Transcript November - LAR

Medlemsblad av og for oss i Norges største
bruker­organisasjon for LAR-brukere • LAR-Nett Norge
2•2013 årgang 8
Innhold
Leder
Side 4
En narkoman er ikke noe verdt
Hei alle sammen!
Side 6
Behandlingsplasser står ubrukte
Side 8
Hei, dere. Leserinnlegg
Da var det dags for et nytt blad igjen og vi håper virkelig at dere
vil like det!
Side 10 ROPs ekspertråd i gang
med arbeidet
Side 11
NADA-behandling i LAR-Nett Norge
Side 12
«Jævla narkoman»
Side 14
Knust etter avslaget
Side 15
Vil forby Subutex
Side 16
LAR gebyr høyere enn
­medisinkostnaden
Side 17
llegalt omsatt metadon dreper
opptil 50 i året
Side 18
Hvem er vi?
Side 19
Innmelding og omadressering
Vi har i år hatt den flotteste og lengste sommeren i manns minne og vi håper dere har nytt den til fulle, hvem vet når vi får
en slik sommer igjen. Høsten er over oss og hverdagen likeså,
det er møter og konferanser nesten hver uke og vi har hendene
fulle her i LAR-Nett Norge. Ukene går som dager og månedene
som uker, tiden går forferdelig fort og snart er det vinter brrrr.
Fortsett og send oss deres (LAR-brukerenes) historier så skal vi
fortsette å trykke dem så langt det lar seg gjøre. Vi ønsker dere
god lesning og håper som sagt at dere vil like det!
Happy reading!
Hilsen styreleder
Dag Myhre
Utgiver:
Brukerforeningen LAR-Nett Norge.
Redaksjonen:
Ansvarlig redaktør: Dag Myhre
Layout: Lars Kristian Larsen
Forsidefoto: Trond Arne Ausdal
2
Pasient- og brukerombudene
Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Hedmark Oppland Buskerud Telemark Vest-Agder Aust-Agder Vestfold Østfold Akershus Oslo Tlf.: 78 41 72 40
Tlf.: 77 64 24 33
Tlf.: 75 54 79 10
Tlf.: 74 11 14 60
Tlf.: 73 89 78 00
Tlf.: 71 57 09 00
Tlf.: 90 24 66 78
Tlf.: 55 21 80 90
Tlf.: 95 33 50 50
Tlf.: 62 55 14 90
Tlf.: 61 13 29 44
Tlf.: 32 26 66 00
Tlf.: 35 54 41 70
Tlf.: 38 17 69 20
Tlf.: 37 01 74 91
Tlf.: 33 34 77 90
Tlf.: 69 20 90 90
Tlf.: 22 93 80 90
Tlf.: 23 13 90 20
Bestilling av flere foldere:
Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen
E-post: [email protected] • Tlf.: 810 200 50
Hva kan Pasientog brukerombudet
gjøre for deg?
www.pasientogbrukerombudet.no
3
Nærmere 300 dør av overdose i Norge hvert år. De siste ti årene har 3000 narkomane mistet livet.
Politikerne lover ingenting, fordi de vet det vil bli dyrt, mener lederen for stiftelsen Erlik.
En narkoman
er ikke noe
verdt
4
- Det virker som de putter oss nederst i
bunken, for å gjemme problemet, sier
Reidar Blom, mangeårig rusavhengig.
Reidar Blom (44) har nettopp vært innom
Kirkens bymisjons lokaler i Tollbugata
for å få seg et kakestykke og et glass vann.
Blom har vært avhengig av heroin siden
han var 18 år, og har selv mange kamerater som har mistet livet av overdose.
- Det er så mange som har falt bort at jeg
nesten har mistet oversikten. Det er bestandig de beste vennene som ryker, sier Blom.
Ikke imponert
Han er ikke imponert over oppmerksomheten som vies narkomane i politikken.
- Det er til å grine av. Jeg får nesten lyst
til å gi opp, når politikerne ikke gjør noe
for oss, sier Blom. Han har vært innom
utallige Nav-kontorer og ruskonsulenter
uten å ha lykkes i å komme seg ut av avhengigheten.
Gabriella Mathisen (25) har en lang historie med mishandling og barnehjemsopphold bak seg. Hun var tolv år da hun satte
sin første sprøyte, og er i dag avhengig av
amfetamin. Hun er enig med Blom i at
den politiske innsatsen ikke holder mål.
Skyhøye dødstall, ingen politisk vilje
269 narkomane dør av overdose i snitt
hvert år. Samlet har nærmere 3000 rusavhengige mistet livet de siste ti årene, viser
tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning.
Svake, fattige og skitne narkomane ikke
får plass i den politiske debatten, på tross
av de vedvarende skyhøye dødstallene,
skriver Anlov Mathiesen i en kronikk på
Aftenpostens nettsider.
Mathiesen er ansvarlig redaktør og daglig
leder i stiftelsen Erlik, som gir ut gatemagasinet =Oslo.
- Jeg tror ikke narkomane engasjerer fordi de i opposisjon representerer en saftig
kilde til kritikk, mens de i posisjon representerer en voldsom utgift. Politikerne lover ingenting, fordi de vet det vil bli dyrt,
sier Mathiesen.
- Hvis vi skulle gjort det som virker, ville
det kostet enormt på kort sikt. Vi snakker
om 10-20 milliarder for å fjerne køene, få
bredden i behandlingsformene og sikre
de narkomane skikkelig oppfølging etter
avrusning, sier Mathiesen.
Overdoser og narkomani har ikke politisk lavstatus, ifølge Lysbakken, men han
innrømmer at det kan havne i bakevjen i
den politiske debatten.
Løftene brytes
- SV gikk ut og lovet det ene og det andre
- nå er de ikke interessert lenger. Alt bare
smuldrer opp i stortingsmeldinger om
rus, og rusløfter som ikke innebærer penger eller konkrete tiltak. Én ting er å ikke
oppfylle løftene 100 prosent, noe annet er
å ikke gjøre noen ting, sier Mathiesen.
- Det er somatikken og sykehusene som
opptar folk flest mest, på bekostning av
rus og psykiatri. For oss er det en æressak å være opptatt av feltene som ikke har
store lobbyorganisasjoner i ryggen.
- Så store løfter må være tverrpolitiske,
hvis ikke står det seg ikke. Det er mye billigere å investere 20-30 milliarder, sånn
som på psykisk helsefeltet, enn å fortsette
sånn som i dag.
Skyr oss som pesten
Mathiesen mener media og befolkningen generelt ikke bryr seg nok, fordi
vi tror rusavhengigheten dypest sett er
selvforskyldt, og ikke ser mennesket bak
avhengigheten. Blom sukker oppgitt når
Aftenposten spør ham hvordan folk flest
behandler ham på gaten.
Høyre: Privatisering vil hjelpe
Høyre ønsker å bedre situasjonen til de
rusavhengige ved å benytte private behandlingsinstitusjoner, sier leder for Stortingets helse- og omsorgskomité, Bent
Høie.
- Vi ønsker å bruke den ledige behandlingskapasiteten til å gi behandling til alle
som ønsker det. Det er nok kapasitet, men
helseforetakene prioriterer ikke å kjøpe
det. Derfor ser vi at behandlingsinstitusjoner legges ned, mens rusavhengige dør
i kø, sier Høie.
Aftenposten
- De fleste skyr oss som pesten. Det er
ikke vanskelig å se at folk ser ned på meg.
Jeg kan se at de tenker «der går han dritten der». Vi har tross alt kommet frem til
at dette er en sykdom, da må vi få hjelp,
ikke bli tråkket på, sier Blom.
Skivebom å angripe regjeringen
Leder i Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, er enig i at ruspolitikk må
settes på den politiske dagsordenen, men
mener kritikken mot den sittende regjeringen og SV er ren skivebom.
