Transcript Pdf-fil - Østfold

Den kulturelle skolesekken
FOR VIDEREGÅENDE SKOLE 2013/2014
Innhold:
Oppkjeftig engasjement
s. 3
Litteratur:
Skriv det som skjer
s. 4
Klipp og lim
s. 5
Film:
Før snøen faller
s. 6
Skallamann
s. 8
Scenekunst:
(im)possible
s. 10
Edvard!
s. 12
I morgen var jeg alltid en løve
s. 14
Knitting peace
s. 16
Minnenes museum
s. 18
Musikk:
Nordic Orient - Rumi Songs
s. 20
Bad dreams and Good nightmares
s. 22
Den norske opera og ballett
s. 24
Visuell Kunst:
Momentum 2013
s. 26
Salte kyss 1
s. 28
Elevarrangørkurs
s. 30
Redaktør: Maria Brevik • Coverfoto av Mats Bäcker, hentet fra Knitting Peace av Cirkus Cirkör
Grafisk utforming: Hanne Dal • Trykk: Møklegaard trykkeri
Foto: Mattias Edwall
Oppkjeftig engasjement
Jag har under de senaste åren intervjuat ett hundratal cirkusartister i forskningsprojektet “Cirkus som
gränsöverskridare i konst och samhälle”. Jag har fascinerats av att de ofta riskerar sina liv för att göra det
de gör. Chansen att bli rik eller berömd är minimal, risken att skada sig eller dö är betydligt större. Vad är det
egentligen som gör att man väljer att träna dag ut och dag in för att försöka gå på en millimetertunn lina?
- Regissør og sirkusdirektør Tilde Björfors
Sirkusartister streber ofte etter å oppnå det umulige. Når det internasjonale samfunnet i dag preges av uro
har vi mye å lære av Cirkus Cirkörs visjon. Gjennom verdier som kvalitativ galskap og oppkjeftig engasjement
ønsker kompaniet å forandre verden ved hjelp av nysirkus. Akrobatikken oppfordrer oss til å våge mer enn
vi egentlig tør. Det kreves en enorm tillit og samarbeid mellom utøverne – en liten feil kan være katastrofal.
Klovnen lærer oss å vende en fiasko til en suksess. Det å misslykkes kan være en mulighet. Cirkus Cirkör har
utviklet sin kunst, sin pedagogikk og hele sin organisasjon basert på verdier hentet fra sirkuset. De har opplevd
en enorm suksess og turnerer nå verden rundt med sine forestillinger. Vi er stolte av at de for tredje året på rad
kommer tilbake til Østfold for å spille for elever!
På de neste sidene følger en kort presentasjon av de forskjellige kulturtilbudene for skoleåret 2013/14 med
bestillingsinformasjon.
Bestillingsfrist er 15.03.13, og skal gå gjennom skolens kulturkontakt. Bestilling foregår i nettbasert skjema
som blir tilsendt kulturkontakt. Har du spørsmål ta kontakt med turnéansvarlig Monica Leander:
[email protected] / 932 88 877
Det er ingen øvre begrensning på hvor mange tilbud hver skole kan velge, eller hvor mange elever skolen kan
ønske å melde på. Når vi har angitt et maksimalantall i bestillingsinformasjonen gjelder dette pr. forestilling. Vi
kan sette opp flere av samme forestilling på hver skole. Vi oppfordrer til å bestille slik at hver elev minimum får
ett tilbud via DKS i 2013/14.
Årets katalog presenterer det samlede tilbudet for videregående skole i Østfold. Her er et stort mangfold av
sjangere og formidlingsformer; en solid kulturell ballast. Vi ønsker velkommen til verdifulle møter med kunst,
kunstnere og formidlere – og en god dose oppkjeftig engasjement!
Johannes Hafnor
Leder for turnéavdelingen
Østfold kulturutvikling
L I T T E R AT U R
4
Om forfatteren:
Monica Isakstuen (1976) er født i Oslo og bosatt i
Fredrikstad. Debuten Sånn, borte kom ut i 2008. I 2009 ga
hun ut romanen Avstand 2 og fikk bred oppmerksomhet og
gode anmeldelser for den. I 2011 kom diktsamlingen Alltid
nyheter, som er utgangspunktet for dette skrivekurset.
Foto: Paal Audestad
Skriv det som skjer
Om å lage dikt av nyheter (og ganske mye annet)
med Monica Isakstuen
Filmskaper Lukas Moodysson har sagt at det bor en film
i hver eneste nyhet. Forfatter Monica Isakstuen mener
at det like gjerne bor et dikt i hver nyhet. I boka Alltid
nyheter (2011) lager hun muntlig og fengende poesi av
hendelser vi kjenner fra nyhetsbildet. Gjennom sitt originale
miniskrivekurs lar hun oss se at radio, tv, nett og aviser er like
naturlige startsteder for poesi som naturen, psykologtimen,
kjøkkenbenken, puben og kirka. Selv har hun skrevet dikt
initiert av gruvekatastrofen i Chile, togulykken på Sjursøya,
askeskyen over Island, den groteske henrettelsen av en
amerikansk massemorder og utvalgte hendelser i eget liv.
Nyhetsflommen er overveldende og kontinuerlig. Store
mengder informasjon kastes mot oss gjennom tv, radio,
nettaviser og sosiale medier. Hvordan er det mulig ikke å
bli immun? Isakstuen går rett inn i nyhetsbildet og viser
at det går an å bli personlig engasjert og berørt av all
verdens hendelser. Bak hver lille notis og store katastrofe
befinner det seg enkeltmennesker som vi kan relatere
oss til gjennom egne erfaringer og forestillingsevner. Når
vi fordøyer nyhetsbildet med egne ord, kommer verden
nærmere og blir noe som angår oss.
Skrivekurs:
I løpet av fire skoletimer gjennomfører Isakstuen et
skrivekurs som tar utgangspunkt i aktuelle nyheter og
hendelser. Elevene får et innblikk i hvordan Isakstuen
jobber, en innføring i oppbygning og dramaturgi for denne
typen dikt, og erfaring med selv å skrive en slik tekst.
Elevene vil jobbe individuelt og i grupper. Målet er at eleven
går hjem med et nytt blikk på nyhetsbildet, poesi og seg
selv: Han/ hun har skrevet verden nærmere seg selv og seg
selv inn i verden. Nyheter er ikke bare noe som skjer langt
borte, poesi er ikke høytidelig og fjernt og hans/ hennes
egne tanker og følelser har fått en plass i litteraturen.
Bestillingsinformasjon:
Tilgjengelig: november 2013 og januar 2014.
Varighet: 180 minutter (4 skoletimer).
Spillested: Auditorium/ klasserom på
skolen med projektor og lerret.
Maks elever per skrivekurs: 30.
Navn på klasse/trinn og elevantall
må følge bestillingen.
Nominert til
Gullsekken
2013
Kompetansemål til produksjonen: Skriv det som skjer.
Monica Isakstuen.
Målgruppe: 1.2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 - Studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 - Yrkesfaglige utdanningsprogram
Muntlige tekster
Eleven skal kunne:
• mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
• bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken
funksjon de har
• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og
kreative tekster på bokmål og nynorsk
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
• bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for
ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig
arbeid
VG 2 - Studieforberedende utdanningsprogram og
Påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål teksten
tar opp og verdier de representerer
• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på
bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og
språkhistorie
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett
• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
Språk og kultur
Eleven skal kunne:
• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter men
utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike
sjangere
VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og
Påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse
som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene
• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen
skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk
• bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike
sjangere
• vurdere argumentasjonen i andres tekster og underbygge påstander ved
saklig argumentasjon
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på
TV og Internett ved hjelp av begrep fra retorikken
L I T T E R AT U R
Edy Poppy Foto: Jo MichaelVitanza
Klipp og lim – en surrealistisk reise
Med Hanne Ramsdal og Edy Poppy
- De sanneste forutsetninger for å skape kunst ligger
i det underbevisste.
Dette hevdet André Breton i sitt surrealistiske manifest fra
siste halvdel av 1920-tallet, og dermed hadde han satt ord
på surrealismen som retning innen kunst og litteratur.
I løpet av en dobbelttime introduserer Ramsdal og Poppy
elevene til surrealisme som et historisk, kulturelt og
litterært fenomen. De viser blant annet filmklipp og gir
elevene skriveoppgaver som tar opp i seg surrealistiske
elementer som drøm, det ubevisste og collageteknikker. De
introduserer også automatskriftøvelser. Ramsdal og Poppy
vil snakke om hvordan surrealismen har påvirket dem som
forfattere. De vil på forhånd gi klassen forslag til forarbeid,
en liste med anbefalt litteratur, kunst og film.Målet med
dobbelttimen er å gi en innføring i en svært spennende
epoke og samtidig få elevene til å glemme regler, glemme
å være flinke. Gjennom skriveoppgavene ønsker de å leke
fram noe særegent ved hver enkelt elev, slik at eleven
kanskje senere kan benytte dette som en metode for å
frigjøre kreativ energi.
Edy Poppy (1975) vokste opp på gård i Bø, men har
tilbrakt flere år i Montpellier, London og Berlin. Hun har en
mangslungen yrkesbakgrunn innen teater, film og kunst, og
har publisert en rekke ulike tekster i antologier og tidsskrift.
Hun debuterte med Anatomi. Monotoni i 2005. Boken
vant Gyldendals pris for beste kjærlighetsroman. Den
er oversatt til finsk, italiensk og tysk. Novellen Å være
alene er ikke det samme som å være ensom var med i
den feministiske antologien Rosa Prosa (2006). Hun har
erfaring fra skolesekkturneer og har holdt flere skrivekurs i
regi av Norsk Forfattersentrum.
Hanne Ramsdal (1974) debuterte med romanen Jeg
lukket døren bak ham da han gikk (2006) og er utdannet
litteraturviter fra Blindern. Hun skriver også filmmanus og
var co-regissør på kortfilmen Hangman (2006). De siste
Hanne Ramsdal
årene har hun vært deltids skrivelærer i forfatterklassen på
Danvik Folkehøgskole og hun har vært på skolesekkturne
med diverse film- og litteraturprosjekter.
Bestillingsinformasjon:
Tilgjengelig: november/desember 2013. Varighet: 2 skoletimer.
Spillested: Auditorium/klasserom på skolen med projektor og lerret.
Maks elever per visning: 30.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Kompetansemål til produksjonen: Klipp og lim.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 - studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 - yrkesfaglige utdanningsprogram
Muntlige tekster
Eleven skal kunne:
• mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner
og framføringer som aktør og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
• bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken
funksjon de har
• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og
kreative tekster på bokmål og nynorsk
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for
ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
VG 2 - Studieforberedende utdanningsprogram og
Påbygging til generell studiekompetanse
Språk og kultur
Eleven skal kunne:
• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket
hverandre de siste århundrene
VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og
Påbygging til generell studiekompetanse
Skriftlige tekster
Eleven skal kunne:
• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen
skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk
Studiespesialiserende utdanning m/formgiving.
Visuelle kunstfag 1.
