant, tydelig, fagforeningsleder
av for aldersgrensen, og din lange fartstid og innsikt og erfaring,
vil bli savnet i de kretser hvor befalets representanter skal gjøre
sin røst hørt.
Jeg har tidligere uttalt at budsjettet ikke avhjelper de langsiktige
strukturelle utfordringene Forsvaret står ovenfor. Store deler av
den politiske styrkingen av Forsvaret er kun interne endringer
av budsjettposter der gevinster av effektiviseringstiltak er tatt ut
på forhånd. Dette er kjente toner vi tidligere har advart imot.
Budsjettet for 2011 bidrar kun til å stille målsetningen om
”økonomisk og funksjonell balanse i 2012” i et vanskeligere lys.
Av den påståtte økningen på kr 308 millioner kr, er kun kr 75
mill nye midler. Regnestykket går opp ved at kravet om
interneffektivisering av Forsvaret (varige driftsbesparelser) på kr
233 millioner kr skal oppnås og ligger således til grunn for
budsjettøkningen. Med andre ord; regjeringen har i perioden
2008-2010 finansiert kr 547 mill av de 800 millionene (2008
kr), som lå til grunn for langtidsperioden 2008-2012. Dvs at det
gjenstår kr 253 millioner (2008) som må gis i 2012.
Utfordringen med å gå inn i de store tallstørrelsene i
forsvarsbudsjettet, er at det ikke er mulig å se konsekvensene
før budsjettet omsettes i praksis. På tross av dette mener BFO
at det som er framstilt som et stramt budsjett, viderefører
opplevelsen av reelle negative endringer av driftsituasjonen i
Forsvaret.
Det er også interessant at den nytilsatte statssekretæren i
Forsvarsdepartementet bekrefter BFOs uro ved å si at dette er
et stramt budsjett som gjør at Forsvaret har gigantiske
utfordringer som ikke blir løst i 2011.
Den andre saken som for tiden har BFOs spesielle
oppmerksomhet er landsmøtet til vår samarbeidspartner
Norges Offisersforbund (NOF) som blir arrangert i uke 41.
BFo–leder
De siste ukene har det pågått en mediestyrt debatt om
krigerkultur, og en eventuell ukultur, i Forsvaret. Debatten, som
etter BFOs oppfatning har vært meget ensidig og perspektivløs,
har ikke vært spesielt flatterende for Forsvaret, militære og
politiske ledelse. Debatten, og oppstyret rundt påståtte
hendelser, har tatt en god del av organisasjonens arbeidstid i
den senere tid, men jeg vil likevel her konsentrere meg om to
andre emner som vi for tiden har stort fokus på.
NOFs landsmøte tar avgjørelser som også vil kunne ha
omfattende innflytelse på BFOs rolle og utfordringer i framtiden.
Den viktigste for BFO er oppfølging av samarbeidsavtalen BFO
og NOF underskrev i 2009.
Der er hensikten å formalisere og videreutvikle dagens
samarbeid med mål om sammenslåing av organisasjonene.
BFO registrerer med glede og forventning at nyvalgt ledelse og
beslutningstakere i NOF har fått nødvendig mandat fra
Landsmøtet slik at en videreutvikling av samarbeidet med BFO
kan gå videre med øket kraft. Nå kan vi i fellesskap fylle ordene
samarbeid og sammenslåing med innhold og se til at dette
kommer enda tydeligere til uttrykk i konkrete handlinger til det
beste for befal i Forsvaret. Det er med forente krefter, mot felles
mål, fremtiden skal formes.
Avslutningsvis vil jeg gratulere Egil Andrè Aas og Torbjørn
Bongo med valget som hhv Leder og Nestleder i Norges
Offisersforbund.
BFOs ledelse ser frem til et fruktbart sammarbeid med dere.
Med disse valgene står befalskorpset godt rustet til å ta nye
steg til felles beste.
Et yrke – en organisasjon!
Dette ble selvsagt lagt merke til i Stortinget, og da opposisjonen
utfordret Forsvarministeren på dette forsøkte hun å dekke over
ved å vise til statssekretærens tilhørighet til Nord – Norge.
Hennes svar i Stortinget er ikke egnet til å berolige BFO med
tanke på Forsvarets drift i 2011. Nå må Stortinget på banen og
ta det ansvaret det påligger våre folkevalgte. Mener Stortinget at
[email protected]
Ett yrke
– en organisasjon!
ffisersbladet 21
BFO informerer
Kontaktinfo BFO
Funksjon
Navn
Kontor
Mobil
e-post
Leder
Eivind R Solberg
Område
23 10 02 30
934 08 550
[email protected]
Nestleder
Jens B Jahren
23 10 02 31
930 05 202
[email protected]
Forhandlingsleder
Ragnar Dahl
Medbest
23 10 02 38
934 98 520
[email protected]
Forhandlingsleder
Rune Rudberg
Medbest
23 10 02 36
934 20 377
[email protected]
Rådgiver
Tom Skyrud
23 10 02 39
473 87 648
[email protected]
Forhandlingsleder
Even Mølmshaug
Tariff
23 10 02 33
990 94 678
[email protected]
Forhandlingsleder
Rolf J. Ledal
Tariff
23 10 02 32
934 62 716
[email protected]
Kompetanseutvikler
Lars Omberg
23 10 02 40
920 91 238
[email protected]
Sekretariatsleder
Arild Helgesen
23 10 02 47
934 99 445
[email protected]
Lars Kristian Danielsen
23 10 02 41
905 85 355
[email protected]
og andre medlemsavtaler
Mona Eriksen
23 10 02 43
924 28 698
[email protected]
Resepsjonist/arkivansvarlig
Kyrre Felde
23 10 02 20
970 99 880
[email protected]
Organisasjonssekretær
Under ansettelse
Økonomileder
Mona S. Audne
23 10 02 46
957 50 165
[email protected]
Redaktør Offisersbladet
Einar Holst Clausen
23 10 02 42
928 14 251
[email protected]
Journalist/web ansvarlig
Jimmy Bjerkansmo
23 10 02 33
412 43 408
[email protected]
Markeds og
rekrutteringsansvarlig
Medlemsregister, forsikringer
Sentralbord
23 10 02 20 Sentralbord mil 0510 5694
Telefaks siv
23 10 02 25
Telefaks mil
0510 5655
OmrådetillitsvalgteTELEFONER
Funksjon
Navn
OTV Nord-Norge Bardufoss Jostein Flasnes (tir/tors)
22
MILSIV
MOB
FAKS
e-post
0580-7374
77 89 73 74
400 29 790
77 89 53 66 [email protected]
OTV Nord-Norge Skjold
Jostein Flasnes (man/ons/fre) 0580-7286
77 89 72 86
400 29 790
77 89 53 66 [email protected]
OTV Nord-Norge
Gunnar Lie Eide
77 89 24 16
400 20 701
0575-2345
[email protected]
0575-2416
OTV Midt-Norge
Morten Granhaug
0550-5232
73 99 52 32
928 11 172
73 99 52 33
[email protected]
OTV Midt-Norge
Frøydis Refsvik Grindstein
0565-7394
75 53 73 94
412 22 214
75 53 73 95
[email protected]
OTV Vest
Viggo Holm
0540-4010
55 50 40 10
400 36 653
55 50 34 87
[email protected]
OTV Vest
John. L Strømseng
0540-3486
55 50 34 86
926 24 550
55 50 34 87
[email protected]
OTV Utland
Tor Gunnar Gramnes
0510-9779
23 09 97 79
930 53 744
23 09 98 [email protected]
0502-2077
62 40 20 77
OTV Indre Østland
Jo Arne Bråten
474 51 980
[email protected]
OTV Indre Østland
Grethe Bergersen
990 06 521
[email protected]
OTV Viken
Pål A D Sævik 0510-9433
23 09 94 33 928 17 119
23 09 98 00
[email protected]
OTV Viken
Tor Gunnar Gramnes
0510-9779
23 09 97 79
930 53 744
23 09 98 [email protected]
ffisersbladet
BFO-uke på Luftkrigsskolen Det er bare fem plasser hvor
Kystvakten kan «spare»!
I forbindelse med den
offisielle åpningen
av skoleåret 2010 på
Luftkrigsskolen, var
BFO mannsterke til
stede hele uken på
”Kuhaugen”. Tirsdag ble
skoleåpningen markert
med oppstilling, samt taler i skolens auditorium.
Samme dag var både leder BFO Eivind Solberg og BFOs
forhandlingsleder Rune Rudberg til stede, og kadettene
som hadde interesse fikk møte leder BFO etter middag for
en uformell prat. Kadettene stilte en rekke spørsmål om
blant annet sikringslønn, profilering av Luftkrigsskolen samt
forvaltning av reglene for tildeling av familietillegg.
OTV Morten Granhaug og Frøydis Refsvik Grindstein fra
Region Midt-Norge hadde stand hele uka, og onsdag var
BFOs samarbeidspartner Milrab til stede med et utvalg
av varene de forhandler, noe som ble svært godt mottatt
av kadettene. Samtidig kunne Rune Rudberg fortelle
hvordan virkeligheten arter seg for den som har ønsket seg
sikringslønn (altså et minstelønnstrinn 45) som uteksaminert
fra en av de tre Krigsskolene.
Uka blir avsluttet med ”beercall”, og utlodning av iPad til én
av de som har vervet nye medlemmer i løpet av uken.
Dette fordi de berømmelige
nye, flotte fartøyene er leid. Det
medfører at de koster like mye
til kai som på patrulje. Med
andre ord vil det si at enten en
av tre Nordkapp-klasse med
helikopter, KV Svalbard med
helikopter eller KV Harstad, må legges til kai for å oppnå å gå i balanse.
Vi vet at flytting og omstrukturering av KV kommer til å koste - koste mye.
Dette til tross for at Forsvarsministeren (FMIN) sier vi skal spare 10 millioner
i året på omstruktureringen. Dette er en sum som er tatt ut av luften og som
ikke har hold i virkeligheten på kort sikt. Vi vet også at omstruktureringen må
tas av eget budsjett. De 46 millionene i økt tilførsel på budsjettet, dekker ikke
en gang økte priser og lønnsøkning for de ansatte. I tillegg annonserte FMIN
at arbeidet med å skaffe det 15. fartøyet er satt i gang! Hvem skal ro disse
båtene - ingen fra Kystvakten i hvert fall.
Forsvarsministeren lovet under møtet på Sortland at omstruktureringen av
KV ikke skulle gå på bekostning av den operative evnen. Nå, tre uker senere
er disse ordene ikke verdt fem flate fluer. Nå må jeg gå og ta meg en kaffe,
før jeg går i lufta.
Dette er en midlertidig ordning, og vil gjelde frem til det foreligger et gyldig
forsikringsbevis for Forsvarets ansatte.
Av: Forhandlingsleder Rolf J. Ledal
BFO-frokost og kaffe på ledelsesbygget
Molund, Setermoen
Torsdag 16. september stillte BFO ved OTV
Gunnar Lie Eide, Regionsstyreleder Johnny
Soleng og HTV for Hæren, Rune Isvik opp
med kaffe og solboller til alle som kom på
jobb ved det nye ledelsesbygget Molund på
Setermoen. Noen få av de som kom inn ble
litt nølende, og sa de var i feil forbund, men
de myknet fort opp da de skjønnte at de det
til tross ble unnet både kaffe og bolle. Mange
stoppet opp og slo av en prat. Mange temaer
opptar de ansatte, der de viktigste å nevne
er avdelingsbefalsordningen, normalopprykk
og ulike muligheter til å beholde opparbeidet
kompentase i Forsvaret. Det kan synes
som om det i mange tilfeller mistes verdifull
kompetanse grunnet stivbeint og lite
gjennomtenkt saksbehandling i FPT. Til tross
for at arbeidsgiver lokalt prøver å legge opp
fornuftige løsninger for å beholde verdifull
kompetanse kommer det til slutt ofte ganske
meningsløse avslag fra FPT.
Til lunsj flyttet BFO sin stand til
spisemessa, hvor også mange interesserte
stoppet opp og slo av en prat. Under parolen,
”BFO er der du er”, vil vi nok dukke opp både
HTV Hæren Rune Isvik i samtale med
interesserte på BFO sin morgenstand.
her og andre steder for å høre hva de ansatte
faktisk mener. BFO lytter og bringer dette
med seg inn i arbeidet for å styrke befalets
rettigheter.
Tekst og foto:
BFOs OTV Region Nord, Gunnar Lie Eide
Regionsstyreleder i BFO Nord-Norge,
Johnny Soleng på plass med BFO-stand i
spisemessen på Setermoen.
ffisersbladet 23
BFO INFORMERER
OMSTILLINGSBREV
NR 6/2010
Forsvarets nye struktur med 21 driftsenheter skaper utfordringer, nå trenger vi tid til å etablere en god plattform for
at våre tillitsvalgte skal være i stand til å bidra i omstillingen og ikke minst ivareta medlemmenes interesser. Et nytt
Forsvarsbudsjett bærer bud om nye omstillingstiltak uten økonomisk dekning. Uansett hvilke mål Forsvarssjefen har, gir
tiltakene ikke nevneverdig operativ effekt og er et kostnadssluk uten mål og mening. 2011 blir et nytt år med en
anstrengt økonomi og manglende operativ måloppnåelse.
Utflytting av staber er behandlet i St.prp. nr 1S
Det er bare å erkjenne, på tross av stor uenighet
fra nær sagt alle hold i Forsvaret, INI-staben flyttes
til Jørstadmoen, HV-staben til Terningmoen og
KV-staben, samt deler av KV-Sør flytter til Sortland.
Den kampen synes nå å være tapt, men BFO vil
arbeide kontinuerlig for at det avsettes penger til
omstillingen utover det ordinære budsjettet. Dette
er å kaste penger rett ut av vinduet. BFO vil i neste
gi sin dybdevurdering av budsjettet.
Årsverksforbruket i Forsvaret
Pr utgangen av august måned var årsverksforbruket i Forsvaret på 17 174 årsverk. Rammen i
Forsvars-sjefens virksomhetsplan er på 16 894,
dette gir et merforbruk på 280 årsverk.
Forsvarsdeparte-mentets mål er 16 751 årsverk i
2010 og det er vel dette tallet vi får lønnsmidler til.
Det betyr at et overforbruk påvirker den operative
evnen direkte i negativ grad. Forsvarssjefen har
hevdet at Forsvaret skal være nede på rammen
innen utgangen av året.
Enighet om ny tilpasningsavtale i Forsvaret
Partene ble 10.september 2010 enige om en ny
tilpasningsavtale for Forsvaret, nær 1 ½ år etter at
ny Hovedavtale i Staten ble ferdigforhandlet.
Årsaken til at dette har tatt tid er uenighet om den
mye omtalte områdetillitsvalgtavtalen (OTV),
konsekvenser av delegasjonsdirektivet og etablering av Forsvarets nye struktur hvor vi gikk fra 72 til
21 driftsenheter. Det er i mitt hode uinteressant om
dette skyldes arbeidsgiver eller tjenestemannsorganisasjonene, det viktige er at vi nå er enige.
En ny lærerik prosess
Prosessen har vært lærerik, men jeg sitter igjen
med et lite inntrykk av at det viktigste var å
redusere teksten i tilpasningsavtalen ut fra en ide
om at da blir det mindre å gjøre i DIFene. Faktum
er akkurat det motsatte, i det hovedavtaleteksten er
på det nærmeste altomfattende. Utfordringen er at
dette krever innsikt, kunnskap, vilje og evne til å
finne de gode løsninger i medbestemmelsens
tegn. Med store DIFer og mange nye tillitsvalgte,
sier det seg selv at her vil vi få noen utfordringer.
Utgangspunktet i denne situasjonen er at det må
være lov å feile, om man bare tar seg inn igjen.
Samarbeidsseminaret på Linnerud
Dette seminaret ble gjennomført i tiden 20-21/10.
Deltakere og program vitner om at man ønsker
fokus på medbestemmelse, inkludering og
ivaretakelse. Seminaret gir oss også muligheten til
24
ffisersbladet
å fokusere på informasjons- og samarbeidsavtaler,
samt prosess (dreiebok) ifm omstillinger. Når
Offisersbladet går i trykken, er seminaret enda ikke
gjennomført.
Informasjons- og samarbeidsavtale
Hjelpeverktøy til mal for I/S-avtale
Informasjons- og samarbeidsavtaler
Ifm forhandlinger om ny tilpasningsavtale,
behandlet også partene rammeverket (MAL) for
en informasjons- og samarbeidsavtale
(I/S-avtale) ved DIF. Intensjonen er at tilsvarende
avtaler skal utarbeides ved det enkelte
arbeidsområde basert på hvilke fullmakter de
har.
Dette HJELPEVERKTØYET, dekker de fleste
behov ved den enkelte DIF/arbeidsområde, men
det er hevet over tvil at behovet vil variere ifh
størrelsen på enheten og hvilket ambisjonsnivå
partene legger opp til. Det er opp til partene å
komme frem til en god I/S-avtale, som partene
er bekvemme med og som ivaretar formålet og
intensjonen i HA/TA.
Nedenforstående gir bare eksempler på hva en
I/S-avtale bør inneholde og er kun ment som et
hjelpevertøy for partene, ved både DIF og
arbeidsområde.
Parter og partsrettigheter
Dette punktet skal beskrive hvem som er parter
ved aktuell DIF. Partene sentralt har avtalt hvem
som er parter iht HA/TA § 9, dette fremgår av
protokollen. Det som er utfordringen er at mange
DIF/arbeidsområder inkluderer flere
organisasjoner enn de som har partsrettigheter
iht HA/TA § 9.
Arbeidsområder
HA/TA § 4 sier noe om etablering av
arbeidsområder. I prinsippet skal det etableres
arbeidsområder på de nivåer i Forsvaret
medbestemmelse skal utøves i samsvar med
HA. Forsvarssjefens direktiv for delegering av
myndighet (Delegasjonsdirektivet) gir
informasjon om hvilket ansvar og delegert
myndighet en DIF har og hva som kan delegeres
videre. Den enkelte DIF-sjefs delegeringsdirektiv
for sin DIF, gir retningslinjer internt i DIFen. Det
skal fremgå i avtalen hvilke arbeidsområder som
er avtalt innenfor den enkelte DIF.
Samarbeidsformer
I det formularet som er vedlagt
iverksettingsskrivet er det listet opp en del
eksempler. Nedenforstående tar for seg de fleste
forhold som bør inn i en slik avtale, med forslag
til tekst i I/S-avtalen. De avdelinger som har
overenskomstlønnet personell ved avdelingen,
må ta hensyn til dette nedenfor.
Vårt håp, er at alle DIFer i Forsvaret, inngår i en
mest mulig lik I/S-avtale, basert på MAL-en. På
denne måten kan vi utvikle samarbeidet i
fellesskap, basert på erfaringer fra år til år. Vi vil
gjøre feil, men de skal vi lære av og bidra til å
gjøre oss bedre som parter i arbeidslivet. Det
viktigste er at vi i fellesskap, på alle nivå i
Forsvaret, utvikler et samarbeid som bidrar til at
FSJen når sine mål, innenfor de rammer han har,
og at vi alle ivaretar de ansatte innenfor det lovog avtaleverk som gjelder. Uavhengig av I/Savtaler vil alltid overordnede avtaler ha forrang
foran lokale avtaler.
Følgende kan inngå i en I/S-avtale (listen er ikke
uttømmende):
• Det avholdes minst ett årlig
erfaringsdiskusjonsmøte. Møte avholdes innen
utgangen av november, arbeidsgiver er
ansvarlig for innkalling og skal føre referat fra
møte. DIF-sjef forutsettes å delta på møte.
Dersom man ønsker flere møter i året, skal
dette fremgå av I/S-avtalen.
• Det skal avholdes rutinemessige møter mellom
tillitsvalgte (TV) og arbeidsgiver (AG) året
igjennom. Tidspunkter skal fastsettes i avtalen.
• Tillitsmannsarbeid skal likestilles som tjeneste
• De tillitsvalgte kan avholde års- og
medlemsmøter i arbeidstiden, etter avtale med
AG, i hvert enkelt tilfelle.
• Partene er enige om at det skal avholdes faste
(datobestemte) rutinemessige HA/TA møter f
eks 1-2 ganger pr måned. Eks: torsdager i
tiden kl xx-xx i uke 2 og 4 hver måned. Utover
ovenstående kan arbeidsgiver kalle inn til
ekstra møter, når dette ansees nødvendig.
Møtene kan f eks inneholde:
o Informasjon om overordnede direktiver,
bestemmelser og pålegg fra høyere nivå som
innvirker på egen DIF
o Informasjon om Forsvarsbudsjett og
eventuelle konsekvenser dette har for DIFen.
oR
ettelser og tillegg til virksomhetsplan drøftes
før iverksettelse
oP
laner om interne utredninger og forslag om
intern organisasjonsutvikling (OU).
o Oversikt over den økonomiske situasjon,
herunder om tiltak må iverksettes for å unngå
budsjettoverskridelser/omdisponering av
vedtatt budsjett. Omdisponeringer av vedtatt
budsjett skal drøftes.
o Bemanningsplan, herunder evt innleie av
eksterne arbeidstakere
o Rene drøftings- og forhandlingssaker.
•M
øteinnkalling skjer til de tillitsvalgte og deres
vararepresentanter som er oppgitt iht
opplisting under parter i denne avtalen.
Saksdokumenter til møter skal sendes ut
elektronisk minimum 7 dagers før møtestart, 14
dagers frist skal tilstrebes.
•R
eferat etter møter, skal ikke underskrives,
men partene gis en uke til å foreslå endringer/
akseptere referat. Etter en uke ansees referatet
for godkjent. Protokoll underskrives i møte.
Kopi av referater og evt protokoll sendes de
avdelinger som blir berørt av behandlingen.
•K
rav om møter fra organisasjonenes side,
relatert til HA/TA § 12.2 skal behandles etter
de samme prinsipper som når arbeidsgiver
kaller inn til møte.
•D
e tillitsvalgte skal involveres i avdelingens
arbeid med budsjettinnspill og utvikling av
avdelingens virksomhetsplan på samme
tidspunkt som AG blir involvert. Med budsjett
forståes:
o Avdelingens innspill til Forsvarsbudsjettet
o Driftsbudsjett og vedlikeholdsbudsjett
•V
ed drøfting av avdelingens virksomhetsplan
skal normalt tidspunkt og varighet for
tillitsmannsarbeidet inngå (ved utarbeidelse av
et årshjul eller ved å bruke I/S-avtalen vil dette
synliggjøre ressursbruk for TV).
• I alle OU-tiltak (pålegg fra høyere nivå eller
egengenererte) legger partene til grunn at
dreiebok skal følges.
•D
et skal utarbeides en egen informasjonsplan/
avtale som benyttes ved omstillinger eller
vesentlig endring i arbeidsmetoder og
prosess.
•P
rosjektarbeid og utviklingsarbeid er
gjenstand for medbestemmelse iht HA/TA.
Medvirkning avtales når TV gis informasjon om
prosjekt-/utvalgsarbeid.
•E
ndringer i arealdisponeringsplan skal
forhandles/drøftes avhengig av hva som
behandles.
•D
et skal fremgå i denne avtale hvilke
tillitsvalgte som skal underskrive arbeidsplaner
for aktuelt fagområde, f eks tropp, kjøkken,
lager, verksted. Tvistesaker behandles i
samsvar med HA/TA § 18.
• Partene er enige om at innholdet i denne
avtale skal bekjentgjøres for de ansatte.
• Det pålegger begge parter å bidra til at avtalen
overholdes og derved bidra til et best mulig
samarbeid.
• Osv, osv.
Varighet
Her føres inn datoen for når partene ble enige om
en I/S-avtale, samt avtalens varighet (max 31 des
2012). Det bør også anføres at avtalen kan endres
gitt enighet, basert på erfaringsmøter.
Sted, dato
Underskrift av partene.
Avtalen kan også inngås med Fellesforbundet.
Andre avtaler som bør inngås ved avdelingen
I tillegg skal partene lokalt, inngå egne avtaler
for mange forskjellige forhold på arbeidsplassen.
Disse avtalene er ikke en del av I/S-avtalen, som
eksempler på slike avtaler nevnes:
• I spesielle situasjoner (omstillingsprosjekter/
utredninger/arbeidsgrupper mv) kan partene
avtale at den tillitsvalgte får avsatt en bestemt
tid for løsning av de oppgaver han har som
tillitsvalgt. Dette avtales i hvert enkelt tilfelle. I
prinsipp skal ikke den tillitsvalgte tape
økonomisk på verv som tillitsvalgt og det
tilligger arbeidsgiver å planlegge møteaktivitet,
prosjekter mv som tar hensyn dette. Det bør
inngås egen avtale om dette i hvert enkelt
tilfelle.
• Avtale om at den tillitsvalgte kan bruke
kontorteknisk materiell, kopiering, datamaskin
og telefon.
• Partene er videre enige om at endringer i
overordnede avtaler som innvirker på
avdelingens arbeidstidsavtale, skal forhandles
inn uten unødig opphold, selv om normalfristen
er 3 måneder. Ansvaret for oppfølging og
iverksetting av endringer tilligger arbeidsgiver.
• Partene skal forhandle om hva som regnes
som tilfredsstillende kvarter ved avdelingen.
Enigheten nedtegnes i en egen protokoll.
• Partene kan drøfte retningslinjer for
permisjonsbestemmelser innen egen DIF i
samsvar med Hovedtariffavtalen. Slike
bestemmelser er underlagt arbeidsgivers
styringsrett.
• Samarbeidsavtalen gjelder også forhold
knyttet til hovedtariffavtalen. Partene bør
avklare, i samarbeidsavtalen, hvordan
punktene i avtalen skal behandles innenfor
egen DIF, med utgangspunkt i de fullmakter
DIF-sjefen har.
• Partene bør videre utarbeide egne
retningslinjer for oppmerksomhet og gaver ved
aktuell DIF.
Møte i FHAMU
Leder FHAMU Eivind R Solberg har mange
saker å behandle.
Det fjerde møte i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg ble gjennomført 23.september i
krigsskolens lokaler i Oslo. Saker som kan
refereres er som følger:
• Det blir 4 faste FHAMU-møter i 2011 med 2
blinddatoer. Forutfør FHAMU-møtene
gjennom-føres møte i arbeidsutvalget (AU).
Første møte i 2011 gjennomføres på
Haakonsvern 2-3 februar, hvor første dagen er
en kursdag. De andre faste møtedagene er
29/6, 23/9 og 30/11 med blinddatoer 6/4 og
26/10.
• GIS gikk gjennom vernetjenesten i Sjøforsvaret
og på papiret ser vernetjeneste ut til å fungere
etter sin hensikt.
• Informasjon fra Forsvarets hovedverneombud
vedrørende organiseringen av vernetjenesten i
Forsvaret og hvilken type informasjon
verneombudene har krav på.
• FHAMU fikk en status for omstillingens fase 2B
og FHAMU uttrykte bekymring mht tidsplan og
hvilke utfordringer dette gir. Nå har Forsvarsstaben endret tidsplanen noe, som gir et bedre
utgangspunkt for en forsvarlig behandling. Det
hindrer ikke at noen blir ferdig før tidsplanen,
ikke alle omstillinger er like krevende.
• Mange etterlyste statusen for arbeidet med
mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet
i Forsvaret. Status er at FSAN viderefører sitt
forskningsprosjekt iht en fastsatt tidsplan som
ikke kan fravikes. Nødvendig tiltak, utover det
som er iverksatt, iverksettes for å ta tak i de
forhold som allerede er avdekket. En
handlings-plan skal presenteres på
desembermøte.
• FHAMU behandlet bestemmelser for bruk og
vedlikehold av truck, basert på en ulykke i
2001.
• Gjennomgang av Forsvarets strålevernorganisasjon, herunder tiltak som er iverksatt.
Ikke lukkede avvik forventes lukket snarest. En
handlingsplan skal legges frem i desember.
• Et direktiv for sikkerhetsstyring, relatert til
virksomhetsstyring vil bli behandlet i
desember-møte. BFO erkjenner at man trenger
noe tid før man får enighet om hva
sikkerhetsstyring i relasjon til
virksomhetsstyring egentlig betyr.
• Status bruk av overtid. FHAMU er klar på at
lovbrudd ikke aksepteres. Innføring av nye
bestemmelser vil forhåpentlig gi den effekt
FHAMU etterlyser. En tilbakemelding vil bli gitt
i første møte i 2011.
• FHAMU ønsker kontinuerlig fokus på
ulykkesforebygging og oppfølging av ulykker i
Forsvaret. Det skal lages en plan for utvikling
ev en metode for registrering, oppfølging og
forebygging av ulykker.
• Status sykefravær har lenge vært et tema i
FHAMU. Fra 1.april 2011 innføres en revidert
statistikk for sykefravær (inkl egenmelding)
Statistikken skal danne grunnlag for
forebygging på alle nivå.
