4 r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

Moderne, remonterende buskroser

– i blomst både sommer og høst

I Rosebladet nr 3-2012 sto en artikkel som innledet temaet moderne buskroser. Målsettingen med denne var å gi en introduksjon til det enorme utvalget av moderne buskroser du har å velge mellom. Det var derfor stor variasjon i rosene som ble presentert. I forrige nummer (Rosebladet nr 1-2013) beskrev jeg en del av de mindre buskrosene med små blomster – også gjerne kalt bunndekkere. Her i dette nummeret har jeg videre funnet fram til en annen gruppering innen de moderne buskrosene. Fellestrekk for disse er at de har en høyde på pluss/minus en meter, har større blomster (fra ca 8 cm i diameter), starter blomstringen i slutten av juni/begynnelsen av juli og remonterer utover høsten. Remonteringen innebærer at de med godt stell og gjødsling vil komme tilbake med et nytt blomsterflor etter en hvileperiode som kan variere alt fra helt ubetydelig til noen uker.

TEKST: TORIL LINNERUD toril.linner [email protected]

Til venstre: ‘Rosenstadt Freising’, en moderne buskrose som skiller seg ut. FOTO: KORDES ROSES Over: ‘Schneewittchen’, en klas siker fra Kordes. Her fra rosariet på Dømmesmoen, Grimstad.

FOTO: ALF ANDRESEN

Hvilke roser er med?

Det finnes mange tusen forskjellige moderne buskroser. Valget er mildt sagt enormt. Jeg har som til forrige artikkel jobbet meg systematisk gjennom tilgjengelig litteratur og diverse websider for å finne fram til de rosene som får de beste omta lene, har en god herdighet som gjør at vi i alle fall kan dyrke dem i deler av landet, og er så sunne og friske som mulig. Duft har jeg også vært på jakt etter – og har funnet det også – om ikke på alle. I tillegg har jeg så langt det lar seg gjøre sjekket ut om de er til salgs i Norge. Når jeg snakker om til salgs i Norge, så har jeg vært innom hjemmesidene til noen av de større hage sentrene som har et godt utvalg med roser og sjekket ut om de er presentert.

r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

5

’‘Aloha’ fra Alf Andresens hage, Minde, Bergen. FOTO: ALF ANDRESEN

Roser fra Tantau og David Austin

Du finner ikke roser fra foredlerne Tantau og Austin i denne artikkelen. Lørdag 26. oktober kommer Jens Krüger fra Tantau til NRF avd Oslo og omegn for å fortelle om Tantaus foredlingsprogram og om roser de har introdusert de senere årene. Det vil der med være naturlig å følge opp besøket med en egen artikkel som har fokus på rosene derfra. Austinrosene hører også hjemme blant de moderne buskrosene. De har stått på min favorittliste i mange år, og jeg ser fram til å skrive en egen artikkel om dem. Etter hvert vokser ganske mange av dem i min hage, og jeg anskaffer hvert år nye sorter. Nå har snøen akkurat forsvunnet i hagen min, og det varierer hvor mye de har frosset tilbake. Det er deprimerende mange svarte grener å se. Derfor skal jeg ta en systematisk gjennomgang mht tilbakefrysning og observere alle rosene nøye gjennom sommeren både når det gjelder vekst, blomstring og sunnhet … 6 r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3 Kanadiske roser

Du finner heller ikke kanadiske roser i denne artikkelen. Det er ganske mange av dem, og det vil være naturlig å lage en egen artikkel hvor de presenteres. De er foredlet fram for å tåle tøffe, kanadis ke vintre og vil være spesielt interessante for de kaldere strøkene i landet.

Rugosa og spinosissima

Rugosa- og spinosissimaroser hører også hjemme i kategorien moderne roser. At du ikke finner noen av dem i denne artikkelen, er fordi det også er to grupper det er naturlig å skrive en egen artikkel om. Du finner en artikkel om rugosa rosene i Rosebladet nr 3-2011, og spinosissimarosene skal også få en artikkel for seg selv. Rosene i disse grup peringene er svært hardføre og starter blomstringen tidlig i juni. Jeg har plantet en rekke av dem i egen hage av to grun ner: a) tidligere start på rosesesongen i hagen og b) noen «sikre» roser som overlever tøffe vintre.

