Last ned som pdf

Download Report

Transcript Last ned som pdf

Forfattere:
Erik Svanes, Østfoldforskning, Dina Aspen, NTNU, Christofer Skaar, Asplan Viak
Rapportnr.:
OR.24.14
ISBN:
82-7520-726-6
ISBN:
978-82-7520-726-3
Gjennomføring av EPD
utviklerkurs og
introduksjonskurs for EPD
Norge 2014
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
Rapportnr.: OR.24.14
ISBN nr.:
82-7520-726-6
Rapporttype:
ISBN nr.:
978-82-7520-726-3
Oppdragsrapport
ISSN nr.:
0803-6659
Rapporttittel:
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for
EPD Norge 2014
Forfattere:
Erik Svanes, Østfoldforskning, Dina Aspen, NTNU, Christofer Skaar, Asplan Viak
Prosjektnummer:
Oppdragsgivere:
1669
Prosjekttittel:
EPD kurs
Oppdragsgivers referanse:
EPD Norge
Emneord:
Tilgjengelighet:
Antall sider inkl. bilag:
 Miljødeklarasjoner
 Kurs
 Bygg
 Introduksjon
 Utvikler
Åpen
14
Godkjent:
Dato: 27.10.2014
Prosjektleder
(Sign)
© Østfoldforskning
Forskningsleder
(Sign)
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ............................................................................................................................................. 1
1
Bakgrunn .......................................................................................................................................... 3
2
Utarbeidelse av kursopplegg ............................................................................................................ 4
3
Utarbeidelse av kursmateriell............................................................................................................ 5
4
Gjennomføring av kurs ..................................................................................................................... 6
5
Erfaringer fra kurs ............................................................................................................................. 7
5.1 Deltagernes feedback på utviklerkurset ................................................................................... 7
5.2 Introkurs .................................................................................................................................. 7
5.3 Utviklerkurs.............................................................................................................................. 8
5.4 Praktiske erfaringer.................................................................................................................. 9
6
Konklusjon og anbefalinger for videre arbeid .................................................................................. 11
6.1 Fremtidens kurs/etterutdanning ............................................................................................. 11
6.2 Utviklingsbehov avdekket i kurs ............................................................................................. 11
13
© Østfoldforskning
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
Oppsummering
Østfoldforskning, NTNU og Asplan Viak gjennomførte i september 2014 et introduksjonskurs og et
utviklerkurs på oppdrag for EPD Norge. Målet med kursene var å gi kunnskap om miljødeklarasjoner. 28
personer deltok, for det meste konsulenter, forskere og fra leverandørbedrifter. Deltagernes feedback
etter kurset var at de hadde hatt utbytte av kurset og vil gjerne delta på framtidige kurs. Imidlertid bør
kursene i større grad målrettes mot spesifikke målgrupper, iht deres forutsetninger og behov. Deltagernes
og kursholdernes erfaringer, foredrag og kursmateriell bør være et godt grunnlag. Dessuten er noen
enkelttema identifisert som aktuelle temaer for fagseminarer.
© Østfoldforskning
1
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
1 Bakgrunn
NTNU, Asplan Viak (tidligere MiSA) og Østfoldforskning arrangerte, på oppdrag av EPD Norge, 2.
september et EPD Introduksjonskurs og 3. og 4. september et EPD Utviklerkurs. Kurset ble finansiert
av deltageravgifter og EPD Norge og midler fra Husbanken. Viktig årsaker for å avholde kursene var:




en sterk ekspansjon i utvikling og bruk av miljødeklarasjoner
å skape mer oppmerksomhet og kunnskap om miljødeklarasjoner hos interesserte parter
å oppfylle et kompetansebehov for å kunne utvikle og få dybdeforståelse av miljødeklarasjoner
å øke kvaliteten på EPDer
Kursene skulle fokusere på byggområdet, da dette er det området hvor utviklingen er sterkest for
miljødeklarasjoner. Prosjektet var oppdelt i 3 faser:



Utarbeidelse av kursopplegg.
Denne fasen inkluderte også forarbeid, blant annet undersøkelse av ønsker og behov
blant potensielle deltagere
Skrive kursmateriell
I tillegg til å skrive kursmateriell skulle de tre i prosjektgruppen skrive egne foredrag til
kursene og planlegge praktisk gjennomføring
Gjennomføring av kurs
Prosjektgruppen skulle arrangere kursene og holde mange av foredragene og gjøre etterarbeid, blant
annet sende ut kursmateriell, bearbeide tilbakemeldinger og innspill fra deltakerne og sammenstille
sluttrapporten.
