Nyhetsbrev

Historiske gigantløft

Fredag 27. mai ble historiens tyngste løft foretatt på Øraterminalen. To 205 tonns tanker ble løftet i land. Etter nøye planleg ging, god koordinering av løftet og trygg lan deveis transport, befinner de to tankene seg i dag på den nye LNG-terminalen i krysset Øraveien / Habornveien.

opprinnelig var ment å benytte tre kraner til å samløfte de to største tankene, men at det greide seg med en mobil havnekran og en innleid kran. Han er både stolt og fornøyd med at Øraterminalens tyngste løft gikk helt etter planen – ikke minst fordi kranførerne også har greid å takle denne utfordringen.

- Vi kan konstatere at tungløft er noe vi greier bra. Det betyr at vi kan tilrettelegge ytterligere for å utføre slike oppdrag for industrien, slår terminalsjef Roar Bekkelund fast – imponert over Borg Havn sine kranførere.

De to blivende LNG-tankene med lengde 48 meter og diameter på seks meter, er de to største av totalt ni stykker som har ankommet Øra den senere tiden. Tankene er produsert i Tsjekkia og kom sjøveien fra Hamburg til Øraterminalen.

Skangass er i disse dager i ferd med å sluttføre opparbeidelsen av distribusjonsterminalen for flytende naturgass – LNG. Som tidligere skrevet i nyhetsbrevene fra Borg Havn, vil gassen komme med skip til Øraterminalen, nærmere bestemt til et nyetablert anløpspunkt på Kai 63. Derfra går gassen i en rørtrasé opp til den nærliggende LNG-terminalen hvor den lagres og distribueres. Kundene vil hovedsake lig være industrien på Østlandet og Bohuslän.

Kranmester Ola Hjermstad forteller at det

SNART FERDIG: LNG-terminalen i krysset Øraveien / Habornveien på Øra åpner medio juli.

Nå kommer ”The World”

ANLØPER: 2. juli anløper ”The World” Øraterminalen. Skipet et verdens største pri vate luksus cruiseskip, og har etter sjøsettin gen i 2002 reist konstant på kryss og tvers av de syv hav. ”The World” har 165 leiligheter om bord – samt fire restauranter, en golf bane, et kunstgalleri og andre herligheter som de pengesterke deleierne kan boltre seg i.

Cruiseskipet ble bygd ved Fosen Mekaniske Verksted i Rissa.

Det er lagt opp til et arrangement om bord i skipet mens det ligger til kai.

Cruiserederier besøker Fredrikstad

Cruiserederier sender nå sine speidere til Fredrikstad og Østfold – takket være Opplev Fredrikstads og Cruise Nettverks nitidige arbeid med å få vekket rederienes interesse for hva vi har å tilby her i regionen.

- Det er litt artig at man får det til, slår termi nalsjef Roar Bekkelund fast.

Opplev Fredrikstad har vært på cruisemesser både i Miami og London for å selge inn Fredrikstad som cruisedestinasjon– og nå har telefonene begynt å ringe. Representanter for rederier ankommer og blir tatt med på omvis ning i distriktet.

Cruise nettverk består av Borg Havn IKS, Opplev Fredrikstad, Fredrikstad kommune, lokalt næringsliv og reiselivsnæringen.

- Veldig spennende tilbakemeldinger, forteller Bekkelund. – og han fortsetter: - Borg Havn er ikke involvert i selve markeds føringen, men vi vil legge til rette for de små og mellomstore cruiseskipene som ønsker å anløpe. Slik vi tenker nå er at det er sentrum skaiene, og da hovedsakelig Tollbodbrygga, som skal brukes. Får vi lagt tingene opp slik at cruiseskip kan anløpe lørdag eller søndag, er det ikke noe i veien for at de kan legge til på Øraterminalen. Dét betyr at vi også kan ta inn store cruiseskip. I helgene vil de ikke komme i konflikt med annen havnevirk somhet. Fredrikstad har nå et veldig fokus på cruise. Man har veldig lyst til dette, fordi det vil skape gode ringvirkninger for næringslivet.

Men – vi må puste med magen og være kost nadsorienterte.

Havnedirektøren har ordet

Havnens aktivitetsnivå gjenspeiler i stor grad hvordan det går for AS Norge og næringslivet i regionen. Første halvår 2011 har vært et godt år med stor aktivitet i havna med en generell vekst i godsmengden. Det er igjen hyggelig å reg istrere at det er et økende antall forespørsler om etablering i havneområdet både på lagersi den men også arealer for bulkhåndtering av forskjellig slag. Av nye kunder som vil etablere seg på havna i nær fremtid med egne anlegg er Norsk Metallfragmentering Øst AS og Stene Stål Gjenvinning AS. Begge disse virk somhetene vil gi betydelig økt aktivitet over havna og økt bruk av krantjenester. Disse etableringene er helt i tråd med vedtatt strate giplan for Borg Havn IKS om bl.a. å satse på bulkaktiviteter og spesielt gjenvinningsvirk somhet. Skangass AS åpner medio juli sin LNG terminal. Det har vært en hektisk byggeprosess med korte tidsfrister men alt ser ut til å være i rute og jeg er spent på hvordan LNG markedet vil utvikle seg fremover. Det er stort fokus på LNG maskineri i nye skip og det kan gi økt aktivitet over terminalen på sikt med tanke på bunkring. Også i år får vi besøk av et cruiseskip på Øra terminalen, nemmelig The World. Det er et spesielt skip på mange måter og den 2. juli vil det ankomme Øra. Vi håper på å få til anløp av noen flere og mindre cruiseskip f.o.m. neste sesong som kan gå opp til Tollbodkaien, nesten i sentrum. Borg Havn har sammen med Opplev Fredrikstad jobbet aktivt for å få Fredrikstad inn på cruisekartet.

