Transcript T0MMERFL0TINGA - Sannidalhistorielag

Nr 41
1/1994
14. Argang
ARVEN
ISSN 0800-2347
MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG Den gangen karene gjorde «elvenikken»
OM DALSFOSSDAMMEN OG T0MMERFL0TINGA En fredag i lokalhistorietimene kom 83
ru- gamle Olaf 0verland og bes¢kte oss pa. sko­
len. Han fortalte oss en hel del om Dals­
fossdammen og t¢mmerfl¢tinga, som vi tappert
pr¢vde a. notere det viktigste av.
Olaf ble f¢dt pa. 0verland i 1911.
Dalsfossdammen var hans nrermeste nabo, og
han fortalte at han flkk et spesielt forhold til den.
Olaf hadde fern s¢sken, og de gikk alle pA skole
i Farsj¢. Faren og bestefaren til Olaf var begge
Pa en av tekstene ved Dais/oss j slutten av J920-ara. Aasm. Pedersen tok bildet. Fra venstre: Olaf
Henrik Karlberg. Trygve "veTland og Hans Brendt¢y.
pteinsmurere, og de vat med pA A mure opp
Dalsfossdammen 1900 - 1902.
Vi ville gjeme vite hvordan dammen var bygd.
- Det var jo ilcke mange tekniske hjelpemid.ler pi
den tida. sA det blei mest manuelt arbeid. Men to viktige
ting var oppfunnet. nemlig dynamitten og sementen. Til
den b~ye og tykk"e muren skulle det mengder med stein til.
Man kwme ikke broke hva 80m helst av ptein til dette.
men fast fjell av god kvalitet Steinen blei henla fra et hiiSyt
fjell ovenior Langemo. Dette fjellet Jcalles «SteinbrAtet»
den dag i dag. Steinen ble hogget til for hAnd. Til dette
arbeidet blei det brukt noe 80m bette «sell» og .qligg» ~ og
hver murer hadde sin faste -«oppslager». 80m det hette. Vi
rnA heller ikke glemme at Dalsfoss-dammen er en sAkalt
nAledam. sannsynligvis en av de siste gjenvrerende
nAledammer i Norge.
• Hva er en nAledam?
- NAlene er egentlig stokker sam blei salt ned ~
for en, tett i tett Dessuten blei det tetta med lorv, noe 80m
var et m~y8Ommeljg arbeid. NAlene kunne trekkes for A
Apne dammen oAr det var flam. Ellers brukte man lukerfor
AApne dammen. Etter en flam kunne del la et par dager It
telte hele dammen igjen.
- Hvorfor ble Dalsfossdammen bygd?
- Det var for 4 fA bedre wmmerfl~tnings-forbold .
F91r oppdemningen gikk wmmeret antagelig direkte j fos­
sen. Del blei bygd en (0mmerrenne 2()()'300 meter lang
NOledammen, IWsten 1993
2
INTERVJUER
I NlERMIIJ0ET
OgsA i dette skoleAret bar en gruppe
elever i 9. k:lasse ved Sannidal ungdomsskole
batt 2 timer valgfag i lokalhistorie i ulca.
I dette nummer av Arven presenterer
vi tre intervjuer 80m disse elevene har foretan
med eldre folk i vArt nrermilj~: Olaf 0verland,
fugeborg og Lars Skarvang og Fridtjof Thor­
bjiiSmsen.
Temaene 80m belyses, er h~yst for­
skjellige. men like interessante, hver pA sine
vis.
Vi takker intervjuobjektene for vel vU­
lig assistanse!
Elevene i 10kalhlsIOriegruppa er
disse:
Nils Kristian Bakken, Mariano Eie,
Anne Cecilie Farsj~, Roy Terje Hokboldt,
Merete Lien, Lisbeth H. Skarvang, Thomas
S~rdalen,
Camilla S. Westerls.
80m var i bruk til etter sisle mg.
Denne
vat
del
store
vedlikeholdsutgifter p4., srerlig
om vAlent fordi den «jesna» 80m
vi sa. D.v.s. at den sprakk oppJ
slutten av 1940-4rene blei det
laga en tunnel pA ~tsida av
dammen, og det blei stiiSpt ei
renne i tunnelen. Denne virket
svrerl: effelctivt sA lenge t1~tnin­
gen eksisterte.
I 1906 begynte man It
bygge
Icraftstasjonen
pA Olaf f}verland i ynDalsfoss, men det er en annen gre dager, 1945
historie.
,
Olaf 0verland var ansatt i t1~tningen pA Dalsfoss
i 1930-Ara fram til 1944 da han satte i gang Adrive butikk:
pAMerkebekk. Men butik:ken var ikke nok Aleve av. s4han
tok jobb i f1f1)tningen igjen seinere.
- Hvor mange var dere 80m t1~tet?
- FliiSterlaget ved Dalsfossdammen bestod av seks
mann, men de siste Ara var vi bare fire. Detle lagel hadde
sb'ekningen fra Kurd~lsbukt til ~vre enden av
Svenumvannet (Auren) A jobbe p4. Unna var 4 kroner
om dagen, uansetl bvor mange timer vi jobba.
- Hvordan foregikk f1iiStningen?
- Fl~tningen foregikk i perioden mai - oktober,
men heIst om v4ren. Etter at fl~tningen badde kommet i
gang. sto f1~teme pA bAde dag og nan til ~mmeret kom elit
det skulle. Men del hendte nok ofte at de slapp opp for vann
slile at en del (0mmer ble liggende 80mmeren over til
h~stflommen kom. Del var ogs4 bestemt ved lov at dam-
ARVEN
Inngangen til t~mmerrenna ifjellet. Fotografert h¢sten 1993
mene mAtte tappes ned til vantig nivA pro 31. mai, og da
mAtte 00tningen stoppe. Framdriften av 10mmeret var leun
str0ID og vind. NAr del var gode vi ndforhold , kom dCl ofte
store mcngder pA kort lid, ofte 2 - 3 sopper av gangen, med
ca. SOO kbm i hver, sA da gjaldl det A holde UlUla pA
Dalsfoss. Soppene blei l0sna ved Merkebekk, og del
hendte at l0mmerel IA pressa sammen helt 0PP til
Vrangfoss, 200-300 meter ovenfor Dalsfoss. Det mest
ideelle vrerel var nordavind. Hvis del var S0nnavrer i Here
dager, klarte vi ikke A Hi stokkene ned, og del var bare A
vente pA bcdre vrer.
For A holde styr pA t0mmeret blei del Jaga en
mengde tekstcr. Delle var ca. 100 meter lange og solide
flytehruer, som blei plassert foran store bukter og der elva
var brei.
- Var del et slitsomt arbeid?
- Nei, det var et relativt letl arbeid i foehold til
skogsarbeid, 0.1. De Oeste hadde forresten gArds- og
skogsarbeid ved siden av fllinningen, som jo var el
sesongarbeid. FI0lningen var et greit og trivelig arbeid, og
de fleste holdl pA med del i mange <k
- Hva slags eedskap brukte dere?
- Del eneste redskap vi hadde, var bAtshaken, som
var helt uunnvrerlig. Den mAtte vi ogsA ha i aile prarnrner
DAr vi var ute pA elva. Det som var meget viklig, var Aha
et godt bAtshakeskaCt, og det var ikke sA lett A finne. Her
telte smA detaljer veldig mye. Skaftet mAtte vrere lett,
elastisk og b0yelig. NAr skaftet, eUer «staken» som vi ka1te
ARVEN
den, var perfekt, skulle man lcunne gj0re den sAkalte
«elvenikken» med den, dvs. hogge talc i slokken med bare
en titen armbevegelse. Thomas Breivik sa en gang at en
bAtshakestake skulle vrere lik en orm, tykkere pA midten
ogtynn i beggeender,oghanforstosegpAsiiketing. Vifor
vAr dellegger til at den siste stokken ble fl0tet i 1972.
