Transcript Last ned PDF av hele artikkelen

egenskaper, tvert i mot, kvinnelig kaller man i alminnelig dem som aldri sier eller foretar seg noe som
står i strid med det alminnelige.
Enhver kvinnes mål bør derfor nettopp være så
hurtig som mulig å bli kvitt sin kvinnelighet. Deilig
måtte det være å leve den dag da dette begrep var
gammeldags.”
Det ble skandale. Avisene, særlig Morgenbladet, var fulle av kritikk og Laura ble hånet
– ikke bare for det hun sa og fordi hun motsa
de lærde professorer, men fordi hun sto frem
offentlig. Det var kanskje det verste.
Kvinnesakspionerer i Drammen
Det var på torget ting skjedde. Den gang som nå. 7. april 1896 var det annonsert
møte på Bragernes torg i Drammen. 200 kvinner “af alle Stænder” som det het i referatet, var kommet sammen for å høre den unge stemmerettsforkjemper Thekla Resvoll
fra Kristiania
I Drammen
Betzy Kjelsberg var den eneste av de seks som
ikke fikk fullført artium. Hun valgte nemlig å
gifte seg - 18 år gammel - med advokat Kjelsberg og flytte tilbake til Drammen og sette bo.
Her ble begge ektefeller aktive i Venstre fra første stund. Betzy hjalp sin mann på kontoret og
fikk derved god innsikt i byens forhold.
I 1894 var det en butikkansatt, Ingeborg
Tofte, som spurte Betzy Kjelsberg om hun ikke
kunne stifte en forening for kvinner i handelen.
Betzy var kjent både fra Venstre og Drammen
arbeiderforening, samt som syklist - i bukser.
Slik ble Drammen Kvinnelige Handelsstand til.
Foreningens formål var å sørge for bedre forhold for kvinnelige butikkansatte, som hadde
urimelig lange arbeidsdager, ingen overtidsbetaling og slett ikke likelønn.
Foreningen ble en suksess. Betzy Kjelsberg
forsøkte først å få foreningen til å fremme moderate lønnskrav, men på dette punkt var damene forsiktige og redd for hva “sjefene” ville
tenke. Men foreningen organiserte en rekke velferdsgoder for sine medlemmer – oftest ugifte,
enslige kvinner. Nå ble det opprettet sykekasse
og feriefond. Det ble holdt basarer til inntekt
for disse formålene. Sangkor ble stiftet, foreningen fikk feriehytte, “Glea“, og jevnlig ble det
arrangert møter og fester for damene. Betzy
Kjelsberg fikk til og med realisert en av ideene fra studentmiljøet i Kristiania: Studentenes
friundervisning. Hun underviste selv grupper
i engelsk i sitt hjem – Betzy var jo halvt skotsk
og behersket engelsk.
Drammen Kvinnelige Handelsstand fikk
stor betydning og eksisterer ennå i dag (leder
Sylvia Joachimsen). Et poeng var det også at
gjennom den fikk store grupper av Drammenskvinner erfaringer med foreningsliv. Det var
Av Gunhild Ramm Reistad
Oppglødd av foredraget ble kvinnene enige om
å sende et brev til Stortinget med krav om stemmerett for kvinner. De besluttet også å stifte
to foreninger som arbeidet for dette mål: en
kvinnestemmerettsforening og en bredere, mer
generell kvinnesaksforening. Ingen revolusjon
dette, men en viktig milepel i en over 150 år
lang utvikling som har medført at kvinners liv
ble radikalt endret. Skranker falt, muligheter
åpnet seg.
Den spede begynnelse på denne utvikling
kan vi registrere enda tidligere, alt i 1840-årene.
Her må nevnes to pionerer, hvis innsats fikk
virkning for alle norske kvinner – begge med
oppvekst og basis i Drammen: Hanna Winsnes
og Gustava Kielland.
Hanna Winsnes (1789 – 1872) skrev og
utga romaner i 1840-årene, først anonymt, senere under fullt navn. Hun ble Norges første
kvinnelige forfatter - og det i en tid hvor det
ble oppfattet som uhørt at en kvinne fremsto
i offentligheten. Hanna brøt lydmuren. Hun
utga dessuten Norges første kokebok. Litt ble
hun hånet for boken, men poenget er: Hun var
den første som profesjonaliserte husmoryrket
og derved bidro til å gi landets husmødre økt
selvfølelse.
