Transcript Prematurposten nr. 3, 2012

Prematur
posten
Nr. 3 - 2012
tIDSSKrIFt FOr PrematurFOreNINGeN
prematurforeningen
har fått ny
reklamefilm.
Bli med
bak kulissene.
S
LE R
MU ING
TI
PU
M
PI
Innovasjonen
NG
CALMA
UTME
L
K IN
G
FORSKNINGSBASERT SUPPORT
FOR AMMENDE MØDRE
Invented av Medela
MA
T
IN
G
Mer frihet med
Freestyle™ Brystpumpe
2 FASE
TEKNOLOGI
Freestyle dobbel brystpumpe er liten, lett og kompakt
–ideell for hjemmebruk. Når du skal pumpe hver dag
er det godt å ha en pumpe som inneholder alt utstyret
du trenger. Den har oppladbare batterier og kjølebag
med 4 flasker. I displayet vises tiden du har pumpet.
Den effektive doble pumpningen og 2- fase teknologien
sparer verdifull tid for deg og barnet ditt. For handsfree
pumping se Medela sin ”Easy Expression BH-Topp”.
ad_Medela_Freestyle_2fas_140x190,5_norska.indd 1
2012-05-07 14:31:36
Hjelp med teksten?
Pressemeldinger, artikler, redigering,
korrektur, hele produksjoner, bøker...
abbab
Kort sagt trenger du hjelp til alt innen
tekst – også fotografering og enkel
layout – ta kontakt!
Firma: Anehaug
Anette Haugen
Journalist og fagforfatter
Mobil: 90772067
Epost: [email protected]
Garanterer presis og rask levering!
abababab
Prematurposten nr. 3 – september 2012
Innhold
Tidsskrift for Prematurforeningen
Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo
Telefon 22 33 40 96
Prematurposten nr. 3, 2012
Artikler og innlegg sendes:
[email protected]
Artikkelforfatterne og ekspertpanelet står selv
ansvarlig for innholdet i sine artikler.
Redaksjonen i Prematurposten forbeholder
seg retten til å redigere og forkorte innlegg.
Artikler og innlegg fra Prematurposten kan
bare gjengis med tillatelse fra redaksjonen og
artikkelforfattere.
Utgivelser 2012:
Mars, juni, oktober og desember
Medlemskontingent:
Familiemedlemskap/støttemedlemskap/
abonnement kr. 300,- per år.
(Fra 2013 kr. 325,- per år)
Amming av premature
Helsesøster Elisabeth Tufte, Mph, IBCLC
(International Board Certified Lactation Consultant)
og ernæringsfysiolog Anne Bærug, MscNasjonal
kompetansetjeneste for amming, Rikshospitalet,
Oslo universitetssykehus
s.
På opptak for Prematurforeningen
Daglig leder Prematurforeningen, Line B. Knutson
s. 12
Invitasjon:
Premature barn – slik blir de glade og velfungerende
Seminar med Jonna Jepsen
Artikkel fra danske Livsbladet:
Et sensitivt barn i familien
Lars Lolk, sensitiv forelder
– og far til sensitiv gutt på ni år
Invitasjon:
Førstehjelpskurs i Bergen
Arrangert av Prematurforeningen Hordaland
Aktuell litteratur:
En bedre start for deg og din baby
Ny bok av forfatter Inger Pauline Landsem
6
s. 16
s. 18
s. 22
s.
24
Frist for artikler/annonser:
1. februar, 1. mai, 1. september, 1. november
Kontonummer:
Annonsører – 1450 12 15601
Medlemskontingent – 1450 12 15598
Org.nr: 982 131 286
Forsidebilder:
Foto: Dinamo reklamebyrå
Redaktør:
Marit Kval Hagemoen
Redaksjonsmedarbeider og layout:
Anette Haugen
Faste spalter og småstoff
Oss i Prematurforeningen
Oppslagstavlen Daglig leder har ordet
Forskning jorda rundt
Dikt
Ekspertpanelet
Spørsmål/svar
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
Trykk:
Nordberg trykkeri, Oslo
4
5
5
17
23
25
26
Oss i Prematurforeningen
Marit Kval Hagemoen (38)
Styremedlem,
Redaktør Prematurposten,
Prosjektkoordinator
Extrastiftelsen
Arnhild Lien Hanstveit (34)
Styreleder
Sykepleier/helsesøster
Mamma til Hennie
Christiane, født i 2007,
i svangerskapsuke 28.
Bjarne Rålm (52)
kasserer
Pappa til tvillinger,
en jente og gutt født
i uke 25 +6, okt-09.
Jobber som bedriftsleder i Grafisk.
Har to voksne gutter
fra tidl. ekteskap.
Pedagog. Mor til tvillingene
Aasmund og Mathias, født
2005 i svangerskapsuke 28.
Ane Marthe
Benterud Olsen (37)
Styremedlem
Master i religionshistorie, Førstekonsulent
i Utlendingsnemnda
Mamma til jente født i
uke 34+0 i februar-10.
Kontaktinformasjon
Prematurforeningen
Mari Skreden Sveum (33)
Nestleder
Sykepleier og helsesøster.
Mamma til tvillingene
Ole og Frida, født i 2007
i svangerskapsuke 29.
Elizabeth Toyer (39)
Styremedlem
Line B. Knutson (47)
Daglig leder
Prosjektleder i
markedsavdelingen i
Sjømannskirken.
Mor til tvillinger på
5 år, Sophie og Lucas,
født uke 31.
Sosiolog
Mamma til Nanna
født i 1999 og Jenny
født i 2001. Jentene
er ikke prematurfødt.
Smykke i gull
Administrasjonen:
Line B. Knutson, daglig leder
Epost: [email protected]
Telefon: 22 33 40 96
Ingen fast kontortid, men legg igjen
beskjed på telefonsvarer eller mail,
så blir du kontaktet.
Adresse: Prematurforeningen,
Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo
Avdeling Hordaland:
Synnøve Kleivtun, kontaktperson
Epost: [email protected]
Gullsmed Steinar Skogheim har, med tillatelse
fra designer Pia Wall, laget et nydelig smykke
og en slipsnål av logoen vår.
Prematurposten:
Marit Kval Hagemoen, redaktør
Epost: [email protected]
Smykket er i gull m/kjede i gulldouble
og koster kr 650,-.
Det kan fås med en liten diamant for kr 800,-.
Slipsnål i gull koster kr 650,-.
Tillegg for inngravering av navn kr 90,-.
Porto kr 105,- tilkommer på alle priser.
Smykket kan også fås i hvitt gull.
Internett: www.prematurforeningen.no
Org.nr: 982 131 286
Inntektene går til arbeid for medlemmene.
Smykket kan bestilles på tlf. 92 69 14 66 eller på
mail: [email protected]
vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv
Medlemstreff
17. november i Oslo For å feire den internasjonale prematurdagen inviterer
vi alle medlemmer og deres familier på kake i Oslo!
De som vil kan ta med barna! Kom og bli kjent med
andre medlemmer og noen av oss i styret. Vi koser oss
med kaker og kaffe og saft til ungene. Det er lov å stikke
innom bare for en liten stund. Vi har lokaler midt i sentrum så dette kan kombineres med en shoppingtur!
Vi vil gjerne høre hvor mange som kommer så vi vet
hvor mye kake vi skal kjøpe.
Tid: 17. november kl. 13.00–15.00.
Sted: Prematurforeningens lokaler i Bern
hard Getz gate 3, 0165 Oslo. 2 etg.
Påmelding: Innen 12. november på epost til:
[email protected]
Hilsen styret i Prematurforeningen
PS: Se vår hjemmeside for informasjon om 17. novemberarrangementer hos våre lokalavdelinger i Bergen og
Trondheim. vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv
Andre arrangementer
Tirsdag 9. oktober inviterer Prematurforeningen
Hordaland til førstehjelpskurs i Bergen. Les mer om
dette på side 22.
Lørdag 13. oktober arrangerer Tvillingforeldreforeningen seminar i Oslo med Jonna Jepsen. Tema
er: «De premature barna – og hvordan de blir velfungerende og glade.» Les mer om dette på side 16.
Daglig leder
har ordet
Oppslagstavlen
Prematurposten nr. 3 – september 2012
Kjære leser!
Jeg håper alle har lagt merke til den nye, fine layouten vi har fått
på forsiden? Vi takker Dinamo reklamebyrå for hjelp med dette!
Som dere også kan se på forsiden, har vi vært så heldige å
få laget en reklamefilm for foreningen. I bladet kan du lese om
hvordan dette arbeidet gikk til. Det er fantastisk hvor mange
mennesker som stilte opp gratis for vår forening. Igjen vil jeg
takke alle som har bidratt med frivillig arbeid for oss den siste
tiden. Det er gøy å jobbe med så mange positive mennesker!
Reklamefilmen finner du en link til på hjemmesiden vår.
Den 3. oktober skal vi i styret, sammen med barnelege Ola Didrik
Saugstad, i et møte på Stortinget. Her skal vi treffe leder av
helse- og omsorgskomiteen, Bjørn Høie, og medlem av komiteen, Sonja Sjøli. Vi skal legge fram en rapport som beskriver
premature barns forhold i Europa og forslag til forbedring.
Denne rapporten la Saugstad, Vilni Verner Bloch Hansen
fra Prematurforeningen og representanter fra den Europeiske
foreningen EFCNI fram for Europaparlamentets politikere i
november 2011. Vi ønsker nå at norske politikere også skal
lese dette. Vi vil samtidig legge frem det vi mener er de viktigste forholdene å jobbe med i Norge.
Den 17. november er det «Den internasjonale prematurdagen».
Vi ønsker å markere denne dagen ved å invitere alle våre medlemmer til kakefest i Oslo! Mer informasjon om dette finner du
også i dette nummeret. Informasjon om andre markeringer av
denne dagen finner du på vår hjemmeside.
Nå runder vi snart 500 medlemsfamilier! Den offentlige
støtten vi får avhenger helt av antall medlemmer – så det
er ekstra viktig for oss at alle betaler. Det er dessverre ennå
mange av våre medlemmer som ikke har betalt medlemsavgift
for 2012. Hvis du er usikker på om du har betalt, er det bare
å sende en mail til: [email protected], så skal jeg
sjekke for deg. Hvis du finner ut at du ikke har betalt, er det
bare å sette inn kr. 300,– på kontonummer 1450 12 15598.
Oppgi navn og adresse. Har du noen spørsmål er det bare å
sende meg en epost: [email protected].
Vi sees 17. november!
Hilsen Line B. Knutson, daglig leder
Amming av premature
Morsmelk har betydning for alle spedbarns enn terminmelken. Innholdet av viktige immunhelse på kort og på lang sikt, og for prema- stoffer, for eksempel IgA og lactoferrin; er høyere i
prematurmelk enn i terminmelk.
ture er morsmelk spesielt viktig.
Av Helsesøster Elisabeth Tufte, Mph, IBCLC
(International Board Certified Lactation Consultant)
og ernæringsfysiolog Anne Bærug, MscNasjonal
kompetansetjeneste for amming, Rikshospitalet, Oslo
universitetssykehus
Det beste er om barnet kan få mors egen melk, men
bankmelk er et godt alternativ (1). Det er vel kjent at
morsmelk reduserer forekomst og alvorlighetsgrad av
infeksjonssykdommer som diaré, nedre luftveisinfeksjoner og ørebetennelse. Premature er spesielt utsatt
for å få infeksjoner, og morsmelkernæring forebygger
også alvorlig tarmbetennelse.
