Transcript Hva vet vi om dagens båtturist Båtturisten

Fritidsbåtturismen på Sørlandet
Prosjektrapport nr. 12/ 2011
Line Grønstad og Elisabet S. Hauge
Framtidskyster
Interreg IVA‐prosjektet Framtidskuster – Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med forskere fra Agderforskning, Lunds Universitet og København Universitet. Formålet var å arbeide med bærekraftig utvikling av kystområdene i det såkalte ÖSK‐triangelet, Öresund, Kattegatt og Skagerakk.
Fritidsbåtturismen på Sørlandet er en utredning av fritidsbåtturismen gjennomført i 2011 i Agderfylkene, med hovedvekt på Vest‐Agder. ‐ spørreundersøkelser til fritidsbåtreisende ‐ 369 informanter
‐ kvalitative intervjuer av båtreisende langs kysten
‐ undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5 juli‐5 august 2011
Framtidskyster
Undersøkelsen har blitt gjennomført i perioden 5 juli‐5 august 2011 i Agder
‐ spørreundersøkelser til fritidsbåtreisende ‐ 369 informanter
‐ kvalitative intervjuer av båtreisende langs kysten
Vest‐Agder Fylkeskommune er involvert i Interreg IVA‐prosjektet Framtidskuster – Hålbar utveckling i kustsamhälen, et prosjekt som har blitt utviklet gjennom et samarbeid med forskere fra Agderforskning, Lunds Universitet og København Universitet. Formålet med Framtidskyster er å arbeide med bærekraftig utvikling av kystområdene i det såkalte ÖSK‐triangelet, Öresund, Kattegatt og Skagerakk.
‐ en utredning av fritidsbåtturismen i regionen gjennomført i 2011. I dette prosjektet har Agderforskning gjennomført en utredning av fritidsbåtturismen i Agderfylkene, med hovedvekt på Vest‐Agder. Risør havn
Arendal gjestehavn
Tollbodbryggen
Farsund gjestehavn
Båly havn, Sprangereid gjestehavn
Grimstad gjestehavn
Lillesand gjestehavn
Kristiansand gjestehavn
Grønningen fyr
Mandal havn
«Sørlandet forbindes i hovedsak med reiseliv og turisme – og vekker stor reiselyst hos landets befolkning. Imidlertid har Sørlandet en påfallende utfordring knyttet til å profilere seg som et attraktivt sted for å arbeide eller å studere. Det er hele 95 prosent av landets befolkning som mener Sørlandet er et fint reisemål. Vakker natur er den enkeltfaktoren som skårer høyest av de spørsmålene som er stilt om regionen».
Fra Omdømmebarometeret (Ordkraft 2009)
Turisme er en betydelig næringssektor på Agder.
Turisme er en betydelig næringssektor på Agder.
Petter Dybedal (2006) ved Transportøkonomisk institutt.
Økonomiske ringvirkninger for Aust-Agder og Vest-Agder viser at
turistenes konsum i Agderfylkene i 2005 utgjorde, i snitt, litt over fire
milliarder kroner. Indeksregulert for 2010 utgjør dette rundt 4,5 milliarder
kroner. 4650 personer var sysselsatt som følge av turistenes
etterspørsel.
I Dybedals undersøkelse er det anslått at fritidsbåtturismen gir en
inntekt på 65 millioner kroner i året. Indeksregulert er det nærmere 73
millioner kroner i 2010.
Elisabet S. Hauge (2011), Agderforskning og Usus
Dersom Usus informantene har estimert forbruket sitt riktig, er det
grunn til å anta at bedrifter som opererer innen reise og kulturliv på
Agder har økt sin omsetning. I Usus undersøkelsen ble estimerte
informantene eget forbruk. Dersom de har estimert riktig så er de totale
Usus gjestestrømmene estimert til 5,6 milliarder kroner under
sommerens høysesong.
35
30
25
20
15
Østlandet
Telemark
Hordaland/Rogaland
10
Resten av landet
Agder
5
0
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Utenbordsmotor
Innenbordsmotor
Seilbåt
80
70
60
50
40
30
20
10
0
3 %
3 %
Alene
41 %
53 %
Sammen med
andre voksne
Sammen med
andre voksne og
barn
Utenbordsmotor
Innenbordsmotor
Seilbåt
80
70
60
50
40
30
20
10
0
3 %
Utenbordsmotor
Innenbordsmotor
Seilbåt
3 %
Alene
25 %
41 %
53 %
19 %
Sammen med
andre voksne
Sammen med
andre voksne og
barn
56 %
0 til 499 999
500 000‐ 1 mill.
over 1 mill.
80
70
60
50
40
30
20
10
0
3 %
Utenbordsmotor
Innenbordsmotor
Seilbåt
3 %
Alene
25 %
41 %
53 %
19 %
Sammen med
andre voksne
Sammen med
andre voksne og
barn
56 %
0 til 499 999
500 000‐ 1 mill.
over 1 mill.
