Transcript Hamarøy men.blad 4-2010.indd
HAMARØY MENIGHETSBLAD
Nr. 4 - 2010 - 69. årgang
God Jul!
Hamarøy Tensing og Kråkesølv
9. november var Kråkesølv i Hamsunsentrets kultursal og hadde skole konsert kl. 10.00 for sentralskolen og kl. 12.00 for videregående skole. Hamarøy Tensing koret for Kråkesølv på sangen Hjørnebrikke på begge konsertene. Eline Thorp Steffensen sang solopartiene.
Kråkesølv hadde en flott konsert og presenterte flere av de låtene fra det nye albumet ”Bomtur til jorda”.
Det var en kjempefin opplevelse å høre våre egne Tensingere synge sammen med dem. Tilbakemeldingene fra Kråkesølv etter konserten var at det var kjempeartig å ha med Hamarøy Tensing. Korlederne Elisabeth Knutsen og Tor Magnus Valle var helt enig og tror det var en kjempeopplevelse for resten av koret også.
2 Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Biskopens juleandakt 2010
GLORIA
Englene på Betlehemsmarken sang nok ikke på latin. Men sangen deres lever videre på de fleste språk. Vi synger den hver søndag i gudstjenesten:
”Ære være Gud i det høyeste”.
Gloria betyr ære. Nå sang nok ikke englene på latin, selv om gloria brukes som betegnelse både i kirkens gudstjenesteliv og i musikkens verden. Vi hører mye gloria-musikk i juletida. Fylt av liv og glede. Nå vet vi ikke så mye om hvordan denne himmelske åpenbaringen egentlig artet seg. Men det var en stor begivenhet som ble annonsert for en flokk gje tere utenfor Betlehem. Guttebarnet som nettopp var født inne i landsbyen, var den store frelseren alle ventet på.
Gjeterne skjønte vel ikke så mye. De var redde. De ble glade. De var nok forvirret. Situasjonen må ha fortonet seg rimelig spesiell. Den store frelseren, født i deres by, av en tilreisende ung jente som hadde fått nattely i et uthus. Det var nok ikke sånn folk ventet at den nye kongen skulle komme til ver den. Men gjeterne dro inn til byen for å undersøke saken nærmere og feire begivenheten. De ble begeistret for det de så. Det bekreftet det budskapet de fått fra englene. Og så begynte deres gloria på vei tilbake til sauene.
Historien fascinerer fortsatt. Og vi gripes av første
gloria-sangen gloria-tonene
i konserter og i gudstjenester. Mye er forskjellig fra den første julegudstjenesten og den ved Betlehem for 2000 år siden. Men mye er likt, er det ikke det? Budskapet er vakkert, men fortsatt forvirrende. I historiens løp har mye blitt klarere, men ikke nødvendigvis enklere. Men gloria synger vi fortsatt, og gjeterne er gode forbilder for oss. De gikk for å undersøke saken nærmere. De ble fylt av glede over det de fant – og gleden tok de med seg tilbake i livet.
Gloria in excelsis Deo!
Ære være Gud i det høyeste!
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 3
Lofotstjerna
Foto: Jim Ussing
Nokka ny tidsregning vart det neppe snakk om. Ikkje kom det på tale med jomfrufødsel heller, men så slapp de også alt oppstusset rundt nåven.
Han måtte ta ho Ane med seg til verret. Tida da ho skulle ligge på seng, kunne inntreffe før de visste ordet av det.
Best var det om de kom sæ i orden i forenden av hardaste lofotsesongen.
Fiskerimanntallet skulle ajourføres og papirmølla måtte være unnagjort i god tid før oppsynsløkta gikk til topps.
Det var innmari nok at ho Ane blei levna igjen på Sjærsholmen da han reiste på vårsilda.
Ved heimkomsten måtte tøtta aller ede ha vært på småveian. Dykede, 4 kor løst han hadde å spørre ho rett ut. Men det var ikkje noka prat for mannfolk. Regnestøkket harmon erte dårlig. I tillegg kom de under fundigeøyenkastan hannes Kresten. Den karen hadde trødd vind i knean etter anner sine kvinnfolk tidligare.
Det svei aldeles hårfint innfor flanellskjorta.
Ja, ja. Sorgen skulle man ikkje for skuttere av.
Ho var nu hannes ansvar, og i tillegg var han da glad i kjærringa si.
Blikket strauk småsåra ut gjennom kammersvinduet.
På langt nær noka karnappstil.
Rommet skulle tjene som bolig for tre det neste kvartalet.
Der, dykede kor skarp den var i natt, Lofotstjerna.
Det var den knetta de saumfor him melen etter fra båttoften. Så snart ei snekjuka letta litt, var det den eienaste meda i ramsvarte natta.
Ja, og så fjelltoppan mot aust himmelen.
Storstjerna hadde leda mange vettskremte glunttampa, skårrunga, og adskillige koksveitte fiskarkalla trygt til heimhusan.
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Forresten, var det bærre petromak sen hannes Severin som slong ute på firtommen?
