50 år siden rasulykka under Klakkrennet.

Hentet fra KIL skiavdelings informasjonshefte 2013 Da starten gikk for det niende Klakkrennet den 24. februar 1963 var det starten på selve marerittet for løperne som deltok. I løpet av den 38 kilometer lange turen fra idrettsplassen i Haugaøyan og over fjellet til Aure, var flere løpere nær ved å bukke under av kulde og utmattelse. En løper ble med nød og neppe berget etter å ha blitt funnet bevisstløs utenfor løypa. Som om ikke det var ille nok, ble tre løpere rammet av et snøraset som kom fra fjellsida i Storknypo (565 moh.) like før klakksetrene. Harald Midtlyng og Asbjørn Lenes fra Hemne ble truffet av snømassene, men holdt seg på beina og berget seg med det ut av raset. Nils Berg fra Aure ble begravd under snøen og ble funnet omkommet dagen etter. Hendelsen er sannsynligvis noe av det mest dramatiske som er skjedd under et skiløp i Norge noen sinne. I løpet av lørdagen før start og natt til søndag snødde det tett, men på formiddagen da starten gikk var det oppholdsvær. Det var aldri noen tvil om rennet skulle gå eller ikke. Vi må ta i betraktning at værmeldingene på den tida ikke var som i dag. Etter at løperne var sendt ut i løypa med kurs for Aure begynte det å snø, og det økte på etter hvert med både snø og vind. Da raset ble utløst om lag midtveis i løpet, var det løpere i løypa både foran og etter rasstedet. For løperne som hadde passert under Storknypo før raset gikk, og som var på vei utover mot Steingeita, ble forholdene stadig verre med både motvind og snødrev slik at løypa føyk igjen. Noen av løperne valgte da å snu for å gå med vinden i ryggen tilbake mot Kyrksæterøra. Flere løpere var på det tidspunktet så forfrosne og utmattet at de valgte å ta seg inn i seterbuene som fantes i området ved Klakkan. Det var også noen som tok seg ned fra fjellet i retning Stemshaug. De som valgte å fortsette oppover mot Steingeita samlet seg i grupper hvor det ble skiftet på å brøyte løype. Ved fjellovergangen ved Steingeita møtte de uværsveggen med full styrke med vind og snødrev midt imot. De som var sterkest ledet an ved å brøyte løype for resten av løperne nedover mot Aure. En av løperne som egentlig var for ung til å delta, men som fikk starte like vel, fikk problemer etter å ha passert Steingeita og segnet etter hvert om i løypa. I bevisstløs tilstand ble han omsider tatt hånd om av sin bror og en løper til, som berget han ned til en gård i Aurdalen. Av ca. 90 startende kom 48 løpere seg over til Aure. Det som skulle være et skirenn hvor man kun skulle slåss mot klokka, ble i 1963 for mange en kamp for å berge livet. Steinar Væge Du finner flere artikler og dikt om dette dramatiske rennet på hjemmesida vår, under skiavdelinga på www.kil.as

.