mars 2011.pub - Oslo Voksenopplæring Helsfyr

Download Report

Transcript mars 2011.pub - Oslo Voksenopplæring Helsfyr

Nr. 10- årgang 3, mars 2011
Likestilling:
Alle er like mye verdt og
har like rettighter !
8. mars
Den internasjonale kvinnedagen
Mitt lille land:
Eritrea side 3,4
(side 11,12)
Påske og Faste
Les på side 13,14
Minner:
Intervju med Moulu
side 19
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Kjære leser!
Her er det nye nummeret av skoleavisen etter vinter ferien. Håper alle
har hatt en god ferie .
I dette nummeret skal vi snakke om likestilling, hva det betyr og hva
du tenker på når du hører ordet.
Samtidig så kommer 8. mars og det er kvinnenes dag, en viktig dag
for alle kvinner og spesielt for kvinner fra den 3rd verden.
Dette nummeret er også det første for meg som redaktør, og jeg synes
det er gøy å jobbe i avisen. Det er en veldig fin og perfekt måte å lære
mer norsk på. I begynnelsen var jeg litt redd og trodde at det ville bli
forvanskelig å kunne skrive i skoleavisen. Jeg hadde noen urolige
netter hvor jeg tenkte at jeg ikke kunne skrive og var bekymret for
hva eller hvordan jeg skulle skrive. Men takket være alle som er i
skoleavisens redaksjon og hjelpen jeg fikk etter hvert, så var det ikke
så vanskelig som jeg trodde.
Håper dere får glede av dette nummeret av Ekko.
Hilsen redaktør Basra Bulhan
Ansvarlig redaktør:
Basra Bulhan
Grafisk designer:
Gulinaer Yimamu
Redaksjonsutvalg:
Anne Titlestad
Håkon Høye
Rahmatulla
2
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Mitt lille land
Eritrea
Eritrea er et smalt og langt kystland som
strekker seg om lag 1150 km fra nord til
sør.Eritrea ligger i Øst-Afrika. Det grenser i
vest og nordvest til Sudan, sør til Etiopia, i
sørøst til Djibouti og i øst til Rødehavet.
Det totale areal er 117.600 km2. Det er
5,075 millioner med herlige innbyggere
både muslimer og kristne i dette landet. Eritrea har ni forskjellige etniske
grupper med ni egne språk som bor i seks soner. Det er undervising i
morsmål fra første til femte trinn, men tigrinja og arabisk er de offisielle
språkene i landet.
Asmara er hovedstaden i Eritrea. Hovedstaden ligger midt i landet, og
er også den mest folkerike byen. Asmara er landets politiske sentrum.
Byen står høyt oppe på listen over de peneste byene i verden. Asmara
er en sjarmerende by med pene bygninger og så er den på fjerde/4/
plass av de topp ti penest i verden. Mange turister kaller den for lille
Roma.
Søk
på
(www.madote.com./2010/11/10-greates-comeback-
cities.html) for mer info. Eritrea har fire årstider. Det kan også være tre
årstider samtidig ulike steder i landet. 80% av befolkingen jobber i landbruket. Eritrea har blandingsøkonomi og eksporterer bomull, fisk, blomster og gull. Landet importerer olje og i tilegg mat. Eritrea har nå raskest
voksende i økonomi på grunn av gull og landbruk. For å sjekke, søk på
( www.madote.com./2010/11/eritrea-has-3rd-fastest-growingeconomy.html)
3
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
I Eritrea finnes det religiøse og statlig høytider. Når muslimer feirer Id
alfeter og Id aladha, feirer kristne jul og påske. Men statlige helligdager
som selvstendighetsdagen 24. mai, martyrdagen 20. juni og nyttår, feires av både muslimer og kristne mennesker.
IDRETT – Eritrea er kjent for sykling og løping. Sykling har vært en populær idrett siden 60 - tallet i Afrika.
Av Lidya Binyam
Fasiten til grammatikk oppgave (side 22)
Bøying
Infinitiv
Sitte
Sette
Ligge
Legge
Stå
Presens
sitter
setter
ligger
legger
står
Preteritum
satt
satte
lå
la
stod
Presens perfektum
har sittet
har satt
har ligget
har lagt
har stått
Oppgave 1:
1. Lagt, ligger, legg
4. Sitt, sitte
7. Står, stod, sette
Oppgave 2:
1. Sette
5. Sette, står
9. Legger
2. Sett, stå, ligge, legg
5. Lå, ligget,
8. Sitter, sittet, satt, satt
2. Setter
6. Lagt
10. Står
3. Satt, står
7. Sitter, stod
11. Sette, stå
4
3.Setter, satte,
6. Legger, la, stått
4. Legger
8. Sette
12. Stod, satte
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Meninger fra Inas klasse
Hva betyr likestilling for deg?
