Transcript Arven - Sannidalhistorielag

Nr.29
2/1990
10. argang
ARVEN
ISSN 0800-2347
M ELDI NGSBLAD FOR SANNIDAL HI STORI ELAG «Skibet sa ut som et tusenben»-......--...... . . . Erindringer [ra 1800-tallets Fr0Vik Fra John Sunde pa Fr9Vik har «Arven» fatt lane
utdrag av Inga Kjelsbergs erindringer fra Fr9Vik,
skrevet i 1922.
Inga Kjelsberg var datter til Thomas Thomesen
og Berte Olea Debes. Hennes bestefar var Klaus
Tbomesen, som bodde i KragerB og drev Fr9Vik,
der han bl.a. anla et skipsverft. (Det var hans far,
Thomas Knudsen Naas fra Drangedal, som kjBpte
Fr9Vik i 1780.) (Se Bygdeboka bind 1, s. 301-304).
Fru Kjelsbergs erindringer dreier seg om
Thomas Thomesens tid pa Fr9Vik og i KragerB. (Se
eUers Bygdeboka bind 3, s. 202-203, 205, 207 og
213-214). Redaksjonen har modernisert spraket
Doe.
So m nygift bygget pappa et skib som ble oppkalt
etter mamma, «Marthine». Han gjorde alltid selv
tegningene til sine skib og overvaket deres bygning. Sjef
for det store skibsassuranseselskap «Veritas» var
M0Uer i Porsgrunn. Han nektet a assurere «Marthine ».
Ski bet var for langt og smalt, det ville ikke komme til a
Iystre roret, det ville bli ufordelaktig og ikke kunne
laste godt o.s.v . Det var et hardt St0t for pappa. Han
sk rev til Larsen-Grimstad i Caen, som hadde part i
sk ibet, og l0ste ham fra alle forpliktelser. Larsen­
G ri mstad svarte at han trod de mere pa pappa enn pa
noe assuranseselskap, og at han beholdt sin part i
~k ibet. < M arthine» skulle f0rst reise til Sundsvall, og
pappa fulgte med til Goteborg for a se hvordan skibet
sty rte. «Ma rthine» viste seg a seile godt og a styre lett.
F ra Su ndsvall fikk pappa brev at skibet lastet bedre enn
beregnet, og at enda var ingen mangel oppdaget. En
dag kom det bud opp til pappa at det var to herrer pa
kontoret som emsket a snakke med ham. Det var
M01ler fra Porsgrunn og S0nn. M",ller sa at na kom han
med en b0nn til pappa, det var om han ville la
«Marthine» assurere i deres selskap, det var ham som
hadde tatt feil O.S.v. Pappa var naturligvis yderst
tilfreds med sakens utfal!.
I 1851 flyttet mine foreldre til den gard pa
Barthebrygga, hvor na min nev", Tellef Schweigaard
bor (1922). Tomten var anderledes bebygget dengang.
Det var en stor gardsplass med h0yt plankegjerde til
gaten. Pa den andre siden av gardsplassen la
bryggerhusbygningen .
Det la en masse skib langs med bryggen og stranden,
og sann som stormen hvinte i takkel og taug. Niir isen
bmt opp og ski bene ble gjort seilferdige, ble det Iiv
overalt. Aile var interesserte, og vi barn ikke minst. Vi
h0rte ikke snakk om annet enn skib og matroser,
hverken inne eller pa barneva:relset. Pikene had de jo
fedre, omdre og kja:rester som skulle avsted. Nar sa alt
var iorden sa ventet man bare pa gunstig vind, og en
vakker morgen stmk flaten tilsj0S. Vi la i vinduene i
barneva:relset og frydet oss ved synet. Det star sa
praktfullt for meg. Kanskje det ikke var sa mange skib
som seilte pa en gang, og at det ikke hendte hvert ar,
men i min erindring star det vidunderlig.
lJlv og bj0rn var det ogsa pa Fmvik. En vinterdag sto
jeg i vinduet i soveva:relset og sa to fremmede bikkjer
ga over en Iiten bjergknatt - Flisefjellet. Jeg fortalte det
og gartneren gikk deropp for a se sporene, sa var det ulv
som hadde gatt der. Bj0rnehi fant man pa Fmvikheia
like opp for husene, og det satte fantasien sterkt i
bevegelse. sa h0rte vi hubroen om vinteraftnene,ja det
var mange op plevelser.
Sa lenge vi var barn elsket vi a vrere pa Ff0vik, men
som voksne savnet vi byen og dens gleder, venninner,
venner, ball og alt som het foriystelser . D et var lang vei
til F f0 vik, og ofte vanskelig fremkommelig. Vi kj0rte
pa isen, og nar den ik ke var riktig sikker, gikk en i
forveien med isvekke og pf0vde isens st yrke . Motel var
ik ke alltid videre stort, isa:r nar pappa kj0rte, og han
ik ke ventet pa vink fra mannen . «Jeg kan da se om
isvek ken gar igjennem» sa han, og fremover gikk det.
Pap pa kJente ikke frykt selv og likte ikke a se den hos
ba rn a . Jeg har sittel i sleden og sett vannet sta som en
d am om oss , men pappa sa rolig : «Sj0isen er seig den »
og sa muntret han bare litt pa hesten.
Like i nrerheten av bryggen (Krager",) , tvers over den
smale fjord ligger G unnersholmen. D en eide p appa. I
midten var det skibsverv, og pa den andre siden la sliite
sma h us hvor pappas arbeidere bodde. Pa den andre
siden la fe stn ingen med Oaggstang og kanoner. Den
tilh0rte byen . De n var den uskyldigste festning som
te nk es kunne, men ryktet gikk at under krigen s lid kom
en engels k barkasse med sj0folk roende , men vendte da
del ble skutt fra var stolte festning.
Pa p pa bygget Oere skip pa G unnersholmen. De n
sam har festet seg i min erindring er «Trygve». Kong
Sverre la handen pa hans skulder og sa: «Here ft er skal
di t navn vrere Trygve, for pa deg kan jeg stole». Pappa
brukte aile sine evner for a gjcJre skibet utmerket, intet
ble spart. Mot all tradisjon gik k skibet av stabelen en
fredag . L0rdag lo t ma n ellers skibene 10pe av stabc len ,
Trygve kom tilfeldigvis til a seile en fred ag. F ra
England gikk den til Ostindien . Pil hjemveien ko m de n i
f0lge med en engelsk «Teaclipper» , man brukte de m es t
hurtiggaende skib til a hente te. Sk ibene holdt [0lge
hele tiden. D et var utmerket vrer i ukevis, og de t var en
vill kappseilas . Undertiden tapte de hverandre av syne,
men presset pa med aile sell ski bet kunne , bare for a
vinne seier, men stadig fikk de 0ye pa hverandre . I
London kom de til a ligge i samme dok k. D en engelske
kaptein kom ombord i Trygve og sp urte hve m so m
had de bygget den O. S. v. Det var det f0rste skib som han
ikke hadde seilt forbi. Andreas Olsen, kaptein pa
T rygve, for ta lte med stol thet pappa om aIle lovord som
ble ut lalt om T rygve, og de var mange .
