Transcript Heimevernet i mai

Nr 38
1/1993
13.1rgang
ARVEN
ISSN 0800·2347
MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG Heimevernet i mai-dagene 1945 HV-/eiren pa Mabuho/ta i Kroken i tiden 7/5-16/5-45
V Av HruconBr!iXlsj0 harvi til <Arven> fAu noen '\
papirer og bilder som er fra den HV-Ieiren
sam varpA MAbuholta i Krokenfra 7. til 16.
mai i 1945. Blant annetharvi navncne pA alle
sam varder, 72stykkeri alt Detblegittuten
leiravis med navnet <Dag gry> pA fern num­
mer. Redakt0r var Paul Bentsen. Han bIe
senere ordf0rer i Harten. Vi kommer i noen
nununer av <Arven> til A gjengi deler av
leiravisen og bruke en del bilder Ira denne
tiden.
~
Her ser vi Harald
Sandland snakke med
Edvard En ggrav ,
som var ordonan s pd
mOlorsykkel. Bildet
er tal! pa toppen av
R¢nningbakken . Hu·
set vi ser rell baklil·
h¢rte Olav St¢ yl .
Bildet er tatt 8. rna;
19 45 av FrilhjoJ
Thorbj¢rnsen.
/.
I
Vi hac her en liste over aile sam var i leiren og den
inndcling og grad de haddc:
Nils Br0dsj0, Drangedal, gruppef0rer. Eilev Br0<isjjij, Drangedal, vApeninstrukt0r. Olav Vellene, Drangedal, v1\.peninstrukt0r: Ivar Br0<isjjij, Drangedal, U'oppsjef. Harald Sandland, Sannidal, troppsjef. Leif Dalen, Drangedal, troppsjef. 5511
5512
5513
5514
5515
5516
Bjame R0nning, Drangedal, lagf0rer
Gunnar Herfoss, Drangedal
Arne Jukler0d, Drangeda\
HAkon Haugland, DrangedaJ
Per Sagrnoen, Drangedal
Odvar MAbuhoita, Drangedal
2
ARVEN
5522
5523
5524
5525
5526
Trygve Dalen, DrangedaJ. Iagf0rer
Sigurd J u1der0d. DrangedaJ
Magnar Br~sj0moen. DrangedaJ
KAre HefijSy. Drangedal
Gudmund Ystad. DrangedaJ
5531
5532
5533
5534
5535
5536
HAkon Br0<isj0. DrangedaJ. lagf!i1cer
Arne Vellene, DrangedaJ
Gunnar Fosrveit. DrangedaJ
Per Fostveit, Drangedal
Paul Haugland. DrangedaJ
Olav Br0<isjf6. DrangedaJ
5541
5542
5543
5545
Alf EngeseL. DrangedaJ. lagerf0rer
Arne Dalen, Drangedal
Abraham Nesland, DrangedaJ
Oltar Heldal. Drangedal
5554
5552
5553
5555
5556
Gunnar Grundsund. DrangedaJ, Iagf!/lrer
Knut Fostveit, DrangedaJ
Einar Herfoss. Drangedal
Irncon 0ygarden. Drangedal
Ivar BeAten. DrangedaJ
5561
5562
5563
5564
5565
5566
Halvor Nesland, Drangedal. Iagf0rer
Sigval HeldaJ. Drangedal
Asbj0m Kristiansen, Oslo
Erling Solbakken. Drangedal
Lars Eikhaugen, Drangedal
KAre Jukler0<i. Drangedal
5611
5612
5613
5614
5615
5645
5624
Peder Sandland. Sannidal, lagff6rer
Juel Isaksen, Sannidal
Kittil Kiltilsen. SannidaJ
Frithjof Thorbj0msen. Sannidal
Komelius Verner, Sannidal
HAkon Schulze. Helle
Arne Eikhaug. Sannidal
5631
5632
5633
5634
5635
5636
5646
Morgan Bureid. Vadfoss, Iagf0rer
Einar Kristensen. Vadfoss
Leif Haugholt, Vadfoss
Eilev Haugholl. Vadfoss
Georg Herregarden, Vadfoss
Oddvar L0nner0<i. Vadfoss
Kristian Eklund, SkAt!i1y
Kokk:
Trygve Nilsen. Drangedal
Olav Fossbaugen. Drangedal
SjM0rer:
Aslak R0<i, Drangedal
Tomas Flam. Drangedal
I til1egg var disse med;
Gunnar Ellingsen, Sannidal
HA:kon Bosvik, Sannidal
Petter NygArd, Sannidal
J0rgen Sn!/lAs, Sannidal
Arne Solum, Sannidal
Einar Solum, Sannidal
Olav Pedersen, Sannidal
Hans Jacobsen, Sannidal
Rolf Krisloffersen, Sannidal
Tilsammen var del 72 mann pA lf6nningslista, og det ble
ulbetalt kr. 1,- pr. dag i 10 dager. pluss et tiJlegg pil kr. 6,­
pro dag til hustru, kr. 1,- pr. dag til l. barn og kr. 0,50 til 2.
og flere barn. De samlede l!/lnnsutgifler ble for disse 10
dagene kr. 3085,-.
NAr det gjaldt alder pA karene sam var pA MAbu­
holta var eldstemann, Nils Br0dsj!/l 55 Ar og yngstemann
Per Sagmoen 19 AT.
Her er en melding som gikk ut fra offirAdesjefen:
Gr. 17055.
Hold dere kIar ill utrykning slikalsamling lean skje
pA korteste varsel. Unders0k: mulighetene for tran port av
dine karer pro bil.
Av de st!i1vlene som finnes hos dere, deles suaks ut
ill de av karene dine som trenger det. Resten sen des til
SannidaJ Landhandel. Heist i morgen formiddag eller f!/lr.
VApnene rnA ligge slik til at de pA !i1yeblikks varsel
Jean overtas av karene.
Narvi girvarsel om mobilisering, skal etav dine lag
straks beseue A.T.leiren, arrestere NS-folk: der, og holde
dem ill nrermere ordre blir gilt. Da ant. aIle som finnes i
A.T. leiren er tvilsomme, b!i1r ogsA de holdes.
O. 1705 - 8/5-45
OmrMesjeren.
Sanitetslag:
Ovald Tungebakke, DrangedaJ, lagf!/lrer
Olav Rasmussen, Flekkefjord
Paul Bentsen. Helle, Sannidal
Her f!1Slger f0rste utgave av leiravisa:
Ordonanser: Avald Lundlveit, Drangedal Nils Tungebakke, Drangedal Eigil Lia, Helle Per Eikland, Vadfoss Nr.1
Pti bildec servi karene pd Mdbuholta samLec. Vi overlater
tilleserne ti pr(Jve dfinne kjente.
ARVEN
DAGGRY MAbuholta den 9. mai 1945.
