Transcript Nytt fra rettspraksis innen tingsrett – Per Amund Uldalen

Nytt fra fagfeltet – tingsrettslige emner
Advokat Per Amund Uldalen
[email protected]
Nytt fra fagfeltet – rettspraksis innen tingsrett
• Utvalg
• Sakstyper (HR)
– Eiendoms- og bruksrett
– Naboloven
– Jordskifteprosess
• Sakstyper (LMR)
– Grensetvister
– Eiendoms- og bruksrett
– Hevd/alders tids bruk
2
Advokatfirmaet Haavind AS
Rt. 2011 side 556: Eiendomsrett til sjøgrunn
• Når det er brådypt inne ved land - hvor langt strekker
eiendomsretten seg?
• Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har
eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller - hvis
marbakke ikke kan påvises - til to meters dybde ved
middels lav vannstand, se Rt-2005-1577 avsnitt 31.
3
Advokatfirmaet Haavind AS
Rt. 2011 side 556: Eiendomsrett til sjøgrunn
• Spellsundet
– ligger mellom Flatøya og Brattøya i Kristiansund kommune
– 70 til 80 meter bredt
– på begge sider av sundet går berget bratt ned i sjøen og videre
til bunnen
– bunnen er er relativt flat
– dybden er mellom tre og syv meter
• Skulle grensen fastsettes etter ”tometersregelen”?
– I tilfelle kom grensen svært nært land
– Teori har bla. uttalt: ”Der det er brådjupt ved land, lyt landeigaren
likevel eiga eit rimelig stykke utetter.”
4
Advokatfirmaet Haavind AS
Spellsundet – mellom Flatøya og Brattøya
5
Advokatfirmaet Haavind AS
Rt. 2011 side 556: Eiendomsrett til sjøgrunn
• HR:
– Ikke grunnlag for midtlinjeprinsipp etter analogi av
vassdragsloven § 3 (innsjøer)
– Hovedargumentet mot å oppstille en slik regel som skissert i
teorien er at grunneieren ikke har behov for eiendomsrett siden
han har den såkalte ”strandretten”.
– ”Strandretten” gir grunneieren rett til sjøverts adkomst
(grunneierens rett til sjøverts adkomst kan ikke forstyrres
vesentlig), rett til å anlegge brygge (men kommunen sier stort
sett nei) og båtfortøyning og utfyllingsrett.
– Strandretten gir grunneieren den reelle fordelen ved å eie
eiendom som ligger mot sjø.
– Grensen gikk på 2 m dyp. HR åpner fortsatt for snevre unntak
basert på basert på alders tids bruk eller lokal sedvanerett
6
Advokatfirmaet Haavind AS
HR-2011-1071 Vindmøllepark - naboforhold
• I forbindelse med etablering av vindmøllepark på Jæren
ble vindmøller plassert nær eiendomsgrensen
• Spørsmål om plassering av vindmøller/etablering av
vindmøllepark krenket naboens eiendomsrett ved at
muligheten til å utnytte vindkraft over naboeiendommen
ble redusert.
• Videre spørsmål om vindmølleparken var i strid med
naboloven § 2.
7
Advokatfirmaet Haavind AS
HR-2011-1071 Vindmøllepark - naboforhold
• Utgangpunkt:
– Luft ikke underlagt eiendomsrett
– Eiendomsrett til grunnen gir rett til å utnytte luften (vinden) over
egen eiendom
– Utnyttelse av vinden må ikke være i strid med naborettslige
regler
• Utnyttelse av vinden over egen eiendom krenker ikke
naboens eiendomsrett, selv om naboens mulighet til å
utnytte vinden blir forringet
• Ikke grunnlag for analogier fra vassdragsretten
8
Advokatfirmaet Haavind AS
HR-2011-1071 Vindmøllepark - naboforhold
• Forholdet til naboloven § 2:
– Ulemper knyttet til støy, ferdsel, sikkerhet og redusert mulighet til
å utnytte vindkraft over egen eiendom
– Konkret vurdering av de tre først nevnte ulemper.
