Transcript Portrett - SB Skog

portrettet • Westye Egeberg
tema • klima og miljø
Nesten 15 år etter at Westye Egeberg var med på å ta initiativ til etableringen av SB
SKOG, har han gjennom store deler av 2010 bistått i salget av det unike miljøet han har
vært med på å bygge opp. – Spesielt av hensyn til de ansatte har det vært viktig for
meg å tilrettelegge og å synliggjøre den unike kompetansen i organisasjonene
gjennom salgsprosessen. I dag er jeg overbevist om at SB SKOG kommer til å bestå i
en eller annen form.
tekst Jan-Sverre Syvertsen foto tomas moss
-----
Og det er like greit å få det unna, først som sist.
Selv om bestillingen fra redaksjonen var et portrett av SB Skogs styreformann, er det ingen vei
utenom det prosjektet som har opptatt denne
mannen fra morgen til kveld i over ti måneder,
og som faktisk er det største skogsalget siden
dansketiden i Norge: Orklas salg av Borregaard
Skoger, der SB SKOG er et av selskapene som får
ny eier.
D
et som gjorde det
lettere å ta beslutningen var tanken
på de ansatte i selskapet jeg
leder og i SB SKOG. De utgjør unike
kompetansemiljøer i skogsammenheng i Norge, og er satt sammen av
mennesker som det gir meg mye å
jobbe sammen med.
16 • et magasin fra SB SKOG
Satt pris på
Da salgsprosessen ble avsluttet og Statskog
satt igjen som eier av tre virksomheter og enorme skogområder, var det kanskje prisen som var
det mest overraskende – for de fleste andre enn
Westye Egeberg selv. For ham er prissettingen
og betalingsvilligheten indirekte en anerkjennelse av den verdiskapningen han selv og de ansatte i Borregaard Skoger og SB SKOG har fått til
sammen de siste årene.
– Det er jo egentlig første gang et så stort
areal er solgt uten at konsesjonsloven har lagt
føringer på prissetting. Når man kjøper et AS, er
det markedsprisen som gjelder, og i dette tilfellet ble den atskillig høyere enn den ville ha blitt i
en konsesjonsbelagt transaksjon. Med en gang
markedet får fungere som det skal, blir prisen
mer riktig, og viser at verdiene vi sitter på, er
større en de som er bokført, mener Egeberg.
Men prisen forteller en ting til – om Borregaard Skoger. – Jeg er overbevist om at prisen
bekrefter vår forretningsstrategi, der vi har hatt
fokus på god forvaltning av skogen, av veiene og
av eiendomsmassen. Statistikk viser at vi ligger
godt over gjennomsnittet på dette området, og
jeg håper Statskog både ser dette og ønsker å ta
med seg vår kompetanse i den videre utviklingen
av verdiene. En god del av den viktige skogkompetansen og erfaringen finnes i SB SKOG. Det vet
de, siden de allerede var med på eiersiden før de
kjøpte Borregaard Skoger fra Orkla.
Usynlig verdiskapning
En stor utfordring for alle som eier skog i dag, er
selve eiendomsstrukturen. Den er ofte veldig
fragmentert og preget av at salg av skog er underlagt strenge lovkrav. Resultatet er at såkalte
makeskifter blir vanskelig og tidkrevende og at
arealet du eier, blir usammenhengende og dyrt
i drift hvis du ikke lykkes i å slå sammen teiger.
– Dette har vi brukt mye tid på i Borregaard
Skoger siden jeg tok over som skogsjef. Et godt
eksempel er arbeidet i Stor-Elvdal i 2004, der vi
lykkes med å samle 32 000 mål, spredt ut over
36 teiger på hver sin side av Glomma, til to velarronderte enheter på henholdsvis 24 000 og 8
000 mål. Tilsvarende var et av de siste store prosjektene vi gjennomførte, makeskiftene knyttet
til Regionfelt Østlandet. Det var det største i Norges historie, og vi holdt på i åtte år før vi hadde
et godt nok resultat. Men da kunne vi også sette
sluttstrek i mai i år i forvissning om at vi hadde
tilført selskapet store verdier. Denne type arbeid
kommer imidlertid kun til synes som kostnader i
våre bøker, mens det i realiteten skjer en betydelig verdiskapning.
– Et annet område der jeg føler at vi virkelig
har lyktes, er i forvaltningen av utmarksressursene. Vi har folk med høy kompetanse på
utmarksforvaltning. Når det kommer til skogkultur, veivedlikehold og vedlikehold av bygningsmassen, har vi nok brukt mer ressurser på dette
enn det en gjennomsnittlig skogeier gjør. Samtidig er det hevet over tvil at dette er med på å si-
Westye Egeberg
----Administrerende direktør i
Borregaard Skoger og
styreformann
i SB SKOG
-----
• Sivilstatus: Gift med Pernille
som er varaordfører i Kongsvinger.