De to kursene hadde forskjellig målsetning. Introduksjonskurset skulle gi en enkel innføring i hva
miljødeklarasjoner var, hvorfor de utvikles og hvordan de kan brukes. Kurset skulle også gi noe
informasjon om hvordan en miljødeklarasjon utvikles og erfaring fra brukere av miljødeklarasjoner.
Målgruppe var alle som ønsket kunnskap om EPDer men som ikke behøvde dybdekunnskap, f eks
innkjøpere, leverandører (særlig de som ennå ikke har EPD), arkitekter, byggherrer, rådgivende
ingeniører, sertifiseringsfirmaer (som f eks Veritas), myndigheter, departement og kommune,
underliggende etater, f eks Plan og bygg, miljøorganisasjoner, andre merkeordninger og
bransjeorganisasjoner. Dette kurset forutsatte ingen spesiell forkunnskap om livsløpsanalyse (LCA)
eller EPDer.
Utviklerkurset skulle rettes spesifikt mot personer som ønsket å kunne utvikle EPDer eller ha
dybdekunnskap, f eks for kunne gi råd til firmaer som skulle forstå eller bestille EPDer. Målgrupper
var LCA-folk i bedrifter og organisasjoner, EPD utviklere pr i dag, rådgivende ingeniører,
forskningsinstitutter, konsulentfirmaer, miljøsjefer, miljørådgivere, miljøspesialister og ansatte i firmaer
som produserer eller kjøper byggevarer. God kunnskap om LCA var en forutsetning for å delta på
dette kurset. I løpet av prosjektperioden gjennomførte prosjektgruppen en dialog med EPD Norge for
å gjøre viktige avklaringer og diskutere veivalg.
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
2 Utarbeidelse av kursopplegg
Første fasen i utarbeidelse av kursene var kartlegging av ønsker og behov hos potensielle deltagere.
En lang rekke miljøer ble kontaktet. Hovedfokus var på konsulenter og rådgivende institutter, men
også forskningsinstitutter, innkjøpere, byggherrer og myndigheter (DiFi) ble kontaktet. Det var ikke
mulig å få intervjuer med alle vi kontaktet, men 10 dybdeintervjuer ble gjennomført.






kurset skulle være så konkret og praktisk som mulig.
bruk av EPD i offentlig og privat innkjøp var vanskelig pga lover og regler og manglende
kunnskap om tolkning og bruk.
BREEAM NOR viste seg å være en sterk pådriver for utbredelse av EPDer i
byggevaresektoren.
relativt lite marked for utvikling av EPDer, men også at dette markedet var i sterk utvikling.
Byggevareleverandørene var interessert i å øke kunnskapsnivået i markedet om EPDer,
særlig mht tolking av resultatene og spesielt ved sammenligninger.
Personer med kunnskap om EPD pekte på en rekke vanskelige tema, f eks:
o inneklima,
o hva skal inn i modulene,
o grensesnittet mellom LCA-software og EPD Excel fil,
o datakvalitet (hva er godt nok, hvilke databaser),
o hvordan modellere «end of life»,
o hvilke livsløpsfaser skal/bør være med,
o hvordan gjøre allokering,
o hvordan gjøre scenarioanalyser (f eks endre elprofil) i ferdige EPDer
o hvordan håndtere opptak og utslipp av CO2 fra tre.
EPD avledes fra LCA. Derfor ble utviklerkurset strukturert iht de forskjellige fasene av en LCA. I tillegg
ble en rekke praktiske temaer tatt opp, f eks: bruk av EPD- og rapportmal, forhold til andre verktøy,
status og trender, leverandørperspektivet og en bolk om råd og tips for hvordan utvikle en EPD. En
ekstern foreleser fortalte om brukerperspektivet, dvs hvordan verden ser ut for de som utvikler EPDer
for sine produkter. Konkrete case og gruppearbeid ble også lagt inn.
Ut fra disse tilbakemeldingene og prosjektdeltagernes kunnskap og erfaring ble kursopplegget
utarbeidet og foredragsholdere fastslått. For hvert foredrag ble stikkord gitt som antydet innhold som
skulle tjene som veiledning for foredragsholderne. I tillegg ble foredragsholdere som skulle ta opp
tilgrensende tema oppfordret til å gjøre avgrensninger for å unngå at viktige tema ble tatt opp flere
ganger eller utelatt. Foredragsholdere ble i stor grad valgt ut fra personer som hadde lang erfaring i
både LCA og EPD, både som utviklere og verifikatorer.