- Disse dødstallene er altfor høye, men å
angripe SV synes jeg blir feil: Vi er ett av
få partier som har støttet de mer kontroversielle forslagene for å få slutt på disse
dødsfallene, sier Lysbakken.
Har fått til mye
Lysbakken mener Regjeringen har fått til
mye på rusfeltet allerede, som de ønsker
å følge opp.
- Vi har gjennomført en opptrapping
innenfor behandlings- og boligsituasjonen, og foreslår en ny, tiårig opptrappingsplan for rusomsorgen i neste periode, sier Lysbakken
5
Behandlingsplasser
står ubrukte
6
Behandlingsplasser står ubrukte etter at fristbruddene «forsvant».
Og rusavhengige får ikke den hjelpen de har krav på.
Fagrådet har lenge hatt en bekymring for
hvordan ruspasientene er blitt ivaretatt
som fristbruddpasienter etter at daværende helse- og omsorgsminister AnneGrete Strøm- Erichsen påla helseregionene å ikke ha fristbrudd. Bekymringen
er flere ganger ordet overfor departementet og ikke minst er dette gjentatte ganger
tatt opp i Stortinget og under behandlingen av Rusmeldingen. Det har lenge vært
spekulert i hvordan fristbrudden så og si
”over natten” tørket vekk. Ikke minst må
dette ha vakt undring hos HELFO som
har som oppgave å sørge for behandlingsplasser når et fristbrudd er inntruffet.
Etter det Fagrådet kjenner til står de fleste
HELFO plassene tomme og har gjort det
siste året. Misbruk av behandlingsplasser
som kunne ha vært i bruk i dagens situasjon. Det burde HELFO også ropt varsku
om for lenge siden ikke bare la det «gli ut».
Når samtidig ventetiden til blant annet
langtidsbehandlingsplasser er ekstrem
lang og mye lengre enn det helsetilstanden til den enkelte pasient skulle tilsi, da
burde varselklokkene ha ringt for lenge
siden langt inn i både helseregion, direktorat og departement. Fagrådet har flere
ganger dokumentert og gjort Helse- og
omsorgsdepartementet
oppmerksom
på dette uten at noe tilsynelatende har
skjedd.
Når det fra Sørlandets sykehus i dag uttales til NRK at ”Det er en realitet i rusfeltet,
både i vår region, Helse Sør-Øst, og i landet for øvrig, at det er en stor mangel på
langtidsbehandlingsplasser for rusmiddelavhengige. Det er nok en av de viktigste årsakene til at det er blitt satt såpass
lange frister,” Ja da burde i alle fall Helse
Sør Øst og Helse Nord ha visst dette før
de avsluttet avtalene sine med Phoenix
Haga og NyBøle samt Finnmarkskollektivet, Fossen Rusbehandling og Langørjan
Gård om behandlingsplasser etter konkurranseutsettingen i 2012 og 2013.
Men verken de eller departement har
valgt å handle, og det bør bekymre alle de
som er opptatt av at rusfeltets pasienter
skal bli ivaretatt med de samme rettighetene som andre pasientgruppene.
Tvert imot synes de regionale helseforetakene og departementet å være opptatt
av å trappe ned/legge ned antall langtidsbehandlingsplasser uten noen som helst
analyse eller bruk av data fra pasienthenvisningene. Fagrådet har lenge hatt fokus
på ventelister, ventetider og pasientutsatte frister samt fristbrudd også med bakgrunn i mange henvendelser om at pasienter lider under de ordningene som er
tatt i bruk for å unngå fristbrudd og bruk
av bl.a. HELFO.
Helsetilsynet har gitt Sørlandet sykehus
to alvorlige avvik etter et gjennomført tilsyn. Det som fremkommer i avvikene kan
vanskelig forsåes på annen måte enn at
rus- og avhengighetsbehandling utsettes
for en økonomisk rammesaldering langt
opp i de regionale helseforetakene.
Helse- og omsorgsdepartementet eller
ministeren kan ikke sitte rolig å se på at et
helt behandlingsfelt som langtidsbehandling av rusmiddelavhengige utraderes
mens behovene for behandling ”løses” på
måter som ingen andre pasientgrupper
ville ha funnet seg i, og på tvers av alle
vedtatte lover og forskrifter.
Fagrådet vil ta opp saken om behovet
for strakstiltak i møte med helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre mandag
22. april.
Erling Pedersen
Leder - Rusfeltets hovedorganisasjon Fagrådet.
Konkurranseutsetting av pasientbehandling i rusfeltet skal ikke kun være et pengespill eller en salderingsoppgave; det
skal være å skaffe gode behandlingsplasser i tråd med det behovet som er.
Når vi nå er kommet i den situasjonen
som Sørlandet sykehus setter søkelyset på
i sin uttalelse til NRK bør HSØ komme
på banen fort og ta sitt ansvar med øyeblikkelige strakstiltak. Blant annet ved
å inngå avtale med Phoenix Hag og be
Kirkens Bymisjon i Oslo iverksette drift
av NyBøle igjen i avtale med HSØ.
Ettersom mangel på behandlingsplasser
er et stort nasjonalt problem bør departementet samtidig sørge for at Helse-Nord
fortsetter avtalene med Fossen Rusbehandling, Finnmarkskollektivet og Langørjan Gård slik at ikke de også forsvinner ut av behandlingstilbudet fra 1. mai.
Det haster å reagere. Samt at HSØ og de
øvrige helseforetakene med behov for behandlingsplasser for å oppfylle pasientenes rettigheter bør få øyeblikkelig tilgang
på de behandlingsplassene HELFO har
stående tomme.
Når Støre har uttalt tidligere at det er behov for flere langtidsplasser og det skal
komme mer penger til rusbehandling er
dette de mest virkningsfulle tiltakene i
den oppståtte situasjonen.
7
LESERBREV
Hei dere!
Mitt navn er X, jeg er 34 år gammel og har
vært i LAR nå snart i fire år. Før dette hadde jeg kort fra å være hele 16 år på Morfin/Heroin. De første mnd mine i LAR
fikk jeg Subutex og Subuxone, selv om jeg
hadde en dokumentert Cave (at jeg ikke
tåler/allergi) på dette, jeg hadde opplyst
om dette og viste kort tid etter oppstart
av behandlingen store «røde merker» på
f.eks lår og mage pga antagonisten. Det
hadde jo selvfølgelig ikke noe å si.(!!) Så
fikk jeg omsider starte på Metadon, (som
jeg hadde spurt om fra starten og hadde
fra før dokumentert positiv virkning på
meg), jeg ble henvist til å starte opp med
Metadonen på en institusjon og ble sendt
til Lillehammer for dette. Da jeg kom
frem visste de overhodet ikke noe om
dette og grunnen til at jeg var der var da å
gå fra Subutex til Subuxone, i følge hva de
hadde mottatt fra LAR Fredrikstad.
Og jeg skal fortelle dere at når man har
gått så mange år på gata og i et slikt miljø,
har man vært innom de fleste av behandlere osv osv så det er faktisk INGENTING
som overrasker meg når det kommer til
dette «behandlingssystemet» som vi per i
dag har i Norge. Her er man rett og slett
ikke verdt «en dritt» (unnskyld ordbruken!), og det er faktisk slik at innom dette
«systemet»har man tapt før man i det
hele tatt starter om man ikke er sånn noenlunde oppegående, er ressurssterk og
har oppegående folk/familie/venner nok
rundt seg.
Når jeg kom til Lillehammer og de sa der
at dette var for at jeg skulle gå fra Subutex til Subuxone, iht.; LAR Fredrikstad og
min konsulent der. Sjokket var ikke akkurat overveldende; «Herregud jeg hadde jo
gått som narkoman i 16 år her til lands så
litt har jeg da lært».
Jeg ble faktisk fortalt av min LAR konsulent at det var for å gå over til Metadon, at
jeg måtte legges inn et par tre uker, mine
foreldre ble også fortalt det!