Kunst og kultur.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for særtrekk ved ulike epokar på 1900-talet og fram til i dag
• kjenne att formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk frå
ulike kulturar i vår tid
Valfritt program; Visuell kultur og samfunn.
Kunst og samfunn.
Eleven skal kunne:
Gjere greie for samanhengen mellom kunst, politikk og idehistorie i ulike epokar
5
FILM
6
Han lagar seriøs
filmkunst, rett og slett,
og vi treng Zamans
stemme i den norske
filmbransjen.
Før snøen faller
-Vårt Land
- Med regissør Hisham Zaman
En 16 år gammel gutt surres i plast, og senkes ned i en
tankbil fylt med råolje. Slik begynner Hisham Zamans
etterlengtede spillefilmdebut.
Før snøen faller er en utradisjonell roadmovie om familie,
kjærlighet, verdighet og ære. Siyar er eldste mann i familien.
Da hans søster rømmer fra sitt eget bryllup, får han ansvaret
for å finne henne og gjenopprette familiens rykte.
Jakten på
søsteren blir en farlig reise fra øst til vest, der møtet mellom
tradisjonsbundne kulturer og det moderne Vesten utfordrer
Siyar til å finne ut hvem han er. I Istanbul møter han den
unge jenta Evin, som også er fortapt mellom Europas
grenser. De opplever et gryende vennskap og forelskelse.
Evin velger å reise med ham, uvitende om hans plan.
Hisham Zaman er utdannet fra regilinjen ved Den norske
filmskolen på Lillehammer. Han fikk sitt gjennombrudd på
Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2005 der han med kortfilmen
Bawke vant fem priser, inkludert Gullstolen og europeiske
Prix UIP. Den samme kortfilmen vant også Amanda i 2005
og ble kåret til tiårets beste norske kortfilm av Rushprints
fagjury.
Zaman vil holde et innlegg i forkant av visningen. Han
vil fortelle om prosessen med å lage filmen og hvilke
utfordringer han har møtt som regissør.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: september 2013.
Varighet: 140 minutter (filmvisning og foredrag/samtale).
Spillested: Lokal kino.
Maks elever per visning: Ca 300 (avhengig av kino).
Navn på klasse/ trinn og elevantall må følge bestillingen.
Kompetansemål til produksjonen: Før snøen faller.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 – yrkesfaglig utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
• bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om
skole, samfunn og arbeidsliv
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse,
grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og
medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten
VG 2 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
FILM
VG 3 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i
muntlige roller
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV
og Internett ved hjelp av begrep fra retorikken
Vg1 og Vg2 Samfunnsfag.
Individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje
trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg
• forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere
kvifor kjønnsroller endrar seg over tid
Politikk og demokrati.
Eleven skal kunne:
• diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
• diskutere hovudprinsipp for den norske velferdsstaten og dei utfordringan den
står ovenfor
Kultur.
Eleven skal kunne:
• definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og
endrar seg over tid
• forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framadfrykt og rasisme
kan motarbeidast
• gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur
Internasjonale forhold.
Eleven skal kunne:
• definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet
• gjere greie for kva som kjenneteikner internasjonal terrorisme og reflektere
over årsaker til terrosime
Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi VG 2 og 3.
Valgfritt program: - kommunikasjon og kultur.
- Kommunikasjon og kultur 1.
Kultur- og kommunikasjonsteori
Eleven skal kunne:
• diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i
konkrete ytringer
Tekst
Eleven skal kunne:
• analysere teksters kommunikative funksjoner
Kommunikasjon
Eleven skal kunne:
• vurdere kommunikative aspekter ved egne og andres presentasjoner og gi
konstruktiv tilbakemelding til andre
- Kommunikasjon og kultur 2.
Tekst
Eleven skal kunne:
• gjennomføre et selvvalgt skriftlig fordypningsarbeid i analyse av tekst og
presentere det for et publikum
- Kommunikasjon og kultur 3.
Kultur- og kommunikasjonsteori
Eleven skal kunne:
• analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige
relasjoner og sosiale strukturer
Kommunikasjon
Eleven skal kunne:
- velge ut egnede analysemetoder fra ulike kommunikasjonsteorier og bruke
dem på forskjellige typer kommunikasjon
Valgfritt program: - Medie- og informasjonskunnskap.
- Medie- og informasjonskunnskap 1.
Medieutvikling.
Eleven skal kunne:
• drøfte korleis ytringsfridom er ein førestnad for frie medium og demokrati
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for kva informasjon er, og kva for informasjonstypar som finst
Medium, individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
• analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og
diskutere opne og skjulte funksjonar
• gjere greie for ulike medieideologiar
• vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar
• utforske påverknadsstrategiar i ulike typar medieprodukt
• drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke
informasjonskløfter
• reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium
og ulike kulturar
- Medie- og informasjonskunnskap 2.
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
• analysere form og innhald i ulike avis-, radio, film, og fjernsynssjangrar
• analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukter
Medium, individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
• analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og
diskutere opne og skjulte funksjonar
• reflektere over media si rolle når det gjeld informasjons-, nyheits- og
kulturformidling i det internasjonale mediebildet
Valgfritt program – Politikk, individ og samfunn.
- Sosialkunnskap.
Samfunnsfaglige arbeidsmetoder.
Eleven skal kunne:
• formulere samfunnsfaglige problemstillinger og finne fram til, bearbeide og
presentere informasjon ut fra problemstillingene
Livsfasene.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for sentrale behov hos barn og unge og drøfte hvordan
oppvekstmiljø kan påvirke tilfredsstillelse av behovene
• gjøre rede for teorier om valg av samlivspartner, analysere årsaker til
samlivsproblemer og drøfte hvordan problemene kan forebygges og løses
Velferdsforskjeller.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for årsaker til folkevandringer, drøfte prinsippene for norsk innvandringspolitikk og vurdere tiltak som kan lette integrering av innvandrere i Norge
Sosiale problemer.
Eleven skal kunne:
• definere begrepet sosiale problemer og bruke samfunnsvitenskapelige teorier
til å analysere årsaker til problemene
• diskutere følger av sosiale problemer for individ og samfunn
• gjøre rede for teorier om årsaker til kriminalitet, vurdere samfunnets
reaksjonssystem og drøfte tiltak som kan forebygge kriminalitet
• gjengi teorier om årsaker til rusmisbruk og bruke teoriene til å vurdere hvordan
rusmisbruk kan forebygges og behandles
- Sosiologi og sosialantropologi.
Samfunnsfaglige tenkemåter.
Eleven skal kunne:
• gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser med utgangspunkt i egne
spørsmål og presentere resultatene
Kulturforståelse.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for ulike betydninger av begrepet kultur og reflektere over
meningsinnholdet i uttrykk som ”norsk kultur”.
• bruke samfunnsfaglige tenkemåter til å sammenligne kulturer
• analysere årsaker til kulturforskjeller og identifisere faktorer som gjør at
kulturer er stabile eller endrer seg
• forklare forskjellen på begrepene egosentrisk og etnosentrisk, bruke
begrepene til å analysere årsaker til konflikter mellom individer og mellom
grupper og diskutere løsninger på konfliktene
Sosialisering.
Eleven skal kunne:
• definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å
sammenligne sosialisering i ulike kulturer
• sammenligne sosialisering i primær og sekundærgrupper og reflektere over
sosialiseringen som en livslang prosess
- Politikk og menneskerettigheter.
Menneskerettighetenes verdigrunnlag.
Eleven skal kunne:
• diskutere hva menneskerettigheter innebærer som juridiske og etiske normer
i hverdagslivet
Menneskerettighetene i politisk praksis.
Eleven skal kunne:
- vurdere menneskerettenes rolle i internasjonal politikk
Yrkesfaglig utdanningsprogram. - Medier og kommunikasjon VG 1.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller
• utøve enkel kildekritikk innen ulike sjangere og formater i radio, bilde, avis,
film, fjernsyn og multimedier
• gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor
• drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og
samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper
- Medier og kommunikasjon VG 2.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres
medieprodukter
• drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn
• drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene
Medieproduksjon.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og
kombinasjoner av disse i ulke formater og til ulike medier
- Medier og kommunikasjon VG 3.
Innholdsproduksjon.
Eleven skal kunne:
• planlegge, produsere, publisere, dokumenter og drøfte innhold i
medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier
• utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og
uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner
Medier i samfunnet.
Eleven skal kunne:
• Vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke
individ og samfunn
7
FILM
8
Foto:NFI
Skallamann
- Å være den man er og elske den man vil
Jonas kommer hjem til sine foreldre og forteller at han
har kysset en skallet mann …og bryter ut i sang! Filmen
utfordrer fordommer og toleransegrenser, og forteller om
kjærlighet gjennom humor, sang, galskap og et fargerikt
spetakkel. Regissør Maria Bock presenterer filmen og
forteller om sjangervalg, regiutfordringer og sanger som
setter seg på hjernen.
Maria Bock er utdannet musikalartist og skuespiller. Etter
at hun avsluttet studiet ved Statens Teaterhøgskole i 2004
har hun jobbet heltid som frilans skuespiller, musikalartist,
regissør og manusforfatter innen teater, film, tv og radio.
Hun har blant annet jobbet som skuespiller ved Det
Norske Teater, Hålogaland Teater og Trøndelag Teater.
Bock har jobbet sammen med regissører som Kjersti
Haugen, Stein Winge, Øyvind Osmo Eriksen, og ble sist
sett i musikalen Evig ung på Det Norske Teateret. Hun har
medvirket i TV-produksjoner for NRK og TV2, samt spilt i
filmer som Gymnaslærer Pedersen, Sommerhuset og flere
utenlandske filmproduksjoner. I 2008 ble hun nominert til
Amanda som Beste kvinnelige skuespiller for hovedrollen i
Sommerhuset.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: november 2013. Varighet: 60 minutter.
Spillested: Auditorium/klasserom på skolen med projektor og lerret.
Maks elever per visning: 60.
Navn på klasse/ trinn og elevantall må følge bestillingen.
Kompetansemål til produksjonen: Skallamann.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 – yrkesfaglig utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
• bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om
skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,
bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold,
form og formål
• beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og
drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og
medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten
• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for
ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
VG 2 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film, og internett
VG 3 – studieforberedende utdanningsprogram og
påbygging til generell studiekompetanse
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt
i muntlige roller
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere argumentasjonen i og påvirkning fra tekster i aviser,
på TV og internett ved hjelp av begreper fra retorikken
VG1/VG 2 Samfunnsfag.
Individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer
FILM
VG 1 Musikk, Dans og Drama.
Musikk.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang inngår
Dans.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i dans inngår
Drama.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og reflektere over ferdigheter der drama inngår
Valgfritt programfag: Bevegelse.
Utforskning og samhandling.
Eleven skal kunne:
• utforske forholdet mellom dans, bevegelse og musikk, utvikle rytmisk
bevissthet og overføre ulike rytmer til bevegelse
• anvende ulike inspirasjonskilder som grunnlag for utfoldelse og fysisk uttrykk
Valgfritt programfag: Danseteknikker.
Utøvelse VP1
Eleven skal kunne:
• utforske og beskrive de ulike danseteknikkers stil og bevegelseskvaliteteter
Refleksjon.