D e neste skib so m jeg huske r , ble bygget p a Ff0vik.
Vi fulgt e deres tiIblivelse med a ld ri sviktende in teresse,
fra kj0len bl e stra kt til det gi kk p ~ va n ne t. Det er myc
morro fo r et barn
et skibsve rft. og vi kjente
folkene personlig. En gang ko rn mester-svenne n til
pappa og ba om a t skibet ma tte fa et navn pa A. de t
fortjente det. Det ble kalt (,A lfa rin » elt er ct
h0vdingski b fra sagaen. D en fi k k ogsa A i Ll oyds
som aile pappas sk ib oNar saskibet gikk av stabelen var
del en stor dag. Skibet sa ut som et tusen ben med a Ile d e
utallige s mekre st0ttene, som sa ble fjernet inntil det
bare var noen fa igjen. Slabeiterne ble sm urt med
gHmnsepe. Folk la like under ved kj0len, og man ho ne
en dump banking. Sa var det noe mystisk m ed pander.
Et tykt tau i akte rspei let ble ka p pet, en Oa ke
Fruvik g fi rd, slik den sa ut i slutten av fo rrige arhundre. i Thomesens tid.
2
pa
(Foto utlGnt fr a Frevik).
ARVEN
champagne ble slengt mot ski bet, nav net ble rop t h",yt,
standere med navnet for til topps.
Da « Vidsjaaen» gikk pa vannet (1870) var det slo r
fest. Det var St. H ans-aften og et vidunderlig vrer.
Pappa hadde latt legge dansegulv i en stor apen b d.
D er var kun tak og vegger pa to si der. Vi bandt fu llt av
kranser, og derinne ble bordet dekket til 120
mennesker. Et da m pskib " D ragen » gikk fre m og
til bake me llo m Krager0 og Fr 0v ik med gjester. Det var
ca. 500 m ennesker pa garden den dagen. Arbeiderne
kom med fa m ilie og venner, husmenn med h ele slekten,
pikenes sle kt O.S.v. De holdt til i fol kestuen og lave n.
Anretningen var naturligvis enkel, ingen sm arette r.
Avkokt laks. leg husker gjestene var forbau set o ver at
det ustanselig k om fater med koke nde laks. Saken var
at mamma h ad de o rd net at det sk ulle koke i mindre
gryter, sa laksen ku nne servere s varm. Ste m ningen var
h 0Y og en stralen de fest var d el. Ette r midda gen drev vi o m i parken og rundt pa stier og veier. Etter aftensmaten danset vi i den lyse natten. Sa nger ble sunget, og en un g herre sprang opp p a bordet, og ho ldt en begeist ret tale for Ff0vik og vertsk a p. Pappa forla ngte cha mpagn e, o g jeg var i den alder at jeg va r husmoderlig be kymret og grunnet pa om glassene var Fra bryggedans pii FrfJvik sommeren 1915. Omtren l slik
gikk del nok for seg i 1870 ogsii.
(FOIO ulliinl fra Frnvik).
vask et etter middagen. Det var en vidunderlig natt, vi
var unge og frydet oss over livet, n0t stunden og gleden
ved a vrere til.
••••••••••••••• ••••• ••••••••••••••••••••••••••••• ••• ••• ••••••••••••• • •• •• ••
Thomas Wasto} til minne
Da gene vare kom m er so m Iysblink ut a v m0 rk et. D e
kjeder seg sammen til d et lysende b and vi ka ller livet.
Livsdagen kan vrere kort eller lang. lnn hol det skaper vi
med den mate vi er, med den innsats vi gj0r. E n dag
kommer kveldstimen for oss aile. Vi kan se t ilb ake pa
den veien vi ha r gatt.
Thomas Wast 0l fikk mange gode ar beids ar. Ha n var
sterk, St0 og palite lig overalt der han fikk sitt virke . I
skauen, pa akeren, i m isjonsarbeide, som kirkeverge.
Han var den drivende kraft i reisn ing av et Bygde tun
d er vi m 0t er de gamle sle ktene som Ievde f0r oss i
San nidal.
Vi so m n a star til bake ka n bare si ham hjertelig takk
for ai t. Han var sa god a kom me til, all tid visste han rad
og ut vei. Vi viI m0te h am mange ganger igjen de r han
fikk Iegge de n gode gru nnen: Pa Mo be dehus, pa den
vakre k irkegarden, pa Bygdetunet pa de n fine
fu rumoen vest for kirke n.
Garden 0 vre b0 Jigger fritt oppe pa ba kken med
utsyn over Vestbygda, med s kauen som god ryggs t0
bako m. Det er en god ar v han overIater de tre barna
som skal fm e arven videre .
Kon a hans Stina fikk slite med sykd om i m a nge ar.
Han ble en trofas t og god st0tte. Selv fi kk han ogsa i
senere ar pr0ve sykd om so m han rolig og t alm od ig
stred igj ennom .
Det star i saLme 11 2, 6: «Den retferdige s ka l vrere i
evig minne .» Slik viI Tho mas sta i min net hos aile som
fik k den glede a ga veien sam me n med h am.
Dikt til «Arven»
Slektens fakkel 10fter «Arven»;
fortids Dammer f0res fram.
Den har patatt seg den tarven;
skrive saga uten bram.
Yi leser marrgt som gj0r oss glad
i Sannidals historie blad.
Ga mle dager er forsvunnet
ba kom seklers skumringssl0r.
Sa stort at na er de gjenvunnet
gjennom det som «Arven» gj0r.
Hva so m var er bragt tillive
sam et fordums pust i sivet.
Vinje skrev at yare fedre
var et prektig folkeferd.
Ha n var glad a kunne hedre
de - for at det var de verd.
Nar vi minnes hva de gjorde
vi! vi f01ge Vinje-sporet.
Vi roser «Arven» at den bringer
fordums dont til nutids strand.
Vi 0yner slektsledds mange ringer
i historiens brede vann.
Igjennom «Arvens» «slekts-portal»
vi skuer fordums Sannidal.
TorkeU Tande
ARVEN
3
ArsmHtet 1990 ble holdt pa Samfunnshuset torsd ag 22.2. -90.
Formannen "msket ve lkommen til den stort::
forsam lingen, de t var m0tt fram ca. 100 mennesker.
Man mi ntes de som var gatt bort , denne gang spesielt et
reresmedlem, Thomas Wast0J, med ett minutts stillhet.
Hans innsats og ffervilje va r noe spesielt.
Ars beret ningen ble Jest opp og godtatt. I forbindelse
med arsberetningen orienterte fo rma nnen litt o m p lass
til gjensta nd er pa bygdetunet.
Regn. ka peoe for H istbrielaget, Bygdetunet og
Arven ble lest opp og godtatt.
Sa gikk m an over t il valg. T re sty kker sto p a valg: R.
G m nasen, R. Heldal og S. Torsda l. Aile stilte til
gjenvalg. Valget ble ledet av G erd Holt.
