Transcript Januar 2011 - Oslo Voksenopplæring Helsfyr

Nr. 1 - årgang 3 januar 2011
Barneoppdragelse
Side 9
Generasjonsmotsetninger
Side 8
Mitt lille land :
Afghanistan
sid
Side3, 4
20 på gangen :
Hva betyr navnet ditt på
morsmålet?
Side 10-12
Minner: Intervju med Siv
Side 18-19
Lykke til med Norskprøvene!
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Kjære leser!
Det du har i hånda di nå, er den første skoleavisa i 2011. Siden vi begynte å jobbe med lille Ekko våren 2009, tok vi imot små og store utfordringer for å la Ekko leve videre. Samtidig fikk vi mange spennende opplevelser sammen med dem som hadde skrevet for Ekko og
med våre ivrige lesere. Når vi tenker på meningen av det å ha en
elevavis her på Smedstua VO, oppfatter vi at Ekko alltid har betydd
veldig mye for oss alle. Mange fikk praktisere det de hadde lært i
klassen med å skrive for Ekko og det ble veldig god motivasjon for
andre elever. Den lille avisen ble en del av hverdagen vår her på skolen. Vi fant håp og selvtillit i den.
Nå er vi i 2011. Ekko skal oppleve et nytt år sammen med noen av
dere og med andre nye elever som skal begynne på norskkurs. Etter
norskprøvene kommer vi til å miste noen av våre kjære lesere her på
skolen. Men det er ikke synd, fordi dere fullførte en del av det å lære
norsk og der utenfor skolen venter et nytt liv på dere. Vi håper at
2011 skal bli et fruktbart år for alle.
Dagene får du ikke tilbake! Lev i hvert minutt og bruk tiden på en effektiv måte, særlig på norskkurset. Her begynner vårt nye liv i Norge!
Hilsen Redaktøren, Gulnar Imam
2
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Mitt lille land
Afghanistan
Afghanistan er en islamsk republikk som ligger i
Sentralasia. Totalt bruksareal er 647,500 km2.
Grensen til Afghanistan er på totalt 5529 km. Den
lengste er den 2430 km lange sørøstlige grensen
mot Waziristan, et stammeområde i Pakistan. Afghanistan grenser også til Iran i vest (936 km) og i
nord mot Tadsjikistan (1206 km), Turkmenistan
(744 km) og Usbekistan (137 km). Afghanistans
korteste grense er den østlige grensen mot ØstTurkistan (et land som ble tatt av Kina i 1949) (76 km).
I hjemlandet mitt bor Ca. 29121300 mennesker fra forskjellig etniske grupper i 34
ulike provinser. 99.9 % av befolkningen er muslimer og resten tror på hinduisme eller en annen religion. Hovedstaden er Kabul. Vi har to offisielle språk, dari og pashto. I tillegg snakker noen etniske grupper sitt eget språk. De fleste av beboerne er
opptatt av jordbruk. Afghanistan er et av verdens fattigste land, selv om det har så
mange naturressurser. Mer enn 60 % av landets befolkning lever i fattigdom. Heller
ikke i tiden før krigen, hadde dette landet en god økonomi.
Store byer er Kabul, Herat, Kandahar, Jallalabad og Mazar-e-Sharif, der jeg kommer fra. Afghanere tror at svigersønnen til Profeten Mohammad ble begravd i Mazar
-e-Sharif. Hver nyttårsaften reiser folk fra hele Afghanistan til denne byen. Vi feirer
nyttårsaften i 40 dager. Det er den største feiringen i landet mitt. I tillegg har vi to
andre store høytider som er Eid Qurban og Eid Ramazan. Vi feirer i tre dager og vi
reiser på besøk til slektninger og venner.
Tradisjonell Mat
Afghanistan har variert topografi, noe som gjør det mulig å dyrke mange forskjellige
avlinger. Afghansk mat er i stor grad basert på nasjonens viktigste avlinger, det vil si
korn som hvete, mais, ris og bygg. Landets kulinariske spesialiteter reflekterer dets
etniske og geografiske mangfold, og har likheter med nabolandene Pakistan, Iran,
Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan. Det afghanske kjøkken har mye til felles
med kjøkkenet i Sentral-Asia og Midtøsten. Blant de kulinariske spesialitetene er for
eksempel qabili pilaff med delikat grønnsakssaus, Badenjan-Burani (kokt aubergine
med rømmesaus) og ashak.
