Rapport fra studiereise til Esteli, Nicaragua

Nettopp hjemkommet etter ”årets begivenhet” for meg, min andre studiereise til Esteli, Nicaragua, oversender jeg rapport nr. 2 med nye inntrykk. Etter forespørsel ga mine kolleger meg anledning til å delta i godt og vel to uker under studentenes praksisrelaterte opphold i Esteli også i år. Det satte jeg stor pris på. Jeg gjør oppmerksom på at høgskolen ikke har hatt noen utgifter i den forbindelse, ettersom jeg selv har stått for finansieringen. Ønsket om en reise nr. 2 henger sammen med den mulighet det ville gi for å styrke grunnlaget for et FOU arbeid, en fagartikkel om studentenes praksis, og noen av deres inntrykk. Artikkelen er forberedt gjennom dokumentstudier, og med veiledning av professor Halvor Bjørnsrud mht. metode for nettopp å hente inn studentenes inntrykk. Gunnar og Thor er invitert med som medforfattere, i og med at det er deres arbeid og nettverk som er basis, og deres innsats som muliggjør studentens praksis. I år var Klausine Røtnes fra Pedagogisk Forum med som veileder for studentene i de to første ukene, før Thor kom til Esteli idet Stein Storsve måtte melde forfall. Knoppskytingen ved Nicaragua- engasjementet ble tydeligere enn før for meg under årets opphold. Jeg vil fokusere særskilt på det i foreliggende rapport. Studentenes inntrykk vil imidlertid komme når artikkelen blir ferdigstilt i løpet av sommer/høst.

Studentenes arbeid, kollegers veiledning og vurdering fra samarbeidspartnere

12 studenter hadde praksis i to private barnehager og i SOS barnebyers barnehager på tre ulike avdelinger. Thor og Gunnar var ute i praksisbarnehagene daglig. Jeg fulgte en av dem de fleste dagene. Jeg deltok sammen med kollegene på de daglige fellesmøtene mellom studentene etter dagens praksis. Møtene ble ledet av studenter som også hadde valgt dagens tema, gjerne aktuelle for deres oppgaver, foruten at aktuelle utfordringer og opplevelser ble delt, og veilederen kunne utdype, eller supplere med faglige perspektiver. Studentene ble ved avslutningen berømmet for sin innsats og væremåte sammen med barna. Vertene var – etter evaluering – svært fornøyde. Lederne både for SOS barnehager og samarbeidsorganisasjonen MOVEDUPCE vektla utveksling av erfaringer og inspirasjon ved de pedagogiske metodene studentene brukte i sitt arbeid. De ble takket for at de var en del av hverdagen, for smil, varme og engasjement, en inspirasjon på tvers av språkbarrierer. I barnehagene i Esteli må førskolelærene, slik vi så det, bruke all sin tid på barna, 30-35 på én pedagog. ”Vi må være generalister, eller multispesialister”, som de uttrykte det, idet studentene hadde en del fokus på sin utdannings fordypning. Arbeidet i Esteli har medført knoppskyting. I fjor rapporterte jeg om samarbeidet med Universitet Farem og fredskorpset. I år vektlegger jeg den knoppskytingen som jeg opplevde i år, samt verdien av samarbeidet som kom fram ved ulike møter. KNOPPSKYTING 1

Barnehage i bydelen Monte Sinai

1

Rosario Velazquez, i Aldea SOS, en strålende leder i en fremskutt posisjon med tilsyn for Esteli sentrum, uttrykte sin respekt for utvekslingsprogrammene og solidaritetsarbeidet og overrakte Gunnar og Thor et diplom. Hun uttrykte glede over å se hva som har skjedd i hennes ansvarsområde i arbeidet med barn og familier, mat og ernæring, og arbeid for barn i et område der ”de vasset i skitt og søle”. Forholdene hadde vært så dårlige at arbeid hadde vært umulig. Nå har de i samarbeid med MOVEDUPCE og norsk solidaritetsarbeid, (barnehager i Rygge kommune), fått etablert en barnehage på Monte Sinai. Hun takket på vegne av barna og familiene for muligheten til denne utviklingen som samarbeidet har gitt. KNOPPSKYTING 2

Samarbeid med MOVEDUPCE, (organisasjon for førskolelærere)

Samarbeidet er viktig for studentenes praksis, for Fredskorpsutvekslingen med Tønsberg kommune og deres barnehager. MOVEDUPCE, organisasjonen for førskolelærere, takket også for samarbeidet. Blant annet for det førskolelærerne i Esteli har lært, for det som er reparert av praktiske forhold i barnehager, det som er reist av nye barnehager, og som er ved å reises. Verken dette eller organisasjonens arbeid, blant annet støtte til førskolelærere og styrking av kvalifisering, hadde vært mulig uten hjelp fra Norge. Takken ble fulgt av et ønske om fortsatt samarbeid. Det ble heller ikke lagt skjul på at mange andre barnehager kunne ønsket de mulighetene som praksisbarnehagene får. Sjalusi er ikke et ukjent fenomen. Heller ikke i Esteli, i følge lederen, som sa at hun måtte nevne det. Derfor var det inntrykksfullt og helt riktig at den summen/støtten og medbrakte gaver som studentenes solidaritetsarbeid har innbrakt, ble tildelt organisasjonene til forvaltning etter en plan utarbeidet av mottakerne.

