Transcript PEDAGOGISK MATERIELL

PEDAGOGISK MATERIELL
NORGESPREMIERE
12. JANUAR 2012
Hovedscenen
AV JOHN HODGE
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. DIKTATOR MOT DIKTER AV JOHN HODGE
1.1. Om stykket
1.2. Hvem er med og hva skjer i stykket
1.3. Rolleliste
2. HISTORISK BAKGRUNN
2.1. Josef Stalin
2.3. Mikhail Afanasjevitsj Bulgakov
3. FRYKT OG FRIHETEN TIL Å YTRE SEG
3.1. Frykt
3.2. Ytringsfrihet
3.3. Ytringsfrihet i kunsten
4. INTERVJU MED SKUESPILLER HENRIK MESTAD
5. VERDEN I DAG
6. OPPGAVER
Hei dere,
Det du skal til å lese nå er bakgrunnsmateriell til forestillingen Diktator mot dikter som
hadde premiere på Nationaltheatrets hovedscene 12. januar 2013. I de sentrale rollene
som Josef Stalin og Mikhail Bulgakov ser du Nils Ole Oftebro og Henrik Mestad.
Kjetil Bang – Hansen har regi og John Alsaker scenografien.
Bakgrunnsmateriellet til Diktator mot dikter retter seg mot 3 VGS, men vil være nyttig
for alle som ønsker litt mer informasjon om forestillingen. Dette er et ganske omfattende
dokument. Da forestillingen berører faktiske hendelser og historiske personer har vi
valgt å lage et sammendrag om Josef Stalin og Mikhail Bulgakov. Deretter finner dere
informasjon om forestillingen, dramatikeren og de som er med. Stykket berører mange
og interessante temaer. Vi har valgt å fokusere på ytringsfrihet i samfunnet og kunsten.
Avslutningsvis trekker vi en linje til dagens samfunn og verdensbilde.
Har vi lært av historien?
Det er utarbeidet en rekke oppgaver knyttet til dokumentet. Disse finner dere helt sist.
Vi har rettet oss mot fagene norsk og historie i 3 VGS. I tillegg vil forestillingen og
oppgavene være interessante for de som tar programfag politikk og
menneskerettigheter, samt rettslære 2.
For å få størst mulig utbytte av forestillingen anbefaler vi at elevene har basiskunnskap
om Sovjetunionen, Josef Stalin og Mikhail Bulgakov. Dette skaper utgangspunktet
for å forstå forestillingen og resten av bakgrunnsmateriellet.
Vi ønsker dere en god fornøyelse i arbeidet med bakgrunnsmateriellet
og med selve teateropplevelsen.
Lykke til!
1. DIKTATOR MOT DIKTER AV JOHN HODGE
1.1. Om stykket og forfatteren
Året er 1938. Stalins Moskva er fylt av frykt. Stalin fyller 60 år og ønsker å få skrevet et
romantisk skuespill om seg selv. Han hyrer inn dikteren Mikhail Bulgakov og beordrer ham til
å skrive. Bulgakov har ikke lyst. Han ønsker seg vekk fra Sovjetunionen, fattigdom og kontroll.
Han vil ikke ha noe med Stalin å gjøre og ønsker å reise langt bort. Men så enkelt er det ikke.
Ti år tidligere. I 1928, spilles Den hvite garde på Moskva Kunstnerteater (MXAT). Dette er et
politisk ukorrekt stykke skrevet av Bulgakov. Til tross for dette likte Stalin stykket svært godt,
og han sørger for at det spilles fast i ett helt år. Stalin ser forestillingen 15 ganger!
Våren 1930 har Bulgakov fått nok av sensur og kontroll, og ber om å få reise til utlandet.
Han får ikke tillatelse, men en telefon fra Kreml.–«Har vi da virkelig plaget Dem så ille?» spør
Stalin. «Er det ikke slik at en forfatter helst bør bli i sitt fedreland? - »Jo», svarer Bulgakov.
–«Men jeg får jo ikke noe utgitt.»
Stalin lurer på hva han kunne tenke seg. –«Å bli dramatisk konsulent på MXAT, sier
Bulgakov». Stillingen har han søkt flere ganger uten å få den. Stalin råder ham til å søke enda
en gang, og denne gangen får han stillingen. Ni år senere setter Bulgakov opp stykket sitt
Moliere. Dagen etter premiere blir det stanset. Stykket er for kritisk mot staten. Det kommer
nok en telefon fra Kreml. Han får ordren om å skrive stykket om Stalin.
Denne historiske hendelsen er utgangspunktet for det stykket du skal se på hovedscenen
på Nationaltheatret. I Diktator mot dikter har den nålevende forfatteren John Hodge, diktet
videre på historien om Mikhail Bulgakov og Josef Stalin.
Vi følger hovedpersonen Bulgakov på en absurd, skrekkinngytende og morsom reise.
En katt og mus-lek som avslører dilemmaet han som dikter står overfor i møtet med den
mektige diktatoren Stalin. Hvordan kan man skrive et romantisk skuespill om et regime
preget av vold, tortur, sensur og forfølgelse? Og hva skjer med en forfatter som faktisk
forsøker å gjøre det?
I stykket svarer Stalin med følgende kommentar: «Å drepe fiendene mine er enkelt.
Utfordringen ligger i å forandre måten de tenker på, ta kontroll over sinnet deres. Og jeg tror
jeg klarte å ta kontroll over ditt ganske greit. I årene som kommer, vil jeg kunne si: Bulgakov?