Det er vel ingen tid pA d!1lgnet som er vakrere og
som mer Jean sette menneskesinnel i stemning enn nAr
dagenrinder. NAT jeg harkaltdette bladet for <Dag Grp sA
erdet nettopp fordi den stemning som har vrert Lilstede hos
de Oeste mennesker i Norge de siste dager brerer i seg at en
ny dag gryr for del norske folk. Man f~ler elter en lang og
m!1lrk natl aller at det dages. Det er liksom man plutselig
3
.
stAr ansikt til ansikt med solrenningen. Lyset ser man
komme og solens strAler varmer alt langt rnn j sjelen.
La oss da tillate oss sel v A glede oss over lysel som
flommer og varmen som str0mmer mot oss og fra oss i
disse gled,ens dager. Det 10k tid. Natten var lang og m0rket
var trykkende. Men om uvrereter aIdri sA ilIe, om himmel­
hvelvingen er aldri sA svart er det alltid slik at bakom de
svarteste skyer er himmelen alltid biA. SAet altsA skyene
revnet fra hinannen og det er igjen mulig for solen i
menneskenes sinn A skinne kIart og varmende i norske
sjeler og sinn. Det er dag gry.
* **
Klokken er sAnn omlag 18 og dette f0rste nummer
av bladet skulle vrere ferdig om en times tid. H,eldigvis
hadde arbeidstjenestens befal etterlatt seg en noe rnaltrak­
lert skrivemaskin her pA MAbuholta, men noe slDrt oppIag
av delte bladel er ikke mulig AfA ferdig i dag. Heller ikke
har del vrert mullg A skaffe tilstrekkelige medarbeidere
enda og redakwren av bladet har dertil 5 Ar og en mAneds
fravrer fra fagel Men allerede imorgen mener vi Avrere
kommet bedre i orden.
Hvern er hvem?
* **
DetviUe vrere helt umulig for bladet Akunne bringe
bilder og beskrivelse av de 70 mann som for en kort stund
siden plutselig sam1edes her pA MAbuholta. Men det er
noen viktige personer som alle b0r kjenne straks.
Sjefen for leiren heter Nils Br0<isj0, er i god stand
og eldste gutten blant mange kjente ski10perbr~e fra
Kroken. SA kommer vi til en kar 80m aBe straks sA pA med
beundring. Det er sjefen for maten. Han hetee Nilsen og er
baker av fag og f0rste kJasses lapskauskoker. Han sec
velf0dd ut og bUd bestandig.
SA tar vi med oss et par mann til. Det er karene sam
steller med brakkene, sengeplass osv. Den ene heter Ola
Vellene og er mager og i fin form, energisk ansikt og
grAbron bluse. Den annen heter Eilif Br0dsj0, er gArdbro­
ker pA Bf9ldsj0, men skal vente med onna til dette er over
og gAr i fm blA kjeledress og smiler lunl
Bladets redakt0r er takknemlig for alt godt stoff.
Han begynner Amiste hAret og gAr derfor mest med hau.
Bladets redaksjonskontor er vrerelse nc. 3 i sovebrakka.
hvor vi kom 0PP igjennom bygda StrAlende var ogsA vAre
fjes, og guttene fIa Kroken var ogsA strAlende da vi
sannid01er ankom. La oss da i denne tida vi skal ligge
sammen her knytte kameratskapets bAnd godl sammen sA
det aldri I~sner. La den samme gJede som strAlte fra oss sj01
og motoss fra andre aU Lid vrere tilstede. Livet blir sA langt
hyggeligere A leve, man blir sA langt rikere og brorskaps­
f~lelsen b0r i SWrst mulig utstrekning alltid ha plass blant
norske gUlter. MAtte ogsA verden lill etler litt kunne gli inn
i et spor hvor alle mennesker av alle nasjoner og aIle farger
tunne m~tes med glans i 0yel MAtte menneskenes f0lel­
ser for hverandre engang kunne bli som yAre f0le lser var
idag da vi kom.
Dagens forn~yelse
Det vises temmelig Apent at dagens st0rste for­
D0yelse blant gunene er A. fA vrere med pA arrestasjon av
folk 80m under laigen har oPpf0rt seg til karakter 6 pA.
karakterseddelen for oppf0rsel.
All som tapes og finnes rnA meldes fra til bladet.
OgsA andre bekjentgj0rclser. Ekteskapsannonser kan mot­
las. men redaksjonen kan ikke pAta seg A. skaffe billetter pA.
slike.
Vi er lovel flere bidrag i morgen. men medarbei­
deme ftkk ikke blyanlen spisset sA de kunne fA det ferdig
til idag.
Dagens beste vits
ble lagetav mannen pAkonlDret idag. Han mente at guttene
i lagel mitt skul1e ha nummer. J eg hat aIdri likt at mennes­
ker ble oppropt med Dummer og pAsatt nc. og fors¢kte en
liten protest. Deskal hanc, sa han. Dajeg skj0nte at det ikke
nyttet sA spwte jeg ham enfoldig.
- Men vi som er gift kan ikke godt ta imot m. den
f0rste dagen vi er her.
Han var like sta. - Her skat de ha nummer bAde
gamle og unge, giite og ugifle.
Jeg ga meg over og aIle guttene j troppen fikk
dermed siu nummer.
pb.
Forts. i neste Dr.
Da vikom
SA kom da dagen da vi rykket ul Vi hadde jo
igrunnen vel ventet oss det noe anderledes. Arbeide og
0velser i del skjulte gjennom flere Ar hadde vel skapt en
mening blanl de fleste. En melling am at det kanskje ble
n0dvendig Agripe til vApen og ut i blodig kamp for Ablifri.
Fri for undertrykkelse og fomedrelse. Del skaptes viljer til
slikt arbeide. Heldigv:is slapp v!rt land og vArt folk igjen ~
komme i ildlinjen. Knn de som ikke pA nrert hold har sen
krigen, troe at det er giJdl og al det er eventyr.
Del ble en gledens utrykning. En utrykning nrer­
mest av rent politimessig art og strAlende ansikter var ft se
4
"ARVEN" utgis av Sannidal Historielag
Redaksjonskomite:
Fri thj of Tho rbj !1Imsen. tIf. 03 99 02 86
Ragnar Gr!1lnAsen,
tlf. 03 9922 16
Oddvar Tobiassen
tlf. 03 99 21 20
Kasserer: Liv Gr!1lnAsen
"Arven"s postgirokontonr.:
tlf. 03 99 22 16
0813 5 34 77 29
ARVEN o
•
Arsberetnlng o
for SANNIDAL HISTORIELAGs 50. A R 1992
Sannidal Historielag lean nok en gang se tilbake pAet .
meget virksomt arbeidsAr.
PA &sm~tet 5/3 ble det gjenvalg av hele styret:
Ragnar A. Gr~mAsen, formann,Reidun Heldal,nestfonnann,
Signe Torsdal, selcretrer, Per Aab0e, kasserer, Betzy
Halvorsen og Ole Wast~l, Bygdetunkomireen.
