Transcript Én enhet under Kristus - Gudsogkristikirke.com

Efeserne
Én enhet under Kristus
— både det som er i himlene og det som er på jorden
Den nye pakten
kainos diathekes
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
Én enhet under Kristus
— både det som er i himlene og det som er på jorden
Efeserne
og Efeserne med kommentarer
og Efeserne med den greske teksten.
Translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek
Omslag, forside:
Et utsmykning som symboliserer
den greske gudinnen Artemis
Distribusjon:
www.jordly.com
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
ISBN: Softcover 978-82-8310-124-9
Ebook
978-82-8310-125-6
Ny, revidert utgave
Copyright © Arne Jordly, 2014
All rights reserved
INNHOLD:
Innledning: PAKTEN: ................................................................ side 005
Den første paktens bøker ...........................................................
“
006
Den nye paktens bøker ..............................................................
“
007
Paulus’ bøker i rett rekkefølge .................................................
“
008
Om Guds pakt ............................................................................
“
009
Den nye paktens historie ...........................................................
“
010
Oversikt over kapitler i Efeserne .............................................
“
010
Oversikt over avsnitt i Efeserne ...............................................
“
011
Oversikt over avsnitt med kommentarer i Efeserne ..............
“
012
Efeserne .....................................................................................
“
013
Efeserne med kommentarer ....................................................
“
020
Efeserne med den greske teksten ...........................................
“
050
Feil oversatte bibelvers ............................................................
“
085
Guds og Kristi kirke/menighet ................................................
“
087
JOH 01:01. Er Gud Kristus? ...................................................
“
089
JOH 01:08. Er Gud Kristus? ...................................................
“
091
JOH 10:30. Er Gud Kristus? ...................................................
“
092
ROM 09:05. Er Gud Kristus? ..................................................
“
093
Rikets sønner ..............................................................................
“
095
Guds trone .....................................................................................
“
098
Gjenopprettelsen ...........................................................................
“
101
Guds rike .......................................................................................
“
105
Det himmelske mysterium ...........................................................
“
111
Guds himmelske presteskap ..........................................................
“ 137
Guds endelige plan .........................................................................
“ 143
Far i himlene ...................................................................................
“ 144
Viktig for å få en klar oversikt over Paulus’ liv og lære!
Paulus sitter nå som fange i Rom under forholdsvis stor frihet. Han er lenket og satt
under bevoktning, men har likevel mulighet til å ta imot gjester og å fortsette sin forkynnelse. Hans skriver sitt første brev under fangenskapet I Rom til menigheten I
Eesos, brevet til Efeserne..
Paulus’ fangenskap i Rom regnes for å ha vart rundt tre år, fra 59-61.
Under dette fangenskapet var han spesielt aktiv som forfatter. Og den første menigheten han velger å skrive til, er menigheten i Efesos i Asia, den som regnes som
hovedsetet for den kristne forkynnelsen blant folkeslagene. Det var også der Johannes avsluttet sin tjeneste. Paulus skriver nå sitt sjuende av fjorten kjente brev.
De neste brevene Paulus skriver under sitt fangenskap er brevet til Filipperne, Kolosseerne, brevet til Filemon og brevet til Hebreerne. Til sammen blir dette fem brev.
5
PAKTEN
Den nye pakten
De greske skriftene
Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne
oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som
helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig
norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord
og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der
det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten.
Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved
henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette
sannhetsord vil jeg gjerne få understreke:
Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og
kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk!
I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og
oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at
ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine
omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye
bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer
er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold.
For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig
å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den
slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte
er dette budskapet i strid med våre tradisjoner!
En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir.
Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes!
Lykke til
Arne Jordly
6
Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
1MO
2MO
3MO
4MO
5MO
JOS
DOM
RUT
1SA
2SA
1KG
2KG
1KR
2KR
ESR
NEH
EST
JOB
SAL
ORD
FOR
HØY
JES
JER
KLA
ESE
DAN
HOS
JOE
AMO
OBA
JON
MIK
NAH
HAB
SEF
HAG
SAK
MAL
Første Moses
Andre Moses
Tredje Moses
Fjerde Moses
Femte Moses
Josva
Dommerne
Rut
Første Samuel
Andre Samuel
Første konge
Andre konge
Første krøniker
Andre krøniker
Esra
Nehemjah
Ester
Job
Salmene
Ordspråkene
Forkynneren
Høysangene
Jesajah
Jeremijah
Klagesangene
Esekiel
Daniel
Hosea
Joel
Amos
Obadjah
Jona
Mika
Nahum
Habakkuk
Sefanjah
Haggai
Sakarjah
Malaki
Første Mosebok
Andre Mosebok
Tredje Mosebok
Fjerde Mosebok
Femte Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
Første Samuels bok
Andre Samuels bok
Førse kongebok
Andre kongebok
Første krønikerbok
Andre krønikerbok
Esras bok
Nehemjahs bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomons ordspråk
Forkynneren
Salomons høysang
Profeten Jesaja
Profeten Jeremias
Jeremias klagesanger
Profeten Esekiel
Profeten Daniel
Profeten Hosea
Profeten Joel
Profeten Amos
Profeten Obadjah
Profeten Jona
Profeten Mika
Profeten Nahum
Profeten Habbakuk
Profeten Sefanja
Profeten Haggai
Profeten Sakarja
Profeten Malaki
7
Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første Tessaloniker
46 (07)
2TE
Andre Tessaloniker
47 (08)
GAL
Galaterne
48 (09)
1KO
Første korinter
49 (10)
2KO
Andre korinter
50 (11)
ROM
Romerne
51 (12)
EFE
Efeserne
52 (13)
FIL
Filipperne
53 (14)
KOL
Kolosserne
54
55
56
57
FLM
HEB
TIT
1TI
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
58 (19)
2TI
Andre Timoteus
59
60
61
62
63
64
65
66
JAK
1PE
2PE
1JO
1JO
3JO
JUD
ÅPB
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Matteus’ evangelium
Markus’ evangelium
Lukas’ evangelium
Johannes’ evangelium
Aprostlenes gjerninger
Paulus’ første brev til
tessaloikerne
Paulus’ andre brev til
tessalonikerne
Paulus’ brev til galaterne,
Galaterbrevet
Paulus’ første brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ andre brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ brev til romerne,
Romerbrevet.
Paulus’ brev til efeserne,
Efeserbrevet
Paulus brev til filipperne,
Filipperbrevet
Paulus’ brev til kolosserne
Kolosserbrevet
Paulus’ brev til Filemon
Paulus’ brev til hebreerne
Paulus’ brev til Titus
Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus
Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus
Jakobs brev
Peters første brev
Peters andre brev
Johannes’ første brev
Johannes’ andre brev
Johannes’ tredje brev
Juds’s brev
Johannes’ åpenbaring
40
41
42
43
44
45
(01)
(02)
(03)
(04)
(05)
(06)
(15)
(16)
(17)
(18)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)
8
Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem
Kron. PAKTEN
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
År
Ukron.
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
06
04
05
03
07
08
09
01
02
13
14
12
10
11
Andre
Brevet til romerne
Første brev til korinterne
Andre brev til korinterne
Brevet til galaterne
Brevet til efeserne
Brevet til filipperne
Brevet til kolosserne
Første brev til tessalonikerne
Andre brev til tessalonikerne
Første brev til Timoteus
Andre brev til Timoteus
Brevet til Titus
Brevet til Filemon
Brevet til hebreerne
I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen
han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet
ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser
presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen
han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å
danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser:
Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne.
Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til
Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og
kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første
brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig
nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under
sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og
Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt
første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet.
Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62.
Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å
besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus
skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er
egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette
ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange
hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær.
Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling.
9
Om Guds pakt
PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder
Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten
er delt inn i to hoveddeler:
01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved
Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud.
02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele
verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden.
Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene
96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var
Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10.
Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene?
I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18.
I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus
selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første Korinter
11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene ‘Bibel’ og
‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn å kalle
Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene. Derfor
PAKTEN!
Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet
av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før
vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen.
Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år
etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27.
Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra
rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t.
Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent
år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud.
(2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under
keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07)
10
Den nye paktens historie
Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet.
NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige.
Forkortelser
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
2TE
GAL
1KO
2KO
ROM
EFE
FIL
KOL
FLM
HEB
TIT
1TI
2TI
JAK
1PE
2PE
1JO
2JO
3JO
JUD
ÅPB
Tittel
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Tomoteus
Andre Timoteus
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Sted skrevet
Judea
Roma
Roma
Efesos
Roma
Korint
Korint
Antiokia
Efesos
Makedonia
Korint
Roma
Roma
Roma
Roma
Roma
Makedonia
Makedonia
Roma
Jerusalem
Babylon
Babyon
Efesos
Efesos
Efesos
Judea
Patmos
Skrevet cirka år
40
65
62
98
60
51
52
52
55
55
56
60
60
62
62
62
64
64
65
62
64
64
98
98
98
65
96
De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der.
Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i
Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste
brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under
keiser Nero.
11
En oversikt over
kapitler i Efeserne
Bok 12 (51): EFE — Efeserne
Kapittel
01
02
03
04
05
06
Tekst
Frikjøpt til Gud av Kristus
Menighetens klippe
Guds mysterium
Én Gud og én Far
Lev rett i Kristus
Guds rustning
Side
013
014
015
016
017
018
En oversikt over
avsnitt i Efeserne
Avsnitt
Innhold
Side
EFE 01:01-02
“ 01:03-09
“ 01:10
“ 01:11-14
“ 01:15-22
EFE 02:01-10
“ 02:11-13
“ 02:14-18
“ 02:19-22
EFE 03:01-07
“ 03:08-12
“ 03:13-21
EFE 04:01-06
“ 04:07.16
“ 04:17-22
“ 04:23-32
EFE 05:01-07
“ 05:08-14
“ 05:22-33
“ 06:01-04
Hilsen fra Paulus
Guds mysterium
Himler og jord — én enhet under Kristus
De som er satt segl på
Guds kraft og herlighet
Av nåde blir dere reddet
Uten håp og uten Gud
Fred i Kristus
Guds bolig
Guds budskap
Guds visdom
Gud skal æres i menigheten
Én Herre, én tro, én dåp
Kristi legeme
Det gamle mennesket
Det nye mennesket
Ha Gud som forbilde
Lysets barn
Kristus og menigheten, mannen og kvinnen
Oppdra deres barn i Jehovahs tukt
013
013
014
014
014
014
015
015
015
015
016
016
016
017
017
017
017
018
018
018
12
Avsnitt
Innhold
Side
EFE 06:05-09
“ 06:10-20
“ 06:21-24
Slaver og herrer
Ta på dere Gud som rustning
Til avskjed
018
019
019
En oversikt over
avsnitt med kommentarer i Efeserne
Avsnitt
Innhold
KOM. #
Side
EFE 01:01-02
“ 01:03-09
“ 01:10
Hilsen
Guds mysterium
Himler og jord — en enhet under
Kristus
De som er satt segl på
Guds kraft og herlighet
Av nåde blir dere reddet
Uten håp og uten Gud
Fred i Kristus
Guds bolig
Guds budskap
Guds visdom
Gud skal æres i menigheten
Én Herre, én tro, én dåp
Kristi legeme
Det gamle mennesket
Det nye mennesket
Ha Gud som forbilde
Lysets barn
Takk Gud for alt
Kristus og menigheten, mannen og
kvinnen
Oppdra deres barn i Jehovahs tukt
Slaver og herrer
Ta på dere Gud som rustning
Til avskjed
KOM. 001
“
002
“
003
021
022
024
“
004
“
005
KOM. 006
“
007
“
008
“
009
KOM. 010
“
011
“
012
KOM. 013
“
014
“
015
“
016
“
017
“
018
“
019
025
029
032
033
033
034
035
035
036
037
039
040
041
042
043
044
“
020
KOM. 021
“
022
“
023
“
024
045
046
047
048
049
“ 01:11-14
“ 01:15-22
EFE 02:01-10
“ 02:11-13
“ 02:14-18
“ 02:19-22
EFE 03:01-07
“ 03:08-12
“ 03:13-21
EFE 04:01-06
“ 04:07.16
“ 04:17-22
“ 04:23-32
EFE 05:01-07
“ 05:08-14
“ 05:15-21
“ 05:22-33
EFE 06:01-04
“ 06:05-09
“ 06:10-20
“ 06:21-24
13
12 Efeserne
Paktens 51. bok, som er Paulus’ brev til
efeserne, ble skrevet rundt år 60, fire år
etter at han skrev brevet til romerne. Det
kan være at dette brevet ikke opprinnelig
ble skrevet spesielt til efeserne, men til
alle menighetene i Laodikea, jfr. KOL
04:15. Og blant disse var menigheten i
Efesos den største og mest fremtredende.
Derfor blir det rimelig å tro at budskapet
i størst grad var rettet mot den. Brevet
kan være skrevet under Paulus’ første
fangenskap i Rom fra 59-61. Han benyttet da tiden til å skrive brev, og både brevet til efeserne og filipperne, og til kolosserne, til Filemon og til hebreerne, antas å være skrevet under det samme fengselsoppholdet.
Efesos var et senter for tilbedelsen til
avguden Aretmis. Utgravinger fra 1800tallet har bekreftet dette gjennom funnet
av Aretmis’ tempel.
Da Paulus gikk mot denne avgudsdyrkelsen, medførte det sterke reaksjoner
fra sølvsmedene i distriktet. Det førte til
opptøyer i byen, og etter et opphold på
rundt tre år, måtte Paulus flykte derfra.
Selv som fange har han omsorg for
menighetene, noe som medfører at han,
i stedet for å besøke dem, begynner å
skrive til dem. Og slik ble hans fangenskap til en velsignelse både for datidens
og nåtidens menigheter.
Hovedbudskapet i Paulus’ brev til efeserne er redning i Kristus og Guds tiders plan for menneskene. I Efeserne 01:
10, kommer det klart frem at Guds rike,
både det som er i himlene og det som er
på jorden, skal utgjøre én enhet under
Kristus. Det er også i brevet til efeserne
(EFE 01:13) at vi for første gang får høre
om dem som er satt segl på av Gud sammen med Kristus. (JOH 06:27 og ÅPB
07:04) Her får vi også forklart om Guds
himmelske mysterium og forskjellen på
det nye og det gamle mennesket.
EFE 01
Frikjøpt til Gud av Kristus
EFE 01:01-02. Hilsen fra Paulus
01 Fra Paulus, en Jesu Kristi apostel
etter Guds vilje, til de hellige som er i
Efesos og som tror på Kristus Jesus.
02 Nåde og fred til dere alle ved Gud,
vår Far, og Herren Jesus Kristus.
EFE 01:03-09. Guds mysterium
03 Lovet være Herren Jesu Kristi Gud
og Far, han som har velsignet oss med all
åndelig velsignelse til det himmelske ved
Kristus.
04 Følgelig utvalgte han oss før verdens grunnleggelse, for at vi skulle være
hellige og lytefrie fremfor ham i kjærlighet.
05 Han forutbestemte at vi skulle ha
sønnekåret sammen med Jesus Kristus
hos seg selv og etter sin egen gode vilje.
06 Vi skal være til lovprisning for
hans herlighet gjennom den nåden som
han mottar oss med i kjærlighet.
07 Det er han som har gjenkjøpt oss
med hans blod og gitt oss tilgivelse for
våre onde gjerninger gjennom sin rike
nåde.
08 Den lot han rikelig komme over
oss med all sin visdom og innsikt.
09 Dette var for å gjøre sin viljes
mysterium kjent etter sitt eget ønske og
sin egen beslutning.
EFE 01:10. Himler og jord — én
enhet under Kristus
10 Men det skal være en administrasjon, for når tiden går i oppfyllelse, skal
han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som
er på jorden.
14
Efeserne
EFE 01:11-14. De som er satt segl
på
11 Gjennom ham har vi også fått en
arv, den som vi ble forutbestemt til etter
hans plan — den som han har utarbeidet
helt etter sin egen vilje og hensikt.
12 Dette gjorde han for at vi skulle
prise hans herlighet, vi som fra først av
hadde satt vårt håp til Kristus.
13 Også dere, etter at dere hadde hørt
sannhetens ord, det som er budskapet til
deres redning, dere som også trodde på
ham, ble satt segl på med Den hellige
ånd, løftets ånd.
jfr. ÅPB 07:04
14 Den er pantet på vår arv frem til
gjenløsningen av hans kjøpte eiendom til
pris for hans herlighet.
EFE 01:15-22. Ved Guds kraft
15 På grunn av dette har også jeg hørt
om deres tro på Herren Jesus og deres
kjærlighet til de hellige.
16 Og jeg slutter ikke å nevne dere i
mine bønner.
17 Jeg ber til Herren Jesu Kristi Gud,
herlighetens Far, om at han må gi dere
visdommens, åpenbaringens og kunnskapens ånd.
18 Jeg ber om at deres øyne og forstand må bli opplyst så dere kan fatte
hvilket håp og kall dere har fått, og hvor
rik på herlighet deres arv vil bli blant de
hellige.
19 Den er overveldende i storhet og
kraft for dere som tror — den som virker
gjennom hans mektige styrke.
20 Det var den han lot virke i Kristus
da han reiste ham opp fra de døde og
satte ham ved sin høyre hånd i det himmelske.
21 Han satte ham over alle fyrster
med fullmakt, kraft og herredømme over
alle navn som kan nevnes både i denne
tiden og i den kommende.
22 Han har lagt alt under hans føtter
og gjort ham til overhode over alle.
23 Og i menigheten er hans legeme
den overflod som fyller alt i alle.
EFE 02
Menighetens klippe
EFE 02:01-10. Av nåde blir dere
reddet
01 Også dere var døde i deres ugjerninger og synd.
02 For tidligere levde dere etter denne
verdens tidsånd, etter den ånd som er av
luftens fyrste, den som nå virker i ulydighetens sønner.
03 Tidligere levde også dere etter
kjøttets begjær. Dere fulgte kjøttets vilje
og tanke. Av natur var dere vredens barn,
slik også resten av oss var.
04 Men Gud er rik på barmhjertighet,
og han elsker oss med stor kjærlighet.
05 Også dere som var døde i deres
ugjerninger, blir gjort levende i Kristus,
for ved hans nåde blir dere reddet.
06 Og han skal reise oss opp og sette
oss i det himmelske sammen med Kristus
Jesus.
07 Og i den tiden som kommer etter
denne, skal han vise sin overveldende
rike nåde og godhet mot oss gjennom
Kristus Jesus.
08 For av nåde blir dere reddet gjennom troen.
Det er deres gave fra Gud.
09 Og det er fordi at gjennom gjerninger skal ikke noen kunne skryte av seg
selv.
10 For vi er hans verk, skapt i Jesus
Kristus for å gjøre de gode gjerninger
som Gud har klargjort på forhånd at vi
skal leve etter.
EFE 02:11-13. Uten håp og uten
Gud
11 Derfor, husk at dere tidligere var
Efeserne
av folkeslagene i kjøttet. Dere ble kalt de
uomskårne av dem som var under omskjærelsen; den i kjøttet som blir gjort
med hender.
12 På den tiden stod dere utenfor
Kristus. Dere var fremmedgjort fra Israels fellesskap, og fremmede for paktene
og løftene. Dere hadde ikke noe håp, for
dere var uten Gud.
13 Men fra nå av er dere i Jesus Kristus. Dere som tidligere var langt borte fra
ham, er kommet nær ham gjennom Kristi
blod.
EFE 02:14-18. Fred i Kristus
14 Han er vår fred og den som har
gjort at de to er blitt til ett ved å bryte
ned den skilleveggen* som stengte.
*loven
15 For han avviklet kjøttets fiendskap
sammen med lovens bud og forskrifter
og gjorde ved seg selv de to til ett som
nye, fredsskapende mennesker.
16 Han forsonet begge med Gud til
ett legeme da han på stauren* selv avviklet fiendskapet.
*gr. stauros = staur
17 Han kom for å forkynne et budskap om fred for dem som var langt borte
og for dem som var nær.
18 Og dermed har begge tilgang til én
og samme ånd ved vår Far.
EFE 02:19-22. Guds bolig
19 Og derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere
sammen med de hellige som hører hjemme i Guds hus.
20 Dere er bygd på apostlenes og profetenes grunnmur der Jesus selv er hodesteinen.
21 Det er han som sammenføyer hele
bygget, og det reiser seg til en helligdom
av hellige for HERREN.*
*JHVH
22 Slik blir også dere bygget opp i ett
bosted sammen med Gud ved hans ånd.
15
EFE 03
Guds mysterium
EFE 03:01-07. Guds budskap
01 Og derfor er jeg, Paulus, en Jesu
Kristi fange for dere av folkeslagene.
02 For dere har hørt om den formidlingsoppgaven som jeg ved Guds nåde er
blitt gitt for dere.
03 Og gjennom en åpenbaring er jeg
blitt kjent med det mysterium jeg før*
kortfattet skrev til dere om. *EFE 01:03-09
04 Derfor, når dere leser dette, vil
dere forstå hvilket kjennskap jeg har til
Kristi mysterium.
05 Det ble ikke gjort kjent for tidligere slekter, men er nå blitt åpenbart for
de hellige apostlene i profetenes ånd:
06 At de av folkeslagene er blitt medarvinger til det samme legemet, og at de
har fått del i løftene gjennom budskapet
om Kristus.
07 Det skjer ved at jeg som tjener etter Guds nåde er blitt gitt den gaven at
jeg kan virke gjennom hans kraft.
EFE 03:08-12. Guds visdom
08 Selv om jeg er mindre enn den
minste blant alle de hellige, ble den nåden gitt meg at jeg skulle forkynne budskapet om Kristi ufattelige rikdom blant
folkeslagene.
09 Jeg skulle opplyse alle om dette
mysteriet som i tider hadde vært skjult av
Gud, han som har skapt alt gjennom Jesus Kristus.
10 Det var i den hensikt at Fyrsten
med fullmakt fra det himmelske nå skulle gjøre Guds mangfoldige visdom kjent
i menighetene.
11 Dette er den tiders plan som han
skal fullføre gjennom Jesus Kristus, vår
Herre.
12 For ved ham har vi fått tilgang til
trygghet i vår tro på ham.
16
Efeserne
EFE 03:13-21. Gud skal æres i menigheten
13 Derfor ber jeg at dere ikke må bli
motløse på grunn av mine lidelser for
dere, for det er til min ære.
14 Av denne grunn bøyer jeg mine
knær for Herren Jesu Kristi Far.
15 For fra ham har alle farsforhold i
himlene og på jorden fått sitt navn.
16 Måtte han gi dere av sin herlighets
rikdom og styrke dere med Den hellige
ånds kraft i menneskets indre.
17 La Kristus bo i deres hjerter gjennom deres tro på ham for at dere skal bli
rotfestet og grunnfestet i deres kjærlighet
til ham.
18 Og måtte dere ha evne til å forstå,
sammen med alle de hellige, hans bredde, lengde, dybde og høyde.
19 Og måtte dere kjenne Kristi kjærlighet til dere, den som overgår deres forstand og fyller dere alle med den overflod som er fra Gud.
20 For han er i stand til å gjøre så
overmåte mye mer ved den kraft som virker i oss, enn alt det vi kan be om eller
forestille oss.
21 Æren i menigheten tilhører ham
gjennom Jesus Kristus i alle slekter i tid
og tider — han som skal være i tider.
Amen.
EFE 04
Én Gud og én Far
EFE 04:01-06. Én Herre, én tro, én
dåp
01 Og jeg, en fange for Herren, formaner dere til å leve slik at dere blir verdige
det kallet som dere er kalt til.
02 For dere må alle være ydmyke til
sinns, milde, tålmodige og overbærende
med hverandre i kjærlighet.
03 Strev etter å bevare åndens enhet i
fellesskap og fred.
04 For det er ett legeme og én ånd,
slik som dere også ble kalt til et første
håp da dere ble kalt.
05 Og det er én Herre, én tro, og bare
en dåp.
06 Og det er én Gud og én Far for alle,
han som er over alle, blant alle og for
alle.
EFE 04:07-16. Kristi legeme
07 Men til hver og en av oss er nåden
blitt gitt etter det mål Jesu gave gis etter.
08 For det ble sagt: ‘Da han steg opp
i det høye, førte han fanger ut av fangenskapet og gav mennesker som gave.’
SAL 68:19
09 At ‘han steg opp,’ hva annet kan
det bety enn at han først må ha steget ned
til lavereliggende områder, det som er
jorden?
10 Og han som steg ned, er den samme som steg opp over alle himler for at
alt skulle gå i oppfyllelse.
11 Så gav han noen som apostler,
noen som profeter, noen som forkynnere
og noen som gjetere og lærere.
12 Det var for å utruste de hellige til
den gjerningen og den tjenesten det er å
bygge opp Kristi legeme.
13 Og slik skal det være til vi er kommet frem til enhet i troen, til rett kunnskap om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst og den overflod
som er i Kristus.
14 Deretter skal vi ikke lenger være
som barn og bli kastet frem og tilbake og
hit og dit av enhver læres vind fra smarte
og bedragerske mennesker og dermed bli
ført på avveier.
15 Men i sann tale og kjærlighet skal
vi på alle måter vokse opp til ham som er
overhodet, og det er Kristus.
16 Det er han som sammenføyer og
holder hele legemet sammen slik at hvert
Efeserne
ledd blir tilføyd etter det mål av styrke
som hver enkelt blir tildelt. Det skaper
vekst slik at legemet kan bygge seg opp
i kjærlighet.
EFE 04:17-21. Det gamle mennesket
17 Dette sier og vitner jeg om i Herren for at dere ikke lenger skal leve på
samme måten som de andre av folkeslagene, for de går omkring med tomme sinn.
18 Deres fatteevne er formørket, og
de er fremmedgjort fra et liv med Gud på
grunn av deres uvitenhet og deres harde
hjerter.
19 De er uten skamfølelse, og de har
gitt seg over til utskeielser som fører til
all slags urenhet og grådighet.
20 Men slike kjenner ikke Kristus.
21 For selv om de har hørt om ham,
har de ikke lært sannheten om Jesus.
EFE 04:22-32. Det nye mennesket
22 Men dere har lagt til side deres tidligere levemåte — det gamle mennesket
som var fordervet med forførende begjær.
23 Dere har fornyet ånden i deres
sinn.
24 Dere har ikledd dere det nye mennesket som er skapt etter Guds rettferdighet til sannhet og hellighet.
25 Derfor skal dere legge bort løgnen
og ‘enhver av dere skal tale sant om deres neste,’ for dere skal være hverandres
lemmer.
SAK 08:16
26 ‘I deres harme, synd ikke!’ La ikke
solen gå ned over deres vrede. SAL 04:05
27 Og gi heller ikke Djevelen fotfeste!
28 Den som stjeler, skal ikke lenger
stjele, men heller være opptatt med å
streve og arbeide for det som er godt. Da
har dere noe å dele med dem som trenger
det.
17
29 La ikke ett råttent ord komme ut
av deres munn, men bare det som er nyttig til andres oppbyggelse og til nåde for
dem som hører på.
30 Gjør ikke skam på Guds hellige
ånd, den som dere har fått som forsegling
frem til forløsningens dag.
31 La all bitterhet, sinne, vrede, bråk
og bespottelse være langt borte fra dere,
sammen med all ondskap.
32 Vær gode mot hverandre, vær ømhjertet og tilgi hverandre, for slik har også Gud ved Kristus tilgitt dere.
EFE 05
Lev rett i Kristus
EFE 05:01-07. Ha Gud som forbilde
01 Vær Guds etterfølgere, som hans
kjære barn.
02 Lev i Kristi kjærlighet, for han har
ved sin kjærlighet også overgitt seg selv
som offergave og et velduftende slaktoffer til behag for Gud.
03 Og utukt og all slags urenhet eller
grådighet må ikke engang nevnes blant
dere, for slikt passer seg ikke blant hellige.
04 Heller ikke må det finnes skamløshet, dumt prat og grove vitser blant dere,
for det er ikke slikt som passer seg.
Be heller en takkebønn!
05 For dette skal dere vite: Ikke noen
som driver utukt eller er uren, og heller
ingen som er grådig, for han er en avgudsdyrker, skal ha noen arv i Guds og
Kristi rike.
06 La ingen forføre dere med tomme
ord, for på grunn av det kommer Guds
vrede over ulydighetens sønner.
07 Derfor: Vær ikke delaktige sammen med dem.
EFE 05:08-14. Lysets barn
08 Før var dere i mørket. Men nå er
18
Efeserne
dere i Herrens lys. Lev da også som lysets barn.
09 For åndens frukt består av godhet,
rettferdighet og sannhet.
10 Vurder hva som er til behag for
Herren!
11 Bli ikke en del av mørkets ufruktbare gjerninger, men heller avslør dem.
12 Men det er en skam bare å tale om
det som skjer i det skjulte.
13 For alt blir avslørt og åpenbart av
lyset, og alt som blir åpenbart, er ved lyset.
14 Derfor har han sagt: ‘Våkn opp, du
som sover! Stå opp fra de døde.’
La Kristus lyse opp for deg! JES 26:19
EFE 05:15-21. Takk Gud for alt
15 Vær da nøye med hvordan dere lever; ikke som uforstandige, men som
klo-ke.
16 Bli frikjøpt fra denne tiden, for dagene blir onde.
17 Vær derfor ikke tåpelige, men forstå Guds vilje.
18 Drikk dere ikke fulle på vin slik at
det fører til utskeielser. La dere heller bli
fylt av ånden!
19 Tal til hverandre med salmer, lovsanger og åndelige oder. Og nynn melodier for HERREN* i deres hjerter.
*JHVH
20 Og takk alltid Gud, vår Far, for alt,
i Herren Jesu Kristi navn.
21 Innordne dere under hverandre i
gudsfrykt.
EFE 05:22-33. Kristus og menigheten, mannen og kvinnen
22 Kvinner, innordne dere under deres egne menn i Herren!
23 For mannen er kvinnens overhode,
slik også Kristus er menighetens overhode og legemets Redningsmann.
24 Og slik menigheten innordner seg
under Kristus, slik skal også kvinnen
innordne seg under sin egen mann i alt.
25 Og mannen skal elske sin kvinne
slik også Kristus har elsket menigheten
som han overgav seg selv for.
26 For den skal være helliget, renset
og vasket med ordet som vann.
27 Still dere selv frem for ham som
en praktfull menighet uten at dere har
flekker, rynker eller noe lignende, men
som hellige og lytefrie.
28 På samme måte skylder mannen å
elske sin kvinne som sitt eget legeme, for
den som elsker sin kvinne, elsker også
seg selv.
29 For ingen har noen gang hatet sitt
eget kjøtt. Han nærer det og fostrer det
slik også Herren gjør med menigheten.
30 For vi er lemmer på hans legeme
[av kjøtt og bein.]
31 ‘Derfor skal mannen forlate sin
far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt’ 1MO 02:24
32 Dette er et stort mysterium, men
jeg taler om Kristus og menigheten.
33 Men hver og én skal elske sin
kvinne som seg selv, og kvinnen skal
respektere sin mann.
EFE 06
Guds rustning
EFE 06:01-04. Oppdra deres barn
i Jehovahs tukt
01 Barn, vær lydige mot deres foreldre i Herren, for det er riktig.
02 ‘Sett pris på din far og din mor —’
Og dette er det første budet med et løfte:
03 ‘— for da skal det gå dere vel, og
dere skal leve lenge på jorden.’ 5MO 5:16
04 Fedre, frist ikke deres barn til vrede. Frist dem ikke til vrede, men oppdra
dem i HERRENs* formaninger og tukt.
*JHVH
EFE 06:05-09. Slaver og herrer
Efeserne
05 Slaver, adlyd deres herrer i kjøttet
med oppriktig skjelvende frykt i deres
hjerter, som om det var for Kristus.
06 Dere skal ikke være øyentjenere
for å gjøre mennesker til lags, men dere
skal være som Kristi slaver som gjør
Guds vilje med deres sjeler.
07 Vis godvilje når dere slaver, som
om det var for HERREN* og ikke for
mennesker.
*JHVH
08 Dere skal vite at av det gode som
dere gjør, skal dere få igjen for — som
slave eller fri.
09 Og dere herrer skal gjøre det samme mot dem! Unngå trusler, for dere skal
vite at også dere har en Herre, han som
er i himlene, og av ham vil ingen bli forskjellsbehandlet!
EFE 06:10-20. Med Gud som rustning
10 Til slutt: Vær sterke i Herren ved
hans kraft og styrke.
11 Ta på dere rustningen fra Gud for
at dere skal kunne stå imot Djevelens
virkemidler.
12 For vår brytekamp er ikke mot
kjøtt og blod, men mot fyrster, myndigheter og verdensherskere av denne tidens
mørke, og mot den åndelige ondskap fra
det himmelske.
13 Ta derfor imot rustningen fra Gud
for at dere på den onde dagen skal kunne
stå imot slik at når alt er gjennomført, vil
dere bli stående.
14 Bli stående og bind opp om deres
19
hofter med sannheten, og ha på dere rettferdigheten som brynje.
15 Og deres føtter skal være skodd til
forberedelse for fredens budskap.
16 Fremfor alt, bær troen som skjold,
for at dere med den skal kunne slukke
enhver brennende pil fra den onde.
17 Ta på dere deres redning som
hjelm og ånden som sverd, for de er ord
fra Gud.
18 Be til alle tider og la all bønn og
påkallelse være av ånden. Vær våkne slik
at dere selv alltid kan holde ut i påkallelse for de hellige.
19 Måtte ordene bli gitt meg når jeg
åpner min munn slik at jeg frimodig kan
gjøre kjent budskapets mysterium.
20 Det er det jeg er en tjener for, i
lenker, ved at jeg frimodig må tale om
det.
EFE 06:21-24. Til avskjed
21 For at dere skal vite hva min gjerning går ut på, skal Tykikus, en kjær bror
i troen og en Herrens tjener, gjøre alt det
kjent for dere.
22 Det er ham som jeg sender til dere
for at dere selv skal ha kjennskap omkring dette, og for at han skal trøste deres
hjerter.
23 Fred til brødrene, og kjærlighet i
troen på Gud, vår Far, og Herren Jesus
Kristus.
24 Nåde til alle, og kjærlighet ved
Herren Jesus Kristus i uforgjengelighet.
Amen.
20
Om Paulus’ 14 brev
Ikke i en eneste oversettelse av Guds ord er Paulus’ brev plassert i den rekkefølge
han selv skrev dem. Om dette ikke alltid skaper forvirring, blir det likevel mye enklere å forholde seg til Paulus’ opprettelse av de menighetene han senere addresserte
sine brev til, hvis brevene blir presentert i rett rekkefølge.
Her følger en oversikt over den rekkefølge Paulus skrev sine brev i. PAKTEN har
valgt å presentere dem i samme rekkefølge.
Til høyre i tabellen følger den rekkefølgen andre oversettere har valgt å presentere
dem.
Oversikt over Paulus’ 14 brev
Kron. PAKTEN
ÅR
Andre
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
Romerne
Første korinter
Andre korinter
Galaterne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Første Timoteus
Andre Timoteus
Titus
Filemon
Hebreerne
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
12. Efeserne med kommentarer
Paktens 51. bok, som er Paulus’ brev til efeserne, ble skrevet rundt år 60, fire år etter
at han skev brevet til romerne. Det kan være at dette brevet ikke opprinnelig ble
skrevet spesielt til efeserne, men til alle menighetene i Laodikea, jfr. KOL 04:16.
Men blant disse var menigheten i Efesos den største og mest fremtredende. Derfor
blir det rimelig å tro at budskapet i størst grad var rettet mot den. Brevet kan være
skrevet under Paulus’ første fangenskap i Rom fra 59-61. Han benyttet da tiden til
å skrive brev, og både brevet til efeserne og filipperne, og til kolosserne, til Filemon
og brevet til hebreerne, antas å være skrevet under det samme fengselsoppholdet.
Efesos var senter for tilbedelsen til avguden Aretmis. Utgravinger fra 1800-tallet
har bekreftet dette gjennom funnet av Aretmis’ tempel.
Efeserne med kommentarer
21
Da Paulus gikk i rette mot denne avgudsdyrkelsen, medførte dette sterke reaksjoner fra sølvsmedene i distriktet. Det førte til opptøyer i byen, og etter et opphold på
rundt tre år, måtte Paulus flykte derfra.
Selv som fange har han omsorg for menighetene, noe som medfører at han i stedet
for å besøke dem, begynner å skrive til dem. Og slik ble hans fangenskap til en velsignelse både for datidens og nåtidens menigheter.
Hovedbudskapet i Paulus’ brev til efeserne er redning i Kristus og Guds tiders
plan for menneskene. Her, i EFE 01:10 kommer det klart frem at Guds rike, både det
som er i himlene og det som er på jorden, skal utgjøre en enhet under Kristus. Det
er også i brevet til efeserne (EFE 01:13) at vi for første gang får høre om dem som
er beseglet av Gud sammen med Kristus, jfr. ÅPB 07:04. Her får vi også forklaring
på Guds himmelske mysterium og det nye og det gamle mennesket.
Mot slutten av kapittel 05 kommer Paulus med oppskriften på et lykkelig ekteskap, og i begynnelsen på kapittel 06 forklarer han om barn og slavers lydighet i
kjærlighet, både mot overordnede og mot Kristus.
EFE 01
Frijøpt til Gud av Kristus
EFE 01:01-02. Hilsen fra Paulus
01 Fra Paulus, en Jesu Kristi apostel etter Guds vilje, til de hellige som er i Efesos
og som tror på Kristus Jesus.
02 Nåde og fred til dere alle ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
KOMMENTAR 001:
Paulus åpener som vanlig også brevet til menigheten i Efesos med innledende
hilsener. Legg merke til at hans hilsener er rettet spesielt til de hellige. Hvem er de
hellige? Og som så ofte, viser han til den spesielle måten han ble utvalgt som apostel
— etter Guds vilje.
EFE 01:03-09. Guds mysterium
03 Lovet være Herren Jesu Kristi Gud og Far, han som har velsignet oss med all
åndelig velsignelse til det himmelske ved Kristus.
04 Følgelig utvalgte han oss før verdens grunnleggelse, for at vi skulle være hellige og lytefrie fremfor ham i kjærlighet.
05 Han hadde forutbestemt at vi skulle ha sønnekåret sammen med Jesus Kristus
hos seg selv og etter sin egen gode vilje.
06 Vi skal være til lovprisning for hans herlighet gjennom den nåden som han
mottar oss med i kjærlighet.
07 Det er han som har gjenkjøpt oss med hans blod og gitt oss tilgivelse for våre
ugjerninger gjennom sin rike nåde.
08 Den lot han rikelig komme over oss med all sin visdom og innsikt.
09 Dette var for å gjøre sin viljes mysterium kjent etter sitt ønske og sin egen
beslutning.
22
Efeserne med kommentarer
KOMMENTAR 002:
Vi begynner nå å nærme oss Det himmelske mysterium, men før jeg forklarer versene
fra 03-09, kan det være klargjørende å vise til noen enkle grunnprinsipper fra Bibelen. Selv om mange strides om dette, er det grunnleggende å forstå dem og å akseptere dem for i det hele tatt å få tak i de fine trådene fra Bibelens budskap:
To tykke, røde tråder følger hverandre gjennom hele Bibelen — himlene og jorden. Dette blir klart allerede i den første setningen i Bibelen: ‘I begynnelsen skapte
Gud himlene og jorden.’ Men av en merkelig grunn tror de fleste at jorden og himlene fysisk skal brenne opp og at alle som er reddet til slutt skal samles i en ny himmel. Mange viser da til 2PE 03:18 og siterer det slik: ‘Det skal bli nye himler og en
ny jord.’ Og dermed tolker de det slik at alt sammen skal brenne opp.
Nåja, at Gud skulle brenne opp jorden er nå én sak, men hvorfor skulle han også
brenne opp himlene — sitt eget eksistensgrunnlag? For dem som tror på helvete, ville
det da bare blitt helvete igjen!
Nei, slik er det ikke; for når dette verset blir sitert, utelater de aller, aller fleste de
siste ordene — ‘der rettferdighet skal bo.’ Og da forstår vi hva det nye er: All urettferdighet skal vekk både i himlene og på jorden! Og dette skal være en tiders ordning!
At menneskene skulle gjenoppstå til tiders liv her på jorden, var de aller fleste jødene klar over, for det var forkynt av samtlige profeter ned gjennom tidene, blant
flere steder i SAL kap. 37, 72, 96, 98, ESE kap. 37, HOS kap. 14, JOE 03:23-26 og
AMO 09:11-15.
Marta, søster til Lasarus, viser også at hun var fullt klar over dette i JOH 11:24.
At alt det skal gjenopprettes som Adam ødela, kan du lese i GJE 03:21. Og hvis
du leser verset nedenfor, vers 10 i dette kapitlet, kan du også se hvor klart det står
der.
Det nye, som er en del av Det himmelske mysterium, er nettopp dette at noen
spesielt utvalgte skal gjenoppstå til tiders liv i himlene! Og slik blir da den endelige
løsningen — de fleste som blir rddet skal få tiders liv på jorden, men noen få utvalgte
skal få tiders liv i himlene. Dette er de to tykke røde trådene som du må være klar
over når du leser i Bibelen, for det er ikke alltid like enkelt å skille det himmelske og
det jordiske fra hverandre!
Men du må lære deg å skjelne to røde tråder til som skal føre frem til opprettelsen
av Guds rike. Den ene tråden som går gjennom hele Den første pakten, er profetiene
om Jesus og profetiene om de hellige som skulle utgjøre Jesu himmelske presteskap.
Tråden som følger Jesus, er forholdsvis klar, men likevel såpass uklar at ikke engang
det jødiske presteskapet forstod at det var Jesus de hadde med å gjøre da han var
iblant dem.
Derfor avviste de ham.
Profetien om Jesu himmelske presteskap går også som en rød tråd gjennom hele
Bibelen, og den er enda vanskeligere å få øye på enn noen av de andre trådene.
Du må se for deg alle disse fire trådene, himlene og jorden, Jesus og de hellige,
parallellt for å forstå Bibelen!
Efeserne med kommentarer
23
Og før jeg forklarer dette avsnittet vers for vers, kan det være greit å vite at det
er utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap Paulus her lovpriser når han skriver til
menigheten i Efesus.
TVers 03:
I dette verset lovpriser Paulus Gud for at han fra sin opphøyde himmelse stilling
har utvalgt medlemmer fra menigheten i Efesos til en himmelsk herlighet sammen
med Jesus. De skal være en enhet sammen med Kristus.
Gjelder det for hele menigheten? Ja, hele menigheten skal være en enhet sammen
med Kristus, men ikke på samme måten som de som blir utvalgt til en himmelsk herlighet. Dem skal Gud ta til seg som adopterte sønner, de har fått samme kår som ekte
barn, og de skal være Jesu himmelske brødre. (ROM 08:15-17)
TVers 04:
Paulus viser til at Gud hadde utvalgt dem til denne himmelske herligheten før verdens grunnleggelse, ikke som enkeltindivider, men som en del av Guds plan for å
gjenopprette det som Adam ødela.