Jo da, vi klarte å dressere ham også. Når vi knekket ham, kan vi knekke hvem som helst. Det
er menneske mot monster, Mikhail. Og monsteret seirer alltid …”
Virkelighet brytes mot drømmer, brutalitet mot menneskelig ømhet. Alt gjennomsyres av
besk humor og satire, men under ligger også en alvorlig og nåtidig tematikk. Dette handler
ikke bare om Sovjet på 30-tallet, men om hvor fri kunsten og kunstneren er, om ytringsfrihet
og sensur og om vår personlige integritet satt opp mot suksess og trygghet. Det får oss også
til å tenke over vår egen samfunnsideologi.
DISSIDENT
Betegnelse på en person som har en annen oppfatning og/eller motarbeider den
etablerte politikk eller struktur i et samfunn eller stat. Dissidenten blir i landet
i motsetning til å forlate det i eksil.
1.2. Hvem er med og hva skjer
Vi befinner oss i Moskva i Bulgakov og Jelenas leilighet. Grunnet plassmangel har
boligkomiteen bestemt at de må dele leiligheten sin med flere. Vennene Vasilij og
Praskovja har et rom, mens Sergej bor i skapet deres. I løpet av stykket går vi inn og ut av
rom og hendelser og geografiske steder uten at scenografien forandrer seg. I det ene
øyeblikket befinner vi oss i Bulgakovs mareritt, plutselig er vi i et hemmelig kontor under
Kreml og i neste øyeblikk følger Bulgakov som skriver om Stalin. I takt med at vennskapet
mellom Stalin og Bulgakov utvikler seg endres også de materielle omstendigheter. En dag
har de plutselig varmtvann, den neste kaffe. Med sin dødbringende sykdom nefrosklerose
blir Bulgakov kalt inn til undersøkelse hos Moskvas beste lege, og før du vet ordet av det har
han bil med egen sjåfør. Kona Jelena og Bulgakovs venner blir mistenkelige og stiller kritiske
spørsmål. Bulgakov har samvittighetskvaler, men samtidig innsikt i Stalins arbeidsoppgaver.
Han begynner å ta diktatoren i forsvar. Nettet snører seg rundt ham. Når du først har inngått
en pakt med djevelen, kan du da slippe fri?
JOHN HODGE
Skotsk lege og forfatter (f 1964). Hodge har skrevet flere filmmanus, blant annet den
prisvinnende Trainspotting (1996) og The Beach (2000). Han debuterte som dramatiker
med Collaborators (på norsk Diktator mot dikter) ved Royal National Theatre i London.
Forestillingen var en stor suksess og han vant den prestisjetunge The Olivier Award for
beste nye skuespill i 2012.
I Diktator mot dikter leker han bevisst med fakta og historiske feilslutninger på den ene
siden, og moderne fantasi på den andre. Forestillingen er full av svart humor og
fantasifulle, morsomme skildringer. Han henter inspirasjon fra Bulgakovs mesterverk
–romanen Mesteren og Margarita – og bruker fragmenter fra skuespillene Molière og
Batum – det skuespillet Bulgakov faktisk endte opp med å skrive om Stalin.
1.3. Rolleliste
Josef Stalin- Sovjetunionens øverste leder. Diktator.
Spilles av Nils Ole Oftebro
Mikhail Bulgakov- Forfatter. Har skrevet skuespillene Den hvite garde
og Moliere, samt romanen Mesteren og Margarita.
Spilles av Henrik Mestad
Jelena- Bulgakovs kone.
Spilles av Heidi Goldmann
Vasilij- Eks-aristokrat. Tidligere godseier. Fratatt privilegier.
Forsvarer det gamle systemet. Bor i Bulgakovs leilighet.
Spilles av Jan Hårstad
Praskovja- lærerinne. Har undervist historie under sensur og
ulike regimer. Bor i Bulgakovs leilighet.
Spilles av Tone Danielsen
Sergej- ung idealist. Tror på revolusjonen. Vanlig arbeider ved
en traktorfabrikk. Plassert i skapet til Bulgakov av Boligkomiteen.
Spilles av Bernhard Arnø
Grigorij- ung ambisiøs forfatter. Ser opp til Bulgakov og søker hans råd.
Blir forfulgt og fengslet. Kjæresten til skuespillerinnen Anna.
Spilles av Nils Golberg Mulvik
Anna- ung skuespillerinne ved Moskva Kunstnerteater hvor Bulgakov
jobber og får satt opp skuespillet Moliere. Kjæreste av Grigorij.
Spilles av Ine Jansen
Vladimir- NKVD-offiser (det fryktede hemmelige politiet som utfører
avhør, tortur og drap). Gift med Eva.
Spilles av Erik Hivju
Stepan- NKVD- offiser.
Spilles av Per Frisch
Eva- gift med Vladimir.
Spilles av Anne Marie Ottesen
LegenSpilles av Per Christian Ellefsen
2. HISTORISK BAKGRUNN
2.1. Josef Stalin
Stalin ble født i 1878 i Gori i Georgia. Hans navn var Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili. Han
vokste opp med en alkoholisert far som var skomaker, og en mor som var vaskekone.
De hadde ikke mye penger og faren var voldelig og slo både moren og sønnen. Men
Dzjugasjvili var intelligent og gjorde det bra på skolen. Moren var sterkt religiøs og ønsket at
sønnen skulle bli prest. Han kjente ikke noe prestekall selv, men i 1894 begynte Dzjugasjvili på
det russisk-ortodokse presteseminaret. De andre studentene var heller ikke spesielt religiøse.
