Transcript Ti nye foretningskonsepter [ side 4 ] der ingen skulle tru

NUMMER 2 – 2010
Ti nye foretningskonsepter [ side 4 ]
Der ingen skulle tru... [ side 12 ]
Norsk Vågehvalfangst [ side 16 ]
Fiskediskteknologi [ side 42 ]
[ LEDER ]
NSL
Norsk Sjømat gis ut av Norske
Sjømatbedrifters Landsforening.
Redaktør:
Håvard Y. Jørgensen
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 913 71 444
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Lauritzsen
Kristin Sæther
Svein Reppe
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Web:
www.nsl.no
Abonnementspris:
kr. 390,- pr. år
Abonnementet løper til det sies opp
Forsidefoto:
© Håvard Y. Jørgensen
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
Hval er økologisk viltkjøtt av ypperste klasse
Det nærmer seg sommer og med det starter også hvalfangsten. I disse dager
vil det være mulig å få tak i fersk hvalbiff i mer eller mindre hele landet.
I dette nummeret av Norsk Sjømat kan du blant annet lese deg opp på
historien rundt utviklingen av hvalfangst. En fangst som startet for hundrevis
av år siden, og da med redskap som utsatte folk for stor fare og hvalen for
tilsvarende lidelse. For fattige folk kommer som kjent egne barns velferd
før byttedyrets velferd. Den primitive fangstformen med små båter og spyd
gjorde utbyttet av fangsten svært begrenset, og menneskets mulighet til å
påvirke bestandene var tilsvarende små. På 1800 tallet kom sprengharpunen og fangst fra store båter
og på de større hvalartene ble mulig i et helt annet omfang. Pengene strømmet inn ved omsetning av
spekk og kjøtt.
Dessverre hadde ikke forvaltningen av hvalbestandene hengt med i teknologiutviklingen. Det var
mye penger å tjene på hval, og fangsten både i Norden og i Sørishavet fikk et fortjent dårlig rykte for
overbeskatning av mange ulike hvalarter. I dag er dette heldigvis historie.
I 2010 er fangstkvoten på vågehval i Norge rundt 1000 dyr. Dette av en totalbestand på rundt
200 000 dyr i det sentrale og nordøstlige Atlanterhavet, med andre ord er det ikke lenger snakk
om noen form for overbeskatning av vågehvalen. Moderne harpuner avliver hvalen mer eller mindre
øyeblikkelig og har gjort fangsten svært human. Vågehvalen du finner i våre butikker økologisk
viltkjøtt av ypperste klasse; løp og kjøp!
[ innhold ]
7
Hvordan FHF arbeider for å styrke sjømatnæringen 8
NM i Sjømat – bidra til entusiasme! 10
Finnmark – den moderne hvalfangstens vogge
14
Hvalfangsten 2009
18
Markedsforholdene for hval
19
Hvordan oppnå bedre dokumentasjon på fisken?
20
Russland og Ukraina – mot alle odds i finanskrisens tegn
22
Settefiskproduksjonen – oppdrettsnæringas stebarn
24
I tørrfiskens rike
26
Akvaplan-niva 25 år
28
Bedriftsbesøk hos Dragøy AS i Tromsø
30
Rømming tilknyttet transport av levende fisk i oppdrettsnæringen
32
Hvor godt omdømme har norsk sjømatnæring egentlig?
33
Kråkeboller i fin oppdrift 34
Norske fiskere taperne ved dagens minsteprisordning 36
Endring av fôret kan gi bedre kvalitet på laksefilet 38
NMR som metode for prosess-design og bestemmelse av råstoffkvalitet 40
Kan sjømat hjelpe mot fødselsdepresjon? 44
Norplasta på hugget!
47
20 år gammel industrileverandør som nytt FIAS medlem!
48
All fisk får Nøkkelhullet
norsk sjømat 2-2010
3
02
n
bar
for
Bra
l
i bi
t.
ksete
i ba v.
rna
ri
nt.
ord
r ba
er su
et fo g, tidsf
det
llag
in
net
e vet
desig . Vi
esia
n
oldn
ren,
h
sp
dene ing,
ldre
er
rkeva
der
d me ulike kje pakk
som kke, un dt, fore
ter me til de dører til har selv
ing
o
Vi sit kten
ri
veran vi ikke
nta
og g
eløsn mat, d
og ko r underle tvarer
y
k
ø
k
g
bruke samt ma
- Pa
lder det er
leker,
eho
n
es
- In
syn
rna
- Ba
+
04
at
kem
rfis
e
g
Fin
odt
tt g
ha li
yr.
n vil
alld
g sk når ma
.
sk o
enet
av fi jobben.
jøkk
a
d
mat
på k
ger hjem fr g kvel
d
n
ti
fi
t
ei
eda
mye
orter
på v el fr
ver
- Ass hentes eksemp ke kre
ik
n for
a
m
K
e
spis smat so
p
ska
og
lser kle
- Sel
en
større
+
Suppe på en pinne
+
m
s so
r.
!
av
et
- Suppebeger med oppvarmingspinne i koppen som aktiveres før
tilbud
mener lite.
t
rsk
bruk.
lært,
popu sjøma ger i no
as er ielt på
vin
m lig rge?
or?
og tapr, spes sialet soas i No
- Fungerer som rask lunsj, mat i bilen eller et lett enhåndsmåltid.
glass
Hvorf
ge
til et
rmat
tap
ndre
og
og mi
ner
KBS
are,
margi
dre
gligv s.
trinn
: da e os
mat.
gir be
sefor
naler press for sjø
sgrada selv.
urran
ke ka ne vil
ikk
et
de
eiding overt
e uli
logist
uligh
mang hvis kje vende
bearb til å
om
ngsma Mat
et
Høy dene
kje
e kre
etni Nofim
gjennvalgfrih
ter
s
for
nd
Forr alk for
selge r oss
å hå
MoonW
Kan a. Gi
st til
NSL
Horec bære be
r
Vi bø
M
TFOR
PLAT
MoonW
NSL
Kan stå i kjøledisken i dagligvare,
KBS, kantiner og automater. Kan
også være laget slik at den ikke
krever kjøling.
Proteinrik. Gir god metthetsfølelse.
Hvorfor?
er.
utør.
trib
eblad
og uk nt og dis
iser
duse
til av
pro
ene.
ene
for
kveld
tspalt
både
dags
i ma
nene
er
talt
på fre
margi
r om
istori
trend
n bli
essh
beste r en ny
Suks
rmate gir de
r bli
finge
alldy
aten
sk
Fiske
rm
k og
finge
av fis
Fiske
rmat
Finge
{
et
?
e
N
DAGE
da.
MID - der og
TAfferNmeg middag
ska
SPON
jeg
Når
uligh
ngsma Mat
etni Nofim
Forr alk for
+
Fiks ferdig
! fisk
10
Konkurransefortrinn
Gode supper er et stort savn i Toro-Norge.
Kan selges overalt hvor det er en kjøledisk. Vi blir ikke
avhengig av en kjede.
Suppe i beger egner seg godt som mellommåltid, rask
lunsj, mat i bil og når man er på farten.
får en teknisk løsning som ikke er enkel å kopiere. Patent?
- Populære retter som er Vifor
arbeidskrevende for KBS, kafeer,
kantiner, institusjoner og skoler.
- Leveres ferdig - skal bare deles opp i porsjoner og eventuelt
varmes.
INNSIKT
PLATTFORM
I mange situasjoner er det viktig at det ikke kan søle.
På farten har vi ofte en hånd tilgjengelig.
+
Noen ganger går vi og spiser samtidig.
Vi vil ha det både raskt, enkelt og sunt.
+
Forretningsmulighet
MoonWalk for Nofima Mat
NSL
{
Leveres daglig til serveringsstedene. Helt ferske varer.
ENHÅNDSMATEN
Litt småsulten. Må ha litt å spise.
Retter som quiche med laks,
spinat og tomat. Eller pastaSuksesshistorier
retter med fisk og skalldyr.
}
Suppe på en pinne blir kåret til Norges beste ferdigsuppe.
Den tekniske løsningen lisensieres til andre land.
+
Kun ferske og nylagde
produkter.
+
Kan serveres for å spises i kantiner eller kafeer. Eller take-away.
?
Hvorfor?
For enkle serveringssteder er det krevende å tilberede
gode fiskeretter.
!
Mange forbrukere vil like slike fiskeretter bare de var
tilgjengelige.
Vi blir en leverandør av produkter som enkle serveringssteder
ikke kan og ikke vil lage selv.
Vi utvikler en kjernekompetanse i å lage kompliserte ferdige
fiskeretter som forbrukere elsker.
INNSIKT
PLATTFORM
Flere går ut for å spise lunsj.
Kantiner serverer varm mat, men har begrenset mulighet til matlaging.
Maten må være ferdig, vi vil ikke vente i lunsjen.
LUNSJEXPRESSEN
Lunsjen du alltid får tak i - uansett.
MoonWalk for Nofima Mat
NSL
{
Suksesshistorier
Nordmenn spiser vesentlig mer fisk til lunsj.
Vi blir foretrukket leverandør til kantinekjeder som Sodexo og Eurest.
Deli de Luca utvider sitt sortiment til å gjelde stadig flere sjømatprodukter.
}
Servicehandelsrapporten 2009 viser at
totalomsetningen av kiosk- og dagligvarer i
servicehandelen (KBS) i 2008 var på 16,2
milliarder i Norge. Sjømat i hurtigmatbransjen skal du lete lenge etter. Du finner så
vidt rekesalat til pølsa og laks i wrapen. Nå
har sjømatbransjen skapt flere nye forretningsideer for å få mer sjømat inn i fastfood-
4 norsk sjømat 2-2010
D
er
EBOR
og kjør
er ute
SPIS
som
SOMsset oss
}
ke
rst
fiske
påvir
n stø
med
Barna e blir de esken
en
å få
Pakk
om
ber
Barn
{
Ti nye forretningskonsepter klare
for videreutvikling av
Sjømatbransjen!
}
Konkurransefortrinn
Passer spesielt godt som lette lunsjretter, men kan
også være enkle middager.
Forretningsmulighet
M
TFOR
PLAT
utvikl
Konk
ten
er
Finge e
et po iser vi
pass
sp
utnytt
ferdig
som
har Hvorfor
ger
Ingen rmat.
løsnin
finge og enklen helt.
e
ste
Rask ler ne
mang
+
Vi kla
tur.
er på kke på
ilien
dri
r fam mat og
t nå
n
ksete n usun
alvor.
ne
t på
g i ba
r se
ksete
og an
i ba
kjede
acks
barn
Barn r lett sn
ne til
bli
ve
t
De er.
beho
tatt
biltur
har
Ingen
T
må
- vi
INNSIK
N mat - tilpa
dene
slik
n
BILE
jonkje
og sun
på en
God
instas
t, og
bens
ksete
et av
v i ba .
skvis r.
beho søl, ro)
s.
blir
rns
finne
dukte
t ba
ører
t, lite
kke
erand unike pro t tilpasse (sunnhe
r pa
ene.
relev
r vå
iel
yd
Råva varer og
tasjon
spes r fornø
ne de
re
ins
pe
bens
merke er må væ rene bli
innkjø
en på
fored
ing
gjøre
er
til å
Løsn at også
tegori
istori
het
eldre barneka
a.
essh
måte
r for
tem
e
mulig
Suks
T
+
!
like.
rn vil
tt
m ba
ensa
r so
mm
dukte
et sa
kepro vare og
e fis
trinn
rke
sefor
i å lag en me kopiere.
urran etanse
av
.
tå
mp
ollen så let rullering
r ko
kontr e er
t og
Vi ha
he
med det ikk
sk
ter
m
e fer
Vi sit kt so
ndter
du
pro
å hå
Konk
or?
?
INNSIK
God, fersk fiskesuppe som
både kan drikkes. Ingen
store biter som synker til
bunns.
ter
ktivite
og ak rn i ba
leker t for ba asset
older esiel
re tilp or barna
Inneh sser sp kan væ
iz hv
pa
e
som Pakken pper. Qu i bilen.
.
setet aldersgru eldrene
ulike iserer for
aktiv
Hvorf
løsnin
ert.
ate.
få lev
, delik
evt.
tende
nte,
fris
Oppvarmingspinnen
utløses
ge/he
være
å rin trykk.må
er Har en kjemisk
e ommed et ag
Ønsk reaksjon
midd som produserer varme.
tane
Spon
+
t
rnater
et ga måltid.
tt
older
inneh mmensa rn. Forel
ene
sa
e ba
Pakk riktig
raktiv ghet.
og
sunt en hype samvitti
Gir ing får god
ne
dre
ende
lsmak g.
og ve tenke de
nne
n
lettvi du ka
en
mest
Den middag lis.
gs
ab
freda rkt til Ch
Perfe
levere
også bedrifte
Kan
til
ing
cater
05
?
+
+
inbens r
nnom stede for
dre
s gje
Selge r og an ndler inn
ne
ha
stasjo foreldre
hvor en.
biltur
rer
+
de
nylag og
e og
et
fersk ldbarh ing og
tert
ho
tyr
Garan r. Kort ordres
kte
for
produ system
godt ikk.
logist
+
og
ehør
ke tilb Barna
d uli
er.
an
Kit me lsetning lv hvord
sti
se
smak onerer ake.
komp skal sm
maten
d
nd ve m.
forhå
s på på vei hjeleven,
stille
p
e be kke op ner, 7-E
nti
kunn
Bør Lett å plu om ka
nn
v.
.
beho lges gje gligvare
se
Kan også i da
men
+
ke
både ndy
tt i uli hold Tre
kter.
inn
ge bre
Ferdi skjellig ive produ
for
lus
med r eksk
og me n.
desig
+
+
å
+
aer.
tem
sulike , et pa
med
ma
et.
inger llingte valgfrih
eløsn et ky
har
Pakk tema, barna
ke
at
Ett fis a - slik
tatem
Ni av ti norske forbrukere er misfornøyde med dagens
hurtigmattilbud i følge SIFO. Det er først og fremst sunnere
alternativer basert på fisk og skalldyr som etterlyses av kundene i
KBS markedet. Ønsker sjømatbransjen å ta det norske folks
smaks- og ernæringsbehov på alvor?
markedet. Alle i sjømatnæringen inviteres
til å forsyne seg fritt av ideene.
Britt Signe Granli ved Nofima Mat var
prosjektleder for arbeidet. Prosessen startet
med en grundig analysefase som inneholdt
observasjonsstudier av forbrukere som er
på farten. Lærdommen fra denne fasen ble
nedfelt i fire såkalte plattformer: Bilen som
spisebord, enhåndsmaten, lunsjekspressen
og spontanmiddagen. Disse plattformene
la grunnlag for den videre idégenereringen
og utviklingen av ti forretningskonsepter
basert på forbrukernes behov.
De ti konseptene som er utviklet, er kort
oppsummert:
[©] foto og Tekst: Kristin Lauritzsen, basert på nyhet fra FHF
1. Autowraps
Denne ideen går ut på å dekke behovet for
sølefri mat i bilen, ved å tilby en pakke med
”wraps” som har ulike smaker. Essensen i
ideen er emballasjeløsningen som kan plasseres i koppholderen, eventuelt festes på
dashbordet. På denne måten dekker produktet et behov for mat som er enkel å spise
i bilen, gjerne med én hånd.
2. Bra for barn i bil
Ideen er å tilby en spesiallaget pakkeløsning for barn i baksetet av en bil. Pakken
kan typisk inneholde en kombinasjon av
mat, drikke, underholdning og tidsfordriv i
form av spill, samlekort etc. Ideen kan legge
grunnlag for en merkevare som tar barnas
behov i bil på alvor - og som foreldrene vet
er sunn.
3. Den røde hummer
”Den røde hummer” er en franchisemodell
for en rask, familievennlig fiske- og skalldyrrestaurant som ligger langs veiene. Restaurantkonseptet kan eies av sjømatnæringen,
som franchisegiver. Konseptet gjør det
mulig for næringen å ta ut høy fortjeneste
på råvarene, fordi man selv eier franchisen.
For kundene dekkes behovet om et hyggelig stoppested langs veien, med god og sunn
mat.
4. Fingerfiskemat
Konseptet tar utgangspunkt i et forbrukerbehov for god sjømat som kan spises
hjemme, for eksempel en fredagskveld med
gjester, uten å måtte låse seg til kjøkkenet
for lengre perioder. Den praktiske ideen
består av et brett med assortert og utsøkt
Standsplasser under Sjømatdagene 2010.
fingermat/tapas av fisk og skalldyr. Fokuset
er ikke bare på produktet, men på lettvinthet og tidsbesparelse.
5. Suppe på pinne
Med utgangspunkt i en oppvarmingspinne
som kan utløses med et trykk, kan det
fremstilles et beger med fiskesuppe som
kan inntas når som helst og hvor som helst.
Dette dekker behovet for et sunt og godt
måltid som kan spises på farten, uten søl.
I tillegg kan suppebegeret posisjoneres som
et teknologisk og trendy produkt.
6. Fiskespisedagen
Det finnes land der fisk og fredager henger
sammen. En tilsvarende ”fiskedag” kan etableres i Norge gjennom avtaler med dagligvarehandel, kafeer og barer, bensinstasjoner
etc. En spesiell ukedag, for eksempel tirsdager, kan brukes til å reklamere ekstra for
sjømat, selge ferdige fiskemåltider, servere
fiskemat på kantiner etc.
7. Enhåndsfiskekaker
Varme fiskekaker er lette å holde i hånden og
et sunnere alternativ til pølse og hamburger.
Sjømatnæringen kan levere halvfabrikata,
utstyr og prosedyrer til utsalgsstedene, eller
selge fiskekaker på egne utsalgssteder.
8. Kjølepostboksen
Kunder kan bestille fersk fisk eller ferdigretter, og få maten levert i en kjøle-/termoboks
som er fastmontert på huset. Dette kan
tilbys et begrenset geografisk område i en
startfase, og både kjølepostboksen og distribusjonen kan settes ut til underleverandører, for eksempel Posten.
9. Fisk på hjul
Et mobilt kjøkken kan stilles langs veiene,
på festivaler og ellers der folk ferdes. Forbrukerne tilbys et godt utvalg av sunn og
god hurtigmat, som kan spises der og da.
Konseptet gir mulighet for å eie hele eller
store deler av verdikjeden, slik at produsenten selv kan sitte igjen med storparten av
fortjenesten.
10. Fiks ferdig fisk
Ved å tilby daglige leveranser av populære,
lette fiskeretter til enkle serveringssteder,
kan serveringsstedene tilby retter som de
ellers ikke ville laget selv. Eksempelvis kan
laksequiche og sjømatpasta tilbys som lunsjretter til kantiner og kafeer med begrenset
kapasitet for egen matlaging.
Prosjektets konklusjoner ble presentert
på Sjømatdagene 2010 i form av foredrag
og standsplasser på messeområdet. Ballen
spilles nå over til sjømatnæringen, som
fritt kan videreutvikle idékonseptene.
Prosjektet ble utført for Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) på vegne av
norsk sjømatbransje. Det ble finansiert av
fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
Utviklingsarbeidet ble ledet av Nofima
Mat i samarbeid med Moonwalk AS (Geir
Håbesland). Øvrige deltagere i prosjektarbeidet var Berggren AS, Brødrene Remø AS,
industridesigner Kjersti Øverbø Schulte og
NSLs administrasjon.
Rapporten og annet materiell kan lastes
ned gratis via NSLs (www.nsl.no) og FHFs
(www.fhf.no) internettsider.
Britt Signe Granli og Geir Håbesland.
norsk sjømat 2-2010
5
6 norsk sjømat 2-2010
[©] Tekst: Anne Kathrine Aambø, Helsedirektoratet. foto: Wenche Hoel-Knai.
Alle typer fersk eller frossen fisk,
skalldyr, skjell og andre bløtdyr
får Nøkkelhullet. Også mange
bearbeidete fiskeprodukter kan
smykke seg med myndighetenes
sunnhetsmerke.
All fisk får Nøkkelhullet
- Ut fra et helsemessig synspunkt er det
gunstig at vi spiser mer fisk, både mager og
fet fisk, sier seniorrådgiver Anniken Owren
Aarum i Helsedirektoratet.
Det er gode holdepunkter for at inntak
av fisk, og spesielt fet fisk, er bra i forhold
til hjerte- og karsykdommer. Fiskefett har
en bedre fettsyresammensetning enn fett
fra meieriprodukter og kjøtt.
- Ettersom forbruket av kjøtt i befolkningen er omtrent dobbelt så høyt som forbruket
av fisk, kan de fleste med fordel bytte ut en
del av kjøttet med fisk, fastslår Aarum.
kravet for at de skal få Nøkkelhullet at de
inneholder høyst 10 g fett per 100 g, unntatt fiskefett, og høyst 5 g sukker per 100 g.
Samtidig må de inneholde minst 50 prosent
fisk og skalldyr.
Eksempler på fisk, skalldyr og fiskeprodukter som kan få Nøkkelhullet er:
• Laksefilet, torskeskiver
• Rå skalldyr og skalldyr i lake
• Fiskeboller og fiskekaker
• Fiskegrateng
• Makrell i tomat
• Sardiner i tomat eller olje
befolkningen har et vitamin D-inntak som
er lavere enn anbefalt.
Enkelte fiskeprodukter, som for eksempel røkt fisk, kan inneholde mye salt. Det
er derfor viktig å ikke overdrive forbruket
av disse matvarene.
På www.nokkelhullsmerket.no finnes
blant annet en veileder til forskriften som
utdyper bestemmelsene om bruk av merket,
og profilprogram for riktig bruk av merket
på pakninger og i markedsføring.
Her finner du forskriften om Nøkkelhullet:
www.lovdata.no
Markedsføring i butikk
Nøkkelhullet er norske, svenske og danske myndigheters merkeordning for sunnere matvarer. Ordningen har vært brukt i
Sverige siden 1989, og i juni i fjor ble den
fellesnordisk.
Aarum håper at flere produsenter begynner å merke produkter som tilfredsstiller
kravene og at matvarekjedene etter hvert
begynner å markedsføre Nøkkelhullet ved
fiskediskene for å gi folk en påminnelse om
at fisk, fiskeprodukter og skalldyr er sunt.
Mindre usunt fett og sukker
Når det gjelder bearbeidete produkter, er
Panerte fiskeprodukter får ikke Nøkkelhullet. Det er foreløpig ikke krav som
begrenser innholdet av salt i fisk- og fiskeprodukter med Nøkkelhullet. Dette vil
komme ved revisjon av forskriften.
Vitamin D
Fisk har et høyt innhold av nødvendige
næringsstoffer og er en god kilde for protein, vitamin B12, selen og jod. Sammen
med tran er fet fisk den viktigste kilden
for lange flerumettede omega-3-fettsyrene
og vitamin D. Tilførselen av vitamin D fra
fet fisk er viktig ettersom store deler av
norsk sjømat 2-2010
7
[©] Av Inge Harkestad, informasjonssjef FHF. foto: nsl
Hvordan FHF arbeider
for å styrke sjømatnæringen
Forskning og utvikling (FoU) er viktig for fiskeri- og havbruksnæringen
– så viktig at næringeni sin tid tok initiativ til å få opprettet et eget forskningsfond, FHF.
Siden den gang har FHF utviklet seg til en proaktiv og strategisk forskningsaktør
på vegne av næringen. Her kan du lese mer om hvordan FHF arbeider.
Takket være god kvalitet, gode metoder
og god kunnskap, har Norge blitt en av
verdens ledende sjømatnasjoner. For å
beholde og videreutvikle denne posisjonen, er næringen avhengig av fortsatt å
ligge i forkant.
Med dette som bakgrunn har næringen
gått inn for å reinvestere deler av næringens eksportinntekter gjennom en FoUavgift på 3 promille av fiskevareeksporten.
I år utgjør dette drøyt 130 millioner kr.
Midlene, som forvaltes av forskningsfondet FHF, skal brukes til å styrke næringens
kompetanse, verdiskapning, lønnsomhet
og bærekraft.