En norsk studie fant at tidlig ernæring med morsmelk reduserte risikoen for blodforgiftning hos svært
premature (2). Det er vist at morsmelk er gunstig
for hjernens utvikling/neurologisk utvikling og for
utvikling av synet. I den senere tid er det kommet
studier som kan tyde på langtidseffekter – blant annet
lavere risiko for overvekt og andre risikofaktorer for
hjerte- og karsykdom (3).
Prematurmelken har også et høyere innhold enn
terminmelken av enkelte næringsstoffer som premature trenger. For eksempel er proteininnholdet høyere
i prematurmelk enn i terminmelk og energiinnholdet
er også høyere. Det tilsvarende gjelder for mineralene
kalsium, fosfor og sink (4).
Tilskudd
Morsmelk er den beste mat og medisin for premature.
Med morsmelken som basis vil det, avhengig av hvor
prematurt barnet er, være behov for å supplere med
næringsstoffer som blant annet protein, jern, fosfor,
kalsium, vitamin A i en periode.
I Norge og internasjonalt pågår det forskning for
å få mer kunnskap om hvordan for tidlig fødte barn
best kan ernæres. Et grunnleggende spørsmål er hvor
fort premature barn bør vokse for å få best mulig
helse på kort og lang sikt. Oxford University leder en
stor studie, Intergrowth-21st, som vil gi en ny internasjonal vekststandard for premature barns vekst (5).
Brått på
Det å føde et prematurt barn kommer ofte brått på
Den første melken
de fleste blivende foreldre. Kvinnen har begynt å få
Den første melken, kolostrum, hos prematurmødre større mage, og kjenner økende aktivitet. Det er ennå
har enda større kapasitet til å forebygge infeksjoner kanskje flere måneder til fødselen, men plutselig er
Dyrbar
morsmelk:
Å amme et prematurfødt barn byr på
ekstra utfordringer.
(Ill. foto: privat)
Prematurposten nr. 3 – september 2012
den igang. De fleste har i hvert fall ikke begynt å
tenke på ammingen, og er hun førstegangsfødende
har hun kanskje ikke en gang begynt å identifisere
seg med morsrollen.
I mange tilfeller er også mor eller barn syke og de
blir skilt etter fødselen. Selv om foreldrene etter hvert
kan være mye til stede på nyfødtintensiv, så blir situasjonen ikke det man hadde tenkt seg. Det er absolutt
ikke en optimal start verken på foreldrerollen eller
ammingen.
Mange mødre har sett frem til ammingen og
begynner å bekymre seg fra første stund om dette er
mulig å få til. Mye kan gjøres for at ammingen skal
gå bra. De fleste får dette til på tross av en trøblete
start, men for noen går det ikke. For å øke mulighetene til å få til ammingen er man avhengig av å få
en så god melkeproduksjon som mulig, mye hudtil-hud-kontakt med barnet og etter hvert når det er
mulig, øve på ammingen.
produksjon fra starten fordi hun vil være avhengig
av å pumpe i flere måneder. Det bør være en målsetting om å oppnå minst 500 ml i døgnet, helst
nærmere 700 ml, selv om barnet kun får noen milliliter. Dette er cirka den mengden et fullbårent barn
etter hvert vil trenge, og det er lettere å opprettholde melkemengden over lengre tid ved pumping
om man har klart å få melkemengden opp på et godt
nivå.
En kvinne som føder veldig for tidlig har
ikke fått den siste stimuleringen av kjertelvevet i brystene som foregår frem til cirka
32. uke i svangerskapet og vil ofte oppleve at
det er vanskelig å oppnå en god produksjon,
spesielt om man er førstegangsfødende (12).
Det er vanskeligere å skulle øke melkeproduksjonen når det har gått noen uker etter fødsel hvis
den aldri har kommet ordentlig igang. Det er derfor viktig å få i gang en god stimulering fra begynnelsen, og ikke tenke at man skal øke melkemengEtablering og opprettholding av melkeproduksjonen den etter hvert som barnet trenger mer melk.
u
Start stimulering av brystene ved håndmelking u Hvis kvinnen etter en tid opplever at melkeeller pumping så snart som mulig etter fødselen, helst mengden begynner å minke, er det viktig raskt
innen seks timer (6-8). En studie har vist at det kan å sette inn tiltak med hyppigere pumping noen
være like gunstig å håndmelke de første dagene inntil dager.
melkeproduksjonen er kommet godt i gang som å u Klarer mor og barn etter hvert å få til amming,
pumpe (9). En annen studie viste økt melkeproduksjon så oppretthold pumpingen til barnet er over på fullved å håndmelke mellom, under og etter pumping (10). amming. Deretter trappes pumpingen gradvis ned.
u De første dagene etter fødsel har de fleste kvinner kun noen dråper med råmelk. Det kan være fru- Tilrettelegging for amming
strerende å se noen få dråper som sitter fast i pumpe- Selv om selve ammingen kan være langt frem i tid,
skjoldet eller som ligger på bunnen av flasken. Da kan er det viktig å legge til rette for dette helt fra begyndet være lurt heller å håndmelke rett i et lite medisin- nelsen:
beger eller fange opp de første melkedråpene direkte i u Gi barnet positive opplevelser i munnen under
en sprøyte uten spiss, som kan gis rett i barnets munn sonding ved å gi noen melkedråper i munnen eller
eller gjennom en sonde.
la barnet smatte på en vattpinne dyppet i morens
u Det optimale er å håndmelke/pumpe minst åtte melk.
ganger i døgnet, også om natten. Om mulig er det u Etter hvert som barnet er stabilt, kan det ligge
beste å dobbeltpumpe, noe som er tidsbesparende. ved morens bryst under sondemåltider. Gir barnet utDet er viktig at moren er oppmerksom på at pumpe- trykk for at det vil søke og suge, kan det ligge ved
skjoldene kommer i flere størrelser. Det er brystknop- brystknoppen og slikke i seg melk som moren melker
pens størrelse, ikke brystets, som er det avgjørende. ut. Målet er ikke at barnet skal få i seg så mye, men
Det skal ikke gjøre vondt å pumpe. Klager en kvinne forbinde sondemåltidene med lukt og smak av morssom pumper seg over at det er smertefullt eller at hun melk, og at det er en positiv opplevelse.
har sår, må det vurderes om pumpeskjoldet er for stort u Mye hud-mot-hud-kontakt både under og mellom
eller lite (11).
måltidene er av stor betydning for fremtidig amming.
u For kvinner som føder et veldig prematurt barn En svensk studie viser at dette er spesielt gunstig for
er det ekstra viktig å få i gang en god melke- veldig for tidlig fødte (13-15).
a
Utvikling av sugeevnen
De premature barna skal gjennom et visst ferdighetsmønster før de behersker ammingen. Hvor fort
denne ferdigheten utvikles, vil variere fra barn til
barn. Det må også tas med i betraktningen hvor sykt
barnet har vært, og om det har vært noen komplikasjoner.
Nyqvist har observert mang premature barns adferd
ved brystet og utarbeidet Preterm Infant Breastfeeding Behavior Scale (PIBBS) som er et vurderingsverktøy for å vurdere hvilket kompetansenivå barnet
er kommet til i utviklingen mot å klare å die (16).
Når barnet legges til brystet
Ferdighet:
Søker
Mengde bryst i barnets munn
Klarer å beholde brystet
i munnen
Suging
Svelging
Sugeevnen: De premature må lære seg å
beherske ammingen. (Ill. foto: privat)
Barnet er på begynnelsen:
Barnet søker ikke mot brystet
Barnets lepper berører brystknoppen
Moren merker ikke om barnet
klarer å ta tak
Suger ikke
Svelging ble observert
For å gi to eksempler: Et barn som prøver å søke etter
brystet, men ikke gaper eller tar tak, er i begynnelsen
av prosessen. Det andre barnet som søker, gaper og
klarer å beholde brystet i munnen mens det suger ett
tak, er kommet lengre i prosessen, og er iferd med å
beherske teknikken. Det må bare få mer trening og
etter hvert vil det suge flere og flere ganger mens det
svelger.
Nykvist sitt arbeid har vist at også mange ekstremt
premature kan få til amming tidlig. Det handler om
mengdetrening og at mor har klart å opprettholde
melkeproduksjonen.
Ammestillinger
Fordi premature barn er umodne har de problemer med
å få til vakuum på brystet på grunn av svak muskulatur. De mangler også de samme «fettputene» som
fullbårne har i kinnene og som hjelper dem å holde
brystet i munnen.
Det er derfor viktig med en ammestilling som støtter både hodet og kropp. To gunstige stillinger er
«tvillingstilling» og modifisert vuggestilling. Begge
disse stillingene kan sees på www.ammehjelpen.no.
Barnet er kommet lengre:
Barnet søker
Barnet gaper over areola og har
brystknoppen i munnen
Moren merker at barnet hadde et
godt tak i flere minutter
Tar flere gode sugetak
Barnet svelger flere ganger
Sonde i nesen eller munnen?
Babyer er nesepustere og det er antagelig optimalt
for barn som ligger med permanent sonde å ha denne
i munnen, men er barnet på CPAP eller nesegrime,
ligger den vanligvis i munnen, spesielt på veldig små
barn med trange forhold i nesen.
Når det gjelder amming er det antagelig lettere å ta
tak over brystet når sonden ligger i nesen. Derfor bør
sonden legges i nesen når barnet etter hvert er kommet dit at mor kan begynne å øve på ammingen og
barnet ikke har annet utstyr i nesen.
Barn på CPAP
Mange lurer på om det er mulig å amme barn på
CPAP. Det er ikke skrevet noen artikler om dette,
men det finnes noe dokumentert erfaring, blant annet
fra Rikshospitalet i København. Maastrup beskriver
hvordan det er lagt til rette for amming ved 19
nyfødtavdelinger i Danmark. Ved alle de 19 sykehusene tillot de amming mens barnet lå på CPAP (17).
Barnet må være respiratorisk stabilt og pusten må
selvfølgelig alltid prioriteres før ammingen, men et
barn på CPAP kan ligge på mors bryst under sonding
Prematurposten nr. 3 – september 2012
og få litt melk på en vattpinne eller at mor klemmer
ut noen dråper.
Ved amming så kan det være litt trøblete med
CPAPen som kan komme i veien for at barnet skal
rekke frem til mors bryst. Det er viktig at barnet
støttes godt mellom skuldrene og nakken av mors
hånd, og at mor samtidig former og støtter brystet slik
at det passer best mulig til barnets munn. Brystet må
ikke være melkesprengt slik at det er vanskelig for
barnet å ta tak. Barnet må ikke tvinges til brystet. Det
skal være en positiv opplevelse for begge to, og om
ikke det blir noen effektiv amming, så danner det et
fint grunnlag for senere amming når barnet er tatt av
CPAP.
etter en stund avviser barnet oftere og oftere brystet.
Noen barn klarer kombinasjonen, men det er umulig
å vite hvem dette gjelder.
Narresmokk kan blant annet føre til at barnet roer
seg og ikke etterspør morens bryst. Når det gjelder
bruk av narresmokk hos syke nyfødte og premature,
er det flere grunner til at dette kan anbefales. Foreldre og barn er ofte adskilt i lange perioder og suging
på smokken er en viktig trøst for barnet og en måte
å roe seg ned på. Det kan også brukes for å redusere
smerte under ubehagelige prosedyrer kombinert med
sukkervann eller morsmelk, og stimulere fordøyelsen
under sondemating. Det er ikke påvist at bruk av
narresmokk hos premature påvirker ammingen (19).
