SAKSFRAMLEGG

Saksbehandler: Alf Steinar Abrahamsen Arkivsaksnr.: 12/138 Arkiv: Q11

OMKLASSIFISERING AV KOMMUNALE VEGER TIL PRIVATE VEGER Rådmannens innstilling:

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.

â I medhold av veglovens § 7 nedlegges følgende kommunale veier i den forstand at de omklassifiseres til private veier og vedlikehold i regi av Hamarøy kommune opphører: Kalstadveien, fra Uteid gård til veiskille Kalstad – ca. 2,8 km 2.

3.

Vassbotnveien, fra fylkesvei 665 Brennvikvatnet til Vassbotn – ca.3,0 km Sommerselveien, fra fv. 666 Helland til Sommersel – ca. 2,2 km 4.

5.

6.

Bjørnvågveien, fra fv. 664 Fikke til Langosen v/ Hopøya – ca. 2,4 km Kyllingmarkveien, fra fv. 664 Buvåg til Kyllingmark – ca. 2,2 km Tømmernes, (gml. E6), restveier (2) mellom Wassmo og Storlagmannsvik – ca. 3,1 km 7.

8.

Rota, fra rv. 835 rasteplass Tømmerneset til Rota – ca. 4,9 km Gangstadskjærveien (Finnøy), fra fv. 662 til kai Gangstadskjæret – ca.1,1 km 9.

Kalvågveien, fra E6 Skillvassbakk til Kalvågen – ca.10,3 km 10.

Halsenveien, fra E6 Langbakken til Halsen – ca. 2,2 km 11.

Fyrveien, fra fv. 665 til parkering Tranøy fyr – ca. 1,8 km 12.

Hamlot, fra fv. 666 til avkjørsel A. Benjaminsen – ca. 0,4 km 13.

Sørkil, fra E6 – Orvikhalsen – ca. 0,2 km Virkningstidspunkt for nedleggelsen settes til 1.8.2012 gjeldende for veier under punktene 8, 9, 12 og 13 ovenfor. Øvrige veier nedlegges med virkningstidspunkt 1.8.2013. Hamarøy kommune vil kunne bidra til å etablere veilag for berørte veistrekninger. Videre vil en anbefale grunneiere/oppsittere å vurdere etablert en overbygning tilsvarende Alvdal Vei. En slik overbygning bør også kunne omfatte allerede eksisterende private veier som ikke direkte berøres av dette vedtaket. ::: Sett inn innstillingen over denne linja á ... Sett inn saksutredningen under denne linja â

Saksutredning:

Hamarøy kommune vedlikeholder i dag ca. 36,6 km. vei utenfor regulerte områder, dvs. tettstedene i kommunen. Disse omfatter Halsenveien, Kalstadveien (til gml. søppelplass), Vassbotnveien, Sommerselveien, vei til Tranøy fyr, Bjørnvågveien, Kyllingmarkveien, gamle E6 gjennom Tømmernes, Rotaveien, vei til Gangstadskjæret (Finnøy), Kalvågveien, en liten veistrekning i Sørkil og ytre del av Hamlotveien. Vintervedlikeholdet for disse veiene utføres av private på anbud. Sommervedlikeholdet utføres i hovedsak av kommunen selv, med unntak av større utbedringer, der tjenesten kjøpes av private/ Mesta. Totalt har kommunen ca. 65 km vei som vedlikeholdes. I tillegg tilkommer en del parkerings- og snuplasser. I takt med at folketallet synker, opplever vi en avfolking av distriktene i kommunen, samtidig som man ser at fraflyttede hus/gårder tas i bruk til fritidsboliger og nye hytter/hyttefelt etableres i nettopp disse områdene. Med unntak av gamle E6 på Tømmernes, er samtlige av de ovenfor nevnte veistrekningene grusveier. Over lang tid har kommunen bedrevet sommervedlikehold på et minimumsnivå. I det ligger det at vedlikeholdet har vært preget av småreparasjoner, på ellers jevnt over dårlige veier. De færreste av veiene mangler tilfredsstillende overdekning, og bæreevnen er jevnt over veldig dårlig, noe som merkes spesielt på våren. I forbindelse med omstillingsprosjektet i 2004 ble det laget en utredning for å synliggjøre kommunens kostnader knyttet til vedlikehold av de «kommunale veiene». Utfra de beregninger som da ble gjort med utgangspunkt regnskapstall, utgjorde driftskostnadene for årsvedlikehold på nevnte veier ca. kr. 695 000,-. Tallet var basert på en gjennomsnittlig vedlikeholdskostnad pr. meter på kr. 21,30 som innbefattet brøyteanbudene. For noen veistrekninger vil derfor disse tallene være høyere og for andre lavere. De totale kostnadene omfattende samtlige kommunale veier, herunder innenfor regulerte områder (tettstedene), var beregnet til ca. kr. 1 440 900,-. Uten at det forelå dokumentasjon på forholdet, var det klart at noen av veiene krevde mer vedlikehold enn andre. Det var også bragt på det rene at kommunens vedlikeholdskostnader (årsbasis) lå langt under normalindeksen for kostnad pr. meter. Kommunens egne driftsutgifter omfatter i hovedsak sommervedlikehold. Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon omfatter sand til grusing, klorkalsium, avskrivning og vedlikehold traktor. I forbindelse med nevnte omstillingsprosjekt i 2004 valgte kommunen å vurdere en omklassifisering av alle kommunale veier utenfor tettstedene. Dette utgjør følgende veier/strekninger:

