Utdrag fra ”Aller kjæreste søster” av Astrid Lindgren: Etterpå dro vi til Den vakreste dalen i verden. Dit får ingen lov å komme uten Ylva-li og jeg. Blomstene synger der, og trærne spiller. Det rinner en klar, liten bekk gjennom dalen. Den kan hverken synge eller spille. Men den nynner en melodi. Da tok Ylva-li meg hardt i armen og sa: - Aller kjæreste søster, det er en ting du må vite! Det gjorde så vondt i hjertet mitt akkurat da. –Nei, sa jeg. –Jeg vil ikke vite noen ting. –Jo, er én ting du må vite, gjentok Ylva-li. Da sluttet blomstene å synge og trærne å spille, og jeg kunne ikke lenger høre bekkens melodi. –Aller kjæreste søster, sa Ylva-li. – Når Salikons roser visner, da er jeg død.