Mange tror at ‘før verdens grunnleggelse’ betyr konkret ‘fra før Gud skapte jorden.’ Hvis det hadde vært tilfellet, ville Gud ha hatt forutbestemt at Adam skulle
falle i synd, og da kunne vi ikke ha snakket om en rettferdig Gud! Da ville han ha
holdt Adam for narr!
Nei, denne verdens grunnleggelse skjedde etter at Adam og Eva hadde syndet, og
denne verdens første mennesker var Kain og Abel. Disse to som er født etter syndefallet, er denne verdens grunnleggelse. (LUK 11:50-52) Det er ikke selve jordens
skapelse det er snakk om.
 Gr. kosmos = verden (egentlig: den utsmykkede, ref. kosmetikk)
Den første gangen vi hører om Guds nye plan for å bli kvitt Satans innflytelse,
kan vi lese om i 1MO 03:15. Det er Bibelens første profeti. Den er ikke enkel å forstå, men du kan lese hele forklaringen i 1MO — I begynnelsen skapte Gud — .
Denne profetien gjelder Jesu kamp mot Satan, men planen innbefattet også de
som skulle utgjøre Jesu himmelske presteskap, noe som kommer klarere fram etter
hvert, særlig i Andre Moses.
TVers 05:
‘I sin kjærlighet bestemte han at vi skulle bli mottatt som sønner sammen med Jesus Kristus.’
Her ser du hvor klart det står at de skal være Guds sønner sammen med Kristus,
og da er det disse som blir omtalt som Jesu brødre. Er noen av dem kvinner?
Er det bare disse som er Kristi brødre? Nei, alle som tar imot ham, blir hans
brødre og søstre, men disse som får del i den himmelske herligheten sammen med
Kristus, blir det på en helt spesiell måte. De blir adoptert av Gud som Jesu himmelske brødre!
NB! Dette er et godt eksempel på hvordan vi må forsøke å holde de to trådene, det
himmelske og det jordiske, fra hverandre.
TVers 06 og 07:
Dette, sier Paulus, var i tråd med Guds eget ønske, hans plan. De er blitt en del
24
Efeserne med kommentarer
av den planen gjennom Guds nåde sammen med Jesus Kristus, han som gjenkjøpte
dem fra synden med sitt eget blod.
NB! Igjen ser du denne paralellismen, for Kristus frikjøpte ikke bare de som skal
få del i den første oppstandelen fra synden, men også de som får tiders liv her på
jorden.
Hvis du har problemer med å akseptere dette med jorden, så tenk bare på hvor
Adam ville vært hvis han ikke hadde syndet. Hadde han vært i himlene? Nei, hvis
han ikke hadde immigrert til Amerika da, eller Kanada eller et annet land, hadde han
gått og tumlet nede i Midtøsten et sted den dag i dag!
Tenk også på Abraham. I Første Moses 13:14-15 sier Gud til Abraham etter at han
hadde skilt lag med Lot: ‘Løft blikket og se deg omkring; nordover, sørover, østover
og vestover. For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din sæd i tid og tider.’
Abraham har ikke fått innfridd noen av løftene ennå, så hvis Gud skal holde ord,
må han reise opp Abraham fra de døde til et tiders liv her på jorden!
Men Paulus og de hellige skal bli utvalgt til en himmelsk herlighet.
T Vers 08 og 09:
Det er mysteriet om en himmelsk herlighet Gud nå har gjort kjent for Paulus og
de som blir spesielt utvalgt som Jesu brødre på grunn av sin trofasthet og utholdenhet i lidelsene sammen med Kristus.
I Romerne 06:05 står: ‘Hvis vi er blitt forenet med ham i en død (martyrdøden)
som er lik hans, da skal vi også bli det i en oppstandelse (den åndelige) som er lik
hans.’
Det er denne åndelige oppstandelsen som i Åpenbaringen blir kalt ‘den første
oppstandelsen,’ den som den andre død ikke har noen makt over, naturlig nok, for da
er de oppreist til en himmelsk herlighet sammen med Kristus.
De er blitt oppreist til uforgjengelighet. (1KO 15:40-49)
EFE 01:10. Himler og jord — én enhet under Kristus
10 Men det skal være en administrasjon, for når tiden går i oppfyllelse, skal han
sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden.
KOMMENTAR 003:
Les dette verset nøye, ord for ord, og tenk deg om! Ser du hvor klart det står at den
endelige løsningen er at himlene og jorden skal være en enhet under Kristus?
Men, når går tidene i oppfyllelse? Ja, det kan være et stort spørsmål, for få har fått
med seg at hele Bibelen er inndelt i kun sju tider. De fire første tidene er det ikke gitt
noe navn på, men de tre siste er: Jødenes tid, folkeslagenes tid, og Herrens tid (dag).
Vi er i dag et godt stykke inne i Herrens tid (dag), ja, vi er i begynnelsen på Jehovahs
store vredes dag!
 Gr. hemera = tid, periode, år, dag (en ubestemt, men begrenset periode, f. eks
fra soloppgang til solnedgang.
Jødenes tid og folkeslagenes tid kan regnes ut temmelig nøyaktig etter noen av
Efeserne med kommentarer
25
Bibelens prifetier, men det strides om når folkeslagenes tid avsluttes og Herrens tid
begynner. Jehovas vitner hevder at folkeslagenes tid gikk ut i 1913/14. Dette er basert på profetien om de sju tider i Daniel, kap. 04.
Jeg har selv regnet den ut, og jeg kan innrømme at jeg fikk gåsehud da jeg kom
frem til 1913. Men siden det hevdes at vi taper ett år når vi går fra minus til pluss i
beregningen av årstallene, blir det 1914, noe som er heller usikkert.
Det er likevel helt unødvendig å strides om dette årstallet, for i Lukas 21:24 sier
Jesus om Jerusalem at den skal ligge nedtrampet av folkeslagene til folkeslagenes tid
er over.
Ble Jerusalem en del av Israel da landet ble selvstendig i 1948?
Nei, jødene fikk ikke full kontroll over Jerusalem før etter 6-dagers krigen sommeren 1967. Og dermed kan vi med stor sikkerhet si at folkeslagenes tid er over og
at Herrens tid, eller dag, har begynt.
EFE 01:11-14. De som er satt segl på
11 Gjennom ham har vi også fått en arv, den som vi ble forutbestemt til etter hans
plan — den som han har utarbeidet helt etter sin egen vilje og hensikt.
12 Dette gjorde han for at vi skulle prise hans herlighet, vi som fra først av hadde
satt vårt håp til Kristus.
13 Også dere, etter at dere hadde hørt sannhetens ord, det som er budskapet til
deres redning, dere som også trodde på ham, ble satt segl på med Den hellige ånd,
løftets ånd.
14 Den er pantet på vår arv frem til gjenløsningen av hans kjøpte eiendom til pris
for hans herlighet.
KOMMENTAR 004:
Dette korte avsnittet er helt bestemt et av Bibelens vitigste. Din holdning til det som
står her, vil være avgjørende for om din bibelforståelse er stykkevis og delt, eller om
den er fullmoden:
TVers 11:
Paulus sier i dette verset at ‘vi har fått en arv, den som vi var forutbestemt til i
samsvar med hans (Guds) plan.’
Hvilken plan viser Paulus til? Er dette Guds opprinnelige plan, den vi alle kjenner, at han blåste livspusten i Adam og og bad ham legge jorden under seg? Gud
skapte Adam for at han skulle være lydig mot Gud og hans direkte bud. Hvis han var
det, skulle han ikke dø.
Det er ikke den planen Paulus viser til, for vi vet alle at Adam syndet og døde.
Den planen Paulus viser til, er Guds nye plan for å gjenopprette det som Satan lokket
Adam til å ødelegge. Første gang vi leser om den i Bibelen er som nevnt i Første Moses 03:15.
Der tok Gud Satan for seg og forklarte ham hva straffen for denne handlingen
skulle bli også for ham — den andre død!
Og til å gjøre denne gjerningen har Gud forutbestemt Kristus.
26
Efeserne med kommentarer
Paulus sier at denne nye planen har Gud ‘utarbeidet helt etter sin egen vilje og
plan.’ Han tok altså ikke sin enbårne Sønn med på råd da han bestemte dette!
Hva gikk den nye planen ut på? Jo, den gjelder gjenopprettelsen, noe ikke alle er
fullt klar over. De fleste kristne tror bare at hvis de tror på Jesus og er snille og greie,
så skal de bli reddet og komme til himmelen. De tror at alle de som er reddet, skal
være hos Gud, mens alle andre skal pines hos Satan.
En slik forståelse finner du ikke dekning for i Bibelen. Det er en av Pavens og
Luthers mange misforståelser, eller falske læresetninger.
TVers 12:
Paulus sier at Gud gjorde dette for at ‘vi som var de første til å sette vårt håp til
Kristus, skulle bli til ære for hans (Guds) herlighet.’ Og herligheten gjelder det himmelske.
TVers 13:
Paulus sier videre, NKJ: ‘Også dere, etter at dere hadde hørt det sanne ord om
frelsens nåde, satte deres håp til ham. Og da dere kom til troen på ham, ble dere
satt segl på med Den hellige ånd, løftets ånd.’
Her ser vi at noen er blitt beseglet. Og før vi går videre, må vi være helt sikre på
hva det vil si å være beseglet. Det at noen er beseglet, at Gud har satt sitt segl på
dem, betyr at de fullt ut skal tilhøre Gud, de er hans eiendom! Og som bevis for dette
la Gud dem direkte under sitt herredømme, de ble direkte underlagt Guds kraft og ble
samtidig i stand til å utføre samme kraftfulle gjerningene som Jesus gjorde, om enn
ikke alltid i samme grad.
Hvem er disse som skal bli beseglet? Jo, de er en spesielt utvaglt gruppe som Gud
selv godkjenner på grunn av deres trofasthet.
I Første Timoteus skriver Paulus: ‘Jeg takker Kristus Jesus, vår Herre, fordi han
holdt meg for å være trofast og satte meg inn i tjenesten.’
Hvilken tjeneste? Å reise rundt og undervise Guds ord for grekere og de av folkeslagene? Ja, men det er egentlig ikke det som er den endelige tjenesten. Den endelige
tjenesten består i Paulus’ utvelgelse som medlem av Guds himmelske, det melkisediske, presteskapet. Sammen med Kristus skal det stå for gjenopprettelsen av Guds
plan her på jorden.
De som Gud har beseglet, er altså en utvalgt gruppe av trofaste tjenere. Vet vi
navnet på noen av dem? Ja, én står helt klart fram over alle de andre — Jesus Kristus! I Johannes 06:27 står: ‘— For Gud, hans Far, har satt sitt segl på ham!’ Jesus er
altså den første av disse som er beseglet — de som Gud har frikjøpt.’ Og vi vet at
Kristus skal sitte på Guds trone. Jesus sa også til disiplene at de skulle sitte på tolv
troner, og i Åpenbaringen leser vi at det til sammen er 24 troner. Disse som er blant
de første trofaste som setter sin lit til Kristus, skal altså sitte på 24 himmelske troner.
Vet vi hvem alle disse er?
Nei, ikke alle, men vi vet de fleste: De tolv disiplene, slik Jesus sa. Paulus? Kornelius? Stefanus? Timoteus? Vi kan ikke si det helt sikkert, for det er bare om de tolv
Jesus sier dette rett ut. Og det er Gud, ved Kristus, som står for selve utvelgelsen!
(GJE 02:47)
Efeserne med kommentarer
27
Bildet vi kjenner er dette: Jesus er overpresten som sitter på Guds trone. Jesus
sitter forresten aldri på tronen. Der sitter bare Gud. Lammet står alltid ved siden av.
Men uttrykket betyr at Gud har delegert mye av sin kraft til Kristus, som delegerer
noe av denne kraften videre til de 24 som var utvalgt til å sitte på 24 troner, noe som
igjen betyr at også disse blir direkte underlagt Guds kraft. De gjerningene Jesus og
disse spesielt utvalgte gjorde på jorden, er et klart bevis på at de var underlagt Guds
kraft gjennom Den hellige ånd — Guds kraft og væremåte.
Vi vet at Kristus var den første blant disse utvalgte. Han er Førstegrøden. (1KO
15:23) Det står også at de andre utvalgte skal være en førstegrøde med Kristus. (ÅPB
14:04) Og vi vet at 24 andre skal sitte på den himmelske tronen sammen med Kristus.
Kjenner vi noen flere? Ikke helt sikker ved navn, men vi kan jo, når vi har satt oss
godt inn i dette og forstår prinsippet, tenke for oss selv hvem de muligens kan være.
Er det enda flere som skal bli beseglet?
Ja! Hvis du nå leser vers 13 en gang til, og så går rett over til Åpenbaringen 07:04
er det nesten som om Johannes fortsetter akkurat der Paulus slapp, for han sier:
‘Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet! Ett hundre og førtifire tusen
fra alle Israels barns stammer var beseglet!’
Det er disse som er blitt beseglet. Det er disse som skal tilhøre Gud. Og det er
bare disse som er frikjøpt fra jorden!
I ÅPB 14:03 står: ‘De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener
og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen uten de ett hundre og førtifire tusen
som var frikjøpt fra jorden!’ Og ingen andre enn disse ett hundre og førtifire tusen
er frikjøpt fra jorden! Og det er disse ett hundre og førtifire tusen som har som oppgave, sammen med Krisus, å gjenopprette Guds opprinnelige plan for menneskene
— å reparere det som Adam ødela; et tiders liv på jorden uten sorg og savn, død og
elendighet!
Blir disse 144.000 kalt noe annet enn beseglet, satt segl på, i Bibelen? Ja, kjært
barn har som kjent mange navn:
T01. De hellige
T02. De utvalgte
T03. De beseglede
T04. En førstegrøde med Kristus
T05. Guds barn
T06. Guds sønner
T07. De som er adoptert som sønner
T08. Jesu medprester
T09. Jesu medherskere
T10. Jesu meddommere
T11. Jesu brødre
Det står i vers 13 at de ble beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd.
Det er ikke bare disse 144.000 som i Bibelen får Den hellige ånd, men det er bare
de tjuefire som skal sitte på tronen som blir direkte underlagt Gud kraft ved Den hellige ånd, noe deres gjerninger er et bevis på. Men også resten av Guds presteskap får
28
Efeserne med kommentarer
av Guds ånd i sterkere grad enn vi som skal være på jorden. Vi skal vandre i ånden,
dvs. gjøre Guds vilje. Men vi får ikke evnen til å gjøre kraftfulle gjerninger! (GAL
05:16-26) Når Paulus i Første korinter 13:08 sier: ‘— Men om det er profetiske
gaver, skal de ta slutt. Om det er tunger, skal de opphøre. Om det er kunnskap (evnen
til kraftfulle gjerninger), skal den bli borte.
Og når tok dette slutt og ble borte? Når alle disse som skulle sitte på 24 troner
sammen med Kristus, var endelig utvalgt av Gud!
Og det er bare disse som skal sitte på tronen sammen med Kristus, som blir direke
underlagt Guds kraft, noe deres spesiellee evner var et bevis på!
TVers 14:
Paulus bekrefter i dette verset at de har fått Den hellige ånd som pant, sikkerhet,
inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen, til pris for hans herlighet.
Hva er ‘forløsningen av den kjøpte eiendommen?’ De blir forløst når Gud gir dem
en åndelig oppstandelse og en himmelsk herlighet sammen med Kristus.
Hva betyr ‘den kjøpte eiendommen?’ Det var først og fremst de 144.000 Jesus frikjøpte med sitt blod. Beviset på det var at forhenget til det aller helligste i templet
revnet ovenfra og ned ved Jesu død!
Og her må vi igjen være klar over Bibelens paralellisme. Selv om Jesus døde
spesielt for disse 144.000, de adopterte sønnene som skal utgjøre hans presteskap,
blir også alle andre velsignet, reddet, gjennom Jesu offerdød, men for oss gir den
tiders liv på jorden.
Så til Den hellige ånd: Johannes sier i JOH 03:34 at Gud ikke gir ånden etter mål.
Det betyr rett ut at ikke alle som får av Den hellige ånd, får den i like stor grad eller
på den samme måten. Jesus og de 24 som ble direkte underlagt Guds kraft, fikk ånden etter et ganske fullt mål, men ingen andre opplever det.
I Pinsmenigheten er det slik at hvis du ikke får evnen til å tale i tunger når du blir
døpt, har du ikke fått en fullverdig dåp, du er ikke blitt åndsdøpt. Det er ikke snakk
om noe slikt i Bibelen. Og hvis du ikke har fått det synlige beviset på Den hellige
ånd, later du som om alt er slik det er meningen det skal være. Slik er det også i de
fleste karismatiske bevegelser. Evnen til å tale i tunger, helbrede, profetere, osv. blir
betraktet som et bevis på din åndelighet.
Innerst inne vet alle at dette med helbredelse, ekte profetiske utsagn, altså åpenbaringer om fremtiden direkte fra Gud, ekte tungetale, ja, til og med evnen til å
oppreise fra de døde, ikke gjelder i dagens situasjon. Likevel later de alle som om det
er virkelig. De er redd for at hvis de ikke deltar i dette verdens største skuespill, vil
de bli sett på som uverdige. Og de bygger på Jesu uttalelse i Johannes 14:12 som blir
sitert slik: ‘Dere skal gjøre større gjerninger enn mine.’ Og da tenker de på Jesu
kraftfulle gjerninger der han reiste opp døde, helbredet syke, drev ut demoner, osv.,
og tror at det gjelder for dem.
Ž I Johannes 14:12 står: ‘— ‘Den som tror på meg skal gjøre de gjerningene jeg
gjør.’
Jesus viser her til kjærlighetsbudet, ikke til sine kraftfulle gjerninger. Og han sier
videre:
Efeserne med kommentarer
29
‘Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.’
Heller ikke her tenker Jesus på noe hokus-pokus, men på forkynnelsen, ‘for jeg
går til min Far.’
Den måten vi andre må ta til oss av Guds ånd på, er å lese i Bibelen. Det fullmodne i 1KO 13:10 er nettopp Bibelen. På den måten kommer vi oss også litt ned på
jorden i forhold til at det virvaret som rår omkring Den hellige ånd.
En fullmoden forståelse av hva det vil si å ha Den hellige ånd for oss jordnære
mennesker, finner vi i Galaterne 05:16-26.
EFE 01:15-22. Guds kraft og herlighet
15 På grunn av dette har også jeg hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til de hellige.
16 Og jeg slutter ikke å nevne dere i mine bønner.
17 Jeg ber til Herren Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, om at han må gi dere visdommens, åpenbaringens og kunnskapens ånd.
18 Jeg ber om at deres øyne og forstand må bli opplyst så dere kan fatte hvilket
håp og kall dere har fått, og hvor rik på herlighet deres arv er blant de hellige.
19 Den er overveldende i storhet og kraft for dere som tror — den som virker
gjennom hans mektige styrke.
20 Det var den han lot virke i Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte
ham ved sin høyre hånd i det himmelske.
21 Han satte ham over alle fyrster med fullmakt, kraft og herredømme over alle
navn som kan nevnes både i denne tiden og i den kommende.
22 Han har lagt alt under hans føtter og gjort ham til overhode over alle.
23 Og i menigheten er hans legeme den overflod som fyller alt i alle.
KOMMENTAR 005:
Det kommer fram i dette verset at Paulus ikke har opprettet menigheten i Rom. ‘Helt
siden jeg fikk høre om deres tro, —’ Men Paulus hadde også hørt om deres ‘kjærlighet til de hellige.’
En slik liten setning som denne, leser folk uten å tenke særlig over hva de leser,
for den virker jo så enkel. Men, hvem er de hellige som de hadde slik kjærlighet for?
Igjen kan vi se Bibelens paralellisme, for denne setningen kan klart leses på to måter
som begge er korrekte:
T01 De hellige som de har slik kjærlighet for, er Jesus og noen av hans utvalgte
disipler; i dette tilfellet de tolv apostlene. Men for all del, kanskje Paulus også er
medregnet.
T02 Muligheten er klart til stede for at de som var medlemmer i menigheten,
hadde forstått Guds plan om utvlgelsen til Jesu himmelske presteskap og at det var
disse 144.000 som gruppe, de hellige, de hadde slik kjærlighet for.
Uansett, Paulus tar dem ofte med i sine bønner og takker Gud for dem.
Vers 17 er viktig å huske, for dette verset blir av de ivrigste treenighetsforkjemperne vist til som bevis for at Gud er Jesus. At folk kan fable så fælt, er helt ufattelig,
30
Efeserne med kommentarer
for i virkeligheten står det motsatt! Her står det at Gud, herlighetens Far, er Jesu
Kristi Gud på samme måten som han også er vår Gud. Og da kan han jo umulig være
Jesus Kristus.
Paulus ønsker at Gud skal gi dem visdommens og åpenbaringens ånd, for at de
skal få en fullmoden kunnskap om Gud.
Visdommens og åpenbaringens ånd; hvem er det? Er det enda to usynlige personer som vi ikke har hørt om tidligere? Selvfølgelig ikke! Visdommens og åpenbaringens ånd er den evnen de måtte ha fra Gud til å forstå og til å se klart for seg det
som har med Gud å gjøre. Det er ikke to personer slik mange forkynner at også Guds
hellige ånd, Guds hellige væremåte, er!
I vers 18 viser Paulus til at også noen fra menigheten i Rom skal bli utvalgt til en
himmelsk herlighet blant de hellige som Gud skal adoptere fra jorden som sine himmelske sønner sammen med Jesus.
Hvis nå medlemmene i menigheten i Rom har fårstått Gud, vil de også være klar
over den kraft han utøver. Dette gjelder selvsagt hele skapelsesprosessen, men det
er ikke den Paulus er mest interessert i her, for her viser han til ‘oss som tror.’ Også
Jesus trodde, og dermed brukte Gud av sin overveldende kraft til å reise Jesus opp
fra de døde. Men Kristus var bare et forbilde, Førstegrøden, på Guds kraft. Jesus skal
bruke den samme kraft når han også oppreiser de som skal utgjøre Guds himmelske
presteskap. Og på samme måte som Gud satte Kristus ved sin høyre hånd i det himmelske, skal han også sette de hellige ved sin høyre hånd sammen med Kristus.
Det at Kristus ‘satte seg ved Guds høyre hånd,’ er et bilde på den nærhet han skal
ha til sin himmelske Far, og denne nærhet skal han dele med sine himmelsek brødre,
de hellige.
TVers 21: ‘Han gav ham et navn som er større enn noe annet, både i denne tidsalder og i den kommende.’
‘Denne tidsalder’ er verden slik vi kjenner den i dag — underlagt Satan. (LUK
04:05)
Tror du ikke at denne verden er underlagt Satan? Bondevik er jo slik en snill statsminister! Og på toppen av alt er han kristen! Nåja, det er nok å se på nyhetene på en
hvilken som helst tilfeldig valgt dag!
Eller, kanskje det er nok å bare se deg omkring?
‘Den kommende tidsalder’ er Guds tider.
Hva vil det da si at Gud har gitt Jesus et navn som er over alle andre? Her er dette
i grunnen lett å forstå, for det blir ikke vist til noe navn i det hele tatt — navnet er
knyttet til gjerningen. Og at Jesus har gjort en større gjerning i denne tidsalder enn
noen annen, har han allerede bevist ved sin offerdød.
Og i den neste tidsalderen skal vi daglig få oppleve virkningen av denne offerdøden — gjenopprettelsen av det som Adam ødela!
Tror du ikke at navnet er knyttet til gjerningen? Prøv deg da med en liten bønn.
Be om det du mest ønsker deg av materielle goder og se om du får det!
I JOH 14:14 sier Jesus: ‘Dersom dere ber om noe i mitt navn, skal jeg gjøre det.’
Ja, dette er en stor lovnad. Og nå vil jeg se om det stemmer:
Efeserne med kommentarer
31
‘Kjære Gud. Du vet at jeg nå sitter på et lite loft inne i Sveio og lytter til regnet
som høljer ned. Du vet også at jeg har et viktig ærend i Bergen som har med Bibelen
å gjøre. Derfor ber jeg om at når jeg nå kommer ut i regnet, må det stå en splitter ny
siste modell Cadillac Eldorado i innkjørselen. Og fordi jeg ikke vil at den skal bli våt,
ber jeg om at den kommer innpakket i rosa sølvpapir med blå sløyfe rundt!
Dette ber jeg om i Jesu navn! Amen’
Tror du det står en splitter ny Cadillac i innkjørselen? Nei, vi vet alle bedre!
Er dette da et bevis på at Jesus forlovte seg, eller at han direkte løy? Eller er det
et eksempel på Guds avmakt?
Nei, Jesus gjerning var ikke av materiell karakter, og det å be i Jesu navn, betyr
at vi må be i tråd med Jesu gjerning. Og Jesu gjerning er opprettelsen av Guds rike!
Dessuten, hvem er dere som Jesus snakker om? Gjelder det alle som leser Bibelen? Nei, det gjelder uten tvil de som en gang skal bli medlemmer av hans himmelske presteskap, de 144.000. Det er dem Jesus taler til i JOH 14:14 — og løftet trer
ikke i kraft før etter at Guds rike er opprettet!
Slik det er for Abraham, er det også for alle andre som får leve på jorden i tid og
tider!
Hadde bare kristne mennesker vært så ærlige at de ville erkjenne dette som er så
klart i Bibelen, ville all denne fabelkristendommen som vi ser rundt oss, ta slutt.
Verdens største og mest uverdige skuespill ville da begynne å gå mot slutten.
Og her er en ny, dryg påstand: Dette skuespillet er ikke av Gud, men av Satan!
Uff da! Dømmer jeg? Nei, jeg bare viser til det Jesus sier i Matteus 13:19. Der
står: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at Satan røver bort det som ble sådd i hans hjerte.’
Sitat: Jesus Josefsen fra Nasaret.
Sted: Galilea.
År: 29.
Det står videre at Han (Gud) la alt under hans (Jesu) føtter. Ja, det er en del av
Guds plan, men alle som leser litt i Bibelen for å forsøke å forstå den, vet innerst inne
at det ikke er trådt i kraft ennå! Det vil først tre i kaft etter at Guds rike er opprettet!
Alle løftene fra Abraham til Kristus har med opprettelsen av Guds rike å gjøre!
I vers 23; hvem er han som fyller alt i alle? Er det Kristus? Nei, det er Gud. Og
det kommer helt klart fram i Første korinter 15:28. Og det gjelder når Kristus etter
at De tusen år er over, har overrakt Riket til Gud den allmektige:
‘Når alle ting er blitt underordnet ham, Gud, så skal også Sønnen bli underordnet
ham, Gud, som la alle ting under seg, for at Gud skal være alt i alle.
Kristus er hodet for (står over) menigheten, (KOL01:18) men Gud er hodet for
(står over) Kristus. (1KO 11:03, JOH 14:28)
EFE 02
Menighetens klippe
EFE 02:01-10. Av nåde blir dere reddet
01 Også dere var døde i deres ugjerninger og synd.
32
Efeserne med kommentarer
02 For tidligere levde dere etter denne verdens tidsånd, etter den ånd som er av
luftens fyrste, den som nå virker i ulydighetens sønner.
03 Tidligere levde også dere etter kjøttets begjær. Dere fulgte kjøttets vilje og
tanke. Av natur var dere vredens barn, slik også resten av oss var.
04 Men Gud er rik på barmhjertighet, og han elsker oss med stor kjærlighet.
05 Også dere som var døde i deres ugjerninger, blir gjort levende i Kristus, for
ved hans nåde blir dere reddet.
06 Og han skal reise oss opp og sette oss i det himmelske sammen med Kristus
Jesus.
07 Og i den tiden som kommer etter denne, skal han vise sin overveldende rike
nåde og godhet mot oss gjennom Kristus Jesus.
08 For av nåde blir dere reddet gjennom troen. Det er deres gave fra Gud.
09 Og det er fordi at gjennom gjerninger skal ikke noen kunne skryte av seg selv.
10 For vi er hans verk, skapt i Jesus Kristus for å gjøre de gode gjerninger som
Gud har klargjort på forhånd at vi skal vandre i.
KOMMENTAR 006:
‘Også dere gjorde Gud levende.’ Betyr det at de allerede er reddet? Har de allerede
fått tiders liv? Nei, men de lever ikke lenger et liv etter denne verdens ånd, den som
er i de som er ulydige. Nei, de har lagt av seg kjøttets gjerninger, og følger nå Kristi
gjerning. De skal bli reddet — av nåde.
Så sier Paulus at ‘Gud reiste oss opp.’ Han snakker som om det allerede har
skjedd, men har det det? Nei, Paulus viser til den utvelgelsen Gud har gjort dem
delaktig i, og at de da vil bli oppreist til en himmelsk herlighet, er like sikkert som
om det allerede har skjedd, ikke som gruppe, men som enkeltindivider. Vi ser veldig
klart i vers 06 og 07 at de skal bli å finne i det himmelske sammen med Kristus.
Det er en menneskelig tragedie at det er så få som ser dette, og at de fleste kristne
tror at de skal ‘til himmelen.’ Jesus var klar over dette da han i Matteus 11:12 forklarte at himlenes rike skulle bli utsatt for et kraftig angrep og at mange skulle forsøke å trenge seg inn.
I Matteus 11:12 står: ‘Fra døperen Johannes’ tid, fra nå, vil himlenes rike komme
under et veldig press. For mange mennesker vil (forsøke å) trenge seg inn med makt.’
Les også Lukas 16:16-17. Se kontrasten til virkeligheten: ‘Av nåde blir dere reddet gjennom troen. Det er ikke noe dere kan gjøre selv, det er en gave fra Gud.’
Tenk over det som står i vers 10 så vil du se at de som kommer til himmelen har
noe helt annet å foreta seg enn å sitte på skyer og spille på harpe. De skal ‘gjøre de
gode gjerninger Gud hadde forutbestemt dem til å gjennomføre.’
Og hvilke gjerninger er det?
Jo, de skal utgjøre den himmelske del av Guds rike, og når Guds rike er opprettet
i himlene, skal de som blir medlemmer der, være det redskapet Gud skal bruke til å
gjenopprette alt det som Adam ødela her på jorden. Først når den gjerningen er
fullført, kan de fleste troende mennesker puste lettet ut og utbryte: ‘Nå er jeg endelig
reddet fra Satans grep.’
Efeserne med kommentarer
33
EFE 02:11-13. Uten håp og uten Gud
11 Derfor, husk at dere tidligere var av folkeslagene i kjøttet. Dere ble kalt de
uomskårne av dem som var under omskjærelsen; den i kjøttet — den som blir gjort
med hender.
12 På den tiden var dere uten Kristus. Dere var fremmedgjort fra Israels fellesskap, og fremmede for paktene og løftene. Dere hadde ikke noe håp, for dere var uten
Gud.
13 Men fra nå av er dere i Jesus Kristus, og dere som tidligere var langt borte fra
ham, er kommet nær ham gjennom Kristi blod.
KOMMENTAR 007:
I dette avsnittet minner Paulus menigheten i Rom, som selv om den bestod av mange
jøder, likevel var en romersk menighet, på at de engang stod utenfor Kristus. De var
ikke inkludert i Guds løfter som opprinnelig bare gjaldt Israels etterkommere, Abrahams sæd. Men på grunn av troen på Kristus, han som jødene avviste, er de nå kommet nær Gud — de er blitt medarvinger sammen med Kristus og jødene — de er blitt
medarvinger med Den salvede, Messias, og med dem som lovpriser Jehovah, de
sanne, åndelige jødene.
EFE 02:14-18. Fred i Kristus
14 Han er vår fred og den som har gjort at de to er blitt til ett ved å bryte ned den
skilleveggen som stengte.
15 Han avviklet kjøttets fiendskap sammen med lovens bud og forskrifter og
gjorde ved seg selv de to til ett som nye, fredsskapende mennesker.
16 Han forsonet begge med Gud til ett legeme da han på stauren avviklet fiendskapet ved seg selv.
17 Han kom for å forkynne et budskap om fred for dem som var langt borte og for
dem som var nær.
18 Og dermed har begge tilgang til én og samme ånd ved vår Far.
KOMMENTAR 008:
Paulus fortsetter å forklare om folkeslagenes opphøyde stilling som medarvinger —
Jesus har gjort dem til ett sammen med jødene — de som priser Jehovah. Han har
revet ned barrieren mellom dem. Jesus kom for å avvikle kjøttets skillevegger og
gjøre alle mennesker til én enhet i troen på Kristus. Og det var gjennom Jesu offerdød og troen på ham dette ble mulig, for på den måten kunne de få en felles ånd,
væremåte, med Kristus som igjen hadde samme ånd, væremåte, som Gud den allmektige. Og gjennom den foreningen har folkeslagene fått adgang til Gud, vår Far.
Og hele tiden er det de 144.000, Guds himmelske presteskap, det er snakk om.
EFE 02:19-22. Guds bolig
19 Og derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere sammen med de hellige som hører hjemme i Guds hus.
34
Efeserne med kommentarer
20 Dere er bygd på apostlenes og profetenes grunnmur der Jesus selv er hodesteinen.
21 Det er han som sammenføyer hele bygget, og det reiser seg til en helligdom av
hellige for HERREN.*
*JHVH
22 Slik blir også dere bygget opp i ett bosted sammen med Gud ved hans ånd.
KOMMENTAR 009:
Paulus sier til menigheten i Rom at på grunn av Jesu gjerning er de ikke lenger å
betrakte som utlendinger eller fremmede, men som medlemmer av Guds husstand.
Og da ser vi klart at det de 144.000 Paulus viser til, for hvis noen er en del av en husstand, er de enten ektefelle, barn, barnebarn eller en del av tjenerstaben så sant tjenerne bor i boligen. Og disse skal bo i boligen, det himmelske, som Guds adopterte
sønner.
Hadde bare Paven, eller Luther, forstått dette, ville ikke kristenheten vært underlagt den store forvirringen vi ser i dag!
‘Dere er bygd på apostlenes og profetenes fundament der Jesus selv er hodesteinen.’
Gjennom Jesus blir hele byggverket holdt sammen. Og det er ikke noe hvilket som
helt byggverk Paulus viser til, for både teltet i ødemarken og templet i Jerusalem var
forbilder på denne helligdommen som Gud skulle bygge i himlene med disse 144.000
som hellige byggsteiner. Det er dette hellige byggverket Paulus viser til når han sier
at Jesus er blitt hodesteinen, den øverste som alt hviler på. Og denne øverste steinen
var som regel kraftig utsmykket.
Det som Paulus her har vist til, er konkret Guds himmelske ordning, helligdommen.
Det siste verset er både konkret og symbolsk. Etter deres død skal Gud ta dem til
seg, og da utgjør de helt konkret et tempel for Guds ånd. Så lenge de er her på jorden,
blir de også en bolig for Ånden, Guds ånd, Den hellige ånd gjennom sin tro og væremåte. Det gjelder også for alle som skal få tiders liv her på jorden, om enn i mindre
grad.
EFE 03
Guds mysterium
EFE 03:01-07. Guds budskap
01 Derfor er jeg, Paulus, en Jesu Kristi fange for dere av folkeslagene.
02 For dere har hørt om den formidlingsoppgaven som jeg ved Guds nåde er blitt
gitt for dere.
03 Og gjennom en åpenbaring er jeg blitt kjent med det mysterium jeg før* kortfattet skrev til dere om.
*EFE 01:03-09
04 Derfor, når dere leser dette, vil dere forstå hvilket kjennskap jeg har til Kristi
mysterium.
05 Det ble ikke gjort kjent for tidligere slekter, men er nå blitt åpenbart gjennom
de hellige apostlene i profetenes ånd:
Efeserne med kommentarer
35
06 At de av folkeslagene er blitt medarvinger til det samme legemet, og at de har
fått del i løftene gjennom budskapet om Kristus.
07 Det skjer ved at jeg som tjener etter Guds nåde er blitt gitt den gaven at jeg kan
virke gjennom hans kraft.
KOMMENTAR 010:
‘Derfor er jeg, Paulus, for dere av folkeslagenes skyld, nå en Jesu Kristi fange.’
Hvorfor er Paulus en Jesu Kristi fange?
Paulus tar ikke lett på det oppdraget han fikk da han møtte Jesus på veien til Damaskus. Pauls ser derfor på den gjerningen Jesus kalte ham til, som et slags fangenskap — fanget av tidligere synder.
Den oppgaven han fikk, var en forvaltningoppgave — å forvalte Guds mysterium
overfor folkeslagene. Og nå har Paulus fortalt hva dette mysteriet egentlig går ut på
— at folkeslagene skal bli en del av utvelgelsen sammen med jødene.
Når de nå får lese det brevet Paulus skriver til dem, vil de lettere kunne forstå den
kunnskapen Paulus sitter inne med angående Kristi hemmelighet.
Og hva er mysteriet? Jo, den gåt ut på at gjennom budskapet om Kristus er folkeslagene nå blitt medarvinger til Guds himmelske presteskap!
Fordi de nå er medlemmer på det samme legemet, Kristi legeme, får de også del
i løftet om en himmelsk herlighet sammen med Kristus.
I vers 07 viser Paulus til Jesu død og oppstandelse, virkningene av Guds kraft.
EFE 03:08-12. Guds visdom
08 Selv om jeg er mindre enn den minste blant alle de hellige, ble den nåden gitt
meg at jeg skulle forkynne budskapet om Kristi ufattelige rikdom blant folkeslagene.
09 Jeg skulle opplyse alle om dette mysteriet som i tider hadde vært skjult av
Gud, han som har skapt alt gjennom Jesus Kristus.
10 Det var i den hensikt at nå skulle fyrsten med fullmakt fra det himmelske gjøre
Guds mangfoldige visdom kjent i menighetene.
11 Dette er den tiders plan som han skal fullføre gjennom Jesus Kristus, vår
Herre.
12 Og ved ham har vi tilgang til trygghet i vår tro på ham.
KOMMENTAR 011:
Hvem er Guds folk? Jo, det er de som skal utgjøre hans presteskap, de 144.000. Og
selv om Paulus føler seg som den minste blant disse, er han av Guds nåde utvalgt til
å gjøre den største gjerningen, ja, på det området en gjerning som er større enn den
Jesus gjorde! Og at budskapet om Kristus skulle forkynnes for folkeslagene, hadde
vært et mysterium som hadde ligget skjult hos Gud i lange tider!
Likevel, den tynne, røde bibelske tråden som viser dette, går helt tilbake til begynnelsen av Den første pakten.
Hva er ‘makter og myndigheter i det himmelske?’ Det viser utvetydig til Satan og
hans himmelske organisasjon. Han skal vite hva han går i møte!
36
Efeserne med kommentarer
‘Det skjedde som en del av Guds tiders plan som han skulle fullføre gjennom
Jesus Kristus, vår Herre.’
Og hva er denne tiders planen? Den er den samme som du kan lese om i 1MO
03:15 — at Satans sæd skal stå imot Guds sæd, at Kristus skal lide, men at han til
slutt skal utrydde Satan og alt han representerer.
Og gjennom troen på at Kristus evner dette, skal de nærme seg Gud med frimodighet og trygghet.
‘Derfor må dere ikke miste motet på grunn av mine lidelser for dere, for det er til
ære for dere.’
Hvilke lidelser må Paulus gjennomgå for menigheten i Rom? Nei, Paulus’ lidelser
var nok av mer generell karakter som ‘Jesu Kristi fange.’ Det er den æren han viser
til.
EFE 03:13-21. Gud skal æres i menigheten
13 Derfor ber jeg at dere ikke blir motløse på grunn av mine lidelser for dere, for
det er til min ære.
14 Av denne grunn bøyer jeg mine knær for Herren Jesu Kristi Far.
15 For fra ham har alle farsforhold i himlene og på jorden fått sitt navn.
16 Måtte han gi dere av sin herlighets rikdom og styrke dere med Den hellige
ånds kraft i menneskets indre.
17 La Kristus bo i deres hjerter gjennom deres tro på ham for at dere skal bli rotfestet og grunnfestet i deres kjærlighet til ham.
18 Og måtte dere ha evne til å forstå, sammen med alle de hellige, hans bredde,
lengde, dybde og høyde.
19 Og måtte dere kjenne Kristi kjærlighet til dere, den som overgår deres forstand
og fyller dere alle med den overflod som er fra Gud.
20 For han er i stand til å gjøre så overmåte mye mer ved den kraft som virker i
oss, enn alt det vi kan be om eller forestille oss.
21 Æren i menigheten tilhører ham gjennom Jesus Kristus i alle slekter i tid og
tider — han som skal være i tider. Amen.
KOMMENTAR 012:
Paulus begynner dette avsnittet med en hyllest til Gud som har utvalgt ham.
Vers 16 er ganske spesielt, for der sier Paulus rett ut at Den hellige ånd er den
kraft som utgår fra Gud, i dette tilfellet for å gi dem indre styrke. Det er altså ikke en
person de blir fylt opp av slik treenighetslæren påstår. Det er temmelig ufattelig at
voksne, tilsynelatende oppegående mennesker kan tro på slike fabler. Paulus kaller
dem myter; (2TI 04:04) tegnet på det store frafallet. (2TE 02:03)
Det å få Åndens indre styrke kommer av troen på Jesu gjerning.
Paulus ber også for at de fra menigheten i Efesos skal få fullmakt sammen med
de hellige.
Og vi ser igjen at de hellige skal få Guds fullmakt sammen med Kristus til å gjøre
den gjerningen de er utvalgt til.
Efeserne med kommentarer
37
Hvorfor er Jesu kjærlighet for dem så overveldende? Kan det være fordi han døde
som et slaktoffer for at alle mennesker som tror på ham skal få tiders liv?
Husk: Det er mange mennesker ned gjennom tidene som har gitt sitt liv for andre,
og det uten å ha noen trygg forvissing om at noen hadde kraft til å reise dem opp fra
de døde bare tre dager senere!
Hva var da så overveldende med Jesu kjærlighet? Det var ikke bare selve gjerningen, men resultatet av den! For Jesus var villig til å dele utvelgelsen som Guds himmelske sønn med alle disse fremmede menneskene. Det er det som er lengden og
bredden, vidden og høyden av Jesu kjærlighet.
De skal da få i overflod av Guds herlighet!
For alt dette skal Gud æres i menigheten gjennom den gjerning Jesus har gjort for
oss mennesker, en gjerning som skal vare gjennom alle slekter og i tid og tider!
EFE 04
Én Gud og én Far
EFE 04:01-06. Én Herre, én tro, én dåp
01 Og jeg, en fange for Herren, formaner dere til å vandre slik at dere er vedige
til det kallet som dere er kalt til.
02 Dere må alle være ydmyke til sinns, milde, tålmodige og overbærende med
hverandre i kjærlighet.
03 Strev etter å bevare åndens enhet i fellesskap og fred.
04 For det er ett legeme og én ånd, slik som dere også ble kalt til et første håp da
dere ble kalt.
