Transcript HER. - Misjonsforbundet

Misjonsforbundet
Ungs historie 1912-2012
Misjonsforbundet UNGs historie 1912-2012
av Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
Copyright (c) 2011 Misjonsforbundet UNG
Christian Kroghs gt. 34, 0186 Oslo
www.misjonsforbundet.no
Alle foto/faksimiler fra Misjonsforbundets historiske arkiv og Misjonsforbundet UNGs digitale fotoarkiv
Grafisk utforming og omslagsdesign: Morten Ravnbø Sætren - www.ravnbo.com
Trykk: Erik Tanche Nilsen
2
Misjonsforbundet UNGs
historie 1912-2012
av Hildegunn Marie T. Schuff
INNHOLD:
Forord 5
Forfatterens innledning 7
Milepæler - tidslinje 8
Anno Domini 1912 12
Fram til 1912 14
1912-1920: Begynnelsen 16
1920-tallet: Ungdomstid 19
1930-tallet: Vekkelse! 23
1940-tallet: Krig og fred 27
1950-tallet: Vi vil ha bibelskole! 32
1960-tallet: Da faklene ble speidere 34
1970-tallet: Jesusbegeistring 38
1980-tallet: Bredere engasjement 44
1990-tallet: Ledertrening og leirkonsepter 49
Etter 2000: Trosopplæring og disipler 55
UNG i hundre - og videre 62
3
4
100 år!
Det er en stor glede å lese hva som kjennetegner Misjonsforbundet UNGs historie gjennom 100 år. Barn og unge i Misjonsforbundet har skrevet et solid stykke
kirkehistorie! Barn og unge har erfart og identifisert seg med et frivillighetsarbeid
som vektlegger personlige trosuttrykk og har menighetsfellesskapet som ramme.
Med ettertidens politiske blikk kan vi også se at demokratiske strukturer og likestillingsagenda har vært på dagsorden gjennom hele historien.
Det er mange milepæler som er nådd, og hensikten med å samle historien vår er
å gjøre milepælene allment kjent. Etter hvert som årene går kan faktisk milepæler
støve hen og bli usynlige. Vi kan bli usikre på hvem vi er og hva slags hensikt vi
har. Eksisterer vi for tradisjonens skyld, er vi utgått på dato, hvilket terreng beveger vi oss i? Identitet er et viktig stikkord for å kunne føre stø kurs inn i fremtiden.
Vi håper denne historiefremstillingen kan klargjøre hva vi har oppnådd og hvilke
egenskaper som kjennetegner vårt barne- og ungdomsfellesskap gjennom tidene.
I likhet med mange andre barne- og ungdomsorganisasjoner har vi vært gjennom
både tøffe tak og herlig vekst. Vi har satt oss som mål å fordoble oss innen år 2020,
og skal vi lykkes med dette målet er det viktig at Misjonsforbundets barn og unge
kjenner seg som en del av nåtiden, ikke bare fremtiden. Det som avgjør det hele
er om vi har tillit til at Gud skriver en større evighetsfortelling, og om vi benytter
anledningen til å skrive våre kapitler inn i denne rammen.
Gratulerer med 100 år!
Anne Margrethe Ree Sunde
Fredrik Tybakken
daglig leder
styreleder
5
6
En historie om
Misjonsforbundet
UNG
Denne historien om Misjonsforbundet UNG bygger på arkivmateriale som årbøker, blader, bøker og brosjyrer som befinner seg på Misjonsforbundets historiske
arkiv på Ansgarskolen i Kristiansand, og på samtaler med og innspill fra ledere og
sentrale personer i Misjonsforbundet UNG og Misjonsforbundet gjennom tidene.
Takk også til Jarl V. Erichsen og de andre som har samlet fakkel- og speiderhistorie
på www.speiderhistorie.no – det har vært en god ressurs for det som handler om
fakkelarbeidet og Misjonsforbundets speiderkorps.
Dette er også en historie som bygger på mye takknemlighet. I hver eneste årbok jeg
har lest i har man takket Jesus – og de medarbeiderne som dro lasset det året. Som
en rød tråd gjennom de hundre årene Misjonsforbundet UNG har eksistert, går
engasjementet for Guds rike. Utallige arbeidstimer har blitt lagt ned og bønner har
blitt bedt i løpet av disse hundre årene; for barna og de unge, for Kristus og menigheten. De personlige ofrene har ofte vært store, og selv om ikke så mange navn kan
nevnes i denne ganske korte versjonen av historien, fortjener alle som har bidratt
gjennom Misjonsforbundet UNGs hundre år en stor takk!
Når jeg nå har fått føre denne historien om Misjonsforbundet UNG i pennen,
har mine egne UNG-erfaringer gitt arbeidet en ekstra dimensjon. Jeg har selv fått
avgjørende møter med Gud på juniorleirer, fått ansvar og utfordringer å vokse på i
det lokale ungdomsarbeidet, tatt noen famlende og jublende skritt videre på veien
med Jesus, og i det hele tatt fått viktige impulser til disippellivet gjennom Misjonsforbundet UNGs arbeid. Jesusbegeistring og idealisme smitter – og det har derfor
vært inspirerende å skrive meg gjennom UNGs historie.
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
Kristiansand, november 2011
7
Medlemmer i NMU/UNG gjennom historien
8
9000
0
1912
1922
Kapitlene:
1925
1912
Antall medlemmer
Antall foreninger
1931
1941
en De
in fø
ge r
og ne ste
Tr (Ål jun
on es io
dh un rei d
m
)
1912
fo
r
1899- 1912
ps Op
ta ps
un rt a tar
gd v m t i
om an fri
sf ge sk b
or lo ri
en ka s.
in le
ge
r
1898
N
da org
nn es
et Fri
i B mi
er ss
ge ion
Ge
n
de s U
– j rda
n ng
le en K
22 do
de te ar
.j m
i
r
rs h jo
un (
til ad rd
i 1 NF
lin d fø
91 U)
ge e s rs
2
r i te te
NF mm re
i
s
U e e
fra re se
st tt o kre
Op
ar g tæ
te
ps
r
n
ta
av
rt
av
Fø
m
rs
isj
te
on
le
de
ss
rk
ko
ur
le
U
je ngd
n
Kr te om
ist r s sf
ia lås or
ni
e
a sa nin
(fø m g
rs me ene
tu n
te i B for
i k etl gu
ris eh tte
te em r o
nNo i g
rg
e)
Viktige
hendelser:
Op
Lo
k
m ale
e
d
fo B un
r e g
fo enin tleh dom
re g e s
t s i sp ms for
am is u en
le sen ngd ing
tu , o e
ng job ms r,
fo dom ber rb s
un d
Milepæler
i UNGs historie
1912-20 1913 1916
15000
12000
*Fra 1978 ble søndagsskole
lagt til i NMU, noe som ga
grupper og medlemmer.
6000
3000
1943
195
53
1965
1978*
1982
1983
1984
1985
1947
le
og ne b
ba le
rn sp
a b ei
le der
m e,
ed
fa
k
e!
d
fre
sk
ol
el
ib
ab
lh
vi
og
1926 1930-t. 1937 1940-t 1941
Da
Vi
ig
1920-t.
Kr
!(
19
32
-3
8)
se
1920
ke
l
Ve
k
sf
un orb
gd un
om de
st ts
id
om
gd
Un
1919
1950-t 1959 1960-t
ene og barneforeningene
et stort hopp i antall
1986
1990
1994
9
en
N
fø FU
(a rst kal
dm e u le
in ng r Da
ist do n
ra m iel
tiv ss B
”U
le ekr ræn
m ng
de e d
ed do
r) tæ ela
m
r
nd
sit s
t f fak
so
ør le
m
st n”
en k
um om
m me
Fø
er r
ut
fo rst
rm e
N
isj or
on di
sf ske
or
bu som
nd m
Fø
su er
rs
te
ng m
do øt
fa
kk
m e
el
gr
up
F
pe
un ørst
iL
ju gd e u
ar
ni om n
vik
g
or
le me dom
ire n
r i e, sle
m et ir f
NM
an te or
m U
ge r å d
isj ta
år ha e e
on r
ar lds
æ øko
ra te
re n
ng
r i om
er
Ko i
t
ng sk
a
o
n
sv
A
ar
st nsg
fo
ar ar
r
te B
r o ib
e
pp log
Un
gd
om
ss
ko
le
rs
1997
10
1998
1974
1999
1975
2000
2001
L
ny ed
e l ert
ei re
rk ni
on ng
se o
pt g
er
er
e
en sam
ga f
sje un
m nsen
t
ed
1970-t
Br
og Jes
be us
ho be
v f ge
or ist
le rin
de g
re
1968 1968-69
1978 1980-t 1980 1981
2002
1985
2003
1990-t 1993
2004
2005
1998
20
le
n
Ba e bl
ir
rn
N
et
s o MU
g U -sp
ei
ng
do der
e
m
m
en
så
r1
Te
96
88 am
te tj
69
am en
fra est
Gr e i N
im o
st rge
Ge
ad s
fri ir O
i s tar
vil m
ør te
lig m
til r o
ar un
M pp
be d
ål –
s
Sø
id e
se år
er n
nd
lv et
d
t
ag
il K ra
in e
rs
ss
or tte
o
ko
ng om
d r
le
o
fø
n
rs
in
te
n
He
iN
le
M
13
U
00
sp
F
ei
de
NM ørst
re
e
U- kv
sa
st in
m
yr ne
le
tp
NM et: lig
å
1,5 U Mo e o
Ko
ni rd
m er
rp
f
c
ør
ill m
a
sle
io ed
B e
ne p as r v
ir
a
i
rt å
l
il h TV ier lgt i
el -ak
se s
pr jon
os e
Ur
je n o
kt g
fo en
i K få
r f lu
on r
ør re
st n
go
e g hi
an mm
g el
De
tu
t
r
Fa
k
og
T
di ros
si op
pl p
er læ
i v rin
år g
tid
8
006
1999 2000
-2012
2007
2005
2008
2008
2009
2009
2011
2012
Antall medlemmer
Antall foreninger
350
300
250
200
150
100
50
0
2010
11
Co
l
06
-le
ir
520
ve
00
r2
ge
di
re
n
bi
om
a
tf
or
re
ise
ru
ge
re
s
ra
n
ar
2å
r
fø ne
rs M
te a
kv rgr
in et
ne he
lig R
e g ee
Nm
en Su
og U
er nd
al e
ta blir
se bl
ri M
kr ir
br isj
et Nm
uk on
æ
r ( Us
di sfo
Le
se
s
ip rb
ve
ne
pe un
nd
re
l
ko de
et
da
rs t U
ro
gl
e
N
ig
l
t
an
so G
M
le
s
m
de
er
fø isjo
es
lo
r)
rs ns
go
te f
–
tro
10 orb
0 un
so
år d
pp
!
et
læ
UN
rin
G
gf
fe
ra
ire
0rs
20
in
år
e
An
ta
UTe
am
eN
m
sÅ
eS
na
Ba
r
st
Fø
r
st
fø
r
Anno Domini 1912
Man kunne begynt før. Man kunne begynt med begynnelsen, da Gud skapte himmel og jord. Man kunne begynt med Ham som ved begynnelsen av vår tidsregning
ba vennene sine gå ut og gjøre alle folk til disipler. Og med Den hellige ånd som
kom og ga dem kraft til å gjøre det. Der begynner historien, dypest sett – for hele
Kristi kirke.
Man kunne også ha begynt med vekkelsene i Norge på
1850-tallet, som førte til at de første frimenighetene her i
landet ble startet av kretsen rundt presten Gustav Adolph
Lammers. (Før 1845 var det forresten ikke engang lov å starte
en menighet eller kristen gruppe utenfor statskirken). Man
kunne tatt med Fredrik Franson, som kom til Norge noen tiår
senere og forkynte til vekkelse, og inspirerte noen av disse
menighetene til å gå sammen i Det Norske Misjonsforbund i
1884. Som motto valgte grunnleggerne Guds barns enhet og
synderes frelse. Dette viser tydelig hva som var de to hjertesakene – at man skulle stå sammen om det viktigste (troen og
tjenesten) selv om man var uenig om andre ting (som synet
på dåp og nattverd, og om man skulle fortsette som medlem i
statskirken), og at flest mulig skulle få høre og ta imot evangeliet om Jesus Kristus.