Han kom i kontakt med de hemmelige marxistiske kretsene i seminarmiljøet. Han begynte
å lese verk og skrifter av Marx og Lenin og meldte seg inn i Russlands sosialdemokratiske
arbeiderparti. Til slutt ble han kastet ut av prestestudiene fordi han ikke stilte til eksamen.
Som medlem i partiet sto Dzjugasjvili bak streiker og demonstrasjoner blant jernbanearbeiderne. Han ble fengslet og deportert til Sibir hele 8 ganger! Han klarte å flykte 7 av
gangene. I løpet av denne perioden skiftet han navn til Stalin som betyr ”av stål” eller
”stålmannen” på russisk.
Mens han satt fengslet eller var forvist, var det sosialdemokratiske partiet blitt splittet i to
fløyer. De to fløyene fikk betegnelsen mensjevikene og bolsjevikene, de sistnevnte anført av
Vladimir Lenin. Dette var den fløyen Stalin sluttet seg til. Han ble en tilhenger av Lenins lære
om et sterkt sentralistisk parti ledet av profesjonelle revolusjonære. Med sin praktiske og
organisatoriske erfaring ble Stalin en nyttig person for Lenins bolsjeviker. Han fikk plass
i partiets sentralkomité.
Etter revolusjonen i 1917 brukte partiet, under Lenins ledelse, mye tid og krefter på å bygge
seg opp og samle landet til én nasjon, Sovjetunionen. I de kommende årene hadde Stalin en
rekke ulike stillinger i partiet. Dette gav ham stor innsikt i organisasjonen og hvem han kunne
stole på i partiet.
I 1922 ble Stalin valgt til generalsekretær i kommunistpartiet. Denne posisjonen bygde han
ut til en sentral maktstilling. Etter at Lenin ble syk fikk Stalin mer og mer kontroll over parti
og land.
DIKTATUR
Diktatur, styreform som karakteriseres ved ekstrem grad av
maktkonsentrasjon hos den eller de styrende, og ved svært
liten grad av frihet for de menige borgere. Er makten
konsentrert hos én, taler man om énmannsdiktatur, eller
enmannsevelde, som Stalins i Sovjetunionen.
Dersom et diktatorisk styre fører til nesten total frihetsberøvelse, slik at borgerne ikke en gang kan tro og mene hva
de vil, taler man om et totalitært diktatur.
Stalins makt øker
For å bygge opp landet og skape en mektig nasjon mente Stalin at det viktigste han kunne
gjøre var å styrke økonomien. For å oppnå dette ble jordbruket tvangskollektivisert. De
rikeste bøndene (som Stalin nedsettende kalte kulakkene) skulle henrettes eller deporteres
for ikke å kunne true Stalins regime.
Stalin bygde gradvis opp en personkult rundt Lenin, og seg selv som Lenins arvtaker. Etter
å ha drept sin motspiller ble 90 % av medlemmene i partiet rettsforfulgt. Dette er kjent som
Moskvaprosessene. De gamle bolsjevikiske revolusjonære ble beskyldt for forræderi, truet
og tvunget til å tilstå falske anklager og deretter skutt og drept. I kjølvannet fulgte massearrestasjoner, henrettelser og deportasjoner av partifunksjonærer, offiserer i Den røde arme,
ledere i industrien, kulturpersonligheter og en rekke vanlige mennesker.
Stalins grusomme gjerninger hadde begynt for alvor. Gjennom overvåkning og en angiverkultur fikk han kontroll på hele den sovjetiske befolkningen. Et land så stort at det var verdens
største stat, og dekket omtrent 1/6 av jordens overflate. Alle som kunne anses som en
trussel mot makten, ble arrestert. Anklagene var ofte begrunnet i ”antisovjetisk virksomhet”,
og resultatet var tvangsarbeidsleirer, Gulagleirene, eller henrettelser.
I 1927 hadde Stalin fått all makt i Sovjetunionen. Offisielt nøyde han seg med vervet som
generalsekretær i kommunistpartiet, men alle avgjørelser av betydning måtte innom Stalin.
Han var blitt enehersker.
NKVD
var Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi fra 1934 til 1946. De foretok
massehenrettelser, drev Gulagsystemet med et stort nettverk av konsentrasjonsleire,
undertrykket motstand mot kommunistregimet, foretok massedeportasjoner av hele
folkegrupper, minoriteter og befolkningsgrupper, bevoktet statsgrenser, bedrev
spionasje og politiske snikmord utenlands.
2.2. Mikhail Afanasjevitsj Bulgakov
Mikhail Afanasjevitsj Bulgakov født 3. mai 1891 i Kiev, død 10.
mars 1940 i Moskva var en russisk forfatter. Bulgakov var eldste
sønn av en teologiprofessor. Han utdannet seg til lege, men
arbeidet mesteparten av livet som forfatter i Moskva. Da han
levde, var han mest kjent som dramatiker, men i ettertid huskes
han fremfor alt for romanen Mesteren og Margarita.
Fra revolusjonen og framover mot midten av 1920-tallet
skrev han en lang rekke – ofte humoristiske – fortellinger
og føljetonger for ulike aviser og blad, særlig for jernbanearbeidernes blad Gudok. I 1925 ble et utvalg av fortellingene
hans utgitt på forlaget til tidsskriftet Nedra under tittelen Diaboliade. Her står blant annet
den kjente, satiriske science fiction fortellinga Fatale egg, som er utgitt på norsk.
