Transcript Hvilke forhold kan bidra til å øke nytteverdien for brukere på et

Fakultet for helsefag
Institutt for atferdsvitenskap
Studieprogram:
Bachelor i vernepleie
Skriftlig individuell eksamen
BACHELOROPPGAVE
Emne: Vern3900
Kull: H10L
Eksamensdato: 16 mai. 2013
Norsk tittel:
Hvilke forhold kan bidra til å øke nytteverdien for brukere på et kommunalt lavterskel
dagsenter for mennesker med psykiske lidelser?
Engelsk tittel:
Which conditions may increase the value for users of a minimum municipal facility for
participants with psyciatric diagnoses?
Navn på student (er) som har utarbeidet oppgaven:
Kristin Denise Serville
0
Sammendrag
Hensikten med denne studien er få kunnskap, innsikt og dypere forståelse om hvilke forhold
som kan bidra til å øke nytteverdien for brukere på et lavterskel kommunalt dagsenter for
mennesker med psykiske lidelser. Det har blitt benyttet anerkjente tilnærminger som
spørreundersøkelse og intervju for å få bedre forståelse for brukerens livsverden. Studien
ønsker å få frem den subjektive erfaringen og opplevelsen gjennom brukerens perspektiv.
Funn i fra studien, bakgrunnslitteraturen og forskning peker på at betydningen av å være
bevisst på at tiltak og mål har fokus på brukermedvirkning, motivasjon og nødvendig
tilretteleggelse for å øke nytteverdien. Det går frem i flere studier at for å ivareta brukernes
behov bør man fremme mestring som øker motivasjon og livskvalitet. Funnene viste at
mennesker med psykiske lidelser i større grad har et behov for å oppleve dagene med
lystbetonte aktiviteter.
Nøkkelord : Psykisk helsearbeid, dagsenter, tilrettelegging, brukermedvirkning,
helsefremmende, lavterskeltilbud, livskvalitet, mestring.
Innledning
Verdens Helseorganisasjon definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet
selv kan realisere muligheter, håndtere stress-situasjoner, arbeide på en produktiv måte og har
mulighet til å bidra i samfunnet. Psykisk helse er avgjørende for livskvalitet, mellommenneskelige forhold og er langt mer enn fravær av sykdom (Folkehelseinstituttet, 2011).
Betegnelsen psykiske lidelser benyttes når symptomb
karakter at det stilles en diagnose som for eksempel depresjon, ADHD, schizofreni eller
bipolar lidelse (Folkehelseinstituttet, 2011). Det understrekes videre at det gjennom
strukturerte kliniske intervjuer og observasjoner, registreres psykiske lidelser etter bestemte
diagnosekriterier. Her benyttes internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD eller Diagnostic
and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM, som er utarbeidet av den amerikanske
psykiatriforeningen (Folkehelseinstituttet, 2011). Psykiske lidelser handler om individets
tanker og følelser, og hvordan individet oppfatter sanseinntrykk som til sammen skaper indre
konflikt (Herheim & Langholm, 2006).
1
Nytteverdi defineres i form av hvilke forhold som ligger til rette for at tilbudet ved et
kommunalt lavterskel dagsenter for mennesker med psykiske lidelse skal være optimalt.
Videre kan nytteverdi på samfunnsplan avdekke generelle og spesifikke betingelser for
livskvalitet (Hanestad & Wahl, 2003).
Siri Næss (2001) er en av flere som har definert begrepet livskvalitet. Hun hevder at i hvilken
grad en person er aktiv, har samhørighet, har selvfølelse og har en grunnstemning av glede, er
avgjørende i forhold til at en person har det godt og har høy livskvalitet. Videre foreslår Næss
(2001) begrepet livskvalitet som psykisk velvære og er relevant for mennesker med psykiske
lidelser. Askheim (2003) fremhever at begrepet livskvalitet er et vagt begrep som mange
snakker om, men ikke vet betydningen av. Tatt i betraktning av at begrepet livskvalitet er
vanskelig å definere og operasjonalisere, eksisterer det enkelte objektive forhold
materielle forhold som helse, utdanning og
sysselsetting. Askheim (2003) deler videre begrepet opp i fire ulike dimensjoner som sosial
deltagelse, verdsetting, mestring og frigjøring.
Erfaringer viser at for å oppnå slike dimensjoner for mennesker med psykiske lidelser,
iverksettes definerte helsefremmende tiltak for å bedre allmennhelse (Herheim & Langholm,
2006). I utredningen ”F
” beskrives det at helsefremmende arbeid
innebærer å fylle på med ting som er gode og positive, som gjør at man får det bedre (NOU
1991:10, 1991). Verdens Helseorganisasjon forklarer begrepet helsefremmende som
prosessen som setter folk i stand til å få økt kontroll og forbedring av helse. Videre fastslo
Stortinget i St. meld. nr. 37 (1992-93) at forebygging av mentale lidelser og psykososiale
problemer skal være et hovedsatsingsområde i helsefremmende og forebyggende arbeidet
(Regjeringen, 1998).
Sentralt for helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, er opptrappingsplan for
psykisk helse (1999-2008) St. prp. nr. 63 (1997-98). Den tar utgangspunkt i å styrke tjenester
for voksne mennesker med psykiske lidelser (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).
Proposisjonen er stort sett bygd på St. meld. nr. 25 (1009-97) ”Å
”, som
påpeker at mennesker med psykiske lidelser, som er utenfor arbeidslivet ofte trenger ulike
aktivitetstilbud på dagtid. Dagsenterets hovedmål er basert på frivillighet og at brukerne kan
finne glede med felles samvær og ulike aktiviteter på gruppebasis (Regjerningen, 1997).
2
I følge Helsedirektoratet (2008) skal verdigrunnlaget av tjenestetilbud på lavt nivå resultere i
å fremme uavhengighet, selvstendighet og mestring av eget liv. Lavterskeltilbud defineres
som et sekundærtiltak og tilbys mennesker med psykiske lidelser for å hindre at problemer
vedvarer eller videreutvikles (NOU 2009:22, 2009). Tjenestene tilbyr kort ventetid, kort
saksbehandling og man skal slippe henvisning. Dette viser seg å gi helsemessig og
samfunnsøkonomisk gevinst (Regjeringen, 2009).
For å innfri myndighetenes forpliktelser i psykiske helsevern, bekreftes det i rapporten ”Ø
b
” at det benyttes alternative behandlingsformer utover de
mer tradisjonelle (NOU 2011:9, 2001). Med fokus på et inkluderende samfunn og
brukerrettigheter er det blitt utviklet og tatt i bruk Empowerment- og nettverksmodeller med
god effekt. Enkeltindividet gis da
valg for hvordan eget
liv skal leves, hevder Askheim (2003). Denne tilnærmingen knyttes til tanken om rettigheter
for alle borgere og er sentral i Empowerment-tenkingen (Askheim 2003). Det anses derfor
hensiktsmessig å bistå profesjonelt for at tjenesten mestres. Spørsmålet er hvem som skal
definere hjelpen og hvordan den skal utføres (Askheim 2003, NOU 1998:18, 1998).
Det er et politisk ønske i Norge og i følge Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) et
kommunalt ansvar å tilrettelegge profesjonell bistand i forbindelse med dag- og
aktivitetstilbud for innbyggerne som trenger det. For å få kunnskap om hvilke tiltak som er
hensiktsmessig trengs det mer forskning for å kartlegge hvordan tilbudet best kan
gjennomføres. Det som er avgjørende for gode resultater, er at mennesker med psykiske
lidelser selv medvirker i forskning (Austvoll-Dahlgren, Forsetlund, Munthe-Kaas & Kirkehei,
2012). På den måten kan man se hvilke utfall brukerne mener er viktige, hevder forfatterne
videre. Videre fremheves det behov for ytterligere studier av god metodologisk kvalitet slik at
det med større tillit kan konkludere at dagsenterbruk har god effekt (Austvoll-Dahlgren et al.,
2012).