Vi får se hva fremtiden bringer på dette området. Som nevnte tidligere har Borg Havn innledet et samarbeid med havnene i Moss og Horten. Sammen har vi dannet paraplyen ”Havnealliansen” og en vil etter hvert finne informasjon om samarbeidet på Havnealliansen.no. I denne utgaven av Nyhetsbrevet som er utvidet til 8 sider, har våre samarbeidspartnere i Moss og Horten fått to sider hver til å informere om sin havn og hva som foregår av aktiviteter der. Dette samarbeidet har blitt svært positivt mottatt av næringsliv og myndigheter og Logistikk foreningen i Østfold honorerte havene Moss og Borg med logistikkprisen for 2011. Det var overraskende men også svært hyggelig og det gir ytterligere stimulans til å fortsette den samarbeidslinjen som vi har påbegynt.

Til slutt vil jeg ønske alle ansatte, operatører og foretningsforbindelser en RIKTIG GOD SOMMER og håper alle får slappet av og ladet batteriene til en hektisk høst.

Toorree L nddeessttaadd

Deltok i ”Øvelse Oslofjord”

Borg Havn var i mai involvert i HV-øvelsen ”Øvelse Oslofjord”. Et av formålene med øvelsen var å drille samspillet mellom politiet og Heimevernet hvis en gitt situasjon opp står. Politiet i Østfold, Follo og Vestfold, samt Sykehuset i Østfold deltok.

Fylkesmennene i Østfold og Vestfold satt sine staber. Totalt var mannskap fra fire innsatsstyrker og åtte HV-områder involvert – og øvelsen fant sted blant annet i Borg havn, Askim, Slagentangen, Mågerø og Horten havn.

Den maritime delen av øvelsen omfattet blant annet at Heimevernet patruljerte deler av Oslofjorden med flere mindre flerbruksfartøy er. Og ikke minst: Heimvernets nye fartøy – ”Olav Tryggvason” ble brukt for første gang. Plottet var som følger: Det fiktive landet Havland (!) er i konflikt med Norge grunnet uenighet om havrettigheter, oljeforekomster og fiskerirettigheter. Tingene eksalerte, og det kom til væpnet konflikt. Store styrker kom mer i beredskap i Norge. - Det var en stor øvelse. Vi er veldig godt fornøyd med at vi klarte å imøtekomme Forsvarets behov, samtidig som at den vanlige havnedriften kunne gå uforstyrret, forteller terminalsjef Roar Bekkelund.

Siste fra farleden Tildelt heder og ære

Prosjektleder for farledsarbeidene inn til Øraterminalen er Frode Seiersnes, ved Kystverkets distriktskontor i Arendal. Han forteller at de siste månedene har arbeidet bestått i å undersøke muligheten for alterna tive deponier for rene masser, det er tatt sedi mentprøver, og nå holder man på med strømmålinger på tre lokaliteter.

- Disse arbeidene skal være ferdig i september, opplyser Seiersnes.

Det har blitt forsinkelser.

- Bakgrunn for forsinkelsene er innsigelser til reguleringsplanene for Røsvikrenna og Belgen.

Vi holder nå på med tilleggsutredninger, fork larer Kystverkets representant. Han fortsetter: - Siste prognose: Oppstart klargjøring av deponi for forurensede masser blir høsten 2011. Oppstart mudring høsten 2012 Under ”Logistikkdagen” 4. mai 2011 ble Moss Havn og Borg Havn tildelt Logistikkprisen for 2011. Begrunnelsen som Logistikkforeningen i Østfold la til grunn for tildeling av prisen var "havnenes innovative evner til å finne samarbeidsformer som styrker havnene og gir brukerne optimale, kreative transport- og logistikkløsninger på en for billedlig og miljøvennlig måte".

Begge havnene fikk et diplom samt kr 10 000 hver. I tillegg ble havnene tildelt et felles kun stverk i ramme som nå skal gå på omgang.

- Ekstra hyggelig var det at vi var stemt frem av medlemsbedriftene, som er næringslivet i Østfold. Dette var både overraskende og gledelig - og ikke minst svært motiverende for det samarbeidet vi har startet og ønsker å få til. Vi har kommet godt i gang og mye skjer nå fremover.

Dette legger press på oss for å nå helt i mål! sier Lundestad.

GLEDELIG: Det var havnesjef Reidar M. Hansen (t.v.) i Moss Havn KF og havnedirektør Tore Lundestad i Borg Havn IKS som mottok Logistikkprisen 2011.