PA Arsm~tet holdt Torstein Skaali et foredrag om
smeder i Gjerstad, og formannen viste lysbilder med guml
fra Sannidals historie.
Historielagets s~rste og viktigste arrangement i 1992
var markeringen av lagets 50 Ar i Sannidal samfunnshus 1/
10. Dette ble en svrert hyggelig og minnerik fest for 116
deltagere. Festtaler var Carsten Hopstock, men ogsc\ mange
andre hadde tankevelckende oed Asi denne kvelden. Del ble
spilt musikk og overrakl mange gayer til jubilanten.
Medlemstallet har ~kl lilt ogsA i 1992, til 460.
Kontingenten er 20 kr. Del har vrert holdtl1 sLyrem0ter der
49 saker har butt behandlet.
Lagel er fremdeles aktivt med i del kommunale
utvalget for dataregistrering av slekts- og lokalhistorie.
Mange personer har gjortetstortarbeid, bAdemed registrering
og korrekturlesing, og papirkopier i hefteform av f1ere
lokale kilder er nc\ til salgs gjennom Historielaget.
Historielaget ved Reidun Heldal hac i 10pet av Aret besvart
mange sp0rsmc\l om siekt fra bygda.
J 1992 ble bygdemusikk spilt pA bAnd i 1954 av
Anders Se:hu1ze pA Helle, ovcrf0rt til kassetl og notesan av
henholdsvis Knut Jens Kaasa i Drangedal og Rolf K veim i
Gjerstad. Reidun Heldal og Olav Dalen har vrert
Historielagets pA-drivere i denne saken.
Laget har i 1992 fAu lagd en sangbok til bruk pA
medlemsm~ter. Boka har bAde kjente, gamie skolesanger og
sanger skrevet av sannid~ler. Denne er ferdig trykt i januar
1993. Del skal bli mulig A kj~pe denne boka.
I Arkivet i Kil har styremedlemmer foretatt en
ordning av materialet i l~pet av Aret, men et omfaltende
registreringsarbeid stAr fortsatt igjen .
Laget gikk i 1992 til innkj0p av en videoopptaker til
bruk ved arrangementer og intervjuarbeid.
Stedsnavninnsamlingen })AgAr fremdeles, selv om
det ikke var noen m~ter om salcen i Aret som gikk.
Fonnannen og nestfonnannen representerte Iaget pA
en konferanse om lokalhistorisk arbeid i B0 14/11 .
Meldingsbladet «Arveo»
kom med sin 12 . Argang i 1992. Redaksjonskomiteen bested
av Oddvar Tobiassen, FridLjof Thorbj~msen og Ragnar
Gr~nAsen. Kasserer er Liv Gr0nAsen.
For f~rste gang kom bladel med fire ulgaver pA ell <\r.
nr. 34, 35, 360g 37. Nr. 35 varel50-ATsjubileumsnummer.
I de ftre utgavene presenterte vi 68 sider lokalhistorie fra
ARVEN
bygdal Deue var bAde bilder, artikler, m0tereferater og
smAnotiser. DeUe va! de st~rste artiklene: J l/lrgen
Jl/lrgensen Blankenbergs erindringer , Folk og bustader i
Kurd ~ la - Lundereid -gre n da, Seek ing a new home ,
Sannidal Historielag 50 AT, Bygdetundagen 1992 og
Sannidal menighet i krigsAra 1940-45.
Pa Bygdetunet
var Sannidal ungdomsskoles tredje Bygdetundag det
desidert viktigste arrangementet i 1992. Historielagel og
Bondelcvinnelaget i samarbeid med skolen ftkk i stand et
svrert levende og godt opplegg for 7. og 8. kiassingene
16/6 . Rundt 50 bygdefolk var akll/lrer pA 10 forskjellige
steder pA Bygdetunet. BAde ak~rer og elever hadde lagt
mye arbeid i A finlle gamle klesdrakter til den ne dagen,
noe som var med pA A gj0re det hele ekstra vellykket.
Styret mener at dene er et av de viktigste foretak for
Historielaget Aengasjere seg i. Ellers har ogsA i 1992 en
del interesserte vren og seLt pA husene og samlingene, og
17. mai-tilstelningen og grautfesten sam1et en mengde
mennesker pA Bygdetunet.
F~l gende gayer ble gilt i 1992: Fra Olga W aasjl/l:
to b0ker: Tabeller for kubikkinnhold av trelasL, 1887, og
Kubikkmetertabell fo r ubarkett~ m mer; fra Halvor S L0yl:
buesag; ira Aud Lien: bok: HuspostilI 1891; fra Anbj0rg
0verland, Oslo: Sannikedals ForligelsesProLOkol 1838­
1851.
ELter S0knad fra Historielaget salte Veivesenet
sommeren 1992 opp et severdighetsskilt til Bygdetunet
pA Krokenveien.
I tillegg til vask og vanlig vedlikeholdsarbeid ble
det salt opp ei halvtekke over de tre stokkene som nA er
plassert pA Bygdetunet: bjerka fra Fr0vik, furua fra
M0rlandog granafra Dobbedalen. Halvtekka, sattoppav
Johannes Waasj~, er romslig og girplass tilredskaperpA
veggelle.
Deue varBygdetunkomi[een i 1992: Ole Wastl/ll,
formann, Asmund Mostad, Lars Moen, Sigurd Eikehaug,
Alf Bakken, Kjellfrid Enggrav og Kari Nyland.
Vi vil til slun takke aile som stilte opp for Historielaget
i 1992: de som s~rget for at- Bygdetundagen og 50­
Arsjubileel kunne arrangeres, de som levert.e bidrag til
«Arven» eUer som pA annen mAte gjorde en jobb for lagel
og de som ~konomisk hjalp oss gjennom <\ret
Signe Torsdal
Ragnar A.
selcreta:r
formann
Gr0D~sen
5
Lokalhistorikerne pd Sannidal ungdomsskole 1992193:
Ogs! delle skolcAret bar en grup­
pe e1ever i 9. klasse ved Sannidal
ungdomsskole hatt valgfag 10­
kalhistorie2limer i uka. Pl denne
og de neste sidene presentercr vi
to intervjuer denne gruppa har
foretatt i v inter.
8 ilde1 til h¢yre, fra venslre ' Ruth
Havn. Lena-MarieAga og Tanya
Waack.
Bi/det til vens/re, fra yenslre:
David Martinez, Thomas K/UJd­
sen og Erik Na!ss.
Han kj ~rte Sannidals f~rste traktor
Vi har VeEn nede hos Alfred Sn~~ pl Tangen i San­
n idal og snakket med ham.
I 1948 kj~le han Sarmicials fl1lrste b'aktor. Innkj~pet
ble &jort hos Telemark MaskinfolTetning i Skien.