Sport
Buzkashi er en tradisjonell afghansk sport fra hesteryggen. Buz betyr Geit og Kashi
betyr trekking. Buzkashi spilles mellom to lag. Mennene på de to lagene rir og røver
pelsen av en geit. Den som får ta pelsen og kaster den inn i en sirkel blir vinner.
Har chata ikhpol watan kashmir da
På norsk: Et hvert menneske synes at sitt hjemland er det vakreste på jord.
Skrevet av: Rahmatullah Faribarz ................
3
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Ahmed Zahir
Av Shafiq
I Afghanistan har det vært mange kjente musikere og sangere. En av dem var Ahmed Zahir.
Han var født og oppvokst i Kabul og døde i
Saleng,nord for Kabul for 31år siden. Men
Hele Afghanistan husker ham og hører hans
musikk og sanger ennå.
Faren hans var helseminister og statsminister
en gang før. Men han valgte å bli en sanger
allerede da han var et barn. Da han var 12 år
fikk han et navn som betyr ”papegøye”, fordi
han var så flink til å synge. Klassekamerater
og venner likte sangene hans veldig godt og
støttet ham hele tida. Noe år etter reiste han til
India for å studere musikk. Der sang han på engelsk og hindi og ble veldig populær. Senere reiste han til flere land og studerte ulik folkemusikk
og kombinerte dem med sin egen. Han sang på forskjellige språk. Derfor var han populær ikke bare i Afghanistan, også i Iran, Tyrkia, India og
Tajikistan. Flere ganger ble han invitert av kongen av Iran, og sang i
mange persiske filmer. Livet hans var fruktbart. Det ble gitt ut 13 albumer. Han sang de fleste sangene på dari.
Han var den mest populære favoritten blant ungdommene i Afghanistan.
Da han kjørte rundt i bilen sin, så han alltid sine tilhengere overalt. De
ropte og skrek: ” Ahmed, Vi elsker deg! ”. De unge jentene kysset bilen
hans, guttene klippet håret sitt akkurat som Ahmeds hår og malte bilene
sine som Ahmeds bil. Folk liker også sønnen hans som også er sanger.
Folk liker ham, fordi han er sønnen av Ahmed Zahir, selv om han ikke er
så flink som faren sin.
Ahmed Zahir, den elskede sønnen av Afghanistan, døde i en bilulykke
da han var 33 år. Noen tror at han ble drept av presidenten, mens andre
tror at han døde på grunn av han var full. Uansett samlet tusenvis av
mennesker og begravde ham på et høyt sted i Kabul slik at alle i byen
kan se graven hans. Folk besøker graven hans hver fredag. På graven
hans står et veldig trist dikt som ble skrevet av ham selv da han levde.
En dag kommer jeg til å dø.
Kameratene kommer rundt graven min.
Men de bare ser på gress og stein.
Zahir er ikke der lenger.
4
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Mine viktigste verdier
Iram Hassan
En person blir født inn i verden. Noen vokser og tilpasserer seg verdier
fra samfunnet, mens andre finner sine egne verdier fra egne erfaringer.
Jeg tenker på mine verdier og hvordan de har påvirket livet mitt i sin helhet. Det har vært et mysterium fordi jeg har mange verdier som jeg tror
har spilt en stor rolle i livet mitt. Likevel er det tre verdier som jeg verdsetter mest; min stolthet, besluttsomhet og selvbevissthet. Disse tre har
hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Det betyr ikke bare at de påvirker
meg, men de blir en del av mitt sinn og min personlighet. Det er derfor
jeg tror at disse tre verdiene er de viktigste for meg.
Stolthet er kanskje den viktigste verdien for alle mennesker. Likevel er
det tider der folk har overdrevet sin stolthet, noe som gjør dem blinde for
sin egen selvtillit. Noen mennesker er balanserte i sin stolthet og selvbevissthet mens andre ikke har mye stolthet i seg selv og gir dermed
opp livet sitt.
