Transcript Spm fra en student

Beskjed:
Hei hei, , Jeg er ei jente som går siste år på høyskolen for å bli barnehagelærer å er nå
godt i gang med Bachlor som skal leveres om noen uker. Jeg bare lurer på om du kan
svare på noen spørsmål som kan hjelpe meg med å få en god oppgave. De samme
spørsmålene har blitt stilt til andre pedagoger, men jeg synes kanskje det er greit å også
stille disse spørsmålene til en som har en spesiell interesse for musikksamlinger. Trude
Anette Brendeland som anbefalte deg da jeg tok kontakt med henne., , , , Min
problemstilling er:, , Hvilke virkemidler kan brukes for å skape engasjement blant de
eldste barna i en musikksamling i barnehagen?, , Så jeg lurte bare på om du kunne
hjelpe meg litt ved å svare på disse spørsmålene. Det hadde vært til stor hjelp for meg
med dine svar på noen av disse spørsmålene. Det var , , , , , ,
Med vennlig hilsen, , Student, , , , , ,
INTERVJUGUIDE Av: Xxxxxxx Xxx
Problemstilling: Hvilke virkemidler kan brukes for å skape engasjement blant de eldste
barna i en musikksamling i barnehagen?
Jeg har valgt å bruke ordet musikksamling, dette innebærer en samling hvor det er
hovedvekt på musikk. Det brukes sanger i de fleste samlingsstunder, men jeg mener en
mer bevisst bruk av musikk i samlingsstund når jeg bruker dette begrepet..
Spørsmål1.
Hva mener du er gode virkemidler for å fange barns interesse og skape engasjement i
en musikksamling?
SVAR: Innledningsvis, vil jeg svare: Det er jo et “virkemiddel” I seg selv å være godt
(mentalt) forberedtJ. Samtidig må man vite hvordan man skal åpne samlingstunden og
hvordan avslutte. Dette må barna føle er forutsigbart. Innenfor disse to “portene” må
man fremfor alt ha en leken og improvisatorisk tilnærming…Husk at det alltid dreier seg
om kommunikasjon. Dess bedre struktur, dess enklere å nå det enkelte barn. ALLE har
krav på å bli bekreftet!
Man må også ha en plan/ et tema og ikke minst man må som voksen pedagog forvente
det uventede, ja, egentlig ønske det uventede…; At du som “leder” av musikkstunden
har noen OVERRASKELSER på lur, er heller ikke å forakte…
Stikkord: Altså:
1. Faste rammer (åpning og avslutning må være fastlagt!)
2. Grundig tilrettelegging der man pynter og gjemmer konkreter, instrumenter, lydkilder
og evt kosedyr? Under vakre fargerike tekstiler f.eks.
3. Navnevers/ navnesanger (Viktig å hilse på hvert enkelt barn ved korrekt navn og
gjerne leke/ tøyse/ rime/ synge navnet. Tøys også med ditt eget/ ledsagernes navn!
4. Noen uventede klangkilder: (tenk utradisjonelt her I form av konkrete lydkilder/ vakre
klanger/ undringslyder/ humoristiske lyder(!), gjerne hentet fra naturen (vannklanger, tre
& stein etc.).
5. Legg til rette for enkle lytteleker gjemt bak et forheng e.l.
6. Bruk av dynamikk (sterkt/ svakt ) og ikke minst kontraster I form av lys/mørk,
sterkt/svakt, høy/lav etc fanger alltid barns interesse! La sangvalget og evt
instrumentvalg følge samme mønster! Kontraster I følelsesregisteret…
7. Introduser nye sanger ved hjelp av delvis skjuling av f.eks konkreter eller kosedyr
8. Prøv å følge en viss “rød trad” eller tema gjennom samlingen, men vær klar til å
snappe opp spontane forslag / ønsker fra barna som ikke nødvendigvis har noe med
temaet å gjøre (hopp tilbake til temaet etterpå osv
9. IKKE del ut instrumenter straks, men spill på og utforsk dem først en god stund selv
foran barna! Da “trigger” du motivasjonen for å prøve dem… (slutt før de går lei, dekk til
instrumentene/ gjem bort før nytt instrument/ ny klangkilde presenters.
10. Bygg bevisst opp musikksamlingen fra det “stillslige”/ lyriske via det rytmiske og mer
“bråkete” til en lavmelt avslutningJ
2. Hva mener du skiller de store barna fra de små i en musikksamling?
• Punkt 1, 2 & 3 ovenfor er enda viktigere for de yngste!
