Transcript Last ned som PDF her

ffisersbladet
Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon
nr. 7 november 2011 • årgang 64
God Jul &
Godt Nytt år!
Høstkonferansen 2011
– ungdommen krever
sammenslåing
Miljøammunisjonssaken
løser seg!
BFOs KOMMENTARER TIL
Forsvarssjefens fagmilitære råd
Side 6-9
Øvelse
FLOTEX Silver
Side 10-12
Ett yrke
– én organisasjon!
®
Forsvaret i årene fremover
Offisersbladet
Forsvarssjef Harald Sunde la frem sitt fagmilitære råd i slutten av november. Det var
tydeligvis en seanse som var meget interessant, ikke minst for pressen. For denne
gang skulle også forsvarssjefen blant annet anbefale hvor fremtidens hovedflystasjon
bør ligge. I en overfylt presse/konferansesal på ISL, fikk en samlet forsvarsstab, politisk
ledelse, og et samlet presskorps, oppleve en meget engasjert og klar forsvarssjef.
Sunde gikk gjennom sitt fagmilitære råd, og argumenterte godt for sine avgjørelser.
Men det er umulig å gjøre alle til lags, det gjelder selvfølgelig også her. For
nå raser personellet på Bodø Hovedflystasjon og tilhengere av Bodø som
ny hovedbase for våre F-35, over avgjørelsen om at Ørland foreslås som
enebase for våre nye kampfly. Og personellet i Hæren er fortsatt noe usikre
på fremtiden, både med tanke på finansiering, befalsordning/organisering.
Befalsorganisasjonene synes dessuten at det er satt av for liten plass til
budsjett og økonomi i forsvarssjefens fagmilitære råd. Med lite, eller ingen
detaljbeskriving rundt økonomien i fremtiden, og med en nesten konkluderende
formulering, kan det kanskje tyde på at forsvarssjefens fagmilitære råd allerede er godt
forankret i Forsvarsdepartementet og Regjeringen.
BFO:
Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo
Telefon 23 10 02 20
Telefax 23 10 02 25
E-post: [email protected]
Internett: www.bfo.no
Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j
(inngang fra Kirkegata)
Ansvarlig utgiver:
Eivind Røvde Solberg
Redaktør:
Einar Holst Clausen
Redaksjon og abonnementsavdeling:
Se adresse for BFO
E-post: [email protected]
Tlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43
E-post: [email protected]
Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes
Sentralforbund-Stat
Annonseansvarlig:
2punkt as
v/Karin Smedsrud
Mobil: 98 20 54 16
E-post: [email protected]
(Bekreftet opplag 2011: 10.500)
Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis
BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for
innholdet og de meninger som fremholdes.
Usignert innhold er redaksjonelt.
Utgivelsesplan 2012:
Nummer
1 2 3 4 5 6 7
Matr.frist
20.01
02.03
20.04
01.06
24.08
05.10
16.11
Utgivelse
03.02
16.03
04.05
15.06
07.09
19.10
30.11
Grafisk produksjon:
Design: punkt&prikke… [email protected]
Trykk: Prinfo Unique
Bilder:
Den frie fagmilitære presse?
Noen ganger har jeg som redaktør fått skikkelig ”pepper” for innholdet i min lille
redaktørspalte, når jeg noen ganger har dristet meg til å skrive litt om hva som er
mine egne tanker om enkelte temaer. Det jeg som redaktør fremfører i min spalte, blir
nemlig umiddelbart, fra enkelte, oppfattet som BFOs offisielle holdning. Det er feil!
BFOs offisielle budskap, er det leder BFO Eivind Røvde Solberg som fremfører i sin
lederspalte. BFOs offisielle ”liv” finner leseren av Offisersbladet på de ”Gule sider”. Det
jeg som redaktør fremfører, tar jeg på min egen kappe. Så ring direkte til meg om du
mener at du har ”en høne å plukke” med meg. For resten av bladet er nemlig artikler
fra aktivitet i Forsvaret her hjemme, eller ute, i tillegg til artikler av ren informativ eller
underholdende art.
Som Offisersbladets redaktør føler jeg meg meget privilegert, fordi BFO gir meg
redaksjonell frihet. Jeg er privilegert og stolt fordi jeg får lov til å produsere et magasin for
våre medlemmer (og mange andre), der bladets innhold er preget av uavhengighet og
stor takhøyde, og der alle som ønsker det kan få sine meninger på trykk. Et ugjenkallelig
faktum er at det som gleder noen, kan provosere andre. Men fordelen er at vi i det minste
fremelsker en debatt – og debatt er alltid sunt! Offisersbladet ønsker også i fremtiden,
på fritt grunnlag å glede, provosere og skape debatt. For jeg har for lengst innsett at
det ikke er mulig å gjøre alle til lags. Som redaktør er jeg nemlig ikke villig til å hive
presseetiske retningslinjer og ytringsfriheten ”på båten”. BFO har alltid vært, og vil alltid
være en svært så demokratisk drevet organisasjon, helt fri for partipolitiske bindinger,
og Offisersbladet har derfor hatt et befriende og stort spillerom i sin uttrykksform. Dette
kommer jeg til å benytte for hva det er verdt. For det å produsere et tannløst medvinds
”menighetsblad”, er enhver redaktørs største mareritt, og den frie debattens største
utfordring.
Innholdet i denne utgave
I denne utgaven finner du som leser forhåpentligvis noe av interesse. Slik som artikkelen
fra årets største øvelse, nemlig øvelse Flotex, en samøvelse mellom Sjø- og Luftforsvaret
i nettverksbasert krigføring. Du finner også BFOs kommentarer til forsvarssjefens
fagmilitære råd, utarbeidet sammen med Norges Offisersforbund, og en artikkel om det
siste på miljø-ammuninisjon. Denne utgaves bokanmeldelser av flere spennende bøker,
kan kanskje også fungere som gode julegavetips?
I den anledning ønsker jeg alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år!
Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt
av Forsvarets Mediesenter.
Forside:
Danor bataljonen i Gaza 1959.
Foto: Forsvaret
Redaksjonen avsluttet:
2. desember 2011
1
24
OPPLAGSKONTROLLERT
Ø M E R KE
T
ILJ
0
Trykksak 7
9
M
Einar Holst Clausen
Redaktør Offisersbladet
redaktøren
Nr.7 – 64. Årgang
Organ for Befalets Fellesorganisasjon
NFF grunnlagt 1963
40
år 1963-2003
1963-2003
40 år
NORSK FLYTTEFORBUND
NORSK FLYTTEFORBUND
NFF
Norsk
Flytteforbund
NFFNorsk
Norsk
Flytteforbund
NFF
Flytteforbund
A-B Flyttebyrå
AS
Adams Express,
Bjørghaug,
7750 Namdalseid
ASBoks
Adams
206Express,
Skøyen, 0213 Oslo
Tel 74279115
Boks
206
Skøyen, 0213 Oslo
Tel
23011450
Faks
74279116
TelFaks
23011450
23011451
[email protected]
Faks
23011451
[email protected]
www.ab-flyttebyra.no
[email protected]
www.adamsexpress.no
❦
www.adamsexpress.no
H. Konglevoll
❦❦ 42,Transport AS
Jordalsvegen
Kongstein Transport AS
Kongstein2,&3187
SønnHorten
AS,
Thranesgt
Kongstein
& 2,
Sønn
AS,
Thranesgt
3187
Horten
Tel
33041128
Thranesgt
2, 3187 Horten
Tel 33041128
Faks
33043324
Tel
33041128
Faks
33043324
[email protected]
Faks
33043324
[email protected]
www.kongstein.no
[email protected]
❦❦
❦
H K Solberg AS Transport
M Olsen
Flyttebyrå,
BoksLauritz
4033, 4689
Kristiansand
Lauritz
M Olsen
Skibåsen
16 D, Flyttebyrå,
4636 Kr.sand
Tel 38044111
Skibåsen
16 D, 4636 Kr.sand
Tel
38044600
Faks
38044315
TelFaks
38044600
38044601
[email protected]
Faks
38044601
[email protected]
www.hk-solberg.no
[email protected]
www.lmo.no
www.lmo.no
❦
❦❦
KristianiaVisergutkontor
VisergutkontorAS
AS,
Kristiania
Stavanger Flyttebyrå AS
Kristiania
Visergutkontor
AS,
Rekdal Transport
VerkseierFurulundsv
Furulundsv21,
21,0668
0668Oslo
Bergen Flytningsbyrå AS,
Verkseier
Oslo
Dusavikveien
21, 4007 AS,
Stavanger
Rekdal
Transport
AS,41, 6018 Ålesund
Verkseier
Furulundsv
21,
0668Oslo
Bergen
Flytningsbyrå
AS,
Breivika
Industriv.
Tel
22151555
Storbotn
108,
5083
Øvre
Ervik
5105 Eidsvåg i Bergen
Tel 22151555
Tel 51530475
Breivika
Industriv. 41, 6018 Ålesund
Tel
22151555
Storbotn
108, 5083 Øvre Ervik
Tel
70143070
Faks
22151563
Tel
Tel55193900
55259800
Faks
22151563
Faks
51524907
Tel
70143070
Faks
22151563
TelFaks
55193900
Faks70155007
[email protected]
55194240
Faks 55259898
[email protected]
[email protected]
Faks70155007
[email protected]
Faks
55194240
[email protected] rekdal-transport.no
www.kvk.no
[email protected]
[email protected]
www.kvk.no
www.stavangerflyttebyra.no
[email protected]
rekdal-transport.no
www.kvk.no
[email protected]
www.rekdaltransport.no
www.bergen-flytningsbyra.no
www.hkonglevoll.no
❦
www.rekdaltransport.no
❦
www.bergen-flytningsbyra.no
❦
MajortransTransport
Flytteservice AS,
Kaarvands
Svenn’s Transport AS
Majortrans
Flytteservice
Skullerud Flyttebyrå
AS,
Boks
39
Røa,
0701 Heimdal
Oslo AS,
Cargo
Partner
AS,
Hasselberg Transport AS
Brøttemv. 147. 7072
Bodøterminalen,
8001 Bodø
Flyttebyrå
Boks
39
Røa, 0701 Oslo
Cargo
Partner
AS,8, 9018
Hannestadvn
7, 1617AS,
Fredrikstad
Tel72889500
67161616
Boks
43 Sentrum,
0101 Oslo
Håndverkervn
Tromsø
Tel
TelSkullerud
75578980
Hannestadvn
7, 1617 Fredrikstad
Tel
67161616
Boks
43
Sentrum, 0101 Oslo
Tel
69399940
Faks
67161617
Tel
24134060
Tel
77633333
Faks
72889501
Faks
75578981
TelFaks
69399940
Faks
67161617
TelFaks
24134060
69397340
[email protected]
24134061
Faks
77635558
[email protected]
[email protected]
Faks
69397340
[email protected]
Faks
24134061
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
www.svenn.no
www.majortrans.no
❦
[email protected]
[email protected]
[email protected]
www.skflytte.no
www.cargopartner.no
www.hasselberg.no
www.skflytte.no
❦
www.majortrans.no
www.cargopartner.no
Rekdal Transport AS
❦
-avd
Bergen:
Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund
Vinjes Transport AS
-avd
Bergen:
K Solberg
AS7075
Transport,
Boks
197 Nesttun, 5853 Bergen
Christiania
Håkull ASTransport-Bureau AS,
Tel
70117900
ØstreHRosten
98 B,
Tiller
K Solberg
Transport,
Boks
Nesttun, 5853 Bergen
Christiania
Transport-Bureau
AS,
Boks
4033,AS
4606
Kristiansand,
Tel 197
55925280
Ensjøvn
12,
0655 Oslo
Stokkamyrveien
22, 4313 Sandnes
Faks70117901
TelH72900900
Boks
4033,
4606 Kristiansand,
Tel
55925280
Ensjøvn
12, 0655 Oslo
Tel
38044111
Fax
55925290
Tel
Tel22683107
51636060
[email protected]
Faks
72900939
TelFaks
38044111
Fax
55925290
TelFaks
22683107
38044315
[email protected]
22681107
Faks
5163 6050
www.rekdaltransport.no
[email protected]
Faks
38044315
[email protected]
Faks
22681107
[email protected]
www.majortrans.no
[email protected]
[email protected]
www.vinjes.no
❦
[email protected]
www.majortrans.no
[email protected]
www.hk-solberg.no
www.haakull.no
www.hk-solberg.no
❦
-avd Stavanger:
Skullerud
Flyttebyrå AS
❦
-avd
Stavanger:
Boks
244,
4066
Stavanger
Hasselberg
Transport AS,
Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad
Boks
244,
4066 Stavanger
Hasselberg
Transport
AS,
Vinjes Transport AS,
Tel69392000
51443900
Håndverkervn
8, 9018
Tromsø
Tel
Vinjes
Tel
51443900
Håndverkervn
8,Faks
901877635558
Tromsø
ØstreTransport
Rosten 98AS,
B, 7075 Tiller,
Faks
51443901
Tel 77633333
Faks 69397340
Østre
Rosten 98 B, 7075 Tiller,
Faks
51443901
[email protected]
77633333 Faks 77635558
Tel 72900900
[email protected]
[email protected]
TelFaks
72900900
[email protected]
[email protected]
72900939
[email protected]
www.skflytte.no
Faks
72900939
[email protected]
[email protected]
www.majortrans.no
❦
[email protected]
www.majortrans.no
www.vinjes.no
Håkull AS,
www.vinjes.no
Håkull
AS,
Stokkamyrveien
22, 4313 Sandnes
Stokkamyrveien
4313
Sandnes
NFB Transport Systems AS,
Tel 51636060 22,
Faks
51636050
NFB
Transport
AS,
[email protected]
51636060 Faks 51636050
Wergeland AS,
Boks
52, 1401Systems
Ski
Wergeland
Boks
1401 Ski
[email protected]
Boks 243AS,
Nyborg, 5871 Bergen
Tel 52,
66813800
www.haakull.no
Boks
Nyborg, 5871 Bergen
TelFaks
66813800
www.haakull.no
Tel 243
55535600
66813801
TelFaks
55535600
Faks
66813801
55535640
[email protected]
Faks
55535640
[email protected]
[email protected]
www.nfbtransport.no
Jakobsen Transport AS,
[email protected]
www.nfbtransport.no
Jakobsen
Transport
AS,
www.haukedal.no
Boks 1012,
4294 Kopervik
www.haukedal.no
Boks
4294 Kopervik
Tel 1012,
52850966
TelFaks
52850966
52851460
Faks
52851460
[email protected]
[email protected]
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
❦❦
Flytting er en tillitssak
❦❦ – se etter NFF logoen
NFF Norsk Flytteforbund
– Når kvalitet og service teller
Vi [email protected]
Forsvarets tjenestemenn
for Oslo
godt
i 2003
● Boks 13 Hovseter, 0705
• Telsamarbeid
810 01 111
Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003
og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004
og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004
www.flytteforbund.no
NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller
NFF
Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller
[email protected] • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111
[email protected] • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111
Redaktøren: Forsvaret i årene fremover . . . . . . . . . . .
3
BFOs kommentarer til Forsvarssjefens
10
KAFO og BESO Høstkonferanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Orion gjør nytte for seg i Adenbukta . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Ny blyfri ammunisjon på trappene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
BFO utland besøker KNM Måløy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Forlater skuta etter 30 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
BFO leder: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Gulesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
KAFO/BESO leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Kjekt å ha . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
Leserbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Omskolering av ukrainske offiserer . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
Første krigsfilmfestival på Rena og Elverum . . . . . . . . 50
Bøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
Bedre beskyttelse og redusert vekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Filmanmeldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Dinosaurer på verdenshavene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Internasjonale nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
innhold
fagmilitære råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Samarbeid for økt kampkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
16
22
48
BFOs og NOFs kommentarer
kommentarer til Forsvarssjefens fagmilitære råd
Av BFO og NOF
BFO og NOF har avgitt felles
høringskommentar til Forsvarssjefens
fagmilitære råd (FMR). Organisasjonene har
gjennom prosessen frem til Forsvarssjefen
(FSJ) fremmet sitt FMR vært involvert i en
referansegruppe og med deltagelse i ulike
synteser. Vi opplevde at kommunikasjonen
med arbeidsgruppen var god og de var
lydhøre for organisasjonenes synspunkter. BFO
og NOF har imidlertid påpekt at deltagelsen
i referansegruppen ikke har gitt tilstrekkelig
innsikt i forutsetningene som er lagt til grunn
for FMR, og at det derved har vært vanskelig å
få en forståelse av hvordan FSJ har tenkt dette
gjennomført og implementert.
BFO og NOF registrerte at arbeidsgiver
la til grunn at det var utkast til sluttrapport
som skulle være grunnlaget for den lokale
behandlingen og våre høringskommentarer.
Men formen, innholdet og manglende
grunnlagsdata til sluttrapporten svekket
intensjonen i denne behandlingsformen.
Videre at utkastet til FMR ble presentert
uten kjente forutsetninger, uten økonomiske
beregninger og nåverdimodeller, samtidig
som personellmessige konsekvenser og
kompetansedimensjonen var tatt ut av
rapporten. Dette gjorde det svært krevende
å ta stilling til de strukturelle endringene som
anbefales gjennom FMR. Etter vår oppfatning
la dette heller ikke til rette for en behandling i
henhold til intensjonene i Hovedavtalen med
tilpasningsavtalen for Forsvaret (HA/TA). Vi
understreket at spesielt intensjonen i HA/TA
§1 nr. 5 om likeverdige parter fravikes, ved at
organisasjonene ikke ble gitt innsyn i svært
sentrale grunnlagsdokumenter for de anbefalte
tiltak.
Vi presiserte også at det med ovenstående,
ikke er etablert et godt nok grunnlag for
å gjennomføre reelle drøftinger på nivå2, samtidig som grunnlaget for å gi gode
og konstruktive høringskommentarer fra
organisasjonenes sentrale ledd var betydelig
svekket. Vi valgte likevel overordnet å
kommentere de deler av sluttrapporten som vi
mente var viktige, samtidig som hovedtrekkene
fra de lokale drøftingene vedrørende de
konkrete endringsforslagene ble innarbeidet
som en del av våre kommentarer under –
Lokale innspill.
I det videre arbeidet med «kontinuerlig
langtidsplanlegging» foreslår BFO og
6
ffisersbladet
NOF en evaluering av involveringen i FMR
spesielt og samhandling med FSJ og
Forsvarsdepartementet (FD) generelt, herunder
de identifiserte grensesnitt vi erfarer med ISL
som modell.
Til sluttrapporten
Utkast til sluttrapport gjør det vanskelig
å ta tydelige standpunkt til hvordan
forsvarsstrukturen bør se ut. Sluttrapporten
er en ren fagmilitær vurdering som må
tilpasses de økonomiske rammer som
politisk legges til grunn og som gir de mest
effektive og rasjonelle løsninger sett opp mot
Forsvarets oppgaver. At det er behov for å
øke forsvarsbudsjettet for å nå de forventede
mål, synes åpenbart for oss og vi forventer
at Forsvarssjefen har underlaget for dette.
Sluttrapporten er gjennomgripende på en
rekke områder og får store konsekvenser,
særlig for basestrukturen og derigjennom for
personell. Vi kan slutte oss til mye av det som
skrives i en overordnet sammenheng, men er
derimot langt mer bekymret for det vi ikke har
tilgang til i FSJs forutsetninger og oppsett av
de økonomiske rammer og beregninger. Særlig
beklagelig er det også at personellutfordringen
heller ikke denne gangen er adressert. Etter
vår mening blir personellstrukturens størrelse
og sammensetning mer og mer avgjørende for
å få et forsvar i balanse. Et sentralt spørsmål
i den kommende debatt, blir også om befalet
ute ved avdeling kjenner seg igjen i all den
positive omtale og de forventninger som det
legges opp til. BFO og NOF etterlyser en større
nøkternhet.
Det er dypt beklagelig at det heller ikke
denne gang har vært mulig å se den foreslått
struktur i sammenheng med personellbehov
og karriereplaner. I alt strukturarbeid er det en
ubrytelig sammenheng mellom økonomiske
rammer – struktur og personell. Er dette
ikke i harmoni oppstår store problemer. Vi
mottar stadig rapporter fra personell som
viser et overbelastet og stadig mer frustrert
befalskorps. Vi er allerede innen flere områder
inne i en kritisk personellsituasjon, og makter
ikke Forsvaret innen rimelig tid å frembringe
mer tilfredsstillende arbeidsforhold, kan
dette få alvorlige konsekvenser. Vi har i dag
et befalskorps med stor lojalitet og sterkt
engasjement, som det er viktig å ta vare på.
Vi merker oss at FD nå arbeider med disse
problemstillinger og at intensjonen er at det
skal fremlegges en personellproposisjon om
ikke for langt tid basert på de vedtak Stortinget
tar om Forsvaret til neste vår. Vi ser dette
arbeidet som avgjørende viktig og ønsker
sterkt å bli trukket inn i prosessen. Nå haster
det med å få bedre ro i rekkene. Vi viser i
denne sammenheng til punkt 5.7 i St.prp.nr 1 S
(2011-2012).
Effektivisering - målkriterier – Forsvarets
oppgaver
BFO og NOF merker seg i sluttrapporten at
interneffektivisering nå er erstattet med fornying
og forbedring. Arbeidet skal gjennomføres
kontinuerlig uten en definert sluttilstand og
integreres i den ordinære styringsprosessen.
Fornying og forbedring skal bli en del av
kulturen i hele organisasjonen. Gevinsten skal i
prinsippet tilfalle den enhet som gjennomfører
tiltakene. Dette gir en mer rasjonell tilnærming
enn at gevinsten tas ut i forkant og er vanskelig
å etterprøve. Forsvaret skal fortsatt måles
mot oppnådde strukturleveranser og endrede
basekomplekser slik de årlige proposisjoner
hittil er utformet. Dette gir intet grunnlag
for å måle de operative leveranser og den
faktiske forsvarsevne. Status ved utgangen av
inneværende planperiode i 2012 er høyst uklar
når det gjelder den faktiske måloppnåelsen
basert på St.prp nr 48, påpeker BFO og NOF.
Det er så godt som umulig gjennom de
oppgaver Forsvaret er pålagt av Stortinget å
utlede av FMR hvilke kapasiteter Forsvaret
må ha for å løse sine oppgaver. Dette er
et alvorlig problem som gir stort rom for
Regjeringen å foreta vesentlige endringer uten
at dette fremkommer i en større sammenheng
med konsekvenser. I en tid med økende
kostnader og stadig mer usikre overslag og
hvor sentrale prioriteringer må foretas på
bekostning av elementer som må ut, er et
slikt verktøy helt avgjørende. Det er påkrevd
at arbeidet med kapasitetsbehov og evnen
til å møte disse blir forsert. En verden med et
stadig mer komplisert sikkerhetspolitisk bilde
stiller krav til utvikling av et tidløst forsvar. Et
forhold som kommer i stadig sterkere fokus og
som blir debattert i mange sammenhenger.
Sluttrapporten tar ikke høyde for dette, men
forholder seg fortsatt til tidligere scenarier. BFO
og NOF mener at rapporten bør inneholde noe
om hvordan tenkningen på dette området bør
videreutvikles.
Ledelse og styring
BFO og NOF peker videre på at det i et par
korte avsnitt i FMR, fremgår at god ledelse
er avgjørende for god måloppnåelse.
Forsvarssjef Harald Sunde overleverer sitt Fagmilitære råd til Forsvarsminister Espen Barth Eide.
Ledelsesfilosofien skal være mål- og
resultatorientering og bygge på et solid etisk
grunnlag. Personellet skal settes i sentrum
og oppleve at deres innsats blir verdsatt.
Samtidig skal det sikres et godt arbeidsmiljø.
Disse prinsipper gjelder for ledelse innenfor
alle sider av Forsvaret og er meget viktig for
god personellforvaltning. Dette innebærer
også at avtaler som sikrer personellets
rettigheter blir etterlevd. I mange tilfeller er
flere av disse prinsipper ikke ivaretatt på en
betryggende måte. Styring og klargjøring av
hvilke realistiske mål som skal oppnås må
bli bedre. Det må også være sammenheng
mellom mål og ressurser som trengs for
å løse oppdraget. BFO/NOF understreker
betydningen av god styring med klare
ansvarsforhold og tillitsfull ledelse. Ansvar og
myndighet må være samstemt på alle nivåer.
Sterkere fokus på oppfølging av at dette skjer
gjennom kvalifisert utdanning og trening av
personellet, er viktig. Det må settes krav og
forventninger til den enkelte leder som blir fulgt
opp. Videre bemerkes det at det tidligere er
signalisert fra både FD og FST at konseptet
ISL skal evalueres. BFO og NOF forutsetter at
en slik evaluering presenteres for Stortinget i et
bredere format.
Vedlikeholds konsepter
I ulike deler av utkast til rapport, gis det
beskrivelser av hvordan FSJ mener at
vedlikeholds- konseptet i forsvaret skal
organiseres. Vårt syn på dette området
divergerer med det som fremstår å være FSJ
syn. Basert på en erkjennelse av forsyning
og vedlikehold er naturlig del av et hvert
militært oppdrag, senest eksemplifisert ved
Luftforsvarets Libya-oppdrag, mener vi at disse
områdene bør i størst mulig grad må beholdes
internt. Dette for å sikre Forsvaret nødvendig
styring og kontroll over aktuelt personell, og
sikre at disse er gripbare og deployerbare på
kort varsel. Disse forholdene kan ikke ivaretas
like godt gjennom ulike former for kjøp av
tjenester. Når det gjelder tyngre vedlikehold,
som gjennomføres etter lenger periodiske
sykluser, er vi åpen for at bortsetting vurderes.
Men at dette må igjen være basert på en
kostnytte vurdering, hvor den løsning som gir
mest forsvar for pengene er den som velges.
Og ikke basert på forutsetning om at kjøp av
tjenester i markedet er det beste hver gang,
mener BFO og NOF.
Økonomi
Det er med uro BFO og NOF registrerer at vi i
denne fase ikke får tilgang til de økonomiske
overlegninger, og bare kan holde oss til
forutsetningene som er gitt at 2012 budsjett
går i balanse, inneværende planperiodens
målsettinger oppnås og at dette er basis
for kommende langtidsproposisjon. Det er
dessverre all grunn til å stille spørsmålstegn
ved disse forutsetningene. 2012 budsjettet skal
tilnærmet videreføres i neste planperiode og
det forutsettes at det gis tilleggsbevilgninger for
flykjøpet. De økonomiske forutsetninger synes
å være mer usikre enn noen gang og flykjøpet
alene er en faktor som beveger oss inn i
meget usikkert terreng. Uten at vi har innsikt
i de økonomiske forutsetninger finner vi det
vanskelig å være fortrolig med holdbarheten i
FMR. I nesten all tid har Forsvaret ved slutten
av en planperiode vært nødt til å foreta kraftige
reduksjoner for å komme i en tilnærmet balanse
med mål og midler. Hovedårsaken til dette
er at Forsvaret har vært for optimistisk i sitt
plangrunnlag og politikerne har ikke bevilget
som forutsatt. Alene er de drastiske kutt som
nå foreslås, en bekreftelse på at det ikke
ble foretatt nødvendige grep i inneværende
periode. En kontinuerlig ubalanse og stadig
utsettelse av påkrevde beslutninger, gjør
Forsvaret stadig mer sårbart og virkningene
når beslutningene må tas, blir ennå mer
smertefulle.
Av budsjettforslaget for 2012 fremgår det at
Forsvaret kommer i balanse innen 2012 som
forutsatt i inneværende langtidsplan og at
de økonomiske forutsetninger for første gang
på lang tid blir nådd. Dette virker tilforlatelig
og BFO/NOF ser ikke at talloppstillingen
for budsjettforslaget lar seg angripe. Vi har
imidlertid ved de årlige høringer av budsjettet
pekt på at det er en rekke forhold som uthuler
effekten av budsjettet som eksempelvis
omstillingskostnader, som ikke er en del av
budsjettet, kostnadsøkning innen så vel drift
som investering, kostnadsøkning innen bygg
og anlegg samt manglende kompensasjon.
Gjennom arbeidet med FS 07 ble det erkjent
av FD at den årlige underdekning som følge
av manglende lønns- og priskompensasjon,
lå på om lag 2 % årlig - hvilket i begynnelsen
ffisersbladet 7
av perioden utgjorde 6-700 millioner per år i
tapt kjøpekraft. Kompensasjonsmodellen er
ikke endret og allikevel opplyses det hvert
år at Forsvaret er full kompensert. Det er
vanskelig å akseptere dette utsagnet som
ikke er underbygget med noen form for
dokumentasjon. Vi antar at FFI fortsatt foretar
disse etterberegninger for at Forsvaret selv kan
vurdere den reelle kjøpekraft, men intet sies
om dette i det åpne rom. Dette er med på å
underkjenne tilliten.
Det er vår antakelse at kjøpekraften svekkes
med mange hundre millioner per år. Så langt
er det ikke fremlagt noen dokumentasjon som
motsier at tidligere tiders historie gjentar seg
og det er så langt intet i prosessen som kan
berolige oss om at vi tar feil.
BFO og NOF er med dette som bakteppe
bekymret for realitetene i de økonomiske
premisser for kommende planperiode - som
foreløpig ikke på noen måte kan etterprøves.
Mangel på muligheten til oppfølging av
tallmaterialet kan dessuten lett bli totalt borte i
den kommende debatt, hvor distriktspolitiske
interesser vil dominere. Her blir det særs
viktig for politikerne å holde tak i de totale
rammer som de ønsker å stille til disposisjon
og at økning et sted krever innstramning et
annet sted, hvis ikke rammen økes. Behovet
for en felles forståelse for de økonomiske
realiteter og hvilke muligheter som ligger innen
de totale rammer det arbeides med, synes
påtrengende. Vi opplever at forutsetningene
for de økonomiske rammene må avklares og
dokumenteres skal det oppnås nødvendig tillit
til det videre arbeid. En egen intern oppfølging
i Forsvaret gjennom prosessen
som registrer større avvik og gir mulighet for
tidlige korreksjoner, synes påkrevd, sier BFO
og NOF.
Personell
Personellet er Forsvarets viktigste ressurs.
Dette fastslås nok en gang i FMR. Dette er
et utsagn BFO og NOF stiller seg helt bak.
Imidlertid er vi overrasket over at dette nesten
får stå alene i det fagmilitære rådet. Vi savner
en tydeligere beskrivelse fra FSJ knyttet til
de fremtidsperspektiver etaten har innen
videreutvikling av personellområde. Igjen
kan det synes som om personell blir
symboler og ikke får en reell behandling
i et fagmilitært råd. Dette er skuffende.
Forsvarets fremtidige evne til å rekruttere,
beholde, og utvikle militært personell, vil
være av avgjørende betydning for FSJ evne
til å styrkeprodusere og etablere operative
kapasiteter. Det faktum at dette er et krevende
område må ikke avskrekke FSJ som etatens
øverste arbeidsgiver fra å beskrive sine
ambisjoner til utvikling av arbeidsgiverrollen,
og samtidig beskrive de forventninger han har
til Regjeringen og Stortinget som premissgiver
for de rammefaktorene som påvirker etatens
fremtidige personelldimensjon og behov.
8
ffisersbladet
BFOs og NOFs utkast til programerklæring fra
FSJ - Om personell
Vi registrerer at FMR ikke synliggjør de personellmessige konsekvenser av de foreslåtte tiltak.
Dette svekker validiteten i forslagene. Vi hadde
en forventning om at de mange forflytninger
forslagene forutsetter, hadde vært tydeligere
kommunisert. Vi vil utfordre FSJ til å stille seg
bak følgende formuleringer som en del av
FMR.
Vi vil i denne sammenheng peke på vedtak i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg,
møte nr 3/2010 ref sak 29/10. ”FSJ gjennomføringsdirektiv fase 2B”.
Fremtidig behov for å rekruttere, beholde og
utvikle befal. FSJ videre utvikling av en tydelig
arbeidsgiverrolle.
De siste års utvikling har vist oss at personelldimensjonen er avgjørende for evnen til å
omsette økonomi, materiell og strukturkapasiteter i operativ evne og reell oppgaveløsning.
Med de radikale endringer FMR legger opp til,
vil det etter BFO/NOFs syn være enda mer
avgjørende for FSJ å ha et aktivt eierskap til
utviklingen innen personellområdet som
strekker seg utover etablering av struktur og
teknikk. Samfunnsutviklingen knyttet til arbeidskraft og de unges interesser synes å treffe
Forsvaret ekstra hardt, og beholde perspektivet
må videreutvikles. Vi mener det vil være avgjørende at FSJ tar en personlig rolle for å synliggjøre de verdier som Forsvaret som arbeidsgivermyndighet skal tufte sitt lederskap på i
fremtiden.
Personellområdet har vært stemoderlig
behandlet og kun fått fokus gjennom kutt i
budsjett og rollen som balanserende faktor i et
underdimensjonert forsvarsbudsjett. Som en
konsekvens av dette er de personellmessige
konsekvenser av FMR i ferd med å bli grovt
underkommunisert. Sluttrapporten tar til
orde for de største forflytninger av personell
noensinne. Hvordan skal dette adresseres og
hvordan er dette risikovurdert før beslutninger
er fattet? Da dette ikke fremgår av FMR blir vi
etterlatt til spekulasjoner basert på erfaringer
fra lignende prosesser. Det faktum at FSJ i
FMR tar til orde for å lokalisere Forsvaret til
noen av de mindre folkerike deler av landet,
hever terskelen for å rekruttere og beholde.