Gustav Adolph Lammers
Men vi skal begynne i det Herrens år 1912 eller der omkring,
da ungdommene i Det Norske Misjonsforbund bestemte seg
for å organisere seg. Det som startet som Norges Frimissions
Ungdom (NFU) ble tidlig omdøpt til Det Norske MisjonsFredrik Franson
forbunds Ungdom (NMU/NmU), og er fra 2009 kjent som
Misjonsforbundet UNG - en selvstendig organisasjon med barn og unge og deres
ledere som målgruppe1. I hundre år har Misjonsforbundet UNG – under litt ulike
navn, og gjennom ulike tider – brent, bedt og jobbet for den samme visjonen: Barn
og unge for Kristus og menigheten.
1
12
Vi vil her bruke de ulike navnene på Misjonsforbundet UNG etter hva ungdomsorganisasjonen het i perioden
som omtales. Det samme gjelder Misjonsforbundet, som det meste av tiden siden oppstarten har blitt kalt
Det Norske Misjonsforbund, forkortet DNM.
Det aller første styret som ble valgt
ved oppstarten av Norges Frimissions Ungdom i 1912. Styreleder Odolf
Larsen sitter som nr. 2 fra venstre
på første rad.
13
Fram til 1912
Satsning: Å samle ungdomsgruppene til et ungdomsforbund
Søndagsskolen hadde vært en naturlig del av mange menigheters arbeid siden de
startet midt på 1800-tallet. I 1890-årene startet noen av menighetene også lokale
ungdomsforeninger. Og i 1899, samme år som Det Norske Misjonsforbund bestemte seg for å sende misjonærer til Kina, ble spørsmålet om å danne et eget ungdomsforbund for første gang tatt opp. Diskusjonen rundt dette skulle bli en gjenganger
på Misjonsforbundets årskonferanser etter århundreskiftet.
Gutter og piker sammen
Initiativet til stiftelsen av ungdomsforbundet kom fra Oslo – den gang Kristiania
– der ungdomsforeningen var ressurssterk og på hugget. I hovedstadsmenigheten
hadde en ynglingeforening for gutter og en jomfruforening for piker blitt dannet i
1890. Et dristig forslag om å slå sammen de to resulterte i Betlehem ungdomsforening i 1898.
Under adskillig spænding baade blant unge og gamle oprandt stiftelsesdagen den 24. september 1898. Fremmøtet var over forventning stort.…Særlig
bemerkelsesværdig var den aller ældstes indlæg, hvori han fremholdt den
overhængende fare for at foreningens medlemmer kunde komme til at indgaa egteskap med hverandre. Disse uttalelser frembragte adskillig bevægelse
i salen, baade munterhet og forfærdelse.
Fra ”25 aars beretning for Kristiania Frimissions Ungdomsforening 1898-1923”
Betlehems ungdomsforening hadde hele 900 medlemmer på det meste. Kanskje var
de så mange at det var litt overveldende? I hvert fall var det mange i Misjonsforbundet som så med bekymring på at ungdommen skulle få sin egen organisasjon.
Mange var redd for en ”stat i staten”, et fellesskap på bekostning av menigheten.
Men ettersom diskusjonen gikk og en kristen ungdomsbevegelse ble til i flere andre
land, ble forkjemperne for et eget ungdomsforbund flere. Gerda Karijord og de
andre i styret for Betlehems ungdomsforening i Oslo synes det sto stille i ”moderforbundet”, mens de så at det var liv og vekst og vekkelsesvind i mye annet ung-
14
domsarbeid. De ble også utålmodige av å se andre kristne ungdomsbevegelser og
mer sosiale og politiske bevegelser vokse fram. Ingeniørstudenten Philip Pedersen
ble inspirert av veksten og gløden i de kristne studentforeningene på den tida. Han
ble anerkjent av sine samtidige som hjernen bak planene om en ny ungdomsorganisasjon i Misjonsforbundet.
Ungdommen sterkere sammen
Odolf Larsen ble i 1910 spurt av Betlehems ungdomsforening om å skrive en
artikkel til sin juleavis, om hvilken oppgave ungdommen burde samle seg om nå –
hedningemisjon, misjonsskole eller ungdomsforbund? Han ba og tenkte på det, og
konkluderte at man burde danne et ungdomsforbund. Da ville ungdommen kunne
stå sterkere sammen og støtte DNM i arbeidet for både misjonsskole og hedningemisjon. Dette innspillet ble tatt med videre av en forberedende komité støttet av
menigheten, som foreslo opprettelse av et ungdomsforbund for DNMs årskonferanse i 1912.
Gerda Karijord
Odolf Larsen
15
1912-1920:
Begynnelsen
Vi heter: Norges Frimissions Ungdom (NFU)
Medlemstall: Ukjent
Grupper: 9
Leder 2:
Daniel Brændeland (1919-23)
Satsninger:
• Etablere ungdomsforbundet
• Starte juniorarbeid
• Misjonsskole
Da årskonferansen kom i 1912, var forslaget å starte et ungdomsforbund så godt
forberedt og ivrig presentert at det fikk stort flertall. Og Norges Frimissions
Ungdom (NFU) ble dannet i Bergen den 22. juni 1912. Ni ungdomsforeninger var
med fra starten av, fra Kristiania, Trondheim, Notodden, Stabækk, Bergen, Skien,
Ålesund, Kristiansund og Skottfoss.
Den sterkeste følelsen som grep oss ved starten var forvissningen om Guds
vilje, vi eide troens forvissning om at saken var ren, edel og god, derfor kjente
vi velsignelsen av å stå på hellig grunn. Målet og veien var gitt i mottoet:
”Ungdommen for Kristus og menigheten”, samt i merkeordet: ”La eders lys
være brendende”.
Odolf Larsen i Ungdomsfaklen, juni 1932
Odolf Larsen ble valgt til NFUs første styreformann, og Gerda Karijord var den
første som ”reiste noen måneder for ungdomssaken” – den første reisesekretær. Reisesekretærene var viktige bindeledd mellom ungdom spredt rundt i landet i NFUs
spede begynnelse, slik DNM også hadde trengt reisesekretærer i begynnelsen.
2
16
”Leder” betyr her administrativ leder, stillingen som først het ungdomssekretær, så administrerende
ungdomssekretær, og de siste årene generalsekretær og nå daglig leder i Misjonsforbundet UNG. I tillegg til
denne ansatte lederen har styrelederne (også kalt ordførerne) vært viktige som øverste tillitsvalgte ledere i
NMU/UNG.
Jenter hadde stemmerett i NFU fra starten av, et år før kvinner flest fikk stemmerett
ved valg i Norge (1913).
For oss som hadde ført saken fram og igjennom, var det et stort øyeblikk. Det
som skjedde, gjorde oss varme, og stunden la alvor og ansvar på oss. Stille
ga vi hverandre et håndslag etterpå, mens vi nesten hvisket det fram: Dette
betyr en ny framtid for Misjonsforbundet.
Gerda Karijord om oppstarten av NMU, i ”NMU gjennom 40 år: 1912-1952”, NMU 1952
Misjonsskole, hurra!
Ved siden av å ønske seg en egen ungdomsforening, ville de unge ha en skole å gå
på for dem som ville ut i misjonstjeneste. I 1913 startet DNM egen misjonsskole
i Kristiania for utdanning av forkynnere, pastorer og misjonærer – starten på det
som i dag er Ansgarskolen. Ungdomsforbundet og misjonsskolen sto hverandre nær
helt fra starten av. For eksempel var Daniel Brændeland, som ble ansatt i NFU på
det første årsmøtet i 1913, student i det første kullet på skolen. I skoleferiene reiste
han rundt for NFU som reisesekretær og forkynte og inspirerte til å starte ungdomsforeninger rundt i menighetene.
Frisk bris rundt ungdommen
Diskusjonen om ungdommenes plass var ikke over. I
Kristiania-menigheten, Betlehem, gikk det så langt som til
at menigheten ble delt i to i 1913. Menigheten og generasjonene ble forsont og samlet til én menighet igjen etter
fire år, og ungdommens status i menighet og på landsplan
var i mellomtiden sikret. De konservative eldste hadde lært
at ungdommen måtte ha armslag, mens de unge så at man
kunne gå sammen mot målet.
Daniel Brændeland
17
I det hele tatt blåste det frisk bris rundt oppstarten av ungdomsforbundet. 40 år
etter så lederne i Misjonsforbundet tilbake på de første årene og konkluderte at turbulensen hadde vært verdt det – om det hadde blåst ”frisk bris”, hadde opprettelsen
av et ungdomsforbund vært ”fremadrettet og riktig”.
Nordisk samarbeid og et globalt perspektiv
Ungdomsforbundene i Norden begynte tidlig å samarbeide på tvers av landegrensene, og ungdomslederne fra Norge, Sverige og Danmark møttes til en første
konferanse i Gøteborg i 1916. Dette nordiske samarbeidet har fortsatt helt fram til
i dag, og foregår nå gjennom NBUKI, den nordiske barne- og ungdomskomitéen
i IFFEC (International Federation of Free Evangelical Churches, etablert i 1948).
Misjonsforbundet UNG er dermed en del av en internasjonal evangelikal bevegelse,
og samarbeider særlig tett med Sverige, Danmark og Finland her i nord, i tillegg til
det som etter hvert kom til av misjonsland. Misjonsiveren ga ungdomsorganisasjonen et globalt perspektiv helt fra begynnelsen av.
Det første lederkurset – og de første juniorene
I 1916 holdt NFU sitt første lederkurs. Man hentet også en av foredragsholderne på
det første lederkurset, Axel Anderson, fra Sverige. Han vakte begeistring med sitt
foredrag om juniorarbeid, og hans norske tilhørere bestemte seg for at også de ville
gjøre noe for de yngste ungdommene mellom 13 og 18 år.
Samme år ble det stiftet juniorforeninger i Ålesund og Trondheim. Misjonsforbundet var først i landet med foreninger der gutter og jenter i denne alderen deltok
sammen, i stedet for å ha rene gutte- og jentemøter.
Årene mellom 1917 og 1920 var ellers preget av en sterk interesse for systematiske
bibelstudier og misjonsstudier, både hos NFU-ungdom og andre unge kristne.
På ungdommens årsmøte i Trondheim i 1919 ble to viktige vedtak gjort: At man
skulle ansette en ungdomssekretær som skulle ha den daglige ledelsen av NFU,
og at NFU skulle utgi et eget ungdomsblad, Ungdomsfaklen. Daniel Brændeland,
som allerede hadde jobbet og reist for ungdomsforbundet i flere år, ble den første
ungdomssekretæren.
18
1920-tallet:
Ungdomsforbundets
ungdomstid
Vi heter: NFU, fra 1927 Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NMU)
Medlemstall: Ca. 2000 ungdommer og 1000 juniorer (i 1925)
Grupper: 55 (i 1925)
Ledere: Daniel Brændeland (1919-23), Peter Hurlen (1923-38)
Satsninger:
• Starte ungdomsforeninger og knytte dem til NFU
• Støtte ytremisjonen
• Gi ut bladet Ungdomsfaklen
1. januar 1920 kom den aller første utgaven av Ungdomsfaklen ut. I begynnelsen
hadde ungdomssekretærene også redaktører for Ungdomsfaklen. Bladet inneholdt
mange oppbyggelige artikler om bibelske temaer og ”store Gudsmenns” liv, samt informasjon om og reportasjer fra leirer og årsmøter. Men i tillegg var det også plass
til noen få mer allmennopplysende artikler, om temaer som ”Selvtillit og selvkritikk” og ”Synsevnen”. Ungdomsfaklen var et viktig bidrag til å bygge opp samhold og
en felles identitet for kristne ungdommer over store deler av landet.
I 1938 endret Ungdomsfaklen navn til Kristen Ungdom, og fikk mindre preg av å
være organ for Misjonsforbundet og et mer allment kristent eller økumenisk preg.
Det samme bladet har skiftet navn og eiere gjennom historien, og er faktisk i dag
blitt til ukebladet Familien – som har over 110.000 i opplag. NMU hadde etter 1938
ikke et eget blad, men fikk spalteplass i Misjonsbladet, som var hele DNMs blad.
Ut i all verden
I 1923 overtok Peter Hurlen som ungdomssekretær. Han ble senere av Daniel
Brændeland beskrevet som en svært ”nyttig mann for ungdomsarbeidet”, og det var
særlig juniorarbeidet som vokste i hans ledertid.