Shgipe Caslu (Kosovo)
I Norge, tror jeg at de fleste praktiserer likestilling. Men dessverre er det
mange land som har likestilling på papiret. Det er egentlig kvinner som
opplever diskriminering. Kvinner bør ikke bare være hjemme og føde
barn. De må kjempe for sine rettigheter. De er jo mennesker.
Samina Ilyas (Pakistan)
Norge er på andre plass når det gjelder likestilling. Fra midten på 1970tallet og frem til i dag kjempet kvinner fortsatt for likestilling. I dag finnes
det likevel flere menn i Norge som ikke vil akseptere likestilling. Kvinner
bruker mer tid på husholdsarbeid enn menn. Flere kvinner jobber deltid
og tjener mindre enn menn på grunn av småbarna sine. Menn og kvinner som har tatt samme utdannelse og gjør lik jobb, tjener forskjellige.
Kvinner får 85% av det menn får.
Sofia Noreen (Pakistan)
Jeg tror likestilling er viktig for barneoppdragelse. Den første pappapermisjonen kom i Norge i 1993. På grunn av fedrekvoten blir fedre bedre
kjent med barna sine. Det er også veldig viktig at ingen diskriminerer
andre på grunn av hudfarge, kjønn og religion. Alle får samme rettigheter i samfunnet.
5
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Hesvindes Digh (India)
Med likestilling mener vi å ha en og samme visjon for begge kjønn. Vi
må ikke skille mellom jobber for kvinner og jobber for menn. I noen religioner er det lite likestilling i andre er det mye. Derfor tror jeg at i familier
som er mer religiøse er det mindre likestilling mellom mann og kvinne
enn i familier som er litt religiøse.
Rutie
Likestilling betyr at menn og kvinner skal ha samme rettigheter i samfunnet og miljøet som rundt dem. For det første er det viktig for en familie å ha likestilling når det gjelder ansvaret for barn og husarbeid. F. eks.
er jeg selv en kvinne som er selvstendig, men er tålmodig med mannen
min. Jeg studerte i hjemlandet mitt og har en veldig god opplevelse av
det. Så kom jeg til Norge i 2005 og fikk mulighet til å jobbe på sykehjem.
Jeg kunne ikke så mye norsk, men jeg ble ikke diskriminert på grunn av
det. I Norge er likestilling det samme for alle når det gjelder kjønn eller
religion.
Henok Addis (Etiopia)
Det er godt å ha likestilling.
Selv om mora mi er mye flinkere til å lage mat enn meg, lager jeg av
og til mat.
Majoriteter skal bestemme mens minoriteter har rett.
Halima (Tanzania)
For meg er likestillingsloven bare forbeholdt kvinners stilling i utviklingsland mens i andre land lever kvinner fremdeles på samme måte som i
gamle dager. I noen kulturer er gutter mer verdt enn jenter. Det er bare
jentene som driver med husarbeid og guttene jobber utenfor hjemmet.
6
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Evelyne Akimana (Burundi)
Først skal jeg fortelle hva likestilling betyr for meg. Det er at kvinner og
menn har samme rettigheter og plikter uansett kjønn, utdanning, kultur
og religion.
Hvordan er likestilling i familien min?
I familien min er vi likestilt av og til. Alle hjelper hverandre når det gjelder
husarbeid og barnepass. Jeg tror at når man har utdannet seg, forstår
man likestilling. I våre dager hører man mye om likestilling. Derfor klarer
noen å oppleve likestilling.
Faise Batool Mansoor (Pakistan)
Likestilling handler om rettferdighet. I praksis betyr likestilling å gi mennesker samme rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn. Kvinner
må behandles likt som menn, de må ha lik lønn for likt arbeid og må respekteres på lik linje med menn. Men spørsmålet er: Finnes det i dag
likestilling i Norge? ”Ja og nei!”, svarer jeg. Selv om det ikke er 100%
likestilling i Norge, er landet mye bedre enn andre land. Ifølge statistikken er Norge det nest beste land i verden når det gjelder likestilling.
