Transcript FOR VIDEREGÅENDE SKOLE 2012/2013

Den kulturelle skolesekken
FOR VIDEREGÅENDE SKOLE 2012/2013
Kulturmenyen for VGS
Innhold:
I 2001 vedtok regjeringen at profesjonell kunst og kultur skal
være en del av skolehverdagen, og et samlet Storting sluttet seg
til. Den kulturelle skolesekken (Dks) går nå inn i sitt femte skoleår
for videregående skoler i Østfold. Påmelding og entusiasme
har økt taktfast ettersom ordningen er blitt bedre og bedre
forankret i skolen; hos ledelse, lærere og elever. Vi er glade for
at en langsiktig samarbeidsavtale med opplæringsavdelingen
ble undertegnet i 2011. Dette sikrer gjensidige forpliktelser fra
alle parter, og til syvende og sist bedre rammer for elevenes
kunsterfaringer og læringsutbytte.
Kulturmeny for VGS
På de neste sidene følger en kort presentasjon av de forskjellige
kulturtilbudene for skoleåret 2012/13 med bestillingsinformasjon.
Vi har også i år lagt ned mye arbeid i å sette sammen forslag til
forankring i læreplanene. Dette håper vi lærerne ser verdien av.
Forslag til for- og etterarbeid vil publiseres på våre nettsider i
august 2012.
1994
s. 6
De andre
s. 8
Bestillingsfrist er 15.03.12, og skal gå gjennom skolens
kulturkontakt.
Send bestilling til turnékonsulent Ole Jacob Evensen:
[email protected]
(tlf: 90 70 36 36 / 97 75 54 80)
s. 3
Litteratur:
Litterære mellomrom
s. 4
Skriv det som skjer
s. 5
Film:
Scenekunst:
Rattus Norvegicus
s. 10
Minnenes museum
s. 12
Undermän
s. 14
Visuell kunst:
Det er ingen øvre begrensning for hvor mange tilbud hver skole
kan velge, eller hvor mange elever skolen kan ønske å melde
på. Når vi har angitt et maksimalantall i bestillingsinformasjonen
gjelder
dette
pr.
forestilling.
Vi
kan
sette
opp
flere
av
samme
forestilling på hver skole. Vi oppfordrer dere til å bestille slik at
hver elev minimum får ett tilbud via DKS i 2012/13.
Se(e) me(g)
s. 16
Snøkult
s. 18
Musikk:
Årets katalog presenterer det samlede tilbudet for videregående
skole i Østfold. Her er et stort mangfold av sjangere og
formidlingsformer; en solid kulturell ballast. Vi ønsker velkommen
til verdifulle møter med kunst, kunstnere og formidlere.
Gatas Parlament
s. 20
An Alehouse Session
s. 22
Nabucco
s. 24
Johannes Hafnor
Koordinator Dks
Østfold kulturproduksjon
Crossover:
Egil F. Olsen
Fylkesdirektør Opplæringsavdelingen
Zapman
s. 26
Pushwagner og Axel Jensen
s. 28
Østfold kulturproduksjon
s. 31
Redaktør:
Maria
Brevik
•
Coverfoto
av
Mattias
Edwall,
hentet
fra
Undermän
av
Cirkus
Cirkör
•
Grafisk
utforming:
Hanne
Dal
•
Trykk:
Møklegaard
trykkeri
4
LITTERATUR
Om forfatteren:
Monica Isakstuen (1976) er født i Oslo og bosatt i Fredrikstad.
Debuten Sånn, borte kom ut i 2008. I 2009 ga hun ut
romanen Avstand 2
og
fikk
bred
oppmerksomhet
og
gode
anmeldelser for den. I 2011 kom diktsamlingen Alltid
nyheter, som er utgangspunktet for dette skrivekurset.
Bestillingsinformasjon:
Forestillingen er tilgjengelig: November 2012 og januar 2013.
Varighet: 180 minutter (4 skoletimer).
Spillested: Klasserom med lerret, projektor og muligheter for å blende.
Maks 1 klasse (30-40 elever) pr. skrivekurs.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Foto: Paal Audestad
Skriv om det som skjer
Om å lage dikt av nyheter (og ganske mye annet)
med Monica Isakstuen
Filmskaper
Lukas
Moodysson
har
sagt
at
det
bor
en
film
i hver eneste nyhet. Forfatter Monica Isakstuen mener
at det like gjerne bor et dikt i hver nyhet. I boka Alltid
nyheter (2011) lager hun muntlig og fengende poesi av
hendelser vi kjenner fra nyhetsbildet. Gjennom sitt originale
miniskrivekurs lar hun oss se at radio, tv, nett og aviser er like
naturlige startsteder for poesi som naturen, psykologtimen,
kjøkkenbenken, puben og kirka. Selv har hun skrevet dikt
initiert
av
gruvekatastrofen
i
Chile,
togulykken
på
Sjursøya,
askeskyen over Island, den groteske henrettelsen av en
amerikansk massemorder og utvalgte hendelser i eget liv.
Nyhetsflommen
er
overveldende
og
kontinuerlig.
Store
mengder informasjon kastes mot oss gjennom tv, radio,
nettaviser og sosiale medier. Hvordan er det mulig ikke å
bli immun? Isakstuen går rett inn i nyhetsbildet og viser at
det går an å bli personlig engasjert og berørt av all verdens
hendelser.
Bak
hver
lille
notis
og
store
katastrofe
befinner
det
seg enkeltmennesker som vi kan relatere oss til gjennom egne
erfaringer og forestillingsevner. Når vi fordøyer nyhetsbildet
med egne ord, kommer verden nærmere og blir noe som
angår oss.
Skriverkurs:
I
løpet
av
fire
skoletimer
gjennomfører
Isakstuen
et
skrivekurs som tar utgangspunkt i aktuelle nyheter og
hendelser. Elevene får et innblikk i hvordan Isakstuen
jobber, en innføring i oppbygning og dramaturgi for denne
typen dikt, og erfaring med selv å skrive en slik tekst.
Elevene vil jobbe individuelt og i grupper. Målet er at
eleven går hjem med et nytt blikk på nyhetsbildet, poesi
og seg selv: Han/ hun har skrevet verden nærmere seg
selv og seg selv inn i verden. Nyheter er ikke bare noe
som skjer langt borte, poesi er ikke høytidelig og fjernt og
hans/ hennes egne tanker og følelser har fått en plass i
litteraturen.
Kompetansemål til produksjonen: Skriv det som skjer.
Monica Isakstuen.
Målgruppe: 1.2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 - Studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 - Yrkesfaglige utdanningsprogram
Muntlige tekster
Eleven skal kunne:
•
mestre
ulike
roller
i
gruppesamtaler,
foredrag,
dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
•
bruke
relevante
og
saklige
argumenter
i
diskusjoner
og
vise
åpenhet
for
andres argumentasjon
•
bruke
norskfaglig
kunnskap
i
samtaler
om
tekster
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
et
bredt
register
av
språklige
virkemidler
og
forklare
hvilken
funksjon de har
•
bruke
et
bredt
register
av
språklige
virkemidler
i
egen
skriving,
i
sakprosa
og
kreative tekster på bokmål og nynorsk
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
•
bruke
datateknologi
til
å
arkivere
og
systematisere
tekster
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
beskrive
og
vurdere
hvordan
språk
og
sjangere
brukes
av
representanter
for
ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
•
hente,
vurdere
og
anvende
fagstoff
fra
digitale
kilder
i
muntlig
og
skriftlig
arbeid
VG 2 - Studieforberedende utdanningsprogram og
Påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
•
analysere
tekster
i
ulike
sjangere
for
å
kunne
ta
stilling
til
spørsmål
teksten
tar opp og verdier de representerer
•
skrive
essay,
litterære
tolkninger
og
andre
resonnerende
tekster
på
bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og
språkhistorie
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
ulike
sjangere
i
tekster
hentet
fra
TV,
film
og
internett
•
bruke
ulike
medier
for
å
tolke
og
presentere
tekster
fra
ulike
tider
Språk og kultur
Eleven skal kunne:
•
drøfte
fellesskap
og
mangfold,
kulturmøter
og
kulturkonflikter
men
utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike
sjangere
VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og
Påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
•
lese
og
tolke
eksperimenterende
og
modernistiske
tekster
og
bruke
disse
som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
•
begrunne
egne
lesevalg
og
formulere
problemstillinger
til
tekstene
•
beherske
formverk
og
tekstbinding
på
bokmål
og
nynorsk
•
bruke
kunnskap
om
tekst,
sjanger
og
litterære
virkemidler
i
egen
skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk
•
bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike
sjangere
•
vurdere
argumentasjonen
i
andres
tekster
og
underbygge
påstander
ved
saklig argumentasjon
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
argumentasjon
i
og
påvirkning
fra
tekster
i
aviser,
på
TV
og
Internett
ved
hjelp
av
begrep
fra
retorikken
LITTERATUR
Vitanza har en overraskende stilistisk
sikkerhet til å være debutant(…)
5
- Erle Marie Sørheim, Dagbladet
Jeg tror jeg har lest årets beste
og farligste debutant.
- Vidar Kvalshaug,
Aftenposten
Urovekkende
god debut
-­
Ellen
Sofie
Lauritzen,
Dagsavisen
... en sjeldent god
romandebut.
-­
Tom
Egil
Hverven,
Klassekampen
Foto: Demian Vitanza
Litterære mellomrom
Forfattermøte med Marco Demian Vitanza
Dampskip,
telefon,
blindeskrift,
fly,
flaskepost.
Ja,
ikke
minst
språket.
Nesten
alt
vi
mennesker
finner
opp,
er
for
å
nå
fram til hverandre. Men hva betyr det ”å nå fram”? Språket
er ment som et hjelpemiddel, men blir ofte et hinder, en
labyrint, eller en felle. Språket har sin indre logikk, sin indre
vilje, som forvrenger budskapet.
Vitanza vil stille spørsmålstegn ved om det i det hele tatt
er mulig å nå fram til hverandre, når språket imellom oss
oppfører seg som en hykler? Karakterene i debutromanen
hans Urak, strever med nettopp dette, ønsket om å nå fram
til hverandre i et tåkete landskap. Vitanza ser ikke først og
fremst på individene som ønsker å nå hverandre, men på
selve mellomrommet: Mellomrommene mellom mennesker,
mellom forfatter og leser, mellom min fortelling og din
fortelling, mellom linjene, ordene og bokstavene.
Om forfatteren:
Da Vitanza var elleve år, løp han 60-meteren på 12 sekunder
og 71 hundredeler. Bare de to tykke jentene i klassen løp
tregere. Året etter skulket han idrettsdagen for å unngå
fornedrelsen. Vitanza kunne til gjengjeld løse logaritmer
uten kalkulator da han var ni år. Men det er kanskje heller
ikke så bra. Da han skjønte at logaritmer ikke kunne redde
verden, begynte han å studere politisk økonomi. Da han
innså at dette heller ikke kom til å redde verden, bestemte
han seg for å skrive bøker og lage teater. Det kommer han
til å fortsette med en stund.
Om boken:
Urak er en roman om det uvisse, om tvil og om uro. I tre ulike
fortellinger må hovedpersonene forholde seg til hendelser
de ikke vet om er minne eller innbilning. Romanen følger
personene gjennom dette universet av uvisshet, halvveis
inne i sine glemselsprosjekter, hvor språket er preget av
redselen for å fullføre tanker og setninger, av frykt for hva
som kan røpes.
Bestillingsinformasjon:
Forestillingen er tilgjengelig: Desember 2012 og januar 2013.
Varighet: 45 minutter (1 skoletime).
Spillested: Klasserom med lerret, projektor og muligheter for å blende.
Maks 1 klasse (30 elever) pr. formidlingsrunde.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Kompetansemål til produksjonen: Litterære mellomrom Marco D. Vitanza
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring
Norsk.
VG 1 Studieforberedende utdanning og
VG 2. Yrkesforberedende utdanning.
Muntlige roller
Eleven skal kunne:
•
mestre
ulike
muntlige
roller
i
gruppesamtaler,
foredrag,
dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
•
bruke
relevante
og
saklige
argumenter
i
diskusjoner
og
vise
åpenhet
for
andres argumentasjon
•
bruke
norskfaglig
kunnskap
i
samtaler
om
tekster
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
innhold,
form
og
formål
i
et
representativt
utvalg
samtidstekster,
skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk i oversettelse og fra samisk
•
gjøre
rede
for
bredt
register
av
språklige
virkemidler
og
forklare
hvilken
funksjon de har
VG 2. Studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse
Muntlige tekster
Eleven skal kunne:
•
vurdere
og
gi
tilbakemeldinger
på
andres
muntlige
prestasjoner
•
presentere
norskfaglig
emner
og
problematisere
det
framlagte
stoffet
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
•
analysere
tekster
i
ulike
sjangere
for
å
kunne
ta
stilling
til
spørsmål
tekstene
tar opp og verdier de representerer
•
skrive
essay,
litterære
tolkninger
og
andre
resonerende
tekster
på
bokmål
og
nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie
•
gjøre
rede
for
et
utvalg
nordiske
tekster
i
oversettelse
og
original
Språk og kultur
Eleven skal kunne:
•
drøfte
fellesskap
og
mangfold,
kulturmøter
og
kulturkonflikter
men
utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike
sjangere
VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og
Påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
•
lese
og
tolke
eksperimenterende
og
modernistiske
tekster
og
bruke
disse
som
utgangspunkt for egen tekstproduksjon
•
begrunne
egne
lesevalg
og
formulere
problemstillinger
til
tekstene
•
bruke
kunnskap
om
tekst,
sjanger
og
litterære
virkemidler
i
egen
skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk
•
bruke
begrepsapparatet
fra
retorikken
for
å
analysere
og
vurdere
tekster
i
ulike sjangere
•
vurdere
argumentasjonen
i
andres
tekster
og
underbygge
påstander
ved
saklig argumentasjon
6
FILM
Foto:
Kaveh
Tehran
1994
Blurring the boundary
between
fact
and
fiction,
1994 plays with
expectations to come up
with
a
film
about
cultural
identity that’s
both funny and thought
provoking.
–
The
Guardian
Med regissør Kaveh Tehrani
Novellefilmen
1994
handler
om
identitet
og
det
å
komme
til
et
nytt
land.
•
•
•
•
•
•
Hvordan
oppleves
dette?
Hvordan
finner
man
seg
til
rette?
Hva
vil
det
si
å
være
norsk?
Hvorfor
er
det
viktig
at
vi
ikke
har
en
snever
forståelse
av
hva
det
vil
si
å
være
”norsk”?
Når
skal
vi
slutte
å
snakke
om
”integrering”?
