Transcript HJEMME BRA – BORTE BEST? - Kunsthøgskolen i Bergen

HJEMME BRA – BORTE BEST?
Fysisk bomiljø for personer med demens i heldøgns pleie
Erlend Bleken
Avdeling for Design – Møbel, rom og interiør Kunsthøgskolen i Bergen - Mars 2011
Sammendrag
SAMMENDRAG
Mange opplever at eldre på pleiehjem har en understimulert hverdag. Til tross for små
avdelinger med eget rom og romslig bad, tilpasset personer med demens, så lever mange
eldre et stillesittende, passivt og monotont liv. De oppvartes i stedet for å delta. Grunnleggende behov med hensyn til bolig og stell synes godt ivaretatt, men er dette tilstrekkelig for å skape trivsel? Hvordan kan man skape en omgivelse som bidrar til en mer aktiv
og stimulerende hverdag for de eldre slik at de får en mer verdig alderdom?
I løpet av prosjektet har jeg oppdaget steder som er annerledes, med mye mer dynamikk,
liv og kontakt. Jeg har fokusert på de fysiske rammene som de eldre skal bo i. Den påvirker
hvilken grad av autonomi, bevegelsesfrihet og variasjon de eldre tillates å leve med.
Omgivelsene skaper i ulik grad muligheter for samvær og aktivitet. Jeg har prøvd å skape
et miljø som erstatter det stillesittende livet på «stuen» med et sted for mer bevegelse,
sansning og engasjement. En omgivelse som er romslig og fri, med mange tilbud og gjøremål
for enhver smak. Målet er å skape trivsel og velvære gjennom en variert og stimulerende
hverdag sammen med andre – i trygge, sikre og estetiske omgivelser.
Jeg har sett på det helhetlige tilbudet i et større pleiehjemskonsept med 80 beboere og
senterfunksjoner. Sentralt er bo-miljøet i to etasjer med et stort atrium i midten for fri
bevegelse i et stimulerende grønt miljø. Hver etasje har fire «tun» for tilhørighet og trygghet. Hvert tun har egen «stue» og kombinert spisesal/aktivitetsrom. Bomiljøet er sikkert, oversiktlig og barrierefritt. Fellesarealene omfatter; peisestue, filmrom, trimrom,
drivhus og hage. Dette er varierte muligheter for opphold, aktiviteter og samvær. I det
separate servicebygget ligger kultursal, café, helsetjenester, spa, frisør, administrasjon,
frivillighetssentral, dagstuer m.m. Med 80 beboere oppnås stordriftsfordeler; differensiert bemanning, geriatrisk fagmiljø, eget vaskeri og storkjøkken. Det vil også avlaste
pleierne i forhold til praktiske oppgaver og dermed gi mer tid til kontakt med beboerne.
Et estetisk, lyst og fritt bomiljø er etterstrebet med tilgang til natur og utsikt. Fremmed
institusjonspreg med lange korridorer er forsøkt erstattet med en mer variert, hjemlig og
sanselig atmosfære.
«Dagen i dag kan bli vår
beste dag»
Erik Bye
Innhold
INNHOLD
INNLEDNING6
BESTEFAR6
RELEVANS6
BAKGRUNN8
MÅLSETTING OG MÅLGRUPPE
9
PROBLEMSTILLING9
MIN MOTIVASJON
10
PLAN FOR PROSJEKTET
10
UNDERSØKELSER & ANALYSE
14
METODE14
DEMENS = SYKDOM
14
PSYKOSOSIALT MILJØ
19
«SYKEHJEM VED BERGEN»
21
RETTIGHETER OG BEHOV
28
LØSNINGER FRA ANDRE PLEIEHJEM
31
SONJATUN – TROMS
31
MARJORIE DOYLE ROCKWELL CENTER
35
TILRETTELAGT BOMILJØ
52
BEMANNING OG KOMMUNALE TILBUD
52
FRIVILLIGE OG FAMILIE
56
HJEM VS. INSTITUSJON
57
MILJØPSYKOLOGI58
HAGE OG FRILUFT
63
UNIVERSELL UTFORMING
65
DAGSLYS OG SOLLYS
68
BELYSNING70
FARGER OG KONTRASTER
70
LYDMILJØ74
GULV75
MØBLER OG INNREDNING
77
RETNINGSLINJER81
OPPSUMMERING84
OVERORDNEDE VALG
86
DESIGN STRATEGI
90
MÅLGRUPPE OG BEHOV
90
“JEG VIL”
90
FUNN OG UTFORDRINGER
91
HOVEDMÅL92
FOKUSOMRÅDER OG AVGRENSNINGER
93
METODE93
PRAKTISK PROSJEKT
96
OVERORDNET LØSNINGSKONSEPT
96
PLANLØSNING FOR ET TUN
108
KONSEPT 108
STUEN111
INDRE ATRIUM
114
BYGGET UTENFRA
115
VURDERING AV LØSNINGEN
118
ROMPROGRAM122
SERVICEBYGG122
BOMILJØET123
REFERANSER128
Forord
FORORD
Under arbeidet med prosjektet, som omfattet en studietur til USA sponset av Nasjonalt
Kompetansesenter for Aldring og Helse, fikk jeg kontakt med en rekke mennesker som
har delt av sin kunnskap med meg. Jeg vil gjerne takke Sidsel Bjørneby, Marit G. Blom,
Robin Dessel, Knut Engedal, Thyra Frank, Penelope Garner, Eva Maria Lim, Lise Næss,
Stein Husebø, Torhild Holthe, Manuel Ocana, Åse Ribe, Lynn Young, John Zeisel m.fl.
En særlig takk til veileder Eli-Kirstin Eide for engasjement og innspill underveis i prosjektet. Takk også til klassekamerater og fagstaben ved Kunsthøgskolen i Bergen. Jeg har
fått god hjelp fra bibliotekene ved Kunsthøgskolen I Bergen, University of Stirling og
Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse.
Firmaet CAD Quality lot meg bruke deres bibliotek for Revit Architecture gratis. Jeg fikk
også låne et PNY grafikkort fra firmaet Komplett.no i prosjektperioden.
En rekke personer har bidratt i prosjektet. En spesiell takk til Astrid Gjerde, Erik Oen Lie,
Jørgen Håland, Per Mo, Adele Sætre Bleken og Dag Gjerde.
Jeg har opplevde prosjektet som viktig og meningsfylt å jobbe med. Det har vært en lærerik periode, hvor jeg endte opp et annet sted enn jeg på forhånd hadde tenkt. Jeg håper jeg
har kommet frem til noe som kan være til nytte, og som kan bidra til at eldre med demens
kan få en bedre hverdag når de må på på pleiehjem.
Bergen, 14.april 2011
INNLEDNING6
BESTEFAR6
RELEVANS6
BAKGRUNN8
MÅLSETTING OG MÅLGRUPPE
9
PROBLEMSTILLING9
MIN MOTIVASJON
10
PLAN FOR PROSJEKTET
10
Her beskrives tema for oppgaven, min
motivasjon og temaets relevans. Dette leder
frem til problemstillingen for prosjektet og
en målgruppe for min designløsning.
Innledning
INNLEDNING
Demens
BESTEFAR
Det er vanskelig å forestille seg hvordan
demens oppleves. Jeg lurer på hvordan jeg selv
ville likt å ha det rundt meg dersom jeg; ikke
kjente igjen mitt eget speilbilde, min egen
kone, barna mine…ikke visste hva jeg heter
eller hva jeg har drevet med i livet...ikke fant
frem til rommet mitt...liker å gå, men går
meg bort...allerede har glemt det som skjedde
nettopp...ikke verbalt kan gi uttrykk for hva jeg
ønsker, om jeg har det bra eller dårlig...mister
«sperrer» og er aggressiv eller sier upassende
ting til andre...føler meg utrygg...vet ikke når
Min bestefar hadde Parkinson. Han bodde
hjemme hos min yngste onkel i mange år i
huset han hadde bygget selv, blant høye fjell
og en vakker fjord i Sykkylven på Sunnmøre.
Etterhvert ble han så pleietrengende at han
måtte på sykehjemmet. Jeg jobbet på den tiden
i Oslo. Siste gangen jeg besøkte ham var han
blitt veldig redusert, han var utmagret, og lå
på et mørkt rom med gardinene trukket for,
uten utsikt til fjella omkring. Mentalt var han
helt tilstede, og selv om språket var forsvunnet
så smilte han og var glad for å se oss. Det var
vondt å se hvor raskt han hadde blitt svekket på
sykehjemmet. Han døde en måned senere.
Noen spørsmål jeg stilte meg
Hvordan kan man skape miljøer der de eldre
i større grad kan beholde funksjonen i stedet
for å svinne hen? Hvordan kan man motvirke
apati og passivitet og bringe inn mer liv og
dynamikk? Bringe fram smilet, kontakten og
den ivaretagende atmosfæren? Hvordan ville
jeg like at min bestefar skulle bo? Hvor ville jeg
likt å komme på besøk? Kan man tenke seg et
sted der de eldre trives og er vitale og levende?
6
Demens rammer
hukommelsen.
jeg må på toalettet eller hva et toalett er...vil
hjem stadig vekk – til barna mine som er 1 og
3 år gamle...klarer ikke lage mat...glemmer
komfyren...hvor er jeg?...hvem er jeg?...hva gjør
jeg her?
I hvilken grad kan de fysiske omgivelsene bidra
til at demensrammede kan ha det godt på
hjem?
RELEVANS
Eldreomsorg har fokus politisk og i media;
manglende utbygging og sykehjemskøer;
Innledning
underbemanning, slitasje og kritikkverdige forhold;
samfunnskostnad og økonomisk bærekraft.
Dans med instruktør
på Hearthstone
Manhattan.
Eldrebølgen er i anmarsj. Høy levealder og
store barnekull vil gjøre at antall personer med
demens vil fordobles de neste 35 år. I Demensplan
2015 (Regjeringen, 2006b), som er regjeringens
strategi for å styrke demensomsorgen,
er målsettingen å skape 12.000 nye
sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgsboliger
innen 2015. Alt som bygges eller ombygges kreves
nå tilrettelagt for demens, en sykdom som ca. 80
% av alle på pleiehjem lider av.
I Norge er omlag 250.000 berørt av demens. Det
er vanskelig å overlate sine avhengige og sårbare
foreldre til andre, men ofte er dette nødvendig for
ikke selv å bli utbrent. Familiene ønsker at eldre
skal ha det godt på hjem, men alle får nok ikke et
verdig pleietilbud (Lykkenborg, 2009). I norske
institusjoner synes grunnleggende behov med
hensyn på bolig og stell å være godt ivaretatt,
men er dette tilstrekkelig for å skape trivsel?
Mange jeg har snakket med opplever at deres
gamle blir sittende passive og uvirksomme i en
understimulert hverdag når de kommer på hjem.
Målet med Demensplan 2015 er at den
enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet
og mening i hverdagen, på tross av alvorlig
7
Innledning
sykdom og funksjonssvikt. For å oppnå dette
må tjenestens, også boligenes arkitektur
og utforming tilpasses deres behov.1 Hvilke
faktorer bidrar til god livskvalitet og en
meningsfull hverdag på hjem? Og hva gjør at
noen pleiehjem lykkes bedre enn andre?
privatfinansiert. Eldreomsorg som fellesansvar
er en del av det moderne prosjekt. I tidligere
tider, i bondesamfunnet, var tradisjonen at
de gamle bodde i kårstuen og ble forsørget
av den eldste sønnen nå han overtok garden.
Eldreomsorg var i hovedsak et familiært ansvar.
BAKGRUNN
Omsorgsutfordringene fremover er store. I 2006
hadde nesten 70 000 personer i Norge demens.
Frem mot 2040 antar man at dette nesten vil
fordobles. I 2030 vil man behøve 50 000 flere
omsorgsarbeidere. Bygge- og driftskostnader
er store. Den kan koste opptil tre millioner
kroner å bygge en sykehjemsplass i de store
byene (Meyer, 2010). I 2006 var driftsutgiftene
for sykehjem på ca. 30 mrd.2 Å drive en
sykehjemsplass for en person med demens
koster kommunene om lag 1 million i året.
Egenandelen er på kun 15 til 20 %.3
Eldreomsorgen i Norge
I Norge er eldreomsorg et offentlig ansvar,
en ordning som springer ut fra ideen om
velferdsstaten og muliggjøres av vår velstand.
Eldrebølgen tatt i betraktning så vil den
norske modellen for eldreomsorg neppe være
økonomisk bærekraftig i fremtiden (Tepfers,
2010). Graden av offentlig finansiering er
også eksepsjonell i Norge. I land som Finland
og England er pleiehjemsplass i all hovedsak
Husbankens rolle
1. Kari Henriksens foredrag i Stavanger i mars 2008.
Statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet.
2. Kari Henriksens foredrag i Stavanger i mars 2008.
Statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet.
3. Fra foredrag av Anders Kvale Havig (NOVA) under
hero.uio.no/konferanse.html.
4. Kilde: foredrag ved Åse Ribe. Husbankens fagdag i
Skien. Oktober 2010.
Kommunene får nå 647 000,- i tilskudd for
hver nye sykehjemsplass de bygger. Husbanken
forvalter investeringstilskuddet og stiller tre
krav for å skape et demensvennlig bomiljø; (1)
små bogrupper (6-8 personer), (2) fellesareal/
aktivitetsrom, (3) tilgang til utearealer.4
Viktigst er kravet om mindre bogrupper, ut fra
8
den rådende oppfatning om at demensrammede
har det best i små og skjermede bomiljøer,
den såkalte «Smått er godt»-modellen.
De lange innestengte korridorene og
sterile sykehusliknende omgivelsene skal
erstattes med et trivelig bomiljø tilpasset
demensrammedes spesielle behov.
«Små sykehjemsavdelinger og
bokollektiv med aktivitetsrom og
utgang til hagen er bedre enn gammeldagse sykehjem med store avdelinger i flere etasjer og dør ut i en lang
korridor»
Statsråden i Helse- og Omsorgsdepartementet,
2008
Demens og fysisk bomiljø
Demens er en dødelig aldersrelatert
hjernesykdom, som gir kognitiv svikt med tap
av mental funksjonsevne på en rekke områder;
hukommelse, ferdigheter, orienteringsevne, evnen
til å lære og forstå, språk. Daglige gjøremål som
matlaging, hygiene, stell, innkjøp, finne veien blir
gjerne vanskelig. Gradvis blir man avhengig av
andre for å klare seg i det daglige.
Personer med demens blir fort utrygge og
stresses lett av ulike stimuli, for eksempel lyd,
Innledning
lys, mange mennesker og om det er mye som
skjer. Trygge, rolige og forutsigelige omgivelser
er derfor helt sentralt.
undersøke hvordan man kan skape en god boog pleieomgivelse for denne gruppen som gir
trivsel og velvære i hverdagen. Et ivaretagend e
miljø som skaper gode opplevelser her og nå. En
trygg og inspirerende atmosfære, som innbyr
til bevegelse og aktivitet. Et sted som venner og
pårørende har lyst å besøke og hvor de kan gjøre
ting sammen. Et sted med tilgang til naturen,
årstidene, sol, vær, vind og frisk luft. Et sted
der eldre med demens kan trives og leve med
verdighet de siste årene av livet.
skjermet enhet» i kommunene. Jeg vil heller
ikke se på yngre med demens. De har et raskere
sykdomsforløp og vil trolig heller ikke føle seg
hjemme blant eldre.
BEGREPER
MÅLSETTING OG MÅLGRUPPE
Fokus vil være på et demenstilrettelagt botilbud
med såkalt «heldøgns tilsyn». Dette er et
kommunalt lovpålagt omsorgstilbud som er
behovsprøvd gjennom lege. Husbanken gir
investeringstilskudd til to slike boformer; i
sykehjem eller bokollektiv i omsorgsbolig –
begge i form av små enheter med få beboere.
Jeg har valgt å fokusere på sykehjem, såkalt
«skjermet enhet». Potensialet for et godt pleieog botilbud synes størst i denne modellen, med
delt husholdning, mulighet for rikere fellestilbud
og tilgang på fagkompetanse. «Skjermet enhet»
er hjemlet for 4-12 beboere, men jeg vil forholde
meg fritt i forhold til dette kravet.5
I denne oppgaven vil jeg se på bomiljøer for
eldre med demens som ikke kan bo hjemme
lenger og som trenger tilsyn hele døgnet. Jeg vil
Målgruppen vil ikke omfatte personer med store
atferdsproblemer eller store psykiske problemer.
Disse har ofte eget tilbud gjennom «forsterket
Et bomiljø for demensrammede må tilpasses
deres særskilte behov knyttet til kognitiv svikt.
Noen må passes på og mange er «vandrere»
som kan gå langt avgårde uten å finne veien
tilbake. Samtidig bør bomiljøet ha kvaliteter
som de fleste tar for gitt; fri bevegelse ute og
inne, lage seg mat, trekke seg tilbake, søke
fellesskap, dra på café. For noen vil slike
aktiviteter kreve assistanse. Har fellesskapet
milder til å betale for det? Kan personer med
demens gis mulighet til å være mer frie og
aktive, for eksempel gjennom innsats fra
frivillige, pårørende, skoleungdom m.fl.?
Tekniske løsninger kan bidra til å avlaste
pleie- og tilsynsbehovet samt å forenkle de
demensrammedes hverdag. For eksempel kan
alarmer sendes til personalet ved hendelser
som; fall, inkontinens, forlater sengen om
natten, gått utenfor «sikkert område» m.v.
PROBLEMSTILLING
«Hvordan kan man skape et fysisk
bomiljø som bidrar til økt livskvalitet
for personer med demens med behov
for heldøgns pleie?»
Jeg vil bruke ordet pleiehjem istedenfor
sykehjem, fordi dette gir bedre assosiasjoner.
Betegnelsen «pleiere» inkluderer alle som
har med den daglige pleie å gjøre i pleiehjem;
sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere
og ufaglærte.
5. Se «Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns
omsorg og pleie» (HOD, 1988).
9
Innledning
Verdighet
«Det onde, er fraværet av det gode»
«La ikke mennesker måtte beskytte sin
verdighet. La deres verdighet beskytte
dem»
Leo Tolstoj
Livskvalitet, velvære og trivsel
R. W. Emerson
Verdighet kan være et vanskelig begrep å
definere, for de fleste er det noe usynlig og
språkløst. Det er først når livet blir marginalisert
og basale forventninger til behandling eller
livsvilkår at spørsmål vedrørende verdighet
blir aktuelle. Verdighet har å gjøre med
grunnleggende menneskelige rettigheter og
forutsetninger for anstendige livsforhold.
6
Professor Stein Husebø sier; «Den uten tvil
største gruppen marginaliserte i vårt rike
land er de gamle. Når aldring møter sykdom
og kognitiv svikt. Når stolte mennesker som
snart har hele livet bak seg, ikke lenger kan
klare seg selv, treffe egne valg eller forsvare
sin verdighet...Det er et paradoks at aldri har
samfunnet brukt så mye ressurser på pleie
og omsorg for gamle. Aldri har ensomhet,
omsorgssvikt og krenkelse av verdighet hos
gamle vært så omfattende...En hovedløsning
må være frivillig innsats, hvor vi i praksis viser
at vi bryr oss».
10
Disse begrepene er overlappende og vil bli brukt
om hverandre. Når man opplever velvære trives
man, og da har man høy livskvalitet. Livskvalitet
har med menneskelige behov å gjøre. Personlighet
og interesser er viktige for å skape velvære
for en gitt person, men det er også universelle
menneskelige behov knyttet til velvære.
PLAN FOR PROSJEKTET
Jeg vil først sette meg inn i problemområdet
gjennom ulike undersøkelser (kapittel 2).
Basert på analyse og opparbeidet innsikt vil
jeg sette opp hvilke kriterier en god løsning bør
tilfredsstille (kapittel 3). Gjennom det praktiske
prosjektet vil jeg så utarbeide utvalgte deler av
en løsning som tilfredsstiller disse kriteriene
(kapittel 4). Tilslutt vil jeg vurdere løsningen
i forhold til problemstillingen og kriteriene
(kapittel 5).
MIN MOTIVASJON
Blant de prosjektene jeg har likt best på
Kunsthøgskolen i Bergen har vært hvor vi
har kunnet tenke nytt i forhold til etablerte
institusjoner, som skole, kulturhus, sykehus
m.v. I mitt tidligere yrke som systemutvikler
jobbet jeg mye med kartlegging av brukerbehov
for å lage dataløsninger basert på disse. Jeg
håper å kunne dra nytte av denne erfaringen
i prosjektet for å skape gode løsninger på
behovene som avdekkes.
Oppgaven oppleves samfunnsnyttig og personlig
ville det gi en god følelse om jeg kunne bidra til å
skape gode bomiljøer for eldre på pleiehjem.
6. Informasjonen her er hentet fra Stein og Bettina
Husebø (2009) sin kronikk «Verdighet» i Bergens
Tidende 25/8-2009.
UNDERSØKELSER & ANALYSE
14
METODE14
DEMENS = SYKDOM
14
PSYKOSOSIALT MILJØ
19
«SYKEHJEM VED BERGEN»
21
RETTIGHETER OG BEHOV
28
LØSNINGER FRA ANDRE PLEIEHJEM
31
SONJATUN – TROMS
31
MARJORIE DOYLE ROCKWELL CENTER
35
TILRETTELAGT BOMILJØ
52
BEMANNING OG KOMMUNALE TILBUD
52
FRIVILLIGE OG FAMILIE
56
HJEM VS. INSTITUSJON
57
MILJØPSYKOLOGI58
HAGE OG FRILUFT
63
UNIVERSELL UTFORMING
65
DAGSLYS OG SOLLYS
68
BELYSNING70
FARGER OG KONTRASTER
70
LYDMILJØ74
GULV75
MØBLER OG INNREDNING
77
RETNINGSLINJER81
OPPSUMMERING84
OVERORDNEDE VALG
86
I undersøkelsesfasen har jeg besøkt
pleiehjem i inn- og utland, snakket med
fagfolk og lest for å finne ut hva som bidrar
til trivsel for demensrammede på pleiehjem.
Undersøkelser & Analyser
UNDERSØKELSER &
ANALYSE
Målet med undersøkelsene er å få innsikt og
forståelse slik at jeg kan skape en god løsning
på brukernes behov.
METODE
Jeg valgte å bruke kvalitativ metode. Et
grunnleggende problem er at personer med
demens i liten grad er stand til å artikulere sine
ønsker. Behov er derfor innhentet fra andre
kilder enn hovedbrukerne. Fokusert har vært
på å besøke pleiehjem og snakke med pleiere,
bestyrere, leger, forskere og andre fagfolk.
Gjennom deltakende observasjon har jeg prøvd
å forstå hvordan demensrammede i heldøgns
tilsyn lever og har det. Jeg har også hentet
kunnskap fra forskning, bøker og andre skriftlige
kilder.
DEMENS = SYKDOM
Boken «The Simplicity of Dementia» er
skrevet av den nederlandske psykogerontologen
Huub Buijssen (1999). Hans far hadde
demens og han mener vi bedre kan forstå og
interagere med personen med demens gjennom
«de to lovene for demens». Jeg vil gjengi
14
hovedpunktene fra boken.
Inntil for kort tid siden trodde man personer
med demens var håpløse tilfeller, at de var
gale, og at senilitet var en mental sykdom. Det
er fortsatt sosialt stigma knyttet til demens
og den alminnelige forståelsen av demens er
begrenset. Forskningsmessig vet man at det
er hjernecellene som blir syke, de svinner hen,
mister forbindelser og dør. Etter 10 år kan så
mye som 40 % av hjernemassen være borte.
Hjernen skades gradvis, og man får problemer
på de fleste livsområder; kommunikasjon,
evnen til å klare seg selv, endringer i humør og
oppførsel. Tilslutt trenger man hjelp til alt og alt
man har lært er borte.
Det er mange typer demens. Alzheimers
(50 %) og vaskulær demens (15 %) eller
kombinasjoner av disse (15 %) utgjør de største
gruppene. Vaskulær demens skyldes slag.
Årsaken til demens er ukjent, og det finnes
ingen behandling mot sykdommen. Genetiske
faktorer knyttet til aldring må spille inn, fordi
så mange som 1 av 5 over 85 får demens. Ulike
faktorer er vist å ha innvirkning; arv, virus,
stress, røyking, hodetraume, B12-mangel og
høyt blodtrykk.
Den første loven - mister evnen til å huske
Hukommelsestap er alltid sentralt i
demens. Overføringen av inntrykk mellom
korttidsminnet og langtidsminnet brytes
nesten helt. Dermed blir den nære fortid et
sort hull, han kan ikke huske det han opplevde
for 30 sekunder siden. Dette er en enorm
funksjonshemming og det meste av det vi tar
for gitt blir vanskelig. De nærmeste synes han
begynner å oppføre seg uforståelig; gjentar
samme spørsmål hele tiden, husker ikke nylige
hendelser eller personer.
Det er vanskelig å forestille seg hvordan det
oppleves å miste hukommelsen. Alt «glipper»,
og verden oppleves som ny og ukjent hvert
30. sekund. Øyeblikket gjelder. Allikevel, selv
om man ikke husker fakta og hendelser så vil
følelser og stemninger sitte i lenger.1
Typisk i første fase er at man mister tid- og
stedsorientering. Han går seg vill fordi han
ikke husker orienteringspunkter. Han spør
hva klokken er, hvilken dag det er, leter stadig
etter tingene sine. Innlæring av ny kunnskap er
stort sett umulig, selv om noe kan feste seg ved
mange repetisjoner.
1. Kilde er Penelope Garner, som står bak SPECALmetoden. Se specal.co.uk.
Undersøkelser & Analyser
Planlegging blir vanskelig siden han glemmer
sine intensjoner, og dermed forsvinner også
fremtiden. Han blir passiv og prøver å unngå
nye situasjoner for å slippe skam og nye
nederlag. Han klarer stadig mindre og blir
gradvis mer avhengig. Snart slipper han ikke
sin ledsager av syne. Klyngende adferd er
krevende for pleiere og pårørende, men personen
med demens føler han har gått seg bort, han
er forvirret og forstår ikke hva som skjer med
ham. Derfor trenger han en som har oversikt
og kan lese kartet. Aktivisering kan motvirke
klyngende adferd.
«hjem». Skikkelser fra tidligere i livet bringes
til live, for eksempel foreldrene. Han lever i
fortiden, men tror det er nåtid. Gapet mellom
hans verden og de andres verden skaper store
frustrasjoner og uoverkommelige utfordringer.
«Hvor er jeg? Hvor er barna mine? Hvem er du?
Jeg vil hjem.» Mange prøver å realitetsorientere
personen med demens, men interaksjonen går
oftest enklere om han får leve i «sin tid».
Etterhvert som språket forsvinner blir han
mer sensitiv på atmosfæren rundt seg, på
kroppsspråk, ansiktsuttrykk, stemme og
holdning. Han er nå avhengig av pleierne. Vil
de ham vel? I så fall kan han slappe av. Om
han ikke stoler på dem, kommer engstelsen.
Mistenksomhet er vanlig.
Sansene mottar, som alltid, informasjon, men
prosesseringen går mye saktere og evnen til å
forstå reduseres. Tankeevnen svekkes i forhold
til å resonnere logisk og til å løse problemer.
Dette skaper en tendens til tilbaketrekning,
hvor man søker tilflukt i seg selv, lukker
øynene, døser og sover store deler av dagen.
Ferdigheter forsvinner; lage kaffe, slå på tv
m.m. Etterhvert trenger han hjelp til det meste;
Den andre loven - tidligere minner spises opp
I den første fasen vil han fortsatt huske
tidligere hendelser i livet meget godt,
men etterhvert vil sykdommen også
angripe langtidsminnet. Først forsvinner
de siste «opptakene», de fra rett før han
fikk sykdommen. Så spises minnene opp
kronologisk mot fødselen. I siste fase er det
kun tidlig barndom som huskes. Viktige
hendelser med stor emosjonalitet beholdes
lengst.
Demens kan skape
engstelse og forvirring.
Han glemmer kanskje at han er pensjonert
og prøver fortsatt å gå på jobb. Hans eget hus
oppleves ikke som hans og han vil hele tiden
15
Undersøkelser & Analyser
Demens har
konsekvenser for
selvfølelse, mestring
og identitet.
normal reaksjon, et sunt forsøk på å gjenvinne
kontroll over livet.
Kommunikasjon og kontakt
innkjøp, lage mat, velge klær, kle på seg,
vaske seg og gå på toalettet. Senere vil han bli
inkontinent; først urin, så avføring. Han vil bli
mer og mer som et barn. Tillærte ferdigheter
går i glemmeboken, for eksempel riktig
oppførsel. Han søler mat, spiser med fingrene,
krangler og urinerer hvor det passer seg.
Et dramatisk øyeblikk er når han ikke husker
sin egen partner, og deretter heller ikke sine
egne barn. Så vil han heller ikke gjenkjenne
seg selv i speilet; «der er min far».
Sykdommen rammer ulikt. Personligheten kan
16
endres til det verre eller til det bedre. Noen blir
milde, trivelige og får færre skarpe kanter. Tidligere
karaktertrekk intensiveres. Kvinner preges gjerne
av omsorg, mens menn kan bli mer aggressive.
Noen kan føle seg tilfreds i en varm atmosfære,
mens andre preges mer av angst og uro.
Hukommelse skaper oss og gir identitet, men
gradvis mister den demensrammede seg
selv og sin trygge virkelighet. De uforståelige
forandringene i ham vekker uro og forvirring.