NA i 1990-Ara cr det planeo A ta vekk den 0stre
delen av nAledammeo pA Dalsfoss. Det skal skytes vekk
fjelJ sA detblir bedrepassasje forvannet, og delskal bygges
ny vei 0PP fra Dal. Vi henstiller til de rene myndigheter at
dette blir gjort sA skAnsomt sam mulig, og at ikke all del
gamic blir 0delagt.
Anne CeciHe, Camilla,Mariann.
Fra red. i «Arven»
Olaf 0verland har skrevet egne ani­
kler om bAde Dalsfoss og fl~tningen , som
forteller enda mer enn del vi fikk plass til i
dette intervjuet. Dette skal vi komme tilbake
til.
Vi erselvsagtogsA interessert j bilder
og historier era andre av vAre lesere angAende
J1~tningen.
3
Man ville unders¢ke hva slags luft detvar
hvor man kunne sende folk sam Rinde til
Stortinget!
Del 2
Peder Eilertsen Rinde - en ualminnelig tiltaksrik og omstridt sannid¢l Peder Rinde (1844-1937) skrev sine
Iivserindringer i 1929. Dette er ubyre interes­
sante glimt rra et uvanlig virksomt liv, som vi
med glede trykker utdrag rra i ~Arven».
F0rste del stod i nr. 40, og da handlet det om
slekta og skolegangen til Peder Rinde. Del 2
deeier seg mest om Stortings- og
herredslyrevalg i Sannidal, samt omstendig­
hetene omkring valget av Rinde til ordf0rer i
Sannidal. Vi har tillatt oss en forsiktig mo­
demisering av sprAket.
Jeg ble jo tidlig interessert i politildc. Min far
holdt «Dagbladet» og Vinjes «D~len», sA jeg fikk inn
passclig surstoff og lrerte tidlig «mlUet» somjeg kanskje
senere skal fortelle noget om.
Jeg sA i avisene at man skrev om en mann som
het S~ren Jaabrek. Han utgav en avis, «Folketidende»,
som jcg mAtLe se. Jeg beslilLe straks 40 eksernplarer og
fikk fire gratis, som jcg da aile sendte rundt i bygden. De
flcste beLalte sine to kroner Acct, men den tids politikk
skaJjegsenere omtaJe. Dajeg var i tyveAcene, var jegpA
Peder Rindes joreldre, Eilert Olsen Rinde og lohanne f
4
amtets landbruksskoJe pA Mela ved Ski en, en stor gAcd
som eides av en privatmann. Det gjaldt Autnytte elev­
enes arbeidskraft best muJig. Men vi hadde jo 80 kr.
hver i Arsl~nn, sA vi flkk ook finne oss i Aarbeide. Vi var
8 elever, og kurset var to AT. Lrerereo had de 57 ~re for
hver av oss til kosthold. De fleste var av amtets mer
velstAende familier, men del kom ikke en ldagelyd over
noen ting ved skolen. Da jcg var ferdig pA skolen, bie
jeg sold at, sA jeg fikk se og lrere forberedelsen til en god
fedrelandsforsvarer.
Jeg korn sA hjem til Rinde og ble som f~r sagl
en ivrig avisleser og holdt selv aviser. Jeg kom straks
med i litt av bvert. Jeg tror jeg var formann i
skatteligningen f~r jeg var myndig, og ledet bygdeoes
politiske valg. Sannidal og SkAt~y b~rle sammen, og
valget p~ valgmenn foregikk i hovedkirken, Sannidal.
ForegAende valg var del valgt to besteborgere. Jeg var
ikke stemmeberettiget, sA jeg kunne agitere nokd fritL
Jeg holdt el m~le pA Holtane i Sannidal og et pA
Stabbestad i SU1~y f0r valget. Vi bar visst et gammelt
ord om at den en~iede leder den bUnde, eller kanskje del
er omvendt.
Jeg ville man skulle velge b0nder, og
pA valgdagen ved Sannidal kirke seiret vi med
glans. Ved dette valg fikk disse to bygdcr sin
poUtiske dlip, som del ikke har lyldces Arokke.
Valget vakle selvsagt oppsikt. En
Krager~grosserer sam eide gl\rd i Sannidal,
m~ue opp ved kirken, og utfallet ble dis\cutert,
og manskulle finne grunnen. Jeg flkk jo
skylden - man fortalte efter grossereren: «bar
den unge mann gjort det. sA er del f. p. godt
gjort.» Jeg fulgte valgmennene til Skien for ~
se om alt gikk etter programmet; far var for­
resten en av valgmenoene.
Om vinteren f0r valget var det f~rste
bondevennm~te i Skien. Klokker 0vrum i
Gjerpen var ordstyrcr og hadde srerdeles gode
gayer pA stolen. Jeg erindrer en uttalelse av
ham, ikke nettopp pA m0tet: «han hadde aldri
kjent menneskefrykt.» Han badde som sagt
leu for Atale. Han ble valgt til tingmano, men
bare ell valg.
Det var dengang meget tale om utviSvenum
ARVEN
delse av stemmeretten. og 0vrum regnel ul at hvis alle
arbeidere kom med. ble b0ndene i mindretaU. Telemark
er et av de radikalesle valgdistrikter i landet. Til takk for
0vrums interesse for b0ndene ble han som sagl kastel ved
neste valg. for senere ikke d komme pA tale.
Ved nevnte bondevennmS'Ste opptrAdte en ung
sakfS'Srer Arklander srerdeles rS'Sdgl0dende. Han har se­
nere vrert i flere fremtredende stillinger i Arnerika.
KlokkerOlav Sandland og JS'Srund Telnes opptrddte ivrig
pd m0tel. Jeg Apnel ikke munnen pAmS'Slet. men snakket
megetmed folk. Jeg kom ellers inn i litt av hvert. Jeg var
god venn av lensmannen som bodde i Kil , men var
lensm ann i begge bygder. Han var medlem av en
matrikkelkommisjon for Nedenes og var fravrerende i
flere mllneder. Imidlertid Hkk han meg konstituert som
lensmann pll.hans ansvar. Jeg hadde ikke spor av rede pll.
noen Ling av hans Iorretninger. Jeg mAtte arreSLere folk,
holde eksekusjoner 0.1. Jeg hadde et gammelt stevnevitne
medmeg.Hangikkmedhllndjemaunderjakken,menjeg
snakket pent med synderen, sA del ble un0dvendig A
bruke demo SApreketjeg lin for dommeren nAr saken kom
sA langl, og sA kalle man meg forbrytervennlig.
Verst var deL A holde eksekusjoner. Jeg skrev
opp all i huset, og del rakk enda ikke til. Mor og barna
tuta , menjeg trS'Sstet dem med atjeg skulle gjS'Sre aIt for at
det ikke skulle bli solgt. Nei, lensmann ville jeg ikke
vrere.
Lensmannen var tillike kasserer i sparebanken,
det vii si det var ham som styrte hele banken. Jeg hadde
aIdri seu en veksel, sA det var en kyndig bankmann. Men
del gikk; folk var snille, ogjeg var jo ikke politiker, bare
et ubeskrevet blad. Jeg flkk annet Annne pA senere i livet
da jeg kom inn pA del politiske kutorv.
Omsider ble jeg 25Ar. ble myndig og kunne vrere
med i politikken. Man kunne ikke bli stemmeberettiget
uten man eide rnatrikulertjord pd landet eller hus i byen.
om a1dri s1l.1itenj ordilekk. Jeg flkk jo flere oppfordringer
av mine jevnaIdrende og hadde selv god lysl. Jeg kjS'Sple
et lite hus i Kil for 300 daler, skyldsatte grunnen for en
skilling i skyid. og da kurmejeg blifuJIgyldig statsborger.
Den 21. august 1871 var del h0s1ting pA Berg­
land. Jeg flkk: skj0te pA husel, tinglest skyldset­
ningsforrelIlingen, avla ed til konstitusjonen, som del het,
vaIgtes til med1ern av formannskapet og senere som
ordfS'Srer for Sannidal og SUIS'Sy, alt pd samme dag.