På et tidlig stadium av planleggingen ble ideen om å bruke en test eller eksamen diskutert. Dette var
særlig aktuelt for utviklerkurset. En slik test ville være nyttig for å kvantifisere læringen og gi et konkret
kursutbytte for deltakerne. Ulempen er at en slik test er ressurskrevende og at det er vanskelig å
målrette testen før erfaringer er gjort om deltagernes basiskunnskap og hva de konkret ønsker å lære.
En «multiple choice» test er mindre ressurskrevende, men er vanskelig å lage for et tema hvor det
ofte ikke er to streker under svaret og problemstillingene er kompleks. Det ble derfor bestemt at det
ved første gangs gjennomføring ikke skulle utarbeides en test eller eksamen. Dette kan eventuelt
utvikles til senere gjennomføringer av kurset.
© Østfoldforskning
4
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
3 Utarbeidelse av kursmateriell
Underveis i prosjektet ble innholdet i kursmateriellet diskutert flere ganger. Kursmateriellet skulle
understøtte undervisningen, gjøre det mulig å fortsette læringen etter kurset og fungere som
oppslagsverk for deltagerne. Kursmateriellet skulle gjøres tilgjengelig for deltagerne etter kursets
avslutning. Det ble lagt vekt på å unngå duplisering i forhold til presentasjonene fra foredragene, som
også skulle bli gjort tilgjengelig for deltagerne. Prosjektgruppen hadde ikke detaljert kunnskap om hva
prosjektdeltagerne ønsket av materiell og valgte derfor å gi en omfattende og grundig presentasjon av
de fleste temaer innen LCA og EPD. Materiellet for utviklerkurset inneholdt materiellet fra
introduksjonskurset i tillegg til en rekke ekstra foiler som går mer i dybden om temaene og som fordret
kunnskap om LCA.
© Østfoldforskning
5
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
4 Gjennomføring av kurs
Kurset ble annonsert i midten av august 2014. Dette ble gjort av EPD Norge via oppslag på egen
hjemmeside og via epost til en omfattende liste av potensielle deltagere. På forhånd var det forventet
at introduksjonskurset skulle få mange, mens utviklerkurset skulle få færre deltagere. Årsakene er
forskjeller i pris, tid og krav på forkunnskap. Dessuten ble det antatt at flere har behov for en innføring
i EPD enn for en grundig innføring og opplæring i å utvikle EPD. Fasit ble 11 deltagere på
introduksjonskurset og 17 på utviklerkurset. Årsaken til at etterspørselen etter introduksjonskurset var
lavere enn forventet, er ikke klar.
Gjennomføringen av kursene gikk bra, uten vesentlige tekniske problemer eller andre problemer.
Lokaler, utstyr, bevertning og lignende var utmerket. Lokalene var av passe størrelse og greit plassert
i forhold til offentlig kommunikasjon.
Forhold mellom teori og praksis var også god. I et slikt kurs er det nødvendig å ta opp en del teori,
men foredragsholderne fikk beskjed om å integrere praktiske aspekter og konkrete case i alle
foredrag. Case og gruppearbeid ble dessuten lagt i separate bolker. I tillegg ble to sesjoner med
praktiske problemer, råd og tips lagt til. I disse bolkene skulle tema som deltagerne foreslo, tas opp.
Et slikt tema var hvordan man skulle beregne ressurskategoriene i EPD, f eks RPEE (Renewable
primary energy, energy content) og RPEM (renewable primary energy, feedstock) og hvordan lage en
EPD-tilpasset metode i LCA software. Dessuten ble en rekke råd og tips fra prosjektgruppen og andre
formidlet i denne bolken f eks om hvordan overføre resultater fra LCA-software til EPD-mal.
© Østfoldforskning
6
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
5 Erfaringer fra kurs
Dette kapittelet oppsummerer tilbakemeldinger fra deltakerne, samt erfaringer fra kursholdere med
tanke på form og innhold i kursene, samt praktiske detaljer.
5.1 Deltagernes feedback på utviklerkurset
Av konsulentene/forskerne var 40 prosent veldig fornøyde, mens 60 prosent var middels fornøyde. Av
industrideltakere var alle middels fornøyde.