8
Men i kjent stil benektet de LAR alt, det
hadde hun aldri sagt til noen, at jeg skulle
dit for å gå over til Metadon, og var noe
jeg «hadde fått for meg».
Jeg husker enda hvordan hun lo da jeg
ringte og spurte om dette. (Nei da, dette
er ikke tatt ut fra en film/parodi eller noe,
og dette er faktisk kun starten, jeg har laaangt igjen.)
Det endte i hvert fall med at jeg etter noen
dager gikk derifra og reiste rett hjem.
Etter mye (legg trykk på MYE...) om og
men, fikk jeg endelig mer eller mindre
mot min konsulents vilje Metadon. Takker enda Gud for den legen som hjalp
meg med dette, (Grunnen? Jo for at jeg
hadde store røde merker på hele kroppen,
mye uvel og oppkast, nerver og angst, alt
tilsa at Metadon ville være en mer optimal behandling, også mine forhenværende Epikriser ol viste at jeg hadde tidligere
hatt god nytte av metadon (og at Subutex/
Subuxone var jeg allergisk mot), da det
hadde blitt utprøvd innenfor forskjellige
institusjoner.
Min konsulent fortalte mye om sine nerveproblemer og at hun til tider hadde
vært så ille at hun ikke engang hadde turt
å gå i postkassen. Jeg har det med å «diagnostisere» folk... Og helt mellom oss
fortalt, skjønte jeg fort at hun fremdeles
var psykisk syk. Det ble jo liksom ikke
noe bedre da jeg fikk sms meldinger fra
henne om kollegaen som var fet, lat og lite
dugelig i sitt arbeid... (Men det er en helt
annen sak.)
Grunnen til at jeg forklarer så inngående
er at helt fra starten av har jeg blitt motarbeidet av min såkalte LAR «konsulent».
Og for å gjøre en forferdelig lang historie kort; nå sitter jeg som gjeldsslave pga
min behandling i LAR. Til nå skylder jeg
65.000 Kroner (sekstifemtusenkroner,
nei, var ikke skrivefeil) for mine ukentlige urin prøver. Hvorfor? Jo, pga jeg er
lite interessert i å bli blandet noe mer opp
i et slikt miljø som det er på disse urin-
prøve avlegning stedene. Der det er kjent
at folk kjøper og selger stoff, sitter og sover og sikler mens i det andre øyeblikket
er truende og voldelige på disse stedene.
I Fredrikstad måtte jeg i min oppstart
i LAR innfinne meg to ganger i uka på
legevaktens lokaler på dagtid, der alt det
jeg nevnte finner sted. Jeg klarte til slutt
ikke å «dukke opp» på disse stedene, noe
som gikk utover mine resultater i starten.
(Dukket jeg ikke opp ble prøven regnet
som positiv på ALT...) Jeg forklarte og
forklarte til min konsulent at jeg måtte
kunne ta disse prøvene på f.eks legens
kontor, men; «Nei slike ordninger holder
vi ikke på med og tar du ikke disse prøvene der, er det ut av LAR og ut på gata
igjen, det er ditt valg det Patrick» husker
jeg enda hun sa..
Jeg husker jeg satt og gjemte meg da jeg
ofte satt på Karl Johan og tigde penger.
Ville jo liksom ikke at venner og bekjente
av meg eller min familie skulle se meg og
si; «Se der, er ikke det han Patrick, sønn
til han....»
De siste årene var så grusomme at jeg
gjør så godt jeg kan for ikke å tenke på
dem. Siden jeg aldri var stort mer kriminell enn å bruke stoff, var jeg veldig mye
veldig dårlig. Tror jeg må ha brukt flere
år sammenhengende i abstinens. Der de
fleste ville gått ut og gjort en kriminell
handling for lengst, satt jeg alene med
min sykdom. jeg ville jo ikke at andre
skulle lide på noen som helst måte for at
jeg hadde vært dum å trådd litt feil.
I dag arbeider jeg for å etablere meg som
landskaps-fotograf, noe som har gått over
all forventning siden jeg startet for litt
over et år siden. Ting, livet mitt, kunne
ikke blitt bedre. For første gang siden -94
er jeg nykter, jeg har heller ikke hatt en
eneste Opiatsprekk siden min oppstart
i LAR. Jeg har ikke hatt eller har noe sidemisbruk. Og i stedet for å «drikke meg
dust» i ny og ne har jeg røyket meg «en
bønne» i stedet, med tillatelse fra LAR.
(Har det skriftlig!) Det eneste er at jeg
ikke har sjanse i havet til å få tilbake sertifikatet mitt pga dette. Røykingen er det
som ved siden av metadonen har gjort at
jeg ikke har noe som helst russug. Legen
min og jeg søkte fylkesmannen i fjor om
tillatelse til å få tilbake sertifikatet mitt,
legen min skrev i søknaden at det er meget viktig for meg pga mitt yrke som fotograf og min videre rehabilitering at jeg
fikk tillatelse til å få det igjen, at jeg følger
det som er av avtaler osv osv. Jeg har da
aldri mistet det pga beruset kjøring eller
noe som helst. Kun pga LAR og medisinen min ble det «midlertidig inndratt» eller hva det nå heter. Ellers har jeg så store
problemer med å komme meg ut, pga jeg
ikke klarer/tør ta buss eller annen form
for offentlig transport da jeg er redd for
å møte på enkelte personer fra det gamle
miljøet. Nå går jeg på min 8 måned innesperret innenfor husets fire vegger, i fjor
sommer hadde vi i hvertfall båten vår
som vi brukte mye og var mye/ofte ute på
lange turer.
Nå lurer dere sikkert på hvorfor jeg forteller dere alt dette. Og grunnen er at jeg
som LAR pasient opplever mer motarbeidelse og «motgang» innenfor dette
«systemet» enn jeg finner rimelig, er det
flere som har det slikt der ute, ja da er
det jaggu på tide at noe skjer. Hadde jeg
blitt «arbeidet med» like mye som jeg blir
«arbeidet mot» hadde jeg vært et helt annet sted nå, og helt sikkert uten LAR som
kun har som jobb å trenere mine behov
og ønsker.
av tid til et samarbeidsmøte på SMP Fredrikstad 15.05.13 kl 13.00. Det er ønskelig
at din fastlege også stiller på dette møtet”
«Apoteket stiller også. Du må ta et serumspeil i forkant av dette møtet».
Jeg har faktisk meget god kontakt med
apoteket og de som arbeider der, og for å
være helt ærlig er vel jeg den eneste rusfrie personen som henter medisinen fra
LAR der. Da jeg ringte apoteket stilte de
seg totalt uforstående til dette. Daglig leder sa til meg at det kan jo være det møtet de har spurt om å få med meg og min
fastlege på, men dette var langt ifra noen
klage.! De har aldri hatt noe som helst å
utsette på meg, oppførsel og alt annet har
alltid vært strålende. Det dette dreier seg
om er at jeg ofte er syk, dvs. jeg våkner
midt på natten og kaster opp ustanselig.
Da jeg har noen ganger problemer med
å holde på mitt metadon og kaster denne
opp, tar jeg da en ny en for å klare å bli
frisk/abstinentfri. Dette har jeg og min
fastlege en avtale om og apoteket har alltid vært underrettet. Apotekets leder sa til
meg at de bare lurte på om dette var en
«lovlig/tillatt» ordning, det var det enste.
I brevet som er adressert til meg og min
lege står det noe annet; «flere klager mottatt fra apoteket». Snakket forresten akkurat med fylkesmannen om dette og de
sa også at det hørtes «meget merkelig ut»
og at de ville trodd dette dreide seg om f.
eks trusler/dårlig oppførsel el. Ikke en slik
ting som det faktisk er!