Styret for 1990:
Ragna r G rl1masen (formann),Reidun He ldal (nest­
forma nn) Per Aa b0e (kasserer), Signe Torsdal
(sekretrer), Betzy Halvorsen (styremedlem) og Ole
Wast",1 (bygde tunko miteen).
Varamenn:
Olav Dalen, Knu t As bj0Tn Skarvang, Lnge bj0rg
Lindheim og O lav Tveitereid .
Bygdetunkomiteen:
Ole Waste! , Pelter W. Baann, Jan T o rsen, Lars
Moen, Kjelfr id Enggrav, Ka ri Ny land og Aasmund
Mostad.
Festkomiteen:
Eli Hegland , Kai Odda ke r, Ha kon F uglestveit ,
Gunvo r Wasj0, Henn y T isj0 og lngfri d Da len.
Varamenn:
Asborg Farsj0, Tordis Eikeland, lsak WaSj0, Elfrid
Fjellbei m og Aage Johnsen.
ArsmOledeltakerne Julgte interesser, med po Per Naas'
f engslende Joredrag.
4
Redaksjonskomite:
Oddva r Tobiassen, Rag na.r Gr0oaseo og Frid ljo f
Thorbj 0rnse n.
Grendemenn:
Helle : lngeb rg Jense n. Refsalen: Tordis Bosvi.k .
Vafoss/ Kam merfoss : Nils Eike haug. Kit Arna Ho lte ,
Gerd Ho lt. Holtane: ls ak Wasj0, Aasmund Mostad .
Kje lebm nd: O la v Ska rvang. Fa rsj0: Gerd Moe. Mo:
Ingvald Halvorsen .
Valgkomite:
Aas m und Mostad. Nils Was t0! og Arvid Hegland.
Etter valg t ble del vist Iy sb ilder fra fo rskjellige
steder laget hadde vrert med. Bl.a. Norsk
Folkem useum hvor Carsten Hopstock visle ru ndt. En
del bilder era gjensta nder pa Bygdet unet og ling der
oppe laget hadde vrert med plio Lilt fra Wast01bakke n
og fra Idreltsfo re ni nge ns vir ke i anled ning a v 75-ars
jubileet. Noen !l otte gamle bilder ble ogsa vist. De var
fra 1920-arene.
Kaffepausen var kanskj e ekstra lang. Oddvar
Tobiassen hadde samlet gamle Vestmar fra krigens
dager, det er 50 ar siden krigen . Det var nok mange som
kjente igjen forskjellige ting . Folk koste seg, pratet og
spiste - del er a ll tid fin serv ring og god mal fra
fcs tk miteen hand. Loddsalget g i kk ogs~ bra i pausen.
Sa ble o rdet gitt til Per Naas fra Drangedal som
kaserte om .. Husmenn». Han had de en fin ma le
omta le h usmen n pa, og gransket vi slekla var, ville det
vrere rart o m ikke de f1 stc av oss starn met fra
husmen nene .
En husmann eide ikke plassen sin. Det ko m stadig
nye di t. De eldste husmannspiassene var de bes te og
st 0 rste . Jordsmon n og a lt , solvend t, bakkete og andre
ting. Mun tlige ko ntrakter var mes t vanlig, men det var
ogsa skriftlige. Pa p restegarden ia det ma nge
husmannskontrakter. Dette var fra Dra ngedal. Det var
visse p likter og visse rettigheter. Husmenn hadde ikke
lov til a frakte gj 0dsel avsted . Han hadde beitere tt i
garden han hlilfle til. H usma nne n matte skaffe juring.
Rett til asia og lauve. Skog h"rte aldri med til
husmannsplassen, men reU til husverke og ved og
gjerding. F iske og fa ngst h"rte ikke til, men de t var
mange steder de tisket og fa ngel vilt. Det betydde mye
fo r levekare ne.
Plikter. Faste dager om varen, sommeren og h0sten .
Pliktarbeid ogsa fo r kona. Kvinnene skulle skjrere et
mat med korn for dagen med sigd, da kunne hun gifte
seg. Slakt-a rbeid og tla tbmdbakst. klesvask va r ogsa
husma nnskonenes aibeid.
Kont raktene varte aldri mer enn en generasjon. Da
ma tte del nye aVlaler til.
Huseoe besto ofte av en li tt stor stue og en kove. De
var gra men de la ofte fin t til i terren get.
I 1630 val' de t 20 husmenn i Dra ngedal.
1 / 81 2 var det 263. Der var mye folk pa bygdene og de
yngre S0nnene matte fa seg husmannsplasser og et sted
abo . Husmen n hadde o ft e gode familiefo rhold.
Skum ringstimen var dagens heydepunkt . Da samles
hele fa milien.
Et gammeJt uttrykk er h usmallnsand - de har
etterla tt seg arbe idssomhet og rettskaffenhet. sa Per
Naas til slutt.
Etter Naas' foredrag var det trekning. Sannidals­
sangen ble sunget til slutt og formannen takket og
m0tet var slutt i 21. 30 tiden .
S. Torsdal
a
ARVEN
Sand0kedals og Skaad0s Meieri og Melkeudsalg ~~~:::::::::::Kj0 re ordningen 1
Mo
krets~
I Fellesbindet, bind 3 av Bygdebokafor S annidal
og S katey, s. 105-1 10, finn es et kapittel om
"Melkeutsalg og meieri». Av H akon Fugleslvedt
har "Arven» fait /tine en slags regnskapsbok for
meieriet i detsferste ar. Bokaeretter hans bestefar,
tidligere klok ker, ltErer og ordferer Hakon
Fuglestvedt. Blanl en mengde beskjeftigelser var
han altsa ogsa regnskapsferer for Sannidal og
Skatey Meieri i en periode.
"Arven» offentliggjorde fo revrig utdrag fra en
dagbok eller ham i nr. 15 (3/85).
.\ -
Melkeutsalget opprettes
Om opprettelsen av Sand0kedals og Skaad0s Meicri
og Melkeudsalg skriver F uglestvedt allerede f"rs t i
regnskapsbo ka:
cc H 0sten 1885 oprettedes et Melkeudsalg i Kragere
under Navn af Sand0kedals og Skaad f21s Meieri og
Melkeudsalg. Statuter udarbeidedes og vedtages i
forberedende M0der, hvorefter man gik i ga ng medL eie
af Lokale og det forn0dne Persona le til Forret ningens
Dri ft».
Mo krets
"For nu i M o Kreds at fa a transportertM elken ti lByen
s0gtes ferst leiet faste Kjf21rere. Et Mf2Ide i Kredsen
fo ranstaltedes, hvori T om as L0nneog J o han Ru ud
Lislau paato g sig at kj 0re Melken til Krager0 i
Tidsrummet 14. Oktober 1885 til 14. Apri l 1886for Kr.
2,50 fo r hver Tur. »
Videre gar det fram at O le Nilssen L0nner0d og Hans
Hanssen Hegland kj0rte melka seinere i 1886.
Leverandsrenes eget kjorekompani.