Eleven skal kunne:
• reflektere over og beskrive de ulike danseteknikkenes relasjon til musikk
Valgfritt programfag: Lytting. Programområde for musikk.
Musikkforståelse.
• bruke grunnleggende lytteteknikker
• beskrive og reflekter over egen opplevelse av musikk
• beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk
Valgfritt programfag: Teaterensemble. Programområde for drama.
Ensembleutvikling.
Eleven skal kunne:
• observere og beskrive eget og andres arbeid og arbeide systematisk med
konstruktiv kritikk
Forestillingsarbeid.
Eleven skal kunne:
• bruke ulike typer tekster som grunnlag for visninger
• delta i visninger bygd på egne og andres tekster, temaer og ideer
VG 2. Programområde musikk.
Musikk i perspektiv 1.
Lyttetrening.
Eleven skal kunne:
• beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk fra ulke sjangrer og
epoker
• beherske ulike lytteteknikker
Musikk i perspektiv 2.
Musikkhistorie.
Eleven skal kunne:
• drøfte karakteristiske trekk og stilistiske virkemidler i musikk
Musikkhistorisk fordypning.
Eleven skal kunne:
• beherske et relevantmusikkfaglig begrepsapparat
• sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk fra ulike sjangrer eller stilarter
VG 2. Programområde dans.
Dans i perspektiv 1.
Dans, estetikk og samfunn.
Eleven skal kunne:
• beskrive og reflektere over dansens ulike former, funksjoner og rolle i samfunnet
• beskrive egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk
Dansekomposisjon og koreografi.
Eleven skal kunne:
• beskrive egen og andres koreografi
Dans i perspektiv 2.
Dans, estetikk og samfunn.
Eleven skal kunne:
• drøfte hvordan dans har endret seg fra 1900 og fram til i dag, relatert til kunstog kulturhistorien
• fortolke og vurdere egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk
Dansekomposisjon og koreografi.
Eleven skal kunne:
• vurdere egen og andres koreografi
Scenisk dans 3.
Moderne dans/samtidsdans.
Eleven skal kunne:
• analysere, formidle og vurdere bevegelser, musikalitet og uttrykk i skapende
arbeid
Valgfritt programfag.
Scenisk dans fordypning 1.
Utøvelse.
Eleven skal kunne:
• reflektere over og formidle hvordan relasjoner mellom musikk og dans påvirker
danseuttrykket
Scenisk dans fordypning 2.
Formidling.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og vurdere sceniske visninger
VG 1. Medier og kommunikasjon.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper
• gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulikefortellerteknikker innenfor
sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem
• gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor
• drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og
samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper
Mediedesign og medieuttrykk.
Eleven skal kunne:
• drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og
andres medieprodukter
• formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og
framheving
VG 2.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres
medieprodukter
• drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon
• drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene
Medieproduksjon.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og
kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier
VG 3.
Innholdsproduksjon.
Eleven skal kunne:
• planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i
medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier
• utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og
uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner
Medier i samfunnet.
Eleven skal kunne:
• vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke
individ og samfunn
VG 2. Språk, samfunn og økonomi.
Valfritt fag; Medie- og informasjonskunnskap 1.
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for kva informasjon er, og kva for informasjonstypar som finst
Medium, individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for sentrale kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmodellar
Medie- og informasjonskunnskap 2 .
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
• analysere form og innhald i ulike avis-, radio-, film- og fjersynssjangrar
• analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukt
Medie, individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
• analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og
diskutere opne og skjulte funksjonar
• vurdere korleis media kan forme haldnigar, normer og verdiar
• utforske påverknadsstrategiar i ulike typar medieprodukt
• drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløter
Valgfritt fag; Kommunikasjon og kultur 1.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
• diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i
konkrete ytringer
• bruke redskaper fra kultur og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike
kulturelle ytringer fra egen samtid
Tekst.
Eleven skal kunne:
• analysere teksters kommunikative funksjon
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for hvordan ulike medier skaper ulike forutsetninger for kommunikasjon
• vurdere kommunikative aspekter ved egne og andres presentasjoner og gi
konstruktiv tilbakemelding til andre
Kommunikasjon og kultur 3.
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensninger for ulike
former for kommunikasjon
9
10
SCENEKUNST
Alle foto: Erik Berg
(im)possible
After this hour you
are many things at the
same time: touched and
unsettled, numbed and
euphoric. Impossible?
Possible!
- Kultur im Potsdam
zero visibility corp./Ina Christel Johannessen
zero visibility corp. og Ina Christel Johannessens
siste produksjon (im)possible er spilt i både
Frankrike, Tyskland og Italia før turen nå er kommet
til Østfold og Moss. Kritikerne har hentet frem de
store superlativene, og i Berlin ble forestillingen
karakterisert som et høydepunkt under Tanztage. Ina
Christel Johannessen har siden gjennombruddet i
2003 med …it´s only a rehersal etablert seg som en
av Norges aller fremste koreografer både nasjonalt
og internasjonalt. (im)possible er en videreføring av
denne posisjonen, og er en sterk, vakker og dypt
berørende forestilling som kretser rundt motsetninger
som liv og død, glede og sorg, intimitet og fremmedhet.
På en svart scene dekket av aske, med et strålende
vakkert sceneteppe av røde roseblader, danses
det frem et ulineært epos hvor duetten står i fokus.
Sterke, emosjonelle og atletiske dansere fremfører
Johannessens karakteristiske koreografi med kraft
og eleganse. Like mye som danserne står for liv og
energi, opplever vi død og intethet: Aske og tomme
esker – har det (u)mulige endelig forsonet seg med
livet og dødens paradoks?
zero visibility corp. er støttet av Norsk Kulturråd.
Koreograf: Ina Christel Johannessen
Dansere: Line Tørmoen, Dimitri Jourde,
Sudesh Adhana, Kristina Søetorp
og Cecilie Lindeman Steen.
Produsent: zero visibility corp.
Medprodusenter: Centre de développement
chorégraphique du Val-de-Marne, Centre des
Bords de Marne du Perreux-sur-Marne (Frankrike),
Fabbrica Europa/ Fondazione Potedera Teatro (Italia),
Dansens Hus
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: uke 45 og 46 i 2014.
Varighet: ca. 60 minutter.
Spillested: Samfunnssalen i Moss.
Maks elever per visning: ca 200.
Navn på klasse/ trinn og elevantall må følge bestillingen.
SCENEKUNST
Kompetansemål til produksjonen: (im) possible.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk
VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram.
Muntlige tekster
Eleven skal kunne:
• Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og
kreative tekster, på bokmål og nynorsk
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster
Eleven skal kunne:
• beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
VG 2 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse.
Sammensatte tekster
Eleven skal kunne:
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
VG 3 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
VG1. Musikk, dans, drama.
Dans.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i dans
inngår
Valgfritt program. – Bevegelse.
Utforsking og samhandling.
Eleven skal kunne:
• utforske forholdet mellom dans, bevegelse og musikk, utvikle rytmisk
bevissthet og overføre ulike rytmer til bevegelse
• anvende ulike inspirasjonskilder som grunnlag for utfoldelse og fysisk uttrykk
Valgfritt program – danseteknikker.
Utøvelse VP 1
Eleven skal kunne:
• utforske og beskrive de ulike danseteknikkenes stil og bevegelseskvaliteter
• utforske og anvende bevegelser gjennom improvisasjon
Refleksjon.
Eleven skal kunne:
• reflektere over og beskrive de ulike danseteknikkenes relasjon til musikk
• beskrive relasjoner mellom improvisasjon og danseteknisk utvikling
VG2. Dans.
Dans i perspektiv 1.
Dans, estetikk og samfunn.
Eleven skal kunne:
• beskrive og reflektere over dansens ulike former, funksjoner og rolle i
samfunnet
• beskrive egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk
Dansekomposisjon og koreografi.
Eleven skal kunne:
• beskrive og anvende formelementer fra egen og andre kunstuttrykk til å skape
egen koreografi
• beskrive egen og andres koreografi
Dans i perspektiv 2.
Dans, estetikk og samfunn.
Eleven skal kunne:
• drøfte hvordan dans har endret seg fra 1900 og fram til i dag, relatert til kunstog kulturhistorien
• fortolke og vurdere egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk
Dansekomposisjon og koreografi.
Eleven skal kunne:
• vurdere egen og andres koreografi
Scenisk dans 3.
Moderne dans/samtidsdans.
Eleven skal kunne:
• analysere, formidle og vurdere bevegelser, musikaliteter og uttrykk i skapende
dans
Valgfritt program - Scenisk dans fordypning 1.
Utøvelse.
Eleven skal kunne:
• reflektere over og formidle hvordan relasjoner mellom musikk og dans påvirker
danseuttrykket
- Scenisk dans fordypning 2.
Utøvelse.
Eleven skal kunne:
• gi konstruktiv tilbakemelding til andre og selv nyttiggjøre seg slik tilbakemelding
Formidling.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og vurdere sceniske visninger
11
12
SCENEKUNST
Foto: Provinsen/ Brunslid
Edvard!
- Vent med å slukke brannen til jeg har malt ferdig!
Det er få kunstnere i verden som er mer kjent for sitt
kompromissløse forhold til sitt eget arbeid enn Edvard
Munch. I en av mange anekdoter fortelles det at Munch
ba brannvesenet om å vente med å slukke brannen i sitt
eget hus, slik at han kunne få fanget øyeblikket på lerretet.
Ingenting måtte komme i veien for Edvard Munchs arbeid!
Ikke forelskelse, familie, samfunn, ideologi eller politikk. Han
ønsket ikke å gjengi omverdenen gjennom realistiske bilder,
men å frembringe sin egen opplevelse av øyeblikket. Dette
var modernismens tidsånd, og Munch er den kunstneren
som har hatt størst innflytelse på Symbolismen og Tysk
impresjonisme. Munchs verker ble malt for over hundre år
siden, men i dag finnes det likevel ingen kunstverk i verden
som er solgt for høyere pris enn hans verk Skrik.
PÅ SCENEN:
Jesper Malm, Helene Bjørneby, Andrea Csaszni Rygh,
Johanna Mørck, Hanna-Maria Grønneberg,
Jon Arne Arnseth, Sverre Magnus Heidenberg.
I forbindelse med Munch-jubileet vil Østfold Teater skape en
annerledes teaterproduksjon. I fremstillingen av en mann
som var full av motsetninger, presenterer Østfold Teater et
uttrykk som bærer i seg en total kunstopplevelse. Teatret
er flyttet inn i kunsthallen. Uttrykket bærer i seg likeverdige
elementer av nyskapt dramatikk, en scenografi som er
over 40 meter lang, dansere, skuespillere, og ikke minst
ti av Munchs egne bilder som rammer inn produksjonen.
Dette er en jubileumsforestilling i ordets rette forstand,
hvor kunstneren Edvard Munch blir belyst fra flere sider
gjennom ulike kunstsjangere. Dette er en produksjon
som gjør elevene nysgjerrige, som utfordrer, og først og
fremst belyser arbeidet til en internasjonal kunstner som er
beskrevet som en av de største gjennom tidene.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: 4. - 6. september 2013.