Hvorfor
kan
man
si
at
integrering
opprettholder
stereotypier
og
holdninger
de
fleste
ønsker
å
bryte
ned?
1994
vant
filmprisen
Amanda
for
Beste
Kortfilm
2011.
Filmen
har
vært
vist
på
NRK
og
har
også
vunnet
en
rekke
andre
priser
både
nasjonalt
og
internasjonalt.
Elevene
får
se
filmen,
før
manusforfatter
og
regissør
Kaveh
Tehrani
snakker
om
filmen,
dens
tematikk
og
prosessen
bak
produksjonen.
Foredraget
berører
pensum,
og
handler
om
sjanger/
dokumentar/
fiksjon,
kritisk
bevissthet,
media,
analyse
av
manus
og
innvandring/
integrering/
identitet.
Formmessig
er
filmen
laget
som
en
dokumentarfilm.
Men
den
er
i
sin
helhet
skrevet
og
regissert.
Dette
brukes
i
foredraget
til
å
diskutere
sannhet:
Hvorfor
er
det
så
viktig
at
vi
er
kritiske
til
det
vi
ser
i
media?
1994 berører
tematikk
som
identitet
og
kultur
–
med
sterke
komiske
undertoner.
En
regissør
tar
tusenvis
av
valg
i
møte
med
sitt
materiale
–
hvorfor
har
han
valgt
å
fortelle
historien
på
nettopp
denne
måten?
Tehrani
snakker
også
om
hvordan
det
er
å
vokse
opp
med
en
fot
i
norsk-­
og
en
fot
i
iransk
kultur,
og
om
arbeidsprosessen
bak
filmen.
Regissør Kaveh Tehrani forteller om seg selv:
Jeg er halvt iransk og halvt norsk, og ble født i Teheran
like før revolusjonen i 1978. Min norske mor og jeg reiste
til Norge ganske umiddelbart etterpå, før min far fulgte
noen måneder senere. Film ble jeg interessert i tidlig. Først
skate-­
og
snowboardfilm.
Senere
var
det
filmklubb,
super8-­
kamera
og
stillsfotografering.
Så
jobbet
jeg
en
del
med
egne
ting
og
på
produksjoner
mens
jeg
leste
filmvitenskap
på Lillehammer. Da var jeg solgt.
-­
Intervju
med
Karsten
Meinich
i
Montages.no,
25.
november
2010.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: Uke 47 og 48 i 2012 og uke 4 og 5 i 2013.
Varighet:
90
minutter;;
foredrag
og
filmvisning.
Spillested: Auditorium/klasserom på skolen med projektor, lerret
og mulighet for blending.
Maks
elever
per
visning:
60
stk.
Navn
på
klasse/trinn
og
elevantall
må
følge
bestillingen.
Se
videoklipp/
trailer.
1994
vant Amandaprisen
for
beste
kortfilm
i
2011!
FILM
Kompetansemål til produksjonen: 1994
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 – yrkesfaglig utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke
relevante
og
saklige
argumenter
i
diskusjoner
og
vise
åpenhet
for
andres
argumentasjon
•
bruke
fagkunnskap
fra
eget
utdanningsprogram
i
foredrag
og
diskusjoner
om
skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
beskrive
samspillet
mellom
muntlig
og
skriftlig
språk,
bilder,
lyd
og
musikk,
bevegelse,
grafikk
og
design
og
vise
sammenhengen
mellom
innhold,
form
og
formål
•
beskrive
estetisk
uttrykk
i
teater,
film,
musikkvideo,
aviser
og
reklame
og
drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
mangfoldet
av
muntlige,
skriftlige
og
sammensatte
sjangere
og
medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten
•
beskrive
og
vurdere
hvordan
språk
og
sjangere
brukes
av
representanter
for
ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
VG 2 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
vurdere
bruk
av
estetiske
virkemidler
i
ulike
medier
VG 3 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
sammenhengen
mellom
innhold,
virkemidler
og
hensikt
i
muntlige roller
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
beherske
formverk
og
tekstbinding
på
bokmål
og
nynorsk
•
skrive
fagtekster
etter
vanlige
normer
for
fagskriving
på
bokmål
og
nynorsk
•
skrive
klart
disponerte
tekster
med
tydelig
fokus
og
saklig
argumentasjon
VG 1/2 - Samfunnsfag.
Individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
•
definere
sentrale
omgrep
knytte
til
sosialisering
og
bruke
dei
til
å
undersøkje
trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
Kultur.
Eleven skal kunne:
•
definere
omgrepet
kultur
og
gje
døme
på
at
kultur
varierer
frå
stad
til
stad
og
endrar seg over tid
•
beskrive
hovedtrekk
ved
kulturen
til
nokre
minoriteter
i
Norge
og
drøfte
utfordringar
i
fleirkulturelle
samfunn
•
forklare
kvifor
fordommar
oppstår
og
diskutere
korleis
framadfrykt
og
rassisme
kan motarbeidast
•
gje
døme
på
korleis
religion
og
etnisk
variasjon
påverkar
samfunn
og
kultur
Internasjonale forhold.
Eleven skal kunne:
•
gje
døme
på
internasjonalt
samarbeid
og
beskrive
Norge
som
internasjonal
aktør
•
bruke
digitale
verktøy
til
å
finne
døme
på
ulike
typar
konfliktar
i
verda
og
presentere
ein
internasjonal
konflikt
og
forslag
til
å
løyse
konflikten
VG 1. Medier og kommunikasjon.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
kjennetegn
ved
dramaturgi
og
ulike
fortellerteknikker
innenfor
sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av
dem
•
utøve
enkel
kildekritikk
innen
ulike
sjangrer
og
formater
i
radio,
bilde,
avis,
film,
fjernsyn og multimedier
•
gjøre
rede
for
medienes
funksjon
i
samfunnet
og
deres
rolle
som
maktfaktor
•
drøfte
hvordan
mediene
kan
påvirke
menneskers
oppfattning
av
individ
og
samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper
Mediedesign og medieuttrykk.
Eleven skal kunne:
•
bruke
aktuelle
teknikker
for
idéskaping
og
idéutvikling
innen
tekst,
lyd
og
bilde
eller kombinasjoner av dem
•
drøfte
sammenhengen
mellom
innhold,
struktur
og
kommunikasjon
i
egne
og
andres medieprodukter
VG 2.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
bruke
ulike
kommunikasjonsmodeller
for
å
analysere
egne
og
andres
medieprodukter
•
drøfte
forhold
som
fremmer
eller
hemmer
kommunikasjon
•
drøfte
forskjeller
mellom
jornalistikk
og
markedskommunikasjon
•
drøfte
mediepåvirkning
og
medievaner
i
forhold
til
individ
og
samfunn
•
finne
fram
til
og
analysere
eksempler
som
belyser
medienes
rolle
i
forhold
til
urfolk, nasjonale og etniske minoriteter, og drøfte disse gruppenes muligheter
for å nå fram i mediene
•
drøfte
ulike
muligheter
for
å
nå
fram
i
mediene
•
analysere
ulike
medieprodukter
med
henblikk
på
tekst,
bilde
og
lyd
i
mediehistorien
Medieproduksjon.
Eleven skal kunne:
•
planlegge,
gjennomføre
og
vurdere
produksjoner
i
tekst,
bilde,
lyd
og
kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier
VG 3.
Innholdsproduksjon.
Eleven skal kunne:
•
planlegge,
produsere,
publisere,
dokumentere
og
drøfte
innhold
i
medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier
•
utforske,
utvikle
og
drøfte
kommunikasjon,
fortellerteknikk,
dramaturgi
og
uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner
Medier i samfunnet.
Eleven skal kunne:
•
vurdere
mediene
som
sosialiserende
faktor
og
medienes
evne
til
å
påvirke
individ og samfunn
•
vurdere
hvordan
og
i
hvilken
grad
ulike
grupper,
urfolk
og
nasjonale
og
etniske
minoriteter blir satt på dagsordenen og framstilt i nasjonale og internasjonale
medier
VG 2 og 3. Språk, samfunn og økonomi.
Valgfritt program – Kommunikasjon og kultur 1.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
og
reflektere
over
ulike
måter
å
betrakte
kultur
på
i
et
kommunikativt perspektiv
•
diskutere
forholdet
mellom
kultur,
individ
og
samfunn
med
utgangspunkt
i
konkrete ytringer
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
hvordan
kommunikasjon
påvirkes
av
sosiale
faktorer,
som
makt,
kjønn,
alder og sosial og økonomisk bakgrunn
•
analysere
forholdet
mellom
en
konkret
kommunikativ
aktivitet,
situasjonen
den
foregår i, og de kulturelle samfunnsmessige rammene for aktiviteten
•
vurdere
kommunikative
aspekter
ved
egen
og
andres
presentasjoner
og
gi
konstruktiv tilbakemelding til andre
Kommunikasjon og kultur 2.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
drøfte
hvordan
kultur
utvikles
og
forandres
gjennom
kommunikasjon
Tekst.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
forholdet
mellom
tekst
og
virkelighet
i
friksjonstekster
og
sakprosatekster
Kommunikasjon og kultur 3.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
drøfte
hvordan
kommunikasjon
påvirker
mellommenneskelige
relasjoner og sosiale strukturer
•
analysere
og
drøfte
hvordan
kommunikasjon
påvirkes
av
sosiale
faktorer
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
velge
ut
egnede
kommunikasjonsmetoder
fra
ulike
kommunikasjonsteorier
og
bruke dem på forskjellige typer kommunikasjon
•
gjøre
rede
for
samspillet
mellom
språklige
og
ikke-­språklige
uttrykksformer
i ulike kommunikasjonsprosesser
•
analysere
språklig
mønstre
og
samtaleformer
i
kommunikative
aktiviteter
i ulike situasjoner
7
8
FILM
De andre
Med regissør Margreth Olin
De andre er en kinodokumentar om norsk asylpolitikk sett
gjennom
filmskaper
Margreth
Olins
øyne.
Olins
filmprosjekt
setter
et
kritisk
søkelys
på
den
nylig
vedtatte innstrammingen av norsk asylpolitikk og handler om
hvordan det å være ung asylsøker uten omsorgspersoner
kan oppleves som traumatisk. Hver enkelt ungdom er en
av
42
millioner
flyktninger
på
verdensbasis,
og
Europa
og
Norge blir stadig vanskeligere å komme inn i. Olin ønsker
å gi unge asylsøkere en stemme og har fulgt et knippe
tenåringer fra ankomst i Norge via registrering til innlosjering
og venting.
Margreth
Olin
er
en
engasjert
og
erfaren
filmskaper,
og
hun har et brennende engasjement i forbindelse med norsk
asylpolitikk. Olin vil selv holde et innlegg på 40 minutter i
forkant
av
filmen.
Hun
vil
fortelle
om
prosessen
med
å
lage
filmen
og
hvilke
utfordringer
dokumentarister
står
ovenfor
i
møtet med sine aktører.
Margreth Olin Foto: Agnete Brun
Foto: Margreth Olin
40
minutters
foredrag med
regissør
Margreth
Olin!
Olin har mottatt
Amandaprisen for
både Dei mjuke
hendene og for
Kroppen min.
Dokumentarfilmen
De andre har Norgespremiere
høsten 2012.
2010. Hun har utdannelsen sin fra Universitetet i Bergen
og fra Høgskulen i Volda og står for både manus, regi og
produksjon av De andre.
Om regissør Margreth Olin:
Margreth Olin ble født i 1970 på Stranda og er i dag
renommert
filmskaper,
manusforfatter
og
produsent.
Hun
har
mottatt
en
rekke
priser
for
filmene
sine,
blant
annet
Amandaprisen for Dei mjuke hendene og Kroppen min,
og
filmen
hennes
Engelen var Norges Oscar-kandidat i
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: Våren 2013.
Varighet:
140
minutter
inkludert
foredrag
og
filmvisning.
Spillested: Lokal kino.
Maks elever per visning: Ca. 300 (avhenger av kinosal).
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
FILM
Kompetansemål til produksjonen: De andre.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 – yrkesfaglig utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke
relevante
og
saklige
argumenter
i
diskusjoner
og
vise
åpenhet
for
andres
argumentasjon
•
bruke
fagkunnskap
fra
eget
utdanningsprogram
i
foredrag
og
diskusjoner
om
skole, samfunn og arbeidsliv
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
beskrive
samspillet
mellom
muntlig
og
skriftlig
språk,
bilder,
lyd
og
musikk,
bevegelse,
grafikk
og
design
og
vise
sammenhengen
mellom
innhold,
form
og
formål
•
beskrive
estetisk
uttrykk
i
teater,
film,
musikkvideo,
aviser
og
reklame
og
drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
mangfoldet
av
muntlige,
skriftlige
og
sammensatte
sjangere
og
medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten
VG 2 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
vurdere
bruk
av
estetiske
virkemidler
i
ulike
medier
VG 3 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
sammenhengen
mellom
innhold,
virkemidler
og
hensikt
i
muntlige roller
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
beherske
formverk
og
tekstbinding
på
bokmål
og
nynorsk
•
skrive
fagtekster
etter
vanlige
normer
for
fagskriving
på
bokmål
og
nynorsk
•
skrive
klart
disponerte
tekster
med
tydelig
fokus
og
saklig
argumentasjon
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
argumentasjon
i
og
påvirkning
fra
tekster
i
aviser,
på
TV
og Internett ved hjelp av begrep fra retorikken
Vg1/Vg2 Samfunnsfag.
Individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
•
definere
sentrale
omgrep
knytte
til
sosialisering
og
bruke
dei
til
å
undersøkje
trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
Politikk og demokrati.
Eleven skal kunne:
•
diskutere
hovudprinsippa
for
den
norske
velferdsstaten
og
dei
utfirdringan
den
står ovenfor
Kultur.
Eleven skal kunne:
•
definere
omgrepet
kultur
og
gje
døme
på
at
kultur
varierer
frå
stad
til
stad
og
endrar seg over tid
•
beskrive
hovudtrekk
ved
kulturen
til
nokre
minoriteter
i
Norge
og
drøfte
utfordringar
i
flerkulturelle
samfunn
•
forklare
kvifor
fordommar
oppstår
og
diskutere
korleis
framadfrykt
og
rasisme
kan motarbeidast
•
gje
døme
på
korleis
religion
og
etnisk
variasjon
påverkar
samfunn
og
kultur
Internasjonale forhold.
Eleven skal kunne:
•
definere
omgrepet
makt
og
gje
døme
på
korleis
makt
blir
brukt
i
verdssamfunnet
Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Vg 2 og 3.
Valgfritt program – Politikk, individ og samfunn.
- Sosialkunnskap.
Samfunnsfaglige arbeidsmetoder.
