Transcript God Jul! - LAR

Medlemsblad av og for oss i Norges største
bruker­organisasjon for LAR-brukere • LAR-Nett Norge
God
Jul!
3•2013 årgang 8
Innhold
Side 4
Narkomane får sprøyterom i
Pepperkakebyen
Side 5
Heroinavhengighet kan høre
fortiden til
Side 6
Er LAR nødvendigvis livslang
­behandling?
Side 8 Spis deg fri fra diabetes 2
Side 10
«Jævla narkoman»
Side 11
Leserbrev
Side 12
Den kriminelle rusmisbrukeren
Side 14
Ibogain - blir kalt Guds medisin mot
avhengighet
Side 16
Når R-en i LAR funker
Side 17
Rusavhengige i Larvik fortviler over
frokostkutt på Heimen
Side 18
NADA Workshop i Retretten i Oslo
Side 19
Besøk på Radiumhospitalet
Side 20
Helsetilsynet gir Siv Tove håp om
nye lunger
Side 21
Angående Buprenorfin
Side 22
Hvem er vi
Utgiver:
Brukerforeningen LAR-Nett Norge.
Redaksjonen:
Ansvarlig redaktør: Dag Myhre
Layout: Lars Kristian Larsen
Forside: Tom Espen de Bourg
Leder
Hei igjen!
jeg er nå endelig tilbake i 100% stilling etter en lang rehabiliterings periode i forbindelse med sykdom. Under mitt lange
sykefravær er det vår styreleder Dag Myhre som har steppet
inn og tatt over min jobb som daglig leder for LNN. Foruten
sitt vanlige arbeid, har han reist og representert LNN fra tidlig
morgen til sent på kveld. All respekt til Dag for det gode stykke
arbeid han har utført.
I Bergen har Øystein Jørgensen nå tatt over som leder for LNN
avd. Bergen. Han har vært med oss i mange år og har drevet
Bergenskontoret på en utmerket måte i mitt fravær. Ikke minst
har han vært flink til å følge opp alle LAR sentrene som vi har i
Bergen, noe brukerne setter stor pris på. Han har også stått på
for å utvikle bl.a. et likemannsprosjekt vi skal i gang med i Bergen, i tillegg til flere andre prosjekter han jobber for å få til.
Vår brukerkompetanse i LNN blir verdsatt av mange LAR brukere rundt om i Norge. Vi får mange henvendelser fra brukere
som føler de ikke når frem med sin sak til systemet. Disse hjelper vi bl.a. ved å gå i dialog med LAR for dem. Fører ikke dette
frem, følger vi ofte brukeren i deres ansvarsgruppe, for å sette
fokus på deres sak. Selv om det ikke burde være slik, opplever
vi ofte å bli møtt med en annen respekt enn hva tilfelle er for
den vi følger. Vi blir lyttet til og tatt på alvor. Gjennom vårt
likemannsarbeid har vi fokus på å støtte og hjelpe brukere. Vi
lytter til dem og prøver å komme med råd og veiledning som
kan bedre deres hverdag.
På rusmisbrukernes dag var jeg i Oslo sammen med Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og proLAR, hvor vi
deltok i demonstrasjonstoget ”fra Plata til Stortinget”. En årlig
tradisjon, hvor vi er på Stortinget for å sette fokus på ulike ruspolitiske tema. I år ble det vist film om brukeren Magnus sitt
liv på gata som aktiv heroinist. Håpet til Magnus er et tilbud
om legalisert heroinbehandling. Men slik jeg forsto politikerne,
er nok dette for kontroversielt til at de ønsker å satse på et slikt
tilbud. Utfordringen er tydelig nå som julen straks står for døren. For en staket stund drypper det gjerne noen ekstra kroner
og oppmerksomhet på sliterne på gata, de som står nederst på
samfunnets rangstige. Man kjøper seg god samvittighet for sin
egen overdådige julefeiring. Julens budskap drukner i dyre
gaver og selskap. Jeg oppfordrer dere til å ta en pust i bakken
og tenke over julens budskap. Vi burde nok alle bli flinkere til å
praktisere dette gjennom hele året.
Uansett, så vil jeg få ønske dere alle en riktig god jul og et godt
nytt år!
Hilsen
Karen Følling
Daglig leder LNN
2
Pasient- og brukerombudene
Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Hedmark Oppland Buskerud Telemark Vest-Agder Aust-Agder Vestfold Østfold Akershus Oslo Tlf.: 78 41 72 40
Tlf.: 77 64 24 33
Tlf.: 75 54 79 10
Tlf.: 74 11 14 60
Tlf.: 73 89 78 00
Tlf.: 71 57 09 00
Tlf.: 90 24 66 78
Tlf.: 55 21 80 90
Tlf.: 95 33 50 50
Tlf.: 62 55 14 90
Tlf.: 61 13 29 44
Tlf.: 32 26 66 00
Tlf.: 35 54 41 70
Tlf.: 38 17 69 20
Tlf.: 37 01 74 91
Tlf.: 33 34 77 90
Tlf.: 69 20 90 90
Tlf.: 22 93 80 90
Tlf.: 23 13 90 20
Bestilling av flere foldere:
Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen
E-post: [email protected] • Tlf.: 810 200 50
Hva kan Pasientog brukerombudet
gjøre for deg?
www.pasientogbrukerombudet.no
3
Narkomane får sprøyterom
i Pepperkakebyen
SPRØYTEROM: De tre familiene bak pepperkakelekeparken mente den passet best i Nygårdsparken. Dermed ble det innlagt sprøyterom også, forteller en av arkitektene, Inga S. Søreide. FOTO: Privat
- Vi ville ikke skvise ut de narkomane, sier
en av arkitektene bak bidraget til Pepperkakebyen, Christian Nicolaisen.
Det har blitt en årlig tradisjon for de tre
pepperkakefrelste bergensfamiliene.
En helg i året setter seks voksne og fem
barn seg ned for å bygge bidrag til Pepperkakebyen. I fjor leverte de et arkitektonisk forslag til nye lokaler for BIT Teater­
garasjen.
I år ble det lekepark med innlagt sprøyte­
rom.
4
- Vi så oss ut potensielle steder i Bergen
sentrum hvor det ville være naturlig å anlegge lekepark, og landet til slutt på Nygårdsparken. Men vi ville jo ikke skvise ut
de narkomane, så da måtte vi ha et sprøyterom også, sier familienes talsperson, og
en av arkitektene bak pepperkakeprosjektet, Inga S. Søreide.
- Ja til sprøyterom
- Er pepperkakeparken deres også et lite
innspill i sprøyteroms debatten?
- Vi er positive til sprøyterom, ja, men det
var ikke meningen at pepperkakeparken
vår skulle være noe politisk innspill. Først
og fremst ville vi lage en fin lekepark, sier
hun, vel vitende om at byrådet i Bergen
enn så lenge har sagt nei til å etablere
sprøyterom for narkomane.
Tre liter pepperkakedeig og syv timer
gikk med for å ferdigstille prosjektet familiene har valgt å døpe «Bergens flotteste lekepark».
- Vi har gjort det til en liten tradisjon å
lage bidrag med en viss politisk agenda, men det er ikke det sentrale for oss.
Først og fremst handler det om å komme
sammen, lage mat og ha det kjekt, sier
Søreide.
Bergens Tidende
Heroinavhengighet kan
høre fortiden til
Dr. Mark Hutchinson ved Universitetet i Adelaide har sammen med et internasjonalt team av forskere funnet bevis for at
det er mulig å stoppe avhengigheten av narkotiske opiater. Foto: Universitetet i Adelaide / Concept art: Joshua Burton.
Et internasjonalt team av forskere har bevist at avhengighet av
morfin og heroin kan blokkeres,
samtidig som stoffenes smertestillende effekter øker. Oppdagelsen
kan føre til store medisinske
fremskritt.
Oppdagelsen beskrives som et stort gjennombrudd, og resultatene - som etter
hvert kan lede til nye medisiner som kan
hjelpe pasienter med store smerter og
også hjelpe heroinmisbrukere til å kvitte
seg med avhengigheten - vil bli publisert
i det anerkjente fagtidsskriftet Journal of
Neuroscience torsdag.
Blokkerer avhengighet
Teamet av forskere kommer fra Universitetet i Adelaide, Australia og Universitetet
i Colorado Boulder, USA. Forskerne har
nå oppdaget nøkkelmekanismen i kroppens immunforsvar som forsterker avhengigheten av narkotiske opiater.
Både sentralnervesystemet og immunforsvaret spiller viktige roller i skape avhengighet, men teamets studier har vist
at man kun trenger å blokkere immunforsvarets «svar» i hjernen for å forhindre et
videre sug etter narkotiske opiater.
- Våre studier har avgjørende bevist at vi
kan blokkere avhengighet via immunforsvaret i hjernen, uten å angripe selve
hjernen, sier hovedforfatteren av studiet,
Dr. Mark Hutchinson, ved Universitetet i
Adelaide.
Kan lede til store fremskritt
Hovedforfatter, professor Linda Watkins
ved Senter for Nevrovitenskap ved Universitetet i Colorado Boulder, sier arbeid­
et fundamentalt vil endre det vi forstår
om opiater, belønning og avhengighet.
Produksjonen av dopamin stoppes
Teamet har fokusert forskningsinnsatsen
inn mot en reseptor i immunforsvaret
kjent som TLR4 (Toll-Like receptor 4), et
protein som er viktig for aktiveringen av
det u- spesifikke immunforsvaret.
- Vi har mistenkt i noen år at TLR4 kan
være nøkkelen for å blokkere opiatavhengighet, men nå har vi beviset, sier
hun.
- Narkotiske opiater som morfin og heroin binder seg til TLR4 på en lignende
måte som det normale svaret fra immunforsvaret på bakterier. Problemet er at
TLR4 så fungerer som en forsterker for
avhengighet, sier Dr. Hutchinson.
Han forklarer at stoffet (+) - naloxone
auto­matisk vil stoppe avhengigheten.
- Det stenger ned nødvendigheten til å
ta opiater; det kutter ut oppførsel som
knyttes til avhengighet, og nevrokjemien
i hjernen forandrer seg. Dopamin, som
er den kjemiske hovedkomponenten som
gir følelsen av «belønning» fra narkotikumet, blir ikke lengre produsert, sier han.
Stoffet som teamet har brukt for å blokkere avhengighet, (+) -naloxone, ble utviklet av Dr. Kenner Rice på 1970-tallet.
Watkins sier teamet tror at det vil vise seg
veldig nyttig for pasienter som trenger
lindring fra sterke smerter med morfin,
da de ikke vil bli avhengig av stoffet, men
fortsatt få smertelindring.