Mange av fortellingene i Diaboliade var så provoserende for myndighetene at de ikke
ønsket at Bulgakov skulle utvikle forfatterskapet sitt videre. Da han samme året i tillegg
leverte manuskriptet til den satiriske fortellingen Hundehjertet: en uhyrlig historie, slo
sensuren til. Fortellingen ble nektet utgitt, og ble ikke trykket før i 1987, under glasnosttida.
De siste ti årene av sitt liv skrev han på den romanen som for ettertiden er blitt stående som
hovedverket hans, Mesteren og Margarita. Denne romanen med sitt Faust-motiv regnes
som et viktig verk i det 20. århundres litteratur. Mye av Bulgakovs forfatterskap inneholder
fantastiske og groteske historier og leses som satiriske kommentarer til de mange
økonomiske, politiske og idemessige utskeielsene under Sovjetstatens tidlige periode.
GULAGLEIRENE
Gulagleirene ble offisielt grunnlagt 25. april 1930. Dette var et stort nettverk av fange
- og arbeidsleirer over hele Sovjetunionen. Mange av dem lå i Sibir. Fangene ble en viktig
kilde til billig arbeidskraft for gjennomføringen av Sovjetunionens
industrialiseringsprogram.
Fangene fikk systematisk for lite mat, og var dermed utsatt for en rekke sykdommer.
De utførte ofte tungt kroppsarbeid som gruvedrift og tømmerhugging.
I 1932-1933 ble den 225 km lange Kvitsjø-kanalen bygd i løpet av bare to år (!) med svært
primitive redskaper. 170 000 fanger deltok i arbeidet, hvorav 25 000 omkom.
Alt i alt regnes det med at 18 millioner sovjetborgere fikk erfare Gulagsystemet
I 1937 gjorde antall sultofre utslag på befolkningsstatistikken. Derfor kunne ikke
statistikken offentliggjøres. Følgelig ble hele folketellingskommisjonen arrestert, fordi de
«på forrædersk vis hadde gjort seg flid med å redusere innbyggertallet i SSSR».
Etter 2. verdenskrig ble sovjetborgere som hadde sittet i tysk fangenskap under krigen,
arrestert og fengslet i Gulagleirer. De ble anklaget for å ha fraternisert med fienden.
Gulagsystemet ble offisielt avskaffet 25. januar 1960
3. FRYKT OG FRIHETEN TIL Å YTRE SEG
Hvordan er det å leve i et diktatur? Hvordan er det å leve i et samfunn hvor man ikke er
fri til å tenke eller mene det man vil?
3.1. Frykt
Prøv og forestill deg at hvor enn du går, hvor enn du er så er du aldri trygg. Uansett hva
du gjør kan det tolkes som en handling av mistillit mot noe som er større og sterkere enn
deg: staten og samfunnet du lever i. Du kan risikere å bli arrestert når som helst på døgnet.
Hvor som helst. I ditt eget hjem. På gata. På skolen. På jobb. Du er aldri trygg. Du kan ikke
gjemme deg noe sted. Telefonen din blir avlyttet. Sjefen kontrollerer deg og har all
informasjon om deg. Det finnes ikke noe Datatilsyn som sørger for personvern. Det finnes
ingen presse som går politikerne i sømmene. Hvem som helst kan være en angiver, en som
melder det inn om du skulle opposisjonere mot staten. Du er helt alene. Du kan ikke stole på
noen.
Slik var det i Sovjetunionen under Stalins regime. Det er lett å tenke at dette ikke angår meg.
Dette skjedde for lenge siden og i en annen del av verden. Men det er mange som opplever
lignende i dag. Det finnes stater og regimer hvor ytringsfrihet ikke er en selvfølge, hvor
sensuren knebler forfattere, journalister, kunstnere og bloggere. Hvor skolevesen, helsevesen
og arbeidsplasser blir strengt kontrollert. Hvor terror, frykt og trusler er en del av hverdagen.
Dette er samfunn uten frihet og demokrati.
3.2. Ytringsfrihet
Ytringsfrihet handler om retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter. I praksis finnes det ingen stater som
har en absolutt ytringsfrihet. Den reguleres av formelle lover, som i vår grunnlov § 100, men
også av sosiale spilleregler. Den begrenses, f eks. ved oppfordringer til å begå kriminalitet,
rasisme, pornografi, ærekrenkelse og bevisst villedning. Hvorfor er ytringsfrihet viktig? Dette
spørsmålet kan besvares med de tre grunnprinsippene for ytringsfrihet:
1. Sannhetsprinsippet handler om at søken etter sannhet best oppnås ved fri
meningsutveksling. Gjennom debatt og felles fornuftSbruk kan feil korrigeres, det er jo
vanskelig å vite om man har rett hvis man ikke har hørt motargumenter mot det man mener.
2. Autonomiprinsippet handler om at ytringsfriheten har en oppdragende rolle.
Ytringsfriheten hjelper den enkelte med å utvikle seg gjennom samtale og diskusjon.
3. Demokratiprinsippet handler om at borgerne i et samfunn må ha åpenhet og kritikk
rundt beslutningsprosesser for å opprettholde et fungerende demokrati.
Ytringsfrihet innebærer et offentlig rom der mange ytrer seg om det meste som angår oss
som borgere av et samfunn. Ytringsfriheten er helt avhengig av dem som ytrer seg kritisk om
viktige saker, de som våger å si i mot, gå motstrøms og mottrends, bli upopulære. Og vi er
helt avhengig av at ytringer, i alle fall mange av dem, baserer seg på kunnskap, at noen har
undersøkt noe nøye og går i dybden. Men hvilke typer ytringer er viktige for å opprettholde
ytringsfriheten? Er alle like viktige?