Men jeg er helt uenig i det, på grunn av at jeg selv har opplevd noe.
Vanligvis sies det at alle i det norske samfunnet kan leve på sin religiøse måte. I praksis er det ikke så lett. For noen år siden begynte jeg å
bruke hijab. Så følte jeg at jeg ble behandlet litt annerledes enn før. Jeg
kunne ikke søke meg jobb hvor som helst. De fleste av dem som bruker
hijab, kan finne seg jobb bare i dagligvarebutikker. Jeg tror at jeg har
noen gode egenskaper som hjelper meg til å gjøre andre jobber også,
og Jeg er i en viss grad kvalifisert til å jobbe på forskjellige steder med
folk som har ulike bakgrunner. Men det som jeg har sett, er at folk er
mer opptatt av hva jeg kler på meg. Jeg har så mange ting å tilby, men
jeg har ikke fått muligheter. Jeg vet ikke hvordan man blir integrert i det
norske samfunnet med et slikt problem.
7
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Maila Maqsud (Pakistan)
Det er viktig for meg at kvinner må ha rett til å bestemme over kroppen
sin. Kroppen tilhører bare den personen som eier denne kroppen og
andre bør ikke bestemme over den. Det er en stor sak i mange fattige
land, der kvinner ennå ikke har lov til å ta abort. Vi som bor i Norge er
heldige. Her har vi lover som gjør at kvinner kan bestemme over kroppen sin.
Læreren Ina og eleneve hannes
8
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Fem på gangen:
Hva tenker du på når du hører ordet, likestilling?
LIDYA BINYAM
Likestilling betyr når kvinner og menn får samme rettigheter i helle verden.
Dersom kvinner har samme utdanning yrke eller
jobber med det samme. De kan ansatte på samme jobb. Jeg mener at mann og kvinner har samme controll over felles økonomi. Jeg synes at
begge kjønn kan styre et land f.eks det er mange
kvinnelige ledere i Norge som er partiledere og
ministere.
NIDA AHMMED
Mann og kvinne må ha like rettigheter i samfunns,
de må ha sammen lønn også sammen jobb og både
mor og far må passe på barna sine.
JANAT EBRAHAM
Likestilling er en samme rettigheten mellom
menn og kvinner for eks at mann og kvinne må
ha samme jobb, lønn og ikke discreminering
uansett.
9
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
JOANE MAIDANA
Likestilling er for meg å ha både menn
og kvinner samme muligheter for å
skaffe seg en plass i samfunnet.
Yaka Mboob
Likestilling mellom menn og kvinner i
Norge betyr at de har like rettigheter. Samtidig har menn og kvinner ulike roller.
Rollene var enda mer forskjellige før. For
femti år siden var det mest vanlig for kvinner å gjøre husarbeid og passe på barn
mens mannen forsørget familien. Hvis
noen har lyst til å oppleve likestilling, kan
jeg forslå Norge.
10
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Min 8.mars
Jeg husker at jeg feiret 8.mars, den internasjonale kvinnedagen allerede da jeg var 13 år. På den tiden var jeg en elev i
første klasse på ungdomsskolen. Guttene i klassen tegnet noe
blomster og store ballonger på tavla, og de ga jenter noen små
gaver. En gang da jeg studerte ved universitetet skulket alle
jenter i klassen på grunn av at guttene ikke brydde seg om at
det var 8. mars. De uyghurske kvinnene og jentene betrakter 8.
mars som en viktig høytid. Nå føler jeg at de er så opptatt av å
feire 8.mars på grunn av at de ikke har fått sine rettigheter, og
de trenger en god tilbakemelding fra familien sin, fra samfunnet
for det de har gjort. De vil at det uyghurske samfunnet forstår
og aksepterer hvor viktig kvinner er.
I Norge er likestilling sentralt tema i 8. mars feiringen, selv om
Norge er på verdens topp når det gjelder kvinnes frihet. I år fikk
jeg feire den internasjonale kvinnedagen sammen med mange
innvandrerkvinner fra hele Akershus. Vi ble samlet på Folketeateret i Oslo. Det ble konserter og vi fikk høre mange fantastiske livserfaringer fra både norske kvinner og innvandrerkvinner.
Hovedtema i feiring var frivillig arbeid. Hva slags fordeler har
et frivillig arbeid for en innvandrerkvinne som ønsker å finne
seg en jobb?