Klippfisk gir høy aktivitet

Fredrikstad Reefer Terminal skal utvides med 2.500 kvadratmeter. Planen er å starte arbei det over sommeren, noe som betyr ferdigstil lelse i løpet av første halvdel av 2012. En muntlig aksept er gitt av Fredrikstad kom mune, men man venter nå på den formelle.

De nye 2.500 kvadratmeterne innebærer at det vil bli 6-7.000 palleplasser ekstra på frys og 800 palleplasser på kjøl.

Og ekstra plass kommer godt med. Tiden hvor daglig leder Thomas S. Karlsen måtte jakte nitidig på kundene, er forbi. Nå banker kundene på døren.

- Borg Havn er en havn med god kapasitet – en havn man kan vokse sammen med.

Markedet for fisk har nå etter hvert akseptert Fredrikstad som et viktig punkt innen fiskelogistikken. Ikke minst er det viktig at vi har grensekontrollstasjon her på Øraterminalen. Vi har et godt samar beid med den, forteller Karlsen. At fisken som kommer inn sjøveien kan gå rett til grensekontrollstasjonen og deretter rett til Fredrikstad Reefer terminal, gjør at man spar er et logistikkledd.

Selv om nærheten til Øraterminalen er en enorm fordel for reeferterminalen, benyttes

FERDIG: Fredrikstad Reefer Terminals nye lager for fisk som lukter. Lageret er 15 meter bredt, 20 meter langt og 6 meter høyt.

den også av kunder innen bil-til-bil transport.

Kjører man eksempelvis fersk fisk på bil fra Finnmark til Fredrikstad Reefer Terminal, er det utenlandske sjåfører som henter og bringer fisken videre ut i Europa. Fersk fisk kommer ganske enkelt raskere til endelig des tinasjon om den fraktes på bil. Frossenfisk derimot, går sjøveien. Man har akkurat kommet inn i årets mest hektiske periode – nigerias esongen og klippfisksesongen sammenfaller. Nigerianerne ønsker tørkede fiskehoder til en nasjonalrett, og 200 containere hver på 18 tonn, vil finne veien om Fredrikstad Reefer Terminal. Klippfisksesongen varer helt til jul.

Endedestinasjonen er Portugal og Italia. For reeferterminalen betyr klippfisken smekkfullt lager – og dét gleder.

Nor Lines om ny tonnasje

Som tidligere omtalt i nyhetsbrevet fra Borg Havn, arbeider Nor Lines med et fornying sprosjekt av flåten. Man ønsker fremtidsrettet, større tonnasje på sine ruter – og basert på LNG-fremdrift.

- Vi håper at to skip kan være levert i første del av 2013, forteller Nor Lines i et informasjons brev til Borg Havn.

Skipene er utarbeidet sammen med Rolls Royce, og prosjektet vant ”Next Generation Ship Award” under Nor Shipping-messen i mai. - Dette er et prosjekt som ved realisering vil innebære store utslippsreduksjoner både av NOx, svovel, CO2 og partikler, og kan bidra til å gjøre vår nærsjøfartaktivitet enda mer miljøvennlig. Prosjektet slik det nå foreligger, muliggjør også bruk av LNG til kraftproduk sjon under havneopphold, forklarer administr erende direktør i Nor Lines, Toralf Ekrheim.

- For å kunne ta ut noen ”stordriftsfordeler” og gi et enda lavere energibehov pr. tonnkilometer, er disse skipene noe større enn dagens tonnasje.

LOA vil være cirka 120 meter, med en bredde på 20,8 meter. Design dyptgående vil være på 5,5 meter på 3.900 DWT, men scantling dypt gående på 6,0 meter tilsvarende 5.000 DWT.

På bakgrunn av blant annet dekkshøyder tilpas set høyere paller enn dagens tonnasje, vil også GT øke betydelig sammenlignet med dagens skip. Sammen med øvrige tilpasninger innebær er dette at skipene vil kunne ta en betydelig større lastemengde enn de skip vi sysselsetter i våre ruter i dag. Skipene vil bli utstyrt både med RoRo-mulighet, sideport, fryserom og en betydelig containerkapasitet. Ved rett lastesam mensetning vil skipet kunne transportere en lastemengde tilsvarende 200 vogntoglast, oppl yser Ekrheim i brevet. Han forteller også at Nor Lines er i direkte dialog med flere verksteder om bygging.

Gode tall

Pr. 31. mai hadde Borg Havn IKS et over skudd 2,7 millioner over budsjett.

- Det er en fin utvikling på godssiden. På offentlige kaier har godset økt med tre prosent og antall containere har økt med 13 prosent. Vi har hatt veldig bra tall for hele året og ligger godt over fjoråret. Veldig bra! slår økonomi- og administrasjonssjef Lisbeth Häberle fast.

Transport og vareførsel

Andersen & Mørck AS ble 31. mai autorisert som AEO - Authorised Economic Operators. - EU innfører krav om elektronisk forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra EU for å øke sikkerheten ved EUs ytre grenser.