Samtidig kan BFO og NOF legge til grunn at
det pendlermønsteret man har sett utviklet seg
de siste åra, vil forsterkes og øke i omfang.
Hvilken strategi eksisterer for å ivareta de
fremtidige behov? Dette sies det ingenting om.
Personell- og kompetansestyring
Av budsjettforslaget 2012 fremgår det at ved
utgangen av 2010 var en årsverkramme på
ca 17.100. Ut fra FDs planer for styring av
personell er dette mer enn forutsatt. I følge
sluttrapporten skal antall årsverk reduseres
til ca. 16.900 i 2016. Ren rammestyring av
personell blir både tilfeldig og uheldig og
ytterligere personellkutt i en tid med sterk
omstilling og stor inn- og utfasing av materiell
med samme personell, bidrar sterkt til økt
belastning. Det er på tide å komme vekk fra
ren rammestyring og komme over til styring
hvor økonomi og personellbehov ses i
sammenheng med større fleksibilitet enn i dag.
Det er nødvendig med en sterk bevisstgjøring
av personellutfordringene og fokusering
på nødvendige tiltak i en tid hvor deler av
personellstrukturen er på vei mot kollaps.
BFO og NOF har ved flere anledninger
gitt arbeidsgiver innspill til videreutvikling av
personell- og kompetanseområdet, og ønsker
å medvirke aktivt i det arbeidet som vil pågå
i tiden som kommer. Vi vil understreke at det
er produksjon av militær kampkraft som er
Forsvarets kjernevirksomhet. Den militære
profesjon må derfor tydeliggjøres, og det
fordrer at vi også makter å opprettholde og
forsterke vår militære utdanningsinstitusjoner
hvor fokus fortsatt må være på utdannelse og
dannelse gjennom teori, øving og veiledning.
En slik satsning vil også medvirke til at
samfunnet får tillitt til våre institusjoner; gir oss
et godt omdømme som igjen gjør det mulig å
tiltrekke og rekruttere de riktige menneskene
til på sikt å forvalte nasjonens ytterste og
sterkeste maktmiddel - Forsvaret. På mange
måter har personellet maktet å omstille seg fra
mobiliserings- til innsatsforsvaret, men derimot
henger arbeidsgivers styringsverktøy igjen fra
den forrige tidsepoke.
Behovet for militær kompetanse
FRM betoner reaksjonsevne tydeligere enn
noen gang som premiss for fremtidig forsvarsutvikling. Dette underbygges ved å henvise til
de scenarier som ligger til grunn for vurdering
av de sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske
vurderinger. Vi er av den oppfatning at dette
må føre til en tydeligere betoning av det fremtidige behovet for fagmilitære kompetanse.
Dette synes ikke å være tilfelle. BFO og NOF
mener tiden nå er kommet til å diskutere
balansen mellom sivile stillinger, både
regulativlønnede og overenskomstlønnede
(OVK), og militære. Vi mener at Forsvarets
behov best ivaretas ved å gjøre større deler av
forsvaret «militært». Dette gir FSJ større fleksibilitet og gripbarhet slik dagens befalsordning
er beskrevet. Erfaringen fra de siste 10 år
peker på nettopp behovet for tilgjengelig
fagmilitær kompetanse som en suksessfaktor
for oppgaveløsningen. Dette er uavhengig av
nasjonale eller internasjonale oppdrag. Et eget
utdanningssystem for Forsvaret vil etter vår
oppfatning fortsatt være en forutsetning for å
bygge den militærfaglige kompetansen som er
avgjørende for at Forsvaret skal løse de
oppdrag som gjøres i dag og som er skissert i
framtiden. Det er først og fremst kompetanse
hos den enkelte og i avdelingene som setter
oss i stand til å være en leverandør av relevant
militær kampkraft og en fleksibel ressurs for
samfunnet, mener BFO og NOF.
Familiepolitikk
Det er etter BFO og NOFs syn nødvendig
å gjennomgå rammevilkårene for de som
velger Forsvaret som arbeidsgiver. Både
samfunnet som helhet og Forsvaret som
organisasjon samt personellets behov har
over år endret seg. Vilkår og rammene
rundt personellpolitikken har etter vårt syn
dessverre ikke fulgt med, og vil i fremtiden
være avgjørende for at Forsvaret skal greie å
være konkurransedyktig på personellsiden.
Familiepolitikken må gi muligheter og ikke
byråkratiske begrensninger. Den må i større
grad enn nå hjemle individuelle tiltak som kan
utformes på lokalt nivå i samarbeid mellom
lokal avdelinger og den enkelte medarbeider,
slik at den enkelte føler seg ivaretatt. Det
må også følge med midler til tiltak etter
familiepolitikken.
Lønns og arbeidsvilkår
Gjennom FMR trekkes det opp klare
forventninger om et Forsvar med større
reaksjonsevne og større fleksibilitet. I de
siste årene har det helt klart vært et økende
press på arbeidsbelastning og behovet for
å delta i krevende operasjoner i utlandet.
Denne belastningen bæres først og fremst
av befalet i Forsvaret. Samtidig har vi sett en
svakere lønnsutvikling for befalet som gruppe
innenfor det statlige tariff området og viktige
vilkår er satt under stadig press. I den videre
utviklingen av personellområdet forutsetter
BFO/NOF at befal får, som minimum, den
tilsvarende utvikling som i staten for øvrig,
samt at etterslepet blir kompensert. Vi mener
samtidig at det er et stort behov for at den
særlige belastningen, reaksjonsevnen og
fleksibiliteten må kompenseres på en bedre
måte enn i dag. Dette gjelder både ved
tjeneste nasjonalt og tjeneste i utlandet, mener
de to organisasjonene.
Utfordringene vi har erfart knyttet til
ulike tariffområder gjennom regulativ/
OVK må adresseres som en del av
personelldimensjonen i FRM. FSJ må
benytte den foreliggende mulighet for å
si noe om den langsiktige målsetningen
innen personellområde. FSJ bør etablere en
strategisk målsetning om å fjerne OVK i fra
Forsvaret som en del av målbildet frem mot
2024. På kort sikt må bruk av OVK føres
tilbake til de områdene der de ble introdusert
i sin tid, dagens vedlikeholds divisjon. Den
utflytning av OVK i Forsvaret vi har sett de siste
10 år har bare ført til konflikter og utfordringer,
som etter vår oppfatning FSJ ikke har evnet å
ta tak i på en hensiktsmessig måte. Dette har
i dag ført oss opp i en situasjon der lønn har
påvirket arbeidsmiljøet i deler av Forsvaret på
en negativ måte. Det er nå anledning til å endre
denne utviklingen, mener BFO/NOF.
Videreutvikling av avdelingsbefalsordningen
Helt siden innføringen av avdelingsbefalet i
2005 har det vært knyttet store utfordringer
til å få en tilfredsstillende stå-tid. For stor
tilfeldig avgang har ikke tilført Forsvaret
den kompetansen ordningen hadde til
hensikt å gjøre. BFO og NOF mener at
avdelingsbefalsordningen aldri har vært
implementert etter de intensjoner som ble
trukket opp under innføringen og med det
forarbeidet som er gjort. Derfor støtter
vi opp under de tiltak som er beskrevet i
FMR og som også er understreket av den
partssammensatte arbeidsgruppen som har
sett på ordningen. Etter vår mening vil det være
helt avgjørende at kompetanseheving både
mot primærfunksjon og mot karriere 2, gode
karriere- og tjenesteplaner og mer fleksibel og
forutsigbar bonus blir iverksatt. BFO og NOF
vil understreke at i tillegg til tiltakene som rettes
konkret mot avdelingsbefalet forutsetter vi at
det iverksettes en helhetlig gjennomgang av
dagens befalsordning. Dette er et arbeid som
er påkrevd for å støtte oppunder et tilpasset
befalskorps som kan forvaltes på en god og
hensiktsmessig måte.
Verneplikt for alle.
BFO og NOF støtter FSJ beskrivelse
av verneplikten som en avgjørende
rekrutteringsbrønn. Imidlertid er vi uenig i
den ensidige beskrivelsen av manglende
reaksjonshastighet og fleksibilitet. Vpl skal i
tillegg til å utføre daglige fredstidsoppgaver
bidra til grunnleggende befalsutdanning,
verving, samt dekke Heimevernets
mannskapsbehov. Vernepliktens evne til å
produsere robusthet kan vise seg å være vel
så viktig i fremtiden. Dagens modell har vist
seg velegnet til å produsere tilstedeværelse
i internasjonale operasjoner og har dekket
Heimevernets behov i mange år. Når det
gjelder omfanget i av verneplikten i FMR
er det nå et spørsmål om dette vil dekke
det totale behovet som bemannings- og
rekrutteringsbrønn. Summen av mange
strukturendringsforslag, nedleggelse
av Infanteribataljon nr. 2, hel-verving
av Panserbataljonen, nedleggelse av
Luftforsvarets baser og bruk av 18 måneders
tjeneste frykter vi vil medføre at det totale
rekrutteringsbehovet ikke dekkes. BFO og NOF
ber FSJ gi en nærmere beskrivelse av denne
problemstillingen.
Så lenge Stortinget har akseptert at antall
vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste
reguleres med utgangspunkt i forsvarets
behov, så er det ikke grunnlag for å ta opp
en videre diskusjon rundt verneplikten
som system. Vi mener imidlertid at tiden er
kommet for å etablere verneplikt for alle,
kvinner og menn. Vi mener dette er den
mest fremtidsrettede utvikling for Forsvarets
behov samtidig som det er et viktig bidrag
til målsetningen om økt kvinneandel, samt
at det ytterligere bygger opp under behovet
for allmenn forankring av Forsvarets funksjon
og behov i befolkningen generelt. Videre
vil verneplikt for alle bidra i det generelle
mangfolds-arbeidet i Forsvarssektoren.
I all norsk forsvarstradisjon står moralsk og
etisk adferd og framferd særdeles sentralt.
Det er derfor bra at FD, støttet av FSJ, har latt
utarbeidet et eget dokument om holdninger,
etikk og ledelse. Det er imidlertid viktig for oss
å påpeke noe som ikke i tilstrekkelig grad er
viet nok oppmerksomhet i den moralske og
etiske betydningen av at Forsvaret skal opptre
som en foregangsetat på dette området.
Dette gjelder vårt system med og bruken av
avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede
soldater. Det vil alltid være et moralsk og
etisk dilemma knyttet til selve systemet med
vervede soldater. De er midlertidige statlige
tjenestemenn og har ingen rettigheter til fast
tilsetting. Deres oppsatte pensjonsrettigheter
har praktisk talt ingen verdi. Det påtrengende
spørsmålet er hvor lenge det kan være moralsk
forsvarlig for staten å beholde norsk ungdom
i tjeneste som vervede soldater uten å være
forpliktet av å gi fast tilsetting eller en anstendig
pensjonsordning. Etter vår oppfatning er det
nødvendig at FSJ tar et seriøst initiativ for å få
på plass pensjonsordninger og tilsettingsvilkår
for dette personellet som Forsvaret i fremtiden
etisk kan stå inne for, skriver BFO og NOF.
Sluttsats
BFO og NOF forventer at FSJ i sitt endelige
råd til Forsvarsministeren, tydeliggjør de
utfordringer som er knyttet til personellområde
med bakgrunn i de valg han har tatt i FMR. Vi
forventer en åpenhet i kommunikasjonen, både
overfor oss som organisasjoner, de ansatte og
ikke minst overfor de politiske myndigheter.
Det å mislykkes på personellområdet, vil ha
potensialet til paralyserende virkning innen
relativt kort tid. Dette er en risiko FSJ ikke
kan ta. BFO og NOF imøteser på en positiv
måte alle de initiativ og tiltak som kan bedre
personellets muligheter, vilkår og status.
Forsvaret er en kompetanseintensiv virksomhet
hvor det er avgjørende at personellet til enhver
tid tilføres riktige kunnskaper, ferdigheter
og holdninger, og at organisasjonen makter
å utnytte kompetansen optimalt for å løse
pålagte oppgaver og oppdrag. Det kan
derfor være av største nødvendighet å
gjennomgå dagens hierarki av direktiver,
reglementer og håndbøker som er styrende
innenfor personellforvaltningen for å finne
ut om det er forhold som hindrer en sunn
kompetanseutveksling i hele forsvarssektoren.
Red.anmrk:
BFO og NOFs kommentarer som i
utgangspunktet er underskrevet av lederne
for BFO og NOF, er for lesbarheten noe
omformulert, og på grunn av plasshensyn en
del redusert.
ffisersbladet 9
Samarbeid for
kampkraft
Sjøforsvaret og Luftforsvaret samarbeider tett under årets største
militærøvelse.
Norsk F-16 under øvelse Flotex-Silver.
Tekst: Jon Vaag Eikeliand
Foto: Forsvaret/Flotex-Silver
I perioden 18.-30. november ble øvelse
Flotex Silver arrangert langs kysten av
Nordland-Trøndelag og på Ørland. Flotex
Silver er den største militærøvelsen som
arrangeres i år, målt i militær kapasitet og
antall unike avdelinger som er involvert.
2500 personer og marine- og luftstyrker
fra seks nasjoner deltar under øvelsen. Et
viktig øvingsmål er samvirke mellom kampfly og krigsskip gjennom nettverksbasert
forsvar.
Høyteknologisk
Bærebjelken i nettverksbasert forsvar er
taktiske datalinker som gjør at ulike enheter
kan utveksle informasjon i tilnærmet sanntid.
De mest brukte datalinkene i dag er ”Link 16”
og ”Link 11”, som benyttes av de fleste
10
ffisersbladet
krigsskip og mange militære fly. Den viktigste
informasjonen som kommuniseres via taktiske
datalinker er opplysninger om egne og
fiendtlige styrkers posisjon, kurs og fart.
Samvirket med Luftforsvaret gjennom
nettverksbasert forsvar er svært viktig for
Sjøforsvaret og Forsvaret som en helhet.
Sammen kan vi skape en kampkraft som er
langt større enn det grenene oppnår hver for
seg, uttalte generalinspektøren for
Sjøforsvaret, kontreadmiral Bernt Grimstvedt,
da han besøkte Ørland hovedflystasjon.
Overlegen ildkraft
Krigsskip, og da spesielt fregattene i Nansenklassen og kystkorvettene i Skjold-klassen,
har stor ildkraft, stor rekkevidde og kan
operere i et område over lengre tidsrom.
Militære fly har stor mobilitet, høy hastighet og
lengre rekkevidde på sine sensorer som følge
av høyden de opererer i. Det å kunne
koordinere disse egenskapene i samme
stridshandling kan gi et avgjørende taktisk
overtak og direkte påvirke utfallet av striden.
Dette er spesielt viktig for det norske forsvaret
som er lite i volum, med relativt få fly og
krigsskip.
Forsvaret vil sjeldent være tallmessig
overlegne. For å beseire motstanderen må vi
danne oss et bedre situasjonsbilde enn
fienden, og raskt kunne generere overlegen
ildkraft i et avgrenset område. Dette får vi til
ved hjelp av nettverksbasert forsvar, sier
viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, sjef for
Forsvarets operative hovedkvarter.
Viktig støtte
For å optimalisere samvirket mellom fly og
fartøy har fregatten KNM Thor Heyerdahl to
jagerflykontrollører om bord. Fra
operasjonsrommet har kontrollørene direkte
kontakt med jagerflypilotene og kan dermed
økt
Nederlandske styrker under en
landgangsoperasjon ved Bodø hovedflystasjon.
FAKTA:
Øvelse Flotex startet som en ren
nasjonal marineøvelse, men er nå
blitt et flerfaglig samarbeid mellom
luftforsvarets øvelse Silver og
spesialstyrkenes øvelse Orca.
Radar til NASAMS II – luftvernsbatteri (Foto: kaptein
Helge Hopen, 138-Luftving)
effektivt koordinere blant annet luftforsvar av
flåtestyrken.
Under øvelsen deltar også norske og tyske
P-3 Orion patruljefly i ubåtjakt, mens det
elektroniske krigføringsflyet DA20 identifiserer
og forstyrrer fiendtlig aktivitet. Et antall Bellhelikoptre støtter Marinens jegervåpen som
er mannsterke på plass på Ørland.
Marinens jegervåpen bidrar til at
Sjøforsvarets fartøy kan løse sine oppdrag
både i kystnære strøk og på havet. Samtidig
spiller de en viktig rolle med målangivelse for
både F-16 kampfly og Nansen-klasse
fregatter, sier Grimstvedt.
Internasjonal deltagelse
I tillegg til nettverksbasert forsvar og tett
samarbeid med luftstyrker, bruker
Sjøforsvaret øvelsen til å trene på alle
krigføringsområder: antiluft-, antioverflate-,
antiundervann-, og amfibieoperasjoner.
Den nederlandske marinen deltar blant
annet med amfibiefartøyet Rotterdam som
gjennomførte en landgangsoperasjon ved
Bodø hovedflystasjon i starten av øvelsen.
Nederland er også på plass med fregatten
Tromp og logistikkfartøyet Amsterdam.
Danmark deltar, i år som i fjor, med et fartøy i
Thetis-klassen. Denne gang med
oppsynsskipet Hvidbjørnen. Om lag 1500 av
øvelsens 2500 deltakere er om bord på den
internasjonale flåtestyrken.
Flotex sammenfaller dessuten med den
årlige øvelsen Swiss Nightway på Ørland
hovedflystasjon. Ni sveitsiske F-18 Hornet
jagerfly trener på nattflyvninger i Norge
ettersom luftrommet over Sveits er underlagt
strenge restriksjoner som følge av stor sivil
trafikk.
➔➔➔
Deltakere:
• Maritime styrker fra Norge, Nederland
og Danmark.
• Luftstyrker fra Norge, Sveits, Sverige
og Tyskland.
• Hans Majestet Kongens Garde med
en gardestridsgruppe.
Luftforsvaret deltok blant annet med:
• F-16 jagerfly
• Orion overvåkningsfly
• DA20 elektronisk krigføringsfly
• Hercules transportfly
• Bell-412 helikoptre
• Det luftbårne varslings og
kontrollsystemet AWACS
Sjøforsvaret deltok blant annet med:
• Tre fregatter i Nansen-klassen
• To minerydderfartøyer i Alta- og
Oksøy-klassen.
• Ubåtvåpenet
• Marinens jegervåpen
ffisersbladet 11
1: Sveitsiske F-18 Hornet jagerfly står
oppstilt på Ørland hovedflystasjon.
1
2: DA20 – elektronisk krigføringsfly
– og F-16 passerer over det danske
oppsynsskipet Triton under Flotex
Silver 2011.
3: En menig utkikk følger med under
en skyteøvelse på KNM Roald
Amundsen.
4: Matros Martin Lind og fenrik
Christian Bråthen Larsen venter
i ”Gun Bay” etter å ha klargjort
øvelsesgranater til hovedkanonen før
en skyteøvelse.
2
3
5: Den danske
fregatten
”Hvidebjørnen”.
6: Matros Christer
André Flage i
operasjonsrommet
på KNM Roald
Amundsen.
4
5
6
12
7: Kommando og
kontroll av kampfly
fra ACU.
7
ffisersbladet
UNN DEG
SKADEOPPGJØR
SLIK DET
BURDE VÆRE.
RABATT På FORSIKRING FOR DEG
SOm ER mEDLEm I BFO.
Visste du at samarbeidsavtalen mellom If og BFO sikrer deg som er
medlem 10 prosent på de vanligste privatforsikringene dine? Og samler
du flere forsikringer i If kan du bli If Pluss-kunde og oppnå ytterligere
rabatt. Spør oss om hvilke forsikringer som teller for If Pluss.
Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon 21 07 57 10 eller
[email protected] hvis du vil vite mer.
I samarbeid med:
Rolig, vi hjelper deg.
Køen var lang med kandidater
I både plenum og mindre møtelokaler gikk
som ønsket å stille til valg for både debatten livlig om alt fra sammenslåing til nytt
KAFO og BESO.
handlingsprogram.’
Mange orienteringer og mye sitting motvirkes ved litt trim og bevegelse.
Nyvalgt leder KAFO Jens Alexander Tande.
Kadettenes og befalsskoleele
De unge krever sammenslåing
Tekstbidragsytere i denne artikkelen er: Leder
KAFO, Leder BESO, Morten Granhaug,
Jens B Jahren og Jimmy Bjerkansmo
Foto: Morten Granhaug
Høstkonferansen 2011 ble gjennomført på
Lillehammer hotell, i samarbeidets ånd.
BFO og NOFs ungdomsorganisasjoner var
også samstemte, da forslagsstiller BFOs
Daniel Berg Eriksen la frem kadettenes og
befalselevenes krav om sammenslåing til en
stor og sterk organisasjon for alle militære
arbeidstakere innen 2014. Temaet for årets
høstkonferanse var nettopp samarbeid og
sammenslåing, med foredragsholder fra
det Svenske Officersforbundet, som nylig
har gjennomført en liknende sammenslåing.
I tillegg snakket den profesjonelle
foredragsholderen Hasse Thorbjørnsen, om
humor på arbeidsplassen og hvordan den
enkelte organisasjon kan legge følelsene til
14
ffisersbladet
side for å mentalt overkomme de hindringene
som ligger på veien for sammenslåing.
Befalsskoleelevenes samarbeidsorgan - BESO
BESOs nyvalgte leder Tobias Brøndbo sier
følgende: ”Årets høstkonferanse var en meget
positiv opplevelse. Over helgen foregikk det
flere interessante møter og foredrag. Det
var dessuten en utrolig bra stemning hele
helgen med gode debatter, informasjon, god
mat, underholdning og positive mennesker.
Mitt høydepunkt var gallamiddagen med
diverse eldre tradisjoner fra Krigsskolen.
Høstkonferansen gjorde meg kjent med hvor
stor påvirkning og innflytelse vi som befal
og befalskoleelever har igjennom BFO. Som
representanter for befalskoleelever, har vi et
viktig ansvar for å ivareta våre interesser”.
BFOs BESO og NOFs NEON undertegnet
i mai i år en formell samarbeidsavtale hvor
de “forplikter seg til å samarbeide om
felles saker og målsettinger (…)”. Denne
avtalen videreføres og styrkes i stadig bedre
samarbeid mellom de to elevorganisasjonene,
noe som blant annet synliggjøres med felles
handlingsprogram, felles samlinger og det
overordnede målet om sammenslåing.
Lederne orienterte
Leder NOF og leder BFO brukte
naturligvis deler av lørdagen til å
orientere høstkonferansen grundig om
sammenslåingsprosessen. Utgangspunktet
for sammenslåingen er samarbeidet som
BFO og NOF har hatt gjennom flere år.
Innledningsvis beskrev de prosessen,
som er forankret i begge organisasjonene.
Begge lederne understreker at kadettene
og befalselevene spiller en nøkkelrolle, da
det er disse som er fremtiden - og også i
fremtiden må det være slik at kompetanse
i Forsvaret bygges med kvalitet. I perioden
som kommer vil arbeidet mot sammenslåing
intensiveres, og viktige sentrale prosesser vil
Leder NOF og leder BFO i skjønn forening.
venes Høstkonferanse
bli gjort i fellesskap. I mars 2012 vil det bli
gjennomført en felles konferanse for begge
organisasjonene. Avslutningsvis pekte begge
lederne på at befalet er avhengige av å ha
en sterk fagforening i Forsvaret, fordi det
ikke er noen andre som er opptatt av deres
rettigheter. En stor og sterk fagorganisasjon
er den som er best i stand til å fremme
befalets særegenheter og gjennom dette få
på plass de beste vilkår for militært personell.
Nyvalgt leder i KadettForum - KAFO
Kadett Jens-Alexander Tande,
oppsummerer følgende: Et viktig resultat
av Høstkonferansen ble dannelsen av
sammenslåingsutvalget som skal jobbe
tett frem mot neste høstkonferanse med
å finne en løsning på hvordan elev- og
kadettorganisasjonene formelt kan slå seg
sammen uten å krenke vedtektene til sine
moderorganisasjoner. Denne arbeidsgruppen
kommer til å arbeide tett med den allerede
eksisterende arbeidsgruppen, som skal
finne ut av dette på vegne av BFO og NOF, i
«Arbeidsgruppe Prosjekt Sammenslåing».
Under årets høstkonferanse, ble det store
deler av tiden avholdt fellesmøter med
tilsvarende kadett- og befalselevforening
hos vår samarbeidspartner Norges
Offisersforbund. KAFO samarbeider mye
med NOFKA og NOF, et samarbeid som
aldri tidligere har vært så tett og så bra.
KAFOs årsberetning ble lagt frem på
Høstkonferansen, og den viste at kadettene
har engasjert seg sterkt i en lang rekke saker
som har betydning for Forsvarets framtid. Av
saker KAFO har arbeidet med både lokalt og
sentralt kan nevnes:
- Kvinners status i Forsvaret
- Å samle alt befal i en organisasjon –
samarbeid og sammenslåing
- Utdanning og kompetansestyring i Forsvaret
- Avdelingsbefalsordningen
- Skoleutredningen
Enighet og vennskap mellom BESO og KAFO.
ffisersbladet 15
Orion
gjør nytte for seg i Adenbukta
Foto: Torbjørn Kjosvold/FMS
I midten av september 2011, deployerte et overvåkingsfly Orion P3-N fra Andøya til
Seychellene. Det maritime overvåkingsflyet skal bidra til å sikre sivil skipsfart gjennom
etterretningsinnsamling, overvåkning og rekognosering til støtte for NATO- og internasjonale
anti-pirat operasjoner. Styrkebidraget på Seychellene består av totalt 39 personer. Dette
innbefatter flycrew, teknisk personell, vakthold og sikringspersonell, administrativt personell og
operativt støttepersonell.
Det første operative tokt ble gjennomført den 23. september. Det er i skrivende stund
gjennomført langt over 20 tokt, men pr 31. oktober var det føyet 15 tokt fordelt på 118,1 flytimer.
Tre av toktene i oktober har vært overflatesøk øst av Kenya og Somalia mens de 9 siste har vært
innsamling av etterretninger. Det er i etterkant av disse toktene sendt til sammen 48 rapporter
tilbake til NATO om funn av interesse til støtte for operasjonen. Følgende bilder skulle gi et
inntrykk av denne operasjonen.
Skvadronmerket The Saints og Helgenenmotivet er
kjært for alle på 333 skvadron.
System- og radaroperatørene søker etter pirater på de åpne hav utenfor Somalia.
Solide linser brukes når bildedokumentasjon sikres.
16
ffisersbladet
Skjerm i cockpit sikrer at også skipper’n ser hva som
filmes.
Planlegging og brief i fugleperspektiv.
Vi nordmenn er gode på teltetablering i felt.
Kikkerter tas også i bruk for identifisering.
ffisersbladet 17
Ny blyfri ammu
på trappene
Hvis testskytingen i Telemark bataljon og utslippstestene i Rena leir i ultimo november
har gått som de skal kan hele Forsvaret fra begynnelsen av 2012 belage seg på å motta
den nye blyfrie ammunisjonen NM 255 for småkalibrete våpen.
Tekst og foto: Tor Husby
-Den nye blyfrie ammunisjonen ser bra ut.
Den har vært utviklet av NAMMO og testet
av FFI og Forsvaret, sier oberstløytnant
Per Johnny Pedersen, seksjonssjef for
ammunisjonsteknologi i FLO på Kolsås. Hans
rolle er å kontrollere at Forsvarets ammunisjon
tilfredsstiller alle operative, tekniske og
helsemessige krav.
Hvis testskytingen og utslippstestene er
tilfredsstillende, er det opp til Forsvarssjefen
å sette sitt Ja-stempel og pallene med nye
patroner kan begynne å rulle mot norske
forlegninger og lagre. Prioriterte avdelinger er
de som bruker Regionfelt Østlandet.
Hauger av patroner
Forsvaret har behov for ca. 15-20 millioner
patroner i året til HK 416, C 8, G 36 og
Oberstløytnant Per Johnny Pedersen
er en krumtapp i innføringen av blyfri
ammunisjon i Forsvaret.
18
ffisersbladet
Minimi (det nye maskingeværet som er under
innfasing). For å bygge opp nye lagre skal det
kjøpes inn større mengder fra NAMMO enn
det årlige bruksbehovet. Den gamle blyfrie
ammunisjonen vil ikke bli destruert, men
beholdt på lager. Den er godkjent til bruk i
krig eller krise. Alternativet er å selge den til
Sverige, som fortsatt bruker den gamle blyfrie
ammunisjon. Håndvåpen ammunisjon har en
holdbarhet på flere tiår. Det er ennå ikke tatt
noen beslutning med hva som skal skje med
den gamle blyfrie ammunisjonen.
Hovedforskjellene mellom 1.generasjon
blyfri ammo (NM 229) og 2. generasjon (NM
255) er at det er utviklet en ny tennhette,
ny kruttype og nytt prosjektil. Det er
EN flammekanal i stedet for to i hylsen.
Forandringene er blitt gjort for å redusere
utslippene av skadelige stoffer og gasser. 1.
generasjon blyfri ammunisjon ble innført i den
svenske hæren i 1999 og i Hæren i Norge i
2002. I praksis er det en helt ny patron som
innføres i Forsvaret.
Færre bivirkninger
Teknologiprogrammet har foretatt studier av
oppbyggingen av prosjektilet og hvordan
geværløpet og prosjektilet påvirker hverandre.
Konfigurasjonen har betydning for utslippet
av metallstøv, særlig kobber, og gasser.
Den gamle blyfrie ammunisjonen ga mange
helsesymptomer som hoste, hodepine,
kvalme og leddsmerter. Etter å ha vært med
på flere tester av NM 255 har ikke Per J.
Pedersen merket noen bivirkninger. Ved bruk
av NM 229 ble det registrert at ca.5 prosent
fikk visse symptomer, noen med det samme,
andre etter en stund.
-Jeg er overbevist om at NM 255 vil bli et
stort fremskritt for Forsvaret. Utslippene av
kobber og sink, som kan gi helseplager, er
redusert til samme nivå som for blyholdig
nisjon
ammunisjon, mens utslipp av CO2 - og
ammoniakkgasser blir lavere enn for
blyholdig ammunisjon. Med andre ord en
netto gevinst. Det blir mer behagelig å være
på en skytebane enn før og jeg tror at langt
færre vil føle ubehag med 5,56 millimeter
blyfri, sier oberstløytnanten som har vært
involvert i prosessen helt fra Forsvaret gikk
inn for blyfritt i 2000.
Imidlertid vil alle håndvåpenpatroner slippe
ut slike stoffer og avgasser i varierende
mengde. Opplevelse av helseplager kan ikke
utelukkes i fremtiden. Det er viktig at man
er bevisst konsentrasjonene av kruttgasser
på standplassene slik at eksponeringen
reduseres til et minimum. Skyteintensitet,
avstand mellom skytterne samt vær og vind
påvirker eksponeringen.
Det har vært klaget over at blyfri
ammunisjon gir større slitasjeskader i
geværløp?Det skal ikke finnes noe stoff som
kan erstatte blyets smøreegenskaper sies det
på Raufoss.
-Fra HK 416 kjenner vi ikke til målbare
slitasjeskader i løpet etter 10.000 skudd med
blyfri ammunisjon. Vi kjenner også til at det
endog har vært skutt 20.000 skudd med HK
uten at det har gått ut over presisjonsnivået,
sier oberstløytnanten.
HK 416 har som de fleste militære våpen
et innvendig krombelegg for å redusere
slitasjen.
På NAMMO presiseres det at det til
sammen er skutt millioner av skudd med
HK 416 uten at en eneste negativ rapport er
kommet om uregelmessigheter ved våpenet.
Generelt er det viktig å redusere
friksjonen mellom løpet og patronen.
Teknologiprogrammet, som går frem til 2013,
vil se nærmere på dette. Pedersen venter
forbedringer innen den tid. Det vurderes å
innsette patronen med et smørende belegg
som erstatter blyets smøreegenskaper.
De svenske og norske forsvarsstabene
har vært i nær kontakt om blyfri ammunisjon
siden 2008. I desember er det planlagt et nytt
tosidig møte for å utveksle informasjon om
status og veien fremover.
Bakgrunnen
Innføringen av den nye blyfrie ammunisjonen
har vært høyt forankret i Forsvaret. Det
var daværende GIH, generalmajor Roar
Haugen, som i 2000 ga klarsignal til
prosjektet. Han var ikke minst motivert av at
den svenske hæren hadde innført den nye
ammunisjonstypen. Dessuten var Regionfelt
Østlandet under bygging og Forsvaret ønsket
ikke at skytefeltet skulle bli blyforurenset i
likhet med da andre skytefeltene der det
ligger igjen ca. 150 tonn (i tillegg til 70
tonn kobber, 16 tonn antimon og 6 tonn
sink). Forsvarssjefen har personlig vært
veldig engasjert mens Forsvarsstaben har
hatt sin Kontrollgruppe i saken. Prosjektet
har fra dag 1 fått solid ryggstøtte fra
både FFI og NAMMO, som har båret
utviklingskostnadene. Bedriftshelsetjenesten
har også vært inne i bildet.
