NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING OG SERVICEKONTOR

ÅRSBERETNING

2013 NSL

Innhold

1

. ORGANISASJONEN

1.1 PERSONALET 1.2 ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR 1.3 ÅRSMØTE 2013 1.4 TILLITSVALGTE I 2013 1.4.1 Styret i NSL/NSS 1.4.2 Valgkomité 1.4.3 Bransjeutvalg i NSL

1.4.3.1 Foredlings- og eksportutvalget for laks og ørret 1.4.3.2 Oppdrettsutvalget 1.4.3.3 Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr 1.4.3.4 Innlandsutvalget

2

. AKTIVITETER

2.1 ARBEID I BRANSJEUTVALGENE 2.1.1 Foredlings- og eksportutvalget for laks og ørret 2.1.2 Oppdrettsutvalget 7 7 2.1.3 Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr 2.1.4 Innlandsutvalget 2.2 PROSJEKTDELTAKELSE 2.3 UTVALGTE SAKER 7 8 2.3.1 NORSK-RUSSISK BRANSJEGRUPPE FOR LAKS 2.3.2 RUSSISKE INSPEKSJONER AV NORSKE LAKSESLAKTERI 2.3.3 PROSJEKT «TOPPFOREDLING» 2.3.4 FERSK FISK KVALITET 2.3.5 NORDISK RÅD FOR DETALJFISKEHANDLERE 2.3.6 PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE 8 9 2.3.7 REGULERINGSMØTET 9 2.3.8 TILTAK MOT FISKEJUKS 9 8 8 8 8 2.3.9 MATTILSYNETS HYGIENERAPPORT 2.3.10 PD-STRATEGI NORD FOR HUSTADVIKA 2.3.11 MULIGE ENDRINGER I MTB-REGELVERKET 2.3.12 REGIONALISERING 2.3.13 EIERSKAPSBEGRENSNINGER I OPPDRETT 2.3.14 GRØNNE KONSESJONER 2.3.15 MATTILSYNETS BEREDSKAPSØVELSE STELLA POLARIS 2.3.16 MINSTEPRISUTVALGETS ARBEID 9 10 10 10 13 13 13 13 2.3.17 MERKING AV FISKEKASSER 14 2.3.18 IQ FRESH LABEL 14 7 7 7 7 4 5 5 5 5 4 4 4 4 4 4 4 n 1

2 n 2.4 SETT SJØBEIN 2.5 HØRINGSUTTALELSER 3.

FAGBLADET NORSK SJØMAT

4.

FORMIDLING OG STUDIETURER

4.1 SJØMATDAGENE PÅ HELL 4.2 FELLESTUR TIL ESE BRUSSEL 2013 4.3 AQUANOR 2013 4.4

STUDIETUR TIL BOSTON SEAFOOD SHOW 5.

KONKURRANSER

5.1 NM I SJØMAT 2013 5.2 NM I RØKT OG GRAVET LAKS 2013 5.3 NM I SJØMATPRODUKTER 2013 5.3.1 Vinnere av industriprodukter 5.3.2 Vinnere av håndverksprodukter 6.

ÅRSREGNSKAP

2013 7.

FIAS

7.1

INNKJØPSAVTALER 14 14 18 18 19 20 20 21 15 16 16 16 17 17 22 23 23

NSL

årsberetning

2013 n 3

4 n

1.

Organisasjonen

1.1

PERSONALET

Ved kontoret har følgende personer vært ansatt i 2013: Svein Reppe Adm. direktør og Fagsjef Foredling og Eksport Kristin Sæther Kari Merete Griegel Fagsjef Innland Jurgen Meinert Fagsjef Oppdrett Fagsjef Hvitfisk Edel G. Lundereng Kathrine Schjetne Adm. sekretær Konsulent Norsk Sjømat Frode Kvamstad Daglig leder FIAS 1.2

ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR

Sykefraværet i 2013 har vært 33 dager, herav 28 egen meldingsdager og 5 sykemeldingsdager. Dette utgjør 1,8 % av samlet arbeidstid, ned 0,4 % fra 2012. Det er ikke rapportert om skader og ulykker på arbeidsplassen. Av våre 6 ansatte er 4 kvinner.

1.3

ÅRSMØTE

2013 NSLs årsmøte ble arrangert på Mathallen i Oslo den 28. mai. 1.4

TILLITSVALGTE I

2013 Ved årets utgang har vi følgende tillitsvalgte i NSL og NSS: 1.4.1

Styret i NSL/NSS Leder: Per Mjelva, Marine Sales AS Nestleder: Botholf Stolt-Nilsen, Ocean Supreme AS Styremedlem: Rune Simon Stokvold, Lofoten Fisk AS Styremedlem: Lars Heine Kåsa, Lingalaks AS Styremedlem: Kjetil Holen, Knutstad og Holen AS 1. varamedlem: Helge Myrseth, Seashell AS 2. varamedlem: Johnny Remø, Br. Remø AS Det er avholdt 4 styremøter for NSL og NSS i 2013, alle per telefon, og totalt er 23 saker behandlet. I tillegg er det avholdt ett felles fysisk møte mellom styrene i FIAS og NSL. Samarbeidsavtalen mellom FIAS og NSS var tema på møtet som ble avholdt under Aqua Nor i august.

1.4.2

Valgkomité: Leder: Dagfinn Iversen, Fiskesalg AS Nestleder: Tor Nygård, Arnøylaks AS Medlem: Edgar Sandanger, Sunnmøre Seafood AS Medlem: Helge Myrseth, Seashell AS Sekretær: Svein Reppe, NSL

1.4.3

Bransjeutvalg i NSL:

1.4.3.1 Foredlings- og eksportutvalget for laks og ørret:

Leder: Botholf Stolt-Nielsen, Ocean Supreme AS Nestleder: Kato Fredriksen, Vega Delikatesser AS Medlem: Stein Martinsen, Norway Royal Salmon AS Medlem: Arthur Rønningen, Nils Williksen AS Medlem: Bård Sekkingstad, Sekkingstad AS Medlem: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS Medlem: Johnny Remø, Brød. Remø AS Sekretær: Svein Reppe, NSL

