Transcript 2013-2 - Storfjordens Automobil Klubb

Nr. 2 2013 – 29 årg.
Les i dette nummer:
Chevrolet 1948
1. mai Fosnavåg
Medlemsmøte 21 april
2
3
4
Formannen har ordet.....
Startskuddet på sesongen er vel
gjennomført. Aktivitetskomiteen
kom i år opp med nytt oppstillingssted på Byrunden. Parkeringsplassen sør for Ålesund rådhuset, ved
rutebilstasjonen. Rundt 80 biler
dukket opp, på en dag hvor været
var på vår side, helt frem til det
kanskje var naturlig å runde av
utstillingen.
Kongens gate har i mange år vært
vårt tradisjonelle sted for Byrundesamling, men jeg synes at årets
plass egnet seg meget god for vårt
arrangement. Utrolig kjekt at det
var så mange som ble med – og
til alle dere som ikke rakk sesongstarten i år: Det er aldri for sent å
bli med på senere tidspunkt!
Nå når andre utgave av SAKPosten er tilgjengelig har flere
poster på terminlisten vært gjennomført. Nærmest i tid er klubbløpet som gikk av staben lørdag
8. juni. Et kjekt løp som bød på
en fin kjøretur i vakre omgivelser,
med svært stort fokus i bilen på å
finne bokstaver langs ruten. Tror
ikke jeg har observert så mange
”gammelbiler” langs Gamle Brusdalsveien med duggede ruter og
iherdig diskusjoner, spørs om det
ikke var løsningsordet som var
en ”nøtt” å knekke. Takk til alle
de som var med og gjorde løpet
mulig. Ser frem til neste års klubb
løp. Håper flere da har anledning å
være med.
En av postene e på terminlisten
var en svært spennende kveld
hadde vi på NMK (Norsk Maritime
Kompetansesenter) det var fascinerende å se hvilken utvikling og
muligheter som ligger i ny teknologi. Løsninger med uendelige
muligheter, og det blir utviklet her
på Sunnmøre, for hele verden.
Fantastisk.
nå en prosess på å få et endelig
skriftlig svar, slik at vi får forholde
oss til fakta og behandle fremdrift
og saken videre derfra. Vi ser
at dette tar tid, og vi har et flott
klubbhus vi må ivareta og selvsagt
området rundt huset. Det er nå
vedtatt å endre på innkjørselen til
Hjulhuset. Det vil i løpet av sommer bli laget til avkjørsel like ved
den som er i dag, men den vil gå
inn på ”fyllingen” like ved garasje
muren som står igjen, og ned bak
garasjen (der den stod) og inn på
parkeringsplassen foran Hjulhuset.
Ser vi tilbake på hvorfor vi ønsket
Klubben og vårt lokale i Bruså kjøpe til mer areal, så var det
dalen: Vi har nå over mange
for å endre på selve nedkjørselen.
måneder jobbet med et prosjekt
Nedkjørselen er ikke god i dag.
om å fylle ut deler av tomten, og
Når veien er lagt om, blir det lagt
i neste fase utvide vårt klubbhus. på ny grus på hele parkeringsplasHar erfart at slike saker tar tid. Nå sen. Så kjære medlem, en og aner vi kommet frem til et punkt hvor nen dugnadstime håper jeg du blir
vi må få frem skriftlige svar på
med på i år også.
våre henvendelser og søknader.
Det har vært avholdt flere møDa vil jeg avrunde med å ønter hvor ideer og utspill har vært
ske alle en riktig god sommer, og
drøftet over bordet. Med fokus
håper jeg treffer dere på ulike treff
på å komme i mål med positive
og turer. Og ikke minst at vi alle får
svar på våre henvendelser. Den
mange sol fylte dager, og skal vi
største utfordring i prosessen er
ikke være for kravstore i hver fall
Brusdalsvannet, drikkevannskilden varmegrader og opplett.
til Ålesund kommune. Styret har
Mvh Irene
SAKTerminliste 2013
29. aug:Bedriftsbesøk
26. sept:Bedriftsbesøk
31. okt:Foredrag
28. nov:Foredrag
7. des:
Julebord
Alle klubbmøter på Hjulhuset starter kl.18.30.
Mer detaljer og sannsynlige endringer i neste blad.
Se også nettsiden!
Arrangementskomiteen
Det vi forsøker å få til i løpet av høsten er følgende:
Foredrag fra Biltilsynet, Besøk på Ishavsmuseet på Brandal .Besøk på Norsk maritimt kompetanse senter
Da dette ikke er klarert må det taes forbehold om gjennomføring.
Terminliste, andre arrangementer
Listen vil bli oppdatert etter hvert. Sjekk også LMK.no
14.-16. juni
14.-16. juni 15.-16. juni
20.-23. juni
29. juni
5.-7. juli
2.-3. aug.
8.-11. aug
24.-25. aug
8. sep 7.- 8. sep
21. sep
Alvdal treffet. Sted: Gjelten Bru Camping, Kontakt: Arve Hoel
Ford Taunus klubben Norge. Landstreff på Hunderfossen Kontakt: Rune Bekk, tlf. 90684075
Dameløpet. Henv. NVK, tlf. 23380510
Syvseterløpet Balestrand. E-post [email protected], tlf 98282362
Vognmannen, Vinstra. Åpent for veterane tungbiler: Åge Widme, m 91880500
Norsk Fiatregister sommertreff Røros
Mjøsmarkedet. Birkebeineren skistadion i Olympiaparken, Lillehammer
Styrkeprøven Røros. For kjt produsert før 1926 NVK tlf 23380510
Syltemartn Tresfjord
Gudbrandsdalsløpet, Ringebu. Kontakt: Willy Heimstad tlf. 90038168.
Sandviken – Sundvolden. Henv. NVK, e-post: [email protected] eller tlf. 23380510.
Ekebergmarkedet, Oslo
Hver lørdag fra mai til september
MHKRO Klassikertreff, Norsk Samferdselshistorisk Senter, Hønefoss. tlf. 93015315.
Framsida:
Byrunden 11 mai: Det var et yrende
folkeliv og god stemning på parkeringsplassen ved Rutebilstasjonen.
Denne fine VW tilhører Jon Arne Lerstad, Ålesund
(foto: Olav Rypdal)
Litt info om klubben:
Storfjordens Automobil Klubb, SAK
Postadresse: Brusdalen, 6230 Skodje
Se også e-post adresser på side 7
E-post til medlemsbladet: [email protected]
Klubbens nettside: http://www.storfjorden.no/
Klubbhus: Hjulhuset ligger i Brusdalen øst for Ålesund i
Skodje kommune v/ E39-E136
Åpningstider Hjulhuset: Hver onsdag fra ca kl 18.00 – 21.00
Dugnad, mekking, kaffe
Medlemsmøter, som oftest i Hjulhuset: Siste torsdag hver
måned kl 18.30
Mer info: Sjekk nettsiden!
Vær oppdatert, motta meldinger og info: Send ditt mobilnummer og evt e-post adresse til klubben: [email protected], tlf 95905604
Nye medlemmer:
Ole Henrik Eidsvik 6008 ÅLESUND
Nils Magne Gjeitnes 2647 SØR FRON
Jens Kr. Iversen
6010 ÅLESUND
Iver Larsen
6240 SJØHOLT
Marcus Vadset
6263 SKODJE
Arne Johan Haram 6063 HJØRUNGAVÅG
Jan Salthammer
6390 VESTNES
Idar Svinø
6010 ÅLESUND
Morten Qvigstad
6018 ÅLESUND
Finn Erik Marstrander6011 ÅLESUND
Tor Johan Hatlehol 6265 VATNE
Vi ønsker dem hjertlig velkommen!
Fra det gamle album
Etter at vi hadde med det innsendte bildet av den lille lastebilen
fra Odd-Østen Hurlen, fikk vi dette
svaret:
bilde av en slik før, men kjenner
igjen hjulene fra personbilutgaven
Scootacar.
Bilen var faktisk ikke noe leketøy,
men helt alvorlig ment som minimalistisk godstransport. Kanskje
Rytecraft Scootatruck
optimal for frimerkehandlere?
Vedrørende bildet av den knøttlille Vennlig hilsen
Tor Ivar Volla
lastebilen “fra det gamle album”:
Norsk Motorveteran
Jeg er temmelig sikker på at
bildet viser en engelsk Rytecraft
Det er helt riktig som Volla her
Scootatruck fra siste halvdel av
skriver, disse minibilene ble byg30-tallet. Hemmeligheten med at
sjåføren har greid å “komprimere” get i London av British Motorboat
seg inn i denne parodien på ei fø- Manufacturing Company fra 1934
rerhytte er at motoren ligger under til 1940.
De hadde en Villiers en-sylinder
lasteplanet. Sjåføren har føttene
motor, og det var bare ett gir. Motett opptil den falske frontradiatoren drev på ett bakhjul. I -39 fikk
toren. Jeg har riktignok aldri sett
de større motor, Villiers 250 cc.
Her er noen flere bilder av både
lastebil og personbil. Trolig er
disse senere modeller med den
større motoren. Omtrent 1000 stk
ble bygget.