Om barnet ikke har sonde, men må tilleggmates
Flaske, narresmokk, brystskjold og hjelpebryst
etter amming, anbefales koppmating. Koppmating
Det er ikke anbefalt å gi nyfødte smokk eller mate kan introduseres fra cirka 29 GA (20). Ansiktsmed flaske før ammingen er vel etablert.
musklene som er i bruk under diing, er de samme som
Bruk av flaskemating kan føre til at barnet avviser ved koppmating (21). Teknikken for koppmating kan
brystet fordi det er en annen sugeteknikk enn å suge sees på www.ammehjelpen.no.
på brystet (18). Barnet kan bli sugeforvirret. Det er
Premature er ofte sugesvake på grunn av et umoikke sjeldent at mødre beskriver at det gikk fint en dent sugemønster med korte ineffektive sugetak, og
stund å kombinere amming og flaskemating, men sovner lett ved brystet, noe som fører til at det får i
.
Sover: Liten
med behov
for mye søvn,
men også for
næring. (Ill.
foto: privat)
a
seg lite melk. Da kan det i enkelte tilfeller være nyttig å bruke et tynt brystskjold av silikon i en overgangsfase (22). Det er viktig at ammestilling, sugetak,
forming og støtte av brystet under amming, først er
optimalt. Mange kommer til mål bare ved å være nøye
på dette.
Generelt er ikke brystskjold anbefalt fordi det kan
føre til dårlig tømming av brystet og på sikt nedsatt
melkeproduksjon. Mange opplever også vanskeligheter med å avvenne barnet fra å bruke skjold. Når
det gjelder melkeproduksjonen er dette vanligvis ikke
et problem hos mødre av premature, fordi de vanligvis vil pumpe i tillegg. Det man må være observant
på, er om barnet klarer å få i seg melk via skjoldet.
Ved lite melk eller en treg utdrivning, kan dette være
et problem.
Er barnet ivrig til å suge, men mor har for lite melk
til å fullamme, kan man bruke hjelpebryst. Det finnes
to måter å gjøre dette på. Mens man er på sykehuset
teiper man en matesonde kant i kant med mors brystknopp. Den andre enden til sonden går ned i en flaske
med melk. Når barnet suger på mors bryst, suger den
Så godt du kan: Husk at uansett
om og eventuelt hvor lenge barna
får morsmelk, så har du gjort så
godt du kan. (Foto: Ill.foto: privat)
10
samtidig opp den melken som er nedi flasken. Dette
vil da også stimulere mors melkeproduksjon, samtidig som barnet får i seg bankmelk/morsmelkerstatning. Sonden kastes etter hver bruk.
Når man er kommet hjem, kan man kjøpe et ferdig
hjelpebryst på apoteket. Da er det en liten flaske som
henges rundt mors hals med to tynne gummislanger
som festes til hvert bryst. Flasken fylles med morsmelkerstatning. Begge disse teknikkene kan sees på
www.ammehjelpen.no.
Du har gjort så godt du kan
Noen kvinner får ikke til ammingen, men har klart å
gi barnet sitt morsmelk. Mors egen melk er spesielt
tilpasset hennes premature barns behov. Så selv om
skuffelsen over at ammingen likevel ikke gikk etter
kanskje flere måneders pumping er der, så har barnet
fått den mest optimale ernæring det kunne få. Andre
kvinner oppnådde kanskje aldri å få til å pumpe ut
mer enn noen milliliter på tross av iherdige forsøk. Da
er det viktig å huske at du har gjort så godt du kunne
under ekstreme forhold.
Prematurposten nr. 3 – september 2012
Referanser:
(1) Heiman H, Schanler RJ. Benefits of maternal and donor human milk for premature infants. Early Hum
Dev 2006 Oct 26;82(12):781-7.
(2) Ronnestad A, Abrahamsen TG, Medbo S, Reigstad H, Lossius K, Kaaresen PI, et al. Late-onset septicemia in a Norwegian national cohort of extremely premature infants receiving very early full human milk
feeding. Pediatrics 2005 Mar;115(3):e269-e276.
(3) American Academy of Pediatrics. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics 2012 Mar;129(3):
e827-e841.
(4) Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding: a guide for the medical profession. 5 ed. St. Louis:
Mosby; 2011.
(5) Villar J, Knight HE, de OM, Bertino E, Gilli G, Papageorghiou AT, et al. Conceptual issues related to
the construction of prescriptive standards for the evaluation of postnatal growth of preterm infants. Arch
Dis Child 2010 Dec;95(12):1034-8.
(6) World Health Organization. Evidence for the ten steps to successful breastfeeding. Geneva: World
Health Organization; 1998.
(7) Becker GE, Cooney F, Smith HA. Methods of milk expression for lactating women. Cochrane Database Syst Rev 2011;12:CD006170.
(8) Sisk P, Quandt S, Parson N, Tucker J. Breast milk expression and maintenance in mothers of very low
birth weight infants: supports and barriers. J Hum Lact 2010 Nov;26(4):368-75.
(9) Ohyama M, Watabe H, Hayasaka Y. Manual expression and electric breast pumping in the first 48 h
after delivery. Pediatr Int 2010 Feb;52(1):39-43.
(10) Morton J, Hall JY, Wong RJ, Thairu L, Benitz WE, Rhine WD. Combining hand techniques with electric
pumping increases milk production in mothers of preterm infants. J Perinatol 2009 Nov;29(11):757-64.
(11) Jones E, Hilton S. Correctly fitting breast shields are the key to lactation success for pump dependent
mothers following preterm delivery. Journal of Neonatal Nursing 2008 Sep;85(2):91-95.
(12) Cregan MD, De Mello TR, Kershaw D, McDougall K, Hartmann PE. Initiation of lactation in women
after preterm delivery. Acta Obstet Gynecol Scand 2002 Sep;81(9):870-7.
(13) Flacking R, Ewald U, Wallin L. Positive effect of kangaroo mother care on long-term breastfeeding
in very preterm infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2011 Mar;40(2):190-7.
(14) Ahmed AH, Sands LP. Effect of pre- and postdischarge interventions on breastfeeding outcomes and
weight gain among premature infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2010 Jan;39(1):53-63.
(15) Nyqvist KH, Anderson GC, Bergman N, Cattaneo A, Charpak N, Davanzo R, et al. State of the art and
recommendations. Kangaroo mother care: application in a high-tech environment. Breastfeed Rev 2010
Nov;18(3):21-8.
(16) Nyqvist KH, Rubertsson C, Ewald U, Sjoden PO. Development of the Preterm Infant Breastfeeding
Behavior Scale (PIBBS): a study of nurse-mother agreement. J Hum Lact 1996 Sep;12(3):207-19.
(17) Maastrup R, Bojesen SN, Kronborg H, Hallstrom I. Breastfeeding support in neonatal intensive care:
a national survey. J Hum Lact 2012 Aug;28(3):370-9.
(18) Aizawa M, Mizuno K, Tamura M. Neonatal sucking behavior: comparison of perioral movement during breast-feeding and bottle feeding. Pediatr Int 2010 Feb;52(1):104-8.
(19) Collins CT, Ryan P, Crowther CA, McPhee AJ, Paterson S, Hiller JE. Effect of bottles, cups, and dummies on breast feeding in preterm infants: a randomised controlled trial. BMJ 2004 Jul 24;329(7459):193-8.
(20) Gupta A, Khanna K, Chattree S. Cup feeding: an alternative to bottle feeding in a neonatal intensive
care unit. J Trop Pediatr 1999 Apr;45(2):108-10.
(21) Gomes CF, Trezza EM, Murade EC, Padovani CR. Surface electromyography of facial muscles during natural and artificial feeding of infants. J Pediatr (Rio J) 2006 Mar;82(2):103-9.
(22) Meier PP, Brown LP, Hurst NM, Spatz DL, Engstrom JL, Borucki LC, et al. Nipple shields for preterm infants: effect on milk transfer and duration of breastfeeding. J Hum Lact 2000 May;16(2):106-14.
11
På opptak for
Prematurforeningen
Nå er vi helt overveldet over hvor mange som
For nesten to år siden begynte vi arbeidet
faktisk
har stilt opp og frivillig brukt av sin tid og sin
med å få laget en reklamefilm for Prematurforeningen. Vi ønsket å ha en film som kunnskap!
først og fremst bare sa at «Vi finnes!»
Fokus på far
Først og fremst er det den kreative gruppen hos
Dinamo, Morten Andresen og Mattis Bentzen, som
Både TV 2 og TVNorge har det som kalles reklame- har utarbeidet ideen til filmen. De laget et manus der
frie dager. Det er langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag fokuset er på far i familien, noe som var veldig uventet, men veldig positivt.
og 1. juledag.
Ideen er at vi ser ulike fedre i ulike situasjoner som
Filmene de kan sende må være informative og/eller
«forteller»
at de har fått barn. Dette vises bare med at
opplysende. Det koster ikke noe å få sendt filmene,
de holder opp hendene og angir størrelsen på barnet.
men det må søkes om plass.
Det er fem ulike scener (det er i alle fall planen). I den
siste scenen er det en pappa som har fått et for tidlig
Kostnadsfritt
Alle vet jo at reklamefilmer koster enormt mye å lage. født barn. Han viser størrelsen på barnet, som da er
Den eneste muligheten for oss var å få gjort dette som bittelite. Teksten som kommer opp på slutten sier noe
slikt som:
gratis arbeid.
«Noen av de største miraklene i verden, er
Tonje Østbye, som er prosjektleder i Dinamo
reklamebyrå, har vært en fantastisk pådriver i dette ganske små.»
arbeidet! Uten henne hadde det helt klart ikke blitt
Deretter skal det komme informasjon om forenigen
noen film. Hun har fra starten av gjort det klart for vår. I skrivende stund er ikke alt dette bestemt ennå.
alle at Prematurforeningen ikke har penger til å bruke Nå har vi først filmet en hel dag og sa står arbeidet
på dette, så alt arbeid må gjøres «pro-bono».
med klipping etc. igjen.
Tekst og foto: Daglig leder Line B. Knutson
Kreativ gjeng:
Dette er den
kreative gjengen fra Dinamo
reklamebyrå.
Morten Andresen, Tonje Østbye, Unni Rolfsen og Mattis
Bentzen.
12
Prematurposten nr. 3 – september 2012
Kjent regissør-debutant
Vi var så heldige å få Trond Espen Seim som regissør
på filmen. Denne filmen vil være hans debut som
reklamefilmregissør.
Bjarne Rålm som sitter i styret og jeg hadde gleden
av å få være med en hel dag på filminnspilling. En
lørdag fra 09.00 til 18.00 var det en hel gjeng av folk
som stilte opp frivillig. Det gjaldt alle – fra de som
løftet og bar til fotograf og statister!
Det var en enormt positiv stemning fra alle som
hadde lyst til å være med på å bidra til en god sak. Det
var også mange som hadde historier og egne erfaringer med barn som var født for tidlig, men ikke alle.
Jeg hadde det morsomt med å løpe rundt og ta bilder
hele dagen. Så på de neste sidene følger en liten fotofortelling om filminnspillingen.
Forslag?
Når dere leser dette er forhåpentligvis filmen ferdig.