Problemstillingen er her avgrenset til å gjelde mennesker over 18 år med psykiske lidelser
som er aktive på et kommunalt lavterskel dagsenteret hvor jeg var i praksis, og dannet
grunnlag for studien. Der er valgt å konkretisere temaet gjennom følgende problemstilling:
”Hvilke forhold kan bidra til å øke nytteverdien for brukere på et kommunalt lavterskel
dagsenter for mennesker med psykiske lidelser?”
3
Metode
For å belyse problemstillingen er det benyttet en metodetriangulering med bruk av
spørreundersøkelse og intervju der dataene tilstrebes å utfylle hverandre (Dalland, 2008).
Spørreundersøkelsen innebærer en kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Her i form av et
delvis strukturert spørreskjema, kombinert med fastsatte svaralternativ og åpne spørsmål.
Videre ble det benyttet en kvalitativ metode med delvis strukturerte intervjuer med strategisk
utvalg av informanter.
Planlegging og utføring av spørreundersøkelsen.
Deltagende observasjon i miljøet og samtaler med ansatte og brukere dannet grunnlag for å
utarbeide spørreundersøkelsen. Virksomhetssted som er valgt er et kommunalt lavterskel
dagsenter for mennesker med psykiske lidelser. Der arrangeres forskjellige tilrettelagte
aktiviteter og de har mellom tjuefem til femti personer som kommer innom på en vanlig dag.
Det var i hovedsak tre kriterier som dannet grunnlaget for utvalget av informanter til
spørreundersøkelsen. Kriteriene er valgt ut i fra hvilke betingelser som eksisterer for å kunne
benytte senteret. For det første måtte brukerne være aktive per i dag. For det andre måtte de
ha eller hatt psykiske lidelser og sist bestå av både menn og kvinner fra alderen 18 år og opp.
Det ble utarbeidet et introduksjonsbrev som beskrev hensikten med studien og informasjon
om personvernhensyn som innebærer at ingen informasjon kan spores tilbake til sted eller
enkelte personer, etter retningslinjer fra Personopplysningsloven (2000). Dette ble lagt ved
spørreundersøkelsen og levert til femti brukere som i sin helhet ble besvart skriftlig og levert i
en låst postkasse. Videre ble det utarbeidet et delvis strukturert spørreskjema som i all
hovedsak var relatert til emnene innflytelse, tilrettelegging og helsefremmede effekter. Disse
emnene er forankret med dagsenterets mål og virksomhetsplan. I spørreskjemaet måler de
første spørsmålene tilretteleggelse. Her er det fremsatt påstander om opplevelsen av hvordan
tilretteleggelsen er i forhold til tilbudet som gis på dagsenteret. Påstandene omhandler hvilke
aktiviteter som foretrekkes og hvorfor, dagsentertilbudets betydning, betydning av aktivitet i
felleskap, betydningen av personalet, betydning av miljø, inneklima og fasade og hvordan de
foretrakk at aktivitetene ble utført. Spørsmål omhandler videre opplevelsen av innflytelse og
fremståtte påstander som respondenten blir bedt om å ta stilling til. Påstandene omhandler
deres opplevelse og i hvilken grad de har valgmuligheter og medvirkning til aktiviteter,
innfrielse av ønsker og behov, informasjon og opplysninger, beslutninger av tjenesten,
4
mulighet for endring og utviklingsarbeid og brukerråd. Spørsmålene mot slutten omhandler
respondentenes synspunkter på helsefremmende effekter et dagsenter kan gi. Her kommer
påstander som omhandler deltagelse, kommunikasjon, sosialisering, måltider, rus, mestring og
egenutvikling samt fysiske og psykisk helse. Avslutningsvis ble det valgt å ha åpne spørsmål.
Det var for å gå dypere inn i temaet og for at respondenten kunne beskrive med egne ord det
de erfarte betydningsfullt, utover det spørreskjemaet fanget opp.
Planlegging og gjennomføring av intervju
I denne fasen ble det foretatt et strategisk utvalg av informanter, som innebærer at de både
kan og vil uttale seg om emnet (Dalland, 2008). Utvalget hadde samme målgruppekriterier og
virksomhetssted som ved spørreundersøkelsen. De fem som ble plukket ut hadde lang fartstid
på senteret, og ved denne tilnærmingsmetoden kom det frem ytterligere erfaringer og mer
dyptgående svar (Dalland, 2008). Det ble valgt en delvis strukturert intervjuguide der temaene
som ble tatt opp i samtalen på forhånd var fastslått, og i stor grad styrte samtalen.
For å få svar på problemstillingen om hvilke forhold som kan bidra til å øke nytteverdien for
brukere på et dagsenter for mennesker med psykiske lidelser ble emnene innflytelse,
tilretteleggelse og helsefremmede effekter valgt. Det ble avtalt tid med informantene og
benyttet et rolig, egnet sted for intervju. De ble informert skriftlig og muntlig om at dataen ble
taushetsbelagt etter retningslinjer fra Helsepersonelloven (1999). Alle data ble anonymisert og
oppbevart i et låsbart skap under arbeidet og siden makulert. Som hjelpemiddel
strukturere intervjuforløpet med emner og svar på spørsmålene ble uttalelsene fortløpende
j
E
ø
j
b
kommunen kan informere bedre om
ø
æ
”
?”, ”
b
?”
?” V
”
ble det benyttet en del
oppfølgerspørsmål for å komme i dybden. Eksempler på disse er ”
eksempler til dette?”, ”
utdype dette nærmere?”
”hvorfor er dette viktig for deg?”
Materialet som utmerket seg i fra spørreundersøkelsen og intervjuet ble analysert og vurdert
ut i fra de konkretiseringene som fremkom fra informantene. En videre presentasjon av
drøfting og resultater vil gjennomføres i tråd med hovedområdene som lå til grunn i
spørreundersøkelsen og intervjuene.
5
Presentasjon og drøfting av funn i fra undersøkelsen
Hvordan bør det tilrettelegges på et dagsenter for mennesker med psykiske lidelser?
Aktiviteter, miljø og personalets betydning
På spørsmålet som omhandlet hva informantene foretrakk å gjøre av aktiviteter, fremkom det
fra spørreundersøkelsen at 75% benyttet aktivitetene som tilbys på selve senteret. Dette er
aktiviteter som pc-bruk, håndarbeid, kortspill, yoga, keramikk, treningsstudio, musikk,
kortvarige kurs, måltider og sosialt samvær. 19% trivdes best med å komme for å oppholde
seg på senteret og resterende 6% foretrakk å gjøre aktiviteter som foregikk utenfor senteret.
Aktiviteter som kan nevnes her er badminton, innebandy, svømming, turer og uteaktiviteter.
Sosial- og helsedirektoratet (2005) påpeker at det fremkommer god dokumentasjon for
effekten av fysiske aktiviteter som behandlingsmetode ved psykiske lidelser som milde,
moderate former for depresjon, kronisk tretthetssyndrom, depresjoner, panikklidelse,
generaliserende angstlidelser, schizofreni og konversjonslidelse. Det understrekes videre at
tiltak for fysiske aktiviteter bør tilrettelegges og utføres av personell med idrettsfaglig
bakgrunn og kompetanse (Sosial og helsedirektoratet, 2005).
