Transcript Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014 – 17
”I morgen begynner nå”
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Bogstad skole
BOGSTAD SKOLE
STRATEGISKE MÅL
Strategisk plan 2014-17 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2013 og på bakgrunn av drøftinger i personal og
ledelse.
Planen er utarbeidet med utgangspunkt i Utdanningsetatens strategiske kart.
Det er fire gitte mål vi skal jobbe med innenfor Brukerperspektivet:
•
•
•
•
Strategisk mål 1.1: Alle skal lære mer. Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig
forbedret
Strategisk mål 1.2: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring.
Strategisk mål 1.3: Alle skal ha et godt lærings- arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og vold.
Strategisk mål 1.4: Alle elever i Aktivitetsskolen skal få et tilbud som støtter opp under skolens arbeid med
ferdigheter og fag.
Fra Kvalitetsutviklingsperspektivet har vi valgt ut følgende mål:
•
Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon
Dette målet støtter opp under mål 1.1 som handler om at alle elever skal lære mer.
2
STRATEGISK PLAN 2014-2017
Som fjorårets strategiske plan er også årets strategiske plan spisset. I tråd med Utdanningsetatens føringer er målet å gjøre
strategisk plan mindre omfattende enn tidligere. Planen dokumenterer dermed ikke hele vår pedagogiske virksomhet. Fra UDEs
side er vi pålagt å velge minst ett mål fra hvert hovedområde. Vi har valgt ut områder der vi har utfordringer og der vi ønsker å legge
om praksis for å bedre resultatene.
Under følger en kortfattet gjennomgang av hvilke områder vi prioriterer i strategisk plan for 2014:
Evaluering av arbeidet med fjorårets strategiske plan
Vi har gjennomført en evaluering av hvordan vi har jobbet med målene i strategisk plan, og vi har gjort en analyse av hva som
hindrer oss i å nå målene våre. I tråd med hva forskning sier om læring og læringsutbytte må vi høyne ambisjonen for den enkelte
elev, og vi må i større grad tydeliggjøre de langsiktige målene for oss selv og for eleven. I tillegg må elevene arbeide med rike og
komplekse oppgaver som styrker problemløsningsevnen og utvikler den helhetlige kompetansen deres. Vi må bli flinkere til å følge
den enkelte elev tettere. Jevnlige tilbakemeldinger i læreprosessen er et av de mest kraftfulle virkemidlene for effektiv læring.
Grunnleggende ferdigheter og basisfag (1.1)
Lesing
Fjorårets satsing på lesing gav resultater på nasjonale prøve på både 5. og 8. trinn. Vi nådde ikke målene vi hadde satt oss, men vi
har hatt framgang. Vi er på rett vei. Vi vil derfor videreføre tiltakene med å vektlegge lesing i alle fag, systematisk opplæring i
lesestrategier og intensive lesekurs for elever på alle trinn. I tråd med ambisjonen over må vi fortsatt strekke oss mot en bedre
oppfølging av den enkelte elevs leseprogresjon; individuelle mål og tettere overvåking av leseferdighetene.
Vi har en forpliktende leseopplæringsplan for alle trinn på skolen. Den ble innført i løpet av 2013, og vi ser at den er et godt verktøy
i leseopplæringen. For å oppøve elevenes refleksjons -og tolkningsevne i enda større grad, vil vi innføre begrepet "litterær samtale"
i planene på alle trinn. Det skal sikre at felles samtale og refleksjon rundt både sak- og skjønnlitterære tekster blir en naturlig del av
undervisningen.
3
Regning
I løpet av høsten 2013 har vi lagt vekt på utvikling av regning i alle fag. Vi ser at regneopplæringen i større grad må bygge på
forståelse for og anvendelse av matematikken, på bekostning av oppgaver- og algoritmetrening. Bruk av lærebok og oppgavebok
må suppleres med muntlig matematikk; det å øve inn regnestrategier og sørge for grunnleggende forståelse. Kursing og
erfaringsutveksling lærerne imellom har vært tiltak for å styrke kompetansen hos lærerne, og det videreføres også i 2014.
Engelsk
I engelsk har vi over år hatt en svak, men jevnt stigende kurve i resultatutviklingen, selv om fjorårets resultater var noe svakere. Vi
vil neste år heve ambisjonsnivået for elevene på de laveste trinnene. De skal møte engelsk tekst tidligere enn vi har vært vant med
før, og de skal oppøve strategier for å forstå ukjent tekst. Elevene skal arbeide med engelsk i andre fag enn i engelskfaget for å
styrke ordforråd og for å få øvelse i å bruke språket som arbeidsspråk.
Naturfag
Vi har i 2013 styrket resultatene på 4. trinnsprøven i naturfag i forhold til året før. Vi vil fortsette arbeidet med systematisk opplæring
i naturfaglige begreper i kombinasjon med praktiske forsøk i naturfagsopplæringen. Vi har erfaring med at det styrker både
motivasjon og mestring i naturfag.