Eleven skal kunne:
•
formulere
samfunnsfaglige
problemstillinger
og
finne
fram
til,
bearbeide
og
presentere informasjon ut fra problemstillingene
Livsfasene.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
sentrale
behov
hos
barn
og
unge
og
drøfte
hvordan
oppvekstmiljø kan påvirke tilfredsstillelse av behovene
Velferdsforskjeller.
Eleven skal kunne:
•
definere
begrepet
velferd,
finne
fram
til
informasjon
om
velferdsforskjeller
i
Norge og diskutere konsekvenser av forskjellene.
•
reflektere
over
uttrykket
”det
gode
liv”
og
diskutere
om
urfolk,
etniske
og
nasjonale minoriteter kan ha en annen oppfattning av ”det gode liv” enn
majoritetsbefolkningen
•
gjøre
rede
for
årsaker
til
folkevandringer,
drøfte
prinsippene
for
norsk
innvandringspolitikk og vurdere tiltak som kan lette integrering av innvandrere
i Norge
Sosiale problemer.
Eleven skal kunne:
•
definere
begrepet
sosiale
problemer
og
bruke
samfunnsvitenskapelige
teorier
til å analysere årsaker til problemene
•
diskutere
følger
av
sosiale
problemer
for
individ
og
samfunn
•
gjøre
rede
for
teorier
om
årsaker
til
kriminalitet,
vurdere
samfunnets
reaksjonssystem og drøfte tiltak som kan forebygge kriminalitet
•
gjengi
teorier
om
årsaker
til
rusmissbruk
og
bruke
teoriene
til
å
vurdere
hvordan rusmisbruk kan forebygges og behandles
Velferdsstat og menneskerettigheter.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
sentrale
prinsipper
og
lover
som
velferdsstaten
bygger
på,
og
gi eksempler på hvordan prinsippene kan stå i motsetning til hverandre
- Sosiologi og sosialantropologi.
Samfunnsfaglige tenkemåter.
Eleven skal kunne:
•
definere
begrepet
sosialt
system,
gi
eksempler
på
struktur
og
funksjon
i
sosiale systemer og gjøre rede for forutsetninger for at sosiale systemer skal
kunne bestå
•
gjennomføre
samfunnsfaglige
undersøkelser
med
utgangspunkt
i
egne
spørsmål og presentere resultatene
Kulturforståelse.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
ulike
betydninger
av
begrepet
kultur
og
reflektere
over
menigsinnholdet i uttrykk som ”norsk kultur”.
•
bruke
samfunnsfaglige
tenkemåter
til
å
sammenligne
kulturer
•
analysere
årsaker
til
kulturforskjeller
og
identifisere
faktorer
som
gjør
at
kulturer er stabile eller endrer seg
•
forklare
forskjellen
på
begrepene
egosentrisk
og
etnosentrisk,
bruke
begrepene
til
å
analysere
årsaker
til
konflikter
mellom
individer
og
mellom
grupper
og
diskutere
løsninger
på
konfliktene
Sosialisering.
Eleven skal kunne:
•
definere
sentrale
begreper
knyttet
til
sosialisering
og
bruke
dem
til
å
sammenligne sosialisering i ulike kulturer
•
sammenligne
sosialisering
i
primær
og
sekundærgrupper
og
reflektere
over
sosialiseringen som en livslang prosess
•
analysere
skolen
som
sosialt
system
og
diskutere
tiltak
for
økt
elevmedvirkning
•
gjøre
rede
for
ulike
former
for
kommunikasjon
mellom
mennesker,
diskutere
hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte
følger av endringene
•
diskutere
årsaker
til
sosiale
avvik
og
reflektere
over
samfunnets
reaksjoner
på sosiale avvik
-Politikk og menneskerettigheter.
Politiske prosesser og institusjoner.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
sammenhengen
mellom
verdier,
holdninger
og
politiske
handlinger
•
drøfte
massemedienes
rolle
som
politisk
aktør
Menneskerettighetenes verdigrunnlag.
Eleven skal kunne:
•
diskutere
hva
menneskerettigheter
innebærer
som
juridiske
og
etiske
normer
i hverdagslivet
Menneskerettighetene i politisk praksis.
Eleven skal kunne:
•
vurdere
menneskerettenes
rolle
i
internasjonal
politikk
Valgfritt program – Medie- og informasjonkunnskap.
- Medie- og informasjonskunnskap 1.
Medieutvikling.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
korleis
ytringsfridom
er
ein
førestnad
for
frie
medium
og
demokrati
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
•
gjere
greie
for
kva
informasjon
er,
og
kva
for
informasjonstypar
som
finst
Medium, individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
•
analysere
media
som
ressurs
og
maktfaktor
i
samfunns-­
og
arbeidsliv
og
diskutere opne og skjulte funksjonar
•
gjere
greie
for
ulike
medieideologiar
•
vurdere
korleis
media
kan
forme
haldningar,
normer
og
verdiar
•
utforske
påverknadsstrategiar
i
ulike
typar
medieprodukt
•
drøfte
korleis
media
er
med
på
å
skape,
forsterke
og
motverke
informasjonskløfter
•
reflektere
over
etiske
problemstillingar
og
utfordringar
i
møtet
mellom
medium
og ulike kulturar
9
10 S C E N E K U N S T
Pressebilde
Rattus Norvegicus
Med ASFALTprinsessene
Vi
befinner
oss
i
Norge
i
nær
framtid.
Alle
som
bor
i
Norge, skal avlegge den store norskprøven. Prøven
skal måle din tilknytting til det norske samfunnet, - din
grad av norskhet! Hovedpersonen, Arne Hansen er
typisk norsk. Han er født av etnisk norske foreldre,
vokst opp og bodd i Norge hele sitt liv, med unntak
av ett år i Sverige. Han stryker likevel på den store
norskprøven og fanges i en felle, - et slags limbo han
aldri kommer ut av.
Teaterstykket
er
herifra
bygget
opp
som
en
assosiasjonskjede rundt Arnes situasjon. Det stilles spørsmål ved hele hans identitet, tilhørighet,
selvrespekt og menneskeverd.
…og er Arne norsk?
Arne: Jeg sier bare at jeg tross alt er norskere enn
Raul. Moren min er ærlig talt norsk.
Otto: Ooh. Morra di!
Raul: Jada. Mora di er norsk?
Arne: Hva mener du med det?
Otto: Kan du bevise at mora di er norsk?
Raul: Kan du det?
Arne: Nei, men? Hvis ikke jeg skal bestemme selv
hva som er norsk?
Raul: Det skulle tatt seg ut om samfunnet var basert
på individuelle oppfatninger på den måten.
Otto: Ja. Hvordan skulle nasjonene sett ut da? Hvis
enhver kunne bestemme om de var medlem eller
ikke?
Arne: Hvem er det som skal bestemme det da?
Otto: Hvis det ikke er deg så er det vel de andre da.
Arne: Javel? Helvete, det er de andre.
Otto: ... Helvete det er de andre. Det skal jeg ha med
i bloggen.
På
en
glimrende,
humoristisk måte utfordrer
Rattus Norvegicus våre tanker
om
innvandrere
og
nordmenn,
identitet og tilhørighet.
Treffsikkert og tankevekkende
- Hamar Arbeiderblad 21.03.2009
Om Asfaltprinsessene
ASFALTprinsessene
er
en
fri
teatergruppe
med
base
og virke i Hamar og i Zürich i Sveits, og ble startet
i 2003. Kjernen i gruppa består av Sarah Jaggi og
Philipp Stengele som begge har sin utdannelse
fra Zürcher Hochschule der Künste. Jaggi har
også praktisk pedagogisk utdanning i drama
og teaterkommunikasjon fra Høgskolen i Oslo.
ASFALTprinsessene
produserer
og
spiller
teater
for barn og voksne. I tillegg driver de pedagogisk
arbeid i form av teaterprosjekter ved ulike barneog ungdomsskoler. Både Jaggi og Stengele er også
aktive som skuespillere, regissører og pedagoger
utenfor
ASFALTprinsessene.
Forestillingen
er
et
samarbeid
med
Hamar
Teater
og
Hedmark
Teater.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: Uke 43 og 44 i oktober 2012.
Varighet: 50 minutter.
Spillested: Blackbox/ teatersal/ kulturhus.
Maks elever per visning: 150 stk.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
SCENEKUNST
11
Kompetansemål til produksjonen: Rattus Norgvegicus.
Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 – yrkesfaglig utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke
relevante
og
saklige
argumenter
i
diskusjoner
og
vise
åpenhet
for
andres
argumentasjon
•
bruke
fagkunnskap
fra
eget
utdanningsprogram
i
foredrag
og
diskusjoner
om
skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
beskrive
samspillet
mellom
muntlig
og
skriftlig
språk,
bilder,
lyd
og
musikk,
bevegelse,
grafikk
og
design
og
vise
sammenhengen
mellom
innhold,
form
og
formål
•
beskrive
estetisk
uttrykk
i
teater,
film,
musikkvideo,
aviser
og
reklame
og
drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
mangfoldet
av
muntlige,
skriftlige
og
sammensatte
sjangere
og
medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten
VG 2 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
tekster
i
ulike
sjangere
for
å
kunne
ta
stilling
til
spørsmål
tekstene
tar
opp og verdier de representerer
•
skrive
essay,
litterære
tolkninger
og
andre
resonerende
tekster
på
bokmål
og
nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst og språkhistorie
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
ulike
sjangere
i
tekster
hentet
fra
TV,
film
og
Internett
•
vurdere
bruk
av
estetiske
virkemidler
i
ulike
medier
VG 3 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
sammenhengen
mellom
innhold,
virkemidler
og
hensikt
i
muntlige roller
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
beherske
formverk
og
tekstbinding
på
bokmål
og
nynorsk
•
skrive
fagtekster
etter
vanlige
normer
for
fagskriving
på
bokmål
og
nynorsk
•
skrive
klart
disponerte
tekster
med
tydelig
fokus
og
saklig
argumentasjon
VG 1 og VG 2 - Samfunnsfag.
Individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
•
definere
sentrale
omgrep
knytte
til
sosialisering
og
bruke
dei
til
å
undersøkje
trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
Kultur.
Eleven skal kunne:
•
definere
omgrepet
kultur
og
gje
døme
på
at
kultur
varierer
frå
stad
til
stad
og
endrar seg over tid
•
beskrive
hovedtrekk
ved
kulturen
til
nokre
minoriteter
i
Norge
og
drøfte
utfordringar
i
fleirkulturelle
samfunn
•
forklare
kvifor
fordommar
oppstår
og
diskutere
korleis
framadfrykt
og
rassisme
kan motarbeidast
•
gje
døme
på
korleis
religion
og
etnisk
variasjon
påverkar
samfunn
og
kultur
Internasjonale forhold.
Eleven skal kunne:
•
gje
døme
på
internasjonalt
samarbeid
og
beskrive
Norge
som
internasjonal
aktør
•
bruke
digitale
verktøy
til
å
finne
døme
på
ulike
typar
konfliktar
i
verda
og
presentere
ein
internasjonal
konflikt
og
forslag
til
å
løyse
konflikten
Medier og kommunikasjon, VG 1.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
kjennetegn
ved
dramaturgi
og
ulike
fortellerteknikker
innenfor
sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av
dem
•
utøve
enkel
kildekritikk
innen
ulike
sjangrer
og
formater
i
radio,
bilde,
avis,
film,
fjernsyn og multimedier
•
gjøre
rede
for
medienes
funksjon
i
samfunnet
og
deres
rolle
som
maktfaktor
•
drøfte
hvordan
mediene
kan
påvirke
menneskers
oppfattning
av
individ
og
samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper
Mediedesign og medieuttrykk.
Eleven skal kunne:
•
bruke
aktuelle
teknikker
for
idéskaping
og
idéutvikling
innen
tekst,
lyd
og
bilde
eller kombinasjoner av dem
•
drøfte
sammenhengen
mellom
innhold,
struktur
og
kommunikasjon
i
egne
og
andres medieprodukter
VG 2.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
bruke
ulike
kommunikasjonsmodeller
for
å
analysere
egne
og
andres
medieprodukter
•
drøfte
forhold
som
fremmer
eller
hemmer
kommunikasjon
•
drøfte
forskjeller
mellom
jornalistikk
og
markedskommunikasjon
•
drøfte
mediepåvirkning
og
medievaner
i
forhold
til
individ
og
samfunn
Pressebilde
•
finne
fram
til
og
analysere
eksempler
som
belyser
medienes
rolle
i
forhold
til
urfolk, nasjonale og etniske minoriteter, og drøfte disse gruppenes muligheter for
å nå fram i mediene
•
drøfte
ulike
muligheter
for
å
nå
fram
i
mediene
•
analysere
ulike
medieprodukter
med
henblikk
på
tekst,
bilde
og
lyd
i
mediehistorien
Medieproduksjon.
Eleven skal kunne:
•
planlegge,
gjennomføre
og
vurdere
produksjoner
i
tekst,
bilde,
lyd
og
kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier
VG 3.
Innholdsproduksjon.
Eleven skal kunne:
•
planlegge,
produsere,
publisere,
dokumentere
og
drøfte
innhold
i
medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier
•
utforske,
utvikle
og
drøfte
kommunikasjon,
fortellerteknikk,
dramaturgi
og
uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner
Medier i samfunnet.
Eleven skal kunne:
•
vurdere
mediene
som
sosialiserende
faktor
og
medienes
evne
til
å
påvirke
individ og samfunn
•
vurdere
hvordan
og
i
hvilken
grad
ulike
grupper,
urfolk
og
nasjonale
og
etniske
minoriteter blir satt på dagsordenen og framstilt i nasjonale og internasjonale medier
Språk, samfunn og økonomi, VG 2 og 3.