1.4.3.2 Oppdrettsutvalget:

Leder: Alf-Gøran Knutsen, Kvarøy Fiskeoppdrett AS Nestleder: Harry-Osvald Hansen, Måsøval Fiskeoppdrett AS Medlem: Ivar Solberg, Framnessmolt AS Medlem: Ottar Bakke, Ballangen Sjøfarm AS Sekretær: Kristin Sæther, NSL

1.4.3.3 Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr:

Leder: Rune Simon Stokvold, Lofoten Fisk AS Nestleder: Nils M. Williksen, Nils Williksen AS Medlem: Steven Jensen, Snorre Seafood AS Medlem: Helge Myrseth, Seashell AS Medlem: Odd Fjelde, Harald Haagensen Trading AS Medlem: Per Olav Mevold, Vikenco AS Medlem: Georg Sjøset, Modolv Sjøset Pelagic AS Medlem: Kjell Inge Jakobsen, Seløy Fisk AS Sekretær: Jürgen Meinert, NSL

1.4.3.4 Innlandsutvalget:

Leder: Kjetil Holen, Knutstad & Holen AS Nestleder: Hans Chr. Berggren, Berggren AS Medlem: Reidar Fredriksen, Fiskeeksperten Reinhartsen AS Medlem: Kjell Rune Kirkeland, Horsgaard & Co Medlem: Kjell Henry Olsen, Brødrene Berggren AS Medlem: Anne-Britt Sandanger, SunSea AS Medlem: Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg AS Sekretær: Kari Merete Griegel, NSL n 5

6 n

2.

Aktiviteter

2.1

ARBEID I BRANSJEUTVALGENE

2.1.1

Foredlings- og eksportutvalget for laks og ørret Det har vært avholdt i alt 3 telefonmøter i året som gikk. Utenom dette har det vært jevn kontakt mellom sekretær og medlemmene i utvalget. Det har i 2013 vært arbeidet med følgende saker: • Inspeksjon av norske slakterier av russiske veterinærer. 18 slakterier spredd over hele kysten ble inspisert i to omganger, hhv. i juli og desember.

• Etablering av norsk/russisk bransjegruppe i regi av Norsk-Russisk Handelskammer (NRCC).

• Gjennomføring av forprosjekt «Toppforedling» finansiert av Innovasjon Norge.

• Sjømatdagene 2013 • Mye arbeid med generell markedsadgang for laks/ørret.

• Utstrakt myndighetskontakt • Markedsadgang Russland og Kina 2.1.4

Innlandsutvalget Det ble på Årsmøtet 2013 bestemt å slå sammen det tidligere fiskehandler- og fiskegrossistutvalget og fiskematutvalget til Innlandsutvalget. Konstitusjonsmøtet ble gjennomført i november.

Prioriterte saker i 2013: • Sjømatdagene 2013 • NM i Sjømat • NM i Sjømatprodukter • NM i røkt og gravet laks • Fersk fisk kvalitet, måleinstrument • Revisjon av Nøkkelhullet • Nordisk Råd for Detaljfiskehandlere • Myndighetskontakt • Mattilsynets beredskapsøvelse Stella Polaris 2.1.2

Oppdrettsutvalget Det ble avholdt 7 møter i 2013. Prioriterte saker for fagområdet i 2013 har vært: • MTB-regimet • Regionalisering • Transport av levende biologisk materiale • Miljøspørsmål • Myndighetskontakt • Profilering av NSL innen fagområde oppdrett • Diverse høringer 2.1.3

Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr Det har i 2013 vært avholdt seks telefonmøter. I tillegg har enkeltmedlemmer blitt kontaktet og rådspurt i en rekke saker. Arbeidet i utvalget har i stor grad dreid seg om spørsmål vedrørende minstepriser, marked, reguleringer, fiskefusk og den nye fiskesalgsloven. NSL har vært representert i pris drøftelsene på fisk i følgende fiskesalgslag: Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag og Vest-Norges Fiske salgslag. Følgende saker/saksområder var til behandling i 2013: • Strategier i minsteprisdrøftelser • Minstepriskalkyler • Mattilsynets hygienerapport • Høringssaker 2.2

PROSJEKTDELTAKELSE

I 2013 har NSL vært involvert i følgende prosjekter: • Videreføring av Listeriaprosjekt fra 2011; «Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen». Prosjektet regnes avsluttet i 2014.

• EU- IQ FreshLabel • Metode for kvalitetsmåling på fersk fisk • Felleskampanjen for Sjømatnæringa – mulig TV-kampanje.

• Havbruksnæringens miljøfond • Havbruksnæringens felles lusebekjempelse • Nasjonal speilkomite for Fiskeri og havbruk – Standard Norge komite 278 • Merking av fiskekasser – Norsk Standard NS 9405 • Miljøovervåking av marine matfiskanlegg – revisjon av Norsk Standard 9410 n 7

8 2.3

UTVALGTE SAKER

2.3.1

NORSK-RUSSISK BRANSJEGRUPPE FOR LAKS Under AquaNor i august ble det avholdt et møte i Trond heim i regi av Sjømatrådet. På møtet deltok representanter fra Norsk-Russisk Handelskammer (NRCC), FHL, NSL og fra begge de to russiske næringsforeningene (forkortet Assosiasjonen og Unionen). Hensikten med møtet var å diskutere mulighetene for å danne en Bransjegruppe for laks under paraplyen NRCC. Formålet med etableringen av Bransjegruppen er å forbedre kommunikasjonen mellom aktørene og gjennom dette kunne rydde av veien uoverensstemmelser mellom de to lands veterinære bestemmelser.

Bransjegruppen ble etablert i Moskva i september 2013 og arbeidet er kommet i gang.

2.3.2

RUSSISKE INSPEKSJONER AV NORSKE LAKSESLAKTERI Våren 2013 meldte Veterinærtjenesten i Russland at de i juni ville komme på inspeksjon av norske lakseslakteri er. Tidspunktet ble noe forskjøvet, men første uka i juli kom de til Norge med to inspeksjonsteam. Det ene skulle dekke slakterier i Nord-Norge og det andre i Sør. Reiselogi stikken ble ivaretatt av Sjømatrådet, mens bistand ved selve inspeksjonen ble ivaretatt av Mattilsynet, FHL og NSL. I alt 9 anlegg ble inspisert i denne omgang. Før inspektørene reiste hjem holdt de en pressekonferanse i Oslo hvor de framsatte mange klager over kvaliteten på alle de inspiserte slakterier. Det ble utarbeidet en rapport fra russisk side hvor alle avvik var angitt. Mattilsynet kommenterte rap porten, men ellers ikke noe nytt fra Veterinærtjenesten i skrivende stund om dette.