• Tre sønner og tre barnebarn
• Bosted: Skinnarbøl, rett
utenfor Kongsvinger
• Fritidsinteresser: Ivrig
jeger. Ble i sin tid sendt på
pensjonatskole fordi han
alltid gikk på jakt i stedet for
å gjøre lekser.
• Om Egeberg: Real, ryddig,
målbevisst og utålmodig.
et magasin fra SB SKOG • 17
portrettet • Westye Egeberg
01.
kre verdier og økte inntekter for fremtiden
– noe salgsprisen på 1,7 milliarder er med
på å bekrefte.
Et umake par
Til slutt trekker Westye Egeberg frem SB
SKOG, der det er skapt betydelige verdier
siden starten i 1996. Og det skinner tydelig igjennom at mannen er stolt når
han snakker om det unike kompetansemiljøet og menneskene som har sitt
hovedkontor sammen med Borregaard
Skoger på Elverum.
– Bakgrunnen for etableringen var nettopp behovet for spisskompetanse, kombinert med det faktum at volumet i Borregaard Skoger var for lite til å forsvare å ha
denne kunnskapen i huset. Vi bestemte
oss for å gå på partnerjakt. Ganske raskt
ble det klart at Statskog hadde skoger som
overlappet våre og at de var i en tilsvarende situasjon med behov for kompetanse,
men ikke hadde et tilstrekkelig volum.
– Resultatet ble en høyst uortodoks
modell, der vi etablerte et felles driftsselskap. Spenningen var selvfølgelig knyttet
til hvorvidt det var mulig å smelte sammen
to i utgangspunktet så forskjellige kulturer, den ene drevet av politikere og den
andre drevet av markedet. At det har
gått så bra som det har, skyldes at vi har
en dyktig administrerende direktør som
har jobbet i begge organisasjoner. Frode
Hjorth har vært viktig for oppbyggingen og
den positive utviklingen, sammen med et
sterkt team av fagfolk som i dag utgjør SB
SKOG. Og jeg må innrømme at dette er en
suksess som jeg er litt stolt av. Da blir det
selvfølgelig ekstra viktig for meg at disse
18 • et magasin fra SB SKOG
portrettet • Westye Egeberg
02.
verdiene som er skapt i selskapet, der jeg
har vært styreformann de siste åtte årene,
blir tatt vare på, også i prosessen etter salget. Det føler jeg meg trygg på at Statskog
vil bidra til.
– Uansett er jeg overbevist om at den
kompetansen som er samlet og utviklet
siden 1997, vil leve videre i en eller annen
form. Det vil være sunt for markedet, som
trenger en konkurrent til Skogsamvirket
med sine 80 prosent av tømmeromsetningen. SB SKOG - og konkurrenten Nortømmer - er rett og slett viktig for konkurransen i Norge, og det er selvsagt også
Statskog klar over, oppsummerer en engasjert Westye Egeberg.
N
år folk spør hva jeg har lyst
til å gjøre etterpå – er det
umiddelbare svaret at jeg
ikke vet. Men uansett hva det blir, så skal
det bli mye mindre av det.
Samtidig er det liten tvil om at direktøren og styreformannen er engasjert og
har sterke meninger om salget. Han vil det
beste for organisasjonen og han er oppdratt til å tenke langsiktig om skog og eiendomsutvikling. – Jeg kan ikke legge skjul
på at jeg er uenig i timingen til Orkla i forbindelse med dette salget, begynner han,
før han tar en pause og kanskje vurderer
hvor ærlig han har lov til å være, selv med
en vennligsinnet journalist. – De er selvfølgeig i sin fulle rett til å selge når de vil og
det er heller ikke vanskelig å se at det kan
være logisk for dem å investere sin kapital
i industriutvikling som passer bedre med
deres overordnede strategi. Men timingen
er feil med hensyn til å selge skog i Norge.
Generelt er det et verdistigningspotensial i
norsk skog som ikke er synliggjort, fordi vi
fortsatt har konsesjonslov og prisregulering. I Sverige ble konsesjonsloven avskaffet i 1987, og prisene på skog har firedoblet
seg siden den gang. I dette konkrete tilfellet er det imidlertid aksjer og ikke skog som
selges. Det er ikke konsesjonsplikt og prisregulering på salg av aksjer, så i prinsippet
ligger det til rette for å få frem den reelle
markedsprisen.
Stolt av menneskene
– Da jeg bestemte meg for å si ja til å delta
i salgsprosessen, fortsetter Egeberg, - var
det ikke fordi jeg var overbevist om at
dette var det rette, verken for Borregaard
Skoger eller Orkla. Det som gjorde det
lettere å ta beslutningen, var rett og slett
tanken på de ansatte i selskapet jeg leder
og i SB SKOG. De utgjør unike kompetansemiljøer i skogsammenheng i Norge, og
består av mennesker som det gir meg
mye å jobbe sammen med. Ved å delta
i prosessen har jeg tenkt at jeg kanskje
kan bidra til at kjøperen adopterer noen
av de samme verdiene og det langsiktige
perspektivet som jeg mener er rotfestet i
de to organisasjonene - og som dessverre
ikke er tilstede i like stor grad i Orkla i
dag som før. Jeg er fortsatt fokusert på å
kommunisere det som er viktig for oss, til
Statskog. Jeg er imidlertid bekymret for
avkastningskravet på sju prosent som
den nye eieren skal forholde seg til. Det
må nødvendigvis bli et motsetningsforhold mellom et så høyt krav til løpende
03.
direkteavkastning og bærekraftig forvaltning av skog, som tross alt bare vokser
med to til tre prosent i året. Dette harmonerer ikke med de historiske tradisjonene
i skogbruksbransjen.