Valgfritt program - Kommunikasjon og kultur 1.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
og
reflektere
over
ulike
måter
å
betrakte
kultur
på
i
et
kommunikativt perspektiv
•
diskutere
forholdet
mellom
kultur,
individ
og
samfunn
med
utgangspunkt
i
konkrete ytringer
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
hvordan
kommunikasjon
påvirkes
av
sosiale
faktorer,
som
makt,
kjønn,
alder og sosial og økonomisk bakgrunn
•
analysere
forholdet
mellom
en
konkret
kommunikativ
aktivitet,
situasjonen
den
foregår i, og de kulturelle samfunnsmessige rammene for aktiviteten
•
vurdere
kommunikative
aspekter
ved
egen
og
andres
presentasjoner
og
gi
konstruktiv tilbakemelding til andre
- Kommunikasjon og kultur 2.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
drøfte
hvordan
kultur
utvikles
og
forandres
gjennom
kommunikasjon
Tekst.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
forholdet
mellom
tekst
og
virkelighet
i
friksjonstekster
og
sakprosatekster
- Kommunikasjon og kultur 3.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
drøfte
hvordan
kommunikasjon
påvirker
mellommenneskelige
relasjoner og sosiale strukturer
•
analysere
og
drøfte
hvordan
kommunikasjon
påvirkes
av
sosiale
faktorer
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
velge
ut
egnede
kommunikasjonsmetoder
fra
ulike
kommunikasjonsteorier
og
bruke dem på forskjellige typer kommunikasjon
•
gjøre
rede
for
samspillet
mellom
språklige
og
ikke-­språklige
uttrykksformer
i
ulike kommunikasjonsprosesser
•
analysere
språklig
mønstre
og
samtaleformer
i
kommunikative
aktiviteter
i
ulike
situasjoner
12 S C E N E K U N S T
Foto:
Teater
Nie
Minnenes Museum
Med Teater Nie
Minner er skapt av et forunderlig materiale – bedragersk
og likevel tvingende, maktfullt og skyggeaktig. Vi kan ikke
stole på minnene våre, og likevel eksisterer det ikke noen
annen virkelighet enn den vi bærer i hukommelsen vår.
Hvert øyeblikk vi opplever får sin betydning takket være
det foregående. Nåtid og fremtid ville miste all mening hvis
fortiden var visket ut av bevisstheten vår. Mellom oss selv
og ingenting står vår evne til å minnes. Et problematisk og
skrøpelig vern, og en fantastisk mulighet. Døden er tabu.
Selvmordet er et større tabu enn døden.
I dette prosjektet har vi valgt å sette fokus på de levende og
de døde, og verden av minner som binder disse sammen.
De levendes forhold til minner, og de dødes representasjon
i vår verden gjennom minner.
Minnenes Museum er skapt i skjæringspunktet mellom
scenekunst og installasjon. I et rom fylt av minner rekonstruerer tre mennesker det som er tapt. Gjenkallelsen av
minner, og erindring er en samtale med fortiden. Hvordan
starter man denne vanskelige samtalen med seg selv? Med
andre?
Om Teater NIE
Teater
NIE
hadde
tiårsjubileum
i
2011,
og
har
i
dag
kontorer
i
Cambridge
UK
og
i
Oslo.
De
har
produsert
12
originale
forestillinger og turnert til over 1000 forskjellige steder i
verden.
Den
tematiske
overbyggingen
i
NIEs
arbeid
finnes
ofte i spennet mellom minne, historie og trauma. Arbeidet
handler ofte om håp, overlevelse og livskraft. NIE arbeider
alltid med et multinasjonalt ensemble. I denne forestillingen
møter
vi
utøvere
fra
Norge,
Tsjekkia,
England
og
Belgia.
Forestillingen spilles på norsk og engelsk.
Skuespillere: Kieran Edwards, Guri Glans, Iva Moberg/
Marie Othilie Hundevadt
Regi/Ide/Konsept: Kjell Moberg
Lys/lyd: Elke Laleman
Design: Katja Fredriksen
Produksjon: Guri Glans, Iva Moberg
Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: uke 39 i 2012 og uke 16 i 2013.
Varighet: 60 minutter.
Spillested: Tilpasses skolens inne- og uterom.
Maks elever per visning: 60 stk.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Teater NIE vant
gullsekken for beste
produksjon i Den
kulturelle skolesekken
i
Norge
i
2011!
SCENEKUNST
13
Kompetansemål til produksjonen: Minnenes museum.
Målgruppe: videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanningsprogram
VG 2 – yrkesfaglig utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre
ulike
muntlige
roller
i
gruppesamtaler,
foredrag,
dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører
•
bruke
relevante
og
saklige
argumenter
i
diskusjoner
og
vise
åpenhet
for
andres
argumentasjon
•
bruke
norskfaglig
kunnskap
i
samtale
om
tekster
•
bruke
fagkunnskap
fra
eget
utdanningsprogram
i
foredrag
og
diskusjoner
om
skole, samfunn og arbeidsliv
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
•
skrive
fagtekster
knyttet
til
eget
utdanningsområde
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
beskrive
samspillet
mellom
muntlig
og
skriftlig
språk,
bilder,
lyd,
og
musikk,
bevegelse,
grafikk
og
design
og
vise
sammenhengen
mellom
innhold,
form
og
formål
•
beskrive
estetisk
uttrykk
i
teater,
fim,
musikkvideo,
aviser
og
reklame
og
drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
VG 2 – Studieforberedende utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
vurdere
og
gi
tilbakemelding
på
andres
muntlige
presentasjoner
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
ulike
sjangere
i
tekster
hentet
fra
TV,
film
og
Internett
•
vurdere
bruk
av
estetiske
virkemidler
i
ulike
medier
VG 3 – Studieforberedende utdanningsprogram og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
sammenhengen
mellom
innhold,
virkemidler
og
hensikt
i
muntlige sjangere
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
skrive
fagtekster
etter
vanlige
normer
for
fagskriving
på
bokmål
og
nynorsk
•
skrive
klart
disponerte
fagtekster
med
tydelig
fokus
og
saklige
argumentasjon
VG 1. - Helse- og sosialfag.
Helsefremmende arbeid.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
sammenhengen
mellom
fysisk
aktivitet
og
helse
og
hvordan
fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene
•
gi
eksempler
på
aktiviteter
som
fremmer
helse,
trivsel
og
livskvalitet
•
gjøre
rede
for
symptomer
på
ulike
sykdommer
og
lidelser
knyttet
til
almenntilstand
•
beskrive
tilbud
frivillige
organisasjoner
og
interesseorganisasjoner
gir
i
nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av
isolasjon
•
drøfte
sammenhengen
mellom
levekår
og
livskvalitet
•
forklare
hva
habilitering
og
rehabilitering
er,
og
gi
eksempler
på
forebyggende
og helsefremmende tiltak
Kommunikasjon og samhandling.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
hva
det
vil
si
å
være
medmenneske,
og
hvordan
samspill
mellom
mennesker kan fremmes
•
drøfte
hva
respekt
og
toleranse
for
andres
kulturer
og
tradisjoner,
livssyn
og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og
psykisk helse
•
drøfte
hvordan
empati
kan
brukes
for
å
løse
eller
forebygge
sosiale
problemer
og fremme psykisk og somatisk helse
•
gjøre
rede
for
et
hva
et
terapeutisk
miljø
er,
og
foreslå
virkemidler
som
kan
fremme godt terapeutisk miljø
•
drøfte
ulike
former
for
kommunikasjon
og
gjøre
rede
for
hvordan
kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit
VG 2. - Barne- og ungdomsarbeider.
Helsefremmende arbeid.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
aktiviteter
for
barn
og
unge
som
kan
fremme
god
fysisk
og
psykisk helse
•
drøfte
hva
omsorg
innebærer
for
barn
og
unge
i
ulike
aldrer
Kommunikasjon og samhandling.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
ulike
former
for
hvordan
kommunikasjon
kan
fremme
trygghet
og
tillit
VG 3. - Barne- og ungdomsarbeider.
Helsefremmende arbeid.
Eleven skal kunne:
•
planlegge
og
gjennomføre
aktiviteter
som
kan
fremme
psykisk
og
fysisk
helse
hos barn og unge
Kommunikasjon og samhandling.
Eleven skal kunne:
•
legge
til
rette
for
utvikling
av
barn
og
unges
selvfølelse
og
identitet
VG 3. Religion og etikk.
Filosofi,
etikk
og
livssynshumanisme.
Eleven skal kunne:
•
føre
dialog
med
andre
om
aktuelle
etiske
spørsmål
•
gjøre
rede
for
og
drøfte
sentrale
trekk
og
dimensjoner
ved
livssynshumanismen
14 S C E N E K U N S T
Foto:
Mats
Bäcker
Undermän
Med Cirkus Cirkör
Vi opplevde stor suksess med Cirkus Cirkörs
Wear it like a Crown i forrige skoleår. Undermän
er en ny forestilling fra kompaniet med et helt
annet uttrykk og innhold.
En underman er selve basen i parakrobatik.
Det er han som står under og løfter fram sin partner.
Undermän er den sanne historien om tre menn som har
mistet sine partnere, og dermed sine karrierer og drømmer.
De har levd et liv der de har støttet, balansert, løftet og reddet
sine nære, men hvem støtter egentlig en forlatt underman?
De
tre
bestemmer
seg
for
å
finne
tilbake
livslysten
og
ta
revansj.
De
bygger
en
verden
der
viljen
og
hjertet
forandrer
og
skaper
noe
genuint.
Resultatet
blir
en
forestilling
fylt
av
akrobatikk,
livemusikk,
mislykkethet
og
en
viktig
historie
å
fortelle.
Undermän
er
Cirkus
Cirkörs
nye
produksjon,
skapt
av regissøren Olle Strandberg i nært samarbeid med de
som står på scenen.
Olle Strandberg jobber som koreograf, danser og prosjektleder i cirkus-, moderne dans- og streetdanceproduksjoner.
Han
har
grunnlagt
organisasjonen
“Poetry
In
Motion”
som
jobber
for
å
fornya
og
styrke
streetdance
som
scenekunst.
Regissøren forteller om Undermän
Jag funderar ofta över de rent fysiska risker man tar som
cirkusartist och vilka konsekvenser de kan få. Hur en
krasch eller en felbedömning kan påverka så mycket. Vad
är det som gör att det fortfarande, tveklöst, känns värt det
och varför skapar cirkusen en så stark frihetskänsla och
livsglädje?
När jag pratade med en god vän började jag inse att
kraschen händer oss alla. Han hade brutit upp med sin
partner och det var inte bara de gemensamma drömmarna
och kärleken som försvunnit, utan även karriären, kontraktet
och identiteten som parakrobat. Där han gick och slog
dank med ett brustet hjärta, insåg han att han hade lång
erfarenhet av att vara den som stöttade och fångade sin
partner, men att han själv inte hade någon support. Han var
en parakrobat utan partner och jag kunde inte sluta tycka att
det var fantastiskt vackert, gripande och tragikomiskt. Efter
många år av intensiv träning, växande tillit och turnerande,
stod han plötsligt där med all denna kunskap utan att kunna
uttrycka sig. Det behövde hända någonting! Jag behövde
inte höra mig för särskilt länge innan jag insåg att det fanns
fler
i
liknande
situation,
dessutom
närmare
mig
än
jag
kunnat
ana.
Jag
tog
kontakt
med
fler
ensamma
undermän
och idéerna om en unik cirkusföreställning började ta form.
Olle Strandberg - regissör och artist
Undermän er en dokumentar, en moderne cirkusforestilling
som ikke bare deler med seg av spektakulære kunster
og historien om savnet av det som har vært. Det er en
forestilling der artistene står foran oss her og nå, som seg
selv, og gir alt for å nå sin drøm om å sleppe taket, ha det
gøy,
kaste
seg
ut
og
stole
på
at
livet
tar
imot
dem.
Alt
med
glimtet
i
øyet
og
med
fare
for
brokk.
På
ordentlig!
Idé
&
Regi:
Olle
Strandberg
Lys
design:
Eero
Auvinen
Lyd
design/
musikalsk
adapsjon:
Andreas
Tengblad
Undermän:
Mattias
Andersson,
Matias
Salmenaho,
Peter
Åberg
Livemusikk:
Andreas
Tengblad,
Mattias
Andersson,
Matias
Salmenaho,
Peter
Åberg
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: September 2012.
Varighet: 70 minutter.
Spillested: Parkteateret, Askim kulturhus, Kulturhuset
Blå Grotte, Sarpsborg.
Maks elever per visning: ca. 450 (avhenger av hvert enkelt kulturhus)
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Se videoklipp/ trailer.
SCENEKUNST
Kompetansemål til produksjonen: Undermän av Cirkus Cirkör.
Målgruppe: videregående skole, 1. 2. og 3. trinn.
Norsk
VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram.
Muntlige tekster
Eleven skal kunne:
•
Bruke
relevante
og
saklige
argumenter
i
diskusjoner
og
vise
åpenhet
for
andres
argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke
et
bredt
register
av
språklige
virkemidler
i
egen
skriving,
i
sakprosa
og
kreative tekster, på bokmål og nynorsk
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
Sammensatte tekster
Eleven skal kunne:
•
beskrive
estetisk
uttrykk
i
teater,
film,
musikkvideo,
aviser
og
reklame
og
drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
VG 2 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse.
Sammensatte tekster
Eleven skal kunne:
•
vurdere
bruk
av
estetiske
virkemidler
i
ulike
medier
VG 3 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
beherske
formverk
og
tekstbinding
på
bokmål
og
nynorsk
•
skrive
fagtekster
etter
vanlige
normer
for
fagskriving
på
bokmål
og
nynorsk
•
skrive
klart
disponerte
tekster
med
tydelig
fokus
og
saklig
argumentasjon
VG 2 Kroppsøving.
Trening og livsstil
Eleven skal kunne:
•
bruke
treningsmetoder
og
øvingar
innanfor
spenst,
snøgleik,
koordinasjon
og
teknikk
Idrettsfag.
Aktivitetslære 1.
Basistrening.
Eleven skal kunne:
•
gjennomføre
trening
av
fysiske,
psykiske
og
koordinative
egenskaper
•
planlegge
og
gjennomføre
basistreningsøkter
Aktivitetslære 2.
Idrettsaktiviteter.
Eleven skal kunne:
•
vise
ferdigheter
og
idrettsaktiviteter
i
ulike
miljøkategorier
•
planlegge,
gjennomføre
og
vurdere
systematisk
trening
i
èn
eller
flere
idrettsaktiviteter
Basistrening.
Eleven skal kunne:
•
gjennomføre
trening
av
fysiske,
psykiske
og
koordinative
egenskaper
rettet
mot
en valgt idrettsaktivitet
•
planlegge,
gjennomføre
og
vurdere
basistrening
Aktivitetslære 3.
Idrettsaktiviteter.
Eleven skal kunne:
•
mestre
ferdigheter
som
er
sentrale
i
en
valgt
idrettsaktivitet
•
gjøre
rede
for
egenskaper
som
er
sentrale
for
prestasjonsutvikling
for
prestasjonsutvikling i en valgt idrettsaktivitet
•
drøfte
sammenhengen
mellom
systematisk
trening
og
ferdighetsutvikling
Basistrening.
Eleven skal kunne:
•
lage
og
gjennomføre
kortsiktige
og
langsiktige
planer
for
allsidig
og
variert
trening av basisegenskaper
•
anvende
rytmiske
aktiviteter
til
musikk
for
å
utvikle
basisegenskaper
Treningslære 1.