Vindusruta var virkelig skitten, og bedre blei de ikkje etter ei sveiving med handbaken heller.
– Edmund, kor du er henne, kor blei det av jordmora?
Gode Gud, hjelp mæ. Banet kjem –.
Stønnan i fra sengbenken var ikkje til å misforstå.
Sjyveret var alt i full gang.
Spenninga var stor, og strabasan ikkje noka mindre i kveldstima som slepa sæ mot midnatt.
Endelig retta han ryggen.
– Ka det er du hyle etter? Skjønne du ikkje at mor di har det mykje værre enn du, din kraum –?
– Edmund, er ungen velskapt?
Neimen .................
Velkommen til verden, banet mitt.
Døpp storsaksa i det kokanes vatnet. Klepp, så klepp nu, sei æ. Nei, litt lenger inn. Ho skal da navles ordentlig vekjungen, skulle æ meine –.
Kvinnfolk forsto han sæ lite på. Først skreik ho som en stukken gris og straks etterpå instruerte ho som en innbeitt gammel ishavsskipper.
For nu igjen å være så grusomt øm i stemmen.
Han tar tak i ungen og tulla ho inn i sjalet. Ho er glatt som en nyopp trukken lofotskrei.
De store fiskarnevan skjelv.
– Ane, skal det være så mykje blod? Dykede – .......
Dettan er ikkje noka mannfolkar beid, Ordan, angra han med det samme de smatt ut.
– Det er uvanlig, ja, men ikkje uoverkommerlig. Du er da vant med fiskeblod, ka –?
Det går med massevis av lunka vatn.
Rønkåt og ildrød i auan ligg ho innåt mor si.
Og så rødt krøllahår? Han Kresten har jo svart lugg.
Sjit la gå. Det blir vel nok av tid til å spekulere seinare. Ho er i alle fall uskyldig der ho ligg, nesten som Jesusbanet.
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 5
6 Gleda kjennes over heile kroppen. Tenk for en storslagen fangst. Og så på sjølvaste julenatta.
Stunda varma liksom nedette bor dkledningen.
– Du Ane, ka du meine om å kalle ungen førr Liv – ?
– Bestem bærre du Edmund, ho er jo di også. Er ho ikkje stor for det om ho er kommen en måned før tida – ?
I speilet ser han en utsleten kar, kor sveitren har gjort det rødak tige håret ennu meir krusat.
Jau, det var virkelig Lofotstjerna. Nu kvitterte ho med sitt traustaste smil gjennom småruten, og det på tross av saltlaken og den kjettlause vindusposten.
– Ære være Gud i det høgste –. Stemmen er grumsåt.
– Æ skal forresten takk dæ grun digare når æ får bedre tid, og så skal det bli lengre imellom kraft salven.
AMEN –.
Utdrag fra boken «Hinnøystund» av Sølvi Ytterstad.
Smått om stort
Hamarøy og Sagfjord Menigheter har vunnet Sør Hålogalands miljøpris 2010.
Miljøprisen deles ut hvert 2. år til menigheter som har utmerket seg innenfor miljøforbruk og rettferds arbeidet. Tidligere har Saltdal, Øksnes og Rønvik menighet mottatt denne prisen.
Hamarøy var nominert sammen med Gruben og Hemnes. Miljøprisen ble delt ut under Sør-Hålogaland bispedømmes medarbeidersamling i Saltstraumen 1-3 oktober. Leder av Hamarøy menighetsråd Vibeke Stavøy og medlem Kjersti Steinsvåg Hansen var tilstede og mottok prisen.
Løsninger på kirkequiz:
1 B,2 A,3 B,4 C,5 A,6 C,7 B,8 A,9 C,10 A Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Smått om stort Arrangement i Sagfjord kirke
Den 12. november var det arrange ment i Sagfjord kirke ”Delt glede er dobbelt glede…”. Forfatter og prest Odd Eidner fortalte fra sin nye bok ”Den doble gleden” og Eline Thorp Steffensen sang. Det ble veldig koselig og bra hele opplegget. Rundt 60-70 mennesker kom, både fra Steigen og Ulvsvåg i tillegg til Sagfjord folk. Stor takk til Karlsøy kirkeforening som ønsket å markere at kirka har gjennomgått en større restaurering de siste årene, ved å invitere til en hyggelig kveld i kirka.
Etter arrangementet var det kirkekaffe.
Restaurering av kirkestoler
Brudestolene som ble gitt i gave av Randi Lund er nå restaurert og tilbake på plass i Sagfjord kirke.
Foto: Lokalavisa Nordsalten v/Kitty Skapalen
Leder for Karlsøy Kirkeforening Lil lian Kristensen overrekte blomster til Odd Eidner og Eline Thorp og takket så mye for den fine kvelden i kirka.
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Det er Randi Lund som også har bekostet restaureringen av stolene. Tusen takk til Randi for at vi har fått disse praktstolene til Sagfjord kirke.