Varighet: 75 minutter.
Spillested: Hydrogenfabrikken kunsthall, Fredrikstad.
Max elever per visning: 200.
Navn på klasse/trinn og elevantall
må følge bestillingen.
Manus: Thor Rummelhoff
Regi: Anders Nilsson
Scenografi og kostymer: Katja Ebbel Frederiksen
Koreografi: Sverre Magnus Heidenberg
Lysdesign: Norunn Standal
Lyddesign: Jonas Bjerketvedt
Sminke: Lillian Thorbjørnsen Greni
Produsent: Trine Wille
Teknikk og produksjon: Østfold Teater
SCENEKUNST
Kompetansemål til produksjonen: Edvard!
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 - studieforberedende utdanning
VG 2 - yrkesfaglig utdanning
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,
bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og
formål
• beskrive estetisk uttrykk i teater, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike
funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige sjangere og medier i det norske
samfunnet i dag, og hvilke roller de spiller i samfunnet
VG 2 – studieforberedende utdanning og
påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
Skriftlige tekster..
Eleven skal kunne:
• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar
opp og verdier de representerer
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket
hverandre de siste århundrene
VG 3 – studieforberedende utdanning og påbygging til generell
studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i
muntlige sjangere
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
- skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den
som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterær eller annet
norskfaglig emne
Historie.
VG 2
Historieforståelse og metoder.
Eleven skal kunne:
• presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige
samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger
VG 3
Historieforståelse og metoder.
Eleven skal kunne:
• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og
samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
Studiespesialiserende utdanning m/formgiving.
Visuelle kunstfag 1.
Kunst og kultur.
Eleven skal kunne:
• presentere verk av sentrale biletkunstnarar i Noreg og andre land frå 1900-talet
og fram til i dag
• gjere greie for særtrekk ved ulike epokar på 1900-talet og fram til i dag
• kjenne att formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk frå
ulike kulturar i vår tid
• gje døme på biletkunst, dekor og symbol knytt til tradisjon, religion og politikk
Visuelle kunstfag 2.
Kunst og kultur.
Eleven skal kunne:
• analysere kunstuttrykk i lys av religion, filosofi, mytologi og historie.
Visuelle kunstfag 3.
Kunst og kultur.
Eleven skal kunne:
• beherske fagterminologi i tolkning og samanlikning av kunstuttrykk
• setje kunstverk inn i en samfunnsmessig og idèhistorisk samanheng
SCENEKUNST
Valfritt program; Visuell kultur og samfunn.
Kunst og samfunn.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for samanhengen mellom kunst, politikk og idehistorie i ulike epokar
• vurdere utstillinger og nettbaserte kunstpresentasjoner
• bruke fagterminologi i tolkning, vurdering og formidling av kunst
• vurdere bruk av bilete, grafikk, foto, film og moderne visuelle medium i eit
samfunnsperspektiv
Valfritt program; Scenografi og kostyme.
Scenerom.
Eleven skal kunne:
• utforme modellar i målestokk av scenerom til tenkte arangement
• planleggje og produsereenkle sceneoppsetjingar
VG 1 Musikk, Dans og Drama.
Musikk.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang
inngår
Drama.
Eleven skal kunne:
• utvikle improvisasjon til scenisk form med utgangspunkt i ulike typer
materialer, temaer og tekster
• observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk
med konstruktiv kritikk
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama
inngår
Valgfritt program: Teaterensemble.
Forestillingsarbeid.
Eleven skal kunne:
• delta i visninger bygd på egne og andres tekster, temaer og ideer
• drøfte betydningen av samspillet mellom scene og sal
VG 2 Drama.
- Drama og samfunn.
Dramapedagogisk forståelse.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for et utvalg dramapedagogiske metoder og beskrive hvordan de
kan brukes
- Teater i perspektiv 1.
Teaterteori og analyse.
Eleven skal kunne:
• presentere en analyse av et skuespill ved hjelp av teaterteoretiske begreper
• analysere og tolke forestillinger og skrive teateranmeldelser
- Teater i perspektiv 2.
Teaterteori og analyse.
Eleven skal kunne:
• analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv
- Teaterproduksjon 1.
Sjanger og spillestil.
Eleven skal kunne:
• analysere en skuespillertekst og finne sjangerspesifikke trekk ved en tekst
13
14
SCENEKUNST
I morgen var jeg alltid en løve
Teaterforestilling I morgen var jeg alltid en løve bygger på Arnhild
Lauvengs bok fra 2005 med samme navn. Boken ble beskrevet som årets
kanskje sterkeste reiseskildring - ut fra schizofreniens indre landskap.
Lauveng var innlagt på psykiatriske institusjoner, med diagnosen kronisk
schizofreni, fra hun var 17 til 27 år. Hun er i dag symptom- og medisinfri,
og arbeider som psykolog, forfatter og foredragsholder. Hennes modige
historie er både smertefull og humoristisk. Den handler om vår evne til
forvandling. Om nødvendigheten av respekt, omsorg, tillit. Om håp.
Arnhild Lauveng hadde stemmer i hodet som snakket strengt til henne,
hun ble angrepet av ulver, og styrt av ”Kapteinen”. Hun spiste dopapir,
papptallerkener og tapeten fra veggene. Hun skar seg til blods med glass
og knuste tallerkener. Hun forsøkte å begå selvmord mange ganger,
opplevde et utall tvangsinnleggelser, har levd på isolat og kjent på
følelsen av å ligge i remmer. Forestillingen viser en verden av stemmer
og hallusinasjoner, og forsøker å forklare hvordan vrangforestillinger og
symptomer har sin egen logikk og mening.
I morgen var jeg alltid en løve har blitt spennende teater i det regissør og
dramatiker Anne Karen Hytten har kalt en monolog for tre kvinner.
Forestillingen har vært satt opp på Nationaltheatret og har trukket flere
fulle hus på Litteraturhuset i Oslo.
Skuespillere: Ulla Marie Broch, Anne E. Kokkinn og Marte Stolp.
Dramatisering og regi: Anne Karen Hytten
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: Januar/februar 2014.
Varighet: 60 minutter.
Spillested: På skolen – gymsal, blackbox eller lignende.
Maks elever per visning: 100.
Navn på klasse/ trinn og elevantall må følge bestillingen.
SCENEKUNST
Kompetansemål til produksjonen: I morgen var jeg alltid en løve.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 - studieforberedende utdanning
VG 2 - yrkesfaglig utdanning
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,
bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og
formål
• beskrive estetisk uttrykk i teater, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike
funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige sjangere og medier i det norske
samfunnet i dag, og hvilke roller de spiller i samfunnet
VG 2 - studieforberedende utdanning og
påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
Skriftlige tekster..
Eleven skal kunne:
• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar
opp og verdier de representerer
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
VG 3 - studieforberedende utdanning og
påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i
muntlige sjangere
VG1 - Helse- og sosialfag.
Helsefremjande arbeid
Eleven skal kunne:
• drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga
helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk
Kommunikasjon og samhandling
Eleven skal kunne:
• gjere greie for og gi døme på kva haldningar, verdiar og menneskesyn er, med
utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv
VG2 - Helsearbeiderfag.
Kommunikasjon og samhandling
Eleven skal kunne:
• drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer
og fremme psykisk og somatisk helse
• drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan
kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit
• forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og drøfte betydningen
av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet
• drøfte halsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og bruker
Yrkesutøvelse.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for ulike tiltaks- og omsorgsplaner som brukes i pleie- og
omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer
VG2 - Barne- og ungdomsarbeiderfag.
Helsefremmende arbeid
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for aktiviteter for barn og unge som kan fremme god fysisk og
psykisk helse
Kommunikasjon og samhandling
Eleven skal kunne:
• drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan
kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit
VG3 - Barne- og ungdomsarbeiderfag.
Helsefremmende arbeid
Eleven skal kunne:
• planlegge og gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og
fysisk helse hos barn og unge
Kommunikasjon og samhandling
Eleven skal kunne:
• legge til rette for utvikling av barn og unges selvfølelse og identitet
SCENEKUNST
VG 2. Språk, samfunn og økonomi.
Valgfritt fag; Kommunikasjon og kultur 1.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
• diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i
konkrete ytringer
• bruke redskaper fra kultur og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike
kulturelle ytringer fra egen samtid
Tekst.
Eleven skal kunne:
• analysere teksters kommunikative funksjon
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for hvordan ulike medier skaper ulike forutsetninger for
kommunikasjon
• analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjonen
den foregår i, og de kulturelle og samfunnsmessige rammene for aktiviteten
Kommunikasjon og kultur 3.
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensninger for
ulike former for kommunikasjon
Valfritt fag; Medie- og informasjonskunnskap 1.
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for kva informasjon er, og kva for informasjonstypar som finst
Medie- og informasjonskunnskap 2.
Uttrykksformer.
Eleven skal kunne:
• analysere form og innhald i ulike avis-, radio-, film- og fjersynssjangrar
• analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukt
Medie, individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
• analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og
diskutere opne og skjulte funksjonar
• vurdere korleis media kan forme haldnigar, normer og verdiar
• utforske påverknadsstrategiar i ulike typar medieprodukt
• drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke
informasjonskløfter
VG 1. Medier og kommunikasjon.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulikefortellerteknikker innenfor
sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av
dem
• utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio,
bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
• gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor
• drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og
samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper
Mediedesign og medieuttrykk.
Eleven skal kunne:
• drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og
andres medieprodukter
VG 2.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres
medieprodukter
• drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon
• drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene
Medieproduksjon.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og
kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier
VG 3.
Innholdsproduksjon.
Eleven skal kunne:
• planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i
medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier
• utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og
uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner
Medier i samfunnet.
Eleven skal kunne:
• vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke
individ og samfunn
15
16
SCENEKUNST
Foto: Mattias Edwall
Knitting peace
Med Cirkus Cirkör
Hvorfor velger noen å bruke livet sitt på å balansere på en
centimeter tykk line?
Trene dag ut og dag inn?
Sjansen for å bli rik og berømt er minimal
– sjansen for å skade seg eller dø er større.
Hva er det som driver oss?
Hva er det vi streber etter?
Hva er det som får oss til å holde ut?
- Jag har under de senaste åren intervjuat ett hundratal
cirkusartister i forskningsprojektet Cirkus som gränsöverskridare i konst och samhälle. Jag har fascinerats av att
de ofta riskerar sina liv för att göra det de gör. Chansen att
bli rik eller berömd är minimal, risken att skada sig eller dö
är betydligt större. Vad är det egentligen som gör att man
väljer att träna dag ut och dag in för att försöka gå på en
millimetertunn lina? Sier Regissør Tilde Björfors.
Filosofer og religionsvitere mener det er streben etter å få det
bedre som holder liv i oss. Det verste som kan skje oss er at
vi oppnår det vi streber etter uten at vi finner et nytt mål.
Forestillingen er andre del av en lengre prosess der
Cirkör utforsker sirkusets innerste særegenhet og hvor de
gjennom ulike uttrykk forsøker å gjøre dem allmenngyldige,
noe alle kan forstå og forundre seg over.