Han kjenner frykten for forfall, hjelpeløshet
og avhengighet. Det han prøver å få til går
på tverke. Alt går i mot ham. Aggresjon er en
Språket vil også gradvis forsvinne. Han
begynner å lete etter ord. Det blir vanskelig å
uttrykke ideer, behov og følelser. Han mister
tråden i samtaler fordi starten av setningen er
allerede glemt. Etter hvert faller han utenfor
sosialt og blir dermed fort en «ikke-person»
i Kitwood sin språkbruk - en person som
ikke lenger «regnes med» på samme måte
(Kitwood, 1997). Tapet av sosiale status og
respekt bidrar til isolasjon og ensomhet. I
følge psykogerontolog Lise Næss er depresjon
en hoveddiagnose hos personer med demens
i sykehjem. De har tapt så mye; jobb, helse,
partner, hjemmet, seg selv, sine evner. Å være
aktiv, deltakende og gjøre andre ting er til god
hjelp mot depresjon, i tillegg til kontakt.
Man bør heller ikke motsi eller korrigere, de
«lever» gjerne i en annen tid og virkelighet.
Spørsmål om nylige hendelser er bortkastet
og gir nederlagsfølelse. Samtaler bør kobles til
personens livshistorie og interesser, på ting som
vekker glede og gode minner.
Vandring er et vanlig problem. De forsvinner ut av
Undersøkelser & Analyser
huset, og noen går helt til de er utmattet. Mange
søker et annet sted, for dette er ikke «hjemme».
Demensrammede får ofte en energi som de må få
utløp for. Noen blir også meget rastløse, kanskje
pga. indre uro og engstelse. Gjennom trim og
bevegelse kan de få brent av energi og frigjøre uro
og anspenthet.
Nattlig aktivitet er et annet problem. Mange
med demens er oppe om natten, går ut av sengen,
vandrer rundt i huset. Det kan skyldes at de ikke
vet at det er natt. En hverdag preget av søvn,
døsing og inaktivitet vil gi overskudd om natten.
Buijssen anbefaler derfor en aktiv hverdag med
faste vekke- og leggetider.
Det anbefales et enkelt og ryddig miljø og en
oversiktlig omgivelse hvor han kan ta inn alt i et
blikk og se det som er viktig for ham. Et miljø med
for mye som skjer er mentalt krevende og skaper
forvirring og uro, gjerne forsinket. Hverdagene
bør ha en lik og strukturert rutine.
det er mentalt for krevende. De er heller ikke
lette å aktivisere; svekket konsentrasjonsevne,
vanskelig for å forstå instrukser, forstår ikke hva
som skjer, mistet mange ferdigheter.
Det er allikevel viktig at de føler mestring. Det
styrker selvfølelsen og gir følelse av kontroll
på livet. Aktivitet skaper også en arena for
fellesskap, kontakt, glede og stimuli. De svinner
ikke hen i passivitet, søvn og tilbaketrekning.
Buijssen gir følgende råd for å holde personen
engasjert og aktiv. Pleierne må ta initiativ og
sørge for at aktiviteter legges til tider på dagen
hvor de har mest energi og våkenhet. Fokus bør
være på det de kan få til, ikke på resultat. Gjøre
ting de liker å gjøre. Ha varierte aktiviteter pga.
dårlig konsentrasjonsevn. Ha minst mulig støy
og distraksjon. Om noen blir rastløse så bør man
stoppe og ta en pause. Hans råd er; gjør ting
sammen, gi dem tid og ikke overta.2
Buijssen nevner endel aktiviteter for de med
demens. Husholdning: vaske, vanne, brette klær,
dekke på, tørke støv. Hagen: plante, luke, vanne,
plukke blomster, klippe gress. Håndverk: sy, lage
mønster og collage. Musikk: spille favorittsanger,
synge, dra på konsert. Minner: se på bilder,
Verden er som ny
hvert 30 sekund. Nye
inntrykk lagres ikke i
langtidsminnet.
Aktivitet
Mennesker med demens tar ikke initiativ selv,
2. Prosessering kan ta opptil 5 ganger så lang tid ved
demens.
17
Undersøkelser & Analyser
1
3
1.En omgivelse
med særpreg og
kjennemerker letter
orienteringsevnen. Her
fra Boller Slot.
2. Et bomiljø med
«hjemlige» virkemidler
uten institusjonspreg.
Boller Slot i Danmark.
3. Varmt og
menneskelig miljø på
Pleiehjemmet Lotte i
København.
2
18
se filmer. Fritid: gå, biltur, danse, trim på stol,
lydbok, puslespill. Diverse: «people watching»,
dra på pub og ta en øl med familien, kjæledyr.
Hva bør gjøres?
I forhold til en forvirret og engstelig indre
verden, vil et enkelt, lett-forståelig og trygt
miljø kunne virke beroligende og samlende.
Det å kunne se andre og være sammen med
andre motvirker ensomhet og depresjon,
og omgivelsen bør være inkluderende og
tilrettelegges for samvær og kontakt. Små og
Undersøkelser & Analyser
skjermede oppholdssteder vil redusere stress i
forhold til støy og at det skjer for mye.
bomiljø spiller på hans gjenværende
hukommelse og kan bedre funksjonsevnen og
fremme trivsel.
«Out of sight out of mind»
Om man kunne gjøre «alt» som er relevant
synlig ville en person med demens kunne
fungert bedre. Et oversiktlig miljø hvor tilbud
og funksjoner er tilgjengelige for synssansen er
derfor viktig. Dette ville bidra til å kompensere
for manglende hukommelse. Det er også viktig
å gi særpreg til ulike steder i omgivelsen slik at
de lettere kan gjenkjennes.
Det blir viktig å tilrettelegge for aktiviteter
for å motvirke depresjon og soving på dagtid.
Gjennom fellesaktiviteter får man samtidig
en arena for sosial kontakt og fellesskap.
Omgivelsen må også gi mulighet for fysisk
aktivitet, for dem som har behov for å brenne av
energi. Jeg tenker meg en innendørs vandreløype
hvor de kan «gå og gå» uten å møte stengsler.
Ulike rom og tilbud underveis som «fanger»
beboeren vil gi variasjon og opplevelser.
Det er vanlig praksis at beboere selv innreder
sine rom. Her kan de ha kjente og kjære ting,
bilder av familie og seg selv. Dette frisker opp
hukommelsen og gir identitet. Et gjenkjennelig
Det kan være verre å få fellesområdene i
et større bomiljø til å likne et hjem med
fellesrom og servicefunksjoner. Her må
behovet for oversiktlighet og enkel orientering
prioriteres. En mulighet er å spille på andre
deler av deres erfaringsbakgrunn, for
eksempel ved å benytte metaforen «hotell»,
som også vil være gjenkjennelige for de
fleste. Personer med demens anerkjenner
ofte ikke pleiehjemmet som sitt hjem, og vil
bort derifra. Penelope Garner (James, 2008)
anbefaler skape illusjonen om at de bor på et
hotell. Et hotell-liknende miljø vil nok uansett
oppleves mer alminnelig enn mange typiske
institusjonspregede sykehjemsmiljøer.
PSYKOSOSIALT MILJØ
Man antar at emosjonelle ressurser bevares
langt ut i sykdomsforløpet, siden disse senterne
sitter dypest i hjernen. Mennesker med demens
oppfatter stemning og ansiktsuttrykk og
merker godt hvordan andre møter dem og om
de blir behandlet med vennlighet og respekt.
Holdningene i pleiemiljøet er derfor av stor
viktighet når det gjelder trivsel. Pleiehjemmet
Lotte i København viser hvor mye respekt og
involvering betyr. Her lever personalet ute blant
beboerne – alle er en stor familie.
Professor og psykolog ved Bradford universitet
i England, Tom Kitwood, utviklet pleiefilosofien
«Person Centered Care» (PCC), hvor målet er å
møte de grunnleggende menneskelige behovene
for Kjærlighet, Identitet, Velvære, Inkludering,
Tilknytning og Sysselsetting (Kitwood, 1997).
Kitwood observerte pleiemiljøer som
depersonaliserte, dehumaniserte og
ugyldiggjorde sine beboere. Han utviklet fire
sentrale prinsipper for pleie; (1) Verdsett hele
personen, (2) Behandle beboerne som individer,
(3) Se verden fra personens perspektiv, (4) Skap
et positivt sosialt miljø hvor personen kan
erfare velvære. Han mente at det psykososiale
miljø må påvirkes slik at det er mest
hensiktsmessig for mennesket med demens.
De grunnleggende psykologiske behov hos
mennesker med demens er i følge Kitwood:
• å få trøst i form av ømhet og nærhet og å få
lindring av smerte, engstelse og sorg.
19
Undersøkelser & Analyser
• å føle seg trygg og beroliget, ved det å være
nær et annet menneske.
• At utgangspunktet alltid er personens ønsker
og behov.
• At personen får mulighet til å slappe af.
Hva bør gjøres?
• å knytte forbindelse, som gjør at man føler
seg sikker.
• At personens ferdigheter, kunnskap og
initiativ alltid tas i bruk.
• å ha tilgang til et menneske med oversikt, når
verden blir kaotisk for personen med demens.
• At personen får mulighet til å gjøre det han
gjerne selv vil.
• å føle tilhørighet til en gruppe og være del av
en større sammenheng.
• At personen gis mulighet til spontanitet og
selvuttrykkelse.
• å ha en meningsfull beskjeftigelse, hvor han kan
bruke ressurser og krefter fra egen livshistorie.
• At personen får sanselige opplevelser.
• At personen opplever høydepunkter i hverdagen.
• å ha en identitet, dvs. å vite hvem han er og å
kunne formidle sin livshistorie.
Når disse behovene blir dekket over lenger
tid skapes en trygghet som gjør det mulig for
personen med demens å beholde sine ressurser
over tid og å opparbeide selvtillit slik at han
våger å leve som et sosialt vesen og inngå i
livsbekreftende relasjoner.
Demensomsorgen skal også sikre et trygt og
godt miljø, slik at personen får størst mulig
utbytte af sine ressurser og trives som sosialt
vesen. Her mener Kitwood at følgende må
ivaretas:
20
Grunnleggende
menneskelige behov
for nærhet, respekt og
tilhørighet må dekkes
for å skape trygghet og
trivsel.
En god pleiekultur med nærværende og
empatiske medarbeidere som behandler de
eldre med respekt er nok tross alt den viktigste
faktoren for å skape velvære og trivsel.
Allikevel, hvilke konsekvenser har Kitwoods
teorier for det fysiske bomiljøet?
Han gir faktisk en del føringer på dette
selv om han primært er opptatt av det
psykososiale miljø. Særlig vektlegger han
Undersøkelser & Analyser
respekten for individets ønsker og livshistorie
slik at beboerne får drive med det de kan,
ønsker og liker. Nærhet til andre, trygghet og
tilhørighet til en gruppe kan også understøttes
gjennom organiseringen av det fysiske miljø.
Identitetsfremmende elementer som påminner
om hvem man er og ens egen livshistorie
kan også gis plass i miljøet. Ikke minst
synes det viktig å tilrettelegge for ulike typer
meningsfulle gjøremål, med valgfrihet ut fra
evner og interesser. Personalet må ta rollen som
støttespillere som hjelper beboerne til deltakelse
og mestring ut fra deres ressurser og behov.
Når det gjelder spontanitet og selvuttrykkelse
(musikkterapi, dans); stimulering av sanser
(være ute, bevegelse, musikk); høydepunkter i
dagen (kaffekos, kjæledyr, frisør); avslapning
og rekreasjon (spa, film) - så kan alt dette
tilrettelegges for i det fysiske miljø.
Typisk planløsning
for pleiehjemsbyggeri
i Norge. Ingen
vandresløyfe. Lukkede
korridorer. Få
oppholdssteder.
To av stedene var særlig retningsgivende
for prosjektet. Disse vil jeg beskrive i detalj.
I tillegg vil jeg utfylle med funn fra andre
institusjoner. Fotografering av beboere forfra er
ikke lov uten samtykke, og mye kan derfor ikke
dokumenteres visuelt.
Kontoret er plassert ved siden av kjøkkenet.
Lager/skyllerom/vaskerom/toalett ligger nede
ved inngangen. Alt er forbundet med en lang
korridor.
Jeg besøkte et sykehjem i Bergen i fjor påske og
oppholdt meg der nesten en hel dag.4
Jeg sitter inne på kjøkkenet under frokosten. To
trenger hjelp til mating. Noen virker litt brydd og
Det er åtte beboere her. Alle har demens,
og alle er kvinner. Planløsningen har to
fellesrom i midten – «stuen» og kombinert
kjøkken/spisesal (se figur). På hver side
av fellesrommene ligger beboerrommene.
4. Navnet på stedet er ikke oppgitt av
personvernhensyn.
Dagen på pleiehjemmet
«SYKEHJEM VED BERGEN»
Jeg har besøkt over 20 pleiehjem i Norge,
Danmark, Finland og USA. De fleste har vært
korte besøk med omvisning og samtaler med
ledere og ansatte. Noen steder har jeg oppholdt
meg lenger for «deltakende observasjon». Etter
hvert danner man seg raskt et inntrykk av
hvordan folk har det på stedene man besøker.
21
Undersøkelser & Analyser
ser nedover genseren sin for å se om de har sølt.
Jeg sitter på stuen under de andre måltidene.
Det virker ikke som om noen har blitt venner
her. Beboerne snakker ikke sammen, de sitter
og ser tause på hverandre over stuebordet. En
fornem gammel bergensdame irriterer seg over
at en annen drar en stuestol inn på kjøkkenet,
og hun sørger for å få den tilbake der den hører
hjemme. En dame er språkløs, men hun er
veldig tilstede og får med seg alt som skjer. En
annen har psykiske problemer. Hun sitter mye
for seg selv når hun er i stuen og går ofte inn på
rommet sitt.
1. Lang korridorer med
institusjonspreget
og sterilt uttrykk.
Forkskriftskrav gir
mange fremmede
elementer.
2. Dør til hagen i
enden av korridoren.
Stengt og dekket med
folie.
3. Medisinering er
vanlig ved rastløshet,
uro og depresjoner såkalt problemadferd.
2
1
22
3
Undersøkelser & Analyser
«Astrid» (87) er litt gretten og treg tidlig på
dagen, men utover ettermiddag begynner hun å
livne til. Mens jeg er i korridoren og tar bilder,
kommer hun gående og tar hånden min. Vi
går frem og tilbake i korridoren mange ganger.
Flere ganger stopper hun og ser opp på meg
(hun er liten og krokrygget) og sier med et smil;
«Fint eg traff deg». Det er dører i hver ende av
korridoren, men begge er stengt. Vi går frem
og tilbake i korridoren kanskje 10 ganger. Hver
gang vi kommer til en av dørene, ser hun først
på meg, så på håndtaket - jeg tar så i håndtaket,
men døren er stengt. Hun vil tydeligvis ut.
Det er heller ikke mulig å se ut, glassfeltene
på døren er dekket med ugjennomsiktig folie.
Trolig for å gi folk mindre trang til å gå ut.
Denne opplevelsen gjør inntrykk. Jeg tenker
at det er altfor begrenset og innestengt her.
Det trengs større og friere arealer å bevege seg
på med god utsikt til omgivelsene. Det finnes
mange med demens som Astrid, som er friske
kroppslig sett og med stort vandrebehov.
En dame er veldig urolig og rastløs. Hun går
personalet på nervene, følger etter dem, maser
og stiller urolige spørsmål hele tiden; «Det
er ikke her jeg bor» «Jeg skal snart hjem»,
«Kommer ikke søstra mi snart?». Det er
vondt å se hvor bekymret hun er. Hun skaper
uro og misstemning. Jeg kjenner det i magen.
Personalet sier at noen ganger står hun ved
inngangsdøren og venter på dem klokka halv
åtte når de kommer på jobb. Utpå dagen spør
de om hun ikke vil ha noe for å roe seg litt. Hun
får en tablett og går på rommet sitt og sover
noen timer. Senere er hun roligere; synger noen
sanger med en pleier og glemmer de engstelige
spørsmålene for en stund. Hvordan kunne man
beroliget henne og gitt gode forklaringer på hva
hun gjorde her på et, for henne, helt ukjent sted.
reflekser! Ingen var ute i hagen i løpet av dagen.
Kanskje mangler pleierne tid, kanskje tenker
ingen på det som en mulighet.
Damen uten språk får besøk på ettermiddagen.
De sitter i en sofagruppe nede ved vinduet.
Stemningen blir bedre i hele gruppen. På
kvelden tas en flaske portvin fram og det
serveres kake. Det er rolig stemning og mørkt
ute. Jeg sier takk for meg og drar hjemover.
Inntrykk – fysisk bomiljø
Man sitter rundt det store runde bordet i stuen
stort sett hele dagen. Monotonien brytes av
måltidene. Middagen er plastpakket og kommer
ukesvis fra eksternt storkjøkken . Måltidet er
fort unnagjort. Så er det tilbake på stuen. Det
skjer ikke så mye i løpet av dagen. De tar heller
ikke selv initiativ til noe, annet enn kanskje
å gå litt. Hva kan man egentlig ta seg til her?
«Mens vi venter på Godot»…
Pleierne er opptatt med matlaging, husarbeid
og stell. Innimellom setter de seg ned blant
beboerne. Det spilles musikk. Det synges
sanger. Men hva skal man snakke om? Og
hva kan man gjøre sammen? Plutselig kaster
noen en ballong inn i gruppen. Folk livner til,
ballongen slås frem og tilbake over bordet.
Overraskende stor treffsikkerhet og kjappe
Innemiljøet er institusjonspreget. Grå linoleum
på alle gulv for enkelt renhold. Tyngende og
innestengte korridorer med lav takhøyde og
lite dagslys. Ensformige veggflater i malt strie.
Skarpe farger på lister og dører. Skilt og utstyr i
fbm. brann- og rømningskrav.
Spisesalen gir et relativt sterilt og kjølig
inntrykk i både vegg, tak og gulvflater – på
tross av de påskefargede gardinene. Kjøkkenet
er i samme rom som spisesalen. Kjøleskap og
maskiner preger miljøet, og det blir mye trafikk
og støy i fbm. matlaging, pådekking og oppvask.
Dette gjør kjøkkenet uegnet som et alternativt
oppholdsrom eller aktivitetsrom. Det er heller
ikke tilrettelagt godt for at beboerne kan delta i
matlagingen.
23
Undersøkelser & Analyser
1. Plastpakket
middagsmat som
leveres ukesvis fra
eksternt storkjøkken.
2. Personalet tar seg
av alle praktiske
oppgaver; vask av tøy,
renhold, matlaging.
Stuen er stor og romslig. Det er bilder på
veggene og planter. En mediebenk gir mulighet
for musikk, TV og DVD. Det er også en bokhylle.
Taklampene er upersonlige. Sofakroken er et
lyspunkt; teppe med særpreg, lyst og åpent,
nærhet til vinduer og et lavt blomsterbrett.
Merkelig at ingen sitter her i løpet av dagen.
Det er direkte utgang fra stuen til en delvis
innbygget terrasse. Terrassen virker litt
trang. Utenfor er det en romslig og sikker
vandrehage med asfaltdekke og gjerder
omkring. Det er en katt i hagen, den går visst
på omgang mellom enhetene.
1
24
2
Undersøkelser & Analyser
I beboerrommene er det både egne møbler
og møbler fra pleiehjemmet. En systemlist
over sengen gir sykehuspreg. Badet har
ensfargede fliser og er litt for trangt på ene
siden av toalettet til at to pleiere kan jobbe
der. Løsningen med skyvedør er godt likt av
personalet. Gåstol er vanskelig å bruke på
badegulvet pga. dype fuger mellom flisene.
Det er pasientskinne i taket, men ikke alle
pleiehjem har dette. Det er viktig at sengen
kan svinges ut fra veggen slik at det kan stå en
person på hver side. Det er ikke verandadør til
hagen. Det ville trolig kreve for mye tilsyn om
de demensrammede skulle kunne gå rett ut i
hagen fra rommet sitt.
1. Lager for sengetøy,
håndklær, bleier m.m.
2. Spiserom i
tilkytning til kjøkken.
Linoleum på gulv.
1
Det var mye møbler i «institusjonstreslaget»
bøk, både på fellesrom og beboerrom.
Hva kunne bidratt til å øke livskvaliteten her?
For det første så er det ingenting å ta seg
til. Hverdagen blir veldig stillesittende og
begivenhetsløs. Et annet spørsmål er hvorfor de
er så innestengt i boenheten sin, hvorfor får de
ikke gå fritt omkring og ha et mye større areal
å bevege seg på? Dagen veksler mellom stuen
og spisesalen. Ingen ser ut til å ville sitte på
rommet, de sitter i stuen. Jeg lurer på hvorfor?
Er det fordi det føler seg ensomme eller urolige
2
25
Undersøkelser & Analyser
1.Kjøkken med
oppvaskmaskin. Her
tilberedes all mat for
bogruppen.
på rommet, eller fordi de føler at pleierne helst
ønsker at de skal være på stuen? Å sitte på
rommet langt borte i korridoren gir også lite
eller ingen kontakt med fellesskapet. Antall
oppholdssteder er svært begrenset. Man har
ikke så mye annet valg enn å sitte på stuen.
Jeg tror de fleste raskt ville «gått på veggen» om
de måtte bo her noen tid. Hvor er interaksjonen
og dynamikken? Folk bor her, men lever de her?
De synes å være på oppbevaring. I fagmiljøet5
kalles en slik organisering for «fjøsmodellen»
- en rekke båser på rad og rekke omkring en
midtgang. En økonomisk planløsning som gir
effektiv drift, men hva med beboernes behov for
bevegelse og aktivitet i hverdagen?
2. Stue med linoleum,
systemhimling og
hvite vegger. Møbler
i bøk. Åpen mot
korridor.
3. Mediabenk med
TV, DVD-spiller
og musikkanlegg.
Bokhylle.
1
5. Terrasse for
sommerbruk.
6. Stort hageområde.
Gangstier med asfalt.
Inngjerdet.
Beboerne sitter mye innendørs og bomiljøet er
veldig institusjonspreget. Det minner ikke så
mye om et hjem her. Møblene er annerledes.
Gulvbelegg, farger, lamper, vegger og dekor er
fremmed. På tross av godt stell og regelmessige
målltider er det vanskelig å se hvordan folk
kan føle seg hjemme her. Omgivelsen virker
ensformig, kald og upersonlig. Det er lite som
5. Hørt på Husbankens fagdag i Skien Oktober 2010.
2
26
4. Trivelig sofakrok
med lave vinduer,
teppe, planter og godt
med dagslys.
Undersøkelser & Analyser
3
5
4
6
27
Undersøkelser & Analyser
stimulerer sansene; for eksempel i form av
materialer, lys, farger, natur og formgivning.
Takhøyden og innestengtheten virker tyngende.
Bomiljøet preges av rasjonalitet, drift, hygiene
og forskriftsmessig standard.
et langt liv i eget hjem, med mangfoldige tilbud,
differensierte soner for aktivitet og opphold.
Mulighet for både deltakelse og tilbaketrekning.
Myrvold (2004) påpeker at funksjonene
i et bomiljø gir viktige signaler om frihet,
valgmulighet og selvstendighet. Hun sier «Det
er viktig å tenke over at de eldre, når de flytter,
ofte flytter fra et hjem som har vært deres bolig
lenge. De har som regel vært vant til å klare
seg selv, og har hatt mulighet til - i sitt eget
hjem - å oppholde seg i, bruke og disponere
differensierte og ofte adskilte soner. Soverom å
sove i, kjøkken til å lage mat, spiseplass, stue,
bad og videre.» Mot en slik bakgrunn blir livet
i institusjon fort fattig. Kan man gå rundt hvor
man vil? Oppholde seg ulike steder? Lage seg
mat om man vil? Drive med det man liker?
Livet kan bli veldig begrenset.
Etter opplevelsen med «Astrid» ble jeg opptatt
av hvilke rettigheter eldre har i forhold til
bomiljø og pleietilbud.
RETTIGHETER OG BEHOV
Hvor innelåst er det nødvendig at de må leve?
Hvor mye frihet kan man gi? Pleiernes dilemma
er at de må ivareta sikkerhet- Derfor ønskes
oversikt over beboerne. Problemet er reelt, eldre
på sykehjem har frosset i hjel etter å ha gått
ubemerket ut med for lite klær 6.
Professor Stein Husebø fortalte om en episode
fra Bergen Røde Kors Sykehjem. To gamle
damer rømte fra sykehjemmet. Man fant dem
igjen på en café inne i byen. Først hadde de
besøkt graven til den enes mann. Husebø sier
at i sør-europa går de med demens fritt rundt
i byene, klimaet tillater det. Enkelte land har
egne «demenskommuner», hvor alle hjelper
de som har egen «demensmerkelapp» på seg.
Husebø sier han ville åpnet de stengte dørene
og sluppet folk mer fri på sykehjemmet, og
heller låst om kvelden og på natten. Han tror
de eldre kan benytte både trapp og heis. En slik
1. Privat rom med
sykehusseng.
Institusjonsmøbler.
Lite hjemlig preg.
2.Rommets andre side.
Med egne møbler.
3.Toalett. Hvite fliser.
Lite kontrast.
Jeg ønsker å bidra til at de eldre skal få oppleve
noe av den autonomi og frihet de er vant til fra
4. Håndvask med
speil. Hylle skaper
trang situasjon for
pleierne.
6. Pasient frøs i hjel mens nattevaktene var inne
på Facebook. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/
artikkel.php?artid=598031.
1
28
Undersøkelser & Analyser
løsning krever at personale kan vise beboerne
veien tilbake.
Autonomi er en sentral etisk menneskerett; å
kunne følge sin egen indre lovmessighet uten
påvirkning utenfra, det vil si retten til å gjøre
egen valg og bestemme over forhold som gjelder
en selv. Men hva vil de eldre selv? Det vet de
ofte ikke selv eller de kan ikke gi uttrykk for det.
Derfor, sier Husebø, må man lese hva de trenger
og tolke dem ut fra kjennskap til livshistorien.
Hvilke rettigheter har man som gammel på
institusjon? Legalitet er et av de viktigste
prinsippene i rettssystemet: «Ingen kan gripe
3
2
4
29
Undersøkelser & Analyser
“Astrid». Stort behov
for å gå. Ville ut, men
døren er stengt.
Utgangsdører bør nok også kunne stenges på natt
slik at folk ikke går ut i hagen med for lite klær.
I FNs eldrerettigheter8 er det 18 klausuler
som skal sikre eldre uavhengighet, deltakelse,
omsorg, selvrealisering og verdighet. Frihet til
å gå hvor man vil og gjøre det man vil anses
som grunnleggende menneskelige rettigheter.
Løsningen bør ivareta beboernes autonomi i så
stor grad som mulig gjennom større grad av
valgfrihet og muligheter ut fra den enkeltes ønsker.
inn overfor borgerne – mot deres vilje - med
tvang, maktbruk, begrensende tiltak, herunder
beskyttelsestiltak, frata dem rettigheter,
eller nedlegge forbud, hvis det ikke foreligger
uttrykkelig hjemmel for dette i lov».
Pasientrettighetsloven setter strenge vilkår
for å benytte tvang.7 Bevegelseshemmende
tiltak, som å låse dører, er for eksempel ikke
lov uten at det er fattet eget vedtak om dette av
ansvarlige myndigheter. Dersom en person med
demens vil ut så er det faktisk ikke lov å hindre
ham i dette dersom eget vedtak ikke er gjort.
Diskusjon
30
Det er ikke lov å stenge utgangsdørene til en
bogruppe i et sykehjem. Hvordan skal man så
hindre at de eldre forsvinner ut i nærmiljøet?
Det vil også være krevende for bemanningen å
skulle passe på folk hele tiden. Sporingsteknologi
kunne trolig benyttes for å gi mer mulighet for
fri bevegelse i større områder, samtidig som
personalet hadde oversikt.
I min løsning ønsker jeg å gi mest mulig
bevegelsesfrihet innendørs og unngå barrierer
og stengte dører. For å ivareta sikkerheten må
det være stengsler ved de ytre grensene av
eiendommen, for eksempel i form av et høyt
nok gjerde og en port med adgangskontroll.
7. Pasientrettighetsloven gir rom for tvangstiltak
og tvangsmessig tilbakeholdelse. Dette kan kun
skje dersom; personen er i helseinstitusjon; tiltaket
står i forhold til helsehjelpen; tiltaket er nødvendig;
personen mangler samtykkekompetanse; personen
motsetter seg helsehjelp; en unnlatelse av tiltaket
vil medføre vesentlig helseskade; tillitsskapende
tiltak har vært forsøkt. Kilde: Ellisiv Hegna ved
Helsetilsynet hos fylkesmannen i Buskerud.
8. http://www.un.org/ageing/un_principles.html.
9. Byråd i Oslo, Sylvi Listhaug: «Byrådet er opptatt
av at beboerne i sykehjemmene så lang som mulig
skal få anledning til å leve slik de levde før de kom til
sykehjemmet. Pleiehjemmet Lotte i København har
gode erfaringer med å arbeide med utgangspunkt i
beboernes ønsker og ressurser.
10. Erling Haugen sier at det fortsatt bygges mye
etter «fjøsmodellen» i Norge og mener en årsak kan
være at det fokuseres for mye på pris i prosjektene.
Undersøkelser & Analyser
LØSNINGER FRA ANDRE PLEIEHJEM
Her vil jeg vise gode løsninger fra en del av de
andre stedene jeg har besøkt.