Økonomiaksjonen 2010
Totalt kom det inn kr. 23.332,50 i Hamarøy sokn og kr. 5987,- i Sagf jord sokn. Tusen takk til alle våre bøssebærere og sjåfører. En av våre bøssebærerer tok sykke len fatt og syklet hele roden Sørkil, Pollen, Nordkil og Skarvik før han tilslutt syklet inn til Ulvsvåg med bøssen. Imponerende!
Forsidebildet er fra julevandring i Hamarøy kirke julen 2009 og på bildet er det Janne Therese Singh og Eivind Hilling som er Maria og Josef.
7
Det aller største
Nu står vi igjen foran juletida. Disse dagene som går så alt for fort for de fleste, men som også er så sår og vanskelig for noen. Hvordan kan vi møte hverandre, de som er fylt med glede og forventning og de som bærer så tungt?
Første korinterbrev slår fast: størst av alt er kjærligheten. Hvis vi kan møte hverandre med ubetinget kjærlighet, så tror jeg at det kan skje mirakler og at vi kan klare alt.
De fleste av oss vil nok gjerne ta vare på livets lykkelige øyeblikk – ønske at disse øyeblikkene skal vare «evig», aldri forandres. MEN: alt og alle er hele tiden i endring, noen ganger skjer endringen sakte, sakte og det må gå lang tid før vi registrerer at noe er blitt anner ledes. Andre ganger skjer det fort – altfor fort, noen opplever at livet blir snudd «opp ned» i løpet av sekunder. Vi kan ikke oppleve livet som en eneste god og lykkelig tilstand, stoppe opp og ha det akkurat sånn som vi har det nå , hele tiden. Universets krefter, flo og fjære, jor das bane, sol og måne, årstider er hele tiden i en dring og det samme er livene våre.
Om vi har det bra eller ikke bra, så vil det ikke ikke være sånn hele tiden. Ved å gi og ta imot kjærlighet, vil vi være bedre rustet til å klare oss i de vanskelige dagene og til å hjelpe og støtte hverandre når det trenges. Få går gjennom livet uten å ha opplevd urettferdighet, enten på egne eller på andres vegne. Urettferdighet er vanskelig å takle for alle som opplever det, og det er lett å bli sint eller ønske hevn over den som har begått en urett. Ved åpningen av HIS, Hamarøy Internasjonale senter, fikk jeg op pleve å møte fader Michael. Han fikk sprengt bort begge hendene sine, et øye og hørselen på det ene øret av en brevbombe sendt av den Sør-Afrikanske regjering. Han job bet mot apartheid. Han arbeidet mot den urettferdigheten han op plevde da han kom til Sør-Afrika i den tiden 8 Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
da Nelson Mandela satt i fengsel. Etter at han ble så sterkt skadet er det lett å forstå at han virkelig kunne hate dem som hadde gjort ham en så stor urett, men fader Michael sier at hvis du hater og tenker hevntanker er det bare deg selv det går ut over. Hat når ikke fram til den eller de man hater. Det er du sjøl som ødelegges og hatet ditt kan hindre deg i å få oppleve fine ting i livet ditt. Nesten alle mennesker har gjort feil og gale ting, vi er bare vanlige mennesker alle sammen. Skal vi bruke store deler av livet vårt til å tenke dårlige tanker om hverandre som holder oss nede, eller kan vi være som fader Michael at vi gir og tar imot det største av alt – kjærlighet? Rundt juletiden gir vi hverandre kort, gaver og gode ønsker. Noen registrerer kanskje at de ikke alltid får igjen det samme som de gir eller at de får ingen eller liten respons på gavene eller de gode øn skene de delte ut. Når vi gir, skal vi være takknemlig for at vi får lov til å gi. Det vil alltid være en større glede å gi enn å få. Noen ganger er det slik at vi føler at vi trenger hjelp til å bære «børa« vår, at vi trenger støtte, men vi blir ikke «sett» av den vi møter. Kanskje må vi heller tenke at den vi møter og som ikke hjelp er oss, har en større byrde å bære, og at det er vi som ikke «ser» eller hjelper.
En fransk forfatter skrev en vakker bok for barn og voksne. Boka heter «Den lille prinsen». I boka sier prinsen: «Du skal se med hjertet og ikke med øynene. For bare med hjertet kan du se hva som er virkelig».
Jeg håper at vi kan møte julen og hverandre med den kjærligheten som kom til oss med det lille barnet som ble født i Betlehem for over 2000 år siden, og glede oss sammen over englenes budskap om den store gleden som vi ble gitt av Gud? Og dersom vi får lov å gi kjærlighet, hjelp eller gaver, så skal vi ydmykt takke for at vi får gjøre det. Jeg vil ønske alle menighetsbladets lesere en riktig god og fredelig jul.
Mine tanker går spesielt til dem som for første gang skal feire høytiden uten et kjært familie medlem og til alle som har tunge ting å bære.
En stor julehilsen fra Sigrid Rasmussen
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 9
Utdeling av bok til 4-åringer
Foto: Lokalavisa Kitty Skapalen
Den 26. september inviterte Sagfjord menighet alle 4-åringer i Sagfjord til Sagfjord kirke. Her er bilde av alle de stolte 4 åringene som får kirkeboka.