- Dette har potensialet til å lede til store
fremskritt innen pasientomsorg og palliativ behandling, sier hun.
Forskerne sier kliniske tester kan
være mulig innen de neste 18 måned­
ene.
Studien har blitt finansiert av det Nasjonale Instituttet for Narkotikaavhengighet
(NIDA) i USA og det Australske Forskningsrådet (ARC)
5
Er LAR nødvendigvis
livslang behandling?
Et initiativ for å lage et eget tiltak
for nedtrapping fra Legemiddel­
assistert Rehabilitering (LAR) for
heroinavhengige reiser viktige
spørsmål for helsetjenesten.
Erfaring viser at de aller fleste pasientene vil
få et bedre liv ved å forbli i LAR. Samtidig
ser vi at det er behov for bedre oppfølging
av pasienter som ønsker å avslutte LAR,
samt mer kunnskap om hvordan det går
med dem som forsøker å avslutte LAR.
6
Heroinavhengighet har høy dødelighet
og Norge er på overdosetoppen i Europa
med cirka 300 årlige dødsfall forårsaket av
opiater. Heroinavhengighet utvikles over
mange år. Ofte har pasienten omfattende
fysiske, psykiske og sosiale problemer.
Mange mangler et rusfritt nettverk, utdannelse og har liten eller ingen arbeidserfaring. En heroinavhengig person bruker
store deler av døgnet på aktiviteter rettet
inn mot å skaffe seg den neste brukerdosen
med heroin. Dette fører til at en del av de
heroinavhengige prostituerer seg og/eller
er involvert i kriminalitet for å kunne finansiere sitt heroinbruk og de fleste har en
manglende evne til å ta vare på seg selv.
Med et slikt utgangspunkt vil det for de
fleste ta flere år for å behandle seg ut av
heroinavhengigheten. Behovet for støtte
og oppfølging i denne perioden vil være
meget stort. Vi mener at oppfølging og
behandling best skjer i regi av LAR og
spesialisthelsetjenesten.
LAR er et frivillig tilbud
Helsedirektoratet utga i 2010 en nasjonal
faglig retningslinje for behandling av heroinavhengige med medikamentene metadon eller Buprenorfin, samt omfattende
psykososial behandling. Oppstart i LAR
innebærer en betydelig bedring i livssituasjonen for heroinavhengige og har
reddet mange liv. For de fleste pasientene
innebærer dette en livslang behandling,
på lik linje med andre kroniske lidelser.
Behandlingsinnsatsen må tilpasses den
enkeltes ønsker, behov og vil variere, avhengig av dette. Pasientenes reelle medvirkning i sin egen behandling og tilfriskning vil være viktig.
Samtidig vet vi at mange pasienter i LAR
på et tidspunkt ønsker å avslutte behandlingen. Utgangspunktet for LAR er frivillighet fra pasientens side. Det innebærer
også at en pasient må kunne velge å gå ut
av ordningen. Vårt klare råd er da at dette
bør ivaretas av spesialisthelsetjenesten på
sykehus (tverrfaglig spesialisert behandling) med generell LAR-kompetanse.
Pasienter som selv ønsker å avslutte behandlingen, bør få tilbud om tett oppfølging. De som har avsluttet behandling,
bør raskt få tilbud om fornyet substitusjonsbehandling dersom de får tilbakefall
eller av andre grunner ønsker å gjenoppta
behandlingen.
Hva vet vi om Legemiddelassistert
Rehabilitering (LAR)?
Senter for rus og avhengighetsforskning
(SERAF)ved universitetet i Oslo har siden oppstarten av LAR i Norge fulgt pasientene som mottar LAR. Vi har derfor
god oversikt over hvordan pasienter i
LAR klarer seg. De som kommer lengst
i sin rehabilitering og slutter å bruke rusmidler, kommer seg i ofte i utdanning/
arbeid, etablerer gjerne familie og får i
økende grad et rusfritt nettverk. Langt
fra alle som er i LAR blir fullt rehabilitert
og rusfri, men nesten alle får en betydelig bedring i sin livskvalitet og reduserer
bruken av rusmidler i stor grad.
Fra norsk forskning på LAR (professor Thomas Clausen ved SERAF) vet vi
at dødeligheten blant heroinavhengige
er spesielt høy før inntak i LAR. Dødeligheten er imidlertid ennå høyere blant
pasienter som har blitt skrevet ut av LAR
eller selv velger å gå ut av LAR. Ved en
behandlingsinstitusjon i Norge opplevde
man for cirka 10 år siden en «bølge» av
rusfrie pasienter som trappet seg ned fra
sitt LAR-medikament og avsluttet LAR.
I løpet av relativt kort tid døde flere av
disse personene av overdose.
Hva vet vi om å slutte med LAR-medikamentene?
Dette er et område med lite forskning,
både internasjonalt og i Norge, men det
finnes noen interessante undersøkelser.
I en oppfølgingsstudie fra Sverige fra
noen år tilbake, ga de god og tett oppfølging til dem som ønsket å slutte med
metadon.Likevel klarte under 10 prosent
å holde rusfrie etter å ha sluttet med
metadon(Eklund 1989, Hiltunen 2002).
En stor undersøkelse fra Vancouver i
Canada omfattet nesten 15000 personer
som forsøkte å slutte med metadon (Nosyk, Addiction 2012). Under fem prosent
av forsøkene ble vurdert som vellykkede
ved at de var både metadon- og rusfrie 18
måneder senere. Det var noen fellestrekk
blant dem som klarte å holde seg metadon- og rusfrie: De var oftest menn, de
var yngre, de hadde klart seg bra i LAR,
de hadde lave metadondoseringer da de
startet nedtrapping og de hadde lang nedtrappingstid (over ett år). Undersøkelsen
viste samtidig at 2.2 prosent av dem som
hadde trappet seg ned fra metadon var
døde etter 18 måneder etter avsluttet
LAR.
Vi trenger mer forskning, både norsk
og internasjonal, for å kartlegge hvilke
forhold som sannsynliggjør at pasienter
klarer å avslutte LAR og leve et liv uten
medikamenter og rus. Fra norske erfaringer vet vi at de som har skrevet seg ut
av LAR og forblir rusfrie, oftest først har
vært rusfrie og stabile i LAR over tid. De
har også brukt minst ett år, og ofte ennå
lengere tid på nedtrappingen og har hatt
stor innflytelse på tempo i egen nedtrapping. De har et rusfritt nettverk, og de
har en meningsfylt daglig tilværelse, ofte
med jobb og/eller omsorgsoppgaver. De
pasientene vi kjenner til som har klart å
avslutte LAR, har i størstedelen av forløpet bodd hjemme og opprettholdt sine
vanlige aktiviteter. Institusjonsinnleggelser har kun unntaksvis vært benyttet. Det
er imidlertid få pasienter dette dreier seg
om.
Hvordan bør pasienter som ønsker å
trappe seg ned fra LAR-medikamentet
møtes?
Hittil har pasienter som forteller sine behandlere at de ønsker seg ut av LAR ofte
blitt møtt med: «Dette anbefaler vi ikke og
vi kan heller ikke hjelpe deg». Dette er for
så vidt i tråd med en anbefaling i Helsedirektoratets LAR-retningslinje, men er et
unyansert svar på et oftest gjennomtenkt
og velbegrunnet spørsmål fra pasientenes
side. En anbefaling i en retningslinje er
faglig normerende, men kan fravikes hvis
spesielle grunner taler for det. LAR er
dessuten en frivillig behandling. Behandlingen skal dessuten alltid tilpasses til den
pasienten man har foran seg.
1 Ta pasienten på alvor. Sett av god tid til
å diskutere temaet
2 Finn ut hvorfor pasienten ønsker å avslutte LAR
3 Informer pasienten om hva vi vet om
det å slutte i LAR og hvilke alternativer
som finnes
4 Diskuter med pasienten om det er andre måter å oppnå det hun/han ønsker
på (bytte LAR-preparat, lavere dosering, endret oppfølging)
Spesialisthelsetjenesten må være
­sentral
Helsedirektoratet vil ikke anbefale at det
startes opp egne institusjoner/tiltak som
skal hjelpe pasienter med å avslutte LAR.
Slike tiltak bør være en integrert del av
tverrfaglig spesialisert rusbehandling
(TSB) sitt tilbud til LAR-pasienter. Livssynsbaserte tiltak hvor hovedmålsettingen er å få pasienter til å slutte i LAR, og
som har som utgangspunkt at LAR-medikamentene er rusmidler, vil vi spesielt
advare mot. Slike tiltak vil ut fra det vi vet
fra forskning og praksis, med stor sannsynlighet få tragisk utgang for en del av
pasientene som tas inn i behandlingen.
For å oppsummere:
• Heroinavhengighet er en sykdom med
høy sykelighet, høy dødelighet og hyppig tilbakefall til heroinbruk etter avsluttet behandling, enten behandlingen
er med eller uten LAR-medikamenter
• Nedtrapping av LAR-medikamenter er
mulig for noen pasienter
• For de fleste pasientene er LAR livslang
behandling (som for andre pasienter
med kroniske lidelser; f.eks. diabetes
og astma)
• Nedtrapping og avslutning av LAR er
en spesialisttjenesteoppgave som bør
ivaretas av spesialisthelsetjenesten på
sykehus (tverrfaglig spesialisert behandling) med generell LAR-kompetanse
5 Diskuter med pasienten hvordan og
eventuelt når dette skal gjøres
• Vi trenger norsk forskning og evaluering av forsøk med nedtrapping fra
LAR
6 Forsikre pasienten om at hun/han vil
få medvirke tett i hele nedtrappingsperioden og at vedkommende vil følges
spesielt tett opp
• Helsedirektoratet vil ikke tilrå at det gis
offentlige midler til prosjekter som har
som hovedformål å få pasienter til å avslutte LAR.
7 Vurder sammen med pasienten om
hun/han kan ha nytte av kontakt med
andre som har erfaringer med å slutte i
LAR og etabler kontakt gjennom brukerorganisasjonene pro-LAR, LARnett eller Marborg
Helsedirektoratet
8 Forsikre pasienten om at hun/han kan
fortsette i LAR eller få en rask ny oppstart i LAR, dersom hun/han ønsker
det
7
Spis deg fri fra diabetes 2
Skrevet av Tone Solberg.
Riktig kosthold kan gjøre deg frisk fra
diabetes 2.
At diabetes 2 er en reversibel sykdom er
Tone Hunstad ett av mange eksempler
på. Fire år etter at hun fikk konstatert
sykdommen, ble diagnosen strøket fra
journalen. Alt takket være egeninnsats og
gode støttespillere.
Se Dr. Lindbergs råd til kosthold og livsstil nederst i artikkelen.