Vi skal søke om å få den vist både på TVNorge og
TV 2. Vi håper også at den kan ligge tilgjengelig på
Prematurforeningens hjemmeside. Vi vil også jobbe
med å finne andre steder den kan bli vist.
Hvis du som leser dette har forslag til hvor vi kan få
vist filmen, gratis selvfølgelig, må du ta kontakt med
oss. Send oss en mail på: [email protected].
Alle forslag mottas med takk!
PS: Vil du se filmen? Du finner en
link til den på våre hjemmesider:
www.prematurforeningen.no
t Klargjøring: En scene gjøres i
stand.
qForklarer: Magnos Castracane fra
4 1/2 forklarer for noen av statistene.
13
a
p Instruerer: Regissøren Trond
Espen Seim instruerer to statister.
t Fullt hus: Det er mange folk i
arbeid!
t Stemmer alt? Regissør Trond
Espen sjekker monitoren.
q Observerte: Line og Bjarne fra
Prematurforeningen sammen med
det kreative teamet. Mens hver
scene ble tatt opp satt vi på et eget
rom og så på en monitor hva som ble
filmet.
14
Prematurposten nr. 3 – september 2012
p Utescener: Etter å ha filmet
inne i mange timer dro vi til Bøler
for å ta opp noen scener ute. Her
instruerer Trond Espen statistene som skulle være et jentelag
og deres fotballtrener.
u Statister: Alle disse fantastiske jentene stilte opp som
statister.
q Tøft: De tøffeste MC-gutta
får instruksjon av Trond Espen.
q Takker: Line fra
Prematurforeningen
takker Trond Espen
for jobben!
15
Invitasjon!
Premature barn ­­– slik blir
de glade og velfungerende
Tvillingforeldreforeningen (TFF) inviterer
til stor temadag lørdag 13. oktober i TFF`s
lokaler, GlasMagasinet, Stortorvet 10, Oslo.
Medlemmer av Prematurforeningen er
spesielt velkomne til å delta på delseminaret om premature barn fra kl. 09.00–12.00,
med påfølgende lunsj.
Det er stor forståelse for at tvillinger, trillinger og
enkeltfødte barn kan stille både foreldre og støtteapparatet overfor store utfordringer – og når barn i tillegg er født for tidlig, så må alle ressurser tas i bruk.
Barn som er født for tidlig eller har hatt andre vanskelige fødsels- og etterfødselskomplikasjoner, har
større risiko for å få vanskeligheter med sanseintegrasjon, motorikk, språk, konsentrasjon, hukommelse
og impulsstyring. Det medfører store utfordringer på
områder som utvikling, trivsel, selvverd, selvtillit,
sosialt samspill og innlæring.
Når vi titter bak symptomene og de eventuelle
diagnosene, finner vi logiske forklaringer på årsakene til barnas vanskeligheter og nedsatte trivsel. Via
konkrete eksempler og metoder fokuserer vi på hvordan vi kan forebygge og hjelpe.
Målet er at barna skal få et høyere funksjonsnivå
og trives bedre både fysisk, mentalt, følelsesmessig
og sosialt. Dermed får både barna og hele familien en
enklere og bedre hverdag.
Foredragsholder
Foredragsholder på temaet er Jonna Jepsen, som er
dansk forfatter, foredragsholder og tvillingmor. Hun
har gitt ut bøker om premature barn, blant annet «For
tidligt fødte børn – usynlige senfølger» i 2004, som
allerede er gitt ut i 3. opplag i Danmark. Denne boken
har høstet lovord av blant andre barnelege Rolf Lindemann ved Ullevål sykehus, og den er oversatt og gitt
ut i alle engelskspråklige land i 2006.
Jonna Jepsen har også startet den Danske Prematurforening, og er en av ildsjelene bak Danmarks første
16
senter for familier med premature barn, Rafaelcenteret. Hun har vært i Norge mange ganger i regi
av TFF.
PS! Ikke la sjansen gå fra dere – Jonna Jepsen er
en av Skandinavias beste fagpersoner på de usynlige
senvirkninger hos for tidlig fødte barn.
Påmelding og betaling:
Foredraget er som nevnt en del av en hel temadag,
men TFF tilbyr en egen pris for medlemmer av
Prematurforeningen som kun ønsker å delta på Jonna
Jepsens foredrag.
Pris: kr. 400,– per person / kr. 750,– per par.
Lunsj er inkludert. Påmelding til TFF på epost:
[email protected]. NB: Medlemsnummer i Prematurforeningen må oppgis ved påmelding. Betales til
konto 0536 42 99038 snarest.
Påmeldingsfrist:
Snarest og helst før 30. september.
PS: Er påmeldingsfristen utløpt er det fremdeles
mulig å forsøke å melde seg på, men det tas forbehold om ledige plasser. For spørsmål og mer informasjon, kontakt daglig leder i TFF, Ingun Ulven Lie, tlf. 22 33 14 22 eller [email protected]. PS: Vil du lese mer om hele temadagen, finner du
informasjon på tvilling.no. Det arrangeres for øvrig
også seminar for fagpersoner om samme tema dagen
før, fredag 12. oktober. Mer om dette finner du også
på tvilling.no.
Prematurposten nr. 3 – september 2012
Forskning jorda rundt
Omega-tilskudd til prematurfødte
Hjernen vår består av store mengder
fett, deriblant Omega 3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) og Omega 6-fettsyren
arakidonsyre (AA). I siste tredjedel av
svangerskapet overføres betydelige mengder av disse fettsyrene til barnet via morkaken. For tidlig fødte barn mister dermed
eller går glipp av store mengder av denne
tilførselen.
husoppholdet og veksten i første leveår observert.
Resultatene ble sammenlignet med en kontrollgruppe
som fikk morsmelk tilsatt nøytral olje.
Tester basert på alderstilpassede oppgaver ved
20-månedersalder viste ingen forskjell mellom de to
gruppene. Derimot fant de en positiv sammenheng
mellom DHA-nivået i blodet ved utskrivelsen fra
sykehuset og utfallet på testene.
Westerberg presiserer at det kan være grunn til å tro
at høyt DHA-nivå fremmer mental utvikling.
Ved å observere barna i frilek, ble barnas grad av
Som kjent har for tidlig fødte barn økt risiko for av- fokus og oppmerksomhet vurdert. Disse observavikende kognitiv utvikling. Ane Cecilie Westerberg sjonene tydet på at tilskudd av DHA og AA gjorde
har i sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo under- barna mer interesserte og lengre konsentrerte i leken.
Forskeren ønsker flere studier på området, og dersøkt om ekstra tilførsel av disse fettsyrene kan ha
som
også de kan bekrefte positive effekter av tilskudd
effekt på barnas kognitive funksjon.
Westerbergs funn baserer seg på en studie hvor 129 til morsmelkernærte premature barn, kan et slikt
svært premature barn med fødselsvekt under 1 500 tilskudd på sikt bli standard i behandlingen ved sykegram fikk morsmelk tilsatt olje med DHA og AA. husene.
Kilde: www.forskning.no
I tillegg ble barnas næringsstoffinntak ved syke- Min historie
Hverdagen med et prematurt barn kan gi mange
bekymringer, men også veldig mange gleder!
I hvert nummer trykker vi «Min historie», der
du kan lese og trekke erfaringer fra andres opplevelser.
Ønsker du å dele din families historie? Send en
epost til: [email protected]. PS: Legg
gjerne ved bilder.
vvvvvvvvvvvvvvvvvv
vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv
Forsidebilder
Har du et fint bilde av barnet ditt/barna dine du gjerne
deler med andre? Kanskje også et vi kan bruke på
forsiden av bladet?
Vi trenger bilder både til å illustrere artikler og til
forsiden – og setter stor pris på om du vil sende bilder
på epost: [email protected]. Vi trenger
alle typer situasjonsbilder. Vi lover at bildene kun vil
bli brukt i Prematurforeningens egne publikasjoner.
vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv
Ordet fritt!
Har du opplevd noe som opprører deg? Eller noe
som gjør deg glad? Kanskje har du lest noe her i
Prematurposten eller i en avis eller et magasin som
du ønsker å kommentere?
Eller vil du bare formidle noen tanker, gi tips,
stille spørsmål eller komme i kontakt med andre?
Da er ordet fritt! Spalten er din! Ønsker du å være
anonym på trykk, er det helt opp til deg. Bare send oss
en mail på: [email protected].
17
Artikkelen er hentet fra Livsbladet (medlemsbladet til Dansk Præmatur Forening) nr. 1,
12. årgang, mai 2012. Den er oversatt fra dansk og trykkes med deres tillatelse.
Et sensitivt barn i familien
Alle foreldre vet at det kan være litt av en
utfordring å få en helt alminnelig hverdag
til å henge sammen. Det oppstår ofte flere
spenningsfelt i løpet av dagen, spesielt rundt
morgenrutinene, kveldsmaten og ved sengetid. Det er vår oppgave å oppfostre barn i
vårt travle samfunn. Disse tingene kommer
neppe overraskende på noen.
Av Lars Lolk, sensitiv forelder – og far til sensitiv
gutt på ni år
Det er, om noe, enda mer innlysende at det er litt av
en utfordring å ha barn som er syke eller har en forstyrrelse i utviklingen eller adferden. Man kan neppe
klage om man har et helt alminnelig barn. Det finnes
imidlertid en type barn som ikke nødvendigvis har et
synlig handikap eller er kronisk syke, men som likevel gir ekstra utfordringer når det gjelder å skape en
hverdag med god trivsel.
Hvilke barn dreier det seg om? Du gjenkjenner
dem ved at de starter dagen med dårlig humør over
gårsdagens begivenheter, eller at deres frustrasjonsterskel utfordres ved enkle oppgaver, som å ta på seg
strømper eller rydde opp etter seg selv. Barnet fortset-
ter uoppfordret diskusjonen fra i går, merket i undertrøyen irriterer eller det bryter helt sammen når det
må fjerne tallerkenen sin fra frokostbordet.
Alminnelige barn med høy grad av sensitivitet
Overstående beskrivelse kan høres ut som oppskriften på et bortskjemt curlingbarn eller en oppjaget familie, som går inn i en stresstilstand helt
fra morgenen av. Slik er det imidlertid ikke med
denne type barn, for de oppleves som ekstra sarte,
ekstremt følsomme og særlig reaktive i forhold til
deres jevnaldrende. Helt alminnelige barn, som bare
er mer sensitive enn barn flest.
Den amerikanske psykologen Elaine N. Aron har
de senere årene kastet nytt lys over denne sensitive
adferden, ved å forske på de såkalte «highly sensitive persons» (HSP). HSP er et biologisk temperament som kan lokaliseres til hjernens nervesystem,
økt aktivitet i høyre hjernehalvdel, høy muskeltonus
og kroppens stresshormoner. Det er altså et biologisk
trekk som opplever motstand i vårt miljø.
Familiens utfordring
Den daglige utfordringen kan dermed tilskrives et
oversett personlighetstrekk, som påvirker humør, selvoppfattelse og kroppens tilstand. Det ser foreløpig ut
Sensitive
barn:
Det er ikke lett å
føle seg annerledes.
(Ill. foto: privat)
18
Prematurposten nr. 3 – september 2012
som at dette handler om hvert femte barn, og at det
derfor vil være tre–fire sensitive barn i hver klasse.