Midlene har blant annet ført til forskning på nye slaktemetoder (slag, elektrisitet og direkteslakting på merdkant),
koordinering og informasjonsspredning
om lakselusbekjempelse, studier av
prerigorprosessering og superkjøling,
sporingsforsøk, enøk-tiltak i både foredlingsindustri og fiskeflåte, utredning av
nye fartøykonsepter, forbrukerstudier og
klimaregnskap for sjømatprodukter. For å
nevne et lite utvalg.
I Norsk Sjømat nr 6-2009 ble det gitt
8 norsk sjømat 2-2010
en innledende oversikt over FHFs arbeidsform, samt en gjennomgang av pågående
prosesser for å gjøre FHF til et enda mer
målrettet verktøy for næringen. I denne
artikkelen skal vi se nærmere på hva FHF
arbeider med, og hvordan.
Sentrale prinsipper er at næringen skal
trekkes aktivt med som deltaker i FHFs
strategiprosesser, og at resultatene fra virksomheten skal komme til praktisk nytte.
FHF fordeler innsatsen sin over fire
hovedområder, beskrevet under.
1. Fiske og fangst
Innen fiske og fangst har FHF som mål å
bidra til å gjøre den norske fiskeflåten verdensledende innen miljøvennlig og bærekraftig fiskeri. Bedre utnyttelse av marine
ressurser er et annet sentralt tema. Dette
inkluderer fangstbasert akvakultur (levendefangst), men også optimal utnyttelse av
begrensede kvoter og kommersialisering
av lite utnyttede marine ressurser.
Dessuten er helse, miljø og sikkerhet
(HMS), sammen med bærekraft, gjennomgående viktig i hele FHFs virksomhet.
Næringen involveres i FoU-arbeidet
innen fiske og fangst gjennom blant annet
to nyoppnevnte faggrupper: Faggruppe fiskeriteknologi og Faggruppe marine ressurser. Vi vil komme tilbake til faggruppenes
oppgaver senere i artikkelen.
2. Havbruk
Innen havbruk, et annet hovedområde for
FHF, er innsatsen organisert i to strategiske
satsingsområder: sterk/robust fisk og bærekraftig produksjon, og foredling av laks og
ørret.
Med satsingen på sterk og robust fisk vil
FHF vektlegge en aktiv forebyggingsstrategi
der sykdomsproblemer i størst mulig grad
forebygges i stedet for å behandles. FHF
har dessuten en langsiktig målsetting om å
bidra til at næringen tilfredsstiller samfunnets krav til en økonomisk, miljømessig og
biologisk bærekraftig produksjon. Det er
opprettet en egen faggruppe som skal følge
opp disse temaene: Faggruppe robust fisk
og bærekraftig havbruk.
Innen foredling av laks og ørret skal
FHF bidra til å fremme en etisk og strømlinjeformet verdikjede som oppfyller markedets forventninger til sluttproduktene.
Næringen vil blant annet bidra strategisk
til dette arbeidet gjennom Faggruppe foredling laks og ørret.
3. Industri/foredling
I et tredje hovedområde for FHF, industri/foredling, er innsatsen fordelt over
ulike industrisektorer. Med utgangspunkt
i næringens struktur, herunder tidligere
forumsorganisering, har FHF per dags
dato seks faggrupper innen dette området:
Faggruppe pelagisk, Faggruppe klippfisk/
saltfisk, Faggruppe tørrfisk, Faggruppe
innlandsmarkedet, Faggruppe filet – hvitfisk og Faggruppe skalldyr.
Sentrale temaer innenfor industrisektoren er blant annet produkt- og markedsutvikling, kvalitet, prosesstyring, temperaturstyring og enøk.
4. Fellestiltak
FHF gjennomfører også forskjellige FoUtiltak som har samlet betydning for hele
fiskeri- og havbruksnæringen.
Viktige områder er marked og samfunn, totalutnyttelse av fiskeråstoffet og
kystsoneforskning. Det sistnevnte området
dekkes av Faggruppe kystsoneforskning.
Organisert med tanke på
å involvere næringen
En helt grunnleggende forutsetning for
opprettelsen av FHF, var at bruken av FHFs
midler skal være bredt forankret i næringen, og styrt av ”næringens egne definerte
behov og interesser”. FHF har følgelig utviklet tett kontakt med næringen – på flere
nivåer.
Det formelle grunnlaget for næringsforankringen finnes i en egen lov som
omhandler FHFs virksomhet, samt to tilhørende forskrifter. Her er det bestemt at
FHFs midler skal forvaltes av et styre som
oppnevnes av Fiskeri- og kystdepartementet, men der medlemmene blir foreslått av
FHL, Norges Fiskarlag og LO.
FHFs styre er altså næringens egne
representanter.
Under styret har FHF en administrativ
stab med seks fast ansatte. I tillegg har FHF
knyttet til seg fagsjefer, FoU-kontakter og
prosjektledere som er ansatt i FHL, Norges
Fiskarlag, LO og NSL, men som faglig er
underlagt FHFs direktør. Denne ordningen, som er omtalt i den tidligere artik-
kelen i Norsk Sjømat, gir en tett kobling
opp mot næringsorganisasjonene samtidig
som FHF ivaretar behovet for en helhetlig
organisasjonsstruktur.
FHFs fagsjefer, FoU-kontakter og prosjektledere arbeider strategisk og praktisk
med FoU innenfor FHFs ulike innsatsområder. En del av denne jobben innebærer å
følge opp FHFs faggrupper.
De tidligere nevnte faggruppene består
av næringsaktører som, uten lønn fra FHF,
bistår FHF i det strategiske FoU-arbeidet.
Også arbeidstakersiden, ved LO, er gitt
representasjon i alle FHFs faggrupper. Faggruppene er en del av FHFs organisasjon,
og fungerer som rådgivende organ for FHF
innenfor sine respektive områder. De gir
innspill både til FHFs langsiktige og årlige
handlingsplaner, og bidrar blant annet til å
realisere disse handlingsplanene i konkrete
FoU-prosjekter.
Sist, men ikke minst, opprettes det
styringsgrupper og/eller referansegrupper
som inneholder næringsrepresentanter i de
fleste av FoU-prosjektene som FHF setter
i gang.
Denne organiseringen sikrer bred
næringsdeltakelse i FHFs virksomhet, og
gir FHF en unik rolle i virkemiddelapparatet. FHFs organisering gjør at FHF kan
drive FoU helt og holdent på næringens
premisser.
Samarbeid med andre
forskningsaktører
FHF har også et litt annet forhold til FoUinstitusjonene enn for eksempel Norges
Forskningsråd og Innovasjon Norge. FHF
tar for eksempel ikke i mot prosjektsøknader fra forskningsinstitusjoner.
Gjennom organiseringen som er
beskrevet over, definerer FHF selv grunnlaget for FoU-prosjektene som skal utføres,
og kontakter selv de FoU-miljøer som er
best egnet til å gjennomføre prosjektene.
Dette gjør FHFs forskning målrettet, og
institusjonene spares samtidig for ressurskrevende (og bortkastet) søknadsskriving.
FHF har utarbeidet samarbeidsavtaler
og samarbeidsutvalg med to av de største
leverandørene, SINTEF og Nofima. Nofima
står i særstilling i den forstand at FHF er
forpliktet til å bruke 50 millioner kroner
årlig (i snitt) på å kjøpe FoU-tjenester fra
Nofima. Dette påvirker imidlertid ikke
hvordan FoU-prosjektene utarbeides og
settes i gang. På lik linje med alle andre
FoU-prosjekter, definerer FHF selv både
grunnlaget for prosjektene og det konkrete
innholdet og innretningen i det enkelte
prosjekt, i tråd med så vel lovgrunnlaget
for FoU-avgiften som FHFs næringsrettede
organisering.
Det er verdt å merke seg at det tette
samarbeidet med Nofima, både gjennom
samarbeidsutvalget og de enkelte prosjektene, gir FHF mulighet til å påvirke Nofimas kompetanseoppbygging i tråd med de
behov som defineres av FHFs langsiktige
plandokumenter. FHF skal opptre som en
profesjonell og kravstor kunde på vegne av
næringen. Dette er en viktig forutsetning
for å ivareta næringens behov og oppnå
resultater som næringen vil ha fordel av.
FHF samarbeider også nært med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd,
og har samarbeidsavtaler med begge disse
organisasjonene.
Sett Sjøbein
Avslutningsvis kan det nevnes at FHF
administrerer det treårige rekrutterings- og
kompetanseprosjektet Sett Sjøbein for Fiskeri- og kystdepartementet.
Prosjektet har utarbeidet en strategiplan for perioden 2009-2011. Denne
planen legger rammene for arbeidet med
å sikre næringen den kompetansen den
trenger for å være handlekraftig, fremtidsrettet, konkurransedyktig og bærekraftig.
Innsatsen skal bidra til god rekruttering
til næringen, kompetanseheving, et mer
samordnet og mangfoldig rekrutterings- og
kompetansearbeid, og ny kunnskap om
rekruttering til sektoren og kompetansebehov i bedriftene.
Sett Sjøbein skal arbeide overordnet og
nasjonalt, men stimulere til arbeid regionalt. Prosjektets rolle er å være en ressurs
i rekrutterings- og kompetansearbeidet, og
koordinere eksisterende og nye tiltak.
Mer informasjon om Sett Sjøbein finnes på
www.settsjøbein.no.
Mer informasjon om FHF, FHFs forskningsog utviklingsvirksomhet, og resultatene fra
FHFs FoU-prosjekter, finnes på
www.fhf.no.
norsk sjømat 2-2010
9
NM i Sjømat
– bidra til entusiasme!
Bli med på NM i Sjømat! Konkurransen er en flott arena for å lære og dele kunnskap, men
konkurransen gjør det også mulig å vise frem og skape entusiasme for sjømathandlerfaget blant
unge som skal velge en yrkesretning. Unge som brenner for noe blir inspirert av hverandre.
Send de unge
Konkurransen består av 4 deler
NM i Sjømat er først og fremst en konkurranse for de unge i
bedriften, men alle som ønsker å teste sine ferdigheter opp mot de
beste i landet er velkommen til å delta. NM i Sjømat er en fagkonkurranse med stor vekt på den faglige kompetansen som kreves i
det daglige arbeidet med fersk fisk. Kunnskaper som kvalitetsbedømming, arbeidsteknikk, svinn, økonomi, hygiene og orden er
momenter det legges stor vekt på. I tillegg til dette, skal man vise
sine ferdigheter innen kreativitet.
Konkurransen er delt inn i fire ulike deler; varemottak, håndskjæring, produkter for salg og eksponering av fiskedisk. I tillegg til
dette, gis det også poeng for helhetsinntrykket.
10 norsk sjømat 2-2010
Del 1 Varemottak
Her får deltakerne utlevert en kasse med diverse sjømat som er
ukjent. De skal kvalitetsvurdere og bestemme anvendelsesområdet for sjømaten. Her kan man oppnå 30 poeng.
[©] tekst: Kari Merete Griegel. Foto: Lise Mangseth
Del 2 Håndskjæring
Deltakerne får utlevert en laks, en torsk,
en sei, en flatfisk samt en ukjent art.
Deltakerne skal vise sine håndskjæringskunnskaper innen blant annet filetering.
Når arbeidet er ferdig, skal det legges frem
både avskjær og ferdige produkter (fillet,
butterfly, torske-skiver) for bedømmelse,
og det vil bli lagt særlig vekt på arbeidsteknikk og produktresultat i denne øvelsen.
Man kan oppnå 70 poeng i denne delen,
som gjør dette til den viktigste delen av
konkurransen.
Del 3 Produkter for salg
I denne delen skal deltakerne lage minimum 5 varianter av ferdige produkter
for salg. 3 produkter er obligatoriske,
wok blanding, grillspyd og marinert filet.
Utover dette kan deltakerne fritt lage
flere varianter. Ved poenggiving legges det
vekt på utnyttelse av råstoff, salgbarhet,
arbeidsteknikk, kombinasjoner og kreativitet. Man kan oppnå 50 poeng i del 3.
må beherske faget og håndverket for å
gjøre det bra i NM i Sjømat.
Øk salget
Dommer og prosjektleder Britt Kristiansen, som til daglig driver Kurs og Opplæringskontoret for Matfagene (KOM), kan
fortelle en suksesshistorie for vinneren av
NM og Nordisk i 2008, Ellen Margrethe
Kalvenes ved Meny Tolvsrød. Ellen har økt
salget av sjømat i butikken med hele 14 %
som følge av den innsatsen hun har lagt
ned i forbindelse med deltakelsen i konkurransen. I tillegg til Ellen er det også
mange andre deltakere fra konkurransen
som har oppnådd en økning i salget på
bakgrunn av den innsatsen de har lagt
ned i forkant av konkurransen. Mange
tester ut sine produkter på kundene, som
dermed blir oppmerksom og interessert i
det arbeidet som gjøres i forbindelse med
deltakelsen i NM i Sjømat. Rykter sprer seg
og positive rykter bidrar til økt salg.
Årets Konkurranser
Del 4 Eksponering av fiskedisk
Siste del av konkurransen består av å
legge opp en fiskedisk. Deltakerne får til
rådighet en fiskedisk på 80x120 cm og
is. Ved hjelp av utleverte produkter samt
noen selvvalgte produkter fra del 3 skal de
lage en presentasjon i fiskedisken. I denne
delen legges det vekt på kreativitet, kvalitetsforståelse, mangfold og eksponering.
Overdrivelse av eksponeringseffekten, gir
fratrekk i poengberegningen. Deltakerne
må også vise sine fagkunnskaper ved å
svare på spørsmål fra dommerne. I del 4
kan man oppnå 50 poeng.
Uttak
Uttakskonkurransene i 2010 er planlagt
gjennomført 28.april i Bergen, 4.mai i
Kristiansand, 6.mai i Oslo og 11.mai i
Tromsø. Hvorvidt alle blir gjennomført,
avhenger av antall påmeldte fra de ulike
regionene. Det har de siste årene vært en
økning i antall deltakere til NM i Sjømat.
Dagligvarehandelen med ICA og Meny/
Ultra er sterkt representert. Det er god
plass og på høy tid at faghandelen også
markerer seg og viser frem sine fagkunnskaper. Vanligvis erfarer forbrukerne at
størst sjømatkompetanse sitter her.
Helhetsinntrykk
Til slutt i konkurransen vil dommerne vurdere den fagkunnskapen deltakerne har vist
gjennom hele konkurransen. På helhetsinntrykket kan man oppnå 20 poeng.
Konkurransen er en fagkonkurranse,
og poengfordelingen viser tydelig at man
Finale
Vinnerne fra uttaksrunden går direkte
videre til finalen i Ålesund. Totalt skal det
være 7 deltakere i finalen. 6 deltakere fra
uttaksrunden får bryne seg mot fjorårets
vinner, som ble Linda Gitlesen fra ICA
Orkanger.
Nordisk Mesterskap
I 2010 er det Norge som skal arrangere
Nordisk Mesterskap i Sjømat. Nordisk
Mesterskap er en konkurranse som arrangeres hvert 2. år. Arrangementet er et
samarbeid mellom fiskehandlerforeninger
i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
I 2008 ble konkurransen arrangert av
Sverige i Göteborg og vinneren ble Ellen
Margrethe Kalvenes fra Norge.
Konkurransen arrangeres i 2010 på
Lillehammer, i forbindelse med arrangementet Yrkes-NM den 18.-21.oktober i
Olympiaparken.
De norske deltakerne til konkurransen vil være Linda Gitlesen som vant
NM i 2009 sammen med vinneren av NM
2010.
Meld deg på
Bidra til entusiasme og utvikling av faget.
Bidra til positivt ferskfisk fokus i media.
Lær bort og lær av andre. La de unge i
bedriften få et påfyll av stolthet og interesse. Argumentene er mange, meld deg på!
Påmelding med navn, firma og
kontaktinformasjon sendes til:
[email protected],
eller på fax nummer 73 84 14 01
eller ring NSL på nummer 73 84 14 00.
Navn _________________________________________________________________
Bergen 28. april
Firma _________________________________________________________________
Kristiansand 4. mai
E post ________________________________________________________________
Oslo 6. mai
Telefon _______________________________________________________________
Tromsø 11. mai
NSL
norsk sjømat 2-2010
11
Daglig leder Lars Krogh.
Der ingen skulle tru…
Langt fra havet, i en nedlagt kjøttfabrikk på et sted det ikke
har vært is siden siste istid, ligger Isfjord Seafood AS.
Bedriften ligger på Utleira i Trondheim kommune og er veldig godt
strategisk plassert i forhold til kunder og logistikk. Navnet er valgt
ut fra hva de driver med og fungerer bedre i så måte enn om de
hadde valgt navnet på stedet de er etablert…
Bakgrunn
Selskapet ble stiftet i 2006 og den første
tiden drev selskapet sin aktivitet i lokaler
på Brattøra i Trondheim. Fra starten av
hadde selskapet 5 ansatte. I 2008 flyttet
bedriften til sine nåværende lokaler på
Utleira. Dagens eiere av Isfjord Seafood AS
er Lars Krogh med 53 %, Dag Lund med
27 % og Domstein ASA med 20 %.
Aktivitet
Ved oppstarten i 2006 hadde selskapet 5
ansatte. Selskapet har vokst relativet rask
12 norsk sjømat 2-2010
og da spesielt siden sommeren 2008. Fra
og med sommeren 2009 er det kjørt doble
skift. Dette har en fortsatt med i 2010 og
det forventes å kjøre doble skift frem til
sommeren 2010. For høsten 2010 er det
mye som tyder på at de på nytt vil gjennomføre en betydelig økning av kapasiteten og
dermed øke antall ansatte. For tiden sysselsetter bedriften ca 40 personer i hel stilling.
Laks og ørret er råstoffet og totalt foredler de ca 20 tonn hel fisk om dagen. Strategien er å ha høyest mulig foredlingsgrad.
– Jo mer vi skjærer i laksen dess mindre
blir konkurransen fra de store aktørene,
sier Lars. Samtidig er vi i stand til å finne
anvendelse for alle kvalitetene av laks og
ørret. Dette gir oss et viktig konkurransefortrinn legger han til. Jo mere vi skjærer
desto større blir vår konkurransekraft.
Produkter
Viktigste produkt er filet av laks og ørret.
Dernest er det vakuumpakkede porsjoner
i lenke som selges i norsk og svensk dagligvare.
Røkt ørret og laks i ulike varianter har
[©] Tekst og foto: Svein reppe
hatt en svært god utvikling. I 2009 produsert vi ca 125 tonn røkte produkter av laks
og ørret. Selskapet forventer at omsetningen vil øke til nærmere 400 tonn for 2010.
Dette kommer som et resultat av et klart
fokus på kvalitet.
Når det gjelder produkter til dagligvaremarkedet har vi lagt mye arbeid i utvikling
av hensiktsmessig emballasje. Det visuelle
inntrykket er hevet og brukervennligheten
er bedret ved at pakningene skal være
enkle og greie å bruke.
Økonomi
Omsetningen i selskapet er på ca kr 70
millioner i 2009. Dette er en oppgang
målt mot 2008 på hele 300 %. Slik økning
forventer man selvfølgelig ikke hvert år og
for 2010 er budsjettet på kr 110 millioner.
Ikke dårlig av en bedrift som omsetter hele
sin produksjon i Norge og Sverige.
NM i Røkt og Gravet Laks 2009
Isfjord Seafood AS kunne pynte seg med
en ekstra fjær i hatten da de tok en sterk 3.
plass i klassen for Kaldrøkt Laks i 2009. I
denne klassen deltok hele 32 bedrifter med
sine produkter. En premiering her henger
derfor svært høyt og vi har notert oss at
Isfjord Seafood AS bruker dette aktivt i
markedsføringen av sine produkter.
–Dette har vært medvirkende årsak til
den gunstige utviklingen er den premieringen vi fikk under NM i røkt laks i 2009.
Til en viss grad har denne utmerkelsen
gjort det mulig for et lite nystartet selskap
å komme til forhandlingsbordet i sammenhenger hvor vi ellers kanskje ville ha
blitt veid for lett. Utmerkelsen gjør at vi
Robert Aune er klar med 300 kg laks som skal i røykovnen.
til en viss grad slipper å argumentere for
kvaliteten. Den økte aktiviteten på røkte
produkter gjør at vi vil investere i økt
produksjonskapasitet i nærmeste fremtid,
sier Lars.
Nye satsningsområder
Bedriften er i ferd med å utvikle en serie
med ferske produkter for norsk dagligvare.
I første omgang vil dette være med basis i
laks og evt. ørret. Dette vil omfatte loins
og ferske pre-rigor porsjoner uten bein.
Intensjonen er at vi over tid skal kunne
tilby også andre fiskesorter i fersk tilstand.
En forventer lansering i Midt-Norge rundt
1. april 2010.
Isfjord Seafood AS var en av søkerne til
de nye konsesjonene som ble tildelt høsten
2009. En eller to egne konsesjoner ville ha
vært et kraftig virkemiddel for å få til en
utvikling på ferske produkter.
-Dessverre fikk vi ingen konsesjon i
den ordinære runden. Isfjord Seafood AS
har anket avgjørelsen og har fremdeles tro
på at ankebehandlingen kan gi et positivt resultat. Egen fisk vil gi et helt annet
grunnlag for å utvikle et marked for fersk
fisk til norsk dagligvare avslutter Lars.
norsk sjømat 2-2010
13
[©] Av Per Angell-Hansen og Ivar Otto Myhre
Finnmark – den moderne
hvalfangstens vogge
Hvalfangst har alltid vært en viktig næring langs Norges kyst. På midten av 1800-tallet fikk en
ny teknologi innpass i jakten på sjøpattedyr. Oppfinnelsen av granatharpunen førte til enorm rikdom
basert på fullstendig og ukritisk utnyttelse av miljøet. I en tid der miljøbevisstheten ikke var oppfunnet,
måtte det gå galt – først i Finnmark og senere i Sørishavet. I alle generasjoner har hvalfangst vært
en viktig ressurs i havet. Viktig for utviklingen av kysten, viktig for bosetningen
og viktig for Norges suverenitet.
Sammen med fiske har hvalfangst alltid vært
en viktig næring langs Norges kyst, men spesialisert fangst på store hvaler var det spanske fiskere som utviklet alt på 11-1200-tallet, og som ble videreutviklet av hollenderne
og engelskmennene på Svalbard utover på
15-1600 tallet.
2 av 5 kom aldri hjem
Senere på 17-1800 tallet var det amerikaneren og engelskmennene som hadde
hegemoniet og drev hvalfangst i stor stil
over hele verden med seilskuter og små
fangstbåter med håndharpuner. Fra den
amerikanske østkysten ble det sendt ut over
600 store skuter som var borte i mange år
før de kom hjem med sin dyrebare last med
hvalolje og barder. Men denne fangsten
som hadde foregått på nesten samme måte
i ca. 500 år hadde store begrensninger først
og fremst fordi man måtte så nær hvalen.
Dessuten var det ikke ufarlig å la seg taue
av en hval i robåt i timevis. I Amerika var
dødstallene på hele 40 % av mannskapet!
Men det viktigste var at denne metoden
bare kunne fange de saktesvømmende
hvalene, og som ikke sank til bunns når
14 norsk sjømat 2-2010
de ble drept. De store finnhvalene - blant
annet verdens største dyr, blåhvalen - hadde
menneskeheten den gang ikke teknologi til
å fange. Men utenfor kysten av Finnmark
svømte det nettopp mange finnhvaler og
blåhvaler, og folk i landsdelen hadde lenge
syslet med ideer om hvordan man skulle få
has på disse store og verdifulle dyrene. Blant
andre Johan Rasch Jentoft fra Vadsø og oppfinneren Jacob Nicolai Walsøe (1819-1869)
kom langt i sine eksperimenter.
Selfangst ga kapital
Lengst kom nok Walsøe som hadde ideen
med et prosjektil som eksploderte inne i
hvalen. Jentoft på sin side ga opp og solgte
sine to kanoner til tønsbergmannen Svend
Foyn. Walsøe hadde de samme ideene som
Foyn senere skulle lykkes med og nevnte i
sine søknader om patenter også ideen med
å bytte ut de små robåtene med en større
hvalbåt. Det var til slutt Svend Foyn som
skulle gå seirende ut av dette kappløpet,
men det oppstod store motsetninger mellom Foyn og Walsøe foranlediget av at Foyn
hadde gått sterkt imot at Walsøe fikk antatt
sine patenter. Walsøe ble i 1869 ble funnet
død i Akerselva med ansiktet ned, og det ble
spekulert om at dødsfallet ikke var naturlig.