Med virkning fra 1. juli 2009, har Norge inngått en avtale med EU som går ut på at eksport og import mellom Norge og EU unntas fra kravet om forhåndsvarsling. Det er en forutsetning for denne avtalen at Norge innfører forhåndsvarsling for all vareførsel direkte til og fra andre land enn EU (tredje land) og foretar risikoanalyse av disse fors endelsene opp mot sikkerhet. For at Norge skulle få fritak fra forhåndsvarsling til og fra EU krevde Kommisjonen også blant annet at Norge, på lik linje med EU, har et tilbud om AEO-autorisering, opplyser www.toll.no. Tollvesenet understreker på sine Nett-sider imidlertid at AEO-autorisering er en frivillig ordning, og ikke et krav for å drive vareførsel.

Om, og når, en bedrift ønsker å AEO-autoris ere seg er opp til den enkelte bedriften.

Den opprinnelige planen var at elektronisk forhåndsvarsling skulle igangsettes 1. juli 2009. EU har imidlertid vedtatt overgangsord ninger som går ut på at plikten for næringslivet til å avgi elektronisk forhåndsvarsel er utsatt til 1. januar 2011, opplyses det på www.toll.no.

3

LNG lossepunkt og rehabilitert kai

Teknisk sjef Pål Erling Johnsen roser Veidekke AS ved anleggsleder Bjørn Ivar Bekkevold og hans medarbeidere, for innsat sen under rehabiliteringen av Kai 63 på Øraterminalen. Andre gode samarbeidspart nere som har gjort en utmerket jobb, er Norconsult AS ved Svend Arntzen.

- God fremdrift, flinke til å løse oppgaven innen for tidsrammen - selv med problemer som oppsto underveis. Arbeider startet i november i fjor og er i ferd med å sluttføres nå i disse dager, forteller teknisk sjef fornøyd.

Han fremhever spesielt anleggsleder Bekkevold som en person det har vært løs ningsorientert og veldig grei å jobbe sammen med. Arbeidet kan neppe ha vært bare lett.

Sprengkulden biter ekstra hardt på en havneterminal. Det ble først pælet 46 pæler ned til 35 meter, bakkantdrager er forsterket, og tilslutt ble eksiterende betongdekke forster ket med betongplate. Vannstanden har gitt utfordringer under arbeidet, hvilket har krevd at Veidekke AS har flere ganger måttet endre planlagte jobber i forhold til dagens vann stand.

I tillegg til ordinær rehabilitering, har man også laget anløpspunktet for skipene som kommer inn til Øraterminalen med LNG gass, flytende naturgass. En kulverttrasé i betongstøpt konstruksjon er laget fra kaikant og til bakside av kaiområde Lager 3. LNG rørtraseen går fra lossepunkt på Kai 63 og til Skangass sin LNG-terminal øst for Øraveien.

Borg Havn IKS har administrert prosjektet med oppsamlingsbinge og kulvert for kunden Skangass AS, forteller Johnsen.

Området som har blitt rehabilitert er på 120 meter – noe som nå betyr alle de 240 meterne av Kai 63 er klar for bruk i fremtiden. Arealet kan brukes til å håndtere eksempelvis bulklast.

Kostnaden for Kai 63-rehabiliteringen er cirka seks millioner kroner.

Prosjektet har blitt gjennomført mens det har vært full drift i området. I byggemøtene har deltakere fra alle brukerne av kaiområdet deltatt og fått periodisk oppdatering på frem drift og HMS forhold. Vi vil takke alle for innsatsen og den verdifulle informasjonen som har vært gitt i prosjektperioden, avslutter Johnsen med.

KAI 63 står ferdig for første anløp av LNG skip ved Borg Havn IKS.

Havnealliansen – et unikt havnesamarbeid i Norge

HAVNEALLIANSEN: Fra v. assisterende hav nesjef i Moss, Merete Gundersen, havnedirektør i Borg, Tore Lundestad, havnesjef i Moss, Reidar M. Hansen, økonomi- og administrasjonssjef i Borg, Lisbeth Häberle og havnefogd i Horten, Hans Christian Gunneng. Foto: Per-Kr.

Aasen/Næringsliv i Østfold.

- Modellen vi har valgt har ikke krevd poli tisk behandling av den grunn at de tre havnene i alliansen alle fortsetter å eie det de selv eier. Havnealliansen er overbyggende.

Eksempelvis kjører Moss Havn KF lønn for Horten Havnevesen KF, påpeker havnesjef i Moss, Reidar M. Hansen. Han legger til at de tre havnene har små arbeidsmiljøer. Det eneste fornuftige er samarbeid.

bli faglig sterkere ved å få mulighet til å opp gradere sine kunnskaper. Samtidig kan vi bedre ta vare på fagmiljøene. Det gir utviklingsmuligheter. Samtidig blir vi eksem pelvis ikke så sårbare ved sykdom i det vi kan trekke ressurser på tvers av Havnealliansen. Vi vil få et formalisert samarbeid hvor vi kan bistå hverandre. Dét anser jeg som en absolutt styrke! sier terminalsjef i Borg, Roar Bekkelund.

Assisterende havnesjef i Moss, Merete Gundersen, forteller at den arbeidsgruppen som har kommet lengst, er markedsførings gruppen. Der finnes allerede en plan.

Eksempelvis er det felles nyhetsbrevet du nå leser, ett av flere punkt i planen. En annen gruppe ser på økonomi, en tredje på terminal.