Treningsplanlegging.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
hvilken
betydning
oppvarming
har
i
forbindelse
med
trening
og
konkurranse
•
forklare
grunnleggende
prinsipper
for
trening
og
treningsplanlegging
•
gjøre
rede
for
psykiske
faktorer
som
har
betydning
for
idrettslige
prestasjonsevne
•
gjøre
rede
for
mental
trening
Kroppens oppbygging og funksjon.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
faktorer
som
har
betydning
for
utvikling
av
fysiske
og
psykiske
og
koordinative egenskaper
•
forklare
hvordan
aktivitet
og
trening
ksn
påvirke
kroppens
funksjonsevne
Treningslære 2.
Kroppens oppbygging og funksjon.
Eleven skal kunne:
•
forklare
mekaniske
og
organiske
forhold
som
har
betydning
for
funksjonell
teknikk i ulike idrettsaktiviteter
Treningsformer og treningsmetoder.
Eleven skal kunne:
•
vurdere
og
anvende
treningsformer,
treningsmetoder
og
øvelser
som
har
betydning i en valgt idrett
•
vurdere
krav
til
psykiske
faktorer
som
har
betydning
for
prestasjonsnivået
i
en
valgt idrett
•
anvende
og
drøfte
betydningen
av
mental
trening
i
en
valgt
idrett
VG 1 Musikk, dans, drama.
Drama
Eleven skal kunne:
•
observere
og
beskrive
eget
og
andres
arbeid
og
kunne
arbeide
systematisk
med konstruktiv kritikk
VG 2 Drama. Felles programfag,
- Drama og samfunn
Dramapedagogisk forståelse
Eleven skal kunne:
•
drøfte
sammenhenger
mellom
lek,
drama
og
teater
•
gjøre
rede
for
et
utvalg
dramapedagogiske
metoder
og
beskrive
hvordan
de
kan brukes
- Teater og bevegelse 1
Fysisk grunnlagstrening
Eleven skal kunne:
•
bruke
dynamikk,
økonomisering,
energi,
tyngdekraft
og
balanse
Skapende arbeid
Eleven skal kunne:
•
drøfte
bevegelse
og
handling
som
virkemiddel
i
en
forestilling
- Teater og bevegelse 2
Fysisk grunnlagstrening
Eleven skal kunne:
•
praktisere
ulike
tradisjoner
og
retninger
i
bevegelsesfaget
Skapende arbeid
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
betydningen
av
ekspressivitet
i
kunstnerisk
utøvende
virksomhet
•
presentere
og
drøfte
muligheter
som
ulike
tradisjoner
og
retninger
i
bevegelsesfaget gir i utøvende og skapende arbeid
•
lage
og
framføre
uttrykk
med
bevegelse
og
handling
i
abstrakt,
konkret
og
fortellende form
VG 1 / VG 2 Samfunnsfag.
Kultur
Eleven skal kunne:
•
definere
omgrepet
kultur
og
gje
døme
på
at
kultur
varierer
frå
stad
til
stad
og
endrar seg over tid
VG 1 Medier og kommunikasjon. Yrkesfaglig utdanning.
Mediekommunikasjon
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
enkle
kommunikasjonsmodeller
•
formidle
budskap
tilpasset
forskjellige
målgrupper
•
gjøre
rede
for
kjennetegn
for
dramaturgi
og
ulike
fortellerteknikker
innenfor
sentrale sjangere innen tekst-, bilde-, og lydmediene eller en kombinasjon av dem
•
utøve
enkel
analyse
og
kildekritikkinnen
ulike
sjangrer
og
formater
i
radio,
bilde,
avis,
film,
fjernsyn
og
multimedier
Mediedesign og medieuttrykk
Eleven skal kunne:
- drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og
andres medieprodukter
- formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og
framheving
bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner
VG 2 Medier og kommunikasjon
Mediekommunikasjon
Eleven skal kunne:
•
bruke
ulike
kommunikasjonsmodeller
for
å
analysere
egne
og
andres
medieprodukter
•
drøfte
forhold
som
fremmer
eller
hemmer
kommunikasjon
•
bruke
ulike
former
for
fortellerteknikk
og
dramaturgi
i
egne
tekst-­,
bilde-­
og
lydproduksjoner og kombinasjoner av disse og begrunne valgene
Mediedesign og medieuttrykk
Eleven skal kunne:
•
bruke
ulike
dramaturgiske
modeller
i
egne
produksjoner
og
drøfte
dramaturgien i egne og andres produkter
Mattematikk, VG 1 T
Sannsyn
Eleven skal kunne:
•
formulere,
eksperimentere
med
og
drøfte
enkle
uniforme
og
ikkje
uniforme
sannsynsmodellar
•
berekne
sannsyn
ved
hjelp
av
systematiske
oppstillingar,
og
bruke
addisjonssetninga og produktsetninga
•
bruke
omgrepa
uavhengnad
og
vilkårsbunde
sansyn
i
enkle
situasjonar
•
lage
binomiske
sansynsmodellar
ut
frå
praktiske
døme,
og
berekne
binomisk
sannsyn ved hjelp av formlar og digitale hjelpemiddel
VG 2 T
Kombinatorikk og sannsyn
Eleven skal kunne:
•
gjere
greie
for
omgrepa
uavhengnad
og
vilkårsbunde
sannsyn
og
bruke
Bayes´ setning på to hendingar
•
berekne
sannsyn
ved
ordna
utval
med
og
utan
tilbakelegging,
og
ved
uordna
utval utan tilbakelegging
VG 1 P
Sannsyn.
Eleven skal kunne:
•
lage
døme
og
simuleringar
av
tilfeldige
hendingar
og
gjere
greie
for
omgrepet sannsyn
•
berekne
sannsyn
ved
å
telje
opp
alle
gunstige
og
alle
moglege
utfall
frå
tabellar og ved å systematisere oppteljingar og bruke addisjonssetningen i
praktiske samanhengar
15
1 6 VISUELL
KUNST
Foto: Eivind Lentz
Se(e) me(g)
Utstillingen er et unikt
dokument over hvordan
dagens generasjon ungdom
definerer
seg
selv
og
sitt liv, og hvordan de
uttrykker seg gjennom den
teknologien som er dem
mest tilgjengelig.
-­
Foto.no
04.
mars
2008
Med fotograf og billedkunstner Eivind Lentz
Hvis jeg tar et bilde av deg, er det da mitt bilde eller ditt
bilde? Hva er forskjell på et bilde av deg selv og selvbildet
ditt? Dette er bare noen av spørsmålene elevene får ta
stilling til i Se(e) me(g).
Se(e) me(g) er et bredt utprøvd og godt kvalitetssikret
verksted som også handler om bildevett og bildebruk i den
sosiale mediesfæren. Prosjektet tar utgangspunkt i det
alle ungdommer bruker hver dag: mobilkamera, som både
er et verktøy og et leketøy. Elevene bruker kameraet til å
portrettere
seg
selv
ut
fra
fire
gitte
kategorier:
selvportrett,
interesse, maten min og hjemme mitt.
Kunstprosjektet
har
vært
finalist
i
Den
kulturelle
skole-­
sekkens
årlige
prisutdeling
for
beste
produksjon
–
Gull-­
sekken. Se(e) me(g) har vært utstilt på det nasjonale
fotomuseet
Preus
i
Horten,
Teknisk
museum
og
Rådhus-­
plassen i Oslo, og har vært omtalt i en rekke skolerelaterte
tidsskrifter.
Prosjektet vil ende i en utstilling på Galleri F15 i Moss, der
elevene er med på juryering og vernissage.
Om Fotograf og billedkunstner Eivind Lentz
Eivind Lentz er fotograf med bakgrunn fra Statens
Kunstakademi og Oslo Fotokunstskole. Han har hatt
en
rekke
utstillinger
i
inn-­
og
utland,
og
har
turnert
på
skoler rundt i landet med verkstedet Se(e) me(g), siden
2005. I tilknytning til tematikken i Se(e) me(g) har han også
holdt en rekke foredrag i ulike faglige fora.
Produsert av Eivind Lentz.
I samarbeid med Østfold kulturproduksjon og Punkt Ø.
Bestillingsinformasjon:
Tilgjengelig: workshop i september 2012,
utstilling uke 11 og 12 i 2013.
Varighet: 3 skoletimer.
Spillested:
Klasserom med projektor, lerret og mulighet for å blende.
Maks elever pr. workshop: 30 stk.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Se videoklipp/ trailer.
VISUELL KUNST1
Kompetansemål til produksjonen: Se(e) me(g).
Målgruppe: 1. 2. og 3.trinn videregående opplæring.
Norsk
VG 1 – Studieforberedende utdanning
VG 2 – Yrkesfaglig utdanning.
Muntlige tekster:
Eleven skal kunne:
•
mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og
framføringer som aktør og tilhører
•
bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
•
skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram
VG 3 - studieforberedende utdanning.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
Påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole,
samfunn og arbeidsliv
Studiespesialiserende med formgiving.
- Design og arkitektur 1.
Produktutvikling og materialer.
Eleven skal kunne:
•
planleggje og dokumentere arbeidsprosessen frå ide til ferdig produkt
•
presentere og vurdere form, farge, funksjon og materiale i eiget arbeid
- Design og arkitektur 2.
Produktutvikling og materialer.
Eleven skal kunne:
•
utvikle
grafisk
formgjeving
og
layout
ut
fra
kravspesifikasjoner
•
bruke og vurdere form, farge og komposisjon i utvikling av symbol, teikn og skrift i
informasjonsdesign
- Visuelle kunstfag 1.
Teikning og farge.
Eleven skal kunne:
vbruke komposisjonsprinsipp for å visualisere inntrykk, idear og bodskapar
Form og materialer
Eleven skal kunne:
•
bruke ornament og symbol i eige arbeid
•
bruke varierte materiale, reiskapar og teknikkar i skapande arbeid
- Visuelle kunstfag 2.
Teikning og farge.
Eleven skal kunne:
•
forklare symbolverien til fargar i ulike samanhengar
•
komponere eigne uttrykk med utgangspunkt i sentrale komposisjonsprinsipp
Valgfritt programfag: - Trykk og foto.
Grafisk
uttrykk.
Eleven skal kunne:
•
bruke ulike visuelle verkemiddel i skapande arbeid
Teknikk og materiale.
Eleven skal kunne:
•
bruke
ulike
grafiske
teknikkar
rett
Foto,
grafikk
og
samfunn.
Eleven skal kunne:
•
gjere greie for det masseproduserte bilete i samfunnsdebatten
•
vurdere foto som reportasje, dokumentasjon og kunstuttrykk
VG 1 – Design og håndverk.
Produksjon.
Eleven skal kunne:
•
konkretisere og begrunne egne idé, egen arbeidsprosess og eget produkt i forhold
til etiske og estetiske normer, bestillinger og økonomiske, materielle og tidsmessige
rammer for arbeidet
Kvalitet og dokumentasjon.
Eleven skal kunne:
•
reflektere
over
eget
og
andres
arbeid
som
grunnlag
for
å
tolke
trender
og
finne
fram til egne utviklingsbehov
•
presentere, begrunne og argumentere for egne produkter, tjenester og
produksjonsprosesser med tanke å markedsføring og salg
VG 1 – Medier og kommunikasjon.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller
•
gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor
•
drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og
samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper
•
drøfte medienes produkter i lys av regelverk og etiske normer som regulerer
medie- og kommunikasjonsvirksomhet
Mediedesign og medieuttrykk.
•
bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd, bilde eller
kombinasjon av dem
drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og
andres medieprodukter
•
formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og
framheving
•
beskrive form- og farge kontraster
•
bruke prinsipper for utsnitt og perspektiv i komposisjon av bilder
•
gjøre rede for utviklingen av tegn og symboler og bruke dem bevist
i egne arbeider
Medieproduksjon.
Eleven skal kunne:
•
bruke relevante metoder for kvalitetssikring av egen arbeidsprosess og eget
produkt
VG 2 – Medier og kommunikasjon.
Mediekommunikasjon.
•
bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres
medieprodukter
•
drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon
•
drøfte forskjellen mellom jornalistikk og markedskommunikasjon
•
bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og
lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene
•
drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn
Mediedesign og medieuttrykk.
Eleven skal kunne:
•
bruke komposisjonsprinsipper innen tekst, bilde og lyd og drøfte hvordan de
ulike elementene påvirker hverandre
•
bruke form og farger som virkemidler i egne produksjoner og vurdere
virkemidlene
Medieproduksjon.
Eleven skal kunne:
•
bruke grunnleggende fagterminologi og forklare ulike medietypers
produksjonsforløp fra idé til ferdig produkt
•
bruke blender, lukker, brennvidder og ISO-verdier på kameraer
VG 3 – Medier og kommunikasjon.
Innholdsproduksjon.
Eleven skal kunne:
•
utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og
uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner
•
bruke tidligere tiders uttrykk som inspirasjonskilde for egne uttrykk
Medier i samfunnet.
Eleven skal kunne:
•
vurdere egne uttrykk inn i en uttrykkshistorisk sammenheng
•
vurdere medienes sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ
og samfunn
VG 2 – 3, Språk samfunn og økonomi, valgfritt program.
Kommunikasjon og kultur 1.
Kultur og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
og
reflektere
over
ulike
måter
å
betrakte
kultur
på
i
et
kommunikativt perspektiv
diskutere forholdet mellom kultur individ og samfunn med utgangspunkt i
konkrete ytringer
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer, som makt, kjønn,
alder og sosial og økonomisk bakgrunn
•
gjøre rede for hvordan ulike medier skaper ulike forventninger for
kommunikasjon
Kommunikasjon og kultur 3.
Kultur og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og kommunikasjon
•
analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige
relasjoner og sosiale strukturer
•
analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer
•
drøfte sammenhengen mellom kulturelle verdier og kommunikasjonsformer
innenfor og mellom kulturer
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
gjøre rede for samspillet mellom språklige og ikke-språklige uttrykksformer i
ulike kommunikasjonsprosesser
•
gjennomføre en presentasjon om kulturell identitet og/eller kulturforskjeller
VG 2 – 3, Språk samfunn og økonomi, valgfritt program.
Medie- og informasjonskunnskap 1.
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
•
gjere
greie
for
kva
informasjon
er,
og
kva
for
informasjonstypar
som
finnst
•
vurdere og bruke aktuelle digitale verktøy i ulike former for personlig
kommunikasjon
Medium, individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
•
diskutere kva som er god kommunikasjon, og vurdere kva som kan hindre slik
kommunikasjon
Medie- og informasjonskunnskap 2.