En større andel elever og lærlinger fullfører og består et 13-årig utdanningsløp. (1.2)
Barnetrinnets bidrag til dette målet er, slik vi ser det, å avlevere elever til ungdomstrinnet som fortsatt har engasjement, lærelyst og
nysgjerrighet, og som vet hva læring betyr og hva det koster. Elevene våre melder i Elevundersøkelsen for 2013 om at de er svært
motivert for læring og at de er veldig fornøyd med lærerne sine. De er også fornøyd med mulighetene for hjelp fra læreren. I følge
elevene er vi fortsatt ikke flinke nok til å utfordre dem faglig, selv om vi har god utvikling fra år til år. For mange elever mener også
at de noen ganger opplever at oppgavene er for lette.
Vi er fornøyd med at andelen elever som vet hva de skal lære i fagene øker for hvert år. Vi har tro på at en tettere oppfølging av
den enkelte elev, med hyppigere tilbakemeldinger, vil styrke både motivasjon for og evne til å nå egne mål.
4
Fordi disse tiltakene inngår i strategisk mål 1.1 og i strategisk mål 1.3, velger vi å ikke ha tiltak knyttet til strategisk mål 1.2.
Elever og lærlinger opplever et bedre arbeids- og læringsmiljø preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon (1.3)
Opplevelsen av et godt arbeidsmiljø er viktig for god læring og utvikling. For mange av elevene våre melder i Elevundersøkelsen at
de opplever å bli forstyrret i skoledagen, selv om det er en bedring fra i fjor. Vi har tidligere jobbet mye med VI-skolen som
utgangspunkt for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø: Vi har på teamene og skolen utviklet felles holdninger til forventet atferd hos
elevene, felles regler og felles konsekvenser av brudd på regler. Vi mener at vi i stor grad lykkes i dette arbeidet, selv om det aldri
kan bli godt nok. Når vi nå ønsker at elevene skal bli mer fornøyde med eget arbeidsmiljø, tror vi at høyere motivasjon hos elevene
vil gjøre at færre forstyrrer andre. Vi mener at det å satse på mer utfordrende oppgaver for de elevene som trenger det, og mer
variasjon i arbeidsformene for alle, vil gi høyere motivasjon hos flere og gi mindre uro blant en del av elevene. Dette er i tråd med
det mange av elevene uttrykker når vi snakker med dem. Det har blant annet vært innholdet i samtaler med elevrådslederne i
ledermøtene gjennom 2013.
Fjorårets Elevundersøkelse viste stor grad av trivsel blant elevene; 94,4 % av elevene melder om at de trives godt eller svært godt.
Det er vi fornøyd med. Likevel må vi tenke på den lille andelen elever som ikke opplever det slik. Det forebyggende arbeidet mot
mobbing vil alltid ha høy prioritet hos oss, selv om vi ikke setter inn nye initiativ i strategisk plan. Vi mener å ha innarbeidet gode
tiltak for å sikre det sosiale miljøet på skolen. De siste årene har vi innført skolemegling og trivselsprogram, ved siden av det
daglige arbeidet lærerne gjør i sine klasser. Ledelsen har jevnlige møter med elevrådslederne der vi tar opp elevmiljøet og drøfter
hvordan vi kan gjøre det enda bedre. Vår strategi for dette kalenderåret er å foredle de tiltakene og rutinene vi allerede har innført
for å sikre den enkelte elev et godt miljø i sin skolehverdag.
Elever og foreldre opplever at skole, leksehjelp og AKS samlet gir bedre læringsutbytte (1.4)
I brukerundersøkelsen fra 2012 ga foreldrene uttrykk for stor grad av tilfredshet med Aktivitetsskolen; både når det gjaldt sosial og
faglig utvikling. Det ble fra UDEs siden ikke gjennomført noen brukerundersøkelse i 2013. Vi har dermed ingen resultater å støtte
oss på når vi skal evaluere Aktivitetsskolens innsats for 2013. Dekningsgraden på over 90 % deltakelse i Aktivitetsskolen forteller
5
likevel en del om tilfredsheten med tilbudet hos foreldrene. Vi ser at Aktivitetsskolen har funnet en god form med vekt på både
trivsel og gode pedagogiske aktivitetstilbud.
Det avgjørende for Aktivitetsskolen er å knytte til seg personale som har god nok kompetanse. Det viktigste målet vårt for
Aktivitetsskolen er derfor å beholde og rekruttere gode medarbeidere, slik at vi kan opprettholde og videreutvikle det gode tilbudet til
elevene over tid.
10.01.14
Ellen Larsen
Ronny Engebråten
Gry Stubberud
rektor
ass. rektor
underv. inspektør
6