I Norge har vi stor ytringsfrihet. Men tar vi kanskje ytringsfriheten for gitt? Vi tar det som en
selvfølge at vi kan publisere våre meninger i medier, enten det er papirutgaver eller nettaviser, Facebook eller blogger. Vi kan dekke oss bak pseudonymer eller være anonyme
meningsutvekslere. Vi kan kritisere regjering og stat og bidra i en debatt om hva slags
samfunn vi vil ha og hvem vi ønsker at skal sitte ved makten. Vi kan også bruke
ytringsfriheten vår til å mene noe om kjolevalget til Mette- Marit.
Hva slags type ytringer er vi avhengig av å ha for å opprettholde ytringsfriheten? Hvilke
diskusjoner er det viktig å ha i en offentlig debatt? Hva skal du og jeg bruke vår tid og energi
på å kunne noe om og dermed mene noe om?
Dette lar seg ikke besvare med ett svar. Vi har forskjellige interesser og preferanser. Hva
som er viktig for deg er ikke nødvendigvis like viktig for en annen. Vi vil derfor engasjere
oss i ulike debatter. Det som derimot er viktig er at vi engasjerer oss i det hele tatt. At vi tør
å mene noe. At vi tør å sette ord på tankene våre og stille spørsmål ved det samfunnet vi
lever i. Vi må aldri slutte å være kritiske. Aldri slutte å stille spørsmål. De gode løsningene på
utfordringene vi står ovenfor lokalt, nasjonalt og globalt, store og små, kommer som resultat
av den frie debatt.
Hvor går grensen?
Kan man gå for langt? Har ytringsfriheten noen grenser? Disse spørsmålene er kontinuerlig
på dagsordenen i Norge. Vi har lover som begrenser ytringer, men de håndheves sjeldent.
Det er altså få som blir dømt og får straff for å ha gått for langt. Men hvor går de individuelle
grensene? 18. desember 2012 var grensen nådd for flere hundre ungdommer i Gøteborg.
I solidaritet med 200 jenter som opplevde at de ble hengt ut på nettstedet Instagram med
fullt bilde og en sjikanerende tekst, ble det opptøyer, steinkasting og heksejakt av jenta de
mente sto ansvarlig for uthengingen. 27 ungdommer ble arrestert. Hvor går grensen for deg?
3.3. Ytringsfrihet i kunsten
Hvordan kan kunsten spille en rolle når det gjelder ytringsfrihet? Forestillingen Diktator
mot dikter er i seg selv et bilde på problemstillingen. Bulgakov, den i utgangspunktet
opposisjonelle forfatteren, lar seg styre av makten. I stykket opplever også forfatteren
Grigorij å få alle sine publikasjoner, både dem som er utgitt og alle fremtidige, stoppet
fordi han er for kritisk mot staten.
En av kunstens oppgaver er å stille spørsmål til det etablerte; hjelpe oss som publikum å se
en sak fra flere sider; få nye perspektiver, nye meninger, nye tanker og overraskende følelser;
åpne øynene våre og belyse utfordringer vi kanskje ikke ser selv. I kunsten tøyer man ofte
grensene i større grad enn ellers. Mange kunstnere har et politisk budskap med kunsten sin
og mener at de gjennom kunsten kan si noe om skjevhetene i samfunnet. De tar opp temaer
som miljø, seksualitet, emigrasjon, homofili, makt, overgrep, rasisme, ressursfordeling,
religion, diskriminering eller menneskerettigheter. De kunstneriske uttrykkene er viktige
bidragsytere i samfunnsdebatten, de utfordrer tankene våre. Vi blir nødt til å kjenne på
våre egne grenser og blir utfordret til å ta i bruk vår kritiske sans.
Alle ble berørt av terrorhandlingene 22. juli 2012. I tillegg til tekster og meningsytringer
i aviser og blogger har 2012 vært preget av at kunstnere også ønsker å uttrykke seg om
ettervirkningene av hendelsen. Alt fra minnesmerker til fotoutstillinger. Mest oppstyr
skapte kanskje det kontroversielle danske teaterstykket Manifest 2083. Stykket er skrevet av
to dansker, en regissør/dramatiker og en skuespiller, og baserer seg på Anders Behring
Breiviks manifest. Skaperne har møtt massiv fordømmelse og skarpe protester mot
oppsetningen. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli mener stykket er støtende og har
forsøkt å stanse oppsetningen. Det ble spilt to ganger på Dramatikkens hus i Oslo i oktober
2012.
Hvor går grensen for ytringsfrihet i kunsten? Skulle man i dette tilfellet tatt hensyn til de
pårørende og stoppet stykket? Eller er det kunstnerens frihet til å uttrykke seg som gjelder?
Vi tolker og forstår kunst, litteratur, dans og teater helt forskjellig. Kunsten i seg selv kan
spille ulike roller til ulike tider. Noen ganger kan den virke konform andre ganger
provoserende. Dette er synonymt med mottagerens egne grenser for hva som provoserer.
Et sunt demokratisk samfunn er et samfunn som våger å la seg utfordre av nye tanker, et
samfunn med rom for mangfold, et samfunn som er i bevegelse. Likevel vil spørsmålet om
grenser være der hele tiden.
4. INTERVJU MED SKUESPILLER HENRIK MESTAD
I Diktator mot dikter ser du Henrik Mestad på scenen
som Mikhail Bulgakov. Vi har stilt han noen spørsmål
om karakteren hans og hva han tenker om stykket.
4.1. Hvilke utfordringer støtte du på når du skulle
gå inn i rollen som Bulgakov.