Siste
frist
fo
til bla r innleve
ring
det e
av st
r:
off
Nr 1 uke 10 (mars)
Nr 2 uke 24 (juni)
Nr 3 uke 39 (sept)
Nr 4 uke 47 (nov)
Noen kontaktpersoner i SAK:
Telefon
Mob tlf
E-post adresse
Formann: Irene Årsnes [email protected]
Kasserer:
Lidvar Sunde95905604
[email protected]
Løps og arrangements komiteen:
Terje Hoel
41456863
[email protected]
Nettsiden:
Sverre Barstad90110655
[email protected]
Bilregisteret: Martin Rolen Hustad
93237033
[email protected]
SAK-Posten:
Olav Rypdal97706122
[email protected]
Medlemsmøte 28. februar
Tekst og foto: Olav
Rypdal
Programmet viste at
det skulle være orientring om byplaner i
Ålesund. Irene startet
med å ønske velkommen til reguleringsarkitekt Gudmund Hoel
og drøyt 40 medlemmer.
Han snakket med en
dialekt fra østlandet,
men redegjorde for
sin familietilknytning
til Sunnmøre (Valldal).
Ålesund er en by med «bånd» fasong, det betyr at byen er utstrakt
med flere sentra langs et bånd.
Andre type byer med stjernefasong, med altså ett sentrum.
Båndfasongen gjør det vanskeligere å komme fram med veianlegg.
Det har versert et utall av planer
og forslag for å løse trafikkproblemene i Ålesund, Men ennå er ikke
noe endelig vedtatt. I 2010 laget
politikerne en vegnemd som kom
med bypakken. De vil måtte innføre bompenger etter mønster fra f
eks Bergen og Oslo. Det forventes
at alle Mørebyene skal komme
med sine planer omtrent samtidig.
Her vil de se på forholdene for og
mellom bil, veg, broer, miljø, sykkel
og kollektivtrafikk.
Ålesund har mange problemområder, der nye løsninger må til for å
gi bedre forhold for trafikantene.
Dette blir en svær utbygging, det
vil koste opp mot 3 – 4 milliarder!
Det ble veldig mange detaljer og
ulike synspunkter på de
forskjellige stedene, men
dette er stedene de vil se
på:
Det vil komme ny 4-felts
Lerstadvei under lokk med
fortsettelse til Innfartsveien
med miljølokk i Volsdalen.
Bruer som må forbedres
er Hellebroa og Steinvågsundet. Muligens løses det
med tuneller.
Trafikken gjennom Moa må
og Blindheim.
sees på, her blir det trolig også
4-felts vei gjennom Blindheimstunellen, allerede i dag er trafikken
her for høy for 2-felst vei.
Riksveg 60 Blindheim Magerholm
har mange utfordringer, her vil det
også komme en ny tverrforbindelse til Vegsundet og Myrland. Det
blir en ny rundkjøring ved Pusk-
hola.
Også på Ellingsøya
trenges det nye
løsninger
Når det gjelder
plassering av bomstasjoner, prøver
man å få det til slik
at befolkningen ikke
skal trenge å passere en bom for å
komme til et senter
med butikker, post
osv. Det snakkes
om sentrum, Moa
Forsamlingen fulgte godt med, og
det ble også noen spørsmål. Men
det ble en pause med kaffe.
Så var det en runde til etterpå med
flere spørsmål.
Bl a ble det spurt om bomplasseringer, tunell til Slinningen og Sula.
Bomstasjonene blir muligens på
kommunegrensene, men dette
er ikke avgjort. Bl a ventes det
innspill fra nabokommuner. Tunellen til Slinningen fra sentrum er
ikke utredet, mens en tunell Sula
ikke vil avlaste Blindheimtunellen i
tilstrekkelig grad.
Det Hoel har snakket om gjelder
for det meste interne trafikkløsninger i Ålesund. I tillegg dette er det
som kjent prosjekter med Kyststamvei E39. Her er ikke traseen
bestemt, og det er ikke kjent hvordan dette vil berøre Ålesund.
Dette var et interessant møtetema,
takk til Gudmund Hoel!
På bildene:
Øverst et oversiktsbilde som
Gudmund Hoel viste på
skjermen
I midten viser Gudmund Hoel
Ålesunds bystruktur
Under: Medlemmene venter
på kaffe
Møte om Billakk 21.03
Tekst og foto: Olav Rypdal
På terminlista sto det at Olav Ødegård skulle fortelle om enkle lakkreparasjoner og sparkelteknikker.
Ødegård kunne dessverre pga en
misforståelse ikke komme, så da
hadde arrangementskomiteen på
kort varsel fått Magne Remme som
driver Brabil i Brattvåg til å stille opp.
Mens de 44 frammøtte medlemmene
ventet på at han skulle komme,
hadde Einar Muren og Gisle Myklebust fra Ørsta med en svensk
kompis, Miro (som opprinnelig er fra
Bosnia). Miro presenterte seg, og fortalte at han holdt på med gamle Rolls
Royce og Citroen. Han var lærer og
musiker på gitar og fløyte. Han trakk
fram sin sopran blokkfløyte og spilte
en svensk dragonmars og en dansk
folkesang. En stemningsfull innledning på møtet!
Så kom Magne Remme, og han
fortalte om sin bakgrunn som mekaniker og elektronikkmann hos Møller
før han begynte med karosseri. Han
innrømmet at gamle ting ikke var
hans sterkeste side, men han ville
fortelle om metoder og produkter
som blir mest benyttet på dagens
biler og reparasjoner.
Han startet med den delen av karosserireparasjoner vi kjenner best,
nemlig rust. Med rust er det så enkelt
å si at det kan man ikke stoppe. Det
må vekk. Enten med sandblåsing
eller å erstatte rustet stål med nytt.
For å hindre ny rust å utvikle seg, må
stålet dekkes med en tett lakk.
Man kan benytte syregrunning på
bart metall. Men å sparkle oppå
syregrunning er litt skummelt, syra
kan forårsake synking i sparkelen.
Derfor må man være forsiktig med
syregrunning på flater med finish. Må
man sparkle oppå grunning er det
best å bruke tett epoxygrunning!
Moderne lakkprodukter er oftest tokomponents. Benyttes dette på tidligere lakk som er en-komponent, kan
det medføre koking. Man må fjerne
all en-komponents lakk først, gjøres
med cellulose-tynner (lynol).
Det sies at sparkling kun kan utføres
på bart metall, dette stemmer ikke,
det går fint å sparkle ut på gammel
lakk.
Moderne lakk er vannbasert, dvs
basefargen, mens grunning og
klarlakken som benyttes oppå er
løsemiddelbasert. Det kommer av
at den totale løsemiddelmengden er
redusert, og løsemiddel kan skape
synking. Lite løsemiddel er derfor en
fordel.
Videre er det viktig at alle lag med
sparkel, grunning og lakk er tørt. Og
stå ikke i et kaldt lokale. Det er ikke
noe som trekker mer vann en sparkel, den er porøs. Vannsliping er det
derfor slutt på. Slip kun tørt!
Bruk glassfiberarmert sparkel først,
gode produkter heter Hagmann, 3M,
Wurth, DuPont osv.
Det kan også kjøpes spraybokser
med lakk der man tilsetter herder.
Etter at herderen er tilsatt, kan boksen brukes i ca en uke dersom den
oppbevares i kjøleskap.
Det brukes lite spraysparkel, det er
heller en grunning eller filler. Ikke benytt grovere slipepapir enn korning
120, gjerne 180 før sparkling. Striper
synes lett! Videre er det lett å slipe
hull i grunningen ned på bart metall,
det må unngås. Kan lett føre til rust
selv om det er tett farge og klarlakk
oppå.
Det er viktig å bruke samme fabrikat
på lakk og herder, det er ikke alltid
ulike produkter virker sammen.
Det er mulig å finne fargekode på
gammel lakk v hj a et spektrometer,
treffer oftest ganske bra!
Til slutt sa han litt om sandblåsing,
og anbefalte å slipe med 180 på
sandblåst metall før grunning. Men
OBS; er det en anelse fuktig i lufta
ved sandblåsing, det vil dannes ny
rust på bare 5 minutter.
Avslutningsvis var det litt snakk
om vasking av bil om vinteren, der
anbefalte Magne Remme kaldt vann
og kraftvask.
Irene takket for Magnes bidrag, og
møtet ble avsluttet med kaffe og
loddsalg.
Bilder:
Miro spiller fløyte
Magne Remme
Johs konsentrert om trekningen
Italiamafiaen samlet i et hjørne
På bladets forside:
Odd Petter Remme, slenger seg opp
i hovedgevinsten, en campingstol
Historien om en Chevrolet
Stafetten av Roar Sæthre
vært en fin sommerveteran!
Cadillac limousine som var gravd
Harald Nyhaug har utfordret meg Aalholm slott var helt fantastisk,
frem fra ei myr. Majestetisk og noe
til å skrive noen ord i SAK posten det var som et slott fra et eventyr. skremmende doning. Så vidt jeg
om litt av mine veteranbil memoa- I en av trappeoppgangene var det vet er museumet nylig auksjonert
rer.
en åpning med et skikkelig smibort, og spredd for alle vinder.
