Ryggsmerter

De fleste av oss får ryggsmerter en eller annen gang i livet. Å holde seg aktiv er et viktig tiltak for å bli bedre. Å holde seg i sengen kan forverre plagene.

Utgiv er:

BMJ Group

Sist oppdatert:

14.10.2013

Denne informasjonen er laget v ed å samle den beste og mest oppdaterte forskningen om hv a slags behandling som v irker mot ry ggsmerter.

Informasjonen kan v ære til hjelp når du snakker med helsepersonell og apotekansatte.

Legemidler er oppgitt med nav n på innholdsstoffet i preparatet i stedet for salgsnav net. Salgsnav n kan v ariere. Snakk med legen din dersom du har spørsmål om nav n på legemidler.

Hva er ryggsmerter?

Det er sv ært v anlig å ha smerter og ubehag i korsry ggen, men det er v anligv is ikke alv orlig og går oftest ov er av seg selv . Smertestillende medikamenter kan v ære til hjelp mens ry ggen blir bedre. De fleste opplev er at ry ggsmertene går ov er i løpet av et par uker. Hv is smertene v arer mer enn 12 uker, har det utv iklet seg til kroniske ry ggsmerter. Denne informasjonen omhandler kortv arige ry ggsmerter.

Det er ofte ikke mulig å finne ut nøy aktig hv a som forårsaker smertene. Det kan v ære mange årsaker til ry ggsmerter bl.a. følgende: Forstrekning av ry ggmusklene, for eksempel etter tunge løft.

Dårlige stillinger, for eksempel etter å ha sittet eller stått i en positur som belaster musklene rundt ry ggraden.

Slitasje på ry ggv irv lene. Dette oppstår gjerne når v i blir eldre og mellomv irv elskiv ene (som sitter mellom v irv lene og bidrar til å besky tte dem) tørker ut.

Skade på mellomv irv elskiv ene – skiv ebukning eller prolaps, men dette er ikke en hy ppig årsak til ry ggsmerter.

Noen opplev er at ry ggsmertene henger sammen med hv ordan de har det følelsesmessig. Hv is du er lei deg eller engstelig, kan musklene bli strammere og føre til ry ggsmerter.

Ved kortv arige ry ggsmerter, er det v anligv is ikke grunn til å ta røntgen eller CT/MR da de i denne situasjonen sannsy nligv is ikke v il gi ny ttig informasjon. Hv is legen mistenker at ry ggsmertene kan sky ldes en nerv e i klem eller et brudd, v il det v ære aktuelt med henv isning til CT- eller MR undersøkelse.

Arbeidstakere som løfter eller sitter my e stille, har høy ere risiko for å få ry ggsmerter enn andre. Det gjelder for eksempel langdistansesjåfører.

Hva er symptomene?

Ry ggsmerter kan komme akutt eller gradv is. Smertene kan v ariere fra milde til intense. Ry ggsmerter kan gjøre dagligliv et v anskelig. Det kan v ære v anskelig å kle på seg, bev ege seg eller sov e. Uansett hv or sterke smertene er, v il ry ggsmertene sannsy nligv is bli bedre av seg selv .

De fleste har bare smerter i ry ggen, men noen har smerter nedov er i ett ben i tillegg. Smertene kan v ære lokalisert til ly sken, baken, låret eller stråle ned i foten. Dette kan sky ldes at en nerv e ligger i klem eller er skadet. Det kalles isjias fordi isjiasnerv en i bena er berørt. Sy mptomer som nummenhet eller prikking kan utv ikle seg, og da bør det tas kontakt med lege. Ved nummenhet i underliv et, problemer med å gå eller manglende kontroll ov er v annlatingen eller av føringen, skal lege kontaktes umiddelbart. Disse sy mptomene kan bety at du har et mer alv orlig problem.

Behandling

Til tross for at det kan v ære v anskelig å v ite nøy aktig hv a som forårsaker ry ggsmertene, finnes det behandlingsformer som kan lette smertene og holde deg i aktiv itet. Det kan v ære behov for en kombinasjon av ulike behandlingsformer.

Å holde seg i aktiv itet kan opplev es som v anskelig, men forskning v iser at det kan redusere smertene og bidra til at du blir raskere bra. Å holde seg i aktiv itet innebærer å fortsette med de v anlige aktiv itetene, som å gå på jobb i den utstrekning det er mulig. En bør unngå å sitte eller ligge stille lenge.

Det ble tidligere anbefalt at man holdt sengen v ed ry ggsmerter, men det er lite hensiktsmessig. Ved å holde sengen i et par dager stiv ner leddene, noe som gjør det v anskeligere og mer smertefullt å bev ege ry ggen. Ved lengre sengeleie blir musklene sv akere og gir derv ed dårligere støtte til ry ggsøy len. Det kan forv erre smertene.

Det er usannsy nlig at det v il medføre skade å v ære i aktiv itet. Det kan hende litt smerter eller ubehag må aksepteres før bedring. Ved sterke ry ggsmerter anbefales det å v ære forsiktig og unnlate å gjøre noe som forv errer smertene. Ved alv orlige smerter eller smerter som stråler nedov er benet, bør lege oppsøkes før oppstart av trening. Det er best å unngå tunge løft, v ridning og bøy ning av ry ggen, samt langv arig sitting, inntil ry ggen blir bedre.

