Transcript Blomstrende mat, sure bær og ugras til begjær

Blomstrende mat, sure bær og ugras til begjær
Vill matglede
Tekst: Inger-Lise Østmoe
HØST
Huffda, noen har snublet og mistet tyttebær ut av spannet sitt! Vi stanser et øyeblikk på den
fargerike høstmyra . Da ser vi at det ikke er tyttebær, men tranebær; røde, ydmyke små kuler på
hårtynne, krypende stengler. Vi har funnet en skatt! Ivrig leter vi fram plastposer, kaffekrus og
annen emballasje, vi må plukke det vi rekker før det blir mørkt. Om tranebær er litt sure, blir de
alldeles nydelige etter et opphold i fryseren eller overvintring på myra. Vi drar tilbake hit til våren når
snøen er smeltet for å plukke resten…
Se deg godt for! Stedvis i Salten finner du rikelig med tranebær.
Foto: Trond Loge
Hvilke matskatter vi kan finne i naturen avhenger av tid og sted. Høstens røde lykkekuler tyttebær og
tranebær vokser svært forskjellig: Tranebær på nedbørsmyr og myrkant, tyttebær på åpne lyse
plasser i bærlyngskog med furu. Vi kan finne ulike matskatter til alle årstider, høyt som lavt, tørt som
fuktig. De røde bitre kulene som vokser høyt er på rognebærtreet er også glade for et besøk i
fryseren før de blir til saft, marmelade, gelè og sausekrydder. Rognebær er ikke bare mat, men også
flotte perler å tre på tråd til armbånd eller perlegardiner!
Lettvint rognebærbrød
Bruk en grov ferdig brødmikstype og bak brød etter oppskriften på posen, men bland inn 1-1,5 dl
rognebærsyltetøy eller 1 dl rognebær fra fryseren rørt med litt sukker og 4-5 ss mørk sirup. Det blir et
saftig brød som smaker herlig med geitost på under skogsturen
VINTER
Vinter er furutid. Da er furunålene mest C-vitaminrike. Vi brygger vinterte av furunåler og
litt tørket mynte mens vi ribber furukvistene for nåler. Nålene legges til tørk og videre
oppbevaring i papirposer (ikke plast, nålene vil mugne). Furunålene skal oppbevares hele, vi
maler dem først når de skal brukes. Furunåler er meget godt egnet til graving av kjøtt og fisk,
og deilig krydder i brød, kjeks, flatbrød og mye annet.
Grave med furu
1 ts malte furunåler, 3 ts salt, 3 ts sukker og litt pepper. Nok til å grave ½ kg elg eller reinsdyr.
Eller fisk.
Elskelig furu-te
Legg 2-3 ss furunåler (hele eller klippede) i en kjele med 5 dl kaldt vann. Gi et oppkok, legg i
et par mynteblader og la stå og trekke noen minutter. Siles og nytes. En kvart teskje honning
pr krus runder smaken. Teen er sjelevarmende og svalende på en gang, og duften så
behagelig at man blir snill i hele seg.
VÅR
Vårens første grønne villmatglede for entusiastene er uten tvil brennesle - nesle. Om nesle ses på av
mange som ugras, er den også en næringsrik grønnsak, langt mer verdifull enn spinat. Mange barn
liker ikke smaken av spinat, nesle derimot er lett å like!
Nesle er en av våre mest næringsrike planter.
Foto: Trond Loge
Tradisjonelle oppskrifter på neslesuppe finnes i mange kokebøker og på nettet. Her er en mer
utradisjonell oppskrift:
Neslesuppe på italiensk
1 liter buljong eller god kraft
8 hvitløksbåter
4 salvieblad
250 g nesleskudd
1 ss hvetemel
4 tykke skiver grovt brød
Skrell hvitløksbåtene, behold dem hele. Klipp eller skjær neslene i 3- 4 cm lengder. Kok opp
buljongen og ha i hvitløk, nesle og salvie. La det småkoke i 10 minutter. Fjerne hvitløksbåtene. Rør
hvetemelet ut i litt av væsken og hell det i suppa mens du rører godt. Kok videre 5 minutter.
Del brødskivene i terninger og rist dem gyldne i smør/olje i stekepanne, eller en magrere variant:
Rist skrivene i brødrister og skjær i terninger. Fordel brødterningene på tallerkener og hell suppa
over. Pynt med grønt dryss etter smak og tilgang.