• Kantine og depotsituasjonen ved LV 131
Søreisa har funnet sin løsning lokalt og FHAMU
ffisersbladet 25
BFO INFORMERER
fant grunn til å gi ros for den lokale behandlingen. Saken lukkes under forutsetning av
oppstart av bygging av nytt depot i 2011.
BFOs kommentar til FHAMU-behandlingen.
Utvalget har siden oppstarten i 2001 blitt mer og
mer fokusert på behandling av overordnede
saker. Takhøyden for debatt i
arbeidsmiljøutvalgene må løftes, men AMU er
ingen kampa,rena.Det er gjennom åpen dialog
og prosess, partene finner de gode løsningene.
En forutsetning for all AMU-behandling er at de
saker som behandles er rela-tert til AML § 7-2 og
at sakene er godt forberedt.
Forsvarssjefens (FSJ) virksomhetsplan (VP)
Siden siste utgave har vi hatt 3 HA/TA-møter
sentralt. Her har vi blant mange ting, behandlet
rettelser og tillegg (R&T) til FSJ VP. Av de sakene
vi kan referere, nevnes:
• Oppdrag vedrørende endringer i HVs operative
struktur, herunder behov for vurdering av
ressursfrigjøring knyttet til HVs distriktsstruktur
• Oppdrag til FAKT og deltakende avdelinger
vedrørende gjennomføring av militærparader i
Oslo
• Kurs i vinterkrigføring – oppdrag gitt til HV
• Oppdrag om vurdering av behov for eiendom,
bygg og anlegg (EBA) for GIL, GIS, GIH, FOH
og sjef INI
• Donering av feltsykehus til Makedonia
• Pålegg om at et fullstendig materiellregnskap
er etablert i FIF i løpet av 2010
• Anbefaling om ny organisering av idretts- og
velferdsassistentutdanningen
• Pålegg om at konsekvenser mht nye oppdrag
som tildeles innenfor tildelt ramme, skal
utredes før R&T sendes ut
• Beredskapsoppdrag til HMKG opphører fra
1.januar 2011 (omtalt i VG)
• Forsvarsstaben vil bli videreført med dagens
årsverksramme inntil videre. Årsaken er
behovet for å beholde styringsevne i
omstillingen.
• Årsverk og tildelingsendringer (økonomi)
BFO forutsetter at de tillitsvalgte lokalt blir
orientert om rettelser og tillegg i FSJ VP, på de
DIFer som blir berørt av R&Tene.
Drøftingsmøte i FLO
7.oktober var HTVene innkalt til møte i FLOstaben. Av saker som ble tatt opp til drøfting/
forhandling nevnes:
• Opprettelse av prosjekt bedre anskaffelse. Et
prosjekt som ventelig vil gi betydelig
besparelser i de nærmeste årene. Partene ble
enige om at mandat for prosjektet skal drøftes
og organisasjonene skal delta i
arbeidsgruppen mv.
• Det ble gjennomført et arbeidsmøte
vedrørende ny informasjons- og
samarbeidsavtale i FLO
• Videre ble stillinger tilknyttet elektroniske
sikringstjenester drøftet ut av FLO OPL/F og
over i Forsvarsbygg. Totalt gjelder dette 7
stillinger, hvorav 5 er bemannet.
26
ffisersbladet
vedvarende/forverret ubalanse i 2011. Man
skal se på en ny struktur i den hensikt å frigjøre
mer penger til trening. Partene drøftet
mandatet for arbeidsgruppen og at de
tillitsvalgte skulle delta både i arbeids-gruppen
og i referansegruppen.
Oblt Geir Botten lyser av iver, når han kan
snakke omstilling.
Ukentlig omstillingsforum
Oblt Geir Botten leder møtene i omstillingsforumet. Dette møte har til hensikt å utveksle
erfaringer mht hvordan framdrift og milepæler i
omstillingen ivare-tas. Denne gangen var det full
gjennomgang av dreieboken og vi vil etter
planen sluttfører drøft-inger av dokumentet 18.
oktober 2010. BFO tok opp problemstillingen
rundt det faktum at Forsvars-ministeren,
sammen med andre regjeringspartier, har
avholdt en rekke pressekonferanser rundt om i
landet, som tilkjennegir at Kystvakten skal ledes
fra Sortland, Heimevernet fra Terningmoen og
INI fra Jørstadmoen. Dette bør få konsekvenser
for hva vi skal behandle i fase 2B.
Månedlig informasjonsmøte i HV-staben
Flaggkommandør Ketil Olsen er en inkluderende møteleder. Til venstre oblt Terje
Kristoffersen, til høyre for Olsen, Kommandør
Lars Auli og orlogskaptein Ulf Bergstrøm
11. oktober var HTVene invitert til månedlig
informasjonsmøte i HV-staben. Det ble gitt
følgende informasjon:
• Det ble gitt informasjon om Heimevernets 016
avdelinger. I hovedsak gjelder dette 5 tropper,
hvor troppsjefene er yrkesbefal, en stilling er
vakant. Troppsjefer og distriktssjefer vil bli
innkalt til et informasjonsmøte. Saken skal
behandles i samsvar med HA/TA.
• HV skal ned med 23 årsverk. Dette er en
utford-ring selv for store DIFer, HV er en relativt
liten DIF. Noe av problematikken skyldes
FRIFLO, hvor blant annet HV fikk overført et
kjøkken i Banak uten bemanning (normalt
minimum 3 årsverk). Det er en betydelig
utfordring at de 8 årsverkene vi fremforhandlet
ifm FRIFLO-prosessen først kommer 1.august
2011.
• HV-staben forbruker flere årsverk i dag en
forutsatt. Dette er nødvendig ifh til en forsvarlig
forvaltning. HV-staben ønsker å utrede
oppheng-et til flere satilitter ute i
distriktsorganisasjonen.
• Med referanse til Rettelse og tillegg nr 6 til FSJ
VP er HV pålagt å utrede egen regional
organisa-sjon. Dagens struktur gir liten
mulighet til trening og HV forventes å ha en
Nye HTVer presenteres
BFO har tilskrevet generalinspektøren for
Hæren, Generalinspektøren for Sjøforsvaret,
General-inspektøren for Heimevernet og Sjef
FLO ved-rørende et møte for å presentere nye
hovedtillits-valgte (HTV) i samsvar med ny
struktur, 16.sep-tember 2010. Initiativet ble tatt
for å etablere et forhold mellom nye DIF-sjefer og
våre HTVer.
Den første som svarte oss var GIS, men som
følge av at vår HTV kom fra Kystvakten, samt at
GIS er på reise i hele oktober, blir det møte en
eller annen gang i november. Den andre som
svarte var GIHV og det møte ble avholdt 11.
oktober, se nedenfor. Sj FLO har enda ikke
funnet tid i sin kalender men har gitt melding om
at møtet blir avholdt i nær framtid. GIH har enda
ikke svart, men det kan ha sin årsak i det
mediekjøret som har vært rundt Afghanistan de
siste ukene. BFO vil ta samme initiativ ovenfor
andre DIF-sjefer i tur og orden.
Generalinspektøren for Heimevernet, General
Kristin Lund, tok utfordringen på strak arm. Med
stabssjef Flaggkommandør Ketil Olsen som
medspiller møtte nyvalgt HTV i HV løytnant
Tommy Ringstad fra HV-3 opp på
generalinspektørens kontor. Tema for møte var
presentasjon, etablere et samarbeid og angi
utfordringer i tiden som kommer. Det ble et
hyggelig møte og jeg blir glad når DIF-sjefen
presiserer behovet for åpenhet, kommunikasjon
og medvirkning. Hun ga tydelig inntrykk av at HV
har behov for tillitsvalgte og at hun som sjef
ønsket et tett samarbeid med de tillitsvalgte.
Tommy fikk anledning til å presentere seg selv
og påpekte behovet for at man etablerer en
avtale med de tillitsvalgte, slik at HTVene kan
utføre sine oppgaver i trygg forvisning om at
forholdende blir lagt til rette. Ikke minst er dette
viktig ovenfor hans sjef i HV-03, som så mange
andre sjefer sliter med ressursmangel. I det store
og hele et svært positivt møte med sjefen og
hennes stabssjef. Møte bar bud om at man
ønsker å gjøre ting riktig, men at det ville oppstå
situasjoner hvor et godt samarbeid ville bli satt
på prøve. Generalinspektørens holdning er at vi
må i fellesskap bygge en plattform for best mulig
samarbeid og ønsket med det Tommy Ringstad
lykke til med vervet som BFOs HTV i HV.
[email protected]
Overbelastning på befalet!
En, foreløpig, lite påaktet bestemmelse
i Særavtale for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner er det såkalte
”belastningstillegget”. Regelen i særavtalen
lyder som følger: ”I de tilfeller arbeidsgiver ikke overholder
hjemmeperioden i h t normalbegrepet i
forskriften til Lov om personell i Forsvaret,
dvs dobbelt så lang hjemmeperiode som
deployeringsperiode, tilstås økonomisk
kompensasjon pr mnd tilsvarende
kr 4000,- i ny deployeringsperiode.
Bestemmelsen gjelder også eksternt
rekrutterte. Bestemmelsen gjelder ikke ved
rekapitulering”.
Denne regelen kom inn i Særavtalen for å
fungere som en sperre for Forsvarets villighet
til å bryte forskriftsbestemmelsene; altså
kan regelen ses på som en verneregel. Fra
BFOs side var ikke denne delen av avtalen
ment å skulle være en kilde til øket lønn,
men rett og slett en spore til å forhindre at
Forsvaret gjenbrukte personell alt for hyppig.
Nå ser BFO med bekymring at statistikken
viser at stadig flere får tillegget utbetalt. Fra
beskjedne 27 stykker som fikk tillegget i 2006
har 270 stykker fått utbetalt kompensasjonen
hittil i år. I en reportasje på NRK reagerer
Jon G. Reichelt som er psykiater og sjef for
Forsvarets psykologiavdeling på forholdet
og sier at en soldat som er i Afghanistan bør
være hjemme minst fire ganger så lenge,
etter at oppdraget er over.
Altså: om man er ute i seks måneder, bør
man være hjemme i minst to år. Forholdet
mellom tiden ute og hjemme er ment å være
1 til 4. Grunnen er at tiden ute i felt innebærer
ekstreme påkjenninger, og at man må være
på vakt, hele tiden. Det gjør at nervesystemet
går på høygir, og trenger å skru seg ned
mellom slagene. Denne tommelfingerregelen
er allment akseptert i NATO, og faktisk i
Forsvaret. Imidlertid har Forsvaret store
problemer med å fylle ut tjenestestillingene,
særskilt i små spesialmiljøer. Man velger i
stedet å sende ut personell som ikke har
oppfylt kravet til hjemmeperiode. BFOs leder,
Eivind R Solberg, ser med bekymring på
LEDERKONFERANSE 2010
23-25 november
”BFO INN I FREMTIDEN””
Den videre utviklingen av BFO i ”et samfunns- og arbeidstakerperspektiv
Lederkonferansen i år gjennomføres på
Clarion Hotel Oslo Airport 23-25 november.
- Rekruttere, beholde og utdanne lokale tillitsvalgte
- Hvordan ta vare på og videreutvikle det allerede gode tillitsmannsarbeidet
- Videreutvikling av lokalforeninger og regioner.
Lokalforeningsledere, utenlandsrepresentanter og hovedtillitsvalgte er obligatoriske
deltakere til denne BFO opplevelsen.
Fakta om BFO lederkonferanse:
BFOs lederkonferanse arrangeres årlig så fremt det ikke er kongressår. Målet er å ta
vare på de som frivillig bruker sin tid som lokalforeningeleder. Alle lokalforeningsledere,
hovedstyremedlemmer og utvalgte delegater fra BFOs avdelinger i utlandet kalles inn til
konferansen.
I år deltar også DIF HTVene i BFO.
Lederkonferansen skal:
• Gi inspirasjon og motivasjon til lokalt tillitsvalgte
• Gi de styrende organene i BFO signaler
• Gi lokalforeningslederne kompetanse innen fag,
drift eller perspektiv
• Bygge nettverk mellom de tillitsvalgte slik at det er lettere å
søke råd hos hverandre
• Gi signaler til arbeidsgiversiden, samfunnet eller politiske
myndigheter
Det vil også i år bli spennede foredragsholdere og
underholdningsinnslag i kjent BFO-stil.
Velkommen til Lederkonferanse!
Årets høydepunkt for deg som er tillitsvalgt i BFO.
denne tendensen og sier til Offisersbladet
at dette viser at BFOs årelange fokus på
belastningsproblematikken i Forsvaret får sin
bekreftelse.
”Vi vet at et slikt råkjør som Forsvaret
gjennomfører kan bety ubotelig skade for
enkelte veteraner. Det er simpelthen ikke
verdt det når vi vet en god del om sørgelige
enkeltskjebner fra tidligere intops – oppdrag”.
Generalinspektøren for Hæren, Per Sverre
Opedal, innrømmer at det mangler folk, og
hevder at det kun finnes to måter å løse
problemet på; enten ansette flere folk, eller
redusere ambisjonene ute. BFO har advart
om denne problemstillingen i en årrekke,
og nå som problemet er oppe i dagen vil vi
utfordre Forsvarsdepartementet til å svare på
hvilke grep de akter å ta for å løse problemet.
[email protected]
Ny OTV Region Vest
Kapteinløytnant Viggo Holm har startet
opp som ny OTV Vest, med base/
kontor på Haakonsvern. Der skal han
virke sammen med BFOs andre OTV i
regionen, nemlig kapteinløytnant John
Strømseng.
Viggo er 39 år, gift med Linda, har tre
barn, og de bor i Sandefjord. Han ble
klimaflyktning i desember 2009, da han flyttet fra Bergen til
Sandefjord, og er nå pendler uten pendlerstatus. Han er født
og oppvokst på mørekysten, og begynte i Marinen i 1991
under førstegangstjenesten.
Viggo har tjenestegjort som marinetelegrafist før han sluttet i
1996, og tok maritim utdanning ved Høgskolen i Vestfold.
Han begynte på igjen i Marinen høsten 2002, og har gått
gradene i minevåpenet siden da, kun avløst av Langkurs for
Maritime Operasjoner (LMOPS) skoleåret 2005/2006, samt
sjefskurs våren 2008.
Heiste kommando for første gang i mai 2008 på KNM Hinnøy.
Har også hatt kommando på fartøyene KNM Alta og ikke
minst KNM Otra. Som nå etter ryktene på folkemunne snart
blir døpt om til KNM BFOtra, nå som Viggo har blitt OTV på
heltid.
Vi ønsker Viggo velkommen på vinnerlaget – og ønsker han
lykke til!
ffisersbladet 27
BFO INFORMERER
Fortsatt ubalanse
– ingen økt operativ evne
Utfordringene med å gå inn i de store tallstørrelsene i forsvarsbudsjettet, er at det ikke
er mulig å se konsekvensene før budsjettet
omsettes i praksis. På tross av dette mener
BFO at det som er framstilt som et stramt budsjett, viderefører opplevelsen av reelle negative
endringer av driftsituasjonen i Forsvaret.
Budsjettet avhjelper ikke de langsiktige
strukturelle utfordringene forsvaret står ovenfor.
Store deler av den politiske styrkingen av
Forsvaret er kun interne endringer av budsjettposter der gevinster av effektiviseringstiltak er tatt ut på forhånd. Dette er kjente toner
vi tidligere har advart imot.
Kun 75 millioner i reell økning
BFO mener at budsjettet for 2011 kun bidrar til å
stille målsetningen om ”økonomisk og funksjonell balanse i 2012” i et vanskeligere lys. Av den
reelle økningen på kr 308 millioner kr, hevder
regjeringen at kr 75 mill er nye midler, dette
forklares med at kravet om interneffektivisering
av Forsvaret (varige driftsbesparelser) på kr 233
millioner kr skal oppnås og ligger til grunn for
budsjettet. Med andre ord; regjeringen har i
perioden 2008-2010 finansiert kr 575 mill av de
800 millionene (2008 kr), som lå til grunn for
lang-tidsperioeden 2008-2012. Dvs at det
gjenstår kr 225 millioner (2008) som må gis i
2012.
Forsvarets vanskelige driftssituasjon burde
være så kjent at regjeringen hadde sett seg tjent
med å finansiere utover det synliggjorte budsjettet. Jeg tror statssekretæren kom med
dagens understatement da han sa at ” Forsvarssjefen nok ikke kom til å ta bølgen over
budsjettet”
Budsjettet stiller forsvarsgrenene og HV ovenfor store utfordringer også i 2011 da driftsitua-
sjonen ikke endrer seg nevneverdig. Det er
imidlertid gledelig at arbeidet med veteraner
videreføres med nødvendig trykk, samtidig som
Hærens midler er planlagt brukt til flere årsverk
for derigjennom å redusere belastningen ved
utenlandsoperasjoner.
kroner. Totalt antall seilingsdøgn økes noe.
Nye fartøyer (Skjold og Fridtjof Nansen kl
fregatt) prioriteres. Kystvakten får kr 47.2
millioner hvor målet er mer aktivitet i Nordområdene, reduksjon i sør, herunder ett indre
kystvaktfartøy i sør, legges til kai.
Noen tallstørrelser i budsjettet
Utflytting av INI-stab til Jørstadmoen, HV-stab
til Terningmoen og KV-stab til Sortland skal
skje snarest og senest innen 2012. Flyttingen
er ikke finansiert gjennom Forsvarsbudsjettet i
2011. Flyttingen var av departementet
kostnadsberegnet til å være om lag 200
millioner kroner.
Luftforsvaret får lite i budsjettkampen
Luftforsvaret får kr 88.5 millioner kr. Man skal
videreføre satsningen på F-16 DH-20 og Orion
(P3).
Fortsatt stor intensitet i utenlandsoppdrag
Afghanistan innsatsen vil fortsatt utgjøre
Forsvarets viktigste bidrag til internasjonale
operasjoner. Regjeringen foreslår å styrke
budsjettet med kr 77 millioner. I tillegg ønsker
regjeringen å bidra med ca 150 personell til
EUs innsatsstyrker for militær krisehåndtering.
I tillegg videreføres oppdrag i Sudan og
regjeringen vurderer å stille med ytterligere
styrkebidrag i andre FN-ledede operasjoner.
Hæren får noe mer til øving
Hæren styrkes med 205.6 millioner kroner,
hvorav 140 millioner hevdes å være friske
midler. Det legges opp til en reell bemanningsøkning, økt trening av styrker til intops med
tanke på redusert belastning. Utfordringen er
at Hæren allerede i dag forbruker betydelig
mer enn det som beskrives som friske midler.
Sjøforsvaret vil ikke få flere seilingsdøgn
pr fartøy
Sjøforsvaret får en økning på 80.7 millioner
Koster det mindre å øve Heimevernet?
Heimevernet får en faktisk økning på kr 8.1
millioner. 90 prosent av innsatsstyrken og 38
prosent av forsterkningsstyrken skal øves. Totalt
skal Heimevernet øve ca 18 % mer enn i 2010.
Usikker på om FAKT får en reell økning?
Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon
(FAKT), får en styrkning på kr 15 millioner,
mens det samtidig er innarbeidet en økt
husleie på 20 millioner. Musikken får totalt 1
millioner kr ekstra.
Økt sikkerhet i Afghanistan
Posten materiellinvestering er gitt en økning på
kr 309 millioner kroner.
Økt fokus på veteranvirksomhet
Innenfor personell og kompetanseområde skal
veteranarbeidet styrkes ved at det skal legges
frem en handlingsplan som vil ha særlig fokus
på økt forskning og samarbeid med andre
departementsområder, særlig NAV. La oss si det
slik, her skal det utføres mye utrednings- og
oppfølgingsarbeid, som ikke synes å være
finansiert.
Utover dette, videreføres satsningen på
overføring av ressurser fra stab/støtte til operativ
virksomhet, økt kvinneandel, forsvarlig
forvaltning, styrking av ledelse og kompetanse.
Kort sagt, de samme oppdrag, men med mindre
ressurser.
Et utfordrende budsjett
I det store og hele et utfordrende budsjett,
som lang fra vil gi de operative gevinster
man foruttsetter, men som sagt – det kan ikke
dokumenteres før budsjettet omsettes.
[email protected]
28
ffisersbladet
Gjelder normalavansement
for deg?
De sentrale partene i Forsvaret
har gjennomført drøftinger
for å etablere retningslinjer
for hvordan FDs pålegg om
normalavansementet skal
forvaltes. BFO ønsker blant annet
en forbedring av vilkårene for de som gjennomfører flerårig
befalskole. Dette er partene enige om å jobbe videre med.
Skrivet som omhandler normalavansement er nå distribuert ut,
og ligger ute på www.bfo.no sammen med referatet.
Når det gjelder kategorien engasjert personell, er det
uakseptabelt for BFO at fast tid i grad som engasjert, ikke
teller med i de tilfeller hvor personellet eksempelvis går over
på avdelingsbefalskontrakt. Den endelige praksisen rundt
dette er ikke ferdig diskutert mellom partene, men BFO har tro
på at en løsning/avklaring vil være på plass innen kort tid. Vi
vil da informere våre tillitsvalgte ASAP for å unngå usikkerhet i
forvaltningen.
Normalavansement – del 2
Det har vært en del
usikkerhet rundt
hvordan man skal
vektlegge erfaringen
til engasjert befal og
plikttjenestebefal ifm
normalavansementsordningen, da dette ikke har kommet klart frem i de
skriv som er distribuert.
Erfaring som engasjert teller med i normalavansements ordningen!
BFO ønsker å klargjøre følgende: For befal på kontrakt/engasjert, teller
erfaring i fast grad med ift normalavansement på det tidspunkt befalet
eventuelt går over på Avdelingsbefalsordning eller Yrkestilsetting.
For befal på plikttjeneste teller tiden i fast grad med ved overgang til
avdelingsbefal.
Partene vil drøfte og utarbeide en tekst ift ovenstående.
Rune Rudberg
Forhandlingsleder BFO
Rune Rudberg
Forhandlingsleder BFO







  














ffisersbladet 29
BFO INFORMERER
BFO har partsnivået på plass på Ramsund orlogsstasjon
Torsdag 9. september 2010 ble det avholdt et
medlemsmøte for BFO-medlemmer ved
Ramsund orlogsstasjon. Det ble avholdt valg
av ny ATV og to varamedlemmer. Ramsund
orlogsstasjon omfatter RSF-tjenestene ved
Trondenes i Harstad og Ramsund og innehar
rollen som lokal koordinerende myndighet.
Fase 2 B av omstillingen skal snart påbegynnes og det er derfor spesielt viktig at partsnivået er på plass. Ny ATV ved avdelingen er
Kristian Hyllestad og vil i sin rolle spesielt ta
ansvar for de mer overordnede drøftinger og
forhandlinger ved orlogsstasjonen. De to
varaene Finn Arnold Risnes (Ramsund) og
Mats Brodtkorb (Trondenes) vil først og fremst
ta ansvar for drøftinger av mer rutinemessige
saker som arbeidsplaner og vaktlister. OTV
Gunnar Lie Eide holdt informasjon om aktuelle
saker i tiden og hadde med seg noe stæsj til
de fremmøtte. Noe som alltid blir godt mottatt.
Etter en felles lunsj ble det et møte med den
nytilsatte sjefen for Ramsund orlogsstasjon,
Orlogskaptein Harald Furu.
Harald Furu sier til BFO at han er nå fornøyd
med å ha partsnivået på plass. Det vil i tiden
Fra venstre: Mats Brodtkorb, Kristian Hyllestad,
Harald Furu, Finn Arnold Risnes.
fremover og gjennom fase 2B av omstillingen
bli fokus på stillinger, arbeidsoppgaver
og stillingsbeskrivelser. I dette arbeidet
er han avhengig av gode innspill også fra
fagforeningene og at han vil dra de med seg
i arbeidet med å komme frem til en løsning
som avdelingens kunder vil være fornøyd
med. Harald Furu sier også i en kommentar at
det blir spesielt viktig å se de to lokasjonene
Trondenes og Ramsund som en enhet. For å
få dette til er det viktig at vi spiller hverandre
gode og er på samme lag. De nye tillitsvalgte
ser frem til å starte på sitt arbeide og synes at
klimaet lover godt for at gode løsninger kan
finnes i medbestemmelsens lys.
Tekst og foto: BFOs OTV Regin Nord,
Gunnar Lie Eide
Instant Shelter
Bruksområder:
Bruksområder
Forlegning
Forlegning
Messer
Messer
Verksted
Verksted
Lager
Lager
Selskap
Ring 64 83 55 00
www.obwiik.no
30
ffisersbladet
Region Midt-Norge i
«Tigerstaden»
Oslo Flaggfabrikk AS
Alt i Flagg
broderte merker
faner og bannere
Regionstyret mottar orientering fra
organisasjonsutvalget - original oppløsning.
I midten av september avholdt regionstyret
i region Midt-Norge årets tredje
regionstyremøte, og arena for tre-dagers
møtet denne gang var i BFOs sekretariat i
Oslo.
Under møtet har regionstyret fått
treffe leder BFO, Eivind Røvde Solberg,
forhandlingsleder Rune Rudberg,
sekretariatsleder Arild Helgesen, og
Pål Sævik fra organisasjonsutvalget,
som jobber frem mot Kongress 2011.
Organisasjonsutvalget skal se på BFOs
organisasjon, og hvordan BFO skal innordne
seg i forhold til de forskjellige nivåene
i Forsvaret. Rune Rudberg fortalte om
pågående saker og forhandlinger/drøftinger
med Forsvarets ledelse.
Ellers har regionstyret fått høre litt om
samarbeid/sammenslåing BFO/NOF – og
hvordan dette vil kunne påvirke BFO etter
NOFs landsmøte i oktober. Utfallet fra dette
møtet vil også naturlig nok ha stor betydning
for BFOs Kongress i juni 2011. Region
Midt-Norge samler 7 lokalforeninger, fra
Setnesmoen på Åndalsnes, helt nord til Bodø
og Reitan, og er en av BFOs største regioner
i geografisk utstrekning. Leder i regionstyret
er Patrick Sundt som tjenestegjør på Reitan,
og nestleder er Lars-Johan Sollie, som
tjenestegjør på Ørland.
Av Morten Granhaug
OTV BFO Midt-Norge
flagg og vimpler
pins
Vanem Gård P.B. 774 1599 Moss tlf 69 20 91 00
www.flagg.no
Kontorcontainere
NAMSA fraktcontainer
Sidedørscontainere
Innredede containere
• Styrke
• Uavhengighet
• Samarbeid
Tel: +47 22 90 92 50 | www.bns.no | [email protected]
ffisersbladet 31
BFO informerer
Kystvakten – Sortland - medbestemmelse?
Gunner Lie Eide.
På Kystvaktens base på Sortland,
kunngjorde Forsvarsminister Faremo i går
at sjef Kystvakten og kystvaktskvadron sør
samlokaliseres med kystvaktskvadron nord
på Sortland. Fra BFO stilte lokalforeningsleder
BFO KV Nord, Knut Rese, og OTV BFO Region
Nord, Gunnar Lie Eide.
Forsvarsministeren poengterte at dette var
i tråd med «Nordområdesatsningen» og ville
samle og styrke den faglige kompetansen
innen kystvakten. I tillegg pekte hun på et
innsparingspotensial på 10 mil pr år og EBA
utgifter ifm med flyttingen på ca 46 mill. Hvor
disse tallene stammer fra, sa hun ingenting om.
Ministeren fortalte at arbeidet er startet med
å anskaffe det 15. fartøyet. Etter innledningen
med nyheten om sammenslåingen, fikk
representantene fra BFO stille noen kritiske
spørsmål til Ministeren sammen med pressen:
BFO spør: «Etter en rekke år med store
omstillinger i Forsvaret må det kunne
hevdes at både Forsvarets ledelse og
arbeidstakerorganisasjonene burde være godt
drillet i hvordan omstilling skal foregå.
(Mange vil hevde vi er Verdensmestre). BFO
mener at denne omstillingen har vært preget
av mangel på informasjon og brudd på blant
annet Hovedavtalen i Staten og ”Dreieboka” for
omstilling. BFO har problemer med å oppfatte
dette som en militærfaglig prosess med
påfølgende råd til politikere, men ser det hele
som en politisk styrt prosess. Grunnen til at
BFO hevder dette, er at ingen av de tillitsvalgte
i Kystvakten har vært med i prosessen til nå.
Spørsmålet er:
Er Forsvarsministeren klar over at
denne omstillingen, så langt, har satt
medbestemmelsen til organisasjonene til side
og hva mener hun om det?
Er dette en ny trend i omstillingsarbeidet,
og kan vi forvente oss flere omstillinger uten at
avtalt medbestemmelse blir ivaretatt?»
På dette svarte ikke Ministeren direkte,
men pekte på at det er viktig å følge lover og
32
ffisersbladet
avtaler. Med andre ord var hun ikke villig til å
ta noen standpunkter i forhold til den kritikken
som har framkommet fra offiserer og tillitsvalgte
i Kystvakten.