• De yngste tåler mindre støy/ høye lyder, men kan øves opp til å tåle mer
etterhvert både av det rytmisk støyende og av uventede “skumle” lyder. Det er
faktisk et poeng å “venne dem” til å tåle dette, men da innenfor trygge rammer
som mangfoldige gjentagelser (med liten variasjon) girJ Verden er jo full av
skumle lyder der utenfor…
• De eldste krever nok mer fart, rytme og hyppigere variasjon. Bruk av pentatone
instrumenter (skala uten halvtonetrinn) med f.eks tonene D-E-G-A-H er ypperlig
for å skape vakker samklang der ingen toner “kolliderer” og ingen kan spille “feil”.
Improviser og lek dere avgårde til KinalandJ Legg på vakre kling-klang &
rasleinstrumenter, spill på steiner og trommer til, og vips! ORKESTER.
• De eldste kan også være med å bestemme “note”-symboler på svære ark eller
smartboard som viser når de ulike instrumentgruppene skal komme inn. Det er
også lett å få barn I denne aldersgruppen til å følge direksjon. La dem gjerne
dirigere selv, men bruk tid på å avtale tydelige tegn alle forstår!
• Ved valg av sanger er det lurt med en kombinasjon av humoristiske tekster eller
rene fortellende (episke) tekster med handling.
• Lyttelekene kan utvides og avanseres I denne aldersgruppen
• Enkel to-stemt sang (f.eks. “Alle fugler”) går helt fint med de aller eldste, men
krever 2 sikre forsangere av de voksne.
• Bruk rytmiske dikt, regler og lag ostinato av ord trukket ut av teksten (del I 2
grupper der gruppen som har ostinatet starter og avslutter et par takter før og
etter. Alltid suksess og veldig språkstimulerende!)
• Bruk musikkens iboende matematikk for det det er verdt! Tell korrekt opp før start!
(ikke tell 1-2-3 når sangen går I 2 eller 4-takt!!!) Tell vers, tell stavelser I ord og
overfør ordrytmen til trommer og melodi-instrumenter!!!
• Lek med lyd! > gå på klangutforsking I rommet, på lekeplassen og I naturen for
deretter å dra dette inn på musikkrommetJ
3. Hvordan mener du engasjerte barn kontra uengasjerte barn er i en musikksamling?
* Engasjerte barn har et våkent blikk, følger med, smiler, viser følelser, tar ordet,
kommer med forslag, våger å prøve instrumenter, synger kanskje med, men det er
slettes ikke sikkert! De kan suge inn der og da for så senere I bilen hjem eller I leken
plumpe ut med hele sangen, verset eller rytmen…
* Hmm…Er (ellers normalt fungerende) barn “uengasjerte” er det nok kun fordi lederen
ikke gjør jobben godt nok. (Det er sjelden barna det er noe “galt” med!) Brutalt, men
sant! Har man ikke alles blikk og oppmerksomhet, ja da må man lynkjapt sense
situasjonen, kaste seg rundt og improvisere/ finne på noe uventet… Dette handler
selvsagt om “sublime” og ofte intuitive egenskaper som noen få pedagoger er født med
og de aller fleste kan utvikle. Det handler om å gi seg hen til det som forgår der og da I
rommet, catche stemming/ atmosfære og ikke minst tørre å “gå I baret” /”drite” seg ut
foran andre voksne > ta en sjanse, være spill levende og entusiastisk på en
“kommuniserende” måteJ
SVARET: Uengsjerte barn flakker med blikket, er opptatt av helt andre ting enn det
lederen og de engasjerte barna er. De er gjerne kroppslige urolige, mer opptatt av
sidemannen etc. (Det er jo da man må overraske dem! Direkte henvendelse/ fokusering
skal man være ytterst forsiktig med, men man kan jo prøve forsiktig å nevne navnet
sånn liksom I forbifarten… Det beste er den “indirekte” metode…)
4. Hva betyr musikkk for deg i en samlingsstund?
* Musikken binder menneskens I rommet sammen. Det skaper “lim” mellom barn (og
voksne!) I gruppen og man føler et dypt menneskelig fellesskap. Musikk “legaliserer”
følelser som glede, tristhet, redsel(?!), latterutbrudd (mange lyder er urkomiske!)…
Musikk er først og fremst nonverbal kommunikasjon og skal ikke “forstås”…
* Ved hjelp av musikk (og den “musiske”metode) kan man enkelt “lure” inn språk &
matte, ja helt motstandsløst samtlige “fag” I Rammeplanen… (Viktig dog at disse
elementene IKKE blir servert belærende som “stein I åkeren”, men lekent fabulerende
og på en organisk måte som en del av helheten… Dette kan man planlegge for, men
aldri la bli en hovedsak! Gleden over lyd er viktigst, dog! Musikk har så absolutt en
egenverdi “I seg selv og for seg selv!” (Men man må jo være politiker for ikke å forstå at
musikk er med på å fremme felles FOKUS og KONSENTRASJONSEVNE og dermed er
“skoleforberedende” ved å stimulere “broene” mellom begge hjernehalvdeler)