Vekst og beskjæring

Remonterende, moderne buskroser blomstrer gjerne fra slutten av juni/begyn nelsen av juli til langt utover høsten. At rosene remonterer (gjenblomstrer), betyr at de blomstrer på årets skudd og dermed kan beskjæres om våren. Husk bare at dersom du klipper helt tilbake, tar det lengre tid før den blomstrer… da mister du nemlig den første blomstringen som kommer på sidegrenene til grener fra i fjor. Det er tre grunner til å beskjære 1.) for å forme busken, 2.) for å få raskere remontering, 3.) for å fjerne gamle, tørre og syke grener. Synes du busken ser strantete ut – klipp da gjerne tilbake med en tredjedel av grenenes lengde om våren. Da vil den komme med flere sideskudd som blomstrer. Er du flink og fjerner avblomstrede roser, er det også en generell regel at busken komme raskere tilbake i blomst. Når du fjerner avblomstrede roser, klipp da tilbake til ca. en cm over et bladskudd med fem blader på (bladskuddet nærmest blomsten har ofte bare tre blader – og du må altså klippe litt lengre ned). Et neste tips er – klipp over et bladskudd som vender utover. Da vil det nye skuddet også vokse utover og bidra til en pent formet busk. Her har du mulighet til å forme hvor tett busk du ønsker – jo lengre tilbake – jo tettere vekst. Men alt med måte. Klipper du helt ned, kommer det ofte ett, kraftig og langt skudd fra basen. Så altså – for tettere busk – klipp noe mer tilbake, men ikke helt ned. Vær også oppmerksom på at det kan komme nye skudd fra podestedet eller mellom podestedet og jordoverflaten. Disse kan ofte være litt mer røde i fargen. Det betyr at det er sunne, friske skudd du får flotte blomster på. Jeg hadde sist sommer en fersk roseentusiast på besøk som trodde alt dette var villskudd og klippet dem bort – ikke rart hun syntes rosene gjorde det dårlig! Villskudd er skudd som kommer fra roten under podestedet. Det betyr at det er roten rosen er podet på som gjør sitt for å ta over veksten. Disse har gjerne et helt annet bladverk og helt andre typer torner. Så – vent med å fjerne et nytt skudd som kommer opp fra bakken til du er sikker på hva det er…..

Gjødsling

Disse rosene trenger godt med stell og gjødsel for å kunne blomstre over en så lang periode. Det betyr tilførsel av gjød sel to til tre ganger i løpet av sesongen – fra rosene kommer med nye skudd på våren og fram mot omtrent første juli. Etter denne datoen bør du ikke gjødsle mer, da rosen vil være i for sterk vekst sent på høsten når vinteren kommer. Rosene trenger å ”avmodnes” før vin teren slik at de tåler kulda og frosten bedre. Når det gjelder hva du bør gjødsle med, så finnes det mange gode alternativer. Går du til et hage senter og spør om hjelp, så får du sikkert noe som fungerer bra. Selv varierer jeg og bruker alt fra hønsegjødsel til forskjel lige typer kunstgjødsel. Unngå å få gjødselkorn direkte på blader og grener i varmt tørt vær – det kan ødelegge mer enn det gjør godt. Det beste er å gjødsle i regnvær, men om det ikke passer slik, så vann godt når du har gjødslet slik at den trekker ned i bakken. Det viktigste er at du ikke gjødsler alt for mye. Følg anvisningen på pakken eller sekken du kjøper… så går det sikkert helt fint.

Rosebeskrivelser

Så over til selve rosene. Du vil finne både velprøvde klassikere som mange roseelskere har hatt glede av i en årrek ke, til nyere sorter som vi ikke har så mye erfaring med enda, og som dermed kan være ekstra spennende å prøve. r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

7

‘Alexandra-Princesse De Luxembourg’. FOTO: KORDES ROSES Til høyre: ‘Aloha’. FOTO: ALF ANDRESEN ‘Alexandra-Princesse De Luxembourg’ må vi nesten kunne kalle en nyhet… Den er en del av Kordes’ «Fragrant Garden» sortiment og kom på marke det i 2009. Rosen har lys rosa, fylte, ca 10 cm store blomster med middels sterk duft. Kordes selv gir den to av tre mulige stjerner for duften. Busken skal være svært robust, har en opprett vekst og blir inntil 120 cm høy. Den skal remontere bra. Herdigheten antas å være H4. Kordes selv gir den tre av fire mulige stjerner når det gjelder motstand både mot svartflekk og meldugg (og det er sjelden roser får fire stjerner). ‘Alexandra-Princesse De Luxembourg’ har vunnet internasjonal sølvmedalje.