Den sensitive adferden hos barn gir foreldre grå hår
i hodet, fordi den oppstår i tilspissede situasjoner, der
foreldrene er under et stort press. Det kommer ikke
nødvendigvis overraskende på foreldrene at deres
barn reagerer på denne måten, for jeg hører ofte foreldre si at de alltid har opplevd deres barn som «annerledes» enn andre barn. Det er noe de bare ikke kan
sette fingeren på, og det fortsetter å bli enda mer uttrykksfullt ettersom barnet blir eldre. Det er vanskelig
å ha et barn som kan virke uforståelig og annerledes
enn andre barn.
Når barnet hentes etter en lang skoledag, begynner det med klynkende stemme å fortelle om at ingen
har giddet å leke eller om krangler, på en overdrevet
måte. I samme øyeblikk det kommer inn gjennom
døren hjemme, slenges ranselen i gulvet eller barnet
faller sammen med et resignerende blikk.
Et fullstendig overvelde, som avløses av et systematisk gjennomsøk av kjøkkenskapene. Barnet er ikke
i tvil om hvor de «spennende», søte tingene er gjemt,
og alt endevendes. Når det sensitive barnet opplever
sult, varme/kulde eller tretthet, er frustrasjonen nesten
uhåndterbar. Derfor gjelder det å holde sitt barn regulert med sunn kost, mosjon og gode søvnmønstre.
Vi skal anerkjenne barnas behov for en god pause
og hjelpe dem til å finne det selv, for det er de ofte
ikke i stand til. Roen inntreffer heldigvis når barnet
finner sitt yndlingssted, om det så er ved fjernsynet,
datamaskinen eller med en bok – og det virker nesten
som om barnet ikke kan løsrive seg igjen…
Men så snart det avbrytes av mor eller far, fordi
det skal gjøre lekser eller annen aktivitet, oppstår det
på nytt en kraftig reaksjon. Det er som om barnet
alltid reagerer med «enten–eller». I rolige øyeblikk
oversvømmer det foreldrene med kjærlighet, men når
det oppstår endringer i programmet, eller press, bryter barnet ut i stønning og det ønsker å dø eller hater
foreldrene.
løse godnatt-eventyr, sanger, massasje, avspenning
og «mindfulness».
Når barnet endelig sover, er det ikke uvanlig at
det våkner med intense mareritt, for de mange sanseinntrykkene bearbeides også i søvne. Her hjelper det
å holde barnet mer avkjølt enn andre barn. Barnet
har nemlig mer varmeproduserende aktivitet i høyre
hjernehalvdel, og det har ofte mindre søvnbehov enn
sine jevnaldrende.
Hvem eier problemet?
Jeg gir ukentlig foreldre råd om hvordan de skal sikre
en positiv utvikling og daglig trivsel for deres barn.
Det kommer ofte overraskende på foreldrene at det
er deres egen trivsel og familiens utvikling som skal
finne positive retninger – og ikke bare det sensitive
barnets.
For det første er sensitive barn de kloke rådgiverne,
som med sine framtredende reaksjoner forsøker å
fortelle sine foreldre at hverdagens stress har fått sitt
eget liv – og det på en negativ måte. Man kan ikke
lure disse barna, for de er «tunet inn» på toneleie,
kroppsspråk og sinnsstemning, som skjuler skjulte
dagsordener og falske smil.
De er kloke disse barna, og vi kan som foreldre lære
mye av dem. Denne ekte tilgangen til lyst og vilje har
vi lært å undertrykke, og det er den samme prosessen
de sensitive barna vil bli en del av. Hvis vi bare antar
at de sensitive barna merker, opplever og tenker mer,
vil de sannsynligvis ha oppmerksomheten sin rettet
mot at andre ikke ser ut til å ha de samme reaksjonsmønstrene.
Denne følelsen av å være annerledes kan fort bli en
negativ følelse. Det går ut over selvfølelsen, og den
utviklingen forverres når det sensitive barnet også
opplever at det skal trosse sine behov og ressurser for
å leve opp til de andre. Barnet skal gå i mot sin natur
for å kunne være en del av fellesskapet, som ser ut til
å ha et mye bedre tak på spillereglene. Sensitive barn
finner det utfordrende å flette seg inn i fellesskapet
med barn og voksne, men de forsøker – og lykkes
også med det.
Leggetid
Det er de samme utfordringer som kommer til uttrykk
på kveldstid. Det er ofte en kamp å få sensitive barn Sensitive foreldre
til å sove. Her tar barnets nysgjerrighet virkelig til. Risikoen for å slå sprekker lurer imidlertid i bakJeg råder foreldrene til å få barnet «ned» med harm- grunnen. Dessverre kan det sensitive barnet ende som
19
a
Kloke: De sensitive
barna er kloke og
spør mye. Mer enn
det lærerne ofte
kan svare på.
(Illfoto: privat)
taperen, selv om problemet er vår måte å innrette
samfunnet på, og det skjærer enda mer i hjertet når
man ser at Elaine N. Arons forskning peker på en viss
form for arvelighet.
Jeg har sjelden hatt samtaler med foreldre til sensitive barn, der det ikke var minst en sensitiv forelder.
En forelder som, mer enn noen, burde vite hvordan
man hjelper barnet med å sikre overenstemmelse
mellom behov, ressurser og sensitive standarder, men
sånn er det nødvendigvis ikke. Den sensitive forelder
er nemlig ofte ganske uvitende om sitt eget sensitive
personlighetstrekk og trosser sin egen natur, eller
kanskje barnets sensitive adferd er annerledes enn sin
forelders sensitivitet, noe som dermed gjør det mindre forståelig.
Jeg hører flere og flere sensitive foreldre beskrive
seg selv som hemmede personer, som retter sitt overskudd av følelser innover. Deres sensitive barn derimot, virker eksplosivt, noe jeg oppfatter som positivt,
fordi det er usunt å ta så mange sanseinntrykk inn og
ikke kunne ekspedere dem ut igjen. Nåtidens barn
har tross alt oftere en mer ekspressiv tilgang til sin
utfoldelse. Noe bra med vår utadrettede samfunnskultur er det da.
Det er vanskelig å være en mønsterbryter, men
det er det jeg oppfordrer foreldrene til å være. Vær
nysgjerrig på deres eget familieliv og på hvordan
det best kan innrettes. Sensitive barn trives best når
hverdagen er forutsigbar. Når endringer er på vei, ønsker de å vite om det på forhånd. Det er slettes ikke
20
uvanlig at barna stiller mange spørsmål til enhver
begivenhet. De er enormt spørrende og pågående,
men selvfølgelig når de føler seg tryggest.
Utryggheten kan overta og det skaper angst. Det
sensitive barn skal styrkes i sin selvoppfattelse og det
kan være behov for at foreldrene forsikrer dem om at
ting nok blir bra. Det er nemlig en utfordring å holde
fokus på det positive i de sensitive barnas liv, for de er
utsatt for et sansebombardement de skal forholde seg
til. Heldigvis har det sensitive barnet mange styrker
og det er viktig at det lærer seg å bruke de mange
sanseinntrykkene som en fordel.
Det kan bli en styrke å være åpen for livets mange
inntrykk – og ikke minst å ha en nysgjerrighet overfor
disse, selv om behovet for å forstå kan medføre til
overstimulering og angst for det irrasjonelle, noe som
ofte kjennetegner samtidens informasjon: Nyheter på
TV eller bare kunnskap fra faglitteraturen på skolen.
Den kreative opplevelsen av livet på godt og vondt,
dyrkes intenst og vedvarende, og barnets følsomme
natur gjør også at det har en dyp innsikt i andre personer. Det skal skapes og produseres ting, og barnet er
langt fra en passiv tilskuer i sin hverdag. Det passive
oppstår bare når det skjer mange ting på en gang, eller
når mange mennesker møtes, til en fest eller annen
sammenkomst. Det er vanskelig å skjerme det sensitive barnet fra omverdenen, og det er neppe smart.
Jeg anbefaler at foreldrene lærer barnet å forholde
seg konstruktivt til sitt liv, så det selv, med tiden, kan
skape positive rammer for livet. Opplevelsen av å
Prematurposten nr. 3 – september 2012
skulle følge med samfunnets hastighet kan være overveldende og vi kan neppe skru tiden tilbake til mer
rolige, mindre informasjonsmettede tider. Vi kan til
gjengjeld lære våre barn å kjenne godt etter med seg
selv, stole på sine egne følelser og finne en hensiktsmessig måte å forholde seg til verden på. Når sensitive
barn stritter i mot, foregår det ofte på en lite hensiktsmessig måte – og det kan virke paradoksalt.
Å forstå det uforståelige
Sensitive barn oppfattes ofte som sårbare og forsiktige personer, med lav frustrasjonsterskel og et sart
sinn som setter uforståelige standarder. Det kan som
foreldre være vanskelig å imøtekomme disse på en
riktig måte. Barna kan fort ende som «et barn i underskudd». Mitt syn er at sensitive barn er fylt med overskuddsenergi, som det bare skal lære å bruke riktig,
slik at det ikke endres til underskudd. Overskuddet
skal komme ut på den riktige måten.
Det kan utvilsomt være vanskelig å anerkjenne barnets påfallende standarder, som jo ikke nødvendigvis
speiles på samme måte i barnets søsken eller andre
barn. Det er helt klart merkelig å stå igjen med en
følelse av at ens barn ikke er som andre barn. Jeg opplever iblant at en eller begge foreldrene viser skepsis
under mine foredrag eller i en rådgivningstime, spesielt når det blir snakk om sykdom.
Hvert femte barn
Hvert femte barn er sensitivt i en langt høyere grad
enn andre barn. Det er ofte tydelig for foreldrene
og andre i barnets omgangskrets at det kan virke
annerledes enn andre barn. Det sensitive personlighetstrekket, HSP, er et temperament, som den
amerikanske psykologen og forskeren Elaine
N. Aron plasserer i hjernens nervesystem. HSP
kobles sammen med forhøyet stressberedskap,
som gjør at sensitive personer er mer oppmerksomme på de små, fine detaljene i omgivelsene.
Sansestimuli
Man kan populært si at sensitive mennesker er
mer sensitive overfor sansestimuli. Dette er et
sårbart utgangspunkt i vår orale, utadvendte og
aktivitetsstyrte samfunnskultur.
Det er slett ikke uvanlig at det sensitive barnets far
har en oppfattelse av at barnet er bortskjemt og bare
må utfordres litt mer. Dette er naturligvis en kilde til
konflikt i hjemmet, for jeg ser mange eksempler på at
far bebreider mor for å ødelegge barnet i stedet for å
sette akseptable grenser.
Tilsvarende har mor en opplevelse av at far ikke
forstår sitt sensitive barn. Som konsekvens oppstår
det en risiko for at mor skjermer barnet på en uhensiktsmessig måte, pakker barnet inn i bomull eller at
mor gjør HSP til en livstil, som blir en unnskyldning
for ikke å være en del av en normal utvikling – noe
som også er uhensiktsmessig.
Mange stiller spørsmål til om sensitive barn er for
tidlig født, har en sanseintegrasjonsforstyrrelse eller
taktil skyhet. Svaret er at man ikke vet nok om det
ennå. Det er markante likheter, men også forskjeller.
En av de viktigste er at sensitive barn ikke nødvendigvis er født for tidlig eller har opplevd en problematisk fødsel.
HSP er på ingen måte ferdigstemplet av vitenskapen og kunnskap om personlighetstrekket er bare
i startgropen for å innta sin rette plass i skoleverden.
Det er heldigvis hjemme at foreldre kan gjøre den
forskjellen som ruster barnet til å møte de utfordringene det vil møte ute i en mindre innsiktsfull
verden.