I Tone Hunstads familie var det ingen
som hadde hatt diabetes tidligere. Det
var også en tilfeldighet at sykdommen ble
oppdaget. Ved et besøk hos fastlegen våren 2007, mente legen at det var lenge siden det var tatt blodprøve av henne. Han
ville gjøre det” for sikkerhets skyld”.
- Jeg hadde knapt rukket å komme meg
på jobben, før jeg fikk telefon med beskjed om å komme tilbake for utvidet
prøve neste dag. Den viste at jeg hadde
diabetes type 2, minnes Tone.
8
Tone mener at hun nok hadde hatt diabetes en stund før sykdommen ble oppdaget. Hun hadde lenge følt seg slapp og
tappet for energi, men skrev det på kontoen for den prisen man må betale når
man kombinerer en lederjobb i full stilling med familie. Tone hadde i en årrekke
vært avdelingssykepleier ved avdeling for
kompleks epilepsi ved Oslo Universitetssykehus i Sandvika. Med dette hardkjøret
syntes hun ikke det var merkelig om det
kom en reaksjon.
- Heldigvis har jeg alltid hatt god helse.
Ryggen kranglet innimellom, men hvem
opplever ikke det i mitt yrke?
Etter at diabetes type 2 var konstatert,
ble Tone Hunstad satt på medisin for å
få senket blodsukkeret. Bivirkningen var
mye ubehag. Det var vanskelig å regulere
medisinene til passe dose. Da ble blodsukkeret for lavt, og Tone fikk ofte føling.
På høsten ble hun satt på insulin. Først
var det tilstrekkelig med én injeksjon om
dagen, etter hvert måtte hun øke dosen.
Med insulin ble hun kvitt følingene, men
blodsukkeret ble aldri helt bra. Hun var
fornøyd så lenge hun klarte å holde det
under 10 og ikke hadde sukker i urinen.
For å ha kontroll, målte hun blodsukkeret
mange ganger om dagen. Hun oppsummerer sin hverdag med diabetes type 2
slik:
- Jeg følte at jeg var fullstendig styrt av
sykdommen. Dosene med insulin måtte
stadig økes for å holde blodsukkeret i
sjakk.
For Tone Hunstad ble juni 2011 et vendepunkt. En kvinnelig lege, iranske Dela,
vikarierte for fastlegen. Hun var svært
opptatt av diabetes type 2 og hvordan
sykdommen kan påvirkes av kostholdet.
Hun spurte om Tone ikke hadde lyst til å
gjøre noe med hele sin livssituasjon. Hun
mente at Tone ved å legge om livsstilen og
gå ned i vekt, kunne bli kvitt sykdommen.
«Bruk sommeren til å tenke deg om», sa
Dela da de skiltes.
En gang i juli ringte diabetessykepleier
Hege Barhaughøgda fra dr. Lindbergs klinikk. Med henne avtalte Tone en time i
august. Da startet hun på den lavkarbodietten som dr. Fedon Lindberg har tilrettelagt for pasienter med diabetes type 2.
Dette er et matregime som også er fettfattig, så vektreduksjonen går ganske raskt.
Etter en måned kunne Tone halvere dosen av insulin. I november kuttet hun helt
ut insulinet, og gikk over til en ny type
tabletter. I februar 2012 kunne hun også
kutte ut tablettene. To måneder senere
slettet fastlegen diagnosen diabetes 2 fra
journalen hennes.
Om den endringen som har funnet sted,
har Tone bare én ting å si: - Jeg føler at jeg
har fått et nytt liv.
Tone legger imidlertid ikke skjul på at
hun måtte være ganske streng mot seg
selv. Det var ingen rom for utskeielser. Etter tidligere å ha vært en «lyst-trener», ble
hun nå systematisk. Fortsatt forsøker hun
å komme seg innom treningssenteret tre
ganger i uken. Seks-sju måneder etter den
første timen hos sykepleier Hege, hadde
hun gått ned rundt 20 kg. Den vekten har
hun holdt siden.
- Ennå har jeg noen kilo igjen, og de er
tyngre. Men de skal også bort. Dette dreier seg om en livsstilsendring, og den varer
livet ut, forsikrer den viljesterke damen.
Bortsett fra en daglig skive med lavkarbobrød, spiser hun ikke brød, pasta eller ris.
• Holde deg unna hurtigmat, søtsaker og
raske karbohydrater. Rent sukker får
blodsukkeret til å stige meget raskt.
• Spis dagens siste måltid relativt tidlig
på kvelden.
En brus om dagen ...
I vår ble det lagt frem en undersøkelse
til ettertanke for alle som er glad i søte
leskedrikker: for hver boks med brus du
inntar daglig, øker du risikoen for å utvikle diabetes type 2 med 22 prosent. Dette
til sammenligning med den gruppen som
bare unner seg en brus i måneden.
Det er ytterst sjelden at hun rører alkohol.
En sjelden gang unner hun seg et lite kakestykke. Til gjengjeld spiser hun rikelig
med egg, kylling, vilt og andre rene kjøttog fiskeretter. Kjøleskapet er til enhver
tid så fullt av grønnsaker at ektemannen
hevder at det må gressklipper til når det
skal ryddes.
gjør seg glukose i blodet. • Stress betyr
at kroppen skiller ut mer av hormonene adrenalin og kortisol - som igjen
øker frigjøring av lagret blodsukker fra
leveren. Så øker insulinproduksjonen
for å kompensere, og en ond sirkel som
bidrar til økt insulinresistens og økt risiko for diabetes 2, holdes ved like. Ektemannen Erling er forøvrig bare én
av dem hun roser - og takker - for fantastisk støtte på veien mot en diabetesfri
hverdag.
• Røyking er helsefarlig for alle, og definitivt for dem som lider av insulinresistens/diabetes 2. Den økte oksidasjonen ved røyking, påvirker absolutt alle
celler i kroppen, også de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.
- Uten ham, min lege Dela og sykepleier
Hege, hadde jeg aldri klart denne snuoperasjonen, konkluderer hun raust.
Dr. Fedon Lindbergs råd
• Legg om til et kosthold basert på”
smartkarbo”, det vil si matvaner som
er basert på den opprinnelige middelhavskosten. I praksis er det en type
kosthold som ikke belaster blodsukkeret, og som er rikt på plantemat og
fargerike grønnsaker. Et daglig inntak
av nøtter og rikelig med belgfrukter
(som erter, bønner, linser) er gunstig.
Vær forsiktig med hvitt mel og annen
stivelsesrik føde. Unngå sukker så mye
som mulig.
• Fysisk aktivitet bedrer cellenes følsomhet for insulin. Kondisjonstrening øker
forbrennings evnen i musklene du har,
mens styrketrening vedlikeholder og
øker muskelmassen. Begge deler er like
viktig for å bidra til at kroppen nyttig-
Dr. Kari Limas råd:
• Det vesentlige er å legge om livsstilen.
Fra fastlegen vil du få de nødvendige medisiner som bidrar til å få kontroll på blodsukkeret.
• Den beste medisinen er likevel å gå
ned i vekt og mosjonere. Det viser seg
at insulinet virker bedre når musklene
er i bruk og blir varme. Stillesittende
arbeid er noe av forklaringen på diabetes-bølgen. • Bukspyttkjertelen produserer hele tiden litt insulin. Spis regelmessig, og
ikke la det gå så lang tid mellom måltidene. Ikke vent til du er så sulten at du
bare gafler innpå. • Det er viktig å spise små mengder av
gangen slik at cellene ikke blir utfordret så mye per måltid. Undersøkelsen bygger på helseinformasjon om 350 000 mennesker i åtte europeiske land, og ble ledet fra Imperial College i London. Sammenhengen mellom
diabetes og brusdrikking var klar, mens
det ikke lot seg gjøre å påvise noen sammenheng mellom høyt inntak av fruktjuice og sykdommen.
Det viktige fibret
Fiber virker balanserende på blodsukkeret. Diabetikere anbefales derfor å inkludere fiber i alle dagens måltider. Ifølge dr.
Fedon Lindberg bør en person med diabetes 2 få i seg minst 40 gram fiber i løpet
av en dag. Dette kan være vanskelig å få
gjennom kosten alene. Lindberg anbefaler derfor tilskudd som kan blandes inn
i den vanlige maten. Eksempler på dette
er pulver av konjakrot, inulin og loppeskallfrø (fiberhusk). Fibertilskuddene fås
kjøpt i helsekostforretninger.
Nyttige nøtter
Forskerne har lenge fremhevet nøttenes
gode innflytelse på helsen. I forhold til
diabetes type 2 står valnøtter i særklasse.
Valnøtter er rike på flerumettede fettsyrer
og alfalinolensyre, som kan karakteriseres som «mor-fettsyren» til omega 3-fettsyren.
Til sammen nærmere 130 000 kvinner
deltok i to ulike studier som hadde som
mål å undersøke forbindelsen mellom
valnøtter og forekomsten av diabetes 2.
Kvinnene ble fulgt opp gjennom en periode på ti år. Det oppløftende resultatet
var at risikoen ble redusert med 15 prosent blant dem som spiste én porsjon valnøtter i uken, mens to porsjoner i uken ga
utslag på 21 prosent. En porsjon tilsvarer
28 g valnøtter.
9
Jævla
narkoman!
Skrevet av Hendrik R. de Voogd
Kapittel 5
Det skulle gå tre år før det fatale inntraff.
Da jeg mista det jeg så på som kanskje
min siste mentale sperre når det gjaldt
rus. De sperrene betyr mye for en rusmisbruker for at han skal vite hvor han står
ovenfor seg selv, og når alle er borte da er
man fortapt.
Jeg var blitt det jeg ville.
Folk frykta eller respekterte meg.
Men jeg var ødelagt…
Heroin, den villeste hesten og ri. Husker
fortsatt første gang. Jeg satt på toget på vei
hjem fra plata. hadde vært der en rask tur
med en av dealerne fra Spikkestad, for å
handle noe Rohypnol.
Ved siden av meg satt naboen min som
var heroinist. toget fikk et uventet strømbrudd i tunellen mellom Oslo S og National teateret. Etter vi hadde stått der et
kvarter begynte jeg som hadde spist ganske mange hyppere å bli ganske susa, og
naboen min antageligvis ganske keen på
heroin.
Han dro fram en Cuba sjokolade, stappa
den i kjeften og begynte å brenne bort
giftstoffene fra papiret. Så la han på heroin og jeg så fasinert på at dette pulveret
ble rødt og flytende. Tror han så interessen min siden etter han hadde tatt noen
trekk, tilbød han meg noen. Jeg ga som
alltid faen, og trakk i det lille røret han
hadde laget av sølvpapir, mens han fyrte
under det andre med heroinen på.