Bjørkeblad – museører til behag
Bruk nyplukkede museører i salater og grønnsaksretter, brygg te på dem, strø dem over fisk- og
kjøttretter. Friske eller tørkede museører smaker uvanlig godt i brød, rundtstykker og kaker. En raus
neve med tørket bjørk i brøddeig og kakerøre gir farge og smak som alle kan like.
FOTO: Bjørkebladkake
Løvetann - livsgledens blomst
Hvem kan stå for en eng av slike gullblomster når man vet hvor mye god mat og drikke man kan lage
av dem! At enkelte hageeiere synes løvetann er et fælt ugras, dem om det! Løvetann deilig mat og
drikke, basta! Pur unge og struttende løvetannblader legger vi i salatbollen, gjerne sammen med
skiver av appelsin, eller vi smørfreser dem med litt hakket løk som tiltugg til grillmat. Rikelig med
blomsterblad i vafler, kaker og brød gir flott farge og spenstig smak. Pickles med løvetannknopper og
–blomster er en velsmakende gave til matglade venner. Saft, gelè, iskrem og vin er andre godsaker å
anbefale.
Til løvetannsalat velger du plantene med de mest frynsete
bladene. De er normalt minst beske.
Foto: Trond Loge
Løvetannknopper – vårens ”hasselnøtter”
De helt unge knoppene nede i bladrosetten, innen stilken vokser til, har mild, nøtteliknende smak.
Spises som de er, eller dryssses over salat og råkost.
Løvetanngelè (eller saft)
Plukk 365 løvetannblomster
3 appelsiner
2 sitroner
1,5 liter vann
1 kg farin
gelatin
Bruk helt nyutsprungne blomster og fjern den grønne hamsen under. Legges i stor stålkjele med et
tynt lag appelsin- og sitronskiver over. Hell over kaldt vann og la det stå og trekke noen timer. Rør det
hele godt sammen, og sil av væsken. Kok opp væsken med sukkeret. Rør inn gelatin (mengde etter
hvor mye væske du har), og la det stivne, gjerne i små, pene glass. Nydelig til kjøtt eller som pikant
marmelade til frokost. Uten gelatin er dette en fantastisk velsmakende saft du blander med vann
etter smak.
SOMMER
Høysommeren med lier og hogstflater dekket av geitrams i blomst er fest for oss som elsker
blomstereliksirer. Travelt rasper vi av kilovis med blomster og lager nydelig saft og geleer med
uvanlig flott rødfarge!
Samtidig som geitramsens blomster kler vokseplassene i purpur, finner vi på fuktige enger og
grøftekanter den intenst mandelduftende mjødurten i blomst. En meter over bakken står de
kremfargede blomsterkvastene og minner nesten om skumdotter på avstand. Mjødurt har ingen
lang tradisjon som nytteplante i Norge, annet enn til te, og det var kun bladene man brukte. Nå
sanker vi heller blomstene. I dag er blomsterdrikk av mjødurt blitt så populær at den kan kjøpes på
flaske og serveres på spisesteder lokalt rundt om i landet.
Mjødurtblomster – supert til blomsterdrikk
Foto: Trond Loge
Blomsterdrikk av geitrams
150 g friske/råfryste geitramsblomster (30 g tørket)
700-800 g sukker
20-30 g vinsyre
1 liter kokende vann
Legg blomstene i rustfritt kar eller plastbolle sammen med sukker og sitronsyre. Hell kokende vann
over og rør til sukkeret er oppløst. La stå og trekke på kjølig sted 4-5 dager. Sil av og hell på rene
flasker. Blandes ut med vann etter smak, f eks forholdet 1 : 6.
Konsentratet er lite holdbart. Oppbevares best i fryseren. I kjøleskap holdbart 1-2 uker.
Blomsterdrikk av mjødurt
25 klaser nyplukkede/råfryste mjødurtblomster (25 g tørket)
800-1000 g sukker
20-25 g sitronsyre
1 liter kokende vann
Samme fremgangsmåte som for geitramsdrikk. Blandes med vann i forhold 1 : 8. Konsentratet er
mer holdbart, det trenger ikke fryses med mindre det skal oppbevares i mange måneder.
Linker
www.soppognyttevekster.no