BFO spør: «BFO og offiserer i Kystvakten er
opptatt av at omstillingen skal ha en betydelig
gevinst og at vi skal levere en økt operativ
evne ute på havet. Omstilling i Forsvaret har
ofte vist seg å bli dyrere enn først antatt. (Ref
Madlasaken hvor regjeringen snudde i saken
om flytting pga høye flyttekostnader). Kan
Ministeren garantere at kostnadene som følge
av denne omstillingen ikke vil føre til redusert
seiling og operativitet for Kystvakten og er de
rekrutteringsmessige utfordringene vurdert i
forbindelse med flyttingen?
Her hadde Ministeren et langt tilsvar som
oppfattes som positivt for de som blir berørt
av omstillingen. Uten å være konkret, sa hun
at hun hadde diskutert dette med sjef KV og
KV- Nord på vei til møtet og flere modeller/
virkemidler hadde vært oppe. Generelt måtte
dette sikres med tett samarbeid mellom Sjef
KV og arbeidstakerorganisasjonene. Dette er
bra! I forhold til kostnader, kunne hun ikke se at
økonomi skulle være til hinder for en omstilling.
Tvert imot ville dette gi økonomisk gevinst.
BFO spør: «Flyttingen av Kystvakten
til Sortland kan oppfattes som et ledd i å
distansere Kystvakten fra Sjøforsvaret og
Forsvaret forøvrig. Er denne omstillingen
et ledd i, på sikt, å skille Kystvakten ut
fra Sjøforsvaret og inn under et annet
departement?
Dette svarte hun kategorisk nei på og hevdet
at Kystvakten hørte inn under Sjøforsvaret.
Videre ble hun spurt om tidsperspektivet
rundt flyttingen. Her svarte hun, muligens
klok av skade, at det måtte Sjef KV og
arbeidstakerorganisasjonene arbeide fram.
Tidligere har hun uttalt til media (også etter
dette møtet), at flyttingen skal skje innen ett
år. BFOs kommentar er at dette er en umulig
oppgave, hvis en skal bruke Hovedavtalen i
Knut Rese.
Staten sammen med Dreieboka som grunnlag
for omstillingen. Med andre ord sier hun ikke
det samme til BFO på møtet, som hun sier før
og etter møtet til media.
Ministeren så for seg en etablering av 15 til
20 nye stillinger på Sortland etter omstillingen.
Hun sa ingenting, men ble heller ikke utfordret,
på hva som skal skje med de 10 stillingene
som ligger i synergien ved en sammenslåing.
Mister Kystvakten disse stillingshjemlene til
Sjøforsvaret, eller kan de omfordeles? Så
kjære minister, hvis du leser dette: jeg skulle
gjerne likt å få et svar på dette spørsmålet,
da dette griper inn i saksbehandlingstiden og
produksjonen vår i Kystvakten.
-Når avgjørelsen nå er tatt, er det viktig
for meg som tillitsvalgt å se på framtiden
og ikke dvele for mye ved den manglende
medbestemmelse og den politiske
overkjøringen av de faglige rådene som har
vært gitt, sier lokalforeningsleder Knut Rese til
bfo.no. -Her fremstår Forsvarssjefen mer som
en politiker, enn som militær fagperson.
Videre sier Rese at Forsvarsministeren
og sjef Kystvakten har forsikret ham om at
arbeidsgiver og BFO skal jobbe tett sammen
for å løse de utfordringer vi står ovenfor til det
beste for de som blir berørt av omstillingen,
og skape en enda bedre Kystvakt! -Arbeidet
starter NÅ, og jeg er ikke i tvil om at vi skal
brette opp skjorteermene, og gjøre så godt
vi kan for at Kystvakten også i fremtiden
skal løse de pålagte oppdrag på en meget
tilfredsstillende måte.
Leder BFO, Eivind Røvde Solberg, uttaler
til bfo.no at manglende medbestemmelse tar
BFO sterk avstand fra, og mener at Forsvaret
hadde vært bedre tjent med en god og
konstruktiv involvering av sine ansatte i denne
saken. Vi er bekymret for hvordan denne
prosessen skal finansieres, og forventer
at regjeringen stiller nødvendige midler
til rådighet for å gjennomføre oppdraget
med flytting og etablering på Sortland.
BFO forventer nå en tett involvering, og en
synliggjøring av finansiering og prosess fra
Forsvarets side, med en realistisk tidsplan.
Veteranmarkering
Fra veteranenes markering utenfor Stortinget tidligere i
år, der de leverte tilbake sine medaljer.
Det ble til dels følelsesladd da nær 150 veteraner
fra forskjellige krigsoperasjoner satte hverandre
stevne foran Stortinget for å protestere på den
ulike behandlingen som det norske samfunn har
lovbestemt. “Det er mange som har meldt avbud
i siste øyeblikk fordi det blir for sterkt for dem
å stille opp her i dag”. Dette sa Jan W Steen,
initiativtageren til Facebook-aksjonen ved åpningen
av veteranenes markering foran Stortinget.
Veteranene sto stille i ti minutter og så opp
på det Stortinget som har vedtatt en, etter
dere mening, urettferdig ordning. Sverre Myrli
fra Arbeiderpartiet var til stede sammen med
parlamentarisk nestleder Martin Kolberg. Myrli,
som er forsvarspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet
tok i mot medaljene på vegne av regjeringen. Ingen
fra Stortinget møtte fram for å ta i mot medaljene
som en god del av veteranene leverte tilbake.
“Vi får sende dem tilbake til Stortinget på samme
måten som mange her har mottatt den”, sa Jan W
Steen, “En god del av dere som står her i dag fikk
medaljen i posten, lang tid etter tjenestegjøringen,
og etter søknad hvor dere selv måtte dokumentere
deres tjeneste”.
Det var tre hovedbudskap veteranene ville gi til
Stortinget:
De nye erstatningsordningene for skadde
veteraner fra int ops, den såkalte særskilte
kompensasjonsordningen dekker kun de med
psykiske skader. Det er skammelig at de med
fysiske skader ikke har fått noen egen ordning.
Det er en grov urettferdighet at alle som har
gjort tjeneste før 31.12.2009 kan få inntil 35 g i
folketrygden i erstatning, mens de som tjenestegjør
etter 01.01.2010 får inntill 65 g for samme skade.
Statens Pensjonskasse gjør veien til erstatning
urimelig vanskelig for skadde veteraner, de anker
erstatningssaker, og de bruker unødvendig lang
tid på saksbehandling. De som er skadet i tjeneste
og har fått utredet sine skader, ofte gjennom flere
spesialister, må gang på gang utredes på nytt. Det
er mange som pr dags dato har rett på erstatning,
men de orker ikke flere utredninger, for det smerter
dem for mye å måtte møte sine traumer gang på
gang og sitte igjen med en følelse av ikke å bli
trodd.
Jimmy Bjerkansmo
Regionstyremøte for
Region Nord i Tromsø
Den 6. og 7. september møtte alle lokalforeningsledere i Nord-Norge i Tromsø for å
avholde Regionstyremøte.
Regionstyret er BFO’s ”distriktspolitikere”.
Under disse møtene diskuteres mange
emner som er viktige for Forsvaret og
medlemmene. Regionsstyret rapporterer
til BFO-ledelse og BFO-hovedstyre. Dette
gjør at det som tas opp på disse møtene
direkte kommer til nytte for BFO sentralt og
På bildet ser du fra venstre: RSL Johnny
dermed også til nytte for våre medlemmer.
Kristian Soleng, Thomas Moelv, Rolf Erlend
På dette møtet var vi så heldige å få besøk av
Røed, Rune Isvik, Roy Nordfonn, Chirstian
forhandlingsleder i BFO, Ragnar Dahl. Han
Holter, Bjørn Malin, Lars-Andreas Irgens,
orienterte om de drøftingene som nå foregår
Rune Pettersen, Jostein Flasnes, Sigurd
om Forsvarets tilpasningsavtale til Statens
Skjold og Ragnar Dahl.
Hovedavtale. Dermed ble mange temaer
rundt dette med medbestemmelse belyst. Et
av temaene ble da naturlig nok hvordan partsnivået nå skal fungere siden vi har gått fra
72 til 21 DIF-er. Regionstyret kunne konkludere med at det fortsatt hersker usikkerhet
i forhold til hvem som har myndighet til å drøfte hva med hvem. Regionstyret mente at
dette må det fortsatt jobbes aktivt med, fra både arbeidstaker og arbeidsgiversiden,
slik at vi får partsnivået på plass.
Videre mente regionstyret at de omorganiseringer som nå er på gang må følge
Hovedavtalen og dreieboka for omstilling, slik at medbestemmelsen blir ivaretatt. Det
er imidlertid tegn som tyder på at arbeidsgiver akter å ta snarveier i enkelte av disse
prosessene og det er noe Regionsstyret i BFO Nord-Norge vil advare mot. Da kan
arbeidsgiver og arbeidstakere gå glipp av mange viktige momenter fra de ansatte,
noe som lett kan føre til mislykket omstilling. Skal man trekke ut en hovedoppfordring
fra møtet må det bli: På alle nivå må medbestemmelse forankret i lover og avtaler
tas på alvor. Få partsnivåene i den nye DIF-strukturen til å fungere, og la oss ta den
nødvendige tid i nye omstillinger slik at medbestemmelsen blir ivaretatt for Forsvarets
og de ansattes beste.
Av: Gunnar Lie Eide
OTV BFO Nord-Norge
Styrer BFOs fremtid
Hovedstyremøtene ledes av nestleder i BFO, Jens Jahren. BFOs Hovedstyre avholdt
årets tredje møte i Oslo i slutten av september. Foruten de faste sakene, har Hovedstyret
så smått begynt å se på forberedelser til neste års kongress. Samarbeidet med Norges
Offisersforbund og videreutvikling av dette, har vært en av sakene som har stått i sentrum.
Hovedstyret har også blitt oppdatert på aktuelle saker, herunder fase 2B, mulige endringer
i Personelloven for Forsvaret, og kravet om arbeidskontrakter som er framsendt til
arbeidstilsynet.
Alle disse sakene har mange prinsipielle tilnærminger, og under diskusjon kom det fram
mange gode og viktige momenter. Dette er
spesielt knyttet til de to siste sakene, der vi
ser at befalets stilling er satt under press,
da vi som yrkesgruppe legges utenfor de
rammer og normer som gjelder for andre
i staten. Dette er noe BFO ikke kan godta,
all den tid befalet må inneha de samme
rettigheter knyttet til gjeldene lovverk, som
legges til grunn i samfunnet forøvrig. Dette
er saker BFO og BFOs Hovedstyre kommer
til å følge tett i tiden som kommer.
Hovedstyret.
ffisersbladet 33
BFO informerer
Tilpasningsavtalen på plass!
BFO-pakken
BFO er stolte av, også i år, å kunne presentere en utvidelse av
BFO-pakken slik at den fremstår enda mer gunstig enn tidligere. I
år har vi inkludert identitetstyveri i BFO-pakken.
BFO er en av de første fagforeningene i Norge som tilbyr dette
produktet til sine medlemmer.
Dette er en forsikring som gir deg nødvendig ”førstehjelp” hvis du
eller noen i familien blir utsatt for identitetstyveri.
En evt. rettstvist er dekket med inntil 1 mill kroner.
Les mer på www.bfo.no.
Prisen i 2010 for BFO-pakken er 295 kroner pr mnd.
Husk at BFO-pakken ofte godtas som gjeldsforsikring ved
låneopptak og at BFO-pakkens ulykkesforsikring gjelder hele
familien både i jobb og fritid og at det ikke er begrensninger for
utøvelse av risikosport.
Leder BFO Eivind Røvde Solberg.
Forhandlingsleder Ragnar Dahl.
Sent fredag den 10. september ble partene enige om ny
tilpasningsavtale for Forsvaret og innhold i iverksettingsskriv. Endelig
er rammeverket for formaliserte medbestemmelsesordninger på plass.
Forsvarssjefen har nå forpliktet seg til å legge forholdene til rette for
at de ansattes rettigheter for medbestemmelse skal ivaretas. De siste
dagers diskusjon rundt utflytting av virksomhet fra Oslo har bare
aktualisert behovet for ordnede spilleregler, sier Leder BFO Eivind
Røvde Solberg.
BFO utfordrer nå de lokale partene til å omsette tilpasningsavtalens
bestemmelser til lokal informasjons- og samarbeidsavtaler slik at
medbestemmelsen kan utøves på alle nivå og derved sikre en
forsvarlig gjennomføring av Fase 2B. Tilpasningsavtalen må nå få
gjennomslag også på ledelsesnivåene da medbestemmelse er et
fellesskapsprosjekt. Dette er en gledens stund for de av oss som
er opptattt av verdien av medbestemmelse og ser på de ansattes
medvirkning som en ressurs, i Forsvaret videre utvikling, sier Solberg
videre.
Forhandlingsleder Ragnar Dahl er fornøyd med at avtalen er på
plass, den er lagt ut på våre hjemmesider (meny – lover og avtaler).
Det viktigste er at hovedavtaleteksten gir betydelig større rom for
medbestemmelse enn en tilpasningsavtale ofte gjør, ulempen er at det
krever mer innsikt og kunnskap for å kunne sette medbestemmelsen
ut i live. Utfordringen er om partene lokalt har tid til eller vil prioritere
det å gå inn i den nye avtalen og utarbeide lokal inforasjons- og
samarbeidsavtale, innarbeide tillitsmannsarbeid i virksomhetsplanen
og gi hverandre informasjon om saker som har innvirkning på
arbeidsmiljø, arbeidsplass eller utvikling av nye arbeidsmetoder.
Innen 3 måneder fra avtalen ble undertegnet (10/9) skal avdelingene
ute ha utarbeidet sine lokale avtaler og unnlatelse kan fort få
innvirkning på tidsplanen i fase 2B. Forsvarssjefens møteleder
Marit N Evenstad i Forsvarets Personelltjenester sier hun er glad
forhandlingene er avsluttet. ”Vi er enige om at det viktigste nå er
utarbeidelse av lokal informasjons- og samarbeidsavtale, lokal
opplæring og starte opp samarbeidet i samsvar med Hovedavtalens
intensjon.”
34
ffisersbladet
BFO-pakken gjelder hele døgnet i hele verden og består i 2010 av
følgende seks elementer:
BFO-pakken har ingen karenstid, og gjelder allerede fra den
dagen BFO har mottatt din innmeldingsblankett.
Hvis du reserverte deg da du meldte deg inn, kan du ved en
senere anledning kjøpe BFO-pakken, mot å avgi helseerklæring
som selskapet forbeholder seg retten til å godkjenne.
Elementene
Maks dekning Medlem Ektef/Samb Barn
1. Livsforsikring
14 G
2. Uføreforsikring 11,2 G
3. Kritisk sykdom
1 G
4. Ulykkesforsikring
67 G
5. B
ehandlingsutgifter e/ulykke 50.000 kr
6. ID-tyveri 1 million
Ja
Ja
Ja
Ja
*
*
Ja
Ja
**
**
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
* Kan kjøpes i tillegg hvis ønskelig (kr 98,- for livsforsikring og kr 73,- for
uføreforsikring, totalt kr 171,- pr mnd).
** Ønskes det slik dekning anbefales det at det tegnes egen
barneforsikring i IF.
Vi gjør oppmerksom på at denne fremstillingen er noe forenklet og ikke
inneholder fullstendige vilkår.
Krigsrisiko:
Livs-og uføreforsikringen har inkludert krigsrisikodekning.
Ulykkesforsikringen er ikke omfattet av slik dekning.
En av Forsvarets største
rekrutteringsarenaer!
Over 2.500 elever fra videregående skoler i hele Sør-Norge, ankom
Sessvollmoen torsdag den 8. september for å se hva Forsvaret kan tilby
dem av utdannelse og tjeneste. Offisersbladet var til stede for å se på
dette svært vellykkede informasjons- og rekrutteringstiltaket.
Hundeføreren med sin schæfer, var veldig populær
blant jentene.
Tekst og Foto: Einar Holst Clausen
Dette ”åpen dag” arrangementet har vært
arrangert i flere år nå, og blir stadig mer
populært blant elever på videregående
utdanning. I løpet av en hel dag, blir elevene
orientert om hvilke utdanningsmuligheter
Forsvaret kan tilby, i tillegg til at de får
anledning til å se på og prøve mye av det
materiellet som Forsvaret bruker i dag. Alt
fra Leopard stridsvogn til håndvåpen, samt
Over 2.500 elever
fra videregående skoler
i Sør-Norge møtte opp
på Sessvollmoen for å få
vite mer om hva
Forsvaret kan tilby dem.
Skarpskytterriflen MØR (materiellødeleggelsesrifle) fikk guttenes oppmerksomhet.
blant andre sanitet, militærpoliti, EODavdelingen, hundeførerskolen, ABC-skolen,
fallskjermjegere, Forsvarsbygg, Marinen og
Luftforsvaret, viste seg frem og informerte de
unge og håpefulle. Men den best besøkte
standen var også i år matserveringen,
der ungdommen kunne spise så mange
nygrillede pølser og hamburgere de ville.
I følge kjøkkenpersonalet vil det i løpet av
dagen gå med ca ett tonn med pølser og
hamburgere.
Slike rekrutteringstiltak er meget verdifulle
sier leder av Befalets Fellesorganisasjon,
Eivind Røvde Solberg til Offisersbladet. Han
sier videre at det er avgjørende at Forsvaret
kommer ut med informasjon til ungdommen
før de begynner å ta de endelige valg på hva
de har tenkt å gjøre i fremtiden. Konklusjonen
er klar – dette er et meget positivt initiativ,
som utvilsomt virker både informerende og
rekrutterende. Offisersbladet merket seg at
ingen fra Forsvarets ledelse hadde tatt seg
tid til å være til stede på Sessvollmoen denne
dagen.
ffisersbladet 35
K afo
Valg - fremtid og mørkere tider
Da er skoleåret godt i gang og det er på mange måter
nå man legger grunnlaget for tiden fremover. For
avgangskullene har søknadsrunden kommet, og
om ikke lenge får man svar på hvilken stilling
man skal tre inn i neste høst. Før dere vet ordet
av det, er bacherlor-oppgaven levert og det er
bare siste innspurt igjen! For oss andre blir det
lange dager på lesesalen, tokt for noen, og trening
mot hoppekurs, vinterøvelse og stridskurs i håp om at det skal
gi et utbytte i andre enden. Selv om kadetthverdagen er hektisk
er det også mye moro som skjer av festligheter utover høsten, så
det er bare å slenge seg på!
Det siste KAFO-året har vært innholdsrikt og spennende. Mange
av sakene som det nåværende, og tidligere styrer har jobbet
med har gitt resultat. Dette gjelder blant annet mulighet for
opprykk i løpet av årene på Krigsskolen, og jobben for tjenesteog karriereplaner. I tillegg har det siste halvåret vært preget av
debatt rundt ”krigerkulturen” i Forsvaret, noe som var tema på
KAFOs vårkonferanse. Flere artikler ble produsert og har vært
trykket i flere lokale- og landsdekkende aviser i sommer for å vise
vår mening. De siste ukene viser at denne debatten definitivt ikke
er over.
Med høsten kommer også KAFO-landskonferanse som i år blir
avholdt 5-7. november på Lillestrøm. Høstkonferansen velger
det nye landstyret, og bestemmer hvilke saker KAFO skal
jobbe med det neste året. I tillegg vil diskusjonen om den nye
avdelingsbefalsordningen være et tema. Ønsker du å engasjere
deg for å bedre kadettenes fremtid; bli med i ditt lokalstyre og
møt opp på Lillestrøm!
John Nergård
Leder KAFO
36
ffisersbladet
Kritikk på tynt grunnlag
I forrige nummer av Offisersbladet kritiserer
oberst Ole Asbjørn Fauske fra Luftforsvaret
studien Landforsvaret stykkevis og
delt – eller helt?, som undertegnede har
gjennomført sammen med Gullow Gjeseth.
Obersten kritiserer vårt arbeid ut fra en
aviskronikk og enkelte medieoppslag,
tilsynelatende uten å ha lest selve studien.
Det er et risikabelt forehavende, og jeg
ser meg nødt til å kommentere noen av de
unøyaktige og feilaktige påstandene som
fremkommer.
For det første er det ikke riktig, som
obersten anfører, at vi stort sett ikke peker
på annet enn at “slitasjen på Hæren er stor i
Afghanistan og at HV knapt får øvd”. Studien
gir over 80 sider en systematisk analyse av
forholdet mellom Heimevernet og Hæren i
tiden fra annen verdenskrig til denne dag.
Vi identifiserer tre ulike organisatoriske
løsninger som har vært forsøkt: HV
som en våpengren i Hæren, HV som en
egen forsvarsgren, og til sist det vi kaller
“mellomløsningen”; altså en eller annen
form for samordning mellom HV og hær på
det lokale plan (ulike former for samordning
sentralt har også vært diskutert). Videre
kartlegger vi den argumentasjon som har
vært ført i tilknytning til de tre løsningene. I
lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon
argumenterer vi så for at ingen av disse
løsningene synes hensiktmessige lenger,
og at tiden nå er moden for å forsøke en ny
løsning: Å føre dagens HV og hær sammen
i et felles landforsvar, under ledelse av en
felles landforsvarsstab. Dette kan gjøres
med nennsom hånd: De elementer som i
dag finnes i HV og hær, og ikke minst HVs
og Hærens egenart, vil kunne videreføres
innenfor en felles organisasjon. Vårt poeng
er at sammenføring vil gi administrativ
og operativ forenkling som på sikt vil
styrke landforsvaret. Med en helhetlig
organisasjon vil forholdene ligge bedre
til rette for en styrking gjennom å utvikle
enhetlige strukturer og en felles forståelse av
doktriner, operasjonsmetoder, taktikker og
teknikker. Med utgangspunkt i de gjeldende
sikkerhetspolitiske analyser, legger vi til
grunn at det haster med å få til en slik
styrking.
For det andre avviser obersten vår
vektlegging av behovet for operativ
enkelhet. Han henviser til at det i dag finnes
et operativt hovedkvarter som vil forestå den
nødvendige, helhetlige operative ledelse i en
krise- eller krigssituasjon på norsk jord. Her
overses imidlertid den vesentlige forskjell
det er mellom landstyrker på den ene side
og sjø- og luftstyrker på den annen. Mens
Under lUpen
Sammenslåing av Hæren og HV?
Gal medisin til feil diagnose!
I en kronikk i Dagbladet torsdag 22 april
tar forskerne Gullow Gjeseth og Kjell Inge
Bjerga fra Institutt for Forsvarsstudier (IFS)
til orde for en sammenslåing av Hæren og
Heimevernet (HV). I NRKs “Dagsnytt 18”
samme dag, utdyper de sine synspunkter med
Forsvarsministeren til stede i studio.
Forslaget om å slå sammen Hæren og HV er
ikke nytt. Ved flere anledninger tidligere har en
eventuell sammenslåing vært drøftet, men man
har - til nå - hver gang konkludert med at en
sammenslåing ikke ville være hensiktsmessig.
At forlaget fremmes på nytt nå er ikke uventet.
Men det som er uventet er de årsaker som
legges grunn, og de argumenter man benytter
for at dette nå ville være en fornuftig tanke.
Det er ikke hvem som helst som fremmer
dette forslaget. Gullow Gjeseth er pensjonert
generalmajor med en lang karriere bak seg i
Forsvaret der han blant annet var Kommandør
for Landstridskreftene i Sør-Norge og direktør
ved Forsvarets Høgskole. Kjell Inge Bjerga
har vært tilknyttet IFS i mer enn ti år, er Cand.
philol. med historie hovedfag ved Universitetet
i Oslo, og han har også vært Seksjonsleder
Norsk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets
overkommando. Jeg overrasket over analysen
som ligger til grunn for forslaget fra to så
kompetente forskere. De peker stort sett ikke
på annet enn at slitasjen i Hæren er stor i
Afghanistan, og at HV knapt får øvd.
I innslaget på “Dagsnytt Atten” legger
de stor vekt på at det er utfordrende å
måtte samordne to separate organisasjoner
dersom det er behov for innsats innenfor
Norges grenser. De sier også at en samling
av disse to organisasjonene ville forhindre
dette, og samtidig gjøre det enklere å ta ut
synergieffekter fra dem. Dessverre er denne
tilnærmingen til utfordringene for Hæren og HV
ikke engang i nærheten av å beskrive hva som
egentlig er problemet.
For det første er “det organisatoriske
dilemma” så godt som ikke-eksisterende.
Forsvaret ledes i dag fra ett sted - Forsvarets
Operative Hovedkvarter (FOH) på Reitan.
Dette hovedkvarteret er den sentrale
fellesoperative kommandoen i Forsvaret,
og har ansvaret for å planlegge, og lede
Forsvarets operasjoner i fred, krise og krig.
Fra FOH planlegges og ledes alle operasjoner
fra alle forsvarsgrener. Og selvsagt også
de bidrag som Hæren, HV, Luftforsvaret
og Sjøforsvaret kan bidra med. Det er med
andre ord allerede i dag en felles kommando
som planlegger, leder og koordinerer all
operativ virksomhet. Argumentet om å
sammenslå Hæren og HV av operative,
organisasjonsmessige årsaker er altså
ikke mer verdt enn å argumentere for en
sammenslåing av Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
Men den grunnleggende og største
utfordringen for Hæren og HV blir dessverre
ikke berørt overhode: Nemlig at ressursene
er alt for små. Både Hæren og HV har for lite
personell og for lite penger til å bemanne,
utruste, trene og operere i henhold til de
oppdrag som er gitt. HV’s struktur er blitt
reduserert over flere år. Det har vært et
bevisst valg for at man skal kunne utruste
strukturen med nytt og tidsriktig materiell, og
for at det skal være nok ressurser til å øve
strukturen. Men dette er ikke fulgt opp, og
i dag er det få (om noen?) områder i landet
som har anledning til å øve personellet
mer enn hvert femte år. Og Hæren er sterkt
presset på de årlige driftsbudsjettene og de
langsiktige investeringene. Dette gjelder også
for de andre forsvarsgrenene. Luftforsvaret,
som jeg kjenner best, har ikke fått finansiert
den oppbemanningen som ble vedtatt i
inneværende Langtidsplan for Forsvaret, og
behovet for øving og trening blir heller ikke her
fulgt opp.
Den grunnleggende og største utfordringen
for Hæren og HV er ikke organisatorisk, men
mangel på ressurser. Og en viktig presisering:
Jeg snakker om mangel på ressurser til å løse
de oppgavene som Hæren og HV faktisk er
pålagt. En eventuell sammenslåing vil ikke
føre til noe annet enn en sammenslåing. Og
det løser ikke problemet med at både Hæren
og HV objektivt sett har for lite ressurser for
å løse sine oppgaver. En eventuell politisk
vilje til sammenslåing vil ikke endre på dette.
Snarere tror jeg at det samlede resultatet
lokale vaktoppdrag og for kriseinnsats av
ikke-militær karakter. Endelig trengs en
utdanningsorganisasjon som ser personellets
utdannelse som en del av et hele. Spørsmålet
er hvordan dette best kan knyttes sammen.
Operativ enkelhet må tillegges stor betydning. Enkelhet i operativ planlegging og
utførelse er avgjørende for en vellykket
operasjon. Nær knyttet til dette er behovet for
enkelhet i organisering og klare
kommandoforhold. Et felles landforsvar under
en ledelse vil være en enklere og minst like
effektiv organisasjon som den nåværende. I
dag er også de to deler av landforsvaret så
vidt små at det er naturlig å se dem samlet.
Spørsmålet om nærmer samordning
mellom Hæren og Heimevernet har vært en
gjenganger fra 1948 og frem til de store
forsvarsreformene etter årtusenskiftet. Vår
studie konstantere at tre hovedmodeller har
vært forsøkt. Den ene er å ha Heimevernet
som et våpen i Hæren, den andre en
sammenslåing av Hæren og Heimevernet på
det lokale plan, og den tredje modell har vært
Heimevernet som selvstendig forsvarsgren på
linje med de tre øvrige. Heimevernet har hele
tiden lagt stor vekt på at det stiller styrker til
alle forsvarsgrener, selv om den overveiende
del har vært til landforsvaret. I 1970 ble
Heimevernet de facto en selvstendig
forsvarsgren, og i 2001 bestemte Stortinget at
Heimevernet skulle overta ansvaret for det
territorielle forsvaret fra Hæren. Rent
prinsipielt innebar dette at landet fikk to
landforsvar, Hæren og Heimevernet, og som
både i størrelse og ansvar var blitt mer like
hverandre – og avhengig av hverandre – enn
tidligere.
