Transcript Søndagshilsen nr. 3 - 2013

SAND VIK EN MENIGH ET
Fellesskap i troen - rom for livet
Søndagshilsen
N R 3 , 9 6. Å R GA N G
S EP TEM B E R 20 13
SAMMEN VIL VI GJØRE KRISTUS KJENT, TRODD, ELSKET OG ETTERFULGT.
Musikalsk høst i Sandviken
Fri og villig ?
Sandviken menighet
ønsker inderlig å engasjere og å bli engasjert!
Dette er nedfelt som en
av menighetsrådets strategier, som noe viktig!
Foto: Bernt A. Tungodden
Sandvikskirken har ikke det mest prangende orgelet i byen, men her er stort
mangfold fra det store, gamle, og fremdeles nokså romantiske Jørgensen - orgelet
(bildet), til det ungdommelige kororgelet
fra Bruno Christensen, i tillegg til trøorgler av ymse slag. Kantor Jostein
(Aarvik) kan snart notere ettårsdag i
Sandviken, og ønsker fortsatt å dele musikalske hemmeligheter fra orgelkrakken
på de ulike orglene.
Hardu aldri vært på orgelkonsert? Da bør
du ta turen til orgelkonsert der spillet overføres på storskjerm foran i kirken. Sammen
med Josteins kommentarer blir dette til en
musikalsk opplevelse av det mer lærerike
og engasjerende slaget. Vi får dessuten fint
besøk av den danske mesterorganisten
Karsten Gyldendorf, som tar for seg både
orgler og flygel under sitt besøk.
Men vi ønsker og å ha mangfoldige musikalske uttrykk i vår menighet, derfor blir
det både trompetspill fra den svært erfarne
dirigent og solist Helge Haukås, og lettbente, men garantert virtuose jazztoner fra
vår lokale prisbelønte pianist Dag Arnesen.
I tillegg skal korene i aksjon, både Konsonans, Kantoriet og Sandviken barnegospel.
Med unntak av Faurés Requiem, som arrangeres med kor og orkester har alle konsertene fri entré, men vi ber om likevel om
at de som har muligheten til det vil gi et
bidrag ved utgangen til å dekke utgiftene.
Vel møtt til en musikalsk høst, og les mer
om konsertene på sidene 4 og 5.
I dette Søndagshilsen kan du bl.a lese om:
Åpne undervisningskvelder i kirken…. s. 3
Konserter i Sandvikskirken i høst……. s. 4
Ny frivillighetskoordinator ansatt……. s. 6
Vi ønsker at medlemmene
i menigheten – og dem er
det på papiret ganske
mange av - skal føle seg
tilknyttet på en slik måte
at man stiller seg spørsmålet: Kan jeg bidra med
noe inn i de aktivitetene
menigheten har eller
ønsker å kunne tilby, om
tilstrekkelig med hender
og føtter meldte seg ? De
som har prøvd seg på frivillig arbeid vet at man får
noe tilbake, selv om det
vil være noe annet enn
klingende mynt og penger
i pungen.
Mange tenker at det er
for stor terskel å engasjere seg i en menighet. At
de som er der fra før er så
veldig innarbeidet, og at
det er vanskelig å komme
inn som ny. Vår drøm er
at du tenker om igjen, og
sier til deg selv: Hva om
jeg prøvde? Ja, jeg tar
kontakt!
Vi er derfor svært glade
for å kunne vise til vår nye
frivillighetskoordinator,
Kristine, som du kan lese
mer om på sidene 6 og 7.
Følg oss gjerne på
Søk på Sandviken menighet
N R 3, 96. ÅRGAN G
Så gjør vi så - når i kirken vi går
Tidligere har jeg skrevet om gudstjenesteordningen vår i Sandviken. Noen av oss er ofte på gudstjeneste, og andre kun i sjeldne
anledninger. Felles for de fleste
er at vi har spørsmål til meningen
med en del av det som skjer.
For meg er det alltid spennende å
møte konfirmanter og andre som
kommer med spørsmål til gudstjenesten. Jeg kunne gjerne tenke
meg at flere stiller meg spørsmål.