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
•
analysere media si rolle som kunst og kulturformidlar
Medium, individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
•
undersøkje korleis produksjon og distribusjon av informasjon kan bli styrt og
kontrollert av ulike interesser
•
gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern
og ytringsfridom
•
reflektere
over
etiske
problemstillingar
og
utfordringar
i
møtet
mellom
medium
og ulike kulturar
7
1 8 VISUELL
KUNST
Snøkult
Et spennende
samarbeid mellom
Snøhetta Arkitektur,
Nasjonalmuseet og
Universitetet
i
Oslo!
Med arkitekturformidler fra Nasjonalmuseet
Snøkult er et omvandrende arkitekturverksted for ungdom.
Ved hjelp av analoge og digitale medier skal elevene
planlegge og bygge modeller av et nytt kulturhus i sitt eget
lokalområdet.
Prosjektet lar elevene få prøve seg som arkitekter for
et nytt kulturhus på en aktuell tomt i skolens nærmiljø.
Snøkult er utviklet i samarbeid med InterMedia senteret ved
Universitetet i Oslo og Snøhetta arkitektkontor i forlengelse
av
utstillingen
SNØHETTA,
arkitektur
–
landskap
–
interiør
som ble vist i Nasjonalmuseet – Arkitektur i 2009. Snøhetta
er inspirasjonskilde for arbeidsmetodene som benyttes. Bruk
av et interaktivt bord som plasseres i klasserommet, står
sentralt i prosjektet. Materialet som leveres skolene består
av det interaktive bordet og alt som trengs for observasjoner
og registreringer på tomten og til modellbygging.
Snøkult følges av en profesjonell formidler. Prosjektet løper
over to skoledager og består av følgende trinn:
•
Dag
1:
Introduksjon
til
Snøkult,
kulturhus,
Snøhetta
og
det interaktive bordet / inndeling av klassen i ekspertgrupper som besøker tomten og foretar diverse
observasjoner og registreringer / presentasjon av dette
og første tanker om kulturhuset via det interaktive
bordet.
•
Dag
2:
Introduksjon
til
digitale
og
analoge
arbeids-­
metoder / inndeling av klassen i arkitektgrupper /
veksling mellom digitalt arbeid på det interaktive bordet
og analogt arbeid, dvs. modellbygging / presentasjon
av Kulturhusprosjektene via det interaktive bordet
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: Februar og mars 2013.
Varighet: To hele skoledager.
Spillested: Klasserom på skolen med projektor og lerret.
Maks elever per visning: 30 stk.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Foto:
Wikipedia
Commons
VISUELL KUNST1
Kompetansemål til produksjonen: Snøkult.
Målgruppe: videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 – yrkesfaglig utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner
og framføringer som aktør og tilhører
•
bruke saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
•
bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om
skole, samfunn og arbeidsliv
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
•
skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
kombinere muntlig, skriftlig, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og
presentasjoner
•
bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
VG 2 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket
hverandre de siste århundrene
VG 3 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
•
skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus på og saklig argumentasjon
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den
som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet
norskfaglig emne
Historie.
- VG 2.
Samfunn og mennesker i tid.
Eleven skal kunne:
•
sammenligne
to
eller
flere
antikke
samfunn
og
diskutere
antikkens
betydning
for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst
- VG 3.
Samfunn og mennesker i tid.
Eleven skal kunne:
•
gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller
billedkunst i en tidsperiode kan sees i sammenheng med utviklingen på andre
samfunnsområder
Studiespesialiserende med formgiving.
Design og arkitektur 1.
Produktutvikling og materiale.
Eleven skal kunne:
•
gjere greie for omsyn til miljø, ressursar og forbruk i arbeid med design og
arkitektur
•
planleggje
og
dokumentere
arbeidsprosessen
frå
idè`
til
ferdig
produkt
Teikning, konstruksjon og modellar.
Eleven skal kunne:
•
teikne rom i plan, oppriss og perspektiv
•
byggje modellar i målestokk
Formkultur.
Eleven skal kunne:
•
presentere sentrale arbeid innanfor kunsthandverk, design og arkitektur frå
1900-talet
•
karakterisere
særtrekk
ved
byggjeskikk
og
handverk-­
og
husflidtradisjon
i
regionen
•
gjere greie for materialbruk, formspråk og funksjon i formkultur frå ulike
samfunn og kulturar og setja dei i ein kulturell samanheng
•
gjere greie for funksjon, form og dekor på bygningar og bruksgjenstandar frå
1900-talet
Design og arkitektur 2.
Teikning, konstruksjon og modellar.
Eleven skal kunne:
•
bruke digitalt verktøy i utvikling og produksjon av modellar
Design og arkitektur 3.
Produktutvikling og materiale.
Eleven skal kunne:
•
forklare enkle prinsipp for byggningskonstruksjon og eigenskapane til dei
viktigaste materiala
•
gjere greie for korleis menneskelege mål, materiale, landskap og klima
bestemmer forma på byggningar og plasseringa deira
•
beskrive og vurdere uterom i nærmiljø
Teikning, konstruksjon og modellar.
Eleven skal kunne:
•
teikne hus, uterom og miljø i ulike perspektiv og aksonometri
•
presentere
arkitektur
og
designprodukter
frå
idè
til
ferdig
produkt
•
prøve ut enkle prinsipp for dimensjonering, konstruksjonar og eigenskapar til
materiala
Formkultur.
Eleven skal kunne:
•
beskriveog vurdere sentrale akitektoniske verk , plassar, hagar og parkar
etter 1600
•
gjere greie for trendar og påverknad i desig etter 1600
•
gjere greie for idear knytte til kulturminne- og landskapsvern
•
vurdere ressursbruk, miljø og etikk i tilknyting til design, arkitektur og
miljøutforming
•
vise korleis arkitektur, byggeskikk, kulturlandskap og miljøutforming er
uttrykk for ulike kulturar og tradisjonar
•
gjere greie for særtrekk ved Scandinavian Design og vise korleis desse har
verka inn på arkitektur
Yrkesfaglig utdanning.
VG 1. Design og håndverk.
Produksjon.
Eleven skal kunne:
•
utvikle ideer til produkter og tjenester som grunnlag for egen produksjon og
entreprenørskap i tråd med yrkesmessige behov
•
visualisere egne ideer overfor kunder, brukere og andre medarbeidere
•
konkretisere og begrunne egen idé, egen arbeidsprosess og eget produkt i
forhold til etiske og estetiske normer, bestillinger og økonomiske, materielle og
tidsmessige rammer for arbeidet
•
bruke relevante faguttrykk i samtale og drøfting med kunder, brukere og
kolleger
•
begrunne valg av produkt og arbeidsprosess i forhold til ulike interesser og
samfunnets behov for produkter og tjenester
•
gjenkjenne og lage enkle håndverksprodukter og tjenester relatert til ulike
kulturer, håndverkshistorie og trender
•
velge og bruke verktøy, materialer og teknikker på en hensiktsmessig og
forsvarlig måte
•
utføre grunnleggende håndverksarbeid ut fra egen arbeidsplan, i tråd med
relevante kvalitetskriterier og gjeldende forskrifter om helse, miljø og sikkerhet
•
bruke farger og formelementer i praktisk arbeid for å skape bestemte uttrykk
i produkter
•
lage og bruke arbeidstegninger og annen relevant dokumentasjon i arbeid
med produktutvikling og produksjon
•
bruke og ta vare på materialer på en økonomisk måte og i tråd med
retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet
•
holde orden på arbeidsplassen og utføre daglig vedlikehold av utstyr, verktøy
og maskiner
•
vurdere eget arbeid som ledd i å kvalitetssikre og videreutvikle
arbeidsprosesser og produkter
•
eksperimentere målrettet med teknikker, form, farge, materialer og redskaper
•
beregne materialer for bruk til egne produkter og tjenester
•
bruke digitale verktøy i praktisk arbeid med håndverksprodukter og tjenester
Kvalitet og dokumentasjon
Eleven skal kunne:
•
dokumentere og kvalitetssikre egen produksjon og kompetanse på en
hensiktsmessig måte
•
bruke digitale verktøy i kvalitetsarbeid og presentasjons- og
dokumentasjonsarbeid i tråd med yrkesmessige behov
•
reflektere
over
og
vurdere
eget
og
andres
arbeider
som
grunnlag
for
å
tolke
trender
og
finne
fram
til
egne
utviklingsbehov
•
gjennomføre enkle undersøkelser og vurderinger av behov for
håndverksprodukter og tjenester i markedet
•
presentere, begrunne og argumentere for egne produkter, tjenester og
produksjonsprosesser med tanke på markedsføring og salg
•
beregne pris på materialer, produkter og tjenester
•
beskrive kultur- og håndverkshistorie, tradisjoner, organisering og særpreg i
noen yrker innen design og håndverk
VG 1. Bygg og anlegg.
Produksjon.
Eleven skal kunne:
•
beskrive egenskapene og bruksområdene til materialene som brukes i en
arbeidsoppgave og beskrive alternative materialvalg
Tegning og bransjelære.
Eleven skal kunne:
•
tegne enkle skisser knyttet til egne arbeidsoppgaver
•
tegne enkel plan, detaljer og snittegninger i målestokk
•
utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og dokumentasjonsarbeid
knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy
VG 2. Byggteknikk.
Produksjon.
Eleven skal kunne:
•
planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid
•
velge ut, bruke og bearbeide materialer til passet arbeidsoppgaver
•
foreta målinger og beregninger i forbindelse med konstruksjoner
•
følge krav til helse, miljø og sikkerhet
Bransjelære.
Eleven skal kunne:
•
tegne skisser og konstruksjoner i målestokk
9
20 M U S I K K
Foto: Marit Sommervold
Gatas Parlament
Gatas Parlament er pionerer i norsk hiphop og var den
første gruppa som rappet på norsk! Den norskspråklige,
revolusjonære rap-gruppen fra Oslos østkant består av
Elling, Jester og DJ Don Martin. De har siden oppstarten
spilt ubeskrivelig mange konserter over hele landet. Gutta
i Gatas Parlament er ute etter å snu opp ned på det meste
som er dumt i verden, og er kjent for kritiske låter blant annet
med tekster mot krig og for internasjonal solidaritet.
Gatas Parlament
albumdebuterte
på
Tee
Productions
i
2002 med Holdning over underholdning som året etter vant
Alarmprisen
for
beste
hiphop-­album.
I
2009
slapp
Cappelen
Damm boka Gatas Parlament – Røverhistorier og raptekster
med bandets historie og en komplett samling tekster. I juni
2011 gav de ut albumet Dette forandrer alt.
Medvirkende i konserten:
Elling Borgersrud – vokal,
Martin Raknerud - vokal, dj,
Jester- tekniker og vokal.
Idé og opplegg:
Utøverne i samarbeid med Åshild Nygård/ Rikskonsertene
TIL
UNGDOMMEN
(KIDSA
HAR
ALLTID
RETT,
2008)
- Gatas Parlament
Noen enkle råd fra Gatas Parlament til kommende
generasjoner rabulister og røvere:
Bruk lue, men hold hodet kaldt,
så du ikke får snue i huet eller overalt
Ikke la tingenes tilstand bli overlatt
til dem som vil trollbinde alle med tåkeprat
Det du ikke veit, vil skade deg
De har oss i en sump av svada, så vi prøver å bane vei
Ta
på
ullsokker
og
ha
på
skjerf,
ellers får du klump i halsen, og nesa blir full av herk
Og
se
bort
fra
det
som
ikke
betyr
no`
Velg dine kamper med dyp ro
Blind lydighet er en dyr tro for oss alle
Tenk
heller
sjøl,
som
du
bør,
til
du
spyr
blod
Eventyr-tro vi teller til tre,
sjøl
om
vi
jo
egentlig
er
flere
Men Mengele Zoos sommerfugl-sjel
Revolusjon-oppvigler-ringrev
Du må stole på deg sjøl
Og tro at du kan få det til
Ta
raseriet,
snu
det
oppover!
Ser
du
et
gjerde,
hopp
over
det!
For hvis du klarer stole på deg sjøl,
så kan du få til hva du vil
Skulk skolen, les en bok isteden
og
hvis
du
ikke
gidder,
last
ned
filmen
og
se
den
Leech masse, men ikke mer enn du seeder,
og det gjelder ikke bare for torrents, skal jeg si dere
Videre, kjøp skiva av bandet, ikke platekompani
Tør
å
gå
til
legen
hvis
du
har
vondt
i
rumpa
di
Gå yrkesskole! Lær deg noe smart!
Går du lei av å slåss med klassekamerater, så ta lærerne fatt
Se bort fra løftet om kjærlighet
og skrift i sand og sånt som du ærlig vet
at ikke er verdt en dritt, men føkker hjertet ditt
MUSIKK
og
revolusjon
og
alt
som
er
kjært
og
fint
Pass på, sjøl han som snakker vakrest om opprøret
- plutselig ser du ryggraden hans opphøre
spill spill hvis du vil prøve gøyale våken
stol blindt på deg sjøl, og hold ett øye åpent
Bestillingsinfo:
Konserten er tilgjengelig i uke 42: 15. 16. 17. og 18 oktober 2012.
Varighet: 45 minutter.
Spillested: Gymsal, aula eller stort klasserom.
Maks elever pr. konsert: 200 stk.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Se videoklipp/ trailer.
Oslo Østs gatepoesi.
Det store spennet i fortellingene
gjør platen variert og inkluderende.
Det høres at gutta har reist
verden
rundt
for
å
finne
den
rette
sounden….Historiefortellingen
står igjen sterkt i fokus i Gatas
Parlaments åttende album. Tekstene
er tidsaktuelle, levende og tar også
opp temaer som ikke snakkes så
mye om, men ikke bør glemmes.
- Hanne Benum Lorange,
Moss Avis
Kompetansemål til produksjonen: Gatas parlament.
Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanning
VG 2 – Yrkesfaglig utdanning
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
•
bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
•
bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om
skole, samfunn og arbeidsliv
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og
kreative tekster på bokmål og nynorsk
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
•
skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram
•
bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,
bevegelse,
grafikk
og
design
og
vise
sammenhengen
mellom
innhold,
form
og
formål
•
beskrive
estetiske
uttrykk
i
teater,
fim,
musikkvideo,
aviser
og
reklame
og
drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
beskrive hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike
yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
VG 2 studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar
opp og verdier de representerer
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
vurdere bruk av estetiske virkemidleri ulike medier
VG 3 – studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt
i muntlige sjangere
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
VG 1 og 2. Samfunnsfag.
Individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
•
definere
sentrale
omgrep
knytte
til
sosialisering
og
bruke
dei
til
å
undersøkje
trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
Politikk og demokrati.
•
gjere greie for korleis en sjølv kan vere med i og påverke det politiske
systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for
ulike utfordringar for demokrati
•
diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
Kultur.