• Eplehagen bofellesskap i Sarpsborg. Her
har de separat TV-stue i tilknytning til
oppholdsrommet. Dette ga mulighet for å
dele opp beboerne, samtidig som TV’en ikke
forstyrret de som ville ha det mer stille og rolig.
• Løvåsen Sykehjem i Bergen. Her har de
en egen hagestue som er delt mellom to
avdelinger. Dette gir flere oppholdssoner
og mer areal å bevege seg på. Hagestuen
fungerer også som en portal til terrassen
utenfor.
• Lottehjemmet i København. Her har de
klart å skape et trivelig miljø som man
umiddelbart føler seg vel i. Det er et verdig
og flott interiør uten institusjonspreg og
med egen huskatt. Tregulv, flotte lamper,
stor takhøyde, duk på bordene, stearinlys
og gardiner. Kos og hygge, med rom for
forskjellighet, og for å ta seg en røyk eller en
dram. Personalet har tid til beboerne og viser
mye omsorg og respekt. Kontorarbeid er skåret
ned til et minimum. Manglerudhjemmet i
Oslo jobber etter Lotte-modellen. 9
Thyra Frank, leder
av Lottehjemmet i
København.
Hun jobber for å
minske papirarbeid for
å gi mer kontakt med
beboerne.
Og bruker ledige
midler på å skape et
estetisk innemiljø.
• Fjell Sjukeheim i Straume. Her er det flere
gode løsninger. En vandresløyfe omkring en
serviceøy i midten (kjøkken, lager, skyllerom)
og kjøkken avskjermet fra spisestuen.
Takvinduer gir rikelig med dagslys ned i
korridorene. De skulle nok hatt et oppholdsrom
ekstra for å kunne skille noen av beboerne som
tydelig gikk hverandre på nervene.
Lillemor Husberg. Det er lagt vekt på
naturmaterialer, dagslys, kontakt med
omgivelsene, og et enkelt og alminnelig miljø.
SONJATUN – TROMS
• Fantoft omsorgssenter i Bergen. Her er de
fornøyd med den store takhøyden i stuen i
andre etasje.
Husbankens fagfolk vektlegger en god
planløsning for å skape et godt bomiljø
for personer med demens. «Sonjatun
Omsorgssenter I» i Troms ble bygget i
1998 og representerer en rekke forbedringer
sammenliknet med «fjøsmodellen»10.
• Vigs Ängar i Skåne i Sverige. Tegnet etter
antroposofiske prinsipper av arkitekten
Sonjatun fremheves av Husbanken (2009) og
Holthe (2002) som et av de beste eksemplene
31
Undersøkelser & Analyser
32
1
3
2
4
Undersøkelser & Analyser
1. Eplehagen i
Sarpsborg. Adskilt TVstue og oppholdsrom.
2. Løvåsen Sykehjem i
Bergen. Delt hagestue
mellom to boenheter.
Gir mer variasjon
mhp. mennesker og
oppholdssteder.
3. Staselig interiør
i spisestuen på
Lottehjemmet.
4. Hjemmekoselig
i stuen på
Lottehjemmet.
5
5. Huskatten på
Lottehjemmet.
6. Folksomt i gangen
på Lottehjemmet.
i Norge på demensvennlig bomiljø. Sonjatun
er tegnet av arkitekten Erling Haugen.11
Tidligere hadde han tegnet Øvstunshagen
Bogruppe i Årdal basert på sine erfaringer
med moren, som hadde demens.
Målsettingene for Sonjatun I var; fokus
på brukerne og deres opplevelser og behov;
bostedgjøring istf. sykehuspreg; redusere og
gjemme institusjons- og serviceelementer; et
forenklet, banalt og oversiktlig bomiljø; gjøre
ting synlig; ha åpne fellesarealer og soner for
aktivitet; prøve å unngå korridorer; skape
frihetsfølelse og trygghet både inne og ute.
Planløsningen har en rekke kvaliteter; man
møter aldri en lukket dør; stuen har vinduer
til tre sider; kjøkkenet er tilrettelagt slik at
beboerne kan delta; det er små «lommer» i
miljøet for aktivitet (gym, piano) eller å sitte;
en «anonym» serviceøy med avrundet form
ligger i midten av en sirkulær vandreløype;
hagen er sentralt plassert og lett tilgjengelig
med vandresløyfer og sikker inngjerding.
11. Opplysningene her tar utgangspunkt i Erling
Haugen sitt foredrag på Husbankens fagdag i Skien
12. oktober i 2010.
6
33
Undersøkelser & Analyser
1
2
3
34
Undersøkelser & Analyser
1. Takvinduer og
skråtak i korridoren
på Fjell Sjukeheim i
Straume.
2. God takhøyde
i «storstua» på
Kolstihagen Sykehjem.
«Uplights» gir god
belysning uten
blending.
3. Sonjatun I. Et
foregangsprosjekt
når det gjelder
demensvennlig design.
4. Planløsning for
Sonjatun I.
4
5. «Serviceøy» med
vandresløyfe omkring.
Sonjatun.
Beboerrommene har sovealkove og kan slås
samme for bruk av par.
I neste byggetrinn, Sonjatun II (2000), hadde
man i tillegg fokus på; sansehage; romslige
beboerrom (rom 24m2, bad 6m2); delt
fellesrom mellom de to bogruppene; usentral
plassering av inngangsdør og forstyrrende
inn/ut-trafikk.
Jeg synes mye av det som er etablert
gjennom Sonjatun-prosjektene er verdt å
bringe videre; bostedgjøring; kamuflering
av servicefunksjoner; sirkulære
vandresløyfer inne og ute; reduksjon av
trafikkarealer (korridorer); skjerming mot
inn/ut-trafikk; flere soner for opphold og
aktivitet; deling av fellesrom mellom flere
bogrupper; stue med vidt utsyn og mye
dagslys; tilgjengelig og trygg hage; fokus på
brukerne og deres hverdagsliv.
MARJORIE DOYLE ROCKWELL CENTER
5
Et reisestipend fra Aldring og Helse
muliggjorde en studiereise til USA. Marjorie
Doyle Rockwell Center (MDRC) ligger i
Cohoes nord i staten New York. De hadde latt
seg inspirere av et pleiehjem i Nederland hvor
beboerne gikk fritt innendørs i en kvadratisk
35
Undersøkelser & Analyser
vandresløyfe. Jeg vil beskrive MDRC slik det
opprinnelig var bygget for 42 beboere.12
Bygget har kun en etasje. Det er inndelt i to
«hus», Blue House og Green House. Hvert
hus har 21 beboere og består av to fløyer med
boenheter som er forbundet med et kjøkken.
Mellom de to «husene» ligger ulike fellesrom;
storstue, peisestue, aktivitetsrom og skjermet
spiserom. Man kan gå rundt fellesarealet i en
vandresløyfe. Det er ingen stengsler innendørs
her, beboerne kan gå hvor de vil. Til forskjell
fra den norske modellen er opphold her
privatfinansiert.13
1. Kultursalen på
Hebrew Home.
2. Planløsningen
ved Marjorie Doyle
Rockwell Centre.
Administrasjonsdelen (gul) er stengt
for beboerne.
Adm., storkjøkken, dagstue
Storstue, vandreområde
“Blue House“
“Green House“
1
36
2
Undersøkelser & Analyser
Kriterier for innflytting
Ulike soner
Lederen her, Lynn Young, sier at dette er et
såkalt «assisted living facility», som passer
for en mellomfase av demens. For å få plass
her kreves at man; kan bevege seg omkring
på egenhånd (gjerne med gåstol); kan utføre
dagligaktiviteter, som å kle på seg eller spise
selv med noe assistanse. Blir man aggressiv
med mange mennesker rundt seg egner man
seg ikke for å bo her. Mange bor her til langt
inn i de senere stadier av sykdommen, og
noen til de dør. Når pleiebehovet blir for stort
overflyttes man til et «nursing home» med
høyere pleiegrad. Dette blir typisk aktuelt når
de slutter å spise selv og må mates eller de har
en grad av inkontinens som er uhåndterbar.
En sjelden gang utvikler også beboerne
atferdsproblemer, som krever et mindre bomiljø
eller et sted med mer bemanning.
Det er sang i det store fellesrommet, «The
Big Room», når jeg kommer inn. Jeg ankom
gjennom servicesenteret hvor administrasjon,
dagavdeling, storkjøkken og andre tjenester
ligger. Alle hovedmåltider lages i det eksterne
kjøkkenet og bringes inn i bomiljøet. Selve
inngangsdøren til bomiljøet går i ett med veggen
og åpnes ved å trykke en kode.
Her inne går folk fritt omkring. Storstua er en
åpen sone som brukes til fellesaktiviteter, fester
og arrangementer. Langs vandrearealet er det
mange små soner; sittekroker, tekjøkken, små
aktivitetsrom, et eget avskjermet spiserom.
Her kan beboerne trekke seg tilbake til roligere
områder. Lynn sier at mange oppholdssteder og
stort areal skaper mer arbeid for betjeningen,
men at beboerne får det bedre gjennom flere
muligheter og mer variasjon.
Lynn opplyser at i senere faser foretrekker
demensrammede å være i mindre rom. Svekket
evne til å prosessere stimuli i tillegg til
sviktende selvregulering gjør at de fort bygger
opp angst. Det kan føre til atferdsproblemer;
rope, slå eller agitert tilstand.
Det er et hjemlig og trivelig preg her som
Storkjøkkenet ved
Marjorie Doyle
Rockwell Center.
Maten trilles ut til små
anretningskjøkken i
bomiljøet.
12. Senere er det bygget på en ekstra fløy for 10
beboere. Dette har medført problemer med blindvei
som krever mye omdirigering.
13. Det koster 6100 dollar pr. mnd. for et enkeltrom,
dvs. ca. 36.000,- etter dagens valutakurs.
37
Undersøkelser & Analyser
minner om et hotell eller et pensjonat. Vinduene
ser normale ut med gardiner og sprosser. Det er
utsikt til mange kanter og rikelig med dagslys,
også fra takåpninger. Mange steder er det
teppe på gulvene og møblene ser komfortable
ut. Jeg forbauses over at ingen sitter passive
og uvirksomme her. Alle synes engasjert i noe
og opptatt med sitt. Mange går «tur» inne i
bomiljøet. Underveis er det ofte interaksjoner
med personalet – noen raske kommentarer, et
klapp på skulderen.
Hagen er lett tilgjengelig og er innbydende,
men jeg ser ingen som bruker den selv om det
er en varm dag. Hvorfor? Lynn sier at beboerne
ikke bruker hagen så mye fordi et åpent, større
areal kan virke skremmende. De liker heller ikke
å gå for langt unna det som er trygt og kjent. De
frykter at de ikke vil finne tilbake.
MDRC har aktivitetsprogram alle dager i
uken, og det legges vekt på meningsfulle og
persontilpassede aktiviteter. To ansatte driver
aktivitetene. Livshistorie og interesser brukes
for å finne aktiviteter som passer den enkelte.
Filosofien som ligger bak deres fokus på
aktivisering heter «the concept of engagement»
og går ut på at beboerne finner mening og glede
ved å engasjere seg i gjøremål de interesserer
seg for. De har samarbeidet med Erin Bonitto,
38
1. Liten sittegruppe
ved MDRC. Tepper på
gulvet. Hjemlig stil.
2. Peisestuen ved
MDRC. Hotellliknende atmosfære.
Dagslys fra
takvinduer.
3. Alminnelige vinduer
og gardiner ved MDRC.
4. Malegruppe ved
Hebrew Home i et
av fellesrommene på
bakkeplan.
1
2
Undersøkelser & Analyser
en anerkjent spesialist fra Cap Gemini i USA,
og bruker hennes «Life Enrichment» program.
Personalet læres opp til å fange opp når noen
trenger en avledning; enten de ser forvirret eller
engstelige ut eller begynner å bli aggressive.
Lynn fremhever at mange beboere gir rom for en
annen bemanning enn på mindre steder. De har
egen sykepleier, administrasjonspersonale, egne
beboerassistenter, to miljøterapeuter og egne
kokker på stedet.
3
Hovedinntrykket er at det er en rolig og god
stemning her. Folk vandrer fritt omkring
i et stort areal, og de har mange steder de
kan oppholde seg. Miljøet innendørs har en
tiltalende ikke-institusjonell stil. Slektninger
kommer og går. Personalet har tid til beboerne
og virker omsorgsfulle og nærværende. Ikke
minst er det dynamikk og liv her. Jeg tenker at
her har folk det bra. Det er tydelig at de trives.
Tanker etter besøket ved MDRC
4
Det viktigste for meg var å se at det fantes
alternativer til det passiviserte livet i mange
norske pleiehjem. Hva skyldtes den store
forskjellen? De viktigste faktorene tror jeg
er; den store omgivelsen der man kan gå
fritt omkring med varierte oppholdssoner
39
Undersøkelser & Analyser
og tilbud; et tilrettelagt og persontilpasset
aktivitetsopplegg som engasjerer; et bedre
pleietilbud gjennom sammensatt bemanning
og dedikerte «Resident Assistants»
(støttekontakter) med tid til beboerne.
bemanning, separat service-bygg med
storkjøkken og administrasjon, små enkeltrom
(forhåndsbygde moduler?), noen dobbeltrom,
lett tilgang til hagen, pårørendeleiligheter?,
samfunnslokale (på utsiden?)».
Det er åpenbart mange fordeler ved å ha mange
beboere slik som på MDRC. Fellesarealene
kan bygges større for mer bevegelsesfrihet,
flere oppholdssoner og flere aktivitetstilbud.
Stordriftsfordeler gjør det mulig å ha et
eksternt kjøkken, som avlaster pleierne og gir
mer tid til beboerne.
Hebrew Home
Stedet er tilpasset en mellomfase av demens, og
mange av de jeg har sett på pleiehjem passer i
denne kategorien. Kroppen er frisk, og de liker å
bevege seg. Denne gruppen vil få betraktelig økt
livskvalitet ved å få mer bevegelsesfrihet og en
engasjert hverdag i et sosialt miljø.
En mulig løsning?
Jeg kunne nå se for meg en løsning jeg hadde
tro på. På toget på vei tilbake mot Manhattan
noterer jeg : «Blir løsningen slik: Et sted å leve!
Aktivitetsbasert, 40 beboere, vandresløyfer,
tepper, varierte breakout spaces, mindre rom
for senere faser, flere nabolag?, tverrfaglig
40
Inntrykket fra MDRC forsterket seg på Hebrew
Home som ligger i Riverdale nord for Manhattan.
De har også hovedfokus på aktiviteter. Mottoet
er «Keep people engaged (not all the time)».
Her bor det 868 personer fordelt på 5 bygg. De
med kognitiv svikt bor i egne tilpassede miljøer.
Aktivitetsprogram står også i fokus her.
I en av etasjene er det hele 92 beboere. Det er et
relativt nystartet eksperiment hvor de har slått
sammen to avdelinger. Etasjen er stor, formet
som et kvadrat, og man kan gå rundt det hele.
De satser på hjemlig preg og bruker kunst på
veggene. Miljøet er terapi i seg selv, sier Robin
Dessel, som viser meg rundt. Hun er faglig leder
på «Memory Care» og har jobbet 33 år med
demensrammede. På denne etasjen har de egen
kunstterapeut, lege og ernæringsfysiolog. I dag
er en barneskoleklasse på besøk, som deltar i
aktiviteter med de gamle. Det er ofte parallelle
aktiviteter slik at folk kan velge hva de har lyst å
være med på.
Robin sier at utover i sykdommen så reduseres
den kognitive prosesseringskapasiteten og
dermed blir fryktfaktoren også mindre, derfor
går det bra å ha så mange samlet på et gulv. Jeg
spør om folk finner rommet sitt her? Det er ikke
så viktig sier hun, de vil spørre noen om veien.
Også her virker folk engasjerte og travle med
sitt. To damer går og prater sammen i korridoren.
Det er en TV-sone i den ene korridoren. Her
sitter det ganske mange. Noen av dem ser
litt søkende ut. Robin sier at et så stort miljø
fungerer for noen, men ikke for alle. De som
overveldes overføres til en mindre «setting».
Hun fremholder viktigheten av nok «living
space» for at folk skal trives. Dersom man
bygger for smått så fratar man folk «real world
experiences», sier hun. Mangfold er nødvendig.
I små omgivelser vil folk lettere gå hverandre
på nervene. Rundt om i miljøet har de små
«breakout spaces», dette gir variasjon når det
gjelder oppholdssted og brukes også av familier
på besøk. De har kontorpulter ute i omgivelsen i
stedet for vaktrom.
Vi besøker noen nylig bygde enheter (2007)
med 42 beboere pr. etasje. Hver etasje er
delt i to «husholdninger», som har hvert sitt
spiserom. Middag lages på storkjøkken. Her
har de tenkt hotell i utformingen av interiøret.
Undersøkelser & Analyser
Robin sier at man må unngå institusjonspreg,
men alt må ikke nødvendigvis være lite, koselig
og som et hjem heller – «also go bold and big
and modern». Ikke minst med tanke på «baby
boomer» generasjonen, som nå kommer.
Hun råder meg til å satse på fellesområdene. De
er ensomme nok, sier hun, derfor bør man ikke
lage privatrommet deres for attraktivt. Sosial
interaksjon er den beste måten å opprettholde
hjernens funksjon på, og de trenger samvær
med andre og fellesaktiviteter. Alene på rommet
vil de «fade away», sier hun. Av fellesrom
nevnes; spisestue, oppholdsrom, aktivitetsrom,
terrasse, steder for rekreasjon. De har også
prøvd alternative terapiformer her; yoga,
kjæledyr, kunst, massasje, aromaterapi. Det ga
bedre søvn og reduksjon i adferdsproblemer.
1. Skoleklasse på
besøk ved en av
bogruppene på Hebrew
Home. Ballonglek i
peisestuen.
2. To av beboerne har
funnet hverandre og
går tur i korridorene på
Hebrew Home.
1
Hun anbefaler å legge til rette for et normalt
dagligliv, for eksempel muligheten til trene og
å være utendørs. Et opphold på terrassen gjør
folk gladere og sunnere og gir opplevelser og
sanseinntrykk. Dessuten trenger de mobilitet,
det er mot deres natur å sitte stille, de
trenger å få brent av energi. Miljøet må være
barriere-fritt slik at ingenting stopper dem,
og de kan gå og gå og alltid komme tilbake til
utgangspunktet.
2
41
Undersøkelser & Analyser
De har tepper i mange av områdene. Hun
anbefaler lyse tepper i «moderate» farger. Fall
reduseres betraktelig med tepper. Man sklir
ikke og unngår gjenskinn. Teppene vaskes
ukentlig av en stillegående maskin. De bruker
tradisjonelt vinylgulv i spiseområdene og i
soner med mye trafikk.
Det var et forfriskende besøk. Robin er en
kunnskapsrik fagperson, og de har mye erfaring
i dette miljøet. Det virker som mye kan fungere
når det gjelder atmosfæren i innemiljøet. Det
må ikke nødvendigvis se ut som i et hjem, så
lenge det er gjenkjennelig, trivelig og ikkeinstitusjonelt.
1. TV-sone langs en
av korridorene ved
Hebrew Home.
2. Sittegruppe med
utsikt mot Hudson
River.
1
Hearthstone Manhattan
Jeg besøkte også Hearthstone på Manhattan,
drevet av organisasjonen som ledes av John
Zeisel.14 Her bor 29 personer med demens i
7. etasje i en høyblokk midt i New York City.
Lokalene er langt fra ideelle, men det ser
allikevel ut som om beboerne har det bra her.
Det er ingen vandresløyfe her fordi korridoren
er U-formet, så de har en person stasjonert
i gangen som tar seg av «redirection». De
oppmuntrer allikevel beboerne til å gå.
Hearthstone har et omfattende
42
2
Undersøkelser & Analyser
aktivitetsprogrammed tre parallelle aktiviteter
i tre ulike rom; peisestuen, spisestuen og
mediarommet. Dette gir brukerne muligheten til
å velge, et helt sentral aspekt ved tilnærmingen
her. Dette opplevde jeg selv flere ganger. Mens vi
gikk rundt fikk beboerne forslag, for eksempel
«John, det er te i kjøkkenet, blir du med?».
Det fokuseres på meningsfulle aktiviteter
som engasjerer. Montessori-filosofien ligger
til grunn; prosessen anses som viktigere enn
resultatet. De drar nytte av et kunstnerisk og
behjelpelig nabolag. Under mitt besøk var det
både danseinstruktører og en pianolærer innom.
Og Jodie Berman, som viste meg rundt, er
kunstutdannet. Jeg spør hva beboerne liker best
å drive med? Hun sier; lesegrupper (stor tekst),
picnic, tango, bake, halloween, marionetteteater, julliard, dyr, danse, musikk, teater,
reminiscens (minnes), male selv, felles sang og
enhver form for sosial interaksjon.
1. Hotell-atmosfære
i en av de nye
avdelingene ved
Hebrew Home.
Merk kulørtoneforskjell mellom
teppene.
2. Arbeidspult for
personalet ute i
bomiljøet. For å
unngå at de ansatte
oppholder seg på
vaktrom.
1
Til forskjell fra de andre stedene jeg besøkte
så bor folk her til sent i sykdomsforløpet. Helt
mot slutten av livet overføres de til hospice.
14. John Zeisel er forfatter av boken «I’m Still Here».
2
43
Undersøkelser & Analyser
Jodie sier at i senere faser trenger de mer støtte,
og et miljø som er avslappet, rolig og mindre
stimulerende. Aromaterapi og taktile stimuli
brukes i senere faser.
John Zeisel sier i boken «I’m still here» at et
bomiljø for demensrammede bør ha minst 25
beboere. Det gir mer mangfold og valgmuligheter
for den enkelte. Jodie sier at i deres tilnærming
er det å gi reelle valgmuligheter og å være
i aktivitet, samtidig som man er sosialt
deltakende, det essensielle.
1
ENGASJERT HVERDAG
(MILJØBEHANDLING)
Etter å ha vært i USA ble det klart at en
engasjert hverdag med tilrettelagte aktiviteter
i et godt psykososialt miljø gir velvære og
trivsel for personer med demens. Jeg fant ut
at dette også har fokus i Norge, under navnet
miljøbehandling. Det satses, blant annet
gjennom Helsedirektoratets 3-årige program for
miljøbehandling i demensomsorgen.15
«Å gi god omsorg forutsetter at man
bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir
mening og livsinnhold for den enkelte.
Regjeringen vil gjennom miljøtera44
peutiske tiltak og tilrettelegging av
kultur og aktivitetstilbud, stimulere
til økt livskvalitet.»
Demensplan 2015
15. Programmet ledes av Anne Marie Mork Rokstad,
stipendiat ved Aldring og Helse.
16. Kilde: Jesper Mogensen, Unit for Cognitive
Neuroscience, Københavns Universitet. Foredrag ved
Demensdagene i København, mai 2010.
17. http://www.youtube.com/
watch?v=pF2mQ1T9Dcs.
Miljøbehandling for demensrammede har
som målsetting å sette den enkelte i stand
til å bruke sine ressurser maksimalt og
bidra til å opprettholde selvstendighet så
lenge som mulig. Det er snakk om en variert
og aktivtetsrettet form for behandling og
rehabilitering for å bedre eller vedlikeholde
kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter.
Man vet nå at hjernen er formbar gjennom
hele livet, og at nye nevronforbindelser
og hjerneceller skapes hele tiden, selv hos
demensrammede16. Nyere forskning viser at
fysisk aktivitet bidrar til at flere nerveceller
Undersøkelser & Analyser
1. Hearthstone
Manhattan ligger i en
høyblokk kort vei fra
Central Park i New
York City.
2. På Hearthstone
Manhattan
er det daglig
aktivitetsprogram
fra morgen til kveld,
gjerne med tre
aktiviteter i parallell.
2
3
3. Det er mye kunst på
veggene. Hearthstone
har forsket på hvilke
bilder som mennesker
med demens
responderer best på.
Bildet er «Migrant
Mother» av Dorothea
Lang.
skapes, og at de holder seg levende lenger.
Derfor er det særlig viktig for demensrammede
å være både fysisk og mentalt aktive. Desto
mer stimulering fysisk og mentalt, desto
mer styrkes hjernen og desto lenger beholdes
funksjonsevnen. «Use it or loose it».
Merevale House (UK)
Jeg vil anbefale alle å se BBC-programmet
«Can Gerry Robinson fix dementia care»17. Det
gjør inntrykk å se hvor dårlig eldre ivaretas i
enkelte engelske pleiehjem. De eldre overlates
mye til seg selv, sitter passive store deler av
dagen, sover og er apatiske. Det er roping,
banning og negativitet. Men programmet viser
et unntak, Merevale House. Her virker beboerne
fornøyde, de er oppegående og deltakende. Det
er interaksjon og smil. Det ser ut som om de
koser seg.
Hva gjør Merevale House annerledes?
Forskjellen ligger i pleiemodellen de benytter
– «active co-existence». Alt er bygget opp
omkring å involvere beboerne i daglige
aktiviteter. De er som en «utvidet storfamilie»
som lever og jobber sammen. Beboerne tror de
er med å drive stedet. Det går på matlaging,
stryking av tøy, vasking, vedlikehold etc. Det
bor 14 eldre her, og alle hjelper til. De legger
45
Undersøkelser & Analyser
vekt på en hjemlig og koselig atmosfære i
bomiljøet. De ansetter helst folk som kan «feel
it», som skaper kontakt med beboerne på et
følelsesmessig plan. Atferdsproblemer ses på
som «expressions» - uttrykk for frustrasjon
eller udekte behov. Når man ser programmet
er det åpenbart at fremgangsmåten fungerer.
Beboerne trives og holder seg oppegående
gjennom deltakelse i hverdagslige gjøremål.
1. Korridoren
ved Hearthstone
Manhattan. Tepper på
gulvene.
2. En beboer er med
og baker kake ved
Hearthstone.
Ulike typer miljøbehandling
Begrepet miljøbehandling favner vidt. I
Norge skal man gjennom «Den kulturelle
spaserstokken» sørge for at «eldre får et
1
18. Bråta Bo og Servicesenter, Kolstihagen sykehjem,
Lyngbøtunet.
19. Fra Oslo kommunes nettsider, artiklene under
Helse- og velferdsetaten | Miljøbehandling.
20. Fra «Fysisk aktivitet og trening av skrøpelige
eldre» av Anna Lejerstedt og Therese Brovold ved
Ullevål universitetssykehus.
21. Fra «Musikk for demensrammede» av Tone
Sæther Kvamme ved Norges Musikkhøgskole.
22. Fra «Erindring som metode» av Randi L. Olstad.
ved Paulus Sykehjem i Oslo.
23. Fra nettsidene til vernepleierutdanningen ved
Høgskolen i Lillehammer.
2
46
Undersøkelser & Analyser
tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre
befinner seg i dagliglivet» (regjeringen.no).
Flere pleiehjem18 sier de setter stor pris på å
ha en «storstue» hvor de kan samle beboere,
ansatte og pårørende for kulturarrangementer,
konserter, fester m.m.
Gjennom miljøbehandling håper man å kunne
dempe angst og uro hos beboerne slik at det
blir mindre behov for medisinering og mindre
grad av atferdsproblemer. Her beskrives ulike
miljøtiltak som har fokus i Norge.19
• Fysisk trening. Målrettet trening gir
mange fordeler for eldre. Faren for fall kan
reduseres ved å trene balanse, muskelstyrke
og gangfunksjon. Det blir også enklere å reise
seg. Bedret bevegelighet gjør det f.eks. enklere
å kle av og på seg. Trening gir mer energi
og utholdenhet i hverdagen. Det har også
positiv virkning på inkontinens, søvn, uro
og aggressivitet. Gruppetrening er effektivt
bemanningsmessig og stimulerer også sosialt.
Å opprettholde evnen til å gå er essensielt for
livskvalitet, utfoldelse og autonomi. Organisert
trening og arealer ute og inne, tilrettelagt for
bevegelse, er derfor viktig. 20
• Musikkterapi. Dans. Når eldre med demens
får høre den rette musikken, så skjer det ofte
store positive forandringer. Folk som har sittet
og halvsovet på stuene får liv i øynene og deltar
med sang, bevegelse, dans og ord. De husker
sanger fra de var barn. Musikk bringer fram
følelser og personen «bak» sykdommen kan
komme frem og identiteten styrkes. Musikk
aktiverer hjernen på mange vis og virker
vitaliserende, særlig i kombinasjon med dans
og bevegelse. Musikk kan åpne «vinduer» for
kontakt med den skadede hjernen og hjelpe
personen til å uttrykke seg. 21
• Erindringsarbeid/reminiscens. Dette utføres
en-til-en eller i mindre grupper.Man velger
gjerne et tema som de eldre kan kjenne seg
igjen i fra fortiden, og som de har gode minner
knyttet til. Alderdommen innebærer for de
fleste store tapsopplevelser, og det å dele de
gode minnene fra livet skaper gode følelser.22
• Sansehager. Det har vært satset mye på å
lage sanserike hager i norske institusjoner de
senere år. Blant annet har Aldring og Helse
skrevet bøker om dette (Berentsen, 2007).