Del var bare formennene som valgle ordf0reren
dengang. Senere er lovene forandret slik at ordf~reren
velges av det samlede herredstyre. Jeg kj0rte bjem med
en bonde fra Sannidal, sAjeg korn ikke hjem f0r 11 - 12
om natten. Jeg mAtte bort i hyllen og fA falt pA for­
mannskapsloven og se hva del var en ordf0rer hadde for
plikler. Del var f0rsle gang jeg leste den. Jeg hadde galt
pA en skole i 9 - 10 Ar, 40 uker i Arel, hver dag, men hadde
ikke hS'Srt et ord om bygden eHer landel. Del hadde
kanskje vrert viktigere at almuen fikk kjennskap og
forstAelse av sin gjerning og omgivelser. SAlesle vi som
ARVEN
Feder Rhule (til h¢yre) som rekrutt pi! Grdtenmoen
sagl Pontoppidan, som burde ha vrert veiledning for
lrerere og ikke PUggebok for barn.
Nuja,jegvar blittordf0reruten Aha lrertetord
til slfStte og veiledning gjennom min skolegang. Del
var da ved et mS'Sisommelig selvstudium og Irere av
livet jeg klarte meg.
VaIgel til herrcdstyre fS'Sr mill valg gikk gan­
ske gemyuJig for seg. Endel besteborgere mS'Stte pll
linget, sA spiste de middag hos lensmannen sarnmen
med S'Svrigheten. NAr det var vel overstAtt, gikk man Ul
i tingstuen ogvaigte bygdestyremed en 4 - 5 stemmer.
Det ble lilt mer luft i luka efterbvert da jeg korn med.
Vcd nature!, oppdragelse og gjennem Jaabreks avis
hadde jeg fAlt en sparsommclig oppfalning av vArI styr
og stell i deL offentlige i staL og kommune - del var jo
andres penger vi rutLct med. VAre ernbelsmerm og
offentlig lS'Snnede tjenestemenn betraktetjeg sam fol­
kets tjenere, ikke herrer. Med denne min oppfatning
kunne del ikke wmgdes at del ble sammenst0t, nemlig
med fogd og presl.
Presten salle meg i kirkens bann; fS'Sr han gilck
i kicken en s0ndag, kaite han meg opp pd vrerclset i
kirkestuen, og i medhjelperncs nrerv rer overh0vlet han
meg efter den kalolske kirkes regler.
5
Heimevernet i mai-dagene 1945 HV-leiren pa Mabuholta i Kroken i tiden 7/5-16/5-45
'/" Vi/ortsetter her med c:i gjengi/ra den avisen som '
kom ut i de dagene HV-leiren var pc:i Mc:ibuholta.
RedakJ;r av avisen «Dag Gry» var Paul Bentsen.
Avtrykkene har vi /c:itt lc:ine av Hdkcn Br;dsj;.
F¢rste del sto i «Arven» nr. 38, nr. 2 i 39 og nr. 3
~ i nr. 40.
DAGGRY
Nr. 4
Mabuholta sl:Jndag13. mai 1945
Redigert ndr de andre
kosa seg ved radioen eller
pd perm. Ansvarsl~s redaktpr
pb.
Gydagens store begivenhet var sj01sagt luren til
Krager0. Da ordrcn kom pA formiddagen om at alle mann
skulle til Krager0 og demonstrere, sa var det som om aHe
flkk seg en hagleladning i Cua. PA flere steder ble det 0vet
iherdig pA holdt og fronL, CTemad marsj og pA stedet hvil.
ByLt om bein og venstre, h0yre og begge kne opp pA en gang
b0y. Det ble barbert og skaJpert, ja sannelig var det en $Om
var sa snobbet.e at han vaska beina.
Med sykkel, sauekj0ring i lem og med fly, sies det,
ogsA var Neslandsvatn stasjon straks ett.er middag inntatL
SalLfisken til middag hadde gjort sin virkning. Det ble
konsumert selters fra jembanestasjonens depot i store
mengder. En del av karene drev og samlet sniler til sm0ring
av samtlige vognaksler pA logel for A komme fort til den
store staden Krager0. Nils, to bia Eilef og undertegnede
kj0rtef0re forA varsku foIketlerveienomatdemAtteholde
seg unna skinnegangen i dag sA forsinkelser med
overkj0ringer og dens lags ikke skulle forsinke togeL
Togel stoppeL pA Kalstadbrua for A slippe av sin
dyrebare last. SA begynte marsjen mOL Krager0. Med mu­
sikkj spisscn inntok sa denne samling av mer eHer kanskjc
mindre barskc soldaler byen. Det var stas i Krager0. AIle
huser, bAde store og smA, var 10mL for folk. Alt som kunne
krabbe og gA var i gat.ene. Dc skrek pA hjemmefronten,
fortalte dem hvilke helter de var, og jenter av alle aldre
hoppa opp og ned j skoa av begeistring nAT disse krigens
menn kom forbi. Jeg er enig med en rolig engelskmann at
han trodde del ble mer farlig i Norge for dem med jenter,
enn med tyskeme. Sj01 jeg som snan er halvt hundre, gift
og har flere bam og lite hAr, fikk putta bort til mcg liljer og
twipaner. En kan nest.en grue nyen tenker pA hvordan del
kommer til A dure jvei oAr de cngclske tommier kommer.
Inntagelsen av de store tyskc brakker i Krager0 gikk
knirkefrill, jubclen var stor og menneskcmassen utenfor
6
tett og begeistret. Det som vi sA der ska1 ha kosta noe slut
som 12 millioner, og det er sA rimelig nAr man vet om at
grisehuset og doen her pA MAbuholta tilsarnmen koster
noe slikt som en 15 til 20 tusen kroner. Den sU/Srste
fom0yelsen i Krager0 var et bes0k i menasjeriet, og det
var visst ikke mange ut.en de var inne for A fA seg en titt
pA den blanding av tusseladder og falne storheter som der
hadde sin bopel for tida.
Her kommer et innlegg fra en som kaller seg
Kroking:
S~ndagsbetraktninger
Personlig har jeg aldri vrert religi0s, men jeg har
heller aldri Mnl dem $Om er deL Er jeg et st.ed der det er
religi0se mennesker, pf0ver jeg alltid Ala vrere AS10te
dcm med Ademonstrere nAr de leser, synger eller ber. J eg
tror de fleste gj0r det, men enkelte har jo til sine tider noe
lit.e vett i den relJljng. PA den annen side fordrcr jcg til
gjengjeld atalle $Om erreligi0se, cnten del nAer for lengre
eller kortere tid. skal vise toleranse igjen. De har ingen reU
til Ase sure ut eller forsvinne hvis det sies noe som de ikke
liker, eller ikke st.emmer med deres meninger. Deter etter
min mening ingen grunn til Ala vrere Avrere lystig i en leir
med ungdom i disse tider, selv om del blant oss enel igi0se
kamerat.er.
sa
Kroking.
Redakt0ren vil ikke nekte opptagelse av noe stoff
i bladet, men vii frarAde en diskusjon am deLte emne. Det
f0rer ingen vei.
la, sa m;\ vi vidcre igjen karer. Hjem kom vi i god
behold, og eLter en bedre aften og god kveldsr0yk, sov
snart alle gutt.ene og dr0rnte smilende om aile de penc og
heiende m0er $Om Slod langs gatene i Krager0.
SA var da den store dag til ende, og nA vii jeg vrere
Iitt grov med oss sj01. La oss vrere enig om at det er ikke
sa mye Arope hurra for det$Om vi gj0ri disse dagene. Det
er ingen sak Arykke inn i barakker og leire nAr fienden p;\
forhAnd har kapitu1erteller endog reist sin vei. Kampen er
utkjempet av andre enn oss. De hurraene vi fAr. skal vi i
stille slunder sende i tankenes verden til dem som
istykkerrevet og S0nderlemmet ligger igjen pA slagmar­
kene og sam flyter omkring livl0se pA det storc hay. Jeg
sier dette fordi vi har ofte sa lett for A bli store og
hovmodige. Henned ingen underkjcnning av det arbeidel
$Om i det skjulte og rned trussel om d0dsstraff hengende
over seg ble utf0rt av mange, srerlig dranged0ler som sJet
med vApentransportene natterstid.