Sommeren sam me AT ble det stiftet et kj0rekompani
som besto av 18 personer, 9 pa M osida og 9 pa
L0nnesida. Dette fungerte p a den mAten, skriver
Fuglestvedt, at «enhver Mel keleverandf21r inden
Kredsen skulde betale I 0re pro Liter sendt Melk, og
skulde Pengene deles ligt mellem Kj0rerne, det vii sige
ligt fo r hver Tur. Kj0rekompagniet begynte 19. Juli
1886.» Varen 1887 kjf21p te ko mpaniet inn en vogn til kr.
80 p;\ en au ksjon p a Lundereid.
(tidsrommet 19/7-31/12- 1886 ble det transportert til
sammen 18804 liter melk. Det vii si at det til fo rdeling
blant kj0rerne var k,r. 188,04. De 9 kj0rerne pa
ARVEN
Slik var det nok mange ganger for mann og hest nar
melken sku lie fram. Tegningen har vi lant fra Kragem
meieris jubileumsskrift til 50-ars ju bileet.
L0nnesida hadde kj0rt 7 turer hver, og fo r det fikk hver
enkelt kr. 9.68. De 9 kj0rerne pa Mosida ha dde kj0rt 8
ganger hver, og de fikk kr. 11.06.
T il sammenlikning fraktet kompaniet 11 1-30/6- 1887
27259 liter melk. og da ble det altsa kr. 272,59 a fordele.
I november 1887 vedtok medlemmene j kompaniet
regler for seg selv. Utformingen av disse kao tyde pa at
foreningen har hatt pro blemer med a fa fo lk til a kj0re
melka til byeo pa de dagene de sku lle. Det heter bl. a.:
.. Undl ader nogen at bes0rge Melken til Byen den ha m
tilfa ldende Dag, betragtes han som udtraadt af
Foreningen, og har da de tilbageblevne Kj0rere ikke
Lov til at transportere den Udtraadtes Melk til Byen.».
Antal! liter melk
kjsrekom paniet:
fraktet
til
byen
med
2. balvar 1886: 18 804 liter
»
»
1.
1887: 27 259
»
»
2.
1887: 18424
»
»
1.
1888: 24309
»
»
2.
1888: 22077
»
»
1.
1889: 2968 1
»
»
2.
1889: 23223
»
»
1.
1890: 32 245
»
»
2.
1890: 26796
»
»
1.
1891: 3703~
»
»
2.
1891: 28996
R.G.
5
«StHrre velvrere og kultur» En fly ttesjau ira Drangedal til Sannidal i 1866 I 1865 kjspte J obn Knutsen Uppsal rra
Drangedal garden M9Tlaod i Kj8lebrsnd. Han brst
opp og fly ttet med hele ramilien til S annidal.
Den eldste ssnnen, Knu t, redt 1851, var 15 ar da
flyttingen rant sted varen 1866. Da han var 88 ar
gammel i 1939, dikterte han sine bamdoms- og
oppvekstserindringer til sin S80n. (se Bygdeboka,
bind 1, s. 328-331). Disse erindringer gic SValrt
interessante kulturhistoriske glimt fra Drangedal
og Sannidal i 1850- og 1860-arene.
(CArven» bar fih t lane disse til offentliggj9Ting av
Ester og Olaf Skarvang, som i dag eier M9Tland.
SeJv om halvparten dreier seg om DrangedaJ, har
vi vaJgt a gjengi dem sa a sj i sin belbel. ForboJdene
i Drangedal og Saooidal var sikkert temmeJjg Jjke,
og beskrivelseo av flyttiogen til Sannidal er svrert
fengslende lesoing. Redaksjonen i (CArven » har
tillatt scg modernisere spniket noe. Vi bar ogsa
fsyd til mellomtitlene. Del 1 sto i nr. 28.
a
SkByter og ski
Upsa l strakte .seg med jordene og skogen ned til ytre
ende a v det en mIl lange BJorvan d , som igj en st rakte seg
opp- og nord over T "ndal helt til Be g T0rdal k irke. Pa
dette vann fms i a lminnelighet tidlig o m hesten ster k is,
og der var he rlig a seile pa skey tene oppo ver.
Denn.e sk0y te bane ble da ogsa flittig ben yttet,
sasnart lsen va r blank og sterk, jevnlig sam men med 2-3
jevnaldrende gutter - yare kamerater pa na bogard en
SandVIk nrer ved. Pa sk0ytene «se ilte» vi oppover
~annet og traff sam men med Bustrak-guttene, sen ner
t il ga~leknsmal~n Jo hn G u ndersen Bustrak, som ogsa
'V ar vare Jevnaldn nger, og sa gikk leken pa sk0 yte r ofte
ItIl langt pa k veldene, til manen steg o ve r heiene.
Ski bakkene ble d a heller ik ke gle mt e ller for 0mt av
dette kameratslag, om en n ik ke sporten aoto k slike
::li men j o ner som i vare dager. Det var et su nt friskt liv
i ~skyldig lek og passend e beskjeftigelse, ' som jeg
mmnes og a lltid vii m innes med glede.
Jeg vii atter sitere Aasmu nd Vinje: «Mi n fyrste
ungdo m drelv som dogg der morgo nsoli jagar» o .s.v.
Flytting fra Drangedal
Sadan gikk de t fremover til arene 1865-66. D a
begynte likes men ny periode av mitt ungdomsJiv. Far
hadde, som [0r nevnt, h0 sten 1865 kj0pt og overta tt
g~rden M0rla nd i Sannidal. Over nyttar 1866 o g
Vlnteren utover var der blitt kj0rl en hel del
fly tningst0Y, m0bler og husgen\d til M0r1and . Eft er
auksj on til bortsa lg av en hel del 10sgjenstander bmt far
og mor opp og Oyttet fra Upsa l til M0rland varen 1866,
6
Del 2
Knut Johnsen jedt 1851,
d. 1942 er den som har
kommet med opplysnin­
gene i denne artikkelen.
jeg hugser ikke sa n0ye da toen, men d et var sist i ma i,
med sitt tyende og en del mi ndre unn vrerlige kJrero.s.v.
samt oss ba-rn:
Min eldste s0s ter Ma rgrethe var 17-18 ar gammel,
John Jensen , nU n fo sterbror, ogsa savidt ko nfirmert .
min annen p leiebror Je ns J ensen, 15 liT og jeg pa sam me
alder, men bro r Lars II 112 ar, min b ror J ens J0rgen 6
ar og en Iiten S0ster Kari 3 ar (Hun d0de sammc
sommer kort efte r a t vi var kom me t ti l van nye bjem pa
Mer/a nd) .
. Kreaturene (bu skapen), 8 kuer og nde l sa uer , hadd
husma nne n, J ohn Tjostolfse n Dalene u nder Upsal og
en eller ka ns kje va r det 2 tjenstejenter fo r en dags tid
siden reist i forveie n med.
H er var ikke veier som na de n gang h erken i
D rangedal eller Sa n nidal. Nei, med kreat urene matte
der fares efter ride ei og ga ngstier fra Upsal o m
Presteslranden, om Voje-gardene o ver Vogsheien til
Heldal , elle r Nesland, siden ut Drangedals-Kroken
o ver med Mo og L0n ne over heie ne til Lindem
(Lindh eim) og da var der enna en god halv mil ussel
skogsvei i k ri kk og krok , fo rbi S0r dalen og Eikelan d ,
f0r de var vel hjem me pa M0 rla nds gru nn , men de kom
da vel frem efter 2 dage rs reise . De had de overnattct
hos fa rs gode venn Peder J0rgensen R0d pa Red i
K roken.