Tverrfaglighet
«En sterkere satsing på kultur, aktivitet og trivselstiltak vil kreve større
tverrfaglig bredde, med økt vekt på
blant annet sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid»
Demensplan 2015
Det er få vernepleiere i eldreomsorgen, og
mange pleiehjemsbestyrere jeg har snakket
med ønsker seg slik kompetanse. Sentralt i
vernepleierutdanningen er å bidra til livskvalitet
hos funksjonshemmede gjennom deltakelse
og mestring.23 Det fokuseres på personens
muligheter og ressurser for å skape mestring og
suksessfølelse fremfor å fokusere på sykdom
og alt det som ikke fungerer. Tilrettelegging
skjer på brukernes premisser, slik at de får delta
i aktiviteter de liker. Det må gis tid nok; for
eksempel til å vaske seg selv og kle på seg selv
om morgenen. Personalets primære oppgave er
slik sett å gi støtte til beboerne slik at de lykkes
med sine gjøremål, ikke at de skal få gjort unna
sine praktiske oppgaver.
Her synes mye av dilemmaet i dagens pleiekultur
å ligge; fokus er på å utføre de praktiske
oppgavene fremfor å la beboerne delta. På
sikt bidrar dette til at beboerne passiviseres,
blir stadig mindre selvhjulpne og vennes til å
oppvartes fremfor å bidra. Stortingsmelding
25, «Mestring, muligheter og mening»,
setter fokus på dette i forhold til fremtidens
omsorgsutfordringer, nemlig å skape livskvalitet
47
Undersøkelser & Analyser
1. Merevale House sett
utenfra.
2. Aktiviteter for
enhver smak.
3. Musikkterapi ved
Røde Kors Sykehjem i
Bergen.
gjennom deltakelse og mestring basert på et
tilpasset tilbud i forhold til den enkeltes ressurser,
muligheter og interesser. Man har erkjent at gode
fysiske boforhold ikke er tilstrekkelig for å skape
velvære hos de omsorgstrengende.
Mange av de stedene jeg har besøkt har
avskaffet ordningen med å ha egen aktivitør,
som var mer vanlig på de gamle og store
sykehjemmene. Mange savner aktivitøren
og aktivitetsstuen, men i «smått er godt»modellen hvor det typisk er tre pleiere på
dagskift, forventes det at disse skal ta seg av
1
2
48
3
Undersøkelser & Analyser
alle praktiske oppgaver (mat, stell, vask og annet
husarbeid) i tillegg til et aktivitetsopplegg. Dette
fungerer sjelden på de stedene jeg har besøkt.
Pleierne har i mange tilfeller lite opplæring i
aktivisering og brukerinvolvering. Dermed blir
de eldre sittende uvirksomme.
«Keeping busy»
Et av de miljøene som har lengst erfaring med
en aktivitetsbasert pleiemodell er Alzheimer’s
Care Center (ACC) som ligger i Gardiner i Maine
i USA. De startet i 1988, og deres tilnærming er
beskrevet av Dowling (1995) i boka «Keeping
Busy». De har 28 beboere i en tidlig/middels
fase av sykdommen, som bor i et hjemlig,
barrierefritt miljø med innendørs vandrestier,
ulike aktivitetsrom og tilrettelagt hage. De
har et kontinuerlig aktivitetsprogram fra 08
til 20 hver dag, med parallelle aktiviteter for
individuell preferanser og ulike gruppestørrelser:
en-til-en, liten gruppe og stor gruppe.
«Time flies when you’re busy….then
you don’t get nervous»
Millie, i boken «Keeping Busy»
De mener at sysselsetting er nøkkelen til
velvære for demensrammede, det skaper ro og
en følelse av «purpose». Man bør ikke overlate
dem til å «drive med sine egne ting», da bygger
det seg fort opp uro som kan ende i sinne og
angst. De definerer aktivitet som «alt en person
gjør», dvs. å kle på seg, gå en tur, se på TV,
spise, snakke. En retningslinje blant personalet
er «Enable me, don’t do for me» og «Don’t
rush me» – de prøver å involvere beboerne i
alle daglige gjøremål. Ting de kjenner fra før
fungerer best - «nothing new».
Beboerne bør være engasjert med noe minst
hver halvtime. Mange mister fort fokus, derfor
regner de deltakelse i 15. minutter som bra, og
man kan da ha en liten pause, for eksempel ta
noe å drikke, gå en tur eller besøke toalettet
(hver 2. time). Et konsist og forutsigelig
program skaper trygghet og mestringsevne,
gjerne de samme aktivitetene dag etter
dag. Det er fokus på å gi beboerne valg i
hverdagen. Valgfrihet gir følelsen av kontroll og
påvirkningskraft og gir uavhengighetsfølelse.
Følgende aktiviteter har vist seg å fungere best.
• Gruppeaktivitet. Det viser seg at mange
føler seg tryggere og trives bedre i en
gruppesammenheng enn i individuell opplegg.
Gruppeaktivitet er også ressursbesparende.
• Verbale evner. De vektlegger å bevare språk
gjennom ordspill, samtale, minner etc.
• Humor. Kjente vitser og filmer. Underholdning.
• Aktiviteter rundt bordet. De mest vellykkede
aktivitetene er knyttet til daglige og meningsfulle
gjøremål der beboerne føler de bidrar og lykkes,
for eksempel kutte grønnsaker, brette tøy osv.
• Trening. Det er daglig trening på morgenen,
slik at de er opplagt til mental aktivitet senere på
dagen.
• Musikk. Musikk kan være magisk for
demensrammede. De bruker dette i ulike
sammenhenger; aktivitetsprogram (synge
sammen), underholdning (konserter),
individtilpasset (favorittmusikken),
bakgrunnsmusikk (skape god stemning i
oppholdsrommet).
• Male og tegne. De fant ut at det å male med
farger og pensel ga dramatiske resultater for
mange.
• Film og TV. Bruk av alderstilpassede filmer og
TV-serier kan engasjere og skape god stemning.
49
Undersøkelser & Analyser
• Matlaging. Dette er velkjente aktiviteter som
de fleste kan mestre («autopilot»).
• Hagearbeid. Å komme seg ut og nyte
naturen er terapi i seg selv. I tillegg benytter de
hortikultur, med blomster og urter, for lukt og
sanseterapi.
• Kjæledyr. Dyr fremkaller alltid smil og
gode følelser. Katt og hund fungerer best. Både
fastboende dyr og besøksdyr.24
Sanser og stimulering
Mangel på sanseinntrykk kan føre til apati.25
Den verste form for understimulering er mangel
på bevegelse, som kan føre til psykose etter kun
få dager, selv for friske. Derfor er stimulering av
berøringssans, muskel- og leddsans og balanseog bevegelsessans viktig for å opprettholde
rørlighet, motorikk, kroppsfølelse og ro.
24. Når det gjelder bruk av kjæledyr så har man i
Danmark hatt gode resultater med «robotkjæledyr»,
som selen Paro. Det oppstår en relasjon mellom Paro
og de gamle, de klapper ham og følelser utveksles.
25. Kilde: «Sansestimulering» av Vibeke Hasselø ved
Vardåsen alderspsykiatrisk avdeling.
26. Fra helsedirektoratet.no.
50
Passiviserte personer med demens motiveres
gjennom sansning og bevegelse. Hjernens
våkenhet økes gjennom sansning av lyd, lys,
bevegelse, berøring og lukt. Overstimulering
eller for mange inntrykk på en gang kan gi angst
og uro. Musikk, massasje, aromaterapi og varme
forebygger uro effektivt.
Mange med demens kvier seg for å dusje, det
kanskyldes lyden fra vannet, men også at de
kvier seg for «forandring»; det å kle av seg og
bli kald eller det å føle vannet mot kroppen. I
Japan er man opptatt av å gi bad og massasje til
sine eldre i institusjon. Dette gir kroppskontakt
og følelse av omsorg, samtidig som det virker
samlende og beroligende. Det varme vannet
gir velvære i seg selv. Det har vært frittstående
massasje-badekar på en del av stedene jeg har
besøkt, som regel plassert i et innestengt rom
uten vinduer. De brukes lite. Jeg tror allikevel at
med en mer trivelig SPA-omgivelse, så ville de
eldre sette pris på denne typen sansestimulering.
Hva bør gjøres?
Jeg har gjennom undersøkelsen sett at det
å skape en aktiv og engasjert hverdag for
beboerne er en sikker framgangsmåte for å
skape høye grad av livskvalitet for personer
med demens. I løsningen vil jeg derfor skape
et rikholdig miljø med mange muligheter for
aktivitet der de eldre kan ta seg selv i bruk og
delta i et fellesskap.
«Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet
og trivsel som helt sentrale og grunnleggende
elementer i et helhetlig omsorgstilbud»...Aktiv
omsorg beskrives som en hovedstrategi for
framtidas omsorgstjenester. (Omsorgsplan 2015)
Det synes som om flere veier kan føre frem.
Enten gjennom et tilrettelagt aktivitetsprogram,
som på Hearthstone, eller gjennom deltakelse i
hverdagsaktivitetene, som på Merevale House.
Jeg ønsker mulighet for begge deler. Målet er
variert stimulering både fysisk og mentalt slik
at evner og ferdigheter bevares lengst mulig. Da
vil man i større grad kunne forbli selvhjulpen,
noe som er positivt i forhold til livsutfoldelse,
livskvalitet og følelse av verdighet.
«Mennesket med demenssykdom har,
som alle andre, behov for å oppleve og
bruke seg selv.»
Mette Søndergaard, forfatter
Deltakelse i hverdagsaktiviteter er
meningsfullt, og jeg ønsker er spiserom hvor
beboerne også kan delta i matlaging. Gjennom
Undersøkelser & Analyser
flerbruk kan rommet også brukes til andre
aktiviteter som dans, maling, brette tøy m.m.
Jeg ønsker et sted med ulike livsberikende
tilbud og muligheter; massasje, spa, velvære,
habilitering, musikkterapi, kultur, fest, bar,
film, dyr, sang, lesning, spill, dra på tur.
Hygge og kos. Noen aktiviteter bør også være
rettet mot menn, siden de er i mindretall på
sykehjem, for eksempel verksted, biljard,
boccia-bane o.l.
1. Robotselen Paro
skaper kontakt.
2. Massasjebad av
denne typen har lett
for å stå ubrukt på
norske sykehjem.
Hjernen og kroppen er avhengig av bruk
og stimulering for å fungere slik de skal.
Bevegelse og fysisk trening er særlig viktig
for en gammel kropp og en sykdomsrammet
hjerne. Hele sanseapparatet tas i bruk når
vi beveger oss og det er viktig å gi mulighet
for fysisk trening. Miljøet må oppmuntre til
bevegelse gjennom store, åpne og attraktive
områder.
1
«Det er klare sammenhenger mellom fysisk aktivitet og god helse og
funksjonsdyktighet for eldre. Fysisk
aktivitet gir bla. bedring av en rekke
kognitive funksjoner, reduksjon av
depressive symptomer og en bedring
av generelt velvære»
2
Helsedirektoratet26
51
Undersøkelser & Analyser
Sansene er vår kontaktflate mot verden
omkring oss, og det vi sanser påvirker følelser
og velvære. Romlige virkemidler kan brukes
bevisst for å skape et godt sansemiljø for
personer med demens; en omgivelse som gir
rike og varierte stimuli til sansene, uten at
det skaper stress i en svekket hjerne. Forhold
i bomiljøet som lys, farger, volum, materialer,
lukt, utsikt, natur påvirker grunnleggende
fysiologiske forhold som våkenhet, ro, trygghet
og stressnivå gjennom sansene.
TILRETTELAGT BOMILJØ
Her vil jeg se videre på hvordan fysisk bomiljø
best kan tilrettelegges slik at eldre med demens
kan trives på pleiehjem.
dagstue. Det kan være en stor påkjenning for
ektefeller og pårørende å ha omsorgsansvaret
og mange sliter seg ut. Personer med demens vil
etterhvert kreve tilsyn, for eksempel for å unngå
at kokeplater blir stående på eller at de går ut
og ikke finner veien hjem. Avlastningsleiligheter
er et annet tilbud for familier som trenger
avlastning i en tidsbegrenset periode.
trinn på bakgrunn av personens funksjonsevne
i løpet av en 10 – 12 års utvikling.28
Kommunal omsorgskjede baserer seg på
at pleiebehovet er ulikt i ulike stadier av
demenssykdommen og at bo- og pleietilbud må
tilpasses deretter. I den såkalte Bergers skala
deles utviklingen av en demenssykdom i seks
III. Kan klare seg i kjente omgivelser og
situasjoner, men hukommelsesproblemene er
store. Pasienten trenger påminnelse og er ofte
initiativløs.
I. Klarer seg selv. Glemsom og avbryter ofte
aktiviteter i dagliglivet.
II. Kan utføre vanlige aktiviteter, men pasienten
blir ofte forvirret.
1. Estetisk omgivelse
for bad og velvære ved
Vigs Ângar i Sverige.
BEMANNING OG KOMMUNALE TILBUD
Demensplan 2015 har tre hovedsatsingsområder;
utbygging av flere tilpassede boliger, styrking
av dagaktivitetstilbud og økt kunnskap og
kompetanse. 27
De færreste ønsker å komme på pleiehjem, og
i Norge legger man opp til at demensrammede
kan bo hjemme så lenge som mulig gjennom
avlastningstilbud som hjemmehjelp og
1
52
Undersøkelser & Analyser
IV. Pasienten har handlingssvikt og
språkvansker.
V. Kan ikke kommunisere verbalt på en
meningsfull måte.
VI. Motoriske funksjoner er betydelig nedsatt,
og pasienten må derfor ofte sitte i en stol eller
ligge til sengs.
I fase I og II settes hjemmebasert omsorg
og dagtilbud inn. I fase II til III vurderes
bokollektiv, mens det fra fase IV og ut er
nødvendig med døgnkontinuerlig omsorg. I
alle fasene er det nødvendig at bygningene er
tilrettelagte slik at de ikke bidrar til å forverre
pasientenes forvirring.
I Demensplan 2015 er dagtilbud for hjemmeboende med demens et satsningsområde.
«Utbygging av hjemmetjenester og
dagaktivitetstilbud vil bli helt avgjørende
for samspillet med familie og lokalsamfunn,
og vil i mange tilfeller kunne utsette
institusjonsinnleggelse…gi den enkelte et
tilbud å gå til på dagtid, som kan fungere
aktiviserende og stimulerende, gi gode
opplevelser og gode hverdager».
Med basis i dette vil jeg ha et dagtilbud i
løsningen. Disse vil dra nytte av fagkompetansen
på stedet og kan delta i tilbud på lik linje med de
faste beboerne.
Jeg vil også tilby avlastningstilbud i form
av avlastningsleiligheter som drives av
hjemmepleien. Det permanente botilbudet
for de som trenger heldøgns tilsyn vil tilsvare
tilbudet om «skjermet enhet».
Eldresenter er ikke et lovpålagt tilbud, men
allikevel vanlig i mange kommuner. Jeg ønsker å
lage en møteplass for de eldre i lokalsamfunnet
hvor de kan treffes, spise og være med i
aktiviteter. De kan også benytte seg av lege,
sentertilbud, rehabiliteringstilbud m.m.
Boccia - sosial
utendørsaktivitet.
27. I 2006 kom «Stortingsmelding 25» (Regjeringen,
2006a) om fremtidens omsorgstjenester. På
bakgrunn av denne ble «Omsorgsplan 2015»
(Regjeringen, 2006b) utarbeidet, som gir konkrete
tiltak fram mot 2015. «Demensplan 2015 – Den
gode dagen» (Regjeringen, 2006b) er en egen delplan
for styrking av demensomsorgen og er utarbeidet på
bakgrunn av rapporten «Glemsk, men ikke glemt»
(Helsedirektoratet, 2007).
28. Kilde: helsedirektoratet.no.
53
Undersøkelser & Analyser
Bråta Bo- og servicesenter er et godt
eksempel på et sted med ulike botilbud. De
tilbyr serviceboliger, bofellesskap, somatiske
sykehjemsplasser og «skjermede enheter»
for demens. Unikt er også de mange
sentertilbudene som svømmehall, fysioterapeut,
bar og café. Det satses mye på kultur og
arrangementer, som fasiliteres gjennom egen
kulturkoordinator. Sykehjemmet ses ikke som
en isolert enhet, men som en integrert del av
lokalsamfunnet, med tilbud som er åpne for alle
å bruke. Jeg ønsker på samme måte å lage et
sted som også kan brukes av lokalsamfunnet.
Den kommunale
omsorgskjeden - tilbud
tilpasset sykdomsfase.
Basert på Bergers
skala.
Tilrettelagt botilbud for demens
Rammene for dagens utbygging av botilbud
med heldøgns pleie er lagt i Omsorgsplan
2015: «Samtidig bør alt nytt som bygges
og moderniseres med finansiering gjennom
Husbankens nye tilskuddsordning til sykehjem
og omsorgsboliger, bygges slik at det er tilpasset
mennesker med demens. Da er små bokollektiv
og avdelinger med aktivitetsmuligheter og
direkte tilgang til tilrettelagte uteareal bedre
enn gammeldagse institusjoner i mange etasjer
med store avdelinger og lange korridorer.»
Små enheter har blitt enerådende i Norge, og
det er få som stiller spørsmål ved dem.
54
«Optimale rammebetingelser er små
bogrupper i et oversiktlig fysisk miljø
med relativt få beboere (seks til åtte
personer) og et stabilt personale med
nødvendig kompetanse»
Helsedirektoratet (2007)
Allikevel, enkelte sykehjem jeg har besøkt har
valgt å «slå sammen» sine små bogrupper
til større enheter. Ved Løvåsen Sykehjem i
Bergen har man i en av etasjene åpnet dørene
mellom tre enheter, hver på åtte beboere.
Personalressursene strekker ikke til på de
små enhetene. Beboerne får også mer areal
å bevege seg på. Jeg snakket med en erfaren
pleier der, hun virket stresset. Hun savner tiden
fra Fyllingsdalen sykehjem som nå er under
ombygging. Der hadde de 26 beboere pr. etasje
oppdelt i tre «brukergrupper» med hvert sitt
oppholdsrom; vaktrom, spiserom og stuen.
Hun syntes ikke korridorene var noe problem.
De hadde mye mer nærhet til «brukerne» der,
sier hun, nå er de opphengt i praktisk arbeid.
Det var det også storkjøkken og ekstern
aktivitetsstue med egen aktivitør.
På Kolstihagen Sykehjem har de også åpnet opp
Undersøkelser & Analyser
mellom tre mindre bogrupper og fått 30 beboere
på ett gulv. Beboerne får mer plass til å bevege
seg fritt, de blir ikke så trett av hverandre, og de
får en ekstra stue i midten som alle kan bruke. I
tillegg blir det et bedre pleiefaglig pleietilbud og
mer overkommelig i forhold til nattbemanning.
Hva bør gjøres?
Det virker som om små skjermede enheter fort
blir for begrenset i forhold til bevegelsesfrihet
og fellesarealer, i tillegg til at bemanningen
ikke strekker til. Eksemplene viser at mange
ser fordeler ved å kombinere tryggheten
og omsorgen i den mindre boenheten med
tilbudene, friheten og variasjonen som et større
miljø med flere mennesker gir. Jeg vil legge opp
til en løsning der mindre bogrupper kan dele på
fellesarealer og fellestilbud, slik at alle får en
rikere hverdag og driften kan bli mer effektiv.
Tverrfaglighet, habilitering og opplæring
Aldringsprosessen starter allerede når man er 30.
Gradvis svekkes man både mentalt og kroppslig.
Hørsel og syn blir dårligere, stressterskelen blir
lavere og man kan bli mer sensitiv på lyder.
Kroppen blir stivere og det blir vanskeligere
å gå. På pleiehjem bruker mange gåstol for å
kompensere for dårlig balanse og for å føle seg
trygge. Noen trenger rullestol. I høy alder vil man
få ulike sykdommer og plager, bestemt av livsstil
og gener. På pleiehjem er det ikke uvanlig med
5-6 diagnoser i tillegg til demens.
Mange eldre mister gradvis muskelstyrke i rygg
slik at de ikke klarer å sitte oppreist, det har jeg
selv sett på steder jeg har besøkt. Det kan også
være vanskelig å komme ut og inn av stoler på
grunn av manglende armstyrke. Det er derfor
viktig at de eldre får tilbud om målrettet og
proaktiv trening fra fagpersonell slik at de kan
være selvhjulpne lengst mulig. Konsekvensen
av å bli sengeliggende eller rullestolbruker er
redusert livskvalitet, og et mye større pleiebehov.
28. I hht. «Forskrift om habilitering og
rehabilitering» (FOR 2001-06-28 nr. 765.) og
Kommunehelsehelsetjenesteloven.
Aktivitetsstua
ved Bråta Bo- og
Aktivitetssenter.
Bråta Bo har ulike
kommunale bo- og
omsorgstilbud. I tillegg
er det sentertilbud
som er åpne for
lokalbefolkningen.
«En sterkere satsing på kultur, aktivitet og trivselstiltak vil kreve større
tverrfaglig bredde, med økt vekt på
blant annet sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid»
Demensplan 2015
55
Undersøkelser & Analyser
Kommunene er faktisk lovpålagt28 å tilby
tverrfaglig fagpersonell i sykehjem som kan
tilrettelegge miljøet og skaffe hjelpemidler slik
at beboerne oppnår best mulig funksjonsevne,
selvstendighet og deltakelse, sosialt og i
samfunnet. Videre sier Verdighetsgarantien
(Lovdata, 2010) at det kommunale
tjenestetilbudet skal ivareta: «Å bevare eller
øke sin mulighet til å fungere i hverdagen.
Omsorgen skal bidra til habilitering og
rehabilitering».29
med frivillige organisasjoner. Samtidig satses
det på å gi alle ansatte i den kommunale
helse- og sosialtjenesten nødvendig kunnskap
gjennom ulike opplæringstiltak».
De eldre har på grunn av alderssvekkelser stort
behov for habilitering og tilrettelegging. Jeg
vil legge til rette for dette i løsningen ved å ha
tilgang til ulike fagressurser i miljøet; geriatrisk
lege, sykepleier og psykolog, samt fysioterapeut
og ergoterapeut. Tilbudene bør også være
tilgjengelige for lokalbefolkningen.
«Samfunnet står overfor krevende
omsorgsutfordringer de neste tiårene.
De kan ikke overlates til helse- og
sosialtjenesten alene, men må løses
med grunnlag i et offentlig ansvar
som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det
frivillige engasjementet fra familie
og lokalsamfunnet, organisasjoner og
virksomheter»
Omsorgsplan 2015 har som målsetting;
«De nærmeste skal også nås gjennom egne
samtalegrupper og pårørendeskoler i samarbeid
29. Habilitering og rehabilitering skal bidra til at
mennesker med nedsatt funksjonsevne får muligheter
til deltagelse i samfunnet på egne premisser. Fra
helsedirektoratet.no.
56
Løsningen bør derfor ha lokaler for
undervisning og opplæring av medarbeidere.
De samme lokalene kan også benyttes til
pårørendeskole og selvhjelpsgrupper.
FRIVILLIGE OG FAMILIE
Stortingsmelding 25, pkt. 2.4, s.10
Eldrebølgen og lave oljeinntekter vil trolig
sette den norske velferdsstaten under press.
Dette kan tvinge fram en nedtrapping i
pleietilbudet for eldre. Allerede i dag er
kommuneøkonomien presset. Fremover kan
innsats fra frivillige og pårørende bli et viktig
virkemiddel for å sikre en verdig eldreomsorg.
Løsningen bør ta høyde for dette ved å skape et
attraktivt sted for frivillige og familie. Det bør
være en egen frivillighetskoordinator, Røde Kors
sykehjem i Bergen har dette, med tilhørende
møtelokaler. Det bør tilrettelegges med rom og
fasiliteter slik at ulike lag og personer kan stå
for aktiviteter.
Hvordan skape et sted som er attraktiv å
besøke for familie og venner? For et kveldsbesøk
bør man kunne sitte avskjermet fra de andre
beboerne, et sted å slappe av og se på TV. Det
bør være tilgang til kjøkken for tilberedning av
småretter og kaffe. Også en hylle i et kjøleskap
slik at man kan legge igjen mat og en flaske vin
til mor. For lenger besøk, for eksempel over en
helg, bør det være tilbud om besøksleiligheter.
Attraktivt om man bor utenbys. Det bør også
være tilbud for fellesskap og samvær; café,
bibliotek. Et arbeidsrom med internett slik at
man kan arbeide noen timer mens mor sover.
Det bør også være noe for barn; lekerom,
sandkasser, dataspill, sykler, tråbiler, husker.
Undersøkelser & Analyser
1. Rehabilitering ved
Kolstihagen sykehjem.
2. Rullator for utebruk.
3. Fysisk aktivitet
holder kroppen i form.
HJEM VS. INSTITUSJON
De fleste eldre ønsker å bo hjemme lengst
mulig. Der har de sine kjente og kjære ting. De
kjenner hver en krok. Der kan de leve som de
ønsker uten at andre forstyrrer eller blander seg
inn. Kontrasten mellom det et hjem har å tilby
og det en institusjon tilbyr kan være enorm.
Hjemme har man kjente møbler og ting fra et
langt liv, man har innredet det slik man liker
det. De er nærhet til familie, omsorg og gode
følelser, blomster, hage, katt, mange rom for
ulike gjøremål, frihet til å bevege seg.
1
2
3
57
Undersøkelser & Analyser
På pleiehjem er livet mye mer begrenset; lite
frihet, låste dører, på oppbevaring, få steder å
være, lite å gjøre, man bor blant fremmede, lite
følelsesmessig støtte, man mangler et nabolag,
omgivelsene er polerte og fremmedartede.
Et pleiehjem bør etterstrebe å tilby det meste av
det et hjem kan tilby i form av kontakt, frihet,
atmosfære, aktiviteter og trivsel. Det må føles
naturlig for folk å komme på besøk. Det må innby
til hverdagslige aktiviteter som å gå, være ute,
snakke med andre, lage mat, spise sammen, lese
avisen, se ut av vinduet, se på TV, høre musikk
m.v. For mer fullverdige liv og meningsfulle
dager. Hvordan lar omgivelsene oss få leve? Hva
innbyr de til av aktivitet, fellesskap og glede?
Jeg vil prøve å tilrettelegge for et normalt og rikt
hverdagsliv i boomgivelsen.
Flere har fortalt at personer med demens
fungerer best i et miljø som er kjent for
dem og at funksjonsevnen derfor svekkes
når de flytter hjemmefra. Særlig vil bruk av
innredning og gjenstander som de kjenner fra
bomiljøer tidligere i livet gjøre at de kan ta i
bruk gjenværende «automatiske» ferdigheter.
Hva som oppleves hjemlig og kjent er høyst
individuelt siden alle har bodd i ulike hjem.
Det vil også avhenge av forhold som hvor de
«er» i sin fortid, sosial klasse, livsstil, smak,
58
oppvekststed og alder.
Hvor viktig er et gjenkjennelig miljø for trivsel
og fungeringsevne? Mine undersøkelser tyder
på at flere innredningsstiler kan fungere; et
hotelliknende miljø som på Hebrew Home eller
en gammel slottsomgivelse som på Boller Slot.
prioritere å skape variasjon og atmosfære
gjennom bruk av farger, materialer, form og
liknende. Erfaringene fra Ulseth sykehjem
utenfor Bergen viser at et mer moderne og
fargesatt miljø også fungerer for personer med
demens.
MILJØPSYKOLOGI
Det viktige er kanskje å tilby et miljø som gir
hjemlige assosiasjoner, med alminnelige og
gjenkjennelig elementer som likner det man
bruker i private hjem. For eksempel i forhold
til gardiner, stoler, bord, bilder og gulv- og
veggmaterialer. Det viktigste synes å være å
unngå et typisk institusjonspreget miljø.
Spesielt for pleiehjem er at de er plassert
i høyeste risikoklasse 6 når det gjelder
rømningskrav, dette er fordi beboerne ikke
kan bringe seg selv i sikkerhet ved brann.
Dette stiller mange krav til branndører,
merking av rømningsveier, brannvarslere og
utstyr som gir bomiljøet et institusjonelt
preg. I USA hadde man klart å skape miljøer
dere dette var mye mindre fremtredende
og jeg vil benytte samme strategi slik at
bomiljøet ikke blir så fremmedartet.
Jeg ønsker at beboerne kan innrede i sin egen
stil på rommet sitt. Ellers i miljøet vil jeg
Miljøpsykologi ser på hvordan omgivelsene
påvirker mennesket. Man har funnet at det
fysiske miljøet kan ha stor betydning for
helse og velvære. Det er en trend i USA å
bruke såkalt evidensbasert design (EBD), dvs.
kunnskap basert på forskning, innen helse- og
omsorgsarkitektur for å skape miljøer som
gir redusert stress, økt velvære og raskere
helbreding.
Ved St. Olavs Hospital i Trondheim har man
latt seg inspirere blant annet av EBD for å
skape et sykehus som setter pasientens behov
og opplevelse i sentrum, et sted der man føler
seg velkommen og ivaretatt. Sjefsarkitekten
Ragnhild Aslaksen (Arkitektnytt, 2005) er
opptatt av at mennesker trenger et avgrenset rom
for trygghet og privatliv, hvor man kan slappe
av og kontrollere omgivelsene, også når man er
på sykehus. De har jobbet mye med å avskaffe
korridorer og har innført «tun», som består av
Undersøkelser & Analyser
1
3
1. Forskjellen mellom å bo
hjemme og på institusjon
kan være dramatisk.
2. I hvilken grad kan man
sette sitt eget preg på
omgivelsene i institusjon?
3. Bidrar gamle møbler til
trivsel og økt fungering på
pleiehjem?
2
59
Undersøkelser & Analyser
1. Privatrom med karakter
på Boller Slot i Danmark.