Smertestillende medikamenter kan gi kortv arig smertelindring og bidra til å holde aktiv itetsniv ået oppe. Noen leger anbefaler regelmessig inntak av smertestillende medisiner v ed ry ggsmerter, fremfor intermitterende bruk når smertene er som v erst. Vanlige smertestillende medikamenter som paracetamol eller et ikke-steroid anti-inflammatorisk medikament (NSAID) som ibuprofen kan forsøkes. Disse kan kjøpes på apotek eller i butikk.Pasienter med hjerteproblemer frarådes diklofenak.

pdfcrowd.com

Hv is reseptfrie smertestillende ikke hjelper, kan legen forskriv e sterkere smertestillende. Et eksempel er tramadol.

Paracetamol er i utgangspunktet try gt hv is bruksanv isningen følges. Lev eren kan bli skadet hv is det tas høy ere dose enn anbefalt. Sterkere smertestillende som kodein, kan føre til kv alme, døsighet og forstoppelse. Ved regelmessig inntak av medikamenter som kodein, kan det opplev es som v anskelig å slutte med dem. Det skal ikke skje hv is kun den anbefalte dosen tas i en kort periode. Spør legen eller farmasøy ten hv is du er usikker.

Ved regelmessig bruk av NSAIDs, kan det irritere magen. Biv irkninger kan v ære kv alme, diaré eller magesår. Mageirritasjon er v anligere for de som er eldre enn 65 år eller tar store doser. Omtrent 1 av 10 får slike biv irkninger. De som har eller har hatt magesår, kan få y tterligere mageproblemer v ed bruk av NSAIDs. Enkelte som inntar store doser NSAIDs ov er lang tid, har litt forhøy et risiko for hjerteinfarkt og slag. Det er liten risiko v ed bruk av NSAIDs i noen få uker.

Andre behandlingsformer

Manipulasjon av ry ggraden kan bidra til å redusere ry ggsmertene noe, men effekten kan v ære kortv arig. Manipulasjon kan utføres av osteopater, kiropraktorer og enkelte fy sioterapeuter. Det innebærer at man bev eger deler av ry ggraden for å justere de små leddene mellom v irv lene for å lette smerter og stiv het.

Hv is du ønsker manipulasjonsbehandling, er det v iktig at du oppsøker noen som har de rette kv alifikasjonene. Hv is du ønsker behandling priv at, kan du spørre fastlegen din til råds om hv em du bør oppsøke.

Det er usannsy nlig at manipulasjon av ry ggsøy len er skadelig hv is du behandles av en erfaren terapeut, men det er ikke forsket nok på dette til at man kan v ite det helt sikkert.

Alv orlige biv irkninger ser ut til å v ære sjeldne, men de inkluderer brudd i ry ggsøy len, lammelse (på grunn av skade på nerv ene som utgjør ry ggmargen) og slag (fordi blodårene som transporterer blod til hjernen kan komme i klem). En studie har anslått at mellom 1 av 20 000 og 1 av én million mennesker kan få slag etter manipulasjon av ry ggsøy len. Noen leger er beky mret for at manipulasjon kan forv erre en prolaps, men det finnes ikke bev is for dette. Mange ulike alternativ e behandlingsformer er forsøkt i behandlingen av ry ggsmerter. Noen opplev er at de er v irksomme, men det er ikke forsket nok på dette til å v ite det sikkert.

Behandlingsformene omfatter blant annet: Akupunktur. Akupunktører fører ty nne, sterile nåler inn gjennom huden på punkter hv or energien v urderes til å v ære blokkert.

Massasje. En massør eller fy sioterapeut bruker hendene til å kna, gni og bev ege de bløte områdene ov er korsry ggen din. Massører bev eger ikke knoklene eller leddene. Massasje har som formål å redusere spenninger i musklene.

Temperaturbehandlinger brukes til å v arme opp eller kjøle ned musklene for å redusere smerter. Det brukes isposer, v armepakninger, v armelamper eller v armeflasker på ry ggen.

Transkutan elektrisk nerv estimulering (TENS). En TENS-enhet er en liten, batteridrev et innretning. Den sender små elektriske impulser til pads som festes på ry ggen. Elektrisiteten stimulerer nerv ene i ry ggmargen. Hensikten er å blokkere smertebeskjeder til hjernen.

Hva er prognosen?

Ry ggsmerter v arer oftest ikke lengre enn to uker. Omtrent 9 av 10 er helt bra etter mindre enn 6 uker. De fleste trenger ikke mer enn en ukes sy kmelding.

Hv is ry ggsmertene v arer mer enn 12 uker, er det større risiko for å få v edv arende smerter. Det kan v ære nødv endig med tilleggsbehandling, som et program med ry ggøv elser. Lege bør oppsøkes v ed kroniske ry ggsmerter. Legen kan henv ise v idere til en ry ggspesialist.

Etter en episode med ry ggsmerter er det økt sannsy nlighet for å få ry ggsmerter igjen senere. Så mange som 8 av 10 som har hatt ry ggsmerter, v il få ry ggsmerter igjen innen ett år. Første episode kan v ære den mest alv orlige.

Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Originaltekst finnes på http://bestpractice.bmj.com/ . Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem.


 
 


pdfcrowd.com