MERKNAD

Både Thor, Gunnar og studentene framholdt gjensidigheten i samarbeidet og takket fra norsk side for åpenhet og innsatsen fra MOVEDUPCE for at samarbeidsprosjektene lykkes, og at også vi har stort utbytte av praksis og møte med deres pedagogiske innsats og samfunnsbygging. KNOPPSKYTING 3

Arkitektene fra ”SUPERHELTENE”

Tre yngre kvinner, Anne Røtnes, Benedicte Sund og Silje Kolltveit, arkitekter fra OSLO-området, kom (fra Oslo) samtidig med Thor, Petter Ohrem og meg til Managua/Esteli. Vi dro fra Torp. Deres prosjekt var å tegne og presenterer en konstruksjon for solskjerming av uteplass i en barnehage, St. Franzisco de Assis, bygget for midler av Solidaritetsgruppa i Vestfold. En for sol skjermet uteplass vil utvide arealet for barnas utfoldelse. Arkitektene hadde bygget en modell av barnehagens område med hus og installasjoner, samt en modell av solskjermings- konstruksjonen. Dette ble presentert på et allmøte i barrioen (bydelen). Kostnadene oppebæres av Solidaritetsgruppa etter et budsjett som er utarbeidet lokalt. Lokale krefter engasjerte seg. Det var frydefullt å oppleve gleden og engasjementet og viktigheten av lokal forankring. Tanken er at dette skal bli en modell for flere barnehager. 2

KNOPPSKYTING 4

Fjorblues og musikkskolen på Monte Sinai

Petter Ohrem fra Sandefjord/Stokke er primus motor i musikkfestivalen Fjordblues. En idé oppsto for noen år siden: kunne overskuddet kanaliseres til et solidaritetsprosjekt, en musikkskole for barn i Esteli? Veien til Thor Sanna var ikke lang. Heller ikke til realisering av ideen. Gunnars og Thor har kontakt med musikere i Esteli, en gruppe som livnærer seg som gatemusikanter. To av disse Juan og David ble engasjert.( David studerer jus ved universitetet på lørdagene.) Det ble utarbeidet et budsjett og en plan. 10 barn er tatt ut til musikkopplæring etter audition. Instrumenter er innkjøpt. Og skolen fikk sin oppstart under besøket vårt. Den er etablert nettopp i Monte Sinai barnehage (jfr. fortellingen om barrioen under avsnitt ovenfor), der Solidaritetsgruppa har finansiert en sidebygning til barnehagen med kjøkken/møterom og oppbevaringsrom for instrumenter. Åpningsarrangementet var en sterk opplevelse av hva dette kulturtiltaket kan bety for barrioen. Forventningsfulle barn, voksne, ledere i barrioen, ansatte i barnehagen var til stede. Det må bemerkes at få drosjer var villige til å kjøre dit opp pga. av veiens beskaffenhet. Nå er to musikere engasjert som musikklærere, (undervisning i notelære, sang, gitar og keyboard). Slik er de sikret inntekt i foreløpig tre år, gjennom daglig musikkundervisning av 10 barn i uka og 16 ungdommer på søndag. Barn og unge kvalifiseres som musikere og får et livsinnhold ut over skolegang, og kulturarv vedlikeholdes og videreformidles. Barnehagen blir et kultursentrum i barrioen, barn og unge får et engasjement. KNOPPSKYTING 5

Tomt til ny barnehage finansiert av barnehager i Tønsberg kommune

I uka før vi kom til Esteli hadde studentene deltatt i en seremoni i en bydel der en ny barnehage skal bygges for midler tilveiebrakt av barnehager i Tønsberg kommune. I følge studentenes fortellinger var fra lokalsamfunnets oppslutning om og feiring av tomt inntrykksfullt. Noe liknende opplever vi ikke i Norge. Under besøket ble de formelle sidene ved tomta avklart og godkjent.

Sluttord

Under dette besøket deltok også høgkolelektor Per-Johan Moe. Han laget en dokumentar, film, bilder/video, om arbeidet i Esteli som høyskolen er involvert i. I løpet av få uker skal Gunnar og Thor motta æresbevisninger ved Universitetet i Managua med ledelsen ved vår høgskole til stede. Det er en anerkjennelse som mange gleder seg ved fordi den så fullt ut er fortjent. Jeg håper denne anerkjennelsen også har og får konsekvenser for høgskolens internasjonale engasjement både faglig og ideologisk. Arbeidstittelen for artikkelen jeg arbeider med etter mine besøk i Esteli er: ”En dannelsesreise møtet med noe(n) som er helt annerledes”. Studentenes erfaringer er skjellsettende. Det er også knoppskytingen. Vennlig hilsen, Ingeborg Tveter Thoresen 3