Tyngre våpen
Oberstløytnant Pedersen opplyser at FFI i
år startet et prosjekt for å redusere utslipp
fra kanoner og missiler. Det er store utslipp
fra større våpen. Artillerisystemet Archer
har en utfordring med hensyn til CO-nivået i
førerkabinen under skyting. Archer er ennå
ikke levert til Forsvaret og leverandøren må
finne en løsning før våpensystemet kan tas i
bruk.
ffisersbladet 19
BFO Utland besø
Tirsdag 18. oktober satte våre to OTV’er Tor Gunnar og Viggo kursen mot Skottland og
Glasgow. Der skulle de møte om bord på KNM Måløy, Norges bidrag i den stående
minerydderstyrken i NATO. Endelig skulle Tor Gunnar få satt sjøbein og få føle på kroppen
hvordan det er å seile et lite fartøy på de syv hav. Viggo er tidligere skipssjef på samme type
fartøy, så han fungerte som guide og «følgebefal».
Av Viggo Holm
BFOs OTV Tor
Gunnar Framnes klar i
overlevelsesdrakt.
Han er nå BFOs
svar på Teletubbies.
20
ffisersbladet
Tirsdag kveld var
satt av til middag med
skipsledelsen, der vi fikk
diskutert hvilke utfordringer
fartøyet stod overfor. En hyggelig
kveld hvor mange viktige tema ble
tatt opp. Blant annet diskuterte vi
framtiden til NATO styrken, og nasjonenes
holdninger og bidrag inn i styrken. Mange
momenter en kan ta tak i, men dette er et
politisk ansvar. Vi fikk beskjed om å stille
om bord dagen etter kl. 0900, avgang
Glasgow for Dublin kl. 1000.
Presis kl. 1000 ble det gitt ordre
om «Kast loss» og fartøyet ség fra kai
sammen med enheter fra Estland, Polen
og Tyskland. Stemningen om bord var
god, og en så fram til et døgn i sjøen.
Dagen startet rolig med sikkerhetsdriller
og sambandsøvelser, før det ble
iverksatt skyting på akterdekk. Da
hadde man rigget til skytemål som ble
slept etter fartøyet, hvor de som ønsket
det kunne drive med egentrening på
pistolskyting. Etter en stund ble haglene
hentet frem, sammen med leirduer. Vi
var i gang med koseskyting. Et morsomt
avbrekk i rutinene. Våre OTVer er begge
erfarne skyttere, og traff godt på sine mål.
De har ikke skjemt ut BFO!
Dagen ble ellers blitt brukt til å prate
med mannskapet om bord, fortrinnsvis
befalet og våre medlemmer. Da fikk en
loddet stemningen og svart på relevante
spørsmål som dukket opp. I tillegg fikk
man en bekreftelse på de sakene
BFO region Vest har tatt opp
vedrørende å beholde personellperspektivet i Sjøforsvaret.
Begrepet «Sjøforsvaret kan ikke bare bestå
av bergensere» har bitt seg fast og blir ivrig
debattert om bord. Selv om en trives i jobben
om bord, så var det flere som var noe oppgitt
over at man ikke gjorde nok for å stoppe
personellflukten. Pendlerproblematikken var
ofte et diskusjonstema. Flere om bord telte på
knappene i forhold til å hoppe av karusellen
og prøve seg i sivil skipsfart.
Torsdag morgen var det innseiling og
ankomst til Dublin. Etter en rolig natt i sjøen,
hvor hærmannen Tor Gunnar sov som et lite
barn, ble fartøyet gjort klart for ankomst nytt
land. Seilasformasjonen ble gjort om, slik at
det skulle passe med fortøyningsplanen i
havn. KNM Måløy hadde som oppdrag å lede
styrken inn, og lå derfor først i formasjonen.
Med Losen om bord, ble alle geleidet trygt
inn til anvist plass. Kort tid etter var det
klart for et lite medlemsmøte, åpent for
alle. OTVene informerte om ting i tiden, og
personellet fikk anledning til å komme med
oppklarende spørsmål. Samtidig informerte
minevåpenets virksomhetskontrollør om
sine ting. Et bra fellesmøte med mye god
informasjon. En av tingene som ble diskutert
var risikotillegg nivå 2 for minerydding. Her
har BFO kommet til enighet med NK om bord
hvordan det skal rapporteres framover, slik at
vi kan få løst en eventuell tvist på overordnet
nivå en gang for alle.
Etter møtet og deilig pizzalunsj var det
hektisk aktivitet om bord. OTVene så det mest
fornuftig å legge røyk, slik at mannskapet
fikk utføre sitt arbeid i fred for oss ivrige
tillitsvalgte. BFO takker for gjestfriheten og for
muligheten til å komme om bord på besøk.
BFO ønsker KNM Måløy lykke til med resten
av toktet. Vi sees til jul!
øker KNM Måløy
Røykdykkere kler seg opp ifm røykdykkerdrill rett
etter avgang Glasgow.
Fenrik Sanne ATV BFO på KNM Måløy sammen
med kapteinløytnant Lie like før de kaster loss.
FAKTA om
snmcmg1:
Debrief røykdykkerdrill. Røykdykkerleder pusser
på tavla si.
Skyting på akterdekk mot slept mål.
Broteamet navigerer trygt inn til havn.
Losen kommer om bord.
Standing NATO Mine Countermeasures
Group 1 (SNMCMG1)
er en av NATOs to stående grupper
innen minerydding. Det er en etablert
permanent, er multinasjonal, sjøgående
styrke. Den er kontinuerlig på oppdrag
for NATO, og et verktøy til å respondere
på situasjoner omtrent over hele verden.
Standing NATO Mine Countermeasure
Group (SNMCMG1), tidligere kjent som
Mine Countermeasures Force Northern
Europe (MCMFORNORTH), som igjen
var tidligere kjent som Standing Naval
Force Channel (STANAVFORCHAN)
som ble etablert i Ostende den 11.
mai 1973. Rolle til SNMCMG1 er å
produsere en kontinuerlig maritim
mineryddingskapasitet for operasjoner
i fred, krise og krig. Styrken skal
demonstrere nasjonenes vilje og evne til
å opprettholde NATO alliansen.
SNMCMG1 er et av de viktige
elementene i NATO Response Force
(NRF), og har evne til å løse oppdrag
innen mange forskjellige områder, alt
fra støtte til humanitære katastrofe til
maritime sikkerhetsoperasjoner. Hele
styrken skal kunne deployere på kort
varsel, og er ofte den første styrken som
går inn i en operasjon.
Kilde: NATO (www.manw.nato.int)
KNM Måløy geleider de andre trygt inn til anvist plass.
ffisersbladet 21
Forlater skuta etter 30 år
Oberst Sigurd Heier har etter
30 års tjeneste i Forsvaret,
bestemt seg for å slutte. For
med den siste tids kraftige
omstilling, gradsnedtrekk og
nedbemanning, har det blitt
særdeles trangt i toppen av
gradspyramiden. Og med liten
tro på videre karriere og
egenutvikling, har obersten
med sin meget varierte
ledererfaring, og tunge
fagkompetanse, takket ja til en
frivillig sluttvederlagsordning.
Men ordet “sluttpakke”
misliker han sterkt.
22
ffisersbladet
”Jeg tror Forsvaret bør lage en plan, ikke bare for rekruttering, men også en
”exit-strategi” for offiserer, slik at de kan gå av, eller slutte med stil og verdighet”.
Av Einar Holst Clausen
Foto: INI
Solid utdanning og ledererfaring
Oberst Sigurd Heier er 50 år, har
Krigsskole, stabsskole I og II, i tillegg
til NATO Defence College i Roma. Han
har tjeneste fra så vel alliert NATO-stab,
KFOR-stab, sjef Sambandsbataljonen
i Brig N, kommunikasjonssjef i Hæren,
stabssjef for NATOs regionale kommando
i Nord-Afghanistan, før han etter ett år
som nestleder i FDs lønnsprosjekt, ble
prosjektoffiser, og ledet strategiarbeidet
med etableringen av INI. Senere ble
Heier sjef for IKT driftsavdelingen i
INI med 800 ansatte. I august i år, ble
han prosjektansvarlig for evaluering
og organisasjonsutvikling av INI, med
hovedansvar for på vegne av sjef INI, å
evaluere siste omstilling, samt legge til
rette for videreutvikling av Forsvarets INI
organisasjon, med sine1.100 ansatte.
Når en 50 år gammel erfaren
yrkesoffiser med solid militær utdanning,
lang leder- og prosjektstyringserfaring,
samt kritisk kompetanse innen sitt fagfelt,
velger å slutte, er det betimelig å stille
seg spørsmålet om hva en langvarig
omstilling av Forsvaret har ført til, og hvilke
konsekvenser det har fått/vil få for vårt
personell? Dette må vi komme tilbake til
i en utvidet artikkel rundt denne
tematikken, for nå skal det
handle om offiseren som
sier takk for seg,
og søker nye
beitemarker.
Å
tenke positivt
Offisersbladet møtte oberst Heier, som nå
på mange måter forlater sitt “livsverk”, sin
arbeidsplass i hele sitt voksne liv, gode
kollegaer, og ikke minst sin profesjon. Han
er en offiser som faktisk føler at han svikter
”systemet” og alle de han opp gjennom
årene har utdannet og ledet. Så hva får
da en oberst til å ta en såpass drastisk
beslutning? Han svarer raskt at det nok var
en snikende følelse av at det ikke lenger
var plass til han i ny organisasjon, at han
ikke ville få utnyttet sin kompetanse videre,
kombinert med troen på nye utfordringer i
det sivile næringsliv.
Men Heier ønsker ikke bare å prate så
mye om at han nå slutter i Forsvaret. Han
ønsker derimot å rette oppmerksomheten
mot det faktum at offiserer alltid har
vært, og fortsatt er attraktive for det sivile
næringslivet. Han ønsker å gi noen råd
til de som vurderer å søke sivile stillinger,
for han er selv midt oppe i prosessen
med å skaffe seg ny jobb, en prosess han
for øvrig beskriver som både lærerik og
morsom. Det å være jobbsøker, er faktisk
en jobb i seg selv understreker han.
Som befal er vi tidlig vant med stort
ansvar både for personell og materiell, i
et forutsigbart system der vi kontinuerlig
videreutdannes, og opparbeider trygghet
og selvtillitt i rollen. Dette er egenskaper
som er viktige og meget verdsatt i det
sivile, sier Heier. Hvis du vurderer å slutte
i Forsvaret, så er det viktig å spørre seg
om hva man vil og hva man kan. Når det
gjelder fremgangsmåte og suksessfaktorer
når man eventuelt har valgt å søke seg ny
jobb i det sivile, så gir Heier følgende råd:
• Vær offensiv og positiv
•V
ær klar på at du kan så mye mer enn
HR og logistikk
•V
ær bevisst på at du har erfaring fra, og
kan forsvarlig forvaltning
•B
ruk ditt nettverk. Det er større en du tror
•F
okuser på dine resultater, vær meget
konkret
•B
ruk gjerne Linked In
•B
ruk tid på det som leveres skriftlig, for
skriftlig fremstillingsevne er viktig
•V
ær forberedt på å gå inn på et lavere
nivå
•H
usk at jobbsøkere som er ”mette og
fornøyde”, får ikke jobb
Planen til Heier var å slutte før nyttår,
men i skrivende stund, har han på grunn
av sin spisskompetanse, kall det gjerne
kritiske kompetanse, betegnende nok
fått tilbud fra Forsvarsdepartementet, om
å lede et arbeid som skal utrede Cyberretningslinjer for forsvarssektoren. Heier
tok utfordringen, og starter arbeidet som
skal være ferdig våren 2012. Men til våren
slutter han – kanskje?
”Det er meget viktig at offiserer også for fremtiden forblir
attraktive for det sivile næringsliv, hvis ikke vil Forsvaret
bli en mindre attraktiv arbeidsgiver”.
ffisersbladet 23
BFo–leder
Ved årsskifte
2011 har vært et begivenhetsrikt år med BFOs Kongress som
høydepunktet. Delegatene gjorde en flott jobb med å sikre at BFO
fortsatt er fremtidsrettet og innovative i vårt virke. De tydeligste
vedtakene fra kongressen knytter seg til vårt handlingsord “Ett
yrke - èn organisasjon”, og konkretiseringen av forventningen
til at vi i fellesskap skal realisere en sammenslåing med NOF
innen utgangen av kongressperioden. Videre vedtok kongressen
målsetningen om at befal skal være lønnsledende i Staten!
Begge vedtak er viktige og riktige ut fra et strategisk perspektiv.
Det er gjennom store mål vi kan oppnå det vi virkelig ønsker, et
arbeidsliv med balanse mellom arbeid og fritid i en profesjon der
befalets behov og forventninger innfris. Målet må være at vi som
yrkesgruppe skal eie vår egen profesjon og styre utviklingen i
større grad selv når det gjelder våre lønns og arbeidsvilkår.
Året avsluttes med at to sentrale temaer løftes frem; først FSJ
fagmilitære råd (FMR), og så kom rapporten etter forstudien
knyttet til initiativet om en utrednning om kompetanse i
forsvarssektoren. Begge disse har stor betydning for våre
medlemmer.
BFO har vært, er og vil være opptatt av kompetanse og hvordan
denne bygges og forvaltes i Forsvaret. Derfor er det gledelig
at både den forrige og dagens Forsvarsministeren gir uttrykk
for at personell og kompetanse vil være et satsningsområde
i den kommende perioden. Samtidig har vi med skuffelse
registrert at FSJ gjennom FMR behandler kompetanseområdet
stedmoderlig. BFO har gjennom sitt høringsinnspill tatt til
orde for at kompetanseområdet vil være helt avgjørende for å
bygge et moderne innsatsforsvar. De leveranser vi ser idag,
og som er av meget høy kvalitet, hviler først og fremst på den
militærfaglige kompetansen og det gode lederskapet befalet
representerer. Det er ikke tilfeldig at det er slik. Vi har og har
hatt solide utdanningsinstitusjoner som har bygd opp dette
grunnlaget over tid. Her har grenvise krigsskoler og Forsvarets
Stabsskole vært avgjørende for resultatet. For å kunne produsere
relevant militærfaglig kompetanse for pågående operasjoner og
fortsatt være et relevant verktøy for samfunnet må disse også
opprettholdes i framtiden. Utdanningen må i tillegg til miltærfaglig
profesjonsutdanning preges av et sterk fokus på dannelse og
Ett yrke
– én organisasjon!
24
ffisersbladet
lederskap. Dette må være et av de sentrale standpunktene BFO
holder høyt inn mot det kommende arbeid innen kompetanse i
forsvarsektoren som FD har iverksatt.
BFO har akkurat avlevert sin høringsuttalelse til FMR. Nå
står samfunnet foran en svært viktig forsvarspolitisk debatt
som vil ende opp med en ny langtidsmelding våren 2012, og
stortingsbehandling i juni neste år. BFO har allerede startet
dialogen med politisk ledelse og FD. Høringen på utredningen om
kampflybase er akkurat kommet og i tillegg vil det gjennomføres
en høring på utredningen om kompetanse i forsvarssektoren.
Begge disse er viktige premissgivere inn i arbeidet fem mot den
nye langtidsplanen. For BFO er det viktig at tillitsvalgte deltar i
lokale debatter og meningsytringer slik at BFOs syn kommer klart
fremslik at nødvendig gjennomslag oppnås for våre tanker og
meninger. Det grunnlaget vi har med oss som organisasjon fra
årets Kongress og vårt historiske fokus på kompetanseområdet
må komme fram. I vårt høringsinnspill til FMR fastslår BFO ”Det å
mislykkes på personellområde, vil ha potensialet til paralyserende
virkning innen relativt kort tid. Dette er en risiko FSJ ikke kan ta.”
Dette er et budskap som må holdes høyt i det kommende arbeid
med langtidsdokumentet.
I det videre arbeidet frem mot ny langtidsplan vil vi, sammen med
Norges Offisersforbund, gjennomføre en felles konferanse med
fokus på Forsvarets utvikling i slutten av mars 2012. Her lager
vi en arena hvor vi som de toneangivende organisasjonene i
Forsvaret møter beslutningstakerne med engasjement og innsikt.
Ved å samle tillitsvalgt fra hele befalskorpset vil dette være en
mulighet for storting og regjering å hente viktige impulser før
avgjørende beslutninger skal fattes. I tillegg er det vårt håp at
dette vil representere en viktig felles arena i prosessen mot en
fremtidig sammenslåing av BFO og NOF.
Ved slutten av et begivenhetsrikt år ønsker jeg
dere alle en riktig god jul i inn og utland og
velkommen til felles innsats for Forsvaret fremtid
i 2012.
Eivind R. Solberg
Leder
BFO informerer
Søk uten dokumentasjon!
FD besluttet å opprette en kompensasjonsordning for NATOansatte som ble ilagt merskatt i ligningsåret 2009, etter at Skattemyndighetene besluttet å endre sin skattepraksis i 2010 med
tilbakevirkende kraft til 2009. Kompensasjonen er sjablongmessig
satt til kr 80.000 pr ansatt. Det skal betales skatt og arbeidsgiveravgift av kompensasjonen. I følge FD er de ikke villig til å forlenge
tidsfristen, som går ut 1. november. BFO anbefaler derfor samtlige
som ikke har fått endelig innvilget NATO-skatt om å søke selv om
påkrevd dokumentasjon ikke er på plass - eventuell dokumentasjon
får heller ettersendes.
Øvrig informasjon i skattesaken:
FD ga i april 2010 FST i oppdrag å videreføre dialogen med Skatteetaten for å bringe klarhet i hvilke utenlandsstillinger som faller inn
under NATO-fritaket i skatteloven § 2-1 (8). FD har fulgt opp dialogen med UD hva gjelder stillinger ved utenriksstasjon, og FD fikk i
juni 2011 en avklaring fra UD som skal bidra til å klargjøre situasjonen for forsvarspersonell ved utenriksstasjoner. UDs avklaring er
formidlet til FST, organisasjonene og de enkeltpersoner ved utenriksstasjoner som har tatt kontakt med FD. Skrivet fra UD vil kunne
hjelpe den enkelte med å argumentere for hvordan UD og FD ser
på disse stillingene og forholdet til skatteloven.
Når det gjelder fremdriften i skattesaken for NATO-personell så
opplever vi imidlertid at denne er relativt liten for tiden. Forsvarets
oppfølging av saken mot Skattedirektoratet er i prosess (og har
vært det relativt lenge). Den har imidlertid blitt forsinket grunnet
sykdom hos saksbehandler i Skatteetaten. Det skulle vært et
oppfølgingsmøte i september, men dette har blitt utsatt. FST følger
nå opp saken for å få fortgang i avklaringene og et møte med
Skattedirektoratet. Inntil det foreligger en avklaring med Skattedirektoratet anbefaler vi at den enkelte følger de fastsatte
ankefrister. BFO er fremdeles på saken!
BFOs OTV-utland,
Tor Gunnar Framnes
Forsvarsbygg og
de militære boligene
Som områdetillitsvalgt er det ikke
hver dag på jobb som er like trivelig. I
perioder er det egentlig ganske langt
mellom lyspunktene. I september fikk jeg
besøk på kontoret mitt av en kadett som
bodde i en litt sliten militærbolig.
Thomas Olsen, som selv er kadett, og
Fra venstre Thomas Olsen og
leder KAFO ved Luftkrigsskolen har hatt
Thomas Johansen (uheldig
fokus på familiepolitikk og de militære
beboer i falleferdig rønne).
boligene nærmest siden han startet i
BFO, og har også engasjert seg i denne saken – noe som medførte at det
etter hvert havnet hos meg og resten av BFOs sekretariat.
Lokalt fikk vi etter hvert gjennomslag for at boligene skulle undersøkes,
og resultatet fra inneklimaundersøkelsen ble tatt med til lege, som enkelt
og greit konkluderte med at boligen var helseskadelig. Takket være
Luftkrigsskolen fikk da familien på fem flytte midlertidig til en annen
militær bolig i Trondheim. Samtidig fant vi det riktig å sende ut en generell
advarsel til alle som bor i eldre militære boliger, og da spesielt de som har
opplevd å være mye syke.
Den åttende september i år sendte BFO et brev til Forsvarsstaben og
ba om svar på hva Forsvaret hadde tenkt å foreta seg i sammenheng med
det manglende vedlikeholdet av de militære boligene. Sjuende november
kom svaret, og for meg virker det som ingen sentralt i Forsvaret forstår
hvor dårlig forfatning mange av boligene er i. Forsvarsstaben skriver i sitt
svar at «boligen skal være ren, beboelig og ikke ha noen driftsmessige
defekter.» Dette høres jo rimelig ut, men virkeligheten er den at det leies ut
boliger som er fuktskadet, og fulle av muggsopp. Forsvarsstaben skriver
imidlertid videre at de erkjenner behovet for vedlikehold. Jeg finner det da
rimelig å stille spørsmålet: hvem har ansvaret for dette?
I følge driftsrapporten for Forsvarsbygg hadde de et driftsoverskudd på
868 millioner kroner i 2010. Året før var dette tallet 1040 millioner. Kunne
noen av disse pengene vært brukt til vedlikehold? Det er et ordtak som
omhandler å spare seg til fant, og det er vel kanskje det som er i ferd med
å skje. Hvis de militære boligene ikke får sårt tiltrengt vedlikehold så snart
som mulig, vil vi nok oppleve at mange av de må rives, eller at verdien
synker til et nivå der det blir trist å selge dem.
Morten Granhaug/
BFOs OTV Midt-Norge
Regionstyremøte nr 4/2011 - Region Midt-Norge
BFO region Midt-Norge gjennomførte årets fjerde regionstyremøte på Hurtigruta fra 22-23 november. Regionstyret fikk diskutert
aktivitetsplanen for 2012, utålmodigheten rundt sammenslåingsprosessen, men ikke minst Fagmilitært råd (FMR). For regionen vil FMR
medføre mye arbeid, da begge hovedflystasjonene ligger i en og samme region. Region Midt-Norge har tidligere skrevet en uttalelse til
basestrukturen i Luftforsvaret, der det pekes på at det oppleves underlig at noen velger å
kutte en av dagens kampflybaser på bekostning av de mindre basene i Luftforsvaret.
Ellers er det en gjennomgående misnøye med at sammenslåingsprosessen med NOF
ser ut til å hale ut i tid, og de fleste representantene i regionstyret synes det er unødvendig
å måtte bruke tid på å kjempe om medlemmene, når vi jobber for samme sak. Regionen
kunne dermed ha tenkt seg fortgang i prosessen, slik at vi kan begynne å jobbe smartere
og mer målrettet for medlemmene våre.
Ellers forløp turen uten så alt for mye sjøgang, og deltakerne fikk også oppleve at det
ikke er bare slitsomt å være tillitsvalgt.
ffisersbladet 25
BFO informerer
Kontaktinfo BFO
26
Funksjon
Navn
Mobil
Kontor
e-post
Leder
Eivind R Solberg
Område
934 08 550
23 10 02 30
[email protected]
Nestleder
Jens B Jahren
930 05 202
23 10 02 31
[email protected]
Rådgiver
Tom Skyrud
Medbest
473 87 648
[email protected]
Forhandlingsleder
Ragnar Dahl
Medbest
934 98 520
[email protected]
Forhandlingsleder
Rune Rudberg
Medbest
934 20 377
[email protected]
Forhandlingsleder
Even Mølmshaug
Tariff
990 94 678
[email protected]
Forhandlingsleder
Rolf J. Ledal
Tariff
934 62 716
[email protected]
Kompetanse-utvikler
Lars Omberg
BFO-skolen
920 91 238
[email protected]
Sekretariatsleder
Arild Helgesen
934 99 445
[email protected]
Organisasjonssekretær marked Lars Kristian Danielsen
905 85 355
[email protected]
Rekrutteringsansvarlig marked
Lars-Andreas Irgens
988 82 958
[email protected]
Konsulent medlemsreg./forsikr. Mona Eriksen Rudberg
924 28 698
[email protected]
IT Drift- og arkiv ansvarlig
Kyrre Felde
970 99 880
[email protected]
Økonomileder
Mona Skansen Audne
957 50 165
[email protected]
Redaktør Offisersbladet
Einar Holst Clausen
Offisersbladet
928 14 251
[email protected]
Journalist/web ansvarlig
Jimmy Bjerkansmo
bfo.no
412 43 408
[email protected]
Sentralbord siv
23 10 02 20
23 10 02 20
Sentralbord mil
0510 5694
0510 5694
Telefaks siv
23 10 02 25
23 10 02 25
Telefaks mil
0510 5655
0510 5655
Områdetillitsvalgte
TELEFONER
Funksjon
Navn
MIL
SIV
MOB
OTV Nord-Norge Bardufoss
Jostein Flasnes (tir/tors)
0580-7374
77 89 73 74
400 29 790 77 89 53 66 [email protected]
OTV Nord-Norge Skjold
Jostein Flasnes (man/ons/fre) 0580-7286
73 99 52 32
400 29 790 77 89 53 66 [email protected]
OTV Nord-Norge
Gunnar Lie Eide
0575-2416
77 89 24 16
400 29 791 76 11 23 45
[email protected]
OTV Midt-Norge
Morten Granhaug
0550-5232
73 99 52 32
928 11 172 73 99 52 33
[email protected]
OTV Midt-Norge
Frøydis Refsvik Grindstein
0565-7394
75 53 73 94
412 22 214 75 53 73 95
[email protected]
OTV Vest
Viggo Holm
0540-4010
55 50 40 10
400 36 653 0540-3487
[email protected]
OTV Vest
John. L Strømseng
0540-3486
55 50 34 86
926 24 550 55 50 34 87
[email protected]
OTV Indre Østland
Johnny Soleng
0502-2077
62 40 20 77
404 71 718
[email protected]
OTV Indre Østland
Grethe Bergersen
452 49 410
[email protected]
OTV Viken
Pål A D Sævik 0510-9433
23 09 94 33 928 17 119 23 09 94 10
[email protected]
OTV Viken
Tor Gunnar Framnes
0510-9779
23 09 97 79
[email protected]
OTV Utland
Tor Gunnar Framnes
0510-9779
23 09 97 79 930 53 744 23 09 98 00
ffisersbladet
FAKS
930 53 744 23 09 98 00
e-post
[email protected]
BFO-leder debatterte fremtidens forsvar
Fremtidens forsvar var temaet på debatten
hos Studentersamfunnet i Bergen torsdag
3. november. Leder BFO Eivind Solberg
var innleder sammen med tidligere
forsvarssjef Sverre Diesen og pensjonert
flaggkommandør Jacob Børresen. Mellom
70 og 100 tilhører fikk høre tre engasjerte
innledere gi sine synspunkt på det militære
trusselbildet i Norge og om det norske
Forsvaret er godt nok rustet til dagens
utfordringer.
Diesen åpnet ballet med å si at Norge har
for mange leirer og stasjoner, og for mange
vernepliktige. Solberg fulgte opp med at
det offisielt ikke er definert noen trusler
mot Norge, at det er naturlig med kriser
innimellom. Spørsmålet er, når og hva den
krisen innebærer. Andre land kutter i sine
forsvar, noe som betyr at vi står mer alene
og må selv bære byrden. Hva betyr så dette
tidløse ansvaret? Børresen gjorde poeng ut
av at trusselen er skiftende og at en konflikt
kan oppstå plutselig. Forsvarets oppgave
er å unngå at det blir krig, å forhindre
konflikt. Dette gjøres gjennom synlighet
og opprettholdelse av vår suverenitet. Der
må det også være en vilje til å håndheve
suvereniteten.
I spørsmålet om optimal struktur
proklamerte Diesen i kjent stil at vi
må ha fokus på hva man diskuterer.
Er det kapasiteter innenfor gjeldende
budsjettramme, eller er det selve budsjettet?
Når rammen i dag er ca. 40mrd, så bør
diskusjonen fokusere på hva kan vi få
til innenfor rammen? I tillegg kan man
gjerne også diskuterer budsjettet. «La oss
si vi øker budsjettet med 10 mrd, hvilke
kapasiteter og kapabiliteter får vi da?» sa
Diesen. Han kom inn på temaet utholdenhet
vs. reaksjonsevne. Han hevdet at vi i dag er
noe midt i mellom og at dette kan være en
trussel i seg selv. Distriktspolitikk hører ikke
hjemme i forsvarsdebatten, da dette kan og
vil forrykke forholdet mellom utholdenhet
og reaksjonsevne. Diesen fremholdt
at han ønsket bedre og mer målrettet
reaksjonsevne fremfor utholdenhet i form av
mange soldater.
I spørsmålet om hvilke forsvarsgren som
skulle være prioritert så mente Diesen at
Norge var tjent med, og avhengig av, et
sterkt kampflyvåpen. Børresen fremholdt
at i alle kriger etter andre verdenskrig,
så har det vært styrker på bakken. Han
ønsket en sterk hær og sjøforsvar, mens
luftforsvaret burde være adekvat i forhold
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen , leder BFO Eivind Solberg og pensjonert Flaggkommandør Jacob
Børresen.
til de gitte oppgavene. Diesen parerte
med at «Territorialforsvar av Norge er i
utgangspunktet håpløst», og ga eksempler
på dette og hvilke utfordringer man står
overfor i en slik situasjon. «Ja takk, begge
deler» mente Solberg. Vi treffes av den
politiske viljen, og i dag er den å ha en
balanse i strukturen. Forsvaret er, og skal
være, et politisk verktøy. Da blir det opp
til politikerne å avgjøre prioriteringene i
Forsvaret.
I spørsmålet om verneplikt hevdet
Børresen at om vi skal klare å ha et forsvar,
verdt noe, må vi ha verneplikt. Verneplikten
må være for alle, også kvinner, slik at
forsvaret kan få velge de som er best
skikket. Panelet var i all hovedsak enig i
dette, men Diesen mente vi måtte gå mer
for et profesjonelt forsvar, og sammenlignet
forsvaret med ambulansetjenesten i helseNorge. «Det hadde vært uhørt om vi etter
9 måneders utdanning, kun fikk brukt
ambulansepersonellet i 3 måneder, før vi på
ny startet utdanning av nye». Dette hadde
ikke samfunnet tolerert. Han kom selvsagt
også inn på det han kaller for underoffiserer.
Der var det også enighet i panelet. Solberg
trakk fram at vi må ha et helhetlig system
som gir forutsigbarhet, en lønn som er i
øverste sjikt av statens avlønningssystem,
gode arbeidsvilkår og en god pensjon når
den tid kommer.
Når det gjaldt samfunnsdebatten,
så ble lekkasjene fra Forsvarssjefens
militærfaglige råd og det arbeidet som nå
pågår kommentert, uten at en kom inn på
detaljene. Børresen nevnte også at det i dag
er liten eller ingen interesse for Forsvaret
i samfunnet. Forsvarsdebatten er ikke til
stede, og dette er synd for demokratiet,
sa Børresen. Solberg oppfordret tilhørerne
å engasjere seg i debatten som vil
måtte komme når det politiske arbeidet
med militærfaglig råd skal begynne og
behandles. Etter en spørsmålsrunde
fra salen, ble debatten avsluttet med
en oppsummering av innlederne.
Tilbakemeldingene på debatten var at dette
var en interessant debatt, med tre gode og
engasjerte innledere. BFO retter en takk til
Studentersamfunnet for invitasjonen og for
gjennomføringen av et godt arrangement.
Tekst & Foto:
Viggo Holm OTV/BFO Vest
ffisersbladet 27
BFO INFORMERER
OMSTILLINGSBREV
NR 7/2011
Det nærmer seg jul med stormskritt og godt er det. Jeg tror de som er i en omstillings-situasjon trenger et avbrekk fra en
hverdag, som preges av uløste oppgaver og en «vente å se» holdning. Forsvarssjefen har lagt frem sitt fagmilitære råd
(FMR) for neste langtidsperiode og vi forventer at den vil skape debatt og engasjement i månedene fram til Stortinget tar sin
beslutning. Forsvarsbudsjettet gir gode rammebetingelser for 2012 og partene har allerede startet arbeidet med neste års
virksomhetsplan.
Forsvarets årsrapport er et imponerende
dokument.
Medbestemmelse- og medvirkning i 2011
Forsvarssjefen (FSJ) la frem en omfattende
rapport om Forsvarets virksomhet i 2010, nå
i år. De som har lest rapporten, vil hevde at
Forsvaret har et stort oppgavespekter og svært
mange oppgaver løses på en måte det står
respekt av. BFO og de øvrige organisasjonene
tar opp forhold som berører de ansattes
arbeidssituasjon, som tariff, omstilling,
arbeidstid, helse, miljø og sikkerhet. Dette bidrar
i stor grad til at vi når de mål, som er fastsatt
i Forsvarssjefens virksomhetsplan. Nå, på
slutten av året, kan det være grunn til å reflektere
over hva vi kan bidra med, for å optimalisere
samarbeidet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte
på alle nivå. Det viktigste verktøyet er HATA,
men litt sunt bondevett, aktiv lytting og vilje til
å finne løsninger kommer også godt med. Jeg
har stilt spørsmålene i den hensikt å fokusere på
mulighetene, ikke begrensningene og det gjelder
både på arbeidsgiver- og tillitsvalgtsiden.