Som svar på spørsmålet om hvorfor det var viktig for informanten å være aktiv på senteret,
kom det frem at 63 % fikk muligheten til å ha et sted å være på dagtid, 22 % at de kunne drive
med noe de ønsket. Videre besvarer 12% at de hadde en større mulighet til å bli sett og hørt
og resterende 3 % var usikre. Fra intervjuet nevnte flere at det var viktig at de fikk et tilbud på
dagen og at aktivitetene var lagt til rette slik at de kunne følge sitt eget tempo og nivå. De
fortalte også at det var viktig at aktivitetene ikke var konkurransebetont, slik at alle fikk
muligheten til å føle seg vel og følte mestring. En av informantene beskrev det slik; ”Jeg liker
å vite at jeg kan komme hver dag og fylle dagen med den aktiviteten jeg vil”. Videre beskriver
en annen informant; ”Det er viktig for meg at tilbudet er gratis og frivillig, for da kan jeg
komme uansett hvordan dagsformen min er”.
Spørsmålet som handlet om informanten best likte å utføre aktiviteter i felleskap med andre,
svarte 59% at de mestret aktiviteter bedre utført i felleskap og 41 % at dette ikke spilte noen
rolle. En informant forteller; ”Det har hjulpet meg å bli kvitt min sosiale angst ved å gjøre
aktiviteter med andre som har en tilsvarende situasjon som meg”. Hovedmål om
tilrettelegging ved et dagsentertilbud er at mennesker som har eller har hatt psykiske lidelser
har en arena som kan skape trygghet, trivsel, mestring og vekst. Det som fremgår som et
6
effektivt tilbudet ved et dagsenter for mennesker med psykiske lidelser er sosialt felleskapet,
fysisk aktivitet, kunst og kultur (Sosial- og helsedirektoratet, 2005). Dette kan sees i
sammenheng med Næss (2001) som definerer at en grunnstemning av glede sees i
sammenheng med fravær av uro, bekymringer og smerte. Og at livskvalitet dreier seg om
fysiske, psykologiske, sosiale og eksistensielle sider ved livet (Næss, 2001). Andre
behandlingstilbud og forebyggende tiltak som har god effekt for mennesker med psykiske
lidelser, er kontakt og arbeid med dyr, planter, kosthold og musikk. Dernest fokuseres det på
veiledning i form av støttesamtaler og informasjon (Borge, Martinsen & Moe, 2011 ; Tveiten,
2008). Aktivitetene krever ikke omfattende kompetanse for å etablere eller utføre, men i følge
Sosial og helsedirektoratet (2005) bør ikke ambisjonsnivået legges for høyt.
I forhold til spørsmålet om hvor viktig det var for informanten at ansatte var deltagende og
tilstede når de utførte en aktivitet, viste data at 56 % mente det var svært viktig, 38 % mente
det ikke var viktig og 6% var usikre. På spørsmålet om hvordan informanten følte seg
ivaretatt av personalet svarte 69 % at det var veldig bra og 31 % at det kunne vært bedre.
Fra intervjuet nevner en informanten slik rundt tilsvarende spørsmål; ”Det føles støttende,
trygt og motiverende å bli sett og pratet til av de ansatte. Det gir større sjanse for å få lyst til
å komme tilbake en annen dag”. En annen sier at det er forpliktende når en ansatt registrerer
at man møter opp og sier; ”Spesielt er dette viktig når jeg har lagd mål som er en del av min
individuelle plan”. Videre kom det fram at det var hensiktsmessig med mer enn en tilstede
ved aktiviteter, da det kunne være behov for hjelp eller oppsto utfordrende situasjoner.
I følge Sosial- og helsedirektoratet (2005) er tilretteleggelse med god oppfølging og
tilstedeværelse, er personalet avgjørende for at tilbudet skal lykkes. Herheim & Langholm
(2006) vektlegger at aktivitetene bør tilrettelegges riktig i forhold til brukerens ressurser.
Tilbudet vil da være forebyggende behandling, rehabiliterende samt begrense sykdom og
lidelser. Slikt arbeid støtter betydningen av nødvendig tilretteleggelse som fremkommer i
regjeringens St. meld. nr. 25 Ӂ
” (1996-97). Aktivitetene bør tilrettelegges
etter brukerens ønsker slik at de opplever å mestre dem (Askheim, 2003). Videre er miljøet en
faktor som bør være anerkjennende i den betydning av at alle føler seg respektert og verdsatt.
Sosial- og helsedirektoratet (2005) mener brukernes problematikk og behov er individuelle.
Tatt i betrakting at det ikke kreves noen spesifikk yrkesgruppe ved tilretteleggelse av enkelte
aktiviteter, er arbeidsgiver ansvarlig for at det eksisterer profesjonell kompetanse. Halvorsen,
7
Holthe & Tetlie (2007) retter oppmerksomhet mot at personalet og riktig tilrettelegging har
positiv innvirkning på brukernes liv og psykiske helse.
På spørsmålet om hva informanten mente om innredning, innemiljø og fasade svarte 44 % at
de var tilfreds slik senteret var, 41 % mente senteret hadde behov for oppussing, for at det
skulle være tilfredsstillende, 12 % at det var svært viktig og 3 % at omgivelsene ikke var
viktig. En av informantene forteller i intervjuet at; ”Det er viktig for meg at møbler, bruksting
og utstyr er bra siden jeg er der så ofte og for å få utført den aktiviteten jeg ønsker”. En
annen sier; ”Når man er der så ofte så er det jo hyggelig at det er ”hjemmekoselig” rundt
seg. Jeg liker fine bilder, lyse fargesammensetninger og praktisk inndeling av møbler”.
Halvorsen, Holthe & Tetlie (2007) belyser at dagsenterets fysiske utforming, innemiljø og
innredning har betydning på brukerens psykiske helse. En fornuftig måte å konkretisere
brukermedvirkning på er å la brukerne være med i valg av fargesetting, utsmykking,
møblering av bygningen som benyttes til dagsenteret, fremhever forfatterne videre.
Hvilken betydning har det for mennesker med psykiske lidelser å kunne ha innflytelse
på et dagsenter?
Brukermedvirkning
På spørsmålet som omhandlet i hvor stor grad informanten føler de har innflytelse på senteret,
i forhold til valg og ønsker svarte 56 % i noen grad, 16 % i stor grad, 13 % at de er usikre, 9
% i ingen grad og 6 % i liten grad. Fra intervjuet mente de fleste at de hadde stor innflytelse i
forhold til valg av aktiviteter, ønsker og behov. En forteller; ”Vi har ofte brukerstyrte møter
hvor vi tar opp aktiviteter til vurdering og vi får ofte gjennomslag”. Videre forteller en annen
informant; ”Det er enkelt å snakke til de ansatte og de er åpne for meninger og prøver å
imøtekomme våre ønsker. Videre ble det nevnt at; ”I og med at det er frivillig og stort utvalg
av aktiviteter får jeg muligheten til å velge fritt. Dermed får jeg også velge hvem jeg vil ha
rundt meg av ansatte og brukere”. Samtalen og imøtekommelsen ved oppstart av tilbudet,
mente de var bra og informativt. Noen av informantene retter oppmerksomhet på den store
tryggheten det ga å bli møtt på den måten som ny bruker. Det å ble møtt med høflighet og
respekt av personalt hadde stor betydning. Noen mente dette kunne være avgjørende for å
benytte tilbudet videre. I forhold til råd, hjelp og veiledning til egne vansker, følte de fleste at
personalet prioriterte dette på tilfredsstillende måte.