Det var med Foyns bygging av hvalbåten ”Spes & Fides” i 1864 og utviklingen
av granatharpunen fra sin stasjon i Vadsø det
endelige gjennombruddet for den moderne
hvalfangsten kom i 1868, da Foyn fanget
hele 30 blåhval. Hvorfor det nettopp ble
han som kom til å lykkes og verken Jentoft
eller Walsøe er vanskelig å si, men det var
kanskje mangelen på kapital og støtte fra
omgivelsene i Finnmark som kom til å gjøre
utslaget. Foyn hadde tjent seg rik på selfangst
og kunne bruke store midler på utviklingen
av fangstmetodene for hvalfangst.
Finnmarksfangsten 1864 – 1904
Foyn fikk i 1872 patent på sine fangstredskaper og var enerådende på Finmarken
fram til 1882 da patentet gikk ut. Før dette
hadde noen få fått tillatelse av den sterkt
troende Foyn til å bruke hans patenter,
blant annet mot å betale tiende til misjonen
og ikke konkurrere om hvalen i de samme
områdene ved Varangerfjorden hvor han
fangstet. Etter hvert ble det hele 29 steder
hvor det hadde vært stasjoner på Finmarks-
kysten, men alle disse var eiet av selskaper
utgått fra byer i syd, særlig vestfold og ingen
fra Finnmark. Hvalbåtene fra Vestfold hadde
alt utstyr og mannskap med seg sørfra og
ingen fra Finmark fikk muligheten til å få
erfaring med de nye fangstmetodene.
Datidens oljealder
Hvalfangsten i nord ble en økonomisk suksess særlig i 1880-årene og Svend Foyn ble
Norges suverent rikeste mann. Forskere og
globetrottere fra hele verden fant veien til
Finmark for å studere fangsten og nordmennenes triumf over verdens største dyr. Det
var på 1870-tallet de første cruise-skipene
begynte å gjeste Finnmark og mange av
disse ankret opp i nærheten av en hvalstasjon og fulgt den spennende kampen mot
verdens største dyr på nært hold. Norgesvennen keiser Wilhelm var flere ganger
med hvalbåter og han hyllet nordmennenes
heroiske kamp mot disse gigantene i havet.
Foyn kunne også ønske den svensk-norske
kong Oscar II velkommen til sin hvalstasjon
i Vadsø. Denne teknologiske seieren over
stormaktene, England og USA, ga også Norge selvtillitt i den begynnende kampen om
selvstendighet fra svenskene. Men først og
fremst – denne fangsten ga grunnlaget for en
virksomhet som skulle danne fundamentet
for en næring som ga et betydelig bidrag til
å bringe Norge ut av fattigdommen og inn i
den velstanden Norge som nasjon kom til
å få senere. Økonomisk kan hvalfangsten
fra 1864 og ca. 100 år framover relativt sett
sammenlignes med dagens oljealder. Men
innenlands var det først og fremst Vestfold
som kom til å nyte godt av denne rikdommen - og ikke der det hele startet i Finmark.
Fangsten der fikk sitt topp år i 1886 da det
var hele 34 fangstbåter i sving.
Fra helt til skurk
I starten ble ”sommergjestene” fra Vestfold
godt mottatt hos lokalbefolkningen i nord,
men dette skulle etter hvert endre seg.
Svend Foyn var som person intet sjarmtroll,
men en hard negl å ha med å gjøre. Han
kom raskt i konflikt med myndighetene i
Vadsø og en skattesak endte helt i høyesterett med gevinst for Foyn. Professor Einar
Niemi fra universitet i Tromsø holdt i 1995
et foredrag med den megetsigende tittelen
”Svend Foyn og Vadsø fra helt til skurk”. I
oktober 2008 ble den første ordentlige bio-
grafien om Svend Foyn lansert av forfatteren
Alf R. Jacobsen.
Det første selskapet som utfordret Foyns
enerett og patent var ”Tønsberg interessentskap for Hvalfangst” som startet opp i
Lana-bukten i Jarfjord sommeren 1877 med
utstyr der de, i likhet med en del andre, hevdet de hadde gjort noen endringer i forhold
til Foyns patent. Det endte med en langvarig
rettssak der Foyn til slutt ikke orket å kjempe i mot lenger og i stedet inngikk avtale
med selskapene som forsøkte seg. Avtalene
gikk stort sett ut på at de måtte betale 10
% (tiende) av fortjenesten til hedningemisjonen og at man ikke skulle drive fangst i
selve Varangerfjorden.
Problemer med skatten
Jarfjord-selskapet ble en suksess og i 1880 ga
selskapet et utbytte på hele 75 %! I de ca. 40
årene eventyret varte betydde oljepengene
fra Jarfjord svært mye for kommuneøkonomien. I 1879 betalte ”Jarfjordselskapet” ca.
3000 kr i skatt, og var kommunens desidert
største skatteyter. De nest største betalte bare
ca. 10 % av dette. Men, her som i Vadsø, det
var først etter flere rettssaker kommunen
fikk det den hadde krav på. Selskapene var
registrert i kommuner sørpå og disse prøvde
alle metoder for å slå kloa i disse midlene. Til
slutt ble det ved en voldgiftsdom bestemt at
skatt av formue i de faste anlegg og skatt av
inntekter ved foredling og utskiping skulle
tilfalle kommunen. Men det var råvarer som
ble skipet ut. Først etter foredling ved anleggene i Vestfold ble produktene en gullkantet
handelsvare.
Miljøproblemer
Arbeiderne på landanleggene og om bord
i fangstbåtene kom sørfra og dro igjen når
sesongen var over. Svært få lokale fikk arbeide, men noen deltok i virksomheten på land
og som vakt/vedlikeholdsarbeider om vinteren. Men dette var så få at dette ikke hadde
stor betydning skatteinntektsmessig for kommunen. Lokalbefolkningen i Jarfjord kunne
hente hvalkjøtt til eget bruk. Dette skyldes
at man den gang ikke var kommet så langt
i utnyttelsen av hvalen at kjøttet ble utnyttet
i noe særlig grad. Kjøttet ble kokt sammen
med tang, fiskeavfall og andre matrester og
ble gitt som et daglig varmt måltid til kyrne.
For folk flest var likevel hvalindustrien mest
til plage. Om sommeren lå lukta fra fabrikke-
ne tung over Jarfjord. I fjæra lå innvolder og
hvalrester og råtnet. Flak med olje dreiv med
floa og griset til fjæra, sjøredskap og båter.
Rundt fabrikkene lusket bjørn og rev, lokket
av all den råtnende herligheten. Kråke, ravn
og måker søkte mot kadavrene i en grad
som var svært sjenerende. Herredstyret var
tidlig ute med klager på forurensing, uten at
dette førte fram. Miljøhensyn var den gang
et ukjent begrep.
Fiskerne stoppet fangsten
i Finnmark
Men det var en annen sak som kom til å
gjøre slutt på hvalfangsten i Finnmark. Det
var fiskernes tro på at hvalfangsten hadde en
negativ innvirkning på fisket. De mente det
var hvalene som jaget lodden inn til kysten
og at hvalfangsten ødela det naturlige årlige
innsiget. Særlig de årene fisket slo feil hevet
protestene seg kraftig. På tross av at havforskeren G.O. Sars frifant hvalfangerne, endte
denne striden med at stortinget i 1904 vedtok fangststopp i Finnmark. Før dette i 1903
tok striden en dramatisk vending da fiskerne
stormet og ødela hvalstasjonen i Mehamn.
Denne striden mellom fiskerne på den ene
siden og hvalfangerne og myndighetene på
den andre siden, hadde nok dypere sosiale
røtter og førte til at det norske storting fikk
innvalgt sin første sosialist, presten Alfred
Eriksen fra Karlsøy. Men nå var Svend Foyn
for lengst død (1894) like etter at han hadde
sendt en ekspedisjon til havområdet rundt
sydpolen for å finne nye hvalfelter. Den barnløse Foyn hadde i sitt testamente gitt hele sin
kjempeformue til misjonen og mye av hvalfangstkapitalen forsvant ut av Tønsberg. Det
skulle derfor bli Sandefjord som etter hvert
skulle overta hegemoniet i hvalfangsten ikke
bare i Norge, men Sandefjord ble etter hvert
verdens hvalfangsthovedstad. Det var også
herfra Carl Anton Larsen i 1904 reiste sydover for å etablere den første hvalstasjonen i
Grytvika på øya Syd Georgia. Larsen hadde
tidligere fått sin opplæring i hvalfangst på
Finnmarkskysten.
Om forfatterne:
Per Angell-Hansen og Ivar Otto Myhre fra hvalfangerbyen
Sandefjord er begge interessert i gammel teknikk, metoder
og utvikling som har hatt betydning for kystkulturen. I
2005 reiste de helt til øya Syd-Georgia for å se på restene
av gamle hvalstasjoner og jernskrot fra hvalfangsten i dette
området. Her fikk de erfare at det var fra nettopp Finnmark vestfoldingene i 1904 hadde flyttet sin kunnskap om
hvalfangst – helt til den andre delen av jordkloden.
norsk sjømat 2-2010
15
[©] Tekst: jürgen meinert (Kilde: Wikipedia). Bilder: frøya historielag
Fakta: Vågehval
Balaenoptera acutorostrata
Størrelse: Maksimal størrelse ca.
10 m/10 tonn
Spesielle kjennetegn: Den vanligste bardehvalen langs norskekysten. Mørk ryggfarge med lysere
sider. Buken hvit. Hvitt bånd over
brystfinner. Viser sjelden blåst.
Viser ikke halefinnen ved dykk.
Reproduksjon: Trolig en kalv i
året fra 7-års alderen
Byttedyr: Mange typer fisk slik
som sild, lodde, torsk, sei og hyse
i tillegg til krill. Sild er livretten.
Navnet vågehval henspeiler på
at hvalen ofte ble sett og fanget
i viker, våger når den var på jakt
etter sild. På dansk kalles den
”Sildepisker” og på svensk
”Vikhval”
Fangst: Eneste hval som fangstes
i Norge. Det er gitt en kvote på
1052 dyr for vågehvalfangsten i
2007. Kvoten for 2006 var også
på 1052 dyr. De årlige norske
kvotene fastsettes på grunnlag av
de prosedyrer som er utviklet av
vitenskapskomiteen i IWC.
16 norsk sjømat 2-2010
Norsk vågehvalfangst
Omfattende overbeskatning av flere hvalarter førte til en
internasjonal fangststopp (moratorium) i 1986. Men bestanden av
vågehval i norske farvann har aldri vært truet, tvert imot.
Hvalfangst er nevnt i norske skriftlige kilder
så tidlig som år 800, og jakt på vågehval
med harpun var vanlig i det 11. århundret.
Hvalfangst var til å begynne med
begrenset til nærkystområder, slik som for
eksempel det baskiske fiskeriet, som jaktet
på den nordatlantiske retthvalen fra 1400 til
1700-tallet, og fiskeriet rundt og imellom
Svalbard og Grønland fra ca. 1600-1900-tallet. Etter moderne hvalfangstteknikker
dukket opp har visse hvalarter blitt alvorlig påvirket av fangstvirksomheten. Disse
metodene ble motivert på 1800-tallet først
og fremst av en økende etterspørsel etter
hvalolje, mens det senere på 1900-tallet var
etterspørsel etter hvalkjøtt som var mest
utslagsgivende, ettersom hvalolje i større
grad ble erstattet av petroleum.
Ved slutten av 1930-tallet ble vågehval
bytte for hvalfangere fra land flere land, Brasil, Canada, Kina, Grønland, Japan, Korea,
Norge, og Sør-Afrika. På den tiden ble vågehval vanligvis ikke jaktet på av store hvalfangst- operasjoner i sørhavene, på grunn
av vågehvalens relativt beskjedne størrelse.
Likevel, på begynnelsen av 1970-tallet, etter
at større hvaler som seihvalen, finnhvalen
og blåhvalen hadde blitt utsatt for overfangst, ble vågehvalen interessant for disse
gruppene også. I 1979 var vågehvalen den
eneste hvalarten som ble fanget av sørhavsflåter. Fangsten fortsatte i samme tempo til
en generell fangsstopp på hvalfangst ble
introdusert i 1986.
Fredning og ny fangst
Hvalene som består av ca. 75 arter, er en
typisk toppredator i havets økosystem. Enten
spiser den fisk eller konkurrerer med fisken
om deres mat. Næringsbehovet for de fleste
hvalene tilsvarer ca. 5 % av kroppsvekten per
dag. På grunn av størrelsen finnes det ingen
naturlige fiender i havet. En stor tetthet i
hvalbestanden er en situasjon som et marint
økosystem ikke kan leve med i lengden. En
voksen vågehval setter til livs ca. 500 kg fisk,
helst sild pr dag. Dette tilsvarer ca. 100 tr
ailerlast med fisk pr. år. Vågehvalen har få
naturlige fiender, er tallrik og bestanden bør
derfor reguleres.
I 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) en fangststopp
(moratorium) for all kommersiell hvalfangst
med virkning fra 1986. Norge reserverte
seg mot stans i småhvalfangsten i NordøstAtlanteren, men innførte midlertidig stans
i vågehvalfangsten fra 1987, i påvente av
bedre kunnskap om bestandsstørrelsen.
Vitenskapskomiteen i IWC har lagt fram
både sikrere bestandsanslag og en revidert
forvaltningsprosedyre, men kommisjonen
har siden 1990 likevel ikke vært villig til å
revurdere moratoriet og fangstkvotene.
Den totale vågehvalbestanden beregnes
å være rundt 184 000 (95 % sikkerhetsintervall, IWCs vitenskapelige komité 2004) dyr
i sentral- og nordøst-atlanteren. I området
Nordsjøen og farvannene nord til 62 grader
N. er det om lag 20000 vågehval.
I Nordøstatlanteren hvor Norge driver fangst anslås bestanden til 107 000
dyr - stor nok til å gi grunnlag for bærekraftig høsting.
Etter et opphold på fem år for studier
av bestandsgrunnlaget, vedtok regjeringen i
Norge at fangsten av vågehval skulle gjenopptas i 1993. Reservasjonen mot fangststoppen
er hjemlet i Artikkel V i Hvalfangstkonvensjonen. Norges juridiske rett til å drive vågehvalfangst er dermed ikke omstridt. I 2005
var kvoten på 670 dyr og fra 2006 og frem
til i dag er kvoten på i underkant av 1000
dyr pr. år. Fra 2007 er det tillat å ta inntil
900 dyr i områdene langs kysten, det vil si
i Nordsjøen, langs kysten fra Stad til Finnmark, i Barentshavet og ved Svalbard.
Vågehval
Vågehval er den nest minste av gruppen
av bardehvalene Gjennomsnittlig lengde er
6,9 og 7,4 meter for både hanner og hunner når de når parringsalder (6-8 år gamle).
Anslag for maksimal lengde varierer fra 9,1
m til 10,7 m for hunner og 8,8 m til 9,8
m for hanner. Begge kjønn veier rundt 4-5
tonn ved kjønnsmoden alder. Vågehvaler er
gravide i 10 måneder og kalvene er 2,4 til
2,8 meter lange ved fødselen. De nyfødte
hvalene ammes i fem måneder.
Vågehvaler skiller seg fra andre hvaler
med å ha et hvitt bånd på hver av sveivene.
Kroppen er vanligvis sort eller mørkegrå på
oversiden og hvit på undersiden. Mesteparten av hvalens rygg, inkludert ryggfinnen og
blåsehullene (bardehvaler har to pustehull)
dukker opp samtidig når hvalen går opp
for å puste. Hvalen puster så 3-5 ganger i
korte intervaller før den dypdykker i 2-20
minutter. Før et dypdykk bøyer hvalen ryggen betraktelig. Maksimal svømmehastighet for vågehvaler er blitt anslått til å være
20-30 km/t. Vågehvalen har mellom 240 og
360 bardeplater på hver side i overkjeven.
Vågehvalen lever vanligvis i 30-50 år; i noen
tilfeller kan de bli så gamle som 60 år.
Kjøttet av vågehval har vært en del av
det daglige kostholdet i Norge i over 1000
år. Det er meget velsmakende og sunt.
Ny forskning indikerer at oljene i kjøtt og
spekk også inneholder bestanddeler som
virker beskyttende mot bl.a. hjerte og karsykdommer.
Tall og fakta:
• Størst:
Blåhvalen kan veie opp mot 200 tonn og bli mer enn 30 meter lang. Den er det
største dyret som noen gang har levd på Jorden. Tungen kan veie like mye som
en elefant, hjertet er like stort som en bil, og noen av blodkarene så store at et
menneske kan svømme i dem.
• Minst:
Hektordelfin måler normalt 1,2–1,5 meter og veier omkring 35–60 kg. Det er den
miste hvalen.
• Hurtigst:
Spekkhoggere, grindhvaler og melonhodedelfiner kan oppnå en topphastighet på
nær 50 km/t, men Stillehavsnisen er trolig ennå hurtigere. Det er trolig også noen
av de store finnhvalene.
• Dødligst:
Spekkhogger kan drepe og spise både seler og mindre hvaler, som den sluker
hele. Den kan til og med angripe kalver av blåhval.
• Dypest:
Gåsenebbhvalen har den offisielle verdensrekorden i dypdykking blant pattedyr
(1 899 meter), men spermhvalen regnes allikevel som den beste dykkeren og kan
trolig dykke ned mot 3 000 meter eller mer, men det er fortsatt ikke vitenskapelig
dokumentert.
• Mest lydsterke:
Blåhvalen er det mest lydsterke dyret på kloden. Skrikene kan nå 186–188 dB eller
mer. Heldigvis kommuniserer blåhvalen med infralyd, lyd vi mennesker ikke kan
høre. Det mennesklige ørets smertegrense går nemlig ved 130 dB (120 phon).
• Størst tenner:
Narhvalens støttann (den har bare en) kan bli 2-3 meter lang og ligner ett vridd
spyd. Tannen har gjennom århundrer vært brukt til produksjon av elfenben.
• Lengst barder:
Knølhvalen har de lengste bardene av alle bardehvaler. Bardene kan bli opp mot
430–450 cm lange og er ca. 35–36 cm brede. Bardene henger ned fra overkjeven
i to rader og fungerer som et filter.
norsk sjømat 2-2010
17
[©] Tekst: jürgen meinert
Hvalfangsten 2009 ble utført av
21 fartøy. Det ble levert 579 tonn
hvalkjøtt til nedskjæring hos
11 kjøpere. Verdien var på
18,8 millioner kroner.
Hvalfangsten 2009
Å rigge for hvalfangst er en stor investering
som også innebærer et element av risiko.
Foran hver sesong skal fartøy og mannskap
sertifiseres for riktig utstyr og kompetanse.
I henhold til norsk lov skal dyrene avlives
på human måte, og skuddet skal være
momentant dødelig.
Kjøpere av hvalkjøtt må også rigge
om anlegget sitt for kjøttproduksjonen.
Arbeidere skal læres opp og anlegget skal
godkjennes av Mattilsynet. Det er hovedsakelig anlegg som resten av året jobber med
fisk, som tar imot og skjærer ned hvalkjøtt
i sommermånedene.
Fiskeridepartementet setter de over-
18 norsk sjømat 2-2010
ordnede bestemmelsene for hvalfangsten.
Fangstsesongen er fra 1. april til 31. august.
Kvoten i 2009 var på totalt 885 hval. Disse
fordelte seg geografisk slik at 750 hval
kunne tas i Norsk økonomisk sone, fiskerivernsonen ved Svalbard og internasjonalt
farvann, mens 135 hval kunne tas ved fiskerivernsonen ved Jan Mayen.
På grunn av de høye inngangskostnadene, for både båt og produsent, regulerer
Norges Råfisklag hvalfangsten nøye. Reguleringene foregår ved at man undersøker hvor
mye kjøtt de enkelte produsent planlegger
å kjøpe og hvor mange båter som planlegger å delta. Reguleringene settes i forhold til
det. I forkant av 2009-sesongen signaliserte
kjøperne et behov på 487 tonn. Dette gav et
tidlig signal om at hele kvoten ikke ville bli
tatt. For å fordele det estimerte behovet for
kjøtt mest mulig rettferdig blant fartøyene,
ble fangsten regulert slik at fartøy under
20 meter kunne fange og omsette inntil
15 tonn hvalkjøtt i løpet av sesongen, og
fartøy over 20 meter, 25 tonn. Normalt sett
omsettes hvalkjøtt på auksjon, men i 2009
ble det også gitt anledning til å inngå faste
leveringsavtaler. Fartøy som kjøpte og produserte egen fangst, var unntatt fra denne
reguleringen. Fasit etter sesongen tilsa at det
til slutt var levert 580 tonn hvalkjøtt.
[©] Tekst: Lise Mangseth, Norges Råfisklag
Markedsforholdene for hval
Mange forbrukere ønsker hvalkjøtt. Grossister, butikker og restauranter synes produktet er en
interessant profilbygger. Hvalfangere ønsker å fange. Likevel omsettes det bare 579 tonn råvare.
Hva er galt med markedet for hvalbiff?
Hvalkjøtt er viltkjøtt av ypperste
klasse
Bestandene av hval i havet er gode, og en
god forvaltning gjør det slik at man trygt
kan høste av bestanden, og man kan sannsynligvis fangste langt mer enn det man
gjør i dag. Hval er en god kilde til smakfullt
biffkjøtt som har svært gode ernæringsmessige egenskaper. Hvorfor er det da slik
at kjøperne av hvalkjøtt melder beskjedne
487 tonn som sitt behov? I kjøttsammenheng er dette volumet forsvinnende lite.
Fragmentert omsetning
Hval havner lett mellom to stoler; kjøtt fra
landbruket på den ene siden og sjømat i
form av fisk og skalldyr på den andre siden.
Leserne av Norsk Sjømat kjenner sannsynligvis forskjellene mellom distribusjonen av
kjøtt og fisk godt. Gjennom sin organisering
er landbrukssamvirket stort og dyktig på
de fleste av markedsføringens elementer.
Eksempelvis har de gode kvalitetsstandarder på råvaren, en kontinuerlig utvikling
av produkter, design og emballasje, god
plassering i butikk og omfattende bruk av
reklame, både i form av fellesmarkedsføring
og gjennom sine store merkevarer som Gilde og Prior. Kjøtt fra landbruket har naturlig
nok en stor plass i forbrukerens hode. Sjømat blir i det norske marked tilbydd gjennom flere, og dermed mindre, merkevareleverandører. Noen betjener frysedisken og
noen leverer prepakkede ferske produkter. I
tillegg driver dagligvarehandelen og faghandelen fiskedisker med leveranser fra sine
ferskfiskgrossister. Omsetningen av sjømat
er altså mye mer fragmentert enn kjøtt og
har også færre store merkevarer. Sjømat har
dermed en større utfordring når det gjelder
de fleste av markedsføringens elementer.
Stor konkurranse
Produksjonen av hvalkjøtt gjøres i dag av
helt andre typer bedrifter, verken kjøttsamvirket eller de store merkevareleverandøre-
ne på sjømat. Få av hvalkjøttprodusentene
har andre produkter enn hval inn i det norske marked. De som har det er svært små
i utgangspunktet og selger mange sjømatprodukter via grossist. Hvalproduktene er
rimelig enkle og standardisert på størrelse
på biter og vekt på forpakning. 400 grams
biffkjøtt til frysedisken og større biffemner
i tikilos forpakninger til ferskdisken er
kjente produkter for handelen. Til tross for
standardisering opererer alle produsentene
med hver sine firmanavn, hver sin emballasje og hver sin distribusjon. Dette gjør dem
til hverandres konkurrenter i Europas tøffeste dagligvaremarked. At et så lite volum
hvalkjøtt er utsatt for så stor konkurranse,
og i tillegg produseres av bedrifter med så
dårlig markedsmakt i det norske marked,
medfører dårlig produkttilpasning og dårlig synlighet for forbruker, med påfølgende
dårlig inntjening i alle ledd.