Forelesningene som fikk veldig god score hos konsulentene var "steg 3 ", "steg 4" og "verifikasjon".
Konsulentene fikk minst ut av case, begge dagene. Industrirepresentantene fikk mest ut av Weber sin
presentasjon. De fikk minst ut av "steg 3" og case dag 2.
De skriftlige tilbakemeldingene fra konsulenter/forskere var veldig like. De etterspør stort sett mer
informasjon om software og databaser, og mer konkrete eksempler. Flere foreslår et mer
sammenhengende case, som knyttes tettere opp mot opplegget, og som kan "munne ut" i en EPD til
slutt. Så kan man gå gjennom "fasiten" på slutten. Flere synes det manglet en god struktur på
opplegget.
Industrirepresentantene etterspør mer informasjon om forutsetninger for deltakelse på kurset.
Informasjon om lesestoff i forkant foreslås også. Et kurs tilrettelagt for bedrifter foreslås.
Så godt som alle ønsker å delta på kurs ved en senere anledning (en er usikker, og en sier ja hvis det
utvikles et mer tilrettelagt kurs).
5.2 Introkurs
Introkurset var i utgangspunktet lagt opp som et kurs for en lang rekke forskjellige aktører som ønsker
å få en basiskunnskap om EPD. En viktig målgruppe var bedrifter som ønsket å begynne å utvikle
EPD og dermed trengte å lære mer om hva dette bestod i, hva det kunne brukes til osv. På kurset ble
det klart at alle deltakerne på et eller annet vis allerede var i gang med EPD-arbeid. Dette kan henge
sammen med hvordan kurset ble markedsført både med tanke på innhold og i hvilke kanaler det ble
distribuert. Samtidig kan det tenkes at dette viser at det er et behov for kurs for nettopp denne
målgruppen, det vil si, bedrifter som er i gang med EPD-arbeid og ønsker å lære mer om hvordan de
kan gjøre sin del av EPD-arbeidet bedre, hvordan de kan bruke EPD og resultater fra LCA-analysen
osv. Dette ble også fremtredende under utviklerkurset da en rekke bedrifter også deltok på dette
kurset.
Anbefaling: Det anbefales at fremtidige introkurs har en klarere profil slik at den tilpasses utvalgte
målgrupper. En viktig målgruppe ser ut til å være bedrifter som er i gang med EPD-arbeid og ønsker å
lære mer om hva dette går ut på. Det kan også være behov for bransjespesifikke kurs, for eksempel
for entreprenører, for produsenter og leverandører av byggevarer, for arkitekter, etc. Et
introduksjonskurs kunne også med hell blitt gjennomført som et dagskurs eller et kurs over flere
dager. Et mer grunnleggende introkurs for bedrifter/aktører uten noen kjennskap til EPD kan
organiseres som et informasjonsmøte. Et slikt møte kunne gjerne kombineres med en annen viktig
© Østfoldforskning
7
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
begivenhet, f eks samarbeidsavtaler med andre EPD-ordninger eller at en viss milepæl er nådd (f eks
et rundt antall godkjente EPDer).
5.3 Utviklerkurs
Utviklerkurset var rettet mot konsulenter og forskere med LCA-kunnskap som ønsket å arbeide med
EPDer og lære mer om hvordan dette kan gjøres effektivt. På kurset dukket det i tillegg til denne
målgruppen også opp en rekke leverandørbedrifter som ønsket å lære mer om EPDer. Det ble raskt
klart at de to gruppenes mål, forventninger og bakgrunn var ganske forskjellig.
Kommentarer fra tilbakemeldingsskjema viser at det fungerte bra men at det er et
forbedringspotensial for utviklerkurset. Først og fremst ble det klart at en tydeliggjøring av LCAkompetansekrav til kurset er særdeles viktig, da leverandørene opplevde lite utbytte av bolker om
metodeteknikk og programvare. Jfr. tidligere kommentar angående introkurs kan det tenkes at et
tilrettelagt bedriftskurs ville vært et godt alternativ for leverandørbedriftene på utviklerkurset samt de
fleste av bedriftene på introkurset.
Øvrige kommentarer fra forskere og konsulenter viste at de var stort sett fornøyd med utviklerkurset
og gjerne kunne tenkt seg å delta på fremtidige kurs. De fleste ønsket mer praktiske elementer i
kurset og kunne også tenkt seg et case som lå tettere opp til materialet i de ulike bolkene. Kunnskap
om software, modelleringstekniske aspekter, regnepraktiske eksempler osv ble etterspurt i større
grad. Deltakerne ønsket også løsning av case som i større grad knyttet seg opp mot bruk av
programvare.