Medbestemmelse
Det gjennomføres et HATA-møte pr måned, vi
har en referansegruppe omstilling, som møtes
hver mandag og vi deltar i andre styrings- og
referansegrupper for forskjellige prosjekter. I
tillegg deltar vi på møter med Forsvarets ledelse
og Forsvarsdepartementet. Fra disse møtene kan
vi holde oss oppdatert på hvorvidt forvaltningen
av Forsvarets økonomi og personell, er i
samsvar med forutsetningene som ligger i
Forsvarssjefens virksomhetsplan. I tråd med
statens lederplattform og Hovedavtalen i Staten
med tilpasningsavtale for Forsvaret, kan det
være betimelig å stille noen refleksjonsspørsmål,
som går til alle avdelingene i Forsvaret.
28
ffisersbladet
Refleksjonsspørsmål:
• Har dere reflektert over hvorfor hovedavtalen
flere ganger gjentar at de tillitsvalgte skal ha
reell medbestemmelse?
• Har du reflektert over hva reell
medbestemmelse innebærer ved din avdeling?
• Er det forhold i avdelingen som er til hinder for
et optimalt samarbeid mellom arbeidsgiver og
tillitsvalgt?
• Har de ansatte på begge sider tilstrekkelig
kompetanse i lov- avtaleverk?
• Er det forhold i informasjons- og
samarbeidsavtalen som bør endres?
Omstilling og våre tillitsvalgte
Omstillingen i Forsvaret fra 2009 og frem til i
dag ble inndelt i faser. Fase 1 var en reduksjon
fra 72 til 21 driftsenheter, fase 2A var en
flat overføring av personell fra Forsvarets
Logistikkorganisasjon (FRIFLO), til største
bruker. Fasen omfattet overføring av personell,
økonomi, endringer i samhandlingsavtaler,
leveranseavtaler og oppdragsportefølje og var
den første, hvor Forsvarets nye driftsenheter
med delegert forhandlingsfullmakt selv skulle
gjennomføre drøftinger og forhandlinger. En
krevende oppgave, for lokal arbeidsgiver og
tillitsvalgt, som over natten fikk ansvar langt
utover det man hadde tidligere. Størst utfordring
har vi hatt i FLO. Hovedutfordringene har
vært forskjellige hovedavtaler, mangel på tid,
kommunikasjonssvikt mellom FST og FLO-stab,
og det faktum at FLO Forsyning gikk langt utover
det som var forutsetningen for fase 2B. Sjef FLO,
vil få et justert oppdrag, men om dette løser opp
situasjonen, er mer enn tvilsomt. Det virker som
om forsvarsledelsen ikke ønsker å gjøre noe med
den grunnleggende årsaken til at vi har disse
utfordringene ved hver omstilling i FLO.
Refleksjonsspørsmål:
• Har du reflektert over at de tillitsvalgte aktivt
kan brukes for å løse dine oppgaver som sjef?
• Er de tillitsvalgte noe du må forholde deg til,
eller noe du ønsker å forholde deg til?
• Har du lagt forholdende til rette for at de
tillitsvalgte skal kunne bidra som likeverdig part
i arbeidet?
• Har du som arbeidsgiver sikret at dine
medarbeidere har fått tilstrekkelig
kompetanseheving i lov- og avtaleverk?
Til venstre leder YS Tore Eugen Kvalheim, til
høyre Forsvarets hovedverneombud Geir Arne
Nordstrand.
Verneorganisasjonen er viktig og lovpålagt
Forsvarets hovedverneombud, hoved- og
verneombudene, har hatt og har tilsvarende
og kanskje større utfordringer. Det er betydelig
utfordring for en enkelt mann å utføre sin
oppgave i forhold til teksten i Arbeidsmiljøloven.
Skal Forsvarets verneorganisasjon fungere etter
sin hensikt, må verneorganisasjonen fungere på
alle nivå. Dette er utfordringer vi må adressere i
året som kommer.
Refleksjonsspørsmål:
• Hoved- og verneombud er lovpålagt og
oppgaver er beskrevet i lov- og forskrift. Har du
som DIF/BRA-sjef, sikret at verneombudene ved
din avdeling har arbeidsbetingelser, kompetanse og forutsetninger for å skjøtte sitt verv?
• Motiverer du verneombudene til å ta opp
forhold som omhandler arbeidsmiljøet (HMS)?
Økonomi og de tillitsvalgte
Driftsenhetene i Forsvaret (DIF), er stort sett i
økonomisk balanse, med noe underforbruk i
de største DIFene. Kystvakta sliter med økte
drivstoffkostnader. Omstillingsprosjekter er
ofte ikke finansiert, noe som påvirker andre
oppdrag gitt i virksomhetsplanen. BFO mener
omstillingen koster mer enn det smaker og
vi utfordrer Forsvarssjefen til å finansiere
utflyttingene av Sjef INI, HV-stab og etableringen
av Kystvakta på Sortland, om ikke annet legge
frem et omstillingsregnskap, som beskrevet i
gjennomføringsdirektivet.
Refleksjonsspørsmål:
• I hvilken grad har du involvert dine
tillitsvalgte i prosessen frem til en godkjent
virksomhetsplan blir presentert?
• I hvilken grad involveres de tillitsvalgte i forhold
som fører til pålegg om omstilling?
• Avdelingene pålegges ofte nye oppdrag uten ,
utover det som er gitt i virksomhetsplanen, uten
at ressurser medfølger. Hvordan involveres de
tillitsvalgte og hvilken reaksjon kan du som
sjef forvente fra de som blir berørt?
Forsvarssjefens virksomhetsplan 2012
I 2012 har Forsvarssektoren fått 40.5 mrd kroner,
av dette er har Forsvarssjefen (FSJ) fått 34.2 mrd
kr , som fordeler seg med kr 26.3 mrd til drift og
7.9 mrd kr til investering. Utfordringen er at vi
ikke klarer å bruke opp investeringsmidlene pga
for liten bemanning, nå ønsker Forsvarsstaben
at FLO tilsetter 119 årsverk utenfor rammen for
å få fortgang i saksbehandlingen. Forsvarets
hovedutfordring er den daglige drift ifh til å løse
oppdrag, styrkeprodusere og sikre et forsvarlig
arbeidsmiljø for våre ansatte. FSJen er svært
godt fornøyd med tildelingen. BFOs bekymring
er at for noen år siden hadde vi for mye personell
og for lite penger, nå er det motsatt. Det kan fort
føre til for stor belastning
18.januar drøfter de sentrale organisasjoner
FSJens virksomhetsplan for 2012. De enkelte
DIF-sjefer har vært i tett dialog med forsvarets
ledelse ifh til å utarbeide drøftingsgrunnlaget.
Refleksjonsspørsmål:
• Har du involvert de tillitsvalgte ved din
avdeling ifh til de innspill du som DIF-sjef har
fremmet til overordnet nivå?
• Har du reflektert over hvordan de tillitsvalgte
skal involveres ifh til å sikre et forsvarlig
arbeidsmiljø?
• FSJens virksomhetsplan er oppdrag og
budsjett satt i system. Har du reflektert over at
de ansatte skal tas med i budsjettprosessen
og derved også i din dialog med overordnet
sjef?
• Hvordan skal du sikre at de tillitsvalgte i 2012
blir kreative, ansvarsbevisste medspillere for
virksomhetsåret 2012?
Forsvarsbygg (FB) er ansvarlig for
vedlikeholdet
Det er Forsvarsbygg (FB) som gjennom
rammeavtalen for eiendom, bygg og anlegg
(EBA), stiller inventarnummer (leieobjekt) til
disposisjon for Forsvarssjefen (FSJ). FSJen
betaler leie for all EBA han bruker. FSJen leier
ut boliger til ansatte i målgruppa, men det er
Forsvarsbygg som er ansvarlig for løpende drift,
herunder utvendig og innvendig vedlikehold av
det enkelte leieobjekt.
Leietager må melde fra til FB
Oppdages feil, mangler og skader, meldes dette
til FB via FBs web-portal på internett, eller melde
fra til det enkelte boligkontor. FB servicesenter
sender slike meldinger videre til utførende ledd
hos seg selv, som igjen tar kontakt med bruker.
Dersom behovet avvises uten god grunn, kan
leietaker påklage dette. Dersom man kan påvise
at det er mangler ved boligen når innflyttingen
skjer, eksempelvis helseskadelige forhold
som muggsopp, skal man kunne forvente å få
tildelt en ny bolig, i det minste til forholdene er
utbedret.
BFO varslet Forsvarssjefen
BFO tilskrev Forsvarsstaben om generelt
manglende vedlikehold på eldre bygningsmasse
og påpekte at tilfredsstillende standard på
utleieboligene er en viktig del av Forsvarets
familiepolitikk. Sjef Organisasjonsavdelingen i
Forsvarsstaben, Brigader Aril Heiestad svarer
på vegne av FSJen og sier at ingen skal bo
under helseskadelige forhold og mistenker man
at det foreligger slike omstendigheter, skal man
forvente en umiddelbar reaksjon. Han bekrefter
at de problemstillinger vi har fremmet, vil bli lagt
frem på etatsjefsmøte i Forsvarsdepartementet
(FD) snarest mulig. Han fremholder at fornyelse
av boliger er et prioritert område og bare i høst
har FD godkjent anskaffelse/oppgradering
av boliger i Vardø, Vadsø, Bardufoss og
Oslo. Utover dette er det fremmet 24
investeringsprosjekter i denne kategori til FD.
Ovenstående refleksjonsspørsmål bør tas
opp i møter med arbeidsgiver, med mindre
arbeidsgiver selv adresserer problemstillingene.
HATA-møte i oktober
På HATA-møte i oktober ble rettelser og tillegg
nr. 11 til FSJens virksomhetsplan behandlet,
herunder ble bl.a. følgende saker behandlet:
Forsvarets boliger og vedlikehold
BFO får tidvis mange tilbakemeldinger om
boliger som ikke har en tilfredsstillende
standard, faktisk er en del så dårlig at det
fører til helseproblemer. Denne gangen er
det soppdannelse og generelt manglende
vedlikehold som er tema. Dette skaper ofte et
helsefarlig inneklima. Det er uforståelig for BFO
at slike forhold ikke oppdages ved befaringer
ved fra- og tilflytting.
LHK blir et statsforetak pr 1.januar 2012
Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller blir
et statsforetak pr 1.januar 2012. Beslutningen
tas formelt i Stortinget, ifm behandlingen av
statsbudsjettet i desember 2011. Da vi på
vårparten fikk kjennskap til regjeringens planer,
ble vi enige om å forberede overføringen, som
om Stortinget hadde tatt beslutningen – dette
for å ivareta personellet. Hvorvidt utskillelsen
er et strukturelt og økonomisk fornuftig grep,
Seniorrådgiver Marit N Evenstad og
oberstløytnant Helge Bjørgo leder HATA-møtene.
stiller vi oss tvilende til. Foretaket registreres i
Brønnøysund registeret 15/12, omtrent samtidig
som Stortinget fatter beslutningen. Bare 2 uker
etter skjer overføringen. Dette blir på mange
måter å holde Stortinget for narr!
Med utgangspunkt i ovenstående, har partene
(Forsvarsdepartementet, Forsvarssjef og de
sentrale organisasjonene), inngått en omstillingsavtale i samsvar med den malen som er fremforhandlet mellom Administrasjonsdepartementet
og hovedsammenslutningene. Avtalens varighet
er frem til 31.desember 2012.
Etablering av 2 timers beredskap på Rygge
Regjeringen har som konsekvens av 22/7 pålagt
Forsvarssjefen å etablere en 2 timers beredskap
for Bell helikopter på Rygge. Dette gjøres i
erkjennelsen av at politiets eget helikopter ikke
er tilfredsstillende, når det gjelder lastekapasitet
(personell). Fra vårt ståsted er beslutningen
om en slik beredskap politisk og derved ikke
gjenstand for medbestemmelse, men vilkår
og arbeidsbelastning er i høyeste grad et
anliggende som berører de ansatte. Da man
forlenget NAD-bidraget i Afghanistan, ble det
uttrykkelig gjort oppmerksom på at man ikke
kunne ta på seg flere oppgaver, pga den høye
belastningen. Jeg undrer på hvem regjeringen
rådførte seg med og hvilke konsekvens- og
risikovurdering som ble fremlagt, før regjeringen
tok sin beslutning.
Regler for ivaretakelse av
Skipssikkerhetsloven
Forsvarsdepartementet (FD) ga, i sitt iverksettingsbrev, Forsvarssjefen (FSJ) i oppdrag å
utarbeide et konsept for militær skipssikkerhet.
Skipssikkerhetsloven har på mange måter
samme status for fartøyer som arbeidsmiljøloven
har for ansatte på land. Konseptet skulle omhandle forslag til unntak fra skipssikkerhetsloven,
tematisk forskrift (detaljforskrift) og retningslinjer
for militær skipssikkerhet. Forsvarssjefen sendte
sine forslag til departementet allerede 8.september og vi ble orientert 7.november. BFO
mener prinsipielt at organisasjonene skulle vært
involvert på et tidligere tidspunkt jfr HATA § 2.
ffisersbladet 29
BFO INFORMERER
På møte 7.november ba vi om at verneorganisasjonen ble involvert i arbeidet. Saken ble satt
opp til behandling i FHAMU 30.november.
Seniorkurs fortsetter i regi av FPT
Seniorkurs er noe arbeidsgiver tilbyr sine
ansatte når man nærmer seg pensjonsalderen.
Kursene har vært svært populære og Forsvarets
Personelltjenester (FPT) har ikke hatt kapasitet
til å imøtekomme alle som har ønsket kurset.
Tidligere i år ble det bestemt at ansvaret for
gjennomføring av slike kurs, skulle tillegges sjef
DIF, men nå har FPT fått i oppdrag å videreføre
kursene også i 2012. BFO håper at Forsvaret
gjennom dette grepet også vil øke kapasiteten,
slik at alle som ønsker det, får slike kurs.
HATA-møte i november
På HATA-møte i november behandlet vi rettelser
og tillegg nr. 12 til FSJens virksomhetsplan.
Følgende saker ble behandlet:
Bemanningsøkning i LHK
Sjef FLO får i oppdrag å opprette 28 stillinger i
Luftforsvarets hovedverksted (LHK) før
1. januar. Stillingene er ment for lærlinger og
vervede som i dag har et tilsettingsforhold til
LHK. Opprettelsen påvirker ikke FSJens
årsverksramme, da LHK etableres som
statsforetak pr 1.januar 2012.
Leverandørregister
Forsvarets leverandørregister har i dag ca
60 000 leverandører. Dette er en del av FLO sitt
fagmyndighets- og fagansvarsområde. Frem til
i dag har FRA vedlikeholdt registeret, men har
ikke lengre kapasitet til å gjøre det. Ansvaret
overtas av FLO innen 1.september 2012, antatt
ressursforbruk er 2 årsverk. FLO får ikke tilført
ekstra ressurser, noe BFO var skeptisk til.
Objektsikkerhet
DIF-sjefer ble i R&T nr 5 gitt i oppdrag å
utpeke skjermingsverdige objekter innen
1.oktober 2011. Med bakgrunn i at Nasjonal
sikkerhetsmyndighet ikke ble ferdig med
veiledningen før 30.september, utsettes fristen til
1.februar 2012 for å sikre kvalitet i arbeidet.
Status Akersborg
Huseier ønsker å selge bygget. Forsvarsstaben/
Forsvarsbygg er i dialog om mulighet for
forlengelse av leieforholdet. Status pr. 27.oktober
er at leieboerne må ut av hyblene innen
utgangen av januar. FST informerer beboerne
fortløpende.
Prosjekt lagertømming
En arbeidsgruppe bestående av 10 personer har
utredet behovet for å tømme lagre tilsvarende
100 000 kvadratmeter. I utgangspunktet skulle
30
ffisersbladet
oppdraget løses med 24 overtallige fra FLO.
En utfordring er at FLO p.t. hevder ikke å ha så
mange overtallige. Prosjektet er foreløpig satt
på vent.
Ok Knut Olav Kristiansen og oberstløytnant Arild
Stange er opptatt av å finne de gode løsningene
for Forsvaret og personellet.
Referansegruppe for omstilling
Mange har spurt om hva referansegruppen
for omstilling er. Offisersbladet tok en prat
med Orlogskaptein Knut Olav Kristiansen og
oberstløytnant Arild Stange og ba dem utdype
dette litt nærmere. Arild Stange hiver seg på og
sier:
Ved opprettelsen av avdelingen
Organisasjonskultur og ledelse i
personellavdelingen, har Forsvaret styrket
og synliggjort de som dedikert jobber med
omstilling og arbeidstaker-organisasjonene. En
viktig oppgave for avdelingen er arbeidet man
gjør i referansegruppen for omstilling. Målet er
blant annet at det skal være reelle drøftinger
av problemstillinger, og at avgjørelser kan tas
innenfor gruppens rammer og føringer. Saker
man ikke kommer videre med i dette fora, løftes
opp til styringsgruppen. Denne ledes av sjef FST
med bl.b lederne i arbeidstakerorganisasjonene
som medlemmer.
Partene er meget godt fornøyd med
arbeidet referansegruppen gjennomfører. Vi
har her gode diskusjoner og jobber med reelle
problemstillinger, som vi i fellesskap forsøker å
løse, slik at personellet ute ved avdeling ivaretas
på en best mulig måte. Vi ser også resultater, i
form av større innflytelse fra personellavdelingen
i prosessene, samt bedret samarbeid mellom
partene på saksbehandlernivå. Det er
avgjørende med tillitt og respekt for hverandre,
både menneskelig og faglig, fordi dette gir
bakgrunn for god dialog og kommunikasjon
mellom partene, sier Stange til Offisersbladet.
Vi på medbestemmelsessiden i BFOs
forhandlingsutvalg, benytter anledningen til å
ønske, arbeidsgiver, våre medlemmer og deres
familier en riktig god jul og godt nytt år.
[email protected]
[email protected]
[email protected]
FIH-elevene og
status etter
plikttjenesten?
BFO får stadig spørsmål om status etter
endt plikttjeneste for elever som er utdannet
ved Forsvarets ingeniørskole (FIH). BFO
jobbet lenge og iherdig med saken og
fikk gjennomslag for at elevene ved FIH
skulle bli yrkestilsatt etter plikttjenesten
og få opprykk til løytnant etter 5 år som
fenrik. Saken ble løst allerede i mars i år
og Forsvarsstaben sendte ut et skriv til alle
avdelinger i Forsvaret. Vi gir her en kort
oppsummering. Skrivet er sendt ut til DIF og
støtteenheter i utlandet og har overskriften
«Normalavansement for gradssjiktet
sersjant/kvartermester til løytnant –
Forsvarsstabens endrede retningslinjer»
For FIHerne sier skrivet:
”Elevene går tre år med status som korporal/
konstabel. Deretter går de med sersjants/
kvartermesters grad i ett år, før de gis
opprykk til fenrik. Etter fullført plikttjeneste
og gjennomført og bestått kvalifiseringskurs
gis de rett til yrkestilsetting og opprykk til
løytnant. Kvalifiseringskurs skal tilbys i løpet
av plikttjenesten. Dersom befalet selv gjør
disponeringer/egne valg slik at kvalkurs ikke
kan gjennomføres i løpet av plikttjenesten
skjer yrkestilsetting etter fullført plikttjeneste,
med normalopprykk til løytnant etter totalt
fem års tjeneste som fenrik.” Endring av
forvaltningspraksis er beskrevet i skrivet
som: ”Personell utdannet ved FIH gis rett til
yrkestilsetting og opprykk til løytnant etter
avtjent plikttjeneste. Personellet tilsettes
med GBU utdanningsnivå. Ved gjennomført
kskval vil de ha GOU/tilsvarende
utdanningsnivå”
På denne måten, unngår vi problematikken og avvikende forvaltningspraksis
ved at det ikke er plasser på KS-kval.kurs
Det er også registrert at enkelte ikke ønsker
yrkestilsetting, men heller opparbeiding
av bonus. Derfor er formuleringen ”rett til”
og ikke ”plikt til”! Den enkelte kan derfor
søke om opprykk, uten samtidig å søke
om yrkestilsetting. Avdelingene må derfor
fremdeles innhente villighet fra den enkelte
og fremsende dette som en anmodning om
opprykk og evt yrkestilsetting til FPT.
[email protected]
BFO med ny lokalforeningsleder på Kjeller
BFO lokalforening Kjeller har avholdt årsmøte og valgte
løytnant Elise Jacobsen til ny leder. Som nestleder har
hun fått med seg Sverre Holter mens Per Røe Hogstad ble
valgt til sekretær. Som styremedlemmer inngår ATV-er fra
avdelinger tilknyttet lokalforeningen. BFO ønsker de nye
tillitsvalgte lykke til med viktig og ansvarsfull gjerning!
Etter det formelle årsmøtet ble det gjennomført
medlemsmøte hvor forhandlingsleder Even Mølmshaug
informerte om de kommende lokale lønnsforhandlingene
og den pågående omstillingen i Forsvarets
logistikkorganisasjon.
Høring på
Stortinget
Tekst og foto: OTV Pål Sævik
BFO på Kjevik
I forbindelse med en rundtur i regionen, var våre OTVer på besøk på Kjevik. Her ble det
gjennomført elevsamling for våre befalselever og stand på messa i lunsjen. Det er alltid
hyggelig å komme til Kjevik hvor alle er serviceinnstilte og vennlige. At vi har fått på plass
noen engasjerte og ivrige befalselever i BESO forsterker bare inntrykket.
Elevkvelden onsdag ble brukt til å fortelle hvordan våre OTVer arbeidet med saker,
og hva som ble fokusert på av BFO. Spesielt relegeringsspøkelset ble trukket fram
som et særemne. Her skal det ikke være tvil om at regelverket i TfF kl IV skal følges, og
befalsskolene skal ha et meget godt grunnlag hvis de ønsker å relegere en elev. Slik er
det ikke alltid, og da skal BFO være en garantist og en vaktbikkje for å passe på. Når
arbeidsgiver har brukt store ressurser på å sile ut kandidater gjennom sesjon, søknader
og ikke minst FOS, så bør fokuset ligge på å få elever gjennom befalsskolen. BFO stiller
alltid med en tillitsvalgt i skoleråd.
Torsdagen gjennomførte vi lunsjstand. Der var også vår samarbeidspartner NOF,
hvorpå også de skulle arrangere elevkveld for sine befalselever. Regner med også de
signaliserte samme politikk vedrørende rettigheter i en relegeringsprosess. Noe annet ville
overraske oss.
Etter lunsj hadde vi avtalt møte med Sjef LBSK, hvor relegering var ett av tema. Vi har
samme synspunkt på saken, og vi ser fram til det videre samarbeidet. Andre ting vi tok
opp var Fis Basis til elevene. Her hadde det skjedd en glipp at elevene ikke hadde fått, og
Fis Basis er nå på vei. Luftkvalitet på rommene til elevene var også et tema. BFO er glad
for tilbakemeldingen om at Sjef LSK nå ser på muligheten for å ta i bruk de byggene som
var tiltenkt rekruttskolen. Ingen er tjent med at elevene bor i rom med dårlig luft, da dette
vil gi helseplager og dårlig læringsmiljø. BFO vil følge den saken videre.
Som eneste befalsorganisasjon har
BFO vært på Stortinget og deltatt i
høring i Utenriks - og forsvarskomiteen
om Statsbudsjettet for 2012. BFOs
leder Eivind R Solberg og nestleder
Jens B Jahren la vekt på å få fram
de utfordringene som Forsvaret står
oppe i på personellsiden med stor
arbeidsbelastning, økt avgang og sterk
underbemanning ved en rekke enheter.
Forut for høringen sendte BFO et brev
til komiteen for å uttrykke en advarsel om
at alt ikke er såre vel selv om Regjeringen
påstår at de gjennom foreliggende
budsjett har oppfyllt sitt løfte om å
finansiere et Forsvar i ressursmessig
og struktuell balanse. Forsvarets
økonomiske rammebetingelser ble
også tatt opp i høringen, og leder BFO
gjorde det klart at det er et åpenbart
behov for en utdyping av de økonomiske
premissene og forutsetningene før BFO
har tillit til utsagnene i budsjettet.
Tekst: JimmyB
foto: EHC
Viggo Holm BFO OTV Vest
• Styrke
• Uavhengighet
• Samarbeid
ffisersbladet 31
BFO informerer
BFO Region Indre Østland
Regionstyret i region Indre Østland avholdt i uke 43, sitt regionstyremøte i Brussel, Belgia. Vi
valgte å reise til utlandet for å gjøre noe ekstra for våre dyktige og motiverte tillitsvalgte ute i
regionen. Regionstyret gjennomførte et besøk på NATO HQ. Der ble vi møtt av Geir Hagnes
som er lokalforeningsleder for BFOs medlemmer i Belgia. Noen av temaene som vi fikk
informasjon om var: Fremtidig omorganisering av NATO struktur (Denne vil trolig medføre en
stor reduksjon av norske PE stillinger). Hagnes informerte også generelt om tjenesten i NAO
stab og BFO foreningsliv i Belgia. Vi fikk også en kjapp omvisning i hovedkvarteret.
Det ble også gjennomført et normalt regionstyremøte med de faste sakene.
Lokalforeningslederne
informerte om status i sine
foreninger. Det ble i tillegg
gjennomført valg av ny
regionstyreleder. Petter
Mathisen fra TMBN på Rena
ble valgt. Vi gjennomførte
også en gjennomgang av
HTA og andre lover/avtaler.
Johnny K. Soleng
OTV BFO Indre Østland
Fra venstre: Erik Ødegård, Nina Larsen, Tor Arne Nyøygard, , OTV
Grethe Bergersen, Jørgen Kjærnes, Mats Håvard Stensby og Jo Arne
Bråten. Foto: OTV Johnny Soleng
BFO har delt ut en
kvart million i
stipend
Behandlingen av stipendsøknader for
2011-2012 ble avsluttet i midten av oktober,
og i underkant av 100 BFO medlemmer
mottok litt senere tilsagn om over en kvart
million kroner som stipend til ulike typer
kurs og utdanning.
“For meg er dette et flott tilskudd og
motivasjon til å ta videreutdanning,”
sier BFO medlem og Regionstyreleder
Major Erik Ødegård. Kvalifiserende
studier for senere militær utdanning samt
forsvarsaktuelle tema og besvarelser er
prioriterte områder for stipendordningen.
BFO vil med ordningen signalisere at
utdanning skal lønne seg og at Forsvaret
trenger godt kvalifiserte medarbeidere.
Tekst: Lars Omberg
foto: Morten Granhaug
Det skal lønne seg
å være BFO-medlem!
32
ffisersbladet
OMLT 10 hedret!
Politisk rådgiver Kathrine Raadim holdt
hovedtalen da OMLT 10 (Brigade og korps)
ble dekorert for sin innsats i Afghanistan.
Den politiske rådgiveren sa blant annet
at oppdraget i Afghanistan er viktig for
Norge, for NATO og FN. Hun takket for
den innsatsen teamet hadde nedlagt i
Afghanistan på vegne av oss alle.
“Dere har bidratt til å øke sikkerheten
og tryggheten, både for folk i Afghanistan
og for oss her hjemme. For dette har dere
forsvarsministerens, regjeringens og hele
det norske samfunnets dype respekt og
anerkjennelse”, sa hun i sin tale.
Tekst og foto: FMS
BFO Region Nord-Norge med to viktige
meldinger til arbeidsgiver
Styrkeprodusentene må gi bedre utdanning!
Regionsstyret i BFO Nord-Norge har registrert at våre medlemmer
og andre ansatte i Forsvaret ikke får god nok opplæring og
informasjon om de reglene og betingelsene de jobber under. Dette
gir seg utslag i mange henvendelser og spørsmål til våre tillitsvalgte
om arbeidsforhold, arbeidstid, kurs, reiser og flytting. Svært mange
av disse spørsmålene er av en så elementær art at vi må stille
spørsmål ved den grunnleggende opplæring som blir gitt i regi av
Gunnar Lie Eide
Forsvaret. Både lønns- og personalarbeidere i linja og tillitsvalgte
bruker unødvendig mye tid og krefter på å gi grunnleggende opplæring, og på å behandle
saker som ikke burde ha blitt saker i utgangspunktet. BFO Nord-Norge oppfordrer derfor
styrkeprodusentene til å ta problemet på alvor – gi tilstrekkelig utdanning, også om
disponering/tilsetting, HMS, arbeidstidsbestemmelser, reise og flytting.
Stopp misbruk og utnyttelse av kursbegrepet!
Det har i de siste årene blitt et meget stort behov for kursvirksomhet for Forsvarets
personell. Forsvarets ansatte skal sertifiseres innen flere fagområder enn før, og kurs må
derfor gjennomføres før de ansatte får logge på alle de forskjellige systemene som skal
være våre hjelpemidler i hverdagen. Hovedregelen for kurs er at de skal gjennomføres i
normal arbeidstid. Denne hovedregelen brytes dessverre grovt - hver eneste uke. BFO
Nord-Norge mener at siden det tross alt er arbeidsgiver som har behov for at de ansatte
skal ha kompetansen, så må normal arbeidstid eller ATM nyttes for å få gjennomført
kursvirksomheten. Mange kurs har både tre og fire økter per dag, i tillegg til helgearbeid
og selvstudie som forutsettes gjort i «ledig tid». Underforstått: når tjenesten tillater det. Det
vil si i fritiden. BFO Nord-Norge mener denne utviklingen er uakseptabel – og forutsetter
derfor at arbeidsgiver sammen med partsnivåene tar tak i dette på sine nivå.
Gunnar Lie Eide, OTV BFO Nord-Norge
FALK – Folkeopplysning Av Lokale Krefter iverksatt i Bodø!
Travle hverdager for forsvarsansatte både
på jobb og privat gjør at den enkelte ofte
ikke har anledning til å dra på kurs borte
fra hjemmet. I Bodø har de tillitsvalgte på
avdelingsnivå ytret ønske om å ha et fora der
de kan treffes litt oftere, men der møtene har
kortere varighet. Tirsdag 1. November ble
dette ønsket oppfylt.
BFO Lokalforening Bodø inviterte
tillitsvalgte (og alle andre engasjerte BFOere)
til å delta på tidenes første versjon av
FALK. Agenda for dette første møtet var
å presentere de lokale kreftene, også ny
lokalforeningsleder Erlend Larsen og ATV for
Bodø HFS, Jan-Ketil Schøyen. Deretter fikk
forsamlingen kjennskap til hva som rører seg
i BFO om dagen, herunder hva blant annet
Forhandlingsutvalget i BFO gjør. Videre ble
selvsagt FMR et hett diskusjonstema.
Møtet var berammet til to timer inkludert
lunsj. Alle ble bedt om å evaluere rammer
og innhold, samt komme med ønsker for
videre utvikling av konseptet. Hyggelige
BFO ga julegave til Stortinget
På vegne av de folkevalgte uttrykte Ine Marie Eriksen Søreide takknemlighet for gaven fra BFO.
BFOs leder Eivind R Solberg og nestleder Jens Jahren overrakte onsdag 30. november ett
eksemplar av fenrik i Telemark bataljon, Emil Johansens bok “Brødre i blodet” til hver enkelt
stortingsrepresentant.
Lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide, mottok bøkene på
vegne av stortingsrepresentantene, og kunne avsløre at hun allerede hadde begynt å lese
boken.
BFOs hensikt med gaven til våre folkevalgte er at de skal bruke juleferien til å lese boken, og
reflektere over hva det vil si å være soldat i krigen i Afghanistan, og ikke minst over hva slags
ansvar de påtar seg når de beslutter å sende soldater i krig.
Med julegaven gir BFO også uttrykk for et håp om at politikerne besørger en innsiktsfull og
velvillig behandling av Forsvaret og etatens personell, og fremfor alt alle veteraner som har gjort
tjeneste, gjør tjeneste og kommer til å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner. Med denne
gaven, sørget BFO for en kreativ og nyttig “Folkeopplysning”.
Fra Kagge forlags omtale av boken:
Trodde du ikke Norge var i krig? Tro om igjen! Brødre i blodet er en nærgående skildring av
hvordan norske krigere sendes av den norske stat for å kjempe mot Taliban. Hvem kjemper
de for? Hvorfor kjemper de? Boka er en fortelling fra bakken i Afghanistan og viser krigen mot
terror fra soldatens perspektiv.
tilbakemeldinger og konstruktive innspill
blir i skrivende stund tatt med i planlegging
av neste møte som vil avholdes i løpet
av desember. Mer informasjon om FALK
kommer i etterkant av neste møte. Følg med!
Vinneren av
iPad 2!
I forbindelse med Offisersbladets
spørreundersøkelse i høst, ble det lovet
en iPad-2 til en av de som svarte på
undersøkelsen.
Questback har trukket en tilfeldig
vinner i sitt system, og vinneren ble
Jens Petter Nordtiller fra Forsvarets
Ammunisjons-og EOD skole!