Noe kan jeg svare på, og annet må
jeg kanskje selv lære mer om før
jeg kan svare. Slik kan menighet
og prest lære mer, og mer kunnskap beriker opplevelsen og utbyttet av gudstjenesten.
Her har jeg samlet noen aktuelle
spørsmål svar:
Hvorfor ønsker vi stillhet i
kirken før gudstjenesten?
Stillheten hjelper oss til å flytte
oppmerksomheten fra oss selv og
konsentrere oss om møtet med
Gud. Kirkerommet er vigslet rom,
som er satt av til stillhet og bønn.
Det er mangel på stillhet i vårt
samfunn, og for mange av oss er
stillheten fremmed. Samtidig
trenger vi stillheten for å lytte etter
vårt eget hjerte og etter Gud.
evige soloppgangen. Vi ser fram til
oppstandelsen og evig liv. Derfor
er også kristne graver tradisjonelt
rettet mot øst, mot soloppgangen,
mot oppstandelsens morgen. Presten vender seg mot menigheten når
det som sies adresseres til dem.
Hvorfor står vi når vi synger?
De fleste salmene er bønner. De
kristne overtok skikken med å be
stående av jødene. Stolene kom
inn i kirken senere, når prekenen
ble en større del av gudstjenesten.
Dessuten er det bedre å synge når
man står. Tidligere var det vanlig i
vår kirke å stå under alle tre bibellesningene. I den nye liturgien tenker vi mer likt de fleste kirkesamfunn. Vi sitter når vi lytter og mottar, og står når vi synger. Unntaket
er at menigheten står når Evangeliet leses.
Hvorfor feier vi nattverd hver
søndag?
Nattverdgudstjeneste søndag morgen var en regelmessig skikk helt
fra den første kristne tid. «Gjør
dette så ofte dere drikker det», sa
Jesus da han innstiftet nattverden.
Vi tror at nattverden er en gave
han har gitt oss for at vi skal ta
imot frelsens gaver regelmessig,
høre det sentrale i vår tro om og
om igjen, tilbe Gud slik Bibelen
lærer oss, styrkes som fellesskap,
Hvorfor går vi i prosesjon?
I inngangs- og utgangsprosesjonen og lære å dele det Gud har gitt oss.
bærer vi korset først for å synliggjøre at vi vil følge Jesus. På vei
Hvorfor løfter presten Bibelen
inn er vi på vei mot alteret, mot
øst, mot Paradis. På vei ut følger vi over hodet og leser evangelieteksJesus i møte med medmennesker, ten nede i kirerommet?
Med Hallelujarop og Bibelen løftet
med livet, med hverdagen.
feier vi at Kristus er tilstede i sitt
Ord og han er midt iblant oss. Det
Hvorfor står presten ofte med ryg- er Gud som har kommet ned til oss
først. Deretter skal vi komme opp
gen til folk?
Presten står sammen med
til Ham, slik vi senere i gudstjemenigheten mot øst når vi ber,
nesten går opp til alteret når vi tar
fordi Kristus, verdens lys, er den
imot nattverden.
Hvorfor kysser presten Bibelen
når han har lest Evangeliet?
I vår nordiske kultur er kysset gjerne forbeholdt intime relasjonser av
erotisk karakter, men slik er det
ikke i Bibelens kultur. Fortsatt ser
vi noe av dette sør og øst i Europa.
Når kyss brukes som et tegn på
fred og vennskap, er det en rest av
et opprinnelig kristent hilsningsrituale, menn til menn, og kvinner
til kvinner. Kysset i Bibelen etter
at vi har lyttet til Guds Ord er et
uttrykk for kjærlighet til han som
elsker oss og som kommer oss i
møte i sitt Ord.
Hvorfor er trosbekjennelsen nå
plassert etter preken?
Bibelen sier at troen kommer av
Evangeliet. Vår tro kommer som
en respons på Guds tale til oss.
Derfor er det naturlig å svare med
trosbekjennelsen etter utleggelsen
av evangeliet.