Angående de 65.ooo Kronene jeg skylder
legen min og som er i ferd med å gå til
rettslig inkasso, pga urin prøvene LAR i
første omgang ber meg ta, og i andre omgang sier jeg skal betale for selv, det er en
sak jeg har prøvd å få hjelp med i snart
halvannet år(!!!) uten gehør fra noen som
helst. Nå for det første har fylkesmannen
tatt kontakt med meg, de beklaget seg på
det sterkeste at ingenting hadde blitt gjort
tidligere. De sa også at de hadde opplyst
til LAR, at det var svært lite gunstig å
sette slike mennesker i sammen på et slikt
sted. Noe både min LAR konsulent og
”Ruskonsulent” sa at ikke er tilfelle!
Jeg har vært i kontakt med leder på SMP
Fredrikstad angående bytte av LAR «konsulent» for ca et år halvannet siden, og
svaret var at dette var ikke lov! At dette
IKKE lot seg gjøre!
I natt har jeg ikke sovet så mye som ett
sekund, i går fikk jeg nok et overraskende
brev fra min godeste «LAR konsulent/
psykolog» hvor det står sitert; «På grunnlag av flere klager fra apoteket er det satt
Fra min start i LAR har jeg blitt trenert
og motarbeidet, og når jeg skal prøve å få
tak i min «konsulent» er hun enten syk eller har et sykt barn, mao hun er ALDRI å
treffe. Er det virkelig slik at det er bare jeg
Min LAR konsulent har flere ganger sagt
på AG møter at hun er fullt og helt dekket opp av leder ved SMP... Hun (leder)
har også sagt at det er vanlig at vi i LAR
som velger selv å ta Urin Prøvene på f. eks
legens kontor må betale disse selv! Det er
ingen som forstår seg på dette og jeg ledes
ut i en vei som jeg var så redd for å falle ut
på igjen, er jeg redd.
som ser et mønster i dette!?? Hadde jeg
«skulket» mine avtaler på den måten hun
gjør, (som så og si aldri dukker opp til AG
møter) hadde jeg vært på gata bokstavelig
talt for lenge siden og så godt som død!
Det ikke bare virker som slike personer
som min LAR «konsulent» står ”meget
støtt” med bred støtte fra sin leder og lignende, det er jo så og si umulig å «komme
noen vei med en slik klage» eller innsigelse, det går faktisk kun utover meg selv
sier jeg dette «systemet» imot, for faktum
i Norge anno 2013 er at i slike tilfeller/
saker er «hevnen søt» for den som sitter
høyest! Og på bakgrunn av min fortid er
det dessverre ikke jeg som sitter der, tvert
imot, jeg er på bunnen av alt og alle og
har ikke stort å si. Ikke engang når det
gjelder min egen rehabilitering.
En siste ting;
Jeg hører stadig om andre i LAR andre
steder i landet som får forskjellige tilbud
om alt fra utdanning, kurs til annen aktivitet og tilrettelegging. Ikke bare tilbud
om Subutex/Subuxone eller Metadon.
Stemmer dette? I så fall er det en ting jeg
ALDRI har hørt snakk om fra min LAR
«konsulent» og synes det er rart om at
det finnes forskjellige tilbud /alternativ.
(????)
Dette sender jeg til dere i LAR Posten i et
siste håp om at dere vet hva jeg kan gjøre
når det er slikt som dette!? Det er også
mulig jeg sender en kopi til Fylkesmannen ol.
Jeg håper jeg kan få litt hjelp av noen
mennesker som vet hvordan et liv i LAR
kan være, som f.eks dere i LARposten.
Vennlig hilsen X
9
ROPs ekspertråd
i gang med arbeidet
Av Kjersti Skar Staarvik
ger i året, og leder fra ROP-tjenesten vil
delta på møtene. Ekspertrådet består av
representanter for følgende organisasjoner:
• A-larm
Fast representant: Erik Torjussen
Vara: Jan Ivar Ekeberg
• Rusmisbrukernes interesse­
organisasjon
Fast representant: Jon Storås
Vara: Heidi Hansen
• Foreningen for human narkotika­
politikk
Fast representant: Arild Knutsen
Vara: Heidi Horgen
• proLAR
Fast representant: Ronny Bjørnestad
• Brukerforeningen LAR-Nett NorgeFast representant: Dag Myhre
Her er rådet sammen med representanter for Nasjonal ROP-tjeneste.
Foto: Kjersti Skar Staarvik
Representanter for en rekke organisasjoner deltar i rådet, som skal
være et formelt rådgivende organ
for kompetansetjenesten.
En hovedoppgave for Nasjonal kompetansetjeneste ROP er å stimulere og bidra
til implementering av: Nasjonal faglig
retningslinje for utredning, behandling
og oppfølging av personer med samtidig
ruslidelse og psykisk lidelse.
Etter oppdrag fra Helsedirektoratet har
tjenesten de siste årene hatt ansvaret for et
nasjonalt implementeringsprosjekt rundt
denne retningslinjen. Som en del av dette
prosjektet har tjenesten de to siste årene etablert og drevet en arbeidsgruppe bestående
av representanter fra til sammen 10 brukerog interesseorganisasjoner og 5 profesjonsorganisasjoner innenfor rus- og psykisk
helsefeltet. Arbeidsgruppens primære formål har vært å bistå i å planlegge, utvikle og
gjennomføre forskjellige implementeringstiltak knyttet til denne retningslinjen.
16 medlemmer
Implementeringsprosjektet er nå avsluttet, men erfaringene har vært så gode at
man har valgt å gå videre med en tilsvarende gruppe.
10
– Arbeidsgruppen hadde til sammen
seks møter. Nå er gruppen omdøpt til
ekspertrådet. Det har 16 medlemmer,
og skal være en arena hvor kompetansetjenesten, bruker, pårørende og interesseorganisasjoner, stiftelser, sosiale entreprenører og profesjonsorganisasjoner
kan dele erfaringer, drøfte, og diskutere
sentrale tema innenfor feltet samtidig
rusmisbruk og psykisk lidelse, forteller
rådgiver i Nasjonal ROP-tjeneste, Thomas Kulbrandstad.
Skal være med å sette dagsorden
Målet er blant annet at representanter
for brukerne kan være med på å sette
dagsorden, og ikke komme for sent inn
i prosessene. Et kompetanseløft hos pasientene vil kunne ha stor betydning for
hele rusfeltet.
– Det å styrke brukeren er den alle viktigste måten å få implementert kunnskap på
hos ansatte i rusfeltet og psykisk helsevern.
Dernest er det også sentralt å få redusert
stigma mot disse gruppene, sier leder for
kompetansetjenesten, Lars Lien.
Bidrar med innspill og forslag
Ekspertrådet skal holdes orientert om
kompetansetjenestens virksomhet. Det
skal komme med innspill, vurderinger,
synspunkter og konkrete forslag i forhold
til aktuelle problemstillinger, veivalg og
prioriteringer knyttet til kompetansetjenestens virksomhet. Rådet møtes to gan-
• Marborg
Fast representant: Wibecke Årst
Vara: Vidar Hårvik
• Organisasjonen Barn av
­rusmisbrukere
Fast representant:
Marius H Sørensen-Sjømæling
• Landsforbundet mot Stoffmisbruk
Fast representant: Kari Sundby
• Landsforeningen for pårørende innen
psykisk helse
Fast representant: Dag Morken
Vara: Anne-Grethe Terjesen
• Mental Helse
Fast representant: Karl Olaf Sundfør
Vara: Siri Bråtan
• Retretten
Fast representant: Rita Nilsen
• REHABpiloten
Fast representant: Lise Aasmundstad
• Den norske legeforening
Fast representant: Harald Sundby
• Norsk psykologforening
Fast representant: Ragne Gjengedal
Vara: Harald Aasen
• Norsk sykepleierforbund
Fast representant: Bjarte Sælevik
Vara: Svein Roald Schømer-Olsen
• Fagforbundet
Fast representant: Kristin Skogli
Vara: Rita Benjaminsen
NADA-behandling
i LAR-Nett Norge
Av Kjersti Bratlien LNN.