Hvalmobilen
Markedsrådet for hval har i fire år sendt
en Hvalmobil på veien for å promotere
hvalbiff. Hvalmobilen er en bobil med
kjøkkenhenger, utsmykket med hvalmotiv
og utstyrt med to hvalbiffoperatører, grill
og oppskriftshefter. Hvalmobilen har vært
gjennomført i samarbeid med grossister og
faghandel og dagligvarehandel. De har drevet opplæring i fiskedisken, og etterpå grillet
smaksprøver til kundene utendørs, mens de
opplyste om hvalbiffens egenskaper og fortreffelighet. Dette er en fellesmarkedsføring
for hval, som ikke tar hensyn til hvilken
produsent av hvalbiff som leverte til den
enkelte butikk. Hvalmobilens aktivitet er
marginal i forhold til hva som trengs for å
gjøre hvalen synlig for folk flest, men den
har vært en nødvendig grunninvestering,
og den har gjort seg noen viktige erfaringer
som er verd å ta med seg videre.
møtte, mer enn gjerne ville ha hvalbiff.
Reaksjonene var alt fra forbløffelse over
hvor godt det smakte, via overraskelse
over at det fantes i handel, til et kjent og
kjært gjensyn med en god følgesvenn på
matbordet opp gjennom 50, 60 og 70-tallet. Markedsrådets erfaringer når Hvalmobilen skulle gjøre avtaler med butikkene,
var også at både grossister og butikker var
interessert.
Derfor – dersom du som leser dette
representerer forbruker, butikk, restaurant,
grossist, eller rett og slett er en som ønsker
å få tak i hvalkjøtt, så skal du vite at det er å
få tak i. Det har bare druknet i en distribusjon med enormt mange produkter, og et så
stort tilbud av matvarer, at hvalens 579 tonn
råvare forsvinner i den store sammenheng.
Let etter hvalbiffen i ferskvaredisken om
sommeren, og i frysedisken hele året. Spør
grossisten din om de kan skaffe, eller gå på
www.hvalbiff.no og finn din hvalkjøttleverandør der. Hvalkjøttet finnes, markedet vil
ha det. Vi må bare knekke koden på hvordan denne fantastiske råvaren kan gjøres
mer synlig for dere.
Positiv mottakelse
Hvalmobilen opplevde at kundene de
Fra Hvalmobilens aktivitet i 2008.
norsk sjømat 2-2010
19
[©] Tekst: Kine Mari Karlsen, Nofima Marked. Illustrasjon: Oddvar Dahl, Nofima
Det settes stadig strengere krav
til dokumentasjon om fiskens
opprinnelse. Det er innført
lover og regler som skal sikre
forbrukerne trygge matvarer,
og man skal kunne vite hvilken
behandling fisken har fått og når
den er fanget eller slaktet.
En løsning for hvordan butikken kan få mer informasjon om fisken.
Hvordan oppnå bedre
dokumentasjon på fisken?
Erfaringer ved innføring av sporbarhet i en verdikjede
Nofima Marked har gjennomført et prosjekt som hadde som målsetting å gjøre
informasjonen om fersk villfanget fisk som
registreres i en verdikjede, tilgjengelig for
forbrukeren. Kjeden besto av fiskebåter,
et mottaksanlegg hvor fisken ble filetert,
dernest en grossist hvor fisken ble pakket
om og til sist en butikk med betjent ferskvaredisk.
Forbrukere kan ønske informasjon om
redskap, fangstområde og fangstdato på fisken, og om fisken kommer fra en bestand
som er lovlig fanget. Denne informasjonen
finnes i sluttseddelen, et dokument som et
fiskesalgslag utsteder ved salg av hvitfisk
fra en fisker til et mottaksanlegg. Det var
imidlertid ikke mulig for butikken å få
denne informasjonen og gi den videre til
sine kunder.
For å sikre videreformidlingen av
informasjonen mellom leddene i kjeden,
må informasjon om hva som skjer med
fisken i de enkelte ledd dokumenteres. Det
er spesielt viktig å ha kontroll over når et
parti fisk blir splittet opp og blandet med
andre parti. De færreste hadde rutiner som
sikret videreformidling av informasjonen.
For at butikken skal få denne infor-
20 norsk sjømat 2-2010
masjonen, er en mulighet å sende den
med fisken fra ledd til ledd gjennom hele
kjeden. Da må alle i kjeden bli enige om
hvilken informasjon som skal videreformidles. Dette er arbeidskrevende, fordi
informasjonen ofte må registres flere ganger underveis.
Men, så lenge all denne informasjonen
finnes – om enn spredt i de enkelte ledd
– er en annen mulighet å samle den. En
løsning er at alle aktørene sender sin informasjon til en internettbasert løsning som
hele kjeden har tilgang til. Her får hvert
parti fisk sin egen identitet, alt som skjer
med partiet knyttes til denne og det hele
lagres i et format som alle kan lese. Dermed
trenger ikke informasjonen å følge fisken
fysisk, men alle kan til en hver tid vite hvor
i kjeden et parti fisk er og hva som skjer
med den. Når butikken mottar et parti med
fisk, kan de hente informasjon om partiet
fra denne internettbaserte løsningen.
I prosjektet ble nettverksløsningen
fra firmaet TraceTracker valgt for å dokumentere hvor et parti med fisk er i kjeden
i praksis. Erfaringen viser at løsningen
fungerer bra for å holde oversikt over hvor
fisken befinner seg. Manuelle registreringer
av informasjonen i løsningen er for tidkrevende i den daglige driften for bedriftene.
Derfor er det en fordel at informasjonen
registreres og lastes opp i løsningen elektronisk. Dette kan gjøre ved at informasjonen sendes elektronisk fra de forskjellige
dataprogrammene i bedriftene til løsningen. Prosjektet viser at dette er mulig.
I prosjektet kom det tydelig fram at
hovedutfordringen med å videreformidle
informasjonen elektronisk i kjeden, er å
finne gode løsninger for å dokumentere
hva som skjer med fisken i de enkelte leddene. Det tekniske utstyret må være så godt
tilpasset den daglige driften hos aktørene,
slik at registreringen av informasjonen blir
minst mulig arbeidskrevende.
Fakta om prosjektet
Prosjektet ble utført på oppdrag av Norske
Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), og
var finansiert av Innovasjon Norge og Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF). Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom ni partnere langs
verdikjeden fersk hvitfisk til innlandsmarkedet. Mer informasjon om prosjektet se
rapport 2/2010, Nofima Marked.
[©] Tekst: frode kvamstad. Foto: dreamstime.com
Studietur til Kina
Med Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 28. oktober – 6. november 2010
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
planlegger en ny studietur til Kina. Vi skal
besøke China Fisheries and Seafood Expo
2010 i Dalian og verdensutstilling EXPO
2010 i Shanghai på samme reisen. Vi planlegger også bedriftsbesøk hos sjømatproduserende selskaper i Dalian og Beijing.
Reisen starter fra Gardermoen torsdag
ettermiddag den 28.oktober og vi er tilbake lørdag 6. november.
Vi reiser med Finnair med flybytte i
Helsinki og videre til Shanghai. I Shanghai
skal vi besøke verdensutstillingen EXPO
2010 – www.expo2010.no der Norge er
representert med mange firma. Neste dag vil
vi besøke Shanghai`s fiskemarked og noen
severdigheter.
1. november flyr vi til Dalian og på vei
til hotellet tar et bedriftsbesøk. De to neste
dagene blir brukt på China Fisheries and
Seafood Show www.chinaseafoodexpo.com
som arrangeres i Dalian. Denne messen
består av 3 messer i en - Sjømat, akvakultur
og teknologi.
Etter messebesøket reiser vi til Beijing.
Her vil vi få til bedriftsbesøk og et besøk på
byens fiskemarked. I tillegg vil vi avlegge
et besøk på den kinesiske mur, himmelske
freds plass og Olympic Green.
Bedriftsbesøkene vil bli hos sjømatproduserende bedrifter.
PÅMELDING
KOSTNADER
Påmeldingsfrist er 31. mai.
Påmeldingen er da bindende.
Prisen garanteres for de 10 første påmeldte.
Deretter vil denne prisen kunne bli noe
høyere.
Pris pr. person
kr. 22.300,- Enkeltromstillegg
kr. 3000,-
PROGRAM
Dag
Formiddag
Ettermiddag
Dag 1
Avreise Gardermoen.
Dag 2
Ankomst Shanghai. Pudong og SWFC. Bli kjent med byen/ EXPO 2010.
Båttur på Huangpu.
Dag 3
EXPO 2010 Verdensutstillingen.
EXPO 2010 Verdensutstillingen.
Dag 4
Fiskemarked. Sightseeing.
Egendisposisjon.
Dag 5
Formiddagsfly til Dalian. Bedriftsbesøk.
Dag 6
Fiskerimesse.
Fiskerimesse.
Dag 7
Fiskerimesse.
Fiskerimesse.
Dag 8
Fly til Beijing. Sightseeing/shopping.
Dag 9
Bedriftsbesøk. Den kinesiskemur. Olympic Green.
Avslutningsmiddag.
Dag 10
Hjemreise fra Beijing. Ankomst Gardermoen.
Prisen innkluderer følgende:
•Fly tur/retur Gardermoen inkl. flyskatter
og all transport i Kina iflg. program
•Dobbeltrom på førsteklasses hotell med
frokost (4 eller 5-stjerners hotel)
•Måltider iflg program ekskl. drikkevarer
(5 lunsj og 6 middager)
•Sightseeing inkl. inngangsbilletter
og avgifter
•Egen buss og lokale guider hver dag
Påmeldingsskjema vil bli lagt ut på:
www.nsl.no og www.fhias.no
eller send en mail til [email protected]
og du får tilsendt et påmeldingsskjema.
For spørsmål om denne studieturen
- ta kontakt på tlf. 73841400
• Tilslutning kommer i tillegg.
• Prisen inkluderer ikke inngangsbilletter
til EXPO 2010 og fiskerimessen.
•Visum til Kina (kr.700) kommer i tillegg.
•Man bør også regne med 300 kr i tips
til guider og sjåfører.
overnatting
Shanghai: Holiday Inn Vista
www.holiday-inn.com
Dalian: Ramada Dalian
www.ramadainternational.com
Beijing: Holiday Inn Deshengmen
www.holiday-inn.com
Et mer beskrivende program legges ut
på våre hjemmesider:
www.nsl.no eller www.fhias.no
norsk sjømat 2-2010
21
Russland og Ukraina
– mot alle odds i finanskrisens tegn
Russland og Ukraina er samlet sett en betydelig markedsplass for norsk sjømat.
Begge land ble hardt rammet av finanskrisen da den slo inn høsten 2008.
Hvordan gikk det så for vår eksport til disse landene i 2009?
Makroøkonomien
• BNP 2009: - 8,5 %
• Inflasjon 2009: 8,8 %
• Eksport 2009: - 36 %
• Import 2009: - 44 %
•Arbeidsledighet: 8-9 %
• Forbruk av mat per capita: USD 1 233
(2008: USD 1 569)
•RBL: - 32 %
• BNP 2009: - 14 %
• Inflasjon 2009: 12,3 %
• Eksport 2009: - 47 %
• Import 2009: - 52 %
•Arbeidsledighet: 10 -12 %
• Forbruk av mat per capita:
USD 1 673
(2008: USD 1 061)
• Hryvna: - 49 %
22 norsk sjømat 2-2010
Likhetstrekk og forskjeller
Det er mange likhetstrekk når det gjelder
konsumtradisjoner, økonomisk- og samfunnsmessig utvikling mellom Russland og
Ukraina etter Sovjetunionens oppløsning.
Imidlertid finnes det også store forskjeller.
Russland er svært godt forsynt med naturressurser, herunder fisk og sjømat. Slik er
det ikke i Ukraina. Ukraina sliter også med
et ustabilt styresett, og mens Russland ser ut
for å komme seg ut av den finansielle krisen
ganske raskt ville Ukraina i realiteten være
konkurs hadde det ikke vært for hjelp bl.a
fra IMF.
Økonomisk utvikling
I Russland gikk forbruket av matvarer kjøpt
i butikk ned med 21 % og i Ukraina med
hele 36 % i 2009. I perioden september
2008 til februar 2009 falt rubelen med 32
% mot USD. For Ukraina var det ennå verre
da deres valuta (grivna) i perioden falt med
over 49 % målt mot USD. Dette skulle indikere at det ville komme en kraftig korreksjon i negativ retning for norsk fisk utover
i 2009.
Markedsutvikling
Fra norsk side hadde vi ikke store forventninger til markedsutviklingen i Russland
og Ukraina ved inngangen til finanskrisen
høsten 2008. Vi trodde at kvantumene
ville bli redusert og at etterspørselen ville
dreie seg fra laks til pelagisk fisk. Slik ble
det ikke. Mot alle odds fortsatte begge markedene å vokse samlet sett for norsk sjømat
i 2009.
Russland
Norsk eksport av sjømat til Russland nådde
”all time high” i 2009. Vårt totale salg ble
på hele 390.000 tonn til en eksportverdi
av 4,5 milliarder kroner. Dette er opp ca
50.000 tonn fra 2008, men kun ca 2.000
tonn over forrige rekord som kom i 2007.
Det er lodde, laks og makrell som drar lasset
i 2009 med hhv. økning på 39.000, 9.000
og 2.000 tonn. Dette er imponerende tall,
særlig tatt i betraktning at Russland fra og
med 1. januar 2009 endret importregimet
for fisk fra Norge slik at alt som ikke var
eksplisitt lov, ble forbudt å importere uten
spesiell godkjennelse. Dette rammet bl.a.
hvitfiskeksporten, som inntil da hadde gått
uten hindringer.
Ukraina
Ukraina er hardere rammet av krisa enn
nesten alle andre land i Europa. Dette har
fått konsekvenser for sjømatkonsumet og
dermed importen. Ukraina har, i motsetning til Russland, lav sjølforsyningsgrad på
sjømat, og vi ser at når konsumet går ned så
går importen ned i 2009 med mellom 20 og
30 %. Samtidig ser vi at Norges posisjon i
markedet forsterkes. Vår markedsandel målt
i verdi øker med 11 %, fra 28 % til 39 %. Vi
eksporterte 196.000 tonn sjømat til Ukraina
[©] Artikkelen er et utdrag fra foredraget til Christen Mordal holdt under Sjømatdagene på Hell i 2010
Tilpasningsøkonomien
Ett begrep som kan brukes på det vi nå ser
i Russland og Ukraina er tilpasningsøkonomi. Dette kan beskrives som et fleksibelt- og
dynamisk system som tilpasser seg de skiftende økonomiske realiteter. Dette systemet
skaper endringer uten at myndighetene er
inne med påvirkninger. Hele økonomien
viser med andre ord god omstillingsevne ut
fra skiftende vær og føre. Forsiktig uttrykt
er det et ganske annerledes marked vi møter
ved inngangen av 2010 enn det vi hadde i
2008 ut fra skiftende vær og føre, ikke på
grunn av myndighetenes aktive politikk
eller medvirkning, men på tross av dette.
Men, det ser da ut til å gå framover….
5000
• Konsumenten
4000
Fra forbruksvarer til basisbehov
Rimeligere varer
Økt hjemmekonsum
Tilbake til markedet
Mindre bearbeidede produkter
Bytteøkonomien
3000
2000
1000
• Handelen
0
–
–
–
–
–
–
2001 2002
2003 2004 varer
2005 2006 2007
2000
Fra importerte
til egenproduserte
Fra dyre til billigere varer
sild
laks
lodde
Færre
ørretvarer
makrell
sei
Innsparinger
ansatte,
blåkveite og nedskjæringer
alle andre (reklame,
arter
totallønn)
verdi
Økt kredittid, osv. overfor leverandørene
De store blir større, de små forsvinner
0
2008
2009
Kilde SSB
© Eksportutvalget for fisk
Norsk eksport av sjømat til Ukraina, per art
Tilpasningsøkonomien
200
1400
• Konsumenten
150 –
–
–
100
–
–
50 –
Verdi (Mill. NOK)
300 –
–
–
200
–
–
100 –
1200
Fra forbruksvarer til basisbehov
Rimeligere varer
Økt hjemmekonsum
Tilbake til markedet
Mindre bearbeidede produkter
Bytteøkonomien
1000
800
600
400
Verdi (Mill. NOK)
Norske eksportører har arbeidet med Russland og Ukraina siden tidlig på 1990-tallet,
og det er etablert mange og lange gode relasjoner mellom aktørene. Spesielt har dette
vist seg viktig når markedet gjennomgår
store omveltninger som i 2009.
Norge har universalprodukter som konsumentene er kjent med gjennom generasjoner og som er populære i alle lag av folket. I
tillegg har de fleste konsumentgrupper råd
til å kjøpe det meste av produktene. Dette
gjelder for eksempel laks og ørret, hvor hele
fisken utnyttes og har en verdi. I tillegg til
selve fileten så nyttes både hode, spord,
rygg og buklister til forskjellige retter. Denne utnyttelsesgraden bidrar i stor grad til å
gjøre laks og ørret akseptabel på pris.
Norge har kredittforsikringer som er
tilpasset krisesituasjonen, hvor aktører som
for eksempel GIEK spiller en nesten avgjørende rolle for å holde økonomien i gang.
Dette har også en oppdragende effekt på
kundene, og det å kunne vise til at de lar seg
kredittsikre, er selve livsnerven for mange
importører.
Finanskrisen har medført store endringer
i Russland og Ukraina, men vi må huske at
dette har de snart 20 års erfaring med å takle.
Begge lands evne til å absorbere økonomiske
svingninger er derfor godt utviklet.
400
Volum (tusen tonn)
Hvorfor Norge?
Norsk eksport av sjømat til Russland, per art
Tilpasningsøkonomien
Volum (tusen tonn)
i 2009 til en verdi av 1,3 milliarder. Det er
særlig de pelagiske artene som er driverne i
markedet, mens vi ser en tilbakegang på ca
10.000 tonn for laks og ørret. Gitt de dårlige
økonomiske forutsetningene er dette svært
bra tall.
200
• Handelen
0
–
–
–
–
–
–
2001 2002
2003 2004 varer
2005 2006 2007 2008
2000
Fra importerte
til egenproduserte
Frasild
dyre til billigere varer lodde
makrell
Færre
laksvarer
sei
ørret
alle andre og
arter
total(reklame,
verdi
Innsparinger
nedskjæringer
ansatte, lønn)
Økt kredittid, osv. overfor leverandørene
De store blir større, de små forsvinner
0
2009
Kilde SSB
© Eksportutvalget for fisk
Tilpasningsøkonomien
• Konsumenten
–
–
–
–
–
–
Fra forbruksvarer til basisbehov
Rimeligere varer
Økt hjemmekonsum
Tilbake til markedet
Mindre bearbeidede produkter
Bytteøkonomien
• Handelen
–
–
–
–
–
–
Fra importerte til egenproduserte varer
Fra dyre til billigere varer
Færre varer
Innsparinger og nedskjæringer (reklame, ansatte, lønn)
Økt kredittid, osv. overfor leverandørene
De store blir større, de små forsvinner
norsk sjømat 2-2010
23
[©] tekst: Kristin Sæther. foto: Svein reppe
Settefiskproduksjonen
– oppdrettsnæringas stebarn
Settefisknæringa har gjennomgått en rivende utvikling i løpet av de siste 10-år. Næringa er
imidlertid stemoderlig behandlet når det gjelder rammevilkår. Norsk Sjømat har besøkt en av
de frittstående bedriftene, Neptun Settefisk.
En næring i utikling
Den norske settefisknæringen består i
hovedsak av tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg som ble bygget på slutten av
1980-tallet. I løpet av 90-tallet hadde anleggene en økt utnyttelse av vannet med bruk
av oksygentilsetting og utlufting av CO2.
Det siste 10-året har utviklingen i stor grad
bestått i utbygging av karkapasitet, uten en
vesentlig økt tilgang på vann. Det har vært
etablert få nye anlegg inntil den siste tiden.
Også i produksjonsmønsteret har det
vært store endringer siden anleggene ble
bygget. En har gått fra en klekkepulje til
flere puljer, og utsett av smolt skjer over
flere årstider. Det relative vannforbruket er
dramatisk redusert og det er større bruk av
oppvarming av vann, noe som har redusert
den gjennomsnittelige produksjonstiden
fra rogn til smolt.
Rammebetingelsene for settefisknæringa har imidlertid ikke utviklet seg i takt
med næringa. For settefisknæringa har særlig konsesjonsbehandlingen vært problematisk, med svært lang saksbehandlingstid
som en av de største utfordringene. Økningen i produksjonsintensiteten har dermed
24 norsk sjømat 2-2010
kommet i konflikt med myndighetskrav og
det har utviklet seg et misforhold mellom
konsesjonsvolum gitt i næringa og den faktiske produksjonen.
For kundene, matfiskoppdretterne,
har det vært større fokus på produksjonsbegrensninger, bl.a. av hensyn til
markedsforholdene for laks fra Norge. Det
har imidlertid likevel blitt lagt til rette for
en sterk økning i matfiskproduksjonen av
laks. Den teknologiske og produksjonsmessige utviklingen i settefiskproduksjonen
har muliggjort denne formidable veksten
Norge har hatt i lakseproduksjon.
Neptun Settefisk
Neptun Settefisk AS er et privateid settefiskselskap i Namsos kommune i NordTrøndelag. Selskapet ble etablert i 1990, og
grunnlaget for etableringen var settefiskanlegget i Røyklibotn utenfor Namsos. Dette
anlegget i Botnan var opprinnelig bygget i
1985 – 1986, men ble overtatt av Neptun
Settefisk i 1990. I 2001 kjøpte Neptun Settefisk også Lokkarfisk på Otterøya utenfor
Namsos, som hadde produsert laksesmolt i
Survika på Otterøya siden 1986.
Siden etableringen har selskapet opplevd både oppturer og nedturer i næringen.
I 2008 hadde Neptun settefisk et uhell på
lokaliteten i Røyklibotn. Årsaken til uhellet
var at en sveis i et nytt kar sprakk. 120.000
yngel til en verdi av nesten én million kroner
rant ut med vannet. Selv om karet lå hele 80
meter fra sjøen, kunne det ikke utelukkes at
noen tusen yngel kom seg ut i sjøen.
Selv om yngelen ikke var sjøklar, og at
det derfor ikke kunne forventes at mange
overlevde i sjøen, ble selskapet anmeldt for
alvorlig miljøkriminalitet. Saken har gitt
bedriften mye negativ omtale i lokalpressen, og har vært en belastning både for
selskapets ledelse og de ansatte. I etterkant
av dette uhellet har bedriften investert 5
millioner kroner i sikringstiltak.
I tillegg til et stort økonomisk tap og
anmeldelsen for miljøkriminalitet, fikk
også selskapet en anmerkning for overproduksjon. I lys av utviklingen innen
næringa kom anmerkningen uventet. Misforhold mellom konsesjonsvolum og den
faktiske produksjonen er vanlig i næringa,
og også kjent av myndighetene. Den har
i tillegg vært nødvendig for fremveksten i
den totale lakseproduksjonen. Uten kapasitetsøkning i settefisknæringa har det ikke
vært mulig å øke matfiskproduksjonen av
laks i Norge.
Utendørskar i Botnan.
Ser framover
Neptun Settefisk har imidlertid valgt å sette fokus på framtiden framfor på fortiden.
Selskapet mener erfaringene fra tidligere år
har bidratt til nyttig lærdom om hva som
må til for å lykkes i denne bransjen.
Selskapet driver i dag produksjon på
de to anleggene i Botnan og Survika på
Otterøya i Namsos kommune. Det er søkt
om utvidet tillatelse for å videreutvikle
bedriften i takt med utviklingen i næringa.
Pr. i dag er det 12 faste ansatte i Neptun
Settefisk. I tillegg leier bedriften inn ekstrahjelp i sesong og travle tider. Administrasjonen er lagt til Næringshagen i Namsos. I
2009 hadde selskapet en omsetning på kr
25,2 millioner, med et driftsresultat på 5,5
millioner kr.