Havnefogd Hans-Christian Gunneng i Horten er enig. Det viktige er at noen av de tre havnene har kompetanse som de andre ikke har. Eksempelvis har Horten Havn god kompetanse på eiendomssiden, siden kon sulent Ellen M. Strøm opprinnelig er eien domsmegler av yrke, påpeker han.

- Det jeg tror er bra med Havnealliansen, er at vi bedre kan bygge opp kompetansen innen for alliansen enn om vi sto alene. Vi kan dermed tilføre havnene hver i sær og samlet, bedre kvalitet. De ansatte i de tre havnene kan Det er opprettet datalinker, og man skal ha videomøter. Effektivitet er et av hovedmålene med det unike samarbeidet.

Andersen & Mørck AS Aktørene i havna

• Tlf. 69 35 85 00 • Besøk: Ørav. 16, Fredrikstad • Postboks 44, 1629 Gamle Fredrikstad • [email protected] • www.andmork.no

Eimskip-CTG AS

• Tlf 69 38 28 38 • Fax 69 38 28 49 • Besøk: K.G. Meldahlsvei 9 • Postboks 904 • 1670 Kråkerøy • www.eimskip.no

Fredrikstad Reefer Terminal AS

• Øraveien 27, 1630 Gamle Fredrikstad • Tlf. 400 01 541 • www.frt.no • [email protected]

Nor Lines AS Avd. Fredrikstad

• Tlf. 69 35 89 30 • Besøk: Lilleborggt. 1, 1630 Gamle Fredrikstad • Postboks 32, 1629 Gamle Fredrikstad • [email protected] • www.norlines.no

SPS Shipping Partners Sarpsborg AS Th. Jacobsen & Co AS

• Tlf. 69 13 89 00 • Besøk: Greåkerveien 27, 1718 Greåker • Postboks 532, 1703 Sarpsborg • [email protected] • www.spsas.no

• Tlf. 69 13 20 30 • Besøk: Strandgt. 9, Sarpsborg • Postboks 144, 1701 Sarpsborg • [email protected] • www.th-jacobsen.com

4

Sommerhilsen fra Moss Havn

For Moss Havn er dette innlegget en milepæl, og ett nytt og levende bevis på at det går mot nye og forhåpentligvis bedre tider for en nødvendig havneutvikling og samarbeid i Oslofjorden.

til 35 millioner kroner, og er veldig spent på hvordan denne vil fungere. Ved siden av Oslo er det vel kun Moss som har gått til innkjøp av fabrikkny gantrykran. Et samarbeid om en felles informasjonsavis var bare for ganske kort tid tilbake utenkelig.

Etter tiår med stridigheter og uenighet om hvordan havnestrukturen i Oslofjorden skulle se ut i fremtiden, har Moss nå gjennom samarbeid med Horten og Borg virkelig fått en oppløftende start på ett fruktbart og høyst nødvendig samarbeid. Næringslivet har ønsket seg dette gjennom lang tid og har applaudert tiltakene ved blant annet å gi Moss og Borg logistikkprisen for 2011 i Østfold. Horten Havn ble også under prisutdelingen nevnt som en fremtidsrettet akse mellom øst og vest som det er naturlig, strategisk og ikke minst viktig å ha med i samarbeidet.

Når det gjelder Moss Havn føler vi nå at den siste rest av finanskrisen er lagt bak oss. Det vil sikkert komme svingninger i markedene fortsatt, men den gjennomgående trenden er oppadgående.

Året 2011 har startet med en meget solid oppgang både hva gjelder antall containere over kaien, antall båtanløp og ikke minst en økning i godsmengden. Vi er midt i monteringen av ny containerkran Moss Havn har fått enstemmig vedtatt ny strategiplan for havnen som gir oss ønsket handlingsrom for framtiden. Strategiplanen har også tatt høyde for samarbeidet vi nå ser konturene av.

Ny eierskapsmelding er vedtatt av bystyret.

Denne gir oss trygge og gode rammer for videre satsning gjennom ett godt og ansvarlig eierskap.

I Mosseregionen skjer det også for tiden mye positivt arbeid med forskjellige regulerings planer, jernbaneplaner, og ikke minst planer for samarbeid med Vestby næringsselskap. Alt dette sammen med at havnen har status som stamnetthavn gjør at vi ser positivt på fremti den for havneutvikling.

Vi mener at Moss Havn gjennom dette er og kommer til å bli en betydelig generator for utvikling av mange arbeidsplasser og logis tikknæringsplasser i regionen. Som ett lite eksempel kan nevnes at det er pr. i dag cirka 600 innbyggere fra Moss kommune som arbeider i næringsparken på Vestby. Det er kun våre rammebetingelser som vil kunne begrense antall arbeidsplasser i regionen.

Logistikkarbeidsplasser er også blitt krevende i forhold til kompetanse. Det er nettopp hva regionen ønsker seg.

Vi i Moss havn ser svært positivt på videre utvikling av havn og samarbeidet med havnene i Havnealliansen. Jeg vil til slutt takke alle medarbeidere i Moss og i samarbeidende havner for kjempeinnsats for både utviklingen av vennskap og samar beid.