Gustava Kiellands (1800 – 1889) samfunnsmessige livsverk besto i at hun organiserte
kvinner, den første kvinnemisjonsforening
skapte hun i 1844. I løpet av de neste 60 år var
det opprettet nær 4000 slike foreninger. Da
Gustava Kielland stiftet sin forening, var et
selvstendig organisert kvinneinitiativ i høyeste
grad kontroversielt. Men misjonsforeningene
regnes som den senere organiserte kvinnebevegelses røtter.
Både Hanna og Gustava var prestefruer, og
hadde denne trygge og solide basis da de våget
seg på noe nytt.
Kvinnelighet
Neste generasjons kvinner som bevisst søkte å
bryte kvinnelighetens trange rammer var det
voksende borgerskaps døtre. I Drammen var
det særlig to som markerte seg: Laura Rømcke
og Betzy Børresen, senere Kjelsberg. Begge var
født i 1860-årene. Vi møter dem på landets første private artiumskurs for jenter. Laura hadde
studert på egenhånd hjemme i Drammen, Betzy
hadde vært ute i arbeidslivet som butikkdame.
Begge ville lære mer, og begge meldte seg på
dette kurset samme år som Cecilie Thoresen i
1882, som Norges første kvinne, fikk adgang til
å ta artium. Artiumskurset samlet seks elever,
samtlige ble senere kjente, markerte kvinnesaksforkjempere.
Laura Rømcke ble først landskjent. Det
skjedde i 1884. Studentersamfundet hadde
for første gang åpnet dørene også for kvinner,
ikke så urimelig egentlig ettersom emnet for
kveldens debatt var kvinnens stilling. Hun
hadde tidligere gått inn for mer frihet på alle
områder og arbeidet i tillegg for innføringen av
74
Vittighetsbladet Vikingens karikatur av den lite
kvinnelige Laura Rømcke i 1884. Foto Drammens
museum.
mer praktiske klær. Laura Rømcke ville ha en
reformdrakt - med bukser.
- Kan en tenke seg noe så latterlig som at de
kvinner som vandrer omkring på ballene med blottet
bryst, skulle føle sin bluferdighetsfølelse krenket ved
å vise sine medmennesker at de har to ben? argumenterte Laura.
På Studentersamfundet store møte, var salen fullsatt og pressen til stede. Først protesterte
den kjente kvinneforkjemper Gina Krog mot
de lærde herrer som hadde uttalt seg negativt
om kvinner ved universitetet. Deretter reiste
unge stud. jur. Laura Rømcke seg og holdt et
flammende innlegg mot de kjente professorene Monrad og Lochmann. Hun fant deres
oppfatning av kvinner latterlig. Professorene
hadde bl. a. ment det var uhørt at kvinner skulle
kunne bli leger. Da ville de også risikere å miste
sin kvinnelighet.
-Hva er kvinnelighet? tordnet Laura Rømcke.
Ingen hadde hittil klart å fortelle henne hva det
innebar. Det virket som det først og fremst besto
i å mangle en del av de heldige egenskaper kunnskap gir.
”For å bli kalt kvinnelig behøver man ikke være
i besittelse av fremtredende åndens eller hjertets
75
minst Nylænde – kvinnebevegelsenes eget
tidsskrift, redigert av Gina Krog.
Samtidig arbeidet de for å få Stortinget til å
vedta stemmerett for kvinner. Første seier ble
vunnet i 1901. Da ble det innført kommunal
stemmerett for kvinner som betalte skatt eller
var gift med en skattebetaler.
Før avstemningen i Stortinget hadde stemmerettsforeningen organisert brevkampanje
til 13 venstremenn, som hadde stemt imot forrige gang. Anna Bjørset fra Drammen skrev
til representanten Ole Braa fra Inderøy. I følge
Betzy Kjelsberg (radiointervju i 1938) ble han
så grepet av brevet at han ombestemte seg og
stemte for kvinnestemmeretten. Siden het det
seg av kvinnene fikk stemmerett i en “Braavending”.
Gjennombruddet skjedde i pinsen 1901. Det
skulle være kommunevalg samme høst. Nå
gjaldt det å finne fram kvinner som kunne stå
på valglistene. Fortegnelse over dyktige kandidater ble satt opp og sendt de politiske partiene.
Det var bare å velge, kom ikke her og si det ikke
finnes kvinner som er villige til å gjøre en innsats. Resultatet ble at Høyre fikk inn to kvinner
i kommunestyret, Trine Dietrichs og Otilie Bie.
Dette var bedre resultat enn i de fleste andre
kommuner hvor ingen kvinne ble valgt.