Jeg vet ikke helt hva som påvirket jernsgitter som man kunne se rett Noen minner fra Aalholm bilmumeg som unggutt. Ikke er jeg arve- ned i fangehullet, hvor de satt en
seum tok jeg med meg hjem til
lig belastet, og ikke kjente
Norge, 10 fine prospektjeg noen som hadde
kort av veteranbiler.
spesiell intresse for biler
Gode opplevelser for
generelt.
oss barna fra barndomJeg var vel en gutt med
mens store ferie.
medfødt nysgjerrighet og
Sommeren etter, altså
samlerinteresse. Interes1978 var veteranbilinsen for gamle ting dukket
tressen våknet for fullt.
fort opp. Jeg samlet ivrig
Noen vil vel kalle det
på frimerker og mynter,
for en plagsom virus.
noe som jeg arvet fra min
Men sånt tenker man
morfar. Steiner og skjell
ikke på når man først
var også noe jeg samlet
er smittet. Tur med
på med stor glød.
foreldre og søster fra
Sommeren 1977 var
vårt sommerparadis,
jeg blitt 13 år, og vår
Roar og Chevroleten var omtalt i Nostalgia nr 4-88. her hytta på Breime. Turen
lille familie på 4 skulle
en stolt eier med ferdigrestaurert bil hjemme i Sykkylven gikk til Kaupanger for å
bytte hytte med en dansk
besøke min tante. Da
familie. Hytta låg vist på Møn. Et
vi kjørte gjennom Viksdalen oppspennende sted å utforske for oss.
daget jeg en gammel bil som sto
Sommerslottet låg vist like ved
godt parkert inne på et tun. Etter
sjøen med gode bademuligheter
mye om og men, fikk jeg pappa
for både store og små.
til å snu så jeg fikk tilfredstilt min
I Donald Duck våren 1977 var de
nysgjerrighet. Den gang visste
innlegg og konkuranser om Danjeg ikke hva slags bil det var. Det
mark og hva landet kunne tilby festo Chevrolet i grillen på den,
rierende barnefamilier. Jeg husker
jeg tok noen bilder så jeg kunne
godt Legoland, som er en drøm for Her er bilen det hele startet med
prøve å identifisere bilen. Omsider
barn. Men innlegget om Aalholm
kom det ut ei gammel dame som
slott og bilmuseum fattet jeg svært
kunne fortelle at de var sønnen i
stor intresse for.
Florø som eide bilen. Fikk navn
Skolen var endelig slutt og den
og adresse til eier av bilen. Synet
lange reisen til Møn stod for døren.
av den gamle bilen satte seg fast i
Første etappe gikk til Sauda hvor
tankene på mine. Vel hjemme etter
vi overnattet hos noen venner.
en lang sommerferie, skreiv jeg
Dagen etter gikk turen mot Kristibrev til karen i Florø og lurte på om
ansand. Derfra videre med ferge
bilen kunne være til salgs. Etter
til Danmark. Endelig framme og
noen dager fikk jeg svar. Bilen var
Min kompis Ole Kristian Ramstad
da ferieidyllen hadde senket seg,
til salgs og prisen var 1000kr. Han
skrur Chevrolet
kunne vi begynne å planlegge
kunne opplyse om at bilen var en
dagsturer ut fra hytta. En av turene fange foran et svakt lys og leste
1946 Chevrolet Fleetmaster. Den
jeg husker aller best var selvfølge- i en stor bok. Spennende og litt
var innkjøpt fra Ålesund på midten
lig besøket på Aalholm slott. Vi
nifst, tenk å bli sperret inne i et
av 50-tallet. Den hadde rullet sine
pakket mat og badetøy som var en slikt hull! Huff.
første år som taxi i byen. Bilen ble
selvfølge for en vellykket tur en slik Bilmuseumet var en åpenbaring
brukt i noen år til frem på 60-tallet.
fin julidag. Pappa hadde da en fin for en tidlig veteranbil interessert
Da var bilen allerede svært sliten,
metallic grønn 1971 Opel Rekord 2 gutt. Jeg husker mange spennen- motoren havarerte og eier såg seg
dørs caravan. Den gang fattet jeg de og rare biler, de fleste førkrigs- ikke syn til å reparere mer på den
ikke noen intresse for en silk dag- biler. Men noen etterkrigs biler
velbrukte Chevroleten. Den ble
ligdags bil. Men i dag kunne det ha var der også. Husker en 1942-49 stående ute på den fuktige gårds-
plassen i mange år.
Våren 1979 var jeg konfirmant, og
som konfirmanter flest eier av en
hel liten formue. Med mye lirking
fikk jeg lov til å kjøpe Chevroleten
i Viksdalen. Jeg kontaktet en nabo
som kjørte for billaget, han kunne
være behjelpelig meg å få leigd en
lastebil så vi fikk hentet bilen en
lørdag. Vi dro nedover for å hente
Chevroleten en fin dag i begynnelsen av juni. Vel fremme ble
bilen dratt frem fra marka den var
delvis sunket ned i. Det viste seg
som alle vet med litt erfaring, ikke
kjøp en bil som har stått ute på ei
fuktig mark i årevis. Den velbrukte
Chevroleten var pill råtten..
Vel hjemme i Sykkylven fikk jeg
plassert bilen nede på Vik. Den var
nok langt fra mulig å berge, til og
med var bakerste del av ramma
delvis smuldret bort. Hva gjør man
da med et silkt objekt? Av og til er
tilfeldighetene til stede. Min klassekamerat fortalte at hans pappa
hadde en tilsvarende bil, men den
låg nede i ei steinrøys ytterst ute
på Ramstad. Ved nærmere beskuelse, viste det seg at karosseriet
var fullstendig rasert, men ramme
og motor såg noelunde brukendes
ut. Karosseriet ble saget i biter
med baufil og lempet lenger nedover i røysa. Onkel til min kompis
var behjelpelig med å få dradd opp
ramma og motor med traktor og
skogsvinsj.
Ramme fra bilen på Ramstad ble
rustsveiset og sent til vestsink for
galvanisering. Synest å huske at
det kostet 800 kr den gang med
frakt. For og bak stilling ble montert, og motor overhalt av Lars
Frøysa. Da hadde jeg bare et
vesentlig problem igjen. Mangler
et karosseri. Hvordan skal jeg få
løst det store og vesentlige problemet? Såg en liten notis i Amcar; en
nordmann i Amerika kunne være
behjelpelig med å finne biler der
borte med tanke på karosseri bytte
på norske biler. Tok kontakt og
etter noen uker fikk jeg svar med
bilde av en 1948 Chevrolet Fleetline. Bilen sto i Texas, urestaurert
og kjørbar med svært lite rust. Pris
30 tusen N. Kr. ferdig levert Norge.
Igjen, en del att og fram før jeg fikk
lov av pappa til å kjøpe bilen fra
Texas. Det var blitt høsten 1981 og
jeg var blitt 17 år og en brennende
interesse for Chevroleten. Den
skulle jeg få på vegen igjen, koste
hva det vil koste. Texasbilen kom
til Norge i april 1982. Dette var før
30 års importloven kom. Husker
jeg drog ut på Biltilsynet for å få
stemplet inn rammenummer som
manglet. Fikk da utlevert utstyr så
jeg kunne slå inn nummeret selv.
Da var det bare å vente så jeg ble
gammel nok til å ta sertifikat. Høsten 1982 var lappen i handa og
jeg var klar til å dra til Halden for å
Ramma er ferdig restaurert
Bilen fra Texas er kommet hjem
Sammen med en maken bil i
Trondheim
Fra Fjellstua i Ålesund. Fremst
bedford Buss, bak Cadillac 1919,
Ødegård
kjøre bilen hjem på prøveskilt.
Fly fra Vigra til Fornebu og videre
med tog til Halden. Utsendet på
bilen var vel som forventet, mala
med rød maling som var blitt matt
og mer mot det orange av den
sterke Texas sola. Prøveskilt ble
montert og ferden nordover mot
Sykkylven tok til. Bilen var helt
forferdelig å kjøre, bremsene var
helt elendige, ei bladfjær var knekt.
Dynamoen var fast og selvfølgelig
ingen lading. Nytt toppladet batteri
ble kjøpt i Oslo. Vi kom oss heldigvis hjem uten større problemer.
Men jeg tror det var bare ren og
skjær flaks!
Hjemme ble prosjektet startet på
med en gang. Hele bilen ble demontert og slipt helt ned på stålet.
Nye deler ble kjøpt fra USA. Nye
vindu ble skåret hos glassmester
Straumsheim. Krom ble sendt til
Velo i Trondheim. Alt av stål ble
svært bra, men deler av potmetall var mer eller mindre slipt for
mye. Leting etter NOS deler, fant
blant annet en ny grill. Det er mye
rustfrit listverk på en slik bil, så
det gikk med mange timer med
hammer, fil og vannslipepapir for
å få listverket rett og fint og blankt
igjen.
Påska 1983 ble bilen slept utover
til Ulsteinvik for lakkering. Resultatet ble svært bra. Vel hjemme
i garasjen ble det jobbet mange
og sene kvelder for å få bilen klar
til sommeren. Bilen fikk nye skilt
i juni 1983. Gjennom alle åra jeg
har hatt Chevroleten har jeg hatt
mange fine opplevelser med bilen.