Når man skal gå inn i en rolle så må man sikte seg inn.
Man bruker litt tid på å finne løsningen og nøkkelen til
karakteren. Bulgakov var en utrolig begavet og talentfull
mann, så det tok litt tid før jeg skjønte hvor naiv han var.
Bulgakov var en kunstner. Han får energi av å være kreativ
og skapende og gjøre det han er god på, nemlig dikte
fortellinger. Han var ingen strateg. I møtet med Stalin blir
han stående med store øyne å se på det som skjer. Han
klarer ikke å henge med. Bulgakov er en som trenger tid
på å fordøye verden. I hans skapende univers er han vant til å bruke god tid. Som borger i et
undertrykkende regime, har han vært vant til å vente og si “ja og ha”. I møtet med Stalin kan
han ikke det. Stalin er en strateg og en iverksetter. For Bulgakov blir det som en karusell han
ikke klarer å henge med på.
4.2. Hva tenker du om forholdet Bulgakov har til Stalin?
Forholdet mellom Bulgakov og Stalin er alltid preget av angst og frykt. Han er alltid livredd,
virkelig livredd. Men det finnes små øyeblikk hele tiden hvor Bulgakov blir fasinert av
prosjektet til Stalin. Det finnes øyeblikk hvor de kan le sammen. Innimellom øyner han håp
og tenker -Dette skal jeg få til! Det har hverken med kunst eller fag å gjøre. Han gir opp alle
faglige og litterære kvaliteter ved stykket. Det dreier seg om å ikke trå feil, å beholde livet.
Plutselig får han forståelse for Stalins prosjekt. Han kommer innpå tyrannen og får en innsikt i
hans dilemmaer. Hvem skal ta avgjørelsen på hva man skal gjøre med kornet når det er
matmangel? Hvor høye skal målene for stålproduksjon være? Denne innsikten er en
bivirkning av forholdet deres, -og det er det som til slutt feller ham.
Vi er tilbake på karusellen. Det går altfor fort for Bulgakov. Som humanist kan han ikke
aksepterer det som skjer. Det ligger masse andre moralske føringer i handlingene til Stalin
som han ikke forstår før dagen etter. Han trenger 2 måneder på å fordøye dette, mens Stalin
iverksetter fra en dag til en annen.
Kunstnerens oppgave er å stille spørsmålene. Maktens oppgave er å ta ansvar og ta
avgjørelser på vegne av et folk. Dette er ikke forenelig med hvordan Bulgakov hverken
tenker eller arbeider.
4.3. Diktator mot dikter er en komedie. Stykket berører alvorlige temaer som
ytringsfrihet, sensur, maktmisbruk og løgn. En undertone av frykt og uro preger
forholdet mellom Stalin og Bulgakov. Hvordan finner man komedien i noe slikt?
Det er utfordrende. All menneskelig dårskap er komedie, men det er også utgangspunktet
for tragedien. Dette tar oss tilbake til karusellen. Konstruksjonen på stykket er nettopp at det
er som en karusell. Dette stykket gir oss ikke sjelelige dypdykk i karakterene. Det er ikke det
vi skal kjenne oss igjen i. Vi skal kjenne igjen en prosess. Stykkets konstruksjon blir en parallell
til den prosessen Bulgakov gjennomgår i stykket. Det er som et tog som suser avgårde.
Dette er en mørk komedie. Man vil ikke gapskratte. Selv om det er masse tragisk som skjer
finnes også lyspunktene og komikken. Hvis vi ser en mann som faller, så ler vi. Det er komisk
i seg selv. Det skjer i full fart, det ser rart ut. Vi ler. Men tar vi oss tid til å bli kjent med livet og
sjelen til denne mannen, og sakte men sikkert ser alle hans problemer og hva han sliter med,
og så ser ham falle - så ler vi ikke. Sånn er det med dette stykket. Det er tragisk, men det går
fort.
4.4. For å beskrive forestillingens grunntema har regissøren Kjetil Bang-Hansen
sagt at det ligger i “spenningsforholdet mellom maktens vilje og den frie kunsten”.
Hva tror du han mener med det?
Makten har en annen oppgave enn kunsten. Kunsten har som oppgave å stille spørsmål ved
livene våre. -Dette synes jeg er vanskelig, rart eller fint ved livet. Makten har ansvar for å ta
avgjørelser og sørge for at samfunnet fungerer rent praktisk.
Når kunstneren kommer med sitt verktøy og prøver å operere i maktens univers,
så virker ikke verktøyet hans.
4.5. Er det sant at man må lide for kunsten? Ville Bulgakov ha vært en
bedre forfatter i en fri og demokratisk stat?
Nei, det er ikke sant at man må lide for kunsten. Det skapes ikke bedre kunst under trange
kår. Men det skapes annerledes kunst. Den kampen man kjemper med seg selv og sin indre
sjelekval er noe helt annet enn å ha dårlig råd. Mye kunst skapes under sjelelig motstand.
All kunst skapes gjennom friksjon. Men du kan godt ha råd til middag og allikevel lage god
kunst.
Bulgakov ville overhodet ikke vært den kunstneren han var hvis han hadde levd i en annen
stat. Han ville ikke klart å skrive Mesteren og Margerita hvis han hadde levd i Norge i dag.
Boka er produktet av en mann som har levd i det universet Bulgakov levde i. Hadde han levd
i Norge i dag ville han ikke hatt den historien å fortelle, og humoren i boka ville aldri ha
dukket opp.