2. Institusjonspreget
bomiljø på Røde Kors
sykehjem i Bergen.
1
klynger av privatrom. Bifunksjoner er «gjemt»
mellom tunene. Hun er opptatt av å skape
gode rom for mennesker i en sårbar situasjon;
romslighet, utsikt, mye dagslys, tilgang på sol og
utearealer og mye grønt.
På St. Olavs har man prøvd å dempe
sykehuspreget og å skape et normalisert miljø.
De bruker så mye tre som mulig innendørs;
på gulv, vegger og i innredning, for eksempel
i skranker. Tilreisende arkitekter er målløse
over bruken av tre og naturmaterialer. I tillegg
har alle romforløp såkalte «miljøvegger»;
flater som er frie for installasjoner, forbeholdt
fargesetting eller utsmykking. Aslaksen er
opptatt av skjønnhet og estetiske omgivelser og
bruker utsmykning, materialitet og sanselighet
som virkemidler - «visuelle vitaminer“ som
hun kaller det. Det er mye naturbilder, også på
geriatrisk avdeling, gjerne i størrelse 3x4 meter.
Det skaper en frisk og inspirerende stemning.
«Visuelt og sansemessig er det viktig
med livgivende elementer, dagslys, utsikt til natur, bilder av natur, blomster
og grønne planter, fisk, fugler, rennende
vann, bruk av naturmaterialer etc.»
Ragnhild Aslaksen
2
60
Undersøkelser & Analyser
Birgit Cold (Gjengedal, 2009) mener det er
direkte sammenheng mellom estetisk kvalitet
og menneskers opplevelse av velvære. Man har
studert hvilke omgivelser folk foretrekker.
• Orden. Gir følelse av trygghet og kontroll.
Rot, monotoni og innestengthet virker
negativt.
1. Forskrifter i forhold
til brann og rømning
preger miljøet i de
fleste pleiehjem.
2. Naturbilder frisker
opp. Her fra Ulseth
sykehjem.
• Moderat kompleksitet. Omgivelsen skal
stimulere oss uten at vi kjeder oss eller
forvirres. Høy visuell kompleksitet - sterke
farger, krevende mønstre, rotete innredning virker stressende.
1
• Åpenhet. Dagslys, utsyn og oversikt
gir følelse av kontroll, trygghet og frihet.
Forståelige omgivelser gir oss lyst til å
utforske dem.
Naturens virkning
Naturen er menneskets naturlige habitat hvor
vi har utviklet oss som art gjennom millioner
av år. Vi er trolig disponert for å reagere positivt
på naturen, den er vårt «eldste hjem», et sted
hvor vi slapper av og restituerer oss. Naturen er
en evig, levende kraft. Den virker avstressende
og rekreerende. Naturen er variert, sammensatt
2
61
Undersøkelser & Analyser
1. «Falling Water» av
Frank Lloyd Wright er
integrert i naturen, og
ligger over en liten elv.
2. Bruk av
trematerialer i
vegger og innredning
på St. Olavs
Hospital imponerer
internasjonalt.
1
og skiftende med hensyn på former, flater,
farger, lys og temperatur. Naturen betyr
bevegelsesfrihet og sanseinntrykk.
Roger Ulrich viste i sin klassiske studie fra 1984
at pasienter med utsikt til natur fikk en rekke
fordeler fremfor pasienter som ikke hadde det;
kortere liggetid, mindre medikamentbruk, færre
klager. Senere forskning har vist at natur har en
rekke positive effekter; reduksjon av negative
følelser som sinne, angst, frustrasjon; reduksjon
av stress; raskere mental gjenhenting.30
Menneskets «arkaiske» drømmested er den
frodige bekkedalen; åpen slette med trær
omkring og en rennende elv. Den åpne sletten
gir oversikt. Trærne gir skjul og trygghet.
Vannet og vegetasjonen er livgivende. Vi
trives i oversiktlige og trygge miljøer og med
natur rundt oss. Pallasmaa (2005) mener at
underbevisste aspekter som engstelser, frykt,
ønsker og håp er avgjørende for vår opplevelse
av velvære i rom. «Biophilic design» er en ny
retning som bringer natur og naturelementer i
30. Fra foredrag av Tina Bringslimark på KHiB
høsten 2010.
2
62
Undersøkelser & Analyser
det bygde miljø for å skape rekreerende miljøer.
Hva bør gjøres?
Tilgang til natur kan bety mye. Boller Slot i
Danmark er et sted for de «tyngste» tilfellene
av demens. Hit kommer de med uhåndterlige
atferdsproblemer, som andre institusjoner har
gitt opp. Det gamle slottet ligger i naturskjønne
omgivelser og har 19 beboere. Det er romslig
og fritt innendørs. Daglig går man tur med
beboerne i den store parken utenfor. Allerede
etter tre til fire dager begynner de å roe seg og
snart trives de godt med å bo her.
Det er utvilsomt at omgivelsene inne og i
naturen påvirker oss. Jeg vil prøve å skape et
estetisk innemiljø som er ryddig, oversiktlig
og enkelt. Jeg vil dra nytte av erfaringene
fra Maggie’s og St. Olavs og bringe natur og
naturelementer inn, for eksempel i form av
planter, trær eller naturbilder. Dette kan også
gi lettere tilgang til berikende naturopplevelser
for demensrammede, som gjerne ikke går ut på
egen hånd. Naturmaterialer har en egen appell
til mennesker, og jeg vil bruke tre innendørs.
Stedet må ha god utsikt til omliggende natur,
det gir rekreasjon i seg selv.
Maggie’s i London
Maggie’s Cancer Caring Center i London er
et godt eksempel på integrering av planter og
naturelementer innendørs. På tross av at vegger
og gulv er i polert betong har man klart å skape
et lunt og ivaretagende miljø for kreftrammede
mennesker i en sårbar situasjon. Planter er
integrert gjennomgående i hele miljøet. Små
hager er anlagt i glassbokser. Masse dagslys
slipper inn, blant annet gjennom spalter i det
overliggende taket. Interiøret er delikat; valget
av møbler og stoffer, fargesammensetningen
og utsmykningen. Rommene er avgrensede og
passe store - tilrettelagt for varierte aktiviteter
og sosial kontakt.
Vi tar inn rom gjennom sansene og det skaper
ulike stemninger i oss; trygt, lunt, inspirerende,
beroligende, stimulerende. Jeg ønsker å
bruke naturelementer sammen med romlige
virkemidler som lys, farger, materialer og form
for å skape en atmosfære som understøtter
rommets hensikt og beboernes behov.
I tillegg er det å se natur eller å være ute i naturen
en kilde til helse og velvære i seg selv.
I Norge har det vært satset mye på å lage
sansehager i pleieinstitusjoner for personer
med demens. Dette er spesielt trygge og
tilrettelagte hager med lett tilgjengelighet.31
Målet er å ta i bruk alle sansene, og at hele
kroppen skal brukes i hagen. Hagen skal
oppleves gjennom å høre, å lukte, se, føle, smake
og berøre. Mange er vant til hage fra sine egne
private hjem, og muligheten for å være ute i
hagen gir berikelse og glede.
Ut fra min erfaring virker det som om
sansehagene ikke er så mye i bruk som de
kunne vært. Av ulike grunner kan det, som
vi har diskutert tidligere, være et tiltak for
demensrammede å komme seg ut. Demens
medfører også mangel på tiltaksevne, derfor må
noen ta initiativ – man må ha med seg noen.
HAGE OG FRILUFT
De fleste pleiehjem jeg har vært på har hatt hage
utenfor og vi har tidligere sett hvor viktig det er for
de eldre å komme ut for bevegelse og sansestimuli.
31. Fra «Hva er en sansehage?» av Tanja C. B.
Andresen, Hageselskapet.
63
Undersøkelser & Analyser
1
3
1. På St. Olavs Hospital
benyttes naturbilder, helt
opp i 3x4 meter.
2. Sou Fujimoto bringer
skogen inn i sitt
«House-N».
3. Boller Slot er omgitt av
vollgrav - og en stor park.
4.Den frodige bekkedalen
- menneskets foretrukne
habitat? Trygghet,
oversikt, vann, mat.
2
64
Undersøkelser & Analyser
fremkommelig og skånsomt ved fall. Det må
være steder å sitte og hvile underveis.
4
Dette har pleierne ofte ikke tid til, og det er
lett for at beboerne blir sittende inne. Man
ønsker kanskje heller ikke at de skal gå ut
på egenhånd for å unngå at de vandrer ut av
området eller at de faller og skader seg.
Hva bør gjøres?
Natur og uteliv har en rekke positive
virkninger og det må tilrettelegges med
attraktive og sikre uteområder for bevegelse
og tilgang på natur, vær, vind sol og
sanseinntrykk. Hagen bør tilrettelegges
for ulike typer aktiviteter og samvær;
sommerfester, grilling, sitte og nyte været,
rake løv, hagestell, leke med oldebarna osv.
Hage bør være slik at de eldre kan klare seg
uten assistent og finne tilbake selv. Det bør
være en tydelig vandresti som går i sløyfe
og leder dem tilbake til utgangspunktet. Et
omsluttende gjerde eller en hekk for sikkerhet.
Grus er mye brukt som dekke, men kan
være vanskelig fremkommelig med gåstol og
rullestol. Jeg ser for meg et mykere plastdekke
tilsvarende det på friidrettsbaner; lett
Uteklær må være lett tilgjengelig. På Blidensol
sykehjem i Stavanger henger varmedressene
klare. Det bør også være en bod med redskaper
for å klippe hekk, rake løv, plante, luke og
lage buketter. Og en kjøkkenhage for bruk
på sommertid. I tillegg ønsker jeg en slags
vinterhage innendørs, gjerne med trær, et stort
område for rekreasjon og bevegelse også på
vinterstid. Eldre er sensitive for temperatur og
kan derfor ha vanskelig for å komme seg ut. Et
innendørs drivhus, med blomster og urter for
opplevelse av farge og lukt, ville også være et
helårssted for aktivitet og sansestimulering.
UNIVERSELL UTFORMING
Universell uforming er en helhetlig tilnærming
for å tilrettelegge bygg, omgivelser og produkter
slik at de kan brukes av flest mulig - «design for
alle». Prinsippene tar utgangspunkt i personer
med nedsatt funksjonsevne; syns-, hørsels,
orienterings-, bevegelses- og miljøhemmede.
Det kan gjelde grupper som astmatikere,
eldre, rullestolbrukere, de med lesevansker
og kognitivt svekkede. Universell utforming
innebærer tilrettelegging med hensyn på
65
Undersøkelser & Analyser
1
66
Undersøkelser & Analyser
1. Maggie’s Cancer
Caring Centre i London.
Tegnet av Richard
Rogers. Tekstiler, farger,
utsmykning, planter og
tre mykner opp i forhold
til den polerte betongen
i vegger, tak og gulv.
Planter er integrert ute
og inne.
lydmiljø, lysmiljø, fremkommelighet, merking,
orientering, tydelighet, godt inneklima m.m.
2.Fra det privatdrevne
pleiehjemmet Esperi
Tilkka i Helsinki.
3. Sittegruppe i stuen
på Esperi Tillka.
2
Design for eldre vil i stor grad si å fokusere
på et universelt utformet miljø. Dette tar
hensyn til typiske alderssvekkelser og bidrar
til at eldre kan være mer selvhjulpne på tross
av sine funksjonsnedsettelser, f.eks. i forhold
til fremkommelighet ved bruk av gåstol eller
orienteringsevne ved svekket syn eller hørsel. De
vil hemmes mindre av sine fysiske og psykiske
begrensninger, noe som vil lette hverdagen og
bidra til mestringsfølelse, utfoldelse og trivsel.
Jeg vil bruke universell utforming for å skape et
eldrevennlig miljø (SBE, 2010).
Ved demens øker sjansen for fall. Det er derfor
viktig med god belysning og å unngå terskler.
Man kan også begrense fallskader ved å ha
avrundede kanter på møbler og innredning. Bruk
av mykere materialer, for eksempel i forkant av
trappetrinn, vil også hjelpe. Trappetrinn, søyler
og vinduer må gjøres synlige. Lave vinduer
bør unngås fordi beboerne ofte prøver å gå ut
«gjennom vinduene».
3
Fokus innen universell utforming er primært
på funksjonelle og ikke på estetiske kvaliteter.
Allikevel, universell utforming retter seg også
mot mennesker som har fått sanser eller
67
Undersøkelser & Analyser
1. «Hip hip hurra!
Kunstnerfest på
Skagen».33
2. En hage stimulerer
alle sansene.
kognitive ressurser nedsatt. Og mennesker
opplever rom og arkitektur gjennom alle sine
sanser; vi hører, berører, ser, føler og beveger
oss i rom. Vi registrerer lyd, lys, temperatur,
fuktighet, lukt, tekstur, farger, form, overflate,
og størrelse. Derfor er det også viktig å skape
multi-sensoriske rom for alle sansene, både for å
kompensere for nedsatt funksjonsevne, men også
for å gi berikelse og stimuli til alle sansene.32
DAGSLYS OG SOLLYS
1
Hobday (2007) fremhever betydningen
av tilstrekkelig dagslys og sollys for helse
og velvære. Lys påvirker blant annet
hormonproduksjon og stoffskifte som igjen
styrer søvn, energinivå og humør. Den
ultrafiolette delen av sollyset er antibakterielt
og anti-inflammatorisk og hjelper å holde folk
friske. Varmen fra sollyset gir velvære i seg selv.
Hobday mener at et høyt lysnivå er nødvendig
for å fremme helse og velvære, mye høyere enn
det som kreves for eksempel for å lese.
32. Inspirert av Camilla Ryhl sitt kurs i universell
utforming ved KHiB.
33. Av Peder Severin Krøyer (1888). Mennesker trives
i naturen.
2
68
Undersøkelser & Analyser
Vitamin D produseres i huden ved direkte
sollys og styrker immunforsvar, benbygning og
muskelstyrke. Det er UV-strålingen i sollyset
som har effekt. Mangel på vitamin D kan lett
utvikle seg hos eldre fordi de sitter mye inne.
I bygg og lukkede innemiljøer er derfor særlig
viktig å bringe inn lys, helst i form af sterkt og
fullspektret sollys.
1. Å gå ute gir
opplevelser og
stimulerer kropp og
sanser.
2. Hagearbeid gir glede
for mange.
3. Lave vinduer fungerer
dårlig for eldre med
demens.
Et vanlig problem hos demensrammede er
at de ikke vet hvilken tid på døgnet det er, og
nattevandring er utbredt. Vår biologiske klokke
trenger en viss mengde lys for å «resette» seg.
Innemiljøet på pleiehjem er ofte lyssvakt og
2
1
3
69
Undersøkelser & Analyser
folk sitter mye inne. Professor Knut Engedal
sier at det er gjort forsøk i norske pleiehjem
med økt daglig eksponering for kraftig lys.
Dette ga sterkt forbedret døgnrytme og
mindre nattevandring.
I gammel byggeskikk ble hus plassert slik
at man fikk maksimalt ut av sollyset. Man
hentet livgivende varme inn fra sør og
beskyttet seg mot solløse kulden mot nord.
Oppholdsrom bør som minimum ha noen
sydvendte vinduer slik at nok sol og dagslys
kommer inn (Hobday, 2007).
Tilgang til sol og nok dagslys er viktig for
hygiene, helse, orienteringsevne og velvære.
Jeg vil derfor skape en løsning som bringer
inn mye dagslys til innemiljøet, og som har
sydvendt stue. Jeg vil forsøke å unngå en
nordvendt stue. Dette vil gi lite sol og bli for
mørkt og kaldt.
Det må også være gode muligheter for
direkte sollys, i form av uteområder og
terrasser. I enkelte solvendte soner vil jeg
ha spesialvinduer som slipper gjennom
UV-strålene, slik at beboerne kan få de
helsebringende delene av sollyset selv om
de sitter innendørs. Et sydvendt «solarium»,
som på Alvaar Altos tuberkulosesanatorium i
70
Paimio, kan også være aktuelt.
BELYSNING
Vi får 80% av all informasjon gjennom
synet.34 Å se gjør at vi kan tolke og forstå
omgivelsene. Ryddige og enkle omgivelser
er bra for kognitivt svekkede. Lys og skygge
forteller om form og rom, og er viktig for
orientering, stemning og detaljsyn. Ved
å øke kontrast mellom ulike flater økes
dybdesynet og omgivelsen blir mer forståelig.
God lyssetting kan forebygge fallulykker.
Oppfattelsen av rom påvirkes av mange
faktorer; lysfordeling, skygger, reflekser
og glans, lysnivå, lysfarge, blending og
fargegjengivelse. En god lyssetting må ta
hensyn til alle disse.
En 80-åring kan trenge opptil 5 ganger så mye
lys til detaljsynet som yngre. Det har vist seg
at det er nok å øke lysstyrken to til tre ganger
for å understøtte detaljsynet.
Blending er et stort problem for eldre og
skyldes forringelser i øyet. Blending svekker
synsevnen, det er ubehagelig og bør derfor
unngås helt. Valg av farger og materialer
i forhold til blankhet og lyshet påvirker
blending. Blanke og lyse flater som gir
gjenskinn bør unngås i områder med mye lys.
Gjenskinn, for eksempel i bonet linoleum,
kan tolkes som vann eller glatt, og beboerne
våger ikke gå inn på området. Skjerming av
vindusflater mot direkte sol og gjenskinn må
være mulig.
Indirekte belysning bør etterstrebes for å
unngå blending. På Kolstihagen sykehjem har
de supplert med uplights for å øke lysstyrken i
korridorer, trappeganger og oppholdsrom.
FARGER OG KONTRASTER
Farger påvirker oss og skaper assosiasjoner
og stemninger. Et godt fargemiljø er viktig for
at mennesker skal trives. Fargesmak kan være
høyst individuell, men påvirkes også av faktorer
som alder, kultur, kjønn og sosial klasse.
Farger kommuniserer; psykologisk, kulturelt
og i naturen. Farger kan symbolisere følelser;
kjærlighet, glede, sorg, «feeling blue», håp.
Likeledes kan hvitt symbolisere død og rødt kan
symbolisere kjærlighet - avhengig av kultur.
34. Kilde i dette kapitlet: Myrvold (2004)
Undersøkelser & Analyser
Naturen påvirker oss følelsesmessig,
stemmer oss og gir ro og rekreasjon.
Estetiske opplevelser har sin rot i naturen og
menneskets fargesans er skapt i samvirke med
naturen gjennom evolusjonen. Det er trolig
derfor fargene i naturen nesten alltid oppfattes
som «riktige», de skurrer sjelden. Når vi er ute
i naturen kan fargesammensetningene være
svært nyanserike. Allikevel oppleves fargene i
naturen sjelden overveldende eller stressende.
1. Alvar Aalto sitt
tuberkulosesanatorium i
Paimio. Sydvendt solarium
i toppetasjen.
2. Bruk av «uplights» for
å gi blendingsfritt lys.
Kolstihagen sykehjem.
3. Naturens
fargenyeanser er
sammensatte, men
«skurrer» sjelden.
I dette prosjektet vil jeg utarbeide
fargesammensetninger med utgangspunkt i
naturmotiver. Fargene skal bidra til å skape
2
1
3
71
Undersøkelser & Analyser
1. Frisk fargebruk
på Ulseth sykehjem
utenfor Bergen.
en atmosfære som samsvarer med rommets
bruksformål og hensikt. For eksempel kan
man i et aktivitetsrom velge en fargepalett
som formidler aktivitet, liv, optimisme og
glede. Ulike atmosfærer i ulike soner vil også
gi variasjon i bomiljøet. En god lyssetting er
viktig for at fargene skal oppfattes.
Erfaringene fra Ulseth sykehjem i Bergen35
viser at personer med demens trives med
friske farger rundt seg. Man har ikke merket
økt stress eller uro hos de som bor der. Noe
av utsmykningen på Ulseth har også relativt
krevende fargesammensetninger. Tidligere
ville man trodd at dette kunne gi uro hos
personer med demens.
Farger kan brukes som støtte og stimuli i
pleiemiljø. Helle Wijk sin forskning viser at
demensrammede sin fargeoppfatning er godt
bevart opp i høye alder, nesten like bra som hos
jevngamle eldre uten demens.36 Personer med
demens har fortsatt preferanser når det gjelder
farger, og de liker fargene grønt, blått og rødt
35. Samtale med Ruth Berit Vik i Bergen Kommune.
36. Fra Wijk (2001) samt Helle Wijks kapittel i
boken Anter (2006).
72
2. Sammensatt
fargemønster i
utsmykningen på
Ulseth.
3. Kontrastfarger
på rekkverk og
trappenese. Dementia
Services Development
Centre, University of
Stirling i Skottland.
1
best, mens de liker brunt minst. Wijk påpeker
at disse resultatene vanskelig kan brukes for å
fargesette et miljø.
Et viktig funn er god kontrastfølsomhet. Eldre
skiller godt mellom nærliggende fargenyanser,
særlig når de har lyshetsforskjeller
(luminanskontrast).
Bruk av kun farge som middel til gjenkjenning
fungerer ikke så bra for målgruppen.
Kombinasjonen av form med farge gir
sterkere grad av gjenkjenning. Eldre kan
også identifisere de fleste primær- og
4. NCS nyansetrekant.
Viser fargenyansene
for en gitt kulørtone
langs aksene sorthet
(S), hvithet (W) og
kulørthet (C).
5. NCS fargesirkel.
Viser kulørtonene
fordelt mellom de fire
primærfargene gul,
rød, grønn og blå.
Undersøkelser & Analyser
2
4
3
5
73
Undersøkelser & Analyser
1. Kjøkken adskilt fra
spise- og oppholdsrom
på Fjell sjukeheim.
Gunstig i forhold til
støy.
det mønstret tapet mange steder uten at det ga
problemer for beboerne.
Natural Color System (NCS) kan beskrive 10
millioner farger. En farge bestemmes ut fra sin
kulørtone (plassering på faresirkel), kulørthet
(mengden av fargepigment) og graden av
sorthet (hvor mye sort/hvitt det er i fargen). For
en gitt kulørtone finnes mange fargenyanser,
som bestemmes av kulørthetsgraden og
svarthetsgraden. Nyansene visualiseres i en
såkalt nyansetrekant.
LYDMILJØ
sekundærfarger. Dette kan man bruke som
informasjonsbærere i miljøet, for eksempel ved
å la alle toalettdører være røde.
Demensrammede vil ha stor nytte av et tydelig
miljø. Ved å skape lyshetsforskjell for eksempel
mellom bord og tallerken eller lysbryter og vegg
vil omgivelsen bli lettere å tolke for personer
med demens. En kontrast som er for svak gir
utydelighet, mens for sterke kontraster kan gi
ubehag. I TEK 10 (SBE, 2010) settes det nå krav
til luminanskontraster (C) i bygg, for eksempel
skal en dør ha C=0,4 i forhold til vegg.
74
Rommets form og avgrensninger kan
markeres ved hjelp av luminanskontrast
slik at dybdesynet styrkes. Blindeforbundet
anbefaler C=0,2 mellom gulv og vegg. Møbler,
innredning og andre elementer kan på samme
måte fargesettes slik at de avtegner seg fra
omgivelsene. I dette prosjektet vil jeg fargesette
med lyshetsforskjeller slik at miljøet blir
tydeligere og lettere å tolke.
Når det gjelder mønstre så trenger man ikke
benytte ensfargede flater, for eksempel på gulv,
vegger og gardiner. Men mønstre må heller ikke
være for visuelt krevende. På Boller Slot var
Et godt lydmiljø bidrar til å minske uro og
agitasjon hos demensrammede. De har
gjerne lavere stressterskel og langsommere
prosessering av inntrykk. I tillegg gjør kognitiv
svikt at fortolkning og språkforståelse svekkes.
Et godt lydmiljø er avhengig av et høyt signal/
37. Det finnes stillegående maskiner som vasker og
støvsuger vinyltepper.
38. Kortluggede ulltepper vil heller ikke gi fra seg
eller virvle opp mye støv, men er ikke like egnet
som vinyltepper i soner med søl, spising, utesko og
mye trafikk.
Undersøkelser & Analyser
støy-forhold (HLF, 2010). Det vil si at lyden
man vil høre, «signalet», er sterkt i forhold til
den uvedkommende lyden, «støyen», som man
ikke vil høre. Signalet er typisk en persons
stemme, musikk, fottrinn o.l. Støyen består
av alt det en ikke trenger å høre, det kan være
andres stemmer, maskiner, trafikk, ventilasjon.
Mye støy, det vil si et lavt signal/støy-forhold,
vil virke stressende og forvirrende.
Lydkvalitet i et rom bestemmes av
etterklangstiden; tiden det tar før en lyd i
rommet dør ut. Dersom en lyd varer lenge
vil det gi mye uvedkommende lyd i rommet
som oppfattes som støy. Det er gjerne lang
etterklangstid i et rom med harde og parallelle
flater; lydbølgene blir ikke absorbert og «lever»
derfor lenge før de dør ut. Man må sørge for å
absorbere lyden for å gi kortere etterklangstid.
Dette vil gi bedre romakustikk. Ved kognitiv
svikt er dette viktig for å kunne oppfatte og
forstå det som sies og det som skjer rundt en.
Det er mange måter å redusere støy på:
• Mineralullsplater. I følge firmaet BS
Akustikk er mineralullsplater det mest
effektive til lydabsorbering og brukes mye i
akustisk himling. Systemhimlinger gir fort
institusjonspreg, men akustiske plater kan
også brukes i vegg, for eksempel montert bak
en rad med trespiler. Platene kan også dekkes
med tekstiler eller andre egnede materialer for å
oppnå ønsket overflate og farge. I rom med mye
samtale har man gjerne lydabsorberende felter i
hodehøyde for å absorbere tale.
• Tekstiler. Stoppede møbler, romdelere,
gardiner, tepper og liknende absorberer også lyd.
• Støykilder. En uheldig løsning jeg har sett
mange steder er at kjøkken ikke er adskilt
lydmessig fra oppholdsrom. Dette gir støy i
forbindelse med tilberedning av mat, pådekking
og oppvask. På Fjell Sjukeheim var kjøkkenet
separert fra stuen med vegg og to svingdører.
Dette ga god skjerming. Foldevegg mellom
kjøkken og stue er også vanlig. Støy fra heis,
trapper og trafikkerte soner kan reduseres
ved å plassere dem tilstrekkelig langt unna
oppholdssoner eller gjennom skjerming.
Et godt lydmiljø har mye å si for trivselen til
personer med demens. Man må prøve å begrense
støy så mye som mulig. Lyder fra stoler som
flyttes og klirrende bestikk oppleves slitsomt.
Det gjør også bakgrunnsstøy fra vifter og
ventilasjon. Mange har nevnt at de ønsker bedre
lydisolasjon til beboerrom, fordi noen roper om
natten og holder de andre våkne.
GULV
De fleste norske pleiehjem jeg har besøkt
benytter linoleum eller vinylbelegg på gulv. Dette
gir et fremmed og institusjonelt preg. Kravet til
hygiene og enkelt renhold er styrende. Bruken av
tepper i USA ga et dempet og behagelig lydmiljø
som bidro til trivsel. Tepper er lite brukt i Norge.
Man ønsker enkelt renhold, for eksempel ved søl
og inkontinens.
Bruk av tepper i institusjon forhindres også av
Astma og Allergi Forbundet (AAF). De anbefaler
glatte og vaskbare gulvflater. AAF godtar ikke
vinyltepper, på tross av at disse er godkjent for
astmatikere i mange andre land. Vinyltepper
har plastfibre som er vann- og smussavstøtende
og avgir ikke støv. Teppene er derfor enkle å
renholde.37 Vinyltepper fungerer faktisk som
støvsamlere, mens på glatte gulvflater så vil
støvet legge seg oppå gulvet og virvles opp når
noen går forbi.38 Teppene er også fremkommelige
mhp. rullestol.
Mørke gulv kan oppfattes som avgrunner, og
mørke fliser på baderom er ingen god ide. Et
annet problem er at overganger i et gulv kan
75
Undersøkelser & Analyser
1. Vinyltepper tåler mye
rengjøring og slitasje
samtidige som de er
gunstige mhp. allergi.
2. Tregulv gir hjemlig
preg.
3. Skifer-fliser på Ulseth
sykehjem.
1
2
76
oppfattes en barriere, som de ikke vil passere.
Tregulv assosieres med hygge, hjemlighet,
kvalitet og kultur. Tregulv er lite brukt i norske
pleiehjem pga. inkontinens og søl. Jeg kontaktet
Gulvspesialisten i Bergen for å høre om tregulv
kunne egne seg i pleiehjem. De mente det ikke
skulle være noe problem.
Heltregulv anbefales fremfor parkett fordi det
er mer massivt og derfor gir mindre trinnlyd.
I tillegg hellimes tregulvet med et elastisk
lim på undersiden når det legges, som også
reduserer trinnlyden.
3
Undersøkelser & Analyser
De bruker heltre eik som tåler vann mye
bedre enn bøk og lønn. Denne typen gulv er
benyttet på nitti prosent av alle restauranter og
skjenkesteder i Bergen. På Studentsenteret har
de lagt mye eik i spiseområdene, og på flyplassen
benyttes også oljet eik. Gulvet behandles med
såkalt hardvoksolje fra OSMO. Voksen herder og
legger seg på overflaten slik at vann og søl ikke
trekker ned i gulvet.
De sier at et oljet gulv krever mindre vedlikehold
enn et lakket gulv, som fort blir ripete og ofte må
slipes helt ned. Det brukes spesialvaskemiddel
for oljede gulv, som gir næring til gulvet. Ellers
så rengjøres de med støvsuging og tørrmopping.