Dansk HSP-forening
Den danske HSP-foreningen har eksistert i en
årrekke og den nåværende ledelsen jobber med å
synliggjøre det sensitive personlighetstrekket og
skape grobunn for lokale initiativ, f.eks. lokalavdelinger, nettverk og selvhjelpsgrupper.
www.hsp-foreningen.dk
Lars Lolk
• Lars Lolk er forfatter av boken «HSP – når
kropp og sinn er sensitivt», som handler om det
sensitive personlighetstrekket «highly sensitive
persons».
• Lars arbeider som foredragsholder og underviser i emner innenfor HSP, rettet mot foreldre
og skolsesektoren. Han tilbyr dessuten individuell rådgivning og bisidning til foreldre.
• www.larslolk.dk
21
a
Typiske kjennetegn for sensitive barn
• Overveldes lett når det utsettes for mange inntrykk
på en gang. Det kan være i form av mye støy, store
menneskemengder og tidspress.
• Blir lettere overstimulert ved alt nytt og når det
skjer mange ting på en gang.
• Bemerker og forstyrres lettere av ting som andre
barn ikke bemerker eller forstyrres av.
• Er spesielt følsomme for sterkt lys, lukter, smerte,
medisin, sukker og tilsetningsstoffer i maten.
• Er mer påvirkelige overfor å skulle prestere,
mens de blir iakttatt eller er under tidspress.
• Reagerer mer på forandring og har bruk for
lengre tid til å tilvenne seg en ny situasjon.
• Opplever følelser dypere og mer intenst.
• Er ofte mer empatiske i kraft av deres dype
følelser og tanker.
• Reflekterer mer over tingene og de tenker mer
over hva de opplever.
• Synes å være mer intuitive og kan i blant fornemme hva deres foreldre tenker eller skal til
å si.
• Tidlig filosofisk interessert, reflekterer mer over
eksistensielle emner og stiller spørsmål om liv,
død og abstrakte problemstillinger.
vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv
Invitasjon til førstehjelpskurs
Prematurforeningen avdeling Hordaland, i samarbeid med Norsk Folkehjelp Sanitet
Haukeland, inviterer til førstehjelpskurs tirsdag 09. oktober 2012 kl 18.00–21.00.
Registrering: Fra kl 17.45
Sted: Lærings- og mestringsenteret i Bergen, Ulriksdal Helsepark 4 etg., Ulriksdal 2. (Første hus til
venstre ved innkjøringen til Haraldsplass sykehus. Det ligger like ved veien.)
Hva gjør du hvis et barn setter noe i halsen? Eller hva hvis et barn ikke puster selv, var det 15 eller 30
innblåsninger og så to eller fire hjertekompresjoner?
Prematurforeningen, avdeling Hordaland inviterer deg til å være med på et intensivt førstehjelpskurs.
Her vil vi få en gjennomgang av basis livredningsteknikker og annen grunnleggende teori ved brannskade, fremmedlegeme i halsen, forgiftning med mer.
Målgruppen er alle som har ansvar for barn og spedbarn (foreldre og øvrig familie, barnehagepersonell, skoleansatte med flere). Andre interesserte er også hjertelig velkomne.
Parkering mot avgift i kjelleren ellers parkeringsmuligheter i nærområdet. Påmelding innen lørdag
6. oktober 2012 på epost: [email protected] eller tlf Mihaela: 41 85 58 30.
Kurset koster 100 kroner for medlemmer og 250 kroner for ikke-medlemmer. Betaling ved fremmøte.
Vi har plass til maksimum 25 stykker, så her gjelder «først til mølla»-prinsippet.
22
Prematurposten nr. 3 – september 2012
Voggesang
a
b
c
Lille hjertevenn’min,
nå i ro slumre inn.
Når du legger deg ned,
vil til drømmenens sted.
Dine tanker fly hen,
til du vekkes igjen.
Dine tanker fly hen,
til du vekkes igjen
Visst en engel du ser,
når i drømme du ler,
som i lysende prakt
ved din seng står på vakt.
Og med kyss på din munn,
vugger ømt deg i blund.
Og med kyss på din munn,
vugger ømt deg i blund.
Ved: C. Dysthe
a
b
c
For
tidlig
født
En film om pleie etter NIDCAP®metoden
Barn som blir født for tidlig bombarderes med
sanseinntrykk som det ikke er modent nok til å
håndtere. Fra å ligge trygt i mors liv, er barnet plutselig i en intensivavdeling. Kontrasten er enorm.
Med bakgrunn i dette startet Barnesykepleierforbundet (BSF) i 2003
et prosjekt med å lage en Nidcap®film, der målsetningen var:
• Å gjøre metoden bedre kjent i Norge.
• Å øke kunnskapsnivået til helsepersonell som arbeider med
premature barn og deres familier slik at de kan bruke observasjonsmetoden i sitt daglige virke.
• Å øke respekten og forståelsen for premature barns spesielle
behov.
• Å se viktigheten av barnas familier og hvordan de tidligere
og bedre kan knytte seg til barnet sitt.
Barnesykepleierne Randi Synnøve Dahl og Bodil Hulløen tok på seg
oppgaven med å lage filmen, som inneholder intervjuer med teori
og bakgrunnsstoff og eksempler på stell etter Nidcap®metoden.
Bedre start
BSF håper filmen og prosjektet har bidratt til å øke kunnskapsnivået til helsepersonell som arbeider med premature barn, slik at de
dermed kan gi premature en bedre og miljøtilpasset start på livet.
Filmen setter fokus på miljøets påvirkning på barnet og barnets signaler som tolkes ut ifra den synaktive modellen. Ved å
øke kunnskapsnivået om NIDCAP, vil man på lengre sikt også
forebygge komplikasjoner og senskader. Familiene til barna vil
få en viktigere plass i sine barns liv fra fødselen av, og man
vil øke respekten for barna og se deres individuelle behov.
Helhetssynet på mennesket vil bli fremhevet.
Filmen egner seg i opplæring av studenter, nyansatte, foreldre
eller andre som ønsker oppfrisking av kunnskaper
Bestilling
Filmen (DVDen) koster kr 450,- fritt levert. For bestilling,
kontakt: André Grundevig på epost: [email protected]
23
Aktuell litteratur
Ny bok: En bedre start
– for deg og din baby
Å skape kontakt med
et nytt lite menneske
Det nyfødte barnets kroppsspråk kan være et
levende kompass for sine foreldre. Forstår du hva
babyen uttrykker, blir hverdagene enklere og
samværene med barnet bedre.
For slitne foreldre kan gode samvær bli vitamininnsprøytninger i en krevende hverdag. For barnet er
det å bli forstått viktig for en sunn utvikling. Denne
boken forteller hvordan du kan forstå væremåten til
det nyfødte barnet: Uttrykkene, kroppsspråket og
reaksjonene.
Bakgrunn:
Forfatter Inger Pauline Landsem har jobbet med
nyfødte og deres foreldre ved Universitetssykehuset
i Tromsø (UNN) i 20 år. Hun er tobarnsmor, spesialsykepleier med mastergrad og videreutdanning i
observasjon av det nyfødte barnets adferd og i veiledning av nybakte foreldre.
Praktisk info om boka:
Boka er på cirka 155 sider og har rikelig med billdeillustrasjoner – både av for tidlig fødte barn og nyfødte, fotografert på barselposten ved UNN. Boka er
lettlest og i et egnet format for nybakte foreldre. Det
er luftig tekst og mye bilder. De som har kjøpt boka
får også tilgang til en tilhørende lydversjon som kan
lastes ned fra www.enbedrestart.no.
– Bokens tittel er «En bedre start og deg og din
baby». Den er egnet for alle som får en nyfødt baby,
men spesielt viktig for de som får et for tidlig født
barn eller opplever andre vansker omkring fødsel og
barseltid.
Anmeldelser
«Boka er viktig, lettlest og informativ»
Solveig Marianne Nordhov, trebarnsmamma, Overlege
Phd. og leder av Norsk barnelegeforening
«En klok, varm og
nyttig bok basert på
dagens kunnskap om
Forfatterens kommentar:
spedbarns utvikling
– Jeg håper og tror at boken skal kunne utgjøre en og behov. Anbefales!»
positiv forskjell for nybakte foreldre og at den kan Gunn Kristin Øberg,
bli et kraftfullt virkemiddel i å spre/dele kunnskap trebarnsmamma,
om hva som gagner både barnet og foreldrene i den Barnefysioterapeut og
forsker/Phd.
tidlige spedbarnsfasen.
24
Forfatter: Inger Pauline Landsem
har lang erfaring med nyfødte.
(Foto: www.enbedrestart.no)
Vårt ekspertpanel svarer på dine spørsmål
Små eller store bekymringer? Send ditt spørsmål til [email protected]
Anne Carling
Spesialpedagog
Midtimellom
Trond Markestad
Barnelege
Professor dr.med
Spesialist
barnesykdommer
Andreas N. Bjørndal
Undervisningsrektor
Norsk Akademi for
Naturmedisin
Homeopat MNHL,
Akupunktør NAFO
Sylvia van Zuiden
Ergoterapispesialist
i barns helse, babymassasjeinstruktør
og sanseintegrasjonsterapeut
Kirsten Ruud
Seniorrådgiver
Sørlandet
kompetansesenter
Hanne Friis Baastad
Spesialpedagog
spiseproblematikk.
Spise- og ernæringsteamet, Barnenevrologisk seksjon,
Rikshospitalet
Arlene Temte
Seniorrådgiver
Sørlandet
kompetansesenter
Ann Mari Haug
Spesialkonsulent
foreldresamarbeid
nyfødt/barnesenteret
Ullevål
Spørsmål vedrørende rettigheter,
søknader m.m.
Else Beth Haugen
Barnefysioterapeut
Ahus
Vigdis Skaug
Intensivsykepleier,
praksisveileder
Utdanningssenteret,
Ullevål
Jeg ønsker å:
Bjørn Helgar
Manuell
terapeut
Ahus
Inger Stalheim
Thorsen
Spesialist i barneog ungdomsfysioterapi,
MNFF
Unni Tranaas Vannebo
Helsesøster
Najonalt kompetansenettverk for sped- og
småbarns psykiske
helse
Lars Smith
Psykolog, Seniorforsker
ved Nasjonalt kompetansenettverk for spedog småbarns psykiske
helse, Professor ved
psykologisk institutt,
Universitetet i Oslo
Arnulf
Myklebust
Optometrist Seniorrådgiver
ved Huseby
kompetansesenter.
Bli medlem av Prematurforeningen*: 300,-. (Fra 2013 kr. 325,- per år)
Bli støttemedlem/
Kun abonnere på Prematurposten: 300,-.
(Fra 2013 kr. 325,- per år)
Navn:..............................................................................................
Adresse:..........................................................................................
........................................................................................................
*Prematurposten inngår i ordinært Sendes: Prematurforeningen
medlemskap
Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo
Eller epost til: [email protected]
25
a
Vårt ekspertpanel svarer
Send ditt spørsmål til [email protected]
SPØRSMÅL OM CP
Hei. Jeg har lett etter informasjon om senskader
ved for tidlig fødte barn. Jeg jobber som assistent
for en aktiv og livlig gutt på tre år. Han og broren
ble født cirka tre måneder for tidlig og hadde en tøff
start på livet, med blant annet blødninger i hjernen.