I september fikk Mattilsynet offisiell beskjed at vi kunne vente en ny inspeksjonsrunde innen kort tid. 9 nye lakseslakterier, av disse var det 6 som ikke var inspisert tidligere, ble foreslått fra norsk side. Vi baserte oss også denne gang på at Veterinærtjenesten kom til landet med to team og la opp logistikken deretter. Opplegget ble kom munisert med russerne og vi fikk vite etter hvert at de ville ankomme første uka i desember. Ved ankomst ble vi fra norsk side presentert et opplegg fra Veterinærtjenesten som ikke var i samsvar med hvilke anlegg vi hadde planlagt å inspisere. I stedet for lakseslakterier ønske de denne gang å inspisere pelagiske- og kvitfiskanlegg. Logistikkmessig lot russernes ønsker seg ikke gjennomføre og dette ble tatt opp med dem i et formøte avholdt i Bergen. Etter lange forhandlinger entes vi om at opplegget som planlagt fra norsk side skulle gjennomføres.

I skrivende stund har Mattilsynet ikke mottatt noe rap port fra denne siste inspeksjonsrunden. Men vi vet at de ved årsskiftet stenget ute fra det russiske marked hele den norske kvitfisknæring og store deler av den pelagiske.

Ingen norske lakseslakterier er hittil åpnet for eksport til Russland som følge av de to inspeksjonsrundene i 2013.

2.3.3

PROSJEKT «TOPPFOREDLING» Etter initiativ fra Norsk Sjømat AS ble prosjektet «Topp foredling» igangsatt høsten 2013. Prosjektet ble organisert som et bedriftsnettverk og forprosjektet ble finansiert av In novasjon Norge med kr 300.000,-. Formålet med prosjektet er å belyse rammevilkårene for høyforedlere av laks i Norge som ikke har egen produksjon av råstoff.

Følgende bedrifter er med i nettverket: MaxMat AS Isfjord Norway AS Brødr. Remø AS Norsk Sjømat AS Sotra Fiskeindustri AS NSL har fungert som sekretariat og prosjektet har vært ledet av Jan Glendrange fra Zynk. I skrivende stund er for prosjektet avsluttet og medlemmene i nettverket vil konklu derer på om det skal søkes finansiering fra Innovasjon Norge på et hovedprosjekt.

2.3.4

FERSK FISK KVALITET På bakgrunn av Forbrukerrådet sin fersk fisk test i desember 2010 ble det etablert en arbeidsgruppe bestående av repre sentanter fra Fiskeri- og kystdepartementet, Mattilsynet, NSL, FHL, dagligvarekjedene, fiskehandlerne, Nofima, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Forbruker rådet. Arbeidsgruppen har jevnlige møter og har som mål at man skal komme frem til en felles oppfatning og enighet om hvordan man best kan måle kvalitet på fersk fisk. Arbeidsgruppa ønsker at det arbeides videre med å ut vikle tre metoder som felles verktøy til bruk ved kvalitets vurdering av fersk fisk i disk: sensoriske metode, mikrobio logisk metode og NIR-spektroskopi. Nofima har gjennomført et forprosjektet –- en prosjektbeskrivelse av et samlet prosjekt for å utvikle disse tre verktøyene. Det videre arbeidet er i gang, hvor man også ser mulighet for at NIR-spektroskopi skal kunne predikere restholdbarhet. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

2.3.5

NORDISK RÅD FOR DETALJFISKEHANDLERE Nordisk Råd for Detaljfiskehandlere (NRfD) ble startet i 2001 for å styrke samarbeidet mellom de nordiske landenes fiske handlere gjennom å arbeide for gode relasjoner til konsum enten, myndighetene, leverandører, interesseorganisasjoner

og EU. Rådet har bestått av representanter fra Danmark, Sverige og Norge. Kjetil Holen er rådets formann. En egen webside er utviklet: www.nordicfish.org, samt en facebookside: Nordic Council of Seafood Retailers. Man kan også følge NRfD på twitter: @NordicFishmongers. Hvert andre år arrangeres Nordisk Mesterskap i Sjømat. Konkur ransen arrangeres på rundgang i medlemslandene.

Minsteprisforhandlingene med Norges Råfisklag ble gjennomført etter instruksene utarbeidet av hvitfiskutvalget i 2009. For å bedre forståelsen for fiskeindustrien under minsteprisdrøftelser er det utarbeidet en minstepriskalkyle i samarbeid med FHL, NSL og Nofima i 2013. Kalkylen er basert på erfaringstall fra næringen og skal bruke fra i år som grunnlag i alle forhandlinger med salgslagene.

2.3.6

PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE NSL deltar i prisforhandlingene med følgende salgslag; Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (SUROFI) og Vest-Norges Fiskesalgslag.

I forbindelse med fastsettelse av minstepris på taskekrab be, stavsild (kvitlaks) og alle typer villfanget skjell i Norges Råfisklags distrikt, ledet NSL forhandlingene på vegne av industrien. NSL er utnevnt i et eget minsteprisutvalg som jobbet med å følge utviklingen av markedssituasjonen for brei flabb, lyr, lysing, uer, kveite og rødspette. Minsteprisene på disse fiskeslagene skal fortsatt drøftes og avgjøres på vanlig måte på de ordinære prisforhandlingene. I periodene mel lom forhandlingene skal utvalget bestående av representan ter fra NSL, FHL og Norges Råfisklag drøfte justeringer i minsteprisene når markedet tilsier dette.

2.3.7

REGULERINGSMØTET NSL har deltatt i Reguleringsmøtet i Fiskeridirektoratet i oktober 2013. For utvalget var det viktig at kvoten for not sei ikke blir forandret og at fisket etter uer reguleres på en annen måte enn med periodevis fritt fiske.