Hvorfor hilser presten menigheten med Guds fred før takkeofferet/pengegavene samles inn?
Fordi å gjøre det tydelig at det er
umulig å ha fred med Gud uten å
søke fred med vår neste. I Matt
5,23-24 sier Jesus: Om du bærer
offergaven din fram til alteret og
der kommer til å tenke på at din
S ØND AGS HI LSE N
S IDE 3
Forts. fra forrige side:
bror har noe imot deg, så la gaven
ligge foran alteret og gå først og
bli forlikt med din bror. Så kan du
komme og bære fram offergaven
din!
Hvorfor tegner vi oss med korsets
tegn?
Korset er Jesus Kristus sitt merke.
Det blir tegnet på oss i dåpen, og
ved å tegne det på oss selv, minner
vi Gud og oss selv på at vi hører
Jesus Kristus til, og fortsatt vil ta
imot hans nærvær og frelsesgaver.
Hvorfor har menigheten flere
svar som leses og synges i den
nye liturgien?
Fordi gudstjenesten ikke er en forestilling presten og noen få medhjelpere framfører, men menighetens felles handling.
Hvorfor sier ikke presten i Sandviken: Gå i fred. Tjen Herren
med glede?
Fordi det siste som sies i gudstjenesten ikke skal være krav, men
nåde. Presten løfter hendene og
velsigner menigheten, og slik var
det siste fysiske inntrykket disiplene hadde av Jesus i øyeblikket før
han ble tatt opp til himmelen. I
håndflatene er naglemerkene synlig tegn på hans forsonende kjærlighet. De åpne håndflatene utstrakt er også bilde av Brudgommen, klar til å ta imot og favne sin
kjære brud med åpne armer når
han kommer igjen.
Dette var et lite knippe spørsmål.
Kom gjerne med flere, på e-post,
telefon, eller neste gang vi møtes.
Hilsen Sverre prest
NAVN
Døpte:
Peder Mykkeltvedt Raunholm
Johanne Svelund Fjellbirkeland
Thea Marion Bae
Odin Emanuel Dahle
Olai Høyland
Aksel Olai Solheim Semshaug
Heine Tverlid Helgesen
Kim marius Berentsen Olsen
Jens Endresen Bø
Tilde Neteland Benson
Marie Mjåland Skaar
Sebastian Aleksander Voll Westad
Selma Sellevold
Noa Oppedal Berge
Herman Grindheim
Ellen Barlaup Martinsen
Vigde:
Birthe Heide Voltersvik og
Øystein Arildsen
Marilen Hagland og Asgeir Skauge
Kjerstin Greve og Roy Bruland
Ragnhild Mellesdal Fjelland og
Lars Hovland
Kristin Marie Vingen Endal og
Vegard Grindheim
Karine Wentzel Norgård og
Eivind Kalve
Døde:
Nelly Holmelid
Astrid Rasmussen
Gerd Engelsen
Tone Ingunn Helle
Svein Ommundsen
Erna Butz
Signe Johanne Torvund
Olav Vilhelm Mikkelsen
Gudrun Aaberg
Inger-Johanne Ordemann Halseth
Jeg vet på hvem jeg tror?
Undervisningskvelder i kirken
Den kristne tro var angrepet fra
flere hold, den ble latterliggjort og
mistenkeliggjort, og Paulus ble
satt i fengsel. Det skrev han de
velkjente ordene: «Jeg skammer
meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror
på.».
I vår tid er gudstro satt under press
av ateismen, og vår tro utfordres
av andre trosretninger og mer eller
mindre private trosforestillinger.
Det diskuteres hvem Jesus er/var.
Og Den Hellige Ånd, er ikke han
mest for pinsevenner og spesielt
interesserte?
I en undervisningsserie vil jeg
sammen med gode prestekolleger
rette fokus mot kirkens tro på Den
Treenige Gud. Vekten vil ligge på
den nicænske trosbekjennelsen,
som brukes fast på høymessene i
Sandvikskirken. Kveldene legges
opp med undervisning, litt sang, et
lite fruktmåltid og samtale, og varer fra kl. 19 til 20.30. Tema er:
23. oktober:
Vi tror på én Gud, den allmektige
Far.
