HMS KRAN - TRUCK

Transcript HMS KRAN - TRUCK

C M Y CM MY CY CMY K

HMS KRAN - TRUCK - MASKIN

Boka er på 98 sider med 260 fargebilder masseforflytningsmaskiner.

, og omhandler HMS-regler og ulykker, Lover og forskrifter, Arbeidsmiljø, ansvar og konsekvenserer, som gjelder alle bedrifter som har kraner, trucker og Innholdet er spesielt utarbeidet til bruk i grunnleggende sertifisert sikkerhetsopplæring, og dekker innholdet i opplæringsplanen Modul 1.1

som er felles for alle førere av kran, truck og maskin. Boka har relevant uttdrag fra Arbeidsmiljøloven , og 12 forskjellige forskrifter , og fokuserer på roller og ansvar for ulike grupper personell. BOKA VIL I TILLEGG TIL OPPLÆRING AV FØRERE, VÆRE NYTTIG OPPSLAGVERK FOR: - Opplæringsansvarlige i bedrifter - HMS-ansvarlige og ledere - Verneombud og Hovedverneombud - - Arbeidstilsynet og Sakkyndige virksomheter - Kraner, Trucker og maskiner - Arbeidsområder og krav til personell - HMS, ulykker og ansvar - Ytre miljø - Farlig gods - Personbefordring med arbeidsutstyr - Sikkerhetsregler for løfteoperasjoner BILDER OG ILLUSTRASJONER ER HENTET FRA: - Bygg / anlegg og transport - Verksted og tungindustri - Havneanlegg og oljebaser - Offshoreinstallasjoner og rigger Till boka leveres instruktør-CD, med komplett bok som PDF og Powerpointpresentasjoner.

Hans Chr. Elmholdt Forfatter har drevet med undervisning / opplæring av maskinførere, kranførere og kontrollører av kraner og løfteredskap siden 1970.

Han har i flere år deltatt i nasjonal og internasjonal sammenheng i spørsmål vedr. opplæring.

Bok og materiell kan bestilles hos:

BOK 1.1

HMS

KRAN - TRUCK - MASKIN

ISBN 978-82-92772-15-4

0135_Toyota

Kraner - Trucker og Maskiner Kapittel 01

1. Kraner, trucker og maskiner

Klasseinndeling av arbeidsutstyr

Kraner, trucker og maskiner inndeles i klasser etter type og størrelse, slik det framgår av oversikten på kompetansebeviset under.

- Kraner har betegnelsen

G1 til G8

- Løfteredskap - Masseforfl yttingsmaskiner

G11 M1 til M6

T1 til T8

For andre typer brukes

G20, M20 eller T20 2007_Volvo CE 8438_G1

si-bok.no

4103_G2 ©

LSI 1.1 Kraner

1.1.1 G1 - Mobilkraner

Mobilkraner brukes spesielt til kortvarige og varierte løfteoppdrag, og har tilsvarende behov for stort utvalg av løfteredskap.

Krantyper:

Mobilkraner leveres i ulike størrelser og utførelser, og kan ha hydraulisk bom, fagverks-bom eller kombinasjoner av disse.

Med hydraulisk selvbærende bom er krana rask å klargjøre for løfting og forfl ytting på arbeidsplassen, og på en del kraner kan bom med last også teleskoperes.

1.1.2 G2 - Tårnkraner

Tårnkraner er vanlig å bruke på de fl este byggeprosjekter av lengre varighet, og er spesielt godt egnet til høye bygg. Tårnet kan også forankres i byggkonstruksjonen.

Krantyper:

Vanlige kraner i Norge er tårnkraner med sving oppe, som vist på bildet, og tårnsvingkran med sving nede (selvreisende tårnkran).

www.Lsi-bok.no

Side 7

G3 0010 0103 G4 6203_G8

Side 8 Kraner - Trucker og Maskiner Kapittel 01

1.1.3 G3 - Portal-/svingkraner

Portal-/svingkraner er permanent montert og ofte av eldre dato, og fi nnes på kaianlegg og verft.

På havne-/kaianlegg brukes kranene til lasting og lossing av båter med stykkgods, pallegods og containere, og på skipsverft brukes kranene til løft av stålplater, deler til skipskonstruksjoner og lignende.

Krantyper:

Kranene fi nnes i mange størrelser med mange varianter av bl.a. portal og kranarmsystem.

1.1.4 G4 - Bro-/traverskraner

Bro-/traverskraner fi nnes permanent montert utendørs på lagringsområder, og innendørs i industribedrifter, verksteder og oljeinstallasjoner.

Typiske arbeidsoppgaver er lasting og lossing av biler, og løft av ulike typer last i forbindelse med montering og demontering.

Krantyper:

Gamle kraner med kranbro av fagverk er nå vanligvis erstattet av nyere kraner med kranbro av “boks-konstruksjon”, som vist på bildet.

Bro-/traverskraner kan ha fl ere heismaskinerier med lastkroker som samkjøres under løfting.

1.1.5 G8 - Lastebilkraner

Lastebilkraner er montert i ulike størrelser på kjøretøy som f.eks lastebiler, trekkbiler og traktorer.

Primært brukes kranene til lasting og lossing av egentransportert last, men de brukes etter hvert også mer og mer til ulike monteringsarbeider.