19
I 1924 gikk NFU for å
støtte DNMs misjonsarbeid, i det ungdommene vedtok å sørge
for ”delvis underhold
av fru misjonær Riis i
Kina”. Det var begynnelsen på et engasjement for ytremisjonen
– eller hedningemisjonen, som det het da – som vedvarer til i dag, og som skulle ha vekslende fokus
gjennom årene: Først Kina, så lenge Kongo, og i de senere år Colombia. Misjonsinnsatsen har variert, og det viste seg å være nødvendig å jobbe for å få i gang engasjementet og givergleden hos ungdomsforeningene. Likevel viste man altså tidlig
vilje til å forplikte seg til å bidra også økonomisk i verdensmisjonen.
Det var også tidlig et ønske å sende ut egne misjonsarbeidere fra NFU. Peter Hurlen, ungdomssekretæren selv, hadde utdannet seg til lærer med planer om å reise til
Kina som NFU-misjonær. Av helsemessige årsaker måtte han skrinlegge planene,
og tjente i stedet flittig i mange år i Norge.
Det nære samarbeidet mellom NFU og misjonsskolen fortsatte – ungdomssekretæren virket som lærer ved skolen, og det var ofte studenter herfra som gikk inn i
NFUs arbeid som for eksempel reisesekretærer.
Større forståelse mellom unge og voksne
1920-tallet synes også å ha vært tiåret da de unge og de voksne i Det Norske Misjonsforbund forsonet seg med hverandre, og med hvilke roller de hadde overfor
hverandre. I 1927 vedtok NFU å endre navn til DNMU (Det Norske Misjonsforbunds Ungdom) for å legge seg tettere til moderforbundets navn. Dette ble ganske
raskt forkortet til NMU.
Som tiden gikk, fikk endel visse bekymringer for at ungdomsforbundet breiet
sig for meget ut, på moderforbundets kostnad. En ugrunnet frykt. Det var bare
ungdommen i overgangsalderen, som vokste noe uforholdsmessig fort en tid,
vokste sig ut av klærne; nådde mor i lengde. Siden er veksten blitt mere jevn,
utviklingen foregår på andre måter, i stabilisering, i sjelsmodenhet.
Daniel Brændeland, NmUs første leder (ungdomssekretær), i 1932
20
DNM på sin side roste NMU da 1920-tallet var omme, og understreket at ungdomsforeningene skulle være rekrutteringsgrunnlag for menighetene. Man så da
også allerede at NMU-arbeidere ofte gikk videre i DNMs arbeid da de ble eldre. For
eksempel skrev Daniel Brændeland senere på DNMs vegne om forholdet mellom
moderforbund og ungdomsforbund, om menighet og ungdomsforening:
Ungdom skal ved ungdomsforeningen føres frem til å bli ansvarsbevisste,
målbevisste menighetslemmer, med kjennskap til bibelen, til Guds rikes sak og
andre spørsmål som uundgåelig møter kristne og som de bør få svar på i bibelens lys. Med andre ord, ungdomsforeningen skal være menighetens skole.
Fra ”Det Norske Misjonsforbund gjennem 50 år”, av Daniel Brændeland, utgitt i 1934
Barnearbeidet var i disse tidlige årene ikke en del av NMUs virksomhet, slik det er
det i dag. De yngste barna hørte hjemme i søndagsskolen, og arbeidet var organisert
i Norsk Søndagsskole-Union, der DNM var med helt fra oppstarten av unionen.
Norsk Søndagsskole-Union er i dag blitt til Norsk frikirkelig barne- og ungdomsunion (FBU), der Misjonsforbundet UNG er medlem. FBU fungerer som et kollegialt
nettverk for frikirkelige barne- og ungdomsorganisasjoner.
De første søndagsskolene i Norge startet opp i frikirkelige miljøer, og de tidligste
21
søndagsskolene i misjonsmenighetene hadde en historie som gikk helt tilbake til
1850-tallet. Søndagsskolen i DNMs største menighet, Betlehem i Kristiania, talte i
1911 hele 809 barn og 51 lærere! Søndagsskolen hadde sitt eget blad, Sneklokken. På
1920-tallet vokste søndagsskolene jevnt, i takt med menighetene de tilhørte.
Junioravdelingen i Betlehem 1920
22
1930-tallet:
Vekkelse!
Vi heter: NMU
Medlemstall: Nærmere 4000 (1931)
Grupper: 66 (1931)
Ledere:
Peter Hurlen (1923-38)
Thorleif Holm-Glad (1938-53)
Satsninger:
• Vekkelsen kom! Hvordan følger vi den opp?
• Sangbok og andre bøker
• Korrespondansekurs og bibelstudier
På begynnelsen av 1930-tallet hadde NMU gode
år, og flere av foreningene ”opplevet herlige vekkelser”, som det står i årsberetningen for 1931.
Men det var likevel for småtteri å regne mot det
Kristiansunds juniorforening 1932
som skulle starte i 1932. I 1931 planla man å gi ut
en ny sangbok med evangeliske sanger. I ettertid så mange på denne avgjørelsen som profetisk, siden denne sangboka dekket et
behov under vekkelsen, og etter hvert ble solgt i flere hundre tusen eksemplarer!
Før vekkelsen var det allerede glede i NMU over den jevne veksten i ungdommenes
rekker man hadde sett siden oppstarten 20 år tidligere. Bidragene til misjonsarbeidet fra NMU var ikke mye å skryte av ennå, siden ”bare en 5-6 ungdomsforeninger
har optatt noget målbevisst arbeide for hedningemisjonen”. Ungdomsforeningene
ble oppfordret til å begynne å ha faste misjonskvelder og systematisk å samle inn
gaver til misjonen for ikke å glemme dette viktige arbeidet. Også ellers var økonomien svak, og NMU ba om en solid jubileumsgave ved 20-årsjubileet for å kvitte
seg med gjeld. Utfordringene til tross gav NMU-styret tidlig på 1930-tallet Gud ære
for at det hadde vokst fram ungdom som ”står bedre rustet enn før til å føre vår sak
videre”.
23
Når en ser på Misjonsforbundets konferansebilleder for en 30 år tilbake og
sammenligner dem med billeder av de siste årskonferanser, merker en tydelig
det sterke, voksende innslag av ungdom i våre rekker. Og vi tror at ungdomsforbundet er et av de redskap Herren har brukt til å kalle de unge til fylking
om hans sak.
NMUs styre i anledning ungdomsuken 1932
Det var tunge tider økonomisk sett i samfunnet ellers også i de harde 1930-årene. I
NMU-bladet Ungdomsfaklen handlet flere artikler om krise, trøst og håpet i Kristus
– der det ble lagt vekt på at vi har det vi trenger i Gud for å komme gjennom både
økonomiske og åndelige kriser, og at det gjelder å søke Gud.
Og det ble mange som skulle søke Gud i denne tiden.
Finsksvenske Frank Mangs kom til Oslo våren 1932 for
å holde en møteserie i Betlehem. Lite ante man da at
det skulle komme 4000-5000 mennesker på møtene, at
vekkelsen skulle komme og vare til 1938, og at Mangs
skulle fortsette å tale i Oslo så lenge som til 1947!
Denne dyptgripende vekkelsen startet på et enkelt juniormøte, fortalte senere Thorleif Holm-Glad, en sentral
leder i både NMU, DNM og misjonsarbeidet i Hong
Kong med tiden.
Vekkelsen som la kanskje 20.000 mennesker og
flere ned ved korsets fot, og hvis videre følger
for land og misjonsmark knapt kan overvurderes. Denne vekkelse tok til midt under en enkel
bibeltime på et fordringsløst lite juniormøte hvor
en 10-15 staute juniorer, uten den aller minste ytre
påvirkning kom i syndenød og ropte til Gud i munnen på hverandre om frelse og fred. – Ve oss – om
vi hadde dullet det hele ned da og ledet det inn i
et annet spor!
Frank Mangs
Thorleif Holm-Glad
Thorleif Holm-Glad i ”Juniorarbeidet”, bok utgitt på NMUs
forlag i 1945
Vekkelsen tok tak i mennesker i alle aldre, og ga ringvirkninger utover landet. Enkelte vekkelsesmøter ble etter hvert gjort til rene ungdomsmøter, siden det rett og
24
slett var vanskelig å holde vanlige ungdomssamlinger da lokalene var stappfulle av
mennesker som ville på vekkelsesmøtene.
Over 4000 unge samlet til møte
Teksten som Frank Mangs bruker i aften er ”Skap i mig et rent hjerte”. Han
taler tydelig, klart og der blir så stille i denne tusentallige ungdomsflokk så
der kunne ikke være stillere om hele lokalet var tomt. Det viser sig altså at
når der kommer en mann som har et klart, enkelt, praktisk og varmt åndsfylt
budskap å forkynne så kommer ungdommen.
Nils Seim i Dagen, om vekkelsesmøte i Oslo i 1932
Da vekkelsen brøt ut, hadde ingen vært forberedt på hvor stort dette kunne bli.
Samtidig lå noen forhold usedvanlig godt til rette. NMU hadde startet eget forlag i
1928, og hadde nå som nevnt lagd en ny sangbok med Evangeliske Sange. Denne ble
umåtelig populær i vekkelsessammenheng, og ble i løpet av få år trykket i nærmere
300.000 eksemplarer. NMU reagerte våkent under Peter Hurlens ledelse, trykket
stadig nye opplag av denne sangboka, og gav også ut Frank Mangs’ bok Åndens budskap på NMUs forlag.
Både når det gjelder sangboken og forlaget, ser vi nå hvorledes Gud hadde
lagt alt til rette for det som snart skulle komme. Forlaget kunne med en gang
ta til med utgivelsen av Frank Mangs bøker. De kom i opplag etter opplag, og
bare av disse bøkene er det i alt utgitt over 100.000 eksemplarer.
Fra ”NMU gjennom 40 år: 1912-1952”, NMU 1952
Vekkelsen betydde dermed mye, ikke bare for ungdommenes frelse og fornyelse,
men for arbeidet videre, for forlagsvirksomhet og misjon. Annie Skau var blant
dem som ble frelst under vekkelsen på 1930-tallet, og som så fikk kall til Kina og ble
DNMs mest kjente misjonær gjennom tidene.
Vekkelsen skulle prege NMU i årene som fulgte, og var både en enorm velsignelse
og en utfordring. Et av dilemmaene var at vekkelsesmøtene presset den vanlige
virksomheten i ungdomsforeningen ut, så det ble lite sammenheng og kontinuerlig
ledererfaring i ungdomsarbeidet. Men hovedutfordringen ved vekkelsen må man
vel kunne kalle det ultimate luksusproblemet i kristent ungdomsarbeid: Hvordan
skulle man følge opp alle som ble frelst og fornyet, og hvordan skulle man få ut nok
sangbøker og materiell til alle som ville ha det? Det ble viktig å tilby bibelstudier
for de nyfrelste, i stor grad gjennom NMUs korrespondanseskole – med andre ord
gjennom brevkurs. Korrespondanseskolen hadde på 1930-tallet på det meste 3000
25
elever. Kurs i kristent arbeid, om verdensmisjonen og i strengemusikk (!) sto også
på NMUs korrespondanseskoles meny på denne tiden.
Faklene
I 1937 startet NmUs fakkelarbeid opp i Larvik. Det hadde vist seg å være vanskelig å beholde de større guttene i søndagsskolen, og Rudolf Andersen og Olav Olsen
Værvågen seg for å starte en gutteforening. Gutteforeningen ble populær, og talte
høsten 1937 rundt 25 gutter. De dro på ”speidertur” – en rotur med bål, kapproing, bading og selvfølgelig andakt – allerede på sitt andre møte. Teltturer, fotball og
speiderknuter sto på programmet i den første tiden.
Fakkelnavnet knyttet an til NMUs
første logo, en fakkel på blå bakgrunn, som var tegnet av kunstmaleren Herbert Andersson og
ble valgt som logo etter stiftelsen
i 1912. Logoen bar merkeordet
”La eders lys være brennende”
som innskrift. Fakkelarbeidet
spredte seg til andre menigheter
på 1940-tallet, og var starten på
det som i dag er Misjonsforbundets Speiderkorps.
Fra en teltleir sommeren 1939. Faklene var først gutteforeninger, men snart kom jentene til. Helt
fram til 1960-tallet lå imidlertid ikke jentene i telt på leirene - det var det bare guttene som gjorde.