Foto: Siv Skoglund
I Hamarøy menighet fikk 4-åringene kirkeboka i gave på gudstjenesten 1. søndag i advent. 10 Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Juletanker
Hvordan hadde det vært hvis Jesus kom til oss i dag? Hvis det var Jesu fødselsdag i morgen? Jeg fant disse bildene på Nett kirken, en slags kirke på nett, og de fikk meg til å tenke. Ville vil kjent ham igjen? Ville vi trodd det hvis han ble født i Oslo, på gata, eller inne i en t-banehall? Eller hvis han holdt en tårnpreken fra toppen av Hamun senteret? Ville vi trodd han var en psykiatrisk pasient på rømmen? For hvem hadde vel trodd at Gud skulle bli født som et lite barn, i en Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 skitten stall, av fattige foreldre? Bildene fra Nettkirken minner om at Jesus var der man ikke trodde Gud skulle være. I gatene blant menneskene, der folk ferdes, i menneskenes hverdag. Og her er han enda, midt i blant oss! I våre hverdager og i våre ju ledager. Atter en gang er mirakelet tilstede! ”…og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” (Joh. 3,16)
GOD JUL!
Sokneprest Silje Kristin Meisal
11
Gudstjenester
Julaften 24. desember
Sagfjord kirke kl. 14.00
1.juledag 25.desember
Hamarøy kirke kl. 12.00
2.juledag 26.desember
Søskenheimen Skutvik kl. 12.00
30.desember Dåpsgudstjeneste
Hamarøy kirke kl. 14.00
Nyttårsaften 31.desember
Hamarøy kirke kl. 17.00
02.januar
Ingen gudstjeneste
09.januar
Tømmernes kirke kl. 11.00
16.januar
Ingen gudstjeneste
23.januar
Hamarøy kirke kl. 11.00
28.januar Hamarøynatta
Hamarøyhallen kl. 23.00
30.januar
Ingen gudstjeneste
06. februar
Sagfjord kirke kl. 11.00
5. klasse får utdelt bok
13. februar
Hamarøy kirke kl. 11.00
5. klasse får utdelt bok
20. februar
Hamarøy kirke kl. 11.00
27.februar
Ingen gudstjeneste Dåp avtales med kirkekontoret
Med forbehold om endringer.
Se også annonsering i lokalavisa på fredager.
Velkommen!
Babysang
Velkommen til babysang våren 2011. Babyer og foreldre møtes i kirka til sang og lek. Latter, undring og nysgjerrige babyer sprer glede i kirkerommet. Opplegget passer best for barn under ett år. Vi synger barnesanger, leker og danser med babyene. Etterpå er det kaffe/ te og prat i menighetssalen. Ta med matpakke og et lite pledd til babyen. Vi møtes annenhver onsdag kl 11:00 i Hamarøy kirke. Velkommen til babyer og forsatte!
Følgende datoer vil det være babysang i kirka: 12. og 26. januar, 9. og 23. februar, 9. og 23. mars, 13.april.
12 Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Aktiviteter vinteren 2011
Bilde er av Erlend Bredal på kon serten i jannuar 2010.
Konsert Hamarøy Tensing
Søndag 23 januar klokken 17.00 vil Hamarøy Tensing gjenta fjordårets braksuksess og ønsker velkommen til konsert i Hamsun senteret.
På repertoaret er: dans, kor/band m.m. Konserten er en utvidelse av Hamarøy Tensings åpningsshow til Hamarøynatta.
Billettpriser: Barn: 50 kr. Voksene over 18 år: 100 kr.
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 Billetter kan forhåndsbestilles ved å ta kontakt med kirkekontoret på nr. 75771800 eller bestilles på mail: tanja.knutsen@hamaroy kirkekontor.no
Ved stor pågang vil det kunne arrangeres en ekstra forestilling samme dag.
Årets julegaveide`: Billett til konserten!
Hamarøynatta 2011!
Vi satser friskt på arrangere Hamarøynatta også i 2011!
Fredag 28. januar inviterer vi til Gudstjeneste, til konserter med Tensing Norway, Hamarøy Tens ing, andre lokale Tensing grup per, Ingeborg Selnes med band, Magikeren Ruben Gazki skal ha trylleshow, og det blir aktiviteter og ”Balleball” turnering gjennom en lang natt. Hamarøy Tensing er i god rute med årets show og skal ha en egen konsert i Ham sunsenteret uka før Hamarøy natta slik at alle bygdas innbyg gere kan få sjansen til se dem. Vi håper på like stor dugnadsvilje i år som før; Hamarøynatta er mye jobb og mye gøy! 13
Hverdagsmenneske
Ragnhild Andersen
Jeg sitter ved kjøkkenbordet i det koselige huset til Ragnhild Andersen på Innhavet. Vi ser ut utover Sag fjorden, småfuglene spiser ivrig av matbrettet og graderstokken viser minus 14.