IK-akvakultur har vært brukt aktivt
de siste årene for å kvalitetssikre produksjonen. Beredskapsplaner, fiskevelferd og
dokumentasjon er elementer som er blitt
en del av hverdagen i Neptun Settefisk AS.
Med produksjon av et stort antall fisk
følger også en god del avfall. Selskapet
prøver i størst mulig grad å være miljøbevisste gjennom hele produksjonen. Det
skjer gjennom krav til underleverandører,
mye fokus på internkontroll, avtaler med
avfallsselskap og utprøving av nytt biologisk ensileringsmiddel og andre miljøvennlige kjemikalier.
Produksjonen
Neptun kjøper i hovedsak rogn fra Rauma
Gruppen AS. I moderne rognbakker får
de befruktede rognkornene klekke i kaldt
vann, før de overføres til startfôring og
senere påvekst og smoltifisering i større
kar. Begge lokalitetene kan ta i mot brønnbåter som frakter smolten til kundene.
Det å produsere en god smolt krever at
en har kontroll på de ulike produksjonsfaktorene slik at fisken til enhver tid har
optimale livsbetingelser. Det kreves kunnskap, erfaring og årvåkenhet for å forstå
fiskens trivsel i karmiljøet. Neptun Settefisk mener godt avlsmateriale, gode internkontrollrutiner og dyktige medarbeidere
danner et godt grunnlag for at selskapets
produkt skal bli av god kvalitet.
Neptun legger også mye vekt på faglig
utvikling hos de ansatte. Kurs, seminarer
og messer er årlige arenaer for de ansatte.
Et tett samarbeid med egen bedriftshelsetjeneste bidrar til at ikke bare rognkorn og
yngel har det godt, men også at de ansattes sikkerhet, trygghet og trivsel ivaretas
på arbeidsplassen. Ledelsen ved bedriften
mener dette er en forutsetning for en vellykket produksjon. Fornøyde arbeidsfolk
gir fornøyd fisk.
Rustet til nye år
Neptun Settefisk sine kunder spiller en
viktig rolle for selskapets produksjon. Det
er kundene som opplever hvordan fisk
vokser i sjøen, som ser betydningen av god
kvalitet på den smolten de kjøper og som
ser hvordan resultatet blir på slaktelinjen.
Selskapet er avhengig av tilbakemeldinger
fra kundemassen for hele tiden å forbedre
seg. Selskapet er frittstående og har flere
kunder i et konkurransemarked. Det er
derfor helt nødvendig å levere smolt av god
kvalitet. Men det er ikke nok at kvaliteten
er god. Produksjonen må også tilfredsstille
kresne kunders krav til dokumentasjon
av produksjonen og mulighet for sporing.
Neptun Settefisk AS er derfor nå i gang
med en sertifiseringsprosess for å møte
disse kravene. Dette vil gjøre selskapet rustet til nye år i en utfordrende næring.
Fra innendørsanlegget i Botnan.
norsk sjømat 2-2010
25
26 norsk sjømat 2-2010
[©] Tekst og foto: håvard y. jørgensen
I tørrfiskens rike
10 mil fra fastlandet og 2,5 mil fra nærmeste nabo i Lofoten - der ligger Røst.
Med sine ca. 600 innbyggere og snaue 11 kvadratkilometer land er Røst kommune en av
landets aller minste. Siden den italienske adelsmannen Pietro Querini ufrivillig strandet på Røst i
1432 har røstsamfunnet vært ekstremt eksportorientert. I dag produserer man fisk og fiskeprodukter,
hovedsakelig tørrfisk, for om lag 380.000 kroner pr innbygger, og det meste av produksjonen
eksporteres i dag til nettopp Italia. Befolkningen er Nordlands yngste, ingen andre
kommuner i fylket har en større prosentandel av innbyggere under 15 år.
NSL besøkte det fantastiske øyriket midt under det avgjørende vinterfiske etter skrei.
Arbeidsdagene var lange, fisket var godt og vinteren viste seg fra sitt aller vakreste.
norsk sjømat 2-2010
27
[©] tekst: Kristin Sæther. foto: Lars Olav Sparboe, Akvaplan-niva
Akvaplan-niva as feirer i
vinter 25 år som forsknings- og
konsulentselskap. Selskapet
har hovedkontor i Tromsø, men
hele verden som sitt marked.
26. februar markerte selskapet
jubileet med eget seminar i
Polarmiljøsenteret i Tromsø.
Bildet til høyre: Seniorrådgiver Asle
Guneriussen forteller om arbeidet i
Akvaplan-niva under jubileumsseminaret.
Bildet under: Direktør Salve Dahle mottar
en skipsklokke fra styreleder Odd Skogheim
under jubileumsmiddagen.
Akvaplan-niva 25 år
Det var biologene Reidulf Juliussen og
Stig Falk-Petersen som etablerte Akvaplan
i desember 1984. Akvaplan skulle drive
forskning og utvikling innen akvakultur,
marinbiologi og ferskvannsbiologi. De første
ansatte var på plass i løpet av januar 1985,
og bedriften fikk sitt første hovedkontor i
kjelleren i Holmboe-brygga i Tromsø.
28 norsk sjømat 2-2010
Akvaplan kunne tilby tjenester innen
et variert spekter knyttet mot vannkvalitet
og vannmiljø. Innen akvakultur var oppdragene i hovedsak knyttet til planlegging av
anlegg, miljøundersøkelser, inspeksjoner og
ikke minst utforming av søknader om nye
konsesjoner. Bedriften gjennomførte også
miljøvurderinger og overvåking av kyst-
nære farvann, fjorder, havner og ferskvann
for annen industri og for myndighetene.
Akvaplan var også tidlig ute med forskning på marine arter i oppdrett. Bl.a. la
bedriften ned mye tid og ressurser i utvikling av steinbit som oppdrettsart. Akvaplan
var med på eiersiden både i Troms Marine
Yngel og i Troms Steinbit på 1990-tallet.
Strategiske valg
De ansatte i Akvaplan hadde høyere utdanning innen fagområder som var viktige for
2 næringer i vekst; havbruk og petroleum.
Det ble tidlig tatt et strategisk valg på at
bedriften skulle tilby sine tjenester også til
petroleumsindustrien. Krav om miljøundersøkelser, overvåking og konsekvensutredninger knyttet til petroleumsindustrien
utviklet seg til å bli en viktig del av Akvaplans oppdrag. Med den sterke konkurransen blant leverandører til petroleumsindustrien ble det en naturlig følge av dette at
Akvaplan satset ytterlig på faglig utvikling,
internasjonalisering og høy kvalitet i alle
ledd.
Tidlig på 90-tallet inngikk Akvaplan
et samarbeid med Norges største miljø
på vannkvalitet, Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA. Navnet ble da endret til
Akvaplan-niva. Bedriften flyttet også inn i
det nye Polarmiljøsenteret i Tromsø, hvor
mesteparten av kompetansen på miljø-
utfordringer i Polare områder var samlet.
Dette har gitt Akvaplan-niva innpass i
ulike nettverk som har bidratt til videre
utvikling innen vannmiljø og vannkvalitet.
Ikke minst har fokuset på polare områder
bidratt til at Akaplan-niva har kunnet posisjonere seg sterkt i forhold til miljøoppdrag
i nordområdene.
Mange av de ansatte har stor interesse av
forskning, og forskningsresultater brukes
bevisst i rådgivning og konsulentvirksomheten. Kunnskap fra konsesjonssøknader
og lokalitetsundersøkelser la grunnlaget
for at Akvaplan tidlig utviklet et eget dataverktøy for analyse og vurdering av risiko
for havari i akvakultur – ikke ulikt dagens
standard for teknologi i akvakultur. Stor
oversikt over strømbilder, temperatur og
bunnforhold sammenholdt med kompetanse på ulike oppdrettsarter la grunnlag
for såkalte egnethetsanalyser, som har vært
viktige verktøy for kystsoneplanlegging i
mange kommuner.
25 år
I dag tilbyr Akvaplan-niva rådgivning,
forskning og analysetjenester til myndigheter, industri, oppdrettsnæringen, interesseorganisasjoner og andre kunder, hvor
som helst i verden. Selskapet er frittstående
og uavhengig, og har en internasjonal stab
på 55 ansatte. Foruten hovedkontor og
laboratorier i Tromsø, har Akvaplan-niva
kontor i Oslo, Bergen og Reykjavik på
Island, i tillegg til representanter i Spania
og Frankrike. Gjennom et russisk datterselskap, Akvaplan-niva Barents, er bedriften også representert i Murmansk.
Akvaplan-niva har fortsatt hovedkontor i Tromsø – midt i ”smørøyet” for
myndighetenes satsing på nordområdene.
Bedriften har ansatte med høy utdannelse
som blir boende i landsdelen. Samtidig
bidrar de til å utdanne nye høyt kvalifiserte
ansatte gjennom egne forskningsprosjekter. Årets 25 års markering er i realiteten
en markering av en suksesshistorie i nord.
CrustaSea-prosjektet
Formidlingsseminar onsdag 5. mai 2010 kl. 10-16
på Britannia Hotell i Trondheim
NSL inviterer norsk skalldyrnæring til
seminar 5. Mai. Her blir de viktigste
resultatene fra det EU-finansierte
forskningsprosjektet ”CrustaSea”
formidlet. Prosjektet ble avsluttet
ved årsskiftet 2009-2010 og pågikk
fra september 2006.
Arrangementet er gratis. Deltagerne
betaler kun for lunch dersom de
ønsker det underveis i seminaret.
En norskspråklig brosjyre med
viktige resultater blir delt ut gratis
til seminar-deltagerne. Alle foredrag
foregår på norsk. Forskerne Astrid
Woll Møreforsking, Jens Petter Wold
Nofima Mat og Mads Dorenfeldt
Jenssen Teknologisk Institutt, er blant
foredragsholderne fra prosjektet.
Følgende tema blir formidlet om
levende taskekrabbe, sjøkreps
og hummer:
• Vitalitetsindeks
• Kvalitetskriterier
• Sorteringsmetoder
• Transportsystem
• Lagring
• Sjøvannskvalitet
• Håndteringsmetoder
• Kundekrav
• Lovverk
Påmelding gjøres på tlf. 73 84 14 00 til NSLs servicekontor eller ved å sende
e-post til: [email protected]. Husk å føye på navn, firmanavn og kontaktinformasjon.
Velkommen alle skalldyrinteresserte!
C rusta
Sea
norsk sjømat 2-2010
29
Nytt mottaksanlegg i Hulderveien.
Bedriftsbesøk
hos A. Dragøy AS i Tromsø
NSL besøkte fiskebutikken A. Dragøy AS i Tromsø i november 2009. Formålet med besøket var
å undersøke hvordan flyttingen inn i nye produksjonslokaler var gått, som de hadde planer om sist
vi var innom der i 2008. Her følger noen kort inntrykk fra besøket.
En travel men blid Nina Dragøy Rød ønsket
oss velkommen. Bedriften var for øyeblikket i full gang med å planlegge flytteoperasjonen, og de regnet med å starte selve
innflyttingen i de nye produksjonslokalene
i Hulderveien i løpet av januar 2010. Produksjonsanlegget ligger rett ved siden av
kjøttforedlingsbedriften Mydland på vestsiden av Tromsøya, med kort avstand til
det store kjøpesenteret Jekta hvor bedriften
30 norsk sjømat 2-2010
har et ferskfisk- og skalldyrutsalg i tillegg
til en tilsvarende butikk i Tromsø sentrum.
Omsetningen er størst for butikken de har
i kjøpesenteret Jekta. Fisk- og kjøttforedlingsbedriftene blir nå nære naboer, og det
passer fint fordi de samarbeider i dag om
en rekke oppgaver, sier Nina. - Det er sjø
og land, hand i hand, kan man si. Nybygget til A. Dragøy AS inneholder mottak
og produksjon for sløyd fisk, og dessuten
investerer de i ny røykovn, slik at hele produksjonen blir samlet på et sted.
A. Dragøy AS er opptatt av at alle
innkjøpsavtalene via NSLs felles innkjøpsordning, skal bli benyttet optimalt når de
kommer inn i de nye lokalene. Det gjelder
telefoni, nettleie, forsikringer, emballasje
og ingredienser som de bruker i sin daglige produksjon. Nina og ektemannen
Lasse Rød har et ønske om mer gunstige
[©]
Tekst og foto: Kristin Lauritzsen
avtaler for små aktører i sjømatbransjen.
De kunne blant annet tenke seg å forholde
seg til en totalleverandør på ingredienser.
Dagens grossister oppleves som svært dyr
for de små sjømatbedriftene.
Nye krav til merking med fangstog slaktedato
Når vi kommer inn på de nye kravene til
merking med fangst- og slaktedato som
trer i kraft pr. 1. januar 2010, blir Nina
ganske engasjert. Hun lurer på hva som er
den faglige begrunnelsen for dette vedtaket. – Jeg frykter at dette kan bli ganske
upraktisk for oss som omsetter ferskfisk i
disk. Den største utfordringen når det gjelder handel med fersk fisk, er først og fremst
mangelen på fagkompetanse om råvarene.
Den faglige innsatsen bør settes inn for å
øke fagkompetansen, og ikke på å fokusere
på kun en av mange viktige faktorer som
påvirker kvaliteten på fersk fisk. Dessuten
tror jeg dette vedtaket kan føre til at mye
fin sjømat, kan bli kastet helt unødvendig
fordi forbrukerne kun ser på fangstdatoen.
Forbrukerne har ikke nok kunnskap til å
vurdere kvaliteten, og derfor kan de lett
henge seg opp i fangstdatoen som rettesnor. Turnoveren i en ferskfiskdisk, er helt
avgjørende for kvaliteten. Jeg har ingen tro
på at det bør ligge en ferskfiskdisk i enhver
dagligvarebutikk. Dersom både omsetningen og fagkompetansen er for lav, blir kvaliteten også tilsvarende lav på produktene.
Vinteren 2009
Mange fiskemottak i Nord Norge stanset
opp sin virksomhet vinteren 2009, som
følge av pris- og omsetningskrisen som
oppstod i denne perioden. Dette førte til
redusert tilgang på ferskt fiskeråstoff for
A. Dragøy AS sin del. Av den grunn har
bedriften nå hentet tilbake sin gamle kjøpetillatelse for fersk fisk, og de kan nå ta i mot
småfangster direkte fra fisker. Bedriften
ønsker allikevel å støtte fortsatt drift hos de
lokale fiskebrukene, og vil primært benytte
disse til råstoffleveranse.
Populære produkter
I tillegg til de gamle slagerne for bedriften som
er lettsaltet uer og reker, opplever A. Dragøy
AS at røykelaks og gravlaks har økende etterspørsel i butikkene. Sushi er også blitt mer og
mer populært hos Tromsøs befolkning.
NSL takker så mye for denne gangen,
ønsker bedriften lykke til med flytteoperasjonen. Vi kommer gjerne tilbake seinere
for å se hvordan de nye lokalene fungerer.
norsk sjømat 2-2010
31
[©] Av Marikken Høiseth, Mats Heide, Erik Høy og Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Illustrasjon: © Marikken Høiseth
SINTEF har på oppdrag fra
Fiskeridirektoratet/Rømmingskommisjonen for akvakultur
gjennomført prosjektet
”Rømming tilknyttet transport
av levende fisk i oppdrettsnæringen”. Hovedmålet var å
bidra med kunnskap som kan
medvirke til å bedre rømmingssikkerheten ved transport av
oppdrettsfisk.
Figuren gir en indikasjon på hvor i transportruten transportrelaterte rømmingstilfeller
har oppstått og hvor mange fisk som rømte
basert på RKA statistikk.
Rømming tilknyttet transport av
levende fisk i oppdrettsnæringen
SINTEF Fiskeri og havbruk AS har
gjennomført forprosjektet ”Rømming
tilknyttet transport av levende fisk i oppdrettsnæringen”. I prosjektet ønsket man
å identifisere forhold som kan forårsake
rømming under transport. Det ble sett på
transport fra settefiskanlegg til brønnbåt,
transport til merder i sjø, transport mellom
sjøanlegg og transport til slakteri. Transport av fisk internt i settefiskanlegg inngikk
ikke i studien. Gjennom prosjektet ønsket
en å få en spesiell vurdering av notskader
som har vært forårsaket av propell og av
skader som er skjedd ved sleping av merd.
Prosjektet skulle også skissere mulige tiltak
som kan bidra til å bedre rømmingssikkerheten ved transport.
Studien ble basert på statistikk fra
Rømmingskommisjonen for akvakultur
(RKA). Arbeidet og konklusjonene må sees
i lys av et begrenset statistisk underlag, som
har sammenheng med at rømmingstilfeller
først er dokumentert fra høsten 2006. Sam-
32 norsk sjømat 2-2010
tidig er rapportering av rømmingstilfellene
ikke gjort i et standardisert format.
Transportrelaterte hendelser ble i prosjektet definert til å gjelde alt som har med
flytting av fisk å gjøre til sjø, i sjø og ut av
sjø. Av de dokumenterte rømmingstilfellene i statistikken fra RKA står transportrelaterte hendelser for en tredjedel av de
dokumenterte rømmingstilfellene. Antallet fisk som har rømt i transportrelaterte
hendelser er i størrelsesorden 5 % av alle
registrerte rømminger.
Resultatene viser at transportrelatert
rømming i hovedsak oppstår når fisken
er tilknyttet oppdrettsanlegget, mer enn
under selve transporten til eller fra anlegget. Kartleggingen viser at når det gjelder
antall rømmingstilfeller, så er de viktigste
tilknyttet operasjoner som pumping,
løfteoperasjoner og manøvrering. Alvorlighetsgraden av rømmingen er knyttet til
lukefeil, løfteoperasjon og slep.
Studien har lagt vekt på risikoen for
rømming i forbindelse med en operasjon
sett i forhold til andre transportrelaterte
operasjoner. Denne relative risikoen er
beregnet. Til sammen utgjør løfteoperasjoner, manøvrering av fartøy og sleping av
merd størst rømmingsrisiko fordi de kan
gi hull i not.
Dersom en vurderer utførelse av operasjoner og bruk av utstyr enkeltvis, er feil
ved åpning, lukking og sikring av luke i
brønnen på brønnbåt forbundet med størst
risiko for rømming. Risikoverdiene må
betraktes som indikatorer på rømmingsrisiko på grunn av begrenset statistisk
grunnlag.
Prosjektet konkluderte med at tiltak
bør konsentreres om å redusere risiko for
rømming gjennom hull i not eller gjennom
luke i brønnbåt. Overordnede prosedyreog teknologirelaterte tiltak er presentert i
prosjektets sluttrapport som er tilgjengelig
på www.tekmar.no.
[©] Tekst: Fridrik Sigurdsson og Espen Sundgot. foto: Kristin Lauritzsen
Hvor godt omdømme har
norsk sjømatnæring egentlig?
De siste årene har det vært stor fokus på temaet omdømme i medier og i opinionen.
Omdømme blir ofte definert som summen av de oppfatninger ulike interessent-grupper har av
virksomheten. Et spørsmål som kan være interessant å stille i denne sammenhengen er hvordan
står det egentlig til med omdømmet til den norske sjømatnæring?
- Et godt omdømme framstår i dag som et
sentralt konkurranseelement, sier Espen
Sundgot i SINTEF MRB. - Det er ofte
enklere å illustrere dette med å tenke på
det motsatte. Bedrifter med dårlig omdømme må bruke mer ressurser på å vinne og
beholde kunder, tiltrekke seg nye samarbeidspartnere, og friste nye medarbeidere
enn bedrifter med godt omdømme. Forskning viser at et godt omdømme har effekt
på resultater og markedsverdi. Virksomheter med et godt omdømme oppnår lettere
suksess, kan ta høyere priser, og holder
bedre på dyktige medarbeidere. Slike
virksomheter får større oppmerksomhet i
mediene og hos investorer, og politikere
og pressgrupper får større tillit til dem. Et
godt omdømme gjør også at man har mer å
gå på dersom virksomheten skulle bli rammet av en krise, sier Sundgot.
Den maritime næringen har tatt konsekvensen av dette og gjennomført internasjonale målinger i forholdt til bransjens
omdømme. Nå tas satsingen et steg videre
ved at Innovasjon Norge, NCE Maritime
og SINTEF MRB i samarbeid tilbyr et eget
omdømme-program til maritime virksomheter - i første omgang i Møre og Romsdal.
Programmet strekker seg over fire samlinger. Virksomhetene vil dessuten bli fulgt
tett opp gjennom bedriftsrettet rådgiving.
I tillegg vil deltakerbedriftene få gjennomført en omdømmeanalyse der man ser
på den enkelte virksomhet sine viktigste
interessent-grupper, f eks kunder, ansatte,
underleverandører, media.
Gjennom deltakelse i programmet vil
virksomhetene øke sin kompetanse på
området og bli i stand til å påvirke bedriftens omdømme og konkurransesituasjon.
- SINTEF MRB AS ser et klart behov
hos den norske sjømatnæringen om å ta
sine omdømmeutfordringer på alvor, sier
Sundgot. - Næringen må komme på offensiven og bli en opinionskaper og bidra til å
skape et positivt omdømme av næringen så
vel i Norge som globalt, avslutter han.
SINTEF MRBs rådgivere har i en årrekke arbeidet med omdømmehåndtering,
merkevarebygging, kommunikasjons- og informasjonsfaglige problemstillinger, og
har blant annet lansert regionale omdømmemålinger og utviklet individuelle rådgivingsprodukter. Dette i tillegg til selskapets brede erfaring fra rådgiving innenfor
områder som strategi- og forretningsutvikling, ledelse- og organisasjonsutvikling, og
markedsutvikling gjør SMRB i stand til å levere helhetlig tjenester for omdømmeutvikling for virksomhetene.
Fra venstre: Espen Sundgot og Fridrik Sigurdsson.
norsk sjømat 2-2010
33
[©] Tekst: Kristin Lauritzsen basert på Dr.gradsavhandling og Matnyttig nr. 5/2009.
Foto: © Atle Mortensen
Foto: © Sten Siikavuopio
Kråkebollerogn er ett av verdens
best betalte sjømatprodukter.
Fram til dags dato har det vært
lite kommersiell oppdrett av
kråkeboller i Norge. Seniorforsker Sten Siikavuopio ved
Nofima tok doktor philos
graden på kråkeboller høsten
2009. Han kan gi gode råd til
de som vil satse på kråkeboller.
Kråkeboller i fin oppdrift
- Kråkebollen har beitet ned tareskogen og
vært en pest og en plage langs store deler av
norskekysten. Samtidig er den gourmetmat
i Japan og Frankrike. Min motivasjon har
vært å legge til rette for en ny næring, sier
Sten Siikavuopio ved Nofima Marin, som
har forsket på kråkeboller i snart 15 år.
Høsten 2009 disputerte seniorforsker
Siikavuopio for doktor philos graden ved
Universitetet i Tromsø.
de har vesentlig lavere toleranse for karbondioksyd, nitritt og ammoniakk enn for
eksempel laks. Høye nivåer betyr redusert
rognvekst og økt dødelighet samtidig som
at kråkebollene spiser like mye, og det gir
til slutt dårligere fôrutnyttelse.
Kråkebollene som har et lavt oksygenforbruk i forhold til mange andre marine
arter, er svært følsomme for oksygeninnholdet i vannet, som derfor må skiftes ofte.
Rogn
Solidarisk adferd
Det er rogna som spises. Siikavuopio har
gjennom mange år studert hvilke faktorer
som både gir størst vekst og samtidig best
kvalitet på rogna. Blant annet har han prøvd
å avsløre hva den liker å spise og hvilken
vanntemperatur, vannkvalitet og tetthet i
oppdrettskarene den foretrekker.
- Den optimale vanntemperaturen for
voksne kråkeboller ligger mellom 10-12
grader om sommeren, og rundt 8 grader
om vinteren. Dersom temperaturen blir
høyere enn 12 grader, fører det til redusert
rognvekst, sier han.
Undersøkelsen viser at kråkebollene
stiller strenge krav til vannkvaliteten og at
- Vi har observert det jeg vil kalle en solidarisk adferd i oppdrettskarene. En stund etter
fôring hadde kråkebollene fordelt fôret seg
imellom. Alle fikk mat. Det overrasket oss.