Sirkusartister streber ofte etter å oppnå det umulige. Å
jobbe for fred på jorden, er det å strebe etter det umulige?
Kan en slik streben forandre noe? Kan en verdensomspennende striking for fred utgjøre noe forskjell? Det er
lett å føle seg for liten, og gi opp mot den store, komplekse
omverdenen. Denne forestillingen undersøker meningen
med vår streben, og vil se om det går an å strikke fred.
Ved å gi seg hen til garnets ulike former streber artistene
etter å finne mening, og nettopp Knitting Peace er navnet
på Cirkus Cirkörs forestilling.
Idé og regi: Tilde Björfors
Artister: Jens Engman, Aino Ihanainen, Ilona Jäntti,
Matleena Laine, Alexander Weibel Weibel
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: februar 2014.
Varighet: ca. 90 minutter.
Spillested: Kulturhuset Blå Grotte og Askim kulturhus.
Maks elever per visning: ca. 450.
Navn på klasse/trinn og elevtall må følge bestillingen.
SCENEKUNST
Hos Cirkör, som den här
gången har valt bort de stora
scenrummen för ett mer
lågmält tilltal och en klart
berikande eftertänksamhet,
visualiseras något av
existensens livsnystan.
Pia Huss, DN
Kompetansemål til produksjonen: Cirkus Cirkør – Knitting peace.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk
VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram.
Muntlige tekster
Eleven skal kunne:
• Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og
kreative tekster, på bokmål og nynorsk
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster
Eleven skal kunne:
• beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
VG 2 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse.
Sammensatte tekster
Eleven skal kunne:
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
VG 3 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
VG 1 Kroppsøving.
Trening og livsstil
Eleven skal kunne:
• gjere greie for faktorar som påverkar motivasjonen til aktivitet og trening
• praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å
utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse
VG 2
Trening og livsstil
Eleven skal kunne:
• bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne
VG 1 Idrettsfag.
Aktivitetslære 1.
Basistrening.
Eleven skal kunne:
• gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper
• planlegge og gjennomføre basistreningsøkter
Aktivitetslære 2.
Idrettsaktiviteter.
Eleven skal kunne:
• vise ferdigheter og idrettsaktiviteter i ulike miljøkategorier
• planlegge, gjennomføre og vurdere systematisk trening i èn eller flere
idrettsaktiviteter
Basistrening.
Eleven skal kunne:
• gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper rettet mot
en valgt idrettsaktivitet
• planlegge, gjennomføre og vurdere basistrening
Aktivitetslære 3.
Idrettsaktiviteter.
Eleven skal kunne:
• mestre ferdigheter som er sentrale i en valgt idrettsaktivitet
• gjøre rede for egenskaper som er sentrale for prestasjonsutvikling i en valgt
idrettsaktivitet
• drøfte sammenhengen mellom systematisk trening og ferdighetsutvikling
Basistrening.
Eleven skal kunne:
• lage og gjennomføre kortsiktige og langsiktige planer for allsidig og variert trening
av basisegenskaper
• anvende rytmiske aktiviteter til musikk for å utvikle basisegenskaper
Treningslære 1.
Treningsplanlegging.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for hvilken betydning oppvarming har i forbindelse med trening og
konkurranse
• forklare grunnleggende prinsipper for trening og treningsplanlegging
• gjøre rede for psykiske faktorer som har betydning for idrettslige
prestasjonsevne
• gjøre rede for mental trening
Kroppens oppbygging og funksjon.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for faktorer som har betydning for utvikling av fysiske og psykiske
og koordinative egenskaper
• forklare hvordan aktivitet og trening kan påvirke kroppens funksjonsevne
Treningslære 2.
Kroppens oppbygging og funksjon.
Eleven skal kunne:
• forklare mekaniske og organiske forhold som har betydning for funksjonell
teknikk i ulike idrettsaktiviteter
Treningsformer og treningsmetoder.
Eleven skal kunne:
• vurdere og anvende treningsformer, treningsmetoder og øvelser som har
betydning i en valgt idrett
• vurdere krav til psykiske faktorer som har betydning for prestasjonsnivået i en
valgt idrett
• anvende og drøfte betydningen av mental trening i en valgt idrett
VG 1 Musikk, dans, drama.
Drama
Eleven skal kunne:
• observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk
med konstruktiv kritikk
VG 2 Drama. Felles programfag,
- Drama og samfunn
Dramapedagogisk forståelse
Eleven skal kunne:
• drøfte sammenhenger mellom lek, drama og teater
• gjøre rede for et utvalg dramapedagogiske metoder og beskrive hvordan de
kan brukes
- Teater og bevegelse 1
Fysisk grunnlagstrening
Eleven skal kunne:
• bruke dynamikk, økonomisering, energi, tyngdekraft og balanse
Skapende arbeid
Eleven skal kunne:
• drøfte bevegelse og handling som virkemiddel i en forestilling
- Teater og bevegelse 2
Fysisk grunnlagstrening
Eleven skal kunne:
• praktisere ulike tradisjoner og retninger i bevegelsesfaget
Skapende arbeid
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for betydningen av ekspressivitet i kunstnerisk utøvende virksomhet
• presentere og drøfte muligheter som ulike tradisjoner og retninger i
bevegelsesfaget gir i utøvende og skapende arbeid
• lage og framføre uttrykk med bevegelse og handling i abstrakt, konkret og
fortellende form
VG 1 / VG 2 Samfunnsfag.
Kultur
Eleven skal kunne:
• definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og
endrar seg over tid
VG 1 Medier og kommunikasjon. Yrkesfaglig utdanning.
Mediekommunikasjon
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller
• formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper
• gjøre rede for kjennetegn for dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor
sentrale sjangere innen tekst-, bilde-, og lydmediene eller en kombinasjon av dem
• utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio,
bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
Mediedesign og medieuttrykk
Eleven skal kunne:
• drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og
andres medieprodukter
• formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og
framheving
bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner
VG 2 Medier og kommunikasjon
Mediekommunikasjon
Eleven skal kunne:
• bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres
medieprodukter
• drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon
• bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og
lydproduksjoner og kombinasjoner av disse og begrunne valgene
Mediedesign og medieuttrykk
Eleven skal kunne:
• bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte
dramaturgien i egne og andres produkter
17
18
SCENEKUNST
Minutter, kanskje timer
av din egen eksistens
som du har glemt,
men som jeg
husker. Du lever
et hemmelig liv
i en annens minne.
Minnenes museum
Foto: Jiril N. Jelinek
- Tor Ulven, Etterlatte dikt
Med Teater NiE
Vi kan ikke helt stole på minnene våre, og allikevel eksisterer
det ingen annen virkelighet enn den vi bærer med oss
i hukommelsen. Hvert øyeblikk vi lever, får sin betydning
takket være fortiden. Nåtid og fremtid ville miste all mening
hvis fortiden var visket ut av bevisstheten vår. Mellom oss
selv, og ingenting, står vår evne til å minnes.
NiE setter opp sitt eget lille, flyktige museumsbygg. Inne
i et rom fylt av minner rekonstruerer fem mennesker et liv
som er slutt. To brødre, en nabo, en lærer og en kjæreste.
Med varme, musikk og humor forteller de historier om en
de har mistet. En bror, en elev, en nabogutt, den første
kjærligheten.
Publikum sitter tett sammen inne i det
intime lokalet som kan minne om et arkivrom, og opplever
skuespillerne og historiene på nært hold. Etter forestillingen
åpner skuffene i arkivet seg, og blir til et lite museum, et
refleksjonsrom med ulike sanseopplevelser som kan vekke
assosiasjoner til eget liv og egne minner.
Noen tanker og ord fra publikum etter forestillingen:
For en forestilling! Tusen takk for den sterke opplevelsen
elevene mine og jeg fikk ta del i på Fiskertorget i dag! ♥
Tusen takk for reisen vi blir tatt med på. Fantastisk vakkert
og sterkt!
En vakker, rørende, sår, morsom og sterk forestilling om
livet...på godt og vondt. Håper den blir spilt mye :-)
NiE vant Gullsekken for beste produksjon i Den Kulturelle
Skolesekken i 2011. De har produsert 15 originale
forestillinger og turnert over store deler av verden. Den
tematiske overbygningen i NiEs arbeid finnes i spennet
mellom historie, minne og traume. Arbeidet handler
ofte om håp, overlevelse og livskraft. NiE arbeider alltid
med et multinasjonalt ensemble. I denne forestillingen
møter vi utøvere fra Norge, Tsjekkia, England og Belgia.
Forestillingen spilles på norsk og engelsk.
Støttet av Norsk Kulturråd.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: Uke 37, 38, 39 i 2013.
Varighet: 50 minutter.
Spillested: Telt som settes opp i skolegården/nærområdet.
Maks elever per visning: 60.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
SCENEKUNST
19
Foto: Jiril N. Jelinek
Kompetansemål til produksjonen: Minnenes museum.
Målgruppe: 1.2. og 3. trinn i videregående opplæring
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanningsprogram
VG 2 – yrkesfaglig utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
• bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om
skole, samfunn og arbeidsliv
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
• skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsområde
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd, og musikk,
bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og
formål
• beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
VG 2 – studieforberedende utdanningsprogram.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
VG 3 – studieforberedende utdanningsprogram og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i
muntlige sjangere
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• skrive klart disponerte fagtekster med tydelig fokus og saklige argumentasjon
VG 1. Musikk, Dans, Drama.
Drama.
Eleven skal kunne:
• observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk
med konstruktiv kritikk
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama
inngår
Valgfritt program – Teaterensemble.
Forestillingsarbeid.
Eleven skal kunne:
• delta i visninger bygd på egne og andres tekster, temaer og ideer
• drøfte betydningen av samspill mellom scene og sal
VG 1. Helse- og sosialfag.
Helsefremjande arbeid.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil
• drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eige
helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk
Kommunikasjon og samhandling.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for og gi døme på kva haldningar, verdiar og menneskesyn er,
med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv
• grunngi og vurdere eigne haldningar og veremåte når omsorg og
utvikling hos brukaren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og
funksjonsnivå hos den andre
• gjere greie for kva som kjenneteiknar kommunikasjon som fremjar helse,
trivsel og velvære, og sjølv medverke til det
VG 2. Helsearbeiderfaget.
Helsefremmende arbeid.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og hvordan
fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene
• gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet
• beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner gir i
nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av
isolasjon
• drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet
• forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på
forebyggende og helsefremmende tiltak
Kommunikasjon og samhandling.
Eleven skal kunne:
• drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom
mennesker kan fremmes
• drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner, livssyn
og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og
psykisk helse
• drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale
problemer og fremme psykisk og somatisk helse
• drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan
kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit
VG 2. Barne- og ungdomsarbeider.
Helsefremmende arbeid.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for aktiviteter for barn og unge som kan fremme god fysisk og
psykisk helse
• drøfte hva omsorg innebærer for barn og unge i ulike aldrer
Kommunikasjon og samhandling.