Fremfor alt vil jeg gjerne innrømme at jeg verdsetter høyt min lille familie. Jeg verdsetter min mor som oppdro oss på en veldig fin måte. Det
jeg noen sinne har oppnådd i livet mitt, er bare på grunn av hennes omsorg og støtte. Siden jeg var ei lita jente, lærte mora mi meg å behandle
andre på den måten som jeg ønsker å bli behandlet på av dem. Jeg har
kommet til å innse at det var en riktig lekse å lære, fordi på den tiden
kunne folk være grusomme mot hverandre. Jeg tror at hvis alle mennesker behandler hverandre likeverdig, blir det mindre vold, hat og undertrykkelse i verden. I tillegg lærte mora mi meg å skille mellom rett og
galt. Hun lærte meg å respektere andre og deres eiendom, og å adlyde
loven. Jeg bruker min moral, fordi jeg føler at det kan være svært nyttig
og hjelpe meg til å lykkes i livet og gjøre meg til en bedre person.
Min familie har vært der for meg hele mitt liv, både i gode og dårlige tider og jeg har kommet til å verdsette det å ha en familie. Jeg ser på
hvordan noen mennesker vokser opp uten en familie å vende seg til i
sin nød og jeg synes synd på dem fordi jeg ikke kan forestille meg hvordan livet mitt ville vært uten familien min.
5
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Jeg tror at når våre handlinger og ord er på linje med våre verdier, er livet generelt godt og vi føler det har innhold, trygghet og vi er fornøyde.
Når vår adferd ikke samsvarer med våre verdier, kan vi snart begynne å
føle uro vokse inne i oss. Til slutt vil jeg gjerne si: Åpne armene for endringer, men ikke gi slipp på dine verdier!
Fasiten til gramatikk oppgave (side 17)
Oppgave A
1. nøklene 2. barna 3. kona 4. elv 5. bok 6. lærere 7. bildet
8. sentre
9. feil
10. ønske 11. brødre 12. datter, datteren
13. teppet
14. ordene 15. døra
18. somre
19. netter
16. museer 17. gafler
20. hendene
Oppgave B
1.
et egg av en høne , etegg som ikke er produsert i fabrikken
2.
Innmat av fisk, søppel som turistene har kastet
3.
Veske som er lagt av skinn, vaske som kvinner bruker
4.
En som selger bil, en som selger på telefonen
6
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
GOD BARNEOPPDRAGELSE
Av Karl Maxwell
Barneoppdragelse kan generelt defineres som den rollen foreldre har i å
oppdra barna sine. Foreldre har plikt ved loven å sørge for at barna sine
får beskyttelse, mat og klær. Foreldre kan bli et forbilde for barna sine
avhengig av hvordan de oppfører seg både hjemme og i samfunnet. Og
hvordan de oppfører seg kan enten ha positiv eller negativ påvirkning
på barnas liv når de vokser opp. Selv om barna vil ha mye frihet, bør
foreldre sette grenser for alt barna gjør inntil de er fylt 18år.
Jeg synes alle foreldre bør ha god samvittighet overfor barna sine fordi i
noen kulturer påvirker barnas suksess eller fiasko i livet, familiens ære.
Derfor har foreldre stort ansvar for å oppmuntre barna sine il å ta utdannelsen sin på alvor, så de kan få god framtid og bli aktive mennesker for
å integrere seg i samfunnet. Dessuten bør de være oppmerksomme
mot barnas venner fordi hvis vennene deres ikke har gode holdninger
eller god oppførsel, kan de bli påvirket eller hjernevasket. Videre har foreldre plikt til å sørge for at barna sine har selvtillit og føler seg trygge og
engasjerte nok til å delta i noen diskusjoner og avgjørelser som foregår
hjemme. Så skal de ikke føle seg ensomme og ignorerte. Det er veldig
viktig også at foreldre ikke lar barna snakke nedsettende om fremmede
kulturer og bør ikke nøle å komme med konstruktiv kritikk mot dem når
de gjør noe galt, men bør selvfølgelig gi ros når det gjelder.
I tillegg bør foreldre lære barna sine å respektere, viser kjærlighet og
omsorg for alle mennesker, uansett deres bakgrunn, kultur, kjønn, hudfarge og utdannelse. De må også lære barna å være lovlydige i samfunnet. Barna bør bli oppfordret og stimulert av foreldrene til å beholde sin
kultur og passe godt på miljøet og naturen. Til slutt bør foreldre be barna sine om å ta avstand fra kriminalitet og vise respekt for hva de har
oppnådd i livet.