Anbefaling: Det anbefales også for utviklerkurset en klarere profil og målretting mot visse grupper av
potensielle kursdeltagere. Forutsetninger og realistisk læringsutbytte må komme klarere fram i
markedsføringsmaterialet. Det bør vurderes å holde separat kurs for næringslivet som ønsker å lære
å bestille, bruke og forstå EPDer, og konsulenter, forskere og andre som ønsker å bli i stand til å
utvikle EPDer.
En stor del av arbeidet med å utvikle en EPD består i gjøre den underliggende livsløpsanalysen.
Dette arbeidet foregår for det meste i LCA-programvaren. Et EPD-utviklerkurs er ikke et
programvarekurs, men bruk av programvare for å belyse viktige poenger i kurset viste seg å være
nyttig. En grunnleggende gjennomgang av for eksempel SimaPro (og eventuelt GaBi) med tanke på
nyttige funksjoner i forbindelse med EPD utvikling kunne vært en del av kurset. En slik bolk burde
holdes av programvareleverandører. Videre burde deltakere oppfordres til å delta på
programvarekurs i regi av leverandørene eller eventuelt sørge for å sette seg inn i software i forkant
av kurset slik at grunnleggende kjennskap til programvaren ligger i bunn. En tydeliggjøring av
kompetansekrav til kurset er viktig for å sikre at alle deltakerne har både teoretisk forståelse for og
praktisk erfaring fra LCA. Et viktig element i utviklerkurset var caseøvinger som deltakerne arbeidet
med i grupper. Casearbeidet kunne vært tettere koblet opp mot bruk av programvare, men slik
opplæring bør sikte på å komplettere programvarekurs, ikke erstatte det.
© Østfoldforskning
8
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
5.4 Praktiske erfaringer
Tidsramme
Tidsrammen for prosjektet viste seg etter hvert å være for smale for prosjektets omfang. Planlegging
av kurs (kartlegging og utforming) samt utvikling av kursmateriell ble gjennomført for første gang og
dermed mer tidkrevende enn først antatt. Alle deltakende miljø endte dermed opp med å bruke av
egen tid til store deler av kurset. På grunn av manglende erfaringer med denne typen kurs ble det
også satt litt for trange rammer for å skrive og holde forelesninger. Det ble forutsatt at
foredragsholderne skulle bruke fem ganger tiden for foredraget på kurset, noe som viste seg å være
en grov underestimering for de fleste bolker.
Anbefaling: Det anbefales at det for fremtidige kurs settes mer realistiske rammer for planlegging og
utvikling av kursene. For neste års kurs vil dette bidra til å lage et tettere opplegg for kursene. For
utviklerkurset vil det være viktig å sette av god tid til å utvikle et godt case som kan kjøres
sammenhengende over to dager. For et eventuelt bedriftskurs burde det settes av rikelig med tid til å
kartlegge behov og eventuelle forventninger, samt utvikle målrettede forelesninger og praktiske
case/eksempler også til dette kurset. Foredragssatser burde være faste, for eksempel en fast sats for
bolker på inntil 1 time, inntil 2 timer osv. Et dagsverk per time forelesning bør påberegnes til
forberedelse, og en sats for gjennomføring (som også gjenspeiler reisetid) må også budsjetteres inn i
forelesningshonorarene. Foredragsholdernes foiler kan brukes som underlag for framtidige kurs men
kan ikke gjenbrukes direkte uten forfatternes tillatelse.
Lokalisering
Lokaliseringen av kursene fungerte bra. Begge kursene ble holdt i Osloregionen, som begrenser
antall tilreisende deltakere fra andre deler av landet. Dette gjelder spesielt for introduksjonskurset,
som gikk over en dag. Utviklerkurset gikk over to dager og gjør at reisetiden til og fra vil oppleves som
relativt mindre viktig. En mulig løsning på dette kan være å rullere hvor kursene holdes, eventuelt
også å gjøre dem tilgjengelig online. Sistnevnte vil gi større utfordringer for gjennomføringen, spesielt
med tanke på gruppearbeid og diskusjoner.