Turer i både Norge og Sverige til
og med en tur til Danmark.
Siden jeg var 18 år har jeg hatt
mange veteranbiler, alt fra Boble
til Cadillac. Cadillac er kanskje
drømmebilen. 1949 modellene
står mitt hjerte nært. Gjerne som
convertible.
For tiden er aktiviteten på veteranbil siden på et lavmål, men intressen er ikke borte. For tiden har jeg
bare en 1959 Opel caravan, som
jeg håper å få tid til å restaurere.
Kommer tid kommer råd.
Stafettpinnen er sendt videre til
Asbjørn Nyhaug
Fosnavåg 1. mai
-46-48 Buick Sedanette, ombygd
på en fin måte
Løkens -65 Pontiac Bonneville er
en av mine absolutte favoritter
Har du en gammel norskregistrert
Ford, kan du lage en slik ombygd
bil
Tekst og foto: Kjell Kr Nilsen
Nok en gang til Fosnavåg. Denne
gangen tok været knekken på
oppmøtet. I år var treffet flyttet til
Mjølstadneset, da det bygges et
nytt stort bygg med badeland på
Herøy Samfunnshus hvor treffet
har vært arrangert til nå.
Klubben hadde imidlertid ordnet
med innendørs salgsstand, innendørs møterom med salg av mat og
drikke og toaletter, så det var et
bra opplegg bortsett fra været.
Antallet biler var i år bare halvparten fra i fjor. 144 biler møtte opp, i
fjor var det ca 300. Det kom 9 biler
til gjesteklassen, og 18 sykler.
Bare en bil i den eldste klassen
kom, så han fikk nok den premien
i år også. Det er nemlig samme
bilen som vinner denne klassen
hvert år.
Det kom noen femtitallere heldigvis. I år tok jeg bare min ”nye”
Pick-up Chevrolet -77 modell.
Været var altfor dårlig til å kjøre
gammel bil.
Custom-klassen (Ombygde biler)
begynner nå å gjøre seg gjeldende. En Buick Sedanette fra årsmodellen 46-48, kraftig ombygd, ble
vist frem, og det var en spesiell
bil. Jeg fikk litt sansen for den.
Heldigvis kom det også en del
fine 60-tallere, bl a en -69 Buick
Skylark Convertible (se bilde). Jeg
har nå startet oppbyggingen av en
tilsvarende bil selv.
Vi får håpe på bedre vær neste år.
-69 Buick Skylark Convertible. Jeg
har nå stertet oppbygging av en
slik bil selv
Femtitallere er best: Nærmest -58
Buick, -58 Pontiac, -56 Plymouth,
-59 DeSoto
-54 Buick; kan styre min begeistring for denne ombyggingen!
De amerikanske flaggene sto rett
ut i Fosnavåg denne dagen
3 slike ”Sopranos”-biler var på treffet. Cadillac Escalade
Original, -59 DeSoto. Fin bil
Pick-up-er; også eldre modeller er
populært
Bildet på forsiden:
Muskel og atter muskel. For dem
Nilsens egen Chevrolet pick-up
som liker det
Hjemmelagede sportsbiler
Denne bilen var bygget i
Tekst og foto: Olav Ryp1958-59, så de var tidlig
dal
ute med det moderne
I oppveksten på Hønematerialet glassfiber!
foss husker jeg en omtale
Per Thorsrud hadde jobi Ringerikes Blad om en
bet hos brødrene Thoreung kar som hadde bygsen som hadde bilverkget seg en sportsbil. Han
sted og bensinstasjon,
hadde gjort alt arbeidet
og det var sikkert deres
selv, og resultatet så
bil som inspirerte ham
meget bra ut, og den ble
til å bygge sin egen bil!
godkjent av Biltilsynet.
Oppskriften var som
Bilen var bygget på en
nevnt den samme.
ramme fra en Fiat, og det
Thorsruds
PT-40,
utstilt
på
Hønefoss
Jeg ble veldig oppsatt
var motor fra Simca.
på å se igjen ThorsrudDette gjorde et meget
bilen, og jeg ringte ham flere
sterkt inntrykk på meg. Selv bygganger. Han var positiv til å la meg
get jeg biler i papp og meccano,
komme og titte i garasjen. Men
samt olabiler med trillebårhjul, men
siden jeg bodde så langt unna, var
dette var en helt annen liga. Bilen
det vanskelig å finne en tid som
kunne sees i bybildet på Hønepasset.
foss, og hver gang jeg så den, var
Jeg var også i arkivet hos avisen,
det en egen opplevelse. Jeg beog fant omtalen fra 1969. Spenninundret den på avstand, å kontakte
gen økte!
føreren var utenkelig for en guttunge som meg, han var jo voksen Vellykket design, baklys fra Fiat 850 Sommeren 2012 hadde den lokale
klubben, Motorhistorisk Klubb
og en kompetent bilbygger!
Ringerike og Omegn, rigget til sin
Jeg kunne ikke glemme denne
sommerutstilling på området på
bilen, og jeg spurte en kontakt en
Jernbanestasjonen, de har samargang jeg var på besøk på gamle
beid med Norsk Samferdselshistrakter.
torisk Senter. Og de hadde lyktes
Jeg fikk vite at byggeren het Per
med å få begge disse bilene i sin
Thorsrud, og at han hadde solgt
utstilling! Ferien det året hadde i
bilen etter noen år, det var den
hvert fall ett mål: besøk på denne
vanlige grunnen, etablering av
utstillingen!
familie og husbygging. Men han
Gjensynet ble en minnerik stund.
hadde etter flere år sporet den
Der sto bilen jeg hadde ønsket å
Interiøret
er
også
bra
laget
opp, og hadde fått den tilbake.
se, og jeg synes fortsatt at det var
Men jeg fikk vite mer:
en imponerende bil! Den var litt
Det var en selvbygget bil til i
medtatt etter så mange år, men
distriktet. Den var bygget på
fortsatt med mange fine detaljer og
samme måten, med Fiatramme
gode løsninger. Bakruta var f eks
og Simcamotor. Det var to brødre
fra en Saab, men snudd opp-ned.
som hadde laget den, ca 10 år før
Med tanke på designeren/byggeThorsrud. De het Thoresen, og
rens alder var den svært vellykket.
drev bilverksted og bensinstasjon
I følge avisen hadde han ikke hatt
i Hønefoss. Denne bilen hadde
noen tegning, han hadde tegnet
også blitt omtalt i lokalavisen, men
opp linjene i full skala, og bygget
dette var før min tid som våken
Over
bilen
i
utstillingen
hang
dette
ut fra det.
observatør av slike ting.
bildet
som
viser
Per
Thorsrud
med
Per Thorsrud har planlagt å reBrødrene Thoresen hadde bygget
sin
nye
sportsbil.
Taket
kan
destaurere bilen, og jeg håper han
sin bil i glassfiber som med plastmonteres,
Targa-tak!
finner tid til det, nå som han er blitt
båter, men hadde benyttet stålplapensjonist.
ter også. På bakparten var det en
Se ellers bilder av bilene på utstiloriginal løsning, der var det brukt
lingen.
panser fra en Volvo PV!
Hjemmelagede sportsbiler (forts)
Brødrene Thoresens BRT, fronten Bakparten er lett å kjenne igjen,
er litt endret i forhold til den opprin- panser fra Volvo PV!
nelige design
Brd Thoresen i sin selvbygde bil,
fotografert i Hønefoss
Mekketips - hedningeskruer
Av Olav Rypdal
Dette handler om skruer med
ukurante gjenger. Jeg har hørt at
en ikke ukjent brite her i distriktet
kaller våre vanlige standardbolter
for ”hedningeskruer”. For ham er
hjemlandets tommer og brøkdeler
det naturlige.
Dette begynte med at på en bil
jeg har, var sikkerhetsbeltet av
ukjente grunner demontert. Bolten
som fester beltet, hadde ikke latt
seg skrue ut, og var blitt kappet
med vinkelsliper. Da jeg skulle ha
bilen på EU-kontroll, måtte beltet
på plass igjen. Jeg boret ut resten
av skruen, men siden gjengen ble
skadet, måtte jeg friske dem opp
med en gjengetapp. Jeg tok med
en ny skrue for sikkerhetsbelter til
verktøypusheren på jobben, og vi
trodde det var M12 x 1,25. Vanlig
gjengestigning på M12 er 1,75,
mens fingjenger er 1,5 stigning.
Her var det altså 1,25! Ikke noe av
det han hadde passet.
Jeg tok en runde med internett,
og der fant jeg følgende informasjon: Skruer for sikkerhetsbelter er
diameter 11, og stigning 1,25. Oj!
Videre passer dette med amerikansk standard 7/16” – 20, dvs
7/16 tomme med 20 gjenger pr
tomme. Omregnet til vanlige enhe-
litt dårligere gjenger i starten av
hullet, jeg ønsket meg en lenger
bolt for å være sikker på at det vil
holde når jeg setter dette sammen
igjen. Altså ble M7 bolter lagt til på
handlelisten.