Studiens konklusjon er at ingen av de tre
modellene lenger synes aktuelle, dertil har
endringene etter årtusenskiftet vært for store,
både i Forsvaret som helhet og spesielt i de
to delene av landforsvaret. Vi konstaterer at
alle de elementer som trengs i landforsvaret
er organisatorisk til stede i Hæren og
Heimevernet, det som mangler er en samlet
overordnet ledelse. Det er for øvrig naturlig at
den nye organisasjonen verken blir hetende
Hæren eller Heimevernet, men Landforsvaret.
Det gir også en parallellitet til de to andre
forsvarsgreners navn. I studien er det et helt
underordnet spørsmål hvilken av dagens
generalinspektører med stab, GIHV eller GIH,
som bør utgjøre den nye generalinspektør for
landforsvaret og danne kjernen i den nye
Landforsvarsstaben.
kan bli dårligere. I dag har vi relativt sterke
krefter som jobber for å skaffe ressurser både
til Hæren og til HV. Og selv om de burde ha
lyktes bedre, er det etter mitt syn utopisk å tro
at en sammenslåing vil øke ressurstilgangen.
Det er mange eksempler fra mange
samfunnsområder på at et ønsket politisk
vedtak om endring som forutsetter et visst
ressursnivå, ender opp med bare endringen
og ikke ressursene.
Når det er sagt kan det likevel tenkes at
det på sikt vil være smart å slå sammen
Hæren og Heimevernet. Og så kan vi ta med
Sjøforsvaret og Luftforsvaret i samme slengen.
Da sparer vi nok lønnen til noen generaler og
noen stabsmedarbeidere, og Forsvarssjefens
evne til å gi faglige råd blir enda mer svekket
enn da generalinspektørene ble sendt ut av
Forsvarsstaben.
Men vi må bare ikke tro at Forsvaret får
en bedre ressurssituasjon av den grunn.
Forslaget fra Gjeseth og Bjerga er gal medisin
til feil diagnose.
leserbrev
– replikk til oberst Ole Asbjørn Fauske
Oberst Ole Asbjørn Fauske,
sjef Luftkrigsskolen
Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt?
Studien ”Heimevernet og Hæren:
Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt?”,
utarbeidet av Kjell Inge Bjerga og
undertegnede, har sin bakgrunn i en
bekymring for at landforsvaret av Norge er
svekket i betydelig grad de senere år. Dette
gjelder både Heimevernet og Hæren. Et
vesentlig utgangspunkt for studien har vært at
budsjettet, verken for Heimevernet eller
Hæren, neppe vil øke i årene som kommer.
Enda viktigere er det at regjeringen de senere
12
år, blant annet i langtidsproposisjonen av
2008, skisserer et mer komplekst og
uforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde.
De store forsvarsreformene hadde som en
viktig forutsetning at den konvensjonelle
landmilitære trussel var sterkt redusert. I
praksis ble det sett bort fra en sikkerhetspolitisk situasjon som krevde et nasjonalt
landforsvar av en viss kapasitet. Skulle en slik
situasjon oppstå, ble det sett på som et Natoansvar. Det ble i en viss grad oversett at
ansvaret for forsvaret av norsk territorium er et
norsk ansvar og bare i neste hånd et Natoansvar.
I spørsmålet om styrking av landforsvar var
det naturlig å se både på Hæren og Heimevernet. Vår konklusjon ble at de elementer
som i dag inngår i Heimevernet og Hæren
alle må bevares i et fremtidig landforsvar.
Elementene er avhengige av hverandre i
utdannelse, doktriner og øvrig faglig utvikling.
Landforsvaret trenger innsatsavdelinger av
høy kvalitet for bruk hjemme og ute. Innsatsavdelingene trenger reservekomponenter for
å styrke utholdenheten. Det er nødvendig
med en operativ distriktsorganisasjon som
kan lede alle former for nasjonale landstyrker.
Videre trengs lokale stedsbundne styrker for
ffisersbladet
taktiske sjø- og luftelementer relativt enkelt
kan ledes direkte fra fellesoperativt nivå
(det er “kort vei” fra generalen/admiralen
til den enkelte flyver eller fartøysjef), stiller
dette seg annerledes for landstyrkene.
Selv om moderne informasjonssystemer
og nettverksbaserte løsninger riktignok
har forenklet kommandolinjene også på
landsiden, er tidsaspektet fremdeles et
annet når landstyrker settes inn. Samtidig
er det i landoperasjoner fremdeles ofte
nødvendig med flere ledelsesnivåer, ikke
minst når landstyrker av et visst volum
skal anvendes. Dette reflekteres blant
annet i regjeringens siste langtidsplan for
Forsvaret, som understreker viktigheten av
å opprettholde brigadenivået (se studien:
s. 72–75). Jeg er dermed ikke overbevist
om at det ved en reell krise, der det som
finnes av landstyrker i Norge må settes inn,
er uproblematisk at Norge holder seg med
to parallelle landmilitære organisasjoner.
Det samme gjelder ved eventuelt mottak
av allierte forsterkningsstyrker. Slike styrker
vil i Norge møte et HV som har ansvaret
for territorialforsvaret og en hær som er en
innsatsstyrke (med viktige deler deployert
utenlands). Her er det åpenbart en kime
til noe som kan gi uklare ansvarsforhold i
krisens stund, desto mer som det ikke kan
påregnes “noen varslingstid når det oppstår
kriser av sikkerhetspolitisk karakter”, som
regjeringen formulerte det i fjor.
For det tredje antyder obersten at vi ikke
har fått med oss (“dessverre berøres ikke
overhodet”) at landforsvarets utfordringer
egentlig skyldes at “ressursene er alt for
små”. Selv om vi legger mest vekt på
sikkerhetspolitiske forhold i vår studie, er
Selv om det neppe er noe vesentlig å spare
på reformen, er det rimelig å anta at
ressursutnyttelsen vil kunne bli bedre ved en
sammenslåing, kanskje spesielt dersom det
legges vekt på at de to skal utfylle hverandre
enda bedre enn i dag. Her vil en felles
landforsvarsstab ha en meget viktig oppgave
i å sikre en helhetlig langsiktig utvikling.
Det er imidlertid den sikkerhetspolitiske
situasjonen, eller mer presist hvordan de
folkevalgte oppfatter denne situasjonen, som
har vært avgjørende for forslaget. I
regjeringens langtidsproposisjon fra 2008 blir
det understreket at vi i dag står overfor et
komplekst og uforutsigbart sikkerhetspolitisk
bilde som fremviser flere bekymringsfulle
trekk. Dette omfatter nye geopolitiske
utviklingstrekk, og betydelige nasjonale
utfordringer på resurssiden i vårt eget
område. Behovet for kvaliteter som
reaksjonsevne, strategisk og taktisk mobilitet,
samt egenbeskyttelse understrekes sterkt.
Det blir også påpekt av regjeringen at
utholdenhet må tillegges stor vekt, særlig på
grunn av at nasjonal krisehåndtering krever
løpende tilgang på innsatsstyrker. Statsråd
Grete Faremo fremhevet i et foredrag i Oslo
Militære Samfund dette år behovet for å
kunne reagere raskt og selv håndtere
krisesituasjoner hjemme. Dette innebærer at
Forsvaret på kort tid selv må være i stand å
øke sin landmilitære kapasitet, og at
landforsvaret i fredstid dermed må være
organisert slik at det faktisk er i stand til å
gjennomføre en utøkning dersom situasjonen
skulle tilsi det.
Som konklusjon vil jeg sitere avslutningen
på studien nemlig:
”Hva slags landmilitært forsvar Norge skal
ha i fremtiden, er ikke i første rekke et militært
organisasjonsspørsmål, men langt mer et
sikkerhetspolitisk spørsmål. Det dreier seg
om å ha et militært redskap som er fleksibelt
og som raskt kan omstilles i forhold til
skiftende omgivelser og nye situasjoner, både
når det gjelder omfang av organisasjonen og
hvordan ulike oppdrag løses. På det sjø- og
luftmilitære området ivaretas dette av
enhetlige og enkelt organiserte
forsvarsgrener: Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
Mange gode grunner taler for at samme type
helhet innføres på det landmilitære området
– ved å etablere Landforsvaret.”
Gullow Gjeseth
ffisersbladet 13
jeg enig i at ressursene er små (noe vi også
påpeker: s. 77). Men realiteten i overskuelig
fremtid er at de vil forbli små, kanskje
enda mindre enn de er i dag. I lys av dette
er det også i et økonomisk perspektiv
rasjonelt å argumentere for at landforsvaret
bør kraftsamles i en felles organisasjon
fremfor å videreføres i to separate deler. Slik
kraftsamling vil ikke være noen mirakelkur
(volumet vil totalt sett ikke bli større enn
summen av de to delene!), men det vil på
sikt forhåpentligvis være lettere for en felles
landforsvarsstab å stake ut en helhetlig,
bærekraftig kurs for det landmilitære
forsvar. En felles ledelse vil også ha bedre
forutsetninger for å identifisere synergier og
sørge for en balansert utvikling av territorieltog innsatsorienterte landstyrker.
Til slutt minner jeg om at todelingen av
landforsvaret har vært omdiskutert helt fra
opprettelsen av Heimevernet i 1946. Den
gang ble det imidlertid ansett som viktig
å fange opp de mange private initiativ i
Milorgkretser etter krigen og få disse under
politisk kontroll gjennom å samle dem i
Heimevernet. Fremfor alt tilsa erfaringene
fra 9. april at et landsdekkende militært
oppbud var viktig dersom landet igjen skulle
bli utsatt for et strategisk angrep. Denne
forståelsen ble naturlig nok forsterket i løpet
av den kalde krigen. Men det er nå altså
20 år siden den kalde krigen tok slutt, og
det siste tiåret har Forsvaret gjennomgått
enorme endringer i volum og innretning,
endringer som i sum tilsier at tiden er
overmoden for å revurdere todelingen av
Norges landforsvar.
Kjell Inge Bjerga
Institutt for forsvarsstudier
ffisersbladet 37
ffisersbladet
leserbrev
HVs nye strategi
Under oppslaget ”Vår beredskap svekkes” i
Aftenposten 19.juli går Høyres
forsvarspolitiske talsmann Ivar Kristiansen
ut mot nye nedskjæringer i Heimevernet,
som ifølge han skal ”igjen halveres”.
Bakgrunnen for uttalelsen er opplysninger
i samme avis dagen før om innføringen av
en ny strategi. Denne går ut på at bare
13 000 til 15 000 soldater av totalt
45 000 garanteres en øvelse i året. Bare
22 000 til 24 000 loves trening over en
toårsperiode.
Dette kan ikke være noe annet enn en
kraftig reduksjon av Heimevernet som
Stortinget har vedtatt skal ha en
mannskapsstyrke på 45 000 mann. Soldater
som aldri øves jevnlig, kan ikke regnes som
en del av vår militære beredskap, en trenger
verken befalsskole eller Forsvarets Høyskole
for å forstå det. Forsvaret selv mener at
soldater må være ute på øvelse tre år i
strekk før de kan brukes i moderne
krigføring. Landsrådet for Heimevernet som
består av representanter for en rekke sivile
organisasjoner som LO, KS, NHO,
Idrettsforbundet og Det frivillige
Skyttervesen, har protestert heftig mot årets
forsvarsbudsjett hvor HV fikk mindre enn i
2009. Landsrådet har som mål at hele
Heimevernet skal øves. Den samme mening
har Norges Forsvarsforening. Øv hele HV
– hvert år!
Nils Tore Gjerde
styremedlem Romsdal forsvarsforening
Med fingrene i ørene!
Den 8.september publiserte Aftenposten
et innlegg fra en ”anonym offiser”.
Innlegget tar for seg flyttingen av
Kystvaktsjefens stab fra Oslo til Sortland.
Svaret fra Forsvarssjefens talsmann,
oberstløytnant Øglænd, kom 10.
september. Talsmannen virker åpenbart
indignert over utspillet, men det mest
interessante i talsmannens svar er den
dårlig skjulte bruken av polemisk
hersketeknikk, som understreker innholdet
i det opprinnelige innlegget mer enn det
bidrar til saklig debatt (som Øglænd selv
etterlyser). Undertegnede har ingen
forutsetninger for å vurdere om det er
smart eller ikke å flytte Kystvaktsjefens
stab fra Oslo til Sortland. Imidlertid kan
man merke seg noen interessante trekk
ved sakskomplekset, og måten kritikk og
meninger blir møtt på er problematisk. Gitt
at det er Forsvarssjefens talsmann som
uttaler seg må man forutsette at det er
Forsvarssjefens ord, mening og holdning
som blir ytret. Øglænd tar dessverre i stor
grad mannen og ikke ballen, og ser ut til å
mene at angrep er det beste forsvar.
Man kan godt mene at det mest
redelige kanskje er å stå fram med navn i
denne type innlegg. Likevel kan man
38
ffisersbladet
spørre seg om hvorfor ”anonym offiser”
velger å være anonym. Det spørsmålet
kunne kanskje Øglænd stilt seg selv i
stedet for å mistenkeliggjøre holdbarheten
i det som skrives ved å så tvil om
vedkommende er offiser eller ikke. Det
poengteres gang på gang fra så vel
politisk som fagmilitær ledelse at man
ønsker engasjement og deltakelse fra
offiserer i aktuell debatt. Likevel oppleves
nok virkeligheten for mange som at det er
et stykke mellom liv og lære i den
sammenheng. I denne saken oppleves at
et faglig sammensatt utvalg ikke engang
gis anledning til å avgi sin rapport før
beslutningen er tatt. Det er kanskje ikke så
rart at man da kan få følelsen av at dette
er en prosess som er avgjort før den er
startet og at det ikke er så lurt å stikke
hodet fram offentlig, men at man samtidig
mener at allmennheten bør få vite.
At talsmannen i tillegg nærmest
harselerer med forfatteren av innlegget
ved å ”skjønne at han ikke tør stå fram i
eget navn” reduserer dessverre tilsvaret til
å bli enkel hersketeknikk. Vedkommende
blir sikkert ansporet til å ta en offentlig
debatt når han/hun møtes med dette av
Forsvarssjefens talsmann. Uten
sammenlikning for øvrig kan man ta et
skråblikk på hva varsling innebærer,
hvorfor/hvordan varslersituasjoner
oppstår, og hvilke fallgruver en
arbeidsgiver kan gå i. Mener for øvrig
talsmannen at det er vesentlig for
innholdet i innlegget om vedkommende er
offiser eller ikke? Endres betydning eller
innhold i innlegget dersom ”anonym
offiser” er offiser eller ikke? Eller kan det
være slik at det er sunt med en debatt om
den prosessen som ligger til grunn for
beslutningen?
Talsmannen beskriver at Forsvarssjefen
har brukt sin stab til å utrede en flytting.
Det sitter imidlertid mye personell i
Forsvaret som oppfatter akkurat den
prosessen som noe merkelig, hvilket for
eksempel målbæres gjennom til dels
kraftig kritikk fra de ansattes
organisasjoner. Prosessen beskrives som
å være på punkt D i en prosess fra A til Å.
Det kan imidlertid virke som om B og C
elegant ble hoppet over. Det blir som kjent
ikke et bra alfabet uten disse, og dette er
noe av kjernen i kritikken fra ”anonym
offiser”.
For å bruke talsmannens eget billedlige
språk – de ansatte trenger kanskje ikke
frykte munnkurv og anbefales av
Forsvarssjefens talsmann om å ikke bruke
bind for øynene. Hvem som har bind for
øynene synes å være et åpent spørsmål,
men at noen stikker fingrene i ørene og
forsøker avskrive kritikk med polemiske
håndgrep uten å ta tak i sakens kjerne,
gjør vel ikke at virkelighetsoppfatningen
blir bedre.
Nils Kvilvang
Offiser
Kystvakten sparer seg til fant
I statsbudsjettet foreslås det å legge en lavt
prioritert Indre Kystvakt (IKV) til kai for å spare
penger.
Politiet har ikke materiell lenger fordi de har
satset på et utstrakt samarbeid med IKV. For å
få en fullgod dekning av kysten var det satt
opp 12 fartøy initielt, med minimum syv fartøy.
Syv fartøy ble vedtatt. Det vi fikk var fem
fartøy, og nå foreslås det å legge ett av disse
til kai. Å ivareta norske interesser med fem
fartøy er en forholdsmessig vanskelig
oppgave, for ikke å si en umulig oppgave.
Med fire fartøy gir det seg selv at oppgavene
langt ifra står i forhold til ressurstilgangen. Det
er bare å gå på Wikipedia og sjekke hvor lang
kysten er, og dele på fire!
I de senere år har Forsvaret og FD funnet ut at
leide fartøyer gir en bedre oversikt og
forutsigbarhet budsjettmessig. (Den leide
strukturen har vært betraktet som en forutsigbar og stabil kostnad for Kystvakten siden
oppstarten i 1977). Dette har ført til at vi til
sammen har ni leide fartøyer, både Indre
Kystvakt (fem stk IKV) og Ytre Kystvakt (fire stk
YKV). På IKV er det tegnet leieavtaler for 10 år.
Båtene driftes av sivile sammen med fire
operative militære offiserer og noen menige
ombord. I tillegg eier Forsvaret selv fem fartøy
i YKV. Fire av disse er helikopterbærende.
Disse driftes helt og holdent av Forsvaret selv
med primær-område i tilknytning til
Nordområdene i Barentshavet og rundt
Svalbard.
Størrelsen på IKV-kontrakten er rundt 20
millioner i året pr fartøy. I tillegg kommer
utgifter til bunkers og lønn til de militære
ombord. Hvis en skal legge et IKV fartøy til kai
vil kontrakten fortsatt løpe. Det vil si en utgift
på 20 millioner i året. De millitære offiserene vil
bli overflyttet til annen tjeneste sammen med
de menige gastene. Med andre ord er det ikke
noe insparings-potensiale her. Så vidt jeg kan
skjønne er det bare bunkersutgifter man kan
spare, noe som ikke er rare greiene. Hvis FD
virkelig tror at de kan legge et IKV fartøy til kai
og spare 25 mill i året blir jeg skremt! Da har
de virkelig ikke kontroll på ”sysakene”. Jeg
håper og tror at dette er et politisk spill for å få
Justisdepartementet på banen, for å få de til å
dekke en del av de utgiftene FD har på IKV.
Nettopp fordi IKV utfører mange opp-drag på
vegne av Politi og tollvesen og har et utstrakt
samarbeid med dem.
fartøyet var satt i gang. Uttalelsen blir mildt
sagt latterlig to uker senere, når statsbudsjettet
blir lagt fram, for hvem skal seile de og med
hvilke penger? Den omstillingen Kystvakten
står overfor kommer til å bli krevende. Den vil
bli kostbar, og det vil bli enda mer krevende å
beholde den faglige og kritiske kompetansen
hos offiserene som blir berørt av omstillingen.
Mange signaliserer nemlig nå at de ikke
kommer til å flytte fra Sør til Nord, til en ny
hovedbase på Sortland. Under møtet på
Sortland den 15. september - på spørsmål fra
BFO, forsikret FMIN at blant annet flyttingen/
omstillingen i Kystvakten ikke ville gå på
bekostning av den operative evnen. Hvordan
har FMIN tenkt å få tillit ute blant de tillitsvalgte
og tjenestegjørende offiserer, når lovnader
ikke holder lenger enn to og en halv uke?
leserbrev
Skyldes dette inkompetent politisk ledelse?
Med vennlig hilsen en lettere oppgitt
offiser i Kystvakten
Knut Rese/Lokalforeningsleder
BFO Kystvakt Nord
Forsvarsministeren (FMIN) orienterte på
Kystvaktskvadron Nord på Sortland 15.
september, at arbeidet med å skaffe det 15.
Kjære soldater i Telemark bataljon!
Mange har snakket om dere siste uka, men
få har snakket med dere.
Dere gjør en utmerket jobb, og dere er
bærere av en reflektert profesjonskultur.
Dette har dessverre kommet i skyggen av
ubetenksomt språk og bilder siste uke. Å
løse oppdrag med minimum tap av liv – på
begge sider – er det ypperste uttrykk for
profesjonalitet, men i en kamp på liv og
død, er det drep eller bli drept. Veibomba
eller bakholdet kan hele tida være bak
neste sving.
Under og etter en kamp på liv og død, er
det helt normalt både å oppleve intense
følelser, og å gi uttrykk for disse med sterkt
språk, latter og gråt. Det er helt normalt å
føle et intenst ”rush”, uttrykke glede over
å treffe, glede over at en sentral fiende er
tatt av dage. Fravær av følelser i en slik
intens og ekstrem situasjon ville gi større
grunn til bekymring. Slik selverkjennelse
– sammen med samfunnets aksept – er
helt avgjørende for at dere skal kunne
bearbeide opplevelsene, og for at
samfunnet skal kunne ta dere imot hjemme
som hele mennesker med selvrespekten i
behold.
I en kamp på liv og død, er sjefens fremste
oppgave – der og da – å bruke sine styrker
slik at fienden nedkjempes med færrest
mulig tap av egne liv. Hvis han ikke gjør det,
ville han ikke gjort jobben sin, for det er for
seint å tenke på dette når det smeller. Dette
må ikke forveksles med tapspåføring som
et mål i seg selv. Dere vet selv godt at slike
følelser og uttrykk, ikke må forveksles med
hevn som motiv, eller primitiv drapslyst.
Vi er i Afghanistan for å hindre terror
hos oss selv, støtte våre allierte og gi
Afghanistan mulighet til en bedre framtid.
Soldatens rolle i dette krevende og
komplekse politiske prosjektet er ikke
humanitær, den er soldatens. Rutine,
forberedelser, gnagende usikkerhet, frykt,
til og med lettelse når det først smeller, for
da er det i alle fall slutt på den ulidelige
ventingen og usikkerheten. Presset er stort
og balansegangen er krevende.
Vikingskipet dere brer ble i sin tid tildelt
avdelingen fordi moderavdelingen Telemark
Infanteriregiment hadde vikingskipet i sitt
avdelingsmerke. Det har bidratt til positivt
samhold og refleksjon over det å løse
oppdrag langt hjemmefra. Når dere nå
driver selvransakelse for å finne ut om de
ubetenksomme uttalelsene og bildene
reflekterer holdninger som må korrigeres,
eller handlinger som må påtales, skal dere
vite at det faller lett å tilgi ubetenksomme
uttalelser og bilder. Det ville på en annen
side være utilgivelig hvis utrustning, trening
og lederskap, ikke la til rette for å løse
pålagte oppdrag med minimum tap av
egne liv.
Generalmajor Robert Mood
Jerusalem 4. oktober 2010
ffisersbladet 39
leserbrev
Et forsvar tilpasset nye utfordringer
15. september 2010 blir en historisk dag. Da
undertegnet Norge og Russland
overenskomsten om maritim avgrensning og
samarbeid i Barentshavet og Polhavet, den
såkalte delelinjeavtalen. Overenskomsten
markerer slutten på en lang prosess som har
pågått i 40 år. Det er historisk det som nå
skjer.
Delelinjeavtalen med Russland er et synlig
bevis for at verden endrer seg. For ikke lenge
siden gikk det første skip med jernmalm fra AS
Syd-Varangers gruver i Kirkenes gjennom
Nordøstpassasjen til Kina. Helt utenkelig og
umulig for bare få år siden. Ved at verden
rundt oss endrer seg, endres også det
sikkerhetspolitiske bildet. Nye utfordringer
krever nye løsninger.
I årets trontaledebatt i Stortinget kom det klart
frem at Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen,
ikke har tatt inn over seg det nye
sikkerhetspolitiske bildet. Forsvaret går i gal
retning og det foretas en planlagt nedbygging
av Forsvaret, hevdet Jensen. Det er trist at
lederen av Stortingets nest største parti ikke
kan mer om det norske Forsvaret og de store
omstillingene som der foretas.
Sannheten er at vi er i ferd med å få et av
Europas mest moderne forsvar. Og da å påstå
at Forsvaret går i gal retning og at det
nedbygges, er ikke mindre enn et hån mot alle
de soldater, befal og sivilt ansatte i Forsvaret
som står midt oppi disse omstillingene.
Det norske Forsvaret har sannsynligvis aldri
vært bedre enn nå. La oss ikke glemme at vi
har anskaffet nye transportfly, at vi noen år
frem i tid får nye, topp moderne kampfly, at vi
med anskaffelse av et stort antall nye fartøyer
antakelig får Europas mest moderne marine
og at vi med nytt utstyr og stadig flere ansatte
bygger opp Hæren vår.
Internasjonal politikk krever allianser og tar
ofte avgjørelser som flere av partene ikke
nødvendigvis er enig i, men er mer eller
mindre forpliktet til å delta ta i. Dette skaper
ofte resultater som får oss alle til å måtte ta
et ansvar. Som norsk representant i World
Veteran Federation (WVF), som er en ikke
politisk paraplyorganisasjon for veteraner
fra mer enn 90 land og over 180
veteranorganisasjoner, er jeg meget
bekymret for den behandlingen veteraner
har fått og får etter endt utenrikstjeneste i
40
ffisersbladet
Stortingets vedtatte langtidsplan for Forsvaret
er Regjeringens styringsdokument. Store
omstillinger er gjennomført og det vil fortsette i
2011 og 2012. Kombinert med effektivisering
og omstrukturering internt i Forsvaret skal
bevilgningene fra Stortinget økes. Det
rødgrønne stortingsflertallet følger opp dette.
Av Sverre Myrli, stortingsrepresentant (Ap),
forsvarspolitisk talsmann
Medlem av Utenriks- og Forsvarskomiteen
Verden endrer seg, da må også det norske
Forsvaret endre seg. I dag kan vi ikke måle
forsvarsevne utelukkende i hvor mange
Fremmedgjøring av veteraner
De siste dagers debatter og media dekning
har fått oss alle til å komme litt nærmere
krigen. Det er ofte ikke lett å forstå løpet i fra
de storpolitiske avgjørelser, hvor deltagelse
i en operasjon er en nødvendighet og
ofte pålagt i det internasjonale spillet for
å skape samhold i allianser, til skjebnene
til de mange soldatene som kommer
hjem med dype mentale sår? Krigens
galgenhumor, for å holde den mentale
balansen i sjakk, har skapt en situasjon i
media bildet som Forsvaret ikke har parert
på en god måte: Dette har skapt ”en
fremmedgjøring av soldatene fra Forsvarets
side som vanskeliggjør integrering av
veteranene etter hjemkomst.” som veteran
Anders Grindaker uttrykte det på NRK
30.september 2010 og ønsket mer politisk
ansvar.
soldater som kan mønstres. Det holder ikke
med et stort antall soldater med ryggsekk og
feltspade, dersom vi skal ha et forsvar
tilpasset de nye sikkerhetspolitiske
utfordringene.
Forsvaret. Jo da, det har blitt bedre, etter
mange år med frivillig innsats fra tidligere
veteraner, i regi av blant annet Norges
Veteranforbund for Internasjonale
Operasjoner (NVIO), har man kjempet for å
bedre veteranenes vilkår og oppnådd
fremskritt. Men skal vi få orden på
veteranpolitikken trenger vi en bedre koordinering av alle problematikker som oppstår i
integreringen av veteraner i samfunnet. En
veteran som kommer hjem er et forandret
menneske, på godt og vondt.
De aller fleste har med seg en god erfaring
som gjør dem til en verdifull tilgang til samfunnet. Men en del faller gjennom og får
problemer før eller senere. Problemer innen
helse, familie, økonomi, arbeid og også
innen lov og orden. Det er ikke bare
Forsvaret som har et ansvar til å ta vare på
veteranene, men hele det politiske Norge.
Forsvaret som tidligere arbeidsgiver for våre
veteraner har verken nok kompetanse eller
hjemmel til oppfølging i all tid. Som
Generalinspektøren for Hæren, Per Sverre
Opedal sa på debatt i NRK 30. september
2010: ”Vi har ansvar til oppfølging inntil 1 år
etter hjemkomst.” Dette vet vi ikke er nok.
Det har vært nedsatt ulike grupper for å se
nærmere på å finne den beste løsningen
gjennom også interdepartementale
koordineringen for å gi veteranene den
beste løsningen. Her er vi på riktig vei, men
det går for sent.
Med 120 000 veteraner og som veteranaktivist Jan W. Steen sa nylig: ”For hver
veteran er det 5 mennesker involvert i hans
problemer.”, er det en stor gruppe av
befolkningen vi snakker om. I tillegg
kommer de mange ansatte i helsevesenet,
NAV, Forsvaret, Politi og politikere som
daglig stilles ovenfor en veterans problemer.
Dette er dessverre et akselererende
problem som må løses raskt.
For å få politisk tyngde for å løse disse
oppgavene ønsker vi oss et
Veterandepartement som blir likestilt med
de øvrige departementene. Dette vil være i
tråd med intensjonene WVF har og som
President i NVIO Odd Helge Olsen uttrykte
det i sitt foredrag i Oslo Militære samfunn
allerede i 2008:
La oss nå få politisk tyngde for å få dette på
plass NÅ slik at vi slipper å være for sent
ute. Dessverre viser fremtiden at
veteranproblemene vil øke.