Takk og avskjed
Tre gutter fra Helle reist.e hjem idag. De ba meg
hilse dere alle og si hjert.elig takk for samvrerel i disse
ARVEN
Her ser vi fra den opprnarsjen som ble arrangert i
Kragert/J 12. rnai 1945. Pel bildel er del en lropp fra
Kragert/J som gelr forbi ved Blindtarmen.
dagenc. De var slett ikke noe begeistret for Areise fordi
ikke aIle kunne slippe hjem pA engang, men orme er
ordre, og sA var vi tre roindre i Dokken.
La meg forresten med del samme snakke litt om
ordrc og disiplin. Et disiplinert menneske beh0ver lite
ordre. Det orde1 disiplin er igrunnen bAde misbrnkl og
misforstAtL TysJdand og Dazismen er ff3rste kJasses ek­
sempler pA misbruk av disiplin. Menneskene gj0res til
kadaver av slikL. Men en viss orden er det jo nf3dt til A
vrere der hvor mange samles, og bestemmclser kan ikke
laS av 70 stykker. En kar som er Dink til Aholde disiplin,
beh0ver vanligvis ikke stA og skrike ut ordre i del uen­
delige, og voksne folk beb0ver ikke sA mane ordre. La OSS
vrere cnige om at ut fra h0yeste ledelse her hos oss gAr
det ikke Here ordre enn n0dvendig, og vi har ikke sett
DOC jAleri fra den kanlen.
Det ble aItsA ingen dans i kveld for ungkarene og
ingen dobbelvakter for oss gifte. Men musikk og sang
ble det i lange baner. Han med trekkspellel er bror min,
og han blide med mandolin som heter BeilegArd, cr ogsA
nesten del. Del viI si han vanker nesten s10tt sarnmen
med oss. Vi har han med i familien Cordi han synger
bass, og del gjl!!r ingen av oss. SA ser dere han andre med
mandolin. Han heter Kristensen, og jeg trur han engang
var en bra turner, mcn da sA han anderJedes ut enn nA.
Han driver fiskehandel og har sA mangen en gang stAtt
med sild og torsk under vcsten og sagt til sultende
medmennesker at han ikke eier fiskebeinet.
pb.
ARVEN
v
~
HYLDEST TIL NORGE
Ja, vi elsker dette landel, nu som a1drig f0r.
trodsigt stiger del av vandet, lever mens del d0r.
Just fordi det valgte modigt. undergangens kAr
skaI del gro og gr0nnes (rodig, (rem i tusind AT.
*
VAben10s du kjempet Norge, stod endskj0nl du falL.
Dine hjerters klippe borge, har holdt stand mod aJt.
Vi der sad i dybe dale, bAde gred og 10,
ved din tausheds h0ie tale, klippefast og tro.
*
Snart gAr vArens morgenr0de, vinterens natt forbi.
Se, da blomstrcr opp det {3de, fossen springer fri o
Birjel0v og flagget vaier, over gjenJ0st gjord
og med smil og tAter neier, Danmark fOT sin bror.
Bring denne hilsen Iii Norge ndr liden er inne og jeg selv i/cke lean. 8191943. KAJ MUNK
Denne hyUest til Norge fanl Fritbjof
Thorbj0msen en gang han ryddet i gamle papirer for
E.-verket i Krager0. Det var el stensilert ark som bJe
sendt iUegaIt til motstandsbevegelsen i Norge under 2.
verdenskrig. Kaj Munk (1898-1944) var dansk dikter
og prest og skrev mange skuespill. Under
okkupasjonstiden f01te han det som sin oppgave A
vekke folket til kamp i dikl, prekener, artikler og
skuespill. Til SIUll lot tyskeme han myrde.
Red.
7
ARSBERETNING for Sannidal Historielag 1993
SalUlidal Historielagharbakseget virksomtArmed
svrert stor oppsiulning om Dere omfanende arrangement.
Deue styret ble valgt pA Arsm!1ltet4. mars: formann
Ragnar A. Gr!1InAsen, nestformann Reidun Heldal. sekr~
trer Signe Torsdal. kasserer Per Aab!1Ie. styremedlem Lars
J. Moe og formann i Bygdctnnkomitten Ole Wast!1ll.
PA Arsm~tet ble lagets nye sangbok taU i bruk. Det
er en hendig, liten "pock:Clbok" med 106 sanger i mange
sjangre pA 128 sider. Den er til salgs for 50 kroner. Ellers
spiile Marits orkester, og fonnannen viste Iysbilder fra
Bygdetunet og ungdomsskolens Bygdetundag i 1992.
Sammen med Holtane Vel stod Sannidal
HisLorielag for 17. mai-feiringen i bygda i 1993. Fire av
slyremedlemmene var med i 17. mai-komj.een, og for­
mannen i Historielaget holdt talen for dagen pA Bygdetu­
net. Uvanlig mange sluttet opp om arrangementene, og
sjelden eller aldri har sA mange mennesker vrert mne pA
Bygdetunet pA en gang som denne ettermiddagen.
Den 19. september var Sannidal Historieiag og
Sannidalsspeideme hovedarrang!1lrer for Den europeiske
kullurminnedagen i kirken og pA Bygdelunet. Medar­
rang!1lrer var Krager!1l og SkAt~y Historielag, Berg - Kra­
ger91 Museum og Kulturkontoret. Masse folk fIkk bl.a.
oppleve en fiott natur- og kultursti. historisk foredrag i
kirken og Apne hus pA Bygdelunet. Til tider var del trengsel
i husene der oppel
Historielagets tradisjonelle h0sLm0te fant sled den
21. oktober der Amerikaulvandringen, som fra Sannidal
startet for 150 At siden, var hovedtema. 0yvind T.
Gulliksen holdt lysbildeforedrag om norsk-amerikanske
gravsleder i USA. og 92-Arige Torkell A. Tande fortalte
om de f!1lrste sannid!1l1ene som utvandrel til Amerika.
Nrermere 150 mennesker var til slede j samfunnshuset
denne heiden.
Med1emstallel i Historielaget er nA 465. og kon­
tingenlen er 20 h.
I 1993 ble del avholdl9 slyrem0ler der 50 saker ble
behandlet.
Laget er med i del kommunale utvalget for datare­
gistrering av slekts- og lokalhistorie. Interessen for sle~­
gransking er stor. noe ikke minst aile henven?eJs~ne. til
Reidun Heldal, som er Historielagets ansvarlige 1 slike
saker, vitner om.
Historielaget har ved formannen vrert representen
pA m0ter angAende ny skil0ype-trase pA Kr~kheia ~g
aktiviteter i forbindelse med BokAret 93. I en artikkelsene
i lokalavisene om gammel Krager!1l-litteratur skrev for­
mannen tre artikler som omhandlet Sannidal.
Statens kartverk !1InskerArevidere stedsnavnene pA
de topograflske kartene i kommunen, og nocn av
Historielagets medlemrner, Erling Moe og HAkon
Fuglcslvedl, har vrert med pA delle arbeidet. NAr del
8
gjelder stedsnavninnsamlingen i bygda. ble det i 1993 ikke
avholdt noen m0ter om delte.
I det nye arkivrommet i Kil gjenstAr fremdeles mye
registreringsarbeid.
.
Laget gikk i 1993 til innkj0P av et stort lerret til
Sannidal samfunnshus slik at del blir enklere Avise lysbil­
der der. Vaktmesteren ved ungdomsskolen s0rget for et
solid monteringsarbeid.
Meldingsbladet "Arven"
kom med sin 13. Argang i 1993. Redaksjonskomiteen
bestod av Oddvar Tobiassen, FridljofThorbj~msen, Olav
Arvid WAsj0 og Ragnar A. Gr!1lnAsen. Kasserer er Liv
Gr0nAsen.