7
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Om generasjonsmotsetninger
Av Karl Maxvell
Generasjonsmotsetninger har blitt et stort problem i mange hjem den siste tiden, og resultatet har blitt masse misforståelser og konflikter mellom besteforeldre, foreldre, deres barn og barnebarn. I noen tilfeller er det besteforeldre som
er bedt om å ta vare på barna hvis foreldre ikke har nok tid for barneoppdragelse på grunn av arbeid. Dessuten har ungene en oppfatning at de er mer intelligente eller moderne enn både besteforeldre og foreldre, når de blir korrigert eller spurt om å ta ansvar i livet. De fleste har forsøkt å bli et forbilde for barna
og barnebarna sine, men ofte har det endt i misforståelse og konflikt.
Jeg vil gjerne fokusere på min egen erfaring om dette temaet. Da jeg vokste
opp, bodde jeg sammen med besteforeldrene mine i en landsby, på grunn av at
mine foreldre var opptatt med arbeid. De var kristne, så vi gikk i kirken hver
søndag og ba til Gud, men jeg hadde et stort problem med dette fordi jeg syntes
vi kunne gjøre dette hjemme selv. I tillegg var de så religiøse og åndelige at de
var populære blant folket i samfunnet.
Den tiden ville jeg ha min frihet. Selv om de hadde god samvittighet tenkte jeg
at jeg ble tvunget til å gjøre det. Jeg hadde nektet å gå sammen med dem til kirken og av til nektet jeg også å delta i annet sosialt samvær og fikk straff for det.
Men jeg visste ikke at det var en konstruktiv kritikk. Hver gang jeg fikk råd fra
dem om å studere hardt for å få mer kunnskap , fordi kunnskap er makt, tenkte
jeg at de hatet meg.
Videre var det mange der jeg fikk råd fra dem som jeg misforsto og trodde de
mislikte meg. For eksempel: De ba meg Ikke bite negler, ikke telle stjernene i
himmelen og ikke synge når jeg spiste eller badet og respektere alle mennesketyper osv. Også måtte jeg sørge for at jeg alltid spiste hjemmelaget mat istedenfor mat fra gatekjøkkenet fordi den ikke var sunn for helsen. Jeg adlød ikke disse rådene, men brøt dem ofte fordi jeg tenkte de var gammeldags og det ble
uenighet mellom dem og meg. Nå har jeg blitt voksen og har forstått at alt var
til mitt beste og at foreldrene mine mente godt eller hadde god samvittighet,
men på grunn av misforståelser var det konflikt mellom oss.
8
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Barneoppdragelse
Deka
Å oppdra barna er et stort ansvar. I tillegg krever det kjærlighet og det må være
en god kontakt mellom foreldre og barna. Her er det noen gode tips og råd for
deg som er foreldre.
Se og hør på barna når de snakker med deg.
Gi dem ros når de gjør noe fint og fortell dem når de gjør noe galt slik
at de ikke blander rett og galt.
Vis barna respekt, så vil de også respektere deg. Fordi barna kopierer
det foreldrene gjør.
Hold løftet som du har gitt barna slik at de alltid stoler på deg. Hvis
barna ikke stoler på deg, er du ingen god foreldre.
Snakk rolig med barna, så forstår de bedre det du mener.
Hvis du si ”nei!” til barna, må du alltid forklare grunnen.
Fortell barna forskjellig historier som barna kan lære noe av.
Sett grenser som de ikke skal krysse slik at de får vite hva som er lov
og ikke lov.
Ikke krangl med kona di/ mannen din foran barna. Ellers blir de redde
og mister trygghet.
La barna leke med lærerike leketøy. De utvikler seg, fordi de bruker
tankene sine når de leker. Barn må få lov til å være barn.
Husk at barnas sikkerhet er ditt ansvar.
Følg opp barnas oppførsel. Det viser også hvem du er som foreldre.
Følg også opp barnas utdanning ved å ha kontakt med læreren.
Møt opp når det er foreldremøte.
Det er viktig å tilby barna aktiviteter og noen steder som de kan være i
fritida slik at de ikke blir stående på senteret og treffer hasjbrukere og
kriminelle.
Spør barna om det er noe nytt i deres liv og om de kanskje trenger
hjelp av deg.