Alfred fortalte at cia han kom til Sannidal i 1946, hadde
ingen ber sell en b'aktor.
Etter at Alfred hadde kjl1lpt b'akloren, dro han rundt til
bl1lndene og p l~yde jorder og dro tl1lmmer i skogen. B~ndene
bctalte ham for hver time han jobba for dem.
Denne Sannidals f0rste traktor sth i dag pl BrAtane.
Seinere kjl1lpte Alfred en traktor som gikk pA parafm. Han an­
skaffe t ogsA en fruklb'espr0yte som han monterte bak pll trak­
toren. Del ble spr~ytet med "Bladan", et stoff som i dag er for­
budt, for del er SVeErt giflig.
Alfred hadde ogsA en slAmaskin. som han reisle rundt
overall i bygda med.
Men Alfred vokste ikke opp i Sannidal, fikk vi vile.
- Jeg er fi1ld1 og oppvokst pfl Sn0As. Det er den gArden
rom ligger 0verst i T¢rdal. ved veien over mot FjAgesund. Jeg
b'ornavnet kommerav "As" og "STll~". Deler veldigmyesn0
der oppe om vinteren. Enkell vintre kunne del VeEre opp til
3 meter snl1l, men det vanligc var 1,5 meter.
Del var Ire Sn0As-gArder. Vi bodde i et hus med 8 - 9
rom. SeIv om Sn0As ligger avsides, var del mange folk pA
besl'Sk der, iseEr om s0ndagene. Da kunne vi ha opptil 10 - 15
personer i husel ellermiddag og kveld.
- Hadde du lang vei l gll til skole og butikk:?
- Det var en 4 - 5 km hver vei. Jeg gikk pA Homleid
skule . Det var tre klasser der, og vi glkk: annenhver dag. Del
var ikke kjl1lrevei, og heller ikke mA.ka om vinteren. Da dro vi
bjemmefra i ml1lrkeL og kom bjem igjen i m0rket.
PA skolen hadde vi bibelhistorie. naturlag, geografi.
kaleki mus, regning og skriving.
SA spurte vi nllr Alfred gikk ul i arbeidslivet.
...
~
Alfred Sn¢as pd traktoren han kj¢pte i 1954. Bilder er tau pa L¢nne. Deline traktoren bruker Alfredfremdel~~.
6
ARVEN
Sn¢ds , antagelig sommeren 1952. Mannen pd bi/det er Knut L¢nnefra Sannidal.
-Jeg var vel bare gutrungen, men l~nna arbeid begynte
jeg med da jeg var 16 ru- gamme!. Jegjobba i skogen, ogjeg
trur vi tjenle ca. 2 kroner om dagen. Et par fme sko kosta pA
den tida 22 kroner. Vi arbeidde fra klokka 7 om morgenen til
8-9-tida om kvelden.
Siden vi holder pA med 2. verdenslaig pA
skolen, var vi interessert i om Alfred husket noe fra
den tida, og han fortalte at de merkel lite til krigen pA
brukte jeg i skogen s1l scim som for tre Ar siden. Denne
traktoren gru- fremdeJes som en klokke
Vi tiller for intervjuct og legger til at Alfred er 83 Ar
og "still going strong" .
Thomas, David og Erik.
Sn~As.
- Vi hadde mye av det meste, f.eks. korn,
PA gru-denhadde vi 18 kuer,
25 sauer og 4 hester. Men hvetemel hadde vi lite av.
Under krigen kom del mange byfolk opp til oss og
ville bytte til seg mat mol f.eks. kl:er.
- Husker du n oe spesielt fra krigstida?
- Vi sA tyskere bare lID gang. Det var i 1944
da det ovematta 27 soldater pASn~h
Men det jeg husker aller best. er at det kom
tre russere til Sn~As vAron 1944. Det var far som
f~rs te gang kom over dem i sagmuggbingene ti l den
vann-saga vi hadde., De hadde flykta fra en leir p1l
Bostrak. De hjalp oss p1l gArden, og vi skjulte dem
den vAren. Disse russerne bygde en hytte som den
dag i dag gAr under navnet "russerhytta" . F~r det
overnatta de under en heller, som fikk navnet
"Muhammeds hule".
Til slutt ville vi vite om Alfred hadde drevet
med andre maskiner enn traktorer.
-J a, jeg kj¢pte en gravemaskin i 1954, og sA
seint som for tre ru- siden brukte jeg gravem askin.
Jeg slulta A bruke traktor og gravem askin for andre
i l¢pet av 1980-tallet.
I 1954 kj¢pte jeg ogsA en tralnor. og den
sm~r, melk og poteter.
ARVEN
Russerne pd Sn¢ds vdren 1944. Fra venstre: Ivan . Nikolai og Fjodor.
7
"Vi begynte hver time med sang" En samtale med Kristiane Tveitereid om skolegang i J920-ara.
Kristiane Tveitereid, som nA er77 Ar gammel, er en
koselig dame. Vi beS0kte henne pA Tveitereid en fredag i
januar, og hun fonalte oss gladelig om skolegangen sin da
hun var ung.
Kristianevokste opp i Farsj0 og begynte pA skolen
i 1922. Hun gill Atte Ar pA Farsj0 skole. Del var en halv
lime AgA til skolen. og om vinleren brukte ungene s1d og
spark. Om sommeren var del bare AgAo
- Hvisdel varmasse s00. bruktevisAkalte "puttiser".
Del var en lang 10yremse som vi surra over skoa og
oppover leggene for ikke A fA sn0 ned i skoa.
Vi spurte Kristiane hva slags fag de hadde pA
skolen.
- Det vi hadde mest av, var regning. norgeshislorie,
gjenfortelling og stil. Men vi hadde ogsA bibelhistorie,
lesing og tegning. Tegning var forresten del verste fagel
jeg visste. Og sA rnA jeg nevne nalurfag. Lrereren vAr. Ole
Dobbe, tok oss ofIe med ul i disse timene for A undervise
der. PAden mAten var han forul for sin tid. Ellers var han
fabelaktig god til A fortelle, isrer norgeshistorie. Han
gjorde det sA tivaktig.
PA Sannidal ungdomsskole fAr vi lov til Avrere inne
i friminuttene. ogvi var spent pA om de hadde en tilsvarende
"inneordning" pA Farsj0 skole i 192O-Aca. Da kom svareL
rasJet og klart:
- Nei. vi filck aldri vrere inne i friminuttene! Men
selv om vi var ute. gikk vi aldri til butikken. Godleri
forekom aldri pA skolen.
Noe som imidlertid har festet seg i hukommelsen
min. er at vi alltid startet timene med sang.
• Husker du ellers noe spesieJt fra skoletida di?
• Det mAtte vrere vannb0tta som slod i gangen. Den
drak.k alle avo og "ordensmannen" skuIle s0rge for at den
var full. Om vinteren var del isklumper i den.