Nummer 38, 39 og 40 kom med 16 sider hver. De
st0rste artikIene var: Heimevemet i mai-dagene 1945
(1.2,3), Arsberetning for 1992, lntervjuer med Alfred
Sn0As og Kristiane Tveitereid. Sannidal menighet i
krigsAra 1940-45 (2), Seeking a new home (5.6), Ingeborg
og Peder Hansen Holt, Sannidal og 17. mai, Glimt fra
Sannidal Bygdetun (23,24), Arsm0tet 1993. Peder
EilertSen Rindes livscrindringer (1). 150 At siden de f0rste
sannid0ler ulvandret til Amerika , Foredrag i kicken og
trengsel i husene pA Bygdetunet, Innholdsoversiklnr. 30­
39.
Vi har ogsA trykket en mengde garnJe, interessante
fotografier.
Vi er veldig takknemlig for aile pengegavene som
str!1lmmer inn. Uten disse ville bladet ha stoppet!
Redaksjonskomiteen er interessert i AlAne bilder
f ra tidligere tider, gjeme fra arbeids- og hverdagsl i v. All er
for sA vidt av interesse, ogsA fra vftr nrere fortid. Vi tar
dessuten imot tips om emner Askrive om.
PA Bygdetunet
var det tre store arrangement i 1993.
17. mai-feiringen sam let som fliSr nevnt uvanlig
mange mennesker. PA Grautfestcn 3. juli var
Heglandshuset og Dobbedalstua Apne for omvisning.
Kulturminnedagsarrangementet 19. septem ber
foregikk i det alt vesentlige pA Bygdetunel der det var Apne
hus, og i kirken.
Ellers har det ogsA vrert fiere interesserte, bAde
grupper og enkeltpersoner. og seu pA husene og samlin­
gene.
Bygdetunkomileen bestod i 1993 av f01gende
personer: formann Ole Wast~l, Asmund Mostad. Lars
Moen,SigurdEikehaug, Alf Bakken , Kje1lfridEnggrav og
Karl Nyland.
Vask og vanlig vedlikehold er foretalt, og noen
gjenstander er registrert i samarbeid med Berg - Krager0
museum.
Etter S!1Iknad fra Historielagel satte Veivesenel
vAren 1993 opp et severdighetsskilt til Bygdetunet i
krysset ved brua pA Tangen.
.
F01gende gaver ble gitt: prolokoller og paprrer ang.
Farsj0 Idrettslag i 1930-Ara fra Jan-Erling Waasj!1l. baro~
meter og kirkestav fra Ruth Holl (kirkestaven er plasscrt J
ARVEN
Stedsnavn i Sannidal:
Mrerrfudalen
er en tverrdal mellom Barlindknutenog Brente-knuten
i Fr0vikskogen med Fr0vik pA s0rsida og Lofthaug pA
nordsida. Dalen fiJek silt navn den gangen det var
bj0rne-jakl i Sannidal. Det var vanlig at det ble lagt ut
vApenhuset i kirken), bok med tittelen "Verdenshisto­
riens vigtigste Begivenheder i fragmentarisk Fremstil­
ling" fra Reidun og HAkon Br0ctsj0, mileprel (1805) fra
HAkon Myhre (sau opp ved inngangen pA Bygdetunet
sommeren 1993), div. utstyr, fane, fotografier og 16
protokoller fra den nedlagte Holtane skole.
r ll!lpet av Aret er det gjort forberedelser til flytting
av R0ssbekkslUa, som nA stAr pA Mo, til Bygdelunet Vi
har fAu den n0dvendige tillatelsen rra Fylkeskonser­
vataren, plassering er bestemt i samarbeid med Berg ­
Krager0 Museum, og s0k:nader er gAtt til kommunen.
Flyttingen kan forhApentJig finne sted i 1994.
Vi viI avslulIlingsvis takke alle de sam gjorde en
jobb for llistorielaget i 1993, en ten det var i en vAre
komiteer, med bilder eHer tips til "Arven", for A gjen­
nomf0re arrangementene yAre, sa ja til A ta imollokal­
historiegruppa ved ungdomsskolen, eller sam 0kono­
misk ga et bidrag. Alt er like n0dveodig.
Signe Torsdal
sekrettEr
ARVEN
Ragnar A. Gr0n§sen
Ate til bj0men, og i dette tilfellet bakparten av en mrerr
(hest), hvor jegeme kunne ligge pA lur etter bj0men.
I denne dalen var del skogbrann 17. mai 1904. Da
lensmann Ole Strand kom til stedet, hadde han hunden
med seg, og den ble skutt av Salve Skumpen, men del fikk
han svi for.
I Mrerrfudalen pA Lofthaugsida av Brenteknuten
hadde hjernmefronten et dynamiLtlager pA slutten av
krigen i 1945.
Del stir stor skog pA Fr0viksida av daten, blant
annet en gran maken til den som ligger pA Bygdelunet.
Den mAIer 2,10 m i brysth~yde . Bildet over viser Vestre
Barlindkjenn. Asen bak er Brenteknuten og opp til h\?lyre
ligger Mrerrfudalen. Her er det mye slor skog. Det er
Kristoffer Torsdal som har tall bildet og kommet med
opplysningene om M:errfudalen.
I tillegg kan vi opplyse litt mer om hjem­
mefrontlageret som IA i denne bortgjemte dalen. Der ble
oppbevart sprengsloff o. 1. Sprengsloffet bJe brakt til
veie fra sleinbruddene ved Kilsfjorden (Ardalen,
Snekkevik, Litangen). Transporten ble utf~rtav hjernme­
styrkene, enten i ryggsekker eller i 25 kilos dynamitLkasser.
At mankan bli sAret uten a. vrere direlcte i mg, fikk
en av karene, Kristoffer Lyngstad, erfare under transport
av dynamilL En h0stnatl i 1944 da det varml?lrkt og glatt,
fall han med en kasse dynamiu pA ryggen. Han tok seg for
med handa, og kassa lc1~yvde fmgerenhans da den datt av
ryggen. Han mAtte jo tillcge, og karene var redde for at
ulyJekesArsaken skul1e lekke ut. Men aile boldt tett.
formann
9
Vedskjrering pel vanndrevet sag
o
GARDSDRIFT I UTKANTEN Vi har vrert pA bes~k hos Ingeborg og Lars
Skarvang i Kj~leb~nd.
Vi ville h~re litt om hvordan det var Aleve pA
en gArd i utkanten, uten vei og str¢m i mange At. Noe
av del som fanget vAr interesse mest, var en
vanndrevet sag, som bIe brukt til Askjrere ved pA, og
vi spurte om de kunne fortelle oss Ji tt om hvordan den
ble brukt.
- Det var deml opp en dam hvor del var et
stengsel som en kunne Apne og lukke for il regulere
vannmengden. Vannel ble f~rt i en renne ned til
kvemkallen som da begynte il svive rundt. PA toppen
av kallen var del en reimskive, og fra denne gikk det
en reim ned til spindelen pil saga. PA den mAten kunne
sagbladet gA rundt.
- Hvordan ble veden f¢rt ned til skjulet?
- Vi anla en slags taubane som gikk inn i
vedskjulet og tippet veden der. F¢rtaubanen kom, var
del mer tungvint, for da ble veden liggende i en stor
baug utcnfor skjulet. SA mAtte vi Iempe den inn
etterpA. Vi badde brule for m ye ved, bAde til bakerovn,
kakkelovn og komfyr.
- NAr ble saga bygd?
- Det var Knut Skarvang (far til Lars), som
var f~t 1868, som bygde den i 1925-26. Den var i
bruk helt til eUer krigen. I tillegg li1il skjrere ved ble
det ogsA malt korn og treska pA lAven med den samme
vannkrafta
SA ville vi vitehvordandetvarA bo pAeng<\rd
sil avsides uten vei og s~m .
- F¢r vi ftkk vei nAr vi skulle til byen og
handle, brukte vi vannene for il komme fram .