Ragnhild ble født 21. september i 1928. Mor Astrid og far Harald Formo bygde hus i 1923, som første og eneste hus på Innhavet. Ragnhild har fulgt utviklingen fra ingenting og frem til i dag.
Ferdselsåra fra Sagvassdalen og videre nordover gikk rett forbi, det var mange slags folk som kom ”rækanes” langs veien. Ragnhild forteller at nedenfor huset hadde lappene slakteplass.
Da kom reineierne fra fjordene i Tysfjord og Hamarøy. Det var en naturlig samleplass for reinen og kjøttet kunne videresendes med båt. 14 Mora tok imot overnatting, det ble kokt kjøtt og vi spiste alle i lag. Huset besto av et lite kjøkken og stue m/loft. Ragnhild minnes at huset var ofte fullt. Fram til 1941, da veien sto ferdig, tok mor Astrid imot over-natting av anleggsfolk.
De fikk mat, seng og tørking av klær. Betalinga var kr. 1,75 pr stk/ pr uke. I tillegg hadde de ei gammel kjerring som bodde hos dem i 7- 8 år, det var datidens eldreomsorg. Ble det for fullt, kunne høysjåen bli tatt i bruk, da brukte de reinskinn på veggene for å holde på varmen. Ragnhild var mye på besøk hos sine besteforeldre på Straumsnes, det ble hennes andre hjem.
Butikken låg på ”Litjstraumen”, og Arne Hilling hadde overtatt han delen etter Magnus Schøning. Når folk fra Tømmernes og Sagvatnan hadde vært på handel, rodde de ofte over til oss for en kaffetår. I 1936 bygde Hilling bolighuset på Innhavet. Veiarbeidet starta i 1933. ”Det va veien som gav inntekt og arbeid tel folk. Framsynheita og satsinga til hain Hilling fekk stor betydning for utviklinga frem til i dag. 30-tallet var harde tider for mange.” Jeg husker vi handlet til jul for 10 kroner, men det ble en hel margarinkasse med det aller viktig ste. Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Ragnhild gikk i skole på Straum snes. Leiv Sjåstad var lærer og det var gode bånd mellom dem og famlien til Inga og Leiv.
Som 12 åring opplevde hun krigs utbruddet. Alle måtte evakueres til Rødtangen da de fikk beskjed om tyskerne var på tur nordover. Heldigvis passerte de gjennom Gjer dalen, slik at de kunne flytte heim etter en tid.
Tyskerne bygde en stor leir på Inn havet, under bygginga tok de stua vårres og stua til Hilling i bruk. Der dagens fotballbane ligger, gravde de en diger brønn. ”Tyskbrynn” berga folk med vatn i mange år, helt til det kommunale vannverket kom.
Ragnhild minnes ei ulykke i 5.vass lia: Det var veiarbeid og et stort lass med grus hadde nettopp blitt tippet på veien. Nedover lia kom et raid med tyske soldater på sykkel som sykla rett i lausgrusen. Flere ble skadet og noen mistet livet.
Mange nasjonaliteter gikk ut og inn av huset vårt under krigen. og etter krigen ble vi kjent med de russiske krigsfangene.
Måneden etter krigen var en fest måned. Vi ble invitert på konserter, mat, festligheter m/stepping og folkedans fra Kaukasus. Jeg hadde aldri lært å danse. En dag fikk vi besøk av russiske Ivan og Nikolai med trekkspill.
Bilde av mor Astrid, Ivan Lipski, Ragnhild og Nikolai
Gulvet på kjøkkenet ble rydda og jeg fikk lære å danse etter melodien ”Hvor er min kone”.
Mange år senere, i 1993, fikk jeg oppleve å reise til Russland, til Tys-fjord’s vennskapsby Kirishi.
Det var en enorm spennende og fantastisk opplevelse. Ragnhild har vært 3 ganger i Russland med hjelpesending. Hun trekker spesielt frem Karin Jakobsen på Drag, ”det e utrulig kan ho ha utretta. Til en tur strikket ho vrangborda på 50 gensera før avreise.” Ragnhild traff Trygve Olsen fra Veggen over fjorden. 2. juledag i 1949 ble det holdt bryllup på Inn havet ungdomshus. Prest Thorp kom etter gudstjenesten i Karlsøy kirke til Innhavet for å vie oss. Vi var 2 brudepar den dagen.
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 15
Trygve fikk jobb som snekker i Beis fjord og jeg fikk jobb på ”Kaffis tova” i Narvik. Ganske snart fikk Trygve innkalling til militæret, en 6 mnd. tjeneste i Finnmark. Jeg var gravid med vår første sønn, Kurt. Trygve’s foreldre døde begge i løpet av kort tid og hans småsøsken Odd 12 år og Elna 7 år bodde sammen med oss.
Vi flyttet tilbake til Innhavet og bodde i ei hytte utenfor huset heime. Ragnhild sier:”Vi hadd ikkje mykje å hjelp oss med, men det gikk nu. E dyrka potet og grønnsaker og hadde egne sauer.” Trygve kom heim da Kurt var 1 mnd. Han hadde klart å spare så mye penger at han hadde kjøpt ei splitte ny ”Svithun” barnevogn, som kosta 250,- kroner den gang. For en stas!