Jeg hadde også vært hos Bjørn
Bregård og sett på hans Packard,
der var det behov for noen skruer
med originalgjenger, 5/16” UNF.
Greit, dette skaffer jeg lett.
Handlerunden ble nærmest en
fiasko. Jeg var hos Tools (tidligere
Maskin & Skips) og Meca, der ble
jeg nesten ledd av, ingen av dem
hadde noe av dette. Hos Würth
kunne jeg få M7-skruer, men bare
en eske med 100 stk, og den var
i Oslo! Jeg sa jeg måtte tenke på
det. Først hos Kopperstad – Tingstad ble det delvis klaff, her fikk jeg
over disk skruer til Bjørns Packard!
Der har de forresten litt utvalg i
tommeskruer, på lager!
ter blir det diameter 11,11 og stig- M11 og M7 er altså ennå ikke
ning 1,26. Her går altså tommer og skaffet, men internett og Ebay har
dette, så nå er kjøpsmelding lagt
millimeter om hverandre.
inn der.
En slik gjengetapp måtte det vel
være mulig å finne siden alle biler Millimeter-skruer M7 og M11 er i
sannhet ikke noe for vanlige folk,
har slike skruer?
mens 5/16 skruer lot seg skaffe
Samtidig hadde jeg demontert et
over disk. Briten nevnt i innledninkamaksellager i en Fiat, der har
gen har altså rett: dette er hedninitalienerne funnet på å bruke en
bolt med M7 gjenger! Her var det geskruer!
Medlemsmøte 25. april
Tekst /foto: Svein Solheim
Denne vårkvelden var vi på storbesøk til Norwegian Maritime Competence Center ved Sørnesvågen,
nærmere bestemt Høgskolen i
Ålesund. 51 SAKere var ankommet til denne spesielle seansen
med omvisning hos OSC. (Offshore Simulator Center AS) Det var
en imponerende bygning vi kom
inn til, som er arbeidsplassen til
ca.500 personer fordelt på mange
firmaer som holder til her. OSC er
et av Europas største simulator
center og har 3D grafikk med 360
graders visjon på alle simulatorer.
Dette omfatter bro simulator, dekk
simulator, motorrom simulator,
kran simulator og
ROV simulator.
Dette var en stor
opplevelse å være
med på ettersom
vi følte at vi var på
sjøen ombord på et fartøy.
Vi fikk grundig informasjon i de forskjellige simulatorene i de situasjonene som måtte oppstå i virkeligheten. Skolen har kjempestor tilgang
på ”elever” og den skal utvides med
nye lokaler og nye simulatorer, og
den tar mål av seg til å bli størst og
best i Europa.
Karen Gissinger takket for invitasjonen og for
en stor opplevelse for alle som var møtt opp
denne gangen. Besøket og omvisningen var
virkelig en flott og lærerik seanse.
Redaktøren har prøvd seg med kameraet.
Det gikk ikke så bra, fikk ikke med hele bilen, men ser
du hva slags kjøretøy dette er?
Send svaret ditt til adressen:
[email protected]
...eller du kan bruke SMS. Da er nummeret : 977 06 122
Husk navn og adresse.
Du er med i trekninga av en cap m SAK-logo.
Jeg trodde ikke oppgaven i forrige blad skulle
være vanskelig? Men ingen har sendt inn forslag. Bilen på Bildet er en Ferrari 250 GT! Ca
1962. Bilen har vært i landet nesten fra den var
ny. Jeg husket den fra ungdomstiden i Hønefoss,
og da jeg kontaktet eieren (samme eier som
dengang) fikk jeg komme og titte på den. Han
skal visst restaurere den. Se bilde her av tilsvarende bil
Byrunden 11. mai
Tekst /foto Svein Solheim
Byrunden var litt senere i
år enn den pleier å være,
fjoråret huskes godt med
snøvær og kulde. I motsetning til i fjor så skinte
solen fra klar himmel og
en noenlunde temperatur.
Vi startet som vanlig i kortesje fra Moa med byen
som mål, med skinnende
og flotte doninger som
skal beskues og ”besnakkes” Denne gang hadde
vi fått tildelt ny plass og
parkere på, sydsiden ved
siden av bussterminalen
var tildelt oss av Ålesund
Parkering.
Det var nok noen etter
hva jeg hørte som savnet
livet i gågata som har
vært vårt faste ståsted
i mange år. Det er vel
Det var et yrende folkeliv på parkeringen v Rutebilstasjonen!
helt klart at det er mer
publikum der, men det
er også større fare for
skader fra sykler, barnevogner og uforsiktige
skuelystne. Også denne
dagen var det mange
nye biler og fjes som
hengte seg på slik at det
ble vel fullt på det tildelte
området. Vel 90 biler var
innom denne dagen og
det er vel ny rekord tror
jeg.
Vokser bil og medlemsmassen fortsatt like mye
må vi vel snart leie Color
Line Stadion skal alle få
plass!
Byrunden ble som vanlig
gjennomført uten problemer, stemningen var god
og alle hadde glade fjes.
Takker alle for fremmøte
denne fine dagen!
Datsun 240 Z på Moa
-65 Pontiac Bonneville, Bjarne Løken
SEAS m firmareklame på Mini varebil
Magne Lund og Sverre Barstad i
Jaguarprat
Ford -39 m to blad Naas og Karen
Gissinger. Merk tidsriktig dukkevogn
Odd-Østen Hurlen og Austin Cambridge
Terje Hoel stilte me NAF Veipatrulje
David Vestnes prøver å selge Chevrolet -57
Dagens største: Volvo G88
Vårslepp NMK Vestnes,18 april.
Tekst/foto Svein Solheim
Jeg var invitert som medlem i en
jury som skulle kåre diverse klasser og jeg var rimelig spent på
hva dette innebar når jeg kjørte
innover i over 20 grader og knallsol. Før holdt dette vårsleppet til i
Vestnes sentrum, men ble flyttet
Hans-Olav Drabløs og Egil Lundanes i i fjor til Dekk og Felg sitt nye og
flotte anlegg i Tomrefjord. Der er
prat om Riley 2500
Buicken til Vikås
flotte fasiliteter både ute og inne
så stedet er vel helt perfekt til dette
formålet.
Vel på plass forsøkte jeg og få
oversikt over det som skulle skje
denne dagen. Det var ikke helt
enkelt skulle det vise seg, vel 150
kjøretøy med to og fire hjul var
påmeldt og en folkemengde jeg
Brusdalsruta m Solgunn som er i fami- aldri har sett før på et lokalt bil/syklie med eieren, Steinar Hustøft
keltreff.
I følge arrangøren var vel 1000
mennesker innom utstillingen og
det er formidabelt og så til og med
ute på landsbygda. Dette treffet
har fått ord på seg at det stort sett
stiller amerikanske biler med værstingemotorer, men de var absolutt
i fåtall. Der var mange forskjellige aktiviteter på treffet både for
barn og vaksne. Stor stemning og
Arthur Nakkens Buick -58 m panser- med meget flott gjennomføring fra
NMK Vestnes. Der var også flere
pike som også er hans datter
fra SAK innom som syntes dette
var kjempegreier. Siden jeg satt i
VW Split buss
juryen er det en glede og melde at
beste orginale bilen var en Buick
Six 1928,som eies av SAK medlem Asbjørn Vikås. Juryens valg
ble en VW Split buss fra Volks
West, Åpen klasse en nydelig AC
Cobra.
Folkens ta turen innom neste
år enten du kjører Ferrari eller
Engelsk luksus, Daimler limousine
Volvo 164. Finere enn ny med et stort
Chevrolet, dette var en høydare
antall premier
på våre kanter som avsluttes med
cruising og felles fotografering som
tradisjon. Dette var en dag med
mye motorlyd, ingen ballong eller
t-skjorte selgere som har en tradisjon for og trenge seg på, ja og så
må jeg ikke glemme to nydelige
jenter som underholdt med flott
musikk.
Takk til NMK Vestnes for en flott
AC Cobra
Lincoln 7-seter, eier Johan Steffen
dag!
Fivelstad
Søndagstur til Horningdal
Tekst og foto: Olav Rypdal
18 biler med glade veteranbilentusiaster på pinsetur.
17. mai og pinsen var velsignet
med uvanlig godt vær, så denne
turen måtte bli vellykket.
Vi dukket opp på fergeleiet på
Solevåg til avtalt tid, men det
var skuffende få veteraner å se.
Fergekøen går i en sving, og den
var lang, så det var vanskelig å
få oversikt. Om bord i fergen fant
vi våre likesinnede i salongen, og
på Festøy sto det et par biler til
og ventet. Første etappe skulle
gå til Rjåneset for å besøke Einar
Muren.
Han tok imot i sitt flotte anlegg. I
lokalene er det utstilt 5 – 6 biler og
noen mopeder. Einar har flere biler
andre steder. Utenfor står en Shell
bensinpumpe fra Bjørke. Den har
fått ny kuppel.
Hele forsamlingen fikk benket
seg rundt bordene i hagen, og ble
servert kaffe og is. Einar fortalte
om anlegget sitt, som tidligere var
trevare- og møbelfabrikk, samt
bilforretning. Da den perioden
var slutt, fikk Einar overta og har
pusset opp. Han har malt over
skiltet fra fergeleiet som lå her før
Eiksundtunellen kom, her står nå
BMK (bil, motor og kunst).