Veistrekning

Kalstadveien, fra Uteid gård til veiskille Kalstad

Km

2,8 Vassbotnveien, fra fylkesvei 665 Brennvikvatnet til Vassbotn Sommerselveien, fra fv. 666 Helland til Sommersel Bjørnvågveien, fra fv. 664 Fikke til Langosen v/ Hopøya Kyllingmarkveien, fra fv. 664 Buvåg til Kyllingmark 3,0 2,2 2,4 2,2

Tømmernes, (gml. E6), restveier (2) mellom Wassmo og Storlagmannsvik Rota, fra rv. 835 rasteplass Tømmerneset til Rota Gangstadskjærveien (Finnøy), fra fv. 662 til kai Gangstadskjæret Kalvågvei en, fra E6 Skillvassbakk til Kalvågen Halsenveien, fra E6 Langbakken til Halsen Fyrveien, fra fv. 665 til parkering Tranøy fyr Hamlot, fra fv. 666 til avkjørsel A. Benjaminsen Sørkil, fra E6 – Orvikhalsen

Totalt

3,1 4,9 1,1 10,3 2,2 1,8 0,4 0,2

36,6

Med utgangspunkt i gjennomsnittlig vedlikeholdskostnad (sommer- og vintervedlikehold) på kr. 21,30 pr. meter, ville stipulert besparelse i 2004 utgjort ca. 750 000,-. Som følge av at det ble inngått nye brøytekontrakter i 2010 økte kostnadene til vintervedlikehold betraktelig. I 2011 brukte Hamarøy kommune i overkant av 2 mill. på vintervedlikehold – omfattende samtlige kommunale veger. Ordinært sommervedlikehold utgjorde i samme periode ca. 335 000,-. Av «veimillionen» (ekstrabevilgning) ble det brukt ca. 465 000,- til oppgraderingen av Kalvågveien og øvrige midler ble benyttet til oppgradering og asfaltering av et utvalg av veier på Oppeid. Sistnevnte tiltak var en del av den fireårige handlingsplanen for kommunale veier, jfr. kommunstyrets vedtak sak 63/09. Siste del av handlingsplanen omfatter vedlikehold /opprusting av veier i Skutvik boligfelt og Kyllingmarkveien, og disse tiltakene skal gjennomføres i år. For 2011 vil gjennomsnittlig vedlikeholdskostnad for sommervedlikehold utgjør ca. kr. 5,2 pr. løpemeter vei. Tilsvarende tall for vintervedlikehold er ca. kr. 31,6. Samlet utgjør dette ca. kr. 37 pr. meter, og da er ikke kostnader til drifting av veilysanlegg medtatt. I budsjettet for 2012 er det avsatt ca. kr. 1,8 mill. til vinter vedlikehold, og kun 210 000,- til sommervedlikehold. Det finnes ingen felles modeller på nasjonalt nivå for norske kommuner til å beregne årlig drifts og vedlikeholdsbehov for å oppfylle eller opprettholde en vedlikeholdsstandard. Drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet finansieres over kommunens egne frie inntekter. Det finnes ingen øremerkede midler eller krav om i hvilken grad vegformål og vegforvaltning lokalt skal prioriteres hos norske kommuner. I 2006 ble det i regi av Kommunal og regionaldepartementet foretatt en forprosjekt utredning, «Kartlegging av kommunenes ressursbruk på kommunale Veger». Utredningen viser at norske kommuner i gjennomsnitt bruker kr. 45,70 pr meter vei – omregnet til dagens kroneverdi.