10
Så ga han meg beskjed til å holde det
inne til jeg ikke greide mer. Han var raus,
denne så ofte gnine naboen, og jeg fikk
Her kommer kapittel fem, og siste
del i denne serien. Kos dere med
lesningen!
mer trekk en jeg burde. Jeg ble drit dårlig,
og kvalm, mens gliset hans ble større og
større.
episode, hvor han skøyt en fyr i beinet, og
jeg satt der uten mulighet til å krite mer, å
femten tusen kr jeg ikke fikk betalt.
Jeg gikk av toget i asker, og spydde som
en gud, svetta som en kriger, å så omtrent
dobbelt. Jeg sovna på togstasjonen i asker,
og ble etter hva jeg ble fortalt arrestert, å
satt på glattcella da de skulle stenge stasjonen å jeg ikke våkna. Men de fortalte
meg det etter jeg hadde sluppet ut dagen
etter, og det mens jeg satt i samme stolen jeg hadde dagen før. Jeg huska ikke en
dritt. ikke at de slapp meg ut engang. Men
dissa pillene, man glemmer så fort.
Så jeg tenkte at jeg bare skulle låne tohundre og femti kr, til ti Rohypnol. de var
så billig den sommeren på plata tjuefem
kr stykket, etter vanlige førti. Jeg kom til
meg selv kanskje en uke senere, uten en
krone. alt jeg hadde var et badehåndkle
med kvittering som jeg tydeligvis hadde
kjøpt og et sølvarmbånd.
Andre gang jeg prøvde heroin derimot.
jeg hadde knaska masse piller igjen, å jeg
var hos lillebroren min. Vi skøyt heroin
sammen, og jeg ble så inn i granskauen
stein. men det var den beste følelsen jeg
hadde hatt på lenge.
Jeg duppa av og drømte så skinnsykt mye
rart mellom våken stundene mine. Flygende sky hester og gudene vet hva. jeg
våkna dagen etterpå, og jeg var blakk,
tom for alt som het stoff, og jeg var sugen
på mer av den frelsen. Jeg ville tilbake til
drømmene. Jeg hadde ikke noe annet valg
en å begynne krite igjen.
Før hadde det vært sånn at jeg tok in opplegg på det jeg ville bruke litt av. Jeg hadde
kunder på speed, hasj, piller, Extacy and
so on, men ikke heroin. Jeg kjente ingen
som krita bort heroin. I dag skjønner jeg
hvorfor. Så jeg tok inn opplegg på en halv
kilo hasj igjen, og fikk en fin pris. femten
tusen kroner.
Dagen før jeg skulle betale ble han jeg krita av satt i varetekt etter en uheldig skyte
Kopiering av hele eller deler av teksten er
ikke tillatt! Rettighetene til dette tilhører
Ensom og Narkomanes Pårørende. Skrevet den: 11/08-2009
LAR-Nett Norge har fått tillatelse fra
Henriks mor til å trykke disse kapitlene i
LARposten, så tusen takk til Anne Kristin
de Voogd!
LESERBREV
Her kommer det et svar til LARbruker X i artikkelen «Hei Dere» i
LARposten 2.2013.
I artikkelen «Hei dere» fra LP 2.13 forteller X om sitt liv som rusavhengig, sitt liv
i LAR på Subutex/Suboxone og sitt liv i
LAR med Metadon. Og hva det har kostet
i kr. og øre og måtte ta urinprøver på legekontor istedenfor på utleveringsstedet.
Nå holder legen hans på å gå til sak og
inkasso for å inndrive de 65.00 kr. som Uprøvene har generert i gjeld gjennom årenes løp. Han forteller også om hvordan
han har opplevd sitt møte med hjelpeapparatet og LAR på godt og vondt (mest
vondt) gjennom årenes løp.
Vi i LAR-Nett Norge råder X til å ta kontakt med Bruker- og Pasient ombudet,
og telefon nr. til disse finner du i bladet,
sammen burde dere så skrive en felles
klage til fylkesmannen!
Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord som
svar på innlegget ditt om Lillehammer.
Først og fremst må jeg bare si at historien
din vekker sympati. Det er ikke slik man
skal bli møtt som pasient. Deretter må jeg
dessverre si at mye av dette høres ut som
valg av kommune.
Nå bor jeg ikke lenger på Lillehammer,
men det var der jeg ble inkludert for tre
år siden, og i årene mens jeg ventet på
plass fikk jeg godt innsyn i den politikken de fører. Det er et LAR- kontor som
tilsynelatende har gitt opp troen på tiltaket, og det er en trygg havn for alle som
ønsker å kombinere behandlingen med et
sidemisbruk. Den gangen tror jeg knapt
det fantes pasienter der som ikke hadde et
eller annet supplement. Like før jeg skulle
inkluderes hadde jeg søkt om et langtidsopphold, og legen spurte meg faktisk
hva hensikten var, nå som jeg skulle inn
i LAR.
Man kan ikke ha et syn på behandlingen
som dekking av behov. Man er nødt til å
opprettholde tanken om en LAR pasient
som hundre prosent rusfri, ellers svekkes motivasjonen for både behandlere og
pasienter. Om sidemisbruket de tillater
så bare er hasj, sier det dessverre veldig
mye om i hvilken grad de tar det på alvor.
Kanskje har ting endret seg nå, men det
høres ikke sånn ut på innlegget ditt. Jeg
husker godt hvordan folk kjøpte kanyler
samtidig som de hentet metadon, og gikk
rett opp på torget for å skyte speed eller
drikke øl på benken mens morfinen kom
sigende.
Når slike ting blir tillatt, setter det seg i
både leger, konsulenter og pasienter. Derfor vil jeg også dessverre si at jeg mistenker avtalen din om tillatelse til å røyke
hasj mer som en resignasjon fra deres side
enn en forståelsesfull handling. Da har de
bare notert seg at du er sidemisbruker,
gitt blaffen i å tilby noe alternativ, og latt
deg tro at det ikke har noen konsekvenser. Hasj høres kanskje ikke så alvorlig ut
for noen som kommer fra det miljøet vi
gjør, men når det står i retningslinjene at
målet er fullstendig rusfrihet, så betyr det
mye for både behandlingen og måten du
blir møtt på.
Når det gjelder sitasjonen din med LAR
på Lillehammer, er det ikke mange rådene jeg kan gi, men andre fra redaksjonen
med tilknytning til stedet vil sikkert være
i stand til å støtte. Jeg fikk selv hjelp fra
noen i LAR-nett til å riste liv i konsulentene på Lillehammer.
Det jeg kan si, er at det å være LAR pasient mest trolig vil komme til å prege livet
ditt uansett hvilken kommune du bor i.
Denne holdningen hos kontoret på Lillehammer er langt fra unik, og de fleste
av oss opplever å måtte bevise oss selv i
mange ulike sammenhenger.
Samtidig blir man ikke kvitt stigmaet og
traumene som henger ved én selv om
man blir tildelt et medikament, så mye av
måten du opplever verden på, vil komme
fra deg selv og hvordan du jobber med
fortiden. For et års tid siden skrev jeg
et innlegg i =Oslo om hvordan det var å
komme ut fra institusjon som LAR pasient. Historien den gang handlet mye om
at jeg ble møtt med mistro, men også at
jeg følte at jeg hadde noe å bevise, noe
som var vanskelig da jeg ikke trodde på
meg selv. Den gode nyheten er at man
kan finne måter å leve med dette på, og
etter tre år med steinhard jobbing, har jeg
nå omsider begynt å få såpass mange positive opplevelser med mennesker, og de
med meg, at jeg har et liv som kan kalles
normalt. Jeg har vært heldig, og fungerer
godt på Subutex. Det er ikke uten sine bivirkninger, og jeg har også vurdert å bytte
til Metadon, men innsett at det vil føre
meg inn i en sirkel av stigma og tiltaksløshet, kanskje lignende den du opplever nå
i dag. Man kommer ikke utenom at man
er tungt medisinert, selv om man bruker
det som et hjelpemiddel, og om det synes
eller ikke, så vil man bære vissheten med
seg i livet. Det andre er, at man etter et så
hardt liv får enkelte plager som helsevesenet ikke har noen god kur for. Derfor
kan mange føle at de har behov for ekstra
medisiner, eller en pipe hasj i ny og ne.
Problemet er, i hvert fall etter min erfaring, at det kreves dobbelt så hardt arbeid,
og dobbelt så høy smerteterskel for å bli
akseptert som et oppegående menneske
som LAR pasient. Selv om jeg nå har gode
referanser fra jobb, og får høye karakterer
på skolen, samtidig som jeg trener hardt,
har strake rene prøver fra første dag, og
gud vet hva, er jeg fortsatt nødt til å bevise meg selv i hver nye setting. Verden
er heller ikke tilrettelagt for LAR pasienter, som ofte faller mellom to stoler. Det
første året fikk jeg ingen som helst velvilje
fra NAV. Nå har jeg et godt forhold både
til dem og legekontoret hvor jeg henter
medisin. Men, selv med alt dette, greide
jeg ikke å få foreldreansvar for sønnen
min. Slike ting havner fort på kontoen for
fordomsfulle holdninger, litt som du ser
ut til å oppleve med din situasjon på Lillehammer.
På grunn av dette har jeg begynt å avstå fra å fortelle folk om medisineringen
min, men det valget er opp til hver enkelt,
og noe som føles tøft å skjule. Akkurat
dette har ikke du noen mulighet for når
det gjelder behandlingsapparatet. Om jeg
skulle gitt deg et råd, så ville det vært å
prøve å kutte ut røykingen og finne en ny
kommune hvor du kan begynne på nytt
og bygge opp tillit hos noen som ønsker å
ta deg på alvor.
Mvh.
Anders Grønning
11
Den kriminelle
rusmisbrukeren
BJØRNETJENESTE?: Gjør vi rusmisbrukerne en bjørnetjeneste når vi
gjør hverdagen deres for bekvem?
undrer mangeårig politimann i
Sarpsborg, Sigmund Andersen.
Andersen påpeker at rusmisbrukerne finner alt de trenger for å leve
innenfor en radius av 500 meter fra
senga si på Kulåssenteret.
Illustrasjon: Xiaoli Duan
12
Det følger mange goder med å bli pensjonist. Å sitte i sola på torget og glane på
folk er noe av det bedre.
Det er mange kjente fjes blant de som rusler forbi meg der jeg sitter, 35 år i politiet
har gitt meg god personkunnskap. Noen
vet heller ikke at jeg vet hvem de er, kanskje gjelder dette de fleste. At jeg vet hvor
de bor, hvem som er deres foreldre, at jeg
en gang hentet den berusede moren inn
til fyllearresten. Slikt lagres i erindringsbasen min, og er taus kunnskap.