‘Aloha’ er en virkelig klassiker blant de moderne, remonterende buskrosene. Rosen ble introdusert av Boerner tilbake i 1949. Knoppene åpner seg til blomster som de første dagene kan minne om fasongen til stilkroser, og kan ha inntil 60 kronblader. Fargen kan variere fra karmosinrødt til lakserosa, og de har sterk, fruktig duft. Er du er flink til å fjerne visne blomster, kommer den tilbake med nye flor utover høsten. ‘Aloha’ har kraftige grener og opprett 8 r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

vekst. Den kan i de varmeste delene av landet strekke seg i høyden og benyt tes som klatrerose, men da må du ha tålmodighet – den bruker tid på å bli voksen. Normalt blir den mellom 100 og 150 cm høy. Dag Lyngar beskriver rosen i sin bok

100 av våre beste roser

som frisk, samt at blomstene holder seg godt i regnvær. En ekstra bonus er fine høstfarger. H4-5.

‘Bonica’ (syn. ‘Bonica 82’, ‘Demon’) er et av de beste valgene du kan gjøre om du ikke har så mye erfaring med roser i hagen og ønsker deg en lettdyrket rose som ikke krever for mye. Den ble introdusert på markedet av Meilland i 1981 og har vunnet en rekke priser. Den fikk prisen AARS (All American Rose Selection) i 1987, har fått det gjeve medlemskapet i «Hall of Fame», samt at den ble kåret til Verdensrosen i 2003. Busken har varmt rosa, middels store, fylte blomster. Den kan bli opp til 150 cm høy, men hold den gjerne på ca en meters høyde slik at den holder seg mer busket og tett. Den kommer gjerne med nye, lange grener som bøyer seg utover under tyngden av blomstene som kommer i klaser på 10 til 30.

‘Bonica’ i flott samspill med andre planter på Irene Kleppans terrasse i Asker, H3.

Den blomstrer så og si kontinuerlig fra slutten av juni til langt utover høsten. Duften er svak og fruktig. Herdigheten er H5/6, så dette er en rose som er verdt å satse på også om du bor noe innover i landet. Den skal også klare seg svært så fint i regnvær. Marit Jenssen og Irene Kleppan som begge sitter i styret i NRF avd Oslo og omegn har bidratt med bilder av ’Bonica’ til denne artikkelen. Ifølge Marit er ‘Bonica’ virkelig en stayer. Hun har hatt den i potte på hytta ved sjøen i Sandefjord som ligger i H2 i ni år med stor suksess. Hun anbefaler at man planter flere forholdsvis tett sammen for maksimal effekt. ‘Bonica’ kan en tøff vinter fryse ned til bakken, men den kommer trofast tilbake med nye skudd. Irene har også hatt sin i potte på terrassen i flere år uten beskyttelse om vinteren. Hun bor i Asker, H3. Hun forteller videre at den tåler det meste og blomstrer omtrent uavbrutt med søte blomster i klaser hele sommeren – med heller lite duft.

‘Bonita Renaissance’ er den første av fire roser i Poulsens Renaissance-serie ‘Bonica’ på Marit Jenssens terrasse ved hytta i Sandefjord. FOTO: MARIT JENSSEN r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

9

‘Bonita Renaissance’ i artikkel forfatterens hage i Vollen, H3. FOTO: TORIL LINNERUD som er beskrevet i denne artikkelen, og kom på markedet i 2001. Blomstene er store og fylte, ca 10 – 12 cm store, aprikos- til laksefargede med en middels sterk, søt duft. Når blomstene åpner seg helt, kommer vakre støvbærere i rødt til oransje til syne. Busken har en forholds vis opprett vekst og kan bli inntil 150 cm høy og 120 cm bred. Den skal blom stre så å si kontinuerlig, men det er nok greit å være forberedt på at den tar seg en kort pause dersom sommeren ikke er på sitt varmeste. Er du riktig heldig, kan det hende at det dukker opp en nype eller to utover høsten. Den er herdig i sone 3, så den egner seg nok mest for de noe mildere strøkene i landet. Den skal være lite plaget av soppsykdommer på bladverket. ‘Clair Renaissance’ hører til samme gruppe som ‘Bonita Renaissance’, er fra samme foredler, og ble introdusert i 1995. Blomstene er fylte, 8 – 10 cm ‘Clair Renaissance’ fra hagen i Vollen. FOTO: TORIL LINNERUD 10 r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