Vi kan ikke forklare dette, sier Siikavuopio.
Kråkebollene mangler hjerte og hjerne og
har bevegelsesmønstre som er tilfeldige.
Spesielt når de leter etter mat. Det er viktig
å ta hensyn til dette når oppdrettskarene
blir utformet. Kråkebollene trenger loddrette flater å feste seg på. Flatene og tetthet
av kråkeboller må ikke være for høye, slik
at man unngår trafikk-kork og kollisjoner
under fôring.
- For mye kollisjoner fører til skader på
34 norsk sjømat 2-2010
kråkebollene. Det gir redusert rognvekst.
Resultatene våre er ikke entydige, men for
å være sikre bør man ikke ha over 6 kg kråkeboller pr. kvadratmeter, sier Siikavuopio.
Det er også viktig for å spre fôret i karene
og for å minske antall kollisjoner.
Hva gjenstår for å oppnå
en levedyktig næring?
- Teknologien er klar. Et nytt fôr er også
kommersielt tilgjengelig. Et par selskaper
driver med oppdrett i dag og oppnår gode
priser. Nå må vi skalere dette opp til en større industri i Norge, sier seniorforskeren.
Flere resultater av forskningen på kråkeboller finnes i heftet ”Oppdrett av kråkeboller - veiledning for oppdrettere” som
ble gitt ut av Nofima i 2009.
I avhandlingen finner man informasjon
om miljøfaktorer som påvirker gonadeveksten hos voksne grønne kråkeboller.
Temperatur, kroppsstørrelse, årstidsvariasjon, populasjonstetthet, håndtering og
vannkvalitet (ammonium, nitritt, oksygen
og karbondioksyd) er studert i forhold til
overlevelse, gonadevekst, fôr-inntak og fôrfaktor for arten.
norsk sjømat 2-2010
35
Norske fiskere taperne
ved dagens minsteprisordning
Vinteren 2009 har fiskerne opplevd mottaksstopp og tapte inntekter. Vinnerne har vært islandske
og russiske fiskere som har kunnet selge det de ønsker til priser som ligger rett under smertegrensen
for det norske landanlegg har kunnet selge til. I denne kronikk vil jeg kort presentere ulike formål
ved bruk av minstepris og hva fiskernes organisasjoner bør gjøre for å hindre at norske fiskere
i fremtiden blir taperne slik vi har opplevd i vinter.
To ulike politiske formål med
minstepriser
Innen laks og hvitfisk har myndighetene
brukt minstepriser som politisk virkemiddel for å oppnå to helt ulike formål:
• Minstepris for alle. Grunnprinsippet i
Råfiskloven. Formål: Sikre stabile og
gode inntekter for norske fiskere
• Minstepris for noen. Grunnlaget for
minsteprisen på laks som EU innførte
i perioder. Minsteprisen gjaldt da kun
norsk laks. Formål: Sikre en minsteinntekt for lakseprodusenter i Skottland,
Færøyene etc. som kunne gi god inntekt
til EU’s egne oppdrettere på bekostning
av norske oppdrettere.
En minstepris fastsatt av salgslagene og
EU i Bryssel fungerer på nøyaktig samme
måte. I perioder hvor etterspørselen er dårlig og markedet ikke er villig til å kjøpe hele
produksjonen til minstepris blir det enten:
a)Ved minstepris for alle: En liten reduksjon i volumet fordeles på alle fiskerne og
alle selger til minstepris.
b)Ved minstepris for noen: Alle som ikke
omfattes av minsteprisen får solgt hele sin
kvote (produksjon) til priser rett under
minstepris. En stor reduksjon i volumet
må fordeles på de fiskerne som er pålagt å
selge til minstepris. I vinter var det selvfølgelig kun norske fiskere som var utsatt
for mottaksstopp.
36 norsk sjømat 2-2010
Hva er forandret de siste 60 år?
Da Råfiskloven ble etablert var det avgjørende at loven omfattet alle fiskerne. Dette er
en forutsetning for at en minsteprisordning
kan sikre fiskerne stabil og sikker inntekt
slik formålet var. Tenk dere om følgende
beslutning ble tatt i 1951: ”Minsteprisen
skal kun gjelde for fiskere fra Lofoten. Alle
andre fiskere skal fritt kunne selge sin fisk.”
Hvis denne beslutning hadde stått i år,
ville:
• Alle fiskere utenom Lofoten kunne levert
torsk til priser rett under 16,25 kr/kg.
Ikke noe spesielt god pris, men likevel
ikke så galt hvis hele kvoten kunne fiskes
og leveres til denne pris
• Fiskerne i Lofoten som måtte selge til
minstepris 16,25 kr/kg ville blitt møtt
med mottaksstopp hos alle anlegg.
Forbannelsen hadde sikkert blitt stor
mot ”gratispassasjerene” som leverte på
bekostning av fiskerne i Lofoten. Fiskerne i Lofoten ville bare fått levert deler
av sin kvote til 16,25 og blitt de store
taperne
Raskere og større båter har gjort verden
mindre de siste 60 år. Derfor er det dessverre nøyaktig slik dagens minsteprisordning
har fungert i vinter. Gratispassasjerene har
vært alle utenlandske fiskere som har kunnet selge sin fisk rett under smertegrensen
for hva norske landanlegg har kunnet selge
til.
Hva er forskjellen på minstepris
på laks og hvitfisk?
Begge har nøyaktig samme virkning så lenge
begge kun er en minstepris for noen (norske
fiskere eller norske oppdrettere). Utenlandske fiskere som ikke blir pålagt minstepris
blir vinnerne. Norske fiskere som forbys å
selge under minstepris får mottaksstopp og
blir taperne. Der er tre viktige forskjeller på
minstepris laks og hvitfisk som gir grunn til
ettertanke:
a)Minstepriser var vanlig etter krigen. Da
var det minstepriser på såpe, margarin og
mye annet for å hjelpe norske produsenter
med å få i gang produksjonen. Eksporten
var også monopolisert. Den gang var det
helt klart fornuftig med minstepriser på
fisk, og det styrket utvilsomt fiskerne. 30
år senere innførte EU minstepriser på laks
i et åpent marked med internasjonal konkurranse. Formålet nettopp var å ramme
norske oppdrettere. Uheldigvis rammer
minstepriser på hvitfisk i 2010 nettopp
fiskerne den var ment å beskytte.
b)EU begynte med minstepris på 1980-tallet. Da skjønte alle at prisen på fisk er
styrt av etterspørselen i hele markedet
og summen av produksjon av fisk i alle
land som leverer til samme marked. Da
Råfiskloven ble vedtatt var båter mindre
og avstander større. Derfor var det ikke
så tydelig konkurranse mellom de ulike
[©] Av Søren Martens, adm. dir i Fish Pool ASA
land, og i begynnelsen var virkelig minsteprisen en minstepris for alle og virket
etter hensikten. Norge fisker f.eks bare
om lag en tredjedel av Atlanterhavstorsken, og det gir ingen markedsmakt til å
bestemme priser.
c)Bearbeidingsindustrien for laks ligger
hovedsakelig i Europa. Så lenge EU sikret
like konkurransevilkår for landindustrien
i EU ved at de fritt kunne kjøpe fra Skottland, Færøyene og Norge ble det ikke
noen store tapere på landsiden som følge
av minstepris på laks. Landsiden i Norge
blir dessverre også tapere ved minstepris
for hvitfisk. Mottak av hvitfisk på kysten
av Norge må ta imot norsk fisk til minstepris, og derved blir landsiden på hvitfisk
også en kraftig taper i konkurransen med
andre land når markedsprisen blir lavere
enn minstepris.
Skutt av sine egne
Om noen år er kanskje Russland og Island
EU – medlemmer. Da er det godt mulig
at utenlandske fiskere reiser til Bryssel og
ber om beskyttelse slik skotske oppdrettere gjorde. Hvordan ville norske fiskere
reagere hvis EU fastsatte en minstepris på
torsk på 17 kr/kg kun for norske fiskere for
å beskytte EUs egne fiskere? Ville fiskerne
blitt like rasende som oppdretterne og klaget til statsministeren, WTO og alle andre?
Høyst sannsynlig. Det er pussig nok kun
når en blir skutt av sine egne at en er velvillig innstilt.
Hva skal minsteprisen brukes til?
Det er alltid en risiko for at det kun er en
eneste eller svært få kjøpere til en landing.
Da vil et marked eller auksjon ikke fungerer
i et slikt tilfelle. For å unngå at en landing
blir solgt klart lavere enn tilsvarende landinger er det klokt med en minstepris som sikrer fiskerne mot slike store tilfeldige utslag.
Da er det fornuftig å lage en minstepris
som f.eks ligger 10% - 20% under gjennomsnittet siste 14 dager eller lignende. Dette
muliggjør også at små båter som ønsker å
lande på lokalt anlegg kan gå litt ned i pris
til fordel for begge parter.
Ambisjonsnivået med minsteprisen har
vært å prøve å bestemme en markedspris og
fastsette inntekt for fiskerne. Da er det at
det går galt.
Hva bør norske fiskere gjøre?
Lærdommen fra i vinter var ingen god opplevelse, verken for mannskap eller reder. I
en verden der en dessverre ikke kan beslutte
etterspørselen og husholdningenes vilje til
å betale, har en fire muligheter for å unngå
å være julenissen for utenlandske fiskere i
sesonger med svakt marked, samtidig som
en sikrer fiskerne stabile inntekter:
a)Internasjonal enighet om minstepris. En
minstepris som kun gjelder for norske
fiskere i en internasjonal konkurranse er
å skyte seg selv i foten. Fiskerinasjoner
greier å bli enige om fangstkvoter og
mange andre vanskelige spørsmål. En
internasjonal enighet om minstepriser
bør være mulig, selv om det støter på
noen politiske hindringer for frihandel.
En minsteprisordning kan kun sikre stabile og gode inntekter for fiskere hvis den
gjelder for alle.
b)En statlig garantipakke for å sikre fiskerne
en fornuftig minsteinntekt. Diskusjonen
bør snues fra minstepris til minsteinntekt. Hvis vi aksepterer at fisk er et internasjonalt marked kan vi ikke sitte her på
berget og beslutte prisen. Fastsettes f.eks
et minste inntektsgrunnlag på 16 kr/kg
for torsk, bør staten dekke differansen på
1,50 hvis gjennomsnittlig markedspris
blir 14,50 i vintersesongen. Dette må
være et oppgjør for gjennomsnittsprisen
i hele markedet slik at den enkelte fisker
blir motivert for å få best mulig pris ved
den enkelte landing. Hvis staten skal
opptre som et forsikringsselskap kan en
mulig ”sukring av pillen” for staten være
å ilegge en forsikringspremie på f.eks 5%
av priser over f.eks 20 kr/kg (hvis det er
enighet om at det er en god pris). Blir
gjennomsnittsprisen en sesong 23 kr/kg
betaler fiskerne 3 kr * 5% = 15 øre i ”forsikringspremie” til staten for å få denne
ordning med garantert minsteinntekt.
c)Innføring av tilbaketrekningspris. En
minsteprisordning uten at fiskerne har
trygghet for å få solgt hele kvoten til
minstepris er ingen trygghet for inntekt.
Erfaringene med innfrysingsordningen
for laks frister neppe til gjentagelse.
Alternativet er destruering slik EU har
praktisert, men miljø og ressursmessig er
nok dette er nær umulig løsning.
d)Prissikringskontrakter. Ved å gi muligheter
for prissikringskontrakter kan både fisker
og landanlegg sikre sitt resultat. Kampen
for norsk hvitfisk står om å få litt større
plass på den europeiske middagstallerken.
Da konkurrerer hvitfisk mot andre matvarer som er kommet mye lengre i å tilby
markedet en stabil pris og sikre lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden. Erfaringene
fra laksemarkedet kan være verd å se på
for å finne fremtidens løsninger.
Konklusjon
Minsteprisens eneste formål er å sikre at det
blir en korrekt pris også når det bare er en
eller svært få kjøpere til en landing. Minstepris må aldri brukes for å prøve å ”holde
oppe” et svakt marked slik man prøvde i
vinter.
Dagens minsteprisordning gir fiskerne
ingen inntektstrygghet. Den fungerer kun
som en sovepute for staten som slipper
å bidra med bedre løsninger for norske
fiskere. I tillegg bidrar den til katastrofal
lønnsomhet på landsiden i sesonger der
markedsprisen er under minstepris. Det er
tid for å forlate fortiden og lete etter løsninger som gir både fiskere og landsiden god
og stabil lønnsomhet.
Søren Martens er adm. dir i Fish Pool ASA, selskapet som har lisens etter børsloven som markedsplass for finansielle laksekontrakter.
Søren har tidligere bakgrunn fra laksenæringen;
Nor-Cargo, Sties Termotransport og Hallvard Lerøy.
De siste år før Fish Pool ble startet i 2005 var Søren
ansvarlig for utlandsvirksomheten i Bergen Energi.
norsk sjømat 2-2010
37
[©] Av: Turid Mørkøre (Nofima), Ulf Erikson (SINTEF) og Kristian Prytz (FHF)
Endring av fôret kan gi
bedre kvalitet på laksefilet
Forskning viser at det er mulig å bedre fasthet i laksefilet gjennom å øke innholdet av
utvalgte aminosyrer i fôret. Den nye kunnskapen om de ernæringsmessige egenskapene
ved fôret kan redusere omfanget av bløt tekstur og filetspalting i laksefilet.
Resultatene fra forskningen tyder på at
fastheten i laksefilet har sammenheng med
fiskens metabolske status, og forsøkene har
vist at bedre ernæring gir fastere filet.
Konklusjonene er et viktig skritt framover i kvalitetsarbeidet, da endret tekstur
og spalting i filet i noen tilfeller har ført
til nedklassing og klager fra markedet. I
FHF-prosjektet ”Kartlegging av faktorer
som påvirker tekstur i laks”, har forskere
fra Nofima Marin, Nofima Mat, NIFES,
SINTEF Fiskeri og havbruk og Veterinærhøgskolen avdekket at tilskudd av visse
aminosyrer kan gi fastere filet, og at faktorer i oppdrettsmiljøet også har betydning.
Basert på studier som har omfattet laks
oppdrettet i forsøksmerder og i kommersielle anlegg, har forskerne pekt ut noen
kritiske faktorer som kan påvirke fasthet i
laksefilet.
Kosttilskudd ga fastere tekstur
Resultatene fra en fôringsstudie i forsøksmerder viste at ekstra tilsetning av aminosyrene arginin og glutamat ga fastere
tekstur sammenlignet med laks som fikk
standard kommersielt fôr. Sammenfallende med forbedret tekstur fant forskerne
mindre leverstørrelse og en kobling mellom tekstur i filet og laksens metabolske
tilstand og helsestatus.
Denne kunnskapen åpner opp for
nytenkning med hensyn til kvalitetsforbedrende tiltak, og tilsier at vi må ha en
helhetlig tilnærming i arbeidet med å sikre
god tekstur, heller enn kun å undersøke
muskelen separat.
Miljøet har betydning
Variasjon i tekstur gjennom produksjonssy-
38 norsk sjømat 2-2010
klus i sjø ble kartlagt ved 19 oppdrettslokaliteter. Filetanalyser ble sammenholdt mot
ulike biologiske, miljø- og driftsparametere.
Resultatene viste betydelig variasjon i fasthet
mellom lokaliteter, men det ble ikke funnet
noen klar nord-/sørgradient. Filetspalting
og bløt tekstur var mest uttalt for liten fisk
(< 2 kg), men ved noen lokaliteter forble
teksturen bløt også hos stor fisk.
Lav sjøtemperatur i perioden før slakting viste seg å ha sammenheng med økt
bløthet. Under kjølelagring av slaktet fisk
skjer normalt en gradvis nedbryting av
fiskemuskelen. Hos fisk som har levd ved
lave temperaturer, er imidlertid enzymsystem tilpasset lave temperaturer. Derfor vil
kjøling av slaktet laks som er oppdrettet i
kaldt vann, ikke ha vesentlig hemmende
effekt på de nedbrytende enzymene i laksen.
Studien tydet også på en viss sammenheng mellom bløt filet og dårlig
smoltkvalitet. Videre syntes det å være en
viss sammenheng mellom bløt filet og lav
strømhastighet. Stor variasjon i lagringsstabilitet viser også at økt kunnskap om
kjennetegn for fisk med god lagringsevne,
vil kunne gi viktige bidrag til å definere
styringsverktøy for å sikre stabil fasthet
ved lagring.
Friskmeldte faktorer
I arbeidet med å definere kritiske faktorer
for teksturen, er det også viktig å sortere ut
parameterne som ikke synes å ha vesentlig
betydning. En slik faktor var bindevevsmengden i fileten. Det er velkjent at bindevevet er ”limet” i fileten, men utilstrekkelig
bindevevsmengde syntes ikke å forklare
variasjonen i fasthet.
Bindevevsmengden kan likevel påvirke
filetspalting, men dette ble ikke undersøkt
i dette prosjektet. Sammensetningen av
bindevevet er en annen faktor som ikke
ble tatt i betraktning, og som kan tenkes å
være av betydning.
Konklusjon
Teksturegenskapene til filet er komplisert å
forstå i sin helhet, men noen områder utpeker seg som spesielt aktuelle for nærmere
utforsking. For at man skal kunne definere
tiltak som fremmer fasthet, kreves det bedre
forståelse av betydningen av sjøtemperatur,
og samspill med veksthastighet i forkant av
temperaturfall.
Videre arbeid med å sikre god tekstur
i norsk oppdrettslaks må ha en helhetlig
tilnærming hvor en ser på hele fisken, og
ikke bare kvalitet i filet. Spesielt er det viktig å overvåke sentrale organer og utvalgte
blodparametere, ettersom fasthet i filet
synes å være nært koblet til laksens metabolske tilstand og helsestatus.
I prosjektet ”Optimalt fôr som gir fast
filet av oppdrettslaks” videreføres forsøk
for å dokumentere virkningen av å endre
fôrsammensetning til laksen.
Næringspartnere
Nordlaks Produkter, Halvard Lerøy, Lerøy
Midnor og Marine Harvest Norway har
hatt en sentral rolle i prosjektet. De har stilt
fiskemateriale til rådighet, utført analyser
og behandlet data. Flere andre industriaktører har bidratt med innspill på en rekke
arbeidsmøter som har vært avholdt i regi av
Faggruppe foredling av laks og ørret i FHF.
rett fra rogna
Rett fra rogna
[ rett fra rogna ]
Næringa alle elsker å hate
Oppdrett av laks i sjø er den mest effektive
måten vi kan produsere mat av råstoffer
som ikke nyttes direkte til humant konsum. Laksen er det husdyret som best og
billigst bidrar til at disse råstoffene blir foredlet til førsteklasses mat for mennesker. I
tillegg bidrar laksen i veldig stor grad i å
sikre økonomien, ikke bare i kystdistriktene, men også for Norges nasjonale økonomi. Ingen annen enkeltart, det være seg
på land eller sjø, har noe i nærheten av den
økonomiske betydningen som laksen har
for Norge.
Allikevel får oppdrett av laks hard
medfart i nærmest alle norske media; den
er ikke bærekraftig, den sprer lus, den
rømmer, den utrydder villaksen, den legger beslag på store sjøarealer, den forgifter
fjordene og havet, den er kreftfremkallende, den spiser antibiotika i store mengder
og den spiser i tillegg opp all annen fisk
i havet! Mytene er mange, men de har en
ting til felles, og det er at de alle er langt
fra sannheten. Sannheten om oppdrett av
laks er kjedeligere og vil, hvis den får lov å
komme fram, ikke i særlig grad bidra til å
selge løssalgsaviser, eller samle tittere foran
en reklamefinansiert TV-kanal.
Evigvarende næring
Over de siste 40 årene har oppdrett av
laks i Norge vokst fra null til å produsere
ca 1 million tonn i år. Omregnet er dette
nøyaktig 1 milliard kilo, eller ca 200 kg
pr innbygger i Norge, eller ca 4 milliarder
måltider. Med litt brød til kunne vi ha invitert hele klodens befolkning til middags!.
I verdi utgjorde eksporten av laks i 2009
ca 25 milliarder kroner, mer enn halvparten av den samlede norske fiskeeksport.
Beregninger viser at vi kanskje nærmer oss
30 milliarder i år og er en av de viktigste
inntekstkildene landet har.
Det globale uttak av industrifisk som
går til dyrefôr har ikke økt i perioden, så
myten om at lakseoppdrett tømmer havet
for villfisk er ikke sann. Laksen har i tillegg
mange konkurrenter til industrifisken, og
det kan være greit å ha med seg at verdens
ca 70 millioner katter (ikke medregnet de i
Kina) årlig fortærer like mye fisk som laksen gjør. Som en ekstra bonus kan nevnes
at dagens laksefôr i snitt inneholder ca 40
% råstoff av vegetabilsk opprinnelse. Laks
er et svært effektivt produksjonsdyr og av
100 kg fòr får vi 65 kg laks. Til sammenligning gir samme mengde fòr bare 20 kg
fjærkre og kun 13 kg hvis vi bruker det på
svin. Vi kaller da ikke svineoppdretterne
for svinepelser av den grunn?
Vi har utviklet vaksiner som har medført at bruken av antibiotika er redusert
med 98 % siden slutten av 80-tallet og
nærmer seg nå sterkt null. I 2009 brukte
norsk oppdrettsnæring samlet ca 1300 kg
antibiotika og beregnet går kun 25 % av
dette til laks, dvs. ca 325 kg. Til sammenligning bruker norsk landbruk ca 6000 kg
antibiotika på å produsere 300.000 tonn
hvitt og rødt kjøtt. Dette forbruket er ikke
alarmerende høyt, men bidrar til å underbygge at norsk oppdrettslaks blankt må
friskmeldes. Som en ekstra forsikring har
NIFES i mange år rutinemessig drevet med
analyser av norsk oppdrettslaks. Hittil har
de ikke funnet innhold av uønskede stoffer
i laksen som er i nærheten av godkjente
grenseverdier.
Når skogsbilveier bygges, skog fjernes
og myrer dreneres, så får dette betegnelsen
kulturlandskap. Når en lakseoppdretter,
etter svært strenge godkjenningsvilkår,
får tilkjent en oppdrettslokalitet hvor det
plasseres merder, så heter det ”visuell forurensning”. Norges lakseoppdrettere har
naturen kun på lån og vil i låneperioden
ha minimal påvirkning på lokaliteten. Når
ankrene heves og anlegget tas bort kan
ingen se at det har vært drevet viktig og
lønnsom næringsaktivitet der. Havet vil
i tillegg raskt korrigere det som måtte ha
vært av påvirking i den perioden området
var til låns.
Alt dette vet lakseoppdretterne da ferden fram til i dag ikke har vært uten problemer og tilbakeslag. Vi har hatt, og får
helt sikkert nye utfordringer i framtida. En
har lært at naturen både kan være venn og
fiende. En evigvarende bærekraftig næring
kan derfor kun tuftes ut fra de rammer og
premisser biologien har gitt oss.
Myten om villaksen
Utover på 60, 70 og 80-tallet var det fiskerne
som fanget laks i havet som fikk skylden for
at det ikke var fisk i elvene. En massiv kritikk fikk stoppet både fiske med flyteline og
med drivgarn. Dette så ikke ut til å hjelpe og
færøyiske fiskere ble derfor i neste omgang
betalt for å slutte å fiske laks i internasjonalt farvann. Da heller ikke dette hjalp fikk
kystnære kilenotfiskerne skylden. Da så å si
all fangst i havet var stanset og det ikke var
flere fiskere å legge skylden på kastet elveeierne, med Direktoratet for Naturforvaltning
(DN) i spissen, seg over lakseoppdretterne.
Beskyldningene mot næringa har haglet og
sakelighetsnivået har vært lavt.
DN mener at villaksen kan være utryddet om få år, og at enten rømt oppdrettslaks,
eller lus alene er nok til å utrydde den. Dette
skjer samtidig med at fangststatistikk siden
1876 viser at det aldri har blitt tatt mer villaks i norske elver enn i 2008. Mange av de
beste lakseelvene i Norge har hatt eventyrlige fangster de siste årene. Og mange elver
som var fisketomme for bare 15 til 20 år
siden, gir i dag rekordfangster.