26
1940-tallet:
Krig og fred
Vi heter: NMU
Medlemstall: Nærmere 6000 (i 1943)
Grupper: 160, med følgende fordeling:
53 ungdomsforeninger
57 juniorforeninger
50 fakkelforeninger (24 jenteforeninger, 26 gutteforeninger)
(i 1943)
Leder: Thorleif Holm-Glad
Satsninger:
• Bar preg av 2. verdenskrig: Fred, frihet og frelse
• Fakkelarbeidet tar form
• Leirer
Norge i krig
9. april 1940 tok de tyske nazistene Norge i et slag, og landet var i krig. Krigen preget alle, også ungdommene, juniorene og faklene i NMU. Det var et alvor over tida,
og ungdomsarbeidet ble også rammet av begrensninger som den tyske okkupasjonsmakten la på dem. Reiserestriksjoner rammet arbeidet generelt, og gjorde det
spesielt vanskelig å reise på sommermøter og leirer.
Men trass i alt dette ble det umulige mulig. Som f.eks. ved ett tilfelle da
deltakerne i en ungdomsleir måtte reise lengere enn reiseløyvene tillot. Konduktøren kom, forsto situasjonen og sa: ”Når skal dere tilbake igjen?” Da den
saken var klar svarte han: ”Den dagen tjenestegjør jeg på det tog dere skal
reise med – så saken er O.K.”
Fra kapittelet ”Krig!” i ”NMU gjennom 40 år: 1912-1952”, NMU 1952
Krigens alvor ble møtt med bønn og trofast arbeid med å forkynne Guds ord. På leirene var det ikke alltid så lett å få maten til å strekke til. Men utfordringene i tiden
ga også et sterkt samhold.
27
En ungdomsleir i Kviteseid i Telemark ble holdt rett ved siden av befalsskolen til
hirden, som var soldatene som tilhørte Nasjonal Samling, det norske nazistpartiet.
Festmøtet på leiren ble åpnet med en spesiell sang: Norge i rødt, hvitt og blått, mens
musikerne marsjerte inn med hver sin nasjonalsløyfe på brystet. Dette var ulovlig i
det okkuperte Norge, men ungdommene sang så det ljomet.
Salen kokte av begeistring, det var som om hele skolen skulle ramle og sprenges. At trommehinnene holdt – !
Så var det dagen etter. Det var avslutningen på leiren. Det var nok ryktes bort
til hirdskolen at grove brudd på landets lover var blitt gjort i leiren vår, 150
ungdommer hadde sunget en sang om Norge!
Møtet skulle ta til. Da med ett var det som det gikk sjokk gjennom ungdomsflokken. Med taktfaste skritt, og gravalvorlige miner, marsjerte en uniformert
hirdavdeling inn i salen…
Vi sang noen sanger – slik som vi pleide, men det var ikke den sikkerheten
over oss som vanlig. Vi teftet likesom noe ondt som lå på lur.
Møtet ble innledet, og vi kjente roen og freden fra Gud sige befriende inn over
oss. Og så tok vitnemøtet til...
For et vitnemøte! Jeg vet ikke om jeg noen gang har kjent den eviges kraft
hvile i den grad over et samvær som dette. Det hadde tatt ild i den frelste
ungdommen.
Maken til ildgivning hadde nok ikke våre uniformerte gjester vært ute for.
Ungdommen spratt opp rundt hele salen, og deres vitnesbyrd var levende,
rammende og brennende ord om hva Jesus Kristus betød for dem.
Hirdguttene bøyde hodene sine så en nesten ikke kunne se annet enn ryggene deres. Da plutselig gikk hele ungdomsflokken på kne – og en bønnestund som bare kan oppleves, tok til. Det ble en stille uro nede blant hirden,
og stille var de da de en etter en nesten gikk på tå samme vei de var kommet.
De inntrykk ungdommens vitnesbyrd og bønn, og den fortettede atmosfære
må ha gjort på den flokken som uten tvil kom for å få beviser for det ryktene
hadde fortalt – og så gå til aksjon, de har ikke gått sporløst over dem.
Fortalt av NMU-ordfører Olav Ramstad i ”NMU gjennom 40 år: 1912-1952”, NMU 1952
28
Utvidelser og fakkelvekst
Under krigen ble det jobbet jevnt og trutt med videreutvikling av NMUs arbeid. I
1942 ble staben utvidet, og en sekretær for Nord-Norge ble ansatt. Juniorleirer hadde
man arrangert i mange år allerede, og sommeren 1941 ble også den første ungdomsleiren holdt. Den sommeren på 1940-tallet det var størst leiraktivitet ble det holdt hele
11 ungdomsleirer og juniorleirer, som til sammen samlet 3000 deltakere.
Flere fakkelforeninger kom til i begynnelsen av 1940-årene, både for gutter og
jenter. I 1941 begynte fakkelarbeidet å bli organisert på nasjonalt plan. Einar Islann
fra Larvik, som trolig var tidenes første fakkelleder, hadde snakket med ungdomssekretær Thorleif Holm-Glad, som ble begeistret for arbeidet. NMU kalte Hans-Jacob
Frøen til fakkelsekretær, og han begynte i stillingen sommeren 1942. Samtidig som
mange var positive til arbeidet, var det også tydelig stemning for å kalle guttene og
jentene fakler og ikke speidere – fordi man var redd for at man kunne ha mistet den
åndelige dimensjonen i et nærmest rent praktisk speiderarbeid. I denne oppstartstiden ble det laget fakkellederbok, håndbok for fakler og en rekke hjelpemidler, som
hjalp de mange nystartede fakkelforeningene rundt i landet.
Uventede utfordringer etter krigen
Krigen tok endelig slutt i 1945, og ungdommen jublet! De hadde håpet at freden
skulle gi store muligheter for evangeliet og ungdomsarbeidet. Men slik ble det ikke:
Det ble tungt og tregt og vanskelig å samle ungdommen om Guds ord. Det var
som om nasjonalismen ble en religion i seg selv. Uten at vi riktig var klar over
det, var det skjedd en forandring i mentaliteten under krigen. Å skulle omstilles igjen for å leve under mer normale forhold, var forbundet med større
vansker enn vi var klar over. ”De hvite løgner” var gått inn i blodet, lureri og
kamuflasje som det under krigen nærmest var litt av en bragd å være utøver
av, hadde slått dype røtter.
Fra ”NMU gjennom 40 år: 1912-1952”, NMU 1952
29
På juniorleir for 70 år siden
Både fakkelarbeid og juniorarbeid
hadde en utfordrende tid, men leirene
var lyspunkter som ga oppdrift for
både deltakere og ledere. Leirlivet var
da som nå høydepunktet for mange,
eller som Thorleif Holm-Glad skrev
i sin bok om Juniorarbeidet i 1945:
”For alle juniorer står leirlivet som det
store eventyret. Den som en gang har
deltatt i en slik leir, vil ha en mersmak
som ikke forsvinner, selv opp i en
”høy” alder”.
Holm-Glad skriver videre detaljert
om hvordan man best kan legge opp
juniorleirer og annet juniorarbeid.
Her er alt fra matberegninger (hver
deltager trenger 200-250 gram kjøtt
eller 450 gram fisk til en middag på
leir) til aktivitetsforslag for de såkalte
”arbeidsmøtene”. Her sies det at saken
er ”grei nok” for jentene, hvor søm og
brodering går igjen – mens det foreslås mer varierte aktiviteter for guttene, som kan
bli lei av pappsløyd og tresløyd. Hva med å sette i gang guttene med å lage lampeskjermer i pergament, bygge modellskip eller prege lær i stedet?
Det bærer også preg av en annen tid når Holm-Glad advarer mot å slippe til ”jassmusikk, dansemusikk, blødmer og kjærlighetsfjas” i juniorforeningen – selv om
ønsket om å veilede de yngste tenåringene til å gjøre gode valg har holdt seg til vår
tid. Holm-Glad legger imidlertid hovedvekten på at fokus hele tiden må være på å
gi juniorene Guds ord, og at det må formidles med ekte omsorg for dem.
m
u
h
,
i
r
e
p
ø
l
j
g
ø
k
j
t
t
s
e
g
l
a
sl
Den leder som oppfatter arbeidet derhen at han for å tilfredsstille de unge tar
til med all slags jøgleri, humor og lettkjøpt fjas, er så langt fra vegen som det
går an å komme. Heller ikke må vi tillate oss å tro at det er dette juniorene vil
ha. De vil ha ekthet og reelle ting.
Thorleif Holm-Glad i boka ’Juniorarbeidet’, 1945
30
Misjonssak og skolesak
På ytremisjonsområdet ble fokus på slutten av 1940-tallet flyttet til Kongo. NMU
gikk i 1947 inn for å underholde to misjonærer i Kongo, Åse og Sverre Brændeland.
De tok også ansvar for Elsa og Odd Ommundsen, som var påtenkt å reise til Kina –
men det ble ikke mulig etter at Mao tok makten der. Dermed reiste også Ommundsen til Kongo, hvor de ledet NMUs nye misjonsstasjon på Fort Rousset.
På 1940-tallet begynte NMU også å samle inn penger til å starte opp en bibel- og
ungdomsskole. I tillegg til misjonsskolen var engasjementet stort for å få avholdt
”bibelkurser for ungdomsledere og ungdom i sin alminnelighet”. Det skulle ta et tiår
til før drømmen ble virkelighet.
g
o
r
mt ofjas,
p
Et gripende syn! Denne kirken er bygget av en innfødt evangelist
helt på egen hånd. Slik plantes korset i ødemarken! Stedet heter
Ossèlè og er en av Fort Roussets utstasjoner.
31
1950-tallet:
Vi vil ha bibelskole!
Vi heter: NMU
Medlemstall: 3928 (i 1953) – i tillegg 4600 søndagsskolebarn
Grupper: 135 (i 1953)
Leder:
Thorleif Holm-Glad (1938-53)
Erling Skallerud (1953-65)
Satsninger:
• Motivere og utruste ledere
• Starte opp bibel- og ungdomsskole
• Misjon
På begynnelsen av 1950-tallet opplevde NMU ledermangel, særlig i forhold til
ungdommene og faklene – mens juniorarbeidet var et stort lyspunkt. I jubileumsåret 1952 løftet ledelsen fram at NMU måtte tilbake til Bibelen og bønnen. De største
oppgavene som lå foran dem, var misjon og skole. Man hadde da (fram til 1952)
samlet inn hele 205.000 kroner til å starte bibel- og ungdomsskole, og jobbet lenge
for dette.
Og i 1959 skulle Ansgar Bibelskole se dagens lys. DNMs misjonsskole ble etter 40
års drift lagt ned i 1953. Så ble det arbeidet iherdig i noen år, før Ingulf Diesen ble
kalt hjem fra pastortjeneste i USA for å starte Ansgar Bibelskole. De første studentene måtte reise til Sverige for å studere mer teologi, men etter hvert vokste Ansgar
Teologiske Seminar fram, med 4-årig pastor- og misjonærutdanning.
Ansgarskolen består også i dag av to skoler, Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske
Høgskole, men har vokst seg større og mer mangfoldig i årenes løp. Bibelskolen
tilbyr nå spesialiseringer i musikk, dans, KRIK-arbeid (idrett) og disippelskap, mens
man på høgskolen kan ta en bachelorgrad i teologi, psykologi, musikk eller interkulturell forståelse, eller en mastergrad i teologi (praktisk teologi eller bibelvitenskap). Dette er resultatet av en lang utvikling etter 1959 – året da NMUs arbeid for å
få en bibel- og ungdomsskole ble kronet med seier.
32
Ansgarskolen i
Faunveien (1959-66)
Ansgarskolen på Vettakollen (1966-88)
Ansgarskolen på
Hånes, i Kristiansand
(fra 1988 til i dag).
33
1960-tallet:
Da faklene
ble speidere,
og barna ble med
Vi heter: NMU
Medlemstall: Ukjent (over 2000 på NMU-leirer i 1969)
Grupper: 117 (i 1965)
Ledere:
Erling Skallerud (1960-65)
Odd Hansen (1965-66)
Theo Gran-Nilsen (1966-70)
Satsninger:
• Ettåringstjeneste
• Fakler blir speidere
• Barnets og Ungdommens år 1968-69
På 1960-tallet var det mye på gang i verden, og mange nye strømninger i tida – både
politisk og kulturelt. NMU kommenterer dette i årsrapporten fra 1961, og har et
sterkt ønske om å få formidle evangeliet inn i en ny og utfordrende tid.
Tiden er et kall til oss. Et kall til innvielse, helhjertet overgivelse og fremfor
alt til forbønn.