Bakgrunn:

Kommunens manglende økonomiske handlefrihet vanskeliggjør et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå på de veiene som kommune har vedlikeholdt. En prioritering av vedlikehold med henblikk på antall brukere og funksjon, og ikke hva som bør være en minimumsstandard, innebærer store variasjoner med hensyn til standard på veiene. Få

brukere/fastboende langs noen av disse veiene aktualiserer en debatt rundt hvem som bør forestå vedlikehold av disse. Hamarøy kommune har over tid overtatt ansvaret for vedlikehold av en rekke tidligere private bygdeveier. Senest i 1987 vedtok kommunestyret overtakelse av to private veier til kommunalt vedlikehold. Dette gjaldt veistrekningene Fikke – Bjørnvåg og Helland – Sommersel. Som et ledd i satsingen på jordbruket i kommunene, innførte Landbruksdepartementet en ordning med statstilskudd til såkalte «jordbruksveier». Tilskuddsordningen forutsatte kommunal medvirkning, både i forhold til økonomi og vedlikehold. Hamarøy benyttet seg av denne tilskuddsordningen, og i perioden 1960-80 ble det gitt tilskudd til oppgradering av eksisterende private veier og noen nyanlegg. Før disse prosjektene ble gjennomført ga kommunen tilskudd til utbedringer etter søknad. Det kan se ut som om at kommunen har hatt vedlikeholdet av «jordbruksveiene» siden den gang.

Vurdering:

I forhold til 2012-budsjettet representerer veivedlikehold av dagens veistruktur en stor utfordring. Kostnader til vintervedlikehold er redusert med ca. kr. 269 000 og sommer vedlikeholdet med ca. kr. 126 000 – totalt en reduksjon på ca. kr. 395 000. Inngåtte avtaler om vintervedlikehold har en oppsigelsestid på 3 måneder. I en vurdering som omfatter omklassifisering av kommunale veier og valg av veistrekninger, er det flere forhold som bør vurderes. Problemstillingene kan være: ⋅ Vil vedlikeholdskostnadene stå i forhold til muligheten for medfinansiering fra brukerne? ⋅ ⋅ Er det fastboende med tilknytning til veistrekningen, og hvor mange? For å unngå for høy egenandel, er det tilstrekkelig mange brukere/oppsittere langs veistrekningen? ⋅ ⋅ Er spesielle interesser (allmenne, idrettsanlegg m.v.) knyttet til området som vanskeliggjør annen eierform enn offentlig? Bør næringsinteresser ha innvirkning på hvorvidt en vei skal vedlikeholdes av kommunen eller et veilag? ⋅ ⋅ Likhetsprinsippet. Eksisterende private veier versus kommunale veier? Skal det være forskjell på veier i offentlig tilrettelagte områder (vei, vann og avløp) og veier i tilknytning til spredt bebyggelse (bygder)? Med unntak av kommunens vei til Tranøy fyr (”fyrveien”), er det for samtlige av ovenfor nevnte veier gitt fri grunn fra privat eiendommer. ”Fyrveien” går tilnærmet i sin helhet over kommunes eiendom på Tranøy. For de øvrige veiene har i hovedsak de fleste grunneiere/oppsittere gitt fri grunn til bygging og utbedring - uten at kommunen formelt sett har ervervet grunn. Bruk av omklassifisert vei til offentlig formål vil ikke utløse plikt om medfinansiering fra kommune/andre offentlig instanser, eks. hjemmehjelp, renovasjon, feiing og lignende. Dette prinsippet er nedfelt i dom av høyesterett. Imidlertid bør en i den sammenheng