Det er også liten tvil om at salgsprosessen i seg selv har kostet; for de ansatte
som har levd i uvisshet, og ikke minst for
Westye Egeberg som har tilbrakt 2010 i
en sammenhengende strøm av møter, telefoner, bilturer, e-poster og sene kvelder.
Og den beste illustrasjonen på hvordan
jobben har spist seg inn på den tiden som i
utgangspunktet skulle være privat, er den
første e-post-utvekslingen med Egeberg
da vi ba om et intervju.
«Sitter med PC-en, på elgjakt, i skinnet fra parafinlampen. Det skal aldri skje
igjen!»
U
ansett er jeg overbevist om
at den kompetansen som
er samlet og utviklet siden
1997, vil leve videre i en eller annen form.
Kanskje ikke akkurat et rop om hjelp,
men helt klart en noe frustrert melding fra
en mørk tømmerkoie midt ute i tjukkeste
skogen. - Det var nesten litt absurd, men
samtidig den eneste måten jeg kunne få
med meg noen dager på jakt, midt i denne
prosessen. Og det er kanskje bare prosjekter med en definert slutt som bør få lov til å
overta livet ditt på den måten dette salget
har gjort for min del. Når folk spør hva jeg
har lyst til å gjøre etterpå - det er tross alt
et faktum at jeg etter hvert kan stå uten
jobb - er det umiddelbare svaret at jeg ikke
vet. Men uansett hva det blir, så skal det bli
mye mindre av det.
Hva som skjer etter at Orkla har undertegnet salgspapirene med Statskog er
uvisst, men det er likevel ingen grunn til å
bekymre seg for SB Skogs styreformann.
Han har klart seg fint lenge, og slik kommer det alltid til å være. Skinnarbøl er noe
av forklaringen.
Et hjem og en jobb
Når en person skal portretteres, er det
alltid fint å gjennomføre samtalen og å ta
bilder på et sted der intervjuobjektet føler
seg hjemme. Og for å gjøre god research i
forkant tok undertegnede en kjapp telefon
til redaksjonen i Kubikk med et nennsomt
formulert spørsmål om Westye Egebergs
private hjem. Den foregikk omtrent sånn:
«Du Torkel, når vi skal intervjue Egeberg så hadde det vært fint å gjøre det på
et sted som speiler tema, med skog og jorder og høstfarger og sånn. Det er litt ok for
fotografen også.»
«Ja?»
«Så da lurte jeg på hvordan han bor; er
det i leilighet på Kongsvinger, eller har han
et ok hus utenfor sentrum der vi kan ta bilder, hvis du skjønner?»
Jeg vet ikke hvor lenge Torkel lo, men
det var et hjertelig utbrudd som munnet ut
i «Besøk ham hjemme du, det går nok helt
fint».
Det gjorde det. Westye Egeberg inviterte til Skinnarbøl utenfor Kongsvinger og
tok imot i et imponerende, rosa våningshus, bygd som en rektangulær firkant med
et stort tun i midten, med tilhørende skog
på 25.000 mål. Og etter en drøy time over
01.Hunder, jakt og ski er viktig
for Westye Egeberg.
02.Et bevis på at denne mannen
faktisk kan sitte stille!
– Men kanskje planlegges
fremtiden etter skogsalget?
03.Westye Egeberg koser seg
med det eldste barnebarnet
Oscar.
kjøkkenbordet, med peisen sprakende i
bakgrunnen og skogsjefen, styreformannen og gårdeieren fremoverlent ved kjøkkenbordet, er det fotografering som står
for tur.
Westye Egeberg tar oss med på en liten
tur rundt huset, en tur innom det selvtegnede hjemmekontoret og et besøk nede
ved elven og det lille kraftverket fra begynnelsen av 1900-tallet, der maskinene er
laget på Myrens Verksted i Oslo.
– Her kunne det vært spennende å
bygge en moderne utgave av det som nå
egentlig er et velfungerende museum. Og
skogene trenger absolutt mer ettersyn
enn det jeg har hatt tid til de siste årene.
Dessuten kan jeg jo alltids føre regnskapene selv igjen og drive jordbruket i egen
regi. Og vips har Westye Egeberg laget
stillingsinstruksen til det som kan blir en
ny 150 prosent stilling – han må bare stå
løpet ut sammen med Borregaard Skoger
og SB SKOG først.
et magasin fra SB SKOG • 19