Heltre eikegulv finnes i bredder på 12, 16, 14 og
opp til 22 cm.
Et annet aktuelt materiale er fliser og
naturstein. Det er mye brukt på baderom, i
inngangsområder, på terrasser, i vinterhager og
kanskje på kjøkkengulv. Fliser bør ikke bli for
glatte dersom de blir fuktige. Matte fliser er også
39. Teppefliser fungerer som «Post-it» lapper og har
et lim som gjør dem enkle ta opp.
å foretrekke pga. mindre gjenskinn.
Hva bør gjøres?
Jeg ønsker å ha muligheten for variert bruk av
gulvbelegg i ulike soner ut fra faktorer som
atmosfære og akustikk. Bruksmåten er også
styrende, i områder med mye slitasje kan tregulv
være uegnet, og i områder med mye søl, for
eksempel på aktivitetsrom og kjøkken, er tepper
lite egnet.
En viktig konsekvens av Helle Wijk sin
forskning er at grunnen til at eldre med
demens opplever «barrierer» i gulv er stor
luminanskontrast. Dette betyr at man kan ha
varierte gulv i ulike materialer og kulørtoner
så lenge lyshetsforskjellen ikke blir for stor.
Krevende mønster og skarpe farger bør unngås.
Jeg ønsker å bruke vinyltepper i utvalgte
områder. Vevde vinyltepper ser tekstile ut og
er lette å renholde. Tepper bidrar til et godt
lydmiljø. Tepper medfører færre fall og gir ikke
gjenskinn. Teppefliser er et alternativ som gjør
det enkelt å bytte ut eller dyprense områder der
det har vært «uhell».39
Gummigulv kan også være aktuelt. De gir lite
trinnlyd og føles mykere å gå på enn linoleum,
samtidig som de tåler mye slitasje. Ulseth
Sykehjem er et eksempel på variert bruk av
gulvmaterialer. Her har de benyttet både tregulv,
fliser og linoleum.
MØBLER OG INNREDNING
Jeg besøkte Kinnarps i Bergen, som blant annet
leverer møbler fra Helland, Norges største
produsent til institusjonsmarkedet. De sier at
møbler med metall og plast er lite egnet for eldre.
Markedet ønsker møbler med tre og tekstiler.
Det er mye inkontinens på pleiehjem og mange
av beboerne går med bleier. Det blir ofte fukt i
stoler og sofaer. Hygienetrekk i mikrofiber er
etterspurt, det trekker ikke vann, misfarges ikke
og kan tørkes av med klut. En avtakbar urinduk
brukes også, for eksempel under et setetrekk.
De færreste ønsker ullstoff, det tar flekker og
krymper i vask.
Generelt ønsker eldre høye stoler. Dersom
stolene er for lave vil de pga. svekket styrke ha
vanskelig for å komme ned i og ut av stolen. Det
er også viktig med god støtte i armlener, gjerne
med gode gripemuligheter.
Spisestoler kommer med og uten armlener.
77
Undersøkelser & Analyser
Mange foretrekker hjul på frambeina
slik at de eldre enklere kan skyves inntil
spisebordet. Det er mye tung håndtering. Ofte
forflyttes beboerne fra rullestol til spisestol
i forbindelse med måltidene. Håndtak på
toppen av stolryggen er vanlig og gir mindre
slitasje. Spisestoler kan kjøpes i ulike
høyder, gjerne mellom 44 og 48 cm, for bedre
persontilpasning.
Lenestoler finnes i mange varianter og gjerne i
tre ulike rygghøyder. De fleste har ryggregulering
og noen har innebygget benstøtte i tillegg. De
avanserte variantene har elektrisk regulering og
oen har oppreisningsfunksjon. Det kreves ofte
to personer for å få en immobil beboer ut av en
stol. For noen brukes belte slik at de ikke skal
falle ut av stolen eller falle sammen i ryggen.40
Man får også stoler med nedfellbare armlener
og sklibrett for enklere sideforflytning mellom
rullestol og lenestol. Spisebrett til å montere
på armlenene er også vanlig. Det er heller ikke
1. Tregulv på Ulseth
sykehjem.
2. Spisestol med hjul på
frambeina.
3. «Egget» av Arne
Jacobsen. Den
omsluttende formen gir
skjerming og trygghet.
4. Elektrisk
hvilestol med
oppreisningsfunksjon.
2
40. Dette er for øvrig et bevegelseshemmende tiltak,
som anses som tvang etter loven, og som derfor krever
eget vedtak før det kan iverksettes.
3
78
Undersøkelser & Analyser
3
uvanlig at beboere har sine egne lenestoler på
stuen, som de har tatt med seg hjemmefra.
Hva bør gjøres?
Jeg vil legge opp til at beboerne møblerer sine
egne rom. I spisesituasjonen vil jeg legge opp
til små bord for tre til fire personer. Dette har
fungert bra mange steder jeg har vært. Jeg tror
at teknologien etter hvert kunne bidra til en mer
verdig hverdag for de eldre for eksempel ved at
man hadde sensorer i stolene eller i bleiene som
sendte en alarm til pleierne dersom det ble fukt.
4
79
Undersøkelser & Analyser
Når det gjelder sofaer så kan det være en ide
å ha muligheten for et (nedfellbart) armlene
mellom hver sitteplass, slik at man enklere kan
komme seg opp på egenhånd. Ellers så tror jeg
små sittegrupper for to og to personer rundt
om i miljøet kan bidra til trivsel. Personer med
demens kan overveldes av for mange mennesker
og det å kunne sitte sammen med en annen
person gir følelse av nærhet og trygghet.
Jeg ønsker meg møbler med lite institusjonspreg,
men slike møbler for eldre kan være vanskelig å
finne. Gjerne med tre i møblene, men helst ikke
bøk. Bordplater måtte gjerne være i tre i stedet
for plastlaminat for en mer solid og hjemlig
følelse. Hardvoksolje er å foretrekke fremfor
blanke og lakkerte flater.
1. Planløsning med
korridor (Husbanken,
2009).
2. Planløsning i vinkel.
3. Klyngeformet
planløsning.
1
Stoler med høye og omsluttende rygger, av typen
«Egget» kan bidra til trygghet og avslapning
ved å danne et avgrenset og personlig rom. Slike
møbler skjermer også mot stressende lyd- og
synsinntrykk.
Jeg ønsker også å bruke møbler som et romlig
virkemiddel gjennom fargevalg, materialvalg og
form.
2
80
Undersøkelser & Analyser
RETNINGSLINJER
Det er etter hvert skrevet mye om retningslinjer
for tilrettelegging av fysisk bomiljø for personer
med demens. Noe av litteraturen er basert
på akademisk forskning med strenge krav til
etterprøvbarhet og evidens. Andre retningslinjer
er basert på erfaring og praksis. Det vil bli for
omfattende å skulle redegjøre for hele dette
feltet. Jeg har i mine undersøkelser primært
tatt utgangspunkt i det jeg har observert på
pleiehjem og det folk har fortalt om hva som
fungerer og ikke fungerer. Jeg vil allikevel
redegjøre for noen av de retningslinjene som er
nevnt i litteraturen.
Husbanken
Husbanken er en grunnleggende
premissleverandør for utbyggingen av
pleiehjemsplasser i Norge siden de forvalter
investeringstilskuddet til kommunene.
Husbanken kan avslå tilskudd til prosjekter
som er av dårlig kvalitet eller under standard.
I veilederen «Rom for trygghet og omsorg» gir
de en rekke råd og eksempler når det gjelder
utforming av bomiljø for eldre med demens
(Husbanken, 2009).
Et grunnleggende premiss er at man ikke
blander personer med demens med mentalt
friske pleietrengende eldre. Et overordnet krav
er at nybygg skal være funksjonelt og et godt
hjem som gir rammen om et verdig liv. Alle
sykehjem skal tilpasses eldre med kognitiv svikt
i tråd med Demensplan 2015; små avdelinger
for 6 til 8 personer med aktivitetsmuligheter og
tilpasset uteareal. Alt skal utformes universelt
og omgivelseskvaliteter som utsikt, oversikt,
enerom og uteområder betones. En trygg
og estetisk omgivelse med utsmykning og
hjemlig atmosfære anbefales. Sykehjemmene
er en omfattende og sammensatt arena for
tjenesteyting og må fremover tilrettelegges
for et mer aktivt omsorgskonsept; trivsel,
kultur og opplevelser. Det må også planlegges
for aktiviteter og hverdagsliv som gir mening
innhold og trygghet. Botilbudet bør gi stor grad
av fellesskap.
Med demens følger svikt i hukommelse og
dårligere evne til å bearbeide informasjon.
Dette kan gi desorientering og inaktivitet.
Grunnleggende i demensvennlig design er
derfor å gjøre omgivelsene enkle og forståelige
slik at personen med demens kan tolke dem
på tross av kognitiv svikt. For å gi best mulig
mestring må kravene fra omgivelsene senkes
gjennom forenkling og reduksjon av informasjon
slik at det er trygt og enkelt å finne fram.
Gjenkjenning gir trygghet, og holdepunkter
som bilder, utsikt, gjenstander eller farger gir
støtte til å finne fram. Avgrensede arealer med
vandremuligheter som ikke ender i en lukket
dør er helt grunnleggende. Utgangsdører får fort
mye oppmerksomhet og bør «skjules».
Planprinsippet er avgjørende for hvor lett det er
å finne fram41, se figurer. Korridorløsninger gir
dårlige vandremuligheter. Vinkelløsning gir lite
korridorareal. Klyngeløsningen skaper mulighet
for en god vandrerute. Det må være få veivalg,
korte kommunikasjonslinjer, synlige mål og
kort vei til fellesarealer.
Personer med demens ønsker erfaringsmessig
å oppholde seg i nærheten av personalet.
Derfor bør vaskerom og kontor ligge så nær
fellesrommene som mulig slik at beboerne føler
trygghet samtidig som personalet har oversikt
i forhold til behov for bistand. Det bør være
toalett nær fellesområder. Kjøkken og stue bør
kunne adskilles. Gjennomgangstrafikk i stuen
bør unngås. Ved større grupper må fellesareal
kunne avdeles.
41. Fra Husbanken (2009) sin veileder side 12.
81
Undersøkelser & Analyser
I direkte tilknytning til fellesrom bør det være
uteareal hvor beboerne kan gå uten følge og uten
fare for å gå seg bort, gjerne avgrenset av gjerde,
hekk eller atrium. Gangveier bør legges i sløyfe
slik at man kommer tilbake der man startet.
Sansehager gir stimulering av alle sansene.
Klyngeformet
planløsning.
Det må også sikres et godt arbeidsmiljø i hht.
arbeidsmiljøloven for de ansatte med kontor,
garderobe, dusj, wc og spiserom. Pauser skal
kunne tas atskilt fra tjenestemottakere.
Sove/hvilerom kan være aktuelt for
nattbemanningen.
I privat boenhet vil innredning med egne møbler
og ting gjøre at man føler seg mer hjemme. Det
skal være plass til; skap for klær og utstyr; møbel
for tv, bilder og bøker; to lenestoler og et bord.
Arealet skal være minst være 28 kvadratmeter.
Det må være plass til hjelpemidler. Det må være
nok plass rundt seng og toalett til at to personer
kan jobbe der. Dimensjoneringskravene er; 90
cm på hver side av toalett; 1,5 meter på hver side
og i forkant av seng når den står i pleiestilling;
betjeningshøyde på skap mellom 40 cm til 135
cm; snuareal for rullestol på 1,5; minimum
dør- og passasjebredde på 90 cm; sengemål er
2,2 x 1 m. Andre anbefalinger; terskelfritt eller
maks 1,5 cm høye terskler; bygge balkonger
o.l. for sikthøyde på 1,25 m for folk i rullestol;
82
korridorbredde på 1,8 m for at to i rullestol kan
passere hverandre.
Jeg vil benytte Husbankens dimensjoneringskrav med noen unntak. Jeg har i tråd med
anbefalingene fra Robin Dessel m.fl. valgt å
prioritere fellesarealer fremfor størrelse på
beboerrom. Jeg vil bygge for snusirkel på den
ene siden av seng i pleiestilling og ikke i forkant
av sengen. Dette tror jeg vil holde dersom
sengen kan trilles. Jeg vil også benytte de
plasseffektive løsningene fra Bano som tillater
mindre areal på baderom.
“I’m still here”
John Zeisel, forfatteren av boka «I’m still
here», har en PhD i sosiologi og var i 10 år
«Loeb Fellow» innen Environmental Design
ved Harvard University. Han er grunnlegger av
Hearthstone Alzheimer Care som nå har seks
pleiehjem i USA. Zeisel har over 15 års erfaring
med drift og tilrettelegging av bomiljø for
personer med demens. Han er opptatt av ikkemedisinske pleiemetoder, og den terapeutiske
effekten av et godt designet fysisk bomiljø.
Han mener at problemer knyttet til «de fire
Undersøkelser & Analyser
A’ene» - angst, aggresjon, agitasjon og apati - er
sekundære symptomer og ikke karakteristikker
ved sykdommen i seg selv. Demens er en
sykdom som ikke kan kureres, men den kan i
følge Zeisel behandles og reduseres gjennom tre
typer tiltak; (1) det sosiale miljø, (2) det fysiske
miljø og (3) medisinsk. Sosiale relasjoner
er helt essensielt – å bli sett, respektert og
delta i en gruppe. Et bomiljø med følgende
karakteristikker vil understøtte personens
uavhengighet og skape velvære:
1. Privatliv. Personlige gjenstander.
Gjenkjennelig. Eget territorium. Steder å slappe
av og få besøk.
Gjerde. Stimulere sanser.
Det er tydelig at Zeisel sin oppskrift fungerer.
Beboerne på Hearthstone Manhattan virket
fornøyde og jeg så ikke atferdsproblemer mens
jeg var der.
Forskning
Det er gjort en del akademisk forskning på
fysisk bomiljø for demensrammede. I den
senere tid er det i Norge gjort to interessante
litteraturgjennomganger av foreliggende
forskning på feltet.
5. Utgangskontroll. Sikre områder. Beboerne
føler seg trygge. Personalet kan slappe av.
I Bergland (2011) fant man frem til 15
oversiktsartikler med akseptabel kvalitet.
Hovedfokus i forskningen så langt har vært
på faktorer i de fysiske omgivelsene som
bidrar til å redusere utfordrende adferd. Få
studier vektlegger bruk av positive stimuli og
faktorer som kan bidra til trivsel og velvære.
Det konkluderes med at det vitenskapelige
grunnlaget for tiltakene innenfor demensvennlig
design er svakt, og at det fremover er behov for
studier som fokuserer på hvordan det fysiske
miljøet kan brukes for å skape trivsel og velvære
for personer med demens.
6. Hage. Fri tilgang. Dagslys. Biologisk klokke.
Kunnskapssenteret (2009) har gjort en
2. Hjemmeliknende. Ikke for store rom. Antiinstitusjonelt. Gardiner. Bilder på veggene.
3. Vandrestier. Åpenhet og visuelle siktlinjer.
Peilemerker for orientering. «Destinations»
underveis.
4. Fellesområder. Variasjon. Samvær med andre.
Ulike aktiviteter. Ulike atmosfærer.
tilsvarende gjennomgang og presiserer at
resultatene må tolkes med forsiktighet på
grunn av svakt vitenskapelig grunnlag i de
foreliggende studiene. Studiene viste at forhold
knyttet til fysiske omgivelser har gitt bedring
for personer med demens på fire hovedområder:
nivå på dagligfunksjoner, adferdsforstyrrelser,
positiv adferd og livskvalitet. Små, tilrettelagte
enheter har gunstig effekt. Det er en fordel
med segregering etter grad av kognitiv svikt.
Fellesarealer med særpreg, større variasjon, færre
flerbruksrom og mindre fortetning ga mindre
kognitivt stress, depresjon og sosial isolasjon.
De to norske undersøkelsene viser at mer
forskning er nødvendig for å få et sterkere
vitenskapelig grunnlag ved utformingen av
bomiljø. Det meste av forskningen ser ut til å
ha fokusert på problematferd i mer tradisjonelle
institusjonsmiljøer. Mulighetene i og effekten
av andre typer miljøer, som fokuserer på
livskvalitet, synes ikke å være godt fanget opp.
Det er verdt å merke seg at en trygg og mindre
bogruppe gir gunstig effekt. Men de positive
virkningene av samtidig å kunne ha et større
«nabolag» - med mer frihet, variasjon og tilbud
– er ikke omtalt.
83
Undersøkelser & Analyser
OPPSUMMERING
Undersøkelsene har vist at et tilfredsstillende
bomiljø for personer med demens i institusjon
stiller mange krav. På den ene side ønsker man
å ivareta den variasjon, atmosfære og frihet
som de er vant med fra sine egne hjem. På den
andre side gjør pleiebehov, alderssvekkelser og
tilleggsdiagnoser at det også må tilrettelegges
for personale og servicefunksjoner i miljøet.
Institusjoner prioriterer gjerne behov knyttet
til økonomi, forskrifter, funksjoner, effektivitet
og renhold fremfor beboernes behov for
hjemlighet og trivsel. Resultatet blir kjølige
institusjonspregede bomiljøer med linoleum på
gulvene og hvitmalt strie på veggene. Hensynet
til økonomi skaper ufrie og innestengte
løsninger med få muligheter.
Forskning har vist at personer med demens
trenger å stimuleres både mentalt og fysisk
for at hjernen skal styrkes og beholde sin
funksjonsevne lengst mulig. Derfor er det viktig
at miljøet gir rike muligheter for bevegelse,
varierte aktiviteter, fysisk trening og kontakt
med naturen for sansemessig, kroppslig, mental
og sosial stimulering.
På tross av at boligkvalitet og pleie er godt
ivaretatt i norske pleiehjem, er ikke dette
84
tilstrekkelig for å skape trivsel. Hverdagen er
gjerne passiv og stillesittende og beboerne har
lite å ta seg til. Derfor var det godt å se at det
finnes alternativer. I USA opplevde jeg steder
hvor det var dynamikk, liv, aktivitet, interaksjon
og bevegelse. Folk trivdes. Nøkkelen syntes å
være aktivisering.
Eldre med demens har ofte handlingssvikt og
mister initiativ. Derfor trenger de tilrettelegging
av aktiviteter for å få tatt seg selv i bruk. Ulike
fremgangsmåter kan fungere, men alle synes
å ha det til felles at man må tilrettelegge for
en engasjert hverdag i et sosialt miljø. Dette
stemmer også bra med Stortingsmelding 25
som vektlegger «aktiv omsorg» som et viktig
satsningsområde for å skape en mest mulig aktiv
og meningsfull tilværelse for brukere i fellesskap
med andre.
En engasjert hverdag med meningsfulle
gjøremål i et sosialt og trygt miljø gir velvære
for personer med demens. Det fysiske miljø må
tilrettelegges med ulike arenaer og tilbud slik
at de eldre kan engasjere seg i ting de liker og
bidra i huslige gjøremål.
Det har også vist seg gunstig å tilpasse botilbud
etter funksjonsnivå og sykdomsstadium. En
pleiemodell med målsetting å holde beboerne
engasjerte passer best for en mellomfase av
demens, for de som fortsatt er rørlige og relativt
selvhjulpne, men allikevel trenger heldøgns
tilsyn og bistand for å klare seg i hverdagen.
Antall personer man bygger et miljø for kan
ha stor innvirkning på hvilket hverdagsliv
man kan tilby. Bomiljøet i små enheter
(6-10 personer) blir ofte innestengte og
begrenset. Å bygge for flere mennesker gir
mulighet for større områder å bevege seg
på, flere oppholdssteder, rikere tilbud og
flere fellesområder som gir mer variasjon og
valgfrihet for beboerne. Et større miljø gir også
stordriftsfordeler og effektivisering slik at man
har råd til eget aktivitetspersonale. Norske
pleiehjem med små autonome enheter synes
ikke å ha økonomi til dette. Stordrift kan også
avlaste pleierne i forhold til praktiske oppgaver.
Dette åpner for mer tid med beboerne.
Jeg ønsker å lage et miljø med relativt
mange beboere, slik jeg så det i USA, da
dette synes best for å kunne gjennomføre en
aktivitetsorientert pleiemodell. Et stort miljø
gir bedre muligheter for bevegelse, opphold og
fellestilbud enn i små enheter.
Forskning og erfaringer i Norge viser at mindre
bomiljøer har gunstige effekter, siden personer
Undersøkelser & Analyser
med demens ofte også trenger trygge og
skjermede omgivelser for å begrense stimuli og
stress. Jeg vil se om det er mulig å kombinere
friheten og tilbudet i et stort miljø med trygghet
en og skjermingen i en mindre bogruppe.
Eldre med demens ofte har flere
tilleggsdiagnoser og alderssvekkelser.
Depresjon er vanlig. De har komplekse behov
i forhold helse, habilitering, hjelpemidler og
tilrettelegging. Det må derfor være tilbud og
fagmiljø som tar seg av dette. Avlastningstilbud
til hjemmeboende med demens i form av
dagstuetilbud og avlastningsleiligheter hører
hjemme på et slikt senter.
Demensplan 2015 prioriterer kompetanseheving
både for personale og pårørende og fasiliteter
for kurs og grupper bør inkluderes. Eldresenter i
tilknytning til pleiehjem har gitt gode erfaringer.
Sentertilbud som SPA, café, kultursal, velvære,
frisør, fysioterapi o.l. kan brukes av beboere,
eldre og lokalbefolkning og bidra til å skape et
levende sted. En tilrettelegging som gjør stedet
attraktivt for frivillige og pårørende vil kunne gi
mange fordeler.
Løsningen ved Marjorie Doyle Rockwell Center i
USA med å skille administrasjon, drift, kjøkken,
vaskeri o.l. fra beboernes bomiljø har vist seg
å ha god effekt fordi et anti-institusjonelt og
alminnelig bomiljø er viktig for at de eldre
skal føle seg hjemme. «Fremmede» elementer
knyttet til pleie, personale og forskrifter bør i
størst mulig grad være usynlige i bomiljøet.
Miljøet må tilpasses for beboernes særskilte
behov knyttet til kognitiv svikt. Brukerne har
lav stressterskel og redusert evne til kognitiv
prosessering noe som fordrer en trygg, enkel
og lett-forståelig omgivelse hvor stresskilder
i form av støy og visuelle forstyrrelser
må minimaliseres. De demensrammedes
primære problem er hukommelsen og visuell
tilgjengelighet blir viktig for at de skal vite
hva som «finnes», og at de klarer å orientere
seg. Siden vurderingsevnen er svekket må
sikkerhet ivaretas på mange plan. Risikoen for
å skade seg må minimaliseres og man må ha
sikre uteområder og vandreområder. Det bør
også være oversiktlig slik at personalet ser
om noen trenger bistand. En god vandrerute
uten blindgater som bringer en tilbake til
utgangspunktet er essensielt.
En intelligent bomomgivelse med bruk
av teknologi og automatisering kunne
være til stor støtte og avlastning for alle
aktører; demensrammede, pleierne, familie,
nattevakter m.m. Det finnes ulike løsninger
som bidrar til mer verdighet og trygghet for
beboerne. Et fritt og åpent bomiljø med mange
beboere og muligheter vil dra stor nytte av et
sporingssystem, der man raskt kan se, på et
nettbrett eller liknende, hvor de ulike beboerne
er. Det kan gis alarmer ved ulike situasjoner,
for eksempel når en beboer går ut på egenhånd
eller inn på en annen beboers rom.
En god rettesnor i utformingen av et
demensvennlig miljø er bevisstheten om at
dette faktisk skal være deres hjem i flere år. Og
det bør tilstrebes kvaliteter som et hjem typisk
har i forhold til frihet, muligheter, privatliv og
et variert hverdagsliv. Mulighet for å delta eller
trekke seg tilbake. Flere steder å oppholde seg.
Velge hvem man vil sitte sammen med. Steder å
være når man får besøk. Valgfrihet og mulighet
til å dyrke egne interesser vil bidra til at man
føler seg mer hjemme.
Sanser og omgivelser påvirker helse og trivsel.
Tilgang på sollys, utsikt, natur og utendørsliv
gir rekreasjon og velvære. Et estetisk og
sanselig bomiljø har positiv effekt og bidrar til
å skape atmosfære og trivsel gjennom romlige
virkemidler som farger og materialer, møbler,
utsmykning, naturelementer, lys, åpenhet og
enkelhet. En mer boliggjort omgivelse gjør at
85
Undersøkelser & Analyser
man enklere kan føle seg trygg og komfortabel.
Personer med demens trenger som alle andre å
bruke seg selv for å trives og å holde seg vitale.
Undersøkelsene har vist at fysisk bomiljø
kan gi viktige bidrag når det gjelder bedret
fungering og trivsel. Essensielt er å legge til
rette for et aktivt og stimulerende hverdagsliv
i et trygt og sosialt miljø. Og miljøet må
motkjempe det innestengte og tilrettelegge for
mest mulig autonomi og frihet; til å bevege seg,
til å sanse, til å oppleve, til å engasjere seg i det
man finner interessant.
storstue, café, drift, dagstue, avlastning,
frivillige, velværetjenester m.m.
Jeg ønsker at bomiljøet skal tilrettelegges slik at
de eldre kan ha en aktiv hverdag med varierte
tilbud og et tilrettelagt aktivitetsprogram.
Deltakelse i hverdagsaktiviteter skal også
prioriteres. Det skal være et stort indre
vandreområde som alle kan bruke og hage med
ulike tilbud. Hvert nabolag skal deles i mindre
grupper, à 10 personer, og hvert slikt «tun» skal
ha egen stue og eget besøksrom for pårørende.
Det skal også være spiserom/aktivitetsrom som
deles med nabotunet. Dette gir stueforandring.
OVERORDNEDE VALG
Med basis i undersøkelsene vil jeg satse
på et større miljø i likhet med det jeg så på
MDRC i USA med 40 beboere. Jeg ønsker
å ha to slike «nabolag» slik at hele stedet
får 80 beboere. Da vil man dra nytte av
stordriftsfordeler, med eksternt storkjøkken,
vaskeri etc. Middag og annen varmmat bør
leveres fra storkjøkken på stedet.
Jeg vil også ha senterfunksjoner som kan
brukes av beboere i følge med pleiere eller andre,
lokalbefolkning og de på dagtilbud. Senteret
skal ligge separat fra bomiljøet, og skal også
inneholde administrasjon, fagmiljø, garderober,
86
Et gjentagende problem er at eldre på pleiehjem
hele tiden vil «hjem». Jeg tror det er viktig
å ikke prøve å innbille dem at de er hjemme
når de er på pleiehjemmet. Det er bedre
å skape en illusjon om at de er på hotell,
rehabilitering, ferieopphold, pensjonat el.l.
Så lenge forklaringer fungerer på 24-timers
basis så holder det, for neste dag vil verden
allikevel oppleves som ny, og de husker ikke
forklaringene fra i går. Ved å skape illusjonen
om et temporært opphold kan man også benytte
lærdommen fra Merevale House i England ved
å la beboerne tro at de er med og driver stedet.
Dette gir en utmerket basis for å engasjere
beboerne i hverdagsaktiviteter.
Jeg vil fokusere på et prinsipielt konsept som
i praksis kan bygges hvor som helst med stor
nok tomt. Jeg har derfor ikke valgt noen konkret
lokalisering for prosjektet utover at det skal
være for norske forhold.
DESIGN STRATEGI
90
MÅLGRUPPE OG BEHOV
90
“JEG VIL”
90
FUNN OG UTFORDRINGER
91
HOVEDMÅL92
FOKUSOMRÅDER OG AVGRENSNINGER
93
METODE93’
Her spesifiseres kriterier og mål som skal
være retningsgivende for utformingen av den
praktiske løsningen.
Design strategi
DESIGN STRATEGI
Undersøkelsene og analysene jeg har gjort
danner grunnlaget for prosjektets strategi. I
strategien vil jeg sette opp hvilke kvaliteter
jeg ønsker at løsningen skal ha og bruke dette
som rettesnor for det praktiske prosjektet.
Jeg vil også si noe om; behov og utfordringer
som undersøkelsene har avdekket; min visjon
for løsningen; hovedmål for løsningen; ulike
kriterier en god løsning bør tilfredsstille.
Tilslutt vil jeg velge ut hvilke deler av
helhetsløsningen som skal utvikles videre i det
praktiske prosjektet.
«En ideologi om en beboerfokusert
institusjon, basert på forståelse av
mennesket og på beboernes behov
og perspektiv. Oversette dette i noen
visjoner og utforme retningslinjer basert på forskningsresultater, fagfolk,
erfaring, men også intuitivt og avveie
for å finne ut hva som virkelig er noe å
holde fast ved. Motsetninger.»
Ragnhild Aslaksen, sjefsarkitekt St. Olavs
Hospital
MÅLGRUPPE OG BEHOV
Målgruppen er eldre med demens, som ikke
90
lenger kan bo hjemme, men hvor aktiviteter og
sosial, kulturell og fysisk stimulering fortsatt
gir meningsfulle resultater. De må også være
relativt friske og rørlige kroppslig sett, kunne
utføre store deler av personlig pleie selv og delta
i aktiviteter. Unge med demens faller utenfor
målgruppen.
Personer med demens har som alle andre
grunnleggende menneskelige behov i forhold til
sosial kontakt, følelsesmessig støtte, respekt,
tilhørighet og meningsfull beskjeftigelse. I
tillegg har de en del spesifikke behov relatert til
selve demenssykdommen og høy alder.