8
Ved spørsmålet som omhandlet hvor godt opplyst det var i kommunen om dagsenterets
funksjon og tilbud, var 72 % lite fornøyd, 24 % meget fornøyde og 4 % usikre. I intervjuene
mente mange det var lite informasjon om tilbudet eksistens. Det kom fram at de fleste hadde
kommet i kontakt med senteret igjennom andre brukere eller tilfeldigheter. En informant sier;
”Det hadde vært fint om det kunne vært mer informasjon og anbefaling om dagsentertilbud
hos fastlegen, Nav, på arbeidssentra, ved hjemmetjenesten eller hos psykologer. Jeg er sikker
på at flere hadde brukt senteret da”. Ved alle aktivitetstilbud er medvirkning fra brukerne
avgjørende. Mestring er en sentral verdi og en overordnet målsetting, som tidligere belyses i
opptrappingsplan for psykiske helse (2002-2008). Dette skal bidra til å fremme selvstendighet
og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser (Storm, 2009; Regjeringen,
1998-99). Brukermedvirkning er formalisert i Pasient- og brukerrettighetsloven (1999) og tar
utgangspunktet i at enkeltpersoner skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for utforming
av tjenesten (Bredland, Linge og Vik, 2011). I samarbeid med enkeltbrukere og
organisasjoner bør kommunen finne egnede virkemidler for å øke brukerkompetansen. Herav
kommer også dagsentrenes retningslinjer og mål, som er å øke egenutvikling og vekst (Sosialog helsedirektoratet 2005).
Ved endring og utviklingsarbeid er det viktig at yrkesutøveren behandler brukerne på en
respektfull og likeverdig måte. I følge Skau (2005) er dette også en måte å ivareta
brukermedvirkning. Sosial- og helsedirektoratet (2005) påpeker at kommunen bør velge
brukerrepresentanter i avgrensede råd og utvalg i form av faste brukerepresentantmøter. På
den måten etableres brukerråd der brukene kan medvirke i utformingen av tjenestetilbudet.
Storm (2009) tydeliggjør at jevnlige brukermøter kan benyttes til å forme nye ideer for
gjøremål. Dette er viktige arenaer hvor brukerne får informasjon og innflytelse på hva som
skal være tilgjengelig og hva de kan forvente skal skje på senteret, og støtter videre det
informantene fortalte i undersøkelsen. Personalet bør her sørge for å ta tak i brukerens ønsker,
være respektfulle og åpne for ideer (Storm, 2009). Gjennom dagsenterets praksis søker en å
møte brukerens behov, og å bygge på deres interesser og synspunkter. Det å kunne velge
aktivitet er ” ø
”
b
Dette innebærer også muligheten til ikke
å måtte velge noe. For de ansatte på et dagsenter medfører dette å lage valgsituasjoner ut fra
brukerens potensiale og evne til medvirkning. Man bør ta utgangspunkt i brukerens sterke
side og finne behovet brukeren har, for å prøve å etterkomme dette. Funn fra undersøkelsen
støtter videre opp Storm (2009) sine uttalelser om at det er hensiktsmessig at brukere på et
dagsenter har muligheter til å velge hvem av personalet de ønsker å søke hjelp hos.
9
Videre satses det på å tilrettelegge virksomhet for selvhjelpsarbeid ved kommunale lavterskel
dagsentera. Dette er nødvendig da det bygger på egenmotivasjon, aktiv deltagerrolle og den
enkeltes ansvar for å gjennomføre egen hverdag. Brukeren skal i stor utstrekning få
innflytelse i alle faser av arbeidet. I tråd med funn fra undersøkelsen, fremhever også
Halvorsen, Holthe & Tetlie (2007) betydningen av førstegangsmøtet og informasjonen som
gis på dagsenteret, som et vesentlig forhold for å ivareta brukermedvirkning. Det ligger en
forståelse av at når en arbeider nært brukere bør det tilrettelegges med personal som innehar
kompetanse og arbeider profesjonelt etter yrkesetiske retningslinjer. Yrkesutøverens
væremåte og erfaringsbakgrunn legger føringer på hvordan det faglige arbeidet utføres
(Røkenes & Hanssen, 2012). Sentralt i psykisk helsearbeid er også relasjonskompetanse, som
innebærer kunnskap om relasjon til kollegaer, brukere og pårørende. Det er følgelig
betydningsfullt med kunnskap om kommunikasjon, samarbeid, konflikthåndtering samt
veiledning (Lingås og Herheim, 2008 ; Skau, 2005).
Hvilke helsefremmende effekter kan et dagsenter gi til mennesker med psykiske
lidelser?
Deltagelse og kommunikasjon
På spørsmålet som omhandlet om informanten får dekket sitt sosiale behov på dagsenteret
svarte 65 % ja, 19 % at de var usikre og 16 % nei. Fra intervjuet kom det uttalelser som; ”Det
er kun på dagsenteret jeg er sosial. Jeg har alle vennene mine der og kan være meg selv”. En
annen informant forteller: ”Jeg er deltagende med mange aktiviteter på dagsenteret og det er
mange jeg liker å snakke med. Dette er avgjørende for min trivsel”. Funn i fra undersøkelsen
viser videre at flertallet mente det var avgjørende at andre brukere var i tilsvarende situasjon
som en selv. På den måten var det en felles forståelse for vansker og væremåte og enklere å
være seg selv. Det å slippe å ta seg sammen, følte mange var en stor trøst. Dette medførte
videre til at flere fikk innfridd ønsker samt økt selvfølelse og selvtillit. Borge, Martinsen &
Moe (2011) beskriver sosial støtte og samvær som opplevelser slik at en føler seg likt,
ivaretatt og verdsatt. I tillegg vil det styrke tilhørlighet av et nettverk med kommunikasjon og
gjensidige forpliktelser. Andre faktorer som forklarer positiv effekt av sosial støtte er at
stressituasjoner blir forhindret. Følgelig bidrar det til en revurdering av situasjoner, slik at
helserisiko reduseres (Borge et al., 2011).
10
Røknes & Hanssen (2012) mener betydningen av deltagelse og god kommunikasjon med
andre mennesker kan det dreie seg om å leve seg inn i andres tilværelse eller verden. Det
skaper videre opplevelsesfelleskap, relasjonsbygging samt det å våge å være i utfordrende
situasjoner. Isolering, grubling og passiv tilværelse kan medføre at helsetilstanden til
mennesker med psykiske lidelser blir dårligere. Distraksjon ved opplevelser og aktiviteter kan
bidra til å engasjere sinnet bort fra negative tankemønstre. Flere studier rapporterer at
deltagelse i gledesfylte aktiviteter, forebygger fysisk og psykisk helse (Borge et al., 2011). En
rekke aktiviteter benyttes for å fremme glede og gir økt mestring og engasjement og støtter
erfaringene informantene hadde i undersøkelsen. Videre gir det økt aktivitet og underbygger
tidligere nevnte bestemmelser Stortinget vedtok i St. meld. nr. 37 (1992- 93) om
hovedsatsningsområde i helsefremmende og forebyggende arbeid (Regjeringen, 1998).
Kommunikasjon er en aktivitet hvor formålet er å formidle informasjon (Eide & Eide, 2008).
All god kommunikasjon fordrer at partene viser hverandre respekt og anerkjennelse. Dette
danner grunnlag for et tillitsforhold som er helt nødvendig i en kommunikasjonssituasjon. For
å kunne yte forsvarlige tjenester og krav som stilles til alt helsepersonell i Norge, er det en
forutsetning å inneha kompetanse om god kommunikasjon. I forhold til mennesker med
psykiske lidelser må en ta hensyn til å snakke rolig, ikke gi for mye informasjon på en gang
og ikke praktisere fagspråk. Videre er det nødvendig å bruke tid til aktiv lytting og la
brukeren oppleve å bli hørt og respektert ut i fra sin virkelighetsoppfatningen (Eide & Eide,
2008; Lingås & Herheim, 2008). God kommunikasjon krever at yrkesutøver reflekterer over
egne handlinger og forståelse og samhandler på en måte som ikke er krenkende mot andres
integritet og selvbestemmelsesrett (Røkenes & Hanssen, 2012). Svare (2008) beskriver ”
” som verdiladet og tar utgangspunktet i den situasjonen brukeren befinner seg.