Sa kom da det end elige oppbrudd, d a far o g mor selv
med hele fa m ilien b r0 t o pp og reiste fra Upsal.
Varonnen va r gjort ferdig, ak rene tilsadd med k ~rn,
jorde ne ryddet . stuer og tun feiet, og 2 ka tt puser, som
ikke sk ulJe vrere med, sku tt.
Sa bega vi oss ut av huse t , og ste ngte porte n . Det var
visselig med vemo dbla ndede sihe f0lelse r , isrer mor og
far, forlot sitt gamle hjem, men aile higed nok ogsa
med freidig hap mot de t nye.
Tellef Nilsen, en mann, so m med sin k ne Anne og
barn, Per , fly ttet ut sammen med farog ble h usmann pa
Bakken , en av n ytt ryddet plass under M0riand, og
John Jense n ha d de fra morgenen av begitt seg pa vei
med de 2 blakke Nordfj ordh estene, som far hadde , og
ogsa tok m 'd , da ha n fl yttet. H e teae va r pasa lede og
kj 0rtes i 10se t0m mer eller red pa d em for det meste,
ARVEN
te nk er jeg, fra Upsaltunet en vei rundtden ytterste bukt
av Bjor vandet over Sand, som vi kalte det ide dager og
ko m over e lven ved Haug, hvor der fra Upsal dagen i
forv eien var nedbrakt tvende kjerrer og endel
f1y ttesa ker.
Oe r va r d a kj0revei om T0rnesgardene o g H olte ti l
P res testra nd og hestene spentes for kjerrene og kj 0rtes
eli t (Prestest ra nd ) for der a ta lassene ombord og frakte
de m pa ba ten til ytre ende av Tokevannet.
opp til Sa ndvikgarden. Var trofate gode nabo John
Halvorsen Sandvik og konen Aase ventet far og mor
den veien og tok vennlig imot oss. John var med selv
personlig og skydset oss med hester og kjerre den 3/ 4
mil la nge la ndevei til Skjelbreiddalen, hvor fars eldre
s0ster Ma ren bodde, og hvor vi var om natten.
Jeg fo rs to, at det f0ltes sart for far og John Sandvik a
fa sagt farvel med hverandre den kvelden. De var og
hadde allt id vrert venner og gode naboer, og na ved fars
utf1ytning av grannelaget ble forholdene likesom mere
forandret. Jeg hugser John Sa ndvik sa til far: «Du
kunne samen gjerne blitt boende pa Upsal du, na
kommer jeg ikke heller til a trives som fm her oppe ».
Det var heller ikke sa lenge etter, et ars tid eller sa, f0r
J oh n Sand vi k solgte sin store verdifulle gard og reiste
til Amerika med he Ie sin familie, den meget velsta ende,
frie , selvstendige mann.
Fa r og han vekslet ogsa f1ere breyer, ogsa etter at
John og hans familie var utvandret. Ja Sandvik­
fam ilien star enna levende imine ungdomserindringer .
Vi var i Skjelbreiddalen hos fars S0ster, Maren og
hennes godslige mann, S0ren Gundersen om natten.
O m morgenen etter gikk vi det korte veistykket til
P restestrandbrygga 1 0vre ende av Toke, der
«Toked0Ien » la og skulle ga i sin rute ut Toke til
Lundereid .
I P restestranden kom vi oss da ombord i baten a Ue
sammen med va rt flyttet0y med de to kjerrer, som var
bragt ned dagen i forveien. En ku, «Bonekold » hugser
jeg var navnet, som ikke var i den tilstand, at den k un ne
tages i f0lge med den 0vrige buskap, som John Dalane
og tjenestejentene hadde gitt seg i vei landeveien o m
Toke med , fik k vi ogsa ombord.
Ko nen ti l T eliefNilsen, Anne, med sin liUe gutt Per, 5
H estene sp endtes fra i Prestestrand og Tellef og John
kj0 rte ut (eUer red) veien om Voje over Vojeheia om
He ld 0 la gjennom G mn0i s kogen og Merkebekk etsteds
ved Lun d ereid, hvor de traff sam men med oss som
kom me d d ampbaten ut Toke.
'
«To ked 0Ien" gik k ned Str0mmene til L undereid
ikke ti l Me r kebe kk, som senere da den nye veien fr~
Kra ge f0 o g dit ble bygget ferdig.
Sa Iii ba ke i erindringen til U psal. Oer stod vi aile
re iseferdige, port en stengt , var tro h und " Brandi »
svi msede rundt om og imellem oss, den skj0nte no k at
oppbru ddets stund var kommet, den ogsa.
O c t var ved middagstider en solblank vardag sist i
mai 1866. Her var litt sen var det aret, men markene var
dog for del m este gmnne , og trrerne lyste av knupper og
n yu tsprunget 10v, mens enda rester av granende
snefonner kun ne sees h0yt oppe i San d vikheien,
oven for garden Sandvik relt mot Upsal hvor vi na
relsefe rd lge stod.
J a, vi kastet et bli k k pa d e kj ente omgivelser, og sa
ruslede vi nedover Strandbakken til prams t randen,
hvor va r gamle pram la , innskibet oss i den og rod de det
IiUe styk ket fo rbi gam le kjente fisk er p lasser og plassene
Pipe rodden og Sundet til Sandvikstra nden.
Der overlot vi p ra mmen, og gikk sa det litle styk ket
..
~
K if ca. 1860-70. E ifert Nilsmundsens hus, 'd~r de l bl. a. bie drevet gjestgiveri, e; det tredje f v. i fwste rekke, t. h.for Tinggiirden. (Utsnitt av et stQrre biLde). ARVEN
7
ar var ogsa k m met til Prest estra nden og var siden i
f0l ge med oss til M0rland .
..Toked0Ien » var enda en a pen , noksa ua nselig
da mp bat, ikke overb ygget.
I Prestes tranden ellcr i Kjeasen var der den ti d i 1866
ingen be byggelse, ingen huser , ba re en ganske liten
landh an de lbutikk ved bryggen . D ran gedals aksjehan­
del var begynt sa smflt t. Na er der JO en mengde huse r
og hande lsforretninger kommet 0 PP, og isre r side n
Jern banen kom. Ja, d tte var jo noen sidebemerk nin­
ger.
Vi da mpet da med «Toked0Ien » ut Toke , anl 0pende
de respe ktive stop pesteder , for det meste fjellod der,
hvo r det til n0d gikk a n a komme ombord og fra ba ten ,
de r va r nemlig ingen ord entlige brygger end a , og sa
kom vi da ti l Lundereid og iland pa en fjellod de der
gsa, hvor det var vanskelig a fa bragt alt godt iland,
is rer kua , og jeg hugser, a tjeg var meget engstelig for , at
den sk ull e falle i vannet, men mannen pa Lu ndereid,
Peder Pede rsen Lundereid, et s0skendebarn av min
mor , og god kjenning og venn av far , var elskverdig og
bragte til rett e endel planker eHer lemmer , sa alt gikk
bra.