05 Og det er én Herre, én tro, og bare én dåp.
06 Og det er én Gud og én Far for alle, han som er over alle, blant alle og for alle.
KOMMENTAR 013:
Paulus har fått ord på seg for å komme med mange formaninger. Det er der uttrykket
‘et Pauli ord,’ stammer fra. I vers 01 formaner Paulus dem til å vandre verdig i det
kall de har fått. Og han fortsetter sine formaninger også i vers 02: ‘Vær nedslått i sinnet, vær mild og overbærende og hold ut med hverandre i kjærlighet.’
I vers 03 sier han: ‘Legg vekt på å bevare åndens enhet gjennom fredens bånd.’
Hva er åndens enhet? Ånden er alt det som Gud representerer, det som utgår fra
ham. Og Guds ånd er kun av det gode.
Det var slik Adam ble skapt da Gud skapte ham i sitt bilde. Men da han spiste av
kunnskapens tre til godt og ondt, tok han også til seg av Satans ånd, det onde. Mennesket var ikke lenger i Guds bilde. Det var nå en blanding av godt og ondt, en blanding av det Gud representerte og det Satan representerte.
Selv om mennesket siden den tid har vært en blanding av godt og ondt, skal vi
forsøke å være så lik Gud i oppførsel som mulig. Og det er ingen lett kamp, for etter
at Adam åt av kunnskapens tre, er også Satans ånd nedlagt i oss. Og kampen mellom
godt og ondt vil vedvare helt fram til Gud utrydder Satan.
Da er mennesket igjen kun i Guds bilde. Satan har tapt, og den skaden Adam
38
Efeserne med kommentarer
gjorde, er blitt reparert. Det er dette som er forsoningen gjennom Kristus. Og dette
skal skje gjennom åndens enhet og i fredens bånd, forteller Paulus.
Vers 04: Det er ett legeme og en ånd, slik som dere ble kalt til ett håp da dere ble
kalt.’
Hvem er det ene legemet? Er det Kristus? Ja, Kristus er forbildet, men det ene
legemet er helt konkret menigheten, og helt motsatt av hva de fleste kristne er
oppdradd til å tro, er ikke legemet en hvilken som helst menighet, men de 144.000.
Det er også de som er bruden! Den er tøff for mange!
‘Det er én Herre, —’
Hvem er denne ene Herren? Jo, det er uten tvil Jesus Kristus. Men vi skal likevel
være klar over at i Den første pakten blir også Gud kalt Herre, Herren Jehovah,
adonai’ yehovih. Det er basert på et fast bibelsk uttrykk som blir brukt over tre hundre ganger i Den første pakten.
‘— én tro, —’
Her ser vi klart at det kun er én eneste tro, den som Bibelen forklarer oss. Men,
å påstå at det bare er en tro, kan virke som en direkte løgn i forhold til alt det virvaret
som eksisterer i dag! Det Paulus vil formidle, er at det er bare en tro som er rett!
‘— en dåp.’
Dette påstår Paulus, men det stemmer jo ikke med dagens virkelighet. I dag har
vi barnedåp, voksendåp, åndsdåp, luthersk dåp, dåp med nedykking, dåp med overrisling, osv.
Men bare en av disse dåpene er fra Gud. Hvilken?
Litt til: På Jesu tid døpte også døperen Johannes. Den ble kalt Johannes’ dåp. Var
den feil? Nei, men den var bare et forbilde på den dåpen som skulle komme — troens
dåp til Kristus med full neddykking! Uten full neddykking, underkastelse, går jo hele
symbolikken tapt!
Det er også bare én Gud, Gud den allmektige. Og han er Kristi Gud slik han også
er vår Gud.
Hvordan stemmer dette med treenighetslæren som sier at det er tre Gud’er?
EFE 04:07-16. Kristi legeme
07 Men til hver og en av oss er nåden blitt gitt etter det mål Jesu gave gis etter.
08 For det ble sagt: ‘Da han steg opp i det høye, førte han fanger ut av fangenskapet og gav mennesker som gave.’
SAL 68:19
09 At ‘han steg opp,’ hva annet kan det bety enn at han først må ha steget ned til
lavereliggende områder, det som er jorden?
10 Og han som steg ned, er den samme som steg opp over alle himler for at alt
skulle gå i oppfyllelse.
11 Så gav han noen som apostler, noen som profeter, noen som forkynnere og
noen som gjetere og lærere.
12 Det var for å utruste de hellige til den gjerning og tjeneste det er å bygge opp
Kristi legeme.
13 Og slik skal det være til vi er kommet frem til enhet i troen, til korrekt kunn-
Efeserne med kommentarer
39
skap om Guds sønn, til manns modenhet og til det mål av vekst og den overflod som
er i Kristus.
14 Deretter skal vi ikke lenger være som barn og bli kastet frem og tilbake og hit
og dit av enhver læres vind fra smarte og bedragerske mennesker og dermed bli ført
på avveier.
15 Men i sann tale og kjærlighet skal vi på alle måter vokse opp til ham som er
hodet, og det er Kristus.
16 Det er han som sammenføyer og holder hele legemet sammen slik at hvert ledd
blir tilføyd etter det mål av styrke som hver enkelt blir tildelt. Det skaper vekst slik
at legemet kan bygge seg opp i kjærlighet.
KOMMENTAR 014:
I Johannes 03:34 står: ‘For han som Gud har utsendt, taler Guds ord, for Gud gir ikke
ånden etter mål.’
Dette verset som så mange lar seg forvirre av, betyr ganske enkelt at ikke alle får
tildelt like mye av Guds ånd.
Det er bare å se deg omkring, så ser du at det er slik. Det er bare ett menneske
som har fått ånden i fullt mål, og det er Jesus Kristus.
Paulus sier i vers 07 at ‘at nåden blir utdelt etter det mål Jesu gave gir.’ Det er
også en bekreftelse på at Jesus har fått ånden etter Guds fulle mål, for du kan ikke
bli halvveis reddet. Jesu gave er alltid tiders liv.
NB! JOH 03:34 blir overstt forskjellig i de forskjellige oversettelsene.
 Gr. theos didomi pneuma metros = Gud gir (ikke) ånden (etter) mål.
Både Norsk King James og Norsk Ny verden har overstt dette verset korrekt, men
Det norske bibelselskap har gitt det motsatt betydning. Der står: ‘— for Gud gir ånden i fullt mål.’
Dette er oversatt i tråd med deres forståelse, ikke etter teksten.
‘Da han steg opp i det høye, førte han bort fanger og gav gaver til menneskene.’
Fangene som han førte bort, var de menneskenene på jorden som var underlagt
døden. Og menneskene fikk gaver fra Gud. Dette gjelder helt konkret de som blir
frikjøpt fra jorden; de som får del i den første, den åndelige, oppstandelsen. (ÅPB
14:03)
Det er hele tiden de som er satt segl på Paulus forklarer om.
I vers 09 understreker Paulus at det at ‘han steg opp,’ at han er blitt oppreist fra
de døde. Og det er en viktig presisjon fra Paulus’ side, for det ville vært nærliggende
å bare tenke på at Jesus steg opp til himlene, noe Paulus forklarer i vers 10.
Disse menneskene som ble en gave til Gud, fikk forskjellige oppgaver å utføre,
alt etter hva de var forutbestemt til:
EFE 02:10. ‘ For vi er Guds verk, skapt i Jesus Kristus for å gjøre de gode gjerninger Gud hadde forutbestemt oss til å gjennomføre.’
Paulus viser i dette veret til at de, menigheten, skal vokse opp sammen med Kristus som er hodet for menigheten. Legemet som Paulus viser til i vers 16, er selve menigheten.
40
Efeserne med kommentarer
EFE 04:17-21. Det gamle mennesket
17 Dette sier og vitner jeg om i Herren for at dere ikke lenger skal vandre likt resten av folkeslagene, for de vandrer med tomme sinn.
18 For deres fatteevne er formørket, og de er fremmedgjort fra et liv med Gud
gjennom deres uvitenhet og gjennom deres harde hjerter.
19 De er uten skamfølelse, og de har gitt seg over til utskeielser som fører til all
slags urenhet og grådighet.
20 Men slike kjenner ikke Kristus.
21 For selv om de har hørt om ham, har de ikke lært sannheten om Jesus.
KOMMENTAR 015:
Hva vil det si ‘å leve i deres tankers tomhet.’ Snakker Paulus om dumme mennesker
her. Nei, å leve i sine tankers tomhet, bytyr at de ikke har tanker for det som har med
Gud å gjøre, men det verdslige. Og slik var noen av dem tidligere, og slik er mange
av folkeslagene fremdeles.
‘For deres fatteevne er formørket. De lever adskilt fra Gud på grunn av deres uvitenhet og deres hjerters forherdelse. De er uten skamfølelse, og de har gitt seg over
til hemningsløse utskeielser. Med griskhet gjør de seg skyldige i all slags urenheter.
Dere kan ikke lære Kristus å kjenne på den måten!’
Rettnok hadde de tidligere hørt om ham, og nå har de også fått en undervisning
som forteller hva Jesus representerer. For å kunne følge Jesu væremåte, må de legge
sine tidligere gjerninger til side — det gamle mennesket!’
EFE 04:22-32. Det nye mennesket
22 Men dere har lagt til side deres tidligere levemåte — det gamle mennesket som
var fordervet med førførende begjær.
23 Dere har fornyet ånden i deres sinn.
24 Dere har ikledd dere det nye mennesket som er skapt etter Guds rettferdighet
til sannhet og hellighet.
25 Derfor skal dere legge bort løgnen og enhver av dere skal tale sant om deres
neste, for dere er hverandres lemmer.
SAK 08:16
26 I deres harme, synd ikke! Og la ikke solen gå ned over deres vrede. SAL 04:05
27 Og gi heller ikke Djevelen fotfeste!
28 Den som stjeler, skal ikke lenger stjele, men heller være opptatt med å streve
og arbeide for det som er godt. Da har dere noe å dele med dem som trenger det.
29 La ikke ett råttent ord komme ut av deres munn, men bare det som er nyttig til
andres oppbyggelse og til nåde for dem som hører på.
30 Gjør ikke skam på Guds hellige ånd, den som dere er blitt beseglet med frem
til forløsningens dag.
31 La all bitterhet, sinne, vrede, bråk og bespottelse være langt borte fra dere,
sammen med all ondskap.
32 Vær gode mot hverandre, vær ømhjertet og tilgi hverande, slik også Gud ved
Kristus har tilgitt dere.
Efeserne med kommentarer
41
KOMMENTAR 016:
‘Dere må fornye ånden i deres sinn.’
Hva er ånden i ditt sinn?
Som et menneske av kjøtt og blod er du en jordisk, en sjelelig, person. Og når jeg
sier ‘av kjøtt og blod’ betyr ikke det at du ikke har bein eller noen av de andre delene
en kropp består av. Dette er jo en selvfølge, men likevel klarer mange av de verste
religiøse fablerne å forvrenge slike uttrykk. Bl.a. hevder mange at Jesus ikke var av
kjøtt og blod etter sin oppstandelse, men av kjøtt og bein. (LUK 24:39) Mormonerne
har trukket denne tolkningen så langt at de påstår at alle som kommer til himmelen,
skal bestå av kjøtt og bein, men være uten blod. Slik er også Gud, hevder de, for Jesus var i Guds bilde.
Hva er de to viktigste besanddelene som vi mennesker må ha for å leve? Jo, vi må
ha oksygen, evnen til å puste. Dette er forbundet med ånden, for når vi puster, ånder
vi. Noen har dårlig ånde. Den kan du kjenne, men ikke se. I tilleg må du ha blod. Du
kan være uten pust i rundt fem minutter uten og dø, og du kan miste omkring to liter
blod før du dør.
‘Den som sover, synder ikke.’ Nei, når du sover, utøver du bare en teknisk pustefunksjon som det er knyttet verken ondt eller godt til. På hebraisk er det et eget ord
for denne form for ånd, neshama, men det er ikke den som er ånden. Ånden på hebraisk heter ruwa.’ Også den ånden er knyttet til din pustefunksjon, men i bevisst tilstand. Den blir da identisk med din personlighet, det som utgår fra deg på godt eller
ondt.
‘Ånden i ditt sinn’ er altså helt identisk med det som utgjør din personlighet! De
gode åndene er dine gode egenskaper, de som du har felles med Gud, og dine onde
ånder er dine onde egenskaper, de som du har felles med Satan. Stort verre er det
ikke! Men du verden som det fables! ‘Ånden i ditt sinn’ er altså et gammelmodig,
gresk uttrykk for det som vi på moderne norsk ville omtalt som ‘din væremåte, din
personlighet.’ Og når du tar imot Jesus, fornyer du din personlighet. Det er en stor
misforståelse å tro at du plutselig blir en helt annen. For mange er dette en lang prosess.
Mange forkynner det, og dermed gjør de kristne mennesker om til uverdige skuespillere i verdens største skuespill — de vil være fullkomne. I MAT 05:48 står: ‘Vær
fullkomne, for deres Far i himlene er fullkommen.’ Alle oversetter dette verset på
samme måte, men Det norske bibelselskap viser i en forklaring at det ikke skulle stått
fullkommen, men helhjertet.
 Gr. teleios = voksen, fullmoden, fullverdig. Helhjertet er likevel en god oversettelse selv om den ikke stemmer med den greske teksten.
Men likevel har jeg i flere kirker og menigheter hørt lange utgreiinger om hvordan
vi som mennesker kan leve et fullkomment liv for Kristus. Det er umulig, men hvis
du erstatter fullkomment med helhjertet, så blir bildet et annet. Fullmoden er helt korrekt.
I alle de neste versene i dette avsnittet viser Paulus til gode eksempler på hvordan
vi skal fornye vår personlighet når vi lever et liv sammen med Kristus:
42
Efeserne med kommentarer
T01. Ta på dere det nye mennesket som ble skapt til å være lik Gud i sann rettferdighet og renhet. (Her viser Paulus egentlig til deres liv etter deres åndelige oppstandelse.)
T02. Legg bort løgnen og tal sant om din neste.
T03. Bli ikke så forbannet at du foretar deg uoverveide, syndige handlinger!
T04. Gi ikke Djevelen fotfeste!
T05. En tyv skal ikke leger stjele, men arbeide. Da får du også nok midler til gode
gjerninger — å dele med andre.
T06. La ikke råtten tale komme ut av deres munn!
T07. Gjør ikke Guds hellige ånd til skamme!
Hvordan kan du gjøre Den hellige ånd til skamme? Jo, det gjør du når du først
presenterer deg selv som kristen, men likevel lever et liv som er forkastelig i Guds
øyne.
Dette verset blir av mange brukt som det aller viktigste beviset på at Den hellige
ånd er en persom, for den må jo være en person for å kunne bli gjort til skamme, heter det!
T08. Legg all bitterhet, raseri, sinne, skrik og kjekling, ondskap og bespottelse
fra dere!
T09. Vis godhet og medfølelse for hverandre! Og tilgi hverandre, slik også Gud
har tilgitt dere gjennom Jesu offerdød!
Hvis du klarer å leve etter disse retningslinjene, kan du med full trygghet si at du
har ‘fornyet ånden i ditt sinn.’ Med andre ord: Du har forandret livsstil!
EFE 05
Lev rett i Kristus
EFE 05:01-07. Ha Gud som forbilde
01 Vær Guds etterfølgere, som hans kjære barn.
02 Vandre i Kristi kjærlighet, han som i sin kjærlighet også overgav seg selv som
en offergave og et velduftende slaktoffer for Gud.
03 Og utukt og all slags urenhet eller grådighet må ikke engang nevnes blant dere,
for slikt passer seg ikke blant hellige.
04 Heller ikke må det finnes skamløshet, dumt prat eller grove vitser blant dere,
for det er ikke slikt som passer seg. Be heller en takkebønn!
05 For dette skal dere vite: Ikke noen som driver utukt eller er uren, og heller ingen som er grådig, for han er en avgudsdyrker, skal ha noen arv i Guds og Kristi rike.
06 La ingen forføre dere med tomme ord, for på grunn av det kommer Guds vrede
over ulydighetens sønner.
07 Og derfor: Vær ikke delaktige sammen med dem.
KOMMENTAR 017:
‘Ha derfor Gud som forbilde, som en far for sine kjære barn.’
Hvordan kan vi ha Gud som forbilde? Vi vet jo ikke engang hvordan han ser ut!
Nei, men vi vet at mennesket ble skapt i Guds bilde, og vi vet hvilke egenskaper
Efeserne med kommentarer
43
Gud representerer, iallfall hvis vi har lest i Bibelen. Hvis vi da forsøker på best mulig
måte å leve etter de normer Gud har gitt oss, lever vi med Gud som forbilde — i
Guds bilde.
Paulus viser igjen til Jesu kjærlighetsbud. De som er Kristi brødre skal elske
hverandre slik Jesus har ekslet dem — han var villig til å dø for dem!
I forrige avsnitt ramset Paulus opp mange av de egenskaper vi må være i besittelse
av hvis vi skal være i Guds bilde. I dette avsnittet konkluderer han med at vi skal leve
etter Guds bilde.
Men fra vers 03 i dette avsnittet, kommer han med advarsler om handlinger som
ikke vil føre til tiders liv i Guds og Kristi rike:
T01. Det må ikke engang finnes tegn til hor. Og hor i Guds øyne, er når du har
sex med en som har tidligere seksuell erfaring. Og hvis du tenker etter, blir rekkevidden av dette budet skremmende. Videre skal du ikke delta i noen form for urenhet
eller grådighet.
‘For det er ikke tillatt for Guds hellige folk!’
Ser du her hvor klart Paulus viser til Guds hellige folk, det himmelske presteskapet? De fleste kristne tror at alt er skrevet til dem, men det er langt fra tilfellet!
T02. Ingen umoral, tåpelig prat eller grove vitser. Her ser vi at for å bli en del av
den første oppstandelsen, tolererer Gud ikke engang tåpelig prat! Den er nesten like
tøff som den forrige!
T03. ‘Dette kan du sette din lit til: Ikke noen form for umoral, urenhet eller grådighet, som f.eks. avgudsdyrkelse, skal få noen arv i Guds og Kristi rike!’
I vers 06 viser Paulus til Guds vredesdom over de ugudelige — de skal utryddes!
Ha derfor ikke samvær med dem for at du ikke skal komme i skade for å bli utryddet
sammen med dem!
EFE 05:08-14. Lysets barn
08 Før var dere i mørket. Men nå er dere i Herrens lys. Lev da også som lysets
barn.
09 For åndens frukt består av godhet, rettferdighet og sannhet.
10 Vurdér hva som behager Herren!
11 Bli ikke en del av mørkets ufuktbare gjerninger, men heller avslør dem.
12 Men det er en skam bare å tale om det som skjer i det skjulte.
13 For alt blir avslørt og åpenbart av lyset, og alt som blir åpenbart, er ved lyset.
14 Derfor sier han: ‘Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde.’ La Kristus
lyse opp for deg!’
JES 26:19
KOMMENTAR 018:
Å være i mørke, betyr for Paulus at de ikke kjenner Gud og Jesus Kristus. Da får de
ikke tiders liv verken på jorden eller i himlene. (JOH 17:03) Men når de har lært å
kjenne Gud og Jesus, vandrer de i lyset.
Når de har tatt til seg av Guds ånd, hans personlighet, skal frukten være godhet,
rettferdighet og sannhet.
44
Efeserne med kommentarer
Og hele livet skal leves slik at det behager Herren, Jesus.
De skal ikke lenger leve slik de gjorde da de var i mørke, men nå skal de si klart
ifra til slike som ennå utfører denne verdens mørke gjerninger at slik skal det ikke
være. For mange lever livet på en så skammelig måte at bare å fortelle om det, er
skammelig. Men når du er med Kristus, blir alt dette klart for deg. Lyset, Kristus,
gjør det synlig.
‘Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde! For da skal Kristi lys skinne
på deg!’
Når Paulus bruker uttrykket ‘stå opp fra de døde,’ (JES 26:19) er det den fysiske
død han viser til, det å ligge i graven. Og vi vet fra budskapene at Jesus ikke betraktet
den død vi må lide for Adams synd, den første død, som endelig. Den er bare en
søvn! Det er først hvis vi må lide den andre død som et resultat av vår egen synd, at
Gud og Jesus betrakter oss som endelig døde.
Også Paulus omtaler et menneske som lever i en slik tilstand at han kan må lide
den andre død, for død.
EFE 05:15-21. Takk Gud for alt
15 Se da til at dere vandrer varsomt; ikke som uforstandige, men som de kloke.
16 Bli frikjøpt fra denne tiden, for dagene blir onde.
17 Vær derfor ikke tåpelige, men forstå Guds vilje.
18 Drikk dere ikke fulle på vin slik at det fører til utskeielser. La dere heller bli
fylt av ånden!
19 Tal til hverandre med salmer, lovsanger og åndelige oder. Og nynn melodier
for HERREN* i deres hjerter.
*JHVH
20 Takk alltid Gud, vår Far, for alt, i Herren Jesu Kristi navn.
21 Innordne dere under hverandre i gudsfrykt.
KOMMENTAR 019:
I Bibelen blir uttrykket dåre og vis snudd opp ned i forhold til verdslige verdier. Den
som vil være vis etter denne verdens verdier, blir kalt en dåre, og den som denne verden anser for å være en dåre, blir kalt vis når han vandrer etter Guds ånd.
Gjør det beste ut av alt, for vi lever i en ond verden!
Det å være vis betyr altså å vite Jehovahs vilje — og følge den!
Drikk deg ikke fra sans og samling, for det kan føre til utskeielser! Ja, det må vel
sies å være et ekte Pauli ord!
‘Syng og spill!’ Ja, det er vel ikke noe annet vers i Bibelen som kristne menigheter følger nøyere enn dette. I noen menigheter består jo Gudstjenesten nesten bare
av sang og spill! Når du så tenker på hvor mye som står skrevet i Bibelen, og hvor
få som setter seg skikkelig inn i det, blir all sangen og spillet temmelig overdimensjonert, ja, nesten tomt, i forhold til Bibelens totale budskap. De som nok har den
beste balansen her, enten du liker å høre det eller ei, er Jehovas vitner.
‘Takk Gud, vår Far, for alt — i Jesu Kristi navn! Innordne dere under hverandre
til ære for Kristus.’
Efeserne med kommentarer
45
Ja, hadde alle medlemmer i menighetene fulgt dette budet like ivrig som de følger
budet om sang og spill, hadde ikke de forskjellige menighetene stått mot hverandre
som fiender!
Den norske kirke, f.eks. forteller allslags løgner om Jehovas vitner, og Jehovas
vitner fordømmer alle i nord og ned! Og den ene er ikke et hakk bedre enn den andre!
Paulus sier at når kristne mennesker oppfører seg slik mot hverandre, lever de
fremdeles etter sin verdslige natur, i kjøttet! (1KO 03:03-04)
EFE 05:22-33. Kristus og menigheten, mannen og kvinnen
22 Kvinner, innordne dere under deres egne menn i Herren!
23 For mannen er kvinnens overhode, slik også Kristus er menighetens hode og
legemets Redningsmann.
24 Og slik menigheten innordner seg under Kristus, slik skal også kvinnen innordne seg under sin egen mann i alt.
25 Og mannen skal elske sin kvinne slik også Kristus har elsket menigheten som
han overgav seg selv for.
26 For den skal være helliget, renset og vasket med ordet som vann.
27 Still dere selv frem for ham som en praktfull menighet uten at dere har flekker,
rynker eller noe lignende, men som hellige og lytefrie.
28 På samme måte skylder mannen å elske sin kvinne som sitt eget legeme, for
den som elsker sin kvinne, elsker også seg selv.
29 For ingen har noengang hatet sitt eget kjøtt, for han nører det og fostrer det slik
også Herren gjør med menigheten.
30 For vi er lemmer på hans legeme [av kjøtt og bein].
31 ‘Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og
de to skal være ett kjøtt’
1MO 02:24
32 Dette er et stor mysterium, men jeg taler om Kristus og menigheten.
33 Men hver og en skal elske dine kvinner som seg selv, og kvinnen skal respektere sin mann.
KOMMENTAR 020:
Også til menigheten i Efesos kommer Paulus med noen formanende ord i forhold til
ekteskapet. Og det første Paulus sier til kvinnen, er dette: ‘Innordne dere under deres
menn.’ Ja, slik dette blir oversatt til norsk, kan teksten bli gjenstand for både latter
og fleip, men det Paulus viser til er mannens stilling som kvinnens overhode, slik
også Kristus er overhode for menigheten.
‘Slik menigheten på alle måter er underordnet Kristus, slik skal også kvinnen
være underordnet mannen.’
Ja, vi er nok kommet langt bort fra denne normen i dagens norske samfunn. Ikke
engang Kristelig folkeparti våger å følge opp den!
Tenk bare på hva kvinnefronten ville si, og Kristin Halvorsen! Da ville hun ha
skjelt deg ut for å være en kristen fundamentalist! Trøsten må jo være at hun slett
ikke har forstått Bibelens budskap. Hun har vel knapt lest den!
46
Efeserne med kommentarer
‘Hold menigheten ren — uten noen som helst form for skavanker. Vær hellig og
lytefri!’
Mange hevder at Paulus er kvinneundertrykkende, men sannheten er motsatt!
Hadde alle menn fulgt den normen Paulus anbefaler, hadde det ikke vært mye vold
mot kvinner, for:
‘Han som elsker sin kvinne, elsker seg selv.’
Ja, kanskje det, men det er nå ikke bare opp til mannen!
Visste du at Luther i et av sine skriv anbefaler at en kvinne som ikke får barn med
sin ektefelle, skal forsøke å bli gravid med en annen? Og hvis ektemaken motsetter
seg det, bør hun forlate ham til fordel for sin nye elsker!
Tenk om det var kvinnens feil at hun ikke ble gravid!
Av og til kan en lure på om Luther har lest Bibelen.
EFE 06
Guds rustning
EFE 06:01-04. Oppdra deres barn i HERRENs* tukt
*JHVH
01 Barn, vær lydige mot deres foreldre i Herren, for det er riktig.
02 ‘Sett pris på din far og din mor —’ Og dette er det første budet med et løfte:
03 ‘— for da skal det gå dere vel, og dere skal leve lenge på jorden.’ 5MO 05:16
04 Fedre, frist ikke deres barn til vrede. Frist dem ikke til vrede, men oppdra dem
i HERRENs* formaninger og tukt.
*JHVH
KOMMENTAR 021:
I forrige avsnitt tok Paulus for seg forholdet mellom Kristus og menigheten, og mannen og kvinnen. I dette avsnittet tar han for seg forholdet mellom barn og foreldre:
‘Barn, vær lydige mot deres foreldre.’ Og i neste vers viser Paulus at han ikke er
helt ferdig med loven, for her siterer han et av de ti bud:
‘Du skal ære din far og din mor.’
Og han viser at dette budet inneholder et løfte:
‘— for da skal det gå dere vel, og dere skal leve lenge på jorden.’
Dette bibelverset ble ofte sitert av min mor, og som ung lurte jeg svært på dette,
for jeg så jo at folk døde, noen unge og andre gamle. Det var ikke slik at alle som var
lydige mot sine foreldre, uten unntak ble gamle!
Men det var før jeg forstod at dette gjaldt et løfte om tiders liv på jorden.
Videre: Hvorfor viser Paulus til loven? Han har jo gjennom alle sine brev strevd
for et vi skal forstå at vi er frikjøpt fra loven gjennom Jesu offerdød. Er ikke dette
budet opphevet?
Nei, ingenting av loven er opphevet, for enhver jøde som ikke har akseptert Kristus, er fremdeles underlagt loven. Det er kun gjennom Kristus en jøde kan frigjøre
seg fra den. Likevel er dette budet fra loven også innbefattet i Jesu kjærlighetsbud:
‘Du skal elske din neste som deg selv.’
Grunnen til at Paulus trekker fram denne loven, er at den inneholder et løfte —
løftet om tiders liv.
Efeserne med kommentarer
47
Er det da slik at bare vi som barn er lydige mot våre foreldre, så får vi leve lenge,
i tider, på jorden? Nei, men et barn som er lydig mot sine foreldre, har en av de
kvalitetene Gud setter størst pris på — ydmykhet. Og i MAT 05:05 sier Jesus: ‘Velsignet er de ydmyke for de skal arve jorden.’
Paulus avslutter med en advarsel til fedrene: Vær ikke så hard mot barna at de blir
forherdet. Gi dem en mild tukt og oppdragelse.
EFE 06:05-09. Slaver og herrer
05 Slaver, adlyd deres herrer i kjøttet med oppriktig skjelvende frykt i deres hjerter, som om det var for Kristus.
06 Dere skal ikke være øyentjenere for å gjøre mennesker til lags, men dere skal
være som Kristi slaver som gjør Guds vilje med deres sjeler.
07 Vis godvilje når dere slaver, som om det var for HERREN* og ikke for mennesker.
*JHVH
08 Dere skal vite at av det gode dere gjør, skal dere få igjen for — som slave eller
fri.
09 Og dere herrer skal gjøre det samme mot dem! Unngå trusler, for dere skal
vite at også dere har en Herre, han som er i himlene, og av ham vil ingen bli forskjellsbehandlet!
KOMMENTAR 022:
Så tar Paulus for seg forholdet mellom Herrer og slaver, et forhold som er like aktuelt
i dag som det var på Paulus’ tid — om enn under andre forhold og forutsetninger.
Paulus formaner en slave til å adlyde en Herre med full respekt og oppriktighet
— slik han ville adlyde Kristus.
Og en slaves respekt for sin herre skal være ekte, ikke bare tilsynelatende. En
slave skal tjene sin herre som om han var direkte underlagt Jehovah for å gjøre hans
vilje. For Gud skal belønne hver enkelt etter deres gode eller onde gjerninger, enten
han er fri eller slave.
Mange kristne har vanskelig for å godta dette som rettferdig, men det er helt klart
at Paulus ikke ser for seg noen ‘onkel Tom’ - situasjon. Han forutsetter at en herre
skal vise den samme respekt mot en slave som han forventer en slave skal vise mot
sin herre.
Og da blir menneskeverdet temmelig jevnstilt selv om deres sosiale posisjoner er
som natt og dag!
EFE 06:10-20. Med Gud som rustning
10 Til slutt: Vær sterke i Herren ved hans kraft og styrke.
11 Ta på dere rustningen fra Gud for at dere skal kunne stå imot Djevelens virkemidler.
12 For vår brytekamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot fyrster, myndigheter og
verdensherskere av denne tidens mørke, og mot den åndelige ondskap fra det himmelske.
48
Efeserne med kommentarer
13 Ta derfor imot rustningen fra Gud for at dere på den den onde dagen skal
kunne stå imot slik at når alt er fullført, blir dere stående.
14 Bli stående og bind opp om deres hofter med sannheten, og ha på dere rettferdigheten som brynje.
15 Og deres føtter skal være skodd til forberedelse for fredens budskap.
16 Men fremfor alt, bær troen som skjold, for at dere med den skal kunne slukke
enhver brennende pil fra den onde.
17 Ta på dere deres redning som hjelm og ånden som sverd, for de er ord fra Gud.
18 Be til alle tider og la all bønn og påkallelse være av ånden. Vær våkne slik at
dere selv alltid kan holde ut i påkallelse for de hellige.
19 Måtte ordene bli gitt meg når jeg åpner min munn slik at jeg frimodig kan
gjøre kjent budskapets mysterium.
20 Det er det jeg er en tjener for, i lenker, ved at jeg frimodig må tale om det.
KOMMENTAR 023:
Til slutt kommer Paulus som vanlig med en rekke formaninger:
T01. ‘Vær sterk i Herren gjennom hans overmenneskelige kraft.’
Vi ser her at Paulus viser til den kraften Jesus hadde direkte fra Gud, en kraft som
alle som skal sitte på himmelske troner, får en del av.
T02. ‘Ta på dere Gud som rustning for at dere skal motstå Djevelens listige planer.’
Paulus sammenligner de kristne med det å være soldater for Kristus. En soldat
bruker som kjent kraftig utstyr til beskyttelse. De kristnes beskyttelse for å stå imot
Satans listige planer, er Gud.
T03. ‘For vår brytekamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot fyrster, myndigheter og verdensherskere av denne tidens mørke, og mot den åndelige ondskap fra det himmelske.’
Mange viser til dette verset når de kjemper sine åndelige kamper mot det som er
ondt — mot det som sliter i kjøttet.
T04. Paulus nevner enda en gang Guds fulle rustning som det beste forsvar mot
Satan på den dagen han viser seg.
Og den dagen er forskjellig for alle. Noen må kjempe hver dag. Andre har Satan
litt lengre på avstand. Mange gir bare blaffen, men det er ikke de Paulus tenker på
her.
T05. Paulus holder seg til militære sammenligninger. Beltet skulle være til beskyttelse for underlivet, så vi skal ikke se bort fra at Paulus i dette verset konkret
tenkte på den seksuelle umoralen. Og i den kampen skal Guds rettferdighet være rustningen.
T06. En romersk militæruniform bestod også av kraftige leggbeskyttere. I dette
tilfellet skal budskapet være til beskyttelse for deres føtter — samme hvor budskapet
måtte føre dem.
T07. Men fremfor alt: Bruk troen som skjold! For med den kan dere sløkke ilden
fra Satans flammende piler.
Efeserne med kommentarer
49
Her bruker Paulus et bilde fra slagmarken. Og det er sterke bilder han bruker.
T08. La redningen være deres hjelm og ånden som sverd. Ånden kommer fra
Gud, og sverdet er Guds ord.
T09. La all bønn skje i ånden — altså være i tråd med Guds ånd. Be for de hellige!
Og igjen ser vi den omsorgen Paulus har for de hellige, Jesu og sine egne fremtidige himmelske brødre!
Til slutt tenker Paulus også på seg selv og sin egen sjelelige fremtid. Og det er
ikke på noen måte merkelig, for brevet til efeserne er det første han skriver etter at
han er blitt ført til Rom som keiserens fange i år 61 e.Kr.
‘Be om at hver gang jeg åpner min munn, må ordene komme til meg!’
EFE 06:21-24. Til avskjed
21 For at dere også skal vite hva min gjerning går ut på, skal Tykikus, en kjær
bror i troen og en Herrens tjener, gjøre alt det kjent for dere.
22 Det er ham som jeg sender til dere for at dere selv skal ha kjennskap omkring
dette, og for at han skal trøste deres hjerter.
23 Fred til brødrene, og kjærlighet i troen på Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
24 Nåde til alle, og kjærlighet ved Herren Jesus Kristus i uforgjengelighet. Amen.
KOMMENTAR 024:
Tykikus var en av Paulus mest trofaste medarbeidere. Første gang vi hører om ham,
er når Paulus på sin tredje misjonsreise sender ham og andre brødre i forveien til
Troas. (GJE 20:04)
Og nå sender Paulus Tykikus til brødrene i Efesos. Etter all sannsynlighet er det
Tykikus som overleverer dette brevet til menigheten der. Og når Tykikus kommer,
skal han fortelle alt som har med Paulus og hans fengselsopphold å gjøre.
Paulus ønsker fred til alle brødrene, og troens kjærlighet fra vår Herre Jesu
Kristi Gud og Far. Og legg igjen merke til formuleringen ‘vår Herre Jesu Kristi
Gud og Far.’
Kan du forstå at noen kan bruke denne formuleringen som bevis på at Gud den
allmektige er Jesus Kristus?
Nei, gjør noen det, da er det jammen ikke rart at Bibelen går i surr på andre steder
også!
‘Nåde til dere alle som elsker vår Herre Jesus Kristus med tiders kjærlighet!’
50
12 Efeserne med grunntekst og translitterære (ord for
ord) oversettelser
Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av grunntekstene, Strong’s
Hebrew / Greek. Den er overstt direkte fra gammelgresk, koiné, ord for ord,
altså translitterært, før den deretter blir oversatt til et moderne engelsk og
norsk.
Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning
på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er
stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med
Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av få som ikke vil godta slike
forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus,
Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der.
Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert
i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det
skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være
bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve
grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene,
selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme nærmere
den originale kilden.
Strong’s Hebrew / Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst.
Arne Jordl y
EFE 01
Frijøpt til Gud av Kristus
EFE 01:01-02. Hilsen fra Paulus
EFE 01:01
SHG: paulos apostolos iesous christos thelema theos hagios ho en ephesos
Trans.: paulus apostel jesus kristus vilje
gud hellig som i efesus
pistos christos iesous
tro
kristus jesus
PAKTEN: Fra Paulus, en Jesu Kristi apostel etter Guds vilje, til de hellige som er
i Efesus og som tror på Kristus Jesus.
Efeserne med den greske teksten
51
EFE 01:02
SHG: charis eirene theos pater kurios iesous christos
Trans.: nåde fred gud far herre jesus kristus
PAKTEN: Nåde og fred til dere alle ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
EFE 01:03-09. Guds mysterium
EFE 01:03
SHG: eulogetos theos pater kurios iesous christos ho eulogeo pas pneumakikos
Trans.: love
gud far herre jesus kristus som velsigne all åndelig
eulogia
epouranios christos
vilsignelse det høye kristus
PAKTEN: Lovet være Herren Jesu Kristi Gud og Far, han som har velsignet oss med
all åndelig velsignelse til det himmelske ved Kristus.
EFE 01:04
SHG: kathos eklegeomai pro katabole
kosmos hagios amomos amomos
Trans.: følgelig utvelge
før grunnleggelse verden hellig lytefri lytefri
katenopion agape
fremfor
kjærlighet
PAKTEN: Følgelig utvalgte han oss før verdens grunnleggelse, for at vi skulle være
hellige og lytefrie fremfor ham i kjærlighet.
EFE 01:05
SHG: proorizo
huiothesia huiothesia iesous christos heautou kata eudokia
Trans.: forutbestemme sønnekår sønnekår jesus kristus selv
etter god
thelema
vilje
PAKTEN: Han hadde forutbestemt at vi skulle ha sønnekåret sammen med Jesus
Kristus hos seg selv og etter sin egen gode vilje.
EFE 01:06
SHG: epainos doxa
charis en -ho charitoo charitoo agapao
Trans.: lovpris herlighet nåde ved som motta motta kjærlighet
52
Efeserne med den greske teksten
PAKTEN: Vi skal være til lovprisning for hans herlighet gjennom den nåde som han
mottar oss med i kjærlighet.
EFE 01:07
SHG: hos echo apolutrosis dia haima aphesis paraptoma kata ploutos charis
Trans.: som ha gjengjøpe ved blod tilgivelse ugjerning etter overflod nåde
PAKTEN: Det er han som har gjenkjøpt oss med hans blod og gitt oss tilgivelse for
våre ugjerninger gjennom sin rike nåde.
EFE 01:08
SHG: hou perisseuo eis pas sophia phronesis
Trans.: den rikelig i all visdom innsikt
PAKTEN: Den lot han rikelig komme over oss med all sin visdom og innsikt.
EFE 01:09
SHG: gnorizo
gnorizo musterion thelema kata eudokia hos protithemi
Trans.: gjøre kjent gjøre kjent mysterium vilje
ved ønske som bestemme
houtou
selv
PAKTEN: Dette var for å gjøre sin viljes mysterium kjent etter sitt ønske og sin
egen beslutning.
EFE 01:10. Himler og jord — en enhet under Kristus
EFE 01:10
SHG: oikonomia
pleroma kairos anakephalaiomai anakephalaiomai pas
Trans.: administrasjon oppfylle tid
sammenfatte
sammenfatte
alt
christos te ho ouranos ho epi ge
kristus det som det høye det på jord
PAKTEN: Men det skal være en administrasjon, for når tiden går i oppfyllelse, skal
han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på
jorden.
EFE 01:11-14. De beseglede
Efeserne med den greske teksten
53
EFE 01:11
SHG: hos kai echo kleroo kleroo proorizo
kata prothesis energeo pas kata
Trans.: ved også ha arve arve forutbestemme etter plan
utarbeide all etter
boule hautou thelema
vilje egen hensikt
PAKTEN: Gjennom ham har vi også fått en arv, den som vi ble forutbestemt til etter
hans plan — den som han har utarbeidet helt etter sin egen vilje og hensikt.
EFE 01:12
SHG: epainos doxa
ho proelpizo proelpizo christos
Trans.: love
herlighet som før håpe før håpe christos
PAKTEN: Dette gjorde han for at vi skulle prise hans herlighet, vi som fra først av
hadde satt vårt håp til Kristus.
EFE 01:13
SHG: hos kai akouo rhema aletheia euaggelion humon soteria hos kai
Trans.: som også høre ord sannhet
budskap deres redning som også
pisteuo sphragizo hagios pneuma epaggelia
tro
besegle hellig ånd
løfte
PAKTEN: Også dere, etter at dere hadde hørt sannhetens ord, det som er budskapet
til deres redning, dere som også trodde på ham, ble beseglet med Den hellige ånd,
løftets ånd.
EFE 01:14
SHG: hos arrahbon kleronomia eis apolutrosis peripoiesis peripoiesis epainos
Trans.: som pant
arv
til gjenløsning eiendom eiendom pris
doxa
herlighet
PAKTEN: Den er pantet på vår arv frem til gjenløsningen av hans kjøpte eiendom
til pris for hans herlighet.
EFE 01:15-23. Guds kraft og herlighet
54
Efeserne med den greske teksten
EFE 01:15
SHG: dia -touto kago akouo humas pistis kurios iesous agape
pas hagios
Trans.: p.g.a. dette også høre deres tro herre jesus kjærlighet all hellig
PAKTEN: På grunn av dette har også jeg hørt om deres tro på herren Jesus og deres
kjærlighet til de hellige.
EFE 01:16
SHG: pauo eucharisteo poieo mneia proseuche
Trans.: slutte takke
gjøre nevne bønn
PAKTEN: Og jeg slutter ikke å nevne dere i mine bønner.
EFE 01:17
SHG: theos kurios iesous christos pater doxa
didomi pneuma sophia
Trans.: gud herre jesus kristus far herlighet gi
ånd
visdom
apokaluptis epignosis
åpenbaring kunnskap
PAKTEN: Jeg ber til Herren Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, om at han må gi dere
visdommens, åpenbaringens og kunnskapens ånd.
EFE 01:18
SHG: opthalmos humon dianoia photizo eido tis
elpis klesis tis ploutos
Trans.: øyne
deres forstand opplyse forstå hvilket håp kall hvor rik
doxa
kleronoma hagios
herlighet arv
hellige
PAKTEN: Jeg ber om at deres øyne og forstand må bli opplyst så dere kan fatte
hvilket håp og kall dere har fått, og hvor rik på herlighet deres arv er blant de hellige.
EFE 01:19
SHG: tis huberballo megethos dunamis eis -humas ho pisteuo kata
Trans.: den overveldende storhet
kraft
for dere som tro
etter
energia ischus kratos
virkning mektig styrke
PAKTEN: Den er overveldende i storhet og kraft for dere som tror — den som
virker gjennom hans mektige styrke.
Efeserne med den greske teksten
55
EFE 01:20
SHG: hos energeo christos egeiro
nekros kathizo en hauto dixios epouranios
Trans.: som virke kristus oppreise død
sette ved sin
høyre himmelsk
PAKTEN: Det var den han lot virke i Kristus da han reiste ham opp fra de døde og
satte ham ved sin høyre hånd i det himmelske.