Krantyper:

Kranene kan leveres med forskjellige systemer for kranarmer med både hovedarm, vipparm, armforlenger og jibb.

www.Lsi-bok.no

LSI

3289_G20 g20 1033 2646-28 9420_PON

si-bok.no

3322 G8 ©

LSI Kraner - Trucker og Maskiner Kapittel 01

1.1.6 G20 - Fastmontert hydraulisk kran

Fastmonterte hydrauliske kraner brukes ofte på kaianlegg på land, offshoreinstallasjoner, skip, frakt-/og fi skefartøy.

Hydraulikken drives av en elektrisk motor, og kranene betjenes med spaker fra lukket eller åpen førerplass, eller med radiostyring.

Fører må ha dokumentert opplæring §48.

1.1.7 G20 - Fastmontert elektrisk kran Søylesvingkran

I industrien brukes ofte søylesvingkraner i tilknytning til traverskraner til mindre løft.

Kranene utrustes normalt med manuelt eller elektrisk drevet løpekatt, samt sving. Heiseverket er enten en elektrisk eller pneumatisk drevet kjettingtalje.

1.2 1.3 G11- Løfteredskap / løst utstyr

Felles for alt arbeidsutstyr som brukes til løfting av fritthengende last, er at det må brukes løfteredskap til å stroppe lasten.

Løfteredskap er komponenter eller utstyr som brukes mellom løfteinnretning og last.

Løfteredskap kan kan plasseres rundt lasten, eller gripe om lasten med f.eks. en elementklype.

Løfteredskapet må være tilpasset lasten mht. type og dimensjonering, og fører eller anhuker må påse at løfteredskapet kontrolleres og brukes riktig.

Anhuker / Signalgiver

For å kunne dirigere kraner med last på en trygg og sikker måte, er det nødvendig at signalgiver har kjennskap til ulike løfteinnretningers funksjon, virkemåte og bevegelser. Det er også viktig at anhuker / signalgiver er kjent med at løftekapasiteten til de fl este kraner varierer med arbeidsradius / utlegg. Dette må anhuker og signalgiver ta hensyn til ved vurdering av lastens vekt, anhuking og i den fortløpende kommunikasjonen med kranfører.

www.Lsi-bok.no

Side 9

2773_Truck 0137_Toyota 0051_Jungheinrich

Side 10 Kraner - Trucker og Maskiner Kapittel 01 1.4 Trucker

Forskrift om bruk av arbeidsutstyr bruker fellesbetegnelsen

“Løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen”.

På fagspråket brukes imidlertid “Truck” som et fellesbegrep for alle typer.

Den mest vanlige trucktypen er

T4 Motvektstruck,

som vist på bildet.

For trucker som både kan løfte og stable, og i tillegg har permanent førerplass, skal fører ha gjennomgått sertifi sert sikkerhetsopplæring i samsvar med

§49

i bruksforskriften. Trucker inndeles i ulike klasser fra

T1 til T8

som vist på side 7, og kan ha forbrenningsmotor eller elektrisk drift.

Motvektstruck med løftekapasitet over 10 tonn kalles

“Stortruck”

og krever utvidet opplæring.

1.4.1 T1 Ikke stablende trucker

Lavtløftende palletrucker kan løfte, men ikke stable”, og betjenes av fører som går ved trucken, eller står på en nedfellbar plattform bak på trucken.

Fører er derfor unntatt kravet om sertifi sert sikkerhetsopplæring etter §49, men må imidlertid gjennomføre dokumentert sikkerhetsopplæring i samsvar med

§48.

Bildet viser en lede palletruck som “ledes” av fører ved et styrehåndtak med innebygd betjeningsknapper og nødstopp.

1.4.2 T2 Skyvemast-/støttebenstruck

Skyvemasttrucken har mast/gaffelvogn som kan skyves i truckens lengderetning, og er spesielt godt egnet til bruk på lager med liten manøvreringsplass.

Når masten er i fremre stilling, fungerer trucken som en motvektstruck.

Skyvemasttrucker skal alltid kjøre med gafl er nede, og masten i bakre stilling til og fra det stedet hvor lasten løftes eller plasseres.

Last skal alltid transporteres lavest mulig på grunn av stabilitet.

www.Lsi-bok.no

LSI

1619_c2 980H_345D_PON

si-bok.no

C628054_PON ©

LSI Kraner - Trucker og Maskiner Kapittel 01

1.4.3 Teleskoptruck

Teleskoptruck inndeles i to klasser med løftekapasitet opp til og med 10 tonn:

Klasse C1

- fast uten sving

Klasse C2

- med svingkrans Teleskoptrucker kan påmonteres ulike typer tilleggsutstyr via hurtigkopling i armspiss f.eks.

- Gafl er - Skuff - Krankrok med eller uten vinsj

Kompetansebevis klasse

G1 Mobilkran

gjelder også for teleskoptruck, men fører må ha typeopplæring på aktuell teleskoptruck i tillegg.

Personer med kompetansebevis på Truck, Masseforfl yttingsmaskin og G8 Lastebilkran må ha grunnleggende teoretisk og praktisk tilleggsopplæring på C1, alt C2 i tillegg.

1.5 Maskiner

Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best.nr. 555 bruker denne fellesbetegnelsen om maskiner:

Masseforfl ytningsmaskiner med større effekt enn 15kW (20,4 hk)

Maskinene leveres fra små “minimaskiner” til enorme “monstre” på over 100 tonn.