– Utnyttelse av vindkraft
– Ikke unødvendig plassering av vindmøller nær
eiendomsgrense
– Ikke urimelig ulempe, etablering av parken var i samsvar
med alminnelig samfunnsutvikling
• Dommen tar forbehold for situasjonen der det foreligger
realistiske planer for vindkraftutbygging på naboeiendom
9
Advokatfirmaet Haavind AS
Rt. 2011 side 228 Naturbetong II
• Kompensasjon for ikke-økonomisk skade ved brudd på
strøkservitutt
– Servitutt ikke bortfalt – medførte krav om ”villamessig”
bebyggelse
– Utbygger oppførte leilighetsbygg - ikke høyblokker
– Påtaleberettiget tilkjent erstatning på MNOK 1,5 – hadde ikke lidt
økonomisk tap
10
Advokatfirmaet Haavind AS
Rt. 2011 side 228 Naturbetong II
• Servituttloven § 17 annet ledd hjemler erstatning for
ikke-økonomisk skade
– Kan anvendes uten avskiping av servitutten, eller uten hensyn til
grad av misbruk
– Uavhengig av hvilket formål servitutten opprinnelig ble stiftet for
• Anførsel om erstatning på bakgrunn av avståelse av
berikelse (eks. gevinst ved å bryte servitutten) avslått
• ”Ukurante” servitutter kan om- og avskipes.
– Så lenge de består så skal de respekteres
11
Advokatfirmaet Haavind AS
Rt. 2011 side 228 Naturbetong II
• Erstatningsutmåling:
• Det måtte svares ”ei høveleg skadebot”
– Prevensjonshensyn
– Avstå gevinst fra prosjektet
– Reparasjonshensyn
– Gjenopprette krenkelsen av ideelle bointeresser mv
– Skjønnsmessig fastsatt til 1,5 mill
12
Advokatfirmaet Haavind AS
HR-2011-1174
Jordskifteprosess
• Rett ankeinstans ved anke over skjønn etter
jordskifteloven § 43 (veiskjønn)
– Spørsmålet ikke prøvd særskilt i rettssystemet tidligere
• HR:
– Ikke skjønn som jordskiftretten avholder som egen sak, men som
del av jordskiftesaken
– Rettsmiddel følger da av jskl. § 61 fjerde, jf. tredje ledd
– Jordskifteoverretten rett instans
– Løsningen støttes av reelle hensyn
– ”Nødvendig” – jordskiftefaglig vurdering
13
Advokatfirmaet Haavind AS
Rt. 2010 side 1038 Jordskifteprosess
• Spørsmål om et vedtak var rettsfastsettende etter jskl §
17 a.
– Jordskiftesaken gjaldt fordelingen av vederlaget for et kraftverks
bruk av vannet i elven mellom grunneiere
– Jordskifteretten hadde korrekt avgjort spørsmålet ved vedtak, jf.
jskl § 17 annet ledd. Hvorvidt vedtaket var rettsfastsettende var
avgjørende for valg av rett ankeinstans
– Ved vurderingen vektlegges hvilken overordnet domstol som er
mest nærliggende ut fra faglig sammensetning
– Det at partene var uenige i en del av elementene som inngikk i
vurderingen, samt at jordskifteretten måtte avgjøre et konkret
rettsspørsmål, fratok ikke vedtaket karakteren av å være
rettsfastsettende eller regulerende
14
Advokatfirmaet Haavind AS
LB 2010-53556
• Spørsmål om hevd av rett til båtfeste og båtopplag
• Bruken utøvd på stranden i minst 120 år
• Man hadde ikke kjennskap til det opprinnelige grunnlaget
for bruken.
– Ut fra etterfølgende utvikling og hjemmelshavers opptreden anså
man ikke at bruken var ”tålt”.
• I vurderingen omkring god tro ble tidsforløpet hensyntatt
– Også uttalt at passivitet ikke er rettsstiftende, men et moment i
forhold til om god tro foreligger
– Videre hadde hjemmelshaver ansett for å ha gitt uttrykk for hevd
var akseptert på 1980-tallet
• Vilkårene for hevd var oppfylt
15
Advokatfirmaet Haavind AS
LA-2009-166944
• Rett til å ha bøye for båtfeste på fremmed eiendom
– Rett stiftet ved avtale. Anførsel om ekstinksjon førte ikke fram.