2.3.8

TILTAK MOT FISKEJUKS I vintersesongen 2013 har det gått betydelige rykter om ulovligheter ved leveringer av torsk. Dette medførte at Fiskeriministeren bestemte seg for å sette ned en gruppe bestående av representanter fra Fiskeridirektoratet og næringen. Et viktig tiltak mot fiskejuks og for å sikre etter levelsen av regelverket var arbeidet for å gjennomføre dialog møter med kjøperne og fiskerne. NSL var med på møter i Tromsø, Myre, Leknes og i Rørvik.

n 9

10 n 2.3.9

MATTILSYNETS HYGIENERAPPORT Sluttrapporten etter Mattilsynets nasjonale tilsyn i hvit fisknæringen, Prosjekt Hvitfisk 2013, ble offentligjort i ok tober 2013. Sluttrapporten viser at næringen har mye å gå på når det kommer til orden, renhold og vedlikehold. NSL var i flere møter med både Mattilsynet og Fiskeriministeren, der vi påpekte medlemmers vilje og evne til forbedring. Samtidig var det viktig for NSL å få gehør for at Mattilsynets måte å summere bagateller, mindre avvik og klanderverdige forhold sammen til en tabloid rapport ikke er særlig egnet for å styrke hvitfiskens posisjon i markedet.

2.3.10

PD-STRATEGI NORD FOR HUSTADVIKA Det ble i 2012 fastsatt en ny forskrift om en egen sone for å begrense spredning og utbrudd av pankreassykdom forår saket av virusvarianten SAV2 i Midt-Norge. Også i 2013 fikk næringa i Midt-Norge en rekke utbrudd av PD forårsaket av SAV2. Krav til håndteringen av fisk med påvist PD ble oppfattet som til dels svært forskjellig innenfor den etablerte sonen. NSL har engasjert seg i dette for å sikre likebehand ling av aktørene i området.

2.3.11

MULIGE ENDRINGER I MTB-REGELVERKET Innføringen av produksjonsbegrensningssystemet med mak simalt tillatt biomasse, MTB, har i hovedsak vært positivt for oppdrettsnæringa. Det har likevel vært en del utfordringer som følge av den manglende fleksibilitet med systemet. NSL har derfor siden 2007 gått inn for at systemet burde endres til «gjennomsnittlig MTB».

For mange av NSL sine ulike medlemmer oppleves dagens MTB-system som lite fleksibelt. – For oppdrettsleddet er det et sterkt fokus på utslakting av fisk når den biologiske produksjonen er størst for å unngå å nå MTB-taket. For de minste aktørene i nærin ga har det som konsekvens at det har vært vanskelig å kunne utnytte produksjonskapasiteten like godt som større selskap kan. Dette gir større aktører et konkur ransefortrinn. Uforutsette hendelser som avbrutt slakting, sykdoms utbrudd mv. har også vist seg å skape store utfordringer for mindre aktører pga. manglende fleksibilitet. I næringa har en også sett mange eksempler på at vel begrunnede ønsker om produksjonsendringer av fiske helse- og smitterisikohensyn vanskelig kan ivaretas pga. manglende fleksibilitet i MTB-regelverket. Eksempelvis har anbefalinger om forsert utslakting på enkelte lokal iteter av hensyn til fiskehelse blitt unnlatt pga. en har nådd MTB-taket på andre lokaliteter. Et annet eksem pel er innføring av produksjonssoner, som på grunn av MTB-taket har redusert produksjonsmulighetene dramatisk for mange mindre aktører.

– For lakseslakteriene har dagens MTB-system ført til stor aktivitet i deler av året, og i mange tilfeller permitter inger i andre perioder. Denne sykliske produksjonen er en stor utfordring mht. å skape helårsarbeidsplasser og stabil arbeidskraft langs kysten. – Lakseforedlingsbedrifter opplever de samme ut fordringer som slakteriene. I tillegg er det spesielt mu ligheten til å oppfylle kontrakter om stabile leveranser som er utfordringen med syklisk tilgang til råstoff. – Lakseeksportører ser konsekvensene av dagens lite fleksible system i de store prissvingninger som kommer til syne i markedet. Det er store tilgjengelige kvantu met med tilhørende lave priser i deler av året, og un derdekning av kvantum med tilhørende høye priser i andre deler av året.

NSL ser et stort potensial for å øke produksjonen i norsk oppdrettsnæring. NSL ser grunn til å påpeke at lokalitets-MTB fortsatt vil ligge til grunn, selv om det innføres rullerende gjennomsnittlig MTB. Lokalitets-MTB skal være fastlagt ut i fra hva den enkelte lokalitet tåler av påvirkning. Næringa har også et mangfoldig regelverk som ivaretar miljøpåvirkning fra oppdrettsaktivitet. Innføring av gjennomsnitts-MTB vil også gi handlingsrom og fleksibilitet til ulike strategier i markedet. I dag følger tilbudet i stor grad biologiske variasjoner. NSL tror ikke en omlegging vil ha store effekter for produksjonen på makronivå. Den vil imidlertid kunne ha stor effekt for enkeltselskaper og lokalsamfunn.

2.3.12

REGIONALISERING FHL har tatt initiativ til en «regionalisering» i næringa som innebærer frivillige avtaler mellom oppdretterne for å stoppe transport av levende biologisk materiale over gitte grenser. Det er foreslått å etablere en grense ved Bodø i Nordland og ved Hustadvika i Møre og Romsdal.

NSL synes begrensning av transporten av levende fisk langs kysten er bra og helt i tråd med hva vi mener er bra for videre utvikling av oppdrettsnæringa. NSL mener det er avgjørende at en regionalisering gjen nomføres på en måte som gir balanse i markedet for sette fisk. Det er fortsatt underdekning av smolt i regionen nord for Bodø. Spesielt for de få små oppdretterne som er igjen, kan det bli vanskelig å erstatte eksisterende smoltavtaler med ny produksjon nord for Bodø.