30. oktober:
Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus
6. november:
Vi tror på Den Hellige Ånd
13. november:
Vi tror på èn hellig, allmenn og
apostolisk kirke
Vel møtt! Hilsen Sverre prest
Babysang
Sandviken barnegospel
Velkommen til babysang i Sandviken menighetshus.
Hver tirsdag kl 1200 -1330. Vi følger skoleruten.
Dette er et tilbud til barn fra 0-1 år sammen med foresatte.
Vi synger, leker og spiser lunsj sammen. Kr 30 pr. gang.
Sandviken barnegospel har plass til nye medlemmer fra 6
år (første klasse).Vi øver i Sandviken menighetshus hver
torsdag kl 1800 – 1900. I høst skal vi synge på Ladegården
sykehjem, på familiegudstjenester, jazzkonsert og julekonsert. Vi har eget orkester med fløyte, bass og piano.
S IDE 4
S IDE 4
N R 3, 96. ÅRGAN G
Åpen kirke og konserter i
Sandvikskirken denne høsten:
Onsdag 25. september
kl. 19.30:
Orgel- og pianokonsert
ved Karsten Gyldendorf
(Herlufsholm, Danmark).
I forbindelse med en konsert i
anledning Molde domkirkes 50årsjubileum kommer den danske
mesterorganisten Karsten Gyldendorf innom Bergen og Sandviks-kirken for å spille et vakkert
program med både orgel- og pianomusikk. På hovedorgelet vil han
fremføre musikk av Niels W.
Gade, Rued Langgaard og Carl
Chr. Olsen – romantisk og senromantisk musikk som passer
svært godt på det snart 100 år
gamle Jørgensen-orgelet i kirken.
På kororgelet vil han spille et
variasjonsverk han selv har skrevet
for pedal solo over ”Kirken, den er
et gammelt hus”, komponert til
Molde domkirkes jubileum.
Til slutt på programmet står det
monumentale klaververket
Prélude, Chorale et fugue av den
franske komponisten César
Franck.
Karsten Gyldendorf har musikkutdannelse fra København og
Paris.
Fri entré - kollekt.
Onsdag 2. oktober kl. 19.30: Høstjazz med Dag Arnesen (piano),
Sandviken kantori og Sandviken barnegospel
Jazzpianisten Dag Arnesen har i en
årrekke gledet konsertpublikum i
Sandvikskirken både med vakkert
klaverspill og kreativt samspill
med sine mange dyktige jazzkolleger.
Et nesten årvisst samarbeid med
Sandviken kantori har resultert i
mange stemningsfulle musikalske
stunder i Sandvikskirken. I år blir
også Sandviken barnegospel med
og skaper en musikalsk allsidig og
fargerik høstkveld.
Fri entré - kollekt.
S ØND AGS HI LSE N
S ØND AGS HI LSE N
S IDE 5
S IDE 5
Onsdag 9. oktober
kl. 19.30:
Musikk for trompet og
orgel ved Helge Haukås
og Jostein Aarvik
Trompetisten Helge Haukås har
vært aktiv utøvende musiker siden
tidlig tenårsalder og er, som han
selv sier det, like begeistret den
dag i dag.
Han kan se tilbake på profesjonell
aktivitet i Divisjonsmusikken og
Harmonien, både som trompetist
og dirigent, og er en meget ettertraktet instruktør og dirigent.
Onsdag 16. oktober
kl. 19.30:
Orgelkonsert ved
Jostein Aarvik
Med orgel og trompet kan en ska- mentenes klangfarger og dynamispe en variert musikalsk meny med ke muligheter.
både voldsom kraft og sarte uttrykk. Denne kveldens program vil Fri entré - kollekt.
til fulle demonstrere de to instruAarvik stadig på leting etter nye
klanger i det gamle, store og litt
mystiske musikkinstrumentet oppe
på galleriet. Også denne kvelden
vil det bli satt sammen et knippe
av musikkstykker som skal få frem
de beste klangfargene i orgelet.