4.6. Hvor går grensen for ytringsfrihet i kunsten?
Jeg tror ikke det finnes noe absolutt svar på det spørsmålet. Et samfunn med for lite
ytringsfrihet er hverken bra eller sunt. Men den totale frihet er angstskapende. Det er en
frihet uten friksjon. Det er som å spille biljard på et bord uten kanter. For mye er ikke bra
hverken den ene eller andre veien.Et samfunn med total ytringsfrihet vil være et land uten
moral. Og det landet finnes ikke.
5. VERDEN I DAG
I år er det 60 år siden Stalin døde. Det er
68 år siden 2. verdenskrig ble avsluttet.
Har vi lært av historien? Hva skjer i verden
i dag?
Med den arabiske våren talte folket makten
imot. Regjeringer i Egypt, Libya og
Tunisia ble felt og det massive arbeidet
med å bygge landene opp igjen, skrive nye
grunnlover og danne nye styringsformer har
tatt tid. Store deler av befolkningen i de
arabiske landene ønsker demokrati,
likestilling, ytringsfrihet og frihet. Men
mange ønsker å gå motsatt vei med sharia
lover og strengere kontroll av befolkningen.
Alle omstillingsprosessene har ikke vært like
vellykkede. I enkelte tilfeller har det ført til
mer undertrykking og strengere regler blant
annet for kvinner. I Egypt var det akkurat valg
om ny grunnlov. Opposisjonen mener den er
islamist- inspirert og blant annet overkjører
landets minoriteter.
Kina, Russland og araberstatene i Gulfen,
mener at myndighetene må få mer makt
over Internett, og at det skal reguleres av en
gruppe i FN. Ingen av de landene er kjent
for å tillate stor grad av ytringsfrihet. Og
senest sist måned (november 2012) innførte
De forente arabiske emiratene, strengere
internettregler. Det er nå ulovlig å legge ut
ting på nettet som fornærmer lederne
i landet. Det er også straffbart å oppfordre
til demonstrasjoner på nettet.
I flere land har de strenge kontroller for bruk
av internett. Sider som facebook, youtube
og gmail er sperret. Fra og med neste år skal
Iran over på et ”halal-internett”. Etter eget
utsagn er målet til internettpolitiet Fata å
sørge for sikkerhet på Internett og beskytte
«samfunnets humane verdier» mot for
eksempel pornografi. En av metodene er
å blokkere tusenvis av nettsider.
Myanmar, eller Burma, er blitt styrt med
jernhånd av en militærjunta i 50 år. All
politisk opposisjon og demokratibevegelse
ble r slått hardt ned på. Verst gikk det ut
over Burmas mange minoriteter. Aung San
Suu Kyi ble valgt som statsminister i 1990,
men ble nektet å tiltre stillingen av militæret.
Fra 1988-2010 tilbragte hun 13 år i husarrest
eller fengsel. Flere av periodene satt hun
innesperret uten dom. Hun fikk ikke se
mannen eller de to barna sine som hadde
rømt i eksil til Storbritannia. November 2010
slapp militærjuntaen henne fri. Etter 50 år
med militærstyre er Myanmar de siste årene
gradvis blitt åpnet opp for omverdenen.
I Taiwan er det 57 forbrytelser som
kvalifiserer til dødsstraff, en rekke av disse
er for såkalte “ikke-voldelige” forbrytelser.
Familie og pårørende blir ofte ikke informert
før etter at henrettelsen har funnet sted.
Vietnam er en ettpartistat som styres av Det
vietnamesiske kommunistparti. Det er ikke
tillatt å være medlem i andre politiske partier
og presse, og ytringsfriheten er begrenset.
Dets viktigste organ er politbyrået.
Nord- Korea er verdens mest lukkede land.
Etter å ha gått i lære i Sovjetunionen under
2. verdenskrig inntok Kim Il Sung en
suveren maktposisjon i Nord Korea. Han ble
gjenstand for en ekstrem personkultus som
fortsetter selv etter hans bortgang. Sønnen
Kim Jong Il tok da over makten, og ble etterhvert også objekt for samme persondyrkelse.
Han døde i 2012, og den suverene maktposisjonen er nå ført videre til sønnesønnen
Kim Jong Un. Nord-Korea er derfor blitt kalt
«det første kommunistiske dynasti». Det er
estimert at omlag 200.000 politiske fanger
lever i konsentrasjonsleirer under grusomme
forhold.
Putin ble gjenvalgt i desember 2011. Han har
i praksis styrt Russland i 12 år. Under hans tid
har grepet om pressefrihet og ytringsfrihet
blitt strammere. I 2006 ble den granskende
journalisten Anna Politkovskaja drept. Minst
24 journalister er myrdet siden Putin kom til
makten. Kritiske og granskende journalister
utsettes for vold og anklages for påståtte
ulovligheter og kriminelle handlinger. Alt
for å hindre dem fra å skrive. Pussy Riot
medlemmene er blitt dømt til to års
fengsel for å ha fremført en Putin-kritisk
punkebønn. Siden mai, da Putin kom
tilbake til Kreml, har det blitt vedtatt en
rekke nye undertrykkende lover. Blant
annet astronomiske bøter for å arrangere
eller delta i ulovlige demonstrasjoner.
Frivillige organisasjoner (NGO-er) som
er involvert i ”politiske aktiviteter” må
registrere seg som ”utenlandske agenter”
om de mottar penger fra utlandet. De som
trosser loven risikerer bøter, tvangsavvikling
eller opp til to års fengsel. Den juridiske
definisjonen for landsforræderi er utvidet
og inkluderer ”å sørge for finansiell, teknisk
rådgivning eller assistanse til en utenlandsk
stat eller internasjonal organisasjon”. I
tillegg er det kommet en lov som gjør det
mulig å stenge sider på internett.