Eleven skal kunne:
• drøfte ulike former for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit
VG 3. Barne- og ungdomsarbeider.
Helsefremmende arbeid.
Eleven skal kunne:
• planlegge og gjennomføre aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk
helse hos barn og unge
Kommunikasjon og samhandling.
Eleven skal kunne:
• legge til rette for utvikling av barn og unges selvfølelse og identitet
VG 3. Religion og etikk.
Filosofi, etikk og livssynshumanisme.
Eleven skal kunne:
• føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål
• gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved
livssynshumanismen
20
MUSIKK
Foto: Antonio Armentano
Nordic Orient - Rumi Songs
Med Trygve Seim - initiativtaker og komponist
Konserten tilbyr et unikt møte med nyskapende jazz og
klassisk verdenslitteratur, med et fokus på en mystisk gren
innen Islam som sjelden har fokus i Norge.
Nordic Orient - Rumi Songs er et møte mellom nyskapende
jazz og poesi, mellom skandinaviske artister og en sufi
Islamsk mystiker fra det 13. århundre. Konserten presenteres
av fire musikere og én dikter under ledelse av Trygve Seim,
og er inspirert av poesien til den persiske åndelige lederen
Jalaladin Rumi. Gjennom en introduksjon vil elevene lære
litt om Rumi og sufisme for å få en inngang til konserten.
Deretter vil konserten veksle mellom komponert musikk,
improvisasjon og resitasjon av poesi.
Prosjektet har sitt utspring i samarbeidet mellom saksofonist
og komponist Trygve Seim og vokalist Tora Augestad.
Begge har blitt inspirert av Rumis diktning og har lenge
ønsket å utforske dette materiale gjennom sitt kunstneriske
virke. Med støtte fra Norsk kulturråd har Augestad bestilt
komposisjoner av Seim som baserer seg på Rumi-tekster.
Ensemblet inkluderer også Spellemann-prisvinner Frode
Haltli (trekkspill) og svenske Svante Henrysson (cello).
Besetningen gir rom for de forskjellige instrumentene og
uttrykkene, og åpner opp for improvisasjon, spesielt i møte
med dikteren Erling Kittelsen.
RUMI
Sufisme, betegnelsen for den Islamske mystikken, er
kjent for sine kreative uttrykk gjennom poesi, dans og
musikk. Jalal ad-Din Muhammad Rumi (1207–1273) var
en innflytelsesrik åndelig leder som levde i Konya, en by i
Tyrkia som den gang var en del av Persia. Rumi var poet,
filosof, mystiker, og skriftlærd som, gjennom sin vakre og
billedlige poesi, inspirerte mange med sine beretninger
om kjærlighet og menneskesjelens søken etter harmonisk
helhet. Hegel, Goethe og Gandhi har alle anerkjent Rumi
som en viktig inspirasjonskilde. Hans tilhengere grunnla
den sufistiske ordenen Mevlevi, bedre kjent som De
dansende dervisjes med sin hvite bekledning og vakre,
sirkulære dans.
ENSEMBLET
Trygve Seim er en av Norges internasjonalt anerkjente
ECM-artister, og har tilbrakt mye tid i Egypt og Midtøsten.
Både med sin egen musikk og i samarbeidsprosjekter
med ledende musikere fra denne verdensdelen. Disse
oppholdene har hatt stor betydning for musikken og
livssynet hans. Seim vant tittelen ”årets utgivelse” av
Tyske Musikkritikere for Different Rivers og ble nominert
til en Spellemannspris for Sangam; begge utgitt av ECM.
I sine ensemblekomposisjoner utfordrer Seim ideen om
jazzarrangement som bakgrunn for solister. Tekstur og
melodier fremmes på nye måter der distinksjonene mellom
det skrevne og det improviserte stadig er uklare.
MUSIKK
Kompetansemål til produksjonen: Nordic Orient – Rumi Songs.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Destined to be one of
ECM’s classics...
At times Trygve Seim
sounds like no sax player
you’ve ever heard – more
like wind in the trees, or
wooden flutes...(…)
- John Fordham
The Guardian
Tora Augestad er en stjerne blant norske vokalister og
beveger seg mellom klassisk musikk, kunstmusikk, kabaret
og jazz. Som solist og med egne ensembler har Augestad
opptrådt på blant annet Ultima festivalen, med Bergen
Filharmonisk Orkester, Dresden Festival of Contemporary
Music, og Oslo kammermusikk festival. Med sitt eget
ensemble Music For A While har Augestad gitt ut Weill
Variations og Graces That Refrain.
Som forfatter er Erling Kittelsen kjent for en spenningsfylt
sammenstilling av gammelt og nytt. Han har hentet
inspirasjon fra eldre tiders kunst og kultur bare for å forvandle
dem til moderne allegorier. Tekstene er ofte grunnet på et
ønske om å bryte med tilvante forestillinger – “å dikte en
sprekk i det selvfølgelige”. Det skapende prinsipp eller
opphavet som filosofisk problem er et hovedtema, både i
kunstnerisk forstand og som livsverdi.
Ensemblet:
Tora Augestad - vokal
Trygve Seim - saksofoner
Frode Haltli - trekkspill
Svante Henrysson - cello
Erling Kittelsen - resitasjon
Bestillingsinfo:
Konserten er tilgjengelig: uke 47–48 2013.
Varighet: ca. 50 minutter.
Spillested: kulturhus eller lignende (skolen kan være aktuell).
Max antall elever per. konsert er avhengig av spillested.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanning
VG 2 – Yrkesfaglig utdanning
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og
kreative tekster på bokmål og nynorsk
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
• skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram
VG 2 studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket
hverandre de siste århundrene
VG 3 – studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
VG 1 – Musikk, dans, drama.
Valgfrie programfag:
- Lytting.
Musikkforståelse.
Eleven skal kunne:
• bruke grunnleggende lytteteknikker
• beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk
• beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk
Musikkens elementer.
Eleven skal kunne:
• gjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med
utgangspunkt i klingende musikk og enkle notebilder
- Musikk.
Anvendt musikklære.
Eleven skal kunne:
• kjenne igjen og notere forespilte treklanger og enkle akkordrekker
VG 2 og 3 - Musikk
Valgfritt program - Musikk i perspektiv 1.
Lyttetrening.
Eleven skal kunne:
• beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk fra ulike sjangere og
epoker
• beherske ulike lytteteknikker
• identifisere og beskrive musikkens elementer med utgangspunkt i eksempler
fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde
• gjenkjenne sentrale instrumenter og besetningstyper i forskjellige musikalske
sjangrer og epoker
- Musikk i perspektiv 2.
Musikkhistorie.
Eleven skal kunne:
• beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra 1900 og fram til i dag, med vekt på
norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk og norsk folkemusikk
• drøfte karakteristiske trekk og stilistiske virkemidler i musikk
• gjenkjenne og beskrive sentrale sjangrer, former og besetninger i musikk fra
1900 og fram til i dag
• dokumentere kunnskap om sentrale komponister, stilskapere, utøvere og et
utvalg verk fra 1900 og fram til i dag
• sette musikk fra 1900 og fram til i dag inn i en politisk, økonomisk, sosial og
kulturell kontekst
Musikkhistorisk fordypning.
Eleven skal kunne:
• dokumentere kunnskap innen to valgte fordypningsemner gjennom muntlig og
skriftlig presentasjon.
• beherske et relevant musikkfaglig begrepsapparat
• sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk fra ulike sjangrer eller stilarter
21
22
MUSIKK
Foto: Guro von Geremten
Bad dreams and Good nightmares
Med Guro von Germeten
Hun er beskrives som Kaizers Orchestras skumle
lillesøster, en kvinnelig Tom Waits, Kate Bush på Edith
Piaf-piller, og jenta som får Nick Cave til å høres ut som
en dansebandartist: Guro von Germeten tar sitt musikalske
univers med til teaterscenen og inviterer med dette til en
teaterkonsert - for vokal, trekkspill, klarinett, kontrabass og
filmlerret, med utgangspunkt i sin debutplate: Bad dreams
and Good nightmares.
Hva er det som gjør at vi blir den vi er i dag?
Hvordan påvirker drømmer, ambisjoner og ikke minst
tilfeldigheter hvor vi går videre?
Og hvordan ender man opp med å bruke all sin tid på å
spille et lite rødt trekkspill?
Gjennom egen musikk, film og foto tar Guro von Germeten
oss med på en personlig reise i en selvbiografisk forestilling
om det å være sårbar og kontrastfylt som menneske og
musiker, om det å drømme, realisere drømmer og å tillate
seg å definere og endre drømmene underveis, både de
vonde og de gode. Forestillingen er regissert av Kjell Moberg
fra Østfold kulturutvikling og det anerkjente kompaniet NIE
(New International Encounter) og produsert i samarbeid
med Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. Dramaturg er
produsent for scenekunst Kristine Norberg.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: februar 2014.
Varighet: 45 minutter.
Spillested: Auditorium/klasserom på skolen med
projektor og lerret.
Maks elever per visning: 100.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
MUSIKK
Kompetansemål til produksjonen: Bad Dreams And Good Nightmares.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 – studieforberedende utdanning
VG 2 – Yrkesfaglig utdanning
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og
kreative tekster på bokmål og nynorsk
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
• skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram
VG 2 studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har
påvirket hverandre de siste århundrene
VG 3 – studieforberedende utdanning og
Påbygging til generell studiekompetanse.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
VG 1 og 2 Samfunnsfag.
Individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje
trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg
Kultur.
Eleven skal kunne:
• definere omgepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og
endrar seg over tid
VG 1 – Musikk, dans, drama.
Musikk.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang
inngår
Valgfrie programfag:
- Lytting.
Musikkforståelse.
Eleven skal kunne:
• bruke grunnleggende lytteteknikker
• beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk
• beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk
Musikkens elementer.
Eleven skal kunne:
• gjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med
utgangspunkt i klingende musikk og enkle notebilder
- Musikk.
Anvendt musikklære.
Eleven skal kunne:
• kjenne igjen og notere forespilte treklanger og enkle akkordrekker
VG 2 og 3 – Musikk
- Musikk i perspektiv 1.
Lyttetrening.
Eleven skal kunne:
• beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk fra ulike sjangere og
epoker
• beherske ulike lytteteknikker
• identifisere og beskrive musikkens elementer med utgangspunkt i eksempler
fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde
• gjenkjenne sentrale instrumenter og besetningstyper i forskjellige musikalske
sjangrer og epoker
- Musikk i perspektiv 2.
Musikkhistorie.
Eleven skal kunne:
• beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra 1900 fram til i dag, med vekt på
norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk, norsk folkemusikk og rytmisk
musikk
• drøfte karakteristiske trekk og stilistiske virkemidler i musikk
• gjenkjenne og beskrive sentrale sjangrer, former og besetninger i musikk fra
1900 og fram til i dag
• dokumentere kunnskap om sentrale komponister, stilskapere, utøvere og et
utvalg verk fra 1900 og fram til i dag
• sette musikk fra 1900 og fram til i dag inn i en politisk, økonomisk, sosial og
kulturell kontekst
Musikkhistorisk fordypning.