Tid
Kursene ble først diskutert høsten 2013 og aktivt utviklet fra mars til september 2014. På grunn av
den relativt korte utviklingsfasen ble det i slutten av perioden et stort tidspress for prosjektdeltagerne.
Anbefaling: På grunn av behov for å utvikle materiell, sette datoer og booke inn foredragsholdere osv
anbefales det at også eventuelle kurs neste år burde påbegynnes innen utgangen av 2014/tidlig
2015. Det burde som tidligere bestå i en planleggingsdel, en utviklingsdel og en gjennomføringsdel
slik at eventuelle endringer på kursene blir grundig gjennomgått.
Gjennomføring
Bruk av forelesere med spisskompetanse for de ulike delene i kurset fungerte veldig bra. Det faktum
at de fleste forelesere kom fra de tre fagmiljøene representert i prosjektgruppen betød at behov for tid
til å sørge for sømløshet og unngå overlapp mellom bolker ble minimalisert. Muligheten for å arbeide
med case i løpet av kurset ble verdsatt i tilbakemeldingene, men her ble det også påpekt
forbedringsmuligheter som et mer gjennomgående case, bruk av LCA-software i gjennomføringen og
tydeligere kobling til en ferdig EPD. Det var i alle forelesninger mulig for deltagerne å stille spørsmål,
en mulighet som ble flittig brukt av deltagerne. Dette bidro til å fokusere kurset mer mot hva
deltagerne ønsket av kunnskap. Rekkefølgen av forelesningene var et viktig pedagogisk grep i begge
© Østfoldforskning
9
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
kurs. Introkurset hadde en bolk som forklarte hva EPD er, neste bolk omhandlet nytteverdi mens den
avsluttende bolken inneholdt praktisk informasjon om hvordan EPD-systemet fungerer.
Utviklerkurset startet med informasjon om EPD-systemet og en oppdatering om utvikling de siste
årene. Deretter gikk foreleserne gjennom stadiene i en LCA, som også følger en naturlig kronologisk
rekkefølge. Etter denne gjennomgangen som var preget av mye teori, ble LCA-rapport og EPDformatet gjennomgått og verifikasjon presentert. Den siste delen av kurset var viet EPD i praksis
gjennom gruppearbeid og forelesninger samt et innlegg fra en bedrift som bruker EPDer mye.
Et annet viktig pedagogisk grep var å bringe konkrete eksempler inn i forelesningene. En viktig
erfaring fra kursene er at disse eksemplene bør være fra produkter og prosesser som deltagerne
kjenner godt.
Anbefaling: Det anbefales at mesteparten av forelesningene gjennomføres av 1-2 personer (fra
prosjektgruppen), mens ekstern kompetanse trekkes inn på unike deler i kursene. En bredere
prosjektgruppe kan bidra til planlegging og utforming av kurs, mens det kun er behov for 1-2
forelesere å være tilstede på selve kursene. Det bør benyttes en gjennomgående caseoppgave, hvor
et element bør være en hands-on kobling mellom LCA-modellering, LCA-resultater og EPD.
Lengden av kursene opplevdes som passende i forhold til målsetningen.
Markedsføring
Kursene bør annonseres lang tid i forveien for å kunne være aktuell også for potensielle deltagere
med timeplaner som fylles fort opp. Det bør også vurderes å bruke andre kanaler for markedsføring, f
eks fagtidsskrifter, bransjeorganisasjoner, LCA diskusjonsforum og software brukerforum. Kurset kan
gjerne markedsføres på samlinger, seminarer, fagtreff, kurs og lignende som tar opp beslektede
temaer. En flyer bør utvikles. Målgruppen for kursene, særlig for utviklerkurset er såpass begrenset at
det kan være fornuftig å ta direkte kontakt med deltagerne. Prosjektgruppen tok kontakt med noen
personer i forkant av kurset for å svare på spørsmål eller for å få flere deltagere. Feedback fra disse
samtalene og fra intervjuer ved prosjektets start viste at flere var usikker på hvor mange som skulle
delta og hvem som ville ha mest utbytte. Noen landet på at de mest erfarne skulle delta mens andre
mente at dette ville passe best for nybegynnerne.
Det bør i markedsføringsmaterielt legges mer vekt på å beskrive krav til bakgrunnskunnskap for
deltagerne og hva de kan forvente å lære.