Etter snart et år på orgelbenken i
Sandvikskirken er organist Jostein Konserten vil bli vist via video-
Søndag 3. november,
Allehelgensdag, kl. 19.30:
Sandviken kantori &
Konsonans, orkester og
solister fremfører
REQUIEM av Gabriel
Fauré.
kamera på lerret slik at det blir
mulig å se organisten i selve spilleprosessen, hvor han spiller på to
manualer (tangentrekker) og pedal
og betjener en rekke knappe, spaker og anordninger for å få instrumentet til å klinge.
Fri entré - kollekt.
og en sentral skikkelse i musikklivet i Frankrike, bl. a. som professor i komposisjon ved konservatoriet i Paris og som konservatoriets
direktør fra 1905 til 1920. For sitt
virke ble han i 1920 tildelt Æreslegionens storkors. Fauré’s Requem
ble fremført i full versjon ved
komponistens begravelse i Paris.
Et rekviem er den katolske kirkens
Den franske komponisten Gabriel sjelemesse, eller messe for de døFauré (1845-1924) komponerte sitt de. Navnet kommer av det første
Requiem i d-moll mellom 1887 og ordet i messeteksten (requiem,
norsk ro eller hvile). Den sentrale
1890. Dette er hans mest kjente
bønnen er: Requiem aeternam doverk. Særlig berømt er den vakre
sopranarien Pie Jesu. Komposisjo- na eis, Domine (Gi den evig
hvile, Herre).
nen ble urfremført i 1888 i Paris,
men den versjonen vi kjenner i dag
er noe lengre enn førsteutgaven og Mange kjente komponister har
skrevet rekviem, og både besetble ferdig i 1890.
ning og tekstutvalg kan variere
Fauré var en produktiv komponist mye.
Billetter kr. 200 ved inngangen.
Forhåndssalg hos koristene:
kr. 150. Støttet av Bergen
kommune.
N R 3, 96. ÅRGAN G
S IDE 6
Hils på vår nye frivillighetskoordinator!
Bergen Kirkelige fellesråd har med
virkning fra august ansatt Marie
Kristine Bech-Sørensen som ny frivillighetskoordinator i Sandviken
menighet. Søndagshilsen spør:
-Kan du fortelle litt om deg selv, din
bakgrunn og hvem du er.
- Språket mitt avslører jo et tillempet
«da-no»-språk som jeg pleier å kalle
det for. Jeg vokste opp på Vestjylland,
og studietiden tilbrakte jeg i Århus.
Deretter jobbet jeg i flere år som
misjonssekretær i den danske studentlagsbevegelse for så å bli sendt ut til
den brasilianske evangeliske studentlagsbevegelse gjennom IFES, International Fellowship of Evangelical Students. Med norsk ektefelle og barn
sier det seg selv at røttene mine for
lengst er omplantet til norsk jordsmonn. Ellers går mesteparten av min
arbeidsuke med til studentveiledning
og undervisning på NLA Høgskolen.
- Hvorfor ønsket du jobben som
frivillighetskoordinator i Sandviken ?
-Jeg opplever det veldig inspirerende å
jobbe med mennesker som har et frivillighetsengasjement. Frivillig innsats
i menighet og samfunn er uunnværlig
for mange aktiviteter, og mye viktig
omsorgsarbeid som gjøres innen
mange fritids- og organisasjonstilbud
er basert på frivillig innsats. Da jeg så
ble hintet om denne stillingen, valgte
jeg å søke ettersom jeg til daglig jobber på NLA Høgskolen i en 60 % stilling og nå er kommet i en fase av livet
hvor jeg har mulighet til å jobbe fulltid utenom hjemmet.
lært oss mye både om, og hvordan det
«gode livet» leves i fellesskap med
Kristus og med hinannen.
- Det er mange som ønsker å
engasjere frivillige, hva tror du er
viktig for å kunne få med flere i
menighetsarbeidet i Sandviken ?