Det må være klare retningslinjer for hvilke krav som skal stilles til dispensasjoner. Dette både for å sikre best mulig transport i et smittehygienisk perspektiv, og for å sikre like behandling mellom avtalepartnerne. Disse retningslinjene bør fastsettes før avtalen inngås.

n 11

12 n

2.3.13

EIERSKAPSBEGRENSNINGER I OPPDRETT Regjeringen foreslo gjennom et lovendringsforslag våren 2013 å legge til rette for endring av reglene om eierkontroll i lakseoppdrettsnæringen. Bakgrunnen var ESA sin vurdering av regelverket etter at Norges største aktør, Marine Harvest, fremmet klage på denne. NSL mener en regelverksendring som dette må forventes å gi en videre sentralisering av aktiviteten i næringa. Dette er flott for de kystsamfunn hvor aktiviteten legges, men mindre bra for de kystsamfunn som aktiviteten tas fra. I Midt-Norge har vi f.eks. sett en klar vinner i Frøya og Hitra og en like klar «taper» i Smøla. For å kompensere for ulempene en ser som følge av å opp heve eierskapsbegrensningene, foreslo regjeringen innføring av «avgifter» i form av krav til foredlingsgrad, FoU-innsats og lærlingeplasser i kystdistriktene. Krav om «samfunnsan svar» fungerer ikke i andre næringer og vil heller ikke fungere på sikt i oppdrettsnæringen. Dette følger av at det naturligvis vil stilles krav til maksimal avkastning på investert kapital og størst mulig avkastning til eierne. Verdien av lokalt eierskap kan ikke kompenseres med krav og avgifter. NSL tror på et mangfold av eierskap og at dette vil tjene kystdistriktene best, både nå og i framtiden. NSL kan ikke se at verken samfunnet eller næringa er tjent med at et selskap kan kontrollere store deler av opp drettsnæringa. NSL er derfor svært skuffet over at eierskaps begrensningene ble opphevet.

Akvakulturloven skal i følge hovedformålet i § 1 bidra til verdiskaping på kysten. Det er videre et uttalt politisk ønske at vi skal ha en differensiert struktur i havbruksnæringa. NSL har på denne bakgrunn bedt myndighetene innta en aktiv rolle for å sikre fortsatt differensiert struktur i havbruks næringa. Dette mener vi vil gagne både næringa og bidra til verdiskaping på kysten. NSL mener den beste måten å nå formålet med forskriften derfor vil være å fokusere på rammebetingelser som gjør det attraktivt å beholde lokalt eierskap i havbruksnæringa. Opp rettholdelse av dagens mangfold i næringa vil i langt større grad enn høringsforslaget bidra til å ivareta regionalpolitiske hensyn, verdiskaping på kysten og hensynet til en rimelig fordeling av fordelen av å bruke fellesskapets arealer i norske kystdistrikt.

beste tilgjengelige kunnskap – f.eks. om krav til utstyr for å hindre rømming. Å signalisere «grønn vekst» kan tolkes som et budskap om at dagens driftsform og regelverk ikke er godt nok. Tildelingsrunden skal medvirke til å kommersial isere løsninger som legger til rette for å redusere miljøut fordringer i akvakulturnæringa. NSL støtter at det legges til rette for utprøving av nye teknologiske og driftsmessige løsninger gjennom tildeling av egne konsesjoner. Dette burde imidlertid vært gjort gjennom midlertidig tildeling av egne «utviklingskonsesjoner».

Forslaget om at det i gruppe A (Troms og Finnmark) skal konkurreres på løsning, mens det i gruppe B («hele landet») er minimumskrav, men konkurranse på pris, samsvarer ikke med like konkurransevilkår. Med bakg runn i at formålet med tildelingsrunden er å kommersial isere gode løsninger, burde en prioritere de beste løsnin gene og ikke de som betales med høyest pris. NSL mener også det må være bedre at næringsaktørene prioriterer å bruke penger på utvikling av gode løsninger framfor at de skal prioriteres på en budrunde for innbetaling til staten som vederlag.

2.3.15

MATTILSYNETS BEREDSKAPSØVELSE STELLA POLARIS NSL deltok i 2013 i Mattilsynets beredskapsøvelse Stella Polaris som medlem av øvelsesledelsen. Hele Mattilsynet skulle øves i å oppklare et næringsmiddelbårent utbrudd. Det skulle øves på alle nivåer i Mattilsynet, mot departement og kunnskapsstøtteinstitusjoner, næring og kommunene ved kommuneoverlegene. Varslingsrutiner, intervju av pasienter, identifisering av årsak, prøveuttak / laboratoriekapasitet og sporing av aktuelle varer var viktige elementer i øvelsen. Øvelsesledelsen lagde en case hvor importert dill smittet med Salmonella Typhimurium var blitt brukt i produksjon av gravlaks. Reelle importører av krydder samt produsenter av gravlaks var deltakere i spillet. Selve øvelsen foregikk over tre dager i november og er den mest omfattende øv elsen på matbåren sykdom som er gjennomført i Europa.

2.3.14

GRØNNE KONSESJONER Som all annen matproduksjon har oppdrett av laks og ørret påvirkning på miljøet. Lakseoppdrett er likevel i dag den måten å produsere mat på som har minst miljøpåvirkning. Dagens oppdrett av laks og regnbueørret er også gjennom regulert med tanke på miljøpåvirkning. NSL var derfor ikke udelt positiv til utlysningen av de såkalte «grønne» konsesjonene. NSL ser det slik at regelverket er satt ut i fra 2.3.16

MINSTEPRISUTVALGETS ARBEID Ikke uvanlig opplevde man også i 2013 store svingninger i ferskmarked og minstepriser i utakt med markedsprisene. Et eget Minsteprisutvalg for uer, breiflabb, lyr, lysing, kveite og rødspette har som oppgave å råde Norges Råfisklag om enten å forandre eller fristille (suspendere) minstepris. Et ter mange møter i utvalget og under minsteprisdrøftelser er prisene for lysing og rødspette nå fristilt hele året. Utvalget hadde også et utall telefonmøter om breiflabb, kveite og uer som måtte fristilles eller settes ned periodevis i 2013.

n 13

14 n 2.3.17

MERKING AV FISKEKASSER I regi av Standard Norge og et utstrakt samarbeid med representanter for hele verdikjeden, er arbeidet med å ut viklede en ny Norsk Standard, NS9405:2012 for merking av fiskekasser og paller, avsluttet i 2013. Målet var at alle ledd i verdikjeden skal benytte en og samme strekkode.

2.3.18

IQ FRESH LABEL IQ-FRESHLABEL er et forskningsprosjekt som er delvis finansiert av EU og det 7. rammeprogram Prosjektet har pågått siden august 2010, og ble avsluttet i januar 2014. Prosjektet hadde 18 partnere fra 9 ulike land og arbeidet med å utvikle en smart etikett for frosne produkter som skal følge med på om produktet utsettes for for høy temperatur, og for produkter pakket i modifisert atmosfære, hvor man ønsker å detektere innsig av oksygen. NSL har vært partner i prosjektet.