NMU-styret i årsrapport for 1961 (fra Misjonsforbundets årbok 1962-63)
Ettåringer
Et av grepene som ble tatt for å nå lenger ut, og gi flere muligheten til å være i
tjeneste, var Ettårsmisjonen. Dette var en ettåringstjeneste der man jobbet som
frivillig, støttet økonomisk av enkeltpersoner eller grupper, i en menighet et sted i
Norge – og etter hvert i utlandet, først og fremst Kongo, og alltid sammen med en
mer erfaren pastor eller misjonær.
34
På 1960-tallet tok Ansgarskolen form og flyttet til
Vettakollen i Oslo. Både her
og ellers i NMU blomstret
sang- og musikklivet, med
nymotens ”gospel-nights”
og sang-evangelistene i
UMO-gruppen i spissen.
Ettårsmisjonen hadde startet opp i 1959 i samarbeid med Ansgar Bibel- og Ungdomsskole. Man kunne ta et forberedende høstsemester på Ansgarskolen for så å
reise ut som ettåring ved nyttårsskiftet. I 1961-62 var det seks ettåringer som reiste
ut for NMU fra Ansgarskolen gjennom dette opplegget, samme antall ettåringer
som året før. ”Arbeidet har også dette året båret rike frukter og gitt oss grunn til
glede og takknemlighet,” skriver NMU-styret om ettåringene i årboka fra 1962-63.
Faklene ble speidere
Helt fra starten av hadde noen av fakkellederne ønsket at faklene skulle være spei35
dere, og at man skulle melde dem inn i Speiderforbundet. Noen lokale fakkelspeidergrupper,
blant annet i Betlehem i Oslo og i Narvik,
hadde allerede meldt seg inn. I Betlehem ble
guttene meldt inn i Norsk Speiderguttforbund
og jentene i KFUK.
Diskusjonen blusset opp flere ganger i årenes
løp. Motstanderne fryktet at fakkelarbeidet
skulle bli mindre kristelig og mer praktisk
hvis det ble speiderarbeid. Forkjemperne mente at man fikk større muligheter som
speidere, uten nødvendigvis å tape det tydelige kristne preget. Ulla Wickmann
(fakkel-/speidersekretær 1967-71), som kom fra Danmark og hadde speidererfaring
derfra, ivret for at det skulle bli ”skikkelige speidere” av faklene. Hun undret seg for
eksempel over at jentene ikke sov i telt, men innendørs på leirene, da hun begynte i
NMU. Speiderarbeidet i Svenska misjonsforbundet var en annen inspirasjonskilde,
sammen med enkeltpersoners erfaring fra de norske speiderforbundene.
Fra 1960 gikk NMU offisielt over fra å snakke om fakkelgutter og fakkeljenter til å
bruke fakkelspeidere – og stemningen for å gå inn i samarbeid med andre speidere
ble større utover på 1960-tallet. På årskonferansen i 1968 tok man det avgjørende
steget i det faklene ble til NMU-speidere, og det ble innført nye grader, speiderløfte
og speiderlov. Samtidig ble betegnelsen ”Gnister” innført for småspeiderarbeidet, og
de fikk egne grader. Det ble også innført en egen Bibelprøve. Fakkelsekretæren ble
heretter kalt speidersekretær.
Utviklingen fortsatte inn på 1970-tallet. I 1974 ble det opprettet to NMU-speiderkorps, ett for gutter og ett for jenter, med felles styre. Guttene ble innmeldt i Norsk
Speiderguttforbund i 1973, og fra 1974 ble jentene innmeldt i Norsk Speiderpikeforbund. Fra 1977 ble NSF og NSPF slått sammen til Norges Speiderforbund, og i
1978 ble NMU-speiderne slått sammen til ett speiderkorps.
Arbeid i endring
Ellers videreførte NMU mye av arbeidet fra tidligere, med leirer og sommermøter,
teltmøter om sommeren, lederkurs på Ansgarskolen og ungdomsuker. Andre aktiviteter ble endret i takt med tiden – brevskolen tok pause fordi man jobbet med et
nytt frikirkelig samarbeid på studiefronten, noe som peker fram mot det som i dag
er kjent som Frikirkelig Studieforbund.
Det var også omlegging på bladfronten. Mot slutten av 1960-tallet prøvde man å
36
få i gang et nytt blad for ledere,
NMU-kontakten. Fakkelposten var
blitt til NMUs speiderhilsen, mens
man fortsatte med ungdomssider
i Misjonsbladet og en nydesignet
variant av Vi Juniorer.
Barna med
1960-tallet var det tiåret da
barna først ble løftet fram og inn
i NMU-fellesskapet. I 1961 holdt
fakkelsekretær Sverre Fjellvang og
søndagsskolesekretær Johannes
Ødegård (som var ansatt i DNM)
felles lederkurs rundt i menighetene. Slik ble mange mer bevisste på
sammenhengen mellom de ulike
gruppene for barn og unge: Tanken var at barna skulle kunne gå på søndagsskole, så bli speidere, deretter juniorer
og så fortsette i ungdomsforeningen – som igjen var springbrettet inn i menigheten.
For å ta dette perspektivet på alvor, utropte NMU et Barnets og Ungdommens år i
1968-69. Dette ble et løft for barne- og ungdomsarbeidet i menighetene, og NMU
bestemte seg på årsmøtet som fulgte å ”gå videre med lignende opplegg”. Et tiår senere skulle det vokse fram et ønske om å ansette en person med barn som ansvarsområde, på linje med de ansatte for speiderne, juniorene og ungdommene. Barna
var i ferd med å få sin rettmessige plass innenfor NMU.
Det er avgjørende for arbeidet blant barn og ungdom at vi har kvalifiserte
ledere i de forskjellige gruppene. NMU har innsett at det er viktig å komme
med tilbud til ledere og lederaspiranter om muligheter til utdanning og
trening. Kursvirksomheten er her et godt middel. Det har vært prøvet med
sentrale, regionale og lokale kurs, men med den erfaring som er gjort ser det
ut til at lokalkursene er den beste form.
NMUs årsberetning for 1969
37
1970-tallet:
Jesusbegeistring og
behov for ledere
Vi heter: NMU
Medlemstall: 11000 (i 1978, inkludert 5800 søndagsskolebarn og
barneforeningsmedlemmer, som ble telt med for første gang)
Grupper: 260 (i 1978, inkludert 75 søndagsskoler og 76 barneforeninger
som ble telt med for første gang)
Ledere:
Gerhard Pedersen (1970-75)
Egil Torp (1975-80)
Satsninger:
• Lederrekruttering
• Barnearbeid og barnegospel
• Evangelisering, misjon og teamtjeneste
• Kongo
Fokus på Jesus
1970-tallet skulle bli Jesusvekkelsens tiår.
Også i Norge ble mange tent for Jesus i
denne bevegelsen, som hadde et snev av
hippiebevegelse over seg, og ble stående
som en motkultur i forhold til vestlig materialisme. Denne fornyede Jesusbegeistringen preget også NMU på denne tida, og brakte blant annet med
seg nye musikkuttrykk – lovsang og barnegospel.
38
Det Norske Misjonsforbund kan i likhet med andre evangeliske samfunn
glede seg over at vi lever i en ny tid med større åpenhet. Vi gleder oss over at
mange unge gir seg over til Gud og deltar i evangeliseringen. Mange er blitt
tatt opp som medlemmer i våre forsamlinger. Medlemstallet har likevel ikke
øket nevneverdig.
Fra DNMs årsmelding for 1972
Ungdomsukene, som ble arrangert årlig for å evangelisere, oppmuntre de troende
og samle inn midler til arbeidet, fikk nå overskrifter som reflekterer det sterke og
enkle Jesusfokuset i denne tida: ”Kristus kaller” (1972), ”For Kristus” (1973) og
”Jesus er Herre” (1975).
Teamarbeid og evangelisering
Interessen for evangelisering og misjon ble stadig sterkere. NMUs landsevangelist
Freddy Fredriksen hadde møteaksjoner tidlig på 1970-tallet i blant annet Øyestad,
Kristiansund, Horten, Hamresanden, Froland, Ålesund, Stjørdal, Porsgrunn og
Lista. ”Det meldes om flere rike møteserier hvor mennesker har funnet veien til
Jesus Kristus, og troende opplevet åndelig fornyelse,” het det om disse møteaksjonene i 1972.
Det ble opprettet en teamtjeneste til stor begeistring i 1974-75, og i årene som fulgte
ble det vekselvis helårsteam og sommerteam som jobbet i blant annet Tromsø,
Berlevåg, Mosjøen, Stavanger, Farsund, Kristiansand (Hamresanden), Trondheim,
Vardø, Bodø, Drøbak og Bergen. Teamtiden bød på menighetsarbeid, skolebesøk
og ”kaffebar-virksomhet”, og mange av teamene opplevde fruktbare tider og god
respons.
Lederkurs
Samtidig som det var mange positive tendenser i arbeidet, og folk møtte Jesus, var
39
det et stadig behov for ledere, og økonomien var noe anstrengt.
Arbeidet med motivering og utdannelse av ledere blir en av NMUs viktigste
oppgaver i tiden som kommer. Barne- og ungdomsarbeidet står eller faller
med ledersituasjonen.
Årbok for DNM og NMU 1974
De NMU-ansatte jobbet derfor mye med lederkurs og ledermøter. Ungdomssekretær Gerhard Pedersen videreførte tradisjonen med at NMU stor for undervisningen
i lederfag på Ansgar Bibelskole, sammen med
ungdomskonsulent Bent Roni Oterholt og
speiderkonsulent Fridtjof Sandring. Regnskapene fra 1970-tallet viser også at reiseutgiftene
tilsvarte nesten 1/3 av lønnsutgiftene NMU
hadde – det var altså fortsatt mye reising på
konsulentene, for å motivere og trene ledere og
holde en felles NMU-identitet levende.
Mot slutten av 1970-tallet ble det satset på
strategisk utarbeiding av materiell for ledertrening.
Kongo – de unges misjonsfelt
Abala i Kongo var nå blitt NMUs eget misjonsfelt, og det ble stadig meldt om glede over
at unge mennesker var vunnet for Kristus i
Kongo. Her støttet man flest lokale arbeidere,
og enkelte norske misjonærer.
At NMU hadde opparbeidet seg solid kompetanse i forhold til Kongo ser man blant annet
av at de lagde et spesielt kart over Kongo i
1973, med økonomisk støtte fra NORAD.
Kartet beskrev landets sosiale, politiske og
økonomiske forhold og næringsliv, og ga en
oversikt over historie, tettsteder og misjonsstasjoner. Kartet solgte riktignok ikke så bra som
man hadde håpet – men viser at NMU tok sitt
misjonsengasjement på alvor.
40
I 1975 reiste Geir Ommundsen ut som NMUs første frivilligarbeider til Kongo.
Det skulle bli mange flere, og det ble blant annet dannet speidergrupper der. I 1976
reiste den første frivilligarbeideren til Hong Kong, og NMUs misjonsarbeid støttet
også lokale pastorstudenter i Hong Kong etter dette.
Geir Ommundsen og 3 Abala-evangelister i Kongo i 1975
Jesus, her er jeg, send meg
Jesus, her er jeg, send meg
Jeg vil leve mitt liv i tjeneste for deg
Jesus, her er jeg, send meg
Jesus har et spørsmål, og det lyder så:
Hvem skal jeg sende, hvem vil gå?
Hvem vil bære budet om at Gud er kjærlighet?
Si meg, vil du være med?
Jesus, her er jeg, send meg…
Høsten er alt moden, arbeiderne få
Hvem skal jeg sende, hvem vil gå?
Kallet gjelder alle som tro på Frelseren
Vil du være med min venn?
Jesus, her er jeg, send meg…
Leirsangen fra juniorleiren på Hedmarktoppen i 1976,
skrevet av Arnold Børud
41
Alltid videre
Leirarbeidet var fortsatt en bærebjelke i NMU, og det var stort
aktivitetsnivå med nasjonale leirer, regionale sommerleirer
(fordelt på Søndre, Østre, Vestre og Nordre distrikt), og flere
menigheter arrangerte også lokale leirer flere år på rad. NMUs
pinsestevner var et nytt ungdomsarrangement som ble arrangert på forskjellige steder hver pinse. Det samlet mange hundre
unge, og betydde mye for identitetsbygging og rekruttering,
spesielt til ettårstjeneste, teamtjeneste og frivillig tjeneste i
Kongo. Speiderarbeidet var oppadgående, mens ledermangelen
rammet juniorarbeidet hardere. NMU vurderte nå hele tiden
nye arbeidsformer, og åpnet for mer flytende aldersgrupper og
inndeling etter interesser.