NADA er et standardisert akupunkturprogram, hvor 5 akupunktur
nåler settes i hvert øre. Behandlingen varer fra 30-45 minutter.
LAR-Nett Norges NADA behandlere:
NADA er effektiv på flere områder. Behandlingen forbedrer konsentrasjonen,
evnen til å kommunisere, evnen til å lytte,
innta ny kunnskap, hukommelse, refleksjonsevne og å endre på destruktive tanker.
Vi som gir NADA-behandling hører ofte
at uro og angst minsker momentant. Russug avtar. Når vi gir Nada til mennesker
med angst og uro vil ofte oppleve behandlingen som beroligende, mange sovner under behandlingen.
Flere forteller at de blir mer avslappet, konsentrert og bevisst sitt problem.
NADA gjør deg ikke sløv og likeglad, men
fører til en avslapning som gir en fokusert
og løsningsorientert tenkning.
Rita Lund
Tar i mot på kontoret i Tønsberg, adressen er Stensarmen 3A, ikke torsdager. Du
kan ringe henne på dagtid og avtale time.
Telefon 991 24 190
Kjersti Bratlien
Kjersti tar i mot hjemme foreløpig Gjøvik
linna 1430, 2862 Fluberg, men kan også
komme hjem til deg, dersom du bor i
dette området.
Hun treffes på telefon 452 98 516
Cathrin Larsen
Cathrin oppsøker og behandler med
NADA hjemme hos deg i Larvik om­rådet.
Du kan ringe henne på telefon 468 93 534
og avtale hjemmebesøk.
Ann-Heidi Andersson
Tar imot på kontoret i Steinkjær, men
kan også komme hjem til deg. Hun
treffes på dagtid på telefon 472 46 262
Adresse til kontoret er:
Otto Sverderupsvei 1, 7716 Steinkjær.
Er du trøtt og likegyldig kan du med
NADA oppleve å få ny energi og vitalitet.
11
Jævla
narkoman!
Skrevet av Hendrik R. de Voogd
Kapittel 4
12
Høst. Flein sesong. Den høsten jeg ble
kjent med en av de sprøeste menneskene
jeg til dags dato har møtt. Han var ikke
farlig i ordets forstand, men han var autist.
Og som andre autister var han helt genial
på visse områder. bare at dette begrensa
seg til alt som sa pang, svindel, å narkotika. Han var to tre år yngre en meg, og
hadde ingen venner. Virka ikke som det
plaga han, å han søkte ikke vennskap heller. Han var typen som du gikk sammen
med, og snudde du deg ti sekunder for å
prate med noen, så var han borte. rommet hans var helt utrolig anlagt, med alt
slags våpen, å terrarier med slanger å
kryp. Over Internett handla han alt mulig utrolig, og fikk Rohypnol fra utlandet
rett i postkassa, handla med faren sin visa
kort. så var det å ringe banken, utgi seg
for å være faren sin, å avbestille kontoutskriften. Sist jeg hørte om han, så hadde
han fått tak i en liten tønne med TNT
sprengstoff i pulverform, å dessverre måtte garasjen bøte for det. Blåst til pinneved,
med en støvsuger rør hardstappa med
TNT, litt sement å en lunte. Ingen kalte
han ved navn. han ble kalt ”sirup”, fordi
han virka så utrolig treig på alt mulig rart.
Men det var snarere tvert om. Vi fikk høre
om hvor man fant fleinsopp av den eldre
garden med rusmissbrukere. Problemet
var bare at uro patruljen sto og venta med
varebilen sin akkurat der man starta å gå
over jordet. vi måtte vasse en time i myr
å skau, bare for å komme til jordet usett.
Første gang vi gikk og leita, kunne vi ikke
finne en sopp på mange timer. Før vi fant
en enslig sopp på en ku ruke, å så fort vi så
den, så vi plutselig tusenvis. Den magiske
soppen som gjemmer seg om morgenen,
og om kvelden, å bare er å finne midt på
dagtid, når frosten slipper bakken og sola
titter fram. Vi hadde gått å omtrent snubla
i fleinsopp uten å se de, før den ene. Folk
som er ivrige fleinplukkere vet hva jeg
prater om. Flein er en skinnsyk tripp. når
du tror det er over å du føler deg normal
igjen, så tar det ikke lange tiden, før du
er langt over alle hauger mentalt igjen. Å
når du begynner bli sliten, å endelig tror
det er slutt, så fortsetter den å kaste deg ut
i det ene villere en det andre. Men det er
det eneste rusmiddelet, som har fått meg
til å få kink i lattermusklene i magen, å
mista pusten, grinende mens jeg lo. Å det
av den enkle grunn at vi hadde tatt en titt
på klokka, og sett at vi bare hadde stått
på samme plass i fire minutter. Vi lo så
vi rulla på bakken, og skreik av smerte i
magen, bare av en titt på klokka. Jeg takla
flein veldig dårlig, men det skal det ha, takler du flein, takler flein deg, og kan være
riktig så morsomt. Jeg å lillebroren min
jonis, liss, å sirup hadde plukka flein så
lenge vi fant de en hel dag. Vi gomla i oss
to hundre stykker hver, når kvelden meldte seg. En stund gikk det greit. Vi gikk og
hørte gresset hviske, trærne knake, den
lilla himmelen bli gul å rosa, alle blader
på trær ble til krystalliserte bilder.
Vi gikk langs toglinja i Heggedal, hvor
mange av askers rusmisbrukere oppholdt
seg, å opp til en demning like ved. Der
traff vi to av den eldre garden som hadde
tent bål, og satt å røyka hasj. de fyra oss
opp, å uten noen form for planlegging å
prating begynte de å tukle med det stakkars hue mitt til de grader. Noe så simpelt
som at en av de ba meg holde en flaske
samtidig som han tok den til seg igjen
å den andre ba meg holde en genser og
gjorde det samme. Om å om igjen, å jeg
ble så stressa at jeg tilslutt skreik uten å
forstå hvorfor. Jeg skjønte ikke flippen.
Sirup hadde gått for å finne ved, å vi fant
han ikke igjen før dagen etter. Plutselig
gikk hele turen i vranga for meg. Å plutselig kom en flyktig tanke, om hvor teit
absolutt alt var, å at det egentlig bare var
å gjøre det slutt. Kaste seg foran toget. jeg
så bilder på netthinna mi, av venner, å de
så utrolig idoter ut. Store tenner, å lange
føtter, å dette.. Det her var ikke noe vits.
Kunne ikke finne meg i å bli lurt sånn, av
det som het *livet*. Får være måte på. Jeg
sa ingen ting om mine tanker, men det
var første gang jeg virkelig tenkte på å ta
livet mitt. Jeg var taus, men tankene slo
meg ned en etter en. Hele tanke registeret
var satt på drøm, å bilder fløy mot meg
i en skinnsyk fart, å tankene gikk alt for
fort. Jeg greide ikke ta tak i en eneste tanke å holde på den, å det fine biblioteket,
jeg hadde sett for meg at hue mitt var, var
plutselig rasert, å alle hyller hadde velta.
Turen gikk over tilslutt, men noe var
ikke riktig. Jeg hadde skrudd hodet mitt
av knaggen med fleinsopp, å nå var det
hengt tilbake feil vei. Jeg greide ikke
slutte tenke, å tanker malte rundt i et vilt
tempo hver dag. Jeg ble tausere en vanlig,
og sa absolutt ingen ting. Røyka jeg hasj
sammen med folk, måtte jeg tenke igjennom hva jeg skulle si. Å alt jeg følte å si
virka dumt, så jeg la det bak meg. Etter
en stund begynte jeg å føle meg pressa
fordi jeg ikke sa noen ting i det hele tatt,
å at DET virka dumt. Plutselig kunne jeg
le brått, høyt å ukontrollert, av min egen
tanke strøm, men jeg lot meg ikke le. Jeg
kvelte latteren på midten, fordi å le virka
dumt, å den lyden jeg hadde sluppet ut,
virka så utrolig dust å, plutselig så jeg min
noia i alle øyne rundt meg som så på meg.