© Østfoldforskning
10
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
6 Konklusjon og anbefalinger for videre arbeid
Konklusjonene fra kursarbeidet er at det har vært nyttige kurs for deltakerne. Erfaringer med
gjennomføringen har gitt et godt utgangspunkt for videreføring og videreutvikling av kurs. Fortrinnsvis
kan man se for seg tre ulike varianter:
6.1 Fremtidens kurs/etterutdanning
1)
2)
3)
Introkurs i form av informasjonsmøte. Gjelder for bedrifter/aktører uten noen som helst
kjennskap til EPD, men som ønsker å få en kort og grei innføring
Bedriftskurs: For bedrifter som utvikler/har EPD, ønsker å lære mer om dette, hvordan
gjøre sin del av jobben bedre, hvordan bruke EPD og LCA resultatene osv.
Utviklerkurs: Samme målgruppe som årets utviklerkurs.
6.2 Utviklingsbehov avdekket i kurs
I forbindelse med kursene ble det også kartlagt noen behov som faller utenfor rammene til et kurs,
men som kunne blitt videre utforsket i egne miniprosjekter. Disse er listet opp nedenfor:
A.
Verktøy og prosedyrer for å forenkle overgang fra LCA i programvare til tabeller i EPD
Å få tabellene i EPD riktig er en potensielt tidkrevende jobb som ikke tilfører analysen noen direkte
verdi. En slik overgang kunne blitt forenklet ved en metode/verktøy som er tilrettelagt for brukere av
LCA programvare. Et eksempel på en enkel løsning kan være et Excel regneark hvor resultater fra
programvare kan limes inn for å generere tabellene. I tillegg kan en guide utvikles for dette formålet.
Et slikt verktøy kunne blitt utviklet av et fagmiljø og deretter ”verifisert” av et annet. Asplan Viak og
Østfoldforskning kunne vært aktuelle aktører for et slikt prosjekt.
B.
Standardisert mal med hensyn til forbedringsmuligheter
LCA rapportmal er utviklet med det formål å forenkle verifikasjonsprosessen. I forbindelse med introog utviklerkurs virket det som om bruk av LCA-resultater var en veldig interessant del for bedriftene.
Inntrykket var at hovedfokus har vært å utvikle EPD, med lite videre bruk av resultatene. En
standardisering av hvordan forbedringsmuligheter skal kommuniseres i rapportmal kunne styrket
rapportens verdi for bedriftene. Et slikt prosjekt burde involvere både forskningsmiljø og bedrifter som
arbeider med EPD for å få belyst problematikken og eventuelt identifisert en nyttig standard for
kommunikasjon omkring forbedringsmuligheter.
C.
Verktøy og prosedyrer for å hjelpe i tolkingsfasen og kvalitetssikring av
sluttresultatene.
Det er behov for bedre rutiner og verktøy for å tydeliggjøre tolkningsfasen og sluttføring av EPDer.
Det er viktig at utviklere og EPD-eiere får en god forståelse av hva tallene betyr og hvilken usikkerhet
de er beheftet med. Hva er produktets miljøprofil? Hvilke styrker og svakheter? Hvilke
sensitivitetsanalysene og usikkerhetsvurderinger bør gjøres? Hvordan er produktets miljøprestasjon i
© Østfoldforskning
11
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
forhold til lignende produkter? Selv om ikke EPD for andre produkter er utviklet vil det ofte være mulig
å finne data i publiserte studier eller databaser. I LCA og EPD vil det alltid være behov for flere
iterasjoner for å lage et best mulig sluttresultat, men når kan man si kvaliteten er god nok og sette
sluttstrek?
Et slikt verktøy vil også inneholde elementer av kvalitetssikring. I utviklingen av EPDer bør alltid noen
manuelle beregninger gjøres for å sjekke om resultatet er rimelig. F eks kan man multiplisere bruk av
diesel, fyringsolje el.l. med 3,5 (kg CO2/kg drivstoff) for å få et grovt inntrykk av bidraget til GW P. En
fare med bruk av LCA-software er at mye ligger implisitt. F eks inneholder ofte Ecoinvent
databaseprosesser ofte infrastruktur (produksjon, vedlikehold, demontering av veier, maskiner,
bygninger og annet som ikke forbrukes) mens for de viktigste prosessene som f eks produksjon av
sluttproduktet ligger ikke infrastruktur inne og det kan koste svært mye arbeid å gjøre slike
beregninger.
© Østfoldforskning
12
Gjennomføring av EPD utviklerkurs og introduksjonskurs for EPD Norge 2014
© Østfoldforskning
13