Dan-Viggo Bergtun
Vice President
World Veteran Federation
krigen i Afghanistan. Det er verd å legge seg
på minnet det Generalinspektøren for Hæren,
Per Sverre Opedal, sier om denne situasjonen:
Enten må vi øke størrelsen på styrkebrønnen
som vi tar fra – i klartekst ansette flere - eller
redusere ambisjonene våre ute. Slitasjen på
personellet er en realitet vi ikke kommer
utenom. Fortsatt rovdrift vil undergrave og
forvitre Forsvaret. Dessverre er det ingenting i
budsjettet for neste år som tilsier at denne
situasjonen kommer til å bedre seg i 2011.
Vi har all grunn til å være stolte av våre menn
og kvinner i uniform. De gjør en meget god
jobb både hjemme og ute. Vi har et forsvar
som på veldig mange områder er svært godt
og tilpasset nye utfordringer. Men det er også
mange underliggende – og voksende –
problemer. Forsvarsministeren har betegnet neste års
budsjett som ”godt, men stramt,” mens
statssekretær Roger Ingebrigtsen i samme
departement har uttalt at Forsvaret i 2011 står
foran ”gigantiske utfordringer som ikke blir løst
i 2011”. Statssekretærens beskrivelse er nok
nærmere virkeligheten enn ministerens. Det
har lenge vært direkte påfallende hvor stor
avstand det er mellom Forsvarsdepartementets vurderinger av status og de
økonomiske forutsetningene for Forsvaret, og
den pressede virkelighet som Forsvarets
avdelinger og mannskaper møter i sitt daglige
virke. Realiteten er at Forsvaret ser ut til å få
ca 100 millioner prisjusterte kroner mindre i
2011 enn i 2010.
Som kjent for Offisersbladets lesere er dagens
situasjon et resultat av mange års systematisk
underfinansiering av forsvarsstrukturen.
Forsvarsdepartementet erkjente allerede i
2008 at Langtidsplanen for perioden 20092012 var underfinansiert med 800 millioner
2008-kroner, og man lovte at dette gapet
skulle lukkes innen 2012. Når regjeringen
skryter av at de nå har bevilget 547 av disse
800 millionene er dette misvisende, heller enn
å styrke forsvarsbudsjettet øker
underbudsjetteringen kumulativt år for år
gjennom for fireårsperioden, og resultatet blir
en fortsatt ubalanse.
Vår tilstedeværelse i Afghanistan sliter først og
fremst på Hæren, men også Sjøforsvaret og
Luftforsvaret står foran store utfordringer. De
siste års anskaffelser av nye fregatter og
MTBer har gitt oss Europas kanskje mest
moderne marine. Men det koster mye mer å
drive en ny enn en gammel fregatt, og dette
reflekteres ikke i den svært beskjedne
økningen i budsjettbevilgningene. Pengene
må tas fra et sted, og ifølge Forsvarsdepartementet selv kommer øvingsaktiviteten for de
nye fartøyene til å føre til at de øvrige
fartøysklassene i marinen i stor grad blir
liggende ved kai. Når det gjelder de nye
kampflyene har departementet nå varslet at de
blir to år forsinket. Og når de blir levert, vil de
koste langt mer å drifte enn dagens F 16.
Når det kun gjenstår ett budsjett før
langtidsplanens utløp er realiteten at gapet
mellom oppgaver og midler er minst like store
som tidligere. Dette har Høyre og
opposisjonen advart mot hele veien, og gapet
mellom vedtatt struktur og oppgaver og
bevilgede midler var årsaken til at det for
første gang i 2008 ikke ble et bredt forlik om
langtidsplanen. De økonomiske
forutsetningene holdt ikke. Men la meg
understreke at flere regjeringer – også den
Høyre var en del av i 2001-2005 – bærer
ansvaret for at situasjonen er alvorlig i dag.
Det er også skuffende å se at det ikke er noen
endring i regjeringens veteranpolitikk. ”Jeg er
innstilt på at vi skal sørge for at det blir like
forhold for de som har tjenestegjort før og etter
2010”, sa Arbeiderpartiets forsvarspolitiske
talsmann Sverre Myrli til NTB i sommer, og
lovte å rydde opp i den urimelige og kunstige
forskjellsbehandlingen av veteraner som
tjenestegjorde før og etter 1. januar i år. Det er
ingen indikasjoner i budsjettet på at dette
kommer til å bli fulgt opp i handlingsplanen for
veteraner som kommer i 2011, to år etter at
den først ble lovet.
Særlig situasjonen for Hæren er alvorlig.
Riksrevisjonen har påpekt hvordan øvingstid
har falt dramatisk de siste årene, og Hæren
har et gjennomsnittlig antall øvingsdøgn på et
nivå som tidligere Generalinspektør har omtalt
som et ”kritisk minimum”. Det er kritiske
mangler på ammunisjon, og mannskap under
opplæring skyter en brøkdel av hva de skal i
henhold til planverket.
Stortingsflertallet har, over mange år, ikke vist
seg villig til å betale for det man har bestilt,
ikke engang det man har fått levert, av
Forsvaret. Hovedproblemet er den betydelige
ubalansen mellom de oppgaver vi som
politikere har pålagt dem, den strukturen
Forsvaret har hatt, og de ressurser vi har stilt
til rådighet. Neste års budsjett endrer ikke
dette bildet. Våre menn og kvinner i uniform
fortjener bedre.
Konsekvensene av denne politikken har over
tid kommet til syne i forbindelse med vårt
engasjement i Afghanistan, noe mediene ser
ut til å ha plukket opp de siste par ukene. For
mange soldater og befal får for lite hviletid
hjemme mellom de krevende oppholdene i
leserbrev
Velbalansert struktur
– men utfordringene er mange
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder av Utenriks- og Forsvarskomiteen
ffisersbladet 41
leserbrev
Afghanistan, krig, sex og kamprop
Løse oppdraget og ta vare på sine menn.
Disse ordene illustrerer hvordan en må tenke
og handle når en skal løse oppdrag i krig. For
å gjøre det mer tidsriktig kan vi heller si: Løse
oppdraget og ta vare på sine soldater. Med
tanke på det fokus som har vært rettet mot
våre soldater i Afghanistan i det siste er det på
sin plass å stille følgende spørsmål. Tar vi
godt nok vare på våre soldater? Er vi klar over
konsekvensene av det våre soldater og befal
er med på? Har vi planlagt oppfølgingen for
soldatene som kommer hjem godt nok? Svaret
på dette kan enkelt sies å være at dette blir vi
aldri gode nok på. Men, vi må forstå at vi hele
tiden kan bli mye bedre på dette enn vi er i
dag.
Jeg har ikke den totale løsningen på dette,
men vil gjerne bidra med noen påstander og
innspill. Skal Norge krige mot terror må vi alle
tåle å høre hvordan det er å stå midt oppi
denne krigen. Utfordringen er at vi ikke er
gode nok til å lytte og kommunisere med de
som er eller har vært midt oppi de harde
stridssituasjoner som Afghanistan byr på. Vi vil
helst høre den glamorøse, etisk riktige og
moralske perfekte historien. At soldatenes
hverdag består av feige angrep, uberegnelige
situasjoner og tap av gode kamerater blir fjernt
for mange av oss her hjemme.
Vi må forsøke å forstå de tette bånd som er i
et team/lag/tropp/kompani og hvordan det da
føles når terrorister dreper en eller flere av
kameratene. Det må være mulig å forstå at
soldatene som gjør jobben i den spisse enden
42
ffisersbladet
i Afghanistan tar med seg disse følelsene inn i
neste oppdrag og blir frustrert og forbannet.
Det at soldater i en stridssituasjon klarer å
berge eget og andres liv ved å drepe fienden
vil helt naturlig medføre en umiddelbar lettelse
og seiersrus. For å greie dette må en være
motivert, oppgiret og trent før en kommer opp i
stridssituasjoner. Da er det ikke så merkelig at
det dannes noen kamprop. Disse kampropene
har sjokkert forsvarledelsen og kanskje en del
andre.
Men jeg må nesten få spørre litt flåsete om
kanskje noen i forsvarets ledelse nå må skrive
noen etisk riktige kamprop til bruk for
soldatene som de sender ut i strid? Eller kan vi
heller innse at de vi setter til å løse disse
stridsoppdragene, ikke er de mest sarte
fintenkere i forhold til ordvalg når de moter seg
opp til strid. Akkurat det gjør dem ikke til
moralsk dårlige mennesker, men tvert imot er
våre befal og soldater faktisk noe av det mest
lojale verktøy en regjering kan ha. De er tross
alt villig til å gå i døden for det oppdrag
regjeringen har gitt dem.
Jeg synes godt at både forsvarminister og
forsvarssjef kunne opptrådt på en mer
balansert måte overfor de befal og soldater
som kom i fokus. Det de faktisk har gjort er å
sette ord på hvordan det er å være i et meget
krevende stridsmiljø. Etter det som har
kommet frem i media kan det se ut til at
generalinspektøren for hæren og
forhenværende forsvarssjef har forstått dette
litt bedre enn forsvarssjef og forsvarsminister.
Det føles kanskje slik at krig er bedre enn sex
når du akkurat har berget eget og
kameratenes liv ved å drepe en terrorist?
Hvem vet? Jo, kanskje de som har opplevd
det.
Jeg er enig i at stridskulturen ikke skal få “ta
helt av”, men da må nødvendige korrigeringer
komme tjenestevei og ikke som fordømmelse
gjennom pressen. Jeg regner med at
forsvarsledelsen nå tar denne utfordringen i
dialog med våre befal og soldater og at
ledelsen i fremtiden vil ha bedre fokus på å
løse oppdraget og ikke minst, ta vare på sine
menn (soldater).
Gunnar Lie Eide,
Områdetillitsvalgt for BFO
i Nord-Norge
tilbakeblikk
Etter den skjebnesvangre våren og
forsommeren 1940 kunne det virke som om
tyskerne var uovervinnelige. I kampene om
Frankrike tapte britene flere hundre jagerfly
og piloter i det mislykte forsøket på å stanse
den tyske invasjonen. Kanskje var dette noe
av grunnen til at tyskerne trodde han kunne
beseire Storbritannia i lufta.
Luftschlacht
– Battle of Britain
Av Trond Sætre
Sommeren 1940 var våpenstillstand med
Tyskland et hett politisk tema i Storbritannia.
Men Winston Churchills linje om å kjempe
videre vant fram, og statsministeren hadde et
flertall av regjeringen bak seg. Imens rådførte
Hitler seg med admiral Erich Raeder, som slo
fast at den tyske marinen ikke burde
konfrontere den sterkere, britiske Royal Navy
med mindre det tyske flyvåpenet, Luftwaffe,
først fikk luftherredømmet. I tråd med dette
igangsatte Hitler en plan, Operasjon Sjøløve”,
som skulle muliggjøre en tysk ilandføring av
tropper på engelsk jord i september 1940.
Denne forutsatte at Luftwaffe først greide å
erobre luftrommet fra det britiske flyvåpenet,
Royal Air Force (RAF). Kampen om
luftrommet fikk navnet Luftschlacht um
England på tysk, eller the Battle of Britain på
engelsk – et navn utledet av Churchills
uttalelse ”Det general Weygand kalte slaget
om Frankrike, er over. Jeg forventer at slaget
om Storbritannia er nær ved å begynne”.
Militærtaktisk kan operasjonen deles i fire
faser. Den første var kanalkampen fra juli til
august. På dette tidspunktet ville tyskerne
nærmest bare teste britisk forsvarsevne før de
igangsatte noe angrep på britisk jord.
Luftkamper ble utkjempet over konvoier, og i
noen tilfeller ble konvoiene angrepet. Denne
delen av kampanjen gikk bra for tyskerne, og
britene måtte stanse konvoitrafikken gjennom
kanalen fordi tapene var for store.
Andre fasen var angrepene på RAFs baser
i august, en prosess som tyskerne kalte
”Adlerangriff” - Ørneangrep. Luftwaffe-sjefen,
selveste Hermann Göring, ville konsentrere
mange av angrepene mot RAFs
radarstasjoner, fordi radaren ga RAF et
fortrinn i luftkrigen; De kunne oppdage
flyangrep på kort varsel, og trengte ikke å ha
flypatruljer konstant i lufta. Dermed sparte det
britiske forsvaret store mengder kostbart
drivstoff. Tyske Stukafly hadde god nok
presisjon til å treffe radarmastene, men var for
langsomme til å unngå konfrontasjoner med
britiske fly. Görngs plan var taktisk klok, men
ikke virkningsfull nok. Mer suksess hadde
Luftwaffe med angrep på flybaser, men etter
at begge sider led store tap den 18. august,
ble angrepene redusert fram mot den tredje
fasen.
Den viktige, tredje fasen av operasjonene
var angrepene på flyplassene fra og med 23.
august RAFs innsats i denne fasen inspirerte
Churchill til å levere talen der han kom med
sitt berømte utsagn ”Aldri i historien om
menneskelig konflikt har så mange hatt så få
å takke for så mye”. Noen tyske angrep ble
også foretatt mot byer, men det store
flertallene av angrepene ble rettet mot
flyplasser. Allerede så tidlig i krigen greide
RAF imidlertid å utføre et
gjengjeldelsesangrep: Som hevn for et
angrep mot Portmouth og London den 24.
august ble Berlin bombet natt til den 26., til
Görings forbauselse. Dette ga Hitler og
Göring et påskudd til å angripe sivile mål i
engelsk byer, noe som Hitler tidligere hadde
nedlagt forbud mot ifølge sitt direktiv 17.
Bombingen av flyplassene var uansett ikke så
effektiv som Luftwaffe hadde håpet på; de
fleste av dem var ikke asfalterte, og derfor
lettere å reparere. Dessuten bygde britisk
industri nesten 100 nye fly i uka.
Bombingen startet for fullt den 7.
september, da London bombet av en flåte på
300 bombefly eskortert av 600 jagere. Senere
samme kveld kom de tilbake og fortsatte
bombingen mesteparten av natta til den 8.
Dette var begynnelsen på den lange og
smertefulle fjerde fasen, populært kalt blitzen.
Ødeleggelsene var enorme, men taktisk
gjorde ikke tyskerne nevneverdig framgang.
De hadde håpet at britiske reserver måtte
settes inn over London, hvor de ville bli mer
sårbare. Men RAFs 11 Group, som sto for mye
av luftforsvaret i Sør-England, hadde større
Tysk Heinkel 111 i luftkamp med
den legendariske Spitfire.
styrketall enn tyskerne var klar over, og greide
effektivt å bryte opp Luftwaffes
bombeflyformasjoner. Litt mer kynisk, men
pragmatisk, kan en også si da at tyskerne
begynte å fokusere på sivile mål, heller enn
militære, ga de det britiske forsvaret den
pustepausen de trengte for å ruste opp
skikkelig
Jagerflyene, av modell Messerschmitt f109,
hadde begrenset rekkevidde, og Luftwaffe
måtte nøye seg med nattangrep for å få gjort
virkelig skade. 15. september tapte Luftwaffe
60 fly i et spesielt kraftig britisk motangrep.
Etter dette bestemte Hitler seg for å utsette
invasjonsplanene. Men nattangrepene
fortsatte ut over høsten og vinteren. I denne
tunge tiden gikk over 40 000 sivile liv tapt.
Motivet for de massive angrepene mot britiske
byer var delvis å treffe industrielle mål, men
tyskerne håpet også å demoralisere
befolkningen. 10. mai 1941 ble London utsatt
for et massivt bombeangrep som drepte over
tusen, og i tillegg rammet både British
Museum og parlamentsbygningen. Men
deretter stilnet det merkbart. Tyskerne hadde
gitt opp å erobre luftherredømmet. Og om de
hadde greid det, ville de likevel hatt store
problemer med å få troppene sine over
kanalen. Operasjon Sjøløve ble det aldri noe
av.
En annen viktig grunn til at
invasjonsplanene og blitzen ble avblåst, var at
Hitler ikke var spesielt ivrig etter å føre krig
mot Storbritannia. Sovjetunionen var alltid det
viktigste målet, og da intet gjennombrudd var
i sikte i vest, ble han nødt å konsentrere seg
om Tysklands største potensielle krigsbytte. I
det lengste hadde Hitler håpet av Tyskland og
England skulle bli enige om våpenhvile, ja,
kanskje at de til og med kunne slå seg
sammen og danne felles front mot
bolsjevismen.
Nå var det for sent.
ffisersbladet 43
Portfolio i norsk skogskamuflasje
Virkelig kompakt og
bærbar modell fra
Tomtom. Med 4.3”
skjerm, for dem som
foretrekker større
display. TomTom
XL er utstyrt med
et totalrevidert
audiosystem, som
sikrer tydelig og klar
navigasjonsinstruksjon
til enhver tid - til og med over bilradio, trafikkstøy på utsiden eller en
bil full av opphissede barn! Valgfri manns- eller kvinnestemme er
inkludert for å passe førerens preferanse.
Enhver leder med respekt for sitt oppdrag, har orden i
sysakene. Den nye portfolioen har smarte løsninger og
uttrykker en stilren, ryddig, militær profil.
Portfolioen inneholder 2 lagringslommer, 2 penneholdere,
visittkortlomme og skriveflate med 40 sider notatark.
Dersom man har en miniPC eller MacBook 13 tommer, får
den plass inni portfolioen. Ytterstoffet er av genuin norsk
skogskamuflasje og er vannbehandlet slik at portfolioen kan
brukes til røft taktisk bruk.
o
O
kjekt a KJEKT A HA
vit
e
TomTom XL GPS V3
Størrelse: 220 x 340 x 40 mm
Vekt: 607 gram
Portfolio i norsk skogskamuflasje koster kr 199 for deg som
BFO medlem og kan anskaffes på bfo.milrab.no eller per
telefon 53 69 78 78
[email protected]
TomTom XL modell kommer med TomTom’s unike Map Share
teknologi, en nyeste-kart-garanti, pre-installert sikkerhetskamera og
en RDS-TMC trafikkantenne, for brukere på utkikk etter regelmessige
trafikk oppdateringer under reisen. Kart for hele Europa medfølger.
Som BFO medlem har du 25% rabatt på denne modellen så lenge
lageret rekker.
Kampanjepris kr 1499 (veil 1999). Anskaffes på
BFO-webshop med nettadressen bfo.milrab.no eller per
telefon 53 69 78 78.
Adidas GSG 9.2 med 45% ut 2010 for BFO medlemmer
Gladiator
rabatt på skoene ut 2010. BFO-pris er
I forrige utgave av Offisersbladet ble det
kr 1499 per par og kan anskaffes på bfo.
informert om en sommerkampanje på
milrab.no eller per telefon 53 69 78 78.
uniforms skoene Adidas GSG 9.2 med 45
% rabatt. Svært mange BFO medlemmer
har benyttet seg av sommerkampanjen
og flere har ønsket å gå til anskaffelse
av skoene etter å ha fått anbefalinger fra
kolleger. Uniforms skoene omtales som å
ha joggesko på beina, da selve sålen og
konstruksjonen er hentet fra Adidas sin
høykvalitets AdiPrene joggeskoteknologi.
Som i fjor kom høsten tidligere enn planlagt
og da ble skoene fort dyrere. Vi kan gladelig
meddele at alle BFO medlemmer får 45%
Har du noen problemer
som ikke har løst seg
verbalt? Ta på deg
Spartacus hjelmen og
utford din motpart til en
gladiator duell!
Settet består av to
par med oppblåsbare
hjelmer, skjold og sverd. Etter en kamp er
det kun en vinner, derav kun en løsning på
problemet som skal avklares.
Gladiator settet koster kr 219 og kan
anskaffes på bfo.milrab.no eller per
telefon 53 69 78 78
Gjenbrukbare håndvarmere
Fascinerende håndvarmer med stort bruksområde.
Selve håndvarmeren inneholder stoffet sodium acetat som er kjent for å være et veldig
stabilt og ikke giftig stoff. Når man knekker metallbiten inni håndvarmeren skjer det en
krystalliseringsprosess der håndvarmeren avgir rundt 58 grader i ca 45 minutter. Ved å
koke håndvarmeren i 5 minutter, brytes krystallene ned og håndvarmeren kan brukes på
nytt. Ved vanlig bruk kan håndvarmeren gjenbrukes tilnærmet ubegrenset antall ganger.
Håndvarmerne kan du få av din lokale OTV, alternativt selges de i 12 pakning til kr 199 på
bfo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 78.
44
ffisersbladet
Redder liv
– etter avsluttet forsvarskarriere
”Viktigheten i produktet er selvfølgelig at trykket gjør at ingen trenger å holde en pose med infusjonsveske, men ha hendene frie. Men det beste, er at man ved hjelp
av varmeskapet INFUBox™ og isolasjonen i holderen til infusjonsvesken, holder rett temperatur på vesken som gir kroppen den livreddende hjelpen. Vi jobber jo i
situasjoner i ekstrem kulde, og ekstrem varme som i Afghanistan. Når uhellet er ute, er det viktig å handle raskt og korrekt”, sier Leopold Axel Løvenskiold.
”Trefningen i Ghormach,
Afghanistan i mai 2010 hadde
kanskje ikke blitt så alvorlig
dersom soldatene hadde hatt
vårt utstyr sier rittmester
Løvenskiold, med sine
erfaringer fra Kosovo og
Afghanistan.”
Leopold Axel Løvenskiold driver i dag
familiebedriften Løvenskiold-Fossum i Skien,
hvor hovedvirksomheten består av skogbruk
og vannkraft. Han avsluttet sin karriere i
Forsvaret som rittmester i 2005 etter opphold
i Kosovo og Afghanistan. Fra Forsvaret har
han tatt med seg mange erfaringer, noe
som har ført til at han blant annet driver
guidet elgjakt med løs hund fra familiens
egen jakthytte, Bestul jakthus. Stedet
brukes som kurs & konferansesenter i tider
på året det ikke er jakt. I tillegg driver han
kjøreopplevelse i terrenget med firmaet Land
Rover Experience. Han har bygget videre på
det Forsvaret har lært ham, og omsatt dette
over til kommersiell virksomhet i det sivile liv.
Det siste produktet i arsenalet er en
livreddende INFUPlus™. Det er helt enkelt en
termisk pose til infusjonsveske som ved hjelp
av trykk gir pasienten den korrekt tempererte
vesken, mens lagkamerater har frie hender.
Festemetoden gjør at kanylen blir sittende
selv under evakuering i felt. I en ekstrem
situasjon, kan disse to elementene være
livreddende. Etter en lang prosess, så har det
norske selskapet Medical Rescue Equipment
fått CE-merket og FDA registrert produktet.
INFUPlus™ er finansiert ved hjelp av US
Army, Innovasjon Norge og menneskene bak
firmaet. Den termiske posen er produsert av
Helly Hansen. Gleden var stor da FSK kjøpte
sitt første parti av INFUPlus™ og INFUBox™
sommeren 2010.
Selskapet Medical Rescue Equipment som
produserer INFUPlus™ ekspanderer og søker
salgssjef og har da valgt utelukkende å søke
kandidater med høyere militær utdanning
og erfaring fra INTOPS. Det er sjelden et
firma lyser ut ledig stilling hvor militær relatert
utdanning og erfaring er et MÅ-krav.
”Vi tror at ved å søke i egne
rekker, vil vi finne den
kompetansen som vil forstå
nødvendigheten av vårt produkt i
felt, sier Løvenskiold.”
ffisersbladet 45
Våre festningsverker Del 8
Introduksjon:
Har festningene noen
militær verdi lenger?
Av oberstløytnant Knut Henry
Thorvaldsen, fungerende sjef FAKT
Historien om festningene er
kortversjonene av både Norges
historie og Forsvarets historie. De
ulike stridsanleggene representerer
den rotekte norske middelalderen
(Bergenhus, Akershus og Vardøhus),
dansketiden (Fredriksten, Kristiansten,
Kongsvinger), unionen med Sverige
(Karljohansvern, Oscarsborg) og det
nye, selvstendige Norge (Hegra).
Disse festningene er viktige
militære kulturbærere – samtidig som
de er sentrale i den lokale, regionale
og nasjonale identiteten vår. Denne
dobbeltrollen gjør festningene godt
egnet som møteplasser mellom
Forsvaret og samfunnet for øvrig. Og
med sin ærerike historie er de også
flotte utstillingsvinduer for det
moderne Forsvaret. Utnyttet på riktig
måte skaper dette en meget stor
verdi.
Kommandantene er forsvarssjefens
og Forsvarets øverste representant på
festningene, og har i dag ansvaret for
å sikre festningenes militære egenart
og karakter, å ivareta offisielle
handlinger og sørge for at Forsvaret
som etat profileres. Kommandanten
skal også sørge for at festningene
fungerer som arenaer for
militærkulturell aktivitet, sivil-militært
samarbeid og som en viktig
møteplass mellom Forsvaret og det
sivile samfunnet.
Forsvarets avdeling for kultur og
tradisjon (FAKT) har i dag kommandanter på de 8 hedersfestningene.
Dette er festninger som en eller flere
ganger har utmerket seg i kamp eller
på annet vis har fått en sterk nasjonal
symbol-verdi. Oppgaven er ikke
lenger å holde fienden ute og sikre
territoriet. Oppgaven er nå å invitere
publikum inn og sikre et godt
omdømme og god oppslutning.
I en serie artikler vil Offisersbladet
presentere Forsvarets hedersfestninger. Denne gangen
presenteres Oscarsborg.
46
ffisersbladet
Blücher har fått kraftig slagside! Foto fra Forsvarsmuseets billedarkiv.
Oscarsborg:
Ved Drøbak ligger festningen med den viktigste rollen i vår
nyere historie. Mens andre nølte 9. april 1940, ga kommandanten ved Oscarsborg ordre om ild. Senkingen av krigsskipet
”Blücher” reddet trolig både konge og regjering fra tysk
fangenskap.
Av Hege Dyrhaug Moe, FAKT
Allerede ved Hannibalfeiden i 1643 skal
Kaholmen i Oslofjorden ha blitt utstyrt med
et blokkhus og et par kanoner. Anlegget
ble imidlertid fjernet igjen, og holmen som
ligger utenfor Drøbak lå øde til 1800-tallet.
Etter flåteranet i 1807 manglet Norge skip
til å forsvare seg med. For å kompensere
ble det bygget rundt hundre kystbatterier
langs kysten. På Kaholmen ble det anlagt tre
batterier.
Nord-Europas mest moderne
1845 ble det vedtatt å opprette et
større ”søefort” på Søndre Kaholmen i
Drøbaksundet, og hovedfortet sto ferdig i
1853. Dette året fikk festningen også sin
første kommandantfunksjon og vaktstyrke.
Den ferdige festningen med 111 kanoner
fikk navnet Oscarsborg to år senere, under
Oscar I’s besøk. Fra Hovedfortet gikk det
underjordiske ganger til batteriene i sør, øst
og vest. I tillegg ble det bygget et Nordre
batteri – Havnefortet. Oscarsborg var Nord-
Europas mest moderne festning, basert på
den Montalembertske tradisjon med en lukket
hesteskoform.
Ombygging nødvendig
Dessverre var anlegget utdatert nærmest
umiddelbart. Dampskipene erstattet seilbåtene
og dermed fikk skipene større fart og bedre
pansring. Skipene kunne også komme i all
slags vær og skyte mye lenger enn tidligere.
Oscarsborg var ikke bygget for å stå i mot
moderne artilleri med riflet skyts, og det ble
klart at en omfattende modernisering og
ombygging var nødvendig. For å beskytte
anlegget mot moderne ammunisjon ble det
bygget en sandvoll foran hovedfortet på
1870-tallet. På vestsiden av Kaholmen ble
det bygget en 1500 meter lang undersjøisk
mur – en jeté – som stengte denne delen av
fjorden for skipsfart. Dermed ble det enklere
å kontrollere innseilingen til Oslo. Et nytt
hovedbatteri med seks moderne 30,5 cm
Krupp-kanoner ble planlagt, men på grunn av
manglende finansiering ble det bare kjøpt inn
én slik kanon.
Oscarsborg slik den er i dag. Foto: Per Egil Grimstad/Forsvaret.
”Moses”
Først i 1892 var det klart for å få på plass
tre kanoner til i hovedbatteriet, og de nye
kanonene var på 28 cm. Under omlastning ved
Aker mek. verksted skjedde imidlertid fadesen:
ett av de tre 43 tonn tunge kanonrørene falt
i sjøen, og det tok over en måned å få røret
opp igjen. Dette ble det mye harselering med
i mediene, og på folkemunne fikk kanonen
navnet ”Moses” – den som ble tatt opp
av vannet. De to andre fikk også bibelske
kallenavn av avisene, ”Aron” og ”Joshua”.
Dette var imidlertid nærmest for mobbing å
regne, først etter 9. april 1940 ble navnene
uttalt med respekt og ærbødighet. Da ble det
hetende på folkemunne at ”Moses” og ”Aron”
hadde senket ”Blücher”. Hvilken av kanonene som offisielt heter Kanon 1, Kanon 2 og Kanon
3 - som er «Moses» er det ingen som vet i dag,
for offiserene har aldri brukt kallenavnene.