De har begge shunt. Gutten jeg er assistent for sliter sosialt
med andre barn. Det går som regel bra når det er få å
forholde seg til. Vi må alltid være i forkant, da han plutselig kan slå og bite. Han har et eksplosivt temperament.
På siste kontroll ble det vurdert å utrede for lett CP,
da han er noe stiv. Vi har funnet ut at det er CP som
kan være grunnen til hans utfordringer, men finner
ikke noe faglitteratur på dette. Jeg har vært i kontakt
med CP-foreningen, som videresendte mailen min til
overlegen ved Habiliteringssenteret i Stavanger. Der
henviste de meg videre til ADHD-foreningens side.
Det finnes visst ikke forskning på dette på små barn.
Derfor lurer jeg på om dere kan gi meg noen tips om
hvor jeg kan finne informasjon. Hva er det som skjer
i hjernen ved CP fra ADHD? Hva kan jeg gjøre for å
bedre denne guttens barnehagehverdag? Hva burde
jeg eventuelt lese av fagstoff?
Jeg trives kjempegodt i jobben min og har et nært
forhold til denne gutten. Det er en utfordrende, men
meningsfull jobb. Jeg har mye erfaring med ADHDTS-OCD da jeg selv har tre barn med disse diagnosene. Håper det er noen hos dere som kan gi meg
svar på dette. På forhånd takk!
SVAR:
Hei! Så fint å høre at du er engasjert i det barnet du
jobber med. Det er svært vanlig at barn som er født så
mye for tidlig får forskjellige mer eller mindre synlige skader som gir dem ekstra utfordringer i livet.
Når det har vært hjerneblødninger ser vi også ofte
ulike grader av CP.
Jeg ville nok ikke være så opptatt av diagnosene når
du skal jobbe med denne gutten. ADHD ville jeg bare
glemme å tenke på, det bare kompliserer. Hvis han har
en liten CP, må du bare forholde deg til det du ser at
han klarer. I det daglige livet i barnehagen er det mye
viktigere å se på det han klarer enn det han ikke klarer.
Det samme gjelder senskadene fra prematuriteten.
Du nevner selv det sosiale. Det er vanlig at små, for
tidlig fødte barn har problemer med å forholde seg til
mange. Det henger sammen med at det blir for mange
26
inntrykk å ta inn og forholde seg til. Han er liten
og bør mest mulig få være i sosiale sammenhenger
med få barn slik at han kan oppleve mestring. Små,
for tidlig fødte barn må ofte skjermes slik at de ikke
utsettes så mye for flere sanseinntrykk på en gang enn
det de klarer å forholde seg til.
Det beste du kan gjøre er å sørge for at han opplever
flest mulig situasjoner han mestrer og der han har
det bra. Det styrker selvfølelsen hans, noe som igjen
virker som en drivkraft til å prøve nye ting og utvikle
seg videre. Faren ved å lese for mye er at vi blir mer
opptatt av å få det vi leser til å stemme med barnet,
enn å se etter hva barnet faktisk viser oss.
Det eneste jeg kan anbefale deg å lese hvis du vil øke
din forståelse av hva for tidlig fødte barn kan streve med,
er: «For tidligt fødte børn» av Jonna Jepsen. Utgitt på
Hans Reitzels Forlag i 2004. Lykke til i arbeidet!
Vennlig hilsen Anne Carling
Spesialpedagog Midtimellom
*****
SPØRSMÅL OM RYKNINGER
Hei! Jeg har mottatt mitt første nummer av
Prematurposten og er kjempefornøyd! Jeg har
et spørsmål jeg bekymrer meg så for. Datteren
min er nå to måneder ukorrigert. Jeg har termin i
morgen. Hun er født i uke 30+6 og er tvilling, men
søsteren døde etter laserinngrep i Hamburg på grunn
av TTTS. Søsteren døde i uke 22+6.
På grunn av dette var vi på hyppige kontroller/UL for
å passe spesielt på hodet, på at det ikke kom blodpropper
fra den døde søsteren via morkaka. Alle undersøkelser
under svangerskapet og rutineundersøkelser i ettertid
har vært fine, men på grunn av alt som har skjedd er jeg
fortsatt livredd for at hun har noen lettere skader.
Jeg har forstått at premature kan ha litt rykninger i kroppen i både våken og sovende tilstand
– at dette er normalt. Det jeg synes er så ekkelt er
at hun, gjerne i forbindelse med at hun er trøtt eller
av og til når hun spiser, blir litt «borte». Hun himler/
ruller litt med øynene, blir slapp i kroppen, haken henger
litt og hun får rykninger, særlig rund munnen. Det ser
ut som hun smiler og pusten går litt hyppigere.
Stort sett stopper det opp når jeg løfter henne opp,
og hun blir seg selv. Jeg har ikke observert at hun
Vårt ekspertpanel svarer
Prematurposten nr. 3 – september 2012
Send ditt spørsmål til [email protected]
oppfører seg slik når hun har vært helt våken og
fokusert. Hva kan dette være? Er det normalt? Jeg er
jo redd for at dette er en form for epilepsi for eksempel eller andre sykdommer. Tusen takk for hjelp.
Vi ble kjørt til sykehus og etter et par dager fant de ut
at han hadde hatt en hjerneinnfarkt. (Høyre hjernehalvdel med flekkvis på venstre.) De vet fortsatt ikke i
dag hva som var årsaken til dette.
Alt dette er nå to år siden og alt er i grunn bra. Men
hans utvikling er usikker. Spørsmålet mitt er, når for tidlig
SVAR:
fødte barn blir forløst med vakum og det er komplikaKjære deg! Jeg forstår godt at du er ekstra oppmerksom sjoner, burde det egentlig blitt tatt ultralyd av hodene
og engstelig etter å ha opplevd et så dramatisk svanger- deres rett etter fødselen? Er dette et avvik fra sykehuset?
skap. Det er helt usannsynlig at det at tvillingen døde i Jeg har spurt legene, men får ikke noe ordentlig svar. fosterlivet har ført til skade hos barnet ditt.
For det første førte laserbehandlingen til at felles blod- SVAR:
sirkulasjon mellom tvillingene i alle fall i det alt vesentlige ble brutt, noe som minsket risiko for blodpropper. Hei! Takk for mail. Jeg forstår godt at dette er et
For det andre ville legene etter all sannsynlighet ha opp- naturlig spørsmål å stille. I etterkant er det ofte ikke
daget tegn til hjerneskade etter eventuelle blodpropper mulig å fastslå når en skade har oppstått. Hvorvidt det
med de undersøkelsene barnet har gjennomgått.
bør tas ultralyd eller andre undersøkelser av hjernen
Det er helt vanlig at spedbarn har enkeltrykninger i (CT eller MR) er bestandig en vurderingssak. Dersom
kroppen og slike fenomener som du beskriver. Særlig barna var kjekke dagene etter fødsel, var det etter mitt
er det vanlig i forbindelse med innsovning eller endring syn ingen grunn til å få utført slike undersøkelser, og
i søvnfase. Det du beskriver høres for meg ut som slike der er vi nok enige innen det barnemedisinske miljøet
typiske fenomener. Det at rykningene stopper opp når du i Norge og også internasjonalt.
tar barnet opp er også typisk for den typen fenomener og
Jeg forstår at barna ble utskrevet allerede etter en
viser at dette med all sannsynlighet ikke er epileptiske ryk- uke. Det tyder klart på at det ikke var noen medisinsk
ninger på grunn av en hjerneskade. Epileptiske rykninger grunn til å gjøre en slik undersøkelse selv om de var
endrer ikke karakter når du tar opp barnet. Lykke til!
slappe ved fødsel. Dersom de hadde hatt kramper, lammelser eller andre klare tegn til hjerneskade i dagene
Vennleg helsing Trond Jacob Markestad
etter fødsel, ville det vært tatt slike undersøkelser.
Forskningskoordinator, Helse Bergen HF
I Norge er det vanlig rutine å gjøre ultralydundersøkelser
hos de mest ekstremt for tidlig fødte barna, det vil si hvis
de er født mer enn 12 uker før termin eller har en fødsels
*****
vekt under 1000 gram (noen sier under 1500 gram), men
ellers bare utføre slike undersøkelser dersom det ut fra det
SPØRSMÅL OM TØFF FØDSEL
kliniske forløpet er mistanke om hjerneskade.
Slik du beskriver hjerneforandringene hos barnet,
Hei. Jeg fødte tvillinger i uke 36+6. Fødselen måtte ville et funn på ultralyd som nyfødt uansett ikke hatt besettes igang på grunn av svangerskapsforgiftning, der tydning for verken behandling eller hvordan man ville
det brått ble hastverk da begge hjerterytmene plutselig ha vurdert muligheter for funksjonsnedsettelser senere.
sank. De ble forløst med vakum begge to, men mest på
nr. 1, også med nr. 2 men det gikk fortere da han var Vennleg helsing Trond Jacob Markestad
ganske livløs og de startet «gjennopplivning». Det ble Forskningskoordinator, Helse Bergen HF
veldig hast. Mye skjedde med ham, men de sa etterhvert
at alt var bra. Vi lå på sykehuset en uke etter fødselen, til *****
de hadde gått opp i vekt og klarte å ta melk/erstatning.
Spørsmålet mitt her gjelder nr. 2, som jeg tror fikk
SPØRSMÅL OM FØDSEL UTENLANDS
en tøff start. Alt var vel og bra med begge til de ble
to måneder, da ble tvilling2 livløs hjemme en morgen
Heisan! En venninne av meg har akkurat vært gjennom
under mating. Ambulansen kom etter kort tid. (Han
et keisersnitt som følge av at vannet gikk i uke 33 mens
var livløs i sju minutter i følge ambulansesamtalen.)
de var på ferie på Rhodos. Babyen ble fraktet med
27
a
Vårt ekspertpanel svarer
Send ditt spørsmål til [email protected]
helikopter til Athen og ligger nå i respirator. Lungene
er ikke helt ferdig utviklet og legene ønsker at hun skal
puste 75–60 prosent oksygen og ikke 100 prosent slik
hun gjør nå. Vekten var rundt 1 800 gram ved fødsel.
Jeg lurer litt på hva prognosene er for barn født
i uke 33 og hva det vil si at lungene ikke er ferdig
utviklet på dette stadiet, og hva og når er sjansene
for at hun blir tatt av respiratoren. Vet dere noe om
behandling av premature barn i Hellas/standard på
sykehusene der og så videre?
Venninnen min er fortsatt på Rhodos pga keisersnittet
hun måtte gjennom. Når kan hun reise over til fastlandet,
og haster dette i forhold til morsmelk, kontakt med barnet
og så videre. Når kan man eventuelt frakte babyen hjem
til Norge uten at det er noen fare for barnet?
spontant i uke 35. Jeg hadde også premature rier i uke
32 som gikk over av seg selv. Ingen vet tydeligvis grunnen til at jeg hadde premature rier og fødte for tidlig.
Når/dersom det blir aktuelt med barn nummer tre
lurer jeg på om det er stor risiko for ny prematurfødsel? Og hvis det er det, hva kan jeg eventuelt gjøre for
å minske risikoen? Hilsen tobarnsmor
SPØRSMÅL OM NY RISIKO
SVAR:
Hei! Jeg er snart 34 år og har to barn på ett og fire år.
Førstemann ble født til termin, men andremann ble født
28
Takk for henvendelse. Med de krav det er til å henge med i
skolen i dag, er det ikke rart dere blir bekymret når sønnen
SVAR:
Hei! Jeg vil jo tro at risikoen for ny for tidlig fødsel
er liten all den tid det ikke ble funnet noen klar årsak,
og siden førstemann ble født til termin og nummer to
nær opp mot termin. Men jeg vil ikke spekulere i hvor
stor risikoen er.