Administrerende ungdomssekretær Egil Torp tok initiativet
til en bredere organisering av NMUs sentrale arbeid, slik at
hver virkegren fikk sine egne utvalg som jobbet sammen med
barnekonsulenten, ungdomskonsulenten, speiderkonsulenten
og de andre ansatte og frivillig. Evangelisering og ledertrening
var også virksomhetsgrener som fikk slike målrettede utvalg.
Det ble gjort et stort strategisk arbeid i denne tida, ved at hvert
utvalg skulle lage sin egen 5-årsplan.
I 1978 ble søndagsskolen overført fra DNM til NMU, som for
første gang hadde et samlet ansvar for alt barne- og ungdomsarbeid – og kunne legge felles strategier. Ivar Skippervold begynte
som NMUs første barnekonsulent i august 1978. I tillegg til
de mer tradisjonelle søndagsskolene og barneforeningene var
barnegospel en moderne og populær aktivitet som NMU satset
på. Skippervold lagde blant annet barnegospelhefter, og NMU
ga ut sangboka Ny Sang.
Vårt arbeid vil alltid være preget av ønsket om å nå nye
mål. Vi ønsker ikke bare å holde stillingen, vi vil videre.
Muligheten til fremgang og vekst finnes ikke først og
fremst i metodene, men i mennesker som er grepet og
tent av Jesus Kristus.
Årbok for DNM og NMU 1974, til årskonferansen i Oslo
42
43
1980-tallet:
Bredere engasjement
i en verden i endring
Vi heter: NMU
Medlemstall: 10133 (1983)
Grupper: 331 (1983)
Ledere:
Egil Torp (1975-80)
Jan Erik Bechensten (1981-84 og 1985-87)
Freddy Fredriksen (1984-85)
Rune Fridell (1988-96)
Satsninger:
• Sosial bevissthet
• Informasjonsarbeid
• Lederen i fokus
• Colombia
NMU har vokst i antall
og aktivitet i 70-årene. Jesusvekkelsens
inspirasjon har vært
merkbar i vårt hjemmearbeid. I løpet av
disse årene fant det
sted noe som vi kan karakterisere som en misjonsvekkelse blant våre barn
og unge. I tro til Gud møter vi 80-årene ”sammen i Kristus” med stor tro og
forventning. ”Han som begynte den gode gjerning, vil også fullføre den.”
NMU-styret i årsmelding til årsmøtet i 1980
I 1980 ble NMUs største leir – kanskje noensinne – arrangert. Speidernes Korpsleir
samlet nesten 1300 deltakere. NMUs medlemstall var på et historisk høyt nivå på
44
begynnelsen av 1980-tallet. Dessverre skulle
medlemstallet synke i tiåret som lå foran, en
tendens som rammet mye kristent barne- og
ungdomsarbeid. Økonomien var også presset.
På 1980-tallet brukte NMU solkorset som logo
i sitt materiell. Solkorset ble brukt i samme
form i ungdomsforbundene i Norge, Sverige,
Danmark og Finland på denne tida, og var en
del av NMUs logo fram til 2009. Det brukes
fremdeles i Danmark og Finland, og var i bruk
inntil nylig i Sverige.
Speiderledere på kurs
Se omverdenen
Bredden i NMU-engasjementet øker på
1980-tallet. NMU utga nå sine egne årbøker,
etter å ha laget årbøker sammen med DNM i
en årrekke. I NMU-årbøkene ble man nå oppfordret til å dra i gang kristent idrettsarbeid,
huske misjonskallet som gjelder alle, jobbe
med de unges holdninger og verdier, følge
medieutviklingen, drive nærradio, bekjempe
fremtidspessimismen – i det hele tatt, forholde seg til tidas utfordringer mens man er i
tjeneste i barne- og ungdomsarbeidet.
I en tid der man ble stadig mer bevisst på den
globale urettferdigheten og vårt eget overflodssamfunn, og der rusproblematikk og
seksualpress kastet nye skygger over manges
ungdomstid, oppfordret generalsekretær Jan
45
Erik Bechensten til større sosial bevissthet.
Hva er norsk ungdom opptatt av? Hva rører seg i et barnehjerte? Dette er spørsmål vi i NMU må stille oss. Vi kan ikke alltid gi svar på verdens nød, urettferdighet, krig-fred, miljøtrusler, ungdomsvold og en utrygg framtid. Men vi må våge
å ta det opp og jobbe med spørsmålene. Vi trenger å se omverdenen rundt oss
og bli litt mer menneskelige. Det er ikke bare de vanlige, åndelige spørsmålene
og resultat av evangeliseringskampanjer som skal oppta oss. Hvorfor ikke?
Fordi NMU driver et åpent barne- og ungdomsarbeid uten å kreve tro eller
avgjørelse straks de kommer inn NMU-døra. Det er vårt mål å vinne de, men de
må føle seg inkludert med alle sine menneskelige behov.
Mange lengter etter kjærlighet og varme. Typiske trekk vi er fattige på i
Norge. Du og jeg har møtt Jesus. Han er full av kjærlighet og varme. Det vi har
fått av Ham skal vi gi videre. Det er vårt kall og vår tjeneste. Det kan videre
åpne for deres innerste behov: tryggheten i Jesus Kristus.
Jan Erik Bechensten, generalsekretær, i jubileumshilsen i 1987
En del av samfunnsutviklingen var også det at kristendomsundervisningen i skolen
begynte å svekkes, noe som ga NMU – sammen med andre kirkesamfunn og
kristne organisasjoner og hjem – et større ansvar for å gi barna kunnskap om og
kjennskap til kristen tro. Det ble også tenkt nytt i den andre enden av aldersskalaen,
Ungdomskoret ”Nytt Liv” fra Stavanger
46
der det ble startet Unge Voksne-grupper hvor man skulle se sammenhengene mellom tro og hverdagsliv.
Vår frikirkelige binge er laget av mennesker som tror de har funnet de riktige
grenser, men vel så ofte er den et produkt av utrygge og nevrotiske mennesker som har behov for klare konturer i landskapet. Det er ikke bare i møte
med andre vi opplever kollisjoner. Også vårt sinn er fylt av kollisjoner. Kollisjoner mellom tro og dagligliv. Disse kollisjonene kan løses ved å gi enkle svar,
men det er mere ”fair” å legge de på bordet og bearbeide de. Dette må få sitt
uttrykk i vårt menighetsprogram. Evangeliet lever ikke i et tomrom, det skal
relateres til en hverdag.
Kristian Lislerud, leder i Unge Voksne-arbeidet, i NMUs årbok for 1983
Å formidle evangeliet i informasjonssamfunnet
Video, reklamefilmer og den teknologiske utviklingen ga også en utfordring i
forhold til å formidle i et informasjonssamfunn og en stadig med kvalitetsbevisst
medieverden. Mot slutten av 1980-tallet og utover på 1990-tallet gjennomgikk
trykksakene fra NMU store forandringer og ble tidsriktige og varierte.
NMU kommuniserte nå med sine ledere og medlemmer gjennom NMU-lederen,
NMU-abonnementet – der man fikk tilsendt tips, ideer og materiell to ganger i året
– og NMU-sidene i Misjonsbladet. I jubileumsåret 1982 ble NMUs informasjonsavis gitt ut i 30.000 eksemplarer – NMUs største enkeltproduksjon så langt – for å
nå lenger, og gjøre NMU og NMUs misjonsengasjement mer synlig i menighetene
og samfunnet.
Jeg tror at vi kristne bør satse for fullt for å ta del i styringen av det
informasjonssamfunnet og den mediaverden vi aner konturene av.
Men la oss gjøre det skikkelig og profesjonelt… Å gå aktivt inn å kjempe
for en plass i mediabildet, krever dyktiggjøring og utrustning.
Pål-Lennart Horne i NMUs årbok for 1983
TV-aksjonen til NMU-prosjekt
DNM hadde startet misjonsarbeid i Colombia i 1980, og et par år senere ble NMUs
misjonsengasjement utvidet med prosjektstøtte til Colombia i tillegg til Kongo og
Hong Kong. På sikt skulle Colombia bli et sentralt samarbeidsland for NMU.
I 1985 var NMU med på TV-aksjonen, der NMU deltok sammen med 38 andre
ungdomsorganisasjoner i ”Ungdomskampanjen 1985”. NMUs helseprosjekt i Kongo
47
fikk 1,5 millioner av de 91 millionene som ble samlet inn – 79 millioner gjennom
TV-innsamlingen den 20. oktober, og 12 millioner gjennom Operasjon Dagsverk.
NMUere var med som bøssebærere og koordinatorer rundt i landet på aksjonsdagen.
Under generalsekretær Rune Fridell på slutten av 1980-tallet ble ”Lederen i fokus”
et motto, og arbeidet med ledertrening, samfunnsbevissthet, evangelisering og
leirer fortsatte inn på 1990-tallet.
Øyvind Berberg i Colombia
på 1980-tallet
Monica Basilier ble
styreleder i 1981
Rune Fridell
48
1990-tallet:
Ledertrening
og leirkonsepter
Vi heter: NmU 3
Medlemstall: 4963 (1997)
Grupper: 146 (1997)
Ledere:
Rune Fridell (1988-96)
Gisle Lunde (19 96-2008)
Satsninger:
• Kurs- og leirutvikling: Uren luren himmelturen, Stagedive, Barnas år og Barnas sommer, Liv & Vekst UNG
• Kreativt nettverk (dans, drama og andre uttrykksformer)
• Ledertrening
• Teamtjeneste i Kongo, Colombia og distrikter
1
Samfunnsengasjementet fra 1980-tallet fortsatte, og saker som miljø, forskning på
fostere og innvandring ble tatt opp i NmU. Engasjementet for asylsøkere og innvandrere kom til uttrykk ved at man på begynnelsen av 1990-tallet hadde et eget innvandrerutvalg, slik man hadde barnerådet, ungdomsrådet og evangeliseringsutvalg.
Innvandrerutvalget ga ut heftet ”Nye Søsken” om hvordan vi møter innvandrere.
Et annet fokus – av nødvendighet – var økonomien. Dårlig likviditet gjorde at man
måtte sette i gang giverkampanjer som ”NmUgiro”, faste gaver til NmU over autogiro. Generalsekretæren minnet om at dette handler om mer enn kroner og øre;
det handler også om hvordan vi står sammen som et fellesskap – og kan bli sterkere
sammen.
3
Forkortelsen er som før, men ble fra 1990-tallet skrevet med liten m etter at det grafiske uttrykket ble
fornyet.
49
På mange måter har vi i NmU forsøkt å gå tilbake til utgangspunktet. Det
Norske Misjonsforbund skulle være et fellesskap av selvstendige menigheter.
Utgangspunktet var at sammen kunne man nå lenger. En liten menighet
hadde ingen mulighet til å lønne en misjonær, men flere små menigheter
kunne klare det. Dette har ikke forandret seg nevneverdig siden Fredrik Franson samlet Misjonsforbundet til et rike.
Dessverre har det sneket seg inn en holdning som har drept Fransons visjon.
Muligens har jappebølgen satt spor etter seg i våre menigheter også. Både på
det personlige plan og på menighetsplan er det lett å hevde at vi er oss selv nok.
Generalsekretær Rune Fridell i NmUs årbok 1991
Organisasjonsutvikling
Ledertrening var fortsatt en hovedsatsning, med vekt på at NmU ”er til for lederen”. Midtveis i tiåret hadde NmU ikke oppnådd målene sine for ledertrening.
Landsstyret mente dette kunne skyldes at menighetene må ha et hovedansvar for
ledertrening, og at mye av dette må skje lokalt – men at NmU skal være pådrivere
og medhjelpere. For å styrke ledertreningen ble Anne Margrethe Mandt (tidligere
Olsen) ledertreningskonsulent på midten av 1990-tallet.
1990-tallet var ellers et tiår med mange omstruktureringer og mye organisasjonsutvikling. Det var stadige justeringer i hvilke råd, utvalg og styrer man skulle ha, for
å kunne jobbe mest mulig hensiktsmessig. Samarbeidet mellom NmU og DNM ble
tettere, særlig etter at man fikk delte kontorlokaler i Christian Kroghs gate 34 i 1993.