Nordtiller vil få tilsendt sin gave i god
til jul, så dermed var ett av juleønskene
oppfylt! Offisersbladet gratulerer med
ny iPad!
Einar Holst Clausen
Redaktør Offisersbladet
• Styrke
• Uavhengighet
• Samarbeid
ffisersbladet 33
BFO informerer
Inntektsoppgjøret 2012
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund starter forberedelsene til
Hovedtariffoppgjøret 2012 med å gi ut et debatthefte. “Fagforeningenes kjernevirksomhet er å ivareta medlemmenes lønns- og
arbeidsvilkår. Dette er de behovene som gjør at arbeidstakerne
organiserer seg. Da må vi være i takt med utviklingen medlemmene
ønsker”, sier Tore Kvalheim, som mener debatt er nødvendig for
å gjøre norsk arbeidsliv enda bedre og for å vite i hvilken retning
Tore Kvalheim.
YS-medlemmene ønsker at vi går. BFO anbefaler den enkelte å sette
seg inn i heftets innhold for å øke egen forståelse av den norske
forhandlingsmodellen. Bruk heftet aktivt, og sett i gang gode diskusjoner på arbeidsplassen.
Bruk de tillitsvalgte aktivt til å komme med innspill til BFO. På denne måten kan man påvirke
utviklingen av morgendagens arbeidsliv. Debattheftet kan lastes ned på BFOs hjemmeside
www.bfo.no eller på www.ys.no
Jimmy Bjerkansmo
Regionsstyremøte for BFO Nord-Norge
Onsdag 26 til 27 oktober ble det gjennomført Regionsstyremøte i BFO Nord-Norge. Møtet
startet med en gjennomgang av aktuelle saker fra BFO sentralt ved Forhandlingsleder
Tom Skyrud. Spesielt ble nyheter fra nylig reforhandlet FPH del B nøye gjennomgått. De
endringene som kommer i FPH del B vil for det meste være justeringer opp mot dagens
situasjon.
På møtets første dag ble det avholdt valg av ny leder og nestleder for regionsstyret. Han
som har takket ja til ledervervet er faglig dyktig også innen personellforvaltning. Han er
en person med stor integritet og svært lojal til Forsvaret som institusjon, samtidig som han
utviser en god omsorg for personellet. Han har et godt «BFO-rulleblad». Roy Inge Nordfonn
var navnet og innstillingen fra valgkomiteen. Han ble valgt ved akklamasjon. Likeledes ble
Rolf Helland valgt til å fortsette som nestleder. De to vil i sitt arbeide ha medlemmene, BFOaktivitet og politikk i fokus.
Av mange saker på møtet kan nevnes den irritasjon som er blant medlemmene i forhold til
mange av Forsvarets kurs og fravær av ATM. Veldig mange opplever at arbeidsgiver utnytter
situasjon og kjører kurs uten ATM som en del av innsparinger på budsjettene. Hva som er
såkalt nivådannende kurs må avklares slik at det blir likt i alle driftsenhetene.
Tekst og foto Gunnar Lie Eide
Klagenemnden er i
arbeid!
Klagenemnd for veteraner med psykisk
belastningsskade hadde sitt første møte
torsdag 3. november.
Nemndas leder, Anne Stine Eger
Mollestad, regner med at det vil ble holdt et
møte i måneden og at det i utgangspunktet
ligger omtrent førti saker og venter på
behandling.
Selv om Forsvarsdepartementet betjener
sekretariatsfunksjonen, er nemnda
uavhengig, og departementet kan hverken
påvirke behandlingen av enkeltsaker eller
omgjøre nemndas vedtak.
Klagenemnda består av fire
medlemmer hvorav en er foreslått av
arbeidstaker- organisasjonene, og en av
veteranorganisasjonene.
Varamedlemmene var også innkalt til det
første møtet.
Tekst og foto: Jimmy L Bjerkansmo
Bildet fra venstre: Eva Klepsland Drageset,
Ragnhild Marie Hagen, Claus Brynildsen, Trond
Jørgensen, Jane Ytreøy Grøndalen, Anne Stine
Eger Mollestad, Edvin Værøy, Odd Helge Olsen
Utlysning av tilbud fra Hærens kunnskapslegat
Bakgrunn
Styret i Hærens kunnskapslegat (HKL) anmoder om at følgende blir
gjort kjent for potensielle søkere.
Hvem er søknadsberettiget
Offiserer fra Hæren med utdanning fra Krigsskolen (Bachelor-nivå
el høyere) kan søke om følgende:
Stipendier
Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig begrunnet
og må inneholde et budsjett for eventuelle reisekostnader.
Fullfinansiering kan ikke påregnes.
Belønning for militærvitenskapelig arbeid
Det kan søkes om belønning for militærvitenskapelig arbeid
34
ffisersbladet
med relevans til Hæren. Belønning kan være Hakon Hansens
gullmedalje og/eller et beløp fastsatt av legatstyret.
Søknad
Skriftlig, personlig søknad med nødv vedlegg sendes elektronisk
til HKLs styre v/major Per Ola Elverum Hansen, Hærstaben,
epostadresse: [email protected].
Søknadsfrist er 15 feb 2012.
Kunngjøring av tildelinger vil skje medio mars 2012.
Evt spørsmål om legatet kan rettes til maj Hansen
(tlf siv 77 62 87 25, mil 510-8725, eller epostadressen ovenfor).
YS’ likestillings-pris 2011
YS’ likestillingspris for 2011 tildeles
Amal Aden for hennes modige
innsats som varsler.
“Amal Aden tør kjempe mot tvang
og undertrykkelse. Hun har tatt til
orde for grunnleggende frigjøring,
særlig for somaliske kvinner”, sier
YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Amal
Aden vil få overrakt YS’ likestillingspris
2011 under YS-konferansen tirsdag
18. oktober på Radisson Blu Plaza
i Oslo. YS’ likestillingspris skal stimulere til økt innsats i arbeidet for å
fremme likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, alder eller
minoritetstilknytning. Amal Aden får prisen for sin uredde måte å varsle
om destruktive forhold på.
Amal Aden er norsk-somalisk forfatter og tolk. Hun er født i det nordlige
Somalia i 1983, vokste opp som gatebarn i hovedstaden Mogadishu og
kom til Norge i 1996. Hun har gått offentlig ut med at hun er lesbisk og
uttalte i den forbindelse at hun gjorde det for at unge, homofile og etniske
minoritetspersoner skal se at det er mulig å leve åpent. “Hvis det bidrar til
noe bra for ungdommer som sliter med sin legning, så får det koste hva
det koste vil. Det er så utrolig få homofile og lesbiske minoritetspersoner
som er synlige der ute”, uttalte Aden den gang. Amal Aden er et
pseudonym fordi hun frykter represalier ved å stå frem med eget navn.
Aden har mottatt flere drapstrusler for sine bøker og uttalelser.
Kontorcontainere
NAMSA fraktcontainer
Sidedørscontainere
Innredede containere
Tel: +47 22 90 92 50 | www.bns.no | [email protected]
Det skal lønne seg
å være BFO-medlem!
Instant Shelter
Bruksområder:
Bruksområder
Forlegning
Forlegning
Messer
Messer
Verksted
Verksted
Lager
Lager
Selskap
Ring 64 83 55 00
www.obwiik.no
ffisersbladet 35
K afo
Hei kjære leser!
Mitt navn er Jens-Alexander Tande, og er nyvalgt leder av
Kadettforum (KAFO), BFOs kadettorganisasjon. Jeg
er valgt for ett år og har med meg ett Landsstyre
bestående av tre representanter fra hver
krigsskole, samt en representant for kadetter ved
sivile skoler.
Nytt år, nye muligheter
På høstkonferansen 2011 ble et nytt styre i BESO valgt. Jeg vil først
takke det forrige styret for en meget god innsats. Det nye styret ser
med stort engasjement frem til nye oppgaver og utfordringer. Vi ønsker
å ivareta og forbedre vårt gode samarbeid med KAFO, NEON og
NOFKA, slik at vi sammen kan ivareta alle medlemmers interesser
på best mulig måte. Og forhåpentligvis vil vi være én organisasjon i
nærmeste fremtid.
Jeg vil starte med å rette en takk til det forrige
styret som vi har overtatt for. De har virkelig lagt
ned et godt stykke arbeid som er av interesse for
alle oss kadetter, og dermed tråkket opp sporet for det
nye styret. KAFO sin Høstkonferanse ble gjennomført 4. – 6.
november sammen med NOFKA (Norges Offisersforbund
Kadettutvalg), BESO (Befalselevenes Samarbeidsorgan)
og NEON (Norges Offisersforbund Elevutvalg). Temaet for
årets konferanse var samarbeid og sammenslåing, hvor
høstkonferansen utfordret BFO og NOF på nettopp dette
temaet. Et viktig resultat av høstkonferansen er det nyetablerte
Sammenslåingsutvalget, som skal arbeide tett frem mot neste
høstkonferanse med å finne en løsning for hvordan elev- og
kadettorganisasjonene formelt kan slå seg sammen uten å
krenke vedtektene til sine moderorganisasjoner. De kommer
til å arbeide tett sammen med den allerede eksisterende
arbeidsgruppen som skal finne ut av dette på vegne av BFO og
NOF «Arbeidsgruppe Prosjekt Sammenslåing». Høstkonferansen
bestemte også gjennom en forandring av vedtektene at KAFO
og NOFKA skal arrangere felles landsstyremøter for å kunne
fortsette det gode samarbeidet vi har. Vi har det foregående året
arbeidet veldig tett, på tvers av BFO og NOF – et samarbeid
som fungerer veldig godt til alle kadetters beste.
Som leder for BESO får jeg muligheten til å kunne ta opp saker som
engasjerer. I den anledning ønsker jeg å gå inn på et meget aktuelt
tema, nemlig kvotering i Forsvaret. Forsvaret har en målsetning om
å øke andelen jenter, både blant menige og befal. Dette begrunnes
med at man har et ønske om at Forsvaret skal representere hele det
norske folk på en best mulig måte, og fordi menn og kvinner har ulike
egenskaper som alle er nødvendige for å løse de varierte og ofte
komplekse oppgavene Forsvaret påtar seg. Det er lett å si seg enig
med Forsvaret og dele ønsket om å la kvinner fylle flere stillinger.
Landsstyret kommer til å gjennomføre sitt første møte på
nyåret hvor vi kommer til å ta opp tråden fra det gamle styret
og starte arbeidet med sakene vi skal jobbe med fremover.
Disse sakene er blant annet kvinners status i forsvaret,
boligsituasjonen for kadetter ved alle krigsskolene og samarbeid
og sammenslåing. Et viktig arbeid som er i gang er KAFOs
skoleutredning, som skal avleveres til krigsskolene før jul.
Utredningen skal oppsummere kadettenes og KAFOs inntrykk
av aktiviteten ved skolene fra året som har vært, fokusert på
KAFOs interesseområder som det er beskrevet blant annet i
formålsparagrafen.
• Å ivareta kadettenes faglige, økonomiske og sosiale interesser.
• Å fremheve samarbeidet mellom kadettene i de forskjellige
forsvarsgrenene.
• Å samle alle kadettene i en organisasjon.
• Å styrke Forsvarets stilling i samfunnet og støtte arbeidet med
å fremme forsvarstanken og forsvarsviljen i det norske folk.
I Forsvarets tilfelle vil kvotering først og fremst være aktuelt ved opptaket
til befalsutdanning, der det er stor konkurranse om plassene. Jeg vil på
ingen måte hevde at jentene i Forsvaret på dette tidspunkt er mindre
kvalifiserte enn gutta, men man kan ikke nekte for at kvotering åpner
for den muligheten. Her er det også passende å ta opp de fysiske
forskjellene på kjønnene. Mange blander det faktum at det stilles lavere
fysiske krav til jentene inn i kvoteringsdebatten, noe jeg personlig mener
er feil. Det er nettopp fordi gutter og jenter er forskjellige at vi vil ha flere
jenter i Forsvaret, og da må vi naturligvis godta disse forskjellene. Den
kvoteringen jeg reagerer på, er den som fører til at jenter som ikke er
kvalifiserte nok på andre områder enn det fysiske, allikevel selekteres
fra opptakene.
Jeg ønsker å rose lokalstyrene ved de forskjellige krigsskolene
for det arbeidet som de og landsstyret har gjort og forsetter å
gjøre som er med på å påvirke hverdagen din som kadett. Jeg
vil oppfordre alle kadetter til å ta forbindelse med ditt lokalstyre
hvis det er noe du mener vi bør ta tak i, for husk at det er nettopp
for DEG vi eksisterer.
Avslutningsvis vil jeg ønske alle en riktig god jul og godt nyttår
og vel møtt til et nytt semester i januar.
Hvorfor er det i utgangspunktet så få kvinner i Forsvaret? Når Forsvaret
har gjort det helt klart at de vil ha inn flere jenter, må problemet være
at ikke nok kvinner har lyst til å være i Forsvaret. Det er velkjent at
Forsvaret tradisjonelt sett har vært en mannsdominert kultur. Men jeg
tror at problemet ligger i motivasjonen blant norske kvinner. Og når
holdningskampanjene ikke har den ønskede effekten, vender Forsvaret
seg til et mer omstridt middel - kvotering. Wikipedia gir følgende
definisjon på kvotering:
“Kvotering benyttes for å indikere at man må gi en gruppe ekstra
fordeler i forhold til andre grupper for å få en sammensetning av
personer innen en yrkesgruppe, organisasjon, geografisk område, etc
som man ønsker.”
Det vi trenger for å øke kvinneandelen på en ønskelig måte er et system
hvor kvinner selekteres, med unntak av det fysiske, på nøyaktig de
samme premissene som menn. Slik kan Forsvaret kommunisere at
jentene i aller høyeste grad er i stand til å konkurrere med gutta. Videre
kan vi da fremheve de jentene som ikke bare viser seg like gode som
gutta, men noen ganger er dem overlegne. Forsvaret skyter seg selv
i foten med dagens form for kvotering, og forsterker bare de dårlige
holdningene ovenfor jenter i grønt. Kutt ut kvoteringen, og la de flinke
jentene gå foran som et godt eksempel, og en inspirasjonskilde
for andre, det vil styrke kvinnenes posisjon i Forsvaret
betraktelig, og dermed øke andelen kvinner over tid.
Tobias Brøndbo
Leder BESO
Jens-Alexander Tande
Leder KAFO
36
ffisersbladet
B ESO
Alt som gjelder Volvo på eksport.
Og litt til.
Opplev helt nye Volvo V60.
Velkommen til prøvekjøring!
Nye Volvo V60 byr på fleksibilitet og litt
mer plass bak uten det minste kompromiss
på sporty design og spennende kjøreopplevelser.
Volvo V60 har det prisvinnende sikkerhetssystemet
City Safety som standard. Et system som ved kø og
bytrafikk selv kan bremse bilen om det registrerer at en
kollisjon er i ferd med å inntreffe. I tillegg er Volvo S60 og V60 de første
bilene i verden som kan stoppe av seg selv for fotgjengere (tilleggsutstyr).
Nye Volvo V60 må sees og oppleves! Nyt kontrollen og de dyriske formene.
Volvo XC90
Volvo XC70
Utenlandsbeordring?
Vurderer du å kjøpe bil på eksport?
Volvo International Customers Sales
er en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomater og militære som er på
flyttefot. Prisene er meget gunstige, da bilene leveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har også
mulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpasses til
de markeder de skal brukes/sluttbrukes.
Bilia Økern: Økernveien 115. Tlf 22 88 25 00
Mandag-onsdag+fredag 8-17, torsdag 8-21, lørdag 10-15
Ønsker du et pristilbud på Volvo, er du velkommen til å ta kontakt med Jon Bergersen.
Tax-Free Sales, tlf 22 88 26 05, mob. 901 35 280. E-mail: [email protected]
Volvo XC60
Volvo V70
Litt av hvert
Forsvaret til stede på BROOM festivalen
Krigsskolen stilte med blant andre kadettene Tord Thoresen
og Lars Olsson.
BROOM festivalen (arvtageren til Autofil) ble den 14.-15. oktober arrangert på
Hellerudsletta. Alt bilinteresserte kan ønske seg fra fete biler og motorsykler, det
råeste av bilstereo og bilutstyr, samt mc og bilshow ute som etterlot seg en eim
av svidd gummi og eksos.
Men Forsvaret stillte tradisjonen tro også opp med de nyeste feltkjøretøyene
som Dingo 2, Iveco og Mercedes feltvogner. Kadetter fra Krigsskolen, elever fra
Teknisk Befalsskole, og befal fra Hærens Befalsskole viste villig frem feltvognene
og forklarte hvordan for eksempel våpensystemene på Dingo 2 virker.
Offisersbladet var selvfølgelig til stede, og kan fortelle at både voksne og yngre
var meget interessert i feltvognene. Bra markering av Forsvaret!
[email protected]
Fenrik Lasse Brurok fra Hærens Befalsskole forteller
Kristoffer Skjærve fra Aili om våpensystemene i Dingo 2.
Og inne i lokalene kunne de fremmøtte beskue flotte biler som
f eks denne BMW Z 8 cabriolet Også kjent fra 007 filmer.
EADS/Cassidian har nå utviklet
markedets sterkeste bakkeradar
Det nye radarsystemet, skal tas i bruk av den tyske hæren, og fyller
hærens behov for full kontroll av stridsfeltet og i lav høyde over bakke
og sjø. Tyskerne kaller radarsystemet “Bodenüberwachungsradar”
(BÜR), og EADS sier i en pressemelding at systemet har svært høy
presisjon, hastighet og systemsikkerhet. Den tyske hæren skal i første
omgang kjøpe inn 48 BÜR systemer. Radaren vil i følge Cassidian
etterretnings- og rekognoseringsevnen til avdelinger, noe som også
øker sikkerheten til soldatene.
Radarens effektivitet forklares med et stort antall sender/mottakermoduler i antennen, som for øvrig er laget av såkalte HF-kapable
materialer. BÜR er basert på siste innen elektronisk teknologi AESA
(Active Electronically Scanned Array), og med kontinuerlig elektronisk
strålescanning, kan systemet overvåke områder/mål samtidig. BÜR vil
bli installert på DINGO 2 vogner.
[email protected]
Radaren monter på en
DINGO 2 Systemet kan
heises enda høyere enn
dette.
H M Kongen la ned krans ved minnebautaene på Akershus
Festning.
Forsvarets minnedag
“Nordahl Griegs ord om at vi er så få her i landet, hver
fallen er bror og venn er like gyldige i dag som da de ble
skrevet for sytti år siden”, sa stabssjefen i Forsvarsstaben
ved minnehøytideligheten for Forsvarets falne.
Hans Majestet Kongen la ned krans i Minnelunden
på Akershus festning foran en forsamling pårørende,
veteraner, politikere og offiserer. Etter kransnedleggelsen
fulgte en lukket del av minnemarkeringen med blant annet
en gudstjeneste i Akershus Slottskirke.
Tekst og foto:
Jimmy Bjerkansmo
38
ffisersbladet
gjensidigebank.no
Norges beste
høyreNtekoNto
Få mer ut av
sparepengene dine!
Oppretter du høyrentekonto
hos oss nå, får du sparerente
på 3,65%*).
*) Rentebetingelser pr. 15.11.2011.
Renten gis på hele beløpet ved innskudd
over 100 000 kroner og kontoen har
fire gebyrfrie uttak per år.
A20834-Offisersbladet/11.11/Foto: Sverre Chr. Jarild
Ring oss gjerne på 03100
hvis du lurer på noe eller
se gjensidige.no/ys.
Asus Zenbook
kjektkjekt
a v å ha
ite
Leatherman Sidekick og Wingman
o
Leatherman lanserer denne høsten to svært prisgunstige modeller
ved navn Sidekick og Wingman.
Norge er verdensmester i Leatherman, ingen andre land i verden har
pr capita kjøpt flere Leatherman enn Norge. Målet til Leatherman
med disse to modellene er å kapre enda flere brukere, og da
spesielt førstegangskjøperen og de som synes ”high-end”
modellene kan bli litt for dyre.
Som de første multiverktøyene fra Leatherman har Sidekick
og Wingman en fjærbelastet tang. Begge modellene har
verktøy både på utsiden og innsiden av håndtakene,
som øker brukervennligheten enda et par hakk i forhold
til de fleste andre multiverktøy på markedet. Moderne
design gjør de behagelige å oppbevare i lommen, men
Sidekick leveres også med taske og spesialkarabiner om man
ønsker å oppbevare den på annet vis. Begge modellene er fullpakket
med utvalgte verktøy som man forventer å finne i en Leatherman
Tool. Når du holder Sidekick eller Wingman i hånden så vil du med
en gang kjenne igjen den velkjente kvaliteten som Leatherman
har blitt så viden kjent for gjennom mange år som verdens
ledende multiverktøyprodusent. 25 års garanti skulle si det meste.
Leatherman kan kjøpes hos Wenaas Sport & Fritid,
ring 22 57 50 50.
Neste generasjons PC som skal utfordre
nettbrett og Apple Airbook!
PC salget har de to siste årene vært
fallende, mens salg av nettbrett, mini-PC
og Airbook har steget. PC produsentenes
svar er en ny generasjon bærbar PCer som kombinerer portabiliteten og
batterilevetid til et nettbrett, men samtidig
leverer en solid prosessorytelse og bredt
bruksområde som ikke er tilstedeværende
for nettbrett eller mini-PC-er.
Asus har navngitt sine modeller til
Zenbook. Toppmodellen UX31E har 13
tommer høyoppløselig LED skjerm, i7
prosessor, 128 GB SSD harddisk og 7
timer batterilevetid. Pakket inn i et børstet
aluminiumskabinett havner vekten på
nette 1.3 kg.
Med BFO rabatt (kr 500), koster Asus
Zenbook UX31E kr 8499 og kjøpes på
bfo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 78
Veil priser:
Wingman: kr 499,Sidekick: kr 649,-
Høsten er tiden for bilmesser
I slutten av oktober var stedet for motorinteresserte på Norges Varemesse. Titalls
tusener av motorsportentusiaster fikk se og oppleve gamle som nye biler, motorsykler,
lastebiler, rally- og gatebiler. Petter Solberg demonstrerte sine ferdigheter på
uteområdet, og utstillerne solgte bil og MC-produkter i mengder. En god helg for både
gutter og jenter, og med mye flott å hvile øyet på. Her er tre bilder fra messen.
BMW Isetta med
døren foran registreres
som motorsykkel, og er
ganske unik.
[email protected]
Mercedes SLS AMG med “måkevinger” er
nok manges ønskedrøm.
Denne utstillingen
fikk naturligvis stor
oppmerksomhet.
40
ffisersbladet
Oakley
– SI M-Frame 2.0 Strike
SI M-Frame 2.0 Strike er en svært lett
ballistisk brille fra Oakley, spesialtilpasset
så rammen ikke er i konflikt med bruk
av hjelm. Brillens glass er laget av rent
plutonie ® glassmateriale, og overgår
ANSI Z87-standarden. Glasset filtrerer
bort 100% av all UVA / UVB / UVC og
skadelig blått lys opp til 400nm. SI
M-Frame 2.0 gjør det enkelt å bytte glass,
uten bruk av verktøy. Brillen kan leveres
med mørkt, gult og klart glass.
Oakley SI M-Frame 2.0 Strike koster
1229,- og kan kjøpes på bfo.milrab.no
eller per telefon 53 69 78 78
tilbakeblikk
Da Washington fikk beskjed om at
kruttet til general Sullivans menn
var vått svarte han ”Si til Sullivan at
de skal bruke bajonettene. Jeg er
fast bestemt på å ta Trenton!” . En
seier i Trenton, i seg selv en liten og
ubetydelig by, kunne bli et spørsmål
om å briste eller bære for den
amerikanske uavhengighetskampen.
Jul i Trenton
Av Trond Sætre
Selv om 1776 blir regnet som fødselsåret for
Amerikas Forente Stater, hadde krigen mellom
britiske stryker og kolonister allerede vart et år
da uavhengighetserklæringen ble vedtatt. I
utgangspunktet kjempet en bare mot det
britiske kolonistyret, ikke mot Storbritannia eller
kongen av England, som kolonistene fortsatt
sverget troskap til. Ideen om uavhengighet
spredte seg først for alvor i 1776, og resulterte i
uavhengighetserklæringen i juli 1776.
Men kampen for et helt uavhengig Amerika
begynte ikke lovende. Alt før
uavhengighetserklæringen ble det rapportert
om at en større britisk flåte under kommando
av admiral Richard Howe var på vei mot
Amerika. Admiralen dro mot New York med
halve flåten mens broren hans, general William
Howe, brukte den andre halvparten til å sikre
kontroll over farvannet rundt byen. De
amerikanske styrkenes øverstkommanderende,
general George Washington konfronterte flåten
på Long Island den 27. august, men de
tallmessig overlegne britiske styrkene påførte
ham et sviende nederlag. Bedre gikk det tre
uker senere, da det kom til trefninger på
høydene i Harlem. Historien forteller at britene
brukte hornsignaler for revejakt under
framrykningen. Dette provoserte amerikanerne
nok til at de valgte å forsvare stillingene
hardnakket. I stedet begynte Howe å sperre
amerikanernes retrettlinjer, og da Washington
skjønte dette, trakk han hæren sin ut av
Manhattan. 28. oktober erobret Howe høydene,
men han ventet for lenge med å forfølge
amerikanerne og gjennomføre et angrep som
kunne knust Washingtons hær.
Tilbaketrekningen var derfor relativt vellykket
for Washington, som kunne gjøre retrett fra
New York med små tap. Men flere retretter
fulgte, og i løpet av høsten ble de pro-
amerikanske styrkene alvorlig demoralisert
som følge av manglende framgang. 3000
menn la ned våpnene etter at Howe tilbød dem
amnesti. Når vervekontraktene for de frivillige
gikk ut ved nyttår, regnet en med at enda flere
ville trekke seg ut av den amerikanske hæren,
som manglet forsyninger, varme klær og
penger til lønninger. I et privat brev skrev
Washington at ”jeg tror spillet snart er slutt.”.
Generalen hadde desperat bruk for en seier,
og satset på å angripe en større avdeling av
fiendetropper i den lille byen Trenton. Byen lå
bare fem mil utenfor Philadelphia, som
sannsynligvis var det neste større
angrepsmålet for britene. I Trenton var det få
britiske militære, men byen ble holdt av 1400
tyske leiesoldater i britisk tjeneste. De tyske
soldatene i Nord-Amerika ble kalt hessere
(fordi et flertall av dem kom fra delstaten
Hessen), og utgjorde så mye som en tredjedel
av de pro-britiske styrkene under krigen.
Angrepsplanen var tredelt: Den første
styrken skulle gjennomføre en
avledningsmanøver mot den britiske
garnisonen i Bordentown for å oppholde
forsterkningene. Den andre styrken skulle
hindre eventuelle forsøk på retrett over en
nærliggende bru. Den tredje styrken, anført av
Washington, skulle krysse elva Delaware på
kvelden første juledag, og angripe de hessiske
regimentene fra to sider. På grunn av uvær tok
kryssingen av Delaware flere timer lenger enn
planlagt, og været hindret også de to andre
styrkene i å gjennomføre sin del av planen.
Attpåtil frøs to mann i hjel under den
påfølgende marsjen til Trenton. Men været var
også til amerikanernes fordel – På grunn av
kraftig storm besluttet en hessisk offiser å ikke
sende ut den sedvanlige
rekognoseringspatruljen denne morgenen.
Først klokka åtte om morgenen 2. juledag
konfronterte amerikanerne fienden i en hytte
like utenfor Trenton. Washingtons armé delte
seg i to kolonner, slik planen var, og beveget
seg for raskt til at hesserne rakk å danne en
holdbar forsvarsformasjon. Amerikanske
kanoner ble plassert der byens to gater møttes
for maksimal oversikt og kontroll. Angriperne
okkuperte husene og skjøt på hessiske mål fra
vinduene. Alt i alt varte kampene bare i 90
minutter. Da hadde den hessiske armeen gått i
oppløsning, og et siste forsøk på å bryte
linjene og gjøre retrett var slått feil.
En populær myte går ut på at amerikanerne
kunne overrumple fienden fordi hesserne
hadde drukket seg fulle under et juleselskap.
Dette var noe av grunnen til at amerikanerne
valgte å angripe på natt til 2. juledag; de
regnet med at hesserne var mindre på vakt da.
Mange av de amerikanske patriotene var
puritanere, så de var generelt mindre opptatt
av julefeiring enn motstanderne sine. En av
Washington sine offiserer bemerket at
”tyskerne gjør mye ut av julefeiringen, så
hesserne vil utvilsomt drikke mye øl og danse i
kveld.” Historisk forsking tyder imidlertid på at
dette stort sett var feil. De amerikanske
soldatene fikk ikke inntrykk av at motstanderne
var fulle eller i bakrus. Hesserne ble
overrumplet fordi de ikke regnet med at
amerikanerne ville greie å krysse elva i det
dårlige været
”Dette er en strålende dag for vårt land” sa
Washington til en offiser like etter slaget.
Strategisk var seieren ikke av særlig betydning,
men den psykologiske effekten skulle vise seg
å bli ytterst viktig. Den kontinentale hæren
hadde bevist at de kunne beseire regulære
styrker. Moralen ble styrket, og rekrutteringen
til den kontinentale hæren skjøt i været. Flere
år med kamper gjensto, men slaget ved
Trenton var på mange måter slutten på
begynnelsen av den amerikanske
revolusjonskrigen.
ffisersbladet 41
leserbrev
Vedrørende ”kvotering av kvinner til Forsvar
Undertegnede fikk et innlegg på
trykk i Offisersbladet nr. 1, 2011,
med påfølgende svar fra henholdsvis statssekretæren i Forsvarsdepartementet, Roger Ingebrigtsen og ”Koordinatoren for mangfold og likestilling i Forsvaret”,
Tore Stubberud i henholdsvis
Offisersbladet nr. 2 og 3 i år.
Svarinnleggene eksemplifiserer på en god
måte de momentene jeg tar opp i min artikkel.
Ett av mine sentrale hovedpunkt var eksempelvis debattklimaet. Offentlig ønsker man
gjerne en debatt om likestilling, man vil
problematisere maktfordelingen i Forsvaret
etc., men så snart man som mann faktisk
forsøker å diskutere likestilling og dets innhold
tar det ofte kort tid før man blir sablet ned med
vettuge argumenter som at; ”menn er redde
for konkurranse”. Ofte brukes ”guilt by
association,” eller stråmannsargumentasjon
og svært ofte males det opp en falsk dikotomi.
Man er enten med eller mot. Ytringen i seg
selv blir gjerne brukt for å demonstrere
motstanden mot kvinner ”der ute” (les blant
menn) og fremhevingen av egen ideologis
rettmessighet. I etterkant av min artikkel kan
jeg tikke av på hele denne listen. Før jeg selv
hadde sett min egen artikkel på trykk fikk jeg
eksempelvis rimelig stramme mail i min epost,
hvor det blant annet ble hevdet at jeg var et
typisk eksempel på ”motstanden mot kvinner i
Forsvaret.” Jeg har også blitt gjort oppmerksom på at mitt innlegg har blitt brukt for å vise
kvinner på krigsskoleopptak hva slags utfordringer de vil kunne møte i mannsbastionen
Forsvaret.
Likestilling og FN resolusjon 1325
Stubberud vil ikke diskutere en likestillingspolitikk som har ”ligget fast i lang tid” og som
er forankret i FN resolusjoner. Han har helt rett
i at likestilling er en selvfølgelighet. Det han
kanskje ikke har fått med seg er at begrepets
innhold har endret seg over tid og at ulike
grupperinger legger ulike definisjoner til
grunn. Tolkningen av begrepene og tiltakene
som fremmes blir derfor avgjørende. Likestilling startet som en kamp for like muligheter
båret frem blant annet av liberalister. Siden har
det blitt kuppet av den politiske venstresiden,
og i dag er likestillingsbegrepet slik det fremmes i FN resolusjon 1325 og i Norge ofte
synonymt med løsninger fremmet av den
politiske venstresiden. Man har gått fra likhet i
muligheter til likhet i resultater, målt kollektivt.
Dette er ikke en politikk som har ligget fast i
lang tid. Dette er en politikk som har kommet
til de senere år. ”Likestilling” i dag innebærer
42
ffisersbladet
Kvotering av kvinner til Forsvaret
Tekst Johannes Mella, kaptein
Radikal kvotering av menn?
Forsvarsministeren hevder i innlegget
”Frekkhetens Nådegave” i Aftenposten
den 20 okt 2010 at Forsvaret har drevet
med ”radikal kvotering av menn” i alle år.
Dersom man ser nærmere på flere av de
offisielle talene til Faremo i 2010, så går
denne polemiske velformulerte setningen
om ”radikal kvotering av menn” igjen en
rekke ganger. Den dukker blant annet opp i
hennes tale på kvinnekonferansen i Forsvaret
19. mai. Formuleringen dukker også opp
i hennes innlegg på dialogkonferansen
om holdninger, etikk og ledelse, den 27
september. I sistnevnte tale påpeker hun
at den militære profesjonen til en viss grad
opplever seg som ”en etat som er annerledes
enn andre samfunnsinstitusjoner” og at
”likestillingspolitiske føringer fra det sivile
samfunn derfor kan oppleves som irrelevante.”