Maskiner inndeles i klassene

M1 til M6

i følgende hovedområder:

1.5.1 GRAVEUTSTYR M2 Gravemaskin

Gravemaskiner kan ha belter eller hjul, og er spesielt konstruert for å utføre ulike gravearbeider eller opplasting av masser. Små gravemaskiner kan forfl yttes på lastebil, mens større maskiner må forfl yttes mellom arbeidsplasser med lav “svanehenger” etter en trekkbil.

Gravemaskiner kan også utstyres med armsystem for løfting last og påmontering av en stor mengde tilleggsutstyr som:

- borhammer - hydraulisk saks - klype for rivearbeid - krok for løfting av fritthengende last

www.Lsi-bok.no

Side 11

0818_m 2287_Volvo CE 0126_m1 2657_Volvo CE 4611_Volvo CE

Side 12 Kraner - Trucker og Maskiner Kapittel 01

1.5.2 LASTEUTSTYR M4 Hjullaster

Hjullastere er vanligvis leddstyrte/rammestyrte og brukes hovedsakelig til opplasting av løsmasser på dumper eller lastebil, og til fl ytting av masser over korte strekninger. Ulike tilleggsutstyr kan påmonteres, bla. kranarm, kantklippeutstyr, feiekost, plog og snøskjær.

M5 Gravelaster

Opprinnelsen til gravelasteren som konstruksjon var en ordinær traktor påmontert graveutstyr.

En moderne gravelaster er en kombinasjon av en liten gravemaskin og hjullaster, og svært godt egnet til et stort antall ulike mindre grave- og lasteoppdrag.

1.5.3 PLANERINGSUTSTYR M1 Doser

Doser har belter som fremdrift, og et hydraulisk skjær foran som kan leveres i ulike bredder avhengig av bruksområde.

Mange dosere er også utstyrt med “ripper” bak for oppriving av faste masser.

Dosere er svært godt egnet til bakkeplanering, avdekking av matjord og fl ytting av masser.

M3 Veihøvel

Veihøvel eller veiskrape har en stor fordel i at den kan ha stor hastighet under arbeidet med skjæret. Dette gir stor kapasitet og rask “høvling” av mindre ujevnheter som oppstår på vinterveier, gater og plasser.

1.5.4 TRANSPORTUTSTYR M6 Anleggsdumper

Anleggsdumper kan ha 4 til 6 hjul montert til en rammekonstruksjon som kan være fast med sving på forhjul, eller som leddstyrt ramme.

Hele maskinen med dumperkasse er robust, og svært godt egnet til transport av masser i bygge- og anleggsvirksomhet.

www.Ls

www.Lsi-bok.no

LSI

12800_Vestkran

www.Lsi-bok.no

5526_G2 ©

LSI Arbeidsområder og krav til personell Kapittel 02 2. Arbeidsområder og krav til personell

Sikkerheten ved gjennomføring av arbeidsoperasjoner er avhengig av riktig valg og bruk av arbeidsutstyr, samt god sikkerhetsopplæring av alt involvert personell.

Manglende risikovurdering, prosedyrer og sikre arbeidsrutiner

, er spørsmål som ofte stilles i forbindelse med gransking av ulykker.

Fortløpende

vurdering av risiko, og dermed valg av egen og andres sikkerhet, må derfor være sentralt forankret i alt personell som er involvert i bruk av farlig arbeidsutstyr.

2.1 Kranfører

En kranfører skal ivareta sikkerheten for det enkelte løftet, og være sentral i planleggingen av løfteoperasjoner. Kranfører vil derfor i utgangspunktet alltid ved en evt. ulykke bli konfrontert med hva vedkommende som kranfører

burde ha sett eller foretatt seg

for å hindre en ulykke.

Kranfører skal ha gjennomgått grunnleggende

sertifisert sikkerhetsopplæring

, med tillegg av dokumentert

typeopplæring

på aktuell kran.

Kranfører skal betjene kran i overensstemmelse med forskrifter, bruksanvisning og regler for sikker bruk. Ved

kjøring på signaler

signalgiver.

, skal kranfører til enhver tid reagere på signaler gitt av Bruk av

stadig større kraner

har resultert i at kranfører har fått dårligere oversikt over forflytning av last, anhuking og bruk av løfteredskap. Dette har medført behov for at arbeidsgivere gjennomfører bedre opplæring av anhukere og signalgivere.

www.Lsi-bok.no

Side 13

0581-71 2279_2_Truck

Side 14 Arbeidsområder og krav til personell Kapittel 02 2.2 Anhuker / Signalgiver

Anhuker har som hovedoppgave å utføre

anhuking og avhuking

av det løfteredskap som brukes til aktuell last, og påse at det

velges, kontrolleres og brukes

løfteredskap som er tilpasset lasten.

Anhuker skal delta ved planlegging av den enkelte løfteoperasjonen, og sørge for at last og lastbærer er forsvarlig

klargjort og sikret

før løfteoperasjonen settes i gang.

Ved løfteoperasjoner som vist på bildet er det

fri sikt mellom kranfører og anhuker

signalgiver. , og anhuker kan også inneha funksjonen som Ved mange løfteoperasjoner er det imidlertid ikke fri sikt, og det er nødvendig med egen signalgiver i tillegg til anhuker.