-Da jeg jobbet med små og isolerte
studentlagsgrupper i Brasil tenkte jeg
ofte på et sitat som lyder slik: «Vil vi
være mange, må vi først være villige
til å være få!» Vi må starte der vi er
akkurat her og nå. Vi kan gjerne ha
drømmer og visjoner om å bli mange
– og for al del: drømme er sunne å ha.
Men vi må ikke drømme oss bort.
Om vi skal vokse, må vi jobbe stødig
og trofast med de personer vi allerede
har. I det ligger der enorme vekstmuligheter. Heller ha fokus på hva vi
har mulighet for å gjøre akkurat nå
-Hva gjør en frivillighetsmed de frivillige medarbeidere som
koordinator ?
-Vel, kanskje litt tidlig å gi «rett» svar stiller opp i dag. Gjennom deres innpå dette spørsmålet. Jeg opplever nok sats ligger det mange potensielle
at stillingen – i alle fall i denne fasen – muligheter for å bli flere. Jobber vi
må gå seg litt til. Men akkurat nå er
med barn og unge i menigheten, ja da
det viktig for meg å bli kjent med
rekrutterer vi samtidig for neste genemenighet og stab og derigjennom få et rasjons frivillige. Så både et nøkternt
overblikk over menighetens ulike til- her-og-nå-perspektiv og en visjon om
bud for å kunne være med å trekke i
å få en voksende stab av frivillige tror
trådene, koordinere og inspirere nye
jeg er kimen til god vekst over tid.
til å være med på å realisere menighetens visjon «Fellesskap i troen – rom -Jeg vet du har noen planer og tanfor livet». Troens liv utfolder seg i
ker allerede – vil du si litt om dem?
livsrommet. Det har kirkens Herre
-Rent praktisk er der medarbeider-
festen for menighetens frivillige mandag 11. november. Denne festen er et
konkret mål med tanke på å gi oppmerksomhet fra stabens side til
menighetens trofaste frivillighetskorps.
Så skulle jeg veldig gjerne se om vi
kunne gjøre mer for de yngste i
menigheten, spesielt med tanke på de
mange dåpsfamilier at de i tillegg til
babysang får et oppfølgingstilbud i
form av søndagsskole og på den måte
får lyst til å vende tilbake til kirkerommet. Og de barna, som allerede kommer på søndagsgudstjenesten, trenger
rett og slett å oppleve at vi som
menighet har noe spesielt å gi dem.
I første omgang har vi i staben lagt oss
på at bøker og tegnesaker skal være
tilgjengelig ved inngangen til kirkerommet slik at barna aktiviseres både
før og under gudstjenesten. Dernest,
at vi har et søndagsskoletilbud på søndager med dåp – og forhåpentligvis
også over tid klarer å tilby regelmessige søndagsskolesamlinger under gudstjenester uten om familiegudstjenester,
selvsagt. Om noen får lyst å være med
å legge til rette for dette, er man velkommen til å ta kontakt med meg.
-På hvilke områder er det behov for
frivillige?
-Ja, søndagsskole er allerede nevnt.
Barne- og ungdomsarbeid er et stort
felt og med mange muligheter for å
utvide eller tenke igjennom nye tilbud.
Diakonalt kan vi som kirke aldri si oss
ferdig uansett omfanget av tilbud. Her
ligger det mye som vi kan ta tak i.
Uten å være konkret i forhold til de
mange mulige veier å gå, vil jeg gjerne nevne sorgarbeid, noe som jeg vet
hele staben er opptatt av.
-Vi tenker jo ofte at frivillige er en
ressurs for menigheten – men man
får jo noe igjen som frivillig også –
om ikke akkurat i form av penger?
-Ja, å være med som frivillig enten i
menighets-/eller i organisasjonssammenheng er et viktig samfunnsbidrag,
noe som både Storting og regjering er
veldig opptatt av. For mange gir det et
driv til en selv som person og kan
S ØND AGS HI LSE N
oppleves som «helsebot» for sjel og
sinn. Ikke rart på noen måte, for det er
i samspill og fellesskap med hverandre at vi utvikler og opplever oss selv i
en meningsfylt sosial sammenheng.