Unngå å gi barna bare kritikk. Det fører til at de blir redde for deg, og
de kommer til å ikke snakke med deg om løsninger selv om de har
mange problemer i sitt liv.
Oppmunter barna å være gode mennesker.
Det er viktig at du jobber tidlig med å bygge opp deres tillit til deg. Du som er
foreldre må gjøre ditt beste for barna dine. Da kan oppdragelsen lykkes.
9
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Når barna blir født, gir foreldrene dem fine navn som betyr noe spesielt. Disse navnene gjenspeiler foreldrenes ønske og håp om barnas
framtid. Her er 20 på gangen og du skal lese om
Hva er navnet ditt og hva betyr det på ditt morsmål?
Jeg heter Ekaterina.
Jeg kommer fra Russland.
Morsmålet mitt er russisk,mari.
Det betyr ren.
Jeg heter Shurooq.
Jeg kommer fra Irak.
Morsmålet mitt er arabisk.
Navnet mitt betyr sol skinner eller sol oppgang.
Jeg heter Imane.
Jeg kommer fra Marokko.
Morsmålet mitt er arabisk.
Navnet mitt betyr ’Den rene tro’.
Jeg heter Yaka.
Jeg kommer fra Gambia.
Morsmålet mitt er wollof
Navnet mitt betyr Fred.
10
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Jeg heter Ranjani.
Jeg kommer fra Srilanka.
Morsmålet mitt er Tamils.
Navnet mitt er Guds navn.
Jeg heter Chrysanthi.
Jeg kommer fra Hellas og morsmålet mitt er gresk
Navnet mitt betyr gule blomster.
Jeg heter Masume.
Jeg kommer fra Afganistan og morsmålet mitt er dari.
Navnet mitt betyr den rene.
Jeg heter Feven.
Jeg kommer fra Eritrea.
Morsmålet mitt er tigrinsk.
Mitt navn betyr sola skinner.
Jeg heter Waqar.
Jeg kommer fra Pakistan.
Urdu er mitt morsmål.
Navnet mitt betyr respekt.
Jeg heter Hanne-live.
Jeg kommer fra Norge.
Morsmålet mitt er norsk.
Spesielt mening av navnet mitt er å være i livet.
Jeg heter Siv.
Jeg kommer fra Finland ogmorsmålet mitt er svensk.
Navnet mitt er fra Norrøn mytologi og Siv er fruen til Guden Tor. I
tillegg betyr Siv slektskap, frendskap og ekteskap.
11
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Jeg heter Redo.
Jeg kommer fra Kongo.
Smitt morsmål er swahili.
Navnet mitt betyr klar for alt.
Jeg heter Abdi.
Jeg kommer fra Somalia og somalisk er mitt morsmål.
Navnet mitt betyr tilbe.
Jeg heter Janet Calayan.
Jeg kommer fra Filippinene.
Navnet mitt betyr Paradis på morsmålet mitt, Tagalog.
Jeg heter Hega.
Jeg kommer fra Norge.
Morsmålet mitt er norsk.
Navnet mitt betyr den hellige.
12
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
FRA BIBLIOTEKET
Disse bøkene om barneoppdragelse finner du
i biblioteket på skolen!
Foreldreatlas: Om barn fra 3-12 år Noen av temaene: Oppdragelsehva er det+ Barn og språk, Barn og søvn, flerkulturelle utfordringer
Liv Engen: Foreldrenes ABC – Hvordan oppmuntre barns leseglede og
skrivelyst
Stein Erik Ulvund:
Forstå barnet ditt 0-8år
Forstå barnet ditt 8-12 år
Forstå barnet ditt 12-16 år
Lenore Skenazy: Frittgående barn Hvordan gi barna dine friheten du
hadde uten å bli gal av bekymring. Forord av Eli rygg
Knut Anders Løken: Min lesekamerat; bli en bedre leser! Morsomme
leseøvelser for barn og foreldre: 10 minutter hver dag.
Jesper Juul: Rom for familien Bli med på en tankevekkende reise gjennom familiens ulike faser!
Lise Galaasen: Småbarnshjelpen: De beste hverdagstipsene fra foreldre og andre eksperter
Sofia Lundberg: Ett skritt foran: Gode råd til foreldre fra graviditet til
seksårstrass.
