Transcript KU LTU R M I N N E R,^.::"., 5.8

I
KU
LTU
RMINNER,^.::".,
5.8
Utgitt av SANDAR HISTORIELAG,
Sandefjord
Hssten2005
ROGERDAVIDSEN:
HAUKERgDGJESTGIVERI
OG SKYSSTASJON
Utsnittetfra "Kartover Grevskabernes
Amt" fra 1832vtserHaukersdog Bogenmed symboletfor "Skydsstationer".
Veienfra
(Prestegdrden)
gdr,
Sandefjord
er vistmed enkelstrekast for Mallerdsen
og fortsetter
videre,hvorden senereMosserodveien
opp til Hunstokkrysset
hvor Haukeradgitrden
med skysstasjonen
ld. Pd motsattside av RavetenfortsetterKodalveien
(Semsgata).
somsenere.da dagensHaukerad-kryss
ble anlagt,ble flyttetdit.
Da Rav eie ne, l l e rKo n g e v e i e sno m d e n o g sAbl e kal t,gj ennomV estfol dbl e 6pnetfor kj orendetrafi kki ti de nr undt
1665,s k ap ted e tten a tu rl i gn o ke t b e h o v fo rrastepl asser,
hvorde rei sendekunnefA hvi l eut spi se,dri kkeog gjer ne
e
ov er nat t eD. e rm e dv o k s teg j e s tg i v e ri e nfrem.
D enfremmel i ge
brukerenpA H aukerod,
Tosten,var bl antde m som
i dennet id s k j o n tea t d e t l A p e n g e ri l a n devei strafi kken
D ermedA pnethan gj estgi veripA egen gA rd.G Ar den
Hauk er z dme d s k y s s ta s j o n el n
A m o t d e t s o m i dag er H unstokkrysset.
Ti l gj estgi veri ets
hort eogsA
servi ceti l bud
hes t es k y sme
s d s te rk eu th v i l teh e s te r,s o m i karj olel l erannenvogntypekunnefraktede rei sendeog deresbagapun kt erf or
s je en dags re i s ev i d e re .D e rme dfi k k g j e s tgi veri et
funksj onen
som skysstasj oner.
D a di ssestrategi ske
f jer nt r af ik k esnn a rtk o mti l A d a n n ee n s a m m enhengende
kj ede,bl e det mul i gfor de rei sendeA l eggevel gj e nnom t enk t edags p l a n e r.Vhnre rme s tes k y s s ta s j on
i sarvar A mundrsd,inarhetenav B ommestadbrua,
og i nordSar by
i,ar'lQlziaalzirlzoDen Tostensom er nevntovenfor,begyntesin virksomheten gang etter 1665,og vi vet at skyss t as jonen
v a r i d ri ftfre mti l o mk ri n g1 8 9 0 .Etterat j ernbanenkom i 1881,bl e trafi kkenl angsR avei enstadi gmindr e.
V i k an alt sAre g n eme d a t H a u k e rz ds k y s s tasj on
var i dri ft omkri ng200 tr. D essverre
er det svrertl i teskre vetom
dennes k y s s ta s j o n e Ln o. re n sBe rgn e v n e rat det i ski ftetetterTostenfremgi kkat gA rdenhaddeen gj estest ue
i en
egen by gn i n g me
, d s k o rs te i o
n g tre v i n d u e r,D essuten
var det ost for hovedbygni ngen
ti l bygden ol kj el l er.
Lovpilagt skyss
P e 1800- t a l l ekto m d e t e n re k k el o v e ro g l ovpA l agte
ordni ngerutarbei detav styresmaktene.
D en vi kti gst ekom i
14, 14r nar ln 4 l o n 1ti l b o n d e n ei o m rAd e n erundten skysstasj on
om betj eni ng- al tsAen skysspl i kt.
D et var ingen
enhetligpolitikksom ble drevetnArdet gjaldtdriftenav skysstasjonene.
Det virkerimidlertidikkesom om skysstasj o nenpA Hauk er sd v a rb e tj e n a
t v a n d ree n n d e fa stti l satte
skysskarene
og skyssguttene.
S tatenga i mi dl erti d
et
tilskuddtil de fleste skysstasjoner
i Norge,selvsagtsom et ledd i & holde i gang en effektivog rask nasjonal
kommunikasjonsordning.
Noen begreperi forbindelsemed skyssordningen:
Skysskareller skyssgutt:Dettevar
personen som utfzrte skyssen med hest og kjoreredskap.SlasTbnsholderen:
Dette var skysstasjonensoverste
myndighet,og vedkommendevar ansvarligfor at alt fungerte nAr det gjaldt skyss, hester,mannskap,osv.
Skysskafferen:Dette var den personen den reisende sakte nAr han kom til skiftet, altsA skysstasjonen.