EFE 01:21
SHG: huperano huperano pas arche exousia dunamis kuriotes
pas onoma
Trans.: sette over sette over all fyrste fullmak kraft
herredømme all navn
onomazo monon ho aion kai mello
nevne
bare den tid også komme
PAKTEN: Han satte ham over alle fyrster med fullmakt, kraft og herredømme over
alle navn som kan nevnes både i denne tiden og i den kommende.
EFE 01:22
SHG: hupotasso pas hupo pous didomi kephale huper
Trans.: underlegge all under for gi
hode over
PAKTEN: Han har lagt alt under hans føtter og gjort ham til overhode over alle.
EFE 01:23
SHG: ekklesia hostis soma
pleroma pleroo
pas pas
Trans.: kirke
som legeme fylde
overflod all all
PAKTEN: Og i menigheten er hans legeme den overflod som fyller alt i alle.
EFE 02
Menighetens klippe
EFE 02:01-10. Av nåde blir dere reddet
EFE 02:01
SHG: nekros paraptoma hamartia
Trans.: død
ugjerning synd
PAKTEN: Også dere var døde i deres ugjerninger og synd.
EFE 02:02
SHG: en -ho pote
peripateo kata aion touton kosmos kata archon exousia aer
Trans.: da dere tidligere vandre etter tid denne verden etter fyrste fullmakt luft
56
Efeserne med den greske teksten
pneuma nun energeo huios apeitheia
ånd
nå virke sønner ulydighet
PAKTEN: For tidligere levde dere etter denne verdens tidsånd, etter den ånd som
er av luftens fyrste, den som nå virker i ulydighetens sønner.
EFE 02:03
SHG: en hos kai pas anastrepho pote
epithumia sarx poieo thelema sarx
Trans.: ved slik også all leve
tidligere begjær
kjøtt gjøre vilje
kjøtt
dianoia phusis teknon orge kai loipoy
tanke natur barn vrede også rest
PAKTEN: Slik levde også dere tidligere etter kjøttets begjær. Dere fulgte kjøttets
vilje og tanke. Av natur var dere vredens barn, slik også resten av oss var.
EFE 02:04
SHG: theos plousios eleos
polus agape
hos agapao
Trans.: gud rik
barmhjertighet stor
kjærlighet som elske
PAKTEN: Men Gud er rik på barmhjertighet, og han elsker oss med stor kjærlighet.
EFE 02:05
SHG: kai nekros paraptoma suzopoieo
suzopoieo christis charis sozo
Trans.: også død
ugjerning levendegjøre levendegjøre Kristus nåde redde
PAKTEN: Også dere som var døde i deres ugjerninger, blir gjort levende i Kristus,
for ved hans nåde blir dere reddet.
EFE 02:06
SHG: sunegeiro sunegeiro sunegeiro sugkathizo sugkathizo epouranios christos
Trans.: oppreise oppreise oppreise sette
sette
himmelsk kristos
iesous
jesus
PAKTEN: Og han skal reise oss opp og sette oss i det himmelske sammen med Kristus Jesus.
EFE 02:07
SHG: aion eperchomai endeiknumi huperballo
ploutos charis crestotes epi en
Trans.: tid etterkomme vise
overveldende rik
nåde godhet mot ved
Efeserne med den greske teksten
57
christos iesous
kristus jesus
PAKTEN: Og i den tiden som kommer etter denne, skal han vise sin overveldende
rike nåde og godhet mot oss gjennom Kristus Jesus.
EFE 02:08
SHG: charis sozo dia
pistis
Trans.: nåde redde gjennom tro
humon doron theos
deres gave gud
PAKTEN: For av nåde blir dere reddet gjennom troen. Det er deres gave fra Gud.
EFE 02:09
SHG: ergon
hina -me
tis
kauchaomai
Trans.: gjerning for at ingen noen skryte
PAKTEN: Og det er fordi at gjennom gjerninger skal ikke noen kunne skryte av seg
selv.
EFE 02:10
SHG: poiema ktizo christos iesous agathos ergon hos theos proetoimazo
Trans.: verk skape Kristus Jesus god
gjerning som Gud førklargjøre
proetoimazo peripateo
førklargjøre vandre
PAKTEN: For vi er hans verk, skapt i Jesus Kristus for å gjøre de gode gjerninger
som Gud har klargjort på forhånd at vi skal vandre i.
EFE 02:11-13. Uten håp og uten Gud
EFE 02:11
SHG: dio mneomoneuo pote
ethnos sarx ho lego akrobustia ho lego
Trans.: derfor påminne
tidligere etnisk kjøtt som kalle uonskåret som si
peritome sarx cheiropoietos cheiropoietos
omskjære sarx håndgjøre
håndgjøre
PAKTEN: Derfor, husk at dere tidligere var av folkeslagene i kjøttet. Dere ble kalt
de uomskårne av dem som var under omskjærelsen; den i kjøttet — den som blir
gjort med hender.
58
Efeserne med den greske teksten
EFE 02:12
SHG: en kairos choris christos apallotrioo
politeis israel xenos
diatheke
Trans.: på tid
uten kristus fremmedgjøre fellesskap israel fremmed pakt
epaggelia echo me elpis atheos
løfte
ha ingen håp uten gud
atheos
uten gud.
PAKTEN: På den tiden var dere uten Kristus. Dere var fremmedgjort fra Israels
fellesskap, og fremmede for paktene og løftene. Dere hadde ikke noe håp, for dere
var uten Gud.
EFE 02:13
SHG: nuni christos iesous hos pote
makran
makran
ginomai eggus
Trans.: fra nå kristus jesus som tidligere langt borte langt borte bli
nær
haima christos
blod kristus
PAKTEN: Men fra nå av er dere i Jesus Kristus, og dere som tidligere var langt
borte fra ham, er kommet nær ham gjennom Kristi blod.
EFE 02:14-18. Fred med Kristus
EFE 02:14
SHG: eirene hos poieo amphoteros heis luo mesotoichon phragmos
Trans.: fred som gjøre begge
ett løse skillevegg stenge
PAKTEN: Han er vår fred og den som har gjort at de to er blitt til ett ved å bryte ned
den skilleveggen som stengte.
EFE 02:15
SHG: katargeo sarx echthra nomos entole dogma ktizo heautou duo heis
Trans.: avvikle kjøtt fiendskap lov bud forskrift skape selv
to ett
kainos anthropos poieo eirene
ny
menneske gjøre fred
PAKTEN: Han avviklet kjøttets fiendskap sammen med lovens bud og forskrifter
og gjorde ved seg selv de to til ett som nye, fredsskapende mennesker.
EFE 02:16
SHG: apokatallasso amphoteros theos heis soma stauros apokteino echthra
Trans.: forsone
begge
gud ett legeme staur dø
fiendskap
Efeserne med den greske teksten
59
en -autos
ved selv
PAKTEN: Han forsonte begge med Gud til ett legeme da han på stauren avviklet
fiendskapet ved seg selv.
EFE 02:17
SHG: erchomai euaggelizo
eirene makran
eggus
Trans.: komme forkynne budskap fred langt borte nær
PAKTEN: Han kom for å forkynne et budskap om fred for dem som var langt borte
og for dem som var nær.
EFE 02:18
SHG: dia
amphoteros echo prosagoge heis pneuma pater
Trans.: dermed begge
ha tilgang en ånd
far
PAKTEN: Og dermed har begge tilgang til én og samme ånd ved vår Far.
EFE 02:19-22. Guds bolig
EFE 02:19
SHG: oun
ara ouketi ouketi xenos
paroikos sumpolites hagios
Trans.: derfor da lenger lenger fremmet utlending medborger hellig
oikeios
theos
hustilhørlighet gud
PAKTEN: Og derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere
sammen med de hellige som hører hjemme i Guds hus.
EFE 02:20
SHG: epoikodomeo tremilos apostolos prophetes iesous christos hautou on
Trans.: bygge på
grunnmur apostel profet
jesus kristus selv være
akrogoniaios
akrogoniaios
hodehjørnestein hodehjørenestein
PAKTEN: Dere er bygd på apostlenes og profetenes grunnmur der Jesus selv er
hodesteinen.
60
Efeserne med den greske teksten
EFE 02:21
SHG: hos pas oikodome sunarmologeo sunarmologeo sunarmologeo auxano
Trans.: som all bygning sammenføye sammenføye sammenføye øke
hagios naos
kurios
hellig helligdom herre
PAKTEN: Det er han som sammenføyer hele bygget, og det reiser seg til en helligdom av hellige for Jehovah.
EFE 02:22
SHG: hos kai sunoikodomeo sunoikodomeo katoiketerion theos en pneuma
Trans.: slik også bygge opp
bygge opp
bosted
gud ved ånd
PAKTEN: Slik blir også dere bygget opp til et bosted sammen med Gud i hans ånd.
EFE 03
Guds mysterium
EFE 03:01-07. Guds budskap
EFE 03:01
SHG: toutou charin paulus desmios iesous christos etnisk
Trans.: denne grunn paulus fange jesus kristus folkeslag
PAKTEN: Derfor er jeg, Paulus, en Jesu Kristi fange for dere av folkeslagene.
EFE 03:02
SHG: eige akouo oikodomeo charis theos ho didomi eis -humas
Trans.: slik høre forvaltning nåde gud som gi
for dere
PAKTEN: For dere har hørt om den formidlingsoppgaven som jeg ved Guds nåde
er blitt gitt for dere.
EFE 03:03
SHG: apokalupsis gnorizo gnorizo musterion prographo oligos
Trans.: åpenbaring kjenne kjenne musterion førskrive kort
PAKTEN: Gjennom en åpenbaring er jeg blitt kjent med det mysterium jeg før*
kortfattet skrev til dere om.
*EFE 01:03-09
Efeserne med den greske teksten
EFE 03:04
SHG: pros -hos anaginosko dunamai noieo sunesis musterion
Trans.: derfor når lese
evne
forstå kjennskap musterion
61
christos
christos
PAKTEN: Derfor, når dere leser dette, vil dere forstå hvilket kjennskap jeg har til
Kristi mysterium.
EFE 03:05
SHG: hos heteros genea gnorizo
gnorizo
huios anthropos nun apokalupto
Trans.: det andre slekt gjøre kjent gjøre kjent sønn menneske nå åpenbare
hagios apostolos prophetos pneuma
hellig apostel profet
ånd
PAKTEN: Det ble ikke gjort kjent for tidligere slekter, men er nå blitt åpenbart
gjennom de hellige apostlene i profetenes ånd:
EFE 03:06
SHG: etnos sugkleronomos sussomos
sussomos
summetochos
Trans.: etnisk medarving
samme legeme samme legeme deltaker
epaggelia christos euaggelion
løfte
kristus budskap
PAKTEN: At de av folkeslagene er blitt medarvinger til det samme legemet, og at
de har fått del i løftene gjennom budskapet om Kristus.
EFE 03:07
SHG: hos ginomai diakonos kate dorea charis theos didomi energeia energeia
Trans.: det skje
tjener
ved gave nåde gud gi
virke
virke
dunamis
kraft
PAKTEN: Det skjer ved at jeg som tjener etter Guds nåde er blitt gitt den gaven at
jeg kan virke gjennom hans kraft.
EFE 03:08-12. Guds visdom
EFE 03:08
SHG: elachuistoteros
elachuistoteros
pas hagios houtos charis
Trans.: mindre enn de minste mindre enn de minste all hellig denne nåde
62
Efeserne med den greske teksten
didomi euaggelizo
en ethnos anexichniastos ploutos christos
gi
forkynne budskap blant etnisk ufattelig
rikdom kristus
PAKTEN: Selv om jeg er mindre enn den minste blant alle de hellige, ble den nåden
gitt meg at jeg skulle forkynne budskapet om Kristi ufattelige rikdom blant folkeslagene.
EFE 03:09
SHG: potizo pas potizo tis koinonia
musterion ho aion apokruptos
Trans.: opplyse all opplyse det fellesskapests mysterium som tid skjule
theos ho ktizo pas iesous christos
gud som skape all jesus kristus
PAKTEN: Jeg skulle opplyse alle om dette mysteriet, det som i tider hadde vært
skjult av Gud, han som har skapt alt gjennom Jesus Kristus.
EFE 03:10
SHG: hina
nun arche exousia epouranios gnorizo ekklesia polupoikilos
Trans.: hensikt nå fyrste fullmakt himmelsk opplyse kirke
mangfoldige
sophia theos
visdom gud
PAKTEN: Det var i den hensikt at nå skulle fyrsten med fullmakt fra det himmelske
gjøre Guds mangfoldige visdom kjent i menighetene.
EFE 03:11
SHG: kata aion prothesis hos poieo christos iesous kurios
Trans.: etter tid plan
som gjøre kristus jesus herre
PAKTEN: Dette er hans tiders plan som han skal fullføre gjennom Jesus Kristus,
vår Herre.
EFE 03:12
SHG: hos echo parrhesia
prosagoge pepoithesis pistis
Trans.: ham ha frimodighet tilgang trygghet
tro
PAKTEN: Og ved ham har vi tilgang til trygghet gjennom vår tro på ham.
EFE 03:13
SHG: dia
aiteo ekkakeo en
thliplis hostis doxa
Trans.: derfor be miste mot p.g.a. trengsler slike ære
Efeserne med den greske teksten
63
EFE 03:13-21. Gud skal æres i menigheten
PAKTEN: Derfor ber jeg at dere ikke blir motløse på grunn av mine lidelser for
dere, for det er til min ære.
EFE 03:14
SHG: toutou charin kampto gono pater kurios iesous christos
Trans.: denne grunn bøye kne far herre jesus kristus
PAKTEN: Av denne grunn bøyer jeg mine knær for Herren Jesu Kristi Far.
EFE 03:15
SHG: hos pas patria
ouranos ge onomazo
Trans.. som all farsforhold himler jord navn
PAKTEN: For fra ham har alle farsforhold i himlene og på jorden fått sitt navn.
EFE 03:16
SHG: didomi kata ploutos doxa
krataioo dunamis pneuma eso anthropos
Trans.: gi
etter rikdom herlighet styrke kraft
ånd
indre menneske
PAKTEN: Måtte han gi dere av sin herlighets rikdom og styrke dere med Den
hellige ånds kraft i menneskets indre.
EFE 03:17
SHG: christos katoikeo humon kardia pistis rhizo themilioo agape
Trans.: kristus bo
deres hjerte tro rotfeste grunnfeste kjærlighet
PAKTEN: La Kristus bo i deres hjerter gjennom deres tro på ham for at dere skal
bli rotfestet og grunnfestet i deres kjærlighet til ham.
EFE 03:18
SHG: exischuo katalambano pas hagios tis
platos mekos pathos hupsos
Trans.: evne
forstå
all hellig hvilken bredde lengde dybde høyde
PAKTEN: Og måtte dere ha evne til å forstå, sammen med alle de hellige, hans
bredde, lengde, dybde og høyde.
EFE 03:19
SHG: ginosko agape
christos huperballo gnosis
pleroo pas pleroma theos
Trans.: kjenne kjærlighet kristus overgå
kunnskap fylle all overflod gud
64
Efeserne med den greske teksten
PAKTEN: Og måtte dere kjenne Kristi kjærlighet til dere, den som overgår deres
forstand og fyller dere alle med den overflod som er fra Gud.
EFE 03:20
SHG: de dunamai poieo huper ek -perissos huper pas aiteo e
noieo kata
Trans.: og evne
gjøre over mye overflod over alt be eller fortå ved
dunamis energeo
kraft
virke
PAKTEN: For han er i stand til å gjøre så overmåte mye mer ved den kraft som
virker i oss, enn alt det vi kan be om eller forestille oss.
EFE 03:21
SHG: doxa ekklesia christos iesous eis pas genea aion aion -ho aion amen
Trans.: ære kirke
kristus jesus i all slekt tid tid som tid amen
PAKTEN: Æren i menigheten tilhører ham gjennom Jesus Kristus i alle slekter i tid
og tider — han som skal være i tider. Amen.
EFE 04
Én Gud og én Far
EFE 04:01-06. Én Herre, én tro, én dåp
EFE 04:01
SHG:
oun desimos kurios parakaleo peripatei axios klesis hos kaleo
Trans.: så fange kristis formane vandre verdig kall som kalle
PAKTEN: Og jeg, en fange for Herren, formaner dere til å vandre slik at dere er
vedige til det kallet som dere er kalt til.
EFE 04:02
SHG: pas tapeinophrosune praiotes makrothumia anechomai allelon
Trans.: all ydmyk sinn
mild
tålmodig
overbærende hvernadre
allelon
agape
hverandre kjærlighet
PAKTEN: Dere må alle være ydmyke til sinns, milde, tålmodige og overbærende
med hverandre i kjærlighet.
Efeserne med den greske teksten
65
EFE 04:03
SHG: spoudazo tereo henotes pneuma sundesmos eirene
Trans.: strev
bevare enhet ånd
bånd
fred
PAKTEN: Strev etter å bevare åndens enhet i fellesskap og fred.
EFE 04:04
SHG: heis some heis pneuma kai kaleo mia elpis humon klesis
Trans.: ett legeme en ånd
også kalle først håp deres kall
PAKTEN: For det er ett legeme og én ånd, slik som dere også ble kalt til et første
håp da dere ble kalt.
EFE 04:05
SHG: heis kurios heis pistis mia baptisma
Trans.: en herre en tro bare dåp
PAKTEN: Det er én Herre, én tro, og en første dåp.
EFE 04:06
SHG: heis theos pater pas ho epi pas dia pas pas
Trans.: en gud far all som over all blant all all
PAKTEN: Og det er én Gud og én Far for alle, han som er over alle, blant alle og for
alle.
EFE 04:07-16. Kristi legeme
EFE 04:07
SHG: hekastos heis didomi charis kata metron dorea christos
Trans.: hver
en gi
nåde etter mål
gave kristus
PAKTEN: Men til hver og en av oss er nåden blitt gitt etter det mål Jesu gave gis
etter.
EFE 04:08
SHG: dio lego anabaino hupsos hupsos aichmaloteuo aichmalosia aichmaloteuo
Trans.: for si stige opp høye høye føre fange
fangenskap føre fange
didomi doma anthropos
gi
gave mennesker
66
Efeserne med den greske teksten
PAKTEN: For det ble sagt: ‘Da han steg opp i det høye, førte han fanger ut av fangenskapet og gav mennesker som gave.’
SAL 68:19
EFE 04:09
SHG: de anabaino tis kai katabaino proton eis katoteros meros jord
Trans.: at stige ned hav også stige ned først til lav
del
jord
PAKTEN: At ‘han steg opp,’ hva annet kan det bety enn at han først må ha steget
ned til lavereliggende områder, det som er jorden?
EFE 04:10
SHG: katabaino autos kai anabaino huperano
huperano
pas ouranos
Trans.: stige ned samme også stige opp langt høyere langt høyere all det høye
pleroo pas
oppfylle all
PAKTEN: Og han som steg ned, er den samme som steg opp over alle himler for at
alt skulle gå i oppfyllelse.
EFE 04:11
SHG: didomi ho -men apostolos ho prophetes ho euaggelistes ho poimen
Trans.: gi
som så apostel som profet
som forkynne
som gjeter
didaskolos
lærer
PAKTEN: Så gav han noen som apostler, noen som profeter, noen som forkynnere
og noen som gjetere og lærere.
EFE 04:12
SHG: katartismos hagios ergon
diakonia oikodome soma christos
Trans.: fullt utruste hellig gjerning tjeneste bygge opp legeme christos
PAKTEN: Det var for å utruste de hellige til den gjerning og tjeneste det er å bygge
opp Kristi legeme.
EFE 04:13
SHG: mechri pas katanao henotes pistis epignosis huis theos teleios aner metron
Trans.: inntil all nå frem enhet tro kunnskap sønn gud moden mann mål
Efeserne med den greske teksten
67
helikia pleroma christos
vekst overflod kristus
PAKTEN: Og slik skal det være til vi er kommet frem til enhet i troen, til rett kunnskap om Guds sønn, til manns modenhet og til det mål av vekst og den overflod som
er i Kristus.
EFE 04:14
SHG: loipon meketi epischuo nepios kludonizomai kludonizomai periphero
Trans.: deretter lenger fremstå barn frem og tilbake
hit og dit
periphero pas anemos didaskalia kuleia anthropos panourgia pros methodeia
hit og dit all vind
lære
smart menneske bedragersk dermed føre
methodeia plane
føre
avvei
PAKTEN: Deretter skal vi ikke lenger være som barn og bli kastet frem og tilbake
og hit og dit av enhver læres vind fra smarte og bedragerske mennesker og dermed
bli ført på avveier.
EFE 04:15
SHG: aletheuo aletheuo agape
auxano eis pas hos kepahale christos
Trans.: tale sant tale sant kjærlighet vokse i alt som hode
kristus
PAKTEN: Men i sann tale og kjærlighet skal vi på alle måter vokse opp til ham som
er hodet, og det er Kristus.
EFE 04:16
SHG: hos pas soma sunarmologeo sunarmologeo sunarmologeo sumbibazo pas
Trans.: som all legeme sammenføye sammenføye sammenføye samholde all
haphe epichoregia kata energia energia metron heis -hekastos meros poieo anexesis
ledd tilfører
etter styrke styrke mål
en enhver del
gjøre øke
soma oikodomeo heautou agape
legeme bygge opp seg
kjærlighet
PAKTEN: Det er han som sammenføyer og holder hele legemet sammen slik at
hvert ledd blir tilføyd etter det mål av styrke som hver enkelt blir tildelt. Det skaper
vekst slik at legemet kan bygge seg opp i kjærlighet.
68
Efeserne med den greske teksten
EFE 04:17-21. Det gamle mennesket
EFE 04:17
SHG: touto lego oun marturomai kurios meketi peripateo loipoy ethnos peripateo
Trans.: dette si så vitne om herre lenger vandre rest
etnisk vandre
mataiotes nous
tom
sinn
PAKTEN: Dette sier og vitner jeg om i Herren for at dere ikke lenger skal vandre
likt resten av folkeslagene, for de vandrer med tomme sinn.
EFE 04:18
SHG: diamoia skotia
en apollotrioo zoe theos dia agnoia dia porosis
Trans.: forstand formørke være fremmedgjøre liv gud ved uvitenhet ved hard
kardia
hjerte
PAKTEN: For deres fatteevne er formørket, og de er fremmedgjort fra et liv med
Gud gjennom deres uvitenhet og gjennom deres harde hjerter.
EFE 04:19
SHG: hostis apalgeo apalgeo
paradidomi heautou paradidomi aselgeia
Trans.: slike følesesløs følelsesløs overgi
seg
overgi
utskeielse
ergasia ergasia pas aktharsia phleonexia
føre
føre
all urenhet grådighet
PAKTEN: De er uten skamfølelse, og de har gitt seg over til utskeielser som fører
til all slags urenhet og grådighet.
EFE 04:20
SHG: houto manthano christos
Trans.: slik kjenne
kristus
PAKTEN: Men slike kjenner ikke Kristus.
EFE 04:21
SHG: eige
houto akouo didasko aletheia jesus
Trans.: selv om disse høre lære
sannhet jesus
PAKTEN: For selv om de har hørt om ham, har de ikke lært sannheten om Jesus.
Efeserne med den greske teksten
69
EFE 04:22-32. Det nye mennesket
EFE 04:22
SHG: apotithemi apotithemi kata proteros anastrophe palaios anthropos
Trans.: legge til side legge til side ved tidligere levemåte gammel menneske
ho phtheiro kata apote
epithumia
som forderve med forførende begjær
PAKTEN: Men dere har lagt til side deres tidligere levemåte — det gamle mennesket som var fordervet med førførende begjær.
EFE 04:23
SHG: ananeoo pneuma humon nous
Trans.: fornye ånd
deres sinn
PAKTEN: Dere har fornyet ånden i deres sinn.
EFE 04:24
SHG: enduo enduo kainos anthropos ho kata theos ktiso dikaiosune
Trans.: ikle ikle ny
menneske som etter gud skape rettferdighet
ho -aletheia hosiotes
som sannhet hellighet
PAKTEN: Dere har ikledd dere det nye mennesket som er skapt etter Guds rettferdighet til sannhet og hellighet.
EFE 04:25
SHG: dio
apotithemi apotithemi pseudos laleo heis -hekastos aletheuo
Trans.: derfor legge til side legge til side løgn
tale en
enhver sannhet
pleseion melos allelon
allelon
neste
lem hverandre hverandre
PAKTEN: Derfor skal dere legge bort løgnen og enhver av dere skal tale sant om
deres neste, for dere er hverandres lemmer.
SAK 08:16
EFE 04:26
SHG: orgizo hamartano helios eoiduo epiduo humon parorgismos
Trans.: harme synde
sol gå ned gå ned deres vrede
70
Efeserne med den greske teksten
PAKTEN: I deres harme, synd ikke! Og la ikke solen gå ned over deres vrede.
SAL 04:05
EFE 04:27
SHG: mete didomi topos diabolos
Trans.: heller gi
sted djevel
PAKTEN: Og gi heller ikke Djevelen fotfeste!
EFE 04:28
SHG: klepto klepto mekati epischuo mallon kopiao ergazomai cheir agathos
Trans.: stjele stjele lenger oppta
heller strev arbeid
hånd god
echo metadidomi chreia
ha dele
trenge
PAKTEN: Den som stjeler, skal ikke lenger stjele, men heller være opptatt med å
streve og arbeide for det som er godt. Da har dere noe å dele med dem som trenger
det.
EFE 04:29
SHG: pas -me sapros logos ekporeuomai humon stoma ei_tis
agathos chreia
Trans.: all ei råtten ord komme ut av deres munn hvis noe god
trenge
oikodome didomi charis akouo
bygge opp gi
nåde høre
PAKTEN: La ikke ett råttent ord komme ut av deres munn, men bare det som er nyttig til andres oppbyggelse og til nåde for dem som hører på.
EFE 04:30
SHG: lupeo hagios pneuma theos en -hos sphragizo hemera apolutrosis
Trans.: skam hellig ånd
gud den som besegle dag
forløsning
PAKTEN: Gjør ikke skam på Guds hellige ånd, den som dere er blitt beseglet med
frem til forløsningens dag.
EFE 04:31
SHG: pas pikria thumos orge krauge blasphemia blasphemia airo
Trans.: all bitterhet sinne vrede bråk bespottelse bespottelse fjerne
pas kakia
all ondskap
Efeserne med den greske teksten
71
PAKTEN: La all bitterhet, sinne, vrede, bråk og bespottelse være langt borte fra
dere, sammen med all ondskap.
EFE 04:32
SHG: chrestos allelon
allelon
eusphlachnos charizomai heautou
Trans.: god
hverandre hverandre ømhjertet
tilgi
hverandre
heautou
kai theos christis en
charizogmai
hverandre også gud kristus tidligere tilgi
PAKTEN: Vær gode mot hverandre, vær ømhjertet og tilgi hverande, slik også Gud
ved Kristus har tilgitt dere.
EFE 05
Lev rett i Kristus
EFE 05:01-07. Ha Gud som forbilde
EFE 05:01
SHG: oun
Trans.: da
mimetes theos agapetos teknon
etterfølger gud kjær
barn
PAKTEN: Vær Guds etterfølgere, som hans kjære barn.
EFE 05:02
SHG: peripateo agape
christos kai agape
paradidomi heautou
Trans.: vandre kjærlighet kristus også kjærlighet overgi
selv
prosphora thusia
theos euodia
osme
offergave slagtoffer gud behagelig duft
PAKTEN: Vandre i Kristi kjærlighet, han som i sin kjærlighet også overgav seg selv
som en offergave og et velduftende slaktoffer for Gud.
EFE 05:03
SHG: porneia pas akatharsia e
pleonexia mede onomazo en prepo hagios
Trans.: utukt all urenhet eller grådighet engang nevne
blant passe hellig
PAKTEN: Og utukt og all slags urenhet eller grådighet må ikke engang nevnes blant
dere, for slikt passer seg ikke blant hellige.
72
Efeserne med den greske teksten
EFE 05:04
SHG: kai -ou aischrotes kai morologia morologia e
entrapelia
ho
Trans.: også ingen skamløshet også dumt prat dumt prat eller grov vittighet som
aneko mallon eucharistia
passe heller takkebønn
PAKTEN: Heller ikke må det finnes skamløshet, dumt prat eller grove vitser blant
dere, for det er ikke slikt som passer seg. Be heller en takkebønn!
EFE 05:05
SHG: touto ginosko pas -ou pornos akathartos e
pleonektes som eidolatres
Trans.: dette vite
all ei utukt urenhet eller grådig
som avgudsdyrker
echo kleronomia basileia theos christos
ha arv
rike
gud kristus
PAKTEN: For dette skal dere vite: Ikke noen som driver utukt eller er uren, og
heller ingen som er grådig, for han er en avgudsdyrker, skal ha noen arv i Guds og
Kristi rike.
EFE 05:06
SHG: medeis medeis apatao kenos logos dia tauta erchomai orge theos huios
Trans.: ingen ingen forføre tom ord ved dette komme vrede gud sønn
apeitheia
ulydighet
PAKTEN: La ingen forføre dere med tomme ord, for på grunn av det kommer Guds
vrede over ulydighetens sønner.
EFE 05:07
SHG: oun summetochos
Trans.: derfor delaktig
PAKTEN: Og derfor: Vær ikke delaktige sammen med dem.
EFE 05:08-14. Lysets barn
EFE 05:08
SHG: pote skotos nun phos kurios peripateo teknon phos
Trans.: før mørke nå lys herre vandre barn lys
Efeserne med den greske teksten
73
PAKTEN: Før var dere i mørket. Men nå er dere i Herrens lys. Lev da også som
lysets barn.
EFE 05:09
SHG: karpos pneuma pas agathosune diakosune aletheuo
Trans.: frukt ånd
all godhet
rettferdighet sannhet
PAKTEN: For åndens frukt består av godhet, rettferdighet og sannhet.
EFE 05:10
SHG: dokimazo tis euarestos kurios
Trans.: tenke ut hva behage herre
PAKTEN: Vurdér hva som behager Herren!
EFE 05:11
SHG: me
sugkoinones akarpos ergon skotos mallon elegcho
Trans.: ingen ha del i
fruktløs gjerning mørke heller avsløre
PAKTEN: Bli ikke en del av mørkets ufruktbare gjerninger, men heller avslør dem.
EFE 05:12
SHG: aischemon kai lego ho ginomai kruphe
Trans.: skam
også tale som skje
skjul
PAKTEN: Men det er en skam bare å tale om det som skjer i det skjulte.
EFE 05:13
SHG: pas elegcho phaneroo phaneroo phos pas phanero phos
Trans.: all avsløre åpenbare åpenbare lys all åpenbare lys
PAKTEN: For alt blir avslørt og åpenbart av lyset, og alt som blir åpenbart, er ved
lyset.
EFE 05:14
SHG: dio
lego egeiro katheudo anistemi nekros christos epiphauo
Trans.: derfor si
reis opp sove
stå opp død
kristus lyse opp
PAKTEN: Derfor sier han: ‘Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde.’ La Kristus lyse opp for deg!’
JES 26:19
EFE 05:15-21. Takk Gud for alt
74
Efeserne med den greske teksten
EFE 05:15
SHG: blepo oun peripateo akribos asophos sophos
Trans.: se
da vandre varsom uvis
vis
PAKTEN: Se da til at dere vandrer varsomt; ikke som uforstandige, men som de
kloke.
EFE 05:16
SHG: exagorazo kairos hoti hemera oneros
Trans.: frikjøpe tid
fordi dag
ond
PAKTEN: Bli frikjøpt fra denne tiden, for dagene blir onde.
EFE 05:17
SHG: dia -touto aphron suneiemi tis thelema kurios
Trans.: ved dette tåpe forstå
hva vilje
gud
PAKTEN: Vær derfor ikke tåpelige, men forstå Guds vilje.
EFE 05:18
SHG: methusko
oinos en -hou asotia
pleroo pneuma
Trans.: drikke seg full vin slik at utskeielse full
ånd
PAKTEN: Drikk dere ikke fulle på vin slik at det fører til utskeielser. La dere heller
bli fylt av ånden!
EFE 05:19
SHG: laleo heautou psalms humnos pneumatikos oide aido psallo psallo
Trans.: tale hverandre salme lovsang åndelig
ode nynn melodi melodi
humon kardia kurios
deres hjerte herre
PAKTEN: Tal til hverandre med salmer, lovsanger og åndelige oder. Nynn melodier
for Jehovah i deres hjerter.
EFE 05:20
SHG: eucharisteo pantote pas theos pater onoma kurios iesous christos
Trans.: takke
alltid all gud far navn herre jesus kristus
PAKTEN: Takk alltid Gud, vår Far, for alt, i Herren Jesu Kristi navn.
Efeserne med den greske teksten
75
EFE 05:21
SHG: hupotasso allelon
allelon
phobos theos
Trans.: underordne hverandre hverandre phobos theos
PAKTEN Innordne dere under hverandre i gudsfrykt.
EFE 05:22-33. Kristus og menigheten, mannen og kvinnen
EFE 05:22
SHG: gune hupotasso ho idios aner kurios
Trans.: kvinne underordne som egen mann herre
PAKTEN: Kvinner, innordne dere under deres egne menn i Herren!
EFE 05:23
SHG: aner kephale gune kai christos kephale ekklesia soter
soma
Trans.: mann hode
kvinne også kristus hode
kirke
redningsmann legeme
PAKTEN: For mannen er kvinnens overhode, slik også Kristus er menighetens hode
og legemets Redningsmann.
EFE 05:24
SHG: alla ekklesia hupotasso christos houto gune idios aner pas
Trns.: og kirke
underordne kristus slik kvinne egen mann alt
PAKTEN: Og slik menigheten innordner seg under Kristus, slik skal også kvinnen
innordne seg under sin egen mann i alt.
EFE 05:25
SHG: aner agapao heautou gune kathos christos kai agapao ekklesia
Trans.: mann elske sin
kvinne slik kristus også elske kirke
paradidomi heautou
overgi
selv
PAKTEN: Og mannen skal elske sin kvinne slik også Kristus har elsket menigheten
som han overgav seg selv for.
EFE 05:26
SHG: hagiazo katharizo loutron hudor rhema
Trans.: hellige rense
vaske vann ord
76
Efeserne med den greske teksten
PAKTEN: For den skal være helliget, renset og vasket med ordet som vann.
EFE 05:27
SHG: paristemi heautou endoxos ekklesia echo spilos e
rhutis e
tis
Trans.: fremstille selv
praktfull kirke
ha flekk eller rynke eller noe
toioutos hagios amomos amomos
lignende hellig lytefri lytefri
PAKTEN: Still dere selv frem for ham som en praktfull menighet uten at dere har
flekker, rynker eller noe lignende, men som hellige og lytefrie.
EFE 05:28
SHG: houto opheilo aner agapao gune heautou soma agapao gune agapao
Trans.: slik skylde mann elske kvinne selv
legeme elske kvinne elske
heautou
selv
PAKTEN: På samme måte skylder mannen å elske sin kvinne som sitt eget legeme,
for den som elsker sin kvinne, elsker også seg selv.
EFE 05:29
SHG: oudeis oudeis pote
miseo heautou sarx ektrepo thalpo kai kurios
Trans.: ingen ingen noen gang hate eget
kjøtt nære
fostre også herre
ekklesia
kirke
PAKTEN: Ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, for han nærer det og fostrer det,
slik også Herren gjør med menigheten.
EFE 05:30
SHG: melos soma sarx osteron
Trans.: lem legeme kjøtt ben
PAKTEN: For vi er lemmer på hans legeme [av kjøtt og bein].
EFE 05:31
SHG: touto anti anthropos kataleipo pater meter proskalao gune duo mia sarx
Trans.: dette ved menneske forlate far mor holde seg kvinne to ett kjøtt
Efeserne med den greske teksten
77
PAKTEN: ‘Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne,
og de to skal være ett kjøtt’
1MO 02:24
EFE 05:32
SHG: touto megas musterion lego eis christos ekklesia
Trans.: dette stor
mysterium tale om kristus kirke
PAKTEN: Dette er et stor mysterium, men jeg taler om Kristus og menigheten.
EFE 05:33
SHG: plen kata -heis ho houto agapao gune hos heautou gune phobeo aner
Trans.: men ved en som slik elske kvinne som selv
kvinne frykte mann
PAKTEN: Men hver og en skal elske deres kvinner som seg selv, og kvinnen skal
frykte sin mann.
EFE 06
Guds rustning
EFE 06:01-04. Oppdra deres barn i Jehovahs tukt
EFE 06:01
SHG: teknon hupakouo humon goneus kurios touto dikaios
Trans.: barn lydig
deres foreldre herre det riktig
PAKTEN: Barn, vær lydige mot deres foreldre i Herren, for det er riktig.
EFE 06:02
SHG: timao pater meter hostis protos entole epaggelia
Trans.: verdsett far mor dette først bud løfte
PAKTEN: ‘Sett pris på din far og din mor —’ Og dette er det første budet med et
løfte:
EFE 06:03
SHG: eu
esomai -makrochronios makrochronios epi ge
Trans.: godt leve
lang tid
leng tid
på jord
PAKTEN: ‘— for da skal det gå dere vel, og dere skal leve lenge på jorden.’
5MO 05:16
KOMMENTAR: Dette verset har skapt hodebry for meg siden jeg var ganske ung,
mye på grunn av at Det norske bibelselskap skriver i landet istedetfor på jorden.
78
Efeserne med den greske teksten
Jeg syntes selv jeg hadde vært ganske lydig både mot min mor og min far, men jeg
var fast bestemt på ‘å reise til Amerika,’ med dem eller uten dem. Og da fikk jeg jo
ikke ‘leve lenge i landet.’
Dessuten, mange døde unge, og jeg kunne ikke se at det var fordi de hadde vært
ulydige mot foreldrene.
Dette viser til Guds tiders ordning med Jesus som hersker ‘både over det som er i
himlene og det som er på jorden.’ (EFE 01:10) De som da får leve lenge på jorden,
er de som får tiders liv på jorden etter at de er blitt oppreist fra de døde. Og da er det
ikke slik at det er nok å bare være lydig mot foreldrene. Det er bare en av betingelsene, og det gjelder spesielt etter oppstandelsen. For å forstå Guds ord er det viktig
å kunne se litt lenger frem enn det vår egen nese rekker, men få har den evnen.
EFE 06:04
SHG: pater parorgizo humon teknon parordizo ektrepho paideia
Trans.: far friste vrede deres barn
frist vrede oppdra formaning
nouthesia kurios
tukt
herre
PAKTEN: Fedre, frist ikke deres barn til vrede. Frist dem ikke til vrede, men oppdra dem i Jehovahs formaninger og tukt.
EFE 06:05-09. Slaver og herrer
EFE 06:05
SHG: doulos hupakouo kurios kata sarx phobos tromos haplotes humon kardia
Trans.: slave adlyde herre i
kjøtt frykt skjlvende oppriktig deres hjerte
christos
kristus
PAKTEN: Slaver, adlyd deres herrer i kjøttet med oppriktig skjelvende frykt i deres
hjerter, som om det var for Kristus.
EFE 06:06
SHG: opthalmodouleia anthropareskos doulos christos poieo thelema theos psuche
Trans.: øyenslave
menneskeklåer slave kristus gjøre vilje
gud sjel
PAKTEN: Dere skal ikke være øyentjenere for å gjøre mennesker til lags, men dere
skal være som Kristi slaver som gjør Guds vilje med deres sjeler.
Efeserne med den greske teksten
EFE 06:07
SHG: eunoia eunoia douleuo douleuo kurios
Trans.: godvilje godvilje slave
slave herre
79
anthropos
menneske
PAKTEN: Vis godvilje når dere slaver, som om det var for Jehovah og ikke for mennesker.
EFE 06:08
SHG: eido hos -ean -tis agathos hekastos poieo houtos komizo kurios eite
Trans.: vite som det noe god
enhver gjøre dette få igjen herre enten
doulos eite eleutheros
slave eller fri
PAKTEN: Dere skal vite at av det gode noen gjør, skal hver enkelt få igjen for enten
han er slave eller fri.
EFE 06:09
SHG: kurios poieo autos aniemi apeile eido kurios kai ouranos kai -ou
Trans.: herre gjøre samme unngå trussel vite herre også det høye også ingen
prosopolepsia prosopolepsia
partiskhet
partiskhet
PAKTEN: Og dere herrer skal gjøre det samme mot dem! Unngå trusler, for dere
skal vite at også dere har en Herre, han som er i himlene, og av ham vil ingen bli forskjellsbehandlet!
EFE 06:10-20. Med Gud som rustning
EFE 06:10
SHG: loipon adelphos endunamoo kurios kratos ischus
Trans.: slutt bros
sterk
herre kraft styrke
PAKTEN: Til slutt: Vær sterke i Herren ved hans kraft og styrke.
EFE 06:11
SHG: enduo enduo panoplia theos dunamai histemi pros methodeia diabolos
Trans.: ta på ta på rustning gud evne
stå
imot metode
djevel
PAKTEN: Ta på dere rustningen fra Gud for at dere skal kunne stå imot Djevelens
virkemidler.
80
Efeserne med den greske teksten
EFE 06:12
SHG: esti -pale pros sarx haima pros arche pros exousia
pros
Trans.: være kamp mot kjøtt blod mot fyrste mot myndighet mot
kosmokrater
skotos toutou aion pros pneumatikos poneria epouranious
verdenshersker mørke denne tid mot åndelig
ondskap himmelske
PAKTEN: For vår brytekamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot fyrster, myndigheter og verdensherskere av denne tidens mørke, og mot den åndelige ondskap fra
det himmelske.
EFE 06:13
SHG: dia -touto analambano panoplia theos dunamai anistemi poneros hemera
Trans.: ved dette ta på
rustning gud evne
stå imot ond
dag
katergazomai hapas histemi
gjennomføre alt
stå
PAKTEN: Ta derfor imot Gud som rustning for at dere på den den onde dagen skal
kunne stå imot slik at når alt er gjennomført, vil dere bli stående.
EFE 06:14
SHG: histemi oun humon osphus perizonnumai perizonnumai aletheuo enduo
Trans.: stå
så deres hofte binde opp om binde opp om sannhet ikle
enduo thorax
dikaiosune
ikle brystplate rettferdighet
PAKTEN: Bli stående og bind opp om deres hofter med sannheten, og ha på dere
rettferdigheten som brynje.
KOMMENTAR: Få hadde på den tiden ferdigstrikket undertøy, men hadde som
vane å binde om seg med tøystrimler nærmest slik mødre i etterkrigstiden reivet sine
spedbarn. Og på den måten skjulte de sin nakenhet. Det bildet Paulus bruker i dette
tilfellet, er at de skal binde opp om seg, skjule sin nakenhet, med Guds sannhet. På
samme måten skal Guds rettferdighet beskytte dem slik en brynje beskytter en soldat
i kamp.
EFE 06:15
SHG: ho pous hupodeo hetoimasia
euaggelion eiren
Trans.: dere fot skodd forberedelse budskap
fred
Efeserne med den greske teksten
81
PAKTEN: Og deres føtter skal være skodd til forberedelse for fredens budskap.