Reisen gjennom Sannidal
Te ll ef Nilsen og John Jensen med de 2 hester var
ganskc rik tig nylig kommet frem ti l Lundereid d n
I nge til de Is for dem ukjente vei over elven straks
oedenfo r Lundereid , hvor hestene kunne vade over, og
var pa stedet , d a vi kom med bat en . Det klaffet godt
allSa . Og sa var det a spenne hestene for kjerrene ,
l1yttet0yet i, og sa bega v ka rava nen seg pa vei over
Lundereid eidet.
GUmt fra Sannidal Bygdetun (14)
Fr'a museumsstyrer vcd Aust-Agder-Museet i Arendal, Ulf
Hamran, har «Anen.. fau noen interessanle betraktninger
angilende gravminnet i denne serien i nr. 28 (1/90).
Grav minnet viser en ikke uvanlig form fra 1800­
ta ll et , det er nem lig en URNE «med hanker og lo kk» , et
slags «optisk bedrag », der "urn en » frem stilles bare som
en n at silh uettfo rm, utskaret av en plan ke.
Dette er et eksempel p a hvordan en opprinnelig
gresk-romers k , antikk monumen tfor m av «Slegten rra
18 14 » ble tatt i bruk her oppe i nord, i hjemlig, billig
materia le : H vitma lingen ill uderer selvsagt marmor, og
sett pa lang avstand kunne ka nskj e iHusjonen fungere
noksa slaende, mot kirkegardens gmnne ma rk .
"Planken» er sikke rt laget av en bygdesnek ker, og
den fint mal te «skrivesk riften » er malt av en yrkesut­
dan net ma ler, noe ogsa konturene i sort og oker viser.
Urneformen gar igj en i tide ns gra vminner av jern og
av stein ogsa. St ilpreget fra 1825-30 (Biedennt:ier)
ho ld t seg 1 loka l arkilektur , m0 bel ti l og
hjem innredning til henimot 1870. At delle o gsa gjel der
i gravk uns ten , ser man her.
Noe kors tro r jeg ikke monumentet har ha tt , men
kanskje en «Iokk -knap p » 0ver t , som er bortkommet.
8
Kua Bom: kold va l' ogsa med , og hunden Brandi
fulgte trol ig .
Ocr var talig bra kjerrevei fra Lundereid til Da l og vi
ko m der i k eldingen .
Pfl Da l bodde den tid en Aasulv Gu ndersen Eikenes
og ko ne n Anne, som var datter til fa rs bror, Jen s
J0rge n Gf0n0Cn, De leide Dal, av Peder Elli ngsen
Voje , so m p den tid ei de eiendommen.
D er ble vi da o m na tte n aile sa mme n. Del er ikke
godt a vit e, hvo rd a n ma n fikk plass a ile samme n,
se ngep lass alt s . Jeg hugser ik ke riktig, men det
for kom mer meg, a t noen a v f01get reiste allered
sa mme kvelden med hestene og kj errelassene og koen
til Kit cUer et a nnet sted lengere nede i bygden for a
overna tle, men far og mor og vi mi nste barna var pa
Dal om nallen.
Fra Da l reiste vi de n andre dags for middag. Aas ul f
Gu ndersen sa tte oss med pra m ned Sve numvand og
Farsj 0V a nd - D ranged01enes ga mle va nte byvei om
som meren - til Fossen, derfira iilfots noe nrer storelva til
Tveitereid .
De r bodde Aasu lf, en bror av Ole Ma rkus Sannes,
D rangedal, og ha ns f0rst e kone Kristi ne, som den tid
levde. De var vel kjente fol k for far, isrer Aasulf da. Han
va r jo ogsa en utfl yttet D ra nged 01. Ha n rodde oss ned
T v itereidvand, kom savid t gjen nom de n smale krcppa
«B ile t» fra Tveitereidva nd til Tyvand, i1and pa St0en .
Her er blit t en hel del fora nd ri nger i forholdene siden
veien og jernbanen kom . Den tid var det en virkelig
pramst0 eJler stra nd p lass i bugten mellom gardene
St0e n og Vast01, hvorfra d er f0rte gangsti eller en
min dre god vei til sj0en ved Kil.
F8I'ste mete med den
«(store verden»: Kil
Pii. denne 5t0 eHer stra nd kom vi da iland og gi kk
veien ned de gamle Kilsk leiva ne og ko m til Kil ti l Eilert
Nils mundsen og konen Torberg, so m drev go dl
tids mess ig gj estgiveri der , etter de n tids fo rh old og
beho v, i si ne to store velinnreded e bygninger med
sta ller i en uth u<: bygning og go de brygger ved sj 0en
utenfor bygningene, hvor der la endel pram mer, som
leides bort IiI folk fr a bygdene, som ville ti l byen.
H os Eilert og To rberg , eller Torberg og Eilert, som
det [test het, 10k vi da inn. F ar og mor var jo ikke
ukjen te de r heller, men for oss ba rn virket det noe
frem med.
Vi hadde ikke fer ne vneverdig vrert utenfor T0rda ls
og Drangedals gre nser. Den grenne sj0en ved bryggene ,
hvo r de r IIi i rek ke og rad av de1s malede, spissbyggede
skip pramme r; en lit n sko nnert eller slupp Iii. ogsa fo r
anker i Kils ha n.
De en kelte sma huser va r end og hvite eller gr0n malte
med sine stakiltin ngjt:rdede hager om kring.
K lesdraktene syntes ogsa mer bymessig og penere,
enn jeg var v nt til a se, isrer kvinnenes .
1 min ungdo mmeli ge fa ntasi fortonte det seg for meg
so m et utslag av sfurre ve/vtEre og k ultur. enn jeg
tidlige re syntes a ha merket 1 mme omglvelser i
D ranged I og T0rd al. Det virket vistn ok i all sin
enke lhet bymessig, og for det hadde en land sgutt ide
dage r stor respekl.
Forts. i neste nr.
ARVEN
Diamantbryllup i Kil i 1898 I «Anten» nr. 25,1 / 1989 pa side 11 viste vi et bilde fra
diamantbryUupet Iii Susanne Gunleikson (Tveitan) fodt i
181 7 og Jon Gunleikson Apalnes fBdt 1811, dgd 1908. Pi)
bildet er del 48 personer, og Judit Kj:erra bar kLart a finne
fram til navnene pa de neste. Hun har hatt god hjeJp av
Helene Brekka og ALfhild Dobbe. Vi gjengir her et riss av
bildet med nr . pa personene, sa det sku1le v:ere muJig a
linne (ram til de forskjellige .
I. Inge borg A brah a ms n . 2. Jo han ne Hende n (f.
Menstad) . 3. Mare n A nne. 4. Susa n ne Eie (f.
Kje nn ba kke n). 5. T ill a J ohnsen . 6. Ingebo rg J ohnsen.
7. Ukjen t. 8. As trid G uldbra ndse n (f. G undersen). 9.
Gudrun T orbj "lfnse n. 10. Ingeborg Gu ndersen .