Kurt ble født i 1950 og i 1951 ble Marianne født. Etter 7 uker ble hun syk, legen ble tilkalt men kom ikke. Hun ble bare 7 uker.
Året etter ble Halvard født, i 1954 kom Arild, Ivan i 1955 og Frank i 1957. Minstejenta Mary Astrid ”ho Lita” ble født i 1961.
I 1957 fikk han jobb i Kjøpvik. Han ble ukependler, måtte haike eller sykle heim lørdag etter jobb kl.12. og tilbake på søndag. I 1962 flyttet hele familien til Kjøpsvik. Trygve hadde plagdes med astma. Etter et kraftig astma anfall våren 1963 viste det seg at han hadde fått sprengt hull i lungen. Han ble da sendt til Vensmoen og kom hjem til jul. I oktober 1964 ble han betydelig verre, og fikk store pusteproblemer.
Legen fra Hamarøy kom ikke.
Etter mye styr, fikk vi transport til sykehuset med lokalbåten. Han måtte selv klatre inn og ut av båten. I Bodø fikk jeg beskjed om at han var en hjertepasient.
”Trygve døde og e fikk et stort sjokk! E fikk ingen oppfølging på sykehuset, ble bare plassert på et rom. Nu satt e aleina med 6 unger.” Ragnhild blir stille.
”Gud hjelpe meg kor fri vi va for pænga”. Folket i Kjøpsvik og ar beidskollegaer stilla opp, samla inn penger og kom på besøk. Ragnhild hadde aldri hørt om sosialkontor. Det ble et spesielt nært forhold til familiene på Storå og i Klubben som tok imot henne og barna. ”Vi ble som en stor familie, vi hørte sam men med dem”. Henry fra Storå, bestekompisen til Trygve, ble Ragnhild neste mann. De giftet seg i 1968, og i 16 Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
1969 fikk de sønnen som de kalte Trygve.
Det ble en fin tid med mye friluftliv. 2 ganger har de gått turen ”Vaisa loukta – Hellemobotn” i lag med flere. Grønnsaker dyrka de på Storå. Det var turer med motorbåt.
Ragnhild begynte i 1972 å jobbe med rundvask på fabrikken.
I 36 sammenhengende år har hun hatt skolebarn. I tillegg leide hun ut hybler i kjelleren.
”Ungdomman va alltid velkommen i tel oss, det va aldri nokka problem med det.” I 1982, da Henry ble pensjonist, og de flyttet etter hvert tilbake til Inn havet. De har restaurert og utvida på huset. Mary Astrid og Terje har bygd hus like i nærheten.
I 60-årsgave fra barna fikk hun penger til sertifikat, hun kjørte opp og Ragnhild elsker å kjøre bil. Hun var kjørende nordover til Alta for å besøke Ivan. ”E storkosa me på turen”.
Ragnhild er en engasjert dame. Hun er formann i pensjonistforeningen og har bakt mang en møsbrømlefse. I over 15 år har hun og Mary Astrid hatt fast lefsesalg under Sagfjord dagene.
Sønnen Frank m/fam er også flyttet til Innhavet og han er daglig leder på Hamarøy Hotell.
De siste 10 årene har Henry hatt dårlig helse. Etter hvert ble den forverret, i dag bor Henry i eldre boligen på Innhavet. Ragnhild berømmer hjemmesykepleien for en fantastisk god hjelp. Ragnhild har 15 barnebarn og 5 oldebarn. ”E har vært så veldig glad i unger. E e så i mot at vi alle har så nok med oss sjøl” Videre sier hun: ”Livet har vært brukbart, sjøl om det har vor stridt, har e ikkje sett på det som en kamp…det e arti at man får til ting.” I huset til Ragnhild oser det av velkommenhet, det er mang en kaffetår som er drukket ved kjøkkenbordet med utsikt utover hav og fjell. Familien er kjær og viktig. ”Barn, barnebarn og olde barn, det e jo det e lev for!” Takk Ragnhild!