Eleven skal kunne:
•
definere
omgrepet
kultur
og
gje
døme
på
at
kultur
varierer
frå
stad
til
stad
og
endrar seg over tid
Internasjonale forhold.
•
definere
omgrepet
makt
og
gje
døme
på
korleis
makt
blir
brukt
i
verdssamfunnet
•
gjere
grei
for
kva
som
kjenneteiknar
internasjonal
terrorisme
og
reflektere
over årsaker til terrorisme
VG 1 – musikk, dans, drama.
Musikk.
Eleven skal kunne:
•
planlegge,
gjennomføre
og
reflektere
over
framføringer
der
ferdigheter
i
sang
inngår
Valgfrie programfag:
- Lytting.
Musikkforståelse.
Eleven skal kunne:
•
bruke grunnleggende lytteteknikker
•
beskrive
over
og
reflektere
over
egen
opplevelse
av
musikk
•
beskrive
og
reflektere
over
ulike
musikalske
uttrykk
Musikkens elementer.
Eleven skal kunne:
vgjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med
utgangspunkt i klingende musikk og enkle notebilder
- Musikk.
Anvendt musikklære.
Eleven skal kunne:
•
kjenne igjen og notere forespilte treklanger og enkle akkordrekker
VG 2 / 3 – Musikk
Ergonomi og bevegelse 1.
Trening og livsstil.
Eleven skal kunne:
•
planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening som fremmer utholdenhet,
styrke og bevegelighet
•
forklare grunnleggende prinsipper for trening og ergonomi
•
forklare viktige faktorer som påvirker egentrenning og livsstil
Ergonomi og bevegelse 2.
Trening og livsstil.
Eleven skal kunne:
•
anvende og dokumentere grunnleggende kunnskap om anatomi og ergonomi
i musikkutøvelse
- Musikk i perspektiv 1.
Lyttetrening.
Eleven skal kunne:
•
beskrive
og
reflektere
over
egen
opplevelse
av
musikk
fra
ulike
sjangere
og
epoker
•
beherske ulike lytteteknikker
•
identifisere
og
beskrive
musikkens
elementer
med
utgangspunkt
i
eksempler
fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde
- Musikk I perspektiv 2.
Musikkhistorie.
Eleven skal kunne:
•
beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra 1900 fram til i dag, med vekt på
norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk, norsk folkemusikk og rytmisk
musikk
•
drøfte karakteristiske trekk og stilistiske virkemidler i musikk
•
sette musikk fra 1900 og fram til i dag inn i en politisk, økonomisk, sosial og
kulturell kontekst
Musikkhistorisk fordypning.
Eleven skal kunne:
•
dokumentere kunnskap innen to valgte fordypningsemner gjennom muntlig
og skriftlig presentasjon.
•
beherske et relevant musikkfaglig begrepsapparat
•
sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk fra ulike sjangrer eller stilarter
21
22 M U S I K K
Barokksolistene Foto: Per Buhre
An Alehouse Session
Med Bjarte Eike og Barokksolistene
I denne produksjonen gjenskaper Barokksolistene noe av
den stemningen som fantes i puber i London på 16- og
1700 tallet. Menyen består av folkelig, forførende, gripende
og festlig sang og musikk akkompagnert av snakk og
humor!
Ingen reise til England er vel komplett uten en tur innom
den lokale puben? Stedene, som også har blitt kalt taverns
eller alehouses, har helt siden middelalderen vært britenes
“andre hjem”. Her har lyden av snakk, sang, musikk og den
evige klirringen i ølglass til alle tider fylt rommene med liv.
På slutten av 1600 tallet, når teatrene ble stengt av religiøse
grunner, ble mange av disse skjenkestedene gjort om til
såkalte Musick-Houses hvor musikere ble samlet for å holde
intime konserter for et entusiastisk og øltørst publikum. På
disse stedene traff man Henry Purcell og mange andre
komponister som presenterte sine nyeste komposisjoner,
eller spilte livlige musikalske dueller med de lokale
folkemusikerne. Komponistene lærte seg tradisjonelle låter
og ble inspirert til å skrive nye stykker i «folkestil» - spesielt
beregnet for pub’en, og gjerne med tekster som bevegde
seg helt ute på kanten av det anstendige. Folkemusikeren
ble utfordret med et nytt repertoar og ble nødt til heve nivået
på spillet sitt for å hevde seg i duellene. Resultatet var altså
en ny musikkstil skreddersydd for de uformelle rammene
- og en god del av de låtene som ble komponert her på
1600-tallet hører i dag til den tradisjonelle engelske, skotske
og irske folkemusikken.
Bjarte Eike Foto: Per Buhre
Det var altså ikke bare komponistene og de profesjonelle
musikerne som ble preget av folkemusikken - folkemusikken
ble i den grad også preget av komponistene. Disse
«alehouse-sessions» ble etterhvert så populære at man
begynte å ta inngangspenger, folk kunne tegne abonnement
og man begynte å bygge ut lokaler slik at man rundt år 1700
hadde skapt den vestlige musikkens første konsertsaler
utenfor kirke eller slott.
Om Bjarte Eike og Barokksolistene:
Barokksolistene (BarSol) debuterte under Vestfoldfestspillene
2006, med Bjarte Eike som spillende kunstnerisk leder. Eike
var i 2008 festspillmusiker under Festspillene i Bergen og
artist in residence ved Nordwind Festivalen Berlin 2009 og
Trigonale
Festival
i
Østerrike
2011.
Ensemblet består av musikere på solistnivå, alle blant de
fremste på sine instrumenter i Norden og Europa. BarSol er
tenkt som en møteplass hvor dyktige musikere kan utfolde
seg. Gjennom Eikes dedikerte, personlig gjennomtenkte
og nyskapende programmer kan ensemblet opptre som
kammerorkester, pub-band, fri improviserende gruppe,
cross-over ensemble, eller i helt små intime kammergrupper.
BarSol har turnert i hele Europa, innspilt en rekke plater
og samarbeider blant annet med Jon Balke. De har også
turnert
Norge
rundt
sammen
med
Terje
Nordby
i
regi
av
Rikskonsertene.
BarSol har sitt fundament i den tidlige musikken, men
fokuserer på å nå et så bredt publikum som mulig gjennom
virtuost spill og spennende programkonsepter - konsertene
blir ofte omtalt som lekende og grensesprengende.
MUSIKK
23
Kompetansemål til produksjonen: Barokksolistene.
Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
Musikk
i
fri
flyt,
tappet fra 1700
tallets barer og
vertshus i
London.
Sagt av pressen om An Alehouse Session:
Det ble en særdeles underholdende kveld, et deilig
musikalsk frirom med humor, innfall, musikere og sangere
med masser av overskudd, og mye musikkglede både i
salen og på scenen. Jeg håper virkelig de har planer om
flere
lignende
konserter,
for
dette
bør
flere
få
sjansen
til
å
oppleve.
- S. Frimann i Vårt Land 10.11.09
Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: våren 2013.
Varighet: 45–50 minutter.
Spillested: På skolen.
Maks elever per visning: ca. 40 stk.
(avhenger av hvert enkelt lokale).
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Se videoklipp/ trailer.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanning
VG 2 – Yrkesfaglig utdanning
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa
og kreative tekster på bokmål og nynorsk
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
•
skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram
VG 2 studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har
påvirket hverandre de siste århundrene
VG 3 – studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
•
skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
VG 1 – Musikk, dans, drama.
Musikk.
Eleven skal kunne:
•
planlegge,
gjennomføre
og
reflektere
over
framføringer
der
ferdigheter
i
sang inngår
Valgfrie programfag:
- Lytting.
Musikkforståelse.
Eleven skal kunne:
•
bruke grunnleggende lytteteknikker
•
beskrive
og
reflektere
over
egen
opplevelse
av
musikk
•
beskrive
og
reflektere
over
ulike
musikalske
uttrykk
Musikkens elementer.
Eleven skal kunne:
•
gjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med
utgangspunkt i klingende musikk og enkle notebilder
- Musikk.
Anvendt musikklære.
Eleven skal kunne:
•
kjenne igjen og notere forespilte treklanger og enkle akkordrekker
VG 2 / 3 – Musikk
- Musikk i perspektiv 1.
Lyttetrening.
Eleven skal kunne:
-­
beskrive
og
reflektere
over
egen
opplevelse
av
musikk
fra
ulike
sjangere
og
epoker
•
beherske ulike lytteteknikker
•
identifisere
og
beskrive
musikkens
elementer
med
utgangspunkt
i
eksempler fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde
•
gjenkjenne sentrale instrumenter og besetningstyper i forskjellige
musikalske sjangrer og epoker
Musikkhistorie.
Eleven skal kunne:
•
beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra middelalderen og fram til 1900,
med vekt på norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk og norsk
folkemusikk
•
beskrive
og
reflektere
over
karakter
og
stilistiske
virkemidler
i
musikk
fra
middelalderen og fram til 1900
•
gjenkjenne og beskrive sentrale komposisjonstyper, former og besetninger i
musikk fra middelalderen og fram til 1900
•
dokumentere kunnskap om sentrale komponister, stilskapere, utøvere og et
utvalg verk fra middelalderen og fram til 1900
•
sette musikk fra middelalderen og fram til 1900 inn i en politisk, økonomisk,
sosial og kulturell kontekst
- Musikk i perspektiv 2.
Musikkhistorisk fordypning.
Eleven skal kunne:
•
dokumentere kunnskap innen to valgte fordypningsemner gjennom muntlig
og skriftlig presentasjon.
•
beherske et relevant musikkfaglig begrepsapparat
•
sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk frau like sjangrer eller stilarter
24 M U S I K K
Fredriksten Festning Halden, 5., 7. og 8. juni
Foto: Opera Østfold
Nabucco
Velkommen til generalprøven på Opera Østfolds
oppsetning av Nabucco på Fredriksten Festning
4 juni 2013!
Opera Østfolds neste spektakulære utendørsoppsetning
blir Nabucco av Giuseppe Verdi i 2013. En bibelsk fortelling
lagt til Jerusalem og Babylon 586 før Kristus. Operaen
handler om en babylonsk konge som i storhetsvanvidd
og sinnsforvirring utroper seg selv til gud, for deretter å
bli kuppet av sin egen datter. I tillegg er det historien om
kampen mellom hebreere og babyloniere, om søskensjalusi og kjærlighet.
Mest kjent er kanskje Slavekoret som på første sceneprøve
på
La
Scala
i
Milano
fikk
scenearbeiderne
til
å
legge
fra
seg
alle verktøy og lytte beundrende til koret for deretter å bryte
ut i spontan applaus. Nabucco hadde urpremiere i 1842 på
La Scala i Milano og ble en ubetinget suksess. Med denne
operaen
fikk
Verdi
sitt
gjennombrudd
som
operakomponist.
Nabucco traff tidsånden med sin religiøse og følelsesmessige
konflikt
på
midten
av
1800-­tallets
Italia,
men
Giuseppe Verdis frigjøringsopera er fengende og like aktuell
den dag i dag.
I forkant av at elevene skal oppleve førpremieren på
Nabucco på Fredriksten Festning i juni 2013, får skolene
besøk av et innledende og forberedende prosjekt som
varer ca. en skoletime. Det er viktig å merke seg at denne
kulturproduksjonen kommer med TO turneplaner: én for
besøket på skolene i forkant av forestillingen, og én for
selve forestillingen.
Bestillingsinfo:
FORBEREDENDE PROSJEKT:
Tilgjengelig: våren 2013.
Varighet: Ca. én skoletime.
Spillested: Besøket på skolen er i gymsal eller auditorium.
Maks elever per visning: Ca. 150 elever.
Førpremiere:
Tilgjengelig: 4. juni 2013.
Varighet: Fra kl. 22.30 – 00.30, ingen pause. Oppmøte kl. 22.00.
Spillested: Utendørs på Fredriksten festning i Halden.
NB! Østfold kulturproduksjon busser elevene gratis fra skolen sin
til Fredriksten festning.
Maks elever pr. visning: Ca. 1500 elever.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Se videoklipp/ trailer.
MUSIKK
Fredriksten Festning Halden, 5., 7. og 8. juni
Opplev Slavekoret
på Fredriksten festning!
5., 7. og 8. juni 2013
www.operaostfold.no
Kompetansemål til produksjonen: Nabucco.
Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanning
VG 2 – Yrkesfaglig utdanning
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
•
bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og
kreative tekster på bokmål og nynorsk
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
•
bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
beskrive
estetiske
uttrykk
i
teater,
fim,
musikkvideo,
aviser
og
reklame
og
drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
beskrive hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike
yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
VG 2 studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
vurdere bruk av estetiske virkemidleri ulike medier
VG 3 – studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
VG 1 – Musikk, dans, drama.
Musikk.
Eleven skal kunne:
•
planlegge,
gjennomføre
og
reflektere
over
framføringer
der
ferdigheter
i
sang
inngår
Valgfrie programfag:
- Lytting.
Musikkforståelse.
Eleven skal kunne:
•
bruke grunnleggende lytteteknikker
•
beskrive
over
og
reflektere
over
egen
opplevelse
av
musikk
•
beskrive
og
reflektere
over
ulike
musikalske
uttrykk
Musikkens elementer.
Eleven skal kunne:
•
gjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med
utgangspunkt i klingende musikk og enkle notebilder
- Musikk.
Anvendt musikklære.
Eleven skal kunne:
•
kjenne igjen og notere forespilte treklanger og enkle akkordrekker
VG 2 / 3 – Musikk
- Musikk i perspektiv 1.
Lyttetrening.
Eleven skal kunne:
•
beskrive
og
reflektere
over
egen
opplevelse
av
musikk
fra
ulike
sjangere
og
epoker
•
beherske ulike lytteteknikker
•
identifisere
og
beskrive
musikkens
elementer
med
utgangspunkt
i
eksempler
fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde
•
gjenkjenne sentrale instrumenter og besetningstyper i forskjellige musikalske
sjangrer og epoker
Musikkhistorie.
Eleven skal kunne:
•
beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra middelalderen og fram til 1900,
med vekt på norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk og norsk
folkemusikk
•
beskrive
og
reflektere
over
karakter
og
stilistiske
virkemidler
i
musikk
fra
middelalderen og fram til 1900
•
gjenkjenne og beskrive sentrale komposisjonstyper, former og besetninger i
musikk fra middelalderen og fram til 1900
•
dokumentere kunnskap om sentrale komponister, stilskapere, utøvere og et
utvalg verk fra middelalderen og fram til 1900
•
sette musikk fra middelalderen og fram til 1900 inn i en politisk, økonomisk,
sosial og kulturell kontekst
- Musikk I perspektiv 2.