I I. Gunder Gunderse n , 12. Ukjent. 13. Ukjent. 14.
Ukjent. 15. Ellevi ne (Vina ) Rinde . 16. G unleik
J oh ns n. 17. Uk ien t. 18. G unnar O lse n Ramsaas 19.
Helene J o h nsen '(f. Ba rland ). 20. Ra ke l La rse n , mor til
Rake l Cesilie, va r den r"mte ansatle j o rdmo r i K it. 21.
Hansine G u nderse n (f. Eie). 22. J on G un leikson
Apalnes . 23 . Kr istia n Sa nd brek . 24. Pa u li ne ( Pa ua )
Ra msaas (f. Menstad). 25. Lars G unde rsen. 26.
Gaver til «Arven»
Forts. fra forr. nr.
(Vi har fuJgl postnummer ved oppgivelse av sledsna\'n)
Hisl orielager rakkcr
gavene!
pa del
hjer/e/igs/e for alle
J . R. , San nida l 100,-. O. F ., San llidaI 100,-. K. H ., Sann idal
50 ,-. H. 1-1 ., Marnarda l 100,-. T . R., He lle 50,- . T . K. F .,
Sall nida l 50,-. E . L. K ., Sann idal 50.-. K. L., Sa n nidal 150,-.
P. L.. Helle 100,- .A . L.S., R is0 r 50,-. 0 . R . J ., Ne w Yor k 100,­
H. G ., K rag er", 200,-. K. B . H ., Drammen 50,-. A. M .,
San n ida l 100,-. A . L., Sa n nida l 100,-. O . B .. Sannidal 50,-. B.
E., K rager", 50,-. E . D., K ragef0 50,-. A. S., K rager", 50,-. G .
B., Krager ", 100,-. A. T., Sa n ni dal 50,-. K. A . S., San n idaI50,­
A. E., Sa nnidaI 50,-. l. K., Kongsberg 100,-. B. S., Oslo 50,-.
T. M., San nida l 50,-. A. W. , Sann ida l 50,-. K. T. , Sann idal
100,-. K. L. , San nida l 50,- . T. M ., Helle 50.-. H . B., Sa nn ida l
50,·. R. F ., Sa nn id aI 30,-. J . c., Sann idal 50,-. A.H ., Sann ida l
50,-. O . H ., Skien 100,-. I. E., K rager0 75,-. T. B. Kra geT0 50.­
. A. S., Sa nnidal 50,-. K . L., Sann id a l lOO,-. P. S. , Sannid al
30,-. N . T ., K rager0 100,-. K. K., San nidal 100,-. I. M . 1-1. ,
Sannid 1 50,-. J . P . J. , Sa llllida l 50,-. H. H., an nidal 50,-. R .
o g J . L., Sallllidal 50,-. G . H ., Gj erstad 100,-. T . I.. Lier 50,-.
O . Aa. , Krager", 50,-.
Susanne G unl eikson (f. Tveitan). 27. Ukjent. 28. Anton
Sandbrek.
29. Susa nn Sandbrek (f. G undleikson). 30. Gunhild
(Gu lla) K ristia nsen (f. Gundersen). 31. Nora Genevad
(f. G undersen). 32. Lovise Torsdal. 33 . Torstein
T orsdal. 34. Baker L u nde. 35 . Asborg Gundersen (f.
G unleikson). 36. ln geborg Rytter (f. Gundersen). 37.
Ha ko n F ugglestvedt? 38. U kjent. 39. Anne Johnsen .
40. An ne Svendsen (f. Gu ndersen).
41. Inga G omsrud (f. G undersen). 42. Johanne
G u ndersen . 43. Ukjent. 44. lnga Jensen (f.
Kjenbakke n). 45 . Ukjent. 46. Randine Kjenbakken . 47.
Nossen. 48. U kjent.
Jon reiste fra Apalnes i Lunde med kone og fern barn
og skulle utvandre til Amerika, men kom til Kil og
bygd e seg hus i Andersvik. Han var en flink rosemaJer.
Det star mange kubbestoler rundt om i hjemmene i
San nidal som han har rose malt. Han maite ~n
kubbestol da han var over nitti ar, den star hos Sussi og
Sverre Bn end h age n. Susanne Olavsdatter Tveitan korn
f ra ga rden G rinderud i Lunde og ble gift med Jon
Gunleikso n Apa lnes i 1838.
Krager", tOO,-. B. H. , Kragef0 30,- . O. l.., Notodden 100,-. S.
T., Krager", 75,-. T. S., Gjerstad l OO,-. O. 1'. , San nidal 200.-.
D . H ., Stabbestad 100,-. R. K .. 0 deg. Verk 100,-. G. N.,
Hokks un d 50,-. J . T., Sannidat 100,-. A. M., Sannidal 100. J .
S. . L0venstad '80,-. M. 0., Krager 0 100,-. Telemark
Vei kontor 500,-. A. M .• Porsgrunn 100,-. A. F. L., Kragef0
25,-. A. W., San nid al 50,-. N . W., Sannidal 100,-. A. S. Aa.,
San nidal 100,-. K. T., San nidal 50,-. H . W .. Kra ger", 50,-. A.
1., Krager", 50,-. A . S., Sannidal 50,-. R. H., Langesund 50,-.
San nidal H usmorgr. 500,-. J. M. Aa., Evje 100,-. S. R. G. ,
Kragef0 100,- . S. og B. 0. , San n idal 100,-. I. H., San nidal
100,-. Krager ", Sparebank 3000,-. R. B., Sundebru 50,-. M.
V., tabbesta d 75,-. 1. P. , Sa nn idaI 50,-. E . W., SannidallOO,­
J. A., Krager0 100,-. G. 1., K rager", 100,-. H. S., Krager",
100,-. H. G ., K rage r", 200,-. O . S., Sannidal 100,-. L. W. ,
San nidal 100,-. R. og S. H ., Sa n nidal 50,-. A. J. , Kr. sand 100,­
. H. P .. Helle 100,-. S. W.• F osser i H",land 80,-. R. B. , Fia nc
100,-. B. L., San nidal 100,-. R. S., Krager", 50,-. A . K.,
Sa nnid al 50,-. H . 1'., Oslo 100,-. l. L. , Kr. sand 50,-. T. S.,
Skien 50,-. E. D . J. , A re nda l 100,-.0. D., Langesund 100,-.
K . D. , G arnes 200,-. J. S., Helle 100,-. V. G., Hus",ysund
100,-.
Ajourf",rt pr. 5. juni 1990.
T. W., Krager0 50,-. 1. B., Hos le 100,-. S. H . og N . E . S.,
ARVEN
9
April for 50 ar siden .Hele 160 mennesker fylte samfunnshuset da T. A.
Rande po et mete arrangert av Historielaget,fortalte
fra aprUdagene 1940, 50 or etter, og ellers fra krigs­
(irene i S annidal. Tan de snakket bl. a. om
kom m unalt styre og stell og om kirke, skole og
iIIegalt arbeid i bygda.