Gamle kjente. De kriminelle er nærmest
å anse som gamle kjente, og hilser når de
ser meg. Ruset eller ikke, det er godt med
en prat.
– Hvordan går det med deg, spør jeg når
jeg ser at Leif stanser opp.
– Takk, det er det samme. Livet er hardt.
Altså akkurat som før, ingen bedring i
sikte. Til tross for alt som myndigheter og
lokalsamfunn stiller opp med av tilbud,
rehabilitering, sosiale tiltak. År etter år,
ingen forandring.
Det er ofte hjerteskjærende historier som
fortelles.
Jeg har hatt mange gode samtaler med
mennesker som Leif under årenes løp,
spesielt etter at de formelle avhørene på
kontoret var unnagjort. Da sitter de på
andre siden av skrivebordet mitt, er tørste, illeluktende og flaue. Vi ser på hverandre. Da føler mange et behov for å snakke,
tømme hjertet sitt for følelser.
Hjerteskjærende. Det er ofte hjerteskjærende historier som fortelles, om oppvekstsvilkår som vi andre ikke kan forestille oss. En fraværende far, en mor som
sover seg gjennom hele dagen, alene med
en pose potetgull til frokost.
Noen har vært heldige, og hatt en snill
slektning eller nabo som har tatt seg
av dem. Slike personer fortjener all vår
støtte og bistand. De blir overrasket når
jeg sier at jeg godt kunne endt opp som
en av dem, at det er veldig lite som skiller oss. En liten feilvurdering eller et dårlig bekjentskap er nok. Enkelte tror meg
nok ikke når jeg forteller at jeg en gang
i den ville ungdomstida fikk plass til 16
personer inne i Taunusen min, en heftig kjøretur i bakgatene fra Borgenhytta
til Skjeberg. Men jeg har vært heldig, og
falt ned på den rette siden. En følelse av
skjebnefellesskap fyller da kontoret.
Glem sentimentaliteten. Jeg har aldri vært
tilhenger av sentimentalitet i samtaler
med kriminelle rusmisbrukere. Det å vise
empati er en forutsetning for å være et
medmenneske, men å synes synd på er en
helt annen ting. Derfor har mine råd alltid vært veldig realitetsorienterte; i bunn
og grunn er det kun mennesket selv som
har ansvaret for sitt eget liv – uavhengig
av hvilken bakgrunn den enkelte har.
Fokuset må alltid rettes framover når
nullpunktet er nådd. Alle har en valgmulighet. Mange har blitt forbauset over det
jeg har sagt, de blir tankefulle. En person
som ikke synes synd på dem, men tvert
imot legger ansvaret for livet framover
over på dem selv er ikke daglig kost. De er
ikke vant til det, noen blir irritert – andre
takker for «skyllebøtta».
Jeg husker en gjenganger som veldig sint
møtte opp på stasjonen for å anmelde et
tyveri fra sin 13-årige sønn.
– Du har rundstjålet folk her i byen uten
skrupler i mange år, uten å tenke på hva
ofrene har vært gjennom. Og nå hisser du
deg opp for at sønnen din har blitt utsatt
for det samme. Eier du ikke skam i livet,
sier jeg til ham.
Jeg husker at han nærmest løp ut av bygget etter sitt ærend, det er for mye å håpe
at han var skamfull. Skam er gått ut på
dato, på lik linje med en god moralpreken.
En evig runddans. Hvorfor greier så få av
byens kriminelle rusmisbrukere å endre
livet sitt? Når jeg prater med Leif, så har
han akkurat rukket å spise frokost på Varmestua. Som vanlig har han sovet lenge,
trolig har han syklet rundt hele natten for
å finne kobberledninger som han kan selge. Døgnrytmen er helt snudd på hodet,
først ved 12-tiden er han våken. Mat på
Varmestua, gå til fastlege for å gnåle seg
til tabletter, gå til torget for å selge tablettene, gå til Nav for å gnåle til seg krisehjelp, kjøpe dop i gågata, spise middag på
Varmestua, naske i sentrumsbutikkene,
hente matposer på Frelsesarmeen, en evig
runddans hver dag. År ut og år inn. Er det
ingenting som kan få Leif vekk fra dette
livet, synes han egentlig det er greit nok?
Leif får alt han trenger. I området rundt
Kulåssenteret ligger tilbudene for rusmisbrukerne tett som hagl. Byens godhjertede organisasjoner og foreninger, som
ut fra sitt verdigrunnlag på ideell basis gir
betingelsesløs «service».
Mat, helse, juridisk hjelp, alt Leif trenger.
Når jeg spør hvordan han har det, så får
jeg det forventede svaret. Alt er fælt. Men
øynene forteller noe annet; han er egentlig ganske så fornøyd.
Fornøyd med det han får, han trenger
ikke mer enn dette. Seng, mat, piller og
narkotika, fellesskap med sine likesinnede. Den heftige nytelsen fra dopet. Fra
vanlige menneskers ståsted er dette ikke
til å tro, kanskje vi undervurderer nytelsens kraft?
Men Leif har vært klient i 20 år nå, han
er nærmest sosialisert inn i denne rollen.
En ekte klientproff. Innenfor en radius av
500 meter fra senga hans finnes alt han
trenger i livet. Har vi gjort det for behagelig for ham å leve slik, virker summen av
alle gode tiltak som et lim på ham – han
limes fast i et sementert liv uten motkrav?
Han er aldri sulten, han er aldri tørst, han
har nærmest alltid penger slik at han kan
kjøpe narkotika – alt pent levert rett utenfor døra hans.
Kanskje vi gjør ham en bjørnetjeneste
ved denne politikken, spesielt at alt nås
så bekvemt midt i Sarpsborg sentrum. Jeg
er sikker på at den sosialfaglige ledelsen
i kommunen vrir seg litt i stolen når de
analyserer resultatet av sitt arbeid; hvor
mange av klientene oppnår klasseløftet,
den massive bosettingen av rusmisbrukere i sentrum, en oppskrift på ny-rekruttering framfor rehabilitering?
Skrik og skrål. Jeg har nære slektninger
bosatt i Leifs bydel. De orker snart ikke
mer, ser seg om etter annet bosted. Skrik
og skrål i gatene om natten, glemmer de
å ta inn feiekosten er den garantert borte
neste morgen, å pynte i hagen er utenkelig. Naboene i gatene rundt Kulåssenteret har fått en utfordring, som det heter
i moderne språkføring. Kjempeproblem
het det før. Det er noe å tenke på for de
som klager ute i distriktet, når kommunen en sjelden gang bosetter en rusmisbruker der.
Leif sykler målbevisst videre, han triller
ikke sykkelen som oss andre når vi passerer torget. Han har observert at noe pågår
utenfor McDonalds. Åpenbart at det er
tabletter til salgs der borte.
Jeg kikker meg rundt, hvor er guttæne til
Kai hen?
Jaja, nå er jeg pensjonist, ikke noe å tenke
på for meg lenger. Jeg tror jeg tar en kaffe
til, det er så godt å sitte slik.
SA.no
13
Ibogain
- blir kalt Guds medisin mot avhengighet
Av Lillian Sivertsen
Hva er Ibogain og hvordan virker det? Kan Ibogain brukes til
å kurere rusavhengige?
Nyhetsspeilet tar for seg en kur mot narkomisbruk som er
ukjent for de fleste.
Likeledes som morfin ble kalt Guds medisin mot smerte, blir Ibogain kalt Guds
medisin mot avhengighet. Denne artikkelen har som formål å gi deg en kort innføring i hva Ibogain er, og hvordan den
lever opp til sitt rykte.
Mange tror at det ikke finnes håp for seg
selv eller sine kjære. Statistikken taler for
seg selv. De rusavhengige i vårt samfunn
er en gruppe som til gagns blir oversett i
alle spørsmål. De har problemer med å få
utløst sine misbruk betraktelig. De aller
fleste i forsøket opplevde en permanent
positiv psykoterapeutisk effekt av behandlingen som inkluderte: rettigheter,
og deres behov for helsetjenester og rusomsorg blir ignorert i hvert eneste statsbudsjett.
Hvorfor tilbys ikke Ibogain som rusbehandling i dag?
Spørsmålet er berettiget. Hvis Ibogain er
en slik fantastisk medisin, hvorfor er den
ikke tilgjengelig i et av verdens rikeste
land? Det finnes antageligvis flere grunner. En av dem er at legemiddelindustrien
ikke ønsker å bruke penger på og utvikle
og godkjenne medisiner som kurerer
mennesker. En annen grunn er at heller
ikke den norske stat er spesielt interessert
i å bruke penger på rusproblematikk, noe
både rusavhengige og pårørende smertefullt bevitner hver eneste dag. I et enda
større perspektiv er det naturlig å påpeke
at de samme kreftene som styrer legemiddelindustrien, som også kontrollerer verdens narkotikahandel. Å kurere rusmiddelavhengige blir det samme som å “skyte
seg selv i foten“.
Det betyr at vi ikke bør sette oss og vente
på at rusbehandling i Norge blir revolusjonert med innføring av Ibogain. Her
det gjelder å ta saken i egne hender. Løft
blikket og vurder andre alternativer. Staten kommer ikke til å redde din sønn, din
datter, din bror, eller din søster.
Det finnes allerede klinikker i utlandet
som tilbyr rusbehandling med Ibogain.
Her oppfordres det til å søke på internett
selv, for mulighetene er mange. Samtidig
vil jeg anbefale en tur innom www.ibogain.se . Der har de et forum med mennesker som selv har gjennomgått behandling og som forteller sine historier. De er
mer enn villig til å dele sine erfaringer.
Det er forståelig at ikke alle har råd til å
reise til utlandet på rusbehandling, og til
dem så vil jeg bare oppfordre til å ikke gi
opp likevel. Det finnes alltid en måte. Vær
kreativ!
Ibogain terapi er utprøvd med gode resultater, men tas likevel ikke i bruk i større
skala
Over halvparten ble rusfrie
Ved en langtidsoppfølging av rusmisbrukere (først og fremst heroin) som ble
behandlet med Ibogain 1-3 ganger, ble to
tredjedeler av dem rusfrie. Den resterende tredjedelen lykkes i å redusere sitt
- Redusert depresjon
- Redusert angst
- Bedre relasjoner
- Bedre fysisk helse
- Økt livskvalitet
Effekten var ikke bare relatert til reduksjonen i substansmisbruk, men også en
endring i deres livsperspektiv, som hadde en positiv effekt. Forsøket viste også
at flere behandlinger gav bedre resultat.
Gjerne med et halvt års tid mellom hver.