Eleven skal kunne:
• dokumentere kunnskap innen to valgte fordypningsemner gjennom muntlig
og skriftlig presentasjon.
• beherske et relevant musikkfaglig begrepsapparat
• sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk fra ulike sjangrer eller stilarter
23
24
MUSIKK
Opera på sitt beste
Den norske opera og ballett
Foto: Jaro Hollan
Aftenposten
- Inn i Operaen
Opplev mangfoldet i et av verdens mest moderne operaog balletthus! Her får elevene innblikk i det som skjer bak
scenen før teppet går opp. I dette praktbygget jobber det
folk fra over 50 ulike yrkesgrupper, som alle er like viktige
for helheten rundt all aktiviteten på scenene.
Dette er en enestående mulighet for elevene til å oppleve
en sceneprøve ved operaen. I tillegg vil besøket gi en
forståelse av arbeidet bak en forestilling, og mulighet til å
møte en solist (eller annen utøver ved operaen). Målet er
å gi elevene kunnskap om kunstarten opera, husets unike
arkitektur og hvordan en stor kulturinstitusjon fungerer.
Elevene får omvisning i publikumsområdene, bak scenen
og i verkstedene. Kanskje kommer de tilbake som utøvere
en dag?
La Bohéme
Puccinis udødelige mesterverk viser oss hvor sterkt vi
mennesker setter vår egen frihet og hvor mye vi frykter
døden. Som en del av dette besøket vil elever og lærere få
billetter til Stefan Herheims La Bohéme ved Operaen ved et
senere tidspunkt.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig:
Omvisninger: Januar 2014.
Kveldsforestilling: Februar 2014.
Varighet:
- En dag med omvisning/sceneprøve (120 min).
- En dag med kveldsforestilling (ca. 120-150 min).
Spillested: Operaen i Oslo. Østfold kulturutvikling både bestiller og
dekker utgiftene til buss.
Maks elever per dag: 50 (inkludert lærere).
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
MUSIKK
Kompetansemål til produksjonen: Den norske opera og ballett (Oslo)
Målgruppe: 1. 2. og 3. videregående opplæring.
Norsk
VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og
VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram.
Muntlige tekster
Eleven skal kunne:
• Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og
kreative tekster, på bokmål og nynorsk
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster
Eleven skal kunne:
• beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
VG 2 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse.
Sammensatte tekster
Eleven skal kunne:
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
VG 3 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
VG 1-2 Samfunnsfag.
Kultur.
Eleven skal kunne:
• definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og
endrar seg over tid
• beskriv hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte
utfordringar i flerkulturelle samfunn
VG 1 Bygg og anlegg.
Produksjon.
Eleven skal kunne:
• beskrive egenskapene og bruksområdene til materialene som brukes i en
arbeidsoppgave og beskrive alternative materialvalg
Tegning og bransjelære.
Eleven skal kunne:
• lese og anvende beskrivelser som er relevante for utføring av eget arbeid
• tegne enkle skisser knyttet til egne arbeidsoppgaver
• tegne enkel plan, detaljer og snittegninger i målestokk
VG 2. Byggteknikk.
Produksjon.
Eleven skal kunne:
• velge ut, bruke og bearbeide materialer tilpasset arbeidsoppgaver
• lese og bruke tegninger og beskrivelser
• følge krav til helse, miljø og sikkerhet
Bransjelære.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for fagenes historiske utvikling og diskutere deres betydning i et
samfunnsperspektiv
VG 2. Treteknikk.
Produksjon.
Eleven skal kunne:
• utføre arbeid i henhold til gjeldende regelverk og preaksepterte løsninger
• lage ulike typer trevareprodukter
Bransjelære.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for egenskaper ved og bruksområder for trematerialer og andre
relevante materialer
VG 1. Design og håndverk.
Produksjon.
Eleven skal kunne:
• utvikle ideer til produkter og tjenester som grunnlag for egen produksjon og
entreprenørskap i tråd med yrkesmessige behov
Kvalitet og dokumentasjon.
Eleven skal kunne:
• reflektere over og vurdere eget og andres arbeider som grunnlag for å tolke
trender og finne fram til egne utviklingsbehov
• gjennomføre enkle undersøkelser og vurderinger av håndverksprodukter og
tjenester i markedet
VG 2. Design og tekstil
Produksjoner og materialer.
Eleven skal kunne:
• beskrive egenskaper og bruksområde for ulike materialer
• utnytte ulike materialer og tilbehør på en hensiktsmessig måte
Design og produktutvikling.
Eleven skal kunne:
• utvikle og begrunne ideer til produkter og tekstilfaglige tjenester
• lage arbeidsplaner og planlegge arbeidsprosesser
• bruke tegneteknikker og lage skisser og annen visuell dokumentasjon
VG 1 Musikk, dans, drama.
Musikk.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang
inngår
Dans.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i dans
inngår
Drama.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i
drama inngår
VG 2 Musikk – Musikk i perspektiv 1.
Lyttetrening.
Eleven skal kunne:
• beskrive og reflektere over egen opplevelse fra ulike sjangrer og epoker
• beherske ulike lytteteknikker
• identifisere og beskrive musikkens elementer med utgangspunkt i eksempler
fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde
• gjenkjenne sentrale instrumenter og besetningstyper i forskjellige musikalske
sjangrer og epoker
Musikkhistorie.
Eleven skal kunne:
• beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra middelalderen og fram til i 1900, med
vekt på norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk og norsk folkemusikk
– Musikk i perspektiv 2.
Musikkhistorie.
Eleven skal kunne:
• beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra 1900 og fram til i dag, med vekt
på norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk og norsk folkemusikk
• drøfte karakteristiske trekk og stilistiske virkemidler i musikk
Musikkhistorisk fordypning.
Eleven skal kunne:
• beherske et relevant musikkfaglig begrepsapparat
VG 2 Dans – Dans i perspektiv 1.
Dans, estetikk og samfunn.
Eleven skal kunne:
• beskrive og reflektere over dansens ulike former, funksjoner og rolle i
samfunnet
• beskrive egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk
– Dans i perspektiv 2.
Dans, estetikk og samfunn.
Eleven skal kunne:
• fortolke og vurdere egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike
danseuttrykk
25
26
VISUELL KUNST
Foto:Momentum
Momentum 2013
Annethvert år arrangerer Punkt Ø Momentumbiennalen
i Moss. Punkt Ø er fylkesgalleri for Østfold og driver også
Galleri F15 på Alby. Momentumbiennalens mål er å vise et
utvalg av de mest interessante samtidige kunstnerne, hva
som skjer på kunstscenen nå, og hvordan kunsten speiler
samfunnsutviklingen. Biennalen er den største i sitt slag i
Norden og viser kunstnere fra hele verden, men har hovedvekt
på de nordiske landene. Til hver biennale velges det kuratorer
som er aktive på den internasjonale kunstscenen og som
har god kjennskap til feltet og fremtredende kunstnerskap.
Kuratorene for Momentum 2013, Erlend Hammer (NO)
og Power Ekroth (SE/NO), lager hver sin utstilling for den
kommende biennalen i stedet for å lage en stor utstilling
sammen. De representerer hvert sitt syn på kunsten, noe
som vil gjenspeile seg i utstillingene. Det de har felles er
at begge arbeider tett med kunstnerne de inviterer inn, og
er opptatt av prosessen som ligger i samarbeidet mellom
kunstner og kurator. Mange verk lages spesielt til biennalen
og noen direkte på stedet der de stilles ut.
FORMIDLINGEN:
Annethvert år inntar en liten del av den internasjonale
kunstscenen Moss for å engasjere lokalsamfunnet. Punkt Ø
vil invitere inn videregående skole til et formidlingsprosjekt
som går dypere inn i kunsten. Med utgangspunkt i
utvalgte kunstverk skal vi arbeide med tolkning gjennom
omvisning og oppgaver. Formidlingen vil knytte seg direkte
til kunstverkene og utvikles underveis i arbeidet med
utstillingene.Følg gjerne kuratorenes blogg:
http://momentum7.wordpress.com/Mer info om kunstnerne
og utstillingene vil bli tilgjengelig på momentum.no/
Bestillingsinfo:
Periode: 18. - 27. september 2013.
Varighet: 90 minutter (kl.11.00 - 12.30).
Sted: Momentum Kunsthall i Moss. Østfold kulturutvikling sørger
for busstransport.
Maks elever per besøk: to skoleklasser, maks 30 elever per
skoleklasse.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
VISUELL KUNST
Kompetansemål til produksjonen: Momentum.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 - studieforberedende og
VG 2 - yrkesfaglige utdanningsprogram.
Muntlige tekster
Eleven skal kunne.
• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne.
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
VG 2 - studieforberedende og
Påbygging til generell studiekompetanse yrkesfaglig utdanningsprogram.
Språk og kultur.
Eleven skal kunne.
• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket
hverandre de siste århundrene
VG 3 - studieforberedende og
påbygging til generell studiekompetanse, yrkesfaglig utdanningsprogram.
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne.
• skrive fagtekster etter vanlig normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
Språk og kultur.
Eleven skal kunne.
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den
som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet
norskfaglig emne
Studiespesialiserende utdanning m/formgiving.
Visuelle kunstfag 1.
Kunst og kultur.
Eleven skal kunne:
• gjere greie for særtrekk ved ulike epokar på 1900-talet og fram til i dag
• kjenne att formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk frå
ulike kulturar i vår tid
• gje døme på biletkunst, dekor og symbol knytt til tradisjon, religion og politikk
Visuelle kunstfag 2.
Kunst og kultur.
Eleven skal kunne:
• analysere kunstuttrykk i lys av religion, filosofi, mytologi og historie
Visuelle kunstfag 3.
Kunst og kultur.
Eleven skal kunne:
• beherske fagterminologi i tolkning og samanlikning av kunstuttrykk
• setje kunstverk inn i en samfunnsmessig og idèhistorisk samanheng
Valfritt program; Visuell kultur og samfunn.
Kunst og samfunn.
Eleven skal kunne:
• analysere og samanlikne nokre sentrale verk frå kunsthistoria og samtida,
nasjonalt og internasjonalt
• gjere greie for samanhengen mellom kunst, politikk og idehistorie i ulike epokar
• vurdere utstillinger og nettbaserte kunstpresentasjoner
• bruke fagterminologi i tolkning, vurdering og formidling av kunst
• vurdere bruk av bilete, grafikk, foto, film og moderne visuelle medium i eit
samfunnsperspektiv
27
28
VISUELL KUNST
Foto: Qaradaki
Salte kyss 1
Med billedkunstner Shwan Dler Qaradaki
Shwan Dler Qaradaki er, som han selv sier, et vitne - et vitne
som forteller om historiske hendelser hans egen generasjon
har vært utsatt for. Historien forteller han gjennom et
videokunstverk. Shwan Dler Qaradakis kunstnerskap
handler om eksistensielle forhold som frihet, identitet og
tilhørighet. Stillferdig formulerer Qaradaki sine historier. Du
blir berørt og glad - berørt fordi du skjønner litt mer av hva
det vil si å være på flukt. Glad fordi Qaradaki gjennom sitt
arbeid bekrefter at kunst kan flytte fjell. Han stiller spørsmål
ved fordommer og viser oss at flyktninger er enkeltindivider
med hver sin helt unike historie. Kunstvideoen Salte kyss 1, er
en digital bildehistoriefortelling, som i løpet av 20 minutter
gir sterke inntrykk fra deler av Qaradakis liv. Vi ser hans
lykkelige barndom i Suleimania, den første Gulfkrigen,
hans flukt fra hjemmet som tenåring og det komplekse og
vanskelige livet som flyktning på leting etter et trygt sted.