Til høyre: ‘Eden Rose 85’ fra Fjellbäcka i Sverige. FOTO: MARIT JENSSEN og har en vakker lys rosa farge. Busken er oppgitt å kunne bli opp til 150 cm, men det er nok i varmere strøk. Jeg har hatt den i min hage i noen år, og den har aldri blitt høyere enn 60-70 cm. Nå skyldes nok det delvis at den står i et blomsterbed hvor det egentlig ikke er dypt nok jordsmonn for roser, samt at duehodene som vokser rundt har en tendens til å ta seg til rette og stjele lys og luft utover sensommeren. Den er oppgitt å skulle blomstre kontinuer lig, men min erfaring er at den tar seg noen ukers pause mellom første og andre flor. Herdigheten er H3, og det stemmer nok ganske bra – den fryser godt tilbake om vinteren, og det er stort sett den delen av busken som er under snøen som har grønne grener når våren kommer. I år ser det dog ut for at jeg må klippe så og si helt tilbake (noe som for øvrig gjelder svært mange av rosene i hagen min her i sone 3). ‘Clair Renaissance’ er sunn og frisk, helt uten problemer i min hage.

‘Eden Rose 85’ (syn. ‘Eden’, ‘Eden Rose’, ‘Pierre de Ronsard’) kan vel snart kalles en klassiker? Den ble nemlig introdusert av den franske foredleren Meilland i 1985, og kan dermed snart feire 30-års jubileum. ‘Eden Rose 85’ har (svært) store, vakre, tett fylte blomster som først er bolleformede for deretter å åpne seg til skålform. Blom stene som har en svak og noe særegen duft, er rosa i midten og går over i hvitt mot de ytre kronbladene. De er så tett fylte og tunge at de har en tendens til å nikke litt. Busken kan vi kanskje forvente vokser seg til en størrelse på inntil ca. en meter. I varmere strøk skal den kunne benyttes som klatrerose og bli over tre meter høy, men du bør nok ikke ha forventninger i den retning her i Norge. Den ble kåret til Verdensrose i 2006. Blomstene kan få noe brune flek ker av regnværet. Sunnheten skal være bra, men Lars-Åke Gustavsson skriver at den kan få noe svartflekk. Herdig heten er oppgitt til H3. ‘Freja’ (syn. ‘Balsgårds Freja’) ble introdusert på markedet av svenske Ulrika Carlson-Nilsson i 2001. Navnet Balsgård henviser til en avdeling av Sveriges landbruks-universitet hvor Carlson-Nilsson arbeidet med å foredle fram hardføre, gode roser til det nor diske klimaet (spesielt med tanke på det nordlige Sverige). Da er det vel mulig at du allerede har konkludert r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

11

‘Freja’ i rosariet i Trädgårdsforeningen i Göteborg. FOTO: ALF ANDRESEN Til høyre: ‘Ghita Renaissance’. FOTO: POULSEN ROSER med at ‘Freja’ er et resultat av dette arbeidet? ‘Freja’ har flotte, halvfylte, mørk rosa blomster med svak duft. Den vokser seg til en vakker, tett 150 cm høy og bred busk med noe buede grener som gjør at den med fordel kan få litt plass å vokse på. Den blomstrer fra slutten av juni til langt utover høsten – dog må du regne med at den kan ta en kort pause mel lom det første og andre blomsterfloret. I de varmeste delene av landet kan den bindes opp og benyttes som klatrerose om den plantes lunt. Den er frisk og fin og blomstene skal klare seg fint i regn vær. Herdig heten er oppgitt til H5/6.

‘Ghita Renaissance’ er den tredje av ro sene fra Poulsens Renaissance-serie som presenteres. Denne rosen har rosa, fylte blomster på 8 – 11 cm som blekner noe i retning lyst lilla. En gren kan bære fra 5 – 15 blomster. Pollenbærerne som etter hvert kommer til syne, er lyst gule til gul brune. Busken har samme størrelse som ‘Bonita’ og ‘Clair’; ca 150 cm høy og 120 cm. bred. ’Ghita Renaissance’ skal være noe rausere både når det gjelder duft og til å produsere nyper utover høsten sam menlignet med de to andre. Herdigheten er den samme – altså H3, og motstand mot sykdommer skal også være bra.