Gunnhild Storevik
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 17
Atlantis, Cape Town Sør-Afrika 2010
Vinden blåser og gåsehuden sprer seg oppover de bare armene mine. Solen skinner og jeg synes det blir for dumt å ta på jakka når jeg er i Afrika, og det er sol. Jeg ombestem mer meg etter hvert; Afrika om vinteren er nemlig ikke så varmt. Husene er bygd for å holde varmen ute, ikke inne slik som i Norge, altså er det kaldere inne enn ute. Vi blir møtt på flyplassen av flere unge menn som vi etter hvert blir kjent med. De to vi best kontakt med var John Adams og Charl Da mon, to veldig hyggelige menn fra 18 Beacon Hill Church som var sammen med oss mesteparten av oppholdet i Atlantis. Grunnen til at de alltid fulgte oss var derimot ikke like hyggelig: Atlantis er et farlig sted å oppholde seg, i alle fall hvis man befinner seg på feil sted til feil tid. Det er mye fattigdom og kriminalitet; den fargede befolkningen som bor der er fortsatt fanget i den onde sirkelen som apartheid skapte. Vi ble derfor passet godt på og hadde bestandig med oss en lokalkjent. Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Vi bodde på kirkens gjestehus, rett ved siden av kirka og i gangav stand fra Robinvale High, skolen vi samarbeider med. På gjestehuset møtte vi Lea og flere andre damer som laget maten vår og ellers styrte gjestehuset. Et felles trekk for dem alle var gjest friheten de viste oss; vi følte virkelig at de syntes det var stas å ha oss på besøk. Dette var egentlig noe som gikk igjen overalt, menneskene vi møtte var veldig åpne og ville gjerne spørre oss hva vi syntes om landet deres eller hvordan det er i Norge.
Etter en slik reise sitter vi igjen med mange inntrykk fra et annet land i en annen verdensdel, en helt annen kultur og et litt annerledes språk (Etter 5 år med tysk på skolen, er det mulig å forstå ganske mye afri kaans, siden afrikaans stammer fra, og ligner mye på nederlandsk). Selv kjenner jeg på hvor urettferdig alt er for vennene våre der nede: Hvor urettferdig behandlet de har blitt og fortsatt blir innenfor deres eget land, og hvor urettferdig deres verdensdel blir behandlet av vår ver densdel. På samme tid misunner jeg dem for livsgleden og troen deres. De har en annen tilnærming til livet som vi her i Vesten kunne lært mye av. En annen ting jeg misunner dem for er rytmen deres, om det er innebygd eller bare tilegnet, så er de i alle fall flinke til å danse hele gjengen. Til slutt vil jeg hilse til alle i Hamarøy menighet fra våre venner og bekjente i Atlantis. Selv om prosjektet nå er en skoleu tveksling, er Beacon Hill menighet veldig ivrige på å være en del av det, og å holde kontakten med oss her i Hamarøy.
Skrevet av Kaja Mathisen Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 19
Norske barns tanker og funderinger omkring skapelsen, Gud, tvil og tro:
Når det er jul feirer vi med surkål at Je sus ble født mellom en krybbe og et esel.
(Kari Mette, 8 år)
I gamle dager surret de sammen Jesus barnet med en slags bandasje og masse strikk. Så svøpte de ham rundt. De var så kristne at de smilte hele tiden.
(Pernille, 7år)
Og de måtte bare spise korn, for de hadde ikke noe annet. Dessuten hadde ikke dyr det bedre enn mennesker på den tiden.
(Henrik Andre, 7år)
Hyrdene hadde turban på hodet mens de gjetet sauer og høner. Etter at hyrde stunden var slutt, dro de for å besøke Jesus på julaften. Det er derfor vi gir hverandre gaver i dag. Men de spiste nok kanskje ikke ribbe.
Jeg tror de spiste grønnsaker og drakk vin. Eller kanskje de grillet eselet tross alt?
(Julian, 7år)
Det var julestjernen som lyste så høyt at de tre vimsete menn ble ført fremover til låven der Jesusbarnet lå i skjødet til jomfru Maria.
(Magnus, 7år)
De vise menn så en stor stjerne som de fulgte etter. Til slutt kom de fremtil Jesus, som den gang bare var et vanlig barn. Så ga de Jesus røyk og myrra.
(Hans, 8år)
Da det ble julaften og julestjerna lyste over jomfru Maria mens hun vasket trappa, skrev Alf Prøysen “Julekvelds visa”.
(Tiril, 5år)
Josef ble far til Jesus Kristiansen i en grisebinge uten at noen visste om det. Først visste han det ikke selv en gang. Til slutt fikk han vite det av en engel som tilfeldigvis fløy forbi. På den måten begynte den oppvoksende slekt å vise seg.
(Jo, 7år)
Maria var gift med Josef, men så ble hun gravid med en fallende engel.
Derfor måtte de kjøre eselet helt de kom til et ungdomsherberge. Men der fikk de ikke komme inn. Til slutt måtte de bo i en gammel, råtten låve som en eller annen bonde eide, og Jesusbarnet måtte ligge oppi en skål mens eselet fremdeles stirret på ham.
(Kim, 8år)
Gud gjorde fem brødre om til to fisker.
Noen tror på Allan, andre tror på Harry Krishna Jesus gikk på vannet fordi han ikke ville bli våt på beina.
Når noen dør, blir de lagt ned i jorda, og så sier presten: “Av jord er du kommet og der skal du bli.” Så tømmer han enda en bøtte jord i hodet på deg.