Kystartilleriet
Fra 1888 ble det drevet opplæring på
Oscarsborg ved Festningsartilleriets
Underofficerskole. 1. okt 1899 ble så
Kystartilleriet etablert som egen våpenart,
under Hæren. Utover 1890-tallet vokste
behovet for kystartillerister raskt; grensefort
ble bygget langs grensen for å markere styrke
overfor svenskene, og disse festningene var
underlagt Kystartilleriet. Flere utdanningslinjer
ble opprettet på Oscarsborg, og Kystartilleriet
utdannet etter hvert blant annet innen
minesystemer, torpedobatterier, artilleri og
signal. På 1920-tallet var det rundt 16000
mann i kystartilleriet, som ble underlagt
marinen i 1934. Etter hvert hadde våpenet
også luftforsvar og nærforsvar, og skolen
skiftet navn til Befalskolen for Kystartilleriet.
Striden med svenskene
Oscarsborg festnings viktige plassering for å
beskytte hovedstaden ble stadig tydeligere
mens forholdet mellom Sverige og Norge
tilspisset seg rundt år 1900. Festningen ble
forsterket ved at det ble bygget stridsanlegg
også på naboøya Håøya, rundt Drøbak og ved
Svelvik, og Oscarsborg fikk et torpedoanlegg
på Nordre Kaholmen. Under konsulatsaken
i 1895 ble festningen mobilisert og var fullt
oppsatt med 760 mann i ti dager. Festningen
ble også mobilisert noen uker høsten 1905,
med en krigsbemanning på 1 800 mann.
Krig i Europa - nedbygging
Under første verdenskrig var det omfattende
nøytralitetsvakt ved Oscarsborg. Kystartillerianleggene var viktige for grensekontrollen, og
Oscarsborg var på denne tiden et moderne
festningsanlegg med blant annet elektriske
lyskastere. Etter første verdenskrig kom så
nedbyggingen. Forsvarslinjen ble trukket
lenger ut i ytre Oslofjord og Rauøy og Bolærne
fort ble mye viktigere. I 1933 ble det vedtatt
en reduksjon i budsjettene som førte til at
aktiviteten ble bygget helt ned ved Oscarsborg
og på Håøya, og at anlegget i Svelvik ble
helt avviklet. På Oscarsborg var det derfor i
1940 lav forsvarsevne. Festningen ble brukt til
utdanning av Kystartillerister, men kanonene
hadde vært demontert lenge og ble først satt
opp igjen i mars 1940.
9. april
I løpet av 8. april fikk kommandant på
Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen,
flere rapporter om at den tyske flåten var på
vei nordover gjennom dansk farvann. I løpet
av natten kom det meldinger om at fremmede
krigsskip trengte seg inn i Oslofjorden, og
oberst Eriksen ga ordre om at alle måtte
gjøre seg klare til kamp. På Oscarsborg
hadde man en uke tidligere tatt i mot 400
nye rekrutter, og det erfarne mannskapet
var derfor dimittert. Festningen måtte derfor
bemannes med en blanding av enkelte
offiserer og befalskoleelever fra kystartilleriet,
mange utrente menige kystartillerister,
og enkelte ikke-stridende menige (som
kokker og leirarbeidere). Kun to kanoner
ved hovedbatteriet ble bemannet, i tillegg
ble torpedobatteriet på Nordre Kaholme,
mitraljøsene på Oscarsborg, og batterier
på Drøbaksiden bemannet. Oberst Eriksen
varslet politimesteren i Drøbak om rapportene
fra ytre Oslofjord, og en evakuering av byen
ble igangsatt.
”Fremmede skip skal stanses”
Tåken lå tett i Drøbaksundet denne natten
mens en gruppe mørklagte krigsskip gled
innover fjorden. Ingen rapporter hadde
fortalt oberst Eriksen om nasjonaliteten til
disse skipene. Ingen ordre fra høyere hold
kom denne natten om hvordan obersten
ffisersbladet 47
Våre festningsverker Del 8
Oscarsborg ble kraftig beskutt og bombet av tyske fly den 9. april. Foto: Forsvarsmuseets
billedarkiv.
Statue av oberst Eriksen. Foto: Forsvaret.
skulle forholde seg til faren som truet.
Nøytralitetsverninstruksen hadde imidlertid
en klar bestemmelse: om fremmede krigsskip
trengte seg inn i Oslofjorden var ordren å
stanse dem med alle midler. Oberst Eriksen
forberedte seg derfor på kamp. I Ytre Oslofjord
ble den norske vaktbåten ”Pol III” skutt i brann
da den forsøkte å stanse skipene, og kaptein
Welding-Olsen mistet livet i kampene. Han
rakk imidlertid å varsle til Rauøy og Bolærne,
og oberst Eriksen fikk på denne måten
bekreftet at norsk nøytralitet var brutt.
Kanonene bemannet
Først i angrepsgruppen som hadde kurs mot
Oslo lå en av Tysklands store stoltheter – det
moderne krigsskipet ”Blücher”. Bak fulgte
”Lutzow”, ”Emden”, tre torpedobåter og flere
mindre fartøy. Rett før klokken fire natt til 9.
april ble det rapportert til Oscarsborg festning
fra Filtvedt signalstasjon at krigsskipene
nærmet seg. Oberst Eriksen gikk straks til
Hovedbatteriet for personlig å være til stede
når det skulle åpnes ild. Han ga ordre om å
bemanne kanon 1 og 2, mens et kranfartøy
forsøkte å få rettet lyskjeglen sin mot skipene
som nærmet seg. Tårnet på det forreste skipet
ble skimtet gjennom tåken både fra batteriene
på land og fra Hovedbatteriet, og kanonene
ble siktet inn. Eriksen visste at med det utrente
mannskapet sitt kom han ikke til å klare å
avfyre mer enn ett skudd per kanon. Han
ventet derfor så lenge som mulig før han ga
ordren, slik at skuddene skulle treffe målet.
48
ffisersbladet
Luftfoto av Oscarsborg. Foto: Per Egil Grimstad/Forsvaret.
”Ild!”
Klokken 04.21 ga oberst Eriksen ordre om
ild. To skudd ble avfyrt fra Hovedbatteriet,
fra Drøbaksiden ble det skutt en rekke
skudd fra Kopåsbatteriet og Husvikbatteriet,
og fra torpedobatteriet på Oscarsborg ble
det kort tid etter avfyrt to torpedoer. Til
sammen hadde ildgivningen en voldsom
virkning. Ombord i “Blücher” eksploderte
drivstofflagre, ammunisjonslagre og maskiner.
Skipet gled videre innover fjorden brennende.
Mange av de 2000 soldatene om bord ble
drept i ilden, enda flere druknet, eller ble
fanget av brennende olje på overflaten mens
de forsøkte å ta seg til land etter at ”Blücher”
fikk slagside og gikk rundt ved Askholmene.
Hvor mange hundre tyske soldater som
omkom denne natten vet vi ikke. Ombord på
”Lutzow” så mannskapet ”Blücher” som en
glødende fakkel, og valgte, sammen med de
andre tyske krigsskipene, å trekke seg ut av
fjorden mens de ble beskutt av batteriet på
Kopås.
Festningen bombes
Oscarsborg festning var så langt uskadd,
men klokken åtte om morgenen kom de
første bombeflyene. Bombeangrepene
mot Oscarsborg skulle vare i ti timer mens
mannskapene søkte tilflukt i de gamle hulene
og tunnelene under festningen. Fra Drøbak
så det ut som om hele Kaholmen ble bombet
i stykker, og folk på land fryktet at ingen der
ute kunne ha overlevd. Slik var det på ingen
måte; ingen soldater ble skadet i angrepene.
10. april overga oberst Eriksen festningen til
tyskerne etter å ha mottatt rapporter om at
Kongen og Regjeringen hadde forlatt Oslo,
og at tyskerne hadde overtatt hovedstaden.
Dermed kunne ”Lutzow” og ”Emden”
passere Oscarsborg og seile inn til Oslo,
omtrent tretti timer etter planen. Forsinkelsen
reddet trolig Kongen og Regjerningen fra
tysk fangeskap, og gjorde det mulig med
norsk motstandskamp. Oberst Eriksens
handlekraftige innsats denne natten blir
i ettertid trukket fram av mange som den
viktigste enkeltbragd i Norge under andre
verdenskrig.
Kald krig gir ny opprustning
Under andre verdenskrig brukte
tyskerne Oscarsborg som skolesenter
og rekreasjonssted. Naboøya Håøya
ble brukt som rettersted, og minst seks
motstandsmenn ble henrettet her. Etter
krigen ble Befalsskolen for Kystartilleriet
flyttet til Bergen, før den igjen var på
Oscarsborg festning fra 1959. Den
kalde krigen førte til en gjenopprusting
av Oscarsborg med nye batterier og
forsterkninger. Fjorden var minelagt frem til
1989, og Oscarsborg festning var operativ
helt fram til torpedobatteriet ble nedlagt i
1993. Kystartilleriets befalsskole ble lagt inn
under Befalsskolen for Marinen i 2002 og
Kystartilleriet som eget våpen ble lagt ned i
2005.
Oscarsborg
Kommandanten
Hvilken betydning har Oscarsborg hatt for
Norge?
Festningen er landets yngste festning
og er utvilsomt mest kjent for senkingen
av “Blücher”, og dermed forsinkelsen
av okkupasjonen av hovdestaden.
Oscarsborg er et nasjonalt eksempel på
handlekraft og motstandskamp, og et
symbol på de verdier et demokrati og en
rettstat skal verne om.
Des 08
Sivil-millitær festning
I 2002 opphørte all militær aktivitet ved
Oscarsborg festning, og i 2004 ble
Oscarsborg åpnet for allmennheten.
Nasjonale Festningsverk er i dag ansvarlige
for anlegget, og leier ut bygningene til
hotell med kurs- og konferansesenter, spa,
lysestøperi og kafé. Redningsselskapet
har en base her, det er småbåthavn og
badeplasser, og hver sommer settes det
opp operaforestillinger i borggården.
Oscarsborg har både et festningsmuseum og
et eget Kystartillerimuseum, og til sammen
besøker rundt 100.000 gjester festningen
hvert år. Oscarsborg trekkes ofte frem som
den festningen som har klart seg best i
vår moderne tid, med et vekselbruk med
historie-formidling, kulturopplevelser og
næringsvirksomhet. Områdets flotte natur og
dramatiske historie gir en unik ramme rundt
opplevelsene her, og i bakgrunnen ligger hele
tiden oberst Eriksens vanskelige beslutning
om å ta ansvar og lede. Selv formulerte han
sitt eget dilemma ganske enkelt: ”Det er ikke
vanskelig å skyte med kanon, det vanskelige
er å bestemme seg for å skyte.”
Kilder:
Nasjonalefestningsverk.no
”Oscarsborg festning”, utgitt av Forsvarsmuseet v/
Oscarsborg Festningsmuseum
Hovland, Tor: ”Bli med til Oscarsborg”, Kolofon forlag 2005.
Grad: Oberstløytnant. Kommandant ved
Oscarsborg festning.
I Forsvaret siden: 1974, startet ved
Befalskolen for Hærens Transportkorps og
Hærens intendantur (BSHTI). Har senere
jobbet ved skole- og øvingsavdelinger,
Brigaden i Nord-Norge, HFK og FBOT/FPT.
Hvor relevant er historien til Oscarsborg for
folk i dag?
Oscarsborg er viktig som en del av vår
historiske arv, og en påminnelse om at
vår frihet ikke er noe vi kan ta for gitt.
Oberst Eriksens handlekraft er stadig et
tema blant ledere – han er et godt forbilde
i forhold til å ta beslutninger i en presset
situasjon.
Foto: Hege Dyrhaug Moe/Forsvaret
Navn: Øivind Sjuls
Hvorfor er det viktig å ha en kommandant
på Oscarsborg i dag?
Selv om den operative virksomhet er
lagt ned så ønsker samfunnet militær
tilstedeværelse representert ved en
kommandant. Jeg tror samfunnet oppfatter
det som en “garanti” for at symbolet
Oscarsborg ikke blir utvisket. Den viktigste
oppgaven min til daglig er å være et
bindeledd mellom forsvaret og samfunnet.
Visste du at:
• T orpedoanlegget på Nordre Kaholmen var en godt bevart hemmelighet helt fram til 9. april
1940. Torpedoene som bidro til å senke ”Blücher” kom derfor fullstendig overraskende på
tyskerne.
•H
ver sommer går det festningsgeiter rundt på Oscarsborg. Geitene er til vanlig
forsøksdyr ved landbruksskolen på Ås, og har sommerjobb med å spise ned krattet på
festningsområdet.
•V
raket av “Blücher” ligger fortsatt ved Askholmene. Det har gjennom årene lekket noe olje
fra skipet, men i 1994 ble det meste av oljen pumpet opp i en opprenskningsaksjon.
•S
øndre del av Håøya er i dag et naturreservat. Forsvaret har brukt området lite de siste 70
årene, så her har det vokst fram en urskog med et unikt plante- og dyreliv.
•R
undt 6000 skolelever besøker festningen hvert år og lærer om Oberst Eriksens innsats 9.
april.
• J eteen – undervannsmuren ved Oscarsborg – er i dag en viktig yngleplass for fisk. Det
ble fjernet et stykke av muren inne ved Hurumlandet i 2005 for å slippe forbi mindre
nyttefartøy og privatbåter, men fortsatt støter flere båter på muren hvert år.
•D
ikteren Herman Wildenvey var soldat her tidlig på 1900-tallet.
•K
ystjegermiljøet har sitt utspring i fra kystartilleriet, og er i dag den eneste delen av
Kystartilleri-miljøet som ikke er plassert i Bergen, men ved Trondenes fort i Harstad.
ffisersbladet 49
MG-skytter med sin makker og observatør.
Mellom bakkar
Hvert år kommer tusenvis av
soldater på alliert trening til
Norge.
Av major Hanne Olafsen,
Forsvarets operative hovedkvarter
Og interessen er økende. Noe av hovedgrunnen er at Norge tilbyr - gjennom
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
og Alliert Treningssenter (ATS) - store
treningsområder med få restriksjoner og unik
topografi i ett utfordrende klima.
- Vårt forsvarskonsept er bygd på vår
alliansetilhørighet og forutsetter støtte fra
alliansen. I tillegg til god egentrening gir
dette også allierte avdelinger kjennskap til
og kunnskap om å operere i norsk terreng
og klima, sier sjef for ATS i Porsanger,
oberstløytnant Lars Sundnes.
Godt treningsutbytte kunne de over tusen
belgierne som var på plass i juni, skrive under
på at de fikk etter i over tre hektiske uker.
- Her finnes mange muligheter vi ikke
50
ffisersbladet
har i Belgia. Vi kan blant annet trene på
bataljonsnivå, sammen med andre enheter
med integrert skarpskyting i et stort
øvingsområde. Det er en kjempefordel
å kunne forflytte hele bataljonen samlet
sett, sier den belgiske styrkesjefen, oberst
William Hoeven. For fra 1. juli skal deler av
det belgiske forsvaret stå på beredskap for
Nato, såkalt Nato Response Force (NRF).
Det innebærer at de inngår i en stående
styrke som på kort varsel kan settes inn
ved behov i et område som trenger innsats
hurtig. Forberedelsene og kvalifiseringen ble
gjennomført i Porsanger i Nord-Norge.
- Under vårt opphold i Porsangmoen har vi
nådd alle våre mål, sier Hoeven fornøyd.
Økende interesse
Årlig gjennomføres det opp mot 250 000
overnattingsdøgn av allierte styrker i Norge.
Så langt er det Storbritannia og Nederland
som er de største ”kundene”, men Belgia
følger tett på. Interessen fra utlandet er
økende, men da i størst grad vinterhalvåret.
Norges utfordring er å spre aktiviteten mer
utover året, noe Belgia er et godt eksempel
på.
- Belgierne har allerede bestemt at de
ønsker å returnere til Porsanger i juni og
september neste år, sier Sundnes som
forklarer at i tillegg til det rent operative så
er det infrastrukturen og den profesjonelle
vertslandsstøtten som er grunnen til det.
Under mottoet “world class preparations for
world wide operations” kan dermed FOHs
avdeling helt i nord med rette være Norges
militære inngangsdør.
Det er sjef operasjoner ved FOH,
generalmajor Finn Kristian Hannestad, glad
for.
- Ikke bare gjør det våre utenlandske
kollegaer gode og kompetente til å operere
under tøffe klimatiske forhold i Norge, men
det gir også oss en mulighet til å trene med
dem - militært sett en gjensidig vinn-vinnsituasjon, sier Hannestad. Dette er også i tråd
med de politiske uttalelsene om at forholdene
skal legges til rette for alliert trening.
Vintertrening i sommer
Dårlig vær og snøstormer gjorde sitt til at
det ble taktisk utfordrende for de belgiske
fallskjermjegerne å ta seg frem i fjellet.
- Vi drar ut i skarpe oppdrag omtrent
annen hvert år. Trening og øving i forkant
med de vi vil møte der ute er alltid en stor
fordel, sier Fallskjermjeger Ronald Struys.
Sjef Hoeven mener også at denne treningen
Fallskjermjegere lander på målet.
Forsering av dype juv, der sikring er meget viktig.
og berg…
fakta om ATS:
• Etablert 1. aug 2009 som en del av Forsvarets
operative hovedkvarter
• Holder til på Porsangermoen med en
underavdeling i Åsegarden ved Harstad
• ATS består av 12 offiserer og 1 britisk liasion
offiser
• Oppdraget er å legge forholdene best mulig til
rette for allierte avdelinger på trening i Norge
Godt kamuflert feltkjøretøy - klar til strid.
ffisersbladet 51
Jegere tar seg rask over vann i stor “Dingy”.
Norsk vinter kan by på mange utfordringer.
helt klart ga en god mulighet for å trene
utholdenhetsferdighetene, hvor man møtte
snøstormer og sol på samme dag.
- Kompetanse innenfor kaldt-væroperasjoner var nødvendig selv om vi var
midt i juni, sier han og fortsetter:
- Vi har også forsert daler ved hjelp av
line og klatret i fjellet, noe som har forbedret
ferdighetene våre, sier han tilfreds.
Det hersker ingen tvil om at sterk vind kan
skape trøbbel, men militært sett spiller den
faktisk en viktig og positiv rolle.
- Skarpskytterne våre fikk virkelig trening i
52
ffisersbladet
det å treffe mål på lang avstand i den sterke
vinden. Også transportflymannskapet fikk
utfordringer på grunn av vinden når de
skulle planlegge og gjennomføre dropp med
fallskjermjegerne, sier han og understreker at
sikkerheten er alltid den viktigste vurderingen
på alle nivå.
ATS-sjef Sundnes er glad for å kunne tilby
allierte avdelinger et såpass stort spekter av
utfordringer og at det er tydelig at dette er
verdsatt blant våre allierte.
- Pågangen er stor sier han, men det er
som oftest de øvende avdelingenes økonomi
som setter begrensninger. Ikke for at de
tjenester vi tilbyr er dyre, men en deployering
koster mye penger. Vi merker også reduserte
budsjetter, og gjør vårt ytterste for at det ikke
skal gå utover vår kapasitet til å understøtte
avdelingene. ATS er en liten organisasjon
i FOH med et stort nedslagsfelt, både
geografisk og oppgavemessig, sier han.
NORSK FLYTTEFORBUND
NORSK FLYTTEFORBUND
40NFF
år
1963-2003
grunnlagt
1963
40
år
1963-2003
NFF
Norsk
Flytteforbund
NFF
Norsk
Flytteforbund
NFF Norsk Flytteforbund
A-B Flyttebyrå
Bjørghaug, 7750 Namdalseid
Tel 74279115
AS Adams
Express,
ASBoks
Adams
Express,
Faks
74279116
206
Skøyen,
0213 Oslo
Boks
206 [email protected]
Skøyen, 0213 Oslo
Tel 23011450
www.ab-flyttebyra.no
TelFaks
23011450
23011451
Faks
23011451
❦
[email protected]
[email protected]
www.adamsexpress.no
Hasselberg Transport AS
www.adamsexpress.no
❦❦
Håndverkervn 8, 9018 Tromsø
Tel 77633333
Bergen Flytningsbyrå
Faks 77635558 AS,
Bergen
Flytningsbyrå
AS, Ervik
[email protected]
Storbotn
108, 5083 Øvre
www.hasselberg.no
Storbotn
108,
5083 Øvre Ervik
Tel 55193900
Kaarvands Transport
Brøttemv. 147. 7072 Heimdal
Tel 72889500
Kongstein
& Sønn AS,
Kongstein
& 2,
Sønn
Faks 72889501
Thranesgt
3187AS,
Horten
[email protected]
Thranesgt
2, 3187 Horten
Tel
33041128
TelFaks
33043324
33041128
❦
Faks
33043324
Rekdal
Transport AS
[email protected]
Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund
[email protected]
❦❦
Svenn’s Transport AS
Bodøterminalen, 8001 Bodø
Tel 75578980
Lauritz M Olsen Flyttebyrå,
M Olsen
Flyttebyrå,
FaksLauritz
75578981
Skibåsen
16 D, 4636
Kr.sand
[email protected]
Skibåsen
16 D, 4636 Kr.sand
Tel 38044600
www.svenn.no
TelFaks
38044600
38044601
Faks
38044601
❦
[email protected]
[email protected]
www.lmo.no
Vinjes Transport AS
www.lmo.no
Tel 70117900
Østre Rosten 98 B, 7075 Tiller
Faks70117901
Kristiania
Visergutkontor AS,
Tel 72900900
[email protected]
Kristiania
Visergutkontor
AS,
Rekdal Transport AS,
Verkseier
Furulundsv
21,
0668Oslo
Faks 72900939
www.rekdaltransport.no
Rekdal
Transport
AS,
Verkseier
Furulundsv 21, 0668Oslo
[email protected]
Breivika
Industriv.
41, 6018 Ålesund
Tel 22151555
22151555
❦
Breivika
Industriv. 41, 6018 Ålesund
TelFaks
www.vinjes.no
Tel 70143070
22151563
❦❦
70143070
Faks
22151563
TelFaks
55193900
[email protected]
55194240
❦
Skullerud
Flyttebyrå AS
TelFaks70155007
❦
Faks70155007
[email protected]
Faks
55194240
[email protected] rekdal-transport.no
www.kvk.no
[email protected]
Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad
Håkull AS
Wergeland
AS
[email protected]
rekdal-transport.no
www.kvk.no
[email protected]
Tel 69399940
www.rekdaltransport.no
www.bergen-flytningsbyra.no
Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes
Lønningshaugen
15,
Faks 69397340
www.rekdaltransport.no
www.bergen-flytningsbyra.no
Tel 51636060
5258 Blomsterdalen
[email protected]
Majortrans
Flytteservice AS,
Faks 5163 6050
Tel 55113220
www.skflytte.no
Majortrans
Flytteservice
Skullerud Flyttebyrå AS,
Boks 39 Røa,
0701 Oslo AS,
Cargo Partner
AS,
[email protected]
Faks 55113221
Skullerud
Flyttebyrå
67161616
❦0701 Oslo
Boks
39 Røa,
Cargo
AS, 0101 Oslo
Hannestadvn
7, 1617AS,
Fredrikstad
Tel
BoksPartner
43www.haakull.no
Sentrum,
[email protected]
Hannestadvn
7, 1617 Fredrikstad
TelFaks
67161616
Boks
43 Sentrum, 0101 Oslo
Tel
69399940
67161617
Tel 24134060
❦
H K Solberg AS Transport
Tel 69399940
❦
Faks
67161617
TelFaks
24134060
Faks 69397340
[email protected]
24134061
Boks
4033, 4689 Kristiansand
Faks
69397340
[email protected]
Kongstein & Sønn AS
Zachariassen
Faks
24134061
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Tel 38044111
Thranesgt 2, 3187 Horten
Transport&Flytteservice
[email protected]
[email protected]
[email protected]
www.skflytte.no as
www.majortrans.no
www.cargopartner.no
Faks 38044315
Tel 33041128
Straumsfjellsvn
9, 5353 Straume
www.skflytte.no
www.majortrans.no
www.cargopartner.no
[email protected]
Faks 33043324
Tel 56312121
www.hk-solberg.no
-avd Bergen:
[email protected]
Faks 56312120
-avd
H K Solberg AS Transport,
Boks
197 Nesttun,
5853 Bergen
Christiania
Transport-Bureau
AS,
Bergen:
❦
www.kongstein.no
[email protected]
H Boks
K Solberg
Transport,
Boks
197 Nesttun, 5853 Bergen
Christiania
Transport-Bureau
AS,
4033,AS
4606
Kristiansand,
Tel 55925280
Ensjøvn 12,
0655 Oslo
www.zachariassen-transport.no
❦
Stavanger
Flyttebyrå AS
Boks
4033,
4606
Kristiansand,
Tel
55925280
Ensjøvn
12,
0655
Oslo
Tel
38044111
Fax
55925290
Tel 22683107
Dusavikveien
TelFaks
❦38044315
38044111
Fax
55925290 21, 4007 Stavanger
TelFaks
22683107
[email protected]
22681107
Kristiania Visergutkontor AS
Tel 51530475
Faks
38044315
Faks
22681107
Verkseier Furulundsv 21, 0668 Oslo [email protected]
[email protected]
www.majortrans.no
[email protected]
Faks 51524907
[email protected]
Tel 22151555
www.majortrans.no
[email protected]
www.hk-solberg.no
[email protected]
Faks 22151563
www.hk-solberg.no
-avd
Stavanger:
www.stavangerflyttebyra.no
[email protected]
-avd
Stavanger:
Boks
Hasselberg Transport AS,
244,❦4066 Stavanger
www.kvk.no
Boks
244, 4066 Stavanger
Hasselberg
Transport
AS,
Vinjes Transport AS,
Tel 51443900
Håndverkervn
8, 9018
Tromsø
8,Faks
❦ 77635558
Vinjes
TelFaks
51443900
Håndverkervn
9018
Tromsø
ØstreTransport
Rosten 98AS,
B, 7075 Tiller,
51443901
Tel 77633333
Østre
Rosten 98 B, 7075 Tiller,
Faks
51443901
[email protected]
77633333 Faks 77635558
Tel 72900900
[email protected]
TelFaks
72900900
[email protected]
[email protected]
72900939
[email protected]
Faks
72900939
[email protected]
[email protected]
www.majortrans.no
[email protected]
www.majortrans.no
www.vinjes.no
Håkull AS,
www.vinjes.no
Håkull
AS,
Stokkamyrveien
22, 4313 Sandnes
Stokkamyrveien
Sandnes
NFB Transport Systems AS,
Tel 51636060 22,
Faks4313
51636050
NFB
Transport
AS,
[email protected]
51636060 Faks 51636050
Wergeland AS,
Boks
52, 1401Systems
Ski
Wergeland
Boks
52, 1401 Ski
[email protected]
Boks 243AS,
Nyborg, 5871 Bergen
Tel 66813800
www.haakull.no
Boks
243 Nyborg, 5871 Bergen
TelFaks
66813800
www.haakull.no
Tel 55535600
66813801
TelFaks
55535600
Faks
66813801
55535640
[email protected]
Faks
55535640
[email protected]
[email protected]
www.nfbtransport.no
Jakobsen Transport AS,
– Når
kvalitet og service [email protected]
www.nfbtransport.no
Jakobsen
Transport
AS,
www.haukedal.no
Boks 1012,
4294 Kopervik
810 01 111
Boks
1012, 4294 Kopervik [email protected] ● Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Tel www.haukedal.no
Tel 52850966
TelFaks
52850966
52851460
Faks
52851460
[email protected]
[email protected]
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
Flytting er en tillitssak
❦❦ NFF logoen❦❦
– se etter
❦❦
NFF Norsk Flytteforbund
www.flytteforbund.no
Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003
Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003
og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004
og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004 ffisersbladet
53
Budsjettene sprekker – pers
Forsvarsbudsjettene vil sprekke og personellet tape. Det operative nivået vil
synke, grunnet utilstrekkelig utstyr og trening. Nedleggelser vil komme.
Politikerne kan redde oss, men lytter isteden til lure lobbyister.
Av John Berg, forsvarsanalytiker
Offisersbladets analyser tidligere i år, av den
vanskelige situasjonen i spesielt Hæren men
også i Sjø- og Luftforsvaret, er den ene av
tre referanserammer for disse vurderingene.
Den andre er at forsvarsbudsjettene ikke vil
øke, grunnet synkende olje- og gassinntekter,
kommende eldrebølge og store behov også
innen miljø, helse, samferdsel, utdanning
og på andre felter. Det skal dessuten ikke
mye til for at også Norge får føle virkninger
av finanskrisen. Allikevel kan Forsvarets
situasjon bedres, det operative nivået kan
styrkes betraktelig og organisasjon og
personellrammer økes, ikke minst for å skaffe
styrkene i internasjonale operasjoner det
utstyr de trenger og lette utenlandstjenestens
sterke press på flere personellgrupper.