Men allerede mens jeg gilck pA skolen. filck
storskolen en drikkefontene som gave av Anne Brelcka.
Noe seinere flkk ogsA smAskolen en slik. Det var
bameforeningen "BIAveisen" som gav den. Denne foren­
ingen S0rget likeledes for at Farsj0 skole fikk en fane i
1928.
· Hvordan var del med skoleturer?
- Det hadde vi ganske ofte. og det var bAde ski- og
fotturer. Mange av skiturene gikk ned til Hull. og da var vi
sammen med ungeoe pA Hull skole. Frk. Ingolfsrud var
i
1
\
Elevene ved Farsjf/J skole pa skitur, midt i J920-ara. Skilurene kunne ga til Hull,forbi Lundereid eller til Dalane. Jentene
gikkalilid i skj¢rr, ogsd pa skitur. Dette er de eldste elevene , som gikk/or Ole Dobbe. Kristiane gikk i smaskolen og er Wee
med pa bildel. Jenlene/oran ,/.v. : ? , Karen Moen, Maren Bunkfwll. Gunhild Brarane, Gunborg Langmo, Judit Hansen. I
midlen, yuerst t. h.: Borghild Andersen. Bak. i mid/en: Per Nesland.
8
ARVEN
Ifriminuttet pd Farsj¢ skote. Elevene sldrball. DetteJoregikkmidt i veien.Det var heldigvisJa bi/er. F .v.: ? •Per Nesland.
Arne Bomann, TallakFarsj¢ . Albert Farsj¢. Karen Moen. GunhildBratane. Bak: Gunborg Langmo.
lrererinne b1!.de der og i Farsj0. PA tross av et stivt bein
var lrerer Dobbe veldig aktiv bAde i billen og i i0ypa.
Han var i det hele taU god til A takJe aile situasjoner.
En S0ndag gilck vi til og med skitur til kjerka,
bortover forbi Hegland.
Fotturene gikk ofte til Svenumkollen, og da var
det som regeJ undervisning ogsA pA turen. _ Ellers var vi stadig rundt i bygda pA skogplan ti ng. Vi syntes dette var star stas. Guttene brukte grev og Jagde hull, og vi jentene gikkelter og salle plantene nedi
- E r det noen skoletur du husker spesielt godL?
- la, vi hadde en tur til Hedda) i 1928. Vi tok tog -
Farsj¢ skote vinterstid. Friminuttsaktivitetene Joregikk i veien.
ARVEN
9
Fra skoleturen til Heddal i 1928. lentene sam/et wenJor hjemmet lilJrk.lngolfsrud. Legg merke til alle define hattene!
Krager0banen ble jo Apnel i 1927 - og mange syntes nok
del var det morsomste med hele LUren. Frk. Ingolfsrud var
fra Heddal, og det var grunnen til at vi dro dit
PA veien var vi innom Lrererskolen pA NOlodden,
for dec hadde Dobbe gALL Vi bes0kteogsA Heddal sLavkirke,
80m vi hle mektig imponert over. Noen av oss ovemalta
hos klokkeren i Heddal. Turen varte fra I0rdag morgen til
S0ndag kveld.
Smaskoleelevene utenJor d¢ra Iii skolen . ca. 1924-25: Foran/v.: llildur Langmo . lngeborg Odden.IngridL¢vds. I midten
f. v.: Margaret 0ver/and. Asmllnd Fo~'sen. Gunnar Knutsen. Gunhild Fossen. Kristiane Langmo , Helene Farsj¢, Tora
Knutsen, Ingrid Borrwnn. De Ire gultelJe bak. /v.· l¢rgen Nesland, G¢!e Ljunggren. Karl Karlberg. (Folo : ASia
Dr¢ivoldsmo , lrererinnen). (Rcstcn av bildene er Latt av Ole Dobbe. Kristiane Tveitereid lmte en gang filmene av ham.)
10
ARVEN
Slwlelur lil Svenumlwllen, med nalurlime. Jenlene brukte hjemmesydde luer.
Vi fortalte Kristiane at vi pA skolen hadde h!2lrt om
de "harde trettiAra", og vi lurte pA om hun huskct noe ITa
den tida.
- J a, del var en frel tid for mange p.g.a. fattigdom og
matmangel. I hver krets var det et faltigstyre som delle ut
matJappertil de mest trengende. Jeg fAr ganske vondt oAr
jeg tenker pA det.
I forhold til mange hadde vi det imidlertid ikke sA
verst. Mora mi drev en buLikk i Farsj!2l, og del hjalp en god
del. Vi hadde bra med mal
Kristiane ville gjeme ha foctalt mer, men vi mAtte
tilbake til kolen, sAvi rakk ikkeA h!2lre om tida elter 1940.
Vi hAper hun vil fortelle oss om del eo anneo gang.
Tanya, Lena-Marie og Ruth.
Slwgpianting pd flestmyr.
ARVEN
11
Sannidal menighet i krigsara 1940-45 Av T. A. Tande (Del 2):
T re ganger hadde jeg bes0k av N. S. kretsf0rer.
Han ville jeg slculle gA iIUl i N. S. «Hvor lenge vil De
gil i denne sauellokken sokneprest. Nil kan De bli
biskop i Skien>'>. Et fristende Lilbud.
En s¢ndag etter gudstjenesten i Farsj0 bedehus
ble jeg passet opp av fylkesf¢rer Dalen fra Slden. En
times tid gikk vi opp og ned pA veien. «De rnA kjeIUle
Deres ansvar for menigheten, ta opp embetet, gA iIUl
iN. S.» Jeg sa atjeg kjente for godt til nazismen.jeg
hadde studert i Tysk-land og jeg hadde fulgt med i
den tyske kirkekamp. Det var nytte10st
Kretsf0reren j N. S. beskyldte meg for 4 bruke
antinazisLiske salmer. Gamle Landstad hadde endel
av demo og de ble nok flittig brukt. De fmnes ogsA i
Norsk salmebok: N r. 295 v. 3: «Om verden full av
djevler var som ville oss oppsluke, vi frykter ei». Nr.
528 v . 1: «Demp du vAr flende, driv hans malet
tilbake». Nr. 455. v. 3: «Gud vrerelovet atdetglapp.
De fikk oss ikke fanget. ~ Da kretsf¢reren ener krigen
sto for relten, leste domrneren: «De har skrevet I
Sannidalgjl/lrmenighetenintetfl/lrprestenharkremtet,
fArvi ham vekkharN. S. storemuligheteri Sannidal.»
Jo, det var ren, sa han.
Sannidal vardengang som autonom republikk.