Så jeg måtte ofte bare gå vekk. Liss tok jeg
Hei alle sammen som dere kanskje husker hadde vi i tidligere nummere av LARposten et kapittel av Jævla
narkoman. Her kommer kapittel fire i denne serien. Kos dere med lesningen!
som en selvfølge. Hun var alltid der. Å jeg
fortalte henne alltid hva som var galt. Ofte
tror jeg at det var den klaginga som ødela
for oss. Den mystiske harde personen jeg
hadde vært ble bytta ut med en soft tøffel
med angst for alt som var her i verden.
En stund etter det, skjedde det som skulle
forvandle mitt liv for alltid. Jeg ringte
henne. Hun var ikke hjemme, jeg kunne
ikke møte hun, hun kunne ikke si hvor
hun var. Noe var veldig galt. Jeg hørte den
lille gneldrebikkja hennes bjeffe en gang i
bakgrunn før hun la på. Hun var hjemme!!
Jeg tok på meg skoa i en fart, og brukte
femten minutter på en tur som vanligvis
tok en halvtime å gå. Ingen lukka opp da
jeg ringte på, men jeg fant verandadøra
åpen. Allerede i gangen skjønte jeg tegninga. Jeg så skoa til en jeg hadde ansett
som en god kamerat, fra lier, og hørte dusjvannet treffe gulvet i etasjen over meg.
Jeg gikk opp og hørte gjennom døra, at
de dusja sammen, lo og fleipa. Hjertet
mitt knuste. Jeg slo i døra og skreik. et sekund trodde jeg at jeg skulle drepe begge
to, men da hun åpna å så på meg med de
nydelige øynene hennes, bare knakk jeg
totalt. ”Hvorfor faen har du bare gått rett
inn her?”
Hva faen er det for en unnskyldning grein
jeg? hva faen??? Jeg gikk uten flere ord, å
de begynte ringe meg. Jeg svarte ikke, å
plutselig fikk jeg en SMS fra han karen, om
at jeg måtte møte han, for vi måtte prate
om vennskapen vårt. Vennskap??. for en
idiot. jeg begynte å fantasere om å drepe
dem. Etter tre dager hvor jeg hadde sittet
på rommet mitt, og hørt på Eminem med
sangen kim, på repeat. Tre dager.. Greier
enda ikke høre den sangen. Å sitte med
en liten kniv og snitta hull på fingeren
min, og skrevet på ark med blod, som jeg
hang opp over hele rommet mitt. Etter tre
dager med det tok jeg telefonen, når liss
ringte, og klikka så totalt at hun skjønte
noe kom til å skje. Jeg gikk gråtende ut i
garasjen og fant tau. Fant bare en ganske
kort stump, men det fikk holde. gjennom
tårevåte øyne bandt jeg tauet i trappa i
andre etasje, og lagde en heller klønete
knute med løkke på andre sia. tauet var
for kort, men der å da tenkte jeg ikke. Jeg
var som en robot, og greide ikke slutte det
jeg drev med, eller å slutte å grine. Første knuten gikk til hælete etter jeg hadde
hengt der i noe som virka som en evighet,
å jeg kjente store brannsår på halsen min
etter gnuring fra tauet. Jeg rakk ikke knyte
knute nummer to før politiet knuste ruta
på vaskeromsdøra, løp inn og kasta seg
over meg. De hadde kommet seg dit på
syv minutter. liss hadde i hvert fall gjort
en ting ut av instinkt så godt hun kjente
meg, og ringt politiet etter samtalen. Hun
skjønte hvor det bar. Jeg ble henta av en
ambulanse og kjørt til Bærum sykehus.
Der ble vi møtt av foreldrene mine som
var blitt kontakta, å en lege, som skulle
skrive meg inn på Blakstad sykehus etter
han hadde undersøkt om jeg hadde noen
truende skader i halsen. Ikke faen. Jeg
skreik jeg skulle drepe han, og stakk fort
som beina bar meg. Kasta meg inn i en
taxi som stod utenfor og ringte Liss. Jeg
ankom asker, for å møte hun, men hun
hadde ringt politiet, å jeg ble arrestert, og
kjørt på Blakstad så fort jeg gikk ut av taxien. Helt utrolig nok, slapp jeg ut av Blakstad etter en dag. Sinnsykt. Jeg søkte trøst
hos en venn som bodde i Lier, og begynte
å gå fra Heggedal til Lier om natta. Det er
et godt stykke. En kveld jeg var virkelig
nede, sa han bare, NÅ! er det nok. kom
her. Før jeg visste ordet av det hadde jeg
en sprøyte med amfetamin i armen å han
trakk opp blod å trøkka stempelet i bunn.
Når man sniffer amfetamin, må man
krangle seg til smaken som skal ned mens
du sakte blir rusa.. Når du skyter amfetamin, så puster du smaken ut samtidig
som propellen begynner gå amok.. Det
var noe helt vilt med den opplevelsen, å
jeg visste.. Visste så utrolig godt, at dette
var noe jeg ikke kom til å greie legge fra
meg. Jeg var søtten år gammel.
Fortsettelse følger ..
13
Knust etter avslaget
Av Torunn A. Aarøy
Ti dager etter 40-årsdagen kom
svaret som Siv Tove Pedersen
hadde fryktet. Hun får ikke stå i kø
for å få nye lunger.
- Jeg er bare helt knust. Akkurat nå vet jeg
ikke hva jeg skal tro eller tenke, sier Siv
Tove Pedersen.
I en rekke artikler har Bergens Tidende
skrevet om Siv Tove Pedersen fra Bergen.
Hun blir nektet å stå i kø for lungetransplantasjon fordi hun går på metadon.
I vår ble håpet tent på nytt da Pedersen
fikk advokathjelp til å føre saken sin. Det
førte til at Helsetilsynet ba Fylkesmannen
i Oslo og Akershus om å se på saken på
nytt.1 De ga også beskjed om at det hastet
for pasienten å få et svar.
Var alene
Men først fredag kom svaret – fire måneder senere. Fylkesmannens konklusjon er
at «pasienten har fått en forsvarlig vurdering av sin rett til nødvendig helsehjelp».
Alene i en omsorgsbolig i Oslo fikk Siv
Tove beskjeden hun hadde fryktet aller
mest: Fylkesmannen endrer ikke vedtaket. Han viser til Rikshospitalets begrunnelse: At Siv Tove går på metadon er i seg
selv nok til at hun kan avvises fra å stå i
kø for nye lunger. «Dersom pasienten i
fremtiden stabilt vil klare seg uten LAR
i et år, kan pasienten henvises på nytt, og
sykehuset må foreta en ny vurdering av
om pasienten har rett på nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven», skriver fylkeslege Petter Schou i
sitt svar.
- Jeg har ikke så lang tid igjen. Legene vil
jo ikke engang ta meg av metadon, sier
Pedersen, som har sin egen blogg2.
14
- På denne dagen drar jeg alltid i kirken
og tenner et lys for mamma. At beskjeden
kom i dag var på den verst tenkelige dagen for meg, sier Pedersen, som for tiden
bor i en omsorgsleilighet på Kampen i
Oslo.
Pedersen har vært pleiepasient det meste
av de fem siste årene. Med bare 12 prosent lungekapasitet igjen trenger hun ekstra oksygen 24 timer døgnet.