Ved bruk av

egen signalgiver

skal anhuker gi melding til signalgiver når lasten er klargjort for løfting, og tilsvarende når kroken er frigjort etter avsluttet løft.

2.3 Truckfører

Det er finnes et stort utvalg av ulike trucktyper på markedet, men alle har til felles at de

må brukes riktig

for at løfting kan gjennomføres på en sikker måte.

Spesielt utfordrende er det at det vanligvis er

stor aktivitet

på det området hvor trucker benyttes. Det er vanlig at lastebiler og kraner.

flere trucker

brukes innenfor et lite område, i tillegg til også

Tidsfrister for lasting og lossing

annet involvert personell.

skal overholdes, og dette medfører et til tider stressende arbeidsmiljø for truckførere og Truckfører må derfor ha

kontinuerlig fokus på egen truck

i tillegg til øvrig aktivitet for å unngå ulykker. Det er dessverre mange eksempler på kollisjoner og påkjørseler med trucker i arbeidsmiljøer med høyt tempo og stor aktiviet.

www.Lsi-bok.no

LSI

8634_C1 C628054_PON 980H_345D_PON ©

LSI Arbeidsområder og krav til personell Kapittel 02

2.3.1 Teleskoptruck klasse C1

Bildet viser en Teleskoptruck klasse C1 uten sving som brukes på en byggeplass.

Teleskoptruck er arbeidsutstyr som kan brukes

med ulike typer tilleggsutstyr

Dette medfører samtidig , slik at maskinen dekker flere funksjoner.

behov for utvidet opplæring

. Fører av teleskoptruck må ha

sertifisert tilleggsopplæring

lastebilkran.

ut over kompetansebevis for truck, masseforflytningsmaskin og I tillegg kreves dokumentert

typeopplæring

på aktuell teleskoptruck.

Kompetansebevis klasse

G1-Mobilkran

dekker også teleskoptruck klasse

C1 og C2

2.4 Maskinfører

Masseforflytningsmaskiner inndeles i ulike klasser innenfor arbeidsområdene som er:

- graving - lasting - planering - transport

Utvalget av anleggsmaskiner i

både størrelse og type er stadig økende “minimaskiner

”. . Samtidig som det er en “trend” at maskiner blir stadig større og tyngre, er det også blitt populært med Fører av masseforflytningsmaskiner med større effekt enn 15kW (20,4 hk) skal ha gjennført sertifisert sikkerhetsopplæring i samsvar med fastsatte opplæringsmoduler.

Som for alt arbeidsutstyr

, er det imidlertid i tillegg påkrevet med typeopplæring på aktuell maskin med evt. tilleggsutstyr.

Utfordringer for fører av ulike typer maskiner er fare for:

- velting - kollisjon med annet arbeidsutstyr - stein-jordmasser som ukontrollert treffer maskin - ulykker med strømførende kabler - utforkjøring under transport

www.Lsi-bok.no

Side 15

7597 Alder 0028 DSC_0214_PON 4025-40

Side 16 Arbeidsområder og krav til personell Kapittel 02 2.5 Generelle krav til kran-truck og maskinførere, anhuker og signalgiver

2.5.1 Alder

I samsvar med

Arbeidsmiljøloven

§ 11-1 (3) må personer under

18 år

ikke settes til arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. I § 10 i

Forskrift om Arbeid av barn og ungdom

gis det imidlertid anledning til at ungdom som

har fylt 17 år kan gis praktisk opplæring,

dersom opplæringen skjer i samsvar med kravene i sikkerhetsopplæringen i forskrift om bruk av arbeidsutstyr.

Slik opplæring kan også gis til elev i videregående skole når eleven er fylt veiledning.

16 år,

og opplæringen skjer under skolens kyndige

2.5.2 Helse / Fysikk

Fører av arbeidsutstyr, anhuker og signalgiver må være fysisk og psykisk skikket, og ha normal god helse.

2.5.3 Syn

Fører av arbeidsutstyr, samt anhuker/signalgiver må ha normalt godt syn for å kunne operere ustyr sikkert, lese tabeller, anhuke last og gi signaler til fører av maskin. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr, har imidlertid ikke satt spesifikke krav til syn og hørsel.

2.5.4 Hørsel

Involvert personell bør ha normalt god hørsel. For hørselhemmede og døve har bedrifter imidlertid i enkelte tilfeller tilpasset arbeidsmiljøet slik at sikkerheten er opprettholdt selv om involvert personell er døv eller hørselssvekket.

2.5.5 Atferd og holdninger

Sikkerhet ved bruk av arbeidsutstyr dreier seg i stor grad om atferd og holdninger hos alt involvert personell. Det er derfor avgjørende med god ansvarsfølelse og evne til å samarbeide.

2.5.6 Psyke

Fører av ulike typer maskiner må være rolig og avbalansert, og må ikke gi etter for press i vanskelige eller stressende arbeidssituasjoner.

www.Lsi-bok.no

LSI

0923_Lift z3740-18 SFS §47-48 210 SFS-bevis ©

LSI Arbeidsområder og krav til personell Kapittel 02

2.5.7 Språk

Sikker bruk av arbeidsutstyr er avhengig av at alt involvert personell kan lese og forstå bruksanvisninger, skilt og merking.