Forfatteren vektlegger at samtalen gir brukeren en opplevelse av å bli tatt på alvor og får dem
til å føle seg verdifull. Samtalen kan være en metode som gir brukeren mulighet til mestring
ut fra egne ressurser og styrker selvbilde (Svare, 2008 ; Tveiten, 2008).
Kosthold og sosialisering
Når det kom til spørsmålet om informanten syntes det var hyggeligere å spise måltider i
felleskap svarte 70 % ja, 23% nei og 7% at de var usikre. Fra intervjuet forteller en informant;
”Jeg pleier å droppe måltidene når jeg er hjemme alene, men appetitten øker når jeg spiser
med andre. Dagsenteret serverer billig, variert og god mat”. En annen informant forklarer at
senteret bevisst ble brukt som en arena for å være sosial og sunne fellesmåltider. Det ble
11
nevnt at de selv ikke var så motiverte til å lage måltider selv om det var et tilbud. Noen av
brukerne var i familie med hverandre, derav en av informantene som sier i intervjuet; ”Jeg
bruker senteret som en arena for å være sammen med familiemedlemmer på en ryddig,
hyggelig måte og i felleskap med andre. Dette har vi aldri klart andre steder”. Det er
dokumentert at kostendringer og kostfaktorer kan forebygge psykiske lidelser (Stupar, 2012).
Følgelig hevder Stupar (2012) videre at det er hensiktsmessig at dette blir kjent for
allmennheten, politikere og helsepersonell. Mye søt og sterk ferdigmat øker faren for psykiske
plager. Stupar (2012) legger vekt på et kosthold med store innslag av fisk, frukt og grønnsaker
som derimot bidrar til å holde seg mentalt balansert og frisk. For folk flest vil et allsidig
ø
” ø
”
N j
æ
,b
b
psykiske lidelser. For å innfri dette bør det tilrettelegges på plasser hvor det serveres mat til
mennesker med psykiske lidelser (Borge et al., 2011 ; Stupar, 2012). Videre fremgår det som
et effektivt tilbud å ha sosiale fellesmåltider (Sosial-og helsedirektoratet, 2005).
Mindre rus
På spørsmålet om hvilket forhold informanten har til rusmidler besvarte 44 % at de ikke
hadde noen erfaringer, 28 % vet mye om emnet, men har ingen problemer selv, 16 % at de
tidligere hadde et rus- og avhengighetsproblem og 12 % at de har et rus- og
avhengighetsproblem. På oppfølgerspørsmålet som da gjaldt vedkommende som hadde et
eksisterende rus- og avhengighetsproblem, ble det stilt spørsmål om de hadde behov for å ruse
seg mindre når de var deltagende på senteret. Der svarte 73% ja og 27% nei. Fra intervjuet
begrunnet en informant det slik; ”Jeg har ikke et ønske om å ruse meg, men gjør det for å
tenke på noe annet enn vonde opplevelser. Det er ikke lov å være ruset på senteret og da
hjelper det meg å la være”. Veldokumenterte rapporter viser at regelmessig fysisk aktivitet
representerer et stort potensiale. Det har både god effekt og er behandlende og forebyggende
for mennesker med rusproblematikk (Prochazka, Bu & Martinsen, 2009). Øro, (2012)
fokuserer på at treningsterapi er allsidig og tilpasset fysisk trening, både individuelt og i
gruppe. Stiftelsen Bergensklinikkene definerer treningsterapi som stadig gjentatte kroppslige
bevegelser, for å forbedre eller vedlikeholde en eller flere komponenter i forhold til brukerens
problematikk, både psykisk og fysisk helse (Øro, 2012). Dette kan blant annet foregå ved
ulike fysiske aktiviteter i form av fysisk utfoldelse, utholdenhet, styrke, koordinasjon, balanse,
motorikk, avspenning, friluftsliv og planlagt lek. Fysisk aktivitet anbefales for å dempe
subjektivt ubehag i abstinensfasen. Det kan også være nyttig for å hjelpe pasienter til å mestre
angst og depresjon, og muligens redusere faren for tilbakefall (Prochazka et al., 2009).
12
Mestring og endring
I forhold til hvilken grad informanten mente senteret ga dem økt egenutvikling, mestring og
vekst besvarte 59 % i noen grad, 16 % i stor grad, 16 % i liten grad, 6 % var usikre og 3 % i
ingen grad. Fra intervjudelen kom det fram at deltagelse på senteret styrket selvfølelsen fordi
de kunne bidra med noe nyttig som ga en verdi. Selvtilliten økte og motiverte og medførte at
de kom tilbake for å fullføre flere aktiviteter og kurs. En informant forteller; ”Jeg har vært
aktiv lenge på senteret og føler helsen er bedre. Det har styrket selvtilliten min og nå føler jeg
meg sterk nok til å jobbe noen dager i uken igjen”. Noen forteller at det tilbys mange bra kurs
innenfor områder som flere finner interessant. Og med hensiktsmessig tilretteleggelse har de
fått utført dette og utviklet seg. En annen informant sier; ”Det er gratis og jeg kan følge mitt
tempo og får hjelp. Gjennom dette har jeg utviklet meg og fått prøvd ulike aktiviteter jeg
tidligere ikke orket eller torde”. Disse uttalelsene støttes av Skau (2005) som hevder at et
dagsenter er en sentral arena for personlig vekst og endringsarbeid. Personalet bør her være
bevisst og tilrettelegge ut i fra hvilke ønsker brukeren har og i form av forskjellige
øvingsaktivitet, gruppesamtaler og forskjellige samværsformer (Skau, 2005).
På spørsmål som omhandlet om det hadde skjedd noen endringer etter de ble aktive ved
dagsenteret svarte 69% ja, 19 % nei og de resterende 12 % at de var usikre.
Oppfølgerspørsmålet til dette var om informanten hadde familie, venner eller behandlere som
la merke til endringer ved at de var aktive ved senteret og eventuelt hvilke. Endringer som
hadde blitt lagt merke til var at de hadde fått bedre psykisk helse, blitt mer utadvendt, var i
bedre humør, orket og torde mer, spiste mer mat og pratet mer med andre. Videre kom det
frem observasjoner om at informantene brukte mindre medisiner, sov bedre, var i bedre fysisk
form, var mindre negativ, ruset seg mindre, hadde fått bedre selvtillit og satt mindre hjemme.
Erfaringene som belyses i undersøkelsen, støtter en av målsettingen med psykisk helsearbeid,
som er å bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke e
(Sosial- og helsedirektoratet, 2005). Tilbudet skal bidra til å hjelpe brukeren med å skape
struktur i hverdagen slik at de opplever økt mestring. Herheim & Langholm (2006) fokuserer
på at det innebærer at personen selv bestemmer hva de ønsker å delta med og hvordan det
beherskes. Mestring er ikke noe man kan utføre for andre, men omgivelsene kan bidra til at
mestre eget liv. Wormnes & Manger (2005) påpeker videre at det
også omhandler mestring av kroniske sykdommer, rus og menneskelig smerte. Det bør derfor
arbeides og stilles krav til endring av omgivelser og individet (Askheim, 2003).
13
Bedring i den mentale helsen
Informantene fikk spørsmål om de opplevde en bedring av sin mentale helse ved å være
aktive på senteret. Her svarte 72% ja, 19% nei og 9 % at de var usikre. Fra intervjuet
beskriver en av informantene det slik; ”Min mentale helse er blitt bedre etter jeg ble aktiv på
senteret. Jeg bruker mindre medisiner og har færre innleggelser på psykiatrisk avdeling”.