De siste årene har hun gått på metadon –
uten en eneste sprekk.4
- Det virker også som om Fylkesmannen blander sammen retten til helsehjelp
med retten til å stå i kø. Det er selvfølgelig
nødvendig å prioritere mellom lungepasienter fordi det er begrenset med tilgjengelige organer, men det tilsier ikke at man
skal ekskluderes fra køen. Det er jo i køen
at de skal ivareta ressurser og prioriteringer mellom de som trenger nye lunger,
sier advokatfullmektig Josefin Engström
i advokatfirmaet Schjødt, som har tatt
denne saken gratis for Pedersen.
Også helseministeren har måttet svare for
hennes situasjon.
Blir dårligere
Hun ønsket seg et prinsipielt svar på om
alle LAR-pasienter kan ekskluderes fra
lungetransplantasjon på generelt grunnlag
På morens siste dag
Avgjørelsen kom på dagen 26 år etter at
moren tok sitt eget liv. Da var Siv Tove 14
år.
I brevet står det: «Fylkesmannen finner
således ikke grunn til å gi medhold i klagers anførsel om at metadon ikke kan likestilles med stoffavhengighet.»
- Vi hadde ønsket oss en helt ny og konkret vurdering av saken hennes, men her
har de bare vurdert om den tidligere avgjørelsen var riktig, sier Engström.
De siste månedene har Siv Tove Pedersen
merket at helsen er blitt merkbart dårlige.
Nå er hun nok en gang rammet av en lungebetennelse – den niende i år.
- Respektløst
I forrige uke sendte Pedersen et brev til
fylkeslege Petter Schou, som har avgjort
saken hos Fylkesmannen. Hele brevet kan
du lese på Pedersens blogg: http://www.
jeg-vil-leve.com/5
«Din avgjørelse vil ha alt å si for min
fremtid. Mitt liv ligger i dine hender. Alt
håp om å bli frisk avhenger av om jeg får
komme inn i donorkøen. Jeg er så spent
og håpefull nå og det knyter seg i magen
min hele tiden og jeg har problemer med
å få sove fordi jeg ikke klarer å stenge av
tankene», skriver Pedersen.
- Jeg er 40 år. Fremtidsutsikten er et par
år som pleiepasient. Jeg kan ikke fatte det,
sier Pedersen.
Bergens Tidende har bedt fylkeslege Petter Schou om en kommentar til saken,
men har så langt ikke fått svar.
- Vi skal diskutere saken med Siv Tove og
se hva vi gjør videre, sier Engström.
Bergens Tidende
Vil forby Subutex
Av Anne Grete Storvik
Dette er på nåværende tidspunkt
et forslag og er ikke virkelighet
(enda)!
Lekker til det illegale markedet
Det har lenge vært kjent at buprenorfin
fra LAR lekker ut i det illegale markedet.
Bivirkningnsnemnda råder Statens legemiddelverk til å avregistrere buprenorfin monopreparater i LAR. Bivirkningsnemnda er bekymret for utstrakt bruk av
Subutex og dels generika - såkalte buprenorfin monopreparater - og vil at legemidlet ikke lenger skal brukes i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge.
Ifølge tall fra Reseptregisteret er det en
høyere andel pasienter som behandles
med monopreparatet enn kombinasjonspreparat som Suboxone.
Stanset salget i Sverige
I november i fjor stanset Sverige salget av
Subutex, som brukes mot heroinavhengighet, på grunn av faren for misbruk.
Statens legemiddelverk har ennå ikke tatt
stilling til den klare anbefalingen fra Bivirkningsnemnda:
– Vi har ikke tatt stilling til dette, og vi ser
at det er et klart råd. Vi vil ta en vurdering
på hva vi skal gjøre, sier Hilde Samdal ved
Seksjon for legemiddelovervåking i Legemiddelverket. Samdal er for øvrig sekretær for Bivirkningsnemnda.
Buprenorfin kan misbrukes ved at tablettene løses i vann og injiseres. Konsentrasjonen i blodet blir da høyere enn
ved inntak av tabletter gjennom munnen.
Misbruk ved injeksjon er forsøkt motvirket i Suboxone som også inneholder motgiften naloxon.
- Leger føler seg presset
Bivirkningsnemda skriver at forskrivere
også føler seg presset til å forskrive Subutex.
– Dette presset er vanskelig å motstå så
lenge de nasjonale retningslinjene åpner
for at pasientene skal ha rett til å bytte behandling og monopreparatet er godkjent
til behandling i LAR.
Det var produsenten av Subutex, Reckitt
Benckiser Pharmaceuticals (RBP), som
i samarbeid med svenske myndigheter
stanser distribusjonen av legemidlet i
Sverige i fjor høst.
Sluttet å distribuere til Sverige
De valgte da å slutte å supplere markedet med Subutex i Sverige av hensyn til
tredjeperson. Produktsjef Eskild Aasbeg i
RBP sier at selskapet her i Norge har registrert rådet fra Bivirkningsnemnda.
– Vi er enig i begrunnelsen, og vi forstår
at dette kommer opp. Samtidig peker vi
på at vi har et annet alternativ, som er Subuxone, sier han til Dagens Medisin.
15
LAR gebyr høyere enn
medisinkostnaden
UFORSTÅELIGE GEBYRER:
– Vi får stadig fler fakturaer der
gebyrene er høyere enn prisen på
legemiddelet, sier avdelingsleder Kari Bussesund ved Avdeling
spesialiserte ruspoliklinikker. Hun
mener gebyrkostnadene går ut
over LAR-pasientene. Hun anslår at gebyrene utgjør rundt 30
prosent av utgiftene til LAR-legemidler.
• I dag finnes det ingen takster som bestemmer prisen apotekene kan kreve
for å utlevere LAR-legemidler.
Regulering!
– Apotekene skal selvfølgelig ha gebyr for
ekstra arbeid med overvåket inntak av legemidler, men hvorfor apotekene tar gebyr ut over dette, er vanskelig å svare på.
Legemidler til en pasientgruppe pålegges
ekstragebyrer uten at det enkelte apotek
kan redegjøre for oss hva helseforetakene
betaler for, sier Bussesund.
• Stadig oftere må helseforetak betale
mer i gebyr enn for selve Det foreligger
ingen nasjonal takst for utlevering av
LAR-medikamenter på apoteket. Dermed er det store lokale prisvariasjoner:
Mens én aktør krever 80 kroner for såkalt utlevering uten tilsyn og 150 kroner med tilsyn, krever en annen kjede
50 kroner per utlevering uavhengig om
den foregår med tilsyn eller ikke.
Apotekene vil ikke oppgi pris
Samtlige apotekkjeder nekter å opplyse
overfor Dagens Medisin om størrelsen på
gebyrene de tar. Men eksempler Dagens
Medisin har fått tilgang til, viser at gebyrer for å gi pasienten dosen med hjem,
kan variere fra 630 til 2480 kroner for én
måned. Flere eksempler avslører stor variasjon i pris og omfang:
• Pasient som får Subutex: Medikamentkostnad på 1039,20 kroner. Her ble det
krevd gebyr på 5200 kroner.
• Pasient som får metadon: Medikamentkostnad på 2399,60 kroner. Her
ble det krevd gebyr på 2960 kroner.
Dyrere enn medisinen
Ved Oslo universitetssykehus forteller
Kari Bussesund, avdelingsleder ved Avdeling spesialiserte ruspoliklinikker, at de
stadig får flere fakturaer hvor gebyrene er
høyere enn prisen på legemiddelet.
16
– Det er klart at det går en grense for hvor
mye man kan betale. Dette går ut over
den andre driften, som oppfølging, rehabilitering psykologer og lignende. Vi får
ikke ekstra penger for å betale gebyrene,
sier hun.
– Vi ønsker en regulering. Hvorfor apotekene har lagt seg til å ta gebyrer for utlevering uten tilsyn, og i standgjøring
– som håndtering av resept og å sette på
navnelapper er uforståelig. Dette gjøres jo
til alle pasientgrupper, sier hun.
650.000 utleveringer i året
Rundt 30 prosent av utleveringen av
LAR-legemidler skjer under tilsyn, og
litt under 50 prosent av alle utleveringer
skjer i private apotek.