Presten og menighetsrAdet styrte. Vi gikk igang med
4 pusse opp kirken. Finn Krafft var kunsbIlaler og
interil/lrkonsulent. Han grov vekk garnmel maling og
[am fram til det opprinnelige. Byggmester Jens
Langmo satte opp igjen det gamIe Kilskoret, la opp et
par tl/lmmer-stokker i vinduskarmene og vi fikk inn
de gamle blyglass-vinduer og nye kirkekroner. Vi
spurte hverken Stiftsdireksjon eller Riksantikvar.
Etter krigen flkk jeg et skriv fra Antikvaren. Hva
hadde vi funnet pA? Blyglass-vinduer skal ikke vrere
i trekirker. Jeg hadde et foto av det gamle vindu i
nordre hjl/lme, og sendte det iIUl. Det er en kopi av
dette. SA var det fred der. Johan Johnsen i Kil hadde
tatt pA seg malerarbeidet og imponerte Krafft med
sin fargesans. Han trodde vi mAtte til Krager¢ for A
fA folk til dette.
Det var et enestAende sam hold i menigheten.
Jeg kjente til flere radioapparater, de var jo forbudt.
I presteg4rden hadde Jens Skarvang iTUlfedet eLt un­
der krybba i staUen. Jeg kom til Midtg4rden. Farsj¢
en kveld. Gamle Ingeborg 14 til sengs, Jens satt ved
siden. Hun sA pA klokka. Den nrennet seg sju. «Har du
1 2
moro av Ahl/lre pA London?» spurte hun. J a, det skulle
jeg mene. «Jens hent radioen.» PA gangen sto ei stor
kleskiste. Jens rotet opp et par dyner og kom iIUl med
apparatet. Han satte det i sengen, og Jngeborg tok
antenna. Der kom «Stemmen fra London)), Toralv
0ksnevad. Etter at lyskeme tok radioe n, trudde vi
hvert ord fra London.
Det var mange festlige brylluper den tida.
Selv om paret mAtte en tur ned til Sorenskriveren i
Krager0 for AfA det i lovlige fonner, sA skulle de jo
allikevel til byen for Ata et bilde. Folk Ia sammen for
A lage fest. Alt var godt sA nrer som ertekaffe og
«lrolikrem)} (vi spa eggehvite).
I slutten av 1943 var det en stor fest pA Mo
bedehus. Blant taleme var Julius DalbrAten. Han
begynte svakt, steg og steg, jeg ser ham for meg i
dette 0yeblikk. «Da Israel var i fangenskap i Egypten,
da, da kalte Herren Moses, og da da, fl/lrte han dem
gjeIUlom havet, og da da, var det forbi med trell­
dommen, og da da ja da ber vi deg Herre! Herre reis
deg i din velde og gi Vestmaktane seier og det
fort!! !!! Amen.)}
De tre siste mAnedene av krigen mAtte vi vekk
fra PrestegArden. Det hadde seg slik atjeg sommeren
1941 ble vervet av X-U. Forsvarets enerremingstje­
neste. Jegskulle rapportere altom tyskere ognazister
fra Langesund til Rislc1r. En fredelig mAte Aflc1re krig
pA. Men jeg fikk bAde en handgranat og en revolver
i n¢ctsfall. Jeg hadde noen blanketterjeg kunne bruke
for Agi folk som mAtte r¢mme, reisetillatelse. En ung
gutt ble plaga med arbeidstjenesten. Han flkk «bil­
letb> til Oslo og da bussen fra Ankertorget skulle til
0stfold med jordbruksfolk. ble den angitt av ei
jente. Han kom pA Victoria Terrasse. Jeg flkk be­
skjed om A vrere pA valet om han ikke greide det
lenger.
16. januar kom jeg fra en begravelse . Kona
sa:«Det var en telefon fra Oslo, de sa bare:Kom dere
vekk.))
Om kvelden kj¢rte Ivar Skarvang oss ut til
Strat, hvor hans besteforeldre bodde. Gamle Torgrim
og Karl var noen elskelige meIUlesker. «Jau. dikkan
kan fA staua og staueloftet.» og der hadde vi det tint.
Vi trodde jo at krigen snart var slun. Jeg hadde en
liten lommeradio fra London, «sweetheart», og fulgte
med. At det skulle yare tre mAneder flc1r den gale
diktator skjlc1t seg selv i bunkeren j Berlin den 30.
april 1945, hadde ingen tenkt. Vi hadde falske
ARVEN
Fra kj¢kkenet pd
Srrat. Lysest¢ping.
lohan Tande, Kari
og Torgrim Slral.
(B ilde fra boka
<Sannidal i krigsdr­
ene 1940 ti11945».
grenseboerbevis, en fredelig familie fra Kristian­
sand. Thor Karlsen med hustru Randi og s¢nnen
Jonas. DiaIekten var det intet Asi pA. Men allikeveI,
vi kunne aIdri vrere helt sikre.
Min gode medarbeider i X-U Eigil Kristensen
i Krager¢ spredte detrykte at vi var kommet vel over
til Sverige, det ble jo trodd. Gode naboer tok seg av
det beste av innboeL SA da N. S.-lensmarmen kom,
kunne han bare notere «Tomt hus». Han var ellers en
fredeUg mann som ville unngA brAk.
Den 7. mai dro familien inn til prestegArden
igjen, jeg mAtte bli til 8. mai da det var sikkert at
tyskeme i Norge kapitulerte. Aldri ska! jeg glemroe
den fine solskinns-dagen da jeg gikk innover og sA
Gaver til «Arven»
Siden/orrige nummer av bladet har vi mottatt en
imponerende mengde gaver. Disse er vi helt
avhengig av for d kunne drive blade! videre.
Vi sier tusen hjertelig takk!
LV., Skien 100,-. 1.S., PorsgrumlOO,-. E.Ll., Sannidal
50,-. G. og E.A., do. 50.-. H.G .• do. 100,-. B.L., do. 100,-. A.B.,
do.lOO, -. E.M., do. 100,-. O. L., do. l00, -W.W., do. 100,·.
AJ.M.,do. 100,-. K.A.S .• do. 100.-. A. L., do. 100,-.1 og L. S.,
do.100, -. W. 1., do. 100,-. K.H., do. 50,-. E.M.E., do. 80,-.
O.W.,do. 150,-. 0.F., do. 200,-. O.E., Oslo 50,-. C.H., do. 100,­
J .N., Drangedal 100,-. H.B., do. 100,-. L.H., Porsgrum 100,­
.K.S .• Snen 100,-. R.R., Kragen~ 50,-. B.L.O., do . 100,-. J.F. ,do.
100,-. A.N., do. 50,-. Kragew Sparebank 500,-. P .N.,Drangedal
100,- H. H., Akland 100,-. T. D., Oslo 100,-. K.L.,Sannidal
100,-. E.K.S., do. 100,-. A.A., do. 100,-. G.K.N., do.100,-. K.K.,
do. 100,-. R.H., do. lOO,-. l.K., do. 100,-. B.H.,do. 100,-. P.Aa.,
do. 100,-. A.E.S., do. 100,-. K.H., do. 100,-. M.K., Kragert2150,­
ARVEN
det norske flagget pA Linnom. Vi var fri! Det var
lovsang og takk i kjerka S¢ndag, og i Kj¢lebr¢nd sto
alle utafor bedehuset og hilste oss med «Ja vi elsker»
med Erling M¢rland i spis en.