Psykiske lidelser er stadig økende og mesteparten av behandlingen foregår i dag utenfor
institusjoner (Almvik & Borge, 2006). De understreker videre at dette har skapt behov for økt
kunnskap om hva som skaper mestring og livskvalitet blant personer med psykiske lidelser.
Manglende opplevelse og dårlig selvfølelse er viktige årsaker til at yrkesutøvere bør bryte
slike onde sirkler. Dette fordrer et menneskemøte mellom yrkesutøver og bruker, preget av
respekt og kjærlighet. En ansatt som er verdisterk, tydelig og har et menneskesyn som både er
mobiliserende og inkluderende, vil kunne skape en verdiallianse med brukeren. Dette skaper
trygghet i relasjonen og kan gi flere mestringsopplevelser (Herheim & Langholm, 2006).
Nært knyttet forståelsen Askheim (2003) har om Empowerment og mestring er begrepet
salutogenese. Aaron Antonovsky beskriver dette som aktiviteter som styrker eller fremmer
helse. Evn
nyttiggjøre seg egen situasjon og
bruke tilgjengelige ressurser
blir kalt Sence of Coherence (Bakke, 2013). Oppmerksomheten flyttes over på personlig vekst
hos brukeren. Personalets oppgave
støtte brukerens
personlige reise mot bedring, understreker Bakke, 2013. Det hevdes at slike verdigrunnlag
blir benyttet i prosjektarbeid og gir god effekt for å oppnå samhandling med mennesker med
psykiske lidelser (Bakke, 2013). Brukerperspektivet er også sentralt i utarbeidelse av helhetlig
behandling og alternative behandlingsmodeller, som videre er i tråd med tidligere nevnte
rapport ӯ
b
” (NOU 2011:9, 2001). Følgelig støtter dette
tidligere nevnt, Askheim (2003) sin uttalelse om livskvalitet, som er tilknyttet hvilke verdier,
forventninger,
Reduksjon av fysiske smerter
På spørsmålet om informanten fikk mindre fysiske smerter ved deltagelse på senteret svarte
53% ja, 31% nei og 16 % at de var usikre. Fra intervjuet fremkom at de fleste var belyst med
at fysisk aktivitet hadde god effekt for å redusere fysiske smerter. Likeledes kjente de også
godt til at det mentale og fysiske ofte henger sammen og påvirker hverandre. En informant
forteller; ”Jeg vet jeg får mindre smerter av å være fysisk aktiv. Dette har jeg registrert de
dagene jeg ikke trener, for da må jeg ta mer smertestillende medikamenter”. Funn i fra
14
undersøkelsen er i tråd med Borge, Martinsen & Moe (2011) sine uttalelser om at
helsegevinstene ved deltagelse på et dagsenter er mange og betydningsfulle. For å forebygge
og redusere smerter, veier fysisk aktivitet med mange variasjoner tungt. Borge, Martinsen &
Moe (2011) fokuserer på at god fysisk helse er gunstig for sinnets helse. Regelmessig fysisk
aktivitet medfører økt velvære og bedret selvfølelse, mindre tretthet, mer energi samt et bedre
forhold til egen kropp. Fysisk aktivitet kan forebygge utvikling av enkelte psykiske lidelser,
og kan brukes i behandling av psykiske lidelser, enten alene eller sammen med andre
behandlingsmetoder (Borge et al., 2011). Målsettingen retter fokus på at flere kan få kunnskap
og delta med felles innsats slik at helsepersonell kan hjelpe med tilrettelegging. På den måten
kan man inspirere brukere slik at fysisk aktivitet får en naturlig plass i behandlingen av
psykiske lidelser (Helsedirektoratet, 2011). Fysisk aktivitet antas
b
æ
b
stimulere til sosial aktivitet som gir økt selvverd. Det å stimulere
fysiologiske prosesser skal også ha en terapeutisk effekt for blant annet depresjon (AustvollDahlgren et al., 2012).
Drøfting av metode
For å samle inn informasjon, få ny kunnskap og en dypere forståelse om et tema er det
utviklet ulike teknikker og metoder for å bearbeide data. Problemstillingen om hvilke forhold
som kan bidra til øke nytteverdien for brukere på et kommunalt lavterskel dagsenter for
mennesker med psykiske lidelser, la føring for hvilken metode som ble benyttet. I og med at
det var et ønske å få informasjon om brukernes holdninger og erfaringer, ble det benyttet en
kvalitativ metode i form av intervju, og videre en kvalitativ metode med spørreskjema for å få
meninger fra mange (Johannessen et al., 2010). Derfor ble kombinasjon av kvantitativ og
kvalitativ metode, som kalles metodetriangulering valgt. En hver metode har svakheter og ved
bruk av flere metoder kunne svakheter ved den ene, oppveies av styrker fra den andre
(Dalland, 2008). Det ble også tatt til følge hvor lang tid som var til rådighet og hvilke metoder
som kunne bli behersket. Metodene ble kombinert slik at den kvantitative undersøkelsen ble
en forundersøkelse som ga en breddeoversikt. Dette bidro til å lettere få innblikk i hvilke
områder som visste seg å være hensiktsmessig å fokusere videre på i intervjuene (Dalland,
2008). Spørreskjemaene ble delt ut til alle på dagsenteret, altså hele populasjonen og gikk i
bredden og registrerte sammenlignbar og strukturert informasjon (Johannessen et al., 2010).
Det ble da enklere
,
j
j
etegn av fenomenet som ble
forsket på (Johannessen et al., 2010). De som besvarte spørreskjemaene hadde full anonymitet
noe som bidro til at det oppsto trygghet hos respondentene og gjorde forhåpentligvis svarene
15
ærlige og valide (Johannessen et al., 2010). Verdien av en spørreundersøkelse står og faller
med utformingen av spørsmål, da man ikke kan gå tilbake etter de er besvart eller be om mer
utfyllende svar (Dalland, 2008). Spørsmålene som ble stilt i begynnelsen av spørreskjemaet
var ut
Om spørsmålet i starten
hadde vært for omfattende kunne det tenkes at færre hadde svart, enn når de tar et raskt blikk
ned på spørreskjemaet og ser at de ikke er tidkrevende (Johannessen et al, 2010). Dette kan ha
vært grunnen til det ble besvart trettito skjemaer av femti utleverte, altså 64% som er en
forholdsvis høy svarprosent.
De lukkede spørsmålene var
e variablene faktisk ble målt, og det
som vanligvis benyttes i spørreundersøkelser (Dalland, 2008). I spørreskjemaet ble det
benyttet en Likert-skala hvor svaret på hvert enkelt spørsmål graderes. Dette ga gode
forutsetninger for at alle fant et svaralternativ som passet (Johannessen et al., 2010).
Reliabilitet/pålitelighet går ut på om gjentatte målinger med samme måleinstrumentet gir
samme resultat. En ser da på hvilke data som brukes, måten en samler den inn på og
bearbeidelse (Johannessen et al., 2010). Det anses at studien har en god reliabilitet på
forskningsområdet. Det tenkes nyttig å ha brukt færre spørsmål og at noen spørsmål kunne
hatt flere alternativer, men at svarene hadde blitt nokså like om undersøkelsen hadde blitt
utført en gang til. Noen har ikke svart på alle spørsmålene, så det ble tatt forbehold rundt det.