EFE 06:16
SHG: epi pas analambano thureos pistis en -hos dunamai sbennumi pas
Trans.: over all holde oppe skjold tro
for at evne
sløkke
all
puroo
belos poneros
brennende pil ond
PAKTEN: Men fremfor alt, bær troen som skjold, for at dere med den skal kunne
slukke enhver brennende pil fra den onde.
EFE 06:17
SHG: dechomai perikephalaia soterion machaira pneuma hos rhema theos
Trans.: ta på
hjelm
redning sverd
ånd
som ord gud
PAKTEN: Ta på dere deres redning som hjelm og ånden som sverd, for de er ord fra
Gud.
EFE 06:18
SHG: proseuchomai en -pas -kairos pas proseuche deesis
pneuma agrupneo
Trans.: be
til all tid
all bønn
påkallelse ånd
våk
eis -autos -touto pas proskarteresis deesis
pas hagios
ved selv dette all holde ut
påkallelse all hellig
PAKTEN: Be til alle tider og la all bønn og påkallelse være av ånden. Vær våkne
slik at dere selv alltid kan holde ut i påkallelse for de hellige.
EFE 06:19
SHG: logos didomi en -anoixes stoma parrhesia gnorizo
gnorizo
Trans.: ord gi
når åpne
munn frimodig gjøre kjent gjøre kjent
musterion euaggelion
mysterium budskap
PAKTEN: Måtte ordene bli gitt meg når jeg åpner min munn slik at jeg frimodig kan
gjøre kjent budskapets mysterium.
EFE 06:20
SHG: hos presbeuo halusis en -autos parrhesiazomai dei laleo
Trans.: som tjene
lenke ved selv frimodig
må tale
82
Efeserne med den greske teksten
PAKTEN: Det er det jeg er en tjener for, i lenker, ved at jeg frimodig må tale om
det.
EFE 06:21-24. Til avskjed
EFE 06:21
SHG: kai eido kata tis prasso tuchikos agapetos adelphos pistis
Trans.: også vite etter hva gjerning tykikus kjær
bror
tro
diakonos kurios gnorizo
gnorizo
pas
tjene
herre gjøre kjent gjøre kjent all
PAKTEN: For at dere også skal vite hva min gjerning går ut på, skal Tykikus, en
kjær bror i troen og en Herrens tjener, gjøre alt det kjent for dere.
EFE 06:22
SHG: hos pempo autos ginosko peri
parakaleo humon kardia
Trans.: som sende selv vite
omkring trøst
deres hjerte
PAKTEN: Det er ham som jeg sender til dere for at dere selv skal ha kjennskap
omkring dette, og for at han skal trøste deres hjerter.
EFE 06:23
SHG: eirene adelphos agape
pistis theos pater kurios iesous christos
Trans.: fred bror
kjærlighet tro gud far herre jesus kritus
PAKTEN: Fred til brødrene, og kjærlighet i troen på Gud, vår Far, og Herren Jesus
Kristus.
EFE 06:24
SHG: charis pas agapao
kurios iesous christos aphtharsia
amen
Trans.: nåde all kjærlighet herre jesus christos uforgjengelighet amen
PAKTEN: Nåde til alle, og kjærlighet ved Herren Jesus Kristus i uforgjengelighet.
Amen.
83
Bibelvers i Efeserne som ofte blir feil oversatt i norske
oversettelser:
Her følger en oversikt over en del bibelvers i Efeserne som enten er direkte feil
oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse av Guds
ord. En del vers er også bevisst forfalsket!
Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James,
opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Nyverden fra Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger
kommentarer til teksten.
Her ligger mye sprengstoff begravd, for mye av dette er så godt innarbeidet i
kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære.
Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen,
er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt.
EFE 03:21 — ham være ære i menigheten, —
DNB: ‘— ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle
evigheter. Amen.’
NKJ: ‘Ham være æren i menigheten ved Kristus Jesus gjennom alle slekter i evigheters evighet! Amen.’
NNV: ‘— ham tilkommer herligheten ved menigheten og ved Jesus Kristus for evig
og alltid. Amen.’
SHG: doxa ekklesia christos iesous eis pas genea aion aion -ho aion amen
Trans.: ære kirke
kristus jesus i all slekt tid tid som tid amen
PAKTEN: Æren i menigheten tilhører ham gjennom Jesus Kristus i alle slekter i tid
og tider — han som skal være i tider. Amen.
KOMMENTAR: Dette verset illustrerer tydelig det virvaret som rår i forbindelse
med oversettelsen av det greske orde aion, som ganske enkelt betyr tid, (men underforstått en lang tid) og ikke evig eller evighet slik det blir oversatt i norske tekster.
Ordet evig, evighet er konstruert i bibelsk sammenheng. Her har alle ulike tekster,
men som du ser av den greske teksten, er den forholdsvis enkel å forholde seg til.
84
Feil oversatte bibelvers i Efeserne
DNB skriver: ‘alle slekter og alle evigheter.’ Forutsatt at vi bruker det konstruerte
ordet evig, hvor mange evigheter finnes det da?
NKJ: NKJ skriiver ‘gjennom alle slekter og i evigheters evighet.’ Uff, det var da
ikke måte på! Rett oversettelse skal være ‘i tid og tider.’ — Sjekk den greske teksten
nøye!
EFE 04:30 — Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, —
DNB: ‘Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med
til forløsningens dag.’
NKJ: ‘Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, ham som dere ble forseglet med til forløsningens dag.’
NNV: ‘Og bedrøv ikke Guds helllige ånd, som dere er blitt beseglet med til en dag
med utfrielse ved en løsepenge.’
EFE 04:30
SHG: lupeo
hagios pneuma theos en -hos sphragizo hemera apolutrosis
Trans.: gjøre tung hellig ånd
gud den som besegle dag
forløsning
PAKTEN: Gjør ikke skam på Guds hellige ånd, den som dere ble beseglet med til
forløsningens dag.
KOMMENTAR: Her har DNB en nøktern oversettelse, mens NKJ viser til Den
hellige ånd som en person ved at de føyer til det personlige pronomenet ham. NNVs
oversettelse er en tolkning, for det står ingenting i dette verset om noen ‘utfrielse ved
en løsepenge.’ Og løsepengen er da Kristus. Dette er langt fra korrekt, for den forløsningen eller utfrielse det her vises til, er deres egen dødsdag, ikke Kristi. Deres
egentlige og endelige forløsning skjer nå Jesus tar dem til seg fra graven som sine
himmelske brødre.
Hvordan det skjer, kan du lese om i Første tessaloniker 04:13-18.
EFE 05:28 — På samme måte skal altså mennene —
DNB: ‘På samme måte skal altså mennene elske sine hustruer som sitt eget legeme.
Den som elsker sin hustru, elsker seg selv.’
NKJ: ‘På samme måte skylder ektemennene å elske sine hustruer som sine egne
legemer. Den som elsker sine hustru, elsker seg selv.’
Feil oversatte bibelvers i Efeserne
85
NNV: ‘På denne måten bør mennene elske sine hustruer som sine egne hustruer. Den
som elsker sin hustru, elsker seg selv, —‘
SHG: houto opheilo aner agapao gune heautou soma agapao gune agapao
Trans.: slik skylde mann elske kvinne selv
legeme elske kvinne elske
heautou
selv
PAKTEN: På samme måte skylder mannen å elske sin kvinne som sitt eget legeme,
for den som elsker sin kvinne, elsker også seg selv.
KOMMENTAR: Samtlige oversettelser skriver hustru der den greske teksten skriver kvinne. NKJ skriver også ektemenn det den greske teksten skriver menn.
Hvorfor oversetter de konsekvent ordet kvinne med hustru i sine tekster? Det er helt
klart for å undebygge dagens ordning med kirkelige prestevielser av ektefolk. Det er
ikke en bibelsk lære at du må til prest eller fut for å ‘gifte’ deg. Bibelen snakker kun
om å ta og gi til ekte etter Guds pakt — en kvinne per mann og en mann per kvinne
— hele livet. Det er når du bryter møydommen du ifølge Bibelen inngår en ekteskapspakt med Gud. Men det er ikke mange som tenker på det i dag. De aller fleste
tror at du må ha prestens velsignelse for ikke å leve i synd — samme hvor mange
forhold du har bak deg. Jeg forklarte dette for et Jehovas vitne, og vedkommende ble
da så krakilsk at det hele utviklet seg til en uverdig krangel. Jeg forstod til å begynne
med ikke hvorfor, men vedkommende tok dette som en fornærmelse og en grov
krenkelse av Ny-verden oversettelsen som konsekvent skriver hustru. Det hadde også
noe å gjøre med at Jehovas vitner konsekvent utstøter samboere selv om de lever
etter Guds pakt. Ironisk nok ville da Josef og Maria blitt utstøtt fra Jehovas vitner
fordi de ikke var ‘lovmessig viet’ i en kirke / menighet eller hos sorenskriveren.
Sjekk grunntekste så ser du klart hva som er rett. Det skulle være unødvendig å nevne
at jeg blir temmelig matt av all den forfalskningen som Guds ord bevisst blir utsatt
for. Det er like lett, om ikke enklere, å gjøre det rett! Men det er ikke alltid like lett
for en som ikke er engasjert i spesielle kirker / menigheter å se den underliggende
hensikten med slike forfalskninger.
EFE 06:02 — så det kan gå deg godt —
DNB: ‘— så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.’
NKJ: ‘— for at det kan gå deg godt og du kan leve lenge på jorden.’*
*i landet 5MO 05:16
NNV: ‘For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden.’
86
Feil oversatte bibelvers i Efeserne
SHG: eu
esomai -makrochronios makrochronios epi ge
Trans.: godt leve
lang tid
leng tid
på jord
PAKTEN: ‘— for da skal det gå dere vel, og dere skal leve lenge på jorden.’
5MO 05:16
KOMMENTAR: Dette verset har skapt hodebry for meg fra jeg var ganske ung,
mye på grunn av at Det norske bibelselskap skriver i landet istedetfor på jorden. Jeg
syntes selv jeg hadde vært ganske lydig både mot min mor og min far, men jeg var
fast bestemt på å ‘reise til Amerika,’ med dem eller uten dem. Og da fikk jeg jo ikke
‘leve lenge i landet.’
Dessuten, mange døde unge, og jeg kunne ikke se at det var fordi de hadde vært ulydige mot foreldrene.
Dette viser til Guds tiders ordning med Jesus som hersker ‘både over det som er i
himlene og det som er på jorden.’ (EFE 01:10) De som da får leve lenge på jorden,
er de som får tiders liv på jorden etter at de er blitt oppreist fra de døde.
Og da er det ikke slik at det er nok å bare være lydig mot foreldrene. Det er bare en
av betingelsene, og det gjelder spesielt etter oppstandelsen.
For å forstå Guds ord er det viktig å kunne se litt lenger frem enn det vår egen nese
rekker, men få har den evnen.
Noe av grunnen til denne forvirringen er at det både på hebraisk og gresk brir brukt
det samme ordet om både jord og land.
 Hebr. ‘erets = jord, land, distrikt, område, jordstykke (det som er flatt)
 Gr. ge = jord, land, distrikt, område, jordstykke (det som er flatt)
87
Guds og Kristi kirke / menighet
Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus
til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’
Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene
etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant
jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant
folkeslagene. (GJE kap. 10)
Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16
skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’
Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang
ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet
Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og
bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes
rike.
I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i
Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28.
I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele
folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli
reddet, til menigheten.’
Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke
ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten
eller organisasjon, men Gud selv!
Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre
medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som
medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du
kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud!
Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte.
Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01,
i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt
bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05.
88
Gods og Kristi kirke / menighet
I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele
seg opp i noen annen menighet!
I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av
noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.
Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med
Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er
med Kristus!’
Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til
Paulus’ navn?’
Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther
(lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith
(mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds
plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen
gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og
Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel?
I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer
av vår onde natur, kjøttet.
I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet
avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot
ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en
menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi
menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten
Gud og Kristus noen gang har opprettet!
Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne
01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02
skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger!
Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første
korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning.
Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som
er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i
år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet.
89
JOH 01:01. Er Gud Kristus?
Det norske bibelselskap: JOH 01:01-02: 1 ‘I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos
Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.’
For å finne den rette betydningen av disse to versene, må vi inn i Den greske grunnteksten. I tillegg er det nyttig å ha et minimum av kunnskap til grammatikk.
Gresk: JOH 01:01 arche logos logos theos logos theos 2 houtos arche theos
JOH 01:01, translitterært (oversatt ord for ord) fra gresk til norsk via engelsk.
arche
logos
logos
theos
logos theos
begynnelse
ord
ord
gud
ord
gud
(I) begynnelsen (var) Ordet.
Ordet (var
hos) Gud, (og) ordet (var) Gud
Som du ser må vi sette inn både hjelpeverb og preposisjoner for å oversette dette til
brukbart norsk og engelsk. Det greske språket har heller ikke den ubestemte eller
bestemte artikkelen. Og hvis vi leser vers 01 og 02 med omtanke, ser vi at ‘han var
hos Gud’ er gjentatt to ganger etter hverandre, men det er lite sannsynlig at forfatteren har ment å understreke at ‘han var hos Gud’ to ganger etter hverandre når
hovedinnholdet i Johannes’ budskap var at Kristus var av Gud. Ut fra dette oversetter
jeg slik: I begynnelsen var Ordet, Ordet var av Gud og Ordet ble en gud. Han
var i begynnelsen hos Gud. Her har jeg i vers 01 brukt ‘en gud.’ Kan det være korrekt? Vi skal se.
I Apostlenes gjerninger 28:06 står: ‘De ventet at han skulle hovne opp eller straks
falle død om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham,
slo de helt om og sa at han måtte være en gud.’ Jeg tar med de to siste ordene i den
siste setningen på gresk: lego theos. Disse to ordene er oversatt med: ‘— og sa at han
måtte være en gud.’
Ser du at den ubestemte artikkelen mangler i grunnteksten i begge disse versene,
både i budskapet etter Johannes (JOH 01:01) og Gjerningene, (GJE 28:06) og at den
i oversettelsen er tatt med i forbindelse med Paulus, men utelatt i forbindelse med
Kristus? Én ting er iallfall sikkert: Den må enten utelates begge steder, eller settes
inn begge steder! Men siden det ikke finnes noen ubestemt artikkel på gresk, men det
gjør det på norsk, må den selvfølgelig tas med — på begge steder!
NB! Ingen store bokstaver på gresk!
Er ikke den ubestemte artikkelen bevisst utelatt i JOH 01:01 for at vi skal tro at Gud
er Kristus når vi vet at Ordet er Kristus? Og er den ikke satt inn i APG 28:06 som ‘en
90
Er Gud Kristus?
gud’ fordi det ville vært absurd å påstå at de trodde at Paulus var Gud den allmektige? Dette er en klar og bevisst bibelforfalskning! De som har gjort dette, vet
bedre!
— Forresten, i vers 02: Kan ‘Ordet’ være Gud (den allmektige) hvis han var hos
Gud? I Salme 82:06 står: ‘Jeg har sagt at dere er alle guder, for Den høyestes sønner
er dere alle.’ Gud betyr ‘mektig.’ Dermed blir den fulle betydningen av dette verset
som følger: ‘I begynnelsen var Ordet, Ordet var fra Gud (Den mektige), og Ordet var
en gud (guddommelig, mektig).’
91
JOH 01:18. Er Gud Kristus?
Dette er også et bibelvers som av treenighetsforkjemperne blir brukt som bevis på at
Gud den allmektige og Guds enbårne Sønn Jesus Kristus er en og samme person. I
Det norske bibelselskaps (DNBs) oversettelse blir dette skrevet rett ut:
DNB, JOH 01:18. Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og
som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. (Hvis han var Gud, kan han da
samtidig være i Guds favn?)
Legg merke til den lille innskutte setningen som er Gud her. Den viser tilbake til den
enbårne, som alle vet er Jesus Kristus. Så klart kan det altså formuleres i en oversettelse at Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus er en og samme
person.
I den norske King James, (NKJ) står det slik: ‘Aldri har noen sett Gud. Den enbårne
Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.’ I denne oversettelsen ser vi at
Den enbårne Sønn fremdeles er Sønn, og ikke Far, men at Jesus som Sønn er den
som har folklart oss hvordan Faderen er.
Vi forstår med en gang at begge disse oversettelsene ikke kan være korrekte.
Hvilken er gal?
I New International Version (NIV) står: No one has ever seen God, but the One and
Only, who is at the Fathers side, has made him known.
Vi ser at denne oversettelsen er temmelig identisk med NKJ.
Hva står i den greske teksten, DGT? oudeis oudeis horao popoto popoto popoto
monogenes monogenes huios ho kolpes pater exegeomai
NB! Når et ord blir understket på gresk, blir det gjentatt en eller to ganger, som bøyningen av et adjektiv, f.eks stor, større, størst. Ordet popoto betyr aldri noen (underforstått menneske). Monogenes betyr den eneste utgått fra, enbåren eller også eneste.
Huios betyr sønn, eller rettere avkom, for det blir brukt i samme betydning både om
dyr og mennesker.
Dette er ikke av de lettesete versene på gresk, men det krever ikke noen lang studie
for å se at den vesle setningen som er innskutt i DNB, som er Gud, (Gud = theos på
gresk, og legg merke til at det ordet ikke finnes i dette verset.) Heller ikke finnes det
i den greske teksten. Ordene er direkte og bevisst tilføyd for at vi skal tro professor
Valen-Senstads filosofi om at Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus er en og samme person!
92
JOH 10:30. Er Gud Kristus?
I Johannes 10:30 står, PAKTEN: ‘Jeg og min Far er ett.’
Dert norske bibelselskap: ‘Jeg og Faderen er ett.’
Norsk King James: ‘Jeg og Faderen, Vi er ett.’
Norsk ny verden: ‘Jeg og Faderen er ett.’
Somdu ser er det nesten 100% samstemmighet i oversettelsene. Likevel blir dette
enkle bibelverset utsatt for en formidabel bibelfabling, for Jeus uttalelse om det nære
fellesskap han har til sin himmelske Far, blir av treenighetsforkjemperne brukt som
bevis for at Jesus her sier at han er Gud den allmektige. Og som ytterligere bevis for
dette viser de til Jesu uttalelse i MAT 19:05-06. Der sier Jesus:
MAT 19:05. ‘Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin
kvinne, og de skal være ett kjøtt.’
1MO 02:24
MAT 19:06. Da er de ikke lenger to, men ett. Og — det Gud har sammenføyet, skal
ikke noe menneske skille fra hverandre.”
Her viser de til at Jesus sier at de ikke lenger er to, men ett. En slik tolkning er
vanvittig, for alle vet jo at uansett hvor lenge to ektefeller lever sammen som ett
kjøtt, blir de likevel hele tiden to forskjellige personer. Slik er det også med forholdet
mellom Gud og Jesus. Uansettt hvor nært fellesskap de har, og uansett hvor lenge
dette fellesskaper varer, kommer de aldri til å bli den samme personen; ikke mer enn
Adam og Eva ble det, eller et hvilket som helst annet ektepar. Og — en sønn kan da
ikke føde seg selv! I tillegg forklarer Jesus hva han mener når han sier at han og hans
Far er ett. Og den forklaringen finner vi i Johannes 17:21. Og dette er et godt eksempel på at Bibelen forklarer seg selv, uten unntak. Men det er ikke alltid like lett å
finne tråden. Men her er det uomtvistelig klart!
JOH 17:21-22, PAKTEN: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik du er ett med meg,
og jeg med deg. Jeg ber om at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at
du har sendt meg. 22 Jeg har gitt dem den samme herlighet som du gav meg, at de
skal være ett slik vi er ett — jeg i dem og du i meg.’
Hvis det Jesus sier i JOH 10:30, skulle bety at han var Gud den allmektige, ville det
han sier i JOH 17:21 ganske klart bety at han sier at alle kristne blir Gud den allmektige. Slike tolkninger blir vanvittige!
Hvis du ikke tok poenget, så les det igjen.
Til slutt — hva er ‘løgnens under’ som Paulus viser til i Andre tessaloniker 02:09?
93
ROM 09:05. Er Gud Kristus?
Romerne 09:05 er også et bibelvers som er feil oversatt i de fleste biblene, og det er
gjort bevisst og finurlig for å villede leserne til å tro at Gud er Kristus:
Det norske bibelselskap, DNB: ‘Dem (løftene) tilhører ferdrene, og fra dem er
Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet.
Amen.’ Her viser oversettelsen at mennesket Kristus er ‘han som er Gud over alle
ting.’
Norsk King James, NKJ: ‘Også fedrene tilhørte dem (løftene), og fra dem (fedrene)
er Kristus kommet etter kjøttet, Han som er over alle, Den evig velsignede Gud.
Amen.’ Her viser også oversettelsen til Gud som Kristus.
Norsk ny verden, NNV: ‘Dem (løftene) tilhører forfedrene, og fra den utsprang
Kristus etter kjøttet — Gud, som er over alle, være velsignet for evig. Amen.’
Her kommer det litt uklart frem at Gud ikke er Kristus.
New Interantinal Versien, amerikansk, har oversatt dette verset i tre varianter; en
treening, en mellomting, og en etter teksten:
01 Theirs are the patriarchs, and from them is traced the human ancestry of Christ,
who is Gud over all, forever praised, Amen.’ (Her er Kristus Gud.)
02 — Christ, who is over all. God be forever praised.’ (Her står Kristus over Gud.)
03 — Christ. God, who is over all,be forever praised. Amen.’ (Her står Gud over
alle.)
Gresk: 09:05 hos pater hos kata sarx christos ho epi pas theos eulogetos aion amen
Norsk, ord for ord: som forfedrene som etter kjøttet kristus han som er over alle Gud
være lovet i evighet. Amen.
NB! Ingen tegn eller store bokstaver i det gammelgreske språket! Gammelgresk har
heller ingen hvelpeverb, personlige pronomener eller preposisjoner. Som du ser er
dette lett å oversette, og det blir nesten brukbart norsk bare ved å oversette ord for
ord. Alt du trenger å gjøre, er å sette punktum etter Kristus, så blir betydningen helt
annen og ganske klar.
Romerne 09:05, PAKTEN: Dette (tilhørte) var til våre fedre, og fra dem er Kristus
kommet (nedstammet) i kjøttet! Han som står over alle, vår Gud, være velsignet i
evighet! Amen.
94
Er Gud Kristus?
Hva er rett? Jo, Paulus har i versene foran vist til de velsignelsene Gud hadde utvalgt
forfedrene til, og avslutter oppramsingen med det viktigste av alt; at Kristus nedstammet fra forfedrene som løftene var gitt til. ‘Han var Abrahams Sønn, og Davids
Sønn.’ (MAT 01:01)
Den siste setningen i vers 05 er en lovprising til Gud den allmektige fordi han har
gjort alt dette, og spesielt fordi han sendte Kristus til jorden som menneskenes
Redningsmann!
NB! Her har KNJ brukt komma istedenfor punktum, og det er nok til at Jesus i deres
oversettelse blir til Gud den allmektige. Så finurlig kan det gjøres! Se selv. Det er
nok at kommaet blir erstattet med et punktum, så blir Jesus igjen Guds enbårne Sønn.
Men, hvorfor all denne bibelforfalskningen? Hvis vi oversetter Bibelen for å forfalske den, er det ikke da bedre å holde seg langt unna?
95
Rikets sønner
Uttrykket ‘rikets sønner’ er helt spesielt i bibelsk sammenheng. Uttrykket blir bare
brukt av Matteus, og bare i to vers, i Matteus 08:12 og 13:38.
Det rår stor forvirring omkring dette, og derfor tar jeg med oversettelsen fra tre forskjellige bibler, Det norske bibelselskap, DNB, Norsk King James, NKJ, og Norsk
Ny verden, NNV.
MAT 08:12, DNB: ‘Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en
gråter og skjærer tenner.’
MAT 08:12, NKJ: ‘Men rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørke. Der skal det
være gråt og tenners gnissel.’
MAT 08:12, NNV: ‘— mens rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der
skal de gråte og skjære tenner.’
MAT 08:12, Strongs hebrew / greek, SHG, gresk: huios basileia* ekballo eis exoteros skotos ekei klauthmos brugmos odous
*rikets sønner
Vi ser her at både NKJ og NNV har korrekt oversettelse, men at DNB skriver ‘arvingene til riket.’ Hvorfor?
Hvem er disse rikets sønner som skal kastes ut i mørket? Det er det levittiske presteskapet som etter at de forkastet Jesus ikke blir tatt med i betraktningen når Gud
oppretter sitt rike. De forkastet Jesus, og ble til gjengjeld forkastet av Gud. ‘Han kom
til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Og han egne var det
levittiske presteskapet. Han var deres tiders øversteprest. Når Gud oppretter sit himmelske, det melkisediske, presteskapet, var det Guds opprinnelige plan at det skulle
utvelges blant det levittiske presteskapet, men slik gikk det ikke. De ble ikke funnet
verdige. Den første pakt førte ikke frem.
Når vi så kommer til Matteus 13:38 står der:
MAT 13:38, DNB: ‘Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til,
ugresset er de som hører den onde til.’
MAT 13:38, NKJ: ‘Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn,* og ugresset
er den ondes barn.’
* NB! skal være rikets sønner
MAT 13:38, NNV: ‘ — åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men
ugresset er den ondes sønner.’
96
Rikets sønner
MAT 13:38, SHG, gresk: agros kosmos kalos sperma huios basileia* zizanion huios
poneros**
*rikets sønner **den ondes sønner
 Gr. agros = åker
 Gr. kosmos = verden (egentlig: den utsmykkede, ref. kosmetikk)
 Gr. kalos = god
 Gr. sperma = sæd el. såkorn
 Gr. huios = sønn
 Gr. basileia = rike
 Gr. zizanion = ugress
 Gr. poneros = den onde
Som du ser blir mange greske ord brukt på norsk. Kanskje du også la merke til at
gammelgresk er uten hjelpeverb, preposisjoner og personlige pronomen?
Vi ser at DNB snakker om ‘de som hører riket til,’ og ‘de som hører den onde til,’
og her har også NKJ oversatt ‘rikets sønner’ med ‘rikets barn,’ og ‘den ondes sønner’
med ‘den ondes barn.’ Hvorfor?
Bare Ny verden fra Jehovas vitner har korrekt oversettelse her.
PAKTEN:
Vers 01, MAT 08:12 ‘Men rikets sønner skal bli kastet ut i det dypeste mørke. Der
skal de gråte og skjære tenner.’
Vers 02, MAT 13:38. ‘Åkeren er jorden, det gode såkorn er rikets sønner og ugresset
er den ondes sønner.’
I vers 01 hvem er rikets sønner som skal kastes ut i mørket? I vers 02 hvem er rikets
sønner som er det gode såkornet?
Dette virker unektelig som en gedigen selvmotsigelse, for i vers 1 skal rikets sønner
kastes ut i mørket, men i vers 02 utgjør de ‘det gode såkorn.’ Hvordan kan dette
harmonere med resten av Bibelen? Nei, den er langt fra enkel, og det er en av grunnene til de mange forvirrende oversettelsene.
Her er forklaringen: I den første pakt valgte Gud levittene som sitt jordiske presteskap, og det var da Guds hensikt at han ut fra dette presteskapet skulle velge de som
til slutt skulle utgjøre hans evige, himmelske, det melkisediske, presteskapet. Dette
presteskapet skulle kun bestå av menn uten lyte, et forbilde på Jesus som slulle være
dette presteskapets evige øversteprest. Men presteskapet brøt Guds pakt og de nektet
å ta imot Kristus som sin øversteprest. Derfor ble dette presteskapet forkastet. De
som opprinnelig var utvalgt som ‘rikets sønner,’ ble nå kastet ut i det dypeste mørke.
Rikets sønner
97
Gud forkastet altså det opprinnelige jordiske presteskapet, og noe nytt jordisk
presteskap har han ikke opprettet! Paulus sier at ingen kan ta en slik ære av seg selv.
Han må være utvalgt av Gud slik Aron ble. (HEB 05:04) Ut fra dette kan vi trygt slå
fast at ingen av dagens jordiske presteskap er innsatt av Gud! Både det katolske såvel
som det lutherske, eller et hvilket som helst annet jordisk presteskap, er etter dette
falske presteskap med en ære som de selv har tatt seg til. Slike presteskap er ikke av
Gud, men av mennesker!
Men, hva er da Guds plan? Jo, etter at Jesus hadde forkastet det levittiske presteskapet, valgte Gud seg ut medlemmer til sitt himmelske presteskap blant vanlige
mennesker, jfr. de tolv apostlene.
I stedet for det forkastede presteskapet opprettet Gud en ny menighet på pinsedag i
år 33, Guds og Kristi menighet. Dette er den eneste gyldige menigheten i dagens virvar av menigheter! Og til denne menigheten er det kun Gud som velger ut hvem som
skal være medlemmer eller ikke, (GJE 02:47) og dermed er det også bare Gud selv
som klan utstøte!
Fra denne menigheten skal Gud nå utvelge sitt himmelske presteskap, det melkisediske. Det var for å utvelge dette presteskapet han inngikk Den nye pakten med alle
mennesker. Før var presteskapet adskilt, men fra nå av skal ‘rikets sønner’ og ‘den
ondes sønner’ vokse opp sammen, (MAT 13:24-30) jfr. kristne og verdslige, og Gud
velger selv ut hvem blant Guds og Kristi menighet som skal tilhøre presteskapet, de
hellige, de utvalgte, de beseglede, de 144.000.
Det er bare disse som får en åndelig oppstandelse til tiders liv i himlene som Guds
adopterte sønner, rikets sønner. (ÅPB 20:06, ROM 08:15-17)
Det er dette presteskapet som nå er utvalgt som rikets sønner, ‘det gode såkorn.’
Også dette presteskapet skal bestå av bare menn uten lyte, for — hvor mange kvinner
valgte Jesus ut blant sine tolv apostler?
Og da forstår du hvorfor det er så vanvittig å oversette dette med ‘rikets arvinger’
eller ‘rikets barn’ når det står ‘rikets sønner.’ Du ser også at spørsmålet om kvinnelige prester eller ikke, er uten betydning, for Gud velger ikke ut et himmelsk presteskap basert på norsk likestillingspolitikk! Heller ikke kommer han til å endre sin plan
for å tilpasse den til Pavens eller Luthers mange falske læresetninger!
Les om det melkisiske presteskapet i Paulus’ brev til hebreerne, kap. 05-09.
98
Guds trone
Jesus snakket ofte om sin Fars trone da han var på jorden, første gang i Bergpreiken
i Matteus 05:35.
Mange ser da for seg at Gud sitter på en fysisk trone, men det er ikke tilfellet, for
Gud er ånd med en åndelig tilværelse i himlene. Og i en åndelig tilværelse sier det
seg nesten selv at det ikke finnes noe materielt, som f. eks. en fysisk trone.
Som alltid ellers snakker Jesus i bilder. En jordisk trone utgjør det stedet der makten
utgår fra, og det er dette bildet Jesus bruker til å forklare Guds kraft. Hva er da Guds
trone? Jo, det forklarer Jesus rett ut første gangen han bruker uttrykket, i MAT 05:35.
Der sier han:
‘For himlene er Guds trone, jorden er hans fotskammel og Jerusalem er Den store
kongens by.’ Her sier altså Jesus rett ut at ‘himlene er Guds trone.’ Og dermed forstår vi, hvis vi vil, at tronen står som bilde på den makt som utgår direkte fra Gud fra
det himmelske.
Når Jesus i Åpenbaringen 03:21 sier at han har satt seg ‘med min Far på hans trone,’
viser han til sin himmelske tilværelse og den Guds kraft han skal utøve som hele
universets øversteprest.
Men Jesus sier også noe mer i ÅPB 03:21. Han sier: ‘Den som seirer, ham vil jeg la
sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min
Far på hans trone.’
Her ser vi at også de som seirer, de som holder ut med Gud og Kristus, (MAT 24:13)
også skal få en himmelsk tilværelse sammen med Gud og Kristus, og også de skal
være direkte undelagt Guds kraft sammen med Kristus. Jesus bekreftet at alle apostlene var utvalgt til en himmelsk tilværelse når han i MAT 19:28 sier til dem: ‘Denne
sannhet sier jeg dere: I gjenfødselen når Menneskesønnen sitter på sin herlige trone,
skal dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.’
Når Jesus her bruker uttrykket ‘sitte på tolv troner,’ viser han til disiplenes himmelske tilværelse der også de, sammen med Kristus, skal være direkte underlagt Guds
kraft som Jesu meddommere.
NB! Legg merke til uttrykket ‘Israels tolv stammer.’ Hvis vi vet at alle skal frem for
dommen, forstår vi at uttrykket er billedlig for det som er totalt. Israel bestod kun av
tolv stammer, jfr. ÅPB 07:04. Tallet tolv er symbolsk for det som angår det himmelske. Det var altså ikke tilfeldig at Jesus vagte seg ut tolv apostler. Med tanke på
Judas, kunne han jo ha valgt tretten.
Guds trone
99
Jesus viser her til tolv troner som tilhører de tolv apostlene. Og han sier dette før
Judas forrådte ham, men visste etter en profeti av David at Judas skulle erstattes med
en annen apostel, Mattias. (GJE 01:26, SAL109:08) I tillegg vet vi om to andre himmelske troner, Guds og Kristi. Består da det himmelske av til sammen 14 troner?
Nei, vi leser i ÅPB 04:04. Der står: ‘I en sirkel rundt tronen var det tjuefire troner,
og på tronene så jeg de tjuefire eldste som satt der, kledd i hvite kjortler. Og de hadde
kroner av gull på hodene sine.’
Nå begynner du kanskje å se at det jødiske presteskapet var inndelt på samme måten,
som et forbilde på det himmelske. (HEB 08:05) Og hvis det levittiske presteskapet
ikke var blitt forkastet, ville disse tjuefire tronene vært besatt av jødiske prester, men
som du ser, er det ikke tjuefire prester, men tjuefire eldste. Og dermed forstår vi at
de alle er utvalgt etter Den nye pakten.
Tolv av dem er altså Jesu disipler. Men hvem er de andre tolv? Kan vi uten å fable,
men helt nøkternt og konkret, finne ut hvem de andre tolv er? Ja, langt på vei kan vi
det!
Vi vet at Jesus skulle sitte på tronen sammen med Gud. Tegnet på det var at da han
var her på jorden, var han direkte underlagt Guds kraft. Det var ved Guds kraft han
tilgav synder, reiste opp døde, helbredet syke, leget de mentalt syke (billedlig: drev
ut demoner), mettet tusener av menneske med noen brødstykker, osv. Alt dette var
kun forbilder på den kraft han skal utøve som universets øversteprest når han
oppretter Guds rike. Han skal da utrydde alle slike lidelser, ikke bare som eksempler,
men en gang for alltid — for alle! Og Jesu medherskere i den prosessen er de tjuefire
eldste. Også de skal være direkte underlagt Guds kraft, altså sitte på tjuefire troner,
sammen med Kristus.
Men— har vi noen eksempler på det her fra jorden? Ja, alle Jesu tolv apostler hadde
denne kraften fra Gud, selv om de ikke alle hadde den i like stor grad. ‘Gud gir ikke
ånden etter mål.’ (JOH 03:24) Så langt apostlene. Men vet vi om flere? Ja, Paulus er
en av dem. Også han var direkte underlagt Guds kraft nesten i like stor grad som
Jesus. På samme måten som mennesker ble friske bare de rørte ved Jesu klær, ble de
også friske når de rørte ved Paulus’ klær, selv om han ikke hadde dem på seg. (GJE
19:12, PAKTEN 19:18.) Og han profeterte og talte i tunger. Men alt dette var bare
forbilder på den kraft han skal utøve sammen med Jesus som prest i det melkisediske
presteskapet.
Nå begynner du kanskje å se at alle de tjuefore eldste har den samme egenskapen,
evnen til å utføre Guds kraftfulle gjerninger? Og etter at de tjuefire eldste var utvalgt,
skulle den evnen opphøre. Menneskene skulle ikke lenger ha evnen til å tale i fremmede språk, profetere, eller utføre kraftfulle gjerninger.
100
Guds trone
I Første korinter 13:08 skriver Paules dette rett ut:
‘Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, så skal de ta
slutt.
Vi har fått alle de åpenbaringene Gud vil gi oss gjennom Paulus’ profetier og Johannes’ åpenbaring.
Om det er tunger, skal de opphøre.
Det er ikke lenger nødvendig å tale forskjellige språk, slik det var i kristendommens
begynnelse. Det var nettopp gjennom Guds kraft menneskene begynte å tro på Jesus.
‘For Guds rike består ikke av ord, men av kraft.’ Så klart står det i Første Korinter
04:20.
Og er det kunnskap, skal den bli borte.
Og her er det ikke snakk om kunnskapen om Guds ord. Den skal bare øke. Nei, her
er det snakk om den spesielle kunnskapen, evnen, til å ut utføre Guds kraftfulle gjerninger.
Hvis såkalt kristne mennesker bare ville ta til seg Bibelens kunnskap, ville vi ikke
hatt all denne uverdige fablingen om helbredelser, folk som påstår at de har evnen
til å reise opp fra de døde, osv. Hvis det hadde vært tilfellet, kunne vi lagt ned hele
helsevesenet. Alle vet at slik er det ikke. Det hele er et uverdig skuespill! Men alt det
de fabler om, skal skje når Guds rike er opprettet! Først da vil Jesajahs vakre profeti
(JES 53:04) som Matteus viser til i 08:17, bli virkelighet — for alle mennesker:
‘Han selv tok våre skrøpeligheter og bar våre sykdommer.’ Alle vet at det ikke er slik
i dag! Sykdom, død og elendighet rår.
Jeg har nevnt Paulus. Kan du tenke deg noen flere som var direkte underlagt Guds
kraft i kristendommens begynnelse? Jeg kan nevne Kornelius, den første kristne av
folkeslagene. (GJE 10:44-48) Hva med Stefanus, den første martyr? (GJE 07:54-60)
Hva med Timoteus? Lukas? Markus? Hva med tryllekunstneren Simon fra Samaria?
(GJE 08:09-13) Var noen av dem kvinner?
Når du nå har forstått uttrykket ‘Guds trone,’ kan du selv vurdere hvem som, ifølge
Bibelen, var direkte underlagt Guds kraft. Vet vi alle tjuefire?
101
Gjenopprettelsen
Vi vet fra Bibelen at det første mennesket Gud skapte, var Adam, og at Guds plan
med Adam og alle hans etterfølgere var at de skulle leve i tider på jorden. Men betingelsen var at Adam var lydig mot Gud, og det var han ikke. Han syndet, og Gud
dømte ham til døden! (Første Moses 03:19) Og dermed var et tiders liv på jorden
uten synd, sorg og elendighet gått tapt for alle mennesker!
Men, skal det alltid være slik? Nei, i Gjerningene 03:21, PAKTEN, leser vi: ‘Han
(Kristus) er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal gjenopprette alt det som har har talt om gjennom siden hellige profeters munn fra denne
tidens begynnelse.’ Satans listige plan skal ikke lykkes!
Ordet gjenopprettes er en nøkkel her, for forutsetningen for at noe skal kunne gjenopprettes, er at noe er gått tapt. Og hva er gått tapt? Et tiders liv i himlene? Nei,
mennesker av kjøtt og blod har da aldri hatt noe i himlene å gjøre! Men vi har tapt
det som Adam ødela for oss gjennom sin ulydighet. Det er dette som skal gjenopprettes! Og til å gjennomføre Guds nye plan for menneskene sendte han sin eneste
(enbårne) Sønn til jorden for at han skulle være en tilsvarende løsepenge (gr. antilutron = tilsvarende løsepenge, lutron = løsepenge) for synden — et fullkomment
menneske uten synd — slik Adam var før han syndet. Derfor måtte Jesus lide
offerdøden for våre synder. Og gjennom sin offerdød som menneske, er han nå blitt
en mellommann mellom Gud og mennesker. I Første Timoteus står: ‘For det er én
Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Jesus Kristus.’
Jesus gav sitt syndfrie legeme som offer for at vi vi mennesker skulle få vårt forhold
i orden med Gud og dermed ha en tiders framtid her på jorden uten synd, sorg og
elendighet! Bibelen er klar her. Den sier rett ut at Guds endelige løsning er at alt skal
være én enhet under Kristus — både det som er i himlene og det som er på jorden! (Efeserne 01:10) Tenk bare på det Jesus lærer oss å be om i Far i himlene: ‘La
ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’ (Matteus 06:10) ‘La
ditt rike komme.’ Og hva skal skje da? Jo, da skal ‘din vilje skje på jorden og i
himlene.’ Og hva er Guds vilje? At mennesket skal være lydig uten synd akkurat slik
han hadde planlagt det helt fra begynnelsen av!
Ett enkelt bibelvers er viktig her, for det forklarer alt i et nøtteskall:
“Men etter hans løfter ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet skal
bo.” (Andre Peter 03:13) Mange forkynnere hevder her at jorden skal brenne fysisk
opp, men legg merke til at det også står himler, og ingen tror vel at Gud vil ødelegge
hele sin eksistens? Forklaringen ligger i de fire siste ordene som vanligvis blir utelatt
når dette verset blir sitert — ‘der rettferdighet skal bo!’ Og vi forstår alle at det
umulig kan bo rettferdighet verken på jorden eller i himlene hvis alt sammen ble fysisk
ødelagt!
102
Gjenopprettelsen
Hva er da de nye himlene? Det greske ordet ouranos, som oversettes med himler,
betyr egentlig det som er opphøyd. Og hva er opphøyd under denne verdens system?
Jo, konger, presidenter, presteskap, rettssystemer, dommere, osv. — alt det som er
opphøyet over folk flest.
Det er disse som skal bli nye — og i motsetning til i dag skal de utøve rettferdighet på jorden!
Det greske ordet for jord er ge — det som er flatt. Og det som er flatt i denne sammenheng, er folk flest. Det nye som skal komme, i motsetning til slik det er i dag, er
at alle mennesker som får adgang til Guds rike, skal utøve rettferdighet mot hverandre! Da er det opprettet nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal bo!
Guds rike er da blitt en realitet! Så enkel og så lettfattelig er egentlig Guds plan for
oss mennesker!
Men, skal Gud gjennom Kristus stå for gjenopprettelsen helt alene? Nei, til
denne gjerningen har Gud gjennom Kristus utvalgt en egen gruppe rettferdige, hellige
mennesker som skal få en åndelig oppstandelse på samme måte som Kristus. Dette
er den første oppstandelsen som den annen død ikke har makt over. I Åpenbaringen 20: 06 står: ‘Velsignet og hellig er den som har del i den første oppstandelsen.
Over dem har den annen død ingen makt, for de skal være prester for Gud og Kristus,
og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’
Tenk etter nå: Hvis de skal være prester, hvem blir da menigheten? Og hvis de skal
herske med Kristus, hvem skal de da herske over? Det må jo være alle de som ikke
får en himmelsk oppstandelse; de som står opp fra gravene til dommen her på jorden.