11
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Frivillig arbeid er et riktig virkemiddel for å finne jobbmulighet.
Når man jobber som frivillig, kan man utvikle sitt språk, bli kjent
med det nye samfunnet, med nye mennesker og utvide sitt
nettverk, slik at man får nye muligheter til å finne seg et lønnsarbeid. I tillegg skaffer man mange gode erfaringer som man
kan bruke i sitt senere arbeidsliv.
Veien til et liv med suksess er alltid fylt av utfordringer. En kvinne som skal leve med sine rettigheter og roller må stole på at
hun betyr noe for denne verden og hun må alltid være klar for
å kjempe for sin makt. Selvsagt kan en ikke få til dette uten å
skaffe seg gode kunnskaper. La oss lære godt språk og begynne et nytt liv!
Av Gulnar Imam
12
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Karneval
Håkon høye
Karneval er en folkelig fest som arrangeres før inngangen til fastetiden.
Selve perioden varierer fra sted til sted
men avslutningen er alltid på fetetirsdag eller Mardi Gras (fra fransk). Festen er en romersk-katolsk tradisjon
som ikke er vanlig i protestantiske eller
ikke-kristne områder. Karnevalet har
ikke noen plass i kirkens liturgiske kalender og er heller ikke en del av
fastetiden. Likevel kan karnevalets budskap (fest og kraftig kost) knyttes
til fasten. Det var viktig å fylle opp reservene før fastetiden begynte.
Selv om opprinnelsen til ordet karneval er litt uklar kan tolkninger av ordet også fortelle om innholdet i denne festen. En del mener det stammer fra italiensk (carne- og levare) og betyr ”å fjerne kjøttet”. Andre igjen
hevder det kommer fra de latinske ordene caro (kjøtt) og vale (farvel)
som betyr ”farvel til kjøttet”.
Karnevalsfeiringen er ulik i forskjellige land, men kostymer og opptog i
gatene er noe som er typisk. Noen steder brukes karnevalet også til parodier, ablegøyer og kritikk av politikere. Likevel er fokus på musikk og
fest det som kjennetegner karnevalet rundt i verden. De mest kjente
karnevalsfestene finner vi i Venezia (Italia), Kanariøyene (Spania), Brasil, New Orleans (USA), Trinidad og Mexico. Det er også store karnevalsfeiringer i Østerrike, Tyskland og Nederland. Siste dag i karnevalet
er fetetirsdag og askeonsdag er første dag etter karnevalet. Den siste er
første dag i fasten.
13
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Faste er noe som går igjen i de fleste religioner og er en tid for refleksjon, bønn, meditasjon og åndelig fornyelse. I fastetiden avstår man ofte
fra en bestemt type mat og drikke mellom soloppgang og solnedgang. I
kristendommen innebærer dette bl.a. animalsk kost (kjøtt, egg og melk)
og noen ganger fisk, alkohol og olje. Askeonsdag er den første dagen i
fasten og er en kristen helligdag. Fasten varer i 40 dager og er til minne
om Kristi 40 dagers vandring i ørkenen. Dette betyr at askeonsdag
”beveger” seg med Påsken og kan være mellom 4. februar og 10. mars.
I den Protestantiske kirke (den største i Norge) legger man ikke så stor
vekt på fasten.
Etter fasten kommer påske. Påsken er den viktigste kristne høytiden,
og feires til minne om Jesu Kristi død og oppstandelse. Ordet påske har
utspring fra den jødiske høytiden pesach som ble feiret til minne om utvandringen fra Egypt. Kirkemøtet i Nikea i år 325 e.kr. bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dette gjør at påskedag ”beveger” seg fra år til år (mellom 22.
mars og 25. april).
Det er også flere ikke-religiøse tradisjoner knyttet til påsken. I Norge er
det mange som reiser på hytta ved sjøen eller på fjellet. Ettersom det er
flere helligdager/fridager i påsken er det mange som bruker tiden på reise eller til familiesamvær. I tillegg er flere folkelige tradisjoner som bruk
av påskeegg, gule påskekyllinger, påskekrim og påskenøtter knyttet til
påsken. Skolene pleier å holde stengt hele påskeuken.
God Påske!