Den typiske fritidsbåtturist i Agder er en mann i 40‐årsalderen som representerer en husholdning med en årsinntekt på 5‐800 000 kroner. Han er fra Agder, Vestlandet eller Østlandet og reiser i følge med en eller flere andre voksene. Båten har innenbordsmotor, og han overnatter i båten. Halvparten av tiden tilbringer han i naturhavner, resten i gjestehavner.
Menn er kaptein og skipper, damene matroser
I Norge er ni av ti fritidsbåter registrert på menn (SSB 2001, 2003). Her er det mange (menn) som viser til det de kaller ”Rederinnen”. Dersom mannen vil ha ny og større båt må det legges fram for henne som så har rett til å nekte.
Estimert feriebudsjett 2011
Forbruk siste 24 timer
Forbruk denne turen
Usus‐undersøkelsen (gjennomsnitt per
informant)
22 148
Ingen data
9 368
per informant)
31 341
1 871
13 715
Seilbåtturistene
28 638
1 729
11 861
Folk i båt med innenbordsmotor
33 302
1 886
15 381
Folk i båt med utenbordsmotor
25 566
1 529
9 056
11 564 829
690 399
5 060 835
Fritidsbåt undersøkelsen (gjennomsnitt
Fritidsbåtundersøkelsen
(estimerte
nøkkeltall for de 369 respondentene)
Snittet for overnatting i gjestehavn var blant respondentene 2,3 netter. Informantene brukte i snitt 1862 kroner i løpet av de siste 24 timer da de svarte på spørreskjemaet. Dersom en tenker seg att alle 1480 gjestehavnenes båtplasser i Agder er fulle i 31 dager, tilsvarer det en estimert verdi på 85,4 millioner kroner. 4 %
4 %
20 %
8 %
64 %
Dagstur
Weekend
1 uke
Lenger
Ikke oppgitt
Hvorfor Sørlandet?
7
6
5
4
3
2
1
Annet
Være på hytta
Gjennomreise
Mangfoldet av
attraksjoner
Besøke venner og Oppleve havna jeg er
kjente
i nå
Oppleve
skjærgården
Nyte sol og sommer
4 %
4 %
20 %
8 %
64 %
Dagstur
Weekend
1 uke
Lenger
Ikke oppgitt
Informantene i undersøkelsen gav terningkast 5,4 i gjennomsnitt for hvordan de opplever Sørlandskysten. Halvparten av informantene gir altså Sørlandet terningkast 6! Ikke så rart da at reisende i fritidsbåt ferierer lenge på Sørlandskysten. To av tre informanter hadde en båttur som varte lengre enn en uke. Bare 12 prosent av informantene fortalte at denne båtturen var deres første på Sørlandet. For de aller fleste har altså båtferie langs Sørlandskysten blitt en rutine. Hit kommer de sjøfarende for å nyte sol og sommer og (gjen‐)oppleve skjærgården. 98 prosent sier at de vil feriere i båt langs Sørlandskysten igjen, og 99 prosent vil anbefale en slik ferie til andre!
I snitt blir de i havnene i 2,3 netter. De viktigste motivasjonene for å velge havner er at havneplassene er gode, ro og sikkerhet er på et tilfredsstillende nivå, og at det er godt renhold og vedlikehold. Generelt scorer havnene ganske bra på kvaliteten på ulike elementene som har innvirkning på opplevelsen av havnene, men det er gode muligheter for bedring for flere av havnene. Kristiansand havn
Friheten til sjøs
Enig
Uenig
Jeg skal til et bestemt sted og bruker båten til transport
Jeg liker å kjøre fort
Jeg er opptatt av kulturhistoriske steder
Det er lett å finne naturhavner
Jeg føler meg fri
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 % 100 %
Friheten og nærheten til naturen virker forlokkende på fritidsbåtturisten og bidrar til å trekke han ut i båten. På havet kan den reisende leve i pakt med natur, vær, sol og vind. Det inkluderer å bestemme selv hvor turen går, når man vil stoppe, hvor man vil stoppe, hvem man vil reise med og så videre. De aller fleste føler seg trygge til sjøs, men ønsker samtidig at politi skal bli mer synlige på sjøen. «Det som gjør båtlivet så interessant er selvsagt det frie, friske livet du føler når en er på sjøen, og så all den vekslende natur og vær med sol, regn og storm». Etter båtturen
Uenig
Enig
Oppstemt og glad
Mine forventninger er innfridd
Opplevelsene kan finnes overalt
Sørlandet møtte ikke mine behov tilstrekkelig
Positiv, men "once in a lifetime"
Ikke verdt pengene
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 % 100 %
Fritidsbåtturismen på Sørlandet
Prosjektrapport nr. 12/ 2011
Line Grønstad og Elisabet S. Hauge
http://www.agderforskning.no/reports/rapp_fritids
bat.pdf