For, hvis de døde skal oppstå fra gravene, må det jo være her på jorden, for det er her
de ligger begravet. Dette er den andre oppstandelsen. Les om den andre oppstandelsen av rettferdige og urettferdige i Gjerningene 24:15.
Hvordan stemmer dette med at de urettferdige skal brenne i helvete etter sin død? Det
stemmer slett ikke. Bibelen sier at den som har dødd (den første død p.g.a. Adams
ulydighet) er frikjøpt fra sin synd. (ROM 06:07, 1KO 05:05, JES 22:14) De ligger i
graven i påvente av oppstandelsen til dommen. Hva er dommen? Jesus sier i JOH
08:15. ‘— jeg dømmer ingen.’ Men i JOH 09:19 sier han: ‘Til doms er jeg kommet
inn i denne verden —’ Motsier Jesus seg selv? Nei, dommen består i det valget vi
selv tar i de tusen år Satan er bundet. Godtar vi da Jesu gjerning eller avviser vi den?
Den som avviser den, vil lide den annen død slik Adam og Eva allerede har gjort,
men den som godtar den, vil få tiders liv — her på jorden. (MAT 05:05, SAL 37:0811, SAL 37:29)
Disse hellige som får ta del i den første oppstandelsen, blir også omtalt som beseglet
i Bibelen. (Efeserne 01:13) Mange har lurt på hvem disse som Gud har satt sitt segl
Gjenopprettelsen
103
på, er. Det er dette, sammen med det faktum at den himmelske utvelgelsen ikke lenger bare skulle foregå gjennom det jødiske presteskapet, men også gjelde folkeslagene, Paulus ved flere anledninger, bl.a. i Romerne 16:25-27, kaller for ‘budskapets mysterium.’ Først i Åpenbaringen fikk Johannes greie på hvor mange de
var: De var de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. (ÅPB 07:04, ÅPB 14:03) Og
ingen andre enn disse 144.000 er frikjøpt fra jorden! Vi andre, både rettferdige
og urettferdige, skal ha en sjelelig (alt av kjøtt og blod er sjelelig, gr. psuchikos)
oppstandelse her på jorden. (Igjen: Les Gjerningene 24:15)
Er det bare disse 144.000 som blir omtalt som Guds beseglede, de som tilhører Gud,
i Bibelen? Nei, det er enda én — Kristus! (Johannes 06:27) Disse 144.000 pluss én
— Kristus, skal utgjøre Guds regjering, som er Guds rike, (MAT 19:28) under gjenopprettelsen (gr. apokastasis) av det som Adam ødela for oss mennesker — et tiders
liv på jorden uten synd, sorg, nød, død og elendighet!
Det greske ordet apokastasis blir bare brukt denne ene gangen i hele Bibelen. Det betyr rekonstruere, gjenopprette.
Jesus viste gjennom sine gjerninger her på jorden at han hadde Guds kraft til å gjennomføre dette, for hvis du legger sammen alle de kraftfulle (gr. dunamis = kraft) gjerningene Jesus gjorde, blir summen av dem bortfallet av Adams synd! Han tilgir synd,
reiser opp døde, helbreder syke, metter de sultne, gjør blinde seende osv. Og alt dette
var et resultat av Adams synd! (I Matteus 26:64 og Markus 14:62 er Kraften, gr. dunamis, Gud den allmektige.)
Legg sammen Jesu gjerninger da han var her på jorden, og du vil se at summen
av det han gjorde, er et forbilde på selve gjenopprettelsen! Han gjorde det ikke
bare for å vise hvor flink eller barmhjertig han var! Nei, han viste gjennom sine
gjerninger at han var direkte underlagt den Guds kraft, gr. dunamis = Kraften,
(Gud) kraft, som er helt nødvendig for gjenopprettelsen! Det samme ble mange av
disiplene etter at de hadde fått Den hellige ånd på pinsedag i år 33 slik Jesus fikk det
i dåpen. Duen og ildtungene er det synlige beviset på at de var godkjent av Gud og
hadde fått den andel av Guds kraft som var nødvendig for å gjennomføre den gjerningen de var utvalgt til!
Har du aldri lurt på hvem de utvalgte er når du leser i Bibelen? For, hadde det
hatt noen hensikt å forkynne Guds ord hvis alle var utvalgt på forhånd?
Er du blant de mange som avviser de 144.000? Tror du det er symbolsk? Gjelder det
bare jøder fordi det står Israels 12 stammer? Da skylder du deg selv å sette deg bedre
inn i det. De som skal for dommen, blir også omtalt som Israels 12 stammer.
(MAT 19:28) Legg derfor merke til at de 12 stammene i Åpenbaringen ikke er de
samme som utgjør Israels fysiske 12 stammer. Tallet tolv er alltid symbolsk for det
104
Gjenopprettelsen
himmelske i Bibelen, f.eks. når Jesus valgte ut 12 apostler. Ja, men de var likevel
konkret tolv stykker. Tallet 144.000 er delelig med 12, symbolsk for det himmelske,
men selve tallet er likevel et konkret tall. Hvorfor var det 12 porter inn til Jerusalem?
Og hvorfor blir Den nye Jerusalem fremstilt som en kube på 12000 stadier (2220 km.)
ganger 12000 stadier ganger 12000 stadier?
Disse 144.000 som blir utvalgt av Gud på grunn av sin rettferdighet og trofasthet, skal
være Jesu medprester, medherskere og meddommere etter at Guds rike er opp-rettet
— det nye, himmelske Jerusalem som skal utøve et rettferdig styre over hele jorden
— i tid og tider. Da er det blitt nye himler og en ny jord — der rettferdig-het skal
bo!’ Guds opprinnelige plan er gjenopprettet, og Guds rike gjennom Kristus og
hans himmelske presteskap, de 144.00, er en realitet! (Andre Peter 03:13)
Hvorfor driver de kristne Jesus til løgner hele tiden og påstår at de allerede er reddet?
Jesus sier noe helt annet, han. Han sier in Mtteus 24:13 at ‘den som holder ut til enden, skal bli reddet.’ Og når er det? Det er når du dør for de aller fleste, og spesielt
for dem som skal være en førstegrøde for Kristus. For alle de andre vil det ikke være
før etter at de tusen år er over og de har besått prøven etter at Satan er sluppet løs
igjen for en kort tid.
Hvis du får bli en del av dette, enten i himlene eller på jorden, først da kan du
si: ‘Nå er jeg endelig reddet fra Satans grep!’
105
Den fjerde av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen:
Guds rike
Er Guds rike himmelen? I så tilfelle bare himmelen? Er også jorden en del av Guds
rike? Eller bare jorden? Er Guds rike Kristus? (MAT 12:28, LUK 11:20) Eller er
Guds rike noe helt annet — bare en følelse vi bærer inni oss? (NKJ-LUK 17:21)
Men, er det nå så viktig å forstå dette, da? Alle forstår jo redningen, nåden, blodet
og Jesu offerdød! Er ikke det nok? Hør hva Jesus selv sier om dette i Matteus 13:19.
‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde
røver bort det som ble sådd i hjertet hans. Dette er han som tok imot såkorn ved
veikanten. I MAT 13:23 trekker Jesus denne konklusjonen: Men den som tok imot
såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir
avkastning; én hundre foll, én seksti foll, én tretti.’ Hør også hva Jesus sier i MAT
24: 14, PAKTEN: ‘Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den
bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal enden
komme.’ Og da begynner vi å forstå vi hvor viktig det er å forstå budskapet om Guds
rike! Det var det Jesus forkynte. (LUK 04:43)
I MAT 05:03, i Bergpreiken, sier Jesus: ‘Velsiknet er de som har en fattig ånd, for
himlenes rike er deres.’ Ja, her kommer det klart fram at noe skal få himlenes rike i
eie. Men allerede i MAT 05:05 sier Jesus: ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve
jorden.’ Forstår vi dette? Nei, ikke ennå, men de begynner å demre at noen skal være
i himlene mens andre skal arve jorden. Og det at noen skal arve jorden, viser til
Salme 37:11. I SAL 37:29 står dette enda klarere: ‘De rettferdige skal arve jorden og
bo på den til tiders tid.’ Av det kan vi slutte at dette var Guds menn fra Den første
pakten klar over, men at noen skal få himlene i eie, er en nyhet som Jesus forteller,
noe som få har vært klar over tidligere. Om vi ikke ser dette heilt klart for oss ennå,
ser vi iallfall at noen skal arve jorden og at andre skal få himlene i eie. Og da må det
være to adskilte grupper det er snakk om. Og, egentlig, er det ikke også slik det er i
dag?
Men det står jo rett ut i Bibelen at ‘det skal bli nye himler og en ny jord.’ Hvordan
passer det inn i alt dette? Da må vi ikke glemme de fire siste ordene i dette verset:
‘Hvor rettferdighet skal bo.’ (Andre Peter 03:13) Og det er det som er det nye: Satans
opprør mot Gud i himlene skal knuses (Åpenbaringen 12:07-12) og all djevelskapen
menneskene imellom her på jorden skal bort!
I MAT 06:09-13 lærer Jesus disiplene sine å be. Og selv om du kan ha bedt Far i
him-lene tusener av ganger, har du kanskje aldri tenkt grundig igjennom hva det
betyr: ‘Far i himlene, la ditt navn være hellig. La ditt rike komme, og la din vilje
skje på jorden og i himlene. —’ I MAT 28:18 sier Jesus: ‘Jeg skal få all makt i
106
Guds rike
himlene og på jorden.—’ Kan Guds rike da være kommet? Nei, ikke før Jesus har fått
all makt i himlene — og på jorden! Vi leste også i Far i himlene at Guds vilje skal
skje både på jorden og i himlene. Hvis Guds rike bare består av det himmelske,
hvordan kan hans vilje da også skje på jorden? Nå begynner det å bli klarere at Guds
rike utgjør både jorden og himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på
jorden og i himlene.’
Vi leser videre: I Johannes kap. 10 forteller Jesus disiplene den kjente lignelsen om
at Jesus er den gode hyrden som gir sin sjel (liv) for sauene. Men i vers 16 sier han
noe som burde få alle til å sperre opp øyne: ‘Jeg har også andre sauer som ikke er
av denne kveen. De må jeg også lede og de skal høre min røst. Men det skal være
én flokk og én hyrde.’ Her forklarer Jesu disiplene, som alltid i bilder, om det
himmelske, men han sier også at han har en annen kvee med ‘andre sauer’ som han
også skal være hyrde for. Er den andre kveen med sauer de som skal arve jorden? Det
kan virke slik, selv om Jesus ikke sier det rett ut. Men finnes det noen plass i Bibelen
der dette blir sagt rett ut og så klinkende klart at all tvil blir feid til side? Svaret er
‘ja!’ To bibelvers skiller seg klart ut her: Vi leser videre til vi kommer til Gjerningene 03:21. Der står: ‘Ham skal himlene ta imot inntil de tider kommer da alt
det skal gjenopprettes som Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn
siden begynnelsen av denne tidsalder.’ Her er det altså noe som skal gjenopprettes!
Og en forutsetning for at noe skal gjenopprettes, må jo være at noe er gått tapt eller
blitt ødelagt. har menneskene noengang hatt noe i himlene som er gått tapt? Selvfølgelig ikke! Hva med jorden? Helt klart! På grunn av Adams synd har vi mistet muligheten til tiders liv som fullverdige mennesker uten synd, nød, død og elendighet.
Det er derfor uten tvil det som Adam forskuslet her på jorden Jesus skal
gjenopprette! Og gjennom sin offerdød har han allerede gjort gjenopprettelsen
klar for alle som vil ta imot den! Det er likevel langt frem. Men, hvilke profeter blir
det vist til? Nesten alle, for de aller fleste profetier inneholder utsagn om
gjenopprettelsen av Guds rike på jord, men siden de aller fleste tror at de kommer til
himmelen og får tiders liv når de dør, forstår de ikke dette og tror at det er en ny
storhetstid for staten Israel her på jorden det er snakk om. Det stemmer ikke! Les
SAL 37, SAL 72, SAL 96, SAL 98, Eseliel 37, Hosea 14, Joel 03:23-26, Amos
09:11-15, Obadjah 17:21, Mika 07:14-20, med flere.
Vi leser videre til vi kommer til Efeserne: Da blir det slutt på all tvil og uklarhet om
hva Guds rike er. Les hele det første kapitlet, men legg spesielt merke til EFE 01:10.
Der skriver Paulus om ‘en administrasjon som hører tidenes fylde til: Da skal Gud
sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er
på jorden.’ Og først da er Guds rike opprettet!
Ja, så ble det endelig helt klart: Guds rike skal være en enhet under Kristus, både
det som er i himlene og det som er på jorden. Men, legg merke til at uttrykket
‘Guds rike’ og ‘himlenes rike’ i Matteus blir brukt om hverandre, og da noen ganger
Guds rike
107
om bare det himmelske og andre ganger både om det jordiske og det himmelske. Det
er bare Matteus som bruker uttrykket ‘himlenes rike.’ Greit! Nå vet vi at både jorden
og himlene utgjør Guds rike, og at både jorden og himlene skal utgjøre en tiders enhet under Kristus. Med disse klare bibelske uttalelsene blir betydningen av Guds rike
enkelt og greit å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere for noen av de gamle
vinsekkene.
Men hvem er ‘de fattige i ånden’ som skal eie himlene og hvem er de ‘ydmyke’
som skal arve jorden? Hvem skal utgjøre Guds himmelske kvee, og hvem er ‘de
andre sauene’ som skal utgjøre den jordiske kveen?
På jorden
La oss være litt jordnære og se på jorden først. Spørsmålet som kan være naturlig å
stille seg, blir: Hvordan hadde det vært på jorden hvis Adam ikke hadde syndet, vært
ulydig mot Gud? Jo, han hadde gått her på jorden ennå og vært like ungdommelig
som da Gud blåste livspusten gjennom hans nese slik at han ble en levende sjel. Han
hadde hatt tiders liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet. Det var det
han forskuslet, og det er det som skal gjenopprettes!
Først og fremst: Alle som har dødd før Jesus led offerdøden for menneskenes synder, skal gjenoppstå til dommen her på jorden. Ingen av dem skal bli oppreist i ånden
til tiders liv i himlene. Hvordan vet vi det? Jo, Jesus sier det rett ut selv i JOH 03:13,
og det så klart at ingen trenger å være i tvil om hvordan det skal forstås: ‘Ingen har
steget opp til himlene, bortsett fra han som kom ned fra himlene, det er Menneskesønnen.’
Å avvise en så klar uttalelse som dette, er det samme som å drive Jesus til løgner!
Men veldig mange kristne gjør det hele tiden uten å ville innrømme det.
Peter bekrefter det samme i sin tale til jødene i Gjerningene 02:34 rett etter at Gud
hadde opprettet sin første menighet i Jerusalem, Guds og Kristi menighet. Han sier:
‘For David fôr ikke opp til himlene, men han sier selv: Herren (Jehovah) sa til min
Herre (Messias): Sitt ved min høyre hånd til jeg får dine fiender til din fotskammel.’
(SAL 68:19) Jesus sier det samme om døperen Johannes i MAT 11:11. ‘Sannelig sier
jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke fremstått noen større enn
døperen Johannes. Men den minste i himlenes rike er større enn ham.’ Og her snakker Jesus om den himmelske del av himlenes rike. Og i vers 13: ’For alle profetene
og loven profeterte fram til Johannes.’ Her viser Jesus klart at Johannes døde under
Den første pakten. Det er også slik at de som er blitt oppreist fra de døde, medregnet
Lasarus, bare ble gjort levende i legemet, og ikke i ånden. Det betyr at de fortsatte
å leve her på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Først da forhenget i templet revnet ved Jesu død, symboliserte det at adgangen til den himmelske delen av
Guds rike ikke lenger var stengt for menneskene! (MAT 27:52)
108
Guds rike
I Første korinter står: ‘Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.’ Dette betyr i klar tekst at av alle mennesker som
er sovnet inn, er Jesus den første som er gjenoppstått i ånden til et liv i det himmelske. I Første Peter 03:18, PAKTEN; står: ‘— Han døde i kjøttet, men ble gjort
levende i ånden.’ Og i GJE 10:40, PAKTEN, står: ‘Men Gud reiste ham opp på den
tredje dagen og tillot at han stod synlig frem.’ Og alle forstår at hvis Jesus var
oppstått som menneske, var det ikke nødvendig for Gud å tillate at han stod synlig
frem. Vi men-nesker har bare en måte å stå frem på — synlig.
Et spørsmål, forresten: ‘Hvis det var slik at at Guds trofaste menn og kvinner ble tatt
opp til himlene før Jesu offerdød, hva var da vitsen med hans død? Hadde hans
lidelse på jorden da vært nødvendig?
De blant jødene som kjente skriften, tenkte ikke på annet enn en jordisk oppstandelse. Hør hva Martha sier til Jesus i JOH 11:24 da Jesus sier om Lasarus: ‘Han skal
stå opp igjen.’ Martha sier til ham: ‘Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen
på den siste (Herrens) dag.’ Da sier Jesus, i vers 26, noe merkelig til henne: ‘Den
som lever og tror på meg, skal aldri i tider dø. Tror du dette?’ Det finnes altså en
gruppe mennesker som aldri skal dø! Hvem er disse? Jo, de utgjør den gruppen som
skal være her på jorden; den gruppen som kommer ut av den store trengselen og
dermed går rett inn i de tusen år uten først å måtte dø. Les om den gruppen i
Åpenbaringen 07:09-17.
I tillegg skal alle som blir oppreist fra gravene her på jorden på dommens dag, de av
dem som på dommens dag blir funnet verdig til tiders liv i Guds rike, fortsette å leve
her på jorden. Alle forstår jo at ingen kan først bli oppreist til tiders liv i ånden i
himlene (Den første oppstandelse, ÅPB 20:06) og deretter oppstå til dommen i
kjøttet her på jorden. (GJE 24:15) De som står opp her på jorden, får ta del i den
andre opp-standelsen. Mange av disse kommer til å ta samme valg som Adam og bli
utryddet en gang for alltid. (ÅPB 20:07-10) Det er den annen død. De som unngår
den annen død, skal så leve i tider her på jorden.
Alle forstår jo at ingen først kan bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene for
deretter å gjenoppstå til dommen i kjøttet her på jorden!
I himlene
Vi vet at Jesus fôr opp til himlene, og at han var førstegrøden av dem som var sovnet
inn. Og han skal herske over jorden og i himlene i over tusen år, som er Herrens
dag/tid. De tusen år utgjør ‘dommens dag.’ Det er i denne perioden de døde skal
gjenoppstå til dommen, og dommen er avgjørelsen om hvem som skal utryddes eller
få tiders liv — her på jorden. I denne perioden skal Jesus herske som overprest,
konge og overdommer etter Melkisedeks ordning. (Første Moses 14:18-24, HEB kap.
07 og 08)
Guds rike
109
Men, skal Jesus regjere alene som øversteprest, konge og overdommer i De tusen år?
Nei, han har utvalgt en helt spesiell gruppe av rettferdige og trofaste mennesker som
sine åndelige medprester, medherskere og meddommere!
Så tilbake til Efeserne, kap. 01. Vi fortsette der vi slapp, i vers 10. Og vi går direkte
til vers 13 og 14. Der står: ‘I ham ble også dere da dere kom til tro, beseglet med Den
hellige ånd, løftets ånd, som er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte
eiendommen, til pris for hans herlighet.’ Her hører vi om en gruppe som er satt segl
på. Og hvem er satt segl på? Forresten, hva vil det si å være beseglet?
Guds segl viser at de tilhører Gud. Men hvem? Hvor mange? Ingen visste tallet på
på dem som var satt segl på før Johannes fikk se det i Åpenbaringen.
Hvis vi så går til Åpenbaringen 07:04, er er det en direkte fortsettelse av der Paulus
sluttet. Der står: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: Ett hundre og
førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet.’ Deretter ramser Johannes opp navnet på de stammene som de 144.000 skal komme fra. Mange henger seg
opp i uttrykket ‘Iraels barns stammer’ og påstår at dette bare gjelder for jødene. Så
er ikke tilfellet, for Jesus har forkastet jødene, ikke som enkeltindivider, men som en
utvalgt gruppe. (MAT 21:43) Det finnes altså ikke lenger noe utvalgt jordisk presteskap slik levittene utgjorde; bare det åndelige himmelske med Jesus som overprest.
Men alle er enige om at vi skal stå frem for dommen. I MAT 19:28 kaller Jesus også
alle som skal stå for dommen for ‘Israels tolv stammer.’ I tillegg er ikke de tolv stammene som er ramset opp i Åpenbaringen, identisk med Israels tolv fysiske stammer.
F.eks. var ikke Josef en av de opprinnelige stammene, og heller ikke Levi (prestene).
Efraim er også utelatt, og til slutt ser vi at Dans stamme er utelatt. Da forstår vi at
dette er profetisk billedtale. Tallet tolv i Bibelen symboliserer det himmelske og står
alltid som bilde på det som er fulltallig, jfr. et dusin. Det var 12 stammer, 12 disipler,
12 porter inn til Jerusalem, og tallet 144.000 går også opp i 12, osv. I tillegg til disse
144.000 som er satt segl på, finnes bare én til som er satt segl på: Jesus Kristus!
(JOH 06:27) Og i Åpenbaringen 14:01 står: ‘Deretter så jeg, og se, et Lam stå på
Sions berg, og sammen med ham de 144.00 som hadde hans Fars navn (segl)
skrevet på pannene sine.’ Og i ÅPB 14:03, bare to vers senere, står det ganske klart
at det bare er disse 144.000 som har fått en himmelsk utvelgelse: ‘— og ingen kunne
lære den sangen uten de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra
jorden.’ Stort klarere kan det vel ikke sies? Hva er så hensikten med å oppreise et
begrenset antall på 144.000 til et tiders og åndelig liv, den første oppstandelsen, i
himlene? Både Paulus og Johannes, og også Jesus, forklarer dette ganske klart: ‘I
gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som
har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tov stammer.’ Her ser vi klart at
de er utvalgt til å være Jesu meddommere på dommens dag. Paulus bekrefter dette
i Første Korinter 06:02-03, PAKTEN: ‘Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker?’
110
Guds rike
Til sin gode venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i Andre Timoteus 02:1112: ‘Dette er troverdige ord: Dersom vi døde med ham, skal vi også leve med ham.
Hvis vi holder ut, skal vi også herske med ham.’ Og her ser vi at Paulus er klar over
at de hellige også skal være Kristi medherskere.
I Åpenbaringen 03:21 sier Jesus gjennom en av Guds budbringere: ‘Den som seirer,
vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik jeg også har seiret og satt meg på min
Fars trone.’ Les nå nøye det som står skrevet i Åpenbaringen 05:09-10: ‘De sang en
ny sang og sa: ‘du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble
slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk
og folkeslag, og gjort oss til konger og prester (her ser vi at de også skal utgjøre
Guds presteskap med Jesus som overprest) for vår Gud. Og vi skal herske over
jorden.’
Tenk nøkternt nå: Hvis alle var i himmelen, hvordan kunne da noen herske på, eller
over, jorden? (Jeg ser her fullstendig bort fra Adventistenes påstand om at jorden
skal ligge tom og øde i De tusen år. Det finnes ikke grunnlag for en slik påstand i
Bibelen. Det bygger på en feiltolkning av Ellen Gould White, adventistenes
profetinne. Det hun forvirrer med, er profetenes utsagn om at landet Judea, jorden
i Judea, skal ligge brakk de sytti årene jødene er i fangenskap i Babylon, Andre
krøniker 36:21, og profeten Jeremia. Les også Jesajah 05:06 m.fl. Og slik ble det!)
I Åpenbaringen 20:04 ser vi også at de hellige skal herske med Kristus i de tusen år
som er dommens dag. ‘— og de levde og regjerte med Kristus i tusen år.’
Konklusjon:
Guds rike består av både himlene og jorden. Det som ble ødelagt av Adam da han
syndet, skal gjenopprettes her på jorden av Kristus. Til å utføre denne gjerningen har
han utvalgt 144.000 trofaste tjenere som skal være hans medprester, medherskere og
meddommere etter Melkisedeks ordning i de tusen år. Sion er bildet på Kristi maktsenter slik Sion også utgjorde kong Davids maktsenter. Den nye Jerusalem jfr. Jerusalem, Davids hovedstad, er Kristi herredømme sammen med de 144.000 som da skal
herske fra himlene og utøve sin rettferdighet over hele jorden. (ÅPB 21:22-27) Etter
at de tusen år er ovr, skal Kristus igjen overlate makten til Gud den allmektige. (1KO
15:20-28)
Og først etter at de tusen år er omme, skal Satan igjen slippes løs for en kort stund
før han blir utryddet av Gud selv. (ÅPB 20:07) Og da har Gud bekreftet sitt klare utsagn: ‘Hevnen er min.’ (5MO 32:35)
Deretter skal de som har vært lydige mot Gud, få tiders liv her på jorden. Å bli
gjort levende igjen betyr da gitt tiders liv.
111
Det himmelske mysterium
Forord
I mange av sine brev nevner Paulus dette mysteriet i en eller annen form. Og dette
er i dagens situsjon blant de kristne en like godt skjult mysterium som det var for
fariseerne at Jesus var den lovte Messias. Det var ikke på grunn av at det var så
vanskelig å se det, men fariseernes hjertetilstand tillot ikke at det skjedde. Dessverre,
situasjonen er ikke stort annerledes i dag, og det til tross for at forklaringen på Den
himmelske hemmelighet går gjennom hele Bibelen, fra den første boken i Den først
pakten til den siste boken i Den nye pakten.
Efeserne
Les dette med et åpent hjerte, men før du tar det til deg, må du hele tiden nøye kontrollere at det stemmer med Bibelen. Du må ikke uten motforestillinger tro noe basert
på andre meneskers forklaringer — du må selv forvisse deg om at det du blir forkynt,
er i overensstemmelse med Guds ord. Vær på vakt!
Én enhet under Kristus
Det er én ting til du skal være klar over: I dag har vi hele Bibelen, og derfor kan vi
både
som
i himlene
ogMose
detfremstilling
som er påav jorden
forstå—
dette.
Mendet
for de
somer
bare
hadde loven,
dette, var det
ikke lett å forutforstå innholdet av f. eks. Guds korte profeti i Første Moses 03:15
som egentlig er en kortversjon av hele verdenshistorien. Det er derfor Paulus sier at
vi bare ser stykkevis. (1KO 13:09) Men når det fullstendige kommer, skal det som
er stykkevis, ta slutt. (1KO 13:10) Og det gjorde det da vi fikk hele Bibelen! Når jeg
forklarer dette, gjør jeg det ut fra den fullstendige kunnskapen vi har i dag, og ikke
bare med utgangspunkt i Bibelens stykkevise opplysninger fra Den første pakt.
Den nye pakten
Guds første profeti
kainos diathekes
Vi vet fra Bibelen at da Gud skapte Adam, var mennesket kronen på Guds skaperverk. Og det var Guds opprinnelige plan at Adam skulle leve i all ettertid slik at han
og alle hans etterkommer skulle få nyte godene av og glede seg over Guds fullkomne
skaperverk. ‘Og Gud så at det var godt.’ (1MO 01:21)
Guds og Kristi kirke
Mange spør seg ofte: ‘Hva er hensikten med livet?’ Men Gud skapte oss ikke opprinekklesia
theos
nelig med noen dypere hensikt
enn at vi
skulle christos
glede oss i all ettertid sammen med
Gud over hans fullkomne skaperverk. Og hvis Satan ikke hadde lokket Adam til
ulydighet, hadde det vært situasjonen den dag i dag! Og da ville ingen spurt spørsmålet om hva som er hensikten med livet, for det er et spørsmål menneskene bare
stiller seg når de føler seg nedfor og livet butter imot.
Hvis Adam ikke hadde syndet, hadde vi fremdeles vært i Guds bilde slik han skapte
Adam uten noen som helst form for ondskap. (1MO 03:10-11) Men fordi Adam åt
av treet til godt og ondt, ble vi også en del av Satans bilde — vi ble underlagt ondskapen. Gud hadde advart Adam hva som ville skje hvis han tok til seg av Satans ånd
112
Det himmelske mysterium
— han skulle uten tvil dø! (1MO 02:17) Og da Adam syndet, satte Gud dommen i
kraft! (1MO 03:19) Guds opprinnelige plan var nå lagt i grus!
Men skal Gud godta dette nederlaget som Satan påførte ham, slik at resultatet av
Adams synd skal vare i all ettertid? Nei, det første Gud gjorde, var å fordømme
Satan, slangen, fremfor alle dyr på jorden. Og i samme åndedrett forkynte Gud sin
nye plan for jorden sammen med dommen om Satans utslettelse! Guds nye plan kan
du lese i 1MO 03:15. Der står: ‘Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom
din sæd og hennes sæd. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.’
Og med utgangspunt i at vi i dag har fått en tilnærmet fullstendig forståelse av Guds
ord, skal jeg forklare betydningen av denne første av alle profetier direkte fra Guds
munn: ‘Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, —’ Hvem er kvinnen? Er det
Eva fordi hun lokket Adam til å synde? Nei kvinnen i dette verset er ikke Eva, men
kvinnen i det neste verset er, for det er der hun får sin dom. Hvem er da kvinnen i
vers15? Gjennom hele Bibelen står kvinnen som et treffende bilde på det som noe
utgår fra, i dette tilfellet det himmelske. ‘— mellom din sæd og hennes sæd.’ Og
hennes sæd, kvinnens sæd, er Kristus. Og da forstår vi lettere Guds bilde, for Kristus
utgår fra det himmelske, kvinnen i Guds første profeti. ‘Han (kvinnens sæd, Kristus)
skal knuse ditt (Satans) hode, og du skal knuse hans (Kristi) hæl.’ I GAL 03:16 får
vi også bekreftet at sæden var Kristus, men der gjelder det Guds løfte til Abraham.
Det var i dette øyeblikk Jesus ble utpekt til den gjerningen han skulle utføre på
jorden. Han er nå blitt Guds Messias. Messias betyr Den salvede, og det å være
salvet betyr å bli utpekt til en oppgave eller innsatt i en stilling. Her blir Messias
utpekt til den oppgaven Gud ville han skulle utføre, og da han ble innsatt som Den
salvede, (MAT 03:16-17) bekreftet Gud det med sin egen røst. Det skjedde da Jesus
ble døpt. Og de aller fleste av oss vet hva det vil si å bli døpt til Kristus, og på samme
måten ble Messias av døperen Johannes døpt til den gjerning Gud hadde utvalgt ham
til. ‘Dette er min Sønn, min kjære, som jeg har gitt min fullmakt!’ Og den fullmakt
Gud da gav ham, var nettopp å fullføre den gjerning som Gud her, ca. 4000 år f.Kr.,
utpekte ham til!
NB! Det er blitt bibelsk tradisjon å oversette dette verset, Matteus 03:17, slik: ‘Dette
er min Sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.’ Dette stemmer ikke helt, noe du
ser er rimelig å tro, for hvorfor skulle Gud to ganger etter hverandre bekrefte at Jesus
var den som han hadde behag i. Ordet på gresk er oudekeo, og det betyr å approbere,
gi fullmakt, godkjenne, innsette. Hvis du bruker uttrykket ‘som jeg har velbehag i,’
mister verset mye av sin betydning, og dermed mister også du når du leser det, mye
av poenget.
‘Han (kvinnens sæd, Messias) skal knuse ditt (Satans) hode, —’ Når knuste Messias
Satans hode? Mange mener at det skjedde da Jesus led offerdøden for Adams synd
Det himmelske mysterium
113
som et tilsvarende fullkomment menneske som Adam, og det kan være korrekt nok
bare din forståelse ikke ender med den troen. For Satans hode er ennå ikke knust! Det
er nok å se deg omkring, eller iallfall følge en eneste nyhetssending på TV’en, så ser
du at Satan er fullstendig oppgående og i fullt vigør. Nei, Satans hode blir ikke knust
før De tusen år, er over — etter at Jesus igjen har overlatt all makt i himlene og på
jorden til Gud den allmektige. Først da skal Satan slippes løs, (ÅPB 20:07) av Gud
selv, for så å gå sin ende i møte. (ÅPB 07:10) Hvordan kan vi da si at Satans hode
ble knust da Jesus led offerdøden? Jo, det var gjennom sin død la Jesus alle forutsetningene for at dette skal skje en gang i fremtiden — når Gud selv bestemmer det!
Men allerede nå aner vi at Guds nye plan har noe med det himmelske å gjøre. Dette
er første gangen vi hører noe om det himmelske i Bibelen.
‘— og du (Satan) skal knuse hans hæl.’ Og når knuste Satan Kristi hæl? Jo, det var
da Jesus måtte lide offerdøden for Adams synd.’ Og i den prosessen representerte
Judas Satan. Det er Judas’ forræderi mot Kristus kong David viser til når han i SAL
41:10 flere hundre år f. Kr. profeterer: ‘Selv den mann som jeg hadde fred med, som
jeg stolte på, og som spiste mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.’ Dette står også
skrevet i JOH 13:18. Der sier Jesus: ‘Jeg taler ikke om alle av dere. Jeg vet hvem jeg
har utvalgt for at Skriften skal gå i oppfyllelse: ‘Han som brøt brød med meg, har
løftet sin hæl mot meg.’ Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, vitnet og
sa: ‘Denne sannhet sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.’ (JOH 13:21)
Noahs forbannelse og velsignelser
1MO 09:18. ‘Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var
far til Kanaan.’ Av Noahs tre sønner var Jafet eldst, Sem i midten, og Kam var yngst.
Og i dette verset hører vi også for første gang om Kanaan. Hvorfor hører vi i dette
verset spesielt om Kanaan, og hvorfor blir ikke Noahs sønner presentert etter alder
slik det bibelske prinsipp forutsetter?
Så følger historien om da Noah drakk seg full, og de konsekvensene det skulle få for
verden, fra 1MO 09:19-24, Det norske bibelselskap: ‘Disse tre var Noahs sønner, og
fra dem bredte menneskene seg ut over jorden. 20 Noah dyrket jorden, og han var
den første som plantet en vingård. 21 Da han drakk av vinen, ble han drukken og
kledde seg naken inne i teltet. 22 Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken, og han
gikk ut og fortalte det til sine to brødre. 23 Da tok Sem og Jafet en kappe og la den
over skuldrene sine. Så gikk de baklengs inn og dekket sin fars nakne kropp. De
vendte ansiktet bort, så de ikke skulle se faren naken. 24 Da våknet Noah av rusen
og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham.’
Vi ser av vers 21 at Noah drakk seg full, og at ‘han kledde seg naken i teltet sitt.’ I
vers 22 står: ‘Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken.’ Hvorfor blir Kanaan nevnt
i denne forbindelsen enda en gang? Hva hadde han med dette å gjøre? Så står det at
‘Kam gikk ut og fortalte det (at Noah var naken) til sine to brødre.’ Hva var så
114
Det himmelske mysterium
spesielt med at Noah var naken? Disse mennene må da ha sett hverandre nakne
tusener av ganger. Men det står videre at Sem og Jafet tok en kappe og gikk baklengs
inn i teltet og dekket til sin fars nakenhet uten å se på ham. Hvorfor var det så viktig
at de ikke skulle se på ham?
Så står det i vers 24: ‘Da våknet Noah av rusen og fikk vite hva hans yngste sønn
hadde gjort mot ham.’ Hvorfar var det så forferdelig at Kam hadde sett sin far naken?
Forresten, hvem var Noahs yngste sønn, Kam eller Kanaan? Det er naturlig ved
første øyekast å tro at det var Kam. Men vi vet at samtlige etterkommere ble kalt
sønner, f.eks. ble Jesus i MAT 01:01 kalt ‘Davids sønn, Abrahams sønn.’ Derfor er
den yngste sønnen ikke var Kam, men Kanaan.
Videre leser vi, fra 25-27: Da Noah våknet av rusen, sa han: “Forbannet være Kanaan, den ringeste trell for sine brødre!” 26 Og han sa: “Lovet være Herren, Sems
Gud! Kanaan skal være hans trell! 27 Måtte Gud gjøre Jafets land stort! Han skal
bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans trell.”
Når Noah våkner av rusen, hva er da det første han gjør? Jo, han forbanner Kanaan,
ikke Kam. ‘Forbannet være Kanaan! Han skal være den ringeste blant treller for sine
brødre!’
La oss først ta for oss Kanaans forbannelse. All sannsynlighet taler for at Kanaan
hadde forgrepet seh på sin bestefar mens han lå naken i rus. Det var dette Kam hadde
fortalt sine brødre, og det er derfor Noah forbanner Kanaan, og ikke Kam, når han
våkner opp av rusen.
Vet vi hvordan Noahs forbannelse slo ut for Kanaan? Ja, det var Kanaan og hans
etterkommere som ble utryddet da Israels sønner inntok Det lovte landet. Og hvorfor
ble de utryddet? Jo, nettopp på grunn av ondskap og umoralsk livsførsel, særlig
homofili. Og de som ikke ble utryddet da Israels sønner inntok Det lovte landet, ble
holdt som slaver!
Men ikke nok med det: Forbannelsen over Kanaan og hans etterkommere er topp
aktuel den dag i dag. For hvam var Kanaans etterkommere i tilleg til de som bodde
i Kanaans land? Jo, de var Kusj, Misjarim, Put og Kanaan. Hvordan det gikk med
Kanaans etterkommere vet vi, men hva med de andre?
JES 18:02. ‘Gå, dere raske sendemenn, til det høyvokste folket med glinsende hud,
som er fryktet vidt omkring, til det sterke folket som tramper ned andre, i et land
som er gjennomskåret av elver. JES 18:07 På den tid skal det bli brakt gaver til Herren, Allhærs Gud, fra det høyvokste folket med glinsende hud, som er fryktet vidt
omkring, det sterke folket som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret av
elver, - til det stedet hvor Herrens, Allhærs Guds, navn bor, til Sion-fjellet.
Det himmelske mysterium
115
De med den glinsende huden, negrene, var direkte etterfølgere av Kam gjennom
sønnen Kusj. Og landet Kusj lå der hvor Sør-Egypt, Eritrea, Etiopia og Nord-Sudan
ligger i dag. Disse landene har slitt med sult og hungersnød gjennom alle tider, og
forholdene i Eritrea, Etiopia og Sudan er blant de kummerligste i hele verden! Og har
ikke negrene, det høyreiste folket med den glinsende huden, bokstavelig talt vært
hele verdens slaver? En annen av Kams sønner var Put. Hans setterfølgere slo seg
ned i dagens Libya, Algerie, Marokko og i deler av Nord-Sahara, igjen et av verdens
aller karrigste områder.
Noahs forbannelse gjør seg også gjeldende her — helt frem til denne dag!
Kams fjerde og siste sønn var Misrajim, egypterne. Egypt heter Misrajim på hebraisk
den dag i dag. Vi vet også hvordan det gikk med Egypt da Israels sønner skulle
forlate landet. Og ikke nok med det, men fra Misrajim stammet også filisterne! Og
når vi ser den situasjonen filisterne (palestinerne) befinner seg i i dag, forstår vi, hvis
vi vil tro Bibelen, at Noahs forbannelse er mer aktuell en noengang tidligere. Det står
i en av Jeremias profetier, i kapittel 47, at Gud skal ødelegge filisterne! Det står i
kapitlet før, i Jeremias 47:27-28, at han skal bevare Israel. Er det oppfyllelsen av den
profetien vi opplever i dag?
NB! Her skal vi være ytterst forsiktigefør vi trekker for bastante slutninger, for vi kan
ikke være helt sikre på hvilken tidsepoke Jeremia viser til. Men ut fra Jesu lignelse
om fikentreet (MAT 24:32-35) er det viktig å holde øyne og ører åpne og hele tiden
sammenligne med Bibelens budskap. Da vil vi forstå det.
Men, sier du kanskje, det var Kanaan Noah forbannet; ikke Kam. Ja, men også Kam
var med på ugjerningen da han ikke dekket over sin fars nakenhet, men gikk og
fortalte det til sine brødre! Forbannelsen gjelder alle hans etterkommere! Les 1MO
kapittel 10. Du må studere stamtavlene for å få dette med deg. Dessuten må du ha
kart som viser folkevandringene vestover.
Men, det var ikke bare Noahs forbannelse vi skulle snakke om; det var også hans
velsignelse: Og velsignelsen finner vi i vers 27: ‘Måtte Gud gjøre Jafets land stort.
Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans trell.’
Hvor ligger Jafets land? Jo, det er hele den vestlige verden! Alle Jafets etterkommere
reiste vestover, f.eks. befolket Magog hele Lilleasia og spredde seg nordover til
Kaukasus og videre vestover. Jafets sønn Javan bosatte seg ved øyene i Middelhavet
(Storhavet) som er områdene langs det nordre Middelhavet. Øya Rhodos er blitt
hetenede Javan på gresk helt fram til disse dager. Og Javans sønner Elisja, Tarsis,
Kittim og Dodanim er alle synonymer for vestlige områder. Disse folkeslagene befolket videre Vest-Eoropa, Amerika og Australia, ja, hele det området som vi i dag
kaller Den vestlige verden! Jafets land er uten tvil blitt stort!
116
Det himmelske mysterium
Men så sier Noah at Jafet skal bo i Sems telt, og da må du huske at i vers 26 sa Noah:
‘Lovet være Herren (Jehovah) Sems Gud,’ og det er dette som er den egentlige
velsignelsen. ‘Sems telt’ er tabernaklet i ørkenen, og senere Guds tempel i Jerusalem.
I dette teltet skal Jafet bo sammen med Sem. Og det viser utvetydig til Guds velsignelser, bl.fl., frembringelsen av Sæden, som er Kristus. Men det står: ‘Han skal bo
i Sems telt.’
Skal han da bo i Sems telt alene, eller sammen med Sem? Sem bodde alene i sitt eget
telt (templet) helt fram til Kristus, men etter Kristus stemmer Noahs profeti om Jafet:
‘Jafet skal bo i Sems telt.’
Og hvis du nå har fått alt dette med deg, forstår du at Noahs velsignelse av Jafet viser
til den delen av Den himmelske hemmelighet som gjør folkeslagene til medarvinger,
ja, hovedarvinger, til Jesu himmelske presteskap.
I ettertid kan vi forstå dette, men det var umulig å forstå noe av det den gangen det
ble skrevet, kanskje med unntak av Noah. Når vi også ser hvor tilsynelatende
utydelige og svake disse trådene egentlig er, kan vi lett forstå at Paulus hele tiden
viser til Guds plan, og da særlig til det som angår folkkeslagene, som en hemmelighet, evangeliets hemmelighet. Og dermed forstår vi igjen at det har å gjøre med
opprettelsen av Guds rike. ‘Jafet skal bo i Sems telt.’
I ÅPB 07:17 står: ‘Han som sitter på tronen, skal reise sitt telt over dem.’ I den
forbindelsen er teltet selve Guds rike som skal styre over jorden. Og da ser vi at
Noahs velsignelse ikke bare omfatter det himmelske, men også det jordiske!