Musikkhistorisk fordypning.
Eleven skal kunne:
•
dokumentere kunnskap innen to valgte fordypningsemner gjennom muntlig
og skriftlig presentasjon.
Beherske et relevant musikkfaglig begrepsapparat
•
sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk fra ulike sjangrer eller stilarter
25
26 C R O S S O V E R
Foto: Morgue File
Zapman
Hvem er jeg egentlig?
Og hva skjer med den som “zappes” inn i en annen
virkelighet. En leken tilnærming til identitet.
I Zapman møter elevene Vegard Olsen, en mobiltelefonselger som betrakter verden fra tv-stolen og som trives best
når han har en kald øl og en fjernkontroll i hånda. Han ser
helst underholdningsprogrammer, og setter seg ekstra godt
til rette i stolen når talentshowet Ja, du er en stjerne går på
lufta. En dag skjer det imidlertid noe med både fjernkontrollen
og med Vegard, og han blir selv ufrivillig deltager i
talentprogrammet. Hva gjør han? Hvordan skal han takle
det? Ikke er han god til å synge, ikke kan han danse. Han
vet rett og slett ikke hva han skal by på. Programlederne
Jan Fredrik Karlsen og Marion Ravn sier han skal by på seg
selv, by på det seerne vil ha. De, og særlig Karlsen, presser
ham hardt og det hele får en dramatisk slutt. Zapman setter
spørsmålstegn ved underholdningssamfunnets stadige
jag
etter
intime
detaljer
i
deltagernes
liv.
Trangen
etter
å
få
oppmerksomhet fører til at enkelte gjør hva det skal være
for å oppnå berømmelse. Stykket handler også om det å
være seg selv kontra det å spille roller. Hvem er vi når vi er
privat, og hvem er vi når vi trer inn i offentligheten? Hvem
bør vi være?
Pedagogisk materiale
Lektor og faglitterær forfatter Anne Lise Jomisko har
utarbeidet bakgrunnsmateriale, oppgaver m.m. som vil ligge
som nedlastbare ressurser på Østfold kulturproduksjons
nettside. Blant annet forberedelser, spørsmål til forestillingen,
refleksjonsoppgaver,
større
oppgaver
om
identitet
og tv-underholdning, skriveoppgaver, manusoppgaver,
rollespill og debatt.
Om kunstner/ utøver/ gruppe
Morten Røhrt er utdannet ved Statens teaterhøyskole
(1977)
og
har
jobbet
ved
Oslo
Nye
Teater
i
mange
år.
Han
har
hatt
en
rekke
frilansoppdrag
innen
teater
og
film.
Ivo
de Figueiredo er historiker og forfatter. Han har blant annet
gitt ut Mennesket (2006) og Masken (2007), en tobinds
biografi
om
Henrik
Ibsen,
Slipp meg (2006), en bok om
Ibsen for ungdom og Mysteriet Ingeborg Køber (2010). De
Figueiredo
har
fått
flere
priser
for
forfatterskapet
sitt,
blant
annet Brageprisen i 2002 for Fri mann – Johan Bernard
Hjort – en dannelseshistorie. Zapman er de Figueiredos
andre teatermanus. Det første het Støv og handlet om
Henrik Wergeland.
Medvirkende på turné
Morten Røhrt (Skuespiller)
Kunstnere bak teaterforestillingen:
Ivo de Figueiredo (Forfatter)
Bentein Baardson (Regi)
Geir Bremer Øvrebø (Musikk)
Bestillingsinformasjon:
Forestillingen er tilgjengelig: uke 6 og 7 i februar 2013.
Spillested: Klasserom / auditorium / blackbox.
Maks
elever
pr.
visning:
60
stk
på
flatt
gulv
–
120
stk.
i
amfi.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
CROSSOVER
Kompetansemål til produksjonen: Zapmann.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 - studieforberedende utdanning
VG 2 - yrkesfaglig utdanning
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører
•
bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
•
drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster
skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,
bevegelse,
grafikk
og
design
og
vise
sammenhengen
mellom
innhold,
form
og
formål
•
beskrive estetisk uttrykk i teater, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige sjangere og medier i det
norske samfunnet i dag, og hvilke roller de spiller i samfunnet
VG 2 – studieforberedende utdanning og
påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster..
Eleven skal kunne:
•
analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar
opp og verdier de representerer
•
skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og
nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk språkhistorie
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere
og
vurdere
ulike
sjangere
i
tekster
hentet
fra
TV,
film
og
Internett
•
vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
VG 3 – studieforberedende utdanning og
påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i
muntlige sjangere
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som
utgangspunkt for egen tekstproduksjon
•
skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
•
skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
•
bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen
skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
Språk, samfunn og økonomi, valgfritt programfag.
- Kommunikasjon og kultur 1.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i
konkrete ytringer
•
bruke redskaper fra kultur og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike
kulturelle ytringer fra egen samtid
Tekst.
Eleven skal kunne:
•
drøfte sammenhengen mellom tekst og samfunn med utgangspunkt i
samtidstekster fra forskjellige deler av verden
•
analysere teksters kommunikative funksjon
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
gjøre
rede
for
hvordan
ulike
medier
skaper
ulike
forutsetninger
for
kommunikasjon
- Kommunikasjon og kultur 2.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
gjøre rede for fenomenene tradisjon, modernitet og postmodernitet
Tekst.
Eleven skal kunne:
•
drøfte
forholdet
mellom
tekst
og
virkelighet
i
fiksjonstekster
og
sakprosatekster
•
gjøre rede for samspillet mellom ulike uttrykksformer, som språk, bilde, musikk
og
grafikk
i
sammensatte
tekster
fra
ulike
medier
- Kommunikasjon og kultur 3.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
•
analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer
•
drøfte sammenhengen mellom kulturelle verdier og kommunikasjonsformer
innenfor og mellom kulturer
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensninger for ulike
former for kommunikasjon
27
Valgfritt programfag.
- Medie- og informasjonskunnskap 1.
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
•
gjere
greie
for
kva
informasjon
er,
og
kva
informasjonstypar
som
finnst
Medium, individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
•
gjere greie for ulike påverknadsmodellar og vurdere korleis folk kan bli påverka
av ulike medium
•
vurdere kva som kan påverke val av medium
•
vurdere kva rolle media spelar for læring, likestilling og identitetsdanning.
•
Medie-­
og
informasjonskunnskap
2.
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
•
analysere
form
og
innhald
i
ulike
avis-­,
radio-­,
film-­
og
fjersynsjangrar
•
analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukter
Medium, individ og samfunn
Eleven skal kunne:
•
analysere media som ressrus og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og
diskutere opne og skjulte funksjonar
•
vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar
•
utforske påverknadsstrategiar i ulike typer medieprodukt
Yrkesfaglig utdanning.
VG 1 Medier og kommunikasjon.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller
•
gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor
sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem
•
utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde,
avis,
film,
fjernsyn
og
multimedier
•
drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfattning av individ og
samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper
VG 2.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
•
bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter
•
drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon
•
analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i
mediehistorien
VG 3.
Innholdsproduksjon.
Eleven skal kunne:
•
utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og
uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner
Medier i samfunnet.
Eleven skal kunne:
•
vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke
individ og samfunn
VG 1. Musikk, dans, drama.
Drama.
Eleven skal kunne:
•
observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med
konstruktiv kritikk
•
planlegge,
gjennomføre
og
reflektere
over
framføringer
der
ferdigheter
i
drama
inngår
VG 2/3. Felles programfag
– Drama og samfunn
Dramapedagogiske forståelse.
Eleven skal kunne:
•
drøfte dramafagets egenart og forankring i pedagogikk og teaterkunst
•
gjøre rede for et utvalg dramapedagogiske metoder, og beskrive hvordan de kan
brukes
- Teater i perspektiv 1.
Teaterteori og -analyse.
Eleven skal kunne:
•
beskrive og drøfte teater som uttrykks- ytringsform og vurdere sammenhengen
mellom teori og praksis
•
presentere en analyse av et skuespill ved hjelp av teaterteoretiske begreper
•
analysere og tolke forestillinger og skrive teateranmeldelser
- Teater i perspektiv 2.
Teaterteori og -analyse.
Eleven skal kunne:
•
analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv
- Teater og bevegelse 1.
Skapende arbeid.
Eleven skal kunne:
•
drøfte bevegelse og handling som virkemidler i en forestilling
- Teater og bevegelse 2.
Skapende arbeid.
Eleven skal kunne:
•
gjøre rede for betydningen av fysisk ekspressivitet i kunstnerisk utøvende virksomhet
•
presentere og drøfte muligheter som ulike tradisjoner og retninger i
bevegelsesfaget gir i utøvende og skapende arbeid
28 C R O S S O V E R
Pushwagner Foto: Petter Mejlender
Pushwagner og Axel Jensen
Et foredrag av forfatter Petter Mejlænder
Ikke mange vet at billedkunstneren Hariton Pushwagner
hadde et vennskapelig forhold til dikter og forfatter Axel
Jensen. Og enda færre vet at de to i perioder på 70-tallet
søkte inspirasjon og fellesskap i kunstnermiljøet i Fredrikstad i Østfold. Pushwagner er etter eget utsagn «åndelig
elev» av forfatteren Axel Jensen.
Om Hariton Pushwagner:
Pushwagner
er
kunstnernavnet
til
billedkunstneren
Terje
Brofos.
Tegneserieromanen
Soft City regnes som ett av
Pushwagners hovedverk. Soft City ble påbegynt i 1969
sammen med Axel Jensen og avsluttet i 1975/76 da
Pushwagner bodde i London. Kofferten med originalene
forsvant og var borte i mer enn tjue år før den dukket opp
igjen i Oslo i 2002. Originaltegninger fra Soft City ble også
stilt ut på den femte biennalen i Berlin og biennalen i Sydney
2008. Han er innkjøpt blant annet av Nasjonalmuseet,
Bergen kunstmuseum, Lillehammer Kunstmuseum og
Riksgalleriet.
CROSSOVER
29
Axel Jensen Foto: Maja Mejlænder Fleischer
Om Axel Jensen:
Jensen debuterte på eget forlag i Oslo i 1955 med boken
Dyretemmerens kors. Senere brente han det resterende
opplaget. I romanen Ikaros fra 1957 er Axel Jensens
inspirert av den kjente Beat-bevegelsen i San Francisco.
Ikaros er Jensens gjennombruddsroman, og en av hans
mest anerkjente. Fra 1958 bodde han og hans første kone,
Marianne Ihlen, på den greske øya Hydra. Der ble Axel
venn med den canadiske forfatteren og musikeren Leonard
Cohen.
Etter
hvert
kom
Axel
Jensen
tilbake
til
Norge
og
til
Fredrikstad
og
skrev
flere
romaner
helt
frem
til
2002.
Axel
Jensen døde i 2003.
Om Petter Mejlender:
En som har satt seg inn i dette fasinerende vennskapet
er forfatter Petter Mejlender. Han har blant annet skrevet
boken Axel Jensen - Livet sett fra Nimbus i 2002 og
Pushwagner i 2008. I tillegg har han skrevet en rekke
artikler, kommentarer og foredrag om Pushwagner og Aksel
Jensen. Mejlænder var ansatt i NRK radio fra 1991 til 2002,
der han blant annet jobbet som programleder, reporter,
produsent og kommentator i Dagsnytt, Søndagsavisa,
Ukeslutt, Verdibørsen, Kulturbeite og Kulturnytt. Han har
også laget en rekke tittelprogrammer, blant annet en serie
på åtte episoder om Axel Jensen i 1995: Bare smella
fungerer.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: uke 3 og 4 i 2013.
Varighet: 45 minutter.
Spillested: Auditorium på skolen med projektor, lerret og mulighet
for blending.
Maks elever per visning: ca. 100 stk. (avhenger av auditorium).
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Kompetansemål til produksjonen: Pushvagner og Axel Jensen.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 – yrkesfaglig utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
bruke
saklige
argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
•
bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner
om skole, samfunn og arbeidsliv
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
mestre
ulike
skriveroller
som
finnes
i
skole,
samfunn
og
arbeidsliv
•
skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
•
beskrive
estetisk
uttrykk
i
teater,
film,
musikkvideo,
aviser
og
reklame
og
drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig
arbeid
VG 3 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
•
skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
•
skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus på og saklig argumentasjon
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
•
gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme
den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært
eller annet norskfaglig emne
VG 1. Studiespesialiserende m/formgiving.
•
Visuelle
kunstfag
1.
Kunst og kultur.
Eleven skal kunne:
•
presentere verk av sentrale biletkunstnarar i Norge og andre land frå
1900-talet og fram til i dag
•
gjere greie for særtrekk ved ulike epokar på 1900-talet og fram til i dag
•
kjenne ar formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk
frå ulike kulturar i vår tid
- Valfritt program – Visuell kultur og samfunn.
Kunst og samfunn.
Eleven skal kunne:
•
analysere og samanlikne nokre sentrale verk frå kunsthistoria og samtida,
nasjonalt og internasjonalt
•
gjere greie for reglar for opphavsrett
Les mer på nett!
Mer informasjon om turneer og produksjoner i Den kulturelle
skolesekken
i
Østfold
finnes
på
www.ostfoldkulturproduksjon.no.
1. FINN DIN SKOLE
Øverst
til
venstre
på
siden
velger
du
skole
fra
rullegardinmenyen,
og
programmet for skolen vises i skjermbildet.
2. FINN PRODUKSJON
Klikk
på
produksjonstittel,
og
informasjon
om
den
valgte
produksjonen
vises i skjermbildet.
3. FINN DETALJERT TURNÉPLAN
Klikk
på
linken
“turnéplan”
på
høyre
side
og
se
når
den
valgte
produksjonen kommer til din skole.
På
høyre
side
finner
du
også
linker
til
for-­
og
etterarbeid
og
tilbakemelding fra lærer.
Undermän
med
Cirkus
Cirkör
Foto:
Mats
Bäcker
Hva er Østfold kulturproduksjon?
Østfold kulturproduksjon er en fylkeskommunal virksomhet i Østfold
fylkeskommune, og jobber blant annet med Den kulturelle skolesekken for
grunnskolene og de videregående skolene i hele Østfold. Les mer om oss
på www.ostfoldkulturproduksjon.no
Hvordan bestille fra Den kulturelle skolesekken?
Bestillingsfrist er 15.03.12,
og skal gå gjennom skolens kulturkontakt.
Send bestilling til turnékonsulent
Ole Jacob Evensen:
[email protected]
(tlf: 90 70 36 36 / 97 75 54 80)