I og med at det var et ønske å få en rik og dyp informasjon fra et mindretall av analyseenheter
ble kvalitative intervjuer benyttet (Johannessen et al., 2010). Til intervjuet ble det strategisk
valgt ut fem informanter med lang fartstid på senteret og som kan bidra til betydningsrike data
(Johannessen et al., 2010). Det ble valgt en delvis strukturert intervjuguide der temaer var
fastlåst på forhånd, slik at temaene styrte intervjuene. Temaene ble presentert for informanten
før intervjuet. Det positive ved å la brukeren få et innblikk i hvilke temaer som presenteres er
at de kan få lagt seg noen tanker. Det negative er at det kan oppstå føringer for hva man
eventuelt ønsker av svar. Allikevel ga dette en spennende form for intervju, da den var
fleksibel i rekkefølgen av spørsmålene, og ga mulighet for innspill av andre relevante temaer
underveis i intervjuprosessen (Dalland, 2008). Denne måten gjorde det videre enklere
en god dialog fordi informantene tok opp nye temaer som engasjerte begge parter. Dette ble
positivt for studien, da det kan ha blitt oversett viktige forhold underveis i utarbeidelsen av
intervjuguiden (Dalland, 2008). Gjennom kvalitative undersøkelsesmetoder kan det være
enklere å sikre høyere gyldighet enn i kvantitative data. Dette kan gjøres ved å foreta
16
korreksjoner underveis i intervjuene. Det ble stilt oppfølgingsspørsmål og utdypende
spørsmål der det var naturlig. Under intervjuene der det var usikkerhet om informanten hadde
forstått spørsmålet, ble svaret reformulert som et spørsmål tilbake til informanten. Dette var
for å sikre at en hadde fått riktig forståelse av det informanten fortalte og for å sikre
påliteligheten. Det ble videre fokusert på nøyaktighet med å skille intervjuene fra hverandre,
for å ikke blande hvem som fortalte hva (Johannessen et al., 2010 ; Dalland, 2008).
Under undersøkelsen ble det overveid å være forsiktig med å si mye om teorier som allerede
finnes om emnet. På den måten ble informanten forhindret i å bli påvirket og si det han/hun
trodde forskeren forventet å høre (Johannessen et al., 2010 ; Dalland, 2008). Det kan allikevel
ha oppstått enkelte ledende spørsmål. Før intervjuet ble det gjort forberedelser i forhold til
riktig kommunikasjonsteknikk og aktiv lytting. Videre var det hensiktsmessig å være bevisst
på å skape en god relasjon, atmosfære og bevisstgjøring om min førforståelse (Eide & Eide,
2008 ; Dalland, 2008). Informanten slapp da å føle at det ble et avhør og det ble enklere for
informanten å åpne seg. Det var videre nødvendig å trå varsomt slik at de ikke følte det
stigmatiserende. Det ble følgelig tatt hensyn til at det kunne komme frem erfaringer som var
sårbare for informanten (Dalland, 2008). Med tanke på at mennesker med psykiske lidelser
raskt kan synes deltagelse i en slik undersøkelse kan bli stor påkjenning eller oppstå
misforståelser, ble det vektlagt at det var frivillig å være med. Etiske overveielser i forhold til
for
æ
b
hvem som kan ha nytte av kunnskapene som frembringes, og
om disse kan bidra med noe ovenfor personene som er involvert i et prosjekt (Dalland, 2008).
Spørsmålet om validitet knytter seg til dataens relevans på problemstillingen og om
forskningsmetoden som er benyttet måler det en skal måle (Johannessen et al., 2010 F
høyest mulig validitet, ble spørsmålene utformet slik at tilbakemeldingen svarte konkret på
det som skulle måles. Ved at spørreskjemaet ble levert til en brukergruppe ut i fra
utvalgskriterier som er like betingelsene for å kunne benytte dagsenter, gir også god validitet.
Noen av spørreskjemaene er blitt besvart når de var på dagsenteret og kan ha resultert i at
informanten ble påvirket av støy eller ikke har lest godt nok over spørsmålene. Enkelte
lukkede spørsmålene anses som validerte da de er brukt i tidligere publisert forskning av
dagsenterbruk for tilsvarende brukergruppe, hvor det har kommet frem god data. Før
spørreundersøkelsen ble delt ut, ble den testet og vurdert av personer som ikke inngår i
utvalget. Videre har veileder kommet med tilbakemeldinger når det gjaldt tydelighet og
relevans. Studien bygger således på relevant dokumentasjon av nyere dato som er offentlig
17
tilgjengelig, og har et teoretisk perspektiv, beskrevet på diverse fagartikler og vitenskapelig
funn. Datapresentasjonen beskriver funnene fra spørreundersøkelsen som er bearbeidet etter
nummerering og beskrevet systematisk i prosentform. Funn fra intervjudelen ble tematisert
bearbeidet og konkretisert (Dalland, 2008). Den kvalitative undersøkelsen baseres på fem
informanter og har derfor ikke et representativt utvalg som danner grunnlag for å generalisere
resultatene. De kvantitative funnene kunne gitt grunnlag for å kunne generaliseres, men
utvalget er ikke statistisk representativt. Men mye kan peke i retning av at informantene er
representative i forhold til de kategoriene man forventer å finne informasjon hos. Og at mange
kan ha like oppfatninger (Dalland, 2008).
Oppsummering og refleksjoner
Den sterke sammenhengen som eksisterer mellom de kvantitative og kvalitative dataene i
dette materialet belyser en tendens til at det er flere og sammensatte forhold som kan bidra til
å øke nytteverdien for brukere på et kommunalt lavterskel dagsenter for mennesker med
psykiske lidelser. Ut i fra problemstillingen ble det her vektlagt å se nærmere på tre
hovedområder for å finne svar på hvilke forhold dette var. Det første område er
tilrettelegging. Informantene hadde en klar mening og erfaring med at det å ha et sted å være
på dagtid som er frivillig, gratis og tilbyr forskjellige aktiviteter har stor verdi. Her var
hovedinteressen ulike fysiske aktiviteter, felleskap og måltider. Det ble fokusert på å utføre
aktiviteter etter eget ønske og nivå. Funnene belyser også andre faktorer som hadde stor
betydning og som var tilfredsstillende, deriblant personalet funksjon og dagsenterets
utforming. Spesielt belyses viktigheten av å ha personalet synlig, muligheten for
støttesamtaler, motivering og oppfølging ved deltagelse. Det andre område er innflytelse. Her
fokuserte informantene på betydningen av å ha valgmuligheter innenfor aktiviteter. Videre
hadde de muligheten til å ytre meninger, synspunkter og ønsker ved brukerrepresenterte møter
som ofte ble møtt av ledelsen. Av opplysninger om virksomhetens eksistens forteller flere at
dette kom utydelig frem i kommunen. Informasjonen og samtalen som ble gjennomført på
senteret derimot var informantene svært fornøyd med. Gjennom å delta på kurs og aktiviteter
belyser informantene at de har fått god mulighet til endring og utviklingsarbeid. Det siste
område som ble vektlagt å se nærmere på var hvilke helsefremmende effekter et dagsenter
kunne gi. Funn i fra data understreker at helsegevinstene ved dagsenterbruk er mange og
betydningsfulle. Blant annet hadde flere informanter fokus på at de fikk mindre fysiske
smerter ved å være aktiv og redusert medisinbruk og rus. Videre hadde de fleste fått personlig
vekst og økt mestring som bidro til bedre mental helse. Endringer som kan nevnes og var
18
merkbart for venner og behandlere var mindre angst, mindre smerter, bedre søvn og mindre
passivitet.