Spesielt er jeg stolt over våre medarbeidere i Moss som har vært gjennom omstillinger og krevende dager i forbindelse med stor trafikk og bygging av ny kran samtidig som havneop erasjonene foregår på en utmerket måte.

Moss Havn ønsker alle en riktig god og var mende sommer!!!!

Reidar M. Hansen, Havnesjef Moss Havn KF

Voldsom og positiv økning

Norge har tatt steget ut av finanskrisens klør, om vi skal legge den svært positive økningen av containere over Moss Havn KF sine kaier til grunn.

Og havnefolket i Moss kan glede seg stort over mai måned separat! - Økning i TEUs fra 2010 var på hele 2.457

stk. Det vil si 70,4 prosent, forteller Merete Gundersen smilende. Antall TEU steg med 26 prosent i 1. tertial 2011 sammenlignet med år 2010. - Kjøpekraft og lav arbeidsledighet fører til at import av forbruksvarer og matvarer er tilbake på ”normalt” nivå, forteller assisterende hav nesjef Merete Gundersen. Hun fortsetter: - Statistikken forteller imidlertid også at gods mengden (+10 prosent) har en noe mindre økning enn antall TEUs (+26 prosent). Dette betyr også at det er større sirkulasjon på tomme containere. Dette er et tegn på at det er færre containere tilgjengelig på verdens markedene. For Moss Havn var den totale økning i gods mengde på 19 prosent fra 2010.

5

Ny gantrykran i Moss

Moss Havn KF har gått til innkjøp av en flunkende ny gantry containerkran fra Kocks Krane.

Kjært barn har mange navn. Så også for nyinnkjøpt kran i Moss: Rail Mounted Ship to-shore Container Gantry Crane fra Kocks Krane. Kranen er skreddersydd for feeder, og den er skreddersydd for Moss Havn KFs bruk. Løftekapasiteten er 40 tonn og hastigheten er 30-35 containere i timen i følge Kocks i Tyskland.

mekanikere og elektrikere startet arbeidet 1.

april. Etter planen skal arbeidet være ferdig medio august. Kranen har kommet i biter fra Ungarn, hvor den er produsert. De to største delene til kra nen veier hver 70 tonn – og det har tatt én måned å frakte disse fra Ungarn til Norge lan deveien. Kranens totale egenvekt 536 tonn. Med andre ord: Ingen smågutt, akkurat – selv om Kochs selv omtaler denne modellen som ”en liten babykran”!

- Prisen er 32 millioner kroner, og installasjo nen koster tre millioner. I sistnevnte ligger ny trafostasjon, tilpasninger på kaia og tilpass ning av løfteåket vårt innbakt, forteller hav nesjef Reidar M. Hansen. Kranen rekker 35 meter utover havnebassenget og 16 meter inn på landsiden. Og kranførerne går bedre tider i møte med ergonomisk tilpasset arbeidsplass høyt der oppe – og ikke minst – heis til å komme seg opp dit. Den nye gantrykranen bygges nå opp i Moss havn. Mellom åtte og ti tyske ingeniører,

LANGVEISFARENDE PÅ VEI: Den nye gantrykranen er produsert i Ungarn. Transporten har brukt en måned derfra til Moss – på vei om natten har krandeler på opptil 70 tonn lirket seg rundt og forbi ulike installasjoner

Moss Havns kranformann og fire kranførere er ikke som de fleste andre kranfolk, får vi vite. Havnen har bevisst ansatt kranfører med tilleggskompetanse innen ulike tekniske fag.

Dét betyr at vedlikehold og reparasjoner i de aller fleste tilfellene gjøres av kranførerne selv. - Andre steder må man bruke tid på å tilkalle servicemann og vente på vedkommende. Her i Moss går kranførerne til med krum nakke og fikser selv. I og med at de også forestår ved likeholdet, har vi greid å holde kranene godt i gang om ikke noe ekstraordinært har inntruf fet, forteller havnesjefen.

Kranførerne er i tillegg også med på oppbyg gingen av den nye gantrykranen, slik at de lærer den å kjenne fra bunnen av. I tillegg vil de få en ukes opplæring når krana står ferdig i august.

Moss Havn har også en gammel gantrykran og en nyere mobilkran fra Gottwald.

- Vi har så stor økning av antall containere, at vi ikke lenger kan legge sjelen vår i en 40 år gammel gantrykran. Nå skal den skrotes og jernet selges. Rederiene har tro på Moss som containerterminal. Vi har brukt mye tid på kranvalget. Da vi spurte rederiene, var tilbakemeldingen at vi burde velge å satse på en fullverdig gantrykran som er operasjonell pålitelig. Nå er den her, slår Reidar M.

Hansen fast.

BYGGES OPP: Den nye gantrykranen fra Kochs monteres i disse dager. Etter planen er kra nen i drift mot slutten av august.

Ønsker seg ”tørr havn” i Vestby

- Den nyeste trenden i havn er å ikke se så mye ut over sjøen fra kaikanten, men deri mot snu seg og se innover. Vi ønsker å opparbeide en Dry Port på et næringsom råde i Vestby, forteller havnesjef Reidar M.

Hansen og assisterende havnesjef Merete Gundersen.