-Hvordan kan en som ønsker å være
med som frivillig komme i kontakt
med deg?
- Jeg har fast kontordag hver onsdag
på menighetskontoret, tlf. 5559 7135,
E-post: [email protected] . Med
kun én kontordag i uken, sier det seg
selv at det kan bli en utfordring å få
tak i meg, men jeg sjekker E-post
uten om kontortid, i alle fall et par
ganger for uken. Så det er bare å ta
kontakt – og jeg kommer helt sikkert
S IDE 7
til å kontakte medlemmer i menigheten etter hvert som jeg blir bedre kjent
med folk. Om noen vet med seg selv
at akkurat den biten i menighetens
arbeid kan jeg tenke meg, ja så er man
mer enn velkommen til å kontakte
meg. Det er ikke alltid så enkelt å se
«utenpå» folk hva den enkelte er god
på. Det er jo noe som man selv vet
best! Så i denne sammenhengen er
ikke akkurat beskjedenhet og tilbakeholdenhet en dyd…
menighetsmedlem sin funksjon som
lem på Kristi legeme. Til sammen
utgjør vi en bredvifte med hver vår
utrustning som trengs i en levende og
velfungerende menighet. Det er som
et patchwork- teppe. Hver enkel liten
«lapp» er et fargerik og nødvendig
islett for helheten. Sådan også i menighetens liv. Menigheten er og blir
akkurat det som vi hver især er med
på å gjøre den til, det være seg som
frivillig, eller som ansatt.
-Annet som jeg burde spørre om –
eller som du kunne tenke deg å si?
-Vel, frivillig arbeid avspeiler kirkens
«ressurskapital». I sitt brev til menigheten i Korint gir apostelen Paulus
mye oppmerksom til den enkelte
-Til sist: Hjertelig velkommen!
Sier vi Marie Kristine, eller bare
Kristine ?
-Bare Kristine, takk…
Intervjuet av Bernt A. Tungodden
Din butikk i nærmiljøet
MULEN MAT
Telefon 55316361
SANDVIKEN DAGLIGVARER
Telefon 55324479
Ring oss for avtale om varelevering
Sandviken er en menighet der generasjonene trives godt
side om side. Menigheten har satset spesielt på barnearbeid, og mange yngre familier føler seg
hjemme der. I tillegg har menigheten et rikt kormiljø.
FULL–
DISTRI
BUSJON
Returadresse:
Søndagshilsen
Sandvikskirken
5036 Bergen
Sandviken Prestegårdsforening for NMS har møter kl. 12.00 i Heien
26 følgende datoer: 23. september, 14. oktober, 4. november, 18. november og 9 desember. Hjertelig velkommen til forening!
Gaver og takkoffer:
Sandviken menighetskontor,
Sandviksveien 41, 5036 Bergen
Tlf. : 55 59 71 30, e.post:
[email protected]
Sogneprest: Sverre Langeland,
Tlf.: 55 59 71 32, e.post:
[email protected]
Sognepresten treffes på kontoret
onsdager 10:00 - 11:30 og etter avtale.
Kantor: Jostein Aarvik
Telefon: 55 59 71 33. E.post:
[email protected]
Administrasjonsleder: Birgit Paulsen
Telefon: 55 59 71 74. E.post:
[email protected]
Kirketjener: Kalaregy Drange, tilstede onsdag
og fredag. Telefon: 55 59 71 34. E.post:
[email protected]
Frivillighetskoordinator:
Kristine Bech-Sørensen, tilstede onsdag.
Telefon: 55 59 71 35. E.post:
[email protected]
Henvendelser angående dåp, vigsel og gravferd rettes til Kirketorget, tlf. 55 59 32 10.