Skardvann er 5 kilometer langt. EtterpA gikk vi til
0ysang, men vi kunne leie hest hvis vi hadde mye A
brere pA. Da var nrenneste by Ris¢r.
Om vinteren brukte vi ski og spark pel isen og
om sommeren pram og bAt med motor. Skulle vi ha
tak i doktor, mAtte vi ogsA reise til Ris¢r, og det kunne
ofte vrere vanskelig. Var det n~vendig, kom nabo­
ene for a. bjelpe til. Etter krigen kunne vi fA doktor
bAde fra Krager¢ og RiS¢r. Den sisle gangen vi flkk
doktor fra Ris¢r, var vel i 1947.
- N<\r ble veien bygd?
- F¢rst flkk vi vei for best. Del var i 1955.
Knut Skarvang i aksjon med vedskjeering pa vannsaga, ca. 1925.
1
0
ARVEN
T¢mmerkj¢ring ved Hansj¢, ca. 1960. Forrest: Thomas lohan Brekka, bakerst: Lars Skarvang.
Bilveien kom i 1957, og da fikk vi ogsA vAr f~rste bi!.
Vi flkk ogsA telefon pA den tida veien kom.
- Men da var strfijmmen kommet?
- Ja, den ftkk. vi i 1950 samtidigmed M~rland
og Saga. Men dette var nok blant de siste stedene i
Sannidal som fikk strfijm. I Kj fijleb~nn hadde de fAn
den i 1948.
- Kan dere fortelle litt om hvordan del var pA
garden?
- Vi hadde jo mange dyr. Vanligvis var
besctningen 3 - 4 kuer, 1 hest, 1 - 2 griser, og i tillegg
hfijns og sauer. Sauene ble klipt med saks for Mod.
Vi var ogsA interessert i hva jorda ble brukt
til.
- Vi dyrka bAde poteter, ~nnsaker og kom,
menhovedlevebr~et varskauen, som blei drevetorn
vinteren. Vi brukte hest bAde i skauenog pAjordene.
Resten var trekkdyr helt til 1965 da vi fikk vAT f~rste
traklor.
Etter at vi hadde hfijrt dette om hvordan del
var pc\ Skarvang f~r j tida, syntes vi det var rart at del
haddc bodd folk der j mange hundre AT, helt opp mot
vAT egen tid.uten veiforbindelse.
Vi syntes det var interessanl Aprate med Lars
og Ingeborg, og vi takker for samtalen.
Sannidal Historielag har sitt arsm0te pa samfunns­
huset torsdag 10. mars kI.18.30.
I tillegg til ru-smfijtesakene blir det som
vanlig sang, utlodning og god bevertning.
Kveldens gjest er
Hakon Finstad
Han vii holde et lysbildeforedrag der
han kommer med inntrykkJra historiske
steder i USA. Vi kommer til aJd oppleve
bade kultur og natur.
Alle er hjertelig velkommen!
Merete og Lisbeth
ARVEN
11
Glimtfra Sannidal Bygdetun (25) KUBBESTOL
SannidalBygdetunharfirekubbestoler,hvoravtoerplassertiHeglandshusetogtoiDobbedalstua.
Det er lenge siden de ble gilt, og notatene ryder pa at stolene har kommet/ra enten KristianBlankenberg
eUer Gustav Herum .
Kubbestolene er laget i l¢vtre, og de har en karakteristisk og tradisjonell form, som de jleste
kjenner. Den ene har rester av sortmaling, og det er skllret ut en hilndtaksapning i ryggen til beering. Pa
et par av kubbestolene pa Bygdetunetfinnes ogsa spor av tidligere rosemaling.
Stoler var sjeldent inventar i bondehus/¢r pa J700-tal/et. Benken var sitteplassen. Kubbestolene
var av def¢rste popultere stolene, heltfra middelalderen. De eldste av dem ble imidlertid laget allerede
i Vikingtida, sannsynligvis ogsa enda tidligere. De er runde og trive/ige i all sin enkelhet og virker
helnorske i utjormingen. Men forskning viser at kubbestolen, som sa mye annet, har r¢tter utenf or
landets grenser. Romerne hogde samme form i marmor, og de hadde mUligens orientalske kurvstoler
somforbilde.
De stolene vi synes passer sa godt i gamle, norske bondestuer, har altsa Unjer langt bakover i tid,
og i tillegg gar linjene ogsa langt utenfor vart geografiske ntermilj¢.
R. G.
1 2
ARVEN Gaver til bladet Sidenforrige nummer har gavene str¢mmet inn:
O. L., Skien 100,-. M. B. M., Lillesand 50,-. H. G.,
SarmidallOO,-. A. B., do. 100,-. W. J., do. 100,-. K. S., do.
100,-. G. G., do. 100,-. A. R., do. 75,-. H. U., Krager0 50,­
R. A., do. 100,-. H. B., do. 100.-. K. S., Helle 50,-. M. H.,
Sarmidal200,-. K. T .• do. 50,-. S. og B. 0., do. 100,-. O.
L.,do. 50,-K.L.,do.100,-. R. H.,do. 200,-.J.P. J., do. 50.­
M. V.,Oslo 1000,-. V.R.,do. 200,-. C. H., do. 100,-. I. A.,
Kr.sand 75,- J. I., Helle 100,-. I. S.• do. 50.-. G. B., do.
100,-. K. W., Krager0 50,-. G. G .• Krager0100,-. H. K., do.
100,-. B. L. 0 .• do. 100,-. S. H., Helle 100,-. A. R.. Oslo
100.-. A. H., do. 100,-. A. R., Eidanger 100,-. H. H.,
Mamardal50,- I. B., HosIe lOO,-.L. S.,StatheHe50,-.J.P.,
Sundebru 100,- A. Aa., Heistad 100,-. A. B. W., Sannidal
100,-. L. H. B., do. 150.-. T. og A. L., do. 100,-.0. F., do.
100,-. A. M, do. 100,-.
G. og E. A., do~ 100,-. G. S., do. 50.-. B. L., do.
100,-. B. L., do. 200,-. E. M, do. 100,-.1. E. L., do. 100.­
T.J., Vikersund 100,-. R. H., Langesund 80,-. H. L.,Skien
50,-. T. L., Helle 100,-. P. S., do. 50,-. A. R., do. 100,-.
P.W.,do.50,-.R.R.,Krager0100,-.E.G.,do.100,-.A.W.,
do.50,-.J. K.S.,do.100,-. H. M.,do.l00,-.E. K.,do. 100,­
I. P., do. 100,-. O. E., Oslo 50,-. A. I., SkAt0Y 100,-. P. N.,
DrangedallOO,-. E. K. S., Sannidal100,-. G. Aa.,do. 200,­
E. B., do. 100,-. E. M. E., do. 80,-. M. H., do . 100,-. T. R.,
do. 100,-. S. 5., do. 100,-. K. H., do. 100,-. S. og I. H., do.
100,-. S. E., do. 100,-. G. ogJ.N.,do. 100,-. P. T.,do. 150,­
J.L., Kr.sand 100,-. R.L., Sandefjord 100.-. A. D.,Arendal
100. - .S . B.,Krager~HOO,- .E. A.,do.100,-.M.L.,do.100,­
K. K., do. 100,-. P. O. P., do. 100,-. E. Aa., Froland 100.­
N.H., Sannidal50,-. A. D., do. 50,-. A. S., do. 50,-. J. F.,
do. 100,-.
R. B., do. 100,-.1. og L. S., do. 100,-. MF. , do.
100,-. M. R., do. 75,-. G.W., do. 50,-. J. C., do. 50,-. T. K.
F., do. 100,-. H. F., do. 100,-. A. L., do. 50,-. E. H., do. 20,­
A. H., do. 100,-. K. D., do. 100,-. E. D., do. 100,-. A. M,
do. 50,-. R. N., do. 50,-. A. E., do. 150,-. A. 0., do. 50,-.1.