Vi måtte videre, og takket for oss
til Einar før vi satte kursen mot
Ørsta.
Her var det en kort stopp på
Ørstas rånested, Essostasjonen i
sentrum. Vi kjørte videre til Volda
og fant fram til veien innover Auste
fjorden. Her er det mange veganlegg, det er en stund til denne
veien er helt ferdig med rassikring
og tuneller. Selve Kvivsvegtunellen er 6,5 km, og plutselig var vi i
Horningdal!
Her var det lett å finne parkeringsplass i sentrum. På Raftevolds
Hotell fikk vi oss middag og kaffe,
vi hadde plass i en sal i hotellet
med nydelig utsikt til Horningdalsvannet, Europas dypeste innsjø,
514 m. I resepsjonsområdet i
hotellet var det flere skilt og bilder
m Saab-motiv, det virker som om
hotelleieren er Saab-entusiast?
Etter et opphold i Horningdal
sentrum, var det på tide å tusle
videre til Hellesylt. Her igjen var
det parkering og is for de som
hadde behov for det. Mange
skuelystne kom og tittet, og noen
lokale helter med senkede Volvo
og BMW og dekk i 25-profil svirret
rund oss. Her begynte vår kortesje
å løse seg opp, Svein B Moe med
Chevrolet tok Nordangsdalen for
å komme hjem til Ørsta. Vi andre
kjørte videre til Stranda, der tok
noen ferge til Liabygda. De øvrige
stoppet en liten stund, før vi takket
hverandre for turen og tok fatt over
Strandafjellet.
Da jeg kom til Ørsneset, var det
bare jeg og en bil til å se i fergekøen der.
Motorhistorisk dag i Geiranger
av Kjell Jarle Gjerde
Motorhistorisk dag 2013 var i år lagt til Geiranger. Entusiastane i dei indre fjordstroka trassa det dårlege veret, og
fekk gjennomført arrangementet på ein best muleg måte,
forholda teke i betraktning. 15 bilar hadde funne vegen til
Fjordsenteret, der det var utstillig, og ellers det som høyrer
til. Union hadde veterangarasja i kjelleren åpen og mange
tok turen dit. Fleire biler frå Ålesundsområdet hadde møtt
opp, og nokre frå Stryn. Det er bra! Paraden til Nibba vart
avlyst av tidligare nevnde årsaker. Uansett: All ære til dykk
som står på år etter år! Vi får håpe på betre forhold ved neste korsvei. Då blir Hellesylt møtestad, med Norangsdalen/
Øye som turmål.
Bilete frå Storfjordnytt
Ny adkomst til Hjulhuset
Foto: Irene Årsnes
Tekst: Olav Rypdal
Det har i lengre tid vært snakket om
at vi trenger ny vei til klubbhuset.
Avkjøringen fra Brusdalsveien er
både bratt og spesielt hvis man skal
svinge østover i krysset her, blir det
en veldig krapp sving.
Nå er den nye veien på plass! Onsdag 12. juni kom der lastebil og
gravemaskin, og det gjorde vei i
vellinga!
Det er firmaet OK Maskin med Vindenes som har gjort hovedjobben
med en stor gravemaskin. Etterpå
har Paulus Giørtz kjørt på 4 lass grus
og planert med sin hendige lommegravemaskin.
Det hele er koordinert av Steinar
Hustøft sammen med Helge Tørlen
og Paulus.
Veien er åpen og klar for bruk, første
bil opp var Inge Per Mølsæter med
Packard
Det som nå gjenstår, er å lage til
bedre nedkjøring til kjelleren, samt
at en fjellnabb på toppen som må
sprenges ned litt. Det er en jobb for
Helge.
Se på bildene, dette ble en betraktelig forbedring!
Mercer 1918 i Geiranger:
En stolt Karl Mjelva bak
rattet i Mercer
Vi har i lang tid hørt om denne
bilen som Karl Mjelva har hatt i
arbeid for å kunne få den tilbake
til Geiranger. Nå er den endelig
kommet, og det var en liten mottagelse i Geiranger den 26 mai da
bilen ble ”avduket”. Det var et flott
syn, Gratulerer til Karl som har fått
denne bilen tilbake!
Karl og Idar Mølsæter har sendt
oss denne historikken om bilen:
Mercer vart produsert i Mercer County, New Jersey, USA, frå 1909 til
1925.
Fabrikken spesialiserte seg i byrjinga på racerbilar og sportsbilar.
Fra 1914 og utover vann Mercer
dei fleste billøp dei var med på,
takka vere sin framifrå motor.
Frå 1915 vart det også produsert
ein del Sport touring, med plass til
5, og ei forlenga utgave for 6 – 7
personar.
Mercer var eit eksklusivt bilmerke,
med ein prislapp på opp mot USdollar 4000.- i 1918, det same som
8 stk. T-Ford bilar.
Denne 1918 mod. Mercer er registrert for 7 personar, og har en 4
sylinder motor på 70 hk. Han har 4
gir, som var heller uvanleg på den
tida, og vart fra fabrikken garantert
ei toppfart på 120 km.
T-936 var den einaste Merceren
i Geiranger, og også den einaste
i køyringa frå cruisebåtane her i
distriktet.
Bilen vart kjøpt brukt i Oslo av
«Mølsbygdlaget» (13 eigarar) i
1926 for kr.4500.- Sjåføren på
bilen var for det meste Ingebrigt
Møll. Beste året for bilen var i
1929, da den køyrde inn heile kr.
3029.- til laget.
I 1937 vart Merceren seld til O.
Frøysa på Hellesylt for kr. 370.-,
og vart nytta som drosje fram til
1940. Bensinrasjonering i krigsåra
sette ein stoppar for drosjekøyringa. Derimot fekk eigaren løyve
til bensin for å nytte bilen som
drivverk for «truskeverka» i bygda
.(Dei fleste bøndene i bygda fekk
Bilen i drift som skyssbil
ordre om å dyrke korn til matproduksjon). Bilen vart jekka opp bak,
og ei reim sett på eine bakhjulet.
I 1945 vart bilen sett vekk i garasjen. Men da traktoren skulle ha
hus, vart Merceren plassert ute
i vær og vind. I 1965 kom den
legendariske Jan Tolfsby fra Oslo
og redda bilen, (vraket) som han
fekk gratis.
Sparre Randsby, som seinare
Tilstanden da den ble reddet
tok over bilen, vart forhindra fra å
restaurere bilen. Han vart ståande
urestaurert fram til 1998, da noDet berømte bildet der Tolfsby er på
verande eigar kjøpte bilen tilbake
vei oppover bakkene med vraket av
til Geiranger.
en Mercer bak A-Forden. Fra NVKs
Merceren var i svært dårleg stand. jubileumsbok 40 år
Deler mangla, og karosseriet som
var av aluminium, måtte skiftas. Eit
langt og tidkrevjande arbeid starta
hjå Wallentins Restaureringsverksted i 2005. Bilen vart ferdig
restaurert mai 2013.
Klubbløp fra Humla!
Vinner ble Kurt Waagan, nr 2 ble
Eva Lundanes, og tredjeplass til
Marcus Vadset. Gratulerer!
I tillegg til denne premieringen,
mottok alle førerne en NAF førstehjelpspute til å ha i veteranbilen.
Og så var det loddsalg, og førstepremien der var en flott radio!
Takk for en hyggelig dag, selv om
det tidvis høljet ned gjorde ikke det
noe! Dagens mest sportslige var
Karen Gissinger med sin co-driver
venninne som kjørte T-Ford uten
sidegardiner!
Tekst og foto: Olav Rypdal
På årets klubbløp var startstedet lagt til ytterst på Humla. Jeg
hadde fått med Svein Solheim som
co-driver, og da vi ankom starten,
var det problem med å få snudd,
pga mengden av biler. Det løste
seg opp etterhvert, vi fikk snudd
og kunne telle 18 deltagere. Det
kom visst noen til etter at vi hadde
startet, så da ble det ca 20.
Vi skulle følge en løypebeskrivelse
samtidig som vi skulle notere
bokstaver som var slått opp langs
vegen, i alt 22.
Løypa gikk innover mot Myrland
og Blindheim, før vi kom til NAFs
teststasjon. Der ble vi testet med
promillebriller. Med disse foran øynene, ville det tilsvare en promille
på ca 1? Og så skulle jeg kaste
baller oppi et dekk. Det er vanskelig nok uten briller, og med disse
ble det helt håpløst. 0 poeng!
Så hadde de to stk panserfigurer,
der vi skulle svare til hvilken bil de
tilhørte. Helt ukjente figurer, men
siden vi trodde det var en T, foreslo vi Talbot, og den andre, med et
8-kantet omramming og hadde en
V, vi satset på Mopar og Valiant.
Men nei, også her 0-poeng! Vi fikk
vite ved målpassering at det ene
var til Chevrolet Montecarlo, det
andre var Pontiac!
Turen videre gikk utover Sula, helt
til Langevåg, og vi plukket bokstaver enkelt og greit.