Men da må vi gripe fatt i den tredje
referanserammen. Foreløpig tyder intet på at
Forsvarets politiske ledelse eller Stortingets
utenriks- og forsvarskomitee akter å gjøre
dette.
Faktagrunnlag
Når Forsvarsdepartementet (FD) legger frem
kostnadsberegninger som avviker dramatisk
54
ffisersbladet
fra andre lands og internasjonal ekspertises
tall, er det FD og ikke resten av verden som
er på galeien. Uansett hva lure lobbyister
hevder. Når Stortinget ikke klarer, eller vil,
forholde seg til dette, svikter det sin oppgave.
Dette er situasjonen i kampflysaken, der FD
hevder at 48 Lockheed Martin F-35 Lightning
II i totalen (innkjøp, innføring og drift) vil koste
ca. 20-30 milliarder kroner (2008-verdi)
mindre enn 48 Saab JAS 39 Gripen NG
frem til ca. 2050, mens USAs offisielle tall og
internasjonale tall viser at F-35 tvert imot vil
koste ca. 100 milliarder mer enn Gripen NG
over perioden. Dette er sakens kjerne: Hva
kan Hæren og Sjøforsvaret, og HV og for så
vidt også Luftforsvarets andre virksomheter
som den maritime overvåkingen fra Andøya,
bruke disse 100 milliardene til hvis vi frigjør
dem ved å velge Gripen NG? Det dreier seg
om opp mot 3 milliarder per år, tilsvarende
7-9 prosent av hvert årsbudsjett!
Stortinget har ikke stilt de vanskelige
spørsmålene. Stortinget har ikke en
gang bedt om en sammenligning med
driftsbudsjettene for F-16. Hvor mye vil
måtte tas fra andre virksomheter i Forsvaret
og overføres til kampflyvåpenet for å
dekke merkostnadene ved å operere F-35
sammenlignet med det F-16 tar av dagens
forsvarsbudsjetter? Og alternativt: Hvor mye
vil kunne frigjøres til andre virksomheter,
ved en overgang fra F-16 til den mye mer
driftseffektive Gripen NG? Og vel å merke:
I tillegg til de rene driftsbildene, kommer at
anskaffelse og innføring av F-35 vil koste
så mye at Forsvarets driftsbudsjetter vil
måtte angripes for å overføre midler til
investeringssiden, mens et Gripen NG-kjøp vil
få ubetydelige eller ingen slike konsekvenser.
USAs tall
USAs Forsvarsdepartement la frem sine
foreløpig siste prisberegninger for F-35 12.
mars i år. Kortversjonen er at Ashton Carter,
Under Secretary of Defence for Acquisition,
Technology and Logistics, redegjorde for at
F-35 unit-cost hadde økt til ca. $ 95 millioner,
2001-verdi, hvilket gir en reell pris per 2010
på ca. $ 112-113 millioner. Dette er en snittpris
for alle tre versjoner av flyet slik de fordeler
seg i USAs anskaffelsesplaner, og skulle
vel tilsi en pris på ca. $ 100-105 millioner
for F-35A versjonen som Norge planlegger
å anskaffe, kanskje noe mer. Med andre
ord er anskaffelsesprisen allerede oppe i
nær det dobbelte av det som ligger inne i
FDs påstand av 20. november 2008, om 18
milliarder kroner, 2008 verdi, for 48 fly, med
onellet taper
dollarkursen på dette tidspunktet tilsvarende
rundt $ 55 millioner per fly.
På en pressebrief på årets Farnboroughshow, 19. juli, hevdet Tom Burbage,
Lockheed Martins F-35 General Manager and
Executive Vice-President, allikevel at man er
”still on track to deliver a $ 60 million aircraft.”
I Norge har lure lobbyister smuglet dette
tallet inn i enkelte kretser som USAs offisielle
prisberegning per i dag, mens denne som
nevnt er $ 112-113 millioner. Andre er ikke like
lettlurte som oss nordmenn. Et nærliggende
sammenligningsgrunnlag er Canada, som
vurderer å anskaffe 65 F-35A. I de kanadiske
dokumentene opereres nøkternt med en
kalkyle på US $ 134 millioner per fly. ($ 112113 millioner og 134 millioner er ikke direkte
sammenlignbare, men kanadisk realisme
forteller oss allikevel at prisen blir opp mot det
dobbelte av FDs $ 55 millioner.)
Lockheed Martin trår vannet på denne
måten. Prisøkningene har nemlig resultert
i en fremskyndelse av overgangen, innen
USAs ryddige system, fra ”cost plus”,
der pris følger løpende kostnader med
en rimelig fortjenestemargin, til ”fixed
price”, der Lockheed Martin må gi USAs
Forsvarsdepartement et bindende pristilbud
basert på spesifikasjoner av hva flyene skal
kunne yte. Om dette blir det så forhandlet.
Utfallet kan i teorien bli en lavere pris, men da
etter alt å dømme oppnådd ved at planlagt
teknologi tas ut av flyet. Da vil ytelsene
reduseres.
Lockheed Martin
Lockheed Martin er ikke skvetne når det
gjelder å kjøre PR-en sin hardt. Et eksempel
er driftsutgiftene for superjageren Lockheed
Martin F-22A Raptor, som kom i tjeneste
i US Air Force i desember 2005. I følge
planene skal F-22A kunne opereres med
maks 12 vedlikeholdstimer per flytime. Dette
har man ikke nådd, og Lockheed Martin
hevder at det i 2009 dreide seg om litt mer
enn 20 vedlikeholdstimer per flytime. USAs
Forsvarsdepartement, som holder kustus
med hvordan US Air Force driver, fastslår
imidlertid at ”litt mer enn 20” i virkeligheten
dreier seg om 34 vedlikeholdstimer per
flytime ….
Regnestykket
Tar vi utgangspunkt i FDs oppgitte total
for 48 F-35 frem til ca. 2050, 145 milliarder
kroner (2008 verdi), og sammenligner med
svenskenes tilsvarende tilbud for Gripen
NG på 60 milliarder, får vi en forskjell på 85
milliarder i svensk favør. Det er dette tallet
som trygt kan økes til 100 milliarder. Og det
er her vi støter an mot FDs påstand om at
Gripen NG tvert imot vil bli 20-30 milliarder
dyrere i totalen enn F-35. Dette innebærer
at FD har økt svenskenes tilbud på 60
milliarder til 165-175 milliarder, nesten en
tredobling, uten annen forklaring enn at det
skal skyldes spesielle norske behov. Dette
møter ingen forståelse internasjonalt. Ingen
andre land som vurderer Gripen NG tviler
på de svenske beregningene. Internasjonal
ekspertise avfeier FDs påstander om Gripen
NG som minst like useriøse som påstanden
om at 48 F-35 i innkjøp vil koste ca. 18
milliarder. Man påpeker at Saab er i den
vestlige elitedivisjonen på fem konserner
og konsortier som har utviklet toppklasse
taktiske kampfly, mens vi nordmenn er rene
amatører. Og uryddige amatører. Vi har et lite,
høyverdig NATO kampflyvåpen, men ingen
kompetanse på utvikling av kampfly med
tilhørende kostnadsberegninger.
Der står vi. F-35 vil koste opp mot tre
milliarder mer per år enn Gripen NG, og
også langt mer enn F-16 i dag. Hæren,
Sjøforsvaret, HV og andre deler av
Luftforsvaret vil måtte betale.
ffisersbladet 55
Skipssjef og tillitsvalgt –
«mellom barken
KNM Otra har gjennomført MOST (MCMV Operational Sea Test) i Belgia
“Seariders” fra MOST følger nøye med på hva som skjer.
Fra broen under en havarialarm. Skipssjef og
kapteinløytnant Viggo Holmfår statusrapport fra NK på
situasjonen om bord.
For ett år siden, ble det
bestemt at KNM Otra skulle
gjennomføre MOST før en
deployering til NATOs stående
mineryddingsstyrke
SNMCMG1 januar 2011. I hele
høst har mannskapet på KNM
Otra drevet målrettet trening
og øving for å kunne møte de
utfordringene MOST hadde å
by på.
Av: Kapteinløytnant Viggo Holm
Skipssjef KNM Otra og Områdetillitsvalgt region Vest
56
ffisersbladet
MOST er en organisasjon som ble etablert i
1986 etter anmodning fra NATO Channel
Committee. EGUERMIN som er den BelgiskNedelandske minekrigsskolen fikk oppdraget
med å etablere et senter for mineryddingsfartøy, basert på konseptet for FOST (Flag
Officer Sea Training). MOST gjennomfører
evaluering av fartøy innen alle relevante krigføringsområder som igjen leder til en godkjenning av operasjonell status i henhold til de gitte
krav beskrevet i NATO Maritime Standards
(MARSTANS). Sjef MOST, Commander J.
Franken, skriver: A successful MOST test is not
the end of a road for a ship, but merely the
beginning of operational deployments, ready at
the best for all operational challenges in up to
the most threatening scenarios.
Minevåpenet bestemte at KNM Otra skulle
gjennomføre MOST før deployering til NATOs
stående mineryddingsstyrke SNMCMG1 i
januar 2011. På grunn av lavere ambisjonsnivå
ble deltakelsen i SNMCMG1 kansellert, men
gjennomføringen av MOST opprettholdt. Sjef
Minevåpenet ønsket å sammenligne Norges
mønstringsnivå med NATOs, og derfor ble
det argumentert for at KNM Otra likevel skulle
gjennomføre oppdraget. Skipsledelsen på
fartøyet advarte tidlig om oppdraget. Man
så tidlig at det ville bli store utfordringer på
personellsiden, og defekter som dukket
opp på vårparten ble ikke tatt alvorlig nok.
Personellutfordringer og tekniske utfordringer
ble på et vis ordnet opp i, men KNM Otra har
i høst gjennomført MOST kun med deler av
besetningen tilgjengelig. Spesielt vernepliktig
mannskap har det vært mangel på. I tillegg var
det i sommer stor utskifting av nøkkelpersonell
om bord, noe som tilsa lavt erfaringsnivå.
På grunn av de tekniske problemene
så minevåpenet seg nødt til å gjøre om på
årsprogrammet for høsten. Dette medførte at
mannskapet ikke kunne planlegge sin aktivitet
og dette er uheldig. Når ATV’ene om bord ikke
vil gå med på arbeidsplanen er det et sterkt
signal til arbeidsgiver om å ta rev i seilene.
Det store behovet for å gjennomføre MOST
var ikke tilstede, utenom et sterkt ønske om
ikke å kansellere. Dette strider med tidligere
uttalelser fra SJKE, om at personellet skal
prioriteres. Hvis aktivitet kanselleres skal den
ikke forskyves er SJKE sin policy. Denne
policyen ble brutt med strak arm i høst fordi
minevåpenets ledelse mente viktigheten
av gjennomføring av MOST var større enn
personellets ve og vel. For meg, som nytilsatt
OTV i BFO og samtidig fortsatt skipssjef om
bord, var dette en uholdbar situasjon. Her
måtte andre overta mine roller i perioden, for at
ikke jeg skulle bli oppfattet som dobbelhattet. I
en slik sak er det vanskelig å være lojal begge
og veden»
veier, i hvert fall når jeg i utgangspunktet er
enig i de tillitsvalgtes sak. Arbeidsplansaken
er dessverre fremdeles ikke løst, da den skal
drøftes sentralt, og dette kan av en eller annen
grunn ta tid.
På tross av disse turbulensene ble det
gjennomført en målrettet oppøving spesielt
beregnet for det oppdraget som skulle løses
på MOST. All honnør til mannskapet som har
vært ytterst profesjonelle og gjort sin jobb,
samtidig som ATV’ene har gjort sin plikt
som tillitsvalgte. På grunn av omrokkering
av seilasprogram, måtte minevåpenet
hente inn vikarer fra seilas til seilas. Alt nytt
mannskap var på pålagte kurs som måtte
gjennomføres uavhengig av forberedelsene
til MOST. De første ukene ble det fokusert på
sikkerhetstrening og undervisning. De siste
ukene var fokuset på utøvelse av makt som
minerydding og egenbeskyttelse. Med god
støtte fra Minevåpenets treningssenter og SSS
kom KNM Otra i mål med treningen.
Tirsdag 14. september kastet Otra loss
med kurs for Zeebrugge. Værmeldingene
var meget dårlige, og det ble tidlig klart at å
krysse Nordsjøen ikke var mulig før søndagen.
Løsningen ble å ligge værfast i Stavanger.
Søndag formiddag ble det igjen kastet loss.
Men 1/3 over Nordsjøen fikk fartøyet tekniske
problemer og måtte snu. Nærmeste havn var
heldigvis Mandal hvor også KNM Rauma
låg inne for tungt vedlikehold. Med andre
ord, reservedeler tilgjengelig. Med god hjelp
fra UMOE Mandal og FLO ble ting reparert
og fartøyet kom seg igjen av gårde. Natt
til onsdag den 22.september ankom Otra
Zeebrugge. Etter kun noen timers hvile var vi i
gang med NATOs fartøystrening og test!
En tøff start
Fartøyet fikk en noe tøff start på oppholdet.
Etter en presentasjonsrunde og ”walk
around” med mannskapet fra MOST,
kastet fartøyet loss og satte kursen ut til
øvelsesområdet. Været var knallfint. Varmt,
havblikk og egentlig god stemning. På vei
ut av havnen ble det iverksatt mann over
bord øvelse. Denne gikk noenlunde greit.
Gjengen på dekk fikk noen tilbakemeldinger,
men ikke mer alvorlig enn at dette kunne
en rette greit opp i. Det var interessant å se
hvordan MOST mannskapet arrangerte og
gjennomførte øvelser. På veien ut forberedte
Otra seg til å sette influens-sveip. Dette er et
elektromagnetisk og akustisk sveip som skal
simulere fartøy det skal rydde for. Et meget
avansert og ettertraktet verktøy i NATO.
MOST var naturlig nok meget spent på denne
teknikken og metoden. Dessverre så ødela
noen tekniske utfordringer dette.
En lykkelig besetning oppstilt etter å ha fått
tilbakemelding om bestått test. Jeg står med
beviset i hånden. Kun avdelinger som består
testen mottar denne kresten.
Vi fikk så beskjed om å planlegge med
helikopter pick-up. To personer skulle vinsjes
opp av et lite belgisk helikopter. På grunn av
lite vind, måtte vi gjøre noen tilpasninger slik at
helikopteret fikk nok kraft i rotoren til å kunne
gjennomføre et løft. Øvelsen gikk bra, men rett
i etterkant fikk fartøyet seg en overraskelse
som en ikke har trent på før. Det ble spilt inn
at helikopteret måtte nødlande i sjøen! Med
litt armer, mye bein og noen skudd fra hofta
fikk en kledd opp dykkere (som egentlig burde
vært klare for lengst) og bemannet mann
over bord båten. Før vi rakk å sende disse ut
”sank” helikopteret. Her hadde vi tydeligvis
brukt for lang tid. En direkte tilbakemelding
til fartøyet. Her gjelder det å ikke bli tatt på
sengen en gang til! På grunn av defekten på
sveipesystemet, ble det bestemt at fartøyet
skulle returnere til kai. Der ble det gjennomført
en bombetrusseløvelse som gav fartøyet gode
momenter å se videre på.
Førsteinntrykket av MOST var gode.
Tilbakemeldinger og forslag til utbedringer
er gjennomtenkte og gode. “Seariders” er
profesjonelle folk som har gjort dette i mange
år. De er også så mange at mannskapet ikke
skulle gjøre mange feil før det ble plukket
opp og notert ned i boken. Siden norske
fartøy var så sjeldent innom MOST, var det
meget interesserte i våre prosedyrer og
ffisersbladet 57
Sveip på vei opp.
Helikopter pick up. En heldig fra mannskapet får fly
helikopter. Ble plukket opp fra akterdekk i 12 knops fart.
Det noteres flittig.
rutiner på arbeidsoppgaver og operasjoner
om bord, samtidig som de var mer enn
villige til å lære bort sine prosedyrer og
rutiner. Etter hver øvingsdag ble skipssjefen,
nestkommanderende og maskinmester samlet
slik at MOST mannskapet fikk gi sin daglige
tilbakemelding. Her fikk man en arbeidsliste
med ting som burde bli utbedret, og det gis
et førsteinntrykk på de øvelsene som er blitt
gjennomført.
Bedre fortsettelse av øvingsuken
Torsdag og fredag gikk mye bedre. Fartøyet
og mannskapet viste god progresjon på
de tilbakemeldingene som var blitt gitt, og
dette falt i god smak hos MOST mannskapet.
Mannskapet var mye mer på hugget og
forsøkte å ligge i forkant av hva “Seariders”
planla å iverksette. Fartøyet slet fortsatt
med tekniske problemer, men fikk i hvert
fall vist hvordan fartøyet setter ut og tar inn
sveipeutstyret. Det ble bestemt at om ikke de
tekniske problemene ble utbedret i helgen, ble
det slutt på sveipeoperasjonene i forbindelse
med MOST. Dette var selvsagt meget uheldig,
men helt nødvendig. En kan ikke sette sveip
for å risikere at en ikke får det opp på dekk
igjen. Tilbakemeldingene fra MOST var gode.
Selv med de tekniske problemene, har en
fått gjennomføre øvelser om bord. Fartøyet
ble nå godkjent og klar for selve testen etter
kun to og en halv dag. Dette er noe fartøyet
med mannskap kan være stolte av. Normalt
trenger et fartøy minst en hel uke for å bli klar
for testen.
58
ffisersbladet
KNM Otra på vei ut av havnen. Zeebrugge er en
travel containerhavn.
Selve MOST testen
Selve testen var en 36 timers “weekly war” hvor
en skulle løse oppdrag og takle de truslene
som måtte dukke opp. Dette er akkurat det
KNM Otra er gode på, og vi så fram til dette.
Siden utstyret om bord var friskmeldt fikk
vi sette sveip i noenlunde ro og mak. Selve
øvelsen eller testen var spennende. De hadde
disket opp med et velfungerende scenario
som tvang fartøyet til konstant å vurdere
trusselnivået i området en oppholdt seg.
Truslene som ble presentert var hurtiggående
småbåter med bevæpnet personell om bord
og helikopter kapret av opprørsgrupper.
Samtlige av disse truslene ble taklet på strak
arm, og MOST mannskapet var imponert.
Minevåpenets og KNM Otras prosedyrer
på egenbeskyttelse skulle kopieres og
inkorporeres ved MOST for å lære opp andre
NATO fartøy som også skal gjennom samme
test. De hadde aldri opplevd et fartøy som så
raskt bemannet sine våpen og var klar til kamp!
“Very satisfactory”
KNM Otra bestod MOST med glans.
Med karakteren “Very satisfactory” i alle
departement kan mannskapet være stolte av
seg selv for en vel gjennomført oppøving og
test. MOST mannskapet var imponerte og
mente at på tross av kun 7 virkedager ved
MOST så var nivået meget høyt. De mente
også at om vi hadde fått mer tid der nede, ville
karakteren blitt enda høyere, kanskje også den
høyeste karakteren “Very good”, kun oppnådd
av ett fartøy i NATO.
Konklusjon
MOST var en positiv opplevelse. Ryktene i
forkant av gjennomføringen var ikke gode, og
vi var naturlig nok meget spente på hvordan
dette ville utarte seg. Heldigvis ble ryktene
raskt gjort til skamme. Den mottakelsen vi og
de norske liaisonoffiserene fikk var upåklagelig,
og dette fortsatte gjennom hele oppholdet.
MOST mannskapet var imøtekommende,
utrolig interessert i å lære, interessert i å
utveksle erfaringer, og interessert i å lære
fra seg. Norges metode for å mønstre egne
enheter står ikke tilbake for nivået NATO bruker.
Selv om det er forskjellig fokus på hvordan
gjennomføre øvelser, ser vi at nivået som
kreves er likt. Var det verdt det? Var det verdt å
gjøre om på års-programmet, flytte seilasuker
og pålegge arbeidstakerne denne økte
belastningen? Min personlige mening er nei.
Hva mannskapet mener, må vi nesten spørre
dem om. Vi er selvfølgelig stolte og glade for at
vi har gjennomført dette, at vi har bestått med
glans, men jeg mener at de erfaringene vi og
treningssenteret gjorde under MOST, ikke veide
opp for alle de forandringene og bekymringene
mannskapet ble utsatt for. Hadde MOST blitt
gjennomført på vårparten når mannskapet
hadde vært fulltallig og godt øvd hadde
holdningen og resultatet blitt annerledes. Da
hadde nok også konflikten med arbeidsplanen
vært ikke-eksisterende.
Adresseavisens Annonseavdeling
Bli kvitt briller og linser
Er du nærsynt, langsynt eller har du skjeve hornhinner?
Laser kan være løsningen. Vi har laserkorrigert synet til en rekke forsvarsansatte.
I oktober og november tilbyr vi
10% RABATT
på alle typer laserkorreksjoner hos oss
Kontakt oss i dag for en gratis og uforpliktende forundersøkelse
Tlf: 73 80 74 00 - E-post: [email protected]
Kongsberg Gruppen er et internasjonalt og kunnskapsbasert teknologikonsern med over 5 400 ansatte i mer enn 25 land. Konsernet leverer
høyteknologiske systemer til krevende kunder innen olje- og gassproduksjon
offshore, handelsflåten, forsvar og romfart. Kongsberg Gruppen er notert
på Oslo Børs og hadde driftsinntekter på 14 milliarder kroner i 2009.
www.kongsberg.com
Vi søker Capture Team Lead for K2 og luftvernsystemer
Kongsberg Defence & Aerospace AS
Integrated Defence Systems (IDS) er en divisjon i Kongsberg Defence Systems. Vi
utvikler og leverer blant annet kommando og kontrolløsninger samt utskytningssystemer
for et av verdens mest avanserte luftvernsystemer. Våre kunder er hovedsakelig i det
europeiske og amerikanske marked og vi jobber tett sammen med flere store internasjonale
selskaper. Vår hovedvirksomhet er lokalisert på Kongsberg.
Vår Markedsavdeling på Kongsberg består i dag av 8 høyt kvalifiserte medarbeidere
som primært jobber med salg og markedsføring av luftvern og luftvernrelaterte produkter,
samt taktiske kommando- og kontrollsystemer. På grunn av økende aktivitet søker vi nå
flere medarbeidere som skal ha hovedfokus på å lede såkalte ”capture teams”, herunder
lede tilbudsprosess og kundemøter, primært i det internasjonale markedet, inkludert USA.
Personer med offisersbakgrunn oppmuntres til å søke. Bakgrunn fra luftvern fagområde i Forsvaret er ønskelig, men IKKE en nødvendighet.
Arbeidsoppgaver
• Etablere kontakt med potensielle
kunder og følge opp disse
• Sette sammen Capture Team og lede arbeidet,
herunder intern og ekstern koordinering
• Generell markedsføring av kommando- og
kontrollsystemer og luftvernprodukter
Kvalifikasjoner og personlige egenskaper
• Relasjonsbygger
• Selvstendig, systematisk og målbevisst
• Gode lederegenskaper, kommunikasjons- og
samarbeidsevner
• Konkurranseinstinkt
• Evne til å håndtere flere parallelle aktiviteter
• Gode språkkunnskaper i engelsk
Vi tilbyr
• Utfordrende stilling med gode muligheter
for faglig og karrieremessig utvikling
• Jobb i et åpent og kollegialt miljø
• Konkurransedyktige betingelser
• Arbeidssted er primært Kongsberg, men vil
innebære reising.
For nærmere opplysninger om stillingen kontakt:
Hans Christian Hagen, tlf 32 28 75 80 / 90 04 57 12, e-post: [email protected]
Søknad merkes DA:0xx/10 og sendes via vårt elektroniske søknadsskjema på www.kongsberg.com/careers. Søknadsfrist 8. november 2010.
WORLD CLASS –
through people, technology and dedication
ffisersbladet 59
Kina i åpen
USA og Kina skubber mot hverandre på de asiatiske hav.
Verden har fått en ny og regional variant av den kalde krigens
oppdemming og avskrekking.
Av Grete Gaulin, frilansjournalist
Hvert år bruker USA nesten sju hundre
milliarder dollar på sine væpnede styrker.
Kina bruker bare en brøkdel av dette beløpet,
eller om lag 76 milliarder dollar. Så hvorfor har
Kina plutselig fått status som en strategisk
konkurrent til USA?
Det korte svaret er at Kina ikke er noen
match for en overveldende amerikansk
sjøkrigsmakt. Ikke ennå. Ikke før om flere tiår,
mener amerikanske eksperter.
Men om fem korte år vil Kina være i stand
til å holde en permanent flåte innenfor en
kjede av øyer som strekker seg fra Kurilene til
Taiwan og sørover mot Filippinene. Fra dette
utgangspunktet kan de seile videre mot en
neste kjede som går sørover fra Japan og
forbi Guam mot Australia.
60
ffisersbladet
Massiv opprusting
Mer enn dagens militære muskler er det
dette framtidsscenarioet som plager
amerikanske militærstrateger. Det skyldes
ikke minst at kineserne allerede har nådd
strategiske mål som Washington mente landet
var år unna.
Opprustingen har vært massiv:
I 1990-årene hadde Kina det amerikanerne
kalte en ”bare bones capasity” – en militær
skjelettstruktur uten sofistikert teknologi
eller strategiske visjoner. I dag sitter landet
på 260 militære skip inkludert destroyere,
fregatter og amfibieskip, ifølge Pentagon.
Forsvarsbudsjettene øker med 15-16
prosent hvert eneste år, hvorav en tredel
går til marinen og det meste av det igjen til
undervannsflåten.
Bare i løpet av de siste par årene har Kina
Kinesisk Type 052 B
Guangzhou class destroyer.
bygget to Jin-class ubåter som kan håndtere
ballistiske missiler. To andre er under
produksjon, og to Shang-class atomdrevne
angrepsubåter ble nylig hentet fra verftene og
puttet i sjøen på øya Hainan, der landet har
bygget en ubåtbase.
I en demonstrasjon av nyvunnet politisk og
militær makt har Kina gjort det klart at de ikke
ønsker noe amerikansk nærvær sør for denne
basen. I fjor kom det til en ”hendelse” akkurat
her da det amerikanske overvåkingsskipet
USS Impeccable ble trakassert av kinesiske
marineskip i et havområde Beijing omtaler
som Kinas eksklusive sone.
Skubbingen har altså begynt, og
sommerens to flåteøvelser mellom USA og
Sør-Korea har ikke gjort konflikten mindre
betent. Kineserne har også merket seg den
utvetydige advarselen fra utenriksminister
Hillary Clinton om at innseilingen til Stillehavet
sjø
Shang klasse ubåt.
Jin klasse ubåt.
er av ”nasjonal interesse for oss,” etterfulgt
av en meget symbolsk visitt da hangarskipet
USS George Washington la til kai i en
vietnamesisk havn.
Kina har på sin side tilkjennegitt sine
ambisjoner ved å la overflateskip og ubåter
gjennomføre en militær øvelse nær Japan
uten å informere Tokyo. Ikke uventet førte det
til at japanerne deiset rett tilbake i fanget på
USA, etter at den amerikanske presidenten
hadde brukt diplomatiets sterkeste språkbruk
for å tilte Tokyo i riktig retning.
Dermed var det slutt på den Kina-vennlige
statsministeren Yukio Hatoyama og hans
planer om å flytte en amerikansk militærbase
til en mindre befolket del av øya Okinawa.
Inn kom i stedet den mer USA-kompatible
Naoto Kan, som ikke har noen planer om å
omforhandle en baseavtale som pålegger
Japan kostnadene ved den nedbemanningen
landene allerede er enige om.
Utvider basen på Guam
Hvis USA har en strategi i Asia akkurat nå, så
er det nettopp at Kina må hindres i å skape
allianser som kan rokke ved stabiliteten i
regionen og true den oppdemmingspolitikken
Washington har hamret ut. Det betyr i
klartekst at Japan med sine 90 amerikanske
baser og 47.000 ditto soldater må beholdes i
den vestlige innflytelsessfæren.
Men Japan er bare ett av to viktige kort
for å kontre utilbørlig kinesisk dominans.
Det andre er Guam, der USA er i gang med
det største militære baseprosjektet på flere
tiår. Fordelen med denne øya, er at den
både er amerikansk eid og at den allerede
har infrastruktur for å ta imot bombefly,
atomdrevne angrepsubåter og forsyningsskip.
Nå skal havnene dreneres slik at også
store skip kan legge til her. Det skal bygges
hangarer for overvåkningsdroner, flere
flyplasser og ubåthavner pluss brakker,
boliger, sykehus og skoler for de over 12.000
ekstra soldatene som er ventet hit – hvorav
åtte tusen kommer fra Okinawa.