20 Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Kirke-quiz:
1. Hva er en rørstemme?
a) Prestens stemme på en dårlig dag b) c) En slags type orgelpipe Uheldig effekt fra kirkens lydanlegg
2. Hvor ligger Ishavskatedralen?
a) Tromsø b) Harstad c) Narvik
3. Hvem regnes som israelittenes stamfar?
a) Isak b) Abraham c) Jesus
4. Hvilken julesang inneholder linjen: ”Oss fra jorden opp til seg”?
a) En stjerne skinner i natt b) Jeg er så glad hver julekveld c) Deilig er den himmel blå
5. Apropos jul: Kan du navnene på de tre vise menn?
a) Kaspar, Melchior og b) c) Balthasar Kasper, Jesper og Jonatan David, Saul og Jesaja
6. Hva slags stilling hadde Herodes da Jesus ble født?
a) Han var landsfyrste b) Han var gjeter, men ble c) etterhvert president Han var konge
7. Når i gudstjenesten spilles postludium?
a) Helt i begynnelsen b) c) Helt til slutt Alle salmene kan kalles postludium
8. Fullfør setningen: ”Du skal elske din neste...”
a) ...som deg selv b) ...så kommer du til himmelen c) ...ellers kan det gå deg ille
9. Hva heter biskopen i vårt bispedømme?
a) Ingvar Hindenes b) Per Oskar Kjølaas c) Tor Berger Jørgensen
10. Hva var navnet på byen der Jesus ble født?
a) Betlehem b) Jerusalem c) Nasaret
Løsningen på kirkequizen finner du på en annen side i bladet.
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 21
Slekters gang
DØPTE HAMARØY
03.10.10
Tord Ingridsønn Løding, Oppeid 31.10.10
August Kvalvik Hanssen, Skutvik
TØMMERNES
17.10.10
Mathias Bråten, Mo i Rana Amalie Bjørnsdatter Lund, Innhavet Maren Andrea Severinsen Westermann, Storslett
VIGDE HAMARØY KIRKE
06.11.10
Vikthor Hansen og Cristine Piamonte Bandola, Egerdal
DØDE HAMARØY
15.10.10
Kitty Johanne Thomassen, Tranøy f. 19.12.1919
27.10.10
Ester Petrine Hamran, Buvåg f. 15.02.1923
05.11.10
Ingebjørg Anna Egerdal, Liland f. 01.01.1920
07.11.10
Margith Adeleide Borgan, Røsvik f. 24.06.1918
09.11.10
Berit I. Mydske, Oppeid f. 29.05.1924
TØMMERNES
17.11.10
Per Kråkmo, Kråkmo f. 17.03.1925
29.10.10
Finn Odvar Kirkfjell, Kristiansand f. 30.07.1959
IBESTAD
31.08.10
Hilma Karly Andreassen, Oppeid f. 17.09.1925
22 Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010
Dåpsbarn
Vi gleder oss over nye medlemmer i menigheten og her er bilde av noen av dem.
Dåp i Hamarøy kirke 03.10.10:
Dåp av
Tord Ingridsønn Løding
Mor: Ingrid Gjerde, Far: Bård Løding, Faddere: Nora Birgitte Kjevik, Grete Øvrevold Findahl og Kai Findahl Dåp av:
Mathias Bråten
, Mor: Elisabeth Bråten, Faddere: Jonny Kristensen, Malin Høgseth Rambø, Trine Skaar With
Dåp i Tømmernes kirke 17.10.10: Dåp i Hamarøy kirke 31.10.10:
Dåp av:
Amalie Bjørnsdatter Lund
Mor: Linda Lund, Far: Bjørn Steve Ediassen, Faddere: Trine Ediassen Grimstad, Jørgen Langås, Anniken Solhaug og Tore Solhaug Dåp av:
August Kvalvik Hanssen
, Mor: Lene Kvalvik, Far: Øyvinn Hanssen, Fad dere: Trine Hanssen og Eirik Kvalvik
Fra dåpen den 3.10.10 er det prest Håvard Losvik som er med på bildet. På de andre bildene er det sokneprest Silje Kristin Meisal.
Dåp av:
Maren Andrea Severinsen West ermann
, Mor: Siri Elisabeth Westermann, Far: Ole Gunnar Severinsen, Faddere: Karin Hegge Mathisen, Ole Andreas Ulriksen, Bendik Westermann, Marlin Westermann
Hamarøy menighetsblad nr. 4 - 2010 23
B
Hamarøy Preste- og menighetskontor er åpent for henvendelser: tirsdag til torsdag kl. 09.00- 14.00.
Telefon 75771800–Telefax 75771801 Sokneprest Silje Kristin Meisal [email protected]
Kirkeverge Tanja Knutsen [email protected]
Kontorfullmektig Gunnhild Storevik [email protected]
Kirketjener/graver Hamarøy Dagfinn Jakobsen Kirketjener/graver Sagfjord Per Arnt Pettersen Organist Tor Arne Grønbech Kateket/prosjektleder Heidi Strand Mathisen i permisjon til 15.08.2011
Etter normal arbeidstid treffes vakthavende prest på tlf. 91 65 58 76.
Hamarøy menighets hjemmeside på inter nett: www.hamaroy.kirken.no
Hamarøy menighetsblad Fungerende redaktør Tanja Knutsen Økonomi-Trykk AS, Bodø