Hun konkluderer med at ”dette handler om
holdninger og kultur” og ”her har vi en lang
vei å gå!”
For å imøtegå dette problemet skal man
se nærmere på utvalgskriterier og utfordre
holdninger. ”Bruk av moderat kvotering er
en selvfølge – i alle fall i en overgang.” Nye
rapporteringsrutiner og redegjørelser for
kjønnssammensetning i avdelingene skal
implementeres. Man må påregne langt bedre
politisk oppfølging av ”likestillingsmålene”
for Forsvaret. Faremo argumenterer altså for
flere kvinner i Forsvaret, noe hun er i sin fulle
rett til å gjøre som landets Forsvarsminister.
Det merkverdige i denne saken er dog at det
i liten grad fra media, befalsorganisasjonene
eller noen andre stilles spørsmålstegn
ved de argumentene som nyttes og ved
sammenhengen mellom argumentene,
tiltakene og de målene man søker å oppnå.
Det debatteres heller ikke i stor grad hvilke
konsekvenser politikken, tilnærmingen og
tiltakene som presenteres vil kunne gi.
I etterkant av Alfa – saken, hvor krig
ble fremstilt som bedre enn sex, og i
ministerens innlegg på dialogkonferansen
kan det eksempelvis fremstå som om
ministeren tilsynelatende foretok et hopp
fra enkeltsoldaters utsagn i Afghanistan,
over til etiske problemer og derfra til
manglende kvinner i Forsvaret. Løsningene
på formentlige etiske problemer var å få inn
flere kvinner i Forsvaret. Det er vanskelig
å se koblingene her. Sett utenfra, fremstår
dette som om man benyttet det man i militær
sjargong ville kalt ”et window of opportunity”
for å fremme egen politisk agenda.
Debattklimaet
Uttalelsene har med få unntak (herunder
blant annet Ingunn Øklands kommentar i
Aftenposten den 18 oktober) skapt svært
lite oppstandelse. I militære fora har jeg ikke
registrert en eneste artikkel eller innlegg. Jeg
skal ikke her forsøke å forklare hvorfor, men
ønsker kort å nevne at det i dag knapt går en
dag i norske medier hvor ikke pappaperm,
likestilling, eller kvoteringsproblematikk blir
diskutert, eller kanskje jeg heller skal si
omtalt, da det er langt mellom de kritiske
røstene til den rådende agenda. Den såkalte
”likestillingsdebatten” har blitt en overgripende
og allestedsnærværende problemstilling i det
norske samfunnet. Gamle skillelinjer viskes ut.
Godt og ondt har gått av moten. Individualitet
fremstår passee, kjønnsdimensjonen og
”gender” trumfer over det meste. Man
trenger ikke lenger å begrunne hvorfor
skjev kjønnsdeling på en arbeidsplass er et
problem som må utbedres. Det holder med
å peke på at det ikke er likhet, og da er det
per definisjon et problem. Enkelte har dog
forsøkt å heve røsten og si at dette ikke lenger
handler om like muligheter, eller likeverd,
men om likhet. Andre har hevdet at dette er
kollektivistiske løsninger innført bakveien og at
tallmessig lik fordeling av kjønnene innen den
enkelte yrkesgruppe er en utopi. Røstene er
få og bølgen sterk. Her kan man ikke en gang
lenger skille klart på høyre og venstreaksen
i politikken, for det ser tidvis også ut til at
skillelinjen mellom frihet og likhet også har
blitt visket ut, og byttet ut med begreper som
”nødvendig kjønnsbalanse.”
Det kan fremstå som om rett holdning til
”likestilling” har blitt den nye lakmustesten på
politisk rettroenhet. I Forsvaret vil det nok for
mange offiserer nærmest være forbundet med
karrieremessig selvmord å uttale seg offentlig
kritisk til kvinner i stridende avdelinger eller
på noen annen måte ytre frempå om at
flere kvinner i Forsvaret ikke utelukkende
bringer med seg positive konsekvenser,
for avdelingene og Forsvaret, for familiene,
samfunnet og for stridsevnen. Få i Forsvaret
tør nok å gå ut med negative opplevelser
knyttet til såkalte ”likestillingstiltak”. Man leter
derimot høyt og lavt etter vanskeligheter for
kvinner og hindre som må ryddes av veien.
Trakasseringsundersøkelser gjennomføres
med vage vurderingskriterier. Seksuell
trakassering kan eksempelvis bli definert så
ullent som opplevelsen av å ha blitt utsatt for
”et seksuelt ladet blikk,” eller ”uønsket seksuell
oppmerksomhet.” Det kan fremstå som
om debattklimaet ikke er spesielt fruktbart.
Norske offiserer, kvinner og menn er nok i stor
grad lojale. Det å ytre seg åpent negativt til
konkrete politiske tiltak som ikke kan kobles
direkte til egen avdeling eller stilling vil nok
også hos mange sitte langt inne.
Kvotering
Faremo argumenterer for flere kvinner i
Forsvaret og bedret militær kvalitet. Forsvaret
er en mangesidig organisasjon og det er
en rekke stillinger som roper på å bli fylt av
dyktige, kompetente kvinner. Tilsvarende
er det nok mange stillinger hvor det sitter
relativt inkompetente menn og blokkerer. Mitt
håp er at flere kvinner kan bidra til å gjøre
organisasjonen bedre. Det er ingen tvil om at
Forsvaret trenger flere dyktige kvinner, men
42
ffisersbladet
da ikke nødvendigvis på basis av sitt kjønn,
men på basis av sin kompetanse og dyktighet.
Dessverre tror jeg at det motsatte vil bli tilfelle.
Med stor grad av sannsynlighet vil det bli antall
kvinnelige hoder som vil stå i fokus, og ikke
nødvendigvis det å få kompetent personell
inn i avdelingene. I dagens organisasjon og
i uttalelser fra den politiske ledelse kan man
finne klare tegn som peker i denne retningen.
Faremo har eksempelvis uttalt at ”Mannlige
ledere på mannsdominerte arenaer er minst
villige til å gjøre tiltak på likestillingsområdet.
Jeg tror at dere, som meg ser et mønster
som må utfordres, målrettet og systematisk.”
Her vurderes det ikke på noen måte om de
motforestillingene som finnes kan ha sin basis
i realiteter. Her sender man et signal om at
dersom stillingsinstruksene setter krav til fysisk
kapasitet eller andre forhold som ikke passer
med de politiske målsetningene, ja da må man
modifisere stillingsinstruksene og kravene, ikke
rekruttere noen andre. I dag benyttes allerede
kvotering på mange nivå i Forsvaret, det har
man gjort formelt og uformelt i flere år uten at
dette har gitt nevneverdige konsekvenser for
kvinneandelen.
Forsvarets kvinneandel er i dag så lav (9%)
at det nok er lang færre søkere per plass på
stillinger og skoler. Kjønnsfordelingen ift de
ulike bransjene i Forsvaret er også skjev, og
mange kvinner arbeider med forvaltning,
logistikk og annen administrativ virksomhet,
få har operativ bakgrunn. Konsekvensen
er kanskje at en rekke kvalifiserte kvinner
kommer i posisjon, men de er nok ikke
nødvendigvis alltid de best kvalifiserte, noe
som også det såkalte likestillingsombudet har
påpekt i hvert fall i ett konkret tilfelle. En del
kvoterings og rekrutteringsforsøk i Forsvaret
har også slått helt feil, men dette blir sjelden
tatt opp. Den som taler i mot den rådende
agenda, ties i hjel, eller kalles inn på teppet.
I dag opererer mange militære enheter med
doble standarder. Særbehandling av kvinner
er ikke uvanlig. Nå sist eksemplifisert ved at
enkelte kvinner fikk lønnspålegg basert på sitt
kjønn i lokale lønnsforhandlinger.
Effekten av kvotering
Effekten av kvotering som virkemiddel for å
få inn flere kompetente individer er i høyeste
grad diskuterbart. Kvotering gir blant annet
negative effekter for både organisasjon og
individer og det finnes en rekke eksempler på
at kvotering eller såkalt positiv særbehandling
heller ikke bidrar positivt til å de mål man
søker å oppnå. Det benyttes ulike argumenter
for å bygge opp under tiltak av denne typen.
Enkelte hevder eksempelvis at man skal være
villig til å akseptere svakere resultater i en
ffisersbladet 43
Faksimile fra Offisersbladet nr. 1, 2011.
således ofte et kjønnsmaktperspektiv, en tro
på kjønn som sosial konstruksjon og en rekke
statlige likestillingstiltak for å fremme såkalt
kjønnsbalanse. Implementeringen av FN
resolusjon 1325 og ”kjønnsperspektivet” i det
norske Forsvaret politiserer derfor Forsvaret.
Det må det være rom for å diskutere.
Kjønnsperspektivet
Innføringen av et såkalt ”kjønnsperspektiv” er
ikke et forsøk på å inkludere menns og
kvinners ulike syn i det militære systemet, men
innføring av feminisme i Forsvaret. Et ” kjønnsperspektiv” er ofte synonymt med ”genderfeminisme” og introduksjonen av et ”kjønnsperspektiv” blir således synonymt med
innføringen av radikal feminisme. Genderfeminismen har nærmest religiøse trekk, og en klar
sosialistisk/marxistisk profil. Dersom man
bytter ut begrepsparet mann og kvinne i
retorikken, ser man lett koblingen til klassisk
marxistisk argumentasjon og tanke. Menn blir
overklassen, borgerskapet og kapitalistene,
kvinner underklassen og proletariatet. Kravene
i markedet og arbeidslivet i eksempelvis
Forsvaret er utmeislet av borgerskapet/
kapitalistene (les menn) og disse må således
endres. Man går over fra å vurdere hvert
enkelt individ for seg selv, til å vurdere den
enkelte med basis i tilhørighet til et kollektiv,
jamfør eksempelvis ”likelønn” for kjønnsgruppene eller kjønnsbalanse på arbeidsplassene. Løsningene som fremmes er også
ofte av marxistisk karakter. Kvinner og menn
som er uenige i ideologien lider av ”falsk
bevissthet,” de må bevisstgjøres.” Politiske
rådgivere benevnt som ”gender advisors”,
eller likestillingsrådgivere skal inn på alle nivå i
samfunnet, herunder også nå i Forsvaret.
Personlig trodde jeg at politiske rådgivere i
militære enheter var noe som tilhørte land vi
ikke ønsker å sammenlikne oss med (jamfør
politiske kommissærer i eksempelvis
Sovjetunionen og Nasjonal - Sosialistiske
Tyskland), men det er nye tider.
Argumentasjonen
Argumentasjonen i Stubberud og Ingebretsens artikler føres på typisk feministisk maner,
med svepende generaliseringer og appell til
føleri. Stubberud er eksempelvis opptatt av at
menn sitter med ”definisjonsmakten.” Dette er
klassisk feministisk argumentasjonsmetodikk
frikoblet fra konkrete henvisninger som hadde
gjort det mulig å debattere utsagnet på
fornuftig vis. Definisjonsmakt på hvilke områder? Stubberud hinter her på at fysisk kapasitet
tillegges for stor vekt, men kommer ikke med
ytterligere eksempler. Dette overforenkler og
fordummer debatten. Kravet til fysisk kapasitet
har nok ikke sitt primære utgangspunkt i
menns behov, men snarere heller avdelingenes og Forsvarets behov for at man skal
kunne gjøre jobben. Det kastes ut langt flere
menn enn kvinner fra Forsvaret på grunn av
fysiske krav. Det kan dog hende at man i for
stor grad vektlegger fysisk prestasjoner i
ansettelser i fm opprykk etc. men dette vil i så
tilfelle ikke nødvendigvis gagne alle menn.
Argumentasjonen til Stubberud kan altså ha et
snev av sannhet, men er alt for generell til at
diskusjonen gir mening.
Stubberud hevder altså at menn har satt
premissene for likestilling i Forsvaret uten at
han fremmer særlig tungtveiende argumenter
for sin påstand. Jeg kan opplyse ham om at
det ikke finnes et altoverskyggende meningsfellesskap blant menn, ei heller i Forsvaret
et”
Tåler mennene konkurransen?
Så jo, det finnes en levende debatt, med
synspunkter av alle avskygninger.
Statssekretær i FD, Roger Ingebrigtsen.
I Offisersbladet 1/2011 uttrykker kaptein
Johannes Mella frustrasjon over kravet
om likestilling også i Forsvaret. I en
artikkel han kaller ”Kvotering av kvinner
til Forsvaret” kritiserer han mangelen
på innlegg og motforestillinger mot
forsvarsminister Faremos krav til økt antall
kvinner i Forsvaret. Han problematiserer
kvotering og fokuset på likestilling ”mens
vi kriger i Afghanistan”, som han sier.
Dette må imøtegås.
Likestilling er ikke en særnorsk agenda,
men et krav fra det internasjonale samfunn
som Norge må forholde seg til – og hilser
velkommen. Forsvaret har behov for
både kvinner og menn, som skal delta
i operasjonene i Afghanistan og utføre
Forsvarets daglige drift. Å beskylde
kvinner for å være kvotert inn, er urimelig
mot Forsvaret generelt og kvinner spesielt.
Levende debatt
Kaptein Mella fortjener honnør for sitt
engasjement, og for å bidra til debatten
ved nettopp å skrive et kritisk innlegg som
han selv etterlyser. Jeg kan forøvrig vise
til en debattbok fra Forsvarets høgskole
utgitt i 2010 under tittelen Uniformitet
eller mangfold? Norsk militærprofesjon i
endring. Der argumenteres det både for
og imot flere kvinner og økt mangfold,
i tillegg til at temaet nyanseres på
en måte som både Mella, jeg og alle
andre kan lære mye av. Jeg kan også
huske å ha sett artikler og innlegg om
kvinnerekruttering til Forsvaret, både i
Forsvarets Forum, befalsorganisasjonenes
medlemsblader og mediene generelt.
46
Likestillingsagendaen internasjonal
Med jevne mellomrom spør FN oss
om hvordan det står til med kvinners
situasjon i Norge. Vi må rapportere
til FNs komité for bekjempelse av
diskriminering mot kvinner – CEDAW
- om andelen kvinner i maktapparatet
– politiet, forsvaret, politikk. Vi blir spurt
om hvordan volds-statistikkene ser ut,
og om kvinners deltakelse i arbeidslivet.
Senest i 2010 oversendte Norge en
utførlig rapport. I 2000 lanserte FNs
sikkerhetsråd Resolusjon 1325 om
kvinner, fred og sikkerhet. Den ble
banebrytende for å sette fokus på
kvinners deltakelse og beskyttelse
i konflikthåndtering og fred. Der
oppfordres alle medlemslandene blant
annet til å styrke sin kvinnerekruttering
til den militære organisasjonen, og til
operasjoner. Dette som ett av mange
tiltak for bedre å sikre lokale kvinners
sikkerhet og menneskerettigheter i
konfliktområder. Norges svar til FN er
konkretiserte handlingsplaner for våre
samfunnssektorer og virksomheter –
politi, forsvar, bistand – der blant annet
kvinnerekruttering inngår.
Poenget er at kravet om flere kvinner
i Forsvaret ikke er et særnorsk påfunn.
Verdenssamfunnet erkjenner den skjeve
maktfordelingen mellom menn og
kvinner, og krever endring. Norge kan
ikke og ønsker ikke melde seg ut av
denne utviklingen. Slik sett er det riktig
observert av kaptein Mella at likestilling
trumfer andre agendaer, og at det skal
gjennomsyre samfunnet. Det er et moralsk
krav til oss, fordi det å håndtere krig og
fred er for viktig til å overlate kun til menn.
Derfor vil vi fortsette arbeidet for flere
kvinner i Forsvaret.
Hvem blir kvotert?
Overskriften på artikkelen, ”Kvotering av
kvinner til Forsvaret”, antyder at kvinner
i Forsvaret er kvotert. Budskapet kan
også tolkes slik at uten denne kvoteringen
ville de ikke nådd opp i konkurransen.
Artikkelforfatteren lar seg dessuten
provosere av at statsråden har påpekt
hvordan førstegangstjenesten i alle år har
praktisert radikal kvotering. Likestillingsog diskrimineringsombudet definerer
radikal kvotering ved at en arbeidsgiver
ansetter en søker fra en underrepresentert
gruppe, uten at vedkommende er best
kvalifisert til stillingen. I dette tilfellet har
det mannlige kjønn trumfet kvalifikasjoner.
Begrepet er således dekkende, bortsett
fra når det gjelder intensjonen med
handlingen. I vernepliktens tilfelle kan
man stille spørsmålstegn ved intensjon
bak den radikale kvoteringen, bortsett fra
at det ”alltid har vært sånn”. Er verneplikt
for menn rett og slett en gammel vane?
Hadde intensjonen med radikal kvotering
vært fulgt, skulle faktisk kvinner og etniske
minoriteter vært radikal kvotert, ikke menn. Ikke rart artikkelforfatteren lar seg
provosere; ingen liker å bli beskyldt for
å være kvotert. Hadde han vært kvinne i
Forsvaret, hadde han hatt ekstra grunn til
irritasjon, siden karakteristikken bommer
i langt større grad. Kvinner i Forsvaret
tjenestegjør på eget initiativ. De har
bestått kravene som gjelder, men blir
likevel ikke kvitt kvoteringsstempelet.
Her kan det være fristende å mistenke
en bevisst virkelighetsfordreining fra
noen mannlige kolleger som merker
konkurransen – og misliker den. Å
beskylde noen for å være kvotert er en
kjent måte å diskreditere konkurrenten på.
Konstruktive bidrag
Jeg har sans for friske innlegg og kritiske
perspektiver. I denne saken ønsker
jeg meg også flere mulighetsorienterte
innlegg. Det er behov for innlegg som i
større grad tar inn over seg at Forsvaret
handler om mer enn å gå langt og bære
tungt, og som kan virke motiverende
for kvinner som vurderer å søke seg
til Forsvaret. Ikke bare går vi glipp
av alt for mange kvinner – som går til
Politihøgskolen eller andre – vi trenger
generelt flere kloke hoder. Ingenting
tyder på at krig og konflikt blir mindre
komplekst i årene som kommer, og
våre seleksjonskrav må holde tritt med
utviklingen. Det bedrives nå forskning,
blant annet på Forsvarets opptak og
seleksjon. Den gir noen indikasjoner på
usynliggjøring av kandidater bare fordi de
er kvinner – radikal ekskludering. Vi har
også indikasjoner på mobbing og seksuell
trakassering. Ikke rart vi må forske mer på
dette. Dersom det stemmer, er det ikke
godt nok. Hvem vil ta disse utfordringene
på alvor, og gripe til pennen?
ffisersbladet
Faksimile fra Offisersbladet nr. 2, 2011.
Av statssekretær i
Forsvarsdepartementet,
Roger Ingebrigtsen
18
Likestilling i Forsvaret og kvotering
som virkemiddel
I nr 1/2011 av Offisersbladet har Kpt
Johannes Mella et engasjert innlegg mot
kvotering av kvinner til Forsvaret. Det er
positivt med debatt om et tema mange
mener noe om og prisverdig at offiserer
står frem med sine meninger. Artikkelen er
representativ for synspunkter jeg har hørt
fra flere hold, og selv om artikkelforfatteren
kanskje ikke vil vedkjenne seg det
synliggjør artikkelen etter min mening en
kulturell motstand mot kvinner i Forsvaret
som er noe av kjernen i vår utfordring i
likestillingsarbeidet.
Mella kritiserer i praksis Regjeringens
likestillingspolitikk, og det står han
selvsagt fritt til å gjøre. Det er imidlertid
lite interessant for min del å diskutere en
politikk som har ligget fast i lang tid, som er
forankret i et solid flertall på Stortinget og
som også er forankret i FN-resolusjoner. For
oss som ansatte i Forsvaret er poenget at vi
har en politisk målsetting om å øke andelen
kvinner i militære stillinger i Forsvaret,
i operative funksjoner, i internasjonale
operasjoner og i ledende stillinger. Ergo
er det som er relevant for oss å diskutere
hvordan vi på best mulig måte kan rekruttere
flere kvinner til Forsvaret og beholde dem. Vi
kommer til å bli målt og vurdert på hvor godt
vi ivaretar dette oppdraget.
Det er litt forstemmende at vi i et av
verdens absolutte foregangsland innen
likestilling fortsatt må forklare hvorfor vi vil
ha flere kvinner i Forsvaret. Et snaut års
erfaring i stillingen har allikevel gjort det
klart for min del at det faktisk er nødvendig.
Det kan i denne sammenhengen være
hensiktsmessig å forklare min funksjon
som Koordinator for mangfold og likestilling
i Forsvaret, en stilling jeg har hatt fra 26.
april 2010. Mine oppgaver er, sitert fra
stillingsbeskrivelsen: ”Styrke Forsvarets
operative evne og kvalitet i oppgaveløsning
nasjonalt og internasjonalt gjennom å
fremme kjønnsbalanse og mangfold.
Dette ved å øke kvinnerepresentasjon,
innarbeide et kjønnsperspektiv i Forsvarets
kjernevirksomhet og bidra til respekt for
mangfold. Utøve rollen som pådriver
og rådgiver i kjønnsrelaterte spørsmål.
Videreutvikle, implementere og evaluere
Forsvarets likestillingstiltak. Stillingen
tillegges også et delansvar for forskning og
utvikling innen kjønnsrelaterte spørsmål.”
Hovedmålsetningen med å rekruttere flere
kvinner til Forsvaret er ikke et vagt politisk
mål om likestilling, men konkret og målrettet
å styrke Forsvarets operative evne og
kvalitet i oppgaveløsning – at vi blir bedre til
å løse oppdrag.
For det første dreier dette seg om
rettigheter og legitimitet. Kvinner utgjør
halvparten av befolkningen, og vi må ha
kvinner i organisasjonen – på alle nivå
og i alle tjenesteområder – for å sikre at
Forsvaret har legitimitet i befolkningen.
Kvinner skal ha rett til å tjenestegjøre i
Forsvaret dersom de ønsker det, og da
er det vår plikt å legge til rette for det slik
at de føler seg verdsatt og velkomne. For
det andre dreier det seg om pragmatisk
nytteverdi. Vi trenger den kompetansen
kvinnene representerer. Norge er et lite
land med få mennesker, og vi har ikke råd
til å ikke rekruttere fra hele befolkningen.
Det betyr ikke at vi bare slipper inn
kvinnene fordi vi ikke får tak i nok menn,
men det er fordi kvinnene kan gjøre jobben
like godt som oss menn, og i tillegg har
de egenskaper og verdier som utfyller
mennenes kompetanse og gjør oss til en
bedre og mer helhetlig organisasjon.
For det tredje dreier det seg om mangfold.
Forsvaret er en del av et mangfoldig
samfunn, og vi må sikre oss at vi har et
mangfold i vår personellsammensetning
som gjør at vi ikke blir et fremmedelement.
Hvis vi blir for homogene i vår kultur og vår
bemanning vil vi kunne distansere oss fra
våre sosiale omgivelser, og det ville være en
farlig utvikling. Kvinner bidrar til et mangfold
av verdier, holdninger og atferd som gjør
Forsvaret mer tilpasningsdyktig og fleksibelt
til å løse oppgaver. For det er det hele dreier
seg om: Å løse oppdraget. Vi vil ikke klare
å løse oppdraget vårt hvis vi ikke integrerer
kvinner og mangfold i hele vår virksomhet.
Kvinner til Forsvaret.
Så litt om genderperspektivet. Gender
er et engelsk begrep for sosialt kjønn;
oppfatninger om hva menn og kvinner
kan og ikke kan gjøre ut fra kulturelle
normer i et samfunn. Genderperspektivet
ble aktualisert som tema for militær
planlegging og operasjoner i forbindelse
med de systematiske overgrepene mot
kvinner som ble begått i Balkankrigene
og i Afrika på 1990-tallet. Dette førte til at
FNs sikkerhetsråd i 2000 utga resolusjon
1325 om kvinner, fred og sikkerhet (UNSCR
1325). 1325 setter fokus på kvinner som
offer for krig og konflikt, men også som en
del av løsningen:
• Setter fokus på kvinner som offer i krig og
konflikt – styrke ivaretakelsen av kvinners
menneskerettigheter
• Styrke kvinners rolle i konfliktforebygging,
konfliktløsning og fredsbyggende
innsatser
• Øke andelen kvinner på alle
beslutningsnivåer i fredsskapende
innsatser
• Integrere et genderperspektiv i
fredsbevarende innsatser
Siden 2000 har FN utgitt en rekke
resolusjoner i oppfølgning av 1325, blant
annet med fokus på seksualisert vold i
konflikter og beskyttelse av sivile og barn
i konflikter. Disse har betydning for vår
innretning av Forsvaret.
Regjeringen utga i 2006 en handlingsplan
for gjennomføring av FN-resolusjon 1325,
hvor de viktigste konsekvensene for
Forsvaret var følgende beslutninger/tiltak:
• Øke kvinneandelen i Forsvaret og i
internasjonale operasjoner
• Kvinneandelen på befalskolene (BS) skal
være minst 25%
• Kvinner inviteres til frivillig sesjon fra 2006
Regjeringen så i forbindelse med
10-årsjubileet for 1325 i fjor et behov for å
styrke innsatsen på implementeringen, og
det ble derfor utarbeidet en ny strategisk
plan for perioden 2011-2013. Planen er
en oppdatering og styrking av forrige
handlingsplan, med følgende prioriterte
områder:
• Fredsprosesser og fredsforhandlinger
• Internasjonale operasjoner
• Postkonflikt og fredsbygging
• Seksualisert vold i konflikt
• Rapportering og ansvarliggjøring
For Forsvaret fokuseres det på å styrke
kjønnsperspektivet i internasjonale
operasjoner og bidra til å øke kvinners
deltakelse. Dette innebærer å rekruttere
flere kvinner til Forsvaret, beholde flere
av de kvinnene vi har i tjeneste samt øke
andelen kvinner i operative funksjoner og
i ledende stillinger. Konkrete tiltak som
kan ses i sammenheng med planen er
innføringen av pliktig sesjon for alle kvinner
fra 2010 og den politiske målsettingen om å
øke andelen kvinner i førstegangstjenesten
og grunnleggende befalsutdanning til 25%
innen 2015.
Så litt om de utfordringene vi har med
gender internt i det norske Forsvaret – og
da er det likestilling og mangfold vi snakker
om. Jeg får ofte høre at vi har da likestilling i
ffisersbladet
såkalte ”Befalsskolestudien – Felles Opptak
og Seleksjon 2010; Hva skjer i felt(et)?” under
kapittelet ”jenter som “hater jenter” som ikke
kan bære sekken sin selv. Studien er
representativ på mange måter og illustrerer
mine poeng. Man bekrefter i stor grad det
man søker å finne, man dekonstruer og
diskuterer makt og kultur. Man søker
forklaringer innen kultur og kjønn, uten å
vurdere andre relevante forhold, man trekker
ikke inn motrøster osv. Jeg stiller store
spørsmål ved den tilnærmingen ”forskerne” i
denne sammenheng benytter. Jentene som i
studien er skeptiske til kvinner som ikke klarer
å bære sekken sin selv, har tydeligvis ”ikke
skjønt det”. Forskerne derimot mener å kunne
påvise at menn har definisjonsmakten og at
kravene er satt på menns premisser. Kjønn blir
således en forklaringsvariabel og forskerne
ser forklaringer som få andre ser.
Retorikken og radikal kvotering av menn
Ved å snakke om ”radikal kvotering av menn”
fremstiller man mannlig verneplikt som et
privilegium og ikke som et offer for
fellesskapet. Man omgjør på denne måten
plikt til privilegium. Mang en mann har
motvillig avtjent førstegangstjenesten. Årlig må
menn avtjene arrest, eller godta bøter på
grunn av manglende oppmøte i fm øvelser og
innkallinger. Siden vernepliktens introduksjon i
ulike land har også en rekke menn ofret sine
liv på felleskapets alter. Menn som ikke vil
sloss risikerer krigsrett, fengsel og i enkelte
land, dødsstraff. Tror ministeren seriøst at alle
menn som tjenestegjorde under 1. og 2.
verdenskrig på de ulike sidene satt pris på å
avtjene verneplikten for sine fedreland? Første
gangen jeg hørte uttalelsen om ”radikal
kvotering av menn” trodde jeg at ministeren
hadde blitt feilsitert. At en forsvarsminister kan
omtale mannlig verneplikt på denne måten
Forsvaret, det er bare det at det passer ikke
med kvinner akkurat her, eller kvinnene er
bare ikke sterke eller dyktige nok. Dette er
etter min mening et genderperspektiv og et
uttrykk for kulturell motstand mot kvinner –
men dette vil de færreste vedkjenne seg.
For å oppnå målsettingene om økt
deltakelse av kvinner i internasjonale
operasjoner må vi fokusere langsiktig på
de grunnleggende utfordringene relatert
til mangfold og likestilling for å gjøre en
karriere i Forsvaret attraktivt og relevant
også for kvinner. Dette er en utfordring for
alle ansatte i Forsvaret, både kvinner og
menn, og for ledere på alle nivå.
Hva kan kvinner gjøre i forhold til militære
funksjoner og stillinger – og hva kan de
ikke gjøre? Hva er kriteriene for dette, og
hvem bestemmer kriteriene – hvem har
definisjonsmakten? Er kvinnen det svake
kjønn – eller det sterke kjønn? Problemene
med begge disse perspektivene er at de
ser kvinnen som det annet kjønn i forhold til
mannen som målestokk. Dette ser vi også i
debatten om kvotering. Menn vil at kvinner
skal klare de samme fysiske krav som dem
selv, og de unge kvinnene vil være ”en av
gutta” (det hører med til historien at etter
noen år i systemet begynner mange kvinner
å endre oppfatning om kvotering, når de
får erfaring med kulturell motstand og det
såkalte ”glasstaket”). Det vi da sier er at
mannen er standarden, og kvinnen må bli
som mannen for å bli akseptert. Dette er
ikke reell likestilling, det er likestilling på
mannens premisser. Menn vil alltid være
bedre til å være menn enn det kvinner
vil kunne være, men vi vil altså ikke ha
kvinner i Forsvaret for at de skal bli menn.
Jeg våger den påstand at utfordringen
med å integrere og likestille kvinner i
militære stillinger i Forsvaret i hovedsak er
kulturell motstand – et genderperspektiv.
Menn har fortsatt definisjonsmakten på
Forsvaret som mannens arena. Reell
likestilling krever endring av holdninger
og organisasjonskultur, og dette er lettere
sagt enn gjort. Utfordringen er i hovedsak
ledelse og lederskap på lokalt nivå, det
er på avdelingsnivå at kvinnene møter
utfordringene i det daglige. Vi må derfor ha
fokus på ledere på alle nivå og på de som
er bærere av organisasjonskulturen. Så skal
det også være sagt at det er mange dyktige
ledere på alle nivå i Forsvaret, og det gjøres
mye bra på likestillingsområdet. Jeg viser til
kandidatene for Forsvarets likestillingspris
som gode eksempler i så måte.
Så kommer jeg til kvotering, som
mange har sterke oppfatninger om. Det
som ofte fremstår som uklart i debatten,
er om man er motstander av kvotering
som virkemiddel på prinsipiell basis, eller
om man er motstander av kvotering av
kvinner på basis av kjønn. Det bør være
kjent for de fleste at vi alltid har praktisert
kvotering på basis av kompetanse, og
kjønn kan i denne sammenhengen sees
som bare et annet aspekt av kompetanse.
Kvotering er et virkemiddel som er hjemlet
i likestillingsloven, og som gir anledning
til å gi fortrinn til det underrepresenterte
kjønn ved tilsettinger i stilling. Fastsettelse
av utdanningskvoter på skoler er ikke
kvotering i lovens forstand, og vi står fritt til å
bestemme kjønnsbaserte kvoter på skolene.
Det er selvsagt helt legitimt å diskutere
hvorvidt dette er en hensiktsmessig strategi,
men først skal jeg ta for meg kvotering ved
tilsetting i stilling. Det en grunnleggende
forutsetning at den som tilsettes i en stilling
skal tilfredsstille minstekravene. Dette
gjelder både kvinner og menn. Vi skal
også praktisere moderat kvotering, som
innebærer at fortrinn ved tilsetting kun gis i
de tilfelle kandidatene for øvrig står relativt
likt i kompetanse. Så har vi påstander
om at det praktiseres radikal kvotering.
Til det er å si at regjeringens offisielle
politikk er moderat kvotering, og det er ikke
saklig grunnlag for å hevde at det foregår
systematisk og overlagt radikal kvotering i
Forsvaret. Hvis så hadde vært tilfelle hadde
nok Likestillingsnemnda kommet med
flere kjennelser enn den ene vi har sett.
Tilsettinger skjer i partssammensatte råd,
og jeg er basert på egen erfaring svært
trygg på at de vurderingene som gjøres i
slike sammenhenger er ryddige. Vi har alle
hørt historier om at kvinner er tilsatt eller tatt
opp selv om de ikke tilfredsstiller kravene.