Vedkommende må forstå og kommunisere på norsk språk, eller et annet språk som alt involvert personell behersker og har avtalt på forhånd.

2.5.8 Dokumentert opplæring

i bl.a.

- Arbeidsmiljøloven - Internkontrollforskriften Best.nr. 555

§10

Generelle krav til dokumentert sikkerhets opplæring av arbeidstakere som skal bruke arbeidsutstyr som kan medføre fare er beskrevet

- Forskrift om Bruk av arbeidsutstyr

Opplæring, øvelse og instruksjon av arbeidstakere -

§47

Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring -

§48

Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopplæring (eks. personløfter, boltepistol, løfteredskap, vinkelsliper, vinsj, motorsag, høytrykkspyler m.m.) -

§49

Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring

2.5.9 Dokumentasjon på gjennomført opplæring

Opplæring som kranfører- truck- og maskinfører skal være gjennomført som sertifisert sikkerhetsopplæring i samsvar med fastsatte modulbaserte opplæringsplaner / fagplaner. Det

blå beviset

til venstre brukes for opplæring som omfattes av §49 Sertifisert sikkerhetsopplæring.

Det

røde beviset

til venstre er eksempel på dokumentasjon av opplæring på arbeidsutstyr som omfattes av §48. Dersom

anhukeropplæring

er gjennomført etter

Modul 1.1. og Modul 2.3

et anerkjent register.

, dokumenteres denne av sertifisert opplæringsvirksomhet gjennom kompetansebevis / ahukerbevis som utstedes av

www.Lsi-bok.no

Side 17

Arbeidsområder og krav til personell KONTROLLSPØRSMÅL Nr. 2 Arbeidsområder og krav til personell SPØRSMÅL

Spørsmål Nr. 2.1

Hvilke oppgaver og ansvar har en kranfører før og under en løfteoperasjon?

SVAR Kapittel 02

Spørsmål Nr. 2.2

Hvilke oppgaver og ansvar har en anhuker / signalgiver før og under en løfteoperasjon?

Spørsmål Nr. 2.3

Hva skal en truckfører være spesielt oppmerksom på med hensyn til risiko og ulykker i jobben.

Spørsmål Nr. 2.4

Hva skal fører av masseforflytnings maskiner være spesielt oppmerksom på med hensyn til risiko og ulykker i jobben.

Spørsmål Nr. 2.5

Hvilke aldersregler gjelder for bruk av arbeidsutstyr som kan utgjøre en risiko under bruk?

Spørsmål Nr. 2.6

Hvilke krav gjelder for syn og hørsel for fører av ulike typer arbeidsutstyr, samt anhuker og signalgiver?

Side 18 www.Lsi-bok.no

LSI www.Lsi-bok.no

0185 HMS 0477 Risikovurdering_stopp 7595 FJS

www.Lsi-bok.no

7623 SJA ©

LSI HMS, ulykker og ansvar Kapittel 03 3. HMS, ulykker og ansvar 3.1

HMS - Helse miljø og sikkerhet

HMS omfatter helse, miljø og sikkerhet i alle arbeidssammenhenger for en virksomhet, og HMS-begrepet er forankret i en rekke forskrifter.

3.2

Siden internkontrollforskriften kom i 1996 har HMS blitt et styrende begrep i alt forebyggende arbeid for å unngå ulykker og skader.

HMS -plan

Sentralt for alle virksomheter er utarbeidelsen av en

HMS-plan

som gjelder alle forhold som omfatter helse, miljø og sikkerhet i bedriften.

Risikovurdering

Risikovurdering er

“å være etterpåklok på forhånd”

, og innbefatter i korte trekk å finne farlige situasjoner og farekilder, vurdere om risikoen er stor eller liten, hvilken sannsynlighet det er for at en hendelse skal inntreffe, hvilken konsekvens en hendelse vil medføre, og om det er mulig å redusere risikoen.

Risikovurdering er tiltak nummer én

når det gjelder å skape gode arbeidsvilkår for å unngå skader. Arbeidsgiver pålegges gjennom både Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften å dokumentere risikovurdering skriftlig.

3.3 FJS - Før Jobben Samtale

Før-jobben-samtale er en ikke dokumentert gjennomgang i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller operasjon.

Alle som er direkte involvert i operasjonen skal delta.

Sjekklister kan benyttes i denne sammenhengen. I en før-jobben-samtale bør det alltid vurderes om det er behov for en SJA.

3.4 SJA - Sikker Jobb Analyse

Er en systematisk og dokumentert gjennom gang av alle risikoelementer i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller løfteoperasjon, slik at tiltak kan iverksettes for å fjerne eller kontrollere de identifiserte risikoelementene.

Risikoelementer

Med risikoelementer menes alle forhold som direkte eller indirekte kan påvirke risiko for tap eller skade på personell, miljø eller økonomiske verdier.

www.Lsi-bok.no

Side 19

RUH_Skjema 0084 HMS Begrep SHA_plan AT

Side 20 HMS, ulykker og ansvar Kapittel 03 3.5 3.6 3.7 RUH - Rapportering uønskede hendelser

Er et system som er opprettet i en bedrift for registering og innrapportering av uønskede hendelser, farlige forhold og farlige handlinger som kan omfatte mennesker, rutiner, verktøy og arbeidsutstyr.