vurdere hvorvidt kommunen i enkelte tilfeller bør være part i veilag eller bidra med økonomisk støtte til drift av private veier for å ivareta offentlige eller allmenne interesser. Tiltaket innebærer at kommunen reduserer utgiftene til vinter- og sommervedlikehold. Legger en til grunn at kommunen kun vedlikeholder veier i tettstedene, vil dette utfra en meterpris på kr. 37,- utgjøre en reduksjon av driftsmidler med anslagsvis 1,3 million. Det kan være flere modeller for drifting av veier. Etablering av veilag for den enkelte veistrekning vil kanskje være den beste måten å organisere drift og vedlikehold. Hvorvidt Hamarøy kommune har offentlige interesser og av den grunn bør bli part i et slikt veilag, må utredes nærmere. En annen modell er at kommunen bidrar med fast årlig tilskudd til den enkelte vei. Prinsippet bør imidlertid være at brukerne, enten de er fastboende, har fritidsbebyggelse eller har næringsinteresser – sammen drifter og har det økonomiske ansvaret. Kommunen bør aktivt bidra slik at det for hver enkelt veistrekning etableres veilag (alle med plikter etter veilovens § 54). En av oppsitterne for den enkelte vei-strekning bør ta ansvar for å sammenkalle alle i veilaget for å konstituere eget veistyre. Det er tidligere henvist til Alvdal kommune. Alvdal Vei ble etablert som følge av omklassifisering til private veier i 2004, og er sannsynligvis den første overbygning over private veier som er foretatt i landet. Alvdal kommunestyre vedtok i 2004 å omklassifisere totalt 52 kilometer kommunal vei. Nitten (19) veier ble omklassifisert til privat vei og delt inn i tolv veilag. Etter ønske både fra kommunen og oppsitterne ble Alvdal Vei dannet. Se forøvrig vedlegg 1. Det er i dag en rekke private veier i kommunen hvor fastboende og øvrige brukere av veien i felleskap sørger for nødvendig vedlikehold, både sommer og vinter. Her kan nevnes eksempler som Nordkilveien, veien til Hoffmannsfjell, veien til Steinslandsfjell og Skarvikveien. Felles for disse er at det er fastboende langs alle, og at veiene er lengre gårdsveier/ adkomstveier til stamveinettet (riks- og fylkesvei). Hva er forskjellen på disse veiene og de som vedlikeholdes av kommunen? Sannsynligvis har det vært flere og sammensatte faktorer som har bidratt til at kommunen gjennom tid har overtatt vedlikeholdet av en rekke private veier. Det har vært en økende sentralisering i forhold til bosetting, også i Hamarøy. Det kan nevnes at det i forbindelse med fylkestingets behandling i 1973 om overtakelse av Kalvågveien som fylkesvei, fremgår i saksframlegget at det bodde 40 mennesker i tilknytning til veien. Overføring av kommunal vei til private hjemles i veglovens § 7 (nedlegging av kommunal vei). Et vedtak om nedlegging av offentlig vei er ikke å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men som et politisk vedtak om at vedkommende vegmyndighet (kommunen) ikke lenger vil påta seg omkostningene med å holde veien åpen som offentlig vei. Kommunen står fritt til å avgjøre når omklassifiseringen skal finne sted, og at omklassifiseringen skal gjennomføres uten at veien først rustes opp. I den sammenheng er det viktig at det tydelig fremgår hvilke konsekvenser et vedtak om

nedlegging av kommunal vei innebærer, jfr. erfaringer fra eksempelvis Alvdal kommune. Tiltaket er avhengig av at de folkevalgte foretar av avveining mellom grunnleggende velferdsgoder og økonomiske realiteter. Privatisering av kommunale veier har aldri vært gjort i Hamarøy i nyere tid, og vil garantert være gjenstand for stor debatt, både blant befolkningen generelt og de folkevalgte. Oppsummering av økonomi I 2011 ble det brukt i overkant av kr. 2 055 100 til vintervedlikehold og kr. 336 000,- til sommervedlikehold. For 2012 er det for tilsvarende tall henholdsvis kr. 1 786 000 og kr. 210 000 – dvs. en samlet reduksjon på kr. 395 000. Konklusjon I utgangspunktet bør kommunen vurdere å omklassifisere samtlige av de i tabellen ovenfor nevnte veier. Imidlertid bør dette av praktiske og ressursmessige hensyn gjøres i to omganger. Samtlige av de utvalgte veier ligger utenfor regulerte tettsteder med offentlig infrastruktur. Dette er i så måte hovedkriteriet for valg av veier. Kalvågveien har nettopp blitt rustet opp for nesten en halv million. Veien til Gangstadskjæret har ikke lenger samme funksjon som da det ble drevet jordbruk på Husøya. Veiene på Hamlot og i Sørkil omfatter begge korte veistrekninger, og representerer hver for seg relativt lang tilkjøring – sett i forhold til veienes lengde og funksjon. Disse veiene anbefales nedlagt som kommunale veier med virkningstidspunkt fra og med 1.8.2012. Det foreligger ikke klare tall på vedlikeholdskostnadene på nevnte veier, men legger en beregningsindeksen på kr. 37 pr. meter vei – vil dette utgjøre ca. kr. 440 000 pr. år. Resterende veier bør vurderes nedlagt med virkningstidspunkt fra og med 1.8.2013. Vedlegg som følger saken: 1. Informasjon om Alvdal Vei (www.alvdalvei.no) 2. Vedtekter Alvdal vei Utrykte vedlegg/kilder: - Veglovens kap. I og VII - Brøytekontrakter, Hamarøy kommune - Regnskap 2004 - Omklassifisering av kommunale veier, utredning fra Alvdal kommune datert 26.9.2004 - Samtale med saksutreder, Alvdal kommune. - Skriv fra adv. Mageli & Co ad. omklassifisering av kommunale veier, datert 24.2.04 - Skriv fra adv. Mageli & Co ad. finansieringsmodell vegdrift, datert 1.6.2004 Klageadgang: NEI

Hamarøy, 25. mars 2012 Elin Eidsvik rådmann ... Sett inn saksutredningen over denne linja á