Moses skrev dette ca. 1500 år f.Kr. — for hele 3500 år siden. Men Noah, som uttalte
denne profetien, levde rundt år 1500 etter Adam. Det er nå gått 4500 år siden den
gang. Og til tross for det har denne profetien blitt toppaktuell akkurat i disse dager!
Du kan få gåsehud av mindre.
Guds løfter til Abraham
Guds løfter til Abraham gjaldt først og fremst frembringelsen sv Sæden, som var
Kristus. Isak var et klart forbilde på Kristus, han var Den lovte sønnen. Dette var mer
enn et løfte; det var en pakt Gud inngikk med Abraham. Og som tegn på denne
pakten, ble Abrahms etterkommere pålagt å la seg omskjære. Ingenting skulle komme
i veien for frembringelsen av sæden: ‘Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg,
og jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.’
Mange tror at dette viser til at Abraham skal få mange fysiske etterkommer, og det
stemmer for såvidt, men det gjelder ikke denne verdensordning. Det gjelder den neste
under Kristus. Abrahams tallrikhet går dermed gjennom Kristus, både de som får en
himmelsk ettertid, og de som får en jordisk.
Det himmelske mysterium
117
T01. Det himmelske: 1MO 17:02. ‘Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg,
og jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.’ Og denne tallrikdommen viser til alle som får
evig liv gjennom Kristus. Videre sier Gud i vers 04-07. ‘Og jeg vil være med deg ved
min pakt, og du skal bli far til mange folkeslag (ved Kristus.) Du skal ikke lenger
kalles med navnet Abram (Far). Ditt navn skal være Abraham (Far til mange). For
jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Jeg skal gjøre deg overmåte fruktbar, og
jeg skal la folkeslag komme fra deg, og konger skal utgå fra deg. Jeg skal opprette
min pakt mellom meg og deg og din sæd i alle slektsledd som kommer. Den skal
være en evig pakt, og jeg skal være Gud for deg og din sæd etter deg.’
‘Konger skal utgå fra deg.’ Dette er et godt eksempel på Bibelens paralellisme. For
de kongene som utgikk fra Abraham, var hele Israels kongeslekt. Og gjennom Kristus
skulle denne kongeslekten føres videre, nå åndelig. I ÅPB 05:10 står: ‘Du har med
ditt blod frikjøpt oss til Gud og gjort oss til konger og prester,— ’ De nye kongene
som utgår fra Abraham gjennom Kristus, er Guds himmelske konger, Jesu medherskere, de 144.000.
Abraham hadde et problem. Sarah var steril. Men i 1MO 18:14 står: ‘Er noe for
vanskelig for Herren (Jehovah)? Etter den fastsatte tiden skal jeg komme tilbake til
dere, etter så lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til. Da skal Sara få en
sønn.’ Og Den lovte sønnen var Isak, et forbilde på Kristus.
Men før dette skjedde, hadde Abraham fått sønnen Ismael med slavekvinnen Hagar,
som etter at Isak ble født, begynte å plage ham. Dette er et bilde på jødenes
behandling av Jesus. Derfor sa Sara til Abraham, i 1MO 21:10. ‘Kast ut denne slavekvinnens og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med min
sønn Isak.’ Og dette gjelder ikke den fysiske arven, for Abraham gav av sin rikdom
til alle sine sønner. Nei, den gjelder den åndelige, Sæden, Kristus Jesus. Og vi ser i
tillegg at dette da gjelder utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap. ‘Slavekvinnens
sønn skal ikke arve sammen med min sønn!’ Og dette er profetisk, for Guds opprinnelige utvelgelse gjaldt bare for jødene gjennom Den første pakten.
Jeg tar også med Guds endelige godkjennelse av Abraham som verdig til den pakten
Gud har inngått med ham. Dette skjedde på et av fjellene i landet, området, Moria
etter at Abraham hadde vært villig til å ofre sin enbårne sønn Isak, han som Gud
gjorde til et forbilde på Jesus: 1MO 22:15-1MO 22:18, NKJ: ‘Enda en gang ropte
Herrens engel til Abraham fra himmelen og sa: “Jeg sverger ved meg selv, lyder
ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din sæd (ætt) så tallrik som stjernene på himmelen og som
sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og
gjennom din sæd (ætt) skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.”’
Les nå Galaterne 3:16. Denne første delen av sin pakt med Abraham innfridde Gud
da Jesus utførte sin gjerning her på jorden. — Men Abraham fikk også et annet løfte:
118
Det himmelske mysterium
T02. Det jordiske: I 1MO 13:14-15, NKJ, sier Jehovah til Abram, etter at han hadde
skilt lag med Lot: ‘Løft nå blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover. For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din sæd til evig tid.’
Også i dette tilfellet viser sæden til Kristus og det evige livet, men i dette tilfellet på
jorden. Og dette løftet har Gud ennå ikke innfridd til Abraham. Løftet vil først bli
innfridd etter at Abraham som en av de som får del i den andre oppstandelsen, (GJE
24:15) får tiders liv her på jorden! (GJE 03:21)
NB! Egentlig er Guds løfter til Abraham nærmere knyttet til Bibelens andre røde tråd
— frembringelsen av Sæden, Kristus, enn til utvelgelsen av Guds himmelske presteskap. Men fordi Kristus er Førstegrøden og dermed himlenes tiders øversteprest og
konge, tar jeg også dette med som en del av Den himmelske hemmelighet.
Den første pakten
1MO 19:03-08. Moses gikk opp til Gud, og Jehovah kalte på ham fra fjellet og sa:
‘Dette skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn: Dere har sett hva jeg
gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og førte dere til meg.
Derfor, om dere nå virkelig vil holde min pakt, da skal dere være min eiendom
fremfor alle folk. For hele jorden er min. Dere skal være konger og prester for
meg — et hellig folk. Dette er de ordene du skal tale til Israels folk.’ Da kalte Moses
til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Jehovah hadde befalt
ham. Da svarte hele folket enstemmig og sa: ‘Alt det Jehovah har sagt, vil vi
gjøre!’
Så tok Moses folkets svar med seg tilbake til Jehovah.
Her inngår altså Gud Den første pakt med Israels sønner. Men la du merke til hva
Gud sa i vers 05? ‘Dere skal være min eiendom fremfor alle folk, for hele jorden er
min.’ Hvem skulle være Guds eiendom? Hele Israels folk? Ja, de fleste tror det. Men
hør hva Gud sier videre: ‘Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’
Og ennå tror de fleste at dette gjelde Israel som nasjon! Men ved nærmere ettertanke:
Kan et jordisk rike bestå av bare prester? Ja, til og med både konger og prester!
Hvem blir da menigheten og undersåttene?
Hvis hele Israels folk skulle være et presteskap, hvem skulle da være menigheten?
Filisterne? Amerikanerne? Hele resten av verden? Nei, vi forstår alle hvis vi vil tenke
oss om at det ville være en umulighet. Hvem er da det hellige folket — presteskapet?
Det er det himmelske presteskapet, det melkisediske, Gud her legger et grunnlag for
å utvelge seg. Og dette presteskapet skulle bare bestå av Israels sønner. Men vi aner
en liten advarsel i vers 05: ‘Hele jorden er min!’ Og dette viser til en mulig utvelgelse av andre folkeslag enn bare Israels sønner — hvis de ikke holdt Guds pakt! At
også folkeslagene skulle bli en del av dette folket — hvis Israels sønner ikke holdt
sin del av pakten, var og ble et stort mysterium — og er det til denne dag!
Det himmelske mysterium
119
Pakten ble senere stadfestet ved Moses på Sinai. Det kan du lese om i 1MO kap. 24.
Jeg tar bare med de to siste versene som viser fram til Kristus: ‘Så tok han
Paktsboken og leste den høyt mens folket hørte på. De sa: ‘Alt det Jehovah har talt,
vil vi gjøre etter og lyde.’ Moses tok blodet, stenket det på folket og sa: ‘Se, dette
er paktens blod, den pakten Jehovah har opprettet med dere om alle disse ord.’
Blodet fra et offerdyr symboliserte utgytelsen av Jesu blod på samme måte som vinen
synboliserte Jesu blod da han han innstiftet Den nye pakt med disiplene. Som et
symbol på denne utvelgelsen gav Gud dem Paktens ark. Som kjent forsvant arken
under romernes inntog i Jerusalem, men Johannes fikk se den igen i Åpenbaringen
11:19. Der står: ‘Så ble Guds tempel i himmelen åpnet og Paktens ark ble sett i hans
tempel.’ Dette skjer samtidig med at Guds rike blir opprettet, og Paktens ark i Det
himmelske templet er det synlige bevis, i bilder, på at Guds pakt med menneske er
innfridd!
Loven
Rett etter at Gud hadde inngått Pakten med Israels sønner fikk Moses de ti bud.
(1MO 20:01-17) Og deretter innførte Moses en rekke lover og forskrifter som regulerte deres liv slik Gud bestemte. Og hvis de klarte å holde denne pakten, ‘om dere
nå virkelig vil lyde min røst,’ ville Gud ta dem til seg som sitt himmelske
presteskap. Men — skulle de bli utvalgt blant hele folket? Nei, Gud utvalgte igjen
en spesiell gruppe som hans himmelse presteskap skulle utvelges fra — det aronske
el. levittiske (Aron var levitt) presteskapet. Men likevel ble hele folket, ikke bare
levittene, underlagt loven, Den første pakt.
Helligdommen
Har du, når du leser Mose bøker, noengang lurt på hvorfor Israels sønner måtte dra
med seg et overmåte stort telt fult av all slags utstyr under sine førti års lange vandringer i ødemarken? Det var lenge et stengsel for meg, for jeg tenkte: ‘Nei, dette blir
for dumt!’ Men det var før jeg i det hele tatt forstod at dette teltet, og senere templet
i Jerusalem, var det jordiske bildet på Guds fremtidige himmelske rike! (HEB 08:05)
I Andre Moses 25:08-09 sier Jehovah til Moses: ‘Du skal lage en helligdom for meg,
så jeg kan bo iblant dem. Du skal lage alt nøyaktig etter det mønsterbildet av teltet
(tabernaklet) og det utstyret som er i det, som jeg viser deg.’ Og du la kanskje merke
til at Gud understreket overfor Moses hvor viktig det var at alt sammen ble laget
nøyaktig slik Gud hadde beskrevet det!
Alle detaljene for hvordan teltet skulle lages, kan du lese om i Andre Moses kap. 26.
Men jeg forklarer det i en forenklet utgave for at det ikke skal bli forlangt, men
likevel langt nok til at vi får med oss prinsippene:
Moses fikk bud om å lage et stort telt. Selve teltet skulle bestå av to rom, Det aller
helligste og Det hellige. Rundt teltet skulle han også lage en stor forgård. Det aller
helligste symboliserte Guds bolig og det ble adskilt fra Det helligste med et stort
120
Det himmelske mysterium
forheng. Inn i Det aller helligste fikk bare overpresten komme en gang om året, og
da først etter at hele rommet var blitt så fullt av røyk at det var umulig å se der inne.
Denne røykelsen symboliserte syndenes forlatelse, og overpresten som fikk komme
inn en gang om året, symboliserte Jesus Kristus. I Det hellige var det bare prestene
som fikk oppholde seg, og det etter helt spesielle renselsesritualer. Disse prestene var
et forbilde på Guds himmelske presteskap, det som skulle bli utvalgt blant levittene.
Rundt hele dette store teltet skulle det også bygges en forgård. Den skulle bygges
etter helt nøyaktige beskrivelser fra Gud, men Bibelen sier ingenting om hva den
skulle brukes til. Når Salomon senere bygde Guds tempel i Jerusalem, bygde han det
nøyaktig etter samme mønster som det Moses bygde i ødemarken, med da av varige
materialer og i en helt annen dimensjon.
Det aller helligste og Det hellige var adskilt med et stort forheng, og hver gang, en
gang i året, når overpresten som symboliserte Jesus, skulle tre inn fremfor Gud i hans
symbolske bolig, måtte han forbi forhenget. Dette gjorde han mens resten av presteskapet utførte sine pliker og ritualer i rommet utenfor, Det helligste.
Da Jesus måtte lide offerdøden rundt 1500 år senere, var det dette forhenget, ikke i
teltet, men i templet, som revnet ovenfra og ned. (MAT 27:51) Dette symboliserte
at Guds himmelske bolig ikke lenger var stengt for mennesker! Men gjaldt det alle
mennesker? Nei, det gjalt bare presteskapet, de som allerede gjorde tjeneste i helligdommen — de som senere skulle utgjøre Guds himmelske presteskap med Kistus
som øversteprest.
Men, da forhenget revnet i templet, hadde Jesus allerede forkastet det levittiske
presteskapet. Og når Johannes skriver i 01:11 at ‘han kom til sine egne, men hans
egne tok ikke imot ham,’ var det det levittiske presteskapet han viste til, og ikke
jødene som folk. Og det stemmer med virkeligheten, for hele det levittiske presteskapet som Gud hadde innsatt for å ta imot ham, avviste ham. Derfor sendte Gud
døperen Johannes for å rydde Guds vei for Kristus.
At det var presteskapet, og ikke jødene som folk, som avviste Kristus, stemmer jo
med at mange jøder begynte å tro på ham. Men prestene ville drepe ham. I den
prosessen ble de så ivrige at de oppviglet hele folket, de som var til stede, til å rope:
‘La hans blod komme over oss og våre barn!’ De som da til sjuende og sist fikk lov
til å gå inn i Det aller helligste etter at forhenget var revnet, var de av disiplene som
Jesus utvalgte til sitt himmelske presteskap.
Til å begynne med var denne utvelgelsen forbeholdt jødene — helt fram til år 36 da
den første av folkeslagene ble døpt av Peter. I Matteus 21:43 sier Jesus til prestene:
‘Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.’ De som
tapte Guds rike, ar det levittiske presteskapet. De som bar dets frukter, var disiplene
og de av jødene som tok imot Kristus. Og slik var det fram til år 36.
Det himmelske mysterium
121
Etter det ble Guds rike også åpent for de av folkeslagene.
Men hva med forgården rundt teltet? Hva ble den brukt til? Hvorfor var den hele
tiden tom? Nei, det får vi ikke helt konkret greie på før i ÅPB 11:02 da budbringeren
sier til Johannes: ‘Men la forgården som er utenfor templet være, og mål den ikke,
for den er gitt til folkeslagene.’ Alt var forusett av Gud!
Påsken
I Første Moses kap. 12 forteller Moses om hvordan hebreerne skal skagte et lytefritt
lamb og stryke noe av blodet av det på dørkarmene. Da skal hebreerne ikke bli en del
av den tiende plagen som Gud sendte over egypterne for at Farao skulle slippe hebreerne fri fra slaveriet i Egypt. Dette lytefrie lammet og blodet som skulle strykes på
dørstokkene, var et forbilde på Jesu offerdød mange hundre år senere. Og den dagen
Jesus måtte lide offerdøden, stemte nøyaktig med den samme dagen som jødene
hadde feiret utgangen fra Egypt på hele tiden, hvert eneste år, fra utgangenav Egypt
og fram til den dagen Jeus døde for våre synder. Og lammet som hele tiden ble
slaktet til påske, ble kalt offerlammet. Og det er dette lammet som ble et forbilde på
Jesus. Og vi vet at Jesus kom til jorden, at han ble drept og ble begravd. Og vi vet at
han ble oppreist fra de døde på den tredje dagen og at han nå sitter ved Guds høyre
hånd som himlenes overprest. Han er blitt Førstegrøden av de som er sovnet inn.
Alt dette kjenner de fleste av oss, iallfall i grove trekk. Derfor skulle det ikke være
nødvendig å gå i detalj. Vi vet altså hvorfor jødene feiret påsken. Men hvorfor feiret
jødene også pinsen? Ble ikke pinsefeiringen innstiftet til minne om de som fikk Den
hellige ånd på pinsedag i år 33? — Langt ifra!
Hvis du vil sette deg grundigere inn i påsken og dens symbolske betydning fram til
Kristus, kan du lese om det i Andre Moses kap. 11, 12 og 13. Det blir igjen forklart
i Femte Moses kap.16. Der kan du også lese om jødenes feiring av pinsen.
Pinsen
I 5MO 16:09-12 pålegger Moses Israels sønner å feire pinsen, Ukens høytid. Og han
forklarer nøyaktig hvor mange dager som skal gå fra påskefeiringen til pinsefeiringen. Fra påskefeiringen og fram til pinsen skal det gå sju uker, nøyaktig slik det
er i dag! — Vi vet at påskelammet symboliserte Kristus. Men la du merke til at førstegrøden for pinsefeiringen bestod av korn? Hva eller hvem symboliserte kornet?
Jo, de mange som på pinsedag i år 33 fikk Den hellige ånd, førstegrøden av de hellige, de som skal utgjøre Jesu himmelske presteskap. Hvert aks i kornofferet symboliserer en av prestene i det melkisediske, det himmelske, presteskapet. I Åpenbaringen
14:04 står om disse som kornaksene er et symbol på: ‘De er frikjøpt fra menneskene
for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ — Dette er en del av Det himmelske
mysterium som har vært skjult for mange til denne dag! Og det er fremdeles skjult,
altså ikke forstått, av de aller fleste!
122
Det himmelske mysterium
Fordi så få har oppfattet pinsens betydning fra Den første pakt, og det dem symboliserer for oss som lever i dag, tar jeg med teksten, fra Femte Moses 16:09-10: ‘Så skal
du telle sju uker. Fra du begynner å skjære kornet med sigden, (altså innhøstingen)
skal du telle de sju ukene. Så skal du holde Ukens høytid for Jehovah din Gud. Du
skal bære frem et tilstrekkelig frivillig offer fra din hånd, som du skal gi ut fra
hvordan Jehovah velsigner deg.’
Hvis vi nå går tilbake til Fjerde Moses 28:26 leser vi: ‘Også på førstegrødens dag,
når dere kommer fram med et offer av nytt korn til Jehovah på ukens høytid, skal
dere ha en hellig samlig. Dere skal ikke gjøre noe arbeid.’ Denne hellige samlig var
et forbilde på de hellige, de som en førstgrøde med Kristus, (ÅPB 14:04) de som
fikke Den hellige ånd på loftsalen i Jerusalem i år 33!
At førstegrøden av korn som ble ofret på pinsedag like lenge som jødene hadde ofret
påskelammet, og at kornaksene som ble ofret, var symbolsk for de som skulle utgjøre
Jesu himmelske presteskap, var et forbilde på de som fikk Den hallige ånd i 33, har
vært skjult for de fleste frem til denne dag. Derfor er det også mange som avviser det,
og dermed går de selv glipp av utvelgelsen.
Det er blitt en del av budskapets himmelske hemmelighet for de fleste kristne!
Israels 12 sønner
*Jacob’s 12 sønner
— etter alder
**Israels 12 stammer
— etter rang
***De 144.000
— etter besegling
01 Reuben ----- m/ Lea
01 Reuben
Juda
02 Simeon ----- m/ Lea
02 Simeon
Ruben
03 Levi --------- m/ Lea
03 Juda
Gad
04 Juda --------- m/ Lea
04 Jissakar
Asjer
05 Dan ---------- m/ Bila
05 Sebulon
Naftali
06 Naftali -------m/ Bila
06 Manasse
Manasse
07 Gad ---------- m/ Silpa
07 Efraim
Simeon
08 Asjer -------- m/ Silpa
08 Benjamin
Levi
09 Jissakar ----- m/ Lea
09 Dan
Jissakar
10 Sebulon ----- m/ Lea
10 Naftali
Sebulon
11 Josef --------- m/ Rakel
11 Gad
Josef
12 Benjamin --- m/ Rakel
12 Asjer
Benjamin
* Jacob fikk først 4 sønner med Lea, deretter 2 sønner med Rakels slavepike, Bila.
Så fikk han enda 2 sønner med Lea før han fikk 2 sønner med Leahs slavepike Silpa.
Sine to siste sønner fikk han med Rakel som tidligere hadde vært steril.
** Josephs to sønner Menasseh og Ephrahim ble adoptert av Jacob, og kom derfor
Det himmelske mysterium
123
til å utgjøre to av Israels stammer, slik at de til sammen utgjorde 13 stammer totalt.
Men fordi Levis stamme ble valgt av Gud til å utgjøre presteskapet, fikk de ikke eget
landområde da de inntok Kaanans land. Men fordi Josephs to sønner utgjorde hver
sin stamme, ble de allikevel 12 i tallet.
Vi ser altså at Levi som utgjprde presteskapet, ikke fikk egne landområder i Det lovte
landet. Levi skulle ikke få noen evig bolig på jorden, og det viste Gud ved å la
levittene bosette seg spredt omkring blant de 12 stammene.
*** De 12 Israels stammer som ifølge Åpenbaringen skal utgjøre de som er utvalgt
av Gud til å herske i, og fra, himlene, utelater Dan, men inkluderer Josef og hans ene
sønn Manasse. Da Åbenbaringen ble skrevet av apostelen Johannes i år 95 e.v.t., var
alle Isreals 12 fysiske stammer gått i oppløsning. Først ble tistammeriket angrepet av
Assyrerne i 740 f.v.t. De som ikke ble drept, ble ført bort som fanger. De fikk ikke
vende tilbake til sitt hjemland. Historisk blir de omtalt som ‘Israels 10 tapte stammer’.
De to stammene som da var igjen, Juda og Benjamin, utgjorde Judea rike i sør. De
ble etter tre beleiringer bortført til Babylon i 607 f.v.t. Bare få av dem kom tilbake
til Judea 70 år senere, og da ikke som stammer, men som grupper. (ESR kap. 02)
De holdt likevel nøye greie på hvilke stammer de tilhørte, for profetien om at
Messias skulle bli født av Juda stamme var ennå ikke gått i oppfyllelse. ‘Israels barns
etterkommere (stammer)’ er derfor billedtale for alle de som har tatt imot Kristus,
blant folkeslagene så vel som blant jødene.
NB! Legg merke til at disse stammene ikke er identisk med Israels 12 fysiske
stammer. Dan er utelatt. Det samme er Efraim. Josef er tatt med. Men det som er
viktigst av alt å legge merke til, er at Levi, levittene, de som skulle utgjøre Guds
himmelske presteskap, nå er inkludert.
Mange hevder at de 144.000 kun er et symbolsk tall. Men de kan ikke si hva
det symboliserer. Det er heller ikke korrekt. Tallet 12 i Bibelen symboliserer riktig
nok det himmelske og 144.000 er delelig med 12, men selve tallet er likevel konkret.
Jesus valgte seg ut 12 apostler. Tallet tolv symboliserte det himmelske, men de var
likevel konkret 12 apostler. Det var 12 porter inn til Jerusalem, noe som symboliserer
adgangen til det himmelske Jerusalem, men det var likevel konkret 12 porter, osv.
I Åpenbaringen 07:04 blir disse 144.000 omtalt som ‘Israels barns stammer.’ Mange
hevder derfor at dette kun gjelder jødene. Men alle kristne er enige om at alle skal
frem for dommen. I MAT 19:28 blir også alle som skal for dommen, omtalt som Israels 12 stammer. Vi forstår etter dette at tallet 12 symboliserer det som utgjør en himmelsk helhet.
124
Det himmelske mysterium
Det er også slik at tempeltjenesten for det levittiske presteskapet var inndelt i 24
skift, hvert på 2 uker. Paulus sier i Hebreerne 08:05 at den jordiske tempeltjenesten
kun var et forbilde på den himmelske, noe vi får bekreftet i Åpenbaringen 04:04. Der
står: ‘I en sirkel rundt tronen var det 24 troner, og på tronene så jeg de 24 eldste som
satt der, kledd i hvite kjortler med kroner av gull på hodene. På tolv av disse tronene
sitter Jesu 12 disipler, minus Judas pluss Mattias. Hvem de andre er, kan ikke sies
med sikkerhet, men de som sitter på tronen, er underlagt Guds kraft. Og hvis vi leter
etter hvem det var i tillegg til apostlene, nærmer vi oss svaret. Paulus er én. Vet du
flere?
Templet
Etter at Josva, yehowshuwah, hebr. = jehovahs redningsmann, hadde ført Israels sønner inn i Det lovte landet, er mye av Bibelens innhold identisk med jødenes historie
nesten på samme måte som Snorre er blitt hovedverket for vår kunnskap om norrøn
historie.
Kong David står fram, og hans kongedømme forbereder veien for den mest oppbyggende perioden i jødenes historie under kong Salomon. Men det ble kortvarig, for
etter kong Salomons død, blir Israel delt i to riker, nordriket Israel og sørriket Juda.
Kong Salomon blir mest husket for sin visdom, og også som den som bygde jødenes
storslagne tempel på en høyde i Jerusalem.
Som nevnt tidligere var teltet i ørkenen en billigversjon av det huset, templet, som
kong Salomo bygde. Templet bestod hovedsklig av steiblokker utvendig, og utsmykninger av gull, sølv, kopper og sedertre innvendig.
I Første konge 06:07 står noe helt spesielt: ‘Huset (templet) ble bygd med hele
steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hørt hammer eller
meisel eller noe annet jernredskap mens huset ble bygd.’
Ja, dette er spesielt. Kan et av datidens største byggverk ha blitt oppført uten at det
ble hørt en lyd av meisel eller annet jernredskap mens det ble bygd? Ja, og det står
hvorfor. Steinblokkene var gjort ferdige i steibruddet og ble etter all sannsynlighet
heist på plass med rep og store tretaljer.
Men dette er likevel symbolsk. Templet er et bilde på måten Guds rike er organisert
på. Husk HEB 08:05. Steinblokkene er bilde på hver enkelt av medlemmene i Jesu
himmelske presteskap, de 144.000. Når det står et ‘steiene ble gjort ferdig i steinbruddet,’ viser det til hvordan de utvalgte etter hvert lot seg påvirke av Guds vilje og
hvordan de utviklet seg til å bli tilpasset etter Guds norm. Steibruddet er et bilde på
denne verden, og den lydløse måten de ble lagt lagt på plass på, viser til den første,
den åndelige, oppstandelsen som steiner på Guds åndelige tempel i himlene. Du kan
lese om den åndelige oppstandelsen i 1KO 15:20-28 og i 1TE 04:13-18. Når Jesus
Det himmelske mysterium
125
i MAT 21:42, MAR 12:10, LUK 20:17 og Peter 1PE 02:07 viser til ‘den steinen som
bygningsmennene (prestene) forkastet,’ er det en av disse steiene han viser til. Etter
sin oppstandelse ble Jesus hovedsteinen i dette byggverket.
Fra Den nye pakten
Forord
Det er nå gått ca. 4000 år siden Guds første profeti om gjenopprettelsen, og det er
gått over 1500 år siden Moses skrev den ned. Og paralelt med frembringelsen av
presteskapet, har også profetiene om Sæden, som er Kristus, utviklet seg. Og nå er
profetiene om Sæden gått i oppfyllelse. Jesus er født, og han er blitt voksen. I år 29
ble han døpt og innsatt til sin gjerning som Messias.
Jesu fremste gjerning på jorden, bortsett fra forsoningen, var å forkynne om Guds
rike. I Lukas 04:43 sier Jesus: ‘Jeg må forkynne budskapet om Guds rike til de andre
byene også, for det er derfor jeg er utsendt.’ Og dette var noe nytt for mange av
jødene. At de skulle gjenoppstå til evig liv på jorden, hadde de ingen problemer med,
(LUK 11:24) men at noen skulle få evig liv i himlene sammen med Gud og Kristus,
var helt utenkelig for dem! Jesus sier det rett ut til Nikodemus i Johannes 03:12. ‘Når
dere ikke tror meg når jeg taler til dere om det jordiske (som de hadde kjennskap til),
hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske (det som de ikke hadde
peiling på)?’ Med utgangspunkt i dette er det lettere å forstå et det himmelske var et
mysterie for dem. Og slik er det også for oss til denne dag. Men likevel kommer det
stadig fram i Den nye pakt at det er det himmelske den handler om.
Vi skal følge den tråden i Den nye pakt som handler om opprettelsen av Guds rike.
Det er det som er den hemmeligheten Satan kjmper for å holde skjult for menneskene, og det har han langt på vei lykkes i. Når kristne mennesker hører snakk om
Guds rike, krymper de seg. De er kun opptatt av redningen og nåden og blodet og
korset. Jesu fysiske gjerninger er jo åpenbare, men selve opprettelsen av Guds rike
er fremdeles en hemmelighet. De kristne vil helst ikke ha noe med den å gjøre, og i
Matteus 13:18 sier Jesus rett ut hvorfor: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde røver bort det som ble sådd i hans hjerte.’
Men vi har ikke tenkt å gi Satan rom. (EFE 04:27) Derfor er det denne tråden vi skal
følge helt fram til selve opprettelsen da Guds rike og oppfyllelsen av en 6000 år
gammmel profeti er blitt virkelighet.
Fra Matteus
Matteus 03:14-15: Det er nettopp dette Jesus viser til da han ber Johannes døpe
ham. Først sier Johannes: ‘Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?’
Da svarer Jesus: ‘La det skje. For alt dette må til for at rettferdigheten skal gå i
126
Det himmelske mysterium
oppfyllelse.’ (MAT 03:14-15) For at ‘rettferdigheten skal gå i oppfyllelse,’ er
opprettelsen av Guds rike en absolutt forutsetning. (Alle ser jo at mulighetene for en
rettferdig verden, enten det nå er gjennom Kirken eller FN, ikke er mulig.) Og for at
det skulle skje, måtte Jesus ha Guds godkjennelse, og den fikk han i dåpen. Og da
kan det være greit å vite at Jesus ikke døpte seg til Johannes, men til Gud og den
gjerning Gud haddde sendt ham for å utføre. Døperen Johannes fungerte kun som
mellommann mellom Gud og Kristus.
Matteus 05:03-05: ‘Velsignet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.’ Hvordan kan det å ha en fattig ånd, være en velsignelse som skal gi en himmelsk
herlighet? Den er vanskelig, men når du er fattig på noe, ønsker du å fylle det opp,
bli rik på. Og for den som da erkjenner sin åndelige fattigdom og ønsker åndelig
påfyll i så sterk grad at de ønsker å bli Guds tjenere fullt ut, skal det bli en velsignelse. Himlenes rike = Guds rike skal bli deres. De er Guds prester og får den himmelske del av Guds rike som sin eiendom. (MAT 05:03) Men her viser Jesus også
til et tiders liv på jorden. Han viser til en profeti fra kong David, Salme 37:11. Der
står, NKJ: ‘Velsignet, makarios, gr., er de ydmyke, for de skal arve jorden.’ Det står
enda klarere i SAL 37:29, NKJ: ‘Velsignet er de rettferdige, for de skal arve jorden
og bo på den til evig tid.’
Hvis du får anledning, så spør en prest om han kan forklare deg dette verset. Jeg har
fått anledning til det i to forskjellige situasjoner. Begge ganger ble vedkommende
helt mørk i ansiktet. Etter å ha sampet seg snudde han ryggen til meg og gikk uten å
si ett ord. Du skal være klar over én sannhet: Verken det katolske presteskapet eller
det lutherske, eller et hvilket som helst annet, står i dagens situsjon nærmere Guds
sannhet enn det det levittiske presteskapet gjorde på Jesu tid! Det levittiske var tross
alt innsatt av Gud i en spesiell hensikt. Men det ble forkastet av Kristus. I MAT
21:43 sier Jesus: ‘Derfor (fordi de hadde forkastet bygningssteinen som var kommet
fra Jehovah, vers 42) sier jeg at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som
bærer dets frukter.’ Jesus sier dette til de levittiske prestene. Og hvem er det folket
Riket skal bli gitt til? Jo, vanlig emennesker med evne og vilje til å utøve rettferdighet. Det ‘nye folket’ som skal utgjøre Guds rike er ikke lenger et presteskap, men en
blanding av rettferdige mennesker som blir utvalgt fra hele verden over en periode
på rundt 2000 år. De skal utgjøre Guds himmelske presteskap. I brevet til Hebreerne
forklarer Paulus dette ganske klart. Les detaljene der.
Matteus 05:19-20: Vers 19: ‘Den som bryter det minste av mine bud, skal kalles den
minste i himlenes rike.’ Og slik det hadde utviklet seg på den tiden, utgjorde disse
selve presteskapet. ‘Men den som gjør etter dem og lærer ande dem, skal kalles stor
i himlenes rike.’ Og igjen er det rettferdige enkeltindivider Jesus sikter til. I neste
vers kommer forklaringen på hvorfor: ‘Hvis deres (de utvalgtes) rettferdighet ikke
overgår den rettferdighet som praktiseres av fariseerne og de skriftlærde (prestene),
skal dere aldri komme inn i himlenes rike.’
Det himmelske mysterium
127
Matteus 13:31-32: ‘Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann sådde i åkeren
sin. Det er det minste av alle frø. Men når det har vokst opp, er det det største av alle
hagevekster og blir til et tre der fuglene kommer og bygger reir i grenene.’
Jeg tar disse versene en gang til, men nå fletter jeg inn forklaringen på dem etter som
jeg repeterer dem: ‘Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann sådde i åkern
sin.’ Sennepsfrøet er Kristus, mannen som sådde det, er Gud. Og åkeren er jorden.
Og målet er opprettelsen av Guds rike! ‘Det er det minste av alle frø.’ På den tid
hadde Guds rike ingen medlemmer, men Jesus var spiren, Rikets spede begynnelse.
(nasareer, hebr. = spire) ‘Men når det har vokst opp, —’ Når Guds rike er blitt til
virkelighet. ‘— er det det største av alle hagevekster.’ Hagen er altså jorden, og Guds
rike skal dekke hele hagen. ‘Og fuglene skal komme å bygge reir i greinene.’ Fuglene
er menneskene, og under Guds styre, etter at hans rike er opprettet, skal de bygge seg
bosteder i alle treets grener, over hele jorden.’
Jesu fremste gjerning på jorden var opprettelsen av Guds rike som igjen skal være
redskapet som skal gjenopprette det Adam ødela, evig liv for alle rettferdige mennesker. Forståelsen av dette er for de aller fleste mennesker båd en jordisk og himmelsk
hemmelighet. Les også lignelsen om hveten og ugresset. (MAT 13:24-30) Glem da
ikke å lese Jesu egen forklaring på lignelsen i MAT 36-43. Nå ser du at også den
lignelsen er en del av den himmelske hemmelighet. Den forklarer opprettelsen av
Guds rike og hvem som skal få oppleve det. Har du tenkt på at alle de kraftfulle
gjerningene Jesus utførte under sitt opphold på jorden, var det synlige beviset på at
han hadde den Guds kraft som var nødvendig for at gjenopprettelsen skulle kunne
gjennomføres? Legg sammen samtlige av hans gjerninger, tilgivelse av synd, helbredelse, mat til sultne mennesker, osv., så blir summen av dem bortfallet av resultatet av Adams synd — nød, død og elendighet.
Matteus 16:18-19: ‘Og jeg sier at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge,
befeste, min menighet. Og jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og alt det du
godkjenner på jorden, skal være det som er godkjent i himlene, og alt det du avviser
på jorden, skal være det som er avvist i himlene.’
Denne uttalelsen av Jesus viser til den sentrale stilling Peter skulle få under opprettelsen av Guds rike. ‘På denne klippen (Petros, gr. = Peter. Men klippe er petra, gr.,
hunnkjønn. Peter betyr likevel klippe, men i hannkjønnsform) vil jeg bygge min
menighet. Og da er menigheten først og fremst hvorfra utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap skal finne sted, og til slutt blir selve menigheten identisk med dem
som blir utvalgt til å utgjøre presteskapet.
‘Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike.’ Og Peter brukte disse nøklene etter hvert
som Gud og Kristus i fellesskap opprettet sine menigheter på jorden. Peter fikk tre
nøkler. Han brukte den første på pinsedag da den første kristne menigheten som ble
128
Det himmelske mysterium
opprettet i Jerusalem, fikk Den hellige ånd. (GJE kap. 02) Han brukte den andre
nøkkelen Da samaritanerne fikk Den hellige ånd i Samaria, (GJE kap. 08) og han
brukte den tredje og siste nøkkelen da den første av folkeslagene, hærføreren Kornelius, fikk Den hellige ånd og ble døpt. (Kap.10) Og etter dette hører vi ikke så mye
mer til Peter i Bibelen. Nå hadde Gud og Kristus opprettet sin menighet først blant
jødene, deretter blant samaritanerne og den tredje og siste menigheten der Pater
brukte sin nøkkel, var blant de fra folkeslagene. Hele verden var nå i prinsippet dekket. Sennepsfrøet hadde begynt å vokse, og mange av de som skulle utgjøre fremtidige medlemmer i Jesu himmelske presteskap var allerede blitt utvalgt, helliget. Å
bli helliget betyr å bli satt til side. Vi ser her at Guds og Kristi menigheter ble
velsignet med Den hellige ånd, tegnet direkte fra Gud på at han hadde godkjent dem.
Vet du om noe presteskap som har et slikt bevis på Guds godkjennelse?
Matteus 21:18-19: Om morgenen, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten. Da
han fikk se et fikentre ved veien, gikk han bort til det. Men han fant ikke annet på det
enn løv. Da sa han til det: ‘Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg.’ Og staks
visnet fikentreet.’ Her står fikentreet som bilde på presteskapet. Det var velvokst og
frodig, men det bar ikke Rikets frukter. Og når Jesus sier: ‘Aldri i evighet skal det
vokse frukt på deg,’ er dette bekreftelsen på hans forkastelse av presteskapet. Det er
lett å forstå at dette er et tegn, for hvis ikke, hadde ikke Jesus vist til evigheten i
forbindelse med et frukttre. Ingen frukttrær varer evig. Og nå ser vi gjennom klare
eksempler at ikke bare har Jesus forkastet Guds opprinnelige presteskap, men han har
også opprettet de menighetene som skal erstatte det presteskapet han har forkastet.
Matteus 21:20-22: Da displene så det, undret de seg og sa: ‘Hvordan kunne fikentreet visne med d et samme.’ Da svarte Jesus og sa til dem: ‘Sannelig sier jeg dere:
Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som ble gjort med
fikentreet. Men om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det
skje. Og alt dere ber om i bønn, som troende, skal dere få.’
Jesus viser igjen til forkastelsen av presteskapet. Prestene var et fullkomment bilde
på vantro, mens disiplene hadde klippetro på alt Jesus fortalte dem. Derfor flyttet de
‘dette fjellet,’ presteskapet, og overtok selv det levittiske presteskapets utvelgelse til
Guds himmelske presteskap. Mange fabler fælt over dette at ‘tro kan flytte fjell.’ De
tar det helt bokstavelig. Og når de så ser at ingen har klart å fysisk flytte et fjell med
bare tro, det må dynamitt til, så hevder de at det er deres tro som er for svak. Men
ennda sterkere fables det om neste vers der Jesus sier at det de ber om i bønn, skal
de få. Få forstå at Jesu løfter, på samme måte som Guds løfter til Abraham, først trer
i kraft etter at Guds rike er opprettet. Og Guds rike er ikke opprettet ennå, men jeg
skal bevise for deg at det ikke er så lenge igjen. På samme måte fables det om
profetien i Jeasjah 53:04 der Jesajah skriver: ‘Han selv tok våre skrøpeligheter og
bar våre sykdommer.’ Det er bare å se deg rundt så vet du at dette ikke har skjedd
ennå. Og det vil heller ikke bli en realitet før etter at Guds rike er opprettet. Mange
Det himmelske mysterium
129
kristne nekter å akseptere dette med opprettelsen av Guds rike, og derfor fabler de
videre helt etter egne meninger — helt bort i staur og stokk! Og Jesus har forklart
hvorfor: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den
onde røver bort det som ble sådd i hans hjerte.’ (MAT 13:18)
Matteus 25:34: ‘Kom, dere som er velsignet av min Far. Arv det riket som er gjort
ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.’ Jesus viser her til at Gud har bestemt
at noen skal arve Riket. De blir medlemmer av Jesu himmelske presteskap. Mange
hevder at dette var forutbestemt fra før Gud skapte verden, men da hadde han holdt
både Adam og levittene for narr. Denne verdens grunnvoll er ikke den fysiske
verden, men alt som er skapt etter syndefallet. Denne verdens grunnvoll blir derfor
Kain, Abel og Set. Og det som Jesus viser til her, er nettopp profetien i 1MO 03:15.
Gud la sin nye plan rett etter syndefallet, men før Kain, Abel og Set ble født, før
verdens grunnvoll ble lagt. Den egentlige nåværende verdens grunnvoll er Set, for
Kain slo i hjel Abel, og alle Kains etterkommere druknet i vannflommen. Dermed
nedstammet også Jesus fra Set. (LUK 03:38)
Matteus 26:28: ‘Dette er mitt blod, Den nye pakts blod, som utgytes for mange til
syndenes forlatelse.’ Vi har fra 2MO 19:05-06 sett hvordan Gud inngikk Den først
pakt med Israels sønner. Han inngikk pakten med hele folket selv om han utskilte
levittene fra resten av folket og gjorde dem til et jordisk presteskap for Gud. Men
denne pakten gjaldt også frembringelsen av Sæden, som var Kristus, og han var ikke
levitt, men jøde, av Juda stamme. Likevel, også frembringelsen av Kristus ble foretatt
gjennom en begrenset sædrekke, den kongelige. Men til tross for dette ble alle Israels
sønner underlagt pakten som ble regulert av Mose lov. Vi ser at dette var en nødvenighet, for Davids kongedømme ble lagt i grus en gang for alltid i år 607 f.Kr.
Deretter ble også Sæden utvalgt blant vanlige, rettferdige mennesker, men bare fra
Juda stamme.
Vi har sett at Jesus avsatte presteskapet. Derfor er også Den første pakt satt ut av
kraft hva utvelgelsen av Jesu himmelske presteskap angår. Men her innstifter Jesus
Den nye pakt med disiplene. Han bekrefter helt konkret overfor dem at de er utvalgt
og beseglet til å få del i det himmelske presteskapet. Det er først og fremst de som
skal utgjøre presteskapet, han inngår Den nye pakt med. Men Jesu offerdød skal ikke
bare gjelde for dette presteskapet, den skal også gjelde for alle som får evig liv på
jorden. Derfor er alle med stor sannsynlighet underlagt den samme pakten akkurat
på samme måten som alle var underlagt Den første pakt. Og vi begynner å se at alt
Jesus gjør mens han er her på jorden, skal føre til opprettelsen av Guds rike. ‘Det er
derfor jeg ble sendt.’
Det er trist å høre på alle de kristne som står og roper halleluja for redningen og
blodet og korset og nåden og den himmelske herlighet, men som samtidig ikke vil
høre snakk om Guds rike. De har ikke forstått at Jesu offerdød ikke var et mål i seg
130
Det himmelske mysterium
selv. Den var ikke målet, men midlet som var nødvendig for at Guds rike skulle bli
en realitet. Og uten Guds rike, ingen redning!
Det er medlemskapet i Guds rike, enten i himlene som medlemmer av presteskapet eller på jorden som medlemmer av menigheten, som egentlig er redningen fra Satans herredømme!