Pa bildel evers! I.h. sees Fridtjoj Thorbjernsen, som pa
melel jortall~ episoder j:a mobiliseringa i 1940, i ivrig
samlale med Torkel! Tan de.
Eildel I. v. viser jolk som sluderer avisen e, bildene og
gjenslandene, so m meledeltak erne hadde med seg. I
bakgrunn sees en kjole lagel av jallskjermsilke. Den
Ii/herer lngebjerg Lindheim. Pii bildel neders! ser vi el
Ulsnill av den Slore jorsamlingen, somjuigle inleresserl med
pa Tandes berelning.
10
ARVEN
En av de gamle
malmfuruene
i Sannidal
Slik so m ha n se r ut pa denne tegningen vi[ mange av
de ga ml e husk e ha m , Halvor H olte, Kil i Sa nnidal. Han
ble mer pa 100 a r. Ha lvor var f0dt pa J ysereid i
Drangeda l 28. april 1854. Jeg bes0kte ham mange
ganger. Han bod de pa Hauane i Kil. H uset ble bygd pa
0vre Li n kje nd al . men siste eieren Anund Olavsen
fl ytta ti l Kragef0. og solgte da huset som ble flytta til
K il. Na lar vi Hal vor fortelle:
«Eg blei f0 dd p a J ysereid i 1854. D et var lang veg a ga
ti l Stem mell der Asold Thorsen heldt sk ule. Ha n var nr.
1 i Dra ngedal. Klo kkar Sagas sa a t det var den beste
religionslre raren i D rangedal, og han hadd e nok greie
pa det. Da eg gj ek k for presten matte eg ga over M0an~.
Del' var det f1eire ven der eg sag bj0nn . Det var slik ein
ma u nasse, dei ka lla, han var snild, gjekk og grov i
maurt uene. Skjelbreidmannen sa at det var ikkje noko
a b ry seg med , men eg var redd han. D et va r bj0nnut i
de n uda, veit duo Eg kunne lese I'm eg kom pa skulen.
Eg sat ved si da av mor nar ho spant og la:rde
bok stavane . Ein dag kom far heim med ein huspostel
ha n ha dde kj 0pt i byen, og den kunne eg lese i. Mor sa
at eg val' fe rn ar den gongen.
Det val' ti d leg ut i ar b id. 12-14 timers arbeidsdag. I
sla tten ma tte me oPP kl. 5. Beta li nga var for det meste 2
mark, pa ci ge n kost (kr. 1, 60). Eg gifte meg i 1882 med
Mari Thor bj 0rnsdotter fni Dalen under Bmdsj0. H o
va r f"dd 1861. Me fe kk fe rn bonn. Ho d0ydde so a ltfor
tid leg, i 1896. De n f0rste tida var det skauarbeid . So
kom eg pa issjau i K il, og der blei ego Men anten du trur
de t elJer ikkje, eg ha r trega a ll min dag pa a t eg fl utte fra
D rangeda l. Eg er ikkje hei me f0'r eg kje m til Dra ngedal.
Eg ha r a ld ri lagt vi nn pa a slite a v dra n$edal maiel. Eg
to k til med snikkararbei d . Fire ar p a Rjukan , fern ar
hos T rescho w i Larvi k , to ar i Skien. Eg var med og
bygde hus i San nidal. Therkelsens, Nossens og Svangs.
Oct husel me bur i leigde eg f0 [st men den so m leiger
k an lett bl i husvill. Det var a ga pa fjorten dagar den
utgis av Sannida l H istorielag
med t re num mer i aret.
Redaksjonskom ite: Fridtjof Thorbjernsen. tlf
« Arven»
9902 86, Ragnar A. Greniisen, tlf 992216 og
Oddvar Tobiassell. tlf 992120.
... .... ... .......... ... .....
',
ARVEN
"
'
..
'
gongen, sa da huset ',com pa sal kj0pte eg del. Det er
nesteldste dotter mi Anne som har statt for husstellet.
Langt opp i nittiara har eg sytt for vinterved. Eg vea i
Dalva. Ein slit seg ikkje ut med arbeid berre ein har
helsa og ikkje vasar seg burt i filledom. Eg har ikkje
r0yka sea eg var femti ar. Det var ein stygg vane, og
ikkje sma ka det godt helleL»
Jeg m0tte Halvor mange ganger nar jeg gikk over
Lislauh0len opp bakken til kjerka . Han labba sa lett
med venstre handa pa ryggen. Ved Eikhaugen stanset
ha n. Han ventet pa klokkene og nar de tok til a ringe
tok han hatten avo
Det va r sli ke karer so m la grunnen til det samfunn vi
har idag, lettere pa mange mater enn dengang, men ,
men ......
«Lat oss ikkje forfed ra ne gl0yma under alt som me
venda og snu , dei gav oss ein arv til a g0yma, han er
st0rre en n mange vii tru.» (Ivar Aasen).
Torkell Tande
aaaaaDDaaaaaodoDOD oaoododdooadOOdOo~
Bygdetunet i juni
To sto re a rra ngementer gar av stabelen pa Bygdetunet
mid t i juni.
De n 12. foregar Sa nnidal ungdomsskoles «Bygde­
tundag». Da far df0yt 100 elever en innfming i gamle
a rbeidste knikker av eld re bygdefolk.
Den 17. ko mmer Bamble H istorielag pa bes0k til
ap ne hus og r0mmegf0t pa tu net. De kommer med bar
til Kil i Bam ble-p restens «fots por» fra den ti d San nidal
var a nnekskirk e til Ba mble, f0r 1732.
Vi kommer til bake med referat fra begge
arra ngemetene i neste nummer.
11
w
.e
w
w
w
w
n
.
)¢
..
...-
w
Glimt Ira Sannidal Bygdetun (15)
HjBrneskap
Dette skapet fikk Bygde­
tunet i gave fra Gustav Herum
for en god del ar siden, og det
star na utstilt i Dobbedalstua.
Materialet i skapet er furu,
og som det gar fram av bildet,
har det bade over- og under­
skap, og det er en apen hylle i
midten.
Fyllingene er rek tanguhere,
og noen av dem er nedsenket,
andre framhevet.
Dekoreringene i fyllingene
beSlar av enkle, men vakre
ranker i rodt og blatt pa hvit
bunn. I midtfeltet er det malt
blomster.
Overst pa skapet er initialene
«SOSL» og «TKDL» malt.
Under det overste midtfeltet
sees et «5»-tall. Vi tipper at
arstallet er 1775. Iallfall er
skapet 17---talls, og ekspertene
kaller stilen for «retarder­
ende», dvs. forsinket, renes­
sanse. Renessansestilen domi­
nerte i Norge ca. 1550-1650.
(Oppa skapet star Jor­
Dvrig en akvarell av skuta
«Antverppen» Jor Julie seil
m ed menn i mastene og
nederlandsk f/agg).
R. G.
"
"
"
"
"
"
"
,.
,.
rc
"
M
SlOREBRAND
. . . for sikkerhets skyJd!
Kon takt oss for Totalforsikring -
bedre og billigere !
Krager0 tif. 03-98 23 18
Sats: Vealmar, Krager.