Hjemmelshaver var ikke i god tro på tidspunkt for dagbokføring
• Krav om å få bøyen fjernet
– Naboloven ikke anvendelig når bøyen ligger på eiendommen
– Strandretten blir ikke krenket den tid tredjemann har rett til å ha
bøyen liggende
– Retten til båtfeste er en negativ servitutt som må forfølges etter
servituttlovens regler om avskiping og omskiping
16
Advokatfirmaet Haavind AS
LA – 2011 – 3887
• Bryggerett på grunnlag av alders tids bruk for 13 stk.
• Vilkårene for erverv av rett
– Bruk av et slikt omfang at grunneieren hadde foranledning til å
gripe inn, men ikke så strengt som ved hevd
– Bryggas størrelse og antall fortøyde båter er det som best
dokumenterer rettens omfang
– Geografien på stedet tilsier at retten er begrenset til små
båter
– Ikke strengt krav til eksklusivitet – motsatt hevd
• Tidsaspektet – bruk i over 100 år – klart oppfylt
17
Advokatfirmaet Haavind AS
LA – 2011 – 3887
• Vilkårene for erverv av rett
– God tro
– Flere erververe - Objektiv felles vurdering,
jf. Rt. 2001 side 1229
– Uklart hva som var opprinnelig grunnlag for retten
– De fleste som pretenderte rett hadde ervervet den på ”lovlig”
vis ved arv, kjøp eller lignende
– Eldre korrespondanse i saken ikke tillagt betydning etter en
konkret vurdering av innholdet
• Med bryggeretten fulgte også aksessorisk rett til
gangadkomst
18
Advokatfirmaet Haavind AS
LB – 2010 – 4279
• Tvist om eiendomsgrense til hytteeiendom rakk helt ned
til sjøen eller om den skulle trekkes et stykke inne på
land slik at landareal mot sjøen og sjøgrunnen fortsatt
var del av hovedbølet
• Skyldeling av 30.01.1960:
– ”Fra bolt i fjell i parsellens nordøstre hjørne går grenselinjen
langs fjellskrent mot sjøen 32,80 m i sydlig retning til bolt i fjell.”
• Konkret vurdering
– Sammenligning med andre fradelinger fra samme hovedbøl
• Eiendomsgrensen skulle trekkes et stykke opp på land.
• Anførsel om hevd førte heller ikke fram
19
Advokatfirmaet Haavind AS
LB – 2009 - 30727
• Grense i sjø rundt øya Ørja, Senja, med tilliggende
holmer og skjær
– Ble fremmet krav om at all sjøbunn i området tilhørte Ørja
– Sjøbunnen bestod av et platå av fjellgrunn
– Marbakke, som dannes ved sedimentære avsetninger, er ikke
sannsynliggjort
– Ikke grunnlag for at eiendomsretten skulle strekke seg ut til 30
meters dyp i en ring rundt øyene
– Eiendomsretten strakk seg ut til 2 meters dybde ved middels lav
vannstand fra hver enkelt øy eller holme
20
Advokatfirmaet Haavind AS
21
Advokatfirmaet Haavind AS
LB – 2010 – 30727 - to tvister
• Spørsmål om eiendomsrett til vei og rett til bruksrett til
veien for fradelte parseller
– Dagali skisenter hadde inngått avtale med grunneierne:
– Hadde bygget veien og bekostet alt arbeid
– Betalt for uttatt veimasse til grunneierne
– Rett til å ”nytte” veien
– Grunneierne ansett som eneeiere til de deler av veien som gikk
over deres eiendom. Skisenteret eide ikke andel i veien.
– Retten til å bruke veien over andre veieieres grunn var servitutter
som påhvilte de enkelte eiendommer
– Kunne overføres til utparsellerte tomter så lenge tålegrensen
i servituttloven § 2 var overholdt
22
Advokatfirmaet Haavind AS