Matteus 27:50-51: Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Og, se! —
forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. — Forhenget i templet mellom
det hellige, presteskapet, og det aller helligste, Guds egen bolig. At det nå revnet i
samme øyeblikk som Jesus døde, viser at Gud nå hadde åpnet for muligheten for
menneskene å bli en del av hans himmelske herlighet. Og de som nå fikk adgang, var
ikke alle kristne, men de som en gang i fremtiden skulle utgjøre Guds himmelske
presteskap. Dette er en vesentlig del av Den himmelske hemmelighet som det bare
er gitt et fåtall mennesker å forstå. I forsvar for å beholde sitt jordiske presteskap har
jødene kontant avvist opprettelsen av Guds rike, og blant folkeslagene tror de aller
fleste kristne at det gjelder dem! Og dette skjer mens sannheten om Det himmelske
mysterium ubønnhørlig utvikler seg mot fullbyrdelse.
Ved Jesu død gikk Bibelens første profeti som Gud uttalte til Satan, i oppfyllelse.
‘Han (Kristus) skal knuse ditt hode, men du skal knuse hans hæl.’ Satan knuste Jesu
hær da Jesus led offerdøden. Og som et resultat av Jesu død, skal Satan bli utryddet.
Gjerningen er gjort, men virkningen av den er ennå ikke trådd i kraft. På samme
måten er grunnlaget for opprettelsen av Guds rik lagt, men heller ikke det er trått i
kraft ennå. Men som vi allerede har sett, går utviklingen ubønnhørlig sin gang. Eller
skulle jeg heller si ‘bønnhørlig?’ For noen ser jo fram til dette og følger daglig med
i utviklingen med barnslig iver.
Matteus 28:18-20: ‘Jeg skal få all makt i himlene og på jorden. Gå derfor ut og gjør
disipler fra alle folkeslag. Døp dem til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn,
og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.’
Jesus har nå lidd offerdøden og han har stått opp fra de døde. Og dermed er mange
av Bibelens profetier gått i oppfyllelse. Særlig gjelder dette oppfyllelsen av det som
påskelammet var et forbilde på — Jesu blodsutgytelse. Påskeofferet, enten fra
småfeet eller fra storfeet, som har vært slaktet i rundt 1500 år som forbilde på
Kristus, trenger ikke å bli slaktet lenger. (5MO 16:01-08) Det daglige offer har opphørt. Den symbolske blodsbestenkelsen kan opphøre. Det egentlige offeret har stått
fram. Offeret, Jesus, har nå bestenket menneskene med sitt eget blod. (JES 52:15,
Norsk King James)
NB! Det norske bibelselskap og Norsk Ny Verden bruker undres over og forskrekke
her, men da mister hele verset sin betydning. nazah, hebr. = oversprinkle, bestenke.
Det himmelske mysterium
131
Men de profetiene som ennå ikke er gått i oppfyllelse, skal gå i oppfyllelse etter som
tiden går og som et resultat av Jesu gjerning. Jesus er nå blitt Førstegrøden. Og det
betyr at han er det eneste mennesket som er blitt oppreist til en himmelsk herlighet.
Han er blitt den første av den nye skapningen — en som dør i kjøttet, men blir
oppreist i ånden. En slik skapning har aldri eksistert tidligere. Vi har også sett at
Jesus har utvalgt noen som skal bli hans medprester, men alle disse lever fremdeles
(etter Jesus oppstandelse). Men bare et fåtall av dem er blitt utvalgt til denne tid. Det
er mange som gjenstår. Derfor gir Jesus dem befaling om å gjøre disipler fra mange
folkeslag, og fra disse skal han utvelge den resterende delen av sitt presteskap, de
som skal få del i den første, den åndelige, oppstandelsen. Det står i Åpenbaringen
14:04 at disse skal utgjøre en førstegrøde sammen med Kristus. ‘De er frikjøpt fra
menneskene og skal være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ Og da forstår vi at
hele førstegrøden er identisk med Kristus og de 144.000, de utvalgte og hellige som
skal få del i den første oppstandelsen, innhøstingen av førstegrøden. Det står rett ut
i vers 03 ar disse er ‘de 144.000 som er frikjøpt fra jorden.’ Ingen andre er frikjøpt
fra jorden!
Den første utvelgelsen, godkjennelsen, av disse skjedde på pinsedag i år 33. Og
deriblant var de tolv apostlene. Da gikk det i oppfyllelse det som kornofferet hadde
vært et bilde på fra den tid Israels sønner inntok Det lovte land. Og kornofferet var
også en førstegrøde. Derfor blir disse 144.000 kalt en færstegrøde med Kristus. Og
da gjelder det ikke bare de som fikk Den hellige ånd på pinsedag i år 33, men aksene
som var førstegrøden, var et forbilde på hele presteskapet slik også påskeofferet var
et forbilde på Kristus. (5MO 09-12) Også i 2MO 23:15-16 får vi et forbilde på disse
to høytidene, men det kommer ikke så klart fram der. Men slik er det gjennom hele
Bibelen — først en liten forsiktig opplysning, så en liten tilleggsopplysning, så en
enda klarere fremstilling, og til slutt blir hele bildet klart. Fremveksten av Guds rike
er et godt eksempel på det. Vi begynner å se tråden i Første Moses, men får ikke de
siste opplysningene før vi er kommet til Åpenbaringen. Og alt faller på plass som
små og store brikker i et puslespill.
Det er egentlig helt ufattelig at dette er skrevet av mange forskjellige forfattere, og
med hundreder av års mellomrom!
Sennepsfrøet er begynt å vokse. Og det skal fortsette å vokse til himlenes rike er
opprettet. Og deretter skal det vokse til det til slutt dekker hele jorden, De var i år 33
bare kommet et lite stykke inn i prosessen, mens vi nå, i år 2004, nærmer oss avslutningen. Det er rart, men hvis du først begynner å se dette, kan du følge med i verdensutviklingen nesten fra dag til dag.
Markus og Lukas: De tre budskapene etter Matteus, Markus og Lukas blir kalt de
synoptiske, sammenfallende, budskapene. Hvis du har lest Matteus, blir mye av det
som står i Markus og Lukas repetisjon. Men for all del; begge budskapene inneholder
132
Det himmelske mysterium
opplysninger som er helt avgjørende for en fullverdig bibelforståelse. Likevel, de
inneholder få tilleggsopplysninger som er nødvendig for en grunnleggende forståelse av Guds himmelske hemmelighet. Derfor går jeg rett over til budskapet etter
Johannes, det åndelige budskapet. Det er tydelig å se når du leser Johannes, at han
har en spesiell innsikt og forståelse av Guds åndelige tilværelse, noe som kan være
et resultat av at han før han skrev budskapet rundt år 98, hadde fått Guds åpenbaring
på øya Patmos i år 96.
Fra Johannes
Allerede i vers 01:11 skriver Johannes: ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok
ikke imot ham.’ Og da er det prestene det vises til. Nork King James skriver i en
fortnote* til dette verset: *Hans egen eiendom eller maktområde. Norsk Ny verden,
derimot, skriver: ‘Han kom til sitt eget hjem, men hans eget folk tok ikke imot ham.’
I grunnteksten står hverken nevnt hjem eller folk, men som så mange ganger ellers
forsøker Ny verden å legge forklaringen inn i selve oversettelsen. Men her står det
i grunnteksten igenting om ‘sitt eget hjem’ eller ‘hans eget folk.’ Tvert imot, folk
flest hyllet Jesus, men når Bibelen viser til ‘jødene,’ er det makthaverne, fariseerne
og prestene, det siktes til. I dagens situasjon blir presteskapet Den norske kirke og
farisererne Kristelig folkeparti. Fariserne på Jesu tid utgjorde også en maktgruppe
som blandet politikk og religion.
Allerede i kapittel 03 forklarer Jesus om det himmelske til Nikodemus. Når Jesus i
vers 03:05 sier at ‘den som ikke er født av vann og ånd, kan ikke komme inn i Guds
rike,’ tror mange det er dåpen det vises til Så er ikke tilfellet. ‘Å bli født av vann,’
betyr å få tiders liv. (JOH 04:14) Vann blir ofte brukt som bilde på det livgivende i
Bibelen. ‘Å bli født av ånd’ betyr helt konkret å bli oppreist til en åndelig tilværelse,
den første oppstandelse. Jesus forklarer dette ganske klart i vers 12: ‘Når dere ikke
tror meg når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro meg når jeg
taler til dere om det himmelske? Og — at den første oppstandelsen er en åndelig
oppstandelse, har ligget skjult for de fleste kristne til denne dag! Men, når de bare
får tenkt seg om, forstår de fleste at det ikke finnes noe materielt i en åndelig
tilværelse. Alt dette er en del av Den himmelske hemmelighet som Paulus så ofte
viser til.
I Johannes 04:24 står: ‘Gud er av ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.’ Hvordan kan Gud være en person samtidig som han er av ånd?
At Gud er en person, betyr ikke at han er av kjøtt og blod, men at han utgjør en
avgrenset enhet, slik også et menneske er en avgrenset enhet. Men hva er da
forskjellen på Gud som person og Gud som ånd, med andre ord forskjellen på Gud
og Den hellige ånd. Her vrøvler mange når de gjør Den hellige ånd om til en person.
Du kan best forstå det ved å tenke på deg selv: Du er en person av kjøtt og blod, og
som person har du en personlighet, det som utgår fra deg. Noen har en sterk person-
Det himmelske mysterium
133
lighet, andre en svak. Gud er en åndelig person, og det som utgår fra ham, er hans
ånd, hans personlighet. Det er denne personligheten, hans kraft og væremåte, som er
Den hellige ånd. Stort vanskeligere er det ikke, men du verden som det fables!
Jeg kunne brukt mange eksempler fra budskapet etter Johannes, men nå som du vet
dette, vil du selv forstå det etter hvert som du leser — under den klare forutsetning
at du leser med et åpent sinn og er vâr i ånden når du leser det. Det samme gjelder
Gjerningene.
Fra Paulus’ brev
NB! Jeg viser til Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev dem. Du finner en oversikt
over det, også med henvisning til årstall, på side 20 i denne boken.
Allerede i det første brevet Paulus skrev, i det første av to brev til menigheten i
Tesalonika, forteller han om den åndelige oppstandelsen. Det gjelder kun for dem
som blir utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap. Du kan lese om den
første, den åndelige, oppstandelsen i 1TE 04:13-18. Paulus forklarer også om den
første oppstandelsen i Første korinter 15:20-28. Også den åndelige oppstandelsen er
en del av det himmelske mysterium, for få kristne vet forskjellen på den første, den
åndelige, oppstandelsen som medlemmer av Guds himmelske presteskap, og den
andre, den sjelelige, oppstandlse av både rettferdige og urettferdige til et videre liv
her på jorden.
Jesus var klar over at menneskene stort sett ville forsøke ‘å komme til himmelen.’
Derfor sier han i Lukas 16:16. ‘Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes,
men fra den tid skal Guds rike bli forkynt, og enhver vil forsøke å trenge seg inn med
makt.’ Men dette var ikke Guds plan slik han hadde presentert den for Moses og
profetene i Den første pakt. Derfor sier han i neste vers: ‘Men før en tøddel av loven
skal falle bort, før skal himmel og jord forgå.’ Som du ser kan du like godt holde deg
til Guds plan, for du klarer ikke å tvinge igjennom noe annet likevel! Se også MAT
11:12.
Hele forklaringen på den åndelige oppstandelsen kan du lese i 1TE — Den første
oppstandelsen og 1KO — Størst av alt er kjærligheten.. Forklaringen på den andre
oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige finner du i GJE — Rovdyret fra avgrunnen . Verset der Paulus forklarer dette til guvernør Feliks, finner du i Gjerningene 24:15.
Så er vi kommet til et avsnitt i Romerne som de fleste kristne tror gjelder alle som
leser det, men som tvert imot kun gjelder for en liten gruppe, noen fra menigheten
i Rom som det er skrevet til: ‘For dere fikke ikke trelldommens ånd, så dere igjen
skulle bli ført inn i frykt, men ved ånden ble dere adoptert som sønner, og i ånden
roper vi: ‘Abba, Far.’ Og dette gjelder kun de som blir utvalgt til en himmelsk
134
Det himmelske mysterium
herlighet sammen med Jesus. Det er de som blir omtalt som ‘Guds sønner’ og ‘Jesu
brødre.’ Fra Den første pakt skulle disse sønnene bli utvalgt fra det levittiske presteskapet som Gud opprettet ved fjellet Horeb. Men de brøt som kjent pakten. Og i
tillegg forkastet de Jesus. Derfor valgte Jesus seg ut disiplene og deres likesinnede
som de som Guds himmelske presteskap nå skulle utvelges fra. Og dette gjaldt fra
begynnelsen av bare for Israels hus.
At denne utvelgelsen til Guds himmelske presteskap ikke for alltid skulle gjelde kun
Israels hus, vier Paulus til i ROM 25-27. Der skriver han om ‘en åpenbaring av en
hemmelighet som har vært skjult fra evige tider.’ Og denne hemmelighet går nettopp
ut på at utvelgelsen ikke bare skal gjelde for Israels hus, men også for de fra
folkeslagene. Det skjedde da den første av folkeslagene, altså ikke-jøde, Kornelius,
fikk Den hellige ånd og ble døpt i år 36 v.t. Etter dette var det ikke lenger snakk om
Israels hus. Fra nå av gjaldt uttrykket ‘for jøde først og så greker.’
Den mest utvetydige forklaringen på dette finner vi i Paulus’ brev til efeserne, og det
er også derfor jeg har lagt denne forklaringen til Efesrne. Mange leser det som Paulus
skriver der, men uten at innholdet går opp for dem. Og det er derfor dette blir omtalt
som et mysterium, for alt sammen står nedfelt i profetiene fra Den første pakt. Men
det skal innrømmes at den røde tråden som fører frem til Guds rike, er ganske tynn.
Den er likevel klar.
I Efeserne 01:10 skriver Paulus: — og få nå med deg hvert eneste ord! ‘Når tidene
er gått i oppfyllelse, skal han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er
i himlene og det som er på jorden.’ Så klart står det, og egentlig er det helt ufattelig
at så få som leser dette, får det med seg. Men i Matteus 13:19 forklarer Jesus hvorfor:
‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde røver
bort det som ble sådd i han hjerte.’ Og dette har så absolutt med opprettelsen av Guds
rike å gjøre!
Men konsekvensen av dette verset blir klinkende klar: Guds plan går ut på at tid og
tider skal består av både himlene og jorden; vanlige mennesker av kjøtt og blod her
på jorden, (Guds og Kristi menighet) og Guds presteskap i en åndelig tilværelse i
himlene. Det er de som blir oppreist til en åndelig tilværelse i det himmelske som
Paulus i Andre korinter 05:17 først og fremst omtaler som ‘den nye skapningen,’ for
noe lignende har aldri skjedd før.
Allerede i Efeserne 01:11-14 forklarer Paulus dette kanske direkte. Og det som står
her, er så viktige for en fullmoden bibelforståelse at jeg tar med samtlige fire vers:
‘11 Gjennom ham har vi også fått en arv, den som vi ble forutbestemt til i samsvar
med hans plan — den som han har utarbeidet helt etter sin egen vilje og hensikt. 12
Dette gjorde han for at vi som var de første til å sette vårt håp til Kristus, skulle bli
til ære for hans herlighet. 13 Også dere, etter at dere hadde hørt sannhetens ord om
Det himmelske mysterium
135
redningens nåde, satte deres håp til ham. Og da dere kom til troen på ham, ble dere
beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd. 14 Til ære for hans herlighet utgjør dere
pantet for arven frem til gjenløsningen av dem som er Guds kjøpte eiendom.’
Og det som Paulus forklarer her, viser helt klart til opprettelsen av den himmelske
del av Guds rike av et presteskap som skal være Jesu medprester, medheskere og
meddommere.
Jeg gjentar den siste linjen i vers 13: ‘Sammen med ham ble også dere, da dere
kom til troen, beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd.’ Her hører vi snakk om
en gruppe som er beseglet sammen med Kristus. Og hvis du nå går tilbake til Johannes 06:27, vil du se at Gud også har satt sitt segl på Kristus. Det betyr at Kristus og
de andre beseglede tilhører Gud. Og da Johannes skrev dette, hadde han fått vite hvor
mange som var beseglet, for da hadde han allerede skrevet Åpenbaringen. (Johannes
skrev Åpenbaringen i år 96. Budskapet etter Johannes ble skrevet to år senere.) Og
les nå igjen det som Paulus skrev i vers 13, det som står med uthevet skrift. Ble
deretter opp i Åpenbaringen 07:04 så ser du at Johannes 37 år etter at Paulus skrev
brevet til efeserne, fortsetter akkurat det Paulus sluttet: ‘Og jeg hørete tallet på dem
som var beseglet. Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer var
beseglet: —’ Og først når Johannes skriver dette, har vi mennesker gjennom Jesu
apostel Johannes fårr vite den fulle og hele sannheten om Guds himmelske hemmelighet, for i Åpenbaringen forklarer Johannes både hvilken oppgave de beseglede
skal utføre sammen med Jesus, og også hvor mange de skal være!
Men før det har Paulus forklart om det melkisediske, det himmelske, presteskapet i
sitt brev til hebreerne. Og legg da merke til vers 08:05 der han forklarer at det levittiske presteskapet kun er et avbilde og en skygge at det himmelske: ‘De tjener etter
avbildet og skyggen av det himmelske, slik Moses fikk guddommelig befaling om da
han skulle oppføre tabernaklet, for han (Gud) sa:
‘Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.’
Du kan lese om det himmelske, det melkisedske, presteskapet i Hebreerne kap. 0509. Det har Paulus forklart ganske detaljert om dette presteskapet der Jesus skal være
evig øversteprest som Guds fremste tjener. Hvis du vil ha det forklart enda mer detaljert, kan du lese HEB — Guds himmelske presteskap.
Legg merke til at når Paulus skriver til korinterne, sier han at hans forkynnelse til den
tid hadde kun vært melk. (1KO 05:13-14) Når han forklarer om det melkisediske
presteskapet, kaller han det fast føde. Som du forstår sammenligner han de som har
tatt imot budskapet i Korint med barn, men når han skriver til hebreerne, mener han
at de burde nå være så åndelig modne at de kunne ta til seg en dypere forståelse av
Guds plan, fast føde. (HEB 05:13-14, HEB 06:01-03)
136
Det himmelske mysterium
AVSLUTNING:
Gud utvalgte Israels sønner for at han fra dem skulle velge seg ut et himmelsk presteskap, et hellig folk, gjennom det levittiske presteskapet. (2MO 19:16) Betingelsen
var at Israels sønner holdt den pakten Gud inngikk med dem ved fjellet Horeb. Men
de brøt pakten, og derfor forkastet Gud dem som et utvalgt folk og likestilte dem med
folkeslagene. (GJE 15:14) Disse som ved Guds nåde ble utvalgt til dette presteskapet,
skal få en åndelig oppstandelse til tiders liv i det himmelske. Deres hovedoppgave
som Jesu medprester i De tusen år skal være gjennom sin åndelige kraft og med Jesus
som øversteprest, å gjenopprette på jorden det som menneskene tapte da Adam tok
stilling til fordel for Satan i Edens hage.
Når Gud så har tatt til seg sitt himmelske presteskap, skal han utrydde synden her på
jorden. (MAT 13:24-30, ROM 11:26-29) De rettferdige som da overlever den
trengsel som skal komme når det skjer, skal få en mulighet til å leve evig på jorden.
At det skulle finnes en jordisk oppstandelse av både rettferdige og urettferdige, var
jødene klar over, (JOH11:24, GJE 24:15) men at noen mennesker skulle bli oppreist
til en himmelsk herlighet, var ukjent for dem. At de fleste av disse skulle bli utvalgt
blant folkeslagene, var utenkelig!
Det er utvelgelsen av Guds himmelske presteskap, de 144.000 pluss Jesus, som utgjør den himmelsek del av Guds rike. Når de sammen med Kristus har utryddet synden på jorden og dermed gjennopprettet det som Adam ødela for alle mennesker,
med evig liv på jorden uten synd, sorg og elendighet, da er Guds rike blitt opprettet
fullt ut som en enhet under Kristus; både det som er i himlene og det som er på
jorden. Det er dette Paulus viser til i Efeserne 02:10 som ‘gjerninger som Gud har
gjort ferdige på forhånd,’ og det er dette han hele tiden viser til som en stor mysterium — Guds himmelske mysterium.
For de fleste kristne er dette en hemmelighet den dag i dag, og de aller fleste
avviser Guds plan for selv å forsøke å oppnå en himmelsk herlighet. Jesus var klar
over dette, og han forklate det for disiplene.
I Lukas 16:16 sier han: ‘Loven og profetiene hadde sin tid inntil Johannes. Men fra
den tid skal Guds rike bli forkynt, og mange skal forsøke å trenge seg inn med makt.’
Så sier han videre, noe alle og enhver burde tenke nøye over: ‘Men før skal himmel
og jord forgå, før en tøddel av loven skal falle bort.’
Gud har altså ikke tenkt å endre sin plan samme hvor mange som forsøker å trenge
seg inn i himlene med makt. Er det ikke da bedre å akseptere Guds plan slik han
presenterer den, enn egenrådig forsøke å oppnå noe som Gud har sagt aldri vil skje?
137
Guds himmelske presteskap
Innledning
Vi vet fra Første Moses at Gud skapte Adam i sitt bilde (som menneske uten synd)
for at han skulle leve I tider på jorden. (1MO 02:16-17) Men Satan klarte å forpurre
den planen. (1MO 03:04-08) Straks etter la Gud en ny plan for å gjenopprette det
som Adam hadde ødelagt: Han ville sende sin eneste Sønn til jorden for at han skulle
utgjøre et fullverdig offer for å ta bort verdens synd, den som var et resultat av
Adams ulydighet. (1MO 03:15, GJE 03:21) Til å gjenopprette dette bestemte Gud
seg for å utvelge et himmelsk presteskap som sammen med sin Sønn skulle få hovedansvaret for at det ville skje.
Vi skal følge utviklingen av dette presteskapet fra dets spede begynnele her på jorden
og helt frem til dets opprettelse i himlene. Dette skal være Guds eget presteskap med
Jesus som evig øversteprest. Dette presteskapet blir omtalt med mange navn i
Bibelen: De hellige, de beseglede, de utvalgte, Guds Israel, osv. Paulus forkynte hele
tiden ivrig om dette presteskapet, men han visste ikke hvor mange de var. Først da
apostelen Johannes fikk sin åpenbaring, gjorde Gud det kjent for Johannes hvor
mange de skulle være. (ÅPB 07:04)
Fra Den første pakten
Den første pakt ble inngått med Israels sønner ved fjellet Sinai rett etter at Moses
hadde ført Israels sønner ut fra fangenskapet i Egypt.
I Andre Moses 19:04-06 sier Gud til Israels sønner: 04 ‘Dere har sett hva jeg gjorde
med egypterne, hvordan jeg holdt dere oppe som på ørnevinger og førte dere til meg.
05 Derfor, om dere nå virkelig vil lyde min røst og holde min pakt, skal dere være
min eiendom fremfor noe annet folk. For hele jorden er min.
06 Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk. Dette er de ord du
skal tale til Israels sønner.’
Andre Moses 19:07-08: Så kom Moses og kalte til seg folkets eldste. Han la frem for
dem alle de ord Jehovah hadde befalt ham. 8 Da svarte hele folket med én røst. De
sa: ‘Alt det Jehovah har sagt, vil vi gjøre.’
Så tok Moses det ord folket hadde talt, med tilbake til Jehovah.
La oss nå gå nøye gjennom teksten til det som Gud sa til Israels sønner:
‘Dersom dere vil holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor noe annet
folk. Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’
138
Guds himmelske presteskap
Mange mener at dette er Guds utvelgelse av jødene som sitt eget folk, men det er
bare delvis korrekt. Rett nok kan det tenkes at et helt folk ble utvalgt som hellig, men
kan et helt folk være konger og prester? Hvis de er konger, hvem skal de regjere
over? Og hvis de er prester, hvem er menigheten?
Vi har her funnet den første tynne tråden til Guds tiders presteskap! I vers 6 er det
ikke først og fremst Israels sønner som skal være et hellig folk, men de blant folket
som blir utvalgt som medlemmer av Guds prsteskap. Vi skal nå følge denne tynne
tråden helt frem til opprettelsen av Guds rike.
Som tegn på Guds pakt fikk Israels sønner loven. Og det var gjennom å holde hvert
bud i loven hver enkel av Israels sønner skulle bli utvalgt til dette presteskapet. Det
første de fikk var de ti bud, Insraels grunnlov. Og deretter gav Gud dem resten av
loven — alle de påbud de måtte holde for at de skulle bli utvalgt til Guds presteskap.
Det neste som skjer, er at Moses får påbud om å bygge en helligdom for Jehovah.
Dette påbudet finner du i Andre Moses 25:08-09: ‘Du skal lage en helligdom for
meg, så jeg kan bo iblant dem. 9 Etter det mønster jeg viste deg for teltet og det
mønsteret jeg viste deg for alt utstyret i det, slik skal du lage det.’
Og her får Moses tegningen til den himmelske helligdommen, nøyaktig slik Gud
hadde bestemt for opprettelsen av sitt himmelske presteskap. Det er ikk lett å se dette
ut fra det vi har lest til denne tid, men i motsetning til de som var underlagt Den først
pakt, har vi nå også fått Den nye pakt. Og dette forklarer Paulus ganske forståelig i
Hebreerne 08:05. ‘De tjener etter avbildet og skyggen av de himmelske ting, slik
Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle oppføre teltet (tabernaklet). For
han (Gud) sa: ‘Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på
fjellet.’ Og et av de bud Moses fikk på fjellet, var at han skulle lage klær til prestene,
nøy-aktig slik Gud hadde bestemt. (Andre Moses 28:01) Og samtidig med dette
innsetter Gud sitt jordiske presteskap som forbilde på det himmelske: ‘Hent til deg
din bror Aron, og hans sønner sammen med ham, fra alle Israels sønner, så Aron kan
gjøre tjeneste som prest for meg. Og også hans sønner Nadab, Abihu, Elasar og
Itamar. Og både Moses og Aron var levitter, så da Gud utvalgte Aron som sin første
øverste-prest, var dette den spede begynnelsen til det aronske, eller levittiske,
presteskapet. I Andre Moses 29:01-37 kan du lese om innvielsesseremonien for Aron
og hans sønner. Nesten hele andre Moses handler om dette presteskapet, og det er
slett ikke så rart med tanke på den gjerning dette presteskapet var tiltenkt.
Jeg viste til Hebreerne hvor klart det kommer frem at teltet i ødemarken utgjorde et
bilde på Guds himmelske ordning. (HEB 08:05) Men vi behøver ikke å gå så langt
frem i tid, for Gud sier dette selv rett ut helt i slutten på Andre Moses. Og hvis vi er
vâr i ånden når vi leser det, vil vi også forstå det:
I Andre Moses 40:13-15 sier Gud til Moses: ‘Du skal kle Aron i de hellige klærne,
Guds himmelske presteskap
139
salve ham og hellige ham, så han kan gjøre tjeneste som prest for meg. 14 Og du skal
føre hans sønner frem for meg og kle dem i kjortler. 15 Du skal salve dem slik du
salvet deres far, for de skal gjøre tjeneste som prester for meg. For ved denne
salvesen skal de sannelig få et evig prestedømme i alle slekter som kommer.’ Og
det var en selvfølge at dette presteskapet kun skulle bestå av menn — Aron og hans
sønner (etterkommere av hannkjønn). Her forklarer altså Gud dem om den himmelske utvelgelsen, noe de var klar over, for løftene var alt gitt til Abraham.
Du kan lese om forskriftene for dette presteskapet i Tredje Moses, kapittel 21. Der
kommer det klart frem at presteskapet kun gjelder for menn uten lyte — et forbilde
på Kristus og det himmelske.
At det bare var levitter som skulle utgjøre dette presteskapet, kommer først frem i
Fjerde Moses, kapittel 03. Der står bl.a. i vers 09: ‘Du skal overgi levittene til Aron
og hans sønner. Blant alle Israels sønner skal de være fullstendig overgitt ham.’ Vers
40: Så sa Jehovah til Moses: ‘Du skal ta alle de førstefødte av hannkjønn blant
Israels sønner, fra en måned og eldre, og føre opp hvor mange navnene deres er. 41
Du skal ta ut alle levittene for meg — Jeg er Jehovah — i stedet for alle de førstefødte blant buskapen til Israels sønner.’
PS. I mange norske oversettelser blir noen ganger brukt sønner (der hvor det helt
klart er hannkjønn) og andre ganger barn (der hvor det ikke kommer klart frem at det
kun gjelder hannkjønn. Ordet er i begge tilfeller det samme, huios. Mange norske
oversettelser har her bløyd seg for det som er politisk korrekt. Det er en rar måte i
innføre likestilling på.
I Fjerde Moses kommer det stadig klarere frem at prestene skulle være levitter. I
4MO 18:02 står: ‘Sammen med deg skal du også føre frem dine brødre av Levi
stamme, din fars stamme, så de kan slutte seg til deg og tjene deg mens du og dine
sønner står foran Vitneforklaringens telt.’ At levittene skulle utvelges til en
himmelsk prestetjeneste kommer også frem gjennom det faktum at da Israels sønner
inntok Det lovte landet, fikk ikke levittene egne landområder. De måtte bosette seg
rundt omkring blant alle stammene for å tjene dem. Dette viser til deres himmelske
utvelgelse.
Før Israels sønner får adgang til Det lovte landet, repeterer Moses loven og alle
forskriftene for dem. Dette kan du lese om i Femte Moses. På engelsk heter 5. Moses
Deutoroneum (loven for andre gang). Og fra Femte Moses vil jeg vise deg
symbolikken ved feiringen av påske og pinse. Mange tror at pinsen ble innført for
første gang i år 33 da Guds utvalgte fikk Den hellige ånd, men så er ikke tilfellet. De
fleste vet at påskefeiringen var en symbolsk feiring frem til Kristus, og at påskelammet som ble slaktet, også var et bilde på Kristus, Guds Lam. Og lammet skulle
være et førstefødt dyr av hannkjønn som forbilde på Kristus som er Førstegrøden.
140
Guds himmelske presteskap
Men det er få som har fått med seg at også pinsen er en gammel jødisk høytid. I
pinsen skulle det også ofres en førstegrøde av korn. Og disse kornbandene med sine
mange kornaks var et forbilde på de som skulle utgjøre medlemmene i Jesu
himmelske presteskap! Pinse betyr egentlig femti, og når Gud innførte denne
høytiden for snart 4000 år siden, ble det bestemt i detalj at det skulle gå femti dager
fra påske til pinse. I Femte Moses 16:09 står: ‘Så (etter påskefeiringen) skal du telle
sju uker. Fra du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle de sju ukene.’ Og
vi vet at sju ganger sju er 49 dager. ‘Så (neste dag, den femtiende) skal du holde
Høytid.’
Og alt dette sammenfaller med Jesu død og oppstandele. Han var Førstegrøden. Men
de som blir utvalgt til hans himmelske presteskap (kornaksene), blir også kalt en
førstgrøde med Kristus. Dette står rett ut i Åpenbaringen 14:03-04. Og det er såpass
viktig for en fullverdig bibelforståelse at jeg tar med begge vers, fra Norsk King
James: ‘De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og
ingen kunne lære den sangen unntatt de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. 4 Dette
er de som ikke var blitt urene med kvinner (bilde på avgudsdyrkelse), for de er som
jomfruer. Dette er de (disiplene) som følger Lammet hvor han enn går. De er
frikjøpt fra menneskene for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.’
Og gjennom hele Den første pakten blir det understreket av Gud at alt førstefødt og
all førstegrøde skal tilhøre ham. Og da er det hele tiden en symbolikk som viser frem
til opprettelsen av Guds himmelske presteskap, de hellige, de utvalgte, de 144.000,
Guds Israel, de med segl på.
Men, Gud hadde også advart dette presteskapet mot hva som ville skje hvis de ikke
holdt den inngåtte avtalen, Den første pakt. I Femte Moses 28:63-64 står: Det skal
skje: ‘På samme måten som Jehovah frydet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre
dere tallrike, slik skal Jehovah fryde seg over å utrydde dere og ødelegge dere. Og
dere skal bli revet bort fra det landet som du er kommet inn i for å ta til eie. 64 Da
skal Jehovah spre deg blant alle folkeslagene, fra den ene enden av jorden til den
andre. Der skal du tjene andre guder som verken du eller dine fedre har kjent — tre
og stein!’
Guds rike
Opprettelsen av Guds rike er beskrevet i detalj av profeten Jesaja i kapittel 66, vers
07-08: ‘Før hun fikk veer, fødte hun. Før fødselssmerten kom over henne, fødte hun
et guttebarn. 8 Hvem har hørt om noe slikt? Hvem har sett slike ting? Kan vel et rike
bli født på én dag? Eller kan et folk bli født på én gang? For så snart Sion fikk veer,
fødte hun sine barn.’
Dette er den profetiske beskrivelsen av når Gud tar til seg de utvalgte og oppretter
sitt rike i himlene. Hovedstaden i dette riket blir Den nye Jerusalem. Maksenteret er
Guds himmelske presteskap
141
Sion. Denne hendelsen blir bekreftet i Åpenbaringen kapittel 12. I Bibelsk sammenheng står kvinnen ofte som bilde på det noe utgår fra, naturlig nok. Og barnet står
som bilde på nyskapning, noe som er like naturlig. Her gjelder det ikke Jesu mor Maria og hennes Sønn Jesus slik mange tror.
Templet
Til slutt vil jeg i forbindelse med Den første pakt vise til et enkelt lite vers i Første
konge 06:07 som forklarer dette på en fantastisk måte. Les og se om du forstår det:
‘Da huset ble bygget, var det med hele steiner som var gjort ferdige i steinbruddet,
slik at det verken ble hørt hammer eller meisel eller noe annet jernredskap i huset
mens det ble bygget.’
Huset som ble bygget, er kong Salomons tempel. Steinene som er gjort ferdige i
steinbruddet, er de som gjennom Guds lov og tukt blir funnet verdige til en tiders
himmelsk tilværelse. Steinbruddet er denne verden, og at steinene ble heist på plass
uten at det hørtes lyd av meisel eller jernredskaper, viser til deres åndelige oppstandelse til Guds himmelske presteskap. Og det er disse steinene Jesus viser til når han
sier at ‘steinen (Kristus) som bygningsmenne (presteskapet) forkastet, er blitt selve
hovedsteinen (den himmelske øversteprest).’ MAT 21:42, MAR 12:10, LUK 20:17,
1PE 02:07.
Fra Guds opprettelse av det levittiske presteskapet og frem til Kristus, det himmelske presteskapets evige Øversteprest, er det gått nærmere 2000 år. Profetiene om
Kristus er i ferd med å gå i oppfyllelse og Gud er klar til å begynne innhøstingen av
den himmelske førstegrøden. Derfor sendte han sin Sønn, Øverstepresten, til jorden.
Hans oppgave var, gjennom dette presteskapet, å gjenopprette det som Adam hadde
forskuslet for menneskene
Men: ‘Kristus kom til sine egne, prestene, og hans egne, prestene, tok ikke imot
ham!’ (JOH 01:11)
Fra Den nye pakten
Vi vet fra Den nye pakt at Jesu forhold til prestene og fariseerne ble problematisk.
Uansett gjerninger nektet de å godta ham som Guds Sønn, deres egen Øversteprest.
De sa: ‘Vi vet at Gud talte til Moses. Men hvor denne mannen (Jesus) kommer fra,
vet vi ikke.’ (JOH 09:29) Og ut fra det faktum at prestene avviste ham som Den lovte
Messias, hadde ikke Jesus stort annet valg enn å forkaste hele presteskapet: ‘Guds
rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.’ (MAT 21:43) Men
dette kom ikke som en overraskelse verken på Gud eller Kristus. Prestenes frafall og
selvopphøyelse var et kjent forhold. De hadde allerede brutt pakten, så da Jesus
begynte sin gjerning, valgte han med en gang ut sine trofaste blant folk fles disiplene.
Det jødiske presteskapet var forkastet en gang for alltid. De hellige skulle nå utvelges fra trofaste, vanlige mennesker.
142
Guds himmelske presteskap
Etter dette opprettet Gud aldri noe nytt jordisk presteskap! Fra nå av blir det
himmelske presteskapet utvalgt fra vanlige, rettferdige mennesker! Og de tolv
første som ble utvalgt til dette presteskapet, var Jesu 12 apostler.
Dette bekrefter Jesus når Lukas i 22:27-30 skriver: ‘For hvem er størst, han som
sitter ved bordet eller han som tjener? Likevel er jeg blant dere som den som tjener.
28 Men det er for dere som har holdt ut sammen med meg. 29 Og jeg overgir Riket
til dere, slik som min Far overgav riket til meg. 30 For dere skal ete og drikke ved
mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.’
I Johannes 06:27 skriver Johannes om Jesus at Gud har satt sitt segl på ham. Og det
at Gud har satt sitt segl på ham, betyr at han tilhører Gud. Er det bare Jesus Gud har
satt sitt segl på? Nei, i Efeserne 01:13-14, NKJ står: ‘I ham har også dere etter at
dere fikk høre sannhetens ord, det som er evangeliet om deres frelse; i ham ble
også dere, da dere kom til tro, beseglet (satt segl på) med Den hellige ånd, løftets
ånd. 14 Den er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen til
pris for hans herlighet.’
Her ser vi at Paulus snakker om de som Gud har satt sitt segl på, de beseglede. Det
er de samme som blir kalt de utvalgte, de hellige. Men Paulus visste ikke hvor mange
dette gjaldt. Det ble først åpenbart for Johannes i det synet han fikk på Patmos. Hvis
du nå leser det Paulus har skrevet, og så blar opp i Åpenbaringen 07:04 er det nesten
som om Johannes fortsetter akkurat der Paulus avsluttet: ‘Og jeg hørte tallet på
dem som var satt segl på (beseglet). Ett hundre og førtifire tusen fra alle Israels
barns stammer var satt segl på.’
I Første tessaloniker forklarer Paulus ganske detaljert hvordan den første oppstandelsen vil finne sted. Men jeg tar ikke hele forklaringen på det her. Du vil finne
en grundig gjennomgang i 1TE — Den første oppstandelsen . Og selve opprettelsen
av Guds rike finner du i Åpenbaringen kapittel 12. Hele forklaringen på det kan du
lese i ÅPB — Gresshoppene fra avgrunnen.
Og i Åpenbaringen 05:09-10 får du konklusjonen på hele Guds plan, for da synger
de hellige, de som Gud har satt sitt segl på, de utvalgte, de 144.000, en ny sang:
‘Du er verdig til å åpene bokrullen og bryte seglet på den. For du ble slaktet og
har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk og
forlkeslag. 10 Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud. Og vi skal
herske over jorden!’
Husker du nå begynnelsen på Guds plan i Andre Moses 19:06? ‘Dere skal være
konger og prester for meg — et hellig folk.’
143
Guds endelige plan
Når noe er symbolsk for noe, eller er et bilde på noe, eller er en lignelse, forstår vi
at det symbolske er et forbilde på det som blir det endelige. Og hva blir den endelige
Guds plan som teltet og forgården i ødemarken var et forbilde på? Jo, den er helt
klart et forbilde på den prosess som skal føre frem til Guds endelige ordning,
gjenopprettelsen av det som Adam ødela for alle mennesker gjennom sin ulydighet
— et tiders liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet.
For å gjeopprette det som Adam ødela, var det Guds plan at han skulle sende Kristus
som et endelig offer for synd. Og det skjedde da Jesus døde på korset / stauren. Først
da revnet forhenget mellom Det aller helligste og Det hellige sted slik at Gud kunne
begynne innsamlingen av det melkisediske presteskapet, det som skal herske over
jorden sammen med Kristus i all evighet. Det er alle de eldste som skal utgjøre det
himmelske presteskapet samlet inn i den første, den åndelige, oppstandelsen. Da er
Saten kastet ned til jorden, og hans vrede er stor for han vet at han bare har en kort
tid.
Først etter at den første oppstandelse er over, skal Kristus sammen med sitt presteskap rette sin oppmerksomhet mot jorden for å sette alt i rett stand der. Da er det slutt
på nådens tid, for da blir all urettferdighet på jorden, forgården, utryddet. Etter at det
har skjedd, skal de som overlever den store trengsel, sette alt i rett orden på jorden,
akkurat slik Noah gjorde etter vannflommen. Et godt stykke inn i De tusen år begynner den andre oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige. Så skal Gud slippe
Satan løs for en kort tid. Og da skjer en ny og endelig dom: Da vil de som nå lever
på jorden, få det samme valget Adan fikk: Vil du tjene Gud eller Satan? Og de som
da tar feil valg, vil bli utryddet en gang for alltid slik Adam og Eva allerede er blitt
sammen med Judas og en del av prestene og fariseerne. De vil da lide den andre, en
tiders, død.
Og etter at det har skjedd, godt tusen år etter vår tid, fra der vi befinner oss i dag, er
vi kommet inn i Guds tider. Da skal Kristus styre over jorden gjennom sin åndelige
kraft sammen med sitt himmelske presteskap. Det er nettopp dette åndelige styret fra
Guds Sion, Den nye Jerusalem, Skystøtten, Klippen Kristus, var et forbilde på. Da
er Satan tilintetgjort og Guds fulle plan gjennomført!
144
Far i himlene
MAT 06:09-13
pater ho ouranos
pat-ayr ho oo-ran-os'
Far i himlene,
far i det høye
hagiazo onoma
hag-ee-ad'-zo on'-om-ah
la ditt navn være hellig.
helliget navnet
basileia erchomai
bas-il-i'-ah er'-khom-ahee
La ditt rike komme,
riket komme
thelema ginomai
thel'-ay-mah ghin'-om-ahee
og la din vilje skje
(din) vilje skje
ge ouranos
ghay oo-ran-os'
på jorden og i himlene.
(på) jord (og) i det høye
didomi semeron
did'-o-mee say'-mer-on
Gi oss i dag
gi i dag
semeron epiousios artos
say'-mer-on ep-ee-oo'-see-os ar'-tos
det brød vi trenger for denne dag,
(for) i dag (det) trengende brød
aphiemi opheilema
af-ee'-ay-mee of-i'-lay-mah
og ettergi vår skyld
ettergi (vår) skyld
aphiemi opheiletes
af-ee'-ay-mee of-i-let'-ace
slik vi ettergir våre skyldnere.
(slik vi) tilgir skyldnere
eisphero eis peirasmos
ice-fer'-o ice pi-ras-mos'
La oss ikke bli ført ut i fristelser,
(ikke la oss) føre ut i fristelser
rhuomai poneros
hroo'-om-ahee pon-ay-ros'
men befri oss fra den onde.
fri oss (fra) det onde.
[sou basileia
[soo bas-il-i'-ah
[For Riket er ditt,
[ditt (er) riket
dunamis doxa
doo'-nam-is dox'-ah
kraften og herligheten
kraft (og) herlighet
aion amen]
ahee-ohn' am-ane']
i tider.]
(i) ev ighet amen]