Erfaring og forskning viser at mennesker med psykiske lidelser har en sammensatt
problematikk med tilleggsvansker, og har behov for tilrettelagte helhetlige tiltak med
profesjonell bistand. Til grunn for ulike regjeringers politikk og lovgivning er det forståelse
av å iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak (NOU 1998:18, 1998). Å ha en
grunnverdi av Empowerment- tenkning, mestringsstrategier og aktiv deltagerrolle viser seg å
kunne øke livskvaliteten (Askheim, 2003). Det å tilegne seg kunnskap omkring mennesker
med psykiske lidelser og hvilket ansvar som stilles til kommunen og yrkesutøvere, kan bidra
til at tiltak blir utført på en hensiktsmessig måte. Det kan se ut som at det å sette brukeren i
stand til å benytte egne ressurser og vektlegger ønsker og ytringer kan motivere til
dagsenterbruk. Videre er dette i tråd med rammeplan for vernepleieryrke. Blant annet står det
i punkt 3.2 ved formål, at vernepleieren skal være brukerorientert, reflektert og være
kvalifisert til å utføre miljøarbeid og rehabilitering sammen med mennesker med fysiske,
psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker (Fellesorganisasjonen, 2005). Undersøkelsen
bekrefter at det er et stort behov for brukerne å få oppleve dagene med lystbetonte aktiviteter
ved et kommunalt lavterskel dagsenter for mennesker med psykiske lidelser.
Dagsentertilbudet er rimelig i drift og kan redusere behovet for institusjonsinnleggelser,
medisinering og annen relevant behandling. Både i Norge og andre skandinaviske land er det
behov for mer forskning og satsing rundt helsefremmende effekter på lavterskeltilbud for
mennesker med psykiske lidelser. For å trekke generelle konklusjoner kunne det vært tenkt en
kvantitativ studie hvor en sammenlignet samme brukergruppe i kommuner hvor man ikke
mottar dette tilbudet. Interessante spørsmål kunne blant annet vært hvordan man kan motivere
dem til å benytte tilbudet, hyppighet i innleggelser, ensomhet, depresjon og behov for
sosialisering og aktiviteter. Eller å se nærmere på helse og livskvalitet blant mennesker med
psykiske lidelser og hvilke viktige faktorer som fremmer god helse hos dem. Videre kunne
det være interessant å se på økonomiske konsekvenser, som for eksempel mindre
innleggelser, pleie i eget hjem og andre kostnader innen andre helseinstanser og for brukeren
selv. Viser det seg at dette er et tiltak som holder mennesker med psykiske lidelser friskere,
kunne tilbudet kanskje blitt pålagt og lovfestet i alle kommune.
19
Litteraturliste
Almvik, A. & Borge, L. red. (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Fagbokforlaget Vigmostad
& Bjørke AS.
Askheim, O. P. (2003). Fra normalisering til Empowerment: Ideologier og praksis i arbeid
med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal akademisk.
Austvoll-Dahlgren, A., Forsetlund, L., Munthe-Kaas H. M & Kirkehei, I. (2012). Effekter av
støtter og oppfølging for personer med alvorlige psykisk lidelse. (Nasjonalt
Kunnskapssenter for helsetjenesten- rapport nr 10/2012). Hentet fra
http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Effekter+av+støtte+og+oppfølging+f
or+personer+med+alvorlig+psykisk+lidelse.16559.cms
Bakke, T. (2013). Statusrapport samarbeidsprosjekt psykisk helse i Helse Nord-Trøndelag.
(Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten- statusrapport). Hentet fra
http://www.gruk.no
Borge, L., Martinsen, E. W. & Moe, T. (2011) Psykisk helsearbeid- mer enn medisiner og
samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget.
Bredland, E. L., Linge, O. A. & Vik, K. (2011). Det handler om verdighet og deltagelse.
Oslo, Gyldendal akademisk.
Dalland, O. (2008). Metode og oppgaveskriving for studenter. 4 utg. 3 opplag.
Oslo: Gyldendal akademisk.
Eide & Eide. (2008). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk.
Oslo: Gyldendal akademisk.
Folkehelseinstituttet. (2011) Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Bedre
føre var. Hentet fra http://www.fhi.no/dokumenter/1b2e13863a.pdf
Halvorsen, M., Holthe, K. & Tetlie, A. (2007). Grimstad kommune brukerundersøkelse 2007
psykiatri, Grimstad kommune.
Hanestad, B. R & Wahl, A. K. (2003). Sykepleien. Til nytte eller få nytte – livskvalitet som
mål, pleie og omsorg. 91(15): 34-36 doi: 10.4220/sykepleiens.2003.0036
Hausgjerd, S., Jensen, P., Karlssom, B. & Løkke, J. A. (2008). Perspektiver på psykiske
lidelser. Å forstå, beskrive og behandling. 2. Utg. 4. Opplag. Oslo: Gyldendal
akademisk.
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
(helse- og omsorgstjenesteloven). Hentet fra http://www.lovdata.no/all/tl-20110624030-003.html#3-2
Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven).
Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html
20
Herheim. Å & Langholm, K. (2006). Psykisk helsearbeid- Teorier og arbeidsmåter. Damm &
Søn as.
Johannessen, A., Tufte, P. A & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til
Samfunnsvitenskapelig metode. 4 utg. Oslo: Abstrakt forlag.
Langeland, E. (2009). Sykepleien. Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme
psykisk helse. 4 (4): 288-296 doi: 10.4220/sykepleiens. 2009.0143
Lingås, L. G & Herheim, Å. (2008). Kommunikasjon og samarbeid- utvikling av
relasjonskompetanse. Damm & Søn AS. 2008
Meld. St. 25 (1996-1997). (1997). Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og
tjenestetilbudene: 1996-1997. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Meld. St. 37 (1992- 1993). (1993). Utfordringer i helsefremmende og forebyggende
arbeid:1992-1993. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
NOU 1991:10. (1991). Forebyggingsstrategier. Flere gode leveår for alle. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-199818/4/4.html?id=350029
NOU 2011:9. (2011). Alternative behandlingsmetoder. Økt selvbestemmelse og
rettssikkerhet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2011/nou2011-9.html?id=647625
NOU 2009:22. (2009). Det du gjør, gjør det helt: Lavterskeltilbud. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-200922/7/3/3.html?id=589206
Orø, D. T. (2012). Trening som terapi for mennesker med rus- og psykiatrilidelser. INNSIKT
17 (3). Hentet fra http://www.innsikt.org/index.asp?id=33494
Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. (Pasient- og
Brukerrettighetsloven). Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-063.html
Personopplysningsloven. (2000). Lov om behandling av personopplysninger. Hentet fra
http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html
Prochazka H., Bu., T. E & Martinsen, E.W. (2009). Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i
forebygging og behandling. (IS-1592) :204-209. Oslo: Helsedirektoratet.
Hentet fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/aktivitetshandboken-fysiskaktivitet-i-forebygging-og-behandling/Publikasjoner/aktivitetshaandboka.pdf
Røkenes, O. H & Hanssen, P. H. (2012). Bære og briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid
med mennesker. 3 utg. Bergen: Fagbokforlaget.
Skau, G. M. (2005). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. 3.
Utg. Cappelen akademisk.
Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Veileder i Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
21
(IS-1332). Oslo: Sosial-og helsedirektoratet.
Storm, M. (2009). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal akademisk.
Stupar. D. (2012) Ernæring og psykisk helse. Norsk tidsskrift for ernæring, 12 (2), 22-27.
Hentet fra http://www.ntfe.no/11-tidsskriftet/nr-2-2012/23-ernaering-og-psykisk-helse
St.prp. nr. 63 (1997-98). Opptrappingsplan for psykisk helse: 1999-2008. Oslo: Helse og
omsorgsdepartementet. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/psykisk_helse/opptrappingsplanen- forpsykisk-helse-199.html?id=274864
Svare, H. (2008). Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Pax Forlag.
Tveiten, S. (2008). Veiledning- mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget.
Wormnes, B. & Manger, T. (2005). Motivasjon og mestring. Veier til effektiv bruke av egne
ressurser. Bergen: Fagbokforlaget.
Yrkesetisk grunnlagsdokument. Fellesorganisasjonen. (2005). Vernepleieren. Hentet fra
http://www.fo.no/vernepleieren/category230.html
22