5. Hva mener du skiller en musikksamling fra en vanlig samling?
* Veldig mange av ovenfornevnte prinsipper når det gjelder selve tilretteleggingen/
rammene er likt, MEN; musikken skal jo være I høysetet og da tenker jeg at innslaget av
sanger og klanger dominerer mesteparten av tiden. Bruken av bevisste kontraster I form
av stillhet og lyd er mer naturlig I en musikksamling. (Forøvrig trenger man slett ikke
andre instrumenter enn kroppen og stemmen for å lage en fullverdig musikkstund, men
det er jo hyggelig med noen klanglige undringspunkter, ikke sant?
6. Byr den på andre utfordringer? Og hva er det eventuelt?
* Utfordringen er kanksje først og fremst at forventningen om sang og instrumentbruk er
tilstede. Viktig å ikke “binde” barna fast på stoler med bøyler etc. I musikkstunder!!! Det
ser jeg på som direkte barnefientlig og voksnes (ubevisste) behov for kontroll! Nei,
musikken går som kjent direkte inn I kroppen på barna og det er helt naturlig at noen av
dem får lyst å bevege seg, og da gjerne rundt I rommet I form av dans… (Lederen sitt
ansvar å gi signaler om når “nok er nok” og må selv finne løsninger der og da for å
“hente inn” barn som friker helt ut… (evt ved hjelp av ledsagerne!)
7. Hva tenker du om de voksnes engasjement i en musikksamling?
* De voksne (ledsagerne) må være ekte engasjert og fokusert tilstede. Liker de ikke
musikkstunden eller måten lederen av denne gjør tingene, har de to valg, 1. Spille rollen
sin som “skuespiller” (de er da betallt for denne jobben!) 2. Eller be seg fritatt og erstattet
av en som viser lekenhet og mental tilstedeværelse!
En eneste voksen som utsråler likegyldighet og har død mimikk, kan ødelegge en ellers
vakker musikksamling ved bare å være I rommet! Dette er viktig å ta opp med
personalet I forkant! De trenger også få informasjon om intensjonen og de prinsippene
lederen utfører musikksamlingen etter… (ikke godt å lese intensjon/tanker alltid).
På den annen side; De voksne har også “et barn inni seg” og har behov for å bli”sett”
der og da. Derfor er det lurt å inkludere dem på en smart måte ved å synge deres navn
også, dele ut enkle ufarlige instrument til demo g altså gi dem passe utfordringer som
ikke krenker dem. (her også må man være sensibel!)
8. Tror du de voksne kan være et virkemiddel for å få barn engasjerte?
* Selvsagt! Det har jeg allerede skrevet mye om ovenfor!!! Det står og faller oftest på
dem! Ikke alle er naturlig “engasjerte” mennesker, men alle kan bli det! (omenn ikke
nødvendigvis på samme intense måten. Det kan handle mye om blikkets retning og
glød, kroppens bevegelse og gester. Mental tilstedeværelse betyr ikke nødvendigvis den
pågående, snakkesalige typen)
9. Hvilke egenskaper burde en voksen som leder en musikksamling inneha?
* Fremfor alt elske den han eller hun driver med. ALLE skal ikke nødvendigvis lede slike
samlinger. Det gjelder å finne ANDRE områder for dem som IKKE er konfortabel her!
Det er ikke for de voksnes “utvikling” vi først og fremst driver barnehager!
EGENSKAPER: God å kommunisere, se og sanse barnets “vesen”/ personlighet…
Må kunne “snu seg lynkjapt” rundt mentalt og følge barnets initiativ, men samtidig flytte
de øvrige (flertallets) barnas oppmerksomhet I samme retning. INTERAKSJON –
KOMMUNIKASJON – IMPROVISASJON & FELLES FOKUS er viktige prinsipper!!!
10. Hva mener du er din rolle som voksen i en musikksamling?
* Sørge for at absolutt ALLE I rommet er mentalt og hjertelig tilstede og får en fin
opplevelse, full av gylne øyeblikk, magi og positive overraskelser. Alle må trives og føle
at de er en del av et stort inkluderende fellesskap som styrker opplevelsen egen verdiJ