Krigen kostet liv, i de f~rste par ~ne ble flere
sj¢folk. fra SannidaI torpedert. Steinen med navna
deres stAr utenfor kirkeporten og minnes hver 17.
maio
Nil er de borte de Oeste som var med i striden,
men jeg bevarer dem alle i dyp takknemlighct for
hva de var og hva de gav . Sannidal var en god
menighet, kjent for Gudsfrykt og n¢isomhet. MAtte
den kunne bevare det samme gode samhold ogsli i
fredens tider.
M.S., do. 100,-. lK.S., do. 100,-. L.S., StaLhelle 100,-. E. Aa.,
Froland 100,-. I.M.Aa., Evje 100,-. T.O.,Sande 100,-. H.L.,
Skien 50,-. M.G., Jomfruland 50,-. T.A.T., Oslo 100,-. H. og
A.S., Helie 100,-. M.B., do. 100,-. N.E.S., KrageIf' 100,-. R. og
I.L.• Sannidal100, -. A. M., do. 100,-. 0.B.,do. 100, -. S.S., do.
50,-. LA., Kristiansand 100,-. H.H.,Flisa 100,-. R.H.,Langesund
50,-. P. E., Skien 100,-. A. H., Oslo 100,-. S. M., Kongsberg
100,-. K.L., Kviteseid 100,-. M.E., Krager0 100,-. O.M., do.
100,-. K.K., do. 100,-. S.B., do. 100,-. LT., do. l 00,-. E.K., do.
100.-. D.O. , St2Indeled 100,-. I.A.S., Rist21r 100,-. J.L., Kristian­
sand 100,-. B.L., Nodeland 100.- LS.,Balestrand 100,-. B.1.S.,
Oslo 100,-. P. E., Tolvsr0d 100,-. T.K., SannidallOO,-. K.D., do.
100,-. S.B.O., do. 100.-. A. M., do.100, -. G. og A.D .• do. 100,-. R.
og L.H., do. 100,-. L.L., do.50, -. A.L., do. 100,-. H.K.B., do.
100,-. J.C., do. 50,-. 1. og K.T., do. 100,-. K.P., do. 100,- 1.0., do.
50,-. H.F., do. 100,-. B.B., do. 100,-. ElI.0., Skien 100, · O.H.,
do. 100,-. A.B .,do. 100,-.
BV
PA grunn av plassmangell dette nummer rnA resten
den lange gavelJsta stA over til neste or. av <Arven>.
13
SEEKING A NEW
HOME
(5)
Farvel til gamle Norge, velkommen til Amerika
Togreise for f0rste gang.
Da Olson-familien forlotskipet, bJede fulgtav
lokalkjente folk som viste dem veien til
jembanestasjonen der de gikk ombard i damptoget
med navnet Dewitt Qinton. Dette framkomstmiddelet
hadde de ikke setti Norge, sl1 det ble en ny erfaring for
dem; de var redde for ilden i maskinen og dampen
som ble sluppet ut. Det var tjue vogner fester sammen
med korte kjettinger. Hver vogn var rundt fjorten for
. lang og hadde vinduer og et tak som var bygd oppA
Iltte jemhjul. Den f0rste vogna dro de andre; den
hadde bare fire hjul, men de var tre ganger sll store
som hjulene pll de andre vognene. Det var laget en
benk pll begge sider i hver vogn, og del var en smal
passasje i midten. Setene var laget av ujevne bard
som var helier skj0des10st spikret sammen.
Tjostolfs gruppe fikk plass i en vogn med to
andre grupper. Skreppene, matkurvene. eskene og
pakkene de hadde med seg, tok mye plass, sA de mAtte
kJynge seg sammen for 11 tinne rom til aile. De sam
ikke fant ledig benkplass , stod elier iA pA golvet.
Dette var forkJaringen pA spAdommen om at vognene
skal bevege seg uten hester pA veien mot verdens
ende. Maskinen blAste ut r0yk og gnister fra sin indre;
den «rapet», spyttet og freste. Hjulene rullet. knirket
og buldret; vogna gynget, rykket og ristet Passasjerene
fryktet det verste. Karen Maria syntes de reiste i altfor
stor fart fordi hun sA hus, trrer og bakke raskt bevege
seg bakover. Hun f0lte seg ikke bra; synel ble tAkete,
og hodet «sv0mte» nAr hun lukket ~ynene. Vinduene
var spikrct igjen og d0rene 111st. Immigraruene, som
var bAde bleke, tause og alvorstunge, f0lte at de
beveget seg med vindens hastighet. I virkeligheten
rciste de med en fart av snaut 25 kilometer i timen. De
kunne imidlertid ikke gjennomf~re hele turen med
jembane. Damptoget gikk bare den dr0yt 27 kilometer
lange strekningen fra Albany til Schenectady.
Tur med kanalbatene.
I Schenectady mAne de samIe all bagasjen og
gil over i en kanalbAt som skulle frakte dem gjennoDl
Erie-kanalen til Buffalo. PA kanalen var det ingen
som klaget pA farten siden de bare beveget seg s1l.
sa/ete som snaut 5 kilometer i timen. Innimeliom
lenkte de p1l. hjemstedene sine i Norge og angret pA
at de haddeforlatt demoDe undret segovervillmarkene
dekjf<'rte gjennom. Detvarmassevis av vilt pAbakken,
1 4
11846 utvandret Tellef Olson (r. 1781) og hans
kone Helje Christiansdatter Olson (f. 1777) til
Amerika fra 0stre Huller0ya i Sannidal. Et av
deres tippoldebarn, CherIe Stephenson, bes0kte
sammen med sin datter, Karen Marie, Sannidal
sommeren 1990. De var da noen dager gjester
hos ramilien Ek. Da det viste seg at Cberle
StepheDsons mor, irsk-engelske Mary Dunlava
(1893-1989), hadde skrevet en bok om utvand­
ringen fra Sannidal i 1846, ble Historielaget og
"Alveo" koplet inn. Vi bar velvilligst flht til­
sendt et eksemplar av boka, som brerer tiUelen
"Seeking A New Home" ("Pl Jeiting etter nytt
hjemsted"),og vi har rlitt lov til Ii gjengi del vi vil
av den. Forratteren, Mary Dunlava, var gift med
Clarence T. Tellefsen (1887-1930), oldebarn av
Teller Olson. Siden boka er skrevet pA engelsk,
har vi mAttet oversette den, og sprAket brerer
noen steder preg av delle. MelJomtitlene er saU
til av " Arven" s redaksjon. De fire f0rste delene
stod i nr. 32, 33, 34 og 36.
i vannet og i lufta: dyr, fisk og fugl. Mangt et m1lltid
passerte dem i skogen, fl~y av g~de i lufta elier
sv~mte i innsjji)er og elver. De var i et svrert fruktbart
land perfekt til 11 slA seg ned i og til 11 dyrke opp jorda
i. Hervar fine tomter klargjon til Alage plogfllr p1l.. Og
trreme var ferdig blinket slik at en som nybygger
kunne gj~re krav pA et visst omrllde. De f01te seg
hjemme i skogen; nordmenn elsker skogen og de
store utend0rs omrAdene.