Ibogainhydroklorid (hcl) hadde bedre
effekt enn det mindre konsentrerte ibogaestraktet. Les dokumentet i sin helhet
her.
Hva er Ibogain?
Ibogain er et legevirkende hallusinogen
som i økende grad har blitt kjent for sin
anvendelse i behandling av opioid-avhengighet. Den forekommer naturlig i
en rekke av plantene i gravmyrtfamilien,
og først og fremst i planten tabernanthe
iboga som vokser vilt i Vest-Afrika.
Ibogain blir kalt intet mindre enn en mirakelmedisin. Den blokkerer abstinenser
ved bare én behandling. Det er som å få et
nytt ark med nye fargestifter til.
Rotbarken av den afrikanske busken Tabernanthe iboga inneholder en rekke fysiologisk aktive alkaloider, hvorav et av
dem, Ibogain, er en kraftig visjonsfremkaller. T. iboga er sannsynligvis brukt
gjennom flere hundre år i vestlige Sentral-Afrika, spesielt i Gabon, Kamerun og
Kongo. Tradisjonelt har den vært brukt i
religiøse seremonier (Fernandez, 1982),
som for eksempel i initiasjons- og helbredelsesritualer.
Ibogain har vist seg å redusere ”craving”
og abstinens ved stoffavhengighet generelt og opiatavhengighet spesielt både i
dyremodeller og hos mennesker. Ibogain
har derfor siden 1990-tallet vært gjort til
gjenstand for internasjonal oppmerksomhet på grunn av sitt mulige terapeutiske
potensial i behandling av opiat-avhengighet. Sentralt står det faktum at stoffet
ikke administreres i vedlikeholdsdoser
(maintenance), men snarere viser sin effekt umiddelbart etter en enkelt terapisesjon. Sentralt står også at Ibogain ikke
primært fungerer som en opiatantagonist
eller en opiatagonist, men snarere modulerer det komplekse samspill mellom
ulike transmittorsystemer (Alper, 2001).
Slik sett reiser Ibogain en rekke spørsmål
omkring det nevrobiologiske grunnlaget
for forståelsen av stoffavhengighet generelt, herunder spørsmål som vedrører
utvikling av nye medikamenter mot stoffavhengighet.
Ibogain er effektiv i behandling for andre
substanser. Amfetamin, kokain, benzodiazepam (piller). Til og med mot røyking
og depresjoner kan Ibogain anvende. Det
er vanlig at pasienter også slutter å røyke,
slutter å spise junkfood, som en bi effekt
av behandlingen. Kroppen får ikke lenger
lyst på ting som er usunt.
Denne videoen gir en generell allmenn
og faglig presentasjon av hva Ibogain er,
og hva Ibogain kan gjøre for rusmiddelavhengige. Anbefales.
Mange av dem som har gjennomgått en
Ibogain behandling opplever den hallusinogene fasen av behandlingen som en
tidsreise i sitt eget liv. Det kan best beskrives ved at Ibogain fører pasienten gjennom livet, og til hver hendelse, hvert valg,
og hvert veikryss som har vært av betydning for vedkommende. Pasienten blir
konfrontert med seg selv og sine valg.
Andre rapporterer om terapeutiske effekter som hjalp dem og overvinne frykt
eller negative følelser som direkte eller
indirekte kan ha hatt en pådrivende effekt
for misbruket. Her kan du lese rapporter
fra mennesker som har gjennomgått Ibogain behandlinger.
Behandlingens tre faser
Man har kommet frem til at Ibogain virker gjennom tre stadier:
1. En periode på 4-6 timer i en drømmende hallusinogen fase der pasienten
opplever intens lyd lys, og ser bilder og
tenker på livsopplevelser, eller gjennomlever tidligere hendelser i sitt liv.
2. En kognitivt eller intellektuell fase der
opplevelser fra det første stadiet gjennomgår en intensiv evalueringsprosess
som siden bygges inn i en ny «jeg»
oppfatning.
3. En fase med igjen værende stimulans,
som etter hvert fører til søvn på 3-4
timer i løpet av 24-40 timer. Pasienten
våkner siden i utmerket form og med
ny innsikt og ny selvtillit.
«Ibogain var en mental prosess for meg,
en slags åndelig renselse og et sannhetsserum».
En del pasienter opplever forminsket
søvnbehov opptil et halvt år etter behandlingen. Mange opplever å slutte med
sigaretter, begynner å spise sunn mat som
andre bi effekter av behandlingen. Like
etter behandlingen er også matlysten som
oftest nedsatt i en periode.
Howard Lotsof
Howard Lotsof kalles ofte Ibogainets far,
og grunnlegger. Han oppdaget Ibogain i
1962 ved en tilfeldighet. Han eksperimenterte med rusmidler og hadde selv brukt
heroin en stund. Via en bekjent kom han
over Ibogain og prøvde det.
Etter å ha vært gjennom Ibogainets virkende faser våknet han dagen etterpå og
oppdaget at han ikke hadde abstinenser.
Han skjønte da etter hvert at det også
hadde skjedd noe med hans livsperspektiv også i forhold til heroin. I stedet for å
forbinde heroin med rus og velbehag, så
han i stedet på heroin som et rusmiddel
som kunne ta livet av ham. En slags oppvåkning fikk han til å innse at han ønsket
å leve, ikke å dø.
Lovlig i Norge
I Norge er Ibogain lovlig i den forstand at
det ikke er omtalt verken i legemiddel –
eller narkotikalisten eller urtelisten.
Ibogain har blitt klassifisert som narkotika i narkotikaklasse 1 i Sverige, USA,
Danmark, Sveits og Belgia og muligens
flere land. Narkotika klasse 1 omtaler rusgivende preparater som ikke har medisinske egenskaper eller gir medisinsk effekt.
I Sverige finnes det krefter som jobber for
at denne klassifiseringen skal endres. Ibogain er svært lite egnet til å bruke som rus
og fest. Tvert i mot er en behandling en
voldsom påkjenning for kroppen, og sannelig ikke noe man gjør på gøy.
Når R’en i LAR funker
Intervju med Øyvind Eikeland
Hvem intervjuer vi her? Hei, mitt
navn er Øyvind Eikeland, 35 år,
kommer fra Stord og har vært i Lar
i 8 år. Har en sønn på 10 år.
Hvorfor er du i LAR? Jeg prøvde mange
ganger å slutte og ruse meg, men sprakk
like mange ganger. Det var ikke mye hjelp
å få, kun avrusing. Veien var kort tilbake
til miljøet når det ikke fulgte med noe
mer. Da LAR kom til Stord søkte jeg meg
inn der og det er et av de viktigste valgene
jeg har tatt.
Veien har vært lang og tung, men ønske
om endring på livssituasjonen var sterkere enn trangen til rus og etterhvert gikk
det bedre og bedre.
16
Hvordan fungerer LAR på Stord: LAR
senteret på Stord er et meget godt kommunalt tiltak for oss som er i LAR. LAR
senteret har åpent fra kl. 08.00 til 15.00.
Her kan vi oppholde oss så lenge vi vil.
Vi får frokost, og noen å prate med om
vi ønsker det. Noen ganger kan vi Bowle
eller gå på kino. Jeg er nå i LAR-X, og
henter medisinen min på apoteket, med
det var godt å ha LAR senteret de første
åra i LAR.
Du har også blitt nominert til en pris. Ja,
jeg og teamet på Oktan Stord har blitt
nominert til «sølvsild» for en nettside vi
laget for Kværner: «Kva skal krana heite»
Hvem som vinner «sølvsilden» avgjøres i
senere i år og jeg er veldig spent.
Du er nå i full jobb, fortell: Fra jeg var veldig liten har jeg vært veldig interessert i
data. Jeg startet først mitt eget web-design
firma, men markedet var veldig vanskelig
å komme inn på. Jeg fikk derfor hjelp av
Stord kommune. «Arbeid med bistand»
er en kommunal tjeneste som hjalp meg
å finne jobb. De ordnet meg en praksis
plass i et firma hvor jeg fikk arbeide i en
60 % stilling i 6 mnd. «Oktan Stord» som
firmaet heter var veldig fornøyd med meg
og etter disse 6 mnd. ønsket de å ansatte
meg i 60 % stilling. Jeg har også fått god
kontakt med Oktan avdelingen i Oslo, og
arbeidsmengden øker. De er fornøyd med
det jeg gjør og her om dagen ble jeg tilbudt 100 % stilling.
Har du noen gode råd å gi andre som er i
LAR? Jeg levde fra dag til dag og situasjonen var fryktelig. For hver gang jeg klarte
å stå i det, ble jeg sterkere.
Så mitt råd er: ikke gi opp. Kjemp og du
belønnes for din innsats. Plutselig har du
et godt liv og blir et nytt menneske. Vær
ærlig mot deg selv og stå på. Du må ha
troen på deg selv. Du er like mye verd
som alle andre.
Lykke til.
Rusavhengige i Larvik fortviler
over frokostkutt på Heimen
Fra fire til to: Nils Arne Bakke (t.v.) og Magne Blom må finne seg et annet sted å møtes etter at frokosttilbudet på Heimen ble redusert til to dager i uka. (Foto: Lasse Nordheim)
Larvik kommune dreier tilbudet til
de rusavhengige mot mer individuell oppfølging. Det går utover de
høyt verdsatte frokostsamlingene
på Heimen.
Vanvittig synd at det kuttes
– Det er ikke først og fremst maten vi er
her for. Det er det sosiale, å treffe folk, ta
en kaffekopp og en røyk. Dét er det viktigste. Hvor ellers kan vi møtes? sier Nils
Arne Bakke, som har slitt med narkotikaavhengighet store deler av livet, men
som de siste årene har vært på metadonbehandling.
– Derfor er det så vanvittig synd at det
kuttes i tilbudet, legger han til.
Fram til for noen uker siden var dagsenteret – der de narkomane i tillegg til maten
og det sosiale samværet også kan få seg
en dusj, vaske klær og behandle sår, samt
at det deles ut rene sprøytespisser – åpent
fire dager i uka. Nå er tilbudet halvert til
kun to dager – tirsdag og fredag.
– Det er rett og slett dårlig gjort, når man
vet hvor mange som trenger det, sier Sandra Lind.
Dette er et fristed
– Dette er et fristed for oss, legger Ellen
Stokke til.
– Hit kan man komme og bli tatt imot
uansett hva slags tilstand man er i, forteller hun.
– Hvor skal vi gå nå? Det aner jeg rett
og slett ikke. Her om dagen prøvde jeg å
komme inn på en kafé oppe i byen. Det
kunne jeg bare glemme, så jeg måtte stå
på Torget og spise, sier en dame som ønsker å være anonym.
Smålig av kommunen
Brukerne får støtte fra eks-narkoman
Torgeir Larsen.