Innkomne RUH-rapporter behandles i bedriftens system for risikovurdering, og arbeidsgivers ansvar for å gjennomføre og dokumentere risikovurdering er hjemlet i ulike forskrifter.

H-Verdi / Skadestatistikk

Synliggjøring av antall arbeidsdager uten fraværsskader har vært vanlig en tid.

Begrepet “H-Verdi”, er et tall som angir fravær på grunn av skade med minst en fraværsdag pr. millioner arbeidstimer.

Eks. Antall arbeidstimer 6 248 973 Antall skader

H-verdi

8,3

SHA -plan

“Plan for

ikkerhet,

else og

rbeidsmiljø” er en

skriftlig plan

for et

spesifikt bygge- eller anleggsprosjekt

. Før oppstart av arbeidet skal byggherren påse at det utarbeides en skriftlig

SHA-plan

som beskriver

hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres

. SHA-planen skal være lett tilgjengelig og gjøres kjent på arbeidsplassen. Planen kan imidlertid ikke kopieres og anvendes i andre prosjekter fordi det alltid vil være forskjeller på ulike bygge- og anleggsplasser.

3.8 AT - Arbeidstillatelse

Arbeidstillatelse er beskrevet i bl.a.

Norsok Standard R-003N og R-005N

hendelser. , og er en operasjonell sikkerhetsbarriere mot uønskede

AT er en skriftlig tillatelse

for å kunne utføre et definert arbeid på et gitt sted på en installasjon under gitte forutsetninger på en sikker måte. Den tillater at arbeidet starter når forhåndsgodkjenning er gitt, når et gitt sett av drifts- og sikkerhetskrav er oppfylt, og dette er akseptert, dokumentert og klarert.

www.Lsi-bok.no

LSI

Uten HMSv1 Med HMSv1 Alle dødsulykkene i 2009-1 1.4.5 Ansvar ©

LSI HMS, ulykker og ansvar Kapittel 03 3.9 Ulykker generelt, og ulykker ved bruk av kraner, trucker og maskiner

Arbeidstilsynet har registrert

47 dødsulykker

på jobb i

2010

, mens gjennomsnittet de ti foregående årene er 43 personer.

I 2009 var

maskiner og tungt arbeidsutstyr

, som gravemaskin, lastebil, kran og truck involvert i 17 av dødsulykkene

For alle årene er næringene Jordbruk og skogbruk, Bygg- og anleggsvirksomhet, Industri og Transport sterkt representert.

Årsakene til ulykkene er i hovedsak at personer er klemt/fanget i forbindelse med arbeid ved større maskiner og kjøretøy, samt støt/treff av gjenstander. Fall går også ofte igjen som årsak til ulykkene.

“Sikkerhetskulturen” er avgjørende!

For å nå målsettingen om at ingen skal bli drept eller skadet av arbeidet de utfører, mener arbeidstilsynet at sikkerhetskulturen i de ulike bransjene er sentral.

«Prosessen må starte i toppledelsen”..! Arbeidstilsynets erfaring er at der hvor

dette skjer ser man store forbedringer,»

uttaler Direktoratet for arbeidstilsynet.

ANSVAR

Hvem bærer ansvaret hvis en ulykke inntreffer på din arbeidsplass?

- BYGGHERRE - BYGGELEDER - PROSJEKTLEDER - HMS-KOORDINATOR - SAKKYNDIG VIRKSOMHET - PRODUSENT / KONSTRUKTØR - EIER AV ARBEIDSUTSTYR - ARBEIDSGIVER - ARBEIDSTAKER

- Arbeidsleder - Kran-, truck-, maskinfører - Anhuker / Signalgiver

www.Lsi-bok.no

Side 21

006-Ulykke 0889_C1 07.10.201_Ylykke

Side 22 HMS, ulykker og ansvar Kapittel 03 3.10 Ulykker / feil bruk av arbeidsutstyr

De aller fleste ulykkene i forbindelse med bruk av kraner, trucker og maskiner er forårsaket av manglende risikovurdering, feil valg og feil bruk, samt utilstrekkelig kommunikasjon mellom involvert personell.

Teknisk svikt er nesten aldri årsak!

For kraner er ulykkespotensialet størst fra krankroken og ned,

oppmerksomhet.

og ofte dreier det seg om “lett last” som ikke har fått tilstrekkelig

Direkte årsaker Følgende eksempler på direkte årsaker nevnes:

- valg av

feil type

arbeidsutstyr -

utilstrekkelig “typeopplæring”

på aktuelt arbeidsutstyr - feil

oppstilling

av kran / maskin - feilvurdering av

stabilitet / grunnforhold

- manglende

kontroll før bruk

- feilvurdering av

vekt og tyngdepunkt

feil valg

av løfteredskap og anhukingsmetode - manglende

kunnskap

om løftetabeller - manglende bruk av

styretau

ved løft av hengden last - manglende bruk av

personlig verneutstyr

- utilstrekkelig

signalgiving

og kommunikasjon -

fallulykker

løs last

som faller ned fra,

gaffel, pall, skuff og container

klemskader

mellom last, maskin og hindring -

påkjørsel

av truck eller hjulgående maskin

Bakenforliggende årsaker Dårlig planlegging kan være indirekte årsaker til ulykker!