Pa de Store Sj0ene.
Da de nAdde Erie-sj0en, gikk de om bord i
dampb1l.ten Sultana, som skulle transportere dem pA
de Store Sj0ene og p1l. elvene som forbinder disse.
Sultana var innom mange steder for Asette av elier ta
om bard passasjerer, last og ved ill maskinene. Olson­
folkene reisle pA tredje klasse, sllkalt mel­
lomdekksplass. K0yene der vaT bygd i tre rader, hver
fire fot bred og til to persom!r. PA 0verste dekk var det
bare noen fA passasjerer med private lugarer og mer
plass enn de beh~vde . F0rste kJasse kostet mer.
Noen passasjerer gikk i land i Detroit; Olson­
familien gikk av i Milwaukee, 0 g derfra skuUe Sultana
fortsette til Chicago.
Forts, i neste nummer.
ARVEN
I~~----~~~===-----
Ingeborg og Peder Hansen Holt av Haakon Myhre
Her kommer noen kommentarer til det som stod i
«Arven» nr. 37 om Kit eldre kvinneforening. Deue er
meget inleressant for de som bor i Kil og distriktet rundt.
I det nevnle stykket er del seks kvinner som har tilknyt­
ning til HoiL
Herskal skrives noen ord om ekteparet Ingeborg og
PederHansen, som var mine tippoldeforeldre, og som var
d~e f0r jeg ble f~l. Peder Hansen var lrerer i Kil og
Krager0.
NA skal vi konsentrere oss om Ingeborg og hennes
siekt, som var fra Slesvik. Der var del antagelig greit Abo,
helt til den dagen Slesvik og Holstein ble okkuperL Delte
endte med at Tyskland ble herrer der. Vi som opplevde
tyskemes okkupasjon av Norge i 1940, husker at noen
holdl med tyskeme mens andre var imot demo Slik var del
ogsAi Slesvik. De av lngeborgs siekt som hadde gods, gull
og makt, ble vrerende der. Andre i slekten, deriblant
Ingeborg, kom til Rognstranda i Bamble, hvor de slet og
strevde som best de kunne. Noen eiendeler hadde de fAtt
med seg, og blant delte var det en god del S0lv som den
gangen var et godt byttemiddei for mat og det n~ven­
digste til livets opphold. Her f01ger et par eksempler pA
hvor trasig det kunne vrere her i Norge for dem oEn far
sendte sin s0nn nedover for A fA noen penger til mat, og
antagelig var det bestefar til gutten han skulle oppS0ke.
Bestefaren spurte om faren hadde gulLuret enda, hvortil
gutten svarte at faren hadde byltet det bort i mat. Da svarte
bestefaren at han flkk ikke mer av ham,
og gutten mAtte reise tomhendt til Norge
igjen.
SA var del en annen mann del ble
vanskelig for. Han sandet alt s01v han
hadde,ogdetbleenprAmLadning.Mannen
rodde opp til Skien for A selge. Men da
han kom opp til en gull- og
S0lvsmedforretning, ble han ikke trOOd.
De mistenkte ham for Aha stjAlet S01vet,
og mannen mAtte ro hjem til Bamble
igjen med del. Grunnen til at han viUe
selge det i Skien, var nok at han ikke ville
vise sin n0d der han bodde.
I 1866 var krigen slutt. Ingeborg
var av dem som ble igjen her, og hun tok
tjeneste pA Menstad i Kit. Der bodde
lensrnann Thorbj0msen, sA det var nok
en av de beste gArdene hun kuooe ha
kommet pA. I den tiden ble del fordret
meget av tjenestefolket, men med del
hun hadde 1ren og med de motganger
ARVEN
r
~
Historielagets arsm~te
holdes p§. Sannidal samfunnshus tors­
dag 4. mars kl. 18.30.
I tiUegg til MsmSlltesakene er det lagt
opp til et rikholdig og variert program. Det
blir vist lysbilder fra ungdomsskolens
Bygdetundag i 1992. Vi skal presentere
lagets nye sangbok, som bI. a. inneholder
en del Sannidals-sanger. Boka kan kj¢pes
p~ ID-smS/ltet, og det skal vrere allsang etter
den.
Martis orkester kornrner og spiller
mer av den gamle Sannidals-musikken de
begynte pc\ under 50-hsfesten sist hS/lst.
Det bIrr utlodning, og som vanlig viI
festkomitce ordne med god bevertning.
Vel m¢tt!!
hun hadde gjennomlevd, hadde hun noe A gi. Det er
fortalt at hun fulgte med de som var kom met i
vanskeligheler. Hun hadde noe A brere ut, heIst i m0rke
kvelder nAr ingen sA henne. l ngeborg holdt seg til det
gamle ord: Det er saligere A gi enn Atao
(Se for~vrig Bygdebok for Sannidal, bind 1, side 171.)
Ingeborg Hansdo tter og Peder Hansen
15
DE SIKRE
MOTOR·
SAG ENE
Ve lkommen til
RESERVE­
Val Familiecamping ** KAPASITEJ
skiller gode og =
18 hytter - Teltplass - Tit. 03-992038
Innehaver : Jon Kjet il Vale
darlige batterier
FULMEN
Kiosk med oppholdsrom
Rom til leie for foreningsm0ter
batterier har den
hsyeste
rcservekapasiteten I
Molors balleritest.
=
=
=
=
vlktlgne ved en
moto r..g. Oernen el'ekti­
vltet. Nettopp delte
gJort HUlqvarn.-ugene til en
IY verde n, men solgte . Korn
0& Ie. VI har sager for .11 . fo r­
mil. F.. de rlmelig"e Iritl du.­
gene, t il de storne "profrene" .
t,.,
SANDLAND A/S
iitelHusqvarnaii
T RANSPORT & SPEDISJON
3766 Sannidal
SKOG&HAGE
~&~@0';Bilutstyr
Heldal og Dobbe
Motor
Aenningbakke n. UI. 03 99115 33
3770 KRAGER0
SALG OG SERVICE
TIt. 03 99 20 79
3766 San nidal
Krager. EI.verk Vi leverer elektrisk stram til husholdning og industri Sats 09 trykk: Krager" Aksidenstrykkeri A.s