E.post: [email protected]
Redaktør Søndagshilsen:
Bernt A. Tungodden
Sandviken Menighetsråd
Bank: 1644.27.46803
Sandviken Menighetspleie:
Bank: 3625.87.10988
Søndagshilsen: 1644.27.46803
Kirkens SOS: 815 33 300
SOS-meldinger og SOS-chat:
www.kirkens-sos.no
16.6 Den norske israelsmisjonen, 4 384.
23.6 Menighetens arbeid, 1 829.
30.6 Stefanusalliansen, 2 980.
7.7 For Bibel og bekjennelse, 1 911.
21.7 Menighetens arbeid, 2 375.
28.7 Kirkens Sos, 1 933.
4.8 Menighetens arbeid, 2 384.
11.8 Menighetens arbeid, 2 173.
Takk til alle som har sendt inn gaver til
Søndagshilsen. Det kom inn kr 10 750.
Sandviken menighetspleie vil takke familien til Astrid Rasmussen for minnegaven
på kr 3 000. Takk for gavene !
Menigheten vil etter utfordring fra biskopen oppfordre til fast givertjeneste. ”Bygg
ut givertjenesten - så rekker dere lengre”.
Velkommen til gudstjenestene i Sandvikskirken !
16. s. i treenighetstiden
8. september kl. 11.00.
Høymesse. Matt 11,16-19.
Offer til menighetens
arbeid. Vikarprest Victor
Meyer.
arbeid. Sokneprest Sverre
Langeland.
22. s. i treenighetstiden
20. oktober kl. 11.00.
Luk 10,25-37. Familiemesse. Skaperverkets dag.
17. s. i treenighetstiden
Sandviken barnegospel
15. september kl. 11.00.
deltar. Offer til TVHøymesse. Mark 5,35-43. aksjonen. Sokneprest
Offer til Nappane omsorgs- Sverre Langeland.
senter. Vikarprest Otto
Odland.
Bots- og bønnedag
18. s. i treenighetstiden
22. september kl. 11.00.
Høymesse. Mark 1,40-45.
Konfirmantpresentasjon.
Offer til menighetens
arbeid. Sokneprest Sverre
Langeland.
19. s. i treenighetstiden/
Mikkelsmesse
29. september kl. 11.00.
Høymesse. Luk 9,57-62.
Høsttakkefest Offer til
Strømmestiftelsen. Sokneprest Sverre Langeland.
20. s. i treenighetstiden
6. oktober kl. 11.00.
Høymesse. Matt 18,1-11.
Offer til NLA. Vikarprest
Jon Abelsæth. Kammerkoret Konsonans deltar.
21. s. i treenighetstiden
13. oktober kl. 11.00.
Høymesse. Luk 12,13-21.
Offer til Menighetens
27. oktober kl. 11.00.
Høymesse. Luk 15,11-32.
Offer til menighetens
arbeid. Sokneprest Sverre
Langeland.
Allehelgensdag
3. november kl. 11.00.
Høymesse. Luk 6,20-23.
Offer til Kirkens SOS
Sokneprest Sverre
Langeland. Sandviken
kantori deltar.
25. s. i treenighetstiden
10. november kl. 11.00.
Familiegudstjeneste
Utdeling av bøker til 2, 3,
og 4-åringer. Offer til
menighetens arbeid.
Sandviken barnegospel
deltar. Sokneprest Sverre
Langeland.
26. s. i treenighetstiden /
søndag for de forfulgte
17. november kl. 11.00.
Høymesse. Offer til
Stefanusalliansen. Sokneprest Sverre Langeland.
Konsonans deltar.
Domssøndag / Kristi
kongefest
24. november kl. 11.00.
Høymesse. Joh 9,39-41.
Offer til Kirkens nødhjelp
Vikarprest Victor Meyer.
1. søndag i advent
1. desember kl. 11.00.
Familiemesse. Matt 21,1-11
Lys Våken, 11-åringene
deltar. Offer til menighetens arbeid. Sokneprest
Sverre Langeland.
Ved alle høymesser
er det nattverd.
Kun glutenfritt brød
Vel møtt til
gudstjenestene !
En varetralle fra
en matbutikkgjør
tjeneste som stativ for lystenning.
I den øverste