Formennene i Drammen kvinnelige handelsstand
forening med Betzy Kjelsberg i midten. Foto
Drammens museum
mange av de samme damene som ble aktive i
de neste tre foreninger som nå stiftes i Drammen: Kvinnesaksforeningen, Stemmerettsforeningen og Sanitetsforeningen.
”Kvinnenes adresse”
Ved folkeavstemningen i 1905 fikk ikke kvinnene være med. Det skapte sterke reaksjoner
over hele landet. Stemningen var patriotisk, og
det var som kvinner flest nå virkelig forsto urimeligheten: skulle ikke de også få si sin mening
i en skjebnetid for nasjonen!
Stemmerettsforeningen gikk i gang og organiserte alternative stemmesteder, dvs. kvinnene kunne stemme ved å signere en protokoll.
300.000 underskrifter til fordel for unionsoppløsningen ble samlet inn over hele landet. I
Drammensdistriktet var tallet 6259.
Etter neste kommunevalg i 1905 kom det
inn kvinner i alle partigruppene i bystyret. De
samarbeidet om mange saker. De viktigste var
å få kvinner inn i alle utvalg, råd og styrer. I
tillegg gikk de inn for kvinnelige domsmenn
og fabrikkinspektører, fengselsbetjenter og politibetjenter.
Utover 1900-tallet ble kvinnesaksmiljøet
mindre nyskapende. Det store stemmerettsmål
ble nådd i 1913 med innføring av stemmerett
Kvinnesaksmiljø i byen
I løpet av 1890-årene var det altså vokst fram et
bredt kvinnesaksmiljø i byen: Den komité som
forberedte stiftelsen av Kvinnesaksforeningen
hadde disse medlemmene: Betzy Kjelsberg, Ingeborg Ringstad, Nora Wriedt, Louise Killingland, Susanne Kjøsterud og Ernesta Doran. I
tillegg var også Karen Retvedt, Magnhild Isaksen og Wenche Sivle aktive, for bare å nevne
noen. Det er dette miljøet som drev fram alle
de senere forbedringer for kvinner og samfunnet generelt.
Kvinnesaksforeningen fikk i stand festekontor for hushjelper; fram til 1907 hadde kontoret vært søkt av 4466 arbeidsgivere og 4518
arbeidstakere. Neste skritt var opprettelse av en
husmorskole. Her følger man linjen fra Hanna
Winsnes: husmoryrket skal profesjonaliseres.
Foreningen fikk også opprettet et leseværelse hvor aviser og blader var utlagt – ikke
76
”Kvinnenes Adresse” samler underskrifter i eget lokale på Bragernes torg i 1905. Fra venstre frk. Bertha Hansen, frk Karen Retvedt?, fru Betzy Kjelsberg med datteren Laura, fru skipskaptein Stensen, fru
gullsmed Wesmann, f. Nielsen, fru Ingeborg Ringstad, fru Magnhild Isaksen, f. Gundersen, ukjent, fru
Wenche Sivle. Foto Drammens museum.
for alle kvinner ved både kommunevalg og
stortingsvalg. Foreningene fortsatte ellers med
sitt arbeid, det være seg husmorskole, arbeidsformidling, leseværelse og møter med foredrag
og debatt.
Sanitetsforeningen kjempet mot tuberkulosen og la grunnen for en rekke tiltak som senere
inngikk i norsk sosialpolitikk. På mange måter
kan en si saintetsforeningene skapte norsk sosialpolitikk. Kvinnelig Handelsstand arbeidet
for å bedre arbeidsforholdene i forretninger og
ikke minst å få innført kommunale lukningsvedtekter.
sjon å gjøre. Bare sjelden er de i front i debatter som angår prevensjon, familieplanlegging
eller abort.
Det var kvinnesakskvinnen Katti Anker
Møller i Halden som så de unge jentene som var
kommet i “uløkka”, de uekte barna, de ulovlige
abortene, kunnskapsløsheten, de utslitte mødrene som fikk langt flere barn enn de kunne
orke, håpløsheten. Hun så og handlet.
Siden fortsatte arbeiderkvinnelagene hennes arbeid og opprettet mødrehygiene-kontorer, så også i Drammen hvor Maren Styrmoe og
Kaspara Larsen var aktive.
Mye godt arbeid ble gjort utover 1900-tallet.
Det er pionerene som her er omtalt.
Seksualitet
Men på et viktig felt skygget lenge disse foreningene med rot i 1880-90-årene unna. Det var
alt som hadde med seksualitet og reproduk-
77