Undersøkelser og granskning av ulykker viser at så mye som

50% av alle ulykker

innenfor enkelte områder kan tilbakeføres til dårlig planlegging, prosjektering og organisering av byggeprosjekter.

www.Lsi-bok.no

LSI

LSI HMS, ulykker og ansvar Kapittel 03

Stadig kortere ikke er sikre.

leveringstider og byggetider

gir økt krav til arbeidstempo. Dette medfører imidlertid risiko for valg av arbeidsmetoder som

Uttalelser som:

“skulle bare, det tar for lang tid, vi har ikke det utstyret og det koster for mye,

” er argumenter som enkelte blir møtt med som innvendinger mot å velge sikre arbeidsmetoder.

Følgende sitat kan imidlertid anbefales som motargument:

“ Hvis du syntes sikkerhet er kostbart, kan du summere opp kostnadene ved en ulykke i stedet ! ”

3.11 Arbeidstaker dømt for uaktsomhet i fallulykke på Svalbard

Når Arbeidstilsynet får melding om ulykker, utredes hendelsesforløp, lovbrudd, skyldspørsmål og ansvar, og Arbeidstilsynet innstiller på eventuell straffereaksjon før saken sendes til politiet.

Dette skjedde

Arbeidstakeren, som var ansatt hos Store Norske Spitsbergen Kullkompani, skulle sveise en forstøtning i rammeverket på rubbhallen i Longyearbyen. Han klatret opp i rørkonstruksjonen og tok tak i den løse forstøtningen som deretter gled ut. Resultatet var et

fall på 3 meter

, flere knekte ribbein, og et sykefravær på ca. 6 uker.

Slik vurderte Arbeidstilsynet ulykken

Arbeidstilsynet mente at ulykken skyldtes

manglende sikkerhetstiltak

under utførelse av arbeid i høyden. Ulykken hadde neppe skjedd om arbeidstaker hadde brukt et

stillas eller lift

Det viste seg at Store Norske Spitsbergen Kullkompani i de siste årene har drevet

grundig verne- og miljøarbeid

for å forebygge skader og ulykker.

Alle ansatte hadde fått grundig instruksjon

i de forskjellige jobbene ved bedriften. Ikke minst hadde en i opplæringen

sikkerhetstiltak lagt vekt på

ved arbeid i høyden.

i bruken av nødvendig verneutstyr som kreves

www.Lsi-bok.no

Side 23

3 AML-Arbeidsmiljøloven

Side 24 HMS, ulykker og ansvar Kapittel 03

(NB! Paragrafnumrene som refereres i omtalen av denne ulykken er fra forrige utgave av Arbeidsmiljøloven)

Flere brudd på arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljølovens §7 og 8 krever at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes fysiske og psykiske sikkerhet, helse og velferd. Etter § 8 skal arbeidstakerne særlig sikres mot fallulykker. Dette har de siste årene vært et prioritert område for Arbeidstilsynet.

Det viste seg at Store Norske hadde interne sikkerhetsrutiner for å sikre at alt

arbeid i høyden

skal skje med nødvendig sikkerhetsutstyr.

Sveiseren har selv forklart

at han hadde valgt å ikke bruke personheisen som var på stedet. Arbeidsmiljølovens § 12.4, krever at

arbeidstaker gjøres kjent med

forskrifter og sikkerhetsregler dersom arbeidsoppgaven medfører særlig sikkerhetsrisiko. §14.2 pålegger arbeidsgiver å

opplyse arbeidstakerne om farer

nødvendig. som kan være forbundet med arbeidet, og de skal ha den opplæring, øvelse og instruksjon som er I denne saken hersket det ingen tvil om at

skadelidte kjente de interne sikkerhets bestemmelsene

. Særlig ille var det at han faktisk hadde fått

“advarsler”

tidligere.

Ansvaret lå på arbeidstakeren.

Arbeidstilsynet slår fast at administrerende direktør som daglig leder har arbeidsgiveransvar ved virksomheten.

Men etter Arbeidsmiljølovens § 16.1, har også arbeidstakerne et ansvar for egen sikkerhet. Ikke minst for å etterleve bedriftens egne sikkerhetsrutiner. I dette tilfellet har arbeidstaker ikke fulgt gjeldende rutiner, og han har derfor forbrutt seg mot § 16.1.

Konklusjon

Arbeidsgiver “frifinnes”.

Han har overholdt lovens bestemmelser angående sikkerhetsrutiner, opplæring, opplysning og godkjent verneutstyr.

www.Lsi-bok.no

LSI

0898_C1 ©

LSI HMS, ulykker og ansvar Kapittel 03

Den skadelidte

, derimot, har gjort seg skyldig i

uaktsom oppførsel

i henhold til § 16.1 i arbeidsmiljøloven. Han fulgte ikke arbeidgivers instrukser for arbeid i høyden.

Arbeidstilsynet anbefaler at skadelidte straffes etter arbeidsmiljølovens § 86.1 for

uaktsom overtredelse

av § 8.1 ved at han ikke fulgte arbeidsgivers instrukser.

Sysselmannen på Svalbard var enig i Arbeidstilsynets vurdering, og sveiseren ble idømt en bot på kr. 3000 som han vedtok.

3.12 Innleide arbeidere skal ha opplæring

Innleid arbeidskraft skal gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet. De skal også ha nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon.