T.,do. 100,-. A. J.J., do. lOO,-.R. H., do. 50,-. T. D., Oslo
100,-. B. J. S., do. 100,-. 1.S., Porsgrunn 100,-. E. H.,
Kleppe 100,-. E. A., S0ndeled ]00,-. S. H., Homnes 100,­
E. L., Nodeland 100,-. O. H., Skien 100,-.0. R. J., New
York, USA lOO,-. E.H., Krager0100,-.I.T.,do. 75,-. O.T.,
do. 50,-. M K., do. 100,-. E. K., do. 100,-. E. B. F., do. 50,­
S. F., Helle 50,-. 0. I., do. 100,-. K. H., Stavem 500,-. 0.
D., Langesund 200,-. E. 0., Skien 100,-. T. A. 5., RiS0r
100,-. J. N.• Drangedal 50,-. I . F., Sannidal75,-. O. T .• do.
200,-. A. H., do. 100,-. K. E., do. 100,-. A.W., do. 70,-. P.
Aa., do. 100,-. H. F., do. 50,-. 0. M., do. 100,-. K. L., do.
50,-. K. B., do. 100,-. O. S., do. 100,-. A. E. S., do. 100,-.
B., do. 100,-. I.T., do. 100,-.
E. E. , Skien 150,-. H.T., Oslo 100,-. H.K.T., As
100,-. N.E.(?), Helle 50,-. M. D., Krager0100,-. T.T., Lier
50,-. K. D., Games 100,-.E. 5., Gj0vik 100,-. T. Aa., Skien
100,-. S. og M.K., Neslandsvatn 200,-. R. Aa., Langesund
75,-. H. M. L., Rasta ]00,-. N. J. L., Larvik 200,-. S.T.,
Sannidal100,-. T.H.,do.lOO,-.J.J. G.,do.100,-. T.H.,do.
ARVEN
100,-. B. T., Froland 50,-. A.W. T., Stathelle 50,-. I. T.,
Oslo 100,-. B. T. , 0deg. Verk 50,-. G. M., Krager0 100,­
F.L., do. 100,-. A. S., do. 100,-. R. T., do. 100,-. B. E., do.
50,-. A. N., do. 50,-. N. T., do. 100,-. J. G., do. 100,-.
I. T., do. 100,-. N. E. S., do. 100,-. M. B., Oeines
100,-. G.G.,Neslandsvatn 100,-. ?,Porsgrunn 100,-. P. E.,
Skien 100,-. A. B., do. 100,-. E. A., Kongshavn 100,-. R.
B., Sunde bru 100,-. E. R., Revetal 100,-. T. G. , Sande
100,-. L. S., Sem 50,-. B. R., San nidal 100,-. N. H., do.
100,-. K. S., Skien 100,-. R. F., Sunde bru 50,-. I. B., B¢
100,-. H. H., Oslo 100,-. T. L. D., KrageT¢ 100,-. L. H., do.
lOO,-.K. S.,do.100,-. A. T.,Gvarv 100,-. K. K., Porsgrunn
50,-. P. E., Tolvsr¢d 100,-. J. T .• San nidal 100.-. O. D., do.
100,-. A. S., do. 100,-. N. S., do. 75,-. M. E., do. 100,-. I.
K., do. 100,-. K. T.,do. I50,-. Aa. M. L., Sandefjord 100,­
P. I. M., 0deg.Yerk 100,-. I . S., L¢venstad 100,-. A.W.,
Oslo 100,-. LW., Sannidal 100,-. R. K., KrageT0 100,-.
Aa.T., do. 100,-. H. S., Skjelsvik 100.-. P. H., Skien 100,­
A. og G. Aa., Iomfruland 100,-. T. K., Sannldal100,-. O.
N. J., do. 50,-. R B.• do. 50,-. A. K., do. 100,-. H. og A. S.,
Helle 100,-. H.W., Krager¢ 50,-. L. og M. G., do. 50,-. G.
I., do. 100,-. A. L.,Heistad 100,-. K. M., Stavanger 100,­
K.ogK. E.,Sannidal100,-. B. H.,do. 60,-. E.W., do. 100,­
A. M.,do. 100,-. R. Aa., Oslo 100,-. I. S. , Balestrand 100.­
K.R.,Krager¢ 100.-. T. B.,do.100,-. K.T., do. 100,-. K . B.
H.. Drammen 100,-. A. O. G., S0ndeled 100,-. I. og K. T.,
Sannidal 100,-. O. L., Notodden 100,-. A. B., Drangedal
100,-.
E. S., Tistedal100,-.1. og B. S., Krager0100,-. K.
H., Drangedal50,-. T. M., Helle 50,-. A. D., Sannidal50 ­
A. J. M., do. 100,-. R. L., Oslo 150,-. H. H., Flisa 100,-. j.
G.,Krager01OO,-.G.ogRG., Tor¢d 100,-.J.D.,Sannidal
100,-. A. L., do. 100,-. T. D., do. 50,-. R. M., Sundebru
100,-. A. E., Sannidal 50,-. B. H., Skien 100,-. A. I.,
Krager0 100,-. A. L. M., do. 100,-. J. M. Aa., Evje 100,-.
K. H., Sannidal100,-. A. B., do. 50,-. K. B., do. 200,-. E.
B., Neslandsvatn 100,-. O. A., Krager0 50,-. A. R., do.
200,-. Aa. H., do. 100,-.0. J., Helle 100,-. E. B., Lang0Y
Gruver 100,-. O. A., Kr.sand 100,-. K. H., Sannidal100,­
P. S., do. 50,-.
J. K. Y., SannidaI200,-. S. M., Kongsberg,100,­
J. P., Krager0, 50,- . G. A., Kr.sand 100,-. O. F. , Sannidal
100,-. E. S., do., 100,-. A. J., do., 100,-. I. D. T. , do., 100,­
T. K., Lunde, 100,-. E. K. 0., Vikedal 100,-. L. R.,
Nodeland, 100,-. T. W., Krager0, 50,- .
Hjertelig takk!
" ARVEN" utgis av Sannidal Historielag
Redaksjonskomit~:
Frithjof Thorbj~msen,
Ragnar Gr~n~sen,
Ole Arvid WAsj~
Oddvar Tobiassen
Kasserer: Liv Gr~nll.sen
"Arvcn"s postgirokontonr.:
lIf. 35 99 02 86
Uf. 359922 16
tIf. 359878 21
tIf. 35 99 21 20
tIf. 359922 16
08135347729
13
Han ovemattet i alterringen i Bygland kirke ERINDRINGER OM APRIL-DAGENE 1940 Vi har hall om 2. verdenskrig i historie pc\
toget tilbake til Gjerstad stasjon, og vi hadde planer om
skolen. Om kampene i Norge i 1940 har vi bl.a. lest at
AgA veien over VegArshei. Da h0rte vi et rykte om at
i Setesdal overgav 2000 mann seg 15. april, og al det
veiene var sperra. Elter del var del fleresom reiste bjem,
baddc vrert gilt mange rare og motstridende ordre.
men mange av oss tok toget tllbake til Hynnekleiv.
I Sannidallever en som var med pA bendelsene
Derfra begynte vi 1 gA veien til Vegusdal. Underveis
i Setesdal i april-dagene 1940, og vi inviterte Fridtjof
flkk: vi b0re at brua der var sprengt.
ThorbjlSrnsen til skolen for c\ snakke med ham.
PA veien m0lte vi en lastebil, og da vi under­
Fridljof fortalle al han vokste opp i Kil. PC\ den
s0kte den. fant vi Ul at den var stappa full av gevrerer
tida Var det lite jobber c\ fc\ , sAhan og noen kamerater
som hadde vrert i bruk til opplrering av skolebarn og sam
kj0pte fisk av fiskere og gikk rundt og solgte den.
skuUe tilbake til Arendal. Sluttstykkene var taU ul. Vi
I 1936 ble Fndljof innkalt til militreret for
s10 av en pral med sjM0rcn og flkk vile at tyskeme
f0rste gang. Han var pll Evjemoen i 120 dager i 1.
alleredevarpAEvjemoen,slldetvar ingen vits i lldradit.