I Sandefjordstilfellehadde skysskafferen
tilholdnede i byens sentrum,noe som mA ha vart praktisknAr man
onsketi reisefra byen.
En gammel skyssdagbok forteller
Det er bevart en gammel skyssdagbokfra Haukeradskysstasjon,hzyst sannsynligden enste som er bevart.
Da g bok endek k ert i d s ro m m e l l ra 2 2 .j u n i 1 8 7 9ti l 4. august1885.Mye tyder pA at detteer den si steskyssdagboken som ble benyttetpA Haukerod,bAde fordi de siste bladene i boken er ubeskrevet,og fordi den siste
stasjonsholderen
sa opp sin stillingi 1BB7utenat noenny ble ansatt.Aktiviteten
den sistetiden sankogsAbetrakte l i g .M ensHauk er a dh a d d e2 4 8 s k y s s b e fo rd ri n gier
1881,sanktal l etti36
l i 1882.D agbokenbarertydel i gpreg
a v s in 100- A r ige
ald e r,m e n s A h a r d e n d a o g s Al i ggetfremmefor de rei sendei 10 A r. H er har de rei sendesi rl i g
med penn og blekk fort inn navn,ankomst-og avreisedag,neste bestemmelsessted,
og hvor mange hesterde
behovdetil skyss.Det forstehalvArbokenfortellerom, fra juni 1865til desembersamme Ar,er det registrert136
skys s bef or dr inge| r.1 8 7 6v a r d e t 2 l 2 b e fo rd ri n g er.U sedvanl i g
travel tmA det ha vert i j ul e- og nyttA rsdagene
1876-77med 68 skyssbefordringer.
De flestevar med en hest,men noenogsAmed to. Det sisteAretdagbokener
farI,har den bare registrert22 oppdrag.Notateneopphorer4. august,med en enkeltilfoyelsef ra 18.februar1886.
, a a v a l dJ o h n s enog ThorThol fsensa opp si nesti l l i nger
D e t o gA r dbr uk er npeA H a u k e ro dH
i
som stasj onshol dere
noe tidligerehadde droftetinnskrenkninger
1887,etterat formannskapet
i hesteholdetpA stasjonen.
Priser fra skyssdagboken
kan vi leseom folgendeom priserog avstander:
Fra skyssdagboken
"Fra 1. juli 1879 udgjor veilengden
fra Haukersd til Sorby
11 kilometer
fra Haukersd til Laurvig
17 kilometer
fra Haukerod til Sandefjor 3 kilometer
Skydsbetalingen fra navnte dag er for Hast pr. kilometer 15 sre.
Redskaber:
1. for Karjol eller Reisekjerre paa Fjadre med Hynde og Skvatleder, pr. kilometer 2 sre
2. for Arbeidsvogn med tilhsrende Reb og 2 Seler, pr. kilometer 2 sre.
3. for Stolkjarre med sale, pr. kilometer 1 1/2 ore.
4. for Arbeidskjrerre med Saler og Reb, pr. kilometer 1 ore.
5. for Ridesadelmed Bidsel eller med Ageslrede eller Langslredemed Rreb og Sale, 3/4 sre
6. for Forspandslade med Trektouge eller en Klsvsadel, pr. kilometer 1/2sre
Sandeherredden 19. iuni 1879.Ferry,Lensmand.
Det antaesat dissesatseneentenvar bestemtav lensmanneni Sandar,ellerrettog slettbare kunngjortav ham.
Skysskafferen i Sandefjord
Fra en artikkeli avisen Vestfoldfinner vi folgende barndomserindring
om skysskaffereni Sandefjordi tiden
o mkr ing1870neds k re v eat v Ad o l fJ a c o b s e nfra Mosserod:
"lnne i gaarden ved apoteket laa et lite hus hvor Ole Mikkelsen Helgersd bodde. Han var byens skysskaffer, og
hadde skiltmot gaten. Dette embede bestod i at skaffe skyss for de av byens borgere som ville ut og reise, eller
fremmede som var paa reise gjennom byen. Skysstasjonenvar paa Haukerad, og etter reglementet hadde skysskaffernefsrste rett til alle reisende som maatte leie skyss. Vi kunne ofte se Ole Helgersd med sin stav i haanden
pd vei til Haukersd for "at si til" som det het. Det kunne vare hardt at gaa til Haukerad om vinteren,serlig hvis
man maatte ut om natten. Tilbakefikk han jo kjore naar han skulle ha hesten med til byen straks.Den gang hadde
vi jo ikke telefon".
e r Sa ndefj ord"S,andarH i stori el agi R oger
Ki l d er :Ut dr agf r a bo k e n" Vo g n ma n n s m i n nfra
D avi dsen
Brukav stoffet
medSandar
Historielaq.
avtales