Peder Kjøs: God pappa: En håndbok ”Når du hører barnet ditt skrike
for første gang. Kjenner du med en gang at skriket betyr”Ta vare på
meg!” Men hvordan gjør du det?”
Lotta Sjöberg: Babybekjennelser: Guide for nybegynnerforeldre
Marianne Hotvedt: Barn ventes: Rettigheter for småbarnsforeldre
Anne Lindmo: Heia mamma! Skildrer graviditet, fødsel og livet i småbarnsfamilien med mye humor, litt desperasjon og stor kjærlighet.
Malou von Sivers og Göran Sjönell: Friske og glade barn – Helse og
gode vaner 0-8 år
Nina Misvær(red): Cappelens store bok om barnet 0-6 år – Barneoppdragelse i praksis, førstehjelp, stell, sykdom, aktiviteter, lek og kommunikasjon med barnet.
13
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Vi fant noen fine juledikt og vinterdikt etter at julenummeret av Ekko var
ferdig.
Dikt fra veggavisen av anonyme(ukjente) forfattere:
Vinter
Mørk, kald
Hvit storm blåser
Synger om mye forventning
Ski og fjell
Som hører latter og skrik
Høye, hvite, kalde og blikkstille
Mot jul
Det kan være flott
Døgnene er korte
Men
Mitt hjerte varmer seg av dine julekort
Det er jul
14
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Julefeiring
Å spise og drikke tradisjonell julemat og drikke
Å være sammen med familien
Hyggelig, koselig og morsomt
Mange gleder
Juleferie
Dagene er kalde
Men mye is og lys
Mitt hjerte er varmt og med stor glede over invitasjon til julebord
Jul
Hvit og grått
Ski og fjell og kalde dager
Spennende, morsomt og glede vinter
Jul
Av Arta-Assil
Jeg skal kjøpe ull
for å ta det på til jul
Vi skal dele ut gaver
Alle kan bake kaker
Vi skal pynte juletre
Jul kommer med masse snø
Alle i familien blir glade
Når vi feirer
Så kommer nytt år med veldig mye håp
God jul og godt nytt år!
15
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Jul
Hvit jul, julemat og gløgg
Kjøper gaver og leverer dem til noen som vi elsker...
Vi føler nytt liv
Gleder oss med andre
Og får noe nytt i hjertet
Jul!!!
Jul
Rødt og grønt
Kalde dager
Gir andre gaver
Glede, stress, fest
Koselig jul!
16
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Lær mer norsk
Oppgave A. Sett inn riktig form av substantivet (entall eller flertall, bestemt eller ubestemt)
1. nøkkel
2. barn
3. kone
4. elev
5. bok
6. lærer
7. bilde
8. sentrum
9. feil
10. ønske
11. bror
12. datter
13. teppe
14. ord
15. dør
16. museum
17. gaffel
18. sommer
19. natt
hånd
Vet du hvor ______ mine er?
Mange av ______ i klassen er forkjølet.
Har du truffet _____ til læreren noen gang.
Norges lengste _____ heter Glomma.
Hvilken _____ leste du sist?
Hun vil vite hvilke _____ sønnen har.
Jeg liker ikke det _____.
Mange ønsker å bo nær store _____.
Gjorde du noen _____?
Hennes høyeste _____ er å få en liten valp.
Jeg har fire ______. Min eldste ______ har nettopp giftet seg.
Ida og Jan har en _____. ______ heter Siv.
Hvem har sølt kakao på _____ i stua?
Det er vanskelig å lære alle disse nye _____.
Lukk _____, er du snill!
Det er mange _____ i Oslo.
Til jul fikk hun seks _____ i sølv.
Vi ønsker oss lange og solrike _____.
Hun hadde ikke sovet på mange _____.
Barna vasker _____ sine.
Oppgave B. Prøv å forklare ordene kort. Vær oppmerksom på at det slett ikke
alltid er samsvar i betydningen av (første del) av sammensatte substantiv.
et hønseegg
et bondeegg
fiskeavfall
turistafvall
ei skinnveske
ei dameveske
en bilselger
en telefonselger
____________________________
____________________________
_____________________________
_____________________________
_____________________________
_____________________________
_____________________________
_____________________________
Fasiten står på side 6
17
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Minner
Intervjuet med Siv
Gulnar: Kan du presentere deg selv
litt?