Det er i et tidligere EU prosjekt, FreshLabel, utviklet tid- og temperaturindikatorer for ferske produkter, men på grunn av at frosne produkter har mye lengre lagringstid enn ferske er det behov for en egen indikator til frosne produk ter. Videre skulle IQ-FRESHLABEL utvikle en indikator for MAP-pakkede produkter. Disse indikatorene vil gi en farge forandring når oksygennivået i pakken økes/endres. I tillegg til utvikling av indikatorer utførte IQ-FRESHLABEL under søkelser blant forbrukere og detaljleddet for å finne svar på hvordan disse gruppene ser på denne type teknologi, dette for å hjelpe implementeringen av smart etikettene.

2.4

SETT SJØBEIN

NSL er medlem av referansesgruppen til Sett Sjøbein. Asgeir Johansen har vært vår representant i 2013, med Alf Albrigtsen som vara representant. Prosjektet forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Overordnede målsetninger for prosjektet er å sikre og styrke rekrutteringen til marin sektor og effektivisere re krutterings- og kompetansehevende tiltak innenfor marin sektor. Prosjektgruppen skal organisere og koordinerer det overordnede og nasjonale rekrutteringsarbeidet.

2.5

HØRINGSUTTALELSER

NSL har også i løpet av 2013 levert mange høringsuttalelser. Blant de viktigste har vært: • Forslag om grønne konsesjoner i oppdrett • Nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden • Videreutvikling av produksjonsbegrensningssystemet (MTB) • Transport av akvakulturdyr – nye krav til brønnbåter • Endringer i eierskapsbegrensningene i akvakulturnæringen • Bygging og tilsyn for mindre lasteskip • Endring i avgift for tilsyn med akvakulturvirksomhet • Utforming av overtredelsesgebyr • Fritidsfiske • Gjennomgang av Råfiskloven • Kysttorskvern i Borgundfjorden • Revisjon av Nøkkelhullsforskriften med særlig fokus på saltkriterier

3.

Fagbladet Norsk Sjømat

Bladet Norsk Sjømat hadde et bra år i 2013.

Gjennom 6 utgivelser har NSL satt søkelyset på mange aktuelle saker. Økonomisk har bladet levert som forventet i 2013.

Svein Reppe har hatt ansvaret som redaktør.

N U M M E R 1 – 2 0 1 3 Kongen på haugen sidE 6 40 år sid E 8 Måsøval fiskeoppdrett Messeliv sidE 22 smått er godt på Husøy i senja sidE 34 N U M M e R 5 – 2 0 1 3 N U M M E R 3 – 2 0 1 3 Taste Of North går nye veier sidE 6 sidE 8 senja som ein del av annleisfylket Boston s word and T intervju med F una sid E 16 rank Bakke-Jensen sidE 20 N U M M E R 4 – 2 0 1 3 Ågot Lian – sjømatkjøkken sidE 6 Fra sursild til sushi på Vega sidE 10 samla konkurransekraft i globale næringar sidE 12 Kontroll av lakselus sidE 24 N U M M E R 2 – 2 0 1 3 Optimal kvalitet på kamskjell sidE 10 Kortreist marinemat Makrellstørje sidE 28 sidE sidE 16 N U M M E R 6 – 2 0 1 3 Fiskekroken – 20 år i år SIDE 6 Nye verktøy for redusert klimapåvirkning SIDE 8 Juledrammen SIDE 16 Berlevågfisken SIDE 36 Side 6 Sjømat til folket Åpning av nasjonalt senter Side 12 Side 22 Side 40

n 15

4.

Formidling og studieturer

4.1

SJØMATDAGENE PÅ HELL

Sjømatdagene ble arrangert 22. og 23. januar 2013. Som vanlig var konferansen lagt til Hell. Sjømatdagene var i 2013 et samarbeid mellom Sparebank 1 SMN, If skadeforsikring, Bewi AS, Innovasjon Norge, FHF og NSL. Konferansen samlet nærmere 400 deltakere. Arrange mentet ble av deltakere og presse karakterisert som vellykket.

Sjømatdagene har vokst seg til å bli en av de viktigste arenaer som møteplass og for faglig påfyll i Norge. 16 n 4.2

FELLESTUR TIL ESE BRUSSEL

2013 FIAS og NSL arrangerte en fellestur til European Seafood Exposition (ESE) 22-25 april 2013. ESE er Europas største sjømatmesse som ”alle” besøker, og parallelt arrangeres ut styrs- og emballasjemessen Seafood Processing Europe. Vi var 33 stykker som reise ned og vi hadde en felles middag den første kvelden. Vi som reiste var en blanding av medlemsbedrifter, ikke-medlemmer og leverandører til FIAS.

4.3

AQUANOR

2013 NSL og FIAS delte en felles stand sammen med 11 av sam arbeidspartnerne til FIAS. Totalt hadde vi ca. 120 kvm til sammen. I tillegg organiserte FIAS ca. 300 hotelldøgn til medlemmer, utstillere og leverandører. Oppslutningen ved standen var god og vi mener dette er en effektiv måte å treffe medlemsbedrifter på. Torsdag under messeuken ble det arrangert medlemstreff i kontorlokalene i Dronningens gate. Med den oppslutningen som ble registrert, så må vi si at dette var et vellykket arrangement. 4.4

STUDIETUR TIL BOSTON SEAFOOD SHOW

FIAS arrangerte en studietur til Boston Seafood show fra 8. til 13. mars 2013. Vi var 17 personer som deltok på denne turen. Studieturen bestod av 2 dager med messebesøk, en butikkrunde i byen med mange stopp på dagligvarebutikker og ferskvaredisker i området rundt Boston by. Vi fikk også lagt inn et bedriftsbesøk mens vi var i byen.

n 17

5.

Konkurranser

18 n 5.1

NM I SJØMAT

2013 Fredag 13. september var det klart for finalen i NM i Sjømat 2013. Sju finalister skulle utfordres i sine kunnskaper som Sjømathandler. Fem dommere skulle vurdere alt de gjorde. Seks av finalistene hadde kvalifisert seg til finalen gjennom uttakskonkurranser i Oslo og Sandefjord og skulle møte regjerende mester fra 2012, Kent-Arild Løkken, i finalen.