14
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Takk for alt Smedstua har lært meg
Takk til denne fantastiske gjengen med vakre og flinke mennesker som har varme hjerter. Deres hjelp har gledet meg stort og jeg takker fra hele mitt hjerte for
den tilliten dere har vist meg i denne tiden. Nå føler jeg meg bedre, når det
gjelder språk og kultur. Jeg har fått nye venner og blitt kjent med forkjellige
mennesker fra forkjellige land. Jeg liker å gå på skolen hver dag, og jeg har alltid lyst til å lære noe nytt.
I 2 år på skolen har jeg lært mye. Dere har alle hjulpet meg mye til å bli åpen
og engasjert, og jeg har fått så mye kunnskap om et nytt land. Jeg føler meg
hjemme når jeg treffer dere hver dag. Jeg har gode minner, og jeg vil ikke miste
disse. Jeg kommer til å savne dere, men jeg er sikkert på at vi ikke vil miste
denne kontakten.
Nesten alle kjenner jeg på skolen, renholdere,folk i resepsjonen, rådgiverne,
leksehjelperne, de som jobber i kantina, bibliotekarene, elevene og lærerne – og
alle dere andre som jeg kanskje har glemt!
Jeg har også blitt kjent med noen av skolens aktiviteter. Jeg har jobbet som frivillig og vært deltakerfadder og jeg har jobbet i skoleavisa. Dette har hjulpet
meg så mye, og jeg vil ta det med
meg videre i livet.
Med vennlig hilsen,
Cora
Bildet:
Cora med Håkon og Abdu
15
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Nytt fra biblioteket
Bøker om likestilling og kvinners liv og rettigheter
Familie og samfunn 3: Et temahefte som er skrevet på et enkelt språk. Med denne
boken lærer man viktige kunnskaper om menneskerettigheter, demokrati og likestilling. Nye ord i tekstene er illustrert og de fleste tekstene har oppgaver slik at man
lærer vokabular med eksempler, og forstår tekstene bedre.
Den lille forskjellen om likestilling og likelønn i Norge: I Norge regnes likestilling
som en viktig verdi. Kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter.
Men er vi kommet helt i mål? Nei! Mener forfatterne Anne Enger og Kristina
Jullum Hagen. Les mer om likestilling og likelønn i dagenes Norge i den lettleste, tankevekkende og faktarike debattboken.
Alle er født frie og med samme menneskeverd: I
denne boken finner du alle artiklene på veldig enkelt språk sammen med bilder som er tegnet av
kjente kunstnere fra hele verden.
I tillegg anbefaler vi noen bøker for å minnes 8. mars –
Den internasjonale kvinnedagen. Med disse bøkene leser
du kvinnenes historier med deres følelser og tanker om
hvordan oppnå sine rettigheter.
•
Berg, Fladstad og Lauritsen: Kvinneliv i eksil
•
Amal Aden: Se oss (om forholdene i det norsksomaliske miljøet fra innsiden)
•
Hun som samlet skatter og andre historier av afrikanske kvinner
•
Hilde Henriksen og Renate Grytnes: Dobbelt mamma (om å væremor i et nytt land)
16
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Tormod Strand: Suaads reise (om kjønnslemlestelse)
•
Shabana Rehman: Blåveis (hennes vei ut av
volden)
•
Farida Ahmadi: Tause skrik (minoritetskvinners
behov for anerkjennelse)
•
Siba Shakib: Samira og Samir(For ikke å bli
drept, oppdras jenta Samira som gutten Samir)
•
Hanan Al- Shaykh: Gresshoppen og fuglen (om
en ung kvinnes valg i Libanon)
•
Fatima Elayoubi: Bønn til månen (om livet som
analfabet og innvandrerkvinne i Frankrikelettlest)
•
Knut Hamsun: Victoria(en norsk klassiker om forbudt
kjærlighet)
•
Siba Shakib: Der Gud gråter (en afghansk kvinnes
mot og livskamp i en brennende region)
•
Anita Nair: Damekupeen(kvinner i India møtes på
toget og forteller sine historier)
•
Else Michelet: En annen historie(Noveller, brev,
dagboksblad og små sagaer. Med humor og alvor fortelles
om bl.a mannsguder og kvinneliv.
•
Kaye Stearman: Feminisme (feminismens historie
og innflytelse på samfunnet
(mye bilder og ganske lettlest)
•
•
Hjemmeværende innvandrerkvinner (en
undersøkelse i Groruddalen og Søndre Nordstrand)
Kvinner samfunn: bladet som handler om
kvinnersliv rundt verden og fred og sikkerhet.