På linje med hans tidligere verk er også dette verket
preget av kunstnerens menneskelighet og ydmykhet. Hans
stemme kritiserer ikke og stiller heller ikke store krav til
tilskueren. Med humor og et stort hjerte, og ikke minst den
store smerten ved å ikke høre til, får vi et veldig personlig og
unikt innblikk i et menneskes liv.
Qaradaki har i Salte kyss 1 samarbeidet med kunstneren
Kate Pendry. Salte kyss 1 er den første delen av en trilogi
om Qaradakis reise fra krigssone til sikkerhet, fra hjem til et
annet liv.
Qaradaki hører i dag til gruppen asylsøkere som har
fått navnet MUF-erne. Dette er asylsøkere som har blitt
kasteballer i det politiske systemet som et resultat av
uenigheten rundt norsk asylpolitikk.
Fortellingen, tekst og bilder: Shwan Dler Qaradaki
Lyd: Kate Pendry / Truls Kvam
Stemmer: Jonatan Filip, Mai Lise Rasmussen.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: uke 12, 13 og 14 i 2014.
Varighet: 45 minutter.
Spillested: Auditorium/klasserom på skolen med
projektor og lerret.
Maks elever per visning: 30.
Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.
VISUELL KUNST
Kompetansemål til produksjonen: Salte kyss 1.
Målgruppe: 1. 2. og 3. trinn videregående opplæring.
Norsk.
VG 1 - studieforberedende utdanning
VG 2 - yrkesfaglig utdanning
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,
presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for
andres argumentasjon
Skriftlige tekster.
Eleven skal kunne:
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,
bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form
og formål
• beskrive estetisk uttrykk i teater, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte
ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Språk og kultur.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige sjangere og medier i det
norske samfunnet i dag, og hvilke roller de spiller i samfunnet
VG 2 - studieforberedende utdanning og
påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
Skriftlige tekster..
Eleven skal kunne:
• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene
tar opp og verdier de representerer
• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål
og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk språkhistorie
Sammensatte tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
VG 3 - studieforberedende utdanning og
påbygging til generell studiekompetanse.
Muntlige tekster.
Eleven skal kunne:
• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og
hensikt i muntlige sjangere
VG 1/VG 2 - Samfunnsfag.
Individ og samfunn.
Eleven skal kunne:
• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å
undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg
Politikk og demokrati.
Eleven skal kunne:
• diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
• diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringar
den står ovenfor
Kultur.
Eleven skal kunne:
• definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad
og endrar seg over tid
• beskrive hovedtrekk ved kulturen til nokre minoriteter i Norge og drøfte
utfordringar i fleirkulturelle samfunn
• forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framadfrykt og
rassisme kan motarbeidast
• gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur
Internasjonale forhold.
Eleven skal kunne:
• definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i
velferdssamfunnet
• gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør
• gjere greie for FN’s arbeid med fred og menneskerettar og forklare FN’s
rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk
• bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og
presentere ein internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
• gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere
over årsakar til terrorisme
VG 1 Medier og kommunikasjon.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor
sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem
• utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio,
bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
• gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor
• drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfattning av individ og
samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper
Mediedesign og medieuttrykk.
Eleven skal kunne:
• bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og
bilde eller kombinasjoner av dem
• drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og
andres medieprodukter
VG 2.
Mediekommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres
medieprodukter
• drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon
• drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon
• drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn
• finne fram til og analysere eksempler som belyser medienes rolle i forhold til
urfolk, nasjonale og etniske minoriteter, og drøfte disse gruppenes muligheter
for å nå fram i mediene
• drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene
• analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i
mediehistorien
Medieproduksjon.
Eleven skal kunne:
• planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og
kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier
VG 3.
Innholdsproduksjon.
Eleven skal kunne:
• planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i
medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier
• utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og
uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner
Medier i samfunnet.
Eleven skal kunne:
• vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke
individ og samfunn
• vurdere hvordan og i hvilken grad ulike grupper, urfolk og nasjonale og
etniske minoriteter blir satt på dagsordenen og framstilt i nasjonale og
internasjonale medier
VG 2. Språk, samfunn og økonomi.
Valgfritt fag; Kommunikasjon og kultur 1.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
• diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i
konkrete ytringer
Tekst.
Eleven skal kunne:
• drøfte sammenhengen mellom tekst og samfunn med utgangspunkt i
samtidstekster fra forskjellige deler av verden
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer, som makt, kjønn,
alder og sosial og økonomisk bakgrunn
• vurdere kommunikative aspekter ved egne og andres presentasjoner og gi
konstruktiv tilbakemelding til andre
Kommunikasjon og kultur 2.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
• analysere og drøfte hvordan kulturer utvikles og forandres gjennom
kommunikasjon
Tekst.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for samspillet mellom ulike uttrykksformer, som språk, bilde,
musikk og grafikk i sammensatte tekster fra ulike medier
Kommunikasjon og kultur 3.
Kultur- og kommunikasjonsteori.
Eleven skal kunne:
• analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige
relasjoner og sosiale strukturer
Kommunikasjon.
Eleven skal kunne:
• gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensninger for ulike
former for kommunikasjon
Historie, VG 2.
Historieforståelse og metoder.
Eleven skal kunne:
• identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer
kan prege historiske framstillinger
Samfunn og mennesker i tid.
Eleven skal kunne:
• gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser
av deres møte med andre kulturer
VG 3
Samfunn og mennesker i tid.
Eleven skal kunne:
• vurdere ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og
statsutvikling på 1900-tallet
• undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere
konfliktene, sett fra ulike perspektiver
29
30
U * K U LT
elevarrangører
Den kulturelle skolesekken i Østfold
Elevarrangørkurs
HVA ER ELEVARRANGØRKURS?
Elevarrangører er en gruppe elever som vil ta seg av
det meste rundt besøket fra Den kulturelle skolesekken.
Elevarrangører fungerer som vertskap, informerer og yter
praktisk bistand før og under arrangementer på sin skole
eller på lokalt kulturhus.
U*KULT vil holde kontakten med ungdommene etter kurset
via sosiale medier slik at eventuelle spørsmål kan besvares
fortløpende og over tid. Slik kan vi bygge en kompetanse
og et nettverk som mange kan ha stor nytte av. På lang sikt
håper vi kursdeltagerne vil bli viktige kulturressurser i sine
respektive kommuner.
VIKTIGE MOMENTER ER BLANT ANNET:
• Informere andre elever om hvilke produksjoner som
kommer til skolen.
• Ta i mot kunstnerne og ønske velkommen, være vertskap,
takke for besøket.
• Hjelpe til med bæring av utstyr og utføre enkle riggejobber.
• Kort innføring i markedsføring og planlegging av
kulturarrangement. Det vil brukes konkrete eksempler fra
Den kulturelle skolesekken, Ungdommens
kulturmønstring, kulturskolene og lokale festivaler.
2. Sosial profil
Vi har erfaring som tilsier at mestringsopplevelser
gjennom kunst og kultur har en positiv effekt på elever
med ulike utfordringer på skolen. Vi håper at arbeidet som
elevarrangør kan gi fornyet selvtillit, hevet sosial status
og hjelpe eleven med å mestre skolehverdagen bedre. Vi
ønsker at elevarrangørgruppene blir sammensatt av elever
med ulik bakgrunn.
Håndbok
Elevarrangørene kan også planlegge og gjennomføre
arrangementer som skolen eller elevene selv tar initiativ til.
Det er likevel viktig å understreke at kulturkontakten/rektor
er ansvarlig for arbeidet med Dks på den enkelte skole.
Østfold kulturutvikling ønsker at alle de videregående
skolene i Østfold skal opprette elevarrangørgrupper.
TO VIKTIGE TING MED DENNE SATSINGEN:
1. Unge lærer opp unge!
Østfold kulturutvikling har ansatt seks unge mennesker
i alderen 19 til 27 år i det som har fått navnet U*KULT
(Ung kulturressurs). De ansatte har høy og svært variert
kompetanse på kulturarbeid. U*KULT har blitt kurset i
kulturprosjektledelse
gjennom
opplæringsprogrammet
KultArr ledet av Rikskonsertene og UKM Norge.
Vi har tillit til at fagpersonalet på skolene vet hvordan en slik
gruppe kan settes sammen. U*KULT har ikke kompetanse til
å rettlede ungdom med store tilpasningsvansker. Vi ber derfor
skolene ta dette i betraktning og tenke på gruppedynamikk
ved sammensetning av elevarrangørgruppen.
Vi kan love at U*KULT er svært motivert for oppgavene
og vil møte utfordringene med stor ansvarsfølelse og
bevissthet.
Vi ønsker at etablering av elevarrangører skal kunne bidra til
økt inkludering, utholdenhet, grensesetting og generøsitet.
Prosjektleder for elevarrangørkurset er José Leguina.
Bestillingsinfo:
Tilgjengelig: september 2013
Varighet: 4 skoletimer
Spillested: Auditorium/klasserom på skolen med
projektor og lerret
Maks elever per kurs: 10 utvalgte elever per skole/
avdeling
Navn på klasse/ trinn og elevantall må følge
bestillingen.
Les mer på nett!
Mer informasjon om turneer og produksjoner i Den kulturelle
skolesekken i Østfold finnes på www.kulturutvikling.no Klikk på boksen
med Den kulturelle skolesekken.
1. FINN DIN SKOLE
Øverst til venstre på siden velger du skole fra rullegardinmenyen,
og programmet for skolen vises i skjermbildet.
2. FINN PRODUKSJON
Klikk på produksjonstittel, og informasjon om den valgte produksjonen
vises i skjermbildet.
3. FINN DETALJERT TURNÉPLAN
Klikk på linken “turnéplan” på høyre side og se når den valgte
produksjonen kommer til din skole.
På høyre side finner du også linker til for- og etterarbeid og
tilbakemelding fra lærer.
Hva er Østfold kulturutvikling?
Østfold kulturutvikling er en fylkeskommunal virksomhet i Østfold
fylkeskommune, og jobber blant annet med Den kulturelle skolesekken for
grunnskolene og de videregående skolene i hele Østfold.
Les mer om oss på www.kulturutvikling.no
Hvordan bestille fra Den kulturelle skolesekken?
Bestillingsfrist er 15.03.13, og skal gå gjennom skolens kulturkontakt.
Bestilling foregår i nettbasert skjema som blir tilsendt kulturkontakt.
Har du spørsmål ta kontakt med turnéansvarlig
Monica Leander: [email protected] / 932 88 877 / 69 30 14 30
Følg oss på Facebook:
/Den kulturelle skolesekken Østfold