Jeg foreslår at du får kontakt med en gynekolog på
sykehuset der du fødte (de kjenner deg kanskje best?) og
SVAR:
får en vurdering der alle relevante faktorer (det er mange
Hei! Nesten alle barn som er født levende i uke 33 forhold som påvirker risiko) tas i betraktning. Du trenger
overlever i dag, og mindre enn fem prosent av dem sikkert en henvising fra din fastlege for dette. Lykke til.
vil få noen form for skade i form av hjerneskade eller langvarig lungeskade. De færreste trenger respirator- Vennleg helsing Trond Jacob Markestad
behandling, så slik er situasjonen her litt uvanlig. Forskningskoordinator Helse Bergen HF
Lungesykdommen skyldes at lungene er umodne, det
*****
vil si at de ikke produserer en substans i lungene som er viktig for at lungeblærene skal holde seg åpne.
I slike situasjoner er det vanlig å gi dette stoffet SPØRSMÅL OM SKOLEARBEID
som en medisin direkte ned i lungene, og da blir
lungefunksjonen langt bedre. Det er derfor uvanlig Hei. Min sønn er nå ti år gammel. Han ble født i 27
at et såvidt stort barn vil trenge 100 prosent oksygen svangerskapsuke og veide 640 gram.
Skolearbeidet er, ikke overraskende, den store utforutover de første timene eller par dagene.
dringen.
Han ligger veldig langt etter til tross for alle
Men som sagt, hvis det ikke er noe helt uvanlig her,
så er utsiktene meget gode. Statistisk sett har barn på spesialtimer og tilrettelegginger. Kona og jeg gjør også
33 uker litt høyere risiko for visse vansker senere, lekser/leser/regner med ham hver dag, også gjennom
som det å trenge briller, ha litt vansker med konsen- sommerferien og andre lengre perioder uten skole.
For å komme videre nå, er vi nødt til å finne metotrasjon og lignende, men forskjellen i risiko i forhold
der
for å hjelpe ham å finne ro og fokus. Motvilligtil barn født til termin er svært liten. Jeg kjenner ikke
til nyfødtmedisin i Hellas, men regner med at de har heten til lekser og skolearbeid er så stor at treningen
gjerne blir borte i frustrasjonen over lekselesingen. Vi
fullt kompetente nyfødtleger og avdelinger i Athen.
trenger veiledning, eventuelt henvisning til slik info.
Både kona og jeg har gått foreldrekurs med hensyn til
Vennleg helsing Trond Jacob Markestad
å
gjøre
oss bedre skikket. Dette har neppe gjort oss ufeilForskningskoordinator Helse Bergen HF
barlige, men vi føler likevel at dette ikke lenger kan løses
uten en form for veiledning av faglærte. På forhånd takk.
*****
Vårt ekspertpanel svarer
Prematurposten nr. 3 – september 2012
Send ditt spørsmål til [email protected]
deres henger langt etter. Jeg forstår av brevet at han har
mye motvilje mot skolearbeid, og at han derfor blir urolig
og ukonsentrert. Nå vet jo ikke jeg, men dårlig konsentrasjonsevne er noe som ofte rammer for tidlig fødte barn.
Da har det kanskje vært noe som har vært vanskelig for
ham hele livet, og som gjør skolearbeid ekstra vanskelig.
Hvis vi skal se situasjonen fra hans side, kan vi tenke
at han hele tiden opplever å komme til kort. Det hjelper
ikke på konsentrasjonsevnen, snarere tvert imot. Det er
skolens oppgave å gi deres sønn skolearbeid og oppgaver
som han kan mestre. Han er nødt til å oppleve mestring.
Det er det eneste som kan gi lyst og motivasjon.
Jeg tror ikke det er noe dere som foreldre gjør feil,
dere følger bare opp skolens krav. Samtidig tenker
jeg at det er en samtale dere trenger å ta med skolen.
Sannsynligheten er stor for at han aldri vil klare å ta
igjen medelevene. Det burde heller ikke være et krav.
Det viktige er at han opplever å lykkes med de oppgavene han får, og på den måten får lyst til å fortsette.
Som sagt, det er skolens oppgave å tilrettelegge.
For deres sønn er det viktig at ikke dette med lekser
og skolearbeid er noe som preger både ferie og hverdag.
Han skal også ha fri fra skolearbeid. Vi kan tenke med
oss selv at hvis vi i vår jobb hele tiden fikk arbeidsoppgaver vi ikke mestret, og krav om å trene i ferier, så
ville vi bli ganske motløse, kanskje også sykemeldt.
Ha tidsbegrensede lekseperioder. Lag avtaler med
gutten om hvor mye dere skal gjøre. Tenk at han skal
måles mot seg selv, ikke mot andre. Sørg for at han får
oppgaver han mestrer (med hjelp fra skolen), og gi ham
mye positiv tilbakemelding. Med positiv tilbakemelding
mener jeg ikke at dere skal si at han er flink. (Flink innebærer en vurdering fra andre). Det han trenger er en
bekreftelse på det han selv opplever. (Så flott, dette klarte
du jo. tenk, nå har du jobbet en hel time og så videre.)
Dette er ikke lett, og det krever et samarbeid med
skolen. Utenom skolearbeid er det minst like viktig at
han får en bekreftelse på at han er bra nok, og på alt
det positive han ellers viser dere. Lykke til!
34,5 cm lang (2,5 måneder før tiden), og begynte på
skolen på lik linje med jevnaldrende. En ADHD-diagnose har fulgt ham lenge. Han trenger støtte for å nå
egne mål. Det er ikke alltid lett for ham å ha oversikt
over situasjoner som oppstår. Faglig sett ligger han
noe etter jevnaldrende, og han gjør det best i norsk. De siste månedene på barneskolen var vanskelige for
ham blant annet sosialt. Et par ganger forlot han klasseundervisningen, men oppholdt seg på skolens område.
I den siste tiden har han blitt verbalt utagerende overfor
andre, og han har latt være å fortelle ting hjemme. Foreldrene har fått tilbakemeldinger på å ta tak i hans verbale
utagerende atferd, men ingen konkrete forslag til hvordan
de kan hjelpe ham med sinne og frustrasjon. Har dere noen råd? Er det noen teknikker de kan
støtte seg til for å hjelpe sønnen med å roe ned og bruke
energien på en annen måte? Hvordan kan de best bistå
ham? Overgangen til ungdomsskolen er i seg selv en utfordring for ham på mange måter, og det er viktig at
han får det bedre inni seg og kommer best mulig overens
med jevnaldrende og voksne. Takknemlig for svar.
SVAR:
Hei, og takk for brev! Det er alltid vanskelig og skremmende med en ungdom som ikke utvikler seg slik
som man kan ønske, og som begynner å få vanskelig
adferd. Med det utgangspunktet din nevø har, er det
lett å tenke seg at han går med mange følelser av å
komme til kort, og det er selvfølgelig ødeleggende for
selvfølelsen. Om hans ADHD-diagnose kommer som
en følge av hans for tidlige fødsel er naturlig å tro.
men i denne sammenhengen er det uvesentlig.
Det viktige er at han nå, som et resultat av at han
ikke har det så bra, har fått en uønsket adferd. Du spør
etter teknikker. Det er mulig det innen atferdsterapien
finnes teknikker for å redusere uønsket atferd, men
jeg tror ikke det er det din nevø trenger. Han trenger
derimot mye bekreftelse på at han er bra nok, undervisning som er tilpasset ham, og hjelp til å klare seg
Vennlig hilsen Anne Carling
bedre i sosiale situasjoner.
Spesialpedagog Midtimellom
Det er ikke noe familien klarer alene. Det må være et
samarbeid med skolen. Ellers er det Pedagogisk Psykolo
*****
gisk Tjeneste eller BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrisk
Poliklinikk) som familien i samarbeid med skole og
SPØRSMÅL OM UTAGERING
fastlege, kan henvende seg til for å få hjelp. Lykke til!
Hei! Nevøen vår skal begynne på ungdomsskolen til Vennlig hilsen Anne Carling
høsten. Han veide 835 gram da han ble født og var Spesialpedagog Midtimellom
29
Bli abonnent på Prematurposten og
støttemedlem av Prematurforeningen
Det koster bare kr. 300,- per år (325,- fra 2013) og du støtter en god sak!
Alle tidligere utgaver er tilgjengelig på nett for alle medlemmer. Er du ikke medlem og
ønsker et spesielt nummer, må du sende en mail til [email protected]
30
Prematurposten
trenger annonsører
Boka som hjelper
deg å hjelpe!
Vil du være med å støtte
Prematurforeningen? En fin måte å gjøre det
på, er å hjelpe oss å skaffe nye annonsører til
bladet og/eller til nettsiden vår.
Les foreldrenes
egne historier!
Pris
kr. 298,-
Hva gjør du når barnet ditt sliter?
Ikke alle møter med det offentlige er enkle.
Noen barn passer ikke inn i skjemaene.
Hva gjør du for å bli hørt?
Her er håndboka som gir deg konkrete råd!
Kjøp boka i nettbokhandelen www.komma.no
sms-bestilling på 952 39 309
Har du kontakter som kan ha
interesse av en annonse hos oss?
Ta kontakt på mail:
[email protected] eller ring daglig leder
på tlf: 22 33 40 96.
Født for tidlig
Filmen «Født for tidlig» er laget av Sørlandet kompetansesenter i samarbeid med Prematurforeningen. Prosjektet er
finansiert med midler fra Helse og Rehabilitering.
Filmen bygger på møter med tre familier med premature barn.
Vi møter nyfødte Noah, født i uke 26 – Lasse, tre år (født i uke
27), som har begynt i barnehagen – og Anikken, åtte år (født i
uke 29), som går i andre klasse.
Filmen inneholder også intervjuer med noen av de fremste
fagfolkene i Norge på området, blant andre professorene Saugstad og Markestad.
Bestilling:
Filmen bestilles hos Prematurforeningen i Norge på epost:
[email protected],
eller ved å sende inn slippen.
Film med interaktiv DVD koster
kr. 150,- + porto.
vvvvvvvvvvvvvvv
Interaktiv DVD
Sammen med filmen følger det en ressurs-DVD med artikler,
videointervjuer, henvisning til fagstoff med mer. Målgruppen
for denne er fagfolk, men også foreldre vil finne nyttig info her.
vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv
Jeg ønsker å bestille DVDen «Født for tidlig»:
Antall eksemplarer:........
Navn:..........................................................................................................
Adresse:......................................................................................................
Sendes til: Prematurforeningen, Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo
Nr.nr.
1-2
mars
20092009
Prematurposten
– juni
P R I SLISTER • BROSJYRER • ÅRSRA P P O R T E R • D M • F O L DE R E • H E F T E R
ANNONSE
NORDBERG TRYKK
(legger inn selv)
Tlf. 22 76 98 10
Nordberg Trykk AS er Oslos mest
fargerike trykkeri beliggende sentralt på Ryen i Oslo
For mer info se www.nordbergtrykk.no
IDÉU TVIKLING • DESIGN • T RY K K • K O PI • U T S EN DE L S E
24
_1_feb_09.indd
27
em2.indd
25
em3.indd
24
25 27
25-02-09 11:06:19
11:06:04
13.05.2009
11:59:45
09.09.2009