Hva med Norge? Hvordan står det til i vår
egen bakgård? Det siste året har statsråder
gått av pga mistillit og misbruk av makt og
posisjon. Vi lever i verdens beste land. Vi
sender barn med norsk statsborgerskap og
foreldre med avslag på asylsøknaden,
i retur til deres opprinnelsesland. Avtalen
mellom Schengenlandene gir rumenerne
rett til å være i Norge. Men ingen ønsker
å ta ansvar for dem eller gi de tak over
hodet. Den europeiske torturforebyggelses-komité har ved samtlige av sine
fem besøk i Norge påvist problemer med
bruken av isolasjon i norske fengsler. Ved
flere anledninger har komiteen påvist
alvorlige psykiske symptomer hos
enkeltfanger som er underlagt isolasjon.
Det ble i fjor registrert over 2.700 vedtak
om isolasjon i norske fengsler.
6. OPPGAVER
Oppgavene er delt inn i to hovedbolker. Disse er fakta- og kunnskapsbaserte oppgaver
som kan jobbes med individuelt, og diskusjonsoppgaver som kan brukes i gruppe- eller
i plenumssammenhenger.
Diskusjonsoppgaver
Ytringsfrihet
Les igjennom kapittelet 3. FRYKT OG FRIHETEN TIL Å YTRE SEG
i klasserommet. Diskuter spørsmålene i grupper eller plenum:
1. Hvilken rolle har kunsten i opprettholdelsen av ytringsfrihet?
2. Nevn eksempler fra noe du har lest eller sett som viser at kunst har en rolle i
opprettholdelsen av ytringsfriheten.
3. Er det å være kunstnere synonymt med å være engasjert i samfunnsspørsmål? Bør
kunstnere være aktuelle?
4. Bør kunsten ha grenser, eller skal en kunstner alltid kunne ytre seg fritt?
5. Les 5. VERDEN I DAG og sammenlign ett eller flere av eksemplene fra dokumentet,
med Sovjetunionen under Stalin. Hva er likhetene?
Fakta, og kunnskapsoppgaver
Historie
Les kapittelet 2. HISTORISK BAKGRUNN. Nedenfor følger noen spørsmål om Sovjetunionen,
Stalin og Gulagleirene. Du finner noen svar i det vedlagte dokumentet, mens andre svar må
du lete etter andre steder.
1. Hva kjennetegner tsarens styre i Russland på 1800-tallet
2. Hva var oktoberrevolusjonen, og hva kan være årsaker til denne?
3. Hvem var Vladimir Lenin og hva slags betydning hadde han for opprettelsen av
staten Sovjetunionen?
4. Hvem var Lev Trotskij? Hva sto han for politisk?
5. Da Stalin kom til makten innførte han noe som ble kalt ”femårsplaner”.
Hva var det?
Politikk og samfunn
Her er noen oppgaver knyttet til politikk og samfunn. Du finner noen svar i det vedlagte
okumentet, mens andre svar må du lete etter andre steder.
1. Hva er ideologi?
2. Hva er marxist-leninisme?
3. Hva er forskjellen på sosialisme og kommunisme?
4. Hvilke statsledere i dag kan bli betegnet diktatorer? Hvilke land regjerer de i, og
hvor lenge har de sittet ved makten? Gjør verdenssamfunnet noe for å bekjempe
disse diktatorene?
5. Kjenner du til diktatorer som har blitt myrdet som følge av et folks misnøye de siste
årene? Hva skjer ofte når et folk får nok av knebling, kontroll og mishandling?
6. Hvilke land i verden i dag ledes av kommunistiske partier? Hva heter deres ledere?
Fordypningsoppgave
Mikhail Bulgakov er en historisk person. For å gå inn i rollen som Bulgakov har skuespiller
Henrik Mestad satt seg inn i hans forfatterskap og hvem Bulgakov var som menneske i sin
samtid. Les kapittelet 4. INTERVJU MED HENRIK MESTAD og gjør nærmere undersøkelser
om Mikhail Bulgakov. Med utgangspunkt i det du selv finner ut og det Henrik Mestad
forteller i intervjuet; drøft hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket Bulgakovs
tenkemåter og handlinger.
Det kan godt å ha noen visuelle og auditive inntrykk i arbeidet med så mye historie, så
mange temaer og så forskjellige inntrykk. Her er forslag til noen lenker dere kan ta i bruk.
Vi oppfordrer dere til å finne egne lenker til informasjonsvideoer om Stalin, kommunisme,
sosialisme osv som dere mener egner seg til undervisningsbruk.
Her ser dere en liten video fra forestillingen på Nationaltheatret
http://vimeo.com/57131998#
Her er en video hvor forfatteren John Hodge snakker om sitt arbeide med å skrive
stykket som på engelsk het Collaborators.
http://youtu.be/1kXYsdpYShs
Her er en introduksjonsvideo til stykket når det først ble satt opp på
The National Theatre i London.
http://youtu.be/ye1mChTYBPs
Gulag, many days many lives, er en interaktiv og nettbasert utstilling om Gulagleirene.
Her finner du bakgrunnsstoff, bilder og videoer.
http://gulaghistory.org/exhibits/days-and-lives
03. januar 2013 var det en reportasje om forestillingen på kveldsnytt på NRK 1.
Du finner det 26 min ut i sendingen.
http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19010313/03-01-2013#t=26m3s