Bergartilleri-bataljon. Noe av opplreringen der gikk ut
pc\ c\ skyte med 75 millimeters kanoner. De kunne
Seinere traIT vi en annen sjAf0r. som bodde i
faktisk skyte sA langt som 10-12 km med demo Kana­
omr1ldet. Han villebelst ikke kj0re OSS , men vi ga han 10
nene kunne taes fra hverandre og fordeles pll hester slik
kr. hver. og del endle med at han kj0rte oss til B yglands­
at del ble 90-100 kg k10v pll hver hest.
fjord, en omvei rundt Evjemoen.
I
1939 fikk Fridtjof innkalleise til
Vi gill av ved Byglandsfjord. Mens vi sall pA
repetisjons0velse. sAkalt n0ytralitets-vakt.
en kafe der, kom det en buss som frakta militrereffekter.
Da tyskeme angrep Norge 9. april 1940. var
Vi fill ~Iurt» oss med den, og jeg gikk av ved B ygland
han i arbeid pA et hus ved Torsdaltjenna (n1­
vrerende Olav Dalcns).
- Da flkk: du vel innkalling til
krigstjeneste?
- Jeg trur del Var f0rst dagen etterp1 vi
fikk irmkalling, og det var over radioen. leg
gikk hjem for 1 La pll «uniforma», som relt og
slett var ei vindjakke og et par knickers.
Vi var fire sannid01er som reisle
sammen med et ekslratog sam gikk fra Kra­
ger0 ldokka halv fem am ettermiddageruned
andre innkaJte rekruuer. Det var Sigurd
R0nning.
Kristoffer
Einertsen, Aslak
Eikehaug og meg selv.
- Hvor gikk ferden ben?
- Vi skuIIe egenLlig til Evje. Toget
stoppa pll Hynnekleiv. Omtrenl samtidig med
at vikom dit, gikk flyalarmen, og vi mAtte S0ke
dekning.
- Hvordan Var situasjonen for alle dere
som kom med loget?
- Det gikk mange ryktcr, og det var
ingen som visste n0yaktig bva de skulle gj0re.
Det var beller ingen offiserer til Aorganisere.
. ~.
Jeg vii si at del var en bel del rot i systemet.
Fra militt.erf)velse under n¢ytralitetsvakta i 1939. Hestene bar
Ener en stund ble aIle enige om A ta
militt.erutstyret.
1 4
ARVEN kirlre. Utafor den m~tte jeg tilfel­
digvis kirketjeneren som tilbf<Sd
meg overnauing i lcirken fordi
ban mente del var for m~rkt A. gA
oppover dalen. Den natta soy jeg
faktisk i alterriogen i Bygland
kirlrel
Da jeg gikk av bussen i
Bygland, kj~rte mine tre f~lge­
svenner fra Sannidal videre
oppover dalen. De tilh~rte andre
avdelinger som skulle m~te len­
geroppe.
Dagen etter reiste jeg
med en lastebil til Som­
merhjemmet, som egenllig var en
avdeling
av
Landeskogen
tuberkulosehjem ovenfor Byg­
land. hvor jeg skulle m~te.
- Hva skjedde da du kom
dit?
- Jeg fortalte en av offi­
serene at jeg hadde seU at mange
soldater var bliu sendt hjem.
N(Jytralitetsvakta i 1939. En offiser og en menig loran en av kl¢vhestene.
Deue ble jeg bedt om Agjenta for
Hf/Jyet erlor til hestene.
og
sjefen for
kapteinen.
Bergartilleriet unders0kte saken.
Det viste seg, fikk vi h~re etterp!. at det hadde Vlert
Elter en stund ftkk vi imidlertid beskjed om A.
sabotasje fra nazister, som bevisst p~vde A stoppe
overgi oss, og at kampene var innstilt midlertidig. Det
norsk motstand. Seinere blei to av dem arrestert.
foregikk forhandlinger mellom de norske og tyske
Etter hvert ble min avdeling organisert ved
slyrlrer. En natt fikk vi ordre om A slippe gjennom en
norsk bit med bAde norske og tyske offiserer som skulle
Sommerhjemmet og sendt til et sted som bet
forhandle lenger oppe i dalen. Vi mAtte kontrollere
Straumsfossen, og der stilte vi opp en kanoo ved ei bru
der veien gikk overpA den andre sida av elva. reg husker
denne bilen og be 0[&) passord. Etter et par dager kom
at jeg gravde et hull i bakken til A s~tte kanonen med
ordren om overgivetse.
under skyting. Tretti A.r seinere var jegpA tur, ogdafanl
- Hvordan f~ltes det?
jeg hullet somjeg hadde gravd i 19401
- Vi blei nok f~rsl irriterte, men etter noe tid
gikk nok irritasjonen mer over i lettelse. Vi trakk oss
Vi var 8 som bemannet kanonen mens resten
tilbake og leverte alt krigsmateriell fra oss pA Evje­
av avdelingen med 3 kanoner til samt staben 11 2 km
moen. som altsA tyskeme hadde besau. Vi fikk uttryk­
Lenger oppe. Mens vi III der, oppdaget jeg enda noe som
kelig ordre om ikke A stikke av, for hvis det manglet
antagelig var sabotasje i egne rekker. Kikkertsiklet p1
menige, ville tilsvarende antall offiserer bli intemert.
kanonen var tukla med, sA den sikta helt feil, og derrned
Noen av oss hadde nemlig tenkt tanken 11 dra mot
ble den ubrukelig. Instrumentmakeren skaffa oss ny
Vinjesvingen hvor vi visste det fortsatt var kamper.
kikkert.
PA veien til Evjemoenm~tte vi folk medkjerrer
Vi hadde rAu beskjed om ikke II skyte f~r
fu1le av husgedd. Det var sivilbefolkningen som be­
tyskeme var 200 meter inne p1 veien. Hvis vi hadde
gynte Avende tilbake til gArdene sine. Deretter var del
skull med denne feilinnstillingen. ville kuJene ha gAu
bare Areise bjem igjen.
langt til sida.
- S1 dere noe til tyskeme?
Det hadde V!ert fristende A s~rre Fridtjof
- Tyskeme kom, men snudde i svingen foran
Thorbj~rnsen om mer fra krigstida. men det fAr bli en
oss, ca. 400 meter unna. Hvorfor de gjorde det. har jeg
annen gang.
aldri f11u greie pl. Men del var noen utrolig spennende
timer. Det var ogsll en som «t~rna gceem» av spenning,
Thomas, Nils Kristian, Roy Terje.
og han ble sendl til de bakre linjer. Kanonene var
kamuflert med trier og bemannet dag og natt.
ARVEN
15
Fortsettelsesskole i Sannidal? Dette bildet med sa mye kjekk ungdom har vi fau zane av Asbj¢rg Jensen, f Humlestad.
Hun har detfra garden Tangen i Sannidal, men hadde ikke noen navn pa de som var pci
bildet. Men noen har vi kiart med hjelp av hi. a. Krisfoffer Torsdal som har snakket med
flere eldre, hi. a. Asta S¢ndb¢ , som mente at nr. to if¢rste rekke er Karen S¢ndb¢ f Moe.
I annen rekke er nr. to Maren Thommesen f Menstad, nr. 5 er Kirsten (Kitti) Einertsen
f Holt. 13. rekke er m: 1 Peder J. Tyvand, nr. 4 kan were en Wcisj¢, nr. 5 og 6 kan were
Peder og Ivar Tyvand. Bildet er muligensfra enfortsettelsesskole pa Tyvann en gang
f¢rst i 1900-arene. Fotografen som har tatt hildet, het Aksel Fridtjof Johansen og var
fo tog rafi Krager¢ fra 1894 til 1912 . Er det noen av leserne som vet mer om dette bildet,
viZ vi gjerne h¢re det.
Sats og Irykk: Krager" Aksidenslrykkeri A.s