– Dette er smålig av kommunen. Vi snakker om en gruppe som er definert som de
svakeste av de svake, og så prioriteres ikke
dette engang. Det er for dårlig.
Må redusere
Heidi Larsen er avdelingsleder for rustiltak i Larvik kommune. Hun understreker
at avgjørelsen om å redusere frokosttilbudet ikke er et kutt i det totale tilbudet. Man
har derimot valgt å vende oppmerksom-
heten mot mer individuell oppfølging.
– På bakgrunn av endrede behov i tjenesten må vi redusere på åpningstiden for
«kafeen» på Heimen. Vi har gått fra fire
dager i uka fra klokken 09.30 til 11.30, til
to dager.
Ifølge Larsen vil Heimen bestå som lavterskel og skadereduserende helse- og
miljøtiltak.
– Men vi vil i større grad jobbe ute i felten
med individuell oppfølging. – Hva med
den sosiale biten? De rusavhengige hevder at de ikke har mange andre steder å
møtes?
– Vi forstår behovet for en sosial møteplass, men det er viktig å peke på at vi
har andre lavterskel-møteplasser i regi av
kommunen og frivillige organisasjoner.
Kommunens oppfølgingstjeneste for rus
og psykisk helse har et stort påtrykk av
saker, som gjør at vi må gjøre noen endringer i tjenesteutførelsen.
17
NADA Workshop i
Retretten i Oslo
28.- 29. september
Rita Nilsen, Kjersti Bratlien, Ann Heidi
Andersson, Cathrin Larsen, Rita Lund
og foran Dr. Michael O. Smith.
Vi var fire damer fra LNN, LARNett Norge, som var så heldige å
få delta på denne workshopen.
Det var Rita Lund, org.sekretær,
Ann-Heidi Andersson, LNN-kontakt
Trøndelag, Kjersti Brattlien, kontaktperson LNN Dokka og undertegnede, Cathrin Larsen, kontakt­
person Larvik.
Dr. Michael O. Smith, utvikler og
grunnlegger av NADA-protokollen,
var og tilstede begge dager. Han
startet dagen med å fortelle om
utviklingen av NADA- protokoll­en
og Recovery-filosofien.
Vi forstod raskt at hans interesse
for mennes­ker som sliter var ekte
og ærlig.
18
Hans arbeid med å utvikle NADA, startet
på -70-tallet, så dette har eksistert i mange
år. Nestemann på programmet var Kjersti
Brattlien, som fortalte om sine erfaringer
med NADA i.f.t. kreftpasienter. Dette er
hva hun fortalte: Min far har et for-stadie
av kreft, vi vet ikke enda om det er myelomatose eller leukemi (beinmargskreft
eller blodkreft) Han har veldig dårlige
blodprøver, alt som dannes i beinmargen har vært for lavt; bl.a. blodplater og
hvite blodlegemer. Han hadde cellegift for
3 uker siden, da kunne han bare få halv
dose pga. beinmargsdepresjon. Vi ble
enige om å forøke NADA-protokollens
akupunkturprogram, med akupunktur
og godt norsk kosthold. (Han hadde et
greit kosthold fra før) Da vi startet hadde
han blodplateverdi på 35, 40, 36 osv. Etter
3 uker med NADA’s akupunkturprogram
hadde han nå 105 i resultat (blodplater) Dette er helt fantastisk!! Jeg jobber i
LAR-Nett Norge, og skulle egentlig bruke
kunnskapen min her… Og så ble det så
bra for min egen far!
Denne uken kan han igjen få full dose
med cellegift, det virker! Vi sier ikke
at NADA kurerer kreft, men vi sier at
NADA kan gjøre kroppen bedre rustet for
behandling. NADA virker hormonstabiliserende på kroppen, og som vi vet styres
mange av kroppens funksjoner av hormoner. Så var det Rita Lund, som snakket
om pårørendearbeid. På hovedkontoret
i administrasjonen i Tønsberg, har de et
hyggelig rom, med to deilige lenestoler,
en sofa og CD-spiller. Der kan brukere og
pårørende komme og få NADA-behandling. Det er ingen timebestilling og det
er helt gratis. Mange pårørende har god
effekt av NADA. De melder tilbake om
bedre nattesøvn, ryddigere tanker og ikke
minst at nerver og kroppslig uro roer seg
eller forsvinner helt. Det fine med NADA
er at det ikke forekommer bivirkninger.
Dr. Smith snakket så om utbrenthet og
effekten av NADA. Hvordan nålene får
kroppen og tankene til å falle til ro. Han
fortalte også om ADHD og bruken av
magnetkuler. Magnetkuler kan sitte på
øret i flere uker og mange har de på til de
faller av selv. Det fine med magnetkulene
er at de passer perfekt på mennesker med
nåleskrekk. Nåleskrekk er jo noe mange
av oss, som har vært eller er, injiserende
rusavhengige kjenner godt til. Disse 2
dagene med NADA-workshop, sammen
med Dr. Smith var veldig inspirerende.
Det er fint, givende, nyttig og lærerikt å
høre andre NADA-utøvere fortelle om
sine erfaringer, og ikke minst få førstehåndsinformasjon om NADA fra «sjefen
sjøl». Rita Nilsen og Retretten. Rita er selv
Eks. rusavhengig, som har vært nykter i
veldig mange år. Hun etablerte Retretten,
et rusfritt tilbud til rusavhengige, straffedømte og deres pårørende. De fleste ansatte er eks. rusavhengige. De ansatte på
Retretten har også kurser - og gir NADAbehandling til innsatte i flere av Oslos
fengsler. Med godt resultat. De får oppfølging fra Retretten etter løslatelse.
Besøk på
Radiumhospitalet
30. oktober
I Høst hadde vi en konkurranse
på Facebook der vi ønsket å få
inn flest mulig dikt, rim ol, som vi
kunne bruke på LAR-Nett Norges
kalender for 2014. Vinneren av
konkurransen heter Kristin Engel
Bergan og vi har valgt å trykke
diktet i LARposten istedenfor å ha
dette på kalenderen vår! Premien
skulle være et gavekort på 500 kr.
og dette nå er på veg til henne i
posten!
Har du historier, artikler små noveller ol. som du har skrevet selv,
send de gjerne til oss på post@
larnett.no så skal vi se om ikke vi
klarer å få det på trykk!
Kjersti Bratlien
I dag har jeg og Rita Nilsen fra Retretten
vært på Radiumhospitalet. Invitasjonen
kom fra en avdeling som i hovedsak behandler kreft i øre-nese-hals. De hadde av
og til rusmisbrukere inne, da særlig alkohol, siden dette er utsatte organer ved alkoholisme. Her samlet vi en hel gjeng med
sykepleiere som ønsket å få gode råd når
de får inn misbrukere, av det ene eller andre slaget. Rita foredro om retretten, noe
som alltid er interessant, hun har jo så mye
å fortelle. Jeg snakket om vår organisasjon,
hvem vi er og at vi er den største av brukerorganisasjonen for mennesker i LAR.
Videre snakket jeg en del om smertebehandling når en LAR-pasient blir lagt inn.
En gammel myte sier at vi da bare kan få
mer av LAR-medisinen vår, den myten
avlivet jeg! De har et eget smerteteam på
DNR, og jeg anbefalte at dette ble koplet
inn der det var LAR-medisin og smerter. Dette var nok ganske ukjent for dem,
men svaret hadde to streker under seg, så
det var ikke til å misforstå. Vi har rett til
god smertelindring - som andre mennesker. Jeg syntes de hadde et godt verdisyn.
Opplevde nok innimellom at pasienter
ikke greide å holde seg rusfrie mellom
cellegiftkurene, men prøvde å bygge dem
opp igjen så godt det lar seg gjøre mellom
slagene.
Dette var en kjempefin opplevelse. Sykepleierne kom til oss etter foredraget med
spørsmål og synspunkter. Jeg følte at jeg
fikk sagt mye om LAR-Nett Norge og sa
at vi er bare glade for å bli spurt til råds.
Alt i alt en kjempefin dag!!
Med vennlig hilsen
Kjersti Bratlien
Nestleder i styret i LAR-Nett Norge
Som tåke i natten
Som tåke i natten
svever jeg rundt
uten mål eller mening.
Kropp og skjel liksom
bare flyter omkring
ofte i hver sin retning
Der den ene ikke
oppfatter
hva den andre gjør.
Eller bryr seg
eller skjønner
hvorfor ting skjer.
så totalt annerledes.
Skrevet av Kristin Engel Bergan
19
Helsetilsynet gir Siv Tove
håp om nye lunger
Oslo, Marit Skjøtskift
TØFF KAMP: La meg få leve, ba Siv
Tove Pedersen i en reportasje i Hadeland i mai. Hun er avhengig av nye
lunger for å overleve, men har blitt
nektet å stå på venteliste fordi hun
går på metadon. Arkivfoto.
Helsetilsynet har gått inn og omgjort vedtaket som nekter lungesyke Siv Tove Pedersen å stå i kø
for lungetransplantasjon.
40-årige Pedersen har to ganger, i 2007
og 2012, blitt henvist til Rikshospitalet
til vurdering for lungetransplantasjon.
Begge gangene er henvisningene blitt avslått på generelt grunnlag fordi hun går
på metadon. Avslaget er blitt anket inn
til Fylkesmannen i Oslo, som har avslått
anken.
Behandlet som hastesak
I vår ba Statens helsetilsyn dem se på saken
på nytt, og behandle den som en hastesak.
I september kom svaret: Fylkesmannen
mente fortsatt Rikshospitalet hadde handlet forsvarlig. De ville ikke omgjøre vedtaket, og fastslo at det var endelig.
20
Vanligvis er det da ikke mulig å komme
lenger. Men Helsetilsynet har nå grepet
inn. De viser til at praksisen med å avslå
alle henvisninger for vurdering av lungetransplantasjon på generelt grunnlag for
en hel pasientgruppe, strider mot loven
om pasientrettigheter. De har nå pålagt
Rikshospitalet snarest å kalle inn pasienten til konsultasjon.
Takker advokatene
En sliten Siv Tove Pedersen er takknemlig for vendingen saken nå har tatt. For
bare et par uker siden så det helsvart ut.
Fortvilelsen er snudd til glede. Men hun
tør ikke slippe jubelen helt løs. Seieren er
prinsipiell, hun får rett til en individuell
medisinsk vurdering, men om hun får stå
i lungekø, avgjøres først etter konsultasjonen.
Pedersen takker advokatfirmaet Schjødt
for deres arbeid med saken hennes.
– Det har betydd alt, sier hun.