Kommer ut fire ganger i året. Abonnementet
er gratis.
17
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
AMAL ADEN
Norsk-somalisk forfatter, tolk og rådgiver. Hun ble født i Nord-Somalia i 1983 og levde de siste sju årene der som gatebarn. Da hun kom til Norge i 1996 var hun analfabet. Nå har hun gitt ut sin fjerde bok! Du finner alle bøkene i skolens bibliotek!
Se oss – Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk
kvinne, fra 2008
Min drøm om frihet fra 2009
ABC i integrering fra 2009
8.mars i år på selve Kvinnedagen, kom hennes siste
bok: Det skal merkes at de gråter – Om likestilling blant
somaliere i Norge.
Amal Aden har reist rundt i hele Norge og truffet mange
minoritetskvinner. Hun har villet snakke med dem om
hvordan likestilling praktiseres i ulike familier. Hun har
stilt de samme spørsmålene som skoleavisas redaksjon har stilt til elever her på
skolen, i dette nummeret av Ekko.
Hva de tenker om likestilling og om kvinner og menns rettigheter. De forteller sine
egne historier. Mange av historiene er ganske like og veldig triste, men noen historier gir oss håp om at kvinner kan få bestemme mer over sine egne liv og få det bedre. Hun har også spurt menn i de somaliske miljøene i Norge, Sverige og Danmark
og norske politikere og andre fagfolk som er opptatt av disse spørsmålene, hva de
mener.
Hun ønsker at kvinner skal kunne se på seg selv som like mye verdt som menn og
hun spør:
Hva kan vi sammen gjøre for at kvinner og menn og unge jenter og gutter i alle miljøer i det norske samfunnet skal få like muligheter?
Anne
18
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Minner
Intervju med Muolu
-Kan du fortelle litt om deg selv?
-Jeg heter Muolu Kabeta Feyissa , kom til Norge 1988.
Studerte Sosial og helse fag og har jobbet i sykehjem, med barn ungdom og mange frivillige arbeider, jobbet også med innvandrer kvinner og barn.
-Når jeg kom til Norge første so bodde jeg i Ålesund også Bergen,
Tingvoll og til slutt flyttet jeg til Oslo i 1991.
Hvordan var det i begynnelsen, før du lærte norsk, og hvordan lærte
du norsk?
-Begynnelsen var vanskelig, men jeg ga ikke opp, å *communicate*
med nordmenn var det vanskeligste men jeg begynte å snakke med
dem , noen var innstengte og spurte rare ting ‘når skal du reise
hjem ?’
-Hva frustrerer deg i din nåværende jobb?
-Når folk ikke lytter til hva du sier og de *judge * hvem du er.
-Hobbyene dine?
-Jeg liker å svømme, ri hest, gå på kino og å reise veldig mye.
Jeg er veldig opptatt av å hjelpe kvinner og barn, vi har en senter for
kvinner og barn i Etiopia. I 2004 sendte vi en *container * til senter
med sykehus utstyr, senger og klær.
19
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
En filmanmeldelse
Precy, Camille og Maryam
Tittel: En dag i kantina
Laget og spilt av : elever og ansatte ved Smedstua VO
Denne filmen handler om forskjellige situasjoner som har skjedd i
skolekantina. Den har fire deler. Første delen handler om
”Høflighet”. Der ser vi en gutt som kjøper mat mens han er veldig
opptatt med å snakke med noen i mobiltelefonen sin. Han bryr seg
ikke hva kantinedamen spør om. Selv om køen blir lang, tar
han ikke hensyn til det og forsetter å snakke.
Den andre delen handler om ”ro og orden” der ser vi ett knippe
elever som lager mye bråk og er urolige. De forstyrrer andre elever
i kantina. En gutt kaster søppel på gulvet. De rydder ikke av bordet
etter seg. Dessuten kommer de seint til klassen. Den tredje delen
handler om ”pruting”. Der ser vi en mann som nekter å betale det
maten koster. Den siste delen heter ” sniking i køen”. Der ser vi en
lærer som har dårlig tid. Derfor sniker hun i køen. Kantinedamennekter å servere henne og hun må stå bakerst.
Dette er en lærerik film som de fleste har godt av å se, og
den er til og med litt morsom.
20
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
I am Sam
Filmen ‘I am Sam’ handler om Sam som er faren til Lucy og han er
mentalt tilbakestående .