Konkurransen var oppdelt i flere forskjellige deler. Først skulle deltakerne foreta et varemottak hvor de vurderte kvaliteten til en kasse med sjømat. Del 2 handlet først om håndskjæring. Det skal skjæres og trimmes fileter, skiver og butterfly av ulike sorter fisk, samt en ukjent del som denne gangen var å gjøre klar en krabbe for salg. Nytt av året var publikumsvennlige tempokonkurranser under del 2. File tering av rødspette og rekepilling på tid, samt åpning av 12 østers fikk virkelig opp temperaturen både hos finalistene og publikum. Del tre av konkurransen handlet om produktlag ing. Finalistene skulle lage 5 innovative produkter samt en fiskefarse. Deler av farsen ble stekt og prøvesmakt av dom merne. I denne delen legges det vekt på kreativitet, men som i de andre delene av konkurransen er arbeidsteknikk, hy giene og orden områder dommerne vektlegger høyt. I siste del skulle finalistene bygge ferdig sin fiskedisk. Dommerne ser etter kreativitet, kvalitetsforståelse, mangfold og ekspon ering. Finalistenes kunnskaper om bedømmelse av kvalitet, råvarekunnskap og informasjon til kunden om tilberedning ble lagt vekt på. Hele konkurransen ble flott sydd sammen av konferan sier Lise Mangseth fra Norges Råfisklag, og sammen med et engasjert publikum ble det en spennende og flott konkur ransedag fra start til slutt.

Premieutdelingen ble foretatt av Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Linda Gitlesen fra Orkanger ble årets vinner. Sølvmedaljen gikk til fjorårets vinner Kent-Arild Løkken fra ICA Stjørdal mens bronsemedaljen gikk til Veronica Samuelsen fra Ultra Sandvika, som deltok i fina len for første gang. Etter premieutdelingen ble fiskediskene auksjonert bort. Pengene fra auksjon ble gitt til et veldedig formål.

Mange står bak

Gjennomføringen av NM i Sjømat er et samarbeid mellom flere aktører i sjømatnæringa. Norske Sjømatbedrifters Lands forening (NSL) er prosjekteier men har med seg økonomisk støtte fra Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, ICA, Meny-Ultra og Norges Sjømatråd. Til selve gjennomføringen utføres det en fantastisk jobb av Kurs- og opplæringskontoret for Salgs- og matfagene (KOM), dommerpanelet med hoveddommer Ole Jakob Holen i spissen og den meget entusiastiske konferansieren vår Lise Mangseth.

5.2

NM I RØKT OG GRAVET LAKS

2013 NM i røkt og gravet laks 2013, startet med bedømming i april. Premieutdelingen ble gjennomført under Aqua Nor, 15. august. Selve premieoverrekkelsen ble foretatt av Bjørn Erik Stabel, bransjesjef for laks og ørret i Norges sjømatråd.

Totalt deltok 23 produsenter med 62 produkter i de inn ledende rundene av arrangementet. Konkurransen er inndelt i fire klasser; kaldrøkt, varmrøkt, gravet og åpen klasse. I finalerunden ble gull-, sølv- og bronsevinnere kåret i hver klasse, og vinnerne ble:

Åpen Klasse:

1. Mikals Laks AS, Skiftun, Rogaland, for produktet for produktet for produktet

”Einerrøykt pepperlaks”

2. Bofisk AS, Bodø, Nordland,

”Sitronpepperlaks”

3. Leiren Laks AS, Stamnes, Hordaland,

“Kaldrøkt ørret”

Klasse Gravet Laks:

1. Sotra Fiskeindustri AS, Sotra, Hordaland 2. Lofotprodukt AS, Leknes, Nordland 3. Leiren Laks AS, Stamnes, Hordaland

Klasse Kaldrøkt Laks:

1. Seaman Seafood AS, Tønsberg, Vestfold 2. Karmøy Laks, Vedavågen, Rogaland 3. Fonn Egersund AS, Egersund, Rogaland 3. Sotra Fiskeindustri AS, Sotra, Hordaland

Klasse Varmrøkt Laks:

1. Fonn Egersund AS, Egersund, Rogaland 2. Mikals Laks AS, Skiftun, Rogaland 3. Hansens Røkeri AS, Drammen, Buskerud n 19

20 n 4.3

NM I SJØMATPRODUKTER

2013 Fredag 13. september, på Matsreif i Oslo, foran et stort pub likum mottok vinnerne sine premier av Fiskeri- og kystmin isteren Lisbeth Berg-Hansen. Konkurransen har to ulike kategorier, nærmere bestemt industriprodukter og håndverksprodukter. I disse to katego riene er det igjen ulike klasser for beste fiskekaker, beste fiskekarbonader, beste fiskepudding, beste fiskeboller, beste 5.3.1 Vinnere av industriprodukter:

Fiskekaker

Gullmedalje tildelt Lofotprodukt AS for Fiskekaker steinbit & hvitløk Sølvmedalje tildelt Rørvik Fiskemat AS for Fiskekaker Bronsemedalje tildelt Ferdigmat AS for Fiskekaker

Fiskekarbonader

Gullmedalje tildelt Fonn Egersund AS for Fonn Burgere Sølvmedalje tildelt Brødr. Hjønnevåg AS for Gourmet fiskeburger Bronsemedalje tildelt Lofotprodukt AS for Fiskeburger sei & purre

Fiskepudding

Gullmedalje tildelt Brødr. Hjønnevåg AS for Fersk fiskepudding fiskegrateng, beste ferdigrett og sist men ikke minst årets nyhet. I år var 13 bedrifter premievinnere av totalt 36 premier. Konkurransen ble arrangert med god støtte fra Tine og Brenntag. Bedømmingen er gjort i samarbeid med Høgsko len i Sør- Trøndelag hvor en fagjury og en folkejury smakte og vurderte og kom frem til vinnere i de ulike klassene.