Forts. side 48
Har du sterke meninger?
I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
norsk sjømat 2-2010
39
[©] Tekst og illustrasjoner: Ida Grong Aursand, SINTEF Fiskeri og havbruk / NTNU, Institutt for Bioteknologi
Figur 1: Til venstre: Lysmikroskopisk bilde av frosset/tint laksefilet. Til høyre: Lysmikroskopisk bilde av frosset/tint og deretter saltet laksefilet. I
midten: Fordeling av vann i filetkjøtt etter frysing og tining (svarte kurver) og etter frysing, tining og salting (røde kurver), målt ved hjelp av lavfelt
NMR.
Doktoravhandling:
NMR som metode for prosessdesign og bestemmelse av
råstoffkvalitet
Konsumenttrender viser en
økende bevissthet rundt matvarens sammensetning, kvalitet
og helseeffekt,
som for eksempel innhold av
Forsker Ida Grong
omega-3
og
Aursand.
salt. Fiskeri- og
havbruksnæringen er derfor avhengig av å ha et sterkt
fokus på ferskhet og høy produktkvalitet. En viktig utfordring for næringen er
å utvikle kunnskap om effekten av nye
prosesseringsmetoder og teknologi på
råstoffkvaliteten. Dette gjelder langs hele
verdikjeden fra skuteside eller merd til
marked. Eksempler kan være nye metoder
for avliving, pre-rigorprosessering, videreforedling og lagring. I doktorgradsarbeidet
40 norsk sjømat 2-2010
til Ida Grong Aursand, forsker ved SINTEF
Fiskeri og havbruk, ble det vist at raske og
ikke-destruktive måleteknikker basert på
NMR (kjernemagnetisk resonans) kan gi
ny kunnskap om sammenhengen mellom
råstoffbehandling og kvalitet. I arbeidet ble
både lavfelt NMR og MRI (bildedannende
NMR) brukt (se informasjon om metodene nedenfor). Metodene ble brukt til å
studere kvaliteten til laks (Salmo salar) og
torsk (Gadus morhua), og spesielt hvordan
slaktemetode, salteprosesser og lagringsbetingelser påvirker vannbinding og saltfordeling i fiskemuskelen. Det ble lagt vekt på
å simulere industrielle prosesser, og her er
to av studiene oppsummert.
I et studium av laksefilet ble resultatene
fra lavfelt NMR sammenliknet med bilder
tatt ved bruk av lysmikroskopi (Figur
1). Disse bildene viser mikrostrukturen
til råvaren. Det var tydelige forskjeller i
muskelstrukturen til frosset/tint laksefilet
før og etter salting. Frosset/tint fisk hadde
en åpen struktur (lyse områder mellom
muskelfiberne), mens salting førte til økt
fiberdiameter. Dette betyr at fileten tok opp
vann under salteprosessen. Lavfelt NMR
målingene viste en tydelig sammenheng
mellom mikrostrukturen og fordelingen av
vann i filetkjøttet før og etter salting. Etter
salting hadde vannet en høyere ”bevegelighet”, noe som gjenspeiles ved at toppene
i relaksasjonskurven var flyttet mot høyre
(rød pil i Figur 1). Kort oppsummert tyder
resultatene på at lavfelt NMR kan brukes
som en rask metode som kan si noe om
muskelstrukturen uten at prøven ødelegges. Da kan man også raskt anslå vannfordeling og vannbindingsevnen til råvaren.
I et annet studium ble effekten av
slaktestress på råstoffkvaliteten undersøkt.
To ulike NMR metoder ble brukt (Figur
2). Lavfelt NMR målinger viste at håndteringsstress (høy grad av muskelaktiviet) før
død førte til at vannet var mer ”bevegelig”.
Årsaken til det er mest sannsynlig ødeleggelse av muskelceller og høyere grad av
muskeldegradering. MRI målinger viste at
stresset fisk hadde høyere saltopptak enn
ustresset fisk. Dette stemmer godt overens
med lavfelt NMR målingene som antydet
at stresset fisk hadde en mer nedbrutt
muskelstruktur. MR bildene viste også
at saltopptaket hovedsakelig foregikk fra
filetsiden, minimalt med salt trengte gjennom fra skinnsida. Dette skyldes at fettlaget under skinnet virker som en barriere
mot saltopptak.
Andre resultater i avhandlingen viste at
lavfelt NMR målinger viste god korrelasjon med tradisjonelle målemetoder for
vannbindingsevne og vannaktivitet. Metoden viste seg også å kunne måle forskjeller mellom ulike fiskearter, rigor mortis,
ferskt og fryst råvare, samt saltinnhold i
filet. MRI viste seg å være et nyttig verktøy
i optimalisering av prosesser, og metoden
ga blant annet et godt bilde av hvordan
fettfordelingen i fiskemuskelen påviker
saltopptaket og kan vanskeliggjøre en
homogen saltfordeling i produktet.
I avhandlingen konkluderes det med at
lavfelt NMR og MRI er metoder med stort
potensiale, ikke bare som forskningsverktøy for å øke forståelsen av ulike prosessers effekt på råvarekvalitet, men også som
verktøy for å designe industrielle prosesser.
FAKTA OM AVHANDLINGEN
Tittel: Low-field NMR and MRI studies of fish muscle – Effects of raw material
quality and processing, ISBN 978-82-471-1661-6 (elektronisk versjon).
Arbeidet var finansiert av NFR-prosjektet “Production improvements of salted/cured meat and fish: Development of rapid and non-destructive salt analyses
related to production, yield and quality” (Prosjekt nr. 153381/140)
FAKTA OM MÅLEMETODENE
Ved hjelp av lavfelt NMR måles bevegeligheten til vannet i fiskemuskelen. Man kan
følge endringer i muskelen både gjennom rigor mortis og gjennom ulike industrielle prosesser som for eksempel frysing/tining og salting. Med denne teknikken
studeres vannets fordeling i fiskemuskelen på mikroskopisk nivå, og resultatene
kan relateres til for eksempel drypptap og vannbindingsevne. Metoden er rask (en
måling tar kun noen få sekunder) og ikke-destruktiv for prøven.
Bildedannende NMR (MRI) kan brukes til ’å se’ inne i fisken. Metoden gir en
unik mulighet til å lage ”bilder” av salt-, vann- og fettfordelingen. På den måten
kan man enkelt sammenlikne fordeling av fett i muskelen, samt studere saltopptak
i ulikt råstoff. Metoden gir også muligheter for å studere endringer i saltkonsentrasjon over tid (dynamiske studier), som for eksempel saltopptak.
FAKTA OM FISKEN
En laksemuskel (Salmo salar) består i hovedsak av omtrent 20 % protein, 10-20
% fett (avtakende bakover langs fileten) og 60 - 70 % vann (økende bakover langs
fileten), mens en torskemuskel (Gadus morhua) hovedsakelig består av 76 – 83
% vann, 15 – 20 % protein og 0,1 – 0,9 % fett. Mens fisken lever er vannet i
muskelen fordelt delvis inne i muskelcellene (mer enn 80 %) og delvis utenfor
(omtrent 10 %). Etter død blir cellemembranene gradvis brutt ned og vannet lekker ut av cellene. Frysing av fisk fører til ytterligere degradering av cellene og en
større andel av vannet vil etter hvert befinne seg utenfor cellene. Ved salting av fisk
trenger saltet inn i muskelen gjennom vannet som befinner seg i muskelen. Derfor
avhenger hastigheten på saltinntregningen blant annet av hvor mye vann som
finnes i muskelen, og hvor tilgjengelig dette vannet er for saltet. Tilgjengeligheten
til vannet i muskelen avhenger av muskelsstrukturen og muskeldegradering etter
døden og som følge av ulik prosessering og lagring. Fet fisk inneholder mindre
vann enn mager fisk.
Figur 2: Til venstre: Saltfordeling (natrium) i filet av laks som var bedøvet før avliving (målt ved hjelp av 23Na MRI). Øverst i bildet er skinnsiden
til laksefileten, og nederst i bildet er filetsiden. Til høyre: Saltfordeling (natrium) i filet laks som var utmattet før avliving. Fargeskalaen henviser
saltprosent (natrium) i bildet. I midten: Vannfordeling i muskelen til laks som var bedøvet (svart) og utmattet (rød) før avliving laksemuskel
(målt ved hjelp av lavfelts NMR T2 relaksasjon).
norsk sjømat 2-2010
41
[©] Tekst og illustrasjoner: sintef media i samarbeid med sintef fiskeri og havbruk
Er norsk fiskedisk-teknologi
god nok?
Fiskedisken er et viktig sisteledd i arbeidet
med å holde god kvalitet på fisken gjennom
hele produksjonskjeden. Nå er forbedringsmulighetene for dagens teknologi for
fiskedisker undersøkt.
Figur 1. Prinsippskisse av fiskediskens hovedelementer.
I en årrekke har lagring i kjøledisk vært
et tilbakevendende tema i media og i
bransjen. Oppmerksomheten har gått på
hvordan man kan etablere og vedlikeholde
lav temperatur og dermed god kvalitet på
fisken i butikkene.
startfrysepunktet – ved inngangen til det
såkalte ”superkjølte” området.
Utfordringen blir dermed å finne ny
design og kjøleteknologi som kan gi best
mulig lagringsbetingelser uten at man må
øke energiforbruket.
Dagens teknologi
Stråling gir varmebelastning
SINTEF Fiskeri og havbruk ble engasjert
av Norske Sjømatbedrifters Landsforening
(NSL) for å se nærmere på saken. Våren
2009 ble prosjektet finansiert av Fiskeri og
havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
- Målet med dette prosjektet var å
kartlegge dagens teknologi, og finne ut om
dette ga akseptable lagringsforhold, eller
om det kunne være et potensial for nye,
teknologiske løsninger, sier utviklingssjef
Kristin Lauritzsen i NSL.
En gruppe forskere fra SINTEF med
Vidar Hardarson i spissen, kartla først
dagens teknologi ved blant annet å studere norske, svenske og nederlandske
kjøledisker i fiskebutikker. Det ble gjort
målinger og laget matematiske modeller av
luftstrømninger og temperaturgradienter i
ulike disker.
Det er allment kjent at det er en entydig
sammenheng mellom temperatur og restholdbarheten ved moderat romtemperatur
ned til 0 ˚C. I både lakse- og torskeprodukter er det vist at gevinsten øker med fallende temperatur. Forskning tyder likevel
på at denne trenden ikke fortsetter under
Forskerne undersøkte også variasjoner i
utformingen av fiskediskene – fra åpne,
torglignende løsninger med lave glassvegger mot kundene – til lukkede kjøledisker
der fisken var beskyttet på alle kanter unntatt mot betjeningen. (Se fig.1)
- Målinger og numeriske simuleringer
av diskene, viste at den største varmebelastningen kom fra strålingen fra vegger,
tak og vindu i butikklokalene, forteller
Ida G. Aursand fra forskningsgruppen i
SINTEF. Glassveggene i disken beskyttet
i liten grad fisken mot denne strålingen
- funksjonen var mer å skjerme for varmepåvirkning fra lufta i rommet, samt
hygieniske hensyn.
Når lokalet er fritt for gjennomtrekk og
disken ikke har innebygd luftsirkulasjon,
blir varmeutvekslingen mellom luften
og produktenes overflate, helt marginal.
Under slike forhold mener forskerne det
er den smeltende isen, og ikke temperaturen i lufta som er viktigst for å oppnå god
kjøling. Tykkelsen på produktstabelen i
disken og tiden fisken blir lagret i disken,
blir da viktig for å oppnå god kjøling.
42 norsk sjømat 2-2010
Når det gjelder isen i bunnen av fiskediskene, mener forskerne at god avrenning
av smeltevannet fra isen, synes å ha positiv
påvirkning. De mener derfor at en diskbunn med helning vil være å foretrekke
framfor en horisontal bunn.
- Å lage groper og iskanter i disken
synes også å skape gode lagringsforhold.
Sannsynligvis på grunn av redusert eksponering mot varmestråling, og at isveggene
kan skape naturlige ras av kaldluft over
fisken, sier Aursand.
Kjøling og luftstrømming
Rapporten fra arbeidet slår fast at enkle,
billige disker kan gi akseptable lagringsforhold forutsatt at de står i kjølte og avfuktede butikklokaler. Her er starttemperaturen
på fisken fra kjølerommet, hvilke fiskeslag
man snakker om, og god betjening av disken avgjørende for å lykkes. Det er blant
annet viktig at tykkelsen på produktstablene og eksponeringstiden blir tilpasset
salgsraten, slik at oppholdstiden i disken
ikke blir for lang.
Strømningen av luft og temperaturen
ulike steder i disken ble analysert ved
hjelp av CFD-metoden (Computational
Fluid Dynamics). Forskerne mener denne
metoden kan være til stor hjelp ved design
og konstruksjon av butikk-kjøledisker (se
Figur 2).
Innvirking fra ulike varmekilder som for
eksempel ventilasjonsanlegg, lysarmatur
[ marked ]
og vinduer, kan inkluderes i modelleringen
for å komme fram til gode løsninger. Ved
denne metoden kan man dermed få god
hjelp til å utforme luftsirkulasjonssystemet
slik at man kompenserer for de ulike varmekildene i butikklokalet.
Tiltak
Et av tiltakene som SINTEF foreslår er å
dekke til utsiden av frontglasset i disken
med reflekterende folie av aluminium eller
lignende. En rullegardin eller persienne
som ikke trekkes fra før butikken åpner,
og trekkes for i perioder med lavt salg, kan
være en god og billig utbedring.
Ønsker man å senke temperaturen
ned mot null grader og under for maksimal holdbarhetstid, kreves det andre
kjølemedier enn smeltende ferskvann-is.
Eksempel på ny teknologi er issørpe av
saltvann, eller å utstyre disken med et stort
kjølebatteri som både avfukter og kjøler
luften kontrollert over produktene.
Leddene foran og bak
Rapporten peker også på at en ubrutt kjølekjede fra fangst til forbruker, er viktig for å
oppnå god fiskekvalitet. For eksempel må
fisken lagres under rette temperaturbetingelser på kjølerommet, siden fisken ofte
blir liggende lenge her sammenlignet med
eksponeringstiden i disken.
Å sikre en godt vedlikeholdt kjøling av
fisken også etter at den har forlatt butikken, er viktig. På varme sommer dager kan
belastningen i en handlepose bli stor, og i
et kjøleskap med stillestående luft, forringes også kvaliteten, påpeker rapporten.
Figur 2. Resultater av 2-D Ansys Fluent
simulering av lufthastighetsfelt (til venstre)
og temperatur til høyre. Farge-skalaen er
henholdsvis 0 - 1 m/s og 0 - 25°C (mørkeblå
til rød).
norsk sjømat 2-2010
43
[©] Pressemelding NIFES
Kan sjømat hjelpe
mot fødselsdepresjon?
Forskere har grunn til å tro at mer sjømat i kostholdet kan knyttes til
en lavere forekomst av fødselsdepresjoner. Nå håper ernæringsforskere og
forskere innen utviklingspsykologi å finne ut om det faktisk er slik.
Tidligere studier har vist at det kan være en
sammenheng mellom sjømat i kostholdet og
mental helse. I en amerikansk studie undersøkte forskere hvor mange kvinner som hadde fått fødselsdepresjon i 23 forskjellige land,
og sammenliknet det med sjømatinntaket i
de samme landene. Her så man at jo mindre
sjømat innbyggerne spiste, jo flere kvinner
fikk fødselsdepresjon.
- Fødselsdepresjon rammer fra 10-15
prosent av mødrene i Norge. Kostholdet er
viktig både før og etter fødselen, men norske
kvinner i fruktbar alder og gravide spiser lite
sjømat. Samtidig er det kanskje disse kvinnene som trenger det mest, fordi de bærer på
et barn som får næringen fra mor. Ammingen
krever også sitt, forteller Marian Kjellevold
Malde.
Malde er ernæringsforsker ved Nasjonalt
institutt for ernærings- og sjømatforskning
(NIFES) i Bergen. I et prosjekt som er ledet
av Regionsenter for barn og unges psykiske
helse (RBUP Vest) ved Uni helse, skal hun og
forskere fra RBUP Vest se nærmere på hvordan kostholdet kan påvirke mors mentale
helse etter graviditeten, samt barnets utvikling. I prosjektet legges det også opp til et
tett samarbeid med Fjell kommune, som har
satset på psykisk helse hos mor og barn de
siste årene, og gravide i Fjell kommune vil bli
spurt om å være med.
- Sjømaten vil få et spesielt stort fokus i
denne undersøkelsen. Vi vil finne ut om mer
sjømat i kostholdet kan gi en bedre ernæringsstatus og færre psykiske plager for mor,
og studere hva dette kan bety for barnet, sier
Malde.
En god ernæringsstatus betyr at man har
et visst nivå av bestemte næringsstoffer i blodet som er viktig for en god helse.
44 norsk sjømat 2-2010
- Det blir spennende med denne type
tverrfaglig samarbeid. Kanskje kan nye innfallsvinkler være med på å forklare funn vi gjør,
legger doktorgradsstipendiat Siv Skotheim til.
Skotheim er stipendiat ved RBUP Vest og prosjektet er en del av hennes doktorgrad.
Mye sunt i sjømat
Sjømat inneholder en del næringsstoffer som
andre matvarer ikke har et naturlig høyt innhold av.
- Sjømat er sunn og næringsrik mat som
hører til i et variert kosthold på lik linje med
frukt og grønnsaker. Flere forskningsresultater har gitt indikasjoner på at næringsstoffer i
sjømaten kan bidra til en bedre mental helse,
sier Malde.
Det er ikke gjort så mye forskning på sjømaten i seg selv, men mye på enkeltkomponenter.
Mest kjent er kanskje omega-3 fettsyrene. - Vi
vet for eksempel at sjømat er rik på omega-3
fettsyren DHA, en fettsyre som fosteret trenger
mye av den siste delen av svangerskapet og en
periode etter fødselen til å bygge opp hjernen.
DHA er noe mor må få gjennom kosten. Hvis
tilgangen er lav, hvor skal da barnet ta dette
næringsstoffet fra? I en slik situasjon kan mors
lager tappes, og en hypotese er at dette er en
av flere faktorer som kan gi fødselsdepresjon,
sier Malde, og fortsetter.
- Vi vil også undersøke vitamin D-, vitamin B12- og jodstatusen til de gravide kvinnene før og etter fødsel. Dette er næringsstoffer som vi tror er viktige for den mentale
helsen til mor og barn.
- Likevel er det viktig å merke seg at det
er sjømaten og kostholdet i sin helhet vi vil
undersøke effekten av i denne undersøkelsen. Enkeltkomponentene fungerer som
målepunkter og referanser.
Mor, far og barn kan være med
Både gravide mødre og far kan melde seg på.
- I siste trimester av svangerskapet og frem til
spedbarnet er ett år, vil vi kartlegge hvilken
mat mor, far og barnet spiser, samt at vi vil ta
biologiske prøver av både mor og barn. Her
har de også en mulighet til å spørre om kostholdsråd, og de vil bli fulgt opp av kvalifisert
helsepersonell, sier Malde.
- I løpet av 2011 skal alle data være samlet inn. Vi håper at dette forsøket vil føre oss
nærmere svaret på om det faktisk er slik, at
sjømat i kostholdet kan være med på å forebygge fødselsdepresjon, avslutter Malde.
Gravide som bor i Fjell kommune kan
kontakte Malde hvis de ønsker å være med
eller for å få mer informasjon.
Målgruppe:
Alle gravide i fjell kommune uavhengig om
de har barn fra før. Det er også ønskelig at far
er med, men dette er ikke et krav. De gravide
vil få forespørsel om å delta på studien når de
er på svangerskapskontrollen i uke 24 eller
uke 28. I tillegg vil helsesøster levere ut informasjonsbrosjyren på hjemmebesøket to uker
etter fødselen, for å være sikker på at alle har
fått muligheten til å delta.
Samarbeidspartnere:
Regionsenter for barn og unges psykiske
helse (RBUP Vest) ved Uni helse og Fjell
kommune.
Kontaktperson:
Marian Kjellevold Malde
Telefon: +47 40854582
E-post: [email protected]
Nasjonalt institutt for ernærings- og
sjømatforskning (NIFES)
mathjørnet
Mathjørnet
[ mathjørnet ]
Minuttstek av hval med avokadosalsa
En rett for deg som liker mye smak!
Ingredienser (4 porsjoner)
Slik gjør du:
ca. 600 g hvalkjøtt i tynne skiver
grovmalt pepper
salt
smør til steking
1) Dynk avokadoterningene med sitronsaft.
Salsa
2 modne avokadoer i terninger
saft av 1 sitron
4 modne tomater i terninger
1 grønn finhakket chilipepper
1 fedd finhakket hvitløk
1 grønn paprika i terninger
1 hakket hvitløk
1 dl olivenolje
salt og pepper
frisk koriander
2) Bland alle ingrediensene til salsaen og smak til.
3) Dryss pepper på kjøttskivene og stek dem raskt i smør.
Dryss på salt ved servering.
Server kjøttet med salsa på toppen.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster
så send den inn til: [email protected]
norsk sjømat 2-2010
45
MaxMat
Vi gratulerer
med nytt bygg
Vi takker for oppdraget som:
HOVEDENTREPENØR
Oras Nordland AS
Dreyfushammarn 10 PB. 344, 8001 Bodø
Tlf.: 75586800 web.adr. www.oras.no
Nordstrandveien 67, Pb 3006, 8086 Bodø
Tel: 99 10 55 40 • Fax: 75 55 05 12
mail: [email protected]
Leverandør av produksjonslinjer
og veiesystemer
www.marel.com/norway
46 norsk sjømat 2-2010
Totalentreprenør tekniske anlegg
Telefon 75 58 52 90
www.barlindhaug.no/consto
NSL
NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING
[©] Av Dag Eriksson
Norplasta på hugget!
Det skjer ting hos Norplasta i Stjørdal. Stadig vekk. Den over 60
år gamle plastspesialisten har riktig nok hatt en tilbakegang på
eksportsiden i 2009. Men hjemmemarkedet, derimot, har hatt en
fornøyelig økning. Totalt har selskapet hatt en vekst på 10 prosent i
inneværende år. – Det kunne selvsagt vært bedre, men alt i alt er vi
tålelig fornøyd, markedet tatt i betraktning, slår Ulf Rinnan fast.
Han er markedsdirektør i selskapet.
Da Promens skulle legge ned produksjonen
av spann og dunker i Stjørdal, var ikke Norplasta sene om å være på banen. Det ble et
lykkelig valg.
– Næringsmiddelemballasje ble et nytt
og spennende område for oss, og bidro til
større bredde i porteføljen. Det er nettopp
bredden som har gjort oss mindre sårbare
for nedgangen i markedet, mener Rinnan
bestemt.
70 prosent av markedet
Med på lasset fra Promens var Norplasta heldige å få med seg 15 dyktige medarbeidere.
Totalt 75 ansatte hever nå sin lønn i selskapet. Produksjon av både bokser til kebab,
matbokser, spann, dunker og syltetøybeger
til Lerum, fulgte også med.
– I tillegg har Rema-eide Mesterbakeren skiftet ut alle brødkassene sine. Over
40 vogntog fullstappet med nydesignede
brødkasser rullet ut fra fabrikken. Det gjør
noe med humøret, smiler Rinnan.
For å nå opp i den harde konkurransen
er Norplasta nå registrert og godkjent hos
Mattilsynet som produsent av næringsmiddelemballasje.
– Alle emballasjeproduktene til mat produseres i rentrom, og er godkjent for direkte
matvarekontakt, fremhever Rinnan.
Den innholdsrike kundelisten består av
navn som mange vil misunne dem. Bring
Posten Norge, Bring City Mail, Sverige,
Nortura, Skjeggerød, SPIS Grilstad, COOP
Norge, Sveriges Bryggerier, Carlsberg, Tine,
Synnøve Finden, SAS, Norwegian, KLM og
EL al airlines i Israel er bare noen ganske
få av dem.