USA prøver å bokse inn Kina, mens Kina
prøver å bokse inn USAs allierte. India er
urolig fordi kineserne bygger dype havner
i en ”perlekjede” som strekker seg fra
Hambantota i Sri Lanka via Kyaukphyu i
Myanmar og Chittagong i Bangladesh til
Gwadar i Pakistan. Kina benekter at de
har bakenforliggende motiver for denne
innsirklingen av det indiske subkontinentet,
og peker på at de selv er omringet av USA og
dets allierte India og Japan – med Indonesia
og Vietnam som siste tilskudd til den
amerikanske leiren.
Under den politiske radaren har president
Barack Obama flyttet brorparten av sine
atomdrevne ubåter fra Atlanterhavet til
Stillehavet. Amerikanske overvåkingsskip
legger ikke engang skjul på at de holder et
øye på den nye basen på Hainan, som gjør
at kinesiske ubåter kan nå de dype havene
utenfor kysten på bare tjue minutter.
I februar ga Washington grønt lys for et
våpensalg til Taiwan som omfattet 60 Black
Hawk-helikoptre, Patriot avskjæringsraketter,
Harpoon-raketter og minesveipere. Ikke
uventet fikk dette salget den helt forutsigelige
Overvåkingsskipet USNS Impeccable.
konsekvens at Beijing igjen kansellerte
avtalen om militært samarbeid.
Aller mest brennbart er imidlertid
spørsmålet om Nord-Korea, der Kina frykter
sammenbrudd og påfølgende amerikansk
dominans over hele den koreanske halvøya.
For mange eksperter er det nettopp her
den militære rivaliseringen vil flamme opp,
antakelig som en følge av nye ”møter” mellom
sørkoreanske skip og nordkoreanske ubåter
eller raketter.
Bygger hangarskip
Fortsatt er Kina i en underlegen stilling i
”egne” havområder. Men den kinesiske flåten
har blitt spottet mellom japanske øyer på vei
ut i Stillehavet. Og enda viktigere: om noen
år vil landet være klar til å sette sitt første
hangarskip på sjøen, skal man tro Beijing.
Først da vil Kina være i stand til å utfordre
USAs hegemoni i nære og kanskje endog
fjernere farvann.
Med elleve hangarskip mot Kinas null er
det ingen der ute som p.t. kan måle krefter
med USA. Men, som den amerikanske
admiralen Robert F. Willard sa i en
kongresshøring i mars:
– Kina har allerede testet missiler som kan
ramme amerikanske hangarskip. Det betyr at
vi ikke lenger har full handlingsfrihet i denne
regionen.
I en rapport fra Pentagon datert august i
år blir det oppsummert at Kina har utviklet
”ny kapasitet” som kan nå Det indiske hav.
Det er mange grunner til at amerikanerne er
nervøse.
ffisersbladet 61
Et spionfly
går inn for landing
For resten av verden var det kjent som spionflyet U2.
Men for pilotene var hun ”The Dragon Lady.” Nesten 60 år
etter unnfangelsen flyr hun fortsatt. Men nå skal dragedamen som
førte Norge inn i den kalde krigen settes på bakken for godt.
Av Grete Gaulin, Frilansjournalist
Først var det bare en liten prikk langt der oppe.
Så begynte konturene å ta form. Et fly var
på vei inn til McCoy Air Force Base i Florida.
Det hadde vært på hemmelig oppdrag over
Cuba for å ta bilder av sovjetiske raketter som
var blitt utplassert bare 150 kilometer utenfor
kysten av USA. De ekstremt høyoppløselige
fotografiene skulle bringes til presidenten asap,
og på bakken foreberedte man seg på en
friksjonsfri landing og ny rekord i tiden det tok å
frigjøre og fremkalle den uvurderlige filmrullen.
Velkomstkomiteen var klar. Så snart flyet
tok bakken, akselererte en 1953-modell Jeep
med brølende motor og satte etter nedover
rullebanen. Deres viktigste oppgave var å
fange vingen før den traff bakken og ble
ødelagt. Hvis flyet allerede hadde krenget
med én ving nede, var det bakkemannskapets
oppgave å rase til den andre siden og rette det
opp igjen.
Det var verdens første fotobaserte
etterretningsfly; med to Hycon 73B kameraer
som kunne ta høyoppløselige bilder fra
70.000 fots høyde. Men det kunne ikke lande.
Kompromisset mellom vekt og høyde hadde
skrapet vekk alt ”unødvendig” utstyr, og hjulene
under de enorme vingene hadde blitt ofret. Det
innebar at flyet ofte ble sendt opp i lufta ved at
noen holdt vingene og løp ved siden av det
62
ffisersbladet
de første meterne. Denne manuelle og ikke
alltid like elegante manøveren gikk deretter
over i grasiøs perfeksjon når flyet skar gjennom
lufta i en stigning på 60 prosent eller mer. Vel
tilbake på basen var metallfuglens nedslag en
studie i hjelpeløshet når flykroppen traff bakken
i en kontrollert krasjlanding.
Denne dagen, den 14. oktober 1962,
setter dragon Steve Heyser det skjøre og
ustabile flyet ned på bakken i en aldeles
perfekt landing. Det er midt under Cuba-krisen,
og president John F. Kennedy skal snart sitte
på enda mer dokumentasjon om at Moskva
lyver.
En genial svenske
Dragoner. De kunne jo ikke fått noe annet
navn, de mennene som fløy Dragon Lady. Det
var kjælenavnet pilotene hadde gitt henne. For
resten av verden var hun kjent som U2.
I 1962 er hun seks år gammel, med en
allerede lang og dramatisk historie bak seg.
Hun er amerikanernes øyne og ører i den kalde
krigen, og den eneste funklende stjernen på
etterretningshimmelen – en posisjon hun skal
beholde til langt utpå 1990-tallet.
Hun er et eventyr. Vill og utemmet; slank
og flørtende. Hun bestrider både fornuft og
vitenskap der hun sprer sine svarte vinger i
en høyde der intet drivstoff fungerer. Piloter
som flyr henne må inhalere rent oksygen i to
timer før de tar henne opp, og ha på seg den
forhatte MC-3 Partial Pressure Suit som gjør
at synsvinkelen blir dramatisk redusert – et
problem som bare forsterkes av den dårlige
sikten framover.
Hun hadde kanskje aldri blitt født hvis det
ikke hadde vært for designgeniet Clarence
L. (Kelly) Johnson. Kelly Johnson var sønn
av svenske immigranter fra Malmö, hadde
studert til aeronautisk ingeniør ved universitetet
i Michigan og snakket seg til en altfor høy
posisjon ved Lockheed Aircraft Company –
alderen tatt i betraktning.
Han hadde også beregnet sin inntreden i
det aeronautiske miljøet helt perfekt. Dwight
D. Eisenhower hadde foreslått gjensidige,
territorielle overflyvninger for russerne,
men hadde møtt frådende raseri fra Nikita
Khrusjtsjov som utmerket godt visste at dette
ville være til fordel for det teknologisk overlegne
USA. Det stanset ikke den amerikanske
presidenten. Det Hvite Hus trengte informasjon
om ”rakettgapet;” med andre ord om det var
sant at den ideologiske fienden hadde flere
våpen enn USA.
Han trengte et geni som kunne komponere
en hildring; et fly som både kunne operere
straffefritt i sovjetisk luftrom og samtidig ha
kameraer som kunne ta leselige bilder fra
denne høyden. Og han ville ha det i går!
Kelly Johnson lover Eisenhower at han
kan ha et slikt fly ferdig på bare åtte måneder.
Men alle vet at oppgaven er helt umulig, og
Cockpit.
U2-pilot.
U-2-pilot-suit-up.
at det vil ta år – hvis man i det hele tatt når
målet.
Syv måneder og 28 dager etter blir den
meget hemmelige ”artikkel 341” demontert
og fraktet i en Air Force C-124 Globemaster
kargofly til en flystripe ved Groom Lake kalt
”The Ranch.” Samme dag blir flyet prøvefløyet
av pilot Tony LeVier.
Alt går bra inntil han skal lande. Den første
dragonen lytter til instruksjonene fra Kelly, og
prøver å sette flyet pent ned på hovedhjulet
slik at det ikke skal brekke. Han mislykkes. Det
er rett og slett umulig å lande på den måten.
De lange vingene, oppdriften og den lette
flykroppen gjør at Dragon Lady ikke slakker
på farten lenge nok til at piloten kan sette ned
flyet.
Tony LeVier finner ut at flyet bare kan settes
ned ved å få det til å steile før det nærmest
krasjer ned på bakhjulet. En landingsprosedyre
er skapt, og U2 er klar for verden.
Den kalde krigen når Norge
Formelt eksisterer ikke U2 i det hele tatt.
Russerne vet at flyet er der, men kan gjøre lite
med saken. De kan ikke skyte det ned, og har
heller ingen bevis de kan presentere for verden
i et propagandakupp mot USA. Ikke før i mai
1960.
Da blir Norge plutselig en brikke i
begivenheter som kan sette verden i brann. Det
blir klart at vårt lille, men strategisk plasserte
land spiller en sentral rolle i den intense
spionasjen mot Sovjetunionen.
På selveste arbeiderklassens dag skal
Nikita Khrusjtsjov ha sitt første stevnemøte
med sin historiske Nemesis. Men det er et helt
annet navn som først og fremst skal prege
sensasjonsmeldingene de neste dagene.
For Francis Gary Powers starter dagen på en
rullebane i Peshawar. Han har en flytur på over
seks tusen kilometer foran seg, en rute som
skal ta ham over grensa til Sovjetunionen og
fram til Bodø via Sverdlovsk og Arkhangelsk.
Formålet med Operation Grand Slam er å
bringe tilbake etterretning om sovjetiske
interkontinentale raketter. Spesielt er CIA
interessert i hvor langt Sovjet er kommet i sin
bygging av rakettsiloer i nord.
Klokka 05:36 krysser han grensa. Klokka
08:53 kjenner han rystelser i flyet, kombinert
med noe han oppfatter som et oransje lys.
Sovjeterne har hatt ren flaks med en av sine
S-75 bakke til luftraketter, og det blir snart klart
for Powers at hans U2 er på vei ned. *
USA har blitt tatt på fersken. U2-flyet er
”blåst,” og skaden er irreparabel. I kjølvannet
følger en liten istid i forholdet mellom Norge
og Sovjetunionen. Nikita Khrusjtsjov lever
opp til sitt eksplosive image og truer med å
angripe norske militære baser. Her hjemme
har regjeringen valget mellom det som er verre
og det som er verst. For enten har CIA valgt
å gå bak ryggen på en alliert – et svik mellom
venner – eller også har norske myndigheter
tillatt spionflyet å lande i strid med den norske
basepolitikken.
De velger fornektelsen. Med statsminister
Einar Gerhardsen i front avviser regjeringen
ethvert kjennskap til U2. Først i ettertid blir det
klart at Dragon Lady har hatt base på Bodø
helt siden 1958. Og det skal gå ytterligere femti
år før den militære historikeren Chris Pocock
legger fram frigitte dokumenter som viser at
norsk etterretning var blitt klarert for denne
informasjonen.
I historiebøkene heter det at U2 ble satt
på bakken etter dette. Og sant nok – det
ble aldri flere ”hemmelige” overflyvninger
av Sovjetunionen. Ei heller ble det en
gjentakelse av den voldsomme publisiteten
som fulgte etter nedskytingen. Heretter skal
U2 operere i sitt rette element; i kulissene bak
storpolitiske avgjørelser. Høyt der oppe, med
kamuflasjefarget buk.
I 1962 skal dragondamen spille en enda mer
avgjørende rolle i historien. U2 er på vei inn i
krigen.
U2 og Cuba-krisen
I mai 1960 var det CIA som hadde operert
spionflyet over Sovjetunionen. To år etter er
det Air Force som får i oppdrag å fly det over
Cuba.
USA er nesten i krig. Landet har gått fra
DEFCON 2 til DEFCON 2 awaiting DEFCON 1.
ffisersbladet 63
U2 dragon lady over Norge på vei til Bodø?
Verden holder pusten. Er tredje verdenskrig i
ferd med å bryte ut?
På bakken og i lufta slår U2 alle rekorder.
Tiden det tar fra landing til filmen blir stuet inn i
en T-39 for å bli fraktet til fotolaboratoriet går fra
tre timer til bare 17. minutter på det mest intense. Ingeniørene fra Lockheed som hadde sverget på at flyet ikke kunne lette mer enn hver
tredje dag blir stumme når de hører at dragonene tar U2 opp i lufta minst én gang daglig.
Det er litt av en rekord for et fly som bare var
ment å skulle ta av én gang. Kelly Johnson
hadde designet et fly som kunne være i lufta i ti
timer og som deretter skulle krasjlande og
sendes til skrot. USA hadde råd til det. Men
hva med filmene om bord?
Det var derfor flyet hadde blitt utstyrt med
noe som bare optimister ville kalle landingshjul.
Drivstoffproblemet hadde blitt løst ved å tilsette
insektmidler! Den eneste motoren som kunne
bringe det opp i 70.000 fots høyde var en Pratt
and Whitney J57-P-19 turbojet, men den var for
stor. Kelly hadde løst det ved å endre designen
på flyet slik at motoren kunne puttes inn – med
skohorn.
Sovjetunionen hadde ingen spionfly de
ustraffet kunne fly over USA. Men de hadde
holdt tritt med sin fiende i utviklingen av
interkontinentale raketter. Han hadde med
andre ord midlene, men manglet metodene.
Han fikk dem i 1961, da Fidel Castro sluttet å
spille ball med begge supermaktene og i
stedet limte landet sitt inn i den kommunistiske
mosaikken.
Sommeren 1962 kan CIA-agenter på Cuba
melde om en jevn strøm av sovjetiske raketter
til øya. President John F. Kennedy sender U2
på vingene for å sjekke.
Steve Heyser skal bli den første som beviser,
64
ffisersbladet
bortenfor all rimelig tvil, at russerne har
plassert ut raketter på Cuba. Men han vet ikke
om cubanerne også har fått bakke til
luftraketter av dem. Det har de åpenbart ikke.
Heyser flyr over øya mens kameraene surrer.
Han er i ferd med å ta det mange mener er
århundrets viktigste spionbilder.
Tolv dager etter er det møte i
Sikkerhetsrådet. Sovjetunionens ambassadør til
FN, Valerian Zorin, blir utfordret av sin
amerikanske kollega Adlai Stevenson. Kan
Zorin være så vennlig å svare et helt klart nei
eller ja på spørsmålet om russerne har
utplassert raketter på Cuba?
Han får til svar at FN ikke er en amerikansk
domstol. Og så får verden se de
høyoppløselige bildene tatt av en Dragon Lady
for aller første gang. Uttrykket ”smoking gun”
går over i historien.
28. oktober kunngjør Nikita Khrusjtsjov at
han vil trekke tilbake rakettene. To år etter er
han ikke lenger Sovjetunionens mektige
generalsekretær.
End of Story
Og etterpå? U2 er udødelig. Den nye
generasjonen heter U2-R og U2-S, og flyr over
Vietnam. Seinere modeller får oppdrag over
Irak og Afghanistan.
Jo da, spionflyet er fortsatt på vingene;
nesten 60 år etter unnfangelsen. Det finnes
ingen over eller ingen ved siden av Dragon
Lady.
Gudene skal vite at USA har forsøkt å
pensjonere henne. Allerede i 1964 kunne
president Lyndon B. Johnson avsløre at den
gamle sliteren ville bli avløst av det splitter nye
SR-71 Blackbird – for øvrig også designet av
Kelly Johnson.
Kelly hadde aldri hørt om SR-71. Det flyet
han var i gang med å bygge, hadde fått navnet
RS-71. Men siden presidenter ikke kan sleive,
ble flyet raskt omdøpt. Og SR-71 var både
hurtigere, slankere og vakrere enn U2.
Det fløy fram til 1990, da det ble satt på
bakken. U2, derimot, ble fortsatt løpt i gang av
menn som måtte holde vingene oppe.
Forklaringen var enkel: Det kostet 38.000 dollar
å holde SR-71 i lufta i én time. Tilsvarende pris
for Dragon Lady var 8000 dollar. End of story.
I dag er likevel U2 på vei mot historiens
arkiver. Nye og ubemannede droner som
Global Hawk gjør jobben enklere og billigere
enn før, og Dragon Lady vil snart komme inn
for den endelige landingen.
Først vil hun bare være en prikk i horisonten.
Og så vil hun krasjlande for aller siste gang.
* Francis Gary Powers overlever mot alle
odds nedskytingen, og blir tatt til fange. Han
blir dømt til tre års fengsel og syv års
straffearbeid, men utveksles mot en sovjetisk
spion i februar 1962. USA fortsetter å sende
rekognoseringsfly langs grensa til
Sovjetunionen, men slutter med det etter at et
RB-47 spionfly blir skutt ned i juli 1960 med
den følge at mannskapet på fire blir drept. Etter
det baserer de sin etterretning på
satellittprogrammet Corona.
kilder:
TSgt Glenn R. Chapman, United States
Air Force: Me and U2 – My Affair With
Dragon Lady
Chris Pocock: Dragon Lady – The
History of the U2 Spyplane
- Tusen takk, 330!
For snaut tre år siden reddet en Sea King-besetning tolv russiske sjømenn
under dramatiske forhold. Nylig ble nordmennene hedret for den edle dåden.
18. desember 2007: 330 skvadrons Banak-avdeling redder tolv russiske sjømenn nordvest på Kola-halvøya (Foto: Luftforsvarets 330 skvadron)
Russisk sjømann heises opp fra vraket.
17. september 2010: På Banak tildeler oberst Vladimir Ermachkov to flygere, en navigatør, en
maskinist, en redningsmann og en lege en russisk medalje for edel dåd (Foto: Ola K. Christensen)
18. desember 2007: En russisk lastebåt driver
mot land på Fiskerhalvøya nordvest på Kola
og er i ferd med å synke. Redningssentralen
i Murmansk mottar en nødmelding, men
særdeles dårlige værforhold hindrer russiske
fly å gå på vingene. Dermed anmodes Norge
om assistanse, og 330 skvadrons Banakavdeling blir scramblet.
bygningsmaterialer flyter rundt i de frådende
vannmassene.
Russerne klatrer opp på taket når
livredderne er over dem, og mens Sea
King`en klargjør for oppheising, brekker Victor
Koryakin i to. Femten minutter etter ankomst,
har imidlerid redningsmann Ørjan Gullbekkhei
hentet opp alle tolv. Eller som det står i
330-loggen: ”Mannskapet var naturlig nok
lettet og meget takknemlig. En lykkelig slutt på
et utfordrende oppdrag.”
Helskinnet om bord
I medvind på 50 knop ankommer
redningshelikopteret etter kort tid havaristen,
som er drevet delvis opp på land. Sjømennene
tør ikke å gå i flåtene grunnet sterk sjø som
slår delvis over vraket, mens lasten i form av
Praktisk naboskap
Under en enkel seremoni på Banak
17. september i år, tildelte den russisk
militærattacheen medalje for edel dåd og
diplom til navigatør Henry Ingilæ, fartøysjef
Oskar Haugli Norderval, andrepilot Gisle
Av Ola K. Christensen, Luftforsvaret
Bjorøy, maskinist Tor Inge Haugli Larsen,
redningsmann Ørjan Gullbekkhei og lege
Børre Hansen. Oberst Vladimir Ermachkov
fremhevet profesjonaliteten til Luftforsvarets
Banak-avdeling og ikke minst forholdet mellom
våre to land. – Redningsaksjonen viser kort og
godt det gode forholdet mellom to naboer – i
praksis. Tusen takk.
Motivasjon
En stolt og glad Henry Ingilæ, stolt for hederen
og glad for at alle tolv ble berget, sier det på
følgende måte om det dramatiske kvarteret på
Kola-halvøya: - Slike opplevelser setter spor
og er det som gjør at vi holder på med dette
år etter år!
ffisersbladet 65
skuddtakt på 600 sk/min.. Det får også en ”lukket sluttstykke” skarpskytter
funksjon (effektiv rekkevidde ikke oppgitt). Det planlegges for KraussMaffei Wegmann fjernstyrt våpenstasjon men vil også kunne opereres fra
blant annet Kongsbergs Protector. Serieproduksjon ventes å begynne imot
slutten av 2012. (Rupert Pengelley, Jane’s International Defence Review
Sep 10)
Mobil IED detektor
Av John Berg,
forsvarsanalytiker
Polen øker forsvarsbudsjett
Som et av ytterst få europeiske land øker
Polen forsvarsbudsjettet for 2011 med
nominelt 7,1 prosent, opp til tilsvarende
ca. 52 milliarder norske kroner. Prioritet
blir gitt til øvelse, anskaffelser og
vedlikehold av materiell og infrastruktur.
Anskaffelser vil beløpe seg til tilsvarende
Selvdrevet 155 mm feltartilleri fra
rundt 9 milliarder norske kroner. Drift
Huta Stalowa Wola.
utenom øvelsesbudsjettene, dvs.
vedlikehold, reservedeler og drivstoff, vil ta tilsvarende vel 25 milliarder
norske kroner.
En vinner er artillerikonsernet Huta Stalowa Wola (HSW) som
sammenlignet med 2007 får tidoblet bevilgningene, for utvikling
og produksjon av 155 mm selvdrevet Krab feltartilleri, 122 mm WR40 Langusta rakettsystem og utvikling av det nye WR-300 Homar
rakettsystemet. I tillegg til Krab har den polske hæren et Kryl prosjekt innen
perioden 2010-18, for 155 mm/52 cal. feltartilleri for ekspedisjonskorps
operasjoner. Dette er helt i starten men franske Nexter har gått sammen
med HSW og kjøretøyprodusenten Jelcz om å tilby en versjon av Caesar, et
prosjekt som ligner på svensk-norske Archer.
Til tross for at det polske flyvåpenet flyr blant annet F-16, vil Polen bygge
opp sin egen avanserte flyskole. Kandidater som avansert trener synes
foreløpig å være britiske BAE Systems Hawk, tsjekkiske Aero Vodochody
L-159B og de mer avanserte, italienske Alenia Aermacchi M-346 og
sørkoreanske KAI (Korea Aerospace Industries) T-50. De to sistnevnte har
fly-by-wire og avansert radar. KAI T-50 finnes også i en lett angrepsversjon.
(Grzegorz Holdanowicz, Jane’s Defence Weekly 15 Sep 10, Rupert
Pengelley, Jane’s International Defence Review Sept 10)
Fransk-tyske Institut Saint-Louis (ISL) tester
nå et ARCADIS (Augmented Reality and
ChAnge Detection for Itineraries Security)
IED (Improvised Explosive Devices) detektor
system for kjøretøyer. Systemet er basert på
forandringsdetektering langs kartlagte ruter
ved å utnytte GPS georeferanse bilde fra et
Arcadis IED-detection unit
charge-coupled kamera. Nye objekter på
montert på et tysk feltkjøretøy.
størrelse med en ølboks kan detekteres på
200 m hold, hevdes det, og systemet kan detektere ”ellers ikke merkbare”
hjulspor og nygravd jord tilsvarende at et objekt er nedgravd. I løpet av året
vil systemet være utviklet til å kunne foreta deteksjoner forut for kjøretøyet i
hastigheter opptil 60 km/t. (Jane’s International Defence Review Oct 10)
Stridsvogn skrapes
Russerne har terminert utviklingen av sin
nye T-95 stridsvogn og vil isteden bruke
pengene på å forbedre T-90. Blant annet vil
T-90 få et tårn støpt i én del med en ny 125
mm glattboret kanon, og en autolader som
kan håndtere unitær ammunisjon. T-90 har
T-95.
også i dag autolader men den er basert på
ammunisjon med granat/prosjektil og ladning i to separate deler. Den nye
kanonen og autoladeren, med tilhørende ammo, vil gi høyere skuddtakt og
bedre penetrering med APFSDS (Armour Piercing Fin Stabilised Discarding
Sabot) underkalibrerte pilprosjektiler. T-90 er opprinnelig en videreutvikling
av T-72 og har vært i tjeneste siden 1992.
T-95 ville ha representert et betydelig sprang fremover, med meget
god pansring og mannskapet på tre inne i chassiset, Arena aktivt
beskyttelsessystem mot panserbekjempelses missiler og raketter og en
152 mm kanon med rekkevidde på 5.000 m og sekundærkapasitet mot
luftmål. Også flere andre russiske hærprosjekter er terminert. (Christopher
F. Foss, Jane’s Defence Weekly 15 Sep 10, Jane’s International Defence
Review Oct 10)
Ikke-dødelig kanon
Nye kjempefly?
Tyske Rheinmetall utvikler nå en kanon
for ikke-dødelig ammunisjon. Kanonen,
kalt Pascal, får en rekkevidde på ca.
500 m mot både punkt- og områdemål.
Pascal fra Rheinmetall.
Prosjektilene, oppgitt til 40x165 mm,
skytes ut med trykkluft med regulerbar utgangshastighet mellom 20 og
150 m/sek.. Prosjektiltyper oppgis til en finnestabilisert gummikule, røyk,
hvitt og infrarødt lys, et ”irriterende” prosjektil, et ”falsk mål” prosjektil og
et ”air-bag” prosjektil som oppgis å være mot RPG-er. Pascal vil imidlertid
også kunne skyte et rotasjonsstabilisert, høyeksplosivt prosjektil med
tidsforsinkelse. Pascal har foreløpig et halvautomatisk revolvermagasin med
seks prosjektiler, men det kjøretøymonterte våpenet vil i endelig form få ett
eller to løp og et større, toppmontert trommelmagasin.
Samtidig arbeider Rheinmetall videre med sitt nye 12,7x99 mm (.50 cal.)
tunge maskingevær, som utvikles for den tyske hæren. Våpenet får ekstern,
trolig elektrisk, drift og veier med fjernkontroll, vugge og 118 patroner 52 kg,
det samme som grunnvekt for vår ”tolvsju” M2. Effektiv rekkevidde oppgis
til 1500 m. Våpenet får enkeltskudds, salve og helautomatisk drift med
Norge har flere ganger chartret verdens
største militære transportfly, Antonov An-124,
for transport av tungt utstyr til internasjonale
operasjoner. Nå ønsker russerne å sette flyet
i produksjon igjen. An-124 ble produsert i
sovjettiden, da den statlige flyutviklingen
Antonov An-124 verdens største
og –produksjonen var delt inn byråkratisk i
transportfly.
”konstruksjonsbyråer” og fabrikker. Derfor
er konstruksjonsbyrået Antonov nå ukrainsk, mens russerne kan gjenoppta
produksjonen som i sin tid foregikk ved Aviastar SP fabrikken i Uljanovsk.
Det dreier seg om en ny versjon av flyet, An-124-150, med en maks
teoretisk nyttelast på 150 tonn (mot Hercules’ 19-20 tonn, den nye Airbus
A400M 35-37 tonn, USAs C-17 Globemaster III 77,5 tonn og C-5 Galaxy
118 tonn). Uten fylling av drivstoff i luften vil versjonen få en rekkevidde
på ca. 3.000 km. Det planlegges for 20 nye fly til det russiske flyvåpenet.
Ordren synes å være avhengig av at ett eller flere av flyselskapene som
i dag opererer An-124 kommersielt, også plasserer ordre. (Air Forces
Monthly Sep 10)
66
ffisersbladet
ffisersbladet
Søker CEO/Sales Manager
Medical Resque Equipment Holding AS (MRE, Norway) develop, manufactures and markets
infusion equipment for the prevention of hypothermia. The INFUbox ™ is a complete system for
transporting preheated infusion liquids in military vehicles. The INFUplus™ is a temperature
insulate bag which enables transport and rapid administration of tempered infusion liquid to the
patient with a minimum of temperature loss.
The company is expanding and needs full time sales manager primary for the Nordic, European
and US markets. Main focus will be on the military market. In addition you will have sales responsibility for civilian, rescue market.
You will be the daily point of contact for customers and report directly to the chairman
Qualifications:
Higher officer training (KS1)
Experience from International Military Operations
Sales experience is preferable
Ability to get in contact with the decision makers
Ability to work independently
We offer competitive conditions and opportunity to be a part of building a small company in a
very interesting market.
For further information contact
Knut Fangberget, Chairman, Phone 91561581.
If you are interested, send your application to [email protected].
Closing date for applications:
November 3rd 2010.
mre-holding.com
B
Returadresse:
Offisersbladet
Postboks 501 Sentrum
0105 OSLO
foto: forsvaret
I nært samarbeId med det
norske forsvaret
Airsafe – en del av sikkerheten i Norges nye C-130J Hercules
Airsafe’s sikkerhetssele
er utviklet i samarbeid
med Ryantech
og Luftforsvaret for
besetningen på
C-130J Hercules.
Airsafe Sweden AB
box 834,
194 28 Upplands väsby
tlf: +46 8 594 112 60
www.airsafe.se
airsafe annonse.indd 1
Ryantech Air Safety
kasernegaten 47
1632 Gamle fredrikstad
tlf: + 47 911 52 438
email: [email protected]
www.ryantech.no
09.09.10 12.33