• Hjelp og støtte. De er sterkt
funksjonshemmede pga. kognitiv svikt og er
derfor avhengige av støtte fra andre for å klare
seg i hverdagen.
• Tilrettelagt miljø. De har behov for
særskilte tilrettelegginger av miljøet pga.
demenssykdommen og alderssvekkelser.
• Grunnleggende bokvaliteter. De har behov
for et bomiljø med grunnleggende rettigheter
og bokvaliteter som vi tar for gitt; mulighet
for bevegelse, autonomi, variasjon, trivelige
omgivelser. Alle kvaliteter som et hjem
representerer.
Nøkkelord: verdighet, frihet, autonomi,
aktivitet, engasjement, deltakelse, bevegelse,
mestring, sanser, stimuli, natur, selvhjelp,
trygghet, trivsel, hygge, hjem, ro, samvær,
kontakt, respekt, holdt av, pleie, omsorg, godt i
øyeblikket.
“JEG VIL”
• Sosiale relasjoner. De er sårbare pga. sin
sykdom, mister sitt nettverk og faller utenfor
sosialt. Depresjon er en vanlig tilleggsdiagnose.
De er derfor avhengige av sosiale relasjoner;
kontakt, samvær, tilhørighet og fellesskap.
Personer med demens er i liten grad i stand til å
uttrykke verbalt hva de selv ønsker eller trenger.
Hva ville drømmestedet for en med demens
være? Jeg prøvde å sette meg i en gammel
dames sted. Her er hennes ønskeliste.
• Sysselsetting. De mister initiativ og
ferdigheter og blir gjerne sittende uvirksomme.
De trenger derfor tilrettelegging av ulike
gjøremål for å være sysselsatt i hverdagen.
• respekteres og tas på alvor, og at mine ønsker
tas hensyn til
• være ute når jeg vil, ha noen med meg, nyte
Design strategi
solen, kjenne været
• føle meg trygg, gå hvor jeg vil, bevege meg, se
meg omkring, følge med, ha utsikt
1. Kartlegging av
brukernes behov. Fra
kreativ workshop med
Anthony Quinn ved
KHiB.
• holde meg frisk og i form, ha variasjon, frihet
og kunne bevege meg fritt
• ta meg en kopp kaffe eller en matbit når jeg
vil
• spise den mat jeg vil og være med og lage den
1
• omgis av mennesker som forstår meg, bryr
seg og hjelper meg der jeg kommer til kort
• se andre, være sammen med andre, føle
tryggheten i fellesskapet
• gjøre ting jeg liker og som jeg mestrer, føle at
jeg bidrar og fortsatt har en plass
• kose meg og ha det gøy; danse, høre musikk,
se film, fest, ta litt vin, høre nyheter, plukke
blomster, pynte meg, stelle hår og negler, få
massasje, ta et bad, se på bilder fra gamle dager
• dra på tur; til byen, gå på café, handle, komme
meg vekk, se noe annet
• få besøk av familien og de som bryr seg om
meg, gå tur sammen, se oldebarna leke, spise
sammen.
• få beroligende svar på spørsmålene
mine og alt som ikke stemmer med min
virkelighetsoppfatning
• forstå hvor jeg er og hvorfor jeg er her
• ha det trygt og trivelig rundt meg, finne fram
til mitt eget rom, ha mine egne ting
• trekke meg tilbake når jeg trenger ro og fred,
kunne se andre selv om jeg sitter alene
• slippe å forholde meg til ting som er
uvedkommende for min livssfære
FUNN OG UTFORDRINGER
Undersøkelsene avdekket endel funn for videre
arbeid:
• Passivisert tilværelse. Kjedsomhet, monotoni,
stillesittende, venting, søvn, apati. Ingenting
å gjøre. Livet overtas. Oppvartes istedenfor
å delta og bidra. Får ikke brukt seg selv.
91
Design strategi
Raskt forfall. Mangel på mening og formål i
hverdagen.
• Mangel på kontakt og involvering. Ensomhet.
Personalet er opptatt med stell og husarbeid.
Lite involvering med beboerne. Fokus på
praktiske oppgavene - pleie, mat og stell fremfor mennesket, kontakt, deltakelse og
mestring. Mange har sjelden besøk fra venner
og pårørende.
• Lite variasjon og muligheter. Kommer sjelden
ut eller vekk. Lite som skjer. Få muligheter.
De samme åtte personene året rundt. Få
oppholdssteder. Lite mulighet til å bevege seg
fritt omkring, bruke kroppen, sanse og oppleve.
Understimulert.
• Bevegelsesfrihet. Lite areal å bevege seg på.
Vanskelig å komme ut. Barrierer og stengte
dører.
• Ufritt og innestengt. Lukkede korridorer, lav
takhøyde, lite lys, tyngsel. «Fanget» på stuen
– ingen steder å gå. Få steder å oppholde seg.
Oppbevaring – «fjøsmodel».
• Fremmed omgivelse. Institusjonspreget.
Hygiene- og forskriftsfokus. Fremmed og kjølig
atmosfære fremfor hjemlig og gjenkjennelig
92
atmosfære. Sansefattig omgivelse. Korridorer
og stengsler fremfor trivsel, hjemlighet,
åpenhet, lys og natur.
HOVEDMÅL
«Vi lever inte før att bo. Vi bor før att
leva. Det viktiga med hur vi bor ær hur
det låter oss leva, hur det påverkar
raden av vardagar som lagrar sig till
våra liv.»
Rita Liljestrøm
Hvordan oppnå livskvalitet for personer
med demens? Undersøkelsene har vist at
«Beboerne trives dersom de er engasjerte i
sin egen hverdag». Mitt hovedmål vil derfor
være å skape en omgivelse der beboerne kan
være aktive og engasjerte i et sosialt miljø
gjennom deltakelse i varierte og meningsfulle
aktiviteter og tilbud tilpasset individuelle
behov og interesser. I tillegg til dette hovedmålet
vil jeg også at løsningen skal ivareta de mest
sentrale funnene og brukerbehovene avdekket
i undersøkelsesfasen. Jeg ønsker å skape
verdige boforhold ved å tilrettelegge det fysiske
bomiljøet slik at følgende hovedmål ivaretas.
Grunnleggende bokvaliteter
Sikre grunnleggende kvaliteter knyttet
til bevegelsesfrihet, variasjon, ulike
oppholdssteder, valgfrihet og autonomi,
åpenhet, dagslys, estetisk atmosfære. Privatliv,
skjerming, ro, trygghet. Universelt utformet,
demensvennlig miljø.
Stimulering
«Use it or loose it». Variert stimulering av
hele mennesket fysisk, mentalt, sosialt og
kulturelt. Trening, bevegelse. Stimulere sanser
gjennom omgivelser og natur. Velvære. SPA.
Miljøbehandling. Musikk. Dans. Holde hjernen
og kroppen i trim og bevare funksjon.
Engasjert hverdag
Tilrettelagte aktiviteter og tilbud for en
engasjert og deltakende hverdag. Meningsfulle
gjøremål knyttet til dagliglivet. Livsberikende
aktiviteter. Rom for individuelle ønsker og
interesser. Fellesaktiviteter. Miljøbehandling.
Bruke seg selv. Hindre passivisering og forfall.
Sosialt
Et sosialt og trygt miljø. Samvær. Kontakt,
støtte og omsorg. Tilhørighet og deltakelse.
Gjøre ting sammen. Bidra. Tilrettelegge for
Design strategi
besøk og familie. Små grupper og store grupper.
FOKUSOMRÅDER OG AVGRENSNINGER
For å vise noen av de ønskede kvalitetene i
løsningen har jeg gjort prioriteringer i fht. hva
som skal utvikles i praktisk prosjekt.
• Overordnet løsningskonsept. Hovedfokus i
prosjektet vil være å jobbe fram et overordnet
løsningskonsept som ivaretar alle de
kvaliteter, tilbud og funksjoner som skal
inn i pleiehjemskonseptet. Det vil utvikles
et romprogram (se vedlegg) over ønskede
funksjoner. Dette danner grunnlaget for å finne
fram til en egnet organisering og planløsning.
• Servicebygget. Jeg vil utvikle planløsninger
for fellesfunksjoner og fellestilbud som skal
ligge i det separate servicesenteret. Dette vil
vises gjennom en arealplan over første etasje,
hvor de mest sentrale funksjonene ligger.
Innholdet i de øvrige etasjene vil kun beskrives
tekstlig.
• Bomiljøet. Jeg vil designe en overordnet
løsning for bomiljøet for 80 personer. Gjennom
arealplaner vil jeg vise disponeringen av
bomiljøet, fellesrommene og de fire tunene. Den
ytre hagen vil ikke detaljeres.
• Tunet. Jeg vil løse den primære bogruppen,
tunet, som består av 10 beboerrom, stue, kontor
for teamleder, besøksrom, spisestue og ulike
servicefunksjoner. Dette vil vises i form av
detaljert planløsning med møblering.
• Stue. Jeg ønsker å vise hvordan rom kan
formgis gjennom bruk av virkemidler som
belysning, farger, materialer, taktilitet, natur og
møbler. For å stimulere sansene. Jeg har valgt å
løse stuen romlig, det mest brukte fellesrommet
i bogruppen, og vil visualisere dette gjennom
oppriss og perspektiv. Atmosfære, farger,
materialer og produkter vil vises gjennom
collage.
• Beboerrom. Selv om beboerrom stort sett
er tilfredsstillende løst i nyere pleiehjem med
god plass og store bad vil jeg allikevel vise
noen mulige forbedringer som kan bidra til økt
bokvalitet.
• Indre atrium. Jeg vil vise hvordan deler av
det indre atriet kan utvikles som et åpent
vandreareal med grønne innslag.
• Byggets arkitektur og utvendige utseende vil
ikke være fokus.
METODE
Først vil jeg finne et overordnet løsningskonsept
som kan organisere de funksjoner som
skal inn i pleiehjemmet. Så vil jeg utvikle
et romprogram. Basert på dette vil jeg lage
arealplaner som organiserer alle funksjoner på
en hensiktsmessig måte. Så vil jeg utarbeide
en planløsning for bomiljøet som tilfredsstiller
hovedmålsettingene mine. Underveis vil jeg
prøve ut ideene mine på fagfolk, medstudenter
og veileder.
Jeg vil primært bruke skisser for å finne
overordnet konsept og planløsning. Prosjektet
vil tegnes opp i egnet dataverktøy. Jeg vil
benytte ulike romlige virkemidler som
innredning, form, lys, farger og materialer for
å skape sanselige og varierte atmosfærer i et
trivelig og stress-redusert miljø.
Avgrensninger
• Prosjektet vil ha fokus på en ideell og
prinsipiell løsning fremfor økonomisk realisme.
93
PRAKTISK PROSJEKT
96
OVERORDNET LØSNINGSKONSEPT
96
PLANLØSNING FOR ET TUN
108
KONSEPT 108
STUEN111
INDRE ATRIUM
114
BYGGET UTENFRA
115
Her beskrives prosessen frem mot
en løsning på problemstillingen og
hovedmålsettingene.
Praktisk prosjekt
PRAKTISK PROSJEKT
I det praktiske prosjektet har hovedfokuset
vært å prøve å finne fram til en helhetlig
løsning som kunne tilfredsstille de behov og
føringer som ble avdekket i undersøkelsesfasen.
OVERORDNET LØSNINGSKONSEPT
Det tok tid å få modnet ideene omkring hvilke
løsningskonsept som kunne fungere. Tankene
jeg hadde ble hele tiden prøvd ut mot det jeg
leste, stedene jeg besøkte og dem jeg snakket
med der. Jeg var tidlig inne på tanken om å ha
et stort areal utendørs for vandring og med
ulike tilbud. Ideen om å ha senterfunksjoner og
noe for lokalbefolkning dukket også tidlig opp,
i forbindelse med at jeg besøkte Bråta Bo og
servicesenter høsten 2009. Jeg var lenge inne
på den norske modellen med små enheter, men
klarte ikke helt å kombinere den med ønsket om
et stort vandreal og rikere fellestilbud.
Det var først etter besøket i USA at jeg
bestemte meg for et stort nabolag på 30-40
personer med mange fellesfunksjoner for ulike
aktiviteter. Jeg var inne på ulike konsepter og
så på ulike måter å organisere mennesker og
små samfunn på; det trygge klosteret med
den indre hagen; tun fra bondesamfunn og
96
1. Tidlig skisse. Ni
beboere. Stue mot syd.
Vandresti ute med
vann, trær og dyr.
2.Vandresløyfe inne
med soner for aktivitet
og opphold underveis.
3. Flere etasjer
med hage i midten.
Parkering i kjeller.
4. Bogruppe med 8
personer. Delt hage/
terasse og kontor med
naboavdeling.
1
4
2
5
5. Flere bogrupper i to
etasjer. Forskjøvet for
mer sol. Vandresløyfe.
6. Klosteret - et trygt
og velorganisert
samfunn.
7. Cruiseskip med
åpent atrium i midten.
8. Ringtunet fra
vikingtid. Kontakt og
trygghet.
9. Gate fra
middelalderen. Mange
mennesker på lite
areal. Fellesområder.
3
Praktisk prosjekt
6
8
7
9
97
Praktisk prosjekt
1. Hus i Buzen i Japan
av Suppose Design
Office. Glass i tak
mellom rommodulene.
2. Fra Alhambra i
Grenada, Spania.
Hage, skygge, sol, lys
og vann.
3. Tre innendørs i Bella
Center, København.
1
4
4. Romersk atrium.
Åpning i taket.
5. Pantheon i Roma.
6. High Line Park i
New York City.
98
2
5
3
6
vikingtid; «gata» med boenheter på hver
side og fellesområdet i midten; det romerske
atrium med dagslys, rekreasjon og trygghet;
«cruiseskipet» med flere etasjer omkring et
åpent atrium og fellestilbud på grunnplanet.
Jeg lot meg inspirere av tanken om et indre,
grønt atrium med godt med dagslys ovenfra.
Jeg prøvde en løsning med 30 boenheter og
ulike fellestilbud langs en åpen «gate» i midten.
Solarium mot syd med tilgang på sol. Hage
utenfor med vandresti og ulike tilbud. Jeg tenkte
to slike 30-personers boenheter ved siden av
hverandre med et felles servicebygg mot nord.
Jeg diskuterte gate-løsningen med Lise Næss,
men hun ga innspill om at det ville bli for store
avstander til oppholdsrom i en slik løsning,
og at det ville være utfordrende å få til en
god turnusordning. Jeg prøvde så å korte ned
avstanden ved å ha flere rader av beboerrom
omkring et indre atrium. I samråd med
veileder ble vi enig om at utsikten ville bli for
begrenset for de rommene som hadde utsikt
inn mot atriet.
Praktisk prosjekt
1. 28 beboerrom
organisert som en
gate. Fellestilbud mot
nord og syd. Vandring
i midten. Ble for store
avstander og for lite
samlende.
3
5
2. Mer kompakt
variant av gateorganiseringen. Lite
utsikt for de som har
rom vendt inn mot
midten.
3. Gate-organiseringen
i 3D.
4. Åtte-talls
vandresløyfe.
Fellestilbud også i
midten.
5. To nabolag (gater)
ved siden av hverandre
med glassoverbygget
hage i mellom.
Senterfunksjoner i
eget bygg mot nord.
1
2
4
99
Praktisk prosjekt
Manuel Ocanas prisbelønte pleiehjem
Santa Rita på Menorca for 68 beboere1 er
det grunn til å feste seg ved. Konseptet er
barrierefritt og eksepsjonelt i sin variasjon,
åpenhet og frihet. Det er mange fellestilbud
og oppholdssoner spredt omkring på et stort
åpent gulv. Beboerrommene er organisert i et
sammenhengende organisk bånd omkring en
åpen indre hage. Alle beboerrom har to dører,
en til hagen og en til innemiljøet. Byggets
firkantede ytre perimeter er lukket og gir en
sikker ytre barriere.2 Det er bygget i kun en
etasje med god takhøyde og rikelig lysinnslipp.
Det er nok ikke helt demenstilpasset med
1. Aquaterapi ved
Santa Rita.
2. Santa Rita sett fra
luften. Åpen hage i
midten med direkte
tilgang fra alle
beboerrom.
3. Frie og grønne
vandrearealer på
Santa Rita.
4. Plantegningen
av Santa Rita. De
fargelagte områdene
viser hvor det er
planter og blomster.
2
1
100
3
Praktisk prosjekt
gjenskinn i gulvene og en litt industriell
atmosfære. Fellestilbudene inkluderer;
sosiokulturell sal, sted for miljøbehandling, rom
for vannterapi, flere sittegrupper, felles indre
hage, åpent spiseområde, fysioterapi, lege m.m.
Jeg prøvde å videreføre Santa Ritas åpenhet,
bevegelsesfrihet, utendørskontakt og varierte
tilbud med mindre bogrupper for trygghet og
skjerming. Jeg likte også en løsning i ett plan
med direkte tilgang til hage fra rommene.
I skisseprosessen var jeg nå innom mange
ulike måter å organisere på. Det var særlig
utfordrende å finne en løsning som ga et
stort vandreareal i midten samtidig som hver
bogruppe fikk en sydvendt stue og beboerrom
med utsikt utover. Jeg ønsket mye dagslys inn
i bomiljøet og innendørs hage. Føringen med
stordriftsfordeler eksternt storkjøkken, vaskeri
etc. lå også inne. Jeg ønsket å dele kjøkken/
spisestue/aktivitetsrom mellom to enheter for
effektivisering og variasjon.
1. Ca. 30% av beboerne har demens i følge Manuel
Ocana.
2. Jeg vil anbefale alle å se videoen «Charmed Life»
fra Santa Rita: http://vimeo.com/5390435.
4
101
Praktisk prosjekt
1: Bomiljø for 30.
Triangulært atrium i
midten.
2. Boenheter i bånd
med fellesrom i
mellom.
3. Femarmet
organisering av
bomiljøet. Vakkert,
men for nordvendt.
1
3
4. Organisk
organisering av
beboerrenheter og
fellesarealer.
5. Organisering
inspirert av afrikanske
stammesamfunn med
frittstående «hytter».
4
6
6. En mer tradisjonell
og «firkantet»
organisering. Atrium
med vandreareal og
fellesrom.
7. Oppdeling i
mindre bogrupper.
En mer samlende
effekt. Kortere vei til
fellesrom.
8. En «firkantet»
variant av tunorganiseringen.
9. Sirkulær
organisering av flere
tun.
2
102
5
7
10. Jeg bestemte meg
for to etasjer.
Praktisk prosjekt
Romprogrammet og
ønskede funksjoner
ble organisert etter
eldresenter, fellesrom,
tun, privatrom, ute/
hage, pleie/stell, , drift/
adm etc.
8
Jeg utviklet et romprogram (se vedlegg) for å få
med nødvendige funksjoner videre i prosessen.
9
10
Jeg gjorde et valg om å bygge i to etasjer for
å gjøre prosjektet mindre arealkrevende og
mer økonomisk realistisk. To etasjer er ikke
ideelt for mennesker med demens, men det gir
mulighet for bl.a. stordriftsfordeler og større
fellesarealer og flere tilbud. Man får bedre
utsikt i andre etasje, og mange vil sikkert sette
pris på dette. Trapper gjør at de eldre kan bevare
sin kinestetiske sans og er en vitaliserende
utfordring i hverdagen – dette så jeg blant
annet på Pleiehjemmet Lotte. De to etasjene vil
oppleves forskjellige på grunn av; det er hage i
atriet nede mens det er åpningen i midten oppe
med rekkverk omkring; man ser trestammer
nede og trekroner oppe; avstanden til glasstaket
skaper ulike lysforhold oppe og nede. Dette gir
etasjene ulik karakter og gjør det lettere for
beboerne å vite hvilken etasje de er i. Det er
også viktig for beboerne å kunne besøke den
andre etasjen for mer variasjon og stimuli.
Løsningen jeg etter hvert kom frem til består
av et to-etasjes bomiljø med 40 beboere i hver
etasje. I midten er et åpent atrium med glasstak
over og vandrestier i et grønt og stimulerende
103
Praktisk prosjekt
miljø. Etasjene er inndelt fire «tun» med
10 beboere. Hvert tun har sin egen «stue»,
kontor, besøksrom og servicefunksjoner. Alle
stuer har sydvendte vinduer og tilhørende
terrasse. Et større flerbruksrom for bespisning
og aktiviteter deles mellom to tun. Mot syd
er det fellestilbud som solterrasse, peisestue,
mediarom og drivhus. Det er lagt vekt på
en oversiktlig og barrierefri omgivelse med
tilbud og soner for aktivitet og samvær.
Beboerrommene er organisert i halvsirkel, slik
at beboerne kan se inn mot det felles «tunet»
fra stuen i sitt eget private rom. Dette bidrar til
trygghet og tilhørighet.
Hagen er lett tilgjengelig og har trygge
vandresløyfer og sikkerhet form av omsluttende
gjerde/hekk. Her ligger også hundehus,
kjøkkenhage, sykkelgarasje (tandem), grill m.m.
I et separat servicebygg legges storstue, café,
helse- og rehabiliteringstjenester, spa, frisør,
garderober m.m. for bruk av både beboere og
lokalbefolkning. Her ligger også administrasjon,
frivillighetssentral, dagstuer og storkjøkken. I
kjelleren er det parkering, boder og vaskeri.
Med 80 beboere oppnås stordriftsfordeler
som gir mulighet for mer differensiert
bemanning, geriatrisk fagmiljø, storkjøkken
104
Skisse over
servicebyggets første
etasje. Stor kulturstue/
café/restaurant i
midten som er åpen til
tak. Adkomst mot nord
og inngang på to sider.
Tre etasjer.
og et mer rikholdig og variert miljø når det
gjelder oppholdssoner, tilbud og aktiviteter.
Det vil bidra til å avlaste pleierne i forhold
til praktiske oppgaver og dermed frigi tid til
aktivisering og beboerkontakt.
Lynn Young ved MDRC ga følgende
kommentar til løsningen: «I love seeing
the drawing and hearing what you have
determined to be the plan. I think you are on
to some great ideas and insight.» Og videre...
«the separate administration and area where
folks can travel for appointments, a meal
«away from home», etc...so that residents feel
that they get out in the community but aren’t
required to out into the larger community
which can be intimidating. You also have
captured lots of free space and open area while
keeping the living compartments cozy and
manageable.»
Eva Maria Lim, leder på Kolstihagen Sykehjem,
ga også innspill på planløsningen. Hun ønsket
bl.a. et eget kontor for team-lederen, hvor man
også kunne ha møte med pårørende, vaktskifte
m.m. Hun hadde også mange innspill til
hvordan man kunne tilrettelegge hagen
Det endelige
planutkastet med
fire tun og atrium.
Spisestuer/kjøkken
sentralt plassert.
Servicebygg mot nord.
Praktisk prosjekt
105
Praktisk prosjekt
1
2
106
3
Praktisk prosjekt
1. Innspill fra Eva
Maria Lim.
2. ID-tavle utenfor
beboerrom på
Hearthstone
Manhattan.
3. Planutkast etter
innspill fra Eva M.
Lim.
4
7
4. Prefabrikert
rommodul. Skråtak
gir ekstra lysinnslipp.
To-veis garderobeskap.
Glassboks over
baderom for mer lys.
10
5. Universell
utforming av
beboerrom.
6. Prinsippskisse
beboerrom. Benk.
7. Stor takhøyde og
lysinnslipp over modul.
5
8
8. Tanker om grønt,
blomster, utsikt og
sitteplasser langs
tunets yttervegger.
11
9. Forskyvning av rom
bryter monotoni.
10. Skråtak på
beboerrom.
11. En veranda med
blomster og benk
utenfor hvert rom.
6
9
12. Dør med særpreg
for gjenkjenning.
12
107
Praktisk prosjekt
PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT PRODUCT
Beboerrommet ble universelt uformet og
yttermålene ble benyttet som «grunnstein» i
den videre utformingen av tunet.
Man kan gå fritt omkring i tunet, enten på
innsiden eller utsiden av beboerrommene. Det
er flere små steder man kan sette seg ned.
Teamleder har fra kontoret sitt god oversikt
over beboerrommene og kan også se over mot
stuen. Det er heller ikke langt til spiserom
eller TV/besøks/avlastningsrommene.
Besøksrommene har god utsikt og man kan
108
PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT PRODUCT
Jeg jobbet så fram en detaljert planløsning for et
tun. Organiseringen i tun gir nærhet til viktige
funksjoner samt tryggheten og tilhørigheten i en
mindre gruppe. Planløsningen tar utgangspunkt
i størrelsen på en beboerenhet. Boenhetene er
forskjøvet litt i forhold til hverandre for å bryte
monotonien langs en typisk korridor. Skråtak
bidrar også til variasjon og gir økt lysinnslipp.
For å lette gjenkjenningen tenkes dører med
ulikt uttrykk for eksempel når de gjelder
utforming, materiale eller farger. En id-tavle
utenfor døren for bilder og gjenstander vil også
gi gjenkjenning.
PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT PRODUCT
PLANLØSNING FOR ET TUN
PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT PRODUCT
utendørs med soner og opplevelser.
PLANTEGNING AV
TUNET
gå rett ut i hagen i 1. etasje. Det viktigste
rommet er stuen - for samvær, trygghet og ro
i den mindre gruppen – i tillegg til spisesalen
for måltider og tilrettelagte aktiviteter. Stuen
har god utsikt med vinduer på flere sider og
lett tilgang til terrasse/veranda. Se nærmere
beskrivelse av de ulike rom og deres innhold i
romprogrammet i vedlegget.
KONSEPT
Jeg bestemte meg for å bruke liv og natur
som inspirasjon i utarbeidelsen av det indre
miljøet. Undersøkelsene viste at tilgang
på natur, naturopplevelser, naturbilder,
naturelementer, naturmaterialer o.l. i
innemiljøet har positiv innvirkning på
trivsel. Med natur og liv ønsker jeg å favne
vidt; alt som vokser og lever i naturen i
tillegg til elementer i naturen som stein,
fjell, regn, vann. Jeg ønsker å benytte
konseptet til å skape ulike atmosfærer i de
ulike delene av bygget, særlig ved hjelp av
fargene i naturen. Jeg lagde et moodboard
som kilde til videre inspirasjon.
Praktisk prosjekt
Natur og liv som
inspirasjon for
farger og stemning i
bomiljøet.
1
4
7
2
5
8
3
6
9
109
Praktisk prosjekt
1
110
Praktisk prosjekt
2
1. Ulike skisser over
stueløsning med lite
tekjøkken og peis.
Tilgang til terrasse.
2. - 5.
Inspirasjonsbilder
til fargepalett og
naturbilder på stue.
(se neste side)
6. Forslag til
fargepalett for stue.
(se neste side)
STUEN
Stuen er det viktigste fellesrommet i
bogruppen, og jeg valgte å utvikle dette romlig.
Her finner beboerne trygghet i fellesskapet i
en oversiktlig og skjermet omgivelse. Stuen
gir også kontakt med pleierne og er arena
for ulike aktiviteter, for eksempel musikk
og dans, lese avis. Her er det kaffepauser
og noe å bite i. Avslapning, ro og hygge om
kvelden. Planløsningen i stuen legger opp til
små sittegrupper der folk kan drive med sine
favorittaktiviteter, bla i bøker o.l. Smågruppene
er et sted hvor hver enkelt kan ha kontakt med
3
pleierne. Det er skap for lagring av materiale
til aktiviteter og «rekvisita» og ting knyttet
til beboernes ulike interesser som bidrar til
at de kan føle seg hjemme. Toalett ligger i
nærheten og det er et lite tekjøkken for kaffe,
vafler o.l. Flere har ytret ønske om peis i
oppholdsrommet. Skyvedører gjør det enkelt å
åpne mot friluft på finværsdager, og å komme
seg ut på veranda/terrasse.
Jeg ønsket å skape en stemning av noe
lunt, avslappende, trygt og fellesskap
i stuen. Samtidig som den skulle være
inspirerende og gi stimuli til sansene.
111
Praktisk prosjekt
6
4
7. Eksempel på
kontaktskapende og
skjermet møbel.
Basert på hovedkonseptet om liv, natur
og naturelementer fant jeg en del
inspirasjonsbilder som kunne bidra til en
slik stemning. Jeg utarbeidet fargepalett
basert på disse naturbildene for å bidra til
ønsket atmosfære.
På gulv valgte jeg vinylteppe, for godt lydmiljø
og mer hjemlig atmosfære. Veggene har
3. PLEXWOOD er et aktuelt å bruke f.eks. på vegger.
Det er benyttet mye på St. Olavs Hospital.
5
112
Praktisk prosjekt
1
4
2
5
3
6
7
både malte flater og tre. 3 Det er også brukt
naturbilder og naturelementer. Himlingen
er akustisk dempet for bedre lydmiljø. Stein
er tatt inn for å gi materialitet og kontrast i
forbindelse med peis.
1. - 6. Inspirasjonsbilder for et grønt
indre atrium med
masse dagslys fra
glasstak.
Møblene er lenestoler med armlener, ikke for
lave og ikke for dype slik at man lett kommer
seg opp. Farger på møbelstoff er bestemt ut fra
fargepalett. Man kunne tenke seg «samlende»
og «romskapende» møbler som skaper mer
samhørighetsfølelse når to sitter sammen. Det
113
Praktisk prosjekt
1. - 6. Flere
inspirasjons-bilder for
et grønt indre atrium
med masse dagslys fra
glasstak.
er indirekte belysning mot tak for å skape et
godt lysmiljø uten blending. I tillegg er det brukt
lamper med særpreg for å gi rommet karakter.