Tilbake i Spjelkavika gikk noe feil,
Øverst: Pep-talk før start:
Over: Førerne samlet til orientering av
løpsleder Terje Hoel (han til høyre)
Bildet til høyre: Mange startet grillingen før alle var kommet i mål!
vi fant ikke neste bokstav, og ble
enige om at det var den forrige vi
hadde oversett, altså før vi kom til
spj.vik! Men siden en manglet av
22, måtte vi vel klare å løse rebusen likevel?
Det vakke lett! Vi vred hjernene
våre, men ordet vi skulle fram til,
var helt umulig Håpløst! Vi leverte,
med 0 på denne også.
Vi fikk vite etterpå at ordet skulle
være: «langtransportsentralen»,
et ord brukt i en av Odd-Østen
Hurlens bøker (han heller klarte
ikke ordet).
Over: Eva Lundanes ble nr to
Så kom den hyggelige delen, nye Under: Kurt Waagan var dagens vingriller, laget av Kurt og Frode Waa- ner!
gan (Kurts bror). Laget av rustfri
varmtvannsbeholder, med understell nydelig sveist av aluminiumsrør! Og maten fra disse smakte
ekstra godt!
Folk benket seg inne (ute regnet
det), og det ble stinn brakke! Men
det var hyggelig. Etterhvert hadde
Terje Hoel regnet ut premielista, og
siden mange hadde 0 poeng, ble
den kort! Noen hadde utrolig nok
både truffet med ballene, kunne
rett svar på panserpryden, og
hadde rett ord!
Nostalgi-treff i Spjelkavik 1. juni
Tekst og foto: Olav Rypdal
Dette var et uformelt arrangement
som Magne og Eva Sætre hadde
tatt initiativ til. Det var i samarbeid
med Spjelkavik Idrettslag, og foregikk på klubbens parkeringsplass
ved Turheisen. Idrettslaget sto for
kiosksalg, servering og loddsalg,
mens Magne og Eva holdt i resten.
De hadde med seg bare noen få
hjelpere, bl a fra RC-klubben (som
driver med radiostyrte biler). De
hadde selv tidlig på morgenen
vært på plassen og kostet vekk
store mengder grus som hadde
kommet med alt regnet.
Uheldigvis for alle entusiastene var
ikke været det aller beste denne
dagen, regnbyger og grått. Men så
lenge jeg var på plassen, var det
stort sett opphold.
Mange biler og en del selgere var
kommet, og det så ut som om folk
likte seg. Om selgerne fikk solgt så
mye at de syntes turen lønte seg,
vet jeg lite om, men utvalget var
noe for enhver smak! Magne og
Eva gikk omkring og snakket med
folk, og Magne var også rundt med
mikrofon og høyttaler for å reklamere for ulike tilbud.
Mange kjente og ukjente fjes, de
fleste var blide.
Håper at arrangementet var så vellykket at det blir gjentatt, kanskje
allerede neste år?
To bilder av optimistiske mekanikere med flyverambisjoner!
Funnet på internett, men det er
ingen tekst som antyder hvor
bildene er tatt, eller om noen av
prosjektene noen gang kom seg
opp i lufta!
Det er sikkert ikke i Norge, vårt
hjemlige Luftfartstilsyn hadde
neppe godkjent noe slikt!
Bildene viser:
Rimelig fullt på plassen
Denne karen var til salgs, en velvoksen
bever! Den var utstoppet, og jeg vet ikke
om den fikk nytt hjem!
Odd-Østen intrvjues av Magne Sætre
Tempo CZ med diverse ting tilsalgs
Høyet i Lundans’ Austin Pick-up ble vått
Hektisk aktivitet rundt salgsbodene
Tekst og foto: Olav Rypdal
Påsketur med Panda
Denne historien begynte i fjor høst, da
jeg var på ferie i Hønefoss. En kveldsstund kikket jeg gjennom bilannonser
på autoDB, og der dukket det opp en
Panda -85 like i nærheten!
Dette var interessant, så selger ble
oppringt og besiktigelse ble avtalt.
Bilen så bra ut, bortsett fra at den var
møkkete og søkkvåt teppe. Selger påviste et rusthull. I tillegg var flere deler
fjernet, siden en tidligere eier skulle
bygge bilstereo-bil av den. Pandaer
er visst populære til det. Men den så
egentlig bra ut, og så hadde den bare
kjørt 48 tusen km!
Siden jeg skulle reise hjem neste dag,
måtte handelen avgjøres der og da.
Selger aksepterte mitt forslag om å
kjøre til en minibank for å ta ut kjøpesummen, og deretter kjøre den til mitt
lager.
Da jeg kom hjem, ordnet jeg med
forsikring og omregistrering. Jeg søkte
opp gamle salgsannonser på Panda,
og det viste seg at min bil hadde vært
solgt 3 ganger i løpet av de senere
årene.
Jeg fikk også tak i det meste av manglende deler, mange kom fra Roger
Haddal på Haddal som etter tre stk
Panda hadde masse deler til overs.
Resten fant jeg på nettet.
Det ble en lang ventetid før jeg kunne
fly sørover på påskeferie. Planen var
å kjøre Pandaen hjem. Siden bilen
bare hadde sommerdekk, måtte dette
planlegges nøye!
Men påsken var tidlig, og det var fortsatt kaldt og mye snø! For å komme
inn til bilen på lageret, måtte jeg fram
med hakke og spade. Takdrypp fra
mildværsperioder hadde laget et tykt
ispanser foran døra. Det ble en formidabel jobb, men til slutt fikk jeg fjernet
så mye at jeg kunne smette inn. Bilen
startet med en gang! Det hadde jeg
ikke ventet, men pga tidligere eiers
bilstereo-planer, var det satt inn et
mye større batteri. Etter enda litt strev
med snøen, kom jeg ut på tørr vei og
fikk kjørt til min fars garasje for en lett
service. Væsker og oljer ble skiftet,
nye filtre og plugger ble montert, og
så var jeg klar for turen. Været var
fortsatt solrikt og kaldt, og det var tørt!
Jeg startet tidlig neste morgen. Jeg
ville kjøre mens det var dagslys, siden
det bare var gammeldagse duplopærer som bare ga litt mer enn måneskinn på veien.
Å legge ut på en så lang tur med en
ukjent bil, og som i tillegg hadde stått
mye de siste årene var risikabelt,
men jeg hadde tatt med litt verktøy for
påkommende tilfelle. Og så var det jo
en Fiat med den driftssikre 903-motoren med gammeldags tenning, slike
hadde jeg lang erfaring med, både
min egen 850 sport og min mors 127.
Jeg tok det pent til å begynne med,
ingen grunn til å stresse opp en gammel sliter!
Men det var ingen grunn til å bekymre
seg. Bilen gjorde det den skulle, den
gikk bare bedre og bedre. Selvsikkerheten økte! Været holdt seg like fint,
og noen steder begynte smeltevann å
renne i veien.
Bortsett fra gleden med å kjøre
Panda, var det egentlig en helt vanlig
og kjedelig tur! Ikke så mye å fortelle,
bare at jeg stoppet på Lillehammer og
kjøpte is, olje og vann holdt seg der
det skulle være. På Dombås fylte jeg
hele 18 liter bensin, mens dokøen der
gikk ut inngangsdøra. Jeg parkerte i
solveggen ved siden av en sånn svær
Audi med plast skjermkanter og svarte
skinnseter og spiste medbragt niste.
Så ikke noe til Audi-folka, de var nok i
køen jeg nevnte.
Etter Dombås ble det mindre trafikk,
så jeg tok igjen noen biler som jeg
kjørte forbi! Var sikkert en del over
Bildetekster:
Mye snø og
is foran døra
Her titter den
fram!
Matpause på
Dombås
Fra Byrunden:
Hun ba om å
bli fotografert
med den lille
søte bilen!
(foto David
Vestnes)
fartsgrensen da, bilen gikk så bra at
jeg måtte passe bedre på hvor fort jeg
kjørte!
Men været var ikke lenger det samme.
Overskyet og med noen snøfnugg!
Det så ikke bra ut. Ved Åndalsnes
snødde det, men det la seg ikke noe i
veien. Men etter Innfjordtunellen, ble
det svarte hjulspor med hvitt i midten.
Med mine smale sommerdekk gikk det
fortsatt greit, men jeg skulle over et
fjell til, Ørskogfjellet. Snøværet avtok,
og det var igjen bar vei. Slik holdt seg
hele resten av turen, og jeg var endelig hjemme med min «nye» bil. Senere
på kvelden kom det mye mer snø,
men da gjorde det ikke noe.
Etter hjemkomsten har jeg puslet litt
med bilen, og fått på de delene som
manglet. Nå er det bare den geniale
bakseteløsningen som jeg ikke helt
finner ut av? Men uansett er dette
baksetet lite egnet til å sitte folk i, men
det er ok at det ser bra ut.
Siste arrangement var SAKs byrunden, der jeg fikk parkert mellom to
Jaguarer, men det var bare min bil folk
så på!