Dette kan som sagt sikkert ha forekommet,
men ikke systematisk og planlagt og ikke i
utstrakt grad, og har også forekommet med
menn. De fleste slike historier er nettopp
historier. I de fleste tilfeller der kvinner er
tilsatt i stilling, har dette skjedd uten bruk
av kvotering. Det er fullt mulig at en kvinne
kan bli vurdert som best kvalifisert for
en stilling, og det skjer. En del menn har
åpenbart svært vanskelig for å akseptere
at en kvinne kan bli vurdert som bedre
kvalifisert enn en mann, for den saks skyld
har enkelte vondt for å akseptere at noen blir
vurdert som bedre enn dem selv i det hele
tatt, uavhengig av kjønn. Det er ofte slik at
når 22 personer har søkt en stilling eller et
opprykk, så er det en som blir fornøyd og
21 som mener at dette var urettferdig og at
systemet ikke fungerer. For noen menn er
det da svært beleilig å kunne påberope seg
at kvinnen ble kvotert, dette er ryggesløst
og urettferdig overfor kvinnene. Vi glemmer
ofte at kvotering er et virkemiddel vi har
brukt i lang tid for å få riktig kompetanse
inn i en stilling, hvor teamkompetanse er
i fokus. I dette bildet er kjønn bare ett av
flere aspekter av kompetanse. Mange menn
har fått en stilling ikke fordi de var den best
kvalifiserte vurdert på individuell basis, men
fordi de var kvalifisert og i tillegg hadde
en kompetanse som utfylte ledergruppen.
Dette kan være forsvarsgren, våpengren,
utdanning eller annet. Vi kunne for eksempel
ikke ha en ledergruppe som kun bestod av
infanterister fra samme kull på Krigsskolen,
det ville ikke blitt mye mangfold i tenkningen
da. Ikke at det er noe galt med infanterister,
men Forsvaret består av mer enn fotsoldater.
Vi praktiserer også kvotering til Forsvarets
stabsskole, der det er viktig å ha en
bredest mulig kompetansesammensetning
i kullet. GIH kan eksempelvis vurdere
at det er viktig å ha elever med erfaring
fra spesialoperasjoner i kullet, både for
kompetanseoverføring internt i kullet
men også for å kvalifisere personell
til stabsstillinger og høyere stillinger
innen SOF-bransjen. På dette grunnlag
kunne man altså kommet inn på FSTS
på SOF-kvote selv om man etter en rent
individuell vurdering ikke ville konkurrert
seg til plass. Jeg vil hevde at vi kan
påberope oss gode grunner for å bruke
kvotering som virkemiddel for å få en
best mulig kompetansesammensetning,
spørsmålet er da om kjønn er et relevant
kompetanseaspekt i denne sammenhengen.
Det mener jeg absolutt at det er, sett
i forhold til de argumenter jeg har vist
tidligere i artikkelen, og det er det for øvrig
stor politisk enighet om.
Det andre aspektet av kvotering som
Mella tar opp, er utdanningskvoter på
skolene. Dette er et helt relevant og viktig
spørsmål. Skal vi ta opp de som scorer
best på opptaksprøvene uansett kjønn?
I så fall har vi solid empiri på at kvinner
kommer til kort. Dette fordi de gjeldende
opptaksprøvene favoriserer fysisk styrke
og menn, og som nevnt er menn bedre til å
være menn enn det kvinner er. Til de som
hevder det motsatte og reagerer på en så
kategorisk uttalelse henviser jeg til FFI og
Prosjekt forskning på årskull, som kan vise
til interessante og avslørende funn de har
gjort ifm sosiologisk forskning på FOS (felles
opptak og seleksjon). Det er ikke sikkert at
de som kommer først i gjørmeløypa på FOS
og skriker seg til mest oppmerksomhet er
de beste lederne og de som tar de beste
beslutningene. Vi må være bevisst på at vi
skal selektere til fremtidens ledere, ikke til
militært NM i terrengløp.
Det er differensierte fysiske krav til
kvinner og menn, og dette er også et
stridstema. Her er det kanskje slik at det
beste blir det godes fiende. Spørsmålet vi
må stille oss er om de fysiske kravene er
definert ut fra hva som er reelle krav til en
feltsoldat uavhengig av kjønn, eller om de
er satt i forhold til hva menn mener at menn
skal kunne prestere, og så skal kvinner
klare det samme? Dette klarer jeg, da skal
det være målestokken for deg også? Jeg
leserbrev
leserbrev
Politikken og tiltakene
Jeg tror ikke at det forekommer utstrakt
kulturell motstand mot kvinner i Forsvaret. Jeg
Forskningen
Både Ingebretsen og Stubberud henviser
begge til ”forskning” for å illustrere viktigheten
av ”kjønnsperspektivet.” Jeg har lest en av
disse forskningsrapportene hvor jeg-, og blant
annet Tormod Heier har blitt trukket frem av
forskerne Nina Rones og Kari Fasting i den
leserbrev
Kulturell motstand
Stubberud påstår at det foreligger en kulturell
motstand mot kvinner i Forsvaret (noe jeg
tydeligvis er et eksempel på) og at introduksjonen av et ”genderperspektiv” vil kunne
bidra til å endre dette. Jeg bestrider dette på
det sterkeste. Det finnes nok enkeltindivider
som er skeptiske til kvinner i Forsvaret, men at
dette er noe som gjennomsyrer Forsvaret er
tøv. I den tiden jeg har vært i Forsvaret, har
det nok heller vært mer en fordel, enn en
ulempe å være kvinne. For ordens skyld kan
jeg også nevne at jeg er gift med en kvinnelig
kollega. Dersom jeg representerer ”typisk
motstand mot kvinner i Forsvaret” så stikker
denne motstanden tydeligvis ikke særlig dypt.
tror derimot at det blant Forsvarets kvinner og
menn foreligger en utstrakt motstand mot
inkompetanse og udyktighet uavhengig av
kjønn og at enkelte av de såkalte
likestillingstiltakene har fungert helt mot sin
hensikt. Til tross for at 9 av 10 kvinner er
meget godt kvalifisert så holder det med at 1
av 10 faller igjennom eller er inkompetent. Den
ene blir deretter et symbol på hele gruppen,
og alle tas over en kam. Kvoteringstiltak og
”kjønnskvoter” går dermed ofte mest ut over
mine kvinnelige kollegaer. Ved å innføre det
såkalte kjønnsperspektivet i Forsvaret
produserer og vedlikeholder man de såkalte
motforestillingene og fordommene man ønsker
å bekjempe. Deretter ansetter man
genderadvisors, forskere og
likestillingskoordinatorer som skal kjempe mot
motstanden mot kvinner i systemet. Gjennom
såkalte likestillingstiltak har man på denne
måten skapt en helt ny karrierevei i offentlig og
privat sektor, nasjonalt og internasjonalt. I og
med at kjønn er del av det meste, kan man
uttale seg i brede ordelag i de fleste
sammenhenger, fra bunn til topp i systemet.
Personlig skulle jeg ønske det var noe mindre
fokus på undersøkelser som skal vurdere
antallet ”seksuelt ladede blikk” og et sterkere
fokus på kompetanse, dyktighet og
hensiktsmessighet av det vi bedriver i det
daglige, uavhengig av kjønn, herunder også
vurderinger av vårt ledelsesapparat og dets
kompetanse.
leserbrev
hvor vi samles på patriarkatets styrerom for å
bli enige om hvordan vi skal holde kvinner ute
fra vårt fellesskap. Feministbevegelsen derimot, da definert ut fra den politiske venstresidens preferanser har nok på mange måter
de siste årene fått definisjonsmakten i Norge
og vesten forøvrig når det gjelder likestillingsdebatten og hva ”likestilling” skal være, noe
som også kommer til syne i Stubberuds
argumentasjon. Feminismen i alle sine sjatteringer har stort sett et enøyd fokus, mannsspørsmål og menn berøres ikke, med unntak
av såkalt kritisk mannsforskning, hvor menn
og maskulinitet skal dekonstrueres, problematiseres og avsløres. Feministbevegelsen
har dog ikke monopol på debatten. Det finnes
også problemer som hovedsakelig rammer
først og fremst menn, f.eks. arbeidsdødsfall.
Jeg tviler dog på at Stubberud har ansatt
mange maskulinister på sitt kontor.
ffisersbladet 19
Faksimile fra Offisersbladet nr. 3, 2011.
ffisersbladet 43
leserbrev
sier svært mye om hvordan den såkalte
”likestillingsdebatten” føres i Norge.
Ingebretsen var så høflig at han kom med et
boktips i sitt innlegg. Jeg vil gjerne gjengjelde
den tjenesten. Jeg anbefaler derfor at
Ingebretsen og Stubberud leser følgende
bøker: ”Who Stole Feminism” og ”The War
Against Boys” av feministen Christina Hoff
Summers for en introduksjon til
genderfeminisme, og hennes artikkel om ”The
Convention on the Elimination of All Forms of
Discrimination against Women (CEDAW)”, som
dere finner her; (http://www.hoover.org/
publications/policy-review/article/80191) for
noen betraktninger om slike konvensjoners og
resolusjoners politiske profil og innretning,
”Affirmative Action Around the World,” av
Thomas Sowell for en empirisk gjennomgang
av noen av de konsekvensene kvotering som
virkemiddel har ført med seg, ”Woman in the
Military,” av Brian Mitchell, ”Men Woman and
War” av Martin van Creveld og Stephanie
Gutmann’s “The Kinder, Gentler Military: Can It
Still Win Wars?” for å balansere biblioteket på
den militære mangfoldskoordinatorens kontor.
Videre anbefaler jeg ”Higher Superstition: The
Academic Left and Its Quarrels with Science”
av Paul R. Gross og Norman Levitt,
”Fashionable Nonsense: Postmodern
Intellectuals’ Abuse of Science” av Alan Sokal
og Jean Bricmont, og ”A House Built on Sand:
Exposing Postmodernist Myths About
Science” av Noretta Koertge for en mer
dyptgående forståelse for relativisme,
postmodernisme og dekonstruktivisme, slik at
statssekretæren og koordinatoren kan lære
seg å skille vitenskap fra ideologi. Jeg vil
også anbefale feminist og professor i
kriminologi; Neyil Boyds sin gjennomgang av
utviklingen av begrepet ”seksuell trakassering”
og lovverket i USA og Kanada i ” Big Sister:
How Extreme Feminism has Betrayed the Fight
for Sexual Equality.” Avslutningsvis vil jeg tipse
mangfoldskoordinatoren om ”The Myth of Male
Power” av den tidligere feministen og
nåværende mannsforskeren Warren Farrell og
det svenske mannsutvalgets hjemmeside som
du finner her: http://mansnatverket.org/
mansfragor.php.
Kvinner og feminisme er ikke det samme.
Likestilling og feminisme er ikke det samme.
Dersom man skal være koordinator for
mangfold og integrering, bør man starte med
å fokusere på meningsmangfold. Da kan man
ikke bare lese feministisk litteratur. Stubberud
skriver i sin artikkel ”vi har fortsatt en vei å gå
på det holdningsmessige.” Med en
forsvarsminister som prater om ”radikal
kvotering av menn” og en statssekretær og en
”mangfoldskoordinator” som forsvarer dette så
må jeg dessverre si meg enig.
Johannes Mella
Kaptein
44
ffisersbladet
KUK!
En kollega av meg var ved en anledning
på kurs før han skulle bytte stilling i
forsvaret. Deltagerne på kurset kom fra
hele Forsvaret og som seg hør og bør ble
kveldene benyttet til sosialt samvær på
tvers av forsvarsgren og grad. Samtalen
kom etter hvert inn på hvem og hva den
enkelte var i Forsvaret. Etter en runde
blant både hærfolk og sjøfolk både
høyt og lavt i systemet fikk min kollega
spørsmålet om hva han var. Svaret var
”KUK”.
For de som er litt bevandret i det
norske språk og kjenner til nordnorsk
språkbruk er dette navnet på en
mannlig kroppsdel. I Nord-Norge er
det også beskrivelsen av en person
som er vanskelig og ha med å gjøre,
vedkommende gjør ”kukstykker”. Etter
en kunstpause kom min kollega med
forklaringen. Dette var en forkortelse for
at han var Kaptein Uten Karriere. Dette er
en betegnelse som nok snart kan brukes
for store deler av befalskorpset. Vi er uten
karrieremuligheter.
Tiden er over for at en oppnådd
grad var noe som man med stolthet
hadde til man gikk av i Forsvaret, etter
enten oppnådd aldersgrense eller etter
søknad. I dag er grad knyttet til stilling
og normalopprykk over løytnantsnivå
i grad er historie. Vi har ikke lenger
noen garantier for at oppnådd grad og
lønnstrinn er noe vi kan ta med oss videre
i Forsvaret. Oppnådd lønnstrinn kan nok
knyttes til stilling i de tilfeller der det er
direkteplassering i høyere lønnstrinn, enn
hva lønnsansienniteten til stillingshaver
ville gitt pga stillingens spesielle
oppgaver. Dermed må de fleste regne
med at lønnstrinn etter ansiennitet er det
normale som en ansatt kan forvente ved
bytte av stilling frivillig.
I sin iver etter å spare penger
utnytter Forsvaret personellets spesielle
tilsettingsforhold. I andre etater i Staten
er tjenestemenn ansatt i stilling med
ditto stillingsinstruks og lønnsstige.
Ingen i Staten vil noen gang oppleve at
ansettende departement bestemmer
at alle, eller noen stillinger skal få en
lavere stillingstittel og lavere lønnstrinn
i et departement. I Forsvaret er alle vi
militære ansatt i grad og forsvarsgren.
Vi er ikke ansatt i stilling som i andre
etater i Staten. Stillinger gis lavere grad
og derigjennom lavere lønn. Dette er den
eneste endringen. Ansvaret, kravene og
jobben som skal gjøres i samme stilling,
men med lavere grad er jo den samme.
For de som sitter i stilling, beholder
selvsagt sin grad og lønn så lenge de
innehar stillingen. For stillinger med
maksimaltid, der du må søke deg
bort etter et visst antall år begynner
problemet. Færre stillinger av samme
grad og risikoen for at befalet faktisk
ender opp med å måtte søke seg til
en stilling med lavere grad. Da ender
søkeren og befalet opp med en lavere
grad og lavere lønn og Forsvaret har
spart noen kroner. Smart? Neppe.
Innen teknisk bransje er jo vertikal
karriere for noen få promille av befalet,
resten gjør horisontal karriere. Etter
oppnådd grad og lønnstrinn i den
stillingen man sitter i, kommer etter noen
år ønsket om å gjøre noe annet. Hva
opplever vedkommende da? Stillingene
vedkommende er motivert for å søke og
som er interessante gir nedrykk i grad
og lønn. Hva gjør befal da? Fortsetter
de i ei stilling der de etter hvert går lei og
eventuelt fungerer dårlig? Alle som går
ned i lønn vet at dette ikke er en ønsket
situasjon. Befalet ender da opp som
en propp i systemet pga lønnsmessige
forhold og fordi den naturlige flyten av
personell mellom stillinger forsvinner.
Erfaring fra en jobb tas ikke med til neste
jobb, og gjør at nye og uerfarne folk
må bruke lengre tid på å gjøre en jobb,
og kanskje ikke like bra som en med
erfaring. Vi ender opp som kuk’er alle
sammen.
Vidar Pettersen
45
Litt av hvert
Fransk anti torpedo-system
med nye tester
I September 2011 testet DCNS
med hell sitt undervanns våpen
i Saint-Tropez. Systemet heter
“surface ship torpedo defence
countermeasure CANTO®-V”.
DCNS er verdensledende
innen forsvarssystemer for
Marinen. CONTRALTO® er siste
generasjons anti-torpedo system,
for overflatefartøyer og ubåter,
som de har utviklet. Systemet er
Fra avfyringen av en CANTO V fra testplattform. konstruert for å avverge angrep
fra moderne torpedoer. En
torpedolignende enhet skytes ut mot innkommende fiendtlig torpedoer, og
begynner straks den bryter vannflaten, å kontinuerlig sende ut hundrevis av
falske akustiske mål. Den angripende torpedos søke- og “re-attack” systemer
forvirres, og mister sitt egentlige mål. CANTO-V avfyres fra en rampe på
fartøyene, ved hjelp av et trykkluftssystem.
I følge DCNS var testene vellykket, og de er styrket i troen på at de vil
lykkes med å produsere et anti-torpedo system til alle fartøyer. CONTRALTO-V
våpensystemet som er produsert av DCNS, er compatible med de fleste
anti-missil systemene i dag, og kan således gi fartøyer muligheten til å få en
helhetlig beskyttelse mot både innkomne missiler og torpedoer.
Realiserte guttedrømmen!
-1.asp
tsiden -c-155
STARTSIDEN
.superday.no/star 13:44
http://www
.2011
p tatt: 10.11
Skjermutklip
x
Det norske firmaet “Superday”, reklamerer på sin side
www.superday.no en rekke tøffe opplevelser som kan
realiseres av så vel gutter som jenter. De frister med
opplevelser som blant annet å stå på vingen på en
todekker i stor høyde, fly jetjager, kjøre fete sportsbiler,
kjøre Leopard stridsvogn, eller kanskje noe så spesielt
som julebord i stummende mørke! Mannen bak denne
foretningsideen er tidligere kjente Radio P4-stemmen,
André Eilertsen.
Side 1 for Gene
relt
[email protected]
VeteranForum offisielt etablert!
Jostein cockpit i god høyde over Billun.
Representanter fra samtlige militære og sivile interesseorganisasjoner i Forsvaret
var til stede i Den Gamle Krigsskoles lokaler i Tollbodgata 10, på åpningsmøtet den
27. oktober. Sjefen for Forsvarets Veterantjeneste, generalmajor Robert Mood og
Forsvarets Hovedverneombud, Geir Arne Nordstrand var også til stede. Møtet ble
for øvrig ledet av oberstløytnant Bendiksen fra Forsvarets Veterantjeneste.
Dette var å regne som et
innlednings- og åpningmøte, der
alle fikk lov til å presentere seg, og
si noe om hva de forventer av et slikt
forum. Robert Mood ønsket i alle fall at
Veteran Forum skal være et åpent og
fritt forum der alle meninger og forslag
skal se dagens lys, og bli tatt på alvor,
til det beste for alle veteraner. Mood var
meget åpen og ærlig på beskrivelsen
av slitasjen på det personellet som
har mange kontingenter bak seg
Fra åpningen av VeteranForum oktober 2011 i T 10.
internasjonale operasjoner. I noen
tilfeller er det på kanten til det
uforsvarlige, både for enkeltindividet
og familien. Videre forsikret sjefen
for Forsvarets Veterantjeneste alle,
at det som debatteres og foreslås av
VeteranForum, skal videreformidles
direkte oppover i systemet, uten noen
form for omskrivning.
[email protected]
Sjef Forsvarets Veterantjeneste Generalmajor
Robert Mood ankommer ordresalen i T-10.
46
ffisersbladet
Meget fornøyd Jostein som slapp å bruke spyposen.
Jostein Anfinsen fra Oslo realiserte sin drøm om å
fly jetjager! Dette foregikk på Billun flyplass i Danmark,
og flyet som ble benyttet var en øvings-jetjager kalt
Foga CN 170. Vel på plass med en gruppe på fire ivrige
deltagere, kom sjefspiloten og fortalte om dagen, flyet,
manøvrene, sikkerhet og pusteteknikker ved
G-belastning m.m. Så var på med flightsuite, og rett ut
til det ferdig tankede flyet rett utenfor.
En noe forventningsfull Anfinsen kom på plass
i cockpit og ble stroppet på plass. Han forteller at
piloten, som for øvrig har 14.000 timer bak seg, hele
tiden instruerte hva som skjedde, og at han vel oppe
i lufta selv fikk fly Fogaen. Jostein fikk under en loopmanøver, også føle hvordan G-belastning virker på
kroppen. Flere har besvimt under slik påkjenning, men
det skal siers at Jostein klarte seg bra. En opplevelse
helt utenom det vanlige, kunne en lettere skjelven
Anfinsen fortelle, vel nede på bakken igjen. Jostein
hadde med seg flere venner og sin kone Synnøve til
Danmark, og kombinerte flyopplevelsen med en helg i
København. Sikkert en lur kombinasjon!
Tekst & Foto: Einar Holst Clausen
FP ønsker alle medlemmer av BFO og lesere av
Offisersbladet en riktig god jul!
Adventstiden kan være en koselig tid. Lukten av nybakte pepperkaker sprer seg i huset. Overalt skinner
det fra levende lys. Og snart skal juletreet pyntes. Dessverre er det slik at dette også øker brannfaren.
Vi unner virkelig alle å tenne lys og kose seg med fersk julebakst. Bare vær litt ekstra forsiktig.
8612_0 Inhouse N
Kontakt FP på 21 07 57 10 eller [email protected]
Vi hjelper deg med dine forsikringsbehov.
Du kan gjerne besøke oss på www.fp.no
Omskolering av
offiserer
– som et ledd i kraftig nedbemanning
Det ukrainske forsvaret startet i 2002 et prosjekt for å kunne redusere antall
offiserer. Prosjektet går ut på å omskolere de, for lettere overgang til sivile yrker.
Fra venstre, Viktor Stepanjuk (FAK sjøfør), Oleg Naida (pensjonert offiser), representant fra Offisersligaen, Sevastopol (ukrainsk NGO), Vladimir Lukitjov (pensjonert
offiser), Offisersligaen, Sevastopol, Håkon Løken, forsvarsattache, Olena Kulibaba,
lærer ved omstillingskursene, Sergei Lebedev fra Avangard (ukrainsk NGO).
Man kommer ganske tett inn på Russernes fartøyer i Svartehavsflåten.
Tekst & Foto: Einar Holst Clausen
Norsk UD gikk tidlig inn og støttet dette
prosjektet økonomisk, og her hjemme er
det en prosjektgruppe ved Universitetet
i Nordland/Bodø som i perioden har
samarbeidet tett med en rekke Ukrainske
universiteter og Ukrainske myndigheter, for
å gjøre ordningen så effektiv som mulig.
Fra begynnelsen i 2003, klarte prosjektet
å omskolere 45 offiserer, men 2011 ligger
tallet på over 340. Til sammen er nå 2.425
offiserer omskolert over i sivile jobber. Men i
forhold til det totale antall offiserer og soldater
(totalt 255.000 mann), og det faktum at
forsvarsminister Marchuk ønsker å redusere
styrken med 70.000 mann, så blir dette
kanskje som en dråpe i havet.
For Ukraina som det tredje største landet
i Europa målt i kvadratkilometer, bærer
sett med militærfaglige øyne, fortsatt sterkt
preg av å ha vært en del av Sovjetunionen
og Warszawapakten. Ukraina klarte først
på slutten av 90-tallet å få avviklet de siste
strengt hemmelige atomrakettanleggene, og
48
ffisersbladet
murt igjen mer enn 1.500 atomrakettsiloer,
samt returnert over 2.500 atomladninger
tilbake til Russland. I dag sliter det Ukrainske
forsvaret med store mengder materiell i
sin hær og sitt luftforsvar (noe mindre i
Sjøforsvaret), materiell som etter dagens
forhold stort sett er utdatert, og i hovedsak
etterlatenskaper fra det gamle Sovjetunionen,
før Ukrainas selvstendighet i 1991.
Fortvilelsen er nå så stor at forsvarsminister
Marchuk i all offentlighet uttaler at
forsvaret i dag er utrent, underbetalt, og
så underfinansiert at de ikke har kjøpt nytt
materiell siden selvstendigheten i 1991!
Forsvarsminister Marchuk er også svært
kritisk til at Ukraina har over to millioner
tonn mer eller mindre usikret og ustabil
ammunisjon på lager, hvorav en million tonn
er ubrukelig for dagens ukrainske forsvar. Han
har dessuten foreslått å redusere den totale
styrken på 255.000 mann, med 70.000 mann,
for å frigjøre midler til drift og bedre lønnsnivå
til de gjenværende, noe parlamentet avslo.
Over 700 soldater er drept under øvelse/
tjenester de siste fem år. Nesten 50.000
offiserer er uten bolig (noe de etter gammelt
sovjetmønster er lovet etter mange års
tjeneste og svært lav lønn), samtidig som over
70 % av Ukrainas forsvarsbudsjett på kun 6,6
milliarder, går til mat, forsyninger og lønn, kan
man skjønne at forsvarsminister Marchuk er
så frustrert at han mener forsvaret med dårlig
trening, liten disiplin og dårlig ledelse har blitt
en trussel for samfunnet.
Og alt dette er det Forsvarsattacheen i
Kiev/Ukraina, oberstløytnant Håkon Løken
som fra 2010 er satt til å monitorere på vegne
av UD og Forsvarssjefen. Løken er kavalerist,
etter uteksamineringen fra befalsskolen
for kavaleriet/stridsvognslinjen i 1983. Han
har gått på Krigsskolen Gimlemoen og på
Linderud, og etterutdannet seg senere på
Stabsskole I og II. Løken har en meget
variert tjenestebakgrunn på forskjellige
nivåer i kavaleriet fra tropp og eskadron, til
tjeneste hos kavaleriinspektøren, Hærstaben,
Fellesstaben, NATO-stab og ISAF, før han
etter to år ved Forsvarets sikkerhetsavdeling,
ble assisterende forsvarsattache i Moskva i
2008.
Offisersbladet fikk være med Håkon
Løken ned til Krimhalvøya, der han skulle
ukrainske
Forsvarsattache Håkon Løken deler ut vitnemål til Ukrainske offiserer som har fått etterutdanning og nå skal ut i sivile yrker.
møte universitetsrektorer og representanter
fra veteranorganisasjoner, som driver, og
bidrar inn i prosjekt omskolering. I Ukraina
har man ikke befalsorganisasjoner for stadig
tjenestegjørende befal – det er nemlig ikke
tradisjon for slikt i armeer bygd opp og
drevet etter “østblokkprinsippet”. I Simferopol
møtte vi prorektor ved Tavria Nasjonale
Universitet, Nikolaj Aleksandrovitsj Sedin,
som ga Offisersbladet status og tall på antall
omskolerte, samt status på videre arbeid i
prosjektet. Han kunne blant annet fortelle at
de fleste offiserene omskolerte seg for å gå
inn i stillinger i kommunal ledelse, bestyrere
for boligblokker/boligkomplekser, eller innen
turisme. For bare på Krimhalvøya kommer det
nemlig over 5 millioner turister hvert år (flest
russere).
Senere samme kveld møtte vi styreleder
i foreningen Avangard, Sergej Ivanovitsj
Lebedev. Han leder en av de små
organisasjonene med kun 480 medlemmer,
han bidrar i prosjekt omskolering, i
tillegg til lobbyvirksomhet for å bedre
pensjonsvilkårene til offiserene, alt på
idealistisk grunnlag. Ettermøtet i badstu
på russisk vis, gjorde ikke påfølgende dag
spesielt bedre.
Neste dag gikk turen mot Sevastopol,
med kjørepauser på Lividia slott Jalta, der
krigsherrene Churchill, Roosevelt og Stalin ble
enige om krigens avslutning, samt Balaklava,
der det ble omvisning i den russiske
atomubåt- fjellanlegget, der atomstridsubåter
ble vedlikeholdt og fikk kontrollert torpedoer
med mere. Et utrolig stort, effektivt og
atomsikkert anlegg. Anlegget er nå et
museum. Fremme i Sevastopol ble den
tid til en rask båttur for å se på fartøyene i
Svartehavsflåten som lå inne. For Russland
har leid hele kaiområdet for en 30-års
periode, og opplevelsen av å komme såpass
tett innpå fartøyene var meget spesiell.
Senere på dagen møtte vi Vladimir
Lukitsjov, direktør i Sevastopol
Offisersforbund, for pensjonerte offiserer, Åleg
Naida, formann, Sevastopol Offisersforbund,
samt Igor Voronin, rektor ved Sevastopol
økonomisk-humanistiske høgskole ved
Tavria Nasjonale Universitet. Alle var meget
nysgjerrige på hva en befalsorganisasjon
i Norge drev med og hvordan den var
finansiert. For å si det forsiktig, så kjempet
de for saker rundt økonomi og godtgjørelser
på et nivå som vi i Norge forhandlet om på
50-tallet. Så jeg holdt klokelig kjeft hva angår
kontingenter og pengesummer. Åleg Naida
var som tidligere oberst forresten meget
opptatt av at marineoffiserer ikke får lov av
ministeriet til å konvertere/bruke sine militære
sertifikater, om de ønsker jobb på sivile
fartøyer. Han avsluttet middagen med å si:
“Du må hilse Kongen!”.
På den svært lange kjøreturen tilbake
mot Kiev, med en forsvarsattache som
benyttertiden til å lese innkomne mailer på
Ipad’en, samt planlegge den Ukrainske
forsvarsministerens besøk til Norge
påfølgende måned, får man litt tid til
ettertanke. Ukraina har et meget stort og
utrangert forsvar med svært mange soldater
og befal. De har enorme utfordringer med
materiellets alder, et knøttlite forsvarsbudsjett,
og utrolig dårlige sosiale- og lønnsmessige
vilkår for soldater og offiserer. Det er lett å
tenke at – du verden så bra vi har det i Norge
og i det norske forsvaret tross alt!
ffisersbladet 49
Første krigsfilmfestival
på Rena og Elverum
Rena: Norges første filmfestival om krig og konflikt – Movies on War – gikk av stabelen i Elverum og Rena i
midten av november. Målet var ikke underholdning for enkle sjeler, men å skape en arena for refleksjon om
det blodige temaet, en ny kontaktflate mellom Forsvaret og det sivile samfunn, samt sette Østerdalsregionen
på kartet. I likhet med filmfestivalene i Haugesund og Tromsø er det meningen å gjøre festivalen årlig.
Tekst og foto: Tor Husby
Festivalsjef er oberstløytnant Lars Thorsvik, fra
Hærens Våpenskole på Rena. Han presiserer
imidlertid at han ikke sitter i jobben i egenskap
av offisersrollen, men som privatperson.
Dette ble akseptert av de øvrige arrangørene.
Gjennom bl.a. Forsvarets avdeling for kultur og
tradisjon (FAKT) er Forsvaret en støttespiller
til festivalen, men ikke en premissleverandør.
Vi stod helt fritt til å velge program. Krig er
unektelig et ubehagelig tema for en filmfestival,
men vi kommer ikke unna det, sier han til
Offisersbladet.
Østerdal garnison
At Elverum og Rena ble valgt som arena for
Movies on War er ikke tilfeldig. Her ligger
Østerdal garnison med leirene Terningmoen
og Rena samt tre skyte-og øvingsfelt. Kanskje
det beste trenings,-utdannings-og øvingsfelt i
Europa!
-I Østerdal garnison arbeider det 2.000
mennesker. Herfra sender vi ut styrker på
internasjonale oppdrag, og her bor mange
pårørende og pensjonerte offiserer, sier
Thorsvik.
Oberst Ola Gundersen, sjef
Operasjonsstøtteavdelingen på Rena,
fremholdt i festivalavisen at man ser
betydningen av at en filmfestival setter krig og
forsvar på dagsorden. Erfarent personell fra
Hæren og Østerdal garnison deltar i debatten
og deler sine erfaringer fra Afghanistan.
Debatten om hva slags forsvar Norge skal ha
og hva Forsvaret skal gjøre i fremtiden er viktig
og ønskes velkommen. Østerdal garnison
legger stor vekt på god samfunnskontakt og
sivilt-militært samarbeid.
Filmer, foredrag, debatt
Det ble valgt ut 20 filmer med tre temaer: Et
skoleprogram med seks filmer, deriblant ”War
Photographer” som fikk Oscar som beste
dokumentarfilm i 2002, ”verden i krig” med
fire filmer og ”krigens ansikt” med åtte. I tillegg
ble det vist en åpnings-og en avslutningsfilm.
Sistnevnte film med tittelen ”Generalen” med
stumfilmlegenden Buster Keaton i hovedrollen
50
ffisersbladet
Festivalsjef Lars Thorsvik, som i
sitt militære yrke jobber i Hærens
Våpenskole på Rena.
fra 1926, ble endog vist under åpen himmel på
Elverum Folkehøgskole.
Men arrangørene stanset ikke med
de 20 filmene. Forfatteren Asbjørn Jaklin
presenterte sin bok ”De dødsdømte” om de
25 norske NS-folk og gestapister som ble
henrettet etter Landsvikoppgjøret i 1945,
mens professor Gunnar Iversen tok opp ymse
okkupasjonsdramaer fra 1946 til 2009. Han
hevdet bl.a. at synet på krigen har gått fra å
være et nasjonalt traume til å bli heroisk.