Siv: Ja, jeg heter Siv Mæhlum og
bor på Nesodden. Jeg er finsk og
kom til Norge i 1975. Før har jeg
jobbet som sykepleier og i bokhandel. Her på Smedstua VO har jeg jobbet siden oktober 2007. I begynnelsen jobbet jeg som assistent, fordi jeg var elev på høyskolen på den tiden. Senere
vokste bibliotekprosjektet, og jeg ble fast ansatt.
Gulnar: Hva liker du best med jobben din?
Siv: Jeg har en kjempe meningsfull jobb. Det å treffe elever og ansatte og hjelpe dem med noe, er viktig for meg. Noen ganger føler jeg at jeg står midt i verden. Fordi jeg treffer så mange voksne elever fra forskjellige kulturer og lærer
mye av dem. Jeg kan også bidra til at elevene kommer inn i det norske samfunnet. Anne er viktig for at jeg trives på jobben min og hun er en del av livet mitt
her. Vi har et veldig godt jobbfelleskap.
Gulnar: Har du noen spesielle interesser?
Siv: Først er det litteratur. Jeg er glad i bøker. Også trener jeg vannaerobic (å
trene i svømmebasseng) og av og til går jeg på kunstutstillinger. Samtidig er
familie og venner veldig viktig for meg.
Gulnar: Du har lest mange bøker. Men hvilke bøker likte du best?
Siv: Jeg liker mange bøker, men jeg kan nevne noen av dem.
Anne Michaels: Som sand
Irwin Yalom: Da Nietzsche gråt
Tommy Hellesten: En flodhest i dagligstuen
18
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Gulnar: Når vi snakker om de nordiske landene er det ikke veldig stor forskjell
mellom dem. Hvordan er det å være finsk i Norge for deg?
Siv: Jo, det finnes mange likheter. Men det er ikke det når det gjelder språk.
Norsk er et germansk språk, mens finsk er finsk-ugrisk. Selv om jeg er finsk, er
svensk mitt morsmål. Jeg er en av de 6 % av finner som snakker svensk. Men
når det gjelder mennesker er finner litt reserverte og tilbaketrukkete og nordmenn er mer åpne og vennlige. Dessuten er jeg selv en åpen person. Derfor var
det lett å snakke med nordmenn. På den måten klarte jeg å lære norsk uten å gå
på norskkurs. Så det er ikke noe problem å være finsk her i landet.
Gulnar: Betyr Finland fremdeles noe for deg etter at du har bodd i Norge så
mange år?
Siv: Jeg er fullstendig integrert hvis det er utdanning, jobb også jeg har mine
venner og mitt eget liv her. Men jeg ble født og oppvokset i Finland og mine
røtter er der. Jeg blir aldri norsk i sjelen min. Ikke alle nordmennene betrakter
meg som norsk. Man kan ikke forandre det. Jeg har fortsatt finsk pass og kjenner en slektskap med finner. For å føle seg som norsk må man stå på ski, å ha
matpakke og å spise brunost. Men brunost kan nordmenn beholde for seg selv
og jeg vil bare beholde min badstue i stedet.
Gulnar: Kan du fortelle litt om noen av dine vakre barndomsminner fra Finland?
Siv: Mange gode minner er knyttet til badstua. Om sommeren var det gøy å
bade i badstua som lå ved sjøen og jeg hoppet i sjøen med vennene mine. Vi
drakk badstukaffe og spiste blåbærpai. Om vinteren hos farfar som bodde på
landet, badet vi i badstua som lå utenfor huset. Det var så kaldt og helt mørkt
om kvelden. Vi ble båret inn i et varmt ullteppe av farfar og det var så deilig å
ligge i rene lakener etterpå. Også husker jeg godt mammas varme nybakte boller, hver fredag når jeg kom hjem fra skolen.
19
Januar 2011
Nr. 1 - årgang 3
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Neste nummeret av skoleavisa handler om
Likestilling
Hva betyr likestilling for deg?
Skriv dine meninger om dette temaet. I tilegg kan du skrive om et annet tema som du er interessert i. Du kan
Sende din tekst til E-post: [email protected]
Skrive dem på veggavisen
Legge dem i postkasse til skoleavisa
20