Senter for rus- og avhengighetsforskning
(Seraf) har estimert at 2,6 millioner
døgndoser med LAR-legemidler utleveres hvert år, hvorav halvparten fra private
apotek. Dette innebærer rundt 650.000
utleveringer i året til 7000 pasienter.
Apotekforeningen har flere ganger advart
om at kampen om å slippe å betale for
utleveringskostandene, skaper store ulikheter i utleveringsordningen. Foreningen
hevder at dette i praksis virker mot normalisering og setter pasientrettighetene
på sidelinjen.
Privat aktør ber om prisregulering
Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, mener det er
selvsagt at det skal være en nasjonal takst
for en tjeneste som staten finansierer:
– Vi mener det er mest ryddig å ha et statlig organ som fastsetter innhold og takst
for hva tjenesten koster, sier Tysnes, som
minner om at det har gått syv år siden departementet satte ned en arbeidsgruppe
som skulle ta opp blant annet denne problemstillingen.
– Og før jul deltok vi i et møte om dette
i Helse- og omsorgsdepartementet. Det
er ingen som har argumentert mot dette,
men det skjer altså ingen ting, sier han.
Må få betalt
I tillegg til betaling for legemidlene, må
apotekene få betalt for overvåking av legemiddelinntak, mener Tysnes. – Det
er også nødvendig med kompensasjon
for tiden som går med til å administrere
LAR-pasienter. På samme måte som legene må apotekene få betalt for kontakt om
LAR-pasientene med øvrig helsetjeneste.
– Det er vanskelig å forstå hvorfor staten
ikke vil ha takster her. Vi minner også
om at vi er en privat aktør som ber om en
prisregulering, noe som også vil være mer
ryddig for oss. Vi ønsker en pris som reflekterer jobben som gjøres, sier Tysnes.
Anne Grete Storvik
Illegalt omsatt metadon
dreper opptil 50 i året
Helge Waal, professor emeritus
ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf ), anser det
som sannsynlig at en fast nasjonal
takst for utlevering og klargjøring
av LAR-legemidlene og regulering
av behandlingen vil begrense lekkasjer og misbruk.
– Problemet er knyttet til at LAR-medikamentene er omsettbare legemidler, som
kan gi til dels store inntekter for pasientene samt å gå til folk som ikke er tilvent.
Derfor har vi mellom 30 og 50 dødsfall
hvert år som stammer fra illegalt omsatt
metadon, sier Helge Waal.
Normalisering
– Apotekene er i en posisjon der de ikke
forhandler om gebyrer som ikke er lovpålagt, men bare forlanger. Vi har ikke
mulighet til å forhandle, så apotekene kan
gjøre som de vil. Systemet betaler mer for
utlevering enn for selve medisinen. Det
er for mange apotek som krever ulike gebyrer, uansett om pasienten får medikamentet med tilsyn eller ikke.
I Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet fremheves det at man skal tilstrebe
normalisering. I normaliseringsbegrepet
ligger det at man skal bruke apoteket til
utlevering, mener Waal.
LAR-forskrift skulle hindre lekkasje
– Problemet er at dette er et uregulert
område der apotekene ikke er godkjent
som forhandlingspartner. Det er vanskelig å drive denne behandlingen uten faste
og klare retningslinjer, sier han.
I LAR-forskriftens § 7 heter det blant annet: «Av hensyn til samfunnet for øvrig,
er det adgang til å vektlegge behovet for
å hindre lekkasje av legemidlene til det illegale markedet, og hindre at legemidlene
inntas av andre enn pasienten selv».
Anne Grete Storvik
17
Lokalavdelinger for Brukerforeningen LAR-Nett Norge
Administrasjon LNN
Kontor: Postadr.:
Telefon:
Faks: e-post:
Stensarmen 3a. 3110 Tønsberg
Postboks 1206 Trudvang, 3105 Tønsberg
33 36 95 50 / 99 12 41 90
33 36 95 51
[email protected]
Daglig leder: Karen Lise Følling
Sykemeldt
Styreleder/fung. daglig leder: Dag Myhre
Mobil: 95 78 13 32
e-post: [email protected]
Nestleder: Kjersti Bratlien
Mobil: 45 29 85 16
e-post: [email protected]
Organisasjonssekretær: Rita Lund
Mobil: 99 12 41 90
e-post: [email protected]
Kontaktpersoner:
LNN-Asker/Akershus
Kirsti Lie
Mobil: 47 26 62 22
e-post: [email protected]
Postadr.: Postboks 369, 1372 Asker
LNN-Bergen/Hordaland
Karen Lise Følling
Sykemeldt
Øystein Jørgensen
Mobil: 41 62 82 55
e-post: [email protected]
Kontor: Øvregate 25
Postadr.: Øvregate 25, 5003 Bergen
LNN-Dokka/Nordreland
Cecilie Slåttvik
Mobil: 41 25 48 58
e-post: [email protected]
LNN-Søndreland
Kjersti Bratlien
Mobil: 45 29 85 16
e-post: [email protected]
18
LNN-Kongsberg/Buskerud
Christer Nysæther
Mobil: 47 27 62 65
e-post: [email protected]
LNN-Larvik
Cathrin Larsen
Mobil: 46 89 35 34
e-post: [email protected]
LNN-Lillehammer/Oppland
Alf Gjørlihagen
Mobil: 41 31 10 94
e-post: [email protected]
LNN-Oslo
Kontakt administrasjonen:
Telefon 33 36 95 50 / 99 12 41 90
e-post: [email protected]
LNN-Stavanger
Yngve Benning
Mobil: 99 70 97 72 privat
e-post: [email protected]
LNN-Stord
Øyvind Eikeland
Mobil: 47 27 62 69
e-post: [email protected]
Postadr.: Postboks 707, 5403 Stord
LNN-Trønderlag
Ann Heidi Andersson
Mobil: 47 24 62 62
e-post: [email protected]
Postadr.: Otto Sverderupsvei 1, Steinkjær
Kontor: Otto Sverderupsvei 1, Steinkjær
LNN-Tønsberg/Vestfold
Dag Myhre
Mobil: 95 78 13 32
e-post: [email protected]
Postadr.: Postboks 1206 Trudvang, 3105 Tønsberg
Kontor: Stensarmen 3a. 3110 Tønsberg
Innmeldingsskjema for Brukerforeningen LAR-Nett Norge
(Vær så snill å skrive tydelig, bruk gjerne BLOKKBOKSTAVER. Husk å skrive full adresse med postnr./sted)
Navn:
Fødselsår:
Adresse:
Postnr.
Sted:
E-post:
Telefon:
LAR/MAR klient Mobil:
Ikke LAR klient/støttemedlem
Kommentar:
Jeg melder meg med dette inn som medlem i LAR-Nett Norge. Medlemskapet er gratis, og medfører ingen forpliktelser.
Alle personopplysninger behandles konfidensielt.
Dato
Sted
Signatur
Har du spørsmål - ring oss på telefon: 33 36 95 50. Eller send en e-post til:
Karen Lise Følling: [email protected] • Anders Brynilsen: [email protected] • Dag Myhre: [email protected]
Eller besøk vår nettside: www.larnett.no
Melding om adresseendring til
Brukerforeningen LAR-Nett Norge
Skal du flytte eller har du flyttet? Vil du forsette å motta LARposten? Fyll ut og send til LAR-Nett Norge!
Eller ring Rita på hovedkontoret direkte på telefon: 33 36 95 50 / 99 12 41 90.
Navn:
Gammel adresse:
Postnr.:
Sted:
Ny adresse:
Postnr.:
Sted:
19
Porto
Brukerforeningen LAR-Nett Norge
Postboks 1206 Trudvang
3105 TØNSBERG
Porto
Brukerforeningen LAR-Nett Norge
Postboks 1206 Trudvang
3105 TØNSBERG