Samme år dro også NmU-ansatte og underviste noen dager på Ansgarskolen igjen
– og nå var det lenge siden sist.
NmU hadde også en inndeling i distrikter og fylker. I NmU-Sør var det et eget
ungdomsteam, TeamO2000, på begynnelsen av 1990-tallet, som bidro til en positiv
utvikling i distriktet, med en tredobling av antall leir- og kursdeltakere på tre år. På
nasjonalt plan viste det seg nå å være vanskelig å få til felles teamtjeneste.
Team til Kongo og Colombia
NmU hadde et team i Kongo i første halvdel av 1990-tallet, med positive erfaringer
og gode tilbakemeldinger fra kongoleserne. Da Team Kongo ble avviklet i 1996,
valgte NmU igjen å rette blikket mot Colombia. Her hadde NmU støttet arbeidet
gjennom et fadderbarnprogram, Niños del Pacto. Nå skulle det sendes team til Colombia! Daværende generalsekretær Gisle Lunde ser i ettertid på det som det største
trosprosjektet de gjennomførte, da de sendte seks ungdommer ut for to år i 1998.
50
Samtidig arrangerte NmU utveksling mellom Norge og Colombia gjennom det
NORAD-finansierte U-lederprogrammet i LNU (Landsrådet for Norges barne- og
ungdomsorganisasjoner): Vigleik Winje dro til Colombia, og Olga Lucia Suarez
Guzman kom til Norge, med base i Haugesund Nordre Misjonsmenighet. Det var
den første gangen man opplevde så stor grad av gjensidighet og likeverd i NmUs
misjonsarbeid, og det utfordret tankene. I tråd med dette ble det holdt en internasjonal kontaktkonferanse som samlet ledere fra fire kontinenter – Norge, Colombia,
Hong Kong og Kongo – i Gjerpen i 1999.
Kreativitet
I 1997 ble et Kreativt Nettverk startet opp i NmU av Anne Veline Gautefall Olsson
og Hege Holmqvist, og idéhefter om bl.a. dans, drama og kreative måter å forkynne
og ha møter på ble gitt ut. 50 år etter at NMU-lederen formante om å holde dansemusikk borte fra juniorsamlingene, oppmuntret NmU nå til å bruke dans, drama og
kreativitet – for å formidle evangeliet og nestekjærligheten, men også for å uttrykke
seg, skape og oppleve fellesskap og samspill.
Vi mennesker har et dypt behov i oss til å ville forstå vår tilværelse, begripe
den. Drama og dans kan delvis bidra til å reflektere og å hjelpe til med å
betrakte vår egen situasjon, både i forhold til oss selv og våre omgivelser.
Kanskje har vi som kristne et særdeles sterkt behov for å uttrykke vår takk
til Gud med hele oss? Det har vi lov til, og det setter Gud pris på: Ja, i Bibelen
oppfordres vi til å bruke mange ulike kreative uttrykksmåter for å prise ham.
Fra Bruk av drama og dans som metode i barne- og ungdomsarbeid. Idé- og veiledningshefte til
NmU’s Kreative Nettverk. Utarbeidet av Anne Veline Gautefall Olsson, NmU 1997
51
Det ble også holdt ulike kreative kurs og samlinger før nettverket ble avviklet i 1999.
På den samme tida skjedde det også mye på lovsangsfronten i NmU, det ble holdt
lovsangsseminarer og laget ressurshefter. Også på det musikalske feltet var det nye
uttrykksformer som brøt fram.
Nye leirkonsepter
Uren Luren Himmelturen var et av NmUs mer spektakulære arrangementer på
denne tida. Det ble arrangert første gang i juni 1993 i Bøverdalen i Jotunheimen.
Det var et helt nytt konsept som fikk mye pressedekning. Uren Luren Himmelturen var et kurs med mottoet ”Hele mennesket”, hvor 90 unge voksne deltok første
gangen. De fikk oppleve en blanding av aktiviteter i fjellet, langs veien, i elvestryk
og på ski ned bratte skråninger, og bibelundervisning av høy kvalitet av Edin Løvås
og Peter Halldorf. Tilbakemeldingene var svært gode, og Uren Luren Himmelturen
ble gjentatt flere ganger. Senere ble det beskrevet som en kultur- og friluftsfestival –
som ga deltakerne sterke opplevelser, mening og utfordringer (1999).
Da Gisle Lunde overtok som generalsekretær i 1996, fortsatte utviklingen av nye
leirkonsepter. Etter nedgang i juniorleirarbeidet, og forsøk med å arrangere TenNmU for et stort aldersspenn, 12-19 år, fulgte NmU-ledelsen Edin Løvås’ råd:
Sats på de yngste tenåringene. Ut fra dette ble det utviklet et nytt leirkonsept for
12-15-åringer, og den første Stagedive-leiren ble holdt i påsken 1999 med Espen
Elvethon i NmU-Sør,
og Hege Holmqvist som
prosjektleder.
Hege Holmqvist
Hva er Stagedive? Stagedive er et fullpakket opplegg med møter (powerstation), aktiviteter, utfordringer, overraskelser og mye moro! På Stagedive vil du
få en god kombinasjon av aktiviteter, nye venner og møter med Jesus. Her vil
du også få mulighet til å snakke med gode ledere om tro og Gudsliv. Alle våre
52
ledere skal være minst 20 år og følge
Stagediveverdiene:
1. Verdifulle tenåringer
2. Skreddersydd
3. Positiv kommunikasjon
4. Alle inkludert
5. Bevisste ledere
6. Frigjørende aktiviteter
7. Jesus i sentrum
Fra www.stagedive.no (oktober 2011)
Om sommeren ble det også leirer og nye konsepter – en egen Stagedive Sommer på
Vegårtun på sommeren i tillegg til DNMs sommerstevne Liv&Vekst. Her skjedde
det også en fornyelse på NmUs initiativ på vei inn i et nytt årtusen. Man lagde
eget BarneLiv&Vekst fra 1993, og gikk dermed fra ganske enkel barneparkering til
”barnas eget stevne”. Når man kom over på 2000-tallet, kom det nok en nyskapning
– Liv&Vekst UNG, en parallell festival for voksen ungdom som ellers bare hang
utenfor stevnehallen. Helene Haugland og senere Erik Andreassen utviklet UNG til
et konsept hvor det ble svært populært å være medarbeider, nesten mer enn å være
deltaker. UNG ble i 2009 ombygd til Across, med fokus på ledertrening.
Det var et stort press på administrasjonen og stadig mangel på folk til oppgaver og
roller i disse årene. Ledelsen opplevde at de måtte og ville mer enn de hadde ressurser til. Tross høyt aktivitetsnivå og mye kreativitet var det et mye mindre NmU enn
bare ti år tidligere som gikk inn i et nytt årtusen. Kunne man snu trenden?
53
54
Etter 2000:
Trosopplæring og
disipler i vår tid
Vi heter: NmU, fra 2009 Misjonsforbundet UNG
Medlemstall: 5365
Grupper: 137
Ledere:
Gisle Lunde (1996-2007)
Anne Margrethe Ree Sunde (2008-i dag)
Satsninger:
• Tenåringer (2000-2003)
• Internasjonal tjeneste (2002-2003)
• Barn og familie (2003-2007)
• Barnas År (2005-2006) og Barnas Sommer (2006-)
• Trosopplæring: Levende tro
• Disippeltrening
• Lederutvikling
• Navneendring og ny profil i stadig tettere samarbeid med Misjonsforbundet
Etter år 2000 klarte man å snu den økonomiske situasjonen fra minus til pluss.
NmU-sentralen, som hovedkontoret nå ble kalt, hadde solgt eiendommer, nedbemannet noe og forsøkte å legge kostnadene på et nøkternt nivå for å klare dette.
Dette tiåret skulle også nedgangen i antall medlemmer stoppe opp, og medlemstallet stabilisere seg.
Organisasjonen gjennomgikk likevel en ny økonomisk krise i 2005-2006, og først
rundt 2010 lyktes man i å øke giverinntektene for å sikre en bærekraftig økonomi.
Fra 2009 til 2011 fordoblet Misjonsforbundet UNG giverinntektene fra privatpersoner fra 500 000 kr til 1 000 000 kr, og snudde regnskapet fra underskudd til overskudd.
NmU valgte i denne perioden satsningsområder for to år av gangen. Årtusenet star-
55
tet med et spesielt fokus på tenåringer (2000-2001), som ble fulgt
opp gjennom kompetansekurs i ungdomsarbeid, videreutvikling
av Stagedive-konseptet og pilotprosjektet ”Ny Sprut” for utvikling
av bærekraftig tenåringsarbeid i utvalgte menigheter. I 2002-2003
ble tenåringsarbeid og internasjonal tjeneste valgt som satsningsområder, og i 2004-2007 barn og familie.
Internasjonal utveksling og
gjensidighet
Det andre NmU-Team Colombia var
ute fra 2000 til 2002. Dette prosjektet
ble en del av Fredskorpset fra sommeren 2001. Fredskorpsordningen legger
til rette for utveksling, og gjorde det
mulig å ta imot det colombianske
Team El Pacto i Kristiansund i 2002.
Utvekslingsprosjektet gjennom
U-lederprogrammet var nå blitt utvidet til å inkludere Kongo i tillegg til
Colombia og Norge (2001-2002).
NmU-Team Colombia
2000-2002
Colombia-utvekslingene – med team og enkeltpersoner – har
fortsatt fram til 2010, da NmUs landsstyre besluttet å ta en pause
i 2010-2011. Totalt har mer enn 20 norske og 20 colombianske
ungdommer vært på en slik utveksling. Dette arbeidet har båret
frukt på mange måter. Man ser at de fleste som har vært med er
aktive i misjon eller menighet i begge land, og at nye DNM-misjonærer i Colombia stort sett er tidligere NmU-teamdeltakere. I
det colombianske misjonsforbundet (FIPEC) er en egen ungdomsbevegelse (JPC) etablert i løpet av samarbeidsårene, og speiderarbeid og skole for sport og kultur er blitt startet. Økonomien
i utvekslingene har vært god fordi de har utløst store tilskudd fra
Fredskorpset og store gaveinntekter, så NmU har fått muligheten
til å bygge opp misjonsprosjekter og misjonsfond. Utvekslingene
ga frukt både hjemme og ute.
Det ble også gjort forsøk på å få til sommerteam av kortere varighet, særlig gjennom Mission:Possible i 2001 og 2002, uten den
store rekrutteringen. Teamene herfra dro til New York og Nord56
Norge. I tillegg har Randesund misjonsmenighet på
lokalt initiativ sendt sommerteam til Mexico og Canada
enkelte år.
Fra 2002 rettet også NmU blikket mot Europa. En
samarbeidsavtale med det spanske ungdomsforbundet
FIEIDE, Spania kom i stand på Landsmøtet i 2005. Det
ble en del studieturer til Spania, og noen samlinger av
unge fra Norge, Spania, Colombia, Ecuador og Sverige,
med tanke på å bygge bro mellom Europa og LatinAmerika. Forsøket på å få til utveksling mellom Spania
og Colombia strandet imidlertid på grunn av visumproblemer. Spania ble i 2009 omdefinert fra å være et
satsningsland til et samarbeidsland.
Senere i tiåret har Misjonsforbundet UNG fulgt opp
Misjonsforbundets oppstart av arbeid i Romania og
Polen med en studiereise til Romania i 2009. Landsstyret har foreløpig bestemt at UNG ikke skal starte egne
prosjekter, men samarbeide med Misjonsforbundet her.
Barnet i sentrum
Skoleåret 2005-2006 satte fokus på barna, idet det ble
utropt til BARNAS ÅR. Barnas år startet med en idé
over lunsjbordet på NmU-sentralen, og vokste til et
fellesprosjekt mellom DNM og NmU, og videre til et
stort felleskristent prosjekt for hele Frikirkelig Barne- og
Ungdomsunion. Barnas år preget både lokalmenigeter,
regionale og nasjonale samlinger og konferanser, og det
ble gitt ut en egen Barnas år-bok; ”1 år – 2 barn – 3 venner” av Linda Andernach Johansen og Kristin Pedersen.
Barnas år ble også en opptakt til den store Barnelederkonferansen i 2007 – et tverrkirkelig samarbeid. Etter
Barnas år ble også familieleiren Barnas sommer arrangert flere sommere på rad. Etter hvert skulle det bli et
ressursspørsmål om man kunne arrangere dette i tillegg
til Liv & Vekst med Supersommer for barna.