Firmaet tok på seg saken gratis, både som
en menneskelig reaksjon etter å ha hørt
om den via media, og et ønske om å se
om Rikshospitalets praksis var holdbar
juridisk. De kontaktet i vår Helsedirektoratet om saken og ba Helsetilsynet se på
fylkesmannens avslag.
En vekker for helsevesenet
– Helsetilsynet er enig med oss. Rikshospitalets praksis er i strid med pasient- og
brukerrettighetsloven, sier advokatfullmektig Josefin Engström hos Schjødt.
Hun er glad for å ha fått dette bekreftet i klartekst.
– Avgjørelsen styrker en hel pasientgruppes individuelle rettigheter, sier Engström, som håper saken er en vekker både
for helsevesen og fylkesmannen.
– Det er skremmende at de kan ta slike
generelle vurderinger, sier hun.
Helsetilsynets endring av fylkesmannens
vedtak betyr mye prinsipielt. Den betyr
også mye konkret for Siv Tove Pedersen,
påpeker advokatfullmektigen:
– Hun får nå retten til å bli vurdert individuelt, sier Engström.
Pedersen er opprinnelig fra Bergen. Bergens Tidende har i en rekke artikler tatt
opp hennes sak. Også flere fagfolk og
politikere har engasjert seg. Tidligere i år
reiste Venstre et skriftlig spørsmål til helseminister Jonas Gahr Støre om saken.
De siste årene har hun bodd på Røysumtunet på Jaren, og i mai presenterte Hadeland i en reportasje hennes sterke historie
og kamp mot helsevesenet.
Angående Buprenorfin
Temgesic - Subutex: på nittitallet var vi noen leger som brukte
Temgesic 0,4 mg x 4-5 daglig i
behandling for opiat-avhengighet.
Dette fungerende virkelig bra, uten bivirkninger (?) og pasientene var i flere tilfelle
i stan til at trappe seg ut av behandlingen
selv, da behandling var forholdsvis dyr.
Senere kom så Subutex 4/8mg som spesielt rettede seg mot behandling av «rusmisbrukere» og doseringen var da økt
til 8-32mg under tungen daglig som engangsdose.
Jeg jobbet da sammen med Svenske-doktor Jan Åke Johanneson på hans kontor
ved Stavanger, hvor jeg hadde «gruppekontoret» i lang tid.
Vi undrede oss begge over den store forskjell i Bivirkningsmønstret mellom T og
B og diskutere dette hyppig da vi begge
hadde erfaring med bruk av Temgesic (få
leger har det).
Den hyppigste bivirkning ved bruk av,
selv små, doser Subutex var «angst» og
ved LAR-dosering var dette den langt alvorligste bivirkning da mange pasienter
var nødt at bruke alkohol (skjult) som
angst-demper. Dette medførte ytterligere
avhengighet av alkohol og mange pasienter falt da ut i Blandingsmisbruk. (!!!)
Dr. Johannesson gikk da inn og fin-studerte de to «forskjellige» Buprenorfin
preparatene molekylære struktur og fant
ut at produsenten hadde manipulert SBuprenorfin, hvor man hadde fjernet en
bestemt «hydroxylerings-gruppe» som
erfaringsmessig hadde stor angstdempende effekt.
Denne spesielle gruppe brukes i andre
anxiolytiske prep. Pga. denne effekt.
Dette er det jeg husker, Jan Åke beskrev,
og vi konkluderte med at «manipulasjonen» var foretatt av produsenten med
bakgrunn i økonomisk profitt og korrup-
sjonen med «Rus-spesial-legene» i Norge
som fikk store beløp til “forskning” og
«Subutex-forsøk».
Senere fikk «Rus-spesial-legene» store
midler til ett forsøk som dr. Joe Ekgren og
jeg senere markerte foran Stortinget som:
- Eksperimentelt, uetisk og risikabelt
I jakten på en hestekur for å få narkomane
ut av avhengigheten på ni måneder, døde
tre underveis. To døde i oppfølgingsfasen
Da lisensen på Subutex holdt på at løpe ut
fikk de samme «forskere», ca 2år før utløp, store beløp for at utprøve Suboxone
(Buprenorfin+Naloxone) og da S-lisensen utløp, valgte «forskerne» at monopolisere Subutex samtidig som man, uten
reelle grunner, tvangs-medisinerte store
pasient-grupper, som var velfungerende
på Subutex, med Suboxone.
Dette uetiske og ulovlige medisinskifte
medførte store lidelser, mange ødelagte
rehabiliteringer og mange Selvmord
(OD+suicid) da bivirkningene på Suboxone er talrike og tunge at bære på dette
kombinasjons-preparat.
Korrupsjonen mellom aktuelle rus-leger
og med. industrien er lysende klar.
Subutex er stadig eneste Buprenorfinprep. i Norge og dette valg koster det norske samfunn og brukerne dyrt.
Dr. Martin Haraldsen, Sandefjord er den
av oss «Leger uten bremser», som har tatt
seg av statistikkene i Rusbehandlingen.
Jeg har, sammen med mine kolleger Joe
Ekgren, Martin Haraldsen og Dagfinn
Haar samlet en enorm dokumentasjon
på alle de forskjellige overgrep som både
Rus-, psykiatri- og fattigdoms-pasienter
samt mange dyktige og velmenende (legeløftet) leger har vert utsatte for, begått av
Norske Stat og den korrupte «Diagnose»industrien.
Mange av våre pasienter har samlet all
sin dokumentasjon på enkelt-overgrep og
ønsker at klage over og anmelde konkrete
LAR-leger og -avdelinger til politiet og Sivilombudsmannen.
Jeg er meget tilfreds med at være med i
«Brukerforeningen LAR-Nett Norge» på
FB og følger, oftest passivt, med på diskusjonene og kommer en sjelden gang med
innspill når jeg føler jeg har noe at bidra
med.
Efter 12 år som «gatedoktor» er jeg nå
blitt folkepensjonist og er midt i ett personlig og nødvendig rollebytte. Mitt arbeide har vert en stor glede, men tungt og
belastende fysisk og psykisk.
Jeg gleder meg nå til at se våre gode venner, «Pasientene» selv, i økende omfang
og med hjelp fra vi «Leger uten bremser»
(sitat DN) begynne å stå på sin Rett -og
føre sakene frem i Rettssalene.
Med Guds hjelp skal dette gå bra O:)
Birger Shroll
Martin har bl.a. sammenliknet behandlings-pris mellom Norge og Sverige, hvor
man bruker billigere kopi-prep. Og har
bereknet en mer pris i Norge på mellom
40 - 65.000 kr/ år (? jeg husker).
Jeg har i mange år arbeidet og lagt forhodene til rette for at vi på ett tidspunkt
kan tvinge Myndighetene og Staten til ett
Rettsoppgjør, Erstatningskrav samt honorar for utført akutt arbeide.
21
Lokalavdelinger for Brukerforeningen LAR-Nett Norge
Administrasjon LNN
Kontor: Postadr.:
Telefon:
Faks: e-post:
Stensarmen 3a. 3110 Tønsberg
Postboks 1206 Trudvang, 3105 Tønsberg
33 36 95 50 / 99 12 41 90
33 36 95 51
[email protected]
Daglig leder: Karen Lise Følling
Styreleder: Dag Myhre
Mobil: 95 78 13 32
e-post: [email protected]
Nestleder, styret: Kjersti Bratlien
Mobil: 45 29 85 16
e-post: [email protected]
LNN-Larvik
Cathrin Larsen
Mobil: 46 89 35 34
e-post: [email protected]
LNN-Lillehammer/Oppland
Alf Gjørlihagen
Mobil: 41 31 10 94
e-post: [email protected]
Organisasjonssekretær: Rita Lund
Mobil: 99 12 41 90
e-post: [email protected]
LNN-Oslo
Kontakt administrasjonen:
Telefon 33 36 95 50 / 99 12 41 90
e-post: [email protected]
Kontaktpersoner:
LNN-Stavanger
Yngve Benning
e-post: [email protected]
LNN-Asker/Akershus
Kirsti Lie
Mobil: 47 26 62 22
e-post: [email protected]
Postadr.: Postboks 369, 1372 Asker
LNN-Bergen/Hordaland
Karen Lise Følling
Øystein Jørgensen
Mobil: 41 62 82 55
e-post: [email protected]
Kontor: Øvregate 25
Postadr.: Øvregate 25, 5003 Bergen
LNN-Dokka/Nordreland
Cecilie Slåttvik
Mobil: 41 25 48 58
e-post: [email protected]
LNN-Søndre land
Kjersti Bratlien
Mobil: 45 29 85 16
e-post: [email protected]
22
LNN-Kongsberg/Buskerud
Christer Nysæther
Mobil: 47 27 62 65
e-post: [email protected]
LNN-Stord
Øyvind Eikeland
Mobil: 47 27 62 69
e-post: [email protected]
LNN-Trønderlag
Ann Heidi Andersson
Mobil: 47 24 62 62
e-post: [email protected]
LNN-Tønsberg/Vestfold
Dag Myhre
Mobil: 95 78 13 32
e-post: [email protected]
Postadr.: Postboks 1206 Trudvang, 3105 Tønsberg
Kontor: Stensarmen 3a. 3110 Tønsberg
Innmeldingsskjema for Brukerforeningen LAR-Nett Norge
(Vær så snill å skrive tydelig, bruk gjerne BLOKKBOKSTAVER. Husk å skrive full adresse med postnr./sted)
Navn:
Fødselsår:
Adresse:
Postnr.
Sted:
E-post:
Telefon:
LAR/MAR klient Mobil:
Ikke LAR klient/støttemedlem
Kommentar:
Jeg melder meg med dette inn som medlem i LAR-Nett Norge. Medlemskapet er gratis, og medfører ingen forpliktelser.
Alle personopplysninger behandles konfidensielt.
Dato
Sted
Signatur
Har du spørsmål - ring oss på telefon: 33 36 95 50. Eller send en e-post til:
Karen Lise Følling: [email protected] • Anders Brynilsen: [email protected] • Dag Myhre: [email protected]
Eller besøk vår nettside: www.larnett.no
Melding om adresseendring til
Brukerforeningen LAR-Nett Norge
Skal du flytte eller har du flyttet? Vil du forsette å motta LARposten? Fyll ut og send til LAR-Nett Norge!
Eller ring Rita på hovedkontoret direkte på telefon: 33 36 95 50 / 99 12 41 90.
Navn:
Gammel adresse:
Postnr.:
Sted:
Ny adresse:
Postnr.:
Sted:
23
Porto
Brukerforeningen LAR-Nett Norge
Postboks 1206 Trudvang
3105 TØNSBERG
Porto
Brukerforeningen LAR-Nett Norge
Postboks 1206 Trudvang
3105 TØNSBERG