‘Herkules’ kjøpte og plantet jeg i fjor. Det er en av de nyere rosene i Kordes’ sortiment, og den ble introdusert i 2007. Jeg falt fullstendig for de fylte, vakre lys rosa/lavendelfargede nyansene i de store, fylte blomstene. Jeg fulgte stadig med på knoppene som etter hvert vokste fram, og gledet meg virkelig til å se den stå i fullt flor. Så en morgen da jeg kom ut var alle knoppene borte… Fy fl… Jeg har sagt det mange ganger – rådyr er både vakre og søte – men det er bare på avstand og på UTSIDEN av gjerdet!!! Jeg strødde godt med Revira rundt eiendommen på forsommeren i fjor – men med alt regnet forsvant tydeligvis effekten lenge før jeg hadde forventet! I år blir det to Revira-runder – en på våren og en midtsommers… 12 r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

‘Herkules’ i Arboretet på Milde, Bergen.

FOTO: ALF ANDRESEN ‘Princess Alexandra Renaissance’. FOTO: POULSEN ROSER Tilbake til ‘Herkules’ (som jeg altså fortsatt kun har beundret på bilder)… Som nevnt, er blomstene lysrosa til lavendelfargede, fylte og ca 9 cm i dia meter, duften middels sterk. Busken blir inntil ca 120 cm høy og 60 cm bred, altså temmelig opprett og litt smal vekst. Den remonterer, men hvor raskt tør jeg ikke si for mye om, da vi ikke har mye erfaring med den her i landet enda. Herkules har vunnet både gull- og bronsemedaljer i internasjonale konkurranser, så den har tydeligvis klart å imponere flere enn meg. Motstand mot svartflekk og meldugg er på Kordes’ hjemmesider oppgitt til tre av fire stjerner for begge kategoriene. Den skal klare seg i H4, og har i alle fall klart den første vinteren her hos meg bedre enn mange andre av rosene i hagen min. ‘Princess Alexandra Renaissance’ er fra 1997 og den siste representanten fra Poulsens Renaissance-serie som omtales her. Denne varianten har de største blomstene – de er fylte og kan bli inntil 14 cm store. Fargen på blomstene er mørkt karminrose som blekner noe i ret ning lyst rødfiolett, og duften er sterk og frisk. Nye årsskudd kan, ved optimale forhold, få inntil 15 blomster på en gren og er litt av et syn. Buskens vekst og størrelse er mye lik de øvrige i gruppen – inntil 150 cm høy og 120 cm bred. Herdigheten er også den samme – H3.

‘Rosenstadt Freising’ ble introdusert av Kordes i 2003. De svært spesielle blomstene begynner som edelt formede, røde knopper som åpner seg til ganske så unike kremhvite til lys rosa, halvfylte ca 7 cm store blomster med røde felt eller kanter ytterst på kronbladene. Etter hvert som blomstene modnes, går hvitfargen over i retning mer rosa. Blom stene vokser i klaser. Dessverre er den uten duft, noe vi får tilgi den i og med de spesielle blomstene. Busken har en kraftig vekst, blir opp til 120 cm høy og remonterer godt gjennom sommeren og utover høsten. Den skal være en sunn og fin rose og har vunnet en rekke priser r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

13

‘Rosenstadt Freising’. FOTO: KORDES ROSES ‘Roter Korsar’ fra Trädgårdsforeningen i Göteborg. FOTO: ALF ANDRESEN i internasjonale konkurranser. Herdig heten kan vi nok mest sannsynlig regne med er omtrent H3. En spesiell rose som kan være verdt å prøve! ‘Roter Korsar’ kommer også fra Kordes, og ble introdusert i 2004. Den har røde, halvfylte blomster som er ca 9 cm store og uten duft. Blomstene vokser i klaser på ca 10 til 12 blomster på en busk som blir ca 120 cm høy. Herdigheten skal være rimelig bra. Kordes selv gir den høy este score på sine hjemmesider, og du bør kunne prøve i hvertfall i H4. Det samme gjelder motstand mot svartflekk – høyeste score. Den fikk ADR-kåring i 2005 og har vunnet både gull- og sølvmedaljer.