(Rapport fra Arbeidstilsynet)

Mangelfulle sikkerhetstiltak har gitt en verkstedbedrift

50.000 kroner i bot

. De

innleide arbeiderne

deltok i reparasjoner og vedlikehold på en båt som lå i tørrdokk. En av oppgavene var å brenne løs plater som måtte skiftes. Platene ble brent løs fra innsiden av skroget, og en av dem falt ned på arbeidslederen, som sto like under og skadet ham.

Bedriften hadde ikke utarbeidet arbeids- og sikkerhetsinstruks for slikt arbeid, selv om oppgavene må regnes for å innebære særlig fare for liv og helse.

Det var ikke tatt noen forholdsregler for å hindre skader ved fall eller av fallende gjenstander.

3.13 Oppsummering ulykker / sikkerhet:

Kartlegging, risikovurdering,

SJA

- sikker jobbananlyser,

RUH

- rapportering av uønskede hendelser, etterlevelse av for gode resultater innen

SHA

- planer og målbevisst fokus på sikkerhet er avgjørende

HMS-arbeidet

i alle bedrifter.

Bedriftens

gjennomføringsevne

for resultatet.

i alt sikkerhetsarbeid er imidlertid svært avgjørende

www.Lsi-bok.no

Side 25

0023 Hjelm + hørselvern 0146_Truck 0185 HMS 0085_opplæring_3

Side 26 HMS, ulykker og ansvar Kapittel 03

Holdninger / rutiner / instrukser / overvåking

Sikkerhet dreier seg primært om holdninger og atferd hos alt personell som er involvert, men paralelt er det også nødvendig med gode sikkerhetsrutiner og sikkerhetsinstrukser, samt system for rapportering av uønskede hendelser.

Statistikk og bakenforliggende årsaker

Vær klar over at det bak hver dødsulykke ligger 30 - alvorlige skader 300 - mindre skader 3000 - tilløp til skader 30.000 - farlige forhold og handlinger

Arbeidsskader koster oss 65 milliarder i året !

De samfunnsøkonomiske kostnadene i forbindelse med ulykker, skader og belastninger relatert til arbeidsmiljø beløper seg til ca. 65 milliarder kroner årlig i følge tall fra Statforsk.

3.13.1 HMS- en “investering”!

Et systematisk

else

iljø og

investering en bedrift kan gjøre.

ikkerhetsarbeid i en bedrift, er kanskje den tryggeste og beste Like viktig som årsregnskapet som referanse er

HMS-regnskapet

i stadig flere bedrifter som bl.a. omhandler et firmas

H-verdi

TENK SIKKERHET, OG PÅ DITT VALG AV RISIKO!

HVORDAN

skal jobben utføres?

HVA

kan gå galt?

HVILKE

risikoreduserende tiltak må iverksettes?

HVEM

skal involveres og informeres?

* Sikkerhet må skapes og gjenskapes hver eneste dag, for det finnes ingen endelige og varige løsninger!

* Ha omtanke for dine arbeidskollegaer som om de er din “familie” * Tenk nøye igjennom hvilken risiko du velger for deg og dine arbeidskollegaer?

* Bry deg om, og “Pass på kameraten din”!

www.Lsi-bok.no

LSI

HMS, ulykker og ansvar KONTROLLSPØRSMÅL Nr. 3 HMS, ulykker og ansvar SPØRSMÅL

Spørsmål Nr. 3.1

Hva menes med HMS?

SVAR Kapittel 03

Spørsmål Nr. 3.2

Gi en kort forklaring på hva som menes med “Risikovurdering”?

Spørsmål Nr. 3.3

I hvilke situasjoner bør det gjennomføres en “Før jobben samtale”?

Spørsmål Nr. 3.4

Hva menes med SJA?

Spørsmål Nr. 3.5

Hva menes med RUH?

Spørsmål Nr. 3.6

Hva menes med en SHA-plan og en HMS-plan?

LSI www.Lsi-bok.no

Side 27

HMS, ulykker og ansvar KONTROLLSPØRSMÅL Nr. 3 forts.

HMS, ulykker og ansvar SPØRSMÅL

Spørsmål Nr. 3.7

Hvordan oppfatter du begrepet “Sikkerhetskultur”?

SVAR Kapittel 03

Spørsmål Nr. 3.8

Nevn 5 eksempler på “direkte årsaker” til ulykker med kran, truck, maskin.

Spørsmål Nr. 3.9

Hva menes med “bakenforliggende årsaker”?

Spørsmål Nr. 3.10

Hva menes med “H-verdi”?

Spørsmål Nr. 3.11

Hvordan oppfatter du begrepet “valg av risiko”?

Spørsmål Nr. 3.12

Hva menes med “risikoreduserende tiltak”?

Side 28 www.Lsi-bok.no

LSI www.Lsi-bok.no

C M Y CM MY CY CMY K

HMS KRAN - TRUCK - MASKIN

Boka er på 98 sider med 260 fargebilder masseforflytningsmaskiner.

Hans Chr. Elmholdt Forfatter har drevet med undervisning / opplæring av maskinførere, kranførere og kontrollører av kraner og løfteredskap siden 1970.

Han har i flere år deltatt i nasjonal og internasjonal sammenheng i spørsmål vedr. opplæring.

Bok og materiell kan bestilles hos:

BOK 1.1

HMS

KRAN - TRUCK - MASKIN

ISBN 978-82-92772-15-4