Litt om Panda:
Fiat Panda kom i 1980, og hadde to motoraltenativer, Panda 30 med to-sylindret
motor fra 126 og 500, samt 45 med 903
motor fra 127. Den var designet av Giugiaro og han hadde lagt vekt på enkelhet
og funksjonalitet. Alle ruter er flate, den
har bare en vinduspusser, og i stedet for
dørhåndtak er det bare en bulk i skjermen
der man kan få fingrene under kanten
på døra. Bakakselen er stivt opphengt i
bladfjærer.
Fra Steyr-Puch kom en 4 WD versjon.
I 1986 kom det en faceliftet versjon med
ny motor 1000 ccm FIRE og en ny bakaksel. Også front og bakende ble endret,
men bilen beholdt mye av den opprinnelige enkelheten.
Mange motorer og utstyrsvarianter kom
etterhvert, og Fiat hadde Panda i programmet helt til 2003. Den var populær i mange
markeder, pga av den lille størrelsen og
at den var så praktisk. I større byer er den
fortsatt et vanlig syn i trafikken.
Volvo PV 1957 B16
En meget bra objekt uten rust
og bulker, bilen er demontert og
syregrunnet og toppgrunnet, lakk
er innkjøpt, alle blanke deler er
ferdig niklet ,motor er lakkert og
klar til ihopsetting, bilen selges til
kostpris, og er tilnærmet komplett.
Selges kr 40 000.Kurt Eilif Dale, Elnesvågen tlf
91320401, e-post: kurt.dale@
hotmail.com
Kjøp og salg:
Indian Chief 1924 mod. 1000cc
objekt til salgs, ramme er rettet i
jigg, har blitt sandblåst og grunnet er klar for lakking og er i topp
stand, framgaffel med fjærer og
stag med lenkearmer i topp stand,
framskjerm og bakskjerm er sandblåst og grunnet, god stand, ellers
så følger det med styre, el. fløyte,
bensintank , sete, verktøyboks,
fotbrett, bakstøtte, framstøtte,
framnav, baknav komplett med
bremser, 2 nye felger, hjul må
eikes opp, motor komplett med
manifoil og forgasser mangler
magnet og dynamo, gearkasse
komplett med clutch og primerdeksel, bremsepedal, kickstart med
drev. kjedekasse, anker med lang
stamme til dynamo følger med,
pris kr. 80000.- selges pga. nye
kjøp av nye objekter.
Kurt Eilif Dale, Elnesvågen tlf
91320401, e-post: kurt.dale@
hotmail.com
Buick Century mod 1938 til salgs.
Bilen er demontert men er komplett.
rust er sveiset, det står igjen litt
justering.
Meget fin utgave av Buick
John
Valvoline oljer til salgs i klubben:
Tlf. 93480308
4 liters kanner
20W-50
Volvo P 1800 E - 70 mod vurdeSpesielt egnet til eldre biler
res solgt. ca 139.000 km. B 20 E
kr 275.- (”Biltema”-pris
motor - 135 hk - overdrive.
Hentes på Hjulhuset på onsdager
God bruksstand.
Frode Drabløs tlf 91650604
[email protected]
Norges best bevarte?
-77 MB bensin. Urestaureret og
uskrudd. Kun ny lakk, ellers urørt
siden ny!
Tlf 90556378 Einar Muren
STORFJORDENS AUTOMOBIL
KLUBB SELGER MG B 1,8 L
1963.
Km.stand 100.000
Motor 100 HK
Bilen var EU-godkjendt i mai 2013.
Ny dørk, og nye tepper, Nye Batteri
Bilen er i meget god stand.
Kr. 110.000,Henv.:95905604/93480308
Sjå her!
Haram Kulturhistoriske Lag skal
i Årboka for 2013 sjå tilbake på
bilen si historie i gamle Haram, frå
den første bilen som kom til Brattvåg i 1927 og vidare framover til
ca 1960.
For at dette skal bli ei nokonlunde
sannferdig historie har vi tenkt å
bruke årstall og registreringsnummer som utgangspunkt. Desse
opplysningane må då hentast frå
årbøkene «HVEM EIER BILEN»,
og der manglar vi fortsatt bøkene
for 1938 og 1939. Vi manglar også
1949 og vidare framover til 1960.
Har du nokon av desse bøkene
ville vi svært gjerne låne dei.
Ta kontakt med Jostein Kvithaug
på tlf 988 47 311
Sladrespeilet:
Plymouth: Paulus Giørtz’ Barracuda er nå solgt, en fornøyd kjøper
kom fra Bergen og kjørte bilen
hjem. Se bilde her av Paulus’ nye
bil: En Dodge Convertible (bildet er
fra klubbkøpet 8. juni).
Republic: Geir Eide som med hjelp
av Tommen Eide holder på en
Republic lastebil, ble landskjent da
prosjektet ble vist på NRK TV. Nylig ble Tommen oppringt av en kar
fra Hønefoss som hadde overtatt
et gårdsbruk. Der, i et uthus hadde
han funnet masse gule lastebildeler. Han husket TV-reportasjen og
skjønte at dette kunne være nyttig
for gjengen på Sunnmøre. Nå
vurderer Tommen og Geir hva de
trenger og om de skal ta turen til
Hønefoss med en stor henger!
Bjørn Sjøholt har jobbet med Ødegårds stasjonærmotor i vinter, og
han har kjørt den ved flere anledninger. Han har laget til tenning v
hj a deler fra T-Ford, og Steinar
Hustøft har bygget en kasse der
tenningsdelene er plassert.
Se bilde der Inge Per Mølsæter er
startmotor
SAKs søndagstur til Molde og Bud
1. mai ble avlyst pga dårlig vær.
Det var visst snø over Ørskogfjellet, og da var det flere som ikke
ville legge ut med sommerdekk.
I stedet ble det en hyggelig kaffesamling på Hjulhuset, der alle tenkelige tema ble diskutert! Innimellom bygene kunne man gå ut og
se på de bilene som hadde møtt
opp, og så demonstrerte Bjørn
Sjøholt Ødegårds stasjonærmotor.
26
LEDIG ANNONSEPLASS Husk å registrere SAK,
Org.no. 980 058 913 som grasrot
mottaker for din innsats i Tipping,
Lotto, Joker m.v.
SAK får 5% av innsatsen din.
- ingenting av gevinsten!
Ødegård bil Venter på annonse Ødegårds Bil AS, Puskhola 1 A, 6012 Ålesund Tlf. 70 17 33 50 / WEB: www.odegards-bil.no
27
Retur:
STORFJORDENS
AUTOMOBIL KLUBB
PB. 30 Sentrum
6001 Ålesund
Kolden - Mercedes 170 fra Lom
av Olav Rypdal
Jeg kom over bilder av en merkelig
bil på ett nettforum, de skulle være
fra et sted i nærheten av Drammen. Jeg hadde ingen anelse om
hva det kunne være, men sparte
bildene.
Så fant jeg enda et bilde, og da
måtte jeg begynne å etterforske
dette.
Jeg kontaktet en bekjent i Drammenområdet, han hadde ikke sett
bilen, men tipset om at Asbjørn
Rolseth sikkert visste hva dette
var.
Rolseth fortalte at bildet var tatt på
Ekeberg i 1999, og selgeren var
Bjørn Forslund. Jeg fulgte sporet
videre til Forslund (Han deltok
forresten i Norgesløpet i Ålesund
med en Mercedes Benz diesel
1936).
Han hadde en kort historikk.
Bilen ble bygget av Oddmund
Kolden i Lom. Han bygget bilen på
oppdrag fra en handelsskolelærer
på Otta.
Den er basert på en Mercedes 170
VK Kübelwagen chassis
Bilen var senere i Østerdalen, eid
av en snekker.
Forslund kjøpte den av ikke ukjente Nyhuus i Nord-østerdalen.
Han trengte radioen som var i
bilen til en annen bil han hadde,
men radioen passet ikke likevel.
På Ekeberg ble bilen solgt til en
person i Drammen (sør for Drammen), Foslund leverte den der hos
kjøperen i et lokale i et industriområde.
Jeg kontaktet også Jan Randen i
Jotunheimen Veteranbilklubb
Han bekreftet det Forslund hadde
sagt:
Det var Oddmund Kolden som
bygget bilen først på 50 tallet.
Ottar Nyøygard som jobba hos
Kolden i ungdomen, husker at
bilen stod «halvferdi» da han reiste
til miltærtjeneste. Bilen var borte
da han kom tilbake, han husket
ikkje kvar det vart av den. Men det
er nok mykjy truleg at
det var Olav N. Haugen som kjøpte bilen.
Haugen var rektor
på handelsskulen på
Otta. Han var fra Lom
og ein nær slektning
av Kolden.
Kolden bygde og hytter på flere Vulcaner
til OKB (Ottadalen
Kommunale Billag)
Produksjon av beltebiler var det og nokre
av.
Mvh
Jan Randen
Oddmund Kolden
må jo være Loms
Reodor Felgen. Det
ville jo vært stas
om denne bilen
kom tilbake til Lom og deltok på
Flåklypa Grand Prix!
Bildet øverst til venstre er tatt
på Ekeberg i 1999
Over: MB Kübel, en slags
jeep som kom til landet under
krigen. Dette var Koldens utgangspunkt for bilprosjektet.
Til venstre: To bilder fra der
bilen står lagret ved Drammen