Han oppdrar henne ved hjelp av mange av vennene sine. Men når
Lucy fyller syv år, begynner hun å dra fra ham intellektuelt sett og
båndene mellom far og datter trues av barnevernet som vil sende
Lucy til et fosterhjem.
Faren Sam velger å kjempe for å beholde datteren sin, sammen med
advokaten sin. De tar den kampen for å overbevise samfunnet om at
Sam fortjener å få sin datter tilbake.
Filmen er fantastisk og verdt å se . Skuespillere :Sean Penn, Dakota
Fanning, Michelle Pfeiffer, Direktør: Jessie Nelson .
Av Basra Bulhan
21
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Lær mer norsk
Kan du bøye disse verbene riktig?
Infinitiv
Presens
Preteritum
Presens perfektum
Sitte
Sette
Ligge
Legge
Stå
_______
_______
_______
_______
_______
_________
_________
_________
_________
_________
________________
________________
________________
________________
________________
Verbene sitte, ligge og stå (stillingsverb) forteller noe om subjektets
posisjon i rommet mens verbene sette og legge (plasseringsverb) forteller om noe som en person gjør eller gjorde.
Ligge: Boka ligger på boret.
Legge: Per legger boka på boret.
Sitte: Ida sitter på stolen.
Sette: Ida setter seg på stolen.
Stå: Boka står i hylla.
Oppgave 1: Skal du bruke et stillingsverb her, eller foregår det en
handling (plassering)? Sett inn rette former av sette/sitte/stå og legge/
ligge.
1. Hvor har du _____ den nye avisen? Den ______ ikke i aviskorga.
Jeg forstår ikke hvorfor du aldri kan ______ den på plass.
2. Ikke ______ glassene der! De skal ______ i det andre skapet.
Knivene skal ______ i skuffen. ______ duken på boret.
3. Mannen min _______ vanligvis bilen utenfor huset, men i går
______ han den i garasjen.
4. ______ stille! Hvis jeg skal klippe håret ditt, må du ______ helt
stille.
5. Har du funnet nøklene mine? _______ de under sofaen, sier du?
Har de virkelig _______ der hele tida?
6. Ida _______ nesten alltid lille Siv ved åttetida, men i går var klokka nesten ti da hun _______ henne. Derfor har hun ikke ______ opp
enda.
22
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
7. Hvor _______ bilen nå? Den _______ ikke utenfor huset da jeg
kom hjem. Du pleier jo aldri å _______ den i garasjen.
8. Hvem er det mannen som _______ved vinduet? Han har _______
der i timevis nå. Jeg lurer på hvorfor han har _______ seg akkurat
der. Han _______der lenge i går også.
Oppgave 2:
verbene ligge/sitte/stå og legge/sette bruker vi også i uttrykk og forbindelser som ikke har noen selvfølgelige sammenheng med stilling eller
plassering. Velg riktig verb og riktig form.
1.
Kan du reparere sykkelen min? jeg klarer ikke å ______den i
stand.
2. Jeg _______ veldig stor pris på deg. Jeg synes du er en flott
person.
3. Jeg har _______ inn en del penger i banken i det siste, så nå
______ det heldigvis noen kroner på kontoen min.
4. Hun _______ seg opp i alt mulig, selv om det slett ikke angår
henne.
5. Han sa han ville ______ inn en annonse. _______ den i avisen i
deg?
6. Hva har dere tenkt å gjøre i ferien? Har der _______ noen planer?
7. Naboen vår _______ i fengsel nå. Det var han som _______
bak det store våpen tyveriet for noen uker siden.
8. Hvis du skal ta sertifikat, må du _______ deg godt inn i trafikkreglene.
9. Hva ______ du i ordet ”kultur”?
10. Hva _______ på her? Har det skjedd noe spesielt?
11. Det er viktig å ______ seg mål i livet og å _______ på for å nå
dem.
12. Huset _________ står allerede i lys lue da brannvesenet kom og
________ i gang med slokkingen.
Fasiten står på side 4
23
Mars 2011
Nr. 10 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Neste nummeret har hovedtema, Frihet. Men du kan sende oss tekster om hva som helst.
•
Norges historie for frihet
•
Kamp for frihet og demokrati i midtøsten
•
Historier om frihet i andre land
Har du noe tanker?
Send dem til
[email protected],
skriv dem på veggavisen, eller
legg dem i postkassen til skoleavisa.
24