En bred paneldebatt om Norges
Afghanistan-innsats kom som det tredje beinet
etter filmene og foredragene. Debattantene,
deriblant oberst Kjell Inge Bækken, som
er øverste fagmyndighet på infanteri-og
kavalerisaker, og major Jørn Quiller elev på
Forsvarets stabsskole, tok utgangspunkt
i Øystein Bogens ”Krigens pris – Makt og
avmakt”. Begge offiserer flagger en lang
erfaring fra Afghanistan. Filmen, som er en del
av en triologi, konsentrerer seg om aksjoner
fra de norske spesialsoldatene. Bildene
har aldri før blitt vist offentlig. I forlengelse
av filmen drøftet man dokumentarfilmens
mulighet og begrensninger i krig og konflikt
og hvordan de forskjellige parter praktiserer
informasjonsstrømmen. Hvilke muligheter
har pressen til å dekke begivenhetene på en
objektiv måte? Er journalister som blir en del av
avdelingen en hemsko?
Alle skal høres
-Målgruppen for Movies on War er alle som
vil diskutere krig og konflikt og de tilhørende
politiske temaer på en seriøs måte. Vi har valgt
ut gode filmer med dybde som gir anledning
til refleksjon og innsikt. Hverken pasifistenes
eller forsvarsvennenes premisser glemmes
og ingen stemmer skal stenges ute, sier
prosjektansvarlig Knut Henrik Aas, daglig leder
av Elverumregionens næringsutvikling.
Selv om festivalen ikke er arrangert av
Forsvaret, er Forsvarets kraftige tilstedeværelse
i Østerdalen et fortrinn for oss. I likhet med
Birkebeineren, som også støttes av Forsvaret,
gjelder det å skape gode aktiviteter i regionen.
Aas opplyser at planen er å ha årlige festivaler
med mange av de samme elementer som
Movies on War. Men først må man evaluere
hva som var bra/mindre bra med denne. Om
publikumstilstrømningen ikke var overveldende,
gikk det også mange år før filmfestivalene i
Haugesund og Tromsø trakk fulle hus.
Initiativet til festivalen kom fra Film
3 og Østnorsk filmsenter i 2009. For å
realisere festivalprosjektet gikk man til
Elverumsregionens næringsutvikling, som
bad Thorsvik være festivalsjef. Det praktiske
arbeidet startet i 2010 og det løsnet da Vigdis
Lian ble leder av programrådet, kunstnerisk
ansvarlig og plukket ut filmene. Som tidligere
leder av Norsk filminstitutt mener hun at
stadig flere filmer aldri når ut til et større
publikum. Særlig gjelder dette kort-og
dokumentarfilmene. Men fenomenet gjelder
også spillefilmer som tidligere ville vært en
selvfølge kom på kino.
Brødre i blodet - I krig for Norge
Den norske utenriksministrens fly blir skutt ned over Egypt.
Så skulle det altså være fenrik Emil Johansen fra Telemark bataljon,
som skulle drive folkeopplysning. Med sin ærlige og oppriktige
skildring om hvordan det er å være soldat i Afghanistan, settes
begrepet krig i det rette perspektiv. Når du først har begynt på
boka, så er det svært vanskelig å legge den fra deg, før den er
ferdig lest. For Johansen skriver overraskende godt i sin debut som
forfatter. Med sin lettfattelige og forklarende språkføring, tar han
oss raskt gjennom sin familiebakgrunn, og sin motivasjon for å søke
seg til Forsvaret, før temaet raskt kommer inn på forberedelsene og
utdanningen frem mot det å bli en profesjonell kriger.
Boken er fri for forsvarspolitiske intriger og
kritikk, og vi får ta del i et miljø og et samhold
som mangler sidestykke. Et samhold og en
profesjonalitet som styrker seg kraftig, etter
harde påkjenninger og prøvelser i strid med
Taliban. For beskrivelsene av hva Emil
Johansen opplever i krigen i Afghanistan,
over flere kontingenter, er direkte og ærlig.
Her er et par eksempler:
Om dette med alltid å være på beredskap og
klar til forsvare deg eller å angripe fienden,
skriver han: “Ett av avdelingens mantraer
sier: “Heller levende paranoid, enn død naiv”.
Om veibomber skriver Emil: Uansett hvor dyktig du er og hvor mye
du har gjort riktig, har du ingenting å stille opp mot en IED. For en
kriger er det en urettferdig måte å dø på, i forhold til å bli skutt,
kjempende i ildstrid. Det er litt som å bli skutt i ryggen, forsvarsløs.
Norges karismatiske
utenriksminister, Sverre
Fevang, har meklet frem en ny
fredsavtale mellom Israel og
Palestina. Om få dager skal den
historiske avtalen offentliggjøres
i Oslo. Men rett etter takeoff fra Egypt, blir den norske
regjeringens privatfly skutt ned.
På nytt trues Midt-Østen av
kaos og krig, og den norske
elitesoldaten Frank Halvorsen
må finne ut hvem som står bak
attentatet før det er for sent.
Dette er grove trekk av innholdet i boken som utgis av
Juritzen forlag, og som er skrevet av Bodøværingen Ørjan
Nordhus Karlsson.
Den mørkeste timen
– ny spenningsroman av James Holland
Dette er andre bok i spenningsserien
om sersjant Jack Tanner. Handlingen
starter våren 1940, der sersjant
Jack Tanner er tilbake på britisk
jord, etter sitt vellykkede oppdrag i
Gudbrandsdalen. Boken tar leseren
med videre inn i Tanners opplevelser
og erfaringer både i treningsleiren i
Sør-Vest England og fra bak fiendens
linjer hans soldater er avhengig av
hans kløkt for å komme seg forbi
general Rommels SS-divisjon, og tilbake til sine allierte.
Boken beskriver krigens helvete, spenning, frustrasjon, og
forræderi i egne rekker. Alt ført i pennen av en forfatter som
tydeligvis vet hva han snakker om.
Boken gis ut på Pantagruel forlag.
bøker
Fredsmekleren
Jeg kan ikke si annet enn at denne boken om den profesjonelle
krigeren og hans blodsbrødres opplevelser i Afghanistan, bør leses
av alle ansatte i Forsvaret, og ikke minst ALLE
stortingsrepresentanter, som tross alt sender unge menn og kvinner
i krig. Jeg kan nå også røpe at BFO har valgt å gjøre et meget
spesielt ”stunt” i folkeopplysningens ånd, ved å gi hver og en av
stortingsrepresentantene boken til Emil.
De får da juleferien sin til å lese seg opp på hva det vil si å være
soldat i krigen i Afghanistan.
Leder av Utenriks- og Forsvarskomiteen Ine Marie E Søreide,
mottok bøkene på Løvebakken på vegne av
stortingsrepresentantene.
Einar Holst Clausen
Redaktør Offisersbladet
Herlig ny Quizbok!
For alle quizelskere og de av oss som ønsker å får testet våre kunnskaper om natur og villmark,
så kommer boken Villmarksquiz som en velsignelse. Dette er boka som vi kan få glede av enten i
hyggelig lag, i konkurranser, eller om så er ute på tur i skog og mark. Det eneste som mangler for slik
feltbruk, er at boken burde vært vanntett, skuddsikker og selvlysende.
Villmannen Lars Monsen og komikeren Pål Espen Kilstad, tester våre kunnskaper med 1800
interessante og lærerike spørsmål rundt temaene turliv, artskunnskap, jakt, fiske & fangst og det
de kaller “vill blanding”, der vi finner stor geografisk og kunnskapsmessig variasjon og bredde på
spørsmålene.
Denne kan så absolutt anbefales som julegave til alle som er glad i quiz, og som ønsker å vite mer om
Norges villmark, eller de som mener de kan alt om dette. Boken utgis på Larsforlaget “Det lille ekstra”,
og vil være å finne hos de fleste bokhandlere. [email protected]
ffisersbladet 51
Bedre beskyttelse og
redusert vekt!
CPEs nye taktiske vest
hvor Diamond line er første
prioritet for ballistisk løsning.
Tre NATO-land som allerede
bruker CPEs vester kommer
til å kjøpe denne til sine nye
enheter.
Av Einar Holst Clausen
Økt sikkerhet for våre soldater i blant annet
internasjonale operasjoner, har gjentatte
ganger vært et tema som Offisersbladet har
debattert i diverse spalter og artikler. Det er
en kjensgjerning at avdelings- og personlig
utstyr og materiell som Forsvaret i dag bruker,
er blant det beste som kan oppdrives. Men
når det gjelder personlig utrustning, så kan
det virke som om anskaffelsesmyndigheten i
Forsvaret har kjørt seg inn i et enveisspor, der
alternative løsninger, og nye produsenter har
vanskeligheter med å “bli hørt”. Ett eksempel
kan være på splint- og skuddsikre vester.
Den finske produsenten CPE, som
produserer splint- og skuddsikre vester,
med det nye materialet Dyneema, har aldri
kommet gjennom nåløyet. Men nå har den
finske produsenten CPE introdusert enda
en ny ballistisk løsning på sine splint- og
skuddsikre vester, der man sparer betydelig
vekt, samt at beskyttelsen øker ytterligere.
I september lanserte CPE de nye splint- og
52
ffisersbladet
skuddsikre vestene, som for øvrig anses
som en revolusjon i soldatbeskyttelse, med
en vektreduksjon på opptil 50 %, dersom
man godtar at 44 Magnum ikke brukes av
Taliban, og at 9mm FMJ er hovedtrussel av
håndvåpen (AK-47 og andre to hånds våpen
er unntatt her). CPE har allerede fått inn de
første ordrene fra blant andre flere NATOlands spesialenheter.
Den nye serien av beskyttelsesvester
kalles “Diamond line”, og ble introdusert
21-22 september 2011 i København med
representanter fra 14 land til stede. CPE
fikk NIJ IIIA sertifikat på den nye vesttypen
den 7. september i år med svært gode
resultater. Konstruksjonen, valg av materialer
er konfidensielle, men CPE har benyttet ny
konstruksjon, med forskjellige nye materialer
for å oppnå maksimal utnyttelse. ”Diamond
Line” har ca 35 % bedre beskyttelse mot
9mm skudd sammenlignet med Aramid,
ca 20 % bedre enn Dyneema SB21, langt
mindre traume, og en betydelig bedre
stikkbeskyttelse.
Bruk av ”Diamond Line” vil for soldaten
med en M-07 vest med overarmer, nakke og
hals, samt susp-plate (ca. 0,65m2 ballistisk
materiale, det er alltid overlapping), innebære
en spart vekt ca 1,5kg. Vektbesparelsen vil
kunne benyttes til å øke dekningsområde,
bære mer utstyr og ammunisjon, eller ganske
enkelt lette soldaten og gjøre han mer mobil.
Den nye modellen har vært forbedret i nært
samarbeid med ulike brukere, etter lang
tids bruk i Afghanistan, Irak, og andre land i
Midt Østen. Spørsmålet Offisersbladet stiller
seg, er om disse nye vestene, som gir bedre
beskyttelse, har lavere vekt, vil bli vurdert for
bruk i det norske forsvaret? Og om svaret er
nei – hvorfor ikke?
Kort beskrivelse av klasse IIIA løsninger:
1) Twaron/Kevlar
ca 6,4-6,5 kg per m2
(den som Norge bruker)
2) Goldflex
ca 6,0kg per m2
3) Dyneema SB21;
ca 5,7kg per m2
4) Diamond NIJ IIIA
ca 4,5kg per m2
5) Diamond 9mm IIIA ca 2,9kg per m2
Varg Veum
- I mørket er alle ulver grå
Norsk krim/thriller
Regi: Alexander Eik
Skuespillere: Trond Espen Seim, Bjørn
Floberg, Ane Dahl Torp, Jon Øigarden,
Lene Nystrøm
Trond Espen Seim gjør som vanlig
en glitrende tolkning av Varg Veum.
Av Nils Vermund Gjerstad
Veum-thriller med Afghanistan som bakteppe
Den tiende filmen om privatetterforskeren fra
Bergen har internasjonalt tilsnitt, med handling fra
Norge, Ungarn og krigen i Afghanistan. Sånn sett
er dette vel den andre norske spillefilmen, etter
“Upperdog” (2007) som bruker denne konflikten
som et tema.
Handlingen i denne tar utgangspunkt i en norsk
tropp og deres eksperimentering med ulovlige
klasebomber i Afghanistan, hvor en norsk
våpenprodusent muligens har en finger med i
spillet . Sporene leder Veum til Budapest, hvor den
suspekte våpenprodusenten holder på å flytte sin
virksomhet til. “I mørket er alle ulver grå” har et
bedre gjennomført thriller-plot enn de fleste i Veumserien og med noen høst eksplosive overraskelser
i ermet. At filmen også tør å problematisere
konseptet med selvmordsbombere i en krimsetting er også originalt synes jeg, uten at jeg skal
avsløre for mye...
Skuespillerne Jon Øigarden og Jonathan Espolin spiller to tidligere ISAFsoldater med bitter krigserfaring fra Afghanistan. Etter tjenestetiden står de på
hver sin side i en konflikt som blant annet har med klasebomber å gjøre.
ffisersbladet 53
Dinosaurer på verdenshave
Få ting demonstrerer amerikansk makt bedre enn svulmende hangarskip som tårner
seg opp i horisonten hver gang USA føler sine interesser truet. Og få skip
representerer denne makten bedre enn USS Enterprise. Men om tre år skal denne
juvelen i hangarskipskronen skrotes. Og amerikanerne begynner å lure på om de
egentlig har råd til den nye Gerald R. Ford-klassen.
Her får man inntrykk av dimensjonene på dette
store hangarskipet.
Slike gatling 20 mm hurtigskytende mitraljøser er det mange av på Enterprise.
Av Grete Gaulin
I juli 1964 kunne verden bivåne noe den aldri
hadde sett før. Tre skip var på vei ut gjennom
Gibraltar-stredet, på vei til den første militære
jordomseilingen siden 1907.
Den gang hadde 16 amerikanske krigsskip
brukt to år på å krysse verdenshavene. Nå
skulle de tre fartøyene bruke fire måneder på
å svinge rundt Afrika, krysse to verdenshav,
seile nedover vestkysten av Amerika og
legge til kai ved den amerikanske østkysten.
Formålet med turen var den samme som
i 1907: USA ønsket å demonstrere militær
makt. De tre skipene var nemlig verdens
første atomdrevne utrykningsstyrke, og størst
interesse var det rundt hangarskipet USS
Enterprise.
54
ffisersbladet
Første atomdrevne hangarskip
USS Enterprise hadde fått navnet sitt fra
”moderskipet” av samme navn, som hadde
spilt en så avgjørende rolle under kampen
om Stillehavet 1941-1945. Men barnet gikk
sitt opphav en høy gang. USS Enterprise var
nemlig det største krigsskipet som noensinne
var blitt bygget, og det var også det aller første
hangarskipet som var atomdrevet.
Det var enormt, med en vekt på 73.858 tonn,
en lengde på 1123 fot og en fart av omtrent
tretti knop. Men enda viktigere enn farten var
skipets evne til å foreta raske manøvrer, noe
som gjorde det mulig for USS Enterprise å
utnytte vindretningen for å sende av gårde og
ta imot jagerfly. De åtte atomreaktorene gjorde
at hangarskipet kunne tilbakelegge 200.000
miles bare de tre første årene, og det trengte
bare å etterfylles med atombrensel hvert 15.
Kommando og kontrollrommene er store ombord
på USS Enterprise.
år eller så. Det var bygget for en besetning
på 5382, og var utstyrt med et Sea Sparrow
missilsystem for eget forsvar.
USS Enterprise var et helt militært samfunn
i seg selv; en flytende flybase som kunne
sendes til krigsteatre overalt i verden. Det
var resultatet av en amerikansk militær
tindebestigning som hadde nådd sitt mål, og
det var The Big E som mer enn noe annet
skulle symbolisere supermaktens globale
herredømme etter 1960.
I 1964 var det fire år, og admiralenes stolthet.
Men det skulle aldri vært bygget. Kontroversen
rundt hangarskipene var nemlig en liten krig i
seg selv, der den ene forsvarsministeren etter
den andre var ihuga motstander av at USA
skulle konsentrere sårt tiltrengte penger på en
såpass smal forsvarsgren.
Det var aldri meningen at hangarskipene
ne
USS Enterprise.
skulle overleve annen verdenskrig. Både
sovjetiske og amerikanske militære var
aldeles overbevist om at disse svære skipene
allerede hadde utspilt sin rolle, og at den nye
tiden ville bli definert av atomvåpen.
Det var en oppfatning som skulle definere
sovjetflåten langt inn på 1970-tallet, og som
gjorde at russerne bare kunne skilte med
ett stort hangarskip i 1991. I USA penset
man om allerede få år etter krigen, med nye
oppgaver til krigstidens flytende dinosaurer.
Hangarskip på samlebånd
Allerede i 1946 fosset hangarskipet USS
Roosevelt gjennom Gibraltar-stredet som
en advarsel til Sovjetunionen om ikke å
provosere fram kommunistregimer i regionen.
Det ble fulgt av søsterskipet USS Randolph, i
en første postkrigs demonstrasjon av det som
skulle bli USAs sjette flåte i Middelhavet. Bare
tre år etter kom kommunistenes overtakelse
av Kina, og det USA-allierte regimets flukt til
Taiwan. Prompte hadde USA på plass flere
hangarskip i Stillehavet som et første ledd i
det som skulle bli landets syvende flåte.
Disse konfliktene ga tilhengerne av
hangarskip, først og fremst admiralene,
vann på mølla. Den kommunistiske trusselen
hadde sett behovet for både en markering
av og en potensiell bruk av militær slagkraft,
og intet var bedre egnet til det enn skip som
kunne reise til aktuelle smertepunkter på
meget kort varsel.
Snarere enn å sende hangarskipene inn i
glemselen, satte Pentagon i gang et program
for de flytende basene som verden ikke har
sett verken før eller siden. Fra nå av skulle
det bygges et hangarskip hvert eneste
år de neste fem årene, med et mål på 12
supercarriers – et minimum for å kontrollere
verdenshavene.
Det hadde ikke vært mulig uten den nære
etterkrigstidens flyrevolusjon. Briten Eric M.
Brown hadde landet det første jet jagerflyet
på det lette hangarskipet Ocean allerede i
desember 1945, mens amerikanerne fulgte
etter i juli 1946 da James J. Davidson tok av
fra Roosevelt i en takeoff run på bare 360 fot.
Nye jagerfly ble tilført flåten, og innledet også
hangarskipenes inntreden i den kjernefysiske
avskrekkingen siden noen av flyene kunne
føre atombomber.
Det var bare ett problem. De nye konfliktene med elementer av supermaktskonfrontasjon gjorde det i praksis umulig å bruke et
våpen med potensial til å destruere hele
verden. Paradoksalt nok satt begge superffisersbladet 55
Take off fra Enterprise.
USS Nimitz eskortert av USS Princeton og USS Bridge.
makter med atomvåpen, mens kriger måtte
baseres på konvensjonell militær slagkraft.
Veritabelt kostnadssluk
De flytende basene var skreddersydd for
denne typen konflikter, og amerikanske
hangarskip var i dem alle:
Det var fly fra flåten av amerikanske
hangarskip som bombet flyplasser,
jernbanelinjer, havner, dammer, raffinerier
og broer i Korea, med over ni hundre
fighter sorties pr. dag i krigens avsluttende
fase. Det var jagerfly fra franske og britiske
hangarskip som la det egyptiske flyvåpenet i
ruiner i løpet av Suezkrisens første 36 timer,
og helikoptre fra et britisk hangarskip som
gjennomførte etterkrigstidens første flybaserte
landgang. Det var hangarskip fra baser på
den amerikanske østkysten som fosset mot
56
ffisersbladet
USS Enterprise i Suez kanalen.
Cuba under katastrofen i Bay of Pigs, og det
var fly fra amerikanske skip som angrep den
nordvietnamesiske flåtebasen i Phuc Loi og
oljelagrene ved Vinh.
Mens lavintensitetskonfliktene sto i kø, falt
amerikanske politikere nesten bakover i sin
iver etter å bygge stadig nye, stadig større
og stadig mer moderne hangarskip. Essexklassen ble til Midway-klassen, som igjen
ble til Forrestal-klassen. Og så kom USS
Enterprise, og vår tids overlegne amerikanske
flåte.
De nye hangarskipene hadde vinklede
dekk, forbedrede katapulter og en masse ny
elektronikk. Flyene kunne etterfylles i luften,
og dermed nå mål som lå enda lenger borte –
en dyd av nødvendighet utover på 1990-tallet
og 2000-tallet da konflikter som Afghanistan
og Irak fylte horisonten.
Men i alt dette gigantiske lå også kimen
til et kommende nederlag. Hangarskipene
hadde riktignok demonstrert at de ikke var
sitting ducks på verdenshavene, siden ikke
ett eneste ett var blitt senket av sovjetiske
ubåter. Dertil hadde de demonstrert at de var
nettopp det fleksible og raskt manøvrerbare
redskapet USA hadde i en verden full av
potensielle og konkrete utfordringer.
Men de hadde aldri overkommet striden
rundt kostnader. De var dyre. De var enormt
dyre. Og de ble stadig mer vanvittig dyre.
USS Enterprise hadde kostet 445 millioner
dollar å bygge. Det ble etterfulgt av den
såkalte CVAN* 68 (Nimitz), til en samlet pris
av 635 millioner dollar, CVAN 69 (Dwight D.
Eisenhower) til 800 millioner dollar og CVN
70 til over en milliard dollar. CVN 71 hadde
en prislapp på to milliarder, mens den nye
Hangarskip, USA/HMS Ark Royal og USS Nimitz i havn i Norfolk i 1978.
Gerald R. Ford-klassen (CVN 78, 79 og
80) som skal settes i drift fra 2018 vil ha en
prislapp på minimum elleve milliarder dollar.
Pr. stykk.
Mindre skip tar over
Det er denne prisspiralen som gjør at
verden ikke kommer til å se så mange
flere hangarskip. Kina har bygget ett, og
planlegger tre. India har ett, og det samme
har Thailand, Brasil, Italia og Spania.
Storbritannia og Frankrike har besluttet å
operere ett hangarskip i fellesskap – mot fire
skip rett etter krigen – og Russland har ingen
planer om å bygge flere enn sitt ene.
Og USA? I 2014 skal USS Enterprise
pensjoneres. Det er samme hangarskip som
seilte ut gjennom Gibraltar-stredet i 1964, og
The Big E er dermed det nest lengst seilende
skipet i USA. Det er meningen at hun skal
erstattes av Gerald R. Ford.
Men allerede nå er det klart at Gerald R.
Ford-klassen vil bli utsatt i minst to år. Det
blir antatt at kostnaden vil ligge nærmere 15
milliarder dollar; ikke elleve – og da er ikke
engang den tradisjonelle budsjettsprekken på
40 prosent regnet inn.
Ikke alle tror den nye Gerald R. Fordklassen – tre skip er planlagt - vil bli sjøsatt.
Ikke alle mener at de bør bli sjøsatt. En av
dem er eks forsvarsminister Robert Gates,
som i 2008 konkluderte med at nye kinesiske
missiler utgjør en altfor stor trussel mot
hangarskipene.
I tillegg er de utdaterte. I dag kan
alle marinens kryssere, destroyere og
angrepsubåter fyre av Tomahawk missiler.
Disse missilene har lengre rekkevidde enn
hangarskipfly, er mer treffsikre og kan bli
kursjustert i lufta. Kryssermissiler kan bli
sendt av gårde fra 135 overflateskip og
ubåter, og ikke bare fra 11 hangarskip. Alle
amerikanske kryssere og destroyere har
dessuten Aegis air/missile defense system
om bord, og den nye F-35 er konstruert slik at
den kan ta av fra langt mindre skip.
Hangarskip er i økende grad en symbolsk
demonstrasjon av makt. Spørsmålet er
om USA har råd til det i en situasjon der
forsvarskuttene i verste fall vil utgjøre ett
tusen milliarder dollar det neste tiåret.
*CVAN/CVN: Attack Aircraft Carrier (Nuclear Propulsion)
CVA: Attack Aircraft Carrier
ffisersbladet 57
Systemet hevdes å mildne virkningen fra store IED-er ved å redusere
”akselerasjonen” som forårsakes av eksplosjonen, uten at detaljer fremgår.
Etter alt å dømme dreier det seg om en form for kompositt pansring.
(Christopher F Foss, Jane’s International Defence Review nov 2011)
Russlands flåte isforsterker
AvJohn
JohnBerg,
Berg,
Av
forsvarsanalytiker
forsvarsanalytiker
Forberedt på uro
Russisk-ledede CSTO (Collective Security Treaty
Organisation) har i høst gjennomført flere øvelser
alle andre i utviklingen av UAV,
som åpenbart tar sikte på å møte sosial uro i
, roller. Frem til årsskiftet hadde
landene. Øvelsene, Tsentr-2011 (Senter-2011),
yet rundt 300.000 timer i Irak.
har omfattet styrker fra Russland, Kazakstan,
rganisasjon, operasjoner og om
Kirgisistan og Tadsjikistan. I alt 12.000 personell fra
kal være ledende UAV operatør,
forsvarene og sikkerhetsstyrkene har deltatt med
Hodge, etter at utviklingen har gått
1000 panserkjøretøyer, artilleri og mer enn 50 fly og
utsett. I Irak opererer UAV’er nå ofte
helikoptre. CSTOs raske utrykningsstyrke har i tillegg
e angrepshelikoptre og OH-58D Kiowa
øvd i Kirgisistan og Tadsjikistan, skriver Matthew
General Nikolaij
ikoptre. UAV’er kan yte kontinuerlig
Makarov.
Clements i Jane’s Intelligence Review.
e plattformer kan dirigeres til UAVRusslands forsvarssjef, general Nikolaij Makarov,
pdrag. Bevæpnede UAVer utfører også
skal ha uttalt at øvelsene har tatt sikte på å håndtere opptøyer lignende
den arabiske våren, og mulige spredningseffekter etter ISAFs uttrekning
fra Afghanistan i 2014. Blant dem som har gitt uttrykk for betenkeligheter
akt bruk av små, ubevæpnede
vedrørende øvelsene er, kanskje overraskende, Hviterusslands president
De er spesielt effektive i oppklaring
og diktator Aleksander Lukashenko.
n er at den karakteristiske summende
Et øvingsmoment skal ha vært rask innsetting av russiske styrker
e til skygge unna. Danskene har nå
og samarbeid med lokale sikkerhetsstyrker for å møte forholdsvis små
eployering til Afghanistan. Trolig
væpnede grupper. CSTO har også kommet med erklæringer som oppfattes
n når dette leses.Den virkelige
som uttrykk for intensjoner om å kunne gripe inn på nettet. (Jane’s
et i US Army er imidlertid AAI Shadow
Intelligence Review nov 2011)
r.
’s International Defence Review des 07)
Bedre panserbeskyttelse
Israelske Rafael videreutvikler nå sitt
Trophy aktive beskyttelsessystem
for kjøretøyer med både en tung,
ain Division i Afghanistan og Irak får
en middelstung og en lett versjon.
asert énveis oversetterkapasitet, kalt
Troghy består av sensorer som
emet er beregnet på lagsnivå og den
registrerer innkommende RPG-er,
situasjonene i felten og vil samtidig
Merkava Mk4 på Golan.
trening. Det bæres på vesten. iPoden panserbekjempelses missiler og HEAT
eo, skriftlig og muntlig kommunikasjon. (High Explosive Anti-Tank) granater, og
beskyter dem med ”hard-kill” prosjektiler.
r iPodene en Studio and Gesture
Den lette Trophy versjonen veier ca. 200
t mulig også for soldater med liten
ere videofigurer. Samlet krever iPoden kg og er effektiv kun mot RPG-er. Tung
På noe lengre sikt arbeider man med Trophy er nå standard utrustning på nye
Merkava Mk 4 stridsvogner. Systemet
2WSTS) kapasitet og 500 håndholdte
er også under installering på eldre Mk
stemer er bestilt.
ABDS
i
aksjon.
e’s International Defence Review jan 08) 4-er og det hevdes at en ny versjon
kommer med enkelte elementer fra det
andre israelske aktive beskyttelsessystemet IMI (Israel Military Industries)
Iron Fist. Tung Trophy veier 850 kg og beskyter med en MEFP (Multiple
Explosively Formed Penetrator). Middeltung Trophy hevdes å ha samme
kapasiteter og kan installeres på kjøretøyer i 8-15 tonn klassen. Systemet
veier 520 kg og er i siste fase av utviklingen.
TenCate Advanced Armour’s divisjon i Danmark og en ikke navngitt
internasjonal partner utvikler nå et ABDS (Active Blast Defence System)
for panserkjøretøyer mot IED (Improvised Explosive Device) veibomber.
58
ffisersbladet
ffisersbladet 51
Den russiske flåtes begrensede kapasitet ute på det åpne hav gjenspeiles
i en satsing på å bygge ut og modernisere landgangskapasitetene, mener
Peter Kazimiroff i Jane’s Intelligence Review. Satsingen har strategisk
karakter, mener han. En mulig konflikt om Kurilene kan være en prioritet, men
det kan også deltagelse i fredsbevarende operasjoner.
Sentralt står anskaffelsen av fire franske
21.600 tonns Mistral landgangsfartøyer.
De to første bygges i Frankrike og prisen
for disse to er anslått til USD 1,7 milliarder.
De to siste planlegges å bli bygget ved
Admiralitetsverftet i St. Petersburg. En
Mistral kan føre 16 helikoptre og fire små
Det franske Mistral
landgangsfartøyer, 13 stridsvogner eller opptil
landgangsfartøyet.
60 andre panserkjøretøyer og 450 personell.
Helikopterdekket vil bli modifisert til å ta
Kamov Ka-52 angrepshelikoptere og Ka-27.
De russiske Mistral’ene vil bli isforsterket.
Offisielt vil de bli tildelt Østersjøflåten,
Stillehavsflåten og Svartehavsflåten.
Planene for de neste 20-30 årene fremstår
Aleksander Nikolajev
som ambisiøse. Dagens flåte er i denne
landgangsskip.
sammenhengen forholdsvis lite interessant,
men omfatter 42 større, middelstore og mindre landgangsfartøyer med
vekslende og dels usikker tilstand. Disse kan deles i fire kategorier: I den
første gruppen finner vi tre 14.000 tonns Ivan Rogov-klasse, velkjente for
Norge, bygget i perioden 1978-89. To av dem, Ivan Rogov og Aleksander
Nikolajev, har imidlertid ligget i opplag siden 1996 og 1997. Bare Mitrofan
Moskalenko seiler. Slike fartøyer kan føre fire eller fem Kamov Ka-27 eller
Ka-29 helikoptre og en marineinfanteri bataljonsgruppe med ca. 20 lette
stridsvogner og 520 personell, eller 79 enheter militært utstyr (kjøretøyer,
artilleri etc.) og 440 personell.
I gruppe to finner vi et 5.000 tonns og adskillig mer interessant Ivan Grenklasse fartøy, under bygging i Kaliningrad, som kan ta 13 stridsvogner eller
36 andre panserkjøretøyer, og en styrke på 300 personell. Fartøyet antas å
bli ferdigstilt i 2012 og bli overlevert til flåten i 2013. Det fremgår ikke om flere
vil bli bygget. I den tredje gruppen finner vi den gamle Ropucha-klassen,
også velkjent for Norge, på 4.400 tonn. De kan føre en kompanigruppe
marineinfanteri på ca. 190 personell med ti stridsvogner eller 24 andre
panserkjøretøyer. Videre fire Tapir-klasse fartøyer som kan føre opptil 20
stridsvogner og 300 personell. I den fjerde kategorien lister Kazimiroff
en rekke mindre fartøyer, blant dem en Polnochny B som kan ta seks
stridsvogner og 180 personell, ca. 20 andre fartøyer og ti hovercraft, av dem
to Zubr-klasse luftputefartøyer på 340-555 tonn. (Jane’s Intelligence Review
nov 2011)
”Spitfire Annie” død
Anne Penrose,
Spitfire Annie.
Spitfire.
Jenta som ga navn til historiens mest berømte jagerfly, Annie Penrose, er
død 100 år gammel. Annie var datter av Sir Robert McLean, styreformann i
Vickers Aviation før krigen. Han kalte den bråkete datteren sin ”Little spitfire
(hissigpropp)”. Etter litt meningsutveksling om hva flyet skulle hete, skar Sir
Robert igjennom og kalte opp flyet etter datteren sin.
Avsender: Offisersbladet, Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo
B
N
AN
MA
RM
H
ER
T
HE
A
T
E
A
L
E
L
A
R
A
F
R
F
R
ER
TE
ET
HE
N
YH
NY
&
K
C
I
K
E
SID
N
A
M
G
N
WI
To svært prisgunstige multiverktøy i
velkjent Leatherman kvalitet
• Elegant moderne design, behagelig å ha i lommen.
• Fjærbelastet tang for bedre funksjonalitet.
• Enkel tilgang til utvendige verktøy for økt
brukervennlighet.
• Fullpakket med verktøy for all slags bruk.
• Suveren kvalitet – 25 års garanti!
MEST
R PE
FO
ENE
NG
SIDEKICK
• 15 verktøy
• Taske med karabiner medfølger
• Veil. pris kr. 649,-
Nr 10 2011
WINGMAN
• 14 verktøy
• Veil. pris kr. 499,-
LEATHERMAN - EN VERKTØYBOKS I HÅNDEN!
For mer info se www.leatherman.com
Tevlingveien 15, 1081 Oslo | Tlf.: 22 57 50 50 | Faks: 22 57 50 51 | www.wsf.no