Samarbeidet med Søndagsskoleforbundet og barne- og
57
ungdomsledere i andre sammenhenger skjøt fart i årene etter 2000, og i 2006 ble
SPRELL LEVENDE lansert – et felleskristent søndagsskolemateriell som etter hvert
kom i bruk i mange søndagsskoler rundt i misjonsmenighetene.
Navneendring og nyoppusset profil
I 2008 fikk NmU sin første kvinnelige administrative sjef da
Anne Margrethe Ree Sunde tok over som generalsekretær (den
første kvinnelige ordføreren i styret var Monica Basilier i 1981).
Hun kom rett inn i en endringsprosess i både DNM og NmU,
som i 2009 gikk over til å hete henholdsvis Misjonsforbundet
og Misjonsforbundet UNG. NmU-speiderne ble Misjonsforbundets Speiderkorps. Med disse nyoppussede navnene startet
organisasjonene en felles hjemmeside, som et uttrykk for stadig
tettere samarbeid, og de tok disippelkorset som felles logo.
Anne Margrethe Ree Sunde
Disipler og ledere
Disippelkorset er en korsvariant designet av Edin Løvås, en misjonsforbundsforkynner og pionér i retreatbevegelsen, som i alle år har
jobbet godt sammen med NmU/UNG – også etter at han rundet 90
år. Han hadde en visjon om at det skulle være et felleskristent symbol,
men lot UNG forvalte det.
Edin Løvås
Disippelkorset er et symbol for Jesus Kristus
som person. Han rekker ut sine hender for
å favne alle. Det symboliserer også korsfestelsen, oppstandelsen, himmelfarten og
gjenkomsten. Ved alle disse begivenhetene
kan disippelen se ham med løftede hender.
Bær disippelkorset som et hellig smykke og
en bekjennelse til Guds Sønn, vår Frelser og
Herre!
Edin Løvås, fra www.disippelkors.no
58
Edin Løvås har også gitt viktige innspill til arbeidet med disippeltrening og disippelpuls, som skulle konkretisere hva det vil si å leve som en kristen i hverdagen.
Ledertreningskurset ”Rett Fokus” ble i 2008 integrert i et felleskristent samarbeid
som førte til det nye lederkurset 2:2. Navnet spiller på 2. Timoteus 2,2, om å gi
videre det man har lært.
Systematisk, pedagogisk og kreativ trosopplæring
Med stadig mindre kristendomsundervisning i offentlig skole ble det tydeligere at
trosopplæringen er menighetenes og hjemmenes ansvar. Misjonsforbundet UNG
ville ta dette på alvor, og utarbeidet en systematisk pedagogisk plattform, Levende
tro, for trosopplæring fra 0 til 20 år. Her var UNG helt i forkant blant frikirkene,
samtidig som Den norske kirke jobbet med sin store trosopplæringsreform.
Levende tro er Misjonsforbundets trosopplæringsreform, og vi ønsker å dele våre ressurser
med alle kristne som er opptatt av å gi barn og
unge en slitesterk hverdagstro. Vi valgte navnet
Levende tro for å synliggjøre at tro skapes i hjertet og gis videre i kjærlighet. Vi har valgt å bruke
et boblende hjerte som illustrasjon.
Et mål for oss er at barn og unge skal utvikle en
mobil tro. Ungdom opplever mange endringer, det
kan innebære at familien flytter til ny by, starter på ny skole, flytter hjemmefra for å studere,
bytter vennekrets eller opplever skilsmisse eller
dødsfall i familien. Troen er ofte sårbar i disse
overgangene og flytter ikke nødvendigvis med til neste sted eller livsfase.
Tro er også ofte sosialisert inn i eller knyttet til et bestemt ungdomsarbeid
eller en menighet, derfor må den rotfestes på nytt i en ny menighet eller et
annet ungdomsarbeid. Vi er opptatt av at menighetene legger grunnlaget for
en mobil tro slik at barn og unges tro følger med på flyttelasset. Vårt ønske
er at barn og unge disippelgjøres og utvikler en levende og slitesterk hverdagstro.
Vi har satt oss en visjon og tre mål for arbeidet med Levende tro:
Vi vil se en slitesterk hverdagstro hos barn og unge
– i hjemmet, på veien og i menigheten.
59
Våre mål er:
•
At hjemmet blir det første stedet hvor vi modellerer og praktiserer troen.
•
At menigheten er med å utruste hjem og familier til å leve troen i hverdagen.
•
At alle Misjonsmenigheter har en Levende tro-plan for barn og unge fra
0-20 år, med mål om å skape en mobil tro.
For å nå disse målene må menighet og hjem samarbeide om å disippelgjøre
barn og unge. Vi står enda sterkere sammen når vi vet vi går samme retning og har samme mål for disippelgjøringen. Menighetene bør ta det første
initiativet til å få foreldre på banen i forhold til trosopplæringen i hjemmet og
utruste familier til å leve ut troen på hjemmebane.
Fra www.levendetro.no
I Levende tro inngår det en pedagogisk plan, som blant annet gir bakgrunnskunnskap om utviklingspsykologi og trosutvikling hos barn og
LEVENDETRO
unge. Det Thorleif Holm-Glad begynte på da han i 1940-årene skrev
”om de unges sjelsliv” i sin håndbok for juniorarbeidet, blir sånn sett
videreført og utvidet til å omtale hele aldersspennet fra 0
til 20 år i Levnde tro. UNG tilbyr også tips til trosopplæringsarbeidet strukturert etter alderstrinn, i tråd med
den pedagogiske planen, gudstjenestemateriellet
Alle sammen, og materiell som skal legge til rette
LEVENDETRO
for samarbeid mellom hjem og menighet. Den
Misjonsforbundet
UNG har
den glede
å invitere
release av
gode
responsen
UNG
haravfått
på tilLevende
Åpent Hus – et splitter nytt, norsk, kristent barneprogram på DVD!
tro
viser fraatprogrammene,
det oppleves
som
praktisk og
Smakebiter
live og på
skjerm.et
VELKOMMEN!
LEVENDETRO
LEVELENVDEENTDREOTRO
stimulerende
ressursverktøy.
FROLAND MISJONSKIRKE fredag 4. november Kl. 17.30
Viggo Klausen
nge
pplæringsrefor
m,
som er opptatt
LEVENDETRO
Levende tro.
e om Levende
er knyttet til
En ressurspak
ke for trosopplæ
ring i hjem og
menighet
!
RELEASE
PARTY
1
En ressurspak
ke for trosopplæ
G
ring i hjem og
menighet
SALEM, KRISTIANSAND søndag 6. november Kl. 12.30
Det
siste
tilskuddet
blant
Levende
troSØGNE
MISJONSKIRKE
søndag
6. november
Kl. 14.00
ressursene er Åpent Hus, et kristent barneBestill DVDene fra www.levendetro.no
program på DVD. De første episodene ble
produsert og lansert i 2011.
60
Samtidig som Stagedive er blitt videreført, startet UNG i 2009 opp et leirtilbud for
dem over 16 år under navnet Across. Nå samarbeider Misjonsforbundet, Misjonsforbundet UNG og Ansgarskolen om Liv&Vekst, den årlige sommerfestivalen som
inkluderer Supersommer for barna, Stagedive og Across – alle generasjonene på
samme sted, med tilpassede opplegg for aldersgruppene, men også møtepunkter for
hele fellesskapet.
61
UNG i hundre
– og videre
Fra 2007 var trosopplæring, disippeltrening og lederutvikling de gjennomgående
satsingsområdene i UNG. I 2009 gikk man inn for å omformulere disse til organisasjonens hovedmål. Slik framstår UNG i dag tydeligere på hva man vil og hvordan
man jobber for å komme dit.
Misjonsforbundet UNG har tre hovedmål
Gjøre disipler: Vi ønsker å gjøre Jesusrelasjonen tydelig i barn og unges hverdagsliv!
Utvikle ledere: Vi ønsker å engasjere og utruste unge mennesker til tjeneste
og lederansvar i og utenfor menigheten!
Formidle evangeliet: Vi ønsker å inspirere og utruste unge til å formidle sin
tro i ord og handling, nasjonalt og internasjonalt!
Vår strategi
• Vi har fokus på enkeltmennesket framfor aktivitetene.
• Misjonsforbundet er vår hovedsamarbeidspartner. Vi stiller oss bak
grunnlagsdokumentet ”Rotfestet og raus” og har et felles verdidokument,
”Visjon, oppdrag, identitet”.
Gjøre disipler
• En disippel følger Guds ord i tanke og handling. Vi vil hjelpe barn og unge til
å skape nærhet til bibelhistoriene og lære dem å anvende Guds ord i eget liv.
• Vi tilbyr menighetene hjelp til trosopplæring gjennom vår pedagogiske
plattform Levende tro, og hjelper pilotmenigheter å lage sin lokale Levende
tro-plan. Vi utvikler møtekonseptet Alle sammen, som knytter generasjonene sammen. Vi utvikler ”Ta med troen hjem”-ressurser.
Disippeltrening skal prege vår leirvirksomhet og våre arrangementer.
62
Utvikle ledere
• Vi vil gi unge mennesker muligheter til ledererfaring og hjelpe dem til tjeneste i og utenfor menigheten.
• Vi vil skape flere arenaer for opplæring og oppfølging. Vi videreutvikler
ledernettverk som UNGpuls, Innpust og tankesmier.
Evangelieformidling
• Vi vil utfordre barn og unge til trossamtaler og forkynnelse.
• Vi ønsker et diakonalt fokus på vårt internasjonale arbeid.
• Vi vil skape giverengasjement blant barn og unge.
• Vi ønsker team- og gruppeutvekslinger som styrker menighetsarbeidet.
Fra Årboka 2011, Misjonsforbundet UNG
Ved siste opptelling, i 2010, var det registrert 5365 medlemmer i Misjonsforbundet
UNG, fordelt på 137 lokale grupper over hele landet.
Den største utfordringen har vært å lede en gammel organisasjon som har
hatt et behov for å modernisere organisasjonsstrukturen. Det har vært krevende å formulere og tydeliggjøre vår identitet i dagens Misjonsforbundslandskap. Ungdomskulturen er i stadig endring, så det kreves mye refleksjon og
analysearbeid for å nå vår målgruppe. Ettertiden vil vise om de endringene og
tiltakene som er satt i gang, gir bedre resultater.
Daglig leder Anne Margrethe Ree Sunde, 2011
Etter de siste årenes grundige arbeid med hvem Misjonsforbundet UNG er og vil
være, er det en sprek og tydelig hundreåring som feirer seg selv i 2012; en hundreåring som fortsatt er UNG og lovende. Om arbeidsformene forandrer seg, til
tider med stor kreativitet, er visjonen den samme: Barna og de unge for Kristus og
menigheten. Det er en visjon som kan holde i hundre år til.
63
Dette er en historie om ungdom som ville noe, og ikke lot seg
stoppe av verken voksenmotstand, krig eller ressursmangel. Dette er en historie om søndagsskolelærere, juniorledere, leirsjefer,
ettåringer, frivillige arbeidere i Kongo, teamdeltakere i Colombia,
sangevangelister, speidere, styreledere, vekkelsespredikanter,
bibelskoleelever, danseløver og ungdomssekretærer. Dette er en
historie om hundre års innsats for å føre barn og unge til Kristus
og menigheten, og om et fellesskap som fortsatt vil det samme:
Gjøre disipler, utvikle ledere og formidle evangeliet.
Kort sagt: Dette er en historie om Misjonsforbundet UNG,
som fyller 100 år i 2012.
– Vi håper denne historiefremstillingen kan klargjøre hva vi har oppnådd og hvilke egenskaper
som kjennetegner vårt barne- og ungdomsfellesskap gjennom tidene. I likhet med mange andre
barne- og ungdomsorganisasjoner har vi vært gjennom både tøffe
tak og herlig vekst. Vi har satt oss som mål å fordoble oss innen
år 2020, og skal vi lykkes med dette målet er det viktig at Misjonsforbundets barn og unge kjenner seg som en del av nåtiden, ikke
bare fremtiden. Det som avgjør det hele er om vi har tillit til at Gud
skriver en større evighetsfortelling, og om vi benytter anledningen
til å skrive våre kapitler inn i denne rammen.
Daglig leder Anne Margrethe Ree Sunde
og styreleder Fredrik Tybakken i forordet