INDRE ATRIUM
114
1
4
2
5
3
6
Atriet er et sted for fri bevegelse i et stort
areal. Jeg ønsker å bringe naturen inn for å
skape en sansestimulerende omgivelse med
masse dagslys ovenfra. Her vil jeg også benytte
hovedkonseptet natur og liv og bringe inn,
trær, planter og annen vegetasjon. I tillegg til
naturelementer som vann, stein, tre o.l. Det
er steder å sitte underveis hvor man kan ta en
hvil eller følge med på det som skjer. Jeg har
blant annet hentet inspirasjon fra skogen i
utformingen av atriet.
Jeg likte ideen om å være i en skog med små
lysninger, hvor lyset slipper ned mellom
trærne og treffer skogbunnen. Jeg syntes også
at det å bruke «park» som metafor var nyttig,
«Central Park». En park kan ses som en sivil og
kultivert versjon av skogen; et fritt og levende
sted for rekreasjon, samvær, natur, bevegelse,
opplevelser, aktivitet og utfoldelse. Parken
tilbyr åpenhet, ro, frihet, velvære, variasjon,
sanser, stimuli, lys, liv, grønt, oase, terapi.
Parken er en møteplass. Her kan man drive
«People watching». Drive med sine ting. Eller
Praktisk prosjekt
gjøre ting sammen. En annen tanke var at det
kunne være små «skur» i atriet hvor mindre
grupper kan høre musikk, se film, internett
(nettaviser), bibliotek / bøker, dagens aviser,
sitte i gyngesofaer, snakke med familie via
webkamera, ta seg en kaffe eller noe å spise.
Stisystemet er asymmetrisk for å styrke
gjenkjennelse av hvor man er i atriet. Ved
inngangen til hvert tun er det skapt peilemerker og
særpreg som gjør det lettere å gjenkjenne sitt tun.
BYGGET UTENFRA
Selv om arkitektur ikke har vært fokus i
prosjektet så ble det laget en visualisering av
bygget sett utenfra. Hagen er forenklet siden
den ikke skulle utvikles som en del av det
praktiske prosjekt.
115
VURDERING AV LØSNINGEN
118
Her vurderer jeg løsningen i forhold til
problemstillingen og hovedmålene for
prosjektet.
Vurdering av løsningen
VURDERING AV
LØSNINGEN
Her vil jeg vurdere løsningen i forhold til
problemstillingen:
”Hvordan kan man skape et fysisk bomiljø
som bidrar til økt livskvalitet for personer
med demens med behov for heldøgns pleie?”
Og i forhold til hovedmålsettingene om å
tilrettelegge for; (1) Grunnleggende bokvaliteter,
(2) Stimulering, (3) Engasjert hverdag og (4)
Sosialt miljø.
Selv om det psykososiale miljøet er
grunnleggende viktig for beboernes velvære er
det også mye de fysiske rammene kan bidra
med for at en person med demens skal kunne
trives på pleiehjem.
Et hovedgrep i løsningen har vært å skape et
større miljø med 80 beboere fordelt på to etasjer.
På tross av størrelsen så er beboernes behov
for skjerming, trygghet, tilhørighet og nærhet
til tilbud allikevel ivaretatt ved at bomiljøet er
oppdelt i fire mindre bogrupper (tun).
Løsningen har tilrettelagt for en stimulerende
og engasjert hverdag i fellesskap med andre.
118
Det store miljøet tilbyr varierte arenaer for
aktivitet og samvær og muliggjør tilrettelagt
aktivitetsprogram. Dette gir valgfrihet i
hverdagen ut fra individuelle interesser og
ønsker. Å være omgitt av større nabolag gir også
mer variasjon og folkeliv.
Det åpne og beplantede indre atriet et sted for
bevegelse, opplevelse og sansning. Det er lavere
terskel å ta i bruk et innendørs hageareal enn å
gå ut i friluft. God utsikt, mye dagslys, tilgang
til natur ute og inne og estetisk innemiljø bidrar
til trivsel og helse. Det bidrar også å erstatte
korridorer, innestengte rom, lav takhøyde,
fremmedartet og upersonlig bomiljø, begrensede
gangarealer, få oppholdssoner med et mer fritt
og variert miljø med færre barrierer, mer lys
og åpenhet og store områder for fri bevegelse.
Det er skapt et sikkert, enkelt, oversiktlig og
barrierefritt miljø hvor det er lett å orientere og
med mange muligheter for opphold.
Stordriftsfordeler avlaster pleierne i forhold
til praktiske oppgaver og muliggjør mer
sammensatt bemanning. Dette kommer
beboerne til gode. Deling av kjøkken/spisestue
mellom to tun er også arbeidsbesparende.
Spisestuen fungerer også som sosial arena for
ulike gruppeaktiviteter og er tilrettelagt for at
beboerne kan delta i matlaging o.l.
Sosialt er det lagt til rette for mer kontakt med
familie gjennom ulike tilbud; besøksrom i tunet,
ekstern café, arbeidsrom og besøksleilighet.
Et separat servicebygg tilbyr et fagmiljø som
ivaretar beboernes behov knyttet til helse,
rehabilitering, trening og tilrettelegging.
Servicesenterets tilbud i forhold til velvære, café
o.l. gir også variasjon i hverdagen.
Med de tiltak som er gjort tror jeg beboerne vil
få en mer engasjert og stimulerende hverdag,
at de ansatte avlastes i forhold til praktiske
oppgaver og dermed får mer kontakttid, at det
er laget gode arenaer for aktivitet, rekreasjon
og opplevelser som gir samvær, bevegelse,
variasjon og valgfrihet i hverdagen. Til sammen
tror jeg dette vil skape større grad av velvære
hos beboerne enn et liv i en liten enhet (8-10
personer), som ofte preges av lite vandreareal,
få oppholdssoner og et personale som mangler
tid til å involvere seg.
Prosjektet opptar et stort areal, det mener jeg
er riktig. De demensrammede skal bo her hver
dag hele året, mennesker som har mistet evnen
til å planlegge sin egen hverdag og ferdes fritt
i samfunnet. Jeg synes de fortjener en arena
som gir dem noe av den variasjon og frihet som
alle vi andre tar for gitt. Jeg håper det har blitt
et sted der eldre med demens kan utfolde seg
Vurdering av løsningen
og trives i en sosial, virksom, stimulerende og
variert hverdag i et sikkert og oversiktlig miljø.
Postiljonen i Sverige.
Bilde fra Agneta Nord.
Det ville vært interessant å få muligheten til å
bygge et demensvennlig bomiljø av denne typen
med mange beboere og rike tilbud knyttet til
aktivitet og interesser. Løsningen har prinsipper
ved seg som ville bidratt til en mye friere,
variert og engasjert hverdag for de med demens.
Det skaper ikke verdige liv for eldre med
demens med en pleiemodell og omgivelser som
medfører en passiv og stillesittende tilværelse
hvor det ikke er noe å ta seg til, lite som skjer
og ingen steder å gå. For å øke livskvaliteten
må fokuset i eldreomsorgen inkludere et mer
aktivt omsorgskonsept. Dette er også en av
hovedmålsettingene i Stortingsmelding 25.
Samtidig må frihet og individualitet dyrkes - og
innestengthet bekjempes.
119
ROMPROGRAM122
SERVICEBYGG122
BOMILJØET123
Romprogrammet beskriver funksjoner og
tilbud i servicebygg og bomiljø.
Romprogram
ROMPROGRAM
adgangstjenester og lignende.
velværetjenester.
Romprogrammet er basert på funnene fra
undersøkelsene. Overordnet består konseptet
av et bomiljø for personer med demens i tillegg
til et separat bygg med senterfunksjoner. Man
kan se på dette som en arena-modell hvor det
er ulike soner man kan oppholde seg på; privat
(beboerrommet), semi-privat (besøksrom,
små sittegrupper), fellesområder for gruppen
(spisestuen, stuen, terrassen), fellesområder
for nabolaget (atriet, fellestilbud, hagen),
lokalsamfunnet (servicebygget), samfunnet
(utenfor pleiehjemmets områder).
• Lobby. Her kan man sitte og se på folkelivet
og trafikken utenfor.
• Garderobe. For de ansatte. Dusj og WC.
Sykkelparkering ved hovedinngangen.
• Café og restaurant. For besøkende, et
sted hvor familien kan ta med sine gamle.
Også kantine for de ansatte. Gir variasjon i
hverdagen. Også for lokalbefolkning. Kiosk.
Rommet er formet som et atrium som er åpent
helt opp til tak. Lekerom for barn.
• Eldresenter. For eldre i nærområdet. Rom for
aktiviteter, kurs, kultur og hygge.
SERVICEBYGG
Tjenester og tilbud både for beboerne
i hjemmet, de eldre i nærområdet og
lokalbefolkningen ellers. Beboerne vil typisk
benytte tilbudene her på dagtid, i følge med
ledsager/pårørende. På kveldstid kan det være
ulike kurs, arrangementer og aktiviteter her. En
arena for å bringe inn liv, stimulans og impulser
utenfra. Tilbud som bidrar til at pårørende
besøker sine gamle oftere.
• Storstue. Restaurantområdet kan også
benyttes til ulike kulturarrangementer, og
for pleiehjemmets fester og tilstelninger. Kan
også leies ut for slike formål, for eksempel på
kveldstid og i helger (konfirmasjon). Storstuen
kan skjermes av på sidene ved behov. I slike
tilfeller kan trafikk til pleiehjemmet og etasjene
over fortsatt foregå på hver side av storstuen.
• Storkjøkken. Lager mat til bomiljøet og café/
restaurant. Kontor for kokk/dietetiker.
• Helsesenter. Lege, psykolog, sykepleier.
1. etasje
• Rehabiliteringstjenester. Fysioterapeut,
ergoterapeut.
• Resepsjon. Garderobe og tilhørende kontor for
• Tjenestetorg. Frisør, fotsoneterapi,
122
• Dagstue. De kan delta i aktiviteter i
bomiljøet.
• Flerbrukslokaler. Trening, kurs, eldresenter,
utleie.
2. etasje
• Administrasjon. Leder, regnskap, personal,
frivillighetskoordinator.
• Besøksleiligheter. For familie. Kan bookes
via internett. Leies typisk for en helg. Ha med
barnebarn / oldebarn.
• Arbeidsrom. For pårørende. Slik at de kan
jobbe noen timer når de er på besøk mens mor
sover.
• Overnattingsrom. Enkeltrom for pårørende
som vil overnatte, for eksempel ved sykeleie.
Romprogram
• Avlastningsleiligheter. Driftes av
hjemmesykepleien.
• Velværesenter. SPA, fotbad m.m. Bad som
sanseopplevelse. Enkeltvis og i gruppe. Utsikt.
Ro. Estetisk. Ideer velvære: aroma, spa, negler,
håret, sanserom, speil, planter, fotbad, gardiner,
musikk.
3. etasje
• Pårørendeboliger. Slik at man kan bo
nær sin partner med demens. Leier bolig av
kommunene.
• Kurslokaler. Kursing av ansatte og pårørende.
Faglig oppdatering. Støttegrupper for
pårørende.
Kjeller
• Parkering. Lager, varelevering, vaskeri.
Søppelsjakter og vasketøyssjakter fra tunene
oppe.
er oppdelt i fire tun. Hvert tun har egen stue.
Spisesal deles mellom to tun og brukes også til
aktiviteter. Det er ulike fellesarealer og tilbud i
bomiljøet som alle kan benytte.
Skjerming mot innsyn på kveld og morgen
oppnås med persienner foran vinduene.
Indre atrium
• Av sikkerhetshensyn er det ikke utgang
direkte til hage.
• Atriet er en innendørs hage, åpent og lyst,
hvor man fritt kan vandre rundt. Mot syd
tenkes et solarium for rikelig tilgang til sol og
lett aksess til hagen. I atriet kan man gå, brenne
av energi og få ut rastløshet. Vandresløyfer
slik at man kommer tilbake til utgangspunktet.
Natur og grønt innendørs. Godt lysinnslipp
fra tak. Gi variasjon, opplevelser og stimuli til
sansene. Oversiktlig, enkelt å forstå og gode
siktlinjer. De eldre kvier seg for å gå ut på
egen hånd og er også sensitive for temperatur
(ente for varmt eller for kaldt) og vær og vind.
Sittesteder underveis i vandreløypa: skjermet,
sitte, oppleve, se.
Tunet
• 10 beboerrom
BOMILJØET
Bomiljøet har tilsammen 80 beboere fordelt
på to etasjer og er organisert rundt et indre
åpent atrium. Hvert nabolag har 40 beboere og
• Hvert rom sin stue er vendt inn mot tunets
sentrum. Å se andre gir trygghet. Hvert rom har
to dører: bakdøren (service-inngang for vask,
stell) og stuedøren, som vender inn mot tunet.
• Universelt utformet. To lenestoler pr. rom.
• Garderobeskap kan nås fra både bad og
entre.
• Noen dobbeltrom kunne det kanskje vært
behov for, men dette er utelatt i prosjektet.
• Godt lysinnslipp, også til bad. Skyvedør for
plassbesparing.
• Stue. Sydvendte vinduer. Skyvedører
til overbygget altan/terrasse. Justerbar
vindskjerming – kan skyves til ønsket
posisjon. Varme i taket for utvidet sesong.
Varme i stolene er en idé. WC i nærheten.
Begrenset med TV i stuen fordi: støykilde,
ulike preferanser hos beboere, forstår de det de
ser? Mulighet for å spille musikk og se film i
fellesskap.
• Tekjøkken. I tilknytning til stuen. For
kaker, kaffe, mellommåltider og lignende.
Kan benyttes av besøkende. Kjøleskap (egen
123
Romprogram
hylle pr. beboer?). Stillegående vaskemaskin?
Kaffeautomat? Skap med egen hylle pr. beboer
(dekketøy, vin, kaker, snop, mat fra pårørende)?
• Heis/trapp. Trafikk kan forstyrre visuelt og
lydmessig, og heis og trapp bør derfor ha en lite
forstyrrende beliggenhet.
• Garderobe. For ytterklær og utesko slik at det
er lett å komme ut i hagen.
Fellesfunksjoner for to tun
• Renholdsrom. For vaskeutstyr,
teppemaskiner etc.
Fellesfunksjoner for nabolaget
• Kontor for teamleder. Lagre papirer og
journaler. Møtebord for samtaler med
pårørende. Kan benyttes av nattevakten. Sofa
for bruk ved vaktskifte og når de ansatte trenger
en «pust i bakken».
• Arbeidsterminal for journalføring i nærheten
av stue. Det gir økt ro og trygghet når
assistentene er tilstede i miljøet, selv om de
sitter foran PC. På sikt vil pleierne kunne gjøre
mange oppgaver på et portabelt nettbrett el.l.
• Besøksrom. Ekstra oppholdsrom for
besøkende. Kan også fungere som TV-rom
for beboerne. Kan også benyttes dersom noen
periodevis trenger ekstra skjerming i løpet av
dagen.
• Informasjonstavle. På et synlig sted bør det
være en skjerm, tavle eller annen installasjon
som gir informasjon for eksempel om klokken,
hvilken dag det er, hvilke aktiviteter som er
planlagt i dag og neste måltid.
124
• Spisestue. Flerbruksrom for måltider og
aktiviteter. Tilrettelagt for at beboerne kan
delta i matlaging. Adskilt kjøkken for bedre
lydmiljø og mindre forstyrrelser. Her tilberedes
frokost, lunch og kveldsmat. Middag lages i
storkjøkkenet i servicebygget. WC i nærheten.
Søppelsjakt til kjeller. Foldevegg gir mulighet
for to mindre spisegrupper. Flerbruksrom for
gruppeaktiviteter som maling, dans, lek og
sang. Arena for velkjente hverdagsaktiviteter
som matlaging, dekking av bord, stryke tøy o.l.
• Skyllerom. Svingdør anbefales her slik at
man kan dytte opp døren med skulderen når
man kommer med hendene fulle. Romslig med
plass til flere.
• Vaskerom og lager. Sengetøy, håndklær,
bleier. Vaskemaskin for «akuttvask» av
klær. Sjakt for klesvask til kjeller og vaskeri.
Skittentøyssjakt ned til kjeller. Sengetøy i egne
poser. Personlig tøy i egne tøyposer, hvor hvert
tun har sine egen farge.
• Lager. For hele etasjen. Utstyr,
forbruksmateriell, gåstoler, renhold, håndklær,
lyspærer, gåstoler, akutt-traller, senger,
rullestoler etc.
• Solarium/terrasse. Solvendt og overbygget
med varme i taket. Le-vegg. Flyttbar
vindskjerming. Sitte, gynge, nyte solen.
Hengesofa / hammock. Innenfor: plass med
bord og stoler. Skyvedører som kan være åpne
inn mot atriet. Glass som slipper gjennom
UV-stråling. Tak/presenning for skjerming mot
regn/sol.
• Sosiokulturell arena. Fest, konsert, dikt.
• Trimrom. Stoler. Apparater. Musikkanlegg.
Gåtrening.
• Pub/peisestue. Lett tilgang til terrasse.
Biljard-bord. Dart. Musikkanlegg og dans. Se
solnedgangen.
• Drivhus. Hortikultur. Dyrke blomster
og grønnsaker. Høye bedd. Slipper å bøye
Romprogram
seg ned. Kan også jobbe sittende. Del av
aktivitetsopplegg.
• Medierom/bibliotek. PC, internett, spill, film,
musikk, bøker. Ide: stoler med høyttaler i setet
(ørelapp) for individuell musikk. Eventuelt som
små soner/skur langs vandrestiene i atriet for
musikk, film, internett, bøker, aviser o.l.
• Panoramarom. Vurdere i 2. etasje. «Sunset
avenue».
• Kjeller. Beboerne har egen bod for lagring av
personlige eiendeler. Stort lager for utemøbler,
utstyr etc.
• Hage
• Vandresløyfe (gangsti) med rekkverk.
Overbygg mot regn? Gummibelegg som på
idrettsbaner.
• Sykkelskur for «side-ved-side sykler»,
«gå-sykler». Skur for utendørsrullatorer.
• Hundehus. Besøkshunder etc. Gå tur med
hund.
• Kan benyttes av «venneforeningen», i bytte
mot frivillig innsats.
• Redskapsbod. Kjøkkenhage. Høye bedd.
• Uteplass for sommerfester. Grill. Bocciabane. Lekeplass/sandkasse for barn.
• Lekepark for eldre. Spill, lek, ballspill,
trening. En «utfordring» - gå opp til
utkikkspunkt? Sklie?
• Paviljong. Beskyttet mot vær, stoppested
underveis, sitte sammen med andre,
se på natur, føle vær og vind. Skyvbare
vindskjermingspaneler.
• Omliggende gjerde/hekk. Skaper trygghet.
Hindrer at de forsvinner ut av området.
Avlaster de ansatte som slipper å være på vakt
hele tiden.
Universell utforming
Bygget er tilrettelagt slik at det skal være
tilgjengelig for alle. Det gjelder bredder på
passasjer, trappeløp og snusirkel for rullestol.
Det er ikke skrå gulvplan i bygget, og det er lagt
opp til et terskelfritt miljø. Likeledes er det både
heis og trapp mellom alle etasjer. Oversiktlighet
og en logisk og enkel plan er også etterstrebet.
Belysning, dagslys og luminanskontraster
bidrar til et forståelig og tydelig miljø.
125
REFERANSER128
Her er referanser til bøker, artikler,
nettressurser og personer.
Referanser, kilder & forkortelser
REFERANSER
Akademiske Forlag.
Litteratur, artikler, nettressurser
1.
Anter, Karin Fridell (red.) (2006). Färg ljus
rom. Forskningsrådet Formas. Stockholm.
2. Arkitektnytt (2005). Arkitekten foran. Om
sjefsarkitekt Ragnhild Aslaksen, St. Olavs
Hospital. Arkitektnytt 16/2005.
3. Berentsen, Vigdis D; Grefsrød, EllenElisabeth; Eek, Arnfinn (2007). Sansehager
for personer med demens. Utforming og bruk.
Forlaget Aldring og Helse.
4. Bergland, Ådel (dr. polit.); Kirkevold, Marit
(professor UiO) (2011). «Hvilke faktorer i
de fysiske omgivelsene hemmer og fremmer
funksjon, trivsel og velvære hos personer
med demens? – En litteraturgjennomgang.»
Publisert i fagtidsskriftet Sykepleien i 2011.
5. Brawley, Elisabeth C. (1997). Designing for
Alzheimer’s Disease. Strategies for creating
better care environments. John Wiley &
Sons. New York. USA.
6. Gjengedal, Eva; Blystad, Astrid; Schiøtz,
Aina (2008). Helse, tid og rom. Cappelen
128
7.
Bull, Grete og Magnus, Inger Johanne
(1996). Omgivelser er terapi. Planlegging av
boformer – eksempler og veiledning. INFObanken. Sem.
8. Cohen-Mansfield, J. (2000). Approaches
to the management of disruptive behaviors.
In «Interventions in dementia care: Toward
improving quality of life» (pp. 39-65). New
York: Springer Publishing Company.
9. Dowling, James R. (1995). Keeping Busy.
A Handbook of Activities for Persons with
Dementia. The Johns Hopkins University
Press. Baltimore, Maryland. USA.
10. Engedal, Knut; Haugen, Per K. (2005).
Demens – fakta og utfordringer. Forlaget
Aldring og Helse. Tønsberg.
11. GERIA (2009). Demensvennlige omgivelser fysisk miljø i sykehjem og dagsentre. Oslo.
12. Helsedirektoratet (2007). Glemsk,
men ikke glemt (Rapport om demens).
Bestillingsnummer IS-1486. Tilgjengelig
som PDF på helsedirektoratet.no.
13. HLF (2010): God Lyd i Skolen. Fem
informasjonsfilmer fra Hørselshemmedes
Landsforbund (HLF) om å skape gode
lydforhold i skolen for hørselshemmede og
andre elever. Tilgjengelig på godlydiskolen.
no.
14. Hobday, R. (2007). The Light Revolution:
Health, Architecture, and the Sun. Findhorn
Press. USA.
15. HOD (1988). Helse- og
omsorgsdepartementet. Forskrift for sykehjem
og boform for heldøgns omsorg og pleie. FOR
1988-11-14 nr. 932. Tilgjengelig på lovdata.
no.
16. Holthe, Torhild (2002). Kryss i taket.
Evaluering av boenheter for personer med
demens i Nordreisa kommune.
17. Husbanken (2009). Rom for trygghet
og omsorg. Veileder for utforming av
omsorgsboliger og sykehjem.
18. Husebø, Stein; Husebø, Bettina (2009).
Verdighet. Kronikk i Bergens Tidende 25/82009.
19. James, Oliver (2008). Contented Dementia.
Referanser, kilder & forkortelser
Om SPECAL-metoden utviklet av Penelope
Garner. UK.
20. Krüger, Ragnhild M. E. (red.) (2007). Det
går an! Muligheter i miljøterapi. Forlaget
Aldring og Helse. Tønsberg.
21. Kunnskapssenteret (2009). Botilbud
til mennesker med demens. Systematisk
kunnskapsoversikt. Rapport nr. 11.
22. Lykkenborg, Liv R. (2009). De skal jo
allikevel dø. Bazar Forlag. Oslo.
23. Meyer, Christine B. (2010). Med hodet i
betongen. Kronikk i Dagens Næringsliv
19/11-2010.
24. Norsk Lovtidend (2010). Forskrift om en
verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien).
Tilgjengelig på lovdata.no.
25. Lyskultur (1997). Belysning for eldre og
svaksynte. Sandvika.
26. Nolan M; Grant G; Nolan J. (1995) Busy
doing nothing: activity and interaction levels
amongst differing populations of elderly
patients. Journal of advanced nursing
1995;22(3):528-38.
27. Pallasmaa, Juhani (2005). The Eyes of the
Skin. Architecture and the Senses. John Wiley.
New York.
28. Regjeringen (2006b). Demensplan
2015 «Den gode dagen». Delplan til
«Omsorgsplan 2015». Tilgjengelig som
PDF på regjeringen.no.
29. Regjeringen (2006b). Omsorgsplan 2015.
Tilgjengelig som PDF på regjeringen.no.
34. Timlin, Gregor og Rysenbry, NIC (2010).
Design for dementia. Improving dinner and
bedroom environments in care homes. Helen
Hamlyn Centre. Royal College of Art. London.
35. Wijk, Helle (2001). Color perception in old
age. PhD. Gøteborg.
36. Zeisel, John (2009). I’m still here. Penguin
Group. USA.
Personer
30. Regjeringen (2006a). Stortingsmelding nr. 25
Mestring, muligheter og mening - Framtidas
omsorgsutfordringer. Tilgjengelig som PDF
på regjeringen.no.
31. Solheim, Kirsti (2009). Demensguide.
Holdninger og handlinger i demensomsorgen.
Universitetsforlaget. Oslo.
32. SBE (2010). Statens Bygningstekniske Etat.
Forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK
10. byggeregler.be.no.
33. Tepfers, Camilla (2010). Bærekraftig
offentlig sektor. Foredrag på Næringslivsdagen
i regi av Norsk designråd. Reportasje på
forskningsradet.no.
Bjørneby, Sidsel. Ergoterapeut. Forsker hos
GERIA. Smarthus-teknologi.
Blom, Marit G. Helsedirektoratet i Oslo.
Prosjektleder for rapporten «Glemsk, men ikke
glemt».
Bringslimark, Tina. PhD på miljøpsykologi.
Forsker ved Universitetet for miljø- og
biovitenskap på Ås.
Dessel, Robin. Director of the Greenberg/Starr
Memory Support Center at Hebrew Home.
Riverdale. NY.
Demmink, Jan Hendrik. Ergoterapeut.
Høgskolen i Bergen.
129
Referanser, kilder & forkortelser
Engedal, Knut. Professor/Dr.med.
Fag- og forskningssjef ved Nasjonalt
Kompetansesenter for Aldring og Helse.
Foregangsmann på demensfeltet i Norge.
Frank, Thyra. Leder for Lottehjemmet i
København.
Garner, Penelope. Utviklet SPECAL, en
pleiemetode for demens. Burford. UK. Se specal.
co.uk.
Nebelong, Helle. Spesialist på utforming av
sansehager. Se sansehaver.dk.
Næss, Lise. Psykogerontolog. Foredragsholder
om demens og pleie. Brukt av pleiehjem over
hele landet.
Ocana, Manuel. Professor I arkitektur i Madrid
i Spania. Designet Santa Rita, et geriatrisk
senter på Menorca.
Young, Lynn. Manager at Marjorie Doyle
Rockwell Centre. Del av Northeast Health.
Cohoes, NY, USA.
Zeisel, John. PhD i Environmental Design fra
Harvard. Grunnlegger av Hearthstone Alzheimer’s
Care. Forfatter av boken «I’m still here».
Forskningsmiljøer og institusjoner
Høyland, Karin. Forsker ved SINTEF.
Aldring og Helse. Heter nå «Nasjonalt
kompetansesenter for Aldring og Helse».
Ribe, Åse. Arkitekt. Husbanken i Drammen.
Veilederen «Rom for trygghet og omsorg».
GERIA. Oslo kommunes ressurssenter for
demens og alderspsykiatri.
Rokne, Åse. Bergen. Fysioterapeut /
ergoterapeut. Mye erfaring fra sykehjem.
Kunnskapssenteret. Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten.
Husebø, Stein. Professor/Dr.med.
Verdighetssenteret ved Røde Kors Sykehjem i
Bergen.
Rokstad, Anne Marie Mork. Sykepleier.
Stipendiat ved Aldring og Helse. Leder
Helsedirektoratet 3-årige program for
miljøbehandling i demensomsorgen.
Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og
Helse. Tønsberg og Oslo.
Lim, Eva Maria. Leder ved Kolstihagen
Sykehjem i Bergen.
Ryhl, Camilla. Professor i universell utforming.
Bergen Arkitekt Skole.
Myrvold, Hilde Sophie (2004). Rom for gamle.
Hovedoppgave ved Kunsthøgskolen i Bergen.
Vik, Ruth Berit. Rådgiver i Bergen Kommune.
Utbygging av omsorgstilbudet i kommunen.
Holthe, Torhild. Forsker ved Nasjonalt
kompetansesenter for Aldring og Helse. Fysisk
bomiljø.
Husebø, Bettina. Avdelingsoverlege ved
Bergen Røde Kors Sykehjem. Post-doc ved
UiB.
SINTEF. Forsker på Ambient Assistent Living
(AAL). Trondheim.
TRIL Centre. Forskningssenter i Dublin, Irland.
Tekniske hjelpemidler for eldre. Sponses av
Intel.
Hearthstone. Pleiehjem og forskningsmiljø på
130
Referanser, kilder & forkortelser
Alzheimers i USA.
Dementia Services Development
Centre, University of Stirling, Skottland.
Forskningsmiljø på demens.
Verdighetssenteret. Bergen. Nasjonalt og europeisk
kompetansesenter for en verdig alderdom.
Ordliste og forkortelser
KHiB Kunsthøgskolen i Bergen.
MDRC Marjorie Doyle Rockwell Center. Et
pleiehjem i Cohoes, New York , USA.
UiB Universitetet i Bergen.
Layout: Jørgen Håland – jhaland.com
Font: Odile fra Village
Punkt: 9pt på 13 pt
Format: 242 mm × 182 mm
Grid: 24 × 12
Baselinegrid: 13 pt
131