Gullmedalje tildelt Rørvik Fiskemat AS for Fiskepudding Bronsemedalje tildelt MaxMat AS for Fløtepudding

Fiskeboller

Gullmedalje tildelt Rørvik Fiskemat AS for Storball Sølvmedalje tildelt Rørvik Fiskemat AS for Fiskeboller Bronsemedalje tildelt MaxMat AS for Fiskeboller 52%

Fiskegrateng

Gullmedalje tildelt MaxMat AS for Fersk fiskegrateng Sølvmedalje tildelt Findus Norge AS for Fiskegrateng Bronsemedalje tildelt Lofotprodukt AS for Fiskegrateng Hjemmelagd

Ferdigrett

Gullmedalje tildelt MaxMat AS for Fiskesuppe Sølvmedalje tildelt Lofotprodukt AS for Bacalao Glutenfri Bronsemedalje tildelt Findus Norge AS for Bacalao

Nyhet

Gullmedalje tildelt Lofotprodukt AS for Fiskeburger ørret & vårløk Sølvmedalje tildelt Lofotprodukt AS for Lunsjkake med grønnsaker Sølvmedalje tildelt Findus Norge AS for Laksegryte Creative 5.3.2 Vinnere av håndverksprodukter:

Fiskekaker

Gullmedalje tildelt Trollkrabben AS for Vikjokaker Sølvmedalje tildelt Sjøgodt UB, Måløy VGS for Hysekaker med røkt hyse og ramsløk Bronsemedalje tildelt Tistedal Delikatesse AS for Fiskekaker

Fiskekarbonader

Gullmedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Piratburger Sølvmedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Skipperburger Bronsemedalje tildelt Trollkrabben AS for Fiskeburger med ost og bacon

Fiskepudding

Gullmedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Fiskepudding Sølvmedalje tildelt Tistedal Delikatesse AS for Fiskepudding Bronsemedalje tildelt Brødrene Berggren AS for Fiskepudding

Ferdigrett

Gullmedalje tildelt Sjøgodt UB, Måløy VGS for Fiskekuler Sølvmedalje tildelt Brødrene Berggren AS for Tomatisert fiskesuppe Bronsemedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Sjømatpai

Nyhet

Gullmedalje tildelt Brødrene Berggren AS for Bryggas skalldyrsalat Sølvmedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Paulinesalat Bronsemedalje tildelt Ågot Lian AS for Fiskekaker med soltørket tomat n 21

6.

Årsregnskap

2013 Årsregnskapet viser et samlet overskudd for NSL/NSS på ca 1.000.000,- Nok. Dette har medført at den negative egenkapitalen i NSS på 1,22 millioner Nok fra 2012 nå kun er på noe i underkant av 300.000,- Nok.

Samlet egenkapital i NSL/NSS er på 3.625 millioner Nok. Komplett årsregnskap for NSL/NSS legges fram på årsmøtet 2014.

22 n

7.

FIAS

7.1

INNKJØPSAVTALER

Bedriftene i NSL har sitt eget innkjøpsselskap, Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS (FIAS). Alle NSL-medlemmer kan kjøpe seg inn i innkjøpsselskapet med en aksje à 6078 kroner og bli aksjonær i selskapet. Formålet er å inngå innkjøpsavtaler som gir aksjonærene kostnadsbesparelser. Målet er at alle som er medlemmer/aksjonærer benytter flest mulig av de avtalene som er inngått og er lojale mot NSL/FIAS. Tilslutningen til de aller fleste avtalene er økende, dvs. ca. 10 % omsetningsøkning på avtalene i 2013. FIAS samarbeider med andre innkjøpslag om priser og forskjellige betingelser slik at vi kan oppnå enda bedre betingelser til våre bedrifter. FIAS har til sammen 41 avtaler på et bredt spekter av produktområder. 7.2

LOJALITETSPROGRAM i FIAS

FIAS viderefører lojalitetsprogrammet for aksjonærene i selskapet og det ble i 2013 satt av i underkant av en halv million kroner til utbetaling til aksjonærene. Prinsippet er at de aksjonærene som legger igjen størst omsetning på avtalene får mest tilbake. FIAS har ca. 175 aksjonærer ved årsskiftet og ca.450 handlende bedrifter. Informasjon om avtaler og betingelser er tilgjengelig på FIAS sine egne hjemmesider www.fhias.no.

Avtaleoversikt: PRODUKTOMRÅDER LEVERANDØR Gaveesker for laks og ørret Hotell Etiketter Ozon-løsninger (bekjempelse av bl.annet listeria) Sukker Revisjon av kvalitetssystem Fyringsolje, diesel, marin Gassolje, bensin, el.strøm FIAS sin egen eske Rica Hotels PSI Systems AS Redox AS Strategiutvikling og merkevarebygging Rekvisita Engasjert Byrå AS Stapels Norengros AS Forsikringsavtale og pensjon If Skadeforsikring – for bedrift If Pensjon / Danica Pensjon. Analysetjenester LabForum Jørgen Sørensen & Co AS Sai Global AS Statoil Norge AS – for bedrift og ansatte Telefonitjenester Telenor Mobil Mobildata/Nordialog Phonero Web-basert avvik og kvalitetssystem Extend AS Pappemballasje Maskiner, produksjonsrekvisita Peterson Packaging AS Bokken AS n 23

24 n Avtaleoversikt forts.: PRODUKTOMRÅDER LEVERANDØR Produksjonsrekvisita Plastkar, paller, kasser, beholdere Plasthaller for sjømatindustrien Rengjøringsmidler, maskiner og utstyr Krydder og krydderblandinger, tilsetningsstoffer og stivelser Olje og stivelse Vakuumfilm og poser, laksebrett Skinnemaskiner, fiskedisker, ismaskiner, røykeskap, reoler PE og HD. film.poser og sekker Slanger og vedlikeholdsrekvisita Skadedyr/næringsmiddelhygiene Bemanningsløsninger Verkstedmateriell og driftsrekvisita Transportbånd Gass-produkter Skala Prosessteknikk AS Bewi Norplasta AS Nopla AS Rubb AS Ecolab AS ACO Norge AS Brenntag AS Arne B. Corneliussen AS World Pac AS Arcon AS Arne B. Corneliussen, Skala J. Navestad AS T. Myhrvold AS-gruppen Rani Plast AS, C/O Desom AS TESS-slanger-service-DVHP Rentokil AS Anticimex AS Pelias AS Adecco Norge AS Wuerth Norge AS Intralox inc. Europe Yara AS

Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim • Tlf: 73 84 14 00 • Fax: 73 84 14 01 E-post: [email protected]

www.nsl.no

Foto: Forside: © Mikhailg | Dreamstime.com. Oppslag 4-5 : © Harvepino | Shutterstock.com. Alle andre: © NSL. Grafisk design: Britt-Inger Håpnes