En ”Dry Port” er en innenlands intermodal terminal for container og varehåndtering i umiddelbar tilknytning til jernbane og motorvei. Terminalprinsippet forutsetter direkte tilkobling til jernbane og betyr at god set losses direkte fra båt til bane for så å kjøres til Dry Port-anlegget. Her fordeles godset videre til øvrige innlandsdestinasjoner via omfordelingslagre. I tillegg har anleggene ofte vedlikeholdsfasiliteter for gods og kjøretøy.

Dry Port-prinsippet minimerer havnens areal behov samtidig som støy og trafikkbelast ninger som følge av gjennomkjøring opphører i bysentrum. Med andre ord – konseptet pass er som hand i hanske for Moss som har lite utvidelsesmuligheter av havnearealet og en trafikk gjennom byen som belaster.

Moss Havn KF har et tett samarbeid med Vestby Næringsselskap som eies av Vestby kommune. Strekningen fra Vestby til Moss er ikke mer enn 1,5 mil – og nå ønsker man seg dry port Merete Gundersen ramser opp fordelene: Mellomtransporter mellom havn og terminal foregår på bane og frigjør Moss sentrum for gjennomkjøringstrafikk til og fra havnen.

Betydelig samfunnsgevinster knyttet til miljø, støy, slitasje og ulykker. Transportgevinster med å unngå mellomtransporter. Bedre kapa sitet på eksisterende veinett. Større pålitelighet ved at usikkerhetsfaktorer knyttet til kødan nelser og kjøreforhold på veinettet bortfaller.

Havnen kan håndtere større volumer samtidig som havnearealer kan frigjøres til byutvikling God regional utviklingsstrategi hvor intern konkurranse erstattes av regionalt samarbeid.

Moss Havn KF Postadresse: Postboks 118, 1501 Moss • Besøksadresse: Strandgata 10, 1531 Moss • E-post: [email protected] • Telefon sentralbord: 69 20 87 00, telefaks: 69 20 87 01

6

Hilsen fra havnefogden i Horten

Det går mot sommer og ferietid, og vi har lagt bak oss en hektisk periode som har vært preget av heftige havnedebatter, i media, i det politiske miljø og blant folk flest. En hovedårsak til dette, er arbeidet med kom muneplanens arealdel som startet opp tidlig i 2010. Planen ble endelig vedtatt i Horten kommunestyre 20. juni, og sikrer havnen stabile rammevilkår der den ligger nær sen trum. At havnen er framme i søkelyset er positivt og bidrar, hvis vi får fram budskapet, til bedre forståelse for havnedriften.

derfor viktig at vi i denne fasen vi er inne i, er positive og konstruktive i våre holdninger.

Det vi holder på med er nybrottsarbeid.

For øvrig er det jo nå gledelig å registrere at alle piler peker oppover. Ikke rett opp riktig nok, men alle forretningsområder viser en jevn og stabil vekst som gir oss god tro på fremtiden. Så skal samarbeid og god innsats gi resultater gjennom enda bedre og mer effektiv drift.

Da benytter jeg anledningen til å ønske alle medarbeidere og havnekolleger i Havnealliansen en fortsatt god sommer!

Horten havn legger stor vekt på det gode samarbeidet de tre havnene har etablert. At det er riktig vei å gå, bekreftes så å si kontin uerlig av kunder, av myndigheter og gjennom egne erfaringer i det daglige arbeid. Det er

Hans Christian Gunneng Havnefogd i Horten

Flott småbåtanlegg i Åsgårdstrand

10. juni klokken 11 var en milepæl for Horten Havnevesen KF. Da fant den off isielle åpningen av det nye havneområdet i kunstnerbyen Åsgårdstrand sted. Dette arbeid har vært en fem års tiltaksplan for havnevesenet – og de totale kostnadene er på 30 millioner kroner.

- Vi har foretatt en oppgradering av hele hav neområdet i Åsgårdstrand. Arbeidet har noen hovedgrep. Vi har rendyrket nordre basseng til seilbåtanlegg. Åsgårdstrand Seilforening har nå overtatt som grunneiere. Vi har reorganis ert båthavnen fullstendig for andre fritids båter, samt at vi har etablert en ny gjestehavn.

I tillegg er serviceanlegget pusset opp og et stort uteområde rehabilitert, forteller havne fogd i Horten, Hans Christian Gunneng.

Hele anlegget har ca 380 faste båtplasser og 35 gjesteplasser. For mindre båter, 14 – 20 fot, er det mulig å utvide ytterligere med enkle midler.

Det var ordfører og havnestyrets leder, Nils Henning Hontvedt, som foretok snorklippin gen under den offisielle åpningen av anlegget.

OFFISIELL ÅPNING: Anlegget ble ved åpningen overdratt til befolkningen i Åsgårdstrand represen tert ved velforeningen. Fra v. Jan Ove Johannessen, leder av velforeningen i Åsgårdstrand, ordføreren og havnestyrets leder Nils-Henning Hontvedt og havnefogd Hans Christian Gunneng.

7

På full fart tilbake etter finanskrisen

Nedgang i stål over kaikant, er alltid et sikkert tegn på at det kommer dårlige økonomiske tider. ”Stålhavna” Horten mer ket finanskrisen raskt og smertefullt.