‘Schneewittchen’ (syn. ‘Iceberg’) var to av stolthetene mine da jeg bodde i Neder land. Jeg hadde nemlig to stykker – på stamme (det betyr at de er podet høyt oppe på en rett stamme – gjerne fra 80 – 120 cm over bakkenivå og dermed blomstrer i øye- og nesehøyde…). Denne klassikeren ble introdusert på markedet av Kordes i 1958. Den har hvite, middels store og halvfylte blomster med middels sterk duft. Busken vokser seg ca. 80-120 høy, og klipper du den tilbake etter det første blomsterfloret, kvitterer den med en blomstring nummer to ut i septem ber. Min erfaring er at den trenger 5-6 uker for å komme med det andre floret. ‘Schneewittchen’ kan få noe svartflekk, så sørg for at den står luftig slik at du i størst mulig grad unngår det. Jeg falt fak tisk for fristelsen å kjøpe den på stamme her i Norge også. Den sto plutselig rett foran meg på et hagesenter og lokket meg rett i fella. Den står i potte og tilbringer vinteren i drivhuset, og er dermed også den første rosen jeg har i blomst om våren. Når det gjelder svartflekk… min som står i potte under tak og dermed ikke var utsatt for alt regnet i fjor som mer, klarte seg hele sesongen uten tegn til svarte flekker… Herdigheten ligger nok på H4 for den vanlige buskrosen du planter med podestedet minst 10 cm ned i bakken. Når det gjelder roser 14 r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

‘Schneewittchen’ på stamme hos artikkelforfatteren i Vollen. Overvintring i drivhus med varme… FOTO: TORIL LINNERUD Til høyre: ‘Westerland’ i Vollen, H3. FOTO: TORIL LINNERUD på stamme generelt – så må de inn om vinteren. De står dermed best i en potte du kan flytte ut og inn med årstidene.

‘Westerland’ var også en av rosene jeg hadde i Nederland. Der sto den på en nordvegg og sloss med en stor kaprifo lium om lyset, noe som resulterte i noen få, lange skudd med blomster på. Etter min oppfatning har den noen fantastisk flotte og litt annerledes blomster. Den var en av de rosene som rådyrene klarte å spise opp før den kom i blomst sist sommer – så jeg kjøpte like godt en til som står i et annet blomsterbed og jeg faktisk fikk tatt et bilde av. Nå over til rosen: ‘Westerland’ ble introdusert av Kordes tilbake i 1969, så det er en av de gamle traverne som fortsatt er populær og i salg flere steder. Blomstene har helt spesiell form og fasong. De er store og fylte, og kronbladene er bølgete i kan ten. En enkelt gren kan få klaser med opp til 20 blomster. Den starter med mørkt oransjerøde blomsterknopper som åpner seg til oransje blomster som er noe mer gule inn mot midten og har sterk duft. Når blomsten har åpnet seg helt, kommer flotte støvbærere godt til syne. Den starter blomstringen omtrent ved midtsommer og kommer trofast tilbake fram mot vinteren. ‘Wester land’ former en kraftig busk på opp til 150 cm, men kan lett holdes i sjakk med beskjæring. ‘Westerland’ fikk ADR kåring i 1974, og er sterk mot soppsyk dommer. H4.

Denne artikkelen er én av en serie artikler hvor vi tar for oss forskjellige grupper roser og beskriver disse. Du finner følgende rosegrupper beskrevet i tidligere utgivelser av Rosebladet: Nr 1-2013: Moderne buskroser – med fokus på de små buskene med de små blomstene Nr 3-2012: Moderne buskroser – en introduksjon Nr 2-2012: Albaroser Nr 1-2012: Multifloraer Nr 4-2011: Gallicaroser Nr 3-2011: Rugosaroser

Se også artikkelforfatterens blogg

Roser, Clematis og stauder i Vollen

http://roserclematisogstauderivollen.blogspot.no

Kilder: Lars-Åke Gustavsson:

ROSOR för nordiska trädgårdar: BUSKROSOR

Charles & Brigid Quest-Ritson:

Damms store roseleksikon

Dag Lyngar:

100 av våre beste roser

Angelika Throll (Hrsg.):

ROSEN Die besten Sorten europäischer Züchter.

r o s e b l a d e t

2 / 2 0 1 3

15