– På bakerisegmentet har vi Gomanbakeriene og Mesterbakeren hvor vi har pro-
duksjonen på rundt 2/3 av brødkassene.
Det vil si at vi har doblet omsetningen på
dette området og dekker nå så mye som 70
prosent av markedet, sier Rinnan fornøyd.
Og suksessen stopper aldeles ikke her.
Stjørdals-bedriften kan skilte med romslig
økning på flere områder.
– Årets resultat for Avfall Sør lander på
rundt 50 prosents vekst på produksjon av
blant annet plastkasser og risikobeholdere,
fortsetter han, og tilføyer: – Nylig kunne vi
også legge Johan Wingård til kundelisten.
For dem skal vi produsere sumobokser for
lagerheiser.
Doblet omsetningen
I følge Rinnan hadde 2009 en svært treg
start, og ble kanskje mer spennende enn de
hadde ønsket seg.
– Starten var treg, ja, men så snudde
det fullstendig i juni. Da rant ordrene inn,
og bekymringsrynken forsvant som dugg
for solen, forteller den blide markedsdirektøren.
Hos Norplasta produseres75 prosent
av produktene på egeneide verktøy. Det
synes Rinnan føles trygt og godt.
– Tryggheten ligger i at kunden ikke
bare kan ta med seg verktøyet og produsere
hvor de vil. Og skulle vi være så uheldig å
miste en kunde, kan verktøyet ofte brukes
i hvilken som helst bransje. Fra kjøttbransjen til bilbransjen, påpeker han, og legger
til at det er tre dyktige medarbeidere som
har den nitidige, men spennende, jobben
med å utvikle verktøy.
Innovasjon og nyskapning er ord som
blir gjentatt ofte blant de ansatte i selskapet. Det aller største satsingsområdet.
– Nær 30 prosent av selskapet eies av
de ansatte, og det har blant annet den store
fordelen at de er genuint opptatt av hele
driften. Alle er bidragsytere når det gjelder
å tenke nytt. Noe som ikke minst har vært
viktig i et fallende marked, mener Rinnan.
Og det er nettopp nyskaping og innovasjon som har tilført dem den bredden i
porteføljen som var nødvendig for å kunne
snu markedsnedgang til oppgang.
– 40 prosent av omsetningen vår var
basert på eksport, og her opplever vi i år
en nedgang på 12 prosent. Det norske
markedet har imidlertid gitt oss en vekst
på 20 prosent. Totalt ender vi da opp med
10 prosents økning i inneværende år –
noe som vi må si er tålelig bra sett i lys av
dagens litt uforutsigbare marked, medgir
Rinnan. – Ikke for det, vi skulle gjerne hatt
mer, legger han til.
I 2003 omsatte Norplasta for litt over
50 millioner kroner.
– I år havner vi tett på 100 millioner.
Det vil si en dobling på seks år, og dette
er vi selvsagt veldig fornøyd med, resonnerer Rinnan, ikke helt ubeskjedent. – I
budsjettet for 2010 har vi kun inkludert de
prosjektene som allerede er i boks, med et
estimat på 7 prosent veksts. Ganske forsiktig, innrømmer han.
Ny nettside og ny profil. Dynamikken
brer om seg. De er på hugget!
– Så lenge det finnes konkurranse i markedet finnes det marked å ta av, poengterer
Rinnan, og avslutter: – Vi har et kjempespennende prosjekt på materialhåndtering
og forbrukeremballasje på gang. Med det
er foreløpig hemmelig. Hysssjj...
Ønsker du mer informasjon om hva
denne sprøytestøpspesialisten kan tilby,
besøk www.norplasta.no
norsk sjømat 2-2010
47
[©] Tekst: frode kvamstad
20 år gammel
industrileverandør som
nytt FIAS medlem!
ACT Gruppen feirer i år sitt 20. driftsår og står samtidig
frem som FIAS-leverandør og styrker sin posisjon
som leverandør til fiskeindustrien.
ACT Gruppen er totalleverandør av industrielle merke, kontroll og systemløsninger
og har kontorer i hele Skandinavia. I Norge
er ACT å finne i Oslo, Jessheim, Trondheim
og fra februar 2010 også med eget teknisk/
salgs kontor i Tromsø. Bakgrunnen for
anleggelse av avdelingskontor i Tromsø, er
gruppens mange kunder i området samt et
ønske om å styrke posisjonen som leverandør til bedrifter i Nord Norge.
Etiketter, etiketteringsmaskiner,
blekkstråleskrivere, laserskrivere
og programvare i skjønn forening!
Siden starten i 1990 har ACT opparbeidet et
solid leveringsprogram av merkemaskiner,
metall og røntgen detektorer og systemløsninger. ACT er enerepresentant i Skandinavia for noen av de største og mest kjente
maskinprodusenter i verden. Etter oppstar-
ten av avdelingen i Danmark i januar 2010
gjennom oppkjøp av eksistrenede virksomhet; - står ACT frem også som produsent av
alle typer selvklebende etiketter.
I Tromsø har vi flyttet inn i nyoppussede
lokaler i Sjøgata 17 og vi ser frem til å ta
imot nye og gamle kunder.
Hva kan ACT Gruppen tilby
FIAS-aksjonærene?
ACT har i løpet av sine 20 år som leverandør
til industrien bygget opp en unik kompetanse innen fagområdet merking, sporing
og datafangst. Dyktige ingeniører, erfarne
programmerere og en solid teknisk avdeling
står som garanti for at maskiner og løsninger
som leveres, fungerer og lever i lang tid.
ACT en innovativ aktør
Strekkoden har i mange år vært en domi-
Morten Mathiesen, daglig leder i ACT
Logimark AS.
nant informasjonsbærer forbundet med
merking og sporing av alle typer produkter og emballasje. ACT leverer selvfølgelig
alt innen strekkodeløsninger, og har i de
siste år investert vesenlig også innen RFID
løsninger hvor en RFID tag, eller en RFID
etikett fungerer som informasjonsbærer.
Flere av RFID løsningene ACT har levert
har fått internasjonal presseomtale, - bl.a.
i RFID Journal. ACT har i samarbeid med
SINTEF også utviklet RFID løsninger hvor
automatisk logging av temperaturen i fiskekasser gjennom hele transporten fra Norge
til Japan inngår. ACT Innovation er et eget
selskap i ACT Gruppen som arbeider med å
ta frem såkalte ”siste generasjon løsninger”
innen fagområdet merking og sporing!
Hele staben i ACT Gruppen står klar
til å betjene alle henvendelser som måtte
komme fra respektive FIAS-bedrifter.
[ rett fra rogna ]
Forts. fra side 39
Men bildet i media gir inntrykk av
krisemaksimering, og toppoppslagene
handler gjerne om at villaksen er truet
av utryddelse slik DN har informert om.
Hadde DN holdt seg til fakta, og ikke latt
seg rive med av førstesideoppslag basert
på usakeligheter, ville kanskje forholdet
mellom elveeiere og lakseoppdrettere vært
mindre betent enn det som er tilfelle i dag.
I sin ytterste konsekvens handler det også
om hvordan offentlig ansatte kan anvende
skattebetalernes penger før det kan kalles
uforstand.
48 norsk sjømat 2-2010
Islands sjø gir Islands brød
Dette enkle argumentet var hva Island
samlet seg bak da bl.a. Norge gikk til ”fiskerikrig” mot dem etter at Island utvidet
sin fiskerisone både i 1958, 1972 og sist
i 1975. Etter denne tid har Norge spilt en
stor rolle i det internasjonale arbeidet med
utvidelse av kystnasjoners råderett over tilstøtende havområder. Med bruk av samme
argument!
Vi kunne ønske vi hadde en slik tekst
å samle oss bak når Oddekalver, DN og
det øvrige hylekoret samler seg til krig mot
oppdrettsnæringa. Kunne ønske at angri-
perne en dag innser at et sted må pengene
som finansierer felttoget komme fra. Staten
som brødfør dem må ha ”hard core” inntekter for å kunne fortsette med å holde dem
i live. Denne type penger genereres ikke
ved å hindre Norge som nasjon i å utnytte
sine komparative fordeler. I det store bildet
handler det om hvilke muligheter naturen
har gitt oss. Vi kan som kjent ikke leve av å
klippe håret på hverandre. Ikke alle…
Svein Reppe
Fagsjef Eksport & foredling
NSL
FIAS - NYTT
NSL
Ny avtale med Adecco
FIAS reforhandler en ny avtale med Adecco på innleie av arbeidskraft med en lavere faktor enn tidligere. Adecco vil også organisere seg på en
bedre måte enn tidligere. De nye regionansvarlige i Adecco – er:
Dag Dahl
Leder NNN Vest
Gina Berg
Salgssjef NNN
Ståle Helmersen
Leder NNN
Susan Hansen
Leder NNN Øst
Susanne Bjørheim
Leder NNN Sør
Ny avtale med Landteknikk
Styret i FIAS har vedtatt å inngå en samarbeidsavtale med Landteknikk og de selskapene de eier. Her er det mange nye produktområder
som vil bli aktuelle for aksjonærene etter hvert. Det kan for eksempel være tanker og utstyr fra Fabrikken til Landteknikk, vaksineringsutstyr,
rekvisita, ensilasjeanlegg osv.
Ny medarbeider
hos Arne B. Corneliussen
Øyvind Fossnes ble ansatt i ABC 1. februar
2010 som produktsjef emballasje for å forsterke vår salgsinnsats mot eksisterende og
nye kunder. Han har vært ansatt i Sealed Air
Norge i mer enn 30 år og var salgsansvarlig for Sealed Airs og Cryovacs produkter
i Norge. Øyvind startet i sin tid salget av
krympeposer i Norge som den gang kun ble
brukt til å mørne kjøtt. Han husker ennå
kommentaren” Vi trenger ikke mørning –
vi har da tenner”! Senere lanserte han også
flow-pack med barriere krympefilm.
Øyvind Fossnes har stor kompetanse og
lang erfaring fra små og store bedrifter og
sammen med produktsjef Thor Aasum, står
Arne B. Corneliussen AS godt rustet til å løse
kundenes emballasjebehov.
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det i overkant 340 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
norsk sjømat 2-2010
49
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Ny medlemsavtale for
NSL sine medlemmer n
NSL har med virkning fra 010410 inngått en avtale med Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Steenstrup Stordrange er et landsdekkende advokatfirma med kontorer over hele landet og i alle regioner.
Et viktig formål med advokatfirmaets
sterke regionale forankring, er å bistå
næringslivet regionalt. Steenstrup Stordrange dekker et bredt spekter innenfor
forretningsjuss og myndighetsforvaltning, arbeidsrett og med private bedrifter og offentlige virksomheter over hele
landet som kunder.
NSL sine medlemmer får 10% rabatt
på tjenestene fra Steenstrup Stordrange
DA. Første time konsultasjon per sak:
50 prosent rabatt på ordinær timesats.
Kontaktpersoner i Steenstrup Stordrange er:
Harald Ellefsen
Telefon: 73992700 / 48016502
E-post: [email protected]
Lars Selmar Alsaker
Telefon: 55301011/41916711
E-post: [email protected]
Alle henvendelser fra NSL og NSL
sine medlemsbedrifter og hvor denne
avtalen påberopes, rettes til en av Steenstrup Stordranges to kontaktpersoner, for på den måten å avklare oppfølging av saken.
Innen 24 timer fra NSL sin henvendelse til Steenstrup Stordrange, skal
NSL eller den medlemsbedriften som
henvender seg bli kontaktet av advokatfirmaet for å avklare om firmaet
kan ta på seg saken og for å drøfte den
videre fremdriften.
Hjemmeside:www.steenstrup.no
EU-ja til oppdrett n Bærekraftig vekst er kompatibelt med fortsatt
bruk av marint råstoff som fiskemel- og
olje i fôr. Det var en av konklusjonene fra en konferanse om akvakultur i
Europaparlamentet, i følge Fiskeriråd
Geir Evensen.
Europaparlamentet har gjennom-
50 norsk sjømat 2-2010
ført en konferanse om bærekraftig
akvakultur. Her ble det diskutert hvorvidt en voksende akvakulturindustri
kan fortsette å benytte fiskemel- og
olje, og samtidig forbli bærekraftig.
Konferansen hadde flere innledere fra
Kommisjonen, parlamentet og en rekke
bedrifter og organisasjoner. Konferansen inngår som en del av reformarbeidet av den felles fiskeripolitikken i EU
og parlamentets arbeid med en rapport
om en ny strategi for akvakultur.
Konklusjonene fra konferansen kan
oppsummeres med et ja til spørsmålet
om bærekraftig vekst er kompatibelt
med fortsatt bruk av marint råstoff i
fôret. Selv om akvakultur er den raskest
voksende matproduksjonssektoren øker
ikke forbruket av mel og olje. Dette
har ligget på til sammen ca 7-8 millioner tonn de senere år, og mer fisk går til
konsum enn for 20 år siden. En bærekraftig vekst fordrer imidlertid kontroll
med villfisk, og et av stikkordene i så
måte er sertifisering. Det er også oppløftende at de største produsentland av
fiskemel som Peru, baserer sin fiskeriforvaltning på føre-var prinsippet.
Delrapport fra prosjektet Superfersk fisk med
riktig kvalitet ferdigstilt n Del I var et case-studium
kalt ”Kortreist ferskfisk fra kystbåt til
lokal fiskehandler”. Målet for studiet var
å kartlegge transportkjeden og å dokumentere kvalitet for ”kortreist” torsk fra
skuteside til marked. Logistikkjeden for
torsk fangstet med line på Trøndelagskysten, ble dokumentert fra fangst til
detaljist i Trondheim. Fiskekvaliteten ble
evaluert både av faglærte fiskehandlere
og av forskere ved SINTEF Sealab ved
ankomst og etter to dager hos detaljist
med følgende resultater:
- En god transportkjede med tanke på
både logistikk og kjøling er dokumentert. Tiden fra fisken ble fanget til den
var framme hos detaljist var 2 døgn.
- Kjølingen av fisken hos detaljisten,
både i disk og på kjølerom, var meget
bra.
- Både kvaliteten som QIM-score,
filetindeksen og mikrobiologiske
analyser, viste at forsøksfisken hadde
svært høy kvalitet.
- Case-studiet viste at en kort transportkjede med god kjøling, er avgjørende
for å oppnå god fiskekvalitet.
Del II kalt ”Forsyningskjede – elektronisk informasjonsoverføring og verdikjedestyring for lokal omsetning av
fisk”, hadde som målsetting å skissere
effekter av forbedret vareflyt kombinert
med elektronisk informasjonsflyt for
lokal omsetning av fisk.
- Hele ferskfisk-logistikk kjeden, fra
fiskebåt via et mottaksanlegg for
fersk fisk, og frem til HORECA/
Fiskehandlere/grossister ble kartlagt
m.h.t. tidsbruk, nformasjonsutveksling/registrering samt oppstrøms- og
nedstrøms kommunikasjonsflyt.
- Hovedkonklusjonen fra del II var at
bruk av ulike former for Web-teknologi og mobil kommunikasjonsteknologi
for å tilgjengeliggjøre informasjonen
nedstrøms i verdikjeden, vil kunne
øke ferskfiskomsetningen, gi høyere
pris og redusere kostnader og tid for
distribusjon av ferskfisk.
Prosjektet var finansiert som et
3-årig brukerstyrt innovasjonsprosjekt
(BIP) via Matprogrammet til Norges
Forskningsråd med delfinansiering
fra FHF. Arbeidet var delt inn i flere
arbeidspakker og ble ledet av forsker
Leif Grimsmo ved Sintef fiskeri- og
havbruk. Hele delrapporten kan nedlastes som PDF dokument via www.nsl.
no eller ved å sende forespørsel via mail
til [email protected].
Nytt FoU-prosjekt økologisk laks n Formålet med
denne innledende studien er å dokumentere råstoffegenskapene hos økologisk laks. Filetkvaliteten av økologisk
og konvensjonelt produsert laks vil bli
kartlagt og sammenlignet. Det vil bli
benyttet laks fra to ulike vektklasser
fra to oppdrettere som har produk-
Sjømatnytt
[ sjømatnytt • nr 1 ]
sjon av begge typer laks og fra sammenlignbare populasjoner. Kjemisk
sammensetning og karakterisering av
kvalitetsmessige egenskaper vil bli
evaluert av Nofima Marin og Nofima
Mat. Resultatene fra prosjektet blir
sammenfattet i en sluttrapport som
foreligger etter sommerferien 2010.
Faglig leder av prosjektet er seniorforsker Turid Mørkøre Nofima Marin og
arbeidet er finansiert av FHF.
Forbrukernes
oppfatning av merking med
fangst- og slaktedato n
Fra 1. januar 2010 skal all fersk fisk i
Norge merkes med fangst- eller slaktedato. Et forskningsprosjekt utført
av Nofima Marked, har undersøkt
mulige konsekvenser av den nye merkeforskriften i forhold til forbrukernes
adferd. Sluttrapporten fra prosjektet,
viser at informasjonen om fangst- og
slaktedato på fersk fisk kan påvirke
adferden til forbrukerne.
•85 % svarte at de ikke ville kjøpe
fersk torsk senere enn 3-4 dager etter
fangst, mens 80% sa tilsvarende for
laks.
•Blindtester viser at forbrukerne ser
og smaker liten forskjell på torsk
islagret 2–15 dager etter fangst. Hele
420 norske forbrukere i Hamar, Stavanger og Tromsø smakte på fisken.
•Norske forbrukere tror fersk fisk har
kortere holdbarhet enn den i virkeligheten har.
•Når produktene merkes med fangstdato, utløser fisk lagret 2–4 dager
etter fangst høyere kjøpsvilje hos
forbrukerne, mens fisk eldre enn en
uke utløser lavere kjøpsvilje.
•Fangstdato er viktigere for kjøpsviljen enn holdbarhet og pris.
En kald fisk er en god fisk
Fiskens kvalitet reduseres som følge
av påvirkning fra iboende råstoffegenskaper (art) og ytre forhold (årstidsvariasjoner, fangstmetode, temperatur,
håndteringsmetoder, tid etc.). - Temperaturen er en av de viktigste faktorene å
ta hensyn til. Jo høyere temperaturen er,
jo raskere forringes kvaliteten til fersk
fisk, sier fagsjef Innland Kari Merete
Griegel NSL. - Tidligere forskning viser
at torsk og laks forringes nesten dobbelt
så fort i en kjøledisk ved 4 grader enn
om den ligger på is, sier utviklingssjef
Kristin Lauritzsen NSL. I følge fiskehandler Kjetil Holen er det heller ikke
slik at all fisk er best jo ferskere den er.
- Laks, breiflabb og kveite til eksempel,
bør modnes på is noen dager før den
spises, sier Holen.
Det ble trukket ut følgende vinnere av
en premie blant deltagerne av forbrukerundersøkelsen:
Bente Reibo, Tromsdalen
Gunhild Øvervoll, Krokelvdalen
Inger Falck, Kvaløysletta
Gerd Unn Rougnø, Trondheim
Edward Lorentzen, Tromsø
Forbrukerundersøkelsene som ble
gjennomført var landsdekkende. Prosjektet ble gjennomført etter initiativ
fra NSL med finansiering fra FHF.
Norsk sjømatrekord n
Eksporten av norsk sjømat gikk i taket
i mars. Både for mars og for første
kvartal ble det ny rekord. Eksporten
av norsk sjømat er nå oppe i 4,7 milliarder kroner. Det er en økning på 1
milliard kroner og ny rekord for denne
måneden, ifølge Eksportutvalget for
fisk. Dermed tar Norge et steg videre
på veien mot drømmen om Norge
som verdens fremste sjømatnasjon.
I første kvartal i år eksporterte
Norge sjømat for 12,4 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,9 milliarder kroner eller 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Fersk
sjømat utgjør nå mer enn halvparten
av den totale eksporten.
– Vi opplever også en rekordstor
lakseeksport, samtidig som salget av
klippfisk og saltfisk er økende etter et
tungt år i 2009, sier direktør Egil Ove
Sundheim i Eksportutvalget.
Utviklingen for lakseeksporten
har vært et eventyr så langt i 2010.
Eksporten av laks alene utgjorde 6,5
milliarder kroner i første kvartal, det
vil si mer enn halvparten av den totale
norske sjømateksporten. Det tilsvarer en vekst på 1,7 milliarder kroner
eller 37 prosent sammenlignet med
samme kvartal i 2009. Sammenlignet
med mars måned er økningen fra i
fjor 37 prosent. Dette er den sterkeste
enkeltmåned noen gang for norsk
laks. Høy eksportpris samtidig med
høyt eksportvolum er årsaken til disse
utrolige tallene for lakseeksporten.
Fiskeriminister Lisbeth BergHansen (Ap) sa tidligere i vår at hun
ønsker en utvikling som gjør Norge
til verdens fremste sjømatnasjon.
(©NTB)
Gebyr for produsenter
av muslinger n Fra og med
26.mars 2010 ble skjellnæringen
pålagt å betale et årlig gebyr per produksjonsområde. Gebyret skal dekke
offentlig tilsyn og kontroll av muslinger. Innkrevingen av gebyret starter
trolig til høsten.
Årlig gebyr
Hygiene- og kontrollregelverket stiller krav til offentlig kontroll med
produksjon og høsting av muslinger. Fiskeri- og kystdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og
Helse- og omsorgsdepartementet har
nå vedtatt at produsenter som driver
oppdrett av muslinger skal betale et
årlig gebyr. Gebyrsatsen er foreløpig
satt til 6875 kroner per produksjonsområde.
Skal sikre trygge skjell
Gebyret skal gå til å dekke Mattilsynets utgifter ved kontroll av muslinger. Mattilsynet overvåker en rekke
produksjonsområder for muslinger
samt enkelte områder der det foregår
fritidsplukking av blåskjell. I tillegg
skal produsentene gjennomføre egne
kontroller. Samlet skal analyseresultatene sikre at skjell som omsettes er
trygge å spise og at regelverket ved
omsetning overholdes.
norsk sjømat 2-2010
51
Skal din bedrift
selge brukte maskiner
og utstyr?
Legg ut tekst og bilder selv –
gratis på FIAS sine hjemmesider
www.fhias.no
NSL
For spørsmål,
kontakt FIAS på tlf.: 73 84 14 00
52 norsk sjømat 2-2010
[ Bransjeregister ]
kjøle- og fryselagringstjenester
Topp moderne fryseanlegg med alle godkjenninger.
Innfrysing, lagring og kontrollert tining.
utdanning
NORSK SJØMATSKOLE
Stavsjøveien, Sveberg Næringsområde
7550 Hommelvik
Tlf. 73 97 30 50 • Fax 73 97 77 98
E-post: [email protected]
laboratorietjenester
VI KAN MATSIKKERHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
[email protected]
www.eurofins.no
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
norsk sjømat 2-2010
53
[ Bransjeregister ]
totalleverandør
totalleverandør
tørrfisk og
snacks
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Fiskehallen, 4610 Kristiansand
Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00
Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03
Fax: 38 12 24 10 • [email protected]
Uterestaurant april – september
Sandanger as
6083 Gjerdsvika
Tlf: 70 02 64 40
Fax: 70 02 64 41
Totalleverandør
av fiskemat,
fiskehermetikk og
sjømat til dagligvare
og storhusholdningsmarkedet.
s
k
c
a
n
S
k
s
i
f
Tørr
Leverandør:
www.sunnmöre.com
Alt i fisk og skalldyr
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Alt innenfor fisk og fiskemat
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40/50
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
54 norsk sjømat 2-2010
H.J. KYVIK A/S
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
sildeprodukter
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
[ Bransjeregister ]
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
annet
Spesialist i skjell og hummer
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
Fiskemat
Kompe/klubb
Middagsretter
laks og
ørret
Ferdigmat AS,
Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66
Faks 37 01 51 55
Epost: [email protected]
Stort sortement innen forskjellige fiskesorter,
skalldyr, fiskemat og fiskespesialiteter.
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
E-mail: [email protected]
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
Laks og blåskjell
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Domstein Enghav Haugesund • Raglamyrv. 20, 5536 Haugesund
Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.enghav.com
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
norsk sjømat 2-2010
55
Returadresse:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum,
7406 Trondheim