- Det var fritt fall. Stålvolumene gikk kraftig ned. Vi var tilbake på 2005-2006 nivå. De dårlige tidene har snudd seg til gode. Vi, som de fleste andre havner, er på vei oppover! Slår havnefogd Hans Christian Gunneng fast.

Hva som hjelper Horten Havn er Bastø Fosens ferger over Oslofjorden. Mens Statens vegvesen eier anløpspunkt og oppstill-

FERGEHAVN: Horten Havnevesen KF eier anløpspunkt og oppstillingsplasser for Bastø Fosens ferger på vestsiden av Oslofjorden.

Dermed blir det også inntekter.

ingsplasser i Moss, er det Horten Havn som eier det samme på vestsiden av fjorden. Og dét betyr gode inntekter. Spesielt gledelig var det at under finanskrisen gikk fergetrafikken over fjorden opp.

- Det ble noe nedgang på nyttetransporten, men det ble kompensert ved økt antall per sonbiltransporter over fjorden. Fergene er svært viktig for oss, påpeker havnefogden.

Situasjonen i dag er at det transporteres flere trailere på én måned med Bastø Fosen enn Color Line gjør det på ett år på ruten Sandefjord-Strömstad.

Hva vil Horten med havnen?

Det er valgår i år, fastslår havnefogden i

Helt i nord ligger trafikkhavna hvor skipene finner der. Totalt sett er debatt nyttig. Vi får

Horten. Først og fremst merkes det av alle innspill fra lokal politikerne og byens borg ere hva havnen angår. Kampen går mellom en mini Aker Brygge og industrihavn til beste for næringslivet.

- Det har avstedkommet en heftig havnede batt i media med politikerne og deres innspill.

Jeg har en viss forståelse. Horten Havn beslag legger et veldig stort sjønært område, sier havnefogd Gunneng.

I Horten er havnen tredelt. Fergehavna ligger helt i sør. i midten ligger Gjestehavna som er byens ansikt mot sjøen.

Arealene rundt gjestehavna er under omregu lering og både gjestehavn og areal vil få en betydelig ansiktsløftning i årene framover.

kommer inn med blant annet stål. Nærmeste nabo her er stålindustrien.

- Stålet som kommer inn over Horten havn distribueres over hele Sørøst-Norge. Det er vanskelig for deler av lokalbefolkningen å skjønne hvorfor Horten skal være dis tribusjonssenter for denne virksomheten.

”Hvorfor kan ikke andre gjøre dette?” undres enkelte, påpeker Gunneng – og fortsetter: - En stålhavn må engang ligge ved sjøen. Der er også viktig at stålet får kortest mulig trans port på vei. Det at folk debatterer havn, må vi se på som positivt. Det vil alltid være mot stand mot havnevirksomhet, fordi den opptar sjønære områder. Det vi må gjøre er å prøve å få folk til å skjønne viktigheten av både sjø transport og havnevirksomhet – ikke minst for lokalt næringsliv og arbeidsplasser man økt bevissthet rundt havn og havnevirksomhet og vi tror det leder til økt forståelse.

TRAFIKKHAVN: Horten havn er ofte kalt ”Stålhavna” fordi det klart største produktet som går over kaikant er stål.

Har skaffet seg mer areal

1. august overtar Horten Havnevesen KF siste rest av området hvor Havarivernskolen har holdt til i Borre, Langgrunn. Første oppkjøp av dette området fant sted for seks år siden, og totalt eier havna til høsten i underkant av 160 mål, hvorav 90-100 mål er direkte utnyttbare.

- Veldig spennende! Området har plass til ulike typer lager og distribusjonsvirksomhet. Vårt mål er å utvikle området slik at det også med fører mer aktivitet over kaikant. Det blir kan skje å dra det litt langt å kalle det Dry Port, men i og med at Horten Havn forblir i sen trum av byen, vil veksten i areal der være begrenset. Der må vi snarere arealeffektivisere.

Vi kan imidlertid bringe nye virksomheter til Langgrunn. Det er allerede seks leietakere der ute. Vi har kontrakt med Rieber for lagring av salt til vei og industri, og andre transport og logistikkbedrifter vurderer nå etablering. Vi kan på veldig kort varsel kunne tilby lagring både inne og ute, forteller Gunneng.

Han påpeker at området kommer til å bli svært viktig for Horten Havn i tiden framover.

Horten Havnevesen KF Besøksadresse:Tollbugt. 2, Horten • Postadresse: Postboks 167, 3192 HORTEN • Tlf. 33 08 64 00 telefax 33 08 63 91 • E-post: [email protected]

Nyhetsbrev

Borg Havn IKS Øravn. 27 1630 Gamle Fredrikstad Telefon – 69 35 89 00 Fax – 69 35 89 20 E-mail – [email protected]

web – www.borg-havn.no

Innspill og annet vedrørende InfoAvisen sendes på mail til: [email protected]

Merk alle e-mailer angående InfoAvisen med "Borg Havn info".

Du kan også benytte postadressen: InfoAvisen, v/Borg Havn IKS, Øravn. 27, 1630 Gamle Fredrikstad